Med Hummelberget bak i bildet. Området der er kjent for sin flora hvorav mange er skjedne arter. Men for å komme inn dit er det vanskelig terreng å ta seg fram i.   

   Den Store Blåvannymfen inntar frokosten som i dette tilfelle er en flue.   

      

   Liten men dekorativ plante   

   Bruddet ligg like ved Nord-Innsvollen. Herfra ble skifer fraktet over Innsvatnet til Litj-Sandvika for videre transport. Kan nevnes at stein til restaurering av Stiklestad kirke til 900-årsjubileet og bygging av St. Olav`s Kapell ble tatt ut her. Til Erkebispegården i Trondheim ble det levert et bord som var 3,8 meter lagt og 5cm tykt. En kan undres på hvordan det gikk å frakte en så stor og tung skiferstein med båt over Innsvatnet. Skiferen herfra var av en helt spesiell god kvalitet. Når Innsdammen var i bruk var vannstanden i Innsvatnet så høy at en kunne ro helt inn til bruddet. Les mere om skiferbruddet i Verdal Historielag`s årbok 1991, ikke 1979 som ble opplyst på turen.   

   Her ved stranda ved Bellingsåas utløp. Tor Nessemo beretter om tiden som gjeter på vollen i 12 år. En vellykket tur for 39 deltaker i flott sommervær..   

   Fjellets gull smaker best slik, rett fra planten, uten sukker og fløte. Bra med bær så alle bør kunne finne til multekrem julekvelden.   

   Her er noen av turdeltakerne ved vadestedet over Bellingsåa.   

   Etter den gamle vegleden over myrene fra Turn innover mot Bellingsåa.   

   Kassen ble brukt til dra seg over når det var for mye vann i elva til å komme over ved vadestedet lenger opp. Kan vel brukes også i dag. Den henger like ovenfor skiferbruddet ved Nord-Innsvollen   

   Fra Leksdalsvatnet   

      

   fra Ferlainne. I den nærmeste stripa uten skog går det år om år snøras fra fjellet og helt ned i elva. Grensa til Skjækerfjella Nasjonalpark går ved lauvskogbeltet nærmest.   

      

   Fjellets gull er moden og i år bør det vel bli nok til at alle får desserten på julekvelden.   

   Liten vannstand i gjør at elveløpet kan brukes som "vei". Her i elva ved Grønås under en multetur i de trakter. Bra med bær oppe i lia sør for elva. Ingen bjønn å se, bare skiten. Steuker`n i bakgrunnen   

   Se under bilde A.   

   En må spørre seg om hvordan det kan være mulig å forurense Verdal`s beste gytebekk for sjøørret uten at noe blir gjort. Det kan ikke være levelig for yngel og småfisk i dette svineriet. Det stanker uten like av det som kommer fra røret. Ja helt nede på Nessletta stanker det. Før har lite vann og"hoinndåggån" fått skylda for brunfarging av bekken, men det går ikke å skylde på det denne gangen. Hvor er de som skal kontrollere utslipp fra avfallsplassen?. Jeg har alltid ment at Miljøvernavdelingen og Innherred Renovasjon henger i hop som erterris og det som skjer nå styrker troen på samrøret. Ikke så rart at det står skilt med "Adgang forbudt for uvedkommende" utenfor gjerdet. Det er vel ikke bra at allmenheten får følge med det som skjer innenfor. Hvis en privatperson eller bedrift pumpet ut forurensing gjennom et firetoms rør (se bilde B) ville det vanket både bot og mere til. Begynner vi å se følgene avfallsplassen?. Noe må gjøres for å sette en stopper elendigheten. Ville det være en ide å kontakte Kurt Oddekalv i Miljøvernforbundet?.   

      

   med Sisselvollen, Hårråhøgda og deler av Mannshaugan.   

   Her ha syra og villblomstern overtaket. Naturen tar tilbake den dyrkamarka som ikke brukes i Vera.   

   med en firfisle   

   Med speilbilde av Greensklumpen.    

   Tonje Hallem Østvik rir på sin tamme gris.   

      

   Her har det gått mange hester i årenes løp. [url=http://verdalsbilder.no/album_gamle_700.php?s_Kategori=&s_sperre=&s_bruker=&s_fra=&s_keyword=hester&s_keyword2=2010&s_til=&s_keyword1=rinnleir]Klikk her[/url]   

   ved Kong Karl Johans veg. Nybygd uthus og restaurert hovedbygning.   

      

   Kornåkre, eng og to store driftsbygninger. Bildet er tatt ovenfor Skei.   

   Gården til venstre er Skjørdalen. Videre oppover Skjørdalen vestre(øvre), Fossheim og Øvrum. Nesgård helt til høyre nederst. Øverst til høyre i skogen kan en skimte avfallsbereget til Innherred Renovasjon.   

   Fra Kvindfjellet   

   Et sjeldent treslag i Verdal. Almen kan bli opptil 40 m høy, og har grå bark som på eldre trær gjerne blir oppsprukket. I nyere tid har almen vært alvorlig truet av «almesyken». I Norge, hvor almebestandene ligger spredt, har ikke sykdommen fått feste. Blir en alm angrepet av denne soppen, må den graves ned eller brennes. Alm vokser i Norge først og fremst i varme, sørvendte lier i innlandet nord til Nordland. Under uåra på 1700 og 1800 ble almbarken brukt i barkebrød for å drøye ut melet, gjerne 1/4 eller 1/3 «barkmel». Dette iflge Wikipeda.   

   Kornåkre og hvite traktoregg(halmballer) dominerer jordbruksarealene.   

   Rått og kjølig vær om nettene gir mye morgendugg.   

      

   Nordmenn er glade i skinneganger. NRK har kjørt tog og vist "skinnegangen" på hele jernbanestrekninger på TV. Undersøkelser viser at det er overraskende mange nordmenn som blir sittende på timevis "å kjøre tog".    

   En litt arrogant type som virket litt småsur når han passet sitt harem.   

   Ikke store skvetten som renner ut fra Innsvatnet ved den gamle St. Olavs bru først i september. Foto av Svein Guddingsmo   

   Tjerna ligg ikke i Verdal`n men øst for Sukkertoppen i Mannshaugan innenfor Vera. Den verdaling som ønsker å komme inn i riktig flott høgfjellstereng kan ta seg en tur hit. Og det gjør man ved å følge merket løype fra Baksjøneset. Kjør forbi Anjan Fjellstasjon og ta første veg til venstre og kjør til vegens ende hvor merkaløypa starter. Den går helt fram til Kolåsen via Strydalen og Sukkertoppen, en strekning på ca 3 mil, men det er lov å snu. Akkurat nå en opplevelse i høstfarger. God tur!   

   Over elva Fra Moparken mot Mela.    

   Med Hallemsstøa nærmest. Gården bakerst til høyre er Øgstad. Bildet er tatt fra Våttåberget.   

      

      

   Fra oppgangen til Kvindfjellet. Foto av Thomas Meinhardt   

   Sett fra Våttåberget   

      

      

      

   Et lite tjern like ved vegen til Vera. Det spesielle er at det ligg på et platå høyere enn terrenget rundt. Ingen synlig bekk ut eller inn så her må det vel være oppkommevann.