Bildet utlånt av Asgeir Lund.   

   Saga ble totalskadet i brannen. Saga som brann ble ferdigbygd i 1965 og satt i drift på nyåret 1966. Bruket var under flytting tilbake til Ørmelen fra Trones etter å ha vært der siden 1913. Foto av Harald Wågø.   

   Etter flere oversvømmelser som denne ble gården flyttet østover til et flomsikkert sted.   

   Det var litt bedre plass på kalksteinområdet ved havna for snart 50 år siden enn det er i dag. Foto av Harald Wågø.    

   Lasting av kalkstein på båt i begynnelsen med eksporten av kalkstein fra Tromsdalen foregikk over kaianlegget med hjullaster. Foto av Harald Wågø.    

   Foto av Kjell Norum.   

   Foto av en fotograf ved navnet Nahlin. Utlånt av Tor Bjartan.   

   Arbeidsstokken som bygde den nye Ørbrua av stål og betong. Her ser det til at selve stålkonstruksjonen har kommet i land på ørmelensiden. Ukjent fotograf. Utlånt av Gunnar Vestvik.   

   Arbeid med byggingen av den nye stålbrua over elva er i gang. Bildet er val tatt fra Ørmelen mot Øra. Det østre brukaret ser ut til å være ferdig. Den gamle trebrua står og ser ut til å brukes under byggingen. Under brua til venstre er det vel Malastu en ser. Nybrua ble offisielt åpnet i 1930. Ukjent fotograf. Utlånt av Gunnar Vestvik.   

   Verhau, eller kort regnbue, skal være et gammelt tegn på at det blir "styggver". I dette tilfelle stemmer det for det ble torden med påfølgende regn og nordavind.   

   Den store jacketen er snart på flyttefot ut på havet. En ny er allerede under bygging på området bak båten til venstre. Båten kom fra Dubai 14.juni med de fire clusterne til den forannevnte jacket. Hver og en veier ca. 900 tonn.   

   Med Dalemark og Aspåsgårdene i bakgrunnen.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø.   

   17.maitoget med lærer Magnus Heir i front sammen med barn fra Ulvilla skole. Bildet er vel tatt noenlunde fra området ved filialen som ble bygd i 1933. Forsamlingshuset og skolen bak til høyre. Utlånt av Terje Reitan.   

   Skogformann på Værdalsbruket, Oskar Figenschou, under en blinket storgran ved Dyraå der den kommer ned fra fjellet. Utlånt av Værdalsbruket.   

   Trolig ved hugget inni Ferlainne. I 1970 var det lense her i forbindelse med at tømmer fra samme sted ble fløtet hit og tatt på land og fraktet med lastebil videre til Trones Bruk. Tatt i betraktning at veden her ble kjørt vider med hest og firehjulsvogn må dette være før det. Kanskje omkring 1940, for mannen til høyre ligner veldig på Olaus Brattås og han døde i 1947. Utlånt av Terje Reitan.    

   Utlånt av Terje Reitan.   

   Ovenfor Elverum ser en nærmest Reppe. Ovenfor der, Skrovesgårder og helt øverst, Snausen. Utlånt av Verdal kommune.   

      

      

   Alt dette ble borte i forbindelse med Samvirkelagets bygging av Varehuset (Domus). Foto av Harald Wågø.   

   Setra som ligg i Malsådalen var seter under tre Holmligårder på Holmlibakkan. Alle hadde egne seterhus her. Holmli Vestre hadde drift til ca. 1945 ifølge Seterboka. Magne og Margrete Nessemo var vel de siste seterfolka her. Utlånt av Terje Reitan.   

   Kassen på lasteplanet ble på denne turen benyttet til sautransport. Men denne typen kasse ble brukt til kjøring av gragalter til bølpurkan i bøgden. Eieren av bilen var en kar fra Ogndalen. Utlånt av Terje Reitan   

   Et imponerende byggverk fra Kværner Verdal er fullført til rett tid. Jacketen er noenlunde like tung som ca. 20000 Wolksvagen GOlf. Og dette er flyttet fra landjorda og ut på en lekter som visstnok er sertifisert for det firedobbelte. Her snakkes det om store dimensjoner. Men at jacketen har kommet på plass på lekteren er tydeligvis ikke av interesse for levangeravisa Innherred. Nei, der er det mer viktig å skrive om negative saker enn positive verdalssaker. I det minste skulle det vært en nettnotis. Men det er tydelig at Verdal`n ligg på feil side av Rinnelva. Redaktøren furter vel enda over resultatet av folkeavstemmingen ang. kommunesammenslåingen.    

   Fiatkiltet på veggen viser at Ingolf Bengtsen var forhandler av denne biltypen før det ble Datsun oppi Gropen. Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø.   

      

   Bildet er fra hesjing i Østnes. Som en ser var hesjing måten å skaffe vinterfor til husdyra. Foto av Harald Wågø.   

   En av de lengste laksetrapper i Europa. Anlegget ble åpnet i 1990 etter at det var investert ca. 4 mill. kr. Fossen har et fall på 40 meter, og for å forsere denne, må laksen gjennom trappa som er 280 meter lang og består av 80 kummer. Laksetrappa går delvis i tunnel gjennom fjellet. Det passerer årlig mellom 200-600 laks gjennom trappa. I 2008 ble det investert ca. 1 mill. kr. i nytt inntak for å bedre oppgangen ytterligere. Laksetrappa åpner for 20 km lakseførende elv. Foto av Kjell Norum.   

   Den gamle var både "skakk og skeiv" og hadde gjort sin misjon for turfolk i mange år. Resultatet ble kjempebra. Det er så trivelig å gå gjennom Langnesskogen, særlig en vårmorgen med finver. Kanskje skulle det vært noe utbedring og rydding langs stien, særlig vestover fra brua. Hundkjeksa vokser folk over "haue".   

   I Stamna vest for Bjørstad var det tre heimer, hvorav denne som var den midterste, har det egentlige navnet Braset. 28. oktober 1967 brann heimen ned og eieren Lorents Rotmo og ektefellen Borghild f. Bakken omkom. Husa ble ikke oppbygd men det står en hytte på plassen som eies av en datter av de som omkom i brannen. Bildet lånt ut av Joar Nessemo.   

   Bildet er vel tatt før det var så mange fritidsbåter som i dag og de fleste båtene med naust ble vel brukt i forbindelse med utøvelse av fiske. Bare et fåtall av alle naust på bildet står i dag. Foto av Harald Wågø.   

   Nærbilde av byggingen. Det var store dimensjoner den gang også, men sammenligner en med den store jacketen som nettopp er ferdig så er vel den fire ganger så tung som denne. Som en ser foregår det mudring samtidig på området. Foto av Harald Wågø.   

   Oversiktsbilde fra Aker under byggingen av den første H3-plattformen våren1973. Sammenligner en med bilder fra 2017 så har det skjedd store forandringer. Foto av Harald Wågø.   

   De to fiskerne med langbambus er Arne Storlunet og Gunnar Valseth. Storlundammen fungerte både som bru og fløtingsdam, sistnevnte oppe på dammen. Dam/bru ble bygd i 1904-05 og var ca. 110 m lang og den hevet vannspeilet i Veresvatnet med opptil 2,10 meter. Dammen hadde 2 sluser hver på 7 m. bredde. Vegen til Vera gikk over her. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Bjørn Valseth.   

   Les mer om Vera Kapell og Vera i boka som ble utgitt i forbindelse med 100-årsjubileet i 1999. En veldig bra bok som nærmest er en bygdebok for grenda. Den er for tiden utsolgt men nytt opplag skal trykkes i år.Foto av Harald Wågø.   

   Her står Petter Pettersen som var den første som ble døpt i døpefonten i Vera kapell. Foto av Harald Wågø.   

   .Navna på tavla er de 10 gårdbrukerne i Vera som var med på dugnaden under bygginga av kapellet som ble ferdig i 1899. Sokneprest Anton Sætevik er kranspålegger. Res. kapellan. Tollefsen i bakgrunnen. Foto av Harald Wågø.   

      

   Traverskrana som er i bruk på bildet løfter fremdeles på Kværner, men den synger vel på "sistverset" etter 45 års bruk på verftet. Da plattformen ble sjøsatt var ca. 4000 personer møtt opp nattestid 16. juli 1973 for å bivåne den første sjøsettingen i verden av en plattform fra bedding. Det hele var over på ca. 1 minutt. Kjempen på ca. 7,3 mil. kilo gled perfekt ut i sjøen på gris og grønnsåpe. Opplysninger hentet fra avisklipp. Foto av Harald Wågø.    

   Foruten private opptredener var han og faren med Cirkus Berny og Cirkus Løve der han opptrådte med sine akrobatiske øvelser i 1956 og 1957. Dette nummeret skal være svært vanskelig å utføre. Bildet lånt ut av Lars Gustav Tuset.   

      

   Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø   

   Ukjent hvor. Foto av Harald Wågø.   

   Les om Hans ved å [b][url=http://www.nb.no/nbsok/nb/f3d18993917b7f713f8f9c5a4e621d1d.nbdigital?lang=no#189]klikke her [/url][/b]   

   Med Bergstuen nærmest til høyre. Vikvang og Øster-Inndalen. Østly til høyre bak skogen. Utlånt av Just Roar Wohlen.   

   Gravlagt under takdryppet på Nidarosdomen. Biografi om Klüwer kan leses i årbok for 1953 ved å [b][url=http://www.nb.no/nbsok/nb/08d59d1e351e45097a0592f0a39185a0?index=5#5]klikke her [/url][/b]. Utlånt av Kjetil Dillan. Klüwerfolket her bygden er gravlagt på Bjartnes og Bunes.