[b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=Breding+%F8stre&title=]Klikk her [/url][/b] for kart.Utlånt av SNK   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=Holmli+%F8stre&title=]Klikk her [/url][/b] for kart.Utlånt av SNK   

   Fint stemningsbilde med høy til hesten på støttingen. Bildet er tatt av Ole Snekkermo ca i 1917. Kjøreren er ukjent, men kanskje kan noen dra kjensel på karen. Utlånt av Kim Solberg   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=Varslotten&title=]Klikk her [/url][/b] for kart.Utlånt av SNK   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=hestegrei+vestre&title=]Klikk her [/url][/b] for kart.Utlånt av SNK   

   Etter kaldnatt med mye morgendugg på Kaldvassmyra.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=myr]Klikk her [/url][/b] for kart.Utlånt av SNK   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=sisselvollen]Klikk her [/url][/b] for kart.Utlånt av SNK   

   Etter en kjølig natt er det ikke så enkelt å spinne.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=vangstad]Klikk her [/url][/b] fore kart.Utlånt av SNK   

   Bygd av Værdalsbruket. Bolig for bestyreren av taugbanen mellom Esingen og Veressjøen. [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=sorenget]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av SNK   

   For å komme hit tar en av til venstre ved Kallsedet og kjører vegen langs Torrøn. Utgangspunktet for mange verdalinger som skal på fiske i Holden på Snåsa. Båtskyss skjer herfra. Skal en på Gjevsjøen tar en til høyre like før en kommer til gården.Her har det bodd folk i flere hundre år. Ved broen over elva fra Gjevsjøen står en minnestein over Erik Erikson Bjørkersen som levde her i perioden 1825 - 1904. Han var en kjent bjørnejeger som skjøt flere enn 50 bjørner med sitt munnladningsgevær. Geværet finnes forresten på skogbruksmuseet på Elverum.   

      

      

      

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=molberg]Klikk her [/url][/b] for kart.Utlånt av SNK   

   Snart er vel rynkerosa på Ørin en saga blott. Midt i blomstringen og når det er som mest trivlig langs stien mot brua ved Kausmo skal det siste fjernes. Som en ser på bildet blir det ikke akkurat fint etter snauhogsten og bruken av roundup. Maktarroganse fra herr Skutberg og hans kompanjonger. De sovner vel med et smil om munnen når de legger seg om kvelden i visshet om at de har klart å ødelegge trivsla for verdalingene på Ørin. Det skal vistnok legges til rette for å få fram tindved på området. Nå har det seg sånn at det samme selskapet har hogd ned tindveden på verneområdet sør for Havfrua. Forstå det den som kan. Men kanskje passer det ikke for "romantikerne" i miljøvernavdelingen og direktoratet at den vokser her. Vi har alt for god råd her til lands når det kan brukes på millionvis til dette prosjektet. Hvor mye får vi aldri vite. Bioforsk har vel laget en to-tre rapporter og når en vet at oppdragsgiver er miljøvernavdelingen var konklusjonen klar på forhånd. Det er bare å fylle inn troverdig innhold. Slik er det med de fleste såkalte uavhengige utredninger som lages, den som betaler får det resultatet en ønsker.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=rosvold+s%F8ndre]Klikk her [/url][/b] for kart.Utlånt av SNK   

   Utlånt av SNK   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=%E5kervolden]Klikk her [/url][/b] for kart.Utlånt av SNK   

   Eller "Nerigården" som navnet var lokalt. [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=v%E6ren+s%F8ndr]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av SNK   

   Her er husa gjenoppbygd etter brannen i 1922.Utlånt av SNK   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=volden+i+helg%E5dalen]Klikk her [/url][/b] for kart. Natten til 8. november 1922 ble hele gården flammenes rov. Alle kyr og hester ble reddet ut, men 17. sauer, 18 gjeter, 3 griser og en kalv brente inne. Volden skole hadde sine lokaler i hovedbygningen. Alt inventar og skolemateriell ble borte. Vegen er den til Vera på den tid. Brua over Malså var lenger mot nord enn i dag. Vollasaga sto her i området. Utlånt av SNK   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=lerfald+vestre&title=]Klikk her [/url][/b] for kart.Utlånt av SNK   

   Denne har ikke noe navn enda men går under arbeidsnavnet Ramaria ?anjan?, dvs. det er en ennå ikke beskrevet art, altså såkalt ny for vitenskapen. Den ser ut til å ha et nordisk/verdens-tyngdepunkt i Trøndelag-Nordland, og er et svært verdifullt materiale som blir tørket og tatt vare på Botanisk museum Tøyen.   

   Forholdsvis sjelden dekorativ og vakker blomster. Bare en eller to steder den vokser her i kommunen. Gunstige forhold på vokseplassen i år. Mellom 150-200 planter i år mot en fjerdepart i 2011.   

   Crocett er kjent som et gammelt spill for overklassen helt tilbake til 1620. Utlånt av SNK    

   Fylkesmannen bygger nytt fugletårn helt på sør på Ørin mot Rinnelva. Som en ser er forskalingen er på gang. Det er vel minst det tredje som bygges og mere til vil vel bygges lengre nord. Skulle nesten tro at det er særinteresser hos enkelte innen fylkesmannens administrasjon som bestemmer. Å se på fugler må være en "vekstnæring". Ingen privatperson hadde fått sette opp noe byggverk i strandsonen så det må vel gjelde spesielle regler for den gjengen.   

   Kopi av postkort. Lite med bebyggelse på Garpaområdet.Utlånt av Arne Alstad   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=aakran&title=]Klikk her [/url][/b] for kart.Utlånt av SNK   

   Bjørgafossen til vesntre oppe i bildet var godt synlig på den tid.Utlånt av SNK   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=sveet+i+vera+1927&title=]Klikk her [/url][/b] for kart.Utlånt av SNK   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=opheim&title=]Klikk her [/url][/b] for kart.   

   Bak i bilde ser en toppen av Hyllfjellet, eller Murvola om en vil.   

   Krompen fyller år i dag og det er offentlig flaggdag, men det har vel gått hus forbi på Stiklestad. Får håpe at de husker å heise flagget den 22. juli når massakeren på Utøya skal markeres over hele landet. Men en må ikke bli overrasket om palestinaflagget kommer til å blafre i vinden før vårt nasjonalflagg.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=hallan+s%F8ndre&title=]Klikk her [/url][/b] for kart.Utlånt av SNK   

   Gjenvokst setervoll vest for Seterbekken opp mot fjellbandet. Ukjent når den sist var i bruk men den måtte legges ned på grunn av rovdyrplagen. Den var en av tre setre under Garnes. Lengst bak i bilde kan en se en gamme som er oppsatt like ved der Pilgrimsleden går. En lei som ikke akkurat er nedslitt.   

   Ukjent når bildet er tatt og av hvem, men fotografen skal ha stått i området ved Vollan. Personen på bildet skal være en av gutan på Storhaugen.Utlånt av Knut Helden   

   Utlånt av SNK   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=stene+%F8stre&title=]Klikk her [/url][/b] for kart.Utlånt av SNK   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1950aara.php?s_title=l%E5gnes&title=]Klikk her [/url] for kart.Utlånt av Verdal kommune   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=holme+s%F8ndre&title=]Klikk her [/url]for kart.Utlånt av SNK   

   Stor blåvannymfe er utbredt i hele Norge. Kjønnene er ulike. Hannen er klart lys blå og ganske stor, og kan i Norge lett kjennes på brystets tegninger, samt tegningene på det andre bakkroppsleddet. Hunnens utseende varierer i fargene grå, brun, svart og av og til litt blå.Vingene holdes taklagt bak på kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 36 og 42 millimeter. Stor blåvannymfe er antakelig den vanligst arten av vannymfer i Norge. Den finnes på en rekke ulike leveområder, samtidig har den en lang flygetid. Nymfene lever i alt fra næringsrike vann til fattige myrtjern. Den finnes vanligvis i lavlandet, men er også funnet i fjellet opptil 600 moh. Eggene legges på vannplanter, vanligvis under vannlinjen. Utviklingen tar 1-2 år. Nymfen overvintrer på vegetasjonen eller ved røttene. De voksne vannymfene finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe. Dette iflge Wikipedia.   

   Med Hermannssnasa i bakgrunnen   

   når en ser gjennom siktet over informasjonstavla om Verda1sraset på Jermstahøgda?. Her det bare granskog å se. Til venstre på tavla står det Rognhaugen under siktet. Skulle heller stått Granlund for det er ikke annet å se enn gran her heller. Er det ingen «tå vætte i bøgden» (politikere og administrasjon i Verdal kommune) som skjemmes av å vise fram dette for turister og andre. Skal det ikke snart gjøres noe for å få det litt presentabelt. Neste år er det 120 år siden raset gikk og hvis det ikke blir gjort noe til da, så får heller kommunen fjerne både denne tavla og den på Lysthaugen. Slik de framstår nå er det en skam for bygda.   

   Bildet er fra Ferlainne, antagelig først i 1950-åra. Han til venstre er Haldor Haldorsen, nr. 2 er ukjent, nr. 3 Ingvald Heine Tronsmo, nr. 4 er Birger Sisselvold og nr. 5 er Petter Pettersen i følge Iver Tronsmo. Utlånt av Alvhild Sisselvold.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=tuset+nordre&title=]Klikk her [/url][/b] for kart.Utlånt av SNK   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=sagvolden&title=]Klikk her [/url][/b] for kart.Utlånt av SNK   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=by+s%F8ndre&title=]Klikk her [/url][/b] for kart.Utlånt av SNK   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=%F8stg%E5rd+i+sul&title=]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av SNK