Bildet er tatt før "Holand Falls" ble bygd i kanalen ved Meny.På den tid var det vel muligens fisk i Kvislabekken. Foto av Harald Wågø.   

   Om bildet er tatt heime hos Olga eller hos doktor Wold hvor hun var i arbeidet vites ikke. Usikker tidfesting, men doktor Wolf hadde praksis her i nærmere 30 år til han døde i 1939. Så bildet er kanskje fra 1920-30-åra. Olga var født i 1881 og døde i 1965. Hun ble enke i 1926. Bildet utlånt av Marita Sekkenes. Opplysninger fra Solveig Ness og fra kulturbindet av Verdalsboka.   

   Når en ser på karene oppi masta så ser der ut som at det var mindre med HMS på den tid. Dæm var ikke akkurat "hauveik de den karran". Mastene som ble bygd i 1958 var 150 m høye og senderen ble satt i drift året etter. Sendingene som sendte lavfrekvente signaler for sjøforsvaret og NATO med rekkevidde fra Middelhavet til Nordishavet ble avsluttet i 2006. Alle tre mastene ble sprengt og lagt i bakken 12. mars 2009. Foto av Harald Wågø.   

      

   Det første tungløftet på den tredje jacketen er utført når den første rowen er reist ved hjelp av minst 6 kraner. Presisjonsløfting kan en trygt kalle det når disse kranene skal løfte synkront.   

   Storstorm og springflo 2-3 november i 1973.. Foto av Harald Wågø.   

   Storstorm og springflo 2 -3 november 1973. Foto av Harald Wågø   

   Ukjente personer og når bildet er tatt. Foto etter Erling Sommervold.   

   Filialen sto ferdig i 1935 og kostet 31299 kroner. Bygget er nå ombygd til leiligheter og handelen er flyttet til Coop Marked på andre siden av fylkesvegen. Foto av Harald Wågø   

   Her bodde Oddvar og Ruth Myhre med sine 11 sønner.    

   Med Dalemark og Aspåsgårdene i bakgrunnen.   

   Det påstås at Simonsbakken var dette plassen de første som kom til Vera slo seg nedpå. Se årbok til Verdal Historielag, årgang 1978. Utlånt av Svein Væren.   

   Bruker på Sandaker i Volhaugen sammen med hustru Randi Johnsdatter Holmlivald Sand i perioden 1862 - 1904. Heimen vest for Sand er i dag nedlagt som eget bruk og husa står tomme og er i forfall. Petter var født i 1838 og døde i 1929. Bildet utlånt av Alvhild Aksnes som er Patter`s barnebarn.   

   Her var drift i flere generasjoner. Siste organisert virksomhet var i slutten av 1930-åra når sulingan dannet andelslag og bygde veg innover fra Karlgarden. Bildet viser vel spora etter den siste drifta. Les mere om drifta her i en artikkel av Knut Stiklestad som finnes i årboka til Verdal Historielag i 1989   

   Bildet utlånt av Harald Wågø.   

   Parkering for bilder og fly på Åresjøen. Isen på sjøen ble vel brukt som flyplass. Det året vann Stein Eriksen både slalom, storslalom og kombinasjonen. Utlånt av Just Roar Wohlen.   

   Det skal være seterhusa tilhørende Grunnan en ser på bildet som er utlånt av Terje Reitan. I ettertid har Grunnan bygd nytt «bolighus» på vollen. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-6867]Klikk her [/url][/b] for bildet slik husa er i dag.   

   På Garnes var det skysstasjon i perioden ca.1830 til 1926.Poståpneri/brevhus fra 1903 til 1960 og landhandel fra 1867 til ut i 1950-åra. Opplysninger fra boka "Heimer og Folk i Inndalen og Sul".   

   Høykanonen er et landbruksredskap som ble brukt til å få høyet opp på låven der det ellers var et slit å det opp på "helln". Maskineriet består av kraftige vifter og store rør gjennom hull i låveveggen. Høyet ble kjørt fra hesjene med hestvogn, eller høysvans på taktor sist på tiden redskapen var i bruk. For å mate kanonen ble det muskelkraft og høygaffel som var redskapen. Røret kunne styres slik at høyet kom dit en ville ha det. Foto Harald Wågø.   

   Petter Reitan kjører frau på gammelmåten med hest og slea. Fraun ble som oftest kjørt ut på vinterføre og lagt i stor dunger. I våronntiden ble den så utkjørt på nytt i små dunger for så å bli spredd med håndmakt og fraugaffel. Det var et kroppslig slit å være gårdbruker på den tid. Utlånt av Terje Reitan.   

   Vegvokteren langs Jämtlndsvegen på strekningen Inndalen Stormoen i 25 år i perioden 1933-1958. Johannes var kjent for sine kjempekrefter og mange bilister fikk hjelp til å få bilen løftet inn på vegen etter utforkjøring. Ved ansettelsen i 1933 hadde han og ektefellen Klara Josefine Hovden sju barn da de flyttet inn i vegvokterboligen ved Vaterholmen. Senere kom det sju til. I 1948 flyttet familien til vegvokterboligen Lundemo øst for Rotmoen. Boligen i Vaterholmen ble i 1987 flyttet til museumsområdet på Stiklestad. Som pensjonist flyttet han tilbake til sine barndoms trakter i Bjørga. Opplysninger hentet fra boka «Heimer og Folk I Inndalen og Sul». Bildet, som trolig er tatt i Bjørga, er tatt av Harald Wågø.    

   Fra rundt 1960. Det var montert grind på begge sider av linja med ut fra bildet ser det ut som de ikke ble brukt. Foto av Harald Wågø.   

   Mannen som sitter og funderer er Alf Ivar Solberg. Foto av Harald Wågø.   

   Skodda driver over Kjølåhaugan.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1637]Klikk her [/url] for å se dammen som den var for 101 år siden.   

   Med Blommen og Fåragårdene til høyre i bakgrunnen. Foto av Harald Wågø.   

   Utgravingen av tomta er godt i gang. På den tid var det jordbruk på Suljordet med "skoloinn" på gammelmåten med "koinnbainna" opptrekt på staur for tørking. Olsen Gartneri var i full drift. Foto av Harald Wågø. Kinoen ble åpnet 2. juledag 1959. Bygget`s kostnader var på ca. kr 600 000. Tomte ble utgravd gratis av Reidar Svendsen. Lastebileierne i bygda kjørte ca. 150 lass med grus og sement uten betaling. Halvdan Eggen på Fæby leverte all grus opplastet på bil, også det uten betaling. Andre interesserte har arbeidet omkring 400 dugnadstimer. Dette ifølge artikkel i Trønder-Avisa den 28.desember 1959 fra den offisielle åpningen hvor ca. 400 personer var til stede.   

   På grunn av lekkasjer må taket på hallen byttes. Et garantiarbeid i millionklassen. Bildet tatt fra Tomtberget.   

   Grønfargene på stargraset som vaier i vind er snart borte for i år. Aksnesenget på andre siden av vatnet.   

   Det topp moderne sagbruket ble tatt i bruk i 1967. Brant ned samme år, 15.november. Foto av Harald Wågø.   

   Tidsbilde fra Nordgata ved Samvirkelagets Hjørnegård. Folket venter på opptog i forbindelse med barnas dag. Det har skjedd mye i klesvegen på vel 60 år. Alla damer er kledde kjole eller skjørt. Ingen, verken damer eller herrer, i dongeri. Barnevognen har også forandret seg til i dag. Det tar kanskje ikke mange år før det blir moderne med de som er på bildet. Den lille brannstasjonen ved Gammelkinoen i bakgrunnen. Bilde etter Olga Anderson.   

   Dan og Steinulf Eriksson var drivere av forretningen. Nord-Trøndelag Turneteater står på denne tomta i dag. Bilde av Harald Wågø. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-8975]Klikk her [/url][/b] for bilde av bygningen for 110 år siden,   

   Gården Midt-Holmen er borte i dag. Og i Nordenget har det kommet til flere hus på sørsiden av vegen. Utlånt av Just Roar Wohlen   

   Grønås ligger på nordsiden av Strådøla vel en times gange fra Strådalen. Grønås var den største samiske boplassen ved Strådøla med mange hus og koier. Restene av bebyggelsen som en ser her i dag er hus som Værdalsbruket bygde i forbindelse med tømmerdrifta her inne i 1934. Året etter, på senvinteren når drifta var slutt ga Værdalsbruket tømmerstua til familien på Grønås. Det sies at da fikk mor Sigrid fikk problemer med kveldsbønna, skulle hun takke Vår herre eller M. P. Moen på Værdalsbruket for gaven. En kjenner til at det har bodd folk her fra 1830-åra, kanskje enda tidligere, og helt fram til 1954 da Sigrid som den siste på Grønås flyttet fra lapplægret ved Strådøla. Opplysninger hentet fra jubileumsboka om Vera Kirke hvor opplysningene er hentet fra. Les boka, der finnes mye interessant stoff om Strådalslappen og alle boplassen langs Strådøla. Den meste av kontakten samene hadde med omverden var med folket i Vera. Stien langs elva fra Strådalen vitner om det, selv om den begynner å utydelig den siste biten før Grønås. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-68]Klikk her [/url][/b] for bilde fra 2006 og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-5188]Klikk her [/url][/b] for bilde fra først i 1950-åra.    

   Grønås. En tur innover her langs Strådøla anbefales, særlig mens bjørka enda har sine gule blad og vannstanden i Strådøla er så lav. Elva kan brukes som gangsti over lange strekninger. terrenget langs elva på sørsiden hvor stien går er nesten flatt. Høydeforskjellen mellom Strådalen og Grønås er mindre enn 50 meter.   

   Strådøla ved Grønås med Steukern i bakgrunnen. Vakkert.   

   Vakkert langs elva. Turen innover er en opplevelse i seg selv.   

   Vakre farger på bredden av Strådalsfossen.   

   Frodig landskap langs elva. Beveren har hatt det fredelig her i de senere år men nå har den flyttet lenger oppover.   

   Strådøla på svensk side ovenfor Strådalen.    

   Med jernbanen og RV50. En kjenner seg igjen men mye er forandret i grenda. Telefonstolper og e-verkstolper i fleng. Riksvegen har grusdekke. Bjørkallè på vegen til Leklem. Utlånt av Bjørg Lein Haugen.   

      

   Vegen opp til Årstadbakkene ble bygd i 1950-51 ifølge Knut Helden. Det samme ble boligen på venstre side i Nordenget. Utlånt av Just Roar Wohlen   

   En hunn av Kamfotedderkoppen (Enoplognatha ovata)(hannen har ikke rødfargen) har spunnet en kokong (diam 4mm) rundt sine egg. Nå står hun vakt dag og natt og venter på at de små skal komme ut. Det kan være flere hundre av dem. Når de omsider kravler ut er de helt overlatt til seg selv.   

   Som en ser kan det gå ganske hardt for seg under slike seanser. Foto av Harald Wågø.   

   Utlånt av Terje Reitan   

   Minnestøtta er under arbeid på det tidspunktet. Stenarrangementet rundt og navneplata er ikke på plass. Offentlig innvielse av gravstedet skjedde i oktober samme år. I 1945 ble det laget en midlertidig støtte av tre. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10306]Klikk her [/url][/b] for bilde. Foran støtta står Oskar Øvre. Helt i høyre billedkant, Sverre Vestvik.   

   I Artsdatabanken finner en følgende opplysninger om skapningen: Larven lever i eldre løvtrær, ofte bjørk (Betula), der den bruker 2-4 år på sin utvikling. Den foretrekker syke eller svekkede men likevel levende trær. Ofte fører angrep over flere år til at vertstreet dør. Larven blir opptil 100 mm lang og er lett kjennelig på den burgunderrøde fargen. Fra kjertler ved munnen kan den utskille en eddikluktende væske, sannsynligvis som en forsvarsmekanisme. Den siste ettersommeren før den skal forpuppe seg forlater larven ofte vertstreet og gir seg ut på vandring for å finne et egnet vinterkvarter. Det er på dette stadiet at arten oftest observeres av mennesker. Når larven har funnet et egnet sted, i morken ved eller like under jordoverflaten, spinner den en kokong hvor den forpupper seg neste vår. Vanlig i lavlandet sør for Dovre, mer sjelden lenger nord. Påvist så langt nord som til Steigen i Nordland   

   Denne flommen var minst like stor som valgfloa høsten 1947. Utlånt av Kjetil Dillan.