Under krigen ble det bygd en forhøyning på en lengde av 1000 m. Det ble brukt ca 5000 m3 sand til moloen. Massen ble tatt fra Saltbutangen et par hundre meter lenger øst. Redskapen var «spaddi» og frakt ble besøget med [url=http://verdalsbilder.no/album_alle_700.php?s_Kategori=&s_keyword=bekkvogn%2B&s_keyword1=&s_keyword5=&cpg1410_picturesOrder=Sorter_pid&cpg1410_picturesDir=ASC] hest og bekkvogn.[/url] Ved saltbutangen ble det på 16- og 1700 tallet vunnet ut salt. Gården Berg var den siste som betalte saltkjelskatt her i Verdal.   

   Nedenfor fossestryket i Lundselva ved Fossum øverst oppe i Marka i Leksdalen lå i krigstiden en kvern hvor mange fikk malt sitt korn uten at alt ble registrert av myndighetene. Nå er det en yndet badeplass for leksdalinger.   

   etter minnemarkeringen 1. mai 2010   

   Mosegroing eller en form for lav på grana blandt furuene nord for krigskirkegården.   

   Dette er restene som er igjen av kverna ved fossen nedenfor Fossum i Lundselva. Under krigen var det mange bønder som fikk malt korn her uten at det ble registrert av "naziøvriheita".    

   Setervoll under Varslott. I bruk som seter fram til like etter andre verdenskrig.   

   Triste greier. Minner nesten om et utbombet hus fra bosniakrigen som gikk over TV-skjermen. Var det nødvendig å rive dette bygget. I disse tider med boligmangel kunne det vel ha blitt ombygd til boliger. Finnes da vel ikke finere boligtomter så sentrumsnært. Når svømmehall og ungdomsskole er revet ville det vel blitt nok uteareal for nyskolen selv om denne bygningen ble stående. Men "vætte i bøgden" har vel bestemt og de vet som vanlig best. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-4322&title=]Klikk her[/url][/b] og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2982&title=]her [/url][/b] for skolebilder fra 1961.   

   Eiendommen var i mellomkrigstiden drevet som eget gårdsbruk. I 1930 var Johannes Olsen Åsen eier. Akkurat når gården ble fraflytttet vet en ikke, men husene fra den tid den ble drevet er idag borte. På eiendommen står nå to fritidshus av nyere dato og et eldre som har gått ut på dato. Fin plass med flott utsikt.   

   Fint pyntet med blomster og russisk- og norske sløyfer etter minnemarkeringen.   

   Den siste ettervinteren tre dager etter kransnedleggelsen.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1635]Klikk her [/url][/b] for å se den gamle hytta som ble brent ned i slutten av krigen i 1945. Den sto på samme sted.   

   Elva er for det meste botnspækt og det "tjøyte" opp is i bekker og elver. Før i tiden sto det en mølle her og under krigen var det mange leksdalinger, og flere med, som fikk malt korn her uten at det ble registrert hos de tyske okkupanter.   

   Oppe på kanten av fossen var det i mellomkrigsåra bygd en tømmerrenne for å hindre at tømmeret satte seg fast i fossen. Se neste bilde.   

   Utleiehytta som Værdalsbruket bygger på Kraksjøen er snart under tak bare en halvannen uke etter at laftingen startet. Innsetting av vinduer og legging av takmembran pågår for fullt. Hytta ligg på tomta av den gamle hytta som ble påtent en av de siste dagene av krigen i 1945. Å sitte på verandaen her en fin sommerkveld må bli en opplevelse både for "deg og meg". Når hytta er ferdig vil den få 12 sengeplasser og det blir mulighet for "hvermannsen" å leie den og båten i nynaustet. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1634]Klikk her [/url][/b] og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1635] her [/url][/b] og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1624] her [/url][/b] for bilder av hytta som ble bygd på samme tomta i 1886.   

   Midt på bildet ser vi en voll med en lengde på 1000 m. Den ble anlagt under siste krig for å holde flo sjø unna flyplassen Det ble brukt ca 5000 m3 sand til moloen. Massen ble tatt fra Saltbutangen et par hundre meter lenger øst. Redskapen va «spaddi» og massen ble fraktet med hest og bekkvogn. Ved Saltbutangen ble det på 16- og 1700 tallet vunnet ut salt. Gården Berg var den siste som betalte saltkjelskatt her i Verdal.   

   Den 19. oktober 1923 ble det på et styresmøte vedtatt å kjøpe av AS Værdalsbruket 14 mål jord til en pris av kr. 2000.- til idrettsplass. Dermed var avgjørelsen tatt og idrettsungdommen i bygda fikk sin egen idrettsplass. Før banen på Ørmælen ble anlagt hadde laget spilt sine fotballkamper på banen på Fætten. Tidligere var det også fotballplass på Ørin, men den måtte nedlegges da høyspentlinjen ble reist. Idrettsplassen på Ørmælen ble offisielt innviet søndag 20. juli 1924. Apoteker Hjalmar Lydersen en anslående tale, hvori han fremhevt at sporten måtte bli et middel til å utvikle et sundt og harmonisk legeme. En fotballkamp mellom et sammensatt A-B-lag fra Steinkjer og Verdal B ble vunnet av gjestene. Det var hornmusikk av Volhaug musikk-korps under åpningen. Publikumstilslutningen var meget god. A.I.L. "Falk" opparbeidet seg også idrettsplass på. Ørmælen. Den ble innvdet 24. juni 1934. Åpningsprogrammet besto av noen friidrettsøvelser og en fotballkamp mellom Follafoss og "Falk". De to idrettslaget ble slått sammen like etter krigen.   

   Under krigen foregikk en del illegal maling av korn her i fossene innenfor Marka i Leksdalen.