Utlånt av Ørmelen grendehus.   

   Værdalsbruket, som har lånt ut bildet, drev med framstilling av trekull både under første og andre verdenskrig. Etter det en vet med sikkerhet har det vært miler ved Stormoen, Malsådalen, Djupdalen mot Vera og ved Helmoen. Sikkert andre steder også. Ca 1918 var det en stor mile på Trones ved sagbruket der. En kullmile er et anlegg for fremstilling av trekull. Bildet viser en utbrent mile. Hensikten med å omgjøre ved til trekull er at man fjerner det meste av vanninnholdet i veden for å oppnå høyere temperatur ved videre forbrenning. Denne milen er en sakalt" Reismile". Marken der milen skal bygges jevnes. Byggingen starter ved at det blir reist en stokk på høykant i midten av milen («kongen». Denne stokken blir gjerne slått ned i marken, og stives av, slik at den står støtt. På siden av stokken blir det laget en sjakt vertikalt, som skal fungere for opptenning av milen og som midlertidig avtrekk. Fra denne stokken legges runde trestrangler radialt ut, nesten til kanten av milen. Over disse stranglene legges kløvet ved horisontalt, slik at det blir et luftrom under milen. Veden i denne grunnkonstruksjonen trenger ikke å være tørr. Deretter starter stablingen av veden i selve milen. Veden reises på høykant med en liten helling inn mot «kongen». Nederst og nærmest kongen stables ekstra tørr granved, gjerne også med innslag av tyrived. Årsaken er at denne delen av milen skal fungere som brennkammer. Videre utover reises veden, hele tiden med helling mot midten av milen. Lengden på vedkubbene kan være fra ca. 1m til ca.2m, avhengig av størrelsen på milen. Den groveste veden legges midtveis mellom senter og kanten. Hellingen på milen er størst nærmest kanten, og ytterst er hellingen ca. 60°. Ytterst jevnes milen til med større og mindre vedkubber, slik av overflaten blir mest mulig jevn. Deretter dekkes milen med et lag granbar og gjerne lett torv, som skal fungere som en slags isolering. Til slutt dekkes til med et lag leirholdig jord. Dekklaget over milen skal i alt være ca. 20 cm. Ved bakken lages noen få kanaler inn til luftrommet under milen. Disse kanalene skal sørge for oksygentilførsel til forbrenningen. Milebrenningen startes ved at det lages et bål på toppen av milen. Den brennende veden stappes ned til bunnen av den vertikale kanalen, og antenner milen. Kullmile, i produksjon. Milen antennes i bunnen. En del av virket brenner, og varmen omdanner etterhvert resten til trekull. Store miler (som f.eks. ble brukt til fremstilling av trekull til jernverk), må passes i flere uker før kullet er ferdig, og oksygentilførselen må justeres hele tiden, så ilden blir holdt ved like, men at forbrenningen heller ikke blir for kraftig, slik at hele milen blir omgjordt til aske. Forbrenningen justeres ved regulering av oksygentilgangen i luftekanalene. Ideellt sett skal den produserende massen holde en temperatur på ca. 250 ? 300 grader Celsius, mens den blir tilført oksygen. Etter en viss tid, som er avhengig av størrelsen på milen, blir kanalene tettet. Etter at kanalene er tettet vil temperaturen i milen fremdeles øke (inntil max. 700 grader). Deretter vil milen kjøles ned og trekullet kan hentes ut. Det ferdige trekull skal etter riktig behandling inneholde fra 82% til 95% carbon (C). Dette i flge Wikipedia. Bildet utlånt av Værdalsbruket AS. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-7350&title=]Klikk her [/url][/b] for å se bilde av milen på Trones fra ca 1918.    

   Foto av Invald Suul. Som lensmannsbetjent hadde han mulighet for å ta bilder under krigen. Utlånt av Jørgen Suul   

   Tyskerne bygget Gefreiter Nachreiner Brücke oppå den gamle brua fra 1863. Brua ble flyttet fra Steinkjer etter bygging av ny bybru der. I 1953 ble denne brua erstattet med en ny stålbru. Denne igjen var i bruk for biltrafikk fram til vegen ble omlagt i slutten av 1980-åra. Tyskerne bygget Gefreiter Nachreiner Brücke oppå den gamle brua fra 1863. Brua ble flyttet fra Steinkjer etter bygging av ny bybru der. I 1953 ble denne brua erstattet med en ny stålbru. Denne igjen var i bruk for biltrafikk fram til vegen ble omlagt i slutten av 1980-åra. Klikk her. for å lese artikkel i Verdal Historielags årbok 1986 om brua mellom 1863 1986.
   

   Verdalingene Ester Gulbrandsen og Edvarda Østvik på Steinkjerbesøk etter bombinga.Utlånt av Aase Gulbrandsen Kristoffersen   

   Her er mange tinnabyggNr 2. fra v. : Einar nilsen. På traktoren Helge walberg.Nr. 7 fra venstre : Helga Solberg, Emma Nilsen. Gunnar Westrum ved siden av og Einar Lyng foran hesten.   

   Tyske tropper under marsj på Ørmelen ved aldersheimen.Utlånt av Jørgen Johnsen   

   Vuku Meieri kjører presset høy under 2. verdenskrig. Legg merke til at lastebilen har montert knottgenerator. Hvor bildet er tatt vites ikke, men det er muligens på Holmen Gård. Sjåføren til venstre er Ingemann Liff. Den andre Thomas Holmsberg.Utlånt av Værdalsbruket   

   1943: Med tyskbrakker på andre siden av gata kunne det bli en søndagsprat med "okkupantene".   

   Her i veggrøfta ligger en tysk soldat påkjørt av sivil lastebil under krigen.Utlånt av Bo Suul   

   Ahlgren var innkalt til nøytralitetsvakt i Narviksområdet i januar 1940. Etter heftige kamper mot tyskerne langs Ofotbanen ved Narvik ble han skutt under tilbaketrekning den 16. april 1940. Fraktet over til Kiruna med svensk sanitetstog der han ble bisatt 20 april. Begravd på Stiklestad kirkegård 22 mars 1943. Opplysningen hentet fra boka Krig - Okkupasjon - Motstand. Bildet utlånt av Olaf Slottemo.   

   Under en fødselsdagfeiring her den 21. juni 1941 med 12 innbudte gjester ble selskapet avbrutt av en rassia av tysk militærpoliti. Begrunnelsen for rassian var at selskapet var "tyskfientlig". Alle ble kroppsvisitert uten at noe ble funnet. Selskapet kunne fortsette etterpå men lensmann Suul som var i selskapet ble med tyskerne tilbake til Øra. Tyskerne var vistnok tipset om selskapet. Den som er interessert finner mere om denne hendelsen i bindet "Krig og Okkupasjon" av verdalsbøkene. Utlånt av Suul.   

   Vis a vis Norumsgården. Nå Asbjørnsens gate.Utlånt av Kjell Norum   

   Tobakk var mangelvare og når det ryktes at varen var å få tak i et sted oppsto det kø av røyksugne verdalinger. Foto av Ingvald Suul. Utlånt av Jørgen Suul   

   Mange hadde møtt opp underbegravelsen. Ahlgren var innkalt til nøytralitetsvakt i Narviksområdet i januar 1940. Etter heftige kamper mot tyskerne langs Ofotbanen ved Narvik ble han skutt under tilbaketrekning den 16. april 1940. Fraktet over til Kiruna med svensk sanitetstog der han ble bisatt 20 april. Begravd på Stiklestad kirkegård 22 mars 1943. Opplysningen hentet fra boka Krig - Okkupasjon - Motstand. Bildet som er tatt fra kirketårnet er utlånt av Jørgen Suul.   

   Tyskerene var vel stasjonert i fjellstua og bildet er fra skalstuvegen. Foto av Ingvald Suul. Utlånt av Jørgen Suul.   

   Utlånt av Tore Eggan.   

   Utlånt av Tore Eggan.   

   Brakkene til venstre er garasjer og verksted. Utlånt av Tore Eggan.    

   Tyskerne hadde stasjonert soldater her under krigen for å kontrollere grensepasseringene. Utlånt av Gunhild Elnes.   

   Bilde fra bygget som Veimo & Molde har nå er fra ca 1943-44 og var brukt som snekkerverksted og lager under krigen.Utlånt av Karle Jensvik   

   Gruslessing med "skoffel"på en bil drevet med gassgenerator. Registrert på Sigvald Selnes. Personene er Gunnar Valseth, Alf Løe og Knut Vestrum. Ut fra gassgeneratoren antas bildet å være fra krigsårene.Utlånt av Karle Jensvik   

   Fra venstre Ivar Johnsborg, Knut Eklo og Harry Olsen.Bildet er fra krigsåra.Utlånt av Karle Jensvik   

   under krigen i fotoforretningen til brødrene Brandtzæg Sand. Flere av karene her kom bort i illegalt arbeid under krigen, men i den virksomheten visste ikke noen hva andre holdt på med.Utlånt av Asbjørn Dahling   

   Her ved Skilleparken. Bildet er enten fra 1942 eller 1944. Hirden holdt til påBakketun Folkehøgskole.Hentet fra permen til Motstandsgruppen   

   Legg merke til knottgeneratoren som henger etter bilen. Olderved ble brukt som brensel. Brudeparet er Jeremias Stene og Dagny Olsen. Dama som holder i sløret er ukjent. Utlånt av Torbjørn Stene   

   Opplastet og klar for transport av kjøtt til Oslo. Utlånt av Værdalsbruket AS   

   10-årsjubileum for Nasjonal Samling ble markert på Stiklestad det året. Her er Quisling og hans følge på veg opp marmortrappa mot nazibautaen. Utlånt av Verdal kommune. Ukjent fotograf.    

   Forsamling i forbindelse med markeringen av 10-årsjubileet for Nasjonalsamling på Stiklestad. Utlånt av Verdal kommune. Ukjent fotograf.    

   på Rønningen i Vera. Fra venstre:Ingeborg "Gammelyndber" Olsdatter Fergeberget Væren f. 1850, Ole Johansen Rønning f 1871, Johan Rønning f. 1895, Torfinn Rønning f. 1921 og Odd Rønning f 1942. Bildet tatt under krigen av Anders Vandvik.Utlånt av Liv Liberg   

   Midt i bildet Emma Larsen og Magnhild Kolberg Myhre   

   Verdals befolkning feirer at 2. verdenskrig er over. Fotograf: Alf Rindsen. Innsendt Asle Rindsem   

   Opprydding på branntomta etter den gamle Kråksjøhytta. Hytta som ble oppsatt i 1886 ble som kjent brent ned av tyskerne våren 1945. Utlånt av Værdalsbruket   

   Folket i Kleppen samlet på skolen en dag i april 1940 i påvente av at Norge skal kapitulere for tyskerne. Radioen var allerede gjemt i skogen for unngå at den ble beslaglagt.Utlånt av Liv Liberg   

   Her blir Ingvald Suul mottatt på stasjonen kl 1220 den 16. mai 1945 etter krigsfangenskapet.Utlånt av Asbjørn Dahling   

   Verdalinger på Grønøra i 1945. Karene her var satt til å fullføre vedhogsten som de russiske krigsfangene på Ørmelen var i gang med når freden kom. Kjenner noen navn, men skulle gjerne hatt alle. Ta kontakt på 47297311Utlånt av Kjell Ness   

   på Grønøra i vårdagene 1945. Folk fra Verdal`n ble satt til å fullføre vedhogsten som russiske krigsfanger var kommandert til å gjøre for tyskerne. Russerne ble satt fri når tyskerne kapitulerte. Navna på vedhoggerne finnes ved å [b][url=http://verdalsbilder.no/09VisNavn/arbeidpaaFebyorin1945.HTML]Klikke her[/url][/b] Utlånt av Alf Ivar Solberg   

   Når tyskerene inntok verdal den 21 april tok det ikke lang tid før jernbanesporet var inntakt igjen. Innsendt av Roald Veimo   

   Russerne reiste heim til en skjebne som kanskje var verre enn å sitte i fangenskap på Ørmelen. Ingen har vel fått kontakt med de i ettertid.Utlånt av Karle Jensvik   

   Mange kjente ansikter her men i hvilken anledning denne festen ble avholdt vites ikke. En mener det er fra like etter krigen. Den som vet mere om dette kan henvende seg på tel 47297311.Utlånt av Anne Olise Langnes   

   Etterlyser navna på de fire jentene. Den som vet navna bes ta kontakt på tel 472 97311. Navna kan også skrives inn ved å finne bildet under Etterlysinger i menyen på venstre side. Husk å klikke på lagre etterpå.Utlånt av Kjell SolvoldFire jenter: f.v. Ruth Gjersing Sandsaunet? Randi Nevermo g. Kluken, Brit Nevermo g. Hermann, Bjørg Berg g. Halsan.Navnsatt av Solveig Ness   

   Foto etter Henning Anderson. Utlånt av SNK   

   Venter på det tyske angrepet. Trær er felt for å gi dekning. Utlånt av Jørgen Suul   

   Foto av Ingvald Suul. Utlånt av Jørgen Suul.   

      

   Skuelystne er på plass for å se på resultatet av sprengingen. Bautaen ligg med brukket rygg og kan vel sees som et symbol på det tyske rikets fall. Ukjent fotograf Utlånt av Verdal kommune.   

   Arrangementet foregikk på skoleplassen ca der Helsesenteret står i dag. Ser en nærmere etter er det bilde av både kong Håkon og Josef Stalin på talerstolen. Bilde etter Olga Anderson.   

   Tilstelningen ble avholdt på den gamle skoleplassen ca der Helsesenteret står i dag. Bilde etter Olga Anderson.   

   Konfirmantene er Alvhild Olsen Sisselvold og Åse Ward Kvam. Legg merke til at det flagges med både norsk og svensk flagg. Hva det skyldes er usikkert men det var sterke band over grensa på den tid like etter krigen. Bilde utlånt av Berit Ward Schei.   

   Det er sikker mange verdalinger her men en kjenner bare en og det er Johannes Væren som sitter som nr. 4 på venstre side ved bordet til høyre.