Bildet tatt fra Bjørklund i Leirådalen   

   Her er det vel grus i bakken men etter langvarig regn er jorda mettet med vann slik at grunnvannet står høyt.   

   Nedre del 29. mars 2012   

   Den fraflytttede heimen ligg fritt til øst for Halset.   

   Bilen, en brøyte- og saltebil, brandt på Finnmyra den 2. april. Kanskje var det vår herre som satte fyr på bilen som straff for all den idiotiske saltinga som foregår. Det er rart at ikke miljøvernerne Per Flatberg og "bellona-hauge" begynner å reagere på kanskje den mest omfattende forurensing som skjer her til lands. De bruker da å "stekk fram haue" for den minste ting. Forklaringen må vel være at det er for lite PR på det med veisalting. Hvor mange tonn salt er det som brukes for året bare her i Nord-Trøndelag hadde vært interessant å vite. Det er ikke lite bare mellom E-6 og Sandvika. Snart er en vel fri å salte fisken en får i Innsvatnet, det er gjort på forhånd på oppdrag fra forståsegpåerne i Statens vegvesen.   

   x   

   Slik det har vært i de siste årene under påskeuka på Sul Samfunnshus så er det i år også salg av "styggo" heimlaga middagsmat som" rotgraut, kjøttkak, kløbb og bettasup med dessær". De tre damene som har holdt på i mange år har nesten gitt seg, men de to som har tatt over, Gerd og Grethe Hallem fortsetter med samme tradisjonsmat. I tillegg til maten får en oppleve fin underholdning av lokale musikere. Påskeaften var det denne gjengen som spilte i tre omganger på ettermiddagen. Fra venstre: Einar Olav Larsen, Svein Berg, Ingvild Blæsterdalen, Reidar Aksnes og Ola Larsen.   

   Slik den er rigget nå kan den løfte 1000 tonn med en radius på 49 m. Kan ha en radius på ca 160 m, men løfter da mindre. Maks løftekapasitet skal vistnok opptil 2600 tonn men da med annen rigging.   

   Den høye vannstanden og stormen etterlot seg store mengder med rat og søppel langs strendene. Havfrua er intet unntak og her er det behov for en storopprydding. Snart er våren her og med den vil folk ut til sjøen. Kommunens folk var på befaring i går så det blir vel satt igang rydding med det første. Hva med en dugnadskveld hvor folk kan gjøre en innsats for å få det til fint og ryddig her?. Tror kanskje det hadde kommet en del folk.   

   Bildet tatt over brøytkanten på vegen til Tronsmoen.   

   Furubuskenes fasong vitner om mye vestavær og nedbør.   

   Slik var det på rasteplassen ved Innsvatnet andre påskedag. Enten er det lenge siden containeren ble tømt eller så må det vel være avfall etter påskefeiringen i sandvikaområdet eller på andre siden av grensa. Været i påska har vært slik at utfarten på dagsturer har vært svært begrenset og derfor er det grunn til å tro at avfallet kommer fra hytte- eller campingvognfolk Hvis så er tilfelle er dette en glimrende søknad for å få innført tvungen hytterenovasjon i kommunen. Det er vel på tide med en slik ordning når avfallet havner her. En slik avgift vil bare bli en «pøls i slakttia». En kan kanskje gå gjennom sekkene for å finne noe dokumentasjon på hvem som har slengt fra seg plasposene/sekkene her. Ved containeren på utsikten ved Finnyra var tilstanden den samme. Det er i grunnen rart at folk ikke tar med seg søppelet heim til egen avfallsdunk når det først er satt inn i bilen. Forstå det den som kan.   

   Med laksestudioet leke ved der trappa slutter.   

      

      

   x   

   Fundamentet for det nye fugletårnet i verneområdet ved Binde på østsiden av Leksdalsvatnet er ferdig. Trematerialer for selve huset er kjørt til plassen men høy vannstand for en stund siden har spredt noe av den innover land. Mudderet har lagt seg i tykt lag på den anlagte stien langs bekken og oppover materalene som ligg ved fundamentet. For å komme til tårnet tørrskodd uten støvler ved høg vannstand må det mye pukk til. Minst en halvmeter høyere bør stien minst være.    

   Byggverket ser nå ut til å være ferdigstilt med adkomst for rullestolbrukere når stien fram til tårnet er opparbeidet. Men hvilken nytte kikerne i "første etasje" har av tårnet er tvilsom. Fugler ser en ikke for bare trær og iflge. vernebestemmelsen for området er det forbudt med hogst. All vegetasjon i vann og på land er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Tekniske inngrep er forbudt. Men det ordner seg vel når miljøvernavdelingen står bak. Pytt pytt san, disse folka hever seg vel helt sikkert egne fastsatte bestemmelser. Hadde en av "den lille mann" foretatt hogst i området ville det kommet minst tre poliser og andre bedrevitere fra miljøvernmyndighetene og det ville vel blitt "vatn og brød" i minst tre uker på skogakaren.    

   x   

   Mye snø i fjellet etter all nedbøren i påska.   

   Mye snø igjen i fjellet som kan gi mye vann elvene hvis den skal bort med regn.   

      

   Enkelt å bli fri spesialavfall når det bommen inn til deponiområdet vest for kalkanlegget står åpen.   

      

   x   

   Et tjeldpar som slapper av på en stein ved Leksdalsvatnet balanserer unanstrengt på en fot.   

   Det er ikke problemer med skiføre her.   

   Mens bøndene i nedre deler av bygda er ferdig med våronna så er det langt innpå den her i Vera.   

   Gårder oppbygd på utrasjord fra 1893. Som en ser er det bare leirjord. Bildet er tatt fra Kvindfjellet   

   Mesteparten av Nessleira består nesten bare av åkerland. Bildet bekrefter at det er et fåtall bruk som driver med melkproduksjon og har behov for gras. Ikke så rart denne produksjonen legges ned når prisen for melka til bøndene er omkring en krone mindre for melka nå enn i 1990.   

   Når en kommer oppom tregrensa ved Sandvika og fram til Stalltjernstu er det som å kjøre mellom to gule striper med hestehov i blomst.(eller melakoll om en vil). Vegskråningene på begge siderer full av blomster. Det er litt spesielt når snøen ligg helt inn mot blomsterbeltet.   

   Ikke et eneste flagg å se. Det er for dårlig   

   Arbeidernes Musikkorps spiller mens karer fra Foreningen for Bevaring av De Værdalske Bestninger står i giv akt mens flagget går til topps.    

   Karer fra Foreningen for Bevaring av De Værdalske Bestninger sto som vanlig for de 21 skudddene.   

   Bildet er tatt fra utsikten ved Finnmyra og viser jordfokket fra åkrene i den sterke vinden. Svein Guddingsmo har tatt bildet.   

   Med Hallan søndre i forgrunnen.   

   Tilhører leppeblomstfamilien. Kan bli mellom 5 og 25 cm høg. Vanlig i humusrik jord på innmark og vegkanter.    

   x   

   Museumets bakeri fra en litt uvant vinkel.   

   Vel framme på Lindset og en kaffesup i godværet.   

   Her orienterer Sven Svensson, ca 90 år, og en spreking etter alderen. Vegen innover fra Storhaugen til Lindset var heller vanskelig, særlig delen som kalles for Skrøvla som begynner her. Finværet og målet for turen gjorde sitt til at det møtte opp ca 90 personer. Og når en i tillegg fikk en guide på turen som hadde god kunnskap om både om vegen til og plassen Lindset ble turen vellykket.   

   Nå blomstrer den igjen, gulveisa, mn det spørs hvordan det blir senere. Granskogen er hogd ned skogskyggen er borte for det meste slik at sola står på. I tillegg har det foregått kjøring med skogsmaskin gjennom voksestedet.   

      

   Museumshåndtverker Jarle Vangstad i fullt arbeid med å fornye de værbitte setene.   

   Ser ut som stortrafikk av fly over Lyngsvola.Foto av Svein Guddingsmo   

   Blir litt nostalgisk når en ser kreaturer på en setervoll i 2012. Eneste plassen det var noenlunde grønt gras å finne. +1 og snøbyger. Godt å komme inn i den åpne delan av husa på vollen. Før i tiden var det tre setre her som i "seterboka" blir benevnt som Tortåsvollen 1, 2 og 3. Det var setre til Gudding, Slapgård og Uglen. Ordinær seterdrift her opphørte i 1947 da Ludvig Bakkan og Petter Vangstad sluttet på "Slapgårdsvollen" etter 13 års drift.   

   Med snøbyger over Lyngsvola og så vidt over 0 på gradestokken. Seter til Stiklestad øvre. Siste året med vanleg seterdrift her var i 1947.   

   Med bautastein i forgrunnen. Ukjent hvorfor og i hvilken anledning den er reist.