Karer fra Foreningen for Bevaring av De Værdalske Befestninger sto tradisjone tro for smeller og røyk kl. 0800.   

   15 år siden Vera Kapell ble ferdigstilt og åpnet. Presten er Veel som var sogneprest i perioden 1906 - 1917.    

   De to metalldelene, med sag-formede tenner, spennes opp med en kraftig fjær, som utløses via en trykkplatemekanisme når dyret trår på den. Saksa blir gjerne videre festet til et eller annet, så dyret ikke kan rømme med saksa festet til foten. Slike sakser påfører dyr store lidelser i form av skader. I Norge ble fotsaks i rovdyrfangst forbudt i 1932. Når denne saksa sist ble brukt vites ikke. På en auksjon i Kvam i 2017 ble en «bjønnsaks» solgt for kr 16000,-, forhåpentligvis til en samler. Ukjent fotograf.    

   Slike dyr kunne være vanskelig å hanskes med. For å holde styr på dem ble det foruten grime med tau brukt fotband, bind for øynene og som her, "nassiring" festet på en trestang som ble benevnt som "leistång". Karene på bildet er ukjent. Utlånt av Einar Haugan   

   Bilde fra inntrykket som møtte Vuku Røde Kors ved første besøk etter freden etter fredsdagen 7. mai. Etter at tyske fangevoktere hadde forlatt leiren etablerte de en ledergruppe blant fangene. Det er vel den som er på bildet sammen med lederen av Vuku Røde Kors, John Dillan, til høyre. Foto av Alv Okkenhaug. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/15a44f99551b1c5bb7c7ad1efd4cbc11?index=12#192]Klikk her [/url][/b] for å lese om Vuku Røde Kors Hjelpekorps. Fra før hadde korpset sammen med sanitetsforeningene fått tilgang til leiren for matservering. Nedenfor gjengis deler av en artikkel skrevet av medlem Alv Okkenhaug i Verdal Historielags årbok av 1989: Så langt Hovden. Etter hardt påtrykk fra flere hold ikke minst fra Øystein Hovden, ga leirkommandanten tillatelse til å åpne leiren hver dag kl. 17. for bespisning av fangene. Sanitetsforeningene i bygda, sammen med Vuku Røde Kors Hjelpekorps, skulle stå for det hele. John Dillan var i fyr og flamme fra første stund. På møte den 22. februar 1945 blir aksjonen skissert opp for oss. Korpet skulle stå for bespisningen i uka fra 12.-18. mars i første omgang. Å skaffe mat til ca. 320 mann, i en tid der mangelen på mat er merkbar også hos den lokale befolkning, krevde et stort forarbeide av korpsets medlemmer. Husstander ble besøkt på forhand med beskjed om innsamlingsdag. Kjelleren under Verdal Samvirkelags filial i Vuku skulle i tida framover også bli lager og ikke minst kjøkken i humanismens tjeneste. Allerede den 23. februar ble det her saltet ned en halv tønne og en otting (1/2 tønne + en L/8) sild for senere bruk. 2. mars nærmet seg med raske skritt, og vukubyggene fikk besøk av hjelpekorpsmedlemmer som samlet inn mat, og de kom ikke forgjeves. Hjertelaget var stort, og lageret i filialkjelleren fylles opp til glede for kokkene som fant ut at en ukes servering til ca. 320 mann skulle gå greit. Den 11/03 blir det kokt ca. 100 liter bettasuppe for levering neste dag. Menyen for den 13/03 er sildsuppe, og så skifter det til havresuppe, lapskaus og så en omgang med bettasuppe igjen. En betingelse for «apen leir» var at de samme serveringsfolkene var innenfor leiren hver dag. Følgen var at maten fra Hjelpekorpset ble fraktet til Øra i melkespann og levert utenfor leiren til de som sto for serveringen. Vårt oppdrag i forbindelse med russerleiren var i første omgang gjennomført på en meget tilfredsstillende måte, men vi sto parat til neste dyst.    

   En fin ettermiddag i det isen legger seg i solskinn og blikkstilla.   

   Til venstre for Thorsengården, Ellewsengården, Verdal Rørleggerforretning (Byggevarer). Til høyre bakenfor, Johnsborggården. Alle er jevnet med jorden og det er bygd boliblokker på tomtene. Utlånt av Øivind Holand.   

      

   Ikke alle fangene var i slik helsetilstand at de kunne delta i feiringen av freden i maidagene 1945. Foto av John Dillan. Utlånt av Alv Okkenhaug.   

   Ilys kvelden før "Jul Igjen" 2018.   

   Gunilla var datter av Brita Pedersdatter og lappen Hans Johnsson Skjækerfjell. Gunilla bodde på plassen Haugen på nordsiden av Strådøla på svensk side. Plassen ble ryddet og bebygd omkring 1860 av reineier Anders Larsson. Gunilla hadde to søsken, Sofie og John. Hun var ugift, men hadde en sønn, Elias. Hver høst reiste Gunilla utover bygda. Som oftest var målet Andreas Kvello hvor hun oppholdt seg en stund med forskjellige gjøremål. Like før jul var hun alltid tilbake på haugen. På heimturen nytet hun godt Gunilla var datter av Brita Pedersdatter og lappen Hans Johnsson Skjækerfjell. Gunilla bodde på plassen Haugen på nordsiden av Strådøla på svensk side. Plassen ble ryddet og bebygd omkring 1860 av reineier Anders Larsson. Gunilla hadde to søsken, Sofie og John. Hun var ugift, men hadde en sønn, Elias. Hver høst reiste Gunilla utover bygda. Som oftest var målet Andreas Kvello hvor hun oppholdt seg en stund med forskjellige gjøremål. Like før jul var hun alltid tilbake på Haugen. På heimturen nytet hun godt av gavmildheten til folk i forbindelse med juleslaktinga. Gunilla flyttet fra Haugen til alderdomshemmet i Undersåker like før krigen. Les mer om Haugen og Finn-Gunnhild i boka om Vera kirke. hvor disse opplysningene er hentet fra. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-11002]Klikk her [/url][/b] bilde av Haugen mens noe av husa sto. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2879]Klikk her [/url][/b] for restene etter boplassen i 2008. Bildet utlånt av Inge Leirset   

   Siste bruplanken blir huket av krana på Holmsbrua! Klokka kvart over 12 den 28. november ble den siste planken i brudekket lagt på plass på Holmsbrua. Nå gjenstår det å stramme (bunte) sammen brudekket ved hjelp av tverrgående vaiere gjennom plankene, samtidig som det monteres rekkverk. Beslag skal også på plass langs sidene for til støtte for asfalten i slitedekket. På endene av dekket kommer også beslag som det skal støpes mot for å skal skape forbindelse mellom landkarene og brua. Til slutt blir det asfaltering av det hele. Så kan vukubyggene forhåpentligvis feire jul! Foto og tekst Kjetil Dillan.   

   [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/3fef2b38e8a7b5f68def980b1a6e0d78?index=23#144]Klikk her [/url][/b] for å lese om heimen og folket som bodde her. Bildet utlånt av Ingrid Oldren.   

   Ser vakkert ut fra Ørmelen i blikkstilla og flo sjø. Et flott tilbud til sprekinga og til ikke sprekinga.   

   Huset til venstre er vel Walberghusa. Utlånt av Øivind Holand.   

   Husa på Nordheim med boligfeltet i Lundskammen bakenfor. Bildet er tatt fra gapahuken ved Svartbekken.   

   Bildet er fra 1992. Utlånt av Øivind Holand.   

   Hushållningssällskapet fick 1909 genom testamente fastigheten Medstugans egendom. Fastigheten byggdes upp av grosshandlare Carl Fredrik Liljevalch som under 1880-90 talet fövärvade markområden från traktens bönder. Egendomen omfattar idag ca 15000 hektar. Carl Fredrik Liljevalch lät åren 1896-97 uppföra Medstugans jaktvilla efter ritningar av arkitekt Agi Lindegren, ett ståndsmässigt boende för den tidens herremän och kändisar som under sensommar och höst ägnade sig åt jakt och fiske. Det finns stor känsla av jaktlig tradition i väggarna på Medstugan. Här har jägare bott från sekelskiftet och ett troféskåp vittnar om hur jakten bedrevs på den tiden. Medstugan har under åren attraherat såväl kungligheter som utländska storviltjägare. Liljevalch blev med tiden allt mer intresserad av jordbruk och byggde under åren 1905-1908 upp en anläggning med ladugård för ett 20- tal kor, övriga ekonomibyggnader, bostäder och till sist ett mejeri. Allt för att praktiskt visa traktens bönder de senaste rönen inom jordbruket. Gården har under många år varit försöksanläggning, men idag är jordbruket utarrenderat. I ladugården finns idag får och lamm som hjälper till att hålla det närliggande odlingslandskapet öppet. Jaktvillan med jakt och fiskerätt är utarrenderad till The Swedish Mountain Comapany AB – Fjelljakt. Medstugan har bland landets bästa jakt på älg och ripa. Ukjent fotograf. Bildet utlånt av Arve Kålen. [b][url=https://www.youtube.com/watch?v=8xyZRdvhYZc]Klikk her [/url][/b] for å se video om Medstugan. Opplysningene hentet fra Husholdningsselskapets nettside.    

   I et avisklipp står det at lese: Bestyrer Nilsen leser ritualet før han dukker dåpskandidaten ned i Innas skvulpende vann. Utlånt av Jorunn Overholmen   

   Nå står den nærmest som et leketøy for barna. Men det var just ikke det før i tiden for den som var straffedømt til å stå i denne innretningen til spott og spe for alle og enhver.    

   Bygget rommet bl.a. Videoutleie, Storkiosk og innstallasjonsfirmaet E. Finstad. Utlånt av Øivind Holand   

   1718 stupade 3000 män på fjället - ihjälfrusna under en vinterstorm med slitna och trasiga sommarkläder på kroppen. Året innan hade en karolinerarmé bestående av drygt 10 000 soldater samlats i Åredalen, under befäl av general Armfeldt, med order att inta Trondheim. Men när kung Karl XII stupade beordrades Armfeldt och hans karoliner att ta sig tillbaka till Sverige över gränsfjällen. Ett hundratal män nådde fram till Handöl nyåret 1719 - då fanns det bara enstaka familjer som bodde här. Många av de som nådde till Handöl var förfrusna och dog. 600 karoliner ligger begravda i Handöl i karolinergraven som upptäcktes 1936. I närheten finns ett monument rest till karolinernas minne. Opplysninger hentet fra «Visit Åre».    

   1718 stupade 3000 män på fjället - ihjälfrusna under en vinterstorm med slitna och trasiga sommarkläder på kroppen. Året innan hade en karolinerarmé bestående av drygt 10 000 soldater samlats i Åredalen, under befäl av general Armfeldt, med order att inta Trondheim. Men när kung Karl XII stupade beordrades Armfeldt och hans karoliner att ta sig tillbaka till Sverige över gränsfjällen. Ett hundratal män nådde fram till Handöl nyåret 1719 - då fanns det bara enstaka familjer som bodde här. Många av de som nådde till Handöl var förfrusna och dog. 600 karoliner ligger begravda i Handöl i karolinergraven som upptäcktes 1936. I närheten finns ett monument rest till karolinernas minne. I Handöls Kapell hänger den ursprungliga gravstenen med inskriptionen: "Anno 1719 den 20 jan begrofs här 600 menniskor". Karolinernas öde har levt kvar i bygden och idag anordnas många vandringar i karolinernas fotspår. Handöls kapell invigdes 1804 och är Jämtlands första lappkapell. Kapellet byggdes främst för samerna som hade renar i Sylarna men idag används kapellet av Åre församling. Byfolket byggde kapellets väggar och tak medan fjällallmogen, och samerna stod för inredningen. Kapellet renoverades senast till 200-årsjubileet, och en liten naturnära kyrkogård omger kapellet. Opplysningen hentet fra "Visit Åre".    

   Fin plass å ha hytte her. Og en ting er vel sikkert, det kommer ikke flere hytter her enn de to som står i dag.   

   Snart er det vel "Jul Igjen" på Stiklestad og en får håpe på at det blir slik vinterstemning under arrangementet.   

   Flyttet fra Vaterholmen til Museet i desember 1976. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/ffef4eec9ca32bcf89ae6cf47674d39a?index=16#46]Klikk her [/url][/b] for å lese meer om plassen og folket i Verdal Historielags årbok av 1987.   

   John Fikse var den første som satte i gang bilrute på privat basis i Verdal. Rutestrekningen var Verdal - Sandvika. I første omgang tok Fikse sikte på å trafikkere strekningen hver onsdag og lørdag. Billettprisen var 20 ør pr. kilometer. Bilen var en 5-seters Overland. Verdalingene var ikke modne for dette framskrittet og ruten gikk med underskudd, men det bedret seg etter hvert. Da John Fikse sluttet seg til Fylkesbilene i 1920 brakte han med seg to nye femseters Dodge og fortsatte der som sjåfør i det nye selskapet. Bildet utlånt av Oddmund Stensmo.   

      

   Ukjent når og hvem som har tatt bildet. Utlånt av Oddmund Stensmo   

   Bygningene er i dag revet og er parkeringsplass for Framgården. Av flere som har drevet virksomhet her kan nevnes Ole Selnes og Eik & Hausken. Begge i bransjen traktorer og landbruksmaskiner. Bildet utlånt av Øivind Holand. [b][url=http://verdalsbilder.no/KindexBig.php?bid=2495]Klikk her [/url][/b] for bilde av førstnevnte bedrift.    

   Kafeen er borte og Sentrumgården står her i dag. Mange har vel minner fra Strand Kafè, ikke minst karbonadesmørbrødet, det var gode saker. Bildet utlånt av Øivind Holand.   

   Snødekte svenskfjell med Kjesbuvatnet bakenfor Sende og Lian i Leksdalen.   

   Bilde etter Olga Anderson.   

      

      

   Det er vel på høy tid før vinteren kommer. Den skulle egentlig være ferdig til 1. november.   

   Samarbeidsprosjekt mellom Værdalsbruket, Fjellstyret, Statsskog, Verdal Kommune og Idrettsrådet. Totalt vel 12000 lengdemeter med 2"x6" trykkimpregnert plank som skal bli mellom 4- og 5000 meter ferdig klopp utlagt over blautmyrene. To planker blir lagt side ved side og skrues sammen. På parkeringen ved Kavvelbruin gjøres kloppen ferdig for utlegging. Transporteres innover langs leia med snøscooter. Så til neste år kan en vel gå tørrskodd både til Fjellstyrehytta og Værdalsbrukets hytte ved Snasaelvas utløp i Grønningen. Kloppleia vil dele seg i området ved Hundkjerka. Hyttefolk, turfolk som går til kjentmannsmerket eller Ti på Topp, vil vel bruke kloppstien og dermed spares terrenget for opptramping.   

   Denne fanen kom for en dag i etterltenskapene etter Ingvar Stubbe. Når den ble laget er det ingen av de forespurte som kan gi svar på. En teori kan vel være at den ble laget til 17.mai i 1940 men krigsutbruddet satte en stopper for 17.mai-feiringen i fem år. Og kanskje ble den da gjemt og senere glemt. Den som kan vite noe om denne fanen bes ta kontakt på tel. 472 97311. Utlånt av Svein Guddingsmo.   

   Vektergata da det var litt fart her med restauranten Catz i drift. Lydstudioet Mistral og firmaet Reko var i samme bygget. Bygget er revet og leilighetskompleks i opptil fem etasjer er under oppføring. Utlånt av Øivind Holand.   

   Forandring siden 1992. Smia og Glasmesteren er borte og huset revet. Kvislatunet har kommet etterpå. Kraftgrønt er ombygd til butikker og leilgheter. Utlånt av Øivind Holand.   

   Eiendommen er solgt og det meste av bygningene er revet. Tre bolig blokker er under oppføring på tomta. Bildet er tatt der hvor legesenter og boliger er bygd. Utlånt av Øvind Holand.   

   Kaldværet har islagt deler av den spesielle fossen i Lundselva. En foss med "gulv" og nesten ingen kulp nedenfor.   

      

   Det er åker der kirkegården ovenfor kirka ble anlagt i. Gammelskolen er i bruk og stallene ved Stabelstu står. Bildet tilhører Nasjonalbiblioteket.   

   xx
   

   De siste som bodde på Sandnesset var Harald Bernhard Berntsen Sandnes og kona Julie Kristiansdatter Trana. Harald var født på Vinnesvald men kom til Sandnesset i 1907 og gikk på skolen i Sul han ble konfirmert derfra. I 1916 ble han gift med dattera på gården og kjøpte eiendommen av Verdal Kommune i 1922. Men allerede året etter ble heimen solgt til naboen Jørgen From. Sandnesfamilien flyttet senere til "Brujalet" i Vinne vest for Kålen. Les mer om folket og heimen i boka "Heimer og Folk i Inndalen og Sul", bind A, der opplysningene her er hentet fra.    

   Supermat! Bærene til svartsurbær er spiselige, og propp fulle av fenoler som er en type antioksidanter. Er du opptatt av supermat så har du garantert hørt om aronia, som altså er det vitenskaplige navnet til planten. Forskning viser at svartsurbær/ aronia forhindrer uheldig bakteriedannelser (helt konkret forsket de på urinveisinfeksjon blant gamle). Og annen forskning indikerer at svartsurbæra kan virke forebygge enkelte former for kreft. Svartsurbæren er for sure til å spises rett av busk, så de brukes primært for safting og sylting, men du kan også fryse de ned og blande inn med andre søtere bær mm i juicer, sorbeer og yougurt ol. Obs. Bærene blir søtere av å bli fryst, så selv når du har tenkt å lage sylte ol så bør de en tur i fryseren først.    

   Martin var sønn av sagmester i Grunnfossen ved Ulvilla, Jeremias Sagmo og Albertine Engelsen på Holmenvald Nedre, som vel var Sagmoen. Han var født tvilling med Elling den 6. juni 1865. Elling døde ung, i 1887, og Martin 1 7. mai. Begge var ugift. Martin bodde på Leirhaug (Aunet) i mange år sammen med sin mor. Derfor gikk han under navnet Martin Aunet. Foruten å være jordbruksarbeider på Aunet var han en "heint" kar. Virket som rørlegger, smed og brobygger. Han var med å sette opp minst en av løpestrengene over Helgåa og minst to hengebruer. Den ene ved Inndalsgårdene og den andre over Strådøla (Sisselvollbrua). [b][url=http://verdalsbilder.no/KindexBig.php?bid=3080]Klikk her [/url][/b] for å se bilde fra åpningen av den sistnevnte hvor han står midt i bildet. En svær kar som veide over 170 kg. Opplysninger ovenfor er fra flere kilder.   

   Med Nord-Hallem ovenfor.   

   Bergljot, født i 1900, var datter av Anneus og Gusta Benedikke i Øster-Inndala. Ble gift med John Nelius Suul i 1922 som da var driver av Sulstua sammen med sin bror Mekal. Som eldre flyttet Bergljot og John til kårhuset Arnenget vest for Sulstua. Paret hadde ingen barn. John døde i 1980, 86 år gammel. Bergljot i 1979. Usikkert når bildet er tatt, men trolig på hennes konfirmasjonsdag i 1914 ?.