Det sies at muren er fredet, men den må idet minste være totalfredet når det ikke lar seg gjøre å reparere slike skader. Skjønner ikke hva de ansvarlige tenker på når forfallet bare får fortsetter. Skaden på bildet er ikke den eneste. Beøkende på kanskje et av Norges mest kjente historiske steder tenker vel som så når de reiser derfra at «hen såge bra uflidd å larvåt ut, hit ska æ itj meir». Hvem vil være bekjent av at det skal se slik ut? Foto av Odd Petter Haldorsen.    

   Området er svensk men regnes nesten som norsk. Foto, Bjørg Østnes,   

   Denne edderkoppen finner en ofte på denne blomsten.    

   Reinrose (Dryas octopetala) er ei fjellplante som vokser på løs, kalkrik grunn i kjølige strøk på den nordlige halvkule. Planta har vært brukt som medisin i flere samfunn, og har gitt navn til dryas-tida. Den er nasjonalblomsten til Island og fylkesblomst for Sør-Trøndelag. Reinrosa vokser i alle norske fjellstrøk. Reinrosa er en liten busk med nærmest krypende stengel og vokser svært sakte. Planter med en stammediameter på 10 mm kan være 100 år.    

   Denne dungen med granbar og avfall er det som møter folk når de skal inn på kirkegården ovenfor kirka. Ikke bare det, men det er vel like før kirkemuren raser bak denne søppeldunken. Det mangler bare at et barn får steinen utover seg. Ikke akkurat vakkert, men det er vel ikke bedre å vente. Kirketoppan på Rådhuset i Levanger må vel snart «få inn i haue» at folk er mere opptatt av det ser noenlunde ut på kirkegården og rundt kirka enn det å bruke penger og tid på pilgrimmer og drift av her-berge for disse.    

      

   En tjeld med sine tre små ved Hallemskorsen.   

   Den er heldig som har overlevd miljøvernfanatikernes bruk av Roundup på Rynkerosa Ørin.   

   En 20-30 planter er å se på Ørin. Ikke så vanlig her i området. Trives i sanden på strender hvor sjøen riktig herjer om vinteren. Nordlig plante, er vanlig nordpå, men finnes i hele landet. Planten har en dyp pælerot. Bladene skal smake som Østers, derav navnet.   

   Den ligger nydøpt på lekteren og datoen er den 24 mai 2013. Lekteren er 180 m lang og 46 m bred.    

      

   Vel hundre deltakere på turen til de samiske boplassene Heggøya, Haugen og Svensk-Strådalen (Østpåmoen). Her på vei langs reingjerdet på nordsiden av Strådøla. Odd Petter Haldorsen har tatt bildet.    

      

   Her ved Strådøla innenfor Vera i frodig landskap   

   Hele flokken på vel 30 deltakere samlet foran restene av bolighuset på den samiske boplassen.   

      

   Når brukte du elva sist? Her kan du bade, ro kano og padle i kajakk. «Flynter» stein. Du finner mange fine "leirplasser" når drar på oppdagelsestur med en eller annen farkost.    

      

   Man ser ikke mye til Norges bredeste dal her.    

   Verdal slo laget til Nils Arne med 2-1 den 7/6-2013.   

   Vira er en skipskatt og er utstyrt med en ekstra klo på alle labbene. Legg merke til "tomlingen" på framlabben.   

   Denne liker seg vel bedre i tørt vær.   

      

      

   Herr Skutberg og hans kompanjonger, "romantikerne" i miljøvernavdelingen og direktoratet slår til igjen. De viser sin maktarroganse på nytt med å sprøyte rosebuskene etter at de blomstrer. Regner med at slik sprøyting på blomster er til det gode for bier og humler.   

   Slik ser det ut i dag på den tidligere hjemmearenaen, Røesbanen, til fotballaget i Ulvilla.    

   Flere bilder av lapplegeret, både av ny gammel og ny dato finnes ved å søke på Grønås    

   Fra venstre, Årstadgårdene, Vollan og helt til høyre, Storhaugen.   

   Her er det mye framtidig oksestek, selv om det er mange kyr. Som kjent eksisterer ikke kustek i vokabularet til Gilde.    

   Bak til høyre ser en Kleivdalstjern. Bildet er tatt fra Sognavola.   

   Eieren av gården, Bård Brønstad på trappa, fortalte historien om området omkring gården og folka som bodde her og hadde sitt levebrød av bruket og skogen. Stor oppslutning, ca 100 personer møtte opp.    

   Når kommunen har brukt en 400 millioner på ny skole så er det imponerende at de har fått til et så velpleid grøntanlegg. Siden juni er lengden på graset, og ikke minst ugraset, blitt en 20-30 centimeter kortere. Ufattelig at det går ann å få det til på bare to måneder. Både elever og foresatte vil bli mektig imponert når de møter på skolen over helga. Kanskje ut i november vil graset bli ytterligere 20 cm kortere.   

   Våttåberget eller Våttåhaugen om en vil, inngikk i det gamle varslingssystemet med varder og vardebrenning, derav navnet. I Verdal vet man om rundt 10 slike våttåer og den siste ble i hvert fall brukt så sent som under Armfeldt?s hærtokt i 1718. Som en ser av bildet er det flott utsikt til nesten alle retninger etter at det har foregått snauhogst her. Det er en fin kveldstur opp hit og vil du gjøre mer ut av turen så er det ikke langt med sykkel fra sentrum heller. Plassen er at av punktene for kjentmannsmerket og der beskrives ruta dit slik. Da veien forbi Sand er den gamle kjørleia opp til skihytta så er det også mulighet for å fortsette deFra sentrum over Minsås og mot Forbregd/Lein. Kan også kjøre om Stiklestad og over tidligere planteskolen men dette er lengre. Ta av i kryss ved gården Lein og følg skilting mot Sandslia ridesenter til v. ved neste avkjøring. I siste kryss før ridesenter ta av mot h. og opp brattbakkene forbi Sand. Bomveg. Parkering like nedenfor den øverste masta til Statsnett?s overføringslinje nordover og like ved gjerdet. Det har gått en sti herfra og opp til toppen men mesteparten av den er dessverre borte under granbar og sporene etter lastbærer og hogstmaskin som ble brukt under hogsten så det er litt ulendt terreng. Men det blir trolig bedre når hjulsporene er igjenplanert. [b][url=http://verdalsbilder.no/vis_kjentmann_merknad.php?Id=32&title=]Klikk her [/url][/b] for kart.   

   Høsten nærmer seg med sol på dagtid men kjølig på nattestid gir spindelvev som ser ut som perlebånd.   

   Sett fra toppen av Våttåberget ovenfor Oklan i Volhaugen.   

   Riggen Claire Ridge klar for slep. Slepebåten dokumenterer at det er store dimensjoner på stålkonstruksjonen.   

   Den som har klippingen av uteanlegget på Verdalsøra skole klipte arealet før skolestarten, men det er ikke akkurat noe tiltalende det som er gjort. Til det var graset og ikke minst ugraset for langt. Før i tiden var det rakstertauser som var med i slåttonna og det hadde vel vært bruk for noen her for å få vekk daugraset. Dersom skolens og kommunens folk synes det er fint slik så er det vel greit rundt en skole til ca 400 mill. Men det er noe som heter trivsel og det fine ordet "bolyst" som brukes i det kommunale vokabularet. Klippingen er bortsatt til en entreprenør i 5 år framover for ca kr 40.000 årlig. Og da skal "haugan" rundt skolen klippes bare to ganger i løpet av sommeren, mens de flate plenene vistnok oftere. Han har vel dermed utført sitt oppdrag i henhold til avtalen men det er langt fra noe vakkert syn.   

      

   Området hvor Verdalsraset gikk i 1893.   

      

      

      

      

   Bildet er tatt fra Bynavola. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1339=]Klikk her [/url][/b] for noen opplysninger om gruva. Ellers finner en mye mere stoff om nikkelverket i jubileumsnummeret av Helgådalsnytt i 2011.   

      

   Bildet er tatt i Bynavola.   

      

      

   Bildet er tatt på en liten topp med varde på. Den ligger til venstre like før en passerer høyeste punktet av Kråksjøvegen før det heller nedover mot Kråksjøen. Storsjøhøgda og Stor-Kjølåhaugen bak i bildet.   

   Den 10 september var det to år siden forrige gang nesten all småfisk og yngel ble utryddet. Nå er bekken er sterkt forurenset av et nytt utslipp fra avfallsplassen i Skjørdalen for tredje gang. Hvem som har skylda er uvist men det er vel disse tre aktørene, Ecopro, Innherred Renovasjon eller Verdal kommune å velge mellom. Det blr vel en runde med å plassere skylda for utslippet. Hvem det er synes uinteressant for samme hvordan en vrir og skylder på hverandre så er det utslipp fra avfallslagringen i Skjørdalen som er årsaken. Hvis Miljøvernavdelingen skal ha noen som helst tillit må de snart begynne å bruke sterkere virkemidler ovenfor de som håndterer avfallet i Skjørdalen. Hittil har de ridd i lag i samme retning og på samme hesten. Hvis en privatperson hadde forurenset slik hadde vedkommende sittet inne bak lås å slå, men nå "koker det vel bort i kålen" og fortsetter som før. Det er bare å vente på neste utryddelse. På en liten strekning noen hundre meter fra Verdalselva var det mange 1 og 2-åringer med buken i været. Hvor mye som lå seg i de større kulpene kunne en ikke se på grunn av det brune skummende forurensede vannet. Etter forrige utslipp skulle det settes i gang tiltak for å hindre at slikt skulle skje igjen. Jammen sa jeg smør. Skjørdalsbekken, som var en av Verdalselvas beste gytebekker for sjøørret, kommer aldri til å bli som den var før. Utslipp som det vi ser nå kommer helt sikkert til å skje igjen. Å gi tillatelse til å anlegge avfallsdeponi oppå en bekk er idioti. Avløpsvannet renner jo nedover, det skjønner jo alle, unntatt miljøvernavdelingen hos fylkesmannen. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-6982=]Klikk her [/url][/b] for å se hvordan det var etter utslippet i 2011.