Hva med denne surret i rømme? Den fineste kvalitet en kan tenke seg.    

   Fargen på bladene minner om at høsten er anmarsj i fjellet.   

   Utsikt fra Kvindfjellet august 2010   

   Med naust og deler av bebyggelsen   

   Gul parasollmose eller gulmøkkmose som det riktige navnet etter navnebytte. Vokser bare på steder hvor det har vært ekskremeter etter hjortedyr i følge de lærde. Ganske sjelden plante.   

   Legger til kai i havnebassenget for å laste kalkstein 14. august.   

   Fra "Månetoppen" i Sjøbygda.   

   Bildet er tatt fra Vindkleppen   

   Værdalsbruket driver fram tømmer i Juldalen og transporten ut derfra skjer etter den delvis bratte, smale og svingete skogsbilvegen langs Juldøla. En blir mektig imponert over karene som kjører lass med tre lengder tømmer langs denne vegen. Bil og henger er ca 22m.   

   En admiralsommerfugl suger nektar fra blomster med den lange tungen.   

   Noe av tømmeret ved Bryggneset som er klar for transport til sagbruk. modtømbeh   

   Mye vann, kom ca 55 mm på ett døgn på målestasjoen på Reppe i Leirådalen.   

      

   En lav med små dekorative blomster som vokser på gamle råtne stubber .   

   Fra Greensklumpen. Fjellgård øst for Malsådalen. Husene oppført i 1936 etter brann. Fraflyttet   

   Kobberkisgruven ble registrert i 1866 men lå nede fram til 1888 da feltet ble registrert på nyttog overtatt av Røros Kobber Værk i 1891. Prøvedrift i årene 1892 - 1894. Mer og mindre drift fram til like før 1920. Etter 1915 som supplement til prøvedriften i Malså    

   Snekkermoen, Kleppen og Julnesset med flere.   

      

   I skogen på Ørin finns det mange fine utgaver av sopp både spiselig og ikke minst uspiselige. Ja, noen er svært sjeldne.   

   En to-tre kilometer ovenfor Skjækerfossen foregår en spesiell tømmerhogst på Værdalsbrukets eiendom på sørsiden av Helgåa. Tre maann fra Polen, far, sønn og svigersønn driver hogst i svært ulendt terrng. Tømmeret vinsjes over elva med kvisten på og lunnen ved vegkanten begynner å bli ganske stor. Etterpå vil hogstmaskin foreta kvisting og kapping.   

   Her ser en fra venstre Auskinvola, Heggjavola og Hyllfjellet. Tjernet til venstre er Fagerlitjønna   

   Fraflyttet gårdsbruk i Helgådalen   

   Med Kråksjøen og fjella fra venstre: Mærraskalsfjellet (og det enda lenger til venstre som vi ikke ser, er Nybyggfjellet). Så kommer Kokksteinlia, så Storsjøhøgda og Kjølåhaugan.    

      

      

   Bildet er fra Per Johans Plass på Blommen 4/9   

   Med Trøgstad og Holmligårdene på andre siden av elven.   

   Admiralsommerfuglen var særlig hissig på nektaren fra Astersblomsten. Det virket nesten som den var ruset for den spaserte opp i hånden når den var "forsynt".    

   For andre gang på ca 1 år har det skjedd utslipp fra avfallsanleggene i Skjørdalen som har tatt livet av all småfisk og yngel i Skjørdalsbekken. Det må være dårlige varlingsrutiner og tekniske løsninger som er feil når slikt skjer. Når det er brukt hundrevis av millioner på byggingen av biogassanlegget skulle en tro at faren for ukontrollert utslipp var elimenert. Som forrige gang kommer det vel en i ledelsen som "legger seg flat" som det så fint heter. Og da går det som oftest bra, ingen ting skjer og tilsynsmyndighetene fra fylkesmannen synes såre fornøyd. Det var på tale å anmelde de ansvarlige for utslippet i fjor men det "kokte vel bort kålen". Ut fra det som har skjedd tidligere i Skjørdalen er ikke det overraskende, relasjonen er sterke. Det er større sjanse for at en som fisker i elva med stang ovenfor grensen sjø/elv blir anmeldt for å ta seg en matfisk enn at ECOPRO og Innherred Renovasjon blir det, de som har drept på tusenvis med yngel av den truede sjøørreten. Sann mine ord, dette er ikke siste gang det blir fiskedød i Skjørdalsbekken. Med avfallsdeponi lagt oppå bekken vil det nok komme mere.   

   Dette er "fangsten" av død småfisk og yngel på en strekning av ca 150 m i bekken ca en 300 m fra utløpet i Verdalselva. Ikke tegn til liv i bekken.   

      

   Husa ved Skjækerfossen ned til høyre i bildet.   

   Skjønner ikke hvordan det er mulig å plassere en slik stålsilo midt i"følkaugom" ved nyskolen. Det finnes eksempel på at å få satt opp en mjølsilo av samme størrelse på et gårdsbruk er en kamp mot byråkratiet. Men nå er det kommunen selv som bygger å da er det tydeligvis helt OK. Det er ikke så rart at folk reagerer.   

   Med bruket Tveitan nede i bildet   

      

   Mye folk på det som har blitt en tradisjon hvert år. Flott tiltak av helgådalingene   

   Høg vannstand etter floingen den 13. Her ved Brårudhytta er til vanlig en fin sandstrand.   

   Ved samløpet av Inna/Helgåa var mye av dyrkamarka oversvømt og vegen til Småland og Sagmoen var stengt en periode ved Holmen gård. Iflge Vassdragsvesenets målinger var den høyeste vannføringen ved Grunnfossen over 357m3 pr. sek i 17 tiden. I Dillfossan var Inna størst ca kl 15 med vel 266m3 pr sek. Når det går 1000 liter på en m3 blir det vel noe "sånt" som 623 000 l pr.sek. som renner forbi Vuku. I bildet som er tatt fra Østnesbakkan, skimter en Holmen gård i regnet bak i bildet.   

   Dette er den nye hytta som har skapt en god del oppslag i avisa ang. kostnadene med byggingen. En annen ting som en kan spekulere over er hvorfor den er bygd med rødt tak når det er en fjellhytte. Andre i området har tidligere mottatt brev fra grunneier om bruken av sterke farger   

      

   Med Sagvolden til høyre. Kolstadgårdne og Byna til venstre. Skogåsen bakenfor er Bjørstadhangan.   

      

      

   Skogskoie hvor det har vært mange "hårda tak". Den ligg ikke langt fra Åkervolden Gruver. Bilveg nesten helt til døra. Venter på nødvendig vedlikehold.   

   Vannet flommer innover dyrket mark. Fiskernes gapahuker til venstre i bildet har vann langt oppover veggen.    

   Er dette et mellomlager eller er det en mulighet for at det blir en stående å ruste opp?. En kan stille spørsmålene om hva som har vært i tankene, om de er rengjort eller de kan bli en kilde til forurensing hvis de blir stående. Pr. dato er står det minst 10 tanker her. Får håpe kommunen har kontroll på lagringen.   

      

   Med kalkanlegget i bakgrunnen.   

      

   Solsikka som vokser i deponiet for restavfall i Skjørdalen har gode vekstforhold. Som en ser mangler det ikke på gjødning.