Bildet er fra Litjmoen i Sul. Utlånt av Gunhild Elnes.    

   Men det skal være et av de eldste bildene derfra i flge. tekst bak på bildet.   

   Nå er samløpområdet og leirmelene er bevokst av older. NVE har foretatt sikringsarbeid og steinsatt langs elva på Røesgrendsiden. Bildet er vel tatt fra området øst for Byna. Røesgrenda på andre siden av elva. Utlånt av SNK.   

   Klikk [b][url=http://www.nb.no/nbsok/nb/86fd7cac841f1b3c54455237956463ca?index=0#35]her [/url][/b] og [b][url=http://www.nb.no/nbsok/nb/f0573bc850bad8f8c2edb5a087f7a81e?index=2#73]her [/url][/b] for å lese i Verdal Historielags skrifter om skysstasjonene i Verdal. Iflge. tekst til bilde i artikkelen er de fleste ukjente, men han i pelsen til venstre skal være Sefenias Fikse, f 1856, og han til høyre i samme mundur, Ola Suul, f.1840. Utlånt av Gunhild Elnes.   

   Mannen med tømmene er muligens Jørgen From og da er vel bildet antagelig fra Bjørkenget eller Sandnesset. Utlånt av Gunhild Elnes.   

      

   Bygning nr 1: Badstuhaugen med uthus. nr 2: Klokkarstu. Der har det stort sett butikk vært butikk. Nr 3: Pakkhus og uthus til Klokkarstu. Nr 4:Storstu. Butikk her også i mange år. Nr.5 og 6: uthus til Storstu. De hadde melkkyr i Storstu, og det ene av av disse husene var fjøs. Nr 7: Stabbur til Storstu. Nr. 8: Ikke spesielt navn, men Hanna og Andreas Væren bodde her. Nr. 9: Raskstuggu hvor John Grunnan drev bakeri og butikk. Nr 10: Larshaugen med stuggu og uthus. Nr 11: Bøgsetstuggu med uthus. Nr 12: Trolig Danielstuggu. Nr 13: Stabburet til Bøgsetstuggu. Nr 14: Burstu. Nr 15: Ulvilla skole med uthus bygd 1908. Lærer Peder Brønstad skriver følgende om Danilestuggu: Denne stova er den same som stod på Smedjeberget i Ulvilla. Peder Jakobsen Ulvilla, son til Jakob Vangstadhaug, var den som sette opp stova. Han var gift med Anne Danielsdtr. Danielstua, Ulvilla. Tømmeret i stova er hogge i Bjørgmarka og Per fløytte det over Kjesbuvatnet. Ellev Storstua, Ulvilla, kjøpte av honom stova, men han gav ikkje stort for ho. Per var komen i skuld til honom, og då han også var flytta til Sverike med heile huslyden, hadde han ikkje nokon interesse i stova, soleis kom handelen i stand. Ellev kjøpte alt både innbu og reiskap, bl.a. snikkarverkty. Ellev bytte så med faren sin, Elling Larsen, Storstua, og han flytta dit. Stova vart seld til baptistane på Øra. Det var nok det første gudshuset baptistane hadde der. Dei har seinere reve dette ned og bygd eit større ?Bethel?, men mykje av det gamle er brukt i det nye, som er no når dette vert skrive 9-4-1929. Opplysningene er fremskaffet av Johannes Overmo.    

   På bildet står skrevet. Malsåen i Verdalen efter gjennombruddet ved Hærfossen. Man ser udigjennom dalen. (kanalvesenet). Bildet er fra den første forbyggingen ved Malsåa. Iflge. Johannes Overmo er gårdene på sør side av elva fra venstre: Røe østre, Overholmen midtre, søndre og nordre, Røe vestre, og vi kan såvidt se husene på Dalbakken. Etter flyttingen vekk fra elva i 1895 kom Overholmsgårdene til å ligge motsatt av før, slik at O. nordre ble liggende lengst sør. O. søndre ble ikke flyttet men folket flyttet til Aunet rundt 1901. Vi kan her se at stuebygningen mangler, den ble kjøpt av Haugan og flyttet dit. Petter Leirhaug kjøpte heimen i 1920 og flyttet dit da. Da ordnet de kjøkken og stue i vestre ende av uthuset.Sjefen for forbyggingen mot Malsåa var oppsynsmann A. Carlsen. Foto av Kanalvesenet. NGU -foto.   

      

   Før Hæfossens gjennombrudd den 12. september 1893 var det ingen større behov for bru over elva. Med hest og vogn kunne de krysse elva på stokker flere steder. I tillegg var det ferge eller større båt mellom Overholmen og Byna. Etter Hærfossens gjennombrudd ble det svært vanskelig å krysse elva. I august 1894 søkte innbyggerne i Røesgrenda kommunen om å få bygge en løpestreng Systemet med løpestreng ble benyttet mye på den tiden. Det var en enklere og billigere måte enn å bygge bru. En bærekabel av stålvire ble strukket over elva. I ene enden var det montert en "strekkfisk" slik at stramminga kunne justeres. Så var det en kasse som hang i to trinser under denne strengen. Et trekktaug var festet i hver ende av kassen, ca. 1 m under trinsene Dette tauget gikk over ei Større trinse på hver ende av strengen På den måten kunne en selv dra seg over elva med tauet. Iperioden 1895 -1921 var løpestrengen plassert på følgende 4 steder: 1. Nordnesset - Hålåvikberget, 1895-1904. 2. Overholmen - Byna. 1904 • ca. 1912. 3. Ree-Byna, ca 1912-1918 4. Bjørstadenget - Haugan. ca 1918-1921 Hit hvor du nå står ble løpestrengen flyttet en gang mellom 1917 og 1919 På nordsida av elva var det også her fjellfeste. Mens strengen på sørsida var festet til en svær furustokk som var gravd ned i leirmelen Strengen var surret rundt denne stokken, oq den rustet derfor i jordbannet. Det var her bærekabelen røk ulykkesdagen den 11. oktober 1921. Ukjent fotograf. Utlånt av Verdal kommune.   

   Med Elstadgården og Henning Anderson bakerst i bildet til venstre. Utlånt av Kjell Jakobsen   

   Panorama over Helgådalen mot Røe og Overholmen etter gjennombruddet. Ved E på bildet til høyre ser en det gamle løpet som elva fulgte inn mot Hærfossen før gjennombruddet. Ved nr. 3 på bildet skjedde gjennombruddet 12. september 1893 og ved nr. 4 det videre gjennombrudd 3. mai 1894. Bygda ble bokstavelig delt i to, og skadene på jord og eiendommer var enorme. De fleste var nok klar over at det ville skje endringer i dalføret som følge av Hærfossens gjennombrudd, men ingen ante vel at følgene skulle bli så store og langtrekkende som de ble. Elva virket jo så trygg med en solid bunn av et to meter dypt grus og steinlag. Men når utgravingene først hadde startet, flyttet vannet med letthet på stein og grusmassene, og deretter grov den seg ned i leira. Mye ble ført helt nedover til flatbygda og områdene omkring Verdalsøra, hvor grunneiere senere fikk gode inntekter av å selge elvegrus til veg og byggematerialer.Den 16. juni 1894 var de nye elvenedskjæringene blitt såp dype i Helgåa at de utløste et større kvikkleireras ved Haugan og Bjørstadhøgda. 1,3 mill m3 skled ut og fyllte elveleiet både oppover og nedover, samtidig som det overslammet ca 40 dekar av dyrkajorda på motsatt elvebredd ved gården Røe. Dette førte ikke til noen oppdemming, for elva tok seg lett av massene som omskaptes til en tykk velling og fløt nedover. Kvelden før hadde man på Haugan hørt lyden av rennende vann i undergrunnen. Dette a grunn til engstelse og utflytting. Folket på Bjørstad og Haugan overnattet på bakken ovenfor raset, hvor de da ble vitne til at jorda og livsgrunnlaget deres forsvant i dypet.Sist i juni 1894 nådde utgravingene Volden, og på 6 dager grov elva ned sitt leie med ca 2,5 m, og dens bredde var minket fra 26 til 10 m. Ettersom Helgåa senket seg måtte utløpene av sidelvene også følge etter. mest truende var forholdene ved Malsåa, hvor en omfattende forbygging ble igangsatt. Gravingen stanset ikke før Helgåa senket seg ca 30 m på strekningen Hærfossen til Granfossen.19 september 1906 gikk et nytt større ras ved Haugan og denne gang omkom Serianna Haugan.All tidligere kommunikasjon over elva ble brutt. Fergestedene kunne ikke lenger brukes. For å lette adkomsten ble det bygd provisoriske løpestrenger (taugbaner) den første tiden. 11. oktober 1921 skjedde en tragisk ulykke med en slik farkost. 5 skolebarn druknet da kassen de satt i falt ned i elva. Les mere om dette ved å [b][url=http://www.nb.no/nbsok/nb/faf37f00c478d27f0aeb018873867757?index=8#123]Klikke her [/url][/b] .Bildene i panoramaet tatt av Hans Reusch og finnes i NGU-arkivet. Bildene er satt sammen av Verdal kommune og er en del av infotavlene fra naturstien som ble laget i området. Opplysningen er også hentet derfra. Hærfossens gjennombrudd førte til at ca. 35 mill m3 leire forsvant ut av dalen i løpet av noen måneder.   

   Kanskje på høg tid med vedlikehold. Må kanskje brukes litt større stein på innsiden slik at det blir mere stabilt. Slik det er nå forsvinner massen mot bassenget innenfor. Bredden på moloen er vel snart en 8-10 meter.   

   Foto av skogforvalter M.P. Moen på Værdalsbruket.   

   Siste dag med høstfarger på topp i området. Sørøstkulingen sørget for at trærne står med nesten nakne grener en tre-fire dager senere.   

   Foto: Alf Karlgård. Utlånt av Asbjørn Karlgård.   

      

   Utlånt av    

   Krmprinsen bodde på Prestegården under besøket på 50-årsstemne for Norges Ungdomslag. Her under spaserturen til gudstjeneste den 7. juli. Utlånt av Oddbjørn Øgstad.   

   Under Norges ungdomslags 50-årsstemne var det samlet 18-20000 menneskerdenne helga. Det var en stor teltleir mellom Stiklestadgårdene og Ekle.   

   Kuppelen på taket er i ferd med å bli montert.   

   Utlånt av Verdal kommune. Ukjent fotograf.   

      

   Utlånt av Gunhild Elnes   

   Nede i elva står leirformasjoner igjen. Ukjent fotograf. Utlånt av Verdal kommune. fb#   

      

      

      

      

   En bygning oppsatt i forbindelse med gruvedriften i Malsådalen. [b][url=http://www.nb.no/nbsok/nb/32b8846d6c632b7e46ed3a71c19f2449?index=10#89]Klikk her [/url][/b] for å lese mere om Malså Gruver og bygninger der i Verdal Historielags årbok av 1992. Utlånt av Svein Berg   

   Lukene er åpen så alle kan sjå det tipp topp moderne utstyret. I bakgrunnen har vi den ærverdige Håndverkeren hvor Verdal Kino hadde sine framvisninger før nykinoen ble bygd. Mellom der og brannstasjonen gikk det ei veit til det gamle apoteket i Vektergata.   

   Sykkel og spark ble mye brukt.Utlånt av Asbjørn Karlgård. Foto Alf Karlgård.   

   Utlånt av Asbjørn Karlgård. Foto Alf Karlgård.   

   Vegen fortsetter opp Nyveisbakken.Utlånt av Asbjørn Karlgård. Foto Alf Karlgård.   

   Det var også elektrisk avdeling her en tid. I bakgrunnen gamle Esso'n.Utlånt av Asbjørn Karlgård. Foto Alf Karlgård.   

   Utlånt av Asbjørn Karlgård. Foto Alf Karlgård.   

   Utlånt av Asbjørn Karlgård. Foto Alf Karlgård.   

   Det tok tid å tømme alle sekkene, så køen og ventetiden ble lang. Det va populært å klatter oppå lasset å sitti der mens vi nærma oss tømminga. Sentrallageret(1954) er ikke bygd enda.Utlånt av Asbjørn Karlgård. Foto Alf Karlgård.   

   Utlånt av Asbjørn Karlgård. Foto Alf Karlgård.   

   Sykkel og spark ble mye brukt.Utlånt av Asbjørn Karlgård. Foto Alf Karlgård.