Boplass for samer i Jämtland den dag i dag. Ligger mellom Vera og Anjan. Foto av Harald Wågø.   

   Det er ikke bare kunstneren Nils Aas som kan lage noenlunde brukbare vedstabler. Denne er vel ikke laget som noe kunstverk men til tørking av vinterved. Foto av Harald Wågø.   

   Folk har samlet seg på Jämtlandsvegen som gikk her på den tid. Heimen vi ser er Tronesvollen som senere ble flyttet til venstre for folka på vegen på grunn av stadige oversvømmelser. Den gamle Steinsbrua bakenfor husa. Utlånt av Jostein Molden   

   Det må ha vært trøstesløst for beboerne å oppleve denne situasjonen år på år. Bildet utlånt av Jostein Molden    

   Ungdommer fra området Molla - Steinsgropa samlet til fotballsparking. Sannsynligvis tidsfordriv en augustsøndag når kornet har kommet på staur. Usikker på navna på grunn av uskarpt bilde, men det er både Molden- og Stubbekarer med. Utlånt av Jostein Molden   

   Det ryker fra ovnen selv på andre juledag.    

   Med nattbilder fra Stiklestad ønskes alle en god jul.   

      

   Dette var tiden før "hvermannsen" bygger fritidshus i Åre og kjører slalom heller enn å gå på turski. Det var helt vanlig at familier hadde Stormoen som utgangspunkt for tur opp til Risvatnet og kanskje helt på toppen av Snasa. Mange foreldre fikk satt tålmodigheten på prøve oppover bakkene her, når far sjøl ikke hadde vært helt heldig med festesmurningen til avkomma. Og kanskje slet han selv med det samme når han hadde den aller minste i pulken og ryggsekken fullt av klær, grillpølser og svartkjel. Ja det var tider det som aldri kommer igjen.   

   Men gravemaskiner og annet maskinelt utstyr påminner om at det er en del som gjenstår før anlegget er fullført.   

   Alle husa her er vel borte nu.Foto av Harald Wågø   

   Foto av Harald Wågø.   

   Oskar Svedjan kjører over åkeren med skuvrive for å få med det siste av kornavlinga etter at "koinnbbainna er opptrekt" på staur. På den tid var det viktig å redde all avling. Utlånt av Olav Svedjan   

   Sett fra Jermstadutsikten. Med lysa ved Lysthaugen i bakgrunnen.   

      

      

      

   Ole var født i Selbu 1889 og døde i Vuku 1963. Han og en kamerat kom til Vuku på grøftearbeid. Arbeidet en tid i Malså Gruver. Ble gift med Oline Martinsdatter Breding i 1920. Han hadde gått i salmakerlære i heimbygda og startet opp med salmakerverksted. Et yrke som han holdt på med helt til sin død. Oe Evjen var kjent for å være en dyktig fagmann. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/ffef4eec9ca32bcf89ae6cf47674d39a?index=6#111]Klikk her [/url][/b] for å lese om håndverkerne i Vuku før i tiden. Bildet utlånt av Liv Holmlimo.   

   Her ble den første leirskolen Nordenfjells lagt. Gården var opprinnelig seter som ble kalt Leinsvollen. Ble i 1825 husmannsplass. Omkring 1900 ble bruket selveier og solgt til en John Svendsen, far til Sven Bye som i 1966 overdro gården til Ulf Hansen som sto i spissen for leirskoleprosjektet. Dette ifølge opplysninger i Innherreds Folkeblad 21. juli 1967. Foto av Harald Wågø.   

   Bygningen sto på østsiden av Merkesdalsbekken. Nå er alt jevnet med jorden. Foto av Terje Reitan   

   Foto av Terje Reitan som var ansatt på Vegvesenet under utbedringen av vegen til Vera.   

      

   Når er ukjent men trolig +/- 1970. Foto av Harald Wågø.   

   Ukjent når, men trolig omkring 1920.   

   Leder for boringen var en ingeniør med navnet Haukeliseter. Foto av Harald Wågø.   

   6. desember 2017 ble den første clusteren løftet på plass på jacketen som bygges på nordområdet. Store dimensjoner og presisjonsløfting. Folk i grønt oppe ved sammenføyningen blir små. Imponerende.   

   Fylkesmannen har igangsatt prøveprosjekt her for å legge forholdene bedre til rette for at Tindveden skal få bedre vektsforhold i verneområdet. Gresstorva er fjernet og lagt inntil vegfyllingen til E6 og dermed senkes terrenget. Det gjenstår å se resultatet. Det er ikke mangel på tindved på Ørin og Fætta i dag heller, men det er tydelig at den vokser på feil steder en det som romantikerne hos miljøvernavdelingen vil. Hvor mange offentlige millioner skal brukes på dette området til "dilldaill"? Hvor mye er brukt til prosjekt i Bioforsk`s navn for å fjerne rosene, manuell rydding og bruk av Roundup over flere år? Rounup er et stoff anses for å være kreftfremkallende, og selv Naturvernforbundet går imot bruk av det. Når det nevnes ordet miljø er det aldri mangel på penger. Der er det aldri snakk om nedskjæringer, det bare om å finne på et eller annet prosjekt. Om det er samfunnsnyttig eller ikke spiller ingen rolle der i gården. Nei nå er det vel nok, la naturen styr seg selv på Ørin. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10470]Klikk her [/url][/b] for å se hva som forsvinner med dette tullprosjektet.   

   Snart er det dags for Jul Igjen på Museumsområdet på Stiklestad. Lukta av nystekt Thomsenkringle vil sive ut fra bakeriet og køen for å kjøpe bakverket i Landhandelen vil bli lang, som den er den hvert år. Det er å håpe på snø og finvær.   

   Det har skjedd store forandringer på snart 60 år. Havneutbyggingen har ikke kommet i gang så bildet er vel tatt i 1959. Foto av Harald Wågø.   

   Brubyggingen fra vestsiden. Må være sterk konstruksjon og betong som bærer vekta her. Det bygges fra slik fra begge sider og sammenkobles ca. på midten. Foto av Terje Reitan.   

   Her har byggingen kommet i gang fra østsiden. Foto av Terje Reitan   

   Haugen, eller Gunnhild-stuggu var boligen til Gunnilla Hansson fram til i 1930-åra en gang. Da flyttet hun til "alderdomshemmet" i Undersåker. Gunilla var kjent i bygda under kallenavnet Finn-Gunnhild. Plassen Haugen ble ryddet og hus bygd av reineier Anders Larsson omkring 1860 iflge. boka om Vera Kirke. Der kan en lese mye interessant om Haugen og Finn-Gunnhild og ellers om samer og boplasser langs Strådøla. Anbefales. Nytt opplag av boka er nå i salg. Foto av Harald Wågø.   

   Tre sætre for Holmligårdene på Holmlibakkan her i området. Husa på bildet er vel sætra til Holmli Vestre. I bruk som seter fram til først i 1940-åra ifølge seterboka. mannen på trappa skal være eieren av Holmli Vestre, Martin Johnsen Holmli og trolig hans ektefelle, Emilie Sefeniasdatter Holmli bakenfor. Utlånt av Terje Reitan   

   Eventyrlandskap i vinter med solglitter i nedrimet vegetasjon for vegfarende på "harryhandel" til åre.   

   De to vågale brubyggerne er Stein Sagvold (stående og Tore Sagvold. I ettertid, omkring 1990, er brua på bildet erstattet med en ny. Bildet utlånt av Terje Reitan   

   Ennå står uthusa og bolighuset men i åra som har gått har husa fått medfart av vær og vind. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-6906]Klikk her [/url][/b] for å se bilde fra 2011. Bildet ovenfor er utlånt av Terje Reitan. Det er litt rart med området på Grønås. Selv om det er en 60-70 år siden det bodde folk her så er området omkring husa ikke grodd igjen. Vanligvis tar naturen igjen det som er dyrket når det fraflyttes. Det har ikke skjedd her.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Bildet som er tatt av Harald Wågø, er fra Valsø på Stiklestad og viser vintertresking på tele og barfrost. Dette på grunn av umulige innhøstingsforhold høsten 1971.Kvaliteten på kornet var vel så som så. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10647]Klikk her [/url][/b] for annet bilde.   

   Som bildet viser debuterte Lars Gustav Tuset hos Cirkus Berny i 1956. Kortet utlånt av Lars Iver Valstad.   

   Vollen er senere restaurert men desverre ble den totalskadet ved brann i september 2016. Bildet utlånt av Terje Reitan.   

   Bildet utlånt av Asgeir Lund.   

   Det har skjedd mye på Fætta og Ørin siden dette bildet ble tatt av Harald Wågø. Radiomastene ble bygd i 1958.   

   Ole Røsten var født inne i Malsådalen i 1880 og han døde i 1954. Gift med Ingebog Anna Olausdatter Elnesvald. Besteforeldre og foreldre kom hit fra Folldal i Hedmark i forbindelse med gruvedriften. Ole (Ola i dagligtale) var eier av heimen Skansmoen som ligg nordøst for Granfosshuset. Heimen som i dag er fraflyttet må være en av de siste hvor uthus og bolig er sammenbygd. Kanskje skulle den vært tatt vare på for ettertiden. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10736]Klikk her [/url][/b] for å bilde av den. Bildet over utlånt av Terje Reitan.    

   Med Merraskarfjellet, Storsjøhøgda og Kjølåhaugan i horisonten.   

   Bildet er fra Marsteinsvola 14.november 2014.   

   Skuronna er på gang på gammelmåten med "hainnbynni koinnbainn" med "beinnil. Foto av Harad Wågø.   

   Ifølge Norges Bebyggelse ble den oppført i 1865 og inneholdt 14 rom. Foto av Harald Wågø.   

   Skapet ble kjøpt på auksjon på Bjartnes av Ole Røppe som ble gift med Gunnhild Arntsdatter Grunnan. De fikk en sønn, Arnt Olsen Holmen. Gunnhild ble tidlig enke og giftet seg så med Ole Andersen Stubskin og de flyttet til Midt-Holmen Nordre som hun arvet etter sin far. Arnt Olsen Holmen ble arving oså til Røppe men valgte å flytte sammen med sin mor til Midtholmen. Dette er vel noe av forklaringen på hvorfor skapet havnet her, det var vel kanskje med på flyttelasset. Ifølge artikkel av Steinar Berg i årboka til historielaget fra 1981 er skapet trolig fra tidlig 1800 talet. På bildet viser eieren, Oddvar Hallan,fram klenodiet. Foto av Harald Wågø.   

   John O. Johnsen, eller Johnson som han hette i Amerika, var født i 1857 på Storvukku. Giftet seg med Mette Gurine Johnsdatter Holmli i 1882. John drev Holmli Østre en tid etter sin svigerfar og han var også handelsmann i Ulvilla før de utvandret til en plass med navnet Foxhome Minnesota i 1889. To brev fra John O. Johnsen er gjengitt i boka om "Slekta etter Maria Johansdatter Kulstad" skrevet av Johan Åsan. Der finnes flere opplysninger og to gjengitte brev datert 1903 og 1916 fra John til Innherreds Folkeblad. John døde i 1953 og Mette i 1948. Det er store forhold på farmen og kanskje er det mange verdalinger på bildet ettersom det var mange herfra som utvandret til dette området. Bildet utlånt av Martha Holmlimo.   

   Her under tilkjøring av masse og planering av skjæringsiden på nordsiden av elva. Det ser ut som arbeidet foregår med handmakt. Huset er vel eneboligen tilhørende Magnus Kolstad. Foto av Harald Wågø.