Avishistorien Verdalsbilder Verdal kommune
 
  Søke i billedgalleriet    Navnsatte bilder finner du ved å klikke på "Navn i bilde" i menyen
og  el    Ik    Vis alle   
 Billedgalleri          
Antall :   Id   Nr
 Høstfarger ved Lein i Volhaugen  1540185261  29 84  userpics/10033/    Bnr: 11371

 Supermat! Bærene til svartsurbær er spiselige, og propp fulle av fenoler som er en type antioksidanter. Er du opptatt av supermat så har du garantert hørt om aronia, som altså er det vitenskaplige navnet til planten. Forskning viser at svartsurbær/ aronia forhindrer uheldig bakteriedannelser (helt konkret forsket de på urinveisinfeksjon blant gamle). Og annen forskning indikerer at svartsurbæra kan virke forebygge enkelte former for kreft. Svartsurbæren er for sure til å spises rett av busk, så de brukes primært for safting og sylting, men du kan også fryse de ned og blande inn med andre søtere bær mm i juicer, sorbeer og yougurt ol. Obs. Bærene blir søtere av å bli fryst, så selv når du har tenkt å lage sylte ol så bør de en tur i fryseren først.             
 Kjesäter slott i Södermanland i Sverige 1945. Mottak for norske flyktninger. 1537469178  12 119  userpics/10033/    Bnr: 11330

 Brakker ved flyktningmottaket for norske flyktninger på Kjesäter slott i Södermanland i Sverige 1945. Her ble alle registrert og legeundersøkt før de ble sendt videre til norske politiforlegninger, skoler, sivilt arbeid, familieforlegninger, kvinneforlegninger og andre steder. [b][url=https://media.digitalarkivet.no/db/contents/43434]Klikk her [/url][/b] navneregister over nordmenn som flyktet til Sverige under krigen. Registeret gir opplysning om nesten 45.000 personer med navn, flyktningnummer, fødselsdato og ankomstdato. Mange navn fra Verdal`n finnes her.            
 Kjesbuvatnet er nedtappet 1537469203  5 15  userpics/10033/    Bnr: 11331

 Tørke og nedtapping til strømproduksjon har gjort sitt til at vannstanden er på et lavmål. Kjesbuvatnet er magasin for Ulvilla Kraftstasjon.            
 Lærer Helge Dillan 1537469225  12 62  userpics/10033/    Bnr: 11332

 Født i Vuku 1896. Lærereksamen i 1917. Samme år ansatt som lærer i Årstad og Sul kretser. Sluttet etter 1. år. Senere lærer i Oppdal, Røra, Frol og Stord. Musikkutdanning i Tyskland. Døde på Levanger i 1991. Var gift med Julie Bøe.            
 Advarsel i Vera 1537469282  27 76  userpics/10033/    Bnr: 11334

 Et skilt og to bygninger har gått ut på dato i Vera. Muligheten for å snu anleggsmaskiner foran brakka og oljeboden er vel heller liten. Både boden med skiltet og brakka ved siden av bør vel kanskje jevnes med jorden. Det er ikke noen skjønnhet over bygga lenger og det kan da vel ikke være noe værneverdig heller som de står. Hvem eieren er vites ikke.            
 Doktor Trygve Wold 1537469332  12 62  userpics/10033/    Bnr: 11335

 Født i 1879 i Mo I Rana. Gikk krigsskolen og ble premierløytnant i sanitetskompaniet. Bildet er nok fra "militærtiden" ca. år 1900. Han tok medisinsk eksamen i 1905. Etter flere korte praksiser i ulike legestillinger kom han til Verdal i 1909 og praktiserte her til 1913. Etter trondheimsopphold og videreutdanning i Tyskland kom han tilbake hit i 1914 og var lege her helt til sin død i 1939. De siste tre årene som distriktslege. Gjennom mange år han virket i bygda hadde han godt kjennskap til de fleste familier. Han skal ha blitt satt stor pris på både som lege og menneske. Det har vistnok versert mange historier fra noen av hans legebesøk. Han bodde og hadde kontor på Sole. Han ble gift i 1914 med Anna Ella Getz, datter av Johan Getz, leder av Værdalsgodset (Værdalsbruket.) Opplysninger fra kulturbindet av Verdalsboka.            
 Peder Pedersen Storhaug 1537469364  12 62  userpics/10033/    Bnr: 11336

 Født 19. mai 1807. Gift med Sigri Ellevsdtr. f. 29.11.1816 Holmen. Peder var husmann på Storhaugen på Årstadbakkan. Arbeidet som sagbruksarbeider. Paret hadde 7 barn: Ingeborg f.1837 (døde 2 år gammel), Ingeborganna f1840, Marit f1842,Petter Lindset f1846 (druknet i Kverna under fløting i 1888),Ellev f1849, Maria f1852, Mikal f1859. Ellev,Maria og Mikal utvandret til Amerika i 1882-83. Så, 22 april 1891 utvandret Peder og Sigrid i en alder av 84 og 75 år til Osakis i Minnesota, sannsynligvis til ett av sine barn som hadde reist 8-9 år tidligere. Slekta etter paret er stor med mange grener. bl.a. Storhaugslekta. En annen gren rett nedadstigende fram til i dag er følgende.1. Peder Storhaug. 2. Petter Lindset, husmand på Årstadvaldet. 3. Ragnhild Elise Lindset,f 30071877, gift med Ellev Ellevsen Stubbe på Tingvold i Vuku (Nessi). 4. Ingeborg Stubbe , f 18011909, gift med Harald Lundgren, drivere av Tingvold. 5. Ingrid Lundgren, gift Oldren, drivere av Tingvold. 6. John Olav Oldren, driver av Tingvold. 7. Ingeborg Vinne Oldren, datter av John Olav. Bildet som er utlånt av Ingrid Oldren er trolig tatt etter Peder kom til Amerika.            
 Forunderlig snøscooter på Skalsvatnet i påska 1960. 1537469422  12 123  userpics/10033/    Bnr: 11337

 Denne spesielle doningen med slep var vel en svensk forløper til snøscooteren. Ukjent fotograf            
 Tømmerhytte ved Sulsjøan 1537469445  12 119  userpics/10033/    Bnr: 11338

 Etter å ha kommet fram med hest og vogn med utstyr til hytte ved Sulsjøan. Hytta tilhører vel Sulstua. Ukjent når bildet er tatt. Han til høyre skal visstnok være Bjørn Rygh. Hvis noen vet navnet på de andre, ta kontakt på tel 472 97311..            
 Sol og regn over Kråksjøen 1537469815  22 54  userpics/10033/    Bnr: 11339

 Spesielt lys i horisonten mot Kjølåhaugan bakenfor den røde rypebæra ved den ødelagte varden på Høyde 625 østenfor Stamtjønna og Kråksjøvegen.             
 Martin Sagmo, en kjempe av en kar 1540185208  12 114  userpics/10033/    Bnr: 11370

 Martin var sønn av sagmester i Grunnfossen ved Ulvilla, Jeremias Sagmo og Albertine Engelsen på Holmenvald Nedre, som vel var Sagmoen. Han var født tvilling med Elling den 6. juni 1865. Elling døde ung, i 1887, og Martin 1 7. mai. Begge var ugift. Martin bodde på Leirhaug (Aunet) i mange år sammen med sin mor. Derfor gikk han under navnet Martin Aunet. Foruten å være jordbruksarbeider på Aunet var han en "heint" kar. Virket som rørlegger, smed og brobygger. Han var med å sette opp minst en av løpestrengene over Helgåa og minst to hengebruer. Den ene ved Inndalsgårdene og den andre over Strådøla (Sisselvollbrua). [b][url=http://verdalsbilder.no/KindexBig.php?bid=3080]Klikk her [/url][/b] for å se bilde fra åpningen av den sistnevnte hvor han står midt i bildet. En svær kar som veide over 170 kg. Opplysninger ovenfor er fra flere kilder.            
 Birger Stene på fløtingsdammen ved Østre Drivsjø 1538235692  12 69  userpics/10033/    Bnr: 11340

 Dammen ble bygd i 1915 i forbindelse med fløting av tømmer fra Verdalsbrukets drift i Juldalen. Rester av dammen står den dag i dag. Bildet som er utlånt av just Roar Wohlen er vel fra først i 1960-åra..            
 Musikeren og gårdbrukeren Ole Georg Martinsen Bjørken , trolig som konfirmant 1538235737  12 114  userpics/10033/    Bnr: 11341

 Ole var født på Bjørken. Giftet seg med Marie Ingeborg Johnsdatter Sundby i 1921. Paret fikk 5 barn. Paret kjøpte Øver-Kålen i 1931. I likhet med sønnen Asmund var Ole en kjent gammeldansmusiker. Jeremias Storhaug og Ole spilte sammen i 49 år ,begge "fiolspællera". I omtrent 100 bryllup spilte kameratene i og på den tid ble bryllup feiret både over to og tre dager. Betalingen var ca kr 3,- pr natt. Ole komponerte mange gammeldansmelodier. De mest kjente er vel Festvals, Evakueringsvalsen og polsen Skruddusvingen.[b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/3921997b095786829f105db7c722960e?index=12#223]Klikk her [/url][/b] for å lese om Ole og musikken. Bildet er trolig fra hans konfirmasjon i år 1905.             
 Smeden Bernt Martin Johannessen Bjørkli på Bjørkli i Ness 1538235787  12 114  userpics/10033/    Bnr: 11342

 Martin, som var navnet han brukte, var født i 1889. Giftet seg Julie Mikaldatter Hallem. hun døde i barselseng i 1912 når Julie ble født. Julie, oppkalt etter mora, reiste til Sverige i 1930-åra og bosatte seg på Stor-Rensjøn hos Edin Gjersing. Der levde hun så si hele sitt liv ugift. Martin giftet seg på nytt i 1919 med Olga Elisabet Lorentsdatter Ydseaunet. I det ekteskapet kom det 10 barn. Foruten å drive småbruket var Martin smed og altmuligmann. Smia overtok han etter sin far som var i samme yrke. Martin døde i 1978. Usikker på når bildet er tatt men trolig omkring 1910. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/f13b3569bf6d61d4bd1c75d776eb5cc4?index=19#263]Klikk her [/url][/b] for å lese mere om heimen og slekta i boka Heimer og Folk i Ness.            
 Kong Karl Johans veg feires som hundreåring i 1935 1538235858  9 38  userpics/10033/    Bnr: 11343

 Norsk-Svensk arrangement i Skalstugan. I følge tekst bak på bildet er mannen på talerstolen en svenske fra Torta i Åre med navnet Nekkus Olsson. vegen ble åpnet av kong Karl Johan 29. august 1835. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/206d58deca90c1b939611d13211e983a?index=52#80]Klikk her [/url][/b] for å lese om 150 års-jubileet.            
 Gammel og ny kiosk på Verdal Stasjon i år 1952 1538235927  10 14  userpics/10033/    Bnr: 11345

 Avisklipp fra Innherredsbladet 11. juli 1952.            
 Elg i åkeren, før elgjajakta 1538235970  7 9  userpics/10033/    Bnr: 11346

 En staslig ungelg i åkeren ved Prestgården på Stiklestad. Om den overlever jakta er vel heller tvilsomt.            
 Hesjing i Sulstua 1538235997  12 61  userpics/10033/    Bnr: 11347

 Fòrberging på gammelmåten før rundballan og traktoren tok jobben fra hesten. Skuvriva ble brukt til å "kjør atåt" graset for hesjing. Kårkaillan hadde jobben med stapping av hesja, trålegging og ikke å forglemme, kant- og grøfteslåing med ljå. Alt gras skulle berges. Bildet er trolig fra 1950-åra. Hvem karene er vites ikke. Bildet er litt uskarpt med det er et tidsbilde av jordbruket.            
 Klokkerhaugen nord for Mogrenda i år 1968 1538236038  12 61  userpics/10033/    Bnr: 11348

 Foto av Harald Wågø.            
 Lasting av stein i kalkbruddet iTromsdalen 6. september 2018 1538236099  12 65  userpics/10033/    Bnr: 11349

 Lasting av stein for kjøring på knusverket. Hullet i bruddet blir større og større og det samme blir "fjellet" med finmasse.            
 Traktor på hengebrua ved Holmsberget i Vuku B 1538320916  12 60  userpics/10033/    Bnr: 11350

 Originalbilde med mange skader. Se forrige bilde etter reparasjonen. Eier av bildet, Grete Rotmo.             
 Traktor på hengebrua ved Holmsberget i Vuku A 1538321528  12 60  userpics/10033/    Bnr: 11351

 Trygve Rotmo på veg over brua med gråtassen og henger ca. 1970. Bildet skal visstnok være brukt som argument for bygging av ny bru over Inna. Det hjalp tydeligvis for 21. januar 1972 ble nybrua åpnet. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-8487]Klikk her [/url][/b] avisbilde fra åpningen. Kjetil Dillan har reparert et mye skadet originalbilde.(se neste bilde). Et tydelig bevis på at bilder kan bli som nye i redigeringsprogrammet Photoshop, selv om org. ser trasig ut.            
 Moparkens far, konsul John Edvard Moe 1540185013  12 114  userpics/10033/    Bnr: 11366

 moe var sønn av Oluf Moe i Husumgården. Flyttet til Vasa i Finland. Drev med handel og rederi. Virksomheter det ble penger av og han ga tomt og noe utstyr slik at Moeparken ble en realitet i 1910. Levde i perioden 1856 - 1931. Opplysninger fra boka "Heimer og Folk på Øra".            
 Flom ved den gamle Stensbrua i 1961 1538996379  12 60  userpics/10033/    Bnr: 11352

 Isgang i vårløsningen i 1961. Foto av Harald Wågø.            
 Flom på Tronesvolden i 1961 1538996402  12 60  userpics/10033/    Bnr: 11353

 Isgang i Inna skapte flom på Tronesvolden. Her er vel både folk og fe evakuert. Gården er senere flyttet opp på høyere nivå lenger øst. Foto av Harald Wågø.            
 Mesterverk i skogen 1538996435  11 8  userpics/10033/    Bnr: 11354

 En kan spekulere hvordan "kangroa" får til åå lage spindelveven slik, og ikke minst, hvordan de får til å henge opp byggverket mellom to trær.            
 Vuku lørdag 6. oktober 2018 da idrettsanlegget ble offisielt åpnet 1538996535  22 54  userpics/10033/    Bnr: 11355

 Aktiviteten er stor fortsatt i Vuku. Den nye barnehagen er fullført. Vuku har alt som skal til for at unge folk kan etablere seg. Det mangler vel bare byggeklare tomter. Bildet er tatt fra Tomtberget.            
 Per Andersson fra Haugen i Strådalen 1538996579  12 62  userpics/10033/    Bnr: 11356

 Ungdomsbilde av sønnen til reineier Anders Larsson som muligens var de første som bosatte seg på Haugen nordøst for Strådalen. Trolig ca. 1860. Senere bodde Gunnilla Hansson, eller Finn-Gunnhild som var kallenavnet, i den enkle boligen. Per var "ordningsmann" for lappene som betalte ut erstatninger til norske nordmenn for skader som reinsdyra gjorde på avlinger. Han var reingjeter på Valdresflya i noen år og flyttet i sine eldre år til Rørostraktene. Per var født i 1875 og døde i 1957. Opplysninger fra artikkel om lappiske boplasser langs Strådøla i boka om Vera kirke. Boka er nærmest en bygdebok for Vera. Bildet utlånt av Harald Wågø.            
 Isgang over veresvegen øst for Elneshøgda i 1961 1538996642  12 60  userpics/10033/    Bnr: 11357

 I front ser en Litjeinne (Lilleenget) og bakerst Øster-Elnes, som brandt ned for noen år siden. Triste greier å få slike ismasser og vatn innover mot husa. Foto av Harald Wågø.            
 Tranemor ved reiret sammen med sitt nye avkom. 1538996720  7 9  userpics/10033/    Bnr: 11358

 Bildet er fra Gaulektjønna.            
 Lærer i Sul og Garnes, John Johnsen 1538996827  12 114  userpics/10033/    Bnr: 11359

 Født i 1875 på Litj-Molden i Inndalen. Lærereksamen i 1899. Samme år ansatt som lærer Årstad og Balhall. Ansatt året etter ved Volden skolekrets. I 1902 ansatt som lærer i Garnes og Sul. Bodde på Garnesskolen men var eier av Vikdal ved Steinsgropa. Avskjed som lærer i Garnes i 1939. Flyttet da til Vikdal der han døde i 1946. Gift to ganger. Sju barn fra første ekteskap med Inger-Anna Eriksdatter Haugdal, født på Rosvoldvald i 1877. Opplysninger fra boka Heimer og Folk i Inndalen og Sul.            
 Kransnedlegging på Vera Kirkegård 24. august 1969 1538996946  12 104  userpics/10033/    Bnr: 11360

 Prost Sætevik legger ned krans på minneplate over de som sto i spissen for å reise kapellet i Vera som sto ferdig i 1899. Første gudstjeneste var 18. august. Kransnedleggingen var en del av 70-årsmarkeringen. res. kap. Harald Tollefsen i bakgrunnen. Foto av Harald Wågø.             
 Vera kirke 2. oktober 2018 1538997127  10 14  userpics/10033/    Bnr: 11361

 Første gudstjeneste i kapellet ble avholdt 18. august i 1899, etter stor innsats av innbyggerne i Vera og andre for å skaffe et gudshus i fjellbygda. Kapellet var skolelokale i Vera fra litt etter 1900 til 1998. Da var det slutt, elevene ble overført til Volden skole. Les om kirka og verasamfunnet i boka Vera kirke som ble utgitt til 100-årsmarkeringen i 1999.            
 John Estensen Østnesvald fra Engsvehaugan i Vuku 1540184814  12 114  userpics/10033/    Bnr: 11362

 Født i 1860, død i 1928. Utvandret som ugift arbeider til Amerika i mars 1882. Gift med Elizabeth Kleven i 1911. Bildet er fra 1886. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/15a44f99551b1c5bb7c7ad1efd4cbc11?index=1#180]Klikk her [/url][/b] for å lese mer i årboka 1989 om John og slekta. [b][url=http://verdalsbilder.no/vis_avisklipp_en.php?s_keyword=opheim&Id=477] Klikk her [/url][/b] for å lese avisartikkel om saken i 1990.            
 Gapahuk og fiskeplass ved Aspåstjønna i Leksdalen 1540185058  5 15  userpics/10033/    Bnr: 11367

 Plassen ligger like ved fjellvegen til Vegenden.            
 Fra naturens kunstverk i skodde og vestatrekk. 1542397387   84  userpics/10033/    Bnr: 11392

             
 Stiklestad kirke med omegn rundt 1960. 1541256269   66  userpics/10033/    Bnr: 11375

 Det er åker der kirkegården ovenfor kirka ble anlagt i. Gammelskolen er i bruk og stallene ved Stabelstu står. Bildet tilhører Nasjonalbiblioteket.            
 Stiklestaddir 7. desember 2018 1544261579   24  userpics/10033/    Bnr: 11412

 Ilys kvelden før "Jul Igjen" 2018.            
 Russiske krigsfanger sammen med John Dillan Fra Vuku Røde kors 1544261870   67  userpics/10033/    Bnr: 11417

 Bilde fra inntrykket som møtte Vuku Røde Kors ved første besøk etter freden etter fredsdagen 7. mai. Etter at tyske fangevoktere hadde forlatt leiren etablerte de en ledergruppe blant fangene. Det er vel den som er på bildet sammen med lederen av Vuku Røde Kors, John Dillan, til høyre. Foto av Alv Okkenhaug. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/15a44f99551b1c5bb7c7ad1efd4cbc11?index=12#192]Klikk her [/url][/b] for å lese om Vuku Røde Kors Hjelpekorps. Fra før hadde korpset sammen med sanitetsforeningene fått tilgang til leiren for matservering. Nedenfor gjengis deler av en artikkel skrevet av medlem Alv Okkenhaug i Verdal Historielags årbok av 1989: Så langt Hovden. Etter hardt påtrykk fra flere hold ikke minst fra Øystein Hovden, ga leirkommandanten tillatelse til å åpne leiren hver dag kl. 17. for bespisning av fangene. Sanitetsforeningene i bygda, sammen med Vuku Røde Kors Hjelpekorps, skulle stå for det hele. John Dillan var i fyr og flamme fra første stund. På møte den 22. februar 1945 blir aksjonen skissert opp for oss. Korpet skulle stå for bespisningen i uka fra 12.-18. mars i første omgang. Å skaffe mat til ca. 320 mann, i en tid der mangelen på mat er merkbar også hos den lokale befolkning, krevde et stort forarbeide av korpsets medlemmer. Husstander ble besøkt på forhand med beskjed om innsamlingsdag. Kjelleren under Verdal Samvirkelags filial i Vuku skulle i tida framover også bli lager og ikke minst kjøkken i humanismens tjeneste. Allerede den 23. februar ble det her saltet ned en halv tønne og en otting (1/2 tønne + en L/8) sild for senere bruk. 2. mars nærmet seg med raske skritt, og vukubyggene fikk besøk av hjelpekorpsmedlemmer som samlet inn mat, og de kom ikke forgjeves. Hjertelaget var stort, og lageret i filialkjelleren fylles opp til glede for kokkene som fant ut at en ukes servering til ca. 320 mann skulle gå greit. Den 11/03 blir det kokt ca. 100 liter bettasuppe for levering neste dag. Menyen for den 13/03 er sildsuppe, og så skifter det til havresuppe, lapskaus og så en omgang med bettasuppe igjen. En betingelse for «apen leir» var at de samme serveringsfolkene var innenfor leiren hver dag. Følgen var at maten fra Hjelpekorpset ble fraktet til Øra i melkespann og levert utenfor leiren til de som sto for serveringen. Vårt oppdrag i forbindelse med russerleiren var i første omgang gjennomført på en meget tilfredsstillende måte, men vi sto parat til neste dyst.             
 Over rundkjøringa mot Thorsengården i år 1962 1544261733   59  userpics/10033/    Bnr: 11415

 Til venstre for Thorsengården, Ellewsengården, Verdal Rørleggerforretning (Byggevarer). Til høyre bakenfor, Johnsborggården. Alle er jevnet med jorden og det er bygd boliblokker på tomtene. Utlånt av Øivind Holand.            
 Tronsmoen i Vera 19. november 2018 1544261679   14  userpics/10033/    Bnr: 11414

             
 Stiklestad i vinterdrakt. 1543314617   24  userpics/10033/    Bnr: 11395

 Snart er det vel "Jul Igjen" på Stiklestad og en får håpe på at det blir slik vinterstemning under arrangementet.            
 Svarthuvatnet i Inndalen 13. november 2018 1543314639   15  userpics/10033/    Bnr: 11396

 Fin plass å ha hytte her. Og en ting er vel sikkert, det kommer ikke flere hytter her enn de to som står i dag.            
 Lappkapellet i Handøl i Jamtland 1543314667   64  userpics/10033/    Bnr: 11397

 1718 stupade 3000 män på fjället - ihjälfrusna under en vinterstorm med slitna och trasiga sommarkläder på kroppen. Året innan hade en karolinerarmé bestående av drygt 10 000 soldater samlats i Åredalen, under befäl av general Armfeldt, med order att inta Trondheim. Men när kung Karl XII stupade beordrades Armfeldt och hans karoliner att ta sig tillbaka till Sverige över gränsfjällen. Ett hundratal män nådde fram till Handöl nyåret 1719 - då fanns det bara enstaka familjer som bodde här. Många av de som nådde till Handöl var förfrusna och dog. 600 karoliner ligger begravda i Handöl i karolinergraven som upptäcktes 1936. I närheten finns ett monument rest till karolinernas minne. I Handöls Kapell hänger den ursprungliga gravstenen med inskriptionen: "Anno 1719 den 20 jan begrofs här 600 menniskor". Karolinernas öde har levt kvar i bygden och idag anordnas många vandringar i karolinernas fotspår. Handöls kapell invigdes 1804 och är Jämtlands första lappkapell. Kapellet byggdes främst för samerna som hade renar i Sylarna men idag används kapellet av Åre församling. Byfolket byggde kapellets väggar och tak medan fjällallmogen, och samerna stod för inredningen. Kapellet renoverades senast till 200-årsjubileet, och en liten naturnära kyrkogård omger kapellet. Opplysningen hentet fra "Visit Åre".             
 Karolinermonumetet i Handøl, reist i 1899 1543314717   64  userpics/10033/    Bnr: 11398

 1718 stupade 3000 män på fjället - ihjälfrusna under en vinterstorm med slitna och trasiga sommarkläder på kroppen. Året innan hade en karolinerarmé bestående av drygt 10 000 soldater samlats i Åredalen, under befäl av general Armfeldt, med order att inta Trondheim. Men när kung Karl XII stupade beordrades Armfeldt och hans karoliner att ta sig tillbaka till Sverige över gränsfjällen. Ett hundratal män nådde fram till Handöl nyåret 1719 - då fanns det bara enstaka familjer som bodde här. Många av de som nådde till Handöl var förfrusna och dog. 600 karoliner ligger begravda i Handöl i karolinergraven som upptäcktes 1936. I närheten finns ett monument rest till karolinernas minne. Opplysninger hentet fra «Visit Åre».             
 Radmannbygget i 1992 1543314735   59  userpics/10033/    Bnr: 11399

 Bygget rommet bl.a. Videoutleie, Storkiosk og innstallasjonsfirmaet E. Finstad. Utlånt av Øivind Holand            
 Gapestokk på Stiklestad. 1543314754   24  userpics/10033/    Bnr: 11400

 Nå står den nærmest som et leketøy for barna. Men det var just ikke det før i tiden for den som var straffedømt til å stå i denne innretningen til spott og spe for alle og enhver.             
 Den store baptistdåpen på Bråttån i Inndalen ca. år 1922 1543314767   104  userpics/10033/    Bnr: 11401

 I et avisklipp står det at lese: Bestyrer Nilsen leser ritualet før han dukker dåpskandidaten ned i Innas skvulpende vann. Utlånt av Jorunn Overholmen            
 Medstugan i Jämtland 1543314784   64  userpics/10033/    Bnr: 11402

 Hushållningssällskapet fick 1909 genom testamente fastigheten Medstugans egendom. Fastigheten byggdes upp av grosshandlare Carl Fredrik Liljevalch som under 1880-90 talet fövärvade markområden från traktens bönder. Egendomen omfattar idag ca 15000 hektar. Carl Fredrik Liljevalch lät åren 1896-97 uppföra Medstugans jaktvilla efter ritningar av arkitekt Agi Lindegren, ett ståndsmässigt boende för den tidens herremän och kändisar som under sensommar och höst ägnade sig åt jakt och fiske. Det finns stor känsla av jaktlig tradition i väggarna på Medstugan. Här har jägare bott från sekelskiftet och ett troféskåp vittnar om hur jakten bedrevs på den tiden. Medstugan har under åren attraherat såväl kungligheter som utländska storviltjägare. Liljevalch blev med tiden allt mer intresserad av jordbruk och byggde under åren 1905-1908 upp en anläggning med ladugård för ett 20- tal kor, övriga ekonomibyggnader, bostäder och till sist ett mejeri. Allt för att praktiskt visa traktens bönder de senaste rönen inom jordbruket. Gården har under många år varit försöksanläggning, men idag är jordbruket utarrenderat. I ladugården finns idag får och lamm som hjälper till att hålla det närliggande odlingslandskapet öppet. Jaktvillan med jakt och fiskerätt är utarrenderad till The Swedish Mountain Comapany AB – Fjelljakt. Medstugan har bland landets bästa jakt på älg och ripa. Ukjent fotograf. Bildet utlånt av Arve Kålen. [b][url=https://www.youtube.com/watch?v=8xyZRdvhYZc]Klikk her [/url][/b] for å se video om Medstugan. Opplysningene hentet fra Husholdningsselskapets nettside.             
 Suljordet med gatekjøkken og drosjesentral til venstre 1543314797   59  userpics/10033/    Bnr: 11403

 Bildet er fra 1992. Utlånt av Øivind Holand.            

free hit counter code