Gjethe var født i Frol i 1860 og ble utlært blikkenslager på Levanger. Straks etter flyttet han på Øra og etablerte blikkenslagerforretning i Gjethegården. Bildet er trolig tatt på han 75-årdag i 1935. [b][url=http://verdalsbilder.no/vis_avisklipp_en.php?s_keyword=blikkenslager&Id=759]Klikk her [/url][/b] for lese avisomtale av 75-årsjubilanten.   

   I følge tekst som følger bilde skal det være melkkjøring. Utlånt av Liv Holmlimo. Skulle gjerne ha visst navna på personene, men bildet er 100 år så det er vel tvilsomt at noen har kjennskap til dem. Fotografen er Ole Snekkermo.   

   Med billettluker i hver søyle. Et av de første årene Øras Dag var i Folkeparken etter flytting fra Elstadtomta på Øra. Foto av Harald Wågø.   

   Ingolf Kvernmo på sin Fergusson Gråtass midt blant soldatene som sto for byggingen av brua. Traktoren oppå brua bekrefter at den var solid bygd. Traseen for Sagamarsjen gikk over brua fra Kvernmoen til Årstadbakkan. Foto av Harald Wågø.   

   Til høyre i bildet ser en beddingen som ble bygd for sjøsetting av H3-plattformer. Ellers er alle bygg og oljetanker borte. Bare småbåthavna er tilbake pr 2017. På det som her var Birkeland og Samvirkeområdet er Felleskjøpet i full gang med bygging av nytt anlegg som flyttes hit fra sørsiden av havnebassenget. Foto Harald Wågø.   

   Med Tvervola, Hærmannssnasa og Litj-Havren i bakgrunnen.   

   Om det er lærerboliger eller boliger for Vassdragsvesenet er en usikker på. Foto av Harald Wågø.   

   Vi skal vel ikke klage for mye på brøyting og vintervedlikehold i dag når en ser hvordan det var for ca. 60 år siden. Usikker på hvor bildet er tatt men det ligner på at det kan være før en kommer opp til Ulvilla. Foto av Harald Wågø.   

   Her er de fleste deltakerne samlet til svartkjelkaffe ved gjeterhytta. Ludvig Bakkan og Petter Vangstad var de siste som drev på setra her til like etter andre verdenskrig. De gamle seterhusa er borte, men det er kvighamning her i regi av Stiklestad Seterlag.   

   Foto av Harald Wågø   

   Otto Møller Hansen født i Askim i 1926. Kom fra sokneprestembete på Røros når han kom hit til bygda. Han sto hele sin tid som sokneprest på for å få bygd kapell i Vera. Året før kapellet sto ferdig, i 1898, fikk han avskjed i nåde. Les mer om kapellbyggingen og presten i boka om Vera Kirke. Hansen skal visstnok ha vært ytterst konservativ ifølge Verdalsboka om kulturlivet. Han spilte også en sentral rolle i arbeidet som fulgte etter Verdalsraset i 1893. Bildet utlånt av Lars Iver Valstad.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø   

   Foto av Harald Wågø.   

   Bildet utlånt av Just Roar Wohlen   

   Gondol-og båttrafikk over Verdalselva fra Folkeparken til restaurant Venedig på Stekke. Bilde etter Olga Anderson   

   Hvem den modige vannskikjører i badebukse er vet en ikke. Kanskje en ide for arrangørene av Øras dager å gjenta en slik oppvisning. Foto av Harald Wågø.   

   Kom fra Vadsø til Verdal og etter endt gjerning her ble det Hitterdal og Notodden. Ifølge kulturbindet av Verdalsboka var medlem i Fattigstyre og Vergeråd og deltok i ungdomslag og avholdslag mens han var her i bygda. Bildet utlånt av Lars Iver Valstad.   

      

      

      

      

      

   Da elva begynte å undergrave kirken ble mye av steinen brukt å forlenge Stiklestad kirke med 9 meter.   

      

      

   Ole Røsten var født inne i Malsådalen i 1880 og han døde i 1954. Gift med Ingebog Anna Olausdatter Elnesvald. Besteforeldre og foreldre kom hit fra Folldal i Hedmark i forbindelse med gruvedriften. Ole (Ola i dagligtale) var eier av heimen Skansmoen som ligg nordøst for Granfosshuset. Heimen som i dag er fraflyttet må være en av de siste hvor uthus og bolig er sammenbygd. Kanskje skulle den vært tatt vare på for ettertiden. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10736]Klikk her [/url][/b] for å bilde av den. Bildet over utlånt av Terje Reitan.    

   Som et apropos til at det 3. september 2017 var 50 år siden det ble omlagt til høyrekjøring i Sverige. Bilde etter Olga Anderson   

   Foto av Harald Wågø.   

   Skolen ble lagt ned i 1961 etter en heftig debatt. Elevene overført til Øra. Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø   

   Ingen kunstner kan gjøre det spesielle kunstverket bedre enn det naturen selv lager av duggdråper i kangroas spindelvev en tidlig høstmorgen.   

      

   Bildet viser hvordan det var før det ble fart på utbyggen på Ørin. Foto av Harald Wågø.    

   Matstasjon og plastring av gnagsår på Kvernmoen. Foto av Harald Wågø   

   Her er deltakerne på veg fra Kvernmoen nedover mot brua over Kverna for så å komme opp til vegen på Årstadbakkan som er synlig i bakgrunnen. Foto av Harald Wågø   

   Etter mange års krangling mellom Levanger og Verdal ble det høsten 1987 enighet om hvor kommunegrensa skal gå. Det var visstnok et kaffemøte mellom ordførerne som var grunnalegt for enigheten. Tror verdalingen som vanlig lot levangsbyggen få viljen sin. Grensen mellom de to kommunene følger Rinnelva. Men ser en på bildet dreier elva en skarp sving nordover mot Havfrua før den møter fjorden og den flytter seg stadig nordover. Utløpet pr. 1987 ble fastsatt som grense, men ut fra bildet var det naturlig at elva rann rett ut i fjorden lenger sør i tidligere tider og ikke tok skarpsvingen til høyre. På den nordlige halvkule graver elver mer på høyre enn på venstre bredd, og omvendt på den sørlige. Mange store elver har derfor sletteland med forlatte løp til venstre, men en bratt kant på høyre bredd. Dette iflge. Baers Lov som ble fremsatt av Karl Ernst von Baer, mens fenomenet er beskrevet av blant andre Albert Einstein. Og disse to herrer hadde det vel noenlunde greit oppi topplokket.   

   Ser ikke akkurat nystemt ut. Tangentene bærer preg av at det ikke er bare på juletrefester det er brukt, men også i mer løsslupne anledninger. Bildet som er fra ca. 1960 er utlånt av Harald Wågø.    

   Siste bilde av det berømte og, for noen, beryktede forsamlingshuset. Mange fester er holdt her og mange slag har blitt utdelt. Foto av Harald Wågø.   

   Her sitter "vætte i bøgden" med ordfører, formannskap og lensmann i spissen under åpningsarrangementet. Foto av Harald Wågø.    

   Forargelsens hus i forbindelse med kulturhusbyggingen, Gammelskolen, står ennå på sin midlertidige plass før den møtte sitt endeligt i for av rivning. Kulturhuset åpnet i 1992. Foto av Harald Wågø.   

   Denne flommen var minst like stor som valgfloa høsten 1947. Utlånt av Kjetil Dillan.   

   I Artsdatabanken finner en følgende opplysninger om skapningen: Larven lever i eldre løvtrær, ofte bjørk (Betula), der den bruker 2-4 år på sin utvikling. Den foretrekker syke eller svekkede men likevel levende trær. Ofte fører angrep over flere år til at vertstreet dør. Larven blir opptil 100 mm lang og er lett kjennelig på den burgunderrøde fargen. Fra kjertler ved munnen kan den utskille en eddikluktende væske, sannsynligvis som en forsvarsmekanisme. Den siste ettersommeren før den skal forpuppe seg forlater larven ofte vertstreet og gir seg ut på vandring for å finne et egnet vinterkvarter. Det er på dette stadiet at arten oftest observeres av mennesker. Når larven har funnet et egnet sted, i morken ved eller like under jordoverflaten, spinner den en kokong hvor den forpupper seg neste vår. Vanlig i lavlandet sør for Dovre, mer sjelden lenger nord. Påvist så langt nord som til Steigen i Nordland   

   Minnestøtta er under arbeid på det tidspunktet. Stenarrangementet rundt og navneplata er ikke på plass. Offentlig innvielse av gravstedet skjedde i oktober samme år. I 1945 ble det laget en midlertidig støtte av tre. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10306]Klikk her [/url][/b] for bilde. Foran støtta står Oskar Øvre. Helt i høyre billedkant, Sverre Vestvik.   

   Utlånt av Terje Reitan   

   Som en ser kan det gå ganske hardt for seg under slike seanser. Foto av Harald Wågø.   

   En hunn av Kamfotedderkoppen (Enoplognatha ovata)(hannen har ikke rødfargen) har spunnet en kokong (diam 4mm) rundt sine egg. Nå står hun vakt dag og natt og venter på at de små skal komme ut. Det kan være flere hundre av dem. Når de omsider kravler ut er de helt overlatt til seg selv.   

   Vegen opp til Årstadbakkene ble bygd i 1950-51 ifølge Knut Helden. Det samme ble boligen på venstre side i Nordenget. Utlånt av Just Roar Wohlen   

   Ennå står uthusa og bolighuset men i åra som har gått har husa fått medfart av vær og vind. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-6906]Klikk her [/url][/b] for å se bilde fra 2011. Bildet ovenfor er utlånt av Terje Reitan. Det er litt rart med området på Grønås. Selv om det er en 60-70 år siden det bodde folk her så er området omkring husa ikke grodd igjen. Vanligvis tar naturen igjen det som er dyrket når det fraflyttes. Det har ikke skjedd her.