Skapet ble kjøpt på auksjon på Bjartnes av Ole Røppe som ble gift med Gunnhild Arntsdatter Grunnan. De fikk en sønn, Arnt Olsen Holmen. Gunnhild ble tidlig enke og giftet seg så med Ole Andersen Stubskin og de flyttet til Midt-Holmen Nordre som hun arvet etter sin far. Arnt Olsen Holmen ble arving oså til Røppe men valgte å flytte sammen med sin mor til Midtholmen. Dette er vel noe av forklaringen på hvorfor skapet havnet her, det var vel kanskje med på flyttelasset. Ifølge artikkel av Steinar Berg i årboka til historielaget fra 1981 er skapet trolig fra tidlig 1800 talet. På bildet viser eieren, Oddvar Hallan,fram klenodiet. Foto av Harald Wågø.   

   Ifølge Norges Bebyggelse ble den oppført i 1865 og inneholdt 14 rom. Foto av Harald Wågø.   

   Skuronna er på gang på gammelmåten med "hainnbynni koinnbainn" med "beinnil. Foto av Harad Wågø.   

   Bildet er fra Marsteinsvola 14.november 2014.   

   Eventyrlandskap i vinter med solglitter i nedrimet vegetasjon for vegfarende på "harryhandel" til åre.   

   Tre sætre for Holmligårdene på Holmlibakkan her i området. Husa på bildet er vel sætra til Holmli Vestre. I bruk som seter fram til først i 1940-åra ifølge seterboka. mannen på trappa skal være eieren av Holmli Vestre, Martin Johnsen Holmli og trolig hans ektefelle, Emilie Sefeniasdatter Holmli bakenfor. Utlånt av Terje Reitan   

   Her har byggingen kommet i gang fra østsiden. Foto av Terje Reitan   

   Brubyggingen fra vestsiden. Må være sterk konstruksjon og betong som bærer vekta her. Det bygges fra slik fra begge sider og sammenkobles ca. på midten. Foto av Terje Reitan.   

   Det har skjedd store forandringer på snart 60 år. Havneutbyggingen har ikke kommet i gang så bildet er vel tatt i 1959. Foto av Harald Wågø.   

   Snart er det dags for Jul Igjen på Museumsområdet på Stiklestad. Lukta av nystekt Thomsenkringle vil sive ut fra bakeriet og køen for å kjøpe bakverket i Landhandelen vil bli lang, som den er den hvert år. Det er å håpe på snø og finvær.   

   Fylkesmannen har igangsatt prøveprosjekt her for å legge forholdene bedre til rette for at Tindveden skal få bedre vektsforhold i verneområdet. Gresstorva er fjernet og lagt inntil vegfyllingen til E6 og dermed senkes terrenget. Det gjenstår å se resultatet. Det er ikke mangel på tindved på Ørin og Fætta i dag heller, men det er tydelig at den vokser på feil steder en det som romantikerne hos miljøvernavdelingen vil. Hvor mange offentlige millioner skal brukes på dette området til "dilldaill"? Hvor mye er brukt til prosjekt i Bioforsk`s navn for å fjerne rosene, manuell rydding og bruk av Roundup over flere år? Rounup er et stoff anses for å være kreftfremkallende, og selv Naturvernforbundet går imot bruk av det. Når det nevnes ordet miljø er det aldri mangel på penger. Der er det aldri snakk om nedskjæringer, det bare om å finne på et eller annet prosjekt. Om det er samfunnsnyttig eller ikke spiller ingen rolle der i gården. Nei nå er det vel nok, la naturen styr seg selv på Ørin. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10470]Klikk her [/url][/b] for å se hva som forsvinner med dette tullprosjektet.   

   Karer fra Foreningen for Bevaring av De Værdalske Befestninger sto tradisjone tro for smeller og røyk kl. 0800.   

   6. desember 2017 ble den første clusteren løftet på plass på jacketen som bygges på nordområdet. Store dimensjoner og presisjonsløfting. Folk i grønt oppe ved sammenføyningen blir små. Imponerende.   

   Det ryker fra ovnen selv på andre juledag.    

   Et nytt stålunderstell er på plass ute på lekter etter et par døgns "reise" fra fødestedet. Imponerende at det går å flytte kjempen på ca. 23 tusen tonn. Det er ikke mer enn ca. 8 måneder siden storebroren Egir tok reisen ut Trondheimsfjorden til Johan Sverdrup-feltet. Denne er døpt Vilje. For en utenforstående er det en fantastisk jobb som er utført. Det er i grunnen merkverdig at lokalavisa Innherred ikke er interessert i flyttingen av denne kolossen fra land til vand. Men det er ikke noen bombe at redaksjonen ikke er interessert når det skjer positive ting i Verdal`n. Det hadde kanskje vært av mer interesse å lese om denne bragden på Ørin enn å lese om hvor mange rådyr som er påkjørt.   

      

   Leder for boringen var en ingeniør med navnet Haukeliseter. Foto av Harald Wågø.   

   Ukjent når, men trolig omkring 1920.   

   Når er ukjent men trolig +/- 1970. Foto av Harald Wågø.   

      

   Foto av Terje Reitan som var ansatt på Vegvesenet under utbedringen av vegen til Vera.   

   Bygningen sto på østsiden av Merkesdalsbekken. Nå er alt jevnet med jorden. Foto av Terje Reitan   

   Her ble den første leirskolen Nordenfjells lagt. Gården var opprinnelig seter som ble kalt Leinsvollen. Ble i 1825 husmannsplass. Omkring 1900 ble bruket selveier og solgt til en John Svendsen, far til Sven Bye som i 1966 overdro gården til Ulf Hansen som sto i spissen for leirskoleprosjektet. Dette ifølge opplysninger i Innherreds Folkeblad 21. juli 1967. Foto av Harald Wågø.   

   Ole var født i Selbu 1889 og døde i Vuku 1963. Han og en kamerat kom til Vuku på grøftearbeid. Arbeidet en tid i Malså Gruver. Ble gift med Oline Martinsdatter Breding i 1920. Han hadde gått i salmakerlære i heimbygda og startet opp med salmakerverksted. Et yrke som han holdt på med helt til sin død. Oe Evjen var kjent for å være en dyktig fagmann. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/ffef4eec9ca32bcf89ae6cf47674d39a?index=6#111]Klikk her [/url][/b] for å lese om håndverkerne i Vuku før i tiden. Bildet utlånt av Liv Holmlimo.   

      

      

   Saga som var i drift fram til ca. 1850 under demonstrasjon av Verdal Museum, trolig under et arrangement på Stiklestad omkring 1972. Navnet oppgangssag kommer av at den har en opp- og nedgående bevegelse. Oppgangssagen ble brukt til fremstilling av planker og bord fra tømmer. Den eldste beskrevne oppgangssagen (fra 1230) ble drevet av vannkraft. Dette var et stort fremskritt fra den tidligere manuelle saging eller tilhogging av trelast. Først fra 1500-tallet er det registrert bruk av oppgangssager i Norge. Bruken av oppgangssager fikk en voldsom vekst, og det ble etter hvert bygget oppgangssager i nesten hver eneste elv og foss av noen størrelse. På midten av 1600-tallet var det anslagsvis 1750 sagblad i drift i Norge. To personer på bilder er identifisert. Han som sitter i front er vel Ole Sende og han som står bak i bildet til høyre er Andreas Røstad fra Ness.   

   Sett fra Jermstadutsikten. Med lysa ved Lysthaugen i bakgrunnen.   

   Oskar Svedjan kjører over åkeren med skuvrive for å få med det siste av kornavlinga etter at "koinnbbainna er opptrekt" på staur. På den tid var det viktig å redde all avling. Utlånt av Olav Svedjan   

   Foto av Harald Wågø.   

   Alle husa her er vel borte nu.Foto av Harald Wågø   

      

   Foto av Aune i Trondheim. Bildet utlånt av NGU   

      

   Men gravemaskiner og annet maskinelt utstyr påminner om at det er en del som gjenstår før anlegget er fullført.   

   Dette var tiden før "hvermannsen" bygger fritidshus i Åre og kjører slalom heller enn å gå på turski. Det var helt vanlig at familier hadde Stormoen som utgangspunkt for tur opp til Risvatnet og kanskje helt på toppen av Snasa. Mange foreldre fikk satt tålmodigheten på prøve oppover bakkene her, når far sjøl ikke hadde vært helt heldig med festesmurningen til avkomma. Og kanskje slet han selv med det samme når han hadde den aller minste i pulken og ryggsekken fullt av klær, grillpølser og svartkjel. Ja det var tider det som aldri kommer igjen.   

      

   Med nattbilder fra Stiklestad ønskes alle en god jul.   

   Ungdommer fra området Molla - Steinsgropa samlet til fotballsparking. Sannsynligvis tidsfordriv en augustsøndag når kornet har kommet på staur. Usikker på navna på grunn av uskarpt bilde, men det er både Molden- og Stubbekarer med. Utlånt av Jostein Molden   

   Det må ha vært trøstesløst for beboerne å oppleve denne situasjonen år på år. Bildet utlånt av Jostein Molden    

   Folk har samlet seg på Jämtlandsvegen som gikk her på den tid. Heimen vi ser er Tronesvollen som senere ble flyttet til venstre for folka på vegen på grunn av stadige oversvømmelser. Den gamle Steinsbrua bakenfor husa. Utlånt av Jostein Molden   

   Det er ikke bare kunstneren Nils Aas som kan lage noenlunde brukbare vedstabler. Denne er vel ikke laget som noe kunstverk men til tørking av vinterved. Foto av Harald Wågø.   

   Boplass for samer i Jämtland den dag i dag. Ligger mellom Vera og Anjan. Foto av Harald Wågø.   

   Stille her en kveld som denne.   

   Litt av en jobb å gi seg i kast denne floken for å få tømmeret videre. Saghølet var en vanskelig plass for fløtingen i denne elva. Utlånt av Jostein Molden   

   Med snø i trea og vindstille ble det en spesiell stemning på kirkegården denne kvelden. Mange besøkende tente lys på gravene til kjente og kjære. En fin tradisjon på julaften.    

   Dette er ei av de illegale avisene jeg var med og distribuerte i Verdal under krigen, og som førte til at jeg fikk oppleve helvete i konsentrasjonsleirene i Tyskland forteller Oskar i et avisintervju.[b][url=http://nkpmn.org/Historiesidene/okkupasjonstida/OscarOevreFange.html]Klikk her [/url][/b] for å lese om tiden fra Oskar ble arrestert i 1943 til freden kom og til han ble hentet av De Hvite Bussene i 1945. NB: I dag, 29.desember 2017 er det 100 år siden Oskar ble født.   

   Foto av Magne Lustad.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10446]Klikk her [/url][/b] for å se hvordan det sto til her høsten 2017. Får vi høy vannstand og østavind på Innsvatnet når isen går så blir den steinlagte stien ufremkommelig for en og hver.