Personene i forgrunnen er Ingrid Robertsen Nordnes, Ivar Nordnes og Hulda Nordnes. Foto av Magne Nordnes. Opplysninger og utlånt av Alv Okkenhaug.   

      

   Foto av Aune i Trondheim. Bildet utlånt av NGU   

      

   Det er trolig Momelen bak i bildet. Det begynner å bli fast grunn i rasgropa og trær begynner vokse. Ukjent fotograf. Utlånt av SNK.   

      

   Karer fra Foreningen for Bevaring av De Værdalske Befestninger sto tradisjone tro for smeller og røyk kl. 0800.   

   Kvelstadgårdene i forgrunnen. Helt nærmest, Kjerstistuggu som senere ble flyttet øst for Nesset. Bildet med opplysninger er fra Alv Okkenhaug.    

   I forgrunnen, Solveig Okkenhaug. Kvelstadgårdene nærmest. Utlånt av Alv Okkenhaug.   

      

      

   Ved Reinsmyrhøgda i Vera ble det felt en stor tørrgran som hadde vært ca 30m høg når den var fersk, og det er høgt for en fjellgran. Ved vanlig sagskjærhøgd målte den 120cm i diameter. På grunn av hull i rota var det ikke mulig å regne årringer med 4m oppe i stammen ble årringene talt og en kom til at alderen var ca 450 år. Johannes Væren på bildet felte treet sammen med samen Per Andersson fra Strådalen og Sigurd Johansen Nordvera. Sag på 1,75m ble brukt. Saginga gikk på skift og etter ca. 2 timer måtte kjempen gi tapt og den ble forvandlet til tørrved. Skiva av grana på bildet er fra 4m fra rota så det var et grovt tre. Johannes brukte denne skiva som bordplate mens han bodde i Vera. Bildet utlånt av Svein Væren. Opplysninger fra en artikkel i Verdal Historielag`s årbok 1977.   

   En skikkelig godbit fra gamle Øra i 1935 viser et digert vedlager på tomta der spinneriet ble bygd i 1937. De to husene helt bakerst er bygd av Nevermo og Myrvoll. Bilde etter Olav Johannesen   

   Utlånt av Just Roar Wohlen.   

      

   Bygging av ny barnehage, leiligheter på Stenetomta og ved Østnesbrua. Oppfylling av gressbanen for å unngå oversvømmelse av bane og flomsikringstiltak i elva ved bensinstasjonen. Og på Storvukku har våronna kommet i gang med pløying. Bilde fra Tomtberget.   

   Julekort med bilde tatt fra Rundhaugen. Trolig samtidig med en annen serie en gang i perioden 1905-1912. Snautt med bebyggelse på prærien. Heller dårlig med høyavling på den tid hvis antall hesjer og størrelse på dem er dokumentasjon på det. Utlånt av Arne Østråt.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Rokken som er forsvunnet. Den ble gitt til Verdal Museum en gang i 1950-60-åra. Eivind Aakran opplyser at de har etterlyst rokken 3-4 ganger gjennom ansatte på Museet, men den finnes ikke i museets lokaler. Hvor har den blitt av? Er det noen som vet hvor den er? Spolerokk er en liten rokk til oppspoling av islett (tversgående veftetråder i en vev) i følge Wikipedia på nettet. Bildet utlånt av Eivind Aakran.   

   Jon Suul har gravd frem rester av skanser fra Armfelttiden. Noe mer vet en ikke men det er jo 200 årsmarkering av Armfelttoget i år. Kanskje har noen flere opplysninger. Utlånt av Gunnhild Elnes.   

   I år er det spesielt mye av den fine men nøysomme blomsteren i berga på nordsiden av vegen nedenfor Brudesløret.    

   Lyng, Solbu, Ryan og Øyan samt Kålagårdene.   

   Jernbanen under bygging i Bjørga. Til venstre ser en kaia ved Sjøen. Det må ha vært noe båttrafikk hit på den tid. Julkortet utlånt av Arne Østråt.   

   Jon Suul har gravd fra kavvelbruer etter felttoget til Armfelt i 1718. Bildet utlånt av Gunnhild Elnes.   

   De tre siste dagene har det piplet opp forurenset skum fra minst to kummer over avløpsrøra fra avfallsplassen i vegen før den møter FV72 ved Nesskorsen. Svineriet renner nedover vegen, ned i grøfta og sannsynligvis videre ned i Skjørdalsbekken. "Skumlegging" av vegen på denne strekningen har skjedd flere gang før og vil nok skje igjen. Ikke så rart at sjøørretyngelen har problemer med å overleve i bekken. Trolig kan årsaken være at røret er for lite dimensjonert når avløp fra Biogassanlegget har kommet i tillegg til avfallsplassen. Hva gjør Miljøvernavdelingen med saken? Sannsynligvis bryr de seg ikke i det heletatt. Nei de vil heller bygge tårn for fuglekikere og lage dammer for salamandere, legge til rette områder på Rinnleiret for å få brushanen tilbake og å tvangsflytte Tindved fra Fætta til nordområdet ved Verdal bru. Det er vel mer behagelig geskjefter.   

   I forbindelse med byggingen av gangvegen ble det plantet lavlandsbjørk fremskaffet av Lions Club. Til sammen (begge sider av gangvegen) på strekningen Garpa opp mot Stiklestad skole ble det pantet, Vegvesenet som var entreprenør, 572 tre. Bildet utlånt av Terje Reitan som er fotografen.   

   Gåsa har kommet i tusentall og samler seg i elva mellom Kausmo og Måsøra.   

   Bildet er av et avisklipp i Innherreds Folkeblad 18. juli 1952. Ukjent fotograf og eier. I teksten under bildet står skrevet: Bildet er fra avsløringen av minnesteinen på Sundbyhaugen (Lysthaugen)i 1894. Vi håper det vil lykkes å få frem konturene så godt at leserne får et inntrykk av hvor grå og trist Ness-sletta presenterte seg også året etter den store naturkatastrofen.   

   Utlånt av Verdal Kommune. Widerøebilde.   

   Utlånt av Verdal Kommune. Widerøebilde.   

   Ole Martin Olausen Svedjan og ektefellen Anna overtok Lågnes etter hennes far Henrik, i 1924. Kom da fra Lennes Østre. Foruten å drive gården praktiserte han yrker som skomaker, salmaker og ikke minst smed. Overdro gården til sønnen Oskar i 1945. Ole var født på Midt-Hellan i Vuku i 1875 og døde i 1966. Opplysninger fra boka heimer og Folk I Ness. Bildet utlånt av Olav Svedjan.    

   Trygstadaunet nærmest og med Snausen på toppen mot himmelen.   

   Widerøebilde   

      

   Fra Per Johans Plass ser en Stiklestad kirke, Stiklestadir, Teglverket, skolen og to gartneri.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø   

   Foto av Harald Wågø.   

   Bildet tatt over elva mot nord. Lite vegetasjon på den tid. I område til venstre i bildet heter det Grunnenget og i dag er det bygd en gruppe med eneboliger. Utlånt av Just Roar Wohlen.   

   Stiklestad idrettslag demonstrerte skiutstyr fra gamle dager oppe i Blommen. Foto av Erling Sommervold.   

      

   Hvis noen kjenner navnet på gudmora så ta en tel. til 47297311. Gondolen fraktet folk til og fra restaurant Venedig på Stekkesiden av elva ved Folkeparken. Foto av Harald Wågø.   

      

   Bygningen ble revet i forbindelse med oppføringen av nytt Sparebankbygg. Sportsbutikken flyttet inn i bygget som banken flyttet fra. Med andre ord, bytting av hus.   

   Flere kjentfolk her. men en person som er innringet på bildet, Olaf Årstadvold, ble født på rasnatta i 1893. Han ble en av de eldste som har levd i bygda med sine vel 107 år da han døde i 2000. Foto av Harald Wågø.   

   Med "flynnerfluggu" og sommerfugler i skjønn forening.   

   Brua er nybygd til åpningen av jernbanen forbi Verdalsøra. Rett over det første brukaret fra venstre ser en gammelskolen på Øra. bru En del av arbeiderne som utførte oppdraget forgrunnen. Ser ut som de har malerspann og malerkost i hendene så det er vel disse karene som har malt brua. Brua er vel ca. 114 år i 2018 og en ny runde med sandblåsing og maling skal skje i sommer. Utlånt av Aase Gulbrandsen Kristoffersen   

   Skjefte-gården (1905), der Anna Hegdal holdt til, senere John Lein. Nybygget til Sparebanken er snart ferdig og i forbindelse med det nybygget ble Skjefte revet. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10616]Klikk her [/url][/b] for bilde av rivingen.   

   Ikke det store bygget men det gjorde vel sin nytte.   

   Bildet er trolig på Rinnleiret. Ole Andreas var født 18/1 1886, døde 16.07.1974. Som ung fjellgjeter i Vera og Kall. Arbeidet over 50 år på sagbruket på Ørmelen. Småbruker på Slettemo på Ørmelen. Heimen brent i 1940 i forbindelse med krigshandlingene. For den som er interessert kan en lese mer om slekta til Ole A. i Helgådalsnytt 1983, side 46 under Eggjaslekta.    

   Her var bussoppstilling for bussene som gikk utover grendene. I bygget var det venterom og godsmottak. Elever fra bygda ved realskole og framhaldskole måtte møte her. Det og billetter ble styrt med sikker hånd av Arne Westerdahl.   

   Bygget sto på samme eiendom som sportsbutikken til Bremseth. Rivingen skjedde i forbindelse med bygging av ny Sparebank. Bygget til høyre er Solset, tidligere G. Huseby AS, nå Betty Blue.   

   Fra venstre G. Huseby (Solset), Bremseth (Sandstad), Apoteket (Rosenvold) og Kvello (Engvoll). Søm en ser er Sandstad klar til riving. Sperring er oppsatt.   

   Etter planen skal jacketen plasseres på feltet Johan Sverdrup utenfor Stavanger lørdag 31. mars. Det går unna.   

   Ukjent fotograf.   

   Mannen på treska er vel Sverre Kluken, mangeårig gårdskar på Fæby. Bildet er trolig tatt først i 1960-åra. Fæby var forresten den første gården som hadde selvgående skurtreske her i bygda iflge. Innherredsblad fra 1952. Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø   

   Foto av Harald Wågø   

   Foto av Harald Wågø.   

   [b][url=https://www.google.no/search?q=selvportrett+i+gylden&tbm=isch&source=iu&ictx=1&fir=oUqgfxBP2rvKwM%253A%252CCA_6J_eTlfaRTM%252C_&usg=__DFx_0qNNim26515y6C3nU7DSVkg%3D&sa=X&ved=0ahUKEwj6l5i__PvZAhUCXCwKHcwVBNcQ9QEIMTAB#imgrc=gfc2gYr9fipCoM:&spf=1521585801353]Klikk her [/url][/b] for originalen.   

   Bildet er tatt av Erling Sommervold under en samling av unge da det var planer om oppstart av rideklubb. Noe som det ikke ble noe av.   

   Historien om Jon Rydning, (Jon Rønninga lokalt) begynner i Vera i 1904 da han ble født på Rønningen. I innledningen av et intervju i lokalavisa i 1981 ,hvor bildet er hentet fra, forteller Jon at i arbeidslivet har han vært innom jakt, fiske, skogsarbeid, gårds- og veiarbeid. Jon er kjent som storfisker og mannen somhar meninger om det meste - og ikke er redd for å uttale dem. Bingo og vedhogging hører med til hobbyene, men som han selv sier: Æ spekulere på å kjøp mæ munnspæll - æ hi iaillfaill kjæft åt de! I slutten av intervjuet kommenterer Jon arbeid. Vi arbe fer lite nu, de e fer kort dåggå å fer lett arbe, men så bli dæm nu klein aillihop å. Litte gammeldags slit skade ingen. Nu levvi vi på gift å luksus. Hele intervjuet vil bli lagt inn under Gamle Avisklipp.    

   Møbelsnekker på Øra. Her ved kunstverk av et gulvur i valbjørk. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/1d4120054894d783668a3a0bb376bec7?index=51#10]Klikk her [/url][/b] for å lese om finsnekkarn på Øra. Foto av Harald Wågø   

   Et nytt stålunderstell er på plass ute på lekter etter et par døgns "reise" fra fødestedet. Imponerende at det går å flytte kjempen på ca. 23 tusen tonn. Det er ikke mer enn ca. 8 måneder siden storebroren Egir tok reisen ut Trondheimsfjorden til Johan Sverdrup-feltet. Denne er døpt Vilje. For en utenforstående er det en fantastisk jobb som er utført. Det er i grunnen merkverdig at lokalavisa Innherred ikke er interessert i flyttingen av denne kolossen fra land til vand. Men det er ikke noen bombe at redaksjonen ikke er interessert når det skjer positive ting i Verdal`n. Det hadde kanskje vært av mer interesse å lese om denne bragden på Ørin enn å lese om hvor mange rådyr som er påkjørt.   

   Det hadde kanskje vært ide å ventet med denne jobben til etter isgangen er over. Tatt i betraktning at det er mange oppsamlinger av ispropper etter forrige gang elva "rånnå" og at det er mye is i elva etter en kuldeperiode på snart to måneder så kan de som har jobben her får seg en overraskelse hvis det blir mye nedbør og stor flo. En får håpe det går bra, men høyden på friløpet under brua er redusert med minst to meter. Det har vært mindre avstand under tidligere isganger mellom brudekket og isflak som reiser seg opp ved møte med brukarene. Men en får håpe at vedkommende som har bestemt å igangsette jobben nå har "my oppi skailla" og har hatt kontakt med Vår Herre og fått værmeldinga lenger framover enn langtidsvarselet på Yr.   

   Bergitte Hogstad på Trones i full gang med middagsmaten på komfyren. Ordet «komfyr» betegnet opprinnelig en kokeovn av støpejern, fyrt med ved eller koks. Den hadde ilegg for brensel, og i komfyrtoppen var det runde åpninger for kokekar. Åpningenes diameter kunne reguleres ved hjelp av løse jernringer. Vedkomfyren kunne også ha en innbygget bakerovn. Fra cirka 1950 og framover tok den elektriske komfyren over i det norske markedet Bildet utlånt av Brit Hogstad Mære.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10954]Klikk her [/url][/b] for mere om kinoen. Foto av Harald Wågø.   

   Terje Reitan, som har lånt ut bildet, i gang med å lage "dekke" på brua. Det ser litt tvilsomt ut i forhold til HMS.   

   Det blir kanskje fare for spetakkel med isgangen i elva i år hvis isen skal forsvinne med mildvær og regn. Som en ser er sandøra ved Haga Nordre mot Hegstad full av is etter isgangen i januar. Både her og ved Ekle er det vanlig med opphoping av is.   

   Utlånt av Kjell Solvold.   

      

   Tømmeret ble kjørt fram med hest etter at det ble av hoggerne. Dette for at det skulle gli lettere. At barka tømmer tørker raskere var og viktig der det var fløting. Barkespade vart brukt til barkinga og før det ble det brukt øks. Om lag halvparten av tida til hoggerne gikk med til barking med spade, så dette var en kostbar operasjon. På 1960-talet vart det difor utvikla barkemaskinar. Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Den nærmeste er ferdig bygd og skal bukseres ut på lekter de nærmeste dagene før den transporteres til Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen.   

   Her underbespising av grankongle festet i en sprekk på et råttent tre.   

   Maleren er Bjørn Flyum. Foto av Harald Wågø.   

   Verkstedet til Idar bakken i grustaket. Foto av Harald Wågø.   

   I opplysninger som fulgte bildet framgår det av eieren var Sverre Skrove. Utlånt av Halvar Stornes.   

   Skatland drev rutebiltransport, vesentlig mellom Leksdalen og Øra ved siden av gårdsdrifta på Aksnes Søndre. Han hadde den første melkeruta med bil fra Leksdalen. Kjørte først en vanlig lastebil men kjøpte så denne med dobbelt førerhus. Opplysninger fra boka "Heimer og Folk I Leksdalen. Registrert med V-134 i kjøretøyregisteret for 1939. Utlånt av Astrid Green.   

   Slike rekker av rug ble sådd i tredjehver planteseng for å beskytte skogplantene mot overvintringsskader ved Stiklestad planteskole. Vedvarende tørr og kald østavind med lite snø som beskyttet plantene, kunne føre til et tøft klima for skogplantene. Rugen ble sådd i enkle rekker på våren og støttet opp med ståltråd. Når en fikk mange slike rugrekker på siden av hverandre fikk en et betydelig forbedret vinterklima med mindre vind og mere snø i vinterhalvåret. "Rughekkene" som en kalte disse lebeltene, var vanlig i planteskolen i perioden 1965 - 1975. Etter 1975 ble det mer og mer vanlig og kjøle- og fryselagre skogplantene i vinterhalvåret. Opplysninger av Georg Kjeldset   

      

   Ukjent når bildet er tatt. Utlånt av Rut Åse Prestmo.   

      

      

   I sine vernedrakter. Foto av Harald Wågø.   

   Fullt vannmagasin før fløtinga i Skjækra. Dammen ble bygd i 1916 og var Værdalsbrukets største vannmagasin. Ved full dam var vannstanden hevet med 3 meter og inneholdt ca. 21 mill. m3. vann. Dammen hadde to tappingssluser på 6 meter. Utlånt av Værdalsbruket AS.   

   Her fra området ved tunellinnslaget. Foto av Harald Wågø.   

   På nordsiden av tunellen mot Koa på Røra. Foto av Harald Wågø.   

   Fra rørasiden mot tunellinnslaget. Foto av Harald Wågø.   

   Teltleir ved Inna sør for Litjmoen som vi ser uthusa på bildet. Utlånt av Terje Reitan.   

   Soldater på marsj over den nye hengebrua som ble bygd ved Søreng (Stormo). Utlånt av Terje Reitan.   

   Her utenfor Nord-Vera når tømmer som kom fra Sverige med taubanen fra Esingen trekkes fra Sør-Vera til Tronsmoen for fløting i Helgåa.   

   Saga som var i drift fram til ca. 1850 under demonstrasjon av Verdal Museum, trolig under et arrangement på Stiklestad omkring 1972. Navnet oppgangssag kommer av at den har en opp- og nedgående bevegelse. Oppgangssagen ble brukt til fremstilling av planker og bord fra tømmer. Den eldste beskrevne oppgangssagen (fra 1230) ble drevet av vannkraft. Dette var et stort fremskritt fra den tidligere manuelle saging eller tilhogging av trelast. Først fra 1500-tallet er det registrert bruk av oppgangssager i Norge. Bruken av oppgangssager fikk en voldsom vekst, og det ble etter hvert bygget oppgangssager i nesten hver eneste elv og foss av noen størrelse. På midten av 1600-tallet var det anslagsvis 1750 sagblad i drift i Norge. To personer på bilder er identifisert. Han som sitter i front er vel Ole Sende og han som står bak i bildet til høyre er Andreas Røstad fra Ness.   

   Fra Vuku sentrum i 1953. Det kvite huset er Vestby eid av Egil Haugen. VB har et navnsatt bilde av når uthuset til venstre blir bygd. Bortenfor ser vi et stort uthus som tilhører M. Storness. Dette ble revet i 2007 for å gi plass til den nye filialen.   

   Dette var uthuset til M. Storness. Huset ble revet september 2007 etter flomskader i 2006. Den nye filialen står her i dag.   

      

   Fra den tid det var hesjing i Vera. Det er andre hus på heimen Bruhaugen i dag, mens på Væren Søndre er det noenlunde som på bildet. Utlånt av Odd Petter Haldorsen som på den tid bodde på Bruhaugen.   

   Leif Wekre kjøpte denne Reo lastebilen privat. Han solgte den til Verdal Kommune og i forbindelse med handelen ble han ansatt sjåfør på kommunebilen. En jobb som han hadde i mange år. Bildet er tatt på Hallem. Gutten på panseret er Jarle Wekre som har lånt ut bildet.    

   [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-7332]Klikk her [/url][/b] for å se huset der det sto ved Vaterholmen. Og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-983]Klikk her [/url][/b] for bildet från oven.   

   Garasjen ble bygd etter at uthuset på skolen ble revet. Når Jon J. By flyttet til nytt hus ved Hallemskorsen ble det ikke lenger bruk for den. Sanitetslagene brukte garasjen i forbindelse med servering under olsok i noen år. Huset sto der Kulturhuset står i dag. Foto, Harald Wågø.