Avishistorien Verdalsbilder Verdal kommune
 
  Søke i billedgalleriet    Navnsatte bilder finner du ved å klikke på "Navn i bilde" i menyen
og  el    Ik    Vis alle   
 Billedgalleri          
Antall :   Id   Nr
 Bilettører i det første Spelet i 1954. 1410202077  12 66  uploads/2014/140908_diverse/    Bnr: 9629

 Navna på de to karene er Torgny Iversen og Hans Nervik. Utlånt av Asbjørn Karlgård. Foto Alf Karlgård.            
 Inngangsportalen til amfiet under Olsok 1954 1410202078  12 66  uploads/2014/140908_diverse/    Bnr: 9630

 Publikum strømmer på til det første Olsokspelet i 1954. Utlånt av Asbjørn Karlgård. Foto Alf Karlgård.            
 Speiderleir i Vuku 1957 1410553509  12 104  userpics/10028/    Bnr: 9632

 Defilering ved Vuku kirke. Utlånt av Kjetil Dillan.            
 Rydding av is på Jamtlandsvegen ca år 1947 1410553886  5 15  userpics/10028/    Bnr: 9634

 Etter isgang som stengte vegen gikk sulingen i gang på dugnad for rydding av vegen med muskelkraft. Bildet skal være fra Sogna nedenfor Stormoen. Usikker på årstallet men det var i allefall ikke noe maskinell hjelp på den tid. Her er det muskler, øks, pigghakke, svans og skoffel som er hjelpemidler. Det må ha vært trøsteløst å gå i gang med å fjerne isen på dette viset. Utlånt av Gunhild Elnes            
 Rydding av Jamtlandsvegen for is ca. 1947 1410554026  12 60  userpics/10028/    Bnr: 9635

 Her under en sikkert velfortjent pause ryddingen. Utlånt av Gunhild Elnes.            
 Heksering av Granskjoldpiggsopp  1410554407  11 8  userpics/10028/    Bnr: 9636

 En heksering er en naturlig oppstått ring i vegetasjonen forårsaket av ulike soppvekster. Normalt fremstilles en heksering som en sirkelformet forekomst av en bestemt soppart i et flatt lende. En heksering kan imidlertid også fremstå som et sirkelformet dødt område i vegetasjonen.Flere sopparter kan danne hekseringer.             
 Flom ved Bjørkenget i Sul. 1410554594  5 15  userpics/10028/    Bnr: 9637

 Bruket, som lå ikke langt fra Inna mellom Litjmoen og hengebrua, var heimen til Jørgen og Maren From. I husa holdt telegrafen i Sul til men på grunn av gjentakne oversvømmelser ble husa revet og heimen ble flyttet høyere opp i omkring 1950. I Verdal Historielag`s årbok 2001 finnes en artikkel av Knut Stiklestad om Jørgen From. Utlånt av Gunhild Elnes             
 Fylllplassen i Skjørdalen. 1410554821  29 84  userpics/10028/    Bnr: 9638

 Med Biogassanlegget til høyre. I berget av en fyllingen som en ser i dalbunnen ned mot venstre er det mye dævelskap som er tømt og det vil helt sikkert medføre problemer for kommunen og Nessbygda i uoverskuelig framtid. Den som lever får se.            
 Arkitekt Holmgren forslag til resturering av Stiklestad kirke  1410554914  12 66  userpics/10028/    Bnr: 9639

 til 900-årsjubileet i 1930. Utlånt av Gunhild Elnes            
 Det Russisk-ortodokse kapell på Stiklestad 1410554979  14 24  userpics/10028/    Bnr: 9640

 Ikke store samlingsplassen med det er vel stort nok for denne menigheten. Det må vel andre boller til når moskeen kommer før eller senere.            
 Badstua i Sul ca 1953 1411305171  12 119  userpics/10028/    Bnr: 9642

 Som i alle kretser i kommunen ble det i 1950-åra bygd slike badstuer. Pådriverne for å bedre hygienen i Sul som ellers i bygda var sanitetslaga. Les mere om badstubygging og badstu mere generelt finnes i Verdal Historielags årbok av 2012. Utlånt av Gunhild Elnes.             
 Den nye brygga ved Tømmersjøen. 1411305221  29 84  userpics/10028/    Bnr: 9643

             
 Kårenget i Ulvilla ca 1930 1411305503  12 118  userpics/10028/    Bnr: 9644

 Heimen ble i sin tid fradelt Grunnan og kom til å følge Værdalsgodset inntil Verdal kommune solgte det til furer E. Indahl. Kårenget var tidligere bosted for sagmesteren ved Grundfoss sag. [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=k%E5renget]Klikk her [/url][/b] for kart. Utlånt av Gunhild Elnes.            
 Fjellslått ved Gullklompan i Sul først i 1930-åra. 1411305734  12 65  userpics/10028/    Bnr: 9645

 I et noe uskarpt bilde er en usikker på personene, men damen i lys kjole skal være Elfrid Suul Haugdal. For å få nok for til budskapen var fjellslåtten en nødvendighet for å berge over vinteren. I bakgrunnen ser en Hæmannssnasa. Utlånt av Gunhild Elnes            
 Litjmoen i Sul en søndag sommeren 1924 1411306128  12 61  userpics/10028/    Bnr: 9646

 Her er taket på nystuggu på plass. Til høyre i bildet, karolinergrava før den ble flyttet. I følge baksiden av bildet er personene: Nils Suul, Ellev Indahl, Elfrid Suul, Magnhild Suul, Ragna Suul, Tørge Suul Gudrun Suul, Mette Lillemo, Martine Indahl, Oddmund Suul og Asbjørn Suul. Utlånt av Gunhild Elnes            
 Soldat under stormanøveren i Sul år 1916. 1411306220  12 113  userpics/10028/    Bnr: 9648

 Soldatene kom over fra Meråker og hadde bivuakk i Sul. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2161]Klikk her [/url][/b] for bilde fra 1916. Utlånt av Gunhild Elnes.            
 Mast for måling av vind i Sognavola. 1411306475  29 84  userpics/10028/    Bnr: 9649

 En av de to forsøksmastene med hus som skal settes opp i forbindelse med den planlagte vindmølleparken. Transport og montering utføres med helkopter. Utstyr til den andre lagres ved parkeringen ved Klivdalen.            
 Mast for måling av vind i Sognavola 19. september 2014. 1411307934  29 84  userpics/10028/    Bnr: 9650

 Bildet er tatt østover fra varden på toppen av vola. Beklageligvis var det dis i luften og bildet er noe dunkelt. E.ON kjører sitt eget løp. Hvem vet, kanskje er det allerede avtalt på kammerset at vindmølleparken skal bygges. Etter at kommunestyret gikk inn for konsekvensutredning kommer det fram i høringsutkastet at området med møller er planlagt utvidet til også å omfatte Gullklompan og Spjeldberget.            
 Løpestreng over Helgåa ved Røesgrenda 1412831487  12 120  userpics/10028/    Bnr: 9665

 Etter Hærfossens gjennombrudd. Ukjent fotograf.            
 Høykjøring på Litjmoa i Sul ca 1935 1411807885  12 61  userpics/10028/    Bnr: 9655

 Utlånt av Gunhild Elnes.            
 Ørens Handelsforening før 1919 1411808040  12 59  userpics/10028/    Bnr: 9656

 I 1919 ble navnet vedtatt endret til Verdal Samvirkelag.            
 Spjeldberget Skiferbrudd i Sul ca 1936 1411808176  12 61  userpics/10028/    Bnr: 9657

 Murbygningen ovenfor bruddet var smie. Den står den dag i dag men er uten tak. Utlånt av Gunhild Elnes.            
 Arbeidsmannsbrakka ved Spjeldberget Skiferbrudd bygd ca 1936 1411808231  12 61  userpics/10028/    Bnr: 9658

 Brakka hadde plass til 12 mann og kokke. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2987]Klikk her [/url][/b] for bilde av brakka i 2008. Og [b][url=http://www.nb.no/nbsok/nb/00c1c2a82460fc30481599b0425276c8?index=6#167]her [/url][/b] for artikkel av Knut Stiklestad i Verdal Historielags årbok 1989. Utlånt av Gunhild Elnes.            
 Klesvask med vaskebrett og trestamp 1411808320  12 65  userpics/10028/    Bnr: 9659

 Bildet er fra Litjmoen i Sul. Utlånt av Gunhild Elnes.             
 Sandvika Fjellstue omkring 1900. 1411808436  12 61  userpics/10028/    Bnr: 9660

 Men det skal være et av de eldste bildene derfra i flge. tekst bak på bildet.            
 Der Helgåa og Malsåa møtes ca 1925 1411808653  12 120  userpics/10028/    Bnr: 9661

 Nå er samløpområdet og leirmelene er bevokst av older. NVE har foretatt sikringsarbeid og steinsatt langs elva på Røesgrendsiden. Bildet er vel tatt fra området øst for Byna. Røesgrenda på andre siden av elva. Utlånt av SNK.            
 Skysskarer i Sandvika ca år 1900 1411808724  12 61  userpics/10028/    Bnr: 9662

  Klikk [b][url=http://www.nb.no/nbsok/nb/86fd7cac841f1b3c54455237956463ca?index=0#35]her [/url][/b] og [b][url=http://www.nb.no/nbsok/nb/f0573bc850bad8f8c2edb5a087f7a81e?index=2#73]her [/url][/b] for å lese i Verdal Historielags skrifter om skysstasjonene i Verdal. Iflge. tekst til bilde i artikkelen er de fleste ukjente, men han i pelsen til venstre skal være Sefenias Fikse, f 1856, og han til høyre i samme mundur, Ola Suul, f.1840. Utlånt av Gunhild Elnes.            
 Fraukjører med bikkvogn i Sul. 1411808866  12 65  userpics/10028/    Bnr: 9663

 Mannen med tømmene er muligens Jørgen From og da er vel bildet antagelig fra Bjørkenget eller Sandnesset. Utlånt av Gunhild Elnes.            
 Stryka i Strådøla innenfor Vera 2014 1411808932  5 15  userpics/10028/    Bnr: 9664

             
 Ulvilla ca år 1909 1423048525  12 61  userpics/10028/    Bnr: 9839

 Bygning nr 1: Badstuhaugen med uthus. nr 2: Klokkarstu. Der har det stort sett butikk vært butikk. Nr 3: Pakkhus og uthus til Klokkarstu. Nr 4:Storstu. Butikk her også i mange år. Nr.5 og 6: uthus til Storstu. De hadde melkkyr i Storstu, og det ene av av disse husene var fjøs. Nr 7: Stabbur til Storstu. Nr. 8: Ikke spesielt navn, men Hanna og Andreas Væren bodde her. Nr. 9: Raskstuggu hvor John Grunnan drev bakeri og butikk. Nr 10: Larshaugen med stuggu og uthus. Nr 11: Bøgsetstuggu med uthus. Nr 12: Trolig Danielstuggu. Nr 13: Stabburet til Bøgsetstuggu. Nr 14: Burstu. Nr 15: Ulvilla skole med uthus bygd 1908. Lærer Peder Brønstad skriver følgende om Danilestuggu: Denne stova er den same som stod på Smedjeberget i Ulvilla. Peder Jakobsen Ulvilla, son til Jakob Vangstadhaug, var den som sette opp stova. Han var gift med Anne Danielsdtr. Danielstua, Ulvilla. Tømmeret i stova er hogge i Bjørgmarka og Per fløytte det over Kjesbuvatnet. Ellev Storstua, Ulvilla, kjøpte av honom stova, men han gav ikkje stort for ho. Per var komen i skuld til honom, og då han også var flytta til Sverike med heile huslyden, hadde han ikkje nokon interesse i stova, soleis kom handelen i stand. Ellev kjøpte alt både innbu og reiskap, bl.a. snikkarverkty. Ellev bytte så med faren sin, Elling Larsen, Storstua, og han flytta dit. Stova vart seld til baptistane på Øra. Det var nok det første gudshuset baptistane hadde der. Dei har seinere reve dette ned og bygd eit større ?Bethel?, men mykje av det gamle er brukt i det nye, som er no når dette vert skrive 9-4-1929. Opplysningene er fremskaffet av Johannes Overmo.             
 Forbygging av Malsåa ved Volden ca. år 1897 1412832182  12 120  userpics/10028/    Bnr: 9667

 På bildet står skrevet. Malsåen i Verdalen efter gjennombruddet ved Hærfossen. Man ser udigjennom dalen. (kanalvesenet). Bildet er fra den første forbyggingen ved Malsåa. Iflge. Johannes Overmo er gårdene på sør side av elva fra venstre: Røe østre, Overholmen midtre, søndre og nordre, Røe vestre, og vi kan såvidt se husene på Dalbakken. Etter flyttingen vekk fra elva i 1895 kom Overholmsgårdene til å ligge motsatt av før, slik at O. nordre ble liggende lengst sør. O. søndre ble ikke flyttet men folket flyttet til Aunet rundt 1901. Vi kan her se at stuebygningen mangler, den ble kjøpt av Haugan og flyttet dit. Petter Leirhaug kjøpte heimen i 1920 og flyttet dit da. Da ordnet de kjøkken og stue i vestre ende av uthuset.Sjefen for forbyggingen mot Malsåa var oppsynsmann A. Carlsen. Foto av Kanalvesenet. NGU -foto.            
 Vera Kapell i oktober 2014 1412832279  22 54  userpics/10028/    Bnr: 9668

             
 Løpestreng med kurv over Helgåa ved Byna 1412832372  12 120  userpics/10028/    Bnr: 9669

 Før Hæfossens gjennombrudd den 12. september 1893 var det ingen større behov for bru over elva. Med hest og vogn kunne de krysse elva på stokker flere steder. I tillegg var det ferge eller større båt mellom Overholmen og Byna. Etter Hærfossens gjennombrudd ble det svært vanskelig å krysse elva. I august 1894 søkte innbyggerne i Røesgrenda kommunen om å få bygge en løpestreng Systemet med løpestreng ble benyttet mye på den tiden. Det var en enklere og billigere måte enn å bygge bru. En bærekabel av stålvire ble strukket over elva. I ene enden var det montert en "strekkfisk" slik at stramminga kunne justeres. Så var det en kasse som hang i to trinser under denne strengen. Et trekktaug var festet i hver ende av kassen, ca. 1 m under trinsene Dette tauget gikk over ei Større trinse på hver ende av strengen På den måten kunne en selv dra seg over elva med tauet. Iperioden 1895 -1921 var løpestrengen plassert på følgende 4 steder: 1. Nordnesset - Hålåvikberget, 1895-1904. 2. Overholmen - Byna. 1904 • ca. 1912. 3. Ree-Byna, ca 1912-1918 4. Bjørstadenget - Haugan. ca 1918-1921 Hit hvor du nå står ble løpestrengen flyttet en gang mellom 1917 og 1919 På nordsida av elva var det også her fjellfeste. Mens strengen på sørsida var festet til en svær furustokk som var gravd ned i leirmelen Strengen var surret rundt denne stokken, oq den rustet derfor i jordbannet. Det var her bærekabelen røk ulykkesdagen den 11. oktober 1921. Ukjent fotograf. Utlånt av Verdal kommune.            
 Vinterbilde fra Gamle Storgate 1412832496  15 37  userpics/10028/    Bnr: 9670

 Med Elstadgården og Henning Anderson bakerst i bildet til venstre. Utlånt av Kjell Jakobsen            
 Helgåa etter Hærfossens gjennombrudd i 1893 og 1894. 1412832977  12 120  userpics/10028/    Bnr: 9671

 Panorama over Helgådalen mot Røe og Overholmen etter gjennombruddet. Ved E på bildet til høyre ser en det gamle løpet som elva fulgte inn mot Hærfossen før gjennombruddet. Ved nr. 3 på bildet skjedde gjennombruddet 12. september 1893 og ved nr. 4 det videre gjennombrudd 3. mai 1894. Bygda ble bokstavelig delt i to, og skadene på jord og eiendommer var enorme. De fleste var nok klar over at det ville skje endringer i dalføret som følge av Hærfossens gjennombrudd, men ingen ante vel at følgene skulle bli så store og langtrekkende som de ble. Elva virket jo så trygg med en solid bunn av et to meter dypt grus og steinlag. Men når utgravingene først hadde startet, flyttet vannet med letthet på stein og grusmassene, og deretter grov den seg ned i leira. Mye ble ført helt nedover til flatbygda og områdene omkring Verdalsøra, hvor grunneiere senere fikk gode inntekter av å selge elvegrus til veg og byggematerialer.Den 16. juni 1894 var de nye elvenedskjæringene blitt såp dype i Helgåa at de utløste et større kvikkleireras ved Haugan og Bjørstadhøgda. 1,3 mill m3 skled ut og fyllte elveleiet både oppover og nedover, samtidig som det overslammet ca 40 dekar av dyrkajorda på motsatt elvebredd ved gården Røe. Dette førte ikke til noen oppdemming, for elva tok seg lett av massene som omskaptes til en tykk velling og fløt nedover. Kvelden før hadde man på Haugan hørt lyden av rennende vann i undergrunnen. Dette a grunn til engstelse og utflytting. Folket på Bjørstad og Haugan overnattet på bakken ovenfor raset, hvor de da ble vitne til at jorda og livsgrunnlaget deres forsvant i dypet.Sist i juni 1894 nådde utgravingene Volden, og på 6 dager grov elva ned sitt leie med ca 2,5 m, og dens bredde var minket fra 26 til 10 m. Ettersom Helgåa senket seg måtte utløpene av sidelvene også følge etter. mest truende var forholdene ved Malsåa, hvor en omfattende forbygging ble igangsatt. Gravingen stanset ikke før Helgåa senket seg ca 30 m på strekningen Hærfossen til Granfossen.19 september 1906 gikk et nytt større ras ved Haugan og denne gang omkom Serianna Haugan.All tidligere kommunikasjon over elva ble brutt. Fergestedene kunne ikke lenger brukes. For å lette adkomsten ble det bygd provisoriske løpestrenger (taugbaner) den første tiden. 11. oktober 1921 skjedde en tragisk ulykke med en slik farkost. 5 skolebarn druknet da kassen de satt i falt ned i elva. Les mere om dette ved å [b][url=http://www.nb.no/nbsok/nb/faf37f00c478d27f0aeb018873867757?index=8#123]Klikke her [/url][/b] .Bildene i panoramaet tatt av Hans Reusch og finnes i NGU-arkivet. Bildene er satt sammen av Verdal kommune og er en del av infotavlene fra naturstien som ble laget i området. Opplysningen er også hentet derfra. Hærfossens gjennombrudd førte til at ca. 35 mill m3 leire forsvant ut av dalen i løpet av noen måneder.            
 Moloen 02. oktober 2014 1412833009  3 6  userpics/10028/    Bnr: 9672

 Kanskje på høg tid med vedlikehold. Må kanskje brukes litt større stein på innsiden slik at det blir mere stabilt. Slik det er nå forsvinner massen mot bassenget innenfor. Bredden på moloen er vel snart en 8-10 meter.            
 Storlunet ca år 1925. 1412833036  12 119  userpics/10028/    Bnr: 9673

 Foto av skogforvalter M.P. Moen på Værdalsbruket.            
 Stemneplassen, Molåna og St. Olavs kapell på Stiklestad 5. oktober 2014 1412833102  14 24  userpics/10028/    Bnr: 9674

 Siste dag med høstfarger på topp i området. Sørøstkulingen sørget for at trærne står med nesten nakne grener en tre-fire dager senere.            
 Olsok på Siklestad i 1954. 1415142819  12 66  uploads/2014/Olsok1954/    Bnr: 9710

 Foto: Alf Karlgård. Utlånt av Asbjørn Karlgård.            
 Danseskole på Håndverkeren i 1954 1414340534  12 104  uploads/2014/Danseskolen1954/    Bnr: 9696

             
 Vuku ca år1907 1413318048  12 61  userpics/10028/    Bnr: 9676

 Utlånt av             
 Kronprins Olav på Stiklestad 1946 1413318482  12 104  userpics/10028/    Bnr: 9678

 Krmprinsen bodde på Prestegården under besøket på 50-årsstemne for Norges Ungdomslag. Her under spaserturen til gudstjeneste den 7. juli. Utlånt av Oddbjørn Øgstad.            
 Folkemengden venter på kronprinsen ved Stiklestad kirke 7. juli 1946. 1413318690  12 104  userpics/10028/    Bnr: 9679

 Under Norges ungdomslags 50-årsstemne var det samlet 18-20000 menneskerdenne helga. Det var en stor teltleir mellom Stiklestadgårdene og Ekle.            
 Det Russisk Ortodokse Kapell på Stiklestad  1413318781  14 24  userpics/10028/    Bnr: 9680

 Kuppelen på taket er i ferd med å bli montert.            
 Samløpet mellom Halgåa og Malså ca år 1916 1413318853  12 120  userpics/10028/    Bnr: 9681

 Utlånt av Verdal kommune. Ukjent fotograf.            
 Høst ved Korsådalsbekken ved Molåna 14. oktober 2014 1413318916  14 24  userpics/10028/    Bnr: 9682

             
 Litjmoen i Sul ca 1930 1413318968  12 61  userpics/10028/    Bnr: 9683

 Utlånt av Gunhild Elnes            
 Helgåas utgraving etter Hærfossens gjennombrudd  1413319120  12 120  userpics/10028/    Bnr: 9684

 Nede i elva står leirformasjoner igjen. Ukjent fotograf. Utlånt av Verdal kommune. fb#            
 Høst ved Grønningen 12. oktober 2014 1413319179  6 2  userpics/10028/    Bnr: 9685

             
 Danseskole på Håndverkeren i 1954 1414340534  12 104  uploads/2014/Danseskolen1954/    Bnr: 9697

             

free hit counter code