Teltleir ved Inna sør for Litjmoen som vi ser uthusa på bildet. Utlånt av Terje Reitan.   

   Fra rørasiden mot tunellinnslaget. Foto av Harald Wågø.   

   På nordsiden av tunellen mot Koa på Røra. Foto av Harald Wågø.   

   Her fra området ved tunellinnslaget. Foto av Harald Wågø.   

   Fullt vannmagasin før fløtinga i Skjækra. Dammen ble bygd i 1916 og var Værdalsbrukets største vannmagasin. Ved full dam var vannstanden hevet med 3 meter og inneholdt ca. 21 mill. m3. vann. Dammen hadde to tappingssluser på 6 meter. Utlånt av Værdalsbruket AS.   

   I sine vernedrakter. Foto av Harald Wågø.   

      

      

   Ukjent når bildet er tatt. Utlånt av Rut Åse Prestmo.   

      

   Slike rekker av rug ble sådd i tredjehver planteseng for å beskytte skogplantene mot overvintringsskader ved Stiklestad planteskole. Vedvarende tørr og kald østavind med lite snø som beskyttet plantene, kunne føre til et tøft klima for skogplantene. Rugen ble sådd i enkle rekker på våren og støttet opp med ståltråd. Når en fikk mange slike rugrekker på siden av hverandre fikk en et betydelig forbedret vinterklima med mindre vind og mere snø i vinterhalvåret. "Rughekkene" som en kalte disse lebeltene, var vanlig i planteskolen i perioden 1965 - 1975. Etter 1975 ble det mer og mer vanlig og kjøle- og fryselagre skogplantene i vinterhalvåret. Opplysninger av Georg Kjeldset   

   Skatland drev rutebiltransport, vesentlig mellom Leksdalen og Øra ved siden av gårdsdrifta på Aksnes Søndre. Han hadde den første melkeruta med bil fra Leksdalen. Kjørte først en vanlig lastebil men kjøpte så denne med dobbelt førerhus. Opplysninger fra boka "Heimer og Folk I Leksdalen. Registrert med V-134 i kjøretøyregisteret for 1939. Utlånt av Astrid Green.   

   I opplysninger som fulgte bildet framgår det av eieren var Sverre Skrove. Utlånt av Halvar Stornes.   

   Verkstedet til Idar bakken i grustaket. Foto av Harald Wågø.   

   Maleren er Bjørn Flyum. Foto av Harald Wågø.   

   Her underbespising av grankongle festet i en sprekk på et råttent tre.   

   Den nærmeste er ferdig bygd og skal bukseres ut på lekter de nærmeste dagene før den transporteres til Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Tømmeret ble kjørt fram med hest etter at det ble av hoggerne. Dette for at det skulle gli lettere. At barka tømmer tørker raskere var og viktig der det var fløting. Barkespade vart brukt til barkinga og før det ble det brukt øks. Om lag halvparten av tida til hoggerne gikk med til barking med spade, så dette var en kostbar operasjon. På 1960-talet vart det difor utvikla barkemaskinar. Foto av Harald Wågø.   

      

   Utlånt av Kjell Solvold.   

   Det blir kanskje fare for spetakkel med isgangen i elva i år hvis isen skal forsvinne med mildvær og regn. Som en ser er sandøra ved Haga Nordre mot Hegstad full av is etter isgangen i januar. Både her og ved Ekle er det vanlig med opphoping av is.   

   Terje Reitan, som har lånt ut bildet, i gang med å lage "dekke" på brua. Det ser litt tvilsomt ut i forhold til HMS.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10954]Klikk her [/url][/b] for mere om kinoen. Foto av Harald Wågø.   

   Bergitte Hogstad på Trones i full gang med middagsmaten på komfyren. Ordet «komfyr» betegnet opprinnelig en kokeovn av støpejern, fyrt med ved eller koks. Den hadde ilegg for brensel, og i komfyrtoppen var det runde åpninger for kokekar. Åpningenes diameter kunne reguleres ved hjelp av løse jernringer. Vedkomfyren kunne også ha en innbygget bakerovn. Fra cirka 1950 og framover tok den elektriske komfyren over i det norske markedet Bildet utlånt av Brit Hogstad Mære.   

   Det hadde kanskje vært ide å ventet med denne jobben til etter isgangen er over. Tatt i betraktning at det er mange oppsamlinger av ispropper etter forrige gang elva "rånnå" og at det er mye is i elva etter en kuldeperiode på snart to måneder så kan de som har jobben her får seg en overraskelse hvis det blir mye nedbør og stor flo. En får håpe det går bra, men høyden på friløpet under brua er redusert med minst to meter. Det har vært mindre avstand under tidligere isganger mellom brudekket og isflak som reiser seg opp ved møte med brukarene. Men en får håpe at vedkommende som har bestemt å igangsette jobben nå har "my oppi skailla" og har hatt kontakt med Vår Herre og fått værmeldinga lenger framover enn langtidsvarselet på Yr.   

      

   Møbelsnekker på Øra. Her ved kunstverk av et gulvur i valbjørk. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/1d4120054894d783668a3a0bb376bec7?index=51#10]Klikk her [/url][/b] for å lese om finsnekkarn på Øra. Foto av Harald Wågø   

   Historien om Jon Rydning, (Jon Rønninga lokalt) begynner i Vera i 1904 da han ble født på Rønningen. I innledningen av et intervju i lokalavisa i 1981 ,hvor bildet er hentet fra, forteller Jon at i arbeidslivet har han vært innom jakt, fiske, skogsarbeid, gårds- og veiarbeid. Jon er kjent som storfisker og mannen somhar meninger om det meste - og ikke er redd for å uttale dem. Bingo og vedhogging hører med til hobbyene, men som han selv sier: Æ spekulere på å kjøp mæ munnspæll - æ hi iaillfaill kjæft åt de! I slutten av intervjuet kommenterer Jon arbeid. Vi arbe fer lite nu, de e fer kort dåggå å fer lett arbe, men så bli dæm nu klein aillihop å. Litte gammeldags slit skade ingen. Nu levvi vi på gift å luksus. Hele intervjuet vil bli lagt inn under Gamle Avisklipp.    

   Bildet er tatt av Erling Sommervold under en samling av unge da det var planer om oppstart av rideklubb. Noe som det ikke ble noe av.   

   [b][url=https://www.google.no/search?q=selvportrett+i+gylden&tbm=isch&source=iu&ictx=1&fir=oUqgfxBP2rvKwM%253A%252CCA_6J_eTlfaRTM%252C_&usg=__DFx_0qNNim26515y6C3nU7DSVkg%3D&sa=X&ved=0ahUKEwj6l5i__PvZAhUCXCwKHcwVBNcQ9QEIMTAB#imgrc=gfc2gYr9fipCoM:&spf=1521585801353]Klikk her [/url][/b] for originalen.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø   

   Foto av Harald Wågø   

   Mannen på treska er vel Sverre Kluken, mangeårig gårdskar på Fæby. Bildet er trolig tatt først i 1960-åra. Fæby var forresten den første gården som hadde selvgående skurtreske her i bygda iflge. Innherredsblad fra 1952. Foto av Harald Wågø.   

   Ukjent fotograf.   

      

   Trygstadaunet nærmest og med Snausen på toppen mot himmelen.   

   Snødekte svenskfjell med Kjesbuvatnet bakenfor Sende og Lian i Leksdalen.   

   Forandring siden 1992. Smia og Glasmesteren er borte og huset revet. Kvislatunet har kommet etterpå. Kraftgrønt er ombygd til butikker og leilgheter. Utlånt av Øivind Holand.   

   xx
   

   Nå er det snart 3 år siden kommune ble varslet om forfallet ved rasteplassen ved Olavsbrua oppe ved Innsvatnet, men ingen ting har skjedd. Så forslaget til Verdal kommune er som følger: Offer en dag med gravemaskin og en lastebil og fjern alt sammen og planer terrenget tilbake slik det var før plassen ble anlagt. Og når det er gjort, løft dassen på bilen og kjør på Gjenbrukstorget og tipp det av på treverkdepotet. Det er enkelt å få midler fra det offentlige for å lage nyanlegg, men når det er snakk om vedlikehold så finnes det ikke en krone. Det var mange store fine ord når plassen ble åpnet men det ble med det. Som det framstår nå er det til irritasjon for de som vil bruke plassen. Nei, fjern hele skiten.    

   Gunilla var datter av Brita Pedersdatter og lappen Hans Johnsson Skjækerfjell. Gunilla bodde på plassen Haugen på nordsiden av Strådøla på svensk side. Plassen ble ryddet og bebygd omkring 1860 av reineier Anders Larsson. Gunilla hadde to søsken, Sofie og John. Hun var ugift, men hadde en sønn, Elias. Hver høst reiste Gunilla utover bygda. Som oftest var målet Andreas Kvello hvor hun oppholdt seg en stund med forskjellige gjøremål. Like før jul var hun alltid tilbake på haugen. På heimturen nytet hun godt Gunilla var datter av Brita Pedersdatter og lappen Hans Johnsson Skjækerfjell. Gunilla bodde på plassen Haugen på nordsiden av Strådøla på svensk side. Plassen ble ryddet og bebygd omkring 1860 av reineier Anders Larsson. Gunilla hadde to søsken, Sofie og John. Hun var ugift, men hadde en sønn, Elias. Hver høst reiste Gunilla utover bygda. Som oftest var målet Andreas Kvello hvor hun oppholdt seg en stund med forskjellige gjøremål. Like før jul var hun alltid tilbake på Haugen. På heimturen nytet hun godt av gavmildheten til folk i forbindelse med juleslaktinga. Gunilla flyttet fra Haugen til alderdomshemmet i Undersåker like før krigen. Les mer om Haugen og Finn-Gunnhild i boka om Vera kirke. hvor disse opplysningene er hentet fra. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-11002]Klikk her [/url][/b] bilde av Haugen mens noe av husa sto. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2879]Klikk her [/url][/b] for restene etter boplassen i 2008. Bildet utlånt av Inge Leirset   

   Vektergata da det var litt fart her med restauranten Catz i drift. Lydstudioet Mistral og firmaet Reko var i samme bygget. Bygget er revet og leilighetskompleks i opptil fem etasjer er under oppføring. Utlånt av Øivind Holand.   

   Bilde etter Olga Anderson.   

   Trolig fra før 1900. Skalstugan ble bygd av engelskmennen på 1800-tallet. Bildet utlånt av Rut Åse Prestmo.   

   De siste som bodde på Sandnesset var Harald Bernhard Berntsen Sandnes og kona Julie Kristiansdatter Trana. Harald var født på Vinnesvald men kom til Sandnesset i 1907 og gikk på skolen i Sul han ble konfirmert derfra. I 1916 ble han gift med dattera på gården og kjøpte eiendommen av Verdal Kommune i 1922. Men allerede året etter ble heimen solgt til naboen Jørgen From. Sandnesfamilien flyttet senere til "Brujalet" i Vinne vest for Kålen. Les mer om folket og heimen i boka "Heimer og Folk i Inndalen og Sul", bind A, der opplysningene her er hentet fra.    

      

   Etter planen skal jacketen plasseres på feltet Johan Sverdrup utenfor Stavanger lørdag 31. mars. Det går unna.   

   Bildet er trolig på Rinnleiret. Ole Andreas var født 18/1 1886, døde 16.07.1974. Som ung fjellgjeter i Vera og Kall. Arbeidet over 50 år på sagbruket på Ørmelen. Småbruker på Slettemo på Ørmelen. Heimen brent i 1940 i forbindelse med krigshandlingene. For den som er interessert kan en lese mer om slekta til Ole A. i Helgådalsnytt 1983, side 46 under Eggjaslekta.