Rasporten for Verdalsraset (1893) opp til høyre. Leirmassene fra raset ble presset helt opp i nedre venstre kant i bildet. Grusgruva på Melby til venstre.   

   Bildet er tatt fra Østnesbrua 10/6- 2014.   

      

   Like ved står et nytt Coop bygg og på andre siden av veien står et nyrenovert hybelhus. Hvem har ansvaret for å "shine" opp litt her?   

   Postkort utlånt av Arne Østråt.    

      

      

   Bak damene kommer Jostein Holmen i fint driv.   

      

   Bildet er tatt fra Febyørin.   

   Flotte dyr og fin utsikt. Aasmund Olavsson Vinjes dikt «Her ser eg fagre fjord og bygder», fra Ferdaminne, er skrevet nettopp på Inderøy.    

      

   I Hallemsmarka ligger det en enestående samling av fortidsminner fra eldre og yngre jernalder, 500 f. Kr – 1030 e.Kr. Gravfeltet er det største i Verdal og et av de største i Nord-Trøndelag. I alt er det registrert 80 gravhauger og flere av disse er svært store. Tre av gravhaugene er over 30 m i diameter, hvorav den største er 40 m i diameter og 6 m høy.    

      

      

   Det var fristende å bruke Photoshop da «plastforhenget» lignet veldig på et gammelt skip.   

   Hele Rasvegen mellom Øgla til Vukuvegen er nyasfaltert. Så nå kan endelig bilistene kjøre fortere enn den farten raset hadde - 70 km/t.   

   Dette kjøretøyet blir brukt av Røstad Entreprenør i forbindelse med legging av pukk, og er av den ytterst sjeldne sorten. Det finnes nemlig bare én lignende i hele verden - nemlig i Russland.   

   Her i bakkene lå sagagården Sul, hvor allfarvegen mellom Innherred og Jämtland gikk fra gammelt av. Snorre beretter at kong Olav Haraldsson hadde natterast på Sul da han kom med hæren sin over fra Gardarike (Russland) for å gjenvinne makten i Norge.Kongen falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Olskjelda har fatt navn etter kong Olav, som i følge tradisjonen drakk av den. Sagnet sier at bonden på Sul den engang, Torgeir Flekk, fikk Åkeren sin nedtrampet av kongshæren. Bonden syntes dette var ille, og klaget til kongen over den skaden han hadde lidd. Kongen red rundt åkeren, hvorpå han svarte som det står på bautaen: "Dess venti ek buandi, at Gud mun leidretta skada dinn, ok mun akr dess betri a viku fresti (Jeg venter sikkert, bonde, at Gud vil rette på skaden for deg, og at denne åkeren blir bedre om en ukes tid."} Og det ble en riktig god åker, slik som kongen sa.   

   Sola kaster lange skygger inn over det gamle slagstedet.   

   Vi ser tomta til det russisk-ortodokse kapellet. Det er planlagt en eikelund i rundt, noe som riksantikvaren er skeptisk til.   

   Med Stiklestad fra 2014 til 2030. Nedtellingen mot 2030 starter i år. Både Stiklestad og Eidsvoll har hatt avgjørende betydning for norsk nasjonsbygging. Derfor vil grunnlovsfeiringen ved SNK også peke fram mot nasjonsjubileet i 2030.    

   Handelsstanden på den tid drog ikke på "lengdin" som tilfellet er i dag. På en plakat på veggen står det at nyting av alkohol er forbudt! Navn kommer i "Navn i bilde". Utlånt av Asbjørn Karlgård.   

   Utlånt av Gunhild Elnes.   

   I 1919 ble navnet vedtatt endret til Verdal Samvirkelag.   

   Murbygningen ovenfor bruddet var smie. Den står den dag i dag men er uten tak. Utlånt av Gunhild Elnes.   

   Brakka hadde plass til 12 mann og kokke. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2987]Klikk her [/url][/b] for bilde av brakka i 2008. Og [b][url=http://www.nb.no/nbsok/nb/00c1c2a82460fc30481599b0425276c8?index=6#167]her [/url][/b] for artikkel av Knut Stiklestad i Verdal Historielags årbok 1989. Utlånt av Gunhild Elnes.   

   Foto: Alf Karlgård. Utlånt av Asbjørn Karlgård.   

   I september 1893 begynte Helgåa å grave seg et nytt løp og den fine fossen forsvant. Elva fant ikke noe fast fjell og begynte og grave en 30 m dyp renne i en lengde av 7 km. Granfossen som før var 8 meter høg fikk hele fallhøyden til Hærfossen. Granfossen har i dag et fall på nærmere 40 meter.   

   Første byggetrinn av "Varehuset" er i gang. Høsten 1956 åpnet Magasinet på Fridlund. Dette bygget på 575 m2 grunnflate ble første del av det store komplekset som etter flere byggetrinn ble DOMUS Verdal. Inngangspartiet, kassaområdet, gullsmed- og blomsteravdeling (flyttet) ligger i det aller første byggetrinnet, Magasinet. (Se VERDAL SAMVIRKELAGS HISTORIE FRA IDÉ TIL HANDLING)   

   Johan Solberg fremst i "toget" men i sivil! Utlånt Av Asbjørn Karlgård.   

   Bilet er ikke skarpt, men vi ser området rundt meieriet. Sentrallageret som var ferdig i 1954 er ikke påbegynt. Utlånt av Asbjørn Karlgård.   

   Datoen er 7/5-1955. Denne klasse finnes oppstilt med navn under "Navnsatte bilder". Utlånt av Asbjørn Karlgård.   

   Mellom de to finner en Vektergata i dag, men før fortsatte vel Sørgata den samme gata. Foruten de to forannevnte hus kan en se det gamle apoteket med skilt oppe under mønet. Anna Hegdahl helt til venstre og til høyre for det var vel den gamle Bremsethgården med Østnes Hotel. Bilde etter Olga Anderson.   

   Skjermer og gir ser ut til å være mangelvare. Bremsesystemet ser også ut til være så som så. Foto av Sturla Rindsem. Utlånt av Aud Storhaug.   

      

   Det påstås at Simonsbakken var dette plassen de første som kom til Vera slo seg nedpå. Se årbok til Verdal Historielag, årgang 1978. Utlånt av Svein Væren.   

   Vollen er senere restaurert men desverre ble den totalskadet ved brann i september 2016. Bildet utlånt av Terje Reitan.   

   Det har skjedd mye på Fætta og Ørin siden dette bildet ble tatt av Harald Wågø. Radiomastene ble bygd i 1958.   

   Stedet ligger på et platå vest for Ottermoen og Brattåsen, sør for Vindkleppen og Fagerlifjellet. De første husmenn her etablerte seg på slutten av 1700-tallet. Rudolf Langdal døde i 1980 som den siste fastboende på Ottermoplassen. Opplysninger fra Helgådalens bildearkiv. Utlånt av Svein Væren   

   Med heimen Nord-Vera nærmest hvor det ser ut som "kjerkstallene" er ut fra hestevognparken. Foto av Ole Snekkermo   

   Hengebru over Halgåa ovenfor Kleppen på vegen til Vera. Den ble revet når Nybrua ved kleppen sto ferdig og vegen lagt på sørsiden av elva der den er nå. Utlånt av Håvard Elnes m.p.moen    

   Verdal Flyklubb ble stiftet i 1967. Brukte flyplassen på Rinnleiret fram til ca 1985. Bildet er trolig tatt i 1976 da klubben anskaffet dette flyet. Iflge Sidsel Wohlen er de to herrene på bildet Paul Øyum, til venstre, og Odd Stavrum. Foto av Erling Sommervold. Utlånt av SNK.   

   Verdal Meieri kjøpte Grennes Hotel i juni 1946 av Brynjulf Lundshiens enke, Karen Lundshien og navnet ble nå Verdal Hotell. Ferdig restaurert ble hotellet tatt i bruk mars 1948. Bilde etter Olga Anderson   

   Brua over Rinnelva ved grensen mellom Levanger og Verdal. Karen på rekkverket er ukjent. Utlånt av Aud Storhaug. Foto av Sturla Rindsem.   

   Hun var gift med Hans Severin Martiniussen Balgård som var den første som ble ansatt som fast fergemann ved fergestedet ved Haga. Han hadde den dårlgi betalte jobben i to perioder. Paret hadde 8 barn. To av disse, Martel og senere Trygve, var fergemenn. Stillingen og fergeforbindelen ble nedlagt i 1973 etter 63 år. Dette iflg.e boka heimer og Folk i Ness. Bilde etter Olga Anderson.   

   Denne arten er knyttet til fjellet, og kan finnes ganske høyt opp der det er lite vegetasjon. Larvene kan leve på mange ulike planter, mest på krekling. De bruker to eller tre år på utviklingen. De voksne sommerfuglene svermer i solskinn en gang mellom juni og august, men på en lokalitet er flygetiden ganske kort, høyst to uker. Bestanden varierer kraftig fra år til år, dette synes i alle fall delvis å ha sammenheng med smågnager-syklene fordi store smågnager-bestander dreper mange av larvene. Larven forpupper seg i en hvit, vanntett kokong på et strå like over bakken. I Norge finnes den trolig i alle fjellområder, og kan enkelte år være meget tallrik. Dette ifølge Wikipedia.   

      

   Bildet er tatt i september 2016.   

   Går vi hundre år bakover i tid var imidlertid det industrielle sentrum i Verdal ved Grunnfossen i Ulvilla. I fossen sto ett møllebruk og en sag. Mens det langs Ulvillelva sto en sag og mange bekkekverner. Det ble også bygd et kraftverk i Ulvilla og det stod ferdig i 1914. Elvene i Verdalsdalføret ble i mange hundre år benyttet til tømmerfløting. Bildet er tatt i juli 2016.