Hele strekningen på 18 km innholder ingen fosser eller skumle stryk. Denne dagen var det lite vassføring.   

   Med Leklem i bakgrunnen.   

      

   Bildet er fra kvelden etter grisslaktinga på "Jul Igjen"i 2007.   

   Bare for å minne om det, slik så det ut i Guddingsbakkan for 3 år siden. Fotograf Svein Guddingsmo   

   Denne figuren fant tre troverdige skogsarbeidere på kvilbua si når de kom dit for å ta middagspausen. Det var like før jul for ca 5 år under tynningsarbeid i Sagåsen i Tromsdalen. Hvordan denne figuren hadde kommet dit er og var et mysterium, og det samme er det med hva den var laget av. Det var ikke maling men det hadde trengt inn i treverket. I løpet av noen timer forsvant figuren gradvis og neste morgen var den såvidt synlig og kom helt bort i løpet av dagen. Mystisk, men det finnes kanskje mere mellom himmel og jord enn vi aner.    

   Det er mange navn fra ca 1905 som finnes i berget ved svingen på vegen like før en kommer østfra til Kongsstua (eller Nybygget om en vil). To av navna, I. Høknes og J. Sommerhus, utmerker seg ved vakker utførelse og datering som knytter dem til grensevakten. Høknes var fra Namsos og I står for Iver. Han var født i 1870 og døde 1948. Sommerhus hette Jakob til fornavn og var fra Botnan i Vemundvik. Dette iflge. opplysninger i Verdal Historielags årbok av 1985. Beklageligvis har noen vært oppfinnsom og vandalisert noe av teksten.   

      

   Skrikende måser er et helse- og miljøproblem flere steder.Flere skrikhalser er underveis.   

   Stien opp hit starter ved innkjøringa til Vaterholmen leir. Stjerneformet betongbygg i to etasjer. Anlegget skulle gi forsvar ialle retninger og har 12 mitrasljøsestillinger. Opprinnelige piggtråsperinger er intakt (bredde 10-12 m). Anlegget ble rehabilitert i 1994.Se hjemmesiden til "De Verdalske befestninger" [url=http://verdalskebefestninger.no]her[/url]Les mer om "Forsvarsverk i Inndalen" i [url=http://verdalsbilder.no/verdalsguiden.php?s_DelKap=120&s_Tekst=&#_Toc162247386]her[/url]   

   Stien opp dit er fin og tørr. Her er bord og benker. Også har vi selve Blokkhuset med piggtråsperringer rundt.
Dette blir tumleplassen for 100 flyktninger fra 1/10-2009.   

   Bør det også settes ut brøytestikker i tettbygd strøk?   

      

      

   fra rød desembersol mot Leksdalsfjella   

   x   

   Øystein Walberg skriver om raviner:Ved Dillan er det mange slike, og jeg tror at minst en gård - der Østnesenget ligger - kanskje er en tidligere ødelagt gård, blant annet ved ravinering. I dette området er det en tydelig rasgrope som nå er synlig i terrenget etter at skogen er tatt ut. Du ser den godt fra motsatt side av dalen, der elvene møtes. Det har gått flere andre mindre ras der, og ett stort - litt ovenfor Østnes. Der er det jultreskog i dag. Ravinene oppsto etter istiden ved at bekker og elver gravde i leirgrunnen. Leiren ble avsatt etter istiden da havet sto høyere - dette er gammel hav- eller fjordbunn. Hvis det er en kvikkleirelomme i bakken, vil det skje et ras når ravineveggen når denne lommen. Derfor er dette normalt et bevis på at akkurat på dette stedet, er det ikke kvikkleiere i grunnen. Avstanden behøver imidlertid ikke å være stor. Normalt må det grunnboring til for å være sikker.   

      

      

   Kl 02.45 Gunnar Sagmo Laks ca 8 kg. Tatt med sluk på Breding-valdet. Gunnar har fisket hele livet i mange elver. Superveteran   

      

      

      

      

      

      

      

      

      

      

      

   Naturen selv er den beste designeren av vakre blomster   

   Foss i Inna som har fått navnet etter fasongen på en bruds slør.   

   Høysjøen sett fra Hærvola   

   Den gamle ferdselsvegen fra Buran til Feren går over Glunka ved Glunkvollen.    

      

   sett fra Kvindfjellet. Panoramabilder derfra finner du under billedserier.(kanskje litt lang opplastingstid)   

   Den gamle Gjeterhytta med uthus i forfall. Den ble bygd av Verdal Fjellbeitelag i 1948. Her var gjeterens tilholdssted om somreneunder sau- og kvighamningene. Hvor langt tilbake i tid det har foregått hamning her er jeg ikke sikker på, men den foregikk i allefall helt fram til godt utover i sekstiårene. Det er nå bygget en ny hytte her. Henviser til Seterboka for flere opplysninger.   

      

   Det er tre feiere og 4900 piper i Verdal i dag. Pipene skal feies en gang annenhvert år. Geir forteller at noen piper er helt rene mens andre er full av farlige beksot. Det er alt for mange som ikke kan fyre skikkelig. Dårlig trekk og blaut ved er årsaken til beksot. Feiervesenet tilbyr et lite gratis kurs i vedfyring.    

   Sola titter fram mellom regnskurene over Ausa og Musumsåsen.   

   Km skotthyll ble arr. i Ulvilla lødag 1/9 med vca 110 deltakere.Skotthyll er en presisjonsport som er særlig utbredt i Trøndelag. Sporten er drevet i lang tid i ulike former. Den første turnering som en har sikre opplysninger om er fra 1934 og ble avholdt ved Granåsen. Iflge. Adressa skal det ha vært 3000 tilskuere!!!!!. Norges Skotthyllforbund ble stiftet i 1978.   

   Odd Andersen i sterk konsentrasjon under KM i Ulvilla.   

   Avdukingen av Hugin og Munin ved stasjonen skjedde i kveld ved halvsjutiden. Den bebudede folkefesten uteble. Ut over de som nærmest er forpliktet til å møte opp var det ikke mange sjeler. Enten er det sure været årsaken til det dårlige oppmøte eller så har kommunen overvurdert folks interesse for avdukingen og prosjektet.   

   Ordføreren overleverer blomster til prosjektleder Øivind Holand ved avdukingen av Hugin og Munin ved stasjon.   

   Høsten er kommet og blåbærlyng har skiftet farge i regnet.   

   Vakker regnbue etter et "hærrens ver" om kvelden 14. september 2007   

      

   Husene på Skjetholet Fellesbeite for storfe. Stort nydyrkingsområde i Tromsdalen.    

   Fagerlia nedre og Fagerlia øvre, eller navnet Brattlia som inndalingene kaller sistnevnte.