sett fra Bynahangan   

   Med en svane av snø i Kråkfjellet bakenfor   

   Planten, som er i slekt med poteta, er giftig.   

   Restene av fiskebrygga ved Tømmersjøen. Friluftsanlegg i forfall. Ikke det eneste. Treverk finnes langs bredden rundt hele sjøen. Hvor mange slike anlegg i Verdal kommune har det offentlige gitt tilskudd til og hvor mange ganger har de høye herrer "itti"" blautkak og snakket med store ord om hvor bra det har blitt. Det er sikkert tosifret, men å bevilge noen kroner til vedlikehold, nei det er ikke aktuelt. Riv ned brygga og fjern skiten.   

   Den som er interessert i denne blomsten kan ta seg en tur på Tømmersjøen en av de nærmeste dagene.   

      

   En slipestein er tredd nedover ei fjellbjørk på nordsiden av Fånettdalen. Odin Vikvang, bestefaren til Olav Bjørsmo på bildet, skal ha hengt slipesteinen på bjørka når inndalingene drev med fjellslått her inne. Sannsynlig ca 1930. Bjørka har vokst og steinen er fastgrodd ca 2 meter over bakken.   

      

   Denne står i nærheten av slottemyrene på nordsiden av Fånetta. Se under bilde B   

   Ser ut som det er en likanes nektar på denne planten   

      

   Årets utgave av Stavklokkene er her. Ser ut til at planten har gunstige forhold i år, den formerer seg fint. Dobbelt så mange i år mot i fjor..   

      

   Forrige ukes regnvær medførte at vannstanden i Tømmersjøen steg slik at nøkkrosene kom under vannspeilet. Stilkene var for korte.   

   Grunnfossen med restene av brukaret for den gamle hengebrua og den nye brua bakerst i bidet. Nybrua på 54,5 m ble bygd først i 1970-åra og var kostnadsberegnet til kr 330000,-. Om overslaget holdt vites ikke. Verdalskrana v/Idar Bakken monterte stålbjelkene. Den smale Holmsbrua ved Vuku, som opprinnelig var en jernbanebru, fikk avløsning som adkomst for tyngre kjøretøyer til sørsiden av Helgåa fra Vuku til Røesgrenda.   

      

   En blomster som finns i flere fargenyanser   

   Værdalsbrukets koie ved Fagerlifossen. Vegatasjonen rundt tyder på at koia er lite brukt.   

   Vilt og bratt men frodig terreng.Må være vanskelige driftsforhold for tømmerhogst. Vegen til Vera opp Brattåsen øverst helt til høyre i bildet.   

   Følget nærmer seg Skalstugan. Er det noen annen kommune langs vår lange grense som har et lignende arrangement? Foto: Ole Morten Larsen   

   Foto: Ole Morten Larsen   

   Nærmest rir Kjetil Årstad. Foto: Ole Morten Larsen   

   Den 3/8 var det årlige grensetreffet mellom svenske karolinere og norske dragoner. Dette er det 14. treffet på rad (9. med hester). Treffet er ved grensrøysa på Karl Johans vei. Etterpå rir de til Skalstugan for å markere freden over et godt måltid. Foto: Ole Morten Larsen   

   Her under pause ved KvilbekkenBilde innsendt av Kjetil Aarstad   

   Hester og ryttere tar en fortjent pust i bakken før grensetreffet.Karolinerittet ble startet i 1996 og etter innvielse av karolinerprosjektet i 2000 ble vi enig med Joacim Nessil,som arrangerer karolinerrittet, om at vi skulle møte dem på grenserøys 165 B siste dagen på rittet.Vi trommer sammen en del ryttere (fra 10 - 20) som årlig tar turen over fjellet. I år var det 9. gangen med hest. Tidligere har Kjell Minsås møtt rittet til fots ved grensen. Det er ingen organisasjon som står bak, men det har utspring fra De Verdalske Befestninger. Karoliner rittet er innom Feviken siste helga i Juli og vi møtes årlig Tirsdagen etter.Bilde innsendt av Kjetil Aarstad   

   Fin kvalitet på fjellørreten i Gluptjønnin   

   Veldig fornøyd fisker ved bekken mellom Gluptjønnin.   

   Med Hummelberget bak i bildet. Området der er kjent for sin flora hvorav mange er skjedne arter. Men for å komme inn dit er det vanskelig terreng å ta seg fram i.   

   Den Store Blåvannymfen inntar frokosten som i dette tilfelle er en flue.   

      

   Liten men dekorativ plante   

   Bruddet ligg like ved Nord-Innsvollen. Herfra ble skifer fraktet over Innsvatnet til Litj-Sandvika for videre transport. Kan nevnes at stein til restaurering av Stiklestad kirke til 900-årsjubileet og bygging av St. Olav`s Kapell ble tatt ut her. Til Erkebispegården i Trondheim ble det levert et bord som var 3,8 meter lagt og 5cm tykt. En kan undres på hvordan det gikk å frakte en så stor og tung skiferstein med båt over Innsvatnet. Skiferen herfra var av en helt spesiell god kvalitet. Når Innsdammen var i bruk var vannstanden i Innsvatnet så høy at en kunne ro helt inn til bruddet. Les mere om skiferbruddet i Verdal Historielag`s årbok 1991, ikke 1979 som ble opplyst på turen.   

   Her ved stranda ved Bellingsåas utløp. Tor Nessemo beretter om tiden som gjeter på vollen i 12 år. En vellykket tur for 39 deltaker i flott sommervær..   

   Fjellets gull smaker best slik, rett fra planten, uten sukker og fløte. Bra med bær så alle bør kunne finne til multekrem julekvelden.   

   Her er noen av turdeltakerne ved vadestedet over Bellingsåa.   

   Etter den gamle vegleden over myrene fra Turn innover mot Bellingsåa.   

   Kassen ble brukt til dra seg over når det var for mye vann i elva til å komme over ved vadestedet lenger opp. Kan vel brukes også i dag. Den henger like ovenfor skiferbruddet ved Nord-Innsvollen   

   Fra Leksdalsvatnet   

      

   fra Ferlainne. I den nærmeste stripa uten skog går det år om år snøras fra fjellet og helt ned i elva. Grensa til Skjækerfjella Nasjonalpark går ved lauvskogbeltet nærmest.   

      

   Fjellets gull er moden og i år bør det vel bli nok til at alle får desserten på julekvelden.   

   Liten vannstand i gjør at elveløpet kan brukes som "vei". Her i elva ved Grønås under en multetur i de trakter. Bra med bær oppe i lia sør for elva. Ingen bjønn å se, bare skiten. Steuker`n i bakgrunnen   

   Se under bilde A.   

   En må spørre seg om hvordan det kan være mulig å forurense Verdal`s beste gytebekk for sjøørret uten at noe blir gjort. Det kan ikke være levelig for yngel og småfisk i dette svineriet. Det stanker uten like av det som kommer fra røret. Ja helt nede på Nessletta stanker det. Før har lite vann og"hoinndåggån" fått skylda for brunfarging av bekken, men det går ikke å skylde på det denne gangen. Hvor er de som skal kontrollere utslipp fra avfallsplassen?. Jeg har alltid ment at Miljøvernavdelingen og Innherred Renovasjon henger i hop som erterris og det som skjer nå styrker troen på samrøret. Ikke så rart at det står skilt med "Adgang forbudt for uvedkommende" utenfor gjerdet. Det er vel ikke bra at allmenheten får følge med det som skjer innenfor. Hvis en privatperson eller bedrift pumpet ut forurensing gjennom et firetoms rør (se bilde B) ville det vanket både bot og mere til. Begynner vi å se følgene avfallsplassen?. Noe må gjøres for å sette en stopper elendigheten. Ville det være en ide å kontakte Kurt Oddekalv i Miljøvernforbundet?.   

      

   med Sisselvollen, Hårråhøgda og deler av Mannshaugan.   

   Her ha syra og villblomstern overtaket. Naturen tar tilbake den dyrkamarka som ikke brukes i Vera.   

   med en firfisle   

   Med speilbilde av Greensklumpen.