Nordover fra Hærvola.   

      

   Martin Fossum synes at det er flott at dette området blir vernet.Dette treet vokser på Grønnøra, nærmere bestemt i "Doppeskogen".   

      

   Hu "Dagros" eller "0533" står og værer på sykelistene som stoppa opp her.   

   I enden av veien ligger en stor gravhaug til venstre - Halvt gjemt og nesten helt glemt.   

      

      

   Vi traff på disse elegante dyrene på sykkeltur mellom Rinnan stasjon og Mule   

   Har du litt mer mat ?Må avsanne et rykte om Lamaen, den går ikke rundt og spytter på folk.Den gjør det bare hvis den blir kraftig provosert.    

      

      

      

      

      

      

   Er ei lita og grunn tjønn syd for Kaldvatnet og straks øst for skogsveien mellom Buran og Ramsåsvollen. Tjønna har det grønnskjæret som ofte preger kalksjøer. Den er en kvartærgeologisk forekomst, dannet på slutten av siste istid. Store isblokker ble liggende igjen da isen trakk seg tilbake, og det ble etter hvert omsluttet av grus og slam fra breelvene. Da klimaet ble varmere, smeltet isblokkene og etterlot seg kratre av forskjellige størrelser. Dette er hva vi i dag kaller dødisgroper.   

      

      

      

   Tjønn med flytende torv rundt. Styr unna fiske her.   

      

   Beste tomta i by`n. Reiret midt i trafikkarealet ved boligene på Stekke   

   Denne planten vokser det mange av der Hærfossen hadde et 8 måneders "opphold" i 1893/84. Blomsterstilken kommer ut lenger utpå sommeren (se neste bilde).   

      

   Øystein Walberg skriver om raviner:Ved Dillan er det mange slike, og jeg tror at minst en gård - der Østnesenget ligger - kanskje er en tidligere ødelagt gård, blant annet ved ravinering. I dette området er det en tydelig rasgrope som nå er synlig i terrenget etter at skogen er tatt ut. Du ser den godt fra motsatt side av dalen, der elvene møtes. Det har gått flere andre mindre ras der, og ett stort - litt ovenfor Østnes. Der er det jultreskog i dag. Ravinene oppsto etter istiden ved at bekker og elver gravde i leirgrunnen. Leiren ble avsatt etter istiden da havet sto høyere - dette er gammel hav- eller fjordbunn. Hvis det er en kvikkleirelomme i bakken, vil det skje et ras når ravineveggen når denne lommen. Derfor er dette normalt et bevis på at akkurat på dette stedet, er det ikke kvikkleiere i grunnen. Avstanden behøver imidlertid ikke å være stor. Normalt må det grunnboring til for å være sikker.   

      

   Sykler du gammelvegen til Levanger vil du sikkert møte denne karen   

      

      

      

      

      

      

      

      

      

      

      

      

   Minus 1 ved Fånettjønna om kvelden 17. mai. Det som var isfritt "sårrås ti" på nytt.   

      

   Fjellet Saugklumpen til høyre.   

      

   Mang en mark setter livet til nå om dagen. Det kryr av dem på alle veier og stier.Denne marken, som er avbildet midt i Baggelbakken, har levd farlig noen timer.Se godt etter så ser du sporene etter minst 3 runder!!(tydeligst opp til høyre). <Klikk for å forstørre>Denne marken ble berget i siste liten før barnehagetrafikken kom.