Gruven ligg på nordsiden av elva rett overfor Jensens gruve. Den var ca. 30 m lang med åpning mot Dyråa. Besto av to synker i skjæringen. Navnet på gruva er etter fruen til en Anton Sophus Bachke, en norsk bergmann.   

   Bildet viser en del av utsortert stein som er heist opp fra gruva med håndmakt. Steinen som inneholdt malm ble kjørt til Skjækerfossen for smelting i to smeltehytter. Hvor mange tønner md stein som ligg i området er vanskelig å tippe men når hver tønne kanskje veide mellom 50 og 100 kilo så var det i allefall et ulidelig slit.   

   Gruva var den største og den første som ble åpnet i feltet. Bildet viser den ene synken av to. Den på bildet som ligg helt ved Dyråa var den som arbeiderne brukte for å komme seg opp og ned etter stiger mellom avsatser nedover til ca 35 . Gruven ut fra synken skal være ca 70 m lang ned til ca 60 m dybde. I den andre synken ble malmen heist opp med. muskelkraft i tønner som var minimum 50 kg. Driften var plaget av vanninnsig og særlig når elva var flomstor bød det på problemer med lensing som foregikk med håndpumper. Belysningen til arbeiderne var tranlykter som gruveeierne skaffet men trana måtte arbeiderne kjøpe sjøl. Litt av et slit for ca. kr 1,50 om dag. Når en vet hvor dyp synkene på gruveområdet så skulle alle vært inngjerdet for å unngå en tragedie for dyr og mennesker. Det kan leses mere om denne gruvedriften og malmsmeltingen ved Skjækerfossen i Håvard Elnes sin artikkel i Jubileumsutgaven av Helgådalsnytt av 2011. Opplysningene er hentet derfra.    

   Les om tollstasjonen og tollerne i Helgådalsnytt årgang 1976, 1980 og 2006.   

   Strådalsgårdene med "melis" på Steukern og nabofjella.   

   De to damene er søstrene Karin Anderson og Ellinor Anderson Solheim. Bilde etter Olga Anderson   

   I Strandheim hadde Gjerløv Høyer-Hansen manufakturforretning og Edvin Elstad i kolonial. Bilde etter Olga Anderson.   

   Klesbutikk i den restaurerte Følstadgården ca år 1981. Bilde etter Olga Anderson.    

   Båter ved blå Veressjø og høstgule bjørketrær med vinteren som lurer i Svenskfjella bakenfor.   

   Hver fot veier ca. 1000 tonn og er produsert i Dubai.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-4197]Klikk her [/url][/b] og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-4199] her [/url][/b] for bilde fra avdukingen av bautaen i 1954.   

   Karen på bildet vet en ikke navnet på, men bildet er vel antagelig tatt på Øyan eller Ryan på Nessleira. I bakrunnen ser en Kålen mellom og Vester-Kålen.   

   Utlånt av Verdal kommune.   

   Bildet er tatt ing. Holmsen etter jordraset i 1932. Bildet utlånt av NGU. I dag er det planer om utlegging av boligtomter i området ovenfor rasgropa.    

   Bildet skal være tatt i forbindelse med hennes 70-årsdag i 1946. Utlånt ut av Gunhild Hilseth.   

      

   Helt til venstre i bildet ser en verten sammen med korets dirigent Johannes Dahl. Bildet utlånt av Dagfinn Dahl   

   Her ved Grønås Lapplèger med Steukern i bakgrunnen. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-929]Klikk her [/url][/b] for bilde tatt på samme sted sommer tid.   

   Mette var født 1866 og var gift med Johan Johnsen Fossnes som var født 1855. Han døde i 1930 og hun i 1946. Iflge. folketellinga i 1910 hadde paret tre barn, John, Ågot og Jørgen. Familien bodde på Fossnesset Østre på sørsiden av elva like ved brua over Grunnfossen. I bakgrunnen ser en byggingen av Borg, huset til lærer Peder Brønstad i Ulilla. Utlånt av Olav Svedjan.   

   Bildet utlånt av Asgeir Lund   

      

   Trolig på midten av 1960-åra. Utlånt av Biblioteket.   

   Tidfestet ut fra at Postgården er ferdig bygd. Denne ble tatt i bruk i januar 1966. Utlånt av Biblioteket.   

   Kraftige saker, minner om bilder fra Guantanomobasen på Cuba. Det mangler bare noen i oransje fangedrakter innenfor gjerdet.   

   Restene av fløtingsdammen i Dyråa og tippene av utsortert stein fra den Jensens Gruve i Skjækerdalen. Alt sammen av denne steinen og den som ble kjørt ned til Skjækerfossen for smelting er heist opp fra gruva med stamp med enkle hjelpemidler. For et slit det må ha vært.   

   Utlånt av SNK   

   Med den berømte melkerampa kalt Oppsturampa ved veien.   

      

   Nyoppsatt skogskoie som ligg en halvtimes gange fra vegenden i Skjækerdalen.   

   Setra ligg ca 1 km nord for elva ca en times marsj fra enden av bilvegen ved Melaåsen. Seter for to Kolstadgårder ved Volden. Seterdrifta ble nedlagt mellom 1910 og 1915. iflge. Seterboka.   

   Nedkjølt vann og sterk østavind har formet disse isdekorasjonene.   

   Nedkjølt vann og sterk vinn har dekorert denne gresstua. Naturen er den beste kunstneren som finnes.    

   Her har hesten og skuvriva blitt permitert, Traktoren og silosvansen har tatt over det å «kjørinnåt hesjom». Utlånt av Gunhild Hilseth.   

   Gunvor Nesset Kulstadvik under hesjing i 1967. Helt vanlig at husmora på gården måtte være med på hesjing selv om det alltid ikke var noe « kvinnfolkarbeid». Dersom gresset var rått, og kanskje kløver i tillegg var det et slit. Det var vel på slutten med hesjinga, siloen og senere rundballer tok over. Utlånt av Gunhild Hilseth.   

   I dag ser en barE fundamentene etter brua som sto helt på kanten der Kverna møter Inna nedenfor Dillfossan ved Sagmoen. Utlånt av Værdalsbruket AS   

   Thomas Holmsberg "fløter" elgen over Sjkækra under jakta i 1946. Utlånt av Værdalsbruket.   

      

   Bjarne Jacobsen fra Veita kjører selvbinderen i skuronna under farmarbeidet i Canada på 1930-talet. Utlånt av Kjell Jacobsen.   

   Bjarne Jacobsen fra Veita arbeidet på en farm i Canada i perioden 1930 - 1939. Usikkert hva det er som skjer her men det er muligens pløying. Utlånt av Kjell Jacobsen   

      

   Avisklipp fra Verdalingen.   

   Samvirkelagets forretningsgård bygd åpnet i 1937. Revet i 1967 for utvidelse av Varehuset. Bilde etter Olga Anderson   

   Et interessant bilde som en mener må være tatt fra kornsiloen. Ukjent når, men når en ser på bygningsmassen kan det kanskje være tatt under byggingen som var ferdig i 1927. Ikke mange hus som står i 2016. Betel og Rindsemgården kjenner en igjen. Inne på stasjonsområdet står det til og med en hesje. Bildet sto under "Gamle Verdal" i Verdalingen trolig i 1981. Kanskje finnes det noen som har dette bildet i sine gjemmer og kan låne det ut til Verdalsbilder for skanning. Dette avisbildet her blir for dårlig for å få fram detaljer.   

   Usikkert når bildet er tatt, men det finnes bilder fra 1911, 1916 og 1926 hvor isen har tatt brua. Her er det vel brua over det østre elveløpet som er tatt. Brygga en ser er trolig Gravåsbrygga. Bak i bildet mellom brua og brygga ser en Heggegården som ble revet i midten av 1950-åra før byggingen av ny RV. 50 gjennom Øra. Bildet er avisklipp fra Verdalingen   

   Her ved Holmsberget på vestsiden av Inna. Ikke mye klaring opp til hengebrua som var adkomsten til Småland på den tid. På grunn av flommen ble det omvalg for folk kom seg ikke på valglokalene. Bildet lånt ut av Værdalsbruket AS.   

   Ca. 4000 personer hadde møtt opp nattestid 16. juli for å bivåne den første sjøsettingen i verden av en plattform fra bedding. Det hele var over ca 1 minutt. Kjempen på ca 7,3 mil. kilo gled perfekt ut i sjøen på gris og grønnsåpe. Birger Fuglemsmo fra Selbu sto under riggen og bekjente vinsjen som trakk ut de siste naglene som holdt kjempen tilbake. Opplysninger hentet fra avisklipp. Ukjent fotograf.   

   Tosteigan som ligg mellom Seter i Helgådalen og Malså Gruver, var vel den eneste gården i Verdal`n som ikke hadde innlagt elektrisitet. Foto av Harald Wågø.    

   Eline, 80 år her, og hennes sønn John var drivere Tosteigan på den tid. Tosteigan som ligg mellom Seter i Helgådalen og Malså Gruver, var vel den eneste gården i Verdal`n som ikke hadde innlagt elektrisitet. Foto av Harald Wågø.   

   Jackets for Johan Sverdrups-feltet under bygging. "Fotan", hver på ca. 1000 tonn, har ankommet fra Dubai og venter på montering. To skal vel sveises på plass ca. 80 meter over bakkenivå.   

   Utlånt av Svein Laurgård