Når en ser på hvor farlig det var å få løsnet tømmeret i slike bindinger så var det vel et under t det ikke gikk flere liv under fløtingen. Mannen til høyre i tømmervirvaret skal være Petter Sellæg. Dyrådammen ble restaurert i 1926-27 og tidfesting av bildet er satt ut fra det. Utlånt av Værdalsbruket   

   Utkjøring av tømmer fra snauhogsten i området ved Våttåberget.   

   Her ved Midt-Sogna ved Inna. Utlånt av AS Værdalsbruket.   

   Bildet er fra Sogna og er lånt ut av AS Værdalsbruket.   

   Damvatnet er påslept og tømmeret er på veg ut i elva. Som en ser av bildet var det mye kroppsarbeid når tømmerrullingen ikke gikk helt etter planen. Utlånt av AS Værdalsbruket.   

   Ole Sisselvold på Sisselvollen i sitt rette element i skogen med tigersvansen, rundbarking av tømmer og bruk av hesten for å få fram tømmeret. Ole døde i 1971 og var da ca 90 år. Dette bildet er en nesten 100% sikker på er fra den 14. mars 1951. Da ble Ole 70 år og her har han fått besøk i skogen for å feire dagen med "blautkak" dekorert med navnet hans på. Utlånt av Birger Sisselvold.    

   Koia og stallen er borte i dag. Utlånt av AS Værdalsbruket.   

   Steinar Rømo er fører av doningen. Utlånt Knut Helden   

   Tømmeret var vel lunnet for fløting men denne gikk vel ut for tidlig når isen ligg i elva enda. På sørsiden av elva østenfor Inndalen. Utlånt av AS Værdalsbruket.   

   Værforholdene i vinter med barfrost og tele har gjort forholdene ideelle for skogsmaskiner i myrlendt terreng.   

   Resten av den ytre tømmerlensen er godt synlig ved innløpet til bassenget innenfor den nye moloen. Det samme er stålunderstella under bygging ved Kværner, men om et par måneder er det vel ikke så mange kraner i aktivitet her.   

   Mellomriksvegen med stabbesteiner som rekkverk i forgrunnen. Koia sto på nordsiden av elva. Utlånt av Værdalsbruket.   

   Fra Værdalsbrukets tømmerhogst i Melaåsen i Skjækerdalen 9. juli 2014. Skånsom måte å få fram tømmeret på. Etter det en kunne se består "skogslaget" av tre personer. En feller trær, en fester vaiere og fjernstyrer "katta" som henger på vaieren og den siste tar i mot ved lunningsplassen, kvister, kapper, sorterer og lunner stokkene etter kvalitet. Etter at tømmeret er fjernet vil kvisten bli kvernet og brukt til brensel. De skulle ha "kikt" opp de som hogg tømmer for Værdalsbruket for 100 år siden med øks, svans og barkspade, det være seg sommer eller vinter.   

   Her kommer taubanen med tømmeret pr vaier som er opptil 400 m. lang. Til høyre i bildet, "mottakstårnet" hvor det kvistes og kappes raskt og effektivt. Stokker med vanlig kvist tar det ca. 1 sekund å kviste ca 3 meter. Deretter sorteres stokkene i lunner av tømmer, bult og slip. Tømmerbilen med Arild Skjækermo som sjåfør er opplastet klar for transport ned til Trones Bruk eller Norske Skog, avhengig hvor er om det er slip eller tømmer. Hele doningen er 24 m lang og laster 3 lengder tømmer. Det trengs erfarne sjåfører for å manøvrere ca 60 tonn langs de smale og svingete skogsvegene. Her i området skal det vistnok hugges ca 5000 m3.   

   Tømmer klar for fløting ved brua over Kverna mellom Årstadbakkan og Kvernmoen. Sagamarsjen passerte her i sin tid. Høystakken minner om at det var andre måter å drive jordbruk på før krigen. Hver eneste dyrket flekk ble utnyttet og her viser det slått nedover bakkan fra Vollan/Storhaugen og helt ned til elva. Utlånt av Værdalsbruket.   

   I lensa ble tømmeret som ble fløtet i verdalselva samlet opp for videre slep til saga på Trones Bruk. Bilde etter Olga Anderson.   

   Terrenget Helgåa renner gjennom i Ferlainne tilsier at fløting her måtte være den vanskeligste strekningen i Verdalsvassdraget. Når en ser på bildet hvordan tømmeret har kilt seg fast så måtte det være en farlig jobb med å få løst opp bindingen. Men disse karene hadde vel vært "ute en vinterdag før" som det heter. Men så foregikk fløting lenge for det var noe som hette for HMS. Ukjent når bildet er tatt men omkring første verdenskrig hadde Værdalsbruket store tømmerdrifter i Veraområdet og inne på svensk område så bildet kan vel være fra den tid og fotografen er mest trolig Ole Snekkermo. Utlånt av Inge Nymoen.