Gården til høyre er Hofstad nedre. Nedenfor ligger Holmen. På andre siden av Lundselva ser en fra venstre teglverket på Bunes, Nordvik og Brandseggen. Teglverket var i drift en god stund utover 1900-talet. Helt nede i Lundselva står en bygning som sannsynligvis er, eller har vært, en mølle.Bildet er tatt av fotografen Røskje. Utlånt av Eivind Aksnes   

   Det var vanlig plassere bakstøttingen oppå framstøttingen når det ble kjørt i "tommingom". Gudrun Tronsmo mener bestemt at den bakerste er hennes far Ingvald Tronsmo og den fremste er hans bror, Johannes Tronsmo. Fra Svein Guddingsmo har en mottatt følgende kommentar: Det ble nok brukt litt forskjellige navn på de to doningene, men her omkring hette det "støtting og bak-kjølk" (-kjelke). Trur nok de mest brukte navna omkring i bygdene var "bukk" og "geit", bukken gikk først og geita etter, men jeg hørte aldri de navna bli brukt her. Utlånt av Kim Solberg    

   Under skodda ligg Stor-Bellingen.   

   Tømmerkjøring med firehulsvogner ca 1918 Ukjent hvor bildet er tatt, men det ligner på terrenget ovenfor Rotmoen i Inndalen. Kanskje noen har et bedre forslag. Gutten som kjører vogn nr 2 er en ganske sikker på er en som var på Mønnes, Leif Andresen. Andre kan vite navna på de andre kjørerne.Utlånt av Kim Solberg    

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=stormoen&title=]Klikk her [/url][/b] for kart   

   På tur til almenningen med sekk av den gamle sorten.    

   Sverre Barli og Peder Granum i Sundbymarka 1957.Utlånt av Kjellrun Barli   

   Store antenne peker ut mot den store verden   

   En ser Grindberg bak i bildet. I dag er det en helt annen standard på vegen med fast dekke helt over til Sør-Leksdalen.Utlånt av SNK    

   Ikke så store endringer på husa fra den gang til i dag. Med Grunnhollo hvor tussan holder til rett bak gården. [b][url=http://historier.no/index.php?option=com_sobi2&sobi2Task=sobi2Details&catid=457&sobi2Id=533&Itemid=305&title=]Klikk her [/url][/b] for å lese om Hollotussan. [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=grunnan+%F8stre&title=]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av SNK   

   En av Verdal bøgdas fineste gårder på den tid. [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=grunnan+vestre&title=]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av SNK   

      

   Etter utraset i 1893 gikk interrimsvegen fra Kålen forbi her. Det var også skysstasjon på gården. Vegen kom vel gjennom åpningen i kråa på enden av stulåna ved uthuset. Haugen bakenfor heter Tjyvhaugen. [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=skj%F8rdal&title=]Klikk her [/url][/b] for kart.Utlånt av SNK   

   I Grunnfossen kan en se byggverk som antagelig var oppsatt for å hindre tømmeret i å sette seg fast under fløtingen. [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=fossnesset&title=]Klikk her [/url][/b]for kart. Utlånt av SNK.   

   Foran står Elias Olsen Åkran som var leilenningen på Aakran fra 1889. Han var født 1840 og døde som kårkaill i 1924. Burene var bygd av tidligere bruker, Anders Olsen Helgåsen, i 1732. De var de eldste burene av sitt slag i 1930 når verdalsboka om gårdshistorie gikk i trykken. En ting er i allefall sikkert, innenfor veggene her har det vært lagret mange tonn med "spikkjimat" gjennom over mere enn 200 år. Fra Eivind Aakran har en mottatt følgende kommentar: Burene ble gitt til museumet i 1950-årene av Kari og Einar Aakran. Min far, Ole Aakran, fekk oppdraget med å rive burene. Han rev stokk for stokk og merket stokkene for ny oppsetting på museumet. Stokken ble lagt i stabel, med strø mellom kvart lag for henting. Men burene ble dessverre aldri hentet, og låg der under åpen himmel til alt materiale var så råttent at Einar Aakran så seg nødt til å kjøre det vekk. En tragisk endelikt på verdifull dokumetasjon av byggeskikk gikk med dette tapt. Bildet utlånt av SNK.   

   Bildet er mest sannsynlig tatt omkring 1920. Som en ser så er det begravelse i 1920 eller 1923 da det var fem jordfestelser på samme dag. url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=nord&title=]Klikk her [/url][/b] for kart. Fotograf er vel Ole Snekkermo. Utlånt av SNK    

   Brukere på Buvollen i Stiklestad. Utlånt av Einar Stene   

   Under og over i sen denne "Skorroa" renn Helgåa.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=lindset&title=]Klikk her [/url][/b] for kart. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-5681&title=]Klikk her [/url][/b] for å se hvordan det ser ut her i 2010.Utlånt av SNK   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=husby&title=]Klikk her [/url][/b] for kart.Utlånt av SNK   

   Vegetasjonen har så smått begynt å ta seg opp der leisuppa kom i 1893. Rasmelan nedenfor Jermstad og Skei står som bevis på at her var det store leirmasse i bevegelse rasnatta. På bildet kane en kan se at det er etablert en form for veg innover området.Utlånt av SNK   

   Ikke alle som lever i så små kår som denne taren ved Breivika.   

   Svenske Skjækerfjell i bakgrunnen.   

   Foto av ukjent soldat i Vaterholmen. [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=sulstua]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av Foreningen for Bevaring av De Værdalske Befæstninger.   

   Org.bilde fra Verdalsboka bind V utgitt 1930.Utlånt av SNK   

   Utlånt av Kjetil Dillan   

   Utlånt av Verdal kommune   

   Ukjente personer men kanskje kan det være noen verdalinger her. Fotograf er en ukjent soldat. Utlånt av Foreningen for Bevaring av de Værdalske Befæstninger   

   Utlånt av Foreningen for Bevaring av de Værdalske befestninger   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=sto&title=]Klikk her [/url][/b] for kart Org.bilde fra Verdalsboka bind V. Utlånt av SNK   

   Org. bilde fra Verdalsboka bind III utgitt 1930.[b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=sand&title=]Klikk her [/url][/b] for kart.Utlånt av SNK   

   Elgen hadde vel forvillet seg inn på toglinjen og var innestengt mellom det høye gjerdte som går på begge sider av linjen.   

   Huset til Marius Breding ble totalskadet under flommen i Vuku på kommunevalgdagen 20.oktober 1947. Huset ble revet. På grunn av at folk ikke kom seg på valglokalet ble det omvalg i Vuku.Utlånt av Kjetil Dillan   

   Bilde to av huset til Marius Breding.Utlånt av Kjetil Dillan   

   En av de fire-fem ekorn som forsyner seg grovt av matfatet på foringsplassen ved gamle campingen på Ørin.    

   Gravemaskinens kjeft flerrer av taket. Med det forsvinner symbolet på dårlig kommunal planlegging og uvettig bruk av millioner av kroner. Det har tydeligvis ikke manglet på penger i Verdal kommune når et bygg ikke kan brukes lenger enn 10-20 år. Det er å håpe at nyskolen får stå lenger enn dette byggverket som ingen var fornøyd med. Utlånt av Turid Steinsli   

   Støvet har ennå ikke lagt seg etter at ventilasjonsbygget gikk i bakken under rivingen på fredagskvelden. Med et par jafs av kloa på gravemaskin ble mye bra takstein knust i småbiter. Stein som kanskje kunne vært brukt på nytt, men skitt au, det blir vel for dyrt å ta vare på og det ville vel forsinket rivingen som fortsetter for fullt. Snart er det bare første byggetrinn fra 1954 som står igjen.   

   Org. av bilde brukt i Verdalsboka bind V. [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=st&title=]Klikk her [/url][/b] for kartUtlånt av SNK.    

   Legg merke til wiren som går over til galleri sør. Fin oversikt for kunne ta svenskene hvis de kom etter vegen. Fotografert av ukjent soldat i Vaterholmen. Utlånt av Foreningen for Bevaring av de Værdalske Befæstninger.   

   Til venstre den gamle trebrua på gammelvegen. Fotograf er en ukjent soldat i Vaterholmen.Utlånt av Foreningen for Bevaring av De Værdalske Befæstninger.    

   Med bakeriet i enden av vegen. Harald Rønning drev bakeri her og det er derfra den berømte "rønningkringla" kommer. Den bakes den dag i dag ved Innherredsbakeriet. Litj-Fleskhus til venstre. Bildet er fra først på 1900-tallet.Utlånt av Solveig Jermstad.   

   Her må det gå ann å ta seg en dukkert for både "proffer" og hvermansen.   

   Nord for vegen til Vera mellom Ørtugen og Bjartan Grendehus.Utlånt av Verdal kommune   

   Ness-skolen ble bygd ca like for 1900. Utlånt av Tor Barli   

   Triste greier. Minner nesten om et utbombet hus fra bosniakrigen som gikk over TV-skjermen. Var det nødvendig å rive dette bygget. I disse tider med boligmangel kunne det vel ha blitt ombygd til boliger. Finnes da vel ikke finere boligtomter så sentrumsnært. Når svømmehall og ungdomsskole er revet ville det vel blitt nok uteareal for nyskolen selv om denne bygningen ble stående. Men "vætte i bøgden" har vel bestemt og de vet som vanlig best. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-4322&title=]Klikk her[/url][/b] og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2982&title=]her [/url][/b] for skolebilder fra 1961.   

   På nordsiden av skolen kan en se at også, "forargelsens hus", tilbygget som ingen var fornøyd med er borte. Hvor mange millioner ble den gang brukt til lite eller ingen nytte. Penger som like gjerne kunne blitt hivd i lause lufta.   

   Hallens dager er talte akkurat 42 år etter at den ble åpnet i februar 1970. På de årene har ca 2.500.000 badende besøkt svømmebasssenget i flge. bademester Leif Åge Rindsem.   

   Siste timer er nært forestående. I morgen den 7. skal takkonstruksjonen til pers med hjelp av to store gravemaskiner og annet utstyr.   

   Hvis en sammenligner dette bildet med bildet av Sundbygårdene, Østgård og Melby fra 1920 nr to etter dette bildet så ser en forandringen på nordsiden av elva. Ikke mys spor etter verdalsraset i å se.   

   Foruten denne finnes det 3 steder til i kommunen hvor det fra ukjent tidsepoker er oppsatt bautaer. Det er ved gravhaugene på Hallem, i en hage på Ydse nordre og ved Vinne kirke. Hvorfor de er plassert og hvem det er som har satt de opp er ukjent for historikerne iflge. Øystein Walberg.