Eiendommen som består av to hus ligger bortenfor krysset med Veita. Det nærmeste huset måtte rives på grunn av at det var "oppråtna" Nytt ble oppført. Det borterste ble restaurert. Bildet utlånt av Verdal Kommune.   

   Steinfyllingen ble anlagt i forbindelse med oppfylling av Stekke med overskuddsmasse fra utbygging av Nato-anlegget i Tromsdalen. Leif Roger Kolberg er i gang med bygging av ny bolig ved elva. Bildet utlånt av Verdal Kommune.   

      

   Kafeen er borte og Sentrumgården står her i dag. Mange har vel minner fra Strand Kafè, ikke minst karbonadesmørbrødet, det var gode saker. Bildet utlånt av Øivind Holand.   

   Med Nord-Hallem ovenfor.   

   Om kvelden kom torden og regn. Enkelte plasser i form av stort haggel.   

   Når og hvor bildet er tatt er usikkert men trolig i Helgåa. I forbindelse med flere stordrifter av tømmer var det mange karer fra Bindalen og svensker som deltok i fløtingen. Den eneste som en tror vet navnet på er Bernhard Urvold som står som nr. to fra venstre i bakerste rekke. Men hvis noen har navn å bidra med så ta kontakt på tel 472 97311. Bildet er utlånt av Just Roar Wohlen   

   Trolig fra stordrifta i Storlunmarka/Tverådalen omkring år 1920. Hvis noen har vet mere om de på bildet så ta kontakt på tel 472 97311. Utlånt av Just Roar Wohlen.   

   Bildet er tatt under et bedriftsarrangement i regi av Værdalsbruket. Verten på Sveet, Ingvald Tronsmo, har havnet på rygg. Kanskje var det en kamp mellom veresbygg og bruksfolk?. Bak i bildet ser en Sørmoen, sommerfjøset til Sør-Vera, Bruhaugen, Synnerenget og Sør-vera. Ser en samme område i dag så mye areal gjengrodd. Foto av Harald Wågø.   

   Bildet er tatt under et bedriftsarrangement i regi av Værdalsbruket. Bak i bildet ved veggen sitter Bjørn Skoknes og Bernhard Skei til høyre på benken. Han i lys jakke er trolig Tormod Skoknes. Damen i vinduet er Beda Tronsmo. Kanskje en kamp mellom bruksfolk og veresbyggin.   

   Brygga står fortsatt i forfall selv om det visstnok skal finnes planer om restaurering. Det gjenstår å se om noe blir gjort.   

   Ekstra liten vannstand gjør at bergformasjoner, som med litt fantasi kan minne om hvalrygger, blir synlige. Kjesbuvatnet er vannmagasin for Ulvilla Kraftstasjon som sto ferdig i 1914. Stasjonen utnytter et fall på 85 meter i Ulvillelva og vannet føres i en 397 meter lang rørgate fra inntaket til kraftstasjonen. Etter stasjonens siste oppgradering av NTE ble kraftverket solgt i 2016 til et selskap med finske eiere.    

   Utbedring av gata pågår og Meieriet har blitt kjøpesenter. Strand Kafe står og det samme gjør Jernbanens godshus.   

   Både før og etter var det bakerivirksomhet i Vuku. På bildet Petter Hepsø. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/ffef4eec9ca32bcf89ae6cf47674d39a?index=17#100]Klikk her [/url][/b] for lese mer om bakere og andre håndverkere på Bredingsberg. Avisklipp fra Verdalingen16. september 1952   

   Så liten vannføring blir det vel lenge til å se. Ikke hvert år en kan ta seg over Strådøla i joggesko.    

   Kaldværet har islagt deler av den spesielle fossen i Lundselva. En foss med "gulv" og nesten ingen kulp nedenfor.   

   Denne fanen kom for en dag i etterltenskapene etter Ingvar Stubbe. Når den ble laget er det ingen av de forespurte som kan gi svar på. En teori kan vel være at den ble laget til 17.mai i 1940 men krigsutbruddet satte en stopper for 17.mai-feiringen i fem år. Og kanskje ble den da gjemt og senere glemt. Den som kan vite noe om denne fanen bes ta kontakt på tel. 472 97311. Utlånt av Svein Guddingsmo.   

      

   Kviger på veg til samlingstrøa nordvest for fotballbanen ved Stensbrua fra hamning på Nord-Innsvollen hadde hvilestopp ved Sulstua. Her er det oppstarten av etappen langs mellomriksvegen nedover Sogna. Det var vel ikke den samme trafikken på den tid. Også sau fra samme setervoll benyttet vegen etter avsluttet beitesesong.   

   Ca. 200 halmballer klar for henting. Felleskjøpet har startet salget av totalt 10 000 ruller med gul plast. Det vil resultere i om lag 200 000 gule rundballer på norske jorder utover våren og sommeren. Regnestykket er det samme som tidligere; norske bønder, Trioplast og Felleskjøpet bidrar med ti kroner hver per kjøpte/solgte rull med plast, som betyr kr. 30,- i støtte per rull. Det totale bidraget vil dermed bli på kr. 300 000,- Felleskjøpet Agri, Trioplast og norske bønder vil i 2018 vise sin støtte til barnekreft ved hjelp av gule rundballer. I 2016 lanserte Felleskjøpet Agri rosa rundballer til inntekt for brystkreftforskning. Kampanjen skapte et stort engasjement, og resulterte i stor oppmerksomhet både i og utenfor landbruket. I 2017 fikk de rosa rundballene selskap av blå til inntekt for prostatakreftforskning.    

   Den "heldige" avlshingsten hadde navnet Bausgutten og hadde 30 hopper til disposisjon. Hingsten tilhørte Kolbjørn Elnan fra Sør-trøndelag. John N Suul og Sulstua var vert for seansen.   

   Kjerstine var tvillingdatter av den nest siste fjellstuemann på Nybygget, Ole Arntsen og kona Karen Eliasdatter Volenvald. Kjerstine arbeidet i Skalstugan og heime hos foreldrene på Nybygget fram til 1912. Da flyttet hun til Oslo og hadde arbeid på flere steder. Hun var født i 1875 og døde ugift i 1935. Tvillingsøstera, Anna, utvandret til Amerika i 1901. Opplysninger fra boka Heimer og Folk i Inndalen og Sul, bind A. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/2118842db22b42ffd709334faf033da1?index=6#437]Klikk her [/url][/b] for å lese om Nybygget og dets fjellstuemenn i samme bok.   

   John N. Suul med hesten som trolig er "Brausgutt" som var plassert i Sulstua som avlshingst.   

      

   De gamle seterhusa var falt sammen og huset som står nå ble oppsatt av Alf Grunnan omkring 1930. Også dette var i forfall men er nå restaurert. Seter under Grunnan Vestre og Holmen Nedre. Nedlagt som seter ca. 1896. I perioden 1929 - 1955 ble setra med rettigheter bortleid til Nord-Trøndelag Landbruksselskap til sommerhamning for avlsokser. Leieavgiften var ca. kr 10,- pr år. I "okseperioden" var Oskar Reitan, Egil J. By, Helge Haugskott, Einar Westrum, Magne Kjesbu, Willy Johansen, Lars Rist og Pål Vangstad gjetere her.   

   Rypebæra har fått sin vakre røde farge. Et tegn på at sommeren er over og vinteren er i vente.   

   Samarbeidsprosjekt mellom Værdalsbruket, Fjellstyret, Statsskog, Verdal Kommune og Idrettsrådet. Totalt vel 12000 lengdemeter med 2"x6" trykkimpregnert plank som skal bli mellom 4- og 5000 meter ferdig klopp utlagt over blautmyrene. To planker blir lagt side ved side og skrues sammen. På parkeringen ved Kavvelbruin gjøres kloppen ferdig for utlegging. Transporteres innover langs leia med snøscooter. Så til neste år kan en vel gå tørrskodd både til Fjellstyrehytta og Værdalsbrukets hytte ved Snasaelvas utløp i Grønningen. Kloppleia vil dele seg i området ved Hundkjerka. Hyttefolk, turfolk som går til kjentmannsmerket eller Ti på Topp, vil vel bruke kloppstien og dermed spares terrenget for opptramping.   

   15 år siden Vera Kapell ble ferdigstilt og åpnet. Presten er Veel som var sogneprest i perioden 1906 - 1917.    

   Supermat! Bærene til svartsurbær er spiselige, og propp fulle av fenoler som er en type antioksidanter. Er du opptatt av supermat så har du garantert hørt om aronia, som altså er det vitenskaplige navnet til planten. Forskning viser at svartsurbær/ aronia forhindrer uheldig bakteriedannelser (helt konkret forsket de på urinveisinfeksjon blant gamle). Og annen forskning indikerer at svartsurbæra kan virke forebygge enkelte former for kreft. Svartsurbæren er for sure til å spises rett av busk, så de brukes primært for safting og sylting, men du kan også fryse de ned og blande inn med andre søtere bær mm i juicer, sorbeer og yougurt ol. Obs. Bærene blir søtere av å bli fryst, så selv når du har tenkt å lage sylte ol så bør de en tur i fryseren først.    

   Brakker ved flyktningmottaket for norske flyktninger på Kjesäter slott i Södermanland i Sverige 1945. Her ble alle registrert og legeundersøkt før de ble sendt videre til norske politiforlegninger, skoler, sivilt arbeid, familieforlegninger, kvinneforlegninger og andre steder. [b][url=https://media.digitalarkivet.no/db/contents/43434]Klikk her [/url][/b] navneregister over nordmenn som flyktet til Sverige under krigen. Registeret gir opplysning om nesten 45.000 personer med navn, flyktningnummer, fødselsdato og ankomstdato. Mange navn fra Verdal`n finnes her.   

   Tørke og nedtapping til strømproduksjon har gjort sitt til at vannstanden er på et lavmål. Kjesbuvatnet er magasin for Ulvilla Kraftstasjon.   

   Født i Vuku 1896. Lærereksamen i 1917. Samme år ansatt som lærer i Årstad og Sul kretser. Sluttet etter 1. år. Senere lærer i Oppdal, Røra, Frol og Stord. Musikkutdanning i Tyskland. Døde på Levanger i 1991. Var gift med Julie Bøe.   

   Et skilt og to bygninger har gått ut på dato i Vera. Muligheten for å snu anleggsmaskiner foran brakka og oljeboden er vel heller liten. Både boden med skiltet og brakka ved siden av bør vel kanskje jevnes med jorden. Det er ikke noen skjønnhet over bygga lenger og det kan da vel ikke være noe værneverdig heller som de står. Hvem eieren er vites ikke.   

   Født i 1879 i Mo I Rana. Gikk krigsskolen og ble premierløytnant i sanitetskompaniet. Bildet er nok fra "militærtiden" ca. år 1900. Han tok medisinsk eksamen i 1905. Etter flere korte praksiser i ulike legestillinger kom han til Verdal i 1909 og praktiserte her til 1913. Etter trondheimsopphold og videreutdanning i Tyskland kom han tilbake hit i 1914 og var lege her helt til sin død i 1939. De siste tre årene som distriktslege. Gjennom mange år han virket i bygda hadde han godt kjennskap til de fleste familier. Han skal ha blitt satt stor pris på både som lege og menneske. Det har vistnok versert mange historier fra noen av hans legebesøk. Han bodde og hadde kontor på Sole. Han ble gift i 1914 med Anna Ella Getz, datter av Johan Getz, leder av Værdalsgodset (Værdalsbruket.) Opplysninger fra kulturbindet av Verdalsboka.   

   Født 19. mai 1807. Gift med Sigri Ellevsdtr. f. 29.11.1816 Holmen. Peder var husmann på Storhaugen på Årstadbakkan. Arbeidet som sagbruksarbeider. Paret hadde 7 barn: Ingeborg f.1837 (døde 2 år gammel), Ingeborganna f1840, Marit f1842,Petter Lindset f1846 (druknet i Kverna under fløting i 1888),Ellev f1849, Maria f1852, Mikal f1859. Ellev,Maria og Mikal utvandret til Amerika i 1882-83. Så, 22 april 1891 utvandret Peder og Sigrid i en alder av 84 og 75 år til Osakis i Minnesota, sannsynligvis til ett av sine barn som hadde reist 8-9 år tidligere. Slekta etter paret er stor med mange grener. bl.a. Storhaugslekta. En annen gren rett nedadstigende fram til i dag er følgende.1. Peder Storhaug. 2. Petter Lindset, husmand på Årstadvaldet. 3. Ragnhild Elise Lindset,f 30071877, gift med Ellev Ellevsen Stubbe på Tingvold i Vuku (Nessi). 4. Ingeborg Stubbe , f 18011909, gift med Harald Lundgren, drivere av Tingvold. 5. Ingrid Lundgren, gift Oldren, drivere av Tingvold. 6. John Olav Oldren, driver av Tingvold. 7. Ingeborg Vinne Oldren, datter av John Olav. Bildet som er utlånt av Ingrid Oldren er trolig tatt etter Peder kom til Amerika.   

   Denne spesielle doningen med slep var vel en svensk forløper til snøscooteren. Ukjent fotograf   

   Etter å ha kommet fram med hest og vogn med utstyr til hytte ved Sulsjøan. Hytta tilhører vel Sulstua. Ukjent når bildet er tatt. Han til høyre skal visstnok være Bjørn Rygh. Hvis noen vet navnet på de andre, ta kontakt på tel 472 97311..   

   Spesielt lys i horisonten mot Kjølåhaugan bakenfor den røde rypebæra ved den ødelagte varden på Høyde 625 østenfor Stamtjønna og Kråksjøvegen.    

   Martin var sønn av sagmester i Grunnfossen ved Ulvilla, Jeremias Sagmo og Albertine Engelsen på Holmenvald Nedre, som vel var Sagmoen. Han var født tvilling med Elling den 6. juni 1865. Elling døde ung, i 1887, og Martin 1 7. mai. Begge var ugift. Martin bodde på Leirhaug (Aunet) i mange år sammen med sin mor. Derfor gikk han under navnet Martin Aunet. Foruten å være jordbruksarbeider på Aunet var han en "heint" kar. Virket som rørlegger, smed og brobygger. Han var med å sette opp minst en av løpestrengene over Helgåa og minst to hengebruer. Den ene ved Inndalsgårdene og den andre over Strådøla (Sisselvollbrua). [b][url=http://verdalsbilder.no/KindexBig.php?bid=3080]Klikk her [/url][/b] for å se bilde fra åpningen av den sistnevnte hvor han står midt i bildet. En svær kar som veide over 170 kg. Opplysninger ovenfor er fra flere kilder.   

   Dammen ble bygd i 1915 i forbindelse med fløting av tømmer fra Verdalsbrukets drift i Juldalen. Rester av dammen står den dag i dag. Bildet som er utlånt av just Roar Wohlen er vel fra først i 1960-åra..   

   Ole var født på Bjørken. Giftet seg med Marie Ingeborg Johnsdatter Sundby i 1921. Paret fikk 5 barn. Paret kjøpte Øver-Kålen i 1931. I likhet med sønnen Asmund var Ole en kjent gammeldansmusiker. Jeremias Storhaug og Ole spilte sammen i 49 år ,begge "fiolspællera". I omtrent 100 bryllup spilte kameratene i og på den tid ble bryllup feiret både over to og tre dager. Betalingen var ca kr 3,- pr natt. Ole komponerte mange gammeldansmelodier. De mest kjente er vel Festvals, Evakueringsvalsen og polsen Skruddusvingen.[b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/3921997b095786829f105db7c722960e?index=12#223]Klikk her [/url][/b] for å lese om Ole og musikken. Bildet er trolig fra hans konfirmasjon i år 1905.    

   Martin, som var navnet han brukte, var født i 1889. Giftet seg Julie Mikaldatter Hallem. hun døde i barselseng i 1912 når Julie ble født. Julie, oppkalt etter mora, reiste til Sverige i 1930-åra og bosatte seg på Stor-Rensjøn hos Edin Gjersing. Der levde hun så si hele sitt liv ugift. Martin giftet seg på nytt i 1919 med Olga Elisabet Lorentsdatter Ydseaunet. I det ekteskapet kom det 10 barn. Foruten å drive småbruket var Martin smed og altmuligmann. Smia overtok han etter sin far som var i samme yrke. Martin døde i 1978. Usikker på når bildet er tatt men trolig omkring 1910. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/f13b3569bf6d61d4bd1c75d776eb5cc4?index=19#263]Klikk her [/url][/b] for å lese mere om heimen og slekta i boka Heimer og Folk i Ness.   

   Norsk-Svensk arrangement i Skalstugan. I følge tekst bak på bildet er mannen på talerstolen en svenske fra Torta i Åre med navnet Nekkus Olsson. vegen ble åpnet av kong Karl Johan 29. august 1835. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/206d58deca90c1b939611d13211e983a?index=52#80]Klikk her [/url][/b] for å lese om 150 års-jubileet.   

   Avisklipp fra Innherredsbladet 11. juli 1952.   

   En staslig ungelg i åkeren ved Prestgården på Stiklestad. Om den overlever jakta er vel heller tvilsomt.   

   Fòrberging på gammelmåten før rundballan og traktoren tok jobben fra hesten. Skuvriva ble brukt til å "kjør atåt" graset for hesjing. Kårkaillan hadde jobben med stapping av hesja, trålegging og ikke å forglemme, kant- og grøfteslåing med ljå. Alt gras skulle berges. Bildet er trolig fra 1950-åra. Hvem karene er vites ikke. Bildet er litt uskarpt med det er et tidsbilde av jordbruket.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Lasting av stein for kjøring på knusverket. Hullet i bruddet blir større og større og det samme blir "fjellet" med finmasse.   

   Originalbilde med mange skader. Se forrige bilde etter reparasjonen. Eier av bildet, Grete Rotmo.    

   Trygve Rotmo på veg over brua med gråtassen og henger ca. 1970. Bildet skal visstnok være brukt som argument for bygging av ny bru over Inna. Det hjalp tydeligvis for 21. januar 1972 ble nybrua åpnet. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-8487]Klikk her [/url][/b] avisbilde fra åpningen. Kjetil Dillan har reparert et mye skadet originalbilde.(se neste bilde). Et tydelig bevis på at bilder kan bli som nye i redigeringsprogrammet Photoshop, selv om org. ser trasig ut.