Rester av brua etter at isgang tok med seg trebrua over hovedløpet. Ny stålbru ble åpnet 1930. Bildet er tatt fra området ved Moparken mot Ørmelen.Utlånt av Værdalsbruket AS    

   Dammen var en kombinasjon med bru, også i flere år etter at det ble slutt med tømmerfløtingen. På brua står motorsykkelen til skogforvalter M.P. Moen. Utlånt av Værdaldsbruket AS   

   Isen i elva opp til Fæby er forsvunnet med floa og har med strøm og vind havnet her.   

   Spellemannen Ellev "Kåreinni" Indahl spiller for Johannes Dahl og barnflokk ved inngangen på Garnes. Hvis det lykkes med å få navna på barna vil bildet komme inn under "navn i bilde". Utlånt av Gunhild Elnes.   

   Østavind, kuldegrader og åpent vann formet denne ved Leksdalsvatnet i desember.   

   En Oliver Cletrac beltetraktor med tømmer på en lunnepanne av type "Traug". Bildet er fra Inndalen i 1947 og fører er Paul Aune fra Vuku. Utlånt av Værdalsbruket AS   

   Skogformannen på Værdalsbruket, Oskar Figenshcou, på befaring etter tynning av skogen på Helgåsmoen. Utlånt av Værdalsbruket AS   

   Her i Gjeilfossen i Inna nedenfor Ådalsvollen i 1954. Det være fløter var et farefullt og risikabelt yrke.Utlånt a Værdalsbruket AS   

   Fløtingen i Helgåa opphørte i 1964, men i 1970 ble det fløtet tømmer fra en drift inne i Ferlainne og ned til Brattåslunet hvor det var oppsatt tømmerbom over elva. Ved bommen ble tømmeret tatt opp og lastet over på bil for videre transport. Mannen utpå bommen er Arnold Kjesbu og ved panseret på lastebilen skal Martin Liaklev såt. De andre vet en ikke navna på. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2558&title=]Klikk her [/url][/b] for bilde av bommen. Utlånt av Værdalsbruket AS    

   Værdalsbruket, som har lånt ut bildet, drev med framstilling av trekull både under første og andre verdenskrig. Etter det en vet med sikkerhet har det vært miler ved Stormoen, Malsådalen, Djupdalen mot Vera og ved Helmoen. Sikkert andre steder også. Ca 1918 var det en stor mile på Trones ved sagbruket der. En kullmile er et anlegg for fremstilling av trekull. Bildet viser en utbrent mile. Hensikten med å omgjøre ved til trekull er at man fjerner det meste av vanninnholdet i veden for å oppnå høyere temperatur ved videre forbrenning. Denne milen er en sakalt" Reismile". Marken der milen skal bygges jevnes. Byggingen starter ved at det blir reist en stokk på høykant i midten av milen («kongen». Denne stokken blir gjerne slått ned i marken, og stives av, slik at den står støtt. På siden av stokken blir det laget en sjakt vertikalt, som skal fungere for opptenning av milen og som midlertidig avtrekk. Fra denne stokken legges runde trestrangler radialt ut, nesten til kanten av milen. Over disse stranglene legges kløvet ved horisontalt, slik at det blir et luftrom under milen. Veden i denne grunnkonstruksjonen trenger ikke å være tørr. Deretter starter stablingen av veden i selve milen. Veden reises på høykant med en liten helling inn mot «kongen». Nederst og nærmest kongen stables ekstra tørr granved, gjerne også med innslag av tyrived. Årsaken er at denne delen av milen skal fungere som brennkammer. Videre utover reises veden, hele tiden med helling mot midten av milen. Lengden på vedkubbene kan være fra ca. 1m til ca.2m, avhengig av størrelsen på milen. Den groveste veden legges midtveis mellom senter og kanten. Hellingen på milen er størst nærmest kanten, og ytterst er hellingen ca. 60°. Ytterst jevnes milen til med større og mindre vedkubber, slik av overflaten blir mest mulig jevn. Deretter dekkes milen med et lag granbar og gjerne lett torv, som skal fungere som en slags isolering. Til slutt dekkes til med et lag leirholdig jord. Dekklaget over milen skal i alt være ca. 20 cm. Ved bakken lages noen få kanaler inn til luftrommet under milen. Disse kanalene skal sørge for oksygentilførsel til forbrenningen. Milebrenningen startes ved at det lages et bål på toppen av milen. Den brennende veden stappes ned til bunnen av den vertikale kanalen, og antenner milen. Kullmile, i produksjon. Milen antennes i bunnen. En del av virket brenner, og varmen omdanner etterhvert resten til trekull. Store miler (som f.eks. ble brukt til fremstilling av trekull til jernverk), må passes i flere uker før kullet er ferdig, og oksygentilførselen må justeres hele tiden, så ilden blir holdt ved like, men at forbrenningen heller ikke blir for kraftig, slik at hele milen blir omgjordt til aske. Forbrenningen justeres ved regulering av oksygentilgangen i luftekanalene. Ideellt sett skal den produserende massen holde en temperatur på ca. 250 ? 300 grader Celsius, mens den blir tilført oksygen. Etter en viss tid, som er avhengig av størrelsen på milen, blir kanalene tettet. Etter at kanalene er tettet vil temperaturen i milen fremdeles øke (inntil max. 700 grader). Deretter vil milen kjøles ned og trekullet kan hentes ut. Det ferdige trekull skal etter riktig behandling inneholde fra 82% til 95% carbon (C). Dette i flge Wikipedia. Bildet utlånt av Værdalsbruket AS. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-7350&title=]Klikk her [/url][/b] for å se bilde av milen på Trones fra ca 1918.    

   Utlånt av Verdal kommune   

   Spesialbygget traktor for tømmerkjøring med tvillinghjul foran og bak. Bak rattet sitter Paul Aune. Utlånt av Værdalsbruket AS   

   Foto av skogforvalter M.P. Moen på Værdalsbruket. En kan tenke seg problemen med fløting gjennom dette terrenget. Utlånt av VærdalsbruketAS   

   Ser ut som et blir langt ut på våren i år før det blir mulig å komme seg ned til rasteplassen ved Olavsbrua. Vegvesenet bruker vegen ned til plassen som tippeplass ved snøryddingen på utkjørsene ved infotavla. En må ikke være mye bevegelseshemmet hvis en skal komme over denne snøhaugen som sikkert vil bli enda høyere. Lite gjennomtenkt. Foto Svein Guddingsmo.   

   Som vanlig når isen går i Verdalselva har det dannet seg en ispropp ved Ekle på grunn av den store sandøra midt i elveløpet. Elva er proppfull derfra og opp til Haga.   

   Utlånt av SNK   

   Denne hang og dinglet i luften på en olderkviast. Pålandsvind, kulde og vannsprut har vel formet denne. Ingen arkitekt kan lage former som kan måle seg med naturens egne.    

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=Rindsem+nedre&title=]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av SNK   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=Rindsem+%F8vre&title=]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av SNK   

   Utlånt av Værdalsbruket AS   

   Ukjent når men kanskje omkring 1930. Utlånt av Eivind Aksnes   

   Fra Værdalsbrukets blink ipå statsskogeni Kvendalen 1924. Denne type skog var noe å bryne seg på med svans og øks, og kanskje barking i minus 20-30. Måtte være et sabla slit som dagens ungdom ikke har det minste peiling på eksisterte. Utlånt av Værdalsbruket AS   

   Opplastet og klar for transport av kjøtt til Oslo. Utlånt av Værdalsbruket AS   

   Massey Ferguson traktor tar over tømmerkjøringen etter hesten og støttingen. Utlånt av Værdalsbruket AS   

   Denne traktoren hadde en spesiell motorlyd og var lett å kjenne på lang avstand. Bildet er fra det som i dag er Minsaas Plass. Sportforretningen Ørnen bak til høyre. Til venstre frukt- og tobakkforretningen til Johannes Slapgård. Peder Valstad var lokalpolitiker fra Vinne. Utlånt av Knut Arne Selli   

   Gården ble rammet av brann og er senere gjenoppbygd på andre siden av jämtlandsvegen. [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1950aara.php?s_title=k%E5len+vest+i&title=]Klikk her [/url][/b]for kart. Utlånt av Verdal kommune.   

   Med toget på veg nedover Nyvegbakken.Ukjent når, men det var før Suulgården ble revet og besinstasjonen hadde navnet Mobil. Utlånt av Knut Arne Selli.   

   Et forsøk på å være kunstnerisk..........   

   Nordheim ligg ovenfor Slottet. Felespilleren til høyre for trekkspilleren er Petter Nordheim, en sønn som ble bilforhandler på levanger. Broren Marius som var gift med Signe Nikolaisdatter Hynne overtok Nordheim. Deres datter Margit ble gift med Erling Hansen og de overtok senere bruket. Skulle gjerne ha hatt flere opplysninger ang. bildet. Bildet utlånt av Jørgen Johnsen.   

   Normalt er det lite vann her på denne tid av året men med kulde, nedbør og barfrost har det blitt tykk is og "botnspeiking". Bildet er tatt oppstrøms brua innenfor Tromsdal gård   

   Barfrost og blankis i Tromsdalselva.   

   Utlånt av Jørgen Johnsen   

   Skogformann Oskar Figenschou inspiserer resultatet av såning, (gammel skrivemåte) eller såing, av granfrø. Figenschou var skogformann for Værdalsbrukets eiendommer i helgådalområdet og bodde på Vestly ikke langt fra Skjækerfossen. Han var faren til lærer Hans Figenschou. På Vestly var det tollstasjon for Helgådalen.    

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1950aara.php?s_title=rosvold+nordre&title=]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av Verdal kommune.   

   Med Fæby nesten midt i bildet. Utlånt av Verdal kommune   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1950aara.php?s_title=lundsaunet&title=]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av Verdal kommune.   

   Bildet er fra Tromsdalen. Isen anslås til ca 70-80 cm over vegbanen. Legg merke til "rutgaln" til venstre. Lengst bort er nesten bare den øverste rute synlig. Issvullen legger stadig på seg når stikkrenne for bekken er igjenfrosset.   

   Ukjent når, men sannsynligvis på skogforvalter M.P.Moens tid, ca 1930 kanskje. Det er vel han som har tatt bildet. Utlånt av Verdalsbruket AS   

   I bakgården på det gamle E-verket mens det var Verdal kommunale E-verk, som det står på lastebilen. Verket ble vel solgt til fylket ca 1969. Utlånt av Knut Arne Selli   

   En soldat fra Vaterholmen med to damer, Kanskje kan det være noen som kjenner navna på damene for de er vel mest sannsynlig herfra. Bildet tatt av ukjent soldat i Vaterholmen. Utlånt av Foreningen for de Værdalske Befestninger   

   Bildet er sannsynligvis tatt vinteren 1889-1890. Brua ble tatt av vannmengdene i Vukusjøen høsten 1893 og drev ned til Efskind. Da vannet sank, så ble brua demontert og kjørt tilbake bit for bit og bygget opp igjen. Det er temmelig sikkert at bildet ikke er fra den oppbyggingen, ut fra at brukarene da ble påstøpt 63 cm, noe som ikke er synlig på bildet. Over og litt til høyre for venstre brukar ser vi taket av Breding Vestre før gården ble flyttet ned dit den står nu, under grustaket. Den ble flyttet i 1910. Bildet dukket opp sammen med protokollen fra stiftelsen av Vuku Forbruksforening i 1877, som Historielaget fikk overrakt etter at Coop flytta til nybutikken oppi Vuku. Den som sto for byggingen av brua var Ole Andersen. Han var leilenning på gården Aust-Hellan fram til 1899 da tok han navnet Hjelde. Foruten gårdsdrift var han byggmester, møbelsnekker og forsanger i Vuku kirke. I byggekunsten var han en etterspurt brubygger. Han bygde flere bruer her i bygda samt trebrua over Straumen på Inderøy. Det var oså han som bygde Vera kapell. Utlånt med bruopplysninger av Verdal Historielag v/Kjetil Dillan. Opplysningene om brubyggeren er hentet fra boka om Vera Kirke.    

   Oskar Figenschou og Leif Lykke fra Værdalsbruket på inspeksjon etter tynninghshogst. Utlånt av Værdalsbruket AS   

   En stund til humla blir å finn på Blåknappen.   

   Med Varehuset til høyre og Matsenteret bakenfor. Åpent for biltrafikk og parkering på Minsaas Plass på den tid. Traktorer var en del av bybildet. En av damene som kommer spaserende mener en er Leikny Ellewsen. Utlånt av Knut Arne Selli   

   Utlånt av Verdal kommune   

      

   Ivar Aksnes med sitt byggeprosjekt. I bakgrunnen klekkereiet til Gustav Lundbakken. Utlånt av Knut Arne Selli.   

   Med spissen av Trones i bakgrunnen   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=v%E6ren+nordre+s%F8ndre&title=]Klikk her [/url][/b] for kart. I dag er husa borte. Utlånt av SNK   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=byna&title=]Klikk her [/url][/b] for kart. Etter brann er gården flyttet oppver mot fylkesvegen. Utlånt av SNK