Slepebåten til høyre i bilde bukserer seg framom lekteren for å få sleperen ombord for videre slep ut til Nordsjøen.   

   Kranen har buksert den andre 1000 tonn store clusteren på plass vel 80 meter over bakken. Nå gjenstår sammen sveisingen før neste skal på plass.   

   Nytt tungt presisjonsløft på Kvæerner. Den andre Clusteren som skal monteres i ca. 80 m. høyde over bakken er i ferd med å komme på plass. Det sies at det bare er en fem centimeters slingringsmonn når clusteren skal på plass. Imponerende jobb med flere løftekraner som løfter ca. 1000 tonn i lag.   

   Den store jacketen er snart på flyttefot ut på havet. En ny er allerede under bygging på området bak båten til venstre. Båten kom fra Dubai 14.juni med de fire clusterne til den forannevnte jacket. Hver og en veier ca. 900 tonn.   

   Et imponerende byggverk fra Kværner Verdal er fullført til rett tid. Jacketen er noenlunde like tung som ca. 20000 Wolksvagen GOlf. Og dette er flyttet fra landjorda og ut på en lekter som visstnok er sertifisert for det firedobbelte. Her snakkes det om store dimensjoner. Men at jacketen har kommet på plass på lekteren er tydeligvis ikke av interesse for levangeravisa Innherred. Nei, der er det mer viktig å skrive om negative saker enn positive verdalssaker. I det minste skulle det vært en nettnotis. Men det er tydelig at Verdal`n ligg på feil side av Rinnelva. Redaktøren furter vel enda over resultatet av folkeavstemmingen ang. kommunesammenslåingen.    

   Nærbilde av byggingen. Det var store dimensjoner den gang også, men sammenligner en med den store jacketen som nettopp er ferdig så er vel den fire ganger så tung som denne. Som en ser foregår det mudring samtidig på området. Foto av Harald Wågø.   

   Oversiktsbilde fra Aker under byggingen av den første H3-plattformen våren1973. Sammenligner en med bilder fra 2017 så har det skjedd store forandringer. Foto av Harald Wågø.   

   Traverskrana som er i bruk på bildet løfter fremdeles på Kværner, men den synger vel på "sistverset" etter 45 års bruk på verftet. Da plattformen ble sjøsatt var ca. 4000 personer møtt opp nattestid 16. juli 1973 for å bivåne den første sjøsettingen i verden av en plattform fra bedding. Det hele var over på ca. 1 minutt. Kjempen på ca. 7,3 mil. kilo gled perfekt ut i sjøen på gris og grønnsåpe. Opplysninger hentet fra avisklipp. Foto av Harald Wågø.    

   Føsrste stopp på lekteren etter å ha forlatt Kværner.   

   Det første tungløftet på den tredje jacketen er utført når den første rowen er reist ved hjelp av minst 6 kraner. Presisjonsløfting kan en trygt kalle det når disse kranene skal løfte synkront.   

   Et nytt stålunderstell er på plass ute på lekter etter et par døgns "reise" fra fødestedet. Imponerende at det går å flytte kjempen på ca. 23 tusen tonn. Det er ikke mer enn ca. 8 måneder siden storebroren Egir tok reisen ut Trondheimsfjorden til Johan Sverdrup-feltet. Denne er døpt Vilje. For en utenforstående er det en fantastisk jobb som er utført. Det er i grunnen merkverdig at lokalavisa Innherred ikke er interessert i flyttingen av denne kolossen fra land til vand. Men det er ikke noen bombe at redaksjonen ikke er interessert når det skjer positive ting i Verdal`n. Det hadde kanskje vært av mer interesse å lese om denne bragden på Ørin enn å lese om hvor mange rådyr som er påkjørt.   

      

   Den nærmeste er ferdig bygd og skal bukseres ut på lekter de nærmeste dagene før den transporteres til Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen.   

      

   Slepebåter bukserer lekteren ut fra havna på Ørin 28. juli 2018 Leveres som vanlig til rett kvalitet og til rett tid fra Kværner Verdal. Bildet er tatt fra Hallbakkan.   

   Mange kraner og stålunderstell vitner om stor aktivitet når ansatte tar juleferie.   

   Bildet er tatt fra utsiktsplassen kalt "Månetoppen" ovenfor Leklem/Busvean.    

      

   Foto Kjetil Dillan   

   Her på yttersiden av moloen mot vest for Aker eller Kværner om en vil. De brune sylindrene er vindmøllekomponenter.   

   Tre lektere med stålunderstell ligger ved Kværner for utskiping til oljefelt i Nordsjøen. Den ene i havnebassenget, den andre på yttersiden av moloen og den tredje som er nærmest, inne i Aker/Kværner- bassenget.    

      

   Alle stålkonstruksjonene i produksjon vitner om full aktivitet ved bedriften.   

   Havna og innløpet skal utbedres. Fra mudringsprammen pumpes mudderet gjennom rør inn i moloområdet nordvest for Aker/Kværner.   

      

   Slik den er rigget nå kan den løfte 1000 tonn med en radius på 49 m. Kan ha en radius på ca 160 m, men løfter da mindre. Maks løftekapasitet skal vistnok opptil 2600 tonn men da med annen rigging.   

   Bildet er tatt i et forsøk på å være litt såkalt "kreativ".   

   Viser full aktivitet den 9. november 2012.   

      

   Småbåthavna blir liten i forhold til de store stålkonstruksjonene og kranene på Kværner.   

      

   på de store stålkonstruksjonene på Kværner   

   Arbeidere heises opp på stålunderstellet under produksjon ved Kværner 6.april 2013   

   Tre taubåter på veg ut til lekteren "Heerema" for å bistå slepebåten med å buksere den inn i dokka på verftet den 8. april 2013   

   Dagens industri og spor etter den gamle virksomhet på Ørin. Nærmest ser en restene av den ytre tømmerlensa som er gravd fram av strømmen ved fylling/tømming av bassenget innenfor moloen når det flør og fjærer.    

      

   I vindmølledelene som ligg ved sjøkanten har stormen kastet stein fra forbygningen og innover i modulene. Sterke krefter har vært i sving.   

   En god del stein er vasket ut på moloen både her ved Kværner og på nordenden av yttermoloen. Sterke krefter har vært i arbeid i natt   

   Det må vel kalles for presisjonsarbeid, denne byggingen av stålunderstellet ved Kværner.    

   Bildet er tatt av moloens begynnelse nordvest for Kværner. Moloen blir smalere og smalere for hver storm.   

      

      

   Transport av stålkonstruksjon tilbake til kværnerareal fra leieopphold ved tankene på kommunens grunn.    

   Resten av den ytre tømmerlensen er godt synlig ved innløpet til bassenget innenfor den nye moloen. Det samme er stålunderstella under bygging ved Kværner, men om et par måneder er det vel ikke så mange kraner i aktivitet her.   

   Hvem vet, kanskje skal den oppkjørte steinen på nordsiden av Kværner brukes til å lappe den stormskadde yttermoloen. Den som lever får se.   

   Snart klart for utsleping. Levert til rett tid og god kvalitet. Men kanskje er dette det siste stålunderstellet som blir bygd her på kværnerverftet. Store dimensjoner. Båtene ved småbåthavna blir puslete i forhold til byggverket Tor.   

   Her er understellet Tor om bord på lekteren den 10. mai 2014. Kanskje var 4. mai den dagen det siste understellet ble slepet ut Trondheimsfjorden fra Kværner Verdal?.    

   Sårene etter stormene sist vinter er det ikke gjort noe med. Det spørs hvordan det går hvis det kommer flere extremstormer. Den som lever får se.   

      

   Med mellomlagringsplass for tomme ojetanker. Mellomlager og mellomlager fru Blom. Det ligner mere på en permanent lagring. Det begynner å bli en 4-5 år siden de kom på Ørin.