Vise hele verdalsguiden 

  Se på alle 10.000 sidene    <== Etterpå søker du etter sted/navn e.l.  med  "Ctrl+F".   
 

Verdalsguiden   -  kapittel for kapittel
 Verdal Brannkorps           


Verdal brannkorps 1920-1945

 
 Brannstasjon i 50 åra
Den gamle brannstasjonen med slangetårnet bak. Tårnet ble brukt til å tørke slanger etter bruk. Brannbilen er pensjonert men brukes ennå ved spesielle anledninger som 17. mai osv. Det var vel denne åpne bilen som ble brukt ved utrykning i sterk kulde når det brant i sagbruket ved grensen ved Sandvika i 1951. Når de kom fram det var bare glør igjen. Brannfolka fikk varmet seg før de igjen måtte kjøre de 5 milene tilbake 
Til venstre det erverdige Folkets Hus hvor Verdal Kino hadde sine framvisninger før nykinoen ble bygd. Mellom der og brannstasjonen gikk veita til det gamle apoteket i Vektergata. Klikk også her
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 




 
 Det va fæst på lokale - festkultur for 40 år siden            Quintos spiller : Falling in love, Lappland, When the Saints og Side by side.


                                                    ”Det va’ fæst på lokale’…..”

av Harald Lyng

 Artikkelen er på ingen måte ment å være en egotripp for bandene Lyngs og Quintos, men en prøve på å formidle en festkultur for 40 år siden, i hovedsak sett fra scenen, i ei tid da ungdomskulturen var i sin begynnelse: Tenåringene hadde fått sin egen musikk, i klesveien var ungdomsmoten skapt, og videre skolegang var blitt en mulighet for nesten alle. Dette var ei tid der man gledet seg over samtida og hadde store forventninger til framtida. Artikkelen har også et annet mål – det er å få leseren(e) til å mimre videre i ei tid vi kan kalle den nære fortid.

Starten

 Høsten 1960. Jeg hadde nettopp begynt på realskolen. En dag hørte jeg en stemme bak meg, og ei hånd ble lagt på skuldra mi: ”Du, du spælle trækkspæll du?”  Spørsmålet var mer formet som en påstand. Ja, jo, jeg gjorde da det. ” Da må vi byinn’ å spæll i lag!” Det var Tormod Øyen, gitarist, som spurte meg om dette. Slik begynte for meg 6 kjempefine år som spællmann på fæstlokalet. Nå hadde det seg slik at Ola Anders Sagvold, som på daværende tidspunkt gikk i 3. klasse og var russeformann, hadde fått ansvaret med å skaffe musikk til skolefest. Ola spilte slagverk og gitar. Dessuten var han en habil sanger. Vi hadde også med en klarinettist i begynnelsen, men dette viste seg å fungere dårlig.

     Vi startet opp å øve på skolen. Det var egentlig et lite mirakel at rektor Dypvik ville låne ut nøkkel til 4 elever etter skoletid. Dette var forbundet med stor tillit og ikke minst stort ansvar. Dessuten ble ikke skolene nevneverdig brukt utenom skoletida den gang.

     14. november var debuten til Lyngs orkester. Det var skolefest på Soltun, og vi kom oss gjennom kvelden på en akseptabel måte. Man hadde heldigvis ikke så store forventninger og krav til lydkvalitet og samspill som i dag. Ca 15 - 20 enkle melodier var innøvd, og disse ble gjentatt mange ganger. Tormod hadde fått tak i et splitter nytt Vingtor høyttaleranlegg til 800 kr. Utgangseffekten var12 Watt! Ja, du leste riktig – ikke større enn en kassettspiller i dag. Det gikk raskt å rigge opp utstyret.
Litt mer alvor ble det da vi ble forespurt om å spille på nyttårsball oppi Leksdalen. Med vårt begrensede repertoar ble valsen ”Piken i dalen” spilt til det kjedsommelige utover kvelden, likeså tangoen ”Det var på Capri.”


                                     Ikke rare greiene, men det fungerte.

Ola Anders sang ”Please help me I’m falling” og “Rock around the Clock.” Med sistnevnte melodi føltes det som om det gikk troll i ord ettersom vi spilte til kl halv fire. Slitsomt ja, men også svært artig i selskap med en feststemt forsamling.

                                                          Amatørkonkurransen.

      28. januar 1961 var det duket for amatørkonkurranse i nykinoen. Denne ble arrangert i forbindelse med Landbruksutstillingen på Namsos dette året. Det var tanken at de som gikk seirende ut av konkurransen, skulle underholde der. Både sangsolister, instrumentalister samt ensembler var påmeldt, likeså var det en klasse for opplesning. Også trioen Lyngs hadde tatt sjansen på deltakelse. Stappfullt hus og stor stemning. Tor Hjelde imponerte alle med sine variasjoner over temaet ”Karneval i Venedig.” Fingrene gikk som trommestikker oppover og nedover trekkspillet, inkludert belg-risting. En virtuos på sitt instrument. Ikke rart at han vant sin klasse. Tor var også en ettertraktet dansemusiker. Tiåringen Thom Freddy Waade gikk til topps med sin gitar og sang. Det var for øvrig en snill konkurranse der vi alle følte oss som vinnere.

                                                Ola Anders i aksjon under amatørkonkurransen.                        

Kontrabass og Reehaug

     Utover våren 1961 ble det en del spillinger på skolefester og småarrangementer av forskjellig slag. Men det ble mer og mer klart for oss at vi manglet kontrabassen i musikken. Det ble liksom ikke noen tyngde, selv om Ola gjorde sitt beste med stortrommepedalen. Utpå høsten dukket Per Leif Eklo opp med dette viktige instrumentet. Per Leif hadde spilt i band før, så han hadde erfaring med dansemusikk, og for ikke å glemme, han hadde kontakter blant festarrangørene. Nå ble det spilleoppdrag på Gildevangen, Reehaug, Skauna, Følling, Henning, Vinne, Røra, Heistad, Okkenhaug - for å nevne noen feststeder.

                                                                                      Repertoar og Radio Luxembourg

     Rock’n Roll og typiske ballader med Pat Boone, Cliff Richard og Fats Domino ble flittig spilt i radio og på grammofon hjemme. De små bærebare, batteridrevne grammofonene skal heller ikke glemmes. De var hendige å ha med seg for eksempel på stranda. I denne sammenheng kan man ikke unngå å nevne Radio Luxembourg - Station of the Stars. Her hadde vi oppdateringer når det gjaldt de mest populære melodier. Programmet Top Twenty høres nok kjent ut for de fleste som har passert de femti. Selvfølgelig måtte vi øve inn noen av de melodiene som her ble spilt: ”King Creole,” ”Rock around the Clock,” ”Wooden Heart,” ”Travelling Light,” ”Let’s think about living,” osv., men noe typisk popband ble vi aldri. Gammeldans var viktig å ha med på repertoaret, likeså tango og swing: ”Seemann,” ”Du svarte sigøyner,” ”All of me,” ”In the Mood,” for å nevne noen i denne genren.

     Popmusikk i dag er spredd over utrolig mange genre og artister, og det skal litt til for å holde oversikten, også for de som er unge. Kanskje var 50, 60 og delvis 70 tallet gullalderen for en populærmusikk som maktet å samle de unge både i hverdagen og til fest, selv om den var forholdsvis enkel – med en banal tekst, en melodilinje som var lett å lære samt en rytme som ikke krevde all verden, og en akkordføring som stort sett dreide seg om 3, 4, kanskje 5 akkorder.  

Kaffebrød og nystekte vafler

     Som allerede nevnt hadde vi et beskjedent anlegg og derfor var det ikke problemer med å ha øvelsene hjemme. Dette gikk stort sett på rundgang en gang hver uke. Foreldrene syntes det var trivelig med levende musikk på stua, ja, kanskje med unntak av når vi spilte rock’n roll da. I pausen ble det servert mat vi ungdommene satte pris på. Og man fortalte vitser og diskuterte musikk. En stor takk til våre foreldre og besteforeldre som var så positive.

I sal og på scene

      Fra scenen har man et godt overblikk: Ikke alt er som det skal være mellom Kari og Ola i kveld. Svein er forbannet for et eller annet, og det er ikke langt unna en slåsskamp. Noen prøver å megle. En eldre festdeltaker  tar seg en slurk av poffspannet. Det smakte ikke helt godt, nei. Noen vil spandere på musikerne, andre har et ønske om en melodi. En gjeng begynner å rope et navn. De vil ha ham opp på scenen for å synge. Damenes vals. Jentene strømmer over golvet til den andre siden av salen der guttene sitter. Alle er finkledde. Guttene i hvit nylonskjorte, slips, mørk bukse og jakke. Skoene er svarte, nypusset og spisse, litt i trangeste laget for tærne og fryktelig kalde vinterstid. Nybarberte med en eim av Old Spice og masse Brylkrem eller kanskje det var Cheselin i håret. Jentene med oppsatt hår, ballerinasko, volangskjørt, strutteskjørt eller smalskjørt. På scenen 4 musikere i røde vester. På hver side av scenen to små høyttalere som formidlet tekst og musikk, og i salen anledning til å prate sammen uten å skrike til hverandre. Omtrent klokka ett, litt avhengig av stemningen, blir siste dans annonsert. Siste dans var alltid av den rolige sorten der det var rom for de dype følelser som måtte ha oppstått i løpet av festen. Melodien fikk noen vers i reprise. Et festlig lag der det meste kunne skje var over. Og hadde det ikke skjedd det man hadde håpet på, var det nye muligheter neste helg, men da kanskje på et annet festlokale og med et annet band.

                                                                                                   Festlokalene og kommunikasjon

     I Verdal er det mange festlokaler, spesielt oppover i dalføret: Fossheim, Aspheim, Vonheim, Heimtun, Bjartråka, Volden, Ulvilla, Soltun og Vinne – de to siste mer sentrumsnære. Det som er interessant å merke seg, er at på en lørdagskveld var det ikke uvanlig at det ble arrangert fest på tre av disse stedene, samtidig var det fest på Røra og kanskje også Nordtun. Stort sett var det bra med folk alle disse plassene. Fikk man inn 150 til 200 personer, var økonomien reddet for laget som arrangerte. Årsaken til dette må kanskje ses i sammenheng med at folk ikke var så mobile som i dag. På festene var det vanlig med flere generasjoner. Festen var på mange måter et sosialt arrangement der folk fra nærområdet møttes. Noen ganger ble det oppsatt buss. På den tiden var det flere gutter enn jenter som hadde førerkort, og disse var populære, spesielt blant jentene. Selvfølgelig kunne man også spleise på drosje, kanskje sykle eller gå. For 10 kr fikk man utrolig mye. Forutsatt at drosjen var full kom man seg til Leirådal’n og tilbake. Samtidig hadde en nok penger til inngangsbillett og garderobe.

     Lyngs og senere Quintos hadde sin faste sjåfør, Arthur Johnsen. Han kjørte drosje med grind på taket og var alltid blid og hjelpsom. Først plasserte vi en kjempestor slagverkkasse oppå grinda. Deretter den store kontrabassen. Trekkspill, gitar og Vingtoranlegget i bagasjerommet. Vi gledet oss alltid til disse spilleoppdragene. Følte vel at vi ble godt mottatt av publikum.

     Det var vanligvis ungdomslag og idrettslag som arrangerte festene. Det kostet 3 kr å komme inn. Vi tok 50 kr hver for å spille. Annonsene fra begynnelsen av 60 tallet forteller at Indahls spilte svært mye på lokalene oppover i bygda, likeså H.-B.’s, men også navn som P.A. Røstads, Bjørkens, Bakkans, Tores,  Blue Boys, Lyngs, Granåsan, Hjeldes, Årstads, Holmlis, var ofte å finne i festannonsene. Flere av disse har holdt det gående en mannsalder, og vel så det.
  

Stormen

      Fest vinterstid var ikke alltid ”noen dans på roser”. Mange ganger var det styggkaldt, og for jentene i nylonstrømper og småsko kunne det bli i meste laget. Litt forfengelige var guttene også. Lue og votter når de skulle på fest, var slett ikke vanlig. Men på fest kom man seg, likeså heim igjen – med ett unntak jeg kjenner til. Det var 3. juledag 1961. Lyngs spilte i Vinne samfunnshus. Litt ruskete var det tidlig på kvelden, men ikke verre enn at et femtitalls personer kom seg på festen. Vi la jo merke til at de som kom, var nedsnødd, og det varte ikke lenge før vi forstod at et voldsomt uvær var i anmarsj. Julesnøen ble et lett bytte for vinden. Alle veier ble stengt av enorme snøfonner. Veivesenets folk ga opp der og da. I dagene etterpå måtte det bulldosere til for å få opp de største fonnene. Men hva skjedde i Vinne samfunnshus? Festen ble avsluttet før tida. De som bodde nærmest, prøvde å ta seg heim. Resten ble værende til morgenen etter. Selv gikk jeg heim på Tinna bærende på trekkspillet!! Ville vel ikke sette det igjen! Lignende historier fikk man i dagene etter høre fra andre festlokaler i fylket. Julefestene var selvfølgelig mange og det var ikke til å unngå at noen av jentene forfrøs leggene i de tynne nylonstrømpene.  Heldigvis gikk alt etter omstendighetene bra. Men det var nok mange bekymrede foreldre som lå søvnløse denne natta. Tenk om man hadde hatt mobiltelefon da!

                                                                                                             Noen kuriositeter

     Spilleoppdrag i påska medførte ofte at bandet fikk jobben med å utpeke påskens bruneste festdeltaker. Da kom den kvite nylonskjorta til sin rett. Vi hadde god oversikt fra scenen, og det var utrolig mange som viet oss oppmerksomhet. Var det karneval annonserte man med 2 kr i inngang for maskerte.

     Utpå våren i 63 spilte vi på Øynheim på Inderøy. I 10 tida var det omkring 150 festdeltakere til stede. Med ett gikk lyset. Festkomiteen ringte E-verket og fikk høre at strømmen kom til å bli borte resten av kvelden. Litt mørkt ble det jo, men med noen parafinlamper og stearinlys strategisk plassert, spilte vi videre uten anlegg. Vi hadde jo akustiske instrumenter, bare sangen ble droppet. Plutselig ble det stappfullt av folk i lokalet. Det viste seg at på ”Strauma” spilte et beatband og de ble selvsagt totalt hjelpeløse når anleggene ikke virket. Den nye tid krevde elektrisitet.

     Engelskkunnskapene hos folk flest var det så som så med. Ola kunne enkelte ganger bruke lettvintmetoden når han lærte seg nye tekster. Det vil si at bare ett eller to vers ble pugget i tillegg til refrenget. Dette, tror vi, var det ingen som merket. Det var for øvrig ikke vanlig med et tekstark liggende på et notestativ. ”I’m dreaming of a white Christmas,” sang Per Leif, men tekstinnholdet kjente han ikke. Visste bare at det var en julesang.   Per Leif hadde ikke hatt engelsk på skolen.

     Stort sett gikk det fredelig for seg på  festene, men en skal ikke stikke under en stol at enkelte var ute etter å lage bråk. I en nabokommune var det to brødre som hadde for vane å rive skjorta av hverandre i helgene.

     Litt lenger oppe i dalen røk to karer sammen ei helg etter festen. Den ene knuste ei colaflaske i hodet på den andre så glassbitene singlet. Men vedkommende som fikk flaska i hodet var helt uberørt av det som skjedde! Det måtte være en treskalle til gangs. Hadde jeg ikke sett det selv, ville jeg ha sagt det var løgn.

     Så vidt jeg kan huske hadde stort sett alle festlokaler  sin  karsksal. Her stod flaskene helt åpenlyst framme på bordet. Det var alltid latter og gode historier å høre der inne. Stort sett var denne salen et samlingssted for karran. En må vel også nevne at alkohol  blant jentene på den tida var nokså uvanlig, likeså røyking.

 

Siste dans

     Utpå vårparten i 1963 var det over for Lyngs kvartett. Vi hadde hatt spilleoppdrag i områdene fra Steinkjer til Stjørdal. Annonsene i Trønderavisa fra denne tida viser at antall festerenlørdagskveld var atskillig større enn i dag, noe jeg skal komme tilbake til senere i artikkelen. Det var derfor et godt marked for de som gjerne ville ”byinn’ å spæll i lag.”

  

På’n igjæn

     Det skulle imidlertid vise seg at pausen ikke ble av særlig lang varighet. Et nytt band så dagens lys i løpet av sommeren og tidlighøsten. Utgangspunktet var tre kompiser som spilte i Arbeidernes Musikkorps: Robert Storhaug, trommer, Odd Leif Berg, trompet og sang, Harald Lyng trekkspill og saxofon. Vi fikk kontakt med Ivan Granlund på gitar og Einar Aasen, bassgitar. Bassgitaren ga en annen ”sound” i forhold til kontrabassen, den var tøffere å se på, samtidig med at den var praktisk å transportere. Nå var vi en kvintett, og vi lurte litt på hva vi skulle kalle oss. På ei av øvelsene hjemme hos Odd Leif foreslo han ”Quintos”. Det hørtes litt fremmedartet ut sånn til å begynne med, men vi ble fort overbevist om at dette måtte bli navnet. Blå jakker med svart fløyelskrage ble anskaffet. Men vi glemte en ting; Det er varmt å stå på scenen. Disse jakkene skulle vise seg å bli fryktelig varme. Stoffet var tykt og tett, nærmest som stoffet i en utejakke.


Dette bildet ble tatt først og fremst med tanke på oss selv. Den gang brukte
 man sjelden slike bilder i festannonsene. Fra v. Einar Aasen, Odd Leif Berg   
Robert Storhaug, Harald Lyng, Ivan Granlund.      Wiseth Foto

    Vårt første spilleoppdrag fant sted oppi Vinne samfunnshus den 19. september. Samfunnshuset ligger bare et ”steinkast” fra Rinnleiret militærleir, og denne kvelden dukket det opp svært mange som var inne på repøvelse . Ikke spesielt populært blant de unge damer da disse soldatene nok var i trettiårene og ble betraktet som ”gammelkailla”.  For øvrig skulle det vise seg at de neste tre årene ble Vinne samfunnshus det stedet vi spilte mest. En rask oppsummering viser at Quintos spilte hele 34 ganger her! Dette skyldtes nok i stor grad husets formann Peder Valstad som nok syntes vi spilte ok musikk og trakk bra med folk. Og Arthur Johnsen var fortsatt vår trofaste sjåfør, nå med minibuss.

Jim Reeves og ”Besame Mucho”

      Heller ikke denne gang ble bandet noe typisk popband, slik som f.eks Rockets fra Verdal. Instrumentsammensetningen var ikke slik. Vi spilte svært lite av Beatles og Shadows, men Odd Leifs tolkning av Jim Reeves ble godt mottatt av publikum, likeså Roberts trommesoloer. Duetter på saxofon og trompet eller trekkspill og trompet gjorde seg også – ”Falling in Love with You,” ”Blue Hawai,” ”Sail along Silvery Moon,” ”Sentimental Journey,” ”Besame Mucho,” ”Du svarte Sigøyner” osv. Gammeldans var et sterkt ønske fra salen, likeså twist og jenka. Som avslutningsmelodi brukte vi ”Goodnight Irene” - en sakte vals som tydeligvis falt i smak! Snart hadde vi godt over 100 melodier på repertoaret. Sånn i ettertid ser man jo at ikke alt var like bra da!

     Litt større anlegg kom på plass på scenen. I stedet for 12 watt hadde vi nå til sammen kanskje 60 - 70 watt. Dette var svære greier. Det måtte det jo være ettersom formannen for festkomiteen oppi Okkenhaug ba oss to ganger om å skru ned styrken. Andre gangen var han meget bestemt og streng, så vi dempet oss litt til å begynne med, torde ikke annet, men utover kvelden lurte vi oss til å skru opp. Vedkommende skulle vært på fest i dag!  

Ungdomssentret

      På Verdalsøra var det tre kafeer der ungdommen kunne treffes over en karbis og et glass saft/melk: Strand kafé, Kaffestova og Gullkronen Kafeteria. Disse tre stedene var ok, og vi trivdes der. 25 øre ble titt og ofte puttet på jukeboksen og vi kunne høre favorittmelodiene våre. ”Seemann” med Lolita var en av de melodiene som ofte ble spilt, likeså ”Blueberry Hill,” ”Lucky Lips.” Men det var liksom noe som manglet – et typisk sted for ungdommene. Dette gjorde Verdal Samvirkelag noe med på etterjulsvinteren 1964. Man åpnet et ungdomssenter og Quintos fikk æren av å spille på åpningskvelden. 100 ungdommer i finstasen var tilstede. Det ble servert pølser og potetstappe, og for oss som ikke var spesielt utreiste, stiftet vi for første gang bekjentskap med milkshake denne kvelden. Det  smakte fortreffelig både med bringebær, jordbær og banansmak. Softice var også ganske nytt. Det var innkjøpt en del spill til sentret; Ishockey, curonne og sjakk for å nevne noe. Komiteen for tiltaket hadde jobbet meget godt. Et prisverdig tiltak for ungdommene.Ungdomssentret fungerte godt i en del år, men måtte legges ned pga. gjentatte hærverk. Navnet bestod helt fram til ombyggingen av Domus ved århundreskiftet.


                                                                                                    Feststemte ungdommer venter på servering og at dansen skal begynne.
                                                                                                               Foto: Trønderavisa

Kvintett blir sekstett og septett

      Etter to travle sesonger, sluttet bassisten vår, Einar, og vi måtte finne en ny. Av en eller annen grunn ble en til to. Vi kom i kontakt med Svein Væren som skulle vise seg å være en meget dyktig bassist med god teoretisk ballast. Han hadde spilt litt sammen med gitarist Villy Kvernmo. Dermed ble også han medlem av Quintos. Svein var svært nøye med at akkordene skulle være riktige og gjerne litt krydret.
Faktisk var vi enkelte ganger 7 stykker. Thom Freddy Waade, 14 år gammel, tiltrakk seg stor oppmerksomhet der han stod på scenen med gitaren på ryggen og spilte de mest krevende melodier. Kjempeflink sanger var han også. Thom Freddy startet såpass tidlig å spille gitar at gitaren var større enn gutten. En av hans første melodier var Living Doll. Nye jakker ble kjøpt inn, denne gangen røde og lette i stoffet.

                                                                                                                 Quintos med to nye medlemmer. Villy Kvernmo nr 4
                                                                                                                   fra venstre og Svein Væren nr 6.
 

The Starfighters, The Shotguns,The Hitmakers

         The Hurricanes, The Saints, The Vikings, The Shamrocks. Navn som var tilpasset den nye tid og en ungdomskultur som i stor grad var påvirket av engelsk språk og engelsk/amerikansk musikk. Midt på 60 tallet vrimlet det  av festannonser i Trønderavisa på torsdagene. Mengden kan overhodet ikke sammenlignes med i dag. Dersom bandet hadde en spesialitet, kom ofte denne med i annonsen.
Her er noen eksempler: Djangos m/hammondorgel,

         The Shamrocks med vokalister, The Saunters med stjernevokalist Erling Skjevik, The Squirrels – andreplass i nordisk mesterskap osv. Men også
norske navn som f.eks Mortens og Aages er gjengangere i festannonsene.Vanligvis arrangerte man rene fester, men ved enkelte anledninger kunne det være underholdning først på kvelden. Quintos ble forespurt om å være med, som det står i annonsen, senterungdommens suksessrevy rundt omkring i N-Trøndelag. Vi akkompagnerte forskjellige innslag og spilte deretter til dans. Vi satte veldig pris på å få være med på denne turneen da kveldene ble nokså forskjellige fra en vanlig fest.

Popmusikken i utvikling

      Utpå nyåret i 1966 ble det arrangert Nord-Trøndersk mesterskap i popmusikk på Steinkjer. 13 orkestre var påmeldt, deriblant Quintos og Rockets fra Verdal. Arrangementet gikk over tre kvelder med finale siste kvelden. Publikum danset til musikken, og ga samtidig uttrykk for hva de mente om det som ble spilt. Anmelderen i Trønderavisa beskriver musikken til Quintos på denne måten: ”Tirsdagens seier ble halt i land av Quintos, Verdal, en sextett som hadde et repertoar av god, fengende dansemusikk, litt til side for den såkalte beat-musikken.” Vårt forhold til beatmusikken var nok korrekt beskrevet av journalisten, det ser vi iallfall i ettertid. Litt artig er anmelderens videre beskrivelse av musikk som vi i dag for lengst har akseptert, og som heller ikke blir vurdert som særlig hard. ”God toer var Quakers, Bangsund, langhåret og med rytmen i orden. Her var det ”beat og stones” så det riktig forslo, og bråket til tross, var de ganske samspilt, guttene.” Aner vi en utvikling mot hardrocken?

      The Rockets fra Verdal vant 2. runde i popkonkurransen. Bandet hadde denne besetningen: Ture Carlsson, bassgitar, Rune Schølberg, rytmegitar, Einar Olsen, sologitar, Erik Schølberg, slagverk og Thom Freddy Waade, vokal. Finaleomgangen på Steinkjer plasserte Hitmakers på førsteplass,The Rockets på en 2. plass, The Saints på 3.  og Quintos på 4. plass. 

Vinne samfunnshus 16.mai 1966

Så var det slutt for Quintos. Som for så mange før oss var det bl.a militærtjeneste og skolegang som satte en stopper for videre musisering i bandet. Det som er interessant er at nesten alle medlemmene på en eller annen måte har hatt befatning med musikk fram til i dag. Over 600 personer var samlet oppi Vinne samfunnshus denne siste kvelden. Et lite comeback oppi Huset hadde vi riktignok på 90 tallet, for artighets skyld.

Noen betraktninger og kanskje også et hjertesukk.

          Som nevnt tidligere ble det på 60 tallet arrangert en mengde fester utover bygdene på lørdagskveldene. En kan i dag spørre seg om man har mistet noe vesentlig ved at de fleste av disse arrangementene er borte. For å bruke et moderne uttrykk, var festene inkluderende. Alle som hadde lyst, kunne oppsøke festlokalet. Der traff man som oftest noen man kjente og kunne slå av en prat, kanskje ble det også en dans. Det hele var i grunnen svært så uforpliktende. Så får man vurdere dette opp mot dagens situasjon med restaurantkvelder og privatfester.
 50, 60 og kanskje også 70 årene lå vel til rette for danseband. Man stilte ikke så store krav til de som spilte og det utstyret de brukte. Imidlertid, musikken utviklet seg etter hvert fra den dansbare popmusikken til bl.a. hardrock i forskjellige versjoner. Man begynte å få ei utvikling mot et lyttende publikum i stedet for et dansende.                  

Interessen for å spille dansemusikk blant den unge generasjon er i dag nokså laber. Det er mange dyktige ungdommer som ”byinne å spæll i lag”, men det blir heller ”Smoke on the Water” og ”Knocking on Heavens Door” enn musikken til DDE eller Åge Aleksandersen. Lydanleggene er kostbare, kanskje 50 – 100000 kr, noe de færreste har råd til. Dessverre er det blitt slik at man satser på større arrangementer og kjente band, dette på bekostning av de mer intime festene man hadde før. For å si det enkelt: Mange band deltar på ungdommens kulturmønstring og gjør det skikkelig bra, men de har ikke noe marked som etterspør musikken deres. Men det nytter vel ikke å skru tida tilbake, det får vel i så fall bli med tanken – noe annet ville vel blitt kalt stagnasjon.

 

Artikler om 16 andre orkestre i Verdalsregionen finner du i Historielagets årbøker for 2007, 2008, 2009, 2010.
21 orkesterbilder med navn vil bli  lagt ut på Verdalsbilder etter hvert.

 

 




 
 Bygdebok om Verdal 2A            Verdalsboka



VERDALSBOKA
EN BYGDEBOK OM VERDAL
VED
LEKTOR EINAR MUSUM
REDIGERT VED
SKOLEINSPEKTØR JOHS. DAHL
BIND IIA
KULTURHISTORIE
A/S NIDAROS OG TRONDELAGENS BOKTRYKKERI
TRONDHEIM 1956

----
6 Bind 2A
---
y
Nasjonalbiblioteket
avdelino Osto

----
7 Bind 2A
---
KIRKELIV I VERDAL
KIRKESOGNENE
Av lektor Einar Musum.

I koppskattmanntallet av 1520 har vi opplysninger om de da
værende sogns utstrekning.
1. Stiklestad (Stykelstad) sogn innbefattet gårdene på nordsiden
av Verdalselven til Ydseelven samt Husan, Husby og Kvam på andre
siden av denne og vestsiden av Leksdalsvatnet (Skjørholmen). Øst
over strakte sognet seg til Ekle, Hegstad, Stiklestad, Forbregd og
Vist.
På sydsiden av elven hørte to av Rosvoldgårdene (formodentlig
store og nordre) til dette sogn, dessuten en Lerfald-gård, en Søraker
gård, By, Baglan og Fæby, Valstad og Vinne, formodentlig også
Flåtten.
2. Leklems (Lleklems) sogn innbefattet det, som nå kalles Sjø
bygda nordover til og med Gresset, Tokstad og Skjerset, altså alt
på nord- og vestsiden av Ydseelva unntagen de tre under Stiklestad
sogn nevnte garder.
3. Lyngs (Lliogz) sogn omfattet Lyng, Mo og Haga på nordsiden
av elva og på sydsiden en av Rosvold-gårdene (visstnok søndre), en
Lerfalds-gård (formodentlig østre) og videre oppover til og med
Gudding.
4. Agla (Agle) sogn innbefattet Hallem, Øgstad, Auglen, Krag,
Eklo, Landfald og Faren med de nordenfor disse liggende garder,
dessuten Skrovegrenda og hele Leksdalen.
5. Hallan (Halle) sogn innbefattet Kjæran, Berg, en Søraker
gård, Høilo og alle sønnenfor disse liggende garder, formodentlig
også Rein og Risan.
6. Auskin (Skenne) sogn innbefattet på nordsiden av elven går
dene fra og med Volen til og med Breding og på sydsiden fra og
med Levring til og med Østnes og Dillan. Rimeligvis hørte også
Oppem med til dette sogn; men gården fins ikke nevnt i 1520.
Hele Inndalen må ha tilhørt samme sogn.

----
8 Bind 2A
---
7. Vuku (Voke) sogn omfattet hele den øvre del av dalen fra
og med Vuku til Elnes, som den gang visstnok var den øverste
gården i bygda.
KYRKJELEGE TILHØVE I VERDAL
Av skoleinspektør Johs. Dahl.
Da kristendomen var innført i Noreg, vart det som vedkom kyrkja
og gudstenesta fastsett ved lov, kristenretten som han vart kalla. Det
var Olav den heilage og biskop Grimkjell som la grunnvollen til
denne loven. Denne bispen, som var Olavs handgangne mann med
kristningsarbeidet, var det også som i store trekk organiserte kyrkja.
Etter kristenretten skulle det vera minst ei kyrkje i kvart fylke.
Denne kyrkja vart soleis kalla fylkeskyrkja og var for alle som budde
i fylket. Eit fylke svara da omlag til våre prestegjeld.
Fylkeskyrkja for Verdal stod på den gamle kongsgarden Haug, og
var vigsla til St. Andreas. Det er vel mest truleg at den fyrste kyrkja
som vart reist her, liksom på dei fleste andre stader var ei trekyrkje
— helst stavkyrkje. Seinare kom so den steinkyrkja som stod der til
omlag år 1500 da ho vart øydelagt av elvebrot. Men brått må elva
ha teke eit anna laup, for ein stor part av murane stod att. Etter ei
gamal segn vart noko av steinen ført oppover til Stiklestad og brukt
til å gjera denne kyrkja større, da ho no måtte brukast som fylkes
kyrkje, som ho opphavleg var for lita til. At denne segna var sann,
synte seg no ved den siste restaurering av Stiklestad kyrkje. Da
kalken vart skråpt av murane i det som var bygt til seinare, synte det
seg at det var innlagt i muren som byggefang stykke av portalar,
suler og kapitel av kleberstein. Dette er sikkert frå ruinane på
Haug, og syner at kyrkja har hatt runde bogar, og i stilen vore mykje
lik Stiklestad kyrkje.
Ein veit i det heile lite om denne kyrkja, men ho må minst ha vori
så stor som Stiklestad kyrkja er no, og å døme etter det som fanst i
murane i Stiklestad kyrkja, må ho ha vore mykje forseggjort. Det
som stod att av murane på Haug, førde major Kliiwer til Bjartnes og
bygde uthus av. Det einaste som no merkjer ut plassen der kyrkja har
stått, er morkne bein og kalka stein som kjem opp i dagen når dei
pløyer og harvar.
I store prestegjeld var det for mange både langt og uvegsamt å
koma fram til fylkeskyrkja. Det varde difor ikkje lenge før folket
i utkantane tok til å byggje kyrkjor for eiga rekning. Desse, som vart

----
9 Bind 2A
---
kalla heradskyrkjor, stod frå fyrst av ikkje i noko samband med fyl
keskyrkja, eller hovudkyrkja som ho no vart kalla. I heradskyrkjone
kunne dei halde gudsteneste, men alle ministerielle forretningar som
dåp, nattverd, konfirmasjon og jordfesting var lagde til hovudkyrkja.
Seinare vart desse kyrkjone dregne inn under kyrkjestyret i fylket og
lagde under hovudkyrkja som annekskyrkjor. Slike er Vuku og Halle
kyrkjor. Kva tid det frå fyrst av var bygt kyrkjor på desse plassane,
veit ein ikkje noko visst om. Om Vuku veit ein berre det at den
kyrkja som no står der, er vigsla 15/2 1655 og reist på same staden
der det til den tid hadde stått ei kyrkje. Halle (Hallan) låg i utkan
ten av soknet, det vart difor bygt ny kyrkje for soknet på Vinne. Ho
vart vigsla 1816. Den gamle kyrkja på Hallan stod til 1815, da
lynelden slo ned i tårnet, og ho brann opp.
Hovdingar og storbønder bygde også kyrkjor på gardane sine.
Desse vart kalla høgendes-kyrkjor, som var små kapell og var heilt
private. Eigaren brukte den prest han ville, og rådde som han sjølv
fann for godt både over huset og tenesta der. Av slike kyrkjor var
det ikkje mindre enn 4 i prestegjeldet. I Vuku sokn Auskind, der
kyrkjetufta skil seg klårt ut som ein avmerkt firkant. I Stiklestad sokn:
Lyng, Agle (Auglen), den gamle-prestegarden og Le kl em. På Lyng
og Leklem kan ein av det som finst i jorda, so nokolunde finne ut
kor kyrkjone har stått, men på Auglen finst det ikkje noko merke.
Truleg er kyrkjetufta attvaksi med skog. Desse kyrkjone vart seinare
som heradskyrkjone lagde under hovudkyrkja som anekskyrkjor med
kvar sitt sokn. I Verdal prestegjeld var det soleis 7 kyrkjesokn. Men
ved overgangen frå katolisismen til den lutherske læra vart det smått
med prestar, av di alle katolske prestar som ikkje ville gå over til
den nye læra, vart avsette. Det vart soleis vanskeleg åfå prestar til
alle kyrkjone, og etter vedtak i den «trondhjemske reformats» av
1588 vart alle 4 småkyrkjor i Verdal lagde ned. Det var også ting som
gjorde at slike kyrkjor kom i vanry.
I ei melding til kong Fredrik den 11. om dei kyrkjelege tilhøva
i Nidaros bispedøme, seier Kristian Fris, som da var befalingsmann
over Trondhjems len: «Det er dog sædvanlig at der ved sådanne
kirker holdes messe og præken udi, og da gjør bønderne ved samme
leilighed stort gjestebud så sådanne kirker med al rett kan kaldes
ølkirker».
Sokna som var lagde til desse kyrkjone, vart no lagde til dei 3 kyr
kjone som var att. Auskind til Vuku og dei tri andre til Stiklestad, som
no vart hovudkyrkja i prestegjeldet.

----
10 Bind 2A
---
STIKLESTAD KYRKJE
Av skoleinspektør Johs. Dahl.
I Trøndelag er det mange gamle kyrkjor, og millom dei er Stikle
stad ei av dei eldste. I stil og byggemåte har ho og likskap med dei
andre frå same tid. Men ho skil seg ut frå dei andre med det at
mykje av det som er i samband med dette gudshuset, står i den nøyeste
samanheng med det beste i soga vår. Ho skil seg også ut i det at ho
i motsetnad til dei andre kyrkjor frå den tid ligg så lågt i landskapet.
At ho er lagd på det lægste av Stiklestadsletta, må ha ein sers grunn,
og denne kan ikkje vera nokon annan enn at ho er reist over den staden
der Olav den heilage døydde. — Om Olavssoga har det vore mykje
strid millom eldre og nyare sogegranskarar. Men det ser ut som
alle er samde i at kongen fall der altaret i Stiklestad kyrkje står. Dei
som skynar seg på strategi og krigskunst frå den tid, finn det også
mykje rimeleg at den hardaste striden må ha stått der kyrkja no står.
Om det same vitnar også mange legendariske og historiske fortel
jingar. Soleis står det i ei gamal norsk homiliebok 1 : «Kirken på
Stiklestad står på det hellige sted hvor hans blod var utgydt og han
havde faret av denne verden». Og vidare at «selve den sten hvorpa
han faldt kommer frem oventil ut av alteret».
Eit skrift som dei for ei tid sidan fann i England, omtaler Olavs
undergjerninger. I dette skrift som for ein del skal vera skrive av
sjølvaste biskop Øystein, heiter det 2 : «Lang tid efter martyrens op
høielse blev der til ære for ham seiv opført en kirke på det sted hvor
hans blod blev utgydt. Da biskopen kom for at innvie kirken, traff
det sig, at der i samme provins var en konge som lå i stor sykdom på
grund av et onde i knæet. For at han kunde delta i festen, blev han
på båd bragt opover elven henimot kirken og derefter kjørt av sine
tjenere på en vogn og lagt i kirken. Efter at høitideligheden var endt,
fortalte man kongen om den sten hvorpå den hellige martyr faldt,
som endnu viser stenk av hans blod, og hvis øverste del sprang ud
fra selve alteret. Han gik derfor hen og la knæet på stenen, og blev
straks helbredet».
Etter dette og meir til må ein ha lov til å tru at kyrkja verkeleg er
reist over staden der Olav døydde, og at ho var vigsla til han.
Fleire kunnige, millom dei prof. Johan Meyer, meiner at det
ikkje so lang tid etter Olavs fall vart reist ei trekyrkje der. Denne


----
11 Bind 2A
---
Stiklestad kyrkje. Etter teikning av Gerhard Schøning i aret 1774.
stod så omlag 100 år, til ho anten var falleferdig eller likevel måtte
vike for å gi plass for den som no står der.
Ein veit ikkje noko sikkert årstal for når Stiklestad kyrkje vart
bygt; men etter dei kjeldor ein hittil kjenner til, må det vera i siste
halvparten av det 12. hundreåret, helst millom 1150 og 80.
Soga seier ikkje noko om kven som har bygt Stiklestad kyrkje.
Mange har hevda at det må vera erkebiskop Øystein. Og er det så som
Henrik Mathiesen meiner at han er fødd og vaksen opp på Rosvoll,
som ligg på andre sida elva tvers overfor Stiklestad, så er det vel
ikkje tvil om at han som kyrkjefyrste ville reise eit gudshus på den
staden som visstnok frå barndomen av hadde gitt nøring til at han
vigsla heile sitt liv til teneste for heilag Olavs sak.
Det er ei vanleg langkyrkje av gråstein. Murane er «kistemur» —■
2 murar med millomrom som er fylt med sand og kalk. I den eldste


----
12 Bind 2A
---
del av kyrkja står murane på ein sokkel av kleberstein. Alle hjørna
og råmor kring dører og vindauga er av kleberstein.
Inn til kyrkja har det opphavleg vore tri døropningar. Den eine
millom sakristiet og koret er trong, men mykje forseggjort med ein
fin boge og siksakforsiringar. Den vakraste er portalen på langveg
gen mot sør. Bogen og sidone har siksakforsiringar. Kring bogen
er det ein krans av greiner og bladverk. Sulor og kapitel er sers
vakre. Ein legg merke til at dei ikkje er par. I dette som i mangt
anna minner det om dei eldste delar av Nidarosdomen. Portalen på
tvergavlen mot vest er sett saman av to portalar. Den eine hører vel
opphavleg til der, men kor den andre er komen frå, er ikkje godt å
seia. Mange trur han frå fyrst av har stått millom koret og skipet.
Reint utruleg er det heller ikkje at han har stått i den gamle Haug
kyrkja. I seinare tid er det gjort ein utgang på nordveggen til barne
sakristiet, som er eit tilbygg av tre.
Koret, som er noko smalare enn skipet, har korskvelv — 2 halv
sirkelforma bogar av kleber kryssar kvarandre i toppen og kviler med
endane på ei sule i kvart hjørne.
Noko som alle legg merke til når dei kjem frammed kyrkja, er to
firkanta hol på utvendig sida av koret mot aust. Mange lærde menn
har freista å gi ei tyding på kva dei skal ha vore tenkt til, utan å kunne
seia noko visst om det. Mykje rimeleg er ei tyding som prost Høyem
gav ein gong han var i Stiklestad kyrkje: Utover bygdene var det
før i tida mange spedalske og andre med fæle sjukdomar som ikkje
fekk koma inn i kyrkja. For at desse skulle få gå til altars, sette dei
eit bord utanom veggen, og desse «skåpa» var for å sette frå seg dei
heilage kara.
I dei gamle steinkyrkjone var det som regel ikkje vindauge mot
nord. Det var mange grunnar for dette; millom anna ville dei stengje
for demonar og andre vonde makter som helst kom frå nord. I Stik
lestad har dei neppe teke slike omsyn, da det visstnok frå fyrst av har
vore fleire opningar for vindauge på nordveggen. Eit av desse er det
einaste som ikkje har vorte øydelagt ved ombygging og uforstandig
modernisering. Over dette er det ein uvanleg rik prydnad. Millom
greiner og frodig bladverk buktar seg ein drake og fantastiske dyre
former. Men det merkelegste er ein liten stein på vinstre sida. Der
sit det ei kvinne i ei mykje usømeleg stilling, og har på den eine sida
ei korg av fint flettverk og på den andre sida ein dall, som på ein
prikk er lik dei som til dels enno vert brukt som smørdallar i Trøn
delag. Mange lærde menn har freista å tyda dette utan å kunne

----
13 Bind 2A
---
Teikning av Gerhard Schøning 1774.
Vrå venstre, vestre portal som på den tida var mura att og det var sett eit
vindauge midt pa.
seia noko visst om det. Nokre meiner det er berre fri fantasi — ein
frodig og glad kunstnar har sloppe seg laus og late det stå til. Andre
meiner, og det skulle vera likså truleg, at det er eit innslag frå
heidensk symbolikk.
Altarbordet er av kleber. Midt på bordet er det eit korsforma
hol. I dette låg det heilt til 1869 ei relikvie, som etter det 1 Karl
Rygh melder, var 3 små lereftsposar vikla inn i ei blyplate. Til kvar
pose var det festa ein pergamentlapp omlag 2 tommar lang, og med
innskrift av «minuskler». Ved å løyse opp desse står det på den eine:
De ossibus sanctorum in selio (av de helliges bein i Selja). På den
andre: De ossibus beati iuonis (av den salige Ivons bein). Dette
romet er no tomt, relikvia er borte. Og da det ikkje finst i noka
samling korkje på Universitetet eller i noko museum, ligg det nær å
i Melding 1870.


----
14 Bind 2A
---
tru at det rett og slett er kasta bort som \ erdlaust skrap under restau
reringa i 1870.
Det einaste som no er att av det opphavlege inventar, er døypefon
ten. Han er av kleber og eit av fotstykka av marmor. Utvendig er han
prydd med kraftige liljer, som veks opp av eit gjørmet dynd —
symbol på menneskelivet, som tøyer seg opp frå dyndet mot sol og
dag. Han er uthola, tek vel så omlag 1 hl. vatn og har avlaup i botnen.
Det er frå den tid borna vart dukka under når dei vart døypte. Dette
heldt dei ved sume stader fram til 1300-talet.
Ein vakker sølvdisk omlag 4 tommar i tvermål med eit Kristus
hovud i botnen vart bortstolen i 1816. Kring kanten var det ei inn
skrift i hexameter frå det 13de hundreåret. Ved å løyse det opp
kom det til å lyde slik: hostia sacra ihesus animæ fit hie optimus
esus. 2
Omkring 1500 talet gjekk det eit jordras frå bakkane nordaust for
kyrkja og la eit leirlag over kyrkjegarden og vidare utover. Leirlaget,
som gjekk omlag 1 m. opp på veggene, gjorde at kyrkja såg så låg
ut, og folk i seinare tid trudde at ho hadde sokke; men dette er ikkje
tilfellet. Undergrunnen som kyrkja er fundamentert på, er hard, mo
og grus. Heller ikkje ber murane merke etter at dei har teke skade
47 raset. Kva år raset har gått, er uvisst. Men det må vera i erke
biskop Gaute si tid (1474 —1510), fordi det syner seg at oppsittaren
på Stiklestad da har fått eit jordstykke av Aust-Fåra som vederlag
for det han hadde tapt ved utraset.
Stiklestad kyrkje har etter den tid fått eit tilbygg mot vest på
omlag 9V2 meter. Kva år dette er gjort, er uvisst. Men det må vera
etter at raset gjekk, da murane står i leirlag og når ikkje ned til under
grunnen. Sume har meint at denne utvidinga vart turvande, da
ho vart hovudkyrkje i staden for Haug; men likså truleg kan det
vera at det var da småkyrkjone vart inndregne, og kyrkjelydane som
høyrde under dei, vart lagde til Stiklestad.
Stiklestad kyrkje må nærast ha vore ei valfartskyrkje heilt til refor
masjonen. Utan at ein veit noko nærare om det, er det vel mykje
truleg at dei pilegrimar som kom austanfrå på veg til Olavs heilag
dom i Nidaros, stansa på Stiklestad. Men om dette seier soga lite.
Ymse ting vitnar om at denne kyrkja har vore ansa framom andre.
Millom anna er ho nemnd i eit testamente som kong Magnus Erikson
og dronning Blanca sette opp. Det er dagsett 15de juli 1347. I dette
2 Etter ei gamal teikning av denne har lensmann Jon Suul fått gjort ein ny
sølvdisk som han og hans frue Laura gav til Stiklestad kyrkje i 1940.

----
15 Bind 2A
---
Patell som var i Stiklestad kyrkje, men vart stolen bort i 1816.
Etter teikning av L. D. Kliiwer.
er det nemnt ein del kloster og kyrkjor som skal ha større og mindre
gåvor, etter at dei begge er døde. Det som vedkjem Stiklestad, lyder
slik «Likeså 10 mark sølv til kirkeprydelse».
Om kyrkja har fått dette, og om det i såfall er brukt til pryd, veit
ein ikkje noko om. Det er lite truleg, då Magnus, som levde lengst,
var utfatig da han døydde.
I samanheng med dette kjem ein likevel til å tenkje på vegg
dekorasjonane som kom til syne ved den siste restaurering, som etter
det kunnige trur, skal vera frå seinmillomalderen.
Opphavleg har vel denne kyrkja som dei andre frå den tid ikkje
hatt tårn, sakristi eller våpenhus. Klokketårnet stod som regel for
seg sjølv attmed kyrkja, slik som det enno er ved mange kyrkjor i


----
16 Bind 2A
---
Jamtland og Herjedalen. Når Stiklestad kyrkje fekk det fyrste tårnet
på taket, veit ein ikkje noko om. I ei melding frå ei tilsynsnemnd
frå 1649 heiter det m.m.: «Kirchetårnet vill endeligen nedbrydis och
aff nye igjenn oppbygges, er stoer farligheed, når med Klocherne
Ringis at dett da schall ned fallde, och giørre båede fokk, og Kir
chenn schade».
Dette varsku har vel gjort at det i 1650—51 vart bygt nytt tårn
av «tårnbygger» Oluf Joensen Hindrum. For arbeidet fekk han
100 Rd. I desember 1653 bles dette tårnet ned av ein fæl storm. Så
fekk Oluf Hindrum 60 Rd. for å sette det opp att. Men i 1768 bles
også dette tårnet ned, og den daverande kyrkje-eigaren, Sivert Flett,
måtte byggje eit nytt tårn. Dette var det vel som i 1818 vart teke
ned av frykt for at kyrkja ikkje tolde å bera det. I staden for dette
vart det bygt eit åttekanta klokkehus. Dette stod til 1882, da det vart
bygt nytt tårn, som er fundamentert frå grunnen. Byggmester var
Martin Sevaldsen, Bakenget. Dette tårnet som vindskiene og meir
til var bygde etter teikning av arkitekt Christie, men høvde lite til
kyrkja, og vart difor ombygde ved restaureringa 1927 —30.
I 1646 vart det 4 klokkor i tårnet, no er det 2. Den største er
omstøypt av Christian Fisknes, Sparbu, 1839, og den minste er støypt
av M. Søberg & C. H. Sundt 1817.
Dei katolske kyrkjone var, som ein veit, prydde både med skulptur
og fargar. Altarkar og lysstell av dyrt metall; messeklede av fint
ty med gull- og sølvprydnad på. Ettersom denne kyrkja stod i ei
serstilling millom dei andre, må ein ha rett til å tru at det var over
flod av slike ting, utan at ein no finn noko spor etter det.
Det har vel gått her som på dei fleste andre stader, at dei som var
sende til landet for å føre inn den lutherske læra, røva med seg alt
som hadde verdi. Det var påbod frå kongen om «at aname det aller
meste sølv som stander til fanges av alle sognekirker». Bileta vart
kasta ut og brende eller på annan måte øydelagde. Og den underbare
steinen i altarmuren, som visstnok var noko av det som valde mest for
arging, vart sikkert nok teken bort. Det er også grunn til å tru at denne
kyrkja som nærast var ei valfartskyrkje, vart meir ribba enn andre.
Det fyrste hundreåret etter reformasjonen vart det ikkje gjort
noko for å bøte på det som var tapt. Tvert imot; dei lutherske
prestane hjelpte ofte til «å utrydde avguderiets levninger i Herrens
hus», som dei sa.
Det er vel mest truleg at det var da dei vakre dekorasjonane på
veggene i Stiklestad kyrkje vart kalka over.

----
17 Bind 2A
---
Døypefonden i Stiklestad kyrkje.
Det var ingen som visste at det fanst noko slikt før dei tok til med
restaureringa av dei innvendige veggene i 1928. Dei vart da var
at det var farge under det ytre kalklaget. Da dette vart meldt til
riksantikvaren, kravde han at det skulle røkjast nøye etter om det
kunne vera noko verdfullt som gøymde seg under kalken. Dette
vart gjort av statskonsulent Domenico Erdmann, som med eit par
assistentar skala av det ytre kalklaget og festa det som var laust inn
under. Det synte seg da at det hadde vore en del bibelske bilete. På
nordveggen, der det var minst øydelagt, kunne ein tydeleg sjå at det
var scener frå lidingssoga. Det er to rader over kvarandre på begge
langveggene i den eldste del av skipet. Felta er innråma over og
under med ein svart frise og i millom med vertikale sulor. Det har
sikkert vore bibelske bilete på sørveggen og, men der er det mest
ingen ting att av dei. Høgt oppå sørveggen er det dessutan eit
våpenmerke frå dansketida, og det norske våpenmerket. Det var måla
på tørr kalk (secco) og hadde såleis lett for å skalla av.


----
18 Bind 2A
---
Den evangeliske gudstenesta skilde seg mykje ut frå den katolske,
m. a. ved at kyrkjelyden, serleg ved salmesongen, tok aktiv del i guds
tenesta. Dei ville ha meir lys i romet og større opning millom koret
og skipet for å få betre kontakt millom prest og kyrkjelyd. Under
den katolske messa, som varde berre ei lita stund, stod folket for det
meste, eller låg på kne. Men den lutherske gudstenesta tok lenger
tid, og da vart det sett inn stolar, så kyrkjelyden fekk sitja.
Det var iser frå midten av det 17de hundreåret at det tok slik
fart med restaurering og omgjering av kyrkjone og det som inni var.
I 1649 oppmoder futen Niels Andessenn Klåebye 9 edsvorne lagret
tesmenn til saman med han og sorenskriver Marchus Marchussen å
«besigtige» kyrkjone i Verdal. I ei melding om dette, dagsett 25/11
1649, heiter det m. a. om Stiklestad kyrkje: «Udi Choerett och på
dend sønndre siede i kirchenn er gjortt och indsatt fire nye vinduer
och muurene till samme vinduer støerre udhuggett. Huelvingen
offuer choersdørren som till forne var liiden och thrang, er nedbrutt
och igjenn enn nye breed muuret huelving opsatt». Det syner seg av
dette at det er i samband med utviding av korbogen at heile gavlen
over han er riven ned. I staden for å mure han opp som han var før,
sette dei opp ein trevegg. Ved siste restaurering vart murveggen ført
opp til loftet.
Veggene vart samstundes kalka over både innvendig og utvendig,
og hadde dei gamle veggdekorasjonane vore spara før, så vart sikkert
dei og kalka over no.
Mykje av det som vart gjort, var vel både turvande og velmeint.
Men da det ikkje var kontroll av kunnige folk, vart ikkje alt bra.
Ein legg likevel merke til, at det meste er halde i den stilart som
rådde til dei ymse tider.
Som døme på måten dei bar fram sine gåvor til kyrkja i den tid,
finn ein på ei tavle som no heng i våpenhuset der det står:
Anno 1688
er Prædikestolens Stafering forbedret, item Prækestolens Opgang med. Kirkestolene
og deres Klædning ganske af nye staferet til hvilken bekostning en del Guds Børn
af Kjærlighet til Guds Ære og hans huses Prydelse haver frivilligen af egen Formue
frembåret og hver med sine foræret penge som findes her nedtegnet hos enhvers
nafne.


----
19 Bind 2A
---
Koret i Stiklestad kyrkje før restaureringa.


----
20 Bind 2A
---
Som ein ser, ville desse «Guds børn» ha namna sine publisert, og
da dei ikkje hadde noka avis, måtte det bli på ei tavle i kyrkja.
I 1655 fekk Stiklestad kyrkje altertavle, som er bygd av ein frå den
tid kjent treskjærar, Johan Bilthugger. Ho er som dei fleste frå den
tid i barokk stil. Dei som har skjøn på det, seier at ho ikkje er av dei
beste han har bygt.
For arbeidet fekk han 80 Rd. Tavla vart måla av Johan Hanssen
Contrafeyer for ei godtgjering av 100 Rd. Men dei opphavlege far
gane som høvde med stilen, er no gøymde under eit lag kvitmaling med
gull. Dette vart gjort i 1869 —70 av den svenske målaren Erik Walne,
som har fare fram på same måten med fleire altartavlor i Trøndelag
og vidare utover. Han har likevel havt så stor pietet for målarstykka
i dei opne felta, at han har spara dei, men sett sine eigne laust utanpå
dei andre. Dei opphavlege «vengene» tok han også bort og sette i
staden noko som slett ikkje høvde.
Heldigvis fanst dei gamle på mørkloftet, og er no å sjå i våpenhuset.
Omlag på same tid fekk kyrkja 5 pulpiturar, høgstolar som dei og vart
kalla. Desse var for lensherren og hans frue, samt for bispen, fogden
og presten. Seinare fekk oberst Reichwein på Trones bygt ein stol
for eiga rekning på norde vegg. Likeså Rasmus Ågesen Hagen på
Maritvold. Enno var det ein privat stol i det sør-vestlege hjørnet. Han
hadde serskilt oppgang og vart kalla «Lyngsstolen», da han vart nytta
av oberst Schulz på Nord-Lyng. Da han døydde i 1808, vart ikkje
oppgangen halden i stand, og vart riven ned i 1827. Dei som no
ville leige stolen, fekk gå gjennom orgelstolen.
Oberst Reichwein var ugift, eigar av Trones gard og noko anna
jordgods på ymse stader i Verdal. Om stolen hans i kyrkja står det:


----
21 Bind 2A
---
Tri av dei 30 mala biletjelta på langveggene i kyrkja.
«Han lot i Stiklestad kirke bygge på den nordre veg en prektig stol
med særskilt opgang fra den nordre side av kirken med den regation
at den skulde høre kirken til, og hvo som efter hans dager vilde benytte
samme stol, skulde årlig betale til kirken 2 riksdaler (omlag kr. 3,20)
og ligeså til Verdals fattige 2 riksdaler.» Reichwein gav også til kyrkja
ein messehagel av svart fløyel med eit svært krusifiks av sølv på ryg
gen, og det Reichweinske våpen: ein pansret arm som held ein drue
klase. Denne sølvplata med våpenmerket er ein gong i tida teken
av messehagelen og sett på låket av ein sølvdåse til å gøyma altarbrød i.
Messehagelen er no restaurert og vert brukt ved høgtidelege høve.
Reichwein fekk løyve til å sette opp eit likkapell på nordre sida
av koret. Da han døydde i 1717, vart liket hans lagt iei eikkiste med
prydnad av forsølva massing og sett inn i kapellet. I 1768 selde
kyrkje-eigaren Sivert Flett kapellet til oberstløytnant L. D. Kliiwer på
Bjartnes med «reservation for Reichweins kiste». Da Kliiwer og kona
døydde, vart dei og sette inn der. Huset vart etter den tid ikkje halde
i stand, og i 1867 var det så falleferdig at det måtte rivast ned. Dei
3 kistene vart gravlagde der huset stod. Over desse gravene er sette
minnetavler på murveggen.
I 1722 bygde Rasmus Ågesen Hagen eit nytt sakristi, som han gav
til kyrkja. Over inngangsdøra til dette står desse bokstavane:
RAASH SODN og årstalet 1722. Dette er forbokstavane til hans


----
22 Bind 2A
---
eige og kona sitt namn, ho heitte Siri Olsdatter Ness. Dei mange
turistar som fer der forbi, prøver utan resultat å få ei meiing ut av
dette. Det verste er at mange trur dette årstalet tyder alderen på
kyrkja.
På begge langveggene er det ei rad med bilete frå bibelsoga, i alt
30 felt. Det er måla på tre, og frå siste halvparten av seksten
hundretalet. Det er mykje truleg, som sume har hevda at dette
skulle tene 2 føremål — som dekorasjon og for å syne til under
katekisasjon og religionsundervisinga, som da gjekk for seg i kyrkja
i samband med gudstenesta. Presten eller klokkaren sa føre, og borna
tok det opp til dei kunne det. Lærebok hadde dei sjølvsagt ikkje
bruk for, da dei ikkje fekk opplæring i å lesa i bok.
Som på dei fleste gamle kyrkjor var taket tekt med tjukk furuspon.
Men i 1721 var det så falleferdig at det måtte vølast, og da vart det
tekt med kromstein. På koret låg det spon under steinen heilt til
1920, da det vart lagt nytt undertak på heile kyrkja. Dette vart lagt
på det gamle som er tilskapa med øks og fastgjort med trenaglar.
Etter den lange krig med Sverike var Fredrik den IV i stor penge
knipe og måtte sjå seg om etter inntekter til den tome statskasse.
Millom andre eigedomar som staten rådde over, var også kyrkjone.
Desse vart no med jordegods, tiende og andre rettar selde ved
offentleg auksjon. I 1723 vart alle 3 kyrkjone i Verdal selde på denne
måten til Rasmus A. Hagen. Med unnatak av Nord-Noreg og
byane, gjekk alle kyrkjone ved dette leitet over på private hender.
Bispar, prestar, offiserar og proprietærar kjøpte ei eller fleire under
føresetnad av at dei skulle gi gode renter for pengane. Men dei fleste
vart skuffa, da inntektene i mange høve ikkje vart nok til å halde
huset i stand. Kyrkjone kom til å gå i handel frå den eine ti] den
andre, til dei i 1795 vart kjøpte av bøndene i kvart sokn. I 1880-åra
vart «kirkekjøpa» innløyste av sokna, som no eig kyrkjone. Stiklestad
kyrkje tok soknet over frå 1/1 1888.
Etter Trondhjems Adresseavis vart det fyrste orgelet i Stiklestad
vigsla 1776. Det var bygdt av Gotfried Heinric Gloger, som døydde
her 1779, 68 år gml. Han var sikkert også den fyrste organist, da han
ved dette leitet er nemnt både som orgelbyggjar og organist. Dette
orgelet var opphavleg på 5V2 stemmer og var for si tid eit godt instru
ment. I 1814 vart det reparert av orgelbyggjar og børsemakar Jørgen
(Jørn) Dahl frå Åsen. Han sette også inn ei ny fløytestemme. Med
stadig stemming og vøling var det i bruk til 1907, da det vart bygt
nytt orgel på 14 stemmer av Adolf Fosnes. Dette var eit av dei

----
23 Bind 2A
---
Or gel galleriet i Stiklestad kyrkje.
fyrste som var bygt etter pneumatisk system som enno var noko
urøynt, og heilt bra vart det heller ikkje.
Da dei ville ha eit fyrsterangs orgel til den nyrestaurerte kyrkja
og til Olsokhøgtida i 1930, vart dette selt, og nytt pneumatisk orgel
på 22 stemmer frå Jørgensens orgelfabrikk, Oslo, kom i staden.
I 1812 var det på eit hengande hår at Stiklestad kyrkje skulle ha
vorte rivi ned.
Prost Brandt klagar over at ho er for mørk og «aldeles for liden
til at rumme kun den halve del av de kirkesøgende». Da Halle kyrkje
var falleferdig, gjer han framlegg om å rive Stiklestad kyrkje og
byggje ei ny som er stor nok for begge kyrkjelydane. Det ser ut
som dette på det næraste var avgjort før, idet Brandt seier: «For den
upartisk dømmende er det innlysende at den både er aldeles übekvem
og upassende til Forsamlingshus og i en Forfatning der skynder på
dens Nedbrydelse — en Sag hvorom den samtlige Almue en gang
var enig, og for hvilken herved findes nedlagt enhver enkelt Mands
Tilståelse. Men stemningen har forandret sig, jeg vil ikke sige af
Mangel paa at de mestendels indser det rette, eller af Uvilje for den
gode Sag. Men deres forandrede Beslutning må søges i Tiidernes
Vanskelighed, da man ogsaa i andre Ting faar hjelpe sig som man


----
24 Bind 2A
---
kan, vil man og undvære dette. Stiklestads Almue har derfor mellem
sig vedtaget, og allerede forrige Aar i juli Maaned paabegyndt at
reparere deres kirke, som gjør det nu übilligt at stemme for stansning
av samme. Den bliver dette uagtet ei bekvem og kan kun vindes
for Almuen en Tiid af nogle aar inden den maatte nedbrydes.» Hel
digvis har da den gamle kyrkja fått stå i fred, og ikkje har det vore
planar om å rive ho seinare heller.
Det som den gongen vart gjort av ålmugen, var vel dei mest tur
vande reparasjonar.
Siste halvparten av førre hundreåret var ein periode da alt gamalt
skulle rydjast ut både frå heimane og kyrkjone. Mange gamle kyrkjor
vart da rivne heilt ned, eller dei tok bort tårn og tak, så berre murane
stod att og tok skade av regn og frost. Mykje verdfullt inventar frå dei
gamle kyrkjone vart da kasta ut som verdlaust skrap og selt til ved,
eller i beste fall slengt på mørkloftet. Av desse gamle kulturminna,
som heldt tradisjonane friske og markerte dei ymse tidsbolkane, er
mykje på denne måten gått tapt.
I 1861 vart alle pulpiturar og høgstolar i Stiklestad-kyrkja tekne
ned. Fleire av desse var rikt prydde med treskurd og fargar. På lens
herren Frid. Urne sin stol var skore inn hans og frua sine- våpen
merke. Ein av høgstolane hadde på brystringen bilete av Kristus og
dei 4 evangelistane med dei evangeliske symbola, menneske, løve,
okse og ørn. På ramverket kring desse var det rik prydnad i barokk.
Noko av dette hadde teke skade, men vart restaurert av lensmann
Jon Suul. Dei har no fått plass på brystningen av orgelgalleriet.
Same året vart det bygt galleri langs nordre langvegg og vestre
tvergavl. Den gamle preikestolen måtte også vike for ein ny. Det finst
ingen restar av den gamle stolen, men dei som kunne minnast han,
sa han var rund og samansett av stavar. 1 Johs. Målberg laga ein
ny preikestol, som vart brukt til 1930. Det var vakkert handverks
arbeid, og etter den tids smak både til pryd og gagn, men høvde ikkje
inn i interiøret i den gamle kyrkja. Det var i det heile 19 stolar med
plass for 6 menneske i kvar. Dei som ville bruke dei, måtte betale
ei årleg avgift til kyrkjekassa.
På orgelprospektet tok dei bort nokre ornament og sette i staden
noko etter sin eigen smak.
1 På ei fjøl som låg under golvet i galleriet, stod det: I året 1861 er dette
galleri bygget og utført efter prost Kochs og Johannes Målbergs konstruksjon, samt
orglet reparert.

----
25 Bind 2A
---
Alf Roi f sen.
Professor Holmgren.
Som før nemnt, var Erik Walne der ved dette leitet og måla alt
kvitt med gull i altartavla, preikestolen, orgelprospektet og galleriet.
Kyrkjestolane var av dei vanlege med dør til inngangen. Kvar stol
hadde sitt nummer. Før «kirkekjøpa» vart innløyste, hadde kvar gard,
eller fleire saman, sin eigen stol. Stolane under orgelgalleriet var til fritt
bruk for husmenn og andre som ikkje åtte del i «kirkekjøpet». Først
i 80-åra vart desse stolane bytte ut med benker som var betre å sitja
på, men så reint uhøveleg i den gamle kyrkje. Dei vart utbytte med
nye stolar i 1930.
Kyrkja var no i mange måtar så forfallen, at det trongst ei grundig
omvøling. Og med tanke på at det i 1930 måtte bli ei minnehøgtid
på Stiklestad, kom det opp spørsmål om ei større restaurering.
Første opptaket til dette vart gjort av professor Johan Meyer da han
i 1916 var der på studieferd med arkitektstudentane. Etter samråd
med sokneprest Erik Veel gjorde han i stand ein førebils arbeidsplan
og eit kostnadsoverslag. På grunnlag av dette fekk professor Olaf
Nordhagen oppmoding om å arbeide ut ein fullstendig restaurerings
plan med kostnadsoverslag. I 1925 var han ferdig med dette arbei
det, som vart lagt fram for ei nemnd som var vald av Kyrkjedeparte
mentet. Formann i denne nemnda var prof. Meyer med sokneprest
Krohn og ordfører Ole Holan.
Planen fekk stønad av nemnda, men riksantikvaren og direk-
sjonen for fortidsminnesmerkeforeningen var ikkje heilt samde i alt.

 

----
26 Bind 2A
---
Det vart også valt ei lokal nemnd som skulle prøve å samle 50.000
kr. Samstundes vart det søkt om ein liknande sum av staten.
Med innsamlinga gjekk det bra, og da det vart løyvt 100.000 kr.
av det norske pengelotteri, var økonomien sikra. Det var serleg stats
råd Håkon Five å takke for at summen vart så stor.
Professor Nordhagen døydde 1925, og so vart arkitekt, no professor
Jacob Holmgren tilsett som leiar av restaureringsarbeidet. Han kom
no med ein plan der det var teke omsyn til dei merknader riksanti
kvaren hadde gjort til Nordhagens utkast. Denne vart godkjent av
alle partar.
No vart det også gjort vedtak om at koret skulle dekorerast. Det
vart utlyst til fri tevling, og det kom inn 16 utkast. Til jury vart
utnemnt: prof. Sverre Pedersen, direktør dr. Fredrik B. Wallem,
prof. Johan Meyer, arkitekt Arnstein Arneberg og prof. Axel Revold.
Våren 1929 var dei ferdige med dette arbeidet, og var samde om å
premiere desse: 1. pr. «Sverdet og liljen», 2. pr. «Kirkekunst 1929»
og 3. pr. «Olavskoret». Da namnesetlane vart opna, synte det seg at
1. pr. fall på Alf Rolf sen, 2. pr. Dagfinn Werenskiold, 3. pr. Hugo
Lous Mohr. Juryen talde samrøystes til at Alf Rolfsens utkast vart
lagt til grunn for dekorasjon av koret. Men skulle dette bli brukt,
måtte vindauget på austveggen i koret murast att innvendig. Dei
antikvariske styremaktene sette seg imot dette. Men Rolfsens plan
vart approbert av Kyrkjedepartementet.
Som før nemnt, ligg kyrkja lågt i landskapet, og i flaumtider samla
vatnet seg der. Som førebuande arbeid måtte dei difor ta ei avlaups
grøft, som sume stader var innpå 5 meter djup. 1
Murane var ytterst skrøpelege. Den ytre muren i sørveggen var
15 tommar ut av lodd. Millom den eldste og nyare del av kyrkja
var det ein stor sprekk, avdi den yngste delen hadde sige. For å berge
murane for å falle ut har dei ein gong i tida lagt inn 2 trebjelkar
tvers over skipet, ein på kvar sida av sprekken. Dei var festa til
jarnanker utanpå muren. Bjelkane tok dei bort da dei bygde det siste
1 Ved graving av avlaupsgrøfter kom dei under leirlaget som var ført dit med
raset og ned i den opphavlege grunnen. På flata midt for skulen var leirlaget 2
meter og der under eit tjukt lag med øksespon, kilar til å kløyve stokkar med,
naglar, nøyaktig maken til dei som i undertaket på kyrkja, samt ein liten tolekniv
og ein loddstein. Ein kjem ved dette til å tenkja på at dei kanskje heldt på og
arbeidde med taket da raset kom.
Da kyrkjegarden vart avgrøfta med det same, synte det seg at det var graver i
undergrunnen — ein kyrkjegard under den som no er. Det kom for dagen kraftige
hovudskallar med blanke, skinande tenner.

----
27 Bind 2A
---
Stiklestad kyrkje. Sett frå sør.
tårnet, men ankeret sit i muren og er synleg på sørsida. Store delar
av den ytre muren måtte rivast ned for å murast opp å nyo. Det
utvendige kalklaget vart skrapt av, og muren foga med cement. Jorda
som låg inn til muren på sørsida, vart ført bort, så den vakre kleber
steinsokkelen kom fram i dagen.
Det var både eit langvarig og kostbart arbeid å få murane og
fundamentet i god stand, men det var sjølvsagt noko av det viktigaste.
Våpenhuset og dei to støttemurane som vart bygde i 1882, var dårleg
fundamentert og hadde teke skade av frost og væte, dei vart rivne ned
og nytt våpenhus oppført. Den nye portalen til dette er hoggen av
arbeidarar ved Nidarosdomen.
Da ein no var trygg for at vatnet ikkje sette inn i kyrkja, kunne


----
28 Bind 2A
---
golvet senkast ned til der det hadde lege før Nytt golv av stein vart
no innlagt over alt.
Ein panelhimling som vart lagd under loftet i skipet i 1849 og
måla som stjernehimmel av Erik Walne, vart teken bort. Det gamle
loftet med raude bjelkar og kvite fjøler kom no fram. Da det vart
reparert av Johan Scheflo frå Sparbu i 1694, må det vera mykje
gamalt. Berre med lite vøling ligg det no der som det har lege i
mange hundre år. Det er vel mest truleg at det her, som ved dei
andre kyrkjor frå den tid, opphavleg har vore opent sperretak.
Eit prydstykke, visstnok frå den gamle altarskranke, med to sprin
gande løver og eit skjold med Fredrik den 3.s monogram med krone
over, fanst på mørkloftet og var mykje øydelagt. Det vart gjort istand
av lensmann Suul, og står no over vestre portal.
Før restaureringa hadde kyrkja 2 lyskroner. Den eine var ei gåve
av Andreas Rotgerson Høyer kring 1750, og den andre «til minne
om Fredrik Collin, confirmert i Stiklestad kirke 1823». No er det
også 2 nye kroner som er støypt av Ole Ånstad i Sparbu.
Dei gamle omnene er kasserte, og elektriske varmeapparat er lagt
under stolane. Lys og varme er frå bygda sitt elektrisitetsverk.
Da Rolf sens utkast til dekorasjon av koret var approbert utan noko
atterhald, var det dermed avgjort at altartavla måtte bort. Det var
mange som såg med uvilje på at ho måtte vike for noko nytt; men
noko ringt byte var det ikkje. Altartavla er no å sjå i våpenhuset.
For å få samsvar med det øvrige vart det gjort ny preikestol og
altarskranke.
Rolfsens utkast hadde til motto: «Sverdet og liljen». Den beste
orientering ein kan få om Rolfsens fresker, er det han sjølv seier i
sin «beskrivelse» av utkastet: «Billedenes fortelling begynder på
nordre
I. Morgen. Da kongen hadde fylket hæren, lot han mennene
slenge sig i bakken; seiv sovnet han et øieblikk med hodet i Finn
Arnesøns kne og drømte at han gikk opover en stige som var så høi
at han derfrå så inn i himlen. Da vekkes han av Finn Arnesøn,
som bak de hvilende menn får se spydoddene av bøndernes hær.
11. Dag. I slagets mørke faller kongen, og mens kampen kverver
omkring ham som Ragnarokk, ser han i døden, bærende sverdet og
liljen, «den Mektige komme, som råder for alt». Derfor er kongens
skikkelse sterkt refleksbelyst, og der faller gjenskinn også på Tord
Foleson, som stuper under merket.

----
29 Bind 2A
---
Koret i Stiklestad kyrkje etter restaureringa.


----
30 Bind 2A
---
111. Natt. I bakgrunnen slagmarken. Det brenner lys over kon
gens lik. Tore Hund steller med det; han går siden bort, idet han
tankefull betrakter sin sårede hand som er ved å læges. Siden flytter
de liket inn i et skur på gården; men lyset blir stående over det. Der
er en blind mann, som søker sig natteleie, han snubler over dørstok
ken og kommer bort i blodet; og når han går ut, merker han at
han ser.
I hvelvkappene, som er holdt ornamentalt og i tunge farver er
innfeit de fire evangelistsymboler: løven, engelen, ørnen og tyren.
Således utformet vil koret lukke sig som et skrin om den store
midtfigur, forankret som den er i det stormønstrede hvelv, og flan
kert av vinduene, som i sine dype nisjer svarer til figuren i den store
mandorla, og — likesom denne — er opfattet som fritt svevende
lyslegemer.
Mellem disse symboler spinner sig fortellingen om kongens død
— i et landskap som kun er angitt som en perspektivisk flate, men
hvor feltenes farveholdning tilsikter å uttrykke spillet mellem den
demrende morgen, den bleke natt og den sorte dag som omgir det
høieste lys.»
Står ein der millom desse herlege kunstverka, kjenner ein seg på
heilag grunn. Her var det at kveitekornet fall i jorda og døydde, men
bar stor grøde.
Det var sikkert inga lett oppgåve professor Holmgren gjekk til
da han vart sett som leiar av restaureringa av Stiklestad kyrkje. Her
var så mange omsyn å ta til alle sider. Om det han sjølv hadde sett
seg som mål, seier han:
«Det har ved Stiklestad kirke vært så få sikre holdepunkter for en
rekonstruksjon av det barokke interiør, og så lite levnet av inventar
fra denne tid, at en restaurering med dette mål for øie ikke var
tenkelig. Min hensikt med restaureringsarbeidet har vært den å gi
Stiklestad kirke så vidt mulig den helhet og verdighet som man har
rett til å vente av et byggverk som er monumentet over den norske
kirkes grunnleggelse i Norge.»
Minnet om at Stiklestad kyrkje var 800 år vart høgtida med festguds
teneste Olsokdagen 1950. Dagen etter, som var sundag, var det og
festgudsteneste med preike av biskop Fjellbu.
Om ettermiddagen heldt høgtida fram på Stemneplassen med talar
av kyrkjestatsråd Moen, fylkesmann Lindbo, statsarkivar Todal og
prestane i Verdal.
Til høgtida fekk kyrkja eit gåvebrev frå lensmann Jon Suul og kona
på 5 mål jord av den gamle kyrkjetufta på Haug.

----
31 Bind 2A
---
VUKU KYRKJE
Av lårar Johs. Nordnes.
Vuku kyrkje vart bygd i 1654 av Olluff Johnson Kirchebygger
(Ole Johnsen Hindrum), og vart innvigd d. 5. februar 1655 av
biskop Bredal. Kyrkja er såleis no 300 år gamal. Men det har
nok stått kyrkje (kyrkjor) på same staden før den noverande. Lektor
Musum seier når han omtalar Prestgard: «Gården har i middelalderen
antagelig vært bolig for prestene ved Vuku kirke og har derav fått
sitt navn.» I 1520 er nemnd Vuku kyrkje og fleire gardar som
kyrkja åtte delar i.
' Det er i alle fall sikkert at det i 1649 var ei gamal Vuku kyrkje.
Då var det eit oversyn over alle kyrkjor i Verdal, og då heiter det
m. a.:
«Wuche Annex. Klochetornett och Choeret Såvelsom gaufflen
på dend øestre ende på Kirchen vill theechis med nye Spann och


----
32 Bind 2A
---
sidenn thiærrebredes. På dend Søndre Siide emellum Våbenhuusett
och Kirchenn vill thechis ett Støche med nye spann. Kirchen vil
tierrebredis Runden omkring, Sovelsom thagett på Wåbenhuusett.
Kirchenn på dend Nordre Siide vill Bordklædis. Behøffuis dertill
6 tyllter Boer, Ville fornøeden gjøres att thjerre med of f uer allt,
ungefær 6 tdr. Thierre. På Kirchen er intett forbygget uden en
liidenn nye Funndt giort udi Kirchen. Materialiers forråed ved
Kirchen findis iche udenn 700 Spann Som endnu er übetalldt och til
Regenschab føerte.»
«Kirkestolen» fortel at det i åra 1646—1648 vart gjort ymse om
vølingar også inne i kyrkja. Alt tyder på at kyrkja var i dårleg stand
både innvendig og utvendig. Ho var sikkert gamal.
Det kan vera interessant å sjå kva inventar dei hadde i den gamle
Vuku kyrkje for 300 år sidan. Inventarlista for 1648 ser såleis ut:
«Ehnn Kalch och Disch aff Sølff uforgyldt, weiger 13 lodt.
1 Tin flasche weiger 3 mark.
1 gammel messehagell aff Silke Tøyg med itt suart Fløyels Kors.
1 messehagell aff Rød damasch, gamell.
2 messeserker.
1 Alter Klede ulden tøyg med it lerrits Klede betecht.
1 Bibell Resæmi, 1 Psalmebog, 1 Alterbog.
1 Træ Liusestage på Alterit med 9 piber.
1 Jern Liuse Krone med blich beslagen.
2 Klocker udi Thornet.
2 små Prim Klocker, weiger begge J /2 pund.
1 Kober gryde i Funten, Weiger 11 mark.
2 gammel Tiere Kiedler, hver l /z wog.
1 Kiste med Jernbånd.
1 Messing becken i Fundten, Weiger 2 mark.
1 Ilde-Kar aff Kåber, weiger 2 mark.
1 Nye Messehagell aff Pralsagt med Itt blåt fløyels Kors.
2 stiger, den ene gammel og utjenlig.
Kirkens Jorder.
Kolstad 2 ørtuger.
Langdall 1 øre. (Kirchen bygselrådig.)
Hoffuer Hollem 1 øre.
Rød 1 øre.
Elgenes 1 ørtug.
Hollmlied 2 øre.
Stoerstad 1 øre.
Kulstad Y 2 øre.
Slapgård 1 øre.
Sønder Rosvold 1 øre.
Offuer Hollemb 2 ørtuger.
Quilstad 1 ørtug.
Kuldtslid 1 øre.


----
33 Bind 2A
---
Leffring 1 ørtug.
Wester Schroug 2 ortuger.
Inndall 15 ortuger.
Haugann 1 ore.
Lille Baldegård 1 spand. (K. bygselr.)
I denne tida — 1600-talet — rekna kongen seg for eigar av
kyrkjone, og så var det ein ombodsmann, — sume gonger blir han
kalla kyrkjeverje —, som stelte med kyrkjene og gav meldingar og
la fram rekneskap for bolkar på 3 år som regel.
Når ein kjem så langt i meldingane som til 3-årsbolken 1652—
1654, heiter det: «Ladet opbygge enn Nye Kirche, huor på er
bekostedt som epter folger:»
Løn til «Olluff Johns. Kirchebygger som waer Mester
och Hofuitsmand» 22 Rd.
Kost til han i sju vekor 7 »
01 tømmermenn i sju veker, kost og løn H2V2 »
2 mann som rødde tømmer i 14 dagar 8 »
20 tylvter furubord til tårnet 10 »
116 t. bord til innreiing 58 »
4t. «hugsen» bord til «recher och Kirchedørre» 3 »
«Peder snedker» og to mann, innlegging av golv .... 8 »
» » for 32 stolar 25 72 »
For ein ny funt med «dør och svarffuet piller 472 »
100 kobbsaum til dørene 1 »
Preikestolen, oppsejing, tropp og jarnlenkje 2 »
Golv i våpenhus og sakristi, «samt for våbenhus ....
og sakristi at flytte fra den gamle K. til den nye» . . 2 »
1800 spikar til taket 6 » 3 Ort
700 store spikar til tårnet 7 »
5V2 stongjarn til fløystonga og krokar til tårnet . . 8 » 1 »
«Olle Fossemb og drengen», arbeid med stonga .... 572 »
Kopar, 1 pund og 6 mark til knapp og fløy 272 »
Koparslagaren for arbeidet 2V2 »
Bly utanpå fløystonga 372 »
«Ifuer Kjeldsøn Stichelstad, 27 Glas Vindufuer» 20 » 1 »
Rammor av jarn åt vindaugo, dør jarn til kordøra .... 3 » 3% »
200 lass stein til grunnmur og altar 8 » 1 » BSk
70 lass leir 2 » 18 »
10 tynnor kalk I V2 »
Murmeisteren og Kalkslageren iVz »
7 tynnor tjøre til tårnet 1772 »
Ein stige 1 »
Til saman 366 Rd. 2 Ort 2Sk
Til slutt heiter det:
«Huad sig tømmer, sylder och suilder belanger, dett haffuer alff
mougen goederligen giffuedt til Kirchen.»


----
34 Bind 2A
---
Og så stod vår Kyrkje ferdig. —
Våpenhuset og sakristiet vart flytt frå «den gamle kirke» —
Auskinkyrkja ■—, og båe husa stod den gongen på søre sida åt kyrkja,
våpenhuset framfor døra på sørveggen og sakristiet framfor dør
opninga som finst i veggen bak klokkarstolen. Ein såg restar av
grunnmuren åt våpenhuset då grunnmuren åt kyrkja sist vart vølt.
Funten som det står om i rekneskapen, var eit lite hus utfor vestveg
gen åt kyrkja der våpenhuset no står. Det var frå først av ikkje dør frå
funten inn i kyrkja. Preikestolen måtte vera frå den gamle Vuku
kyrkje. Det står i rekneskapen: «Bekostedt på predikestolen att op
tette.» Dette kosta 2 Rd., og det var vel for lite for i laga preike
stol. Men han vart hengd i ei ny jarnlenkje, og det vart ny tropp.
Det var skiljevegg frå først av mellom koret og kyrkja. I rekneska
pen står det om «jern til kordøren.»
Vidare ut gjennom 1600-talet vart kyrkja vølt og påkosta rett som
det var, endå mykje av innkomene åt kyrkja i den tida vart teki til
«militsen». I bolken 1659 —1663 gav folket i soknet ei ny klokke til
kyrkja. Ho vart støypt i Holland og vog 5 våg, heiter det. Litl
klokka kallar vi henne no. På klokka står: «ANTONI + VIKES +
ME + FESIT + ENCHVSÆ 1663». (Antoni Vilkes laga meg i
Enkheuzen. I 1666 gav «dend dannemand Sevald Lønge» to stakar
til kyrkja. Dei står på altaret i full stand den dag i dag. På stakane
står: «Disse par stacker hafuer Sevel lensøn Lyng Alhed. Lars Dater
Lind Forerit Til Wocho Kirche 1666». Dei største stakane på altaret
er også gamle, kanskje eldre, men dei har ikkje årstal. På kvar av
deim står det: «I GVH — D.S.»
Det har sikkert til ymse tider vori vakre ting i kyrkja. Ein gong
høyrer ein om «en blommit Rød og Gul Pralsagtes messehagl med et
blåt kors». Ein annan gong har det vori to messehagler,» en av gult
atlasch med svart kors», og den andre av «Rød Cammerlot».
Alt i 1673 har det vori stor omvøling på kyrkja. «Nils Ifuersen
Kirchebygger» og to tømmermenn vart henta frå Trondheim. Det
vart lagt nytt tak pa koret. Kyrkja og koret vart bordkledde rundt
om. På vestveggen hadde det vori bord før, men kledninga var for
dårleg. Kledninga på tåret vart sett i stand, men tårnfoten hadde
teki skade. Klokkene var opphengde «ille og for lågt». Dette vart
retta. Våpenhuset og sakristiet hadde sigi frå kyrkja. Dei var tekne
ned og oppsette att og fekk nye tak. Tårnet og alle taka vart tjøre
bredde. Golvet under tårnet var rotna, men det vart innlagt nytt.
Til slutt vart det etter «almuens begiering» hoggi inn 5 bjelkar til

----
35 Bind 2A
---
Vuku kyrkje. Interiør. Før restaureringa.
ein «lem eller pulp tur». Arbeidet tok 9 vekor for meisteren og dei'
to andre.
I 1677 vart bygd ny lem, og det vart gjort «opphøyede» stolar på
lemen. I 1683 vart det tømra nytt funthus. Då vart det hoggi hol
på kyrkjeveggen og innsett dør så ein kunne koma frå funten inn i
kyrkja. H 686 vart det gjort ny skiljevegg mellom koret og kyrkja
med «to dører». Desse dørene og ymse andre delar av «veggen» finst
enno. «Kirkestolen» fortel at det var sal. hr. Jens Kristoffersen (vise
pastor) som ved Nils Andersson Snekkar let gjera denne skiljeveg
gen. Venteleg var det etter presten sin siste vilje at dette arbeid vart
utført.
I 1687 vart det atter tala om «kirkens store brøstfeldighet». Og i
1688 vart «Kirchbyggeren Peder Lerfald» henta. Det heiter at tårn
kledninga mange stader var «aff fuggel i giennem huggen». Sjølve
hjartstokken var roten så det måtte setjast inn ny. Så vart tårnet kledd
og tjørebredd. I 1689 vart det lagt nytt tak på kyrkja. I 1699 fekk
3


----
36 Bind 2A
---
kyrkja altartavle. Det var ei gåve frå Rasmus Aagesen Hagen og k.
Siri Olsdtr. Altartavla vart laga av Lars Pederson Bilthoggar. Ho
har denne innskrifta: «Gud den Allerhøyeste til Ære og alle retsin
dige Christne til Opmuntring og Efftersiun Haver Agtbare og Vel
fornemme Mand Rasmus Aagesen Hagen med sin Dyderige og Gud
frøgtige Kiæriste Siri Olufs Datter Næs bekostet og foræret Denne
Alter tafle med sin Stafering til Wuchue Kierche 19. Julij Anno
1699». 1
For 1702 heiter det om Vuku kyrkje: «Denne kirke findes nu af
temmelig goed stand». — Utgjennom 1700-åra var kyrkjone i Verdal
som visstnok på dei fleste stader i Noreg, privateigedom. Etter Den
store nordiske ufreden var vel statskassen tom, og så selde kongen
kyrkjene for å få inn pengar. Aage Rasmusson Hagen kjøpte kyr
kjene i Verdal på auksjon i 1723. Han fekk kgl. skjøte 8. mai 1726.
Han selde att ved skjøte av 10. okt. 1736, tgl. 1. juli 1737 til oberst
løytnant Lorents Didrik Kliiwer for 1400 Rd. Kaptein L. D. Kluwer
selde kyrkjone «med jordegods, tiende og innkom» til Sivert Flet for
1550 Rd. Skjøtet er dagsett 10. nov. 1741, tgl. 5. mars 1742. Enkja
etter Flet vart gift med futen Arnet, som på denne måten vart kyrje
eigar. Han selde kyrkjone i 1781 «med underliggende jordegods i
følge det til justitsråd Hagen utg. kgl. skjøte af 8. mai 1726, ligesom
og efter forordning av 25. febr. 1733, for 5500 Rd. til Rasmus Bro
derson Hagen. R. B. H. døydde i 1791, og hadde då fastsett at løyt
nant Rasmus Rasmusson Hagen — sonen — skulle ha kyrkjone i
Verdal med «tilhørende gods» for 6000 Rd. Han var den siste private
kyrkjeeigaren.
At desse private eigarane hadde plikt på seg til å halda kyrkjone
i stand, er sjølvsagt. Men det har venteleg vori av og til med dette.
Det syner i alle fall eit brev, dagsett 9. juni 1787, til Propr. Rasmus
Hagen. Namnet åt sendaren er borte, men brevet er truleg frå bispen,
og der heiter det: «At der befindes adskillig Brøstfældighed på Deres
3 Kirker i Værdalen, fortæller de hidsendte Besigtigelsesforretninger
i Oktober sidstleden. Da De er bekjendt som en formuende Mand,
forundrer vi os over at De efterlader den Pligt der påligger Dem som
Kirkeeier. Påminder ham om at lade det gjøre så betids at Besigti
gelse deraf kan foretages straks efter Mikkelsdag».
Den 4. juni 1796 vart kyrkjone i Verdal selde ved offentleg auk
sjon til bøndene i bygda. «Wuchue Sogns Gårdbrugere» fekk skjøte
på Vuku kyrkje «med dens Inventarium, Ornamenter og retmæssig
1 Frå slutten av 1600-åra er vel og bileta på lemgavlen av Peter Lilje.

----
37 Bind 2A
---
Altertavla fer restaureringa.


----
38 Bind 2A
---
tilhørende Herligheder af Jordegods, Tiende etc, intet i nogen Måde
undtagen, men alt med lige Ret og Rettighed som hr. Liutenant
Rasmus Hagen den eiet haver» for ein kjøpesum av 2740 Rd. Skjøret
er dagsett 25. juli 1796 og tgl. 15. aug. s. å. Det kom til 63 Rd. i
omkostningar, så heile utlegget var 2803 Rd.
Det vart no ei ny tid for Vuku kyrkje. Demokratiet si tid vart
innleidd. Vaktmeister Joen Holmlie, Storvuku, vart kyrkjeverje i
1796. Og ut gjennom 1800-talet heilt til 1888 var det i alt 12 menn
kjende namn — som tenestgjorde som kyrkjeverjor. Av desse
hadde John Grunden den lengste tenestetid, 44 år.
Det er mykje interessant å fylgja kyrkjeeigarane og ombodsmen
nene deira ut gjennom åra når dei trufast drøfter og rådlegg om kor
leis dei på beste måte skal verna og vara Vuku kyrkje. Dei var nok
noko ustøe i førstninga. Ein får hugsa at dei tok til i eineveldet si
tid og var ikkje vane med demokratiske skikkar. Men det var opp
song og framgang. Og når det lid på tida, er dei fullgode parlamen
tarikarar. Dei passa sine ting, serleg økonomien, så vi notids demo
kratar sikkert kunne ha noko å lære av dei.
Utover åra var det jamt omvølingar av kyrkja. I 1812 vart det
bygd nytt skrifthus — sakristi. Det var vel då det kom på nordsida
av koret. Inngangsdøra til skrifthuset var frå først av på austsida.
Døra vart flytt på vestveggen i 1880. Det kosta 250 Rbd. 2 Ort å
få opp det nye skrifthuset.
I 1816 vart det attåt vøling på kyrkja bygd nytt våpnhus. Kostnad
1538 Rbd. Det er vel dette våpenhuset vi no har. Det vart oppført
ved vestveggen åt kyrkja der funthuset før hadde stått. Det vart
fleire gonger vedteki å måla kyrkja, og vindaugo har det ofte von
omskiping og omvøling av.
Natta mellom 19. og 20. november 1844 slog lynet ned i kyrkje
tårnet, så det brann opp. Våpenhuset vart og skadd. Det var sjølvsagt
stor fare for kyrkja og, men ei uvanleg strid regnskur sløkte varmen.
Kyrkjestyret søkte om lov til å setja kuppel på kyrkja i staden for
tårn, men Departementet og Stiftdireksjonen sa nei. På møte d. 5.
april 1845 vedtok kyrkjeeigarane at dei skulle ta ei hovudomvøling
av kyrkja. John Grunden vart vald til ny kyrkjeverje. Daniel Kri
stoffeson Ulvill vart tinga til å byggja nytt tårn. Han ville ha 3 ort
12 sk. om dag. Dette tykte styret var for mykje. Dei fekk sjå seg
om etter ein annan som ville gjera arbeidet for 3 ort om dag. Daniel
gjekk til slutt med på å ta på seg arbeidet for denne dagløna. Det
vart vedteki at hjartstokken skulle vera 14 alen lang. I møte d. 18.

----
39 Bind 2A
---
april 1846 vart John Iverson Ekren og Paul Jakobson Ulvill tinga
til å «vedblive» å vera med på tårnarbeidet. Dei ville ha 1 ort og
16 sk. om dag, men vart bode 1 ort og 12 sk., og dei tok mot dette
tilbodet.
Eric Valne (sjølportrett).
På møte d. 11. nov. 1846 vart det vedteki å gjera desse arbeid
1. Nytt golv og nye golvfiskar i kyrkja.
3. Veggene ovanfor panelet «blir så flathugget og tiljevnet». Der
etter skulle veggene ovanfor panelet bli rappa, i koret opp til
kvelven, og i kyrkja også under loftet.
4. Galleri på nordre ~vegg.
5. Veggstubbane inn i kyrkja frå novene midt på langveggene skulle
bli borttekne.
John Grunden, forvaltar G. Høiset og klokkar O. Hage vart valde
til å sjå til med arbeidet. O. Hage har i eit hefte skrivi ei lang
utgreiing om korleis arbeidet skulle gjerast. Noggrant er det sagt frå

 

----
40 Bind 2A
---
om alt, og atterhald er det teki både på den eine og den andre måten.
Daniel Ulvill fekk snekkararbeidet for 39 Spd. Då var summen ned
slegen fleire gonger. Då Daniel var ferdig med arbeidet, søkte han
om litt etterskot. Det sa styret nei til, men samstundes gav dei han
godviljug 16 Spd. i «gratiale».
Tilbodet frå Ole Johnson Anshus frå Skogn om å utføra rappinga
for 9 sk. kvadratalna vart godteki. Rappinga kosta i det heile 59 Spd.
4 ort 6 sk. På møte d. 29. april 1848 vart det fastsett at Eric i Valne
skulle utføra målararbeidet i kyrkja for 150 Spd. Arbeidet vart utført
sumaren 1848. Galleriet på nordveggen vart ikkje bygd i desse åra.
Ola Andersson Hellan sette det opp først i 1863 og fekk 48 Spd.
for arbeidet.
Enno eit arbeid vart utført i 40-åra. Skiljeveggen mellom koret og
kyrkja vart borteken, og i koropninga, som før var firkanta, vart
det gjort boge. Som avslutning på den store omvølinga vart det i
1854 kjøpt ei lyskrone som kosta 39 Spd. Krona var gave frå folk
i soknet.
Og så var interiøret i Vuku kyrkje såleis som vi alle kjenner det:
Rappa, kvite vegger og kvitt loft. Altartavla og preikestolen i kvitt
og gull. Domedag måla av Eric i Valne oppunder korkvelven. Ole
Stubskin sa ein gong at far hans hadde skildra den nyvølte kyrkja
såleis: «Det vart som ei storstugu mot før». Når ein så tek med at
Ola Hellan, Johs. Slapgård og Martin Sevaldsen i 1881 gjorde dei
stolane som no er i kyrkja, for 10 kr. st., så vart biletet heilt som vi
kjenner det.
— Men korleis såg Vuku kyrkje ut innvendig i kring 1840, før
Eric i Valne og dei andre gjorde sitt verk? Lat oss tenkja oss etter
det. Det var sjølvsagt vanleg tregolv, men det låg venteleg noko
lågare no. Det er også truleg at golvfjølene låg tvert over huset.
Under dei golvåsane som no ligg på tvert, ligg det nokre eldre åsar
på langs. Det måtte vel vera så, elles hadde det ikkje gått å grav
leggja folk inne i kyrkja, som dei brukte. — Veggene var av rund
telgde tømmerstokkar utan noko utanpå. Stokkane var noko brune
i leten. 1 Ein kan sjå på veggen bak orglet. Loftet var vanleg flatt
loft med synlege bjelkar. Frå novene midt på langveggene gjekk
veggstykke noko inn i kyrkja. Øvst oppe gjekk stokkane som no
heilt over huset. Kyrkjestolane var vanlege gamaldagse med rette
sidestykke. Det var dører med nummer på for stolane.
1 Ved avdekking av tømmerveggene i koret i febr. 1950 syner det seg at dei
er dekorerte.

----
41 Bind 2A
---
. Erik Valnes dekor i kortaket, Helvedet i hvdvets sørvestre hjørne
Kyrkjedørene var venteleg som no: Brunmåla utvendig og blå og
med blåmåla kledningar innvendig. Kordørene hadde grøne ramtre.
Felta — fyllingane — nedanfor tverramtreet var brune med skvettar
av lyseraudt, grønt og gråkvitt. Øvste felta var gjennombrotne med tre
søyler i kvar dør. Søylene var gråkvite i botnen med striper og skvett
av lyseraudt og grønt. Foten åt søylene i øvre kant av midtre tverrtre
var grøn, raud og gul. ■ —■ Søylene som no står ved utgangsdøra, var
vel som no: brune med skvett av
føtene var brune, raude og grøne.
Overstellet brunt, blått, lyseraudt,
manke og litt gylt i krona. Dette
lyseraudt, blått og gråkvitt. Søyle-
Søylehovuda brune med litt gylt.
Løvene var brune med mørkare
var i kring kordørene før. Andre
leivningar av kor skil jet — lektoriet — har desse fargane: Brunt,
grønt, raudt, blått med aldri så lite gylt. Ein liten liststubb er sikkert
frå altartavla. Han er måla i blåe, raude, grøne og gule fargar. —
Altarringen var vel som leivningane av han, brun i botnen med skvett
av lyseraudt, blått og gråkvitt. Den gamle himlingen som var over
preikestolen, er utmed sidene måla i blått, raudt og grønt. Flata
under er blå i botnen. Ein rosett midt på er raud, grøn og grå. Engle
andlet i kring. Preikestolen veit ein ikkje noko om. Om altartavla


----
42 Bind 2A
---
seier dei lærde at ho var måla i ymse fargar, som det skal lata seg
gjera å få fram att. I felta er det bilete som enno fins bak dei no
verande som er måla på lereft.
Grunntonen i kyrkja var etter dette brun, medan fargane raudt,
blått, grønt og gult var med og lyste opp. Når kordørene vart opp
latne, såg ein gjennom dei opp til altaret og altartavla. Dessutan
såg ein gjennom den brotne skiljeveggen inn i- koret på sidene av
dørene og visstnok over dei. På lemgavlen hadde ein som no Peter
Lilje sine bilete av lidingssoga. Botnfargen er brun der og. Galleriet
ved nordveggen fanst ikkje.
Ja, kva skal ein så seia om det gamle interiøret? Det var sikkert
ein god grunntone over det, mjuk, varm og fager, og med harmoni
mellom dei ymse delar. Ein kjenner det varmar når ein tenkjer på det.
Den 11. juni 1886 vedtok generalforsamling for Vuku kyrkje etter
framlegg frå kyrkjestyret med 35 røyster mot 1 r. å selja kyrkja til
«Vuku Sogns Menighet med den nu eiendes Gård Balgård nedre,
samt Landskyld og Ulvildens Kvernbrug nr. 6». Kyrkjetiende og
husmannspengar skulle etter den tid falla bort. «Kyrkjekjøpa» vart
betalte tilbake med 3,20 kr. for kvar riksdaler som var betalt i 1796.
Heradstyremedlemene i soknet, soknestyret, skulle styra med kyrkja
og det som vedkom henne. Forutan kyrkja sine faste innkomer av
jord kunne ein likna ut sokneskatt. Dei oppsparde pengar som var
att når kyrkjekjøpa var betalt, skulle vera grunnfond for ein pen
sjonsskipnad for Vuku sokn. Til utbetaling av kyrkjekjøpa gjekk
det tilsaman med 7014,26 kr. Grunnfondet åt pensjonslaget vart der
etter med ein rund sum 3700 kr. — Frå 1922 har soknerådet hatt
styringa over kyrkja.
I 1894 ■ —■ 3. des. ■ —■ vart det vedteki å byggja kyrkjestove. Ho
vart oppført i 1895: Då vart også bygd stallar. Og det vart vedteki
å kjøpa omnar til kyrkja. I 1904 — 23. juli — vart gjort avtale med
Olsen & Jørgensen, Oslo, om at firmaet skulle byggja orgel til Vuku
kyrkje. Orglet skulle etter avtalen kosta 2350 kr., og skulle vera
ferdig til 15. mars 1905. Pengane til orgelkjøpet var stort sett gjevne
av folket i soknet og av vukubyggar i Amerika. Bonde Erling Aarstad
var den første organisten.
På denne tid var det kyrkjesongkor i Vuku, og det hadde det vori
gjennom mange år. Det var klokkar Ole Hage som først samla
songarar til korsong. For det første var det nok ikkje fleire songarar
enn dei hadde rom i klokkarstolen og i koret elles. Men fleire og
fleire vart med, og etter søknad frå Hage vedtok kyrkjestyret i 1863

----
43 Bind 2A
---
Eric Valnes dekor på nordre del av estveggen i skipet.
at songarane skulle få nytta stol nr. 5 på det nye galleri. I 1870 var
det atter spørsmål om større og meir høveleg plass på søre sida på
lemmen. Det var då dører for stolane som koret brukte. I 1871 vart
romet åt songkoret gjort større på den måten at lemmen vart utvida
ei stolbreidd framover. — Etter at orglet var innset, vart det ingen
høveleg plass åt songkor på lemmen lenger.
I 1904 vart det etter påbod vedteki å setja ei utgangsdør på søre
langvegg åt kyrkja. Det synte seg då at det var dørhol før der det
gamle våpenhuset hadde stått. ■ —■ Kyrkjestova fekk bordkledning og
paneling i 1922. Same år vart tårnet kledd og tjørebredd. I 1926
vart taket på kyrkja omvølt. Ny grunnmur vart mura i 1931, og nytt
golv vart innlagt i kyrkja og sakristiet. Same året vart det lagt inn
elektrisk varmestell i kyrkja. — I 1946 vart bygd ny kyrkjeport etter
teikning av arkitekt John Tverdahl.
I tårnet heng det også ei større klokke enn den som er omtala før.
Storklokka har ikkje innskrift eller årstal. Ho er venteleg eldre enn
den frå 1663. — Dåpfatet er truleg mykje gamalt. Det har denne
innskrifta ANNE + S + LVCKAS + EFVARTSØNS +.
Den massive sølvkalken er frå 1807. Det er gåve frå Ingeborg og


----
44 Bind 2A
---
Anders Inndal. På kalken står: AO I 1807 IE V. Disken har ikkje
noka innskrift. — Eit sylag under førarskap av Ingeborg Kvello gav
i 1926 40 serkalkar av sølv til Vuku kyrkje. I 1932 gav same laget
20 småkalkar til.
Sølvkrusifikset på messehaglen har denne innskrifta: «Foræret til
Wuchoug kirke af L. I. Stubskind M. A. Stubskind 1840.»
På brødeska av sølv står det: «Givet til Vokhaug Kirke af John og
Marit Vestgrunden til Erindring af hans Svigerforældre. Aar 1850.»
Altarduken er sauma av kvinner i Vuku etter opptak av fru res.
kap. Holan i 1914. Under denne duken ligg det fleire svært gamle
dukar. Duken under dåpfatet er også gjeven til kyrkja av kvinner
i Vuku.
Ein stol i sakristiet har denne innskrifta: «Anskaffet til kirken
1831. ■ —■ På ein messeserk står årstalet 1833. ■—
— Kyrkjegarden må frå gamal tid ha vori svært liten, men han
vart utvida gong på gong, såleis i 1797, 1831 og i kring 1850. I
1855 vart det vedteki at hegnet kring kyrkjegarden skulle vera av
stein. Før hadde det vori treplanke. Det var visst ingen fast gravar
frå gamalt. Dei grov utan regel der det høvde og helst inn til kyrkje
veggen. I 1845 vedtok kyrkjestyret at det for ettertida ikkje skulle
vera høve til å grava graver nærare kyrkje enn 4 alen. «Denne Del
af Kirkegården, nemlig 4 Alen fra Kirkeveggen, utjevnnes næste
Sommer», heiter det, så det har nok vori ujamt kring kyrkja. Frå
i kring 1835 har det i alle fall vori fast gravar. Johan Fergeberget
hadde frå den tid arbeidet heilt utover til 1881. — Dei grov graver
under kyrkjegolvet og. Då nytt golv vart innlagt i 1931, synte det
merke etter graver både i kyrkja og i våpenhuset. Det er to graver
nett innanfor inngangsdøra i vest. Ved vestveggen litt lenger sør
var det og ei grav. Der var det ikkje langt nedpå ei kiste av svære
furuplankar, men kista var tom. Det var litt høvelspon på botnen.
Innhaldet elles har venteleg nokon gong vorti ført bort og gravi ned
på kyrkjegarden. I ministerialboka finn ein dette for 1782: «Fru
justisrådinde sal. Geertsen født Emmahus f på Stuskin i sit 70. år,
begravet i Vuku Kirke 3. mai. Av Prædikestolen blev over hende
holdt en liden Tale av J. H. K.» — Då Aage Rasmusson Hagen i
1736 selde kyrkjene i Verdal til L. D. Kliiwer, tok han m. a. unna fri
gravstad til Marit Vangstad i skrifthuset i Vuku kyrkje.
Dei freista å pynta opp og. I 1872 planta Johs. Halset og Johan
Fergeberget 40 tre (rogn) på kyrkjegarden. I 1881 vart kyrkjegarden
kartlagd av I. Kvello og M. Grunden. I kring 1900 vart kyrkjegarden

----
45 Bind 2A
---
utvida vestover med 210 gravstader. Denne delen vart teken i bruk
i 1902.
Alt i 1921 synte det seg at det atter var naudsynt å vida ut kyrkje
gerden. Då vart kjøpt 2112 kv.m. jord av Kyrkje-Vuku aust for
k.stova nord til vegen. Heile k.garden vart så kartlagd av Johs. Nord
nes. Det er no tilsaman over 1200 gravstader. Seinare er det skipa
Eric Valnes dekor i korhvelvet, midt i taket.
gangar mellom dei ymse delar og elles, og planta tre (bjørk). Med
lemer av Vuku u.l. og av losje Frihug har vore med i arbeidet med
dette, og bøndene har kjørt grus. Skuleborna planta granhekk på
austre og nordre sida av k.garden, og nokre einskilde grantre i 1930.
Dessutan har kyrkjeverja og kyrkjetenar og gravar, Sefanias Marken,
planta bjørk og andre tre på k.garden. Både kartteikning, treplant
ing, gruskjøring og anna arbeid for å pynta opp i kring kyrkja er
utført som gratisarbeid. I dei siste åra er det samla inn pengar til eit


----
46 Bind 2A
---
fond, og renta av dette skal brukast til arbeid for å gjera gravlunden
fagrare. Fondet er no på noko over 4000 kr. Det er no god plass
og den beste orden på kyrkjegarden.
Den nye døypejonten.
Dei 8 bilet-felta er skorne av lensmann Jon Su ul og er ei gave fra ban.
Restaureringa av kyrkja vart fullført til 300-årsjubileet i 1955.
Restaureringsarbeidet tok til med altartavla, og under kyrkjemålaren
Ola Seter si kunnige hand har ho fått dei gamle fargane. Den gamle
hengjestolen, galleriet, på nordre sida er teki bort. Dette gav kyrkja
eit meire harmonisk interiør. Preikestolen har fått si gamle form
med dei gamle fargane, og no høver himlingen frå 1600-tallet
godt til han.
Dei nye kyrkjebenkene er komne på plass, og like-eins 4 nye lyse
kroner og 4 lampettar som er laga i stil med den lysekrona ein har
frå 1854. Dei biletskorne felta i den nye døpefonten er ei gåve frå
lensmann Suul, og skori av han. Altarringen har fått ei form som
gjev betre plass i koret. Nytt orgel er teki i bruk. Det er Brødrene


----
47 Bind 2A
---
Koret i Vuku kyrkje etter restaureringa. Framom altarringen den nye
døype]onten.


----
48 Bind 2A
---
Torkildsen, Åsen, som har levert orglet, og det har 12 stemmer. Det
nye orgelprospektet er teikna av arkitekt Tverdal.
2 gamle stolar med gyldenler er ei gåve frå familien Dillan, og
skal tene som brurstolar. Den nye dåpskanna er gåve frå konfir
mantane i 1955. Den ny vevde løperen i sakristiet er ei gåve frå kon
firmantane i 1954.
Dei kyrkjelege tekstilane er laga av kvinner i' Vuku. Ein kan her
nemne den vakre altarduken i svart- og kvitsaum. Teppet innafor
altarringen er i korssting og sydd etter eit gamalt motiv på ei høg
setepute frå garden Vest-Grunnan. Motivet er truleg frå 16. 17.
årh. Dåpsserviettane og duken til døypefonten er og i svart- og
kvitsaum.
Folket i soknet har synt stor interesse for restaureringsarbeidet.
Det syner alle gåvene ein har teki imot frå private og frå institu
sjonar. Til slutt må nemnast at kommunen på ein storstilt måte har
vori med og fremja restaureringsarbeidet.
Planen for restaureringsarbeidet er utarbeidd av arkitekt John
Tverdal og godkjent av Riksantikvariatet i Oslo, og kyrkjemålaren,
Ola Seter, har vori fargekonsulent.
Sundag den 26. juni 1955 var det jubileumsgudsteneste i den 300
år gamle Vuku kyrkje. Høgtida tok til med at Nidaros biskop med
dei 7 assisterande prestar gjekk inn i kyrkja og tok plass i koret. Det
var res. kap. Fosse, stiftskap. Tollefsen, sokneprest Hovden, sokneprest
Digernes og hjelpeprest Ansnes. Biskopen forretta for altaret i sam
band med skriftlesing av prestane. I preika nemnde biskopen litt om
den gamle kyrkja og den tid da ho vart bygt, og gjekk så over til
teksten for dagen.
Etter gudstenesta gav Vuku sokneråd middag i samlingshuset for
presteskapet og ein del innbedne. Millom song og talar ved bordet var
det eit par damer som helsa frå Vuku kirke i Minnesota. Res. kap.
Fosse takka alle som hadde vore med å få kyrkja restaurert —■ arkitekt
Tverdal, konservator Sæter og lensmann Suul for døypefonten.
Om ettermiddagen var det festmøte i kyrkja med talar av fylkes
mann Lindboe, sokneprest Hovden og sokneprest Skogsholm. Dagen
vart avslutta med orgelmusikk og song.

----
49 Bind 2A
---
VINNE KYRKJE
Av skoleinspektør Johs. Dahl.
Inntil 1815 stod kyrkja for Vinne sokn på Hallan. Kva tid det
først vart bygt kyrkje på Hallan er ukjent. Truleg gjekk det der som
i Vuku. Det var langt til fylkeskyrkja på Haug, og elva var imellom.
Så bygde bøndene sjølv ei kyrkje, som sidan fekk eige sokn og vart
anneks under hovudkyrkja på Haug, sidan Stiklestad.
Halle kyrkje låg i ein utkant av soknet. Dette kom seg sikkerc av
at det der omkring var den sterkaste bygda den gongen. Mange av
dei gardane som no hører til Vinne, låg under hovudkyrkja. Soleis
Bye, Sørager, Baglan, Valstad, Flotten, Vinne og Lerfald.
Halle kyrkje er nemnt 1513, og vigsla til St. Ægidius.
Noko av det eldste ein veit om Halle kyrkje, er frå eit oversyn
over alle kyrkjer i prestegjeldet frå 1649, der det står «Kirchenn
dend Nordre Siide, Såvelsom Choerett på Begge Siider vill thechis
med nye Span Fattes Kalch och disch til Kirchen. Och når dett schal
Brugis må dett hentes fra Hofuet Kirchenn. Er intet Bygget på Kir-
chenn Siidenn forschretsne dato, findes ei heller nogenn Materialier
udi forråed».
Halle kyrkje vart saman med dei andre kyrkjone i prestegjeldet
seld til Rasmus Hagen i 1723. Men i 1795 vart dei kjøpte tilbake av
bøndene i kvart sokn. Stiklestad og Halle hadde eit slag sameige i
kyrkjone til 1813, da dei skifta det mellom seg soleis at kvart sokn
fekk sin part etter eit høvetal dei har brukt ved delinga.
«Halle almue skal ha del i den større verdi Stiklestad kirke
har med 120 rd.
Jordegods:
Bjørgan 1600 rd.
Haugan 1000 »
Jøsås 1200 »
873
Herav på Halle 7—7- blir 562 » 75 skil.
6360
Utstår på obligasjon 480 rd.
Derav faller på Halle kirke 203 » 14 »
1. Molberg får 300 rd.
2. Obligasjon for Fleskhus 480 »
3. Stiklestad almue til Halle 105 » 89 skil.

 


----
50 Bind 2A
---
Gardar som etter kyrkjedokumenta svarar landskyld til Halle:
Bøxel.
Etter den tid vart alt som vedkom kyrkja administrert av eit valt
styre, som m. a. hadde å føre rekneskap over inntekter og utgifter.
I 1812 gjer prost Brandt framlegg om å rive både Stiklestad og
Halle kyrkjer og bygge ei ny kyrkje for begge sokn. Heldigvis vart
det ikkje noko av dette. (Sjå meir om dette under Stiklestad kyrkje).
Men det gav kanskje kyrkjelyden i Halle ei minning om at det var
på tide at dei fekk seg ei ny kyrkje, da den gamle var falleferdig.
Etter ei segn var det tanken at den nye kyrkja skulle stå på Bye.
Men så kom det tilbod frå eigaren av Vinne om fri grunn, og soleis
kom kyrkja til å bli i den motsette ytterkant av soknet.
Medan den nye kyrkja var under bygging, brente Halle kyrkje ned
i 1815. I ei melding om brannen heiter det:
«Halle kirke brendte ned kl. I—2 ef.m. den 21. juni 1815. Det
var frisk vind fra sydvest. Kirken og tårnet var av tre, fløyen og
spiret av jern. Branden opdagedes ved at det kom røg ud gjennem
tårngluggerne, og da det kom folk til, brendte hele kirken invendig.
Kirken havde liden verdi og skulde rives». Det var lynet som hadde
slege ned og tent eld på kyrkja. Vinne kyrkje var bygd frå 1814
■ —15 og vigsla i 1816 av biskop Peter Olivarius Bugge. Den åtte
kanta kyrkjetypen var etter påverknad utanfrå først teken i bruk av
pietismen og seinare av rasjonalismen. Felles for disse retningane
var at ordet og preika var det viktugaste, og dette fekk sitt symbolske
uttrykk ved at preikestolen vart sett over altaret — i altartavla. Soleis
var det også opphavleg i Vinne. Det var rekna med 180 sitteplasser
i skipet og på lemmane 50, i alt 230.
Av rekneskapen for 1844 syner det seg at Erik Måler (Valne) har
fått utbetalt 4 spd. for bilethoggararbeidet til beslag på preikestolen,
og same år for material og arbeid 80 spd. Mellom alt det som
Erik Valne har måla i trønderske kyrkjor er målinga i Vinne kyrkje
noko av det beste han har gjort. Her kom han heller ikkje i skade
for å øydelegge noko som var gjort før, som i Stiklestad og Vuku,
der han måla over dei fargane som høvde til den barokke utskurden
på altartavla, og la på kvitt og gull i staden.


----
51 Bind 2A
---
Vinne kyrkje. Sett frå nord.
I 1853 har kyrkjest. fått i stand ein kontrakt med Sivert Schem
om leige av eit orgel han sjølv har bygd og sett opp i Vinne kyrkje.
Etter kontrakten skal Schem spela orgelet i Vinne dei sundagane det
ikkje er gudsteneste i Stiklestad, der han også er organist. For dette
og for leige av orgelet skal han ha 3 tynnor bygg for året.
I 1857 blir Schem oppmoda om å lære opp eit «subjekt» til å spela
orgel, så dei fekk bruke orgelet kvar messedag.
Det «subjektet» som vart lært opp til organist, må vel vera Lars
Tiller, som sidan var organist i Vinne. Orgelet vart ståande i kyrkja
som Schems eigedom til 1878, da kyrkjestyret gjorde vedtak om å
kjøpe det for 480 kr. Organisten hadde 20 kr. i løn for året og belg
trøaren 2 kr. Dette orgelet vart brukt til 1910, da det vart utskifta
med eit orgel på 6 stemmer, bygt av brørne Torkildsen, Åsen.
Frå 1843 har Vinne kyrkje betalt rentor for 85 spd. til Alstadhaug
kyrkje «for den lille klokke», står det. Det går ikkje fram klårt om
dei har kjøpt klokka av Alstahaug for 85 spd. eller dei har lånt
4


----
52 Bind 2A
---
pengane der for å kjøpe klokka. Det første er vel mest truleg. Sum
men er innbetalt til Alstahaug i 1854.
Kyrkja har 2 klokkor. På den største står det:
Støbt
i Trondheim 1838
aj Hans Oluf Sundt
og Knut Andreas Sundt.
På den mindre klokka står det:
Støbt
af
Matis K. Søberg 1818
Klokkone er godt samanstemt, har ein lys og frisk klang, som
når langt.
I 1857 tek gjøtler H. Forseth på Levanger på seg å støype ei lys
krone til Vinne kyrkje for 40 spd.
Vinne kyrkjestyre går ut frå at kyrkjetomta på Hallan hører til
Vinne kyrkje, og har i 1859 gjort slikt vedtak om dette: «Den gamle
kirketomt med kirkegården påligger det kirkevergen at overholde at
dets grenser bliver bemerket således at de er synlige og bekjendte, og
at intet derav oppløyes, og at Ole Hallan derover planter trær således
som han forpliktet seg til ved kirkesamlingen den 1. februar 1840.»
Som ein ser, gjer kyrkjestyret for Vinne krav på eigedomsrett til
den gamle kyrkjegard på Hallan og gjer vedtak om å leige bort
slåtten der til den som betaler mest. Kristian Hallan blir kravd for
2 kr. for ulovlig bruk av kyrkjegarden. Men da han nektar å betale,
blir han innstemnt til forlikskommisjonen, men gjer ikkje noko forlik.
I 1893 blir det gjort samrøystes vedtak om at eigedomsretten til
Vinne kyrkje med jordegods, landskyld og tiende skal gå over frå
privat eige til Vinne soknelyd utan vederlag for «kirkekjøpa.» Den
einaste som hadde imot dette vedtaket var A. D. Jelstrup som åtte
«kirkekjøpet» for Leirfaldaunet. Han budde utanfor soknet og fekk
utbetalt kr. 15,00 for dette «kirkekjøpet.»
Same året vart det gjort vedtak om ei større restaurering og ombyg
ging av kyrkja. Til byggenemnd valde dei S. Tiller, formann, O.
Vinne, J. Kålen, T. Hallan og J. Ravlo. Kyrkja fekk eit tilbygg mot
vest med klokkehus og tårn, så ho no nærast ser ut som ei langkyrkje.
Etter byggerekneskapen kosta heile restaureringa 3292 kr. Av dette
fekk Mortin Sevaldsen 910 kr. for å bygge tårnet. Ole Tingstad hadde
ein akkord på 482 kr. For mindre akkordar og dagarbeid 846 kr.

----
53 Bind 2A
---
Altartavla i Vinne kyrkje.


----
54 Bind 2A
---
For ymse slag material vel 1000 kr. Pengane vart skaffa på den
måten at dei selde garden Molberg for 6000 kr. og brukte av dette
3000 kr. til restaureringa. Resten kom inn med ein basar.
Etter at dei var ferdige med trearbeidet, vart kyrkja måla av Peder
Larsen same år for 260 kr.
Vinne kyrkje har gjennom åra fått desse gåver:
1844. Av Ole Nilsen Høylo ei likvogn med unnatak av fritt bruk
for garden Høylo.
1846. Alterlampe av Ole N. Høylo.
1822. Dåpvasskanne og 2 benker av Ottar Kjæran.
1869. Alterklede av Petter Olaus Balhald.
1870. Fotteppe for alteret av Baroline Høylo.
1879. Brøddåse av prost Koch.
1880. Trekk på knefallet av Arnt Flotten.
1884. To vinkannor av Baroline Høylo.
1884. Alterduk av Beret Bye.
1888. Vokslys med massingstakar av Johs. Kålen.
1903. Kristusbilete skore i tre av Kristian Oxås Leksvik på den
gamle preikestol i altartavla, gitt til kyrkja av Anne Høylo.
1911. 2 store altarlys av Karen Tiller.
1913. Golvteppe til sakristiet av Olaus Vinne.
» Messehagel av Hans Petter og Olaus Bye.
» Bilete av Luther og Hans Nilsen Hauge av R. M. Veimo.
1915: 1 bilde av E. Bliks og 1 bilde av M. B. Landstad gitt av
R. M. Veimo.
1924: Gulvmatter av taug gitt av Sigrun og Erling Vinne.
1927: 15 stk. Nynorsk salmebøker gitt av Verdal u.lag.
1935: 50 stk. særkalker av sølv, gitt av Vinne sanitetslag.
1923: Testamentarisk gave fra Hans P. og Olaus By 500, — kr.
1930: Anders Balhald: Testamentarisk gave 2000, — kr.
1940: Sefanias Valstad testamentarisk gave 10.000, — kr.
1940: Thomas Hallan gave 500, — kr.
1939: Vinne sanitetslag bidrag til installering av elektrisk varme
anlegg, 500, — kr.

----
55 Bind 2A
---
VERA KAPELL
Av skoleinspektør J.ohs. Dahl.
I Vera var det omgangsskule heilt til 1896. Da vart det gjort vedtak
om at skulen skulle vera på Tronsmoen halve skuletida og den andre
halvparten på Sveet. Samstundes kom det søknad fra Vera om ny
bygging av skulehus for krinsen. I samband med dette kom tanken
opp om ein kombinasjon av skulehus og kapell. Alle partar fann at
det var ein praktisk måte å løyse dette spursmål på, og same året vart
det lagt fram i skulestyret byggeplan og overslag over kostnaden.
Kostnaden vart sett til 2500 kr. for huset i full ferdig stand med
tårn, paneling, måling, altar, preikestol og benker.
Av statsmidlar fekk dei 1000 kr. i tilskot til kapellet.
Etter at styremaktene for skulen og kyrkja hadde vorte samde om
det heile, vart det løyvd pengar og lyst etter tilbod på arbeidet. Det
lægste tilbod var frå Ole A. Hjelde på 680 kr. for opptømring, grunn
mur og tak. Innreiinga tok han sidan på seg for 700 kr.
Alt material vart skaffa av kommunen. Det heile skulle vera full
ført til siste juli 1899.


----
56 Bind 2A
---
Frå fyste gudstenesta i Vera kapell 1899-
Kapellet vart vigsla av biskop Skaar den 10. august same året.
Koret som er vigsla til kyrkjeleg bruk, er fråstengt når det ikkje
er gudsteneste. Skipet er klasserom for Vera krins.
Kyrkjeklokka er gjeven til kapellet av Verdalsbruket.
Etter den rekneskapen som er oppgjort for huset i full ferdig stand,
kom det til å koste kr. 3416,69.
Den 31. august 1950 var det 50-års jubileum i Vera kapell. Ved
festgudstenesta preika biskop Fjellbu og det var talar av verdals
prestane. Eit sers innslag i høgtida var at biskopen av Suderøyane og
Man, som var på vitjing hos biskopen, tok del i gudstenesta. Han skriv
sjølv at det rikaste minne han hadde frå denne turen var da han saman
med biskopen vitja ein gamal kvitskjegga mann som var liggjande (Ole
Haldorsen) og tala med han om da kapellet vart vigsla. Kapellet har
i desse 50 åra vore samlingsplass for Vera kyrkjelyd og eit medel til
å halda åndslivet friskt og levande i grenda.


----
57 Bind 2A
---
Frå jestgudstenesta i Vera kapell 1949 ■
Frå venstre res. kap. Skogsholm, biskop Fjellbu,
biskopen av Suderøyane og Man og sokneprest Sastevik.

 

----
58 Bind 2A
---
PRESTER
Av lektor Einar Musum.
Ved den ordning av det norske kirkevesen, som fant sted i midten
av det 12te århundre, opprettedes ved hvert bispesete et dom
kapitel, d. v. s. et kollegium av kanniker eller korbrødre, som bl. a.
hadde under biskopens tilsyn, å dra omsorg for vordende prester,
hvis undervisning foregikk i skoler, som ble kaldt katedralskoler,
fordi de var knyttet til bispesetet (cathedra). Domkapitlet hadde
forskjellige rettigheter som f. eks. å velge erkebiskop, hvis valg dog
måtte stadfestes av paven, å dømme i geistlige saker og i erkebispens
fråvær utøve hans myndighet. To eller flere av kannikerne fulgte
erkebispen, når han visiterte kirkene og klostrene eller var ute i andre
embetsforretninger.
Domkapitlet i Trondheim besto av 24 kanniker. De lønnedes på
den måte at de hver hadde et prestegjeld på landet, hvis inntekter
de nøt. Disse prestegjeld kaltes kannikegjeld. Verdal var et
sådant, likeså Stjørdal, Skogn og Inderøy.
De fire fornemste kanniker var præpositus, decanus, archidiaconus
og cantor, de førte tittel av prelater, og de kall, som lå til deres
embete, kaltes prelaturer. Foruten prestekallet hadde dessuten hver
kannik et prebende, bestående av jordegods, som en eller annen
hadde gitt domkirken på den betingelse at det skulle opprettes et alter
i kirken, og ved dette skulle da den kannik, som nøt prebendets inn
tekter, holde sjelemesse for giveren og hans pårørende.
Blant prebendene kan merkes etter en fortegnelse fra 1542:
St. Catharina prebende i Verdalen på 6 sp. 1 øre. Det ble etter
reformasjonen tillagt kapellanene i Trondheim.
Archidiaconi prebende, 30 sp. 1 øre. Det ble i tidens løp anselig
forbedret, så det i 1662 var over 100 spand.
Der måtte stadig en del kanniker residere ved Domkirken, mens de
øvrige var i de prestegjeld, som var dem tillagt, og betjente disse. De,
som var ved Domkirken, måtte imens la sitt prestegjeld bestyre ved
en visepastor. Plikten til å residere ved Domkirken gikk etter tur.
Alle kanniker, som oppholdt seg ved Domkirken, hadde en felles
husholdning, spiste sammen ved et bord og hadde dertil en egen
innrettet gard, commun-gården eller også St. Olavs gard. Denne ord
ning var brakt i stand i 1252 av erkebiskop Sorle, som gav dem en
beleilig grunn å bygge på og lot innrette deres felles bordhold, hvor
til han la betydelige inntekter, som siden forøktes; slik gav erke

----
59 Bind 2A
---
biskop Haakon i 1267 Haugs kirke i Verdalen med dens rente og
rettigheter til korbrødrenes felles bordhold. Kannikeme har også seiv
økt det gods, som lå til kommunet. Således har Arne Bertelsen i 1503
solgt sin gard, Kjæran, til kommunets bordhold. Dessuten har de
økt det ved de såkalte proventkjøp, som besto i at formuende eldre
folk gav kommunet jordegods eller annen eiendom mot å få opphold
ved korbrødrenes felles bordhold. Således har Eindrid på Gjørv gitt
Lein i Verdalen og annet gods til kommunet for opphold der resten
av sitt liv.
Kommun-gården har uten tvil ligget på Kalvskindet vestenfor
Domkirken, hvor der har vært en gate, kalt Kannikeveiten. Gården,
som eksisterte ennå i 1552, må ha vært temmelig stor, ettersom den
skulle huse ikke alene de residerende kanniker og deres tjenerskap,
men også de personer, som ved proventkjøp kom derinn. Dette har
vel til dels medført mangel på rom; for vi ser at da Einrid på Gjørv
gav seg inn i kommunet, skulle han medføre en bod og loftstue med
svaler og tilbehør, som han seiv skulle flytte til sjøen, men kannikene
føre til byen og sette opp på en tomt i kommun-gården til bruk for
ham, mens han levde.
Som forstander for kommunegården fungerte — rimeligvis etter
tur — en av korbrødrene, som ble kalt dispensator eller oeconomus
communitatis og procurator mensæ communis. Han hadde inntektene
av Sparbu prestegjeld, hvor han måtte holde en kapellan, da han seiv
alltid måtte være ved kommunet.
KATOLSKE PRESTER
Om bygdens prester i den katolske tid vet vi svært lite. Kun i et
par tilfelle er de nevnt, og det første er enda tvilsomt.
Paal Uvit. 1301.
Under de langvarige stridigheter mellom erkebiskop Jørund og;
domkapitlet har Arne, abbed i Nidarholm kloster som pavelig dom
mer i saken mellom domkapitlet og hr. Vilhjalm i Torgar opptatt
to menns vitnesbyrd om at Haug kirke i Verdal siden erkebiskop-
Haakons tid hadde tilhørt kapitlet. De to vitner var Paal Hvit, prest,
og Jon, bonde på Fæby. Han oppføres her av sannsynlighetsgrunner.
Når man tar hensyn til at saken gjaldt en av bygdens kirker, og at
abbeden må antas å ha ført de vitner, som hadde best kjennskap til
forholdet, er det meget som taler for at denne Paal Hvit var eller
hadde vært soknepresten i bygda. For øvrig vet vi intet om ham.

----
60 Bind 2A
---
Knut Ni eli ss on. 1422, 1440.
Knut Niclisson, prest a Haughe, nevnes i Schønnings Trondhjems
domkirkes beskrivelse anhanget s. 52. Han undertegnet i lAll sam
men med en del andre som domsmenn, oppnevnt av erkebiskop
Eskild, en dom angående korbrødrenes eiendomsrett til Store Bosnes
på Inderøy.
Aslak Bolts jordebok (ca. 1440) har en notis om at erkebispen
gjorde et makeskifte med hr. Knut, sokneprest i Verdal, hvorved
Verdals prestebord fikk V 2 spand i Kolshaugan mot at Erkestolen
fikk 2 øre i Nordberg. (Se Nordberg).
Reformasjonen betegner en oppløsningens tid for de fleste geistlige
institusjoner. Domkirken og klostrene ble grundig plyndret, og Most
rene ble opphevet; men domkapitlet fikk merkelig nok lov til å bestå.
Dette må tilskrives sel ve Luthers innskriden, idet han gjorde Kristian
111 oppmerksom på at domkapitlene måtte beholde sine midler for
å kunne ta seg av de studerendes underholdning og skolevesenet i
stiftet. Reformatorene hadde åpent øye for nødvendigheten av å
bringe skolevesenet i gjenge. Det gjaldt jo så snart som mulig å
skaffe menighetene prester, som var opplært i den nye lære. Inntil
videre måtte man imidlertid nøye seg med de gamle, og disse synes
ikke å ha vært vanskelige å få til å rette seg etter den nye lære. Da
den siste erkebisp, Olav Engelbrektsson, i 1537 var flyktet fra landet,
og kannikerne ikke lenger kunne vente noen støtte hverken av ham
eller paven, skrev de i 1538 et brev til kongen, hvor de på det beste
unnskyldte seg for, hva erkebispen hadde forbrutt, og bad tilsist om
at kongen ville forunne dem stadfestelse på de friheter og inntekter,
som tidligere konger hadde unt og gitt dem, og samme år utstedte
kongen et brev, hvori han tar «prelater, caniker, vicarier og menige
capitel og cleresi udi Trondhiems domkirke- med alle deres renter og
rettigheter «udi sin kongelige wern, fridt og beskiermelse», dog med
den betingelse at de skulle være hans «reformatz og ordinantz under
givne». Og på samme betingelse stadfestet han alle de statutter og
friheter, som tidligere kongen hadde gitt dem.
I den kirkeordinans, som innførtes ved reformasjonen, krevdes
blant annet ansettelse av en lesemester eller leetor theologiæ ved
Trondhjems latinskole. Herom het det i ordinansen, at kannikene
skal «holde en lærd mand udi den hellige skrift, som kan paa latine
offentlig læse den hellige skrift baade for kanniker, skoledegne og
forstandige borgere og andre, som did ville søge.» Han skulle altså

----
61 Bind 2A
---
holde teologiske forelesninger, som kunne besøkes av hvemsomhelst,
mens skolens eldre disipler var selvskrevne og tvungne tilhørere.
Latinskolens egentlige øyemed var jo å utdanne prester, og de fleste
prester i reformasjonens første århundre hadde ingen annen teo
logisk utdannelse. Lektorembetet ble således en viktig stilling og
måtte lønnes godt. Derfor ble det fra 1577 slått sammen med kantor
embetet, til hvis avlønning Verdals prestekall var utlagt. Lektor ble
på denne måte den egentlige soknepresten i bygda, men kunne aldri
oppholde seg i prestegjeldet, hvor han derfor alltid måtte holde en
visepastor og kapellan. Verdal vedble således å være et kannikegjeld.
LUTHERSKE VISEPASTORER OG SOKNEPRESTER
1. Sigurd Amundsen.
Han var prestegjeldets siste katolske og første lutherske sokneprest
og omtales første gang i kannikefortegnelsen av 1540 som kannik og
lektor ved domkapitlet. Da det ikke kunne være tale om lektorer
etter ordinansens mening før i 1552, må Sigurd således være en av de
tidligere klosterlektorer, som også i den lutherske tid vedble å kalles
lektorer.
Sigurd nevnes leilighetsvis ved flere anledninger: I 1547 kjøpte
han 1 spand i Ulve i Frol av sin slektning, Jon Person, som hadde
arvet gården etter sin far, Per Otterson. Betalingen var et belte (for
modentlig av sølv) på 18 lod og et kors på 13 lod. Skjøtet, som er
skrevet på Sul den 25 januar 1547, er undertegnet av bl. a. Otte Per
son, lensmann i Verdalen, som etter navnet å dømme kan ha vært en
bror av selgeren og altså også en slektning av presten. (D. N. I. 811).
Videre nevnes han i et dokument av 11. oktober 1554, hvori erke
degnen, kantor og 7 kanniker av Trondhjems domkapitel «paa Kon
gelig Majestæts behag» og i overensstemmelse med tidligere praksis
fastsetter, at en tredjepart av kannikene årlig under straff av stil
lingens fortapelse seiv skal residere ved Domkirken eller holde en
annen der i sitt sted. Dette var foranlediget ved at superintendenten
(): biskopen) Hans Gaas hadde klaget over forsømmelser, og ordi
nansens påbud, at samtlige kanniker skulle bo ved Domkirken, kunne
ikke uten store vanskeligheter overholdes.
« saa haffuer gamble fforffedre offuerwegeth landtzens
ieliMiedh saa att wden kirckens och almogens stoor fforderwelse kan
icke alle canicker aarlighe residere .»

----
62 Bind 2A
---
Deretter oppregnes for hvert av 3 år de kanniker, som skal residere
ved Domkirken. Blant det første års er Siguardus Amundi (:>: Sigurd
Amundsen. D. N. XII. 654).
I et dokument av 16. oktober 1556 er «Siguardus Amundsenn»
nevnt blant 12 kanniker, som var innkalt av Evert Bild (den gang
befalingsmann i Trondheim) og av ham ble advart muntlig og
underhånden mot at Trondhjems kapitel drev kjøpmannsskap i Nord
landene, hvilket kongen ikke ville tillate.
« tha gaff hann osz till kenne lige som vdj hiemlighedt
vden K. M. befaling som hannd sielff bekennde, att K. M. war vdj
forfaring komin huorledis att klerkeriet vdj Trondhiems domkircke
bruger møginn kiøbenskaff vdj Norlandenne, (hui(l)chid hanns
naade jngenlunde vilde tilstede, ».
De varer, de således har solgt, synes dog kun å ha vært deres egen
tiende; men byens borgere, som var misfornøyet over dette, forbød
skipperne å føre gods nordover for kannikene, hvor for disse besværet
seg for lensherren og tilbød å møte på rådstuen for å svare, om noen
kunne bevise at de hadde drevet kjøpmannskap, andre til forprang;
men da ingen kunne bevise dette, ble det dømt at kannikene som
før skulle ha tillatelse til å seige sine varer i Nordland.
I 1558 har Sigurd Amundsen underskrevet kapitelseden (D. N.
XII. 667), og under 6. novbr. 1559 har han med hele domkapitlet
på begj æring gitt superintendenten Hans Gaas det vitnesbyrd at han
like fra sin ankomst til stiftet har vært ustraffelig i liv og lære. I
dette dokument kalles han kantor. Når han samtidig var sokneprest
til Verdal, har altså prestegjeldet den gang vært tillagt kantors
embete, ikke lektors; for helt fra 1552 var det ansatt luthersk lektor;
men denne hadde altså ikke dette soknekall.
Sigurd Amundsen døde ifølge Schøning i 1573. Hvor meget han
har vært i sitt prestekall, kan vanskelig avgjøres nå; men etter hva
ovenfor er opplyst, måtte han jo hvert tredje år residere ved Dom
kirken eller ha stedfortreder der. I 1550 var han procurator mensæ
communis (;>: forstander for korbrødrenes felles bordhold), og som
sådan må han i ethvert fall ha bodd i byen og latt sitt soknekall bestyre
ved visepastor eller kapellan. Som kantor har han vel også vært nødt
til å oppholde seg i byen.
Sigurd Amundsens hustru het Margrete. Med henne hadde han
følgende barn:
Sønnen, mag. Hans Sigurdsen, var først sokneprest i Inderøy. I
1571 ble han sammen med en annen kannik sendt til København for

----
63 Bind 2A
---
å virke til en heldig ordning av kapitlets inntekter. Under dette opp
hold tok han magistergraden i 1572 og oppnådde å få en prebende
ved Domkirken. I 1586 ble han den første sokneprest til Domkirken
og later til i denne stilling å ha ervervet seg anseelse. I 1589 var han
med å forfatte reformatsen for Trondhjems stift. Han døde i 1593.
Datteren Magdalene var født i 1536 altså før reformasjonen, hvil
ket viser at der ikke holdtes strengere på de katolske sølibatsbestem
melser her enn på andre steder). Hun døde 19- novbr. 1595. I mai
1554 ble hun gift med Laurits Nilssen, som var sønn av borgermester
Nils Lauritssen og erkedegn samt sokneprest til Stjørdalen, hvor han
døde 9. novbr. 1596 og er begravet i hovedkirken. Laurits Nilssen
er stamfar for den vidt forgrenede og ennå bestående slekt Arctander.
Hans sønn, Nils Lauritssen Arctander, utgikk fra Trondheims skole
i 1578 og ble til sist kongelig konfessionarius og biskop i Viborg og
nød anseelse som teologisk forfatter. Han har over sin far og noen
andre av familien forfattet noen latinske vers, kalt trøsteskrift for
dem som i døden mister sine venner.
(Arctander betyr en mann fra det nordlige Norge).
Som nr. 2 i rekken av lutherske prester i Verdal oppfører Bang
lektor Jens Anderssen. Ifølge kannikefortegnelsen av 1616 ble han
Sigurd Amundsens ettermann som sokneprest til Verdal; men som
dog ikke bør medregnes her, da han aldri har kunnet betjene kallet
seiv, men har mattet holde visepastor. Hva tid han ble lektor, er
usikkert; men han var det iallfall mens Sigurd Amundsen ennå levde;
for under 26. februar 1577 har han som «læsemester udj Trondhjem»
fått kongelig brev på «cantordømmet udi Trondhjems Domkirke,
som nå vaccerer og ledigt er efter Herr Sigvard Amundssøn, med
bønder, tjenere og al des rente og rette tilliggelse, aldeles intet under
taget, at have, nyde, bruge og beholde ad gratiam; «cum omnibus
claus, consv. et inhab. solita.»
Kantorembetet har han fått til forbedring av sine inntekter fordi
Verdals sognekall var tillagt det og lektors inntekter for øvrig var
små. Stillingene ble åtskilt en kort tid, idet Jens Anderssen — anta
gelig i 1593 frasa seg lektorstillingen, mens han fremdeles beholdt
kantordømmet. En dansk mann, Peder Olufsen Richter, var nå lektor
noen år. Men ved et kongebrev av 18. september 1596 ble stillingene
atter forenet. Det heter i brevet at lektoren ikke kan leve av dette
embete; det uttales derfor frykt for at kongen vil «blive besøkt»
med andragende om lønnsforbedring. For å forebygge dette, bestemte

----
64 Bind 2A
---
nå kongen at Peder Richter ikke mer skulle være lektor, men dette
embete påny besettes med kantor Jens Anderssen. Det heter herom
i brevet:
« at eftersom vi komme udi forfaring, hvorledes at kantor
udi Trondhjems kapitel altid tilforn haver og været læsemester der
sammesteds af den aarsag, at præbenderne der sammesteds ere meget
ringe, saa to personer deraf ikke kunde sig underholde, og efterdi
en ved navn Peder Richter er bleven for nogen tid siden læsemester,
saa at den tjeneste er adskilt fra kantoriet, og derfor er at formode,
at Vi om videre underholdning udi fremtiden til samme kald og
bestilling skulle blive besøgt, da paa det slikt maatte forekommes,
have vi naadigst tilskikket og forordnet og nu forordne os elskelig
hæderlig mand, Hr. Jens Andersson, som nu er kantor udi forne
Trondhjems kapitel og at skulle være læsemester der sammesteds,
eftersom han udi vor kjære herre faders, salig og høilovlig ihukom
melses tid haver været, og skal han nyde og beholde den præbende
og des rente og rettighed, som til forne læsemesters bestilling er lagt,
medens han er udi samme bestilling, indtil Vi anderledes derom for
ordnedes vorder.»
Etter Jens Anderssens død (1599) søkte kapellanen i Volda
Daniel Pedersen, å trenge seg inn i kallet på grunn av at han ble
forlenet med St. Thomas' prebende, som tidligere alltid hadde hørt
sammen med det. Men ved kongebrev av 4. april 1601 ble det
bestemt at Verdals sognekall fremdeles som tidligere skulle ligge
til kantors og lektors embete. Brevet, som er stilet tii den daværende
befalingsmann, Sten Bilde, og domkapitlet, lyder således: (N.R. 111.
s. 625):
« Vider, at eftersom Vi komme udi Forfaring, hvorledes en
ved Navn Daniel Pederssøn, som er forlenet med et Præbende der
udi Trondhjems Kapitel, kaldes præbenda Thomæ, skal ogsaa tilholde
sig Verdals Prestegjæld, hvilket tilforn haver ligget til Cantoris og
Lectoris Tjeneste og Underholdning der sammesteds, da ville vi, at
forskrevne Verdals Prestegjeld skal altid herefter blive perpetueret til
Cantoris og Letoris Tjeneste og Underholdning der sammesteds, og
at os elskelige Mester Peder Ivarssøn [Borch], som nu til samme Tje
neste og Bestilling er forordnet, skal derudi strax indtræde og det
siden kvit og fri nyde, bruge og beholde.
Bedendes eder og ville, at I forordne, at forskrevne Daniel Peders
søn forne Verdals Prestegjeld strax afstaar, saa det bliver forne Mester
Peder Ivarssøn for samme hans Umage og Tjeneste strax indrømt og

----
65 Bind 2A
---
tillagt, efter at det tilforn der haver tilligger. Vi og ere tilsinds, at
samme Gjeld altid herefter som tilforn skal være og blive hos Can
toris og Lectoris Bestilling, og at I dette vort Brev lader blive hos
Kapitlet iblandt andre Kapitels Breve udi god Forvaring tilstede, der
efter I eder med forne Verdals Prestegjeld baade nu og fremdeles
kunde have at forholde.»
Den forening av kantordømmet og lektoratet, som ved dette konge
brev ble offentlig fastslått, vedble å bestå gjennom hele århundret.
«Kantor og lektor» var titulaturen; kantor var det fornemmere, for
han regnedes fra gammel tid blant kapitlets prelater.
2. Povel. — 1388.
Som nr. 2 av lutherske prester oppfører vi hr. Povel, da, som oven
for nevnt, lektor Jens Anderssen aldri kan ha betjent kallet seiv. Han
oppføres også som nr. 2 i en kopibok for soknepresten til Verdal,
som er påbegynt av Peder Krog i 1748 og nå finnes i Trondheims
statsarkiv. Den begynner med presterekken for Verdal etter refor
masjonen og inneholder om hr. Povel følgende:
«Hr. Povel, hvis Hustrne Ragnild såtte effter sig det Inventarium
som dereffter har fulgt Præstegaarden. Dødde Ao. 1588.»
En senere visepastor i bygda, Peder Juel, skriver herom følgende
i en oppgave over visepastors inntekter i forbindelse med folketel-
lingen i 1665:
«Jnventarium till dette Præsteboel findis antegnit j en gammel
Kierchens Bibel som følger Saaledis.
Anno 1588 hafver hustro Gnunild S: H: Pofvels ladit efter sig:
(1) femb Kiør (2) en vng Hest (3) Et schind (4) En gammel
Kiedel paa Thoe pund (5) Thre Svin oe er Præstegaarden ved god
hefd og forsvarlig bygning. Gud bevare fremdelis fra Ulyche!»
Denne Povel har rimeligvis vært prest i bygda i lengere tid. Han
tør ha vært visepastor både under Jens Anderssen og under forman
nen, Sigurd Amundsen, etter at denne var blitt kantor.
3. Isach. 1588 —
«Hr. Isaac, som kom effter Hr. Povel», heter det i Krogs kopibok.
Hverken Schøning eller Erlandsen har annet om ham enn navnet. Jeg
har ikke kunnet finne spor av hans tilværelse.
4. Lars.
«Hr. Lars dend Viise, eller rettere sagt Vice Pastor», heter det i
Krogs kopibok. Tilnavnet «den vise», som tillegges et par prester i

----
66 Bind 2A
---
Verdal, er formodentlig en gjennom tidens løp i almuens munn opp
stått forvanskning av ordet «vicepastor».
J 5. Kristen. 1611, 1620,
likeledes med tilnavnet den vise, var den første kapellan i bygda og
skal som sådan ha bodd på Reitan. Siden ble han visepastor. Hans
sønner, Anders og Arnt bodde på Gudding. (Krogs kopibok).
Han finnes i skattemanntallene for 1611 og 1620 som eier av løre
odelsgods i Flyan og 1 øre i Rosvold, og var vel allerede før 1611 blitt
vicepastor, da Reitan dette år hadde en annen oppsitter.
Sønnen Arnt nevnes som leilending på Gudding i 1620 og både
Arnt og Anders i 1630; de etterlot seg en bondeslekt, beretter Erland
sen. Som omtalt under Lein, het Sivert Sevaldsen Leins hustru Marit
Andersdatter og var født på Gudding i 1617. Hun var formodentlig
hr. Kristens sønnedatter, og isåfall nedstammer den vidt forgrenede
Leinsætt gjennom henne fra bygdens første kapellan.
Hr. Kristen har antagelig vært prest i bygda fra omkring århundre
skiftet til begynnelsen av 1620-årene.
6. Nils Pedersen Helsingør. — ca. 1636.
Han var prest her i 1626, i hvilket år Mentzers journal beretter, at
han ble innstevnet for kapitlet, da han hadde latt en disippel ved navn
Paul Pedersen offentlig preke for seg.
Hans ansettelse som vicepastor skyldes rimeligvis, at han var gift med
lektoren, magister Peder Ivarsen Borchs datter Sofie. Deres sønn,
Peder Nilssen Borch, ble 22. febr. 1657 vicepastor til Stod.
Den senere prost Peder Krogs hustru var av Nils Helsingørs slekt.
Krog kaller ham i sin presterekke «min Hustrues Sophiæ Herslebs
Far-moders Far-Fader.»
Nils Helsingør har antagelig vært prest i Verdal til henved 1636.
I Stiklestad kirke henger et maleri som antagelig er av ham, malt på
tre av en ukjent kunstner og restaurert av læge Th. N. Schulz.
7. Mads Jenssen Riber, ca. 1636 — 1644.
Han er kommet til bygda som kapellan, antagelig i 1626. Detet år
bygslet han nemlig 1 spand i Sundby og brukte denne gard et par år.
Kapellanene var nemlig så dårlig lønnet, at de snarest måtte se åfå
seg en bygselgård for å kunne leve med familie. I 1628 byttet han
med Torkild, oppsitteren på Ekloen, og tok bopel på denne gard, og'

----
67 Bind 2A
---
A T /7.r Pedersen Helsingør.
i 1633 bygslet han ytterligere 1 øre i Ekloen, som Oluf Ekloen opplot
for ham. «Hans Døttre bleve Bønder-qvinder», heretter Krog. Det
er iallfall sikkert, at en datter av ham ble gift med Arnt Jonsen, som
i 1636 bygslet Ekloen, idet Mads Riber opplot gården for ham. Han
kalles ved denne leilighet ennå kapellan, men ettersom han har oppgitt
bygselgården, er han formodentlig blitt vicepastor ved denne tid. lall
fall var han det i 1639; ti den 27. juni dette år var han innstevnt for
kapitlet, fordi han hadde skrevet til biskopen om Peder Eriksen Juels
ansettelse som kapellan, skjønt denne ikke var mer enn 24 år, hva han
mente var gjort mot Kongelig Majestets forordning. (Minimumsalde
ren for prester var nemlig satt til 25 år). Resultatet ble, at hr. Mads
5


----
68 Bind 2A
---
måtte avbede sin forseelse, som var gjort av «misforstand», hvoretter
han fikk tilgivelse av biskopen.
Han oppgav vicepastoratet «formedelst sin alderdom och skrøbelig
hed», antagelig i 1644; ti under 18. juni dette år har lektor Hans
Søfrensen opprettet kontrakt med hans ettermann om embedets
avlønning.
8. Peder Eriksen Juel, 1644 — 1670,
var først kapellan. Antagelig er han ansatt som sådan etter Mads Riber
omkring 1636, idet denne da formodentlig er blitt vicepastor.
I 1644 ble Juel vicepastor. Han og hustruen, Sofie Pedersdatter,
skj enkét ved gavebrev, datert Stikstad tingsted 4. aug. 1644, y 2 øre
i Jermstad uten bygsel til Domkirken. Den årlige landskyld derav var
i 1858 28 skilling.
Etter krigen 1657 —60 ervervet han seg et betydelig jordegods i
bygda. (Se herom under godser). Han døde i oktober 1670.
Juel var gift med Nils Pedersen Helsingørs enke, Sofie Pedersdatter
Borch. Datteren, Karen Pedersdatter Juel, var gift med residerende
kapellan til Veø, Boy Boysen [Friis]. I skiftet etter denne Boysen 24.
mai 1707 registrertes portrett av hr. Peder Juel og hans «kieriste»
(3: hustru) og av Erik Pedersen Juel og hans «kieriste». Dessuten regi
strertes sølvtøy, merket 1) P.E.J. E.T.D.K. 2) P.E.S.J. E.T.D.T og
1.1.5.L. E.T.D.T.
Peder Juel var annen gang gift med Elsebe Tomasdatter [Friis].
Hun ble etter Juels død gift med kapellanen i Verdalen, Jakob Jakob
sen Lund.
Vicepastors inntekter.
Av den kontrakt, som under 18. juni 1644 ble sluttet mellom kantor
og lektor Hans Søfrensen på den ene side og vicepastor Peder Eriksen
Juel på den annen, får vi rede på vicepastoratets avlønning. Kontrak
ten hitsettes i sin helhet:
«Wij effterskrefne Hans Søfrensøn Cantor oe Lector vdi Trund
hiembs Capitell, och Peder Erichsøn Juel Vice-Pastor i Werdal kiendis
och for alle giør vitterlig att efftersom Hæderlig och Wellærd mand
H: Matz Jensøn Riber, hafver formedelst sin Alderdom och Skrøbe
lighed sin vicepastorat i Werdall resioneret och for hannem i Stæden
Lovlig effter Kong: Mayst: bref er vocered H: Peder Erichsøn same
vicepastorat her efter at betiene: Saa hafver Vi begge Samptlig med
Voris gode Øfrigheds samtycke saaledis endrectelig med hver andre
accorderet, At effterdi forneffnte Werdals gield er naadigst af Kongl.

----
69 Bind 2A
---
Peder Eriksen Juel.
Mayt. perpetueret Lectori til sin Aarlig Vnderholdning pro officio. Saa
skal dog forbemelte Vice-Pastor H: Peder nyde for sin Thieniste af
samme gield som effterfølger.
1. Alt W-vize, vden och inden Kirchen med offer på Alteret,
pusefæ, Vdfær och Kirckegang effter Reformatzen.
2. Offerskiepper af de tre Annexer, Som er af Wueche Sogn,
Wdskindesogn, och Lynge sogn.
3. Thiufve tdr. Hafuer Korn af Thienden eller Thiufe Rixdlr. sp.
Aarlig i steden for Kornet.
4. Femb Spand Landskyld, Huor iblant er och beregnet de Thoe
Spand af Landfald och de thoe af Tægstad och Merchdals Eng.


----
70 Bind 2A
---
5. Alle huusfolchenis som i Gieldet findes deris Aarlig arbeyd som
de ere Præsten plictig effter gammel Vijs.
6. Hvis Sildtiende falde kand af Hindherris fischerj, Som er af
Beystad, Inderøen, Skogn, Verdall och Sparboen, och inted Videre.
7. Præstegaarden med al sin behøring som er aldt detz Anfæ med
Huse oe Vaaning hvilcke forbemelte H: Peder skall holde med f uld
och tilbørlig Bygning som forsvarligt er, och af forbemelte Jndkomst
efter Sedvanlig brug likesom hans formand at staa for Herre och Bisse
holdt.
8. Och endog sedvanlig hafver værit at vicepastor af forne sin
Indkomst effter forordningers paabydelse, hafver altid gifvet sin
portion, til Skatters som paabydes deris betalning: dog er forne H:
Peder bevilgit af M: Hans fri at være for ald Almindelig och Sedvanlig
Skat och M: Hans allene der til at svare. Hvorfor M: Hans skal aarlig
nyde Offerchiepperne af Haltz Sogn.
9. Skal och forne H: Peder Vicepastor Huse och holde huus Capelan
som nu er eller kommendis vorder med al sin tilbørlig Vnderholdning
Sømmelig efter Ordinantzens lydelse: Och derfor aarlig saa lenge hand
i hans brød er och af hannem som forchrefvit staar opholdis nyde
Thiufve dir. in specie, och Hvis Salttiende der i Gieldet falde kand
Pastori vedkommendis.
Hvorfor ochsaa ieg H: Peder paa det Venligste betacker min gode
Øfrighed Saavelsom och min kiære husbonde M: Hans Søfrensøn som
mig alt dette forbemelte till min Vnderhold bevilget hafver. Lofvendis
her hos mig med forskrefne deputat at ville V-paaancket i alle maade
lade mig nøye Saa lenge Gud sparer os samen: och med all Tachnem
melighed och ærbødighed mod hannem saa oe med flittighed och tro
skab i mit kald, slig gode och ærisbevissning at Vedergielde. Wnder
danigste ombedendis Woris kiere Lendsherre Erlig och Welbyrdig
Mand Fredrich Wrhne til Brentved, Saa och Voris kiere Biskop Hæ
derlig och Høylærd Mand M: Erich Bredall dis til bekrefftelse, at ville
denne voris Contract och forening Vnderskrifve, Hvilchet Vi och begge
til Stadfestelse Hafver och Voris Hender neden for Vndertegnet.
Datum Trundhiemb den 18 Juny Anno 1644.
Hans Sø] r ens son. Peder Juel.»
Som det fremgår av denne overenskomst, besto vicepastors inntek
ter i:
1. Alle uvisse inntekter ved offer, brudevielser, begravelser og kirke
gang etter reformatsen.

----
71 Bind 2A
---
2. Offerskjeppene av de tre annekssogn, Vuku, Auskin og Lyng,
hvilket vel i dette tilfelle må bety av de garder, som hadde tilhørt disse
sogn; ti Auskin og Lyngs kirker var jo nedlagt ved reformatsen.
3. 20 tønner havre eller i kornets sted 20 riksdaler.
4. Landskylden av 5 spand jordegods, hvoriblant 2 sp. i Landfald
og 2 øre i Tokstaden og Merkedalsenget.
5. Prestegjeldets husmenns årlige pliktarbeid til prestegården etter
gammel vis.
6. Sildtienden av Innherred, d. v. s. av Beitstad, Innerøy, Skogn,
Verdal og Sparbu.
7. Prestegården (Auglen), hvis hus vicepastor skulle vedlikeholde.
Dessuten var han forpliktet til å huse lensherren samt bispen på dennes
visitasreiser.
8. Vicepastor skulle være fritatt for den alminnelige skatt, som nå
skulle svares av lektor, mot at denne beholdt offerskjeppen av Hallan
sogn. (Det fremgår herav tydelig, at tidligere vicepastorer har hatt
offerskjeppen også av Hallan sogn; men at de da også har svaret de
alminnelige leilendingsskatter.
9. Vicepastor skulle holde en kapellan og for dette ha av lektor
20 rdl. årlig samt prestens andel av den salttiende, som falt i preste
gjeldet.
Skjønt Peder Juel i ovenstående kontrakt meget smukt takker sin
«kjære husbonde», som har bevilget ham «alt dette» til hans under
hold, synes det dog ganske klart, at det ovenfor oppregnede ikke kunne
være nok til å gjøre vicepastorene til de magnater, de i virkeligheten ble
fra Peder Juels tid. Det er ingen grunn til å anta, at avlønningen før
hans tid var synderlig ringere; men dog ser det ut til at vicepastorene
til og med Mads Riber ikke har fjernet seg meget fra de bedre bønder.
Men fra Peder Juels tid begynte prestene, både vicepastorer og kapel
laner, å drive spekulasjoner i jordegods og rykket således opp i pro
prietærklassen, hvilket i høy grad måtte forbedre deres økonomiske
stilling, men på samme tid fjerne dem fra deres sognebarn, ja vel endog
bringe dem i et fiendtlig forhold til disse, når de som landdrotter ble
nødt til ad rettslig vei å inndrive landskyld og andre landdrottlige ret
tigheter, kanskje endog drive dem fra sine bygselgårder.
Ovenstående kontrakt har Peder Juel omtrent uforandret fornyet
under 29. mai 1665 med magister Christen Schioldborg, som i 1660
etterfulgte Hans Søfrensen i lektorembedet. Det er dog i 3dje punkt
den forandring, at vicepastor Juel etter eget ønske istedenfor de 20
tønner havre skal ha prestens anpart av Bakke klosters korntiende og

----
72 Bind 2A
---
«alle andre spedes, som f alder af Backe bønder der i Gieldet». Videre
opplyses, at Peder Juel istedenfor de 5 spand landskyld har hatt 15
rdl. årlig av den forrige lektor, og at han for fremtiden skal ha yttter
ligere 2 øre eller 2 rdl. årlig. Dette henger sammen med at Tokstad
og Merkedalsenget, som var iberegnet i de 5 spand, heretter skulle
være uatskillelig fra prestegården, skjønt de tilhørte Verdals men
salgods med særskilt bygsel, ;>: var, hva vi nå kaller særskilte matrik
kelnummer.
9de punkt er forandret derhen, at lektor seiv skal lønne og kost
holde kapellanen, «vice-Pastori vden nogen afgang», og dette må vi
vel anta betegner en forbedring av kapellanens stilling.
Videre opplyses, at kapellanen får 12 rdl. i lønn og 30 rdl. i kost
penger, «indtil Wi anderledis kand accordere: oe niuder endda fri uden
landsskyld oe Lanbohold pro tempore den Prestbols Jord Mo, som
Encken, hvilcken hand ected, tilforn besad.»
9. Jens Kristojersen Svaboe, 1670 — 1687.
Han var — antagelig fra 1665 etter Mikkel Augustinussen • — kapel
lan i Verdal og bodde som sådan på Mo. Ved mag. lektor Schiold
borgs understøttelse ble han vicepastor i 1670 etter Peder Juel. Han
døde i februar 1687.
Han var gift med Sofie Eriksdatter Blix, enke etter Erik Olsen
Schancke, kapellan til Verdal. Med henne fikk han et ikke übetydelig
jordegods, som Schancke hadde samlet. (Se godser). Av deres barn
merkes sønnen, Kristen, som bodde i Trondheim. Dennes sønn, Jens
Henrik Svaboe, ble student fra Trondhjems skole 1733, ble hører ved
samme skole 1738 og virket som sådan i omtrent 24 år, inntil han
nyttårsaften 1762 fikk bestalling som hospitalsforstander. Som sådan
innla han seg atskillig fortjeneste ved å få innrettet en ny stue til 12
lemmer, et «kurerkammer» og et «dolhus». Mens han var hører, var
han kommisjonær for københavnske bokhandlere og synes seiv å ha
drevet en liten bokhandel. Han døde i 1782.
Datteren, Gullov Jensdatter Svaboe, ble gift med Peder Jenssen
Herdal, sogneprest til Åfjorden. Hun døde i 1740.
En annen av Jens Svaboes døtre, Mette, f. 15. okt. 1667, ble i 1691
gift med regimentskriver David Tomasser», som er nærmere omtalt
under Sør-Minsås. Deres barn antok navnet Svaboe. En av dem, Jens
Davidsen Svaboe, overtok i 1732 gården Olstad i Børsa etter faren.
En datter av ham må den Beret Jensdatter Svaboe være, som i 1767

----
73 Bind 2A
---
gift med Arnt Ingebrigtsen Øyen fra Surendalen. Etterkommere
disse bor nå på Nedre Bjerkan i Strinda.
Stamtavle:
Jens Kristofersen Svaboe, vicepastor til Verdal f febr. 1687.
* Sofie Eriksd. Blix, f. på Hammerdals prestegard i Jåmtland 18/3
1626, f p- Aafjordens prestegard 26/5 1709, da enke etter kapel
lan til Verdal, Erik Olsen Schanche.
B. 1. Kristen Jenssen Svaboe. * Elen Katarina Monck, f 3/2 1769-
C. 1. Jens Henrik Kristensen Svaboe, hospitalsforstander i
Trondhjem.
B. 2. Dortea Jensd. Svaboe, f p- Forbregd 1705. * Løytnant Iver
Kristofer von Hadelen.
B. 3. Gullov Jensd. Svaboe, f 1740. * Peder Jenssen Herdal, sog-
neprest til Aaf jorden.
B. 4. Mette Jensd. Svaboe, f. i Thjem 15/9 1667, f 2/8 1749.
* 16/11 1691 p. Minsås med regimentsskriver David Tomas
sen, f. p. Indset 5/9 1658, f p- Olstad i Rissa 6/7 1731.
Han kjøpte Olstad i 1708.
C. 1. Tomas Davidsen Svaboe, f. p. Salberg 19/4 1691.
C. 2. Sofia Elisabet Davidsd., f. 26/9 1692.
C. 3. Elen Maria Davidsd., f. på Forbregd 8/11 1693.
C. 4. Anna Marta Davidsd., f. på Forbregd 6/1 1696,
f 25/3 1696.
C. 5. Jens Kristofer Davidsen Svaboe, f. p. Ekloen 8/2
1697, overtok Olstad ved auksjon 1732. *
D. Beret Jensd. Svaboe, fikk kår på Olstad 1805. * x ).
* 2 ) 16/7 1767 underoffiser Arnt Ingebrigtsen
Øyen fra Surendalen; kom i 1762 som «gjætergut»
til Olstad, fp. Olstad 6/1 1786. * 3 ) Erik Olsen
Follo.
E. Ingebrigt Arntsen, f. 17/11 1778. * x ) 1803
Kristen Pedersd. Viggen, f 31/5 1805. * 2 )
10/7 1807 Gunhild Arngrimsd. Fergestad.
F. Arnt Ingebrigtsen Olstad, f. p. Viggen 11/3
1804, f p. Olstad 9/3 1886. * *), 2 ).
G. 1. Ingebrigt Arntsen Bjerkan nedre, f.
p. Olstad 22/9 1834. * 24/6 1862
Ragnhild Nilsd. Presthus. De bodde
til 1870 på Saltnesbakken, deretter

----
74 Bind 2A
---
på Olstad, som han overtok etter
faren. 15/4 1882 flyttet de til Bjer
kan nedre, Strinda.
G. 2. Anton Arntsen Olstad, kjøpte Ol
stad av broren 1882. *.
H. Arnt Antonsen Olstad.
C. 6. Mette Elisabet Davidsd., f. 25/7 .1698
C. 7. Anna Sofie Davidsd., f. 1700.
C. 8. Hans Davidsen Svaboe, f. 1701.
C. 9. Henrich Nicolay Davidsen Svaboe, f. 21/3 1703,
tollbetj. i Trondhjem 3/1 1759, skifte 22/7 1762.
C. 10. Iver Kristofer Davidsen Svaboe, f. 31/7 1704.
C. 11. Jørgen Kristian Davidsen Svaboe, f. i Thjem 16/11
1706.
C. 12. Sakarias Davidsen Svaboe, f. p. Olstad 25/8 1709.
C. 13. Jørgen Kristian Davidsen Svaboe, f. 4/9 1711, f 14
- d g- gl
Anders Pedersen Kempe.
Om denne merkelige mann hitsettes følgende opplysninger, hentet
fra Ludv. Daae: Nogle nye bidrag til den norske kirkes historie:
Anders Kempe (eller Kjempe) het en mann, hvem Erik Pontoppi
dan kaller en svenske fra Jåmtland; da imidlertid mannen må være
født lenge før 1645, blir han, hvis han er født i Jåmtland, en opprin
nelig nordmann, noe som vel den danskfødte biskop ikke har aktet på.
(Der var i det 17de og 18de århundrede i Trondhjems stift en familie
Kempe, av hvis medlemmer flere ble prester).
Han skal i Jåmtland ha bekledt en «stykløitnants charge» under kom
mandanten Drakenstjern, «som var en fornemme chymicus og hos
hannem haver han lært og exerceret den chymiske kunst».
Av større interesse for oss er, at han hadde fått fatt på noen skrifter
av en hollender, Paul Felgenhaver, som Pontoppidan kaller «en Wei
gelianer og Schwenkfeldianer».
(Schwenkfeldianerne har navn etter Casper v. Schwenkfelt, en schle
sisk adelsmann, født 1490 og død i Ulm 1561. I sine tallrike (over
80) skrifter ville han ha både dåp og nattverd avskaff et, ivret mot
Luther, til hvem han i begynnelsen hadde sluttet seg, lærte at skriften
ikke var Guds ord, men kun et ytre tegn. Han var en stor prestehater
og ansa nytelsen av Kristi legeme og blod i troen for nok; likeså nektet
han Kristi menneskelige natur. —

----
75 Bind 2A
---
Weigelianerne er oppkalt etter Valentin Weigel, luthersk prest i
Sachsen (f. 1533, f 1588). Han var en mystiker, som søkte å virke
mot den stivortodokse, polemiske retning, teologien antok i lange
tider, etter at reformasjonsverket var fullbrakt. Også her i Norge
kom denne retning til utbrudd —- foruten gjennom Anders Kempe —
også gjennom mag. Nils Svendsen Chronichius —.
Ovennevnte Felgenhavers personlige bekjentskap gjorde Anders
Kempe på en reise i Amsterdam. I denne by lot han også trykke to
bøker på svensk, hvorav den første var betitlet Perspicillum Bellicum,
hvori han bl. a. fordømte krig og dem som gjorde militær tjeneste.
Hans egen militære løpebane må altså være oppgitt, før han opptrådte
som religiøs forfatter. Den andre boka het Probatorium Theologicum,
og forfatteren søkte i denne å bevise at Kristus ikke var sant menne
ske og «at Kristi kjød er ikke et creatur». Likeså søkte han i denne bok
å laste geistligheten. Som man vil se, er disse anskuelser hentet fra
Schwenkfelt.
Disse separatistiske bøker, særlig kanskje hans anfall mot geist
ligheten, ble i Sverige ikke vel opptatt. Han ble derfor i Jåmtland
arrestert og noen ganger tevnt for konsistoriet. Til sist måtte han
rømme derfrå, og det skulle være lyst fra prekestolene og bekjentgjort
på tingene, at ingen måtte under livsstraff ha med hans lærdommer å
skaffe. «En student, nemlig hr. Olufs søn i Ravens (Ragunda) gjeld,
som ikke alene mot forbudet har hat Kempes bøger hos sig, men ogsaa
skal ha villet forføre andre, er derfor blit halshugget.»
Kempe, som altså måtte rømme, tok sin tilflukt til Verdal og bodde
på Hegstad. Hans ankomst til Norge angis å være skjedd 1664. Her
virket han ikke alene ved sine «private discurser», men fortsatte tillike
sin forfattervirksomhet. Under et nytt opphold i Amsterdam i 1671
utgav han således en svensk oversettelse av Paul Felgenhavers «Har
monia fidei» og tillike et originalt skrift, kalt hans «Dedication og
Confession», om hvilket senere skal anføres den eldre Pontoppidans
dom. «Han bragte adskillige exemplarer herind i landet, og 10 haver
han skikket til Sverige.»
På grunn av de i denne bok uttalte kjetterske anskuelser ble han da
i 1672 ved sankthanstid utelukket fra alterens sakramente, noe som må
forundre oss, da det derav synes, som om han virkelig skulle ha begjært
å stedes til dette, hvilket neppe kan antas om en tilhenger av Schwenk
felt.
Likeledes søkte mag. Arnold de Fine, som var biskop over Trond
hjems stift en tid i året 1672, å bevege ham til å la sine awikende

----
76 Bind 2A
---
læresetninger fare, men formådde likeså litt som andre geistlige å over
bevise ham.
Da nå A. de Fines ettermann, E. Pontoppidan, i 1673 kom som
biskop til Trondheim og fikk vite disse ting, tilskrev han samtlige
proster med befaling, at de alle skulle undersøke, om Anders Kempes
bøker fantes i deres prostier og for dette tilfelle oppbringe så mange
eksemplarer, som overkommes kunne, «paa det at ingen derav skulde
forføres eller forarges.» Dette forlangende påviste biskopen å være
overensstemmende med hans embetsplikt, da ikke alene Kristian den
4des åpne brev av 23. januar 1617 forbød sådanne bøker og befalte
proster og prester dermed å ha innseende, men det også innskjerpedes
i ordinantsen, at superintendentene skulle påse at de bøker «avskaffe
des», av hvilke «nogen med vrang lærdom kunde forgives». Disse
biskopens pålegg førte dog ikke til noe betydelig resultat; ti «eftersom
Anders Kempe enten havde faaet dem igjen, eller de, som dem havde,
ville ikke være det bekjendt», kunne man blott tilveiebringe et eks
emplar av hver bok, og disse fikk da biskopen.
Denne utarbeidet nå en gjendrivelse av Kempes villfarende iær
dommer «til omvendelses opmuntring» og lot ham, mens han var på
et besøk i Trondheim, dette skrift tilstille ved sognepresten til Frue
kirke, hr. Oluf Christophersen Tønder, og den residerende kapellan
til Domkirken, hr. Nils Pedersen Riberg, hvilke tillike forela ham til
erklæring atskillige spørsmål, hvoriblant følgende:
1. Hvorledes han som født i Sverige, et land, «hvor den rette reli
gion kristeligen øves», kunne være brakt til sådanne tanker, og hvor
ledes han hadde våget etter sin unnvikelse derfrå å vedbli med forar
gelige bøkers utgivelse her i landet, ikke alene mot ordinansens by
dende, men også mot kong Fredrik den annens forordning om de 2 5
artikler, som fremmede, der ville bo og bygge i disse riker, skulle
bekjenne*), og likeså tross Kristian den fjerdes reskript og forordning
av 24. novbr. 1655 samt Kristian den femtes mandat av 14. oktober
1672.
2. Om han ikke ville la seg av Guds ånd og ord overbevise om sine
meningers vranghet og om at det, hvormed han søkte å bestyrke disse,
var annerledes å forstå, samt at navnlig skriften lærer trefoldigheten,
Kristi tvende naturer og hans sanne manndom.
*) Om disse 25 fremmed-artikler, der kan betraktes som den dansk-lutherske kirkes
første egentlige symbolske skrift, se L. Helveg: «Den danske kirkes historie efter
reformationen» I. 145 —148 samt Pontoppidans Annales eccl. 3. 416—420. De
nevnte artikler utkom i 1569 og er uten tvil forfattet av dr. Hemmingsen.

----
77 Bind 2A
---
3. Hvorledes han trodde å kunne forsikre seg forløsning og salig
het, dersom Kristus ikke hadde vært et sant menneske, men bare
latt, som han hadde vært kjøt, og videre, hvorledes han, hvis han ei
hadde hatt legeme og sjel, da hadde kunnet lide og utstå den lidelse
og straff, som vi skulle ha utstått.
4. Om han ville «vemodigen vederkjende og igjenkalde sin vrange
og kjætterske mening, avbede Gud og hans kongelige Majestet sin
grove forseelse og den kristne kirke sin forargelse og staa aabenbare
skrifte. (Kristian den fjerdes recess, Iste bok kap. 2, art. 13 påbod,
at den, som hadde vært utelukket fra nattverden, skulle stå åpenbar
skifte).
5. Om han vilde anlove og sig tilforpligte at gjøre sin yderste flid
til at opbringe og avskaffe alle de eksemplarer av hans forargelige
bøker, hvor de her i riget kunde findes, at de enfoldige, som ikke
formedelst lærdom og øvelse havde det forsøkte sind til forskjel mel
lem godt og ondt (Hebr. 5. 14), derav skulde forføres og forarges, og
at han ikke herefter vil tale eller skrive imod den hellige trefoldighed
eller Kristi manddom og tvende naturer, og at han ikke vil forføre
nogen til at anta hans syndige og kjætterske mening.
6. Om han uten skrømt vil antage og vedkjende disse artikler, som
findes udi den Augsburgske konfession og udi kong Fredrik den
andens hans mandat og vil med ed anlove sig dennem at forblive.»
Da de to ovennevnte trondheimske prester hadde forelagt Anders
Kempe disse spørsmål og overgitt ham det av biskopen avfattede gjen
drivelsesskrift av hans lære, begjærte han å erholde noen betenknings
tid og å måtte ta skriftet hjem med seg til sitt oppholdssted Hegstad.
Kort derpå kom imidlertid Pontoppidan dit på en visitasreise, hvor han
søkte «at fornemme, om nogen der i menigheden havde ladet sig av
hans kjætterske lærdom forføre, som ingen fandtes». Etter å ha for
matlet «alle og enhver at vare og vogte sig derfor», tok biskopen
Anders Kempe personlig for seg, hvorpå denne atter begjærte hen
stand, innen han bestemte seg til å fastholde eller tilbakekalle sine
lærdommer. Biskopen formanet ham, såvidt han formådde, «men det
lod sig anse, at han ikke vilde avstaa fra sin vilde og vrange mening.»
Noen tid etter leverte imidlertid Anders Kempe biskopens skrift
tilbake til de to prester igjen etter å ha skrevet derpå, «at han vilde
blive ved sin konfession». Da således alt håp om å bringe ham på andre
tanker måtte oppgis, henvendte biskopen seg til stattholderen (Gyl
denløve) og vicestattholderen, og etter disses betenkning skrev han til
prestene i Verdal, at de, «som ordinantsen og recessen tilholder, efter

----
78 Bind 2A
---
foregangen bøn og tillysning skulde hannem, som tilforne længe siden
som en kj ætter var suspenderet fra sakramentet, omsider excommuni
cere, om han ikke disimidler vilde sig omvende.»
(Dette sikter til, at ordinantsen av 1607 påbyr, at førenn noen bann
settes, skulle hans navn offentlig nevnes fra prekestolen).
Om denne bansettelse nå virkelig ble brakt i utførelse er übekjent.
Men kort etter kom Anders Kempe atter til Trondheim, hvor han lot
seg merke med at han ville reise til Bergen, og etter noens sigende,
videre derfrå til Holland. Dette lot da biskopen innberette gjennom
stattholderskapet til kongen, som da lot utgå til stattholder Gylden
løve følgende missive:
«C. v. Vor synderlig gunst og bevaagenhed tilforn! Eftersom os
allerunderdanigst er bleven foredraget, hvorledes en indfødt svenske
fra Jemtland, nu boende i Værdalen i vort rige Norge, navnlig Anders
Kempe, skal have sammenskrevet en meget übluelig og kjættersk bog,
kaldet hans Dedication og Confession, hvilken han og til Amsterdam
skal have ladet trykke og siden eksemplarer deraf i riget indført; ti er
vores allernaadigste vilje og befaling, at du straks paa vores vegne over
alt vort rige Norge alvorligen lader forbyde samme bog under høieste
straf maa sælges og udleveres og desforuden advare alle og enhver i
lige maade under høieste straf, at de sig fra saadan fordømmelig bogs
læsning ikke aleneste entholder, men endog, hvis exemplaria de deraf
kunde eie, straksen til superintendenten i stiftet, hvor de findes, at ind
skikke, som dennem siden i vores cancelli haver at indlevere. Endog
derhos haver du at lade ansige bemeldte forargelige kj ætter Anders
Kempe, at han inden trende solemerker fra den tid, han derom bliver
advaret, under livs straf vore riger og lande forlader og sig deraf
udpakker.
Hafniae, 24. juli 1674
Etter et temmelig utførlig utdrag av det omtalte skrift av Anders
Kempe «Dedication og Confession» har den eldre Pontoppidan i det
manuskript, som er kilden til nærværende beretning, avgitt følgende
dom om denne bok:
—■ — «Herudav klarligen og skinbarligen eragtes, at Anders Kempe
med Noeto, Sabellio og Serveto*) üblueligen foragter den hellige tre
foldighet, de trende personer udi guddommen og samtidig med
*) Noetus og Sabellius (den siste fra Libyen) tilhører den eldste kirkehistorie (3dje
århundrede) og var hæretikere, som forkastet treenigheten. — Servetus, den
bekjente spanier, som etter Kalvins anstiftelse brentes i Genf 27. oktober 1553-
Blant hans skrifter var også et «De trinitatis erroribus.»

----
79 Bind 2A
---
Schwenkfeldio de tvende naturer i Kristo og Kristi kjød at være et
creatur og at være vort kjød ligt og av lige substantia, og at han tror og
foregiver, at Kristus er saaledes et himmelsk menneske, at hans kjød re
kommet av himmelen og ikke av Mariæ kjød og blod, og at Kristus er
blevet menneske og menneske ligfjoQy,?]., o/ttowpari, og ikke i og ved
substans og væsen og vrangeligen utlægger Pauli ord, at han siger, at
Kristus er kommen i det syndige kjøds skikkelse og mener, at Kristus
er ikkun kommen i menneskelig kjøds li gneis e og (at han) lod som han
var et menneske, saa at hans ankomst i kjødet og fornedring skulde have
været y.aru doxymr, (apparenter), og ikkun syntes saa at være, og i
saa maate stemmer han overens med Saturnio 1 ), Cerdonianis 2 ), Mar
cione, Mennone 3 ), Manichaeis 4 ), Valentinianis 5 ) og andre saadanne
kjættere.»
10. Mag. Tomas Svendsen Scheen, 1687 — 1704.
Han var sønn av Svend Scheen, som var kommandant på Munkhol
men og døde som oberstløytnant ved artilleriet i Trondheim.
I Tomas Scheens vers over Munkholmen berettes at faren var løyt-
nant ved artilleriet i Trondheim, da byen ble overgitt til svenskene ved
freden til Roskilde i 1658, at han var med å innta byen igjen, og at
han som kaptein ved artilleriet anla en skanse på Munkholmen, at han
derpå ble kommandant samme steds og over Trondhjems garnison og
artilleri, forfremmedes til major, fikk i 1686 større lønn og ble til slutt
oberstløytnant.
I den tid, Svend Scheen var kommandant, satt den berømte Griffen
felt som statsfange på Munkholmen, og han fant fornøyelse eller søkte
et slags tidsfordriv i å undervise kommandantens sønn, især i latin og
gresk. Således ble Tomas Scheen en disippel av Griffenfelt, som han
synes å ha satt meget høyt. Han sier seiv at den søteste tid for ham
var, når timen kom, at han skulle inn til den innmurede munk (så
1 ) Kjetter fra Antiokia i det 2net århundre.
2 ) Likeså i det 2net årh. Forene tmed Saturninus' villfarelser også andre, navnlig
dualismus. Omtrent på samme standpunkt sto den her av Pontoppidan nevnte
Marcion, en paphlagonier.
3 ) Mennoniternes sekt var en levning fra de gjendøperske bevegelser, som på refor
masjonens tid, især i Miinster, hadde vist seg. Navnet hitrørte fra en forhenvæ
rende prest Menno (f 1561). Streng kirketukt, simpelhet, forkastelse av barne
dåp, prestestand etc. utmerket denne sekt, som har flere likheter med kve-
kernes.
4 ) Den bekjente sekt, som stiftedes av perseren Mani ved midten av 3dje årh.
5 ) Valentinus, en kjetter fra Ægypten. Opprinnelige platoniker fremsatte han en
lære om 30 æoner.
NB: [I Thj. vidensk. selsk. manuskriptsamling finnes «Erik Pontoppidans relation
om Anders Kempe og hans kjætterske bog.»]

----
80 Bind 2A
---
kaller han Griffenfelt), mot hvis omgjengelse ingen glede var for
ham å ligne.
I 1685 var han res. kap. til Vingelen og Dalsbygden, som den gang
hørte under Tønset, men nå utgjør Tolgens kall i Østerdalen, i 1687
ble han vicepastor til Verdal og i 1700 magister.
Scheen har likesom sine forgjengere spekulert i jordegods skjønt ikke
i noen stor utstrekning. Han eide omkring 1700 i alt et gods på 2 sp
-2 øre og 18 mkl., spredt omkring i bygda. Det gikk siden som pant
over i rektor Nils Krogs eie.
Som prest synes han å ha vært mindre skikket. Han har hatt kon
flikter både med sin prinsipal, lektor Simon Hof, sin kapellan, Tomas
Collin, med lensmannen, Nils Brun, og visstnok med mange av menig
heten, for hvem han synes å ha vært en hard sjelesorger.
Med Simon Hof var han i konflikt angående tienden samt offer
skjeppepenger, som han skulle ha oppebåret uten å gjøre Hof tilstrek
kelig regnskap derfor. Saken var for prosterett på Eid i Skogn i 1702
og ble her henvist til verdslig rett. Dens utfall er übekjent.
Verst synes forholdet til Nils Brun å ha vært, særlig da også dennes
døtre tok del i striden. Herom er berettet under lensmenn.
En liten pussig historie, som en mindre steil personlighet enn Scheen
ville ha latt passere i stillhet, skal her berettes. Den skriver seg fra hans
siste tid i Verdal, da hans ettermann, Collin, allerede var utnevnt, men
Scheen ennå ikke fratrådt.
Den 14. søndag etter trinitatis (13. september) skulle Scheen forrette
i Vuku og hadde beordret Collin til å preke i Stiklestad kirke. Imid
lertid hadde denne fått Anders Nilssen Aalborg (senere kapellan i
Verdal) til å forrette for seg, da han seiv skulle studere en likpreken.
Der skulle være altergang, hvorfor klokkeren, Henrik Jenssen, ble
sendt til prestegården for å hente altervin. Han kom dit, nettopp som
Scheen og frue skulle stige til hest for å ride til Vuku. Fruen løp inn
for å hente vinen, tok i farten feil flaske, og følgen var, at det den dag
kom til å stå en flaske franskbrennevin på alteret i Stiklestad kirke «det
hellige embede og høiværdige alterens sakramente til bespottelse».
Imidlertid skjedde der ingen ytterligere skade: Da Anders Nilssen
skj enkét i kalken, merket han straks, hva det var, smakte på det og sa
til klokkeren: «Det er franskbrændevin». «Æ kainn ailler tru saa
gæli», svarer denne. «Jo saamæn», sier kapellanen, «I skal faa smake».
Hvoretter også klokkeren konstaterte faktum og løp med buteljen til
prestens pike, som straks red til prestegården, fikk byttet og kom til
bake med den riktige vin, før det ringte sammen.

----
81 Bind 2A
---
Mag. Tomas Svendsen Scheen.
Men søndag etter hellig tre konger nestetter sto der atter en flaske
brennevin på alteret i Stiklestad kirke, og denne gang var det til og med
simpelt «heimbrent» norskbrennevin, hentet fra kirkestuens kjeller.
Det ble senere opplyst å være gått for seg på den måte, at Gjertrud
Iversdatter Ekle hadde fått fatt på en flaske brennevin til sin syke søster
på Vinne. Denne flaske hadde hun fått lov til å la stå i kjelleren på
kirkestuen, mens hun seiv var et snarærend i Leksdalen. Og mens hun
var der, skjedde altså ulykken.
Dette visste nå ikke Collin, som denne dag forrettet ved Stiklestad
kirke. Han har rimeligvis oppfattet begivenheten som en tilsiktet
sjikane fra Scheens side. Da så prestefruen i det samme kommer inn


----
82 Bind 2A
---
i kirken, triner han fram i kordøren med kalken i den ene og brenne
vinsflasken i den andre hand og tiltordner henne: «Hva er det for vin,
vi får til kirken, en gang har vi fått franskbrennevin, og nå er det
norsk!» Fruen svor og bedyret, at det ikke var kommet fra deres hus,
hvoretter det i menighetens påhør utspant seg et regulært skj enden
mellom dem.
En mer overlegen mann hadde vel latt denne sak dø bort i stillhet;
men Scheen innsetvnet til vintertinget 1706 Collin «til prov at paahøre
og hvad videre han udi sagen kan have at foregive». Og således er da
begivenhetcn med nattverdbrennevinet i Stiklestad kirke blitt oppbevart
for ettersiekten.
Scheen reiste i 1704 til København for å søke bedre befordring; men
da han fikk Aurlands kald i Bergens stift og fant seg misfornøyd med
byttet, reiste han tilbake til Verdal og forvoldte ettermannen i embedet
stor fortred, hvorfor denne ble nødt til å ansøke om å bli skilt med
ham. Ifølge tradisjonen skal Scheen endog ha kastet Collin ned av
prekestolen. Betegnende for forholdet er følgende notis av etterman
nen, Collin, i Verdals kirkebok for 1705, som mangler opplysninger
for de 4 siste måneder:
«Hvad der siden den 1. september, da mag. Thomas Svendsen kom
igien fra Kiøbenhafn og bemægtigede sig kaldetz forretning og ind
komme, er blefven forretted in ministeris — det maa findis udj ermelte
mag. Th. Svendsen Scheens ministerialbog. Her effter [uleselig] hvad
der er passeret siden julefesten da kongl. maytts befahling udgik at
mag. Thomas Scheen skulde forføie sig til sit kald Uhrland udi
Bergens stifft.»
Etter kongelig befaling måtte således Scheen begi seg tilbake til sitt
kall. Striden var dog ikke endt hermed: I skrivelse av 22. mars 1706
til stiftsbefalingsmannen klager Collin over, at han ikke har kunnet få
utlevert av Scheen kallets arkivsaker, hverken forordninger eller tidli
gere ministerialbøker, heller ikke de bøker, som hørte kirkene til såsom
ritualer, alterbøker o. 1. samt sognebudsvesken med tilbehør, «som jeg
til ministerii forretning endelig behøfver.» Videre klages over, at han
bortfører gjødselen fra prestegården til Hegstad, hvilket Collin krever
må forbydes ham, så lenge det på prestegården ikke er gjødslet så
meget, som pleier å være høstpløydd, nemlig 30 mål. Endelig ber han
om at Scheen må befales å gi ham riktig kvittering for nådensåret og
å etterlate den besetning og det innbo, som skal følge prestegården, så
godt som han seiv har annammet det av sin formanns enke.

----
83 Bind 2A
---
Collin fikk et gunstig svar av stiftsbefalingsmannen, som «ikke
kunde tro», at S. ville vegre seg for å utlevere, hva som vedkom kirken
og embedet. Imidlertid tør det dog ansees som sikkert, at han ikke
har gitt fra seg kirkebøkene; ti der finnes nå ingen sådanne eldre enn
Collins.
Mens Scheen således måtte forlate bygda for å overta sitt nye kall,
ble hustruen, Elisabet Brandall igjen i Verdal, hvor hun bodde på Heg
stad, som Scheen eide. Herfrå har hun den 8. april 1707 sendt stifts
befalingsmannen en skrivelse, som ikke tyder på at forholdet til Collin
var undergått noen forandring til det bedre. Den begynner slik:
«Udi min kjærestes fråvær nødes mig høilig at besvære mig over
Thomas Collin, som immer bliver ved mig at anstrænge med al den
fortræd og fiendskab, han kan optænke«. Og så beretter hun, at «da
min kjæreste forleden år efter en av hr. Thomas erhvervet kongelig
befaling maatte over hals og hoved herfrå», måtte de anbringe sitt
innbo i et Scheen privat tilhørende hus på prestegården. Nå har Collin
heller ikke vært finere mann, enn at han har forsøkt å sjikanere henne
ved å gjøre et skambud på huset, da hun bød ham det tilkjøpt, men
stillet seg uvillig til hennes tilbud om å betale «i dyreste maade» grunn
leie for å få ha det stående. Hun forsikrer at hun ikke hadde vært i
prestegården mer enn to ganger, siden hennes mann reiste, «noget der
at afhente udi al som største hast, saasom min lyst eller gavn ei var der
længe hver gang at fortøve, har da aldrig tilføiet ham og hans molest
med et eneste ord.» Stiftsbefalingsmannen tok hennes parti og erklærte
at da det ikke kunne være Collin til noen hinder om huset ble stående,
når der betaltes en rimelig grunnleie, formodet han, de kunne unngå
videre prosess og trette, som heller ikke kunne være Collin til fordel,
idet han gjorde oppmerksom på at hvis C. ville påstå huset forbrutt,
tilfalt det Kongen som grunnens eier.
Samme sommer kom Scheen opp på et siste besøk i sin gamle menig
het. Sitt opphold her benyttet han til å få dom på 165 av bøndene i
bygda som skyldte ham pengebeløp på 2 ort og oppover; kun 7 var på
mer enn 10 rdl. og det hele dreiet seg om 598 rdl. 1 ort 20 sk. Samtidig
fikk han også dom på sin gamle fiende, Nils Brun, og dennes døtre.
Til behandling av alle disse saker hadde han fått bevilget et ekstra
ting, som avholdtes på Bjertnes i august 1707 og varte i flere dager.
Det var Tomas Scheens avskjed med Verdal.
Senere ble han sogneprest til Stord i Bergens stift; men før sin død
sammesteds ble han suspendert fra embedet.
Det har visstnok økonomisk gått tilbake med ham, etteråt han forlot
6

----
84 Bind 2A
---
Verdal. I 1712 måtte han pantsette sitt gods her til mag. rektor Nils
Krog, og det ble ikke innløst.
Scheen har skrevet en oversettelse på danske vers av Griffenfeldts i
latinske vers forfattede oversettelse av Davids 23. og 42. salme. Dess
uten har han skrevet en i danske vers forfattet beskrivelse av Munk
holmen, «der i ingen ting svarer til sin titel», sier Schøning.
11. Tomas Jenssen Collin. 1703 — 1746.
Han var født i Kolding i Jylland; derfrå har han navnet, som han
seiv skrev Colling og som tildels sees skrevet Colding. I 1690 ble han
kapellan til Verdal og 10. juli 1705 vicepastor sammesteds.
I 1698 kjøpte han Haug av vicepastor Tomas Scheen og bodde
siden der, seiv etter at han var blitt vicepastor. Prestegården drev
han som underbruk. Han var en etter den tids forhold dyktig jord
bruker, som ryddet mye jord både på Haug og prestegården. Haug
var i hans tid såvel med hensyn til avling som besetning, den beste
gården i bygda, og han oppførte der betydelige bygninger.
Krigsvinteren 1718—19 hadde han mye ulempe og led store tap
ved de svenskes innkvartering og rekvisisjoner. (Se herom nærmere
under Haug). Collin hadde etterlatt seg en del opptegnelser om
svenskene i Verdal 1718; de er tidligere offentliggjort av O. A.
Øverland under titelen: «Fra en svunden tid» og er i sin helhet inn
tatt i nærværende verk under «Den store nordiske krig». Det er
den eneste beretning, skrevet i bygden, om begivenhetene i denne
tid.
Verdal blir fritt sognekall.
Lektor ved Trondhjems katedralskole var fremdeles bygdas egent
lige sogneprest og oppebar embedets inntekter mot å holde en vice
pastor og kapellan i bygda. Lektoratene var — som før fortalt —
opprettet kort etter reformasjonen, for at skolenes religionsunder
visning kunne bli såvidt fyldig, at den utgåtte elev, når han hadde
fått alderens modenhet, kunne overta prestelig gjerning. Undervis
ningen foregikk ved foredrag, under hvilke tilhørerne (mesterlek
tiens disipler) skulle gjøre sine opptegnelser. I Trondheim hadde
lektoren også å besørge undervisningen i hebraisk. Denne institu
sjon, sorn kunne være på sin rette plass i en overgangstid, ble over
flødig, da man på annen vis sørget for den fornødne teologiske under
visning. Allerede innen utgangen av det 16. århundre ble det mn
skjerpet at universitetsstudier var nødvendige for den vordende prest,

----
85 Bind 2A
---
Tomas Jenssen Collin.
og da i 1629 den teologiske embetseksamen ble innført, var lektorene
i virkeligheten overflødige, men vedble likevel å bestå meget lenge.
Det trondheimske lektorat var blitt en makelig, innbringende og
ettertraktet livsstilling. Det var fra først av avlagt med inntekten av
præbender, dessuten ble — som før nevnt — meget snart det forrige
kantordømmes inntekter tillagt lektoren, og endelig i 1601 Verdals
prestegjeld tillagt embedet. På Rasmus' tid (1683 —1693) beløp
lektors samlede inntekt seg til 632 rdl. årlig, hvilket med pengenes
daværende verdi var en anselig embedslønn. Det hendte dog under
tiden at der av dette beløp ikke kom inn mer enn ca. 500 rdl. For
uten disse kontante inntekter hadde lektor også embetsbolig.


----
86 Bind 2A
---
Da biskop Krog, likesom de øvrige biskoper, ble avkrevet erklæ
ring om lektorembetet, svarte han i skrivelse av 9. april 1692 til
kancelliet bl. a., at lektoren i Trondhjem leser en time daglig, «en
rolig bestilling, til hvilken derfor i forrige tider ikke nogen ble lette
ligen befordret, medmindre han udi andre, særdeles skole-embeder
havde laboreret des flittigere, da at have nogen levamen (lettelse)
udi alderdommen.» Krog mente forresten at lektoratene ikke burde
oppheves, nemlig av hensyn til rektorene, som derved ville miste
utsikten til en passende forfremmelse. «Overalt,» sier han, «skulde
vorde en uendelig graad og hylen, om slike velstuderede og graduere
de mænd for sig, hustru og børn skulde miste brødet.» Å gi gamle og
utslitte rektorer et stort prestekall som alderdomsforsørgelse, ville
ikke biskopen anbefale. Han mente også at man ved å ta bort lektor
embetene ville svekke skolen i dens fundament. Trondheim beholdt
altså sitt lektorat, og omstendighetene føyet seg så at dette embete i
1700-årene skulle spille en meget større rolle i skolens historie enn
noensinne før.
Samtidig omtrent med skolens brann 1708 var lektoratet blitt ledig
ved Simon Hofs død. Det tok seg under disse omstendigheter for
nuftig og uegennyttig ut, at biskop Krog i en forestilling til kongen
av 13. oktober 1708 foreslo at lektoratet for det første ikke skulle
besettes, men dets inntekter anvendes til å oppføre en ny bygning
for skolen; seiv ville biskopen uten en skillings godtgjørelse utføre
lektors arbeid. Dette forslag ble antatt ved kgl. reskript av 3. jan.
1709, og biskop Krog foresto seiv husets oppførelse, som trakk lenge
ut, og da bygningen var ferdig, ble det sagt om den at den hgnet en
stall; den krevde hele århundret igjennom idelige reparasjoner.
Heller ikke det annet verv, han hadde påtatt seg, oppfylte biskopen;
det påståes at han slett ikke såtte sin fot i lectorium, hvilket vel er en
overdrivelse; men at han har gjort en lektors fulle arbeid, er neppe
trolig. Det kan visst ikke motsies, at biskopen for det beløp, han
hadde å rutte med — lektorlønnen i 8 år — kunne ha skaffet latin
skolen et verdigere lokale. Han har tjent penger på dette foreta
gende.
Kong Fredrik IV var levende interessert for misjonen, og et utslag
av denne interesse var det i 1714 opprettede misjonskollegium, som
bl. a. tok seg spesielt av finnenes omvendelse. Ved Trondhjems kate
dralskole skulle der være et seminar for vordende finnemisjonærer,
og i spissen for dette stilledes den tidligere sokneprest i Veø, Tomas
von Westen, også kalt «finnernes apostel». I 1716 "ble han utnevnt

----
87 Bind 2A
---
til lektor ved Trondhjems skole. Man tenkte herved ikke så meget
på besørgelsen av lektors arbeid (hvis overflødighet vel alle på den
tid var enige om), men han skulle ha embetets inntekter istedenfor
det prestekall han hadde oppgitt, og dessuten skulle bestyrelsen av
den skole, han var ansatt ved, henlegges under misjonskollegiet.
Etter Tomas von Westens død i 1727 ble dr. teol. Eler Hagerup
aneatt som lektor. Han vedble som sådan også etter at han i 1728
var blitt utnevnt til stiftsprost. Da han i 1731 ble biskop, utnevntes
skolens rektor, Hans Skanke, til lektor; men biskop Hagerup la seg
sterkt i selen og fikk utvirket en kongelig resolusjon, som tilbake
kalte Skankes utnevnelse og bestemte at lektoratet heretter skulle være
forenet med bispeembedet. Således lyktes det biskopen å tilegne seg
lektoratets inntekter, som var en meget rundelig godtgjørelse for
den smule kontorarbeid, han of ret på finnemisjonen. Det innbrakte
omtrent 380 rdl. årlig.
I tidens løp måtte det naturligvis bli misnøye med en slik ord
ning, som nå ikke lenger hadde noe igjen av sin opprinnelige betyd
ning. Ordningen med de gamle kannikegjeld fikk sitt dødsstøt ved
et kgl. reskript av 1. april 1740, hvori uttales, at kongen er kommet
i erfaring, «at en og anden av geistligheten er beneficert med preste
kald paa landet, til hvilke de formedelst veiens længde aldrig kunne
se eller komme til; men tåge de indkomsterne uden at have det rin
geste med embedet at gjøre, som maa forrettes av hvert steds wice
pastor eller kapellan, hvilket som synes at være en levning av pave
dømmet og dets prælaturer og kanonikater eragtes at være übillig,
idet en skal tåge indkomsterne og en anden gjøre alt arbeide, at en
skal gjøre alt hvad pastor tilkommer og maa dog ikke hede pastor,
der foraarsager stedse strid og jalousi, foruden at embedet maa gjøres
med suk, menigheden fortryde paa at gi ve deres rettighed til den,
som de aldrig se, og se den prest, der arbeider paa deres sjæle at lide
mangel.»
Det ble derfor befalt at sådanne sognekall ved inntredende ledig
het skulle få sin egen sogneprest, hvilket for Verdals vedkommende
inntrådte ved biskop Hagerups død i 1743. Det ble da ved kgl.
anordning av 21. juni 1743 bestemt, at bispestolen skulle skilles ved
lektoratets kapitelsgods og Verdal være eget sognekall. Kapitelsgod
set er ved denne leilighet anslått til en verdi av 50—60 rdl. årlig og
ble henlagt til misjonen. Verdals prestekalls inntekter i tiende og
mensalgods regnedes til 300 —320 rdl. Anordningen begrunnes med
at «Værdalens sognekald, der er af temmelig vidtløftighed, kunde faa

----
88 Bind 2A
---
sin egen sogneprest, som kunde bo ved menigheden og sørge for dens
oplysning i Guds sande kundskab.»
Den nå 80-årige vicepastor Tomas Collin ble utnevnt til sogneprest
og hans kapellan, Peder Krog til residerende kapellan med en lønn
av 150 rdl. av sognepresten samt høytidsoffer og mensalgård, «som
den er til», (hva den imidlertid ikke var ennå den gang).
I sine siste leveår var Collin i konflikt med sine sognebarn, som
tillikemed andre prestegjelds almuer hadde besværet seg over for
skjellige ytelser til presten. Saken ble henvist til en under 7. juni
1746 oppnevnt kongelig kommisjon, bestående av stiftsbefalingsman
nen og justisråd Aage Hagen. Hva resultatet ble, er ukjent.
Collin var 3 ganger gift:
1) 6. juni 1691 med Anna, datter av Mikkel Augustinussen, sog
neprest til Beitstad.
2) Med Elsebe Finne, hvis far var prest til Gloppen i Bergens stift.
Med henne hadde han datteren Anna Maria, som ble gift med kap
tein Mads Schrøder.
3) Med Sidsel Lobes, datter av Johan Lobes, sogneprest til Holt
ålen. Hun døde på Haug i begynnelsen av 1773 og hadde ingen
barn.
Collin døde 31. desember 1746, nesten 84 år gammel. I Stiklestad
kirke henger et bilde av ham, malt av Eggert Munk. Ifølge inskrip
sjonen på dette maleri var han født den 15. april 1663. Ved sin død
hadde han vært prest i Verdal i 56 år.
Omkring den tid, da de tidligere kannikegjeld gikk over til å bli
frie sognekall, utkom der flere nye kirkelige forordninger, og en del
eldre ble innskjerpet. De er bemerkelsesverdige, fordi flere av dem
sikter til undervisningsvesenets forbedring. Ved reskript av 23. febr.
1720 var det pålagt prestene hver søndag etter prekenen å anvende
en halv time til katekisasjon «saavel til de unges og vankundiges
underretning i deres kristendom som til de gamles bestyrkelse og
erindring om, hvad de tilforn have fattet og maaske forglemt i deres
saligheds sag.» Disse katekisasjoner skulle holdes fra påske til mi
kaelis, «saasom korte dager, lang vei og ondt veirlig efter vel vil for
byde, at almuen ei længe kan opholdes i kirken om vinteren.»
Bestemmelsen ble innskjerpet ved kgl. reskript av 2. desember
1740, hvorved biskopene fikk befaling om å tilholde prestene, «at de
ved flittige husbesøg, katekisation i kirken og kjærlig undervisning
ved alle leiligheder gjøre saavidt de formåa til de gamles oplysning»

----
89 Bind 2A
---
og fra prekestolene bekjentgjøre, at alle tjenestefolk skulle innfinne
seg til katekisasjonen, og foråt menigheten ikke skulle oppholdes alt
for lenge, fikk prestene på landet ordre til ikke å preke over 1 time
og ikke å katekisere mer enn |/ 2 time. (I byene var det ved reskript av
23. juni 1740 satt en bot av 1 rdl. til de fattige for hver gang presten
preket over 1 time, og denne bot skulle klokkeren avkreve ham etter
endt gudstjeneste). Det var nemlig blitt så, at enkelte prester især i
byene preket lenger enn lovens 2—4 —11 tillot.
Et reskript av 22. august 1738 angående innførelsen av Pontoppi
dans forklaring gir nøyaktige forskrifter angående dens bruk, hvor
ved det sterkt betones, at prestene ved katekisasjonen ikke skal være
bundet til bokens spørsmål «og ingenlunde binde ungdommen til at
svare med de ord, som staar i bogen, men at de med deres egne end
skjøndt enfoldige ord kan sige indholdet og vise, at de have begrep
om spørsmaalet og svaret.»
Ved disse tider ble også konfirmasjonen innført. Denne har nok
prestene straks benyttet seg av til å skaffe seg en liten ekstrainntekt;
for den 6. november 1744 er der utgått et reskript, som forbyr dem
«af almuesfolk at modtage det ringeste til belønning av dem, som gaar
til konfirmation , da kongen med stort mishag har maattet for
nemme, at nåar de unge ikke formaar at bringe saa mange penge
tilveie, som presterne forlanger, afviser de dem fra konfirmation
under det paaskud, at de i deres saligheds sag endnu ei er noksom
under retted.»
En sak av interesse for Verdal, som ble ordnet ved de samme tider,
var spørsmålet om prestenes skyss og nattehold på anneksreiser. I
1706 var det blitt ordnet således, at når det ikke utrededes in natura,
ble det betalt i penger av anneksene alene. Ved reskript av 7. aug.
1739 ble det bestemt, at også hovedsognet skulle delta i denne utgift,
som skulle utlignes efter gårdenes skyld. Dette vakte misnøye blant
de større gårdbrukere, som bl. a. klaget over, at endog de prester,
som om morgenen kunne reise til annekset og være tilbake igjen
samme aften, ble tillagt natteholdspenger, ja, at almuen som of test
både gjorde skyss og gav nattehold in natura, men at prestene likevel
holdt seg til ligningen. Et nytt reskript av 22. april 1746 bestemte
da, at man ved ligningen kunne innrette seg etter hvert steds forhold
og herunder iaktta, at nattehold ikke ble tillagt presten, uten når han
vi&kelig måtte overnatte. Natteholdspengene var i 1739 av stift
amtmannen fastsatt til 4 mark danske til presten for hver gudstjene
ste ved annekset og 24 skilling til klokkeren.

----
90 Bind 2A
---
12. Peder Ojfesen Krog. 1747 — 1779.
Han var født 24. desember 1706, sønn av kjøpmann Of fe eller Ove
Gjerlovsen i Trondheim, men antok navnet Krog etter biskop i
Trondheim, dr. Peder Krog, etter hvem han var oppkalt, og som
antok ham som sønn samt sørget for hans oppdragelse og utdannelse.
Moren var Salome Meyer, datter av sogneprest Peder Meyer til Alsta
haug. Faren var først gift med Milde Bernhoft.
Krog ble i 1723 dimittert fra Trondhjems skole, var deretter hører
ved samme skole, inntil han 16. september 1735 ble personell kapel
lan til Verdal. Ved prestegjeldets overgang til fritt kall og Collins
utnevnelse til sogneprest ble han i 1723 residerende kapellan og fikk
21. juni 1743 kongelig løfte om å få sognekallet ved inntreffende
ledighet, hvilket skjedde i 1747. Et kgl. reskript av 29. juni 1742
hadde nemlig bestemt, at når det i et kall, som skulle ha to prester,
fantes duelige personellkapellaner, som kjente menigheten, skulle
disse ved ledighet beskikkes, om ikke til sogneprester så dog til resi
derende kapellaner.
I 1765 fikk han sin eldste sønn, Jakob Hersleb Krog, ansatt som
sin personellkapellan med en lønn av 60 rdl. og opphold i huset. I
den skrivelse, hvori han anmoder om kongelig approbasjon på denne
ansettelse, ber han også om, at hvis Verdals sognekall blir ansett som
et misjonskall, ettersom der dog finnes 10 a 12 finnefamilier i byg
da, sønnen da måtte få tittel av «missionær for Værdalens finnefolk»,
hvilket han mener, ville hjelpe ham til lettere å etterfølge enten ham
seiv eller den residerende kapellan i embetet.
Da Jakob Krog i 1767 ble residerende kapellan, fikk Peder Krog
en annen sønn, Ove Kristian, til personellkapellan og etter ham en
tredje sønn, Peder Kristofer. Den siste ble etter farens død reside
rende kapellan.
Peder Krog synes i det hele tatt å ha vært en god far for sine søn
ner og å ha oppnådd meget for dem ved å holde seg godt inne med
biskopen, hvem han nok etter tidens skikk «smurte» litt. Ganske
morsomt er et brev, hvori han takker bispen for en eller annen «ufor
skyld godhed» og sender ham 3 gjess, en dyrestek og 6 f ugler, som
han underdanigst ber bispen ikke å forsmå samt ønsker at forsendel
sen «maa finde hans Høiærværdighed i al selv-behagelig velgaaende.»
Ved kgl. reskript av 19. septbr. 1766 ble Innherreds prosti delt i
to, således at Østre Innherreds prosti kom til å bestå av Selbu, Stjør
dalen, Skogn, Verdal, Sparbu, Stod og Snåsa og Vestre Innherreds av

----
91 Bind 2A
---
Frosta, Leksviken, Ytterøy, Innedrøy og Beitstad. Krog ble da den
første prost i Østre Innherreds prosti. Allerede i 1770 søkte han om
å få nedlegge dette embete. «Mine fingre knap formaar at holde
pennen til at skrive et kort brev, og min hukommelse tåger af,» skri
ver han. Og senere samme år gjentok han denne begjæring, idet han
erklærte, at han ikke tålte reisene i dette vidstrakte prosti på hesteryg
gen. I 1771 ble han så entlediget som prost og døde 26. oktober
1779. Hans sønn og etterfølger, Jakob Hersleb Krog, har notert døds
fallet i Verdals kirkebok således:
«Vor sal. fader Peder Krog sogneprest til dette steds prestegjæld
døde sagte og salig hen efter 6 ugers pinagtigste sygdom i en velsig
net alder af 73 aar, mindre end 2 mdr. og 6 dage, efterat han som
capellan og sogneprest havde med den muligste retsindighed, flid og
nidkjærhed tjent her i Værdalen i 44 aar, blev gravfæstet af hr. Ole
Høyer, sogneprest til Sparboens menigheder den 17/11 paafølgende,
ef terat man havde bevilgning at have hans lig inde i 3 uger.»
Peder Krog har fortjenesten av å ha sørget for fattigvesenets bedre
innretning ved bygdens inndeling i lægder. (Block: Trondhjemske
Blandinger 2. H. 1804 s. 124. Lengnick: Familjen Krog. Kbh. 1856).
I 1766 ble han opptatt i Det trondhjemske videnskapsselskap, som
var stiftet av biskop Gunnerus i 1760. I en skrivelse av 18. novbr.
1766, hvori han takker for opptagelsen, uttaler han sin beskjedne
tvil om, hvordan han skal kunne «understøtte deres lærde bemøielse,
jeg, som bor her paa et sted, hvilket vel er bekjendt i forrige tiders
historie, men fattig paa det, som er nyt og rart og seiv fattes de lære
res daglige omgjængelse, som jeg kunde consulere og af deres lær
dom samle mig et liggendefæ.»
At Krog har hatt vitenskapelige interesser, derom vitner hans etter
den tids forhold meget betydelige bibliotek, som ved hans død besto
av 2903 bind. Han vites ikke å ha skrevet noe; men muligens har
han støttet Gunnerus' vitenskapelige arbeid på annen måte. Herpå
tyder det, når han et par år senere sender biskopen, som hadde bety
delige botaniske interesser, endel asketrær «af egen opelskning.»
Peder Krog kjøpte i 1775 gården Kraag, som han visstnok har latt
drive av sine sønner. Han døde som en rik mann, idet boet etter ham
viste aktiva til et beløp av 9528 rdl. 1 ort 3 sk. og en beholdning på
6499 rdl. 3 ort 22 sk., hvorav en betydelig sum var utlånt til bønder
i bygda mot Iste prioritets pantobligasjoner i deres eiendommer.
Hans bøker ble solgt ved auksjon i Trondheim for 637 rdl. 1 ort
16 sk.

----
92 Bind 2A
---
Da skiftet delvis gir innblikk i arten og størrelsen av sogneprest
embedets inntekter, hitsettes en oversikt over boets aktiva i sin helhet:
Rede penge 193 rdl. 1 ort 14 sk.
Gjældsbreve med renter 3467 2 - 16
Auktionspenge 1403 - 3 - 13
Gaarden Kraag solgt ved aukt. for 810 rdl. + 1 aars renter 842 - 1 - 14
Prestegaardens bortforpagtning i naadensaaret 120
Prestetiendens forpaktning for 1779 og 1780 a 350 rdl 700
Ef ter avregning med arvingerne av Iste kuld,
saavidt de findes boet skyldig: Jacob Krog 432 - 2 - 17
Ove K 220
Peder K 225 - 3 - 18
Edvard K 34 - 2
Inger Maria K. . . 300 - 1 - 8
Auktionspenge for bøkerne fratrukket omkostninger 637 1 - 16
For overbygningshusene hos Jakob Krog 50
Hr. Peder Krogs oppebørsler av naadensaarets indtægter,
nemlig:
De ministerielle indkomster
tillikemed høitidsoffer 214 rdl. 1 ort 18 sk.
Natholdsrettigheter for 1779 og tidligere 65 - 2 - 16
Do. for 1780 62 - 2 - 20
Landsskyldsrettigheter for 1779 .... 117 - - 3
Do. for 1780 125 - 1 - 9
Offerskjeppe for 1780, dels oppebaaret
av P. K. Krog, dels indkassert av
lensm 75 - 1 - 7
Husmænds høstdagsarbeide 26 - - 20
Renter, oppebaaret av Peder Kr. Krog 54
740-2-21
Restancer av ovenstaaende prestelige og landdrotlige rettig-
heter 92 - 2 - 81
Uvis gjeld 16 - 2 - 16
Boets hele formue 9528 rdl. 1 ort 3 sk.
Stamtavle. (Etter Lengnick: Familien Krog).
A. Ove (Offe) Gjerlovsen, kjøpm. i Trondheim. •*) Milde Bern
hoft. * 2 ) Salome Pedersd. Meyer (dtr. av Peder M., sogneprest
til Alstahaug i Nordland, og Salome Jakobsd. Rømsch.
B l. 2 Peder Offesen Krog, sogneprest i Verdal, f. 24/12 1706, t
-26/10 1779 * x ) 3/3 1739 Sofie Hersleb, f. 1/3 1715, t 31/3
1756. (Dtr. av prost Jakob H. i Stod). * 2 25/1 1758 Anna
Dons, f. 1730, f 16/4 1810. (Dtr. av kancelliråd og lagmann
Paul D.). 14 barn i første, 11 i annet ekteskap.
C 1. Jakob Hersleb Krog, f. 10/12, f 16/12 1739.
C 2. Jakob Hersleb Krog, f. p. Hegstad 10/1 1741, f 24/7 1799,
sogneprest i Verdal. * x ) 27/11 1767 Edel Katrine Thode, f.

----
93 Bind 2A
---
4/9 1741, f 15/11 1775. (Dtr. av stiftsprost Jakob T. i Trond
heim). * 2 ) 23/11 1776 Anna Magdalene Arnet, f. 1743, t
26/7 1795. (Dtr. av foged Peder A.). * 3 ) 16/8 1796 Marta
Margrete Rosenvinge, f. 1768, f 30/6 1797. )Dtr. av Eiler R.,
sogneprest i Frosta).
D 1.
D 2.
Johannes Krog, f. 1767, f 1773.
Jakob Thode Krog, f. 19/9 1768, f 24/12 1823, sogneprest
i Holtålen. *) 30/6 1802 Henrikke Hiort, f. 20/3 1782, f
28/8 1826. (Dtr. av krigsråd Hans H.).
Riborg Marie Krog, f. 5/6 1804. *) 14/1 1840 Gustavus Fa
gelund, kjøpmann, Fredrikshald.
Henriette Birgitte Fagelund, f. 8/6 1841.
E 1.
F 1.
F 2.
E 2.
Jakob Thode Krog Fagelund, f. 3/3 1844.
Edel Katrine Krog, f. 22/3 1806. *) 1827 Martin Nikolai
Struve, premierløytnant, f 10/12 1835, 4U/2 år.
Johan Andreas Struve, seminarist, f. 16/4 1828.
Jakob Thode Krog Struve, f. 29/3 1829, telegraf inspektør i
Skien 1858.
F 1.
F 2.
F 3.
F 4.
Herman Martin Struve, f. 23/12 1830, f tilsjøs 1847.
Karl Struve, f. 20/9 1833, handelsmann, Fredrikshald. * Svea
Aurora Sofie Kreutz, f på F.hald 20/5 1877.
Jakobine Thode Jakobsd. Gilset, f. 1800, f 1885. (Moren var
Edel Katrine Brun, dtr. av presten Hans Pedersen Brun i Gilde
skål, hvis kapellan Jakob T. Krog var. Jakobine ble ca. 1 år gl.
bortsatt til gårdbruker Hartvig Kristensen, med hvis sønn hun
ble gift). * 10/10 1822 Kristen Hartvigsen Gilset, Gildeskål.
Flere barn, deriblant:
E 3°.
F 1.
F 2.
Hans Hartvig Krog Kristensen, f. p. Gilset 20/4 1823.
Hanna Birgitte Kristensd., f. 14/5 1834. * Lars Eriksen, f. 13/5
1821 i Lilleelvedalen. .
Erik Johan Larsen, handelsmann p. Sæternes i Bardo * Gerda
Sandnes.
G.
H.
Hans Ludvig Larssen, f. 9/12 1870, lærer ved folkeskolen,
Kria.
D 3
D 4
Peder Krog, f. 1769, t 1778.
Sofie Hersleb Krog, f. 22/2 1771, f 11/9 1848. * 29/12 1788
Broder Wilhelm Kliiver på Bunes, f. 19/7 1751, f 29/8 1816.
Jakob Hersleb Kliiver, f. 9/9 1789, t 3/3 1828, kaptein, dansk
kammerjunker. * 10/11 1813 Stine Sommer, f 1854.
E 1.

----
94 Bind 2A
---
F 1.
Hans Jessen Sommer Kliiver, f. 1814, f 1867, underoffiser og
assistent ved ingeniørdetachementet i Trondheim.
Lorents Didrik Kliiver, f. 23/12 1790, f 4/1 1825, major og
divisjonsadjutant i generalstaben, antikvarisk forfatter. * 22/4
1813 Anna Birgitte Maria Krog, f. 22/4 1789, f 2/1 1877.
Hun * 2 ) 1837 oberstløytn. Jens Schive Lund, f. 1799, f 1856.
Johannes Seiersted Kliiver, f. 26/3, f 6/10 1814.
E 2.
F 1.
F 2.
F 3.
Torvald Kliiver, f. 31/5, f 24/11 1815.
Kristian Wilhelm Kliiver, f. 11/10 1816, lensmann i Leinstrand
1852. Ugift.
F 4.
Laura Kliiver, f. 13/1 1818, f 18/4 1864 p. Aasheim, Strinda.
* 13/1 1840 Anders Bernhoft, f. 20/9 1801, foged i Strinda
og Selbu 1846.
G 1
Tobias Brodtkorb Bernhoft, f. 28/11 1841, f 1872, cand. phil.,
eier av Moholt, Strinda. * Tora Jørgensen.
Sille Marie Hagen Kliiver, f. og f 1795.
Edle Katrine Thode Kliiver, f. 21/11 1796, f 11/4 1828. * 7/1
1824 Hartvig Peter Lund, f. 10/10 1796, kaptein, eier av Bunes.
Broder Wilhelm Kliiver Lund, f. 21/1 1825, fanejunker, f
1885. * x ) Henriette Amalie Rynning. * 2 ) Laura Antonie Dyblie.
Peter Hartvig Lund, f. 2/7 1826, bøssemaker, f 1890. * 1856
Anne Catherine Moe fra Verdalsøra.
E 3.
E 4.
F 1.
F 2.
F 3.
Harald Lund, f. 14/2 1828, lensmann i Otterøy og Flatanger
1853, t 1931. * x ) Margrethe Moe fra Verdalsøra, f. 1836, f
1883. * 2 ) Inger Sellæg, f. 1863.
F 4.
Serafine Miranda Lund, f. 11/11, f 14/11 1830.
Sofie Margrete Lund, f. 3/5 1832. * Christian Wangberg.
Natanael Friil Colban Lund, f. 30/7, f 8/8 1833.
F 5.
F 6.
F 7.
Edel Katrine Lund, f. 24/9, f 12/10 1834.
Sverre Sterkodder Lund, f. 19/3 1836, f 5/3 1854.
Haakon Adelsten Lund, f. 15/4 1837, f 1863.
Kristian Friil Lund, f. 23/9 1838, f 24/11 1839-
F 8.
F 9.
F 10
E 5.
Sille Marie Hagen Kliiver, f. 28/2 1798, f 27/4 1879 p. Fred
rikshald. * 3/10 1819 Eiler Kristian Hegrem, f 11/2 1832, 44
år gl., premierløytn., kommandant på Vardøhus.
F 1.
Wilhelm Sofus Hegrem, f. 30/10 1820, f 30/1 1879 i Fred
rikshald som katolikk, fransk professor.
E 6.
E 7.
Anna Marie Kliiver, f. 15/12 1799, f 19/1 1809.
Inger Marie Krog Kliiver, f. 17/9 1805, f 1855. * Henrik
Westgaard, f. i Kall, Jamtland, kjøpm. på Levanger.

----
95 Bind 2A
---
F 1. Broder Wilhelm Klliver Westgaard, f. 11/12 1826, f 1868,
student og seminarist, lærer på Lillestrøm. * 1853 Augusta Fred
rikke Erichsen, Kristiansund, f. 1834, f 13/11 1865.
G 1. Marie Kristine Kliiver Westgaard, f. 29/4 1854.
G 2. Anna Wilhelmine Augusta Westgaard, f. 21/11 1855, * 1877
Ole Johan Kaarbø, f. 1852, dampskipsekspeditør, Svolvær.
G 3. En sønn, f. 1856, f ung.
G 4. En sønn, f. 1858, f ung.
G 5. Selma Marie Hegrem Westgaard, f. 1/12 1860
G 6. Karoline Sofie Westgaard, f. 28/2 1863.
G 7. Kristian August Westgaard, f. 13/11 1865.
D 5. Hermichen Krog, f. og f 1771.
D 6. Ole Gjerlovsen Krog, f. og f 1772.
D 7. Kristiane Elisabet Krog, f. og f 1777
D 8. Edel Katrine Krog, f. og f 1778.
D 9. Peter Gjerlov Krog, f. 20/10 1779, f 11/11 1835, kaptein.
* 22/8 1811 Wilhelmine Kirstine Juell, f. 1/3 1797, f 21/12
1846. (Dtr. av reg.kvart.mester, siden sorenskriver Ole J.).
E 1. Olava Juline Krog, f. 9/6 1812, f 19/4 1841. * 22/8 1837
Mikal Heisen Bentzen, f. 1788, f 11/2 1848, oberstløytnant
i artilleriet, R.Sv.O.
E 2. Karl Julius Krog, f. 17/6 1813. * 21/4 1845 Martine Mathie-
sen, f. 13/4 1821.
F 1. Helga Ingeborg Wilhelmine Krog, f. 17/6 1845.
F 2. Peter Gjerlov Kristofer Krog, f. 16/4 1847, f 7 uker gl.
F 3. Daniel Bremer Juell Krog, f. 27/4 1848, f 6/4 1851.
F 4. Betty Olava Juell Krog, f. 21/10 1850.
F 5. Hanne Aline Petrine Juell Krog, f. 4/5 1853.
E 3. Aline Jakobine Hersleb Krog, f. 19/8 1815
E 4. Betty Juell Krog, f. 5/8 1817, f 12/6 1843
E 5. Bolette Hanna Lemmich Juell Krog, f. 1/11 1819-
D 10. Andreas Bendix Krog, f. 1781, f 1783.
D 11. Jakob Hersleb Krog, f. 1782, f 1841, oberstløytnant, R.Sv.O.
* 1815 Johanne Bie Lehmann, f. 1782, f 1860. Ingen barn.
D 12. Kristofer Langeland Krog, f. 25/9 1783, f 20/12 1850, kap
tein, ugift.
D 13. Kristiane Elisabet Krog, f. 1785.
D 14. Peter Arnet Krog, f. 1786, f 26/2 1852, kaptein, avskjediget
1830. * 1814 Katarine Rebekka Meyer, f. 1792.
E 1. Anna Magdalene Krog, f. 1814.

----
96 Bind 2A
---
E 2.
F 1.
F 2.
F 3.
E 3.
E 4.
E 5.
Peter Gjerlov Krog, f. 1815. * 1849 Karen Stokke.
Rebekka Kristine Krog, f. 1849.
Peter Bastian Krog, f. 1850.
Dorotea Margrete Krog, f. 1853.
Bastian Fredrik Krog, f. 1818.
Johanne Brandt Krog, f. 1821.
Anton Karl Krog, f. 1822, bakermester i Trondheim. * 24/12
1854 Anna Dahl, f. 1822.
E 6.
E 7.
Sofie Wilhelmine Krog, f. 1827 .
Jakob Kristofer Krog, f. 1828, sjøfarende. * 1854 Elen Margrete
Ronæs.
E 8.
E 9.
C 3.
Petrine Katrine Krog, f. 1832.
Rasmus Hagen Krog, f. 19/9 1836.
Ove Kristian Krog, f. 27/2 1742, f 27/2 1813, sogneprest til
Melhus. * 20/2 1777 Albertine Sylow f. 1755, f 1/11 1833-
Dtr. av prost Tomas Edvard v. Westen Sylow).
Tomas Edvard v. Westen Sylov Krog, f. 2/9 1777, f 1778.
Peder Krog, f. 13/9 1778, f 1779.
Elisabet Kirstine Paust Krog, f. 23/3 1780, f 15/2 1848.
* 17/5 1798 Kornelius Beck, f 22/5 1843, 81 år gl., kjøpm. i
Trondheim.
D 1
D 2
D 3
E 1.
E 2.
Mikal Nissen Beck, f. 1799, t ung.
Albertine Beck, f. 14/5 1800. * Frederik Lie, tollbetjent i Hol
mestrand.
F 1.
F 2.
F 3.
E 3.
E 4.
Fredrikke Elisabet Lie, f. 3/4 1837, f s. å.
Fredrikke Elisabet Lie, f. 7/5 1839, f s. å.
Fredrik Albert Lie, f. 3/2 1841.
Ove Kristian Krog Beck, f. og f 1802.
Ove Kristian Krog Beck, f. 29/12 1804. * 1831 Charlotte Luyt
kis, f. 1804, f 11/6 1844. (Dtr. av sogneprest til Skogn, Mikal
Nissen L.).
F 1.
F 2.
Mikal Luytkis Beck, f. 31/5 1833, f 1852
Kristiane Scherving Beck, f. 23/5 1834. * Landhandler Hans
P. Dahl, Orkdal.
F 3.
F 4.
F 5.
Nils Stockfleth Schultz Beck, f„ 1/5 1835.
Kornelius Elisæus Beck, f. 17/1 1837, f 5/4 1861.
Albertine Fredrikke Beck, f. 1839. * 1860 Daniel Klykken,
f. 1818, exam. jur. 1844.
F 6.
Martin Rasmus Beck, f. 1841.

----
97 Bind 2A
---
Tomas Edvard v. Westen Sylow Krog, f. 17/9 1782, f 1814,
skipskaptein i Kragerø. *7/3 1809 Johanne Maria Skien.
Ove Kristian Krog, f. 17/10 1811. * 1855 Elise Marianne
Bagge, f. 12/11 1817.
D 4.
E 1.
Sofie Hersleb Krog, f. 31/10 1785. **) 11/11 1802 Anton
Ulrik Holtermann, f. 1752, f 3/6 1826, major. * 2 ) 18/7 1827
Karl Jakob Waidemar Halck, f. 1781, f 12/7 1853, premier
løytnant, eier av Hommelvik gods, siden undertollbetjent i Kri
stiannia.
D 5.
Adam Odin Holtermann, f. 24/12 1803, f 25/4 1845 i Kria.,
kapteinløytnant i marinen. **) 1836 Clemence Sere, f. 1819 på
Isle de Bourbon. * 2 ) 1852 i Frankrike.
E 1.
F 1.
F 2.
E 2.
E 3.
E 4.
E 5.
E 6.
E .7
D 6
D 7
Oskar Holtermann, f. c. 1836.
Alfred H., f. c. 1838.
Katarine Alberta Holtermann, f. 23/5 1805, lærerinne.
Henriette Knutine H., f. 19/3 1817, f 14/2 1851.
Matilde Sofie H., f. 5/12 1818.
Karoline Marie H., f. 5/12 1818.
Emilie Augusta H., f. 17/2 1820.
Torvald Waidemar H., f. 18/2 1825.
Peder Jakob Krog, f. 5/10 1785, t s. å.
Anna Birgitte Marie Krog, f. 22/2 1789, t 9/1 1877. * x ) 22/4
1813 Lorents Didrik Kluver. * 2 ) 3/4 1837 Jens Schiwe Lund.
Se C 2, D 4, E 2.
D 8
Albertine Ovidia Krog, f. 23/4 1789, t 8/3 1856. * Gottlieb
Kristian Roll, f. 20/6 1778, f 2/10 1844, brigadelæge i Trond
heim, R. W.
Ove Kristian Roll, f. 12/1 1816, f 4/5 1869 i Trondheim, cand.
jur., løytnant, justitiarius ved stiftsoverretten i Trondheim.
* 28/5 1843 Maria Jakobine Sparre, f. 16/12 1814.
Ernst Gottlieb Kristian Roll, f. 2/7 1845, cand. jur. 1866, over-
E 1.
F 1
rettssakfører i Hammerfest. * . . . . Lorck, f. 1850. (Dtr. av
konsul Frits Lorck).
Albert Teodor Josef Roll, f. 8/12 1848.
F 2
E 2
Wilhelm Gottlieb Roll, f. 9/2 1817, f 3/11 1862 i Trondheim.
* x ) 30/5 1844 Johanne Sofie Munch, f. 4/3 1821, f 1/4 1853.
Dtr. av stiftsprost M.). * 2 ) 15/8 1854 Josefine Munch, f. 20/12
1824 (foregåendes søster).
F 1
Albert Kristian Roll, f. 19/3 1845, distriktslæge i Lødingen
1876.

----
98 Bind 2A
---
F 2.
F 3.
F 4.
F 5.
E 3.
Johanne Sofie Roll, f. 28/6 1846.
Matilde Henriette Roll, f. 29/10 1847.
Edvard Munch Roll, f. 27/9 1849.
Elise Marie Roll, f. 31/3 1851, f 19/12 1853.
Marie Ursula Roll, f. 22/12 1819. * 3/9 1848 Markus Gjøe
Rosenkrantz Dessen, f. 21/6 1809, lensmann i Bolsø 1868.
Ida Wilhelmine Dessen, f. 23/7 1849.
F 1.
F 2.
Albert Nikolai Dessen, f. 8/6 1851. * Katrine Buck, f. 24/6
1852. (Dtr. av lodsoldermann Ferdinand Cort Buck).
Madsine Kristiane Dessen, f. 19/7 1854.
F 3.
E 4.
E 5.
E 6.
Karl Edvard Roll, f. 10/3 1820, f 9/4 1821.
Kristiane Albertine Roll, f. 10/3 1820, f 20/4 1821.
Kristiane Edvardine Roll, f. 10/9 1821. * 14/1 1842 Jonas Se
verin Dessen, f. 30/4 1815, oberstløytnant 1869, R.5.0., bror
av ovenstående Markus D.
F 1.
F 2.
F 3.
Kristiane Albertine Roll Dessen, f. 8/12 1842.
Nikoline Marine D., f. 10/10 1844.
Lovise Karoline Dessen, f. 30/12 1847. * 4/9 1871 Tomas
Laurentius Schancke, f. 4/11 1840, distriktslæge i Hassel 1867.
Hans Jørgen Wilhelm Darre Dessen, f. 6/4 1848.
F 4.
F 5.
F 6.
D 9
C 4.
Sverine Edvardine Dessen, f. 5/10 1850.
Elisabet Dessen, f. 6/8 1855.
Pederikke Ingara Marie Krog, f. 30/3 1791.
Inger Maria Krog, f. 1/7 1743, f 1801. * 1771 Nils Meyer, f.
1735, f 1801.
D 1
D 2
Sofie Hersleb Meyer, f. 1772, f 1773.
Søren Nikolai Krog Meyer, f. 1774. * 5/1 1805 Marta Hjelm,
t 30/5 1852.
E 1.
E 2.
D 3
D 4
D 5
Nikolai Jakobus Krog Meyer, f. 1815, f 1830.
Peter Krog Meyer, f. 1820.
Magdalene Kristine Meyer, f 1778.
Petrine M., f 1778.
Peter Krog-Meyer, f. 7/1 1780, f 24/6 1819, dr. theol., biskop
over Als og Ærø. * 1804 Fredrikke Wilhelmine Wexels, f. 12/9
1787, f 24/4 1830.
E 1.
Hans Wexels Krog-Meyer, f. 31/5 1805, R. W., sogneprest til
Ulkebølle 1831. * 30/11 1832 Hanna Sofie v. Gørtz, f. 1/9
1806. Ingen barn.
E 2.
Hedvig Elisabet Krog-Meyer, f. 16/8 1807. * 24/12 1828 Hen
rik Beck, dr. phil., kammerråd.

----
99 Bind 2A
---
F 1.
F 2.
F 3.
F 4.
F 5.
F 6.
F 7.
F 8.
F 9.
E 3.
Kristian Fredrik Beck, f. 28/10 1829, t 1830.
Fredrikke Wilhelmine Beck, f. 22/3 1831.
Elise Marie Beck, f. 28/11 1832.
Otilie Beck, f. 3/5 1834, f 18/10 1849.
Lovise Augusta Beck, f. 1836.
Henriette Beck, f. 27/5 1837, f 26/5 1854.
Anna Beck, f. 1/11 1839.
Sida Beck, f. 1840.
Kristian Fredrik Beck, f. 16/1 1842, f 1848.
Frederik Kristian Krog-Meyer, f. 17/4 1809, forpakter på
Spanagergaard ved Kjøge. * 28/4 1848 Julie Wilhelmine Grii
ner, f. 24/9 1830.
F 1.
F 2.
E 4.
E 5.
E 6.
Emilie Krog-Meyer, f. 2/5 1851.
Marianne Gustava Krog-Meyer, f. 6/6 1853.
Lovise Augusta Krog-Meyer, f. 24/6 1811.
Marie Margrete Krog-Meyer, f. 30/9 1814.
Kristian Karl Frederik Emil August Krog-Meyer, f. 15/7 1818,
diakonus i Sattrup i Sundeved. * 27/6 1849 Sida Elise Charlotte
Griiner, f. 24/11 1819.
C 5.
C 6.
C 7.
C 8.
C 9.
Peder Hersleb Krog, f. 1/7 1743, f 1744.
Salome Sofie Krog, f. 18/11 1744, f 4/5 1759.
Margrete Frost Krog, f. 7/2 1746, f 1764.
Karen Sofie Johanne Krog, f. 17/2 1747, f s. å.
Peder Kristofer Krog, f. 5/4 1748, f 10/2 1808, sogneprest
til Frosta. * 1780 Birgitte Marie Kliiver, f 17/8 1804, 46 år.
(Dtr. av oberstløytnant L. D. Kliiver på Bjertnes).
D 1.
Lorents Didrik Krog, f. 10/10 1781, f 8/4 1843, rittmester.
* 1809 Marie Testmann.
E 1.
Birgitte Adriane Krog, f. 15/7 1810, f 24/12 1839. * Karsten
Richter, f. i Sunndalen 1797, f 1831.
Johan Kristofer Testmann Krog, f. 7/5 1817, f 1863, sjømann,
siden eier av Øvre Hernes på Frosta. * 1841 Birgitte Hansd.
Faanes.
E 2.
F 1.
F 2.
Lorents Didrik Krog, f. 7/3 1842, eier av Hernes etter faren. *.
Alette Margrete Krog, f. 5/9 1848. * Hans Coldevin, proprie
tær, Lokstein, Frosta.
F 3.
D 2
Boye Broder Krog, f. 11/5 1855. * 1877.
Peder Gjerlov Krog, f. 10/1 1789, f 27/9 1840, kaptein. Ugift.

----
100 Bind 2A
---
D 3.
Boye Broder Krog, f. 20/1 1790, f 28/10 1854 i Trondheim,
regnskapsfører ved trondhjemske brigade. * 26/1 1821 Niko
line Kristine Mathiesen, f. 1796.
E 1.
Lasse Støp Krog, f. 12/7 1822, f 12/6 1832.
Sille Marie Krog, f. 1791, t 1816. Ugift.
D 4.
Edvard Meyer Krog, f. 18/8 1749, student, degn på Ourø ved
Sjælland. * 1797 Karen Lemming. Ingen barn.
C 10
Cll
Karen Sofie Krog, f. 20/8 1750, f 14/1 1832 i T. Angells hus
i Trondheim.
Paul Dons Krog, f. 18/3 1759, t 26/7 s. å.
Sofie Hersleb Krog, f. 10/8 1760, f 21/7 1762.
C 12
Cl 3
Cl 4
Paul Fredrik Krog, f. 9/8 1761, f 5/4 1835, kaptein. * 13/10
1801 Anna Jakobine Colding, f. Knudsen, f. 17/2 1773, t
16/10 1849. (Dtr. av kontorsjef Knud K.).
D 1.
Anna Sarine Krog, f. 13/7 1802. * 16/2 1833 Karl Kristian
Jensen, f. 22/9 1802, f 19/2 1847, kjøpmann i Kallunborg.
Anna Johanne Elf rida Jensen, f. 13/1 1836.
E 1.
E 2.
E 3.
E 4.
D 2.
Nikoline Fredrikke Jensen, f. 10/2 1839
Nils Sofus Johannes Jensen, f. 5/4 1842.
Paul Kristian Krog Jensen, f. 13/4 1845
Knud Fredrik Krog, f. 18/2 1805, urtekremmer og klasselot
teri-kollektør i København. * 8/10 1834 Mette Margrete Møl
ler, f. 9/4 1809. Ingen barn.
Pauline Kristiane Krog, f. 27/11 1808, lærerinne i Aarhus.
Ugift.
D 3.
Cl 5
Gjerlov Kristian Krog, f. 19/3 1762, f 2/1 1830, skipsprest
på Kina, res. kap. i Nykjøbing på Falster 1790, sogneprest til
Rye og Sonnerup på Sjælland 1793, sogneprest til Stege på
Møen 1815, amtsprost. * 10/8 1791 Inger Marie Holst. (Dtr.
av presten H. til Trinitatis kirke i København). Ingen barn.
Anna Sofie Krog, f. 21/3 1764, f 7/4 1804. •*) Didrik Kruse,
f 1799, skipskaptein. * 2 ) 1802 Jakob Andreas Nordenberg,
f 1809, skipskaptein.
C 16
D 1.
D 2.
Martine Kruse, f ung.
Anna Kruse, f. 8/6 1788. * 29/7 1808 Hedde Jansen Ehlers,
f. 1/4 1784 i Norden i Ostfriesland, malermester, borgerrepre
sentant i Roskilde, dannebrogsmann, også hedret av sine med
borgere.

----
101 Bind 2A
---
E 1. Anna Margrete Sofie Ehlers, f. 4/11 1809. * 3/10 1836 Peter
Kristian Lieback, f. 15/9 1810, landvæsenskommisær, godsfor
valter på Aggersvold.
E 2. Edvard Didrik Ehlers, f. 1/12 1810, f 20/5 1812.
E 3. Edvard Didrik Ehlers, f. 19/10 1812, etatsråd, fabrikkdirektør,
R. * 3/6 1846 Charlotte Henriette Hvidt, f. 20/9 1813, t 8/6
1847.
F 1. Anna Charlotte Terese Ehlers, f. 10/5 1847, f 4/3 1856.
E 4. Jakobine Henriette Ehlers, f. 10/2 1815.
E 5. Jans Laurits Georg Ehlers, f. 6/4 1817, malermester i Roskilde.
E 6. Hedvig Jensine Ehlers, f. 11/12 1821. * 1855 Johan Andreas
Horn, f. 6/1 1819, bakermester.
Fl. En datter.
E 7. Blanka Laurentse Gjertrudine Ehlers, f. 6/10 1823, f 24/9
1829.
E 8. Albert Matias Konrad Ehlers, f. 13/3 1826, kjøpmann i Holbek.
* 14/10 1853 Karoline Marie Larsen, f. 2/7 1830.
F 1. Karl Wilhelm Heinrich Ehlers, f. 31/8 1854.
F 2. Karen Ehlers, f. 30/8 1855.
E 9. Paul Gerhard Blankensteiner Ehlers, f. 10/3 1831, f 20/7 1832.
D 3. Lars Kruse, f 3 dager gl.
D 4. Maren Lorentse Kruse, f. 16/10 1797. * 3/10 1832 Laurits
Frederik Tøyberg, f. 3/8 1806, kjømann på Frederiksverk.
E 1. Isakine Matilde Kristiane Sofie Tøyberg, f. 2/10 1834. * 31/8
1854 Gottlieb Kristian Teodor Frantzen, f. i Odense 2/2 1832,
manufakturhandler i Roskilde.
F 1. Lorentse Matilde Emilie Frantzen, f. 1855.
E 2. Johanne Fredrikke Tomine Margrete Tøyberg, f. 8/10 1836.
E 3. Henrik Kristian Kruse Tøyberg, f. 28/10 1838.
E 4. Laura Anna Edvardine Tøyberg, f. 10/11 1840.
E 5. Laurits Fredrik Didrik Tøyberg, f. 24/8 1845.
C. 17. Johan Ernst Gunnerus Krog, f. 26/5 1765, f 5/2 1837, dimit
tert fra T.hjems skole 1783, forlot Trondheim til sjøs og kom
med broren Gjerløv Kristian til København 1783, kateket ved
Trinitatis kirke i København 1787, prest til tukt-, rasp- og for
bedringshuset 1789, sogneprest til Arendal 1794, senere prost
i Nedenes. * x ) Anna Katrine Kock, f. 17/9 1774, f 17/8 1812.
Dtr. av skipskaptein, senere kgl. vaterskoret K. i København).
* 2 ) Anna Katrine Pless, t 16/9 1840, 57 år. (Dtr. av urma
ker P.).

----
102 Bind 2A
---
Peter Krog, f. 21/3 1795, f 12/3 1832, kjøpmann og konsul
i Cherbourg. * 27/3 1822 Marie Tambs, f. 14/8 1797. Ingen
barn.
D 1.
D 2.
D 3.
Anne Kristine Krog, f. 8/4 1796.
Paul Albert Krog, f. 23/6 1797, koffardikaptein. * 24/5 1836
Mainov Leth, f. 3/1 1808.
E 1.
D 4.
Ernesta Katrine Krog, f. 12/5 1840.
Helene Bolette Krog, f. 21/5 1798. * 26/2 1817 Tomas Doran,
koffardikaptein, f. 26/8 1788, f 1/5 1827.
Tomas Doran, f. 10/10 1819, kjøpmann i Kragerø. * 1853
Hansine Bagge.
E 1.
Tomas Doran, f. 18/9 1854.
F 1.
E 2.
Katrine Kock Doran, f. 7/7 1822. * 1845 Frederik Johannesen,
underhavnefoged i Veile.
F 1.
F 2.
F 3.
E 3.
E 4.
Helene Bolette Fredriksen, f. 15/3 1846
Tomas Peter Fredriksen, f. 19/3 1848.
Johan Peter Fredriksen, f. 15/10 1850.
Gunhild Doran, f. 24/10 1824.
Ernst Kristian Doran, f. 26/9 1826. * 5/2 1856 Marie Juul,
f. 29/12 1835.
Klaudius Andreas Krog, f. 6/5 1799, t på havet, seilmaker.
Ugift.
D 5
D 6
D 7
Kristian Brandt Krog, f. 4/1 1801, f 1821 på havet.
Maren Otto Furst Krog, f. 21/12 1800. * 24/7 1824 Antoine
Emile Alexandre Kirkham, f. 25/3 1795, f 1837, norsk og
svensk konsul i Cherbourg.
Sofie Kirkham, f. 16/10 1835. * 21/6 1853 Gustave Honoré
Trabaud, f. c. 1831, «tresorier des invalides» i St. Våast la
Hougué.
E 1.
F 1.
D 8
Albert Michel Antoine Trabaud, f. 31/8 1854
Lovise Krog, f. 15/6 1803. * 21/4 1833 Søren Rasmussen Eu
genius Sørensen, f. 12/11 1803, f 3/7 1852, sogneprest til
Grong, prost i Namdalen.
E 1.
E 2.
E 3.
E 4.
E 5.
E 6.
E 7.
Ole Emerentius Sørensen, f. 13/1 1834, f 16/5 1852.
Søren Rasmussen Sørensen, f. 14/2 1835, f 4/2 1838.
Anna Katrine Kock Sørensen, f. 3/8 1836.
Peggy Sørensen, f. 6/3 1838.
Johanne Ernesta Sørensen, f. 23/6 1839, t 7/2 1849.
Severine Sofie Sørensen, f. 24/11 1840.
Søren Rasmussen Sørensen, f. 7/10 1842, f 24/2 1848.

----
103 Bind 2A
---
D 9.
DlO
Dll
D 12
Laura Katrine Ernesta Krog, f. 26/2 1807.
Margrete Hersleb Krog, f. 22/11 1807 ; f 1/10 1810
Sofie Marie Krog, f. 3/12 1809.
Lorents Ditlev Krog, f. 22/6 1811, sogneprest til Froland.
* 12/1 1840 Anna Margrete Lund, f. 5/10 1815.
Anna Katrine Kock Krog, f. 8/5 1841.
Jens Lund Krog, f. 11/3 1845, t 3/7 s. å.
Johan Ernst Gunnerus Krog, f. 18/8 1847.
Ingeborg Krog, f. 21/10 1850.
E 1.
E 2.
E 3.
E 4.
D 13
Gjerløv Kristian Krog, f. 16/8 1812, f 1843, styrmann.
Ove Lindved Krog, f. 16/8 1812, koffardikaptein.
Johan Samuel Pless Krog, f. 30/1 1816, f 1841, cand. theol.
Aksel Kristian Smith Krog, f. 21/10 1817, f 1858, apoteker
på Hammerfest. * Elisabet Ingebrigtsen, f. 18/1 1826, levde
som enke i Hamburg.
Dl 4
Dl 5
D 16
E 1.
Johan Ernst Gunnerus Krog, f. 19/11 1846
Klara Katinka Krog, f. 28/7 1849.
E 2.
E 3.
Annato Pless Krog, f. 29/7 1851.
Laurits Thirbegny Krog, f. 29/7 1851.
Aksel Elisar Krog, f. 19/10 1854.
E 4.
E 5.
Gjerløv Kr. Krog, f. 1860, f 25/9 1878 i Hamburg.
Katrine Elisabet Krog, f. 12/1 1819, f 21/6 1846. * 12/10
1842 Karsten Smith, cand. jur., løytnant, politifullmektig i
Stavanger.
E 6.
Dl 7
E 1.
Anna Smith, f. 13/7 1843.
Aksel Smith, f. 20/10 1844
E 2.
D 18
Johan Ernst Gunnerus Krog, f. 10/7 1822, bokholder ved
Treschows jernverk i Larvik.
C 18
Salome Margrete Krog, f. 21/6 1767, f 26/12 1851. * Jens
Hiigild, f 1818, vertshusholder i Lindenborg kro på Sjælland.
Ingen barn.
Maren Maria Krog, f. 10/6 1769, t 24/6 1832. * 1793 Wil
helm Kristian Schladermund, f 27/5 1823, 55 år gl., stads
kirurg i Trondheim.
Albertine Ovidia Schladermund, f. 22/4 1795, f 5/6 1854.
Ugift.
Cl 9
D 1.
D 2.
D 3.
Anna Dons Schladermund, f. 8/7 1797. Ugift.
Johan Ludolf Schladermund, f. 14/4 1798, postmester i Larvik.
* 20/6 1829 Henrikke Barlin, f. 26/2 1808.
E 1.
Wilhelm Kristian Schladermund, f. 1830, f 1831.

----
104 Bind 2A
---
E 2.
E 3.
Wilhelm Kristian Schladermund, f. 1832, f 1836.
Albert Fenger Schladermund, f. 18/2 1835, antok ifl. kgl. resol.
av 6/8 1855 navnet Fenger-Krog.
E 4.
E 5.
E 6.
E 7.
D 4.
D 5.
Rikke Johanne Schladermund, f. 27/1 1837.
Kristian August Schladermund, f. og f 1839-
Marie Kristine Schladermund, f. 2 5/2 1841.
Tora Valborg Schladermund, f. 2/3 1846, f 1853.
Wilhelmine Marie Schladermund, f. 25/3 1800. Ugift.
Andreas Fenger Schladermund, f. 11/2 1803, skipskaptein i
Trondheim.
Margrete Hersleb Krog, f. 24/9 1771, f 10/11 1847. * 20/2
1797 Ove Lindved, f. 1753, t 4/5 1807, skipskaptein i Aren
dal.
C2O
D 1.
D 2.
Johanne Lindved, f. 24/6 1798, f 26/3 1855. Ugift.
Anna Petronelle Lindved, f. 24/4 1802. * 10/4 1826 Tomas
Toft, f. 20/4 1799, kjøpmann i Arendal.
E 1.
E 2.
E 3.
Ove Lindved Toft, f. 26/2 1827, kjøpmann i Stavanger.
Johan Georg Toft, f. 28/4 1829, skipskaptein.
Margrete Hersleb Toft, f. 5/9 1830. * 13/9 1849 Kornelius
Middelthon, f. 7/4 1815, kjøpmann i Stavanger.
F 1.
Tomas Toft Middelthon, f. 27/7 1850, f 16/6 1851.
Tomas Toft Middelthon, f. 27/1 1852.
F 2.
Jakob Middelthon, f. 17/3 1853, f 20/3 s. å.
Jakob Alfred Middelthon, f. 23/12 1854.
Katrine Elisabet Toft, 1. 22/5 1832, f 16/7 ,833.
Jakobine Lindved Toft, f. 11/4 1837.
F 3.
F 4.
E 4.
E 5.
E 6.
Johanne Bugge Toft, f. 28/4 1838.
Tomas Toft, f. 20/5 1839-
E 7.
E 8.
Jan Marcelius Toft, f. 24/11 1842.
Matilde Dortea Toft, f. 1/1 1845.
Anna Petronelle Toft, f. 27/5 1847.
Jakobine Lindved, f. 10/11 1803. Ugift.
Mathilde Dorotea Lindved, f. 15/1 1805. Ugift.
E 9.
E 10
D 3
D 4
D 5
Jan Marcelius Lindved, f. 15/8 1806, skipskaptein i Arendal.
Ugift.
Ovidia Margrete Lindved, f. 26/ Q 1807. * 15/11 1827 Lars
Westergaard, f. 10/12 1799, kjøpmann i Arendal.
Lars Westergaard, f. 1/9 1828, kontorist i New York.
D 6
E 1.
E 2.
Elisabet Margrete Westergaard, f. 20/11 1829.

----
105 Bind 2A
---
Marthe Margrethe Krog, f. Rosenvinge.
Jakob Hersleb Krog.
E 3. Ovidia Jakobine Westergaard, f. 30/1 1831, guvernante på
Moss.
E 4. Oktavio Rudolf Westergaard, f. 3/9 1832, f 14/11 s. å.
E 5. Oktavio Rudolf Westergaard, f. 10/10 1833.
E 6. Matilde Dorotea Westergaard, f. 2/5 1835, f 24/1 1836.
E 7. Anna Colbjørnsen Westergaard, f. 12/9 1837.
E 8. Laura Westergaard, f. 21/3 1839, t 18/11 s. å.
E 9. Laura Westergaard, f. 18/8 1840, t 7/2 1842.
E 10. Rudolf Reimers Westergaard, f. 15/2 1842.
Ell. Ove Lindved Westergaard, f. 12/3 1843.
E 12. Augusta Westergaard, f. 17/8 1844.
E 13. Jakob Lindved Westergaard, f. 20/11 1845, t 2/8 1846.
E 14. Johannes Aschildsen Westergaard, f. 24/6 1848.
E 15. Jakob Lindved Westergaard, f. 29/8 1851.
C 21. Abel Katrine Krog, f. 25/8 1773, t 14/1 1827. * Hans Hansen,
kjøpmann i Trondheim. Ingen barn.
13. Jakob Hersleb Krog. 1779—1799.
Var eldste sønn av foregående, sogneprest Peder Krog, født 10.
januar 1740 på Hegstad, ble i 1761 dimittert fra Trondhjems skole,
erholdt til ex. philos, karakteren laud, til teologisk attestats 1763
non cont. og til dimispreken 1764 laud. I 1765 ble han personell

 

----
106 Bind 2A
---
kapellan hos sin far, etter at denne i en skrivelse av 20/8 s. å. hadde
innsendt andragende derom til biskopen, i hvilket andragende nevnes
at det nå er på ste år etter hans fall, og hvori han uttaler sin forvisning
om at biskopen «gjerne vil hjelpe vildfarende tilrette igjen». Hvori
hans fall og villfarelse besto, nevnes der intet om; det må etter skrivelse
være foregått samme år, som han gikk ut av latinskolen.
Som personellkapellan hadde han en lønn av 60 rdl. og bodde i
huset.
I 1767 ble han residerende kapellan til Verdal etter Kortholt, og
under 11. juli 1777 fikk han løfte på å bli sogneprest samme sted, når
kallet ble ledig, hvilket skjedde ved farens død i 1779-
Han var 3 ganger gift: 1) 1767 med Edel Katrine Thode, død i
barselseng 1774. 2) 1775 med Anna Magdalene Arnet. Hun døde i
1795. I ministerialboken er ved hennes død notert: «Min uforligne
lige, fromme og dydige kone Anne Malena Krog, født Arnet, døde
af en ondartig feber efter 14 dages haard sygdom med sund fornuft,
stille og vakert efter en opbyggelig afsked med mand og 4 sønner den
26/7 paa den 8 søndag efter hell. 3-foldighed kl. 3 efterm. i en alder
efter 19 aars kjærligste egteskab af 51 aar. Begr. og gravfæstet af
provst og mag. Wittrup 12/8 i Stikl, kirke.» 3) 1796 med Marta
Margrete Rosenvinge, datter av sogneprest til Frosta, Eiler Rosenvingc-,
som tidligere hadde vært kapellan til Verdal. Hun døde på sin første
barselseng med en dødfødt sønn i 1797. Krog noterer dødsfallet i
kirkeboken således:
«Min i livet elskelige 3die kone, følgelig min forventede alderdoms
trøst i meget og mangt paa jorden, Marta Margreta Krog, født Rosen
vinge, døde efter 3 ugers udstandne brystsvaghed endelig paa barsel
seng med en dødfødt dog velskabt søn den 30/6 med megen stand
haftighed i sine haarde lidelser og frimodighed i døden i en alder af
28 aar 10 m. 2 u. 1 dag, efter at hendes og lille søns lig var den 4/7
bisat i Stiklestad hovedkirke, blev der siden afhoidt en ligtale m. v.
af hr. provst og mag. Wittrup i Stjørdalen over tekst Es. 59, 9 den
paafølgende 12/7.»
Jakob Krog døde 24. juli 1799- Han var en meget velholden mann
om enn ikke på langt nær så rik som faren, idet aktiva i hans bo ble
6903 rdl. 3 ort 15 sk. og beholdningen 1928 rdl. 2 sk. Av hans 14
barn overlevde 6 ham.
På skiftet etter Jakob Krog nevnes de gjenstander, som ifølge gamle
opptegnelser av hver avgående prest skulle tilsvares ettermannen som
inventarium til prestegården. De var følgende: 2 gamle langbord til

----
107 Bind 2A
---
Peter Johan Brandt.
en verdi av 1 ort, 2 gamle sengesteder, naglet til veggen, 1 ort, videre
5 kyr, 1 unghest, 1 skjud, 3 svin, 1 kopperkjel brom, vektig 2 pund.
Det er med unntagelse av langbordene og sengstedene det samme, som
Gunhild, salig hr. Povels, hadde satt etter seg i 1588.
14. Peter Johan Brandt. 1799—1836.
Født 14. april 1754, sønn av Johan Rasmus Brandt, som døde 16.
april 1795 i sitt 76de år som sogneprest til Ullensaker, og Birte Marie
Hjort, som døde 21. novbr. 1794 i sitt 66de år. Han ble i 1782 perso
nellkapellan hos faren, 1788 feltprest, 25. juni 1790 sogneprest til
Stadsbygd og 6. desember 1799 til Verdal. Fra 1807 til 1815 var han


----
108 Bind 2A
---
konstituert prost over Østre Innherreds prosti. Ved Dreyers beford
ring i 1812 ble det residerende kapellani nedlagt, og fra den tid var
altså Brandt bygdens eneste prest. Han ble 29. august 1832 geistlig
medlem av Wasa-ordenen og 7. septbr. 1835 av Nordstjerne-ordenen.
Den 25. oktbr. 1832 høytideligholdt han sitt 50-års jubileum som
embetsmann, ved hvilken anledning hans portrett, bekostet av Verdals
almue, ble opphengt i Stiklestad kirke. Etter søknad fikk han avskjed
i nåde 30. mars 1836 med en årlig pensjon av 400 spdl., hvorav 200
spdl. skulle utredes av ettermannen og 200 spdl. av opplysningsvesenets
understøttelsesfond, hvorhos kongen tilla ham av egen kasse en årlig
pensjon av 100 spdl. Brandt døde 4. oktbr. 1836. Han var en origi
nal, men i bygda avholdt mann og en god vert. Han skal i sin messe
for alteret endog ha insultert tilstedeværende, som ikke måtte hue ham.
Han var i sin studietid i København en av stifterne av «Det norske
selskap». Den gullring med inskripsjon, han hadde som erindring
herom, ble stjålet ved hans død.
Brandt var likesom sine forgjengere en velstående mann. På skiftet
etter ham ble registrert aktiva til et beløp av 3734 spdl. 2 ort 2 sk.,
og beholdningen ble 2107 spdl. Sin formue hadde han disponert ved
et testamente, opprettet 27. septbr. 1836, en ukes tid før hans død.
Ifølge dette skulle søsteren, enkefru Bolette Schultz, arve 1000 spdl.,
kirkesanger Jørgen Aagaard 100 spdl., student Bernt Støp i Trond
heim 100 spdl., brordattersønnen Peter Johan Scherffenberg 100 sprd.,
jomfru Gunhild Birgitte Trapnes 50 spdl., de 8 tjenere på prestegår
den fikk hver 5 spdl., de to husmenn på Tokstaden under prestegården
skulle ha husene på sine plasser til eiendom. Ifølge muntlige uttalelser
av Brandt dagen før hans død skulle endelig madam Trapnes ha
100 spdl.
Det som etter dette ble til overs, bemyndiget han enkefru Schultz
til å fordele blant deres familie, således som hun fant det mest passen
de. Der ble 381 spdl. til overs til denne fordeling.
Av kong Karl Johan hadde han fått 2 dåser. Om disse har testa
mentet følgende bestemmelse:
«De tvende daaser, som Hans maj. kongen naadigst haver skjænket
mig, nemlig den ene af guid og den anden af træ, hvorpaa Hans Maje
stæts brystbillede, ønsker jeg stedse at maatte følge Værdalens sogne
prestembede. Jeg overgiver derfor herved disse tvende daaser til min
eftermand i embedet med anmodning til ham om at forvare dem som
depositum tilhørende Værdalens sogneprestembede og til erindring
om Hans Majestæt Kongens mig beviste naade.»

----
109 Bind 2A
---
Truls Krog Koch.
Lars Steen.
Sitt ikke übetydelige bibliotek, som omfattet 873 nummer foruten
noen kasser skrifter, ønsket han ikke avhendet for spottpris, hvorfor
han i testamentet ytret ønske om at det måtte «blive solgt paa slike
vilkaar og til saadanne tider, at det kan ventes betalt», hvilket han
overdrog skifteretten og sin ettermann i embetet å dra omsorg for.
15. Lars Steen
f. på gården Steen i Ringsaker 28. august 1784. Faren Bernt Anker
Steen var landhandler. Sønnen ble student 1804, tok teologisk eksamen
14. januar 1812 med haud illaudabilis. Var først personellkapellan til
Fåberg i Gudbrandsdalen, derpå sogneprest til Lom sammesteds. Ble
20. november 1826 sogneprest til Rollaug i Akershus stift, og 20.
november 1837 sogneprest til Verdal.
Gift med Pauline Broch, datter av prost og sogneprest Broch i
Fåberg.
Deres barn:
1. Bernt Anker Steen f. 1812. Student 1831, døde som overkon
trollør ca. 1860.
2. Ole Sem Steen, død tidlig.
3. Marie Beate Steen, gift med sogneprest til Bø i Hedemarken,
Fredrik Nicolai Gjør.
4. Andreas Fredrik Broch Steen, residerende kapellan.

 

----
110 Bind 2A
---
5. Anna Beate Steen, gift 1. g. med cand. teol. Teodor Rynning som
døde 1838. 2 g. g. med Hans Olaus Nilsen, cand. teol. og senere
sogneprest til Sparbu og prost til Nordre Innh. prosti.
6. Karen Henriette Steen, gift 1857 med sakfører Hans Fredrik
Muller.
7. Laurits Steen, f. 1870, teologisk embetseksamen 17/12 1852
med haud illaudabilis, og utnevntes 1861 til prost i Nord
Amerika.
8. Paul Steen, gårdbruker i Verdal.
9. Carl Johan Steen, f. 1825, juridisk embetseksamen i 1851. Ble
sakfører i N. Bergenhus amt 1856 og døde som stortingsmann
1874.
Sogneprest Lars Steen avgikk ved døden i Verdals prestegard 7.
oktober 1855, og er både han og hustru begravet i kroken mellom kir
ken og sakristiet på Stiklestad kirkegård.
16. Truls Krog Koch, 1836 — 1879-
Født på Folden prestegard 18. juli 1808, sønn av prest i Øst-Finn
marken og misjonær i Varanger, senere sogneprest i Folden, Jens Koch,
og Maren Heggelund Krog. Student 1826, cand. theol. 1832, reside
rende kapellan til Leikanger 1835, sogneprest til Hammerøy 1839,
tillike prost i Nordre Salten 1850, sogneprest til Verdal 1856—79
og prost i Søndre Innherred 1857 —73. Død i Kristiania 13. januar
1884. Gift med Katarina Secilie Holm, datter av fullmektig i Zahl
kassen, Søren Lodberg Holm og Anne Hoff.
Han var 2. representant på Stortinget for Nordlands amt 1845 og
1. representant 1848, 4. suppleant 1854 og 2. suppleant 1857. Med
lem av militærkomiteen 1845 og 1848.
17. Gerhard Gunnerus Bergh. 1879 — 1880
Såvidt vites, kom familien fra Tyskland omkring år 1500, innkalt
av kong Hans; stamfaren skulle ha vært «flink til at regne». Sikre
opptegnelser begynner med Oluf Gundersen Garmann, kjøpmann i
Kristiania, som døde i 1668. Navnet Bergh (av de innvandrede skrevet
Berg) ble opptatt igjen av hans sønnesønn, Gunder Bergh Garmann,
kjøpmann og borger av London, gift med en engelsk dame Mary von
Dalton.
Disses sønn, Mathias Garmann Bergh, f. på Strømsø i Drammen 7.
mars 1726 og gift 1753 med Elisabeth Faye, døde som sogneprest til
Toten (Maleri av ham i kirken).

----
111 Bind 2A
---
Hans sønn, Gerhard Gunnerus
Bergh, f. 1755, gift 1786 med Pau
line Birgitte Irgens, døde i 1837 som
prest til Ringsaker. (Maleri av ham
i Ringsaker kirke.)
Dennes tredje sønn, Gerhard Gun
nerus Bergh, f. 1789, løytnant i kri
gens tid, var gift 1) med Anne Chri
stine Thorne fra Moss, 2) med Marie
Elisabeth Smith (datter av en kjøp
mann fra Kongsberg). Han døde
som overtollbetjent i Svelvik i 1839-
I sitt første ekteskap hadde løyt
nant Bergh 7 barn, hvoriblant den
senere sogneprest til Verdal, Gerhard
Gunnerus Bergh. Han var født 1.
november 1826, gikk på Drammens
Gerhard Gunnerus Bergh.
latinskole, privat dimittert av kand. teol. Hoelfeldt, tok eksamen
artium 1844, anneneksamen 1845. Etter sin fars ønske studerte han
først jus, men gikk snart over til teologien og tok i 1849 embetsek
samen med laudabilis. Deretter var han et halvt år lærer ved Brager
nes borgerskole, opprettet i 1850 et pikeinstitutt i Drammen og
bestyrte dette i 3 år, var en tid språklærer (i engelsk) i Kristiania og
siden annenlærer ved Ringerikes realskole, 1854 timelærer ved Stav
anger latin- og realskole og 1856 annenlærer ved Holt skolelærer
seminarium for Kristiansands stift.
I 1862 ble han utnevnt til sogneprest til Norddalen på Sunnmøre
og i 1871 befordret til nabokallet Stranden. I 1879 ble han sogneprest
til Verdal og tiltrådte dette embete i august samme år. Under tilta
kende sykelighet levde han her et halvt års tid og døde 17. januar 1880.
Som student og kandidat var Bergh en ivrig turist. Han var også
en interessert og virksom sanger. I Drammen opprettet han to store
sangforeninger og foresto sammen med Joh. D. Behrens den første
store norske sangerfest i Asker. I 1858 utgav han (på bokhandler
Grøntofts forlag i Kristiansand) «Sangbok for den norske almen
skole». Første utgave ble utsolgt i løpet av et halvt års tid, og den
ble utgitt i flere opplag. I flere avisoppsatser skrev han i årene 1858
—59 om den lutherske salmesang, som han ga fortrinnet for de lang
somme og stive koraller med de alltid like lange toner.


----
112 Bind 2A
---
På Holt seminar overtok han sammen med seminarist og kirkesan
ger Andreas Feragen utgivelsen av tidsskriftet «Den norske folke
skole». Han leverte også bidrag til Eilert Sundts arbeider om omstrei
ferne.
Sogneprest Bergh var gift med Davida Blackstad, f. 13. oktober 1831
— datter av sorenskriver Rasmus Martinus Blackstad (av sunnmørsk
bondefamilie fra Sokkel ven) og hustru Anne Christine Trumpy (ber
genserinne — av schweizisk opprinnelse). Fru Bergh døde 30. okto
ber 1883.
Sogneprest Bergh hadde 9 barn:
1. Davida Opshaug, f. 7/7 1855, fpå Ringsaker sommeren 1920.
Gift med amtsskolelærer Ole Andreas Opshaug. Deres barn:
a) Jens Opshaug, militærkaptein og tannlege i Narvik.
b) Ole Andreas Opshaug, kand. jur., ansatt ved det svenske
Røde Kors i Sibiria under verdenskrigen, skjendig myrdet
av russiske røvere.
c og d) En sønn og en datter, som døde ung.
2. Gerhard Gunærus Bergh, f. 20/2 1857, gikk handelsveien, men
døde sommeren 1879 — ugift.
3. Rasmus Martinus Bergh, f. 14/1 1860, distriktslege i Rødenes
og Øvemark, gift 1890 med Nicoline Sofie Smith (fra Bergen).
Barn:
a) Christen Smith Bergh, f. 23/1 1892.
b) Gerhard Gunnerus Bergh, f. 3/6 1893, lege på Melbo, gift
med Edel Frederiksen sammesteds.
c) Bjarne Smith Bergh, f. 1/7 1895, grossist på Moss, gift med
Astrid Løken.
4. Kristine Smith, f. 11/1 1862, gift med fabrikant Frithjof Smith.
Barn:
1. Sverre Bergh S., skipsingeniør.
2. Leif Bergh S., lege.
3. Frithjof Berg S., bokhandler i Bergen.
5. Aage Skavlan Bergh, f. 23/10 1864, distriktslege på Nes, Ro
merike. Gift 1 ) med Olga Berg. Barn: Aage, Gerhard og Kristen.
Gift 2 ) med Gudrun Norberg. Flere barn.
6. Mathilde Berg, f. 29/2 1868, ugift. Har vært amtskolelærerinne
i Buskerud.
7. Amalia Mathiesen, f. 9/9 1871, gift med amtsingeniør Trygve
Mathiesen, Lillehammer. Barn: Liv, Gerd, Trygve.
8. Vilhelma Bergh, f. 23/12 1873,.f 1881.

----
113 Bind 2A
---
Alfred Rosenlund.
Otto Møller Hansen.
9. Gerda Løvold, f. 11/12 1878, gift med skipsreder og skipshand
ler Stian Løvold. Barn: Thomas, Eirik, Tone.
18. Hansen, Otto Møller, 1880 — 1898.
Født 19. mai 1826 i Askim av foreldre løytnant, senere tollbetjent i
Drammen, Hans Hansen og hustru Severine Elisabeth f. Møller. I
1837 kom han inn på Drammens latinskole under den bekjente rektor
Borch, der han gikk til utgangen av 1845, og var der skolekamerat
med sin formann i Verdal sognekall, Berg. I februar 1846 reiste han
til Kristiania for privat å forberede seg til samme års artium. Først
under kand. theol. Andreas Hede, og etter dennes død av kand. theol.,
senere overlærer i Stavanger, Kristian Larsen, der dimitterte ham til
artium med karakteren haud illaudabilis. 1847, om sommeren tok han
eksamen philosoficum med haud. I 1851 embetseksamen med haud.
I 1852 prakticum med haud. I 1855 annenlærer ved Porsgrunn bor
gerskole og i 1857 bestyrer og førstelærer ved samme skole samt kirke
sanger ved Østre Porsgrunn kirke. 1859 personellkapellan hos reside
rende kapellan Peder Anker Stabel i Ringsaker. 1862 sogneprest til
det nyopprettede Sollien inne i høyfjellet mellom Gudbrandsdalen
og Østerdalen. Der var ingen vei ved hans ankomst. I hans tid ble det
opparbeidet vei til kirken. 1869 —1874 var hans sogneprest til
Sande på Sunnmøre. I 1874 sogneprest til Røros og 1880 sogne
prest til Verdal og flyttet dit den 7. oktober. Gift 1. gang 2/5 1857

 

----
114 Bind 2A
---
med Marie Leganger Bie, datter av skipsreder Bie. 2. gang 1861 med
Maren Elisabet Marie, datter av Jacob Fabricius, artillerikaptein. Av
skjed i nåde fra 1/7 1898.
Hansen var musikalsk, hadde vakker sangstemme og et godt organ
som taler. Man kunne lett forstå at Hansen hadde vært lærer. Han
hadde stor interesse for skolen og et godt lag til å tale med barna når
han for omkring på årsprøvene. Han var ytterst konservativ, og la seg
opp i de bevegede politiske kamper i 80-årene.
19. Rosenlund, Alfred. 1898 — 1905.
Han var født i Aker den 31. januar 1847 av foreldre repslager og
gårdbruker Ernst Aleksander Rosenlund, f. 1815, f 1849, og hustru
Maren, f. Nielsen, f. 1816. Faren døde, da gutten var ty 2 år gammel.
4 år gammel ble han sendt til en familie på farens side i Fredrikstad,
hvor han gikk på borgerskolen, inntil han i 1861 ble konfirmert. Etter
sin konfirmasjon ble han sendt til en onkel, sakfører Rosenlund i Ber
gen, hvor han dels tok privatundervisning, dels hjalp onkelen på kon
toret. I Bergen var han til 1865, da han reiste til Kristiania i den
hensikt å studere, og meldte seg inn på Qvams skole. Derfrå ble han
i 1867 dimitert til Universitetet og tok artium med karakteren haud.
Våren 1868 gikk han inn på krigsskolen og ble samme år vernepliktig
løytnant, eller som det den gang kaltes, sekondløitnant uten fast lønn.
Samtidig leste han til anneneksamen, som han absolverte i 1870 med
karakteren haud. Han bestemte seg nå for teologien. I 1873 absol
verte han den teoretiske og i 1874 den praktiske del av teologiske eks
amen, begge med haud. Samme år ble han utnevnt til personellkapel
lan hos prost Heffermehl i Aas. Her var han til høsten 1878, da han
ble utnevnt til sokneprest til Åseral i Mandals prosti. I Åseral var
han til 1884, da han ble utnevnt til sogneprest til Hammerfest. En
sådan reise omtrent fra Lindesnes til Nordkap var den gang ennå både
kostbar og langvarig. Bare reisen fra Trondheim til Hammerfest tok
10 døgn. I 1910 beskikkedes han som valt prost i Hammerfest prosti.
Der ble han til 1893, da han utnevntes til sogneprest eil Veøy i Roms
dalen. Fra dette embete måtte han i 1896 på grunn av et halsonde
søke avskjed med vartpenge. Han flyttet da til Trondheim, hvor han
en tid var prest ved det kommunale sykehus. Under sitt opphold i
Trondheim fikk han av biskopen anmodning om å reise inn til Verdal
og bestyre dette embete, da sogneprest Hansen hadde søkt avskjed.
I 1898 ble han etter menighetsansøkning utnevnt til sogneprest i Ver
dal. I 1905 ble han utnevnt til sogneprest til Enebak i Kristiania stift,

----
115 Bind 2A
---
og fra dette embete søkte han avskjed i 1919- Siden bodde han i
Kristiania.
Rosenlund uttaler i forbindelse med ovenstående opplysninger, som
han seiv har gitt om sitt liv:
«Jeg har saaledes faret viden om i vort land og lært folket at kjende
i de forskjellige landsdele, og min erfaring er, at paa bunden av det
norske folks hjerte er der endnu agtelse for kirken og deas gjerning.
Hvad der trænges er ikke noget nyt evangelium, men at kirken med
det gamle evangelium i sin mund faar ret til at leve sit eget selvstæn
dige liv.
I de aar, jeg virket i Værdalen, var der ikke nogen vækkelse, som
gik over menigheden. Folket var dog venlig sindet mot sin prest, han
var velseet i ethvert hjem, og han havde endnu noget av den gamle
autoritet. Kirkesøkningen var upaaklagelig. Jeg mindes mit ophold
i Værdalen med glæde.»
Han var gift 1: I 1874 med Jørgine Annette Engebretsen, f. 1846,
t 1892, datter av gartner E.
2: 1899 med Helena Eleonora Berg, f. 1878, datter av maskinmester
Erikß., f. 1840, f 1903, og hustru, Karoline Kristiansen, f. 1847.
20. Erik Veel, 1906 — 1917,
er født i Torsnes den 29- mai 1861 av foreldre gårdbruker Hans An
dreas Veel, f. 1815, f 1892, og hustru Anne Humlekjær, f. 1822, f
1893. Han viste tidlig en sterk lyst til lesning, og det var ham derfor
en overordentlig stor glede, da han —■ etter noen års skolegang i almue
skolen, hvor han med takknemmelighet minnes sin lærer K. Korneli
ussen — i 1874 av sine foreldre fikk lov til å begynne på Fredrikstad
kommunale middelskole. Det ble en lang skolevei på over 1 mil, han
nå fikk å gå liver dag, og det var nok ikke fritt for at han undertiden
følte fristelse til å slutte, særlig når han skulle ut i uføre, i snøstorm
eller kulde og måtte gå hjemmefra kl. 6 om morgenen. Men da det
var ham seiv, som hadde funnet på dette, kunne det ikke gå an å gi
opp. Hans trang til kunnskaper og hans gode framgang på skolen
holdt ham da også oppe og hjalp ham over alle vanskeligheter, likesom
hans faderlige venn og velynder, bestyreren av skolen, Valentin Voss
(senere rektor i Ålesund) var ham til stor oppmuntring og ofte spø
kende bemerket, at han sikkert ville legge 10 år til sin levetid for hvert
år han gikk.
I 1878 tok han middelskoleeksamen med karakteren «Meget godt»
(1,63), forberedtes så til studenteksamen i et nyopprettet privatgym
8

----
116 Bind 2A
---
nasium ved samme skole og dimittertes derfrå i 1881 til artium, som
han erholdt med karakteren «laudabilis». Etter at han det følgende
år hadde tatt eksamen philosofikum med samme karakter, begynte han
så på det teologiske studium. Det falt ham ikke vanskelig å vite, hvil
ken bane han skulle slå inn på. Linjen hadde i virkeligheten ligget
klar allerede fra barndommen av. Oppvokset i et hjem, hvor guds
frykt og kirke hadde inntatt en høy plass, kjente han tidlig en sterk
dragelse mot det høyeste og et dypt ønske om en gang å kunne få vie
sitt liv til prestetjenesten i kirken.
Studentertiden falt i åttiårenes rikt bevegede tid både på det literære,
det politiske og religiøse område. I literaturen trengte realismen og
naturalismen seg fram, i politikken parlamentarismen («riksretten»),
og for religionen måtte de nye synsmåter, som gjorde seg gjeldende i
naturvitenskapen, særlig gjennom «Darwinismen», bringe til ettertanke
og overveielse. Det var i denne tid, full av gjæring og sterke brytnin
ger, han nådde fram til det politiske og religiøse frisinn, som alltid
siden har fulgt ham. Religiøst fikk særlig professor Fredrik Petersen
betydning for ham både ved sine forelesninger, sine bibellesninger og
de private samvær, likesom også misjonær Skrefsruds foredrag på
Universitetet under et kortvarig opphold i hjemlandet øvet på ham og
flere andre en vekkende innflytelse.
Under studietiden vikarierte han et halvt års tid som lærer ved
Moss middelskole og leste l / 2 år hjemme, forresten bodde han i Kri
stiania og da for det meste på Studenterhjemmet sammen med mange
interesserte og begavede studenter. Våren 1886 gikk han opp til teo
logisk embetseksamen, som han erholdt med karakteren «Haud illauda
bilis», et resultat, som han visstnok aldri hadde tenkt seg, men som vel
for en vesentlig del kan forklares av, at han — for å bli så tidlig ferdig
som mulig — måtte forkorte sitt studium med et års tid.
Høsten 1887 tok han praktisk teologisk eksamen med karakteren
«laudabilis». I praktikumsåret beskjeftiget han seg ved siden av sin
lesning med lærervirksomhet, først noen måneder ved Fredrikstad mid
delskole, senere hadde han timer ved Aars og Voss skole, likesom han
også manuduserte noe i hebraisk.
Etter praktikum fortsatte han som lærer l / 2 år ved Kragerø middel
skole og 1 år som vikarierende annenlærer ved Hamar seminar og vir
ket derpå en tid i indremisjonens tjeneste på Hamar, inntil han 14.
mars 1890 utnevntes til personellkapellan hos sognepresten i Holt og
Tvedestrand, prost Boye Ording, og ordinertes av biskop Heuch i Vor
Frelsers kirke i Kristiania.

----
117 Bind 2A
---
Med liv og lyst gikk han inn i den
gjerning, han lenge hadde tatt sikte
på, og de 5 år, han var prest i Holt
og Tvedestrand, hørte til hans livs
lykkeligste, rike på arbeid, men også
på tilslutning og velvilje, ikke minst
fra menigheten i Tvedestrand, hvor
han vesentlig hadde sitt virke.
I 1894 5. mai inngikk han ekte
skap med Anna Benedicte Bendich
sen, f. i Kristiansand 30. april 1866
av foreldre kjøpmann Ole Bendich
sen, f. 1823, t 1900, og hustru
Amalie Kathrine Olsen, f. 1836. En
personellkapellans gasje på 1200 kr.
var jo ikke meget seiv for en liten
familie å leve av. Han måtte søke om
Erik Veel.
forflytteise og ble 12. oktober 1895 utnevnt til residerende kapellan
i Tromsø, hvilket embete han tiltrådte 8. desember samme år.
Tromsø var en interessant by både på grunn av natur og folkeliv.
Der var atskillig religiøs sans innen alle samfunnslag og meget god
kirkesøkning. Ved siden av sin prestegjerning ofret han seg meget for
arbeidet blant de unge og var i en årrekke formann i Tromsø ynglinge
forening — et arbeid han hadde megen glede av — likesom han også
var med å stifte og ble formann i Tromsø krets av kristelige forenin
ger for unge. Under sitt opphold i Tromsø virket han også atskillig
i sedelighetssakens tjeneste og bereiste sommeren og høsten 1902, samt
sommeren 1904 etter anmodning av sentralstyret for de norske sede
lighetsforeninger store deler av Tromsø stift og holdt møter og fore
drag om sedelighets- og ungdomssaken. Men mørketiden der nord ble
etterhvert vanskeligere og vanskeligere å klare, og til slutt ble han —
etter 11 års tjeneste der nord ■ — så nedbrutt av søvnløshet, anstren
gelse og nervøsitet, at han måtte ha permisjon en tid og snarest mulig
søke å få et kall sydpå.
Den 18. juni 1906 utnevntes han så til sogneprest i Verdal. Og da
han etter noen måneders hvile, navnlig ved et opphold på Eidsvoll
bad, var begynt å komme til krefter igjen, tiltrådte han i november
samme år sitt nye embete, og her i Verdals visstnok skarpe, men også
sunne luft frisknet han etterhvert slik til, at han ble fullt restituert


----
118 Bind 2A
---
igjen. Og det trengtes også, så meget som han kom til å stå i under
sin 11-årige prestetid her, navnlig på grunn av begivenhetene med
Værdalsbruket.
Det var to interesser, som i denne tid opptok ham sterkt ved siden
av hans egentlige prestegjerning, den ene var å få kirketanken opp i
folkets bevissthet og den annen å få kristendommen inn i det politiske
og borgerlige liv. Der hadde reist seg en såkalt fri folkekirkelig beve
gelse med det mål for øye å løse kirken fra staten, så den ble helt fri.
Likeoverfor denne bevegelse, som han mente ville bli til skade både
for kirke og stat, slo han til lyd for statskirken med reformer. Og på
et stort møte, som han fikk sammenkalt i Trondheim, ble det valt en
komite med ham som formann til å virke for denne kirkeoppfatning.
I skrift Og tale, ved foredrag og møter arbeidet han for saken, og da
kirkeforfatningsspørsmålet ble forelagt folket til avslutning, viste det
seg også, at statskirketanken hadde den dypeste rot i folket, idet den
seiret med overveldende flertall.
Hans politiske interesse brakte ham inn i det kommunale liv, idet
han i 1910 valtes til medlem av herredstyret og ble viceordfører i peri
oden 1911 —13, I denne, den mest bevegede periode i Verdals herred
styres historie, kjempet han i spissen for en minoritet en hard kamp
for at bygden skulle få beholde og eie som en stadig inntektskilde det
store gods Værdalsbruket, som det ■ — tildels ved statens hjelp — hadde
lyktes å få kjøpt. Men majoriteten var for sterk, og bruket ble solgt.
Stemningen snudde seg dog snart, og ved det påfølgende herredstyre
valg ble minoriteten til majoritet og Veel valt til ordfører for 1914
—16. Det ble i denne tid meget å gjøre, både med å ordne de nye
forhold, som var oppstått ved salget av Værdalsbruket, og med anleg
get av Verdals elektrisitetsverk. Dertil kom at dønningene av stri
den fortsatte sterkt enda en tid framover. Men etterhånden stilnet
det dog av.
Til tross for de svære kamper, han hadde under sin prestetid i Ver
dal, fikk han dog Verdal og Inntrøndelag i det hele meget kjær. Han
lærte å sette pris på befolkningen og knyttedes til mange ved sterke
vennskapsband. Ved sitt 25-års jubileum som prest mottok han og
hans hustru mange beviser på kjærlighet og sympati.
Det var derfor med vemod og under følelsen av, at hans familie
hadde slått dype røtter der nord, at de forlot Verdal i 1917. Nevnes
kan også, at han fikk arbeidet fram Olavsdagen som fast festdag med
gudstjeneste i kirken.

----
119 Bind 2A
---
Dels fordi hans hustru var blitt syk og dels for bedre å kunne virke
for sin store interesse: kirketanken, måtte han søke seg sydover og
ble 24. august 1917 utnevnt til residerende kapellan på Moss, hvilket
embete han tiltrådte 15. november samme år.
Også her skulle han få meget å gå igjennom. Noen måneder etter
at han med familien var flyttet til Moss, mistet han-sin hustru, idet
hun en søndag etter gudstjenesten på vei fra kirken til sitt hjem ram
medes av slag og døde noen timer etter, 24. februar 1918. Det var et
tungt slag, trofast som hun hadde stått ved hans side i liv og gjerning
og delt alt med ham. Dertil kom vanskeligheter og übehageligheter
fra visse konservative hold innen kirken på grunn av det kirke- og
kristendomssyn, han representerte og gjorde seg til talsmann for.
Våren 1919 hadde han fått dannet i Kristiania en komité for kirke
lig og kristelig opplysning, bestående av fremtredende menn og kvin
ner med tildels forskjellige teologiske anskuelser, og med biskop Tand
berg som formann. Tanken var i skrift og tale, gjennom foredrag og
stevner å sprede lys over aktuelle kirkelige, religiøse og sosiale emner
ut fra kristelig synspunkt. Det første tiltak ble gjort med det bekjente
stevne i Drammen 7. og 8. septbr. samme år. Tanken så ut til fra
først av å vinne megen anklang både blant liberale og konservative, og
da Veel som komiteens sekretær reiste omkring og virket for saken,
fant han atskillig tilslutning.
Men det varte ikke lenge, før der fra indremisjons- og menighets
fakultetshold ble reist en voldsom opposisjon mot stevnet og komiteens
arbeid. Det måtte forhindres. at konservative og liberale sluttet seg
sammen. Navnlig gikk det ut over biskop Tandberg, at han som kon
servativ og formann i menighetsfakultetets styre kunne gå sammen
med liberale. Menighetsfakultetet følte sin stilling truet. Biskop
Tandberg ble da også snart kastet som formann i styret.
Stevnet i Drammen ble imidlertid holdt og ble i det store og hele
vellykket. Striden fortsatte etterpå med sterke angrep på den liberale
teologi og de liberale prester fra konservativ side og med vesentlig
forsvar fra de liberale, inntil striden kulminerte i det store indre
misjonsmøte i 1920 i Calmeyergatens misjonshus, hvor det ble prokla
mert fullstendig streik likeoverfor liberale prester og oppfordret til
intens kamp mot alt liberalt kristendomssyn i skole og kirke.
På grunn av den tilspissede kirkelige situasjon ble flere av de kon
servative teologer i opplysningskomiteen engstelige og enkelte trakk
seg ut av den. Komiteen måtte da foreløpig innskrenke seg til å la
avholde noen foredrag i Vor Frelsers kirke i Kristiania og så vente

----
120 Bind 2A
---
på bedre tider. Dertil kom også, at komiteen mistet sin formann ved
biskop Tandbergs død.
Høsten 1923 påbegynte Veel en serie artikler i Aftenposten: «Tan
ker om religiøse spørsmål». I den tredje av disse artikler om Jesus
Kristus kom han bl. a. inn på dogmet om «jomfrufødselen» og hev
det, at den måtte henregnes til det legendariske stoff i Det nye testa
mente. Herfor ble han sterkt angrepet av konservative både i presse
og ellers og også Oslo biskop, Johan Lunde, følte seg oppfordret til
å innlede en aksjon mot ham, idet han mente, at hans anskuelser var
i strid med den kristne troesbekjennelse og ikke forsvarlige overfor
menigheten. Veel hevdet derimot, at hans uttalelser — etter hans
skjønn — var i overensstemmelse med Det nye testamente og dermed
da også i overensstemmelse med bekjennelsen, slik som den må sees i
lys av den historiske utvikling, og at hans opptreden derfor også var
fullt forsvarlig likeoverfor menigheten. —
Saken vakte megen oppsikt og megen diskusjon i dagspressen og
ellers. Biskopen kom dog ingen vei med ham og måtte innstille sin
aksjon. For Veels egen menighet førte det til, at der ble dannet en
kristelig opplysningsforening med stor tilslutning og således «Dram
mens-linjen» igjen ble opptatt med sikte på dannelse av lignende for
eninger også i andre menigheter.
Under sitt lange presteliv er han blitt tro mot det liberale kirkelige
og kristelige grunnsyn, som han allerede som ung tilegnet seg, og til
tross for de mange übehageligheter og vanskeligheter, han har mattet
døye på grunn av sitt religiøse frisinn, er han dog mer og mer blitt
bestyrket i, at den liberale kristendomsretning er den, som fører lengst
fram på sannhetsveien og best tjener folkets religiøse, moralske og
sosiale liv. I sin selvbiografi til studenterboken ved 25-års jubileet
samler han sin livserfaring i det korte ord: Sannheten frigjør.
Veel har skrevet meget i aviser og tidsskrifter, navnlig om religiøse
emner, og har utgitt en del prekener, således: «Til hvem skal vi gå
hen?», preken på 10. s. e. Tref. Tvedestrand 1891. «Under Jesu kors»,
preken på langfredag. Tromsø 1898. «Syv prækener». Kristiania 1901.
«Jeg saa ham», preken på annen juledag, Tromsø 1903. «Gåven og
opgaverne», preken på 17. mai 1905. «Ja», preken på søndag 13. aug.
1905 (avstemningsdagen om unionsoppløsningen), Tromsø. «Frigjø
relse», preken på 3. søndag i faste, Moss 1919-
Hans barn er: 1. Ingrid, f. i Holt 13. febr. 1895. 2. Helga, f. p.
Tromsø 26. jan. 1896, gift med grosserer Fridtjof Løken, Moss. 3.
Anne Kathrine, f. p. Tromsø 23. jan. 1897, lærerinne. 4. Hans An

----
121 Bind 2A
---
Conrad Vilhelm Krohn.
Harald Vig.
dreas, f. p. Tromsø 17. februar 1898, ingeniør. 5. Dagny, f. p. Tromsø
8. mai 1899, gift med distriktsdyrlege Joh. Williams Løkke. 6. Kirsten
Amalie, f. i Verdal 6. mai 1909.
21. Vig, Harald. 1918.
Født i Masinandreina på Madagaskar 19. mars 1880. Foreldre:
misjonsprest Lars V., f. 1845, f 1913, og hustru Laura Margrete
Walle,, f. 1845. Eksamen artium 1898, teologisk embetseksamen 1905
(2.2), 1900 —01 lærer ved Vestfossen private middelskole, 1906 eks
amen i finsk (3), samme år hjelpeprest i Tromsø stift med reisevirk
somhet i Finnmark samt Skjervø og Lyngen, vesentlig blant finner
(lapper), 1910 —12 sogneprest i Tysfjord, 1912 konstituelt sogne
prest i Nærøy, Namdalen, 1914 sogneprest i Vikten, 1918 sogneprest
i Verdal, hvor han døde i 1918 under spanskesykeepidemien.
Gift i 1910 med Mira Ingeborg Øwre, f. 1889, datter av kjøpmann
Nils 0., f. 1861, og Marie Amalie Astrup, f. 1865.
22. Krohn, Conrad Vilhelm. 1919—1927.
Født i Alten 20/9 1882. Foreldre stiftsprost i Kristiansand Conrad
Henrik K., f. 1853, og Bolette Kristiane Vilhelmine Riiser, f. 1853,
f 1892. Eksamen artium 1900, teologisk embetseksamen 1905 (2.2).
1901 vernepliktig sekondløytnant i kavalleriet, 1906 personellkapel

 

----
122 Bind 2A
---
kn i Nordre Aurdal, 1909 —11 kon
stituert sogneprest i Hiterdal, 1911
—13 sekretær i Trondhjems avdeling
av Det norske misjonsselskap, 1914
sogneprest i Beitstad, 1919 sogne
prest i Verdal. Død i Verdal.
Gift 1906 med Johanne Marie
Kristensen, f. 1880, datter av besty
rer av Bodø folkeskole, K. J. K., f.
1847, og hustru Anna Kristine Peder
sen, f. 1846.
lngebngt Hole,. 1928—1936.
F. 19/3 1878 i Brein, Gloppens
prestegjeld av foreldre folkeskole
lærer Nils Rasmussen Hole og H.
Ingeborg Ingebrigtsdtr. Myklebust.
Ingebrtgt Hole.
Ble student 1900, teologisk embetseksamen høsten 1910 med laud, og
høsten samme år praktikum med samme karakter. 31/12 samme år
utnevnt til stiftskapellan i Bjørgvin bispedømme og ordinert i Vår
Frelsers kirke 18/1 1911 av biskop Bang. Sto i dette ombete til 1913
da han ble utnevnt til sogneprest i Hjørundfjord. 5/12 1919 til sog
neprest i Beitstad. Konstituert som prost i N. Innh. prosti i 1925 og
valgt til prost samme sted 9/7 1926. 2/3 1928 utnevnt til sogneprest
i Verdal og overtok dette embete 4/7 1928. Fra 29/11 valgt til prost
i S. Innh. prosti.
I hans embetstid holdtes 900 års minnefest på Stiklestad olsokdagen
29. juli 1930. Han hadde da den oppgave å være medlem av tilsynet
med restaureringen av Stiklestad kirke, samt å forberede festlighetene.
Den 3/4 1936 utnevnt til sokneprest i Østre Toten, og forlot Trøn
delag etter 16 års virksomhet der den 4. juli 1936.
Inngikk i ekteskap i Synelven, Sunnmøre med Marie Langeland den
29/9 1913. Hun f. i Synelven den 26. april 1883 av foreldre stor
tingsmann Ole Ingebrigt Langeland og h. Olava Magnusdtr. Hellesylt.
Barn: 1. Njål Hole. f. 1/11 1914 i Hjørundfjord.
2. Ingegjerd, f. 15/15 1917 i Hjørundfjord.
3. Oddfrid, f. 15/5 1923 i Beistad.


----
123 Bind 2A
---
Øystein Hovden.
Anton Sæte vik.
Øystein Orre Hovden, 1937 — 1948
Han skriv om seg sjølv: «F. 14/1 1901 i Sande i Jarlsberg av for
eldre sokneprest Anders Hovden og kone Kari Hansdtr. f. Huglen.
Student frå T.hjems katedralskole 1919. Teologisk embetseksamen
våren 1924 med karakteren laudabilis og praktisk teologisk embets
eksamen våren 1924 med laudabilis. Den 23. juli 1924 ordinert i
Nidarosdomen av biskop Gleditsch for å tenestgjera i ledige embeter
i Nidaros bispedøme, frå same tid av biskopen tilsett som ungdoms
prest. Vitja som ungdomsprest dei fleste bygder og nærpå alle frilynde
ungdomslag i bispedømet. Den 17/12 1926 tilsett som sokneprest i
Gulen i Sogn. Frå 1/12 1928 best. og året etter utnemnd til prost i
Ytre Sogns prosti. Etter 10 gilde og lærerike år mellom staute fiskar
bønder i Gulen vart eg den 29. januar 1937 utnemnd til sokneprest
i Verdal, som eg overtok 1. mai s. å. Frå 1948 sokneprest til Vang,
Hedmark.
Det var ei glede å sitja som prest på gamle Gulatingstaden. (I mai
1936 hadde vi ei vitjing av Kong Håkon VII. og norske skogselskap.)
Ei glede var det for meg å få lov å koma til Stiklestad — til heilag
grunn mellom trauste trøndarar som ein snart måtte læra å setja pris.
på og bli glad i. Den 5. mars 1927 vart eg gift på Østre Toten
— i Hoff kyrkja — med Astrid Beichmann, datter av oberstløytnant.
Edgar Meyer Beichmann og k. Rebekka f. Muller.»

 

----
124 Bind 2A
---
Born: 1. Karl Anders, f. i Eivindvik, Gulen 14/11 1927.
2. Kari, f. i Eivindvik, Gulen 4/10 1930.
3. Edgar Bjørn, f. i Eivindvik, Gulen 15/4 1933.
Anton Sætevik, 1948 —
«F. i Hyllestad 21/1 1900. Foreldre bonde Anders Sætevik, f. 1867,
død 1938 og h. Synnøve f. Heggebo, f. 1867, død 1934.
Student 1922, cand. teol. 1928 fra Universitetet. Prakt. 1928, begge
laud.
Gift i Lødingen 1929 med Torbjørg Slettedal f. i Nannestad 1903.
Foreldre lærar P. Slettedal, f. 1865 og h. Marie, f. 1876.
Res. kap. til Verdal 1929- Sokneprest til Ytterøy 1935 og sokne
prest til Verdal 1948.»
KAPELLANER
1. Kristen, ca. 1600
(Se vicepastorer og sokneprester)
2. Lars den Ulle. . . — 1626.
Han skal ifølge Schøning ha vært den første kapellan; men dette er
ikke riktig. Schøning har formodentlig sin opplysning fra Krogs kopi
bok, hvor han nevnes foran hr. Kristen i følgende notis:
«Hr. Lars dend Lille, har boed paa Syndbye, og hans Døttre gifftede
med Bønder.»
At han har bodd på Sundby er riktig; «Hr. Laurits» oppføres i
skattemanntallet for 1620 som leilending på Sundby; men at hans døtre
ble gift med bønder, er ikke riktig — han etterlot seg ingen arvinger.
I lensregnskapet over uvisse inntekter for 1628 —29 finnes nemlig
følgende notis:
«Annammet for noget ringe gods saa og for 2 kjør og 6 faar, som
blev over gjælden efter afgangen Hr. Laurids, forrige capellan i Vær
dalen efter vurderings indhold, efterdi dertil ingen arvinger fremkom
12 daler U/2 ort.»
Han må således være død omkring 1626 (da hr. Kristen var viæ
pastor), og har følgelig vært kapellan etter denne.
3. Mads Riber. —7656.
Se vicepastorer og sogneprester.^

----
125 Bind 2A
---
4. Peder Eriksen Juel. 1636 — 1644.
Se vicepastorer og sogneprester.
5. Erik Olsen Sc hane ke. 1644 — 1663.
Noen mener at han var vicepastor til Verdal, hvilket ikke er mulig.
Det var Peder Eriksen Juel, som innehadde dette embete i hans tid.
Schancke er rimeligvis blitt kapellan, da Juel i 1644 avanserte til
vicepastor etter Mads Riber, og må være død i 1662 eller i begynnel
sen av 1663; for de garder som han hadde pant i, ble tilskjøtet enken
den 3. mars 1663, og det er formodentlig skjedd ikke lenge etter hans
død. (Se under «Proprietærgodser».)
Han var gift med Sofie Eriksdatter Blix, f. på Hammerdals preste
gard i Jåmtland 18. mars 1626 og død 26. mai 1709 på Åfjords
prestegard hos datteren Gullov, gift med Peder Jenssen Herdal, sogne
prest samme steds. (Volcrvartz: Sjælens Luth 3 d. s. 60 og 61). Etter
Schanckes død giftet hun seg med ettermannen, Jens Svaboe. Stifts
boken melder at hr. Erik Olsens etterleverske i 1663 hadde Mo gard
fri for landskyld og landbohold. Av lensregnskapene framgår,
at hr. Erik bodde på Mo i 1650, og av folketellingene sees at enken
Sofie bodde der i 1665, men hr. Jens i 1666.
A. Erik Olsen Schancke, f. 16., kapellan i Verdal. * Sofie Eriksd.
Blix, f. 18/3 1626, f 26/5. Hun * 2 ) Jens Kristofersen Svaboe,
kapellan, senere vicepastor til Verdal.
B 1. Gullov Eriksd. Schancke. * Peder Jenssen Herdal, prest i
Åfjord, f 1713.
B 2. Erik Eriksen Schancke, f. 1661, f 26/10 1749, 88 år. **) 4/10
1685 Karen Østensd., f 1689. * 2 ) 21/9 1691 Karen Lorentsd.
Frost, f 1708. * 3 ) 1708 Marta Jakobsd. Borchmann.
C 1. Erik Jokum Schancke, f. 1687, f utenlands, 46 år gl.
D 1. Jens Kristian Schancke.
C 2. Charlotte Malena Schancke. * Lindgaard.
D 3. Johanne Schancke.
C 2. Jens Eriksen Schancke, f. 1688, f utenlands før faren. Ugift.
C 3. Sofie Katrine Schancke, f. 1692.
C 4. Lorents Kristian Schancke, Tøndel, f. 1699- * Margrete Marie
Buchard, f. 1703, f 1774 på Tøndelgård.
D 1. Johanne Sofie Schancke. * 6/11 1770 Jørgen Rasmussen Parelius,
-\ på Heggåsen 17. .
C 5. Karen Eriksd. Schancke, f. 1700.

----
126 Bind 2A
---
C 6. Kristian Frost Schancke, f. 1704, gjestgiver i Reval, gikk under
navnet «Nordmanns-Kristian». * i Reval.
B 3. Gjertrud Eriksd. Schancke, f 25/12 1746 hos Hans Davidsen
Svaboe. (Var enke i 1727.) * Matias Kale, løytnant.
6. Mikkel Augustinussen. 1663 — 1664.
Var sønn av sogneprest til Frue kirke, Augustinus Jensen, hvis 6
sønner alle ble prester. Mikkel kom fra Verdal til Beitstad, hvor han
var kapellan i omtrent 1 år til 1665, da han ble sogneprest. Døde 21.
januar 1684.
Han var gift med enken etter sin formann i Beitstad, Anna Jørgens
datter Schjelderup, og hadde med henne flere barn, som antok navnet
Schjelderup. Av disse merkes: 1) Augustinus, f. i Beitstad 1670,
sogneprest til Laurdal i Akershus stift, f 1743. 2) Anders, prest til
Tolgen. 3) Gisken, g. x ) med Even Meldal, sogneprest til Tynset, og
2 _) mod sofenskrJY-er- Bendiks- Msiéær 4) Anne, gift med Tomas
Collin, vicepastor til Verdal.
Erlandsen oppfører overensstemmende med Krogs kopibok de to
siste kapellaner i omvendt orden, hvilket er uriktig. Mikkel Augustinus
sen var ifølge en skrivelse av 31. desember 1664 fra lektor Schioldborg
da for omtrent 9 uker siden, altså i begynnelsen av november dette år,
forflyttet fra Verdal til Beitstad, og må således ha vært i Verdal etter
Schancke.
Jens Kristofersen Svaboe. 1663 — 1670
Se vicepastorer og sogneprester.
8. Jakob Jakobsen Lund. 1671 — 1690.
Han var kandidat med karakteren non fra 1666 og ble kalt av
«cantor og lector capituli Nidarosiensis» (dvs. Trondhjems kapntels
kantor og lektor) den 23. juni 1671 til å være kapellan i Verdal. Han
ble gift med vicepastor Peder Juels enke, Elsebe Tomasdatter Friis, og
fikk med henne det betydelige jordegods, som Juel hadde samlet. (Se
under «Proprietærgodser».)
Som under Haug omtalt, var det i 1671 forhandlinger om å over
dra denne gard til henne, uten at det dengang kom til noe resultat.
Noen tid senere finner vi så «hr. Jakob» som oppsitter på Haug. Det
ligger da nær å anta at saken er blitt ordnet på den måte at Lund,
etter å ha ektet enken, har fått bygslet gården. Han var iallfall på

----
127 Bind 2A
---
Haug i 1676 og bodde der til sin død. I den tid han brukte gården,
lot han oppføre en del nye hus der.
Han døde i 1690, idet han forrettet altertjeneste. Melchior Augusti
nussen beretter dette med disse ord: «Ao. 1690 penes altare sacra
faciens D. Jacobus Lundius, comminister Verdalensis, morte eriptur
præmatura. Candidatus Thomas Joni succedit demortus.»
9. Tomas Jensen Collin. 1690 — 1705.
Se vicepastorer og sogneprester.
10. Anders Nilsen Aalborg. 1705 — 1716.
Var født 2. september 1666 av foreldre Nils Andersen Aalborg og
Malena Hermansdatter Caus. («Hr. Andersis moder» er død i Ver
dal 16. mars, begravet 24. mars 1707 — Verdals kirkebok.) Han ble
den 23. juni 1702 ordinert til resid. kapellan til Bynes, 1705 kapellan
til Verdal og 7. august 1716 sogneprest til Leksvik, hvor han døde
i 1731. I Verdal bodde han på Mo, som han bygslet i 1707.
Han var gift 2 ganger: 1) 3/7 1693 i Domkirken med Boel Bredal,
datter av sogneprest til Frue Kirke, Peder Bredal. Hun var født 1658
og døde 29. desember 1718. Prost mag. Schjelderup, sogneprest til
Skogn, holdt likpreken over henne i Leksvik kirke 1. søndag etter
hellig tre konger over Ps. 116, 7, Exord Ezech. 24, 16. Boel hadde
før vært gift 31. juli 1685 med Jens Jensen Randulf, rådmann i
Trondheim.
Med Boel hadde Anders Nilsen følgende barn: 1) Iver Andersen
Bredal, t i Leksvik 1719. 2) Peder Bredal, gift 1729 med Anna
Kirstine Drejer, enke etter proprietær Jørgen Brunsman i Stjørdal.
3) Kirsten Malene. 4) Anna Katrine, gift 1727 med løytnant Jens
Kristian Feldtschow.
Annen gang var sogneprest Anders Nilsen gift 1728 med Anna
Marie Lund, datter av sogneprest til Snåsa, Nils Mortensen Lund. Hun
døde uten barn på enkesetet Hønås i Leksvik i 1762, 78 år gammel.
1. Hans Everoppidan. 1716 — 1731.
Født i Danmark, var disippel i Nykøbings skole på Falster, absol
verte*l4. juli 1698 teologisk attestats og preket 10. august s. å. til
dimis., alt med berømmelse, likesom han også var en god latinsk filo
log. I 1708 ble han informator for sogneprest Even Meldals sønner
på Tynset, med hvilke han etter ildebrannen dette år reiste tilbake til
Tynset, hvor han ble i 3 år. Ble 28. februar 1716 personel kapellan

----
128 Bind 2A
---
til Grytten, dertil ordinert 22. mai s. å., 26. desember 1716 ble han av
lektor Tomas v. Westen kalt til kapellan til Verdal, hvorfra han 19.
oktober 1731 ble for flyttet til Lekviks sognekall. Han døde meget
hastig tredje juledag 1737, etteråt han samme dag var kommet hjem
fra Strandens kirke. I Verdal bodde han likesom sin formann på Mo.
Han var 2 gange gift: 1) med Maren Dop. 2) med Maren Lobes,
datter av Johan Lobes, sogneprest til Holtålen, og altså søster til Sidsel
Lobes, vicepastor Tomas Collins hustru. Etter mannens død flyttet
Maren Lobes til sin søster og svoger i Verdal og døde der 23. novem
ber 1739- Hun hadde siden mannens død sittet i uskiftet bo. Da det
i 1740 ble holdt skifte etter henne, var boets aktiva bare 196 rdl.
2 ort 14 sk., og det var mye gjeld, så boet kom i et underskudd på
15 rdl. 2 ort 6 sk.
Av Everoppidans barn ble en sønn løytnant, og en datter ble gift
med stabssekretær Gudde i Trondheim.
12. Eiler Schøller Rosenvinge. 1731 — 1733.
Født 12. juni 1703 i Nordland, hvor faren, Jakob R., var foged
over Lofoten og Vesterålen, nedstammet fra den adelige danske familie
Rosenvinge, bodde på Vinje gard i Bø i Vesterålen og døde i 1735.
Moren var Karen Schøller, f. 1662, datter av assessor og rådmann
Eiler Caspersen Schøller og Susanna Kristofersdatter Tønder.
Eiler Rosenvinge ble sist i året 1731 kapellan til Verdal, 22. april
1735 vicepastor til Frosta, og da dette kall 26. august 1740 ble et fritt
kall, ble han den første sogneprest sammesteds. Om hans virksomhet
som sådan heter det i bygdeboka om Frosta:
«Han var av naturen en meget lunefull mann. Til sine tider kunne
han være snill og medgjørlig, men til andre tider rent umulig. Folk
gjorde seg den mening at han var forhekset av en finn, eller at en
ond ånd til dels for i ham. I slike stunder nektet han folk nattverden
eller sognebud under de mest urimelige påskudd.»
Sine embetsplikter forsømte han. Biskop Nannestad sier ved visi
tasen i 1751:
«... . Ministerialbogen gider presten ikke føre, men haver lagt den
umage paa en uordentlig klokker, hvilket loven dog alene tillader i
kjøbstederne. Den er desuden meget unøiagtig. Kopibog og prestebog
var ikke at finde og sidstnævnte ikke at tænke paa at faa en saadan
egensindet og vrangvillig mand som Rosenvinge til at holde.»
Han var både i 1746 og 1762 under aksjon, da han ble anklaget,
fordi han misbrukte sin embetsmyndighet til derved å tilvende seg

----
129 Bind 2A
---
ulovlige inntekter. Han døde 2. april 1776, etteråt han noen måneder
forut av høyesterett var blitt frådømt sitt embete.
Han var 2 gange gift: 1) 1733 med Elen Junghans, datter av prost
Henning Junghans, sogneprest til Tromsø. Hun var født 1715 og
døde 19. januar 1753. Med henne hadde han 11 barn. 2)11. juli 1753
med Karen Margrete, datter av oberst Jørgen Coldevin. Hun var født
6. desember 1729 og døde 9. februar 1815 på Loksten på Frosta. I
dette ekteskap var det 13 barn. Av barna merkes følgende:
Av første ekteskap: 1) Karen Helene R., f. 4/5 1736, f 1767, gift
6/9 1758 med kjøpmann i Trondheim, Johan Lemmich, f. 9/8 1727,
hadde 3 døtre. 2) Dorotea Susanna R., gift med Henning Junghans
Kaurin, sogneprest til Sparbu. 3) Jakob R., kancelliråd, gift 1. gang
1/2 1782 med Petronelle Sofie Hornemann Rosenvinge, datter av
sogneprest til Selbu, prost Peter Kaasbøll Rosenvinge, 2. gang 18/1
1791 med Inger Marie Collin, f. 1752, f 1799. 4) Gunhild Kaasbøl R.,
f. 30/1 1747, gift 25/5 1772 med Aage Sørensen Hagerup, proprietær
på Store Lein på Frosta, 11 barn.
Barn av 2. ekteskap: 5) Melchior R., f. 16/3 1755, major og batal
jonsjef i 1. trondhjemske infanteriregiment, døde som avskjediget
oberstløytnant 25/5 1825, gift første gang 8/9 1795 med Anna Seier
Brun, f. 13/8 1763, annen gang med Anna Schjoldager, f. 1755, f 3/10
1835, 81 år gl., ingen barn. 6) Frederik R., f. 14/9 1756, f 9/8 1790
i Slagelse som premierløytnant ved det sjællandske rytterregiment,
ugift. 7) Eiler R., major og kjøpmann på Fredrikshald, f. 20/1 1758,
f 23/6 1818, gift 18/2 1792 med Antoinette Sofie Buschmann. 8)
Johannes Gunnerus R., f. 20/1 1759, var først løytnant, døde som
overvraker i Trondheim 18/1 1833, gift med Ulrikke Frderikke
Albjerg, f 1829, 5 barn. 9) Elen Helene R., gift 14/6 1785 med
oberstløytnant på vartpenger og ridder Georg Frederik Coldewin, som
døde på Hegge i Stod 17/8 1836 etter 5 års sengeliggen. 10) Anna
Margrete R., f. 2/7 1762, f 14/3 1846, gift 1/6 1787 med major på
vartpenger Henrik Angell Coldewin, som døde på Loksten på Frosta
1/11 1833, 70 år gl., 9 barn. 11) Jørgen R., f. 1/4 1764, kaptein på
vartpenger, gift med Mette Margrete Finne, datter av J. Finne på
Bakke gard. Hun døde 15/2 1838, 58 år gl. Han døde 19/1 1842,
henved 78 år. 3 barn. 12) Isak R., f. 16/3 1767, døde som avskjediget
rittmester 17/1 1840 på Egge gard ved Steinkjer. Han var gift med
Sara Rebekka Fornes, f. 26/4 1768, f 1852. 4 barn. 13) Marta Mar
grete R., gift med sogneprest til Verdal, Jakob Hersleb Krog. Hun
var hans tredje hustru. 14) Ebbe Carsten R., f. 6/3 1770, løytnant,

----
130 Bind 2A
---
gift 1804 med Else Margrete Monrad, f 1816, datter av generalkrigs
kommissær Monrad. 10 barn.
13. Peder Offesen Krog. 1735 — 1747
Se vicepastorer og sogneprester.
RESIDERENDE KAPELLANER
1. Peder Offesen Krog. 1742—1747.
Se vicepastorer og sogneprester.
2. Simon Nikolai Kortholt. 1747 — 1767
Født 1713. Faren var proviantforvalter Kristian Kortholt, død 1718
i København, moren Apollona Dortea Holst. Hun ble annen gang
gift med justitsråd Aage Rasmussen Hagen og døde i Trondheim
28. juli 1748.
Kortholt ble student fra Trondhjems skole i 1730, 17. april 1739
personellkapellan i Beitstad og 17. februar 1747 residerende kapellan
til Verdal etter Peder Krog, som da ble sogneprest etter Collin. Etter
moren arvet han 826 rdl. og kjøpte da i 1749 Øgstad av sin stedfar,
Aage Hagen, og bodde siden der.
I 1759 forsøkte han å få Stadsbygds sognekall. Han påberoper seg
ved denne leilighet i en skrivelse til biskopen, at han er stiftets eldste
kapellan, og at han med sitt store hus kommer alt dypere og dypere i
gjeld. Forøvrig klager han over «et sygeligt legeme, som og foraarsa
ger et tungt sind».
I 1766 brakte han seg i erindring til Selbu sognekall, men uten
hell. Samme år benyttet sogneprest Peder Krog leiligheten, da Stads
bygds sognekall atter var ledig, til å bringe «vor gamle kapellan i
erindring, som synes bedst tjent med dette maadelige kald. Han bliver
paa grund af sykdom og kræfternes formindskelse ikke længer skik
ket til at være kapellan, og denne menighed kun siet tjent med ham
i denne station». Krog hadde sine egennyttige beveggrunner til å anbe
fale ham til dette embete, idet han ikke tvilte på, at «hvis Kortholts
lykke nu oprinder», så ville Krogs sønn, Jakob Hersleb, komme i
betraktning som hans etterfølger.
Kortholts lykke opprant imidlertid heller ikke denne gang. Han
ble sittende som residerende kapellan i Verdal til i 1767, da han avsto
embetet til ettermannen mot av denne å nyte 160 rdl. i årlig pensjon.
Han døde 10. juni 1768.

----
131 Bind 2A
---
Tross hans ovenfor anførte uttalelser om sine økonomiske forhold
synes han å ha vært ganske velsituert, idet det ved skiftet etter ham
ble 1133 rdl. 2 ort 15 sk. til deling på de fire barn.
Han var gift med Anna Kirstine Heiberg, søster av Andreas Peder
sen Heiberg, prest til Vinje, med hvem han hadde følgende barn,
som overlevde ham: 1) Anne, f. 1751, f 1836, gift med Lorents Dass
Budde, residerende kapellan til Gran, f 1789. 2) Apoleone Dortea K.,
f. 1753, f 1836, gift med snekker og skipper Rist, f 1806. 3) Ida
Margrete K., + ugift. 4) Aage Hagen K., f. 1757, skal ha giftet seg
i Danmark.
Portretter av Simon Kortholt og hans hustru fantes på Østre Næs
i Verdal. Grunnen hertil må vel søkes i at Aage Hagens mor var
datter på Næs. Portrettene ble imidlretid av den forrige eier av Næs
solgt til en omreisende antikvitetssamler antagelig i 1870-årene, og
nå vet ingen hvor de finnes.
3. Jakob Hersleb Krog. 1767 — 1779
Se vicepastorer og sogneprester.
4. Peder Kristojer Krog. 1780 — 1793.
Var født i Verdal 5. april 1748, sønn av prost Peder Krog, sogne
prest til Verdal.
Han ble privat dimittert til universitetet i 1765, tok i 1766 ex. phi
losophicum med karakteren haud, 1768 teologisk eksamen med karak
teren non og erholdt for dimispreken samme år haud. Etter i 8 år å
ha vært informator for barn ble han 14. mars 1776 personelkapellan,
dertil ordinert 24. april samme år, og 12. januar 1780 residerende
kapellan til Verdal etter broren, Jakob Hersleb Krog. 24. mars 1793
sogneprest til Frosta og 12. januar 1803 prost over Vestre Innherreds
prosti; derfrå entlediget 1806, død 10. februar 1808.
Han fikk i 1797 den første sølvmedalje av Det kongelige danske
landhusholdningsselskap for utvist flid i åkerdyrkning, oppførelse av
steingjerder og bygninger og for anlagt kirke- og alfarveier på Kraag
i Verdal og fra oktober 1793 til oktober 1795 på Frosta prestegard.
Han skal etter tradisjonen være den som innførte potetavl på
Frosta.
Eiler Hagerup. 1793 — 1808.
Var født i Skjerstad i Salten 27. juli 1766, sønn av stiftsprost dr
Kristian Frederik Hagerup, sognepreest til Domkirken.
9

----
132 Bind 2A
---
Han deponerte fra Trondhjems skole 1784, ble i 1789 kateket ved
Holmens kirke i København, 1792 predikant ved Harboske frue
kloster, 10. mai 1793 residerende kapellan til Verdal og 27. mai 1808
sogneprest til Aure på Nordmøre. Han overtok kallet 26. september
samme år.
Hagerup var formodentlig en av de mest begavede prester Verdal
har hatt. Hans litterære produksjon er ikke übetydelig, og den begynte
allerede samme år som han var blitt student. Her følger en forteg
nelse over samme:
Betænkninger i anledning av Riegels spørsmaal og tvil angaaende
Kjøbenhavns universitet, Kbh. 1784. Sagtmodig conference med pro
fessor Ehlert i samme retning, Kbh. 1784. Om Oluf den Hellige,
Norges konge, en læsebog for menigmand, Kbh. 1805. Om Hagen
Adelstensfostre, Norges konge, Kbh. 1811. Utkast til en plan, ved
hvis udførelse den kongelige casses indkomster betydelig kunde for
øges; av et betroet haandskrift efter anmodning oversat, Kbh. 1808.
Stiftsprovst C. F. Hagerups biographie, i Follesens magazin, 7. bd.
s 391. Om et ungt menneskes endeligt, sammesteds, 10. bd. s. 11 —2 5.
En hgprædiken, sammesteds, 12. b. s. 415 —422. Om en selvmorder,
sammesteds 10. b. 2. 11 —25. Om bygdeprædikanterne i Norge, i
Fallesens teol. maanedsskhft 1. b. s. 77—80 og 2. b. s 319—346. Et
bibelsk middel til at udrydde børnekopperne ,sammesteds s. 580 —587.
Prøve av en beskrivelse over Værdalen, i Blochs Trondhjemske blan
dinger s. 26—58 og 121 —141. Nogle anonyme bidrag til Morgen
posten 1788 —89, til M. C. Petersens literære tillæg 1798 —99 og til
Gunnerus' Pallas den yngre 1808.
Han ble i juli 1795 gift med Michelle Otiiie Andresen, f. 1769 i
Rønne sogn, datter av generalauditør Kristian Andresen, regiments
kvartermester, amtsforvalter og ridefoged på Bornholm, og Michelle
Schrøder. Ved mannens forflyttelse til Aure ble hun tilbake i Verdal,
hvor hun hadde stiftet et for mannen ulykkelig bekjentskap med amt
mann Rafn, hvem hun senere fulgte til Danmark etter å være blitt
separert fra Hagerup 17. mai 1809. Etter denne tid slo han inn på et
uordentlig privatliv. Med sin tjenestepike hadde han en sønn; denne.
Ole Bakken, ble sjømann og døde som fyrvokter på Tyrhaug.
I 1814 inngå Aure menighet klage over Hagerup, og i henhold til
denne ble en undersøkelseskommisjon nedsatt i 1817. Ved høyeste
resolusjon av 8. april samme år ble han suspendert og satt under tiltale
for overtredelse av embetsplikt og forseelser i liv og levnet, og ved
høyestereettsdom av 30. oktober 1821 ble han dømt til å ha sitt embete

----
133 Bind 2A
---
forbrutt og for framtiden være überettiget til å bære geistlig habitt.
Han forble på Aure prestegard til i juni 1823, da han reiste til Trond
heim og derfrå til Orkdalen, hvor han døde på gården Solbu den
1. januar 1826. I de siste 5V2 år av sin levetid var han blind.
Hans gravskrift, som han seiv skal ha forfattet, lyder så:
Gjenlyd fra pastor Eyler Hagerups grav-:
Nu staar jeg for min rette dommer,
forglemt er livets svundne kummer,
i graven blev det lyst for mig.
Jeg ser, hvad jeg ei saa herneden,
alt flygtig er som selve glæden,
kun daaren tror sig lykkelig.
For mig og livet engang smilte;
men smilet som et smil bortilte,
jeg gled, blev glemt, forladt!
I nød mig ingen kjærlig haand ledsaget,
men stormen rædsom om mig braget,
og kuns en ene stamme lod.
O, du som ømt med svage lider
og beder seiv for den, som glider,
glæd dig udi min vundne fred.
Og du, som staar og modig praler,
kast. før den sidste aften daler,
et alvorsøie paa min grav.
Se Orkedals skifteprotokoll nr. 46, fol. 105.
Om de religiøse forhold i bygden skriver han i sin «Prøve af en
Beskrivelse over Værdalen»:
«Ligesom overhoved Sædelighed og Følelse for Ære, ere denne
Dals Indvaanere egne, saa forøges disse endnu mere derved, at de og
tillige vise ærbødig Høiagtelse for Religionen og sand Gudsfrygt,
offentligen og i deres egne Huse. Og fra denne Side af betragtet er
det virkelig ikke übehageligt at være Præst og Religionslærer her; jeg
tør sige dette af egen Bevidshed: i Kirken og i den offentlige Guds
tieneste hersker en iblant dem til Opbyggelse passende Orden og
Stilhed, og i deres Huse haver jeg seiv ofte været et rørt Vidne til
deres huslige Andagt.»
Ved reskript av 6. desember 1799 var det blitt fastsatt, at den resi
derende kapellans andel av sogneprestens inntekter, som hittil hadde
utgjort Ve av de visse og V+ av de uvisse, heretter skulle utgjøre
V+ av de visse og y 3 av de uvisse inntekter; dog skulle hver av prestene

----
134 Bind 2A
---
beholde sitt høytidsoffer udelt, likesom offerskjeppen fremdeles skulle
tilfalle sognepresten alene.
6. Rasmus Parelius Dreyer. 1808 — 1812
Født 14. september 1779 i Trondheim, hvor hans far, Peter Albrekt
Dreyer, var skipper. Moren var Andrea Margrete Bing.
Han ble i 1795 dimittert fra Trondhjems skole, tok eksamen artium
i oktober samme år, philosophicum 1796 og 21. januar 1800 teologisk
attestats, alt med beste karakter. Ble først lærer i Farsund, dernest i
1803 ved Trondhjems realskole, 21. desember 1808 residerende kapel
lan til Verdal, dertil ordinert 30. august 1809, og 4. september 1812
sogneprest til Ytterøy. På grunn av et mindre ordentlig levnet og især
på grunn av hans forhold i anledning av kongens kroning i Trond
heim i september 1818*) ble han satt under tiltale ved prosterett,
men døde før dom falt den 6. juli 1819. Var kjent som dikter. (Et
par mindre dikt over ham finnes i Morgenbladet 1819 nr. 216 og 321.)
Dreyer ble gift 26. oktober 1813 med Marie Elisabet Miiller, som
dengang var 15 år gammel, datter av proprietær Kristen Miiller, som
bodde på Vinje i Mosvik og var eier av Værdalsgodset. Hun var født
27. januar 1798 og overlevet sin mann med 3 barn. Hun ble siden
gift med oboist Anton Lange i Trondheim, fra hvem hun etter noen
års forløp ble separert.
Dreyers barn var: 1) Kristen Johan Miiller D., f. 1815, sjømann.
2) Peter Albrekt D., f. 1816, f 2. januar 1906, gardmann på Ytterøy,
gift med Gunhild Lorentsdatter Myr. 3) Laura Kaspara D., f. 1817,
f 19. mars 1848 i Farsund, gift med Jokum Tomassen Winstrup,
skipsfører i Farsund.
Skrifter: Sang til Festen i Anledning af Universitetets Oprettelse
11. Decbr. 1811, trykt i Kjøbenhavns Skilderi 1812, nr. 11. En Skri
velse om Oldsager, sammesteds nr. 59. Nogle Melodier til Abraham
sons, Rahbeks og Nyerups Udgave af Kjæmpeviserne.
Da det residerende kapellani ved Dreyers befordring i 1812 ble
ledig, innsendte sogneprest Brandt en forestilling om, at det burde
nedlegges, da dets inntekter ikke var tilstrekkelig til å lønne en embets
mann, og der ikke hørte noen kapellangård til. De visse inntekter
utgjorde bare 130 rdl., og almuens kår var i disse tider så betydelig for
verret, at det nå ville falle mer byrdetullt å ha én enn tidligere to
*) Av et brev fra assessor Hersleb Hornemann til cand. jur. Horneman i Holme
strand, dat. 25/9 1819 (på Reinskloster): «Det er kapt. Lor. Kluver og Tollefsen, der
er Fabrikanterne af det forargelige Tøy om Præsten Drejer.»

----
135 Bind 2A
---
prester, og dessuten fant han, at de geistlige forretninger i prestegjel
det meget vel kunne utføres av én prest.
Ved reskript av 12. november 1813 ble det derfor bestemt å ned
legge kapellaniet på følgend betingelser:
1) Sognepresten skulle erlegge kapellaniets innkomster, 130 rdl.
sølvverdi årlig til Verdals skolekasse.
2) Sognepresten forpliktedes til foruten hver søndag å preke i en
av prestegjelders kirker å holde fastepreken samt altergang i kirkene
hver onsdag i fasten.
3) Å holde en vår- og høstpreken med kommunion i hver av kir
kene på en hverdag, «hvorved menigheden efter aarstidens anledning
kan opmuntres til arbeidsomhed, tro paa Guds forsyn, taksigelse for
hans gåver og disses rigtige anvendelse».
4) Hver søndag å holde katekisasjon for ungdommen i kirken.
Almuen, hvem embetets nedleggelse ikke behaget, ansøkte bl. a. ved
den ved Brandts død inntrufne ledighet om å få kapellaniet gjenopp
rettet, men uten hell. Biskop Bugge skal ved den leilighet ha gitt den
erklæring at embetet var mindre nødvendig, samt at det derhos var
et dårlig omen, at de to siste residerende kapellaner begge hadde tatt
ende med forferdelse.
Ved sogneprest L. Steens død ble kapellaniet atter opprettet ifølge
kgl. resol. av 21. april 1856 og besatt med hans sønn, Andreas F. B.
Steen.
7. Andreas Frederik Broch Steen. 1856 — 1865.
Født 1817, sønn av sogneprest til Verdal, Lars Steen.
Han ble i 1837 privat dimittert og erholdt til eks. art. samme år
karakteren non, til philosophicum 1838 haud og til teologisk eksamen
1844 samt for dimisprekenen 1845 samme karakter. Ble 18. juni 1847
personelkapellan hos sin far og 25. august 1856 residerende kapellan
til Verdal og 1867 sogneprest til Nesset i Romsdal.
Gift 1848 med Henriette Hornemann Rist Klykken, datter av soren
skriver Klykken. Barn: 1) Maren Marie Klykken S., f. 27/2 1849.
2) Lars S., 19/7 1850. 3) Peder Klykken S., f. 16/1 1852. 4) Pauline
Johanne S., f. 22/1 1854. 5) Henriette.Andrea S., f. 15/9 1855. 6)
Karl Johan Severin S., f. 17/1 1857. 7) Olaf Anker S., f. 30/8 1858,
t 29/11 1861. 8) Elise Hansine S., f. 30/5 1860. 9) Andreas Frederik
Broch S., f. 25/2 1863.

----
136 Bind 2A
---
Andreas Miiller.
Andreas Steen.
8. Andreas Nicolai Hesselberg Miiller. 1865 — 1873
Født i Bergen 5. februar 1833 av foreldre stadsfysikus Jakob Worm
Miiller og hustru Birgitte Ulrikke Augusta, født Stenersen. Ble 1851
dimittert fra Bergens skole og fikk til eks. artium laudabilis, året etter
samme karakter til philosophicum, teologisk embetseksamen i 1857
med karakteren laudabilis, året etter practicum med samme karakter.
Utnevnets samme år til personelkapellan hos sognepresten i Overhalla,
i 1865 til residerende kapellan til Verdal og 1872 til sogneprest til
Lavik i Ytre Sogns prosti. I 1880 ble han sogneprest til Brevik og
1886 hospitalsprest i Bergen.
Gift 1861 med Konstance Matilde Poppe, datter av lensmann Peter
Poppe og hustru Augusta, f. Bjørnsen. Deres datter, Ulrikke Stenersen,
er f. 8/7 1862.
Han var en fetter av proprietær Miiller på Hofstad nedre. (Se under
denne gard.)
9. Ole Gabrielsen. 1873.
Født den 30. juli 1822 i Lyngdals prestegjeld, Kristiansands stift,
av foreldre skipper Gabriel Olsen og hustru Anne Serine. Dimittertes
1843 fra Trondhjems latinskole og fikk til artium karakteren laudabi
lis, samme karakter til philosophicum. I 1848 teologisk embetseksamen
med karakteren haud illaudabilis og til praktikum samme karakter. I

 

----
137 Bind 2A
---
1851 lærer ved Lister og Mandals amts høiere almenskole, 1859 lærer
ved borgerskolen i Kristiansund og 1863 personelkapellan hos sogne
presten sammesteds. Utnevnt 1873 til residerende kapellan til Verdal,
hvor han ankom syk og døde den 22. juli samme år.
Gift med Karoline Dahl, f. 19. mars 1817 av foreldre kjøpmann
Ole D. og hustru Marit.
Deres sønner: 1) Gabriel, f. 1858. 2) Oskar Marius, f. 1864.
10. Frederik Vilhelm Winsnes. 1873 — 1878
Født 19- januar 1837 i Harams prestegjeld på Sundmøre, var
sønn av Gabriel Hofgaard Winsnes, f. 31. mars 1806, f som sogne
prest til Vestre Slidre 8. juli 1880, og Marta Vilhelmine, f. Willum
sen, f. 20. desember 1814.
I C. J. Ankers bok «Norske frivillige i de danske forsvarskrige
1848 —50 og i 64», har pastoren seiv gitt en livsskildring, som her
gjengis i sin helhet:
«Som den ældste av 10 søskende vokset jeg indtil mit 14de aar op
paa den lille ø Lepsøen, paa hvilken Harams prestegaard er belig
gende ute i den søndmørske skjærgaard.
Fra denne min barndomstid maa jeg omtale minderne fra det
bevægede aar 1848. Det staar levende for mig, dengang min far fik
aviserne med efterretning om revolutionen i Frankrig. Jeg ser ham
endnu med avisen i haanden ile gjennem gangen, hvor vi to ældste
gutter lekte. Da døren til dagligstuen, hvor mor sat med de smaa barn,
stod aaben, hørte vi, at far allerede i gangen udbrøt: 'Revolution i
Frankrig, Ludvig Filip fordrevet.'
Jeg vidste rigtignok ikke, hvad revolution betydde, eller hvem
Ludvig Filip var; men noget merkværdig maatte det være, siden det
såtte begge mine forældre i saadan bevægelse; saa meget forstod jeg.
Jeg maatte ind til mor for at spørge om revolution m. m. og fik saa
besked.
Fra den stund var ogsaa jeg opfyldt av de begivenheder, som nu
fulgte slag i slag, især av den dansk-tyske krig. Mor fortalte os om
paaskedagsslaget ved Slesvig, da den danske hær efter den helte
modigste kamp maatte trække sig tilbage til Dybbøl og Als, og jeg
erindrer, at det glædet mig at tænke paa, at den danske hær nu var i
sikkerhed. Det gjorde et sterkt indtryk paa mig at høre om, at den
første norske frivillige, Leopold Løvenskjold, hadde fundet helte
døden i Sundeved, og at høre om Olaf Rye, som mor tidligere havde
set i Bø i Telemarken.

----
138 Bind 2A
---
Om vore bønders interesse for Danmark i dets kamp har jeg ogsaa
bevaret et levende indtryk. Der holdtes dengang i vort prestegjæld
neppe nogen avis av bønderne.
I mine studenteraar — jeg blev student 1856 — blev jeg sterkt
grebet av den nordiske enhedstanke, skandinavismen, saaledes som den
kom frem ved de nordiske studentermøder, av hvilke jeg deltog i mo
det i Kjøbenhavn 1862. Det stod klart for mig, at skulde jeg være tro
mod denne sak, maatte jeg bidrage min skjerv til at det nordiske fost
brødrelag kunde staa sin prøve i farens stund. Den 15. juni 1863 blev
jeg færdig med teologisk embedseksamen, og ved aarets slutning, da
tyskerne nærmet sig Dannerike, meldte jeg mig som frivillig. Mine
forældre søgte ikke at holde mig tilbage. Jeg havde ikke tidligere
ekscerseret hvorfor jeg i Kjøbenhavn gik ind paa reserveofficers
skolen, som begyndte sin virksomhed i de første dage av januar 1864.
Ef ter at have gjennemgaat denne, kommandertes jeg den 15. mars som
officersaspirant til 15. regiments 5. kompani, der gjorde tjeneste i
Dybbølstillingen. Regimentet utgjorde sammen med 8. regiment 5.
brigade. Min kompanichef var kaptein T. F. A. von Honnens, senere
hofjægermester Honnens de Lichtenberg, eier av Bistrup nær Aarhus.
Den 16. mars meldte jeg mig ved kompaniet, som laa paa Als; dagen
efter rykkede vi ud i Dybbølstillingen. Samme dag stod kampen ved
Dybbøl kirke. Vi marscherte over broen i den tanke, at vi skulde i
ilden. Det var derfor i en underlig stemning, at jeg gjorde min første
indtrædelse paa Dybbøl; men vi kom desværre ikke til at ta del i
kampen, da den allerede var endt ved vor ankomst, men indtog vor
stilling i skanserne.
Netop i de dage var det jo, at beleiringen av Dybbøl for alvor
begyndte, og at de første granater fra Broager faldt ned i Sønder
borg, saa indbyggerne maatte se at flytte ud snarest ske kunde. Nogen
dage senere var jeg fra skanserne vidne til Sønderborgs bombarde
ment. Beskydningen av skanserne ble samtidig for hver dag sterkere
og sterkere, og den varede uavbrutt fra morgen tii aften. I den første
maaned gjorde jeg tjeneste som menig og deltog i træfningen anden
paaskedag den 28. mars, da preusserne tidlig om morgenen henimod
klokken 3 rykkede frem med sterke troppeavdelinger og paa en gang
angreb hele strækningen fra Venningsbund til indsænkningen ved
Øster Dybbøl.
Vor brigade laa som reserve i barakkerne; men da preusserne stor
mede frem, rykkede vi straks ut hen til skanserne, hvor vi blev staaende.
Kaptein von Honnens blev, i det samme vi kom henimot skanserne.

----
139 Bind 2A
---
ramt av en geværkugle, som gikk
gjennem vaabenkjolen, heldigvis uten
at tilføie den nogen skade. Fienden
var i mørket naaet frem til kun om
trent 100 alen fra vore løbegrave. Vort
og de fleste av 15. regiments kompa
nier matte staa stille i reserve lige bak
skanserne, medens fiendens kugler
hvislede os om ørene. Klokken 7 om
morgenen var angrepet tilbakeslaat;
der var da stor glæde og jubel. Just
som solen brød frem, viste general
Gerlach sig tilhest ude i stillingen.
Musiken spillede melodien til: 'Vift
stolt paa Kodans bølge', hvilken sang
istemtes av de opstillede regimenter
og lød høitidsfuldt hin vakre anden
Frederik Vilhelm Winsnes.
paaskedags morgen. Men det var desværre sidste gang, at lykken
smilte til os paa Dybbøl; dog bidrog denne dags seier til, at vi længe
holdt modet oppe.
Den 15. april var vort regiment sidste gang i skanserne, — vi blev
nemlig om aftenen afløst for at hvile ud til den 18. april. Sidstnævnte
dag blev vi vistnok allarmeret; men da vi laa omtrent halvanden dansk
mil fra Sønderborg, var stillingen tat, inden vi naaede frem.
I stillingen var vi vistnok hver dag i livsfare; ti granaterne falde
idelig ned omkring os; men jeg var dog saa heldig ikke at blive saaret
under hele beleiringen. Den dag, vort kompani havde det varmest i
skanserne, var vistnok den 8. april; ti da stod vi i en sterk krydsild
og blev formelig overdænget med granater fra kl. 8 om morgenen til
det begyndte at mørkne om aftenen. Min sidemand blev saaret, og jeg
husker, at en del av folkene fra en løbegrav tæt ved kom løbende op
til os og sagde: 'Vi kan ikke nære os dernede længer'. Derefter laa vi
stille og kunde intet udrette; jeg erindrer, at kapteinen for bandt en
saaret, da vi ikke maatte bringe ham til lægen.
Jeg lærte at beundre de danske soldaters makeløse taalmod, pligt
følelse og gode humør. De trykket sig aldrig ved at gaa ut i skanserne,
men havde gjerne en liden spøk eller vittighed på rede haand. Naar
der var anledning til at høre Guds ord, viste de mottagelighed derfor.
Jeg maatte sande, hvad en gammel feltprest, som ogsaa hadde været
med i forrige krig, bl. a. skriver i sin bok: Presten i krigen: 'Den sidste


----
140 Bind 2A
---
krig var en svær tid, ikke alene ved det utfald den fik, men ogsaa ved
de haapløse trængsler, som fulgte den fra først til sidst. Men derfor
viste det sig ogsaa i den sidste mere end i den første krig, hvad det er,
som støtter og trøster, nåar al menneskehjælp er ganske borte. I kirken
eller på marken, i huse eller skove, allevegne flokkedes der en
mængde i følelsen av, at det ene skridt, som var mellem dem og døden,
ikke kunde gjøres i fred uten troen paa den herre, som har uddraget
dødens braad og forvandlet den til liv.'
Efter Dybbølstillingens fald stod vi paa Als til de første dage av
mai, da vor brigade organisertes som en landgangsbrigade under
oberst Max Miiller og fik kvarter i Nyborg. Her blev jeg den 30. mai
udnævnt til sekondløitnant ved 15. regiments 8. kompagni, hvis kom
mandør var prem.løitnant Møller, søn av digteren Paul Martin Møller.
Efter Als' indtagelse den 29. juni gik vor brigade atter ind i sin
forrige stilling i tur med de andre brigader til forsvar av Fyens vest
kyst. Da krigen var endt, blev 15. regiment hjemsendt til Helsingør,
hvor jeg efter ansøgning fik avsked fra dansk krigstjeneste den 18.
august 1864, hvorpaa jeg vendte hjem igjen til Norge.» ■ —
Etter i omtrent 1 år å ha vært lærer ved den høyere almenskole i
Sandefjord ble Winsnes den 27. september 1866 utnevnt til personel
kapellan hos sogneprest R. Lyng til Fåberg i Gudbrandsdal, den 11.
oktober 1873 til residerende kapellan til Verdal, den 25. mai 1878
til residerende kapellan til Melhus, den 28. oktober 1882 til sogne
prest i Nordre Odalen, 1890 sogneprest i Søndre Fron, 1897 sogne
prest i Vestre Toten, avskjed 22. oktober 1913. Døde 1920.
I 1876 fikk han den danske erindringsmedalje.
Gift 17. juli 1874 med Agnete Helveg, f. 29- november 1850 i
Haderslev, datter av sogneprest i Kjøbeløv på Lolland, Hans Frederik
Helveg, som ved krigens utbrudd 1864 straks ble fordrevet av tyskerne,
f. 1816, f 1901, og hustru, Karoline Sofie Anthes, f. 1822, f 1858.
Winsnes var ridder av Dannebrog. En av hans sønner er professor
dr. philos. A. H. Winsnes.
11. Harald August Jørgensen. 1878 — 1888
Født i Bergen den 17. august 1849. På fars side tilhører han en
norsk bondeætt fra Hordaland, på mors side en gammel bergensk
borgerfamilie. I 1868 fikk han eksamen artium med laud, i 1869 eks.
philos., likeledes med laud, i 1873 tok han teologisk embetseksamen
med haud og i februar 1874 den praktiske prøve med laud. Fra som
meren samme år inntil høsten 1878 var han ansatt som personel

----
141 Bind 2A
---
kapellan hos sogneprest Dometius i
Ulvik i Hardanger. Sammen med sin
hustru hadde han tilbrakt en deilig
måned i utlandet (Paris. Wiesbaden,
Frankfurt am Main, nedad Rhinen til
Køln), da han ved sin hjemkomst
mottok utnevnelsen til residerende
kapellan i Verdal. De fire år i Ulvik,
paradiset i «det underdeilige Hard
anger», var som en idyllisk innled
ning til den ansvarsfulle, men av Gud
velsignede prestegjerning. Det falt
ham derfor vanskelig så snart å skulle
rive seg løs fra en menighet, som
hadde vist ham så megen godhet og
kjærlighet. Våren 1878 hadde han
imidlertid lest en skildring av profes-
Harald Jørgensen.
sor Ludvig L. Daae om Verdal og spesielt om Stiklestad kirke. Skulle
det være noe sted i vårt land, hvor den unge kapellan i Ulvik skulle
onske å flytte hen, når et av presteembetene i Verdal ble ledig, da
måtte det være dit. Og det residerende kapellani i Verdal ble nettopp
i den tid avertert ledig. Pastor Jørgensen søkte embetet og fikk det.
Det var en stille, strålende søndag dampbåten i slutten av oktober 1878
gled inn over den brede fjord mellom de veldyrkede trønderske byg
der, inntil den landet ved Verdalsøra. Dampbåten var leiet for anled
ningen, så at ingen visste om dens komme, og ingen ante hvem det var
ombord. En vakker søndag ettermiddag på et så tett bebygget sted
varte det selvfølgelig ikke mange minutter, før enn dampbåtbryggen
var full av en hel del mennesker, særlig da ungdom. Den fikk selv
følgelig straks sin vitebegjærlighet tilfredsstilt, og før enn den unge
prestefamilie var kommet opp på bryggen med den nødvendige bagasje,
kom det en overmåte vennlig innbydelse fra en kjøpmannsfamilie om
å ta inn til dem som gjester, inntil de neste dag kunne flytte opp til
sognepresten og så i løpet av uken komme opp til kapellanens bolig
i Vuku. Mens pastoren med hustru, to barn og barnepike tilbrakte
noen overmåte hyggelige dager hos den elskverdige, gjestfrie prost
Koch i den gamle prestegard Auglen, innfant det seg hver dag nede
på dampbåtbryggen den ene etter den annen av kapellanens naboer
og andre av dalens beboere, som ville vise sin velvilje ved å tilby å
kjøre den nye presetfamihes møbler og innbo opp til Ekren i Vuku,


----
142 Bind 2A
---
hvor de residerende kapellaner bodde tilleie, inntil embetet fikk sin
egen gard og bolig.
Her er dvelet så vidt utførlig ved disse vakre vitnesbyrd om det
hyggelige, patriarkalske forhold, som ennå rådde, så vel mellom
prestene innbyrdes som mellom prest og menighet og det i Nordre
Trondhjems amt, hvor dessverre fra midten av 1880-årene forholdene
i sosial henseende oftest ble skildret som alt annet enn ideelle.
En vesentlig grunn til at forholdene i Verdal ennå en del år var
rolige og gode, var uten tvil den omstendighet, at pastor Jørgensen
som konstituert sogneprest i 1879 og 1880 fikk anledning til å samle
de dyktigste og mest formående menn i bygda om sosiale oppgåver så
vel som om spesielt kristelige formål.
For å fremme det best mulige samarbeid så vel mellom lærerne
innbyrdes som mellom skole og hjem stiftet han Værdalens lærer
forening, hvis formann han var under hele sin embetstid der oppe.
Dessuten stiftet han Værdalens sogneforening, som hadde til formål
å arbeide for gode sosiale forhold og et sunt kristelig liv. Også i denne
forening ble han gjenvalt som formann, så lenge han var i bygda.
Blant de reformer som denne forening fikk gjennomført, skal vi
nevne: Husmannsvesenet, standens sosiale kår og avlønning. Inn
skrenkning av de lange gjestebud ved brylluper og begravelser. Utdan
nelse og ansettelse av lærerinner ved småbarnskolen. Denne sak ga
støtet til at pastor Jørgensen og et par av lærerne i bygda overtok
utdannelsen av begavede unge piker, som avla eksamen i nærvær av
Trondheims skoledirektør, hvoretter de fikk ansettelse ved småbarn
skolen i Verdal. Dette var — såvidt vites — den første begynnelse
iallfall i Nordre Trondhjems amt til en institusjon, som etterhånden
ble gjennomført ved folkeskolen i alle Norges bygder, nemlig lærer
inner for småbarna i folkeskolen.
Den 4. juli 1882 ble det på Stiklestad avholdt et politisk folkemøte,
hvor det av Bjørnstjerne Bjørnson og den senere statsråd Qvam ble
utkastet endel ytringer så revolusjonerende, at pastor Jørgensen
bestemte seg til å holde et olsokstevne den 29. juli det følgende år.
I det år falt olsokdagen på en søndag, og det viste seg da at tusener
av menn og kvinner, ikke bare fra Verdal, men fra de omliggende
bygder, ja helt fra Trondheim, hadde etterkommet den ien Levanger
avis utstedte oppfordring til å feire dagen ved Olavs-støtten på Stikle
stad. Umiddelbart etter gudstjenesten samlet det seg ved kirken den
ene flokk etter den andre under sine norske flagg. Etter intonasjon
av et blåseorkester ble salmen «Lover den Herre, den mektige konge»

----
143 Bind 2A
---
avsunget, hvoretter den store skare
under de bølgende flagg toget opp
til den omhegnede plass ved støtten.
Her ble da omdelt tre for anledningen
av pastoren forfattede sanger. Etter
at den første av disse var avsunget,
skildret han Olav den helliges livs
verk og den dype betydning hans
martyrdød fikk for Norges folk og
Norges kirke. Til de følgende san
ger: «Vor hjembygd» og «Mindernes
magt» sluttet seg kortere taler av lens
mann Wessel og kaptein Holst.
Ved det Qvam —Bjørnsonske stev
ne i 1882 var det visstnok kastet en
luende politisk fakkel inn i den
fredsæle, hyggelige bygd; men olsok-
Johan Gerhard Kltite.
stevnet i 1883 ble dog for mange en minnelse om at det for de
kristne er noe som er uendelig viktigere enn de politiske samfunns
spørsmål, og det er spørsmålet til den enkelte: «Har du funnet freden
og frelsen for din sjel?» og til det hele folk: «Er du som et kristent
folk samlet om Kristi korsbanner for å fremme Guds vilje og arbeide
for Guds rikes fremgang iblant oss?» Dette hadde vært og ble frem
deles programmet for pastor Jørgensens arbeid i Verdals menigheter,
og derfor lyktes det ham å bevare tilliten og kjærligheten hos dem til
det siste. Han ville visselig ha ønsket å bli der utover de 10 år; men
tanken på barneflokkens skolegang ble av avgj ørende betydning for
ham. Da Namsos sognekall ble ledig i 1888, søkte han dette embete
og fikk det; men det var med dypt vemod han en deilig høstdag forlot
Verdals herlige bygd.
Ovenstående er omtrent ordrett etter pastor Jørgensens egne opplys
ninger, utarbeidet spesielt for nærværende verk. Hans embetstid i
Verdal traff i en meget beveget tid, og han kunne jo ikke holde seg
aldeles utenfor bevegelsen. Som prest og i sine prekener unngikk han
dog aldeles politisk agitasjon, hva det ikke kunne sies om hans med
bror i embetet, sogneprest Hansen. Jørgensen har skrevet mange lei
lighetsdikt, men intet av politisk innhold.
I 1888 ble han sogneprest i Namsos, i 1901 sogneprest i Arstad
ved Bergen, tok avskjed i 1919.


----
144 Bind 2A
---
I 1896 foretok han en reise til Tyskland, Italia, Sveits, Egypt og
Palestina.
Han var gift 1875 med Marianne Falck, f. 1853 av foreldre lens
mann Fredrik F., i Sogn, f. 1830, og hustru Sigrid Christiansen, f.
1832, f 1874.
12. ]ohan Gerhard Klute. 1888 — 1902.
Er født i Kristiania 22/2 1854, eksamen artium privat dimittert
1871, teologisk embetseksamen 1878 (3.3), 1873 vernepliktig offiser,
1879 annenlærer og 1882 førstelærer ved Trondhjems døveskole, 1888
resid. kapellan i Verdal, 1902 sogneprest i Tynset, 1908 resid. kapel
lan i Ringsaker, 1913 utnevnt til sogneprest i Ringebu, men fikk
etter ansøkning 14/10 1913 tillatelse til å forbli i sitt embete i
Ringsaker. Foretok 1880—81 med offentlig stipendium en reise til
Stockholm og København for å studere døveundervisningen.
Gift 1879 med Elenore Petrine Johansen, f. 1855.
13. Engebret Solum. 1903 — 1908.
Født på gården Solum i Eggedal, anneks til Sigdal, den 14. septem
ber 1863. Foreldre: Gårdbruker Sebjørn S., f. 1838, og hustru, Marta
Angell Willumsen, f. 1844, f 1913. På fedrenes side stammer han
fra en gammel norsk bondeslekt i Numedal, på mødrenes side fra en
dansk embetsslekt, hvorav flere har vært prester her i landet.
Han mottok i sin barndom undervisning i almueskolen, inntil han
i 1876 reiste til Kristiania og gikk på Gjertsens skole i 6 år. Middel
skoleeksamen 1880 og eksamen artium 1883 (laud), eksamen philo
sophikum 1884 (laud), embetseksamen 1889 (rent haud), praktikum
1890 (haud), lappisk eksamen 1891 (laud).
I 1891 oppholdt han seg 3 måneder ved pastor v. Bodelschwings
anstalten «Bethel» i Westfalen. Dette var en meget lærerik og interes
sant tid med stort utbytte for hans senere liv. Etter hjemkomsten reiste
han ca. 3 år som emissær for diakonsaken. Var deretter lærer ca. 9 år
ved forskjellige skoler i Kristiania, vesentlig ved Qvams skole og
Kristiania distriktsfengsel. Han utnevntes 22. juni 1903 til residerende
kapellan i Verdal og var her i ca. 5 år. Han likte seg meget godt i
Vuku. Forholdene var jevne og enkle. Folk var staute og kjekke og på
mange mater framskrittsvennlige, men i religiøs henseende meget
konservative.

----
145 Bind 2A
---
Engebret Solum.
Jørgen Martin Urbye.
Han utnevntes den 28. mars 1903 til sogneprest i Brandval i Solør
og var her, inntil han den 16. juli 1920 utnevntes til sogneprest i
Jevnaker. I de senere år var han endel sykelig og måtte våren
1920 underkaste seg en større operasjon.
Han ble gift i Sigdal 17. oktober 1898 med Kristine Skartum, f. 10.
november 1869, datter av gårdbruker Andreas S., f. 1842, og hustru
Helga Haugan, f. 1845, f 1905. De har hatt 4 barn: 1) Ruth Martha
Angell, f. 1. november 1899 i Kristiania, student 1918, død i Brand
val 30. oktober 1918 i spanskesyken. 2) Gudveig Helga, f. 21. juli
1901 i Kristiania, student 1920, lærerskoleeksamen 1922. 3) Einar
Andreas, f. 8. august 1908 i Brandval. 4) Else Marie, f. 1914 i
Kristiania.
14. Jørgen Martin Urbye. 1908 — 1912.
Født i Trondheim 14. februar 1876. Faren var kjøpmann i Kristiania
Hans Horneman Ræder Urbye (sønn av innehaver av et litografisk
officin i Trondheim, Jørgen Martin Urbye og hustru Else Marie Sofie
Ræder). Moren var Abel Margrete Hersleb Horneman, f. 1852, datter
av brukseier på Skånes, senere forstander for Trondhjems waisenhus,
Jakob Hersleb Horneman og hustru Annette Blom.
Ifølge slektstradisjonen skal Urbyerne stamme fra et av de norske
landskaper som i 1658 ble endelig avstått til Sverige. Om slekten
allerede dengang var kommet til Trondheim, er ikke kjent; men noen

 

----
146 Bind 2A
---
få tiår senere finner man den i den gamle stiftsstad, hvor en gren av
slekten stadig har holdt til senere.
Urbye ble gift i Hurdalen 15. juni 1899 med Inga Grieg, født i
Kristiansand 25. juni 1875 av foreldre, skoleinspektør, cand. teol.
Johan Daniel Irgens Grieg og hustru Stina Marie Thomine, født
Bruun. De har 3 barn: 1) Johan Grieg, f. i Orkdalen 30. mars 1900.
2) Anette, f. i Orkdalen 5. mai 1902. 3) Kirsten, f. i Vadsø 1.
mars 1904.
Den første undervisning mottok han på et par privatskoler i
Trondheim. Da foreldrene i 1883 flyttet til Kristiania, kom han inn
på Kristiania borger- og realskole, hvor han gikk til sommerferien
1886, da han ble overflyttet til Kristiania katedralskole. Her tilbrakte
han de følgende 7 skoleår, tok middelskoleeksamen i 1890 med karak
teren «utmerket godt» og artium i 1893 med laud præceteris. Etter å
ha tatt anneneksamen i 1894 (laud), studerte han teologi og under
kastet seg høsten 1898 teologisk embetseksamen og våren 1899 prak
tisk teologisk eksamen, begge med karakteren laudabilis. Det teologiske
fakultet var nettopp i disse år temmelig defekt, og han følte trang til
et noe fyldige studium. Etter sitt bryllup reiste han derfor høsten 1899
til Tyskland, hvor han ble immatrikulert ved Marburg universitet og
tilbrakte noen måneder.
I februar 1900 ble han utnevnt til personelkapellan hos sogneprest
E. D. Skouge til Orkdalen, hvor han fikk sine første læreår som prest
i en meget våken og virksom menighet. I 1903 ble han forflyttet til
Vadsø kateketembete, som han betjente i henved 5 år, inntil han i
1908 ble utnevnt til residerende kapellan til Verdal. I 1912 kom han
til Notodden, først som kallskapellan til Hitterdal og fra 1. januar
1914 som sogneprest, idet Notodden fra 1913 var blitt by og fra 1914
eget prestegjeld.
I de år han var i Verdal, var han medlem av vergerådet og av fattig
styret. Han deltok atskillig i arbeidet i de avholdslag og frisinnede
ungdomslag som fantes i bygden.
Gjennom atskillige år har han levert bidrag til dagspressen, særlig
i den tid da han var i Finnmark. Likeledes har han skrevet i kirkelige
fagblad, som Norsk teologisk tidsskrift, Norske kirkeblad og For
kirke og kultur.
15. Sigurd Bernhard Holan, 1912 —
Er født i Trondheim 21/5 1881. Foreldre: Restauratør Odin H., f.


----
147 Bind 2A
---
S. B. Holan.
Georg Flognfeldt.
artium 1902, teologisk embetseksamen 1909 (3.3), ble i 1910 per
sonelkapellan hos sogneprest J. C. B. Schaanning, Strømmen i Jarls
berg, våren 1912 res. kap. i Verdal.
Gift 1912 med Ida Daae, f. 1881, av foreldre sogneprest
Ludvig D., f. 1846, f 1886, og hustru Sofie Henriette Gill, f. 1849.
16. Nils Georg Flognfeldt.
Født i Oslo 1891. Foreldre skreddermester Emil Olsen Flognfeldt
og hustru.
Student 1911, cand. teol. fra Universitetet 1916, prakticum 1917,
res. kap. til Verdal 1917.
Gift med Andrea Berg Frette, foreldre sogneprest Thor Frette 0£
hustru Gabrille Andrea Berg Frette.
17. Anton Sætevik.
Se sogneprester.
18. Alfred Skogsholm.
Født i Tjøtta 1903. Foreldre fisker Tistrand Skogsholm og hustru
Oleanna.
Student 1925, cand. teol. fra Universitetet 1930, prakt. 1931
10

 

----
148 Bind 2A
---
Alfred Skogsholm.
Leiv Fosse.
Lærer i Tjøtta 1931. Hjelpeprest hos sognepresten i 0. Toten 1932.
Lektor ved Eids volds gymnas 1932. Res. kap. til Verdal 1936.
Gift 1932 i Os, Hordaland, med Karen Gurine Åsen, foreldre mur
mester Olai Åsen og hustru Andrea Åsen.
19. Leiv Fosse.
Født 1/12 1902 i Trondheim, artium ved Trondheim katedralskole
1924, teologisk embetseksamen 1929, klokker ved Lademoen kirke
1930, assisterende prest ved samme kirke 1937 —1947. Konstituert
stiftskapellan i Nidaros bispedømme 1947, utnevnt til samme em
bete 1948. Res. kap. i Verdal 1953.
Gift 25/4 1936 med Borghild Andrea Baardsen, f. 6/4 1906.

 

----
149 Bind 2A
---
SKULE- OG OPPLYSNINGSARBEID
Av skoleinspektør Johs. Dahl.
Frå den katolske tid til 1739.
Noko ordna skulestell var det ikkje på landsbygdene i Noreg før
1739. Men noka opplæring i kristendomskunnskap skulle born og
ungdom ha, og dette var det heimane og kyrkja som skulle syte for.
Korleis dei tok det med dette i kvart einskilt prestegjeld, er det uråd
å få greie på; men ein må gå ut frå at det var omlag eins etter dei
fyresegner som kyrkjelovane hadde.
Den katolske tid.
I kristenretten (kyrkjelova) var det fastsett at alle døypte born
skulle lære ordrett Tru-vedkjenninga, Fadervår og «Ave Maria» (ei
katolsk bøn, Luk. 1, 28—33 v.). Kvar sundag skulle presten i sam
band med gudstenesta lesa opp stykke for stykke av barnelærdomen
på latin. Etterpå skulle han tyde det for dei på norsk. Det er vel mest
truleg at folket på den måten lærde barnelærdomen både på norsk
og latin. Fadrane var ansvarlege for at det døypte barnet fekk den
opplæring som det skulle ha. Frå dei var 7 år gamle, måtte dei skrifte
for presten minst ein gong om året. Dei som var 15 år og hadde van
lege evner, men endå ikkje kunne barnelærdomen, måtte bøte 3 øre
(omlag halve årsløna åt ein vanleg arbeidsmann).
I den katolske kyrkja var konfirmasjonen eit sakrament, og det var
berre bispen som kunne konfirmere. Konfirmasjonsdagen måtte kon
firmantane møte fram i kyrkja fastande. Der måtte dei fyrst skrifte
for soknepresten. Under skriftemålet vart dei og høyrde i barnelær
domen. Ein av fadrane leidde so konfirmanten fram til bispen som
sat framfor altaret. Denne las fyrst ei bøn, stakk so ein finger ned i
vigd salve og gjorde krossteiknet på panna åt konfirmanten. Ein prest
bind so eit kvitt linband omkring hovudet hans, so ikkje den heilage
salva skal spillast. Dette bandet måtte dei ha på i 3 døgn, da tok ein
av fadrane det av og brende det. Etter 14 års-alderen måtte alle vera
konfirmerte. Dersom foreldra kom i skade for at eit barn døydde utan
dåp og konfirmasjon, måtte dei betale store bøter.

----
150 Bind 2A
---
Frå reformasjonen til 1739-
Heller ikkje for dette tidsromet er det råd å få vite korleis dei tok
det med opplæringa av ungdomen for kvart einskilt prestegjeld. Berre
ei og anna utsegn i gamle skrifter syner at dei har hatt ein religions
skule i samhøve med kyrkjelova av 1539. Ein vil sjå at dei tok det
omtrent på same måten som i den katolske tid: Kvar sundag skulle
presten bruke V 2 time av gudstenesta til å greie ut om barnelærdomen.
Fyrst las han opp stykke for stykke høgt og langsamt til dei hadde
lært det ordrett. Etterpå kom han med ei tolkning av det dei hadde
lært. I 1629 kom det ei føresegn om at klokkaren eller soknedegnen
skal «en gang om ugen, hvor det skee kan, undervise ungdomen, saa
at udi hver uge, udi hvert sogn det heele sogns ungdom een gang
bliver av degnen undervist paa sted, som degnen dem henstevner med
prestens vilje og raad». Klokkarane var etter dette dei fyrste lærarar i
folkeskulen. I storbyane var det rektor ved latinskulen som skulle
vera klokkar; men ut over landsbygdene var det vel for det meste
ulærde folk som hadde desse omboda. Når dei var bra til å syngje, og
kunne barnelærdomen på fingrane, so var dei brukbare som klokkarar.
Til klokkarar vart og brukt slike som hadde gått i prestelæra, men
ikkje greidd eksamen. Av dette kom det at ordet klokkar ofte vart
brukt i vandvyrdande tyding om dei som kunne lite og bar seg
dumt åt. Dei brukte den same undervisningsmåten som prestane i
kyrkja, dei sa føre, og borna tok det opp til dei kunne det ordrett.
Det er rimeleg at det frå fyrst var stor motvilje mot reformasjonen.
Det hadde ikkje vore noko førebuande opplysningsarbeid. Folket
vart utan vidare tvinga inn i den nye læra, og når ein veit kor brutalt
dei for fram med dette, er det truleg at det heller gjekk trått med å
få inn den lærdomen dei skulle ha. Til dette kjem so at dei fekk
bøker på dansk mål som korkje lærarane eller borna skjøna stort av.
Det 16. og 17. hundradåret er mørke blad i soga vår. Fåkunna var
stor, og i fylgje med denne den myrkaste overtru med svartebøker og
hekseprosessar. Etter det gamle folk fortel, fanst det frå
den tid her i bygda so seint som siste halvpart av det 19. hundradåret,
men da var det ikkje mange som hadde vidare tru på dei lenger.
Dei brukte mange råder for å få ungdomen til å lære barnelær
domen. Soleis kom det i 1645 eit påbod om at «ingen dreng eller
pige må troloves eller giftes før de er befundet vel underviste i deres
børnelærdom». Det er vel ikkje tvil om at eit slikt påbod hadde god
verknad, men mest framgang var det i dei bygder der det var dugande
og drivande prestar. Den pietistiske rørsla som kom hit til landet

----
151 Bind 2A
---
omkring 1700 talet, sette god fart i opplysningsarbeidet. Med denne
kom påbodet om konfirmasjonen i 1736, og Pontoppidans forklaring
i 1737. Denne boka heldt seg som lærebok i si opphavelege form i
over 100 år. Seinare vart ho revidert og korta fleire vendor, og soleis
har ho halde seg som lærebok i barneskulen heilt til våre dagar. Med
sine 759 sp. og likeso mange lange og vidløftige svar-, var denne boka
tung og übarnsleg og soleis lite høveleg som barnebok. Men maken til
grei og logisk tankeføring etter eit dogmatisk system er det vandt å
treffe på. Skulle konfirmantane ha von om å sleppe fram for presten,
måtte dei kunne denne boka — iallfall som dei på sett og vis kunne
få det til. Boka kom i grunnen til å tene to føremål: Samstundes som
ho var lærebok i kristendomskunnskap, fekk borna tame i å lese i bok,
noko som storparten av folket ikkje hadde lært.
Men i samhøve med desse auka krava til kunnskap, vart det naud
synt å få ei betre undervisning for born. Og so kom skulelova av 1739.
Frå 1739 til 1796.
Skulelova av 1739 var i mange måtar framifrå for si tid. Etter
denne skulle det vera ålmugeskule i kvar kyrkjelyd. Der det var so
tettgrendt, at det var råd å få samle nok born til kvar dag, skulle det
vera fast skule, og på dei andre stader omgangsskule. Alle born skulle
gå i skule minst 3 månader for året i 3 år — frå dei var 7—lo år.
Hadde dei ikkje lært det dei skulle på den tid, måtte dei gå eit eller
fleire år til. Etter den tid skulle dei gå ein eller to dagar for veka i
vinterhalvåret: til dei vart konfirmerte. Foreldre og husfedrar som utan
gyldig grunn heldt skulepliktige barn burte frå skulen vart straffa
med bøter, gapestokk eller fengsel. Klokkaren i hovedsoknet skulle
vera lærar, og til hjelp tok han klokkarane i anneksa, og so mange
andre som bispen og stiftamtmannen fann var naudsynt. Etter ei mel
ding om skulestellet frå den tid står det: «I Verdalen findes ingen
bestandig eller tilstrekkelig. Behøves 2 skolemestre a 20 rdl.—4o rdl.»
Faste fag var kristendomskunnskap og lesing i bok. Ville nokon læra
å skrive og rekne, måtte dei betale omframt for det. Om sjølve under
visningsmåten står det i art. 10: «Skolemesteren skal med al flid lære
børnene Docht. Luthers liden Catechismum, saa at de først retteligen
forstaae ethvert stykkes mening, og siden lærer dem ord for ord uden
ad, og derpaa bør han lære dem den almindelige Catekismeforklaring,
hvilket han ei skal vænne dem til at læse saaledes uden ad, at de binde
sig til ordene; men han bør titt og ofte forandre spørgsmaalene til
dem, saasom det er bedre at de kunne gjøre rede for meningen, end

----
152 Bind 2A
---
at de kunde læse ordene op uden at forstaae dem.» Lærarane i Noreg
skal halda husandakt for ålmugen i anneksa på dei sundagane det
ikkje er preike i kyrkja. Utgiftene til skulen måtte kyrkjelyden sjølv
syte for. Løna åt skulemesteren var 4 skilling for året for kvart barn
han underviste. Dessutan skulle han «nyde fri befordring, hus
værelse, seng, kost, varme og lys saaledes som almuen formaaer». Var
det velstandsfolk, skulle dei betale 8 skilling for året, men dei fatige
ingen ting. Loven har og ein plan for skulehus i Noreg. Av undervis
ningsmateriell er nemnd: «Bibel, Huspostil, 2 store sorte tavler, 2
blekhorn og 2 sterke linialer.»
Denne lova vart aldri heilt sett i verk, av di krava var for store.
Ålmugen klaga over utgiftene, og mange av dei styrande var heller
ikkje so huga på at ålmugen skulle få so mykje skuledaning. Dei
tenkte som Ove Guldberg når han seier: «Mere kundskap gjør bonden
hans stand ufordragelig og utbreder kun lede og kjedsomhed for det
haarde og ensdanne arbeide. Det hele menneskelige kjøn taaler kun et
vist maal av kundskap, og enhver stand maa derfor have sin visse
andel, det mere gjør drukkent.»
Da det kom klagemål frå alle kantar, vart dei nøydde til å lempe
på lova, og dette vart gjort ved ein plakat av 1741 som m. a. seier:
«I Norge tillates det menighederne seiv at bringe de til Ungdommens
Oplærelse beqvemmeste Midler i Forslag, samt seiv i mellem sig at
reportere og ligne, indsamle og til vedkommende igjen distribuere de
nødvendige Skole-Udgifter, hvon Forordningen av 23. jan. 1739 i
ingen Maade skal være dem til Hinder, men hellere tjene dem til
Veiledelse at fortsette en billig Proportion og Lighed i Ligningen.
Hvert Prestegjeld skal have sit Skolevæsen for sig seiv og sin egen
Skolekasse, og skal de da for al Slags Udgift til Skolevæsenet paa
andre Steder være aldeles fri og forskaanede.»
Amtmannen, fogden og prosten skulle kalle saman prestane, lens
mannen og dei «kyndigste og beste menn i prestegjeldet». Desse
mennene fekk so frie hender til å syte for skulen. Det einaste vilkår
plakaten sette for de var «at det gudehge Øiemerke som er Ung
dommens behørige Oplærelse i derees Kristendomskundskab kan
erholdes». Dei vedtak som denne nemnda gjorde, skulle godkjennast
av amtmannen og bispen. Men i røynda var det folket i prestegjeldet
som no hadde fått makta i skulesaker. Styremaktene kunne ingen veg
koma utan at kyrkjelyden var med på det. Og da storparten av folket
helst ingen skule ville ha, var det inga lett sak å få til ei fast
skuleordning. Det som folk skulle betale til skulekassen kom ikkje

----
153 Bind 2A
---
inn. Få var det som dugde til lærarar, og dei som kunne ha vore
brukbare, ville ikkje ha ei stilling som var so utrygg og lite lønsam.
Prestane vart pålagde å prøve å få nokre av dei flinkaste konfirman
tar til å bli omgangsskulelærarar, men dei fleste sa nei. Det som
lokka sume til å ta på seg skulearbeid, var tilbod om å gå fri for
hertenesta om dei heldt skule i 7 år. Folk hadde vorte leie av her
teneste og krig, der dei hadde lide mykje vondt og"mista helsa, og
difor tok endå mange velståande gardmanssøner til å halda skule,
men når dei hadde tent den fastsette tid, søkte dei alle utan unnantak
avskil. På bygdene ville dei helst ha nokre av bygdefolket «som var
bygdens levemaade og kost bevante».
Ein veit i det heile lite om skulen og opplysningsarbeidet utover
1700 talet. Men av visitasbøkene og brevbyte millom prestane, prostane
og bispane får ein vita at det var 1 eller 2 som heldt omgangsskule
her i prestegjeldet. Det er for det meste klokkarane som driv på, men
det er ogso mange andre nemnt. Det som kastar mest lys over skulen
i den tida, er visitasbøkene, og ein skal difor ta med nokre utdrag
av desse:
Biskop Hagerup held visitas den 11. mars 1732 og seier m. a.:
«Presten Hr. Hans Evropidan fremstilte sin skolemester som havde
fem unge mennesker med sig, hvilke alle var vel underviste baade
indeni og uden bog. De gamle blev udi de enfoldigste spørgsmaal
exerserede. Jeg tog løfte av dem at de villmgen skulde lade sine børn
gaa i skole.» Videre står det at det blir sendt «tavler» omkring for
å samle inn pengar til skulen og andre ting. Han klager over at
marknaden på Levanger hindrer visitasen. Finnene som var møtt fram
var vel underviste.
Same året, 18. sundag etter trenitates, var det visitas att, og da seier
han: «Ungdommen var übekændt med at bruge bog i kirken, hvilket
blev corigert, og de gav alle løfte om forbedring. Flere kunde de fleste
parter til catekismelærdom. Presten Tommas Collin klager over at
almuen ikke vil yde sit offer paa høitidsdagene.»
Visitas i Stiklestad 1736:
«Flere bøger i kirken nu end forrige gang. Mange har lært katekis
men, nogle rett forstandig udi lærdommen.»
1740: «Katekisme meget god. 2 skolemestere antages.»
1746: «Ungdommen upaaklagelig. Skolemestrene haver godt vid
nesbyrd.»
j 7 31 — 37. Biskop Nannestad: «Ungdommen var i stor mang
foldighed samlet baade av krigsfolk som opfyldte coret og viidere.

----
154 Bind 2A
---
Klokkeren (Jens Ørnfelt) synger temmelig godt, gaar inn i cor
døren nåar han synger.»
1754 — 23 6: «Ungdommen var til mangfoldighed samlet baade
av dragoner, soldater og andre som svarede til god fornøielse.»
1776 — Biskop Bang: «Ungdommen befantes vel oplyst, hvilket,
da det her ogsaa mangler skolemestere, især er at tilskrive sogne
presten, den gamle, men derfor meget brave, ordentlige og exsem
piariske mand Hr. provst Peder Krog. Skolelæreren i Vuku leverte et
sirlig mandtal. Han har ingen løn uden hvad bønder og brave folk,
hvis børn han informerer, vil give ham av naade og barmhjertighed.»
1781 — 6 7: «Visitas i alle 3 sogn, har intet at klage. Ungdommen
er meget vel oplyst.»
1789 — 20 2. Biskop Schønheyder: «Hos ungdommen fandt jeg
samme tekkelighed og opvakte væsen som i Skogn, med de aller fleste
svar var jeg vel fornøiet.»
Heilt framover til 1800-talet var det berre ein klokkar for heile
prestegjeldet. Men denne «Hauklokkaren» kunne få lov til på eigen
kostnad å halde ein eller fleire substituter (underklokkarar) dersom
han for alder eller sjukdom ikkje kunne gjera tenesta sjølv. Dei som
hadde eigen gard, og var velståande, brukte gjerne underklokkarar i
anneksa.
Storparten av klokkarane frå denne tida er nemnde berre med døy
penamnet attåt klokkar, utan noko etternamn. Sønene åt ein klokkar
fekk gjerne med seg «klokkar» som tillegg til døypenamnet, slikt som
Klokkar-Ola, Klokkar-Nils. Det er soleis i mange høve vandt å få
full greie på kven som har vore verkelege klokkarar, substituter eller
fått klokkartittel i arv.
Den fyrste ein råk ir på som sikkert har vore klokkar i preste
gjeldet, er Tore eller Tørris som budde på Fleskhus i midten av 1600-
talet. Truleg er det og han som nokre år seinare er nemnd som «klok
keren paa Fleskhus».
Ole Larsen klokker var fødd kring 1605. Han kjøpte i 1646 ein
part av Gudmundhus og sidan heile garden, og budde der til han
døydde kring 1680. At han har vore hovudklokkar for prestegjeldet
syner eit skriv frå sokneprest Peder Juul frå 1665, det det står: «Sogne
degnen boer paa en gaard kaldes Gudmundhuus, lønnes av almuen
og siger sig ved gode aaringer iche at komme høiere end til 13 Td.
korn, men derav maa han igjen lønne substituten efter accord.»
Klokker Laurits er nemnd 1691 i samband med eit skifte på Sul.
Anders klokker budde på Verdalsøra, truleg i den garden som

----
155 Bind 2A
---
heiter klokkarstugu. I 1703 søkjer han Peder Husan og Henrik Auglen
for noko sild dei hadde kjøpt av han og ikkje betalt. I 1710 møter
han på tinget og ber om tingsvitne på at han ikkje hadde noko å
betale dei kongelige skattar med, «hvilket almuen tilsvarede var i al
sandhed». Det er vel mest truleg at denne mannen anten har vore
hjelpeklokkar eller so arva titelen. Han døydde 23/12 1741, 57
år gml.
I 1706 er Hans Tommessen nemnd som klokkar. Meir er det ikkje
å finne om han.
Anders Gundbjørnsen klokker, f. på Arstad 1706. Kjøpte Storvuku
i 1734 og budde der til han døydde 1781, 76 år gml. Han har sikkert
vore substitut under Ørnfelt utover til 1750 åra, da han vart avløyst
av Nils Eriksen Qvelstad. (Sjå Faarenætta.)
Henrik Jonsen klokker er i 1696 ført på restanseliste for consump
tionsskatt. Mangt tyder på at han må ha budd i nærleiken av Moe
eller Follo, — kanskje i den heimen som no heiter Klokkarhaugen.
Han har ganske sikkert vore klokkar i Stiklestad til han døydde 27/5
1712, 64 år gml.
Jens Henriksen klokker budde på Lyng, og nemnest som «klokker»
frå 1714 til 1740. Det er vel mest truleg at han har vore klokkar
endå det ikkje finst noko anna enn titelen som tyder på det. Han har
stendig vore fadder og kaveringsmann og nemnest da sume gonger
som Jens klokker og sume tider som Jens Lyng.
Ole Jacobsen klokker nemnest frå 1706 til 1714 som «Ole skole
mester». Men frå den tid er det «Ole klokker». Det ser ut som han
har budd på Øra eller Ørmelen. Han har m. a. vore fiskar, og er i
1725 innstemt for retten av Kirsten Lyng fordi han har «solgt henne
1 Td. udøkdig sild». For dette vart han dømt til 6 ort i bot og 1 rdl.
i omkostnad. I 1730 har Johs. Lyng meldt han fordi han har sagt
at Johs. Lyng hadde teke ein pengepung. Ole klokker møtte ikkje
for retten denne gongen. Dei trudde han hadde fare til byen eller
til fiske. Same året er han vitne i ei sak millom 2 fiskarar, der den
eine hadde skulda den andre for å ha stole ei halv td. salt. Han vart
gift i 1719 med Maren Marie Christensdatter og døydde 7/5 1742.
Jacob Amundsen klokker er det ikkje meir å finne om enn at han
er død 15/12 1743. Han er ein bror av Elias Amundsen Balgaard og
farbror til klokkar Jacob Balgaard. Han er sikkert ein av dei 2 som
vart tilsett som lærar i 1740. (Sjå Bollgardsætta.)
Jens Eriksøn Ørnfelt er oppførd som hovudklokkar i Verdal i 1745.
Han var også skulemeister for Stiklestad og Halle. Han kom frå Sparbu

----
156 Bind 2A
---
der han hadde vore skulemeister. I 1748 klager han til bispen over at
klokkargarden ligg so langt frå kyrkja at det er tungvint åbu der.
Han søkjer difor rentekammeret om å få kjøpe ein part av Lille-
Jermstad og ta bustad der. At dei har gått med på denne søknaden sy
ner eit skriv frå biskop Nannestad frå 1751, der det står: «Klokker
Ørnfelt bruger klokkergaarden Fleskhus, men bor på Lille-Jermstad.»
Av bispen får han det vitnemål at han syng godt og er flink til å
katekisere. Han døydde 1756, 65 år gml. Kona hans, Maren Marie
Søfrensdatter Wensell, døde 1774, 77 år gml.
Nils Eriksen Qvelstad var fødd i Jemtland omkring 1720. Som
ganske ung kom han til Verdal og vart konfirmert og opplærd til
skulemeister av prost Peder Krog. Omkring 1745 vart han tilsett som
omgangsskulelærar i Vuku, og i 1751 som substitut i Vuku anneks.
I visitasboka har biskop Nannestad gjort den merknad at «han viste
sig flittig ved catekisationen».
I 1756 har Hans Olsen Breding på vegne av sin styson, Ole Olsen
Breding, stemt klokkaren for å ha skulda Ole O. for å ha teke pengar
frå klokkarstolen under ofringa joledagen. Nils Ericssen hadde kon
travitner som sa at «Ole var med sin næve blandt offerpengene, men
saa ikke at han tog noget». Domen fall soleis ut at skuldinga vart
mortifisert. Han vart fri nokon kostnad med retten, «da den maade
hvorpaa Ole havde været nede i offerpengene med sine fingre kunde
have givet anklagende anledning at slutte en uærlighed». Nils Qvelstad
stod heile si tid under klokkaren i hovudsoknet og fekk si løn av han.
Han gjorde teneste som klokkar heilt til sin død, men slutta som
skulemeister frå 1790. Han budde på Kvelstad og døde der den
7/9 1802, 80y 2 år gml., og hadde da vore lærar og klokkar i Vuku
i 56 år. (Sjå Bjørganætta.)
Torber Olsen Hjellen — Torber klokkar som han vart kalla, var
fødd i Beitstad 1723. I 1748, 25 år gml., vart han klokkar i Stjørdal.
I 1756 vart han tilsett som klokkar i Verdal etter Ørnfelt. I 1760
kjøpte han Vestre Stiklestad, som han selde til sonen Ole Torbersen
i 1790. Sidan levde han som kåvrmann og var klokkar til han døydde
28/5 1808, 85 år gml., og hadde da vore klokkar i 60 år.
" Etter det ein kan sjå, har Torber aldri halde skule. Ved visitasen
i Stiklestad 20/6 1776 har biskop Bang gjort denne merknad om
Torber: «Han holde ingen skole. Han vil ikke en gang læse med kon
firmanterne.» Same året som han selde garden og tok kår, søkjer han
om å få bruke sonen Aage til hjelpeklokkar. Dette får han lov til, og
bispen seier om dette m. a.: «Det nye alumn skal synge godt, men og

----
157 Bind 2A
---
ellers er upaaklagelig og tillates at gaa sin gamle fader til håande.
Gives og haab om at blive substitut, da en eller annen duelig skole
mester bør komme i betragtning til klokkertjenesten ved forefaldende
vacanse.»
Etter segner å døme skulle Torber vera svært til å syngje. Han tolde
aldri å høyra at nokon høyrdest over han i kyrkja. Hende det tok han
ein oktav over for å bli høyrd. Ved visitasen i 1789 har bispen gjort
denne merknad at: «den gamle klokker er uttjent.» Men Torber over
levde bispen og heldt enno fram i 19 år som klokkar.
Torber skulle ha godt skyn på å lækje sjukdomar både på folk og
fe. Han vart difor ofte henta når noko stod på, både i og utanfor
bygda. I 1807 vart han henta til ei sjuk kone på Inderøy. Kona døydde,
men om det var Torber si skuld, skal vera usagt. Prost Bødker på
Inderøy melde han for kvaksalveri, og den 28. mai same året stod den
84 årige klokkar tiltald på tinget på Hegstad. Han vart frikjent ved
dom av 6/11 s. å., men med strengt pålegg om «for eftertiden ikke at
befatte sig med lægevidenskaben». (Sjå Aagaardætta.)
Ole Jeremiassen Holmen (den eldre) tente hertenesta som skule
meister frå 1789 til 1796. (Sjå Midtholmsætta.)
I denne tidsbolken er og desse nemnde som skulehaldarar eller klok
karar utan at ein veit meir om dei: Hans Tommisen klokkar er død
1746. Morten Olsen From er død 1746. Ein merknad i kyrkjeboka
seier at han har vore brukt som skulemeister i bygda. Just Diedrich
Grosse må ha budd på Verdalsøra eller i Sjøbygda, og er nemnd som
skulemeiester i 1774. Han var gift med Gunhild Jensdatter Svinham
mer. Ole Rasmussen Garnes, Levring, f. på Garnes 1766, er nemnd
som skulemeister ikring 1790. (Sjå Garnesætta.)
I 1773 nemner prost Peder Krog en Joen Ellingsen som var skule
meister i Verdal.
Mange av dei som for omkring som skulemeistrar, dreiv det mest
som handverk heilt privat utan noka tilsetting. Dei som på ein måte
var tilsette, var prøvde og godkjende av soknepresten. Etter vedtek
tene var det prosten som skulle godkjenne valet av skulemeister. Dette
vart oftast gjort når han kom på visitas. Ein finn difor ikkje meir om
dette enn merknad i visitasboka.
Etter at plakaten av 1741 var komen, var det inga sams skule
ordning for det heile land. Det var prestane og bygdefolket i kvart
prestegjeld som skulle syte for dette på den måte som det best fall
saman med tilhøvet i kvar bygd. Det seier seg da sjølv at kvart preste
gjeld hadde sin eigen skuieskipnad som i mange måtar kunne vera

----
158 Bind 2A
---
mykje ulik den dei hadde i næraste grannebygda. Når det galdt skule
stellet, var soleis kvart prestegjeld ein stat i staten. Da folket korkje
hadde evne eller vilje til å gjera noko tor opplysningsarbeidet, kom
det heile an på korleis prestane var. Det finst mange døme på at
prestar kunne få gjort mykje for skulen i den tid. Men det syner seg
ikkje at nokon av dei prestane som var her på 1700 talet, gjorde noko
meir enn dei var nøydde til etter pålegg av bispane og prostane. Det
stod difor låkt til med skulestellet her i denne tida, og at ungdomen
lærde so mykje kristendomskunnskap at dei kunne bli konfirmerte,
var ikkje skulen si forteneste. Det var heimane som sytte for dette, ■ —
ikkje for kunnskapen si skuld, og for dei fleste ikkje av religiøse
grunnar heller, men fordi det var ei æressak å sleppe fram for presten
på skikkeleg vis.
Om denne tida skriv presten Eylert Hagerup soleis:*) «I denne
vidløftige og folkerige bygd vare kund 2 skolemestere, en for Hoved -
sognet og Annexet Halle og en for Annexet Vaukhaug. Disse hjalp
det halve Aar til med Confirmandernes Undervisning. Den øvrige
Tid av Aaret havde de intet som skolemester at bestille; men maatte
foretage sig andet Arbeide for at erhverve sig Ophold, da de heller
ingen Løn havde, uden de faa Skilhnger Confirmanderne kunde give
ham. Den første Undervisning i Bog fra den tidlige Ungdom av, var
altsaa aldeles overladt Foreldre og Husbonder, hvor disse seiv var
oplyste og havde Lyst til dette Arbeide, gik det saa taalelig med
Undervisningen, ofte bedre end man kunde formode. Men den største
Del var yderst forsømt i Bokstaveringen og at læse i Bog, skjønt nogle
kunde ramse en Deel udenad. I dette halve Aar havde da Prest og
Skolemester et sandt trældom Arbeide med en 40 —60 mestendels
uvidende unge Mennesker. Ikke desto mindre fandtes der dog mange
hæderlige Bønderfamilier, hvilke seiv have nydt og derfor give deres
Børn en god Undervisning endog i at skrive og regne, hvori de da og
paa særskildte Tider kunde benytte de 2 meget duelige Skolemestere;
men dette strak sig dog ikke til den fattigere talrikere Befolkning.»
Nokon fast ordning med skulen vart det ikkje før 1796.
Skulen frå 1796 til 1827.
I 1790 kom det eit kongeleg reskript som berre galdt Trondhjems
stift. I dette var det påbod om å skipe ein «bygdekommission» for
kvart prestegjeld på landet.
*) Trondhjemske Blandinger s. 129-

----
159 Bind 2A
---
Medlemene i denne kommissionen skulle etter reskriptet vera:
«Sognepresten med den residerende kapellan, hvor saadan findes, 2
handlende Borgere eller Proprietærer, der opnevnes av Fogden og
beskikkes av Amtmanden, samt Medhjelperne fra alle Sogne og
Lensmanden.»
Denne kommission skulle serleg ta seg av dei fatige; men dei skulle
og syte for inntekter til skulekassa og føre rekneskap over det som
vedkom skulestellet.
Det ser ikkje ut som sokneprest Jacob Hersleb Krog har gjort noko
for å etterkoma dette påbodet, for ved bispevisitasen i 1795 oppmoder
biskop Schønheyder soknepresten om «snarest mulig at bringe Skole
væsenet i Orden». Dette må ha gjort mon. Kommisjonen vart skipa
straks, og med i denne vart sokneprest Krog, residerende kapellan
Eylert Hagerup og borgar og handelsmann på Verdalsøra Haagen
Smith. Korkje lensmannen eller medhjelparane kan ha vore med i det
førebuande arbeidet. Protokollen og alle vedtak er underskrivne berre
av desse tri. Dei andre kjem med sine underskrifter fyrst i 1799.
Den 11. januar 1796 legg kommisjonen fram ein plan for skule
stellet. Denne er når ein ser han i samhøve med tida, eit sers godt
arbeid som legg ein god grunn for skulen i lang tid framover. Og
da han på so mange måtar gjev eit godt bilete av kulturlivet på den
tid, er det meste av planen teke med her:
7 Post.
«Hovedsognet og Annexet Halle behøver 3 Skoleholdere, og
Annexet Wuchue 2, som maatte reise om for at oplære Ungdommen,
og hertil hører en Inddeling av Gaarde for enhver Skolemester som
følger:
1 Fjerding,
Lexdahlen, bestaar af 23 Gaardbrugere, som i henseende til dens
Situation maa blive samlet; her begynder Skolemesteren at læse ethvert
Aars 13 Januar, og continuerer til 15 Februar, i 5 Uger. Begynder
igjen den 17 Februar paa Gaarden Øgstad til Gaarden Echloen, som
udgjør 22 Gaarder, og læser her til 22 Marts i 5 Uger. Begynder saa
den 24 Marts paa Hallemsgaardene til Sørhaug som utgjør 19 Gaar
der, og læser til den 26 April i 5 Uger. Heretter vil Vaaraanden
stanse Forelæsningen, saa at Skolemesteren først begynder 9 Juni i
Lexdahlen og læser der til 21 Do. i 2 Uger. I den Aden Af deling
begyndes den 23 og læses til 5 Juli 2 Uger. Og den 3die fra 7 til
19 Do. i 2 Uger.

----
160 Bind 2A
---
Atter indtreffer Høe-Aanden og Høeindhøstningen saa at Skolen
ikke kan begyndes førend den 6 Oktober i Lexdahlen, og fortsetter
der til den 25 Do. Begynder der i den 2den Deel den 27 og læser
til den 15 November i 3 Uger; og endelig i den 3die og sidste, fra
17 November til 6 Desember, i 3 Uger, da Skolen formedelst de
korte Dage og den nermende Jule-Høitid ikke med nogen synderlig
Nytte kan fortsettes, eller igjen tåge sin Begyndelse før det paaføl
gende Aars 13 januar.
2 Fjerding.
Her begynder den anden Skolemester fra Gaarden Kausmo til
Fleskhus, som utgjør 13 Gaarde; og atter fra den 2den Fleskhusgaard
til Qvam som utgjør 12 Gaarde, og endelig fra Fæby til Næstvold-
Qaardene, som udgjør 9 Gaarde, hvortil Wærdahlsøhren henhører, til
lige Tider som i 1 Fjerding er bestemt.
3 Fjerding
3 skolemester begynder første Forelæsning fra Bye til Lerfald-gaar
dene, i alt 22 Gaarde i 5 Uger. Fra Waldstad til Lennes for 22 Gaarde
den anden. Og endelig den 3 fra Hage-Gaardene til Halmsveet, som
utgjør 20 Gaarde.
4 Fjerding
Her begynder 1 Skolemester paa Wohlen og denne Afdeeling må
strække til Mønnes, og bestaar af 26 Gaarde. Den anden Afdeling
begynder fra den 2-den Mønnes-Gaard til Midtholmen. Og endelig
den 3 fra Suhl som er aldeeles adskilt, og ligger for sig seiv, men
bestaar af 10 smaa Gaarde og kan ikke anderledes indrettes.
3 Fjerding
2-den Skolemester I Af deling er fra West-Hjelde til Warslothen
23 Gaarde. 2-den Af deling fra Lill-Leangdahl til Biertan ogso 21
Gaarde. Og endelig den 3 fra Aakran til Lerhougen, 21 Gaarde.
// Post
I enhver av disse inddeelte Fjerdinger læses fra den Iste Fjerding
bestemte Maade, og til de samme fastsatte Aars-Tiider uden Forskjæl.
/// Post
Naar man skulde vente at Almuen kunde blive forsynt med saa
danne duelige Skole-mestre som Nødvendigheden kræver. er af

----
161 Bind 2A
---
Bøygde-kommissionen til den høie Øvrigheds nærmere Bekræftelse
bestemt for den ældste Skolemester Jacob Eli æs øn Bal gaard af 27 Aars
troe og utrættelige Tjeneste, saa høit fortjent, der desuden er villig
nok at undervise de 3 Unge, en Løn aarlig av 30 Rdr. for den anden
i Wuchue Sogn, Ole Jeremiæsøn Holmen, der haver tjent i 7 Aars Tid
25 Rdr. og enhver af de 3 unge 20 Rdr. aarlig, som udgjør den
Summa 115 Rdr.
IV Post
De Distingveredes, Gaardbeboeres, Huusmænds, Indersters, Tje
neres og de Confirmeredes Bidrag til Skolekassen, der betales i 2
Terminer, og andre frivillige Gåver, man kan haabe paa, beløper sig
til circa den Summa 132 Rdr.
V Post
Skolemestrene nyde for egen Person, ligesom det i en og anden av
de omliggende Bøygder, hvor Skolevæsenet allerede haver sin Indret
ning, er brugelig, frie Underholdning paa hver Gaard han læser med
Ungdommen, ligesom frie Befordring, især i de Tilfelde av Uveir, til
og fra den Gaard Skolen begynder og ender.
Det følger av Fornødenhed at hvert Steds Skolehold vedbliver en
Rekke av 8 Dage.
VI Post
Til at inkassere hvad enhver yder til Skolekassen, vil Bøygdekom
missionen opnevne Mænd i enhver Fjerding som til bestemte Tiider
afleverer det incasserede til Kommissionen, som er pligtig til at giøre
Aimuen rigtig Regning for sammes Anvendelse, og derfor vil være
ansvarlig efter Skole-Forordningens Bydende.
VII Post
Skolemestrene som antages til Ungdommens Undervisning, bliver
først af Sognepresten, eller den Residerende Capellan examinerede,
og nåar han da agtes beqvem antaget, og nyder foruden det bestemte
den udi Forordningen fastsatte Befrielse for Consumption, Folke og
Familieskat, samt alle andre Paaleg av Kjørsel, Skyds, Arbeid og
Udskrivning.
VIII Post
Derimod paalegger Commissionen enhver Skolemester at efter
komme sine Pligter ved flittig at læse og veilede Ungdommen, saa
meget han formaar, da han ellers maa vente at saafremt nogen Efter

----
162 Bind 2A
---
ladenhed eller Forsømmelse fra hans Side spores, han da med Alvor
lighed vil blive derom erindret av Commissionen, og om dette ikke
vil hjelpe, aldeles frasagt fra Skole-Embedet.
IX Post
Det bør da enhver Huusfader og Huusmoder at drage vedbørlig
Omhue for, ei alleene at fremsende deres egne Børn, men tillige andre
som ere deres Forsorg anbefalede, til Skolerne for at blive underviste
og dannede til Dyd og Christendoms Øvelse, og det saa betimelig,
at nåar Børnene ere 7 Aar gamle, maa ingen Undskyldning have Sted.
Dog skal ingen Almuesmand være saa indskrenket at han til en og
anden Aarets Tiid behøver en Ungdom til at bevogte sine Kreaturer,
at han maa staa i Raadighed at betjene sig af samme til denne Nød
vendighed, om det end indtreffer paa den Tiid nåar Skolen holdes,
mod at han til andre Tiider saameget ivrigere sørger for at fremsende
saadanne. Ligesaa skal det og paaligge Foreldre og Huusfædre at drage
Omsorg for at deres Børn indfinder sig i Skolen paa den Tiid daglig
som til Forelæsning bliver bestemt.
X Post
Skulde imod Formodning en eller anden Huusfader eller Huus
moder findes som enten af utidig Kjælenhed eller anden deslige Aar
sag viser sig enten modvillig eller forsømmelig i at sende deres Børn
til Skolen for at blive underviste, som Skolemestrene nøie maa efterse,
saa bør det Skolemestrene at anmelde saadant Misbrug af gode Hen
sigter for Commissionen, som først vil lade Vedkommende mindelig
advare, men nåar dette ikke vil frugte, da drage Omsorg for at Paa
gjeldende behørig bliver mulchteret.»
Denne planen er godkjent av stiftsdireksjonen den 13. april s. å.
med den merknad at «Commissionen uden Ophold maa samles og
forfatte Mandtalslister over dem som skal betale Skoletold», og viser
med omsyn til dette til lova av 1739.
I kvar fjerding skulle det vera ein skulemeister, og talet p£ desse
vart soleis auka frå 2 til 5.
Ole Jeremiassøn Holmen som hadde tent verneplikten som skule
meister, søkte og fekk avskil, da han hadde tent i 7 år som var den
fastsette tid. Den eine som da var att, var Jacob Eliæsøn Balgaard.
Han tok på seg å lære opp dei 4 nye. Kor lang tid dei brukte, eller
korleis dei tok det med dette, finn ein ikkje noko om. Ein får berre
vite at dei var rusta til å ta til med skulen hausten 1796.

----
163 Bind 2A
---
Dei 4 nye lærarane var: Ole Nilssøn Qvelstad, Hans Olssøn Efskind,
Ole Olssøn ]ermstad og Elias Ottessøn Folioen. Etter eit par år har
den siste brigda namnet sitt til Elias Ottessøn Balgaard, og Ole Jerm
stad til Ole Olssøn Levring.
Jacob Balgaard som hadde tent som lærar i 27 år, skulle ha 30 rd.
i løn for året, og dei 4 nye 20 rd. kvar.
Inntektene til skulekassa var:
1) Friviljuge tilskot av «de distingverede». Av desse var presten
ein av dei fornemste, og skulle syne dei andre eit godt føredøme.
Sokneprest Krog lova å yte 4 rd. for året til skulekassa.
2) Skuletoll (skatt) som vart utlikna soleis: På dei største gardane
24 skilling, og på små bruk 12. Husmenn og «inderster» 8 skilling,
ugifte menn 6, og ugifte kvinner 4 skilling.
3) Bøter for ulovleg brennevinsbrenning, bøter etter dom i forliks
kommisjonen, for skoleforsøming m. m.
4) Kvar konfirmant som var av velstandsfolk, skulle yte 24 skilling,
dei som hadde mindre råd, 16 skilling. Dei fatige gjekk fri.
5) «Tavlepengar» som vart samla inn i kyrkja dei dagane det ikkje
var altargang.
6) «Lysehaldspengar» som før var brukt til å skaffe lys til kyrkja.
Til å krevja inn skuletollen vart det tilsett 14 «omgangsmenn».
Soknepresten hadde kassa og førde rekneskapen.
For dei 3 første fjerdingsår 1/10 1796 —30/6 1797 ser rekne-
I møte den 18. september 1799 gjer kommisjonen framlegg om
å tilsette 2 nye lærarar, 1 for Stiklestad og Halle og 1 for Vuku.
Desse skulle ha ei løn på 8 a 10 rd. for året. Dette framlegg vart
ikkje godkjent av stiftsdireksjonen, og i møte den 10. oktober er
prost Wottrup til stades og legg fram sitt syn på saka, og seier m.a.:
il


----
164 Bind 2A
---
«Det er betenkelig at ansette Skolemestere for 8 a 10 rd. i Løn, og
Spørsmaalet vil kunnne taale Henstand til den nye Sogneprest kom
mer. Angaaende Almuens Paastand og Kommissionens derpaa grun
dede Forslag om at anvende aaarlig det hele Beløb av Skolkassens
Indtekter, maa jeg bede samtlige tilstedeværende Medhjelpere her
efter at udbrede i Menigheden en ganske modsatt og vigtigere Grund
setning, da det formedelst mulig indfaldende haarde Tider vilde
være høist ønskelig og nødvendig at have et Oplag og Beholdning i
Skole-Cassen, samt til Skolemestrenes forøgede Løn i Fremtiden og
nyttige Bøgers Indkjøb.»
I same møte må medhjelpar Ole Olssøn Ner-Faaren stå til rette
for sin «opførsel» i siste møte i bygdekommisjonen, der han med
«trodsige Svar og Modsigelser» ville «undskylde den menige Mands
knur mod Skoletolden m. v. Han ble v betydet at han burde ikke være
den vankundige og vrangvillige Mængdes Talsmand mod Kongelige
og høyst nyttige Anordninger, og mod Presteskabet og Commissionen,
hvorav han var Medlem. Og da de øvrige Commissionens Medlem
mer, nemlig Lensmanden og Medhjelperne bliver tilspurgt om den av
de 3 første Kommissairer indgivne Klage var übeføiet eller grundet,
kunde de siet ikke bifalde den paaklagede Tale og Opførsel, men
hevder at han seiv indser og vil rette sit uforsigtige Forhold. Han blev
derpaa tilspurgt om han seiv tilstod og avbad sin Overilelse, og love
heretter at vise den Nidkjærhed for den gode Sag, og opfylde de
Pligter som hans Eed og Medhjelper-Embede forpligter ham til. Saa
kom det endelig saa vidt at han tilstod og avbad sin Forseelse og
lovede at ville være som forhen.»
Møteboka er underskreven av: Wittrup, Hagerup, Jacob Tode Krog,
H. Smith, H. Hegstad, Johan Lund, Ole Olssøn Faaren, Lars Anders
son Lechlem, Jeremias Andersen Holmen, Thore Sivertsøn Preste
gaard, Erich Larsen Røe.
Utskrift av møteboka om denne saka er sendt Stiftsdireksjonen, som
sender slikt svar den 23. november:
«Da Bøygde-Commissionen har modtaget den som Medhjelper i
Stiklestad Sogn Ole Olsen Neder-Faaren Tilstaaelse og Afbedelse af
sin Uforstand i at gjøre Indvendinger mod Skoletoldens Indførelse
efter de Kongelige Forordninger, saa bliver det for denne Gang at
overse. Skulde han fremdeles befindes at sette sig imod det der er til
Skolevæsenet fremme, eller ikke at bidrage med den øvrige Bøygde-
Commission til at etterkomme og opfylde de Kongelige Forordningers
Bud og velgj ørende Mening, saa haver Bøygde-Commissionen med

----
165 Bind 2A
---
samtlige Lemmers Underskrift at gjøre derom til os Indberetning,
efter hvilken han skal erklæres uverdig til den Ære at have Stemme
for Sognets Almue i Bøygde-Commissionen og af settes fra Medhjelper-
Embedet. Vi faar haabe at han som hver anden vil vogte sig for
/føy. . gjfrimttia _ Jia.n~ 6<xUcr
>$}ei-iHprove veéL ctlnxcte-skolen i Vet r delen /80Q
(OriffirtdZøn '- ■SlcHsa.r/cii> )
saadan Adferd at de maatte blive tiltalte som de der opsetter sig mod
Kongelige Befalinger efter Lovens 6, 4, 13.
Angel. J. Chr. Schønheyder.»
Dette syner kor ivrige dei styrande var for å få skulestellet i orden,
og samstundes kor vågsamt det var for ein bondemann å seie si mei
ning mellom kongelege embetsmenn.
Det syner seg på mange ting at det ikkje var noka lett sak å få
til ein skuleskipnad som var i samhøve med påbodet, av di folk hadde
motvilje mot skulen. Dei kunne ikkje skjøne kvifor alle barn skulle
gå B—lo vekor for året i fleire år, når dei før hadde greidd seg utan
nokon nemneverdig skule. Difor var dei og lite huga på å betale
skuletollen, som for ein stor part måtte drivast inn med utpanting. I
1803 klagar Martha Verdalsøren over at «hendes eneste Halstørklæde
er utpantet» for skyldig skuletoll. Mange hadde og dårleg råd. Det som
Ole Nerfaaren hadde halde fram, var visstnok på ein prikk folke
meininga om skulen.
Om denne motviljen mot skulen skriv Eylert Hagerup soleis:
«Saa gjerne jeg end vilde dølge det, maa jeg dog for Sandhedens
Skyld aabenbare at denne Indretning, som i almindelighed alt nyt,


----
166 Bind 2A
---
fandt og her hos en og anden Uforstandig egensidige Indvendinger.
Som Deltager i Arbeidet har jeg været udsatt for dem. Dog tror jeg
mig fuldkommen forsikret om, at disse ville med Tiden aldeles hæves,
og at hver og en blandt denne hæderlige Almue vil, som det langt
Ø/ijfi, -&Wx v/ty /U&ztifø
d» 'otrtoaatf mi) o&æw ; f/i/e/lr i tl<jf*X<K*.
fSiriftfrove. f ra. aiZmueskolen *■ ~lfotrdal.cn /&09
større Antal, der både til forn og nu erkjender Indretningens Nytte,
ikke alene godvilkgen yde til den, men hvad som er det vigtigste, at
dens bevirkede Gavn indsees: at fornuftig Opdragelse ved Undervis
ning leder til Sjæls og Tænkemaades Forædling, som lægger Grund
volden ikke alene til enkelte Menneskers, men seiv Nationens Lyk
salighed.»
I eit brev til biskop Bugge uttaler Brandt seg noko skarpt om bøn
dene og seier m. a.: «Han takserer sig seiv som han vil, uagtet det
som er bestemt.»
I eit møte den 14. oktober 1800, der den nye soknepresten P.
Brandt og biskop Schønheyder var til stades, vart det gjort framlegg
om å tilsette 2 nye skulemeistrar. Det vart likevel tilsett berre ein, Ole
Trapnes, med 20 rd. i løn.
I visitasboka for 1805 skriv biskop Bugge: «Skoleholderne møtte
hos mig Dagen forud. Jeg undersøkte deres Kundskaber og var til
freds med dem. Ved Visitasen i Kirken fandt jeg almindelig Kund
skab, saa at siet ingen blev mig Svar skyldig, og hadde jeg Aarsag til
at være overmaade vel fornøiet.»
Frå 1800 til 1807 har kommisjonen hatt berre eitt møte for året,
og på desse møta har dei ikkje hatt stort anna føre enn å gå igjennom


----
167 Bind 2A
---
rekneskapen for skulekassa. Men på eit møte den 13. mai 1307 finn
kommisjonen at «Cassens Omstendigheder er sltk at en ny Skole
mester kan ansættes». Og i same møte vart Johannes Andersson Sten
grunden (seinare heiter han Kulstad) tilsett med 20 rd. i løn. Dermed
Skrifiptcoe vecl ctbruteskalera -t lca-e£aJerLlBCQ.
{{/ngrirta&etz i- SPrcnélA/e/nsstaisetrfcit/J
fekk Vuku ogso eit nytt «distrikt», og talet på lærarane var auka til 7.
Den oppgåva skulen hadde, var å lære opp borna i kristendomskunn
skap og lesing i bok. Det siste var serleg som middel til å lære religions
bøkene. I det ålmene omdømet vart det difor soleis, at det å vera god
til å lesa i bok, og gudsfrykt, flaut saman til eitt. Religionsbøkene var
katekisma, Pontoppidan «Sandhed til Gudfrygtighed», nytestamente
og salmebok. Dei to første skulle lærast utanboks frå perm til perm,
og det var ikkje so reint lite når dei skulle lære katekisma og den store
spursmålsboka. Endemålet for undervisninga var konfirmasjonen.
Gjennom konfirmasjonen måtte alle, før dei kunne bli sjølvstendige og
myndige borgarar. I dette hadde skulen eit godt middel for å få dei
til å lære bøkene.
Da skulen ikkje gav noka opplæring i skrivning og rekning, var
det berre eit lite fåtal som kunne noko med dette. Men at det var
trong til å få lære det, og at det var dei som skjøna kor turvande det
var, merkar ein på mange ting. Mellom anna skipa major Elling Lyng
på Moe den 27. oktober 1807 eit legat på 1000 rd. (Lyngste legat).
Rentone av dette skulle brukast til «at lønne en duelig skolelærer i
skrivning og regning for Prestegjeldets Ungdom».


----
168 Bind 2A
---
Om skulestellet og lærarane i Verdal har biskop Bugge gjort denne
merknad ved visitasen i 1809:
«Ungdommen befantes god fra siste Gang, dog syntes mig ikke det
var gaaet fremad, hvilket kunde have sin Grund i Ungdommens Und
seelse. Dog maa jeg tilstaa at jeg i det hele syntes at Hr. Provst Brandt
viste større Iver for den gode Sag end forrige Gang.
Jacob Balgaard, nu Kirkesanger i Stiklestad og Halle, er en ypperlig
Mand. Elias Balgaard har gode Anleg. Ole Levring er en aldrende
Mand. Elias Balgaard haver gode Anleg. Ole Levring er en aldrende
gudfrygtig Mand, men har lidet Anleg. Jacob Ericsen antaget paa et
år. Ole Qvelstad kirkesanger i Vuku. Hans Efskind er en dygtig
Mand.»
VUKU SKULE
Det fyrste opptaket til å få ein fast skule i Verdal vart gjort av
prost Brandt i 1811. Han sender da søknad til det Kongelige Rente
kammer om å få utlagt mellom 20 og 30 mål jord av gården Vest
Hellan til bruk for ein av lærarane i Vuku sokn.
På denne søknad har det Kongelige danske Kancelh under 24.
august 1811 gjennom stiftsdireksjonen gjeve slikt svar:
«Hr. Kammerherre og Deres Høiverdighed har til dette Kollegium
indsendt et Forslag fra Sognepresten for Werdalens Prestegjeld,
Provst Brandt, om at den Trondhjems Hospital benefiserede Gaard
West Hiellan kaldet, som nu er Bøxelledig og skal selges ved offent
lig Auktion, maatte fratages nogle Mælinger Jord og disse tillegges
en av Annexets Skolelærere m. v.
I denne Anledning skal Kancelliet efter desangaaende at have
korresponderet med det Kongelige Rentekammer herved tjenstligst
meddele til behagelig Efterretning og Bekjentgjørelse for vedkom -
mende, at der ikke haves noget at erindre mod Forslaget, og at den
fornødne Jord kan utlegges fra bemeldte Gaard til en av Annexets
Skolelærere uden nogen Avgift til Trondhjems Hospital, kun at den
fraskildte Jord bliver skyldsat i overensstemmelse med Lovgivningen
av 18 Desember 1767. Efter nærmere indsendt Forestilling har det
Kongelige Rentekammer under 2 d.m. tilladt at forannevnte Skole
jord maa blive uskyldsat og anføres som en Gaarden underliggende
Plads, der bestandig skal være til Skolevæsenets Brug og Benyttelse
mot at Skole-Kassen Aarlig derav svarer til Gaarden 48 skilling, og
denne skal i øvrigt ikke være berettiget til at fordre anden ydermere
Afgift av Pladsens Bruger hverken i Arbeide eller av Navn nevnes kan.

----
169 Bind 2A
---
Det maatte da behage Hr. Provsten med Sognets øvrige Bøygde-
Commission at udmaale og bestemme Grendseskjellet for den attraaede
Skole-Jord. Derom vil De behageligen forfatte skriftlig Dokument
hvori Pladsens Grendser, foranførte Afgift, Betingelse av fri Græns
ning i Marken for de paa Pladsen holdende Kreaturer m. v. bestem
mes og som av begge Prester samt Medhjelperne underskrives, samt
hertil in Duplo indsendes, da det ene Exemplar med paategnet Apro
bation skal blive tilbagesend ttil Opbevaring i Bøygde-Commissionens
Arkiv og det andet besørges inddraget i Auktions-Forretningen.
Trondhjems Stifts Direktion den 13 November 1811.
Fred. Trampe. Bugge.
Til Hr. Provst Brandt.
Dette skriv har prost Brandt sendt Hans Efskind og medhjelparane
i Vuku med oppmoding om å finne eit høveleg jordstykke av garden
Vest Hellan. Den 26. november sender desse eit skriv til prost Brandt
med melding om at dei har målt av «29 Mælinger, som bestaar av
Ager og Engjord om hinanden, og av forsjellig Godhet».
Dette er underskrive av: Jeremias Holmen, Jon Prestgaard, Ole
Lefring og Hans Efskind.
Den 3. januar 1812 har desse saman med prestane Brandt og Drejer
i eit møte gjort desse vedtak om dei rettar brukaren av skule
jorda skal ha av garden Vest Hellan:
«1. Af Gaardens Udmark det fornødne Gjerdefang og Brændeved.
2. Havning i Gaardens Hjemmemark for de Kreaturer som han
føder paa Pladsen før og efter Sæter-Tiden.
3. De nødvendige Tømmer til Husenes Opførelse som omtrent paa
en almindelig Plads efter Bøygde-Kommissionens Forslag og Skjøn.
4. At den aarlige Afgift af Pladsen bliver bestandig uden For
andring 48 Skilling, som i Kammerets ovenom førte Resolution er
bestemt uden noget Arbeide eller andet Paalegg.»
Den 7. februar same år vart desse 29 mål skilde ut, og sommaren
etter vart det sett gard omkring. Seinare tok dei ifrå 9 mælingar, så
det vart berre 20 att.
Dei drygde heilt til 1818 med å sette opp hus. Den planen som det
vart bygd etter, er gjort av Hans Efskind. Huset er utvendig 12 X 16
alnar i 2 høgder. I 1. høgda er det lærarbustad med gang, 2 rom,
kjøken og spiskammers. I andre høgda 2 rom for læraren, og skule
rom over kjøkenet, 7 x iy 2 alner. Når ein veit at det sume tider var

----
170 Bind 2A
---
Grunnplan til den første faste skule i Verdal, 1. hogda.
over 30 born samla i dette romet på ein gong, vart det ikkje stor plass
på kvar. Men lukka var at krava var små, og heller ikkje var det helse
råd som hadde noko å seie i det.
Det var Jens Hellan som tok på seg å byggje skulen, og bygge
kontrakten ser slik ut:
«Contrakt.
«Efter ovenstaaende Tægning i 2 Etager hvad Veggene angaar for
binder og forpligter jeg mig herved undertegnede Jens Paulsøn
Hiellan, at optømre og opbygge med 6 Mand 23 omfar høi, flad
hugget uden og inden, ophugge for Dørre og Vinduer med indlagte
fornødne Bjeiker, pjaalet og høvlet. Veggene i Værelserne indvendig,
indlegge gulvfiskerne, tilkjøre Barken, tække og skaffe det fornødne
Træefang og Torv til Tåget, for den omforenede Summa 650 Rb.
n.v. Siger Sex Hundrede. Samt foranstalte og fremkjøre det mang
lende Tømmer efter 12 R.b. n.v. pr. tylft og Bygningen være færdig
med Tag forsvarligt gjort til anstundende Juni Maaneds Udgang og
inden næst anstundende Juul. Indhugning, Syhlmuren og det øvrige


----
171 Bind 2A
---
7%.
&f 0(
O
ftååt/ofø/.
tø/m.
>
~~*Fy%3*f
&
N?
I
%
\^
i ■■ ■■ i
Z
2*t
w-
#**7. :
??#?
Grunnplan til den første faste skule i Verdal. 2. hogda.
efter Contractens Indhold være saa forsvarligt istandsat, saa at det
ved en Besigtigelse av Bøygdekommissionen kan antages for duelig
gjort.
Ovenanførte Contract i alle dens Deele forbinder jeg mig herved
at opfylde i alle Maader, og forsvarlig istandsette til ansatte Tid, som
herved tilstaaes under min Haand og Segl.
West-Hielden den 9. April 1818.
Jens Hiellan.
Segl.»
Kontrakten er skriven av Hans Efskind, men etterpå har Brandt
skrive til dette:
«Til end ydermere Sikkerhed for denne Contractes nøiagtige Opfyl
delse har jeg formaaet Gaardmand Ellev Olsen Stordahlen at ind
træde som Borgen for sammes Opfyldelse, saaledes at Ellev Olsen
enten forestaar alt Arbeide eller tilbagebetaler Skole-Kassen de Penger

----
172 Bind 2A
---
Jens Povelsen Hielden har bekommet saasnart den Tiid er indløbet
inden hvilken Arbeidet efter ovenstaaende Contract skulde være gjort.
Hertil forpligter jeg mig under min Haand og Segl.
Ellev Ole Søn.»
Opphavleg var det ikkje tanken at det skulle bli fast skule på
Hellan, men vera heim åt ein av lærarane i Vuku. Men etter kvart
kjem tanken opp om ein fast skule der, og ved ein prostevisitas i
Vuku den 25 juli 1824 vart det gjort vedtak om «at gjøre et forsøg»
med den faste skule på Hellan. Og den 20. november same år vart
desse reglane for skulen godkjende:
1. «Den faste Skole tillegges 17 Gaarde og 30 Husmænd.
2. Der gives Undervisning i Religion, Skrivning og Regning. Ved
Læsning benyttes Fædrenelandets Historie og Geographi i Bogen
dette betreffende.
3. Distriktets Børn undervises 40 Uger nåar de er under 12 Aar.
Børn over 12 Aar soger Skolen 8 a 9 Maaneder. Andre fra Om
gangsskolens Distrikter kan ogsaa fordre deres Børn i den faste
Skole paa nogen Tid. Dog skal der om først tales med Læreren, og
nåar disse da taaleligen kunne læse i Bog. Naar Skolens Dicipel
antal er 30, behøver han paa denne Tid ei at Tage saadanne.
4. Confirmanterne fra Vuku Annex søger Skolen om Vinteren.
5. Skolelæreren avgiver paa sin Gaard Locale til Skolen, og bliver
det Plikt for ham at vedligeholde de paa Skolej orden opførte
Huse saaledes at ingen Hovedreparation ved hans Forsømmelse
bliver nødvendig.
6. Skolelærerens Løn:
1. Skolejorden 20 mæling god Jord af Gaarden West Hielden.
2. Af Kassen 30 Spd.
3. 17 Gaarders Opsiddere har til den faste Skole aarlig at erlegge
til Skolelæreren 48 Skilling fordi han seiv holder sig Kost de
Dage han ellers skulde have nydt paa Gaardene som udgjør
6 Spd. og 4 ort. Og et læs Ved af hver af de 17 Gaarde. Hvad
mere i Tilleg han bør have i sin Løn av Skole-Kassen vil nær
mere i Skolekommissionen blive at bestemme. Desformedelst
maatte et nyt Skoleombud for en omgaaende Skolemester op
rettes hvorved Stiklestad Sogn afgaar 15 Gaarde der med
Efskind-Grend, Balgaard-Sletten, Jøsaas-Grend og Dillan ud
gjør tilsammen 41 Gaarde.

----
173 Bind 2A
---
Saaledes er nu i Vuku Annex 4 Skoledistrikter:
Det ser ut som det har vore mykje motvilje i krinsen mot at det
skulle bli fast skule på Hellan. Dette er heller ikkje så rart når ein
veit at skulen var lagt i em utkant, vel 2 km frå brukbar veg, og at
alle konfirmantane i sokna skulle møta på denne avsides staden ein
gong for veka gjennom heile vinteren. Alt i 1825 sende nokre bønder
f krinsen søknad om at den faste skulen på Hellan måtte bli lagd ned.
Spursmålet om dette vart teke opp på ein visitas den 26. juli 1826.
Det ser ut som Hans Efskind ikkje ville bu på skulen, og det er
mykje truleg at det er han som er hovudmannen for dette framlegget.
Til denne var og kalla inn 10 bønder, visstnok dei som hadde sendt
søknaden, — Ivar Ekren, Morten Kulstad, Ole Storvuku, Mikkel
Prestegaard, Ulrik Vuku, Tommas Grunnan, Rasmus Midt-Grunnan,
Mikkel Vangstad, Lars Ulvild og Peder Ulvild. Dei fekk da vite at
biskop Bugge ikkje ville gå med på å legge ned fastskulen etter at
han hadde vore i gang så stutt tid. Dei vart så tilspurde om dei fram
leies gjorde krav på å få skulen nedlagt som fast skule. Til dette
svara dei alle nei. Men dei kom med eit anna framlegg som gjekk ut
på at borna skulle ha undervisning i omgangsskule på gardane frå
1. november til ut februar. Brandt synes at dette er eit rimeleg fram
legg og lover å stø det når han sender det til bispen. Men denne ville
ikkje høre snakk om noko brigde i det som var vedteke, da han fann
at dei grunnar som var førde for å leggje ned skulen ikkje var noko
å bry seg om. I eit noko skarpt skriv til Skule-Kommisjonen av 27.
september 1825 seier han mellom anna: «Det vil ikke lade sig gjøre
at en Skoleholder baade kan være omgaaende og Lærer ved en fast
Skole, hvorfor det bliver nødvendigt at Hans Efskind avskediges fra
et av disse Skolehold.» Det er Hans Efskind som er tilsett som lærar
ved den faste skule, men av di husa der enno ikkje er i stand, bur han
på Midt-Grunnan, som han kjøpte i 1820 og selde i 1830, og dit
hadde han ført avlinga frå skulejorda. Om dette seier bispen i same


----
174 Bind 2A
---
skrivet: «Hans Efskinds private Fordel kan ikke her komme i Betragt
ning, og derfor er det aldeles utilladelig at han bortfører Hø og Halm
fra Skolejorden. Mange bryderier vilde undgaaes, hvis et dueligt
Subjegt der ingen Gaard har i hende, bliver utset til Lærer ved den
faste Skole og der havde sit rette Bopæl. Saaledes var ogsaa Meningen
fra først, og saaledes blev Forslaget om en fast Skoles Oprettelse i
Vuku anbefalet av mig til den nuværende Regjering. Men Hans
Efskinds Egennytte synes at være kommet med i Spillet, og at denne
ennu ikke er mettet, ser man af hans tilbagefølgende Ansøgning om
forhøiet Løn.»
Det vart no så at Hans Efskind tok bustad på den nye skulen da
husa var ferdige, og heldt skule der. Men folket i krinsen vart aldri
nøgd med at den faste skulen skulle vera på Hellan.
Den 11. september 1839 vart det i eit sammøte av skolekommisjonen
og formannskapet gjort eit slikt vedtak:
«I Betragtning av at den faste Skole i Vuku ei fortiden, fornemme
ligen paa Grund av dens Beliggenhed ingenlunde fylder sin Bestem
melse, vedtager Formandskabet at den med Stiftsdirektionen apro
bation midlertidig bliver at indstille, forsaavidt Vintermannederne
angaar.»
I 1843 døde Hans Efskind, og no kom det op på ny spursmålet
om å flytje eller leggje ned skulen, og den 11. mai 1844 vart dette
spursmålet teke opp i eit sammøte av skulekommisjonen og formann
skapet. I dette møte vart det lagt fram eit tilbod frå godseigar Nicolai
Jensen om å yte 100 spd. til utgiftene med å flytte skulen på desse
vilkår: «Bidraget f alder tilbage til mig eller den der overdrages min
ret forsaavidt i mod formodning Fastskolen igjen skulde ophøre, eller
der med den, efterat man er gjort opmerksom paa hans Feil, beholder
en Lærer som viser sig forfalden til Drukkenskab, eller viser sig for
sømmelig, udyktig, uredelig eller paa anden maade uverdig til den
betroede Post.»
I same møte vart det valt ei nemnd som skulle koma med fram
legg om kva dei skulle gjera med skulen, og valde vart: Lensmann
Rygh, Anders Stubskind og Peder Borgen.
I eit møte i 1845 kjem nemnda med framlegg om at skulen skal
flyttast, og ikkje leggjast ned som fast skule. Dette vart samrøystes
vedteke, og nemnda fekk så pålegg om å finne ein høveleg stad, og
koma med framlegg om alt som vedkom flyttinga. I dette møte blir
det og gjort vedtak om å leige bort skulejorda og husa på Hellan for
året 1845 til Ole Ellingsen for 16 spd.

----
175 Bind 2A
---
I eit seinare møte melder nemnda at dei hadde sett bcg ut eit jord
stykke av garden Ekren og hadde vorte samde med mannen der om eit
makeskifte. Om vilkåra for dette er det ikkje sagt noko. Det vart og
vedteke å sette bort flyttinga av husa til Johmnes Jøsaas for 99 spd.
Noko anna byggearbeid tok Ole Balgaard på seg for 80 spd. Så snart
husa var i brukbar stand i 1846, vart Johs. Rygh tilsett som lærar der,
og flytta inn om hausten.
Etter at skulen var flytta til Ekren, vart krinsane omregulert såleis
at fastskulen fekk dei gardane som no er lagt til Vuku krins.
I februar 1861 melder presten Andreas Steen til skulekommisjonen,
at husa ved Vuku fastskule er rotne og mykje brøstfeldige, og at ein
«hovedreparasjon» difor må til. Kyrkjesongar Hage og John Grunnan
vart oppmoda om å koma med framlegg om kva som burde gjerast.
Noko framlegg frå desse finst ikkje, heller ikkje har dei drøfta saka på
dei møta som er haldne etterpå. Men dei må vel ha funne ut at det
ikkje lønte seg å vøle om den gamle hovudbygninga; for av rekne
skapen for den nye hovudbygninga som no vart oppsett, syner det seg
at dei allerede i april 1861 hadde teke til å kjøpe trematerial til nytt
hus, som vart opptømra same sommaren. Ole A. Grundvald (Hellan)
og Ole A. Stubskind tok på seg opptømringa, grunnmuren og kjellaren
for 100 spd. (400 kr.). Ole Hallan tok på seg inreiingsarbeidet,
utvendig bordkleding og noko anna snikkararbeid for 195 spd. 16
skil. Det meste var på akkord, og for det som var gjort for dagpengar,
fekk han 1 ort og 10 skil. (kr. 1,13) for dagen. Av andre prisar som
vart nytta ved denne bygginga kan ein nemne: Ein langtømmerstokk
var betalt med kr. 1,20, for 2" golvplankar 10 øre, og for 1" bord
3 øre for alna. For vanleg handlangararbeid 60 øre pr. dag. Dei
har halde på 3 år før huset var i full stand. Rekneskapen er avslutta
den 19. september 1863 og syner at huset kosta 683 spd. 2 ort 23 skil
ling (kr. 2734,37). Det var eit stilfullt og vakkert hus med 1 høgd,
14 m 1., 7,76 m b. og 2,9 m under taket i alle rom. Det var gang, 1
klasserom og lærarbustad med 2 rom, kjøken og eit kvistrom. Men
dette huset hadde ord for å vera utett og kaldt, og på sume stader ville
soppen eta det opp. Det gjekk ikkje meir enn 30 år før det synte seg
at huset var alt for lite. Barnetalet auka, og skuletida vart utvida, so dei
måtte leige rom for ein klasse utanfor skulen. Og da det i 1915 vart
4-delt skule mot før 3, så kom spursmålet om kva ein skulle gjera
med skulen, opp for alvor. Men noko vedtak om det vart ikkje gjort
før kyrkjedepartementet i 1918 kom med påbod om at det skulle vera
lærarbustad for alle lærarane innan 10 år. Da det i Vuku skule heller

----
176 Bind 2A
---
ikkje var lovleg lærarbustad, vart det gjort vedtak om å byggje ny
skule med bustad for begge lærarane i krinsen. Den 21/1 1919 vart
planen drøfta og godkjend av skulestyret. Huset fekk 2 klasserom,
nandarbeidsrom og bustad åt 2 lærarar. Den gamle skulebygninga er
innbygd i andre høgda i lærarbustaden, soleis at den gamle skulestova
no er handarbeidssal. Huset vart oppsett sommaren 1920 av Karl
Grindberg, og kosta i full ferdig stand kr. 61 547,73.
Skulen vart teken i bruk same hausten, men vart heilt fullført året
etter.
Den 9. juli 1922 vart skulen vigsla med ein vakker fest, der folk
frå krinsen og andre kantar av bygda var samla. Veggene var prydde
med eit bilete av den gamle skulen, — måla og gjeve til skulen av
lærar Ingvar Dillan, — og bilete av dei lærarane som hadde vore
tilsette ved skulen, var skaffa med samanskot av folk i krinsen. Sokne
prest Krohn heldt vigsletalen, og av dei songane som vart brukt, hadde
lærar Ole Moe dikta 4. Den eine om dei gamle er teken med her:
Vi mindes vil de gamle
som nedlagt har sin stav
og takkens blomster samle
og strø på deres grav.
De hadde i sit eie
den tro, som eies må
av dem der baner veie
der livets land skal nå.
De kjendte ofte suset
av motstands kalde blæst,
men når de kom i huset
da blev der dag som fest.
Da sat man rundt om bordet,
da duftet det av bar,
da lærtes av Guds-ordet
for barn, for mor og far.
Høit læste barneflokken,
det hørtes langt på lei
omkap med spinderokken
og øksehugg mot mei.

----
177 Bind 2A
---
Dog var det dette virke
der tit blev overset,
som skole, hjem og kirke
fikk sammenlagt til et.
De plantet og de våndet
så godt som de formåd,
og derfor kanske landet
har nåd dit det har nåd.
Så mindes vi de gamle
som nedlagt har sin stav,
og takkens blomster samle
og strø på deres grav.
DEN FASTE SKULE PÅ VERDALSØRA
Den andre faste skulen vart skipa i 1826 på Verdalsøra. Den
17. april dette året vart det halde eit møte i bygdekommisjonen, der
medhjelparane Jacob Minsaas, Mikkel Hofstad, Ole Ness samt jekt
eigar Tommas Moe og gjestgivar Mons Moe var innkalla. Prost
Brandt heldt der fram at det var kome sterke oppmodingar både frå
dei som budde på Øra og frå krinsen ikring, om åfå ein fast skule.
Det syner seg på ymse ting at det var nok Brandt sjølv som ivra mest
for å få til denne skulen. Det ser ut som alt var ordna før møtet, så
dette hadde berre å gjera vedtak om det som Brandt la fram. Han
hadde m. a. tinga med ein Hans Falch, som budde på Garpen, om åfå
kjøpe husa hans til skulehus. Han kravde 100 spd., men dei baud
han 90, og da han tok dette tilbodet, kjøpte dei husa. Så vende dei
seg til løytnant Bang som da var eigar av Maritvold, om åfå leige
eller kjøpe skulejord. Men da han kravde so reint urimeleg både
for bygsel og kjøp, vende dei seg til Peder Trygstad, som no var eigar
av Borgen. Av han fekk dei leige 20 mælingar jord for ei bygsel av
50 spd. og ei årleg avgift på 26 spd., så lenge jorda blir brukt til
skulejord for fastskulen.
Reknaskapen som er oppgjort for 1826, ser slik ut:


----
178 Bind 2A
---
Til denne skulen vart lagt Verdalsøra og 14 gardar omkring. Til
saman 71 huslydar med ei folkemengd på 325 og 128 skulepliktige
born.
For å greie dei omframt utgifter som dei hadde hatt med å skipe
denne skulen utan å gå skulekassa for nær, sende dei 2 mann utover
krinsen til å samle inn friviljuge gåvor. Av 204 personar som har
gjeve frå 1 ort til 2 spd. har dei på denne måten fått inn 38 spd. 2 ort
og 12 skil. Men da det enno vart for lite til å få skulen i brukbar
stand, tok Brandt på seg å innreie skulestova og bordkle den sida
av huset som vende mot Øra på eigen kostnad. Likeså har Brandt lagt
ut 30 spd. av si eiga kasse til vidare utdaning for læraren. Det var
Jørgen Aagaard som vart tilsett som lærar, og han vart send til
Garnisonsskulen i Trondheim for å sette seg inn i metodane med
«vekselundervisning» m. v. Skulen vart ordna presis som fastskulen
på Hellan både med skuletid og lærarløn. Læraren skulle få 50 spd.
av skulekassa og 48 skil. og 1 lass ved av kvar bonde i krinsen utan
om Øra.
Stiftsdireksjonen hadde ikkje fått noka melding om at ein ny fast
skule var i emning før alt var ferdig. I den meldinga som Brandt da
sender til Stiftsdireksjonen om den faste skulen som var skipa på
Verdalsøra, seier han millom anna: «Jeg erkjender gunstige høie Her
rer, den urigtige Fremgangsmaate fra min Side ved uden Tilladelse at
have etablert en fast Skole ved Werdals-Øren i Stiklestad Hovedsogn.
Men da foruden Distriktets Trang hertil og Paatrengenhed i denne
Henseende, og saa den fuldeste Vished om at en lignende vilde blive
oprettet paa Kirkesangerens Gaard, syntes jeg det passende at alle 3
faste Skolers Regulering paa en gang blev stadfestet.» Ordninga vart
godkjent av kyrkjedepartementet den 22/6 1828. Den tredje faste
skule som er nemnd her, er ei millombils ordning såleis at klokkar
Elias Balgaard fekk halde den skulen som var tillagt hans post, heime
på Lyng.
Denne fyrste skulen var på Garpen, og vart der til 1847. Skule
jorda var den same som no. I 1896 kjøpte kommunen jorda for
2000 kr. av Gustav Faaren, som da var eigar av Borgen.
I 1864 vart det gjort vedtak om at skulejorda på Verdalsøra skulle
vera den lovfeste etter skulelova av 1860.
I eit møte den 3. oktober 1846 vart det vald ei nemnd til å koma
med framlegg om kva som var å gjera med husa på den faste skulen
på Verdalsøra. Barnetalet hadde auka, så husa no var altfor små
Nemnda kom med framlegg om å kjøpe ein stovebygning på Ner-

----
179 Bind 2A
---
Verdalsøra gamle skule
Verdalsøra nye skule.
12

 

----
180 Bind 2A
---
Faaren til skulehus, og samstundes skulle dei der få eit rom til dei
offentlege møte for bygda. Huset vart kjøpt for 180 spd., og i 1847
vart det flytta og oppsett der skulen på Verdalsøra står no. Kostnaden
med flytting og oppsetting kom på 419 spd. 2 ort 20 skil. Det vart
innreidd lærarbustad med 2 rom, kjøken og eit kvistrom, samt 2 klasse
rom. Medan det ikkje var bruk for meir enn eitt, vart det andre brukt
til møterom. Men da skulen i 1866 vart 4-delt med Johannes Faber
som 2. lærar, måtte dei flytte derifrå med møta.
Men barnetalet voks, og større krav vart sett til finare klassedeling,
så skulen kunne ikkje berge seg med 2 klasserom. I 1895 vart det
difor gjort vedtak om å byggje ny skule for krinsen. Til å stå for det
heile vart det vald ei nemnd med Johan Getz som formann, og desse
andre: lensmann Wessel, lærar Olsen, Mikal Bjartnes, B. Mikvold og
N. Hynne. Anders Lund tok på seg å skaffe huset i fullt ferdig stand
for 6700 kr. Huset vart oppsett sommaren 1896, og den 16. oktober
året etter vart det godteke av byggjenemnda. I dette huset er det 4
klasserom og eit par små rom. Dei gamle klasseroma vart innreidde til
bustad åt 2. læraren.
Med den store utviding som Verdalsøra har fått i dei siste 20 år,
vart denne skulen og snart for liten. For 2 av dei 10 klassone skulen
no har, er det leigd klasserom utanfor skulen. I samsvar med auking
av klasser voks også talet av lærarar, så den gamle lærarbustaden vart
for liten. Da det ikkje synte seg formålstenleg å utvide den gamle,
vart det i 1922 bygd ny lærarbustad for 4 huslydar. 2 for lærarar i
storskulen og 2 for småskulelærarar.
Dette huset er av stein og er bygd etter plan av Paul Gran og med
han som byggeleiar. I full ferdig stand kosta det kr. 66 147,46. Det
gamle huset vart selt, og er no samlingshus i Ness.
Frå 1827 til 1860.
I 1827 kjem den fyrste norske skulelov — Lov om almueskole
væsenet paa landet.
Denne lova sette små krav, og dei framsteg skulen i Verdal gjorde
etter dei føresegner som er sett der, er ikkje store. At kvart barn skulle
ha minst 3, og der det ikkje let seg gjera, minst 2 månader skule for
året frå 7 —B års alderen til dei vart konfirmerte, var fastsett før.
Heller ikkje viser ho til andre inntekter åt skulekassa enn dei som har
vore før. Det finst i det heile svært lite i denne lova som kan føre

----
181 Bind 2A
---
skulen nemneverdig lenger framover enn etter det som er fastsett frå
1796, og eit departementsskriv av 1816.
Ei av dei viktigaste føresegner i lova var at skrivning og rekning
skulle vera tvungne fag, mot før valfrie. Men etter det ein veit frå
dei som gjekk på skule frå 1830 og oppover til 50-åra, så var det få
som fekk læra å skrive, og skriftleg rekning var det ikkje tale om.
Det hende at nokre av dei flinkaste gutane kunne få lære å skrive
bokstavar og samanskrift, men sjeldan eller aldri gjentene. Dei som
hadde trong til å læra å skrive og rekne, tok anten privat undervis
ning, eller dei fekk hjelp av ein omfarande lærar som var lønt av
det Lyngske legat.
Eit framsteg er det at lova peikar på ei betre utdaning for lærarane.
For kyrkjesongarar og lærarar ved faste skular skulle det skipast lærar
skular, og omgangsskulelærarane skulle få undervisning av kyrkje
songaren ved hovudkyrkja under tilsyn av soknepresten, og til slutt
prøvast av prosten. Lova av 1827 vart ikkje ansa stort av dei gamle
lærarane. Dei heldt fram som dei hadde gjort, men etter kvart
som det kjem lærarar med betre utdaning, vinn skulen seg smått
om senn.
Noko omskipling vart det likevel etter at denne lova var komen.
Det vart teke opp tal over alle bustadene i prestegjeldet, og etter dette
er det i 1828 307 gardar og 846 skulepliktige born. Stiklestad og
Vinne har til saman 182 gardar og 507 born, Vuku 125 gardar og
339 born. Prestegjeldet blir så delt i 10 skuledistrikt, 6 i Stiklestad
og Vinne og 4 i Vuku.
Etter denne ordning skulle kvart barn få 8 a 10 veker skule for
året. Men stiftsdireksjonen er ikkje heilt nøgd med det, og seier m. a.
i eit skriv av 19/11 1828: «8 alO uker om aaret kan være godt at
begynde med, men jeg maa dog bede, at gjøre presteskabet opmerk
som paa at loven dermed ikke er oppfyldt, da den bestemmer i det
mindste 3 maaneders undervisning for aaret og ikke tillader 2, andet
end paa de steder hvor omstendighederne gjør en lengere undervis
ning umulig.»
Etter dette vart skolekommisjonen nøydd til å gjera ei omskiping,
og for å få den skuletid som lova kravde utan at det vart for lang tid
på kvar lærar, måtte dei tilsette 2 nye lærarar.
Den 14. september 1831 gjer kommisjonen framlegg til ein ny
skipnad. Etter denne vart prestegjeldet delt i 12 distrikt, 7 i Stikle
stad og Vinne og 5 i Vuku.
Denne ser slik ut:

----
182 Bind 2A
---
Stiklestad og Vinne sogn.
1. Fastskolens District:
«Verdalsøren og Gaardene Maritvold, Micvold John, Do. Christen,
Rechvold, Nestvold Marta, Nestvold Mons Moe, Nestvold Anders,
Nestvold Thore, Nestvold Halvor, Borgen, Østvold, Gudmundhuus,
Lien, Holmsveet, Holmen og Fæby, er 17 Gaarde med ]'ørgen Aagaard
som lærer. 20 Spd. i Løn.
2. District:
Haug, Do. Peder, Svedjan, Sissellien, Slottet, Bjartnes, Stiklestad
4 Gaarde, Ekle, Hægstad, Hallem 4 Gaarde, Vestre Lyngaas, Øgstad,
Prestegaarden, Moe, Lyng 3 Gaarde, Haga 3 Gaarde, er 26 Gaarde
med Ole Sehm som lærer. 20 Spd. i Løn.
3. District:
Kausmo, Nordberg 2 Gaarde, Ydse 2 Gaarde, Svinhammer, Tro
nes, Myhr, Aakerhuus, Mickelsgaard, Fleskhuus 2 Gaarde, Schem,
Lechlem, Scherseth 2 Gaarde, Raaen, Togstad, Græsseth, Huusan,
Huusbye, Qvam, Qvamme, Høen, Auglen, Solberg 2 Gaarde, Raaen,
Hestegrei, Minsaas 2 Gaarde, er 32 Gaarde med Aage Lyng som
lærer. 25 Spd. i Løn.
4. District:
Forbregd 2 Gaarde, Lein, Sørhaug, Landstad, Sand, Ockuld, Wisth
2 Gaarde, Schjørholm, Kulstadvigen, Wigen, Tiller 2 Gaarde, Tufseth
3 Gaarde, Axness 4 Gaarde, Dalemarken, Aspaas Hofstad 2 Gaarde,
Marken 3 Gaarde, Lund 2 Gaarde med Ingebrigt Moe som lærer.
20 spd. i Løn.
.5. District:
Muhsem 3 Gaarde, Tømmeraasen, Senne 2 Gaarde, Fixe, Aasen,
Snausen, Schrove 5 Gaarde, Schrove-Mælen, Faaren 2 Gaarde, Schey,
Jermstad 3 Gaarde, Spandet, Trygstad 2 Gaarde, Folioen, Kraag,
Østre Lyngaas, Echloe 3 Gaarde og Landfald er 31 Gaarde med Tore
Østgaard som lærer. 25 Spd. i Løn.
6. District
er hele Winne Sogn undtagen Lerfaldkaalen 2 Gaarde, er 27 Gaarde
med Johannes Gudding som lærer. 20 Spd. i Løn.

----
183 Bind 2A
---
7. Di stii et:
Gudding 2 Gaarde, Melby, Østgaard, Sundby 2 Gaarde, Sundby
haugen, Lunden, Bjørken, Schjørdal, Ness 5 Gaarde, Lerfaldaunet,
Lerfaldkaalen 2 Gaarde, Leehness 2 Gaarde, Rosvold 6 Gaarde og
Sør Haga 2 Gaarde, med Ole Hage som lærer. 20 Spd. i Løn.
Wukku Annex-Sogn.
1. Fastskolens District:
Stor-Wuchkue, Lille Wukkue, Præstegaard, Wukkue, Kulstad,
West Hjellan, Midt-Hjellan, Do., Øst Hjellan, V. Grunden, M. Grun
den, Do., 0. Grunden, Saugkind, Wangstad, Markedalsenget og 10
Beboere i Ulvilden med Hans Efskind som lærer. 50 Spd. i Løn.
2. District
1. Rode: Westre Balgaard, Wohlen, Wohlen, Reppe, Stubskind,
Do., Do., Do.
2. Rode: Bjørgan, Halseth, Lundskind, Øfskind, Do., Breding,
Do., Echren.
3. Rode: Østness, Mønnes, Do., Do., Slapgaard, Do., Balgaard,
Do., Qvelstad, 26 Gaarde med kirkesanger Qyelstad som lærer.
28 Spd. i Løn.
3. District:
1. Rode: Oppem, Qvelloe, Do., Lefring, Do., Tromsdahl, Do.,
Stene, Do., Dillan, Jødsaas, Do.
2. Rode: Molden, Garness, Schafhaug, Do., Indahl, Do., Do.,
Østre Indahl, Aasan.
3. Rode: Suul 10 Gaarde, er 31 Gaarde, med Christopher Aarstad
som lærer. 25 Spd. i Løn.
4. District:
1. Rode: Nedre Holmen, M. Holmen, Leerhoug, Fossnesseth, Do.,
Storstad, Do., Do., Aarstad, Do., Do., Lindseth, Qvelmoe, Do.
2. Rode: Kjesbu, Kluchen, Do., Aasen, Brækken, Holmli, Do., Do.,
Flyum.
3. Rode: Haugan, Bjørstad, Do., Bynen, Røe, Do., O. Holmen,
Do., Do., Moen, er 33 Gaarde, med Ole Efastsen som Lærer. 25 Spd.
i Løn.

----
184 Bind 2A
---
.5. District:
1. Rode: Wolden, Kolstad, Do., Warslot, L. Langdal, Lillegaard,
Saugvold, S. Langdal, Zætter, Green, Do., Lerseth, Nonseth, Telsnes
2. Rode: Kulslie, Do., Ellnes, Do., Ørthugen, Mælen, Næsseth,
Haugen, Bjertan, Aakervold, Aakran, Schjekkermoe, Hjeldmo.
3. Rode: Helgaas, Do., Klæppen, Julnesseth, Snekkermoe, Otter
moe, Brathaas og Wæhrens 7 Beboere, er 34 Gaarde med Ole Holm
(Holmen) som Lærer. 20 Spd. i Løn.
Denne skuleskipnaden vart godteken av Stiftsdireksjonen, og vart
i det store og heile, berre med ymse små brigde, slik til 1860.
Men det vart eit fælt strev med å få borna til å gå regelmessig på
skulen. Lærarane hadde strengt pålegg om å melde alle som ikkje
søkte skulen den tid som var fastsett. Foreldra eller husbondsfolka åt
desse fekk først åtvaring, og hjelpte ikkje dette, måtte dei betale bot.
I 1838 er ikkje mindre enn 48 husfedrar på mulkteringslista med ei
bot frå ei ort og opp til ein spd., og ein samla sum på 15 spd., og
da desse bøtene kom til inntekt åt skulekassa, hadde denne god inn
kome av at borna var borte frå skulen.
Dei lønene som her var sette, vart for dei fleste auka når dei hadde
tent nokre år. Som regel får dei eit tillegg når dei har tent i 7 år,
men det er skolekommisjonen som avgjer kor stort det skal vera.
Som regel er tillegget på 5 spd.
Alle som sat på matrikulerte bruk, anten det var stort eller lite,
hadde plikt på seg til å ta skulen når turen kom til dei. Dei som hadde
så små og låke hus at det ikkje var plass til barneflokken, måtte syte
for at ein annan tok skulen den veka dei skulle ha han.
Under slike høve var det ikkje råd å bruke stort av undervisnings
middel. Det einaste utlegg skulekassa hadde til slikt, var til bøker åt
nokre fattige born som ikkje hadde råd til å kjøpe dei sjølv.
Fyrst i 1854 finst denne lista over innkjøpt undervisningsmateriell:
144 eks. av Grøgaards lesebok
6 sætt læsetabeller
6 » forskrifter
1 psalmodiko
10 st. skoletavler
48 » stentavler
1 veggkart over Europa
10 sætt rægnetabeller
6 psalmebøker
1 kiste til deri at transportere skolematerial.

----
185 Bind 2A
---
I 1857 vart det gjort vedtak om å skaffe kister til skolemateriellet
for alle omgangsskular, 11/ 2 aln. 1. og % aln. b. og 8 tommar høg.
Mange ting tyder på at folk blir mindre godt nøgd med omgangs
skulen.
I 1854 kom det søknad frå dei som vart skilde ut frå Vuku fast
skule, da han vart flytta frå Hellan, om å få fast skule på Øst-Grunnan
eller i Ulvilla. Skulekommisjonen gjer da vedtak om at 1. og 2.
rode skal få fast skule hos Elling Skrove på Østre-Midtgrunnan,
medan 3. rode i distriktet (Midtholmen og Aarstad-grenda) fram
leies skulle ha skulen på omgang. Dei gardane som vart lagde til den
faste skuie på Grunnan, måtte skaffe noko ved til skulen. På dei
som hadde skog, vart det frå l/ 2 til 2 famnar på kvar, og dei som lite
eller ingen skog hadde, måtte betale B—l 6 skilling. Men i 1857 vart
det omgjort såleis at lærarane ved dei faste skular skulle ha 14 spd.
året i pengar for å halde ved til skulen. Dette vart likna ut etter
matrikkelen og innbetalt til skulekassa.
I 1857 kom prost Koch som sokneprest til Verdal. Han hadde stor
omsut for skulen og tok straks til å rette på ymse ting. Alt i 1858
gjer han framlegg om å ta 20 mælingar jord av prestegården til
skulejord for ein fast skule for Jermstadgrenda. Men skulekommisjo
nen torde ikkje gå med på det av omsyn til kostnaden med å få opp
husa. I same møte gjer han fremlegg om å søkje formannskapet om
å løyve 100 Spd. til auking av lærarlønene. Framlegget fall mot
3 røyster. Eit framlegg av J. G. Monrad om 70 spd. fekk heller ikkje
fleirtal. Ole Hage prøvde så med 50 spd., og det gjekk samrøystes.
Dette vart so delt mellom lærarane med 2 til 7 spd. på kvar.
Omgangsskulen hadde no halde fram i vel 60 år, og trass i alle
feilor denne skuleskipnaden hadde, må ein vel kunne seia at han
etter tilhøva hadde gjort eit godt arbeid og vore til gagn for folket.
Dei aller fleste hadde da lært å lesa i bok, og religionsbøkene hadde
dei lært utanboks så langt som dei makta. Sume hadde og lært å
skrive. Ein skai heller ikkje vente så mykje av ein skule som i alle
måtar var så primitiv som omgangsskulen for 100 år siden. Noko av
det verste var at dei ikkje kunne få brukbare lærarar. Det hende se£
no og da at ein og annan gåverik idealisten gjorde skulearbeidet til
livsyrke. Desse skaffa seg — anten ved å få undervisning hos presten
eller på annan måte ■ — gode kunnskapar som dei spreidde ut mellom
bygdefolket. Men hadde dei ikkje noko anna yrke attåt som gav
tilskot til levemåten, vart det berre armoda, og da folk i den tid for
det meste vart vurdert etter medel og sosial stilling, hadde ein om

----
186 Bind 2A
---
gangsskulelærar av dette slaget liten vyrdnad mellom folk. Det var
difor heller ikkje mange som slo inn på dette. Ein stor part av
omgangsskulelærarane tok på seg skulearbeid i 7 år for å gå fri for
hertenesta. Desse var som regel gardmannssøner, og sume hadde gard
sjølv. Dei tok det heller lett med skulearbeidet og tok avskil så snart
dei 7 åra hadde gått.
Husværet som omgangsskulen måtte ta til takke med, var heller
ikkje alltid so bra. Det hende ofte at det same romet vart nytta både
til skulestove, daglegstove for huslyden, kjøken og soverom. Skulen
åtte korkje innbu eller undervisningsmiddel. Borna vart sette kring eit
stort bord, og læraren for enden av bordet. Dei som ikkje kunne få
plass der, måtte slå seg ned der det helst høvde. Noka klassedeling
etter alder og kunnskaper var det ikkje.
Det var religionsbøkene, — nytestamente, katekisma, Pontoppidans
forklaring og salmeboka — som vart nytta både som lese- og lære
bøker. I 30-åra kom Herslebs og Wexels bibelsoge. Så snart dei på
sett og vis kunne stave seg fram på eiga hand, fekk dei ei lekse i ei av
desse bøkene. Dei gjekk da fram til læraren, som hjelpte dei igjennom
det ein gong. Dei gjekk så på plass og las så høgt som dei kunne, for
da gjorde det mest mon, trudde dei. Når dei så meinte på å kunne
det, gjekk dei fram til læraren for å bli høyrd. Kunne dei så leksa, fekk
dei ei ny, men i motsett fall måtte dei skure på med det same til
læraren tok det godt.
Morgon og kveld var det andakt. Dei song da salmar og las som
regel bøner av ei bønebok eller av salmeboka. Sume las eit bibelord
og tala over det. I desse andaktene var gjerne heile huslyden med.
I denne tida brukte dei strenge straffemåtar. Både nevane og «meister
Erik» var viktige faktorar i oppsedingsarbeidet. Men det gjorde ikkje
noko, tvert imot. Det var ålmenn tru at skulle det bli folk av ungane,
og skulle dei få nokon lærdom i dei, så måtte det bankast inn. Difor
vart ogso skulemeisteren til ein busemann som borna hadde stor age for.
Med få unnatak var vel både dei ytre tilhøva og sjølve under
visninga nokså prosaisk. Det er Bjørnson som i «En glad gutt» har
lagt ein romantisk dåm over denne skulen.
Skulen frå 1860 til 1889.
I 1860 kom det ei ny skulelov — lova om «almueskolevæsenet paa
landet». Etter dei føresegner som denne lova kom med, måtte mykje
av skulestellet skipast om. Det som braut mest med den gamle ord
ning, var påbodet om at alle krinsar som var så tettgrende at 30 born

----
187 Bind 2A
---
kunne koma til skulen kvar dag, skulle ha fast skule med serskilt
klasserom. I andre krinsar kunne det framleis vera omgangsskule
på gardane.
I 1861 kjem det i samhøve med dette ei ny krinsinndeling, soleis:
Fastskulen pa Verdalsøra med dei gardane som før var lagde til
krinsen, men med det brigde at Kausmo blir lagt til, og Reitan
blir teken ifrå og lagd til Sjøbygda.
1.
Lærar Jo hannes Rygh.
Vestre Sjøbygdens krins:
2.
Leklem, Sem, Trones, Svinhammer, Aakerhus, Myr, Skjærset,
Raaen, Mikkelsgaard, Fleskhus, Holme, Nordberg, Ydse og
Reitan med skule på Aakerhus.
Lærar Erik Larsen.
Østre Sjøbygdens krins:
3.
Togstad, Gresset, Husby, Stavlund, Husan, Kvam, Solberg,
Auglen, Kirkeraaen, Fleskhusraaen, Kvammet, Høen, Hestegrei,
Minsaas, Bakenget og Sørhaug med skule på Auglen.
Lærar Erik Larsen.
4.
Forbregd krins:
Sand, Landstad, Vist, Oklan, Lein, Forbregd, Skjørholm og
Hallem med skule på Forbregd.
Lærar Hans Hallem.
5
Stiklestad krins:
Øgstad, Stiklestad, Bjartnes, Haug, Ekle, Hegstad, Lyng, Haga
samt 3 av Rosvoldgardane med skule på Ekle.
Lærar Hans Hallem.
6
Sør Leksdalen krins:
Alle gardane i Sør Leksdalen, samt Ausa og Tømmeraasen med
skule på Senne — seinare på Fikse.
Lærar Erik Trøgstad.
Leksdalen millomste krins:
7
Bunes, Lund, Karmhus, Marken, Hofstad, Sætran og Tiller med
skule på Hofstad.
Lærar Erik Trøgstad.

----
188 Bind 2A
---
Nord Leksdalen krins:
Aspaas, Dalemark, Aksnes, Tuset, Viken, Kulstadviken og Hauka
grenda med skule på Dalemark.
Lærar Erik Trøgstad.
Follo krins:
Moe, Prestegaarden, Lyngaas, Follo, Spandet, Jermstad, Schei,
Trøgstad, Togstad, Eklosveet, Eklo, Landfall, Rognhaug, Faaren
og Vohlen med skule hos læraren, Johan Magnus Johnsen.
Skrovegrenda med Reppe og Bjørgan skulle ha omgangsskule.
Lærar Johan Magnus Johnsen.
Ness krins:
Leirfald, Kaalen, Sør Rosvold, Lennes, Ness, Leirfaldaunet og
Skjørdal med skule på Millotn Ness.
Lærar Anders Balgaard.
Sundby krins:
Hagaenget, Lunden, Haga søndre, Bjørken, Sundby, Østgaard,
Melby og Gudding med skule på Sundby,
Lærar Anders Balgaard.
Steinsgrenda med Opheim, Levring, Kvello, Tromsdal og Jøsaas
skal halde fram med omgangsskule inntil vidare.
Lærar Jakob Aas.
Garnes krins:
Molden, Garnes, Skavhaug, Aasan og Indalen med skule på
Garnes.
Lærar Jakob Aas.
Su ul kr w
Heile Suul-grenda med skule på Karlgaard.
Lærar Jakob Aas.
Vuku jastskule med dei gardane som før var lagt til og med
tillegg av Vest Hellan.
Lærar Paul Schjefloe.
Grunnan krins:
Mellom- og Aust Hellan, Grunnan, Vangstad, Leirhaug, Foss
nesset, Storstad, Prestenget, Brekka, Ulvilla og Saugkinn med
skule på Østre-Midt grunnan.
Lærar Elling Skrove.

----
189 Bind 2A
---
18.
Midtholmen og Aarstadgrenda skulle halde fram med omgangs
skule.
Lærar Elling Skrove.
Holmli med Kjesbu, Kluken, Aasen og Flyan, omgangsskule
Lærar Per Musum, konstituert.
19.
Haugan, Bjørstad, Byna, Røe, Overholmen, Overmoen og Kol
stad. Lærar Per Musum.
20.
Volden, Leirset, Nonset, Kulsli, Elnes, Telsnesset og Sundby
enget, omgangsskule.
22.
Lærar Johannes Kluken.
Bjarten, Melen, Nesset, Ørtugen, Haugen, Aakran, Aakervollen,
Skjækermo og Helmo, omgangsskule.
23.
Lærar Johannes Kluken.
24.
Helgaadalens krins, omgangsskule.
Lærar Johannes Kluken.
25
Veren krins, omgangsskule.
Lærar Johannes Kluken.
26
Vinne sokn:
Rindsem, Heitlo, Hallan, Balhald, Molberg, Ravlo, Høglo og
Rein, omgangsskule.
27. Vinne nordre krins:
Kjæran, Ner-Hallan, Berg, Søraker, Nygaard, Flotten, Baglo, By,
Risan, Valstad og Vinne med skule på Plott en.
Lærar for begge desse krinsane var Elling Aarstad.
Denne tilskipinga vart i det store og heile slik til 90-åra. Nokre av
dei viktugaste brigde som vart gjort i denne tida, er desse: I 1863 blir
dei 2 nordre krinsane i Leksdalen slegne saman til ein med skule for
begge på Dalemark. Same året vart Volden og Holmli krinsar om
skipa til fast skule på Volden og Holmli. I 1865 blir det fast skule i
Aarstad, Bjartan og Kleppen. I 1868 søkjer nokre i Helgaadalen krins
om å få skulen omskipa til omgangsskule att. Men lærar Kluken kom
med motmæle, og søknaden vart ikkje innvilga.
1865 blir Senne og Stiklestad krinsar lagt til same lærar. Likeså
Augla og Lein krinsar. 1866 vart det fast skule for søndre krins i
Vinne. 1867 vart skulen flytta frå Lyng til Stiklestad, og derifrå til

----
190 Bind 2A
---
Hegstad i 1872. 1870 blir skulen flytta frå Hestegrei til Minsaas. I
1858 vart gjort vedtak om at lærar Kluken skulle halde 5 veker om
gangsskule i Vera omframt den skulen som før var lagd til posten hans.
TRØGSTAD SKULE
I 1863 søkjer prost Koch kyrkjedepartementet om å få lagt ut
20 mælingar jord av Togstad som hørte til Verdal prestegaard, og
makeskifte det med eit likså stort stykke av garden Trøgstad til
skulejord åt læraren i krinsen. Dette gjekk Departementet med på pa
det vilkår at kommunen betalte 6 spd. i årleg avgift til soknepresten.
Hausten 1865 er makeskiftet millom Togstad og Trøgstad i orden,
og i eit møte 14. november s. å. blir det lagt fram fleire tilbod om å
byggje husa. Det lægste var frå Ole Lyng og Johannes Molberg på
710 spd., som vart godteke. Desse pengane vart løyvde av formann
skapet, og byggearbeidet vart sett i gang og fullført i 1865.
Skulebygninga på Trøgstad var i eitt og alt lik den som var bygd
i Vuku i 1861.
Utover 60-åra syner det seg på mange måtar ei auka interesse for
skule og opplysning. I 1867 vart det skipa eit kurs for «videregaaende
undervisning ved Verdalsørens skole». Kurset skulle vare i 8 veker
og ta opp dei flinkaste konfirmantar og andre som hadde hug til å
lese litt meir enn i barneskulen. Til dette kurset hadde elles alle ung
domar i prestegjeldet tilgjenge, så mange som dei kunne ta opp og
som «dertil var skikkede». Rygh og Johs. Faber skulle vera lærarar
ved kurset. Nokon plan for denne skulen er ikkje å finne, og heller
ikkje vart det meir av denne skulen enn dette eine kurset. I 1871
kom det eit framlegg om å innføre gymnastikk som tvungent fag
i almugeskulen. Prost Koch kom med eit innlegg på 3 foliosider. Der
hevdar han m. a. at almugeskulen ikkje er tenkt som fagskule av
noko slag, men berre som elementærskule. Han konkluderer med at
almugeskulen har for stutt tid, og lærarane er ikkje dugande til å
undervise i eit fag som dei sjølv ikkje har lært. Han gjer til slutt
framlegg om at det ikkje må bli tvungent, men ville nokon drive med
dette, så måtte det bli heilt friviljugt og utanom den fastsette skuletid.
På dette fekk han med seg 3 mann. Ein annan flokk på 4 med kaptein
Holst i brodden heldt sterkt fram kor mykje kroppsøving hadde å
seie for helsa og som forskule til hertenesta. Det var 4 mot 4, men da
formannen røysta imot, fall framlegget.
I 1875 kjem det atter oppmoding frå stiftsdireksjonen om å innføre

----
191 Bind 2A
---
gymnastikk som tvungent fag. Men skulekommisjonen seier nei utan
vidare grunngjeving.
Til kveldsskular som no fær tilskot av fylket, vart det stor søknad.
Som tidast søker så mange krinsar om å få denne skulen, at berre eit
fåtal av dei kan få han. Desse kursa var på 60 til 80 timar, og faga
var som regel rekning og rettskriving. Dei var til stor hjelp for mange
ungdomar som hadde vanskeleg for å komme seg på nokon annan
framhaldsskule.
STIKLESTAD SKULE
I eit møte i skulekommisjonen den 30/1 1877 gjer prost Koch
framlegg om å skipe ein fast skule for Stiklestad krins med jordveg
og bustad for læraren. Vidare held han fram at læraren ved denne
skulen burde ha klokkarombudet når det blir ledig. Det blir gjort
vedtak om å oppmode prosten til å røkje etter om det er høve til å
få kjøpt jord på ein høveleg stad, samt om å gjera eit overslag over
kva ein slik skulegard vil koste. I møte den 10/12 1878 blir det fore
havt overslag og eit framlegg om at det må bli kommunelokale i same
huset som skulen. Etter framlegg av M. D. Miiller vart det gjort
samrøystes vedtak om å velje ei nemnd til å sjå over kostnadsover
slaget og byggjeplanen, samt komme med framlegg til krinsregulering
som vart eit fylgje av den nye ordning. Bøndene i Stiklestad krins lover
å yte eit friviljugt tilskot på 600 kr. I denne nemnda vart vald M. D.
Miiller, A. Tessem og Ola Ness. Fyrst på året i 1879 kjem nemnda
med tilråding om å kjøpe 12 mæling jord attmed kyrkja, og der
byggje eit hus, 27 alnar langt og 12y 2 alner breidt. På den eine enden
skulle det innreidast til klaserom, 10X12X5 alnar, og på den andre
enden eit rom, like stort, til kommunelokale. Mellom desse gang og
eit lite rom som skulle høyra til kommunelokalet. I andre høgda skulle
det innreidast 2 rom og kjøken åt læraren
Overslaget over kostnaden ser slik ut:
Kredsens private bidrag kr. 600,00
Av Stiklestads kirkes midler » 2000,00
Av kommunen » 2000,00
Av amtskassen » 3900,00
Tilsammen kr. 8500,00
Det vart sendt søknad til eigarane av Stiklestad kyrkje og herad
styret om løyving, og den fekk dei. For at læraren i Stiklestad skulle

----
192 Bind 2A
---
få full post utan å halde skule i nokon annan krins, gjer dei framlegg
om å fiytte skulen frå Lein til Minsaas og leggje østre luten av Vol
haugen til Stiklestad. Læraren i Volhaugen skulle få Fikse krins i
tillegg. Dette framlegg vart godkjendt av alle partar, og sommaren
1881 var skulehusa på Stiklestad ferdige til å ta i bruk.
Hans Hallem, som inntil no hadde vore lærar i Stiklestad og Fikse
krinsar, tok avskil, og Morten Slapgaard vart tilsett som lærar og
klokkar i Stiklestad frå 1. juli 1881.
Året etter vart N. og Sør Leksdalen lagde til same lærarpost, og
læraren i Minsås fekk i staden Hauka krins.
I 1877 kom det søknad til skolekommisjonen frå Lein og Augla
krinsar om å få skipa ein fast skule med jordveg og lærarbustad på
Sørhaug. Krinsane lovar å yte 240 spd. i privat tilskot. Skulekommi
sjonen lovar å stø søknaden og dei vel ei nemnd — prost Koch, M. D.
Miiller og Th. Støp til å førebu saka.
I eit seinare møte legg denne nemnda fram plan for husa og over
slag over kostnaden såleis:
Tilsammen 1240 Spd.
8 av dei 10 medlemene i skulekommisjonen rår til å søkja herad
styret om løyving av det som skulle til for å få skulen i stand. 2 røysta
imot «paa grund av budgettets vanskelige stilling». I heradstyret varr
det nedrøysta og kom ikkje opp seinare.
Ved møte i skulekommisjonen 12/6 1882 vart det lagt fram eit
rundskriv frå Inntrøndelag og Namdal folkebevæpningssamlag med
oppmoding om at dei største gutane i almugeskulen måtte få øving i
salong-skyting. Rittmester Holst tala varmt for saka og gjorde slikt
framlegg: «Skolekommissionen har intet at indvende imot at salonskyd
ning øves ved almueskolen for gutter over 12 aar paa betingelse av
at undervisningen drives udenfor de til skolefagene bestemte timer, at
lærerne dertil er villige, at børnene seiv ønsker det, og at foreldrene
tillader saadan undervisning.»
A. B. Monrad m. fl. gjer slikt framlegg: «Skolekommissionen kan
ikke anbefale det av Holst fremsatte forslag, da man finder at salon
skydning maa blive en privat sak som er skolekommissionen uvedkom
mende.» Dette var i heitaste vetostriden, og det syner seg at dei no


----
193 Bind 2A
---
er komne inn på partipolitiske spursmål som det stod strid om. Og
at det må ha gått noko varmt til, syner møteboka som seier: «Efter
flere timers diskution blev saken optatt til votering». Holst sitt fram
legg fall mot 3 røyster.
Skule for småborn.
I 1869 kom det ei føresegn som gav løyve til å bruke kvinnor som
lærarar i dei lægre klassar. Dette vart det ikkje gjort bruk av her før
i 1883. Da gjorde skulekommisjonen vedtak om å søkje heradstyret
om løyving til løn åt ei lærarinne som skulle halde småbornskule på
omgang i dei krinsane som lova å skaffe fritt opphald til lærarinne
og fritt husrom for skulen. Ho skulle halde 30 —40 vekor skule for
året og løna vart sett til 4 kr. for vika. Heradstyret løyvde det som
skulle til, og Marie Sofie Holme vart tilsett som lærarinne. Skulen
tok til i mai og heldt fram heile sommaren. Dei som gjekk på .denne
skulen, var born under den skulepliktige alder, som var 8 år. Som ein
ser, var denne undervisninga friviljug og tenkt som førebuing til dei
skulle take til i almugeskulen. Omframt kristendomskunnskap, lesing,
skriving og rekning skulle gjentone få undervisning i handarbeid.
Det er første gongen at handarbeid kjem med i fagkrinsen for barne
skulen. Det vart så mange som søkte om å få denne skulen, at ei
lærarinne vann ikkje med alt. Frå nyår 1885 vart difor Anna Landfald
konstituert for 1 år på same vilkår som Marie Holme. Denne skulen
heldt fram til han vart avløyst med loven av 1889.
Etter skulelova av 1860 skulle kvart barn ha minst 9 vekor skule
for året frå den skulepliktige alder, som var 8 år, og til dei vart
konfirmert. Hovudfaget var kristendomskunnskap, og på dette faget
vart det brukt 9 —lo og sume stader opp til 12 timer for veka. Lesing
8, rekning 6 og skriving 5 —6 timar. Det var meininga at det dg
skulle vera litt opplæring i soga, landkunna og naturkunna, men i
desse faga brukte dei ikkje serskilde lærebøker. Leseboka skulle tene
både som lesebok og lærebok, og etter denne planen var P. A. Jensens
lesebok laga. Ho kom ut i 1864 og var for si tid ei sers god bok som
både born og vaksne vart sers glad i. Ho var på ein prikk tidhøveleg,
og innhald og form gjorde at ho i aller beste tyding vart ei folkebok.
Hausten 1864 søkjer skulekommisjonen om løyving av 83 Spd. 4 skil.
til innkjøp av 200 eks. til skulane.
Språklære og skriftlege øvingar var det lagt lite vekt på. Under
visningsplanen seier at: «i skoler med klassedeling vil der i regelen

----
194 Bind 2A
---
være anledning til i enkelte læsetimer at meddele de viderekomne barn
lidt undervisning i modersmaalets grammatik». Og om skriftleg bruk
av språket: «I skrivetimerne vil der i alfald i skoler med klassedeling
og i den frivillige skoletid være anledning til at meddele den første
øvelse i skriftlig brug av modersmaalet.» Som døme blir nemnd:
Avskrift, diktat, attforteljing og brevskriving. Enda det ikkje var
heimelekser anna enn i kristendomskunnskap, vart det likevel ikkje
så lite heimearbeid for borna når dei skulle lære katekisma med «hus
tavla» og «sentensar», — «Sverdrups Forklaring», Wexels — og frå
1877 Vogts bibelsoge. Attåt dette lærde dei og som regel mange
salmar. Ein timeplan som etter framlegg frå lærarane vart vedteken i
skulekommisjonen i 1877, gjev eit godt bilete av undervisninga i
denne tida.
For 3-delt skule:
3. klasse
2. klasse
1. klasse
Time I Måndag Torsdag | Tirsdag j Fredag , Onsdag ; Lørdag
1. ! Forklaring
2. I Læsning
3. j Skrivning
4. \ Bibelhist.
3. | Regning
6 Læsebok Sang
Katekis
Forklaring Forklar. 1 / 2 j Katekis 1 / 2 \ Katekis l / 2 Katekis l / 2
Læsning LæsninglV2 LæsninglV2i Læsningl 1 LæsninglV2
Regning l / 2
Skrivning Skrivning j Skrivning Skrivning Bibelhist.V2
Regning Bibelhist. Bibelhist. Regning
Læsebok Regning \ Regning j Læsning
Bibelhist. V 2
For 2-delt skule:
2. klasse 1. klasse
Time | Måndag ' Onsdag Fredag | Tirsdag Torsdag Lørdag
1. ; Forklaring Forklaring Forklaring ' Katekisme Katekisme ' Bibelhist.
2. ' Skrivning Skrivning Skrivning ; Skrivning Skrivning , Skrivning
3. | Regning Regning Regning ; Regning Regning Regning
4. I Bibelhist. Bibelhist. Læsebok ; Bibelhist. Bibelhist.
5. i Læsning Læsning Læsning Læsning Læsning
6. Læsebok Læsebok Sang Sang Læsebok


----
195 Bind 2A
---
Stiklestad skule og kirke.
Styret for skulen i kvar bygd var skulekommisjonen. Med i denne
var: Soknepresten og den residerende kapellan, der det var nokon,
ordføraren i heradstyret, ein av lærarane, som dei sjølv valde, og elles
så mange menn som heradstyret valde. Over skulekommisjonen stod
prosten og Stiftsdireksjonen (skuledirektøren, bispen og stiftamt
mannen). Soknepresten var sjølvskreven formann. Tilsynsmenn for
dei einskilde krinsar vart valde av skulekommisjonen. Skulekommisjo
nen hadde rett til å gjera framlegg når det skulle setjast inn nye
lærarar, men Stiftsdireksjonen var ikkje bunden til noko framlegg.
Tida framover frå 1850 var ei god tid for skulen og opplysnings
arbeidet.
Bøndene vart etter kvart dregne med inn i styringsverket, og dei
skjøna snart at skulle dei kunna gjera seg gjeldande mellom embets
menn og andre boklærde folk, trong dei meir kunnskap enn dei hadde
fått i omgangsskulen. Mange leigde difor privat lærarar til å under
vise i skriving og rekning både for born og vaksne.
Gjennom skriftene åt Wergeland og Ole Vig m. fl. fekk det ålmenne
folk synet opna til mange leier. Den romantiske diktinga synte fram
poesien i dagleglivet og vekte nye kjensler og auka trong etter meir
åndeleg innhald. Med «Baard skolemester» fekk læraren ein god plass
mellom folket.
Den Grundtvigske rørsla og folkehøgskulen hadde ei sers evne til
å vekkje folk utover landsbygdene.
13


----
196 Bind 2A
---
Utover 70 —80-åra var det ein sterk åndeleg vokster som auka
krava til meir kunnskap. Men innanfor råma av den skulelova som
no var gjeldande, var det ikkje rom for nokon utvida fagkrins, og
heller ikkje til å gå vidare i dei fag som no var i skulen.
Dette førde til at det kom ei ny skulelov i 1889-
Skulen heiter no ikkje lenger almugeskule, men folkeskule. I dette
ligg det at det skal vera ein skule for alle samfunnslag, og med tida
bli ein grunnskule for dei høgre skulane. Dinest skal skulen verta
styrd av folket, og ikkje som før av kyrkja.
Til å styre skulen skal heradstyret velja så mange menn eller
kvinnor som dei finn naudsynt, som regel ein for kvar skulekrins. Ein
lærar vald av lærarane for 2 år. Sjølvskrevne er ordføraren i herad
styret og soknepresten. Elles har alle prestane i prestegjeldet samt
bispen og prosten rett til å ha tilsyn med kristendomsopplæringa.
Skulestyret vel ein formann for eit år. Kvar skulekrins vel eit tilsyns
utval på 3 medlemer.
Føremålet med skulen skal etter § 1 vera å hjelpe til med å gjeve
borna ei kristeleg oppseding og den ålmenndaning som alle bør ha.
Fagkrinsen er utvida såleis at dei fag som før gjekk under namnet
«lesebokfag», har fått sine serskilde timar og lærebøker. Heilt nytt
er teikning, sløyd og kroppsøving. Krava til skuletid, klassedeling og
skulehus er ogso auka.
Med i det fyrste skulestyre for Verdal var desse:
For Sjøbygda krins: Bonsak Schem.
» Verdalsøra krins: Mikal Dahl.
» Minsås og Hauka krins: Johannes Hansen.
» Tiller og Senne krins: Anders Halseth.
» Stiklestad krins: Ola Five.
» Trøgstad krins: Gustav Stiklestad
» Vuku krins: Pastor Klute.
» Ulvilla krins: Ole A. Hjelde.
» Volden og Aarstad krins: Lorents Aarstad.
» Bjartan, Helgådalen og Veren krins: Oluf Helmo.
» Steine, Garnes og Suul krins: Anneus Inndal.
» Ness krins: Johannes Lunden.
» Lysaker og Høilo krins: Olaus Vinne.
For å få skulen i samsvar med lova, måtte det til ikkje så lita om
skiping med krinsinndelinga og med lærarpostane.

----
197 Bind 2A
---
Dette vart etter vedtak i møte 14/7 1891 gjort såleis:
Talet paa klasser
Krins
Barnetal
Veketal
i småskulen ! i storskulen
1. Sjøbygda 77 1
5 36
2. Verdalsøra 150 3
4 72
3. Minsås ' 60 1
2 36
4. Stiklestad I 60 1
2 3o
5. Tiller i 47 1
1 20
6. Senne og Hauka ! 36
1 1 20
7. Trøgstad , 65
1 2 36
8. Ness ' 60
1 2 36
9. Vuku '• 80
1 2 36
10. Ulvilla j 75
1 2 36
11. Arstad 26
1 1 20
12. Volden 56
1 2 36
13- Bjartan 33
1 1 20
14. Helgådalen | 12
samla 12
15. Veren 13
samla 12
16. Suul I 18
samla 12
17. Garnes \ 25
1 1 20
18. Steine ! 30
1 1 20
19. Vinne \ 66 2 2 48
989
19
568
31
Lærar postar i
storskulen
, Vikar Vikar „ ,
Skulekrins ; i stor- i små- ma j Sum
skulen skulen i skule j
Lærar
postar
Lærar
Veren j 12 )
Helgådalen j 12 1-34
Bjartan 10
1
Johs. Kluken
Bjartan 10
Volden 24 6 30
P. M. Schiefloe
Sevald Hage
Mikal Dillan
L D. Hofstad
Konstituert
1
Ulvilla 24 6 30
1
Vuku 54 6 30
1
Arstad 10 10 | 30
1
Garnes 10
Steine 10 10 12 I 32
1
Lars Johnsen
Suul
Trøgstad 24 6 30
1
1
1
A. Tessem
Stiklestad 24 6 30
M. Slapgaard
A. Balgaard
Ness : 24 6 30
Tiller , 12 12
Senne 10 j f 34
O. S. Haugdal
Ole Moe
1
1
1
Minsås 24 6 30
Sjøbygda 24 6 30
H. Rye
Verdalsøra 48 12 60
2
G. Olsen
J. A. Faanes
E. Larssen
Vinne 24 6 30 1
316 98 46 j 460 15

----
198 Bind 2A
---
Lærar postar i småskulen.
Veketal
Sum
Postar
Lærar
28
1 Berntine Vinje
1 Pauline Holthe
28
] Karen Prestmo
28
1 Berntine Vinje
33
117
4
Denne skipnaden er med nokre små brigde den same som no. Dei
viktugaste av desse brigde er:
Da Trøgstad skule og ein stor part av krinsen kom burt med utraset
i 1893, vart skulen halden på Reppe. Men i 1895 vart det kjøpt ca.
25 mål av Trøgstadaunet med hus for 4000 kr. til skule og lærar
bustad for Leira krins. Vøling av dei gamle husa og nybygging av
skulehus kom på 1100 kr.
Frå 1. mai same året vart lærar Tolstad tilsett som lærar der.
I 1894 vart storskulen i Steine krins lagt saman med Garnes skule,
medan småskulen for Steine vart halden på Levring. Same året vart
Aarstad, Garnes og Suul lagt saman. Aarstad har seinare vore saman
med Ballhall, Sør Leksdalen og med Ness. I 1896 vart skulen flytta
frå Bjørken til Sundbyhaugen og småskulen på Levring vart lagt ned.
Etter at elva tok seg nytt laup forbi Herfossen og grov seg ned opp
over dalen, vart det rådlaust for skuleborna i Overholmsgrenda å koma
fram til skulen i Volden. Det vart difor skipa ein samla skule på
Overmoen for dei som budde på sørsida av elva.
Av omsyn til dei nye faga vart det innkjøpt noko av det mest
turvande undervisningsmateriell, serleg for undervisninga i naturfag.


----
199 Bind 2A
---
Og det vart ikkje så reint lite, da det før ikkje var nokon ting: Eit
sett av Dybdahls anatomiske plansjer til å sende mellom skulane. Dei
gamle 4—5 manns pultane vart smått om senn bytta om med 2 manns
pultar. I 1896 vart det kjøpt inn noko undervisningsmateriell for
fysikk og rekning.
I 1894 vart Nordal Rolf sens lesebok innførd i staden for Jensens
«Læsebok for folkeskolen og folkehjemmet».
I 1891 var det gjort vedtak om at «Sverdrups Forklaring» ikkje
skulle vera tvungen lærebok i kristendomskunnskap.
Nokre av dei eldre lærarane var misnøgde med dette vedtaket, og
gjorde framlegg om å få innførd «Farstads Forklaring». Dette førde
til at denne boka vart innførd frå hausten 1895. I 1911 vart ho
ombytta med «Utrydning» av Klavenes.
FRAMHALDSSKULEN
Skulestyret synte i det heile god vilje til å sette i verk dei føre
segner som den nye skulelova hadde. Såleis vart det alt i 1891 gjort
vedtak om å skipa ein framhaldsskule med 2 kurs. Kvart kurs skulle
vare ein månad. Eit av desse vart halde i Stiklestad og eit i Vuku med
Karl Hagerup som lærar. Året etter heldt Hagerup eit kurs på 10
vekor i Ulvilla. I 5 år framover heldt det fram med kurs på 10 vekor
i dei ymse krinsar av bygda. Men i 1899 vart det gjort vedtak om at
kurset skulle vera på 8 vekor, og haldast av læraren i den krinsen som
for kvart år fekk skulen. Ei av lærarinnene skulle halde den skulen
som han ved dette kom til å hefte burt. Fyrste året etter at denne
skipnaden vart sett i verk, vart skulen lagt til S. Leksdal med Ingv.
Myhr som lærar. Men no vart det gjort om såleis at framhaldsskulen
vart lagt saman med lærarposten i S. Leksdalen, og såleis kom M.
Kluken og J. Stensli til å bli lærarar i framhaldsskulen til 1907, da
han vart lagt saman med andrelærarposten på Verdalsøra med J.
Bjerkevaag som lærar. I 1915 vart skulen omskipa til 2 kurs på 10
vekor. Det vart no ein sjølvstendig post med nokre vekor i tillegg i ein
skulekrins. Frå 1917 vart det 2 kurs på 12 vekor og vart da heilt sjølv
stendig post utan noko tillegg. Anders Musum vart lærar frå 1915 til
1920, da han vart tilsett i N. Leksdalen. Frå 1920 til 1927 P. Østduun,
da han vart tilsett i Vinne krins.
Framhaldsskulen har som regel hatt god søknad og har vore til
stor hjelp for mang ein ungdom.

----
200 Bind 2A
---
Sløyd for gutar og handarbeid for gjentor.
Hausten 1890 valde skulestyret ei nemnd til å koma med fram
legg om korleis sløyden kunne ordnast som fast fag i folkeskulen.
Som rimeleg var, fann nemnda ut at slik som tilhøva var, kunne ikkje
sløyden koma med i den daglege undervisning, men måtte ordnast
som serskilde kurs.
Ein husflitsskule som hadde vore i gang nokre år, vart no nedlagt,
og verktyet gjekk over til sløydskulen. Etter at noko meir verkty var
innkjøpt, vart det heile slege saman og bytt i 2 partar. Den eine
halvpart skulle vera på omgang i Stiklestad og Vinne og den andre i
Vuku. Samstundes vart det søkt om 200 kr. av Moes legat og 100 kr.
av fylket til 2 kurs på 120 timar.
Skulen tok til 1892 med eit kurs i Vinne og det andre i Leksdalen.
Sidan vart det smått om senn ordna såleis at kvar skulekrins fekk eit
tillegg på 2 vekor til skuletida til sløyd for gutar og 1 veke til hand
arbeid for gjentor. Fyrste retten til sløyd og handarbeid hadde dei
eldste årskull. Elles tok skulen så mange som det var råd av dei andre
årskull. Skular med stort barnetal har sidan fått noko auka skuletid
til sløyd og handarbeid.
Undervisningsspråket.
Frå 1892 har nynorsk og bokmål vore jamstelte som undervis
ningsspråk i folkeskulen. Etter dei føresegner som da var fastsett,
hadde skulestyret, etter at krinsane og overtilsynet hadde uttala seg,
rett til å gjera vedtak om kva for eit av desse mål skulle brukast ved
dei skriftlege øvingar i skulen. Likeså om målforma i lese- og lære
bøker. Alle barn skulle lære å lesa begge mål.
I 1896 gjorde lærarlaget framlegg for skulestyret om å kjøpe inn
30 eks. av Austlids A.8.C.-bok til bruk ved undervisninga i små
skulen på Verdalsøra. Saka vart utsett til krinsane hadde uttala seg.
Året etter vart det lagt fram ein «forestilling fra Øren kreds, hvori
fremholdtes ønskeligheden av at undervisningen i smaaskolen maa
foregaa paa landsmaal». I møte den 25. oktober 1897 vart det med
9 mot 3 røyster gjort slikt vedtak: «Fra begyndelsen av neste skoleaar
kan kredsen gives den omsøgte, dog saaledes at valget av læsebok
senere foretages av skolestyret.»
I 1899 vart det etter at fleire krinsar hadde uttala seg for det, gjort
vedtak om at A.8.C.-bok på nynorsk skulle brukast i alle skulekrinsar.
Med omsyn til val av bok hadde lærarane og dei fleste av krinsane

----
201 Bind 2A
---
uttala seg for «Den fyrste bok åt barnet» av Jonas Vellesen. Denne
boka vart då innførd og har sidan vore i bruk.
I 1903 kom det oppmodning frå nokre krinsar om å få att bok
mål i småskulen. Etter at krinsane og overtilsynet hadde uttala seg,
gjorde skulestyret med 10 mot 7 røyster vedtak om A.B.C. på nynorsk
framleies skal brukast i alle skular.
I møte den 22/6 1908 gjorde skulestyret slikt vedtak: «Skolestyret
finner at spørsmaalet om hvilket spraak som skal være hovedspraak
i folkeskolen nu bør løses og tillader sig at foreslaa at landsmaalet
antakes som saadant, særlig ogsaa av den grunn at det allerede er inn
ført i smaaskolen.» Både overtilsynet og krinsane med unnatak av 2
var samde i framlegget frå skulestyret, og i møte den 14/7 same året
gjorde skulestyret mot 1 røyst vedtak om at nynorsk skulle vera hovud
mål i heradet frå hausten 1908. Frå same tid vart Austlids lesebok
innført til bruk ved undervisninga i morsmålet.
I 1917 vart skulelova, når det gjaldt val av undervisningsspråk,
brigda soleis at skulestyret var pliktig til å bøygje seg for fleirtalet i
kvar einskild krins.
I 1925 fekk skulestyret oppmoding frå Sjøbygda og Verdalsøra
krinsar om å halde avrøysting om språkforma for desse krinsane. Da
det synte seg at båe desse hadde fleirtal for bokmål, vart dette innførd
som hovudmål frå hausten 1925 for Verdalsøra, og for Sjøbygda året
etter
NYBYGGING AV SKULAR OG LÆRARBUSTADER
ETTER 1890
Ness skule (Sundbyaunet).
På nyåret 1898 kom det søknad frå fleire skulekrinsar om å få
bygd skular med lærarbustad.
Sakene vart da utsette m. a., som dei seier, «paa grunn av den kost
bare tid baade for materiale og arbeidspriser».
Men samstundes oppmodar dei heradstyret om å syte for at det
blir innkjøpt jord som ligg høveleg til for skulen i Ness krins. Det
høvde seg no såleis at eit slikt jordstykke var til sals, og dette vart
kjøpt straks.
På nyåret 1899 kjem det på ny søknad om å få bygd husa dette
året, så skulen kunne flytte inn same hausten. Kostnadsoverslag på
4900 kr. og byggeplan for eit hus med eit klasserom og lærarbustad.
Krinsen byr til å yte 6 tylfter langtømmer og 150 kr. i pengar.
Skulestyret gjer no vedtak om å søkje heradstyret om pengar og lyse

----
202 Bind 2A
---
Ness skule (Sundbyaunet).
etter tilbod på byggearbeidet. Pengane vart løyvde og det lægste tilbod
kom frå Martin Melby, som fekk akkorden for 4950 kr.
Skulen vart bygd sumaren 1899, og teken i bruk same hausten. Til
skulen vart det lagt 20 mæling jord. Noko av dette som da var udyrka,
er seinare vorte oppdyrka.
Heile kostnaden for jord og hus vart kr. 6116,79.
Vinne (Solheim) skule.
I same møte som skulestyret gjer vedtak om å byggje skule i Ness
krins, kjem det søknad frå Vinne om å få bygd skule for krinsen.
Dei tek til å samle heile kyrkjesokna til ein skulekrins med skule
på Søraker. Krinsen vil yte 400 kr. i pengar og utan utgift for kom
munen arbeide opp vegar, så det skal bli godt å koma fram til skule
frå alle kantar av krinsen.
Skulestyret gjer vedtak om å rå heradstyret til å løyva pengar, så
denne skulen og kan bli bygd i 1899. Pengane vart løyvde, og straks
vart det kjøpt 15 mæling jord av Søraker til skulejord. Brukbare tilbod
på byggearbeidet fekk dei ikkje før at på seinhausten i 1899. Det
lægste var frå Anneus N. Indahl og P. Valset, som tok på seg å gjera
alt i stand for 6080 kr.
Skulen vart bygd sumaren 1900 og teken i bruk same hausten.
Med jord og hus i fullt ferdig stand kosta han kr. 8904,80.


----
203 Bind 2A
---
Vinne (Solheim) skule.
Sjøbygda (V ar tun) skule.
På nyåret 1898 kom det søknad både frå Sjøbygda og Ulvilla om
å få bygd skule med lærarbustad og jordveg
For Sjøbygda ville ikkje skulestyret gjera noko før dei fekk vissa
for om det ville vera føremålstenleg å slå saman Sjøbygda og Vol
haugen krinsar og leggje skulen på ein høveleg stad for begge. Det
vart vald ei nemnd til å koma med framlegg om dette. Sumaren 1899
legg dei fram sitt syn på saka. Dei rår sterkt frå å slå krinsane saman,
serleg av omsyn til at det blir for lang skuleveg frå ytterkantane. I
samsvar med dette gjorde skulestyret vedtak om å byggje skule på ein
høveleg stad berre for Sjøbygda og kravde at krinsen skulle yte
1000 kr. Mot dette vedtaket røysta lærar Dillan, som heldt på å slå
krinsane saman. Krinsen byr no til å yte 450 kr. i pengar samt å gjera
alt grunnarbeidet utan utgift for kommunen.
Overslag for hovudbygning med 2 klasserom, lærarbustad og eit
rom for lærarinna er gjort såleis
kr. 8400,00
No gjekk saka til overtilsynet. Karl Seip sender det tilbake med
sterk oppmoding om å leggje skulen på ein stad som høver for å slå

 

----
204 Bind 2A
---
Sjøbygda (Vartun) skule.
krinsane saman, da skulen derved vil bli både billigare og betre i
drift. Men skulestyret held på sitt, og heradstyret slær til slutt fast at
det skal byggjast skule berre for Sjøbygda.
Johannes Husan tok på seg å skaffe material og byggje opp husa.
Skulen vart ferdig og teken i bruk frå hausten 1900.
Med jord og hus kosta han 7908 kr.
Ulvilla skule.
I 1898 vart det søkt om å få bygd skule for Ulvilla krins, men
saka vart utsett. I 1903 og 04 vart det søkt på ny, og da vart det vald
ei nemnd til å førebu saka. I 1905 legg denne nemnda fram plan for
hovudbygning med 2 klasserom, lærarbustad og eit rom til lærarinna
samt uthus. Overslaget for det heile var på 6872 kr. Dei rår ogso til
å leggje noko jord til skulen.
Krinsen baud til å yte i arbeid og kjøring for eit pengeverd av
390 kr. Verdalsbruket la til 72 tømmertre på rot. Saka vart sendt til
heradstyret med tilråding om å løyve pengane. Dette vart det ikkje
noko av før sist på året i 1907.
Karl Grindberg tok på seg byggearbeidet med material og måling
for 6378 kr.
Jorda som vart lagt til skulen, er ca. 15 mæling og kosta 1200 kr.
Skulen vart bygd sommaren 1908 og teken i bruk same hausten.
Med jord og hus kosta han 8446 kr.


----
205 Bind 2A
---
Ulvilla skule.
Nord Leksdalen (Nordly) skule.
Hausten 1907 kom det søknad frå Nord Leksdalen om å få bygd
skule. Skulestyret valde ei nemnd til å førebu saka. I eit møte sist
på året la dei fram plan for hovudbygning med 2 klasserom, lærar
bustad og eit rom for lærarinna samt for uthus. Kostnadsoverslaget
var på 7092 kr. Dei søkte om løyving av dette samt eit tillegg på
1200 kr. for 20 mæling jord, som dei hadde fått handgjeving på av
Tiller. Pengane vart løyvde, og Ole Grindberg tok på seg å gjera
alt i stand for 6000 kr.
Skulen vart bygd sommaren 1908 og teken i bruk same hausten.
Heile kostnaden for hus og jord vart 8200 kr.
Suul skule.
Etter at det i 1860 vart fast skule for Suul krins, var skulen i fleire
år på Karlgård, sidan ei tid på Brennmoen, og frå 1890 på Karl
gård att.
I 1908 søkjer krinsen om å få bygd skule, men saka vart utsett.
I 1911 kom ny søknad. Skulestyret gjer da vedtak om å byggje eit
hus med eit klasserom, gang og kammers. Kostnaden vart rekna til
2500 kr. Da det no ikkje var lagleg hus å få til skulen i Suul, vart
pengane løyvde.


----
206 Bind 2A
---
Nord L?ksdalen (Nordly) skule
Karl Grindberg tok på seg å byggje skulen for 2750 kr.
Skulen vart bygd sommaren 1912 og kosta i fullt ferdig stand
2834 kr.
Suul skule.

 

----
207 Bind 2A
---
Sør Leksdalen skule.
Sør Leksdalen skule.
Fyrst på året 1912 kom det søknad frå Sør Leksdalen krins om å
få bygd skule. Saka vart utsett, men same hausten kom det ny søknad.
Krinsstyret blir da oppmoda om å koma med plan og overslag. Det
vart lagt plan for hovudbygning med eit klasserom og lærarbustad og
uthus. Samstundes fekk skulestyret handgjeving på 20 mæling jord
av Nord Fikse. Pengar til hus og jord vart løyvde, og sommaren 1914
vart husa bygde av Martin Melby for ein akkordsum av 8380 kr. og
tekne i bruk frå nyår 1915. Med jord og hus kosta skulen 9380 kr.
Garnes skule.
Etter 1860 var skulen for denne krinsen fyrst på Garnes, sidan på
Inndal og så på Garnes att. I 1913 søkjer krinsen om å få bygd skule,
men av omsyn til S. Leksdalen, der det var meir turvande å få skule
hus, vart saka utsett. I 1916 kom det ny søknad, og hadde tomte
spursmålet då vore greitt, hadde vel skulen vorte bygd året etter. Men
det gjekk 2 år før det var avgjort kor skulen skulle liggje. Godkjente
planar som var utarbeidde av Karl Grindberg og Martin Melby, vart
lagt fram i skulestyret fyrst på året 1919. Ca. 18 mal jord vart lagt til
skulen. Hustomta og ein stor part av jorda var da udyrka.
Skulen vart bygd sommaren 1920 av Ole og Marius Skrove, og
kosta med hus og jordveg kr. 62 056,22.


----
208 Bind 2A
---
Garnes skule.
Vuku skule, sjå side 166.
Merkn. At to så kostbare skular som Vuku og Garnes vart bygde
plent i den dyraste tida, kom seg av eit strengt påbod i eit departe
mentskriv av 5/7 1918.
Etter dette vart alle skulekommunar i landet pålagde å skaffe fri
lærarbustad til alle lærarane i storskulen og småskulen innan 10 år.
I påbodet var det gjort merknad om at dispensasjon frå dette vedtaket
måtte ein ikkje vente å få utan sers viktige grunnar. Etter dette måtte
skulestyret gå ut frå at det var ingen veg utanom, og so vart det bygd
i dei krinsane der det var mest turvande.
Volden skule.
Skulen i Volden krins har heilt sidan 1863 vore på garden Volden.
Etter gjennombrotet ved Herfossen vart ikkje elva farbar, og det
vart difor miilombels skipa skule for borna på sørsida av elva på
Overmoen. Men da det seinare vart lagt ein lauparstreng over elva,
så dei på den måten fekk overfart, vart skulen på Overmoen lagt ned,
og alle born i krinsen søkte så skulen på Volden att. Men om mor
gonen den 11. oktober 1921, da 5 skuleborn på veg til skulen skulle
fara over elva, rauk strengen, og alle 5 borna omkom i elva. Da vart
det straks skipa skule for Overholmsgrenda på Rød.


----
209 Bind 2A
---
Vuku skule.
Den 27. november 1922 brente heile Volden gard ned- og skulen
vart utan husrom, og måtte leige hus på ein av grannegardane.
Den 13. desember s. å. la skulestyret fram ein plan til skule for
Volden krins. Denne planen vart handsama 2 gonger av heradstyret
før han vart godkjend slik som han no er. Etter framlegg av skulesty
ret vart det kjøpt ca. 5 mål jord av garden Volden, som utenom tomt
og leikeplass skulle vera til bruk for læraren. Med uthus var over
slaget over kostnaden 23 500 kr.
Da det heile var godkjent av styremaktene, tok heradstyret over
heile administrasjonen av bygginga, visstnok med tanke på å få det
gjort billegare. Mot vanleg praksis vart det ikkje bortsett på akkord,
men med dagpenger. Klasseroma vart tekne i bruk hausten 1923. I
ferdig stand kosta skulen kr. 33 384,29.
Bjart an skule.
Etter at det i 1865 var skipa fast skule for Bjartan krins, vart skulen
halde på Bjartan, sidan på østre Elnes og så på Bjartan att.
Framover åra kom det søknad frå krinsen om å få bygd skule, utan
at det vart gjort noko med det. Men etter at distriktslækjaren hadde
fare omkring og inspisert skulane og fann skulestova på Bjartan lite
tenleg til klasserom, vart det gjort fortgang med å få bygd skule.


----
210 Bind 2A
---
Volden skule.
Tidleg på året 1928 la skulestyret fram plan og overslag over
skulehus for krinsen. Planen var på 1 klasserom med lærarbustad og
uthus. Til fritt bruk for læraren var det lagt om lag 11 mål jord av
Bjartan til skulen. Berre 2%, mål var dyrka. Resten vart dyrka av
lærar Hafstad. Overslaget var på 14 000 kr. I denne summen er
inkludert arbeid som krinsen vil utføre utan utgift for kommunen,
samt tømmer som kommunen skaffar, og måling.
Karl Grindberg tok på seg arbeidet for 11 450 kr. Men med ymse
tillegg som kom til, kosta skulen med jord 17 175 kr. Skulen vart så
vidt ferdig at han vart teken i bruk hausten 1928.
Kleppen skule.
Sidan det i 1865 vart fast skule for Helgådalen krins, har skulen
vore på Kleppen. Men etter som krava steig, vart skuleromet på
Kleppen mindre tenleg til klasserom, og i 1932 vart det oppsagt av
eigaren, som hadde bruk for det sjølv. Noko anna brukbart rom var
ikkje å få leigd, og da var det ikkje anna råd enn å byggje skule for
krinsen. Da barnetallet er så lite at det til ymse tider blir berre ein
klasse, og læraren såleis må ha noko skule i ein annan krins, vart ikkje
skulen planlagt med full lærarbustad.
Overslag for skulehus med eit klasserom, kjøken og eit rom for


----
211 Bind 2A
---
Bjartan skule.
læraren samt uthus 6130 kr. Etter merknad til planen av overtilsynet,
vart det litt tillegg til dette.
Karl Grindberg tok på seg å gjere huset i full stand for 6430 kr.
Huset vart teke i bruk hausten 1933 og kosta i alt kr. 7050,98.
Værdalens private middelskole
ble opprettet i 1881 av sokneprest Otto Hansen, rittmester Peter Holst,
dyrlæge E. Anzjøn, brukseier A. B. Monrad og lærer Andreas Tessem.
De første elevene ved skolen var barna til disse, men siden kom
det andre til. Første året var det leiet hus for skolen på Øvre Stikle
stad, men så ble det kjøpt en tomt av Nordre Stiklestad, der det nede
ved hovedveien ble bygget et enetasjes skolehus med to klasserom og
gang. Her hadde skolen sitt tilhold inntil 1895, da ble huset og skolen
flyttet ned til Værdalsøra. I 1902 ble det bygget til et klasserom for
en småklasse på 10—12 elever.
Skolen var helt privat, og de som hadde barn ved den, måtte utrede
alle utgifter. Skolepengene ble utliknet av styret og varierte etter for
eldrenes økonomiske evne.
Senere fikk skolen et lite tilskudd av Verdal Sparebank og dessuten
i noen år fra Kinoen og Værdalsbruket. Disse pengene ble for det
meste brukt til friplasser for elever som hadde dårlig råd. Skolen fikk
også i noen år et lite statstilskudd, men dette ble inndratt i 1928.
Så lenge skolen holdt til på Stiklestad ble elevene ført frem til mid-
U


----
212 Bind 2A
---
Værdalsm private middelskole.
delskoleeksamen, men da skolen ikke hadde eksamensrett, måtte elev
ene gå opp som privatister enten på Levanger eller Steinkjer. Etter
1895 underviste skolen til og med 3. klasse. Elevene gikk da siste
året enten på Levanger eller Steinkjer skole før de tok eksamen der.
Den første lærer og bestyrer av skolen var Carl Johan Braarud (f.
i Våler 1841, d. 1918). Han hadde lærereksamen fra Klæbu seminar
1860. I 1881 kom han til Verdalen som bestyrer av middelskolen som
han drev til 1914, da han tok avskjed. Fra 1888 var han også kasserer
ved Verdal Sparebank og det fortsatte han med til sin død. Hans fag
i skolen var religion, matematikk, skrivning og naturfag.
Ellers var det en lærerinne som underviste i de andre fag.
Den første var frk. Henriette Bodom (f. 1860, d. 1942). Hun var
der i to perioder. Første gang fra skolen ble opprettet og til 1890.
Etter henne fulgte frk. Gudrun Dahl, frk. Dorf og frk. Grieg som
var der ett år hver. Fra 1893 kom Olga Johnsen, og etter henne frk.
Kristine Dahl, Augusta Sneve og Karoline Sørensen inntil frk. Bodom
igjen tok fatt i slutten av 1890-årene. Hun sluttet for godt i 1910.
I denne tiden var også frk. Kirsti Braarud lærerinne, fra 1905 —08,
og frk. Dagny Wessel. Sanglærer var Gustav Olsen og ellers under
viste Ludvig Reitan i flere perioder ved skolen.
Etter at frk. Bodom hadde sluttet for godt, ble det igjen et stadig
skifte av lærerinner. Først kom frk. Nilsen, så Astri Karlsen og frk.
Thaugland, deretter fulgte frk. Aagot Gulbrandsen til 1917 og så


----
213 Bind 2A
---
Carl Johan Braarud.
Henriette Bodom.
fru Hilda Gjesdal (bestyrerens kone) fra 1917 —18. I 1918 kom
Hansine Valderhaug som var der til 1923. Ved skolen var det for
øvrig også en småskole, med forberedende klasser, og her underviste
bl. a. frk. Hjørdis Getz fra 1917 —18, så Laura Myhr og fra 1919 —20
frk. Haldis Hoem. Siden kom frk. Camilla Crøger Myhre.
I 1921 ble det ansatt en lærer, Ragnar Gjørven, som var der ert år.
Så fulgte Liv Lundberg 1923 —24, Anne Øverland 1924 —25, Martha
Frette 1925 —26 og Dagny Elnan 1926 —27. Fra 1927 overtok frk.
Camilla Myhre, som hittil hadde undervist i de forberedende små
klasser, også lærerinnestillingen som hun hadde til skolen opphørte
i 1931. Hun var i 1925 blitt gift med bestyreren, Martin Hjelle.
Etter at Braarud var sluttet som bestyrer i 1914, kom Olaf Røstvig
og var i 3 år. Så var Johannes Gjesdal bestyrer fra 1917 —18, Arnold
M. Haukeland fra 1918 —20, Ragnvald Kvingedal fra 1920 —22. Der
etter fulgte Martin Hjelle fra 1922 —29 og Kjersti Røken fra 1929
—1930. Høsten 1930 ble Aksel Skjemstad ansatt, men han sluttet
til jul, og det siste halvår skolen var i drift var Anna Lie bestyrer.
I 1931 måtte nemlig skolen innstille etter i mange år å ha ført en
stadig kamp med økonomien. Fra myndighetenes side var det vist
liten eller ingen interesse for skolens arbeide. Tross gjentatte søkna
der hadde ikke skolen oppnådd eksamensrett, og etter at staten i 1928
også hadde inndratt det lille tilskudd skolen hadde hatt i noen år,
var stillingen blitt enda vanskeligere. Gjennom en årrekke hadde

 

----
214 Bind 2A
---
ELEVER VED MIDDELSKOLEN PÅ STIKLESTAD 1886—87.
Bakerste rekke fra venstre: Ludvig Reitan, Jens Aspas, neste ukjent, C. Braarud
(lærer), Henriette Bodo??? (lærerinne), Rudolf Sli peren, Sefanias Moan, Oscar Mon
rad. Midtrekken: Den første ukjent, Aagot Holst, Hanna Wessel, Hildur Anzjøn,
Signe Wessel, Eliseus Miiller, Sverre Holst, Matbeus Anzjøn, Ole Moe, Jørgen Han
sen. Sittende foran: Ursula Wessel, Caroline Monrad, Caroline Anzjøn, Dagny Wessel.
spørsmålet om skolen måtte nedlegges vært hovedtemaet på årsmøtene,
og nu måtte man tross stydets iherdige arbeide til slutt gi opp. I de
siste 10 år hadde skolens samlede elevtall ligget på omkring 20.
Skolebygningen ble inntil videre bortleiet til kommunen til bruk
for folkeskolen, men i 1933 måtte styret gå til den triste beslutning
å seige skolen. Ved kjøpekontrakt av 8. mars 1933 ble eiendommen
«Fram», gr.nr. 21, br.nr. 3 (ca. 2,5 mål) med påstående hus solgt til
Frelsesarmeen for kr. 4 500, —.
Så var den gamle skoles historie slutt. Den skole for videreutdan
nelse som man i 1881 hadde funnet nødvendig og klart å få i gang,
maktet man nå 50 år senere tross store anstrengelser ikke å holde i live.
Det gjenværende styre i Verdal private middelskole holdt sitt siste
møte i 1955 og besluttet at det beløp på ca. kr. 2 500, — som var
igjen etter salget av skolen, skulle overføres til Verdal Realskole med
ønske om at beløpet skulle brukes til skolens utstyr.


----
215 Bind 2A
---
Verdal kommunale realskole.
Den private middelskolen som ble startet i 1881 gikk inn i 1931.
Heradstyret oppnevnte 15. august 1938 ei nemnd til å greie ut
spørsmålet om en kommunal høgre almenskole for Verdal. Disse ble
valt: Pål Sandnes, Einar Indahl, Nikolai Hafstad, Mathilde Voll og
Øystein Hovden. Nemnda hadde sitt første møte 7. november 1938.
Til formann ble valt skoleinspektør Pål Sandnes og til sekretær lærer
Nikolai Hafstad. Nemnda arbeidde et par års tid med spørsmålet. Da
Verdal Samvirkelag ved disponent Minsaas høsten 1940 stilte i utsikt
et større tilskott til en realskole, ble det vedtatt å sette i gang en
1. realskoleklasse allerede før jul 1940. Som lærer og styrer ble tilsatt
cand. real. Ole Elgesem, Vestre Aker, som «tek på seg å undervise
og styre ein elevflokk som skal lese pensum i 1. realskuleklasse etter
planen for den 3-årige realskulen 1940 —41», som det sto i avtalen
mellom Elgesem og Realskulenemnda. Lønna var 400 kr. pr. måned.
Undervisningen kom i gang 1. desember 1940 med 20 elever, 14
jenter og 6 gutter. Skolen hadde ettermiddagsundervisning i et av
folkeskolens klasserom i Herredshuset.
Representantskapet i Verdal Samvirkelag bevilget 5. februar 1941
25 000 kr. som gave til realskolen. 5000 kr. skulle utbetales straks,
10 000 kr. innen nyttår 1941 og 10 000 kr. innen nyttår 1942. Denne
rauste gåven ble av stor betydning for skolen. Ved siden av disse
midlene har skolen en rekke år fått tilskott av Verdal Sparebank og
Verdal Selskabelige Forening (kinoen). Skolepengene var først 25 kr.
pr. måned, men ble satt ned til 20 kr. fra og med februar 1941. Alle
rede fra starten ble det bevilget friplasser, og i de siste årene har en
innrømmet friplasser med i alt X A av skolepengene.
Realskolenemnda henstilte til kommunen å overta realskolen med
to klasser fra høsten 1941. Den 28. mars 1941 gjorde heradstyret
vedtak om å overta og drive realskolen fra 1. juli 1941.
Skolen sendte ut sitt første realskulekull 1943. 17 elever gikk opp
til prøven, og alle besto eksamen. Det er vanlig at noen elever slutter
etter 2. skoleår og går over i gymnaset, og av første kull gikk 4 elever
over i gymnaset fra 2. klasse.
Skoleåret 1942/43 var skolen fullt utbygget med tre klasser. En
brukte folkeskolens to klasserom i Herredshuset og dessuten Herred
styresalen. Seinere fikk en leie Frelsesarmeens lokale (den gamle mid
delskolen). Gymnastikksal og rom for sløydundervisning leier skolen
på Bakketun ungdomsskole. I det planlagte nybygget for Øra folke
skole vil realskolen også få lokale.

----
216 Bind 2A
---
Elevtallet har variert en del. Høyest var det i 1944/45 med 72 elever.
Skolen fikk eksamensrett 1944 og har hatt det siden. Før den tid
fikk en holde eksamen på stedet, men elevene måtte som privatister
gå opp i alle fag.
Fra og med skoleåret 1946/47 har skolen ordinært statstilskott. Tid
ligere hadde staten gitt tilskott av den såkalte «sekkeløyving» med
1000 kr. pr. år. For skoleåret 1948/49 blir statstilskottet ca. 23 000 kr.
Kommunetilskottet blir ca. 24 500 kr. Budsjettet for første skoleår var
på 12 000 kr. Skoleåret 1942/43 var budsjettet på 22 500 kr., og for
skoleåret 1948/49 på 59 000 kr.
De lærerne som har arbeidd ved skolen fra starten, er: Lektor og
styrer Ole Elgesem, lærer, frk. Svanhild Moksnes (timelærer i hand
arbeid) og lærer Marius Blybakken (timelærer i sløyd). Ellers hadde
en de første årene disse timelærerne: Lærer Nikolai Hafstad (tegning),
skoleinspektør Pål Sandnes (historie) og sokneprest Øystein Hovden
(kristendomskunnskap). Lærer Hafstad var skolens første kasserer.
Nå er styreren kasserer. Fra 1/1 1942 ble cand. filol. frk. Ingebjørg
Øraker, Levanger, tilsatt ved skolen. Posten var ledig fra hosten 1941,
men da frk. Øraker ville ta eksamen ved Det pedagogiske seminar før
jul, arbeidde cand. mag. Dagny Våge, Levanger, som vikar for henne.
Fra høsten 1942 ble stud. filol. Gunnar Pedersen, Verdal, tilsatt
«under hånden», for parolen da var at ingen skulle søke stilling i
skolen. Høsten 1943 ble student med lærerprøve, Bjarne Østbø, Surna,
tilsatt som lærer, også «under hånden». Gunnar Pedersen sluttet 1945
for å fullføre sine studier. Som vikar for skoleåret 1945/46 ble tilsatt
cand. mag. fru Inger Hegle Lingås, Steinkjer.
Da alle stillinger måtte utlyses og besettes på nytt etter freden, søkte
ikke Pedersen, og cand. mag. Einar Knutssen, Oslo, ble tilsatt som
adjunkt i Pedersens post fra 1/8 1946. Siden har det faste lærerperso
nalet vært uforandret: Styrer, lektor Ole Elgesem, lektor fru Ingebjørg
Øraker Elgesem, adjunkt Einar Knutssen og lærer Bjarne Østbø. Lærer
Østbø hadde permisjon skoleåret 1946/47 for å ta forberedende prøver
ved Universitetet. Som vikar for ham arbeidde lærer Lars P. Østbø,
Surna. Disse har hatt kortere vikariat ved skolen: Student Eva Sivert
sen, Trondheim, cand. filol. frk. Westad, Trondheim, og student
Dagmar Wold, Verdal. Som timelærer i kortere eller lengre tid har
disse vært knyttet til skolen: Student Svein Hofstad, student Helmer
Hofset, lærer fru Oddlaug Østbø og Birger Haug, som for tiden er
timelærer i gymnastikk.

----
217 Bind 2A
---
LÆRARAR
Aksnes, Ola
f. i Verdal 1902. Eksamen frå
Nidaros lærarskule 1926. Frå 1926
—1928 lærar i Fosnes i Namdalen,
frå 1928 lærar og klokkar i Bu
vik, og frå 1946 førstelærar ved
Verdalsøra skule og skuleinspektør
i Verdal.
Har vore mykje med i misjons
arbeid og er no medlem av hovud
styret for Det Norske Misjonssel
skap.
Gift med Klara Augusta Ander
sen.
Balgård, Jacob Eliæsøn
Jacob Eliæsøn Balgård er fødd på Balgård i 1750 og konfirmert i
Vuku 1766. 18 år gamal vart han skulemeister. Både skriftlege mel
dingar og munnleg tradisjon samsvarar i at han må ha vore sers gåve
rik og hatt ein framifrå givnad som praktisk lærar. Ved bispevisitasen
i 1780 var han berre 30 år og hadde alt da synt kva han dugde til.
I eit skriv til bispen av 10/10 1780 seier sokneprest Krog m. a. «Der
nest var det min salig faders agt ved denne leilighet at rekomandere
vores brave skolemester. Jacob Eliæsøn Balgaard, der nu ved utrettelig
flid til megen fornøelse haver tjent som skolemester i 10 aars tid. Vi
haver vist ikke havt nogen bedre og skikkeligere, og han burde til en
slags opmuntring og belønning nyde den gunst av Eders høyverdighet
at forsikres succession paa hovedklokkeriet, især da han hidtil haver
tjent for en ganske ringe løn.»
Det er ikkje ende på alle dei lovord han får for arbeidet sitt, og
det blir gjort slik vedtak: «I anledning den lange tjeneste, de gode
prøver og det meget gode vidnesbyrd som herredsprosten Johan Støren
og sogneprest Jacob Krog samstemmig haver meddelt skolemester
Jacob Balgaard, gives han herved løfte og forsikring om at nyde og
tiltræde klokkertjenesten i Værdalens prestegjeld, nåar den nuværende
Torber Hjellen enten ved døden avgaar, eller tjenesten paa anden
maade bliver ledig.» På denne klokkerposten måtte han no vente i 28


----
218 Bind 2A
---
år. Ved visitasen året etter fekk han og stor ros for «sine gode gåver
tii at catekisere». og på ny fekk han iovnad på klokkarposten. Til
dette gjer han sjølv den merknad «at han har rneget svagt brøst».
Eit døme på at han i mange måtar var framom si tid er og dette
at han lærde opp ein døvstum gut, Erik Madsen Stor-Vokhaug, til å
lesa, og førebudde han til konfirmasjon. Dette tykte prestane var so
merkeleg, at dei sende ei melding om det til det kongelige kancelli
i København. I det skriv kancelliet sender som svar på dette, er det
mange lovord både om lærar og elev. Da dette vart kunngjort for B.
seier bispen: «Denne skrivelse bragte ham overvættes glæde.» Som
honorar for dette arbeidet fekk han 2 rd. av skulekassa. Best lærer
ein kanskje å kjenne han av det som presten Eylert Hagerup skriv om
han: 1 «Blandt skolemesterne udmerker Jacob Balgaard sig som ved
mere end 30 aars tro og retskafne tjeneste gjort sig fortjent av denne
bygd og den ungdom, han har undervist, og den tid har han uden
betaling sikkert oplært mere end 300 unge mennesker av begge kjøn
i at skrive og regne. Han har møysommelig ved egen flid lært sig
tysk, som han læser og forstaar temmelig vel, skriver en pyntelig haand
med ortographisk rigtighed, er ikke uden kyndighed i de høyere og
vanskeligere regningsarter, har paa egen haand lagt sig efter og for
hvervet sig nogen indsikt i geometrien, astronomien, geografien og
naturlæren, synger med en god stemme efter coralnoter, tegner og
måler rett godt. Jeg skylder sandheten at bevidne dette: han er en
vel fortjent skolemester, en retskaffen og meget beskeden mand.» I
1796 da den nye skuleskipnaden vart gjennomførd, var det han som
for «ringe betaling» lærde opp 4 unge menner til lærarar. Før denne
tid hadde han neppe hatt noka fast løn. Men frå no av vart løna hans
sett til 30 rd. for året, medan dei andre hadde 20.
Den 2/1 1800 gifta han seg med Kjersten Nicolaisdatter Preste
gard — som var 18 år yngre. Same året bygsla han av Ole Ågård
10 mål av plassen Stabelsstugu for ei årleg avgift av 8 rd.
Da Torber Hjellen døydde alt i 1808, vart Jacob Balgård tilsett
som klokkar i Stiklestad og Vinne frå første pinsedag dette året. Men
alt ut på sommaren i 1810 vart han sjuk og måtte gå til sengs.
Han hadde fått kreft. Han leid under harde pinsler i 11 månader
og døydde 22. juni 1811.
Det er mykje som tyder på at J. B. ikkje hadde det godt sidan han
vart gift. Den store skilnaden i alderen på han og kona gjorde kan
skje sitt, og etter det som er fortalt, var kona noko strid til sinns, og
1 Trondhjemske Blandinger h. 2., side 131.

----
219 Bind 2A
---
Handlegning ar Jacob Balgard.
hadde lite lag til å stelle huset. Av det ein høyrer om han, låg hans.
givnad og hugmål for kunst og vitskap, og korkje kona eller bygde
folket hadde so mykje skjøn på slikt, at dei kunde verdsetja arbeidet
hans. Men han var av dei som fann lukka i arbeidet, og han hadde
den store gleda at hans føresette skjøna han og sette verd både på han
og arbeidet hans. At han måtte vera noko framifrå, syner seg med anna
av at den strenge og kravfulle bispen Peter Olivarius Bugge gav han
det vitnemål ved visitasen i 1809 at han var ein «ypperlig mann».
Det er ikkje godt å vite kva det kunne ha vorte av denne mannen
om han hadde fått utdaning og levd under betre vilkår. Men visst er
det at han gjorde eit stort og godt arbeid i ei nybrotstid som hadde
bruk for han. Det er få som av si samtid har fått så godt ettermæle
som Jacob Balgård. Det finst ingen ting som legg skugge over hans.


----
220 Bind 2A
---
minne. Han etterlet seg 2 søner, Elias og Nikolai, som begge døydde
ugift.
Enkja fekk år om anna 5 til 8 spd. i pensjon
(Sjå Balgård.)
Balgård, Elias Ottesøn.
Elias Ottesøn Balgård var ein systerson av Jacob Balgård. Han er
fødd på Lynum i Skogn 1775 av foreldre Ottar Lynum og k. Maren
Eliasdatter. I 1796 vart han tilsett som omgangsskulelærar, og kallar
seg da Elias O. Folioen. Men 2 år etter har han brigda namnet til
Balgård, som var namnet åt morsætta hans.
Eylert Hagerup fortel, at «2 av de 4 yngre som var ansat, hadde
anlæg for musik, og ble efter afg. biskop Schøynheyders foranstalt
ning, dels paa deres egen, dels paa understøttelse av misjonskassen i
Trondhjem underviste i at spille paa Violin og at synge koral efter
note». Ein av desse to var E. B. og den andre var ganske sikkert Ole
Nilsson Qvelstad. Etter framlegg av prost Brandt vart B. i 1811
tilsett som klokkar i Stiklestad og Vinne etter Jacob Balgård. I 1812
gifta han seg med enkje Anne Sevaldsdatter Sør-Lyng, og kom derved
til å bli eigar av denne garden.
Som gardbrukar og klokkar fekk han no så mykje å gjera at han
fekk lite tid til å fara i kring og halde skule. Han søkjer difor om å
få ha klokkarposten, men verta friteken for å halde skule. Dette vart
og innvilga for ei tid. Men etter lova frå 1827 var han pliktig til
å halde skule såframt han ville vera klokkar. Da vart det ordna på
den måten at han heldt skule heime på Lyng for den krinsen, og
resten av skulen som var tillagt hans post, vart halden av Aage Lyng,
som var stesonen hans, og var oplært til skulemeister av presten Ingier.
For denne skipnaden måtte E. B. befale 12 tdr. bygg til skulekassa
med pengar, rekna etter høgste pris på marsmarknaden på Levanger.
Han døydde 1/2 1831.
(Sjå Leinsætta.)
Balgård, Anders.
Anders Balgård er fødd på Balgård i Vuku 22/9 1839. Tok eksa
men ved Klæbu seminar 1861, og vart same år tilsett som lærar i Nes
krins, der han heldt fram til han tok avskil 1900.
Balgård var ein interessert og dugande jordbrukar. Han brukte fyrst
garden Vestre-Ness, sidan kjøpte han Haga søndre og til slutt Skjør
dal, som han hadde til han tok avskil, og flytta til Levanger, der han
budde til han døydde 9/1 1932.

----
221 Bind 2A
---
Anders Bal gard.
Ivar Berg.
Berg, Ivat
f. i Vinne 1900. Eksamen frå Levanger 1922. Lærar i Snåsa til 1937,
da han vart tilsett som lærar ved Vinne skole.
Gift med lærarinne Astrid Burheim frå Skogn. (Sjå Hallanætta.)
Bergland, Tor
f. i Bø i Telemark 1901. Eksamen frå Notodden 1923. Etter å ha
vore lærar på ymse stader vart han i 1933 tilsett som lærar ved fram
haldsskulen i Verdal. Avskil frå 1/1 1935.
Bjerkevåg, Johan
frå Ålesund tilsett som 2. lærar ved Verdalsøra skule 1906. Året etter
fekk han saman med denne posten sløyd i Volhaugen, og 1908 var
han vikar på framhaldsskulen. Denne ordninga heldt fram lii 1915,
da framhaldsskulen vart skipa som sjølvstendig post med 20 veker
framhaldsskule og noko sløyd og småskule attåt. Bjerkevåg heldt
fram ved Verdalsøra skule til han søkte avskil her for å ta over ny
post i Ålesund 1920.
Blybakken Marius
f. 9/1 1898 i Vinne. Lærareksamen frå Levanger 1925. Vikar på
ymse stader til 1927 da han vart tilsett som lærar i framhaldsskulen
i Verdal. Frå 1933 ved Verdalsøra skule.
Gift med Marie Otlo frå Sæther i Frol.

 

----
222 Bind 2A
---
Marius Blybakken.
Peder Bronstad.
Brønstad, Peder
f. i Snåsa 1876. Eksamen frå Levanger 1900. Same året konstituert
i Sjøbygda og året etter tilsett i Ulvilla krins.
Brønstad har arbeidd noko med arkeologiske granskingar, og skrive
ymse artiklar om dette emne i dagspressa.
Gift 1. 1902 med Beret Marta Olsd. Flyum, 2. 1916 med Anna
Bergitte Johs.dtr. Holmli.
Dahl, Johannes
f. i Vuku 1870. Eksamen frå Klæbu 1892. Same året tilsett som
lærar i Bjartan, Helgådalen og Vera krinsar. Frå 1894 i Arstad, Gar
nes og Suul krinsar, og frå 1902 ved Stiklestad skule. Frå 1906 klok
kar ved Stiklestad kyrkje. Frå 1908 til 1918 formann i skulestyret
og frå 1918 skuleinspektør i Verdal. Avskil frå 1/7 1936.
Statsstipendium for å vitja skulane i Oslo og Stockholm.
Kongens fortenestmedalje. (Sjå Grensætta og Suulætta.)
Dale, Sjur
f. i Høyanger 1875. Lærareksamen frå Siljord 1898, og vart same
året tilsett som lærar i Bjartan, Helgådalen og Vera, der han heldt
fram til 1901. Frå 1901 —03 lærar i Bjerkreim og sidan skulestyrar
i Høyanger, Kyrkjebø.


----
223 Bind 2A
---
Johannes Dahl.
Mikal Dillan.
Dillan, Mikal
var fødd på Dillan i Vuku 1848. 22 år gamal vart han opteken på
Klæbu seminar og dimitert derifrå 1871. Frå 1872 tilsett som lærar
i Hemne. Etter å ha tent der i 5 år, vart han i 1877 tilsett i Volden
og Holmli krinsar i Vuku, der han heldt fram til 1886, da han tok
over lærarposten ved Vuku skule. Frå 1895 var han kyrkjesongar i
Vuku, og heldt fram som lærar og kyrkjesongar til han tok avskil
frå 1/10 1919- Sidan var han vikar for ettermannen til nyår 1920.
Da hadde han vore lærar i 48 og klokkar i 25 år.
Dillan var heilt frå ungdomen av sterkt påverka av Ole Vig og
bonderomantiken, og under opphaldet på seminariet kom han med
i det Grundtvigske straumdraget. Det nyvakte livet fekk sterk nøring
av samvær med menn som presten Vinsnes, O. K. Kuløy og L. M.
Bentsen. Folkehøgskulen, ungdomen, målsaka og alle gode tiltak i
nasjonal folkeleg og demokratisk leid fekk ein trufast ven og tals
mann i Dillan.
Mellom ungdomen kjende han seg heime og var støtt talar på festar
og møte som dei fekk i stand. Han var sjølv til det siste ung i sinn
og syn, og der stod støtt eit friskt ver frå han. I fleire år heldt han
kveldsskule og eit år sommarskule for gjentor. Han var glad i song
og musikk, og var i fleire år leiar av Vuku songkor, som heldt kyrkje
songen oppe og stod seg heilt til kyrkja fekk orgel.

 

----
224 Bind 2A
---
Mellom lærarane var han både avhalden og vyrd, og var deira
målsmann i skulestyret i 33 år. I den tid var han medlem i om lag
alle nemnder som skulle ordne med skulestellet. Han fekk som regel
ta dei tyngste tak, men han var glad i arbeidet, og hadde eit godt lag
til å løysa flokar. Da han tok avskil, fekk han etter tilråding frå skule
styret og skuledirektøren kongens fortenestmedalje.
Dillan sa så ofte på sine gamle dagar: «Når eg sluttar med skulen,
er det slutt med meg,» og såleis gjekk det. Han tok til å skrante på
nyåret i 1920, og den 15. februar vart det slutt. (Sjå Garnesætta.)
Dillan, Helge
f. i Vuku 1896. Eksamen frå Oslo lærerskole 1917. Same året tilsett
som lærar i Suul og Arstad. 1918 —19 i Oppdal, 1919 —21 i Røra.
Frå 1921 til 1945 i Frol, og sidan lektor i musikk og song ved Stord
lærarskule.
Utdaning i musikk ved musikkskolen i Trondheim og musikk-kon
servatoriet i Oslo, songstudium ved tyske skolar og musikpedago
gischer Informations kursus i Berlin.
Gift med Julie Bøe. (Sjå Garnesætta.)
Efskind, Hans Olssøn
f. 12/9 1777. Foreldre var Ole Hansøn Efskindvald og k. Beret
Matiasdatter Levring. Han var ein av dei 4 som vart opplærd av
Jacob Balgård og tilsett som omgangsskulelærar 1796. Han fekk ste
fjerding frå Vest-Hellan til Åkran, 65 gardar.
I 1802 vart han gift med Brynhild Ellevsdatter Ulvillen og budde
da i Litlenget — under Dillan. Frå 1812 fekk han etter tilråding av
prost Brandt bruksrett til skulejorda på Vest-Hellan. Avlinga vart
anten seld eller førd til Litlenget. Men da lærarbustaden på Hellan
vart gjort i stand i 1825, seier bisjen ifrå i eit nokså skarpt skriv
at han skulde ta bustad på skulen og ikkje føre bort avlinga. Frå den
tid måtte han vel bu der den tid han heldt skule, men elles heldt han
seg på Midtgrunnan vestre, som han åtte frå 1820 —30. Fyrst etter den
tid tok han fast bustad på skulen, og vart da der til han døydde
18/8 1843.
Gamle folk sa at Hans Efskind var prost Brandt si høgre hand, og
det er mangt som tyder på at desse to var gode vener. Det var ikkje
utruleg at Hans Efskind var så pass god diplomat at han rekna med
at de var noka vinning med å stå på ein god fot med ein so myndig
og rådrik mann som prost Brandt.

----
225 Bind 2A
---
Det syner seg elles av visitasbøkene at han i mange måtar var ein
dugande mann. Ein gong får han dette vitnemål: «Han er en dyktig
mann.» Ein annan gong: «Han er en av de beste.» Det ser ut som
han hadde eit godt praktisk skjøn og ikkje lita evne som administra
tor. Han vart difor ofte teken med på råd i ymse skulespørsmål. Det
var han som skilde ut og sette merke for jorda og teikna grunnplan
til skulehusa på Hellan. Han hadde ei grei og kraftig handskrift, og
vart difor mykje brukt til å skrive ymse dokument og føre møte
bøker. Han har soleis ført møteboka for bygdekommisjonen frå 1796
og fram mot 1830-åra. (Sjå Vuku skule.)
Ejastsen, (Holmli) Ole
er fødd på Indalsvald 1806. Budde sidan saman med foreldra sine
i Efastplassen — Årstadvald. Etter at han i 1827 vart gift med Marta
Bårdsdatter Holmli, flytta han til Holmli og budde der til han døydde
24/5 1881.
Han vart tilsett som omgangsskulelærar i 1824 og tok avskil i 1861.
(Sjå Bjørganætta.)
Eklo Lars
f. på Sør-Eklo 1807. Tente hertenesta som lærar frå 1824—30. Sidan
bonde på Eklo, der han døydde som kårmann 1879.
Han heldt skule i 4. distrikt i Stiklestad—Leksdalen og noko av
Volhaugen. (Sjå Ekloætta.)
Evjen, Nils Kristian
f. i Malvik 1881. Lærareksamen frå Levanger 1901. Vikar i Suul
og Garnes frå nyår 1902, og frå hausten same året tilsett i Volden
krins. I 1910 fekk han post i Stjørdal, men heldt skule der berre eit
halvt års tid og kom så tilbake til Volden att. Der heldt han fram
til han tok avskil i 1927. Gift 1. med Sofie Gren, og 2. med Marie
Langdal. Døde 1930. (Sjå Grensætta.)
Elnan, Hilmar
f. i Beitstad 1884. Underbefalsskule 1906. Lærareksamen frå Elve
rum 1909. Lærar i Bjartan, Helgådalen og Vera frå 1911 til 14,
Inderøy frå 1914 til 19. Sidan lærar og klokkar i Ogndalen.
Gift med Karoline Ward frå Strådalen.

----
226 Bind 2A
---
Hans Figenschou
Johannes Faber.
Faber, Johannes
f. på Verdalsøra 1846. Eksamen frå Klæbu 1866. Tilsett som 2. lærar
ved Verdalsøra skule 1866.
Samstundes skulle han ta over undervisninga ved ein «vidaregå
ande» klasse som da var skipa ved Verdalsøra skule.
Men i 1869 er posten ledig. Faber kom visst alt da over til Trond
heim, der han til slutt vart overlærar ved folkeskulen.
Figenschou, Hans Fetter
f. i Verdal 1910. Eksamen frå Elverum 1934. Tilsett som lærar i
Garnes krins 1938.
Gift med lærarinne Gudrun Kvål frå Stjørdal, som også er tilsett
som lærarinne ved Garnes skule.
Fuglas, Christian
f. i Ingdalen 6/1 1864. Lærareksamen frå Klæbu 1884. Frå 1885
lærar i Stoksund, Nord-Frøya og Åfjord. 1898 tilsett som lærar og
klokkar i Vinne, der han heldt fram til han tok avskil 1927. Fuglås
åtte stor dugleik og sers givnad som praktisk lærar. Frå 1920 og til
han tok avskil var han målsmann for lærarane i skulestyret, og frå
1910 til 16 var han medlem av heradstyret.
Gift med lærarinne Kristianne Oxås frå Leksvik. Kjøpte Sollia
i Sjøbygda der han budde, og døydde der 27/1 1939.

 

----
227 Bind 2A
---
Christian Fu glas
Anton Fanes.
Fanes, Anton
f. på Frosta i 1852. Lærareksamen frå Klæbu 1872. Same året vart
han tilsett som lærar i Surnadal og frå nyår 1874 i Lund og Dale
mark krinsar i Leksdalen. 1881 tilsett som lærar på Ytterøy og litt
seinare som kyrkjesongar. Der heldt han fram til han fall for alders
grensa i 1922, og hadde då vore lærar i 50 år.
I yngre år gjekk han på fleire lærarkurs, m. a. hos Kristoffer Bruun
på Vonheim. Gjennom dei 40 år han var på Ytterøy, hadde han alle
kommunale tillitsverv. Dei siste 21 år ordførar. Han har og hatt
mange fylkeskommunale ombod, m. a. medlem av styret for Inn
herad sjukehus.
Sidan han slutta som lærar, flytta han til heimbygda Frosta og bur
no der.
Fanes, Johan Arnt
er fødd på Frosta 25/9 1858. Lærareksamen frå Klæbu 1880. Haus
ten 1883 vart han konstituert i Sjøbygda. 1883 tilsett som andre
lærar på Verdalsøra, og heldt fram der til hausten 1893, da han søkte
seg til Meråker. Der vart han verande til han tok avskil i 1927, og
fekk da Kongnes fortenestmedalje i sylv.
I Meråker hadde han mange kommunale tillitsverv: Medlem av
heradstyret i 24 år, formann i fattigstyret i 26 år, forlikskommissær
i 18 år, og skrivar og forretningsførar for likningsnemnda i 25 år,
15

 

----
228 Bind 2A
---
Johan Arnt Fanes.
Endre Gudvangen.
målsmann for lærarane og skulestyreformann i 10 år. I mange bolkar
valmann, nominasjonsmann, lagrette- og domsmann m. m.
Sidan han tok avskil, bur han i Frol.
Gud ding (Haga), Johannes ]onss en
f. 1811. Omgangsskulelærar frå 1830 til 37 for å gå fri hertenesta.
Døydde som kårmann på Haga 1890. (Sjå Nessætta.)
Gudvangen, Undre
f. 16/1 1884 i Aure. Lærareksamen frå Levanger 1905. Lærar i
Hamarøy 1908 —09, Hemne frå 1910 —17, Tingvoll 1917 —20, frå
1920 Ness krins og frå 1942 Sjøbygda krins i Verdal. Lærarhøgskulen.
Avskil 1951.
Gift med Kristine Jakobsen.
Haugdahl, Ole
f. på Haugdahl i Sparbu 1816. Lærareksamen frå Klæbu 1882. Hus
lærar i Bessaker og på Froøyene i 3 år. Frå 1886 til 1919 lærar i
Leksdalen, og frå 1920 til 23, da han tok avskil, lærar i Åsnes i Solør.
Haugdahl var i lang tid medlem av Verdal heradstyre og hadde
fleire andre offentlege ombod.

 

----
229 Bind 2A
---
Ole Haugdahl.
Ole Sevaidsen Hage.
Mellom dei mange serinteresser Haugdahl hadde, har han vore ein
interessert granskar av bygdesoga og har i ymse blad skrive om slike
emne. Død 1937.
Hage, Ole Sevaidsen
f. på Lennes 1805. Tilsett som omgangsskulelærar 1830 i 7. distrikt,
frå Gudding til Rosvold, med 20 spd. i løn for året. Frå nyår 1843
vart han klokkar i Vuku etter Ole Qvelstad. Han slutta som lærar
i 1849, men heldt fram som klokkar til han døydde i 1871.
I 1843 bygsla han garden Ekren, som han brukte til sin død.
Ole Hage var e ; n allsidig og mykje gåverik mann. Han var sers
musikalsk, hadde ei kraftig og vakker songrøyst og spela fiolin, men
helst cello. Alt iSO-åra skipa han Vuku songkor, som visstnok var eit
av dei fyrste på landsbygdene her. Han hadde ei uvanleg fin handskrift
og sers god målføring, og vart difor mykje brukt til å skrive doku
ment. Dei hadde i den tid for vis å lage viser og rim om hen
dingar — helst om noko som var syrgjeleg og hadde skaka opp folk,
likeså vart det laga minnedikt til gravferda åt dei som dei meinte
hadde fortent denne æra. Hage har skrive fleire av dette slaget. Men
dette låg ikkje for han, og han nådde difor ikkje høgt i verse-kunsta.
Etter som folket fekk meir og meir å seie i det offentlege liv, måtte
dei sjå seg om etter brukbare folk til dette. Hage var som sjølvskri
ven, og fekk såleis om lag alle tillitspostar som fanst. Såleis var han

 

----
230 Bind 2A
---
Anders Sørensen Hallan.
Sevald Hage.
ei lang tid med i heradstyret, og ordførar frå 1850 til 1861. Han
var den fyrste verkelege ordførar som ikkje hadde høgare skuleut
daning. Han var ei lang tid kommunekasserar, medlem av skule- og
fattigkommisjonen, og mykje anna.
Haga hadde såleis mykje å stå i, og ikkje så reint lite av motgang
av ymse slag, men å sjå til var han likevel alltid i jamvekt. Mellom
vener og i godt lag kunde han vera kvikk og trøysam, og var mykje
vitug og råmande i sine svar. Han var ein mann som var både avhal
den og høgvyrd av alle som kjende han. (Sjå Leinsætta.)
Hage, Sevald
f. på Ekren 31/5 1840, son til klokkar Ole Hage. Lærareksamen frå
Klæbu 1863, og vart same året tilsett som lærar i Volden og Holmli
krinsar. I 1874 vart han etter søknad overflytta til den ledige posten
i Grunnan og Arstad krinsar. Etter at Grunnan og Holmli krinsar
i 1885 vart slegne saman til ein med skule i Ulvilla, heldt han no
skule der til han tok avskil i 1895.
Etter at faren var død i 1871, vart han konstituert som hans etter
mann i klokkarposten i Vuku, og heldt fram som klokkar til han
tok avskil.
Haga var mykje musikalsk, og hadde ei rein og klår songrøyst,
og saman med M. Dillan var han leiar av Vuku songkor. Da han

 

----
231 Bind 2A
---
kom til Ulvilla, kjøpte han i 1876 ein av Klukengardane, som han
selde da han tok avskil som lærar og klokkar. Han åtte også ein gard
i Ulvilla, der han dg hadde skulen ei tid. Sidan kjøpte han Nord
berg Vestre, der han døydde 5/8 1909, og er gravlagd på Stiklestad
nye kyrkjegard.
Han var gift med Serianna Nilsdatter Volden, f. i Åsen 1836, død
på Verdalsøra 1930. (Sjå Leinætta.)
Hallan, Anders Sørensen
f. på Hallan 1803. Tente hertenesta som omgangsskulelærar i 6.
distrikt — Vinne sokn — frå 1823 til 1832. Sidan var han gard
brukar på Ner-Hallan og døydde der 1895. Han skulle vera svært
hendt til allslags kvinnfolkarbeid. Helst dreiv han med spinning,
veving og binding.
Han var ein sers godlynt og gudeleg mann, som arbeidde mykje for
misjon og avhaldssak. Såleis var han ein av dei som gjorde mest for
å få reist bedehuset på Ørmelen i 70-åra. (Sjå Hallanætta.)
Halset, Tore
f. på Halsetvald i Vuku 1829. Han fekk noko privat opplæring og
vart tilsett som omgangsskulelærar i Garnes og Suul krinsar i 1849,
og tok avskil 1859. Etter den førde han eit omflakkande liv.
Ei tid var han ferjemann ved Lyng, sidan ved Brattøra i Trond
heim. I 1880-åra for han til Amerika, der han ei tid var klokkar,
og døydde der i 1905. (Sjå Solbergætta.)
Hafstad, Nikolaj Guttorm
f. i Førde, Sunnfjord 1902. Lærareksamen frå Troms 1925. Fyrst
lærar i Førde og sidan 4 år ved framhaldsskulen i Askvoll. Frå 1929
til 1939 lærar i Bjartan, og sidan ved Vinne skule.
Gift med Jorunn Fortun. Frå hausten 1948 øvingslærar ved Troms
lærarskule.
Heggli, Konrad
f. i Verdal 1903. Eksamen frå Levanger 1926. Vikar i Verdal, Klinga
og ymse andre stader. 1936 tilsett som lærar i Volhaugen, og i 1938
som sløydlærar for alle skular i heradet.
He/r, Magnus
f. i Vuku 1903. Eksamen frå Levanger 1925. Konstituert på ymse
stader til 1934 da han vart tilsett i Overholmen krins.

----
232 Bind 2A
---
Iver Odin Helmo.
Hans Hall em.
I 1945 vart denne krinsen lagd ned, og Heir vart tilsett ved Ulvilla
skule.
Gift med Magna Røe
Helmo, Ivre Odin
f. i Vuku 15/4 1899. Eksamen frå Levanger 1921, same året tilsett
som lærar i Helgådalen og Vera krinsar, og frå 1927 i Volden krins.
Frå 1948 lærar ved Vuku skule og klokkar ved Vuku kyrkje.
(Sjå Overholmætta og Grensætta.)
Hofstad, Jon
frå. Hegra, tilsett i S. Leksdalen og Arstad krinsar 1907. Sa opp
posten 1910. Seinare lærar ved den kommunale høgre almenskole i
Trondheim.
Holmen, Ole Jeremiassen, den yngre
f. på Midtholmen 1809, halvbror til Ole Jeremiassne Holmen den
eldre. Frå 1832 til 38 var han konstituert som omgangsskulelærar
i 5. distrikt — frå Volden med Nordkløyva til Vera. Truleg gav han
som så mange andre seg til å vera skulemester for å gå fri for her
tenesta.
Han dreiv elles med mange slag, var m. a. vaksinatør. Kring 1850
reiste han til Loppa i Finnmark og vart tilsett som lærar og klokkar

 

----
233 Bind 2A
---
der. Fem år seinare vart han tilsett som lærar og klokkar i Valberg
i Lofoten. Ei tid var han konstiutert som lensmann der, men han
ville ikkje bli tilsett fast, da han ikkje lika seg med det.
Omkring 1860 vart det lagt telegraf oppover der, og så vilde dei
ha Holmen til telegrafist. Dette hadde han hug til. Han reiste til
Molde og tok eit kurs og vart sidan telegrafist i Valberg all sin dag.
Folket der oppe tykte at telegrafen var eit stort vedunder, og H.
måtte halde foredrag og greie ut om den for dei. Det hende og at dei
kom med pakkar som dei ville ha sendt med telegrafen.
(Sjå Midtholmætta.)
Halle ni. Han
f. på Hallem 1832, lærareksamen frå Klæbu 1853, og frå 14/10
s. å. tilsett som omgangsskulelærar i Stiklestad og Forbregd krinsar.
Seinare i Stiklestad og Sør Leksdalen. Avskil 18S0.
Gift 1855 med Abel Olsdatter Tinden, f. 1833, død 30/9 1919.
Dei budde i lang tid på Tanggjerdet (av Rosvoid), sidan på Mel
by grava, Stiklestad,, Forbregdsaunet og Dypdal der han døydde 26/4
1913.
Hans Hallem var mykje musikalsk og var til ymse tider leiar
av songkor.
Høgnes, Anton Marius
f. i Verdal 1901. Eksamen frå Levanger 1922. Same året tilsett i
Ness og Arstad krinsar. Avskil 1942. Var ei tid organist i Vuku,
seinare i Vinne. (Sjå Nessætta.)
fermstad, (Levring) Ole Olsson
f. 1745. Tilsett som omgangsskulelærar 1796 og heiter da Ole Jerm
stad, året etter har han brigda namnet til Levring. Ved visitasen
i 1809 seier biskop Bugge om han: «Ole Levring er gammel og gud
fryktig, lidet anleg.» Han heldt fram som lærar til han døydde 1813,
68 år gamal.
Johnsen, Johan Magnus
f. på Verdalsøra 1812. Tilsett som omgangsskulelærar i 4. distrikt
i Stiklestad (Volhaugen og N. Leksdalen) i 1833. Seinare fekk han
Sør Leksdalen, Trøgstad- og Skrovegrenda. Han tok avskil i 1865.
Han budde i eit hus ved Follo og dreiv med litt jordbruk og glas

----
234 Bind 2A
---
Johan Magnus Johnsen.
Johannes Johannessen.
makararbeid. På ein tur til Levanger vart han tvert sjuk og døydde
der 1874.
Gøllaug, enkja etter han, omkom i utraset 1893, 81 år gamal
Johnsen, Lars
f. på Åsenvald i Vuku 1/5 1843. I 1863 fekk han noko undervis
ning hos Johs. Rygh, og frå nyår 1863 vart han konstituert som lærar
i 19-, 20. og 21. distrikt i Vuku (frå Holmli til og med Nordkleiva).
Løna var 1 ort (80 øre) om dagen og fritt opphald.
Frå hausten same året vart han konstituert i Inndalen krins med
same løn. Reiste i 1864 til seminariet i Klæbu og tok eksamen i 1866,
og frå hausten same år vart han fast tilsett som lærar i Steine, Inn
dalen og Suul krinsar. Han kjøpte noko rudningsland av Nordsteine
og bygde seg heim der — Vikdal — der han og hadde skulen ei tid.
Johnsen døydde 29/5 1894.
Gift 1868 med Marie Johs.dtr. Holmlivald, f. 13/3 1846, død
3/8 1920.
Johnsen, John
f. 1875, eksamen frå Levanger 1899. Same året tilsett som lærar
i Arstad og Balhall og 1900 i Volden. Frå 1902 lærar i Suul og
Garnes. Avskil 1940. Død.
Gift 1905 med Inger-Anna Eriksdatter Haugdal.

 

----
235 Bind 2A
---
Johannessen, Johannes
f. i Frol 1850. Eksamen frå Klæbu 1876. Etter å ha vore vikar på
ymse plassar vart han i 1880 tilsett som 2. lærar på Verdalsøra, der
han heldt fram til 1882, da han vart tilsett i Sjøbygda. I 1886 tilsett
i Skauge krins i Ytterøy, der han heldt fram til han tok avskil i 1909-
Han budde sidan i Sjøbygda og døydde på MikkeLsgård 1925.
(Sjå Moetta, Kausmo.)
Johansen, Johan Andreas
f. i Strinda 1850. Lærareksamen frå Klæbu 1870. Var i 3 år hus
lærar og kontorist på Ørland. Frå nyår 1874 var han tilsett som lærar
i Lein og Auglen krinsar i Volhaugen. Der vart han berre til 1876,
da han vart amtskulelærar i Tingvoll.
I 1879 tok han avskil frå skulearbeidet og forpakta Tarva i Fosen.
Seinare kjøpte han denne store eigedomen, og budde der til han
døydde 1910.
Frå den tid han tok fast bustad på Tarva, fekk han ei mengd med
kommunale tillitspostar. Då Næs vart utskild som eige herad, vart
han ordførar der, eit tillitsyrke han hadde om lag til han døydde. Ei
lang tid var han 1. stortingsvaramann for S. T.hjems amt, og vart
fleire gonger kalla inn på Stortinget.
Jøsås, Rasmus
f. 1749. Tilsett som omgangsskulelærar 1815. Han har neppe vore
lærar lenger enn 4 eller 5 år. I 1825 gifta han seg med enkja Marta
Jeremiasdtr. Midtgrunnan, og vart dermed bonde på Midtgrunnan,
der han døydde som kårmann 1885. (Sjå Øvre Stiklestadætta.)
Kluken, Johannes
f. i Vuku 11/5 1830. Hausten 1853 tok han til å halde skule, og for
fyrste halvåret fekk han 5 spd. i løn. Sidan fekk han opplæring av
Johannes Rygh og vart tilsett som omgangsskulelærar 1855. Han
hadde dei fyrste åra all skule frå Volden til Strådalen. Men i 1863
vart Volden krins slegen saman med Holmli, og Kluken fekk så det
som no er Bjartan, Helgådalen og Vera krinsar. Der vart det om
gangsskule til 1865, då det vart fast skulestad i Bjartan og Helgå
dalen, medan det i Vera var omgangsskule heilt til 1896. Kluken
heldt fram med skulen i desse krinsane til han tok avskil i 1892, og
hadde da vore lærar i 39 år.

----
236 Bind 2A
---
Johannes Kinken.
Mikal Kinken
Da han tok til som lærar i desse krinsane, var det berre kløvveg frå
Skjækerfossen til Vera. I 60-åra vart det kjøreveg over Helgåsskogen,
og over Verafjellet ca. 20 år etter at Kliiken hadde slutta som lærar.
Dette var den verste utpost i heile bygda, og når læraren skulle
flytje mellom krinsane, måtte han bruke ski, og det hende at han
råka på uver, so det mang ein gong stod om livet. Når han kom
fram, var det heller ikkje alltid så greitt. På fleire stader var det
berre eit lite rom, der heile huslyden og læraren heldt til både natt
og dag. Den veka skulen skulle vera på garden, vart dette romet
om dagen nytta til klasserom, daglegstove, kjøken og til dels som
arbeidsrom, og om netene til soverom for læraren og huslyden. Læra
ren og borna flokka seg kring eit bord i den eine kanten av stova, og
dei som ikkje fekk plass attmed bordet, måtte sitja på krakkar og
stabbar der det helst høvde. Skulen åtte ikkje noko undervisnings
material. Borna hadde med seg ei steintavle og dei få lærebøkene dei
hadde bruk for. Skrivesaker førde læraren med seg, så dei kunne få
kjøpe av han.
Når det likevel gjekk an å få utretta noko i ein slik skule, kom
det mykje av at folket i dei avsides krinsane var glad i skulen og
sette pris både på læraren og arbeidet hans. Dei gjorde difor alt kva
dei kunne for at skulen etter tilhøva skulle få så gode vilkår som
det var råd. Borna fekk på denne måten vyrnad for skulen, og verk

 

----
237 Bind 2A
---
nåden vart eit godt samarbeid mellom skulen og heimen, og da kan
ein få noko gjort jamvel om dei ytre tilhøva ikkje alltid er så bra.
Avskil 1892.
I 1898 tok K. seg ein tur til Amerika, der han hadde fleire brør,
3 søner og mykje anna slekt. Han var der om lag eit år, og nytta
m. a. tida til å halda religionsskule for ein del norske born.
I 1867 kjøpte K. garden Elnes østre og budde der til han døydde
1913. (Sjå Bjørganætta.)
Kluken. Mikal
f. på Elnes i Vuku 15/5 1875. Eksamen frå Levanger 1899. Vikar
ved Stiklestad skule 2 l / 2 år. Frå 1902 til 1906 tilsett ved framhalds
skulen og Sør Leksdalen som da var slegne saman til ein lærarpost.
Frå 1906 tilsett ved Sjøbygda skule, der han heldt fram til han tok
avskil 1942. Død 1945.
Gift med Anna Mikalsdtr. Bjartnes. (Sjå Bjørganætta.)
Kolshaug, Jacob Eriksen
vart tilsett på prøve i 1808. I visitasboka for 1809 har bispen Bugge
gjort den merknad at Jacob Eriksen «mangler Hoved». Han heldt
likevel fram som omgangsskulemeister i 12 år, og måtte da visstnok
slutte fordi han lite dugde som lærar. Det ser elles ut som denne
mannen har hatt mykje vondt å dragast med all sin dag. I 1840
bur han på Nordbergvaldet og er da 62 år gamal. Han søkjer da
fattigkommisjonen om hjelp, av di han er helselaus og ikkje duger til
å utrette nokon ting. Kona er «foruden al anden svaghed næsten
blind, og dertil 2 oforsørgede børn».
I 1850 bur han på same stad, og søkjer da om å «vorde forundt
legd, da en saadan netop er bleven ledig». Etter å ha rekna opp alt
som kan vera i hans favør, seier han til slutt: «Jeg haaber at jeg for
nærværende vil findes som en av de mest qvalifiserede til at nyde et
saadant gode». Større krav gjorde han ikkje, men han fekk visstnok
ikkje søknaden innvilga, da det syner seg at han døydde på Nordberg
valdet 1859.
Kulstad, Johannes Andersen
f. på Steingrunnan, ein plass under Kulstad, 1789. Tilsett som om
gangsskulelærar i 1807. Det er mangt som tyder på at han var ein
gåverik kar. Biskop Bugge seier om han ved visitasen i 1809: «Om
ham haves godt haab.» Dette gode haab gjekk ikkje i oppfylling,
for det tok til å koma klager på han. I eit møte 3. juni 1823 vart

----
238 Bind 2A
---
det lagt fram klager på han for «hans
tiltagende Drikfeldighet, slette Exem
pel, Ulyst og forsømmelighet i de ham
paagjeldende plikter». Som ei orsaking
blir det halde fram at det for en del
har sin grunn i hans «uheldige Ægte
skapsforbindelse som er hver mand
i Bygden nok bekjendt». (Han vart i
1821 gift med enken Elsebe-Ellings
datter Øren.) I dette møte vart det
gjort vedtak om at han skulde vera av
sett som skulemeister frå 1. april s. å.
I 1826 bur han på Verdalsøra og
er millom dei som har gitt 1 ort i fri
viljugt tilskot til ein fast skule for
krinsen. Same året sender om lag alle
bønder helt frå Skrovegrenda og ned
Johannes Kulsli.
til Verdalsøra søknad til prost Brandt om at Kulstad må bli tilsett
som lærar ved den nye fastskule på Øra. Det er 40 underskrifter og
mellom dei er lensmann Halvard Hegstad og klokkar Elias Balgård
på Lyng. Kulstad får eit sers godt vitnemål og mange lovord både
som lærar og menneske. Dei oppmodar prosten om å sende søknaden
til biskop Bugge, ifall han ikkje vil gjera det på eige hand. Brandt
har skrive på søknaden at han har teke imot den den 9. april 1826.
Men noko meir har han neppe gjort, for det finst ikkje eit ord om
det i møteboka. Jørgen Ågård vart tilsett som lærar ved fastskulen,
og Kulstad fekk aldri meir nokon lærarpost.
Kulsli, Johannes
f. i Vuku 1881. Lærareksamen frå Levanger 1901. Same året tilsett
som lærar i Bjartan, Helgådalen og Vera krinsar. Avskil 1903.
Konstituert som lærar og kyrkjesongar på Inderøy i 1904. Etter
eit opphald med skulearbeidet vart han i 1910 tilsett som lærar på
Ørland. Seinare i Ålen, frå 1914 i Bjartan, Helgådalen og Vera
krinsar og frå 1923 i Leira krins. Avskil 1948.
Kvam, Petei
f. i Inderøy 1870. Eksamen frå Klæbu 1890. Lærar i Volden krins
frå 1892 til 95. I Tingvoll frå 1896 til 04, og sidan lærar og klok
kar i Flå, Gauldal.


----
239 Bind 2A
---
Erik Andreas Larsen.
Einar Larsen
Kvalstad, Konrad
frå Fosnes i Namdalen. Tilsett i Volden og Ulvilla krinsar 1896
Året etter i Bjartan, Helgådalen og Vera. Søkte avskil og reiste her
frå 1898.
Ler st ad-, Johan Adolf
f. i Leksvik. Lærareksamen frå Levanger 1895. Same aret tilsett som
lærar i Ulvilla og året etter i Bjartan, Helgådalen og Vera. I 1897
kom han til Ulvilla att, der han heldt fram til 1901, da han vart tilsett
i Sjøbygda. Avskil 1905 og reiste til Amerika.
Larsen, Erik Andreas
f. på Eklo 1839- Eksamen frå Klæbu 1861, same året tilsett som
lærar i Sjøbygda krins, og året etter som lærar og klokkar i Vinne,
der han heldt fram til han døydde 1898.
Gift med Elen Anna Risan.
Larsen, Einar,
f. i Vinne 1907. Eksamen frå Elverum 1934. Har sidan vore lærar i
ymse krinsar i Verdal til han i 1947 vart lærar i framhaldsskulen.
Gift med Ingeborg Myrhaug frå Ålesund.

 

----
240 Bind 2A
---
Levring, (Melby) Erik
f. på Overholmen 1799, son av skulemeister Ole Jeremiassen Holmen.
11818 vart han tilsett som omgangsskulelærar i 3. distrikt (frå Opp
em til Suul). Det er vel mest truleg at han som så mange andre i den
tid gav seg til skulemeister for å gå fri for eksisen. Han tok avskil
i 1825, og hadde da tent i 7 år som var det vanlige for å gå fri for
hertenesta.
Etter det gamle folk fortel, skulde han vera sers musikalsk og den
beste felespelar folk på desse kantar visste av. Gamle spelemenner
fortel at Erik Levring har komponert fleire av dei gamle sermerkte
slåttane frå den tid.
Det er fleire ting som tyder på at han som så mange andre med
sergivnad, gjekk opp i å dyrke musikken. Noko som peiker i den
lei, er at skulekommisjonen 1823 fekk klage på han for di han for
sømte skulen. Det heiter i klaga at han «i adskillige uger har for
sømt omgangsskolen og adskillige søndagsoverhøringer, saa en del
av distriktet aldeles nekter at betale skolestald, saasom de ingen skole
har havt». Det vart gjort vedtak om at han skulle få ei åtvaring og
5 spd. i mulkt til skulekassen.
Erik Levring døydde på Melby 1844, berre 45 år gamal
(Sjå Midtholmætta.)
Leirset, Ingvar
f. i Vuku 1901. Lærareksamen frå Levanger 1923. Same året tilsett
som lærar i Bjartan krins, der han heldt fram til 1928, da han vart
tilsett ved Stranda skule i Verran Kom att til Bjartan i 1939. 1948
tilsett ved Leira skule.
Gift med Gudrun Efskind. (Sjå Slapgårdætta.)
Lyng, Åge Olsen
f. på Lyng om lag 1810. Omgangsskulelærar i Sjøbygda og Volhau
gen frå 1828 til 1835.
Død på Lyng 1845, ugift.
Moe, Ingebrigt Olsen
f. på Hallan 1811, konstituert som omgangsskulelærar 1832 i 4. dis
trikt (Volhaugen og noko av N. Leksdalen). Her heldt han fram
berre 1 år, for i 1833 vart han konstituert som lærar i Skogn og fekk
fast post der i 1838. Men i 1847 tek han avskil der og dukkar så

----
241 Bind 2A
---
Peder Moe.
Ole Moe.
opp som lærar i Verdal att i 1851. I 1855 vart han klokkar i Vinne,
men tek avskil i 1859, og reiser til Nordland.
Som ein ser, var han ein ustadig kropp, som hadde vondt for å finne
seg til rette nokon stad. Grunnen til dette var vel for ein stor part
hans uheldige givnad til å vera kranglevoren og vanskeleg å ha å
gjera med. Møteboka for skulekommisjonen i Skogn svner at det ofte
kom klager på han, og han førde klager på andre. Grunnen til at han
måtte slutte i Vinne, var, etter det folk seier, hans altfor intime om
gang med «Baccus» og «Venus».
På sine gamle dagar flytta han tilbake til Verdal og budde på Ørme
len, der han døydde 1/10 1902.
Moe, Peder
f. på Østnes i Vuku 1824. Båe foreldra, som var frå Støren, døydde da
guten var liten. Ein farbror, Nils Moum frå Horg, tok han til seg
og fostra han til han vart vaksen. I 1841, 17 år gamal, kom han inn
på Klæbu seminar og vart klassekamerat med Ole Vig. 2 år etter
tok han avgangseksamen ved seminariet og vart straks tilsett som
lærar i Horg. Der vart han til 1859, da han fekk lærarpost i Sparbu.
Etter å ha vore der i 2 år, fekk han post ved almugeskulen på Stein
kjer, der han heldt fram i 3 år til han i 1864 vart tilsett som lærar
ved Vuku skule. Han tok avskil frå nyår 1887 og kjøpte da garden
Mønnes østre, der han budde til han døydde 1890.

 

----
242 Bind 2A
---
Både Moe og Vig var gått ut frå haugianske heimar. Vig vart sei
nare påverka av Grundtvig og Wexels, og ved ein lukkeleg samein
ing av desse to nærskyldte åndsretningar fekk Vig eit utvida og klårare
syn på samhøvet mellom kristendom og folkeliv. Og med dette syn
var det han gjekk ut som folkelærar. Moe gjekk til almugeskulen,
og heldt til det siste fast på sitt haugianske syn. Han var sterkt inter
essert for avhaldssak og hedningemisjonen, og tok heile si tid del
i arbeidet for desse sakene. (Sjå under Østnes.)
Moe, Ole
er son til lærar P. Moe i Vuku, f. i Støren 1856. 8 år gamal kom
han i 1864 saman med foreldra til Vuku skule, der han vaks opp.
1877 tok han eksamen ved Klæbu seminar og vart same året konsti
tuert som lærar i Ongdalen. I 1878 vart han tilsett i Volhaugen og
heldt fram der til han tok avskil som lærar frå 1/1 1907. Sidan var
han fattigforstandar til utgangen av 1929. I 90-åra bygde han seg
heim — Vangberg ved Minsås — og budde der til han døydde 26/2
1932.
Moe hadde eit godt minne og ein framifrå givnad til å fortelje.
I sine yngre dagar reiste han mykje og kom saman med mange slag
folk. Han hadde eit skarpt auge for det sermerkte og ikkje minst for
det komiske. Dette fekk ofte ein brei plass i det han fortalde. Moe
hadde lett for å skrive vers, og ei tid kom han jamt med ein song
eller salme til dei kyrkjelege høgtider og nasjonale festdagar. Fleire
av desse hadde både religiøst og poetisk verd og vart ofte brukt ved
gudstenesta i Stiklestad kyrkje 17. mai og Olsokdagen og ved andre
festlege høve.
Som fattigforstander var han ein god mann både for kommunen og
for dei sjuke og fattige. Han såg jamt til dei som hadde det vondt,
fylgde dei til sjukehus og asyl, og til slutt på siste ferda.
Moe, John
f. 1885 i Skaun. Eksamen frå S.-Trøndelag landbruksskole 1905 og
frå Levanger lærarskule 1909. Tilsett som lærar i Volden krins 1910.
Seier opp posten 1911. No lærar i Bærum.
Alo, Ola Severin
f. 11/5 1920 i Stordal, Sunnmøre. Eksamen frå Levanger 1922. Lærar
høgskolen 1924. Lærar i Hoem krins, Tingvoll, 1922 —32 og i Flem-

----
243 Bind 2A
---
Anders Musum
Einar Musum
ma til 1939, da han vart tilsett ved Garnes skule, og 1942 ved Ness
skule i Verdal. Frå 1947 skueinspektør i Ørsta.
Gift med Aslaug Dahl. (Sjå Suulætta.)
Mork, Per
f. i Otterøy 1877. Eksamen frå Levanger 1897. Same året tilsett som
lærar i Volden krins. Avskil derfrå i 1899. Etter å ha vore lærar
i ymse skular er han no skulestyrar på Vangen ved Lillestrøm.
Mork har skrive 4 bøker: «Fjordskrullar og skogsfant.» «Heiagut
ten.» «Dyr og jord.» «Høstbrand.» Har hatt 3 av statens forfatter
stipend.
Musum. Anders
f. på Husum 4/10 1882. Lærareksamen frå Levanger 1914. Vikar
ved Skogn folkehøgskule 1914 —15. Vikar V-z år i Follafoss. Frå
1916 —20 lærar ved framhaldsskulen i Verdal, og frå 1920 lærar i
N. Leksdalen krins. Var i fleire år formann i Verdal lærarlag.
Musum har hatt stor interesse og gjort mykje for ungdomssak og
målsak, og har såle:s i lang tid vore formann i Verdal ungdomslag
og mållaget «Verdølen». Avskil 1948.
(Sjå Solbergætta.)
16


----
244 Bind 2A
---
Ola M. Nygard
Johannes Nordnes
Musum, Einar
f. på Musum 1902. Middelskoleeksamen frå Volda 1922 og lærar
eksamen frå Oslo toårige lærarskule 1935. Lærar i framhaldsskulen
Frå 1947 lærar i Ness krins. Ordførar i Verdal.
(Sjå Solbergætta.)
Nordnes, Johannes
f. 13/12 1880 i Vuku. Lærareksamen frå Levanger 1903. Same
året tilsett som lærar i Bjartan, Helgådalen og Vera krinsar. Frå
1911 —19 lærar i Skogn og frå 1919 lærar ved Vuku skule og klok
kar ved Vuku kyrkje. Han har i lang tid vore lærarane sin målsmann
i skulestyret.
Medlem av Inntrøndelag distriktslosje sitt råd gjennom mange år,
og av Tempelridderordenen. Tid og anna vore leiar av songkor.
Kyrkjeverje i Vuku. Avskil 1948.
Gift med Bergljot Dillan.
(Sjå Grenætta og Garnesætta.)
Nygård, Ola M
f. i Vinne. Eksamen frå Levanger 1896. Var eitt år lærar i Lenvik
i Troms. I 1897 tilsett i Arstad og Balhall krinsar. Frå 1899 til 1900
var han lærar i Vega og frå den tid tilbake til Arstad og Ness. Etter

 

----
245 Bind 2A
---
Gustar Olsen.
Arne Pedersen.
ei omregulering av krinsane fekk Nygård full post i Ness, der han
heldt fram til 1920, da han vart tilsett ved Mule skule i Frol. Død
16/6 1934.
Gift 1. gong med lærarine Mette Efskind.
2. gong med Karoline Arstad. (Sjå Storingvoldætta.)
Olsen, Gustav
f. på Risan i Vinne 1845. Eksamen frå Klæbu 1868. Året etter vart han
tilsett som lærar i Bodø. Der heldt han fram til 1876 da han vart
tilsett som 2. lærar på Verdalsøra. Etter at Johannes Rygh hadde teke
avskil i 1879, vart Olsen første-lærar og heldt fram i denne posten
til han tok avskil 1906.
Olsen hadde stor givnad som praktisk lærar, og hadde ei sers evne
til å nytte ut det han kunne, både i og utanfor skulen. Såleis heldt
han ved overgangen til metrisk mål og vekt fleire kurs, så folk fekk
sette seg inn i det nye. Han heldt og fleire kurs i bokføring. Olsen
var mykje musikalsk. Han spela godt fiolin og var til ymse tider
leiar av musikklag og songlag. Han døydde 1926.
Pedersen, Ame
f. på Verdalsøra 1886. Eksamen frå Levanger 1907. Vikar ved ymse
skular frå 1907 —10 da han vart tilsett i S. Leksdalen. Avskil 1951.
Gift 1. med Lovise Ås. 2. med Marie Finstad.

 

----
246 Bind 2A
---
Qv els tad, Ole Nilsson
f. på Kvelstad 1774, son til klokkar Nils Eriksen. Opplærd av Jacob
Balgård og tilsett som omgangsskulelærar 1796. Da faren døydde i
1801, fekk han klokkarombodet etter han, og er den første sjølvsten
dige klokkar i Vuku, av di alle dei andre hadde stått under klokkaren
i hovudsokna.
I 1843 tok han avskil både som lærar og klokkar og fekk 14 spd.
i pensjon. I 1821 kjøpte han ein parsell av Stubskind vestre (Klok
karstugu) og budde der til han døydde 15/2 1860.
(Sjå Bjørganætta.)
Rise, Johannes
frå Hareide. Tilsett i Bjartan, Helgådalen, 1895. Flytta same året
over til Volden og Overmo. Avskil 1896.
Rye, Henrik
f. i Byneset 1863. Lærareksamen frå Klæbu 1885. Var eitt år vikar
i Åfjord og Hitra, og vart tilsett i Sjøbygda krins 1886. I 1900 tok
han avskil frå denne post, da han vart tilsett i Byneset. Frå denne
posten søkte han avskil frå nyår 1929-
Ryoh, Johannes
var fødd på Logtu på Frostad den 13/11 1817. Etter det han sjølv
fortel, vart han fostra hjå bestemor si til han vart konfirmert. Da tok
han seg teneste som gardsdreng og heldt fram med dette ilO år.
I denne tida dreiv han med gardsarbeid, fisking og sigling. Årsløna
var 4 spd. og klæde. Han hadde heile tida hatt hug til å bh lærar,
men han såg seg ingen utveg med kostnaden. Men da han var 26 år,
hadde han spara saman 30 spd. og av ein ven fekk han låne 70 spd.
og sommaren 1843 bar det til Klæbu seminar. Til jol 1845 tok han
avgangseksamen. Hans Jørgen Darre — seinare bisp i Nidaros —
var da styrar av seminariet, og han vilde ha Rygh til huslærar. Der
vart han no eit halvt års tid. Men så fekk han oppmoding frå sokne
prest Steen i Verdal om å søkje den ledige posten som lærar ved Vuku
fastskule. Rygh søkte og fekk posten. No reiste han om Frosta og
gifta seg, og den 2. november 1846 kom han med kona si til Vuku
skule. Sjølv skriv han om dette: «Veiret var surt og kaldt, men der
var rent og varmt. Ak, hvor glade vi var at vi var kommet til fast

----
247 Bind 2A
---
Johannes Rygh.
Johan Gunerius Ryther.
hjem.» Løna var 40 spd. og 10 famner ved, fritt hus og fri bruk av
12 mål jord.
I Vuku var han til våren 1851, da han fekk posten som lærar ved
den faste skule på Verdalsøra. Der var han til han tok avskil som
lærar frå 14/10 — 1879. I 1853 vart han konstituert som kyrkje
songar i Stiklestad, og i 1856 fast tilsett. Som kyrkjesongar heldt
han fram til 1881. Da hadde han vore lærar i 33 år og kyrkjesongar
i 28 år.
Rygh var den fyrste av lærarane i Verdal som hadde seminarut
daning. Dei andre var opplærde av Jacob Balgaard eller nokon av
prestane. Som kyrkjesongar ved hovudkyrkja hadde han etter skule
lova av 1827 plikt på seg til å lære opp dei som ville bli omgangs
skulelærarar. Såleis kom han til å lære opp den siste av dei heime
lærde, Johs. Kluken til lærar.
Frå 1852 og utover til 90 åra var han postopnar på Verdalsøra, og
frå 70 åra var han direktør i Verdal Sparebank. I 70-års-alderen tok
han avskil frå alle offentlege ombod og flytta til garden Haug, som
han hadde kjøpt i 1857. Der budde han til han døydde 6/5 — 1908.
Dei som enno lever av elevane hans, held han som ein sers dugande
lærar. Han var stødt i godlag og brukte ofte både morosame og
råmande bilete, så det som dei skulle lære, vart både klårt og lett å
hugse. Eit lite døme: Når han skulle greie ut om at det var ein Gud

 

----
248 Bind 2A
---
i tri personar, sa han: «Kjem det nokon og spør etter læraren, så er
det eg, det, vil nokon treffe klokkaren, så er det eg, og vil nokon ha
fatt i postopnaren, så er det eg, det dg. Den same mannen kan vera
både det eine og det andre».
Men var det så at han fekk eit oppgjer med nokre av dei villaste
gutungone, så var det og med fullt alvor.
Politikk og andre samfunnsspørsmål la han seg ikkje så hardt frami,
men mellom gode vener var han glad, og fann alltid på noko som var
morosamt. Å sjå til var han robust og sterk, men han hadde eit mjukt
sinnelag og eit varmt hjarte. Kom han inn på noko som tala til kjens
lone, var det ikkje langt til tårene.
Rygh vart gift i 1846 med Sofie Margrete Nygarden frå Frosta. Ho
døydde 1859- Sidan vart han gift med ei syster av fyrste kona, Ber
gitte Nygarden, som døydde på Haug 1909-
Ryt her, Johan Gunerius,
f. i Kristiansund 1/10 — 1858. Han ætta frå Henrik Mogensen
Ryther, som flytta over frå Jamtland, da dette vart svensk i 1645.
Seinare vart han lensmann i Stangvik på Nordmør.
Johan Ryther tok eksamen ved Klæbu seminar 1878, og vart same
året tilsett som lærar i Budal, der han heldt fram til 1882. Frå 1882
—86 i Leksdalen, frå 1886—93 i Melhus, og frå 1893 i Stadsbygd
der han døydde 2/7 —1900, ikkje fullt 42 år gml.
Alle dei som kjende R. og serleg dei som har gått på skule hos
han, er samde om at det var ein framifrå dugande lærar. Han var ein
idealist og ei ildsjel som såg ei mengd med oppgåver som han kasta
seg inn i arbeidet for, ungdoms-, avhalds- og kristeleg lagsarbeid.
I Leksdalen skipa han godtemplarlosjen «Mjølner». Han var ein
åndfull talar, og ei uprenta diktsamling vitnar om at han hadde ikkje
så liten givnad som diktar. Han var glad i skog og fjell, og var ein
ivrig jeger og fiskar. For han, som for dei fleste lærarar i den tid,
var det ein hard strid for føda, det var uhelsuge skulerom og dårleg
klassedeling. Alt dette sleit på helsa, men han åtte aldri tanke om å
spare seg sjølv for det. Han var ein åndsfrende av Wergeland og Ole
Vig, og som desse to kunne han midt i det gråaste kvardagsstrev
syngje seg fri for all sut. Og liksom desse vart han kalla burt i sine
beste år.
Vener frå alle skulekrinsar der han hadde hatt arbeidet sitt, har
reist eit minnesmerke på grava hans på Melhus kyrkjegard.

----
249 Bind 2A
---
Ludvig Reitan.
Pål Sandnes.
Reitan, Ludvig,
f. på Reitanaunet 1869. Middelskoleeksamen frå Verdal private mid
delskole. Eksamen frå Klæbu 1892. Var eit par år huslærar til han
i 1894 vart tilsett som 2. lærar og frå 1906 førstelærar ved Verdalsøra
skole, der han heldt fram til han tok avskil frå nyår 1937.
Da han slutta som lærar, bygde han seg heim på Verdalsøra, der
han døydde 1946.
Reitan hadde allsidige evner og store kunnskapar, serleg var det
språk og matematikk han la seg etter. For matematikk hadde han ser
givnad, og der nådde han langt. I sine siste år hadde han eit par
vitskapelege utgreiingar i Matematisk Tidsskrift.
Hans rette plass hadde helst vore ved ein høgre skole.
Var gift med Ellen Stamnes frå Røra.
Sandnes, Pål,
f. i Syvde 1892. Lærareksamen frå Troms 1916. Lærarhøgskulen
1920—21. Lærar i Stordal 1916—18. N. Fron 1918—21. Levanger
1922 til 1937, da han vart tilsett som førstelærar ved Verdalsøra skole
og skuleinspektør i Verdal. Sandnes hadde sers givnad som lærar,
hadde grundige og allsidige kunnskapar og var ein dugande talar.
Hausten 1942 vart han avsett og utvist frå bygda av nasistane.

 

----
250 Bind 2A
---
Ole Se hetn.
Petter Marius Schiefloe.
Da han etter freden kom att og tok til med arbeidet, hadde hans helse
fått slikt knekk at han bukka under og døydde 20/8 1945. Hans bort
gang var eit stort tap for skulen og for bygda i det heile.
Gift med Margit Sandnes frå Syvde.
Sehem, Ole,
f. i SemsbJørgen 28/11 — 1811. Han var visargut hos prost Brandt,
som i 1832 sette han til omgangsskulelærar med 20 spd. i løn. Sam
stundes vart han konstituert som klokkar i Vinne med 5 spd. i løn.
Frå nyår 1834 vart han fast tilsett som klokkar i Vinne med ei løn
av 10 spd. Etter at Jørgen Aagaard var død i 1853, vart han klokkar
i Stiklestad. Frå den tid slutta han som lærar, men heldt fram som
klokkar til 1865.
I 1840 bygsla han Hallem vestre og i 1861 kjøpte han garden. Han
skulle vera ein driftig og dugande gardbrukar. Han dreiv også eit
teglverk og hadde ei tid landhandel på garden. Han hadde fleire
tillitspostar, m. a. var han medlem av overstyret for landbruksskulen
på Bunes.
Gift med Oli va Øgstad.
Han døydde som kårmann på Hallem vestre 31/3 — 1902. (Sjå
Lundskindætta og Trøgstadætta).

 

----
251 Bind 2A
---
Paul Schiejloe.
Elling Ellingsen Skrove.
Schem, Sivert,
var bror til Ole Schem. Var ei tid omgangsskulelærar, vaksinator og
organist i Stiklestad.
Sjå organistar.
Schiejloe, Vetter Marius,
f. på Vuku fastskule 16/9 — 1857. Fem år gamal flytta han med
foreldra sine til Henning. Hausten 1876 gjekk han inn på Klæbu
seminar, og tok eksamen 1878. Same år vart han tilsett som lærar i
Åfjord, og frå nyår 1887 som vikar ved Vuku fastskule. Seinare vart
han flytta over til Volden og Arstad krinsar, der han vart fast tilsett
same året. I 1892 søkte han og fekk lærar- og klokkarposten i Hen
ning etter far sin, som da tok avskil. Eit halsonde nøydde han til å
slutta som lærar 1909. Han kjøpte da garden Øvre Langli, der han
no bur som kårmann.
Schiejloe, Paul,
f. på Kolset i Sparbu 1825. Lærareksamen frå Klæbu 1844. Vikari
erte så iy 2 år for far sin, som og var lærar. Deretter huslærar ei tid
hos sogneprest Erlandsen i Sparbu, og eitt år vikar ved Mære skule.
Frå hausten 1851 var han tilsett som lærar ved Vuku fastskule og
heldt fram der til 1862, da han vart lærar og kyrkjesongar i Henning.
I denne posten vart han til han tok avskil 1892 etter å ha vore lærar
i 48 år.

 

----
252 Bind 2A
---
Stensli, Johannes,
f. i Verdal 1883. Eksamen frå Levanger 1906. Same året tilsett som
lærar i Sør Leksdalen og Hauka krinsar, samt i framhaldsskulen. Frå
907 lærar ved Volhaugen skule. Avskil for skuld sjukdom 1920.
Gift med BergitteMartinusdtr. Halset.
Skrove, Elling Ellingsen,
f. på Skrove i 1822. Han var av dei heimelærde, som fekk seg noko
privat undervisning og gav seg så til omgangsskulelærar. Han tok
til å halda omgangsskule i 1843, og 1855 vart han tilsett i Grunnan
og Aarstad krinsar. Same året kjøpte han garden østre Midtgrunnan,
og fekk frå den tid fast skule der for Grunnan krins. Han tok avskil
som lærar i 1874, og vart same året heradskasserar. Med dette heldt
han fram til 1891.
Skrove var ein allsidig og praktisk mann. I millomstundene dreiv
han med smiing, snikring og måling. Ei lang tid var han vaksinator.
Endå han sjølv gav seg ut for å vera konservativ, var han fremste tals
mann for mange av dei idear og reformer som melde seg i 70 —80-
åra, serleg når det galdt næringslivet og økonomiske spursmål. Han
var såleis den som arbeidde mest for å få skipa Vuku meieri og for
bruksforening. Han var og ei lang tid formann for desse samskipna
der. At desse nye tiltak hadde sine barnesjukdomar og ikkje alltid
gjekk så godt som tenkt, var ikkje hans skuld. Men han synte i dette
og mangt anna at han hadde klårt syn for kor vegane skulle gå i fram
tida. Han døde 12/2 — 1893. (Sjå Øvre Vist-ætta).
Slapgard, Morten,
f. på Slapgard 1843. Eksamen frå Klæbu 1864. Var eit par år lærar
i Sparbu og vart i 1866 tilsett i Inndalen krins og året etter i Sjøbygda.
Da Stiklestad krins i 1881 fekk sitt eige skolehus, og Johs. Rygh tok
avskil som klokkar, vart Slapgard frå hausten same året tilsett som
lærar ved skolen og klokkar ved Stiklestad kyrkje.
Søkte avskil som lærar frå 1901, men heldt fram som klokkar til
1906.
Han kjøpte eit stykke jord av Bjartnes og bygde seg ein heim, der
han døydde 1914. Ugift. (Sjå Slapgårdætta II.)
So lem, Arnt,
f. i Soknedal 7/1 — 1845. Eksamen frå Støren lærarskule 1863, og
same året tilsett som lærar i Budalen. Frå 1867 til 74 var han lærar

----
253 Bind 2A
---
Morten Slapgård.
Arnt Sol em.
i Volhaugen krins. No fekk han post i heimbygda, Soknedal og heldt
fram som lærar der til han tok avskil i 1904. Attåt læraryrket var
han gardbrukar, bankkasserar, overformyndar og gjennom åra hadde
han visstnok hatt alle tillitspostar som fanst. Han døydde 25/2 —
1930, 85 år gamal.
Spilde, Anders,
f. 1893 i Granvin, Hardanger. Lærareksamen frå Volda 1917. Lærar
på Lesjaskogen 1917 —18, på Leka 1918 —20, da han vart tilsett som
2. lærar ved Verdalsøra skule.
Gift med Ågot Vågan frå Leka
Tess em, Andreas,
f. i Beitstad 1838, lærareksamen Klæbu 1857. Lærar ved almuge
skulen på Levanger til 1863, da han vart tilsett i Sjøbygda krins.
Da det vart skipa fast skule på Trøgstad i 1865, søkte han og fekk
den posten. Skulekommisjonen uttaler i si innstilling at han «i be
traktning av hans mer end almindelig dyktighet særligen maa komme
i betragtning ved besettelsen av denne post.»
Tessem var sterkt interessert i politikk og samfunnsspursmål og
kom såleis i god tid med i det offentlege liv. Han var tidleg gripen
av den nasjonale og demokratiske rørsla som ovra seg utover 70 —80-
åra, og saman med Petter Holst o. fl. var han ein av dei fremste tals

 

----
254 Bind 2A
---
Anders Spilde.
Svein Tol st ad.
menn for desse synsmåtar. Han fekk ei mengd av offentlege ombod,
og sterk og arbeidsdyktig som han var, vann han over utruleg mykje.
Ei lang tid var han med i heradstyret, og frå 1887—88 var han vara
ordførar for Petter Holst, som da var på Stortinget. Frå 1890 til —93
var han ordførar.
Tessem var gift med Oline Edvarda Welde frå Beitstad, f. 183 T
— syster til stortingsmann Ole Sivert Welde.
Både Tessem og kona omkom ved jordraset 19/5 1893 og er grav
lagd på Stiklestad gamle kyrkjegard.
Tol st ad, Svein,
er fødd i Ogndal 17/1 — 1853. Lærareksamen frå Klæbu seminar
1879- Var eitt år vikar i Åfjord, frå 1881 fast tilsett i Frøya i 3 år.
I 1884 vart han tilsett i si heimbygd, Ogndalen, og i 1892 i Arstad
og Garnes krinsar i Verdal. Ved krinsregulering etter utraset i 1893,
vart han flytta over til Leira krins der han heldt fram til han fall for
aldersgrensa i 1923.
Tolstad var ein dyktig lærar og hadde ein sergivnad som kateket.
Han var og mykje med i det kommunale liv. Både i Ogndalen og
sidan han kom hit, var han medlem av heradstyret og fattigstyret og
kommunerevisor i ca. 30 år.
Sidan han tok avskil, flytta han til Verdalsøra og døydde der 17/5
— 1932. (Sjå Stuskinætta).

 

----
255 Bind 2A
---
Tr ap nes, Ole,
f. 1785 og tilsett som omgangsskulelærar 1800 med 20 rd. i løn. Han
tok avskil i 1806 og døde 1828. Gravlagd på Stiklestad gamle
kyrkjegard.
På gravsteinen står det at han var «borgar av Trondhjem og hand
ter paa Verdalsøren.» (Sjå Hallanætta).
Trøgstad (Borgen), Peder,
f. på Stor-Trøgstad 30/1 — 1793. Han vart tilsett som omgangs
skulelærar etter Jacob Balgaard i 1811, og heldt fram som lærar til
1824, da han vart gift med gardgjenta, Serianna Pentz på Borgen.
Året etter kjøpte han garden av verfaren og vart bonde på Borgen.
Han tok frå no av namnet etter denne garden, og vart såleis heitande
Per Borgen.
Det var vel ingen av dei bondefødde bygdefolk her som utover
det førre hundreåret var så mykje med i det offentlege liv som P. B.
Såleis var han 3. stortingsrepresentant for N. T. amt for 1836 og det
overordentlige storting 1836 —37 — medlem av næringskomiteen.
Ei lang tid var han medlem av heradstyret, forlikskommissær, val
mann, direktør i Verdal Sparebank, kyrkjeverje i Stiklestad, og ei
mengd av kommunale nemnder.
Han døydde som kårmann på Borgen 21/4 — 1874.
(Sjå Borgen, Trøgstad og Hagenætta).
Trøgstad, Erik,
f. på Trøgstad 1816. Han vart omgangsskulelærar i Leksdalen 1839-
I 1863 vart dei to krinsane i N. Leksdalen slegne saman til ein med
skule på Dalemark som Trøgstad hadde kjøpt i 1850.
Tok avskil frå utgangen av 1874 og døydde på Dalemark 1875.
(Sjå Trøgstadætta).
Tønne. Joh.,
f. i Leksvik 1846. Dimitert frå Klæbu seminar 1868. Etter å ha vika
riert eitt år i Leksvik, fekk han post på Frøya, der han heldt fram til
han hausten 1874 vart tilsett i Volden og Holmli krinsar i Vuku. Tok
avskil der i 1877 da han fekk post i Sparbu. I 1891 tok han avskil
som lærar og budde sidan på garden sin, Tønne, der han døydde 1898,
52 år gml.

----
256 Bind 2A
---
Erik Trøgstad.
Paul Vist.
Vist, Paul,
f. i Inderøy 1895. Eksamen frå Levanger 1920. Lærar i Tolga frå
hausten 1920 til nyår 1921. Frå 1922 lærar ved Volhaugen skule.
Frå 1936 lærar ved Stiklestad skole og klokkar ved Stiklestad kyrkje.
Lærarhøgskolen. Kyrkjeverje i Stiklestad.
Gift med Olga Otilie Åkerhus.
Vandvik, Anders,
f. i Verdal 1899- Eksamen frå Levanger 1928. Same året tilsett som
lærar i Helgådalen og Vera krinsar. Frå 1935 i Stiklestad og Hauka
krinsar.
Østgaard, Tore
f. på Østgård 1807. Tilsett som lærar i 1825 og tente i 7 år for
verneplikta. Frå 1839 til 1872 var han bonde på Østgård, der han
døydde som kårmann 1886. (Sjå Leinsætta.)
Østduun, Peder,
f. i Grong 1893, eksamen frå Levanger 1918. Hadde post i folkeskulen
i Grong 1918 —20. Han var tilsett i framhaldsskolen i Verdal frå

 

----
257 Bind 2A
---
Peder Østduun
Jakob Aas.
1920 —1927. Frå den tid lærar ved Vinne skule og klokkar ved Vinne
kyrkje. Slutta som lærar i 1934, men er framleis klokkar i Vinne.
Han er orgelspelar og har vore dirigent for ymse songlag.
Han er no forretningsførar for Verdal branntrygdelag.
Aarstad, Elling,
f. på Kvernmoen 1833. 18 år gamal vart han konstituert som om
gangsskulelærar i Vuku. I 1854 reiste han til Klæbu seminar, der
han gjekk ut 2 år etter med sers gode vitnemål. I 1856 vart han tilsett
som omgangsskulelærar, og hadde skule på ymse stader — Sjøbygda,
Volhaugen og Vinne. I 1860 vart han konstituert som klokkar i
Vinne og heldt fram med dette til han om hausten 1862 vart tilsett
som lærar ved Vuku fastskule. Alt året etter søkte han avskil og fekk
post i Borge i Lofoten. Det var ein god post med bra lærarbustad og
ganske stor jordveg. Men under Lofot-fisket heldt dei opp med sku
len, og Aarstad nytta den tida til å drive fiske. Men i eit fælt uver
i februar 1868 sette han livet til på sjøen, 35 år gml. Huslyden flytta
sidan til Hamarøy og vart buande der.
Alle vitnemål samsvarar i at Aarstad var ein uvanleg dugande lærar.
Skulekommisjonen nemner ofte hans «megen flid og duelighet.»
Enno lever det folk som har gått på skule hos ham.
(Sjå Stor-Ingvaldætta).

 

----
258 Bind 2A
---
Aas, Jakob,
f. på Nestvold 1838. Han hadde
uvanleg givnad og hug til å få lære
noko. Vegen til utdaning for gåverike
bondegutar gjekk i den tid anten til
underoffisersskulen eller seminariet.
Aas ville bli lærar, men vegen om
seminariet var både lang og dyr. Han
tok difor eit kurs hos Johs. Rygh og
betalte for dette 10 spd. I 1859 vart
han konstituert som lærar i Inndalen
og Suul krinsar. Da han hadde halde
skule der i 4 år, reiste han til semi
nariet i Klæbu, der han gjekk ut med
sers gode vitnemål i 1865.
Christopher Kvello.
Både krinsane der han hadde hal
de skule, og skulekommisjonen ville
gjerne ha han tilbake, og hadde difor ordna det slik at posten stod
open til han kom att. Straks han var heimkomen, fekk han fast
tilsetjing i Inndalen og Suul krinsar. Men da han hadde halde skule
i 2 viker, vart han sjuk og måtte slutte.
Han døydde 16/3 — 1866.
Alle såg det som eit stort tap for skulen at han kom burt so tidleg.
Etter alle vitnemål å døme måtte han ha ein uvanleg stor givnad som
lærar og oppsedar. I dei få år han arbeidde i skulen, hadde han sett
djupe merke etter seg både hos born og vaksne. Han var lærar, og
berre lærar ut i fingerspissane, ikkje berre i skulen og mellom born,
men overalt i samvære og samtalar med folk gjekk alt ut på å la
andre få deil i det han sjølv hadde lært. (Sjå Trygstadætta.)
Aagaard, Jørgen Christian,
f. 17. mai 1804 og var soneson av klokkar Torber Hjellen. I sine,
unge dagar var han visargut og dreng hos prost Brandt som i 1823
sette han til lærar i omgangsskulen og sidan i 1826 ved den faste
skulen som han no hadde skipa på Verdalsøra. I 1832 vart han klok
kar i Stiklestad etter Elias Balgaard. I 1838 kjøpte han Holmsveet
og budde der til han døydde — drukna i Verdalselva 6. april 1853.
(Sjåa Ågårdsætta og Holmsveet).


----
259 Bind 2A
---
Kvello, Christopher,
f. på Arstad 1805. Omgangsskulelærar frå 1823 til 1839- Han hadde
for det meste 3 distrikt — frå Oppem til Suul. Etter å ha slutta som
lærar vart han gardbrukar på Kvello, der han døydde 1888.
(Sjå Garnesætta).
LÆRARINNAR
Austad, Ragna,
f. på Røra 1879. Eksamen fra Levanger 1900. Vikar på Verdalsøra.
Lærarpost i N. Fron 1902. Tilsett i Vinne 1903 der ho heldt fram til
ho tok avskil i 1936. Ho var i fleire år representant for lærarinnene i
skolestyret.
Austad, Signe,
f. på Røra 1890. Lærareksamen frå Levanger 1910. Vikar 1 år på
Tynset, og frå hausten 1912 fast tilsett ved Sjøbygda skule. Avskil
1950.
Bal gard, Anna
f. i Verdal 1902. Eksamen frå Levanger 1924. Fra 1924 —30 vikar
i Nordli, Agdenes, Stjorna og Verdal. Fra 1930 tilsett ved Verdalsøra
skule.
Borgen, Marta Katarina,
f. på Verdalsøra 1889. Eksamen frå Levanger 1915. Same året til
sett i lærarpost i Støren, seinare i Stadsbygd, og frå 1921 ved Ver
dalsøra skule. Avskil for skuld sjukdom 1936, død 1937.
Berg, Mathilde Oline,
f. på Røra 1894. Lærareksamen frå Levanger 1918. Frå 1918 til
1922 lærarinne i Storelvdalen, frå 1923 i Ulvilla og Volden krins.
(Sjå Åkerhusætta).
Brun, Kristine
f. i Jøssund 1896. Lærarprøve frå Troms 1917. Frå same året tilsett
som lærarinne ved Val skule i Fosen og frå 1921 i N. Leksdalen og
Leira.
17

----
260 Bind 2A
---
F als v en, Anna,
frå Elverum. Tilsett ved Verdalsøra skule frå 1900 til 1904.
Gresset, Marie Elise,
f. på Gresset i Verdal 1897. Lærareksamen frå Levanger 1918. Vikar
ved Bakketun ungdomsskole 1918—19. Frå 1919 tilsett som lærar
inne i Vuku skule.
Holme, Marie Sofie,
f. på Holme 1858. Utdaning frå privat skule på Namsos. Ho vart
i 1883 tilsett som lærarinne i småskulen som vart skipa i samhøve
med ein kongel, resolusjon av 1869, som gav løyve til å bruke kvin
ner i offentleg skule for småborn.
Ved den nye skulelov av 1889 gjekk ho over som lærarinne i små
skulen. Avskil 1907. Død 1940.
Holthe, Balgard, Pauline,
f. i Skogn 1869. Konstituert i småskulen 1890. Fast tilsett i små
skulen 1892 i Trøgstad, Stiklestad, Ness og Sende krinsar. Var også
ei tid i Garnes og Vuku.
Avskil 1900. Død 1910
Gift med Johs. Balgård. (Sjå Leinsætta.)
Haugdal Rygg, Signe,
f. i Leksdalen 1893. Lærareksamen frå Levanger 1916. Lærarinne
i Leksdalen og Furnes til 1919, da ho vart tilsett ved Suul skule.
Målsmann for lærarinnene i skulestyret. Avskil 1948.
Gift 1920 med tollstasjonsstyrar Bjørn Rygg.
Kluken Myhr, Aslaug,
f. i Verdal 1901. Eksamen frå Levanger 1922. Same året tilsett som
lærarinne i Stiklestad skule, der ho heldt fram til 1935, da ho tok
avskil.
Gift med bonde Anton Myhr, og er no bondekone på Fleskhus
Koteng, Berit,
f. i Tynset 1897. Lærareksamen frå Levanger 1920. Året etter kon
stituert iN. Leksdalen og Hauka. Sidan tilsett i Hauka og Volhaugen.

----
261 Bind 2A
---
Ragna Austad.
Signe Austad.
Anna Balgård.
Marta Katarina Borgen.

 

----
262 Bind 2A
---
Pauline Holthe, Bal gard.
Marie Sofie Holme.
Berit Koteng.
Aslaug Kluken Myhr.

 


----
263 Bind 2A
---
Gunnvor Lund Krokann.
Anna Landfald Hus an.
Svanhild Aloksnes.
Anne Marta Melby.

 


----
264 Bind 2A
---
Landfald Husan, Anna,
f. på Landfald 11/5 1867. Eksamen frå lærarinneskulen i Klæbu
1884. Same året tilsett som lærarinne i småbornskulen i Verdal for
ei løn av 4 kr. vika. Hausten 1887 reiste ho til Amerika og heldt
skule for norske born der. Ho var i Amerika i 10 år, og i 1895 vart
ho gift med Anneus Husan. I 1898 reiste dei tilbake til Noreg.
Kjøpte i 1900 garden Høen, der ho no bur som enke.
Anna Husan har også vikariert noko i skulen i Volhaugen etter at
ho kom frå Amerika. Ho har vore mykje med i misjonsforening og
anna lagsarbeid.
Lund Krokan, Gunnvor,
f. på Jarlsberg i Vestfold 24/9 1899- Mellomskulekurs frå Ulefoss
1912 —14. Artium ved Horsens latinskule, Danmark 1918. Fredriks
borg Højskole 1921. Lærareksamen frå Levanger 1924. Privatlærar
i Nord Odal 1918 —20, og på Bacha sæteri ved Gøteborg 1921.
Timelærar ved Skogn folkehøgskule 1921 —23.
Lærar ved folkeskulen i Verdal 1924 —28 og i Gausdal 1937 —40.
Gift med diktaren og høgskulemannen Inge Krokann. Fast bustad
i Gausdal frå 1930.
Moksnes, Svanhild,
f. på Stiklestad 1903. Lærareksamen frå Nidaros lærarskule 1926.
Vikar i Frøya, Namsos og Verdal. Frå 1930 til 36 tilsett ved Namsos
folkeskule og sidan ved Verdalsøra skule. Frå 1940 lærar i hand
arbeid og gymnastikk ved Verdal komm. realskule. 1946 eksamen med
beste karakter frå Statens kvinnelige industriskole i Oslo. Frå 1947
handarbeidsinspektør for Trøndelag, Møre og Romsdal.
Melby, Anne Marta.
f. i Skogn 1872. Eksamen frå Forfangs kurs i Klæbu 1891. Lærar
inne i Skogn, Steinkjer og Frol. Frå 1905 tilsett ved Verdalsøra
skule, der ho heldt fram til ho tok avskil i 1933.
Var målsmann for lærarinnene i skulestyret i mange år.
Gift 1 med lærar Sivert Bogevold, 2 med byggmeister , Martin
Melby. (Sjå Leinsætta).
Olsen, Helene,
f. 1859 i Hemne. Småskoleeksamen. Tilsett 1892 i Vuku, Ulvilla,
Volden og Bjartan krinsar. Med ymse reguleringar av krinsane heldt
ho fram der til ho tok avskil 1922.

----
265 Bind 2A
---
Oline Røstad Veimo.
Helene Olsen.
Signe Haugdal Rygg-

 


----
266 Bind 2A
---
Ovesen. Kitty,
frå Flatanger. Lærarinne ved Verdalsøra skule frå 1920 til 1922. No
lærarinne på Namsos.
Prestmo, Karen,
f. i Melhus. Tilsett i småskulen i Vinne og Garnes krinsar 1892.
Seinare kom ho over til Verdalsøra, Stiklestad og Leira krinsar. Ved
ei regulering av krinsane i 1897 vart denne posten lagd ned. Ho fekk
så post på Strinda, der ho heldt fram til ho tok avskil.
Død 1942 i Melhus.
Reppe, Ingeborg,
f. på Reppe 1878. Eksamen frå Levanger 1899. Tilsett ved Stikle
stad og Senne krinsar 1900. Etter seinare regulering av klassedelinga
i desse krinsane hadde ho 2 småskuleklassar i Stiklestad til ho døydde
i «spanskesjuka» 7/2 1920.
f. på Reppe 1884. Gjekk på den 2-årige lærarskule i Oslo, og tok
som privatist eksamen ved Holmestrand lærarskule 1909. Var eit års
tid vikar i S. Leksdalen. Vart så tilsett på Frosta, der ho heldt fram
til ho i 1920 vart tilsett ved Stiklestad skule. Avskil for skuld sjuk
dom 1922. Død 4/10 1945.
Røstad, Veimo, Oline,
f. i Vinne 1875. Eksamen frå Forfangs kurs på Levanger 1897. Hadde
skule på Vikna og Eidsvoll, og frå 1901 —1903 lærarinne ved Vinne
og Ness skular i Verdal.
Gift med Roald Veimo.
Vinje (Bjøraas), Herntine,
f. i Frol 1864, eksamen frå lærarinneskulen i Klæbu 1885. Ho var
tilsett som lærarinne ved småbornskulen i Verdal frå 1886 til 1890.
Vart sidan gift med lærar Bjøraas i Skogn og døydde der 1932.
Vage, Anna,
f. i Tynset 1882. Lærareksamen frå Stord 1907. Lærarinne i Sjø
bygda frå 1908 —12. No i Laksevåg.
Vohl en Ek ren, Kjer stine,
f. på Volden 1877. Lærarprøve frå Levanger 1897. Tilsett i Vuku
og Garnes krins 1900, hadde seinare også skule i Leira og Suul krin
sar. Avskil 1935.
Gift med Olav Olsen Ekren. (Sjå Garnesætta).


----
267 Bind 2A
---
SKRIVE- OG REKNESKULE
Det var først ved skulelova av 1860 at skriving og rekning vart
faste fag ved undervisninga i almugeskulen.
Utover første halvparten av førre hundreåret hadde mange vorte
med i bygdestyret, men det syner seg på underskriftene at fleire av
dei ikkje kunne skrive namnet sitt i ei møtebok på annan måte enn
med «påholden pen». Dei fekk røynsle for at det var noko dei hadde
bruk for og måtte lære. Mange tok difor privat opplæring i skriving
og rekning.
I 1808 hadde major Elling Lyng på Moe skipa eit legat på 2000
daler. Rentene av 1000 skulle vere til å løne «et i fødselsvitenskapen
duelig subjekt», og av 1000 til løn for «en duelig skolelærer i skriv
ning og regning».
Dette førde til at det i 1839 vart skipa ein skule til opplæring i
skriving og rekning med Ole Halvorsen som lærar.
Denne skulen var på omgang i bygda mellom dei som for kvar
tid ynskte å ha han. Det var helst på gardar der det var mykje ung
dom. Dette førde vel også med seg at læraren måtte få fritt opphald
der han heldt skulen, som var heilt friviljug. Denne skulen heldt fram
til først i 70-åra.
Om Ole Halvorsen er det ikkje råd å få vita stort meir enn det
han har skrive om seg sjølv på ein bokperm. Etter dette er han fødd
20/2 1801 av foreldre Halvor Ottesen Øren og kone Karen Olsdatter.
Konfirmert av prost Brandt 1818. Gift i Stiklestad kirke 1838 med
Maren Kjerstine Henriksdatter ved presten Rohde. Bryllaupet stod på
Landstad hos Iver Elliassen.
Korleis han hadde fått opplæring i skriving og rekning, er det ikkje
råd å få vita noko om. Er det så som det er sagt at han i ungdomen
var butikksvein i Trondheim, er det truleg at det er der han har hatt
høve til å lære seg skriving og rekning. Hans kunnskapar i desse fag
låg langt over det vanlege i den tid. Av dei handskrivne reknebøkene
som han selde til elevane, og som det enno finst nokre av, syner det
seg at skrifta var uvanleg vakker og ortografisk rett.
Forutan reknebøkene hadde han også skrive ut ein del «målbøker»
— rettleiing i å måle ut mælingar. Desse små målbøkene var til stor
hjelp for dei som skulle måle ut mælingar og ikkje skjøna seg på flate
rekning. Salet av desse små bøkene gav ein liten ekstra skilling, som
han vel kunne trenga, for løna var berre rentene av legatet. I 1843

----
268 Bind 2A
---
søkte han om tillegg, og skulekommisjonen gjorde framlegg om eit
tillegg av 4 skilling pr. dag. Om han fekk det, står det ikke noko om.
Han hadde kanskje lita tid utanom skulearbeidet til anna lønsamt
arbeid, låg kanskje ikkje til det heller. Og etter det som er sagt, sat
han i ytterst små kår.
Det er spursmål om bygda har nytta ut denne mannen utan rimeleg
vederlag for arbeidet.
VERDAL HUSFLITSKOLE
I 1877 vart det skipa ein husflitsskule for gutar med føremål opp
læring i trearbeid. Skuleåret skulle vera frå oktober til april. Det ser
ikkje ut som det er sett noko aldersgrense for elevane.
Første kurset var på Bjartnes vinteren 1877—78 med 29 elevar frå
10 til 17 år. Skulen skulle vera på omgang i Vinne, Stiklestad og Vuku
sokn.
Det var godt utstyr med fint og høveleg verkty for slik undervis
ning. 2 svarvestolar og ei lauvsag var læraren sin private eigedom.
Det ser ikkje ut som det har vore nokon plan for undervisninga. Men
det skal vera visst at det var ein allsidig skule — kanskje litt for
spreidd over mange ting. Svarving, river og korgbinding m. m. Alle
møbler vart måla og lakkerte.
Skulen skaffa alt materiale. Skulen var fri med unnatak av at kvar
elev sume år betalte 4—5 kr. som vederlag for husværet til skulen.
Når kurset var slutt om våren, vart dei opparbeide tinga selde ved
auksjon til inntekt for skulen, og gav år om anna 100 kr.
På denne måten heldt skulen fram til 1890, da sløydundervisninga
etter skulelova av 1889 gjekk over til fagkrinsen i folkeskulen.
Med husvære, materiale og lærarløn kosta denne skulen år om
anna om lag 650 kr. Derifrå gjekk det som kom inn ved sal av tinga,
og det som elevane betalte for husvære. Det var, som ein ser, ein billeg
skule, og mange som gjekk der, fekk eit godt grunnlag for praktisk
arbeid.
Læraren ved denne skulen var Sivert Lorentsen, f. i Stjørdal 1844.
Etter det ein veit om han, lærde han seg først til skomakar. Men
dette høvde ikkje for han. Han hadde sergivnad for mekanikk og
gjekk så over i slikt yrke. Han reiste til Nordland, der han bygde
treskemaskinar. Så bar det til Trolla bruk, der han arbeidde som meka
nikar 2—3 år. Derifrå til eit kurs i Drammen, der han fekk oplæring
til husflitslærar. Etterpå eit stipend på 400 kr. for å sette seg inn i

----
269 Bind 2A
---
undervisninga i husflitskular i Noreg og Sverige, og da skulen vart
skipa i Verdal, vart han tilsett som lærar der.
Hans allsidige kunnskapar og mange interesser sette sitt preg på
skulen, som i mange måtar var ein mellomting mellom handverk og
fabrikk. Så mykje som mogleg vart gjort med maskin. Rivtindane vart
svarva på ein liten svarvestol som dei sat og trødde med begge føtene.
Med ei vel uttenkt ordning, ved å dreie på eit handtak, vart så tinden
ferdig i ein fart, alle nøyaktig likeeins. Ved å bruke ein bor som var
gjort etter dette, var det fort gjort å få tinder i riva. Til lauvsaging
var det ein maskin som arbeidde om lag som ein symaskin. Og såleis
i alt som det var råd å gjera med maskinar.
I fritimen fann han på så mange leikar — sette skeiser og segl på
ein kjelke og siglde på isen, sette segl på båten og siglde etter elva,
og mykje anna helst utanom det vanlege.
Det seier seg sjølv at gutane var sers glade i denne skulen, det var
ingen lekser, og så var det synbert det dei fekk til.
Lorentsen var ikkje så lite av ein tenkjar. Han hadde laga seg
grunnsetningar som han levde etter. Han hadde ikkje få kunnskapar i
matematikk, serleg geometri. Var kunnig i notar og spela orgel. Men
det var serleg mekanikk og fysikk han interesserte seg for. I dei ymse
greiner av naturkunna hadde han kunnskapar som låg langt opp til
fagfolk i desse ting. Dei av elevane som ynskte å få vita noko om
slikt, kunne gå til han om kveldane, og fekk da lære mykje som det
i den tid ikkje var høve til i almugeskulen.
Først i 80-åra kjøpte han noko jord på Garpen og bygde seg hus
der. Ei tid hadde han vindmotor med ei mykje praktisk regulering for
sterk og veik vind. Han dreiv sirkelsag, svarvestol og treske
maskin m. m.
Da det vart slutt med skulen, budde han på Garpen og dreiv for
det meste med reparasjon av nær sagt alt mogleg.
Han døydde 16/9 1926, 82 år gamal.
HANDARBEIDSSKULER FOR KVINNER
Hausten 1894 søkjer frk. Caroline Schulz skulestyret om stønad
til å sette i verk eit kurs for gjenter i treskjæring, kostbinding og
finare handarbeid. Søknaden gjekk til heradstyret med tilråding om
å løyve 100 kr. av Settems legat til eit kurs på 4 veker å 30 timar. Av
dette skulle frk. Schulz ha 12 kr. i løn og 4 kr. i kosthald for veka.
Pengane vart løyvde, og kurset tok til på Stiklestad i mars 1895. Året

----
270 Bind 2A
---
etter får frk. Schulz og Marta Moe løyving til eit kurs på 6 veker
for å få med undervisning i veving.
Slik heldt kurset fram på omgang mellom krinsane til 1900. Da
vart skulen skipa til ei fast ordning med 8 veker for året. Etter ein plan
som da vart vedteken, skulle det vera undervisning i veving, linsaum,
finare handarbeid, lapping, stopping og stryking. Forutan lapping
og stopping, som var tvungne fag for alle, fekk elevane velje dei fag
dei helst ville. Elevane betalte 2 kr. når dei melde seg, elles var
skulen fri.
Skulen vart heile tida administrert av skulestyret, som valde 3
kvinner som styre for skulen. Såleis heldt denne skulen fram til 1927,.
da han vart nedlagt til fordel for ein trearbeidsskule for menn. Dei
siste lærarinner var Margit Stubskind og Ella Suul.
Som lærar ved trearbeidsskulen har for det meste vore Marius
Skrove.
Sidan denne undervisninga er gått inn som fag i framhaldsskulen,
har Arne Haldås vore lærar.
Framhaldsskolen i Verdal frå 1947.
Kvart årskurs er på 25 veker å 36 timar. Meste av tida er det
teoretisk opplæring og arbeidsopplæring annankvar dag. På heile
kurset skal det bli 475 timar bokfag og 425 timar til arbeidsfag og
kroppsøving.
Timebyteplanen for ei veke er slik:
Kristendomskunnskap 2 t., Norsk 5 t., Rekning og bokføring 5 t.,
Soge- og samfunnslære 3 t., Geografi 2 t., Helselære 2 t., Kropps
øving 1 t., Arbeidsfag 16 timar.
Arbeidsfaga er: veving og saum for gjenter, tresløyd for gutar (litt
lærarbeid også til vanleg).
Skolen er friviljug. Det er alltid eit kurs på Verdalsøra og eit
anten i Vuku eller ein annan krins der det høver. Det har vori kurs
i Leksdalen og på Stiklestad. Siste året var det 2 klasser på Verdalsøra
og ein i Vuku. Det blir likeeins komande år.
Det er 3 lærarar i heil post og ein sløydlærar i halv post. Ein nyttar
elles hjelpelærarar når det trengst.
Husstellopplæring er ikkje innførd enno, for ein har ikkje rom
til det. Elles skal husstellopplæring vera innførd frå og med kom
ande skoleår, etter lova, men det blir vanskeleg å få det til før ein
får bygd nyskolen på Verdalsøra.

----
271 Bind 2A
---
BAKKETUN UNGDOMSSKULE
Av H. Hof set
Skulen vart bygd på tomt utskild frå garden Mikvold. Tri mål av
tomta vart gjevne av bonde Lauglo, som da åtte garden, og 5V2 mål
vart kjøpt. Seinare vart kjøpt enda eit stykke jord frå same garden.
Staden der skulen ligg, var frå gamalt kalla «Sjåppåfoten», og skal
tyda skipslandeplassen. Så seint som i vikingetida hadde nok elva
og sjøen gått heilt inn til terrassemælen der skulen no ligg. På båe
sider av skulestaden ligg fleire store gravhaugar som og vitnar om
det same. Ved graving av kjellar til bustad åt ein av lærarane på
skulen, fann ein ei skipsgrav tidfest til år 600—800 etter Kristus. Dei
største haugane er ikkje gravne ut.
Eigar og drivar av skulen er Trøndelag krins av Det Norske
Lutherske Indremisjonsselskap. Skulen er ålmenndanande med teo
retiske og praktiske fag både for gutar og gjenter.
Hovudbygnaden er reist i gamal trøndsk herregardstil. Skulen er
teikna av arkitekt Claus Hjelte. Stilen liknar på gamle Bakke gard i
Trondheim, Gisvoll gard i Orkdal og Vinje gods i Mosvik.


----
272 Bind 2A
---
Som byggenemnd var valde overlærar K. Petersen, skulestyrar
Grevskott, lensmann R. Holm vik, standard) unker Berg, handelsstyrar
Minsås, bonde E. Muller og bonde Holan. K. Petersen var formann,
og A. Grevskott skrivar i byggenemnda. E. Muller var formann i
arbeidsnemnda.
Grunnsteinen til hovudbygnaden vart lagd ned hausten 1914, og
arbeidet med grunnmuren vart byrja først i november. Bygnadene
vart reiste på eitt år. Alt 20. oktober 1915 vart det halde ei enkel
opningshøgtid, og sjølve vigslehøgtida vart halden 6. november med
frammøte av 1200 menneske. Vigsletalen vart halden av sokneprest
H. Stabell.
Ny styrarheim vart bygd 1922, og smie og verkstadbygnad vart
bygde 1930. Første elevkull 1915 var på 68 unge. Sjølve internatet
var bygd til 60 elevar, men undervisingsrom og salar for mange fleire.
Dei fleste åra har det søkt fleire elevar enn skulen kunne ta imot
til å bu på skulen. Men da mange elevar frå Verdal har budd heime,
har elevtalet sume år vore heilt oppe i 90 på vinterkurset.
I dei økonomisk tronge åra 1924 —1930 gjekk søknaden ned. Etter
1930 steig søknadene att, og auka heilt til siste verdskrigen stansa
skulen for ei tid. Tyskarane tok skulen og hadde han til 1942, da dei
forlet han. Da overtok NS skulen og hadde han til frigjeringa 1945.
I denne tida vart det meste av skulen sine læremiddel og utstyr øyde
lagde eller fjerna. Kjøkenutstyr, dekkty, sengty, gardiner og mykje
meir var øydelagde eller borte. Madrassane var øydelagde, og m. a.
50 senger borte. Fyrkjelane var sprengde. I smia var maskinar, utstyr
og alle installasjonar og kablar fjerna.
Etter frigjeringa har skulen igjen rådd til og bygd opp att det som
var øydelagt, og ein har samstundes modernisert ymse, så skulen no
atter er i god stand og har bra utstyr.
Etter krigen har søknaden til skulen vore stor, heller meir enn før
krigen. Tek ein dei praktiske gjentekursa med, har skulen frå starten
og til no (1952) hatt i alt 2942 elevar. Av desse var 730 elevar frå
Verdal. Utanom dei faste årlege kursa har skulen vore mykje nytta
til lærarkurs, aspirantkurs, bibelkurs, gymnasiast-' og studentmøte, og
til møte og stemne for ymse kristelege organisasjonar.
Bernt Nordset var styrar av skulen 1915 —1942, da han døydde.
Nordset var fødd i Klæbu 3. mai 1883. Han tok eksamen ved Not
odden lærarskule 1904. Same året vart han tilsett som lærar på Fredly
ungdomsskule. Der var han i 8 år. Frå 1912 var han styrar av Sør

----
273 Bind 2A
---
Henrik Hofsetb.
Bernt Nordset.
landets ungdomsskule, og var der til han kom til Bakketun. Skule
styrar Nordset gjorde eit mykje dugande og godt arbeid mellom dei
unge og for skuleheimen deira. Han er gravlagd på kyrkjegarden i
Stiklestad.
Som lærarar har desse vore tilsette (vikarar er ikkje tekne med):
Ole L. Gjønnes, f. 1889, frå Orkdal. På Bakketun: 1915 —18.
Eleanor Berg, frå Trondheim, f. 1891. På Bakketun: 1915 —16.
Johanne Kolstad, frå Trondheim, f. 1889- På Bakketun: 1915 —23.
Ber et Ree, frå Meldal, f. 1884. På Bakketun: 1915 —42.
Anne Rishaug, frå Rennebu, f. 1885. På Bakketun: 1915 —42.
Mar got Markhus, frå Verran, f. 1895. På Bakketun: 1915 —17.
Egbert Olsen, frå Flatanger, f. 1896. På Bakketun: 1917 —
Henrik Hofset, Vinje, f. 1892. Lærar 1918 —45, styrar 1945 —
Ingebjørg Mælandsmo, Heddal, f. 1899. På Bakketun: 1923 —25.
Sverre Lindøy, frå Flatanger, f. 1916. På Bakketun: 1945 —
Bjørg Halle, frå Stangvik, f. 1909. På Bakketun: 1945 —
Nils Svarstad, Kvam, Hardanger, f. 1918. På Bakketun: 1945 —48.
Karen Rogogjord, frå Rennebu, f. 1906. På Bakketun: 1946 —
Olav Runningen, frå Skjåk, f. 1916. På Bakketun: 1947—
Åsmund Fagerli, frå Orkland, f. 1921. På Bakketun: 1948 —
Bergljot Vikaune, frå Stjørdal, f. 1923. På Bakketun: 1949 —

 

----
274 Bind 2A
---
FRÅHALDSARBEIDET I VERDAL
Av Johs. Nordnes.
Lagsarbeid mot brennevinsdrikking ikring 1850 var nok kjent
også i Verdal. Ole Kvello fortalde ein gong at klokkar Ole Hage i
Vuku hadde arbeidd for å få i gang lagsarbeid mot brennevinsdrik
king. Men det vart ikkje noko av dette.
I 1859 vart det første totalavhaldslag skipa i Noreg av Asbjørn
Kloster. Dette vart opphavet til den fylking som vi kallar Det Nor
ske Totalavholdsselskap.
I 1877 skipa skipsførar Carl Reynholds den første norske losje av
Internasjonal Orden of God Templars, 1.0.G.T. Arbeidet både i
D.N.T. og 1.0.G.T. som har vaksi til ei folkerørsle, har gjennom
alle åra vori grunna på totalavhaldsprinsippet. Dei gamle lag som
arbeidde mot brennevinsdrikking, måtehaldslag, døydde etter kvart ut.
Ut gjennom 1880-åra og 90-åra vann fråhaldstanken rom i Verdal,
og lag og losjar vart skipa i mest kvar grend. Medlemsbøkene syner
at folk mest mannjamt gav seg med. Dei fleste hadde nok dårleg
røynsle og vondt samvit, og så gav dei sitt ja til saka og arbeidet. At
ikkje alle vart trugne fråhaldsfolk, er ei sak for seg, som ein også kan
skjøna når ein tenkjer på drikkevanen og drikkeskikkane som herja
i alle livsens høve. Det skulle nok både mot og karakterstyrke til for
å kunna bryta med gamle uvanar og uskikkar.
Som døme på tilstandet kan ein nemna: Ole Kvello fortalde ein
gong, at ei gamal kone hadde sagt til han at det som oftast var drik
ken som på ein eller annan måte valda dauden åt vaksne karar. Dette
er sikkert tidsbilete frå 1830-åra. Då Anne og Ole KvelJo skulle gifta
seg, meinte folk at det måtte vera meiningslaust å halda bryllaup utan
brennevin. Liketil lokalblada drøfta spørsmålet. Men dei kunne då
melda etterpå at «det hadde gått bra». Ein vyrd bonde i Vuku ville
gjerne bli fråhaldsmann. Han våga spranget og stod fast til han
døydde over 99 år gamal. Men det som heldt att lengst åt han, var
otten for å fortelja si gamle mor at han i tilfelle ikkje kunne skjenka
rusdrikk i gravølet etter henne. Såleis var meiningane om rusdrikk -
spørsmålet ikring 1885.
Når ein ser gjennom møtebøkene åt losjar og lag gjennom 70 år,
ser ein at medlemene har gjort eit stort opplysningsarbeid gjennom
åra, først og fremst opplysning om fråhaldssaka, men også om andre
saker og spørsmål som til kvar tid har vori aktuelle. Det er såleis eit

----
275 Bind 2A
---
stort kulturarbeid som er gjort av losjar og lag i bygda vår. Og ein
må heller ikkje gløyma redningsarbeidet, at det vart tendra nytt lys
over livslagnader som var på veg inn i skuminga.
Etterkvart vart også den politiske sida av fråhaldsarbeidet aktuell
i samskipnadene.
Alt i 1897 var det eit organ som heitte «Avholdskdrporationernes
fællesudvalg for Verdalen.»
Verdal soknenemnd, no Heradsnemnda, vart skipa den 29. april
1906 av utsendingar frå losjar og lag. Til styre vart valt lærar Ola M.
Nygård, form., Roald Veimo, Marta Bogevold og P. Skultbak. For
menn seinare: Martin Melby, E. Miiller, Johs. Nordnes og Per
Sundby. Nemnda har serleg arbeidd med førebuingar av herads- og
stortingsval og to folkeavrøystingar, 1919 og 1926. Vidare har nemn
da gjort fleire føreteljingar til politimaktene og heradstyret.
Den 3. aug. 1930 hadde D.N.T. og 1.0.G.T. stort stemne på Stik
lestad med deltakarar frå heile landet. Båe samskipnadene hadde
årsmøta sine i Nidaros nett før.
D.N.T. hadde landsmøtet i Verdal 7. til 11. juli 1938.
Desse verdalingar har vori formenn i Inntrøndelag fylkesstyre av
D.N.T.: Ole Kvello, E. Miiller, H. Hofset, Paul Vist og Per Sundby.
Dei har dessutan vori styreslemer i mange år.
Styreslemer har desse vori: Ola M. Nygård, Bjarne Kvello, Margit
Stubskin, Ola Røstad, O. I. Mo og Kristian Lein. Den siste har vori
og er kasserar. Medlemer av fylkesbarnerådet: Marta Melby, Peder
Brønstad, Anders Vandvik, Kristine Brun og Aslaug Hestegrei. Paul
Vist er f. t. formann og Per Sundby skrivar. Gunnar Steinsli har vore
idrottsleiar.
I rådet (styret) for Inntrøndelag distriktslosje har desse hatt plass:
Roald Veimo, Johan Bjerkevåg, Agnes Bones, Marie Gresset, Odd
Myhre, Otto Kristoffersen og Johs. Nordnes. Den siste har m. a.
vori Distrikts-Templar og er f. t. Distrikts-Fullmektig.
Vuku avhald slag
vart skipa etter foredrag av Ole Kallem på Vuku skole den 21. nov.
1883. Desse melde seg som medlemer: P. Moe, Mikal Slapgård, Johs.
Slapgård, Hallvard Fergemann, Martinus Steinsli og Martinus Slap
gård. Lærar P. Moe vart vald til formann førebils. Den 22. nov. var
det foredrag av Kallem på Breding, og 8 nye medlemer melde seg,
mellom dei Anne Halset, seinare Kvello, og Ole Kvello.
18

----
276 Bind 2A
---
Den 11. jan. 1884 vart det vedteki lover og valt styre for laget.
P. Moe vart formann. Dei andre i styret var Ole Kvello, Anders
Halset, Anders Stubskin og Johs. Slapgård. Ole Kvello har ført møte
boka frå første møtet gjennom alle åra. På møtet den 7. des. 1884
vart han vald til formann, og når ein tek unna 1886, då Anders Hal
set var formann, og åra 1894 —96 då lærar Tolstad var formann, var
Ole Kvello leiar gjennom alle åra til 1939 då han døydde.
Vuku avhaldslag fekk etter kvart eit stort arbeidsområde. Forutan
møte i Vuku krins heldt laget fleire møte i Ulvilla, i Leirset og på
Telsneset. Og det meldte seg medlemer frå desse stader. I 1893
vart desse underavdelingar skipa med eige styre: Vollen, Ulvilla og
Årstad-Garnes. Leiarar for desse krinsar var Arnt Leirset, Andor
Leirset, Grunnan og lærar Tolstad. Medlemstalet voks med åra. Størst
var det i 1891 med 199 vaksne og 32 born. Laget avgav etter kvart
medlemer til avhaldslag i Leirådal, Nes og Vollen krinsar.
Vuku avhaldslag har vori med på dei arbeidsoppgåver som fråhalds
folket til kvar tid har arbeidd med. I 1884 kom det innbyding frå
Verdal avhaldslag til å vera med på ei oppmoding til formannskapet
om å gjera noko for å få slutt på ølhandelen på Øra. Laget skipa bok
samling i 1884. Frå 1896 hadde laget handskrivi blad. I 1897 meldte
det seg med i «Avholdskorporationernes fællesudvalg for Verdalen.»
På same tid kosta det seg fane. Arbeidet nådde liksom toppen i 1919,
då alle medlemene var i aksjon før folkeavrøystinga.
Arbeidet mellom born var ofte på tale, såleis alt i 1886 og i 88.
I 1893 vart Karl Aksnes, Tolstad, Johanne Skrove, Maren Anna
Vangstad og Helene Olsen valde til å halda serlege møte for born
under 16 år. I 1896 vart Oline Stubskin og Helene Olsen oppmoda
om å skipa barnelag. På møte den 10. mars 1901 gav formannen
melding om at det var skipa barnelag med 16 medlemer. Utover åra
til 1920 har nok barnelaget sumtid vori i arbeid og sumtid i kvile.
Kjerstine Ekren, Gudvor Dillan og Johanna Kvello er nemnde som
leiarar.
Det var dei eldre som tok opp arbeidet. Dei kalla møta samtale
møte. 'Ofte var det foredrag, og ein og annan fest. Første festen vart
halden på Stuskin den 29. des. 1884. Det var 40 øre i inngang. 80
deltakarar. Talar, opplesning, song og samtale. Kaffi, sjokolade,
smørbrød og mjølk. «Tildels belivet stemning,» heiter det.
Seinare kom ungdomen med. Tida 1905 —1920 kan ein kalla
ungdomen si tid. Ein møter namna Ingvar og Helge Dillan, Ivar og
Bjarne Kvello, Olav Balgård, Gudrun Efskind og mange fleire.

----
277 Bind 2A
---
Storparten av ungdomen var med i avhaldslaget. På møtom var det
handskrivi blad, opplesning, ordskifte, utlodning. Det var alltid
nokon som til kvart møte skulle syta for program.
Desse bygdafolk har haldi foredrag på møte og festar: Ole Kvello,
P. Moe, Johs. Hanssen, sersjant Minsås, Edin Holme, Fredrik Nils
sen, Anders Bunes, Johs. Holme, prestane Jørgensen, Klute, Solum,
Urbye, Holan, Flognfeldt og Sætevik. Lærarane Tolstad, Haugdahl
og Nygård. Pastor Urbye og kona var medlem av laget. Dessutan har
mange reisetalarar vitja laget, mellom deim Elisabet Edland og Peder
Svendsen.
Etter 1920 tok trøyttleiken til å melda seg som elles i arbeidet. Det
var få lagsmøte utover åra. Men når reisetalarar kom, vart det skipa
møte eller festar. Meldingar og avgifter vart sende til fylkeslaget.
Såleis heldt Ole Kvello det gåande til han gjekk bort i 1939. I 56
år var han leiar og samla eldre og yngre kring fråhaldstanken. Det
er ikkje godt å taka mål av det arbeid som er gjort for denne saka
gjennom alle åra i Vuku avhaldslag, men ingen kan mæla verdet av
eit slikt arbeid heller i ei bygd.
Den 7. mars 1940 vitja lærar Aadde laget. Ved dette høvet kom
det inn 30.000 kr. som vart sendt til Finnlandshjelpa. Det er det siste
ein finn i møteboka. Men då hadde Ole Kvello lagt vandrings
staven ned.
Leiradal avhaldslag
vart skipa i 1884 på møte hos M. Steinsli av underlensmann Johan
P. Minsås. Det var Ole Kallem som hadde kveikt hugvarmen for
avhaldssaka. Minsås var formann til 1889. Då skilde ungdomen i
laget seg ut og skipa u.l. Gry med E. Sæbo, Eklosvedjan, som for
mann. Grunnen til delinga var nok at to livssyn gjorde seg gjeldande
når det galdt styringa av laget. Formann for dei eldre vart M.
Steinsli.
Den 2. jan. 1893 vart dei to laga sameinte att på eit møte i Leirå
stugu med namnet Klosters Minne Totalavh.forening. E. Sæbo vart
vald til formann. Men i mai same år skipla det store jordraset laget.
Heimen hans Sæbo gjekk med, og bøkene åt laget kom bort. Sæbo
vart berga, men flutte frå bygda. På eit møte i Steinslien vart så
restane av laget samla saman til framhald av arbeidet. Namnet vart
då brigda til Leirådalen avh.for. Bonde Henrik Skrove vart vald til
formann og hadde denne plassen til 1897. Då vart lærar Tolstad for
mann og hadde formannsromet til 1914. Tolstad arbeidde med stor

----
278 Bind 2A
---
ihuge og truskap i laget. Dei næste 10 år til 1924 var Johs. Skrove
formann. Seinare har desse hatt formannsromet: Marius Stubskin,
J. Kulsli, Aneus Skrove, Gunnar Steinsli, Harald Skrove i tilsaman
10 år, Helge Steinsli, Anders Skrove og John E. Steinsli.
1920 —30 var medlemstalet oppe i 150. Seinare har det svinga
mellom 70—80. Årspengane var 10 øre heilt til 1915. Då vart dei
auka til 25 øre. Sidan har det vori auking fleire gonger heilt opp til
2.00 kr. I 1900 vart M. Steinsli kasserar, og med unnatak av eitt år
har kassa sidan vori i Steinsliætta. Karl Grindberg har i mange år
vori skrivar, og han er enno aktiv. Ellen Steinsli og John Skrove er
også aktive gamalkarar som er med på møta.
Møtebøkene vitnar om at det har vori eit lag med varmhuga med
lemer som har drivi eit godt opplysningsarbeid. Mange medlemer og
andre bygdefolk har haldi foredrag i laget, og elles har laget hatt
vitjing av mange reiestalarar, mellom dei Elisabet Edland og Peder
Svendsen. Laget har teki mot to fylkesmøte, 1901 og 1934.
D.N.T.U.-laget Vårvon, Leiradal.
På styremøte i Leiradal fråhaldslag den 14. april 1945 låg det føre
søknad frå 21 lagslemer om lov til å skipa ungdomslag. Avhaldslaget
hadde før hatt ungdomsnemnd. Styret vedtok å skipa ungdomslag.
Den 10. mai 1945 vart så ungdomslaget skipa. Ungdomsrådet sin
formann, Ola Røstad, ynskte det nye laget velkomi i D.N.T.U.
På møte den 27. mai fekk laget namnet Vårvon. Det vart vedteki
at laget skulle ha handskrivi blad, Herrop. Til formann vart vald
Reidar Hallem. Desse har sidan vori formenner: Lars Grindberg,
Synnøve Skavdal, Kari Stornes, Ingebjørg Rye og Magne Steinsli.
Laget har hatt møte for seg sjølv og some gonger saman med
vaksnelaget. Det har alle åra hatt idrottsnemnd. Kvart år har laget
hatt skirenn, skiturar og utferder. Ungdomane har skipa festar både
for seg sjølv og saman med vaksnelaget. Dei tok opp arbeid for å få
til studiering straks, og frå 23. febr. 1948 var han i arbeid. Det ser
ut til at det har vori kvikt og gildt på møtom. Ungdomane, og eldre
med, har nok sungi seg glade og arbeidd seg sterke og vaksi til ihuga
D.N.T.U.-arar.
Barnelaget Svola, Leiradal
vart skipa av Karl Grindberg etter foredrag av Gjertrud Flatset
hausten 1923. Første møtet vart haldi den 23. des. 1923. 42 born

----
279 Bind 2A
---
vart med. Møta har vori haldne kring i heimane, og alle stader har
borna vorti godt mottekne. På dei fleste møta har det vori opplæring
om alkoholen og fråhaldssaka. Borna har vori aktivt med med opp
lesing, talekor, små spelstykke, tevlingar o.s.v. Dei har to gonger
vori med på sommarleir for born, og elles teki andre turar. Karl
Grindberg var formann dei første 15 åra. Sidan har -Kristine Brun
vori formann.
Verdalsøra avhaldslag
vart visstnok skipa i 1885. Men ei tid etter tok laget ei kviletid. I
1895 vart arbeidet teki opp att. Dette ser ein av ei gamal kassabok
og av medlemslista. Noke møtebok fins ikkje frå denne tid. I kassa
boka heiter det: «Overgått fra den gamle forening 11.69 kr.» — Det
ser ut til at arbeidet har vori livleg utover åra. I 1897 kosta laget seg
fane til 129,00 kr., og i 1899 sende laget tilskot til kampen mot sam
laget på Steinkjer. Møta vart haldne på Bedehuset. Seinare på Gud
dings sal og til slutt hos M. Dahl. Betel vart leigd til to foredrag av
pastor Duckert.
I 1911 tok laget kvile att. Medlemstalet var ikring 70 dei første
åra, seinare i kring 30. Frå 1908 fins ei liste over medlemer i eit
barnelag.
Av namn som ein møter utover åra, kan ein nemna Lovise og Johs.
Forbregd, Margrete og Oluf Rinnan, M. Dahl, Edin Follo, Gurianna
og P. Mikkelsen, Rebekka og C. O. Gravas, Oluf Svendsen, P. O.
Holthe, Aksel Olsen, Gustav Olsen, Laura Holthe, Ingvald Lein og
Liva Karlgård.
I 1925 vart arbeidet i laget teki opp att. Det heiter då i møteboka:
«Første skiping truleg 1885. Etter bankbok.»
Det var Martin Melby og Magda Sevaldsen som verka for å få
arbeidet i gang. Den 19. april 1925 vart haldi møte på Bedehuset.
Lærar Hof set heldt foredrag. 20 medlemer teikna seg. Hof set vart
vald til formann. Dei andre i styret var Marta Melby, Martin Melby,
S. Tolstad og Angel Holthe. I 1927 var Martin Melby formann.
Skiping av barnelag vart drøfta. Så tok laget kvile att.
I 1932 vart arbeidet teki opp att på møte hos Melby. Anna Balgård
vart vald til formann. Det vart arbeidt for å få skipa barnelag. Års
møtet i 1933 bad Marta Melby om å vera leiar for barnelaget. Ho sa
seg viljug. Styremøte den 6. febr. 1934 vedtok ordning for skiping
av barnelag. Dette er det siste ein finn i møteboka.

----
280 Bind 2A
---
/ Sjøbygda
vart det freista med ein losje 1887 —88. Losjen var skipa på Holme,
og det var Johs. Holme og Anders Ty ve som stod i brodden for
arbeidet.
Sjøbygda avhaldslag
byrja arbeidet i 1888. Laget fekk mange medlemer dei første åra.
Møta var oftast på Nord-Holme, og Johs. Holme og lærarinne Marie
Holme var trugne, aktive medlemer. Elisabet Edland gjesta laget.
Mette Elden var den siste reisetalar som vitja laget. Det var i 1911.
1912 var siste årsbeidsåret åt laget. Det hadde fane med innskrifta:
Med Gud, for heim og fedreland. Denne fanen vart i 1921 gjeven
til Volhaug avhaldslag ved Randi Holme og Sofie Bruvoll. Det var
mange trugne avhaldsfolk om det ikkje var lagsarbeid lenger.
Bar neia get Freidig, Sjøbygda,
vart skipa med 27 medlemer i desember 1943 av lærar E. Gudvan
gen. Laget vart straks innmeldt i D.N.T., men er ikkje knytt til noko
lag. Gudvangen var leiar dei første åra. 1946 —47 var lærar Anders
Vandvik leiar, og sidan Magnhild Haldås. Medlemstalet har haldi
seg i kring 30.
Stiklestad barnelag
vart skipa i 1943 av lærar Paul Vist som var leiar i fleire år. Odd
bjørg Bj ørken var deretter leiar eit år. Sidan har Anna Hendrum
vori leiar. Laget har arbeidt godt, og ein stor part av skuleborna er
medlemer i laget.
Avhaldslaget Rydningen, Nes,
vart skipa våren 1894. Somme av medlemene hadde før vori med i
Vinne og Nes avhaldslag. Skipingsmøtet vart haldi på Østgård. Ole
O. Bj ørken vart formann og Ole Østgård skrivar. Av andre som var
med frå starten, kan ein nemna Martin Melby, Marie Haga og Olianna
Sørnes, som alle vart trugne arbeidarar i laget. Martin Melby var
seinare formann i fleire år, og Marie Haga skrivar, kjend for dei gode
opprita ho laga frå møta.
Laget hadde god framgang. I 1895 var medlemstalet 97. Ved
slutten av 1896 var 103 med i laget. Det er visst største medlemstalet

----
281 Bind 2A
---
laget har hatt. Samlagskampen på Levanger 1896 gjorde nok mykje
til at folk var serleg interesserte for fråhaldstanken.
Laget arbeidde godt. Møta vart haldne omkring i heimane. I det
handskrivne bladet, Demringen, vart mange spørsmål drøfta svært
grundig. Det var ikkje berre fråhaldssak som var oppe til drøfting.
Alle spørsmål som var oppe i tida, vart gjennom åra sette under ord
skifte. Fråhaldsmøta arbeidde såleis for ålmenn opplysning.
Formann og styreslemer skifte ofte. Men det er somme namn ein
møter oftare enn andre. John S. Guddingsmo var formann i fleire
år, og H. O. Lågnes styreslem. Seinare var Odin Lien med. Han var
ein uvanleg varmhuga ungdom både når det galdt fråhaldssak og ung
domssak. Frå kring 1905 var lærar Ola M. Nygård med i arbeidet.
Han var formann i 7 år og arbeidde trutt både i vaksnelaget og barne
laget til han flutte frå bygda i 1920.
I åra 1917 —20 arbeidde laget noko tungt. Det var få møte, dårleg
oppmøte og lite tilgang av ungdom. Men frå 1921 vart det meir
liv i laget. Ungdomen kom med. Fleire hadde vori på ungdoms
skole og kom heim med vaken hug og større interesse. Lærar E. Gud
vangen var formann i 5 år og var til god hjelp for laget. Ein kan
vidare nemna Ola Lunden — formann i 9 år —, Olav Østgård —■
formann i 5 år — og Karl og Per Sundby. Våren 1934 heldt Ryd
ningen ein gild 40-årsfest med tale av fylkesformann sokneprest
Finsås.
1935 —38 var Per Sundby formann. Det var ei god tid for laget.
Formannen hadde godt lag til å få med ungdomen. Idrottslag, studie
ring og ungdomsnemnd vart sett i arbeid. Dette var sikkert oppson
gen til ungdomslaget som seinare vart skipa. Laget fekk fane i 1936.
Tre gonger har Rydningen teki mot fylkesmøtet, 1925, 1939 og 1948.
To gonger, 1936—37 og 1938—39, har Rydningen vunni vandre
skjold.
Det var fleire gonger tale om arbeidet mellom born. Ole Østgård,
Marie Haga og Olianna Sørnes vart valde til å taka seg av arbeidet
for borna. I 1899 vart det vedteki å halda serlege møte og festar
for barn. Den 28. des. 1904 vart barnelaget Reinleik skipa av fru
Marta Bogevold, seinare Melby. Barnelaget har vori i arbeid heile
tida sidan. Olav Østgård var ofte formann.
D.N.T.U.-laget Ungrydningen
vart skipa den 29. nov. 1942 med 22 medlemer. Første formannen
var Johan Melbygraven. Seinare har desse vori formenn: Oskar Sved

----
282 Bind 2A
---
jan, Ingvar N. Leirset, Einar Melbygraven og Ola Røstad. Kolbjørn
Leirset er formann no.
Gjennom dei 8 åra er det i laget haldi 66 foredrag eller innlei
ingar til samtalar. Det er innøvd og synt fram 9 spelstykke. Laget
har hatt 2 brevkveldar, 2 leikkurs og 2 førstehjelpkurs. Studiering
er og har vori i arbeid fleire vintrar. Laget har haldi fleire skirenn
og idrottsstemner. Medlemene har hatt utferder til Snåsa, Inderøy,
Leksvika, Fersdalen, Lanke, Namdalseidet, Skjækerfossen, Melbyvol
len og Kvinnfjellet. Ved årsskiftet 1950 —51 hadde Ungrydningen
34 medlemer.
Helgådal avhaldslag.
Mange frå Vollen krins var medlemer i Vuku avhaldslag i 80-åra.
Lærar Tolstad, Karl Aksnes og Martin Melby heldt seinare fråhalds
foredrag der oppe. I 90-åra var det eit sjølvstendig lag som tok opp
arbeidet i Vollen krins. Bernt Elnes seier at laget etter ei kviletid
tok opp arbeidet att etter hundreårskiftet. Men så stogga arbeidet att.
Da vegen vart lagt over Elneshøgda, var fleire av arbeidarene god
templarar. Dei arbeidde for å få skipa ein losje. Det vart haldi eit
møte på Leirset med foredrag av E. R. Syrstad, visstnok i 1898. Fleire
teikna seg som medlemer, og losje vart skipa. Ole Leirset var L.T.
og K. I. Flyum Ø.T. Losjen var nok i arbeid eit par års tid. Men
då dei framande godtemplarane reiste, og O. Leirset også reiste bort,
vart losjen nedlagt.
Ulvilla avhaldslag
vart skipa i 1909 av lærar Peder Brønstad. Han var formann i fleire
år og skipa i 1912 barnelag.
Laga har ikkje vori i arbeid etter 1920.
Volhaug avhaldslag
vart skipa 29. mai 1909. Det var fleire i krinsen som hadde stått
i andre avhaldslag, såleis i Sjøbygda avh.lag, Vuku avh.lag, Leirådal
avh.lag, og nokre hadde vori medlemer av losje Ørnen. Johs. Steinsli
hadde vori medlem av Leirådal avh.lag. og då han vart tilsett som
lærar i krinsen, såg han det som si oppgåve å skipa avhaldslag. Sidan
har arbeidet vori i gang for eit Noreg fritt for rusdrikk.
Steinsli var formann i laget mange år framover, og mange meldte

----
283 Bind 2A
---
seg som medlemer, både eldre og yngre. Det var gode barndomsår
for laget den tida.
Gjennom åra har mange framande haldi foredrag til klårlegging
av fråhaldstanken og til stønad for lagslemene. Men samveret på møta
og arbeidet med oppgåvene var det som gjorde fråhaldstanken stor og
kjær for medlemmene. Og dette har vori den gode grunnen for arbei
det i laget gjennom åra.
I 1919 hadde Inntrøndelag fylke av D.N.T. årsmøtet sitt i Vol
haugen. Då var laget i beste gjenge med medlemer frå mest alle
heimar i krinsen. I 1932 og i 1942 var fylkesmøtet i Volhaugen og.
Då var ungdomen komen meir med i rørsla, det kunne ein sjå på opp
møtet til det siste fylkesmøtet.
Frå 1912 har det vori barnelag med serlege møte og med ein leiar
frå vaksnelaget. Så fekk borna program som høvde for dei, og som
dei. delvis fekk vera med å utføra.
Ein fekk snart den røynsla at det ikkje alltid var så lett å få borna
til å gå over i vaksnelaget. Då kom tanken om ungdomslag opp.
Dette vart skipa i 1942, og sidan har fleire og fleire ungdomar gjevi
fråhaldslovnaden. Eldhug, som u.laget heiter, har medlemer også frå.
andre krinsar i bygda.
Talet på medlemer har svinga noko frå år til år av ymse grunnar.
Fleire av dei eldre har gått bort. Mange, serleg unge, har flytt bort,
men dei tok med seg minna frå arbeidet og vonleg også truskapen.
Det er diverre også dei som ikkje heldt fråhaldslovnaden og difor
kom bort. Dei ville ha «fridom» til å nyta den gifta som ber i seg
«landets største fare», som skalden har sagt.
Av lagslemer som har gjort godt arbeid i laget, og som ein serleg
vil minnas, skal vi nemna Martinus Halset, den trauste bonden, som
var med i Vuku avhaldslag frå 1884, og i dette lag til sin død 1934.
Karl Grønn var formann nokre år og medlem til han gjekk bort 1935.
Odin Ravlo hadde også formannsromet og var elles mykje nytta som
talar, han døydde 1923. Ingvald Lein var formann og leiar av eit song
kor som var til stor hugnad i laget, han døydde 1931. Paul Vist var
aktiv medlem dei åra han var lærar i krinsen, og formann i mange år.
E. Miiller er vel den lagsmann som er mest kjend utetter. Arbeidet
hans for fråhaldssaka og for laget i Volhaugen er medlemene storleg
takksame for. Marie Benum, som nyleg er død, var med frå skipinga
og var ein trufast og aktiv medlem. Ho har i heimen sin fått føra sitt
syn på fråhaldssaka over på borna sine. Anna Halset, med i Vuku
avh.lag frå 1884, og med frå skipinga av dette laget, er no eldste med

----
284 Bind 2A
---
lem, 93 år. Anna Husan, ei av dei eldste i laget, har gjort mykje godt
arbeid for laget gjennom åra.
Unge menn og kvinner av den andre generasjonen er dei berande
krefter i laget i dag. Dei er ikkje komne med for skuld dårleg røynsle.
Dei har under heile oppvoksteren vorti kjent med at til ei helsug,
frisk og glad livsføring høyrer ikkje rusdrikken heime. 'I tru på dei
mange gode krefter laget har, og med straum av ungdom til Eldhug
kan ein sjå lyst på framtida åt laget. ■ — (Kristian Lein har skrivi om
Volhaug avhaldslag.)
Bameavhaldslaget Fjellvarden i Vera
vart skipa 19. april 1931 av lærar A. Vandvik med 22 medlemer. Ola
Tronsmo og Johs. Nordvera tok på seg å vera leiarar. I 1935 var med
lemstalet 38. Vandvik reiste frå krinsen i 1938. Johs. Nordvera
som hadde vori serleg interessert og aktiv, var også mykje borte, og
då slutta arbeidet i laget.
/ Kleppen krins vart b.laget Helgådølen skipa 3. mai 1931. A.
Vandvik var formann alle åra. Dei første styreslemer var: Arne Jul
nes, Agnes Kleppen og Anna og Martin Lustad. Høgste medlems
talet var 21. Då Vandvik flytte frå krinsen i 1945, stogga arbeidet
i laget. Det var fleire vaksne medlemer i begge desse laga, og det
ser ut til at arbeidet gjekk godt og kvikt.
Losje Ørnen, Øra,
vart skipa den 2. jan. 1885 på det gamle Betel med 36 medlemer.
Det var garvar Følling, Levanger, som stod for skipinga, og han
hadde hjelp av ein flokk g.t. frå losje Fram, Levanger.
Kjøpmann Gustav Hanssen som hadde førebudd skipinga, vart den
første L.F., og bonde M. Eggen vart vald til Ø.T. Losjen tok namnet
Dagen.
I førstninga var det mange som gjekk inn i losjen. Det gamle
Bedehuset, Guddingsalen, Kvamsalen og Arbeidaren er ofte nemnde
som møtestader dei første åra.
Men motbøren kom snart. Det var snart berre 12 medlemer att,
og i mars 1887 vart losjen nedlagt. Men 2. mars 1890 vart arbeidet
teki opp att med 22 medlemer. I denne tida var det også freista med
ein ny losje, Fredheim, som var skipa alt i 1886 med Martinus Svend
sen som L.F. Del- var nok strid mellom medlemene i Dagen som var
skyld i desse hendingane. Fredheim vart nedlagt for godt i 1888, og

----
285 Bind 2A
---
dei trugne medlemene samla seg i Dagen. — I 1892 tok losjen nam
net Ørnen.
I 1894 avgav losjen medlemer til Hellig Olavs minne, Stiklestad.
Og i 1895 gjekk 21 medlemer ut av Ørnen og skipa Vårbud i Vinne.
I 1900 fekk losjen sitt eige motehus, og det vart då lettare å ar
beida. Losjen fekk ei god tid utover åra. Mange av. arbeidarane på
Hell-Sunnanbanen søkte til losjen. Fleire var g.t. før, og mange nye
kom med i arbeidet. Då arbeidet på jarnbanen slutta, dovna arbeidet
i losjen noko av. Mellom anna var økonomien mindre god. Men
arbeidet gjekk då sin gang. Størst var medlemstalet i 1934 med 146.
I 1945 var medlemstalet 60, og i 1950 55. Losjen har (1950) hatt
1731 vanlege møte, og 1499 medlemer er innvigde.
I losje Ørnen er det både gamle og unge medlemer. Den eldste
er (1950) 8iy 2 år, og den yngste 14 år. Samarbeidet er og har vori
godt. Vilhelm Valnes har vori medlem i 65 år. Desse har vori med
lemer over 30 år: Johs. Minsås i 57% år, Bertine Valnes 57 1 /*}, Marta
Vestrum 56, Laura Bjertnes 53, Maren Thomsen 52, Agnes Bones 50,
Arne Pedersen 48V 2 , Anton M. Rinnan 46V2> Ole Sivertsen 45, Olga
Austad 411/2 og Paul Togstad 37 år.
Ørnen fekk motehuset noko øydelagt i krigsåra. Det er påkosta
mykje, og no er huset i god stand. Losjen hadde 65-års jubileum i
1950. Då var Agnes Bones L.F., Reidar Berg Ø.T. og Odd Myhre S.
Losje Ørnen sitt arbeid har både innetter og utetter vori merkt av
aktivitet. Ei mengd med opne møte og festar har losjen hatt. Gjen
nom mange år var det fast skikk at Distriktslosjen hadde kvartalsmøte
hos Ørnen den 2. januar, losjens skipingsdag. Etter distriktsmøta var
det gjerne festar. Og årsfestane åt losjen samla mykje folk og var
alltid vellukka.
Barnelosje Hjemmet, Øra,
vart skipa den 2. jan. 1894. Den første leiar var Anna Rindsem.
Sidan har desse vori leiarar: Kristine Rinnan, Olaf Øvre, Maren
Thomsen og Agnes Bones. Frå 1897 —1900 hadde b.losjen kviletid,
men tok så opp arbeidet att med 34 medlemer, og sidan har losjen
vori i arbeid. Størst var medlemstalet i 1934 med 204. No er det 145
medlemer. Gjennom åra har mange vaksne vori med i arbeidet og
hjelpt til som rådslemer og hjelpeleiarar. Attåt vanlege møte har
barnelosjen hatt festar, utferder, skirenn og vori med på større stemne
i distriktet.

----
286 Bind 2A
---
Agnes Bones tok til som leiar i 1906, og har altså hatt leiarplassen
i 44 år.
Barnelosje Harrys håp som vart skipa på Trones 1946 med 17 med
lemer, høyrer også under Ørnen. Otto Kristoffersen, ein av losje
Ørnen sine mest varmhuga medlemer, var leiar til han døydde. No
er Helga Wold leiar. Medlemstalet er 20.
Verdal G.U.-lag
vart skipa den 18. sept. 1932 av cand. jur., seinare o.r.sakførar J. M.
Mjøsund med 18 medlemer. Seinare då det vart med medlemer frå
Frol, fekk laget namnet G.U.-laget Glimt.
Det første styre var: Otto Kristoffersen, form., Aksel Holberg, Odd
Myhre og Magnhild Ellingsen. Seinare har desse vori formenn: Alf
Eriksen, Aksel Holberg, Oskar Øvre, Gunnhild Kristoffersen Lein,
Olaf Stavlund, Alf Thomsen, Ole Lein, Martin Sørholdt, Bjarne
Olsen, Eivind Grønneng, Bjarne Ellevsen, Reidar Bergh og Odd
Øvrum.
Laget har samla pengar til boksamlingar på helseheimar. I 1937
vann laget ei sølvklubbe som var gjeven av G.U.laget Symra, Ålesund.
Og hausten 1950 fekk laget ei klubbe gjeven av Sveriges Godtemplar
Ungdomsforbund. Laget arbeider under mottoet: Edruskap — Fred
—Folkelykke.
Losje Fjell, Skjækerjossen,
vart skipa på Skjækermoen den 8. mars 1885 med 20 medlemer etter
foredrag av lærar Bytter og Oluf Bergmann som stod for skipinga.
Halvdan Slipern vart vald til L.F., og Jakob Slipern til Ø.T. På den
første ombodsmannslista finn ein vidare mellom andre desse kjente
namna: Mikal Alnes, Olaus Skoknes, Helga Slipern, Olaus Aagesen
og Olaus Dillanvald.
Losjen var i arbeid til i kring utgangen av 1886. Medlemstalet
var oppe i 35. Dei fleste av medlemene var arbeidarar ved nikkel
verket i Skjækerdalen. Den 6. sept. 1885 var losjen med på ei opp
moding til Verdal heradstyre om å gjera noko for å få bort ølhande
len på Øra. Det ser ut til at arbeidet i losje Fjell gjekk godt og med
full kraft den tid det varde.
Losje Hellig Olavs Minne, Stiklestad,
vart skipa den 13. jan. 1894. Losjen var i arbeid til 1925. Medlems
talet svinga gjennom alle arbeidsåra mellom 20 og 30. I meldingar

----
287 Bind 2A
---
og handbøker møter ein ofte desse namna: P. Skultbak, Jens og Johs.
Kolshaug, Bernt Haug, Th. Elnes, Tolleif Øgstad og Trygve Hofstad.
Barnelosje Olavs Stotte
vart skipa i kring 1910. N. Skrove var den første leiar. Seinare var
desse leiarar: Karen Enes, Antonie Kolshaug og Marie Skultbak. 1
kring 1920 tok b.losjen kviletid. Men etter at vaksnelosjen var ned
lagd, vart arbeidet i b.losjen teki opp att i 1934 med Otto Kristoffer
sen som leiar. Det gjekk ei tid, men arbeidet stogga att då det var
vandt om å få møterom.
/ Vinne
har det nok vori arbeidd for edruskap alt i den tid då måtehaldsprin
sippet rådde. Roald Veimo nemner lærar Anders Hallan som ein
ihuga talsmann for fråhald i tida ikring 1860 og utover. Og Veimo
hugsar frå ikring 1893 at det enno fans ein og annan som visstnok
hadde vori med i måtehaldsrørsla frå ikring 1850-åra.
Då fråhaldslaget Rydningen vart skipa i 1894, fekk det nye laget
nokre medlemer frå «Vinne og Nes avhaldslag» er det sagt.
Ikring 1900 vart det gjort freistnad med eit fråhaldslag i Vinne med
Tomas Hallan i brodden. Men dette laget var i arbeid berre er stutt tid.
Losje Vårbud har snart i 56 år drivi samanhangande arbeid for
fråhaldssaka i Vinne. Losjen vart skipa den 19. mai 1895 på Lysaker
skole av Distrikts-Templar, lærar L. G. Strugstad. Alle sjartermed
lemer var ordenslemer før. Det var 21 ungdomar frå Vinne som frå
våren 1864 hadde gått inn i losje Ørnen, og som altså våga seg ut på
eiga hand.
Roald Veimo var den første L.F., Olav Veie Ø.T. og Anne By S.
Veimo har gjennom åra vori L.F. i 12 år, og dessutan Ø.T. 56 kvartal
og S. 18 kvartal. Bernt Vang var L.T. i 21 år, Ø.T. 14 kvartal og S.
20 kvartal. Av andre som har hatt lang tenestetid som ombodsmenn,
kan ein nemna: Oline Veimo, Bertine Blybakken, Olga Røstad, O. A.
Røstad, Aksel Holberg og Odin Blybakken. B. Østheim er no L.F.,
Arne Røstad Ø.T. og Oddvar Buran S.
Losjen hadde dei første åra ikkje nokon fast møtestad. I 1900
kjøpte losjen den gamle skolebygningen på Lysaker. I 1907 vart huset
flytt til bygsla tomt på Baglo. Medlemer og andre hjelpte til med
arbeid og pengar, og huset vart reist noko større enn før ved O.
Blybakken. Det vart vigd den 27. nov. 1907 av P. M. Schiefio, Anton
Jenssen, Wendelbo og høgskolestyrar Nybø. Med det nye motehuset

----
288 Bind 2A
---
vart det betre arbeidshøve for losjen. 1915 —20 var beste tida for
losjen. Medlemstalet var opp i 68.
På møte den 12. jan. 1902 sette Veimo fram tanken om å skipa
barnelosje. Og etter at ei nemnd hadde arbeidd med førebuinga,
vart barnelosje Uredd skipa den 31. mars 1902 av pastor Alfred
Janson. Oline Veimo var den første leiar og hadde denne plassen i til
saman 15 år. Seinare har desse vori leiarar: Dagny Høglo 3 år, Ragna
Austad 15 år og Ivar Berg 7 år. Frå 1944 har Odd Myhre vori leiar.
Losje Vårbud har hatt mykje å seia for kulturlivet i krinsen. Ned
gjennom alle åra er det haldi mange opne møte og festar med gode
program. Losjemøta har vori hugnadsame med både kvikt og meir
alvorleg innhald. Og dei har vori lærerike. Der lærde ungdomen å
leia eit møte, føra ei møtebok, vera med i eit ordskifte og i det heile
læra god møtekultur. Men framom alt vart fråhaldstanken haldi
levande. Kulturlivet hadde vori fattigare i bygda om losjen ikkje
hadde vori. Peder Svendsen sa ein gong at Vårbud var ein av dei
beste losjar i distriktet.
/ Leksdalen
var ein losje — Mjølner — i arbeid alt i slutten av 1884. Mjølner
som såleis var den første losje i Verdal, var skipa etter tiltak
av lærar Rytter. Då losje Fjell, Skjækerfossen, vart skipa i 1885,
møtte desse medlemer frå losje Mjølner: Lærar Rytter, S. Fikse og
O. Fiksevald. Då Rytter reiste frå Leksdalen, vart vel losje Mjølner
nedlagd.
Losje Gunnlaug, Leksdalen,
vart skipa den 16. mars 1902 av jarnbaneprest Alfred Janson. Det var
lærar Ingvald Myhr som tok opp arbeidet for åfå losjen skipa. Lærar
O. S. Haugdahl og Albert Tiller gjorde mykje godt arbeid i losjen.
I 1917 vart barnelosje Nordly skipa. Signe Haugdahl-Rygg var
den første leiar. Signe Aksnes er no barneleiar. Karl K. Aksnes er
no L.F., Bjarne Aksnes Ø.T. og Anna Sæli S.
Losje Ungdomsly
vart skipa den 3. febr. 1907. A. Ekeberg stod i brodden for arbeidet.
Losjen hadde møte på gardar i Sør-Leksdal og var i arbeid til 1914.
Medlemstalet nådde opp i 30.
Det har også vori eit fråhaldslag i Leksdalen. Det er omtala i 1908
og i 1910 i møteboka åt heradsnemnda.

----
289 Bind 2A
---
Losje Frihaug, Vuku,
vart skipa med 28 medlemer den 3. juni 1923 av dåverande distrikts
skrivar Johs. Nordnes.
Losjen har sidan vori i arbeid alle åra, også i krigsåra. Medlems
talet var størst i 1928. Då var det 78 medlemer. Sidan kom nedgan
gen. I 1932 var det 45 medlemer. Sidan har medlemstalet svinga
mellom 40 og 50. No er det 40.
Til 31. des. 1950 har losjen haldi 328 vanlege losjemøte, 16 opne
møte med 1295 deltakarar, 41 festar med 4965 festfolk og 21 utfer
der. Svenske ordenslemer frå krinslosje Mattmar vitja losjen på tur
til stemne på Levanger sommaren 1929- Og to gonger — 1931 og
1935 —■ har medlemer frå Frihug vori på utferd til Mattmar.
Losjen har teki opp dei arbeidsoppgåver som er vanlege i 1.0.G.T.,
først og fremst opplysningsarbeidet. —■ Mange framande ordens
lemer har vitja losjen, såleis frå losjane Ørnen, Vårbud og Gunn
laug, frå Fram, Fridtjov, Skøyna og Åsheim, og frå Gunnlaug Orms
tunga, Levanger lærarskole. Attåt fleire av losjen sine medlemer har
gjennom åra desse haldi foredrag eller talar på losjen sine sam
komer: Ole Kvello, Julie Dillan, Roald Veimo, E. R. Syrstad, Gunnar
Steinsli og Agnes Bones. Prestane i bygda: Krohn, Flognfeldt, Hole,
Sætevik, Skjånes og Hovden då han reiste som ungdomsprest. Res.
kap. Skogsholm og kona er medlemer av losjen. Lærarane: Brønstad,
Kulsli, Ola Mo, Jon Molden, Katinka Rones, Marie Stavrum, Helge
og Ingvar Dillan, Ola Garnes, A. O. Tønne, Paul Vist, E. Gudvangen
og Inge Krokann. Skulestyrarane: Nordset, Hof set og Ola Vandvik.
Skuleinspektørane: Dahl og Sandnes. Overlærar Våge og skuledirek
tør Markhus.
Reisetalarar frå Storlosjen: Prestane Helland og Flatø, S.K. Ivar
Åsen, Søra, Kr. Fimland, O. Tysland og Alf Øverli, og frå D.N.T.
Jens Gudvangen.
Den 30. april 1933 vart barnelosje Fri skipa av Marie Stavrum
med 11 vaksne medl. og 53 born. B.losjen har vori i arbeid heile tida
sidan skipinga. Marie Gresset har vori leiar alle åra. 1931 var med
lemstalet 87. No 32. Grunnen til nedgangen er serleg det uvanleg
låge barnetal i krinsen.
Den 26. nov. 1927 skipa nokre av str. i Frihug eit arbeidslag som
dei kalla Veslemøy. Laget laga først ymse utstyr til losjen, og elles
til bruk i Kyrkjestova der losjen har hatt møta sine. Seinare gjekk
Veslemøy over til å arbeida for Den Kristne Buddhistmisjon. Marie

----
290 Bind 2A
---
Gresset har vori og er formann. Menn og ikkje-godtemplarar er med
lemer i Veslemøy.
Den 27. mars 1938 hadde Inntrøndelag d.l. kvartalsmøte hos losje
Frihug. Og i 1946 var Distriktslosjen sin sommarleir i Vuku.
Fleire gonger (1925, 28 og 29) var losjemedlemene med og ar
beidde på kyrkjegarden med planering og treplanting.
Verdal avdeling av M.A.
vart skipa på Øra hausten 1937. Utsending frå M.A., Otto Kalkvik,
som kalla saman til møtet, opplyste at det hadde teikna seg 11 med
lemer av M.A. i Verdal, og det var då desse som møtte og vedtok
å skipa lag.
Aksel Olsen vart vald til formann. Frå 1939 har Alfred Skogsholm
vori formann, og Anton Høgnes kasserar.
Laget har heile tida vori i arbeid. I 1946 skipa laget eit trafikk -
møte på Øra. Den 10. juli 1950 vedtok laget å skipa eit humanitets
laup. Dette laupet gjekk for seg 17. sept. 1950. Avdelingane på
Levanger og Steinkjer var med i laupet. Om kvelden heldt Verdal
lag fest med premiutdeling og med tale og film av riksinstruktør
i M.A., Steinar Hauge.

----
291 Bind 2A
---
MISJONSFOREININGAR
Av /. Dahl
Den første misjonsforeining her til lands vart skipa av prestefrua
Gustava Kjelland i Lyngdal 1841. Det var serleg kvinner ho samla
til møte, og føremålet var å vekkje interesse for misjonen, samt hjelpe
til å skaffe midlar til arbeidet. Møta tok til og slutta med andakt.
Elles arbeidde dei opp ting som på ymse måtar vart omgjort til pen
gar og sendt misjonsselskapet. Under møta vart det som regel nokon
som las anten av bibelen eller ei andaktsbok, og da «Norsk Misjons
tidende» kom ut i 1845, vart dette ein kjær lesnad.
Etter mønster frå denne fyrste kvinneforeining vart det skipa mi
sjonsforeiningar og kvinneforeininger utover heile landet. Arbeids
måten har stort sett vore den same heilt til no. Dei valde som regel
eit styre som stod føre tilskiping av møte, festar og utsal osb. Elles
fekk dei også hjelp av prestar og lekmenn. Desse laga har gjennom
åra gjort eit godt arbeid. Ingen har tent misjonen med så stor tru
skap som kvinneforeiningane. Ikkje berre økonomisk, men like så
mykje med å halde misjonstanken varm og levande mellom folk.
Den første kvinneforeining i Verdal vart visstnok skipa av frk. Ida
Koch kring 1870, men han heldt seg berre i 5 —6 år til ho reiste
frå bygda.
Verdalsøra Misjonsjoreimng
vart skipa hos kjøpmann Gravas den 1. april 1881 av Faste Svendsen,
som da var lærar i Frol. Første formann var Lina på Ørmelen, ho
reiste seinare til Amerika. Den første kassestyrar var kjøpmann Johs.
Tommassen, seinare kjøpmann Gravas. I dei første 50 år har denne
foreininga gjeve 10 000 kroner til misjonskassa.
Fru dr. Swensen fekk i gang ei barneforeining som enno er i arbeid.
Stiklestad Misjonsforeining
vart skipa på Kolshaug den 2. mars 1885 av klokkar Morten Slap
gård som i fleire år var formann og var med og leidde møta som vart
haldne på omgang hos medlemene. Laget hadde ein god start med
15 medlemer. Medlemstalet steig fort, og interessa for saka var stor.
Etter lovane skulle innkoma gå til Det Norske Misjonsselskap.
Med i det første styret var Jens og Grete Kolshaug, sidan Johannes
og Kjersten Hallem og Annemarta Bjartnes. Jens Kolshaug var kas
sestyrar i over 30 år. Møta tok til og slutta med andakt. Under møta
19

----
292 Bind 2A
---
var det song og opplesnad. Dei som hadde møta, spanderte gjerne
ein kopp kaffe. Midlar fekk dei inn med bøssepengar og eit årleg
utsal.
I 1890 vart det skipa ei foreining som skulle arbeide for Indremi
sjonen av emissær Lars Eide. Men da det var om lag dei same som
var med i begge laga, vart det slik at utbytet vart delt mellom laga.
Annemarta Bjartnes var kassestyrar for Indremisjonen heilt til ho
døydde i 1930. I dei første 30 åra kom det inn til saman 6586 kroner.
I 1900 skipa Marie Hallem eit barnelag som arbeider for Kina
forbundet. Ho er framleis leiar for laget, som arbeider godt.
Kring århundreskiftet var det også ei mannsforeining i Stiklestad
grenda. Dei hadde møta skiftevis hos kvarandre i heimane om sun
dagskveldene. Forutan bøssepengar hadde dei noko til det årlege
utsalet.
Volden Misjonsforeining
vart skipa 1875 av Arnt Langdal og lærar Job Tønne. Arnt Langdal
døydde eit par år etter, og Tønne flytta bort. Anne Leirset vart så for
mann heilt til ho døydde 1929 (i 54 år). Denne foreninga arbeidde
for Heidningemisjonen. Men i 1899 vart det skipa ei foreining som
arbeider for Indremisjonen av emissær Hans Nergård. Det er der om
lag som andre stader dei same folk som arbeider i begge laga. I sei
nare tid er det Bernt Elnes, Helene Olsen og Matilde Berg som har
gjort mest for å halde arbeidet gåande.
Ness Misjonsforeining
vart skipa av pastor Jørgensen i 1879. Første medlemane var: Liva
Melby, Anna Sundby, Anne Marta Slapgård, Sofie Balgård, Ingeborg
Anna Bjørken m. fl. Denne foreininga har alltid hatt god framgang.
Formann no er Dagrun Sundby.
SO-år sbe retning for Volhaug kvinneforening av D.N.M.
«I 1872 kom en verdaling hjem fra misjonsskolen i Stavanger. Det
var misjonsprest Lars Minsås. Han brente av iver for å fremme
Guds rikes sak og først og fremst for misjonsarbeidet. Han reiste
rundt i bygda under sitt opphold her og hans virksomhet bar varig
frukt. Den ga støtet til å gå i gang med kvinneforeningen i Volhau
gen på hans hjemsted i 1872. Datoen for stiftelsen kjenner man ikke.
Det første møtet ble holdt på Minsås. Beret Minsås ble den som
først tok seg av foreningen, og lærer Solem ledet i noen år møtene

----
293 Bind 2A
---
med andakt og opplesning. Beret Minsås var den ledende i forenin
gen helt til hun i 1894 flyttet fra kretsen. Lærer Solem flyttet etter
et par år til Soknedal, men han gjorde et godt arbeid for misjonen
de år han arbeidde her. Etter ham ble Johannes Hansen på Høa den
som ledet andaktene og lesningen. En alvorlig og stillferdig kristen
av den gode, gamle skole. Han arbeidet trofast i foreningen til han
i 1894 flyttet herfrå. Da han sluttet sitt virke her, ble det holdt en
fest for ham på Forbregd. Sekretær Svebak var der og talte. Av
kvinnene var det fra denne tid og utover Ingeborg-Anna Forbregd
som var den ledende. På sin greie måte visste hun å ordne alt og
var helt til sin død den hjelpsomme og oppofrende medarbeider i
foreningen. Etter Johs. Hansen overtok Martinus Halseth andakter
og lesning. Som den dypt religiøse personlighet han var ble han en
god støtte for foreningen. Ved sine rike evner som taler ble møtene
andaktsstunder, som mange fremdeles minnes med tak. Skjønt vel
ofte trett og sliten fant han i mange år tid til å komme til møtene,
inntil alderen gjorde at han ikke maktet mer.
Anna Husan og Petra Miiller skiftet så en tid om å lede møtene.
I 1917 valtes Anna Husan til formann. Tro som hun har vært i mi
sjonsarbeidet og med sine rike evner sørget hun gjennom 25 år for
foreningens trivsel såvel ved andakter som lesning helt fram til 1942.
Senere har følgende fungert som formenn: 1943 —46 E. Muller,,
1947—49 Birgithe Steinsli og fra 1950 Sofie Kvammet.
Som kasserere har følgende vært: Johannes Minsås, Ole Moe, Kri
stiane Swensen, Petra Muller, Kristiane Muller, Martha Lein og nå
Gjertrud Kvam.
Foreningens inntekter var de første år og utover 70—80 kr. årlig.
I 1905 kom man opp i 160 kr. og gikk så siden jevnt oppover til
man i 1921 nådde 550 kr og i 1943 hadde man foreningens høyeste
årsinntekt med 1154 kroner.
De første år holdtes vareutsalgene på Øra sammen med Øras kvin
neforening. Dette har trolig holdt ved til 1886, da utsalgene ble
flyttet til Minsås og fra hvilken tid man har regnskaper for hvert år
Fra 1886 til 1940 har foreningen sendt D.N.M. tilsammen 12 141
kr. og fra 1941 —51 7323. Tilsammen 19 464 kroner.
Dessuten har foreningen ytt bidrag til Indremisjonen, Bakketun og
Volhaug bedehus, Fellesforeningen og Den Kvinnelige Misjonsskole.
Fra 1886 til 1951 har de samlede inntekter vært 24 692 kroner.
Ved alle kvinneforeningens møter opptas en kollekt — de såkalte
«bøssepenger». Gjennom mange år holdtes utsalg av husflidsvarer

----
294 Bind 2A
---
som medlemmene opparbeidde i årets løp, strømper, ragger, vatter
og liknende. Fra 1906 er man begynt å utlodde et sengeteppe og
er senere mer og mer gått over til denne form for innsamling av mid
ler — basar med snartrekning.
I 1922 holdt foreningen 50-årsfest, og til denne var innbudt de av
stifterne som ennå levde, nemlig lærer Solem, der dog ikke møtte,
samt Oline Åkerhus, Anne Hestegrei og Beret-Martha Minsås.
I 1942 holdt foreningen 70-årsfest, hvor sistnevnte enda var til
stede 92 år gammel. Foreningens møter har den hele tid vært holdt
i medlemmenes hjem.
Påskedag 1952 holdt foreningen 80-årsfest.

----
295 Bind 2A
---
DET FRILYNDE UNGDOMSARBEIDET
Ved Anders Musum
Vuku Ungdomslag
Det var i Vuku dette arbeidet først tok til. Etter eit foredrag av
lærar og klokkar Mikal Dillan om ungdomsrørsla, skal det første
laget ha vori skipa i 1877. Dette året var amtskulen i bygda, og
mange ungdomar hadde gått der. Winsnes som da var prest i Vuku,
samla da desse og nokre fleire og fekk i stand eit lite ungdomslag.
Men det finst ikkje att noka møtebok frå denne tida, så det er ikkje
råd å få vita noko visst om kor lenge dette laget gjekk, og kva det
hadde føre seg på møta.
Lærar Nordnes meiner det har vori eit ungdomslag seinare som
hadde noko vidare område enn berre Vuku krins. Dette laget hadde
eit handskrivi blad som heitte «Tro», og i dette bladet skreiv m. a.
Ole og Kristofer Kvello, P. Mæhlen og Bernt Elnes. Dei to sist
nemnde budde oppe i Elnesgrenda. Maria Kvelstad som da var i
Aust-Hellom, var eingong bladstyrar. Ungdomar frå Leirådalen var
og med, og det handskrivne bladet skal finnast att der. Men noka
møtebok finst heller ikkje for dette laget.
Det noverande Vuku ungdomslag vart skipa hausten 1902 som eit
gjentelag. Kjerstine Ekren, Magna Dillan, Ingeborg og Hanna Reppe
var i teten. Etter eit års tid bad gutane om å få vera med, og det
vart da slik. Den første formannen da var Petter Moe. Møtebøkene
til dette laget er og borte heilt til 14. april 1923. Men ein har fått
greie på nokre av arbeidsoppgåvene det tok for seg likevel, og skal
nemna: Opptak og arbeid med å få Blixsalmane tekne i bruk i kyrkja.
I 1904 —05 arbeidde laget med å samla pengar til orgel i kyrkja.
Og i 1913 var det arbeid med å føra opp samlingshuset Vonheim,
som ungdomslaget eig.
Den 14. april 1923 hadde laget årsmøte og valde lærar Johannes
Nordnes til formann. Han vart seinare attvald mange år frametter
til og med kring 1930.
Det ser ut til at laget har hatt ei god tid i desse åra, og det har
teki seg av fleire praktiske arbeidsoppgåver. Det har såleis kvart år
hatt arbeidsstunder på kyrkjegarden med å pynta og skipa til, og det
har hatt plantedag.
På eit møte 4/11 1923 vart vedteki at laget skulle ha eit leikkurs.
Dette vart haldi straks etter jula, frå 7/1 til 17/1 —24, med Gudvor

----
296 Bind 2A
---
Dillan (no fru Grunnan) som leiar. Det slutta med ei festleg tilstel
ning, der Nordnes heldt ein stutt minnetale over Arne Garborg og
seinare foredrag om folkevisene våre og songdansen. Presten Flogn
feldt og frua, og lærar Brønstad med leikarane frå Ulvilla var inn
bedne til festen. Seinare har det vori 2 slike kurs i laget. Same året
som første kurset vart halde, vart skipa serskild leikarring.
I februar same året hadde laget gjesting av felespelaren Olav Moe
frå Valdres som var på talar- og spelarferd i ungdomslaga i Trønde
lag dette året. Han tala om folkemusikken og spela gamle slåttar på
hardingfele. På etterjulsvinteren 1925 var felespelaren Ketil Flatin
frå Telemark der.
Den 7/12 1924 hadde laget liksom laga elles gjesting av ung
domspresten Øystein Hovden. Han heldt høgmesse i kyrkja, og om
kvelden tala han på fest, der over 200 menneske var til stades.
Laget har haldi fram seinare i same lei heilt til no (1950). Det
har i tur og orden skipa til åt sommarstemna i Verdal u.L, og likeins
har det hatt årsmøtet i dette laget, og da med tilskiping av fest om
kvelden etterpå. Liksom dei fleste andre lag har det hatt handskrivi
blad.
Vinne Ungdomslag
Laget heitte frå først av Vinne samtalelag og vart skipa den 25/1
1891 på møte på Kålen nedre. Den første møteboka er borte, men
av ei melding om lagsarbeidet som vart utarbeidd til 50-årsfesten
i laget, finn ein litt om dei første arbeidsåra.
Dei mennene som tok opp tanken om eit slikt lag, var Johs. Kålen,
lærar J. P. Faanes, Th. Berg, O. Sørheim m. fl. J. Kålen, J. P. Faanes
og Th. Berg var første styret, visstnok med Kålen som formann.
Desse vart attvalde på årsmøtet 24/2 1892, og da er serskilt nemnt
at Kålen vart formann. Det ser ut til at det var liv og interesse mel
lom lagsfolka. På første møtet etter skipingsmøtet hadde dei ord
skifte om fredssaka, og på det andre møtet drøfte dei stemmeretts
spørsmålet. Det var bra oppmøte, og talet på lagsfolk auka jamt.
Laget kravde ikkje årspengar av lagsfolka dei tre første åra. Men
på møte på Balhall 14/1 1894 vart det fastsett 20 øre i årspengar.
På årsmøtet i 1893 vart L. Lennes formann med Pauline Kålen og
A. Rossvoll som dei andre i styret. Det er meldt om at arbeidet gjekk
godt også denne vinteren. Men så kom utraset om våren (19/5), og
da vart det ein stogg i arbeidet. Det vart ikkje haldi noko møte frå
midt i mai til 17. desember s. å. Frå den tid tek arbeidet til att. Til

----
297 Bind 2A
---
den 17. mai 1894 fekk laget sin eigen
fane, det reine norske flagget. Det vart
innkjøpt for friviljuge tilskott. På
møte den 20/12 1894 vart det ved
teki at det skulle veljast fast bladsty
rar for halvår i gongen rekna frå
nyåret.
I åra 1895—96—97 har laget gått
bra. Det har jamt over vori ordskifte
på alle møte, og emna det har vori
samtale om, syner interesse for alvor
lege samfunnsspørsmål. Ein skal
nemna nokre:
På møte 10/3 1895 gjorde Th. Berg
framlegg om å senda oppmoding til
heradstyret om å få kommunen til å
kjøpa inn eit større kvantum ammu-
Johs. Kalen.
nisjon, «når ein tenkjer på desse urolege tidene». Dette framlegget
vart samrøystes vedteki.
På møte 7/4 s. å. drøfte dei spørsmålet om amtskulen skulle leg
gjast ned. Veimo meinte dette ville bli eit stort sakn, og møtet vart
samd om å senda ei føreteljing til heradstyret om det. På same møtet
vart det også etter framlegg frå Veimo samrøystes vedteki at laget
melder seg inn i Inntrøndelag ungdomssamlag. Det hadde vori ord
skifte om det på eit møte før, da det låg føre skriv frå Edvard Vekre
om det. Men saka vart utsett da.
Den 21/4 var det ordskifte om normal arbeidsdag. Th. Berg inn
leidde. Han meinte ein burde ha berre to økter frå kl. 6—ll og
frå kl. 1 (13) —6 (18). Med denne ordninga sparde ein både tid
og mat, og arbeidsfolka fekk meir tid til å arbeida åt seg sjølve.
Mange var samde med innleiaren, men Veimo meinte at ein da laut
ha kraftigare kost enn som vanleg var brukeleg.
På møte 26/5 s. å. hadde dei ordskifte om målsaka. Edin Berg
innleidde og gjekk gjennom målsoga vår. Veimo var samd med inn
leiaren om at det var kvar ungdoms plikt å arbeida for at det norske
målet skulle få retten som skriftmål i landet. Fleire andre m. a.
Aneus Berg og P. Valstadmo meinte det måtte bli opplæring i skulen
om ein skulle koma nokon veg. Ingen la imot desse talarane i grunn
synet.


----
298 Bind 2A
---
På same møtet las Veimo opp framlegg til lover for Inntrøndelag
ungdomsamlag og gjorde framlegg om å velja sendemenner til møte
på Steinkjer. Dette vart utsett til ein fest som skulle vera på Bjør
ken. Der vart da R. Veimo og Jakob Baglo valde.
Den 28/7 s. å. vart vedteki at laget skulle vera med i ungdoms
stemna på Frosta. Møtetida for avreisa skulle retta seg etter avgangs
tida for båten. Til faneberar vart vald Kn. Røstad.
Den 1/9 s. å. var det eit langt ordskifte om dette emnet: «Er gym
nastikken nødvendig i våre folkeskoler, eller kan og bør den sløyfes.»
Bernt Vang innleidde og meinte den var turvande til å utvikla ein
frisk og sterk kropp. Fleire var samde med innleiaren, men mange
meinte at det var ikkje turvande å ha gymnastikk i skulen, arbeids
livet gav nok høve til kroppsøving, sume meinte til og med at det
var farleg å driva med gymnastikk, ein kunne bryta av både armar
og bein. Ved røysting om spørsmålet synte det seg at fleirtalet
meinte gymnastikken kunne gå ut or skulen. Berre 5 var mot dette.
På møte 13/10 s. å. var det eit langt ordskifte om den «frivillige
folkevæbning». Th. Berg var innleiar. Han meinte at skyttarlaga
kunne bli og vera ei god hjelp til forsvar av landet om det røyndest
på. Mange var samde med innleiaren, men det var dg mange som
hadde lita tru på det. Sume meinte jamvel at det var å likna med
snikmord om slike friviljuge skulle vera med og liggja i bakhald
og skyta på fienden. Andre meinte det ville vera nyttelaust å ha slike
med, dei ville berre straks bli tekne til fangar. Ordskifte enda likevel
med at det vart vedteki ei utsegn om at samtalelaget seier seg samd
i den friviljuge folkevæpninga, og trur at denne vil ha mykje å seia
om faren skulle koma.
På møte 9/2 1896 innleidde Th. Berg, som da var formann i laget,
om skattespørsmålet. Han klaga over at skattane auka. Budsjettet
for Verdal i 1892 var på 22 000 kr. I 1895 var det komi opp i
39 000 kr. Dette vart tungt å bera, serleg da bygda hadde lide eit
stort tap av skatteevna ved utraset i 1893. Rett nok var det så at
ungdomen fekk meir arbeid, men ville ikkje betale skatt. 2000 kr.
stod som restanser for 1895. Andre meinte at det var ikkje berre
ungdomen som hadde fått høve til meirforteneste. Også bøndene
hadde fått meir arbeid t. d. med steinkøyring til førebygging mot
elvebrot o. a.
Den 8/3 s. å. var det ordskifte om standsskilnaden. Det var John
Baglo som innleidde. Standsskilnaden var mindre enn før her hos
oss no, og det var ingen større skilnad mellom bønder, husmenn og

----
299 Bind 2A
---
andre arbeidsfolk. Derimot var det
enno for stor skilnad mellom desse og
«dei høgre samfunnslag» (venteleg
embetsstandet). Onnorleis var det
sunnafjells. Der var det bønder som
hadde opptil 20 husmenner, og desse
måtte gå mest som trælar i arbeid hos
husbonden, når berre han sa dei til.
Talaren ville be ungdomen arbeida
på å få bort dette ondet i samfunnet
vårt. Ungdomen måtte så frø som
kunne bera frukt til komande ætter.
R. Veimo heldt fram at skulen her
hadde mest å seia. Det måtte bli ein
sams grunnskule for alle lag i sam
funnet. Som det enno var, grodde det
opp mellomskular, og desse hjelpte til
Ingvald Myr.
å halda standsskilnaden oppe. Underoffiserskulane — så bra dei var
i mange måtar —■ verka i same lei. Så ville han ha bort eksamen.
John Baglo la imot Veimo når han ville ha bort eksamen. Tok
ein denne bort, var han redd for at det ikkje vart nokon lærdom.
Edin Berg trudde også at mellomskulen hjelpte til å halda stands
skilnaden oppe. Denne var for rikmannssøner, som helst ynskte at
fattigmanns born heldt fingrane or fatet.
Det var på tale eit par gonger i desse åra at laget skulle byta namn
frå samtalelag til ungdomslag utan at det kom til noko vedtak om
det, men på møte 28/2 1897 vart det vedteki at det handskrivne bla
det skulle heita «Fram». Og så vart det vedteki at laget skulle melda
seg inn i «Det Norske Samlaget» etter framlegg av R. Veimo (28/3
1897). Det vart og vedteki etter framlegg av Jakob Baglo at laget
skulle gå i prosesjon til Stiklestad olsokdagen. Det vart elles ikkje
noko av det.
Det var stogg i arbeidet i 1898, men utpå hausten i 1899 tek det
til att. På møte 24/9 —99 er møteboka første gongen skriven på
nynorsk. Roald Veimo var skrivar. Veimo orda frampå om at laget
burde ta opp arbeidet for idretten. Han fekk stønad av lærar Fuglås,
som da nyst var komen til krinsen, og Veimo ynskte han velkomen
i laget. Emnet om idretten vart teke opp til ordskifte på eit seinare
møte i laget same året. På møte 28/1 1900 vart det noko ordskifte
om framlegg til nokre små brigde i lovene. I framlegget var teki


----
300 Bind 2A
---
med at kortspel og bruk av rusdrykk på møte og festar skulle vera
forbodi. Sume tykte dette var for strengt, men det vart vedteki med
20 mot 9 røyster.
Den 4/11 1900 var det først møte av samstyret for «Værdalens
ungdomssamlag». Det var Ingvald Myr, Johs. Ydse og L. Reitan.
Dei greidde ut litt om samlaget. Etterpå vart det noko ordskifte om
laget skulle melda seg inn, med di sume tykte det var for dyrt (5 øre
pr. medlem). Det vart likevel. Seinare innleidde Ingv. Myr til ord
skifte om ymse slag ungdomsarbeid, kristeleg og frilyndt. Fuglås,
Berg og Veimo var med i ordskiftet. Etterpå var det ei festleg tilstel
ning om kvelden.
På møte 21/4 1901 vart det noko ordskifte om laget skulle ha 17.
maifest for seg sjølv, eller om det skulle vera saman med dei andre
laga. Veimo meinte det kanskje var rettast dette året å vera for seg
sjølv. Han likte seg ikkje på festane siste åra da alle hadde vori i lag.
Presten Klute hadde lova å halda gudsteneste i Vinne kyrkje og halda
festtale om kvelden, men han hadde sett det vilkåret at det ikkje skulle
vera rusdrykk på festen. Kunne ein bli samd om det, så vona han at
heller ikkje Veimo hadde så mykje imot det.
Det vil føra for vidt å fylgja lagsarbeidet møte for møte på same
måten heilt til i dag. Denne vesle skildringa av det frilynde ung
domsarbeidet i bygda gjev ikkje rom til det. Møta i laget heldt fram
like regelrett og med liknande teknikk og innhald til uti året 1906.
Festar hadde dei jamt kvar 17. mai, tidast da i lag med dei andre
laga i krinsen, serleg da godtemplarlosjen, men også skyttarlaget. Års
fest vart halden i jula eller i juletida. I 1902 valde det sendemenner
både til årsmøtet i Noregs Ungdomslag, som dette året var i Trond
heim, og til årsmøtet i Inntrøndelag u.l.
I 1905 hadde det føre seg eit skriv frå «Studentenes nasjonale Fore
ning» med oppmoding til laget om å f å i stand eit stort politisk møte.
Da det ikkje var hus stort nok til eit slikt møte, vart det i staden ved
teki å senda ei fråsegn: «Me hev den voni at dei menn som hev med
det, gjer kva dei kan for å få konsulatsaki gjennomførd på heilnorsk
grunn snarast råd er.» Dette var på møte 12/3. Same året vart det også
vedteki at laget skulle vera med og høgtida 17. mai på Stiklestad saman
med alle andre lag i bygda. Oppmodinga om det kom frå
skulestyret. Det skulle vera gudsteneste i kyrkja der og tale
ved Olavsstytta.
I desse åra hadde det også føre seg oppmoding frå «Tuberkulose
nemnda» om stønad til reising av ein pleieheim. Det vart vedteki både

----
301 Bind 2A
---
innsamling på kort og tilstelningar i laget, men det ser ikkje ut til
at det vart så mykje pengar av det. Det var ei svært klein tid med
pengar åt laget i desse åra. På ein pakkefest kom det inn 15 kr., og
det tykte dei var bra den gongen.
Den 29/3 1903 vart det av formannen gjort framlegg om å ta 10 kr.
or lagskassa til innkjøp av bøker. O. Nygaard meinte ein da måtte
kjøpa berre bøker på nynorsk, og det vart samrøystes vedteki.
Dessutan hadde dei ordskifte om kvinnesaka. Det var Ragna
Austad som innleidde dette emnet, og sette da fram krav om at kvin
nene måtte få ålmenn statsborgarleg røysterett (dei hadde berre kom
munal enno) og elles jamstelling med mannen i livsstilling og yrke.
Laget tok til med skogplanting.
Frå våren 1906 til 1917 er møtebøkene borte. Men laget låg ikkje
nede alle desse åra. A. Sørheim, som var formann i laget i 1906,
fortel at det heldt fram med arbeidet til i 1910. Då heldt det opp
nokre år. Lærar Ivar Berg seier det var A. Karlgård som fekk arbeidet
i gang att og vart første formannen. Men det var visst i 1914 eller
1915. I første bolken heldt A. Sørheim ved som formann både i
1907 og 08, kanskje også i 1909.
Det vart visst likevel som ei grundigare oppattnying av laget i 1917.
Det første som er innført i den møteboka som tek til da, er lover
for laget, vedteki i møte den 11/11 1917.
Første paragrafen er slik:
«Vinne ungdomslag har til fyremål å samla ungdomen til arbeid
for si eige opseding og daning på nasjonal og kristeleg grunn.»
I paragraf 2 som omhandlar arbeidsmåten i laget, er serskild nemnt
at laget ikkje skal driva partipolitikk.
Om det handskrivne bladet er nemnt at det skal ikkje «misbrukast
til personlege ågrip eller usømeleg skriving».
Det er serskilde føresegner for styre og andre ombodsmenn, og
ordensreglar for lagsfolk og møte.
I desse står m. a.: «Tilgjenge åt lagsmøta har berre lagsfolk. I ein
skilde høve kan formannen etter søknad gjeve løyve til andre og.
Det skal vera ei æressak for kvart lagslem å hjelpa til så det er orden
og god skikk på møta. Å røykje tobakk, spytta på golvet eller høg
samrøde under møta er forbode. Dei som bryt desse regler, kan stry
kast or laget. På lagsmøte, festar og tilstelningar er all njoting av
rusdrykk forbode.»
Seinare vart det skipa serskilt spellag innan ungdomslaget, og lover
for dette vart vedtekne på møte i ul. 26/9 1925. Desse fastset at

----
302 Bind 2A
---
kvart medlem i ungdomslaget er medlem i spellaget utan sers lags
pengar. Ungdomslaget ber alle utlegg til bøker og utstyr mot at det
spelar på festar som ungdomslaget held. Dersom spellaget gjev
framsyningar i andre lag, skal fortenesta bytast mellom spellag og
ungdomslag etter vedtak på ungdomsmøtet. Spellaget har eit styre
på 3 medlemer som blir valde av ungdomslaget kvart år. Dette styret
syter for bøker og utstyr og tek ut stykke som skal spelast, og spelarar.
Ingen har rett til å nekta å vera med i spelstykke utan serleg grunn.
Meir er ikkje ført i denne boka før 23/10 1926.
Det ser ut til at laget har gått jamt bra heretter. I 20-åra har det
jamt vori 10 —12 møte for kvart år. Det tek til å bli mindre med
ordskifte. Men avisa er jamt med på kvart møte. Frametter 30-åra
ser det ut til at interessa er mindre. Det vart færre møte, og kleinare
møteprogram. I 1932 er det berre 6 møte. I 1936 og 1939 jamvel
berre 4. Elles mellom 5 og 9 møte for året. Kvart år har det vori
halde minst 2 festar, ein årsfest straks på nyåret og 17. mai. Dess
utan har laget skipa til utgerder, den 15/8 1928 på Hestgreivollen og
Marsteinsvola og den 18/8 1929 til Lyngsvollen, Skjettholvola og
Smørklumpen.
Den 25/10 1931 hadde laget eit større møte saman med Ness ul.,
Arnljot Gelline, Varden og Bjarkemål. B. Kildal tala der om Grøn
landssaka og synte fram film. Lage'- har kvart år frå denne tida hatt
skogplanting. I 1933 kjøpte laget musikkinstrument til samlingshuset
på Valstadmoen, og seinare har det tidt hatt festlege tilstelningar med
formål å få inn litt pengar, men dette var ikkje så lett i 30-åra, og
laget hadde av same grunn lite råd til å yta pengar til sosiale eller
andre formål utanom laget. Likevel har det i alle åra gjevi tilskott
til «Inntrønderungdomen» så denne kunne bli selt tilsvarande bil
legare.
Den 1. mars 1941 hadde laget jubileumsfest for 50 års arbeid.
Møteboka fortel at festnemnda hadde mykje tankebry med å få
til nok materielt underhald, da det var rasjonering. Likevel ser det
ut til at dei kom tolleg vel frå det:
Festen vart opna med prolog av Magnhild Rein, som ho sjølv hadde
skrivi. Så vart det musikk og rømmegraut. Roald Veimo heldt ein
stutt, men god bordtale, og «Deilig er jorden» vart sungen. Etter
maten heldt formannen i Inntrøndelag ungdomssamlag, Olav Re, tale,
og formannen i laget, Jon Blybakken, gav eit oversyn over lagsarbeidet
i dei 50 åra som hadde gått. Til slutt var det kaffi og blautkake.

----
303 Bind 2A
---
Veret var som det var tinga til jubileet, skriv referenten, og inne i
salen var det pynta med flagg, og kvite dukar var det på bordet.
Det vart ikkje lenge laget kunne halda fram med arbeidet etter
dette. Etterjulsvinteren 1942 laut det slutta.
Men etter krigen tok det til på ny frisk, og det har gått bra. For
mann i laget no er Livar Ness.
Inndal Ungdomsjorening
Da dette laget tok til, heitte det «Indals ungdomsforening». Så vidt
ein kan sjå av møteboka frå den tid, vart laget skipa 21. januar 1893.
På dette møtet vart lovene for laget vedtekne, og formålsparagrafen
seier: «Formålet skal være å medvirke til at ungdommen kan følge
med sin tid i opplysning og dannelse, så den mere kan dyktiggjøres
til å møte livets krav. Foreningen søker å nå sitt mål ved foredrag,
opplesn.ng, samtaler osv., så foreningen kan komme til mere klarhet
i tidens samfunnsspørsmål samt i de krav som livet stiller til hver
enkelt liksom det vil gis medlemmene anledning til å uttrykke seg
skriftlig så vel som mundtlig.»
Laget skal ha eit styre på 5 medlemer, som seg imellom vel for
mann og varaformann. Første formannen var Kristoffer Indahl. Dei
andre i dette styret var Edvard Garnes, Ole Stornes, Odin Lien og
Ole Karlgaard. Alle desse er seinare med som aktive arbeidarar i
laget i årtier frametter, anten i styre, som innleiarar til ordskifte, eller
i festnemnder eller som sendemenn for laget.
Dei første åra frametter til 1897 ser det ut til at laget har gått bra.
Det var jamt B—98 —9 møte for året. På kvart møte var det ordskifte
og ofte eit lengre foredrag om aktuelle emne. Det var gjerne eit
par festar og den 20/6 1897 hadde laget utferd til Kvinnfjellet. På
heimferda kvilde dei litt på Kvellohø, og der tala K. Indahl om freds
saka og P. O. Skjørdal om Johan Svedrup. På Levring fekk dei
mjølk og kaffi.
Fjerde juledag 1894 hadde laget fest med tale av lærar J. Dahl og
framsyning av spelstykket «Ervingen» av Ivar Aasen. Same året heldt
lærar Dahl foredrag om målsaka, og laget hadde for seg spurnad frå
Edvard Vekre om å velja 2 mann til å vera med i ei nemnd som
skulle laga lover for eit ungdomsforbund for Inntrøndelag. Lærar
J. Dahl og K. Indal vart valde. Dette syner at laget hadde vorti
kjent også utafor bygda.
Alt i skipingsåret (1893) kjøpte laget flagg. Dette kosta kr. 3,75,
men enda var nemnda som hadde ordna med kjøpet, redd for at laget

----
304 Bind 2A
---
skulle tykkja det var for dyrt og baud til å skaffa litt av eigne midlar.
Same året var det ei ungdomsstemne i Beitstad, og der hadde laget
utsendingar. K. Indahl fortalde på eit møte litt om denne stemna.
Av emne som var oppe til ordskifte i denne tidbolken, kan ein
nemna nokre:
«Skal ein gifta seg i ung eller eldre alder.» Innleiar til dette emnet
var A. Indahl. Han meinte at 25 —30 år var høveleg alder.
«8 timers arbeidsdag,» inni. Ole Tromsdal
«Indre og ytre misjon,» inni. J. Johnsen.
«Kvinnesaka,» inni. Odin Lien.
«Frivillig hjelp til fattige skolebarn.»
«Moten,» inni. Marie Stornæss.
«Idrett,» inni. Martin Stornæss.
«Skyttarsaka,» inni. E. Stubbe.
«Kva for livsstilling bør ein velja,» inni. Iver Dillan.
«Kommunale plikter og rettar,» inni. Ivar Dillan.
«Kristendomsundervisninga i folkeskulen,» inni. J. Dahl.
På møte 12/4 1895 låg føre skriv frå Sparbu ul. med spurnad om
laget ville vera med og stø tanken om å få ein tredje folkehøgskule
i Inntrøndelag, og eit anna skriv med spørsmål om laget var samd i å
senda ein søknad til stortinget om å få lovene prenta både på «norsk»
og på «norsk-dansk». Det vart samrøystes vedteki at laget var einig
i å stø ein slik søknad, og med omsyn til den nye folkehøgskulen var
også laget einig i dette, dersom ein fann at skulen var turvande.
På møte 12/9 1897 kom det framlegg om at laget skulle slutta.
Dette vart ikkje vedteki, men likevel ser det ut til at laget hadde ei
kviletid både i 1898 og 99-
Men den 25/2 1900 vart laget skipa på nytt, og frå denne tida
går det inn i ein ny arbeidsbolk. På møte 18/3 s. å. kom Odin Lien
med framlegg om å reisa minnestein over «Stor-Ingvald», som soga
seier fall på Levring i krigen i 1718, likeeins over major Visborg som
stogga svenskane ved Steine i krigen i 1658. Begge desse tiltaka vart
fullførde, som vi skal sjå seinare.
I eit referat frå møte 2. påskedag 1900 heiter laget «Inndal sam
talelag». Men noka større omskiping ser det ikkje ut til å ha vori,
og arbeidsmåten er som før. Litt omskiping av lovene vart det vel,
og så kom på same møtet framlegg om at dei nye lovene skulle
skrivast om på nynorsk. Framlegget fekk god stønad, men ingen
kjende seg føre til å gjera det, og det vart utsett til så lenge. Det
var omskrivne i 1910.

----
305 Bind 2A
---
Møteboka i laget er skriven på ny
norsk frå 1. april 1906.
Den 7/10 1900 vart samrøystes
vedteki at laget skulle melda seg inn
i «Verdalens Ungdomsforbund». Sam
stundes vart Odin Lien og lærar John
sen valde til sendemenner på møte
i forbundet.
Den 16. juni 1901 vart minnestei
nen over Stor-Ingvald avduka. Denne
gongen var det stor samling av folk
på Levring både frå bygda og utan
bygds frå, i alt om lag 400. Oberst
Fougner frå Rinnleiret heldt avduk -
ingstalen. Severin J. Skandsen som var
skrivar i laget, har eit ganske utførleg
og godt opprit av talen i møteboka.
/. O. Lien.
Etterpå takketale av lærer Dahl, til obersten og dragonane som
var med. Men festen heldt fram utetter kvelden med leik, idretts
øvingar og til slutt dans.
Grenda der laget har arbeidt, har mange historiske minne, og det
ser ut til at lagsfolka har skjøna at dette la visse plikter på ung
domslaget; for det vart ikkje berre med minnesteinen på Levring
at laget synte dette. På møte 22/4 1906 kasta Erling Aarstad
fram tanken om å reisa minnestein over Ola Skavhaug. Og det
vart gjort.
Alt den 18/3 1900 målbar Odin Lien tanken om å reisa ein min
nestein over major Visborg som før er nemnd. Han nemnde at Håkon
Løken hadde tala om det på ei ungdomsstemne. Då meinte J. Dahl
at laget ikkje måtte blanda seg opp i dette, da det visst vart sett
i gang frå høgare hald. Den 20/3 1908 gjorde M. Levring framlegg
om dette på nytt. Da låg det føre skriv frå Ingvar Nielsen om at
det offentlege ikkje hadde noko slikt i emning. Etter noko ordskifte
om saka, vart det vedteki å senda oppmoding til laga i Inntrøndelag
om å yta tilskot. Ei nemnd vart vald: S. Skansen, Ola Garnes og
A. Aamo. Steinen vart reist same året.
Målsaka var fleire gonger under ordskifte i laget, og det er nemnt
før at laget stødde tanken om å senda søknad til Stortinget om å få
lovene på båe mål. På eit møte 2/4 1910 hadde laget for seg eit
skriv frå Martin Sivertsen med oppmoding om å stø bladet «Spe


----
306 Bind 2A
---
gjelen», som nett da hadde teki til å koma ut i Trondheim. Utfallet
av ordskiftet om dette vart at 4 av lagsfolka tinga bladet for eit
fjordungar.
Etter sistnemnde møte har laget visst teki seg ei lang kvild frå
arbeidet, for det finst ikkje noko i møteboka før 2/3 1919- Da var
det eit møte på Garnes, og der vart vedteki å gå i gang med arbeidet
att. Formann vart da O. Åsan og varaformann E. Inndal. 32 skreiv
seg som lagsfolk. På møte 29/5 s. å. vart vald ei nemnd som skulle
skipa ein fest til inntekt for eit ungdomshus. Det året var det i det
heile 5 møte med ordskifte på 4 av dei. Eitt av emna var «Ung
domen før og no».
Arbeidet heldt fram til uti 30-åra. Det hadde stemna i Verdal
ungdomslag to gonger, i 1922 og 1932. Det ser ut til at laget
fekk svære økonomiske vanskar å stri med etter det bygde huset.
Dette førde til at rette stemneleia vart uklår, og til slutt laut
arbeidet stogga.
Ungdomslaget Godt Håp, Ulvilla.
Ved Magnus Heir.
Den 4/2 1907 møttest nokre interesserte til samtale om å skipa
eit ungdomslag. Da vart det vedteki å innby til eit møte på Flyum
17/2 1907.
Dei som reiste spørsmålet om å få i gang eit lag, var: P. Brøn
stad, Torvald Flyum, Martin Holmli, John O. Holmli og Ole Leir
seth. På første møtet vart teikna 41 medlemer. Det var folk frå
Helgådal, Nordkleiva, Rø og Ulvilla, så laget femnde om eit stort
område. Namnet på laget vart «Godt Håp» etter framlegg av Martin
Holmli. Den 24/2 s. å. vart møte haldi på Aune til val av styre:
Formann vart lærar Peder Brønstad, nestformann John Haugan, skri
var Olava Leirseth og kasserar Martin Overmo.
Laget hadde eit handskrivi blad «Nordlys». P. Brønstad var for
mann heilt til 1927 med unnatak av 1909, da Martin Holmli var
formann. I året 1910 vart spørsmålet om eit ungdomshus reist.
Mange vanskar melde seg m. a. om tomtespørsmålet. Men endeleg
i 1920 vart samlingshuset bygt, og 2. juledag same året var det
opningsfest.
Etter 1927 har desse vori formenn: Tormod Grunnan 1927 —29,
Anders Storstad 1929—32, Karl Haugan 1932—33, Lars Hjelde
1933__34 ; Brynjulf Holmli 1934—35, Paul Aune 1935—36, Einar

----
307 Bind 2A
---
Holmli 1936 —37, Johan Bronstad 1937 —38, Helge Kjesbu 1938
—39, Olaug Haugan 1939 —40, Ole Fossnes 1940 —41, Sofie Flyum
1941 —1945 og formann no er Kåre Berg.
I krigsåra var arbeidet i laget nedlagt, men våren 1945 vart teikna
69 lemer som tok til med friskt mod att.
Ungdomslaget «Fjell», Vera.
Laget vart skipa 22/11 1908. På dette møtet vart 17 innskrivne
som lagsfolk, og på neste møte 17/1 1909 kom 6 nye med, og seinare
frametter åra til 1918 er det 59 som har vori med i arbeidet, og fram
over til 1930 har i alt 79 vori lagsfolk.
Da alle møtebøkene er borte — dei vart brende på grunn av smitt
sam sjukdom — heilt fram til 1947, da laget tok til etter krigen,
har ein ikkje anna å halda seg til enn medlemslistene og kassaboka.
Desse er berga. Av kassaboka finn ein det meste av arbeidet som
laget har haldi på med, gjennom utbetalingane.
I 1910 har laget kjøpt 10 songbøker (Seips visebok) og 20 par
kaffekoppar. Største utbetalinga finn ein i 1926 da laget kosta altar
tavle til kapellet. Det var eit utlegg på litt over 1000 kr. Laget har
også betalt om lag 300 kr. til orgel, og lyskrone til kapellet hai
og laget kjøpt. Det var eit utlegg på om lag 130 kr. Det har
dessutan kosta måling på kyrkjegardsgjerdet og skulehuset. For
arbeid med stolane til kapellet har det hatt eit utlegg på rundt 240 kr.
I fleire år har det gjevi pengar til «Innherads Barneheim». Det
har betalt bladpengar for «Kringsjå» og «Breidablik» (1910).
I åra 1917 —25 har det stått innmeldt i Inntrøndelag ungdoms
samlag og betalt årspengane. Det har betalt serskilt bladpengar for
«Norsk Ungdom» i 1925, og det har selt «Solfuglen».
Av medlemslistene finn ein talet og namna på lagsfolka, men ikkje
kven som har vori formenn eller med i styre og nemnder. Lærar
Johannes Nordnes gjorde opptaket til å få laget skipa. Og han har
truleg vori formann til i 1911 da han for bort frå grenda. For
8/4 1911 har laget hatt avskilsfest for honom, og han vart utnemnd
til æresmedlem.
I 1926 har Jørgen Sjømæling vori formann. Det finst eit
brev til honom frå Samuel Tveit, Drøbakk, som hadde laga
altartavla til kapellet.
I 1932 hadde laget lesering. Det er utbetalt 15 kr. som lån or
lagskassa til innkjøp av bøker. Det var lærar Anders Vandvik
20

----
308 Bind 2A
---
som stod for dette. I same tid har
laget gjevi tilskot til undervisnings -
middel åt skulen på vel 20 kr.
Det meste av inntektene har laget
skaffa ved basarar, korgfestar og
andre tilstelningar med utlodning.
I tida straks etter første verdskri
gen var det flust med pengar mel
lom folk. I 1919 er det ført som
netto innkome av ein basar 224
kroner, og same året av ein korg
fest 144 kroner. Det ser ut til å
vera på topp, for i 1922 har dei
fått inn berre 111 kroner på ein
basar.
Årspengane til laget har jamt vori
svært låge, 80 øre for menn og
Jørgen Sjømæling.
50 øre for kvinner. Dei har jamvel vori nede i 60 og 40 øre. Etter
at laget tok til etter siste krigen, er dei auka til 1 kr. for menn og
50 øre for kvinner.
I siste bolken av lagssoga frå 12/1 1947 har laget møtebok. På
dette møtet som var årsmøte, vart Gunnar Haldosen vald til formann,
året etter Trygve Sisselvoll, og i 1949 atter Gunnar Haldosen. I dei
siste åra har laget arbeidt med å skaffa seg eigi hus. Alt den 23/2
1947 vart det vedteki å ha ein basar til inntekt for dette formålet.
Denne basaren gav ei inntekt på rundt 200 kr. På årsmøtet 26/1
1948 vart husspørsmålet dryft på nytt. Og det vart vald ei nemnd
som skulle ha til oppgåve å få turvande opplysningar om byggeløyve
og lånevilkår. I denne nemnda vart valde Birger Sisselvoll og Sverre
Johansen.
På ein skitur med møte på Storvukuvollen vart referert svar på
skriv til ordføraren i bygda. Laget laut først ha byggeløyve og god
kjend teikning til huset. Ordføraren rådde til at dei måtte få Per
Fikseaunet til å laga teikning. Og så laut laget sjølv syta for å få
kausjonar for lån i banken. Inntil alt dette kom i orden, laut dei
halda ved med å samla pengar til byggefond.
Den 17/10 1948 vart det vedteki at laget skulle søkja Verdals
bruket om å få skog til forsamlingshus, og styret skulle senda denne
søknaden. Og så vart den før nemnde husnemnda vald på nytt og
pålagd å røkja etter om tuft til huset.


----
309 Bind 2A
---
Den 30/1 1949 vart atter vedteki å ha ein basar til inntekt for
huset, og ei nemnd vart vald.
Laget har truleg heile tida hatt eit handskrivi blad. I referata frå
møta dei tre siste åra er det nemnd. Det heiter «Fjellblomen».
Ungdomslaget «Leksdølen».
Den første freistnaden med å få i gang eit ungdomslag i Leksdalen
vart gjort i 1896. Ein inderøyning som var busett på Karmhusbakken
og heitte Ole Vang, og ein annan ungdom frå den andre plassen på
Karmhusbakken, Hans Petter Bunes, var i brodden. Dei fekk lærar
O. S. Hugdahl til å hjelpa til, og laget vart skipa visstnok straks på
nyåret i 1896. Det heitte Leksdalens ungdomslag, og hadde eit hand
skrive blad som heitte Leksdalingen. Møteboka er bortkomen, så ein
kan ikkje seia noko visst om medlemstal og styresmenner. Ein del
eldre var med og hjelpte til, mellom dei Petter H. Karmhus, som da
var 68 år gamal. Han skreiv mellom anna nokså mykje i Leksdalin
gen under dekknamnet Mor Persen. Det var alltid originale stykke
der, og gjerne innlegg om aktuelle lokale spørsmål. Av andre eldre
som ein veit om var med, kan ein nemna Per Hermann og Marius
Musum.
Men laget levde ikkje meir enn eit par år. Slikt lagsarbeid hadde
ingen tradisjon der. Ole Vang reiste dessutan or grenda att, og det
vart etter kvart berre få som kom på møta. Og dei som stod i brod
den, vart trøytte. Etter 1897 var det inkje møte. Det vart såleis berre
med ein liten freistnad, og dette laget hadde ingen historisk saman
heng med det noverande Leksdølen.
Ungdomslaget «Leksdølen».
Dette vart skipa i møte på Nordly skule (Nord-Leksdalen) helge
torsdag 25. mai 1922.
To ungdomar frå grenda, Per Aksnes og Ingolf Aksnes, hadde gått
på Skogn folkehøgskule vinteren før. Det var desse som gjorde
opptaket. Dei vart med i første styret, og lærar Anders Musum vart
formann.
Dei to første åra hadde laget møta sine på skulen, og 2
17.-maifestar. Det vart laga scene i skulestua, og spelstykke
vart framsynt begge åra. «Brennefolket» og «Dei kvinnfolka».
Der på skulen hadde også laget det første kurset i folkeviseleik ved
Gudvor Dillan (no fru Grunnan) våren 1923.

----
310 Bind 2A
---
Ganske straks etter at laget var
skipa, tok det til å arbeida for eit
samlingshus til grenda. Det vart til
lyst eit ålmannamøte, og der vart vald
ei nemnd til å arbeida vidare med
saka. Det var ikkje samla noko pen
gar til byggefond. Men mest alle
bøndene gjekk god for eit lån i ban
ken, og hausten 1924 stod huset fer
dig. Det står på sørsida av eit lite
fossestryk i Lundselva og fek namnet
Fossheim.
Opningsfesten vart halden same
hausten. Formannen i Inntrønde
lag ungdomssamlag sokneprest Knut
Eik-Ness var der og tala, og laget
synte fram «Ervingen» av Ivar Aasen.
Martin Aksnes.
Serleg dei første 10-åra arbeidde laget jamt godt. Det har teki
imot både årsmøta og stemnene i Verdal ungdomslag i tur og orden
og skipa kveldsfest etterpå. Desse stemnene har alltid vori haldne
i gardstunet på Lund. Serleg var første stemna sommaren 1927 sers
vellukka med godt ver og mykje folk.
Laget har omframt det nemnda leikkurset på skulen, seinare hatt
fire slike kurs, i 1937 ved Albert Li frå Beitstad, i 1942 ved Mål
frid Ryan (no fru Sende), 1946 ved Oddveig Benum og i 1949 ved
Gunnar Verstad.
Laget har kvart år hatt juletrefest straks på nyåret, 17.-maifest, ofte
ein fest i påskehelga, og kvar haust ein basar, to, eller tidast tre
kveldar, til inntekt for huset.
Det har desutan kvar vår hatt ein plantedag, da ikring 1000 plan
tar har vorti nedsette.
Formennene i laget har desse vori:
Anders Musum 1922—36 og 1939—40.
Martin Aksnes 1937—38 og 1946.
Johannes Sende 1940 —41.
Magne Selnes 1945.
Sigrun Hermann 1947.
Oline Aurstad 1948.
Birger Skrove 1949—50.


----
311 Bind 2A
---
Ungdomslaget Arnljot Gelline, Stiklestad.
Det vart visst gjort freistnad eit par gonger med ungdomslag
i Stiklestadgrenda i 80- eller 90-åra av førre hundreåret. Men
det finst ikkje att noko møtebok, så det er ikkje råd å få vita meir
om det anna enn det nokre eldre folk kan hugsa, og det er min
dre enn lite.
Det noverande «Arnljot Gelline» vart skipa 7/1 1900 av lærar
Mikal Kluken og Ole Kvalen m. fl. Også dette har mist møtebøkene.
Dei vart brende da tyskarane hadde tilhald i ungdomshuset der under
krigen. Men Per Stiklestad som i heile si ungdomstid har vori med
i laget, har fortalt det som her kjem, om arbeidec i laget:
Omframt dei vanlege lagsmøta og ein to-tre festar for året, har
laget hatt tilskipinga av fleire større stemner, såleis sommarstemnene
i Verdal ungdomslag etter tur og orden, og saman med Verdal ung
domslag to stemner i Inntrøndelag ungdomssamlag (1939 og 1945),
og to stemner med årsmøte i Noregs ungdomslag (1930 og 1946).
Det var A. G. som først tok opp tanken om skipinga av bygdesam
skipnaden Verdal ungdomslag. Det sende innbydinga til dei andre
laga om å koma saman til rådlegging om det.
Laget har det meste av tida hatt handskrivi blad med namnet
«Torgils».
Mest kvart år før krigen har laget hatt skogplanting ein dag. Kring
1000 plantar har vorti nedsette for kvar gong.
Det har hatt leikkurs tre gonger: i 1923 ved Gudvor Dillan (no
Grunnan) i 1937 ved Albert Li og i 1946 ved Oddveig Benum.
Det har hatt spellag, som har synt fram stykke både under sam
komer i laget og i andre lag.
I 20-åra hadde laget eit husmorkurs, og i denne tida hadde laget
beste arbeidsåra. Dei arbeidde ei tid med innsamling til eit forsam
lingshus; men så vart meieriet nedlagt, og da tok bøndene i grenda
over dette huset og fekk det omlaga til motehus. På denne måten
vart husspørsmålet løyst.
Nokre av formennene i laget: M. Kluken, O. Kvalen, Andreas
Kvalen, Paul Stiklestad, Johan Hofstad, Paulus Landfald, Magnus
Moksnes, Ingemar Skavhaug, Per Stiklestad i 14—15 år, Josef Heggli
og til slutt Asbjørn Wisth.
No i 1950 ligg arbeidet førebels nede, da forsamlingshuset
brann opp våren 1949, og det såleis har vorti husvanskar for møte
og festar.

----
312 Bind 2A
---
Ungdomslaget «Varden».
Ved Arne Haldas.
Det var sundag 16. februar 1919 at 45 ungdomar frå Volhaugen
og Sjøbygda kom saman i Bedehuset i Volhaugen for å skipa frilyndt
ungdomslag. Det var Fridtjof Grønn som leidde møtet.
I Sjøbygda hadde det vori frilyndt ungdomslag før, som var ned
lagt på grunn av politisk strid. Sjå under «Tor Foleson». I Volhau
gen var det eit avholdslag før. Men dei fleste av dei som hadde møtt
opp, vart samde om å skipa eit nytt lag. 39 melde seg som lagslemer
straks, og etter framlegg frå Fridtjof Grønn vart laget døypt med
det same.
Til første styre i ungdomslaget «Varden» vart valt: Formann
Fridtjof Grønn, varaformann Karl Jonsen, kassestyrar Ingrid Sven
ning, skrivar Edin Rø. Lovnemnd: Lærar Sem, Svanhild Leistad, Karl
Jonsen og Paul Vist.
Etteråt lovene var skrivne og vedtekne, kom så laget i gang. Etter
lovene skulle laget arbeida for å opplysa og oppseda ungdomen, og
det vart lagt sers vekt på at laget skulle vera upolitisk. Etter dette
har så laget arbeidt gjennom tida og i samsvar med lovene i Noregs
Ungdomslag med den lysande overskrifta: «Norskdom og kristendom».
Arbeidet og arbeidstilhøva har skifta gjennom desse 30 åra, sjølv
sagt, men elles har laget gått bra, og ymse gagnlege tiltak har vori
gjorde — både slike som set synlege merke etter seg og slike som
ein vanskeleg får noko verdemål på.
Desse har vori formenn i laget:
Fridtjof Grønn, Petter Kvam, Paul Vist, Anton Myhr, Konrad
Heggli, Jon Gausen, Odd Ravlo, Magne Kluken, Arne Husan, Gudrun
Gausen, Ola Sørum, Olav Bjartnes, Ole Holan og frå 1947 Arne
Haldås.
Laget hadde ikkje eige hus dei første åra, men var da så heldig at
det fekk koma på Høa — til Arne og Anneus Husan med møta sine.
Eit og anna møte vart haldi på Sjøbygdskulen, på Sand, Litlfleskhus,
Skjærset og Augla, men for det meste var møta på Høa. Det var den
trivelegaste tida i laget medan vi var der. Vi kjende oss som ein stor
syskenflokk i ein god, triveleg heim — med foreldre som skjøna oss
og ville oss det aller beste. Kameratsleg samvær har så mykje å seia
i ungdomstida, og det fekk vi så fullt ut i denne trivelege heimen.
Arbeidsoppgåvene har vori på lag som i andre ungdomslag, med
øving i opplesnad og ordskifte, og i å leia møte og festar. Å læra

----
313 Bind 2A
---
seg å koma med si meining og tola å høyre ei anna meining og
respektera den.
Når ein ser over møtebøkene, finn ein mange emne som har
vori oppe til drøyftings, mange lagslemer har haldi foredrag,
og laget har hatt mange reisetalarar og kjende kvinner og menn
på møta og festane sine. Ein må kanskje nemna her at lærarane
som har vori i Sjøbygda og Volhaugen før, har gjort svært
mykje for laget.
Den største arbeidsoppgåva laget har hatt, er bygginga av huset
sitt. Alt første året var det tale om å få til eige hus ein gong. Hus
nemnd vart vald og dei arbeidde trutt og sikkert gjennom åra. Tomt
spørsmålet vart straks ein vanske da laget hadde folk frå to krinsar,
og snart var høveleg tomt utsett på vestre sida og snart på øystre sida
av krinsgrensa. Men til slutt vart laget så samd om å byggja huset
i Litlberget nedafor Skjærset. Petter Myhr gav oss heile den vakre
haugen. Og så vart arbeidet sett i gang. På tomta vart det arbeidt
mykje gratis av lagslemene. Gråstein vart broten og grunnmur bygd.
Tømmeret vart kjøpt frå ein fabrikk i Melhus. Bjelkelag og anna
som trongst, vart gjevi av skogeigarar i grenda. Og han Oluf og han
Iver dei bygde trutt etter gamal skikk, og snart stod huset der. Huset
vårt. Heimen vår. Og ein solklar junidag i 1927 var det opningsfest.
«Soltun» vart det kalla.
Sidan har møta og festane vori der for det meste. Det har vori
leika mang ein frisk leik der sidan, og mange har svinga seg i valsen
eller pålsen etter leikande, mjuke tonar frå spelemannen.
Ei tid arbeidde laget mykje med spelstykke. Det var mange som
ofra mykje tid og arbeid på dette. Vi kom vel ikkje fram til noko
høg kunst, nei, men likevel, det skapte mange gonger både moro ■ —
og alvorsstunder, som hadde sitt verd til si tid.
Skogplanting har laget hatt mest kvart år i denne tida, og det er
ikkje sa reint få tusen plantar som er nedsette. Noko av skogen er
vel snart så stor at det kan hoggast av han.
Skirenn og idrettsøvingar hadde laget årvisst før. Dei var av dei
beste i alle fall her i kring, Magnusan og han Øyvind.
Det er vel elles mange ting som kunne nemnast, men vi får berre
seia det, at når vi ser tilbake på desse 30 åra som har gått, så har laget
gjort eit bra arbeid for ungdomen og for grenda si, og vi får vona
og ynskja at det maktar å halda fram med gagns tiltak for seg sjølv
og si bygd og for tider og ætter som koma skal.

----
314 Bind 2A
---
Ungdomslaget Ørbyggen.
Det finst ikkje møtebøker att etter dette laget. Men Agnes Bones
og Paul Benum som var med i laget, kan fortelja at det tok til i 1896
eller 1897. Dei kan også hugsa sume andre som var med, mellom
desse Arne Stavlund, som var formann i laget frå 1900 —1902. Da
reiste han til Amerika, og da vart det også stogg i lagsarbeidet ei
tid frametter.
Men i 1907 eller 1908 tok det til att. Nokre av dei som da vart
med, var Paul Benum, kontorist på Verdalsbruket Østvik, lærar Bjer
kevåg, Lovise Aas (seinare fru Pedersen), Marta Røe o. fl.
Laget slutta for godt i 1910 eller 1911.
På Øra tok ungdomsarbeidet til att da «Bjarkemål» vart skipa i 1925.
Ungdomslaget «Bjarkemål».
Fredagskvelden den 16. oktober 1925 møttest ein flokk ungdomar
og nokre andre interesserte i «Litle-salen» på meieriet på Verdalsøra
for å skipa eit frilyndt ungdomslag.
Ei sjølvvald 7-mannsnemnd hadde hatt møte eit par kveldar føreåt
og førebudd skipinga. Denne hadde peika ut høgskulelærar Inge
Krokann til å leia skipingsmøtet.
På skipingsmøtet heldt så Inge Krokann ein innleiingstale om den
frilynde ungdomsrørsla.
Lovframlegget frå 7-mannsnemnda vart så opplesi, og det vart sam
røystes vedteki å skipa ungdomslag på dette grunnlaget.
Møtet gjekk så gjennom framlegget punkt for punkt og vedtok
det som grunnlov for laget. 38 skreiv under, 24 kvinner og 14 menn.
Så vart det noko samtale om namnet på laget. Krokann sa: «Namn
på lag kan vera geografisk eller symbolsk eller i ymse høve begge
delar. Vi sju som var samla for 2 kveldar sidan, gjer framlegg om
at laget skal heita «Bjarkemål» liksom den sangen islendingen Tor
mod Kolbrunarskald kvad for å vekkja Olavsheren til striden på
Stiklestad i 1030.»
Dette namnet vart samrøystes vedteki. Likeeins vart eit framlegg
frå same nemnda om å kalla det handskrivne bladet «Tormod», vedteki.
Martin Melby gjorde framlegg om å velja styre, og Øyvind Brå
rud meinte at styret måtte vera på 4 stykke og like mange varamenn.
Dette vart samrøystes vedteki.
Til formann og styre vart så valde: Inge Krokann, formann, Øyvind
Brårud, Matæus Molden, Matilde Hellem og Gunhild Skultbakk.

----
315 Bind 2A
---
Det første vanlege møtet vart haldi torsdagskvelden 29. oktober
nestetter. Der var lærar Sandnes frå Levanger og heldt foredrag om
«Vekst i karakterens grunn».
Laget hadde 5 slike møte dette året, og den 14. januar 1926 hadde
laget minnekveld som var vigsla dei som var gått bort i det farne år.
Første talar var skulestyrar Hjelle. Han tala om Chr. Michelsen,
professor Gerhard Gran og dr. Hjalmar Kristensen.
A. S. Bakken tala om Hjalmar Branting, Ole O. Lian og Johs.
Hårklou.
Inge Krokann nemnde stutt nokre fleire menn: Karl Koch, Lars
Kinsarvik, Christian Krogh o. a.
Årsmeldinga for 1926 syner at det i alt vart haldi 18 samkomer.
Av desse var 10 vanlege møte, 3 festmøte, 2 festar, 1 minnekveld
(den som er nemnd ovafor), 1 plantingskveld og 1 foredragsmøte.
Laget hadde i alt 16 foredrag. Boksamlinga vart auka med om lag
20 nr., og ein lesering vart skipa. Talet på lagsfolk hadde i same
året stigi frå 66 til 94.
Frå 6. til 14. november hadde laget eit leikkurs med Harald Inder
gård som leiar. Mellom 80 og 90 var med på kurset.
Foredragsmøtet, der arkitekt Tverdahl tala, skulle vera til inntekt
åt restaureringa av Stiklestadkyrkja, men frammøtet til foredraget var
så lite at det ikkje vart overskot å rekna med. Men laget gav ut eit
lite blad til stemna i Inntrøndelag ungdomssamlag, som dette året
var på Verdalsøra, og har ved sal av dette fått inn 60 kr. netto til
Stiklestad kyrkje. Bjarkemål hadde tilskipinga med denne stemna.
I 1927 hadde laget 12 samkomer. Av desse skal ein serskild nemna
eit politisk folkemøte den 20. mars. På møtet var innleiingstalar av
redaktør Skyldstad, Bop., Knut Markhus for venstre og A. Buen for
Arbeiderpartia. I ordskiftet etterpå var med forutan innleiarane, Arne
Fiskvik, Benjamin Hansen og Christian Nevermo. Dette møtet samla
om lag 300 menneske.
Også dette året hadde laget minnekveld med talar av fru Krokann
om Ellen Key og professor Christen Collin. Inge Krokann tala om
Torjus Hansen og Johan Castberg.
I 1928 hadde laget 15 samkomer. Av desse var det minnekveld 26.
januar, der klokkar Nordnes tala om Arne Halgjem og skuleinspektør
Dahl om Matias Skard og Christian Bjelland.
Og skotårsfest. I møteboka står mellom anna dette om festen: I
slutten av skotårsmånaden sende kvinnfolka i Bjarkemål ut innbyd

----
316 Bind 2A
---
ing til alle karane i laget om å koma til stemnemøte på meierisalen
torsdagskvelden den 1. mars.
Kvelden kom med eit verdrag av vår, og meierisalen skein av festlys
langt utover Øra. Ul.s-karar og andre karar let seg lokka av lyset,
og i gangane stod kvinnfolka og smilte og ynskte velkomen — meir
smørblide enn vanleg og. I salen var benkene kaste ut, og i staden
var det stolar og pynta bord ■ —■ både for to og fire og fleire. Det
var greitt å skjøna kva tankar som låg attanfor, og sume av ungkarane
fekk det med sterk sveitting.
På orkesterplass var Kalle og kompani med sine instrument, og
Harald storleikar frå Singsås var innkalla i eins ærend frå Skogn, så
alle skjøna at kvelden var tenkt som eit attentat langt over det van
lege. Ho Marta var sjef, og etter eit musikknummer og songen: «Den
fagre gjenta skal ut å blenkja og læra gutane stort å tenkja», heldt ho
ein velkomsttale som sa seks. Med få, men overtydande ord gjorde
ho det klårt for alle at «Bjarkemål»-karane skulle bli var kven det
i grunnen var som hadde makta når det røynde på. Og med europeisk
statistikk kvar gledelege resultat det kunne bli av slike skotårskveldar
som denne, når alle la godviljen til . . .
Etter talen steig Trine's songkor på tribunen og hadde ein sers vel
lukka premiere på: «Blant alle gutar i aust og vest, er gutane i Bjarke
mål aller best.» Alle trettan vers vart understreka på ein måte som
gav gode voner for den framtidige operasong i laget.
Så kom ho Emma med 'om «Tormod», og han var i svært godlag,
med di han heldt med kvinnfolka i alle ting han og, denne kvelden.
Fru formann heldt foredrag om «Henrik Ibsen på friarføter». Så
var det «Skjebnemarsj» og annan leik og kveldsmat.
Karane i Bjarkemål fekk enno større tankar om kvinnefolka sine
etter denne festkvelden.
Den 20. mars hadde laget Ibsen-kveld med foredrag av formannen
om Ibsen.
Dei hadde vårfest 15. april, med tale av bladstyrar Olav Hougen
og musikk av Helge Dillan.
Inge Krokann som hadde vori formann i laget i alle åra, hadde
reist ut or bygda i slutten av året, og på årsmøtet den 31/1 1929 vart
Karl Johnsen vald til formann. Dette året hadde laget 9 samkomer.
Av desse korgfest 2. mars, med tale av skuleinspektør Dahl om «norsk
folkekunst», og musikk av brørne Grønn.
Den 17/3 hadde laget spelkveld saman med ungdomslaget «Arnljot
Gelline». Stykket «Mølnaren» vart framsynt.

----
317 Bind 2A
---
På årsmøtet 28/1 1930 vart Martinus Baglo vald til formann. Dette
året hadde laget 11 samkomer med dei tradisjonelle festane.
På årsmøtet 15/1 1931 vart Martinus Baglo attvald til formann.
Dette året hadde laget 13 samkomer.
Verdal ungdomslag hadde sommarstemna si på Øra, og «Bjarke
mål» hadde tilskipinga av denne. Talarstemna vart halden i Folkets
Hus og ikkje som det frå førsten av var tenkt, oppe på «Verdøla
tunet», da det vart regnver. Om kvelden skipa «Bjarkemål» til fest
i Handverkaren.
På stemna tala folkehøgskulestyrar Olav M. Holdhus, og på festen
om kvelden pastor Sesbø, som også preika i Stiklestadkyrkja.
Det finst ikkje møtebok for laget lenger, men dei som enno er
att av dei som var med i laget, fortel at arbeidet heldt fram enno
eit par år, då det slutta for godt.
Nes ungdomslag,
Den 23. februar i 1918 var møte på Ness skule for å skipa eit ung
domslag. Lærar Nygård heldt innleiingstale og las opp eit framlegg
til lover for laget.
Det vart valt ei nemnd på 3 mann til å sjå gjennom dette fram
legget, desse skulle også vera styre til nytt styre vart valt etter ved
tekne lover. Desse vart valde: Fridjov Okkenhaug, O. M. Bjørken
og Ola Nygård.
På møtet 5/3 1918 vart lovene vedtekne.
§ 1 i lovene seier: Laget vil samla ungdomen til arbeid for opplys-
ning og godt folkeliv på nasjonal grunn, og til samvær og hugnad
i venelag. Det står i Norges Ungdomslag.
Til formann i laget vart vald lærar Ola Nygård. Dei andre i styret
vart F. Okkenhaug, O. M. Bjørken, og Bergithe Skansen.
På møte 7. april s. å. vart vedteki at laget skulle ha handskrivi
blad. Det var to framlegg til namn på bladet, «Vårsol» og «Mål
trasten». Ved avrøysting vart« Vårsol» vedteki.
I 1919 vart Fridjov Okkenhaug formann, og seinare har desse vori
formann: Lars Sundby 1920, Fridjov Okkenhaug 1921, Ola Lunden
1922, Fridjov Okkenhaug 1923, Lars Sundby 1924, Per Sundby 1925
—26, Sigurd Aune 1927, Ola Lunden 1928 —29, Lars Sundby 1930,
Einar Ness 1931—32, Arne Sundby 1933, Sigurd Aune 1934, Lars
Sundby 1935, Anders Balgård 1936, Einar Ness 1937, Sigurd Ness
1938, Ola Røstad 1939 —40, Sigmund Guddingsmo 1941 —42, Ola
Tromsdal 1945 —46, Lars Kålen 1947 —48 og Oddvar Myhre 1949.

----
318 Bind 2A
---
Frå laget vart skipa og frametter til
1927 hadde det jamt vori vanlege
møte for året. Seinare vart det noko
færre, frå 7 og heilt ned til 3 (1939).
Det har desutan jamt hatt 2—3
festar for året. Fleire gonger har det
skipa «utflukt» t. d. til Kvinnfjellet
og Skeisberget, og det har hatt ski
renn.
Det har hatt årsmøtet og stemna
i Verdal ungdomslag, etter tur og
orden, siste gongen i 1949.
Det har hatt plantedagar. Den 14/4
1922 hadde det «Snorrekveld».
Frå først av hadde det møta på sku
len eller på gardane. Men den 16.
desember 1922 hadde det første mø-
Anders Skrove.
tet i huset «Heimly», og seinare har dei fleste samkomer vori der.
Laget har hatt gjesting av spelemennene Olav Moe frå Valdres og
Ketil Flatin frå Telemark.
Jamt, serleg i første tida, var det ordskifte om aktuelle emne av
alle slag. Det har også hatt songkor ei tid.
Ungdomslaget Samhug, Leirådalen.
Lærar J. Kulsli gjorde opptaket, og laget vart skipa i 1932. Kuls li
vart straks vald til formann og stod såleis dei to første åra. Seinare
har formennene vori desse i denne orden: Anders Skrove i 3 år, Lars
Grindberg i 3 år, Ole Bjørgan i 3 år, Oddleiv Bergsmo, Jens Rye,
Ottar Hegstad og Per skrove. I krigsåra heldt laget opp.
Laget er innmeldt i ungdomssamlaget og i Verdal Ungdomslag og
har alltid arbeidt i same line og i samsvar med føresegnene frå desse.
Laget har hatt møta på gardane kringom i grenda, og det har vori
eit arbeidsmål heilt frå første tid å få eit samlingshus til grenda. Til
dette formål har det vori innsamling av pengar til byggefond, og
med hjelp av folket elles i grenda har det no komi så langt at huset
er reist, og 17. mai i 1950 var det opningsfest.
Laget har arbeidt jamt heile tida. Som regel har det vori 10 van
lege møte og 2 festar for året. Det har gjerne vori «ferie» i to måna
der kvart år midt på sommaren.


----
319 Bind 2A
---
Det har vori serskilt spellag, og dette har hatt framsyningar på
festane i laget og av og til også utafor grenda.
Ungdomslaget har hatt handskrivi blad. Det heiter «Mjølne».
Skogplanting har det og hatt eit og anna året, når det har høvt slik
at nokon ville ha det.
Øvre Helgddal ungdomslag.
Dette laget er det nest yngste i bygda. Det vart skipa 20/1 1946
etter opptak av Bernhard Mo, som var der som lærar. Møtet vart
haldi på skulen i Kleppen, og Mo hadde føreåt arbeidt ut framlegg
til lover, som vart vedteki. Det låg føre to framlegg til namn på
laget, og det namnet som står ovafor vart vedteki.
Formålsparagrafen seier at laget skal arbeida for eit friskt åndsliv,
samstundes som det og skal arbeida for godt skjøn og eit godt ven
skap ved samkomer med drøfting, foredrag, opplesnad og anna
gaman. Alt arbeid i laget skal leggjast på nasjonal grunn.
Dessutan er fastsett at politiske spørsmål ikkje skal drøftast korkje
i munnleg ordskifte eller skriftleg i det handskrivne bladet. Det skal
vera 6 styresmenner, valde på eitt år om gongen.
På skipingsmøtet skreiv seg 26 lagsfolk.
Alt på dette møtet kom det på tale at laget måtte ta opp arbeidet
med å få eit samlingshus i grenda. I 1948 vart send ein søknad til
Verdalsbruket om å få tømmer til huset. Svaret på denne søknaden
vart at «Bruket» gav ungdomslaget rådvelde over tømmer for 2000
kr. til ungdomshus. Same året fekk laget tilbod om tuft til huset frå
Magnus Kleppen nedafor Julnesbrua. Noko pengar var også samla.
Neste år vart det sendt søknad om byggeløyve, og formannen i Inn
trøndelag Ungdomssamlag skreiv på tilråding. Men laget har enno
ikkje fått svar på søknaden. Tufta er frådelt og skyldsett.
I 1949 vart laget innmeldt i Inntrøndelag Ungdomssamlag. Da
laut samstundes gjerast nokre små brigde i lovene.
Laget har handskrivi blad. Det heiter «Ordet fritt». Dette har
alltid vori med i møteprogramma.
Desse har vori formenn i laget:
Olav Snekkermo i 1946.
Arne Julnes i 1947.
Sigbjørn Ottermo i 1948, 49 og 50
I 1948 fekk laget skipa spellag, og dette øvde straks inn stykket
«Kallane i Oladalen». Det vart framsynt i laget på 17.-maifesten.
Den 19/6 same året var dei i Leksdalen og synte det fram.

----
320 Bind 2A
---
Skipingsåret hadde laget 4 lagsmøte og morsfest, men i 1947 berre
eitt møte. I 1948 var det 10 møte og 3 festar, og i 1949 9 vanlege
møte og eit sammøte med ungdomslaget Fjell, Vera.
I årsmeldinga for 1949 seier styret seg sers glad for at både gamle
og unge står så godt i lag om arbeidet, og nyårsynsket er at alle må
bli med i laget.
Tor Foleson, Sjøbygda.
Dette laget har berre ei av møtebøkene att. Denne tek til 20/4
1902 og sluttar med møte 25/4 1915. Dette møtet er truleg også
det siste laget hadde.
I alle desse åra har laget arbeidt på lag som dei andre ungdoms
laga. Det har hatt handskrivi blad og ordskifte på dei fleste møte.
Det var serleg eit skarpt ordskifte på møte på Vårtun skule 8/5 1914.
Emnet galdt om laget skulle bli innmeldt i «Det Norske sosialde
mokratiske ungdomslag».
Formannen, John Haugen, fortalde han hadde vori til sakførar og
spurt seg til råds, men hadde ikkje fått medhald i at dette var lovleg.
Og dei gamle lagsfolka hevda at ei slik kursendring var i strid med
føresetnaden som laget var skipa på. Dessutan var det ikkje høve
til lovbrigde utan på årsmøtet.
Likevel sette formannen framlegg om innmelding under avrøysting,
og utfallet vart at 32 røysta for innmeldinga og 24 mot.
Johs. Ydse sette da fram ein protest som han kravde bokførd.
Denne protesten lydde så:
«Da eit fleirtal på 32 i det frilynde ungdomslag Tor Foleson hev
vedteke, å utmelda laget av Indtrøndelagens ungdomssamlag for å
umgjera det til eit politisk partilag med innmelding i det sosialde
mokratiske ungdomsforbund ■ — vil mindretalet 24 stykkje segja ifrå
at vi finn det gjorte vedtak er ulovlegt, da det rekk så vidt, at det
i seg sjølv er ei heil bryting av det gamle ungdomslag sitt formål.
Laget blir noko heilt nytt og heilt motsett det lag som har vori
inntil no. Det blir eit lag berre for sosialistar, medan fyrr alle utan
omsyn til politisk tru og meiningsskilnad kunde vera med. Mindre
talet meiner difor, at fleirtalet ved det gjorte vedtak sjølv har sett
seg utanum det frilynde ungdomslag og dermed tapt retten til laget
og laget sin eigedom. Vi vil derfor oppmoda dei av lagsstyret som
enno står i laget um å tillysa møte i det frilynde ungdomslag Tor
Foleson til framhald med arbeidet etter dei gamle reglar og formål.»
Nestformannen i laget, John Sevaldsen, kunngjorde at han etter

----
321 Bind 2A
---
det som hadde gått for seg, såg det slik at han hadde rett til å halda
fram med laget etter dei gamle reglar og på det same grunnlag som
før. Han skulle seinare kunngjera tida for neste møte.
På dette møtet som vart halde 24/5, vart det så vedteki å senda
skriv til Inntrøndelag Ungdomssamlag om at laget framleies står i
samlaget, for det tilfelle at det skulle ha komi inn skriv om utmelding.
Til å avkrevja den tidlegare kasseraren, Kristian Rønning, kassabok
og pengemidlane åt laget vart valde formannen og Johs. Myhr, da
denne etter voteringa den 8/5 måtte vera å rekna som gått ut or laget.
Johs. Myhr vart beden om å ta over kasserararbeidet.
På neste vanlege møte vart framlagt framlegg til brigde i lovene
slik at § 1 får eit tillegg om at laget skal vera upolitisk og såleis
ikkje kan innmeldast i nokon politisk organisasjon, eller høyra til
noko politisk parti. Dette og nokre andre brigde skulle bli å avgjera
på neste årsmøte.
Lærar Kluken gjorde framlegg om at lovene skulle omskrivast til
nynorsk. Dette vart vedteki, og Kluken, Johs. Ydse og J. Myhr vart
valde til å gjera dette.
Framlegget til lovbrigde vart samrøystes vedteki på årsmøtet
24/1 1915.
Det var 4 møte i laget etter dette, men da blir det visst slutt.
Men føre den tida da denne møteboka tek til, hadde laget arbeidt
i mange år. Kor mange har det ikkje vori råd å få greie på. Det
starta med namnet «Forsøget», men namnebytet hadde gått for seg
då siste boka tek til, såleis føre 1902. Det har heller ikkje vori
råd å få vita kven som sette det i gang og stod for styringa dei
første åra.
Etter 1902 har desse vori formenn i laget:
Evald Svinhammer, Paul Gran, K. Kofoed, Petter Myhr, Jakob
Minsås, Arne Holan i 3 år, baneformann Myhre, John Sevaldsen,
John Haugen 1914, atter John Sevaldsen 1915.
Laget hadde dei fleste møta i Sjøbygda. Frå 1908 og frametter
ei stund også nokon i Volhaugen.
Sør-Leksdal ungdomslag.
Sør-Leksdalen ungdomslag er det yngste av ungdomslaga i bygda.
Det vart skipa på møte hos Arne Duvsete på Sende i desember 1948.
Dei som var i brodden, var Målfrid og Johannes Sende, Eskild
Musum, Johannes Johansen og Kirsten Duvsete (no Musum). Desse
var også det første styret i laget med Johannes Sende som formann.

----
322 Bind 2A
---
Det første praktiske tiltaket laget sette seg som arbeidsmål, var
å få eit samlingshus i grenda. Dette hadde vori på tale der lenge
før ungdomslaget vart skipa, og det hadde også vori arbeidt litt med
det. Eit gjentelag som vart skipa i 1945 med Oline Sende som for
mann, hadde samla pengar gjennom arbeid og utlodningar. Dette
laget kalla seg «Lukkestjerna». Pengane det hadde samla, fekk så
ungdomslaget til rådvelde åt huset.
Andre formannen i laget (1950) er Magne Selnes. Kirsten Musum
har gått ut or styret, elles er det dei same i år som første året.
Laget er innmeldt i ungdomssamlaget.
Verdal ungdomslag.
Tanken om å få i stand eit samband mellom ungdomslaga i Verdal
er like gamal som hundreåret. Og ikring hundreårsskifet vart det
gjort ein freistnad med det. Det hadde namnet Verdalens ungdoms
samlag. Ein veit ikkje om noko møtebok som samlaget hadde. Men
på eit møte i Vinne ungdomslag 4/11 1900, var styret for samlaget
Ingvald Myr, Johannes Ydse og Ludvig Reitan, til stades, og hadde
føreåt møte saman med styret i Vinne ungdomslag og gjorde der
greie for formålet med samlaget.
Noko seinare hadde det ei bygdastemne på Levring. Lærar Ing
vald Myr var formann, men da han for ut or bygda i 1904, høyrer
ein ikkje noko meir om dette samlaget før det noverande Verdal
ungdomssamlag vert skipa.
Dette kom i stand på denne måten:
Den 7. aug. 1921 hadde styra for ungdomslaga «Arnljot Gelline»,
«Varden», «Ness ul.» og «Vinne ul.» møte i samlingshuset på Stik
lestad for å drøfta tanken om samskiping av ungdomslaga i Verdal.
Etter noko ordskifte vart det valt ei nemnd på 5 mann til å arbeida
ut framlegg til lover for ein slik samskipnad. Desse vart valde:
Einar Hegstad, Ole Kvalen, F. R. By, Fritjov Okkenhaug og Anders
Musum. Etter at nemnda var ferdig med lovframlegget, skulle det
sendast til laga, så dei kunne få drøfta det.
Den 20. august nest etter hadde nemnda møte og vedtok lovfram
legget. Samstundes med at laga fekk sendt dette framlegget til
drøftings, vart dei pålagde å velja 4 sendemenn til eit møte, som
seinare skulle bli kalla saman av lovnemnda.
Dette møtet vart haldi 30. oktober s. å., og det vart da skipings
møtet for laget. Attåt dei før nemnde laga hadde også «Vuku ung
domslag» og «Inndal ungdomslag» sendt melding om at dei ville vera

----
323 Bind 2A
---
med i samskipnaden. Alle desse laga hadde sendemenn på møtet.
Lovframlegget frå nemnda vart vedteki med nokre småbrigde for
einskilde punkt.
Formålsparagrafen er slik:
«Verdal ungdomslag skal vera samskipnad mellom dei frilynde
ungdomslaga i Verdal og har som formål å setja kveik i lagsarbeidet,
serleg ved å få i stand større foredragsstemner og festlege samkomer,
eller ved å fremja andre kulturelle og nasjonale oppgåver som kan
melda seg. Alle frilynde ungdomslag i Verdal har rett til å vera med.»
Vidare fastsett lovene at kvart ungdomslag som er innmeldt i Ver
dal ungdomslag, har rett til å velja utsendingar til årsmøtet, såleis
at lag med opp til 10 medlemer vel 1, opp til 20 vel to o. s. fr.
Men inkje einskildlag har rett til å velja meir enn 5.
Etter eit seinare brigde av lovene skal kvart einskildlag velja 1
mann (kvinne) som skal vera med i styret for samskipnaden. Utsen
dingsmøtet vel serskild formann og kasserar.
På årsmøtet som skal haldast i mars, skal styrret leggja fram års
melding og rekneskap, plan for arbeidet komande år og saker elles
som styret vil ha teki opp, eller saker som er komne inn frå andre
lag eller einskildmenn. Årsmøtet skal som regel gå på omgang mel
lom laga. Inkje vedtak må stå i strid med programmet eller formålet
for dei frilynde ungdomslaga, såleis som dette til kvar tid blir fastett
av landsstyret.
Etter at lovene var vedtekne, vart styret for laget valt: Formann
Anders Musum, kasserar F. R. By, dei andre Gudvor Dillan, Severin
Skansen og Einar Hegstad.
Alle desse vart verande i styret til og med 1925. Da sa F. R. By
og Gudvor Grunnan (Dillan) frå seg attval. Som ny vart valde
Ola Lunden og Aslaug Kluken. I 1928 vart Oddgeir Wohlen vald
etter Severin Skansen som da var død. Einar Hegstad sa frå seg
attval i 1929. I staden vart vald Helge Reitan. I 1930 vart Gunhild
Skultbak innvald. I 1933 sa Oddgeir Wohlen og Helge Reitan frå
seg attval, i staden vart valde Bj. Kvello og Gunnar Steinsli. Anders
Musum stod som formann til 1934, da Per Stiklestad vart vald.
På årsmøtet i Ulvilla 10/5 1936 vart det før nemnde lovbrigde
gjort, slik at årsmøtet etter den tid ikkje vel andre av styret enn for
mannen og kasseraren.
Formenn i laget seinare har vori desse: 1937 —39 Anders Skrove,
1940—41 Per Stiklestad, 1946 —47 Knut Haugan, 1948—49 Dagrun
Bjartnes.
21

----
324 Bind 2A
---
Av vedtak som Verdal ungdomslag har gjort, kan ein nemna. I
1924 vedtak om å ta lotter i kaffistova på Øra for 500 kroner.
På årsmøtet i Ulvilla 9/5 1926 vedtak om å skipa eit bygdemuseum
etter framlegg av Fridtjov Okkehaug. Til nemnd for museet vart
desse valde: F. Okkenhaug, P. Brønstad, M. Melby, Gud vor Grun
nan og A. Musum.
Nemnda arbeidde da med denne saka i åra frametter, slik at museet
kom istand og vart opna på Verdølatunet sommaren 1930.
Våren 1930 vart skipa eit husflits- og hagebrukssjå på Stiklestad.
I 1927 gjorde styret vedtak om å kjøpa 15 stk. av Nynorsk salme
bok. Desse skulle bli utlagde i Vinne kyrkje, da denne salmeboka
da var innførd der.
På årsmøtet i 1931 vart gjort vedtak om å senda søknad til Stikle
stad sokneråd om å få 12 heilnorske gudstenester i Stiklestad for
året. I 1933 vart send ein liknande søknad, men da berre om 6.
Den 11/2 1934 hadde det komi svar frå soknerådet om at denne
siste søknaden var innvilga.
Laget har skipa til 3 ordskiftemøte. Det første på Stiklestad over
emnet: «Kvar kan landsungdomen søkja si framtid.» Det var tre inn
leiarar til emnet: Olav Sæter frå Arbeidarpartiet, J. Leirfall frå Bon
departiet og skuledirektør Todal frå Venstre.
Det andre møtet var også på Stiklestad. Da var emnet fred og
forsvar, med innleiing av prost Castberg og oberst E. Astrup.
Det tredje var i «Handverkaren» på Øra den 8. desember 1949
om emnet «Kva gjer bygda for å halda på ungdomen». Med inn
leiarar: Ordførar Einar Musum for bygdastyringa, Anders Musum
for lærarane i bygda og Ola Røstad for ungdomen sjølv.
I 1930 og 1946 hadde laget tilskipinga av årsmøtet og stemna i
Noregs Ungdomslag, og i 1926 og 1939 av stemna i Inntrøndelag
Ungdomssamlag. Med unnatak av dei åra da desse større stemnene
Tar i bygda, har laget hatt si eiga sommarstemne i samband med heil
norsk gudsteneste i ei av kyrkjene, ute i det fri eller i kapellet på Øra.
På desse stemnene har det vori fleire landskjende talarar, dessutan
musikk, korsong og leikframsyning. Som regel har det ungdoms
laget som har hatt stemna, skipa ein fest om kvelden etterpå med
tale, framsyning av spelstykke og leik til slutt.

----
325 Bind 2A
---
AVISER OG FØRSTE PRENTEVERK I VERDAL
Når man nå til dags ser den mengde aviser og ukeblad som flom
mer inn over bygdene, er det ofte vanskelig å forstå at bare for
godt og vel en mannsalder siden hadde de fleste av Verdals innvånere
liten eller ingen befatning med den slags lesestoff. Det som fantes
av lesestoff i heimene var for det meste av religiøs art, bøker som
hadde gått i arv fra far til sønn med enkelte supleringer av og til.
En og annen velsituert gårdbruker og bestillings- og embetsmenn
holdt en avis eller et månedsblad; ofte ved at flere holdt samme avis
eller blad sammen. For det meste var det vel nærmeste lokalblad som
fant innpass i en del heimer, og dessuten månedsbladene For Fattig
og Rig, Almuevennen og Skillingsmagasinet. Disse blad var til dels
illustrert, særlig Skillingsmagasinet var godt forsynt med bilder fra
mange kanter av verden. Bildene var utført i tresnitt — klisjeene
var skaret i tre, et sent og vanskelig arbeid, som måtte utføres med
den største forsiktighet og nøyaktighet. En dyktig fagmann på om
rådet kunne oppnå gode resultater ved denne billedframstilling. Disse
blad ble ofte tatt vare på og innbundet i årganger, hvorav det ennå
i våre dager finnes en del eksemplarer på forskjellige steder.
Av lokalblad var det Nordre Trondhjems Amtstidende på Levanger
som ble holdt av en del her i Verdal, men etter at venstrepolitikken
var begynt å få vind i seilene, ble det Nordenfjeldsk Tidende på
Levanger som fikk de fleste abonnenter her.
Ved århundreskiftet fikk imidlertid Verdal sitt eget lokalblad, Inn
herreds Folkeblad. Dette blad ble startet av Johs. Aas og Gustav
Borgen. Den førstnevnte var gårdbruker i Leksdalen, mens Borgen
var utdannet som boktrykker og født og opp vokset i Verdal. Han
lærte faget i Nordenfjeldsk Tidendes trykkeri på Levanger, hvor han
også var faktor en tid. Ideen til avis i Verdal var visstnok hans.
Johs. Aas hadde vært en ganske flittig medarbeider i Nordenfjeldsk
Tidende, og av den grunn henvendte Borgen seg til ham med sine
planer. Borgen hadde da post sørpå et sted. Resultatet ble at Aas
slo til, og et kompaniskap kom i stand med henblikk på å starte en
avis i Verdal. Borgen var uten midler, og det ble Aas som måtte
sørge for den finansielle side av saken. Han kjøpte tomt av Olav
Franks eiendom på Verdalsøra og oppførte en bygning der til tryk
keri. Det første nummer kom ut den 29/1 1900. Bladet var 5-spaltet
og kom ut 2 ganger ukentlig. Gustav Borgen sto oppført som redak
tør til 31/12 1902, da hans navn forsvant fra foten av bladet.

----
326 Bind 2A
---
I en kort tid i 1903 sto Oluf Bergmann oppført som bladets red
aktør. Bergmann var boktrykker og hadde utgitt aviser på Levanger
og Stjørdal. Han var i sin tid en kjent godtemplar og folketaler og
har stiftet en rekke godtemplarlosjer i distriktet. Da han reiste fra
Verdal, startet han Levanger Avis som imidlertid ikke fikk noen
lang levetid.
Fra 25. mai 1903 står Johs. Aas oppført som bladets redaktør. I
virkeligheten var det nok Aas som den hele tid hadde redigert avisa,
eller i hvert fall skaff et det vesentligste av redaksjonelt stoff. Han
tok aktivt del i bygdepolitikken og var en meget benyttet mann i
kommunens styre og stell. Hans deltakelse i bygdepolitikken skaffet
ham imidlertid ikke bare venner. Særlig etter at kommunen hadde
kjøpt Verdalsgodset, kom han i opposisjon til de som ledet godsets
drift. Gjennom sin avis rettet han voldsomme angrep mot brukets
ledelse og fikk reist en folkeopinion som resulterte i at et nytt her
redstyre valte nytt styre for Verdalsbruket. Men uroen omkring bru
ket ga seg imidlerti ikke, og så gikk herredstyret til det skjebnesvangre
skritt å seige bruket.
Da det var innlysende at avisa som Aas redigerte, hadde sin store
del i det nederlag som mindretallet hadde lidt, oppsto tanken om
et konkurrerende blad som mindretallet kunne betjene seg av. Tan
ken ble realisert, en ny avis som fikk navnet Værdalens Blad, kom
ut med sitt første nr. den 1/10 1911. Som redaktør for dette bladet
ble ansatt boktrykker Robert Foss. Han hadde arbeidd ved en rekke
trykkerier i landet, var i flere år faktor ved Nordenfjeldsk Tidendes
trykkeri på Levanger og senere bestyrer av Indtrøndelagens trykkeri
på Steinkjer. Den nye avis fikk ikke den ønskede tilslutning, men
holdt det dog gående i noen år. De som sto i spissen for bladet
måtte nok spe på betraktelig av egne midler for å holde bladet gående,
men til slutt sa de stopp, og bladet gikk inn. Aas hadde da solgt sin
avis, og eierne av Værdalens Blad fant det vel heller ikke formåls
tjenlig å fortsette med bladet. Værdalens Blads siste nr. kom ut ved
årsskiftet 1917—18.
Johs. Aas solgte sitt blad og trykkeri i 1917 til brødrene Wilh.
Eriksen og H. E. Eide. De drev så bladet i fellesskap til 1932. Wilh.
Eriksen var bladets redaktør. Han var utdannet som boktrykker og
var faktor ved bladets trykkeri fra 1909- Da kompaniskapet ble opp
hevet, overtok Wilh. Eriksen avis og trykkeri, mens H. E. Eide over
tok bokhandelen, som brødrene hadde drevet i fellesskap ved siden
av avisa. Wilh. Eriksen fortsatte som redaktør og avisutgiver til

----
327 Bind 2A
---
Johs. Aas.
Wilh. Eriksen
1944. Forholdene under okkupasjonen var selvsagt en vanskelig tid
for avisutgivere, og våren 1944 besluttet Wilh. Eriksen seg til å slutte
med bladet. Fra NS-hold ble det gjort forsøk på å få ham til å fort
sette med bladet, men da dette ikke lyktes, utga en mann ved navn
Sverre Johnsen en avis på Levanger, som skulle være lokalblad både
for Levanger og Verdal. Nordre Trondhjems Amtstidende var nem
lig blitt stoppet av tyskerne på et tidligere tidspunkt av okkupasjo
nen. Da freden kom, ble det selvsagt slutt med dette avisforetagende.
Etter freden ble det en tid utgitt et meldingsblad i Verdal, hoved
sakelig inneholdende offentlige kunngjøringer, små annonser og lokale
notiser. Wilh. Eriksen påtok seg trykkingen av dette bladet, som
fikk navnet Verdalingen og kom ut med sitt første nummer den 2/10
1945. Den første redaktør av dette bladet var Leif Granli. Da han
ble stortingsmann og sa opp stillingen, ble Ingjar Gudding ansatt
som redaktør. Han redigerte bladet til juni 1952, hvoretter Odd
Grande.ble bladets redaktør. Bladet var da gått sammen med Nord-
Trøndelag og Inntrøndelagen, Steinkjer, men fortsatte å ha kontor
i Verdal.
Innherreds Folkeblad var imidlertid begynt å komme ut igjen, idet
Alf Eriksen — en sønn av bladets tidligere utgiver — gjenopptok
utgivelsen den 1/4 1951.

 

----
328 Bind 2A
---
Forestillingene om sykdommer og deres årsaker og bekjempelse var
i eldre tider av en meget primitiv natur. Sykdommer trodde man
skyldtes onde makter, hekseri og trolldom, eller også var de en Guds
tilskikkelse, og behandlingen måtte være i overensstemmelse hermed.
De onde ånder søkte man å fordrive med hekseformularer og andre
kraftige midler, og Guds vrede formildet man ved bønner.
Det er først etter opprettelsen av universitetet i København 1478
at det i Danmark og Norge opptrer vitenskapelig utdannede læger.
Den første embetslæge som ansattes i Norge, var en provinsial- eller
stadsmedicus i Bergen 1603, og ennå omkring 1700 var det av egent
lige læger bare 3 —4 i hele landet.
Foruten de ved universitetene vitenskapelig utdannede medici hadde
man de mer handverksmessig opplærte kirurger, bartskjærere eller
feltskjærere, som gjorde tjeneste i hæren og for øvrig praktiserte etter
tid og leilighet. Disse medici og kirurger hadde i den eldre tid hver
sitt begrensede område: De første behandlet innvortes sykdommer,
mens de siste var henvist til behandling av ytre skader som sår, ben
brudd og lignende.
For øvrig representertes lægevesenet av kvaksalvere, signe- eller
runekjerringer, som vel undertiden kunne ha noen erfaring angående
sykdomsbehandling og foretok sine kurer etter gamle, prøvede hus
råd, men som vel likså ofte tok overtroiske midler i sin tjeneste.
«Overtroiske kure og folkemedicin i Norge» heter en liten samling
kuriosa, som doktor N. A. Quisling har samlet og utgitt. Vi gjengir
en del av de mer og mindre delikate kurer som de gamle husråd
foreskriver:
Mot galskap bruktes «aareladning til siste blodsdraape». Kuren
bringer unektelig tanken hen på den behandling om hvis resultat
Kolberg sier «han tog sin død deraf, men feberen ham f0r10d»....
Mot sti på øyet tok man en flis av en likkiste og tente fyr på den nær
øyet, så røken kom inn på det. Midlet mot vorter: Når det var kjørt
lik gjennom en grind, skulle man passe på første dugg som falt på

----
329 Bind 2A
---
grinden og smøre den på vorten. Mot hengesyke bruktes midler
hvorom man med rett må kunne si at ondt skal ondt fordrive. Et av
disse midler besto av såkalte tjæreboller, laget av mel, tjærevann og
urin. De ble tatt inn. Videre drakk man et avkok av lusegras eller
ennå mer delikat: man fikk en veritabel lus på et stykke flatbrød.
Men lusa måtte dekkes til med sur fløte, slik at den syke ikke merket
noe. Middel mot benverk: et omslag med «varm mandlort». Ku
møkk kokt i søt melk ansåes som et godt middel mot nervefeber.
Ved siden av disse mindre tillokkende lægemidler, som man ikke
nettopp fristes til å sørge over et gått av mote, var der imidlertid et
gammelt husråd, som de fleste visst gjerne gjorde mer bruk av enn
tilfellet nu tillater, nemlig brennevin, som i de gode gamle dager
anvendtes som middel mot praktisk talt alt det et menneske feilte på
kropp og sjel.
Også Kliivers «Bonde-Praktika» inneholder en del husråd, som
sikkert har vært brukt i Verdal i hans tid. Noen av dem ville neppe
vinne bifall nå for tiden. En del hygieniske forskrifter med hensyn
til værelsenes utluftning etc. er høyst moderne, men har neppe i hans
tid vært fulgt av andre enn «konditionerede».
Under januar måned gir han følgende veiledning, som man neppe
kan anbefale å følge:
«Det bedste Raad, om nogen forfryser noget Lem, er, at tåge en
fersk frossen Hestemøgklump, slaae den i smaa Stykker og lægge den
paa det forfrosne Sted. Naar denne Klump er smaltet og tørret noget,
tages en frisk og lægges paa. Dette trækker al Kulden af Saaret, om
end Skaden er noget gammel som derefter let lader sig læge med Kit
eller Blyehvidtplaster, og bryder aldrig mere op.
For Hoste og stærk Forkjølelse er det en god Hjelp, at drikke
opkogt fersk Melk blandet med en god Tåar Brændeviin. Det maa
drikkes saa varmt som muligt, nåar man lægger sig, derefter holder
man sig varm i Sengen, og er da snart i Bedring. Istedetfor Melk kan
Ølost-Valle tjene lige godt.»
Under februar gir han følgende advarsel:
«Vær i denne Tid agtsom for Kulde og fugtig Luft, som kan skade
din Helbred. Brug Klæder, som kan holde dit Legeme passende
varmt, og Fødderne tørre. Gaae ikke længe ude om Morgenen fasten
de, men nyd noget Drikke og Spise før du begiver dig ud i Luften; eller
og røg lidet Tobak, om du er vant dertil. Dette er et godt Forebyg
gelsesmiddel mod de skadelige Uddunstninger, som Snee- og lis
smeltningen giver fra sig.

----
330 Bind 2A
---
Naar du kommer ind af kold Luft, hold dig da ikke for nær til
Varmen, og mindst med Hænder og Fødder; thi for hastig Hede
driver Kulden ind i Kroppen og Lemmerne, hvilket foraarsager Hoste,
Rændsel (Gigt) og flere Sygdomme.
Det er godt for den Reisende, at han i denne Aarets Tid nyder en
Tåar Viin eller gammelt 01, førend han om Morgenen begiver sig
ud i Luften.
Enhver Mand, som vil boe i sunde Værelser og beholde sin Helbred
og et friskt Legeme, skal for Alting forsyne sine Vinduer med Gjæn
ger (i Særdeleshed tvende mod hinanden staaende Vinduer) i sit dag
lige og Natteværelse, og altid een eller to Gange midt om Dagen,
nåar Veiret tillader det, lade disse Vinduer samt Døren staae aabne,
for at udtrække den fugtige og sure Luft, og igjen faae den friske
Luft ind i Værelserne.
Der kan intet skadeligere være for Menneskenes Helbred, end de
onde Dunster, som avles af vaade Gulv, fugtige Klæder, der tørres
paa Ovnen, og Dampen af sovende Folk.
Naar et Værelse bliver igjennemtrukket af disse Ting, uden at
udluftes, vil de Mennesker, som daglig opholde sig i disse Værelser,
være udsatte for: Brystsvaghed, Forraadnelsesfeber, Hovedpine og
Øiensvaghed; ja, ofte er denne usunde insluttede Luft Aarsag til, at
Menneskene maae bortdøe før Tiden.
Foruden dette, haves og den Fordeel, ved ofte at give sine Værelser
frisk Luft, at Yægge, Lofter, Møbler og Malinger derinde holde sig
stærkere og bedre.»
I mars innskjerper han:
«Hav samme Omsorg for din Sundhed og Helbred som i forrige
Maaned er foreskreven.
Vogt dig for at bruge trange Klæder, de hindre Legemets Uddunst
ninger, og befordre Kuldens hastigere Virkning; thi nu er Veirets
Omvexling hastig og virksom.»
Og april måned innledes med denne påminnelse, (som visstnok har
vært høylig påkrevet):
«Vær lige flittig til daglig at udlufte og reengjøre dine Værelser
i denne Maaned, som i den forrige. Og eftertænk, om noget andet
kan være forsømt. —
Den nu udspirende Karvekaal og Vandkarse er en sund Spise, brug
den derfor saa ofte du kan; thi den er styrkende for Maven og tillige
blodrensende. At drikke en Kop Kjernemelk om Morgenen fastende,
er meget tjenligt.

----
331 Bind 2A
---
I denne Maaned maae du, ligesom for, agte paa din Sundhed. Ofte
at arbeide eller gaae dig varm og sved, holder din Helbred i Stand
og afværger Sygdom. Men bliv ikke staaende stille, nåar du er sved
eller varm, i kold Luft, at du ikke deraf skal faae en Forkjølelse.»
For juni gir han følgende advarsel:
«Vogt dig nu for formegen Søvn, som fordærver dit JLegeme. Staae
herefter tidlig op ved Solens Opgang, væk dine Folk og sæt dem i
Arbeide den Stund det er svalt om Morgenen, lad dem i det Sted sove
en Times Tid om høieste Dag, nåar de for Hedens Skyld ei kan saa
vel arbeide.»
Under juli skriver han:
«I denne Maaned hænder det, at Hundene blive gale, og deres
Bid er da dødeligt, i Fald det ikke i Tide forekommes. De mest
bekjendte Raad derimod er: at tåge Neldeblade eller Krusemyntblade,
støde dem sammen med Salt som et Plaster og lægge paa Saaret; eller
og med et gloende Jern at brænde ind i Saaret, for at udtrække den
Gift, der findes efter Tanden. Hvidløg og Citronskal at spise, er og
godt mod de indvortes Tilfælde, som ere Følger af Hundebiddet;
dog er det bedst, hvor en Læge findes ved Haanden, strax at søge
denne, for at lade bortskjære det bidte Sted.
Nu, og besynderligen i Hundedagene, skal du vel vogte din Hel
bred, ikke drikke for hastigt eller for meget ad Gangen, nåar du er
heed; ei heller bade dig, uden i salt Søe eller rindende frisk Vand,
og ikke uden stor Nødvendighed, lade dig aarelade eller kopsætte;
sov ikke heller for længe om Morgenen og skye al Vellyst! Spiis
heller ikke for megen Sallat, thi paa denne Aarets Tid kjøler den
formeget din Mave.
Bestil dig nu Multer, til at sylte eller lave Multegrød af; den er
særdeles god at bruge, og helbreder Skjørhetsykdom.»
Liksom man i denne tid hjalp seg med husråd i sykdomstilfelle,
således lavet man også seiv sin medisin av innsamlede planter og
plantedeler. Kliiver gir for august følgende påminnelse:
«Samle nu og henlæg i Skyggen at tørres, de Urter og Rødder, som
du agter at bruge til Lægedom; thi efter denne Tid svinder Kraften
bort af samme.»
Og for september:
«Lad dig samle Enebær, at bruge til Lægedom for Folk og Kreature;
sæt dem paa Brændeviin og paa dit 01. Naar man tåger 1 Kande
(2 Potter) tør Enebær og lader males blandt V 2 Tønde Grop, som

----
332 Bind 2A
---
sættes til Distillering eller i Brændeviins-Emnet, da bliver det pas
sende stærkt, og en drivende Helbredsdrik. ■ —■
Rødder af Lægedomsurter bør nu optages, thi Kraften af Stilkene
ere alt nedstegne i Roden.
I denne og næstfølgende Maaned maae du flittig om Middagen
udlufte dine Værelser og skaffe frisk Luft ind i dem, ved at aabne
Vinduer og Døre, ligesom foreskreven er i Februarii Maaneds Huus
regler.
Hvo som haver et svageligt Legeme, bør nu ved Lægens Raad rense
samme, enten ved Aareladning eller Purgeren, da Luften nu er tempe
reret dertil.
Usaltet Gaasefedt er et godt Middel at bruge paa Øinene for Blem
mer og Stær.»
For oktober har han følgende sunnhefstorskrifter:
«Naar du bager Brød af dit nyetærskede Korn, da kom altid lidt
Salt iblandt Deigen, saa skal Brødet bekomme dig vel; derimod nåar
dit Korn har henligget et Par Maaneder efter Indkj øringen, er tørt og
har udsvedet, da behøves ikke længere denne Forsigtighed.
Vær nu i Slagtetiden ikke for begjærlig efter at spise fersk Kjød
og Pølser for ofte eller for meget; thi du faaer deraf Pine i Maven
og maaskee andre Sygdomme.»
Og for november:
«Vogt baade dig seiv og dine Folk fra for megen Kakkelovns
varme. En stærk Stuevarme er meget skadelig; thi nu indeholde
saadanne Værelser en ureen Dunstkreds, som ei bør formeget op
hedes; thi nåar du kommer ind i den fra den frie og tynde Luft, som
nu indfalder, og du ofte omvexler dermed, da vil snart Krime, Hoste
og Betændelsessygdomme overfalde dig.
Jo mere du haver at forrette i frie Luft, desto mindre varm bør
din Stue være, og ikke varmere, end det er nødvendigt, for at du ikke
skal fryse.»
Endelig har han for desember følgende ad varsel:
«Vogt dig nu for de almindelige Vinter-Sygdomme, der foraarsa
ges i denne Tid ved den gamle fordærvelige Brug af Rolighed og for
liden Bevægelse, ved at spise meget og nyde haard Vinter føde. Dit
Legeme, som Arbeide vedligeholder, kan ikke taale den Rolighed;
din Fordøielse bliver svækket, dine Vædsker tykke og slimede, og du
faar Anlæg til Forstoppelse i Indvoldene, og til langvarig Sygdom.»
Til slutt har han et par oppskrifter på lægemidler, som formodent
lig har vært en del anvendt på den tid. Det er:

----
333 Bind 2A
---
«Et godt Middel mod den onde Brystværk.
1 Pægel sød Melk, 8 Lod Figen, som karves smaae, 1 Haandfuld
Liinfrøe, som stødes smaat, 1 Hvedekavring, finstødt, nogle Straae
Safran.
Disse Ting koges sammen i en Potte, indtil det mænger sig til en
tynd Grød og lægges imellem fine Klude paa det svulne Bryst.
Et godt Plaster for Rosen i Fødderne.
En Deel fiin Grankode (Harpix af Grantræer), 2. Dele gullt Vox,
1 a 2 Æggeblommer kommes deri, nåar det er smeltet, deri lægges
linnede Klude, som tages op, nåar de ere igjennemtmkne.
Disse lægges paa Rosensaaret, og ville udtrække alle onde Vædsker.
Derefter bruges Bleghvidtplaster at læge Saaret med.»
Den første opptegnelse vedkommende «medicinalvæsenet» i Verdal
er formodentlig en notis i bygdens ministerialbok fra 1723, hvor det
opplyses at Gunhild Nøstmoen, Peder Henriksen Sprinfelt og Anne
Larsdatter ved Ulvilden har stått «ofuenbar skrifte — for sit runerie
med at bede for syge.» Nærmere opplysning om deres virksomhet og
metode mangler, men man kan vel gå ut fra at her er tale om den
vanlige «læsning» eller «maning» med kirkebly og torsdagskveld
som medvirkende f aktorer.
Virksomheten var altså ikke tillått, men ble i alminnelighet sett
gjennom fingrer med. Hva skulle man vel også gjøre i sykdomstil
felles? Utdannede læger fantes jo omtrent ikke, og hvor de fantes,
kunne det vel være så som så med kyndigheten. Verdal var dog ikke
så verst stillet med hensyn til lægehjelp. På Ekle bodde nemlig en
lang årrekke militærkirurger, først regimentskirurg Theonymus Blix
fra omkring 1740 til 1774, deretter sønnen, bataljonskirurg Hans
Jacob Blix til omkring 1790 (siden bodde han på Øren til
sin død 1813) og endelig regimentskirurg Johannes Monrad fra
1799 til 1840. Disse drev privatpraksis, når de var fri fra sine
militære plikter.
Distriktslæge fikk Innherred først i 1826. Den første var tyskeren
Carl Johan Hermann, født i Stettin 1785, død på Reitan i Verdal
i 1844.
Men seiv om det fantes utdannede læger eller kirurger, hadde bygde
doktorene god praksis. Folk hadde visst like stor tillit til disse, og
så var de billigere. En og annen gang kom en sådan i justisens klør,
og således får vi av tingprotokollene litt nøyere opplysning om deres
virksomhet. Vi skal i det følgende førestille tre formodentlig typiske
representanter for hver sin art av dem.

----
334 Bind 2A
---
En av de mest bekjente bygdedoktorer både i Verdal og omliggende
bygder var Torber Klokker på Stiklestad. Han var født på Hjellen
i Beitstad omkring 1722, ble i 25-års alderen klokker i sin hjembygd
og senere i Verdal, hvor han i 1760 kjøpte Vestre Stiklestad. I 1790
overlot han gården til sønnen Ole og levde siden som kårmann. Søn
nene kalte seg Aagaard; en av dem, Aage, var fra 1786 til 1806
lensmann i Stjørdal.
Ennå lever minnet om Torber Klokkers virksomhet i bygdens tra
disjon. Hans spesialitet var behandling av barselkoner, til hvem han
ble hentet langveis fra, hva man godt kan forstå, når man hører at
han kunne befri dem for smertene. Helt å fjerne denne kvinnens
forbannelse maktet han dog ikke, men han kunne overføre den på
hoggstabben, hva der jo kom ut på det samme — for barselkonen,
ikke for hoggstabben; for den skal det ha tatt svært på, heter det:
Det knaket og braket i den når Torber var kommet riktig i gang med
sine kunster.
En gang var han hentet til en familie, hvor konen skulle ha sitt
første barn. Mannen hadde ingen rett forståelse av situasjonen, gikk
og gjorde seg viktig og mente det var vel ikke så farlig som hun bar
seg til. Hvorover den gamle, erfarne Torber ble så forarget at han
for å gi ham et følelig bevis på situasjonens alvor til avveksling såtte
smertene på mannen. Det forlyder intet om at denne senere lot det
mangle på skyldig sympati for sin hustru ved lignende anledninger.
I 1807 ble Torber av sokneprest Bødtker på Inderøy meldt for
kvaksalveri, og på tinget på Hegstad den 25. mai sto så den nå 85-
årige gamle klokker tiltalt.
Angående den begivenhet som hadde foranlediget anmeldelsen,
forklarte han at den 21. februar om natten omtrent kl. 2 kom Anders
Gundersen Melhus av Inderøy og bad ham følge med til sin brors,
Per Kjelaas's kone Ingeborg, som var i barselnød. Torber henviste
ham til kirurg Monrad på Ekle, men hertil hadde Anders svart at
det hadde vært bud til ham før; dessuten var det vel usikkert å treffe
ham hjemme. Torber erklærte seg uvillig til å følge med både på
grunn av sin ukyndighet i fødselsvitenskapen, og fordi det var hardt
og kaldt vær og han som en eldgammel mann ikke kunne tåle en så
lang reise; men han lot seg dog etter gjentagne anmodninger overtale
og kom til Kjelaas omtrent kl. 9 om morgenen og fant konen meget
syk. Hun hadde vært syk en hel uke. Han ga henne derpå noen
dråper av den såkalte «forunderlige essens» med litt sukker til, og
dermed kontinuertes i flere timer, inntil hun om natten kl. 12 ble

----
335 Bind 2A
---
forløst med et dødfødt guttebarn. Han har aldeles ikke brukt noen
annen medisin eller andre kunster. Konen har han siden hørt skal
være aldeles frisk.
På forespørsel erkjente han at han «i et og andet übetydelig til
fælde har hjulpet med et eller andet ringe lægemiddel til dem der
trænger det, men dette er ikke skedd uten i yderste -nødsfald, nåar
ingen har været at bekomme hjælp hos.»
Monrad forklarte i samme forhør at budet fra Kjelaas bare hadde
bedt om lægemidler og aldeles ikke forlangt at han skulle følge med,
skjønt han hadde erklært at hans egenhendige hjelp kunne være
nødvendig. Han sendte med ham noen «ordentlig beskikkede læge
midler» og påla ham uttrykkelig å hente ham neste dags formiddag,
hvis ikke disse gjorde noen virkning. Han ble imidlertid ikke bud
sendt; derimot hadde han hørt at Torber Klokker skulle ha vært
hentet.
Så ble det på Inderøy den 6. juni opptatt tingsvitne, hvor både
Peder Kjelaasen, hans hustru og bror ble avhørt. Peder forklarte at
da konen hadde vært syk i to dager, sendte han en av sine brødre til
sokneprest Bødtker for å søke råd. Denne henviste ham til Monrad,
og til denne sendte han så bud som brakte hjem noen dråper, som
ingen annen virkning gjorde enn å skaffe henne en rolig søvn, samt
beskjed om at hvis de ikke hjalp, og de sendte bud etter ham, fikk
han vel komme, skjønt han hadde det travelt. Dagen etter spurte han
sin kone om hun ville de skulle hente Monrad, hvortil hun svarte
at det ville hun aldeles ikke. Men da budet hadde hørt av folk i
Verdal at gamle Torber Klokker hadde hjulpet atskillige barselkvin
ner, og han spurte om han skulle hente denne, samtykket hun. Han
visste ikke hva slags dråper Torber brukte, hadde ikke sett ham bruke
noen lesning, manen eller slikt, ei heller rørte han ved henne. Både
han og hustruen visste at Torber hadde vært hentet i lignende tilfelle
til Hans Inguls kone og til forskjellige på Røra, men hvem visste
de ikke.
Så måtte Hans Ingul som var lagrettemann, fråtre som sådan og
opptre som vitne. Han hadde for 8 år siden sendt sin bror Ole til
Torber Klokker for å hente ham til sin kone. Da han kom til klok
keren, gikk denne opp på sitt kammer (hadde Ole fortalt), og da
han kom ned igjen, sa han til Ole: «Din brorkone er alle
rede forløst, men ikke desto mindre skal jeg følge deg til henne.»
Da de kom fram, viste det seg virkelig å være som Torber
hadde sagt.

----
336 Bind 2A
---
Man ser at det allerede var begynt å samle seg litt mystikk om den
gamle klokkeren. Man har øyensynlig opptattet ham som en mann
som kunne litt mer enn sitt fadervår.
Hans Inguls kone forklarte seg overensstemmende med mannen.
Hun ble forespurt om hun kjente til at Torber hadde gitt seg av med
å kurere en mann på Ås, som hadde ondt i hoften. Dette benektet hun.
Anne Hyldberget hadde for 9 år siden budsendt Torber, «hvem
hun hadde hørt omtale som en mann som ved sine av erfaringer
erhvervede kundskaper ofte havde hjulpet syge og i særdeleshed med
held barselkoner.» Han hadde gitt henne «nogle draaber som havde
den forønskede virkning.»
Karen Einarsdatter Jønvik, Øtterøy, hadde for omtrent 16 år siden
sendt bud etter Torber, som kom til henne på Austad på Inderøy, hvor
hun da bodde, og ga henne noen dråper hvis navn hun ikke kjenner,
men som hadde den forønskede virkning, at hun en halv time etter
fødte et guttebarn som ennå lever frisk og vel, hvorhos hun forklarte
at «både hun og barnet sikkerlig var blevne offer for døden, om ikke
Torber meget hastig var kommet til hjelp, da hun ved hans ankomst
neppe følte tegn til liv.»
Alle vitner forklarte enstemmig at Torber ikke brukte noen signen
eller manen, og alle visste at han hadde kurert atskillige barselkoner,
men kunne ikke oppgi hvilke.
Det fremgår tydelig at han har hatt en spesialists ry; det har blant
de førte vitner ikke vært tvil om hans duelighet. Og tilliten til ham
har vært så grunnfestet at seiv påtalemyndigheten har funnet å burde
gjøre sitt for å dekke ham. Det er således ikke avhørt noen vitner fra
bygda, hvor han dog må ha hatt sin betydeligste virksomhet, som
iallfall Monrad må ha hatt noe kjennskap til. Herom synes denne
ikke en gang å være avhørt.
Den 6. november falt dom i saken sålydende:
«Ser man hen til hvad der er passert efter de holdte forhør og et
ved Inderøens fogderi optat tingsvidne, saa blir slutningen denne at
Torber er blit kaldt til bemeldte kone efter hendes eget forlangende,
at han virkelig har indfundet sig hos hende, men aldeles ikke git
hende andet end nogen draaper av den saakaldte forunderlige essens.
Konen seiv har fundet sig fornøiet med ham og fundet sig lettet i
hendes beklagelige forfatning. Rigtignok kunde hun hentet lægen
Monrad, men dette vilde hun ikke. Man kjender almuens tænkemaate
og vet at den frygter for utgifter, nåar ordentlig læge hentes. Det er
øiensynlig at fosteret var død længe før Torber ankom. Han har ikke

----
337 Bind 2A
---
rørt ved konen paa nogen maate, og da han har brukt blot et uskyl
dig middel, der ved hjælp av indbildningen maaske har hat den bedste
virkning, saa kan man intet utsætte paa hans forhold. Her findes
ikke en distriktskirurg i det hele fogderi. Den fattige er vel altfor
ofte nødsaget til at søke husraad, ti det beror paa Monrads ellers
bekjendte ædle tænkemaate om han vil hjælpe, hvortil han vistnok
ved enhver leilighet er villig. At den indstevnte ellers for mangfol
dige aar tilbake skal ha hjulpet 2 a 3 andre barselkoner, det er paa
en slags maate oplyst efter hvad man kalder rygte; men om man end
antar det for juridisk bevist, saa er det dog ikke paa nogen maate
godtgjort at han har tilføiet disse kvinder det mindste ondt, men de
har tvertimot fundet sig vel tilfreds med ham. Overalt skulde man
tro at hvad der er passert for 8, 9 ja 16 år tilbake, skulde være glemP
og ikke oprippes, allerhelst nåar intet lovstridig finder sted fra tiltaltes
side. Da det aldeles ikke er bevist at Torber paa nogen maate har
fornærmet eller beskadiget enten den ene eller den anden, saa vilde
det være så meget mere upasselig at straffe ham som en aldrende mand
på 85 aar, især nåar ingen forbrydelse er ham overbevist, da han
ikke har brukt det som man kalder signen eller manen, heller ikke
utgit sig for de saakaldte kloke mænd, hvorom forordningen av ste
september 1794 taler.
Ti kjendes for ret, at indstevnte Torber Hiellan bør for justisens
tiltale i denne sak være ganske befriet, hvorimot han dog paalegges
for eftertiden å avholde seg fra at utøve noget av alt hvad der hører
eller kan henregnes til lægevidenskapen, hvormed han paa ingen maate
bør befatte seg.»
Torber Klokker er typen på en slags bygdedoktorer som har fore
kommet helt ned til vår egen tid på steder hvor man har vært nødt
til å hjelpe seg som man best kunne. Lang erfaring og muligens
noe lesning har gitt ham en del kunnskaper, som han har anvendt
med hell, herunder støttet av den autoritet som en ansett stilling og
solid velstand medfører.
En type av annen art — en levning fra den tid da det edle bart
skjærer- eller barberlaug praktiserte medisinen ■ — har vi i Claus Hertz
felt, som i 1817 sto tiltalt for kvaksalveri på tinget i Verdal. Han
hadde vært uheldig med et par kurer, idet Peder Østvold og Baard
Lyngpladsen var døde etter å være behandlet av ham. (Dermed skal
ikke være sagt at de døde som følge av behandlingen).
Hertzfelt var dansk, født i Slagelse omkring 1747, hvor han sa seg
å ha fått undervisning i lægekunsten av en slottskirurg, hos hvem

----
338 Bind 2A
---
han tjente i 5 år. Siden tjente han som barbersvenn i København
i 2 år «efter forut at være blit eksaminert», for hvilket han også
hadde fått attest; men denne måtte han etter eget sigende avlevere
etter militærets fordring, da han ble antatt som underoffiser, og siden
hadde han ikke hatt tillatelse til å praktisere i lægekunsten.
Han kom til Norge i 1773, konditionerte i 20 år hos kaptein Grøn
og siden hos proprietær Miiller på Maritvold.
På Peder Østvold som hadde kolikk, hadde han anvendt brekk
midler og noen dråper for å lindre hans smerte. Baard Lyngplassen
var angrepet av «sterk forkjølelse, hvorav fulgte apopleksi og nerve
feber, for hvilket han anvendte brekkmiddel, kamferdråber, hofmans
dråber og kamfermikstur».
Han sees å ha vært stiv i diagnosen, den gode mester Hertzfelt. Det
kan ikke være så ganske liketil å klare opp et så komplisert sjukdoms
tilfelle som denne kombinasjon av forkjølelse, apopleksi og nerve
feber. Men behandlingsmåten synes mindre overbevisende. Eller hva
sier de sakkyndige om brekkmiddel mot apopleksi!?
Det ble lagt fram til sakkyndig undersøkelse en av ham seiv for
fattet fortegnelse over de medikamenter han hadde anvendt ved de
to nevnte uheldige kurer.
Det synes som om resultatene av denne undersøkelse har falt heldig
ut for ham, for saken sees ikke å være forfulgt videre. Han var jo
også en «eksaminert» mann. Muligens har man funnet hans viten
skapelige kvalifikasjoner tilfredsstillende.
En tredje type, en av dem som med full overbevisning tok det mysti
ske i sin tjeneste, har vi i Ole Olsen Lindset. Han kom i uleilighet
for sin virksomhet i 1832 etter opplysninger som kom fram i en helt
annen sak, nemlig om et mislig forhold fra jordmorens side under
Jon Grunnans kones barselferd. Under forhøret om dette ble det
opplyst at Ole hadde vært hos henne noen tid i forveien og kurert
henne for smerter i ryggen. Han hadde forordnet smurning med
brennevin, hvoretter hun følte seg litt bedre.
På nærmere eksaminasjon måtte han vedgå «at han som en gammel
mann (68 år), som havde været plaget av megen svakhed er bleven
spurgt om raad og haver givet det», men han benektet å kjenne noe
middel «mod den saakaldte trolddom eller hekseri».
Dog har han nok for tannpine anbefalt det middel å skjære en
splint av et tre, stikke den lidende tann med det og så sette splinten
inn igjen på sitt opprinnelige sted.

----
339 Bind 2A
---
Marit Olsdatter Bakken, gift med Halvor Jensen Øren, vitner dog
at Ole er en mann hos hvem det i alminnelighet søkes råd for syk
dommer, «især slige som påkommer hastig, og som man tror haver
nærmet seg gjennom hekseri». Således ble han for en 6—7 år siden
hentet til deres 6 uker gamle barn, hvis svakhet besto i at det plutselig
fikk en vannblære under venstre fot, som innen et døgn.bredte seg ut
over hele kroppen. For dette forordnet han at det skulle vaskes i bren
nevin, hvortil han i enrum hadde satt noen andre ting, så det hadde
en brunaktig kulør og luktet sterkt som av dyvelsdræk og hvitløk.
Det forekom henne for sterkt å vaske et lite barn med, og hun blandet
det med vann. Barnet ble dog aldri riktig friskt, skaden såtte seg i
kneet, som ble skjevt. Da det, 4 år gammelt, lærte å gå, var det halt.
Siden fikk det «rendsel i ryggen» og måtte sendes til Trondhjems
sykehus, hvor det døde.
Hun kjenner flere han har anstillet kurer hos, og kuren er smur
ning med det omtalte brennevin «med tilsetning».
På et senere forhør forklarte skomaker Morten Møller på Øren
at han hadde rådspurt Ole «som var alminnelig bekjent for å kunne
hjelpe folk», for sitt barn som var sykt i et kne. Han fikk en pegl
brennevin som han — så vidt vitnet skjønte — «leste noe over», idet
han vendte seg bort med brennevinet under munnen. Så anordnet
han hvor det skulle smøres.
Flere vitner forklarte at «han var alminnelig søkt for sykdommer,
og at han ikke forespurte seg nøyere om sykdommens beskaffenhet.»
Et par forklarte at «når brennevinet var forbi, skulle de bare fylle
vann på flasken og fortsette likedan.»
Presset på denne måte måtte endelig Ole gå til bekjennelse om sin
virksomhet:
Han forklarte da at det ikke er brennevinet eller vannet som på
smøres, som gjør virkningen, men noen ord som han leser deri,
nemlig:
«Jesus gikk av bjerget ned,
stad stille værk og ve!»
samt videre lesning av Fadervår inntil de ord: «Men frels oss fra det
onde». Dette er det han anser for å hjelpe de syke, og han har også
flere ganger funnet at det har virket. Imidlertid har han aldri befattet
seg med innvortes sykdommer, men kun utvortes, hvortil ingen
bekjent årsak sees, men som oppstår hastig, «og som man derfor antar
fremkommer ved onde og ukjente påvirkninger.» Han gir seg aldri
av med å helbrede sår og benbrudd etc, «siden årsaken her er kjent».
22

----
340 Bind 2A
---
Kuren har han oppfunnet seiv, «fornemmelig ved at lese i Bibelen,
hvori han havde forefundet det som sin pligt at hjælpe lidende».
På spørsmål om hvorfor han jevnlig har brukt brennevin ved kuren,
siden det jo er lesningen som skal ha den lægende kraft, kan han
ingen annen antakelig grunn angi enn at «dette snarere trenger inn
i kroppen», dog må han på foranledning innrømme «at det maa
erkjendes som noget besynderlig at gudelige ord skal inddrives ved
brænnevinets kraft».
Den 26. november 1832 falt dom i saken. Det fantes bevist «at
han har git sig av med at gi raad og midler til utvortes bruk mot
forskjellige sygdomme, derimot ikke at hans forhold har hat skadelige
følger, ei heller at han har drevet sin praksis for at høste fortjeneste,
men for at komme de lidende til hjælp og som menneske at gavne
dem i, hvad han trodde, han kunde. Sogneprest Brandts attest viser
at han har ført en stille og gudfryktig vandel.»
Han ble dog idømt en bot til fattigkassen på 16 speciedaler eller 8
dagers vann og brød samt til å betale sakens omkostninger.
De forhold, våre forfedre levde under for et par hundre år siden,
medførte at man sto temmelig hjelpeløs i alvorlige sykdomstilfeller,
eller når epidemier inntraff. Flere sykdommer, som nå praktisk talt
er utryddet, krevde den gang regelmessig sine ofre. Spedalskhet, som
nå er omtrent helt forsvunnet, synes således å ha opptrådt i alle byg
der, seiv innover Innherred, om den enn ikke har krevd noe stort
antall ofre. Til dels ble de spedalske innlagt på Trondhjems hospital
mot betaling, som ble utlignet på prestegjeldet eller fogderiet; men i
de fleste tilfeller har de syke mattet holdes i hjemmet. 1
I 1703 sees den spedalske Steffen Baardsen Ekle å være bevilget
plass i hospitalet for 10 rdl. årlig, i 1713 har Anne Haldorsdatter av
Verdal likeledes fått plass der, og i 1714 har Søfren Jakobsen av
Skogn fått resolusjon for å inntas på hospitalet for 12 rdl. Han er
dog ikke blitt der; for han kom senere til Verdal, hvor han døde etter
å ha vært spedalsk i 7 år.
I kirkebøkene fra 1700-årene, hvor ellers dødsårsaken ikke ofte er
notert, er det en og annen gang bemerket, at en spedalsk er død.
Tilfellene er ikke mange. 2
1 Mere utbredt var sykdommen i kyststrøkene: Ifølge kgl. reskript av 27. januar
1708 ble det i Trondhjem og overalt på landet i Trondhjems stift satt bekkener
ved kirkedørene til innsamling av penger for de spedalske i Søndmør og Roms-
dals fogderier.
2 Sykdommen har dog holdt seg i Innherreds bygder langt ut i 1800-årene, lengere
enn det fremgår av folketellingens statistikk. Om de statistiske tabeller for 1845

----
341 Bind 2A
---
Koppeepidemier forekom hyppig og rev især bort en mengde barn.
Man kan av kirkebøkene se hvordan sykdommen, når den er kommet
inn i en grend, har ryddet opp, idet det omtrent samtidig er død flere
i samme familie og på de nærmeste garder. Undertiden kan man følge
epidemiens gang gjennom bygda etter kirkebøkenes opplysninger
om dødsfall.
Allerede lenge før vaksinasjonens oppfinnelse hadde man drevet
med å innpode barnekopper på folk. I Trondheim hadde således
stadsfysikus Henrici, regimentskirurg Wasmuth og Rosum, etter hva
den siste opplyser i Trondhjems Adresseavis nr. 49 for 1778, da alle
rede i mer enn 20 år utført denne innpodning på flere hundre «med
megen god fremgang og lykke». Men etter hva han uttaler, har ikke
dens nytte vært alminnelig erkjent, hvorfor han etter Henricis anmod
ning og på dennes vegne tilbyr å utføre innpodningen gratis på de
fattige, da det dette år i Trondheim var en koppeepidemi, som bortrev
mange mennesker.
Om denne innpodning har vært synderlig praktisert innover byg
dene er vel tvilsomt.
Etter Jenners oppdagelse av koppevaksinasjonen og dennes innførelse
ved kongelig resolusjon av 18. desember 1801 ble offentlige vaksina
tører ansatt i hver bygd, og etterhvert forsvant kopperne praktisk talt
fullstendig her som andre steder. Nytten av vaksinasjonen synes straks
å være blitt erkjent. 3 Det finnes da heller ikke — iallfall fra Verdal
— et eneste eksempel på at noen har stillet seg motvillig overfor den.
Tvertimot har man vært nøye på at de offentlige vaksinatører har
gjort sin plikt. Organist Rosenvinge ble således ved dom av 16. juli
1831 avsatt fra sin stilling som vaksinatør, fordi han hadde utstedt
attester uten å ha undersøkt om vaksinasjonen hadde slått an. Dess
uten måtte han utrede en bot på 15 rdl. til fattigkassen.
I forbigående kan her bemerkes at organist- og vaksinatørbestillin
gene i bygda oftere har vært forenet. Sivert Sehm, som var organist
en lang årrekke, fungerte også som offentlig vaksinatør.
sier overlæge Dietrichson ved Levanger sykehus bl. a., at ifølge disse skulle det
i Verdal ikke være noen spedalske, og dog hadde to sådanne derfrå søkt hjelp
ved sykehuset, og på samme måte var det med de øvrige prestegjeld. I Namdalen
var sykdommen mer utbredt: Mens det i 1849 var behandlet 30 spedalske på
Namdalens sykehus, var det i de 3 siste år gjennomsnittlig kun behandlet 5 pr.
år på Skogn.
Hertil har det vel bidratt at en kgl. resolusjon av 8. mars 1805 påla geistligheten
ved barnedåp, konfirmasjon og andre passende leiligheter å oppmuntre vedkom
mende til å benytte seg av vaksinasjonen.

----
342 Bind 2A
---
Når uår inntraff, så folk måtte leve av barkebrød og annen uhen
siktsmessig føde, fulgte jevnlig hungersykdommer, hungertyfus og
dysenteri, med. Uårsperioden 1740 —42 oppviser et uhyggelig stort
antall dødsfall over hele landet. En del av disse skyldes visstnok
direkte sult; men det er neppe tvil om at de fleste skyldes sykdom
mene, som fra forskjellige deler av landet skildres omtrent ens som
«en blodsot, flekfeber og hovedsot, der henrykker sanserne, opsvul
mer legemet og langsomt utpiner det». I Verdal døde i årene 1740—
43 henholdsvis 128, 88, 221 og 140 personer, mens fødslenes antall
de samme år var 94, 82, 65 og 50, altså i disse 4 år henholdsvis 34,
6, 159 og 90 flere døde enn fødte. Det er en tilbakegang på 286
mennesker eller over tiendeparten av befolkningen i bygda.
Også med uårene 1771 og 1772 fulgte mye sykdom. I skrivelse
av 19. september sistnevnte år til Norske kammer beretter stiftamt
mannen at «man merker overalt, baade i by og bygd den gjængse
svaghed og død og blodgang blandt almuens folk, som efter men
neskelig formodning ikke kan tilskrives andet end den dels usunde
og slette, dels usædvanlige føde, den gemene mand i afvigte våar og
sommer har maattet opholde livet med.» Og i skrivelse av 25. sept.
1773 fra samme til Rentekammeret berettes, at «blodsotten holder sig
endnu i Trondhjem og paa landet, hvor endog hele gaarde bliver øde
for folk.»
Denne gang ble det endelig fra det offentliges side gjort noe for
å møte sykdommen, idet det for offentlig regning ble anskaffet og
utdelt medisin mot at fogderiet refunderte halvparten av omkost
ningene. I Stjør- og Verdals fogderi sees å være medgått 340 rdl. 67
sk. «til medikamenter mod blodgang sykdom i aarene 1772 og 1773».
Herav fikk altså fogderiet å utrede 171 rdl. 54 sk., som av fogdene
ble utlignet noenlunde etter gårdenes skyid. Man har også forsøkt å
bekjempe sykdommen gjennom et folkeopplysningsarbeid, idet kan
celliet i 1779 har sendt opp en del eksemplarer av professor Thodes
skrift angående tjenlige midler mot blodgang til utdeling blant pre
stene og andre.
Sykdommen grasserte særlig i Skogn og Verdal, hvor den bortrev
mange mennesker. I skrivelse av 5. desember 1772 til Norske kam
mer beretter stiftamtmannen, at det nesten på hver gard i visse bygder
skal være 7 a 8, ja 10 —11 dødsfall. Dette tør være meget overdrevet;
men det viser iallfall at tilstanden var slem. Fogdene fikk ordre til
å forskyte omkostningene til feltskjær og medikamenter av kongens
kasse, inntil utligning på distriktene kunne finne sted. Foged Arnet

----
343 Bind 2A
---
fikk en røffel, fordi han ikke i tide hadde meldt av om tilstanden,
og feltskjær Rosum ble sendt inn til Skogn og Verdal for å yte hjelp.
Det synes også som om det meget hurtig er lyktes ham å begrense
sykdommen; for allerede den 12. samme måned meldes, at «svag
heden skal være temmelig stanset,» og at Rosum har forlatt distriktet
etter å ha nedlagt hos stedets foged og sorenskriver. de fornødne
medikamenter for dem som senere måtte bli syke.
Vinteren 1792 —93 gikk det i Verdal en epidemisk sykdom, som
ifølge skrivelse fra sokneprest Krog til stiftamtmannen «skal paafalde
næsten hvert menneske i de huse, hvor den først indkommer». Batal
jonskirurg Blix ble anmodet om å reise om i Verdal og på den tjen
ligste måte komme de lidende til hjelp. Blix hadde med godt resul
tat vært brukt i Namdalen i lignende tilfelle.
Årene 1802 og 1803 var misvekstar, som likeledes medførte en
sterk dødelighet. Sommeren 1802 raste det på Inderøy en voldsom
flekkfeber, hvorav mange døde. Den forekom også i Verdal, nemlig
på flere gården i Sjøbygden. Ved offentlig foranstaltning fikk regi
mentskirurg Monrad på Ekle anmodning om å behandle de syke på
begge disse steder mot den sedvanlige betaling av 1 rdl. 2 ort for
hver person.
I januar 1804 sees regimentsfeltskjær Benneche etter stiftamtman
nens anmodning å ha vært inne i Verdal for å treffe forholdsregler
i anledning av en epidemiske sykdom, som var utbrutt der. I skri
velse av 28. samme måned til Benneche nevner stiftamtmannen hans
«heldige bestræbelser for at førebygge den smitsomme sygdom i
Værdalen.»
Ennå verre var det i 1813, især i Innherreds fruktbare og kornrike
egner, Stjørdal, Skogn og Verdal, hvor den uvante føde man i hun
gersåret måtte gripe til, bevirket drepende sykdommer, som bortrev
mange mennesker. På Inderøy var derimot disse virkninger langt
mindre påfallende, og ingen steds i det trondhjemske var dødelig
heten så liten som der.
En ulykke kommer sjelden alene, heter det: I 1770-årene med
sine uår, sult og hungersykdommer kom også venerisk sykdom inn i
Trøndelagens landdistrikter, hvor den bredte seg med stor hurtighet
og ble til en fryktelig plage. Helt ukjent var den ikke tidligere heller:
Det finnes et kongelig reskript av 20. oktober 1758 om å utligne
på Stjør- og Verdals fogderi et beløp av 74 rdl. 18 sk., som var med
gått til kur og medikamenter for en del mennesker av Leksvikstran
den, som hadde vært befengt med «en anstikkende (3: smittsom)

----
344 Bind 2A
---
venerisk sygdom.» Presten i Leksvik, Anders Bernhoft, hadde sendt
disse syke til stadsfysikus i Trondheim og garantert for betalingen.
Utligning på fogderiet ble tillått med den begrunnelse at det «tilforn
skal have været bruk at fogderiets almue har hjulpet hinanden i saa
danne tilfælde», hvilket jo ikke beviser at nettopp veneriske syk
domme var opptrådt epidemisk i landdistriktene ennå tidligere; men
at det forekom enkelte tilfeller har vi bevis for i Verdals kirkebok,
hvor en pike oppgis død av «lue venereae».
I 1770-årene ble forholdene rent ille: I en innberetning fra sokne
prest Thode i 1773 meddeler denne at det i Leksviken hadde utbredt
seg en smittsom venerisk sykdom; den var naturligvis innført fra
Trondheim. Feltskjærsvenn Geismar, som ble sendt dit for å under
søke, fant 14 personer sterkt befengt. Generalmajor v. Krogh fikk
anmodning om å beordre denne Geismar til at ta de syke under
behandling mot «billig betaling og penge til medikamenter.» Forså
vidt vedkommende syke ikke kunne betale, fikk fogden ordre til å
utligne utgiftene på bygden.
I løpet av 1770-årene bredte sykdommen seg til alle Trøndelags
bygder. I skrivelse av 11. desember 1779 til fogdene meddeler stift
amtmannen at det til de med venerisk eller såkalt «radesyge» befengte
menneskers kur tid etter annen er forskuddsvis utbetalt av stiftamt
stuens kasse 740 rdl. 59 sk., som skulle utlignes på fogderiene således:
Orke- og Guldalen 200 rdl., Strinda og Selbu 88 rdl., Stjør- og
Verdal 121 rdl., Inderøy 103 rdl. 24 sk., Namdalen 114 rdl. 24 sk.,
Fosen 114 rdl. 11 sk. En del av disse utgifter var medgått til et syke
hus, som var innrettet for slike syke. Samtidig skriver han til kancel
liet, og idet han henviser til det ovenfor omtalte skrift av professor
Thode om blodgang, henstiller han, om det ikke burde overdras denne
eller en annen berømt læge å gi sin betenkning om «den i Norge sig
utbredende saakaldte radesyge.» Sykdommen var mest utbredt i Kri
stiansands stift, men også i Trøndelag, særlig i Strinda og på Inderøy
grep den så sterkt om seg at det bevirket et kongelig reskript av 24.
mars 1779 om forholdsregler mot den. Heri bemyndiges stiftamt
mannen til å anta en eller flere av byens kirurger til de sykes kur
«efter foregaaende nøieste accord for medicamenter samt logement
og tilsyn;» dessuten skulle stadsfysikus i Trondheim ha oppsyn med
de i sykehuset innlagte pasienters kur og behandling, og omkostnin
gene skulle utlignes på prestegjeldet, fogderiet eller amtet, ettersom
sykdommens mer eller mindre farlige beskaffenhet og omkostninge

----
345 Bind 2A
---
nes størrelse krevde det, dog kun hvis vedkommende syke seiv ikke
kunne betale.
Disse foranstaltninger har vel hjulpet noe; ti ifølge stiftamtman
nens opplysninger er i 1779 kun 1 død av sykdommen, 2 er erklært
uhelbredelige. Men han klager over mangel på lægehjelp: «De
kirurgi man haver, af dem bor de tre i byen, den fjerde etsteds paa
landet, og de subkirurgi (hjælpelæger), som for nogle åar siden bleve
opsendte i regimentsdistrikterne, er dels unyttige, dels fragaaede og
bortdøde, saa landmanden er i den yderligste forlegenhed i sykdoms
tilfælde.»
Sykdommen synes å ha kulminert i 1780-årene. Etter overenskomst
med Trondheims magistrat var det i garnisonssykehuset innrettet
værelser for de radesyke fra Trondheims amts landdistrikter. Men i
1782 trengte militærvesenet sykehuset seiv, hvorfor stiftamtmannen
i en skrivelse av 5. mai til kancelliet meddeler at han har gjort seg
umake for å finne et annet lokale blant annet i de übenyttede garder
som tilhørte de offentlige stiftelser, men ikke funnet noe tjentlig til
dette bruk. I skrivelse av 28. september kommer han tilbake til
samme sak og erklærer at det er umulig å få de syke i
private hus, «da enhver er frygtsom for besmittelse» (hva man jo
egentlig ikke kan fortenke dem i). Skal de syke drives ut av garni
sonssykehuset, vet han ingen annen råd enn å sende dem hjem og
overlate dem til sin skjebne, «da de dels maa krepere, dels befænge
de steder, hvor de fremkommer.»
I skrivelse av 31. januar 1784 tar han ennå kraftigere i under om
talen av «den gruelige rade- og flodsyge», som han beretter «æder
mere og mere om sig og synes tilsidst at ville ødelægge dette stift.»
Han beretter videre om «adskillige, som tid efter anden ere komne til
mig, og som jeg uagtet al min tiggende bøn til medici og løfte om
betaling haver maattet lade gaa hjælpeløs bort», og nevner et meget
drastisk eksempel på at en hel familie med mann, kone og barn på et
meget fremskredent stadium av sykdommen har fremstillet seg for
ham for å få hjelp. Hans plan var nå å sette opp et trehus til sykehus
på hospitalets grunn, hertil låne penger av de Angellske eller andre
stiftelser mot senere utligning på by og landdistrikter.
Hvorvidt denne plan ble gjennomført er ukjent. Sikkert er det
imidlertid at radehospitalet også i den følgende tid vedble å være i
virksomhet. Ved kongelig reskript av 8. oktober 1784 ble regiments
feltskjær ved 3. trondhjemske regiment, Friese, antatt til å føre tilsyn

----
346 Bind 2A
---
med de radesyke i Trondhjems stift og skulle for dette ha en årlig
lønn av 400 rdl. av den kongelige kasse.
De fleste innlagte var i 1785 fra Stjørdal, Inderøy og Strinda. Og
i en skrivelse av 31. mars 1792 til Kancelliet heretter stiftamtmannen
at det neppe er noe kirkesogn i dette store amt som ikke har hatt
en eller flere pasienter i radesykehospitalet. Denne skrivelse, som
finnes i stiftamtmannens kopiprotokoll nr. 69 s. 200 o. fig., er et me
get utførlig svar på en forespørsel fra Rentekammeret om grunnen til
at utgiftene til hospital alltid stiger. Han meddeler videre at almuen
har lært å sette pris på dette hospital, og at han ingen steds hvor han
har reist i amtet har hørt klager over de dermed forbundne utgifter.
Det er sikkert at almuen etter hvert har fått forståelse av hvor
nødvendig det var å gjøre sitt ytterste for å forebygge denne sykdom.
Et folkeopplysningsarbeid er også blitt satt i gang, idet dr. Arbo, som
lenge hadde oppholdt seg i Norge og ved å praktisere blant almuen
hadde lært sykdommen nøye å kjenne, utga et skrift om radesyken,
hvordan den ytret seg, og hva man kunne kjenne den på, samt opp
lysning om at den ikke var venerisk, hvilket man antok ville beta
almuen en del av den unnseelse som hittil hadde hindret den fra i
rette tid å søke hjelp. Av dette skrift ble det utdelt en del eksempla
rer til hvert amt, således til Trondhjems amt 12 stykker, og at det har
vært et ord i rette tid bevises ved at foged Lind i Verdal i en skrivelse
av 22. april 1793 på almuens vegne har søkt om å fa 300 eksemplarer
av skriftet. Denne skrivelse er et av de siste offisielle dokumenter
angående denne sykdom, som nå i over 20 år hadde hjemsøkt Trøn
delags bygder, så vi tør tro at den nu var på retur. I en skrivelse
av 13. oktober 1798 til bataljonskirurg Blix på Ekle, meddeler stift
amtmannen at når de fire syke som ennå var igjen i hospitalet, var
såvidt mulig helbredet, ville det bli nødvendig å nedlegge dette for
ikke å bebyrde almuen med for mange utgifter. Hvis noen syke
fremdeles skulle melde seg, måtte de tilholdes å komme til byen for
å underkaste seg kur på det alminnelige radehospital for landet, som
altså ennå var i virksomhet. Siden hører vi ikke mer om dette hospital,
og veneriske sykdommer har senere vært sjeldne på landsbygden i
Trøndelag. 1
1 Sydpå holdt den seg lenger: Det finnes kancelliskrivelser av 24. januar og 21.
april 1807, som tyder på at den har blusset opp igjen, særlig i Akershus og
Kristiansands stifter.
Også i Innherreds bygder holdt den seg lenge, formodentlig på grunn av Trond
heims nærhet. I 1849 var det i de 3 siste år på Skogns sykehus behandlet gjen
nomsnittlig 41 veneriske årlig, på Namdalens var ingen slike i 1849.

----
347 Bind 2A
---
Av fast ansatte jordmødre hadde Trøndelags bygder omtrent ingen
før ut i 1800-årene. Man hjalp seg med de erfarne koner som fantes
i hver bygd, og som har gjort god fyllest for seg like til de seneste
tider. Ved en kongelig befaling av 23. mars 1787 ble det bestemt
at det annethvert år fra hvert stift skulle sendes 2 eller 3 læredøtre
til den kongelige fødselsstiftelse i København for å opplæres til jord
mødre; men sokningen synes ikke å ha vært stor; for et kancellisirku
lære av 18. juli 1789 måtte anmode stiftamtmennene om å sørge for
«at saadanne læredøtre, bekvemme til kunsten, dertil maatte blive
opmuntrede og bragte i forslag.»
I Romsdals amt skulle den beskikkede «physikus» undervise skik
kelige kvinner i jordmorkunsten; men han klager over at han ikke
kan få «bekvemme subjekter til undervisningen» blant annet på grunn
av den ringe lønn en jordmor på landet kan vente. Etter dette ble
ved et kgl. reskript av 14. mai 1790 jordmorlønnen i Romsdal fast
satt til 3 —5 rdl. årlig. Og et reskript av 8. juni 1792 fastsatte beta
lingen for eksaminerte jordmødre til 48 skilling for en gårdmanns-,
32 sk. for en husmanns- og 16 sk. for en inderstkone, foruten fri
skyss og underhold. Dessuten bestemtes at hvor eksaminerte jord
mødre var ansatt, skulle enhver som brukte en überettiget, likevel
betale den eksaminerte.
Hva Trondhjems amt angår, får vi ganske god rede på forholdene
av en skrivelse av 16. september 1797 fra stiftamtmannen til kancelliet
om ansettelse av flere jordmødre. Han erklærer her rent ut, at betalin
gen ikke er tilstrekkelig til å utgjøre deres egentlige levebrød. Således
nevner han at den i Inderøens fogderi ansatte eksaminerte jordmor,
Elisabet Wessel, ikke så seg utkomme til å leve av sin praksis alene,
enda hun var den eneste i hele fogderiet, langt mindre, hvis distrik
tene ble delt. Dette hadde han tidligere forestillet for kancelliet og
søkt om en fast årlig lønn for henne; men dette var blitt avslått ved
resolusjon av 17. desember 1796, hvorfor distriktet nå ikke lenger
kunne være viss på å beholde denne for sin duelighet kjente jordmor.
Det ser også ut til at hun har sluttet; for i en skrivelse av 6. oktober
1801 uttaler stiftamtmannen, at det ikke er noen eksaminert jordmor
i hele amtet. Senere har hun dog vært ansatt igjen; for i 1806 er hun
beordret i embetsforretninger til Verdal. Hun bodde i Sparbu.
I skrivelsen av 1797 mener han at jordmødre på landet må ha en
fast lønn på minst 20—30 rdl. årlig, hvilken store sum almuen ville
vegre seg for å utrede, så meget mer som de ikke ville benytte seg av
den virkelige jordmor uten i nødstilfelle. Å forby å benytte andre eller

----
348 Bind 2A
---
fastsette straff ville formodentlig være forgjeves «saavidt jeg har lært
at kjende den norske almue og dens modsætsighed mod almennyttige
inretninger.» Han innser derfor ikke at foranstaltningen kan settes i
verk for dette amt.
Spørsmålet ble imidlertid reist påny av Det norske kancelli i skrivelse
av 18. oktober 1800. Etter å ha innhentet fogdenes erklæringer avgå
stiftamtmannen den 6. oktober 1801 en betenkning, hvori han kom
til det resultat at hvis «almuen ved en saadan virkelig høist nødvendig
indretning skulde blive tjent», ville det i hele amtet måtte innsettes
ikke mindre enn 50, nemlig 7 i Strinda og Selbu, 17 i Ork- og Gaul
dalen, 2 i Stjør- og Verdal, 3 i Inderøya, 4 i Namdalen og 17 i Fosen.
Hver av disse måtte, når de skulle ha noenlunde utkomme, ikke ha
mindre enn 50 rdl. årlig foruten fritt hus, betaling for deres «opvart
ning» og fri skyss; men å utrede dette finner han ville bli for tryk
kende for almuen. Han mener det var lettere å la «et par skikkelige
bønderkoner eller piger undervise af jordemoderen i Trondhjem mod
billig betaling», som da skulle utredes av almuen. Derved spartes den
årlige lønn, som ville kreves til eksaminerte jordmødre.
Ved testamente av 27. desember 1807 skjenket major Elling Lyng
og hustru 1000 rdl., som under øvrighetens tilsyn skulle gjøres rente
bringende og rentene anvendes «til lønning for et i fødselsvidenskaben
oplært subjekt, hvad enten det er mands -eller kvindeperson», som
det kunne pålegges å oppholde seg i Verdal.
Johannes Monrad, 1765—1840. Regimentskirurg.
Sønn av kjøpmann i Haderslev, Lago M., var født i Haderslev
23. desember 1765 (etter en annen oppgave 1767). Etter i noen år
å ha gått i fødebyens latinskole kom han som disippel først til apoteker
Gardin for å lære farmaci og 3år senere til kirurg Lange i Haderslev
for å utdanne seg som kirurg. Etter åha vært her i 4 år ble han i 1789
eskadronskirurg ved Holstenske rytterregiment, hvorfra han i 1791
ble permittert til København for å fortsette sine studier, og tok i 1794
kirurgisk eksamen med 3. karakter. 22. september 1797 ble han utnevnt
til underkirurg ved Trondhjemske dragonregiment med bopel i Trond
heim. 1. oktober 1802 ble han utnevnt til distriktskirurg på Fanø i
Danmark, men tiltrådte ikke embetet, fra hvilket han fikk avskjed
25. mars 1803. Ved utbruddet av krigen i 1807 ble han ansatt ved
1. Trondhjemske infanteriregiment med bataljonskirurgs gasje og regi
mentskirurgs tittel. Han gjorde som sådan tjeneste ved lasarettene i
Verdal og gikk etter krigens opphør tilbake til sin forrige stilling.

----
349 Bind 2A
---
Omkring 1815 ble han entlediget
som bataljonskimrg.
I 1799 nedsatte han seg som
praktiserende læge i Verdal, hvor
han døde på Ekle den 7. april
1840. I hans segl står bl. a. en
mane og et halvt hjul. Han var
en tid meget formuende, idet
han fikk penger med sin første
hustru, som var enke etter pro
prietær Broder Hagen på Ekle.
I «Norske læger» opplyses at han
eide Verdalsgodset; men dette
er ikke riktig. (Se «Proprietær
godser».) Thulstrup omtaler ham
i en embetserklæring i 1822 som
en rettskaffen og i sitt kall virk-
Johannes Monrad.
som mann, som ved sykdom og betydelige formuestap var kom
met i en trengende forfatning. Monrad var 2 ganger gift:
1. 24/5 1803 med enkefru Anne Katrine Hagen, f. Mejer, f. 1743,
f i Verdal 8/4 1823, 79% år gl., datter av oberstløytnant Søren Nils
sen Mejer på Nordre Lyng (f. 1699, t 1769) og hustru Magdalene
Kristine Mohrsen (f. 1709, f 1761).
2. 1825 med Marta Nikoline Angell Lysholm Bernhoft, f. i Ver
dal 2/3 1798, f smst. 13/1 1869, datter av rittmester Johan Kristofer
Bernhoft (f. i Støren 7/1 1762, f i Trondheim 14/4 1811) og hustru
Johanne Katarine v. Schultz ((f. på Inderøy 1/2 1767, f i Verdal
3/10 1807). Marta Bernhoft var ved sin mors død antatt til opp
dragelse hos regimentskirurg Monrad. Etter dennes død ble hun gift
i 1847 med enkemann, landhandler på Verdalsøra Johannes Groth
Monrad, en brorsønn av regimentskirurgen (f. 1803, t 4/6 1873).
Monrad hadde ingen barn.
Carl Johan Daniel Hermann. Distriktslæge.
Var sønn av klædefabrikant Joachim Fredrik H. og Anna Marie
Schmidt, født i Stetttin 1785, begynte 17 år gammel å besøke de medi
sinske forelesninger sammesteds og ble 19 år gl. ansatt som kompani
kirurg ved regimentet Oedstin (?). Da Stettin i 1806 ble inntatt av
franskmennene, bega han seg til Konigsberg, hvor han ble ansatt som


----
350 Bind 2A
---
læge ved et feltlasarett. Herfrå reiste han i 1808 til Kiel, hvor han av
sunnhetskollegiet ble antatt som læge ved den norske arme. Over
Kristiansand ankom han i august samme år til Kristiania, ble sendt til
Rødenes og deltok som kompanikirurg ved Oplandske infanteriregi
ment i felttoget 1808—09. Etter krigen fulgte han de permitterte
tropper til lægderne, ble i 1811 eller 12 konstituert som bataljons
kirurg ved samme regiment og deltok som sådan også i felttoget i
1814, hvor han gjorde tjeneste ved Hebeks lasarett. Når han ikke var
utkommandert, bodde han i disse år i Fron i Gudbrandsdalen, hvor
han fra 1. april 1816 var konstituert som distriktslæge for den nord
lige del og fra 1. juni 1817 til 8. august 1818 for det hele fogderi.
Ved armeens reduksjon i 1818 gikk han av som bataljonskirurg, ble
samme år ansatt som kompanikirurg ved 1. Akershusiske infanteri
brigade med tjeneste først på Fredriksten, senere for det meste i Kri
stiania og fungerte som sådan til midten av september 1823. I januar
1821 tok han preliminæreksamen med 3. karakter og 20. september
1823 medisinsk eksamen med 2. karakter. 7. februar 1824 ble han
utnevnt til korpslæge ved Romerikske nationale musketerkorps og tok
bopel på Nes på Romerike. Høsten 1824 bestyrte han tillike som
konstituert Øvre Romerikes distrikt. 10. april 1826 ble han beordret
til distriktslæge i Stjør- og Verdal med bopel i Stiklestad sogn. Distrik
tet var stort. Det omfattet Stjørdal, Frosta, Leksvik, Skogn, Verdal,
Ytterøya, Inderøya, Sparbu og Stod, og distnktslægen må ha hatt en
svær praksis, hva vi kan forstå av at Hermann ved sin død etterlot seg
en betydelig formue, hvorav han testamenterte legater til fattigvesenet
i alle de bygder som hørte til hans distrikt, foruten at han etterlot seg
10 000 spesiedaler i utestående fordringer og sørget godt for sine
sønner. En av disse fikk Reitan, som han hadde drevet opp fra en
übetydelig gard til en rent herregårdsmessig eiendom.
Ved deling av distriktet 3. september 1840 beholdt han Verdalens
distrikt, som ved kongelig resolusjon av 23. september 1842 ble for
øket med Ytterøya og deretter kalt Nord Innherred.
I 1835 foretok han en utenlandsreise.
Han eiet en kort tid Bjertnes, som han kjøpte i 1828 og solgte igjen
samme år. Derpå kjøpte han i 1823 Reitan, og her døde han 20. august
1844. Sin formue hadde han disponert ved testamente. Som arvinger
oppgis ved skiftet en søster, enke etter kurvmaker Laak, og en bror
sønn, som var kontorist, begge bodde i Greifenhagen i Pommern.
(Jfr. Thj. Adr. 1833 nr. 61, 68, 1, 1842 nr. 110, 1844 nr. 103..
112.)

----
351 Bind 2A
---
Andreas Svane Dich Synnestvedt.
Tomas Norberg Schultz.
Hans Jakob Blix. Bataljonskirurg
Sønn av Theonymus Blix, døde på Verdalsøra den 30. desember
1813, 79 år gammel og må altså være født i slutten av 1734 eller
begynnelsen av 1735. Han var i 1772 kirurg ved den norske arme,
stod i 1787 som subkirurg ved 1. Trondhjemske infanteriregiment og
ble 25. september 1789 ansatt som bataljonskirurg ved samme regi
ment. Fra denne stilling fikk han 29- september 1812 avskjed. Han
bodde på Ekle, som han overtok etter faren og solgte i 1788, hvor
etter han bosatte seg på Verdalsøra. Fra 1767 til 1777 var han eier av
Verdalsgodset.
Under krigen 1788 fulgte han med troppene til Kongsvinger. Det
siste halve år av sitt liv lå han til sengs.
Tomas Norberg Schultz
var født i Kristiansand 1814. Sønn av stadskirurg Carl Schultz og
Ødegård Gjersin Nordberg. Han tok norsk medisinsk embetseksamen
1842 og nedsatte seg samme år i Verdal, hvor han bodde til sin død
i 1903.
I 1862 ble han utnevnt til korpslæge ved Trondhjemske Brigade
og fikk i 1888 kapteins rang. Dr. Schultz var mer kunstner enn læge.
Han var glad i blomster og alt i naturen. I Stabelstuen, der han bodde,
hadde han anlagt en stor have, der det hele sommeren var det herligste

 

----
352 Bind 2A
---
Albert Strøm.
Albert Ditlev Tillisch
blomsterflor, samt frukttrær og bærbusker av alle slag. Han var en
dyktig fiolinspiller og kunne også spille andre instrumenter.
Han var også en betydelig tegner og måler. Hans styrke var vel
som portrettmaler. Mange gode portretter finnes etter ham, blant annet
av sogneprest Lars Steen, av hvilket det er en kopi i herredstyresalen.
Han hadde også en masse landskapsbilder med motiv fra bygda og
andre steder. I 1899 tok han avskjed som militærlæge.
Dr. Schultz var gift 1. gang med Anna Sofie Tønder, datter av
sogneprest Peder Borch Tønder og h. Marie Caroline Rotvoldberget.
En datter som overlevet ham, døde ugift i Trondheim.
2. gang gift med Marie Kinberg fra Steinkjer.
Andreas Svane Dich Synnestvedt.
sønn av Nils Didrik Synnestvedt og hustru Wilhelmine Dich, f. i Bolso
1844. Medisinsk eksamen 1870, hvoretter han ble konstituert kompani
kirurg ved Trondhjemske ridende jægerkorps på Rinnleiret. Var en
kort tid konstituert distriktslæge i Levanger distrikt og overlæge ved
amtssykehuset i Skogn.
Fra 1870 til 1883 var han bosatt i Verdal på Øvre Stiklestad, først
som fattiglæge og fra 1882 som fastlønnet kommunelæge.
I 1883 ble han ansatt som distriktslæge i Rollag i Numedal, og i
1890 utnevnt til distriktslæge i Inderøy, hvor han døde 1909.

 

----
353 Bind 2A
---
]ohan Arnt Hals Wetlesen.
John Schlytter Stub.
Han var gift med Hildur Koch, datter av prost og sogneprest Koch
i Verdal. Hun var født i Hammarøy 1853 og døde i Trondheim 1910.
De hadde ingen barn, men en pleiedatter Olaug Eggen, er gift med
ingeniør Knudsen og bosatt i Amerika.
Albert Strøm,
sønn av borgermester i Trondheim, Sivert Strøm og hustru Albertine
Margrete Riis. Født i Grue 1850. Medisinsk eksamen 1878. 1879
ansatt som kommunelæge i Nordre Odalen. Deretter fattiglæge —
først i Ringebu, senere i Sør- og Nord-Trøndelag, inntil han i 1884 ble
kommunelæge i Verdal. Bodde først på Fagerhøy — men etter 1891
på Ekle, til 1893, da han ble utnevnt til distriktslæge i Fosen Indre
med bosted i Rissa. Her ble han syk i 1896, og døde i Kristiania i 1898.
Han var gift med Minda Marie Ursilda Bratt av Høglunda, datter
av Johan Abraham Bratt (svensk adelsmann) og frue Thea Randine
Bierkebek. 3 døtre. Fru Bratt døde 1884 og er begravet på Stiklestad
kirkegård.
Albert D/t le v Tillisch.
Etter Strøm ble Albert Ditlev Tillisch ansatt som kommunelæge.
Født i Bergen 1868, sønn av kjøpmann Fredrik Meyer Tillisch og h.
Abigael Elisabeth Stenersen. Tok medisinsk eksamen 1893 og ble
samme år ansatt i Verdal. Han bodde først på Ekle, siden på Nordre

 

----
354 Bind 2A
---
Stiklestad. Tillisch var en meget interessert og virksom mann. Var
med i tilstellinger til å få midler til å opprette Verdal gamlehjem og
var en tid formann i arbeiderforeningen i bygda. I 1899 forlot han
Verdal, da han ble læge ved Hell —Sunnanbanen, med bosted — først
i Åsen og siden på Lø i Sparbu. Fra 1899 til 1905 var han formann
i N. Trondhjems tuberkuloseforening, og fikk opprettet 5 pleiehjem
for tuberkuløse, deriblant tuberkulosen) emmet på Forbregd i Verdal.
I 1909 ble han overlæge ved Grefsen sanatorium og senere ved Vard
åsen sanatorium. Han var 1. gang gift med Margrete Middelthon, død
i Sparbu 1905. 2. gang med Sofie Sørensen, som først var reservelæge
ved Grefsen sanatorium og senere ved Vardåsen.
Johan Arnt Hals Wetlesen,
f. 1870 i Østre Aker — av foreldre overtollbetjent Henrik Wetlesen
og hustru Karen Hedvig Mathisen. Medisinsk eksamen 1897. Var så
et år kandidat ved Trondhjems sykehus, og nedsatte seg i 1898 som
praktiserende læge i Verdal, og ble i 1901 kommunelæge. Han bodde
først på Verdalsøra og siden på N. Stiklestad. Men begynte snart å
bygge seg eget hus, Sole, ved Verdalsøra, der han flyttet inn 1902. Den
25. april 1903, 14 dager etter at hans 3. barn, en sønn, var født, var
han i sykebesøk i Leksdalen. Isen på Leksdalsvatnet var utrygg, hvorfor
han lovte sin kone å kjøre landevegen. Det var holkeføre i Klingen,
og på hjemturen gled kariolen utover vegkanten og veltet, tok med
seg hesten som veltet over ei kariolarm. Wetlesens hode kom mellom
armen og en stubbe — så han fikk brudd på hjerneskallen og var
antagelig død med det samme. Opplivningsforsøk ble foretatt, men
uten resultat. En jente som satt bakpå kariolen og skulle være med og
hente medisin, slapp fra det uskadd. Hun sprang da fram til nærmeste
gard og fortalte det som hadde hendt.
Den dag hans lik ble ført fra Sole for å begraves i Kristiania, fulgte
en stor skare av bygdefolket med på veien. — Samme dag forlot fru
Wetlesen med sine tre barn Verdal.
Dr. Wetlesen var meget avholdt, og det var alminnelig bygdesorg
over hans hastige bortgang.
Han var gift med Marie Ihlen, f. 1876, datter av høyesterettsadvokat
Ihlen og hustru Ambroisine Ranquist.
Fru Wetlesen ble i 1907 gift med biskop Jens Gleditsch. Hun var
den som fanget ideen til å forære et rosevindu for Domkirkens vest
skip. Hun fikk organisert en innsamling, som fikk samlet flere penger
enn det som rosen kom til å koste.

----
355 Bind 2A
---
Alfred Olaf Swensen.
Trygve Wold.
John Schlytter Stub,
født i Bergen 1870 av foreldre Tolleiv Ravn Stub og h. Anna Marie
Schlytter. Eks. art. 1890, medisinsk eks. 1898. Vpl. sekondløytnant i
armeens sanitet 1896, vpl. pr.løytnant 1898. Var etter eks. 1 år assi
stentlæge ved Diakonisseanstaltens sykehus. 1900 —1901 praktiserende
læge i Levanger. Deretter gruve- og anleggslæge i Mo i Rana
samt i 6 måneder amanuensis hos distrikts læge Sch j ørn i Buksnes.
Høsten 1903' nedsatte han seg i Verdal, hvor han bl. a. var
læge ved Arbeiderforeningen, Verdalsbruket og noen gruver. Og
fra 1909 kommunelæge i Finnås, hvor han i 1914 ble beskikket
til distriktslæge.
I 1899 oppholdt han seg i Paris og Berlin i 6 måneder. 1907 deltok
han i kurs for distriktslæger i Kristiania, og hospiterte ved Lyster
sanatorium et par måneder i 1913.
Gift i Trondheim 1895 med Arnolda van Westen Kjelsberg, datter
av kjøpmann og visekonsul Rasmus Kjelsberg og h. Harriet Southern.
Alfred Olaf Swensen,
sønn av fabrikkeier David Dietrich Swensen, f. i Odalen 1871. Medi
sinsk eksamen 1897. Var et år kandidat ved Trondhjems sykehus.
Nedsatte seg deretter som praktiserende læge i Verdal, hvor han etter
23

 

----
356 Bind 2A
---
dr. Wetlesens død i 1903 ble kommunelæge. Fra 1906 til sin avreise
fra Verdal var han læge ved Verdal tuberkulosen jern,, og fra 1903
formann i vergerådet.
I 1906 tok han initiativet til opprettelse av Verdal syke- og
fattigpleieforening. Foreningen begynte med en sykepleierske, Anna
Stubbe, Selbu. I 1912 ble hun ansatt som bestyrer av Verdal
tuberkulosehjem.
I 1917 ble dr. Swensen ansatt som distriktslæge i det nyopprettede
Verdalens distrikt. Herfrå søkte han avskjed i 1919, da han ble ansatt
som distriktslæge i Moelven.
Dr. Swensen ble i 1906 gift med Kristianne Miiller, datter av Martin
Daniel Miiller på Vist og hustru Petra Rygh, datter av lensmann Peder
Strand Rygh og hustru f. Bentsen.
2 sønner og 4 døtre.
Dr. Swensen bygde egen gard på Verdalsøra, denne er nå kjøpt
av kommunen til bolig for distriktslægen.
Trygve Wold.
Trygve Wold er født i 1879 i Mo i Rana av foreldre skipsfører Paul
Edv. Wold og h. Oline Gellein. Eks. art. ved Trondhjems katedral
skole 1899 og medisinsk eksamen 1905. Gjennomgikk krigssko
lens første klasse, og ble i 1898 sek.løytnant i Trondhjemske infan
teribrigade, i armeens sanitet 1903, vpl. premierløytnant 1905
og i 1909 fastlønnet premierløytnant, beordret ved nordenfj. sani
tetskompani. 1913 sanitetskaptein og regimentslæge 'ved N. Hålo
galand regiment.
Fra 1905 til 1908 amanuensis hos distriktslæge Schnitler i Stein
kjer, fra 1908 til 1909 assistentlæge ved Dikemark asyl, og 1909 ned
satte han seg i Verdal, hvor han praktiserte til 1913. Deretter var han
i et år kandidat ved Kristiania komm. sykehus med. og kir. avd. og
nedsatte seg i 1914 i Trondheim. Sommeren 1914 oppholdt han
seg 2 måneder i Tyskland for å studere. Fra 1914 praktiserte
han i Verdal, og var fra 1936 til sin død i 1939 distriktslæge
i Verdal distrikt. Gjennom de mange år dr. Wold virket i Ver
dal, fikk han et godt kjennskap til nær sagt alle familier. Han
hadde et godt lag til å omgåes bygdefolket, som såtte stor pris
på ham — både som læge og menneske. Han ble i 1914 gift
med Anna Ella Getz, f. i Verdal 1893. Datter av direktør Johan
Getz og h. Margrete Sneve.

----
357 Bind 2A
---
Bernt Severin Lunde.
Hans Olai Verdal Lie
Bernt Severin Lunde,
f. i Frosta 1875 av foreldre skipsfører Bernt Larsen og h. Karen
Susanna Gundersen. Eks. art. 1894, 2. eks. 1896 og medisinsk eks.
1901. I 1902 —03 amanuensis hos distriktslæge Schjørn i Buksnes.
Fiskerilæge under Lofotfisket 1903. I 1904 assistentlæge ved Lyster
sanatorium, deretter et års tid epidemilæge under en tyfusepidemi
blant arbeiderne ved Møsdammen i Vestfjorddalen. 1906 —07 besty
rer av Lyster distriktslægeembete og vikarierte det følgende år for
flere læger på forskjellige kanter av landet. I 1907 —08 4 måneders
kandidattjeneste ved fødselsstiftelsen, og var sommeren 1908 assistent
læge ved Sandefjord bad. 11910 kongelig konst, distriktslæge i Tanen
distrikt. 11912 fikk han 3 måneders tjenestefrihet for å foreta en reise
til Danmark og Tyskland. Ble etter dr. Swensens avskjed i 1919 ansatt
som distriktslæge i Verdal, og læge ved Verdal tuberkulosenjem.
Han søkte avskjed 1927 — nærmest på grunn av svekket helbred.
Ugift.
Hans Olai Verdal Lie,
født i Edø 1869 av foreldre verksbestyrer Jakob Lie og h. Anna
Tomassine Wærdal. — Eks. art. ved Kristiansunds skole 1888, annen
eks. 1889, og medisinsk eks. 1895. Etter et års vikariat for kommune
lægen i Stangvik praktiserte han f ra mars 1896 et års tid i Edø, var
derpå til 1899 assistentlæge hos distriktslæge Herlofson i Nordre


----
358 Bind 2A
---
Nordmøre. Praktiserte et års tid i
Brunlanes og vikarierte en tid for
kommunelægen i Trøgstad og ble
i 1901 kommunelæge i Fosnes. —
Han har tillike bestyrt Fosnes di
striktslægeembete som konst, under
ledighet fra 1901 til 1908, og fra
1910 —11. Han var formann i Fosnes
vergeråd fra dets organisasjon, for
mann i folkeboksamlingenes styre,
medlem av kretssykekassens styre,
medlem av herredstyret fra 1911 —
alt til han flytter derifrå 1913, da
han overtok distriktslægeembetet i
Kolvereid, i hvilket han ble kongelig
konst. 1913. Fra 1927 til 1936, da
han falt for aldersgrensen, distrikcs-
Ebbe Carsten Schnitler.
læge i Verdal, og var i den tid læge ved Verdal tuberkulosehjem.
Gift 1. gang med Inga Sofie Nielsen, f. i Grimstad 1867, datter av
boktrykker Johan Petter Nilsen og h. Gunhild Johnsen. Gift 2. gang
med Johanne Margrete Velde, f. 1880. 1 datter.
Thor Benkestok Hegbom,
født i Bodø 1899 av foreldre bakermester Edvard Bernhard Hegbom
og h. Emelie Sofie Thomesen. Eks. art. 1917, medisinsk eks. 1924.
1922 san. sek.ltn., og i 1924 san. pr.ltn. og 1927 beordret som pr.ltn.
1924 beskikket til distriktslæge i Flakstad. Fra 1939 til 1946 distrikts
læge i Verdal, fra 1946 distriktslæge i Beitstad.
Gift 1924 i Oslo med Åse Erikson, f. 1905, d. av boktrykker Gustav
Oskar Eriksen.
Ebbe Carsten Schnitler,
født i Steinkjer 1896 av foreldre distriktslæge Anton Krenkel Hegge
Schnitler og h. Fredrikke Trampe. Eks. art. 1915 og medisinsk eks.
1922. Deltok som læge på isbryteren «Sviatogor» i Otto Sverdrups
redningsekspedisjon til Karahavet. Utskrevet som sek.løytnant 1920.
San. pr.løytnant 1925. Kandidat ved Drammens sykehus 1931 og
1923 —24 ved Diakonisseanstaltens sykehus, og har fra samme år
praktisert privat i Steinkjer. Fra 1. november 1935 praktisert i Verdal,


----
359 Bind 2A
---
Erling Hammerstad.
Ørnulf Kvella
hvor han fra samme dato er læge ved Innherreds helseheim, som ble
åpnet 2. januar 1936 (50 senger)
For sin utdannelse har han gjort følgende tjeneste: Kandidat ved
Bergens komm. sykehus epid. avd. 1928 assistentlæge ved Vardåsen
sanatorium. Noen måneder i 1930 og 33 reservelæge ved Grefsen
folkesanatorium 1934 —35.
Gift på Steinkjer 1929 med Ågot Øverland, datter av skogforvalter
Erling Øverland og h. Ragna Hatveigine Sverdrup. 1 sonn og 2 dotre.
Erling Hammerstad.
f. i Drøbak 1909, sønn av oberst Hans Oskar Hammerstad og h. Anna
Sofie Elisabeth Isvald. Eks. art. 1927 og medisinsk eks. 1935. — Han
praktiserte privat i Kolbu 1935 og var fra 1938 vikar for distrikts -
lægen i Vikna. Distriktslæge i Verdal 1946. Gift med Else Margrete
Borch, f. 1909.
Ørnulf Kvello.
f. 13. juli 1910 i Ålesund av foreldre banksjef Kristoffer Kvello og
frue Ågot Sæter.
Artium i Oslo 1929. Medisinsk eksamen 1941 og fra den tid prak
tiserande læge i Verdal.
Gift 1941 med Aud Margaret Bjerkan, Levanger.
5 barn, 3 gutter og 2 jenter.

 

----
360 Bind 2A
---
TANNLÆKJARAR
I 1870-åra vart det fortalt som ein raritet at ei kone i bygda hadde
fått seg kunstige tenner. Det vart snakka mykje om dette, og ingen
skjøna korleis slikt kunne gå an. Mange tannlause kjerringar tykte
det hadde vore bra med ny tyggereiskap. Men det var også dei
som meinte at det var ikkje rett å gå skaparan for nær i handverket
med å lage noko nytt i staden for det opphavlege som var utslitt.
Men ho som hadde fått dei nye tennene, let vel og tykte at både
magen og heile kroppen hadde godt av det. Men når dei så fekk
høre at dei kosta inntil 20 spdl., var det avgjort at dei ikkje hadde
råd til det.
Men da det spurdest at det var komi tannlækjar både til Levanger
og Steinkjer, var det noen som vende seg til han for å få råd mot
tannverk, og mange våga seg også til å få nye tenner. Og utover
århundreskiftet vart det nokså vanleg at dei som hadde mista tennene,
skaffa seg eit gebiss, og tannlækjårane fekk nok å gjera.
Etter at det vart kjent at tannrøkt er ein viktig lekk i arbeidet for
folkehelsa, har helsemyndigheitene gjort mykje for å berge dei natur
lege tennene som likevel er dei beste. På dei fleste stader er det no
ordna med ettersyn av tennene til skoleborn 1 gong for kvart år.
I Verdal har dette halde fram no i fleire år.
Den første tannlækjar som sette seg ned i Verdal var Olav Gre
gusson, son av prost Gregusson i Sparbu, og fødd der 1899. Eksamen
som tannlækjar 1925, og frå den tid tannlækjar i Verdal. Døde 1942.
Gift med Janne Rostad.
Olaf Sørhuus, f. 1903 i Alvdal. Eksamen 1927. Praktiserte i
Trondheim og Steinkjer til han frå 1929 har praktisert i Verdal.
Gift med Borghild Kjølmoen.
Torleif Øyen, f. i Trondheim 1914. Eksamen 1942. Assistent på
Steinkjer til han i 1942 tok til som tannlækjar i Verdal. Gift med
Eva Vinje.

----
361 Bind 2A
---
VERDAL APOTEK
Verdal apotek vart skipa 1902 som
filial av Levanger apotek, og med
provisor Carl Sverre som styrar. Han
døydde i 1947 som eigar av Elefant
apoteket i Oslo.
I 1912 gjekk det over til sjølvsten
dig apotek med Conrad Holm Peter
sen som apoteker til 1917, da han
tok over apotek på Tromsø.
Frå 1917 var John Andreas John
sen apotekar ved Verdal apotek. Han
døydde 1920 og er gravlagt på Stik
lestad kyrkjegard.
Etter Johnsen kom Hjalmar Lyder
sen. Men i 1927 reiste han herifrå
og tok over apoteket på Namsos, der
han døydde 1944.
Birger Elstad,
Hans Laurits Arnesen tok så over apoteket frå 1927 til 1937, da
han reiste herifrå for å ta over eit apotek i Sandnes.
Etter 1937 er Birger Elstad apotekar. Han er fødd på Verdals-
øra 1887.
Inntil hans tid var apoteket i leigd gard. Men Elstad har kjøpt
garden så apoteket held no til i eigen gard.
DYRLÆGER
Før man fikk dyrlæger — og lenge etter — hjalp man seg mot de
mange sykdommer på kreaturene med husråd av forskjellig slags.
Major Kliiver har i sin «Bonde-Praktika» atskillige sådanne, som vi
kan være viss på har vært anvendt i bygda, hvor majoren var en så
stor autoritet i alt som vedkom landbonæring. Vi hitsetter:
«Paa denne Tid (januar) pleie og Hestene at faae deres Sygdom
og belægges med Klaae eller Skab; lad dem derfor vaskes i salt Vand
eller Maurbad. Man tåger Maur-Tuen og sætter den, som nåar man
sætter til andet Brændeviin; den Drank, som udkoges, bliver det
bedste Bad at vaske Hestene med; og af det Brændeviin, som faaes
deraf, gives Hestene en liden Dosis daglig i 3 Dage, deraf blive de
friske, og faae igjen Lyst til at æde deres Foder.


----
362 Bind 2A
---
Ligesaa forholdes med den øvrige Boskab om Klaae eller Luus for
mærkes paa den, men Melkekøer, eller de, der staae med Kalv, maae
ikke indgives Maurbrændeviin, men blot vadskes 2 a 3 Gange daglig
i 4 Dage, hvor Utøiet viser sig. Tobak, kogt i Pis, og Luden deraf paa
vasket, hjelper og, nåar man ei har det fornævnte Slags at bruge.»
For mars måned gir han følgende påminnelse:
«Nu pleier Qvæget at faae Orm i Fødderne under Kløverne; mærker
du, at de ømmes ved at staae, da ere de befængte dermed, lad da
Kløverne vel udrenses og skrabes; vask dem derpaa med Vitriollud,
og smør dem siden med varmagtig Tjere, saa foregaaer Ormen.»
Og for april anbefaler han:
«Giv nu dine Kreature hver Morgen lidt Salt med Tjere; det bevarer
dem mod den skadelige Uddustning, Jorden paa denne Tid giver fra
sig, og for deraf flydende Sygdomme. —
Naar du udslipper dit Qvæg, da bestryg det med Sælhundefedt
(Kobspæk), saa skal Qvæget i lang Tid være befriet for at stikkes af
Fluer og Klæg.»
I mai heter det:
«Giv nu og dine Køer smaahakket Hvidløg og Lubbestik blandet i
Salt og Mel, en liden Deel hver Morgen i nogle Dage, saa befries de
fra Sygdom i Melkeaarerne.
I den første Tid af denne Maaned maae du ei udslippe dine Kreature
tidlig om Morgenen; thi paa denne Tid f alder en usund Dug paa
Jorden, som skader dem; ja endog Gjæssene kunne blive syge. Lidt
Svovl og Salt, blandet i målet Malt er et Helbredelsesmiddel at ind
give disse, om de blive syge, og ligesaa at forekomme Sygdommen.
Sidst i denne Maaned f alder god Dug, og da er intet at befrygte.»
For juni anbefales:
«Skær nu op Lubbestik, Renfan, Malurt og Rølike før St. Hans Dag,
medens det har sin fineste Kraft; hæng det i Skyggen at tørres. Det
et godt at bruge smaahakket til at give Melkekøer ind om Vinteren
med iblandet Salt og målet Malt. Disse urtene ere og gode at opbløde
i sydende Vand, og dermed at bade svulne Lemmer paa kreaturene,
nåar saadant indtræffer. —
Udi denne og efterfølgende Maaned udspredes over Jorden adskil
ligt smaat Utøi, som: Orme, Ederkopper, Tudser (Groe), Spyer, som
med Græsset opædes af Kreaturene og foraarsage dem Sygdomme.
Naar samme formærkes, da giv dem ind, Angelika, Lubbestik med
lidet Svovl og Salt i Drank eller målet Malt; dette helbreder dem.

----
363 Bind 2A
---
Sæt nu ind dine Køer den hedeste Tid af Dagen til henimod Afte
nen, at Fluer og Klæg ikke skal plage dem formeget; men er det
Regnveir, da bestaae de sig ude. Har du Kobspæk at bestryge dem
med, eller Malurt kogt i Vand at vaske dem med, vil Klæggen ikke
gjøre dem store Hinder.»
I juli anbefaler han:
«Det er nu godt, at du lader dine Heste svømme om Aftenen, nåar
de have arbeidet og svedet, dog ikke førend de have staaet stille nogen
Tid efter Sveden, og Solen er nedgaaet; dette er for dem ligesaa sundt,
som noget Bad for Menneskene.
I denne Maaned hænder det, at Hundene blive gale, og deres Bid
er da dødeligt, i Fald det ikke i Tide forekommes.
Bliv ved endnu at give dine Kreature Angelikarod med Svovl, lige
som i forrige Maaned er foreskreven.»
Under oktober gjentar han:
«Nu bliver Jorden overdraget med Spindelvæv og giver desuden
onde Dunster fra sig; giv derfor dit Fæe ind, ligesom for Junii Maaned
er foreskreven.»
I november heter det:
«Førend Hestene blive vante til at gaae med den skarpe Skoning,
kan det hænde sig, at de træde Hui øverst i Hovbaandet; er du, nåar
dette skeer, i Skoven i stærk Frost, da er det farligt; thi da sætter sig
Kulde i Saaret, om det ikke forbindes. Tag derfor strax din Kniv og
rens Saaret fra de Håar, som ere indtrykkede deri, læg saa af dit eget
Skarn varmt paa Saaret og bind derom, hvad du kan finde, enten
Næver, Bast eller Strømpebaand; da skal dette Stig eller Saar ikke blive
farligt, men groe igjen i en Hast. Ellers nåar du renser et saadant Stig
eller Saar paa din Stald, hvor ei Kulden kan komme til at fordærve
det, da stød hvidt Sukker og fyld Hullet dermed, saa vil det snart
læges igjen.»
Først sent fikk vi lovgivning på veterinærvesenets område, nemlig
ved de såkalte husdyrlover om foranstaltninger mot smittsomme syk
dommer hos husdyrene. Før denne tid finnes bare spredte og tilfeldig
utstedte kongelige plakater, forordninger og reskripter, hvorav flere
angår forbud mot å føre dyr fra det ene distrikt til det annet. En
anordning av 9. april 1745 bestemmer en alminnelig bededag i anled
ning av kvegpesten. Et kongelig reskript av 12. januar 1759 virker nå
nokså gammeldags: Det påbød nemlig at bøndene enten seiv eller ved
sine tjenere skulle flå sine selvdøde hester, hvilket hittil hadde vært
ansett som ytterst vanærende og derfor ble overlatt til finn og fark. I

----
364 Bind 2A
---
Verdal har virkelig dette reskript gitt anledning til en rettsforfølgning,
idet Anders Mønnes på tinget den 16. august 1760 sto tiltalt for å ha
brukt en finn til å flå en hest, som var styrtet for ham, og etter et par
utsettelser ble han på høsttinget i 1761 idømt 4 rdl. bot til deling
mellom angiveren og sognets skolekasse.
Plakat av 16. juli 1788 angår foranstaltninger til å forebygge smitt
somme sykdommers utbredelse blant hester i Norge (snive, skabb o. 1.)
og en ny plakat av 3. april 1789 inneholder en oppskrift over prøvede
og sikre lægemidler mot skabb. Forskriftene skulle deles ut til prester
og lensmenn, besørges innkjøpt av amtmannen, som skulle la dem for
dele på hensiktsmessige steder til almuen på amtets eller stiftets bekost
ning. Dessuten skulle plakaten årlig «paa Nye-Aars-Dag læses af
Prædikestolene», så vi ser at man i den tid endog tok kirken i veterinær
vesenets tjeneste.
Med kancelliskrivelse av 12. oktober 1793 ble det sendt alle amt
menn og biskoper en resept på en skabbsalve for storfeet til utdeling
i hvert stift. Professor Viborg ved veterinærskolen, som hadde sendt
kancelliet denne resept, uttaler at midlet ville være til liten nytte hvis
ikke kreaturene under kuren røktes, foredes og behandledes vel.
Forordning av 28. november 1806 gir utførlige bestemmelser angå
ende hester, som er angrepet av smittsom sykdom. Forordningen opp
regner først hvilke sykdommer det gjelder, nemlig skabb (fnat, utslett,
klø), kverke (kværsil, krop, kvalk), hestekopper (springorm, sott)
og snive (ross, snip eller snue), dernest dyrlægenes og grovsmedenes
plikter, om anmeldelser, isolasjon, behandling, nedslaktning, obduk
sjon, nedgravning, tilsyn ved markeder etc. samt godtgjørelse til dyr
lægene m. v. Dyrlægene skulle, når de beordredes i torretninger i
anledning av sådanne sykdommer, ha fri befordring, diett og honorar.
Diett og honorar var tilsammen 1 rdl. pr. dag.
Denne viktige forordning var altså omtrent hva vi nå kaller en
husdyrlov og var i ca. et halvt århundre vår viktigste og eneste lov
bestemmelse mot smittsomme husdyrsykdommer. Flere av dens bestem
melser gikk over i husdyrloven av 27. februar 1866.
Misvekst, uår, vanstell og sulteforing var hyppige før i tiden og
medførte ødeleggende kvegsykdommer. Under svartedauen var det stor
dødelighet blant husdyrene. Også disse ble angrepet av epidemier og
styrtet, heter det. Norge hjemsøktes i 1659 av en over hele riket utbredt
sykdom blant hornkveget, hvorav en stor del døde.
Etter plakaten av 3. april 1789 fikk bøndene erstatning for hester
som hadde mattet skytes på grunn av smittsom sykdom, og av amt

----
365 Bind 2A
---
mannens resolusjoner på ansøkninger om sådan erstatning får vi rede
på at smittsomme sykdommer blant hester forekom meget hyppig.
Lignende opplysninger får vi på en annen måte, etteråt dyrlæge ble
ansatt, idet denne av stiftamtmannen er beordret å reise på under
søkelse til de steder hvor sådanne sykdommer var utbrutt.
I 1792 søkte Jon Ellefsen Tuset om 58 rdl. for 3. med smittsom
sykdom befengte og i hjelskutte hester. Stiftamtmannen tillot utbetalt
av kongens kasse 35 a 40 rdl., da han fant taksten for høy. Etter pla
katens bestemmelser ble han av fogden tilholdt å grave ned kadavrene
og rive ned eller rense stallen.
I 1793 fikk Kristian Dillan og Kristofer Jøsaas tilsammen 46 rdl.
for 3 med snive befengte og skutte hester, og Ragnhild Husan 25 rdl.
I 1797 er Tomas Sem etter fornyet ansøkning blitt innstilt til å få
bevilget av kancelliet 100 rdl. for hester «kreperte af smitsom og
ulægelig sygdom» dog uten følger for framtiden, siden han ikke til
strekkelig hadde bevist at hestene var skutt. I 1800 er en ansøkning fra
Ole Olsen Aksnes om erstatning for en hest blitt avslått, fordi den ikke
var skutt, men styrtet av seg seiv.
Dyrlæge Haldo Dahl har i 1798 innberettet at det blant hestene i
Verdal var utbredt en smittsom sykdom, snive, og at denne var mer
alminnelig enn bøndene ville vedgå, og at de søkte å skjule den. Dyr
lægen fikk ved stiftamtmannens skrivelse av 13- november ordre til
i følge med lensmannen å foreta en undersøkelse, ordinere de fornødne
medikamenter og ta forholdsregler overensstemmende med plakaten av
3. april 1789. Etter Dahls skrivelse rekvirerte han medisin «til de med
kropsyge i Værdalen befængte heste»; medisinen fikk fogden ordre
til å påse ble anvendt etter bestemmelsen.
I 1801 har Dahl fått ordre til å innfinne seg i Trondheim til kon-
feranse i anledning av en hestesykdom i Ålen og Holtålen, til hvis
behandling hadde vært engasjert en «kursmed», som imidlertid ikke
ansåes dugelig. Og i 1803 er han beordret til Selbu i anledning av en
smittsom sykdom blant hestene der.
Det synes av disse eksempler som om smittsomme hestesykdommer
har forekommet nokså hyppig både i Verdal og de øvrige av Trønde
lags bygder ennå omkring 1800. Siden er tilstanden etter hvert blitt
bedre, og dette tør vei for en vesentlig del tilskrives at man fikk
vitenskapelig utdannede dyrlæger, samt at man i det hele begynte
å stelle dyrene bedre.
Den første veterinærskole så dagens lys i Lyon i 1762. Den konge
lige danske veterinærskole i København, hvor de fleste norske dyr

----
366 Bind 2A
---
læger har fått sin utdannelse, opprettedes i 1773 av lægen P. Chr.
Abilgaard, som drev den for en fast årlig lønn; i 1776 gikk den
over til å bli en offentlig institusjon.
Den første virkelige norske dyrlæge var den senere militærdyrlæge
Johan Rølger, som kom inn på skolen i 1777 og uteksaminertes med
første karakter i 1780.
I 1790 var det bestemt at en kursmedlærling fra hvert kavalleri
regiment i Danmark og Norge skulle delta i undervisningen ved vete
rinærskolen. Det var også bestemt, at hvert kavalleriregiment skulle
holde en offiser eller underoffiser ved skolen. Det kom året etter på
tale, at hvert stift hvert fjerde år skulle sende en elev, som skulle
få fullstendig utdannelse som dyrlæge. I den anledning ble det inn
hentet uttalelse fra stiftamtmennene angående betimeligheten og nød
vendigheten av en sådan foranstaltning, og i skrivelse av 1. oktober
1791 uttaler da stiftamtmannen i Trondheim, at det ikke kan nektes
at almuen i alminnelighet er ytterlig enfoldig og uvitende om de
midler som behøves for å kurere de sykdommer, hvorav hestene i dette
distrikt oftest angripes. Til hestedoktorer brukes gjerne omløpere, for
uten at «forvendte og overtroiske» midler anvendes. Dog innrømmer
han at forholdet i så måte er bedret ved at det i Trondhjems amt
værende dragonregiment i noen tid har hatt kyndige kursmeder, og at
kjennskapet til hestens naturlige beskaffenhet i den senere tid er økt
meget blant dragonoffiserene, som bor omkring i bygdene. Han fore
slår at da her er et helt dragonregiment med kompanier spredt i 3 —4
fogderier, og dette skal underholde en kursmed til opplærelse ved
veterinærskolen, så kunne denne hvert år gjøre reiser i regimentsdistrik
tet og undervise lærvillige bønder, når han fikk litt betaling for det,
og de som ville lære hos ham, noen små premier. Å nedsende hvert
tredje år «et subject» for det hele stift fant stiftamtmannen både ville
gå for langsomt og være utilstrekkelig. Den virkelige grunn tør vel
imidlertid ha vært at han var bange for omkostningene. Fra Nordland
hadde han den underretning at hestelæge ansåes unødvendig.
For å tilveiebringe et tilstrekkelig antall utdannede dyrlæger ble det
dog ved kgl. resolusjon av 26. oktober 1792 bestemt, at hvert stift i
Danmark og Norge skulle holde en lærling ved veterinærskolen. Av
resolusjonen hitsettes:
«Fra ethvert stift i Danmark og Norge skal på stiftets bekostning
holdes en lærling ved veterinærskolen i København, og for ham
betales 100 rdl. årlig, for hvilke penge den indsendte lærling skal
holdes på samme fod som lærlingerne fra regimenterne, saa at han

----
367 Bind 2A
---
nyder fri undervisning, bolig, lys og varme paa skolen samt 5 rdl.
maanedlig til føde og klæders vedligeholdelse i de 3 aar, som udfordres
til at danne ham til en duelig kursmed og kvæglæge. — Naar en saa
dan lærling har udlært, skal en anden i hans sted indsendes, og de alle
vælges av bondestanden. De, som har udlært, skal i det øvrige staa frit
for at nedsætte sig i stiftet som smede paa landet eller, i kjøbstæderne
eller foretage sig, hvad haandtering de vil; dog skal de være forbundne
til at forblive i stiftet og for bestandig være til tjeneste, nåar de af
vedkommende øvrighed forlanges til en eller anden forretning i deres
fag som dyrlæger saasom til at besigtige syge kreaturer samt forrette
obduktioner og derom give deres beretning. Disse lærlinger fritages
for at udskrives til krigstjeneste, saalænge de staar i lære og siden
deres profession. — I henseende til valget, hvilket af stiftamtmanden
skal foretages, da skal derved iagttages, at der alene udsøges unge
mennesker, ikke under 18 og ikke over 25 aar gamle, som forraader
nogenlunde godt nemme og har lært at skrive, ligesom og sønner af
landsbysmede, som har disse egenskaber, fortrinlig dertil maa vælges.
løvrig vil Kongen, at lærerne ved veterinærskolen inden det første
halve aar efterat en saadan lærling er sendt til skolen, skal anmelde
til stiftet, om han befindes at mangle den fornødne bekvemhed til at
blive en duelig kursmed eller dyrlæge, i hvilket tilfælde en anden i
hans sted straks skal indsendes.»
Den 30. mars 1793 tilskrev foged Lind stiftamtmannen og meddelte,
at Haldo Kristiansen Dillan hadde besluttet seg til å søke veterinær
skolen. Stiftamtmannen svarte den 13. april at det allerede hadde
meldt seg en annen, men han ville ikke nekte at han trodde det måtte
finnes mange unge karle av bondestanden som måtte være mer skikket
til å motta undervisning enn denne, hvorfor han ønsket å se og tale
med Dillan før han fattet noen beslutning. Fogden fikk ordre om å
pålegge ham å innfinne seg snarest mulig; det gjorde han og ble
antatt, hvilket stiftamtmannen meddeler fogden i en skrivelse av 15.
mai, hvori han sier, at Haldo Dillan er av de som har meldt seg til
å ville lære veterinærvitenskapen, etter anseelse den mest passelige.
Fogden fikk pålegg om å besørge ham sendt til Trondheim og å skaffe
ham skipsleilighet til København. I skrivelse av 29. juli fikk han
videre anmodning om å sende inn 13 rdl. til reisen og siden 50 rdl. for
det første halvår til veterinærskolens kasserer.
Angående utgiftenes fordeling på distriktene uttaler stiftamtmannen
i skrivelse av 19. juli 1793 til rentekamret, at det er uvisst om Nord
land og Finnmark bør delta, da det i disse amter er så lite hest og kveg

----
368 Bind 2A
---
(unntagen reinsdyr), at de ikke kan vente å høste noen nytte av bekost
ningen, og heri har han utvilsomt rett; for seiv om kreaturholdet hadde
vært betydelig, må det nok innrømmes at Nordland og Finnmark ville
ha svært liten nytte av en dyrlæge som var i Verdal..De slapp dog ikke;
for fordelingen av de 100 rdl. i 1794 ser slik ut:
I 1793, da det — nedreisen iberegnet — var medgått 113 rdl., fikk
Stjør- og Værdals fogderi å utrede 8 rdl. 48 sk., siden 7 rdl. 2 ort
pr. år.
Således kom Verdal til å få den første utdannede dyrlæge norden
fjells. Han må være uteksaminert i 1796; for ettertiden kalte han seg
Dahl.
De dyrlæger som kom hjem etteråt deres utdannelse var bekostet av
distriktene, tilhørte med hud og hår det distrikt som hadde ytt under
støttelsen, og det visstnok for livstid, og uten å ha andre rettigheter enn
den å praktisere i sitt fag og prøve å leve av det. De ble ansatt uten
lønn og kunne ikke slutte med å praktisere uten særskilt tillatelse, tross
de ingen fast lønn hadde og var i framskreden alder eller ikke kunne
leve av sin praksis. Hvis man var syk, mente dog det offentlige at
vedkommende ville være straffri, om han unnlot å praktisere, når han
dertil ble kalt i offentlig ærend.
I 1799 innsendte dyrlæge Dahl et forslag om at de svenske hester
som var på tur til Levanger marked, skulle besiktiges på det første sted
hvor de oppholdt seg i Norge, for å forhindre at smittsom hestesyk
dom ble innført. Stiftamtmannen fant det dog i skrivelse til foged
Lind betenkelig å approbere forslaget; «ti hvor skal bekostningerne
(2 sk. pr. hest) tages f ra». Man får det inntrykk at stiftamtmannen
hadde sine tvil om hvorvidt det kunne lønne seg å koste penger på en
dyrlæge. Dette inntrykk bestyrkes ytterligere, når vi ser at stiftamt
mannen i samme skrivelse nekter å anvise en regning fra Dahl for
behandling av hester med smittsom sykdom før de «er alle av ham
saaledes kurerede, at ingen videre smitte fra dem skal kunne befrygtes,
og at han tillige forbinder sig til uden videre betaling igjen at kurere


----
369 Bind 2A
---
disse, hvis sygdommen paany skulde ytre sig». Da det ved fogdens
skrivelse og vedkommendes bevitnelse var godtgjort, at de syke hester
var fullkommen kurert, erklærte stiftamtmannen at det ikke var noe
i veien for å betale Dahls regning, som var på 34 rdl. 6 sk.
I 1800 søkte Dahl om å få en viss årlig lønn som dyrlæge. Etter
å ha innhentet fogdens erklæring, uttaler stiftamtmannen i skrivelse
av 8. september 1801 til kancelliet, at han finner andragendet rimelig,
«ti ellers vil det for ham som en fattig kari blive tungt at ernære sig»;
men han mener riktignok tillike at almuen vil bli tjent med det, da
Dahl skal være «en i dyrlægekunsten kyndig mand og derom ved
offentlig eksamen har avlagt prøve». Den av foged Lind foreslåtte
lønn finner han ikke urimelig og mener at den måtte kunne utredes av
amtet, som Dahl da måtte være forpliktet til å betjene i tilfelle av
smittsomme sykdommer. Det kom imidlertid ikke til noen fast avløn
ning denne gang.
Senere fikk de såkalte amtsdyrlæger en fast lønn; men det varte
lenge før staten begynte å delta i utgiftene til denne. Så sent som i
1844 uttaler medisinallovkommisjonen i sin innstilling til lov om
medisinalvesenet:
«I et land, i hvilket utbredte farsotter blandt husdyrene forekom
mer saa sj elden som i Norge, kan det ikke ansees for rigtig av stats
kassen at bevilge løn til saakaldte provins- eller distriktsdyrlæger.»
Dahls etterfølger som offentlig dyrlæge ble Ole Andreas Saugestad
i Beitstad. Han hadde hatt en understøttelse av amtet på ca. 90 spd.
året i 4 år til sin opplæring i Stockholm og ble ansatt fra 12. januar
1833. Han fungerte i 13 år uten fast lønn, bare med en diettgodt
gjørelse av 96 sk. dagen når han av amtet var beordret på reise. I 1846
søkte han om å få fast lønn, hvilket var lovt ved hans beskikkelse;
vedkommende amtskomite anbefalte andragendet, og da det ble spørs
mål om etter hvilken målestokk lønnen skulle fastsettes, trodde man
å treffe det riktige ved å sette ham i klasse med underoffiserer og
overjegere til fots og foreslo 30 spd. årlig. Amtstinget bevilget med
knapp majoritet 36 spd. fra 1. juli 1846. I 1849 søkte han om pålegg,
men fikk avslag.
Helt til 1856 var det i amtet bare ansatt 1 dyrlæge. Dette år besluttet
amtstinget at det skulle være 3, hver med en lønn av 100 spd. En
foresloes anbrakt i Stjørdal, en ved Strømmen og en på et bekvemt
sted i Namdal, f. eks. Overhalla.
Saugestad gikk av i 1862 på grunn av blindhet. Amtstinget i 1863
bevilget ham på ansøkning en årlig pensjon av 20 spd.

----
370 Bind 2A
---
Da saueskabb-syken herjet på Vestlandet, bevilget staten i 1849
inntil videre 100 spd. årlig som bidrag til ansettelse av en kyndig
dyrlæge; men bevilgningen ble atter inndratt etter et par års forløp.
Så liten interesse viste altså staten overfor denne herj ende sykdom, som
i to amter lavt regnet kostet distriktene y 4 million årlig med ca.
200 000 angrepe dyr. Sykdommen bredte seg da også over store deler
av det sønnenfjelske, og det tok ca. 100 år før man ble kvitt den.
Først fra 1877 begynte staten å yte bidrag til amtsdyrlæger.
Edvin Anzjøn
er født 8. april 1843. Han tilhører en gammel ansett slekt i Namdal.
Hans far var kjøpmann fra Vikna. Etter å ha fått en del videregående
privatundervisning, ble han i 1864 innskrevet som elev ved Den Kgl.
Veterinærskole i København, hvorfra han ble uteksaminert i 1867.
De fag som han i studietiden hadde størst interesse for, var kirurgi og
husdyrbruk, og hadde i disse fag til lærere Stockfleth og Prosch.
Anzjøn sto seg godt med Stockfleth, og som bevis på den tiltro han
hadde til ham, fikk han lese korrektur på en lærebok i kirurgien som
han ga ut. I Anzjøns tid ble de første kryptarchidoperasjoner utført
ved skolen. Etter avlagt eksamen ble Anzjøn ansatt som amtsdyrlæge
i Verdal med 200 spd. i lønn og 3 ort pr. sykebesøk. Anzjøn nøt stor
anseelse som dyrlæge. Han fulgte godt med i den raske utvikling som
da foregikk. Han var den første nordenfjells som brukte kloroforme
ring ved operasjoner (1888) og brenningsmetoden ved hingstkastra
sjoner. For husdyravlen hadde han stor interesse. Allerede i 1871
var han prisdommer ved de nordenfjelske hesteutstillinger.
I 1891 ble Anzjøn utnevnt til statskonsulent (husdyravlsbestyrer).
Inntil 1900 omfattet hans distrikt hele det nordenfjelske Norge. Etter
1900 begge Trøndelags f ylkene og Møre. I 1911 falt han for alders -
grensen etter å ha vært i offentlig tjeneste i 44 år.
Som den første statskonsulent nordenfjells, ble hans oppgave i det
første i vesentlig grad av grunnleggende art. Han opprettet en rekke
hingstsamlag og kvegavlsforeninger, nyordnet utstillingsvesenet, opp
rettet hesteavlssetrer, fikk i stand unghestskuer. Han fikk også anlagt
sauavlsstasjonen på Nordmøre, og grunnla stamboksføring m. m.
Anzjøn ledet husdyravlen i sitt distrikt etter vel overveiede planer
og med stø hand. Hans arbeide viste etterhånden gode tesultater. Ved
studiereiser både i utlandet og her til lands holdt han seg alltid på
høyde med utviklingen.

----
371 Bind 2A
---
Han har mottatt mange æresbevi
ser for sitt arbeide: Æresmedlem av
Sør-Trøndelag landbruksselskap, Ver
dal landbruksforening og Norden
fjeldske dyrlægeforening. Han har
kong Oscars belønningsmedalje, Møre
landbruksselskaps sølvmedalje, og en
rekke medaljer og diplomer fra utstil
linger og landbrukslag. Han har også
erholdt kong Haakons gullmedalje og
Nord-Trøndelags landbruksselskaps
gullmedalje.
I livet og utviklingen i heimbygda
tok Anzjøn del på mange mater. Var
med og fikk opprettet Stiklestad mei
eri, og var i mange år formann i
meieristyret. Sammen med Nils Jul
Edvin Anzjøn.
på N. Stiklestad tok han initiativet og fikk i 1887 plantet bjørkealleen
fra Verdalsøra til Olavsstøtten på Stiklestad.
Anzjøn har hele tiden drevet gardsbruk. Fra 1872 til 1893 på Gud
mundhus og siden på Fagerhøi.
Anzjøn var i sine beste år en ivrig jeger og friluftsmann. I løpet av
20 år skjøt han 32 eiger, og hver sommer tok han seg noen dagers
ferie til rypejakt.
Anzjøn ble i 1872 gift med Mathilde Åslund. De har hatt 4 barn —
som alle er døde.
Både Anzjøn og frue døde 1931.
Mikael Brustad.
født i Nannestad 24. februar 1864. Veterinæreksamen med 2. karak
ter i mai 1892 fra Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole i Køben
havn. Konstituert som amtsdyrlæge i Hallingdal i ca. 2 måneder. Ble
i 1892 ansatt som amtsdyrlæge i Verdal og ble her til 1894, da han
ble utnevnt til fastlønnet premierløytnant i veterinærkorpset og flyttet
til Kristiania, hvor han en tid var assistent hos amtsdyrlæge Winsnes.
Reiste i 1896 til Stange, hvor han nedsatte seg som privat
praktiserende veterinær. I 1898 flyttet Brustad tilbake til Kri
stiania, leiet dyrehospitalet «Cheval», som han drev til 1909.
Han ble i 1900 utnevnt til kaptein i Veterinærkorpset og ansatt som
24


----
372 Bind 2A
---
Mikael Brustad.
Baard Arne Hjelde.
lærer i veterinærfag ved de militære skoler i Kristiania
Død
14. februar 1910
Baard Arne Hjelde,
født i Bjugn 9- mai 1872, veterinæreksamen i april 1895 fra Den Kgl.
Veterinær- og Landbohøj skole i København med 1. karakter. Amts
dyrlæge i Verdal fra 1895 til 1899 og amtsdyrlæge i Eidsvoll fra 1899
til 1935. Utnevntes 1901 som fastlønnet premierløytnant i Veterinær
korpset, og ble i 1916 utnevnt til veterinærkaptein. — Død 25.
august 1935.
Peder Marum.
født i Ulefoss 20. juni 1869. Veterinæreksamen 1892 med 1. karakter
fra Den Kgl. Veterinær- og Landbohøjskole i København. Nedsatte
seg i 1892 som privat praktiserende veterinær i Kragerø, men ble
samme år ansatt som amtsdyrlæge i Florø, i 1894 amtsdyrlæge i Frosta
og fra 1899 som amtsdyrlæge i Verdal. I 1910 flyttet Marum til
Kristiania, hvor han nedsatte seg som privat praktiserende veterinær.
Marum ble 1893 utnevnt til premierløytnant i Veterinærkorpset og
fra 1900 utnevnt som kaptein. Fra 1910 til 1917 var han lærer i
veterinærfag ved de militære skole i Kristiania. — Død 17.
juni 1923.

 

----
373 Bind 2A
---
Peder Marum.
Lars Gvøholt.
Lars Grøholt,
født 1885 i Løten. Eksamen fra veterinærhøyskolen i København 1907.
Dyrlæge i Kristiansund 2fø år. Fra 1/10 1910 distriktsdyrlæge i
Verdal. Fra 1920 —30 tjenestegjort som veterinærkaptein ved dragon
regimentet.
Gift med Ella Kristianne Løkke, f. i Kristiansund 1887. Kjøpte
Maritvold i 1910 og har siden bodd der.

 

----
374 Bind 2A
---
LENSMENN I VERDAL
Ingen verdslig tjenestemannstand i vårt land er så gammel og rot
festet som lensmennene.
Saga heretter om kongens årmenn {årmadr av arr, et sendebud, en
betrodd tjener) som bestyrte kongens eiendommer og oppkrevde hans
rettigheter. Etterhånden utvidedes årmennenes myndighet, slik at de
hver i sitt bygdelag utøvet så godt som hele den lokale administrasjon,
de var tillagt politi- og anklagemyndighet, fullbyrdelse av straffer,
inndriving av bøter og forbrutt gods, manntallsførsel og andre sivil
militære forretninger.
Til tross for sin betrodde stilling nøt årmennene personlig liten
anseelse, vel nærmest på grunn av bøndenes misnøye med de harde
skattepålegg. Stillingen var derfor lite ettertraktet. Årmennene var som
regel av ringe herkomst, ofte treller, muligens frie menn som var
hærtatt og så måtte finne seg i trellekår. Da kong Olav Trygvason
(997) foreholdt den mektige høvding Erling Skjalgson på Sole klager
over ham fra kongens årmann, svarte Erling: «Jeg bøyer gladelig
halsen for deg, kong Olav, men jeg synes det er hardt å bøye meg for
Sel-Tore, som er trellbåren i alle ætter, enda han nå er din årmann,
eller for andre slike, som er hans jevninger i ætt, seiv om du gir dem
heder.»
Etter kristendommens innføring og trellevesenets opphør omtales
ikke årmennene lenger, og vi ser at kong Sverre Sigurdson ansatte
sysselmenn, høyt betrodde menn av de beste ætter. Sysselmennene
ansatte underordnede som særlig hadde til oppgave å kreve inn skatter
og bøter, og som etter denne oppgave fikk navnet lensmadr av ordet
len, som er opptatt fra plattysk og betyr: overdragelse av oppebørsel,
og mad r, mann, )) den mann som rekr lenit, altså sysselmannens
oppebørsels- eller inndrivelsesmann.
Men lensmennene utførte også andre av sysselmannens gjøremål
innen distriktet, således eksekusjoner og polititjeneste, de var førere
i krig under sysselmannens overledelse, deres gjøremål falt med andre
ord stort sett sammen med de tidligere årmenns.


----
375 Bind 2A
---
Da det stadig ble klaget over lensmennenes opptreden overfor
almuen, ble det i kong Erik Magnussons store alminnelige rettarbot
fra 1280 bestemt at det ikke skal være mer enn to lensmenn i hvert
fylke; var det flere sysselmenn i fylket, skulle dog hver ha lov til å ha
en lensmann, men bestemmelsen kom neppe til gjennomførelse. Større
betydning fikk det at det i 1301 ble påbudt at det til lensmenn skulle
tas forstandige bønder av god ætt.
Under foreningen med Danmark gikk syslene over til len, lens
mennene ble ansatt av lensherren og kaltes nå i regelen bondelens
menn til atskillelse fra de høyadelige lensherrer, som også kaltes
lensmenn.
Under eneveldet fikk vi fogdene, som på lensherrens vegne ledet
inndrivingen av alle oppebørsel og hadde politimyndighet på landet.
Lensmennene mistet derved sin tidligere stilling som selvstendig full
mektig for lensherren og måtte nøyes med den mer beskjedne stilling
som fogdens tjener.
Mens amtmannen tidligere beskikket lensmenn übundet av inn
stilling fra embetsmennene eller herredstyrer, gikk tilsettingsmyndig
heten i praksis over til herredstyrene ved lov av 30/6 1884, hvoretter
amtmannen (fylkesmannen) er bundet til å beskikke en av de 3 søkere
som herredstyret innstiller. Derved er utsikten for lensmennene
til forflytning etter ansiennitet og dyktighet temmelig illusorisk; de
fleste lensmenn tilbringer sin tid i samme distrikt. Den stimulans som
ligger i utsikten til en bedre stilling, og den utluftning som følger av
å komme i nye forhold, går lensmannen tapt av, og det er neppe tvil
somt at dette i lengden virker svekkende på lensmannens energi og
bevirker en indolens til skade ikke bare for lensmennene seiv, men
også for distriktet og administrasjonen.
Ved kgl. res. av 13/6 1919 er det bestemt at lensmenn skal hen
regnes til statstjenestemenn, hvorved de er underkastet bestemmelsene
i tjenestemannsloven av 15/2 1918 (nr. 1, jfr. rundskr. 16/1 1919).
Dermed er tilsettingsretten gått over fra fylkesmannen til det i tje
nevtemannslovens § 31, pkt. 2 omhandlede fylkesråd. I visse tilfelle
kan tilsettingsretten bli å utøve av Finansdepartementet (jfr. tjeneste
mannslovens § 2, pkt. 4).
I rundskriv av 1/? 1907 har Finansdepartementet innskjerpet nød
vendigheten av at det ved lensmannsbeskikkelser legges særlig vekt på
vedkommende søkers vederheftighet.
Ved rundskr. av 20/8 1919 har Finansdepartementet fastsatt skjema
for tilsettingsbrev for lensmann, hvori det heter:

----
376 Bind 2A
---
«Beskikkelsen skjer på de vilkår som er nevnt i loven om offentlige
tjenestemenn og de i henhold til denne utferdigede reglementariske
forskrifter, samt med de forpliktelser som framgår av lov om pensjons
ordning for statens tjenestemenn av 20/4 1917 og om lov om alders
grense for offentlige tjenestemenn av 14/5 1917 med mulige senere
forandringer.
Lensmannen kan ikke uten fylkesmannens samtykke overta fast
lønnet bierverv, og har uten erstatning å finne seg i de bestemmelser
som senere måtte bli truffet med hensyn til forandringer i bestillingens
forretningskrets eller lensmannsdistriktets omregulering eller deling og
derav følgende omregulering av den faste lønn.
Lensmannen skal holde kontor på det sted som fylkesmannen
bestemmer.
Han er forpliktet til å stille sikkerhet for de ham betrodde oppe
børsler.
For øvrig skjer beskikkelsen på de vilkår som er anført i kunn
gjørelsen om stillingens ledighet.»
Bondelensmennene, som de ofte kaltes, var i eldre tider alltid tatt
blant de beste bønder. De måtte jo være «boksynt og brevsynt», dvs.
kunne lese og skrive, og det var det ikke svært mange som kunne.
Sansen for boklig kunnskap var som regel bare å finne innen noen
få av de mer velstående bondefamilier i hver bygd. Dette forklarer
til en viss grad at lensmannsombudet kunne gå i arv i en familie i
flere slektledd, hvilket også har vært tilfelle i Verdal.
Ved enkelte leiligheter er andre enn bønder blitt tilsatt som lens
menn. Fra Verdal har vi eksempler på dette både fra 1600-årene (Nils
Brun) og 1700-årene (Georg Arnold Post).
Lensmennenes arbeid og lønn er fastsatt ved et kongelig reskript av
14. mars 1762. De hadde å forkynne stevninger, lovdager og beskikkel
ser samt opp- og utsigelser, og skulle for dette for seg og et vitne ha
16 skilling sønnenfjells og 12 sk. nordenfjells (også nordenfjells
16 sk. etter reskript av 30. august 1782) for hver person som ble stev
net eller gitt lovdag, for beskikkelser samt opp- og utsigelser dobbelt
og dessuten skyss etter skysstaksten. I justis- og politisaker fikk han
som andre rettens betjenter tildømt sitt calarium unntaken i kriminelle
saker. For hver plakat til skifte eller auksjoner, som han bekjentgjorde,
hadde han 16 sk. Når han tjenestgjorde ved skifter, registreringer, i
odels- eller åstedssaker, hadde han 24 sk. dagen.

----
377 Bind 2A
---
Ved reskript av 30. januar 1782 bestemtes lensmannstollen i Trond
hjems stift til 8 sk. for garder under 1 spand, 16 sk. for garder fra
1 til 2 spand og 24 sk. for større garder. Samtidig bestemtes at skjønt
den i alminnelighet burde svares i penger, skulle det dog være almuen
tillått å betale den i korn etter gjengs pris, hvor den var best tjent
hermed
I et dokument av 6. oktober 1514 undertegner lensmann Torkild
Jonssøn som vitne et makeskifte av Ros vold mot Lyng. (Se Rosvold.)
Det må ansees som ganske sikkert, at dette er den samme som Torkel
på Stiklestad i skattemanntallet av 1520. Det fins foruten ham bare
to av navnet Torkel i dette manntall, nemlig på Husby og Myr, og
noen av disse kan ikke tenkes å ha vært lensmann.
Otter Persen Stiklestad. 1547 —1549.
«Otthe Persen, lensmann ij Werdal» bevitner i et dokument,
datert Sul den 25. januar 1547, et salg, hvorved Jon Persen overdrar
til sin frende, Sjurd Amundsen, 1 spand i Ulve i Frol. (Dipl. Norv. I,
811.) Sjurd Amundsen var dengang kannik i Trondhjem. Han var
den siste katolske og første lutherske presten i bygda. (Se prester.)
Denne Otthe Person er utvilsomt samme mann som den Otthr, som
i 1549 brukte hele Nedre Stiklestad, som dengang var den største går
den med en skyld av 8 spand og omfattet de nåværende garder Stikle
stad østre, mellom, vestre og nordre. Han oppføres i Steinviksholms
lens regnskap over kronens landskyld dette år, men finnes ikke i
ledingsmanntallet, da han rimeligvis som lensmann var fritatt for å
svare leding av gården. Andre skattebønder av navnet Otter fins
på samme tid bare på Fæby, Gjermstad og Holmen, og det er mindre
sannsynlig at noen av disse har vært lensmenn.
Otter Persen kan ha vært bror av den Jon Persen, som solgte Ulve,
og altså også i slekt med Sjurd Amundsen.
Baard Haug. 1592—1593.
Under Hegstad er nevnt et merkebrev, utstedt av lensmann Baard
Haug i 1592. Og den 19- mars 1593 var «Baard, kongelig lensmand
i Værdalen», til stede ved et skifte etter Laurits Mikkelgaard. I hans
segl står B. P. Formodentlig hette han Baard Pedersen.


----
378 Bind 2A
---
Baard Stiklestad. 1610—1620.
Han nevnes i 1610, da han som lensmann undertegnet hyllingseden
til kong Kristian IV. Og i fortegnelsen over kronens jordegods 1
1619 —20 anføres «Baard Sticlestad, lensmand».
Ole By. 1624.
Lensmann Oluf Bye var den 3. mars 1624 på registrering etter
Kristofer Balgaard, som var rømt for en forseelse, hvorved han hadde
forbrutt sin eiendom.
_ I ledingsmanntallet for 1631—32 står: «Olle Biertnes — Lensmand
frij». Og i 1636 har Oluf Bjertnes, «lensmand i Værdalen», festet et
spand i Fleskhus, som han overdro til klokkeren, som bodde på denne
gard, mot det spand som tilkom klokkeren i Bjertnes (det såkalte
klokkerspand). Ole har bodd på Bjertnes fra 1620 til omkring 1640.
(Se Bjertnes.)
Ole Vist. 1635.
Lensmann Olluff Wist nevnes som leilending på Vist i 1635. Han
hadde vært på gården omtrent fra århundrets begynnelse, men
nevnes først dette år som lensmann. Da Ole Bjertnes var lensmann
både i 1631 og 1636, må Ole Vist bare ha fungert som sådan en kort
mellomtid.
Aage Jonsen Haug. —1671.
Han var vel neppe fra bygda. Aage var et meget sjeldent navn i
Verdal ved denne tid. Han oppgis i folketellingen av 1616 å være
61 år og skulle således være født i 1605, kom til Haug ved i 1638
å ekte enken etter Jon Baardsen Haug, og har muligens vært lensmann
helt fra denne tid; iallfall var han det sikkert 1 1651; ti det år
sees «lensmand Aage Haug» å ha solgt bord til istandsetting av
sakristiet ved Verran kirke. Haug kjøpte han i 1664 av kronen og eide
dessuten atskillig annet gods i bygda. (Se herom under «Proprietær
godser».)
Som lensmann deltok han i matrikuleringsarbeidet 1665—1669.
Han må være død i 1671; skifte etter ham holdtes 22.—23. august
dette år.


----
379 Bind 2A
---
Han fungerte som lensmann ved skiftet etter Aage Haug i 1671,
visstnok bare som midlertidig beskikket.
Sevald Vist. 1671
I skattemanntallet for 1671—72 står: «Zewold Wist, lensmands
gaard.» Hvor lenge han har vært lensmann er ukjent.
Lars Olsen Leklem. 1677.
«Lars Leklem, lensmandsgaard» står det i mannfallet over leilen
dingsskatten for 1677.
Nils Brun, ca. 1680—1698
Brun er formodentlig blitt lensmann etter Lars Leklem omkring
1680. Han hadde tidligere vært embetskontorist hos sorenskriver Hans
Ehm. I 1671 sees Brun, som da hadde vært i sorenskriverens tjeneste
i 3 år, å ha stevnet denne til betaling av opptjent lønn og å ha fått
sorenskriveren på Inderøya, Lange Hansen, oppnevnt til settedommer
i saken.
Han har i sin funksjonstid øyensynlig spilt en viss rolle i bygda
og har vært populær blant almuen, men mindre velsett av øvrigheten,
hvorfor han gjentatte ganger synes å ha vært suspendert. Han later til
å ha hjulpet bøndene med skrivning når de hadde noe utestående med
hverandre eller med øvrigheten. Da han var en bitter fiende av presten,
har det vært ham en fryd å hjelpe hvor det gjaldt klager over eller
uenighet med denne. Og Tomas Scheen, som var en så steil personlig
het, har naturligvis tatt hansken opp. Det er da også ting som tyder på
at forholdet mellom disse to har grenset inn på det skandaløse, spesielt
da også lensmannens døtre til slutt tok del i striden.
Men også med andre øvrighetspersoner var han i konflikt. I skrivelse
av 2. august 1688 til stiftamtmannen klager han over å være blitt
overfuset med «ærerørige skjeldsord» av foged Hans Kochs tjener
(r. fullmektig eller kontorist), Jakob Klemetsen, under sagetinget på
Øren i juni samme år, og det i fogdens og andre godt folks nærvær.
Og samme dag, mens han sto ved tingbordet og talte med fogden,
overfalt samme Jakob Klemetsen ham og slo ham i hodet «med soren
skriverens hans embedsstok», så blodet løp nedover hans ansikt og
klær. Han ber om at det må bli beskikket settedommer, da sorenskriver
Ehm ville bli innstevnet som vitne. Og da det tross stiftamtmannen^


----
380 Bind 2A
---
resolusjon ikke ble foretatt noe i saken, gjentok han sin begjæring i
skrivelse av 5. november samme år.
Imidlertid hadde foged Koch suspendert ham, og herover innsendte
han samtidig klage og fikk stiftamtmannens medhold, idet denne
beordret fogden til å la ham forbli ved lensmannsombudet, «saafremt
han sig ikke herefter imod sit løfte i en eller anden maade forser».
Øvrigheten har neppe hatt rene papirer i denne sak; ti 2 år etter
var det ennå ikke gjort noe ved den. Da Brun så i skrivelse av 30.
januar 1693 på ny begj ærer settedommer i saken med Jakob Klemet
sen, er det tydelig at stiftamtmannen er ved å tape tålmodigheten, idet
han i sin resolusjon uttaler at «i hvor tidt og ofte befalinger til denne
sags fremgang udstedes, saa sees dermed endnu lige nær at være
kommen. Da paa det ei skal siges, retten bliver vægret, og i forhaab
ning dermed engang at være ende», beordrer han foged Høg på
Inderøya til å være settedommer i saken.
Året etter var Brun i konflikt med presten Scheen, som stevnet ham
til sommertinget i juni 1694 «for hans utilbørlig eftertale paa adskil
lige steder, som baserer hans person, embede og ære». Brun på sin
side påsto at presten hadde bannsatt ham på den alminnelige bededag
året i forveien, hvortil denne sa at Brun «skulde være en løgner, ind
til han saadant ham overbeviste», liksom han krevde almuens uttalelse
om hvorvidt den ikke kjente til at Brun hadde ligget i trette både med
forrige prest, foged og skriver. Utfallet var ikke heldig for lens
mannen: Han ble dømt til «for denne ret at gjøre hr. Tomas Svendsen
Scheen en kristelig og fornøielig afbed og erictering» og å gi til det
norske kvæsthus 2 rdl. samt i omkostninger 4 rdl.
Fra høsten 1696 synes han atter å ha vært ute av stillingen, av hvil
ken grunn er übekjent; iallfall har Sevald Lein i den følgende tid
fungert som lensmann, likeså i 1698, da Brun var bortreist. Vi får ien
langt senere tid litt opplysning om hvordan det forholdt seg hermed,
idet det på tinget den 4. mars 1740 ble opptatt forklaring om lens
mannstollens størrelse og opprinnelse. Det opplystes da at tollen årlig
var for soldaterlægder 1 bismerpund havre av hver stor gard og
1/2 bismerpund av de mindre. Om opprinnelsen til denne toll visste
den daværende lensmann ikke annet enn at det ble sagt at der i for
rige tider var en lensmann Nils Brun, som reiste for almuen ned til
København med en underdanigst ansøkning til kongen, «hvorfor
almuen undte ham saadan told som og andre lensmænd efter ham har
nydt». På dragonkvarterene var tollen likedan til i 1728, da lensman
nen ifølge kongelig foranstaltning ble tillagt toll og for ting- og natte

----
381 Bind 2A
---
hold av hvert stort kvarter 3 bismerpund, av et middels 2 og av de
minste 1 bismerpund blandkorn, hvorav tredjedelen ble regnet som
godtgjørelse for ting- og nattehold.
Hvordan det nå enn forholder seg med opprinnelsen til lensmanns
tollen, så synes det dog med sikkerhet å framgå av ovenstående at
Nils Brun har vært hos kongen som supplikant på almuens vegne. Og
da det er høyst sannsynlig at almuens supplik også har angått bønde
nes forhold til øvrigheten, har reisen neppe bidratt til å gjøre Brun
mer velsett av denne.
Brun har sluttet som lensmann i 1698. Men seiv om han var ute
av lensmannsstillingen, fortsatte striden med presten Scheen så lenge
denne var i bygda og en stund etter. I begynnelsen av 1700-årene var
kampen mellom dem blitt stående: Presten hadde fått både hjemtings
og lagtingsdom over Brun for gjeld. Denne hadde til gjengjeld i et
andragende han skrev for dragon Svend Olsen Heir, brukt noen for
nærmelige uttalelser om presten, hvorfor denne stevnet ham til ekstra
ting på Bjertnes i 1707. Samtidig var innstevnet Bruns døtre, Helvig
og Kristine, fordi de en søndag ved kirken hadde ropt noen forskrek
kelige injurier etter presten. Ingen av de innstevnte møtte, men fikk
prompte sin dom, som for de to pikers vedkommende lød på en bot av
«3 ganger 4 lod sølv, og ifald middel fattes, at slagis til kagen og
bære sten af by». Det er — såvidt kjent — eneste gang straff en å
bære sten av by er idømt noen i Verdal.
Etter Sevald Leins død i 1706 har foged Jens Mogensen midlertidig
konstituert Brun som lensmann, men fikk ikke stiftamtmannens appro
basjon. Siden levde han som bonde på Haga, hvor han døde våren
1719, 80 år gammel. Fra datterdatteren, som ble gift med Baard Olsen
Haga, nedstammer en slekt, som har vært på Haga til den seneste tid.
(Se Haga.)
Sevald Siurdsen Lein. 1698 —1706.
Han var født på Lein den 12. februar 1652 og bodde der til sin
død i 1706. Slekten har vært og er fremdeles meget utbredt både i
Verdal og utenfor. Fra Sevalds bror, Hans Siurdsen Landstad, ned
stammer prestefamilien Landstad, og fra dennes datter, Marit, som
ble gift med lensmann Ole Jakobsen Lyng, stammer embets- og kjøp
mannsfamilien Lyng. (Se stamtavlene Lein og Lyng.)
To av Sevald Leins etterkommere har vært lensmenn i Verdal,
nemlig hans sønnesønnssøn, Ole Sevaldsen Lerfald og dennes sønn,
Halvor Olsen Hegstad.

----
382 Bind 2A
---
Antakelig har slekten bodd på Lein helt siden begynnelsen av 1600-
årene, og det er etterkommere av samme slekt som bor der den dag i
dag. Den er en av de Verdalsslekter man har best rede på, og dette
skyldes i høy grad en liten notisbok, som nå er i Johannes Ingebrigtsen
Husans besittelse, og som visstnok i sin tid er forært Sevald Lein med
følgende tilegnelse: «Forsvar denne lille Bog som et pant paa en
christelig og frugtbar Slegt.» På første side i denne bok har Sevald
innført: «Anno 1617 d. 15 May er min kiere Moder Maridte Andersd.
f. og baaren til Verden paa Gudding her i Verdalen af meget agtbare
forældre.» I en gammel kopibok for sognepresten i Verdal står anført
at hr. Christen var den første kapellan i bygda, senere vicepastor, og
at han hadde to sønner, Anders og Arnt, som bodde på Gudding, og
av skattemanntallene vet vi virkelig at oppsitterne på Gudding
omkring 1620 het Anders og Arnt. Det er derfor sannsynlig at Sevald
Lein var en sønnedattersønn av presten Kristen.
Han har, som ovenfor nevnt, fungert som lensmann allerede i 1696
under Bruns fråvær eller suspensjon. Og under 12. oktober 1698 fikk
han med stiftamtmannens approbasjon fogdens skriftlige tillatelse til
å være lensmann «udj dend bortreiste og afligende forrige lensmand
Niels Bruns sted», den er tinglest 26. januar 1699, hvoretter han har
vært lensmann til sin død i 1706.
Erik Paulsen Næs. 1706—ca. 1720.
Han var formodentlig en sønn av den «Pofvel Erichs» som i folke
tellingen av 1665 oppføres som sønn på Næs og da var 2 5 år gammel.
Erik Paulsen kom i besittelse av Næs ved i slutten av 1690-årene å
gifte seg med Ragnhild Ellingsdatter, som var enke etter Ole Iversen
Næs og eide gården. (Se Næs.) Da hun var død i 1724, tok hennes
sønn av første ekteskap Næs på odel, og Erik Paulsen bygslet Vestre
Lerfald etter å ha giftet seg med enken på denne gard. Her døde han
i 1732.
Da Nils Brun i 1706 var blitt midlertidig beskikket som lensmann
uten å få stiftamtmannens approbasjon, søkte E rik Paulsen Næs ombu
det. I sin søknad av 9. november 1706 til stiftamtmannen anfører
han at han bebor sin egen odelsgård, som er et bekvemt sted i sognet,
og at han har søkt fogden om ombudet uten å bli antatt. Ved stift
amtmannens resolusjon av 25. november jamme år fikk fogden ordre
til å anta ham som bygdelensmann, «saasom jeg finder samme bekvem
mere og roligere for almuen end den ad interim konstituerede Nils
Brun», hvoretter fogden under 30. desember 1706 utstedte tillatelse for

----
383 Bind 2A
---
ham til å være lensmann i Nils Bruns sted; den er tinglest 27. januar
1707.
Det ser ut til at han ikke har vært lensmann lenger enn omtrent til
utgangen av 1719- Antakelig har det nettopp ved denne tid på grunn
av krigen og den derav følgende store fattigdom og nød hverken har
vært noe hyggelig eller innbringende arbeid å skjøtte ombudet.
Ole Jakobsen Lyng. ca. 1720 —1735.
Ole Jakobsen var fra By i Stod, hvor hans bror, Ingebngt Jakobsen
By, var lensmann. Ole var i 1707 blitt gift med Beret Andersdatter
Bjertnes. Etter hennes død ble han i 1723 gift med Marit Hansdatter
Landstad, en brordatter av lensmann Sevald Lein. Han var da blitt
lensmann, antakelig i 1720. Ved disse giftermål var han kommet i
forbindelse med to av de mest formående slektene i bygda, endel
midler hadde han vel også fått med sine hustruer.
Han bodde på Søndre Lyng, som han kjøpte i 1722. I 1734 kjøpte
han også Midt-Lyng, som han bygslet bort. (Se Lyng.) Han var en
økonomisk velsituert mann, skjønt lensmannsombudet visstnok ikke
kastet så svært meget av seg. Det var vanskelig å få inn det han skulle
ha, særlig i årene nærmest etter krigen.
Ved kongelig resolusjon av 10. desember 1719 var det bestemt, at
lensmennene skulle ha av dragonkvarterene som av andre kvarterer
overalt i Norge 1 kvarter blandkorn av hver fullgard og av de andre
«ad advenant» (forholdsvis); men i skrivelse av 13. april 1722^ med
deler foged Friis at lensmennene i Verdal og andre steder nå på 2 år
ikke har kunnet få dette korn av dragonbøndene. Og i skrivelse av
30. september 1732 klager lensmann Lyng over restansene av dragon
kvarterene i Verdal, hvoretter han fikk pålegg av stiftamtmannen om
å innsende en spesifisert fortegnelse over restanser for årene 1720 til
1731, hvoretter det skulle bli bevilget ham å utpante. I 1733 fikk han
endelig resolusjon for at hvis de som ennå sto til rest tross advarsel
ikke hadde betalt innen 6 uker, skulle de utpantes.
Blant lensmennenes plikter den gang var også å ta vare på arre
stanter, hvorfor det på enhver lensmannsgård måtte være et rom,
innrettet til å huse sådanne. Disse lensmannsarrester bød i alminnelig
het ikke noen sikker varetekt for fangene, og det hendte derfor hyppig
at de unnvek. En sådan begivenhet var indirekte årsak til lensmann
Lyngs død:
En finngutt hadde ved vådeskudd på jakt drept en gutt oppe i
Helgådalen. Han ble satt under tiltale for drap, for hvilket han visst

----
384 Bind 2A
---
nok ble frikjent, men ble idømt en stor bot eller i mangel av betaling
å hensettes på tukthuset.
Etteråt dommen var falt, rømte han fra arresten. Lensmannen beko
stet da først folk opp i Helgådalen for å lete etter ham. Siden dro
han seiv til fjells for å finne ham. Fra denne tur kom han syk tilbake,
og døde kort tid etter i november 1735.
Ole Olsen Østvold. 1735 —1740.
Han var fra Forbord i Skogn og var sersjant, da han etter krigen,
antakelig i 1720 kom til Østvold, som han de første årene brukte for
avgift. Bygselbrev fikk han først i 1729, skjønt han sikkert brukte
gården i 1723. (Se Østvold.)
Han ble konstituert i lensmannsombudet straks etter Ole Jakobsen
Lyngs død i 1735; men da han allerede dengang var noe til års, fikk
sønnen, Elias Olsen, brev på å være adjungert lensmann og å tiltre
ombudet når faren gikk av. Det er utstedt av fogden og approbert av
stiftamtmannen 4. april 1739.
Elias Olsen Østvold. 17'40—1743.
I mars 1740 betegnes Ole Olsen Østvold som «forrige lensmand».
Da har han altså oppgitt stillingen og Elias overtatt den; men han
hadde den ikke mange årene. Han var meget ung da han tiltrådte,
bare 20 år, og han fikk vanskelige forhold å arbeide under, idet tiden
17 40—43 var en av de aller verste uårsperioder vi har hatt. Det er
derfor rimelig at han på grunn av sin unge alder og de vanskelige
forhold ikke har maktet lensmannsstillingen. Han sees ofte å ha vært
i pengevanskeligheter, og dette er kanskje grunnen til at han har mattet
oppgi stillingen.
Et ganske pussig tilfelle forekom det første året han var lens
mann: Ved et skifte på Fæby, hvor han var arving, deltok han som
lensmann i administrasjonen av skiftet, men som arving måtte han på
grunn av sin unge alder ha kurator.
Elias kom i 1743 til Øvre Stiklestad og siden til Aksnes. (Se disse
garder.)
Jens Hanssen. 1743 —1748.
Denne mann har rimeligvis tidligere vært embetskontorist og var
vel neppe fra bygda, han har heller aldri brukt noen gard der. Han
fikk brev på lensmannsombudet av fogden 28. desember 1743, appro

----
385 Bind 2A
---
bert av stiftamtmannen 25. januar 1744, men har neppe overtatt det
før i slutten av 1745, idet han — såvidt kan sees — opptrer første
gang som lensmann ved et skifte på Skjørdal i november dette år. I
mellomtiden nevnes stadig Ole Larssen Minsaas som konstituert, eller
«for lensmanden mødte Ole Larssen Minsaas». Jens Hanssen har vel
nærmest fått lensmannsstillingen som en slags retrettpost, idet han
under 6. februar 1744 har fått stiftamtmannens bevilling til å «skrive
memorialer og repliqver for almuen og gaa i retten for dem». Han
har med andre ord virket som prokurator.
Fra slutten av 1745 har han seiv besørget lensmannsombudet, men
synes da å ha vært noe gammel og atskillig sykelig. Fra 1747 av sees
han jevnlig å ha hatt stedfortreder; til dels er det uttrykkelig bemerket
at de fungerer «i den syge lensmands sted». Som stedfortreder fun
gerte hyppigst Ole Larssen Minsaas, til dels også Ole Toresen Lund.
Som lensmann synes han til dels å ha vært noe hardhendt: I 1748
er det innkommet klage over ham fra en Gjertrud Tomasdatter med
en påtegning av presten, hvorav framgår at lensmannen «skal have
noget haardt fremfaret og medhandlet den klagende tilligemed hendes
mand til deres ruin og fordærvelse», hvorfor fogden fikk ordre til å
undersøke saken.
Den ble avgjort i minnelighet, og Gjertrud fikk oppreisning av
lensmannen; men da hadde han allerede på grunn av alderdom og
svakhet oppgitt stillingen, og fogden beskikket en annen.
Jens Hanssen er dog vedblitt å bo i bygda. I 1749 sees han å ha
møtt som lensmann i sin etterfølgers sted.
Arnt Ellevsen Hallem. 1748—1762.
Arnt Ellevsen var født på Søndre Minsaas i 1722, sønn av Ellev
Hanssen Minsaas, som var bror av lensmann Ole Jakobsen Lyngs annen
hustru. (Se stamtavlen Lein.)
Han bygslet i 1751 Kjæran, men flyttet allerede i 1756 til Vestre
Hallem, som han kjøpte i 1762.
Han fikk konstitusjon som lensmann 31. juli, approbert 3. august
1748, og var i ombudet til sin død i 1762. Det siste år var han meget
sykelig, og da har Ole Sevaldsen Lerfald, som siden ble lensmann,
jevnlig møtt for ham.
Arnt Ellevsen var en velstandsmann, og synes å ha vært en ideell
lensmann. Det fins ingen merknad av noen art om hans embets
førsel. (Se Minsaas, Kjæran og Hallem.)

----
386 Bind 2A
---
Georg Arnold Post. 1762—1766.
Post hadde tidligere «konditioneret» hos Rasmus Brodersen Hagen
på Maritvold. Der var han i 1758, da han sto offentlig skrifte for å ha
besvangret Karen Siursdatter Lerfald, som tjente sammesteds.
Bestalling som lensmann fikk han av stiftamtmann Rantzau 7.
september 1762, men var i ombudet bare 4 år.
I 1763 sees Peder Eklovaldet og hustru å ha skjelt og truet ham
da han skulle eksekvere hos dem, og for dette er de blitt dømt til å
betale 3 rdl. til de fattige og 3 rdl. til justiskassen eller i mangel av
betaling lide korporlig straff etter forordningen av 6. desember 1742.
Muligens er det økonomiske vanskeligheter som har gjort at han
er sluttet som lensmann; for i den følgende tid sees han flere ganger
å være stevnet for til dels ganske betydelige gjeldsposter.
Han bodde i Verdal ennå i 1771; hva han tok seg til, er ukjent.
Noen gard har han aldri brukt.
Han var sønnesønnssønn av lensmann Sevald Lein, født på Stikle
stad. 1.1739 bygslet han Mo, i 1745 kjøpte han halvparten av Vestre
Lerfald, og i 1756 ble han eier av hele denne gard. Her døde han i
? ? (Se Mo og Lerfald og stamtavlen Lein.)
Bestalling som lensmann fikk han av stiftamtmann Rantzau den
11. april 1766.
De faste inntekter ved lensmannsombudet besto, etter hva det
opplyses i en skrivelse av 25. juli 1772 fra stiftamtmannen, «f ra
umindelig tid» i en toll på 2 bismerpund havre av hver gard på
11/2 spand og derover og 1 bismerpund av de mindre garder uten
forskjell på om det var dragonkvarterer eller soldaterlægder. Ting
holdstollen, som i eldre tider var forbundet med lensmannstollen,
hvorfor lensmannen hadde å skaffe underhold for tingbetjentene,
oppebares nå av fogden til like deling mellom ham og sorenskriveren,
således at oppsitterne på garder på IV2 spand og derover betalte
16 skilling, på de mindre 8 skilling, hvorfor rettens betjenter seiv
bekostet sitt underhold på tingene. Det skulle nå etableres en felles
ordning for det hele amt, hvorfor stiftamtmannen i nevnte skrivelse
anmodet fogdene om et forslag til utligning på gårdenes skyld.
I 1775 fikk lensmennene en instruks, hva de hittil ikke hadde hatt,
«hvorfor eenkelte ikke ved, hvad de har at iagttage, og andre tiltager
sig for stor myndighed», skriver stiftamtmannen, som hadde utfer
diget instruksen. Ennå var det ikke innløpet approbasjon på det inn


----
387 Bind 2A
---
sendte forslag til lønnsregulativ, hva han finner beklagelig, da lens
mennene de fleste steder var så slett avlønnet at han fryktet for at de
kunne komme til å frasi seg ombudet når de fikk seg forelagt en
instruks uten noen lønnsregulering. Fogdene hadde ved inntredende
ledighet møye med å få noen i stedet, og måtte til dels ta hvem de
kunne få, uansett om de var skikket eller ikke.
Ved et reskript av 1782 inntrådte det noen forbedring i lønns
vilkårene. Lensmennene i Stjør- og Verdal ble heretter lønnet etter
dette reskript og hadde dessuten sin lensmannstoll etter kgl. forord
ning av 1. desember 1719- Først etter en bestemmelse av 1801 fikk
de godtgjørelse for sine reiser i offentlige forretninger; den utgjorde
dette år for Verdal 14 rdl.
Ole Lerfald har etter alt å dømme vært en pålitelig og dyktig lens
mann — økonomisk velsituert var han også. Det eneste som har
vært å si på ham, står i forbindelse med de tidhgere nevnte forhold
med lensmannsarrestene og ordningen med fangenes bevoktning.
Hertil ble nemlig etter tur tilsagt distriktets bønder, som visstnok bare
ugjerne tok dette pliktarbeid og ikke alltid tok det så nøye med bevokt
ningen, ja det tør vel ikke være utelukket at de, når det gjaldt en nabo
eller kjenning, ikke lot det mangle på en håndrekning til å flykte.
I 1790 satt det en viktig fange i lensmannsarresten på Lerfald: Det
var Anders Auskin, mistenkt og arrestert for mordet på Anders
Grundan. Han rømte av arresten, og både lensmannen og de to vok
tere, Haldo Halset og Haldo Bjørgan, ble tiltalt for å ha latt ham
unnslippe. Lensmannen ble frikjent; men de to andre ble dømt til
2 måneders tukthus samt — da Anders atter var blitt grepet — å
betale de ved pågripelsen forårsakede omkostninger, 6 rdl.
Nå ble vaktholdet visstnok skjerpet endel; men Anders rømte atter
dagen før han skulle føres til Trondheim, og ble aldri siden pågrepet.
Dette var en alvorligere affære. Atter ble lensmannen og de to voktere
stillet for retten, og av de framkomne forklaringer får vi god rede på
hvordan det var tatt vare på fangen.
Det ble ved forhøret framvist «en merkelig tyk træklods», hvori
var fastslått en jernlenke med håndklave og lås, dessuten en bolt med
klaver til begge føtter og dertil 2 lås med nøkler. I dette satt fangen
lenket midt på gulvet på et loft over lensmannens dagligstue. De to
lås ved bolten på føttene fantes åpnet uten å være beskadiget; men
hengelåsen for håndklaven, hvormed høyre hand var fengslet, var
uopplåst. Nøklene var alltid oppbevart i lensmannens kråskap i dag
ligstuen, og til dette hadde han alltid nøklen seiv.
23

----
388 Bind 2A
---
Man lot en av vitnene prøve om han kunne få hånden ut av hånd
klaven uten å låse den opp, hvilket også lot seg gjøre, om enn med
noe bes vær. Nøkkel ville ha vært uten nytte for fangen, da en svær
krampe til lenken, innslått i trestabben, måtte brytes opp med en
jernstaur, før klaven kunne åpnes.
Vaktmennene var Erik Hanssen Haug og Anders Bastiansen Myren.
De var kommet til Lerfald søndag morgen, samme dag som Anders
rømte. Lensmannen undersøkte da låsene og fant at de var i god stand.
Vaktmennene oppholdt seg alltid i rommet hos arrestanten, «den
ene ved hovedet, den anden ved fødderne». De merket ikke at han
puslet med noe, bare at han skubbet seg for utøy «samt snudde og
vendte sig i den anledning». Om aftenen ved tø 10, da det var skymt,
kom lensmannen atter og etterså låsene samt bad dem passe nøye på.
Etteråt han var gått, lukket de døren med et hengelås, Anders tok
nøklen til seg, og Erik såtte seg på en kiste mot døren.
Hittil synes det således å være gått fram med all den forsiktighet
som kunne forlanges, når alle forhold tas i betraktning. Og dog kom
skandalen:
Henimot 12-tiden om natten forlangte arrestanten en bøtte « til
sin fornødenhed». Anders gikk ut for å finne en sådan, og mens han
var ute, sa arrestanten til Erik, at han hadde litt mat som vakten
hadde gitt ham, og som ingen i huset måtte vite noe om, stående i en
tom seng inne på loftet. Denne bad han Erik rekke seg, hva denne
ikke syntes å kunne nekte ham. Men neppe hadde Erik fjernet seg fra
døren, før arrestanten kastet av seg et åkle han hadde over seg, og i et
sett var oppe, ute av døren og nede gjennom trappen, hvorpa han
flyktet gjennom forstuen. Det ble øyeblikkelig slått alarm, og han ble
forfulgt av både vakten og husets folk, men uten resultat.
Det forrige vakthold bevitnet at lensmannen hadde ettersett jernene
også dagen før arrestanten unnvek. De var da blitt tatt av ham for at
han skulle få bytte linnet, og dette skjedde ved at krampen hvormed
jernene var festet til treblokken, ble bendt opp med en jernstaur, og
etterpå ble den slått inn igjen med en stor hammer.
Etter hva her er opplyst, synes dommen å være temmelig hard:
Vaktmennene ble under 27. september 1792 idømt tø års festnings
arbeide og lensmannen til å ha sitt embete forbrudt. Retten fant at
den forrige rømming burde ha oppfordret ham til å utvise all mulig
omhu, og antok at arrestanten måtte ha blitt skjødesløst fengslet siste
gang etter linnetbyttingen. At det var brakt nøkler, fantes ikke rime
lig; for da måtte disse vært funnet. Videre fantes det forsømmelig å

----
389 Bind 2A
---
lete etter et sådant møbel som man på forhand burde vært forsynt
med. «Man kunde banket paa gulvet og faat vækket folkene, som laa
nedenunder.»
Dommen er formodentlig blitt underkjent ved høyere rett. lallfall
forble Ole Lerfald i lensmannsstillingen til i 1801, da han på grunn
av høy alder frivillig oppga den.
En direkte følge hadde dog disse begivenheter: På høsttinget i 1791
forestilte fogden den store uorden og de farlige følger av at det i det
hele fogderi ikke fantes et ordentlig fangehus, hvorfor «delikventer
gemenlig finder leilighed at undvige». Han foreslo at det i sentrum
av fogderiet ble innrettet et arresthus, hvor slutteren kunne ha til
hold. Almuen ansa dette heldig og erklærte seg enstemmig villig til
å bidra. Men planen ble imidlertid ikke realisert denne gang.
Halvor Olsen Hegstad. 1801 —1814.
Han var sønn av den forrige lensmann, født på Lerfald i 1750. I
1780 kjøpte han Hegstad.
Han fikk bestalling som lensmann av stiftamtmann grev Moltke
14. oktober 1801, men hadde da fungert som adjungert lensmann
i over 20 år og iallfall i de senere år visstnok utført det meste av
bestillingens arbeide. Allerede i 1780 skrev nemlig lensmann Lerfald
til fogden, at han på grunn av tiltakende alderdom ikke så seg i
stand til å betjene lensmannsombudet «med den aarvaagenhed og
flid, som udfordres til kongens og landets sande tjenestes befordring»,
hvorfor han søkte om at sønnen, som i noen tid troligen hadde gått
ham til hande, måtte beskikkes til adjungert lensmann og siden anset
tes fast i stillingen når den ble ledig. Dette ble innvilget ved stift
amtmannens skrivelse av 22. september 1780, «hvorimod han for
bindes til at være Hans kongelige Majestets, vor allernaadigste
arveherre og konge Christian VII, samt efterkommere i regjeringen
huld og tro og ellers i alle maader saaledes skikke og forholde sig,
som det en ærekjær og redelig lensmand vel egner og anstaar, alt
efter den ed, han for mig idag aflagt og svoret haver».
Som ovenfor nevnt frasa Ole Lerfald seg i 1801 ombudet, hvor
etter sønnen overtok det på endel mellom dem avtalte vilkår. Han
forpliktes i beskikkelsen til at «efterkomme de mellem ham og fade
ren omforenede vilkaar, at stille fogden kaution for oppebørsler og
sig saaledes skikke og forholde, som det en ærekjær lensmand vel
egner og anstaar». Det framgår videre av beskikkelsesdokumentet at

----
390 Bind 2A
---
han i sin funksjonstid som adjunkert lensmann har gitt bevis på
duelighet og godt forhold.
Også Halvor Hegstad hadde atskillig bryderi i anledning av de
vanlige historier med lensmannsarrestene. I 1809 rømte det en fange,
likeså i 1811 og i 1812 to. For dette er da både vaktmennene og
lensmannen blitt satt under tiltale, og de første idømt bøter og omkost
ninger, mens lensmannen er blitt frikjent. Det synes forresten som
om man ved denne tid fortrinsvis har benyttet gamle folk til vakthold,
og det er jo ganske rimelig at dette pliktarbeide til sine tider har
mattet vært en besværlig byrde for dem som hadde arbeide å utføre
hjemme.
En litt pussig historie fra Hegstads siste tid som lensmann gir et
ganske godt innblikk i forholdene ved lensmannsarresten:
To piker som satt i arresten, hadde mishandlet vaktmannen. Denne
forklarte at da han kom for å overta vaktholdet, fant han pikene ute
på lensmannens åker, uten fangejern, beskjeftiget med å skjære potet
gras. Dette tyder jo på ganske gemyttlige fengselsforhold, som ikke
ble mindre gemyttlige ved at vaktmannen gikk sin vei i sitt eget
ærend. Da han kom tilbake, passet fangene sitt arbeid som før, men
noe av maten hans var forsvunnet, og den beskyldte han dem for å
ha tatt. Slik beskyldning ville ikke disse la sitte på seg. De tok vakt
mannen i nakken, ja truet endog med å hente en kjepp og banke
ham med, så lensmannen seiv måtte komme og skille dem ad.
Det ble opplyst at lensmannen ikke hadde bedt fangene om å skjære
potetgras — de gjorde det av egen drift.
Halvor Hegstad sluttet som lensmann i 1814. I 1826 overdro han
gården til sin ugifte datter og døde som kårmann i 1831. Han hadde
da bodd på Hegstad i 51 år og arbeidet som lensmann i 34 år.
Karl Fredrik Bentsen. 1814—1818.
I Berlingske Tidende, København, etterlyser en fortvilet far i 1798
sin sønn, som er rømt sammen med en venn. Begge var i 20-års
alderen. Den nevnte vennen var Jørgen Ditlev Kjerulf, som fra nå
av kaller seg Carl Fredrik Bentsen, og som fra 1814—18 var lens
mann i Verdal. — Det viser seg at de to rømlingene har tatt veien
til Sverige. Den etterlyste vender hjem igjen, men Kjerulf hører vi
ikke noe mer om før han i 1807 dukker opp i Trøndelag. I etter
lysingen skildres Kjerulf som en vakker, ung mann. Men «over


----
391 Bind 2A
---
spændte og romantiske Forestillinger
Laae dybt i denne Ynglings Karacter;
han var falden i en smærtelig Sygdom
— mange udgivter til Medicamenter
og siet Pleie; ingen Trøst. — Siden
hans Udvandring har ingen stemme
forsøgt at kalde ham tilbage; hans
Fader ikke mere i Live». — Av dette
kan en kanskje slutte at gjeld og
depresjon etter sykdommen er de vik
tigste årsaker til at Bentsen forlot
Danmark. — Fra 1798—1807 vet vi
ingenting om ham, men det er grunn
til å tro at han i Sverige må ha tjent
iallfall en tid i hæren. I 1807 er han
altså å finne i Trøndelag. Kanskje
kan dette ha sammenheng med den
Karl Fredrik Bentsen.
truende fare for krig som da oppsto mellom Sverige og hans tidhgere
fedreland, og som i 1808 virkelig førte til krig mellom de to land.
Hva utdanning han hadde skaffet seg før han forlot Danmark, vet
vi ikke noe sikkert om. Til han var 14 år levde han hjemme i Jylland,
hvor hans far var forpakter på en gard i nærheten av Veile. Så drog
han til København, hvor han bodde hos en onkel som var lærer ved
Søecadetacademiet. Hos ham kan han ha fått en del privat under
visning, men vi vet ingenting om det. Han ble imidlertid, da han
i 1807 kom til Trøndelag, underoffiser ved Trondhjemske Dragon
regiment, og etter sin korte lensmannspenode gikk han på ny inn
i hærtjenesten, nå som korpsskriver og cverjegermester. Han nevnes
i 1822 ien liste over «udmerkede Subjecter i Underofficersklassen».
Det opplyses her at Bentsen har god kunnskap i det tyske språk og
«i det franske, saavidt at han oversætter av dette i det norske Sprog.
Han er temmelig hjemme i Mathematikken, Historie og Geographi
og ikke uerfaren i det juridiske, dog uden deri at være examineret».
—• Disse kunnskaper må han vel på en eller annen måte helst ha
fått før han rømte til Sverige. Men militær øving og militære kunn
skaper må han vel ha skaffet seg i Sverige — ferdigheter som senere
kunne gjøre ham brukbar som underoffiser.
Som lensmann skaffet han seg et ganske stort bibliotek på 300 —400
bind (vesentlig jus og historie). Dette kunne nok peke i retning av
at han hadde både kunnskaper og sterke boklige interesser. Likevel


----
392 Bind 2A
---
forteller disse bøkene kanskje ikke så svært mye om Bentsens anlegg
og interesser. Biblioteket omfattet iallfall en del litteratur som Bent
sen neppe kunne ha forutsetninger for å ha nytte av, således latinske
forelesninger over juridiske emner, og også ellers atskillige verker
som han ikke kan ha kjøpt fordi det særlig interesserte ham. Det
kan være grunn til å tro at han har kjøpt mesteparten etter en avdød
juridisk embetsmann — et billig leilighetskjøp, som ikke forteller
stort om hans åndelige appetitt. ■ —■ Likevel er det ikke tvil om at
han har skaffet seg en del kunnskaper i ungdommen før han rømte
fra Danmark. Etterlatte brev viser også en fast og god handskrift og
betydelig evne til å ordlegge seg lett og sikkert skriftlig.
I 1814 ble han da lensmann i Verdal, samtidig som han overtok
forpaktningen av nordre Lyng. Han måtte da låne et temmelig stort
beløp, og han har nå tydeligvis tatt til å leve over evne; han har
kjøpt verdifullt innbo, han har latt seg og sin kone male, og han
er blitt noe henfallen til drikk, vesentlig på grunn av dårlig selskap;
(som det står i en attest). Fra 1817 begynner fogden å purre ham
for oppgjør for skatterestanser og for andre ombudsforretninger, men
det synes ikke å ha hjulpet. Det ble en betydelig kassemangel, og
det endte med at Bentsen ble frådømt lensmannsombudet i 1818. I
saken mot ham nevnes flere ting som nok kunne tale til hans unn
skyldning: dårlig kontroll, personlig vanskelig økonomi og lite penger
mellom folk, så de private gjøremål, som skulle utgjøre en vesentlig
del av en lensmanns inntekter, lite eller ingenting kastet av seg.
I 1820 trådte Bentsen påny inn i armeen, men bare for noen få år.
Fra 1824 til sin død i 1838 levde han på Ørmælen uten noe fast
arbeid, førte regnskaper for kjøpmennene på Verdalsøra, skrev doku
menter m. m. Men svært mye kan dette arbeidet neppe ha kastet av seg.
Gutten med de «overspente og romantiske forestillinger» synes
aldri å ha utviklet seg til noe solid pliktmenneske, han har neppe
vært noen sterk karakter, men såvidt en kan skjønne, heller ikke noe
vanlig dusinmenneske.
Eggert Martinus Rossing. 1821 —1822.
Rossing var født 1791 i Tolga, hvor faren var gårdbruker, kom
8 år gammel inn på Trondhjems latinskole, hvor han gikk i 4 år.
Senere var han på kontoret hos foged Barth, sorenskriver Hammer
og amtmennene Rafn og Elster, inntil han 26. januar 1821 ble beskik
ket til lensmann i Verdal. Han ble suspendert allerede i 1822, da

----
393 Bind 2A
---
Peder Strand Rygh.
Hieronimus Heyerdahl Wessel.
han ikke kunne skaffe sikkerhet for oppebørslerne. Siden bodde han
flere år i Verdal, og ernærte seg dels ved jordbruk, dels ved utførelse
av små kommisjoner. I 1829 losjerte han på Lille Trygstad.
Peder Lassesen Støp. 1822—1828.
Han var født i 1784 av foreldre seigneur Lasse Støp og Megtel
Glogers, datter av orgelbygger Glogers. Hun bodde på Verdalsøra
(på Fæbyvaldet).
Han var fra sin spedeste alder hos en husmannskone i Verdal i
4 år, deretter hos handelsmann Einarsen på Levanger i 10 år. Så kom
han på kontoret hos foged Lind, hvor han var til dennes død 25.
januar 1816, ble konstituert foged under ledigheten og var siden på
kontoret hos foged Aarestrup. I 1822 ble han konstituert og den
17. april 1824 fast beskikket som lensmann i Verdal. Ved amtets
ordre av 13. desember 1828 ble han suspendert på grunn av mangel
fullt regnskap over offentlige oppebørsler og uetterrettelig ombuds
førsel og ved dom av 10. august 1830 avsatt fra stillingen.
Peder Strand Rygh. 1832—1868.
Se under Haug i b. 111.


----
394 Bind 2A
---
Hieronimus Heyerdahl Wessel. 1869 —1910.
f. 1834 i Trondheim av foreldre overtollbetjent Theodor Wessel og
h. Rebekka Georgine Dortea Heyerdahl.
Sin ungdom tilbrakte han for det meste i Nordland og Finnmark.
Først som sjømann, og siden som handelsbetjent hos en kjøpmann
Muller for en årslønn av 400 kr. I 1862 ble han ansatt som lensmann
i Vardø og omliggende landdistrikt, og fra 1869 lensmann i Verdal.
Wessel var vel 3 alen høy og sterkbygget, en staselig og pen mann
som det sto både age og respekt av. Han trengte ikke bruke mange
ord for å bli hørt. Men under det sterke og robuste ytre var det et
følsomt og mykt hjertelag, som stadig ga seg utslag i gode råd og
hjelp til dem som hadde det vanskelig.
Wessel hadde en übegrenset tillit i bygda, og hadde nærsagt alle
tillitsverv, bl. a. var han medlem av herredstyret i 30 år, medlem av
forstanderskapet for Verdal sparebank fra 1896 —1911 og i en årrekke
forstanderskapets ordfører. Han var også medlem av den komite som
underhandlet med Verdalsbrukets eiere om kjøp av godset. Revisor i
banken fra 1879 —1912. For sine mange fortjenester ble han tildelt
Borgerdådsmedaljen.
Ut fra sin stilling fikk han et grundig kjennskap til folk og for
hold i kommunen. Dette førte til at han ordnet sitt arbeid og sin
omgang med folk så alt gikk for seg på en lun og fredelig måte. Han
hadde i alle saker imot å gå til sterke midler.
Wessel var en festlig taler og sanger. Mange vil minnes hans vakre
fyldige basstemme fra gudstjenesten i kirken, der han sj elden var
fraværende. Han var så representativ, og der det skulle foregå noe
som tok seg ut, kunne han ikke unnværes, og der han kom, var alltid
fest og høytid omkring ham.
Et par år etter han tok avskjed, flyttet han til Oslo og døde der
8. november 1917.
Gift 1864 med Hanna Bergitte Gjæver, f. i Tromsø 1840, død i
Oslo 1919.
Wessels ættetavle:
Wessel von Kampen — borger i Bergen 1593.
Jon Wessel — bodde i Trondheim 1620.
Henrik Jansen Wessel — borger i Bergen 1646.
Jon Wessel, f. 1646, død 1682, eier av Ringve gard, gift 1671
Maren Schøller.
Christopher Wessel, f. 1674, d. 1754, sogneprest til Bjørnør og
Tordenskjolds bror.

----
395 Bind 2A
---
Jon Manus Olsen Snui.
Rudolf Magnus Holm vik.
Andreas Bredal Wessel, f. 1714, d. 1798 i Åfjord. Gift med Dorotea
Tostrop.
Peter Bredal Wessel, f. 1760, d. 1842, sogneprest til Stod, gift med
Vivike Jelstrup 1766—1819.
Teodor Wessel, f. 1802, d. 1870. Sjømann og toller, gift med Rebekka
Georgine Dorotea Heyerdahl.
Hieranimus Heyerdal Wessel, lensmann i Verdal, f. 1834, d. 1917,
gift med Hanna Bergitte Gjæver, f. 1840, d. 1919.
Rudolf Magnus Holmvik. 1910—1938.
Han ble født på Holmvik i Beitstad 10. november 1868 av foreldre
gårdbmker Rafael Pedersen Holmvik fra Ertsås og hustru Bolette
Pedersdatter Holmvik.
Eksamen ved Trondhjemske brigades underoffiserskole 1888.
Sersjant ved Innh. batalion i 18 år. Betjent hos lensmann Wessel i
Verdal fra 1892 til 1910. Beskikket til lensmann i Verdal 25. juni
1910.
Innehaver av Håkon VII kroningsmedalje II og Kongens fortjenst
medalje i sølv.
Gift 1. gang 1897 med Gusta Marie Gran (f. 1869, d. 1902), gift
2. gang 7. april 1905 med Inga Berntine Rygh, født på Haug i Ver
dal 20. august 18S0 av foreldre Oluf Johannessen Rygh (f. 1848,
d. 1914) og hustru Louise Olsdatter Høilo (f. 1848, d. 1928).

 

----
396 Bind 2A
---
Barn i 1. ekteskap: Johan, 1898. I 2. ekteskap: Morten Kristian,
f. 1907 og Sara Louise, f. 1912.
Lensmann Holmvik var medlem av Verdal herredstyre i to perioder,
således under den periode da kommunen kjøpte Værdalsgodset og
likeså da godset ble solgt til det nye A/S Verdalsbruket.
Han var medlem og formann i likningsnemnda samt medlem og
formann for overlikningsnemnda fra 1908 —1928.
I Verdal Sparebank var han medlem av forstanderskapet fra 1908,
hvorav som ordfører fra 1911 —1927. Han var medlem av bankens
kontrollkomité fra 1909 —1927, da han ble innvalgt i direksjonen
hvor han satt til 1939-
Avskjed ved aldersgrensen 10. november 1938.
Død 26. april 1939 på sin eiendomsgård Frydenlund.
Jon Manus Olsen Suul. 1938 —1955.
Han ble født 12. august 1884 på ættegarden Sulstua i Verdal av
foreldre gårdbruker, skyss-stasjonsholder og poståpner Ola Nilsen
Suul og hustru Elen Anna Ellevsdatter Indahl. Her vokste han opp
inntil han i 12-årsalderen sammen med foreldrene våren 1896 flyttet
til Sandvika fjellstue, hvor hans far ble fjellstuemann.
Hans skolegang var årlig 12 ukers samlet folkeskole i Sul. Han
ble konfirmert i Vuku kirke 1899. Inntil den tid var han gjeter i syv
sommere i Sul og Sandvika. Siden var han i gards- og skogsarbeid
og var dessuten med på fjellslått, fisking, jakt og fangst som også
hørte gårdslivet til.
Faren Ola Suul var «hag med kniven på tre». Dette anlegg hadde
sønnene arvet og om kveldene og i fristundene var guttene ofte sam
men med faren i arbeid med å lage auser og andre ting av tre, som
delvis ble utskåret eller brandmalt. Vinteren 1902 —03 gikk han to
måneders fortsettelsesskole på Ekle. Våren 1904 gikk han inn på
Trondhjems Brigades Underoffisersskole og uteksaminertes med fin
eksamen høsten 1907.
I de tre påfølgende år tjenstgjorde han som korporal under ekser
sisen og ellers var han med i gardsarbeidet i Sandvika og på tøm
merhogst.
I 1910 ble han ansatt som betjent hos lensmannen i Verdal, i 1913
forfremmet ril ulønnet sersjant og samme år ansatt som fastlønnet
sersjant ved 5. hjulrytterkompani. Han ble i 1916 forflyttet til Nord-
Trøndelag Infanteriregiment nr. 13 og forfremmet til offiser som
fenrik 1930 og senere løytnant i organisasjonsmessig stilling 1931,

----
397 Bind 2A
---
men var dessuten lensmannsbetjent. Han søkte avskjed som offiser
da han i 1938 ble ansatt som lensmann i Verdal.
I 40-årsalderen tok han i småstundene opp sin gamle hobby med
treskj æring og begynte med billedskj æring. Motivene som han har
tatt fra historien og slektstradisjonen, har han gjengitt i originale og
karakteristiske trerelieffer på veggtavler og gjenstander dels i sitt eget
hus Jonsvoll på Verdalsøra, dels også på sin fedrenegård Sulstua.
Andre av hans arbeider, som han har gitt som gåver, finnes på Sund
Folkehøgskule, i Vuku kirke (døpefont) i Stiklestad kirke (utført
under restaureringen), samt på Island.
Forøvrig har han utført flere veggmalerier og skulpturer.
En del av arbeidene har vært på utstillinger både lokale som på
Stiklestad 1930, Levanger 1936, Steinkjer 1950, men også på Trøn
delagsutstillingen i jubileumsåret 1930, hvor de ble prisbelønnet med
høgste pris.
Av interesse for historisk forskning har han gitt en del bidrag til
Verdalsboka, således om gamle stier og kløvjeveier i Verdal og om
senere anlagte kjøreveier. For assistanse og historisk forskning fikk
han i 1948 Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs minnejetong
i sølv som belønning for sitt arbeid.
Lensmann Suul har også vært en interessert og aktiv sanger i Verdal
mannskor i mange år. I 1925 tok han opptaket til å stifte Stiklestad
kyrkjesongkor, som i 1930 utførte en viktig oppgave under Olsok
festlighetene. Han var aktivt medlem i mange år og har senere
støttet koret.
Av interesse for skisporten tok han i 1934 opptaket til «Arnljot
Gelline-rennet» som et trøndsk-jamtsk høgfjellsrenn og støttet såvel
dette renn som «Vargkoll-rennet». Også annen idrett har han støttet,
således skytterlaget i ungdomsgrenda.
Han tok opptaket til sogespelet «Føre slaget», som ble forfattet
og forært verdalingene av Olav Gullvåg med musikk av Paul Okken
haug. Som formann i hovednemnda for spelet fikk han med stor
tilslutning fra bygdefolk oppført dette på Stiklestad i 1954 og fikk
da samtidig reist en minnestein over kong Olav ved Olskjelda i Sul.
Lensmann Suul har skrevet flere lokalhistoriske utredninger, som
er utkommet i årbøkene for Verdal historielag, hvor han er styre
medlem.
Han var i likningsnemnda i en periode og dens formann i to år.
Han har siden 1939 vært medlem av direksjonen for Verdal spare
bank, fra 1938 medlem av Stiklestadnemnda og fra 1946 medlem

----
398 Bind 2A
---
av rådet for Folkemuseet for
Trondheim og Trøndelag.
Under siste krig assisterte han
etter fullført mobilisering den
norske troppekommando før og
under kampene ved Verdalsøra
i april 1940.
Etter en kortere undvikelse
etter de norske troppers retrett
fortsatte han som lensmann inntil
han i 1943 ble arrestert av akku
pasjonsmakten, avsatt som lens
mann av NS-ministeren og satt
i tysk fangenskap på Falstad. Ved
frigj øringen 1945 ble han straks
av de norske myndigheter satt til
tjenesten igjen.
Øystein Brann
Lensmann Suul er foruten de før nevnte prisbelønninger tildelt
disse hederstegn: Kroningsmedaljen 11, Krigsdeltakermedaljen, Kon
gens fortjenestmedalje i gull, «Jåmthelandia»-medaljen i gull, samt
flere diplomer.
Han ble i 1913 gift med telefonbestyrerinne Laura Othelie Olufs
datter Rygh (datter av Oluf Johannessen Rygh og hustru Louise Ols
datter Høilo) og har 7 barn.
Øystein Brønn
født 24. april 1906 i Fredrikstad av foreldre lensmann Hans Henrik
Grundt Brønn og hustru Inga Marie Thoresen.
Realartium i Fredrikstad 1925. Juridisk embetseksamen 1930.
Ekstraordinær dommerfullmektig ved Fredrikstad byfogdembete 1931
—1932, fullmektig hos høyesterettsadvokatene Wilberg og Wilberg
i Fredrikstad 1932 —35 og 1938 —42. Politifullmektig ved Inntrøn
delag politidistrikt 1942 —1955 da han ble ansatt som lensmann
i Verdal.
Gift 1942 med Lovise Bornø, født 15. mars 1907, datter av kjøp
mann Mikal Bornø.


----
399 Bind 2A
---
JORDBRUK I VERDAL
Av lektor E. Musum
Noen egentlig landbruksstatistikk hadde man ikke her i landet før
i 1830-årene, da grunnlaget for den senere gjeldende ordning ble
lagt. Dette skjedde ved at det ble påbudt regelmessige, mer utførlige
innberetninger gjennom embetsverket (amtmennenes femårsberetnin
ger) om næringsveienes tilstand. Ved siden herav ble det anordnet
alminnelige tellinger vedrørende jordbruk og fedrift. Den første av
disse ble holdt høsten 1835.
Men man har dog også før den tid atskillig landbruksstatistisk
materiale, innsamlet i skatteøyemed, som belyser forskjellige sider av
landbruket. Dette er visstnok i mange henseender mangelfullt, men
dog av atskillig betydning for studiet av vår eldre landbrukshistorie.
Av sådant materiale, som nærværende framstilling vil gjøre bruk av,
kan nevnes tienderegistrene fra begynnelsen av 1600-årene, kveg
skattmanntallet av 1657, prestenes innberetning av 1664 om fienden
og matrikuleringsarbeidene av 1669 og 1723.
I den nybygningstid som fulgte etter 1814, kom man snart til å
føle savnet av et mer inngående kjennskap til landets økonomiske
forhold, særlig dets forskjellige næringsveiers tilstand. Det meldte
seg imidlertid så mange andre krav, som la beslag på de sparsomme
krefter at det gikk ennå 20 år før en egentlig landbruksstatistikk ble
grunnlagt. En vesentlig medvirkende årsak til at dette skjedde, var
den tvingende nødvendighet av en ny skyldsetning til avløsning av
den tidligere, som i sine hovedtrekk hadde vært gjeldende i flere
hundre år.
Det har dog i mellomtiden vært tilløp til med liten bekostning å
skape en landbruksstatistikk. Allerede i 1700-årene — rimeligvis
som en følge av de fryktelige uår 1740 —42 — hadde rente
kammeret gitt forskrifter om avgivelse av høstberetninger. Disse er
nærmere bestemt ved 4. departements sirkulære av 20. januar 1816
og finansdepartementets sirkulære av 22. desember 1826 og pålegger
amtmennene ved utgangen av hvert års juli måned å avgi innberet
ning om utsiktene for korn- og høyhøsten i amtet og innen midten av

----
400 Bind 2A
---
oktober å innberette om høstens utfall. Innberetningene er avfattet i
alminnelige uttrykk, idet det ikke var stilt noe krav om tallmessige
angivelser. Deres oppgåver er i nærværende verk vesentlig bare
benyttet i avsnittet «Åringer i Trøndelag».
Sirkulæret av 20. januar 1816, nærmere bestemt ved kgl. resol.
av 22. desember 1826, påla også amtmennene hvert kvartal innen
midten av månedene februar, mai, august og november å sende inn
beretning om markedsprisene på de forskjellige kornvarer og poteter.
Vi har også en meget eldre angivelse av priser på landbruksproduk
tet nemlig kapitelstakstene, en ved offentlig foranstaltning fram
kommet verdiansettelse av de forskjellige slags kornvarer m. v., som
skulle gjelde ved erleggelsen av forskjellige offentlige ytelser, som
opprinnelig var ansatt i varer, men siden var gått over til å bli erlagt
i penger. Regler for fastsettelse av kapitelstaksten finnes i Norske lov
av 1687 og ble nøyere fastsatt ved senere bestemmelser, bl. a. lov av
14. juni 1816.
Jordbruket har fra eldgammel tid vært Verdals viktigste nærings
vei, og bygda har alltid vært regnet og regnes ennå for en av det
nordenfj elske Norges aller beste kornbygder. Jordarten er i de lavere
deler av bygda for den aller vesentligste del fin sandmuld. Undergrun
nen er her for det meste grovere sand eller aur og i større dybde leir.
Denne jord, som utgjør størstedelen av Stiklestad og Vinne sogns
åker- og england, er fortrinlig skikket så vel til dyrkning av de fleste
kornsorter som rotfrukter av forskjellig slags.
Den framherskende jordart i de øvrige strøk av bygda, Vuku og
Leksdalen, er leir. Dog er her så vel jordoverflaten som undergrunnen
ofte i ganske kort avstand høyst forskjellig, idet de går over fra mer
eller mindre stiv leir til fin sandjord eller endog grov, sandblandet
aur. Disse så alminnelige vekslinger av jordbunnen i denne del av
bygda er en følge av de jordskred som her har funnet sted gjennom
lange tidsrom. Denne jordbunn er visstnok vel skikket både til åker
og eng; dessuten har den mer leirblandede jord den fordel framfor
de flate og mer sandholdige strekninger i bygda at den bedre enn disse
fastholder gjødningsstoffene og således i lengre tid med fordel kan
dyrkes til eng uten gjødsling. Men da jorda her i alminnelighet er
bakket, ofte endog meget bratt, blir den i større eller mindre grad
besværlig å drive.
I det hele er Verdals jord usedvanlig fruktbar og skikket til dyrk
ing. Den er visstnok også blitt ryddet og dyrket i meget gammel tid.

----
401 Bind 2A
---
Ryddingen har allerede i eldgammel tid strakt seg omtrent til de
samme strøk av bygda som nå er dyrket og bebodd. Således finner
vi graver fra vikingtiden på et så vidt avsides sted som Sætran, og
av sagaene vet vi at Sul var dyrket og bebodd på Olav den helliges
tid. Bare Helgådalen ovenfor Elnes synes først å være ryddet så sent
som i 1600-årene, dens øverste del fra Helgåsen til Brattasen visstnok
først etter midten av århundret.
Av Olav den helliges saga synes å framgå at man i den tid har
dyrket korn på Sul. lallfall må det ha vært et mildere klima; nå for
tiden gjør man ikke regning på årsikkert å få modent bygg der. Det
er forresten av flere historikere framholdt at en klimatforandring må
ha foregått i løpet av middelalderen, ja enkelte har endog villet søke
grunnen til Norges økonomiske og politiske nedgang ved middel
alderens slutning i denne.
De eldste faktiske opplysninger om jordbruk her nordenfjells har
vi i den eldre frostatingslov, som gir en del regler for Jordens behand
ling. At det har vært nødvendig for lovgivningen å gripe inn på
dette område har sin grunn i at storparten av jordegodset ikke bruktes
av eierne (de skulle nok ha visst å bruke jorda på den heldigste
måte), men allerede dengang bygsledes bort til leilendinger på åre
mål, hvilket nok kunne nødvendiggjore lovbestemmelser for å for
hindre rovdrift og for å sikre den følgende leilending mot å overta
jorda i altfor vandreven tilstand.
Frostatingslovens XIII, 1, som for øvrig utelukkende tar sikte på
bygslet jord, har følgende bestemmelse:
«En fjerdedel av jorda skal han legge i trø (brakk) og tilsa den,
om han vil, med vinterrug. Og er den gjerdet om, skal han ha alt
om høsten hvis han fråflytter. Men er det ikke gjerdet om, skal han
ikke ha annet enn erstatning for utsæd. . . .
All vintermøkken skal legges i trøa, der hvor det er ugjødslet,
unntaken fra den ene natt, da han farer bort morgenen etter. Men
hvis trøa er gjødslet, skal den legges der hvor det mest trenges, og
sanne det med sin ed hvis landdrotten vil.»
Bestemmelsen er omtrent ordlydende opptatt i Magnus Lagabøters
landslov, landsleiebolken kap. 9, som lyder (Tarangers oversettelse):
«Men av jorden skal en fjerdedel lægges i trod (brak). Al vinter
møken skal lægges i troden der, hvor det er ugjødslet, undtagen fra
den ene nat, da han farer bort morgenen efter. Men om troden er
gjødslet, da skal man føre den dit, hvor det mest trænges, og han
kan sande det med sin ed, om jorddrotten vil. Men om han ikke vil

----
402 Bind 2A
---
sverge, da erstatte han al skaden efter 6 skjønsomme mænds takst til
den, som tilflytter jorden, om han har behandlet den ulovlig.
Men om en mand såar vinterrug der, hvor der før er aker, og han
saa fråflytter jorden, skal han siet intet ha derav. Men om han spader
op vold dertil indengards, skal han ha sit frøkorn erstattet. Men om
han spader op utengards og gjærder det ind, skal de ha halvdelen
hver, den som saadde og den, som tilflytter jorden.»
Det framgår herav, at man la fjerdeparten av innmarka brakk
ved å gjøre den til kreaturtrø. (Det oldnorske ord trøS er det samme
som vårt dialektord trø og betyr egentlig et opptråkket stykke mark,
en kvegfold, hvor kreaturene drives inn, jfr. nautatrøS.) Da man
imidlertid hertil benyttet den innhegnede brakkmark, som ble gjødslet
nettopp ved at kreaturene ble drevet inn på den, gikk ordet over til
også å betegne brakkmark.
Hvor mange år man har brukt jorda som trø, før man la den ut
til åker, sier loven intet om. Det synes som om man har søkt å opp
muntre rugavlen ved bestemmelsen om at hvis man sådde vinterrug
i en innhegnet trø, fikk man avlingen høsten etter seiv om man var
fråflyttet.
Om jordbruksredskapene i denne tid gis bare sparsomme antyd -
ninger. Landslovens uttrykk synes å tyde på at man spadde (ikke
pløyde) opp voll som skulle legges ut til åker. Det er vel også rime
lig at den tids plogredskap ikke egnet seg til å bearbeide stiv jord
med, men bare kunne brukes på gammel åker. Rimeligvis har det vært
en venstreplog med treveltefjel. Hakka er et gammelt redskap:
Blant steinalderfunn fra Verdal er flere store dobbelthakker, som
rimeligvis har vært brukt t'l jordarbeid.
Det første dokument som kan sies å inneholde statistiske opplys
ninger av noen betydning for vårt jordbruk, er den trondhjemske
reformats av 1588. Den var egentlig et reglement for gudstjenestens
avholdelse i stiftets forskjellige kirker, men inneholdt tillike opp
gåver over:
a) hvor mange bønder og husmenn det fantes i hvert sogn,
b) hva prestetienden omtrent kunne utgjøre i hvert prestegjeld,
c) hvor mange melkekyr prestegården hadde, for noen prestegårders
vedkommende (dog ikke Verdal) også hvor mange ungnaut,
d) hvor mange tønner korn der «kan saaes til prestegaarden.»
Sammenlignes dette med oppgaven fra tellingen i 1835, som opp
fører for prestegården iy 2 tønne rug, 7 tønner bygg, 45 tønner havre

----
403 Bind 2A
---
eller tilsammen 5 tønne kornutsæd, så sees at utsæden på preste
gården i de ca. 250 år fra 1588 til 1835 er steget med 78,3 %.
Kunne man nå forutsete at stigningen i hele bygda prosentvis var
den samme som på prestegården, så ville man heri ha et middel til
å beregne utsæden og dermed tilnærmelsesvis avlingen for bygda
i 1588. Utsæden i 1835 var 3061 tønner korn. Forutsetter vi at dette
betegner en stigning på 78,3 %, så må den i 1588 ha vært 1717
tønner. Forutsetter vi videre etter tiendeangivelsen i 1664, at l/ 3 av
avlingen var bygg og % havre, samt etter oppgåvene fra 1723 at
bygget ga 4,76 og havren 2,25 fold, så skulle etter dette utsæ
den 1588 ha vært 328 tønner bygg og 1389 tønner havre, og
avlingen 1362 tønner bygg og 3124 tønner havre eller i alt
4686 tønner korn.
Dette er imidlertid visstnok ikke riktig. Sannsynligheten taler for
at den samlede kornutsæd i bygda i dette tidsrom er vokset sterkere
enn prestegårdens, og at således utsæden i 1588 har vært mindre enn
ovenfor beregnet. På den annen side tør foldigheten og dermed avlin
gen være for liten.
Beregning av kornavlingen i eldre tid må skje på grunnlag av
tiendeangivelsene, skjønt disse visstnok ofte var lite pålitelige. Tien
den skulle utgjøre en tiendedel av avlingen og deltes opprinnelig i 4
parter, mellom kongen, kirken og presten, den fjerde part, bonde
iodden, skulle egentlig tilfalle de fattige. Men på det koncilium som
under erkebiskop Aslak Bolts presidium holdes i Oslo i 1436,
ble det gjort til plikt for biskopene å holde et antall «klerker»
ved et universitet, og til hjelp herved skulle de ha halvdelen
av bondelodden.
Ved reformasjonens innførelse ble det i kirkeordinantsen av 1539
fastsatt at tienden skulle være en tiendedel av avlingen og deles mel
lom kongen, kirken og presten. Senere fikk dog almuen etter recessen
av 1578 løfte om å beholde en fjerdedel av tienden (bondelodden)
til underholdning for sine fattige. Kristian IV kirkeordinants av
1607 gjentok imidlertid den eldre ordinants' fordelingsregel, og denne
ble gjeldende siden. I matrikuleringsarbeidene av 1665 og 1723
forutsettes det ganske bestemt, både at tienden skal være en tiende
part av avlingen, og at den bare skal deles i 3 deler, nemlig mellom
kongen, kirken og presten.
Ifølge reformatsen av 1589 utgjorde prestetienden for Verdal
liksom for Skogn 100 tønner. Dette tall er tydeligvis avrundet og
betegner dessuten visstnok et gjennomsnitt for flere år. Den hele
26

----
404 Bind 2A
---
tiende var altså 400 tønner, idet man vel må gå ut fra at tienden nå
etter recessen av 1578 deltes i 4 deler. Herav kan vi dog ikke uten
videre slutte at avlingen var 4000 tønner; for tienden beregnedes
etter bøndenes egne oppgåver, som utvilsomt var for lave,
Vi er dog ikke helt uten midler til herfrå å slutte oss til den
virkelige avling. Ved matrikuleringen i 1665 ble tienden fastsatt til
bestemte beløp, som visstnok svarte til hva man dengang kunne anse
som utbyttet av et gjennomsnittsår. Omtrent fra samme tid, nemlig
1664, har vi en oppgave over den erlagte prestetiende. Disse opp
gåver viser at den fastsatte tiende var 14 % høyere enn den erlagte.
Går vi ut fra et lignende forhold i 1588, kommer vi til et beløp av
4560 tønner, hvilket jo ikke skiller seg så meget fra det ovenfor på
annen måte beregnede, men dog sannsynligvis likevel er for lavt, idet
1664 var et godt år, så forskjellen mellom det fastsatte og det i dette
år erlagte tiendebeløp er for liten og det benyttede tillegg av 14 %
altså for lavt.
Hvor stor forskjellen kunne være i et gjennomsnittsår, er vi dog
heller ikke helt uten midler til å anstille beregninger over. Fra årene
1661—63 har vi for Stjør- og Verdals fogderi en oppgave over den
erlagte kongetiende, som viser at denne i gjennomsnitt for disse 3 år
bare utgjorde 74 % av den ved matrikuleringen i 1665 fastsatte. Går
vi ut fra et lignende forhold i 1588, så skulle avlingen på denne tid
utgjøre gjennomsnittlig 5400 tønner korn.
Av tiendeoppgavene fra den første halvdel av 1600-årene kan det
ikke trekkes noen slutning om avlingen. Det er visstnok blitt praksis
å betrakte tienden som en fast avgift og å sette den til så noenlunde
det samme beløp som ved reformatsen. Tienderegistret for «Trond
hjems gaards len» for 1608, beregnet fra Philippi og Jacobi dag (1.
mai) 1608 til årsdagen 1609 oppviser for Verdal et samlet tiende
beløp av 659V2 skjepper, hvilket etter 5 skjepper i tonnen utgjør 131,9
tønner. Korntønnen regnedes for 5 vog. Dette var kongens tredje
part, hvoretter hele tienden skulle beløpe seg til 396 tønner eller
omtrent nøyaktig det samme som ved reformatsen. Enda litt mindre
var den i 1615 —16, da kongens part utgjorde 120 tønner, 1 skjeppe,
altså hele tienden 360 tønner, 3 skjepper. Rimeligvis har man i
dårlige år mattet ettergi endel tiendepliktige et større eller mindre
beløp. 10 c / c av bruttoavkastningen måtte jo ved siden av de øvrige
skatter være en tung byrde på landbruket.

----
405 Bind 2A
---
Ennå i 1640-årene dreide tiendebeløpet seg om det ved reformatsen
fastsatte. Tienderegistret for 1640—41 oppviser følgende kvanta:
For Stiklestad sogn: 84 tnr. sk j- b ygg> 174 tnr - 41 /2 sk J- navre
For Hallan sogn: 15 » 2 » » 37 » 2 » »
114 tnr. 2 skj. bygg, 264 tnr. 2"l/ 2 skj. havre
Tilsammen
eller i alt 378 tønner 4y 2 skjepper korn.
Registret har sin interesse ved å vise forholdet mellom avlingen av
de forskjellige kornsorter, likesom det også viser forholdet mellom
avlingen i de forskjellige sogn. Regnet i prosenter av hele bygdens
avling skulle således forholdet være for:
Stiklestad sogn .... 74,0 %av bygget, 61,1 %av havren, 68,5 %av hele avlingen
Vuku sogn 12,5 % » 19,8 % » 17,6 % —»—
Hallan sogn 13,4% » 14,1% » 13,9% —»—
Det dyrkedes altså forholdsvis mest bygg i Stiklestad, minst i Vuku
sogn. Av bygdens samlede avling utgjorde bygget 30,2 %, havren
69,8 %.
Tienden for Verdal utgjorde dette år 22,9 % av hele fogderiets,
for byggets vedkommende særskilt 27,3 % og for havrens 21,4 %.
Det dyrkedes altså forholdsvis mer bygg i Verdal enn i fogderiet i
gjennomsnitt.
Etter midten av århundret er man visstnok begynt å øke tienden
noe og således bringe den mer i overensstemmelse med den virkelige
avling. Tienderegistret for 1655 —56 oppviser således følgende beløp:
For Stiklestad sogn 144 tnr. 4y 2 skj. bygg, 234 tnr. 3V2 skj- havre, tils. 379 tnr. 2 skj
For Vuku sogn 35» 3 » » 66 » 4 » » » 102 » 1 »
For Hallan sogn 24 » 2i/ 2 » » 46 » l / 2 » » » 70 » 3 »
Tilsammen 204 tnr. 4 skj. bygg, 347 tnr. 2 skj. havre, tils. 552 tnr
Regnet i prosenter av hele avlingen hadde altså de forskjellige sogn:
Stiklestad sogn .... 70,7 %av bygget, 67,5 %av havren, 68,7 %av hele avlingen
Vuku sogn 17,4% » 19,2% » 18,5% —» —
Hallan sogn 11,9% » 13,3% » 12,8% —»—
(Tønnen regnes nå for 6 skjepper.)
Ved denne sammenligning mellom sognene må bemerkes, at de
garder i Vuku som hadde tilhørt det gamle Auskin sogn, i tiende-
registret, er regnet med til Stiklestad, dvs. til og med Breding, Mønnes
og Molden. Gårdene fra Garnes og oppover regnes derimot til Vuku.


----
406 Bind 2A
---
En både fullstendigere og visstnok mer pålitelig oppgave over
tienden har vi for 1664 ide erklæringer angående deres årlige inn
tekter som bispen og prestene i Trondhjems len innsendte til Titus
Biilcke. Her er inntatt et av sorenskriveren attestert manntall og
tienderegister over all slags tiende i prestegjeldet. Manntallet for
Verdal omfatter 239 tiendebetalere, idet de garder som tilhørte Bakke
og Reinsklosters gods, ikke er tatt med. Nevnte gods var nemlig i
165? blitt pantsatt til brødrene Marcelis, som også skulle ha konge
tienden av godsets garder.
Tienden i 1664 omf atter følgende sorter og mengder:
Stiklestad sogn Vuku Hallan Tilsammen
Hertil kommer så endel tiende, som ikke er oppgitt, nemlig av
Bakke og Reinskloster garder, embetsmenns frigårder samt endel
andre, som formodentlig for øyeblikket har vært øde, dvs. übygslet,
og vel også endel, hvis oppsittere rimeligvis har sittet i så små kår
at man har mattet ettergi dem tienden. Utenom Bakke og Reinsklosters
garder er det således 8 som mangler i tienderegistret. Vi kan dog til
nærmelsesvis beregne tienden av disse garder, idet matrikulen av
1669 viser at tiende av disse garder for byggets vedkommende beløp
seg til 13,5 % og for havrens til 13,4 % av tienden for hele bygda.
Regner vi at den var forholdsvis like stor i 1664, så skulle den for
alle gårdene i bygda tilsammen bli ca. 273 tønner bygg og 494 tøn
ner havre, altså avlingen 2730 tønner bygg og 4940 tønner havre, eller
i alt 7670 tønner av disse kornsorter.
Angående årsveksten i dette år bemerker lektor Kristen Schioldborg
i skrivelse av 31. desember 1664 til kirkekommissær Titus Biilcke,
at det «regnes der for et got Aar». Forøvrig bemerker han at «Thien
den i bemelte Gield, som meest er Hafre oe resten Halfbyg, er u-trolig
ulige oe mislig icke allene under Jemptefieldet, men oe udi Søebygden.
Hvorfor oe endeel i henseende til trende u-lige Aars /: et ringe, et
middelmaadig oe et got Aars :/ afgrøde sammenlignet, en deel i hen
seende til Vice-Pastoris oe hus Capellanens Løn og Kost, som tagis af
Indkomsten, er samme Gields Korntiende af Kongelig Commissariis i
Christiania Anno 1625 oe siden her i Trondhiemb Anno 1644 anslaget


----
407 Bind 2A
---
til en Wis tal, nafnlig 100 tønder Korn, hvor efter for.ne tiende har
siden altid weret beregnet udi alle Constributioners taxering.»
Dette er ganske interessante opplysninger, idet de synes å vise at
bøndene har fått lov til å betale iallfall prestetienden med blandkorn
istedenfor bygg. Tienderegistrene til denne tid oppfører intet bland
korn, skjønt det utvilsomt må ha vært dyrket, hvorfor vi må anta, at
tienden av det er blitt betalt med havre. De ovenfor beregnede kvanta
bygg og havre kan således neppe betegne det riktige forhold mellom
disse kornsorter, idet det som havre beregnede kvantum rimeligvis er
havre og blandkorn tilsammen. Eller det kan også tenkes, hvis det
har vært praksis å betale all tiende — ikke bare prestetienden — med
blandkorn istedenfor bygg, at disse kornsorter har vært regnet sam
men, og at den på grunnlag av tienden beregnede byggavling således
i virkeligheten er bygg og blandkorn tilsammen.
Det som her er anført. kan det lite nytte å anstille nærmere betrakt
ninger over. Det viser bare hvor vanskelig det kan være å komme til
sikre resultater seiv på grunnlag av offisielle oppgåver når man
ikke i detalj kjenner tillempningene i praksis.
For øvrig framgår av lektor Schioldborgs ovenfor siterte skrivelse
det samme, som før bemerket, nemlig at tienden har hatt tendens til
å festne seg som en bestemt avgift, idet en kongelig kommisjon i
Kristiania i 1625 og i Trondhjem i 1644 har anslått den til 100
tønner og at dette støtter seg på en gjennomsnittsberegning av
«trende u-lige Aars afgrøde». Videre framgår at man har vært klar
over at den som tiende betraktet var for lav, idet man har tatt hensyn
til den avlingen fullstendig uvedkommende omstendighet at tiende
takeren hadde å lønne vicepastor og kapellan av embetets inntekter.
Fastsettelsen av tiendebeløpene i 1625 og 1644 har sin grunn i at
disse år skulle prestene betale skatt av sin tiende, og beløpenes stør
relse grunner seg naturligvis vesentlig på prestenes egne angivelser.
Det er da ganske naturlig at tienden måtte komme til å dreie seg om
det samme kvantum; for man kunne jo ikke godt gjøre krav på mer
enn man seiv hadde oppgitt som grunnlag for skatteligningen.
Av de i tiendeangivelsen for 1664 oppførte kvanta rug- og erter
tiende lar det seg neppe slutte mer enn at det avledes små mengder
rug og erter i bygda. Oppgaven svarer til en avling av 37 tønner,
3 skjepper rug og 34 tønner 1 skjeppe erter; men den samlede avling
i bygda har utvilsomt vært atskillig større. Spesielt må vi anta, at det
avledes endel rug på prestegården og muligens også på enkelte av
Bakke og Reinsklosters garder. Endelig brukte man den tid meget

----
408 Bind 2A
---
å så rug i bråter, og oppgåver fra andre steder viser at man ved tiende
ansettelsen ikke tok hensyn til denne mer tilfeldige avling, men bare
beregnet tiende av rug for så vidt denne kornsort kunne sies å dyrkes
regelmessig på gården. Av tiendeoppgaven framgår altså at regel
messig rugavl bare i liten utstrekning ble drevet i Verdal i 1660-
o
årene.
At ertertienden ikke var større, synes påfallende, da det visstnok
liksom i 1723 såddes litt erter på de fleste garder. Seiv om vi liksom
for korn legger til 13,5 % for de garder som ikke er medtatt i tiende
registret for 1664, kommer vi ikke til større tiendebeløp enn 5 tønner,
5% skjeppe og en avling av 39 tønner 3 skjepper, hvilket utvilsomt
må være altfor lavt. Det er jo også rimelig at oppgaven for erter
liksom for rug måtte bli mindre pålitelig; for hvor det av en sædsort
overhodet bare såddes små mengder, måtte feil i de enkelte oppgåver
få større innflytelse på summen, spesielt da man her kan være sikker
på at feilene gikk i samme retning — det var neppe noen som ga opp
mer enn han virkelig avlet.
Schioldborg oppgir seiv i den ovenfor siterte skrivelse av 31. desem
ber at hans ertertiende for 1664 var iy 2 tønne, og heri er da for
modentlig også innbefattet tienden av Bakke og Reinsklosters garder.
Men enda blir ikke dette mer enn 4y 2 tønne samlet tiende og en
avling på 45 tønner.
Tienden av hamp og lin er slått sammen i tienderegistret, og den
samlede avling skulle etter oppgaven være 53 vog 2 pd. 6 mk. Om
denne tiende skriver Schioldborg:
«Lin oe hamp war heel kleint, oe war min anpart 1 W. oe 1 pd.
hvilcket Jeg for at giøre des bedre underretning lod hegle; ock blef
ickon 16 mark hør og 6 mark hamp.»
Hvorvidt han med uttrykket «heel kleint» mener at denne tiende
bare var en übetydelig inntekt eller at avlingen var slått feil, er ikke
klart. I hvert fall kan den ikke svare til hva man må anta at det
kunne avles på denne tid, da bonden visstnok produserte iallfall alt
det lin han trengte seiv.
Når det av 1 vog 1 pd. lin og hamp tilsammen ble 22 mark renset
vare og forholdet mellom dise to sorter var som 16 til 6, skulle oven
nevnte avling på 53 vog og 2 pd. 6 mrk. svare til en samlet produk
sjon av 8 vog 19 mrk. renset lin og 3 vog 1 pd. 2 mrk. renset hamp,
og dette er øyensynlig altfor litet.
Vi ser av det foregående at det av tiendeoppgavene for 1664 ikke
lar seg dra slutninger om avlingenes størrelse unntagen for de to

----
409 Bind 2A
---
sesvis.
Det fullstendigste og visstnok også påliteligste grunnlag for bereg
mng av kornavlen i 1600-årene har vi i den i 1665 påbudte matri
kulering. Ved reskript av 23. januar 1665 ble påbudt en alminnelig
matrikulering, som skulle utføres «i hvert sogn» av lagmannen,
fogden, sorenskriveren og 6 lagrettemenn og bygges på en besiktigelse
av gårdene, som skulle begynne, straks marken ble bar, og hvorved
«skulde tages i agt hver gaards ager og eng, skov og fiskeri, sæd og
avling, samt hvad enn ver af heste og fæ aarlig kan overføde». Ved
matnkuleringen måtte intet prestegjelds skatteskyld formmskes, men
snarere forøkes; derimot skulle skatteskylden fordeles likeligere mel
lom de forskjellige garder innen samme prestegjeld, således at den
nedsattes for de for høyt skyldsatte og forhøydes for de for lavt
skyldsatte garder i samme prestegjeld. Denne matrikulering skulle
etter reskriptet være ferdig i løpet av 3 år, men ble i noen distnkter,
således i Verdal, først tilendebrakt i 1669-
Det som ved denne leilighet skulle omreguleres, var ikke alene
skatteskylden, men også de gamle avgifter, ledingen og foringen,
samt småredslerne, det vil si tollen til amtmann, foged, lagmann,
sorenskriver og lensmann. Likeledes påbød reskriptet at tienden skulle
bestemmes til en fast og uforanderlig avgift, dog således at kongens
og kirkens tiende heller ble forbedret enn forringet.
I protokollen over forretningen skulle hver gards herligheter, utsæd,
avling og besetning noteres. Dette foreløpige arbeid er antakelig
utført av lagrettemennene med foged og sorenskriver, hvoretter lag
mannen (eller hans stedfortreder) har innfunnet seg, holdt ting med
almuen og der endelig avgjort og for hver gard bokført skatte
skylden, tienden og gardens øvrige utredsler. Bare den siste protokoll
finnes for Verdals vedkommende og inneholder bare opplysninger
om eiere , oppsittere, skatteskyld, ledingen beregnet i penger, og
tienden av bygg og havre in natura. På rug og erter sattes ingen sær
skilt tiende in natura; den ble regnet til «smaatienden», som bestem
tes til et fast pengebeløp. Forøvrig inneholder matrikuleringsproto
kollen for Verdal bare noen lite verdifulle opplysninger om hvorvidt
det var humlehage på gårdene, og om det var brennfang og tømmer
skog. Alle disse opplysninger er anført i gårdshistorien for hver
enkelt gard.
Oppgåvene vedkommende m atrikuleringsarbeidet i 1665 skulle
ikke angå den virkelige besetning, utsæd og avling ; et bestemt år,


----
410 Bind 2A
---
men hva gårdene årligårs (d: i gjennomsnitt for en lengre tid) kunne
fø, så og avle. Dette er reskriptets mening, og således ble det, etter
hva det mangesteds uttrykkelig sies, i gjennomførelsen forstått. Opp
gåvene beror altså på skjønn, og det rimelige er at almuen har søkt
å få disse oppgåver så lave som mulig. På den annen side må det
erindres at matrikuleringen bare hadde til hensikt å omfordele preste
gjeldets skyld på en riktigere måte. Herved fikk enhver gardmann en
sterk oppfordring til å påse, ikke alene at hans egen utsæd og avling
ikke ble for høyt, men også at de andres ikke ble for lavt ansatt.
De oppgåver over tienden som matrikuleringsarbeidet for 1665
inneholder, må derfor ansees som det påliteligste grunnlag vi har for
beregning av gjennomsnittsavlingen i 1660-årene, og de omfatter hvei
eneste gard i bygda, også frigårdene og de øde eller übygslede garder.
Matrikuleringen fastsetter tienden til 288 tønner 5 skjepper bygg
og 570 tønner iy 2 skjeppe havre, hvilket skulle svare til en avling
på 2888 tønner 2 skjepper bygg og 5702 tønner 3 skjepper havre eller
i alt 8590 tønner 5 skjepper, og dette kan visstnok betraktes som
utbyttet av et gjennomsnittsår i 1660-tallet. Som vi ser, er det atskillig
høyere (14 %) enn den erlagte tiende i 1664, som dog var et godt
år, hvilket beviser at tienden aldri hadde vært så høy, som den skulle
være, en tiendedel av avlingen. Det ble den forresten ikke senere
heller; for bestemmelsene av 1665 ble aldri gjennomført.
Om forholdet mellom mengden av de forskjellige kornsorter samt
mellom avlingene i de forskjellige sogn gir naturligvis matrikulerings
arbeidet av 1665 oss bedre opplysninger enn de tidligere tiende
angivelser. Sognvis var således den fastsatte tiende:
For Stiklestad: 171 tønner 5 skjepper bygg, 337 tønner 2]/ 2 skjeppe
havre, tils. 509 tønner l]/ 2 skjeppe.
For Vuku: 82 tønner bygg, 169 tønner 5 skjepper havre, tils. 251
tønner 5 skjepper.
For Hallan: 35 tønner bygg, 63 tønner havre, tils. 98 tønner. Bereg
net etter sognegrensene således som de er nå. Hallan er det samme
som det nåværende Vinne sogn. Utregnet prosentvis avlet altså:
Stiklestad sogn: 59,5 % av bygget, 59,2 % av havren, 59,2 % av
hele avlingen. Vuku sogn: 28,4 % av bygget, 29,8 c / c av havren,
29,3 % av hele avlingen. Hallan sogn: 12,1 % av bygget, 11 c ' ( av
havren, 11,5 % av hele avlingen.
Av den samlede kornavling for hele bygda utgjorde bygget
33,4 %, havren 66,6 %, eller omtrent nøyaktig y 3 bygg, % havre;
fordelingen av disse kornsorter omtrent den samme i alle tre sogn.

----
411 Bind 2A
---
For øvrig må bemerkes at heller ikke denne oppgave nevner bland
korn, som således må være slått sammen med en av de andre korn
sorter.
Den gard i bygda som ble satt i den høyeste tiende i 1665, var
prestegården med 4 tønner bygg og 7 tønner havre, hvilket svarer til
en gjennomsnittsavling av 40 tønner bygg og 70 tønner havre eller
tilsammen 110 tønner korn. Om utsæden ved samme tid opplyser
vicepastor Peder Juel i en skrivelse i forbindelse med folketellingen
av 1665, at der «Kand saais til Præstegaarden Ungefær 40 Th.»,
hvilket også må betraktes som en oppgave over den gjennomsnittlige
utsæd. Avlingen skulle etter dette være 2,75 fold av den hele kornsæd.
Settes foldigheten av bygg til 4,6 liksom i 1723, må byggutsæden på
prestegården ha vært 8,7 tønner, havresæden altså 31,3 tønner, hva
det med en avling på 70 tønner blir 2,24 fold. Om vi setter foldig
heten av bygg til 4,5, får vi en utsæd av 9 tønner bygg, altså 31 tønner
havre, hvilket enda ikke gir mer enn 2,26 fold for denne kornsort,
altså omtrent y 4 fold mindre enn i 1723. Dette er jo en meget lav
foldighet, og det kan tilsynelatende med noen vekt innvendes at det
ikke kunne ha vært umaken verd å vedbli med havreavl når jord
brukeren i gjennomsnitt ikke fikk mer igjen enn noe over det dobbelte
av utsæden. Denne betraktning svekkes dog noe når det erindres at
havresæden ikke bare ga korn, men også halm, og at halmen i hine
tider, da man så godt som ikke kjente noen engkultur, har vært av
den største betydning for å holde liv i de store kreaturbesetninger vin
teren over. Og når vi sammenligner med foldigheten etter de minst
likeså pålitelige oppgåver for 1723, hvoretter bygget da ga 4,6 og
havren 2,5 fold, kommer vi til det resultat at foldigheten i 1665 ikke
kan ha vært synderlig større enn her beregnet; for litt må jo åker
bruket ha gått fram i dette tidsrom på vel 60 år. En direkte uttalelse
i denne retning har vi i protokollene over de møter som direktørene
og de komitterede for de forskjellige landsdeler holdt i Kristiania,
Trondhjem og i Aurdals prestegard i anledning av matrikuleringen i
1723, hvor det heter:
«Konge- og kirketienderne angaaende, da som det er bekjendt,
tiendesvigen overmaade haver tåget overhaand, saa at nåar gamle
tiendemandtaller lignes og konfereres imod de yngre, befindes, at i
formaals tider er betalt langt mere end nu, da dog en stor del af
gaardene mærkelig siden ved rødninger ere forbedrede, til og med
fast overalt bonden veed nu bedre at dyrke sit sædeland end udi for
maals tider. . . . »

----
412 Bind 2A
---
Som ovenfor bemerket gir matrikuleringen av 1665 for Verdal
ingen oppiysninger om rug og erter, da det på disse ikke ble satt noen
tiende in natura; den ble regnet til «smaatienden», som ble fastsatt
til et bestemt pengebeløp og som må omfatte all tiende utenom
tienden av bygg og havre, da den finnes fastsatt for hver eneste gard,
også for sådanne som utvilsomt aldri har avlet rug eller erter. Den
utgjorde for hele bygda 97 rdl. iy 2 ort.
Om humledyrkningen finnes ingen andre oppiysninger enn at ved
kommende gard har humlehage, og det hadde de aller fleste. Av
matrikulens 250 eiendommer er det bare 47 som ikke hadde, og de
fleste av disse gårdene var øverst i Vuku og i Malsådalen.
Som før nevnt ble bestemmelsene av 1665 aldri gjennomført. Også
i den siste del av århundret vedble man å regne med en tiende
som ikke var meget større enn i 1588. For 1680, som var et godt år,
da det heter at året var rikt både på høy og korn, var tienden:
For Stiklestad sogn: 136 tønner bygg, 262 tønner 4 skjepper havre,
for Vuku sogn: 30 tønner, 21/> skjeppe bygg, 54 tønner 5 skjepper
havre, for Hallan sogn: 23 tønner 31/2 skjeppe bygg, 53 tønner 5
skjepper havre, tilsammen 190 tønner bygg, 371 tønner 2 skjepper
havre, eller i alt 561 tønner 2 skjepper korn.
Herved må dog bemerkes at Nedre Hallem var sorenskriverens fri-
Gård, Gudmundhus klokkergård, Haug kapellangård. For disse er
derfor ingen tiende beregnet; heller ikke for Kirkeraaen, Høen,
Lundskin, den ene Auskin-gård, en part av Stor-Vuku og en av Ros
vold-gårdene, som dengang lå øde.
For 1685 som var et uår, er tienden beregnet bare i grønt halvbygg
og grønn havre, nemlig for:
Stiklestad sogn 82 tnr. 2 skj. halvbygg, 158 tnr. 3 skj. havre
Vuku sogn 17 » l!/2 » » 29 » 2 » »
Hallan sogn 12 » 41/ 2 » » 19 » 4 » »
Tilsammen 112 tnr. 2 skj. halvbygg, 207 tnr. 3 skj. havre
eller i alt 319 tønner 5 skjepper korn.
Av lin og hamp beløp tienden for hele prestegjeldet seg til 1 pund
6 mark. Om rug, erter og humle heter det, at den er avfrossen.
Også 1686 var et uår. Tienden var dette år:
For Stiklestad sogn 85 tnr. 3 skj. blandkorn, 153 tnr. 1 skj. havre
For anneksene 31 » 3 » » 58 » »
Tilsammen
117 tnr. blandkorn,
211 tnr. 1 skj havre

----
413 Bind 2A
---
eller i alt 328 tønner 1 skjeppe korn. Regnet i prosenter av hele
fogderiets tiende var tienden for Verdal 23,3 %; men av de enkelte
kornsorter utgjorde blandkornet 60,4 % og havren 20,4 %.
Det tør dog være forhastet herav å slutte at Verdal i 1680-årene
har lagt om til å dyrke blandkorn istedenfor bygg. Rimeligere er det
vel å anta at bygda i dårlige år har fått tillatelse til å betale sin bygg
tiende med blandkorn, hvilket som før antydet, visstnok også tid
ligere kan ha vært tilfelle, uten at det er kommet fram i de offisielle
oppgåver. Men av det faktum at blandkornet nå ofte forekommer i
tienderegistrene og det endog som eneste kornsort ved siden av havre,
må vi visstnok ha lov til å slutte at dyrkingen av blandkorn er tiltatt
sterkt i løpet av 1600-årene med fortrengsel av bygget.
Av rug dyrkedes ganske übetydelig, idet tienden var V 2 vog. Tien-
den av lin og hamp var 1 pund.
Det som iallfall med sikkerhet framgår av ovenanførte, er at ingen
av tienderegistrene fra 1600-årene er brukbar til beregning av avlin
gene, når unntas oppgåvene i matrikuleringen av 1665 og til en viss
grad prestens tiendeangivelse for 1664. For hele den øvrige tid er
det altfor tydelig at man har søkt å holde seg så nær som mulig det
kvantum som var fastsatt ved reformatsen, og således praktisk talt
gjøre tienden om til en fast avgift.
Det neste faste holdepunkt for en noenlunde pålitelig bedømmelse
av jordbruksforholdene har vi i matrikuleringsarbeidet av 1723. Dette
gir oppgåver for hver gard over utsæd av rug, bygg, havre, blandkorn
og grå erter. Poteten kom ikke til bygda før ca. 60 år senere. Dess
uten har det oppgåver over høyavlingen, de første som finnes.
Etter denne matrikul hadde bygda 250 gårdsnumre. 21 av disse
hadde 2 oppsittere og én 3, så det i alt skulle være 273 bondebruk;
men 20 av disse lå etter krigen «øde», dvs. übygslet, uten oppsitter,
som engslette eller underbruk under en annen gard, så det ble i alt
bare 253 jordbrukende bønder. Hertil kom så 88 husmenn, som sådde
litt, samt 36 husmenn uten eller med så übetydelig utsæd, at kvantum
ikke er oppgitt. De fleste av disse siste var strandsitterne på Verdalsøra,
de regnedes som husmenn under den gard på hvis grunn deres hus sto.
På bondegårdene var utsæden av:


----
414 Bind 2A
---
På husmannsplassene oppgis utsæden til 18fø skjeppe, 46 vog,
2y 2 pund korn uten nærmere angivelse av sorten. Går vi ut fra en
beregning av 5 vog i tønnen og at utsæden på husmannsplassene for
deler seg omtrent som på bondegårdene med % havre og y 5 bygg.,
skulle bygdens samlede utsæd bli:
Totalsum Pr. 1000 innbyggere
Rug 3 tnr. 2 skjepper 1,71 tnr.
Bygg 365 » 5 » 192,43 »
Havre 1437 » 7 » 756,78 »
Erter 8 » 5 » 4,54 »
Blandkorn 22 » 3 » 11,78 »
Matrikuleringsarbeidet av 1723 inneholder ikke oppgave over avlin
gen, som derfor må beregnes av den fastsatte tiende. Men herved er
å merke at tiende av bygg overhodet ikke nevnes i dette arbeide, bare
blandkorn og havre. Vi må derfor anta at tienden av bygg også betal -
tes med blandkorn og altså regne bygg og blandkorn sammen både i
utsæd og avling.
Tienden og den derav beregnede avling utgjorde følgende kvanta;
Tiende 1723 Avling 1723
Rug 1 tnr. 41/2 skjp. 15 tnr. 5 skjp.
Blandkorn, godt .. 157 » 6Y 2 » 1578 tnr. 1 skjp. \ ,
Blandkorn, ringe . . 19 » 6V2 » 198 » 1 » /
Havre god 313 » V 2 » 3130 » 1 » 1 ,„ 2 r
u • /.-, ,1/ /-,, , } 3553 » 6 »
Havre, ringe 42 » 2 l / 2 » 423 » 1 » J
Havre, ringe 42 » 2V2 »
Erter, grå 20V2 vog 41 »
Lin 1 » 1 pd. 13 mk. 15 vog 10 mk..
Altså tilsammen 5345 tnr. 5 5 skjp. korn. Regner vi den som bland-
korn oppførte avling for å være bygg og blandkorn tilsammen, så får
vi følgende fold:
Av rug 4,81 fold
» bygg og blandkorn .... 4,58 »
» havre 2,47 »
» erter 4,75 »
Halvbygg oppføres ikke som utsæd på mer enn 8 garder, nemlig
Næs, Bjertnes, Øgstad, Nord-Minsås, Haug, Nord-Hallem og Stav
lunden og på én gard i Vuku, Overmoen. Størst var utsæden av denne
kornsort på prestens gard Haug, nemlig 5 tønner, og da Collin kan
ansees for å ha vært en dyktig jordbruker og Haug således et mønster
bruk, tør vi anta at dyrkning av halvbygg har vært karakteristisk for
det beste åkerbruk på den tid. Forresten kan vi oppgjøre oss en mening
om åkerbrukets tilstand på Haug etter de opplysninger matrikulen gir
om utsæd på gården.

----
415 Bind 2A
---
Utsæd 1723 Tiende Beregnet avling Fold
1 vog rug 1 skjeppe 6y 4 vog 6,25
5 tnr. blandkorn 3 tar. 30 tnr. 6
1 vog erter 1 bpd. 10 bpd. 3,33
Dette er for alle sorters vedkommende unntagen erter en større fol
dighet enn for bygda i gjennomsnitt, for rug og blandkorn endog
meget større. For havren er ikke forskjellen stor, hvilket bestyrker den
antakelse at dyrkingsmåten for denne kornsort har vært nokså ens
artet overalt, og dette tyder igjen på at man — som før antydet —
dyrket den vel så meget for halmens som for kornets skyld.
Nord-Minsås har alltid vært betraktet som en av de aller beste
garder i bygda. Anstiller vi en liknende beregning for denne, finner vi:
172") Utsæd Tiende Beregnet avling Fold
Blandkorn: 2 tnr. 2 tnr. 6 skjepper 271/ 2 tr »r. 9,17
Havre:
Erter:
13 » 3 »
Y 2 vog 1 bismerpd.
Altså en stor foldighet av blandkorn, påfallende liten for havre. Vi
kan etter dette visstnok med sikkerhet slutte at man ikke gjødslet havre
åkrene, all gjødsel gikk med til bygget (eller blandkornet).
Erter dyrkedes på de fleste garder av litt betydning; av de 250 går
dene oppføres 107 med ertersæd, dog kun en eneste med større kvan
tum enn 1 vog, nemlig Lyng, hvor utsæden var 2 skjepper, hvilket
skulle svare til l l / 4 vog etter 5 vog i tønnen. 7 garder hadde en utsæd
på 1 vog, nemlig Bjertnes, Leklem, Haug, Prestegården, Holme, Tro
nes og Øvre Skrove, for øvrig var utsæden for det meste ]/ 2 vog —
1 pund eller y 2 pund.
Rug såddes der små mengder av på nokså mange, nemlig 56 av
gårdene. Det største kvantum hadde Haug, nemlig 1 vog, dernest
kom Haga og Nord-Lyng hver med 2 bismerpund, Bjertnes, Østvold,
Skjærset, Østre, Nordre og Øvre Stiklestad med l/ 2 vog hver. Ellers
var utsæden for det meste 1 til y 2 bismerpund. Det dyrkedes litt i
alle sogn: i Sjøbygda, på sletta oppover til Stiklestad, på Hallem,
Hegstad og Skei, i Vinne sogn på flere garder, i Vuku sogn fra Auskin,
Slapgård og Kvelstad oppover til Vuku og Østnes, på Næssletten opp
over til Østgård. I Leksdalen såddes ikke rug, heller ikke ovenfor
Vuku-gårdene.
Lintienden svarer til en avling på 15 vog 10 mark, naturligvis
renset vare. 73 garder er lagt i sådan tiende og alle med små beløp,
i det høyeste 3 mark. Dette tiendebeløp er anført for Bjertnes, Lek


----
416 Bind 2A
---
lem, Lennes, Haga og Østre Stiklestad. 28 hadde 2 mark; resten
1 mark, det var det minste.
Den linavling, som her er beregnet av tienden, er visstnok altfor
liten. Man dyrket visst seiv alt det lin man trengte, men en avling
på 15 vog svarer kun til en produksjon av vel fø mark (0,56 mark)
pr. individ, og det kunne ikke på langt nær strekke til for behovet.
Det er for øvrig tydelig at vi ikke kan tillegge tiendeangivelsen syn
derlig vekt; men sine tre satser på 3, 2 og 1 mark bærer den et altfor
sterkt preg av omtrentlighet. Dessuten synes man jevnt over å ha
fritatt de mindre garder, muligens på grunn av denne tiendes übe
tydelighet — omsatt i penger regnedes den ikke til mer enn 2fø
skilling pr. mark.
Vi har fra Verdal i 1700-årene kun en eneste opplysning om hvor
tykt (tett) man sådde. Den finnes i skiftet i 1766 etter Sølvi Ols
datter Bunes og meddeler, at Sølvis forrige mann, Elias Tiller, et par
år tidligere på Tiller hadde sådd
havre i 30 mål åker. (Se Bunes.)
i 1723, samt av rug fø tn. og av
sådde areal bli:
3 tnr. bygg i 12 mål og 10fø tn.
Går vi ut fra et liknende forhold
erter fø tn. pr. mål, skulle det til-
Da skulle etter oppgåvene over utsæd det tilsådde areal den gang
ha vært omtrent 5720 mål, hvorav 40108 tilsådd med havre, og avlin
gen pr. mål 0,86 tønner havre, 1,14 tønner av de andre kornarter.
Til sammenlikning anføres at med den forserte korndyrkning under
1. verdenskrig hadde bygda ifølge jordbrukstellingen av 1. januar
1918 i alt 18 405 mål apen åker.
Dette vil si at man i begynnelsen av 1700-årene hadde et minst
like stort åkerareal pr. individ som i 1917. Det kan synes forbausende
at man med hin tids primitive jordbruksredskaper maktet å holde oppe
et så stort åkerareal; men det finner sin forklaring iat praktisk talt
alle var beskjeftiget med jordbruket, som bortsett fra det mindre
betydelige skogsbruk var eneste næringsvei. Det må dog bemer
kes at der gjennom hele 1700-tallet jevnlig klages over mangel på
arbeidskraft til jordbruket, og at det utgikk kongelige forordninger,
siktende på å avhjelpe denne mangel. (Se herom nærmere under
avsniteet: «Tjenere.»)


----
417 Bind 2A
---
Om den eldre tids jordbruksredskaper får vi atskillige opplysninger
av skiftene helt fra slutten av 1600-årene, og de vitner alle om ytterst
primitive greier: Et skifte på Fæby i 1693 oppfører «1 ploug med
redchab» til 1 ort 4 sk., og på Karmhus fantes samme år en plog
med redskap til 1 ort 20 sk. Ved skifte på Balhald i 1694 og på
Overholmen i 1697 oppføres «plogredskab» til 2 ort..
Samtlige disse har helt og holdent vært treredskaper. Først ved
skiftet etter Lars Ellingsen Reppe i 1743 opptrer et mer moderne
apparat, nemlig en «høireplog med jernristel og tue», verdsatt til
2 ort, men solgt ved auksjon for 3 ort 1 sk. — altså et redskap som
man såtte pris på.
På Landstad fantes der i 1744 på skiftet etter Sevald Hanssen ikke
flottere pløyeredskap enn en tvibeitplog til 1 ort, og på Mikvold i
1746 «1 plog med alt tilbehør samt tvibeitskakler med jern» til 2 ort
16 sk. samt på Eklo i 1749 en «høireplog» med tvibeitredskap til
2 ort 12 sk.
Til denne tid hadde plogen tydeligvis vært en høyre eller venstre
plog med treveltefjel og uten ristil, altså nærmest en ard, og denne
form hadde den formodentlig hatt helt fra den tid den først nevnes
i den eldre frostatingslov. Det første framskritt var nå at det ble
satt jernristil og tue på den, hvorved den gamle ard forvandledes til
plog, og endelig erstattet man den gamle veltefjel av tre (som dog
må ha vært forsynt med jernbeslag) med en helt av jern.
Den siste forandring er begynt i 1760-årene, etteråt en stor del av
bøndene var blitt selveiere og hadde fått større interesse av en bedre
behandling av jorda. Rektor Schøning, som bereiste Innherad i 1774,
skriver om jordbruket på Frosta bl. a.:
«Man begynder nu paa Frosten ligesom paa andre Steder, at bruge
Plove med Velte-Fiæle, ei af Træe, men af Jærn, som vare længer,
og meget lætte Arbeidet især i Muld-, Leer- og Sand-Jord.»
En av de første bønder i Verdal, som hadde disse mer tidsmessige
ploger, var Elling Ingebrigtsen Husan. På skiftet etter denne i 1782
noteres «2 gamle plove med jernveltefjæl» å 6 ort. Etter Anders Nils
sen Vest Grundan var det i 1790 1 høyreplog med jernveltefjel til
3 rdl., og på Kålstad i 1794 en jernplog. Man brukte høyre- eller
venstreplog etter som bakken lå an.
Etter 1800 opphører man med å nevne materialet i plogen, hvorav
vi tør slutte at jernplogen var blitt enerådende eller at treplogen —
om den ennå fantes — ansås for et redskap av så liten verdi at man
fant det unødvendig å taksere den. Venstreplogen har dog fremdeles

----
418 Bind 2A
---
holdt seg lenge: Ved et skifte på Øvre Jermstad i 1834 er registrert
1 venstreplog til 4 ort ved siden av 3 høyreploger til 1 spdl. styk
ket. Nå brukes navnet venstreplog som betegnelse for et ualmin
nelig klosset og übehendig menneske; treplog brukes i samme
betydning.
Harva var også i eldre tid helt av tre, den er som regel ikke nevnt
i skiftene, med mindre den hadde jerntinder, og som følge herav opp
trer den ikke ofte. Hos Hagen på Maritvold var der i 1727 en jern
harv til 2 rdl., et ualminnelig kostbart jordbruksredskap, på Reppe
i 1743 en «harv med 30 tinder», verdsatt til 1 rdl. 12 sk., men solgt
for 1 rdl. 16 sk., på Landstad i 1744 «en jernharv med 41 tinder» til
2 ort, på Nedre Hallem i 1766 etter lensmann Arnt Ellevsen en jern
harv og på Bunes i 1766 en harv med 26 jerntinder. Ennå så sent
som i 1802 nevnes ved et skifte på Borgen uttrykkelig en harv med
jerntinder til 2 rdl. 2 ort, hvorav kan sluttes at harva med tretinder
fremdeles var i bruk, og enhver tvil herom bortfaller når vi ved skif
tet etter Anders Bårdsen Kjæran i 1800 foruten 2 harver til 1 rdl.
2 ort stykket finner registrert «1 treharv».
Som man etter det foregående kan vente, er det i skiftene lite å
finne av jordbruksredskaper utenfor de aller sedvanligste. Jernstau
ren var alminnelig, og da den vel er et av de redskaper som har for
andret seg minst i tidens løp, var den den gang et kostbart apparat,
over halvparten så dyr som plogen. Ved skiftet på Landstad i 1744
vurdertes jernstauren til nøyaktig det samme som tvibeitplogen, 1 ort,
og på Karmhus i 1693 jernstauren til 1 ort 8 sk., plogen 1 ort 20 sk.
Av grev, ljåer og sigder noteres der påfallende få seiv på store gar
der, som oftest er de ikke nevnt. Ved det før nevnte skifte på Over
holmen i 1697, som synes å ha tatt alt nokså nøye med, er foruten
plogredskapet til 2 ort og en jernstaur til 1 ort 8 sk. registrert 5 grev
å 4 sk., 3 ljåer å 8 sk. og 1 do. å 6 sk., 3 høysleder for tilsammen
2 ort og 2 do. for 1 ort og 2 solder å 6 sk. Skiftet på Fæby i 1693
oppfører 4 grev for 12 sk. og 5 ljåer for tilsammen 1 ort, på Eklo var
i 1749 4 gamle grev å 5 sk., 3 ljåer å 8 sk., 3 gamle skjærer for til
sammen 6 sk. og 3 høysleder å 8 sk.
Som meget sjeldne redskaper må nevnes en «skjærkniv med hak
kelsekiste» på Maritvold i 1727 og en kornharpe på Lein i 1788.
Som den viktigste begivenhet på jordbrukets område i 1700-årene
kan man vel betegne innførelsen av poteten, skjønt den neppe var
nådd til å komme i alminnelig bruk på bondegårdene før omkring
1820. Den var kjent omkring Trondheim allerede i 1760-årene: I

----
419 Bind 2A
---
Norske videnskapsselskaps skrifter for 1768 finnes en avhandling om
Trondhjemske haveplanter, ved Peter Daniel Baade, hvor det bl. a.
heter:
«Solanum tuberosum. Potatos. En og andensteds; men man spi
ser heller næper eller roer end denne, endskjønt det nok kunde være
at onske, at den blev med flid dyrket, og at dens brug'blev almind
ligere, da den og er tjenlig til brød.»
På denne tid må den altså ha vært temmelig sj elden; men allerede
15 år senere har den fått så stor utbredelse at den nevnes ien offisiell
innberetning fra stiftamtmannen, som er klar over den betydning den
vil komme til å få for landet. En skrivelse av 11. oktober 1783 fra
stiftamtmannen til arveprins Fredrik, hvori han gjør rede for høstens
utfall, slutter således:
« så jeg har Aarsag til at tro, at Landmanden dette Aar for
det meste skal kunne hjælpe sig seiv, og det saa meget mere, som han
og har avlet en god Del Kartofler. Denne Sæd kan ikke nok anprises
— den vil vist blive en Velsignelse for Norge, den trives endog høit
op i Fjeldbygderne og giver ofte 10—20 Fold. Jeg vil haabe, den
med Tiden ganske skal befrie Indbyggerne fra at spise det kummerlige
Barkebrød og spare mange Tusen Træer i Skovene, som blev omhug
gede for at bruge Barken.»
Til Verdal er poteten visstnok kommet i 1780-årene, nøyere kan
ikke tidspunktet oppgis. Hvem der har æren av å ha innført den, vet
vi heller ikke, men det er neppe valg mellom flere enn to: kapellan
Peder Knstofer Krog på Kraag eller major Kliiver på Bjertnes. Kraag
eiedes av prost Peder Offesen Krog og ble drevet som underbruk
under prestegården til prostens død i 1780. Ved skiftet etter denne
er ikke notert noen potetsæd. Etter farens død overtok Peder Kri
stofer Krog, som da ble residerende kapellan, Kraag, og brukte går
den til han i 1793 ble sokneprest på Frosta. Han var en meget dyktig
jordbruker og fikk i 1797 den første sølvmedalje av Det kongelige
danske landhusholdningsselskap for utvist flid i åkerdyrkning og for
oppførelse av stengjerder, bygninger og veier på Kraag og på Frosta
prestegard. Han skal ifølge tradisjonen være den som har innført
potetavlingen på Frosta.
Major Lorents Didrik Kliiver drev Bjertnes etter farens død i 1771
og overtok gården da moren var død i 1782. Han var kjent som en
for sin tid fremragende jordbruker, og Bjertnes kan under hans drift
ansees for å ha vært et mønsterbruk. Av hans jordbrukslære, «Bon
depraktika», kan vi se at han har dyrket poteter på sin egen gard, og
27

----
420 Bind 2A
---
at potetavlen på den tid boka ble utgitt (1815), var blitt alminnelig.
Hans søster var gift med Peder Kristofer Krog.
Henimot århundrets slutning var potetavlingen blitt alminnelig i
Trøndelag. I sin innberetning av 18. oktober 1794 skriver såle
des stiftamtmannen etter å ha meddelt at årets kornavling er
blitt god:
«Ligeledes har Potetesplantningen, som her blandt Bønderne er
blevet meget almindelig, været meget heldig og har givet meget god
Avling.»
Oftere nevnes ikke potetavlen i stiftamtmandens officielle innbe
retninger i 1700-årene. Først fra 1818 av begynner den å omtales
regelmessig, og omtrent fra samme tid begynner den å nevnes i skifte
brev og kårkontrakter fra Verdal.
Ved kårkontrakt av 10. mars 1821 sikredes der enken etter Elle v
Olsen Risan bl. a. 2 tnr. poteter årlig, ved skifte på Lundskin i 1822
opplyses der å være satt det år 10 tnr. poteter, vurdert til 8 spdl., og
at den nå var trengt igjennom og dyrkedes også hos småfolk, viser et
skifte på plassen Ausen i Leksdalen i oktober samme år, hvor det
registrertes 4 tnr. poteter for 1 spdl. 3 ort. På Nestvold var utsæden
av poteter i 1823 1 tønne til 1 spdl. 1 ort.
JORDBRUKET OMKRING 1800
Hvordan den årlige drift på en større gard i Verdal foregikk om
kring 1800, får vi et nokså godt innblikk i av et lite skrift, forfattet
av major Lorents Didrik Kliiver på Bjertnes. Skriftets fulllstendige
titel er: «Bonde-Praktika, anvendelig ved Gaardsbrug og huuslig
Drivt, samlet af Andres Optegnelser og egne Erfaringer ved Lorentz
Diderich Kliiver. Major.» Kliiver var medlem av Det Kongelige Nor
ske Videnskabers Selskab i Trondheim, og det nevnte skrift, som
alminnelig kjennes under navnet «Bondepraktika», er utgitt av dette
selskap og trykt i Kristiania i 1815. Det inneholder, som han seiv
sier i forordet, en «Samling af adskillige optegnede lagttagelser, som
gamle, erfarne Jordbrugere og Huusholdere paa Landet have opbe
varet, og som jeg ved egen Agtpaagivenhed og flereaarig Erfaring er
bleven overbevist om at have været nyttige og holdet Prøve, nåar de
hensigtsmæssig anvendes, i disse vore, og andre dem lignende, Norges
landlige Egne.»
Skriftet grunner seg således på praktiske iakttagelser og inneholder
visstnok hva han seiv har praktisert på sin egen gard.

----
421 Bind 2A
---
For at boken skulle bli lettere anvendelig, fordelte Kliiver de regler
og råd, han ga, på de måneder i året da de burde anvendes. For
januar anbefaler han:
«I denne Maaned bør du tærske alt hvad muligt er; thi i Kulden
gaaer Kornet bedst af Skallen, og Halmen bliver blød og beqvem til
Foder for Creaturene. To Karle skal nu paa een Dag kunne tærske
300 Baand Korn, nåar de begynde Klokken 5 om Morgenen og arbeide
til Mørket om Aftenen. Driv flittig paa Tærskningen, thi fra denne
Tid af begynde og Rotter og Muus at gnave paa Kornet i Laden.
Naar du kaster dit Korn, da samle nu og fra denne Tid dit Sæde
korn; thi mærk vel: det som længst har ligget i sit Skal, spirer og
giver Grøde først; og saadant Korns Spirer eller Braad har mest Kraft
til at modstaa Vaarkulden. Vælg stedse forsigtige Folk til at kaste kor
net, saa at det lette Korn eller Smaakornet vel adskilles fra det gode
Korn, som skal henlægges til Sæd. Det Byg, som skal saaes, maae
ikke tinnes (det er: tærskes) for meget. Det bør altsaa ikke (som om
Sædekorn i Almindelighed er sagt) udtages af hver Kaste; men burde
om Høsten, ved Bygavlens Indbringelse i Huus, vælges og henlægges
saaledes, at det først ved Sædetidens Nærmelse, kunde udtærskes.
Istedetfor at harpes, hvorved Aalspidsen af stumpes og Kornet gjøres
utjenligt til Frøe, kunde det sælles i et dertil passende Sold, for at
rense det fra deri værende Ukrudsfrøe, som Melle, Senep m. fl. Paa
denne Maade at rense alt Sædekorn, ansees meget gavnligt. Man bør
bruke saa lette Slue-Vaaler (Pleier) som mueligt, at Kornet ei, for
medelst disses Tyngde og Kanter, under Tærskningen skal blive spaltet
og knust, og derved utjenligt til Sæd eller Malt; thi et saadant beska
diget Korn skyder kun een Braad, som visner bort uden at sætte Rød
der. Læg nu vel Mærke til, om der i Møgdyngerne eller Koebaasene
findes Korn; derved kan skjønnes, enten dine Tærskere ilde eller vel
have udtærsket Kornet paa Laden. Daglig bør du og eftersee Halmen,
som er tærsket, for i Tide at kunne forebygge den Skade, dig kan
tilføies derved, at Kornet bliver ilde tærsket.»
Også med hensyn til jordforbedring har han arbeid å anbefale utført
denne måned, idet han tilrår:
«I denne Tid, medens Føret er stadigt, bør du kjøre Sand paa de
tørre Leerbanker, som findes i din Ager, eller Leer paa tørre Sand
banker.»
Allerede i februar begynner han å minne om gjødslingen, idet det
heter:
«Udkjør nu din Gjødning paa Ågeren i Dynger, gjør Dyngerne

----
422 Bind 2A
---
flade og skufle Snee imellem hver Lag. Men læg Dyngerne, hvor
Ågeren er flad, at ikke Saften skal løbe bort med våndet.
«Forfærdige nu dine Høeslæder; thi om Foraaret og Sommeren
gives mindre Tid dertil.»
«Forsyn dig nu med Korn- og Gjerdes-Stør! Hvæds og spids dem
til efterhaanden, at de kan tørres og blive haarde.»
Mars: «Mal nu saa meget Meel, som du agter at bruge Sommeren
over! Lad ogsaa nu båge det Fladbrød, du behøver om Sommeren;
thi jo ældre dette Brød bliver, jo drøiere bliver det, uden at tabe sin
gode Smag.»
«Har du godt brændt Rugbraade fra Høsten, og du inden denne
Maaneds Udgang vil saae Vinterrug deri, om det end er paa Sneen,
da er det muligt i godt Aar at faae moden Rug til Høsten.
Og saa fortsettes under april:
«Lad nu dine Møgvogne og Møgslæder sættes i Stand, at de ere
færdige til at udkjøre den Gjødning, som skal bruges paa din Ager.»
«Har du forsømt at lade udbrede den Møg, som om Høsten var
faldet af dine Kreature, medens de gik paa Enget, da lad den nu
udslaaes, men ikke tyndt udspredes, thi saa tørres den bort, og giver
ingen Kraft fra sig. Forsøm heller ikke at rense og lade opplukke
den Qvist og anden Ureenlighed, som ligger paa dine Enge, at Græsset
ikke af saadant skal forhindres i sin Væxt og Liaaen i Slaattetiden
deraf fordærves. — Er din Ager saae-tør i de sidste Dage af denne
Maaned, da bør du saae dine Erter, din Hvede og anden Smaaesæa.
Du bør mærke, at al Sæd, som saaes, nåar Søndenvind blæser, eller
Luftens Træk staar fra den søndre Kant, bliver mere frugtbar, end den
der saaes, nåar Nordenvind blæser, eller Trækken staaer fra Nord.
Naar 6te Maii er forbi, kan den, som har stor Jordbund, begynde
for Alvor at saae sit Korn, men paa Moelandet og i sandige Jorder
er den 10de og 12te Maii tids nok at begynde; thi om kold Luft ind
træffer, saa blive disse Jordarter belagte med Ugras, og den unge
Braad bortvisner. Først bør du saae din Havre, som behøver længst
Tid til Modenhed, derefter Blandkorn og Byg. Til Sædekorn bør
tages det største og bedste, som falder af din Avling, dette sætter
stærkerste Braad og Rødder, som best modstaae de nordlige Vinde og
den Nattekulde, som gjerne indtræffer efter Sædetiden.
At dyrke eller saae udi vaad og raae Ager, er til ingen Nytte; den
giver alene Ugræs og fordærvet Jord i lang Tid derefter. Men nåar
din Ager er tør, da harve eller mørgjør den førend du saaer dit Byg
eller Blandkorn, som vil have løs Jord at voxe udi. Men efter at den

----
423 Bind 2A
---
er tilsaaet, maae den ikke harves for meget, thi Kornet, som er lettere
end Jordens Muld, vil da blive liggende ovenpaa Jorden. Udi Ager,
som er høstpløiet ordentligen og vel, kan du saae Havre uden fore
gaaende Harvning; thi da bliver Havrevexten staaende i smukke Rader
ligesom Haveurter, nåar de ret dyrkes, og den giver dig en riig Høst.
Derimod vil ikke Bygget ført paa den Maade.
Naar en passende Harvning er overgaaet den tilsaaede Ager, og
derpaa endnu befindes jordklumper, da driv den over med Flage.
Det er at sætte sammen 6 a 8 Bag som en Dør, med de runde Sider
vendte nedad, og saaledes at Lokken trækkes paa den forreste Bag.
Med 2 Heste kjøres denne Flage paa tværs over Ågeren, da gnides
Klumperne i Stykker; derefter harv den med en let Harv og derpaa
maae den slættes over med en lettere Flage. Er Jorden meget løs og
skal siden blive lagt til Græs, da er en Rui eller Trommel tjenligere
at jevne den over med.
Saae ikke din Ager for tykt; i frugtbare Aar taber du derved, thi
Ågeren lægger sig ned, Halmen forraadner, Kornet bliver støvmadet,
og det nedliggende fryser snart; derimod maadelig og tyndagtig Ager
modstaaer Støbregn, Vind og temmelig Kulde, modnes før og giver
bedre Kjerne i Kornet end den tyktvoxende.
Du bør stræbe at have nedsaaet din halve Avling den 16de Mai i
og afsaaet den 26de Maii.
Jeg vil ikke raade nogen til at sætte sit Korn i Blød forinden det
saaes; thi kommer der efter Nedsaaningen en stærk Hede eller Tørke,
som ofte paa den Tid indfalder, da vil ikke den halve Deel slaae
Rødder eller komme til Væxt, men blive liggende fortørret.
Skulde din først saaede Ager, formedeist kjølig Luft sætte for meget
Ugræs, som vil overgaae Braadden, da maae du harve den op, uagtet
den er spiret; men du maa nøie agte paa den Tid, da du kan skjønne,
at Regn strax vil falde; thi ellers vil Kornets opharvede Rødder for
tørres.
Ved den 25de Maii, eller om før, nåar Varmen fornemmes at kom
me i Luften, da saae dit Liinfrøe. Ligesaa dit Flampefrøe, og læg paa
Hampestykket Hestemøg, bred den fiint og jevnt over, da skal du
faae en god Hampevæxt. Har du endnu Møg tilovers, da før den
ud over den Ager, dig synes at trænge meest til den; bred den tynd
og vel ud, kommer Regn strax derpaa, faaer du den godt betalt.
Sæt nu dine Potatos i Jord, som har vært pløiet om Høsten, og paa
den Tid gjødet; thi Gjødning som gives til Potatosageren om Vaaren,
giver ingen velsmagende Frugt, undtagen det er aarsgammel, uddam

----
424 Bind 2A
---
pet Møg. Jorden maae gjøres meget løs, Potatossen maae lægges med
Y 4 Alen mellem hvert Frøe og renses fra Ugræs i Særdeleshed.
For juni måned gir han følgende påmindelse:
«Det Korn, du nu har liggende, maae omskufles eller opharpes een
Gang hver Uge i denne Maaned, og de Kitter eller Binger, hvori det
ligger, omskiftes; saa er du frie for at det mugner, eller at der kom
mer Orm deri. I denne og efterfølgende Maaned skal Skoven afryd
des paa de Steder, som du vil have til Ager eller Engbund, thi da
gror den ikke lettelig igjen.»
Så kommer et litt pussig råd, som vel i sin tid har vært ansett for
godt:
«Frygter du, at Tordenen skal skade din Byg- eller Liinager, da
sæt i hvert Hjørne af Ågeren en Older- eller Almqvist, der er et Par
Alen lang med grønne Blade, saa aflede disse Lynilden.»
Skjønt det vel også i den tid var sjelden at man begynte slåtten i
juni, gir han dog under denne måned et par rettledninger vedkom
mende høyet:
«Høe, som er slaaet før St. Hans Dag og vel indtørret, bør bevares
for sig seiv for at gi ves det Qvæg, der bliver sygt om Vinteren; thi
dette Høe indeholder en styrkende Lægedomskraft. Brug det Høe,
du først nedslaar, til dine Køer, det giver dem Saft til at melke; og
det du sidst slaaer, til dine Heste, det giver den meste Styrke fra sig.
Nu er den bedste Tid at saae Vinterrug i Braate.»
Som innledning til høyonna kommer hans siste råd under juni
måned:
«Vogt dig nu for formegen Søvn, som fordærver dit Legeme. Staae
herefter tidlig op ved Solens Opgang, væk dine Folk og sæt dem i
Arbeide den Stund det er svalt om Morgenen, lad dem i det Sted
sove en Times Tid om høieste Dag, nåar de for Hedens Skyld ei kan
saa vel arbeide.»
Og så kommer juli måned vesentlig med direktiver for høyonna:
«Mangler Noget, som skulde have været udrettet i forrige Maaned,
da lad det nu gjøres. Hav nu din Kornlade og Høestaaiene færdige
og reengjorte, hvor du skal lægge dit Høe. Hav nu paa rede Hænder
dine Liaaer, River, Slibestene og Høeslæder; thi ingen Aand er saa
betydelig og vanskelig at drive, som det sig bør, som Høeaanden; den
mindste Forsømmelse eller Tidsspilde kan skade dig mange Dalers
Værd.
Når du merker, at Rødkolden (d. e. Rødkløveren) falmer paa dine
Jorder, da er det rette Tid at slaae; thi da er Græsset modent, og ved

----
425 Bind 2A
---
at tørres paa Jorden, kaster det sit Frøe, som igjen giver Græs. Det
er ikke godt at slaae saa nær til Jorden, at der hugges ned i Græsro
den thi nåar stærk Hede da indtræffer, saa fortørres den og giver
ikke Græs næste Aar; men Mossen bliver desto villigere til at for
plante sig og voxe i Stedet. ,
Når du indkjører dit Høe, er det meget vigtigt, at samme vel jevnes
ud og omkastes i Høehjelden eller Høeboden, derpaa vel sammentryk
kes og trampes fast. Når det da om Vinteren tottes fra Siden af Høe
dungen jevnt op fra Gulvet til dens Høide, beholder Høet en bedre
Kraft, og er meget drøiere og nyttigere for Kreaturene, end nåar det
altid aftages oven paa; thi da trænger for hver Gang fugtig Luft, Dun
ster og Kulde lettere ned i det og skiller det ved sin fine Smag og
Lugt Høe, som ikke er kommen Regn paa, efter at det er afslaaet,
ville Kreaturene ikke trives vel af, da det Støv, som hænger ved Græs-
set, ogsaa da folger Høet.
Forsøm ikke at see til dit gamle Korn, og brug den Maade dermed,
som er foreskrevet i forrige Maaned, nemlig: at omskovle eller harpe
det og flytte det i andre Kitter.
Det Høe (eller Haae), som du kan slaae anden Gang og faae vel
tørt i Huus, bør du gjemme til dine Heste, at give dem i Vaarmå
neden.»
Allerede i slutten av juli forbereder han høsten i følgende påmin
delse:
«See nu til, om dine Korn- og Tærske-Redskaber ere færdige, samt
Kammene tii at namre og rive dit Lun paa.»
I august heter det:
«Den 24de kaldes Bartholomæus, før denne Dag bør du have dine
Ærter opskaaret.
Er dit Korn overflødigt modent, da ville Axene falde af og
Kornet spildes, nåar du skærer det midt paa Dagen i tørt Veir, der
for er det bedst at skjære samme i Morgen- og Aftenstunden, da er
det seigere.
De Karle, som trække op Kornet (binde det paa Stør), maae nøie
tilholdes, at' de gjøre Støren glat og frie for udstående Qviste eller
Fliser, og spidse den vel i den øverste Ende; samt sætte den fast og
forsvarligt i Jorden, og vaerligen nedtrykke Kornbaandene, at intet
rystes af. Det øverste Baand maae vendes saaledes, at Bændelen af
Rodknuden vender mod Vesten og Topknuden, som Kornet er udi,
vender mod Østen; thi dersom Knuden vender opad, staaer den Fare
for, i fugtigt Veir, at groe eller spire op des hastigere. Det er godt

----
426 Bind 2A
---
at sætte Træstager under det nederste Baand; haves disse ikke saa
hører stor Vaersomhed, til at sætte de to nederste Baand fast sammen
med Toppen opad fra Jorden, for at opbære de øvrige som trækkes
paa Støren. Det er og tjenligt, at bruge lige lange Stør og lige mange
Baand paa hver Stør, samt lige Tal af Stører paa Læsset, nåar Kornet
indkjøres; da faar du en let og sikker Beregning over din Avling, og
kan ved første Tærskning erfare bestemt, hvad hvert Læs giver af'sig
og derefter skjønne omtrent, hvad Korn du kan vente dig, hvorefter
du da i Tide kan indrette din Huusholdning.
At tilholde sine Folk, som skære Kornet, at de korslægge og ikke
gjøre Kornbaandene for tykke, lægge 12 Baand sammen i hver Dynge
og saaledes bruge 12 Baand paa hver Stør og 8 Stør paa hvert Læs,'
holdes for den beqvemmeste og nyttigste Maade.
Det, du agter at have til Sædekorn, bør ikke være for meget mo
dent. Indkjør ikke dit Korn, førend det har staaet paa Stør i 14 Dage;
thi hvor tørt det end synes før at kunne være, saa behøver Luften den
Tid til at frådrage Halmen og Kornet deres grønagtige Vædsker, at
det ikke skal mugne i Straaet.
Mødes du til at indkjøre Korn, som ei er fuldkommen tørt og dine
Kornstaale ikke ere luftige nok, da brug en tom Tønde i Midten af
Staalet, fra Gulven af, at lægge Kornet omkring, og lidt efter lidt at
opflytte Tønden, at derved maae blive en Trækaabning lige op igjen
nem Kornstaalet. At lægge tørt Olderløv iblandt Kornet ved Kan
terne af Staalet, skal meget afværge at Muus ikke trives der eller
skader Kornet.
Fornemmer du, at der kommer Varme i Staalet ved Døren, hvor
Kornet er meest sammentrykket, da lad hugge 2 a 3 ferske Olderstor,
tryk disse med Barken paa ned på de Steder, hvor Varmen eller Fug
tigheden synes at være; lad noget af Støren staae frie oven over, saa
trækker den Fugtigheden til sig og uddamper den i øverste Ende.
Hjelper ikke dette, da maa du strax opkaste og udbytte det varme
Korn, thi ellers vil det hele Kornstaal blive bedærvet. Du bør altid
lade dine Folk have et bredt Bræt eller Bord at staae paa i Staaldøren,
som opflyttes efterhaanden, for at forekomme for stærk sammentryk
ning, der foraarsager Varme og Fugtighed i Kornet.
Falder der Rust det er rodt Støv, paa Bygget, da maae det strax
aftærskes, thi ellers fordærves og optæres Kornet i kort Tid i Staalet.
Kommer der Snee paa Kornstøren, da maae den ikke afrystes eller
afkastes; thi da trænger den ind imellem Halmen og Axene; men lader
du den ligge rolig, indtil Luft og Vind bcrttager den, saa løber det

----
427 Bind 2A
---
Vand, som deraf flyder, frit udover, og foraarsager ingen Fugtighed
for Fremtiden i Kornstaalet.»
September måned innledes med følgende påmindelse:
«Mærk, efter forrige Maaneds Regler, om noget er tilsidesat, og
som derfor i denne Maaned bør iagttages. En sildig Høst i vort Land
foraarsager Sinkelse med Kornhøstningen til denne Maaneds Udgang.
Pløi og gjød nu din Ager, hvori til Foraaret skal sættes Potatos og
Rødkaal; bred Gjødningen ud, at Luften kan fratrække den de skade
lige Dele, som foraarsager Orme og Flækker paa Vexten.
Tag nu op i godt Veir dine Potatos; før dem strax med tilhængende
Jord i dybt gra vede Jordhuller, og dæk dem vel til, saa beholdes de
ufrosne og friske til Vaartiden. De, som skal bruges om Vinteren,
maae vel omlægges paa Bunden og ved siderne i Kjelderen med tør
Halm eller Granbark. Ingen bør spise Potatos, førend den fælder sit
Blomster; thi den foraarsager Sygdom i Maven.
Forsøm nu ingen Tid til at høstpløie al den Ager du kan, og som
du agter at saae udi til Foraaret. Den, som da skal gjødes, bør i Høst
harves over og jevnes, at Gjødningen kan vel udspredes over den.
Hvo som vil gjøde sin Ager til Korn om Høsten, bør nedpløie Gjød
ningen, og om Foraaret oppløie den igjen ved Sædetiden.
En moosgroet Eng kan man nu overharve, da Moosen løsnes bedst.
Dette skeer lettest, efterat det har regnet i nogen Tid. Kunde den
saaledes overharvede Eng overspredes med tynd Gjødsel, og derpaa
strax besaaes med Høefrø, vilde den saa meget hastigere komme i Flor
det følgende Aar, Læg Moosen i Dynger, og, nåar den er tør, da
bland den i Gjødningen. Paa saadan harvet Moose-Eng bliver der
efter godt Græs.
Naar Riset eller Straaet er tørt paa dine optagne Erter, da kjør dem
ind; thi om end Erterne ere bløde, tørres de dog siden.
De Redskaber, som ere brugte om Sommeren til Eng- og Agerdyrk
ningen, bør nu indsamles og vel forvares, at intet af Skjødesløshed
forkommes, det være sig Liaar, River, Høeslæder, Kornsigder, Hum
lestænger, Kornstør, Harver, Plove, Grinder og Leed, samt Fersk
vands-Fiskeredskaber med videre.»
For oktober heter det:
«Nu maae du frygte for Kulden, derfor indhøst nu uden Ophold
dine Potatos og øvrige Urter, som ei taale at fryse.
Den, som haver sielændede og vaade Ågre, bør nu gjøre Grøvter
derom eller rense de forhen gravede Grøvter, at Våndet til Vaaren

----
428 Bind 2A
---
ikke standses eller stoppes for; thi det drager da al Kraft og Gjød
ning fra Jorden, om den længe oversvømmes af lisvandet.
Alt hvad som kan kaldes Gjødning og Feieskarn, og er liggende
inde i din Gaard eller ved Huusvæggene, skal nu bortkjøres paa Åge
ren eller paa Gjødningsdyngen, at det ikke ved afvexlende Veir for
aarsager slemme Uddunstninger, som skader Sundheden og forraad
ner Huusvæggene.
Naar du anlægger en Gjødningsdynge, (som bør skee i Junii Maa
ned, og bør deri bringes Moos, Løv, Grøftrensning, Bar, tør Myrtorv,
sort Muld m. m.) da gjør den f lad som en Have-Seng, paa det at
frugtbar Regn, Snee og Luft kan trænge ind imellem de sammenlagde
Dele, derved bliver den bedre til at gjøde Ågeren, end den, der er
rund og toppet.»
Om treskingen har han noen påminnelser under november maaned,
bl. a. følgende:
«Vær nu fra første Tid af, at du tærsker, sparsom med dit Korn,
som du tåger af Laaven; deel forsigtig ud det, som er fornødent til
dine Sviin og Fugle, og lad dette, som bør tages af det lette Korn,
tørres, drøftes og males til Meel, da have Kreaturene bedre deraf, og
intet vrages, nåar de faae det som Dei. Tag dernæst jevnt langs
Kasten det, du skal have til Brødkorn af Havre, og til Malt af Byg.
Udi Midten af Kasten er det jevneste og fineste Korn til Sæd, og det
sidste af Bygkasten er bedst til Gryn, men af Havrekasten til Meel;
derimod af Midtkasten tages det bedste til fornøden Havregryn.»
Om åkerbruket i Stjør- og Verdal skriver Kraft omkring 1830:
«Skjønt agerdyrkningen i dette fogderi langt fra ikke er bragt til,
hvad den kunde og burde bli efter egnens lokale beskaffenhed, avles
her dog i almindelige aar en god del korn til salg, og det er kun de
mest avsides eller de mest i høiden liggende distrikter, der er udsat
for skade paa kornsæden av tidlig nattekulde, likesom Sulgaardene
i Værdalen sjelden faar modent korn, og den høitliggende Helgaadal
som oftest er i samme tilfælde. Agerbruget lider heller ikke her under
mere indbringende næringsveie, da skogbruket og fiskeriet ikke er av
den betydning, at jordbruget derved stanses, og den for Værdalens
prestegjeld vigtige næringsvei, kjørsel for jamterne, kun indfalder om
vinteren. Hovedsæden er overalt havre, der forholder sig til bygsæ
den i Værdalen som 6 til 1. I almindelighet høstes av havre 4—5 og
av byg 6—B fold. Av rug saaes nogen vaarrug, sjelden vinterrug.
Ogsaa saaes i Vædalens prestegjeld hvete av endel og lykkes ret godt
i dertil passende jord, dog bruger bonden sjelden denne sæd, der ikke

----
429 Bind 2A
---
er ham saa sikker som bygget. Til kornsæden pløies om hosten. Om
foraaret overharves den pløiede ager en til to ganger, derpaa saaes og
nedharves kornet. Man gjødsler til byg. Gjødselen utkjøres sidst paa
vinterføret, spredes nåar ågeren er harvet, og sæden nedharves med
gjødselen. Til vinterrug oppløies gjerne gammel hvilet ager. Ordent
lig sædskifte kjendes ikke. Kun enkelte bruker dertil gråa erter.
I almindelighet tas 2, 3 eller 4 havrehalme efter bygget, og derpaa
utlægges ågeren til græs i nogle aar. Potetavl drives vel overalt, men
kun paa faa steder i det store, da den mangesteds herskende stive
lerjord ikke er fordelagtig for denne sæd, saa at den kun gir faa fold.
Desuten indskrænker mangel paa kjældere til at bevare denne jord
frugt mot vinterkulden noget dens dyrkning. Potetavlen er imidlertid
i tiltagende *og anvendes tildels til sædskifte. Ved seneste matriku
lering angaves kornavlingen for Værdalens prestegjeld til 16 460 tøn
der, men denne angivelse synes at være for lav og kan saaledes ikke
være paalidelig. Kornet er nemlig samtlige her i fogderiet paa fjor
dens østside liggende prestegjelders vigtigste produkt, og en betydelig
del korn avsættes aarlig herfrå mest som mel dels til Trondhjem, dels
til Levanger marked og dels til bønder fra sjøkanten, som hidbringer
fiskevarer. Ligeledes opbrændes en stor del kornvarer til brændevin
I de fleste av fogderiets prestegjeld, Leksviken maaske undtat, avles
det lin, almuen behøver, og av det lærret og strie, som derav forar
beides, avsættes en ikke übetydelig del, dog mest grove sager, til
Trondhjem. Hamp avles der kun saare lidet av, saa meget mindre som
man vil ha gjort den erfaring, at den hjemmelavede hamp ikke duer
til fiskegarn. Humle dyrkes vel paa mange steder, men ikke til fog
deriets fornødenhet.
Hverken jordbund eller klima hindrer anlæg av kjøkkenhaver; men
de bruges lidet av bønderne. For frugttrær er derimot klimatet ide
fleste egne for stormende.»
Fra 1835 har vi statistiske oppgåver over utsæd og kreaturhold i
forbindelse med folketellingen samme år. Ved benyttelsen av disse
oppgåver bør man være oppmerksom på at de alminnelig antas å være
for lave.


----
430 Bind 2A
---
Havre 16325/ 8 8041/ 2 207 2643%
Erter 101/ 2 41/ 16 21/ 8 16H/ 16
Poteter 1164% 199 1879^
Pvegnet i prosenter av hele prestegjeldets utsæd av vedkommende
sort, var altså utsæden av:
Stiklestad Vuku Vinn
Hvete 61,97 % 22,54 % 15,49 %
Rug 75 % 12,04% 12,96 %
Bygg 61,15 % 25,34 % 9,51 %
Blandkorn 100,00 % 0,00 % 0,00 %
5
Havre 61,75 % 30,42 % 7,83 %
Erter 62,92 % 24,35 % 12,73 %
Poteter 61,94 % 27,47 c / c 10,59 %
Da folkemengden samtidig var:
I Stiklestad sogn .... 3063
Vuku » .... 1958
Vinne » .... 543
tilsammen 5564.
Altså var utsæden pr. 1000 innbyggere:
Stiklestad Vuku Vinne Hele Verdal
Av hvete 1,80 1,02 2,53 1,60
» rug 6,61 1,66 6,44 4,85
» bygg 79,97 48,70 65,84 67,56
» blandkorn . . 2,29 0,00 0,00 1,26
» havre 533,02 410,88 381,22 475,15
» erter 3,42 2,07 3,91 3,00
» poteter .... 380,10 268,26 366,50 337,80
Ved en sammenlikning med tidligere tider kommer vi således til det
forbløff ende resultat at der i Verdal såddes mindre bygg i 1835 enn i
1723 og ikke meget mere havre, til tross for at folkemengden var ste
get til henimot det tredobbelte. Og en sammenlikning av utsædmeng
dene med folketallet gjør forholdet ennå mer påfallende, idet den viser
at det i Verdal såddes omtrent 3 ganger så meget bygg og ikke langt fra
dobbelt så meget havre pr. individ i 1723 som i 1835.
Det er naturligvis mange faktorer som har virket sammen for å
skape denne forandring. For det første er den nye sæd, poteten,
kommet inn og har lagt beslag på mye av det åkerareal som tid
ligere bruktes til bygg og havre. Dernest har flere mennesker funnet
sitt erverv utenfor jordbruket. Men mest må vi anta at forandringen

----
431 Bind 2A
---
skyldes et intensivere jordbruk — man var mer og mer kommet til
klarhet over fordelen ved et mindre, men vel skjøttet åkerareal frem-
for et større, men dårligere skjøttet.
For å få et skjønn over det omtrentlige åkerareal kan vi gå ut fra
den tydeligvis gjennom lange tidsrom gjeldende praksis pr. mål å
så l/ 8 tn. rug, l/ 4 tn. bygg, l/ 3 tn. havre, l/ 4 tn. erter og 21/ 2 tn - poteter
(saml. oppgaven fra Tiller i 1766). Etter dette skulle Verdals åker-
areal i 1835 ha vært således utnyttet: (Hvete er beregnet med samme
kvantum som rug og blandkorn og bygg pr. mål.):
Stiklestad Vuku Vinne Hele Verdal
Til hvete 43 mål 16 mål 11 mål 70 mål
» rug 162 » 26 » 28 » 216 »
» bygg 980 » 381 » 143 » 1504 »
» blandkorn .... 28 » 0 » 0 » 28 »
» havre 4898 » 2414 » 621 » 7933 »
» erter 32 » 12 » 6 » 50 »
» poteter 466 » 207 » 80 » 753 »
Tilsammen 6609 mål 3056 mål 889 mål 10554 mål
areal i 1835 ha vært således utnyttet. (Hvete er beregnet med samme
Åkerarealet skulle altså i det lange tidsrom siden 1723 kun være
økt med 85 %, mens folkemengder! i samme tid er økt med 193 %.
Åkerarealet var altså ikke vokset fullt halvparten så sterkt som folke-
mengden. Men så ga nok jorda av seg mye mer enn før.
Tellingen av 1835 har ingen oppgåver over avling, derimot er det
for liver tellingskrets anført en skjønnsmessig oppgave over foldig-
heten for de forskjellige slags utsæd. Disse oppgåver varierer så sterkt
for de forskjellige kretser at det er vanskelig å komme til noe bestemt
resultat angående hele bygda, og for enkelte kretser er oppgåvene så
lave at det må vekke tvil om deres pålitelighet. Således er hvete for
Vinne sogn og Sjøbygda —Volhaugen oppgitt å gi 2 fold og rugen
i de samme strøk 3 fold. Bygg oppgis både for Vinne og strøket Malså-
dalen—Helgådalen ågi 3 fold, ja for kretsen Oppem—Suul endog
bare 2 fold. For Skrove —Jermstad-grenda med Sør-Leksdalen opp-
føres havren med 3 fold osv.
Oppgåvene fra de fleste og tillike de viktigste kornstrøk (unntagen
Vinne, hvorfra de er så urimelig lave at man ikke kan ta hensyn til
dem) er dog noenlunde samstemmige og gir til resultat for:
Hvete 4—-5 fold
Rug 5 —6 »

----
432 Bind 2A
---
Etter nedgangsperioden i 1820-årene og begynnelsen av 1830-årene
begynte åkerbruket i slutten av 1830-årene å ta seg opp igjen. I amt
mannens femårsberetning for 1840—45 heter det således om jord
bruket, at «denne vigtige næringsvei maa fremdeles ansees for at gaa
fremad til det bedre». Hertil hadde de i de siste sår inntrufne gode
år bidrat, så at landsmannens arbeid hadde lønnet seg tross de ringere
priser på hans varer. Og landeiendommenes verdi steg i denne tid ikke
übetydelig, som det vil framgå av gårdshistorien.
De forskjellige slags utsæd var de samme som tidligere. Dog mener
amtmannen at man nå mer enn før syntes å legge vind på rugavlen,
«som i det hele baade lykkes og lønner sig godt. Utsæden herav er
i det mindste efter opgivende nu og hvad man vil kunne ha bemerket
ved at gjennemreise distriktets forskjellige egne, over dobbelt saa stor
som i 1835».
Der kan dog for Verdals vedkommende neppe sluttes stort av at
utsæden av rug i 1845 var 44 tønner mot 27 i 1835. Begge tall viser
at det såddes så små mengder av denne kornsort at de må sies å være
uten vesentlig betydning for den samlede kornavl i bygda.
Videre opplyser amtmannens innberetning, at forholdet mellom
korn- og potetavlingen var omtrent som før, men han mener at den
senere lovgivnings innskrenkninger i brennevinsbrenningen utvilsomt
vil ha til følge at potetavlen innskrenkes til gagn for kornavlingen og
engene. Han uttaler at interessen for åkerbruket synes å være i til
takende, «og man tør haabe, at den besluttede oprettelse av en land
bruksskole i distriktet vil bidrage sit».
Innberetningen av 1845 er den første som nevner at almuen i for
skjellige prestegjeld i amtet hadde begynt å sa grasfrø, fornemmelig
timotei; men man visste ennå ikke om dette ville bli til noen fordel,
da landmannen ikke hadde tilstrekkelig gjødsel til dette grasslag, so:n
dessuten (mente man iallfall den gang) krever særskilt jordsmon.


----
433 Bind 2A
---
Vi kan således slutte at dyrking av kunstig eng i Verdal er begynt
så smatt omkring 1840. De første, som sådde grasfrø her, var nok
kaptein Wilh. Holst på Stiklestad, Johs. G. Monrad på Ekle og Nicolai
Jenssen på Nedre Holmen.
I 1840- og 50-årene bygdes de første treskemaskiner, liksom det
også på denne tid ble mer alminnelig å bygge gjødselhus.
I det hele synes landbruksforholdene ved denne tid å være i opp
gang. I innberetningen heter det, at de gode år merkbart hadde for
høyet salgsprisene på fast eiendom, og skjønt pantehefreisene var økt,
var ikke forholdet mellom disse og verdien av den faste eiendom for
ringet. Flere forbedringer ved husbygninger syntes også å tyde på en
ikke forringet formuestilstand.
Om mengden av de forskjellige slags utsæd gir tellingen i 1845
følgende opplysninger:
Utsæd 1845- Stiklestad Vuku Vinne Hele Verdal
Hvete 51/ 8 l 3 3 /s 6 %
Rug 2815/ 16 101/ 16 5 44
Bygg 2341/ 2 1045/ 8 445/ 8 383%
Blandkorn 5% 1 3 /4 7 Vs
Havre 20383/ 4 1004 3221/ 4 3365
Erter 19tø 4 29%
Poteter 13831/ 2 6701 /2 2661 h 23201/ 2
I prosenter av hele bygdas utsæd av vedkommende sædsort, var
altså utsæden av:
Stiklestad Vuku Vinne
Hvete 74,55 % 20,00 % 5,45 %
Rug 65,76% 22,87% 11,37%
Bygg 61,11 % 27,26 % 11,63 %
Blandkorn 77,04 % 0,00 % 22,95 %
Havre 60,59 % 29,83 % 9,58 %
Erter 66,10 % 20,17 % 13,73 %
Da Stiklestad sogn hadde 3164 innbyggere, Vuku 2078 og Vinne
629, tilsammen 5871, var altså utsæden pr. 1000 innbyggere:
Hvete 1,61 0,66 0,60 1,17
Rug 9,15 4,84 7,95 7,49
Bygg 74,12 50,35 70,95 65,36
Blandkorn .... 1,86 0,00 2,78 1,30
Havre 644,36 483,16 512,32 573,16
Havre
Erter 6,09 2,83 6,36 4,96
Poteter 437,26 322,67 423,69 395,24

----
434 Bind 2A
---
Av foranstående tabeller framgår at av de viktigste sædsorter i
bygda, bygg, havre og poteter, falt med runde tall 6/ 10 av utsæden
på Stiklestad sogn, 3/ 1 Q på Vuku og 1/ 10 på Vinne.
Utsæden av bygg lioldt seg på samme standpunkt i forhold til folke
mengden som i 1835, det er dog en svak svingning å merke i alle tre
sogn. Derimot er utsæden av poteter og især av havre øket meget
sterkt, havren især i hovedsognet. Dette kan muligens skyldes at det
kan være tatt med havre som såddes til grønnfor.
LANDBRUKSSKOLEN
Amtstinget i 1845 fattet beslutning om bidrag til opprettelse av en
landbruksskole. Ved kgl. resolusjon av 18. april 1846 ble beslutningen
approbert og av statskassen tilstått et bidrag av 300 spdl. årlig de
2 første år fra skolens opprettelse og 250 spdl. det følgende år på
betingelse av at departementet approberte planen for skolen og valget
av bestyrer. Departementet gjorde oppmerksom på det hensiktsmes
sige i at der i fornødent fall ble gitt den som man antok til bestyrer,
anledning til å utdanne seg ved et fullstendig åkerdyrkningsseminar,
og ga tilsagn om at en del av statskassens tilskudd kunne anvendes til
bestridelse av omkostningene herved.
Amtstinget i 1846 fattet da beslutning om av de av amt og stats
kasse bevilgede midler å tilstå et reisestipendium på 300 spdl. årlig
til en som ville utdanne seg for bestyrelsen av landbruksskolen, og
det ble overdratt amtmannen i forening med en nedsatt komite å velge
«det omhanlede subjekt» blant dem, som måtte melde seg, samt på
hensiktsmesigste måte å søke ervervet et til skole passende jordbruk
etter samråd med den vordende bestyrer.
Til bestyrer valtes cand. teol. Jakob von der Lippe Hansen. Denne
oppholdt seg derpå i juni 1847 til august ved Romsdals landbruks
skole, fra september 1847 til april 1848 i Kristiania, hvor han benyttet
det kjemiske laboratorium og tok privat undervisning bl. a. hos Boie
sen, «hvis foredrag og fremgangsmaade mindre behagede mig,» som
Hansen seiv sier i sin innberetning, og til slutten av mai 1848 overvar
han våronna på Linnæs. Han fremla derpå under 13. juni 1848
en plan for sine fortsatte studier, som gikk ut på et 7—B måneders
opphold ved Degebergs landbruksskole i Sverige, en 6—7 måneders
reise sommeren 1849 og 5 —6 måneders opphold ved Hohenheim i
Tyskland, som den gang sto i stort ry for sitt kreaturstel, eller også et
opphold på 1 år ved Degeberg og en 6—7 måneders reise. Omkost

----
435 Bind 2A
---
ningene ville for hvert av disse alternativer beløpe seg til omkring 800
spdl. Amtstingets landbrukskomite bifalt ikke noen av dem, da den
fant dem for kostbare, men da den antok at hans utdannelse hittil
hadde vært av vesentlig teoretisk art, fant den at han i ytterligere 1 år
kunne søke skolen på Degeberg, hvilket ble bifalt av amtstinget i
1848, liksom det ble overdratt amtmannen i forening med den ned
satte komite å kjøpe eller i mangel herav forpakte et passende jord
bruk til landbruksskole. Amtstinget i 1849 f øyde hertil hvis kjøp ble
foretrukket, måtte ikke kjøpesummen overskride 7000 spdl.
I riden til neste amtsting arbeidet nå den nedsatte komite med
anskaffelsen av en passende eiendom. Tilbud om salg kom der fra
eierne av gårdene Nedre Løe og Dalum i Sparbu, Nordre Minsås og
Forbregd i Verdal, Lynum og Tingstad i Skogn. Til forpaktning ble
frembudt Snåsa prestegard, Bunes og Lund i Verdal, Sundnæs på
Inderøy og Helge-Rein-By i Egge. Resultatet ble at man sluttet kon
trakt med proprietær D. R. Gram om opprettelse av landbruksskole
på hans eiendom By i Stod. Gram skulle skaffe lokaler, besætning,
gårdsredskaper, såkorn, verksteder med verktøy til forferdigelse av
gårdsredskaper, dessuten skulle han lønne en praktisk lærer og en
handverker, skaffe kost til elevene m. m., alt for en godtgjørelse av
500 spdl. årlig. Kontrakten skulle gjelde for 6 år.
På amtstinget i 1850 ble dette bifalt og følgende budsjett for sko-
Tilsammen 1000 spdl.
Komiteen for skolens opprettelse hadde foreslått 400 spdl. som
lønn til bestyreren, men amtstingets landbrukskomite fant at 300
måtte være tilstrekkelig til et anstendig utkomme i betraktning av fritt
lokale, billig levested og i sammenlikning med hva mange andre
offentlig lønnede hadde. Fra 1853 ble den dog forhøyet til 400 spdl.
På By var det allerede før landbruksskolens opprettelse gjort bety
delig til eiendommens forbedring: I flere år hadde skottlendere fore
stått landbruket, og her praktisertes allerede et bestemt omløp (2 år
havre, 1 år bygg, gjødslet og isådd grasfrø, eller 2 år havre, 1 år rot
frukter og det 4. år bygg med isådd grassfrø, 4—5 år grasland),
23


----
436 Bind 2A
---
og dette omløp fulgtes ennå for det meste etter skolens opprettelse.
Eiendommen besto av 1500 mål dyrket jord, hvorav 1100 disponertes
landbruksskolen. For å opphjelpe kvegavlen var irsk rase anskaffet,
for hestavlen holdtes 2 hingster, av arabisk og gudbrandalsk rase,
og til svineavlen var anskaffet otaheitisvin. Eieren hadde dessuten
latt anskaffe fra Skottland 2 par ekte Leicester-sauer. Av bestyrerens
første årsberetning fremgår at gardens eier med rund hand hadde
imøtekommet skolens tarv, og i den neste heter det, at «brugets eier
har fremdeles vist den samme varme interesse for landbrugets fremme
ved ikke at sky forsøgsomkostninger i alle retninger».
Her begynte da Nordre Trondhjems amts første landbruksskole den
1. juli 1850 med 6 elever. Kurset var 2-årig, og elevene hadde under
visning og opphold fritt, fra 1853 også vask, lægetilsyn og medisin.
Elevenes antall måtte ikke overskride 12, dvs. 6 i hver klasse.
Det første kull uteksaminertes 25. juni 1852, alle seks med beste
karakter. En av dem, Anders Øfsti av Stjørdal, søkte og fikk samme
år stipendium av amt og stat for å utdanne seg til dyrlæge. Som sådan
kom han senere til å undervise i husdyrlære ved landbruksskolen på
Bunes.
I 1853 uteksaminertes det annet kull, hvoriblant var Nikolai Moks
nes av Frosta, som siden kom til Stiklestad.
Om arbeidet på skolen inneholder de i amtstingsforhandlingene
inntatte årsberetninger ganske utførlige opplysninger: Det besto for
en vesentlig del av grøfting, rydding av nyland, dels til åker og dels
til grasmark samt anlegg av kompost med dyregjødsel, sild, drank
eller trangraks med iblandet myr eller grøftekanter; dessuten ble der
i atskillig utstrekning påkjørt skjelmergel — inntil 100 lass pr. mål.
Av grassfrø bruktes en blanding av timotei og kløver, men kløveren
kom ikke igjen det annet år. Poteter, turnips og gulerøtter slo rett
godt til. Av kornsorter forsøktes både hvete og rug, og rugen tegnet
bra. Av bygg ga det 6-radede flest fold. Av havre bruktes to skotske
sorter.
På verkstedene beskjeftigedes elevene med hesteskoing, repara
sjon og forferdigelse av gårdsredskaper.
En melkekj elder ble innrettet, og elevene øvedes i ostelaging samt
deltok i husdyrenes pleie. Om sommeren deltok samtlige i jordarbei
det, om vinteren var de eldre mest beskjeftiget på verkstedene, mens
de yngre hjalp til i stall og fjøs og deltok i ait utearbeide.
I de mørke kvelder ble det gitt teoretisk undervisning i geologi,
agronomi, plantelære, hagedyrkning, landhusholdning og veterinær

----
437 Bind 2A
---
vitenskap. De mørke morgentimer nyttedes til å avskrive og lære
forelesningene.
I fristunder, søn- og helligdager syslet elevene med skrivning, regn
ing, sang, astronomi og kvalitativ analyse.
For amtstinget i 1854 forelå saken om fornyelse av kontrakten med
Gram når den utløp i 1856. Gram var villig til å fornye den på visse
betingelser, hvoriblant var, at den praktiske lærer som hittil hadde
vært lønnet av ham, heretter skulle lønnes av det offentlige, dog skulle
han ha kost og losji hos Gram. Til gjengjeld forpliktet Gram seg
til å fø 2 kyr og 1 hest for bestyreren og foruten de 7 værelser som
før benyttedes av skolen og bestyreren, å overlate ytterligere 2 værel
ser m. m. Dessuten var han villig til å overlate 300 mål jord på går
den Hegle til disposisjon på betingelse av en drift med 6-årig omløp.
Endelig skulle det tillates bestyreren å motta inntil 4 betalende elever.
Det er vanskelig nå å forstå at ikke amtstinget kunne gå inn på
disse betingelser. Det avslo iallfall å lønne den praktiske lærer, og
følgen var at Gram sa nei til å fornye kontrakten.
For amtstinget i 1855 forelå derfor spørsmålet om hva der nå videre
skulle foretas. Det ble enstemmig bes luttet å velge en komite på 5
medlemmer, som bemyndigedes til i samråd med amtmannen og sko
lens bestyrer enten:
a) å kjøpe en eiendom for inntil 12 000 spdl.
b) å leie en eiendom for minst 10 år. Skolens bestyrer forbeholdes
fri disposisjonsrett over gården med hensyn til driften. Husenes
vedlikehold overtar eieren og ■ — om det lar seg gjøre ■ — gar-
dens avling tilfaller skolens bestyrer mot å bespise elevene, betale
skatter og avgifter samt anskaffe gårdsredskaper, eller
c) at komiteen kontraherer med skolens bestyrer om at denne for
egen regning med amtskommunen som kausjonist innskjøper en
passende eiendom.
Til komite valtes standard junker Nøst, Sparbu, pastor Fergstad,
Øvre Stjørdal, kirkesanger Sæther, Skogn, gårdbruker Anders Sand
stad, Ytterøy og kaptein Holst, Verdal.
Denne komite innkjøpte Bunes med de tilliggende bruk, Lund vestre
og Røsenget, av skyld 15 dal. 3 ort 18 spdl. Kandidat Hansen for
langte for å overta gardens drift og skolens økonomi foruten gardens
inntekter og avling en årlig sum av 1400 spdl., hvorav skulle bestrides
hans egen lønn, lønn til annenlærer og 2 håndverksmestre, elevenes,
den praktiske lærers og håndverksmestrenes bespisning samt utredes
alle på gården hvilende skatter og avgifter. På grunn av sitt übe

----
438 Bind 2A
---
kjentskap til gardens beskaffenhet forbeholdt Hansen seg at dette
tilbud kun skulle være bindende for ham i 1 år.
Amtstingest landbrukskomite har funnet å burde fremholde at den
ikke tror Hansens lønn på denne måte vil bli større enn før og til
rådet derfor å gå inn på hans betingelser, hva amtstinget i 1856 da
også enstemmig gjorde. Hansen forpliktedes til ikke å avføre gården
høy og halm og ikke benytte skogen til annet enn sin og skolens for
nødenhet. Verkstedene skulle drives for hans egen regning og det
påla ham å holde dem i vedbørlig drift. Nøyaktig spesifiserte overslag
over de reparasjoner som trengtes på skolegårdens hus, skulle utar
beides og forelegges neste amtsting.
Til styre valtes lensmann Rygh, proprietær Løchen og kirkesanger
Sehm.
Sommeren 1856, den siste skolen var på By, tok 3 verdalinger eks
amen, nemlig Peder Martinus Moe, Martinus Jørgensen Aagaard og
Jon Anton Jonsen Aspaas, samtlige med karakteren meget godt.
Fra 14. juli 1856 ble Bunes tatt i bruk som landbruksskole.
For at man kan danne seg et fullstendigst mulig bilde av livet på
landbruksskolen og dens virksomhet hitsettes først dens plan, vedtatt
av amtstinget i 1850:
§ 1.
Hensikten med denne skole er å bibringe unge mennesker som vil
benytte seg av samme, de teoretiske og praktiske kunnskaper, der utfor
dres for med innsikt og ferdighet å kunne lede og utføre de ved et
landbruk forefallende arbeider og vedkommende åkerbruk, fedrift og
skogbruk, og derved danne dem til nyttige borgere i staten.
§2.
Overbestyrelsen av landbruksskolen føres av amtmannen og 3 dertil
av amtsformannskapet valgte og formåede sakkyndige menn. Over
bestyrerne besøker skolen enten samlet eller enkeltvis etter overens
komst så ofte som mulig og minst en gang månedlig, gjør seg bekjent
med den hele ytre og indre forfatning, lærlingenes oppførsel og fram
skritt, og søker etter overlegg med bestyreren og med førstelærer, for
så vidt disse er forskjellige, i muligste grad å fremme skolens tarv og
virksomhet.
§3-
Skolens daglige og spesielle bestyrelse, så vel hva dens hus, mark,
eng og øvrige eiendom, som og hva undervisning, arbeidets fordeling
og den indre økonomi angår, påligger bestyreren som plikt og tilkom

----
439 Bind 2A
---
mer ham som en rettighet; ham påligger det med største omhyggelig
het å vareta skolens tarv, at den oppfyller sin bestemmelse, enn videre
å etterkomme de antatte lover og med villighet rette seg etter over
bestyrelsens i et og annet givne råd, — med andre ord: han skal opp
fylle en bra lærers og husfars plikter.
§4.
Skolens øvrige personale, medlærere, lærlinger, tjenere osv. har i
alle henseender å betrakte bestyreren som deres husbonde, hvem de
er skyldig all lovlig lydighet.
§5.
Bestyreren antar og avskjediger med samtykke av overbestyrelsen
de fornødne hjelpelærere og betjenter. Tvistigheter mellom ham og
hans underordnede så vel som mellom lærere og lærlinger, som ikke
av ham kan jevnes, avgjøres endelig av overbestyrelsen.
§6.
Bestyreren holder en av overbestyrelsen autorisert protokoll, hvori
føres fortegnelse over lærlingene, deres alder, hjemsted, når ankom
met til og utgått fra landbruksskolen, og eksamensattest. Dessuten
føres særskilt eksamensprotokoll, hvori inntas såvel de spesielle karak
terer som hovedkarakteren.
§7.
Til overbestyrelsen avgir bestyreren en gang årlig beretning om land
bruksskolens framgang og tilstand etter de nærmere forskrifter som
derom meddeles ham. Denne beretning, som innføres i distriktets
avis, avgis in duplo, hvorav det ene eksemplar forelegges amtsfor
mannskapet, og det annet innsendes til regjeringen.
§8.
Det iakttas at det offentlige i den med bestyreren avsluttede kon
trakt gis fornøden sikkerhet med hensyn til dennes oppsigelse.
9 -
Ved undervisningen i skolen blir fornemmelig å legge vekt på at
denne skal ha et bestemt praktisk øyemed, hvorfor den så vidt mulig
bør for rett å tydeliggjøres ledsages med eksempler på mark, i skog,
på verksted eller i stall. På grunn herav bør der formentlig tas hen
syn til jordbruk, fedrift, skoghusholdning og således foredras.
A. Jordbruket:
1. Læren om jordartene, f. eks. Jordens beskaffenhet, beroende
dels på dens bestanddeler, dels på disses bearbeidelse, dels på
deres tørrhet, fuktighet, leie, klima osv.

----
440 Bind 2A
---
2. Læren om Jordens bruk, f. eks. de for hver jordart mest pas
sende forbedringsmidler, sædarter osv.
3. Jordens forskjellig behandling i de forskjellige årstider, vår
bruk, brak og høstbruk.
4. Akers og engs avgrøftning både ved åpne og lukkede grøfter
samt innhegning.
5. Læren om de forskjellige slags veksel- og sirkulasjonsbruk,
disses grunner med hensyn til de ulike jordarter, de mer eller
mindre tærende vekster og derav flytende nødvendige ulike
vekstfølge.
6. Engenes dyrking, f. eks. rensning, vanning, avgrøftning,
gjødsling osv.
7. Læren om nylands opptakelse, t. eks. de forskjellige mater
å forvandle skogland, myrer og deshke til åkerland osv.
8. Gjødsellæren, t. eks. den beste måte å behandle animalske,
vegetabilske og mineralske gjødslinger på, komposter m. v.
9. Læren om åkers og engs oppmåling.
10. Plantelære, t. eks. hver landbruksveksts eiendommelige natur,
kjennetegn og beste måte å avbenytte samme på.
B. Fedrift en:
1. Husdyrenes kjennetegn og egenskaper, f. eks. bygning,
næring, vekst, forskjellige raser, de for hvert dyr og for hvert
slags bruk mest ønskelige legemsformer; hvorledes man kan
frambringe disse og foredle rasen.
2. Husdyrenes behandling i alminnelighet, f. eks. nødvendighet
av sunn luft, passende oppholdssted, bekvemt leie.
3. Husdyrenes spesielle behandling for hvert slags, deres for
skjellige foring og røkt samt behandling i de for hvert slags
i alminnelighet forefallende sykdommer.
C. Skoghusholdning:
1. Skogens behandling i alminnelighet.
2. Dens såing, planting og videre behandling, tresortenes for
skjellige varighet.
3. Dens rette avbenyttelse, t. eks. når den bør hogges, utsøkning
av forskjellig slags tre til forskjellig slags bruk.
D. hæren om redskapenes konstruksjon, forferdigelse, måten å bruke
dem på.

----
441 Bind 2A
---
E. Hagedyrkning så vidt angår alminnelige kjøkkenurter og oppelsk
ing av frukttrær og disses behandling så vidt antas å kunne
bringes til noenlunde fullkommenhet i distriktet.
For så vidt tid levnes, blir også å undervise i morsmålets ret
skrivningslære, praktisk regnekunst, regnskapsførsel, enkelte deler
av plangeometrien til opplysning om Jordens oppmåling, kvadrat
flatens beregning, nivellering med simple vaterpass, den kubiske
beregning av legemer for å bestemme innholdet av en grøft, en
brønn m. v. — Alt avpasset og utført etter de simpleste og mest
anvendelige metoder.
§ 10.
Lærlingenes antall må ikke overstige 12. Læretiden bestemmes
til 2 år.
§11.
Enhver tyveårig yngling av amtsdistriktet med vitnesbyrd om god
helbred, flid, orden og sedelighet, og som leser ferdig og noenlunde
kan skrive og regne samt vil underkaste seg de ved skolen gjeldende
bestemmelser, er adgangsberettiget, og har han i den henseende å
overlevere andragende til bestyreren, ledsaget av de fornødne opplys
ninger og bevisligheter.
§12.
Opptakelse ved skolen skjer til hvert års 1. juli; andragende herom
innleveres innen nestforegående april måneds utgang til bestyreren.
§ 13.
Overbestyrelsen i forening med bestyreren bestemmer hvem av de
søkende der antas, innen mai måneds utgang, og de antatte under
rettes herom fra bestyreren.
§ 14.
I læretiden erholder lærlingene fri underholdning, kost og losji
med fornøden lys og ved og i sykdomstilfelle fritt lægetilsyn og medi
sin, men medbringer seiv fornødne gang- og sengklær.
§15.
Lærlingene er å anse som tjenestefolk på landbruksskolen og deltar
som sådanne i alle ved gardens drift forefallende forretninger. De
skal være deres foresatte hørig og lydig, og har bestyreren samme
myndighet over dem som en husbonde etter loven tilkommer over
sine tjenestetyende. Av de nærmere av overbestyrelsen forfattede disi
plinariske bestemmelser, som trykkes, leveres ved inntredelsen i skolen
hver elev et eksemplar.

----
442 Bind 2A
---
§ 16.
Etter utløpet av de to første år og siden årlig avholdes eksamen
ved landbruksskolen for de avgående lærlinge; tiden og reglene for
dens avholdelse fastsettes etter forslag fra bestyreren av overbesty
relsen. Man har fornemmelig for øye at de praktiske prøver vises
særdeles oppmerksomhet; sensorer er overbestyrerne og de kyndige
landmenn, som dertil av disse innby des.
§17.
De avgående lærlinger meddeles av overbestyrerne i forening mea
lærerne eksamensattest, der angir deres karakter og forhold i lære
tiden. Karakterene er fire: Utmerket godt, Meget godt, Godt og
Temmelig godt.
§ 18.
Det overlates til bestyreren å tilstede lærlingene skiftevis ferietid om
vinteren, dog at den for ingen lærling overskrider en måned.
§ 19.
Det formenes ikke bestyreren å motta betalende elever, når antallet
av disse ikke blir så stort at frilærlingenes undervisning derved hin
dres, i hvilket tilfelle det påligger bestyreren, når overbestyrelsen fin
ner det nødvendig, å anta en medlærer. Når flere betalende elever
melder seg, bør de i amtsdistriktet hjemmehørende ha fortrinnet.
Om det daglige arbeid på landbruksskolen framgår, vesentlig av
årsberetningen for skoleåret 1857 —58:
Fra 1. juli, da de nye elever kom inn, og til midten av oktober
var både de yngre og de eldre beskjeftiget med arbeid ved jordbru
ket. Fra denne tid og til jul var de eldre, for så vidt de ikke trengtes
til høstarbeid, stadig sysselsatt på verkstedene, de yngre med utearbeid
om dagen og med den teoretiske undervisning morgen og aften. Av
jordforbedringer var i dette halvår følgende utført: Gravet 250 favner
åpne og 150 favner lukkede grøfter. I beitesmarken var opptatt 35
mål nyland og på hjemmejordet 5 mål. Der var opplagt ca. 1000 lass
kompost og istandsatt ikke übetydelige veistykker.
Etter jul nyttet samtlige elever aftentimene fra 5 til 8 til å høre
foredrag over de bestemte teoretiske fag hvori de av og til ble eksa
minert og hvorom de en aften månedlig holdt debatter over oppgitte
temaer, som på forhand var skriftlig besvart. Morgentimene fra kl.
5 til 8 å 9 ble nyttet til avskriving av kortfattede forelesninger og
lesning av disse. I 8 å 10 dager var de av hjelpelæreren Blomqvist
blitt undervist i tegning av redskaper og forferdigelse av modeller.
En del av søn- og helligdagene var nyttet til husandakt og sangøvelser.

----
443 Bind 2A
---
Den lysere del av dagen var de 6 eldre elever blitt undervist i verk
stedene av hjelpelærerne Skaufel og Blomqvist, snekker Jon Berge,
hjulmaker Lars Svensen og smedene Eriksen og Moe. Fra 14. januar
til 14. april ble fra verkstedene levert følgende arbeider: 7 sving
ploger, 2 dobbeltploger, 3 romboidalharver, 2 trillebører, 1 labbharv,
1 drilleharv, 1 rulleharv, 1 dobbelt turnips såmaskin, 1 langvogn, 1
karjol, 1 høvelbenk; disse var fra smia forsynt med de nødvendige
beslag. Dessuten var forferdiget, men ikke beslått 3 gjødsel vogner,
2 langvogner, 2 langsleder og 1 spiss-slede. Av husgeråd var forfer
diget 3 skap, 2 bord, 2 stoler, 1 seng, 1 kommode og en del småtterier
samt utført reparasjoner av gamle redskaper og husreparasjoner. 1 dag
om måneden var elevene av dyrlæge Øfsti blitt undervist i hestesko
ning, kastrasjoner og tilfeldige sykdommer, og om aftenen hadde han
holdt foredrag over husdyrenes ytrelære.
De 6 yngste elever var om dagen vesentlig sysselsatt med å forsyne
skolen med brensel, . . hjelpe til i stall og fjøs, hvor skjæring og selv
oppvarming av foret anvendtes, samt med blanding og utkjøring av
gjødselen og annet gardsarbeid.
Fra 14. april til 29. juni var samtlige elever sysselsatt med utearbeid,
og i denne tid ble — med hjelp av flere leiede arbeidere — følgende
arbeider utført:
24 mål toårsgammel høstpløyet åker tilberedt og tilsådd med havre,
hvorav ca. 6 mål gjødslet med trangraks.
6 mål ny vold, hvorav omtrent iy 2 mål måtte brytes opp av nytt
for å få benket åkeren, pløyet, beredt og tilsådd med havre.
16 mål høstpløyet potetland tilberedt, besådd med bygg og isådd
grasfrø, hvorav 10 mål gjødslet med trangraks.
3 mål uplcyet turnipsåker tilberedt, besådd med bygg, overgjodslet
med aske og isådd grasfrø.
3 mål upløyet potetland tilberedt og besådd med bygg.
24 mål gammel åker pløydd, harvet, drillet, gjødslet med 25 lass
stallgjødsel pr. mål på 4 mål nær, som gjødsledes med trangraks, satt
med poteter og nå hakkrenset 1 gang.
4 mål forrige år oppbrutt nyland renset for rotter, kvist, sten etc.
tilsådd med erter, som hektedes.
tilsådd med erter, som hektedes.
1 mål gammel åker tilsådd med vikker.
6 mål gammel åker pløydd 3 ganger, j<
turnips etter å være gjødslet med 30 lass
gjødslet med litt guano og trangraks.
Tilsammen 8 mål åker.
6 mål gammel åker pløydd 3 ganger, jevnet, drillet og tilsådd med
turnips etter å være gjødslet med 30 lass stallgjødsel pr. mål og over
gjodslet med litt guano og trangraks.

----
444 Bind 2A
---
Dessuten var 20 mål rugland isådd gressfrø, og av de i havnegan
gen forrige år opptatte 39 mål nyland var ca. 25 flidd og tilsådd med
havre. Likeledes var 16 mål brakkland og 16 mål myr under behand
ling og omtrent halvferdige, og på dette var opptatt 100 favner store
og 3000 favner små grøfter samt 10 mål av myra flåhakket og en
del brent. For øvrig hadde istandsettelsen av veier og den umåtelige
strekning av gjerder opptatt henved 3 uker av hele mannskapets
arbeidskraft.
Med hensyn til forbedring av husdyravlen var ennå i 1858 kun
forberedende skritt gjort, idet Hansen hadde latt slakte en del av de
mindre gode kyr, anskaffet 3 vakre kviger og en årsgammel okse av
gode foreldre samt satt på noen av de peneste kalver. Svinene var
han vel fornøyd med, skjønt han hadde hatt det uhell å miste 17
av dem.
Den gang landbruksskolen rykket inn på Bunes, var eiendommen
meget vannsyk og de høyere beliggende deler av den sterkt medtatt,
så det trengtes fornemmelig grøfting og gjødsling hvis man skulle
vente noen skikkelig avkastning. Hansen måtte derfor — etter hva
han seiv opplyser — gjøre betydelige forskudd for å få vannet bort
og jorda i hevd. Dertil kom at bygningene var utilfredsstillende.
Følgen var at amtets utgifter til landbruksskolen, som i årene 1851
til 1856 gjennomsnittlig hadde utgjort 49 spdl. 39 sk. årlig, i budsjett
året 1956—57 plutselig steg til 1984 spdl. 1011/ 2 sk.
Det er tydelig å se at denne sterke stigning i utgiftene har vakt
betenkeligheter innen amtstinget, som jo heller ikke kunne si seg fri
for i utrengsmål å ha pådratt amtet merutgifter ved ikke å gå inn på
de meget rimelige betingelser hvorpå man kunne ha fornyet kon
trakten med Gram og fortsatt på By. Det varte derfor ikke lenge før
det dukket opp planer om en annen ordning, og under sådanne forhold
var det naturligvis ikke mulig på Bunes å få i stand noen helt tilfreds
stillende ordning.
Hansen la frem for amtstinget i 1857 et forslag om å få seg over
dratt skolens bestyrelse og gardens drift for et tidsrom av 20 år.
Skjønt landbrukskomiteen innrømmet at forpaktning på åremål i sin
alminnelighet var uheldig, idet forpakteren stedse arbeidet på det
uvisse uten utsikt til å høste fruktene av de anvendte omkostninger
og derfor måtte unnlate å iverksette sådanne foretakender som ikke
brakte øyeblikkelig fordel, hvilket særlig gjaldt for bruk som Bunes,
hvor utbyttet hovedsagelig var betinget av den oppdyrking og andre
forbedringer som oppsitteren var i stand til å utføre, så fant den det

----
445 Bind 2A
---
dog betenkelig å binde seg for et så langt tidsrom; ti med tidens
praktiske karakter og de mangehånde landøkonomiske reformer for
øye ansa komiteen det nødvendig til enhver tid å ha fri og uinnskren
ket rådighet over Bunes, «der har krævet og fremdeles vil komme til
at kræve saa enorme summer av amtskommunen».
Kontrakten med Hansen ble da fornyet med forbehold om y 2 års
oppsigelse fra begge sider.
Men utgiftene var fremdeles store på grunn av de mange repara
sjoner og forbedringer av bygningene. Etter oppgave av 8. januar
1858 fra Sehm var der i det foregående halvår utført bygnings- og
reparasjonsarbeider for 602 spdl. 2 ort og &y 2 sk., deriblant oppførelse
av smie og vognremisse, innrettelse av melkebod, istandsettelse av
værelser, bordkledning, tekning, maling og reparasjoner av forskjellig
art. Men der trengtes fremdeles forbedringer av skolegårdens fjøs
og stallbygninger, og i styremøte den 26. februar 1858 forbeholdt
bestyreren seg å komme fram med ytterligere forslag angående de ennå
fornødne bygningsarbeider. Styrets medlem, lensmann Rygh, fant
seg i dette måte foranlediget til å bemerke at når han nå to ganger
hadde gitt sin stemme til at så betydelige summer anvendtes til sko
lens drift, var det ikke fordi han etter sin overbevisning strengt tatt
hadde ansett dem fornødne, men fordi han intet valg hadde hatt mel
lom å gå med på det eller se skolen nedlagt. Imidlertid innrømmet
han gjerne, at hans oppfatning meget berodde på hans mangel på
evne til rett å oppfatte et sådant instituts drift i sin helhet, men i så
fall var dette det beste bevis på at han ikke var på sin rette plass som
medlem av bestyrelsen, en plass som han derfor også ville benytte den
første leilighet til å frabe seg.
Da styret i møte den 29. juni samme år vedtok forslag til budsjett
for 1858 —59 og herved oppførte 250 spdl. til bygningsforetagender
på skolegården overensstemmende med en av kirkesanger Hage, Mor
tinus Moe og Sehm utarbeidd forestilling til amtet, dissenterte lens
mann Rygh, som fant at iallfall de viktigste av disse burde utstå
inntil skolens bestyrelse kom på en mere fast fot; ti etter hans for
mening burde et sådant instituts bestyrelse ikke være avhengig av et
årvist engasjement, men avsluttes på lengre tid, og da burde slike
mindre byggeforetagender utføres på skolen, hvor det måtte være likeså
nødvendig å bygge hensiktsmessige hus som å dyrke jorden. Imid
lertid tilføyer han, at denne cg hans forrige bemerkning til proto
kollen måskje turde vise hvor uskikket han er til å være medlem av
styret, og han henstiller derfor til amtstinget å frita ham.

----
446 Bind 2A
---
Amtstingets landbrukskomite i 1858 uttaler i sin innstilling at det
av bestyrerens innberetning og styrets protokoll synes å fremgå, «at
skolen dog har gjort nogen fremgang i det forløpne aar», og at det
måskje under de nærværende forhold ikke med billighet kan f ordres
stort mer enn hva der er prestert, når hensyn tas til den korte tid, siden
den ble flyttet, men den finner at såre meget ennnå står tilbake, innen
man kan si at resultatene svarer noenlunde til de forventninger man
har gjort seg om en institusjon som årlig koster amtet så betydelige
summer og er av en så overordentlig viktighet. Og de vesentlige
mangler finner komiteen i selve systemet med de små landbruksskoler,
hvor omkostningene vil bli forholdsvis store og hensynet til det øko
nomiske alltid blir det bestemmende i alle skolens anliggender. Besty
reren bør være en av sin tids første, derfor avlønnes rundelig, være
uavhengig av skolens økonomi og ha anledning til å omgi seg med
de dyktigste medlærere. Nå må han av sparsommelighetshensyn overta
den hele økonomi, hvorved han kommer i et lite ønskelig forhold til
sine elever og foresatte. Dessuten er han nødt til å befatte seg med
de minste bagateller, om han skal kunne befri seg for den engstende
tanke at han i økonomisk henseende går tilbake.
Komiteen var således klar over at der måtte anvendes mere penger,
og spørsmålet ble da hvorledes dette kunne skje uten ytterligere
utgifter for amtet. Og her kommer den så inn på at man i sin tid
begikk et stort misgrep når man bestemte at hvert amt skulle ha sin
egen landbruksskole, og at det hadde gitt mer tilfredsstillende resul
tater om man hadde slått to amter sammen om én. Den foreslo derfor
å undersøke muligheten for en sammenslutning av skolene i Nordre
og Søndre Trondhjems amt.
Amtstinget i 1858 besluttet da å fornye kontrakten med Hansen for
1 år på de tidligere betingelser.
Amtmannen og skolens styre anmodedes om å sette seg i forbin
delse med styret for Søndre Trondhjems amts landbruksskole og
undersøke muligheten for å slå de to amters skoler sammen til én.
Til medlemmer av styret valtes kirkesanger Sehm, proprietær H.
Løchen og kaptein Wilh. Holst og til suppleanter kirkesanger Hage,
gårdbruker Mortinus Moe og proprietær Johs. G. Monrad.
Skolens budsjett for 1858 —59 bevilgedes således:

----
447 Bind 2A
---
A. 1. Destyrers, annenlærers og håndverksmestrenes lønn
samt elevenes bespisning 1400 spdl.
2. Tilfeldige utgifter, hvoriblant lægens
honorar 100 »
hvorav amtet utreder halvparten 750 spdl.
B. Vedkommende skolegården:
1. Renter : 220 »
2. Utlosning for den fanejunker Lund tilhørende
halvdel av teglverket på Bunes 100 »
3. Forbedringer og reparasjoner av skolegårdens hus 150 »
4. Kirkesanger Sehm for tilsyn og regnskapsførsel ved
byggeforetagender forrige år 40 »
Tilfeldige uteifter 40 »
40 »
5. Tilfeldige utgifter
Tilsammen 1300 spdl.
Det ble nå fort forhandlinger mellom de to skolers styrer, og i
møte den 15. juni 1859 oppnådd enighet om vilkårene for sammen
slutningen, som ble bifalt av Søndre Trondhjems amtsting i møte den
27. juni med 10 mot 9 l / 2 stemme og av Nordre Trondhjems amtsting
den 15. juli samme år mot 1 stemme, Hage, som fremsatte forslag
om å undersøke ved en av statens agronorner hvorvidt Bunes kunne
ansees skikket til sæte for en landbruksskole.
Bunes ble besluttet solgt ved offentlig auksjon, men for det tilfelle
at et bud på 8000 spdl. ikke oppnåddes, skulle gården bortforpaktes
på beste måte for 1 år. Budsjettet for 1859 —60, skolens siste år, ble
bevilget med en utgift for amtet på 1320 spdl. og kontrakten med
Hansen ble forlenget for et år på de tidligere betingelser. Til oppta-
kelse ved skolen meldte seg dette år 18 søkere, hvorav 3 fra Verdal;
blant de 6 som ble opptatt, var Peder Olsen Vist.
Med eksamen den 23. juni 1860 opphørte skolen og ble ved utgan-
gen av måneden nedlagt som amtslandbruksskole.
Folgende har tatt eksamen ved skolen:
185 T : Rafael Anfinsen Langli, Sparbu
Lorens Peter Larssen Fløan, Stjørdal
Hans Peter Borgen, Verdal
Anfin Fredriksen Gifstad, Snåsa
Utmerket godt
—» —
—» —
Nesten utmerket godt
Utmerket godt

Peder Jæger Hagens Svarte, Kolvereid Meget godt
Martn Daniel Muller, Skogn Utmerket gi

----
448 Bind 2A
---
1858
Anton Haldosen Loktu, Frosta Meget godt
Olaus Jonsen Mikvold, Verdal —» —
Gustav Knudsen, Levanger/Skogn Utmerket godt
Ole Anderssen Ingstadnæs, Stjørdal —» —
Johan Ellevsen Dullum, Åsen Meget godt
Hans Peter Sørensen By, Verdal —» —
Peder Mortensen Røberg, Stadsbygda —»—
Den siste betalende elev.
1859: Erik Pedersen Furre, Overhalla Meget godt
Ole Steffensen Hjelde, Frosta —» —
Roland Rolandsen Stenkjær, Snåsa —» —
Gundbjørn Toresen Flyum, Verdal —» —■
Jørgen Jørgensen Molberg, Verdal Nesten utmerket godt
Torsten Torstensen Bjørgum, Stjørdal Godt
Jon Guttormsen Stavnaas, Stjørdal Meget godt
Den siste betalende elev. Dette år var som sensorer tilkalt
landhandler Monrad og proprietær Fr. Juul.
1860: Nils Ottesen Grande, Leksvik Meget godt
Nils Periander Nilssen, Overhalla —» —
Johannes Fredriksen Solberg, Skogn —» —-
Johannes Kristensen Lein, Verdal —» —
Nils Pedersen Hegre, Øvre Stjørdal —» —
Peder Olsen Børstad, Nedre Stjørdal —» —■

Markus Elisæus Miiller, Levanger/Skogn —» —
Nikolai Pedersen, Gildeskål —» —
—» —
Peter Martin Gjete, Levanger/Skogn —» —
De 3 siste betalende elever. Som sensorer fungerte de samme
som foregående år.
Den nye felles landbruksskole var på Rotvoll i Strinda, som skolens
bestyrer, kandidat Johannes Midelfart, hadde forpaktet for 20 år og
stilt til disposisjon som skolegård mot en årlig godtgjørelse av 300
spdl. Det ble oppstilt et normalbudsjett, bindende for begge amter
for minst 10 år, hvoretter de samlede årlige utgifter sattes til 4000
spdl. Herav ytte staten halvparten, så hvert amts tilskudd ble 1000
spdl., og herved var altså en ikke übetydelig besparelse oppnådd.
Bunes ble forsøkt solgt ved auksjon den 29- november 1859, men
da det ikke oppnåddes høyere bud enn 5000 spdl., ble det samme
dag avholdt forpaktningsauksjon, hvorved skolens bestyrer, kandidat
Hansen, fikk tilslaget for 100 spdl., som skjønt det ansaaes for en

----
449 Bind 2A
---
meget lav betaling, ble approbert, da styret antok at et høyere bud
ikke var å oppnå.
Styret for Bunes landbruksskole uttalte seg i møte den 23. juni
1860 om ønskeligheten av å åpne adgang innen amtet for unge men
nesker til mot betaling å utdanne seg i landbruk og henstilte derfor
til overveielse å overlate Hansen gården til forpaktning, mot at han
forpliktet seg til for en passende betaling å motta landbrukselever.
Hansen seiv uttaler i skrivelse av 24. juni til amtstinget at han på
grunn av oppfordring fra flere av styrets medlemmer har overvunnet
sin tvil om hvorvidt en sådan skole skulle kunne bestå uten offentlig
hjelp, og tilbød nå å kjøpe gården for 5000 spdl. mot å forplikte seg
til å opprette en privat skole for minst 12 elever, som for kost, losji
og undervisning skulle betale 50 spdl. hver årlig. På forpaktning ville
han ikke innlate seg, da han mente at husene trengte hovedrepara
sjoner for 2—3000 spdl. Landbrukskomiteen reflekterte slett ikke
på dette tilbud, og amtstinget besluttet å seige gården, så snart det
kunne oppnåes et bud på 6000 spdl., i motsatt fall å la den bortfor
pakte på nok et år.
Ifølge denne beslutning ble det holdt offentlig auksjon over gården
den 24. september 1860. Ved denne ble Bunes med underliggende
eiendom solgt til kandidat Jakob v. d. L. Hansen som høystbydende
for 6250 spdl. som ble avgjort således at han overtok den på gården
hvilende pantegjeld til Bruns arvinger, 3000 spdl., til Norges Bank
1850 spdl., og for de resterende 1400 spdl. utstedte panteobligasjon
til amtskommunen, uoppsigelig fra dennes side i 10 år, hvoretter den
skulle avdras med 200 spdl. årlig.
Hansen vedble å drive privat landbruksskole på Bunes. Noe stort
antall elever hadde han ikke — i 1865 var det 4 — og han spant
ikke silke på bedriften. Han hadde — for ikke å bli aldeles uten
beskjeftigelse — så å si vært nødt til å kjøpe gården og det til en pris
som allerede den gang var temmelig høy, og under de i de følgende
år stadig synkende konjunkturer maktet han ikke å oppfylle sine for
pliktelser. Etter rekvisisjon av en av de bedre prioriterte panthavere
ble Bunes med tilliggende eiendommer ved tvangsauksjon den 28.
mars 1870 solgt til Hans Lund for 4225 spdl., hvoretter der intet
ble til amtet, skjønt Hansen hadde avbetalt i alt 625 spdl. på de for
anstående prioriteter. Til sikkerhet for gjelden skal det i 1860 ha
vært innlevert til amtskontoret et kausjonsdokument, som imidlertid
var bortkommet, men seiv om det hadde kunnet føres sådanne beviser
for dette dokuments innhold at kausjonistene ikke kunne f raga sitt

----
450 Bind 2A
---
ansvar, så inntrådte etter den tids lovgivning for deres vedkommende
betalingsplikt først når man hadde inndrevet hos Hanssen alt som
hos ham var å finne, så han bevislig ikke hadde mer tilbake enn 12
spdl. verdi. Det ble derfor holdt arrest i hans eiendeler.
Hansen, som nå var en mann på 58 år, utslitt, med en sykelig kone
og flere barn i alderen 15 til 1 år, innsendte i skrivelse av 16. juni
1870 andragende om å få ettergitt sin gjeld til amtkommunen.
Amtstingets landbmkskomite fant ikke å turde innstille pa etter
givelse av hele gjelden. Man hadde nemlig brakt i erfaring at Han
sen hadde solgt størsteparten av sitt løsøre, som hadde innbrakt noe
over 700 spdl. Foruten dette eide han ennå noe løsøre og en del ute
stående fordringer av måskje tvilsom verdi. Dessuten hadde han uopp
fordret overlevert amtets sakfører sine barns sparebankbøker foråt
i tilfelle deres beløp (utelukkende gåver fra tredjemann) kunne an
vendes til dekning av amtets fordringer.
Komiteen antok at liksom det under ingen omstendigheter kunne
bli tale om den tilbudte anvendelse av barnas bankbøker, ville det
også være mest stemmende med amtskommunens verdighet å la Han
sen beholde det løsøre han hadde igjen, og de nevnte fordringer, mens
derimot de 700 spdl. kunne fås inn uten foranstaltninger av odiøst
utseende. Den innstilte derfor på ettergivelse av 700 spdl., hvilket
enstemmig ble bifalt.
I de år landbruksskolen var på By og Bunes er det henholdsvis
bevilget av amtet og medgått følgende beløp:
Om jordbruket i Verdal omkring 1860 far man meget utførlige
opplysninger i en avhandling med titelen «Economisk Beskrivelse over
Værdalens Præstegjeld i Nordre Trondhjems Amt» av P. O. Boyesen,


----
451 Bind 2A
---
inntatt i Budstikken for 1861. Opplysningene er innsamlet med
bistand av prost Koch, kaptein Holst, lensmann Rygh, proprietær Juul
og kirkesanger Haga og er formet som svar på 52 spørsmål. Denne
form vil dog ikke bli beholdt i det følgende.
Som man kan vente, gis der best beskjed om de større og mere
framskredne bruk, men man får dog også atskillige verdifulle opplys
ninger om gjennomsnitts jordbruket.
All åker, som var bestemt til vårsæd, pløyedes om hosten, såfremt
kornet ikke var blitt så sent modent og vinterfrosten inntrådt så tidlig
at høstpløying ble umulig. Der pløyedes til en dybde av 5 —6 tøm
mer og i teiger av B—l 2 alens bredde. Vårarbeidet til kornsæd utfør
tes mest med alminnelig harv. Romboidalharv, rulleharv og ekstir
pator fantes kun hos noen få. Harvinga ble etter jordarten gjentatt
flere ganger, inntil åkeren var tilstrekkelig løs og så vidt mulig renset
for ugras, i alminnelighet 3 ganger før såninga og 2 ganger etter.
Helt brakk, hvorved jorda arbeides en sommer uten å gi avling,
bruktes ikke. Derimot var det temmelig alminnelig ved åker full av
ugras å pløye og harve den flere ganger i mai og juni, hvoretter den
ved midtsommertid ble tilsådd med en blanding av havre og erter
til grønnfor. Som brakkvekster bruktes også poteter, turnips og rota
baga, de to siste dog kun i ringe utstrekning.
Til potetene pløyedes fure, som også ble gjenlagt med plog. Pote
tene rensedes mellom radene dels med hyppeplog, dels med grev.
Luking i radene gjordes alltid med hånden. Potetene ga i alminne
lighet et særdeles tilfredsstillende utbytte og var av fortrinlig kvalitet,
hvor jorda var løs og sandblandet.
Om sædskiftet på noen av de mest framskredne jordbruk i bygda
meddeles:
På Vestre Stiklestad, eier kaptein Holst:
I. På løs sandmuld:
1. år: Havre på høstpløydd voll.
2. » Poteter og turnips, hvortil bruktes 30 kjerrelass 1 kom-
postgjødsel sammen med 50 pund guano.
3. » Bygg, hvortil 25 kjerrelass kompostgjødsel; i åkeren såd-
1. år: Havre på høstpløydd voll

 

----
452 Bind 2A
---
2. år: Vikker eller erter med halv gjødsel.
3. » Bygg med halv gjødsel, til dels isådd frø av kløver og
timotei.
4—7. » Eng.
Av andre jordbruk med systematisk vekselbruk nevnes Reitan, hvis
eier, proprietær Juul, hadde oppdyrket en betydelig strekning av denne
gard.
På Nedre Holmen, eier grosserer Nicolai Jenssen. Jordbunnen er
her overalt sandmuld:
1. år: Havre på høstpløydd voll.
2. » Poteter, turnips, havre i blanding med vikker eller erter
med 25 kjerrelass halmblandet gjødsel på hvert mål.
3. » Bygg og noe vårhvete, hvortil 25 kjerrelass halvblandet
gjødsel pr. mål. Åkeren ble her isådd timoteifrø, da klø
ver ikke hadde villet lykkes.
4.—8. » Eng, som beitedes det siste år.
De her nevnte jordbruksmåter hørte dog ikke til de alminnelige i
bygda. Derimot bruktes følgende sædskifte i større utstrekning:
1. år: Havre på høstoløvdd voll. V>—l mål lin.
år: Havre på høstpløydd voll, y 2 —l mål lin.
2. » Havre, en del poteter med gjødsel.
3. » Bygg med gjødsel så langt den rak. Åkeren ble gjenlagt
til eng for den aller vesentligste del uten isådd grasfrø.
4.—6. » Eng.
Rotfrukter dyrkedes i alminnelighet ikke i så stor utstrekning at de
opptok et helt sædskifte. Dette utfyltes da dels med belgvekster, men
fornemmelig med korn. Sædskiftet variertes således på flere mater
etter Jordens beskaffenhet, idet man oftere på samme åkerstykke brukte
poteter i 2 år, liksom man i sterkere og mer leirblandet jord sådde
bygg, hvoretter dyrkedes eng i 4—6 inntil 9 år.
Som unntagelser nevnes den tidligere visstnok mange steds bruke
lige framgangsmåte på mager jord å så havre 2 år etter hinannen,
derpå la jorden übrukt i 3 —4 år og så atter dyrke havre uten gjødsel
på samme jordstykke, der da, som følge av en sådan drift kun ga
ringe utbytte.
Den kornsort, som fornemlig dyrkedes, var havre, dog hadde bygg
avlen i de siste år tiltatt meget, således at det årlig solgtes ikke übe
tydelig av begge sorter.
Høstsæd av hvete og rug var ikke alminnelig, da den kun sjelden
ville lykkes. Man så grunnen hertil i den vedholdende østavind som

----
453 Bind 2A
---
ofte blåser i Verdal om vinteren, hvorved snøen fyker, og jorden utset
tes for barfrost, hvoretter man ville ha gjort den erfaring at vintersæ-
den i alminnelighet døde ut. Derimot dyrkedes litt vårhvete og vårrug.
Lin- og humleavl dreves ikke i noen utstrekning og kun i de færreste
tilfelle til husets forbruk. Visstnok så man en übetydelig linåker ved
de fleste bruk, men dyrkingen var i avtakende, da den utpinte jorda,
fordret meget arbeid og var lite lønnende, så man fant det mer
fordelaktig å kjøpe lin enn å avle det seiv. Dessuten bruktes nå bom
ull for en stor del til tøyer, som før bare tilvirkedes av lin.
En liten, innhegnet humlehage fantes ved mange jordbruk, alltid
i nærheten av husene og i alminnelighet lagt så at den mottok en del
av den fra gården flytende gjødsel. Humlehagene var alltid forsynt
med lange stenger, som humlerankene kunne slynge seg om. Rottene
plantedes i rader med 12 tommer mellom hver rad. De omplantedes
ikke, men gjødsledes av enkelte.
Hamp dyrkedes ikke lenger i bygda.
Rotfruktavlen innskrenket seg vesentlig til poteter, ikke bare til
menneskeføde, men også til kreaturer og svin og til salg. Man hadde
i de senere år begynt å dyrke turnips, men kun i ringe utstrekning,
og den mislykkedes meget ofte i den lette og løse jord, især i tørr
somrer, flere hadde derfor oppgitt sine forsøk med denne vekst, skjønt
man erkjente dens verdi når den ville lykkes.
Som forvekster dyrkedes kløver og timotei samt grå erter og havre
til grønnfor. Vikker dyrkedes derimot mindre alminnelig, dels fordi
de ofte ikke ble modne, men måskje fornemmelig av den grunn at grå
erter, som dyrkes til for, tar til takke med mindre kraftig jord og gir
et bedre utbytte.
Utbyttet pr. mål oppgis for de dårligste og de beste avlinger og
utgjorde:
Av poteter fra 10 til 24 tønner
» havre » iy 4 » »
» bygg » 2 » 3 »
» vårrug iy 2 » 2 »
» kløver og timotei » 1 » 3 skippund
Havre og vikker hadde, tørket til høy, ved flere forsøk gitt enda
bedre utbytte.
Erter dyrkedes flere steder, men utbyttet var meget forskjellig.
Som passende utsæd pr. mål regnet man i alminnelighet y 8 tønne
rug, 14 tn. bygg, I/3 tn. havre, y 4 tn. erter og 2y 2 tn. poteter — noe
mindre på jord i kraftig hevd.

----
454 Bind 2A
---
Når åkerjorden skulle gjenlegges til eng, brukte man på de mest
framskredne jordbruk å så omkring 5 pund blanding av kløver- og
timoteifrø på hvert mål, men det mest brukelige var dog å la åkeren
grasbinde seg seiv. Noen sådde frø av de naturlige, hjemmeavlede
grasslag i åker, som skulle utlegges til eng, idet de trodde å ha gjort
den erfaring at englandet utmagredes i kortere tid etter isåing av
timotei enn når det fikk grasbinde seg seiv eller ble tilsådd med
de almindelige veltvoksen grasslag.
I årene 1850 —55 oppgis 1000 mål udyrket jord i Verdal å være
opptatt til åker, men omkring 1860 innskrenkedes sådanne foreta
gender av høye arbeidspriser, til dels også av mangel på arbeidsfolk.
Skogland dyrkedes ved felning av trær og rothogging, hvoretter
jorda pløyedes, hvis den ikke var for full av stein, i hvilket tilfelle
torva vendtes med hakke og torvøks. Den første avling man tok
av sådan jord, var alltid havre, mens den fortsatte driftsmåte var for
skjellig etter jordbrukerens stilling og innsikt.
Av skogland skikket til dyrking var dog allerede den gang neppe
meget igjen uoppdyrket. Derimot var det (og er fremdeles) store
myrstrekninger, skikket til dyrkingsland. Øgstad-, Forbregds- og
Leinsmyrene dannet ennå en sammenhengende myrstrekning, som
gjennomskar bygda i henimot % mils lengde fra prestegården til Sjø
bygda. Noen av eierne var begynt å tappe ut de deler av myra
som tilhørte dem, men eierne på sydsiden, hvor utløpet måtte legges,
var ikke tilbøyelige til å delta i omkostningene med de andre.
På Bunes var flere store myrer blitt uttappet i den tid gården var
landbruksskole og siden, etteråt Jakob v. d. Lippe Hansen hadde
kjøpt den.
På Nestvold var det en større og meget rik myrstrekning med leir
til undergrunn. Myrjorda hadde en dybde fra 6 tommer til 7 alen.
Av denne myr hadde eieren, Erik Mikal Moe, dyrket opp en del på
følgende måte: Myra ble ryddet for trær og stubber, hvoretter en
del grøfter ble gravd. Derpå ble den pløydd, torva skaret opp, lagt
i lag og brent og asken strødd jevnt utover. Det således behandlede
jordstykke ble:
1. år tilsådd med bygg.
2. » —» — havre.
3. » —» — poteter, gjødslet på hvert mål med 50 lass leir-
og kalkgrus.
4. » —» — bygg uten gj 0 dsel, isådd timoteifrø til eng, som
det sjette år ga 21/5 skippund høy pr. mål etter

----
455 Bind 2A
---
første slått. 14 dager senere hadde samme eng
stykke atter så mye gras at det vel hadde løn
net seg å slå annen gang, men eieren foretrakk
å bruke det til beite.
På Reitan var en større myrstrekning av forskjellig dybde med
undergrunn av leir. Denne oppdyrkedes i 1860-årene av Fr. Juul, som
la grøfter av 1% alens dybde i 10 —15 alens avstand og med drensrør
av teglsten i bunnen.
I Vinne sogn var det en myrstrekning på y 4 mils lengde, som strakte
seg fra Valstad forbi By, Flåtten, Søraker, Berg og Rindsem til Rind
elva. Myra, som besto av et tynt jordlag på undergrunn av leir,
var begynt å bli oppdyrket i den del som tilhørte Rindsem og var
bortforpaktet i mindre deler. En annen mindre myr på omkring 200
mål langs Verdalselva nordenfor By og Baglo lå ennå udyrket
Den alminnelige dyrkningsmåte av myr i bygda besto i uttapping
dels ved lukkede, dels ved åpne grøfter, hvoretter det øverste lag ble
vendt med plog, hakke eller spade. Det ble så lagt sammen i hauger
for å tørkes og derpå brent, hvoretter asken spredtes utover. Hvis
myra hadde liten dybde, ble den ikke brent, men blandet med sand
eller leir.
Med hensyn til innhøstningen, så tok man det ikke så nøye om
havren var fullt moden, da erfaring viste at om man høstet den før
strået ennå hadde tapt sin grønne farge, fikk man et like godt mel
om enn litt mindre i vekt, og hva man tapte på denne måte, fant man
fullkommen erstattet ved den større verdi havrehalmen hadde som for
når den ble skaret grønn enn når den fikk stå til kornet var fullmo
dent. Bygg, rug og hvete høstedes derimot først, når strået var blitt
gult. Kornet ble skaret med sigd eller sjuru og bundet i band, som
til tørk treddes på staurer, nedrammet i jorda. Nederst på stauren
og omkring denne bandtes 3 band med toppen opp, de øvrige ble
lagt over disse, idet de på midten ble gjennomstukket av stauren og
trykket ned over denne, til de sluttet tett sammen. På hver staur feste
des i alminnelighet 10 —12 band.
Høy avledes dels på naturlig eng, som aldri hadde vært under plog,
dels på eng som etter å ha gitt kornavling ble utlagt til høyavl i flere
år. Det ble slått med ljå og uten hensyn til været hengt på hesjer.
Hesjene besto av lange granstenger, 5 over hverandre, støttet i endene
av vidjer mellom to i jorda nedrammede staurer, eller også hvilte
de på innskårne hakk i dertil lagede bord eller planker, hvis nedre
ende var tilspisset for å kunne nedrammes i jorda. Det hendte kun

----
456 Bind 2A
---
meget sjelden at høy, behandlet på denne måte, tok skade, seiv i ved
holdende regnvær. Høy på naturlige engslåtter kunne dog ikke hesjes,
da det var for kort til å henge på hesja. Det ble tørket ved at bredes
på marka med rive, straks det var slått, og siden lagt sammen i
såter (tuver), som bredtes ut når det var tørt vær.
Hvor jordbunnen fornemmelig besto av leir, brukte man å så i de
første dager av mai, ja endog i slutningen av april, da jorda senere
ble så hard at kornet vanskelig lot seg nedmulde. På slettene, hvor
jorda er meget sandblandet, var det ikke alminnelig å så førenn i
siste halvdel av mai. Det som såddes tidligere, pleide å bli fullt av
ugras, særlig åkersennep. Man hadde stadig gjort den erfaring at
korn som ble sådd i slutningen av mai, ga frodigere strå og rikere
utbytte enn det som ble sådd tidligere.
Modningen inntrådte i alminnelighet for de lavereliggende strøk
i bygda i begynnelsen av september og for de høyere i siste halvdel av
samme måned.
Man var på det rene med at et kraftig og vel utviklet frøkorn var
av betydning for avkastningen. Til såkorn tok man derfor ut det
tyngste og beste av forrige års avl, og de bedre jordbrukere sørget
alltid for å rense det omhyggelig. Kornrensemaskiner fantes ved
mange jordbruk.
Verdal var allerede den gang kjent for sin kornproduksjon, og
kornvarene hadde en rask avsetning så vel i Trondheim som i den
nærmeste omegn, et bevis for at produktet var godt, til det var lett
å skaffe utenlandske kornvarer.
Av sykdommer på kornet opptrådte brann, eller som det her het,
sotaks, og hos bygget rust. Man mente å ha gjort den erfaring at
havre som var tresket på maskin, var mindre utsatt for sykdom enn
den som var tresket med sliu, og at således slagene med sliuen skulle
gjøre den mer mottakelig. Rust på hveten søkte man å forebygge ved
å væte kornet med kalkvann et døgn før man sådde det.
Potetsyken hadde i de siste år vist seg i bygda, dog ikke i noen
større utstrekning, og det var ikke foretatt noe for å hindre utbre
delsen.
Gjødselbehandlingen var meget forskjellig etter jordbrukernes inn
sikt og byggemåten av uthusene. Ved de bedre jordbruk skufledes
gjødselen, til dels blandet med strøhalm, ned i en gjødselkjelder
under fjøset og stallen, hvor den ble blandet med jord, som opptok
den flytende gjødsel, eller også ble den kastet på en gjødseltomt, som
lå under tak mellom fjøset og stallen, hvorved gjødselen fra hester og

----
457 Bind 2A
---
kveg lett kunne blandes sammen. Også den flytende gjødsel lededes
til denne tomt og spredtes her i blanding med fast gjødsel og tilkjørt
jord. Ved andre jordbruk derimot ble gjødselen kastet ut gjennom
en glugge i fjøs- eller stallveggen og ble liggende i fri luft utenfor,
hvor den om sommeren ble vasket ut av regn og tørket av sol og vind
og om vinteren blandet med snø og is. Ved enkelte bruk av denne
slags skilte man seg endog omhyggelig av med all den flytende gjød
sel ved å grave en renne fra gjødselhaugen til nærmeste veigrøft. Dog
betegnes denne gjødselbehandling allerede i 1860 som en sjeldenhet
i Verdal. 1
Mange brukte å føre gjødslen i nærheten av de åkrer hvor den skulle
brukes, og her lage komposter ved å blande den med jord fra åker
kanter, torv o. 1. Disse komposter ble ofte liggende et år og lenger
før de ble brukt.
Gjødslen kjørtes ut om vinteren eller tidlig om våren og ble lagt
i større hauger, hvorfra den førtes ut på den harvete åker og ned
muldedes med sæden. Noen pløydde gjødslen grunt ned, før åkeren
tilsåddes.
Saugjødslen bruktes i alminnelighet til poteter, etteråt den i noen
dager hadde vært brakt ut av fjøset og omkastet for å utsettes for
luftens påvirkning.
Mengden av gjødsel som bruktes, var meget forskjellig. Noen
foretrakk å gjødsle sterkt og med flere års mellomrom, andre gjødslet
oftere og mindre rikelig. Den gamle bruksmåte åta flere avlinger
etter en gjødsling, ble for hvert år mer sj elden, liksom det etter bygg
med gjødsel gjenlågte england stadig økedes.
Bruk av kalk og mergel var ikke alminnelig. Med beingjødsel og
guano foretok enkelte jordbrukere forsøk i det små. Overbevisnin
gen om beingjødslens nytte var alminnelig, idet endog husmenn sam
let bein, som de fikk malt til beinmel på en i bygda anlagt bein
mølle (Nedre Holmen) for så å anvende det på sine små jordbruk.
Det ville visstnok ha blitt brukt i stor utstrekning hvis det hadde
vært lett å skaffe.
Aske var erkjent som et godt gjødningsmiddel, men man hadde
ikke adgang til å bruke den i noen større utstrekning unntagen ved
å brenne myrjord, hvilket bruktes ved oppdyrkinga av myrer.
1 Det var dog anledning til å se denne metode praktisert ennå i det Herrens år
1926 på et mindre bruk i Trondheims aller nærmeste omegn.

----
458 Bind 2A
---
Tang bruktes meget alminnelig omkring Verdalsøra og i Sjø
bygda, især til potetgjødning. Man la den i radene frisk, som den
kom fra sjøen.
Den mest brukte kunstgjødsel i bygda var trangraks, avfall fra
trankokinga. Den solgtes, pakket i tønner, for 1 spdl. 40 sk. tønna.
Den blandedes enten med jord en kort tid før den skulle brukes,
eller også oppløstes den i vann og spredtes utover åkeren. Man
brukte y 2 til 1 tønne på et mål jord, i alminnelighet til havre, som
fikk en særdeles kraftig vekst etter en sådan gjødsling. Men det mer
kedes ingen virkning av den året etter.
Jordforbedring ved passende jordblanding var lite brukt i bygda,
til dels på grunn av de ofte snøbare vintrer, som vanskeliggjorde
sådanne arbeider, hvortii man kun fant tid i de mindre travle vin
termåneder, til dels også fordi det ikke var lett nok adgang til pas
sende jordarter, idet leir i alminnelighet kun forekom i større dybde
og myr kun ved enkelte bruk.
Om jordbruksredskaper på denne tid opplyses:
Av ploger bruktes to forskjellige slags, nemlig den alminnelige
norske plog og den skotske, som i det vesentligste var etter Smalls
konstruksjon. På den norske plog var plogåsen og styret av tre, kni
ven eller ristelen, skjæret og veltefjøla av smidd jern. Veltefjøla
var temmelig lang i forhold til åsen og dens bøyning var sådan at
jorda under pløyinga trykkedes mer enn av den skotske plog,
men denne egenskap ved den norske plog hadde den fordel at den ble
fortrinlig skikket til pløying i mer ujevnt, bakket og steinfullt jords
monn, idet sådanne ploger holdt seg i jordbunnen og ikke løftedes
opp av jorda ved en liten motstand eller ved et mindre kraftig trykk
på styret. Denne plog bruktes derfor mest i Vuku; derimot ble den
skotske plog for hvert år mer utbredt i de lavere og flate deler av
bygda.
Av havre bruktes mest den alminnelige tindeharv. Romboidalharv,
rulleharv og ekstirpator fantes kun ved de mest framskredne jord
bruk.
Hyppeplog bruktes på mange steder ved potetrensningen. Den
hadde ofte en meget enkel konstruksjon, idet man til en alminnelig
ard festet to veltefjøler av tre.
Det mest brukte redskap til kjøring av høy og korn var den almin
nelige langkjerre, på begge sider forsynt med et brett av omtrent
iy 4 alens lengde, og som rak litt ovenfor hjulenes øverste kant. Den
ble trukket av én hest og kunne ta et temmelig betydelig lass, men

----
459 Bind 2A
---
ansåes kun skikket for flate egner. Ennå en 20 —30 år senere brukte
man på mange steder i bygda ikke annet enn sleder til høy- og
kornkj øring.
Ved de fleste jordbruk hadde man treskemaskiner, helt laget
av tre. En sådan maskin ble trukket av 2 hester og tresket på en
vinterdag ved hjelp av 3 voksne menn og 2 smågutter 12—18 tøn
ner havre. De eldre av disse maskiner klarte ikke å treske ut bygget
fullkomment, men de senest bygde hadde ikke denne mangel. Dette
redskap kostet fra 35 til 40 spdl. og forarbeidedes av håndverkere
i bygda.
Der bygdes og bruktes dog ennå i 1870-årene små treskemaskiner,
som dreves med handkraft; de ble trukket av 2 mann og anvendtes
kun på små bruk.
P. O. Boyesens beskrivelse av Verdals jordbruk omkring 1860 pas
ser vel særlig på de mer framskredne bruk, en naturlig følge av det
medarbeiderskap, han hadde i bygda, for det meste folk som hadde
gode inntekter utenom sitt jordbruk og kunne sette penger i forsøk
uten å være så sterkt avhengig av det økonomiske utbytte. Jordbruket
hos de middels og små brukere ved denne tid får man kanskje et
sannere bilde av gjennom amtsagronom Andr. Schults innberetning
av 31. desember 1863 til amtsformannskapet om sin virksomhet i
tidsrommet mai til desember dette år, da han hadde reist om i byg
dene og gitt veiledning i jordbruk. På denne reise hadde han riktig
nok ikke besøkt Verdal, men de summariske opplysninger han gir
om de vesentligste mangler ved jordbruket, kan visstnok antas å passe
også for denne bygds mindre framskredne bruk.
Han kritiserer almuens tilbøyelighet til i høyere grad enn ønske
lig å legge seg etter korndyrkning, mens forproduksjonen blir util
børlig tilsidesatt. Kornproduksjonen krever for stort arbeid og er
forbundet med risiko. Enn mer tvilsomt blir utbyttet ved de mislige
forhold hvorunder den drives: jorda er for ufullstendig avgrøftet
— de lukkede grøfter % —1 alen dype, for brede og for få. Man
lar lukkede grøfter motta vannet fra åpne, gjenlegningsmaterialet er
uhensiktsmessig og kostbart: Brukes stein, er den ofte for stor og
veltes samfengt i grøfta, når tre anvendes, legges ofte ukløvede
stokker under og stein ovenpå, undertiden stokker uten stein; ved
kløving kunne det tredobbelte rekkes. Åpne grøfter gjøres for
smale oventil og rauser derfor snart igjen.
Det pløyes og harves for grunt og tromles gjerne ikke. Høstpløy
ing anvendes for lite og vårpløying for mye. I en stor del av

----
460 Bind 2A
---
distriktet anvendes ennå gamle, tunge ploger og mindre gode harver.
De ufullkommenheter som følger av det her nevnte, søkes nå avhjul
pet ved gjødslen — dessverre er denne for avmektig — produsert av
dyr som får liten og mager føde, likevel oppblandes den med meng
der av jord, bar, torv og mose, som er upåvirket av luft og gjennom
trukket med vann, utvaskes, blandes med snø, fryser til en isaktig
masse og bringes i en sådan tilstand på åkeren.
Flere år etter hverandre dyrkes samme sæd på samme åker. For
dyrkinga forsømmes; det meste for avles på naturlige og gamle
enger, som er så sure og sumpige at de frambringer en stor del like
frem fordervelige forvekster. Skadelig nøst- og vårbeiting brukes.
Åkeren legges til eng uten gjødsel. Formangelen hjelper man på
med for fra fjellmyrer og utmark, av den jammerligste beskaffenhet,
besværlig å høste og med lang transport. Engene lar man igjen vokse
med busker og trær.
I en sum får man inntrykk av en bruksmåte som beveger seg i det
vide og brede, omfatter store strekninger og et stort antall krea
turer uten tilbørlig hensyn til om hver enkelt del av driften er i
kraftig og sunn tilstand. Man utvider ved nydyrkninger lenge før
det allerede oppdyrkede er brakt i hevd, øker antallet av kreaturer
til mer enn overflødig, men stell og avdrått blir übemerket, oppsper
gjødslen med for meget blandingsmateriale, kort: den intensivere
drift er ikke på langt nær kommet i bruk.
Schult finner dog også flere «tegn paa dag i det mørke, som hviler
over jordbruket,» spesielt nevner han at han i Skogn ikke sjelden
fant vel innrettede fjøs og veldrevet jord, på Frosta og i Åsen likeså,
og vi tør vel anta at Verdals jordbruk sto nærmest disse bygders.
Omkring midten av århundret begynte en sterk interesse for jord
bruket å ytre seg blant annet ved at offentlige og kommunale myn
digheter ytte bidrag til dets fremme, og at der dannedes sammenslut
ninger med jordbrukets utvikling som formål. Opprettelsen av land
bruksskolen er et av de første utslag av denne interesse, etter hvert
kom det flere.
Agronom i statens tjeneste, Johan Lindeqvist, innsendte den 30.
juni 1858 en forestilling til amtmannen, hvor han sier at han har
trodd å finne at alt som angår landbonæring ligger noe i dødvanne
nordenfjells. hvorfor han antar at en landbrukskomite måtte få en
både vid og takknemlig mark å bearbeide samt mange og store inter
esser å vareta ved alle regjeringsforanstaltninger til landbrukets
fremme. Følgen av denne skrivelse ble at amtstinget samme år

----
461 Bind 2A
---
enstemmig nedsatte en permanent landbrukskomite med amtmannen
som formann og 10 valte medlemmer uten godtgjørelse for reiser
og arbeid. Til medlemmer av denne komite valtes fra Verdal land
bruksskolebestyrer Jakob v. d. L. Hansen og kaptein W. Holst.
Nordre Trondhjems amts landhusholdningsselskap ble stiftet på
Levanger 6. mars 1860 som en underavdeling av Det kongelige Sel
skap for Norges Vel og hadde det første år 80 medlemmer. I besty
relsen innvaltes kaptein Holst. Etter hvert stiftedes lokale underav
linger: Skogns og Levangers i 1861 og Åsens i 1862. I 1863 siftedes
12, hvoriblant Verdals, som de første år hadde et medlemstall av
omkring 20.
Etter at landhusholdningsselskapet var stiftet, oppløstes den per
manente landbrukskomite ved amtstingets beslutning i 1860.
Både landbrukskomiteen og landhusholdningsselskapet la i begyn
nelsen særlig an på å forbedre kvegrasen og få et bedre kreaturstell.
Dette arbeid er nærmere omtalt under fedrift.
Etter forslag av landhusholdningsselskapet bevilget amtstinget i
1862 100 spdl. til avlønning av en fast amtsagronom og 100 spdl.
til en fast amtsgartner under forutsetning av et like stort tilskudd
av statskassen. Ved kgl. resolusjon av 10. juli 1862 ble det av stats
kassen tilstått selskapet det forutsatte beløp til lønning av amtsagro
nom, hvoretter tidligere bestyrer av Nordlands landbruksskole, Andr.
Schult, ble ansatt i denne stilling fra 1. mai 1863 med en lønn av
300 spdl. iberegnet godtgjørelse for skyss og diett under reiser. Som
amtsgartner ansattes fra april s. å. Gustav Landgren med en lønn av
150 spdl., som fra 1864 ble forhøyd til 200 spdl., og det stiltes til
hans rådighet 3 faste arbeidere med en lønn av 25 spdl. hver for
sommerhalvåret mot at selskapet oppebar en passende daglønn av
dem de arbeidde hos. Amtsgartneren ytte i 1863 bistand til 48,
h vor av 5 i Verdal.
Landhusholdningsselskapet antok i 1861 Per Vist fra Verdal som
veitemester. Han hadde samme år tatt eksamen ved Rotvoll land
bruksskole og deretter tatt praktisk og teoretisk undervisning i 2
måneder hos agronom J. Bergstrand, som i 2 år hadde arbeidd i
Selskapet for Norges Vels tjeneste som veitemester og i 1861 opp
holdt seg i Søndre Trondhjems amt. Vist hadde en årlig lønn
av 80 spdl.; han ytte i 1862 bistand til 14, hvorav 1 i Verdal,
i 1863 til 14, hvorav 5 i Verdal. I 1864 heter det at han har vært
meget søkt. Selskapet holdt da 9 faste grøftearbeidere til hans
disposisjon.

----
462 Bind 2A
---
Det hadde inntil denne tid vært vanskeligheter forbundet med å
skaffe tjenlige drensrør, idet sådanne kun lagedes ved Schives tegl
verk, Trondhjem, og Hesselbergs i Stjørdal. Siden ble det også
laget drensrør ved et teglverk på Vist og Landstad, anlagt av Muller
og Solberg, og et på Håve i Skogn, anlagt av O. Olssen og J. Haave.
Likeså et på Hallem, et på Minsås og et på Lund i Leksdalen, altså
4 teglverk i Verdal i 18604 rene.
Sokningen av landhusholdningsselskapets bestillingsmenn har vært
meget stor, heter det i årsberetningen for 1864. Derfor vedtok sel
skapet at de heretter fortrinsvis skulle yte sin bistand og veiledning
til medlemmer av landboforeningene i amtet, idet deres virksomhet
vanskelig kunne strekkes videre.
I 1862 anskaffet selskapet en del grasfrø som skulle overlates
forbrukerne til innkjøpspris og solgtes hos kjøpmann T. Muller på
Levanger. Det var i alt 2400 pund timotei, 170 pd. alsikke, 125 pd.
rødkløver, 60 pd. hvitkløver, 100 pd. hvit turnips, 20 pd. gul do.
samt 12 tønner vikker. Selskapet måtte imidlertid straks oppgi dette
foretagende på grunn av risiko og tap på kreditorer.
Den første premiepløying i amtet holdtes 16. oktober 1863 i
Stjørdal etter initiativ av Nedre Størdalens landboforening. Det var
11 deltakere og utdeltes 4 premier, som alle gikk til landbrukselever.
Landbrusholdningsselskapet hadde hertil ytt 5 spdl.
Av feilingen i 1865 får vi følgende opplysninger om utsæden samme
år i alt og pr. 1000 innbyggere:
Stiklestad
Vuku
Vinne Hele Værdalen
Pr. 1000
lalt i •AU
mdb.
Pr. 1000
mdb.
Pr. 1000
indb.
Pr. 1000
indb.
lalt
lalt
lalt
Hvete 7 9 /i6 2,04
Rug 18 5 /i6 4,94
Byg 372Vs 100,33
Blandk. 3 0.81
Havre 2250 n /i6 j 606,82
Erter 7 15 /i6 ! 2,14
Poteter 3041% 819,96
s 'B
0,27
IV4 i 1,83
3V B I 4,57
9 3 /i6 1,37
24 3 / 4 3,69
604 89,97
3 5 /l6
1,43
l 60 7 /8
69,31
71 I 103,95
3 0,45
1211 n/
7 /,6
109174
522,05
3804 3 /s ! 566,72
9V 2 . 1,42
4606V 2 I 686,21
342 ! 500,73
0,19
IV B ! 1,66
480,16
474 | 694,00
Blandkorn dyrkedes altså praktisk talt ikke lenger i bygda, kun
noen få garder i Stiklestad sogn sådde en übetydelighet. Også dyrk
inga av erter var gått ned til ikke lenger å være nevneverdig, i Vuku
til omtrent ingen ting, idet der kun såddes omtrent y 2 tønne i hele

----
463 Bind 2A
---
sognet. Av hvete dyrkedes som før en übetydelighet vesentlig i Stikle
stad sogn, hvor atskillige garder sådde små mengder.
Rugavlen, som man i 1840-årene var begynt å legge seg litt mer
etter, har man tydeligvis oppgitt igjen, idet utsæden i 1865 ikke var
synderlig over halvparten så stor som i 1845; i Vuku var den ikke
nevneverdig.
Hovedsæden var som før bygg, havre og poteter. Forholdet mel
lom utsådd bygg og havre var omtrent som 1 til 6, i Vuku dog som
1 til 71/2 og i Vinne som 1 til 5. Man dyrket altså i Vuku mer og
i Vinne mindre havre i forhold til bygget enn i hovedsognet og i
bygda i gjennomsnitt. Videre kan merkes at utsæden av bygg pr.
innbygger var steget betydelig i hele bygda (ca. 38 %), mest i Vinne,
minst i Vuku.
Utsæden av havre pr. innbygger er derimot minket betydelig i hoved
sognet, noe mindre i Vinne, mens den i Vuku er økt betydelig. I alt
såddes der i hele bygda en smule mindre havre pr. innbygger i 1865
enn i 1845; forskjellen var dog bare vel 1 %.
Størst framgang viser potetavlen, idet utsæden pr. innbygger var
ca. 74 % større enn i 1845. Især var forøkelsen stor i hovedsognet,
nemlig ca. 87!/ 2 %'■> altså ikke langt fra dobbelt så stor.
Mars: «Skær nu bort de tørre og uduelige Grene af dine Frugttræer,
og, nåar du kan for Frost, da løsne vaerlig Jorden om deres Rødder,
at Barken ikke skades eller Rødderne forrykkes. På de unge Træer
skal du med en Kniv giøre et fiint Snit langs efter Stammen, saa voxe
de i Tykkelse.»
April: «Unge Træer, som ere plantede om Høsten eller forrige Aar,
maae nu vandes om Rødderne med Møddingpølvand, og det nogle
Aftener efter hinanden; deraf ville de komme til at voxe og bære
Frugt.
Hvilken Bonde eller Huusmand, som ikke før har anlagt sig nogen
Urtehave, bør nu udsee og indhegne samme, opspade Tørven, paaføre
Gjødning og gammel Jord, og anlægge Urtesænge for at nedsaae Gule
rødder, Næper (Roer), Timian, Løg og Karve, samt Kaal; thi nåar
Høsten kommer, faaes mange gode Maaltider af Kaal og Rødder, nåar
samme med Flid dyrkes og holdes reene for Ugræs.
Plant nu flittig ved dine Gjerder og andre undværlige Steder nyttige
Træer, saasom: Rogn, der giver det bedste Løv for Kreature, og Bær


----
464 Bind 2A
---
at give Svinene; dernæst Hæggetræe, hvis Veed er den stærkeste, som
gives kan til Emnings-Ørketræe, dets Bær, nåar de samles, tørres, knuses
og sættes paa Viin, er en Lægedom at bruge i Blodstilfælde. Paa de
tør reste Steder, hvor ikke andet Træe trives, maae du plante Aspetræe;
det voxer hastigt og er nyttigt til Dreining og Skav. Barken af disse
Træer er nyttig til Barkning paa Fiskegarn og Læder. Enhver Land
mand bør strængt overholde, at hans Børn og Tjenere ikke beskadige
de plantede Træer, især Hæggetræet, som almindeligen ødelægges eller
skammelig sønderslides af uvittig Ungdom, som søger efter dets Blom
ster og Bær.
Udi din Have bør du plante og dyrke saa megen Ribs som muligt;
det er et Træe, som alle Aar bærer Frugt. Af dets samlede Bær kan
du faae den sundeste og bedste Saft at bruge i Stedet for Ædike i Mad
og Lædskedrikke. Disse og øvrige Træer bør nu paa denne Tid plan
tes, da Jorden er fugtig og det stunder til varmt Veir, da de ved
Optagningen beskadigede Rødder før groe til, og de øvrige Rødder
snarere fæste sig i Jorden.
Du maae ved saadant Arbeide iagttage, at Jorden graves op i iy 2
Alens Omkreds fra Stammen af det Træe, som optages, eller mere,
eftersom Træets Størrelse er; og at Træet støttes vel, nåar det igjen
nedsættes, indtil Jorden har fæstet sig godt om Rødderne. Naar dette
iagttages, mislykkes aldri Plantingen.
Fyld nu din Kaalhave med god gammel Møg, og hak den ned i
Jorden. Lad den ligge i 14 Dage, grav den saa om igjen og rense den;
saa faaer du en ønskelig Kaal. Kan du for Frost komme til at saae
dit Kaalfrøe den 16de April, og bevare Planterne for Kulde, da faaer
du tidlig sættendes Planter og en god Kaalavling. Kaalhaven bør være
paa frie Mark, fra Husebygninger, helst hvor Trækluft gives, da er
du frie for Kaalorme.
For at faae god Løg, skal du tåge Løgfrøe, binde det i en linned
Klud, ikke for tæt sammenbunden, og lad det ligge i Møgvand udi
2 Dages Tid; tørre det derpaa lidet i Skyggen, og saae det strax i feed
Jord udi din Urtehave, den du nu bør tillave og rense, samt gjøre
Sængene (Bedene) færdige. Det fine Urtefrøe maae du ikke saae,
førend ved 3die Maii, da forinden ingen mild Luft er at vente.»
Mai: «Stæng nu din Humlehave eller Kubber, og det i ordentlige
Rader, at Luften kan trænge igjennem, derved drives Humlen til større
Fuldkommenhed. Paa den nordre Side af Haven maae sættes de
længste Stænger, for at give Lye imod den skadelige Vind for den
øvrige Deel af Haven.

----
465 Bind 2A
---
Beskær nu dine Frugt- og andre Træer. Naar de tørre og utjenlige
Grener og Qviste komme bort, ville Træerne komme desbedre til Fuld
kommenhed; men nu maae ingen Gjødning lægges ved disse, da den
er mere skadelig end gavnlig.
Nu skulle Kaalplanter sættes. Kommer Orme til dem, da strøe
Aske paa dem, eller oversprøit dem med Vand, hvorudi fersk Fisk
er udvasket.
Nu, nåar Træerne staae i Blomster, er den bedste Blegetid. Hvad
som udspirer af Bullen paa dine Frugttræer, maae skæres bort. Lad
ingen Urter groe tæt ved dem, de borttage deres Frugtbarhed.
Saae nu paa nye Reddiker og Salat, at nåar de Førstsaaede ere for
voxne, nye da kunne haves i Stedet.»
Juni: «Den, som eier Rosentræer, kan nu af plukke nogle Knopper,
lægge dem i en Krukke, overbinde dem saa, at ingen Luft kommer
til Knopperne, og sætte Krukken i en god Kjelder; nåar de da om
Vinteren tages op og overgydes med reent lunkent Vand, faaer man
herlige, udsprungne Roser, saa friske, som de falde om Sommeren.
Træd nu dine Løg ned, slaae en Knude paa Piben af Hvidløgen,
saa voxer den desbedre under Jorden.
I denne Tid skal Næpefrøe saaes.
Om Rødderne af unge Træer, som ikke ville fort, skal man nu løse
Jorden, samt vande dem om Aftenen med Møddingpølvand. Haves
ikke Møddingpølvand, da kom Koemøg i en Stamp eller Tønde, slaae
Vand derpaa, lad det staae i Solen og virkes, og rør det om et Par
Gange hver Dag. Dog maae deraf ikke bruges for meget eller for ofte.»
Juli: «Nu skal du lade lægge gammel reen Møg eller fed Muld
omkring hver Hvidkaalstok, og med en Kniv hakke smaa Hug langsad
Kaalstokkerne saa voxe disse tykke, og der bliver haarde Hoveder
paa dem.
Den, som vil have en god Ret Vinterkaal, skal saae Frøet dertil
i de sidste Dage af denne Maaned og sætte Planterne ved Mikkels
dagstid, saa voxer denne Grønkaal og holder sig godt under sneen
den hele Vinter.»
August: «Nu skal Hvidløg og Rødløg optages og lægges paa tør
Halm udbredet i Skyggen for at tørres. Ligesaa skal nu Rognebær
samles og forvares paa Steder, hvor der ei er for megen Træk, og
hvor ei Solen skinner, for derefter at kunne bruge disse Bær til Krams
fugle-Snarerne; thi nu gaaer snart den Fangst for sig.»
September: «Pluk nu din Humle af udi klart Veir, tør dem paa
luftige Lofter og rør ofte i den. Når den er tør, da pak den ind i

----
466 Bind 2A
---
Tønder, saa haardt som muligt. Læg og nu paa din Humlehave Svine
eller gammel Koemøg, og om du haver Adgang til Olderløv, da er
dette, nåar det tykt paalægges, den bedste Gjødning og borttærer
Ugræsset.
Nu er det den bedste Tid at flytte og plante Træer i godt Veir,
og førend Jorden bliver for kold. Beflit dig nu paa, at faae dig Kir
sebær, Ribs, Soelbær og Stikkelsbær, samt Rosentræer at plante i din
Have; de ere alle nyttige Træer. Aabne ogsaa nu Jorden, en Alens
Omkreds omkring dine Frugttræer, men ikke saa, at Rødderne beska
diges; fyld deri Koemøg, dog at den ei rører Roden, lad den saaledes
ligge til Foraaret, da Møgen er bortsmeltet; fyld da atter Koemøg deri
og derover Jorden, som var frakradset. Er der nogen guul Moos paa
Stammen, da skrab den af, dog maae dette ei skee uden i Regnveir;
thi da kan man letteligen, uden at gjøre Barken Skade, løse Mosen fra.»
Oktober: «Naar Urteene ere optagne af Have-Sengene, da bred strax
gammel Møg derpaa og hak eller spad den ned; spad den til Vaaren
op igjen og jevn Jorden vel, saa voxer gode Urter derefter. Ligesaa
læg nu god Møg paa din Kaalhave, hvilken til Vaaren jevnes blandt
Jorden; der skal da ikke avles Orme, som eliers skeer af fersk Møg,
der om Foraaret føres paa Ågeren.
Nu kan og Hasselnødder nedsættes af dem, som vil have Hassel
træer.»
November: «Naar du vil have store Furu- eller Grantrær plantede,
gjør nu et Hui i Jorden, saa stort som du behøver til den f ulde Rod
af det Træe, du agter at plante, og nåar Jorden er tilfrossen en tver
Haand dybt, da hug Jorden rundt om på det Træe, som skal flyttes,
i en temmelig Omkreds, at ikke Rødderne skades for nær Stammen,
læg saa Træet overende med en jevn og sagte Fart, at ikke Jorden
rystes fra de fine Rødder; lad det ligge saaledes til Jorden er frossen
stiv, kjør det frem til det bestemte Hui, sæt det deri og giv Vand til,
at det fryser fast ved Bunden i Hullet. Naar det siden tøer saameget,
at den omliggende Jord kan paaføres, lægges den omkring og oven
over, saa er du sikker paa, at et saadant til Plantning vanskeligen skik
ket Træe, dog skal komme sig.»
Angaaende øl- og malttilvirkning gir Kliiver i sin «Bonde-
Praktika» følgende raad, som man vel maa anta har været prak
tiseret i bygden:
Februar: «Malt, som mæltes i denne Maaned, giver blakket og tykt
01. — Men nu kan du brygge dit Sommerøl, thi det bliver ligesaa godt
som udi Martii Maaned.»

----
467 Bind 2A
---
Mars: «Bryg nu dit 01, men brug lis- eller Sneevand, lad det vel
koges og giv god Humle deri. Sæt altid Humlen i Vand Dagen førend
den skal bruges, da udtrækker Våndet al Übehagelighed, som findes
i Humlens gule Støv; sil dette Vand af Humlen og slaae det bort, kog
saa Humlen i halve Deelen reent Vand og halve Delen Vørter, saa
faaer du et velsmagende 01. Malt, som er mæltet af Kornrug, gi ver
meest og bedst 01, men forsigtig maae dette Korn behandles under
Mæltningen, at det ikke bliver suurt.
Sidst i denne Maaned er den bedste Tid til at gjøre Malt.»
April: «Det 01, som endnu brygges af lisvand, er ligesaa godt og
langvarig friskt, som det, der brygges i Martii.»
Juni: «01, som nu brygges, vil gjerne blive suurt. Bind sammen
nogle friske fine Granbarqviste i en Dusk, hæng samme ved en Traad
ned igjennem Spunshullet imod nedre Side, lad Spunshullet blive tæt,
læg Næver derpaa og derover grøn Græstørv, saa bevares dit 01 længe
ud paa Sommeren.
Malt kan du ikke gjøre i denne Tid, thi Våndet er nu for varmt;
men skulde du nødes dertil, da lad det ikke staae i Støp længere end
een Nat, og bred det siden tyndt ud.»
August: Trænger du strax til at gjøre Malt af dit nye Korn, da maae
du først tørre det noget paa Kjølnen eller paa Rammer, førend det
sættes i Støp, saa groer det ligesaa jevnt som gammelt Korn.
Du maae altid tilholde dine Folk, at bruge en nøie Agtsomhed, nåar
de tørre Malt; giv dem altid noget passende at forrette, medens de
bevokter Kjølnen, at de ei skal løbe fra den af Kjedsomhed. Anbefal
dem strengt, at bruge Forsigtighed med liden og sæt ikke det tørrede
Malt bort, førend det er koldt, og du er sikker for, at ingen Ildgnist
følger det.
I denne Maaned kan intet 01 brygges, som skal henligge længe.
Bedærvet og uklar Viin kan gjøres brugbar ved at tilsætte den Vand,
der er destilleret af den Urt, som kaldes Hjertensfryd.»
Oktober: «Gjør nu saa meget Malt som mueligt, førend Vinteren
bliver for haard.»
FEDRIFT
«Naut scal hafa å hverin eSa gialldi hålfan eyrir fyrir
hvert er missir.»
Dette er den eldste positive opplysning vi har om fedriften.
Bestemmelsen finnes i den eldre frostatingsliv (XIII, 1), og kan
oversettes således:
30

----
468 Bind 2A
---
[Et] naut skal [leilendingen] ha på hver såldssåd (åkerstykke).
1/2 øre for hvert, som mangler.
Bestemmelsen er opptatt i Magnus Lagabøters landslov i følgende
form:
«Kyrlag i minzta lagi skal hafa å half pundz såSi hverju.»
Hvilket omtrent vil si, at det minste kreaturhold en leilending skal
ha, er et «kyrlag» for hver halve skippunds utsæd.
Såld var et hulmål for kornvarer, i vekt lik y 2 skippund. Et såldsåd
er utsæd av et såld korn og betyr tillike et åkerareal av den størrelse,
at et såld korn gikk med til utsæd på det. Skippundet etter landsloven
var 576 mark eller omtrent 120 kg, hvoretter et såld skulle bli om
trent 60 kg.
Den eldste oppgave over kreaturholdet i Norge er kvegskattmann
tallet av 1657. I anledning av krigen mot Sverige ble det ved et kon
gebrev av 21. juli 1657 påbudt en «kvegskatt», 8 skilling for hver
hest eller ku, 3 skilling for hver bukk, 2 skilling pr. geit og 1 skil
ling pr. sau eller svin. Dette nødvendiggjorde en telling av alle disse
husdyr. Resultatet for hver enkelt gard er oppført i gårdshistorien.
Ved oppgåvene over antallet av kyr må dog bemerkes at dyr under
1 år ikke er medtatt. Tallet må derfor overalt forøkes, sannsynligvis
med 17 prosent, mener Yngvar Nielsen, som har behandlet dette tema
for hele landets vedkommende i avhandlingen «Kvægholdet i Norge
1657». (Hist. Tidsskrift 3. b., 1875.)
Fortegnelsen for Verdal omfatter 253 garder og 44 husmanns
plasser. Til de siste er regnet noen få uskyldsatte nyrydninger. Der
mangler oppgåver for 4 garder, nemlig én Melby-gård, én Auskin
gård og 2 Mønnes-gårder; formodentlig lå disse øde nettopp på
denne tid.
Opptellingen gir følgende resultat, når vi etter Y. Nielsen legger
til 17 prosent for ungnaut under 1 år:
På bondegårdene, husm.plassene Tilsammen
Heste og skjud 506 7 413
Kvæg 2652/ 11) 2129)
-f 17 0/ 0 ungnaut 451 \ 3103 13 90 464 S 3193
Bukke 71 ) \) 12)
Gjeter 690 45 663 S 735
Sauer 2043 78 2121
Svin 385 4 389
Den samlede skatt for Verdal ble således 312 rdl. 1 ort 12 sk., dvs.
omtrent 2iy 2 % av hele fogderiets skatt, som var 1451 rdl. 3 ort 23 sk.

----
469 Bind 2A
---
Den største kvegskatt i bygda hadde Nordre Lyng, nemlig 3 rdl.
3 ort 7 sk., dernest Haug med 3 rdl. 2 ort 5 sk. og så prestegården
med 3 rdl. 1 ort 13 sk. De øvrige, som hadde over 3 rdl. i skatt var:
Oppgåvene viser at kreaturholdet var meget stort i eldre tid, seiv
i en utpreget kornbygd som Verdal. Det samme forhold gjenfinnes
overalt i landet. Hvis vi sammenlikner tallene for 1657 med de tilsva
rende for 1835, faller det store kreaturhold i eldre tid sterkt i øynene.
Folketallet var i dette tidsrom steget fra ca. 2300 til 5564, altså med
142 %. I samme tid var antallet av hester steget fra 506 til 657, altså
kun med 29,8 %. Eller det kan også uttrykkes slik: Mens det i 1835
var 118 hester for hver 1000 innbyggere, var det tilsvarende antall
i 1657 220, altså nesten dobbelt så stort.
Dette forholdsvis store hestehold hadde naturligvis sin grunn ide
dårlige kommunikasjonsmidler. Så lenge det meste måtte føres på
kløv, trengtes det til hver transport så mange flere hester enn senere,
da det ble mulig å anvende vogner. Vi ser da også at de fleste dis
trikter, hvor hav og f jorder frambyr det naturligste og bekvemmeste
kommunikasjonsmiddel, kun hadde et übetydelig antall hester, således
hele Vestlandet.
Det må også erindres at Verdal utførte hester til Jåmtland. Særlig
ble det visstnok allerede i gammel tid avhendet en del under de to
årlige Levanger-markeder.
Bygda hadde i alt et større antall kyr i 1637 enn i 1833, til tross for
at folkemengden ikke var halvparten så stor. Beregnet i forhold til
folkemengden var det i 1657 1388 pr. 1000 innbyggere, i 1835 bare
414, altså ikke tredjeparten. Og enda var, som man kan vente i en
kornbygd som Verdal, kreaturholdet mindre her enn i hele fogderiet
i gjennomsnitt, hvor det var 1516 storfe pr. 1000 innbyggere. I Ork
dal og Gauldal var det 1767 og i Strindas fogderi 3036 pr. 1000 inn
byggere, altså over 3 ganger så mange kyr som mennesker, men dette
var også omtrent det største kreaturhold i hele landet.
Verdal nådde først i 1860-årene opp i det samme antall kyr som
bygda hadde hatt 200 år tidligere, og da var folkemengden vokset
til omtrent det tredobbelte.
At man seiv i de gode kornbygder hadde så stort kreaturhold, må
vel nærmest søkes i at et sterkere åkerbruk med den tids driftsmåter
krevde større arbeidsstyrke enn man rådde over. Til tross for det store


----
470 Bind 2A
---
antall mennesker på hver gard ser man jevnlig, iallfall i 1700-årene,
klager over mangel på arbeidshjelp, og under sådanne vilkår er det
rimelig at man innskrenket åkervidda og la seg mer etter kreatur
hold, som krevde forholdsvis liten arbeidshjelp.
Gei teholdet har vært temmelig uforandret i Verdal gjennom lange
tidsrom og har aldri hatt noen stor betydning. I 1657 var anfallet
320 pr. 1000 innbyggere, hvilket er atskillig mindre enn det gjen
nomsnittlige for landets fem sydlige fylker, hvor det var 384, i 1835
hadde bygda 365 og i 1865 328 pr. 1000 innbyggere. Men imid
lertid var geiteholdet overalt i landet unntatt fjellbygdene gått tilbake,
og det samme er skjedd i Verdal i løpet av de siste 50 år; i 1900 var
anfallet av geiter i alt kun lite større enn i 1657.
At geiteholdet aldri har vært stort, kan vel skyldes at man i en
skogbygd som Verdal tidlig er kommet til erkjennelse av at den skade
geitene gjør på skogen, er større enn dens nytte. I eldre tid brukte
man i atskillig utstrekning geiteskinn til klær; i skiftene fra 1700-
årene forekommer således ofte bukser av bukke- eller geiteskinn.
Sauholdet var mindre i 1657 enn i de følgende 200 år. Det steg
helt til i 1870-årene, men fra denne tid av sank det sterkt og raskt til
omkring 1900, siden er det steget litt igjen.
I 1657 var anfallet av sauer 922 pr. 1000 innbyggere, hvilket er
litt mer enn gjennomsnittet i de fem sørligste fylker, som var 866.
I 1875 hadde Verdal 1462, men i 1890 bare 901 og i 1900 537 sauer
pr. 1000 innbyggere. Verdal har i de par hundre år etter 1657 fulgt
den samme bevegelse som gjennomsnittlig fant sted i det hele land,
idet anfallet av sauer i hele Norge i dette tidsrom var i stadig tilta
kende; i 1865 hadde således landet 1070 pr. 1000 innbyggere. For
økelsen er dog høyst forskjellig i de forskjellige distrikter og dens
samlede størrelse skyldes vesentlig at vestlandsdistriktene, som i 1657
kun drev ringe sauavl, i 1800-årene la seg sterkt etter denne nærings
gren. Man kan således si at sauen er det eneste husdyr som spilte en
mindre rolle i 1600-årene enn 200 år senere.
Av svin hadde Verdal i 1657 i alt 389, dvs. 169 pr. 1000 innbyg
gere, hvilket er mye mer enn for landet gjennomsnittlig, idet de
fem sørlige fylker bare hadde 69 pr. 1000. Anfallet for Verdal sank
betydelig i de følgende par århundrer og var først i 1875 nådd opp
til omtrent det samme som i 1657, nemlig 157 pr. 1000 innbyggere.
Ennå i 1865 hadde Verdal bare 91 svin pr. 1000 innbyggere, hvilket
riktignok var atskillig mer enn for de fem fylker gjennomsnittlig,
nemlig 65 pr. 1000, men som dog viser en betydelig nedgang fra

----
471 Bind 2A
---
1600-årene. Ved disse oppgåver er dog å bemerke at det for svin mer
enn for de andre husdyrslag spiller en rolle på hvilken tid av året
tellingen er foretatt.
Redusert til kyr etter beregningen Iku = 1/2 nest = 6 sauer = 6
geiter = 2 svin var således bygdens samlede husdyrhold i 1657
4890 beregnede kyr, hvilket med en folkemengde på 2300 gir 2126
beregnede kyr pr. 1000 innbyggere. Til sammenlikning anføres at
i 1835 var antallet beregnede kyr 4860, dvs. 873 pr. 1000 innbyggere
og i 1900 6250 eller 1066 pr. 1000 innbyggere. Sammenliknet med
folketallet var altså bygdas husdyrbestand nesten nøyaktig dobbelt
så stor i 1657 som i 1900.
De neste fullstendige opplysninger om kreaturholdet i bygda har
vi i matrikuleringsarbeidet av 1723. Det har følgende tall, hvortil
her også er ført antall høylass, som oppgis avlet, for at man skal
kunne se hva de fødde sine kreaturbesetninger med i den tid:
Ved disse tall er følgende å bemerke:
Lundskin er oppført med 40 lass voldhøy istedenfor matrikulens 4,
som øyensynlig er feilskrift.
Jøsås er oppført med l]/ 2 hest, 6 kyr, 4 ungnaut og 3 sauer, om
trent som garder med samme utsæd (Volen). Oppgave over kreatur
holdet på Jøsås mangler nemlig i matrikulen.
For Sul-gårdene oppfører matrikulen bare antall småfe. Dette er
her fordelt likt på sauer og geiter.
Antallet av svin er ikke oppgitt i dette arbeid.
Ved antallet av hester må bemerkes at det for hele bygda kun opp-
føres 2 føll (nemlig på Leklem), disse er i ovenstående tall regnet
for 1 hest til sammen. Det er dog lite rimelig at det på denne tid
ikke skulle være flere føll, man må tvertimot anta at bygda nettopp
den gang hadde et stort antall unghester og føll, idet den ennå neppe
var ferdig med å erstatte den store avgang under krigsårene 1718 —19-
Vi ser da også at antallet av ungnaut, som man kunne vente, er for
holdsvis meget stort. Nå står imidlertid halve hester oppført for et
stort antall garder, nemlig i alt 82, og det er et spørsmål om vi ikke


----
472 Bind 2A
---
blant disse har føllene og unghestene. Hvor det på en liten gard kun
er oppført y 2 hest, er forholdet klart nok, nemlig at vedkommende
har holdt en hest sammen med naboen, men på en større med f. eks.
4y 2 er det ikke så klart. Det kan da være som ovenfor nevnt, at den
halve hest betyr føll eller unghest, eller også kan det bety, som det
framgår av forskjellige opplysninger fra andre hold, at man fødde
den femte hest halve vinteren og derpå solgte den. På hvilken av
disse mater man nå enn forklarer det, tyder det på en sterk hesteavl
på denne tid, enten for å rette på den under krigen sterkt reduserte
hestebestand eller for avsetning eller begge deler.
For øvrig må det ved samtlige ovenstående oppgåver bemerkes at
de er avgitt ien for Verdals vedkommende høyst uheldig tid. Jord
bruket i bygda hadde i krigsårene fått et fryktelig knekk, vesentlig
ved at svenskene så åsi hadde gjort rent bord hva kreaturer angår.
Herom henvises til gårdshistorien. Ved de forklaringer som ble opp
tatt i 1720 over bøndenes tap under krigen, opplyses det nemlig å
være tatt, av
Det er klart at dette må ha vært katastrofalt for bygda, og seiv
om matrikuleringsoppgavene fra 1723 ikke oppfører besetning og
avling nettopp på dette tidspunkt, hva de visstnok heller ikke gjør,
men et skjønn over hva det gjennomsnittlig kunne fødes og avles
gjennom et lengre tidsrom, så er det dog uunngåelig at dette skjønn
til en hvis grad må være blitt påvirket av forholdene i de nærmeste
år, altså tiden etter krigen. Vi vil dog ved en sammenlikning med
forholdene i 1657 komme til det resultat at oppgåvene fra 1723 tør
gjøre krav på temmelig stor pålitelighet.
Hva for det første hesteholdet angår, viser dette et forholdsvis
større antall enn i 1657, nemlig 252 pr. 1000 innbyggere mot 220
det førstnevnte år. Herved er dog å merke, som det vil ha framgått
av det foregående, at oppgaven av 1723 rimeligvis omfatter også ung
hester og føll, hva det er tvilsomt om oppgaven av 1657 gjør. Der
imot er antallet av kyr betydelig mindre, 1207 mot 1388 pr. 1000


----
473 Bind 2A
---
i 1657, og at antallet av kviger, ungnaut og kalver er så stort i 1723,
nemlig 40 % av melkekyrnes, tyder unektelig på at oppgaven stem
mer overens med forholdene, slik som de måtte arte seg etter at meste
parten av kreaturbestanden i bygda var blitt ødelagt ved krigen. Den
følgende tid måtte da komme til å oppvise et forholdsvis stort antall
ungnaut, inntil den tidligere normale størrelse av besetningene var
nådd.
Sauholdet er økt en del, nemlig til 1035 mot 922 pr. 1000 inn
byggere i 1657. Geiteholdet er økt litt mindre: fra 320 til 377. For
svin finnes, som før nevnt, ingen oppgave fra 1723.
Av det foregående får vi stort sett det inntrykk at fednften har
holdt seg temmelig uforandret på det samme standpunkt i tidsrommet
1657—1723. Noe framskritt i driften får vi ikke inntrykk av, men
heller ikke noen tilbakegang, bortsett fra den rent tilfeldige og forbi
gående, som krigen medførte, skjønt denne nok kan ha strakt seg over
en nokså lang år rekke.
Resultatet av det hele blir at man i eldre tid, altså i 1600- og en
stor del av 1700-tallet, holdt en overordentlig stor kreaturbesetning
i bygda, og det samme har sikkert vært tilfellet også tidligere.
Fra 1700-årene av får man også noen opplysning om hva man fødde
disse store besetninger med. Matrikuleringen av 1723 inneholder
nemlig for enkelte distrikters vedkommende, hvoriblant Verdals, opp
gave over det antall høylass som ble avlet på hver gard. Disse opp
gåver finner Aschehoug i de fleste tilfeller så urimelig lave at de ikke
er omtale verd. Heri kan man ikke være enig med ham for Verdals
vedkommende. Da høyet i den tid neppe var noen salgsvare som
skaffet inntekt, og det heller ikke betaltes tiende av det, forelå det
ingen grun til med forsett å gi uriktige oppgåver. Den eneste hensikt
med oppgaven måtte være å tjene som kontroll på oppgaven over
husdyrholdet og må derfor kunne ansees for likeså pålitelig som denne
og å angi omtrent det kvantum som passet til den oppgitte besetning.
Når oppgåvene dessuaktet forekommer oss urimelig lave, kan ikke
dette oppfattes som et bevis for at de var uriktige, men derimot unek
telig som et bevis for at man foret ganske annerledes enn nå.
La oss se litt på oppgåvene fra 1723: Matrikuleringsarbeidet opp
fører for Verdal i alt 8098 lass høy. Med dette kvantum er det øyen
synlig absolutt umulig å fø 480 hester, 2300 storfe og 2700 småfe,
når lasset ikke veiet mer enn 10 å 12 vog, en vekt som man jevnhg
synes å ha regnet med i skifter i 1700-årene, eller seiv om man regnet
det for 16 vog, som i oppgave fra Ålen i 1783. I oppgåvene for

----
474 Bind 2A
---
Verdal står forresten overalt bemerket at det er sommerlass, så de kan
neppe regnes over 12 vog.
Men her kan vi straks sette småfeet ut av betraktning — de fikk
visselig intet av høyet. Ennå så sent som i 1785 heter det ved et
skifte på Flåtten, at det kunne fødes et par hester, 6—7 naut og 10
til 12 småfe «når disse siste bare foredes med bar og lauv».
Bar og lauv var således i eldre tid småfeets eneste vinterfor, kanskje
når det kom høyt, litt halm iblant, men høyet har de vel neppe fått
smake unntagen i riktig gode forår, når det var overflod av det.
Noe liknende tør vel ha vært tilfellet for ungfeets vedkommende.
Kuri har rimeligvis dette fått litt halm istedenfor bar. Høyet kan vi
gå ut fra helt har vært forbeholdt den mere «produktive» del av beset
ningen, de voksne hester og melkekyrne.
Derved reduseres antallet av dyr som skulle leve av det oppgitte
høykvantum, betydelig. For Stiklestad sogn, som hadde hest
og 843 voksne kyr, blir det, når man i foringen regner i hest = 2 kyr,
ialt 1398 beregnede kyr på et høykvantum av lass, hvilket gir
3,43 lass pr. beregnet ku. For anneksene får vi litt lavere tall, nemlig
3,33 for Vinne og 3,21 for Vuku. For hele bygda i gjennom
snitt 3,34.
Matrikulens oppgave gjelder — såvidt man kan skjønne — kun
høyavlinger på hjemmejorda. Kun for en eneste gard (Vest Grun
dan) er bemerket, at det også er medregnet 16 lass av to fjellsletter.
Sådanne fjellsletter betaltes det særskilt skatt for, og de bruktes av et
stort antall garder, nemlig 16 i Stiklestad sogn, 2 i Vinne og 18 i
Vuku; de må således ha hatt størst betydning for det sistnevnte sogn,
hvilket forklarer, at vi etter ovenstående beregning fant så mye
lavere høykvantum pr. ku for Vuku enn for de andre sogn.
Hvor mye høyavlinga på fjellslettene kunne beløpe seg til, kan
det lite nytte å anstille beregninger over. Man kunne jo gå ut fra at
Vest Grundan, som avlet 16 lass på sine fjellsletter, etter oppgaven
betalte 12 skilling i skatt for disse.
Når det så videre opplyses at fjellsletteskatten for Stiklestad var
114 sk., for Vuku 130 og for Vinne 12 sk., så skulle dette etter samme
forhold som for Grundan gi et tillegg av 152 lass for Stiklestad, 157
for Vuku og 16 for Vinne. Med dette tillegg skulle høymengden pr.
ku bli 3,52 lass for Stiklestad sogn, 3,41 for Vuku og 3,38 for Vinne,
hvorved tallene iallfall kommer hverandre nokså nær for alle tre sogn.
Dette hviler imidlertid på så svakt grunnlag at man visstnok gjør
rettest i å sette høyavlingen på fjellslettene ut av beregningen, så

----
475 Bind 2A
---
mye mer som jo også ungfeet må ha fått iallfall litt høy, og dette,
som vi ikke har tatt hensyn til i det foregående, kan vi i mangel av
bedre opplysninger la gå opp i opp med fjellhøyet.
Hvis vi legger til grunn oppgåvene for Stiklestad sogn, som synes
å være de påliteligste, kommer vi altså til det resultat, at det årlige
høykvantum pr. ku i 1723 var knapt 3% lass, hvilket etter 10 vog
i lasset utgjør 35 vog. Seiv om vi regner lasset til 12 vog, blir det
ikke mer enn 40 vog pr. dyr.
Fra Verdal har vi ingen gamle oppgåver over det forkvantum, som
trengtes pr. dyr; men fra Aalen oppgis i 1783 som årlig for for ei ku
3 lass høy a 16 vog, halvparten frauhøy og halvparten skogshøy, der
til 5 lass mose årlig pr. dyr. (Oppgitt av lærer Reitan).
Hva høyavlingen i 1723 angår, ser vi altså at vi med denne ikke
kommer så svært langt fra oppgaven over høy foring i Ålen i 1783,
især når man tar i betraktning at det måtte stallfores lengere i Ålen.
Men så kommer dertil det for Ålen oppførte reservefar av mose, og
dette må vi for Verdals vedkommende tenke oss erstattet med halm.
Som under åkerbruk bemerket, tyder de eldre oppgåver på at fol
digheten av havre var så liten at man ikke kan forklare seg at folk
overhodet dyrket den, på annen måte enn at de vesentlig dyrket den
for halmens skyld. Det blir da vår oppgave av matrikuleringsopp
gavene fra 1723 å finne ut hvor stor halmavling man kunne påregne
gjennomsnittlig pr. år.
Tiendeoppgavene viser:
For Stiklestad: Vuku: Vinne: Hele Verdal:
Rug 81/ 4 skjp. 13/ 4 skjp. 17/ I 1 td. 37/ 12 skjp.
Blandkorn 112% tdr. 43% tdr. 20 tdr. 1763/ 4
Havre 2223/ 4 » 935/ 8 » 383/ 4 » 3551/ 8
Dette skulle svare til en avling av ca. 5335 tdr. korn. Man kan vel
omtrent regne 2 lass halm pr. tønne korn, hvilket altså skulle svare til
en halmavling av 10670 lass. Men herav skulle også ungfeet fødes.
Regner vi et ungnaut i foringen = l/ 2 ku, ble altså dette halmkvantum
å fordele på 2843 beregnede kyr, dvs. 3,75 lass pr. voksen ku. En
tilsvarende beregning for Stiklestad sogn alene gir som resultat 4,11
lass pr. voksen ku. Da, som før nevnt, oppgåvene for Stiklestad sogn
synes å være de påliteligste, og anneksene, særlig Vuku, i høyere grad
har benyttet surrogatfor fra skogen, gjør vi visstnok rettest i å holde
oss nærmest til oppgåvene for Stiklestad.
Resultatet herav blir altså at det normale stråfor pr. ku i begynnelsen
av 1700-årene beløp seg til omtrent l ass høy og vel 4 lass halm.

----
476 Bind 2A
---
Til dette kom så surrogatforet av skogen. Som før nevnt, levde visst
småfeet omtrent utelukkende av lauv og bar, som de forresten i stor
utstrekning fikk skaffe seg seiv, idet de ofte gikk ute om vinteren.
Men også storfeet måtte ta tiltakke med lauv og skav. Ennå 100 år
senere anbefaler Kliiver å plante rogn og asp for forets skyld.
Et verdifullt bidrag til foringen utgjorde dranken, avfallet ved bren
neribrenningen. Da man brente på de fleste garder, må det forkvan
tum som således braktes til veie ha vært av ganske stor betydning.
Tross alt må dog sultef oring i eldre tid ha vært en ganske kurant sak.
Seiv langt ut i 1800-årene hører man om at kreaturene måtte støttes
når de skulle slippes ut om våren — de var så sulteforet at de knapt
kunne stå på benene, og det hendte nok ikke sj elden at småfe og ungfe
styrtet i vårknipa. I et skifte på Råen den 30. mai 1749 opplyses
således at av 6 årskid var de 4 styrtet siden registreringen, og de to
som var igjen, var det visst heller ikke stort bevendt med — de ble
vurdert til 4 skilling stykket.
Noe forsøk på forbedring av husdyrrasene kunne det ikke under
sådanne forhold være tale om. Den eneste antydning man finner til
sådant er, at det allerede i begynnelsen av 1700-årene på de rikes og
embedsmennenes garder opptrer «engelske» sauer, således oppføres
ved skifte på Maritvold i 1727 etter Rasmus Hagens hustru «2 engel
ske faar a 2 ort 8 sk.» -— de øvrige vurdertes kun til 1 ort og 16 sk.
pr. stykke, og på skifte i 1738 etter kapteinløytnant Brun på Ekle 5
engelske sauer a 2 ort. Etter kapellan Kortholt på Øgstad er i 1768
registrert 17 engelske sauer, hvorav 3 var taksert til 1 rdl. stykket, men
ble solgt på skifteauksjon for tilsammen 3 rdl. 2 ort 4 sk., de øvrige
var verdsatt til 1 rdl. paret og ble solgt for opptil 2 rdl. 1 ort 8 sk.;
de må således ha vært sterkt etterspurt.
Henimot slutten av århundret synes rasen å holdes nokså almin
nelig på de kondisjonertes garder: I en bekjentgjørelse i T.hjems
Adresseavis for 5. april 1786 om salg av Fæby, som eides av foged
Arnet, opplyses gården å kunne fø 10 hester, 30 klavebundne «og lige
saamange engelske faar.» Fra disse er den så mer eller mindre blandet
innført på de alminnelige bondegårder: På Halset noteres ved et skifte
i 1794 «2 halvengelske faar» å 1 rdl. 2 ort, hvilket er dobbelt så mye
som for de øvrige, hvorav fremgår at man hadde lært å forstå rasens
større verdi.
Det er vel rimelig at man fra midten av århundret, etter at en stor
del av bøndene i bygda var blitt selveiere, har lagt an på et bedre jord
bruk; men dette synes vesentlig å gjelde åkerbruket. Hva fedriften

----
477 Bind 2A
---
angår, synes man i høyere grad å ha holdt seg i de gamle spor. Noe
forsøk på forbedring og innføring av nye raser har vi ingen beviser
for fra Verdal, når unntas hva ovenfor er nevnt om sauavlen. Heller
ikke hva f åringen angår, har vi tilstrekkelige opplysninger til å gjøre
oss opp noen bestemt formening om det framskritt, som man vel må
anta har funnet sted i løpet av århundret. Det foreligger for Verdal
kun et par oppgåver fra begynnelsen av 1800-årene til belysning av
dette punkt: På Nedre Faren holdtes i 1802 skifte etter Ole Olsen,
hvorved årets høyavling, som ser ut til å være blitt veidd, oppgis til
1064 vog, og kornavlingen til 40 lass bygg og 80 lass havre. Unntatt
fra taksering var herav 200 vog høy som ansaes for a være nødvendig
til dragonhesten* vinter]'åring. Hvis oppgaven over det hele forkvan
tum er riktig, er det imidlertid sikkert at ingen av de øvrige dyr på
gården kunne fores tilnærmelsesvis så rikelig som dragonhesten; for
det registrertes foruten denne 6 andre hester, 15 kyr, 2 kviger, 4 okser,
3 kalver, 29 geiter og kid, 31 sauer og lam og 5 svin. Seiv om nå
en hel del av disse ikke skulle vinterfores, blir det dog øyensynlig
en knapp foring.
Ved et skifte på Vest Grundan samme år er det til dragonhestens
underholdning anslått 100 vog høy, altså nøyaktig halvparten. Den
hele avling er oppgitt til 460 vog høy og 102 lass korn og den regi
strerte besetning til 3 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 18 sauer og lam, 14
geiter og kid og 1 svin. Seiv om man tar hensyn til at skiftet holdtes
i midten av november, så det formodentlig kun er registrert det som da
var tilbake av høyavlingen, og at man ikke lenger hadde å regne med
hele vinterens behov, viser dog en løs beregning at foringen dette år
hverken her eller på Faren kunne bli vesentlig rikeligere enn i 1723.
Men her må riktignok bemerkes at 1802 var et overmåte dårlig år,
idet høyet tok skade, og kornet ikke ble modent, ja det ble endog sagt
at 1773 og 1785 i sammenligning med dette var gode år; for da var
det forråd fra tidligere, hvilket ikke var tilfelle i 1802, da de to fore
gående år også hadde vært mislige.
Av de to skifter på Faren og Grundan dette år, lar det seg således
neppe slutte noe om foringen i alminnelige år. Den eneste opplys
ning av verdi er, hva det ansåes for nødvendig til dragonhesten, som
de militære myndigheter nok krevde ble holdt i ordentlig stand. Men
også disse opplysninger blir mindre verdifulle når det på det ene sted
angis 100, på det annet 200 vog som nødvendig høykvantum.

----
478 Bind 2A
---
FEDRIFTEN OMKRING 1800.
Om fedriften inneholder Kliivers «Bonde-Praktika» endel opplys
ninger, hvorav vi kan slutte oss til, hvordan han praktiserte den på sin
egen gard. Opplysningene er ikke så utførlige som om åkerbruket og
består for en vesentlig del av råd mot kvegsykdommer, som den gang
var meget hyppigere enn nå. Disse råd er omtalt under veterinærvesen.
For januar gir han videre følgende råd:
«Naar du vil have Hons eller Gjæs til at værpe i Tide, da giv dem
ristet Brød, stegte Erter og godt Byg; dog ikke for meget, thi blive de
fede, værpe de ikke. Høns, som ere 3 Aar gamle, ere tjenlige til at
klække Unger ud, men alt for gamle, kun til Værpe-Høns.
Nu begynde Heste og Qvæg at fælde deres Håar, de bør derfor
jevnlig skrabes og børstes, saa trives de vel. De affaldne Håar bør
omhyggelig opbevares, for at benyttes til Stopning, Krølhaar og Reeb.
Tyren bør nu sættes for sig seiv, og ei komme blandt Køerne, førend
først i Mai Maaned, saa kalve disse i rette Tid paa Aaret. En Tyr,
som er 3 Aar gammel, duer i Almindelighed ikke længere til Betje
ning.»
Da sulteforing i den tid var nokså alminnelig, kunne nok følgende
råd, hvormed han innleder februar måned, være påkrevd.
«Læg nu nøie Mærke til dit Foder. Finder du, at det er mere end
halv fortæret, da kjøb mere til i Tide; thi du har endnu hkesaa langt
igjen af Vinteren at foere dine Creature inde, som den Tid, der alle
rede er gaaet, siden de sattes på Stald.
Dersom det er mildt Veir i denne Maaned, da vær især sparsom paa
Foderet, thi du er vis paa, en stræng Vinter staaer tilbage. —
Vil du have gode Melkekøer, da sæt paa de Kalve, som fødes sidst
i denne eller først i næste Maaned, især dem, som falde af unge Køer;
thi de blive de bedste. Til at opføde Kalvene med, koges godt Høe
under lukt Laag, og den kraftige Laug deraf, blandet med en tredie
Deel Melk, er ligesaa god som Melk alene.
I denne Tid er det beqvemmest at paasætte Grise; thi Foraaret og
Sommeren kommer dem tilgode i deres første Fremvæxt.
Paa denne Tid ere Ulvene farligst og djervest til at søge omkring
efter Rov; derfor skal du vel lade vogte dine Udganger-Creature for
disse Udyr.»
Det fremgår av den siste bemerkning at man ennå brukte å ha endel
av sine husdyr — fornemmelig småfeet — gående ute om vinteren.
Etter sitt råd for mars om luftning og renhold av beboelsesrommene
tilføyer han følgende, som dog neppe er blitt fulgt i noen utstrekning:

----
479 Bind 2A
---
«Brug og denne gode Skik for dine Creature, saa ofte det er muligt.»
Å lufte fjøsene var visst den gang temmelig ukjent og er neppe helt
gjennomført ennå.
«Lad nu gilde dine Kalve, Grise og Lam.
I denne Maaned skal du vel fordre og stille dine Hester, at de blive
stærke til Vaaraanden, giv dem hver Dag lidt Salt og haardt Byg at
tygge paa, for at rense Munden.»
For april heter det:
«Lad nu dit Hornqvæg forsynes med gode Klamper paa Hornene,
førend de komme ud, og dine Grise med Ringe.
Plant nu flittig ved dine Gjerder og andre undværlige Steder nyttige
Træer, saasom: Rogn, der giver det bedste Løv for Creature, og Bær
at give Svinene . Paa de tørreste Steder, hvor ikke andet Træe
trives, maa du plante Aspetrær; det voxer hastigt og er nyttigt til
Dreining og Skav.»
Mai: «Nu er den bedste Springetid for dine Koer, lad derfor din
Tyr slippes til dem. Giv nu og dine Køer smaahakket Hvidløg og
Lubbestik blandet i Salt og Meel, en liden Deel hver Morgen i nogle
Dage, saa befries de fra Sygdom i Melkeaarerne.
Udi denne Maaned skal du lade klippe dine Faar, lade dine Køer
malke om Middagen, nedsætte dine Qvæggrinder og lade Fæet ligge
inde i denne Indhegning om Middagen og Natten.
Stikker Klæggen Kreaturene, da gjør Rog deromkring fra Vind
siden. Men bedst er det, at have et beqvemt Huus at lukke kreaturene
ind udi, og strøelse for hver tid at lægge paa Møgen, saa forøger man
Gjødningen, og faaer mangedobbelt Gavn deraf.»
Juni: «Nu pleie Gaaseungerne at bortdøe; giv dem derfor om Mor
genen førend de lukkes ud, Nælder, Lubbestik og Hvidløg blandet
med Meel og Salt. Pluk saa nu og da efterhaanden de største Blod
fjedre af dem.
Samle dig nu Knipper af Aspeløv, lad det tørres i Skyggen, giv dine
heste deraf om Høsten, nåar de indsættes, da trives de vel. Samle dig
og Aspebark og tør samme, tærsk den smaae og mal den til Meel, giv
Hestene lidet deraf paa Hakkelsen, det er særdeles godt.
Samle nu dit Vintersmør, da det falder fedt og gult og holder sig
længer velsmagende.
Fersk Kjød kan længst holde sig, nåar man gyder hver tredie Dag
tyndt 01 med lidet Edike derover og dækker det vel til, at Luften ikke
kommer til det; staaer det tillige i et koldt Huus, da kan det holde sig
ferskt og spiseligt i 3 Uger. —

----
480 Bind 2A
---
Frygter du, at Bjørne eller Ulve skal komme ind i din Svine-Trøe,
Lamme-Trøe eller Rugsved, da bind smale Stænger langs Gjerdet l/ 2
Alen høiere end gjerdesgaarden, da er du der fri for disse Rovdyr.»
August: «Samle nu og forvar i Klid eller Avner de Hønseæg, du
vil have til Vinteren; thi de som nu falde, holde sig lengst friske.
Samle nu saa meget Løv, som mueligt, og tør det i Skyggen. Giv
dine Faar samme i December Maaned, det styrker dem. Ligesaa lad
sanke Rognebær og forvar dem. —
Lav nu til efterhaanden, hvad du behøver til din Høstslagtning.»
September: «Gjør nu alt behøvende færdigt til din Heste- og Koe
stald, saasom Fodbaand, Nødbaand, Kar, Stamper og Bøtter. Istedet
for Træe- eller Jernklaver til Køer og Oxer, bør bruges Toug af Hamp,
saa tykke som almindelige Kjøretømmer, med en Løkke paa den ene
Ende, og paa den anden Ende en dobbelt Knude, som stikkes igjennem
Løkken, nåar den spændes om Halsen. En jern Lænke, passende lang,
med Løber eller Lækken maae være fast i Baasrummet, hvori Toug
klaven knyttes. Et saadant Baand om Halsen holder langt bedre, end
Træe- og Jernklave, det gnaver og trykker ikke, og kan i paakom
mende Tilfælde snart afskjæres.
Klip nu dine Faar og Lam, førend det bliver for koldt, at Ulden til
den Tid kan udvoxe igjen.
Belav dig nu paa, at have alle muJige Redskaber færdige til Slag
tertiden, lige indtil Pølsepindene, at du ikke staar i Forlegenhed, nåar
sligt behøves.
Naar du vil vrage dine Faar, som skal slagtes, saa tag dem, som
have store og røde Blodaarer i det hvide af Øinene; thi disse leve dog
sjelden Aaret om.
Oste, som nu ystes af Gjede- og Faaremelk, holdes ei allene for
mere velsmagende, men ere endog kraftigere end de, som laves paa
andre Aarets Tider.
Naar du fornemmer, at Jorden bliver riimfrossen om Natten, da lad
ikke dine Heste gaae ude paa Marken; thi deraf samle de indvortes For
kjølelse, som foraarsager Sval og Hoste, når det lakker ud paa Vinteren.
Oktober: Lad ikke dine Faar, som ere høstklippede, komme ud i
kold Slud og Regn; de faae deraf saadan Skade, som ei forvindes.
Vil du have gode Vaarlam, da lad Vædderen ikke komme til dine
Faar, førend i Martii Maaned.
Klip nu Manen og andre Håar paa dine Heste, som skjønnes at
være overflødigen udvoxede, forvar disse Håar Tid efter anden, for
at bruge dem til Krølhaar eller Reeb.

----
481 Bind 2A
---
Sæt nu dine Sviin paa Stie, at de kan gjødes, førend den skarpe
Kulde kommer. Med 2 Tønder Potatos kogt med noget Meel og
Drank til, og 1 Tønde graae Erter kogt med lidt Meel til, kan et
maadelig stort Sviin fuldgjødes, nåar det gives ofte og ei mere for
hver Gang, end det vel æder op. Hvo som ikke har Forraad af Erter,
bruger i Stedet derfor 11/ 2 Tønde godt Byg, Halvdelen kogt og Halv
delen målet til Meel; hvilket gives i Drik samt i Deig. Af Potatoserne
sættes Kjød og af Erterne eller Bygget sættes Flesk. Svinene maae
gives reent, frisk Vand imellem, omtrent et Par Gange om Dagen.
Gjør nu færdig din Gaasestie, saaledes at Gjæssene altid holdes
rene deri; thi da trives de bedst.
Slagt nu det Storfæe, som dertil er bestemt.
November: Påsee nu at dine Heste og dit Qvæg blive vel røgtede,
at de ei skulle komme tilkort i Væxt og Kræfter. Ligesaa bør man
holde god Haand med Gjæs og Høns, saa værpe disse des før imod
Foraaret; men lad dem ikke heller blive for fede.
Væk dine Folk tidlig op ved 4 Siet, at stille og give dine Heste
deres Behøvende af Føde og Vand.
December: Nu bør du give dine Faar saltet Vand med lidet Meel
udi, hvilket maae koges. Lad dem nogle gange drikke denne Suppe,
den vil forebygge indvortes Sygdom.
See nu til, at dit Qvæg har det passende varmt i Fæehusene, og
lid ikke paa hvad dine Tjenere sige dig derom, om du vil have din
Boeskab vel forsørget Vinteren over.»
Om fedriften omkring 1830 skriver Kraft:
«Høavlingen er i det hele maadelig, ti den bakkede, stive ler jord,
som her er herskende, er ligesaa lidet fordelagtig for engdyrkning
som sanden. Hertil kommer, at bonden i almindelighet tåger det meste
av sin jord op til ager og lægger den i mager tilstand til hvile. Dette
misforhold mellem eng og ager skader kvægavlingen. Kunstige enge
kjender man ikke. En mængde hø faaes derfor paa sætervolde og
fjeldmyrer. I fogderiets lavere egne har næsten ingen gaard tilstrek
kelig hjemmehavn for sine kreaturer. Denne søges derfor sædvanlig
i sætrene, hvorav mange ligger langt borte. — Helgaadalen med flere
høit liggende dale i Værdalens prestegjeld har gode fjeld-græsgange,
og da kornavlingen her er saa mislig, kunde fædriften i disse egne blive
hovednæringsveien; men bonden vedbliver, at saa korn, især den sent
modnede havre, uagtet erfaring hvert andet eller tredie aar viser ham,
at han ikke burde gjøre det. De produkter, kvægavlingen avgiver til
salg, er smør, slagtekvæg, heste m. m. — Da gaardene er meget delte,

----
482 Bind 2A
---
holder de fleste 2—3 heste, og saare faa gaarde holder 5 —6 heste.
Det almindelige for til disse er hø og noget halm. Kun i fortrang
gives korn.
Overhovedet staar i alle de distrikter, hvor kornavlingen er hoved
sagen, fædriften meget tilbage. Dog avsættes om hosten fra Skogn,
Værdalen og flere egne endel slagtekvæg, der drives over fjeldene
til Røros. Faarene er for det meste av den sædvanlige norske rase med
strid, lang uld. Dog haves paa Tautra en forædlet faarestamme av
engelsk rase, hvorav flere i fogderiet har tillagt sig vædre, ligesom
nogle i den senere tid har forskaffet sig spanske vædre. Gjeter holdes
især i fjeldegnene i mængde. Svineavlen er ikke synderlig utbredt,
og svin opfødes kun til eget husbrug. Rasen er indenlandsk, liten men
velbygget.»
Tiden fra 1814 til 1930-årene synes for Verdals vedkommende å
ha vært en nedgangsperiode. Dette vil også fremgå av gårdshistorien,
som viser en alminnelig nedgang i eiendomsprisene og atskillige eks
empler på at folk har mattet gå fra gårdene sine. Det er vel mulig
at man under den tidligere høykonjunktur i begynnelsen av århun
dret hadde vennet seg av med den sparsommelighet og arbeidsomhet
som en nedgangsperiode krever og lagt seg til vaner som tidenes pin
aktighet ikke tillot å tilfredsstille. I denne tid var det da også at det
kom inn i bygda mange folk fra Trøndelags sydlige distrikter,
Guldalen og Orkdalen m. fl. Disse «døler», som man her kalte dem,
var dyktige, arbeidsomme folk, som klarte seg godt, og etterkommere
av dem sitter nå i velstand på flere av de beste gårdene i bygda.
Om fedriften heter det i amtmannens innberetning av 1835 om
trent følgende:
Dersom denne syssel i alminnelighet dreves med mer skjønnsom
het, ville den sikkert kunne gi et større utbytte. — Fedriften strekker
kun til eget behov, når unntas bygdene langs grensen, Overhalla,
Grong, Snåsa, Beitstad og Stod samt Leksvika og endel av Ytterøy,
som alle har mer eller mindre til salgs av siaktekveg, smør og ost.
Årsaken til det ringere utbytte må vel nærmest søkes i at almuen
sedvanlig holder for mange kreaturer i forhold til det england, som
forefinnes, hvorfor disse, for størstedelen foret med halm, kun gir
lite av seg.
Det store kreaturhold medfører at de fleste av mangel på for om
våren er nødt til å slippe feet ut på innmarken, hvor de beiter, inntil
man drar tilfjells, og dette må ha en skadelig innflytelse på høyavlin
gen, som allerede av andre grunner kun kan bli måtelig, idet man

----
483 Bind 2A
---
etter den brukelige driftsmåte må beite på strekninger, hvor en fler
årig drift av åker har funnet sted, og som nå, da de ikke lenger er
tjenlig til åker, skal gi det nødvendige for i avkreftet stand.
Om hesteavlen heter det i samme innberetning:
Hesterasen har sikkert ikke forbedret seg ved at de beste hester i
lang tid — om enn med fordel — har vært avhendet til kjøpstaden
(Trondheim) og især til naboriket (Jåmtland) under de årlige mar
keder, hvorfra dog innkjøpet i de senere år synes å ha avtatt.
Hornkveget er av den alminnelige rase, og når man med mer flid
søkte oppdrettet, ville den uten tvil være å foretrekke for de frem
mede eller blandede av større slags, som fordrer mer for og ikke
synes å ville avgi i forhold dertil.
Når unntas enkelte steder, er sauene av den alminnelige rase med
grov ull; dog kan det være tvil underkastet, om en altfor foredlet
rase vil være tjenlig til almuens bruk. Geiter holdes dog mest i fjell
egnene og neppe i den mengde som før; derimot holdes ikke få svin,
især i de bygder, hvor potetavlen lykkes, og i sjødistriktene, hvor de
oppfødes med avfall fra fiskeriet.
Tellingen av 1835, som viser forholdet den 29- november dette år,
har følgende tall:
Stiklestad. Vuku. Vinne. Hele Verdal.
Det vil si, at pr. 1000 innbyggere var det i:
Stiklestad. Vuku. Vinne. Hele Verdal.
Hester 115 122 116 118
Storfe 414 432 346 144
Sauer 877 750 670 812
Geiter 313 458 315 364
Svin 68 42 66 59
Det var således skjedd en betydelig forandring i husdyrholdet i de
forløpne 100 år. Antallet av hester var i forhold til folkemengden
sunket til halvparten og av storfe til tredjeparten av hva det var i 1723.
Tross forøkelsen var det samlede antall storfe nøyaktig det samme i
1835 som i 1723-
31


----
484 Bind 2A
---
Sauholdet derimot viser et over dobbelt så stort tall i 1835; i forhold
til folketallet er det dog sunket noe, nemlig fra 1035 til 812 pr. 1000
innbyggere. Geiteholdet sto forholdsvis omtrent nøyaktig som før.
Det synes således ikke å være skjedd noen synderlig forandring, hva
småfeet angår — det fikk nok fremdeles i atskillig utstrekning skjøtte
seg seiv, og foringen var vel ikke alltid så rar. Men hva storfeet angår,
er der tydeligvis inntrådt en større forandring, idet antallet er betyde
lig innskrenket, utvilsomt til gunst for en bedre foring.
Etter amtmannens innberetning befant fedriften i 1845 seg hoved
sakelig i samme tilstand som før. Kveg- og saurasen var den samme.
Med oppdrett og forbedring av hesterasen syntes man å gå omhyg
geligere fram, og hertil bidrog den meget større pris hestene hadde
stått i de siste år.
Antallet av dyr i de 3 sogn var etter tellingen av 1845:
Stiklestad. Vuku. Vinne. Hele Verdal
Pr. 1000 innbyggere utgjør dette for:
Stiklestad. Vuku. Vinne. Hele Verdal
Hester 120 141 103 126
Storfe 445 577 383 485
Sauer 1084 1199 1095 1126
Svin 88 50 73 73
I forhold til folketallet betyr dette, at antallet av hester var på det
nærmeste uforandret — i Vuku dog noe økt og i Vinne litt minsket
fra forrige telling. Antallet av storfe var atskillig økt i alle sogn,
mest i Vuku.
Saueholdet var tiltatt meget sterkt. Antallet pr. 1000 innbyggere
var større enn ved noen av de tidligere tellinger. Det samme var til
fellet hva geiter angår. Især i Vuku var antallet av småfe stort.
Antallet av svin var vokset endel siden forrige telling, men var
dog fremdeles forholdsvis ikke halvparten så stort som i 1657.
Omkring midten av århundret og en god stund etter sto visstnok
fedriften i amtet i det hele på et forholdsvis lavt nivå. Amtsdyrlæge
Bang hevder således i en skrivelse av 1. mars 1859 til amtmannen
«dessverre som et sørgelig faktum», at kvegavlen, som den drives de


----
485 Bind 2A
---
fleste steder i amtet, er så slett at den for det meste er landmannen
til tap Av forskjellige innberetninger fra statsagronomene er endog
Nordre Trondhjems amt fremhevet som et av de amter hvor foring
og røkt er overmåte dårlig og utbyttet av melk slett. «Sulteforing,
urenshghet og daarlig stel i det hele tat findes fast i ethvert fjøs hos
den største del av den jordbrugende klasse.»
Og amtsagronom Andr. Schult uttaler seg i sin før nevnte innberet
ning av 31. desember 1863 ennå sterkere:
«Fæstellet er i en mislig tilstand — man anser det for mindre md
bringende, hvorfor det ikke paaagtes. Husene er smaa, smudsige,
kolde, mørke, kvalme og brysomt indrettet for pasningen. Kreaturer
nes opholdssted ligner mere en gjødselbinge end en bolig hvor
levende skabninger skal ha tilhold. Det er beklagelig, nåar husdyr
holdet skal synke ned til den grad av vanvyrding, at hovedøiemedet
med samme alene er at «avle frau». Den fordærvehge knapformg
huserer slemt endnu, fornemmelig om vinteren. Men heller ikke
sommerfonngen kan siges at være fuldstændig eller hensigtsmæssig.
Der vises uforsigtighet ved valg og opdræt av dyr. Fra tidlig alder
faar de for ufuldkommen næring, magre beiter, er for meget ude i
barsk veir, sættes sent ind om høsten og parres i for ung alder, de
mindre gode udskilles ikke — alle beholdes til avl, ondt og godt om
hinanden.»
(I denne forbindelse omtaler han fra Overhalla 8-kantete tjøs —
en idé av den bekjente Hans Barlien. De er dog uhensiktsmessige
og vitner ikke om synderlig innsikt i landøkonomisk bygningskunst,
sier han). ,
Både Bang og Schult var således skjønt enige om at kreaturstellet
i amtet i det store og hele sto meget tilbake. Naturligvis var det
hederlig unntak — Schult bemerker s(åledes uttrykkelig at det
i Skogn Frosta og Åsen allerede den gang ikke sjelden fantes vel
innrettede fjøs og det samme var vel tilfellet i Verdal. Denne bygd
hadde han imidlertid ikke besøkt før han skrev sin innberetning.
P. O. Boyesen har i sin før nevnte avhandling i Budstikken verdi
fulle opplysninger om fedriften i Verdal omkring 1860. Også denne
inneholder atskillig kritikk, skjønt den støtter seg vesentlig på opp
gåver om de bedre bruk. Hovedinnholdet er følgende:
' Det innkjøptes ikke hester annetsteds fra, hverken til arbeidsbruk
eller avl. Man holdt den innfødte hest for å være den for bygden
mest skikkede, da den var mer hardfør og utholdende enn hester av
fremmed slag.

----
486 Bind 2A
---
Som folge av den betydelige hesteavl i bygden oppaledes det årlig
en mengde foll, som i oktober eller november, når de var tatt fra
moren, ble mnsatt i stall og gikk los i et baktil lukket spiltaug, hvor
de foredes med fint høy. Å la follene om vinteren daglig løpe noen
tid om i det fri, var ikke alminnelig.
Hesteavlen hadde før i en lang årrekke vært en av landmannens
viktigste mntektskilder, og man hadde ved ethvert større bruk i
alminnelighet holdt I—2 føllhopper. Unghester fra Verdal hadde
funnet sterk avsetning ikke alene til Sverige, men også til den norden
fjelske kavalleri- og infanteribrigade. Toårige foler hadde i almin
nelighet vært solgt for 40—50 spdl. og nester i 4-års alderen for
80—100 spdl. Dette forhold var dog i den siste tid blitt meget for
andret ved en økt hesteavl i de svenske nabodistnkter, således at det
omkring 1860 oftere ble frembudt svenske hester til salgs. Hertil kom
også at hesteavl i flere bygder i Trøndelag var blitt mer alminnelig
og behovet derfor mindre enn før.
At hester fra Verdal ikke lenger var så etterspurte, skyldtes, foruten
de her nevnte årsaker, også at man ikke hadde forstått å foredle
rasen. Man hadde latt dårlige hingster gå sammen med avlshoppene
på de felles beiter, og følgen var at bygdens hestebestand var av en
høyst blandet kvalitet. Dette var man imidlertid blitt oppmerksom
på og var blitt enig om å gjøre gjeldende for bygden kgl. resolusjon
av 3. juni 1803, hvoretter det under en mulkt av 16 spdl. til fattig
kassen ble forbudt å la sine hingster gå løse på de felles beiter. Som
følge herav ble i 1860 omkring 200 a 300 mindreverdige hingster
i bygda kastrerte, og man beholdt således til avlshingster kun slike
som var uten vesentlige feil. En av disse var ved to dyrskuer tilkjent
første premie og var meget søkt. Den hadde i de par siste år bedekket
ca. 50 hopper årlig; herfor betaltes 3 spdl. pr. hoppe.
Endel okser, kyr og sauer solgtes til Trondheim, hvor den almin
nelige pris for 3-årige okser var 16 spdl., for en nybærku 20 spdl., en
slakteku 12—18 spdl., en voksen sau med ullen på 2 spdl., og man
fant at utbyttet ved salg av disse dyr gav en sikrere fordel enn opp
aling og salg av hester. På den annen side oppkjøptes det også av
enkelte kveg, som om høsten ble ført inn i drifter fra Sverige, dels til
slakt, dels til melkekveg. Dog var mengden av det kveg som solgtes
fra bygda, overveiende.
Ei ku av den i bygda mest alminnelige størrelse veidde når den var
slaktet, omtrent 6 a 7 vog. Foringen var meget ofte utilstrekkelig, og
man tok meget sjelden nødvendig hensyn til avlsdyrenes egenskaper.

----
487 Bind 2A
---
Kalver ble således påsatt som det falt bekvemmest, og uten særlig
hensyn til morens egenskaper. Ved de senere års dyrskuer var man
dog blitt belært om oksenes innflytelse på avkommet, og noen jord
brukere hadde derfor anskaffet seg springokser av ayrshirerasen. som
hadde sterk sokning. Mange i bygda var dog av den mening at man
måskje sikrere foredlet sin buskap ved skjønnsomt valg av de beste
avlsdyr av norsk slag, når man dertil foret tilstrekkelig.
Kalvene oppaltes noen tid med melk, senere blandet med vann og
mel. Det var ofte å se mindre vel nærede kalver i bygda.
Kornavlen var den vesentligste inntektskilde ved jordbruket i Ver
dal, hvorimot høyavlen i regelen gav et mindre tilfredsstillende
utbytte. Hertil kom at de til beite utlagte jordstykker ved liver gard
nesten uten unntagelse var små, så det på disse kun kunne sommer
fødes et lite antall kreaturer, hvorfor man en del av sommeren måtte
la størsteparten av buskapen beite på steder som ofte var langt ira
gården. Til dels som folge herav sto bygdens kvegavl i det hele på et
underordnet standpunkt.
Som en hovedfeil ved buskapstellet nevnes at de fleste jordbrukere
holdt en større besetning enn de kunne vinterfore rikelig. Vårbeiting
på eng, som skulle slås, var således alminnelig, inntil man kunne
sende buskapen til sæters. De fleste garder hadde sætre, til dels flere
mil fra jordbruket. Flertallet av disse holdtes for å gi mindre kraftig
beite, og sæterbruket var som følge herav mindre tilfredsstillende.
De garder, som ikke hadde sætre, leide sommerbeite for buskapen,
som oftest på de nærmeste fjelleiendommer i Jåmtland, Skalstugan,
Medstugan o. fl., hvor det var rike beiter i tilstrekkelig mengde.
Den alminnelige sætertid var fra slutningen av juni til begynnelsen
av september, 10—12 uker. Utbyttet av en melkeku i sætertiden
regnedes til omtrent 15 pund smør, 36 pund hvitost og 30 pund mys
ost, og herfrå går den melk, som bruktes av sæterfolkene, vedhog-
Tilsammen 8 spdl. 30 sk.
Antas omkostningene ved sæterholdet for hver ku i det heldigste til
felle å utgjøre 80 sk. for 10 uker, blir nettoutbyttet pr. ku 7 spdl. 70 sk


----
488 Bind 2A
---
Tilvirkning av melk til smør og ost skjedde alltid samtidig. Melken
ble skummet, av floten ble kjernet smør, og av den skummede melk
ble laget, når den var søt, hvitost, av surmelk gammelost og knaost
(pultost), mysen inndampedes til mysost. Ost av nysilt eller uskum
met melk ble ikke alminnelig laget, men kun unntagelsesvis og til
forsøk i det små.
Utbyttet av sæterstellet ble i alminnelighet brukt i bygda uten å
avgi noe til salg. Om vinteren og den tid av sommeren, da kveget ikke
var på sæteren, ystedes kun på få steder, da man fant det fordelaktigere
å bruke melka i husholdningen, hvorved man sparte på andre føde
midler.
Til Verdalsøra solgtes endel melk fra de nærmeste garder. Man fant
at denne handel, seiv om nysilt melk solgtes til 21/ 2 skilling potten,
var fordelaktigere enn tilvirkning av smør og ost.
Hel sommerstallforing var ikke brukelig. Man ansa den mindre
heldig, da fjøsene om sommeren ble så fylt av fluer og andre msekter,
som plaget buskapen slik at den derved i langt høyere grad ble hin
dret fra å ta næring til seg enn på beitet.
Skjønt vårbeiting av englandet var meget alminnelig, fantes det dog
flere jordbrukere i bygden, som søkte å skaffe til tilstrekkelig vinterfor
ved å holde et mindre antall kreaturer enn det før hadde vært holdt
på samme gard. Likeså hadde man ved dyrking av grønnfor av havre
°g grå erter i forbindelse med et utvidet beite sett seg i stand til å hjem
mefore et større antall melkekyr om sommeren. Man hadde også gjort
den erfaring at jordbrukere som således hadde innskrenket sitt kreatur
hold, kunne seige melk til naboer som holdt et større antall kreaturer,
men sulteforet.
Innbyggerne i Vera var bekjent for et bedre sæterstell enn vanlig i
bygda. Boyesen, som foretok en reise til det mest kjente av disse
sæterbruk, skriver herom:
«Ved Væravatnet er flere faste sæterbruk, der tilsammen kan holde
omtrent 60—70 melkekyr og et større antall ungfe samt endel sauer
og geiter. Jordbruket består her alene i engdyrkning, og gjødslen
brukes således kun til eng som hermed overgjødsles hvert tredje år,
hvorved de gir et kraftig, rikt og nærende gras, der som alminnelig
i denne egn tørkes til vinterfor på hesjer. Beitet består fornemmelig
av myrer samt endel fjellåser der ikke synes å avgi synderlig kraftige
forvekster. Dog trives kveget rett vel herved om sommeren, men
angripes derimot om vinteren oftere av benskjørhet, da man i denne
tid er nødsaget til å fore med høy fra de nærliggende myrslåtter, for

----
489 Bind 2A
---
så vidt utbyttet av de dyrkede enger ikke er tilstrekkelig. Man har
lakttatt at kveget ikke utsettes for benskjørhet nar man kan unngå a
bruke myrhøy ved vinterfonngen. Som middel mot den nevnte syk
domh^man 7 mange ar med hell gitt det syke dyr 6-8 potter nysilt
melk daglig å drikke. , ■ ... . .-
Kveget ved dette sæterbruk kan med få unntagelser ikke sies a sta
over ekt middelmådige. Derimot synes buskapsstellet i det hele tatt
å være drevet med renslighet og orden, hvorhos husbygningene for
et sæterbruk var mer enn sedvanlig vel mnrettet. Man tilvirket her
smør, hvitost av skummet melk, mysost og gammelost visstnok pa
alminnelig norsk vis; men disse fødemidler var alle vel^andlet
Konen i denne familie, der med mer enn alminnelig dyktighet fore
sto og ledet behandhngen av de ovenfor nevnte salgsgj ens ander
kunne med nøyaktighet forklare hvorledes enhver av disse ble tilvirket,
liksom hun ikke viste mindre kjennskap til buskapsste let i det hele.
Men da man ønsket opplysning med hensyn til det årlige utbytte v.
dette bruk i smør og ost m. m„ kunne hun intet meddele. Hun svarte
kort og avvisende, at man solgte hva man fikk Ul overs men hvor
meget dette utgjorde årlig, derover hadde hun aldri holdt noen
Forfatteren var allerede før gjort oppmerksom på at han hos fjell
boerne i denne egn ikke med sannsynhghet kunne vente noen under
retning som ville lede til å utregne deres årlige innkomster, da man
antok enhver undersøkelse i denne retning av fremmede og om
reisende personer som fremkalt alene for a øke folkets skatter og
øvrige offentlige utgifter.
Sauene i bygda var dels av norsk slag, dels avkom av en inn
blandet engelsk saurase, hitført fra Titra og Tantra De siste vax noe
større enn de norske sauer og hadde en finere ull Man holdt de
norske sauer for å være best skikket for fjellbeiter, de andre fordel
aktieere på slettelandet.
En voksen sau av det innførte slag veidde, nar den var slaktet, om
kring 28—30 pund, de norske 23—26 pund. De første gav omkring
10 mark, de siste inntil 8 mark ull årlig.
Geiter holdtes ennå ved de fleste jordbruk, og man fant dem meget
fordelaktige på grunn av den meget yndede geitost; også geiteskinn
var meget etterspurt. Mange mente dog at den skade, geita gjør på
skogen, overveier fordelene ved den.
Både sauer og geiter holdtes om sommeren på beite og om vinteren
mest i særskilte hus eller rom, hvor de fortes med høy, halm og lauv

----
490 Bind 2A
---
av forskjellige trær, nemlig older, asp og vidje, hvilket på noen
garder også bruktes til storfeet og da utkokt til et laug som ble blande*
i sørpeforet.
Svineslaget i bygda var meget alminnelig blandet med svin av
sydhavsrasen, den såkalte otaheitirase. Rasen var nøysom, kom i godt
hold ved foring på gras og var lett å fete. Mange drev svineavl
ikke alene til husbruk, men også for en del til salg. Man slaktet
svinene, når de var H/ 2 til 21/ 2 år gamle, i en alminnelig landhus
holdning 2, sjelden 3 stykker årlig. De veidde da fra 7—12 vog
Det fremgår av det foregående at fedriften ennå omkring 1860 i
det hele tatt sto tilbake, ja at den til dels sto meget lavt. Det første
som den permanente landbrukskomite av 1858 og dens avløser'
Nordre Trondhjems amts landhusholdningsselskap, la an på, var der
for å forbedre kvegrasen og få et bedre kreaturstell, og til dette formål
avholdtes det en rekke amtsdyrskuer, i årene 1859—65 ialt 11 nemlig
i 1859 på Levanger, 1860 på Steinkjer, 1861 i Overhalla 1862 på
Stjørdalshalsen (dette var tillike alminnelig nordenfjelsk dyrskue med
et bidrag på 100 spdl. av Søndre Trondhjems amts landhusholdnings
selskap), 1863 på Inderøy, 1864 på Ytterøy, Snåsa, Nordli og Sørli
1865 på Nærøy og i Leksviken. Til disse dyrskuer ytte både amtet
og staten bidrag, 100 spdl. hver pr. år.
Dessuten ble det i årene 1861—64 ved foranstaltning av vedkom
mende lokale landbruksforeninger, til dels med tilskudd av landhus
holdnmgsselskapet, avholdt 5 bygdedyrskuer, nemlig i 1861 på Frosta
og Levanger, 1862 i Verdal, 1863 i Beitstad og 1864 i Åsen —
i 7 år altså i alt 16 dyrskuer.
Det var statsagronom Johan Lindeqvist, som i skrivelse av 30. juni
1858 til amtmannen hadde fremsatt tanken om årlige dyrskuer, til
hvis ledelse han mente å ha funnet en skikket mann, nemlig dyrlæge
Bang i Stjørdal, og han hadde oppfordret denne til å henvende seg
herom til amtstinget. Det er betegnende at Bang avslo dette, idet
han fryktet for at amtsformannskapet kunne tro at et sådant forslag fra
ham hadde noen fordel for ham seiv til hensikt; men han erklærte seg
villig til å stå til tjeneste hvis han ble anmodet om å påta seg vervet.
Allerede amtstinget i 1858 stilte til den permanente landbruks
komites rådighet et beløp på 150 spdl. til avholdelse av et dyrskue
pa betingelse av at halvparten refundertes av det offentlige, og dyr
læge Bang fikk et stipendium på 100 spdl. og reiste i august og sep
tember samme år for å besøke dyrskuer sønnenfjells i den hensikt
senere å delta i ordningen og bestyrelsen av sådanne i amtet.

----
491 Bind 2A
---
Det første amtsdyrskue i Nordre Trondhjems amt ble avholdt på
Jelstrups gard Mo ved Levanger fredag den 2. september 1859 med
et bidrag på 75 spdl. av amtet og like mye av statskassen. Det
bestyrtes av statsagronom Jensenius og dyrlæge Bang. Der var utstil
let ca. 150 stykker hornkveg, 50 hester, 13 værer, 18 sauer og 8 svin.
Utstillingen omfattet okser på V/ 2 — 4 år ' k y r ikke over 10 år ' kvi £ er
11/ 2 —3 år, sauer I—61 —6 år i flokk på minst 3 stykker tilhørende sam
me eier, men værer enkeltvis, svin ikke yngre enn 9 måneder og hester
4 15 år. Som bedømmelseskomite for hester, sauer og svin fungerte
kammerherre Dunker, korpsdyrlæge Nissen, dyrlæge Hveem og gård
bruker Sandstad og for hornkveg Jensenius, amtsdyrlægene Bang og
Øfsti og proprietær B. Jenssen. Det utdeltes 34 premier til en samlet
verdi av 113 spdl. Premieutdelingen foregikk fra en med grønt og
flagg smykket tribune, idet de premierte dyr, pyntet med silkeband,
under musikk førtes til tribunen og fremstiltes for tilskuerne.
Det er ingen oppgave over tilslutningen fra de forskjellige bygder.
De fleste premier gikk til Skogn og derfrå var formodentlig også de
1 leste dyr.
Til Verdal gikk bare 4 premier: For hingster tilfalt 2. premie
O. Skrove, og 4 fikk hederlig omtale, hvoriblant J. Stiklestad. 2. pre
mie for hopper tilfalt H. Lyng. For kyr ble utdelt 5 første- og 13
andrepremier; av de siste tilfalt den ene B. Forbregd. N. Solberg
fikk premie for en galte.
Når unntas hester synes således ikke dyrene fra Verdal å ha utmer
ket seg synderlig ved denne utstilling. Det samme var tilfelle ved
det alminnelige nordenfjelske dyrskue på Stjørdalshalsen 11. —12.
septbr. 1862, hvor det var utstilt 408 dyr. De fleste premier gikk
til Stjørdal, Strinda, Skogn og Åsen; til Verdal kom kun en eneste,
nemlig til Johs. Ravlo for ei ku.
Noe bedre var det ved dyrskuet på Inderøy i 1863: Der fikk H.
Erlandsen 4. premie for en okse, 2. premie for ei ku, 2. premie for
en kvige samt premie for en flokk på 1 vær og 3 sauer, A. Fleskhus
fikk 2. premie for ei ku, O. Rostad likeså, Mikkel Skjørholmen 4.
premie for en kvige og Johs. Kausmo hederlig omtale for en okse.
Det første dyrskue i Verdal avholdtes på Stiklestad 19. septbr.
1862 og omfattet bare hornkveg. Det var bekostet ved privat sam
menskudd med bidrag av 20 spdl. av landhusholdningsselskapet. 241
dyr var anmeldt, nemlig 31 okser, 167 kyr, 43 kviger — de fleste fra
Verdal — deriblant mange gode og premieverdige dyr. Jensenius holdt
foredrag om «koen». (Nærmere i Amtstidende nr. 76 for 1862).

----
492 Bind 2A
---
Blant andre foretagender til kvegavlens forbedring, som landhus
holdningsselskapet såtte i verk, kan nevnes undersøkelse av de kveg
drifter, som om hosten innførtes fra Jamtland over Sul. Den første
av disse utførtes høsten 1860 ved dyrlægene Bang og Øfsti. Resul
tatet var at av flere hundre var den langt overveiende del lite verdi
fulle dyr, mange var ytterst dårlige, utmagrede, de få bedre melke
kyr til dels meget gamle, kvigene lite lovende. Kun en eneste av
driftene på omtrent et snes stykker dannet et unntak. Man syntes
således å ha gjort den erfaring at der i Jamtland visstnok fantes
gode og konstante raser; men massen av de utførte dyr var utskudd,
som oppkjøperne fikk for godtkjøp. Utgiftene ved denne undersø
kelse var 19 spdl. 75 sk.
Man fortsatte undersøkelsen også de to følgende år og fikk derved
kun bestyrket den tidligere erfaring at det ikke ad den vei kunne
ventes noen forbedring av våre kvegraser. På grunn herav og den
økende skjønnsomhet med hensyn til kreaturers verd opphørte man
med denne kontroll.
I 1861 ytte landhusholdningsselskapet fire stipendier til utdanning
av kvegrøktere og ystere ved et 2-måneders kursus på Rotvold land
bruksskole under sveitseren der. Et av stipendiene tilfalt Ole Eriksen
Flyum, som så i de følgende år virket umiddelbart i selskapets tjeneste
ved omreise i amtet under amtsagronomens tilsyn og etter dennes
instruks. Hans lønn var 50 spdl. årlig. Anmodninger om hans
bistand innløper ofte, heter det i Schults innberetning for 1863.
Dyrlæge Bang hadde allerede i sin ovenfor siterte skrivelse av 1.
mars 1859 antydet opprettelse av en stamhjord av telemarksrase, som
i den tid var ansett for den mest konstante og for de fleste strøk kan
skje best skikkede norske rase. For øvrig mente han at man — især
i fjellbygdene — burde søke å utvelge dyr med sådanne egenskaper
at det ved god røkt og foring samt omhyggelig parring kunne være
håp om et heldig resultat. En kryssing av disse med telemarkskveg
antok han ville gi et godt resultat.
Stemningen syntes imidlertid å ha vært mer for de utenlandske
raser. Landhusholdningsselskapet innkjøpte i 1862 for 100 spdl.
ayrshireoksen Prins Albert, som ved dyrskuet i Stjørdal samme år
hadde fått en av de første premier. Den ble første høst anbrakt på
Stiklestad. I 1861 og 62 innkjøptes fra konsul Huitfelt 7 ayrshire
oksekalver, som for innkjøpspris ble overlatt private i forskjellige
bygder.
Etter offentlig foranstaltning og for statskassens regning ble det i

----
493 Bind 2A
---
1863 under tilsyn av statens kvegmester Lindeqvist opprettet et stam
hollenderi av üblandet ayrshirerase hos P. C. Aune på Re i Stjørdal.
Stortinget bevilget i 1861 1500 spdl. til opprettelse av stamschåfe
rier, og amtstinget besluttet samme år, i den anledning, å overlate
til landhusholdningsselskapet å ordne med denne sak, og i tilfelle det
skulle finnes fornødent, på amtets bekostning sende en skikket mann
til Ås for å treffe valg av rase. Hertil ble utsett landbruksskolebesty
rer Middelfart, og hans valg falt übetinget på cheviot-rasen på grunn
av dens hardførhet og andre gode egenskaper.
I 1863 ble dannet et «Nordenfjeldsk selskap for hestens foræd
ling». Det sluttet seg som avdeling til såvel Søndre som Nordre
Trondhjems amts landhusholdningsselskaper. Statutter ble vedtatt i
generalforsamling 2. mai 1863.
? Tellingen i 1865 har følgende oppgave over kreaturholdet den
31. desember d. å.:
Vinne Hele Værdalen
Stiklestad
Vuku
Pr. 1000
lalt • AU
indb.
Pr. 1000
lalt i indb.
Pr. 1000
lalt • AU
indb.
Pr. 1000'
lalt • ju
indb.
Heste
Storfæ
Sauer
Gjeter
Svin
448 121
1714 462
4402 1187
670 181
400 108
343 148
1441 621
3431 1478
1360 556
130 56
92 135
321 470
852 1247
169 247
82 ! 120
883 ■ 132
3476 517
8685 1294
2199 328
612 91
Rensdyr fantes det ingen av.
Som man kunne vente, er husdyrholdet i Stiklestad og Vinne sogn
forholdsvis omtrent like stort, i Vuku derimot betydelig større, unn
tatt hva svin angår.
Hva hester angår, er forholdet omtrent nøyaktig det samme som
i 1845; derimot er antallet av storfe steget betydelig, især i Vinne
sogn. Sauholdet er sterkt økt i alle tre sogn; men geiteholdet er avtatt
i tilsvarende grad, især i hovedsognet, hvor det er gått ned til mindre
enn halvparten i forhold til folketallet. I den nederste del av bygda
var geiter allerede blitt nokså sjeldne.
Antallet av svin er steget atskillig i hovedsognet.
Om hesteavlens utvikling i Verdal skriver statskonsulent Anzjøn
spesielt for nærværende verk:
«Såvel i det nordenfjelske som i den øvrige del av landet har heste
avlen i begynnelsen av 1800-årene og henimot århundrets midte

----
494 Bind 2A
---
vært drevet nokså planløst. Men det var ikke bare hesteavlen som
var planløs; man kunne vel si det samme om den øvrige husdyravl
—■ ja selve gardsbruket med.
Noen egentlig mer utpreget rase fantes ikke i det nordenfjelske;
men hestebestanden besto av de små norskhester, ca. 9 kvart til 9 kvart
og 3 tommers høyde, anlagt mål. Over 9 kv. 3" høye forekom nokså
sjelden.
Det nordenfj elske kavalleri og artilleri ble dog tjent med nester
av egnens avl, og det var kun et år — i 1870-årene — at det forsøktes
innkjøpt endel kavallerihester sønnenfjells f ra. Liknende innkjøp
ble dog ikke gjentatt, da hverken utredere eller offiserer var særdeles
vel tilfreds med de innkjøpte dyr.
Av de få hesteslag som gjorde seg litt mer bemerket enn almin
nelig her nordenfj elis og da særlig til kavalleribruk, kan nevnes den
såkalte Stuskins-rase, som har sitt navn etter gården Stuskin i Verdal.
Dette hesteslag nedstammer fra en hingst og to hopper, som i
begynnelsen av 1800-årene kom til gården Melby og Stuskin. Hestene
kom fra Gudbrandsdalen, og deres avkom spredtes utover i Verdal
og tilstøtende nabobygder.
Dette hesteslag holdtes ennå ganske rent, nemlig på gårdene Stu
skin, Halset og Holmen i 1867. Gamle og pålitelige folk kunne da
gi sikker forklaring om hvor rasen var kommet fra.
Disse hester var gjennomgående ganske harmonisk bygd hva
kroppsform angår, hadde en god reisning, pent hode og hals og et
ganske godt kryss samt var meget fyrige hester. Benene var middels
føre, men som regel var haseleddene temmelig knudret. De holdt
dog utmerket godt som ridehester og var særdeles vel ansett som ka
vallerihester.
Størrelsen var omlag 9 kv. 3", sjelden over. Fargen på den innførte
hingst var borket og hoppene brune. Den mest gjennomgående farge
for Stuskin-hestene var den sorte, enkelte var røde med hvit man og
hale. Ættlinger av disse hesteslag finnes ennå (1916) i Verdal og
kan med sikkerhet føres tilbake til de foran omhandlede innførte
hester. I utstillingskatalogene finnes flere.
Så gikk da hesteavlen som all annen husdyravl her oppe uten noen
særlig ledelse fra det offentliges side helt til 1877, da det ble opp
rettet en hesteavlssæter for amtet i Skalstugan ifølge foranstaltning
av Nordre Trondhjems amts landhusholdningsselskap. Der fikk da
også verdalingene anledning til å slippe sine beste hopper.
Hoppebestanden var enda nokså tarvelig her som andre steder, og

----
495 Bind 2A
---
den beste stamme var enda av Stuskin-rasen i Verdal. Prisene lå ennå
i 1867 nokså lavt, idet den beste 3-årige hoppe i bygda da var å få
tilkjøpt for 30 speciedaler (120 kr.). En annen skade for bestanden
var at på den tid oppkjøptes de beste hopper herfrå til Sverige, da
svenskene holdt høyere priser enn det mann og mann imellom betal
tes her.
Men snart deretter gikk hesteprisene opp, og da ble det mer fart
i avlen, idet tjenestehester i 1870-årene gikk helt opp i kr. 1200.
Så kom man inn i den periode, hvor Stortinget for alvor begynte
å ville støtte den norske hesteavl. Dette skjedde da ved bidrag til
kjøp av statshingster og i særdeleshet innkjøpsbidrag til hingstsamlag.
Av statshingster var det noen, som blev avgitt som sæterhingster til
amtene for å anvendes i hesteavlssætrene, og av disse skal nevnes:
1 Trofast, stambok nr. 167, mørkebrun, 154 cm., sonn av Segel
stad-Balder 102, som var sønn av Veikle-Balder 4. Den gikk i årene
1878—1887 i Skalstugan, etter at man året i forveien (1877) hadde
leidd Samson 148 som sæterhingst av Det nordenfjelske selskap til
hestens forædling med stasjon i Skalstugan hesteavlssæter.
2. Brand, stambok nr. 303, var den neste statshingst, som av stats
konsulent Anzjøn kjøptes på Lillehammer i 1888 og ble avgitt til
sæterhingst i Skalstugan. Brand var født i 1883, lysebrun, 162 cm,
sønn av Dovre 130. I hesteavlssæteren gikk den like til sitt 21. år
og er en av de hingster som har hatt ganske stor innflytelse på heste
avlen nordenfjells og da især i N. Trondhjems amt. Den fikk 2.
premie som treåring på Lillehammer 1887 og 3. premie ved en
nordisk hesteutstilling i København 1888 og 2. premie på Lilleham
mer 1888. Fikk siden fire ganger 1. premie ved nordenfjelske stats
utstillinger.
Dens avkom var meget søkt til kavallerihester og dessuten har flere
av dens sønner og døtre erholdt de høyeste premier ved statsutstillin
ger. Den hadde en utmerket evne til å nedarve sine bygningstrekk
og sitt utmerkete humør mot mennesker. Særlig fremtredende var
dens evne til å nedarve en smukk reisning, vakkert hode og pen hals,
velstillede ører samt rene og tørre ben. 7 av dens sønner er innsatt
som samlagshingster, 1 solgt til Sverige, etter å ha fått 3. premie på
Lillehammer statsutstilling, dertil kommer sønnen Balder, Holmen i
Vuku, stambok nr. 417. Denne siste har hatt en ganske betydelig
innflytelse på hesteavlen i Verdal.

----
496 Bind 2A
---
3. Skallagrim, nr. 665, 167 cm., brun, sønn av Galde 372, ble i
1904 innkjøpt til statshingst og avgitt til sæterhingst i Skalstugan
etter Brand. Der gikk den til i 1907, da den kreperte i Skalstugans
havnegang av brann-feber. Det var en førlagt hest og var iallfall den
fineste av de 74 hingster som var utstillet på Lillehammer i 1904,
da den fikk 2. premie, og kun en hingst til nådde så høy premiegrad
der det år. Etter denne hingst falt mange verdifulle hopper i Verdal
og andre bygder.
4. Norm, nr. 816, 168 cm., brun, sønn av Kaare 619 og Norma
1579, datter av Galde 372. Norm var født 1907, tilkjentes i 1911
2. premie ved statsutstillingen på Lillehammer og ble da kjøpt til
statshingst og avgaves samme år til sæterhingst ved Skalstugan heste
avlssæter. Det var en helt ut velproporsjonert, førbygd hingst, og
det falt etter den flere rett verdifulle avlshopper både i Verdal og
andre bygder i amtet.
Så kom hingstsamlingenes tid, og den første hingst som ble inn
kjøpt med statsbidrag som avlshingst for Verdal, var:
1. From, stambok nr. 424, 162 cm., anlagt mål, mørkebrun, etter
Brand 303, født 1890, innkjøpt 1893 for kr. 1600 til Verdals hingst
samlag. Den tilkjentes 7 ganger 2. premie ved statsutstillinger på
Levanger. Etter den falt nokså mange tjenestehester både til kaval
leriet og artilleriet og flere nokså gode avlshopper.
2. Staal, nr. 699, 159 cm. anlagt mål, lysebrun med hvit venstre
bakballe, fallen etter Galdesøn 597, født 1902. I 1906 ble den kjøpt
av Ole Øgstad og statskonsulent Anzjøn på Lillehammer statsutstil
ling, hvor den fikk 3. premie, til Verdals hingstsamlag og betaltes
med kr. 2100.
Etter denne hingst falt det en hel del tjenestehester, og flere hopper
etter den fikk premie ved statsutstillinger. Avkommet ble som regel
større enn den seiv.
Hingsten var særdeles vel ansett, da avkommet var bensterke og
godlynte dyr. Den fikk flere premier ved statsutstillinger.
3. Østern, nr. 1003, anlagt mål 170 cm., brun, født 1913. fallen
etter Brimen 825. I 1917 ble den kjøpt på Lillehammer statsutstilling
til Verdals hesteavlsforening av Anders Lund og statskonsulent
Anzjøn og betalt med kr. 10.000. Det er en nokså stor og flott hest,
og den har allerede avlet flere premierte hopper, hvorav noen 2.
premie. Den gjør fremdeles (i 1926) tjeneste.

----
497 Bind 2A
---
4. Dag-Ringssøn, nr. 1057, anlagt mål 169 cm., sort, født 1915,
fallen etter Bamsen 704. I 1919 ble den kjøpt på Lillehammer stats
utstilling til Verdals hesteavlsforening av Peter Bjertnes og statskon
sulent Anzjøn og betalt med kr. 20.000.
Det er en særdeles rask hest, idet den hadde en kilometertid Lille
hammer 1919 på 2' 25' og på isbane 2' 14". Den tok da 1. premie
ved pokalløpet, hvor 100 hingster i samme årsklasse deltok.
Den ansees for en meget verdifull avlshingst og står fremdeles
(1926) som amtshingst.»

----
498
----

----
499
----


----
500
----


----
505 Bind 2A
---
~\

----
503
----


----
502
----

 




 
 Verdalsboka bind III            Verdalsboka



VERDALSBOKA
EN BYGDEBOK OM VERDAL
VED
 
LEKTOR EINAR MUSUM
BIND 111
GARDS. OG SLEKTSHISTORIE

AS NIDAROS OG TRØNDELAGENS TRYKKERI
•TRONDHJEM 19 3 0
 
Skannet av Nasjonalbiblioteket avdeling Oslo

Leklem gårdsnr 1  | SEM Gårdsnr. 2.  |   Fleskhus Gårdsnr. 3.  |   Store Fleskhus Gårdsnr 3/2  |   Mikkelsgarden Gårdsnr. 4.  |   Myr Gårdsnr. 5.  |   Trones Gårdsnr. 6.  |  


LEKLEM  Gårdsnr. 1.

 
Leklem i Sjøbygda 1919 
Navnet: Finnes i eldre tider skrevet: a Leikaleini, 1303.
a Læikuleini, 1340. af Leiklene 1491. Lleklem, Leglem, 1520.
Lecklem, Leiklem kirke, 1530. Lecklenn, 1550, 1590. Lecklinn,
Leklem, 1610. Lecklemb, 1620. Lecklem, 1664. Lechlem, 1723.
Oldnorsk: Leikalein eller Leiki/lein. Siste ledd er lein (heid
ning), som ofte usammensatt brukes som stedsnavn, men sjelden
som siste ledd. Når nutidsformen likesom de fleste skriftformer
siden 1520 har endelsen -em, som om navnet var sammensatt med
heimr, må dette betraktes som en forvanskning eller en lydlig
endring. Hvis den oprinnelige form er Leikalein, er forste ledd
genitiv flertall av leikr (lek), som i sammensatte gårdsnavn be
tegner, at stedet har vært en samlingsplass til leker og andre for
lystelser. Det sammensettes især med vin, vollr, vangr og nogen
flere, men finnes ikke annetsteds sammensatt med lein. Man
skulde da også ventet formen Leiklein.
Hvis Leiki/lein er den rette form, må forste ledd være et elve
navn, som da må ha tilhørt den bekk, som løper vestenfor gården.
Til et sådant elvenavn er der spor f. eks. i Leikebæk i Høland,
likesom det også tør være skjult i enkelte av navnene Leiknes.
Skylden: Skylden har helt siden middelalderen vært 5 sp. 1 øre,
fra 1836 IQ dal. 1 ort 16 sk., i 1907 mrk. 45,25 i ett bruk. Efter
matrikulen er gården således det største bruk i bygden og det
fjerde største i fylket. De tre største er: Rein med Helge og By i
Egge, mrk. 127,45, Sundnes på Inderøy, mrk. 69,93, Rusgården
med Alnes nordre i Skogn, mrk. 47,89.
Eiere: Gården var helt fra middelalderen krongods. I Gautes
jordebok opføres «Af Leiklene 2 mark» under «Konungs jorder».
Disse 2 markebol, som utgjør 16 øresbol eller 5 sp. 1 øre, var
formodentlig gårdens hele skyld dengang som senere helt til 1836,
hvorved vi altså har eksempel på, at en gards skyld har kunnet
holde sig uforandret i henved 350 år. I erkebiskop Olavs jordebok
(1530) opføres Kronens eiendom i «Lecklem» med 4 sp. 1 øre;
men i 1549 er den atter blitt som før.
I 1570-årene har Kronen for en tid bortforlenet gårder til
fremmede leiesoldater, som den hadde brukt i siste krig og vel
hadde vanskelig for å betale. I Verdal blev således Leklem og
Auskin disponert på denne måte. Ved en skrivelse, datert Fre
driksborg 6. oktober 1575 fikk endel «knegte, som haver ladet
dem bruge udi forleden feide», Kongelig Majestæts brev på enkelte

----
10 Bind III
---
gårder «kvit og fri uden afgift at have, nyde, bruge og beholde
ad gratiam». Dog var dertil knyttet den betingelse, at de skulde
være «Kongelig Majestæt og riget huld og tro». Blandt disse
«knegte» var Hans Vnf er sagt (d. e. Uforfært), som fikk «kronens
jord Lecken 5 spand».
Og under 26. desbr. 1578 fikk Hans Holst «forleningsbrev på
en gard udi Verdalen liggendis, kaldes Lecken» på de vilkår «at
have, nyde, bruge og beholde den kvit og fri, til sålænge vi ander
ledes derom tilsigendes vorder. Dog så, at han skal bygge og
forbedre gården og den med sin eiendom og tilliggelse ved god
hævd og magt holde og ikke forhugge eller forhugge lade nogen
af de skove der til ligger til upligt i nogen måde. Skal han og
være os og riget huld og tro og vor lensmand i Trondhjem horig
eg lydig udi hvis ham "på vore vegne tilsigendes og befalendes
vorder og udi alle måde som en lydig, horsamme og tro undersåt
skikke og forholde». Gården fikk han «fordi han i næstforleden
feide har troligen ladet sig bruge imod vore fiender og sig skikket
og forholdet som en ærlig krigsmand egner og bor».
Det er lite sannsynlig, at nogen av disse leiesoldater har brukt
gården seiv. De har nok bygslet den bort til bonder og hevet
landskyld og andre avgifter, som tilkom eieren.
Kronen pantsatte i 1659 en hel del jordegods, hvoriblandt
Leklem, til Selius Marcelis, som transporterte panteretten til Leklem
eg 9 andre gårder i Verdal tillikemed nogen gårder i andre preste
gjeld til et konsortium, bestående av lektor Hans Sofrensen, hans
sønn sogneprest til Domkirken, Sofren Hanssen, og enken efter
den sistes formann, Maren Pedersdatter Schjelderup. Ved skjote
av 11. mars 1663 blev de 10 gårder i Verdal solgt til dette kon
sortium, hvori nu istedenfer avdode Hans Sofrensen var inntrådt
svigersønnen, Kristen Pedersen Schjoldborg. Ved deling mellem
disse tilfalt Leklem Søfren Hanssen og efter ham hans enke Anna,
datter av biskop Peder Schjelderup. Deres sonn, vicepastor til
Skogn, Johan Schjelderup, synes a ha innlost iallfall det meste av
Leklem,'idet han har fått skjote på 2 sp. 1 ore av Nils Mejer IS.
september, tgl. 12. oktober 1702, og på 4 ore av sin bror, amtmann
Ove Schjelderup 2. april, tgl. 6. juli 1708.
Av Johan Schjelderup har så rimeligvis oberst Reichwein på
Trones kjopt gården, idet han i 1718 sees å eie 4 sp. i den. Reich
weins gods blev — formodentlig i hans dodsbo — solgt til Aage
Rasmussen Hagen, som også fikk skjote på de resterende 4 ore av
mag. Sofrens arvinger 4. juli 1724, tgl. 22. oktober 1725.
Ved skjote av 15. august 1748, tgl. 4. mars 1740, solgte Hagen
gården for 450 rdl. til Ole Sevaldsen Øgstad, og siden har den
vært brukernes eiendom.

----
11 Bind III
---
Brukere: Forste gang Leklem er nevnt, er da Bjarne Erlings
son av Bjarko med flere i et brev av 25. september 1303 byr de
menn, som hadde gått i borgen for Aslak på Lyng å betale dennes
gield til korbrodrene. Blandt disse er Bordr a Leikaleini.
Videre nevnes i et brev av 1. mars 1346 Juar a Læikaleina
(Ivar på Leklem) som tilforordnet domsmann i en sak mellem
Fra gardsplassen på Leklem 1919. Fot. E. Musum.
Elgeseter kloster på den ene side og Sigurd Ottarssøn, Vigleik på
Lyng og fru Ragndids arvinger på den annen. (Se Lyng).
Det er vel rimelig, at begge de her nevnte har eiet gården.
Nu kommer et tidsrum på ca. 180 år, hvori vi intet vet om
gården eller dens opsittere. I dette tidsrum faller svartedauen,
og sannsynligvis også gårdens overgang til krongods.
I manntallet over tiendepenningskatten for 1520 nevnes Hoghen
(Håkon) på Leglem. Han betalte 15 lodd sølv og 5 lodd sølv for
jordegods samt 3 lodd sølv for «barne peningh». At han har betalt
skatt for jordegods, tyder på, at han har eiet noget i gården, og
de 3 lodd sølv for barne peningh betyr vel, at han som formynder
har hatt forvaltning av umyndiges midler.
Efter Steinviksholms lens regnskaper for 154 Q betalte Gunyll
for 5 sp. 1 ore i Locklum i landskyld 1 slagtnaut, 1 spand smør,
1 vet mel og 8 vog malt. Og i ledingsmanntallet for samme år
står Gunyld på Lecklenn for 2 pund smør og V 2 me l i leding.
iWen i skibskattmanntallet av 1550 har vi Jonn på Lecklenn.
En sønn av denne Jon er sikkert den Oluf, som i 15Q0 bygslet


----
12 Bind III
---
4 sp. i Leklem og for dette betalte 40 daler. Han nevnes også i
1503 som lagrettesmann i skiftet efter Laurits Mikkelsgård. I
hans segl står O. 1., hvilket rimeligvis betyr Ole Jonsen.
I 1630 har Jon Leklem betalt 40 rdl. i bygsel for «2Y 2 sp.
% ore i bemeldte gard, som hans fader Oluf Leklem godvillig
opgav». Far og sonn har altså nu en tid brukt halvparten av
gården hver. Fra l()40 har sonnen overtatt hele gården; ti det
heter da, at Jon Oluf sen har betalt 40 rdl. for «2 ] / 2 sp. x / 2 øre i
Leklem, som hans foreldre for ham oplod; skal sorge for deres
livs ophold».
Disse opsittere på gården i 1000-årene har skattet for 1 sp.
2 ore 6 mkl. odelsgods; det var imidlertid ikke i Leklem, men i
vestre Eklo som de bygslet bort. Den Jon Jonsen, som fra 1650-
årene eiet Eklo og bodde der, var rimeligvis en sonn av Jon
Olsen Leklem.
Jon Leklem er dod i begynnelsen av 1650-årene; ti i 1653 har
Mikkel Arntsen bygslet gården, «som enken Marit Bårdsdatter
påbor, han skal egte». Mikkel gav 19 rdl. pr. spand, hvilket var
en nokså hoi pris; gården synes altså å ha vært i god stand
dengang.
Ifølge kvegskattmanntallet av 1657 var besetningen 5 hester,
20 storfe, 6 geiter, 8 sauer og 6 svin. Ved denne opgave må be
merkes, at storfe under 1 år ikke er medregnet. Yngvar Nielsen,
som har behandlet dette manntall i en spesiell avhandling om
kvegholdet i 1657 for hele landet, mener, at man må legge til 17
prosent for ungfeet under 1 år.
Kvegskatten for Leklem var 2 rdl. 1 ort 10 sk. — der var 13
gårder i bygden, som betalte hoiere skatt.
Allerede i 1660 har Leklem fått en ny opsitter, Laurits (Lars)
Olsen, en ung mann, som i folketellingen av 1665 opgives å være
30 år gammel. Kanskje han også er kommet dit ved ekteskap med
Marit, som kan være blitt enke for annen gang.
Ved matrikuleringen i 1660 blev skylden foreslått nedsatt til
4 spand. Tienden sattes til 4 tdr. bygg og 7 tdr. havre, ledingen
til 2 rdl. og småtienden til 1 rdl. «Findes hommelhaug och ellers
ingen tilfelde», heter det; skogen var altså ikke nevneverdig.
Lars Olsen Leklem var lensmann i Verdal en kort tid, kanskje
bare midlertidig, i slutten av 1670-årene. Han må være død om
kring århundreskiftet. Hustruen var dod i 1603, hvilket fremgår
av en skrivelse fra Lars, hvori han anmoder om, at Liv Borch må
være tilstede ved skiftesamlingen på stiftamtmannens vegne, for
at han ingen urett skulde undergå.
Ole Olsen, visstnok en sonn av Ole Olsen Leirfald, fikk bygsel
brev på gården av Anna, salig magister Sofrens, den 23. januar

----
13 Bind III
---
1700, tgl. 5. juli 1701. Det er tvilsomt, om han har brukt hele
gården; eiter den besetning, som registrertes på skiftet efter ham,
ser det ikke ut til det, skjont han anfores som eneste opsitter både
i 1718 og 1723. Sikkert er det iallfall, at der har vært tale om
andre brukere, idet Johan Schjelderup den tid, han var eier av
gården, hadde en trette med Peder Olsen Husan og dennes sviger
far og kausjonist, Ole Leirfald, i anledning av en avtale om, at
Peder skulde overta bruken av Leklem. Ole Leirfald blev på grunn
herav i 1708 domt til å betale 10 rdl. og 2 mårskinn, som var den
-<kjendelse», Peder hadde gått inn på å betale.
Under krigen 1718 led Leklem overlast både av svenske og
norske tropper. De siste var nemlig tildels stasjonert på Inderøy,
hvorfra de gjorde små streiftog inn i Verdalen for å forurolige
svenskene, og da var det jo svært bekvemt å forsyne sig på Leklem,
når de trengte noget. Således opgis svenskene å ha tatt:
32 tdr. bygg 72 rdl. — sk
13 tdr. havre 19 » 48 »
Rug og erter 3 » 48 ■•>
40 lass høi 20 » — »
19 kyr og 3 kviger 75 » 48 »
3 småfe 1 » 48 »
2 svin 3 » 48 »
1 hest 8 »
»
1 skjud 3 » — »
Gangklær 31 » 60 >
Linklær 9 » 48 »
Matvarer med videre 29 » 60 »
Tilsammen 277 rdl. 24 sk
Og våre egne tropper var ved flere leiligheter der og forsynte
sig. Således har løitnant Rimsteds kommando tatt:
En ny sal 4 rdl. — sk
En gammel ditto 1 » — »
2 stkr. småfe 1 rdl
samt enda en norsk kommando:
2 stkr. småfe 1 rdl
Tilsammen 7 rdl. 84 sk
Alt i alt mistet således opsitteren for 285 rdl. 12 sk.
Gården hadde dengang 1 husmannsplass, Skogtroen.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses at Leklem hadde litt hus
tømmer- og sagtommerskog samt brennfang og gjerdefang, 4


----
14 Bind III
---
kverner, hver sått til 12 sk. i årlig avgift, og leilighet til fiskeri.
Gården betegnes som tungvunnen, men kornviss. Utseden var
3X> td. bygg, 18 tdr. havre og 1 vog grå erter, avlingen 80 som
merlass høi og 2 lass ekerhøi og besetningen 4 hester, 2 føll, 17
kyr, 13 ungnaut, 20 sauer og 8 geiter. Tienden blev sått til 2 tdr.
blandkorn, 4 tdr. havre, X> vog erter, 3 mark lin og 1 bismerpd.
10 mk. ost, hvorefter avlingen altså skulde være 20 tdr. bygg (idet
vi må anta, at man fikk lov til å betale byggtienden med bland
korn), og 40 tdr. havre. Skylden blev foreslått nedsatt 1 øre, og
kommisjonen bemerker, at «i henseende til denne gards ringe høe
og korn aufling i proportion till de andre gårder behøffte dend
tilfulde 1 spands affelding, mens formedelst det lille qvernbrug
og beleilighed opsidderen har til fiskeriet, når det tilgår, er dend
ickun med 1 ores affelding bleven anseet. Ellers står på denne
gards grund en liden becke saug, tilhørende krigsbogholder Hagen,
hvorpå årlig i det allerhøyeste kand skiæris % stabel bord, som
hand i fornoden tilfelde till kirckens reparation nylig har ladet
opsette, og som samme ej forhen er skatlagd, bliver dend nu udj
denne nye matricul anført årlig så lenge dend bruges at være =
1 ort.»
Ole Olsen døde i 1733, 52 år gammel. På skiftet efter ham
registrertes en besetning på 2 hester og 1 føll, 9 kyr, hvorav den
dyreste taksertes til 2 rdl. 2 ort 12 sk., 3 ungnaut, 16 sauer og 7
geiter. Forovrig notertes diverse sildgarn og halvparten i en not.
Avdødes gangklær var: 1 hatt — 16 sk., 1 sort vadmelskjole med
hornknapper — 1 ort, 1 sort klædesvest med kamelgarnsknapper
— 2 ort, 1 hjemmevevet, randet stoffes brystduk — 16 sk., 1 skinn
vest med messingknapper — 3 ort, 1 par gamle bukkeskinns
bukser — 2 ort 12 sk., 1 gammel skinnvest — 8 sk., 1 sort klædes
kabus med blått underfor — 12 sk., 1 hvit vadmelstroie med
hekter —4 sk Boets aktiva var 131 rdl. 1 ort 10 sk., men passiva
156 rdl. 2 ort 12 sk., d. v. s. boet var fallitt.
Antagelig har ikke Ole vært nogen dyktig bruker. Den her
nevnte besetning er jo påfallende meget mindre, enn hvad der op
gis i 1723, da man ennu neppe var kommet på fote efter krigen.
Men det kan også — som ovenfor nevnt — være, at han ikke
har brukt hele gården i den siste tid. Der har ved de tider vært
en Ole Larssen Leklem, formodentlig en sønn av den forrige op
sitter, som muligens har brukt en del av den.
Fra 1735 har den iallfall vært delt på 2 brukere, idet Aage
Hagen 1. september dette år utstedte bygselbrever på gården til
Steffen Nilsen Østborg og Jon Olsen Stortorg, på en halvpart
til hver. Det første er tinglest 5. mars, det annet 8. august 1736.
Steffen tlihørte en gren av Leklemsætten, men blev ikke på Leklem

----
15 Bind III
---
lenger enn til 1745. Jon er fraflyttet gården sannsynligvis alle
rede i 1744; ti dette år har Tomas Johansen Tiller fått bygselbrev
på halve gården av Aage Hagen. Det er utstedt 5. desember
1744, tgl. 1. juni 1745.
I 1748 blev Leklem selveiergård, idet Aage Hagen da — som
ovenfor nevnt — skjotet den til Ole Sevaldsen Ogstad (tidligere
Leklem, sett fr a ost 1919.
Fot. E. Musum.
Karmhus) for 450 rdl. Ole betalte 150 rdl. kontant og utstedte
panteobligasjon til Hagen for resten. 1 1768 avkjopte han for 150
rdl. enken efter Peder Pedersen Ovid på Oren det sagbruk, som
Hagen hadde anlagt på gårdens grunn.
Ole Sevaldsen har forbedret og iallfall delvis bygget
nvtt gårdens hus. Rektor Schoning, som besokte stedet i 1774,
heretter, at der for fremmede var «en smuk, målet stue med gar
diner i vinduerne, sparlagener om sengen, en 2-etages jern vindovn
og en dragkiste». Han tilfoier, at «i Værdalen findes mange stuer
hos bonderne således udstafferede». Dengang fantes ennu på en
dor for et av gårdens hus jernbeslagene, som hadde vært på doren
i den gamle Leklems kirke. Denne, som var nedlagt ved refor
matsen, stod nordvest for gården oppe på «Reina». For gårdens
hus blev flyttet dit, hvor de nu er, har de stått i nærheten av den'
gamle kirketomt; ti ved gravning deroppe er der funnet menneske
ben på et jordstykke, som for flytningen bruktes til gristro. Dette
stykke ligger fremdeles uopdyrket. Et minne om den gamle kirke
har vi også i. at der på gården er en åker, som ennu går under
navn av Kirkeåkeren. *
4


----
16 Bind III
---
Oles sonn, Sevald Olsen, hadde i 1776 kjøpt Østvold. Denne
gard byttet han i 1784 mot Leklem, som faren gav ham skjote på
1. august 1784, tgl. 21. februar 1785 for 1600 rdl. Ole hadde
så Østvold, til han i 17Q2 solgte den til Jakob Arntsen Minsås og
seiv tok ophold på Øren, hvor han eiet hus; her døde han i 17Q8,
85 år gammel. Han efterlot sig 221 rdl. 3 sk., hvorav imidlertid
150 rdl. var utlagt av enken, Boletta Jonsdatter, for at hun skulde
fa beholde husene og dermed det kår mannen hadde forbeholdt
henne av Østvold. (Se Østvold).
Sevald Olsen Leklem var imidlertid død i 1788. På skiftet
etter ham er registrert en besetning av 5'A hest, 12 kyr, de dyreste
til 6 rdl., 10 ungnaut, 20 sauer, 19 geiter og 2 svin. Der var
solvtoi til et belop av 11 rdl. og endel møbler utenom det på bonde
gårder almindelige såsom skap, bord, stoler etc. Gården taksertes
for 1000 rdl., og der var pantegjeld på den til et beløp av 1050
rdl. Boets beholdning blev 690 rdl. 10 sk.
Sevald efterlot sig kun et eneste barn, datteren Anne, som døde
i 1791, 8 år gammel. Enken, Beret Barosdatter, var i 1788 blitt
gift med Lars Anderssen Stiklestad.
Nu gjorde Sevalds bror, vaktmester Peder Leklem på Hallem,
sin odelsrett til gården gjeldende og lot sig for den utbetale 350
rdl., hvilket skjedde på den måte, at Lars under 3. januar 1792
skjotet gården til Peder for 2350 rdl., og Peder skjøtet den tilbake
igjen den 18. februar samme år for 2700 rdl., såsom han den «nu
ei finder bekvemmelighed og leilighed at bruge og bebo». Skjøtene
er tinglest 23. februar s. å. I salget fulgte Leklems sagbruk. Om
dette heter det i en besiktigelse av 1817, at det var i god stand, men
kun til nytte enkelte tider, da det dreves av en bekk. Skogen var i
tålelig god stand, «dog ikke som før i tiden». Tømret til sågen
tokes i Leklems og Græsets skoger, og det skjønnedes ved denne
leilighet å kunne skjæres 8 tylvter årlig av Leklems og 4 av
Græsets skoger.
Ved en besiktigelse den 13. august 1791 i forbindelse med
Peder Leklems odelssøksmål oplyses om gårdens husbygninger:
1. Våningshuset, bestående av stue, kjøkken, fordør og på nordre
side gang med et kammer samt lofter over stod alt til nedfalls,
sasom gulvet og veggene i sørenden var av elde beskadiget.
2. På vestsiden av denne bygning var en utbod, som før hadde
vært brukt til svinehus — forfallen.
3. Nordre stabbur, gammelt og forfallent — syntes ikke verd å
reparere.
4. Tørkhus — kunde stå, så lenge taket holdt.
5. Vestre stabbur — meget ustelt — kassabelt.
6. Vedskjulet med bryggestue. — Taket kassabelt og dårlige
vegger — kassabelt.

----
17 Bind III
---
7. Sengestue med fordør, kjøkken og loft og 2 kamre — i god
stand.
8 og 9. To små fehus — kassable.
10. Et ditto — kunde repareres; nytt tak måtte pålegges.
11. Kornlåve — i forsvarlig stand.
12. En agn- og 2 høiboder under et tak — taket forfallent, veg-
gene kunde repareres.
13. Kornlåven med 2 stål — nogenlunde i stand, taket forfallent.
14. Kvernhus, nytt opbygget av hustruen, da hun var enke.
15. Av Lars Anderssen ny opført Leklems sag.
16. Av samme opførte nye hus på plassen Leklemslien, nemlig
stue og fehus.
17. Naust — taket forfallent, veggene matelige.
Det er klart, at rektor Schøning vesentlig har gjort bekjent
skap med sengstuen.
Lars Anderssen flyttet gårdens hus dit, hvor de nu står. Ved
hans dod i 1826 blev gården utlagt med halvparten til enken og
halvparten til sønnen, Anders Larssen. Enken overlot ved forlik av
1. september 1829 hele gården til Anders mot et kår på 12 tdr.
havre, 6 tdr. bygg, X> td. hvete, % td. rug, 8 tdr. poteter, jord til
1 bismerpd. linutsed, for til 3 kyr og 16 småfe eller efter hennes
eget valg en pengeydelse av 100 spdl. årlig.
Anders dode et par uker efter dette forlik. Ved samfrendeskifte
efter ham i 1831 var boets aktiva 3294 spdl. 1 ort 20 sk., gjelden
1131 spdl. 53 sk. og skifteomkostningene 69 spdl. 23 sk., hvorefter
beholdningen blev 2093 spdl. 88 sk. Det er et typisk velstandsbo
efter datidens forhold: Solvtøi til et beløp av 27 spdl. 4 ort og
adskillige løsøreeffekter, som ikke var vanlige blandt bønder på
den tid. Besetningen var 5 hester og 2 foll, 13 kyr, 5 ungnaut,
30 geiter, 32 sauer og 4 svin. Innbo, besetning og løsøre blev
taksert til 792 spdl. 1 ort 20 sk. og gården til 2500 spdl. På denne
var det en pantegjeld på ca. 800 spdl.
Enken, Elen Ottesdatter, som for skiftets slutning var blitt
gift med Jakob Olsen Mikvold, forlangte åfå overta gården og
løsoret efter takst, hvilket blev innrømmet.
Ifølge folketellingen av 1835 var utseden dette år % td. hvete,
X A td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, K td. erter og 8 tdr. poteter
og besetningen pr. 29. november samme år 5 hester, 18 storfe,
20 sauer, 10 geiter og 2 svin. Det kan her bemerkes at opgavene
fra 1835 jevnt over ansees for å være for små.
Jakob Olsen døde allerede i 1848, bare 46 år gammel, hvorpå
Elen drev gården, inntil sonnen, Olaus Jakobsen, blev gammel
nok til å overta den, Han fikk skjote 16. august 1854, tgl. s. d.
Elen tok kår og levet som kårkone på Leklem til i 1877, da hun
dode, 85 år gammel.

----
18 Bind III
---
I 1865 var gårdens besetning 6 hester, 23 storfe, 40 sauer, 2
geiter og 5 svin og utseden 1 s td. hvete, 5 tdr. bygg, 28 tdr. havre
og 28 tdr. poteter. Gården hadde 5 husmannsplasser med et
samlet kreaturhold på 6 storfe, 25 sauer og 1 svin og en utsed av
lVs tdr bygg, 5K tdr. havre og 12 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 4 hester over og 2 under 3 år, 2 okser,
18 kyr, 9 ungnaut og kalver, 37 sauer og lam og 6 svin og griser
og utseden 4 tdr. bygg, 28 tdr. havre og 35 tdr. poteter. Der var 1
nu 6 husmannsplasser: I—4:1 —4: Busveet, 5: Kjeldsveet, 6: Bakken.
På disse var besetningen 7 kyr, 2 ungnaut, 30 sauer, 2 geiter og
4 svin og utseden X A td. bygg, 6% tdr. havre, 21 tdr. poteter og
Vas mål til andre rotfrukter.
Foregåendes sønn, Jon Olaussen, overtok gården i 1899; han
eier og bruker den fremdeles.
I 1907 fraskiltes Bakke, 15 mål, den tidligere husmannsplass
Bakken. I 1021 frasolgtes Kvernmo, hvor der siden 1890 hadde
vært kvernbruk, som brente i 1896, men straks blev gjenopført og
stod til 1920, da det blev solgt til nedrivning.
Lekletnsætten.
A.Peder Halvorsen Bjartnes (var 57 år i 1666).
B. Halvor Pedersen Bjartnes (sønn på 8., i 1666 15 år gl.),
t 1706.
C 1. Anders Halvorsen Øren, Mikvold eller Trones, t 1775,
75 år. gl., kjøpte Mikvold 1740, Trones 1766. * l ) 1726
Anne Eriksd. Næs eller Leirfald, + 1740, dtr. av lens
mann Erik Paulsen Næs. * 2 ) 1747 Karen Olsd. Lyng,
f. p. L. 1724, t p. Trones 1811, dtr. av lensmann Ole
Jakobsen Lyng.
Dl Ole Andersen Trones, Mikvold, vaktmester, f. 1752,
t p. Mikvold 1808. Overtok Mikvold 1775. * Ka-
ren Andersd., f. c. 1761. Hun var antagelig uten
bygds f ra.
E 1. Anders Olsen Trones, Mikvold, f. p. Nestvold
1782, t 1813, ugift. Han omkom på hjemveien
fra Levanger marked; man tror, han blev
myrdet.
E 2. Elen Katarina Olsd., f. 1789, t p. Mikvold 1822.
* 1813 Jon Petersen Minsås, Mikvold, f. c. 1784,
t p. Sende nedre 1875. Han * 2 ) 1824 Karen
Malena Hansd. Borgen, f. p. B. 1804.
Fl. Anne Maria Jonsd. Mikvold, f .p. M.
1815, + p. Levanger sykehus 1878, be-

----
19 Bind III
---
gravet ved Alstahaug kirke. * 1835 Bård Olsen For
bregd, f. 1806.
F 2. Karen Jonsd. Mikvold, f. p. M. 1818, + p. Stikle
stad nordre 1878. * 1841 Jakob Sevaldsen Stikle
stad, f. 1816.
E 3. Anne Olsd., f. 1795.
F 4 Marta Olsd., f. 1795, + 1801.
E 5. Jakob Bye Olsen Leklem, f. p. Mikvold 1801, t p. Leklem
1848. * 1831 Elen Ottesd. Leklem, f. i Levanger land
sogn 1792, + p. Leklem 1877, enke efter Anders Larssen
Leklem.
F l.Olaus Jakobsen Leklem, f. 1831, t 1924. * Madsine
Martinusd. Moe, f. 1837, t 1916.
G 1. Jon Olaussen Leklem, f. 1864. * 1900 Johanna
Maria Johannesd. Volen, f. 1875.
H 1. Madsine L., f. 1901.
H 2. Ole Andreas L., f. 1902, t ung.
H 3. Margit L., f. 1905.
H 4. Alvhild L., f. 1907, gartner.
H 5. Johanne L., f. 1911.
G 2. Elise Olausd. Leklem, f. 1865. * Marius Elling
sen Wisth, f. 1863, furer ved kavalleriet, gård
bruker på Haug ostre (Slottet). Se Øvre-Vist-
ætten.
G 3. Guruanna Olausd. Leklem, f. 1867, t 1870.
G 4. Martinus Olaussen Leklem, f. 1870. Kjopte
Hallem nordre. * Ingeborg Eide, Ytteroy. In
gen barn.
G 5. Marius Moe Olaussen Leklem, f. 1871, t 1873.
G 6. Ole Marius Olaussen Leklem, f. 1873, var i
mange år snekkermester i Bodø, kjøpte siden
Hallem nordre. * 1902 Anna Johannesd. Hu-
San, f. 1881.
G 7. Gerhard Olaussen Leklem, f. 1875, + i Amerika.
G 8. Peder Martin Olaussen Leklem, f. 1876, t 1877.
G 9. Valborg Olausd. Leklem, f. 1882.
F 2. Oluf Jakobsen Leklem, Forbregd, f. 1835, t 1876
* 1862 Inger Maria Eriksd. Melby, f. 1839.
G 1. Jon Edvard Olufsen Forbregd, f. 1865. * Inge
borg Anna fra Ekne.
G 2. Evald Olufsen, f. 1869, t i Amerika.
D 2
D 3
Anne Marta Andersd., f. p. Øren 1755, t p. Trones 1776,
ugift.
Karen Andersd., f. p. Øren 1764. * 1795 Jørgen Belboe, pro-

----
20 Bind III
---
kurator, t 1831 som kårmann på Trones, 70 år gl. (Han
hadde utenfor ekteskap en sonn, Peter, f. 1700, som han
lyste i kull og kjonn).
É 1 Karen Elisabet (Lisa) Jorgensd. Belboe, f. p. Tro-
nes 1705.
F 1. Jorgen Jonsen, f. 1818.
F 2. Olaus Jonsen, f. 1820.
F 3. Anne Marta Jonsd., f. 1824, + 1877. * 1848
Anders Olsen Steinoren (under Haga ostre),
f. 1816.
G 1. Annæus Anderssen, f. c. 1857.
G2.Oleanna Andersd., f. c. 1860.
G 3. Ludvik Anderssen, f. 1865.
G 4. Anton Martin Anderssen, f. 1868.
G 5. Kirstine Andersd., f. 1849.
H 1. lohannes Robertsen, f. 1870.
F 4. Johannes Pedersen, f. 1827.
F 5. Mikal Pedersen Kålen, Ekle, f. p. Norbergsvald
IS2O. Drev landhandel på Leirfaldkålen vestre.
* 1880 Hanna Olausd. Haga.
Gl. Ole Mikalsen Kålen, Ekle, f. 1881. * Ma
rie Nikolaid. Moksnes, Stiklestad, f. 1880.
H 1. Magnus. H 2. Åsta. H 3. Harald.
H 4. Sigrun. H 5. Ragna. H 6. Erling, f.
1020, + 1023.
G 2. Andreas Mikalsen Kålen, f. 1882. * Oline
Hallem.
G 3. Marie Mikalsd. Kålen, f. 1884. * Bernt
Kålen.
G 4. Oline Mikalsd., f. 1886. * Jorgen Kolshaug.
G 5. Anna Mikalsd. Kålen, f. 1888. * Anton
Hoknes.
G 6. Odin Mikalsen Kålen, f. 1800. * Sigrid
Skultbak.
G 7. Julie Mikalsd. Kålen, f. 1806. * Ole J. Kålen.
E 2. Olava Andrea Jorgensd. Belboe, f. p. Trones 1805,
+ 1872. * 1834 Soren Johannessen Stubbe, f. p. Oren
1803, t p. Hagavald 1841, druknet.
Fl. Karen Maria Sorensd., f. p. Stubbe 1835.
F 2 Jorgen Sorensen Småekrene under Stiklestad
ovre, snekker, f. 1837. * Marta Ellingsd., f. 1851.
G l.Ole Jorgensen, f. 1875.
F 3. Gunerius Sorensen, snekker, f. 1841.
C 2. Elen Flalvorsd. Bjartnes. * Nils Ostborg, Skogn.

----
21 Bind III
---
D 1. Steffen Nilssen Leklem. Bygslet halve L. i 1735 og bruk
te gården antagelig til i 1748. * 1736 Marit Andersd
Ysse.
E I.Nils Steffensen, f. p. Leklem 1737.
E 2 Eli Steffensd., f. p. Leklem 1730.
E 3. Anders Steffensen, f. p. Leklem 1741.
E 4. Kristian Steffensen, f. p. Leklem 1744.
E 5. Jakob Steffensen, f. p. Leklem 1746.
E 6. Anne Steffensd., f. p. Leklem 1748.
D 2. Halvor Nilssen Østborg.
D 3. Siri Nilsd. Østborg. * Ingebrigt Jakobsen By, Stod, lens-
mann.
D 4. Beret Nilsd. Østborg. * Ole Jonsen Storborg, Skogn.
D 5. Dorte Nilsd. Østborg, f. c. 1714.
D 6. Gisken Nilsd. Østborg, f. c. 1710.
D 7. Maria Nilsd. Østborg, f. c. 1720.
Brynhild Halvorsd. Bjartnes, + p. Mikvold 1764, 77 år gl.
* 1700 Ole Olsen Næs, Hegstad, t 1747, 71 år gl. Se Næs
ætten.
C 3
C 4
C 5
Malena Halvorsd. Bjartnes. * 1711 Otte Eriksen Hallem,
Skei, skredder. + p. Sundbyhaugen 1746. Se Skei.
Gisken Halvorsd. Bjartnes. * 1721 Ole Jorgensen Oren,
korporal.
D 1. Josef Olsen, f. 1722.
D 2. Marta Olsd., f. 1725.
D 3. Beret Olsd., f. p. Øren 1728.
D 4. Halvor Olsen, f. p. Øren 1731.
D 5. Jorgen Olsen, f. p. Øren 1735.
D 6. Josef Olsen, f. p. Øren 1740.


SEM Gårdsnr. 2.

 Sem i Sjøbygda 1919 
Navnet: Uttales Sjém. -- Sym 1520. Senn (!) 1550. Sym
1500. Sem 1610. Siemb 1626. Semb 1664, 1723.
Oldnorsk Sieimr, en i den nordligere del av landet brukt side
form av det almindeligere Sæeimr, av sær (sjo) og heimr. Gården
ligger nede ved fjorden.
Sieimr er en i Trondhjems stift og Nordre Gudbrandsdalen
allerede i middelalderen brukt sideform for Sæheimr, d. e. gården
ved sjoen (havet, fjorden eller en innsjo). I Trondhjems stift fin
nes navnet foruten 2 steds i Verdalen (Rindsem) også i Skogn,
i Eid i Romsdalen, i Borseskogn, i Strinda, i Sparbu, i Stod, på
Snåsa og i Grong. I Skogn og Borseskogn uttales det Sim, i Strinda
■i

----
22 Bind III
---
med bestemt art.kkel, Simen, i Sparbu Sem, ellers uttales det over
alt i fylket Sjem.
Sem, mk. 19,81.
Fiore- Gården har - rimeligvis helt fra middelalderen -
v J tomten* Verdalens prestebord. I 1857 blev den solgt t.l
Paal XnSteen og har s.den vært brukernes eiendom.
Brukere- lon i Sym nevnes i manntallet over tiendepenning
skatten i 1520; han betalte 1 lodd solv i skat. og % lodd solv for
pi Sem med en
ledmgiaTpunTsmorog 4 pund me, og samme mann har v, ,
S^n;s Sk Crlr'll l^re tt emann., sk.tet efter
mann.
I. Sem — 2 spand.
Amund er omkring 1630
blitt avløst av Jon, og denne
igjen før 1640 av Oluf eller Ole
Jonsen, rimeligvis sønnen, som
har vært der en lang arrekke,
idet han opføres i manntallene
ennu i 1680-årene. Han var i
1665 60 år gammel.
Gården hadde i 1657 en be
setning på 2 hester, 10 naut, 9
sauer og 3 svin. ,
Ved matrikulenngen i 166 M
blev skylden foreslått nedsatt ti
134 spand. Tienden sattes til
\V2 td. bygg og 3 tdr. havre,
ledingen til 3 ort og småtienden
til 1 X. ort. Der «findes hommel
haug och ellers ingen tilfelde»,
heter det.
11. Sem — 1 spand.
Efter Erik er for 1625 kom
met Torsten, som igjen før
1635 er avløst av Oluf eller
Ole Halstensen; denne har
vært der til litt over midten av
1650-årene. Så kom Jon Olsen,
rimeligvis sønnen, inntil i 16QU
årene. Han var i 1665 30 ar
gammel.
Besetningen på denne part
var i 1657 2 hester, 6 naut og
1 sau.
I 166 Q blev skylden fore
slått nedsatt til VA øre. Tienden
var 4 skjepper bygg og 1 td. 2
skjepper havre, ledingen 1 K> ort
4 sk. og småtienden 1 ort.
Forøvrig som på den annen
part.

----
23 Bind III
---
Gården er så blitt samlet igjen, uten at det kan sees, når det
er skjedd. I 1693 nevnes Iver Sem som lagrettemann. Når han
er kommet dit, vites ikke.
Efter ham har vi Tore Ingebrigtsen. Han var der iallfall i 1707
og er formodentlig kommet dit ved ekteskap med formannens enke.
Hun var 11 år eldre enn han og dode i 1719, 75 år gammel,
Sem, sett fra nord 1919. Fot. E. Musum.
hvorpå Tore i 1720 giftet sig med Beret Larsdatter Stuskin, enken
efter Ole Nilssen Stuskin.
Gården led betydelig krigsvinteren 1718, idet skaden opgis
saledes: Ito
Dessuten slo norske tropper itu en båt til 5 rdl., alt i alt et tap
pa 178 rdl. Svenskene hadde betalt 2 I A rdl. i erstatning.

 

----
24 Bind III
---
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der på Sem å være 1 hus
mann som sår 1 vog" ingen skog uten til gjerde og dder ti brenne
seter X mil fra gården, liten bumark, en kvern hyorpåmaleshøst
og hvorav svares 6 sk. årlig, og god leilighet til iskerL Gar
den be egnes som lettvunnen og kornviss. Utseden var 1 pd. rug,
3 tår bygg 11 tdr. havre, 1 pd. 12 mk. grå erter, avlingen 4o
ommeShoi og 2 lass ekerhoi og besetningen 3 hester, 0 kyr
4 nntmaut 12 sauer og 5 geiter. Tienden blev sått til 4 skjeppe
rugT?d 4 skjepper blandkorn, 3 tdr. havre, 18 mk. erter, 2 mk.
" n Eftef giftet enken Bere. sig i 1724 med dragon
Daniel Torfindsen Rol, som fikk bygselbrev på gården av fogd
Mogens Friis 23. oktober 1724, tgl. s. d. Som eksempel på, hvor
dan eieldssaker dengang kunde bli behandlet, skal nevnes al
Sg!;SIHEHi4»^»
ma Ole'd 3 øde allerede i 1741, kun 36 år gammel efterlot rig
ingen barn Arvinger var hans unge halvbrodre, Bard og Sivert
Leklem På skiftet registrertes 3 hester, 7 kyr, 11 ungnaut, lo
getr H) sauer og 5 fvin. Bland. losoret var ottring og*a™
tamt naust på Trones' grunn, det siste verdsatt til 1 ort tn
bekkekvern taksertes til 8 rdl. Av solvtoi fantes et beger til 3 rdl.
1 , hele n!l boet betegnes som ganske godt, nar «tarhe^n
til at dette var midt i en uårspenode. Aktiva blev 185 rdl. 3 ort
14 sk og bZldningen 120 rdl. 1 ort 10 sk. Blandt utgiftene var
n åbot på 8 rdl. 8 fk. Der blev gjor, på det noget used
vanliee belop av 16 rdl. i begravelsesomkostninger; men da der
kke var fremlag. regning, blev de, """ innronime, de vanlige ICK
Der var forresten litt uregelmessigheter ved dette skitte: tnken
hadde for" ktå e stTkke unda endel. Da hun i 1749 stevnet aivta,
senes formyndere, Ole Minsås og Lars Hesgreien, fordi de kke
hadde opfylt endel forpliktelser, de hadde påtatt sig pa skiftet,
l ßi Sri °å t bwsaswis s
Tiller fikk nu bygselbrev på Sem av biskop
Hagerup 16. juli 1741, tgl. 1. juni 1742. Han hadde for vært på

----
25 Bind III
---
Reitan, som nu blev bygslet til hans bror, Tomas Johansen. Tarald
brukte Sem til sin død i 1767 og var en ganske velstående mann.
Der er på skiftet efter ham registrert en besetning på 3 hester
(hvoriblandt en dragonhest til 20 rdl.), 11 kyr, 5 ungnaut, 10
sauer, 10 geiter og 2 svin. Dessuten eiet boet endel fiskeredskaper
og nogen gamle hus på Levanger. Enken fordret 20 rdl. i begra
velsesomkostninger, men fikk bare innrommet 14. Aktiva blev
245 rdl. 2 ort 6 sk. og beholdningen 187 rdl. 2 ort 20 sk.
Taralds eldste sønn, Johan, var kommet til Solberg, hvor hans
efterkommere ennu er. Den annen, Anders, kjøpte Bamberg i
Skogn og hadde denne gard en tid, og den yngste, Tomas Tarald
sen, blev farens eftermann som leilending på Sem, idet moren,
Beret Andersdatter, i 1769 avstod gården for ham. Han fikk
bygselbrev av prost Krog 14. august, tgl. 15. august 1769. (Se
Solbergætten).
Tomas synes — iallfall til å begynne med — å ha arbeidet
nokså tungt: Da han høsten i uåret 1772 holdt skifte efter sin
forste hustru, Brynhild Jonsdtr., var beholdningen 9 rdl. 20 sk.
med aktiva på 146 rdl. 3 ort 20 sk. Han stod da tilrest med 2
ars landskyld, 21 rdl. 2 ort, dragonhesten blev kassert, så boet
belastedes med en utgift av 44 rdl. til en ny sådan o.s.v. Den
registrerte besetning var 2 hester, 4 kyr, 5 ungnaut, 7 geiter, 8
sauer og 3 svin.
Da han så blev gift med Anne Nilsdtr. Vist, hjalp nok dette
godt på finansene, så han for den følgende tid må betegnes som
en velholden mann. Han døde i 1804 uten å efterlate sig barn —
de var alle døde unge.
Året forut hadde han avstått bygselen til Lars Johannessen
Nord Halle/n eller Lein 1 ved kontrakt av 28. januar, tgl. 15. april
1803 mot et kår, bestående av jordstykket Lille Sjøbakken, fri hav
ning for 4 kyr og 16 småfe, rett til å bryte 16 traver olderløv
samt dessuten kangle noget übetydelig løv. Lars skulde pløie,
harve og gjødsle 3 mål av jordstykket. Dessuten skulde han til
kårhus istandsette madstuen, innredet med storstue, kjøkken og
kammer, samt et stabbur og et fjøs.
Tomas' enke, Anne Nilsdatter, levet som kårkone på Sem til i
1833. Det som var efter henne — det blev bare 15 spdl. 3 ort 22
sk. — hadde hun ved testamente av 30. desember 1830 skjenket
gutten Nils Anderssen Leklem, hvis mor, Anne Olsdatter, hadde
tjent hos henne en rekke år til hennes død.
Lars Johannessen hadde Sem til i 1823, da han opgav den for
svigersønnen, Haldo Anderssen Myr-, som fikk bygselbrev av


----
26 Bind III
---
prost Brandt 8. mars 1823. Gården var imidlertid efter forestil
ling av Brandt ved det danske kancellis resolusjon av 29. juni 1811
bestemt til enkesete for Verdalens sognepresters enker, hvorfor
bvgselbrevet forpliktet leilendingen til i tilfelle å fravike efter lov
lig tilsigelse til forste faredag.
Sem var på Lars' tid en vel drevet og godt vedlikeholdt gard.
I Krafts Norges beskrivelse (1830) heter det, at den har gode og
bekvemme våningshus, at der utsåes 20 tdr. korn og fødes 4 hester,
12 kyr og 20 sauer; men at skogen kun er til brenne og gjerdefang.
I 1835 var besetningen 3 hester, 12 storfe, 18 sauer, 12 geiter
og 2 svin og utseden U td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og
S tdr. poteter.
Lars og hustru fikk et kår på 4 tdr. bygg, 10 tdr. havre, 2 mål
åker til poteter eller linsed, for til 2 kyr og 8 småfe samt havning
for et svin om sommeren.
Mens gården i 1723 kun hadde 1 husmann, var det i 1801
blitt hele 6, idet der hadde dannet sig en liten koloni av hus
mannsplasser i bukten ved Kobjorgen. Det er formodentlig til en
viss grad fiskeriet, som har gjort, at det blev så mange opsittere
der. Plassene er vel også dengang som senere i almindelighet blitt
betegnet med fellesnavnet «Bjørgen», dog har også de enkelte
plasser hatt særskilte navn. Det eldste er Bjørgstuen.
Den første, der finnes tinglest kontrakt på, er en, som prost
Peder Krog i 1777 festet til Bård Pedersen. Den benevnes som
husmannsplass med hosliggende eng Lilleenget. Den årlige av
gift til opsitteren var 4 rdl., dessuten skulde der betales for havning
1 ort for hver ku og 4 sk. pr. småfe enten i penger eller arbeide,
«når og hvor opsitteren måtte forlange. Han skal ikke seiv ar
beide hos andre eller bortfeste sine barn til andre, så lenge opsit
teren dem måtte behøve» o.s.v.
Den samme plass festet Jakob Krog i 1800 til Ingebrigt Olsen.
Den betegnes da som «en liten åker, kaldet Flåtteviken, og hoslig
gende eng, Lilleenget». Avgiften var da 11 rdl. Bård Pedersen
må ha fått en annen plass; for han opføres ennu i 1801 som
husmann med jord under Sem.
Og i 1708 bygslet Greis Pedersen «et stykke jord at opfore
hus på». Årlig avgift 1 rdl. — intet arbeide.
Paul Johan Steen, sønn av sogneprest Lars Steen, fikk kongelig
*kjøte på gården 28. mai 1857, tgl. 2. mars 1858, for 4220 spdl.
Besetningen var i 1865 2 hester, 0 storfe og 14 sauer og ut
seden v i td. hvete, X td. rug, 4 tdr. bygg, 10 tdr. havre, 2 tdr.
erter og 40 tdr. poteter. Steen lot ennu flere husmenn nedsette
sig på gården, i 1865 var det ialt 10 sådanne, alle med jord.
På husmannsplassene føddes tilsammen 9 kyr, 35 sauer, 1 geit og
5 svin og såddes Ws tdr. bygg, 57« tdr. havre og 3K- tdr. poteter.

----
27 Bind III
---
Steen synes å ha arbeidet nokså tungt: I slutten av 1800-årene
er det overgått ham adskillige eksekusjoner. Ved skjote av 11.
januar, tgl. 16. mars 1870, solgte han gården for 3800 spdl. til
Bonsak Jonsen Hokstad. Denne var fodt på Frosta i 1837. Går
den var, da han overtok den, dårlig stelt: Husene var til nedfalls
og jorden vass-syk og vanstelt. På få år fikk han bygget nye hus
og jorden drevet op, så gården blev et monsterbruk efter den tids
forhold. Den tid, han var i Verdalen, hadde han mange kommu
nale tillitshverv.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 2 okser,
7 kyr, 5 ungnaut og kalver, 23 sauer og lam og 4 svin og griser
og utseden 5 tdr. bygg, 20 tdr. havre, 24 skålpd. gressfro og 30
tdr. poteter; 7a-, mål anvendtes til andre rotfrukter. Der var 13
husmannsplasser: I—4:1 —4: Semsvald, 5 —7: Skogenget, 8: Røn
ningen, 9: Flottavikbakken, 10: Flottaviken, 11 —12: Bjørgen,
13: Gjerdet.
På disse var besetningen 12 kyr, 5 ungnaut, 61 sauer, 3 geiter
og 14 svin og utseden 3 1 /™ tdr. bygg, 12 1 * tdr. havre, 7 ho td.
havre til grønnfor, l /« td. erter, 9 skålpd. gressfrø og 77 tdr.
poteter, hvorhos K mål anvendtes til andre rotfrukter.
Ved skjote av 15. mars, tgl. 5. april 18Q3, solgte Bonsak Sem
gården til sin svigersønn, Anton Anderssen Fleskhus, for 16 800
kr. (hvori løsore for 4800 kr.) samt et kår av årlig verdi 300 kr.
(Se Stor-Fleskhusætten).
Anton Anderssen hadde gården til 1020, da han overdrog
den til sin svigersønn, Johannes Jonsen Myr, som nu eier og
bebor den.
Omkring 1900 frasolgtes 3 parseller: bruksnr. 2: Rydning,
eier Johan Anderssen; bruksnr. 3: Bjørgvik, eier Ole Gundersen;
bruksnr. 4: Sem til Statsbanene. Et par år senere frasolgtes:
bruksnr. 5: Skogenget, til Olaus Lorentsen, eies nu av redaktør
Eriksen; bruksnr. 6: Hegli, eier Jakob Johannessen; bruksnr. 7:
Steindal, til Ole Jonsen, eies nu av Marius Lein; bruksnr. 8:
Bjørge, eier Edvard Kristofersen.
I IQ 17 —18 frasolgtes 2 byggetomter til Arne Svenning og
K. Katteras. I 1920 fraskiltes Bjørgen, ca. 12 mål, hvor nu Anton
Anderssen bor.


FLESKHUS  Gårdsnr. 3.


 Fleskhus lille i Sjøbygda 1893 
Navnet: Flashuss 1520. Ffleskhus 1558. Fleskhus 1559
1590, 1610. Fleschhuß 1664. Fleschhuus 1723.
y
Med støtte av den eldste bevarte form kan man visst anta, at
k er senere innskutt; eksempler på den samme lydforandring har

----
28 Bind III
---
man, når Flesberg i Numedal i 1439 og 1580 skrives Fleskberg.
Den oprinnelige form er Fletshiis, av f let (flate). Denne forklaring
passer til gårdens beliggenhet.
Skylden: Helt til langt ut i 1700-årene opfores Fleskhus
under et matrikulnummer. Skylden på den hele eiendom var i 1650
2 sp. 2 ore 12 mkl., senere 3 sp. 12 mkl. Denne forhøielse skriver
sig ganske sikkert fra, at Fleskhusråens skyld, 1 ore, er slått sam
men med gårdens, og dette er formodentlig skjedd ved dragon
godsets utleggelse i 1689. (Se herom under Kvammet). Fleskhus
råen (gårdsnr. 56) var antagelig da nettop skyldsatt; ti den finnes
aldri som selvstendig eiendom i matrikulen før i 1836.
Fra den tid, vi kan skille mellem et Store og et Lille Fleskhus.
også i matrikulen, har skylden vært:
For 1836: Efter 1836:
Store Fleskhus, iberegnet 1
ore i Fleskhusråen 2 sp. 12 mkl. 4 dal. 4 ort 10 sk
Lille Fleskhus 1 » 2 » 1 » 7 »
Tilsammen 3 sp. 12 mkl. 7 dal. - ort 17 sk
3 » 4 >■
Fleskhusråen
Ekre: Flgesæter kloster har i middelalderen eiet 5 øre av
gårdens skyld og dermed bygselretten over hele gården. Det gikk
ved reformasjonen over til Kr onen.
1 spand av dette blev i 1638 utlagt til «klokkerspand», som
Stiklestad kirke senere blev bygselrådig over. Klokkerspandet
hadde før ligget i Bjartnes; men i 1638 fikk lensmann Oluf
Bjartnes festet «et ganske ringe spand i Fleskhus», heter det,
«som han til klokkeren der sammesteds festet imot et spand han
igjen av klokkeren bekom i Bjertnes». Dette spand er det senere
Lille Fleskhus. I feste for dette betalte lensmannen 12 rdl.
Kronen opføres riktignok ennu i 1650 som eier av 5 øre og
bygselrådig over hele gården; men dette må være feilaktig. I
matrikulen av 1670 er eiendomsforholdet klart: Der opføres 2
gårder, nemlig:
1. Fleskhus (store): Krongods 2 øre — mkl. og bygselretten.
Lektoratsgods 1 »16 »
Frue kirkes kapellan 12 »
Solberg kirke 16 »
Stiklestad kirke 16 »
Tilsammen 1 sp. 2 øre 12 mkl
2. Fleskhus (lille): Stiklestad kirke 1 sp. og bygselretten.

----
29 Bind III
---
At Fleskhus (store) her har en skyld av bare 1 sp. 2 ore 12
inkl., kommer naturligvis av, at Fleskhusråen ennu ikke var
skvldsatt.
Fra hvilken tid de ovrige lodseiere i gården har eiet sine parter,
vet vi ikke. 1 ore av gården var i begynnelsen av 1600-årene
bondegods, Y* ore opfores i Domkapitlets jordebok fra 1558 under
«Commwns landskyld» og har altså ligget til korbrødrenes felles
bordhold; det er visstnok denne part, som efter reformasjonen er
blitt lagt til Frue kirkes kapellani.
I 1754 kjopte Sivert Flet Store FLeskhus, som han året efter
solgte til Jørgen Sivertsen Norberg. Siden har gården vært bru
kernes eiendom.
Lille Fleskhus blev i 1807 av Stiklestad kirkes eiere solgt til
fogd Lind og gikk ved dennes dod i arv til svigersonnen, løitnant
Bang, som tilslutt bebodde og brukte gården. Siden har også
denne gard vært brukernes eiendom.
Brukere: I manntallet over tiendepenningskatten i 1520 op
fores Oluff pa Flashuss og Jon husmand jbidem (d. e. samme
steds). Oluf betalte 1 lodd sølv og K> mark og Jon 1 lodd sølv.
Det ser efter dette ut til allerede dengang å ha vært et Store og
et Lille Fleskhus; ti «husmann» behøvde på denne tid neppe å
bety annet enn en, som brukte en mindre part av gården.
Jf 1. lensregnskapet for Steinviksholms len for 1549 har Annders
betalt landskyld for 5 øre i Fleskhus. Den var 2 spand smør og 1
vet mel. Og i ledingsmanntallet for samme år står Anders på
Fleskhus for 1 pund smør og 4 pund mel i leding. Endelig har
vi også Anders på Pleskhus{\) i skibsmanntallet for 1559.
LILLE FLESKHUS
Gårdnr. 3, bruksnr. 1.
Ved en registrering på Mikkelsgård i 1592 har Tore Fleskhus
vært tilstede som lagrettemann. I hans segl står Tørris Andersen.
Denne mann har sannsynligvis vært bygdens klokker. At «klokker
spandet» blev flyttet fra Bjartnes til Fleskhus, finner sin rimelige
forklaring i, at klokkeren bodde der. Hans segl er også meget
finere enn almindelig i den tid. Mens bønderne nøiet sig med mer
eller mindre klosset graverte forbokstaver og sitt bumerke, står i
hans segl både for- og farsnavn meget smukt inngravert. Vi går
ut fra, at det Fleskhus, som han har brukt, er det senere klokker
spand, altså Lille Fleskhus.
Fra omkring 1650 het opsitteren Jon; men han har ikke vært
der lenge; ti i 1655 har Ole Toresen festet Fleskhus, «som enken

----
30 Bind III
---
Marit Toresdatter påbor, han skal egte». Han betalte 15 rdl. i
bygsel for 1 spand. Ole har heller ikke vært der lenge; ti i folke
tellingen av 1665 heter det, at Tørris bruker «Kloeker Spandit».
Han var dengang 26 ar.
Besetningen var i 1657 5 kyr og 3 sauer. Ved matrikuleringen
i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til det halve, '.■ spand. Som
bruker opfores her fremdeles Ole Toresen; men det er utvilsomt
feil. Man rna stole pa folketellingen fremfor matrikulen. Tienden
sattes til td. bygg og 1 td. havre, ledingen til 1 ort og små
tienden til Ui sk. Der fantes och ellers ingen til
felde». Stiklestad kirke var nu bygselrådig, og herav kan vi slutte,
at dette er Lille Fleskhus, skjønt en annen av partene står opfort
som klokkergård.
Den Torris, som brukte gården i 1665, er rimeligvis den Torris
Torrisen, som dode på Fleskhus i 1700.
Så har Anders Larssen, som senere kom til Ysse, brukt gården.
«Anders» nevnes som opsitter både i 1711 og 1718. Han led som
alle andre et betydelig tap under krigen 1718, idet skaden opfores
som folger:
Skade pa skigard og kron
Tilsammen 70 rdl. 72 sk.
Anders har visst ikke vært der lenger enn til og med 1719 og
antagelig sittet ganske trangt i det. I 1725, efterat han var kom
met til Ysse, sees han å være stevnet for 6 rdl. 10 sk. i landskyld
av Fleskhus for årene 1718 og 19.
En Lars Helge sen har derpå hatt gården — hvor lenge er
übekjent; men han var der iallfall i 1721. Ved matrikuleringen i
1723 opgis besetning, avling m. m. under ett med Store Fleskhus.
De utgjorde nemlig tilsammen et dragonkvarter.
Peder Andersen Grcrset 1 fikk så bygselseddel på gården av
Ole Jakobsen Klokker på Lyng den 22. desember 1734, tgl. 4.
Se Hallanætten.


----
31 Bind III
---
mars 1735. Han hadde den til i 1742, da han flyttet til Bjorgen,
hvorpå kirkeeieren Sivert Flet bygslet den til Peder Larssen.
Bygselbrevet er av 25. juni, tgl. 9. september 1743. Peder dode i
1755, næsten 80 år gammel, hvorefter Flet under 1. desember
1756, tgl. 15. august 1757, utstedte bygselbrev på den til Ole
Iversen.
Fleskhus lille, sett fra øst 1893. Fot. E. Musum.
Så har Anders Pedersen, en sønn av ovennevnte Peder Anders
sen, bygslet den ifl. bygselbrev, utstedt av Flet 26. juli, tgl.
15. august 1765. Han blev der til sin død i 1808. Ved skifte i
1803 efter hans hustru, Barbro Haldosdatter Aakerhus er regi
strert en besetning på 1 hest, 1 ku, 2 ungnaut og 5 sauer. Aktiva
var 73 rdl. 2 ort 18 sk. og beholdningen 29 rdl. 2 ort 6 sk.
Da bønderne var blitt eiere av bygdens kirker og deres gods,
lot de i 1807 Lille Fleskhus seige ved auksjon. Fogd Lind på
Kråg kjøpte den da for 721 rdl. ifl. skjøte av 8. juni, tgl. 18. august
s. å. Ved et gavebrev av 1. juli 1812, tgl. 7. februar 1814, heftet
Lind på gården Va td. bygg i årlig landskyld til Det norske uni
versitet, å erlegge i penger efter kapitelstakst.
Efter Linds død gikk gården tillikemed hans ovrige eiendoin i
arv til svigersønnen, løitnant Bang. Med denne gikk det stadig
nedover. Allerede i 1820 pantsatte han Fleskhus til Norges bank
for 600 spdl., og i 1822 blev det avholdt avsetningsforretning for
en fordring på 4238 spdl. 54 sk. i hans gårder Gudmundhus,
Kråg, Lyngåsen, Fleskhus og Maritvold samt hans hus på Lev
anger. Fleskhus blev ved denne leilighet verdsatt til 250 spdl.


----
32 Bind III
---
I 1835 bruktes gården under Maritvold og opføres med en
besetning på 2 storfe og 2 sauer og en utsed av 5 tdr. havre og
3 tdr. poteter.
Lille Fleskhus var det siste loitnant Bang beholdt av sin store
rikdom. I 1847 sees han å ha bygslet et stykke av gården til
Andreas Arntsen, og i 1854 festet han bort 4 andre jordstykker
fra 6 til 16 mål store.
Bang døde i 1855, og ved skjote av 31. desember 1858, tgl.
15. september 1859, solgte enken Emilie gården for 700 spdl. til
over jeger Lorents Vold av Skogn, som døde samme år, hvorefter
hans enke, Inger Olsd., fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo.
Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 3 storfe, 6 sauer og 2
svin, og utseden 1 td. bygg, 3 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Den
hadde 4 husmannsplasser med et samlet kreaturhold på 3 kyr,
11 sauer og 2 svin og en utsed av h /ib td. bygg, 4 tdr. havre og
10 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest over 3 år, 2 kyr, 5 sauer og lam
og 1 svin og utseden V\ td. rug, 1 K td. bygg, 3 tdr. havre og 4
tdr. poteter. Der var 4 husmannsplasser: 1: Nordbakken, 2:
Sorenstuen, 3: Sobakken, 4: Breigutu. Husdyrholdet på disse
var 3 kyr, 15 sauer, 1 geit og 2 svin og utseden 37 /« o tdr. bygg,
2 3 / i tdr. havre, l /*> td. erter, 11 % td. poteter, dessuten anvendtes
Vas mål til andre rotfrukter.
Ved skjøte av 23. november, tgl. 2. desember 1876 solgte Inger
Vold gården til Erik Jakobsen ti øy em for 800 spdl. Dessuten
skulde hun ha kår og efter hennes død datteren Pauline med
sine 2 barn.
Høyem solgte ved skjøte av 23. desember 1876, tgl. 2. februar
1877, gården for 1000 spdl. til Peder Johansen Solberg, som drev
landhandel der. Han døde i 18Q7, og sønnen Johan overtok da
gården og landhandleriet, som han drev til 1909. Det gikk ut
med ham, og Jon Karstensen Myr kjøpte gården. I 1915 overtok
sønnene Peter og Johannes den og hadde den til 1919, da de
overdrog den til broren, Anton Jonsen Myr, som fremdeles eier den.
I 1913 frasolgtes til Trones bruk ca. 3 mål, i 1924 solgtes
Nidarheim, 1 mål, til byggetomt til Ole Liljestrand og i 1927
ca. 1 mål byggetomt til Jon Bjørge.


STORE FLESKHUS Gårdsnr.3, bruksnr. 2.



Denne gard har gjennem omtrent hele 1600-tallet til stadighet
hatt 2 opsittere. De har neppe alltid brukt like stor part av går

----
33 Bind III
---
den, som vel ikke har vært utskiftet heller. Men vi kan folge
hver opsitterrekke særskilt:
I.
Opsitteren på denne part
het i begynnelsen av 1600-
årene Arnt. Han skattet for 1
ore odelsgods. Omkring 1620
har enken brukt den.
I 1625 bygslet Laurits
(Lars) Olsen 2K> ore i Flesk
hus, og betalte 10 rdl. i bygsel.
Det må være denne part. Hans
hustru het Marta lorrisdatter
og var formodentlig datter av
den under Lille Fleskhus nevnte
Torris Anderssen.
I 1657 har Ingebrigt Arntsen
-fest i Fleskhus 2X> øres leie,
som Laurits Olsen fradode, og
skal egte påboende enke, Marta
Torrisdatter». Bygselen var 12
rdl. Der finnes ingen opgave
over husdyrholdet på denne
part i 1657.
Lfter folketellingen av 1665
var Ingebrigt dengang 42 år og
brukte 2H ore 8 mkl. av gården.
Hvcri denne uoverensstemmelse
med bygselbrevet stikker, kan vi
ikke ha nogen mening om.
Ved matrikuleringen i 1669
blev skylden på denne part fore
slått nedsatt til 'A sp. Tienden
sattes til x ~> td. bygg og 1 td.
havre, ledingen til 1 ort og små
teinden til 16 sk. Der fantes
humlehave.
11.
Peder het opsitteren her i
begvnnelsen av 1600-tallet.
Han opfores i skattemanntalle
ne ennu i midten av 1630-
årene, men må være dod om
kring denne tid; ti i 1638 har
Peder Pedersen festet «1 gan
ske ringe spands leie i Flesk
hus, som moderen fradode», og
gitt i bygsel 12 rdl.
Som man ser er skylden på
hans part litt storre enn den
annens.
I 1654 har Ole Anderssen
«sted og fest i Fleskhus 2%
ore 8 mkl., som Per Persen
fradode og skal have den på
boende enke, Beret Amundsdat
ter til egte». Han betalte 14
rdl. i bygsel.
Husdyrholdet i 1657 var på
denne part 1 hest, 5 kyr og 2
sauer. Tiende eg leding var
som på den annen part og den
blev sem denne foreslått ned
satt til 1 sp. i skyld.
I 1665 opgis Ole å være 48
år og synes å ha brukt gården
ennu omkring 1690. I matriku
len av 1669 står hans part op
fort som klokkergård; men dette
må, efter hvad der er oplyst un
der Lille Fleskhus, være urik
tig.
Når vi legger merke til, at alle tre Fleskhus-parter, både de
to her nevnte og Lille Fleskhus ved matrikuleringen i 166 M er
foreslått sått i samme skyld og at tiende, leding m. rn. er noiaktig
like stor på alle, får vi "en sterk folelse av, at gården muligens
ennu har vært drevet under ett av 3 brukere.

----
34 Bind III
---
Fra hvilken tid Store Fleskhus har fått én bruker, vet vi ikke.
Ingebrigt Arntsen levet ennu i 1700; men da var han gammel
og blind og må ha opgitt gården for lenge siden. Noget rar har
han kanskje også vært på sine gamle dager. Herpå tyder en.be
sværing, han i 170 ( ) har sendt stiftamtmannen over sin «store
jammer og elendighet», idet han finner sig forurettet i en sak, som
Fleskhus store, sett fra sydøst 1920. Fot. E. Musum.
må ligge langt tilbake, nemlig skiftet efter hans bestemor, Marit
Olsdatter Husan, efter hvem det tilkom ham en trediedel, som
han ennu ikke hadde kunnet få. Dessuten hadde han levert Ole
Husan 1 td. sild og 1 vog mel samt leiet ham sin saltkjelpart,
hvilket skulde betales med 1 vog salt for hver ilding. Og Ole
ildet den 3 ganger; men han hadde ikke bekommet en eneste vog
salt. Hans part «har dem udodet og forbrændt og fordunset det
bort. Jeg fattige, gamle, blinde mand sidder og haver intet.
Når jeg taler derom, får jeg ikkun en latter for mit gods og arve
deler». Han har stevnet mange ganger; men når han har kommet,
så «haver dem ophævet tinget», og de, han har stevnet, har ikke
villet mote, men har alltid «absenteret sig derfrå». Og nu hen
vender han sig altså til stiftamtmannen, om denne av barmhjertig
het vil være ham «behjelpelig til sorenskriver Drejer med et ord
eller to», ellers får han ingen rett.
Stiftamtmannen har da også pålagt sorenskriveren å «hjelpe
remonstranten til rette» og utber sig dennes forklaring. Sakens
videre forlop kjennes ikke.
Ingebrigt hadde en sonn, Lars Ingebrigtsen, som i 1666 var


----
35 Bind III
---
0 år gammel. Det er vel rimelig, at denne har brukt gården i
slutten av 1600-årene, men er dod for faren. Per Larssen Flesk
hus, som siden kom til Lille Borgen, og Ingebrigt Larssen Flesk
hus, som kom til Skjærset, tor være dennes sonner.
1 begynnelsen av 1700-årene, antagelig fra 1700, har dragon
Lars Anderssen brukt gården. Han fait ved Levring den 12. sep
tember 1718, og gården blev slemt medtatt under svenskenes
okkupasjon av bygden. Skaden beskrives således:
Skade pa skigarden, korn
staur og humlestenger op
brent
Dessuten odela de norske tropper ved tilbaketoget
1 båt slatt i stykker 3 rdl. — sk
1 do. borttatt 3 » — »
3» — »
6 rdl
lalt et tap på 101 rdl.
Enken, Marit Olsdatter, blev året efter gift med dragon Ole
Jonsen Sem, som så brukte gården til sin dod i 1746.
I matrikulen av 1723 opfores hele Fleskhus under et bruk med
de to opsittere Ole og Lars. De utgjorde nemlig tilsammen ett
dragonkvarter. Det oplyses, at der ikke er skog hverken til gjerde
eller brenne, seter l A mil fra gården, ganske ringe bumark, leilig
het til fiskeri, «når tilgår». Gården betegnes som lettvunnen og
temmelig kornviss. Utseden var 2X> tdr. bygg og 8X- tdr. havre,
avlingen 26 lass høi og 6 lass ekerhøi og besetningen 2Vz hest,
10 kyr, 5 ungnaut, 12 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til
1 td. blandkorn, 2 tdr. havre og 20 mk. ost. Skylden blev fore
slått nedsatt X- spand, og det heter, at «i henseende til denne
gards ringe høe aufling burde dend nødt mere affelding, men for
medelst dends korn vished sampt leilighed til fiskerie, når Gud
lader tilgåe, har mand dend ickun med ovenmeldte % spands af
gang kundet anse».
1 denne matrikul angis, at kongen er bygselrådig over 1 sp. 2
øre 12 mkl. og Stiklestad kirke over 1 sp. 1 øre. Dette ore er


----
36 Bind III
---
sikkert Fleskhusråen, og man kunde efter dette være tilbøielig til
å anta, at den blev brukt under Lille Fleskhus, hvilket dog visst
nok ikke var tilfellet. Når Fleskhusråen ikke har vært særskilt
bortbygslet, har den nok ligget under Store Fleskhus, som det
synes å fremgå av salget til Jørgen Sivertsen, som vil bli nærmere
omtalt nedenfor.
Ole Jonsen sått visstnok ganske smått i det, hvilket tydelig
fremgår av skiftet efter hustruen Marit, seiv om man tar hensyn
til, at det holdtes i 1746, altså ikke lenge efter den store uårs
periode. Av besetning registrertes kun en gammel dragonhest på
21 år, verdsatt til 4 rdl., 4 ungnaut, 1 svin, 4 sauer og 5 geiter.
Aktiva var 35 rdl. 16 sk. og passiva 83 rdl. 2 ort 8 sk. Husene
var dårlig vedlikeholdt og forfallne, så boet fikk et åbotsansvar på
42 rdl., herav kom på stuebygningen, som var aldeles forfallen
og måtte bygges op av nytt, 32 rdl.
Ole Jonsen blev året efter gift med Maren Persdatter Solberg.
På en auksjon i Trondhjem i 1754 over kronens gårder blev
Lars Kjærulf hoistbydende på Fleskhus med 206 rdl. Der blev
imidlertid efter salget nogen ugreie angående engsletten Flesk
husråen, som Kjærulf nok hadde ment tilhørte gården, men som
i virkeligheten tilhørte Stiklestad kirke, og som kirkeeieren Sivert
Flet derfor tilegnet sig avkastningen av. Det blev da ordnet så
ledes, at Flet inntrådte i Kjærulfs bud på Store Fleskhus, som
han derefter fikk skjote på 21. januar 1755.
Flet var en mann, som overmåte vel forstod å vareta sine egne
interesser. Da han var kommet i besiddelse av Fleskhus, vilde
han gjøre gjeldende, at bygselretten til engsletten Kirkeråen med
fulgte i salget, men det blev ved undersokelse godtgjort, at Kirke
råen var særskilt skyldsatt for 2 ore, som Stiklestad kirke var
bygselrådig over. Det er vel et spørsmål, om ikke det hele skriver
sig fra en sammenroting av betegnelsene Kirkeråen og Fleskhus
råen.
Ved skjote av 12. august, tgl. 15. august 1755 solgte Sivert
Flet gården til Jørgen Sivertsen Norberg for 240 rdl. Urtdtatt
fra salget var Kirkeråen, som tilhørte Stiklestad kirke og hittil
hadde vært brukt under gården. Her må utvilsomt menes
Fleskhusråen.
Jørgen var en ganske velstående mann: På skifte i 1768 efter
hans hustru, Lisbet Andersdatter Ysse, blev gården verdsatt til
300 rdl.; der var panteheftelse på den for 150 rdl. Boets aktiva
var 417 rdl. 3 ort 18 sk. og beholdningen 215 rdl. 2 ort. Av be
setning registrertes 2% hest, 4 kyr, 5 ungnaut, 10 sauer og 5
smågriser.
Sønnen, Sivert Jørgensen, overtok nu gården for 410 rdl* ifl.
skjote av 12. februar, tgl. 15. august 1769, og hadde den til'sin

----
37 Bind III
---
dod i 1803. På skiftet efter ham er registrert 2 hester, 6 kyr og
3 ungnaut. Gården taksertes til 1100 rdl. og panteheftelsen på
den var 350 rdl. Boets aktiva var 1360 rdl. 2 sk. og beholdningen
839 rdl. 2 ort 22 sk. Fleskhusråen var imidlertid ved skjøte av
30. mai 1795, tgl. 26. februar 1796, av den daværende kirkeeier,
løitnant Rasmus Hagen, solgt til Johannes Ellingsen Kvammet
for 200 rdl. Noget fullkomment salg kunde dette dog ikke bli på
grunn av fordringen av 25. februar 1733 om kirkenes gods, efter
hvilken kjøperen allikevel måtte erlegge landskyld til kirken;
dessuten skulde han svare de kongelige skatter til eieren og op
sitteren av Fleskhus.
Siverts enke, Kirsti Larsdatter, blev gift med Fredrik Anderssen
Svarva av Inderøy, og han innløste gården av arvingene.
I 1811 skjøtet Fredrik halve gården til sin stedsønn, odels
mannen Lars Sivertsen, for 330 rdl. Den annen halvdel overdrog
han ham først ved skjøte av 8. februar, tgl. 16. august 1820 for
200 spdl. Fredrik fikk et kår, bestående av et jordstykke, hvortil
15 lass gjødsel, samt for til 1 ku og 2 sauer. På skifte i 1824
efter Kirsti påstod Fredrik å ha tilgode 100 spdl. av kjøpesum
men for gården, hvilket Lars benektet. Følgen var, at boet efter
henne viste et underskudd på 12 spdl. 1 ort 6 sk.
I 1835 hadde gården en besetning på 2 hester, 6 storfe, 20
sauer og 1 svin, og utseden var 1 td. bygg, 9 tdr. havre, V& td.
erter oglO tdr. poteter.
Efter Lars Sivertsens død sått enken, Gjertrud Andersdatter,
i uskiftet bo, og det synes å ha gått noget tilbake i denne tid. På
skiftet efter henne i 1842 oplyses, at husene var gamle og brøst
feldige undtagen stuebygningen, som var nyopbygget og uinnredet.
Gården verdsattes til 1000 spdl.; men Monrad hadde en pante
obligasjon i den på 668 spdl. Der kunde fødes 2 hester, 6—7
storfe og 10—12 småfe. Utseden var 1 td. bygg, 8 tdr. havre og
7—B tdr. poteter; kornet gav 5 fold, potetene 7—B. Under gården
var 7 husmannsplasser, som tilsammen verdsattes til 22 spdl.
Boets aktiva var 1137 spdl. 4 ort 20 sk. og beholdningen 279 spdl
4 ort Vh sk.
Fleskhus blev på dette skifte utlagt til sønnen, Anders Larssen,
som nu overtok gården 18 år gammel.
I 1865 var besetningen 2 hester, 8 storfe, 12 sauer og 3 svin
og utseden 2 tdr. bygg, 7 tdr. havre, % td. erter og 10 tdr. poteter.
Av husmannsplasser var det dengang 6 med et samlet kreaturhold
på 6 kyr, 18 sauer, 1 geit og 1 svin og en utsed av 1 % td. bygg,
SX. td. havre, % td. erter og \2 x k td. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 år, 4 kyr, 3 ungnaut
og kalver, 13 sauer og lam og 3 svin og griser, og utseden var
3

----
38 Bind III
---
2 tdr. bygg, 8 tdr. havre, K td. erter og 14 tdr. poteter. Der var
7 husmannsplasser: I—2: Bjorgen, 3: Haugen, 4: Breigutu, 5:
Fleskhusvald, 6: Perstuen, 7: Stinastuen. Besetningen på disse
var 7 kyr, 4 ungnaut, 26 sauer, 3 geiter og 5 svin og utseden I 7 lo
tdr. bygg, 7 X tdr. havre og 24 34 tdr. poteter. Dessuten anvendtes
s /w> mål til andre rotfrukter.
Anders Larssen hadde gården til 1910, da datteren Sofie
overtok den. Hun har den fremdeles.
Fr as kil te par ter:
Store Fleskhus er i matrikulen opstykket i påfallende mange
bruk, og foranledningen hertil er «myrmannsvesenet», som grun
ner sig på den gamle bestemmelse, at stemmerett var betinget av,
at man eiet eller bygslet matrikulert jord, men intet sa om, hvor
stor denne jord skulde være. Da de politiske forhold i slutten av
1870-årene hadde tilspisset sig således, at partiene hadde bruk for
et stort antall stemmeberettigede, fikk man sådanne ved å lave
en mengde eiere av helt verdilose jordstykker, ofte myrer, hvorav
betegnelsen «myrmenn». Av Store Fleskhus blev der således ved
skyldsetningsforretninger av 26. juli og 12. august 1878 fraskilt
en part «Stykket», som blev skyldsatt for 1 skilling, og dette blev
så videre ved forretning av 13. august s. å. delt i 10 parter, hver
på Vio skilling eller efter ny skyld 1 ore, som så av Anders Flesk
hus blev solgt for 40 ore pr. part. De 10 «matrikulerte eiendom
mer» var:
Bruksnr. 3: Stykket, 4: Rolighet, 5: Proven, 6: Heimstad, 7:
Leiligheten, 8: Noisomhet, 9: Rye, 10: Godset, 11: Jarlheim, 12:
Tilfredshet. Flere av eierne bygslet så bort sine «eiendommer»
til andre, som regel for en bygselsum av 40 ore og en årlig avgift
av 10 ore. På denne måte lavedes der på den fraskilte part 15
stemmeberettigede, mest handelsmenn og håndverkere på Øren.
Nu finnes det vel neppe mange, som har rede på sin eiendoms
eller bygselrett til disse parter.
Andre fraskilte parter:
Ranheim, gårdnr. 3, bruksnr. 13, skyld mk. 0.84, er fraskilt
Fleskhus store ved skyldsetningsforretning av 7. august, tgl. 10.
august 1893 og blev solgt til Karl Larssen Råen.
Videre er frasolgt:
Bruksnr. 14: Vårtun nordre, til skolejord, 15: Lillebjorgen,
til Statsbanene, i 1910 Gran nordre, nuværende eier Paul Gran,
i 1913 til Trones bruk ca. 2 mål til taugbane, i 1915 Sol vang, 1
mål, til Oluf Baglo, i 1918 Hagen, 12 mål, til Karl Kristiansen.
I 1920 solgtes 2 husmannsplasser: Sjobakken til Ludvig Hanssen
og Myranes til Teodor Hallem, i 1926 Haugen, 3 mål, til Einar
Haugen.

----
39 Bind III
---
Fleskhusætten.
Sivert. (Muligens Sivert Østensen Huseby, + 1709, 70 år gl.).
B. Jørgen Sivertsen (Norberg) Fleskhus store, t p. F 1772
69 år. Kjøpte Fleskhus 1757. * 1730 Lisbet Andersd. Ysse!
f. p. Øren 1710, t p. Fleskhus 1767.
Cl. Helge Jørgensen, f. p. Norberg 1731, + 1732.
C 2. Anne Jørgensd., f. p. Norberg 1732, + p. Solberg 1814.
k 1755 Johan Taraldsen Solberg, f. p. Skjærset 1732
t p. Solberg 1797. Se Solbergætten.
C 3. Karen Jørgensd., f. p. Norberg 1734, t 1742.
C 4. Anders Jørgensen, f. p. Norberg 1736, t 1738
C 5. Marit Jørgensd., f. p. Norberg 1739, t 1742.
C 6. Gunhild Jørgensd., f. p. Norberg 1741, t 1763.
C 7. Karen Jørgensd., f. p. Norberg 1744. •*) 1768 Kri
stian Pedersen Spandet. * 2 ) 1775 Ole Bentsen fra In
derøy, f p. Leinsvald 1789, 42 år.
Dl. Peder Kristiansen, f. p. Øren 1771.
D 2. Kristian Olsen Leinsråen, f. p. Øren 1776, t p.
Leinsråen 1808.
C 8 Siurd Jørgensen Fleskhus, f. p. Norberg 1746 + p
Fleskhus 1803. * 1771 Kirsten Larsd. Rosvold' f p
R. 1745, t p. Fleskhus 1824. Hun *-) 1805 Fredrik
Anderssen Svarva fra Inderøy.
Dl. Lisbet Siurdsd., f. p. Fleskhus 1773. * 1804 Ole
Halvorsen Øren. Ingen barn.
D 2. Beret Siurdsd. Fleskhus, f. p. F. 1776, t p Nest
vold 1822. * 1802 Erik Olsen Nestvold, enke
mann. Han * ;i ) 1825 Ingeborg Kaspersd. Nest
vold.
El. Anne Eriksd., f. p. Nestvold 1806, t 1811.
E 2. Ole Eriksen, f. og t p. Nestvold 1813.
E 3. Sirianna Eriksd. Nestvold, f. p. N. 1809.
1838 Lars Johannessen Fossum, Aspås
nordre.
D 3. Anne Siurdsd., f. p. Fleskhus 1776, t før 1803.
D 4. Maria Siurdsd. Fleskhus, f. p F 1779 + smst
1820. **) 1803 Ole Olsen Råen, enkemann. • ■)
1820 Lars Ågesen Slapgård.
El. Marit Olsd., f. p. Kvammet 1804.
E 2. Sivert Olsen, f. p. Råen 1812, t p. Slotsveet
1882.
E 3. Ole Olsen, f. p. Fleskhusvald 1816. * 1845
D 5. Jørgen Siurdsen, f. p. Fleskhus 1782, t 1789.

----
40 Bind III
---
DO Lars Siurdsen Fleskhus, f. p. F. 1787. * 1815 Gjertrud
Andersd. Baglan, f. p. B. 1794, t p. Fleskhus 1842.
E l.Sivert Larssen, f. p. Fleskhus 1815, + smst. 1831.
F 2 Anders Larssen Fleskhus, f. p. F. 1824. * 1848
Marta Nilsd., f. 1832 i Levanger landsogn.
Fl Nils Anderssen, f. 1857. * Petrine Olsd. Tok-
Hansd. Lorås, Rora.
Gl. Arne Antonsen, sjomann, t. G 2. Laura
Antonsd. * Johannes Jonsen Myr. G 3. An
ders Antonsen, hjemme hos faren.
F 3. Grete Andersd., f. 1848. * Jonas Ravlo, Gud-
mundhus.
F 4. Lovise Andersd., f. 1854. * Erik Skjorholm.
F 5. Sofie Andersd., f. 1863, eier av Fleskhus.
F 6 Peder Anderssen, f. 1869, har kår på Fleskhus.
Anders Jorgensen, f. p. Norberg 1748. * 1780 Magnhild
C 9
Einarsd. Holme.
Dl.Lisbet Andersd., f. p. Holme 1780. * 1804 Johannes
Eriksen Øren, enkemann, t som husmann på Valstad
1835.
E 1 Magnhild Johannesd., f. p. Øren 1807, t 1877.
1833 Peter Eliassen By, f. p. Stiklestad 1808, t p.
Valstadmoen 1883.
F 1. Johannes Petersen, f. p. By 1834.
F 2. Lorents Petersen, f. 1830.
F 3. Marta Petersd., f. 1843.
Gl. Peter Martinussen, f. 1868.
F 2 Guru Johannesd., f. p. Øren 1805. *.
E 3. Anne Johannesd., f. p. Øren 1809, t 1816.
E 4. Marie Johannesd., f. p. Valstadmoen 1813. * 1839
Anders Anderssen, f. c. 1811.


MIKKELSGARDEN  Gårdsnr. 4.

Mikkelsgården i Sjøbygda 1920 

Navnet: Mykelsgardh 1430. Michelsgardh 1520. Michils
gård 1559. Mickilsgordt 1590. Michilsgård 1610. Michelsgard
1626, 1664, 1723.
Sammensatt med mannsnavnet Mikjåll (Michael), som alle
rede i middelalderen finnes skrevet Michel og Mikel. Dette navn
likesom Fleskhus og Åkerhus tyder på en gammel utpartmng,
måskje deler av Myr.


----
41 Bind III
---
Skylden: Skylden var i 1650 1 sp. 2 ore, omkring 1665 ned
satt til 2 øre 12 mkl. I 1703 blev den yderligere avfelt til 1 øre
(approbert 25. juli 1703). Fra 1836 var den 2 dal. 1 ort 18 sk.,
i 1907 mk. 5.68, fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Mikkels
gården, mk. 5.40.
Mikkelsgården, sett fra syd 1920. (Tilvenstre sees en stor gravhaug)
Fot. E. Musum.
Eiere: I Domkapitlets jordebok fra c. 1558 står Michlzgård
opført med 4 øre under Archidiaconi præbendes gods, som den må
ha tilhørt helt fra middelalderen; det femte øre har vel allerede
dengang tilhørt Stiklestad kirke.
I matrikulen av 1650 (og i 1660) står «iWester Hans» som
bygselrådig. Mester Hans er lektor Hans Søfrensen, og dette må
bety, at Archidiaconi præbendes gods på denne tid har vært tillagt
Lektor ved Trondhjems katedralskole. Heri er i 1660-årene skjedd
en forandring; ti i 1669 og senere tilhører gården Trondhjems
domkirke. Eiendomsforholdet har altså til de forskjellige tider
vært således:
1650: 1669: 1703:
Lektor 4 øre Domkirken 2 øre Domkirken 20 mkl.
Stiklestad kirke 1 » Stiklestad kirke 12 mkl. Stiklestad kirke 4 »
Tilsammen 5 øre 2 X-øre 1 øre
I 1848 blev gården solgt til Einar Moe, og siden har den vært
brukernes eiendom.


----
42 Bind III
---
Brukere: Engebret pa Michilsgardh nichil habet, står det i
skattemanntallei av 1520, hvilket betyr, at han intet hadde å
betale med.
I ledingsmanntallet av 1549 opfores Hocken (Håkon) på
Mickelfigård med l A pund smor og 'A vog mel i leding, og i
skibskattmanntallet 1559 Hagen på Michilsgdrd, naturligvis samme
mann.
19. mars 1593 er der avholdt skifte efter Laurits Mikkelsgård,
«som hengde sig sielff». Det var verre å gjore slikt den gang enn
nu; ti kongen tok det, som var igjen (undtagen kadaveret), og det
er grunnen til, at skiftet efter Laurits Mikkelsgård er blitt opbevart
i lensregnskapene. Da dette og et skifte på Leirset er de eneste
som kjennes fra 1500-årene i Verdalen, hitsettes det i sin helhet:
«Vij efftherskreffne Mend Ved Nafn Bård Kongl. Lenßmand
ij Verdallenn, Amond Seem, Nielß Holm, Oluff Leckelem, Oluff
Ydße, och Thore Fleskhuß Edsorenn Laugrettis Mend, ij Verdalß
prestegjeld Kiendis och Witterligtt Gior for Alle med th.tt vordtt
Obne breff. Anno dominj 1593 Thend 19 Marttj wore wij med
Nielß Hansøn, fogitt her samstz. ij ett Bytte, som Kong. Matt.
till faldt Effther Lauritz Michilsgrdt som hengde sig sielff forst
— xiiij thonder Kornn vorderett for — iiij daler iij får vorderett
for — iij m.sk., en halff hestuerdt vorderett for iij daler, en galt
vorderett for j daler, solff for iij daler och — iij m.sk. ij daler ett
stocke nott worderett for j daler, Att så Udj Sandhed er, Att
Nielß Hanson haffuer icke fodt Merr på Kong. Matts. wegne,
end som for schreffuit står, Thill ydermere Windißbyrd Throcker
wij for.ne Mendt Witterligt woriß Indsegell her Neden Vnder
Actum utt supra.»
Skjont boet ikke synes åha vært av de dårlige — der var jo
endog solv iblandt "efterlatenskapene — har det dog ikke vært
sværl meget for Kongelig Majestæt åfå på Mikkelsgård, idet
ovenstående nemlig betyr:
Sølv for 3 daler 3 ort og 2 daler 5
Et stykke not
»
Tilsammen 14% daler
Otter opfores som skattebonde på Mikkelsgård gjennem hele
den forste halvpart av 1600-årene. Han er i siste halvpart av
1650-årene avlost av Tørris Guttormsen, som i 1665 var 34 år
gammel.


----
43 Bind III
---
Gårdens besetning var i 1657 1 hest, 6 naut, 2 sauer og 1 svin.
Tienden sattes i 1669 til l A td. bygg og W-i tdr. havre, ledingen
1 ort 16 sk. og småtienden 1 ort. Der var humlehave. I skylden,
som nylig var nedsatt til det halve, blev ikke foreslått nogen
forandring.
Torris opfores som leilending på gården helt til i slutten av
1680-årene. I 1694 oplyses ved tingsvidne, at den «for sin megen
ringhed og dyrleiende ei er god for at tilsvare den afgåede
rettighed.»
Under 12. oktober 1694 har kaptein Leegurd fått bygselbrev
på Mikkelsgård, som han drev som underbruk under Trones, så
lenge han bodde der. Den 5. juli 1701 utstedte Jens Lauritsen
som Domkirkens verge bygselseddel til Oluf Haldosen; den er
tinglest 26. januar 1702. Oluf har neppe stått sig rart — han
sees således å være stevnet for den smule landskyld til Stiklestad
kirke. I 1717 dode han, 53 år gammel, hvorefter enken Marit salt
med gården en kort tid. Hun er antagelig blitt nodt til å opgi den
på grunn av svenskenes plyndringer krigsåret 1718, hvorved ska
den opgis til:
Tilsammen 52 rdl
Lars Olsen, som formodentlig var sonn av den forrige opsitter,
overtok nu*Mikkelsgård. Nogen bygselseddel finnes ikke, da pro
tokollene fra den tid er borte; men det er rimelig, at gården efter
den store avfelning i 1703 er kommet i fast bygsel.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke hadde no
gen skog, hverken til tommer, brenne eller gjerdefang, seter Vi
mil borte; men den lå ode, leilighet til fiskeri, «når f alder»; den
betegnes som lettvunnen og kornviss. Utseden var 6 skjepper bygg,
2K> tdr. havre og 9 K> bismerp. grå erter, avlingen 12 sommerlass
hoi og 1 lass ekerhoi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut,
6 sauer og 2 geiter. Tienden blev.sått til 2 skjepper blandkorn, 6
skjepper havre, 6 mk. erter, 1 mk. lin og 6 mk. ost. Skylden blev
foreslått forhoiet 8 mkl. «i henseende til den gode avling», heter det.


----
44 Bind III
---
Ved skiftet efter Lars Olsen i 1753 var besetningen omtrent
den samme som i 1723. Boets aktiva var 64 rdl. 1 ort 18 sk. og
beholdningen 40 rdl. At Lars hadde drevet sjoen, kan man se
av, at der er registrert sjoredskap og sildgarn.
Sønnen Ole Larssen har nu brukt gården en kort tid, idet han
fikk festeseddel av Domkirkens verge 16. mai, tgl. 6. september
1754; men han døde ikke lenge efter, hvorpå enken, Magnhild
Olsd., i 1756 blev gift med Tørris Eriksen Gjemble, og denne kom
nu til å bruke gården en lang årrekke. Det har vært nokså be
skjedne forhold på Mikkelsgård ved den tid, han overtok den:
Ved en undersøkelse i 1760 angående de gårder, som var avfelt,
oplyste Tørris, at han avlet 7 lass hoi og fødde 1 hest, 2 kyr og t
ungnaut samt sådde 2 tdr. havre og K td. bygg.
Tørris avstod i 1787 gården til sin sonn, Ole Tørrissen, mot et
kår på 6 mål åker samt for til 2 kyr og 5 småfe. Ole fikk bygsel
brev 28. desember 1787, tgl. 15. august 1788, og brukte gården
til i 1810, da han avstod den til sonnen, Bård Olsen, som fikk
bygselbrev 3. april 1810. Ole fcrbeholdt sig et kår på 4 mål åker
og for til 2 kyr og 4 småfe.
Besetningen var i 1835 1 hest, 3 storfe, 6 sauer og 1 svin og
utseden '- td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Under 13. januar 1840 fikk Einar Tomassen Moe kongelig
skjote på Mikkelsgård for 300 spdl.; det er tgl. 18. august 1841.
Foruten kjøpesummen skulde der svares en årlig jordavgift av 1
td. 6 skjepper sedebygg til Trondhjetns domkirke.
I 1850 overtok sonnen, Tomas Einarsen, gården, men fikk
først skjote 16. august, tgl. 17. august 1881. Kjopesummen var
kr. 1400.
I 1865 var gårdens besetning 1 hest, 4 storfe, 10 sauer og 1
svin og utseden Vs td. hvete, 1 td. bygg, 6 tdr. havre, X td. erter
og 8 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, hvorpå føddes 1 ku,
2 sauer og 1 geit og såddes Ys td. bygg K> td. havre og 2 tdr.
poteter. *
Som nevnt under Skjærset nordre (gårdsnr. 46, bruksnr. 1)
kjøpte Tomas Einarsen i 1760 denne gard, som siden uten ophor
har fulgt Mikkelsgård.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse,
4 kyr, 5 ungnaut og kalver, 17 sauer og lam og 4 svin og griser
og utseden X td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr. havre, % td. havre til
grønnfor, X A td. erter og 8 tdr. poteter. På husmannsplassen
Torestuen hadde de 1 ku, 3 sauer, 1 geit og 1 svin og sådde K td.
bygg, l A td havre og 2 tdr. poteter; dessuten bruktes 7™ mål til
andre rotfrukter.
Tomas Einarsen hadde gården til 1804, da han overdrog den

----
45 Bind III
---
til sønnen, Ole Tomassen Moe, som hadde den til 1 ( )14. Da solgte
han den til sin søstersønn, Torvald Johannessen Moe, som nu eier
og driver gården.
Av underbruksgården Skjærset nordre er frasolgt nogen bruk,
som er omtalt under denne gard.

MYR  Gårdsnr. 5.

Myr i Sjøbygda 1920 
Navnet: Myr 1520. Myre 1559. Myr 1590. Myer 1664.
Myhr 1723. Oldnorsk: Myrt (myr).
Skylden: Den var i 1650 1 sp. 2 ore 12 mkl., fra 1836 3 dal.
1 ort 14 sk., i 1007 mk. 10.80, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1,
Myr, mk. 10.2 Q.
Eiere: Myr har i middelalderen tilhørt Bakke kloster. En
landskyldspart på 'A ore står i Domkapitlets jordebok c. 1558
under «Commwns landskyld» og har således vært tillagt korbrø
drenes felles bord hold; den blev efter reformasjonen beneficert
Frue kirkes prestebord. En liten landskyldspart tillå lektoratet. I
1650 var således forholdet:
Bakke klosters gods 1 sp. 1 ore 8 mkl. og bygselretten
Lektoratet 16 »
16 »
Frue kirkes prestebord 12 »
Tilsammen 1 sp. 2 ore 12 mkl
Ved reformasjonen blev klostergodset beslaglagt av Kronen,
som ved skjøte av 28. april 1675 solgte Bakke klosters gods til
Gabriel Marcelis. Ved dette salg er kun 2 øre 12 mkl. av Myr
medregnet i godset, hvorav vi kan slutte, at dette var klostrets
eiendom i gården i den katolske tid. De øvrige 1 øre 20 mkl. hadde
Kasper Kristofersen Schøller erhvervet allerede i 1660-årene. Det
gikk siden i arv til hans efterkommere.
Bakke klosters gods gikk i begynnelsen av 1700-årene over til
oberst Reie hw ein, og efter hans død i 1718 kjøpte oberst, senere
generalmajor Peter Motzfelt på Trones både klostergodset og
Schøllers part. Oberst Motzfelt har i 1720-årene avhendet gården
til Aage Rasmussen Hagen, som ved skjote av 6. april, tgl. 7.
september 1731 solgte den for 80 rdl. til kaptein Peter Motzfelt.
Denne hadde tidligere ved gavebrev fått Trones av sin far, gene
ralmajoren.
Ved skjote av 13. mars, tgl. 1. juni 1734, solgte Motzfelt Trones
med Myr og Stavlunden til fenrik Lorents Didrik Kluver for 380

----
46 Bind III
---
rdl. Kliiver solgte igjen disse gårder i 1730 til regimentskvarter
mester Aksel Bjørn for 000 rdl., idet han dog i tilfelle av salg
forbeholdt sig forkjøpsretten.
I 1743 solgte Bjorn de samme gårder for 800 rdl. til Erik
Simonsen Hustad, og siden har Myr vært brukernes eiendom.
Disse salg er forovrig nærmere omtalt under Trones.
Brukere: Torkel på Myr nevnes i skattemanntallet av 1520,
da han betalte '<• lodd solv i skatt. Og Berette på Myrnn i ledings
manntallet av 1540. Ledingen var 15 mk. smor og 2 X A pund mel.
Endelig har vi i 1550 Lauridtz på Myre.
Erlend (Elling) het opsitteren fra begynnelsen av 1600-årene
til omkring 1640. Han blev avlost av Ole, som formodentlig var
sønnen, da han i 1645 sees å ha betalt koppskatt for sin far. Ole
var i 1665 55 år gammel.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 7 naut, 2 sauer og 1 svin.
Ole — og muligens også hans formann — tør ha brukt gården
for avgift. Ved matrikuleringen i 1669 heter det nemlig, at går
den lå ode, d. v s. var ikke i fast bygsel, og skylden blev derfor
foreslått nedsatt til 1 spand. Tienden sattes til 4 skjepper bygg og
1 td. 2 skjepper havre, ledingen til 14 rdl. og småtienden til 1 ort.
Ole fores som opsitter ennu i matrikulen av 1686.
I begynnelsen av 1700-årene har gården i lange tider ligget
«ode», d. v. s. übygslet. Leilighetsvis har den enkelte år vært brukt
for avgift av folk, som hadde andre gårder. Således sees Peder
Leklem og Henrik Auglen i 1706 å være stevnet av fogden for
resterende «småtolde» av Myr for 1703. Fra 1706 og en tid
utover nevnes Aage Myr; han hadde før veert på Hetloen. Jørgen
Myr nevnes i kirkebokene i 1708 og 1710. Aage Myr nevnes også
i 1712. Muligens har alle disse kun vært husmenn. I 1711
nevnes Ingebrigt Myr, han dode i 1718, 101 år gammel.
Mens Reichwein og Motzfelt eiet gården, har den rimeligvis
vært drevet som underbruk under Trones, og «lusene forfalt ganske.
Om svenskenes ødeleggelser der i 1718 finnes intet annet enn, at
skaden er opfort under Trones; men om Trones er der ingen
oplysninger.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke hadde skog
hverken til tømmer, brenne eller gjerdsel, heller ikke seter, men
leilighet til fiskeri. Den betegnes som lettvunnen og kornviss, «om
den skulde bruges». Det oplyses videre, at der ikke hadde vært
sådd i nogen og tyve år; men at der efter lagrettens mening, hvis
den kom i bruk, kunde såes 4 skjepper bygg og 4 tdr. havre.
Avlingen var 15 lass vollhoi og 2 lass ekerhøi, og der foddes 1
hest, 5 kyr og 1 ungnaut. Tienden blev sått til 2 skjepper bland

----
47 Bind III
---
korn, 1 td. havre og 10 mk. ost. Presten og lagretten og de ovrige
av almuen tilstedeværende kyndige menn forklarte enstemmig, at
denne i nogen og ty ve år ødeligg ende og ganske husløse gard
i betraktning av dens åker og eng ikke kunde settes i hoiere skyld
enn 2 ore; men «formedelst dens beleilighed til fiskeri, som dog nu
i mange år har slaet feil», takserte kommisjonen den til 1 spand.
Myr, sett fra nordøst 1920. (Det meste av 1. etasje er skjult av den store
gravhaug tett ved husene). Fot. E. Musum.
Hvordan bruken har vært, mens Aage Hagen eiet gården, er
ikke nærmere bekjent; men rimeligvis har den vært drevet av
Motzfelt som underbruk under Trones både dengang og efter at
han hadde solgt gårdene til Kliiver. Da regimentskvartermester
Bjørn i 1739 kjøpte Trones, Myr og Stavlunden, har han vel bo
satt sig på Trones, og Myr er fremdeles blitt drevet som underbruk.
På samme måte har det fortsatt efter at Erik Simonsen Hustad
haddt kjøpt gårdene i 1743.
Erik Simonsen solgte Myr ved skjote av 6. mars 1747, tgl.
samme dag, for 50 rdl. til Nils Jonsen, som igjen ved skjote a V
3. mars 1752, tgl. s. d., overdrog den til Sivert lngebrigtsen for
70 rdl. og seiv bygslet Skjærset søndre. Imidlertid var det skjøte,
som Kliiver hadde utstedt til Bjørn, blitt underkjent ved høieste
rettsdom av 10. desember 1757 (se Trones), og oberst Motzfelt
kjent berettiget til å innløse Myr for 50 rdl., hvilket medførte, at
Sivert lngebrigtsen anla sak mot Nils Jonsen, som nu bodde på
Øren, til refusjon av de 20 rdl., som Sivert hadde betalt mere for
gården.


----
48 Bind III
---
Oberst Motzfelt overdrog så ved skjote av 27. mars, tgl. 15.
august 17*39, Trones, Myr og Stavlunden til sonnen, Aksel Motz
felt, og av denne fikk nu Sivert Ingebrigtsen atter skjote på Myr
for 140 rdl. Skjotet er av 12. august 1758, tgl. 15. august 1759.
Eiendomsverdien var, som man ser, i sterk stigning, hvilket natur
ligvis var grunnen til Motzfelts manovrer; men Sivert tapte heller
ikke på denne handel; ti ved skjote av 14. august, tgl. 15. august
1765, solgte han gården for 200 rdl. til Sevald Bårdsen og Tomas
Sørensen. Sivert flvttet til Gudmundhus.
Sevald og Tomas hadde vel nærmest kjopt gården på speku
lasjon; ti et par år efter solgte de den til Anders tialdosen Aaker
hus. Skjotet er av 15. august 1767, tgl. s. d. Sevald kom siden
til Skjærset og Tomas til Hallan.
Anders Haldosen må ha vært en meget duelig mann. Han
drev gården betydelig op og blev seiv en velstandsmann. I 1785
kjopte han Græset, hvorav han i 17 ( )1 solgte halvparten til Ellev
Heime, uten at der dog blev utstedt noget skjote til denne. Græset
blev deretter drevet som underbruk under Myr og Holme.
Anders Myr kjopte i 1777 Norberg sammen med broren, Bård
Aakerhus. Han overdrog i 1801 sin halvpart av denne gard til
sonnene Haldo og Anders; men da den siste dode for faren, kom
hans fjerdepart som arv tilbake til Anders Myr. Efter avtale
skulde sonnen Karl nu overta denne halvpart i Norberg for det
samme, som broren hadde gitt. Det er vel et spørsmål, om ikke
alle disse salg til sonnene er skjedd for å undgå den dobbeltskatt,
sem måtte betales av underbruksgårder; det er neppe tvil om, at
Norberg har vært drevet som underbruk under Myr.
Anders drev også sjoen, hadde sild- og fiskegarn og part i
sildnot. På skiftet efter ham i 1802 registrertes en besetning på 3
hester, 7 kyr, 5 ungnaut, 18 geiter, 10 sauer og 1 svin. Utseden
var det år 2 tdr. bygg og 10 tdr. havre. Myr blev taksert for 600
rdl., halvparten av Græset for 300 og hans fjerdepart av Norberg
for 249 rdl. 2 ort. Gjeld fantes omtrent ikke, så boets nettobehold
ning blev 1486 rdl. 3 ort 2 sk. Sonnen Karl overtok farens fjerde
part i Norberg.
Enken, Maleria Åndersdatter, beholdt Myr til i 1824, da hun
ved skjote av 8. april, tgl. 16. august, overdrog gården tillikemed
halvparten i Græset til sonnen, Bård Andersen, for 900 spdl. Bård
solgte den allerede ved skjote av 15. august 1832, tgl. s. d., til
Peter Pedersen Tetlie av Leksvik for 800 spdl. Noget senere,
nemlig i 1834 avhendet han sin halvpart i Græset til Karl Bårdsen
Aakerhus for 200 spdl., samtidig som han av Karl Aakerhus og
sin bror, Karl Anderssen, kjopte Norberg nedre for 400 spdl.
Bård Myr eiet også en tid en fjerdepart i Kvam. Sammen med

----
49 Bind III
---
Karl Aakerhus kjøpte han nemlig i 1832 halvparten av denne
gard av Johan Torrissen for 600 spdl. Alle tre eiere solgte lmidler
tid gården samlet i 1835 til Iver Pedersen Killingberg av Leksvik
for 1200 spdl.
Peter Pedersen Tetlie på Myr hadde en tid vært skolemester i
Leksvik, men var blitt avskjediget på grunn av en mistanke for
tyveri, for hvilket han dog blev frikjent ved retten. Han var bror
av Iver Pedersen Killingberg på Kvam og nedstammet fra Ver
dalen, idet han var efterkommer av Ole Kristofersen fra Verdalen,
som i 1722 var rossdreng hos presten Anders Nilssen Ålborg i
Leksvik og formodentlig var fulgt med, da denne i 1716 blev for
flyttet fra Verdalen til Leksvik. (Se Kvam).
Myr hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 4 storfe, 14
sauer og 1 svin og en utsed av 3 4 td. rug, % td. bygg, 8 tdr.
havre og 8 tdr. poteter.
Ved'skjote av 15. august, tgl. 16. august 1848 overdrog Peter
Tetlie Myr til sin sønn, Hans Peter Petersen, for 800 spdl. og tok
seiv kår. Hans Peter hadde så gården til i 1860, da han ved skjote
av 7. februar, tgl. s. d., solgte den for 1500 spdl. til Peter Jonsen
Sakshaug.
I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 12 sauer og 2
svin og utseden % td. rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, Vi td. erter
og 20 tdr. poteter. Under gården var 3 husmannsplasser med en
samlet besetning på 3 storfe, 4 sauer, 1 geit og 1 svin og en utsed
av ' !-■ td. bygg, 1H tdr. havre og 5X> tdr. poteter.
Peter Jonsen dode i 1866, og enken, Ingeborg Larsdatter, fikk
bevilling til å sitte i uskiftet bo. Hun drev nu gården til i 1875,
da hun ved skjote av Q. august, tgl. 11. august, overdrog den til
sonnen, Karsten Petersen, for 1000 spdl.
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 år, 3 kyr, 3 ungnaut
og kalver, 10 sauer og lam og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr.
havre, V»» td. erter og 12 tdr. poteter. Der var nu bare 2 hus
mannsplasser. Besetningen på disse var 2 kyr og 4 sauer og ut
seden % td. bygg, 1 td. havre, 4 tdr. poteter og 7»o mål til andre
rotfrukter
Karsten innløste den lose landskyld til Frue kirkes prestebord
ifl. kvittering av 1. mai, tgl. 15. august 1877.
Karsten Myr døde i 18Q0, og enken, Ber et Pedersdatter, fikk
bevilling til å sitte i uskiftet bo efter ham. I 1891 overdrog hun
gården til sin svigersønn, Henrik Lorentsen Hoel. Denne er sonn
av Lorents Peter Hoel fra Sandvollan og hustru Beret Marta
Ellingsdatter Auglen. Han kom som 7 års gutt efter foreldrenes
død til sine besteforeldre på Auglen og var her til 1881, hvorpå
han utvandret til Amerika, hvorfra han kom tilbake i 1888, var

----
50 Bind III
---
atter på Auglen til 1890 og kom så til Myr ved ekteskap med
datteren på gården, Julie Karstensdatter.
I 1929 overdrog Henrik Lorentsen gården til sin eldste sonn,
Karl Henriksen Hoel.
Fraskilte par ter: Myrsgjerdet, gårdsnr. 5, bruksnr. 3, ca. 2
mål, er i 1902 frasolgt til Statsbanene.
Vdrtun søndre, bruksnr. 2, 8 mål, er i 1903 solgt til kommunen.
I 1913 er ca. 1 mål samt strandretten for gården Myr solgt
til Trones bruk.


TRONES  Gårdsnr. 6.

Trones Gård ca 1895 
Navnet: a Prondrnæsse, 1382. a Prondanese, 1390. Tron
danes, 1432. af Trondanese, 1430, 1491. Trwndeness, 1520.
Trondenes (øvre), 1530. Trones, Trundnes, 1559. Trondnes, 1590.
Trones, 1610. Tronnes, 1626. Throeneß, 1664. Trones, 1723.
Prondarnes, ofte forekommende navn. Av denne grunn er
det lite rimelig, at det skulde være sammensatt med mannsnavnet
Prondr. Der må ha vært et fjellnavn av samme stamme, som
ennu er bevart i Tronn i Tynset og Tronfjellet i Opdal. Dette
kan muligens stå i forbindelse med det fra Snorres Edda kjente
skaldeord prondr {= galt). Galten brukes også som fjellnavn,
og rani (= tryne, svinetryne) brukes oftere i stedsnavn således,
at det må sigte til fremstikkende nes. Gården ligger på et temmelig
høit, i fjorden sterkt fremspringende nes.
Skylden: Gårdens skyld på Aslak Bolts tid (1430) har vært
8 spand, iberegnet Tokstad, som lå under den ene av de to deler,
hvori gården dengang var delt. Men for 1546 er vel Tokstad
fraskilt, hvorefter den ene gard er på 3 sp. 2 ore 12 mkl., altså
begge tilsammen 7 sp. 2 ore 12 mkl.
I 1671 blev skylden for hele Trones nedsatt til 3 sp. 2 ore,
altså til mindre enn halvparten. Fra 1836 var den 19 dal. 15 sk.
og i 1907 mk. 42,37, — fordelt på 10 bruk, hvorav bruksnr. 1,
Trones, mk. 36,33.
Elere: Av den store mengde gravhauger på Trones-feltet kan
vi slutte, at gården fra eldgammel tid har vært sete for mektige
folk.
Der er ting, som tyder på, at Trones ennu i slutten av 1300-
årene var selveiergård og bebodd av folk, som eiet mere jordegods
i bygden. Der finnes et dokument, datert Trones den 25. februar
1382, hvori Gudrun Grimsdatter på Trones og hennes sonn, Grim
Jakobsen, overdrar Rod til korbrodrene i Nidaros i henhold til et

----
51 Bind III
---
testamente, utstedt av deres slektning Arne Scantus. (Se Rød).
Det er vel sannsynlig at denne Gudrun og Grim har eiet Trones.
Gården har senere vært delt i to: Trones og Nordre Trones,
og begge har vært Erkestolens eiendom. Når dette er skjedd, vet
vi ikke for Sondre Trones' vedkommende. Det var iallfall før Aslak
Bolts tid; ti i hans jordebok opføres «af Trondanese» 6 pund korn
Trone?, sett fra nordøst i 1890-årene.
og 6 øre sølv som Erkestolens gods. Dette var sammen med %
markebol «af Tokostadom» på hans tid bygslet for 4 spand.
Nordre Trones, som tidligere hadde tilhørt Maria hospital på
Ilevollene, kom under Erkestolen i Aslak Bolts tid. Herom inne
holder hans jordebok følgende:
«Af nørdragardenom i throndanes vi pd. k. vi aura s. som
Erchibiscop Aslak skiffte till Erchibiscopstolen vidh spitalen oc
gaf fore litanes j jndrøy, som han kopte ffore sina eigna peninga
b. f. iiij spon.»
Herav fremgår, at Aslak Bolt har gjort et makeskifte mellem
Erkestolen og hospitalet, hvorved Nordgarden Trones er erhvervet
for Erkestolen mot Letnes på Inderøy, som han hadde kjøpt for
sine egne penger. Makeskiftebrevet, som er datert Nidaros 6.
mai 1432, er inntatt i Dipl. Norv. V, 431 og omfatter en hel del
jordegods i forskjellige bygdelag, som Erkestolen og hospitalet
ved denne leilighet skiftet sig imellem.
Også denne gard var på Aslak Bolts tid bygslet for 4 spand.
Ved reformasjonen blev Erkestolens gods beslaglagt av Kronen
og begge Trones-gårder føres i den følgende tid i lensregnskapene


----
52 Bind III
---
under «Stigtens gods». Den ene av dem opfores da med en skyld
av 3 sp. 2 ore 12 mkl. Dette er rimeligvis Sondre Trones, som nu
Tokstad må være skilt fra.
Ved en auksjon over krongods, avholdt i Trondhjem 20. januar
til 6. mars 1728, blev gården solgt til den daværende bygselmann,
oberst Peter Nikolai Motzfelt, som fikk skjote 21. september 1720,
tgl. 8. september 1730. Kjopesummen var 135 rdl. courant.
Siden har Trones vært brukernes eiendom.
Brukere: Av hvad der ovenfor under eiere er anfort, tor vi
slutte, at Jakob og hans hustru, Gudrun, har brukt Trones i midten
av 1300-årene og efter dem sonnen, Grim Jakobsen. Jakob kan
ha vært der under svartedauen, og muligens er det ved denne an
ledning gården er gått over til hospitalet og Erkestolen. Folk
blev jo gavmilde dengang.
Men så folger et tomrum pa ca. 140 år i gårdens historie.
Dette har sikkert vært en ren nedgangstid. Forste gang, vi atter
horer om den igjen, nemlig i 1520, har den 3 opsittere. I mann
tallet over tiendepenningskatten opfores nemlig folgende:
Arne pa Trwndeness, som betalte VA lodd solv og V* lodd
kvintin solv for jordegods.
O/uff ibidem betalte 2 lodd solv og l A lodd 1 kvintin solv for
jordegods.
Nielss pa Trwndeness 1 lodd solv og 2 lodd solv for «barne
pening».
De to forste har betalt skatt for jordegods, hvorav sluttes, at
de eiet endel enten i denne eller andre gårder.
Fra 1540 kan vi folge hver enkelt av Tronesgårdene (det var
dengang to), og vi vil anta, at den, som hadde lavest skyld, fordi
Tokstad nu var fraskilt, var Sondre Trones.
Søndre Trones.
Efter Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Thomes betalt
i landskyld for 3 sp. 2 ore 12 mkl. i Thronnes 1 slaktnaut, 1 vet
mel og 5 vog malt. 1 ledingsmanntallet for samme år står riktig
nok Anders på Trannes for 1 pd. 10 mk. smor og 2 vog mel i
leding. Men i skibskattrnanntallet av 1559 har vi atter Tomis, så
den nevnte Anders tor bero på en feiltagelse.
Erik het opsitteren i begynnelsen av 1600-årene; han betalte
for 1606—07 3X> rdl. 22 sk. i landbohold for 3 sp. 2K> ore. Han
er før 1615 avløst av Torber, rimeligvis sønnen, som har brukt
gården til henimot 1650, hvorefter enken har brukt den en rekke
år. Torber skattet til i 1620-årene for K> øre odelsgods; men det
var vel i en annen gard.

----
53 Bind III
---
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 15 naut, 1 bukk, 2
geiter, 10 sauer og 2 svin.
I 1663 har Erik Torbersen «fest i Sør Trones 2 sp., som hans
moder, Kirsti Torrisdatter, oplod. Samme gard er meget dyrleiet
og ringe på åger og eng, derfor ikkun givet af spandet 11 rdl.,
er 22 rdl.», heter det.
Denne Erik er utvilsomt sonn av forrige og hoist sannsynlig
sonnesonn av næstforrige opsitter. Hans mor var rimeligvis datter
av Tørris på den annen Trones-gård.
Erik opgis i folketellingen av 1665 å være 43 år og å bruke
hele gården. Han må være dotl ved disse tider; ti året efter er
enken opsitter og i 1669 «rytter» Hans Tommesen, som rimeligvis
har mattet ta den for å få rytterutredning.
Ved matrikuleringen i 1669 er skylden foreslått nedsatt til om
trent halvparten, 2 spand, så gården må ha vært ansett for meget
slett i forhold til sin skyld. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 3Ya
tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden til X> rdl. «Findes
hommelhoug och ellers ingen wilkor», heter det; skogen har man
altså ikke funnet nevneverdig.
Nordre Trones.
I 1549 har Ragnyld betalt for 4 spand i Thronnes 1 slaktnaut,
1 vet mel og 1 vet malt i landskyld og samme år står Ragnyld på
Trones for ¥> spand smør og 2 vog mel i leding. Men i 1559 el
der en ny opsitter, Berdor på Trones.
I 1606 har Tørris Trondneß betalt i landbohold for 4 spand
4 rdl. og må da ha vært der nogen år allerede. Han opføres i
skattemanntallene helt til over midten av 1650-årene.
I 1656 har Ole Tørrisen, foregåendes sønn, «fest Trones den
halve part nemlig 2 sp., som hans moder, Gjertrud Sevaldsdatter,
godvillig opgav». Han gav 16 rdl. spandet, så denne gard må
ha vært adskillig bedre enn den annen.
Ved denne tid er Trones blitt utlagt til frigård for sorenskri
veren, og allerede før 1657 har sorenskriver Hans Bastiansen
brukt endel av Nordre Trones. Gårdens besetning var dette år:
På Oles part: 1 hest, 6 naut, 4 sauer og 2 svin. På Hans Basti
ansens: 2 hester, 10 naut, 3 bukker, 4 geiter og 5 sauer.
Før 1665 har sorenskriveren tatt hele gården i bruk; ti dette år
anføres han som eneste opsitter, og var da 60 år gammel. Ole
har vel da mattet fortrekke. Hans Bastiansen døde antagelig i
1668; ti i 1669 opføres enken Anne som bruker. Tienden sattes
til 1 td. bygg og 3*4 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden
4

----
54 Bind III
---
til 1 rdl. «Findes hommelhoug och brendefang», heter det. Under
gården lå Lille Lenes engslette, som i 1670 er opfort for 8 mkl.
Hans Ehm blev ansatt som sorenskriver i 1669, og i 1670 har
han brukt Trones. Han satte nu kraft på for å få gårdene, som
begge var tillagt ham, avfelt. I skrivelse av 5. mai 1670 til kansle
ren oplyser han, at av de to gårder, hvis samlede skyld er 8 sp..
er særlig den sondre meget forringet. Ved kanslerens resolusjon
av 25. oktober s. å. blev besiktigelse forordnet, og den er for
modentlig avholdt hosten 1671, idet Ehm under 11. september
d. å. sees å ha anmodet om å få opnevnt settedommer. Skylden
blev da nedsatt til mindre enn det halve, nemlig 3 sp. 2 ore for
hele Trones.
Sorenskriver Ehm har kun de forste år av sin embedstid bodd
på Trones; siden flyttet han til Hjelloppen i Leksvik, som han
kjopte. Han synes å"ha vært bosatt på Hjelloppen allerede i 1676
og er antagelig dod i første halvdel av 1696.
I 1676 heter det, at Lars Olufsen har «fest Sor og Nord Trones,
3 sp. 2 ore, hvilke nu ledig findes og udi nogle år lidet været
brugt, og for det ikke herefter skulle blive odeliggende givet ikkun
såsom en kjendelse i boxel 12 rdl.»
Det er visst denne Lars, som siden kom til Hesgreien. På
Trones har han neppe vært mere enn et års tid; ti Daniel Tettart
(Tettow), som var oberstloitnant ved Trondhjemske regiment 1677
—1689, har bodd på gården det meste av denne tid. Denne Tettau,
som var av en bohmisk-meissensk og brandenburgsk slekt, har
nok vært en for sin tid riktig karakteristisk krigertype. Han blev
kaptein reformé i 1674, hvervet i 1675 et kompani til oberst Hanni
bal Degenfelts gevorbne infanteriregiment og var major i dette,
men blev på grunn av de grove uordener, som var forefalt ved
regimentet, avsatt ved en generalkrigsrettsdom i juli samme år.
Han hadde søkt om avskjed; men generalen hadde belagt ham
med arrest, inntil han hadde fått avskjed og gjort avregning med
Degenfelt. Han var anklaget for underslep, for å ha ført falske
ruller og for å ha prylt sine officerer, når de forlangte penger.
Han synes dog å ha beholdt kompaniet og skriver, at han har
fungert som generaladjutant under Wismars beleiring hosten 1675.
I 1677 blev han sendt til Norge for å tjene under U. F. Gyldenlove
og blev samme år oberstloitnant i Trondhjemske nasjonale infan
teriregiment, utmerket sig i kampene ved Uddevalla i august 1677
og deltok i Gyldenloves første landgang ved undsetningen av
Uddevalla skanse i juli 1679. I 1690 blev han oberst og komman
dant i Trondhjem og dode der i november samme år av skjørbuk.
Oberst Schultz på Værnes holdt liktalen over ham.
Samme år blev Trones bygslet til Liv Borch, den tidligere fogd.

----
55 Bind III
---
Bygselkontrakt, utstedt av fogden, er approbert av stiftamtmann
Kås i november 1690, tgl. 5. januar 1601. Imidlertid hadde også
løitnant Kalke fått bygselbrev på gården, formodentlig av de mili
tære myndigheter, da gården var dragonkvarter; og i den anled
ning utspant sig en prosess, hvis utfall ikke er nærmere kjent.
Så har major Matias Leegdrd brukt og bebodd Trones til i
1701. Han hadde vært kapteinloitnant i Vesterlenske nasjonale
infanteriregiment 1681 —83, blev kaptein ved Verdalske dragon
kompani i 1683, major i 1696, og det er formodentlig da, han har
bygslet gården. I 1701 blev han oberstloitnant ved Folkersahms
dragoner og dode i 1705.
Mens han var på Trones, brente gården den 8. november 1699.
Ved denne leiilghet brente endel effekter tilhorende Verdalske
dragonkompani, samt regimentets fane. I den anledning fikk ma
joren av dragonkassen tilstått et bidrag på 60 rdl. samt godtgjort
skatt og rettigheter for 1700 med 25 rdl. 82 sk. I 1705 søkte
Leegårds enke, Kristense, om understottelse, idet hun meddelte
(fra Moss), at de hadde mistet sine eiendeler ved ildebrand, og i
1708 blev det tilstått henne 6 rdl. måneden.
Da gården var blitt bygselledig efter Leegård, fikk Laurits
Lauritsen Hesgreien bygselseddel på den av krigsbokholder Jørgen
Pedersen 15. april 1701, tgl. 26. januar 1702. Laurits opførte
endel nye hus der efter branden. Men så blev han enig med
kaptein Nikolai Kristian Reichwein om å avstå gården til denne,
og det blev sluttet kontrakt herom mellem Reichwein på den ene
side og Laurits Lauritssen og hans far, Laurits Olsen Hesgreien
på den annen. Reichwein skulde for avståelsen betale 50 rdl.
Kontrakten er datert 30. desember 1701, tgl. 26. januar 1702.
Men Laurits Lauritssen synes snart å ha angret overenskomsten
og begynte å gjøre vanskeligheter. Under 9. mai 1702 har han
sendt en skrivelse til stiftamtmannen, hvori han besværer sig over,
at Reichwein «ikke vil forstå, at jeg på den afbrændte gard Trones
skal have gjort så stor bekostning, som jeg forhen har andraget.»
Hvorfor han forlangte og fikk besiktigelse av de opførte hus. Det
ser ut til, at han ad rettens vei har forsøkt å få kontrakten om
styrtet. Under dette har han også fornærmet presten Scheen, som
var vidne ved kontraktens oprettelse. Hvordan så dette førte til
prosess med presten, er nærmere omtalt under Hesgreien. Reich
wein forblev på Trones, som han imidlertid først har fått bygsel
brev på 20. oktober 1714, tgl. 29. januar 1715.
Nikolai Kristian Reichwein var sønn av oberst Georg R. (som
igjen var sønn av generalmajor Georg R.) og hustru Lisbet Ottes
datter, datter av lagmann Otte Mogensen Gyldenmår. Han var
fodt på Jørstad omkring 1671 og har visst før 1695 stått i fransk

----
56 Bind III
---
tjeneste (ved Royal Danois) i 6 år, hvorunder han avanserte til
loitnant. Efter sin hjemkomst drepte han (formodentlig i en duell)
loitnant Thies av Gyldenløves gevorbne infanteriregiment og holdtes
derefter arrestert "hos de Seue i Trondhjem, men undslapp av
arresten den 28. september 1605 og blev pardonneret på livet på
farens forbønn. Derefter har han atter vært i fransk tjeneste. I
juni 1690 søker han om å komme inn i tjenesten igjen, da han er
kcmmet tilbake til landet efter at de 3 straffeår er forlopet, som
han var idømt for den ulykkelige hendelse, han hadde, da han sist
var i Norge — han har ikke kunnet opna nogen «avantage» i
Frankrike.
Han blev da i 1700 kaptein i Gudbrandsdalske kompani av
Oplandske nasjonale infanteriregiments reserve, i 1701 kaptein
ved Nordenfjelske nasjonale dragonregiment og chef for Verdalske
dragonkompani efter Leegård, og i 1705 major ved regimentet.
Han angis i en rulle av 5. juli 1707 å være 36 år og å ha tjent
IV-2 år i Norge og 11 år i Frankrike. I 1709 blev han titulær
oberstloitnant ved samme regiment under Hakke, i 1710 virkelig
oberstloitnant og i 1717 oberst og chef for regimentet.
I sitt våpen forte han en pansret arm, som holder en vinkvist
med druer på. En fane til hans erindring hang for endel år siden
i Stiklestad kirke over inngangen til koret, og ennu opbevares i
kirkens sakristi en gammel messehagel av fløiel med et krusifiks
av stopt sølv og derunder Reichweins våpen på en sølvplate. Han
bekostet sig i kirken en smukk, lukket stol og på nordsiden av kirken
et muret begravelsessted, hvor hans lik blev nedsatt.
På Trones opførte han et smukt våningshus i 2 etasjer og
dessuten prydet med et anselig spir eller tårn og en altan; men
allerede i 1774, da rektor Schøning besøkte stedet, fantes intet
igjen, hverken av tårnet eller altanen, og gårdens hus var for det
meste forfallne. Likeledes var den store, skjønne have, hvori stod
en stor del kirsebær- og endel epletrær, ødelagt.
Presten Collin synes ikke å ha hatt stor tillit til Reichwein:
<Han var en svag mand», sier han, «fra sin første hidkomst, men
til at samle meget flittig. Til kongens tjeneste, om fornøden havde
været, vilde gjerningen seiv bevist hans dygtighed: Gud ske lov,
at intet pågjaldt!» Og så citerer han et latinsk ordsprog, som
oversatt lyder: «En hær av hjorte, anført av en løve, er mere
skrekkinnjagende enn en hær av løver, som anføres av en hjort».
Oberst Reichwein samlet et betydelig jordegods i bygden, idet
han i 1711 avkjøpte Peter Høyer Bakke klosters gods.
Under svenskenes innfall i 1718 var han ikke i bygden. Collin
forteller, at han allerede om våren i mars efter et rykte fra Snåsa
om, at de svenske var i anmarsj, lot innpakke sitt tøi for å bort

----
57 Bind III
---
fores. Han var syk og reiste til Holland, hvor han den 5. mai blev
operert for blæresten og dode pinsedag den 5. juni. Hans lik blev
fort til Verdalen, bisatt i Stiklestad kirke om morgenen den 18. juli
1718 og begravet i hans gravsted den 22. september 1720.
For sin dod hadde han i form av en skrivelse til kongen op
rettet folgende testamente, datert Trondhjem den 23. august 1717:
(Norske åpne breve i Danske rigsarkiv):
«Stormægtigste Monarch, Allernådigste Arve Herre og Konge!
Udi allerdybeste underdanighed nedlegger ieg denne min aller
underdanigste Suppliqve for Deris Kongl: Mayt., at som ieg
ccntinuerlig af Steen så smertelig er plaget, at ieg ey andet kand
slutte og formerke, end at mit Liv formedelst samme Svaghed,
inden kort tid bliver afskåred; Thi har ieg endnu i levende live,
udi det allerunderdanigste håb at nyde Deres Kongl: May.ts aller
nådigste approbation til et Testamente, besluttet at med mine efter
ladte ringe Midler, når ieg ved doden skulle afgå (som ieg nu
både er ugift og uden lifs arvinger og anden rette arvinger) på
folgende måde måtte forholdes, så fremt ieg herefter, som hidtil,
bliver ugift og uden lifs arvinger. 1. Aid den resterende Tracta
mente, ieg haver tilgode hos Deris Kongl. May.t fra forste halve
år 1711 til denne dato, allerunderdanigst at måtte være henfalden
til Deris Kongl: May.ts Krigs Cassa. 2. Aid rigtig skyld og gield
efter mig enhver til fornøyelse at afbetales, så og at ieg efter min
stand nyder en nogenledes reputerlig begravelse. 3. Hvis så udi
alt af mine ringe Midler tilovers bliver, når samme af u-partiske
Skiftes forvaltere rigtig er registreret, således som de det for Gua
og Eders Kongelig May.t vil være ansvarlig, vorder til lige skifte
og deeling udi tvende parter, deraf den ene part eller halve del af
boen, at gå til mine half sødskende og udarvinger, og den anden
halve deel af ermelte mine Midler, at være til de fattige Guds
Lemmer udi Trundhiems Hospitals Huus, hvor da Hospitals for
standeren perpetuellement dermed uden svig og egen nyttighed
således omgåes dermed til de Fattiges subsistence, som de vil være
mig til ansvar for Guds store Domstol. Allernådigste Arve Herre
eg Konge, som en fader og forsvar for alle fattige Guds lemmer,
bonhør denne min allerunderdanigste Sollicitation, og allernådigst
approbere dette mit Testamente, som er grundet på Eders Kongl:
May.ts allernådigste Lovs ste Bogs 4 Capitels 14: 15: 16: og 17:
articuler, efter hvilken sidste Articul denne min allerunderdanigste
Suppliqve tillige bliver underskrevet af tvende Præstemænd Hr.
Hans Pedersen Europidan og Hr. Peder Blix, som om denne min
Villie ere trofaste Vidner. hn lige vidimeret Copie af dette mit
Testamente skal efter min død findes udi Sterbboet. Deris Kongelig
May.ts allernådigste bønhorelse for disse fattige Guds lemmer

----
58
----

udbeder ieg med allerstørste og dybeste Soumission, som ieg til
min grav med liv og blod stedse forbliver Deris Kongelig May.ts
min allernådigste Arve Herres og Konges allerunderdanigste tro
tiener,
Nicolai Christian Reichwein
Dette testamente har fått kongelig konfirmasjon den 21. jan.
1718.
Der finnes ingen oplysninger om, hvad gården led under kri
gen, hvilket naturligvis står i forbindelse med oberstens fråvær og
påfolgende dod.
Ved resolusjon av 20. april 17U) bortfestedes Trones til oberst
Peter Nikolai Motzfelt for full bygsel, 36 rdl. 64 sk. Motzfelt
var fodt i Kjobenhavn omkring 1666. Han hadde vært i kongen
av Danmarks tjeneste i Brabant, Irland og Danmark siden 1690,
var blitt utnevnt til chef for Nordenfjelske dragonregiment 5. au
gust 1718 og hadde som sådan hatt den opgave å lede regimentets
tilbaketog eller flukt fra Trondhjem over Soknedalen, Rennebu og
Dovre, skarpt forfulgt av de la Barre.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om Trones, at der var hus
tommer til gårdens fornodenhet samt til gjerde og brenneved,
seter 'A mil fra gården, ringe bumark, et kvernsted, som lå ode,
skjonn leilighet til fiskeri, en fjellslette, hvorav svartes 6 sk. årlig.
Gården betegnes som lettvunnen og kornviss. Utseden var K vog
rug, 4 tdr. bygg, 18 tdr. havre og 1 vog erter, avlingen 80 som
merlass vollhøi og 6 lass ekerhoi og besetningen 4Va hest, 12 kyr,
4 ungnaut og 20 sauer. Tienden blev sått til % skjeppe rug, 2 tdr.
blandkorn, 5 tdr. havre, Vi vog erter og 1 bpd. ost. Det blev ikke
foreslått nogen forandring i skylden.
Som nevnt under eiere kjopte Motzfelt gården ved auksjon i
1728. Han tok avskjed som oberst 10. april 1730 og er rimeligvis
ved denne anledning blitt utnevnt til generalmajor. Som sådan
overdrog han ved gavebrev av 26. juni, tgl. 8. september 1730,
gården ' til sin sonn, kaptein Peter Jakob v. Motzfelt, hvorefter
han reiste til Danmark og dode i Jylland omkring 1735.
Familien Motzfelt tilhorer en gammel tysk adelsslekt fra Rhin
egnene og Westpfalen, som allerede i 1533 eiet besiddelser ved
den nuværende landsby Motzfelt, ikke langt fra Arnsberg i West
pfalen. Familiens norske stamfar, Peter Motzfelt, dod 1650, var
fodt i Liineburg, utvandret på grunn av krigsuroligheter til Kjo
benhavn, hvor han blev kjopmann og stadskaptein. Hans sonn,
som også het Peter Motzfelt og dode i 1702, var rådmann i Kjo
benhavn, vinhandler og stadskaptein. Dennes sonn var general
major Peter Nikolai Motzfelt på Trones.

----
59 Bind III
---
Kaptein Peter Jakob v. Motzfelt, som fikk Trones av sin far,
generalmajoren, var fodt i Danmark i 16W, blev gift i Verdalen
1727 med major (senere general) Aksel Arenfelts datter Thale
(f. 1700, t 24. mars 1742). Annen gang var han gift med Abel
Katarina Lillienschiold (1717—1791). Han hadde ialt 23 barn,
av disse var 8 officerer. Han flyttet fra Trones til Stav på Rings-
Aker, hvor han bodde iallfall i årene
1734 —48, på Bragstad på Inderoy
1750—60, på Horg i Storen 1760
—86 og atter på sin eiendomsgård
Bragstad, hvor han dode i 1791.
Han begynte sin militære lope
bane i 1715 som fenrik, deltok som
sådan i krigen i Holsten 1715 —18,
avanserte til premierloitnant, kap
tein ved Nordenfjelske dragonregi
ment 1730, major 1740, oberstløit
nant 1747, oberst 1757.
Dengang gikk det an og prakti
sertes ikke så sjelden, at en officer
solgte sin avdeling, eller rettere sagt,
sin stilling innen avdelingen. Skjed
de salget til en lavere officer i sam
me avdeling, kunde det medfore en al
mindelig oprykning over hele linjen,
så det blev mange interesserte i det.
Chefen for Nordenfjelske dra
gonregiment, generalmajor Kristian
Generalmajor
Peter Jakob Motzfelt.
Efter billede i
T.hjems hist. forening.
Frederik Møllerup, fikk tillatelse til å seige regimentet til
Motzfelt, men dode i 1761, for overenskomsten mellem dem kunde
tre i kraft. Allikevel blev saken avgjort derhen, at salget skulde
stå ved makt mot at Mollerups bo av de interesserte fikk 4000 rdl.,
nemlig av Motzfelt, som blev regimentschef, 1400 rdl., av premier
major Soren Mejer på Lyng, som rykket op til oberstloitnant, 400
rdl., av sekondmajor Paul Kristian Zincke, som blev premiermajor,
500 rdl., av kaptein Johan Martin Zincke, som rykket op til
kompanichef, 450 rdl., av premierloitnant Karl Henrik Schultz,
som avanserte til kaptein, 400 rdl., av premierloitnant Aleksander
Mollerup 100 rdl., av fenrik Lorents Hanning 150 rdl. og endelig
av vaktmester Tomas Ellingsen Lyng, som blev fenrik, og således
rykket op fra underofficers- til officersklassen, 80 rdl.
I 1764 blev Motzfelt generalmajor og tok samme år avskjed,
idet han solgte sitt regiment til oberst, senere generalloitnant C.
H. v. Krogh, å regne fra 1. januar 1766 mot en pensjon av 400


----
60 Bind III
---
rdl., som skulde utredes av eftermannen. Fra 1. august 1781
overtok kongens kasse halvparten av denne utgift.
Chefen for Trondhjemske dragonregiment, oberst I. Matheson,
anfører i sin konduiteliste 11. desember 1745: «Caracteriseret
major, Petter Jacob v. Motzfelt, forretter premier majors tieneste.
Mådelig statur og exterieur. Opforsel og levemåde god, inclinerer
til dyd, ikke til laster, af god og hurtig begreb. Forretter med
progress majors charge og til hovere bequem. Ingen videnskaber
i særdeleshed.»
En av Peter Jacob Motzfelts 23 barn var kaptein ved Trond
hjemske infanteriregiment, Ulrik Anton M., far til eidsvollsmann
og statsråd Peder M. (1777—1854). Dennes sonner igjen var
høiesterettsassessor W. A. Motzfelt (1807—1865) og statsråd
Ketil Motzfelt (1814— 1889).
En annen sonn av Peter Jakob Motzfelt var Karl M., far til
stiftamtmann Karl Motzfelt i Trondhjem.
Kaptein Peter Jakob Motzfelt kjøpte i 1731 Stavlund av Ellev
Hanssen Minsås og Myr av krigsråd Aage Hagen. (Faren, gene
ralmajor M., hadde forresten i sin tid eiet Myr, som han kjøpte
efter Reichwein, men senere overdrog til Hagen). Disse to gårder
kom nu til å følge Trones i en rekke kjøp og salg.
Da kaptein Peter Jakob Motzfelt flyttet til Ringsaker, bygslet
han Trones til loitnant Frederik Hartvig Sommerschield ved
bygselbrev av 14. januar 1732, tgl. 6. mars 1733. Denne kom
imidlertid ikke til å bli der lenge: Han blev i 1735 gift med Dortea
Kristine, datter av oberstloitnant Matias Schultz på Store Amdal
i Overhalla, og da denne døde samme år, har han formodentlig
ganske snart flyttet dit, og der døde han i 1777.
Ved skjøte av 13. mars, tgl. 1. juni 1734, solgte nu Motzfelt
Trones med Stavlund og Myr til fenrik (senere oberstløitnant)
Lorents Dldrik Kliiver for 380 rdl.
Ved skjøte av 7. september 1739, tgl. 10. juni 1740, solgte
Kliiver, som nu hadde kjøpt Bjartnes, gårdene for 900 rdl. til
regimentskvartermester Aksel Biørn. Kliiver forbeholdt sig for
kjøpsretten samt det nordenfor gården beliggende naust mot 8 sk.
årlig grunnleie.
Biørn var blitt regimentskvartermester ved 1. Trondhjemske
nasjonale infanteriregiment i 1734 og tok avskjed i 1759; han var
gift med Marie Bierck, muligens en sonnedatter av kaptein Paul
Jespersen Bierck på Forbregd. Trones hadde han visst kjøpt for
dyrt efter den tids forhold; ti han sees stadig å ha mattet opta lån
for å klare sine forpliktelser. Major Coldevin hadde Iste prioritets
pant i gårdene for 600 rdl., og i 1742 måtte Biørn opta et 2nen
prioritets lån i regimentskassen.

----
61 Bind III
---
Ved skjote av 12. mai 1743, tgl. 8. september 1744, solgte han
gårdene til Erik Simonsen Hustad for 800 rdl. Denne hadde
tidligere eiet Mære i Sparbu, som han kom i besiddelse av ved
ekteskap med Marta, datter av Lars Larssen Mære fra Hesgreien.
Han hadde solgt halvparten av Mære i 1735 til Torris Mortensen
(Vang) for 2QB rdl. og den annen halvpart i 1739 til sin bror,
Ingebrigt Simonsen Hustad, for 300 rdl. Svigermoren, Ragnhild
Olsdatter, hadde kår av begge parter. Derefter kjopte han i 1730
Auglen av Aage Hagen; denne gard byttet han i 1741 mot Vestre
Sundby eller Lunden. Han må ha vært en meget velstående bonde,
idet han kunde holde to av sine sonner til studeringer; av dem
blev den ene prest.
Erik Simonsen holdt gården bra vedlike: Ved besiktigelsen av
dragonkvarterene i 1747 heter det om husene på Trones, at de er
«i temmelig god stand». —
Dengang Motzfelt i 1734 solgte gårdene til Kliiver, hadde
han forbeholdt sig i tilfelle av nytt salg å få forste tilbud, og at
hvis gårdene solgtes til nogen annen, skulde skjote utstedes på
samme vilkår, d. v. s. at Motzfelt skulde reserveres forste bud ved
ethvert folgende salg. Dette hadde ikke Kliiver gjort i skjotet til
Biorn, og nu var gårdene solgt til Erik Simonsen, som igjen hadde
solgt fra Myr og Stavlund i 1747. Dette forte til en prosess mel
lem Motzfelt og Kliiver, hvorved den siste blev frifunnet ved
hjemtingsdom av 8. september 1753, men tapte ved hoiesterettsdom
av 10. desember 1757, som kjente skjotet til Biorn ugyldig. Sam
tidig fortes da også prosesser mellem de øvrige, som imidlertid
hadde kjopt og solgt disse gårder, og resultatet var, at salgene
blev kjent ugyldig. En naturligvis i samme anledning anlagt sak
av Biorn mot Kliiver sees i 1761 å være blitt bilagt mellem partene.
Efter således å være blitt drevet fra Trones kjopte Erik Simon
sen i 1760 Berg av svogeren, gjestgiver Jon Auskin på Øren.
Denne gard skilte han sig ved i 1763 og kjøpte samme år Bartnes
sondre på Inderøy av fenrik Jakob Motzfelt, hadde så denne gard
til i 176 ( ), da han solgte den til Ingebrigt Larssen Kvistad og kjopte
samme år Gjelvold i Sparbu.
En av hans sønner, Simon, kom til Hallem ved ekteskap med
enken efter lensmann Arnt Ellevsen, men døde allerede et par år
efter, og en av døtrene blev gift til Husan.
Da Peter Jakob Motzfelt, som nu var oberstløitnant og bodde
på Bragstad, således atter var kommet i besiddelse av Trones med
Myr og Stavlund, overdrog han gårdene ved skjøte av 27. mars,
tgl. 15 august 1759, til sønnen, løitnant Aksel Arenfelt Motzfelt,
for 1250 rdl. Denne var fodt på Trones i 1731, blev landkadett i
1743, fenrik reformé i Nordenfjelske dragonregiment 1750, virke-

----
62 Bind III
---
Hg premierloitnant 1752, titulær kaptein 1762, kaptein ved Son
nenfjelske skilopere 1766, kaptein ved 1. Oplandske nasjonale
infanteriregiment 1767, titulær major ved Sonnenfjelske skilopere
Elverumske kompani 1774, virkelig major 1781, premiermajor i
1. Smålenske nasjonale infanteriregiment 1788, premiermajor ved
Sonnenfjelske gevorbne infanteriregiment s. å., titulær oberstloit
nant og bataljonskommandant 17 ( )0, virkelig oberstloitnant ved
Oplandske infanteriregiment 1791, avskjed med titel av oberst og
480 rdl. i pensjon 1796. Han var gift med Helene Bolette, datter
av proprietær Frederik Brix på Fgge ved Steinkjer, bodde i lengere
tid på Vestmanrod i Borre og dode pa Moss.
Mens han eiet Trones, frasolgte han i 175 ( ) Myr og i 1761
Stavlund, og under 12. november 1706, tgl. 21. februar 1767,
overdrog han Trones for 2200 rdl. til Anders Halvorsen Øren,
sonn pa Bjartnes. (Se Leklemsætten). Anders blev skyldig 1000
rdl., fer hvilken sum han gav Mot/felt 1. prioritets pant i går
den. Motzfelt forbeholdt sig stabeiplass for Auglen sag ved Tro
nes' naust samt sa meget sagtommer, som opsitteren kunde av
stedkomme å hugge, levert bestandig til Auglen sag for 1 rdl.
tvlvten.
Anders Halvorsen var en meget velstående mann, visstnok i
sin tid bygdens rikeste bonde. Han hadde vel fatt endel midler
med sin forste hustru, Anne, som var datter av lensmann Frik
Paulsen Næs, og rimeligvis kom heller ikke hans annen hustru,
datter av lensmann Ole Jakobsen Lyng, tomhendet. I 1740 hadde
han kjopt Store Mikvold, som han beholdt, også efterat han hadde
bosatt sig på Trones, og drev som underbruk. Under Mikvold
gårdene horte Mikvoldfætten, som på foranledning av Anders i
1773 blev delt mellem gårdene efter bestemte merkesjell. Til Tro
nes horte engsletten Troneskvammet. (Se Kvammet).
Anders Halvorsen dode i 1775. Enken, Karen Olsdatter, fikk
bevilling til å sitte i uskiftet bo og i tilfelle avholde samfrendeskifte;
men der blev dog straks efter Anders' dod optatt en summarisk
fortegnelse over boets eiendeler. I denne opfores:


----
63 Bind III
---
lalt blev innbo, besetning og losore verdsatt til 715 rdl. 1 ort
18 sk. Mikvold, hvis hus og gjerder var forfallne og trengte me
gen reparasjon, verdsattes til 1600 og Trones til 2100 rdl. Enken
overlot til barna å ta hvem av gårdene de vilde, efter denne takst
som utlegg for arven og vilde seiv innlose losoret. Sonnen Ole
erklærte sig tilfreds med å overta Mikvold mot å utlose sine sostre.
Det blev da oplyst, at Jens Mælastuen restet for forpaktningen av
Mikvold for 1774—75 Q 0 rdl. Boets aktiva blev således 4505 rdl.
1 ort 18 sk. og beholdningen 3235 rdl. 1 ort 4 sk. På Trones
heftet en panteobligasjon til fru Wide for 1000 rdl.
Karen kom således til fremdeles å bruke Trones. Kvammet
blev bygslet bort. Senere blev der dog gjort den forandring, at
Karen flytte! til Mikvold og brukte denne gard, mens Ole tok bopel
på og brukte Trones sammen med svogeren, prokurator Jorgen
Belbo.
Ole Anderssen Trones dode som demittert vaktmester og meget
velholden mann i 1808, og sønnen, Andreas Olsen, overtok Mik
vold efter ham. Karen Olsdatter flyttet da tilbake til Trones og
tok ophold hos svigersønnen Belbo, som nu brukte gården. Her
døde hun i 1811 efter i de siste år å ha vært meget skropelig og
sengeliggende samt blind.
Det blev adskillig ufred i anledning av skiftet efter henne, idet
prokurator Belbo absolutt vilde se å få beholde Trones, mens An
dreas Mikvold var nærmest berettiget til å innløse den. Andreas
hadde bemyndiget Elling Valstad til å vareta hans interesser ved
skiftet, hvorimot Belbo protesterte på det kraftigste, idet han frem
holdt, at Andreas seiv var myndig og altså ikke behøvde å beskikke
nogen «rabulist» som kurator. Heri gav skifteretten ham medhold;
derimot anerkjente den ikke hans krav på innlosningsrett til Tro
nes, som var bestridt av Andreas. Heller ikke godkjente den et av
Belbo fremlagt mellemregnskap, hvorefter han skulde ha tilgode
bl. a. for svigerrnorens ophold i hans hus 000 rdl. 3 ort 22 sk.
På skiftet blev Trones verdsatt for 12 500 riksbankdaler. Innbo
og løsøre blev ved auksjon solgt for 1802 rbdl. 18 sk., ialt blev


----
64 Bind III
---
aktiva 15 070 rbdl. 1 ort 6 sk. og beholdningen 12 317 rbdl. 3
ort 6 sk.
Prokurator Bel ho kom allikevel til å beholde Trones; ti en
måneds tid efter at skiftet efter Karen Trones var tinglest, omkom
Andreas Mikvold på en mystisk måte natten mellem 5. og 6. mars
1813 på hjemveien fra Levanger marked. Som nevnt under Mik-
Jon Olsen Rostad,
Trones.
Efter tegning, tilh.
fru Gusta Matzow, T.hjem.
vold, vakte begivenheten stor opsikt
i bygden.
Belbo innloste nu Trones ifl. kvit
teringsskjote av 20. april, tgl. 7. mai
1813 og 7. februar 1814, tgl. s. d.
Ved en takst, som han i 1813 lot av
holde i anledning av et pengelån,
blev gården verdsatt til 8000 riks
bankdaler solvverdi. Det nevnes un
der besiktigelsen, at der er godt fi
skeri under gården.
Belbo frasolgte i 1814 Trones
kvammet til proprietær Miiller på
Maritvold, og i 1818 solgte han til
Mons Moe et båtnaust med tomt på
nordsiden av Skaget for 20 spdl.
Lenge kom han ikke til å behol
de Trones. Han synes å ha vært i
pengevanskeligheter fra forste stund
av 'og ikke vært istand til å klare
sine forpliktelser. Den 17. desem
ber 1818 og 19. januar 1819 blev
der efter Jelstrups forlangende avholdt eksekusjon hos ham.
Herunder tok Belbo forbehold om et kår på C) tdr. bygg og
12 tdr. havre samt jord til utsed av 2 tdr. poteter og for til 2 kyr
og 8 småfe, hvilket rekvirenten gikk inn på, da gården den IQ.
januar 1819 blev solgt ved tvangsauksjon.
Høistbydende ved denne auksjon blev Jens Vold av Fron og
Andreas Olsen Vade av Beitstad med 2005 spdl. De fikk auk
sjonsskjøte 28. desember 1821, tgl. 5. november 1824. Budet var
egentlig gjort for deres venn, Jon Olsen Rostad av Inderøy, og
under 8. mars 1823 utstedte de skjote til denne; det er tinglest
5. november 1824.
Belbo med familie blev boende på Trones som kårfolk og levet
et lite lykkelig liv i fattigdom og ufred mellem Belbo på den ene
og hans hustru og datteren Lisa på den annen side. Antagelig er
det begynt med, at Lisa i forståelse med moren har avhendet av
familiens eiendeler til deres underhold. Tilslutt inngav faren klage


----
65 Bind III
---
over henne for tyveri og utilborlig forhold mot foreldrene, hvilket
forte til en overmåte utiltalende rettssak, som resulterte i, at Lisa
blev domt for tyveri og moren for heleri. Efter utstått straff skeiet
Lisa ut i enhver henseende, og hverken hun eller moren flyttet
sammen med faren mere, men losjerte på forskjellige steder i
bygden og endte i yderste fattigdom. Belbo dode på Trones i 1831.
Han hadde da ikke noget annet
igjen enn litt übetydelig innbo til
en verdi av 5 spdl. 3 ort 16 sk. Boet
var fallitt med et underskudd på 134
spdl. 4 ort 2 sk.
I 1835 var gårdens besetning 5
hester, IQ storfe, 20 sauer, 15 geiter
og 2 svin og utseden Va td. rug, 2/.>
tdr. bygg, 17 tdr. havre, l /a td. erter
og 10 tdr. poteter
Jon Rostad på Trones var en rik
mann, sikkert bygdens rikeste gård
bruker på sin tid. Han bygget op
av nytt omtrent alle husene på går
den, så at ved hans dod i 1842 var
alle bygninger på Trones sågodtsom
nye og bordklædte undtagen fjoset.
Dessuten hadde han opført 2 nye
naust og påbegynt en teglverksbyg
ning. Foruten Trones eiet han det
gamle kirkegods, Værragodset.
Skiftet efter ham viser et i enhver
Jon Olsen Rostads hustru
Beret Kvam.
Efter tegning, tilh.
fru Gusta Matzow, T.hjem.
henseende særdeles vel utstykket bo. Gården angis å kunne fode 6
hester, 16—20 storfe og 50 —60 småfe, og utseden var 25 tdr.
havre, 2 tdr. bygg, % td. erter og 20 tdr. poteter. Der var skog
til bruk, men ikke til salg. Boets aktiva var 10 299 spdl. 2 ort
22 K- sk. og beholdningen 9 028 spdl. 3 ort 8 sk. Gården blev ut
lagt til sønnen Ole Jonsen Rostad for 4 000 spdl. Enken, Beret
Olsdatter, fikk et kår på 12 tdr. havre, 6 tdr. bygg, 1 td. rug/ %
td. hvete, 24 tdr. poteter og 2 tdr. kålrabi samt for til 3 kyr og 8
småfe. Dessuten skulde hun hvert år i september ha et årsgam
melt svin.
I 1865 var gårdens besetning 8 hester, 21 storfe, 40 sauer og 7
svin og utseden H td. hvete, V 2 td. rug, 5 tdr. bygg, 28 tdr. havre,
% td. erter og 30 tdr. poteter. Der var 10 husmannsplasser under
gården; de hadde tilsammen en besetning på 9 storfe, 47 sauer,
1 geit og 3 svin og utseden var 2% tdr. bygg, 6H tdr. havre og 55
tdr. poteter.


----
66 Bind III
---
I 1875 var besetningen 4 hester over og 2 under 3 år, 3 okser,
18 kyr, 9 ungnaut og kalver, 47 sauer og lam og 7 svin og griser
og utseden 2M tdr. havre, V-i td. havre til gronnfor, 2 tdr. erter,
52 tdr. poteter og K mål til andre rotfrukter. Der var nu 9 hus
mannsplasser, hvorpå foddes 7 kyr, 1 ungnaut, 48 sauer, 6 geiter
og 12 svin og såddes ca. •/■ td. rug, 3 1 * tdr. bygg, 7K> tdr. havre
og 74 H tdr. poteter samt anvendtes 17 Ao« mål til andre rotfrukter.
Ved skjote av 28. januar, tgl. 3. februar 1885, overdrog Ole
gården til sonnen, Bernhard Rostad, for 24 000 kr. og kår.
Litt om Motzfelt-ætten.
A. Peter Motzfelt, kjopmann i Kjobenhavn, f. i Liineburg 15..
+ 1650
B 1. Eva Petersd. Motzfelt, f. 1613. * 16.. Herman Schroder
borgermester i Roskilde, f. 1615, + 11. september 1665.
B 2. Marie Petersd. Motzfelt, f. 3. mars 1614. * 2. november
1633 Joachim Schumacher, vinhandler og stadskaptein,
Kiobenhavn.
C 1. Grev Peter Griffenfelt, storkansler, f. 24. august 1635,
t 12. mars 1699. * 1670 Katarina Nansen, f. 1656,
t 1672.
Dl. Charlotte Amalie, f. 1672. * 1600 Baron Fre-
derik Krag, vicestatholder i Norge, f. 1655, +
1722.
B 6. Peter Petersen Motzfelt, rådmann og vinhandler i Kjoben
havn, f. 16. ~ f 10. april 1702. * 16. .
C 2. Peter Nikolai Petersen Motzfelt på Trones, general
major, f. 16.., t i Jylland 1735. *') 16.. Kirsten
Hansd. Schade eller Callundborg, f. 1660. * 2 ) Anne
Sofie Mulheim.
D Peter Jakob Motzfelt, generalmajor, f. 1699, t 14.
mars 1791.
Tronesætten.
A. Simon Olsen Hustad, bodde i 1701 p. Hustad, Inderøy, var
da 40 år. *.
B. Erik Simonsen Trones, f. 1606 (var 5 år i 1701), t 1773,
77 år gl. p Gjelvold i Sparbu. Kjopte Gjelvold i 1769.
* Marta Larsd. Mære, t p. Gjelvold 1773, 68 år. Hun var
visstnok f. p. Hesgreien, dtr. av Lars Larssen H., som si
den kom til Mære. (Se Leinsætten).
Cl. Lars Eriksen Trones, student fra T.hjem 1756, + i
Kjobenhavn.

----
67 Bind III
---
Ole Eriksen Trenes, f. 10. februar 1745 p. Trones. Da han
var 15 år, antok faren efter sonnens egne og andres over
talelser student Andreas Schelven (siden sogneprest i Sande
fjord) til å undervise ham. Efter 3 års undervisning hjemme
blev han sått inn i T.hjems skole, blev student 1767, tok
eks. philos. 1708 med laud, 1774 teologisk embedseks. med
non og erholdt for dimispreken haud. Blev 15. februar 1776
misjonær i Varanger, innviet dertil 24. april s. å., 14. novem
ber 1781 sogneprest i Vadso og konstituert prost i Øst-
Finnmarkens prosti, 178 ( ) sogneprest i Fosnes, +9. april
1791. * Anna Katrine Mosling, f. i T.hjem 1758, + 7. de
sember 1828. Hun *-) 1797 p. Mo i Fosnes m. Major
Dietrichs.
Dl.Kristiane Trones. * 27. desember 1806 Hagen Busch,
skipper, Fosnes.
E l.Olette Kristine Busch, f. i Vik sogn 1808.
E 2. Kristen Busch, f. i Vik 1810.
E 3 Markus Busch, f. i Vik 1815.
D 2. Marta Olsd. Trones, f. 1785.
Ei". Dopt i Fosnes: Fleming Kjolner, sonn av Bendix
Nilsen og Marta Olsd. Trones.
D 3. Abraham Mosling Trones, bodde p. Mo i Fosnes.
D 4. Bolette Margrete Trones, f. 1788, t 1799 p. Mo.
D 5. Erika Olsd. Trones, f. 1790. * 2. juni 1814 i Fosnes m
Kristian Kristofersen Lindgård.
E 1 Kristiane Katrine Lindgård, f. i Fosnes 1814.
Jon Eriksen Trones på Gjelvold i Sparbu, korporal ved Spar
buske dragonkompani. *.
Dl. Johannes Jonsen Trones. * Ingeborg Anna Kaspersd
t 11. juli 1839.
E 1. Johan Kristian Trones.
E 2. Birgitte Trones.
E 3. Ingeborg Kristine Trones.
E 4. Ingeborg Olava Trones.
E 5. Ole Johannessen Trones, f. 1812.
D 2. Erik Jonsen Trones.
D 3. Iver Jonsen Trones.
D 4. Marta Jonsd. Trones, f. 1784.
D 5. Ingeborg Jonsd. Trones, f. 1786.
Simon Eriksen Hallem, konf. i Verdalen 1748, t p. Hallem
3. august 1765, 37 år. * 1763 Siri Haldosd. (Lynum) Hal
lem, + p. H. 3. september 1765, 36 år, enke efter lensmann
Arnt Ellefsen Hallem, med hvem * 1752. (Se Leinsætten).

----
68 Bind III
---
D 1. Brynhild Simonsd. Falstad, f. p. Hallem 1765. * 1783
Ingebrigt Ellingsen Falstad, Skogn, f. p. Husan 1761,
hennes søskenbarn. Se Husanætten A, B 1, C 1, D 1,
E 1.
C 5. Ragnhild Eriksd. Husan, konf. i Verdalen 1752, + som kår
kone p. Husan 1827, 93 år. * 1758 Elling Ingebrigtsen Hu
san, f. p. Stiklestad 1731, t p. Husan 1782. (Se Husanætten
A, B 1, C 1, D 1).
Cd Brynhild Eriksd. Trones, + 1812 p. Lein i Sparbu. * ') Haldo
Iversen Lein, Sparbu. * -) Nikolai Larssen
C 7. Gjertrud Eriksd., f. 1746, + i hospitalet. * 3. november 1780
i Frue k. m. Iver Larssen Dahl, t 1784 p. Stjordalshalsen.

AKERHUS Gårdsnr. 7.



Åkerhus i Sjøbygda 1928
Navnet: Oglehus 1520. Agershus 1530. Akerhws 1558. Ag
gerhus 1550. Ackerhuss 1590. Agerhus 1610. Aeckerhus 1626.
Aackerhuss 1664. Aacherhuus 1723.
Er vel oprinnelig oldnorsk Akrahiis, av akr (åker). Navnet
finnes ikke andre steder.
Rygh mener, at dette navn, likesom Fleskhus og Mikkelsgård,
tyder på en gammel utpartning;, måskje av Myr. Den tør dog
likeså godt være utskilt av Svinhammer, iallfall synes deler av
denne gard å være innlemmet i Akerhus. I erkebiskop Gautes
jordebok (1401), hvor Åkerhus overhodet ikke nevnes, finnes un
der kronens gods % ore «af litla Ækræ widh Swina hamar». Dette
halve ore krongods er det visst, som siden gjenfinnes under
«Agershus» i Olav Ingebrigtssons jordebok og siden under Åker
hus gjennem hele 1500- og halvparten av 1600-tallet, mens der
ikke finnes krongods under Svinhammer før henimot slutten av
1600-årene. Det tør derfor være, at «litla Ækræ widh Swina ha
mar» er oprinnelsen til Åkerhus.
Skylden: Gårdens skyld var i 1650 1 sp. 2 ore 16 mkl., fra
1836 5 dal. 3 ort 13 sk., i 1907 mk. 15.46 i 6 bruk, hvorav
bruksnr. 1, Åkerhus, mk. 12,17.
Eiere: Holms (d. e. Munkholmens) kloster må ha eiet en del
i gården i den katolske tid og kanskje vært bygselrådig. idet 2 øre
opfores under «Holms gods» i lensregnskapet av 1540. Ved re
formasjonen tilfalt disse 2 øre Kronen, som med det halve øre
den før eiet, blev største parthaver og dermed bygselrådig. % øre
opføres i Domkapitiets jordebok fra ca. 1558 under «Commwns
landskyld» og har altså for reformasjonen ligget til korbrødrenes

----
69 Bind III
---
felles bordhold. Parten er efter reformasjonen antagelig gått over
til lektoratet. En liten landskyldspart tilhørte Hallan kirke, muli
gens helt fra middelalderen.
I 1630-årene og utover har 1 øre 8 mkl. vært bonde gods. Det
gikk for størstedelen over i de andre parthaveres besiddelse i den
siste halvdel av 1600-årene.
I 1650 og 1723 har eiendomsforholdene således vært
1650: 1723
Krongods 2 øre 12 mkl. 1 sp. — øre 12 mkl.
Lektoratgods 1 » 12 » 1 » 12 »
Odelsgods 1 » 8 » 8 »
Hallan kirke 8 » 8 »
Tilsammen 1 sp. 2 øre 16 mkl. 1 sp. 2 øre 16 mkl.
Av odelsgodset, som tilhørte Lars Fleskhus og siden hans ar
vinger, var således 1 øre gått over i Kronens besiddelse. Dette
må være skjedd allerede omkring 1660.
I 1755 kjøpte opsitteren gården, og siden har den vært bru
kernes eiendom.
Brukere: Den første kjente opsitter er Pædher på Oglehuss,
som nevnes i 1520. Han betalte 1 lodd sølv i skatt. At det her
gjelder Åkerhus, er utvilsomt; ti gården er opført mellem Trones
og Myr. Det er rimeligvis den samme Peer, som var leilending på
Ackerhus i 1549. Han betalte i landskyld for 2 øre til Kronen 1
pund smør og 2 vog malt. Samme år sees Peder på Ackerhus å ha
betalt i leding X. pund smør og 2 pund mel.
I skibskattmanntallet for 1559 har vi Amund på Åggerhus.
Amund het opsitteren på gården også i begynnelsen av 1600-
årene, helt utover til 1620. Hvis det var den samme som i 1559,
har han altså vært gårdens bruker i mere enn 60 år og må ha
blitt en meget gammel mann, men tør ha holdt sig lenge ungdom
melig. Herpå tyder det iallfall unektelig, når han så sent som i
1590, da han allerede må ha vært adskillig tilårs, er blitt idømt
en dalers bot for frillelevnet.
Efter Amund opføres Tørris i manntallene til omkring 1640.
Han er rimeligvis kommet til gården ved ekteskap med forman
nens enke.
I 1641 blev gården bygslet til Siv ert (Sjurd) Amundsen, for
modentlig næst foregåendes sønn. Den betegnes ved denne leilig
het som «en ringe jord, hans moder Marit for ham har opladt med
condition han hende hendes levetid skal klæde og underholde».
Bygselsummen var 27 daler.
Gårdens besetning var i 1657 1 hest, 8 naut, 5 sauer og 2 svin.
5

----
70 Bind III
---
Sjurd levet ennu i 1665 og var da 63 år gammel. Samtidig
var der på gården en «husmann» Ole Svendsen, 40 år gammel,
og denne Ole Svendsen er det visst, som i 1666, da Sjurd var død,
bygslet 1 spand av gården, som enken Marit Olsdatter oplod for
ham. Den blev «formedelst jordens ringhed ham forundt for 12
rdl.», heter det. At den betraktedes som en dårlig gard, kan for
uten av ovenstående også sees av, at man ved matrikuleringen i
1669 foreslo dens skyld nedsatt til 1 spand. Ved denne leilighet
sattes tienden til 4 skjepper bygg, 1 td. 2 skjpr. havre, ledingen til
'A rdl. og småtienden til 1 ort. Der «findes hummelhouge och el
lers ingen tilfelde», heter det.
Ole Svendsen brukte Åkerhus til ut i 1690-årene. Efter hans
dod sått enken Marit i fattigdom her, hjulpet av sine to sønner
Bård og Svend. Hun klarte ikke å svare fulle rettigheter, men fikk
bruke gården for avgift, for at den ikke skulde bli liggende øde.
Da Marit var dod i begynnelsen av 1718, 87 år gammel, overtok
sønnen, Svend Olsen, den for bygsel; men det blev ikke bedre.
Han har visst kun vært en måtelig bruker og dessuten led han
under svenskenes innfall i 1718 adskillig tap, som spesifiseres
således:
Skade på husene, bordklædning og skigard opbrent 16 rdl. —• sk.
Tilsammen 98 rdl. 60 sk.
I 1721 klager Svend Åkerhus til stiftamtmannen over, at fog
den Friis vil drive ham fra gården, skjønt han straks efter sine
foreldres død i 1718 hadde betalt til den forrige fogd, Jens Mo
gensen, 6 rdl. på bygselen, og nu skulde han «ved den almægtiges
hjælp redde sig lidt igjen av den armod, som fienden bragte ham
i». Saken var, at oberst Peter Motzfelt på Trones ønsket gården
som underbruk, hvor han kunde få anbragt sin kornet, som han
gjerne vilde ha i nærheten til hjelp på kontoret. Det lyktes ham
også å få Friis' samtykke til å få den uten bygsel, da husene var
meget forfallne; men da Svend klaget, måtte Friis ta tillatelsen
tilbake og la Svend få beholde gården. Motzfelt blev meget mis
fornøiet med dette og klaget til stiftamtmannen i en skrivelse,


----
71 Bind III
---
hvor han fremstillet Svend som en «doven slave, der ruinerer kon
gens gard»; men det hjalp ikke. Stiftamtmannen lot ham vite, at
han hadde kongelig ordre til å «se kongens gods med bønder be
sat», og vilde ikke ha kornetten på gården, da man derav måtte
slutte, at foret skulde føres bort, hvorved gården ikke vilde bli for
bedret.
Åkerhus, sett fra sydvest 1928. Fot. Johs. Petersen.
Svend hadde fått løfte på gården for 10 rdl. Imidlertid har
han nok ikke maktet å betale disse, for i 1723 klager han atter
over, at fogden har bygslet den til en annen, hvilket innbragte
denne en innstendig henstilling fra stiftamtmannen om å «sand
færdig forklare denne ganske sags sammenhæng og beskaffenhed
såsom jeg ikke vil, at hannem (Svend) skal nogen uret vederfares >>
Svend har dog mattet fortrekke; for i 1724 sees gården å være
opbudt til bygsel på tinget; da som det heter «forrige opsidder
fandt sig ikke at vedblive». Og nu blev gården uten bygsler en
rekke år.
Ved matrikuleringen i 1723 blev skylden foreslått nedsatt til
1 sp. 16 mkl. Det oplyses ved denne leilighet, at der såes 2 tdr
bygg og 6 tdr. havre, avles 15 sommerlass vollhøi og 2 lass eker
høi og fødes 1 % hest, 5 kyr, 3 ungnaut og 4 sauer. Tienden blev
sått til 6 skjepper blandkorn, 1 % tdr. havre og 10 mk. ost Gården
hadde ingen skog, hverken til tømmer, brensel eller gjerdefang
dens seter var nedlagt. Den betegnes som «lettvunnen og temme
lig kornviss»; men man fant allikevel, at den burde hatt ennu større
aviellning i skylden «i henseende til dens megen sletthed og store


----
72 Bind III
---
dyrleienhed; men i anledning ai dens store bekvemheed til fisken
er den kun anseet med de anforte 2 øres avfældmng».
Antagelig i 1730 kom Haldo Anderssen Sem til garden og
han drev den betydelig op. Haldo var eskadronssmed ved Verdalske
livkompani, Nordenf jelske dragonregiment, hadde kvarter pa Øvre
Stiklestad, var født i Verdalen omkring 1701 og stod ved regimen
tet siden 1724 Han kalles ofte Haldo Smed på Åkerhus. tn
rekke år brukte han Åkerhus for avgift. Da «kongens forarmede
gods» blev opbudt på tinget 8. september 1738, bød han for Bar
10 rdl årlig og imidlertid å sette gården istand. Han betegnes
ved denne leilighet som «opsidderen», så han må da ha vært der
en tid allerede. Efter de store uår blev gården i 1743 atter op
budt; men nu vilde ikke Haldo gi mere enn 8 rdl. årlig og for
denne avgift brukte han den nu til i 1748. Men i 1749 begynte
man å by ham op, så det år måtte han utrede 10 rdl samt sma
tolde, soldaterutredning og skysspenger for å beholde den. 1 1751
bygslet han den for livstid, og da det i 1754 blev holdt en masse
auksjon over Kronens gårder, kjøpte han den for 115 rdl kurant,
dog således, at han skulde ha 2 øre skattefritt i 2 ar. Skjøtet er
av 21. januar, tgl. 2. juni 1755. . 17fi ,
Efter Haldo overtok sonnen, Bård Haldosen, garden i WB4
og utløste sin bror, Anders Haldosen Myr, og svogeren Anders
Pedersen Fleskhus lille, for tilsammen 300 rdl. Bard hadde sam
men med broren i 1777 kjøpt Norberg, hvorav han siden drev sin
halvpart som underbruk under Åkerhus, til han i 1808 overdrog
den til sønnen Karl for 500 rdl.
Efter Bårds død skjotet enken, Golla Andersdatter, Åkerhus til
lønnen, Haldo Bdrdsen, for 1100 spdl. Skjøtet er av 16 august
1822 tinglest samme dag. I salget medfulgte andel i Stiklestad
kirkes kjøp samt innskudd i Norges bank 45 spdl. Kjøpesummen
skulde inntil videre bli stående i gården. Golla fikk et stort kar:
3 tdr bvgg, 6 tdr. havre, X td. rug, x k td. hvete, 6 tdr. poteter,
2 tdr' kålrabi, for til 2 kyr og 4 småfe, en trø til å føde et svin på
cm sommeren og jord til utsed av 1 pund linfrø Alt tyder pa,
at det har vært solid velstand på Åkerhus efter Bard Haldosen.
Golla sått som kårkone på gården til sin død i 1840
Ved =kiøte av 6. februar, tgl. 7. februar 1827 overdrog Haldo
aården til broren, Karl Bdrdsen, for 900 spdl. og tok seiv en plass
under gården. Ved skjøtets tinglesning innkom protest ira bard
Anderssen Myr, som påstod, at Haldo tidligere hadde solgt gar
den til ham.. n
Den hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 7 storte, 1U sauer,
5 geiter og 1 svin og utseden var 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 0
tdr. poteter.

----
73 Bind III
---
Karl kjøpte ifl. skjote av 19. august 1834. tgl. 15. august 1835,
halvparten av Græset av sitt søskenbarn, Bård Anderssen Myr,
for 200 spdl. og drev denne part som underbruk under Åkerhus.
Ellev Anderssen Nord Holme eiet den annen halvpart. Sin halv
part av Norberg skilte han sig ved i 1835 ved salg til Bård An
derssen Myr.
Det gikk tilbake på Åkerhus i Karis tid. Han var ungkar, førte
et altfor gjestfritt hus sammen med kamerater, gjorde gjeld og
forsømte gardsbruket. Det fortelles, at når naboene gikk ut til sitt
arbeide tidlig om morgenen, kunde de se også Karl og hans ven
ner ute, men for å lufte sig efter nattesviren.
Karl Åkerhus druknet den 22. desember 1830 på hjemveien
fra Levanger marked tillikemed sin søster Elen, dennes mann,
Johan Tørrissen Kvam, og husmannen under Åkerhus, Ole Iver
sen. Ved skiftet efter ham, sluttet 9. desember 1840, taksertes
gården for 900 spdl. og underbruket halve Græset for 300. På
disse eiendommer var det imidlertid en pantegjeld på 950 spdl.,
foruten at boet hadde en masse mindre gjeldsposter, hvorved gjeld
og skifteomkostninger kom op i 1171 spdl. 4 ort 7 sk. Da imidler
tid gårdene ved skifteauksjonen 14. mars 1840 opnådde en pris
av 1370 spdl. og innbo og løsøre solgtes for 297 spdl. 2 ort 16 sk.,
blev det en beholdning av 514 spdl. 1 ort 18 sk.
Besetningen, registrert ved dette skifte, bestod av 2 hester, 3
melkekyr, 2 ungnaut, 10 geiter og 5 sauer. Dessuten opviser boet
endel sildgarn samt part i sildnot og båt. Av sølvtøiet, hvorav der
ikke var samlet så lite av hans forfedre på gården, oplyses endel å
være pantsatt til doktor Hermann for gjeld.
På skifteauksjonen blev Åkerhus med halve Græset solgt til
Sefanias Monsen Moe for 1370 spdl. Skjøtet er av 19. september,
tgl. 11. desember 1840.
Sefanias Moe kjøpte i 1851 Minsås nordre og drev siden
Åkerhus med Græset som underbruk under denne gard.
I 1865 opgis gårdens besetning til 2 hester, 6 kyr, 12 sauer og
1 svin, og utseden var 2 tdr. bygg, 14 tdr. havre, x k td. erter og
16 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplasser, som tilsammen hadde
3 kyr og 14 sauer og en utsed av % td. bygg, 2K tdr. havre og
10 l A tdr. poteter.
Ved Sefanias Moes død i 1873 fikk enken, Grete Birgitte, be
villing til å sitte i uskiftet bo. Hun overdrog ved skjøte av 20.
juni, tgl. 2. juli 1874, Åkerhus med halve Græset til svigersønnen,
Johannes Eriksen Svinhammer, som var gift med Oline, datter av
Grete og Sefanias Moe. Kjøpesummen var 3000 spdl. (Se Husan
ætten).

----
74 Bind III
---
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 år, 5 kyr, 6 ungnaut
og kalver, 23 sauer og lam og 3 svin og griser, og utseden 2 tdr.
bygg, 14 tdr. havre og 16 tdr. poteter; dessuten anvendtes 7m mål
til andre rotfrukter. På Græset (vestre) var sådd 2 tdr. havre.
Under Åkerhus lå 2 husmannsplassen 1: Karen. 2: Åkerhusvald.
Karen var den plass, Haldo Bårdsen hadde forbeholdt sig, da
han i 1827 solgte til broren Karl. Disse plassene hadde et samlet
kreaturhold på 2 kyr, 5 sauer og 2 svin og en utsed av K- td.
bygg, 2 tdr. havre og 9H tdr. poteter, hvorhos 7«» mål bruktes til
andre rotfrukter.
Som nevnt under Græset, fraskilte Johannes denne gard skog
stykket Åkerhusmarken, som fremdeles ligger under Åkerhus,
mens han solgte resten i 1881.
Efter Johannes Eriksens død overtok sønnen, Sefanias Johan
nessen, gården i 1004. Han var gift med Oline Martinusd. Sol
berg, som nedstammer i 6. ledd fra Haldo Anderssen, gårdens
første eier. (Se Solbergætten).
Sefanias Åkerhus døde i IQ2Q, og enken, Oline, eier nu gården.
Fraskilte parter:
Hogstad, gårdsnr. 7, bruksnr. 2, er fraskilt ved skyldsetnings
forretning av 8. august, tgl. 11. august 1892, og av Johannes
Eriksen Åkerhus solgt til Hans Hogstad for 1200 kr. (Skjote 1.
februar, tgl. 19. februar 1894). Eiendommen er en tidligere hus
mannsplass.
I 1897 frasolgtes Strand, bruksnr. 4, til Iver Iversen Fjeset og
i 1903 Tyve, bruksnr. 5, til Anders Tyve.
Åker hu sætten.
A. Anders.
B. Haldo Anderssen Åkerhus, eskadronsmed, f. omkr. 1700.
* 1730 Marit Bårdsd. Svinhammer, + p. Åkerhus 1781,
74 år gl.
Cl. Barbro Haldosd. Fleskhus, f. p. Åkerhus 1731, + p.
Fleskhus 1803. * 1762 Anders Pedersen Fleskhus
lille, f. p. F. 1737, t 1806, druknet. (Se Hallanætten
samt Solbergætten).
C 2. Malena Haldosd., f. p. Åkerhus 1733.
C 3. Anders Haldosen, f. p. Åkerhus 1735.
C 4. Bård Haldosen Åkerhus, f. p. Å. 1738. * 1776 Gol
laug Andersd. Holme, f. p. H. 1753, t p. Åkerhus
1840.
Dl. Haldo Bårdsen, f. p. Åkerhus 1777.
El. Andrea Haldosd., f. 1816. (Moren var pike
Mana Olsd.).

----
75 Bind III
---
D 2. Marit Bårdsd. Forbregd, f. p. Åkerhus 1779. * 1803 Ole
Olsen Forbregd, f. p. F. 1768. (Se Willmann, Forbregd
B I,C, 3):
D 3. Inger Bårdsd. Østvold, f. p. Åkerhus 1782, + p. Østvold
1837. * ') 1805 Peder Ellingsen Østvold, f. p. Husan 1772,
t p. Østvold 1817. * 2 ) 1818 Ole Ellingsen Fæby.
E 1. Elling Pedersen, f. 1805, + 1806.
E 2. Ragnhild Pedersd. Vist, f. p. Østvold 1808, t p. Vist
1884. * 1836 Ole Toresen Vist, enkemann, f. p. Hofstad
1791, + p. Vist 1877. (Se Øvre-Vistætten).
E 3. Guruanna Pedersd. Moe, f. p. Østvold 1810, + p. Haugs
lien. * 1831 Martinus Moe, Haugslien, f. 1808, + p.
Haugslien 1877.
F 1. Peder Martinussen Moe, Haugslien, f. 1833. * Ma-
rie Ingebrigtsd. Muus, hans soskenbarn, f. i Snåsa
1832. Ingen barn.
F 2. Marius Martinussen Moe, f. c. 1845, + ung.
F 3. Gustava Martinusd. Moe, f. 1844, + i Trondhjem
1929, ugift.
F 4. Maren Anna Martinusd. Moe. * Oluf Holan, over-
rettssakfører, Trondhjem. Ingen barn.
F 5. Marie Martinusd. Moe, f. 1831, t 1909. * Ole Jon-
sen Rostad, Trones, f. p. Inderøy 1827, + 1902.
Gl. Jon Olsen Rostad, f. 1851. Kjøpte Folio, som
gikk under i skredet 1893, siden Stiklestad nor-
dre, tilslutt en gard ved Oslo. * ') Birgitte Mag
dalene Valeur, Namdalseidet, t 1893. Omkom
i skredet sammen med sitt yngste barn. *-)
Breta Forberg, Ytterøy.
H r. Marie Jonsd. Rostad. * Trygve Forberg,
Ytterøy. Kjøpte Stiklestad nordre, siden
Reitan.
I 1. Birgitte. I 2. Else. I 3. Per. 1 4. Knut.
I 5. Erling Mikal. I 6. Anna. I 7. Åsta.
H2\ Ole Jonsen Rostad. Kjøpte Haugslien.
' Margit Moksnes, Trondhjem.
I 1. Jenny Birgitte. I 2. Marie. I 3. Jon.
I 5. Margit.
H 3 1 . Bjarne Jonsen Rostad. * Valborg Øwre,
Ytterøy.
I 1. Barbara.
H 4 1 . Ingrid Elisabet Jonsd. Rostad. * Olav
Brårud, ingeniør, Oslo.
I 1. Kari. I 2. Elen Marie. I 3. Inger Jo
hanne.

----
76 Bind III
---
H 5 1 . Helge Jonsen Rostad. Døde ved ulykkestilfelle. * Gisken
Seem, Grong.
11. Jon.
H 6 1 . Tormod Mikal Moe Rostad. Omkom i skredet 1893
sammen med moren.
H 7 2 . Tormod Jonsen Rostad.
H 8 2 . Per Jonsen Rostad.
H 9*. Gerd Jonsd. Rostad.
H 10 2 . Annar Jonsen Rostad.
H 11 2 . Kjeld Jonsen Rostad.
Martinus Olsen Rostad, f. 1851, ingeniør, Oslo. * Magda
Meyer. Ingen barn.
Bernhard Olsen Rostad, Trones, ingeniør, f. 1853, + 1921.
**) Gøran Brun, Storelvdal. * 2 ) Kristine Sjøberg, Løten.
H l.Ole Magnus Bernhardsen Rostad, f. 1885, + 1907.
H 2. Kristian Bernhardsen Rostad, f. 1886, t 1906.
H 3. Bernhard Bernhardsen Rostad, f. 1890. * Kamilla Hoff,
Aker. 1 barn.
H 4. Magnhild Bernhardsd. Rostad, f. 1889. * Doktor Sjø
berg, Loten.
I 1. Gøran. I 2. Gudbrand. I 3. Einar. 1 4. Magnhild.
H 5. Gunnar Bernhardsen Rostad, f. 1892. * Marta Hen-
riksen, Oslo. Ingen barn.
H 6. Arne Bernhardsen Rostad. * 1921 Ambjørg Sjøberg,
Elverum.
I 1. Bernhard. I 2. Gustav. I 3. Arne. I 4. Ole Magnus.
H 7. Hjørdis Bernhardsd. Rostad. * Asbjørn Asbjørnsen, to-
bakksfabrikant, Kristiansand.
11. Asbjørn Bernhard. I 2. Gøran.
Marie Otilie Olsd. Rostad, f. 1856. * Ole Andreas Moe, kjøp
mann, Trondhjem, f. i Verdalen.
H I.Andreas Moe, kjøpmann, konsul og ordfører i Trond
hjem, innehaver av glasstøifirmaet Andreas Moe. * Sigrid
Tønseth.
H 2. Osvald Moe, t.
H 3. Vilhelm Moe, sakfører, Trondhjem.
H 4. Marie Moe.
H 5. Astrid Moe.
H 6. Harald Moe.
Gotvard Olsen Rostad, f. 1855. * Henriette Jenssen, Vikten.
Hl. Gusta Gotvardsd. Rostad. * Hartvig Grønning, gros
serer, Trondhjem, innehaver av firmaet Rostad & Grøn


----
77 Bind III
---
H 2. Marius Gotvardsen Rostad. * Jenny Bersvend
sen..
H 3. Otilie Gotvardsd. Rostad.
H 4. Jane Gotvardsd. Rostad, f. 1893.
H 5. Karoline Gotvardsd. Rostad.
H 6. Tormod Gotvardsen Rostad.
G 6. Olav Olsen Rostad, f. 1858. * Albertine Frimann,
Østersund.
Hl. Ole, t. H 2. Aleksander. H 3. Olga. H 4.
Astrid. H 5. Sturle.
G 7. Ole Marius Olsen Rostad, f. 1864. * i Chicago.
GB. Gusta Olsd. Rostad, f. 1864. * Sigurd Matzow,
Trondhjem.
Hl. Marie. H 2. Kristine. H 3. Herman. H 4.
Åse. H 5. Mildrid. H 6. Ester. H 7. Ruth.
H 8. Eli.
F 6. Henrik Martinussen Moe, f. 1833. * Gina Altmann, Ham
merfest.
GI. Martinus. G 2. Ole. G 3. Henriette.
F 7. Madsine Martinusd. Moe, f. 1837, t 1916. * Olaus Ja
kobsen Leklem, f. 1830, + 1924. (Se Leklemsætten).
FB. Margrete Martinusd. Moe. * Lensmann Lund, Otteroy.
4 barn.
F Q.Erik Mikal Martinussen Moe, f. 1848, t 1922. Kjop
mann, Øren. * Trine Muus, Snåsa. Hans soskenbarn.
Ingen barn.
E 4
Elling Pedersen Østvold, f. p. 0. 1812, t p. Øren 1881.
* til Salthammer.
E 5
E 6
Anne Marta Pedersd., f. 1814.
Beret Marta Pedersd., f. Østvold 1816, t 1896. * 1846 Sivert
Jonsen Berg, Rora, f. 1816, t
F 1. Serine Sivertsd. Berg, f. 1847, + 1916. Ugift.
F 2. Petrine Sivertsd. 8., f. 1847, t 1898. Ugift.
F 3. Jon Anton Sivertsen Berg, f. 1851, + 1826. * Ingeborg
Marta Iversd. Steinstad, f. 1852.
G 1 Berntine Marie Jonsd. Berg, f. 1880. * Hans Ner-
Gård fra Nordland, f. 1867, emissær, bor på Gran
de i Sparbu.
Hl. Olav Hanssen Nergård, f. 1903.
H 2. Johannes Hanssen N., f. 1904.
H 3. Jenny Hansd. N., f. 1906, t 1918.
H 4. Harald Hanssen N., f. 1909.
H 5. Ingeborg Hansd. N., f. 1911.
H 6. Birger Hanssen N., f. 1917.

----
78 Bind III
---
G 2. Sivert Jonsen Berg, f. 1883, bor på Berg. *
1914 Hulda Pauline Selli, f. 1894
H 1. Petra Sivertsd. Berg, f. 1915.
H 2. Jon Sivertsen 8., f. 1917.
H 3. Ingeborg Sivertsd. 8,, f. 1918.
G 3. Johannes Jonsen Berg, f. 1888. Lærer i Frol,
siden i Sandefjord. * 1914 Olava Sivertsd.
(Holmgjerdet) Lorås.
H 1. Ester Ingeborg Johs.d. Berg, f. 1915.
H 2. Ivar Johannessen 8., f. 1919.
G 4. Elen Margrete Jonsd. Berg, f. 1891. Lærerinne.
G 5. Mathilde Oline Jonsd. Berg, f. 1884. Lærerinne.
F 4. Julie Oline Sivertsd. Berg, f. 1853, + 1926, ånds-
svak, bodde på Ørmælen.
F 5. Severin Beinhard Sivertsen Berg, f. 1855. Gård-
bruker på Lyng. * Marie Ottesd. Lyng, f. 1866,
enke.
Gl. Borghild Severine Berg, f. 1895. * 1922 Ma
rius J. Sundby.
G 2. Iver Severinsen Berg, f. 1897, t 1904.
F 6. Gotvard Sivertsen Berg, f. 1860. Gårdbruker på
Ulve. * 1889 Gine Elise Ulve, Frol, f. 1866.
Gl. Ole Godtvardsen Berg, f. 1890. Løitnant. *
Torbjorg.
G 2. Borghild Godtvardsd. Berg, f. 1893.
G 3. Sigurd Godtvardsen Berg, f. 1896. * 1923 Ella
Eriksen, dtr. av stasjonsmester Eriksen.
G 4. Ingeborg Godtvardsd. Berg, f. 1898. Lærerinne.
G 5. Georg Godtvardsen 8., f. 1901.
G 6. Alvhild Godtvardsd. 8., f. 1904.
G 7. Gudrun Godtvardsd. 8., f. 1906.
GB. Haldo Godtvardsen 8., f. 1909.
E 7. Peder Olsen, f. p. Østvold 1818, t 1885. Bodde på Riks
vold. * 1854 Anne Nilsd., f. p. Hellanvald 1821, t 1896.
F I.Ole Pedersen, f. 1864.
E 8. Elling Olsen, f. p. Østvold 1825, t 1885. Bodde på Øren
(Østvoldvald). * 1846 Anne Sevaldsd. Haga, f. 1823,
+ 1889. Dtr. av Sevald Pedersen H.
F I.Ole Ellingsen, f. 1846.
F 2. Sofie Ellingsd., f. 1863.
D 4. Malena Bårdsd., f. p. Åkerhus 1784, + 1802.
D 5. Haldo Bårdsen, f. p. Åkerhus 1786.
D 6. Karl Bårdsen Åkerhus, f. p. Åkerhus 1789, t 1839. Druknel
på veien fra Levanger marked. Ugift.

----
79 Bind III
---
D 7 Anders Bårdsen, f. p. Åkerhus 1701, + 1802.
D 8 Elen Bårdsd. Kvam, f. p. Åkerhus 1707, + 1830. Druk
net sammen med broren Karl. * 1820 Johan Tørrissen
Kvam, + 1830, 42 år gl. Druknet sammen med hustruen
og svogeren.
E I.Tore Johansen, f. p. Sanden 1821. * 1842.
E 2. Guruanna Johansd., f. p. Kvam 1823.
E 3 Sirianna Johansd., f. p. Kvam 1825.
E 4. Birgitte Johansd., f. p. Kvam 1827.
E 5. Mikal Johansen, f. p. Kvam 1832.
Efj. Elling Johansen, f. 1832.
E 7. Peder Johansen, f. p. Kvam 1835.
EB. Marta Johansd., f. p. Kvam 1838.
DO. Ellev Bårdsen, f. p. Åkerhus 1703, t 1704.
DlO.Marta Bårds. Norberg, f. p. Åkerhus 1705. * 1826 Bård
Andersen Norberg nedre, f. 1703, + 1863. Disse to var
søskenbarn. Deres 4 barn døde alle ugifte og i fattigdom.
Flyltet til Trondhjem, hvor de drev vevning og have-
arbeide.
E 1. Anders Bårdsen Norberg, f. p. Myr 1827.
E 2. Malena Bårdsd., f. p. Myr 1820, + i T.hjem 1016.
E 3. Guruanna Bårdsd., f. 1832, + 1024. Tunghør fra
barn. Blev også blind på det siste.
E 4. Beret Marta Bårdsd., f. 1830.
Anders Haldosen Myr, f. p. Åkerhus 1743, t p. Myr 1802.
* 1771 Malena Andersd. Holme, f. p. H. 1748.
D 1. Marit Andersd. Ysse, f. p. Myr 1772. * Ole Paulsen Ysse,
f. p. Y. 1770, + 1827.
E 1. Paul Olsen Ysse, f. p. Y. 1700, + smst. 1830. Ugift.
E 2. Karen Olsd., f. p. Ysse 1706, + 1873 som kårkone p.
Berg lille. * 1831 Peter Hanssen Berg fra Frosta,
f. c. 1707.
E 3. Malena Olsd., f. p. Ysse 1801, + 1851. * 1833 Kri
stofer Jonsen.
E 4. Ingeborg Olsd., f. p. Ysse 1803.
E 5 Elen Olsd., f. p. Ysse 1813, + 1801.
D 2. Haldo Anderssen, f. p. Myr 1774, t ung.
D 3. Inger Andersd. Berg, f. p. Åkerhus 1776. * 1810 Sevald
Sevaldsen Berg, f. p. B. 1775, t smst. 1820. (Se Jerm-
stadætten).
D 4. Haldo Anderssen Sem, f. p. Åkerhus 1770. * 1816 Magn
hild Larsd. Sem.
E 1. Anne Marta Haldosd. Husan, f. p. Sem 1817, + 18S0
som kårkone p. Husan. * 1843 Ingebrigt Johannes
sen Husan, f. 1810, + 1883. (Se Husanætten).

----
80 Bind III
---
E 2. Anders Haldosen, f. p. Råen 1819. Kjøpte Skomsvold på Ot
terøy. * 1848 Malena Knutsd. Huseby.
Fl. Hans Peter Anderssen, f. 1840. * 1884 Karen Øksnes,
Stod. Ingen barn.
F 2. Kirstine Andersd., f. 1851. * 1877 Johannes Holm, Ot-
terøy.
G 1. Petra Oline Holm, f. 1878. * 1908 Tomas Petersen.
H 1. Ruth, f. 1910. H 2. Knut, f. 1912. H 3. Trygve,
G 2. Alfred Johannessen Holm, f. 1880.
G 3. Johan Johannessen Holm, f. 1884, * 1915 Kaja
Sund.
F 3. Karl Anderssen Skomsvold, f. 1854, t 1919. * 1887
Manna Øksnes, Stod.
Gl. Kalmar Karlsen S., f. 1893.
G 2. Anna Malena Karlsd. S., f. 1895.
G 3. Alfred Egil Karlsen S., f. 1896.
G 4. Hilda Karlsd. S., f. 1898.
G 5. Johanna Karlsd. S., f. 1900.
F 4. Martin Anderssen Skomsvold, f. 1861. * 1890 Oline Holm.
G 1 Marta Oline Martinsd. S., f. 1891. Lærerinne.
G 2. Agnes Matilde Martinsd., f. 1894. * 1923 Johan
Kalmar Husvik.
G 3. Karen Martinsd. S., f. 1897.
G 4. Gunvor Kristine Martinsd. S., f. 1901.
F 5. Anna Margrete Andersd. Skomsvold, f. 1864. * 1885
Johan Velde fra Beitstad, dekorasjonsmaler, bodde på
Skomsvold.
G 1. Johanne Margrete Velde, f. 1886. * 1917 Hans Olai
Værdahl Lie, f. 1869. Distriktslæge i Fosnes. Fra
1927 distriktslæge i Verdal.
G 2. Ågot Irene Velde, f. 1889. * 1912 Arne Konrad
Bjerke, + 1926. Sykkelfabrikant. Bergsmo i Grong.
H 1. Ruth 8., f. 1913. H 2. Rolv 8., f. 1915.
G 3 Alvhild Velde, f. 1896.
G 4. Rolv Kristian Velde, f. 1896. Tvilling med G 3. Kjøpte
Solheim. * Kaja.
E 3. Elling Haldosen Sem, smed. Bodde p. Fleskhusvald. * Jo-
netta Bjartnes. Tjente p. B.
Fl. Johannes Ellingsen. Reiste til Nordland.
F 2. Haldo Ellingsen. Reiste til U. S. A.
F 3. Martine Ellingsd. * Janne Peterson fra Sverige. Reiste
til U. S. A. Han blev sinnssyk. Ingen barn.
E 4. Lars Haldosen Sem, + ung. Tvilling med E 3.


----
81 Bind III
---
D 5 Anders Anderssen, f. p. Myr 1782, t 1802.
D 6. Karl Anderssen, f. p. Myr 1784. Var utkommandert sonnen
' fjells i 1814.
D 7. Ellev Anderssen, f. p. Åkerhus 1787, + 1826.
D 8. Malena Andersd., f. p. Myr 1790, + 1814.
D Q.Anders Anderssen, f. p. Myr 1793, + ung.
DlO. Bård Anderssen, f. c. 1793.
Dll Marta Andersd. Baglan, f. 1795, tp. Baglan 1828. 1820
Peder Anderssen Baglan, f. p. B. 1790, + som kårmann smst.
1834
E 1. Peter Andreas Pedersen, f. p. B. 1827, + 1829

SVINHAMMER  Gårdsnr. 8.


Svinhammar i Sjøbygda 1920 
Navnet: Swinehamer 1520. Suinhamir 1590, 1610. Suind
hammer 1626. Suinhamer 1664. Svindhammer 1723.
Denne sammensetning finnes ellers ikke som stedsnavn, men
kan sammenlignes med navn som Svineberg og Svinåsen. Sådanne
navn kan måskje bero på en sammenligning av en terrengform
med et svinetryne. Nogen fremtredende hammer er det ellers
ikke på stedet.
Skylden: Gården var til ut i 1700-årene i matrikulen delt i to,
den ene på I I A spand, den annen på 2 øre, altså tilsammen 2 sp.
12 mkl. Den største fikk ved matrikuleringen i 1669 sin skyld
nedsatt til 1 sp., og var således en av de meget få gårder, som
ved denne leilighet fikk skylden nedsatt.
Den største av eiendommene var halvgard, den minste halv
odegård.
Fra 1836 var gårdens skyld 5 dal. 1 ort 3 sk., i 1907 mk. 12,51,
fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Svinhammer, mk. 11,12.
Eiere. Som nevnt under Åkerhus heter det i Gautes jordebok,
at Erkestolen eiet K. øre «av litla Ækræ widh Swina hamar». Efter
senere regnskaper og jordebøker finnes imidlertid hverken Erke
stolen eller Kronen å ha eiet noget i gården. Derimot har Kronen
senere fra erkebiskop Olavs tid (1530) eiet % øre i Åkerhus. Det
er da en mulighet for, at denne «Litla Ækræ» er oprinnelsen til
Åkerhus, som altså kan være en utskilt part av Svinhammer, eller
iallfall, at denne part av Svinhammer senere er lagt under
Åkerhus.
Den minste av gårdene var beneficeret lektor ved Trondhjems
katedralskole.
Den største var i første halvdel av 1600-årene bondegods, idet

----
82 Bind III
---
1 sp. 1 ore tilhørte Tor Mekre i Sparbu og Bjørn Qudding. Tor
Vekres part er gått i arv til hans efterkommere, og Bjørn Gud
dings er gått over i Bakke klosters gods. Ved 1650 var eiendoms
forholdet således:
Da Bakke klosters gods i 1660 blev pantsatt og i 1675 skjotet
til Johan Marcelis, fulgte parten i Svinhammer ikke med, hvorav
vi kan slutte, at den ikke har tilhort det oprinnelige klostergods,
men er lagt til dette efter reformasjonen, da godset var bortforlenet.
Den gamle odelspart er i 1660-årene erhvervet av Lars Bastiansen
Stabel. Efter dette og avfellningen er således eiendomsfordelingen
i 1669 blitt:
Lars Bastiansen 2 øre og bygselretten.
Krongods 16 mkl.
Stiklestad kirke 8 »
Tilsammen 1 spand
1 1680-årene er David Jakobsen Jelstrup blitt eier av Lars
Bastiansens part, hvorpå gården nu var i Jelstrups gods, inntil
Hans Tomassen Jelstrup ved skjote av 10. desember 1735, tgl. 1.
juni 1737 solgte den for 80 rdl. til kaptein Peter Rafael Lund.
Denne erhvervet også de 2 øre, som var beneficeret lektoratet, idet
han under 25. oktober 1737 fikk kgl. bevilling til å makeskifte
til sig denne gårdpart mot 2 sp. i Slapgård. Makeskifteskjøtet
er av 15. november 1737, tgl. 8. september 1738. Således blev
Svinhammer samlet til én gard, også i matriklen.
Den samlede gard var nu i privat eie en rekke år, inntil løit
nant Daniel Pristrop kjøpte den ifl. skjote av 6. april, tgl. 15. au
gust 1766 for 500 rdl. Pristrop kjopte også de 16 mkl. krongods
i gården. Disse var ved kongelig auksjon 4. desember 1765 solgt
til loitnant Nils Meyer, av hvem Pristrop kjøpte ifl. skjote av 28.
juli, tgl. 15. august 1767. Kjøpesummen var 30 rdl.
Samme år makeskiftet han så hele Svinhammer tillikemed en
landskyldspart på 24 mkl. i Vuku til Bispestolen mot Kvam. Make


----
83 Bind III
---
skiftebrevet er av 29. mai 1767 og skjøtet av 30. juli, tgl. 15. au
gust 1767.
I 1882 kjøpte opsitteren, Erik Mikal Eriksen, gården.
Brukere: Olaff pa Swinehamer nevnes i manntallet over tiende
penningskatten i 1520, da han betalte 2 lodd sølv i skatt og IV2
Svinhammer, sett fra nord 1920. Fot. E. Musum.
lodd og 1 mark for jordegods. Det siste tyder på, at han har eiet
noget i gården.
I ledingsmanntallet av 1549 opføres Peder på Suithamer(\)
med 16 mk. smør og 1 vog mel i leding. Og så har vi endelig
Oluff på Sundhamer i skibskattmanntallet av 1559. Navneformen
i de to siste tilfelle beror øiensynlig på skrivefeil.
Laurits og Nils het opsitterne i begynnelsen av 1600-årene.
Laurits (eller Lars) brukte den største part, Nils den minste.
Laurits er før 1640 avløst av OLuf Lauritsen (eller Ole Lars
sen), rimeligvis foregåendes sønn. Han har vært der til litt over
midten av 1650-årene.
I 1657 het opsitteren Baro. Han hadde på sin gårdpart en
besetning på 1 hest, 4 naut, 6 sauer og 1 svin. Det er kun kort
tid, han har hatt gården, ti allerede i 1660 opføres enken som
bruker. Men i 1665 betegnes gården som øde, og det betyr i dette
tilfelle ikke som sedvanlig bare, at den var übygslet og bruktes for
avgift; men der var overbodet ikke beboer på den hverken efter
folketellingen dette år eller i 1666.
På den minste av gårdene har ovennevnte Nils vært opsitter


----
84 Bind III
---
til henimot 1630, hvorefter enken har brukt den en kort tid, i 1635
avløst av Ole Anfindsen, som formodentlig er kommet dit ved ekte
skap med henne. Han var i 1665 50 år gammel . Besetningen på
denne part var i 1657 1 hest, 5 naut, 1 geit og 2 sauer.
Ved matrikuleringen i 166 Q blev, som før nevnt, skylden på
den storste part nedsatt til 1 spand, så den må ha vært en meget
dårlig gard i forhold til skylden. Tienden blev sått til Vi td. bygg
og IV2 td. havre, ledingen til % rdl. og småtienden til 1 ort. Der
fantes humlehave «och ellers intet videre». Som bruker opfores
enken Anne.
På den minste av gårdene blev skvlden foreslått nedsatt til det
halve, 1 ore. Tienden var der 2 skjepper bygg og 4 skjepper
havre, ledingen 1 ort og småtienden 16 sk. «Éllers ingen tilfelde
uden hommelhoug», heter det.
Enken og Ole opfores som brukere av hver sin part ennu i
1680-årene; men Oles sonn Bård, som var leilending på Svin
hammer i 1600-årene, har brukt heie gården. Lektoratets part har
ikke vært å få i bruk særskilt. I 1706 blev den opbudt på tinget
for rettighet ;men ingen vilde ha den. Bård har da rimeligvis tatt
den i bruk bare for skatten.
Ved svenskenes innfall i 1718 led gården betydelig, idet der
opgis å være tatt eller odelagt således:
Dessuten hadde de norske tropper slått istykker en båt til 1 rdl.
24 sk., tilsammen 72 rdl. 72 sk.
I 1723 opfores hele gården under et matrikulnummer, dog så
ledes, at Jelstrup er bygselrådig over 1 sp. og lektor over 2 øre.
Det oplyses, at gården har 1 husmann, som sår 1 bismerpund,
ingen skog uten litt til gjerdsel, seter % mil fra gården, ganske
ringe bumark, leilighet til fiskeri, «når falder», den betegnes som
lettvunnen og kornviss. Utseden var 2 tdr. bygg og 5 tdr. havre,
avlingen 20 sommerlass høi og 5 lass ekerhøi og besetningen 2
hester, 7 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til
6 skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjepper havre, 1 mk. lin og 14
mk. ost. A4atrikuleringskomisjonen mente, at den vel i henseende


----
85 Bind III
---
til dens ringe avling burde vært avfelt; «men i anledning af dens
beleilighed til fiskeri, bliver den for dens gamle taxt bestående».
Bård var leilending på Svinhammer til i 1729, da han døde 66
år gammel. Når dette sammenlignes med, at Ole Anfindsen ifl.
folketellingen av 1666 hadde en sonn Bård, som da var 2 år, blir
det ganske utvilsomt, at Bård har overiatt efter sin far. Skiftet
efter ham viser akiva for 59 rdl. 2 ort 6 sk. og en beholdning av
29 rdl. 2 ort 7 sk. Begravelsesomkostningene var 6 rdl., så syn
derlig rummelig i økonomisk henseende kan det ikke ha vært på
gården ved denne tid. Den registrerte besetning var 2 hester, 4
kyr, 7 ungnaut, 4 geiter, 3 sauer og 2 svin. Der var utsådd 2 tdr.
bygg og 6 tdr. havre.
Som før nevnt solgte Hans Jelstrup i 1735 gården til kaptein
Peter Rafael Lund, som bosatte sig der og satte den godt istand,
da han var en rik mann. Hans jordegods er nærmere omtalt un
der Verdalsgodset.
Peter Rafael Lund var sønn av oberstløitnant Peter Lund og
hustru Eleonora Sofie Drejer. Efter å ha vært volontør i livgarden
tilfots, blev han i 1727 premierløitnant i 1. Trondhjemske nasjonale
infanteriregiment og i 1733 kapteinløitnant; han døde på Svin
hammer 4. desember 1740.
I dødsboet efter Lund blev Svinhammer solgt ved auksjon,
hvorved hans enke, Birgitte Helene Leth, fikk tilslaget for 150 rdl.
Skjøtet er av 18. april 1741, tgl. 1. juni 1742. Hun solgte den
allerede igjen ved skjote av 23. desember 1742, tgl. 13. juni 1746
til kaptein des armes Peter Uønnemann for 200 rdl. I salget med
fulgte bl. a. 2 jernkakelovner, antagelig anskaffet av Lund og de
forste sådanne på gården.
Hønnemann skjøtet under 11. april, tgl. 15. august 1759 går
den til Ole Pedersen Borgen for 280 rdl., og denne solgte den
igjen ved skjote av 6. april, tgl. 15. august 1766 til loitnant
Daniel Pristrop, der som før nevnt makeskiftet den til Bispestolen.
Sevald Olsen Mikvold fikk nu bygselbrev på gården av biskop
Ounnerus 27. oktober 1767, tgl. 20. februar 1768, og sått der
som Bispestolens leilending til sin død i 1777. Sevald var av en
velstående familie (se Vistætten), og boet efter ham tyder i visse
måter på nogen velstand; der var således f. eks. litt solvtøi. Boets
samlede aktiva var 254 rdl. 1 ort 22 sk.; men gjelden var stor,
så der blev ikke mere enn 28 rdl. 3 ort 2 sk. i behold. Besetnin-
gen var 2 hester, 6 kyr, 1 ungnaut, 9 geiter, 6 sauer og 1 svin.
Sevalds enke, Lisbet (Elisabet) Taraldsdatter Sem, blev så
gift med Arnt Bårdsen (sonn av Bård Siurdsen Stuskin). I hans
tid vokste velstanden, og gjelden blev klart unda. Da Lisbet døde
i 1801, viste boet med aktiva 382 rdl. 2 ort 2 sk. en beholdning
i;

----
86 Bind III
---
på 327 rdl. 1 ort, og der blev holdt en begravelse, som kostet 40
rdl. Den registrerte besetning var dengang 2 hester og 1 føll, 8
kyr, Q ungnaut, 12 geiter, 15 sauer og 2 svin. Sildgarn og annen
sjoredskap viser, at Arnt har drevet sjøen.
Arnt giftet sig i 1802 med Beret Sevaldsdtr. Berg og sått som
leilending på gården til sin død i 1824. Boet efter ham viser en
beholdning på 320 spdl. 3 ort 14 sk., så han har vært en vel
situert leilending.
I 1835 var besetningen 2 hester, 5 storfe, 8 sauer, 8 geiter og
1 svin og utseden Vs td. rug, % td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr.
poteter.
Enken sått med gården til i 1836, da hun opgav den mot et
betydelig kår, nemlig 6 tdr. havre, 2 tdr. bygg, 2 skjepper rug, 6
tdr. poteter, X> td. kålrabi, 2 mark humle, jord til 12 mk. lnifrø, 1
mål åker, for til 1 ku og 4 sauer samt gressning for 1 ku til, som
hun seiv skaffet vinterfor. Gården blev da bygslet til Erik Johan
nessen Husan, som fikk bygselbrev av biskop Bugge 4. mai, tgl.
17. august 1830. De årlige avgifter var dengang: landskyld 3
spdl. 3 ort 16 sk., landbohold 2 ort 2 sk., skyss 2 spdl. 2 ort, til
sammen 6 spdl. 2 ort 18 sk.
Beret Sevaldsdtr. døde som kårkone på Svinhammer i 1841.
Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 10 kyr, 23
sauer og 2 svin og en utsed av 1 s td. hvete, Vb td. rug, 1 X> td.
bygg, 12 tdr. havre og 26 tdr. poteter.
I 1875 brukte Erik Johannessens sønn, Erik Mikal Eriksen,
gården på foreldrenes bygsel. Dens besetning var da 2 hester
over 3 år, 7 kyr. 4 ungnaut, 26 sauer og lam og 2 svin og utseden
1 'A td. bygg, 12 tdr. havre, 1 td. havre til grønnfor, 20 tdr. po
teter og Vao mål til andre rotfrukter. Der var ingen husmanns
plass hverken i 1865 eller 1875.
Erik Mikal Eriksen kjøpte gården ifl. kongelig skjote av 23.
mai, tgl. 2. august 1882. Kjøpesummen var kr. 6800 samt jord
avgift til Bispestolen, kapitalisert til kr. 1533.60. Han brukte den
til 1920, da han overdrog den til sønnen Evald, som fremdeles
har den. (Se Husanætten).
I 1907 frasolgtes en tidligere husmannsplass, Sjøli, til Johan
Sevaldsen.

HOLME  Gårdsnr. 9.


Holme 1961 
Navnet: Holmyn 1520. Holm 1530. Holmen 1559. Holmenn
1590. Holme 1610. Holmb 1626. Holme 1664, 1723.
Nogen eldre former tyder på, at det er en sammensetning med
vin, oprinnelig oldnorsk Holmin likesom Holmen i Aker; dertil

----
87 Bind III
---
passer også den nuværende form; Iste ledd holmr. Hvis navnet
er usammensatt, må nutidsformen være dativ.
Skylden: I 1650 var skylden 4 sp., i 1665 4 sp. 8 mkl., fra
1689 4 sp. 1 ore 8 mkl.; men da er engsletten Kvamsaunets eller
Holmeskvammets skyld medregnet i gårdens. (Se herom under
Kvammet).
Fra 1836 blev skylden sått til 9 dal. 4 ort 2 sk., herav: Holme
nordre 5 dal. 2 ort 10 sk, Holme søndre 4 dal. 2 ort.
I 1907 var skylden mk. 27,56, fordelt på 4 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1: Holme nordre mk. 15,56. Bruksnr. 2: Holme sondre
mk. 9,17.
Eiere: Gården har — formodentlig helt fra middelalderen —
tilhørt Trondhjems hospital. I 1669 kjøpte den daværende op
sitter Kvamsaunet (Holmeskvammet), av skyld 1 vog, siden 1 øre,
og dettes skyld er fra 1689 regnet sammen med gårdens, skjont
hospitalet ikke var bygselrådig derover. Kvamsaunet blev ved
skjote av 12. juni, tgl. 25. juni 1694 av Jon Jørgensen Holme
solgt til vicepastor Tomas Scheen, fra hvem det gikk over i rektor
mag. Nils Krogs gods, som justitsråd Åge Hagen siden kjøpte.
Denne solgte det i 1745 til Anders Einarsen Holme. Antagelig
har det hele tiden vært brukt under gården. (Se Kvammet).
Holme sondre blev i 1824 solgt ved auksjon til løitnant Hegrem,
som i 1835 avhendet den til Gunhild Stangerholt av Ytterøy. Si
den har den vært brukernes eiendom.
Holme nordre blev i 1854 solgt til opsitteren Olaus Ellevsen.
Brukere: Anders pa Holmyn har i 1520 betalt 1 lodd sølv
og 1 mark i tiendepenningskatt. At dette gjelder Holme fremgår
av, at gården er opført under Leklems sogn. Og i 1549 står An
ders på Holmenn for H spand smor og 2 vog mel i leding ved
siden av Fleskhus, endelig i 1559 Anders på Holmen i skibskatt
manntallet mellem Svinhammer og Norberg. Ellers kan det ofte
være vanskelig å avgjøre, hvilken gard der menes, da Holme og
Holmen, tildels også Hallem og Hallan ofte skrives likt.
Ovennevnte Anders er rimeligvis hele tiden den samme mann.
Han tør ha vært noget vanskelig av sig, å dømme efter følgende
post i lensregnskapet for 1549 under kronens saker:
«Annders på Holm for eth Lemster [hug] ein wold och for eth
domroff og eth Tagk Haffuer Handt Betallett på Regennsk. 2
daal. 3 mck. peng.»
Dette var jo mange ting på en gang å betale bot for.
Nils Holm nevnes i 1593 som lagrettemann i skiftet efter

----
88 Bind III
---
Laurits Mikkelsgård. I hans segl står N. 0., så han har rimelig
vis hett Nils Olsen.
Lauritz tiollem nevnes i tienderegistret for 1606 mellem Nor
berg og Svinhammer. Denne Lauritz (eller Lars) har vært på
Holme til henved midten av 1630-årene. I 1635 er han avløst av
Jørgen, som har brukt gården til i første halvdel av 1660-erne.
Besetningen var i 1657 4 hester, 11 klavebundne, 3 sauer, 3
geiter og 2 svin. Holme kan på denne tid ikke ha vært ansett for
nogen synderlig god gard; ti ved matrikuleringen i 1669 blev
skylden foreslått nedsatt helt til 2% spand. Forøvrig sattes ved
denne anledning tienden til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen
til 1 rdl. 1 ort og småtienden til 1 rdl. 8 sk.
Gården hadde i 1665 en ny opsitter, Sevald Barosen, en ung
mann på 24 år, som rimeligvis er kommet dit ved ekteskap med
enken. Der var i 1666 to «sonner» hjemme, Bård Jørgensen, 13
år, og Jon Jørgensen, ( ) år; disse er tydeligvis den forrige op
sitters sonner.
Sevald fikk i 1669 skjote på «1 vogs leie» i Kvamsaunet av
Tørris Auglen; det er først tinglest 16. januar 1694. Denne eng
slette blev' siden drevet under t Holme og dens skyld, 1 øre, lagt
til gårdens. Det må være denne som senere kalles Holmeskvammet.
(Se Kvammet).
Sevald har antagelig vært på Holme til henimot 1690. Da
efterfulgtes han av Jon Jørgensen, rimeligvis den ovenfor nevnte
sønn av næstforrige opsitter. Jon solgte i 1694 Kvamsaunet;
han har formodentlig vært nødt til å seige; ti det kan sees, at han
ikke har hatt lett for å klare sig. I 1702 har han vært stevnet,
fordi han ikke vedlikeholdt gården og ikke tilsvarte de avgåtte
rettigheter, året efter er han stevnet for resterende landskyld og
landbohold til hospitalet, tilsammen 4 rdl. 3 ort 14 sk., og i 1705
er han atter stevnet av samme grunn; da blev han frådømt gården.
Han var imidlertid blitt enig med dragon Anders Larssen om
å avstå gården til denne. For avståelsen skulde han ha 20 rdl.
og en ku. Anders betalte de 12 og leverte de resterende 8 til land
drotten, hospitalsforstander Willem Henriksen, som tok dem i Jon
Holmes gjeld. I 1712 stevnet så Jon, som nu var på Norberg,
Anders til betaling av de 8 rdl.
Anders Larssen anføres som opsitter ennu i 1718; men dette
er neppe riktig. Det må være denne Anders, som en tid var på
Fleskhus og siden kom til Ysse. På Holme bodde allerede i 1717
Anders Einarsen, som kom til å bli der en lang rekke år. (Se Mo
ætten, Kausmo).

----
89 Bind III
---
Gården led meget under krigen 1718. Skaden anfores således:
Dessuten slo våre egne tropper, da de trakk sig tilbake, i styk
ker en båt til en verdi av 3 rdl., tilsammen et tap på 145 rdl. 72 sk.
Svenskene hadde betalt 6 rdl. i erstatning; men dem tok de straks
igjen.
Gården hadde dengang 1 husmannsplass, Holmesmarken.
Ved matrikuleringen i 1723 opfores under gården engsletten
Kvamsaunet av skyld 1 øre, hvorover mag. Nils Krog var bygsel
rådig. Der var på Holme 1 husmann, som sådde 1 vog. Gården
hadde skog til gjerde- og brenneved, seter V-i mil borte, ringe bu
mark, god leilighet til fiskeri, «når falder»; den betegnes som lett
vunnen og kornviss. Utseden var % pund rug, 3 tdr. bygg, 16 tdr.
havre og 1 vog grå erter, avlingen 60 lass høi og 5 lass ekerhøi
og besetningen 3 hester, 19 kyr, 8 ungnaut, 17 sauer og 4 geiter.
Tienden blev sått til V& skjeppe rug, 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 3
tdr. 2 skjpr. havre, X> vog erter, 20 mk. lin og 20 mk. ost. Der
blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Holme blev delt i Anders Einarsens tid, idet Anders Anderssen
fra Unnersåker i 1743 bygslet en mindre part av gården, som
svarer til det nuværende Holme nordre.

HOLME NORDRE Gårdsnr. 9, bruksnr. 1.

Holme nordre i Sjøbygda 1919 
Anders Anderssen bygslet ifl. bygselbrev av 9. april 1743, ut
stedt av hospitalsforstander Sommer og tinglest 9. september
samme år, 2 øre 16 mkl. i Holme. Under 4. oktober 1752, tgl. 3.
mars 1753, fikk han bygselbrev på yderligere 1 øre 8 mkl, altså
ialt 1 sp. 1 øre. Det han således var kommet i besiddelse av,
svarer til det nuværende Holme nordre. Hvordan det forholder
sig med, at hver av gårdene er bygslet for 1 sp. 1 øre, er uklart;
måskje er det en form for å få lav landskyld.
Denne Anders var fra Svendste i Unnersåker og var gift med
Inger Ellevsdatter Minsås (se Leinsætten). Han brukte gården


----
90 Bind III
---
til sin død i 1763. På skiftet eiter ham er registrert en besetning
på 2 hester og 1 foll, 6 kyr, 3 ungnaut og 1 svin. Han var en
foretagsom mann, men ikke alltid heldig i sine foretagender; ti
hans bo var fallitt, idet aktiva var 113 rdl. 2 ort 14 sk., mens
passiva belop sig til 412 rdl. 15 sk., hvortil grunnen oplyses ute
lukkende å være tap på den varehandel han drev med jåmterne.
Holme nordre, sett fra nordøst 1919. Fot. E. Musum
Herfrå skrev sig en betydelig fordring på 162 rdl. 13 sk., som
hans bror, kjøpmann Karl Falch, hadde i boet.
Anders har drevet sjøen, idet der efter ham fantes både sild
garn, båter og naust. En kvern eiet han også; den hadde han
kjøpt i 1760 av Peder Pedersen Ovid, og den blev verdsatt til
15 rdl. Litt tin og koppertøi fantes i boet.
Enken, Inger, blev i 1765 gift med Gundbjørn Willumsen
Folioen (født på Elnes i 1728), og han fikk hospitalsforstander
Svaboes bygselbrev av 1. juli 1765. Efter hans død i 1787 brukte
Inger gården, til hun i 1793 opgav den for sin sønn av første
ekteskap, Ellev Anderssen, på de vilkår, at hun skulde få bruke
den, så lenge hun fant for godt, og siden ha kår.
Ellev var en velstandsmann; han eiet halvparten i Græset, som
han kjopte i 1701 av Anders Haldosen Myr, uten at der dog blev
utstedt noget skjote. Ved skifte i 1820 efter hans forste hustru,
Olava Mikkelsdatter, blev denne halvpart verdsatt til 200 spdl.
Der notertes ved denne leilighet adskillig, som viser et betydelig
bedre utstyr enn det sedvanlige på den tid, f. eks. 2 jernovner til
15 og 16 spdl., et stueur, kaffekjel, messingstrykejern, 2 speil m. m.


----
91 Bind III
---
Av stoler, bord, senger etc. var der god forsyning. Der blev da
også registrert besetning, innbo og løsøre for ialt 403 spdl. 1 ort
12 sk. Besetningen var 2 hester, 5 kyr, 5 ungnaut, 15 sauer, 13
geiter og 3 svin. Aktiva blev 640 spdl. 1 ort 12 sk. og behold
ningen 590 spdl. 2 ort.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 7 storfe, 12 sauer, 4
geiter og 1 svin og utseden Ys td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre og
8 tdr. poteter.
Ellev Anderssen døde i 1841. Hans bo viste aktiva til et beløp
av 832 spdl. 1 ort 20 sk., hvorav takstsummen for halve Græset
utgjorde 300, og beholdningen blev 630 spdl. 3 ort 8 sk. Beset
ningen var 2 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 17 geiter, 21 sauer og 5 svin.
Boet eiet tredjeparten i en sildnot. På skiftet blev det bestemt, at
parten i Græset skulde selges ved auksjon.
Efter Ellev kom hans eldste sønn av annet ekteskap, Olaus
FAlevsen. Han kjøpte gården ifl. kongelig skjote av 9. august, tgl.
12. oktober 1854. Foruten kjøpesummen skulde der til Trond
hjems hospital svares i årlig jordavgift 3 tdr. 4 skjepper 1 % fjer
dingkar sedebygg.
Under Holme sondre er nevnt, at Holmeenget blev fraskilt
Holme-gårdene i 1855 og senere kom under Holme nordre.
Besetningen i 1865 var 4 hester, 8 storfe, 21 sauer og 2 svin
og utseden Ve td. hvete, VA td. bygg, 14 tdr. havre, l /« td. erter
og 8 tdr. poteter. Det var 1 husmannsplass under gården; på
denne holdtes 1 storfe og 2 sauer og utseden var Vb td. bygg, %
td. havre og IV2 td. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 år, 1 okse, 6 kyr, 8 ung
naut og kalver, 31 sauer og lam, 4 svin og griser og utseden l /*o
td. hvete, 1 X> td. bygg, 18 tdr. havre, Vi<> td. erter, 10 tdr. poteter
og V2O mål til andre rotfrukter. Nu var der ingen husmannsplass.
Olaus levet som kårmann på Holme til i 1916. Eldste sønn,
Johannes Olaassen, hadde da overtatt gården i 1891 og hadde
den til 1925, da han overdrog den til sin brorsønn, Leif Ludvlg
sen Holme, som bruker gården nu.
I 1889 fraskiltes Bruvold, bruksnr. 3, skyld mk. 0,82.

HOLME SØNDRE Gårdsnr. 9, bruksnr. 2.

Holme søndre i Sjøbygda 1929 
Anders Einarsen døde i 1752, 82 år gammel. På skiftet efter
ham er registrert en besetning på 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 5
sauer, 9 geiter og 1 svin. At han har drevet et efter den tids for
hold ikke så dårlig jordbruk, viser en jernharv med 30 tinder.
(Dengang bruktes på de allerfleste gårder bare treharv og treplog).

----
92 Bind III
---
5 sildgarn viser, at han har drevet sjøen, som forresten alle op
sittere i Sjøbygden og forresten et godt stykke opover dalen med
gjorde i de tider. Aktiva blev 158 rdl. 12 sk. og beholdningen
85 rdl. 3 ort 5 sk.
Forøvrig vet vi om Anders, at han kunde skrive; vi finner hans
egenhendige underskrift i kirkeboken allerede i 1720-årene, og
dengang var det en meget stor sjeldenhet, at en bonde kunde skrive
sitt navn. Han hadde ifl. skjøte av 2. april, tgl. 8. september 1745
kjøpt Kvamsaunet av justitsråd Åge Hagen for 30 rdl.; det blev
ved hans død utlagt til arvingene.
Gården blev nu bygslet til hans svigersønn, Knut Taraldsen
Øren, sønn av Tarald Eriksen Øren; bygselbrevet er av 10. januar,
tgl. 3. mars 1753, og lyder kun på 1 sp. 1 øre. Muligens har han
før bygslet resten eller kanskje kan svogeren, Einar Anderssen,
ha brukt den; noget tinglest bygselbrev finnes imidlertid ikke.
Knut døde allerede i 1758, hvorefter enken, Maren Åndersdatter,
brukte gården til 1761, da hun avstod den til sin bror, Einar An
derssen, mot et kår. Einar fikk bygselbrev av hospitalsforstander
Sommer 5. mai, tgl. 15. august 1761. Bygselen var 13 rdl. 1 ort
8 sk. «og støvlehuden efter loven». Maren dode som kårkone på
Holme i 1771.
Einar Anderssen sått nu som bygselmann på Holme søndre til
sin død i 1784 og slet sig nokså tungt igjennem. Han var 3 gan
ger gift, og de hyppige skifter viser, at det bare såvidt hang ihop.
På skifte i 1784 efter Einar seiv blev det ikke fullt til dekning av
de uprioriterte fordringer. Der registrertes dengang en besetning
på 3 hester, 6 kyr, 5 ungnaut, 6 geiter, 11 sauer og 1 svin. Boet
eiet 12 mkl. i Kvamsaunet, denne part blev verdsatt til 25 rdl.;
de øvrige 12 mkl. eiedes av Tarald Knutsen Holme, sønn av
Knut Taraldsen.
Enken, Karen Tomasdatter, blev så gift med Ellev Arntsen
Minsås, som fikk bygselbrev av hospitalsforstander Fyhn 19. fe
bruar, tgl. 21. februar 1786. Også dette lyder på 1 sp. 1 øre.
I 1810 erklærte Ellev Arntsen sig villig til å avstå gården, og
Karens svigersønn, Ole Jenssen, inngav da andragende om åfå
kjøpe den. I den anledning blev det avholdt en takst, hvorved den
verdsattes til 1300 rdl., og det blev oplyst, at den år om annet
kunde fø 1 hest, 8 voksne kreaturer og 20 småfe, samt at utseden
var 8 tdr. korn og avlingen 40 lass høi. Noget salg blev det ikke
av dengang; men muligens har Ole Jenssen allerede da forpaktet
gården på åremål. I 1819 har iallfall hospitalsforstander Iversen
utstedt forpaktningskontrakt til ham for 3 år. Foruten jordeboks
rettighetene 5 spdl. 115 sk. samt 4 tdr. sedhavre in natura eller i
penger efter forpakterens valg skulde han yde den forrige opsitter

----
93 Bind III
---
et ved resolusjon av 26. februar 1819 tilstått kår. Forpaktningen
blev fornyet ut året 1824.
Ved auksjon den 10. september 1824 blev Holme sondre solgt
for 812 spdl. til løitnant Hegrem, som fikk kgl. skjøte, tgl. 7. april
1825. I overensstemmelse med lov av 20. august 1821 om bene
ficeret gods skulde der stedse hefte på gården jordavgift og korn-
Holme søndre, sett fra øst 1929. Fot. H. Anderson.
rente, tilsammen 5 tdr. 1% skjeppe sedbygg, beregnet i penger
efter gjennemsnittet av 10 års kapitelstakst.
Loitnant Hegrem hadde i årene 1814—23 hatt Østnes i for
paktning og bodd der. Han døde i 1832. Hustruen, Sille Marie,
var datter av kaptein Kliiver på Bunes.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 14 sauer og 1
svin og utseden Vs td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Ved skjøte, utstedt og tinglest 7. desember 1835 solgte enkefru
Hegrem gården til Gunhild Stangerholt av Ytterøy for 1000 spdl.
Få år senere blev den solgt ved auksjon til Sakarias Sakartassen
Hof stad, som fikk skjøte 2. april, tgl. 6. juni 1839. Kjøpesummen
var 561 spdl. Sakarias skjøtet den under 21. mars, tgl. 19. aug.
1846, til Trond Jonsen Vold for 1300 spdl. Men Trond kjøpte i
1849 Vestre Auskin og solgte da Holme for samme pris til Elling
Johansen Hokstad av Inderøy. Skjøte utstedt og tgl. 15. juni 1849.
1 1865 var gårdens besetning 2 hester, 7 storfe, 16 sauer og 3
svin og utseden Vs td. hvete, % td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre,
Vie td. erter og 12 tdr. poteter.
Under gården var 1 husmannsplass, bebodd av Martinus


----
94 Bind III
---
Jeremiassen. Dennes sønn er den bekjente religiøse taler og for
fatter Edin Holme. Plassen fødde 1 ku og 1 sau og hadde en
utsed av K td. bygg, Vi td. havre og \ x h td. poteter.
Edin Holme er født den 24. mai 1865 og døde på Landøen i
Asker den 1, okt. 1927. Han blev i sin ungdom sterkt påvirket av
Faste Svendsen, som dengang var lærer i Skogn og samtidig drev
en utstrakt virksomhet som legpredikant i Trondelagsbygdene.
Holme begynte som ganske ung å holde opbyggelser i Verdalen.
Senere kom han til Trondhjem, hvor han var en tid på snekker
verksted hos Qvenild.
Han var en av de betydeligste blandt de legpredikanter, vårt
land har hatt. Da han i begynnelsen av 1890-årene som ganske
ung kom sydover, rev han folk fullstendig med sig ved sin for
kynnelse — både ved dens rike innhold, men kanskje likeså meget
ved dens skjønne form. Ung, begavet og beåndet som han var,
samlet han skarer om sig, ofte av folk, som ellers ikke søkte til
slike forsamlmger, og der stod allerede dengang flere vekkelser
om hans forkynnelse.
Han blev tidlig knyttet til indremisjonen, forst til Drammens
krets og siden i mange år til Indremisjonsselskapet som dets reise
sekretær. Da de lange reiser generte ham, gikk han i 1913 inn
som reisesekretær i Oslo krets av Det norske misjonsselskap, hvor
han fortsatte, til han tok avskjed og helliget sig helt til sin for
fattervirksomhet.
At Edin Holme var en skjonnånd av ganske betydelige dimen
sjoner, var man tidlig klar over. Derom vidnet klart den skjonne
form, han kunde klæ sine tanker i på talerstolen. Det er vel rime
ligst, at det var hans ungdomsdrøm å gå den litterære vei; men
han blev iallfall en moden mann, før drømmen blev til virkelighet.
Først i 1899 utgav han sin første bok: «Nyt og gammelt». I 1906
kom «Menneskesonnen», et dikt, tilegnet Norges ungdom. Den
vakte megen opmerksomhet. Flere troende venner folte nu trang
til å gjore noget for å gi Holme mere anledning til å arbeide under
lettere kår. To ganger fikk han således privat stipendium. Det
opmuntret ham, og der kom så fra 1915 av flere verker fra ham.
Ikke alle var av samme verdi; men i enkelte nådde han hoit op.
Særlig kan nevnes «Manden fra Tarsus», også et bibelsk dikt. Hans
husandaktsbok «For hver dag» når også hoit. Et opbyggelig verk
«Den forlorne son» er noget av det beste han har skrevet.
Edin Holme kan betegnes som de kristne hjems dikter; han
inntar som sådan en enestående plass i vår litteratur.
Hans kunstnernatur gav sig også utslag i dyktighet som måler.
Sitt gamle handverk som mobelsnekker la han heller aldri bort.

----
95 Bind III
---
Sitt vakre hjem i x\sker utstyrte han med egne arbeider — både
møbler og målerier. — Holmes literære produksjon er:
«Nyt og gammelt», (18Q9), «Menneskesonnen», (1906), «Ild
profeten», (1915), «Fra forraadskamret — For hver dag», (1916),
«Manden fra Tarsus», (1919), «Ukjendte verdener», (1920), «Son
ofret», (1922), «Omkring Nasaræeren», (1924), «Tonen fra him
len», (1926), «Hovdinger», (1927).
Mange av disse er utkommet i flere
oplag.
Edin Holme tilhorer gjennem sin
mor Hallanætten.
Elling Holme døde i 1869, og
enken, Nella Johannesd., opføres i
den følgende tid som bruker, hjulpet
av sine to sønner, Johan og Martinus.
Ved skyldsetning av 15. august
1855, tgl. 5. februar 1856, blev der
fraskilt Holmegårdene et begge i
fellesskap tilhørende jordstykke, Hol
meenget. Det blev skyldsatt for 20
skilling (hvorved fragikk hver av
gårdene 10 sk.) og ved skjoter av
15. august 1855, tgl. s. d., av Olaus
Ellevsen Nord Holme og Elling Jo
hansen Sør Holme solgt for 100 spdl.
til lærer Johan M. Johnsen. Denne
Edin Holme.
eiendom kom nu en tid til å gå fra hand til hand, idet den i 1856
blev solgt til Ingeranna Olsdatter, i 1860 til Johannes Jakobsen
Snausen, i 1862 til Kristen Olsen Karmhus og i 1866 til C. J.
Sættem. Derefter synes eiendommen i sin helhet å være kommet
under Holme søndre. Visstnok finnes der intet skjøte; men Johan
Ellingsen Holme har under 14., tgl. 16. august 1876, utstedt en
panteobligasjon til enkefru Karoline Sættem for 600 spdl. med
pant i denne med flere eiendommer.
Holme søndre hadde i 1875 en besetning på 2 hester over og 1
under 3 år, 4 kyr, 3 ungnaut og kalver, 12 sauer og lam, 2 geiter
og kidd og 2 svin, og utseden var V* td. hvete, V" td. rug, % td.
bygg, 10 tdr. havre og 12 tdr. poteter, og der anvendtes l /»s mål til
andre rotfrukter. På 2 husmannsplasser føddes 2 kyr, 5 sauer og
2 svin og såddes % td. bygg, 1 A tdr. havre og BK> tdr. poteter.
Ved skjote av 30. juni, tgl. 12. aug. 1885, solgte Nella og hen
nes to sønner gården for kr. 8000 til Iver Olsen Eklo.
I 1891 solgte Iver den til Ulrik Jakobsen Eklosvedjan. Ulrik
hadde vært i Amerika fra 1863 til 1891 og brukte Holme til i 1025,
da han overdrog gården til sine dotre Ulrikke og forid.

NORBERG  Gårdsnr. 10 og 11.

Nordberg på Nordbergshaugen i Sjøbygda 1919 
Navnet: af Noraberge, i Nørberghe 1430. af Noraberghe 1491.
Nordbergh 1590. Norberg 1610. Norberig 1626. Nordborg, Nor
berg 1664. Nordberg 1723.
Gården ligger ved en isolert, høi fjellknaus av ringe omfang,
hvorav den har navn. Efter uttalen skulde navnet antas å være
sammensatt med Nord- likesom Nordberg, Inderøy, som uttales
likedan. Denne forståeles av navnet vilde dog ikke gi god mening,
da Berg i Vinne sogn, den eneste gard, i forhold til hvilken denne
kunde kalles den nordre, ligger i for stor avstand. På Inderøy pas
ser det ennu mindre, da gården ligger sydligere enn andre Berg
gårder. De to former fra middelalderen tyder også på annen op
rinnelse, nemlig av nor, trangt sted i elv, sund, fjord eller sjø.
Det tykke / kan være innkommet ved dissimilasjon på grunn av det
følgende r. Hvilken snevring navnet sikter til, blir dog usikkert.
Skylden: Gårdens skyld var i 1650 2 sp. 2 øre, i 1694 nedsatt
til 2 spand, fordelt således:
Norberg (nedre) 1 sp. 1 øre, fra 1830 4 dal. 1 ort 14 sk.
Norberg (øvre) 2 øre, » » 4 dal. 1 ort 20 sk.
Efter skredet i 1833 blev skylden nedsatt for Norberg nedre til
3 dal. 3 ort 21 sk. og for Norberg øvre til 3 dal. 4 ort 15 sk.
I 1907 var skylden for: Norberg øvre, gårdsnr. 10, mk. 8,20,
fordelt på 4 bruk, hvorav bruksnr. 1, Norberg øvre, mk. 3,69 og
bruksnr. 2, Norberg vestre, mk. 3,69. Norberg nedre, gårdsnr. 11,
mk. 12,51, fordelt på 15 bruk, hvorav bruksnr. 5, Dalbak, mk. 3,82.
Eiere: I Aslak Bolts jordebok finnes følgende optegnelser om
gården:
Af noraberge allan østragarden som niclis laggare gaf vnder
staden j nidaros b. f. iiij spon.
Og med en senere tilfoielse:
Nota at wi erchibiscop Aslac giordhe iordher skifte medh herra
knvt sokna prest j verdall swa at wi fingom honom oc prestbordhino
j verdall till euerdheliga eignar marka boll i kolshaughom b. f. j
span. En han fek oss i geen vndir erchibiscopstolen till euerdhe
ligha eign ij pd. sek wæghin oc ij aura sylfuers b. i nørberghe firer
ij aura om arith. oc scall huar tweggia skiftit haldass vbrigheliga
a badha h.
Herav fremgår nu for det første, at Norberg allerede dengang
har vært 2 gårder, idet Erkestolen på Aslak Bolts tid eiet «allan
østragarden» d. e. hele Østgården Norberg, som da var bygslet

----
97 Bind III
---
for 4 spand, og at Niclis Laggare hadde gitt den «under staden i
Nidaros», d. v. s. til Erkestolen eller kanske snarere til Domkapitlet.
Videre fremgår at Verdalens prestebord hadde eiet 2 pund 2
øre efter eldre skyld i Norberg, formodentlig da i den annen gard,
og at erkebiskop Aslak byttet dette til Erkestolen mot 1 markebol i
Kolshaugan, nu bygslet for % spand, mens parten i Norberg var
bygslet for 2 øre. Dette makeskifte blev gjort med hr. Knut sogne
prest til Verdalen.
Erkestolen eiet således ialt 4 sp. 2 øre i Norberg. Dette er dog
minsket sterkt i 1400-årene, idet Erkestolens eiendom i gården efter
Gautes og Olavs jordebøker var bare 4 ore. Halvparten av Nor
berg har iallfall fra 1660-årene av vært lektor atsgods.
Erkestolens 4 øre blev ved reformasjonen beslaglagt av Kronen
og føres siden i lensregnskapene under «Stigtens gods». Denne
eiendom har vel nærmest svart til det senere Norberg nedre.
I matrikulen av 1650 opføres hele Norberg med en skyld av
2 sp. 2 øre som Kronens eiendom. Sammenhengen hermed er ikke
lett å forstå; det kan neppe forklares anderledes enn som følge av
en større avfelning, rimeligvis på grunn av skred. Imidlertid har
Lars Pedersen Brix i 1650-årene erhvervet en betydelig part av
gården tillikemed bygselrådighet, og fra den tid er eiendomsforhol
det ganske klart. Det er da blitt 2 gårder, som svarer til de senere
Norberg øvre og nedre, skjønt disse navn ikke brukes før langt
senere. Eiendomsretten har da efter denne tid vært således:
Norberg nedre: Kronen
Lektor
2 øre og bygselretten.
2 »
Tilsammen 1 sp. 1 øre.
Norberg øvre: Lars Brix
Lektor
2 øre og bygselretten.
2 »
Tilsammen 1 sp. 1 øre.
Øvre Norberg gikk efter Lars Brix' død over til datteren Mar
grete, gift med rektor Simon Hof. Skjøte fra Anna, sal. Brix', til
Margrete, Simon Hofs, er utstedt 12. novbr. 1700, tgl. 17. jan.
1701. Efter Hofs død i 1708 gikk gården i arv til datteren Bar
bara, gift med Hofs eftermann i rektorembedet, Anders Ivarssøn
Borch. Ved auksjon i 1742 i Barbaras dødsbo blev gården solgt til
kancelliråd Jens Hveding for 30 rdl. Skjøte av 5. febr., tgl. 4. mars
1742. Hveding solgte den i 1746 til opsitteren, Bård Olsen, og
siden har den vært brukernes eiendom
Nedre Norberg blev ved en auksjon over krongods i 1754 solgt

----
98 Bind III
---
til kjøpmann Erik Fal ster sen Dahlstrøm på Verdalsøren, som fikk
kgl. skjøte 31. desember 1754, tgl. 2. juni 1755.
Ved skjote av 21., tgl. 22. febr. 1770 solgte Dahlstrøm gården
til Knut Anderssen Ysse, og siden har også denne gard vært bru
kernes eiendom, dog i lange tider drevet som underbruk.
Brukere: I tiendepenningmanntallet av 1520 opføres Oluff pa
Nordebergh; han betalte 1 M> lodd sølv og 3 lodd sølv for jordegods
— har således kanskje eiet gården. Foruten ham finner vi i samme
manntall Helena pa Norbergh cum filio (d. e. med sønn) med 2
lodd solv og 2 skilling i skatt. Det har altså allerede dengang vært
2 Norberg-gårder.
Av Steinviksholms lens regnskap for 1540 ser vi, at Bordtt
(Bård) har betalt 1 vet 2 vog malt i landskyld for 4 øre i Mord
berg(!), og i ledingsmanntallet for samme år står Bordth på
Mordberriig(l) for 1 pund smør og 1 vog mel i leding. Men i 1559
er der ny opsitter, Lauridtz på Norberg.
Peder Norberigh har i 1500 betalt 1 daler i landbohold. Han
har brukt gården utover til 1635 og var formodentlig sønn av den
foregående, Laurits.
I 1635 har så sønnen Laurits Pedersen bygslet 4 øre i Norberg,
«som hans fader fradode og hans moder for ham oplod, er uden
lotter og lunder». I bygsel gav han 16 rdl. Han må vel også ha
bygslet resten; ti ved hans død få år senere ser det ut, som om
enken har hatt hele gården.
Laurits er død i slutten av 1630-årene, og i 1630 har Erik
Lauritsen (Larssen) bygslet 1 sp. 1 øre i Norberg, «som Laurits
fradøde, hvis hustru han egted, en ringe jord». Bygselsummen
var 10 rdl.
Inntil denne tid synes Norberg å ha vært én gard; men i 1641
har Ando Lauritsen bygslet «4 øre hans moder for ham oplod i
Nordberg». For dette gav han 20 daler.
Denne Ando må være sønn av ovennevnte Laurits Pedersen.
Da enken efter Laurits giftet sig med Erik, har altså mannen og
sønnen bygslet hver sin halvpart. Fra denne tid var således gården
påny delt i to, som kan følges hver for sig.

NORBERG ØVRE  Gårdsnr. 10.

Ando Lauritsen, som bygslet denne halvpart av Norberg i 1641,
er død omkring midten av 1650-årene, hvorefter Jon Eriksen festet
den i 1656, da den betegnes som «en ringe og dyrleiet gard, enken
Ranni Pedersdatter påbor, han skal egte». Bygselsummen var 20

----
99 Bind III
---
rdl. Jon var i 1665 40 år gammel. Hjemme var en sonn, Peder
Andorsen, 16 år.
Besetningen var i 1657 2 hester, 5 naut, 2 bukker, 4 geiter, 3
sauer og 1 svin, tienden i 1669 1 td. bygg og 1 % tdr. havre, ledin
gen Yt rdl. og småtienden 1 ort. Der var humlehave. Skylden blev
foreslått nedsatt til 1 spand.
Jon opfores som bruker av gården ennu i sluttan av 1680-årene.
Peder Nilssen fikk bygselbrev på den av president Brix 26. aug.
1690, tgl. 13. oktober 1698. Den 13. oktober 1694 avholdtes en
besiktigelse av gården. Det heter da, at Peder Nilssen nu i nogen
år brukte den for halv skatt. Forovrig oplyses at gården lider
skade av elvebrudd, og at de forrige opsittere alltid er gerådet i
største armod «og derfore total ruineret derfrå viget med bettelsta
ven i hånden». Skylden blev da nedsatt til det halve, 2 ore.
Allikevel er det nok vedblitt å være ganske smått for opsitteren.
I 1705 sees han å være stevnet for rettigheter til lektoratet og har
formodentlig opgitt gården ikke lenge efter.
I 1712 har den en ny opsitter, Jon Jørgensen, som for hadde
vært på Holme, hvilken gard han hadde opgitt for Anders Larssen
mot en godtgjørelse av 20 rdl. og en ku. Dette er nærmere om
talt under Holme.
Under svenskenes innfall i 1718 led Jon et betydelig tap, som
han opgir således:
Tilsammen 55 rdl. 24 sk.
Opsitter i 1723 var Ole Tomassen Oklan. Det oplyses ved
matrikuleringen dette år å være skog til gjerdefang og noget til
brenneved, seter X A mil fra gården, ganske ringe utmark, leilighet
til fiskeri. Gården betegnes som tungvunnen og mislig til korn.
Utseden var IXA1 X A td. bygg. 4 tdr. havre, % bismerpund grå erter,
avlingen 16 sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhøi og der føddes
1 V-i hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 2 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått
til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 6 mk. erter og 8 mk. ost.
Skylden blev foreslått forhøiet med 12 mkl., og kommisjonen be
merker i den anledning: «Som denne gard er befunden af lige god


----
100 Bind III
---
hed med næst forrige og af lige beskaffenhed, så er dend med
ovenstående 12 mkl. bleven forhøiet.» Det fremgår også av opga
ven over utsed, besetning og avling, at denne gard var like god
som den annen, skjønt skylden kun var halvparten så stor.
Ole Tomassens eldste sønn, Tomas Olsen, kjøpte i 1742 Kaus
mo. Den annen sønn, Bård Olsen, blev farens efterfølger på Nor
berg. Han kjøpte gården for 95 rdl. av kancelliråd Hveding ifl.
skjote av 5. desbr. 1746, tgl. 6. mars 1747, og synes å ha drevet
den adskillig op, idet den på skiftet efter ham i 1766 blev taksert
til 200 rdl. Der registrertes da en besetning på 2 hester, 3 kyr, 6
ungnaut, 4 sauer og 1 svin. Boets aktiva var 271 rdl. 3 ort 2 sk.,
og gjeld fantes næsten ikke, så beholdningen blev 244 rdl. 1
ort 14 sk.
Enken, Siri Andersdatter Ysse, blev året efter gift med soldat
Jonas Pedersen Stiklestad. Da Siri var død, bygslet Jonas Dom
kirkens gard Skrove, og overdrog Norberg til stedsønnen, Ole
Bårdsen, der som odelsberettiget innløste den ifl. skjøter av 15.
august 1775, 20. februar 1777 og 14. november 1786, tgl. 21.
februar 1787.
Ole hadde ingen barn, hverken i første eller annet ekteskap.
Med sin annen hustru, Ingeborg Jonsdatter Rein, oprettet han i
1823 gjensidig testamente, hvorefter formuen efter begges død
skulde deles i to like store deler til like deling mellem begges ar
vinger.
I 1824 blev Andreas Eliassen Søråker gift med Ingeborg Jons
datter og kom således i besiddelse av gården. Ved en takstforretning
samme år var den blitt verdsatt til 800 spdl.
Øvre Norberg blev besiktiget samtidig med Nedre Norberg og
Kausmo efter skredet i 1833. Gården hadde tatt skade på ca. 18
mål, hvorav 8 ansåes for aldeles ødelagt. Der holdtes dengang 2
hester og 6 kyr; utsed og avling var som på Nedre Norberg. Den
gamle skyld, som var 2 ore eller 4 dal. 1 ort 20 sk., blev nedsatt
til 1 øre 19 mkl. eller 3 dal. 4 ort 15 sk.
I 1835 var besetningen 2 hester, 6 kyr, 12 sauer og 1 svin og
utseden x /& td. rug, 1 td. bygg, 7 tdr. havre, Va td. erter og 4 tdr.
poteter.
Andreas Eliassen døde i 1842 og Ingeborg Jonsdatter solgte
ved skjøte av 4. septbr., tgl. 12. desbr. 1848, gården for 400 spdl.
til Nils Hanssen Salthammer av Skogn. Hun døde samme år.
I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 5 storfe, 14 sauer og 2
svin og utseden Ys td. rug, 1 td. bygg, 5 tdr. havre, Ys td. erter
og 10 tdr. poteter. Gården hadde 1 husmannsplass med en beset
ning på 1 ku og 8 sauer og en utsed av l A td. bygg, 1 td. havre
og 6 tdr. poteter

----
101 Bind III
---
Nils Hanssen dode som kårmann på Norberg i 1870, så han
må ha gitt fra sig gården for den tid; men forst ved skjote, tgl. 8.
desember 1876, har enken, Marta Mikkelsdatter, overdratt den til
sonnen, Hans Nilssen, for ( )00 spdl. og kår.
I 1875 var besetningen 1 hest over 3 år, 5 kyr, 2 ungnaut og
kalver, 14 sauer og lam og 3 svin og griser og utseden 1 % td. bygg,
Norberg øvre, sett fra vest 1919. Fot. E. Musum.
4 tdr. havre, 'Ao td. erter og 10 tdr. poteter. På husmannsplassen
Momarken foddes 6 sauer og 1 svin og såddes % td. bygg, 3 A td.
havre og 2K> td. poteter.
I IQO9 overdrog Hans Nilssen gården til sonnen, Henrik Hans
sen, som i 1908 var kommet hjem fra Amerika. Han eier og bru
ker gården nu.
Foruten det nedenfor nevnte Norberg vestre, er det av Norberg
ovre utskilt:
I 1903 Sandnes, 8 å 9 mål, solgt til Johan Isaksen, og omtrent
ved samme tid ca. 4 mål til Bernhard Norberg.
Gjennem årene er en hel del av jorden raset ut i Verdalselven,
således husmannsplassen Kolshaugplassen.

NORBERG NEDRE Gårdsnr. 11.

Erik Lauritsen (Larssen) var ved folketellingen i 1666 61 år
gammel og opføres i skattemanntallene som bruker av Norberg helt
til i begynnelsen av 1680-årene.


----
102 Bind III
---
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 6 naut, 2 bukker, 2
geiter, 6 sauer og 1 svin. Tienden sattes 1669 til 1 td. bygg og
IVi tdr. havre, ledingen til x k rdl. og småtienden til 1 ort. «Findes
hommelhaug och ellers ingen tilfelde», heter det. Skylden blev fore
slått nedsatt til 1 spand.
Efter Erik opfores en tid i 1680-årene Lars som bruker. Han
var rimeligvis sonn av Erik og den samme Lars Eriksen, som i 1666
opfores som sonn på gården og dengang var 7 år gammel.
Det var ganske smått stell på Norberg i slutten av 1600-årene.
Skylden var altfor hoi, så det blev umulig å få den i fast bygsel.
Ved tingsvidne, optatt i 1686, oplyses, at gården «ligger endnu
såvelsom forrige åringer ode, mens fogden en dertil antaget, som
slår så meget hoe på den, at leilendingsskatten kan betales med».
Og i 1694 er det verre og ikke bedre, idet det da heter: «Ligget øde
og übeboet, og formedelst dessen ringhed er enken, som den til
forn brugte, afviged, dog bruges dette år af en mand, som deraf
betaler i afgift 3X> rdl. samt gården, som er meget brostfældig at
bygge og forbedre.»
I 1697 lyder det en smule bedre: Gården brukes da av Henrik,
som har «temmelig forbedret» husene på gården; men der er «i
denne slette og vanskelige tid» ikke større avgift å erholde for den
enn før, nemlig 3Vi rdl., «hvorpå endnu aldeles intet er betalt, så
og end derforuden skyldig for bekommet korn». Og i 1705 er
Henrik stevnet for resterende rettigheter til lektoratet. I 1710 blev
gården opbudt til bygsel på tinget, uten at nogen meldte sig til å ta
den. Henrik var da muligens fraflyttet.
Under krigen i 1718 het opsitteren Ote Jonsen. Hans tap ved
svenskenes plyndringer opgis således:
Skade pa husene og gjerder avbrent 4 rdl. — sk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har skog itl
gjerdefang og litt brenne, seter Vi mil borte, ganske ringe bumark,
leilighet til fiskeri. Den betegnes som tungvunnen og mislig til
korn. Utseden var 1 Vi tdr. bygg, 4 tdr. havre og % bismerpund grå
erter, avlingen 16 sommerlass vollhøi og 3 lass ekerhøi og beset


----
103 Bind III
---
ningen I Vi hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 2 sauer og 2 geiter. Tienden
blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 6 mk. erter og 8
mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 1 ore 12 mkl. «formedelst
dens megen ringhed og dyrleienhed», men uten folge.
I 1727 er Svend Olsen (visstnok sonn av Ole Åkerhus) leilen
ding på Norberg, og har sittet der i meget beskjedne kår. Han
dode allerede i 1729 og efterlot sig omtrent ingenting. Hele be
holdningen var 1 rdl. 3 ort 9 sk., «som enken beholder til sin be
gravelsesomkostning, sålangt det kan rekke». Han var forresten
så nylig gift, at han ennu ikke hadde rukket å betale sin bryllups
regning, som derfor presentertes i boet og blandt annet opviser 1
td. mel 2 rdl. 12 sk., 16 mark flesk 1 ort 8 sk., husværelse til bryl
lupet 2 ort, hesteleie 4 sk. og 2 kanner rømme 4 sk.
Enken, Eli Jonsdatter, blev samme år gift med Sevald Haldosen
(mon sønn av Haldo Kjesbuen). Han forsøkte å få bygslet gården;
men — uvisst av hvilken grunn — lyktes det ikke; for i 1730 har
Eli klaget til stiftamtmannen over, at fogden Grimer hadde utsagt
henne av Norberg, «som hendes forrige mand for kort tid siden
havde bygslet, og hendes nuværende mand begjærer igjen at bygsle».
Gården har nu i flere år ligget übygslet, dog brukt av Jørgen
Siv ertsen, som sees å ha vært der allerede i 1731. I 1737 blev den
opbudt for bygsel, avgift eller mot å holde husene i åbotsfri stand;
men ingen meldte sig. Året efter, da fogden på høsttinget opbod
«kongens forarmede gods», bød sersjant Øvre på grev Sponnecks
vegne fulle skatter. Sponneck fikk så av fogden bygselbrev 28.
novbr. 1738, tgl. 4. mars 1739, og hadde den et år, i hvilken tid
den antagelig er drevet som underbruk.
Under 30. oktbr. 1739, tgl. 4. mars 1740, fikk så Jørgen Sivert
sen bygselbrev på gården og betalte i bygsel 13 rdl. 32 sk. Han
brukte den til i 1755, da han kjøpte Store Fleskhus, hvor hans
efterkommere ennu er.
Som ovenfor nevnt blev Norberg i 1754 ved auksjon solgt til
kjøpmann Dahlstrøm for 200 rdl. Denne har visstnok straks
bygslet den til Ole Eriksen, som iallfall har bodd der i 1760, da
der avholdtes skifte efter hans hustru, Anne Sivertsdatter For
bregd. Ved dette skifte er registrert en besetning på 1 hest, 2 kyr,
4 sauer og 2 geiter. Boets aktiva var 48 rdl. 2 sk. Merkelig nok
finnes der i dette fattigslige bo et par bøker: en bønnebok til 16 sk.
og en salmebok til 12 sk.
I 1767 inngikk Dahlstrøm kontrakt med Knut Anderssen Ysse
om å overdra ham Norberg; for 600 rdl. Knut betalte kontant 200
rdl.; men da han i 1768 tilbød resten og forlangte skjøte, gjorde
Dahlstrøm vanskeligheter, idet han forlangte kontraktmessig er
klæring av Knut om, at hvis gården blev solgt påny av Knut,

----
104 Bind III
---
kreditorer eller skifterett, skulde Dahlstrøm ha den for 600 rdl. Da
Knut ikke vilde gå inn på dette, men kun innrømme ham forkjøps
rett, lot Dahlstrøm ham utsi, hvorefter det kom til prosess, og
Dahlstrøm, som ikke kunde føre bevis for sin påstand, blev dømt
til å utferdige skjøte, som Knut da fikk 21., tgl. 22. febr. 1770.
Knut hadde samtidig også en annen konflikt med Dahlstrøm an
gående Ysse, hvorom nærmere under denne gard.
Knut Anderssen byttet i 1773 bort Norberg til Anders Gund
bjørnsen Storvuku mot Storvuku, 2 øre 12 mkl., Vuku øde 8 mkl.
og Lillevuku 20 mkl., hvilke 3 parter dreves i ett bruk. Prisen for
Storvuku var 800 rdl. og for Norberg 650 rdl., så Knut gav altså
150 rdl. imellem. Skjøtet er av 26. februar 1773, tgl. samme dag.
Ved skjøte, utstedt og tinglest 21. februar 1774, solgte Anders
Gundbjørnsen gården igjen for 565 rdl. til Anders Anderssen
Holme, som drev den som underbruk under Holme i nogen år, til
han ved skjote av 20. febr. 1777, tgl. 15. aug. 1780, solgte den for
620 rdl. til brødrene Bård Haldosen Åkerhus og Anders Haldosen
Myr, hvorefter den en lang årrekke dreves som underbruk under
disse gårder.
I 1791, da Bård og Anders søkte fritagelse for dobbelte skatter
av underbruksgården, oplyses, at Norberg hadde vært underbruk,
siden Dahlstrøm kjopte den i 1754, og at der, da den var bebodd,
høist kunde såes 1 td. bygg og 6 tdr. havre samt holdes 1 hest,
6_7 k yr O g 10—12 småfe. Siden var den mest brukt til høiavling,
dog var der jevnlig sådd 3—4 tdr. havre. Når lite eller intet såd
des, kunde der på gården avles 30 sommerlass høi. Mens Jørgen
Sivertsen bodde der, var der kun måtelige hus, i 1791 fantes kun
en gammel stue, et fjøs og låve. — De fikk dog intet avslag i skat
ten, hvorfor de i 1794 til samme formål lot opta forklaring om, at
gården tok skade av Ysseelven. I folketellingen av 1801 opføres
Tomas Einarsen Holme som beboer av den ene Norberg-gård, vel
nærmest denne.
Anders Myr skjøtet i 1801 sin halvpart i Norberg til sønnene
tialdo og Anders for 499 rdl. Anders Anderssen døde imidlertid
ikke lenge efter, og tialdo overtok da også hans part, så han nu
eiet halve gården alene og drev den som underbruk under Myr,
inntil han i 1807 skjøtet den til broren, Karl Anderssen Myr, for
499 rdl. Året efter solgte også Bård Åkerhus sin halvpart til søn
nen, Karl Bårdsen, for 500 rdl. Skjøtet er av 6., tgl. 8. febr. 1808.
Norberg eiedes altså nu av Karl Bårdsen Åkerhus og Karl
Anderssen Myr. Disse har iallfall fra 1808 bebodd og brukt går
den, hvilket oplyses ved tingsvidne i 1811. De hadde den til 1835,
da de ved skjøte av 24. april, tgl. 18. juni solgte den til Karl Myrs

----
105 Bind III
---
bror, Bård Anderssen Myr, for 400 spdl. Ved denne leilighet er
den for forste gang i et skjote kalt Nedre Norberg.
I 1835 var besetningen 1 hest, 4 storfe, 8 sauer og 1 svin og
utseden Vs td. rug, % td. bygg, 5 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Den 23. mai 1833 avholdtes besiktigelse over Norberg-gårdene
på grunn av et jordfall «i form av en oval cirkel», forårsaket
undergravning av Ysseelven. Av denne gard var uttatt ca. 16 mål
åkerland. Der holdtes dengang 2 hester, 6 kyr, såddes 12 tdr. korn
og hostedes 60 tdr. Hoiavlingen var 30 lass. Den gamle skyld
1 sp. 1 ore, som ved den nye skyldsetning var forandret til 4 dal.
1 ort 14 sk., blev nedsatt til 1 sp. 12 mkl. eller 3 dal. 3 ort 21 sk.
Efter Bård Anderssens dod hadde enken, Marta Bårdsd. Åker
hus, gården, som hun drev med hjelp av sin eldste sønn, Anders
Bårdsen. Besetningen var i 1865 1 hest, 3 storfe, 6 sauer og 1 svin,
og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Under gården
var 7 husmannsplasser, som tilsammen hadde en besetning på 4
storfe, 21 sauer og 2 svin og en utsed av W* tdr. bygg, 4X- tdr.
havre og 14 tdr. poteter.
I 1875 var gården übebodd; dens besetning og utsed er opfort
sammen med Maritvold, så den dreves formodentlig som under
bruk under denne gard; men der finnes intet tinglest dokument,
hvorav fremgår, hvordan det er blitt slik. Under Norberg var da
følgende 6 plasser: 1: Kriken, 2 —4: Moakeren, 5: Momarken, 6:
Norbergsvald. På disse føddes 4 kyr, 18 sauer og 7 svin og såddes
27 A0 tdr. bygg, X td. blandkorn, 2% tdr. havre og 15 tdr. poteter;
dessuten bruktes Vm mål til andre rotfrukter.
Johannes Kausmo har senere eiet gården: I 1894 finnes under
Norberg nedre tinglest en utpantning hos dennes enke for skatt og
kanniketidende.
I 1907 er gården helt forsvunnet, idet den er delt i 15 småbruk,
hvorav bruksnr. 1, som har beholdt navnet Norberg nedre, kun har
en skyld på mk. 0,13. Det største, bruksnr. 5, Dalbak, av skyld
mk. 3,82, var da lagt under Ysse vestre.

NORBERG VESTRE  Gårdsnr. 10, bruksnr. 2,

Nordberg vestre 
Nordberg vestre 
Bruket som lå i Ydsedalen er borte. Eiendommen ble innløst i forbindelse med kjøp av areal til boligfeltet ca 1970
blev skilt fra Norberg øvre ved skyldsetningsforretning av 11. tgl.
15 august 1877, og skyldsatt for 1 dal. 4 ort 19 sk. (ny skyld mk.
3,69). Gården eiedes først av Ole Halsan fra Frol, som imidlertid
aldri har hatt nogen tinglest hjemmel på den. Ved skjøte av 10.
februar, tgl. 15. august 1877, utstedt av Hans Nilssen, blev den
solgt for kr. 2800 til Johannes Hjelm. Denne flyttet husene fra

----
106 Bind III
---
bruksnr. 1 dit hvor de nu står. Da han reiste til Amerika, solgte
han Norberg til Daniel Dalekran fra Beitstad.
I 1913 solgte Daniel gården til Gustav Hage fra Vuku, som i
1Q26 overdrog den til sønnen, Sigvald Gustavsen Hage. Denne
har gården nu.

YSSE Gårdsnr. 13 og 14.


Nav net: a Yrfini(!) 1325. af Yssine 1430, 1491. Yssen 1520.
Ysszem 1530. Ødßine 1559. Ødsenn 1590 (2 gårder). Ysse 1610.
Ysße 1626. Ydtze 1664. Ydse 1723.
Yssin, en sammensetning med vin. Navnet finnes ellers kun i
Sorum, hvor det nu heter Yssi (i middelalderen: i Yssini). Det for
modes, at formen Yrfini fra 1325 kan være feilskrevet for Yrsini,
og at dette kan være en eldre form; men navnets forklaring blir
allikevel usikker. Yssin kunde muligens forklares av Ysa eller Ysja,
der opføres som elvenavn i Snorres Edda. Der går en elv forbi
gården (nu Ysseelven). Oldnorsk Yrsin antar S. Bugge mulig
kunde høre sammen med orri (årfugl), og stå i samme konsonant
forhold dertil som f. eks. versna til verri.
Skyld: Gårdens gamle skyld (1650) var 6 spand. Den har fra
meget gammel tid vært delt i to, hver på 3 spand. Fra 1836 var
skyl den for
Ysse vestre 6 dal. 3 ort 4 sk.
Ysse østre 7 » — » 15 »
Ysseaunet 1 » 14 »
Tilsammen
14 dal
9 sk.
I 1907 var skylden for Ysse vestre, mk. 17,56, fordelt på 8 bruk,
hvorav bruksnr. 1, Ysse vestre, mk. 14,72. Under dette bruk lå
også Dalbak av Norberg nedre. Ysse østre, mk. 15,24 i ett bruk.
Ysseaunet, mk. 1,21 i ett bruk.
Eiere: Erkestolen eiet i middelalderen 4 markebol «af Yssine».
Dessuten har Erkstolen senere makeskiftet til sig en part i gården
mot 6 øresbol i Kausmo. Alt dette var på Aslak Bolts tid bygslet
for 2 mark (d. e. 5 sp. 1 øre). Dette er et eksempel blandt mange
andre på den sterke nedgang i jordverdien efter svartedauen.
På erkebiskop Gautes tid er Erkestolens eiendom i gården op
ført med 2 mark 2 ørtuger (5 sp. 1 øre 16 mkl.) og på Olav Inge
brigtsøns tid med 5K- spand. Resten var muligens bondegods.
Ved reformasjonen blev disse 5X> sp. beslaglagt av Kronen,

----
107 Bind III
---
som i løpet av 1500-årene synes å ha forhøiet skylden. I 1592 eiet
den således i «Ødsenn» 6 sp., som opfores under «Stigtens gods»,
d. v. s. det gamle erkebispegods.
Øster Ysse blev ved en auksjon over krongods i 1754 solgt til
Knut Anderssen Borgen, som i 1759 skjøtet gården til kjøpmann
Erik Dahlstrøm på Øren, og denne makeskiftet den i 1766 til
Trondhjems bispestol mot Østvold.
Vester Ysse blev ved auksjon over krongods i 1755 solgt til op
sitteren, Elling E Hev sen, og har siden vært brukernes eiendom.
Brukere: Heften a Yrfini var i 1325 med og skiftet Lyng mel
lem Sigurd Jonssøn og Vigleik Aslakssøn (Se Lyng). Han er den
første av opsitterne på Ysse, hvis navn er kjent. I de følgende 200
år vet vi intet om dem.
Haldor pa Yssen har i 1520 betalt 3 lodd sølv og 2 lodd sølv
for »barne peningh», og Er/and husmann sammesteds X> mark i
tiendepenningskatt.
I 1549 har Otuff betalt i landskyld for 5K> spand i Oftenn 1
slaktnaut 3K- vet mel og samme år står Oluff på Øfifiellnn for 2
pund smør og l A vet mel i leding. Og endelig finner vi Oluff på
Ødschind i skibskattmanntallet av 1559 mellem Norberg og Reitan.
Oluff het også opsitteren i slutten av 1500-årene. I 1592 har
Oluff Ysse betalt 3 ort i landbohold, og i 1593 var Oluff Ydße
tilstede ved registreringen efter Laurits Mikkelsgård. Det er vel
neppe den samme som i 1549; men av samme slekt har de rimelig
vis vært.
lallfall fra begynnelsen av 1600-årene har Ysse vært delt i to
like store gårder, som må ha svart nogenlunde til Ysse østre og
vestre. Rimeligvis er vel delingen foregått adskillig tidligere.

YSSE VESTRE Gårdsnr. 12, bruksnr. 1.


Ydse vestre i Sjøbygda 1928 
Opsitteren på denne gard i begynnelsen av 1600-årene het To
mas. Han bygslet den i 1606 og betalte 30 daler i bygsel for 3 sp.
Han er død i begynnelsen av 1630-årene. I 1634 har Oluf Tørrissen
festet 3 sp. i Ysse, «som Tomas fradøde, hvis hustru han vil egte.
En ringe jord foruden lutter og lunder», heter det. Bygselsummen
var 39 rdl. Denne Oluf kan være en sonn av den Tørris, som i
1622 bygslet en del av den annen Ysse-gård. Han døde i 1650-
årene, og i 1655 har «Hans Jacobsen fest Ydse 3 spand, Ole Tørri
sen fradøde, skal have hans efterladte hustru Guri Ånder sdatter
tilegte.» Bygselsummen var nu 48 rdl. Hans var i 1666 45 år
gammel.

----
108 Bind III
---
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 18 naut, 6 sauer og 3
svin. I 1660 blev tienden sått til 2 tdr. bygg og 3 tdr. havre, ledin
gen til 1 rdl. og småtienden til % rdl. «Findes hommelhaug och
ellers ingen herlighed», heter det. Skylden blev som på den annen
gard foreslått nedsatt til 2 sp.
Hans opfores som bruker ennu i 1680-årene. Hvor lenge han
har vært der, er übekjent. I begynnelsen av 1700-årene heter op
sitteren Jon; det er rimeligvis den samme «gamle Jon Ydse», som
dode i 1720 i en alder av 70 år.
Under krigen 1718 led opsitteren et betydelig tap; det opgis
således:
Skade pa husens og skigarden opbrent 5 rdl. — sk.
Tilsammen 159 rdl. 24 sk.
På denne gard bcdde i 1723 Ellev Knutsen. Han hadde for
resten vært der så tidlig som i 1716; rimeligvis som dragon for
gården.
Ved matrikuleringen i 1723 opgis, at gården ikke har nogen
skog uten til gjerdefang og brenneved, seter % mil borte, ringe
bumark, et kvernsted, som lå ode, men blev sått i 4 sk. skatt. Går
den betegnes som lettvunnen og temmelig kornviss. Utsed, avling
og besetning opgis til noiaktig det samme som på Ysse ostre, tien
den likeså, og med samme begrunnelse som for denne gard blev
der foreslått en avfelning på 2 ore.
Ellev Knutsen var en meget vanskelig mann: Med naboen,
Anders Ysse, lå han jevnlig i ufred. I 1724 har denne stevnet ham
for vold og overlast, idet Ellev hadde overfalt hans kone på åkeren,
trukket henne efter håret ned til elven og truet med å kaste henne
uti. Anders måtte komme og legge sig imellem. Ellev blev idømt
en bot, men appellerte dommen. I lagtingsdom, som fait 31. au
gust 1725, uttaies:
«Af de edforte vidner er at se al usommelig adfærd og behand
ling af Ellev Ydse mod hans grande og nabo, Anders Ydse, og
særlig imod hans kvinde, som fast har været utålelig. Han får


----
109 Bind III
---
derfor dadle sig seiv for den straf, som han ved sorenskriveren og
meddomsmænd er pådomt, hvilken dom vedborligen stadfæstes, og
advares hermed Ellev Ydse herefter at holde et mere fredeligt
nabolaug, om hannem ellers ei værre vederfares.»
I 1720 har så krigsbokholder Åge Hagen stevnet ham til å lide
fornyelse av denne dom. Lars Mære (før på Hesgreien) motte her
Ysse vestre, sett fra syd 1928. Fot. H. Anderson.
på Ellevs vegne og påstod, at nevnte dom var svekket ved Over
hoffrettens dom. Han blev da dømt til å prestere denne dom; men
det hadde han ennu ikke gjort til næste ting, hvorfor den tidligere
dom, som ila ham en bot på 20 lodd solv, stadfestedes.
Samme år var han atter for retten, fordi han på seteren hadde
gått los på Anders Ysse og slått ham med et trestykke i hodet og
over armen. Ellev var denne gang blitt rasende, fordi Anders hadde
jaget bort hans hingst fra sin hoppe. Retten fant, at Anders var
blitt ilde medhandlet «uden ringeste skyld og brøde, som kontra
partens bekjendte forhold er gemæs». Han idømtes atter bøter:
6 lodd sølv for hårgrep, 3 lodd for slaget i armen og for to sår i
ansiktet og på hånden 13 X- lodd for hvert samt i erstatning til
Anders 6 rdl. og 3 rdl. i omkostninger. Ellev hadde forresten til
samme ting kontrastevnet Anders for 3 slag med økseskaftet ved
nevnte anledning, og fordi Anders hadde latt sine barn hisse hun
den på ham; men Anders blev frikjent for dette.
Videre hadde Ellev stevnet Anders, fordi denne hadde forbudt
ham å drive sine kreaturer over hans jorder ad en vei, han alltid


----
110 Bind III
---
for hadde brukt høst og vår; men som Anders nu hadde stengt med
et gjerde. Saken blev henvist til åstedsbehandling.
Endelig hadde han stevnet Anders, fordi denne skulde ha be
skyldt ham for å ha tatt en pung med penger fra Bård Svinhammer
og en fra Greis Skjærset; men saken blev utsatt på grunn av form
feil, da Anders ikke var stevnet til å påhøre vidneførsel eller motta
dom. Den blev visst ikke gjenoptatt.
Nu blir det stille om Ellev nogen år. Men i 1736 er han for
retten igjen, stevnet av Hans Jelstrup, som var forpakter av kon
gens anpart i tienden. Ved tiendeleveransen på Øren hadde Ellev
innfunnet sig på tiendelåven og skjelt Jelstrup og de andre tiende
takere ut og «ikke alene forårsaget stor allarm på det at han kunde
komme en rebellion afsted, så at de næsten var nødsaget at ophæve
deres forretning, men endog overfaldet dem med grove skjældsord
og to eller tre gange skjældt dem ud for tyve». Han hadde tatt
måltønnen og vilde kaste den fremover bordet, hvor tiendetakerne
sått, men blev hindret av de tilstedeværende, som formanet ham til
at holde fred, hvorefter han «slog i bordet og bandte og kaldte dem
for tyve allesammen og bad dem tåge vidner på hans mund, hvor
efter nogen af almuen førte ham ud. Han var noget drukken». Han
blev dømt til å møte på høsttinget og tilbakekalle sine beskyldnin
ger, som kjentes døde og maktesløse, å bøte 16 rdl. til Trondhjems
tukthus samt 3 ort 12 sk. til justitskassen for ikke å ha møtt for
retten.
Ellev betalte naturligvis ikke, hvorfor der måtte eksekveres hos
ham. Eksekusjonen foregikk i fullt lovlige former med en officer
tilstede, da det var på et dragonkvarter. Men på næste vårting er
han så stevnet av fogden «formedelst brutalité forøvet 11. oktober
1736 mod eksekutionsretten med svergen, banden og allarm, item
da dommen af 2. juni 1736 blev oplæst ladet hans herskende bit-
og ondskabs affekt overløbe og forlede til denne grovhed og
dumdristighed mod stiftets høiøvrighed og sagt, at han ikke kjærede
sig om ham (stiftamtmanden) eller hans påtegning». Slik å for
håne øvrigheten var en farlig affære, og det hadde nok Ellev seiv
innsett, hvorfor han møtte på tinget og bad for sig — han hadde
vært drukken og visste lite, hvad han sa, og den hele almue bad
med ham, at stiftsbefalingsmannen vilde vise nåde for retten og
pardonnere ham denne gang. Han lovet «aldrig mere at drikke sig
drukken eller anderledes end lydig og tilbørlig forholde sig mod sin
øvrighed».
Det blev da endel skriftveksel mellem fogden og stiftsbefalings
mannen, som resulterte i, at den siste muntlig tilkjennegav, at når
Ellev innen retten vilde tilstå og avbe sin forseelse samt betale noget
til tukthuset og omkostninger og endelig «love og tilkjendegive en

----
111 Bind III
---
mærkelig forbedring», måtte dermed saken stilles i bero, «til han
igjen forøver nogen uskikkelighed», hvorefter den atter skulde stå
apen. Som folge herav befant Ellev sig atter på sommertinget i
1737 for å tilstå og avbe. Men da det kom så langt, var nok kallen
rendt full igjen, så da det kom til stykket, erklærte han, at han
hadde bedt for sig på forrige ting og stod nu i en gjeld av 30 rdl.
ifølge forrige dom, nu formådde han ikke å betale mere. Dermed
gikk han sin vei. Retten sendte lensmannen med Ole Indal og Ole
Norberg efter ham for å innhente hans svar, om han i mindelighet
vilde svare 2 rdl. til tukthuset og «love sit forrige væsens og levneds
forbedring»; men de kom tilbake med det svar, at han vilde intet
gi til tukthuset, «og forøvrig viste han sig med underlige fagter»,
hvorefter fogden fant å måtte forlange dom og forte vidner an
gående det, som var passert ved eksekusjonsforretningen. Resul
tatet blev, at Ellev fikk en dom på 1 års tukthusstraff «til velfor
tjent straf for sig og afsky for andre», samt i omkostninger 3 rdl.
Dette må ha hjulpet; vi finner ham ikke for retten oftere. Det var i
1747 en liten uenighet med Gregers Olsen og Ole Jonsen Skjærset,
som klaget over, at Ellev hadde inngjerdet endel av deres felles ut
mark, og Ellev fikk da det råd av stiftamtmannen, hvis han fant sig
skyldig, heller å rette for sig i mindelighet og stille klagerne tilfreds
enn å la det komme til videre påanke, og dette gode råd har han
visst tatt sig ad notam; ti saken kan ikke sees å være forfulgt videre.
Tross alt ser det dog ut til, at Ellev har stått sig ganske godt
økonomisk. Gårdens hus har han dog ikke kostet mere på, enn han
var nødt til; ved besiktigelsen i 1747 har de kun vært i middels
forfatning. Der trengtes således nytt låvestål og nytt underlag un
der det ene fjøs, det annet måtte bygges helt av nytt, dessuten
trengtes et nytt stabbur og nytt underlag under stallen.
Av skiftet i 1755 efter hans hustru, Beret Halvorsdatter Minsås
nordre, ser vi, at hans hus var utstyrt med ting, som ikke var så
ganske almindelige på bondegårdene i den tid Således er der bl.
a. registrert trestoler og tinfat. Sildgarn og 28 favner torskegarn
viser, at han har drevet fiske i adskillig utstrekning, og en jernharv
med 25 tinder viser, at han heller ikke har forsømt jordbruket. Av
besetning noteres 3H hest, 8 kyr, 8 ungnaut, 16 sauer, 23 geiter
og 2 svin. Aktiva var 202 rdl. 1 ort 20 sk. og passiva 22 rdl. 14 sk.
På en stor auksjon over krongods i 1754 kjøpte sønnen, Elling
Ellevsen, gården for 271 rdl. kurant. Han fikk kgl. skjøte 28. ja
nuar 1755. Ellev døde på Hegstad i 1759, 74 år gammel.
Elling har også vært en dyktig mann, som økonomisk sått svært
gdot i det. Foruten jordbruket drev han kreaturhandel og fiskeri.
Forøvrig var han nok i høi grad sin fars sonn: Han har jevnlig
vært for retten. I 1754 er han stevnet av Sivert Flet og Hagen som

----
112 Bind III
---
forpaktere av sildtienden for ulovlig sildfiske en sondagsnatt uten
for Troneslandet. Dette innbragte ham en bot for helligbrode.
Året efter har han stevnet Anders Larssen Stiklestad og sin
nabo Jonas Ysse for ærerørige beskyldninger. Samme år er han
seiv stevnet av fogden for 3 slagsmål på Øren. Og Jon Auskin,
som var gjestgiver på Øren, hadde stevnet ham for beskyldninger,
men de blev forlikt således, at Elling tok beskyldningene tilbake.
I 1760 er han på en gang stevnet av Anders Holme, som han
pa hosttinget året for hadde truet med å skulle slå ihjel, av Ole
Lyngåsen for slagsmål i anledning av en hestehandel, som Ole
påstod, han var blitt snytt på, og av fogden for forstyrrelse av ting
freden, for overfall på Jon Nestvold, da denne efter forrettet arbeide
som stevningsmann skulde gå hjem, og endelig for å ha banket op
Kristen Hammer i dennes eget hus på Øren. Ved den siste saks
behandling, heter det, var Elling «så hoirostet og turede således
ved retten med bulder og allarm, at retten neppe kunde examinere
vidnet eller hore, hvad det talte, og som her annoteres til erindring
i fornodne tilfælde i henseende, at Elling tilforn ofte ved andre sa
ger, fogden på justitsens vegne idag har fort mod ham, og hvorved
han ligeledes har opfort sig, er bleven erindret om ærbodighed og
sommelighed»
Samme år var han kommet overens med Knut Jonsen Minsås
om å seige gården til denne for 600 rdl., hvorav 300 skulde leveres
i Jon Auskins hus på Øren om 8 dager. Hvis ikke pengene blev
betalt til fastsatt tid, eller Elling fragikk handelen, skulde der svares
den annen part 10 rdl. Da Knut kom med pengene, vilde ikke El
ling motta dem, men gikk sin vei. Herav blev det naturligvis atter
stevning, og nogen handel kom ikke i stand.
Året efter var han i trette med sin svoger, Tarald Eriksen Øren,
i anledning av skiftet efter dennes hustru, hvor Elling, som nu hadde
fått broren, Knut Hegstad (senere Hesgreien) med sig, stevnet Ta
rald, fordi denne hadde tatt i bruk en storbåt, som var dem utlagt
på skiftet, og hvorom var avtalt, at ingen skulde bruke den, før han
hadde utlost de andre. Tarald fremla avkall fra dem for arven;
men dette påstod de angikk bare penger. Tarald blev imidlertid fri
kjent mot å avlegge ed, og den nærmeste folge herav blev, at Elling
slo inn vindusrutene hos Tarald, hvorav naturligvis ny stevning.
Samtidig hadde han flere saker gående, dels for skjeldsord og dels
for gjeld, som han øiensynlig har kunnet, men ikke villet betale.
Elling døde allerede i 1766, bare 43 år gammel. Han må i den
forholdsvis korte tid, han eiet gården, ha drevet den betydelig op;
ti på skiftet efter ham blev den verdsatt til 750 rdl. Det var dog
pantegjeld på den til et belop av 500 rdl.; men på den annen side
hadde boet tilgode av adskillige debitorer. Dessuten eiet han hus

----
113 Bind III
---
på Øren; de blev solgt til kjøpmann Erik Dahlstrøm for 201 rdl.
Mange ting ved dette skifte viser et betydelig mere velstandsmessig
utstyr enn vanlig. Et langbord, et bord i sengstuen og ennu mere:
et speil til 2 rdl. hører til de sjeldnere ting på bondegårdene i den
tid. Seiv et bibliotek savnes ikke, om det enn ikke består av mere
enn en huspostill til 3 ort, en komunionsbok til 1 ort, en ditto til 8
Ysse vestre, sett fra nord 1928. Fot. H. Anderson.
sk. og en salmebok til 8 sk. 10 sildgarn, en line torskegarn, halv
parten i en not og et naust viser, at han likesom faren har drevet
sjoen. Bekkekvernen ved Knut Ysses demning taksertes til 6 rdl.
Der var sølvtøi for 11 rdl. 1 ort. Den registrerte besetning var 2K
hest, 10 kyr, 6 ungnaut, 23 geiter, 21 sauer og 1 svin. Aktiva blev
1379 rdl. 15 sk. og beholdningen 504 rdl. 3 ort 3 sk.
Seiv av skiftet fremgår minnelser om Ellings stridbare natur,
idet der i boet forelå krav på slagsmålsbøter efter en dom av 16.
februar 1765. Elling Ysse og Haldo Rosvold var kommet i klam
meri i Kristens hus på Øren. Det kunde ikke bringes på det rene,
hvem som hadde begynt; men alle vidner var enige i, at de hadde
vært i slagsmål og «ilde begegnet hinanden», hvorfor retten traff
den salomoniske avgjørelse å mulktere dem begge på 9 rdl., og da
slagsmålet var foregått på en søndag, fikk de dessuten 2 ort i til
legg for helligbrøde.
Ganske betegnende er de oplysninger, tingprotokollen gir, da
denne sak første gang var fore på vintertinget 1765. Det heter:
«Elling mødte og syntes vel at have noget at ville fremføre; men
som han ansåes beskjænket, kunde hverken retten eller nogen af


----
114 Bind III
---
tilstedeværende almue forstå ham», hvorfor saken måtte utsettes
til næste ting.
På skiftet efter Elling blev gården utlagt til enken og barna.
Enken, Karen Olsdatter Kalset, blev i 1768 gift med sersjant Paul
Olsen Austad av Inderøy. Da hun var død i 1785, skjøtet odels
mannen, Pauls stedsønn Ellev Ellingsen, gården til Paul for 860
rdl., hvorav 60 for odelsretten. Skjøtet er av 15., tgl. 16. august
1787. I 1793 lyste den annen stedsønn, Ole Ellingsen, odelsrett til
gården; men nogen innløsning blev det ikke av.
Ved Paul Austads død i 1792 avholdtes mindelig skifte, hvorved
enken, Ingeborg Eriksdatter, fikk utlagt halvparten og hennes to
stedsønner, Ole og Elling Paulssønner, hver en fjerdepart i gården,
som verdsattes til 750 rdl. Løsøret blev solgt ved auksjon for 401
rdl. 1 ort 19 sk. Boets aktiva var 1194 rdl. 3 ort 19 sk. og behold
ningen 295 rdl. 1 ort 16 sk.
Ole Paulsen innløste ifl. skjøte av 19. januar, tgl. 18. februar
1799, Ingeborgs og ifl. skjøte av 5. mars, tgl. 9. april 1801, Ellings
part. Elling var da på Oksvold i Sparbu. Ingeborg fikk et kår på
3 tdr. bygg og 3 tdr. havre samt for til 1 ku og 4 småfe.
I 1807 lyste Elling Olsen Sund av Inderøy odelsrett til gården.
Han var sønn av Ole Ellingsen, som var næsteldste sønn av Elling
Ellevsen Ysse. Dette førte til en odelssak, ført av Ole Ellingsen
(som nu kalles Nestvold) på sønnens vegne. Begge parter hadde
beneficium paupertatis med fri sakførsel. Ved dom av 9. august
1813 blev Ole Paulsen frifunnet og blev herefter i uforstyrret besid
delse av gården til sin død.
I anledning av et andragende om pengelån har Ole Paulsen i
1813 fremlagt en skriftlig erklæring fra prokurator Belbo og Ellev
Anderssen Holme om, at han er «en duelig gårdbruger og en stræb
som mand». De ansa gården verd 4 —5000 rbdl.
Ole døde i 1827. På skiftet efter ham blev gården verdsatt til
1200 spdl. Der var pantegjeld på den til et beløp av 360 spdl. Av
besetning registrertes 2 hester, 4 kyr, 4 ungnaut, 9 sauer, 9 geiter
og 1 svin. Boets aktiva var 1556 spdl. 4 ort 22 sk. og beholdningen
892 spdl. 2 ort 6 sk. Løsøret blev solgt ved auksjon for 316 spdl. 4
ort 22 sk. Ved takstforretningen oplyses, at gården kan fø 4 hester,
14 —15 kreaturer og 30 småfe, og at utseden er 18 —20 tdr. korn.
Der var 1 husmannsplass, og boet eiet tredjeparten i et ved gården
liggende kvernbruk. Der var ingen skog uten litt übetydelig til
brenne.
Ole Paulsen hadde i 1814 frasolgt jordstykket Østeraunet til
Knut Iversen Minsås. Se herom under Ysseaunet.
Et par år efter Ole Paulsen døde hans eneste sønn Paul. Moren,
Marit Åndersdatter, overdrog da ved skjøte av 20. august, tgl. 6.

----
115 Bind III
---
oktober 1831 gården til to av sine dotre, Ingeborg og Malena,
halvparten til hver, for tilsammen 1300 spdl. Da Marit dode sam
me år, fant imidlertid skifteretten det riktigst å føre gården til inn
tekt for boet. Det viste sig da, at når man trakk ifrå pantegjelden
og alle barnas arveparter efter faren, som innestod i boet, kom dette
i et underskudd av 138 spdl. 113 sk. Dotrenes arveparter var da
beregnet til 78 spdl. 109 sk. på hver.
Det var dengang 800 spdl. pantegjeld på gården til Trondhjems
sparebank mot 1. prioritet. Ingeborg og Malena (den siste var nu
gift med Kristofer Jonsen), måtte nu yderligere opta et 2. prioritets
lån på 400 spdl. i samme bank, og endelig lånte de i 1834 100 spdl.
av distriktslæge Hermann mot 3. prioritet og med jarver Holan
som kausjonist. Dette har de vel ikke kunnet klare; ti i 1838 opfores
Holan som gårdens eier, uten å ha fått noget tinglest skjote.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 kyr, 20 sauer og 2
svin og utseden Va td. hvete, % td. rug, 3 a td. bygg, ( ) tdr. havre,
X A td. erter og 5 tdr. poteter.
Ole Holan var fra Holtålen, født 1793 og gift med Marie Ols
datter Aagaard, datter av Ole Torbersen Aagaard på Stiklestad
vestre. (Se Aagaardsætten, Stiklestad).
På skifte efter Ole Holan blev gården utlagt til sønnen, Marti
nus Holan, som fikk hjemmelsbrev på den 1., tgl. 15. november
1858.
I 1865 var besetningen 3 hester, 12 storfe, 20 sauer og 1 svin
og utseden Va td. hvete, 3 tdr. bygg, 16 tdr. havre og 18 tdr. poteter.
Gården hadde 3 husmannsplasser, hvorpå føddes 2 kyr og 10 sauer
og såddes X> td. bygg, 2 % tdr. havre og 4 tdr. poteter. På den ene
av plassene er hverken besetning eller utsed opført.
Martinus Holan døde i 1873 i Chicago, og på skiftet efter ham
blev gården utlagt til enken, Olme Arntsdatter, som fikk hjemmels
brev 8., tgl. 19. mai 1875. Hun blev siden gift med Jakob Jonsen
Molberg, som således kom i besiddelse av Ysse.
I 1875 var besetningen 3 hester over 3 år, 8 kyr, 5 ungnaut og
kalver, 24 sauer og lam og 5 svin og griser og utseden Va td. hvete,
2Vi td. bygg, 9 tdr. havre og 11 tdr. poteter. Der var 4 husmanns
plasser: 1: Lillemarken, 2 —3: Yssevald, 4: Leiret, hvorpå føddes
5 kyr, 15 sauer, 1 geit og 2 svin og såddes 1 td. bygg 2 u /u tdr.
havre, "/to td. erter og 8K tdr. poteter samt anvendtes */«> mål til
andre rotfrukter.
Martinus Holans eldste sønn, Ole Holan, overtok gården i 1893
og Jakob Molberg med hustru fikk et kår til en årlig verdi av 400 kr.
Jakob Molberg har gjort sig adskillig bemerket ved sine natur
videnskapelige interesser. Især er hans samlinger til belysning av
Verdalens kvartærgeologi av betydning. Størsteparten av samlin

----
116 Bind III
---
gene testamenterte han til Levanger lærerskole; men en del finnes
også i Det paleontologiske museum ved Universitetet i Oslo. (Se
avsnittet: Geologi).
Ole Martinussen Holan var i en årrekke bygdens ordfører. Som
sådan gjorde han sig fortjent ved å ta initiativet til kommunens
innkjøp av Verdalsgodset. (Se: Proprietærgodser). At dette kjøp
ikke fikk den verdi for bygden, som
det kunde ha fått, var ikke hans
skyld.
I 1901 kjøpte Holan parsellen
Dalbak av Norberg nedre (gårdsnr.
11, bruksnr. 5), omkring 80 mål,
som siden har ligget under Vsse
vestre.
Fr as kil te par ter:
Gran, gårdsnr. 12, bruksnr. 2,
skyld mk. 0.32 er skyldsatt 23. juni,
tgl. 12. august 1884, og av Jakob
Molberg solgt til Gjert Pedersen for
200 kr. Skjote 1., tgl. 13. aug. 1884
fonsborg, gnr. 12, bnr. 3, skyld
mk. 0.54, skyldsatt 7. mai, tgl. 11.
august 1885, og av Jakob Molberg
seigt til Ole Ingebrigtsen for 920 kr.
Skjote 10. febr., tgl. 12. aug. 1885
Jakob Molberg, Ysse.
Grande, gnr. 12, bnr. 4, skyldsatt samtidig med foregående for
mk. 0.41 og av Jakob Molberg solgt til Sakarias Nilssen for kr. 694.
Skjote 10., tgl. 12. august 1885. Liendommen er den tidligere plass
Lillemarken, og her er maleren Severin Grande født.
Non/m, gnr. 12, bnr. 5, mk. 0.54, er i 1912 solgt til Ole An
finsen.
Sakshaug, gnr. 12, bnr. 6, mk. 0.43, er i 1895 solgt til Marti
nus Sakshaug.
Heimdal, gnr. 12, bnr. 7, mk. 0.30, er i 1900 solgt til Olaus
Heimdal.
Alf heim, gnr. 12, bnr. 8, mk. 0.30, er i 1900 solgt til Kristian
Giskås.
Severin Grande er født den 8. november 1 869 på plassen Lille
marken under Ysse vestre av foreldrene Sakarias Nilssen og hu
stru, Ingeborg Anna Jonsdatter. Faren kjøpte i 1885 plassen,
som fikk navnet Grande.
Severin Grande fikk sin første utdannelse (1896) på Den kon
gelige kunst- og håndverksskole i Oslo og arbeidet senere under


----
117 Bind III
---
Eyolf Soofs, Erik Werenskiolds og Harriet Backers ledelse. Vin
teren IQO5 —06 var han første gang i Paris og besøkte her Aca
démie Colarossi, arbeidet foråret s. å. på Zahrtmanns malerskole
i Kjobenhavn og vendte hosten l ( )07 med statsstipendium tilbake
til Ac. Colarossi, hvor Chr. Krohg nu var hans lærer. Vinteren
1908 —09 opholdt han sig 3 måneder i Italia og vinteren 1913 —
—14 i Marseille; ide senere år har
han vært bosatt i Oslo.
Han velger vesentlig interiører
(især bondestuer), gatepartier og
stundom landskaper som sine mo
tiver. Især bondestuenes maleriske
indre og partier fra Oslos gamle og
forfallne østlige bydeler har fengslet
ham, og fra sine reiser i Frankrike
og Italia har han bragt en rik høst
av gatepartier og landskaper. I disse
senere arbeider har hans maleriske
stil utviklet sig i impressjonistisk ret
ning, og han har opnådd en klarere
og rikere farve og samtidig en fastere
form. Han søker å legge farvene i be
stemte toneflater og utelate de unød
vendige detaljer, som tidligere ved
siden av en tung, brun tone har
svekket hans arbeider.
Kunstmalev Severin Grande.
Fot. L. Forbech, Oslo.
Grande er avgjort en av de dyktigste blandt det yngre kull av
norske malere og besitter megen både malerisk kraft og finhet.
Et «Kjøkkeninteriør» finnes i kunstmuseet i Oslo, andre arbeider
i samlingene i Trondhjem og Kristianssand samt i Rasmus Meyers
samling i Bergen. Han har jevnlig utstillet på statens årlige ut
stillinger i Oslo og har også holdt flere separatutstillinger; dess
uten har han gjentagne ganger deltatt i norske utstillinger i ut
landet, således i San Franciskoutstillingen 1914, hvor han fikk
Mention honorable. 1914 deltok han i «De 14» s utstilling på
jubileumsutstillingen i Oslo.

YSSE ØSTRE Gårdsnr. 13.

 Ysse østre 1954 
Oluf (eller Ole) brukte hele gården til i 1635 og en del av den
helt til 1642; da må han ha vært en meget gammel mann. Han
sees sammen med Anders Holme å ha skattet for 1 øre odelsgods,
så han har eiet litt i gården. I 1640 er odelsparten svunnet inn til
8


----
118 Bind III
---
X> øre og siden blir den helt vekk; Kronen eier hele gården. Ole
har muligens allerede i 1622 opgitt en del av den; ti dette år sees
Tørris Olsen å ha betalt 22 daler i bygsel for 1 sp. 2 øre 2 ørtuger
i Ysse. Det kan være i denne gard, og Tørris kan være Ole Ysses
sønn; han nevnes imidlertid ikke mere, så han er rimeligvis død ikke
lenge efter, og Oluf opføres fremdeles som eneste bruker.
Ysse østre, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson.
I 1635 bygslet sønnen, Baro Oluf sen, 1 sp. i gården, «som hans
gamle fader for ham oplod». I bygsel betalte han 13 rdl. Og i 1642
bygslet Baro de resterende 2 sp., «hans gamle fader oplod» for en
bygselsum av 30 rdl. Dermed hadde han altså hele gården, som
han brukte til sin død.
I 1656 har så Anders Olsen «fest Ydse, Bardo Olsen fradøde,
skal have enken Ingeborg tilegte». Bygselsummen var nu 48 rdl.
Anders var i 1665 40 år gammel, og der var en sønn. Tørris
Barosen, hjemme. Han var dengang 13 år.
Gården hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 16 naut, 7 sauer
og 4 svin. I 1669 sattes tienden til 2 tdr. bygg og 6 tdr. havre,
ledingen til 1 rdl. og småtienden til % rdl. Til gården hørte 2
kverner. Der fantes «hommelhauge och ellers ingen tilfelde». Skyl
den blev foreslått nedsatt til 2 sp.
Hvor lenge Anders har brukt gården, er übekjent; han opføres
der ennu i 1680-årene og har muligens brukt den helt til omkring
1700. «Gamle Anders Ydse» opgis å være død den 30. juni 1718.
Hvis dette er den samme — hvilket er rimelig — må han være blitt
over 90 år gammel og har vel da forlengst opgitt gården. Det er


----
119 Bind III
---
formodentlig hans enke den «enken Sara Ydse», som dode 28. april
1719, 82 år gammel.
I 1702 bygslet Oluf Olaf sen Øster Ysse og betalte full bygsel,
som da var 30 rdl. Han opføres der ennu i 1711; men i 1718 heter
brukerne Anfin og Jon. Den første var smed. Forresten synes bru
ken av gården i disse tider å ha vært noget uregelmessig, og bygslet
har den ikke vært, men brukt bare for avgift.
Bedre blev det naturligvis ikke efter det tap, opsitterne led ved
svenskenes innfall i 1718. Det opgis som følger:
Skigarden med kornstaur og hummel-
Tilsammen 78 rdl. 24 sk
Gården lå året efter usådd og ganske øde.
Så er Anders Larssen kommet dit. Han var i 1709, da han blev
gift, dragon på Reppe og bodde i 1710 på Øren. I 1718—19 har
han vært på Fleskhus — sees i 1725 å være stevnet for landskyld
av denne gard. Til Ysse kom han antagelig i 1720.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ingen skog har
uten til gjerdefang og brenneved, seter % mil borte, ringe bumark,
et kvernsted, ansatt til årlig å svare 4 sk. Den betegnes som lett
vunnen og temmelig kornviss. Utseden var 18 mark rug, \% td.
b > 7 gg, 10 tdr. havre og X A vog grå erter, avlingen 45 sommerlass
høi og 5 lass ekerhøi og besetningen 2 % hest, 7 kyr, 6 ungnaut, 12
sauer og 5 geiter. Tienden blev sått til Ve skjeppe rug, 1 td. bland
korn, 2 tdr. havre, 18 mk. erter, 2 mk. lin og 14 mk. ost. Skylden
blev foreslått nedsatt 2 øre. Herom uttaler matrikuleringskommi
sjonen sig utførlig således:
«Krigs Jordebogen udwiiser, at denne gard har ved dend in
Anno 1705 holdne Commission, formedelst dendz Dyre Leje og
Ringhed sampt till soulagement for Dragoun Hestens underhold
ning, nødt een billig Moderation og nesten dend fulde Landskylds
efftergivelse, udj dend samme Tiid ansatte Hartkorn Taxt, men som
det er wenteligt, at Landskylden med widere Jordebogens Rettig


----
120 Bind III
---
heder på Hans Kongl. May.s eget beholdne og til Cavalleriet ud
lagde godz hereffter tilfulde kommer at bereignes og betales, så
skulle det falde denne gard umueligt effter dens udj Matriculen an
satte dyre Taxt at udrede alle påløbende skatter og Rettigheder,
hvorfor mand dend nødvendig, om dend ellers skal kunde blive be
stående med ovenanforte af f elding har mattet ansee; Og er uden
ved gårdens aufling, for opsidderen intet at fortiene.»
Det sees herav, at den ikke har kunnet svare landskylden, men
har vært brukt vesentlig for skatter og utredsler. Nedsettelse av
skylden fant dog ikke sted, hvorfor den formodentlig også efter
denne tid har vært brukt på samme måte.
Anders Larssen døde i 1735. Skiftet tyder på, at det har vært
nokså trangt for ham. Efter tiendeangivelsen beregnedes årets av
ling til 9 tdr. bygg og 18 tdr. havre, hvilket synes lite, idet der var
utsådd 2X- td. bygg og 10 tdr. havre. Besetningen var 3 gamle og
dårlige hester, 4 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer, 12 geiter og 3 svin. For
øvrig notertes endel sjoredskap. Boets aktiva var 67 rdl. 3 ort 8 sk.;
men der var forholdsvis megen gjeld, deriblandt et åbotsansvar på
7 rdl. 12 sk., så vedlikeholdet har nok ikke vært riktig bra. Behold
ningen blev derfor ikke mere enn 7 rdl. 23 sk.
Anders må dog ha vært en ganske ansett mann, hvad vi kan
slutte av, at der til begravelsesomkostninger innrømmedes 16 rdl. —
adskillig over det sedvanlige.
Enken, Anne Larsdatter, blev samme år gift med dragon Jonas
Bastiansen, som derved kom i besiddelse av gården.
Under Ysse vestre er omtalt, hvordan opsitteren der, Ellev Knut
sen, lå i strid med sine naboer, bl. a. hvordan han gikk til hånd
gripeligheter mot Anne Ysse. Hun var nok heller ikke så from
nettop. I 1738 sees hun å være stevnet av lensmann Ole Østvold
for sin optreden overfor ham, da han var der på utpantningsforret
ning for lensmannstollen. Hun hadde ifl. vidnene uttalt, at hadde
hennes klær vært skaret som hans, skulde hun vel ha betalt ham,
og da hun ikke kunde gjøre det seiv, skulde hun nok finne råd til å
treffe ham på det sted han ikke ventet. På tinget 2. juni 1738
møtte Jonas Ysse på sin kones vegne og bad om forladelse og lovet
å betale 3 rdl. i omkostninger, hvorefter lensmannen lot saken falle.
På en auksjon over krongods i 1754 kjøpte Knut Anderssen
Borgen gården for 270 rdl. Skjøtet er av 31. desember 1754, tgl.
6. september 1755. Knut var en brorsønn av Ellev Knutsen Ysse
vestre Ved skjote av 5. april 1759 overdrog han den igjen til kjøp
mann Erik Dahlstrøm på Øren for 330 rdl., idet han forbeholdt sig
å bruke den som bygselmann for sin og hustruens levetid, samt
at hvis Dahlstrøm skulde ville seige den til nogen, som aktet å bebo
den (hvorved Knut altså kunde bli drevet fra bygselen), skulde den

----
121 Bind III
---
først tilbys ham for 330 rdl. Bygselseddel på gården fikk Knut
først 8. januar, tgl. 15. august 1766.
Knut har drevet adskillig med kreaturhandel: Ved en sak, an
lagt imot ham i 1766 av Jon Auskin på Øren, oplyses, at han
sammen med denne hadde drevet handel med kreaturer på Røros.
Det gjaldt denne gang en forretning om 52 kyr samt dessuten 12,
som Jon påstod, at Knut ikke hadde gjort rede for.
Under 24. mai 1766 fikk Dahlstrøm kgl. bevilling til å make
skifte Ysse østre til Trondhjems bispestol mot Østvold, hvorefter
han under 12. juni, tgl. 15. august 1766, skjøtet gården til bispe
stolen. Dette førte til, at Knut, som synes å ha vært næsten like så
kranglevoren som hans slektninger på nabogården, anla sak mot
Dahlstrøm, idet han nu mente ikke lenger å være i trygg besiddelse
av gården, og forlangte, at Dahlstrøm skulde stille kausjon for
Ysses rolige besiddelse eller i mangel derav overlate ham Østvold.
Retten fant ham dog tilstrekkelig betrygget ved en klausul i make
skiftebrevet, inntatt i skjøtet, om at ingen opsitter på gården måtte
gjøres husvill, og da Dahlstrøm ikke hadde solgt til nogen, som
trengte å bebo gården, skjønnedes ikke annet enn at hans frykt var
utidig, hvorfor Dahlstrøm frifantes.
Knut var en ganske velstående mann: På skifte i 1767 efter
hans hustru, Beret Olsdatter, var aktiva 353 rdl. 1 ort 9 sk. og be
holdningen 242 rdl. 1 ort 16 sk. Der registrertes en besetning på
2 hester, 9 kyr, 5 ungnaut, 12 sauer og 10 geiter; videre en foss
kvern til 6 rdl., 6 sildgarn, en jernharv, sølvtøi for 3 rdl. 3 ort og
dessuten så sjeldne ting som 5 krustallerkener og 5 krusfat.
Saken mot Dahlstrøm har han visst nærmest anlagt, fordi han
vilde ha gården igjen, idet han neppe har likt sig som leilending.
I 1768 opgav han Ysse og kjøpte Norberg av Dahlstrøm. Denne
gard byttet han imidlertid allerede i 1773 bort til Anders Gun
bjørnsen mot Storvuku. Knut flyttet i 1777 til Levanger landsogn,
hvor han kjøpte gården Okkenhaug, og her døde han i 1827, 97 år
gammel. Han er stamfar til Okkenhaug-ætten. (Ystad: Ættetavlor
frå Indherad).
I 1770 blev Amund Henriksen Østvold leilending på gården.
Han hadde gått inn på å tilbakelevere Dahlstrøm sin bygselseddel
på Østvold, mot at denne skaffet ham biskopens bygselseddel på
Ysse. Knut Anderssen avstod sin bygsel til Dahlstrøm mot å få
til bruk 4 mål åker av Aunvolden nærmest ved grinden samt rett
til å slå et eng, Lilleaunet, og Dahlstrøm fikk så bygselbrev på
Ysse av biskop Gunnerus 8. januar, tgl. 22. februar 1770, hvor
efter han avstod bygselen til Amund, som fikk bygselbrev 13.
mars, tgl. 15. august 1770.
I den kontrakt, som under 12. mars samme år var oprettet mel

----
122 Bind III
---
lem ham og Dahlstrøm angående byttet, var imidlertid intet nevnt
om undtagelsen av Lilleaunet og Aunvolden, hvilket medførte pro
test fra Amunds side ved bygselbrevets tinglesning. Det finnes ikke
mere om denne sak; rimeligvis har vel Dahlstrøm på en eller annen
måte mattet holde ham skadesløs.
Litt ufred har det vært mellem naboene også i Amunds tid:
Paul Ysse vestre har i 1773 stevnet Knuts kone, Marta, for ære
rørige skjeldsord, som hun imidlertid nektet å ha fremført, hvorfor
hun blev frifunnet.
Amund opgav gården delvis i 17Q2, hvorefter hans stedsønn,
Peder Evensen, fikk bygselseddel av biskop Schønheyder 4. oktober
1792, tgl. 21. februar 1793. Amund var blitt blind, men forbeholdt
sig allikevel å bruke halve gården, så lenge han formådde; siden
skulde han ha kår. Da Amund var død, oprettet Peder Evensen i
1805 kårkontrakt med moren, Marta Pedersdatter, hvorefter hun
fikk 3 mål åker til havre, 1 mål til bygg samt et lite stykke til poteter,
lin og kålrabi, 4 lass vollhøi, 6 berger havrehalm og 4 berger
bygghalm.
Det gamle kvernsted, som tilhørte begge Ysse-gårdene i felles
skap, var nedfalt. I 1795 oprettet Peder Evensen og eiersken av
Ysse vestre, Ingeborg Eriksdatter, kontrakt om å gjenopføre det i
elven nedenfor gården på Ysse østres grunn.
Peder Evensen var født på Gjørv på Inderøy i 1762 og var sønn
av Even Pedersen og Marta Pedersdatter, Amund Henriksens
annen kone. Dette oplyses i en sak mot ham i 1812 angående over
hørighet med hensyn til veiarbeide m. v.
I 1823 oplot han gården for sønnen, Even Pedersen, mot et kår
til sig og hustruen på 3 tdr. bygg, 7 tdr. havre og for til 2 kyr og
6 småfe. Landskyld og landbohold på gården beløp sig dengang
til 8 spdl. årlig. Even fikk bygselseddel av biskop Bugge 14. april,
tgl. 16. august 1823.
I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 11 storfe, 18 sauer, 10
geiter og 1 svin og utseden Va td. rivete, % td. rug, 1 X td. bygg,
10 tdr. havre, Va td. erter og 3 tdr. poteter.
Even må ha vært ganske godt situert økonomisk; ti ved skifte i
1842 efter hans hustru, Ingeborg Eriksdatter, var boets aktiva 616
spdl. 4 ort 16 sk. og beholdningen 495 spdl. 1 ort 14 sk. Den
registrerte besetning er dog så übetydelig, at den ikke kan betegne,
hvad der dengang kunde fødes på gården, hvad nu grunnen
kan være.
Sønnen, Peder Evensen, overtok gården som leilending efter sin
far ifl. bygselbrev fra Kirkedepartementet av 7. mars, tgl. 19. aug.
1868. Den hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 12 storfe, 21
sauer og 3 svin og utseden var Vs td. hvete, 1 % td. bygg, 12 tdr.

----
123 Bind III
---
havre, % td. erter og 10 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass
med en besetning på 1 ku og 2 sauer og en utsed av Ye td. bygg,
Vi td. havre og 2'A td. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester over og 2 under 3 år, 8 kyr, 4
ungnaut og kalver, 25 sauer og lam, 9 geiter og kidd og 3 svin
og griser og utseden 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, % td. erter og 10
tdr. poteter, hvorhos Ve mål bruktes til andre rotfrukter. Der var
1 husmannsplass: Ysseaunet, hvorpå foddes 4 sauer og 1 geit og
såddes l A td. poteter.
Peder Evensen dode i 1900, og gården blev ved hoieste resolu
sjon av 13. mai 1904 solgt til enken, Ber et Maria Bårdsdatter Haga.
Efter hennes ønske blev gården straks skjøtet til eldste sønn, Edvard
Pedersen. Skjøtet er utstedt av Regjeringen og datert 27. mai 1904.
I 1915 solgte Edvard gården til broren, Johannes Pedersen.
Okkenhaugætten.
(Se Austad: Ættetavlor frå Innherad).
A. Knut. (Muligens Knut Vuku, opsitter på Vuku i 1685).
B 1. Anders Knutsen Borgen, + 25. septbr. 1735, 44 år * 1716
Marit Halvorsd. Minsås nordre. Hun * 2 ) 1736 Ole Peder-
sen Hesgreien, som bygslet Borgen 1736.
Cl. Halvor Anderssen Lunden, f. p. Borgen 1720, 1 p.
Lunden 1765. * 1747 Ingeborg Amundsd. Gudding,
f. p. Gudding 1724, t 1803. Hun * 2 ) 1766 Ole El
lingsen (Berg) Lunden og * 8 ) Johan Olsen.
D 1. Amund Halvorsen, f. p. Lunden 1753, + 1770.
D 2. Marit Halvorsd., f. p. Lunden 1747. * Ole Olsen
Næs vestre, + 1798. (Se Næsætten).
D 3. Beret Halvorsd., f. p. Lunden 1755, t 1832. * v )
Mil enkemann Elling Sevaldsen Valstad, f. p.
Stiklestad 1722, t 1782. *-) 1783 Lars Sivertsen
(Gudding) Valstad, + 1789, 41 år. * :i ) 1790 El
ling Nilssen (Vist) Valstad, t 1822.
E I. 1 Beret Ellingsd., f. p. Valstad 1779. * 1800
Ole Sevaldsen (By) Flåtten, hennes søsken-
barn.
F 1. Ingeborg Olsd., f. p. By 1801. * 1837.
F 2. Elaus Olsen, f. p. Flåtten 1803.
F 3. Beret Olsd., f. p. Flåtten 1809.
F 4. Sevald Olsen, f. p. Flåtten 1812, t 1896.
* 1848.
E2.-Susanna Ellingsd., f. p. Valstad 1781, t
1786.

----
124 Bind III
---
E 3.-' Elling Larssen, f. p. Valstad 1787. * 1818 Karen
Pedersd. Leirfald.
E 4. 2 Anne Larsd., f. p. Valstad 1784. * 1816 Ole Peder
sen Leirfald.
E 5. 3 Nils Ellingsen, f. p. Valstad 1793.
E6. ;! Anne Ellingsd., f. p. Valstad 1791, + 1820. * 1817
Anders Olsen (Næs) Lerfald v., f. p. v. Næs 1785.
Fl.Marta Andersd., f. 1818 p. Valstad, t 1851?
* 1841.
F 2. Beret Andersd., f. c. 1820.
E 7. ;i Ingeborg Ellingsd., f. p. Valstad 1796, + p. Balgård
1880. *>) 1817 Peder Pedersen Leirfald, f. c. 1791,
t 1831. ••) 1843 Johannes Johansen, f. c. 1808,
husm. p. Brugjerdet under Leirfald v. (1865), t 1873.
D 4 Malena Halvorsd., f. p. Lunden 1757. * Ole Olsen Faren
nedre. (Stamtavle Faren n.).
Jon Anderssen, f. p. Borgen 1724.
Knut Anderssen Ysse eller Okkenhaug, f. p. Borgen 1730,
kjopte Norberg 1768, Okkenhaug 1777, t der 1827. * x ) 1755
Beret Olsd. Vist. * •) 1768 Marit Olsd. Bjorgan.
D I. 1 Kirsten Knutsd., f. p. Ysse 1755, r 1760.
D 2. Anders Knutsen Gustad, f. p. Ysse 1757 * Anna Pe
dersd., f. 1758.
E 1. Peder Anderssen Melby, f. 1787. * 1813 enke Guru
Pedersd. Melby, t 1833, 53 år, enke efter Elling Ol
sen Melby.
Fl. Pedersd., f. p. Melby 1814. * x ) 1833
Erik Olsen Levring (kjopte Melby), t p. Melby
1844. * 2 ) 1848 Teodor Toresen Melbyvald, f.
c. 1822.
G 1. Inger Maria Eriksd., f. 1839. * *) Oluf Ja
kobsen Leklem p. Forbregd, f. 1835. * 2 )
Rasinus Novik, Ytterøy. (Se Leklemsætten)
G 2. 2 Edvard Teodorsen Melby. I Amerika. *
Bina Jakobsd. Hogås. (6 barn, alle i Ame
rika).
G 3. 2 Peter Teodorsen Melby, hovslager, f. c.
1850. * Hansine Sagsveet.
G 4. 2 Guru Anna Teodorsd., f. c. 1849. * Bernt
Johannessen Melbygraven.
E 2. Dordi (eller Dorte) Andersd. Rinnan, f. 1792. **)
Bård (fra Sparbu). * 2 ) enkemann Nils Ottesen Rin
nan. (Han hadde før vært * Sigrid Knutsd. Okken
haug.

----
125 Bind III
---
F I. 1 Peter Bårdsen Rinnan. Ukj.
F 2. 2 Sefanias Nilssen Rinnan, f. 1834. (Bodde i Bekkastua i
Mullien). * Anne Johanna Knutsd. Gustad (hans søsken-
barn), f. 1840.
Gl. Nils Kristian Sefaniassen Rinnan, f. 1873. * Teile
Augusta Sørensd. Hallan.
G 2. Dortea Julie Sefaniasd. Rinnan, f. 1877, t 187'-).
G 3. Dortea Julie Sefaniasd. Rinnan, f. 1883. * Martin
Haug fra Verdalsøra.
G 4. Sefanias Sefaniassen Rinnan, f. 1885. I Amerika.
F 3. 2 Aleksander Nilssen Rinnan, f. 1836. Var i 1875 forpak
ter p. Røstad nedre, bodde senere på Kjønstad, Levanger
neset. **) Beret Larsd. Lennes. *■) Elen Margrete
Eriksd. Salthammer, f. 1842.
Gl. 1 Lasse Aleksandersen Rinnan, f. 1859. Bonde på
Vollan ved Haugskot. * l ) Laura Kjønstad. * ')
Gjertrud Johannesd. Byrås(?)
G 2. 2 Dortea Nikoline Aleksandersd., f. 1875. * Per Sende
på Geburstad.
G 3. 2 Bergitte Aleksandersd. R. * Ole Johannessen Næs,
sersjant. (Stamt. Næs).
G 4. 2 Maria Aleksandersd. R.
Ragnhild Andersd. Rosvold, f. 1794 p. Gustad, + p. Rosvold
1860. #1 ) 1821 Ole Olsen Rosvold, f. c. 1760, t 1822. • ')
1822 Johannes Eriksen Rosvold, f. p. Salthammer 1790, t p.
Rosvold 1874.
E 3.
F l.Ole Johannessen Rosvold søndre, f. 1827. * 1870 Anne
Olsd., f. 1839 i Vuku.
G 1. Erik Olsen Rosvold søndre, f. 1871. *
G 2. Johannes Olsen Kjæran, f. 1875. * Julie Kjæran.
G 3. Ragnhild Olsd. * Anders Johannessen Rosvold nor-
dre, f. 1869.
Knut Anderssen Gustad, f. 1796, t 1840. * Johanna Pedersd.
Tynes, t 1859. Da Johanna blev enke, giftet hun sig med Peter
Olsen Reitan. De solgte siden Gustad og kjøpte Reitan. Siden
solgte de også denne gard og bodde tilslutt i Kleven.
F 1. Karen Fredrikke Knutsd., f. 1822. * Jon Munkeby.
G 1. Knut Jonsen Munkeby, f. 1858. Fanejunker ved un
derofficersskolen på Harstad. * Jette Skånes, Borgsøy.
G 2. Anna Jonsd. * snekker Øyen, Trondhjem.
F 2. Annæus Knutsen Røstad, f. 1824. Han bodde på Røstad
øvre i 1865. * Birgitte Andersd., f. p. Ulve 1816, enke
E 4
efter Johannes Røstad.
G 1. Ingeborg Karoline Annæusd., f. 1853.

----
126 Bind III
---
G 2. Knut Annæussen Rostad, f. 1854. Kjører på
Levanger. * Birgitte Hansd. Haugrønning, In
derøy.
F 3. Anne Knutsd. Grevskot, f. 1828. * Steffen Kjelberg
sen Munkeby, f. 1820. Bonde på Grevskot. Han * 2 )
Ragnhild Andreasd. Røstad.
G 1. Kaspara Steffensd. Grevskot. * Nils Eriksen Ok-
kenhaug.
G 2. Knut Steffensen Grevskot, f. 1858, + 1880.
F 4. Sara Collet Knutsd. Gustad, f. 1833, + 1880. * Eli
sæus Kristiansen Vold, Levanger. Reiste til Amerika.
G 1. Paulina. I Amerika.
G 2. Kristian. I Amerika.
F 5. Barolina Pauline Knutsd. Gustad, f. 1838, + 1838.
F 6. Anne Johanna Knutsd. Gustad, f. 1840. * Sefanias
Nilssen Rinnan, f. 1834.
F 5. Halvor Anderssen (Gustad) Baglan, f. 1797 i Levanger
landsogn. * ') 1826 Elen Ellingsd. Balhald, f. p. Bal
hald 1802, t 1849 p. Baglan. * 2 ) Kirsten Lorentse Jo
hannesd., f. 1816.
Fl. Anders Halvorsen Rosvold, f. 1826. * 1851 Randi
Olsd. Rosvold store, f. 1827 i Melhus.
Gl. Ole Edvard Anderssen Rosvold, f. 1852.
G 2. Hanna Andersd. R., f. 1855. * Olaus Ellingsen
Vinne.
G 3. Martinus Anderssen R., t som barn.
G 4. Martinus Anderssen Rosvold store, f. 1864. *
Anna Skjørholmen.
G 5. Anne Kristina Andersd. R., f. 1869. * Oluf Nes
fra Bjugn, snekker.
G 6. Ragnhild Andersd. R., f. 1871. * Bernt Veie,
skomaker.
F 2. Elling Halvorsen Baglan, f. 1831, t 1910. * Elen
Anna Pedersd. Balhald, f. 1838, t 1910. De blev.be
gravet samme dag. 2 barn + små.
F 3. Allenius Halvorsen Baglan, f. 1839, ugift.
E 6. Anna Andersd. Gustad, f. 1800. | x .„. ITI .
E 7. Beret Andersd. Gustad, f. 1800. | Tvilh "g er - Uk J-
D 3. Marit Knutsd. (Okkenhaug) Næs, f. p. Ysse 1759. * 1789 Ole
Olsen Næs vestre, t 1798. (Se Næsætten).
D 4. Kirsten Knutsd., f. p. Ysse 1762, t samme år.
D 5. Ole Knutsen (Okkenhaug) Duvsete, f. p. Ysse 1763. * 1789
Beret Olsd. Reistad, f. 1764.
E I.Ole Olsen Duvsete, f. 1791. Ukj.

----
127 Bind III
---
E 2 Knut Olsen Duvsete, f. 1792. Han kalte sig Solberg.
* Elen Solberg (fra Verdalen?). Ingen barn.
E 3 Halvor Olsen Duvsete, f. 1794, + 1864. * ') Sigrid Tør
risd Ravloplads, + 1844. * *) Anne Solberg (Verdalen?).
F 1 Olaus Halvorsen Duvsete, f. 1833. Flyttet til Sverige
og bosatte sig der.
F 2 Teodor Bendik Halvorsen D., f. 1836. I Sverige.
F 3. Sefanias Halvorsen D., f. 1840, t i 18-årsalderen.
E 4 Andreas Olsen Duvsete, f. 1707. Ukj.
Kirsten Knutsd. Rosvold, f. p. Ysse 1765. * 1703 Ole Olsen
Rosvold, f. 1770. Ingen barn.
Marit Knutsd f 1767. (Moren var Mali Taraldsd. Reitan).
Ole Knutsen Sæter, Skogn, f. p. Ysse 1760. * 1802 Ragnhild
Olsd. Sæter, f. p. Høiloen, enke efter Jon Toresen Sæter. (Se
Høiloen).
E 1 Elen Olsd. Rindsem, f. 1803, t før 1843. * Knut Nilssen
Rindsem, f. 1808. (Se nedenfor D 10, E 2).
E 2 Marta Olsd. Røstad, f. 1806. * vaktmester Andreas Jo-
nassen Røstad på Rinnan øvre.
Beret Knutsd. Rindsem, f. p. Norberg 1771. * 1800 Jens
Jørgensen Rindsem, f. 1764. Ingen barn.
Sigrid Knutsd. Rinnan, f. p. Storvuku 1773. * Nils Ottesen
Rinnan, f. 1778. Han * 2 ) Dordi Gustad, brordatter av hans
første kone.
E 1 Otte Nilssen Rinnan, t 1831. * Beret Kjæran.
F 1. Serina Birgitte Ottesd. By, f. 1820. * Hans Jakobsen
By, f. 1821, sønn av klokker By i Ekne. Var lans
mannsdreng hos Lynum i 14 år og bodde da på
Ulve. Siden bodde de på en plass under Geite.
G 1. Oluf Hanssen By, f. 1852, + av gulfeber i Rio
Janeiro. Ugift.
G 2. Laura Hansd. By, f. 1854. * måler Engvik,
Vardø.
G 3. Birgitte Hansd. By. * styrmann Evjen, Bodø.
G 4. Fredrik Hanssen By, fabrikkarbeider i Trond
hjem. * Anna Flåskog, Orkdal.
G 5. Marius Hanssen By, f. 1876, smed, bor ved
Geite. * Anna Nordli fra Verdalen.
E 2. Knut Nilssen Rindsem, f. 1808. * l ) Elen Olsd. Sæter,
f. 1803. * 2 ) Guru Anna Andersd. Munkeby, f. 1802.
Fl. 1 Oluf Knutsen Rindsem. * Johanna Holte, datter av
en hovsmed ved Levanger. De reiste til Amerika.
Gl. Knut Olufsen Rindsem. * i Amerika.
F 2. Ragnhild Knutsd. Skågset, f. 1833, t 1004. *»)

----
128 Bind III
---
Knut Helgesen Skågset, f. 1813? * 2 Mikal Fre
driksen (Hove) Hellem.
G I. 1 Anna Knutsd. Graff, f. 1859. * Rasmus Graff,
bonde på Hegle i Frol.
G 2} Elen Knutsd. Leveras, f. 1861. * Karl Leveras.
G 3. 1 Hansine Knutsd. Skågset, + som barn.
G 4. 1 Karen Knutsd. Næs, f. 1865. * Martin Mikal
sen Næs, kaptein på D/S «Orkdal». (Se
stamtavle Næs).
G 5. 1 Johanna Knutsd. Tynes, f. 1868. * Ole Mikal
sen Hellem på Tynes ovre, f. 1866.
G6 1 Grete Knutsd. Rostad, f. 1871. * Knut Mar
tinsen Rostad, Rindsem.
G7 1 Knut og G 8. 1 Ragnhild Skågset, tvillinger,
+ som barn
G Q. 2 Ragnhild Mikalsd. Hellem, f. 1877.
F 3. 1 Sara Knutsd. By. * Ole Georgsen By, Verdalen. I
Amerika. 4 barn, alle * i Amerika.
G 1. Elen Olsd. By.
G 2. Georg Olsen By, f. 1867.
G 3. Karl Olsen By, f. 1870.
G 4. Maria Olsd. By, f. 1874.
F 4. l Otte Knutsen Rindsem, f. 1837. * Ragnhild
Georgsd. By, Verdalen, f. 1838. 4 barn, alle * i
Amerika.
G 1. Karl Fredrik Ottesen By, f. 1863.
G 2. Elen Ottesd. By, f. 1861.
G 3. Oluf Albert Ottesen By, f. 1867.
G 4. Elen Margrete Ottesd. By, f. 1868.
F 5. 2 Elen Anna Knutsd., f. 1840. * Martin Andreassen
Rostad på Rindsem, f. 1829. 2 barn.
F 6. 2 Birgitte Knutsd. Hallan, f. 1844. * Andreas Hallan
nedre, Verdalen. Ingen barn.
E 3. Johan Bendik Nilssen (Rinnan) Berg, f. 1810. * Guru
Anna Eriksd. Salthammer.
F l.Lina Johansd. Berg. Ugift.
E 4. Inger Marta Nilsd. (Rinnan) Salthammer, f. 1812.
* Erik Eriksen Salthammer, f. 1798.
Fl. Sara Eriksd. (Salthammer) Bør, f. 1836. * Hans
Nikolai Storborg (Bør).
G 1. Gjertrud Hansd. Bør, f. 1864, t ugift.
G 2. Johannes Hanssen Bor. I Amerika.
G 3. Marius Hanssen Bør.
G 4. Gotfred Hanssen Bør.

----
129 Bind III
---
G 5. Karen Hansd. Bør.
F 2 Berntine Eriksd. Salthammer, f. 1838, ugift.
F 3. Elen Margrete Eriksd. S., f. 1842. * enkemann
Aleksander Nilssen Rinnan, f. 1836.
F 4. Otte Eriksen Salthammer, f. 1844. * Anna Jonsd.
Næs.
G 1. Erik Ottesen Salthammer, + i Amerika, ugift.
G 2. Elen Ottesd. * A. Stavrum, bordskriver på Vær-
dalsbruket, Levanger.
G 3. Martin Ottesen S., + ung.
G 4. Ole Ottesen S., f. 1890?
F 5. Ragnhild Dortea Eriksd. (Salthammer), f. 1847.
* Peder Ellingsen Rinnan nedre.
G 1. Peder Pedersen Rinnan.
E 5. Johannes Nilssen (Rinnan) Spillum, f. 1815. ' Jette
Spillum, Klinga. Bodde i Overhalla.
F 1. Edvard.
F 2. Rebekka.
F 3. Helene.
F 4. Peter.
Halvor Knutsen Okkenhaug nedre, f. p. Storvuku 1776, t
1842. * Ingeborg Geite.
El.Sakarias Halvorsen Okkenhaug, f. 1810. Sinanna
Andersd. Buran, f. 1820.
F 1. Halvor Sakariassen Okkenhaug, f. 1859. * Gunhild
(eller Gunnelia) Andersd. Hetlo. Ingen barn.
E 2. Johannes Halvorsen Okkenhaug. * Sirianna Sunde,
Skogn.
F 1. Ingeborg Johannesd. O.
F 2. Guruanna Johannesd. O. * snekker Pål By. Bor i
Trondhjem.
E 3. Elisæus Halvorsen 0., f. 1831, + 1900. (I 1875 p. Kol
berg s.). * Nikoline Mikkelsd. Sagstuen, f. 1842.
Fl. Henrik Elisæussen Kolberg på Sørheim ved Rei
stad, f. 1866. * Anna Martinsd. Aagaard.
G 1. Einar Henriksen.
F 2. Ingeborg Marta Elisæusd. Kolberg, f. 1869. * Paul
Holte, smed på Levanger.
G 1. Harald, f. 1899. — G 2, Jenny, f. 1901. — G 3.
Einar, f. 1903. — G 4. Sigrid, f. 1905. — G 5.
Ingebjørg, f. 1908.
F 3. Martin Elisæussen Kolberg, f. 1872. Bor i Myr
enget. * Ragna Austadplads, Rora.
G 1. Nanna Martinsd., f. 1897.

----
130 Bind III
---
F 4. Emilie Elisæusd. Kolberg, f. 1872, + ugift. (F 3 og
F 4 var tvillinger).
F 5. Sakarias Elisæussen Kolberg, f. 1880, + som barn.
Jon Knutsen, f. 1778 (dbt. i Verdalen. Faren kalles da Knut
Okkenhaug), t ugift.
Anna Knutsd. (Okkenhaug) Skågset, f. p. Okkenhaug 1780.
* Helge Skågset.
E l.Knut Helgesen Skågset, f. 1813? * Ragnhild Knutsd.
Rindsem, f. 1833.
E 2. Johannes Helgesen Skågset, + ung.
Maren Knutsd., f. p. Okkenhaug 1783, t av kopper 1791.
Ingeborg Knutsd. Okkenhaug, f. 1786, + 1857. Hun var
trolovet med Mikal Hanssen Melby (f. på Rindleiret); men
han dode for bryllupet. 1 barn. * 1815? Paul Pedersen
Tynes, f. 1793, + 1866. 6 barn, hvorav 5 + små. Paul var
først på Tynes, siden på Okkenhaug ovre. Medlem av her
redstyret mange år. Da Frol blev eget herred (1857), blev
han viceordforer; overformynder 1857 —66, i mange år valg
mann. Var i 1844 med og grunnet «Levanger og Skogn
sparebank» og var direktor der, sålenge han levet.
El." Jonas Mikalsen Rein, f. 1810. * Magnhild Pedersd
Heilo, f. 1818.
F 1. Paul Jonassen Rein, f. 1856. * Ingeborg Hetlo.
Gl. Mette Paulsd. Valbrekmo. G 2. Jona. G 3.
Anna. G 4. Jonas. G 5. Ole. G 6. Arne.
G 7. Ingeborg. G 8. Signe. G 9. Fredrikke.
G 10. Anne Marta. Gli. Marta.
F 2. Ole Jonassen Rein, f. 1858. Var en tid på Valstad,
t i Amerika. * Bertine Pedersd. Valstad, f. 1862.
G 1. Maria Olsd. Valstad; bor på Berg.
E 2. Karl Fredrik Paulsen Okkenhaug, f. p. Tynes 1815.
* 1852 Anne Marta Johannesd. Munkrestad, f. 1821.
Ved farens dod arvet han Okkenhaug, Tynes nedre og
Rostad ovre. I 1886 skiftet han gårdene mellem sine 3
eldste sonner: Paul fikk Okkenhaug, Johannes fikk Ty
nes og Knut fikk Rostad. K. F. Okkenhaug var medlem
av herredstyret i mange år og 2 ganger ordforer. Han
var valgmann i mange år og direktor i Levanger og
Skogns sparebank i flere år.
F l.Paul Karlsen Okkenhaug, standartjunker, f. 1853.
* 1870 Olina Maria Åsenhus, Munkrostad.
G 1. Fredrik, f. 1880. — G 2. Arne, f. 1882. — G 3.
Otilia, f. 1883. — G 4. Nils, f. 1885. -- G 5.
Ingeborg, f. 1887. — G 6. Tormod, f. 188 Q. -

----
131 Bind III
---
G 7 Erling, f. 1891. -- G 8. Gudrun, f. 1893. -- G 9.
Aslaug, f. 1895. — G 10. Oddlaug, f. 1897.
Ingeborg Karlsd. (Okkenhaug) Alnes, f. 1855, t 1882. * Nils
Alnes. 1 barn, + 1882, K år gl.
Johannes Karlsen Okkenhaug, f. 1857. Eks. fra Ås h. land
bruksskole 1880, overtok i 1886 Tynes, som hadde vært i fars
ætten hans omkring 200 år. Blev i 1893 av amtstinget innvalgt
i en komite til å forberede en landbruksskole for amtet; han og
Fosnes og Spillum utarbeidet skoleplanen. Skolen blev sått
igang på Mære i 1895, og Okkenhaug blev dens forste besty
rer. Overstyret hadde anmodet ham om å soke plassen. —
Fra 1885 til 1903 var han valgmann ved alle valg undtagen
i 1900. I 1889 blev han 2. suppleant og motte på Stortinget 9.
mars 1889,. da Holst og Wexelsen gikk inn i det forste Steenske
ministerium. — I perioden 1892—94 var han 3. suppleant, og
1895—97 1. suppleant og møtte en tid på tinget hvert år. I
1898—1900 var han 2. suppl., og da Quam og Holst gikk
inn i regjeringen igjen, motte han på alle 3 ting i perioden. I
1900 frasa han sig valg. — I 1895 var han med i den parla
mentariske jordbrukskomisjon, som bl. a. utarbeidet lover for
Norges landbrukshøiskole. Han var medlem av hesteutskriv
ningskomisjonen og av den komisjon, som departementet i
1900 satte til å utskifte den jord, som blev odelagt av skre
det i 1893. — Mens han bodde i Frol, var han med i herred
styret, var en tid ordfører og hadde andre tillitshverv. 1 Sparbu
blev han også innvalgt i herredstyret og var ordfører 1902 —04
og 1908 —10. Han har vært formann i alle faste komiteer i
amtstinget og flere ganger opmann. — Siden 1883 har han
vært medlem av styret for «Nordre Trondhjems amts landhus
holdningsselskap» og formann i mange år. Han er også for
mann i skogselskapet og næstformann i «Norsk landmands
forbund». — * 1886 Marianne Karoline Arntsd. Dalem, Spar
bu, f. 1864.
F 2.
F 3.
G 1 Karl Fredrik, f. 1887, driver Tynes. — G 2. Astrid, f.
1888, + 1891. — G 3. Arne, f. 1890, + 1891. — 4. Dag
run, f. 1894. - - G 5. Arne, f. 1896. - - G 6. Aslaug
Pauline, f. 1898. — G 7. Gudny, f. 1901.
Guruanna Karlsd. (Okkenbaug) Husby, f. 1858. * Steinar
F 4
Husby, Øksendalen.
G 1. Magnhild. — G 2. Per. — G 3. Karl Fredrik. -- G 4.
Anne Marta. — G 5. Signe Gunvor, t ung. — G 6. In-
geborg. — G 7. Henrik.
Knut Karlsen Okkenhaug, f. 1860. En tid bonde på Røstad
øvre, siden handelsmann, derefter tollopsynsmann på Levan-
F 5

----
132 Bind III
---
ger, fikk så en lignende post på Harstad 1901, si
den ved tollstedet i Tromsø. * 1884 Andrea An
dreasd. Røstad, f. 1850.
Gl. Karl. — G 2. Stefan. — G 3. Alv. Alle
Tromsø.
F 6. Annæus Karlsen Okkenhaug på Oppem, f. 1865
* Ingeranna Sicilie Olsd. Oppem.
Gl. Anne Marta Annæusd. * 1907 Severin Gud
ding. — G 2. Olaug Cicilie Annæusd.. — G 3
Karen Fredrikke. — G 4. Fridthjov. — G 5
Arne. — G 6. Olav Johannes. — G 7. Trygve
G 8. Ingeborg Oddlov.
E 3. Karen Marta Paulsd. Okkenhaug, f.1819, + s. å.
E 4. Karen Marta Paulsd. Okkenhaug, f. 1823?, t 1827.
Marta Knutsd. (Okkenhaug) Hove, f. 1790. * Fredrik Hove
Skogn. 4 barn.
El. Johannes Fredriksen Hove, f. 1816, bor p. Frigård
Skogns Markabygd. * Beret Maria Pedersd. Brenna, f
1819.
Dl 6
F 1. Fredrik Marius, f. 1854. — F 2. Paul Edvard, f
1855. — F 3. Oluf, f. 1857.
E 2. Karl Johan Fredriksen Hove. * Elisabet Re, Skogn.
F 1. Frederik Karlsen H., * i Amerika.
F 2. Matea Karlsd. H., * Erik Aune, Skogn.
F 3. Lise Karlsd. H., * handelsmann L. Sundlo.
F 4. Marta Karlsd. H., f. 1872.
F 5. Ragna Karlsd. H.
F 6. Edrikka Karlsd. H., f. 1877.
F 7. Lotte Karlsd. H.
E 3. Mikal Fredriksen (Hove) Hellem. * ') enke Mette Hel
lem, soster av lensm. Vold, Åsen. *-) enke Ragnhild
Knutsd. Skågset, f. p. Rindsem 1833, t 1904.
F I. 1 Ole Mikalsen Hellem, Tynes øvre, f. 1866. * Jo
hanna Knutsd. Skågset, f. 1868.
F 2: Anne Marta Mikalsd. Hellem, f. 1868. * Ole Veske,
f. 1867.
F 3r Ragnhild Mikalsd. Hellem.
E 4. Jonetta Fredriksd. (Hove) Skånes, f. 1825. * Arne Nils
sen Åsenhus, f. 1828, bonde p. Skånes 1865.
F 1. Karen Arnesd. Åsenhus, f. 1857. I Amerika.
F 2. Nils Arnesen Å., f. 1860. Prest i Amerika.
F 3. Fredrik Arnesen Å., f. 1862. I Amerika.
F 4. Anne Johanna Arnesd. Å., f. 1865. I Amerika.

----
133 Bind III
---
82. Beret Knutsd. * 1720 Tørris Sivertsen Kluken østre. (Se
Klukenætten.
83. Ellev Knutsen Ysse vestre, + p. Hegstad 1759, 74 år. * 1715
Beret Halvorsd. Minsås nordre, + 1755, 62 år.
C 1 Elling Ellevsen Ysse vestre, f. p. Y. 1723, + 1766. * 1756
Karen Olsd. Kalset, t 1785, 57 år. Hun *-) 1768 Paul
Olsen Austad, Ysse, med hvem sønnen Ole Paulsen Ysse.
D 1. Ellev Ellingsen Salberg, f. p. Ysse 1759. *
D2.01e Ellingsen, f. p. Ysse 1761. *
E 1. Elling Olsen Sund, Inderøy.
D 3. Halvor Ellingsen, f. p. Ysse 1763, + 1772.
D 4. Elsebe Ellingsd., f. p. Ysse 1767.
C 2. Knut Ellevsen Hesgreien, f. p. Ysse 1728, t p. Hesgreien
1797. * 1756 Anne Iversd., f. p. Monnes 1729, + p. Hes-
greien 1802.
Dl. Iver Knutsen Hesgreien, f. p. Hegstad 1759, t p.
Hesgreien 1823. * 1782 Marit Knutsd. Minsås, hans
tremenning, f. p. M. søndre 1737, + p. Hesgreien
1822, enke efter Lars Olsen Melby, Minsås. Ingen
barn.
D 2. Ellev Knutsen Kvam, f. p. Hesgreien 1765, t p. Hes
greivald 1822. *') 1792 Maria Eriksd. Kvam, f. p.
K 1773, t smst. 1814. *-') 1815 Eli Pedersd. Huse-
by, enke.
É 1. Knut Ellevsen Kvam ,f. p. K. 1793, kjøpte Nest
vold 1823, kom siden til Austad, Inderøy. * 1819
Sara Toresd. Vist, f. p. Hofstad 1795.
F l.Ole Knutsen, f. 1816.
F 2. Elling Knutsen Oren, glassmester, f. p.
Vistvald 1832, + 1890. * 1861 Oline Ta
raldsd. Nestvold, f. 1835. Dtr. av Tarald
Anderssen N. og h. Marit Halvorsd.
Gl.Kari Marius Ellingsen, f. 1862.
G 2. Peter Andreas Ellingsen, f. 1871.
F 3. Anne Maria Knutsd., f. p. Kvam 1819, + p.
Oren 1874. * 1840 Lorents Rasmussen
Landstad, snekker, f. i Skogn 1818. Bodde
på Oren. Ingen barn.
E 2. Erik Ellevsen Kvam, f. p. K. 1794, + p. Ysse
vald 1836. * 1835 Gunhild Iversd. Skjærset, f.
1794, + p. Mikvoldvald 1869.
F 1. Maria Eriksd., f. 1829. * 1854 Bernt Niko
lai Arntsen Berg, enkemann, f. 1814, + p.
Nestvoldvald 1881. Sonn av sersjant Arnt
Berg og h. Inger.

----
134 Bind III
---
G 1. Annæus Berntsen, smed, f. 1858.
G 2. Beret Maria Berntsd., f. 1863.
G 3. Elling Berntsen, f. 1867.
G 4. Julie Berntsd., f. 1871.
Ole Ellevsen, f. p. Kvam 1799. * 1825 Maren Arntsd. Råen,
f. p. Auglavald 1796.
E 3
Fl. Elling Olsen Sandslien, f. p. Nestvold 1825, + 1880.
* 1848 Anne Jakobsd., f. p. Minsås -824
G l.Ole Ellingsen, f. 1854.
G 2. Johannes Ellingsen, skomaker, f. 1856.
G 3. Elen Anna Ellingsd., f. 1858.
G 4. Liva Ellingsd., f. 1860.
G 5. Maren Ellingsd., f. 1864.
G 6. Grete Ellingsd., f. 1866.
F 2. Andreas Olsen Sandsaunet, f. p. Kvam 1830. * 1860
Anne Andersd., f. p. Karmhusvald 1824.
G 1. Anton Andreassen, f. 1864.
E 4
Iver Ellevsen Bymoen, f. p. Kvam 1807. * 1838 Marta Marie
Tomasd. Oren, f. p. Oren 1810, t p. Bymoen 1885. Dtr. av
Tomas Eriksen Oren og h. Marit Larsd.
F 1. Ellev Iversen Bymoen, f. 1843. * Ingeborg Anna Larsd.,
f. 1844.
G 1. Ingvald Marius Ellevsen, f. 1870.
G 2. Lars Ellevsen, f. 1872.
G 3. Kristian Ellevsen, f. 1874.
F 2. Bernhardus Iversen, f. 1848.
Haldo Ellevsen, f. p. Kvam 1810. * 1834 Henrikka Andersd.
Nestvold, f. p. Byvald 1813. Dtr. av Anders Henriksen Byvald
og h. Marta Eriksd.
E 5
F 1. Maria Haldosd., f. p. Rosvold 1836.
F 2. Beret Marta Haldosd., f. 1840.
Anne Ellevsd., f. p. Kvam 1797, t som kårkone p. Kirkeråen
1877. * 1820 Ole Arntsen Kirkeråen.
Fl. Ellev Andreas Olsen Kirkeråen, f. p. K. 1821. * 1847
Gjertrud Ellevsd., f. p. Skrovevald 1817, t p. Kirkeråen
1880. Ingen barn.
F 2. Ole Olsen, f. p. Kirkeråen 1823. * 1850.
F 3 Maria Olsd., f. p. Kirkeråen 1825. * 1856.
F 4. Guruanna Olsd., f. p. Kirkeråen 1827. * 1859.
F 5. Mikal Olsen, f. p. Kirkeråen 1830. * 1857.
F 6. Erling Olsen Kirkeråen, f. p. K. 1832, skomaker. * 1873.
F 7. Olaus Olsen, f. p. Kirkeråen 1835, t 1854.
Anne Ellevsd., f. p. Kvam 1801, f p. Årstad 1874. * 1821 Kri-
E 6
E 7

----
135 Bind III
---
stofer Ellevsen Kvernmo, Årstad, f. p. Kvernmoen 1790,
+ p. Årstad 1864.
Fl. Maria Kristofersd., f. p. Kvernmoen 1822, + 1832.
F 2. Beret Marta Kristofersd., f. p. Kvernmoen 1825. *
1863 Åge Jeremiassen Skavhug nedre, f. 1828.
Gl. 0 Johannes Anderssen, smed, f. 1850.
G 2. Jeremias Ågesen, f. 1865.
G 3. Anna Kirstine Ågesd., f. 1869.
F 3. Mikal Kristofersen Årstad sondre, f. p. Kvernmoen
1827. * r ) 1865 Beret Hansd., f. p. Overneset 1833,
t p. Årstad 1870. * 2 ) 1871 Guruanna Arntsd., f. p.
Steinevald 1832, t p. Indal 1889.
Gl.Kristofer Mikalsen, f. 1866.
G 2. Anton Martin Mikalsen, f. 1875.
F 4. Erling Kristofersen, f. 1833. * 1863.
F 5. Eleanna Kristofersd., f. c. 1841.
E 8. Beret Ellevsd., f. p. Kvam 1803. * Tore Eriksen Nestvold,
siden Buran.
E 9. Malena Ellevsd., f. p. Kvam 1805, t 1891. * 1825 Sevald
Eriksen Nestvold.
ElO.Elen Maria Ellevsd., f. p. Kvam 1812, t 1893. *
Gjertrud Knutsd., f. p. Hegstad 1761. * *) 1778 Sivert El
lingsen Vist, f. 1749, tp. Reitan 1785. * 2 ) 1793 Otte Eriksen
Minsås søndre, f. p. Stiklestad 1757.
El/Elling Sivertsen Høen, f. p. Øren 1779. Se Vistætten
D 2, E 5, F 2, Gl, Hl.
E 2. I Knut Sivertsen, f. p. Øren 1783, t p. Brustuen 1813,
ugift.
E 3. 2 Erik Ottesen Momarken under Norberg øvre, f. p. Hes
greivald 1796, t 1888. * 1821 Marta Bårdsd. fra Skogn,
f. c. 1801.
F 1. Otte Eriksen, f. og t p. Stiklestadvald østre 1822.
F 2. Olina Eriksd., f. p. Holme 1828.
F 3. Guruanna Eriksd., f. 1829. * Sivert Eriksen Momar
ken, f. i Lånke 1822.
G 1. Mette Sivertsd., f. 1863.
G 2. Serine Gustava Sivertsd., f. 1870.
G 3. Elisæus Sivertsen Momarken, f. 1850. * Inger
Maria Arntsd., f. 1851 i Levanger landsogn.
G 4. Jon Sivertsen, f. c. 1853.
G 5. Oluf Sivertsen, f. c; 1856.
E 4. 2 Iver Ottesen Øgstadmarken, f. p. Hesgreivald 1801, +
1887. * 1827 Marta Andersd. Stiklestad, f. 1805, + 1890.

----
136 Bind III
---
Dir. av Anders Henriksen Hallemsvald og h
Marta Eriksd.
Fl. Ole Iversen Fæbyvald, f. p. Stiklestadvald
182 Q. * 1855 Marta Jakobsd. Kvammet, f.
1824. Dtr. av Jakob Bårdsen K. og h.
Gjertrud Ellingsd. (Se Vistætten D 2, E 5,
F 2, GI,H 1, I 1, J 2).
D 4. Beret Knutsd., f. p. Ysse 1757. * 1788 Ole Nilssen
Vist nedre. (Se Vistætten D 2, E 5, F 1, G 2).
D 5. Malena Knutsd., f. p. Hesgreien 1770. * 1704 Jo
hannes Ellingsen Husan. (Se Husanætten B 1, C 1,
D 1, E 3).
DO. Beret Knutsd., f. p. Hesgreien 1763.
Jon Knutsen Auglen, t i krigen 1719. * 1707 Marit Arntsd
Rosvold, tp. Hallem 1740. Hun * 2 ) 1710 Jakob Knstensen,
t p. Hallem 1754, 62 år 3 mdr. 2 uker gl. Hun hadde i 2.
ekteskap døtrene Karen, Siri og Elen.
C 1 Arnt Jonsen, f. p. Auglen 1707, + i Trondhjem.
C 2 Knut Jonsen Minsås, i. p. Auglen 1700, t p. Minsås
1702. * 1736 Malena Arntsd. Minsås, t 1777, 82 år gl..
enke efter Ellev Hanssen Minsås. Hun hadde i 1. ekte
skap barna Hans og Inger. (Se Leinsætten).
Dl Marit Knutsd.. Hesgreien, f. p. Minsås 1737, t p.
Hesgreien 1823. * x ) 1760 Lars Olsen Melby, Mins
as sondre, f. p. Melby 1732, + p. Minsås 1781. (Se
Garnesætten). * 2 ) 1782 Iver Knutsen Hesgreien,
hennes tremenning, f. p. Hegstad 1750, t p. Hes
greien 1823. Ingen barn.
C 3 Ole lonsen Skjærset sondre, f. p. Auglen 1711, + p. Skjær
set f 752. • 1740 Marit Pedersd. Hesgreien, t p. Skjærset
1703, 75 år gl. Hun * -') 1753 Ole Larssen Mikkelsgår
den, f. p. M. 1720, t p. Skjærset 1765, og * 3 ) 1766 Ole
Iversen Bjorgan, dragon. (Han var i 1801 kårmann på
Skjær set og var da 65 år).
D 1. Mant Olsd., f. p. Hesgreien 1741.
D 2 Peder Olsen, f. p. Skjærset 1745. * 1773 Malena
Hansd. Minsås. (Se Leinsætten).
E 1. Ole Pedersen, tjente i 1703 i Trondhjem.
E 2. Lisbet Pedersd. Skjærset, f. p. Mikvold 1777.
* 1800 Bård Nilssen Oppem, Oren.
F 1. Johannes Bårdsen Oren, f. p. Skrove 1801,
* 1835. * : ) 1824 Beret Larsd. Oren,

----
137 Bind III
---
f. c. 1802, t 1827. * 2 ) Beret Halvorsd. Øren,
f. c. 1804.
Gl.Lorents Andreas Johannessen, f. p. Øren
(Mikvoldvald) 1825.
G 2. Halvor Johannessen, f. p. Øren 1828.
G 3. Bernt Johannessen, f. 1831.
G 4. Anne Marta Johannesd., f. 1834. * 1855.
F 2. Peder Bårdsen, f. p. Jermstadvald 1803, f 1805
F 3. Marta Bårdsd., f. p. Øren 1806, t 1808.
E 3. Marit Pedersd., f. p. Reitan 1780, + 1813. * 1790
Johannes Johannessen Solberg, Øren. («Johannes
Billedhugger»). Se Solbergætten.
E 4. Gjertrud Pedersd., f. p. Reitan 1782.
F. 5. Magnhild Pedersd., f. p. Yssevald 1785, + 1833.
D 3. Marit Olsd., f. p. Skjærset 1748. * ') 1702 Elias Olsen
Høen, enkemann. De var beslektet i4.og 2. ledd. 2 barn
(Se Hallanætten). * 2 ) 1796 Jon Hanssen Skrove, Høen,
tp. Skjærset 1818. Ingen barn.
D 4. Jon Olsen, f. c. 1750, var i 1793 på Teglverket.
D 5. Marta Olsd. * 1766 Ole Jakobsen Øren.
E I.Jakob Olsen, f. 1766.
E 2. Ole Olsen, f. p. Husanvald 1769.
E 3 Gjertrud Olsd., f. p. Husanvald 1772.
E 4. Marta Olsd., f. p. Auglavald 1776.
E 5. Elen Olsd., f. p. Auglavald 1779.
E 6. Jakob Olsen, f. p. Auglavald 1781.
E 7. Ole Olsen, f. p. Auglavald 1784, t 1802.
E 8. Iver Olsen, f. p. Auglavald 1784, + 1813.
Anne Jonsd. Øst Hellan, f. p. Auglen 1714. * 1742 Bård
Siurdsen Forbregd, Øst Hellan.
Erling (Elling) Jonsen Karmhus, f. p. Auglen 1716 * 1745
Kirsten Sevaldsd. Karmhus, f. p. Karmhus 1718. (Se Vist
ætten).
D 1. Jon Ellingsen, f. p. Karmhus 1746, t 1746.
D 2. Jon Ellingsen, f. p. Karmhus 1747.
D 3. Sevald Ellingsen, f. p. Karmhus 1749.
D 4. Arnt Ellingsen, f. p. Stuskin 1751.
D 5. Marit Ellingsd., f. p. Stuskin 1752.
D 6. Johannes Ellingsen, f. p. Auskin 1754.
D 7. Jakob Ellingsen, f. p. Auskin 1756.
D 8 Marta Ellingsd., f. p. Auskin 1758.
D 9. Marit Ellingsd., f. p. Auskin 1760.

----
138
----

YSSEAUNET Gårdsnr. 14.


Som nevnt ovenfor frasolgte Ole Paulsen Ysse vestre i 1814 et
jordstykke, som kaltes Østeraunet, til Knut Iversen Minsås. Kjøpe
summen var 333 rbdl. 32 sk. navneverdi samt en årlig avgift på 48
sk. Skjøte er utstedt 30. mars 1814, men først tinglest den 10. de
sember 1835, formodentlig da Holan overtok Ysse. Skyldsetnings
forretning blev avholdt 21. oktober 1825, hvorved eiendommen blev
skyldsatt for 4 mkl. og fikk navnet Ysseaunet. Ved den nye matriku
lering i 1836 blev skylden 1 ort 14 sk.
I 1835 var besetningen 1 storfe og 2 sauer og utseden % td.
bygg, 2 tdr. havre og 1 td. poteter.
Ved skjøte av 15. august 183 Q, tgl. samme dag, solgte Knut
eiendommen til Jon Eriksen. Ved en takst, denne lot avholde i 1844,
er den verdsatt til 150 spdl., hvorav husene 40. Den opgis da å
kunne fø 2 kyr og 6 småfe. Utseden var 3 tdr. korn og 3 tdr.
poteter, som gav henholdsvis 4 og 8 fold; ingen skog.
Skifte efter Jon avholdtes i 1848. Det oplyses da å være 40
mål innhegnet jord uten skog eller havn, når undtas i gårdens
mark for 1 ku og 4 småfe. Utseden var 3 tdr. korn, 5—6 tdr.
poteter og besetningen 1 ku og 7—B småfe. Taksten var 180 spdl.,
og Monrad hadde pant i gården for 130 spdl. Aktiva var 213
spdl. 18 sk. og passiva 187 spdl. 2 ort 20 sk. Gården blev utlagt
til enken, Anne Olsdatter. Hun blev i 1850 gift med Jens Larssen
Skjærset.
I 1865 var besetningen 1 ku, 8 sauer og 1 svin og utseden x k
td. bygg, 2 tdr. havre og 1 td. poteter.
I 1875 var besetningen 1 ku og 11 sauer og utseden X A td. bygg,
2 tdr. havre og 4 tdr. poteter, og V.™ mål anvendtes til andre rot
frukter.
Jens Larssen døde i 1877. Søfinen, Lorents Jenssen, overtok
da eiendommen efter ham og hadde den til i 1922, da han overdrog
den til sønnen, Ole Lorentsen, som fremdeles har den.

REITAN Gårdsnr. 15.

Reitan i Volhaugen 1929 
Navnet: Rethe 1520. Rettenn, Reytte 1559. Rettenn 1590.
Reitenn 1626. Reiten 1664, 1723.
Oldnorsk: Reitar, flertall av hankjønnsordet reitr (avgrenset
flate, rute).
Skylden: I 1650 var skylden 2 sp., fra 1836 5 dal. 3 ort 12 sk.
i 1907 mk. 16,40, fordelt på 10 bruk, hvorav bruksnr. 1, Reitan,
mk. 12.71.

----
139 Bind III
---
Eiere: Vi vet, at 4 øre og bygselretten i 1650 tilhørte Frue
kirke i Trondhjem. Rimeligvis var gården beneficeret denne helt fra
middelalderen av. Om de resterende 2 øre av gården vet vi ikke
stort; kun at de i 1620-årene var bondeodel, tilhørende Peder Sand
berg i Skogn og Peder Sigvardsen. Siden er iallfall 1 øre av dette
kommet i Anders Helkans eie, og han makeskiftet det i 1640 tillike-
Reitan, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson.
med endel annet gods til Kronen. 1 øre av det gamle odelsgods
har «Fattighuset», d.v.s. St. Jørgens hus i Trondhjem, erhvervet.
Ved 1650 var således eiendomsforholdet:
Frue kirke 1 sp. 1 øre og bygselretten.
Krongods 1 »
St. Jørgens hus 1 »
Tilsammen 2 spand.
Ved auksjon i 1832 kjøpte distriktslæge Hermann gården, og
siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: I 1520 har Maldor i Retthe betalt 1 lodd sølv i tiende
penningskatt. Og i 1549 står Oluff på Rodtnn for % pund smør
og 14 vog mel i leding.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi Østen på Rettenn.
I begynnelsen av 1600-tallet heter opsitteren Hagen (Håkon),
før 1615 avløst av Gunder og denne omkring 1620 av Torsten. Fra
midten av 1620-årene til i første halvdel av 1640-årene har vi Erik


----
140 Bind III
---
og efter ham Ole Bjørnsen. Den siste var ved folketellingen i 1666
51 år gammel.
Besetningen var i 1657 3 hester, 8 naut og 6 sauer. Tienden
sattes i 1669 til 1 % tdr. bygg og 3K> tdr. havre, ledingen til 3 ort
og småtienden til 1X- ort 4 sk. «Findes hommelhouge och ellers
ingen tilfelde», heter det. Skylden blev ved matrikuleringen dette
år foreslått nedsatt til 1 K> sp.
Ole opføres som bruker ennu i 1680-årene. Fra den tid av kom
gården til å ligge ode, d. v. s. übygslet i 50—60 år. I begynnelsen
av 1700-årene og utover til i 1730-årene drev Rasmus Ågesen
Hagen den som underbruk under Maritvold.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke har nogen
seter eller bumark, og at den er «letvunden og visslig til korn». Der
kunde såes K> pd rug, 2 tdr. bygg og 6 tdr. havre, avles 24 som
merlass høi og 2 lass ekerhoi samt fodes I X A hest, 6 kyr, 3 ungnaut.
4 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 1
td. 4 skjpr. havre og 12 mk. ost Skylden blev foreslått nedsatt
2 øre. Kommisjonen bemerker i den anledning: «Denne gard som
imod 40 års tiid haver formedelst dens dyre Leie været brugt for
Leilændingsskatten, allene har mand formedelst dens Ringe auvel,
om dend ellers eengang skulle komme udj fuld brug med oven
anførte af f elding mattet ansee.»
Da det ikke skjedde noget nedslag i skylden, fortsatte vanske
lighetene med åfå gården i fast bruk. På høsttinget i 1728 oplyses,
at Frue kirkes gard Reitan brukes av Rasmus Ågesen for skaltene,
og at den «formedelst dyr leie har ligget ode over 50 år og været
brukt som et uteng at slå, og ingen den til bygsel eller beboelse
villet antage, efterdi ingen huse eller bygning derpå findes».
På vårtinget 1733 blev den opbudt; men ingen vilde ha den,
seiv ikke uten bygsel eller med eftergivelse av nogen års landskyld.
Ingen vilde gi høiere avgift enn den for bruktes for.
På høsttinget 1735 blev den opbudt påny, og nu bød fogd Arnet
på Broder Boysens vegne å svare fulle skatter og rettigheter, 13
rdl. 1 ort 10 sk. årlig samt til kirken 2 ort, «hvorover ingen bød,
og ombudsmanden var for det første fornøiet». Det var således
just ikke store inntekter Frue kirke hadde av denne eiendom.
Under 9. oktober 1737, tgl. 5. mars 1738 fikk Tarald Johansen
Skjærset bygselbrev på Reitan av kirkens ombudsmann Nils Rånes.
Han bygslet imidlertid i 1741 Sem, og da fikk Siv ert F let bygsel
brev på Reitan 15. desember 1741, tgl. 5. mars 1742. Flet brukte
så gården i 6 år, hvorpå Tomas Johansen Tiller (bror av oven
nevnte Tarald) fikk bygselbrev på den 20. august, tgl. 9. september
1748. Han blev der til sin død i 1764. På skiftet efter ham er
registrert 1 hest, 3 kyr, 6 ungnaut, 6 sauer og 3 svin. Han synes

----
141 Bind III
---
efter omstendighetene å ha klart sig så nogenlunde; ti boet efter
ham viser aktiva for 103 rdl. 2 ort 2 sk. og en beholdning på 76
rdl. 2 ort 4 sk. (Se Solbergætten).
Ved en auksjon over krongods i 1765 synes det øre i gården,
som tilkom Kronen, å være solgt, men det må være blitt notert feil
kjøper. Tomas' enke, Kirsten Pedersdatter, blev krevet for kjøpe
summen, men erklærte, at hun hverken seiv eller ved nogen annen
hadde gjort bud, hvorfor dette øre vedblev å være krongods.
Kirsten blev i 1766 gift med Halvor Kolbanussen Rosvold.
som bygslet gården (bygselbrev 5. juni, tgl. 15. august 1766), men
opgav den allerede i 1771, hvorpå Rasmus Broder sen Hagen fikk
bygselbrev 12. mai, tgl. 15. august 1771 og drev den som under
bruk under Maritvold, likeså sønnen, Broder Hagen, som fikk
bygselbrev 21. september 1792, tgl. 21. februar 1793. Likedan
fortsatte det under Hagens enke.
Hagen lot i 1792 opta et tingsvidne for å bli fritatt for dobbelte
skatter av underbruket Reitan. Det blev da oplyst å være over 20
år, siden gården hadde egen beboer. Den tid, den var bebodd, var
det høieste, der kunde såes, 10 tdr., og avlingen var måtelig. Når
opsitteren hadde 2 hester, var det mangel. 7 å 8 naut hadde vært
den vanlige besetning. Siden den kom i Hagens besiddelse, hadde
det ikke vært sådd på gården. Der var en husmann, som brukte 11
mål åkerland.
Da enken efter Broder Hagen siden blev gift med kirurg Mon
rad på Ekle, tok denne bygselbrev på Reitan 13. mai, tgl. 16. august
1803, og hadde den til i 828, da han opgav den. Ved åbotsbesikti
gelse i den anledning oplyses, at den vestre stue og husmanns
plassens hus var opført av Monrad; men dette var overtallige byg
ninger, og de øvrige hus kan ikke ha vært rart vedlikeholdt; ti det
blev en åbotstakst på 182 spdl. 4 ort.
Nu blev Reitan bortforpaktet for 1 år ad gangen, første år til.
Knut Olsen Næs y derpå ved kontrakt av 20. april 1829 til distrikts
læge Hermann, som fikk kontrakten fornyet for 1830 og 1831.
Hermann kjøpte gården på offentlig auksjon for 780 spdl. og
fikk kongelig skjøte 13. juli 1832, tgl. 10. oktober 1833.
I folketellingen av 1835 finnes ikke Reitan opført, så man har
ingen opgave over besetning og utsed på denne tid.
Carl Johan Hermann, som var prøisser av fødsel, er nærmere
omtalt under læger. Han var en velstandsmann og anvendte meget
på gårdens forbedring. Ved hans død i 1844 hadde den en be
setning av 4 hester, 11 kyr, 8 ungnaut og 15 sauer og blev på
skiftet verdsatt til 1600 spdl.
Ved testamente, konfirmert 22. mars 1845, hadde han disponert
sin formue således, at hans eldste sønn, Kristian Fredrik, fikk

----
142 Bind III
---
Reitan, den annen Johan Karl, 100 spdl. Dessuten fikk hans tje
nestepike, Ingeranna Pedersdatter, og hans gudbarn pengebeløp
på 25—100 spdl. og fattigkassene i hvert av prestegjeldene i hans
distrikt 50 spdl.
Hvorvidt alle disse belop blev utbetalt er übekjent. Hermann
hadde nemlig en betydelig del av sin formue i utestående fordrin
ger, hvorav der under 10. januar 1845 av boets revisorer oplyses
å være ikke mindre enn 10 971 spdl. 1 ort 13 sk., hvilke fordringer
de dog finner å være av liten eller ingen verdi, fordi de gjelder dels
aldeles uformuende personer, dels sådanne, mot hvem det vilde
være betenkelig å anlegge søksmål, fordi man var i uvisshet om
gjeldens eksistens, dels angikk de skyldnere, som var døde. Land
handler Monrad fikk inndrivelsen.
Av det gamle krongods på 1 øre svartes der i 1850 96 sk. i årlig
landskyld til staten.
Ved skjøte av 4.. tgl. 16. juli 1860, solgte Kristian Hermann
gården for 3000 spdl. til Fredrik Kristofer Juel av Strinda.
I folketellingen for 1865 er ikke opført nogen besetning; men
utseden var 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 12 tdr. poteter. Under
gården var 2 husmannsplasser med tilsammen 2 kyr, 7 sauer og 1
geit og en utsed av % td. bygg, 1 H tdr. havre og 5 1 /» tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse,
12 kyr, 5 ungnaut og kalver og 2 svin og utseden 2 tdr. bygg,
15 tdr. havre, 72 skålpd. gressfrø og 9 tdr. poteter. På de to hus
mannsplasser føddes 3 kyr, 4 sauer, 3 geiter og 2 svin og såddes
% td. bygg, 2% tdr. havre og 8 tdr. poteter.
I 1897 solgte Juel gården til blikkenslager O. M. Nygard, som
hadde den til 1904. Da kjøpte Ole Heiberg fra Røra den og hadde
den til 1912, da han solgte til Trygve Forberg, som fremdeles eier
og bruker den.
Fr as kilte par ter:
Reitenget, gårdsnr. 15, bruksnr. 2, blev fraskilt Reitan og skyld
satt for 18 sk. den 13. august, avhjemlet 16. august 1860. (Ny
skyld mk 0.70). Ved skjøte, dat. og tgl. 16. august s. a., solgte
Juel parten for 100 spdl. til Sevald Nilssen Bakenget. Eiendom
men kalles Bakenget i folketellingen av 1865. Der holdtes da 1
hest, 2 storfe og 6 sauer og såddes l A td. bygg, 3 tdr. havre og 6 tdr.
poteter. I 1875 finnes ikke eiendommen nevnt.
Reitaunet, gårdsnr. 15, bruksnr. 3, blev fraskilt ved skyldsetning
av 18., tgl. 20. august 1862, skyldsatt for 18 sk. (ny skyld mk. 0.76)
og av Juel solgt til Lars Sivertsen for 200 spdl. ved skjøte av 20.,
tgl. 21. august s. a. Parten hadde i 1865 en besetning på 1 ku og

----
143 Bind III
---
6 sauer eg en utsed av V* td. bygg, 1 X tdr. havre og 3 n tdr.
poteter I 1875 var besetningen 1 ku, 4 sauer og 1 svin og utseden
% td. bygg, % td. havre, 3 tdr. poteter og 7«> mål til andre rot
frukter. (Se Okkenhaug-ætten, Ysse).
Mæleneet, gårdsnr. 15, bruksnr. 4, blev fraskilt og skyld
satt for 12 sk (ny skyld mk. 0,43) den 22. april, avhjem
let 18 august 1863, og av Juel solgt til Siv ert Siv ertsen for
120 spdl. ved skjote av 18., tgl. 19. august s. a. Denne part
hadde i 1865 en besetning på 1 storfe, 4 sauer og 1 geit og en ut
sed av Va td bygg, 1 td. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var beset
ningen 1 ungnaut og 3 sauer og utseden % td. bygg, 1 td. havre
og 3 tdr. poteter. (Se Okkenhaug-ætten, Ysse).
Reitaunet ostre, gårdsnr. 15, bruksnr. 5, blev fraskilt og
skyldsatt for 21 sk. (ny skyld mk. 0,48) den 7. mai, tgl. 11
august 1885, hvorefter parten blev lagt til bruksnr. 3 ved
Bi Juel solgte den til Lars Sivertsen Mælenget ifl. skjote av 10., tgl.
12. august 1885, for kr. 1200.
Redvine, gårdsnr. 15, bruksnr. 6, blev skyldsatt for 8 sk. (ny
skyld mk. 0,19) den 21. mai, tgl. 16. august 1887, og av Juel solgt
for kr. 800 til Johan Johanssen ved skjote av 16., tgl. 17. august s. a.
Senere fraskilte parter er: Ramstad, bruksnr. 7, mk. 0,49.
Smedplassen, bruksnr. 8, mk. 0,25. Mælenget søndre, bruksnr. 9,
mk. 0,17. Ramstad nordre, bruksnr. 10, mk. 0,16.

NESTVOLD Gårdsnr. 16.


Navnet: Nestewold 1520. Nestwoldt 1559, 1590, 1610. Nest
uoll 1625. Nestuold 1664. Nestwold 1723.
Oldnorsk: Nezti Vollr, den nederste gard Vold. Denne gard
tillikemed Mikvold, Maritvold og Østvold kan sluttes a ha vært
parter av en eldre, samlet gard Vold. (Se Mikvold). Nestvold lig
ger ikke lavere enn de andre Vold-gårder, men nærmere f]orden.
Skylden: Skylden for hele Nestvold var i 1650 2 sp. 2 øre
hvorav faller på Store Nestvold 2 sp., på Lille Nestvold 2 øre. 1
1660 opføres Lille Nestvold med 2 øre 8 mkl.; men i 1670 er denne
gards skyld bare 1 øre 12 mkl. «effter laugmandens affelding», og
herved blev den stående til i 1836, da den sammen med Kausmo,
som skyldte 22 mkl., blev skyldsatt for 3 dal. 4 ort 14 sk.
Store Nestvold fikk i 1728 sin skyld nedsatt til det halve, 1
spand. Gården blev siden delt i 5 parter med følgende skyld:

----
144 Bind III
---
1 var skylden for det gamle Store Nestvold mk 2Q 24
fordelt på 25 bruk, hvorav bruksnr. 1, Nestvold, mk. 16,36.
Eiere: Om eiendomsforholdene i den eldste tid har vi ingen
andre sikre oplysninger enn at en liten part på 1 ortug (8 mkl )
var krongods. Denne part var i Lille Mikvold og er visst forst blitt
krongods omkring reformasjonstiden, da den hverken forekommer i
erkebiskop Olavs eller Gautes fortegnelse over krongods, men først
i Steinviksholms lens regnskap av 1549.
2 ore av Lille Nestvold var bondegods, i 1620-årene tilhørende
Peder Siguardsen (Siurdsen), som også eiet odelsgods i Reitan
De 2 øre synes ved 1650 å ha gått over til Lektoratet (efter matri
kulen av 1650; men den er neppe alltid å stole på). Fra 1660 av
er iallfall disse 2 øre beneficeret Domkirkens prestebord. Efter raa
tnkuleringen i 1669, som synes å være tatt tilfølge for denne gards
vedkommende, var eiendomsforholdet da:
Domkirkens prestebord 1 øre 6 mkl. og bygselretten
Krongods 6 »
Tilsammen 1 øre 12 mkl
Gården blev ved auksjon i 1790 solgt til Karen Olsdatter Mik
vold eller Trones, og siden har den omtrent alltid vært brukt av
eierne. Kronens 6 mkl. var i 1767 ved auksjon solgt til løitnant
Nikolai Me]er.
Store Nestvold har for den ene halvparts vedkommende vært
beneficeret Verdalens prestebord, den annen halvpart tilhørte Lek
toratet. Det var altså 2 gårder, og hver eier var bygselrådig over
sin. Denne fordeling fremgår imidlertid hverken av matrikulen av
1650 eller av 1723, idet lektor jo var sogneprest til Verdalen,
hvorfor hele eiendommen er opført som lektors gods.
Store Nestvold blev i 1768 makeskiftet til enken Inger Maria
Bie, og siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: JVlan kan så langt tilbake, som der finnes oplysninger
om Nestvold, skjelne mellem 2 gårder, en større og en mindre.


----
145 Bind III
---
Om disse har vært helt utskiftet, eller om grensene i tilfelle har
vært de samme hele tiden, vet vi ikke. Vi vil imidlertid gå ut fra,
at så har vært tilfelle, og helt fra begynnelsen av kalle dem Store
og Lille Nestvold.

NESTVOLD STORE Gårdsnr. 16.


 Nestvold gård 1954 
Ant fynd P a Nestewold har i 1520 betalt i tiendepenningskatt
5% lodd sølv og 3 lodd for jordegods og 2% lodd 1 kvintin sølv
og 4 skilling for «barne penning». Han må således både ha eiet
jord og forvaltet umyndiges penger. Da han både står først i
manntallet og har betalt størst skatt av de to skattebønder på Nest
vold, må han ha brukt den største av gårdene.
Iffuer på Nesteuoldnn står i 1549 for 18 mk. smør og 1 vog
mel i leding, og Lauridtz på Nestuoldt, som nevnes i skibskatt
manntallet av 1559 har rimeligvis vært på denne gard.
Store Nestvold hadde gjennem hele 1600-tallet 2 opsittere,
svarende til de 2 parter, Lektoratets og Prestebordets. I degynnel
sen av århundret var det Oluf Svendsen og «enken», fra omkring
1610 Oluf og Jon; den siste tør være kommet til gården ved gifter
mål med enken. Istedenfor Jon er før midten av 1620-årene kom
met Tore, og før 1630 er også Oluf blitt vekk. Opsittere er nu
Erik og Siurd (Sivert), og Erik er igjen før 1657 avløst av Andor
Olsen, som i 1665 var 51 år gammel og altså kan være en sønn
av den tidligere opsitter Oluf (Ole).
Besetningen på gården Store Nestvold var i 1657: Hos Siurd:
1 hest, 6 naut, 1 geit, 5 sauer og 1 svin. Hos Andor: 1 hest, 4
naut og 6 sauer.
Siurd må være død i første halvdel av 1660-årene, og enken
Marit brukte nu gården endel år; hun og Andor brukte hver 1
spand, Marit Prestebordets og Andor Lektoratets part.
Ved matrikuleringen i 1669 opføres denne gard i 2 særskilte
bruk. Tienden på hver av dem er sått til 4 skjepper bygg og 1 td.
2 skjpr. havre, ledingen til 1 ort 8 sk. og småtienden til 20 sk.
«Findes hommelhauge», heter det om Andors part og «Findes
hommelhauge och eilers ingen tilfelde», om Marits. Skylden blev
på begge parter foreslått nedsatt til 2 øre.
I 1670 heter opsitterne Andor og Sivert. Den siste er formo
dentlig kommet dit ved ekteskap med enken. Det er også mulig, at
det her er den tidligere Sivert, det gjelder. Matriklene opfører ofte
en manns navn som kjenningsnavn på gården, lenge efter hans
død, på samme måte som vi nu bruker nordre, søndre o.s.v. Rime

----
146 Bind III
---
ligere er det vel, at tiendemanntallene er riktig, og de opfører i
1680-årene Åndor og Hans.
Den 18. juli 1672 avholdtes merkegang mellem Nestvold og
Mikvold, hvis opsittere, Laurits og Ole, var stevnet av Nestvolds
eiere, fordi de hadde lagt inn det beste av den felles beitemark.
Det blev oplyst, at det for ca. 40 år siden var blitt opgått merke
linje; men merketrærne var for nogen år siden ødelagt ved skog
brand. Grensen blev påvist og opgått påny, hvorefter Mikvold
mennene blev frifunnet.
Andor opfores som bruker ennu i slutten av 1680-årene og i
1690-årene enken. Om Hans' part tilføies i 1680-årene «øde»,
d.v.s. den var ikke i fast bygsel, men bruktes for avgift. I 1690
har det vært en Peder Nestvold, rimeligvis på denne part, og i
1699 Mats. Muligens har der vært ennu flere; gården var ved
denne tid aldri i fast bygsel. Ved tingsvidne, optatt 12. oktbr. 1694,
oplyses, at Nestvold, som skylder 2 spand til Lektoratet, i mange
år har ligget øde, og at ingen har villet ta den for bygsel eller til
bruk, «lektor til største skade». Som grunn anføres «dens megen
ringhed og dyrleiende».
Esten Einarsen fikk bygselbrev på Nestvold 1 sp. (d.v.s. den
ene part) av lektor mag. Simon Hof 31. juli, tgl. 12. oktbr. 1700.
Den samme Esten hadde i 1694 bygslet 1 sp. i Mikvold, som også
var beneficeret lektor. Han er visst vedblitt å bo på Mikvold og
har drevet Nestvold som underbruk. I 1711 betegnes begge parter
av gården som «øde».
I 1718 beboddes Lektoratets part av Ole Pedersen, som også
brukte Prestebordets part. Det må ha vært ganske smått for ham;
ti seiv svenskene har ikke funnet meget å ta, som man kan se av
følgende opgave:
Tilsammen 41 rdl. 32 sk.
I 1723 har gården, der betegnes som «2 parter», ligget ganske
ode; der finnes ikke engang nevnt nogen opsitter. Ved matrikule
ringen dette år oplyses, at den hverken har skog eller seter, men
leilighet til fiskeri, er «letvunden og mådelig til korn». Utseden
opgis til 1 td. bygg og 4 tdr. havre, avlingen til 26 sommerlass
vollhøi og 1 lass ekkerhøi, og der føddes 1 % hest, 4 kyr, 2 ungnaut
og 4 sauer. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjpr.


----
147 Bind III
---
havre og 8 mk ost. Gården kaltes dengang Øster Nestwold. Skyl
den blev foreslått nedsatt helt til 1 sp. 12 mkl. «formedelst dens
megen slethed».
Gården lå ode til i 1728. Da tok Ingebrigt Larssen den for
bare skatten. I november dette år blev den besiktiget til avfelling,
og det oplyses da, at den har ligget ode og under fefot i mange år.
Nestvold, sett fra nordøst 1919. Fot. E. Musum.
Skylden blev nedsatt til det halve, 1 spand. Ingebrigt forklarer
ved denne leilighet, at han «med stor nød» kan fø 2 hester, 6
storfe og 8 småfe samt så 1 td. bygg, 5 —6 tdr. havre og 1 skjeppe
rug. At gården har ligget øde og under fefot mange år, finner
lagretten «noksom kan sees på de slette og miserable huse». Dess
uten har elven og sjøen utbrutt en stor del av gårdens mark og
ringe skog og bortskyllet utmarken. Den bruktes da bare for
skatten, 13 rdl.; landdrotten nød ingen rettighet av den. Den inn
gjerdede åker og eng fantes «ganske ringe og slet, og den ringe
eng, som der findes, er myrlendt og fåduendes».
Under 25. februar, tgl. 4. mars 1730 blev gården av lektor og
domprost Eilert Hagerup bygslet til Jon Jonsen tiallan, som
imidlertid ikke hadde den lenge; ti ved bygselbrev av 12. april,
tgl. 1. juni 1737 bygslet biskop Hagerup den til Sivert F lei. I
hans tid (1741) blev merkene mellem Østre og Vestre Nestvold
(d.v.s. Store og Lille N.) opgått, og det blev bestemt, at Østre
Nestvold skulde ha «sin mark i øst mod Mikvolds eiendom, syd
mod Værdalsøren, derefter langs Værdalselven» o.s.v. Nu var
Verdalens prestebord og Bispestolen bygselrådig over hver sin


----
148 Bind III
---
halvpart. Forholdet var nemlig, at biskop Hagerup fungerte som
lektor og derfor oppebar inntekten av Lektoratets beneficerte gods.
Ved bygselbreve, utstedt av biskop Nannestad 25. februar og
prost Krog 2. mars 1752, tgl. 3. mars s. å. blev gården festet til
Ole Anderssen Græset, som brukte den til han i 1766 godvillig
avstod sin bygsel. Han døde i 1767. Enken Kirsten fikk av efter
folgeren på gården et kår, bestående av for til 2 kyr og 6 småfe,
av brennfang «hvad hun kan finde af ener og flurteller; men intet
som er nyttigt til gjærdefang må af hende hugges». Dertil skulde
hun ha 6 mål jord på ostsiden nærmest gården og et par andre
nærmere betegnede jordstykker. Skiftet efter Ole viser en besetning
på 1 hest, 5 kyr, 1 ungnaut og 5 sauer. Aktiva var 70 rdl. 2 ort
12 sk. og beholdningen 63 rdl. 2 sk. (Se Hallanætten).
Gården blev nu ved biskop Gunnerus' bygselbrev av 25. mars
1766 og prost Krogs av 12. mars 1767, begge tgl. 17. august
1767, bygslet til handelsmann Johan Bie på Øren, som imidlertid
dode samme år, og enken, Inger Maria, makeskiftet da til sig Nest
vold mot Hallem vestre. Den 10. april 1768 erhvervedes kgl. be
villing til makeskiftet, som begrunnes med, at Nestvold årlig til
foies skade ved elvebrudd, som ikke skal kunne avhjelpes uten ved
avfelling i gårdens skyld eller og ved grøfter og ved ledning å få
utarbeidet en på den nordre side av gården liggende myr samt ved
rydning av utmarken; men at det vil være usikkert for henne som
leilending å gjøre derpå så anselige bekostninger. Makeskiftet er
av 13. februar, tgl. 20. februar 1769.
Inger Maria Bie (som var datter på Lyng), blev i 1769 gift
med handelsmann på Øren, Hagen Smith, som således kom i be
siddelse av Nestvold. Han solgte gården ved skjote av 20. oktober
1794 til kaptein (senere major) Lorents Didrik Kliiver på Bjartnes
for 1999 rdl. Gården kalles ved denne leilighet Store Nestvold.
Kliiver tok straks fatt på å stykke ut gården, likesom han nogen
ar tidligere hadde gjort med Haug. Den blev ved skyldsetnings
forretning av 23. oktober 1794 delt i følgende 4 parter:
1. Nestvold store, 1 øre 12 mkl. eller halvparten av den op
rinnelige gard.
2. Lorentsvold (eller Lorvold), 12 mkl., formodentlig opkalt
efter Kliiver seiv.
3. Reschvold (også skrevet Rigsvold), 12 mkl., visstnok opkalt
efter sorenskriver Resch.
4. Tvistvold, 12 mkl.
Nestvold store solgte han ved skjote av 27. oktober 1794, tgl.
25. februar 1795, til Erik Olsen Sanden for 800 rdl. I handelen
medfulgte det nye våningshus, ny stall og forhus samt stabbur,
likeså halvparten av seter og havnegang tilfjells, men ikke Fætten.
Da der i 1822 blev avholdt skifte efter Eriks hustru, Beret

----
149 Bind III
---
Sivertsdatter, oplyses det, at han hadde overdratt gården til søn
nen Tore for 600 rdl. Overdragelsen var skjedd ved kontrakt,
skjote blev forst utstedt 15., tgl. 16. august 1825.
Ved ovennevnte skifte oplyses gårdens utsed å være 8 tdr.
havre, *A td. bygg, Y* td. sommerrug og 1 td. poteter. Der var
panteheftelser på den til et beløp av 375 spdl.; boets aktiva var
743 spdl. 2 ort 17 sk. og beholdningen 235 spdl. 1 ort 4 sk.
I 1835 hadde gården en besetning på 1 hest, 4 storfe, 8 sauer
og 1 svin, og utseden var Ys td. rug, 3 /i td. bygg, 6 tdr. havre og
4 tdr. poteter.
Tore utstedte i 1837 kontrakt, hvorved foreldrene sikredes et
kår på 6 tdr. havre og 2 tdr. bygg, 1 % mål åkerland og for til
1 ku og 4 småfe. Erik døde i 1839 som kårmann på Nestvold.
Tore hadde da ved skjøte tgl. 15. juni 1838 solgt gården for
800 spdl. til Erik Iversen (siden på Åsen) og var flyttet til Buran
i Skogn. Erik overdrog den allerede ved skjøte av 10. april, tgl.
11. april 1845, for 1000 spdl. til Erik M. Moe.
I 1865 bodde oberst Sommerschield på gården som losjerende.
Besetningen var da 4 hester, 7 storfe, 10 sauer og 2 svin og ut
seden V* td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 12 tdr. poteter.
Under gården var 2 husmannsplasser, og besetningen på disse
var 2 storfe og 4 sauer og utseden 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 4 hester, 1 okse, 11 kyr, 18 sauer og
lam og 3 svin og griser og utseden 2 tdr. bygg. 16 tdr. havre og
16 tdr. poteter. På de 2 husmannsplasser foddes 1 ku, 6 sauer, 3
geiter og 1 svin og såddes H td. bygg, 2 tdr. havre og 8 tdr. po
teter. I gårdens besetning og utsed er da medtatt besetning og
utsed for Lorvold med Øgstadenget samt Nestvold lille, som også
eiedes av landhandler Erik Mikal Moe.
Standartjunker Teodor Wisth kjøpte Nestvold med flere går
der for kr. 15 000 i E. M. Moes dødsbo ifl. skjøte av 6. desember,
tgl. 9. desember 1887, og hadde den til 1894, da han solgte til
Bonsak Sem. Denne solgte igjen i 1896 til Karsten Antonsen
Småland fra Frosta for kr. 17 000.
I 1918 overdrog Karsten gården for kr. 50 000 til sonnen,
Levin Karstensen, som fremdeles har den.
I 1922 blev Reschvold søndre, gårdsnr. 16, bruksnr. 5, 88 mål,
innkjøpt og lagt til Nestvold store.
Fraskilte par ter:
Nestvold nordre, gårdsnr. 16, bruksnr. 2, blev skilt fra Nest
vold store ved skyldsetningsforretning av 3. juni, tgl. 12. august
1879, skyldsatt for 18 sk. (ny skyld mk. 0,59), og av Erik M. Moe
solgt til lohannes Ellingsen ved skjøte av 8., tgl. 12. august s å.
10

----
150
----

RESCHVOLD Gårdsnr. 16, bruksnr. 3 —5.

Uttales: Reksvold. (I matrikulen kalles den nu Resetvold, hvil
ket er uriktig, da gården utvilsomt er opkalt efter sorenskriver
Resch).
Om grensene for denne eiendom heter det ved skyldsetningen
i 1794, at stykket begynner ved Lille Nestvold og går til Mikvold.
Kliiver solgte ved skjote av 31. desember 1794, tgl. 25. februar
1795 denne part til Jon Jonsen Mikvold for 460 rdl. I kjøpet
medfulgte den gamle stuebygning på Store Nestvold, som forresten
stod til nedfalls. Jon dode i 1808, og gården blev på skiftet efter
ham taksert for 400 rdl.; men det var panteheftelse på den til
major Kliiver for samme belop. Boet viste et underskudd på 22
rdl. 2 ort 9 sk.
Enken, Anne Olsdatter, blev gift med Kasper Sevaldsen, som
således kom i besiddelse av gården. Han bygslet i 1823 8 mål av
den til skomaker Jon Danielsen Øren mot en årlig avgift av 4
spdl. og i 1829 8 mål til glassmester Halvor Jonsen Øren mot
samme avgift. Ved skjote av 7. februar, tgl. 8. februar 1831 solgte
han gården til farvermester Ole Holan på Øren for 300 spdl. Han
forbeholdt sig som kår 8 mål jord, nemlig 6 østenfor kongeveien
fra Taraldsstuen til Tore Nestvolds eiendom og 2 mål vestenfor
denne vei.
På eiendommen føddes i 1835 2 storfe, 8 sauer og 1 svin og
såddes K td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Kasper døde i 1836 som kårmann på Nestvold og efterlot sig
ingenting. Han hadde ikke noget godt ord på sig, og han har
vært for retten for temmelig skitne historier.
Efter Ole Holans dod skjøtet enken, Marie Holan, gården
tillikemed hus på Øren til svigersønnen, Arnt Sneve, som var gift
med Elsebe Holan. Skjøtet er av 5., tgl. 6. februar 1862, og kjøpe
summen 500 spdl. samt kår til selgersken.
I 1865 var Peter Pedersen beboer av gården; han betegnes
som losjerende. Besetningen var da 1 hest, 2 storfe, 4 sauer og 1
svin og utseden 1 td. bygg, 3 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Under
gården var 1 husmannsplass med en besetning på 1 storfe og 16
sauer og en utsed av % td. bygg, I X Å td. havre og 6 tdr. poteter.
I 1875 nevnes ikke eiendommen.
I 1878 blev parten Agersborg fraskilt, og ved skjøte av 20. juli,
tgl. 2. desember 1880, solgte Arnt Sneve resten til smedene Jo
hannes Forberg og Peter Pedersen for kr. 2400.
I 1889 blev parten Reschvold søndre fraskilt, og resten solgte
Johs. Forberg og Peter Pedersens enke Mette til Hans Kristian

----
151 Bind III
---
Sivertsen for 2730 kr. og kår både til Marie Holan og Mette Pe
dersen av årlig verdi henholdsvis 20 og t kr. Skjotet er av 1.
november, tgl. 16. november 1889.
Hans Kr. Sivertsen solgte eiendommen for 205 kr. til Martin
Olaussen Lyng ifl. skjote av 31. mars. tgl. 3. april 18Q4.
Fr as kilte par ter:
Agersborg, gårdsnr. 16, bruksnr. 4, blev skilt fra Reschvold
og skyldsatt for 1 ort 15 sk. (ny skyld mk. 0,97) den 21. novem
ber 1877, tgl. 1878, og av Arnt Sneve solgt til Mikal Olsen.
Reschvold søndre, gårdsnr. 16, bruksnr. 5, blev fraskilt Resch
vold 24. juni, tgl. 13. august 1889, og skyldsatt for mk. 1,38. Som
nevnt ovenfor blev denne eiendom, 88 mål, i 1922 kjopt og lagt
under Nestvold store; men av dette blev atter i 1923 frasolgt 30
mål til O. N. Bruland.

LORENTSVOLD (LORVOLD) Gårdsnr. 16, bruksnr. 6 —13.


Lorentsvold, der — som ovenfor nevnt — blev utskilt fra Nest
vold i 1794, betegnes ved skyldsetningen som grensende mot øst
til Mikvold og langs Reschvold og Nestvold lille. Kliiver solgte
gården ved skjøte av 31. desember 1794, tgl. 25. februar 1795,
for 460 rdl. til Anders Taraldsen, sønn av Tarald Overholmen.
Anders var strandsitter på Øren og bodde på Mikvolds grunn.
Han har neppe bodd på Lorvold seiv, men bygslet bort flere hus
mannsplasser av gården til folk, som vel også nærmest har vært
strandsittere, nemlig i 1800 6 mål til Ingebrigt Pedersen mot en
årlig avgift av 3 rdl. og 1 dags arbeide mot betaling hver onn, i
1810 6 mål til Nils Kristofersen, fritt de første 6 år, siden 1 rdl.
årlig og 1 arbeidsdag mot betaling og endelig i 1811 8 mål til
Lars Larssen for 8 rdl. årlig og 1 dags arbeide.
Ved en takst i 1815 blev Lorvold verdsatt til 400 rbdl. sølvverdi.
Anders Taraldsen må ha avhendet halvparten av eiendommen
uten å ha utstedt nogen tinglest hjemmel. Den således fraskilte
del går derefter i matrikulen under navnet Lorvold med Øgstad
enget. Besetningen på det gjenværende Lorvold var i 1835 1 storfe
og 4 sauer og utseden % td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter.
Anders Taraldsen delte resten av gården i to, idet han ved
skjøter av 17. desember 1841 overdrog en halvpart til sønnen,
Tarald Anderssen og den annen halvpart til Lorents Pedersen
Reschvold, hver part for 75 spdl. Det første skjøte er tgl. 13. ok
tober 1843, det annet 6. august 1845.
Jordstykket Sandan blev fraskilt disse parter i 1850; men først

----
152 Bind III
---
ved skyldsetningsforretning av 21. august 1862, avhjemlet s. d.,
blev Tarald Anderssens og Lorents Pedersens parter skilt ad i
matrikulen, idet Lorents Pedersens part, Lorvold sondre, blev
skyldsatt for 19 sk.
Tarald Anderssen solgte sin part, som nu var på 18 sk., til
landhandler C. J. Sættem for 180 spdl. (Skjote av 18. august
1863, tgl. s. d.).
I 1879 er der avholdt eksekusjon hos haker P. Olsen, hvorved
der er gitt utlegg i bl. a. denne eiendom, så det ser ut til, at Olsen
har vært eier en tid. Nogen tinglest hjemmel har han imidlertid
aldri hatt, hvorfor enkefru Karoline Sættem har utstedt skjøte, da
denne med flere gårder blev overdratt til skogkjøperkonsortiet
Olof Larsson i Åberg, Olof Olsson i Valne og Erik Monsson i
Valne for 8000 kr. Skjotet er av 3. september, tgl. 2. desember 1881.
Konsortiet solgte Lorvold tillikemed Tvistvold og en gard på
Øren ved skjøte av 31. desember 1883, tgl. 2. juli 1884, til Vær
dalens brænderls interessentskap for tilsammen 5700 kr. Dette
fraskilte samme år Lorvold nedre og solgte den resterende del,
Lorvold, gårdsnr. 16, bruksnr. 6, ved skjøte av 26. august 1885,
tgl. 1886, til farver Jon Hanssen for 415 kr.
Hverken i 1865 eller 1875 er der opført besetning eller utsed
for denne eiendom, idet den var brukt av opsittere på Øren som
var strandsittere på andre gårders grunn.
Fraskilte parter:
Sandan, gårdsnr. 16, bruksnr. 7, blev skilt fra Lorvold ved
skyldsetningsforretning av 16. juni 1850, tgl. 14. august s. å.,
og skyldsatt for 16 sk. (ny skyld mk. 0,36), hvorefter Tarald An
derssen og Lorents Pedersen Lorvold i fellesskap utstedte skjøte
på eiendommen 14 august, tgl. 11. oktober 1850, til skomaker
Johan Magnus Jonsen Forberg.
Eiendommen finnes ikke nevnt i 1865; men Johan Forberg,
som var selveier og bodde på Mikvolds grunn, holdt 1 ku, 7 sauer
og 1 svin og sådde 2 tdr. havre og 8 tdr. poteter, hvilket er med
regnet under Mikvolds strandsittere. I 1875 derimot opføres
Lorvoldsand særskilt med et husdyrhold av 1 ku, 5 sauer og 1
svin og en utsed av X td. bygg, 1 % td. havre, 8 tdr. poteter og
x k mål til andre rotfrukter.
Lorvold søndre, gårdsnr. 16, bruksnr. 8. Som ovenfor nevnt
blev denne part av Lorvold, som hadde tilhørt Lorents Pedersen
siden 1841, først skyldsatt den 21. august 1862 for 19 sk.
Eiendommen hadde i 1865 en besetning på 3 storfe, 12 sauer
og 1 svin, og utseden var 3 /4 td. bygg, 6 tdr. havre og 16 tdr.
poteter. I 1875 nevnes den ikke.

----
153 Bind III
---
Lorvold nedre, gårdsnr. 16, bruksnr. 9. Parten blev skilt fra
Lorvold ved skyldsetningsforretning av 9., tgl. 12. august 1884,
og skyldsatt for 6 sk. (ny skyld mk. 0,33), hvorpå Verdalens
brenneriselskap solgte den til Karl M. Petersen for 360 kr. ved
skjote tgl. 2. april 1892. Kjoperen hadde da seiv opfort hus på
eiendommen.

LORVOLD MED OGSTADENGET

Som før nevnt må Anders Taraldsen ha avhendet halvparten
av Lorentsvold til Lorents Nilssen Øren uten nogen tinglest hjem
mel; ti ved auksjon 9. mai 1815 i Lorents Nilssens dødsbo blev 6
mkl. av Lorvold tillikemed en låve i Anders Taraldsens gard solgt
for 620 rbdl. navneverdi til Mons Moe, som fikk skjote, dat. og tgl.
16. august s. å. I matrikulen av 1838 står Mons Moe som bruker
av «Lorvold med Øgstadenget» av skyld 6 mkl. Hvad tid Øgstad
enget er kommet til, kan ikke sees; men Mons Moe har iallfall så
tidlig som i 1823 pantsatt Lorvold og Øgstadenget, og det til
føies, at på Øgstadenget hviler dessuten samtlige heftelser på
gården Øgstad, forsåvidt de er påheftet efter den gamle matrikul.
Lorvold med Øgstadenget hadde i 1835 en besetning på 2
storfe, 4 sauer og 1 svin og en utsed av K td. bygg, 2 tdr. havre
og 3 tdr. poteter.
Mons Moe hadde flere gårder og drev Lorvold med Øgstad
enget som underbruk. Eiendommen hadde i 1865 ingen opsitter,
men en besetning på 2 storfe og en utsed av 5 tdr. havre og 4 tdr.
poteter.
Ved skifte efter Mons Moe blev den utlagt til sønnen, Sakarias
Moe, som solgte den til landhandler Erik Mikal Moe. der hadde
den allerede i 1875; men først den 2. juni, tgl. 8. juni 1888, har
han fått skjøte av Sakarias Moe for 1100 kr.
Besetning og utsed er i 1875 opført under Nestvold store, som
også eiedes av E. Mikal Moe.
Fr as kitte par ter:
Øgstadenget, gårdsnr. 33, bruksnr. 2, blev fraskilt ved skyld
setningsforretning av 10. juli, tgl. 17. august 1886, skyldsatt for
3 ort 15 sk. (ny skyld mk. 1,38), og av skifteforvalteren i Erik Mi
kal Moes bo sammen med flere andre eiendommer solgt til
standartjunker Teodor Wisth for tilsammen 15 000 kr. ved skjøte
av 6., tgl. 9. desember 1887.
Værnes, gårdsnr. 16, bruksnr. 12, blev fraskilt og skyldsatt for
12 sk. (ny skyld mk. 0,33) den 11., tgl. 14. august 1888 og av
E. M. Moe solgt for 400 kr. til Ole Pedersen Værnes ved skjøte
av 4. september, tgl. 14. desember s. å.

----
154 Bind III
---
Sandvold, gårdsnr. 16, bruksnr. 13, blev fraskilt samtidig med
Værnes, skyldsatt for 16 sk. (ny skyld mk. 0,47).
Resten solgte E. Mikal Moe til Johannes Forberg for 700 kr.
ved skjote av 18. september 1888, tgl. 2. februar 1880.

TVISTVOLD Gårdsnr. 16, bruksnr. 14.

Om eiendommens grenser heter det ved den forste skyldsetning
i 1704, at den ligger på vestsiden av kongeveien ned til Mæla
stuens grind, grenser til elven, Lille Nestvolds og Kausmos eien
dommer. Der medfulgte en til nedfalls stående hoibod.
Denne part av det gamle Nestvold beholdt Kliiver seiv og bort
festet eller forpaktet bort storre stykker av gården som plasser til
opsittere på Øren. Således overlot han i 1800 11 mål til skomaker
Ole Eriksen Øren for en årlig avgift av 2 rdl. 3 ort og 4 dagers
arbeide mot betaling, i 1801 6 mål til Lars Jakobsen Skrædder for
1 rdl. 2 ort årlig og 2 dagers arbeide, i 1807 5 1 /> mål til Tomas
Einarsen for 2 ort årlig pr. mål og 2 dagers arbeide og i 1811
mål til korporal Ole Alstad for 3 rdl. 12 sk. og 4 dagers
arbeide.
I 1811 blev det avholdt en delingsforretning mellem Lille og
Store Nestvolds eiendeler på sydsiden av elven. Det, som herav
i sin tid hadde tilhort Nestvold store, hadde Kliiver ved utstyk
ningen lagt til Tvistvold. Han fremla ved denne anledning en
delingsforretning av 1. desember 1747, hvorav han beviste, at
der tilkom ham % av det omtvistede land. Grensene blev fastsatt;
men allerede i 1836, da der avholdtes takst over Tvistvold på
skiftet efter ham, var kunnskapen om disse grenser gått tapt. Det
heter nemlig, at det skal tilhore eiendommen en skog- eller mark
strekning, Fætten, på vestsiden av elven; men det kan ikke erindres
av kjent folk, at Tvistvolds eier har gjort bruk av den — iallfall
vet man ikke, hvori den nevnte strekning består. Forovrig blev
ved denne leilighet Tvistvolds areal opgitt til 70 mål, «som alt
kan benyttes til åger». På eiendommen fantes en noget forfallen
hovedbygning samt en falleferdig uthusbygning. Utseden var 1
td. bygg, 5 tdr. havre og 6 tdr. poteter og kornet opgis å gi 4
fold, potetene 7 —B. Videre bemerkes, at gården i de senere år har
mistet flere mål jord ved elvebrudd. Taksten blev 300 spdl.
Besetningen var i 1835 2 storfe, 8 sauer og 1 svin og utseden
y* td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Gården blev ved auksjon solgt for 460 spdl. til landhandler
.Monrad på Øren, som fikk skjote 17. desember 1836, tgl. 16.

----
155 Bind III
---
august 1837. Ved skjøte av 20. august 1862, tgl. 11. februar 1863
solgte Monrad eiendommen til Carl Julius Sættem for 500 spdl.
Gården dreves i 1865 som underbruk. Der føddes da 1 hest,
5 storfe, 6 sauer, 5 geiter og 3 svin og såddes 1 % td. bygg, 4 tdr.
havre og 14 tdr. poteter.
I 1875 dreves den fremdeles som underbruk sammen med
Lcrvold av fru Sættem, som bodde på Øren på Maritvolds grunn;
derfor er besetning av avling opført under denne gards strand-
Fru Sættem fraskilte i 1877 parsellen Lundemo, og resten av
hovedbolet Tvistvold, som nu hadde en skyld av 2 dal. 2 sk
solgte hun sammen med Lorvold og en gard på Øren til konsortiet
Olof Larsson i Åberg, Olof Olsson i Valne og Erik Monsson i
Valne for 8000 kr. ved skjøte av 3. september, tgl. 2. desbr. 1881.
Konsortiet overdrog ved kjøpekontrakt av 11. juni, tgl. 3 juli
1883 de samme eiendommer for 5700 kr. til Verdalens brendens
interessentskap. Skjøte er utstedt 31. desember 1883, tgl. 2 juli
1884 Dette interessentskap fraskilte i 1884 partene Lundemo
søndre, Valne, Lykkens prøve, Sollien og Bryggetomten og solgte
hovedbolet, som derved var redusert til sin nuværende skyld, 0,86
mk for 640 kr. til Martin Vigdal ved skjøte av 11. april, tgl. 2.
juni 1885. Eiendommen kalles nu almindelig Topstuen.
Fraskilte par ter:
Lundemo, gårdsnr. 16, bruksnr. 15, skyldsatt for 20 sk. (0 48
mk) 21 juli, tgl. 15. august 1877, og av Karoline Sættem solgt
til skomaker Ole Knudsen for 600 kr. ved skjøte av 10. august,
tgl. 18. august 1880.
Lundemo søndre, gårdsnr. 16, bruksnr. 16, skyldsatt 9. august,
tgl 12 august 1884, for 1 ort (0.57 mk.), og av Verdalens bren
deris interessentskap skjøtet til ovennevnte skomaker Ole Knudsen
for 260 kr. den 2. februar, tgl. 17. april 1885.
Valne gårdsnr 16, bruksnr. 17, skyldsatt samtidig med fore
gående for 1 ort 20 sk. (1,03 mk.) og av samme interessentskap
solgt for 650 kr. til Oluf Jakobsen ved skjøte av 2. februar, tgl.
17. april 1885.
Lykkens prøve, gårdsnr. 16, bruksnr. 18, skyldsatt samtidig
for 8 sk. (0,19) mk.) og av samme interessentskap solgt.
Sollien, gårdsnr. 16, bruksnr. IQ, skyldsatt samtidig for 8 sk.
(0 19 mk) og av brenderiselskapet solgt til gjestgiver Arnt bneve
for 400 kr. ved skjøte av 7. septbr. 1885, tgl. 18. august 1886.
Bryggetomten, gårdsnr. 16, bruksnr. 21, skyldsatt samtidig
med foregående for 2 sk. (0,05 mk.).

----
156 Bind III
---
Senere er frasolgt Valne søndre, bruksnr. 22, Valne nordre,
bruksnr. 23, en parsell til Statsbanene, bruksnr. 24, og Værnes
nordre,' bruksnr. 25.
NESTVOLD LILLE
Besse, som ifølge manntallet over tiendepenningskatten i 1520
har betalt 4 skilling, må ha vært på denne Nestvold-gård.
Annders har i 1549 betalt 2 «liiszpundt» (d. e. skålpund) mel
i landskyld for 1 ortug krongods i Nesteuannd{\) og samme år
står Annders på Nesteuald for 6 mark smør og 1 vog mel i leding.
(Det skal visst forresten være 1 pund mel, hvorved ledingen blir
nøiaktig tredjeparten av den annen Nestvold-gårds, hvilket også
stemmer med skylden).
Oluff, der nevnes som skattebonde på en av gårdene i 1559,
har visstnok vært på denne gard.
Tørris het opsitteren i begynnelsen av 1600-årene og til over
1630. Før 1635 er han avløst av Oluf, som brukte den til over
midten av 1660-årene; han var i 1665 70 år gammel.
Besetningen var i 1657 1 hest, 5 naut, 4 sauer og 1 svin.
Før 1668 har gården fått ny opsitter, Mogens Knutsen. Ved
matrikuleringen i 1669 opføres tienden med % td. bygg og 1 td.
havre, ledingen 1 ort og småtienden 16 sk. Der var humlehave
«och ellers intet videre». Skylden blev foreslått nedsatt til 1 øre
12 mkl., og gården er en av de meget få, for hvem nedsettelsen
ved denne anledning er tatt tilfølge.
Efter Mogens er før 1672 kommet Hans Pedersen og i 1690-
årene Jakob. I 1711 brukte «enken» (formodentlig efter Jakob)
gården.
Ved bygselbrev av 4. mai, tgl. 6. juli 1712 blev den bygslet
til handelsmann på Øren, Simon Johansen Hof, som bragteden i
adskillig bedre stand enn den var før. Svenskene fant i 1718
mere å ta der enn på Store Nestvold, som det fremgår av
følgende opgave:


----
157 Bind III
---
Dessuten ødela de norske tropper endel, nemlig
1 båt istykkerslått 6 rdl. — sk.
1 notarm, iler og snøre borttatt .... 2 » 24 »
Tilsammen 72 rdl. 72 sk.
I 1723 opføres også denne gard som «ode», har ikke engang
opsitter. Det opgis, at den ikke har skog til hustømmer og knapt
til brenne og gjerdefang, ingen seter eller bumark, men leilighet
til fiskeri; den betegnes som lettvunnen og kornviss. Utseden er
opgitt til Vi td. bygg og 3 tdr. havre, avlingen til 10 sommerlass
vollhøi og 3 lass ekerhøi og der kunde holdes % hest, 2 kyr, 1
ungnaut, 7 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 3 skjepper
blandkorn, 6 skjpr. havre og 4 mk. ost. Det blev ikke foreslått
nogen forandring i skylden.
Jon Olsen Lille Borgen fikk bygselbrev på gården av domprost
Jakob Thode 30. oktober 1741, tgl. 1. juni 1742. Dette var det
tredje av de store uår, og som man kan vente, var det ikke nettop
glimrende økonomiske forhold der ved denne tid. På skifteauksjon
i november 1743 efter Jons første hustru, Anne Bårdsdatter, blev
solgt 1 hest, 1 ku, 2 lam, 2 unggeiter og 1 kidd samt 4 % tdr. bygg
og 6 8 /» tdr. havre. Aktiva blev på denne måte 28 rdl. 1 ort 15 sk.
og beholdningen 13 rdl. 12 sk. Til begravelsen blev innrømmet
3 rdl.
Jon seiv døde i 1754. Den registrerte besetning var da 2 kyr,
3 små kalver, 5 sauer og 1 svin. Aktiva blev 49 rdl. 3 ort 2 sk.
og beholdningen 22 rdl. 3 ort 10 sk.
Enken, Dor tea Nilsdatter, blev året efter gift med Jon Inge
brlgtsen Målset, som fikk bygselbrev av prost Thode 31. oktober
1755, tgl. 4. mars 1756. Han opgav bygselen i 1766 og blev hus
mann på en plass under gården; her døde han i 1769.
Nestvold var imidlertid ved bygselbrev av 4. november 1766,
tgl. 22. februar 1768, bygslet til Åge Brodersen Hagen på Marit
vold. Denne kjøpte i 1769 Kronens 6 mkl. i gården for 5 rdl. av
løitnant Nikolai Meyer, som hadde kjøpt parten sammen med
noget annet gods (i Borgen) på en auksjon over krongods i 1767.
Bygselavgiften var i Hagens tid årlig 5 ert og landbohold 16 sk.
Hagen opgav bygselen i 1778. Så blev gården av stiftsprost
Ole Irgens ved bygselbrev av 17. mars s. å. bygslet til Hans An
derssen Lille Mikvold, som drev den som underbruk. Han kjøpte
i 1780 Hagens 6 mkl. for 7 rdl. I 1785 oplyses, at der på Lille
Nestvold har vært både sådd og slått, utsed l A td. bygg og 2 tdr.
havre, avling 16 lass høi. Når ikke hest skulde holdes, kunde der
fødes 4 —5 naut.

----
158 Bind III
---
Da Hans i 1796 solgte Lille Mikvold, flyttet han til Lille Nest
vold, hvor han dode i 1803. Han har vært en ganske holden
mann: På skiftet efter ham blev aktiva 523 rdl. 3 ort 7 sk., hvorav
162 rdl. 20 sk. var utestående fordringer. Beholdningen blev 354
rdl. 7 sk. Den registrerte besetning var 2 hester, 6 kyr, 1 ungnaut
og 1 svin. Enken, Ragnhild Bårdsdatter, brukte så Lille Nestvold
til i 1808.
Gården var imidlertid ved auksjon 5. juni 1790 solgt til Karen
Olsdatter Mikvold eller Trones for 700 rdl. Hun fikk skjøte 19.
april 1791, tgl. 22. februar 1792. Ved en takstforretning i 1799
blev den verdsatt til 1025 rdl. Karen solgte den igjen ved skjøte
av 18. mars, tgl. 8. april 1808 for 700 rdl. til Elias Tomassen
Kausmo. I den tid, han hadde den, blev den ovenfor under Tvist
vold nevnte deling av Fætten mellem Store og Lille Nestvold
foretatt.
Karen Trones hadde i 1799 utstedt en obligasjon på 714 rdl.
dansk kurant til stiftamtmann grev Trampe mot pant i Vestre
(d. e. Lille) Nestvold. Da Elias Tomassen kjopte gården, blev
intet oplyst om denne heftelse, som heller ikke fantes innført i
panteregistret, da sorenskriveren hadde forsømt å innføre den. I
1819 stevnet så Trampe både Elias som eier av gården og proku
rator Belbo som Karens arving til innfrielse av obligasjonen, som
nu var omskrevet til 357 spdl. Belbo blev ved underretten dømt til
å betale lovlige renter av obligasjonen, dog med adgang til å søke
erstatning i pantet Nestvold. Det blev siden til at sorenskriveren
blev gjort ansvarlig for beløpet.
Imidlertid hadde Elias ved skjote av 5. november", tgl. 7. novem
ber 1823, solgt gården til Knut Ellevsen Kvam for 800 spdl.; men
fra denne blev den — rimeligvis som følge av ovennevnte obliga
sjonsforhold — solgt ved auksjon i 1826 for 580 spdl. til stiftamt
mann Trampe, som fikk skjøte 26. januar, tgl. 10. april 1828, og
Trampe overdrog den så for 400 spdl. til Halvor Jakobsen Kraag.
(Skjøte 13 februar, tgl. 10. april 1828).
På Lille Nestvold, som dreves under ett med Kausmo, føddes
i 1835 1 hest, 2 storfe, 8 sauer og 1 svin og såddes Ys td. rug,
l A td. bygg, 4 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Halvor hadde gården til sin død i 1842 og synes å ha klart sig
godt: På skiftet efter ham opgis besetningen til 1 hest, 3 —4 storfe
og 9 —lo småfe og utseden til % td. bygg, 7 —B tdr. havre og
7 —B tdr. poteter, og kornet oplyses å gi 4 fold, potetene 7 —B.
Gården seiv verdsattes til 450 spdl., og der var panteheftelser på
den til et beløp av 245 spdl. Aktiva var 596 spdl. 3 ort 13 sk. og
beholdningen 209 spdl. 6 sk. Gården blev utlagt til enken, Ber et
Tomasdatter.

----
159 Bind III
---
Lille Nestvold var ved den nye matrikulering skyldsatt sammen
med Kausmo, idet begge gårder dengang eiedes og dreves under
ett av Elias Tomassen. Den 19. august 1841 blev der efter for
langende av Ole Tomassen Kausmo avholdt skyldsetmngsforret
ning for å skille gårdene ad. På Lille Nestvold oplyses ved denne
anledning å kunne fodes 1 hest, 2 klavebundne og 5—6 småfe.
Utseden var 4 tdr. havre, 1 td. bygg og 4 tdr. poteter og der
avledes 4—5 fold korn og 5—6 fold poteter. Nestvold blev sått i
samme skyld som Kausmo, 1 dal. 3 ort 18 sk.
Beret Tomasdatter blev gift med Ole Sevaldsen Haga, og
denne solgte Nestvold lille til Jon Andreassen Røstad for 780
spdl ved skjøte, dat. og tgl. 20. juni 1851. Muligens har ikke
denne klart forpliktelsene; ti gården blev bare et års tid efter solgt
ved auksjon for 690 spdl. til Erik Mikal Moe, som fikk skjote
8. februar, tgl. 9. februar 1853.
1 1865 beboddes gården av huseier og bossemaker Peter Lund.
Besetningen var da 1 hest, 3 storfe og 6 sauer og utseden % td.
bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Under gården var 2 hus
mannsplasser, hvorpå føddes tilsammen 7 sauer og 2 geiter og
såddes 1 td. havre og 4 tdr. poteter.
I 1875 var gården übebodd. Den var da gått helt inn i Nest
vold store, som også eiedes av Erik Mikal Moe, og besetning og
utsed opfores under ett med denne gard. På de 2 husmanns
plasser under Nestvold lille føddes 8 sauer og 4 geiter og såddes
Yi td bygg, 1 H tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I E M Moes dødsbo blev den tillikemed hans øvrige eien
dommer solgt til standartjunker Teodor Wisth. (Se Nestvold store).

KAUSMO  Gårdsnr. 17.

Kausmo i Sjøbygda 1919 
Nav net: af Kausamoe 1430. Moo 1520. Mo 1559. Mou 1626.
Moe 1664, 1723.
Kausamor, sammensatt med kausi (katt), brukt som manns
tilnavn Samme første ledd har man i Kausebøl i Spydeberg og i
Kauserud i Trøgstad, Ullensaker, Urskog, V. Toten og Hole,
Kausvol i Stange og KausagarSr i Fåberg.
Skylden: Skylden i 1650 var 1 spand, før 1686 er den nedsatt
til 2 øre 12 mkl., i 1694 yderligere avfelt til 1 øre og endelig i
1833 til 22 mkl.
I 1836 blev den sammen med Nestvold lille, som hadde en
gammel skyld av 1 øre 12 mkl., skyldsatt for 3 daler 4 ort 14 sk.

----
160 Bind III
---
I 1841 blev disse gårder skilt ad, og da blev skylden for Kausmo
sått til 1 dal. 4 ort 18 sk.
I matnkulen kalles gården Nestvold lille, som kun består av 1
bruk, nemlig bruksnr. 2, og dette bruks navn er Kausmo Som
under Lille Nestvold forklart, er imidlertid denne gard gått inn
i Store Nestvold, helt eller delvis, og det er ikke mulig nu å avgjøre,
hvor meget det nuværende gårdsnr. 17 omfatter av den gamle
gard Kausmo og hvor meget av Lille Nestvold.
Kausmo hadde i 1907 en skyld av mk. 4,32.
Eiere: Som man av det foregående kan se, er Kausmo en gard,
som Verdalselven i århundrenes løp på det nærmeste har spist op'
Dengang elven gikk innunder Haug og Haugslien og gjorde den
store sving mot syd forbi Tinden, har den antagelig hatt sitt utløp
etsteds utenfor Fætten nærmere Skånesleiret. På nordsiden må
da landet ha strakt sig langt mot syd utenfor Nestvold og Kausmo.
Men siden elven brøt igjennem sønnenfor Fæby, må den i sitt ne
derste løp stadig ha tatt en mere nordlig retning, hvorved den har
gravet sig inn på Nestvolds og Kausmos enemerker. Samtidig er
således Ysseelvens løp blitt forkortet, hvorved dens fall er blitt
sterkere, og følgen har vært, at også denne lille elv har gravet sig
ned og forårsaket skred og utglidninger på Kausmo, Norberg og
Ysse, ja nmeligvis er ikke Auglaskredet helt uten forbindelse med
samme fenomen.
I middelalderen eiet Erkestolen 6 øresbol i Kausamoe. Den
var altså på den tid en gard på minst 2 spand. Nu er vel dette
regnet efter den gamle skyld fra tiden før svartedauen, som med
førte en så sterk nedgang i alle jordverdier, og gården var allerede
på Aslak Bolts tid makeskiftet bort mot en part i Ysse, så vi får
ikke vite hvad disse gamle 6 øresbol var bygslet for på hans tid.
Heller ikke står det hvem gården blev makeskiftet til; men vi kan
gå ut fra, at det var til Holms kloster; ti 1 spand opføres under
Holms gods i 1549.
Dette blev ved reformasjonen beslaglagt av Kronen og forblev
i dennes eie, inntil Lars Pedersen Brix omkring 1660 erhvervet
gården for forstrekninger i den for Kronen så pengeknappe tid
efter krigen 1657—60.
Fra Brix er gården antagelig gått over til svigersønnen, rektor
Simon Hof; for i 1707 sees Kristian Hof, formodentlig rektor Hofs
sønn, å ha skjøtet den til korporal Sakarias Olsen. Skjøtet er ting
lest 6. juli 1707. Fra ham er den omkring 1720 gått over til
Mikkel Jonsen Øren, som under 13. november 1742 skjøtet den til
Tomas Olsen Norberg f or 50 rdl. samt 114 rdl. til Mikkels sønn.
Sakarias, for odelsretten. Siden har den vært brukernes eiendom

----
161 Bind III
---
Brukere: Atzer på Moo opfores under Leklems sogn i mann
tallet over tiendepenningskatten i 1520. Han betalte bare 3 skilling,
så det kan ikke ha vært meget å skatte av.
Efter Steinviksholms lens regnskap har Oto// i 1549 betalt 1
pund smør og 4 vog mel i landskyld for 1 spand i Man, og Oluft
på Moffue står samme år for 9 mk. smør og K> vog mel i leding.
Endelig har vi i 1550 Oluff på Mo mellem Fleskhus og Mik
kelsgård. f .
Det gamle navn Kausmo, som brukes hos Aslak bolt, tor
svinner helt fra dansketidens protokoller, og gården kalles stadig
Mo med mere eller mindre kunstig skrivemåte. Dette volder endel
vanskeligheter med å holde den ut fra den annen gard av samme
navn Vanskeligheten blir ikke mindre ved at Moen i Vuku (Over
moen) skrives på samme måte. Først sent begynner i protokollene
navnet Ytre Moe å brukes undtagen i kirkebøkene, hvor Kausmo
er almindelig hele tiden.
Fra begynnelsen av 1600-årene utover til hemmot 1620 op
føres i skattemanntallene «enken Mon» som opsitter, omkring 1620
en kort tid avløst av Gimder, som muligens er kommet dit ved
ekteskap med henne.
I 1621 har gården fått ny opsitter, idet Bård Mon for 1 spands
leie har betalt 12 daler. Han var der nokså lenge; men har nok
levet i ganske små kår; 12-dalers skatten i 1645 har han således
vært helt fritatt for, fordi han var «forarmet». Han må være død
i siste halvdel av 1640-årene; for i 1648 har Morten Moensen
bygslet 1 sp. X A ore i Mou, «skal have enken tilegte», heter det.
Han betalte 19 daler i bygsel. Morten var i 1666 70 år gammel.
Gårdens besetning var i 1657 1 hest, 8 naut, 8 sauer og 1 svin.
Tienden sattes i 1669 til % td. bygg og 1 td. havre, ledingen til
1 ort 8 sk. og småtienden til 20 skilling. Der var humlehave.
Skylden blev foreslått nedsatt til 2 øre.
Gården hadde imidlertid fått ny opsitter, Ole Bårdsen, visstnok
sønn av den tidligere opsitter Bård og ganske sikkert den samme,
som i 1666 var «knegt» på gården og dengang 25 år.
I 1680-årene het opsitteren Peder og i 1690-årene Oluf Launts
sen. Det tør vel i dette tidsrum ha vært ennu flere; ti gården har
neppe vært i fast bruk i lange tider, hvilket fremgår av en besigti
gelse, avholdt 13. oktober 1694 til avfelling i skylden på grunn av
skred. Det heter her:
«Mere end den halve part af åger og eng såvelsom bomarken
er borttagen. Vestenfor samme gard nedgår en liden tverelv af
nord i forbemeldte store elv. Ikke desmindre tilføier [denne] går
den megen skade tilligemed et jordfald, som skjærer sig ud af en
bæk og blød myr ovenfra næsthosliggende gard Nordberg, som

----
162 Bind III
---
endnu daglig påbryder, hvorav denne fattige opsidder i mange år
ei har kunnet svare de påbudne kontributioner, hvilke landherren
ikke alene seiv har mattet betale, men endog mistet sin landskyld
og rettighed og ofte med levnedsmiddel forstrakt. Er også plaget
af nattefrost og skinår. Åger og eng anslåes til 8 mål.» Skylden
blev efter dette nedsatt til 1 ore.
Ole Greisen (eller Gregersen) fikk bygselbrev på gården av
Sakarias Olsen, utstedt og tinglest 24. oktober 1712. Han var alle
rede dengang en meget gammel mann, og det er vel egentlig sonnen
Greis, som har drevet gården. Ole dode i 1730, 95 år gammel og
Greis flyttet så til Skjærset, som han bygslet i 1737. (Se Skjærset)
Ved svenskenes innfall i 1718 led gården adskillig skade; den
opgis således:
Tilsammen 69 rdl. 48 sk.
Av svenskene hadde opsitterne mottatt 2 rdl. i erstatning.
Det oplyses ved matrikuleringen i 1723, at gården har skog
til fornodenhet, seter straks ved på den annen side av elven, må
telig bumark og leilighet til fiskeri. Den betegnes som lettvunnen
og temmelig kornviss. Utseden var 1 bpd. rug, 6 skjepper bygg
og 2Vi tdr. havre, avlingen 10 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi
og besetningen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer og 3 geiter.
Tienden sattes til % skjeppe rug, 3 skjpr. blandkorn, 4 skjpr.
havre og 4 mk. ost. Kommisjonen fant, at «denne gard kunde vel
tålet en liden forhøining, mens formedelst den af tvende elve, som
stoder an på jorden, lider mærkelig elvebrud, bliver den da ved
sin forrige leie».
Seteren på den annen side av elven var Fætten, hvorav en del
tilhørte Kausmo, hvilket naturligvis skriver sig fra, at elven i ti
dens løp har tatt ut av gården og lagt op på den annen side.
Tomas Olsen Norberg kom efter Gregers. Som ovenfor omtalt
kjøpte han gården i 1742 og sått der som dens eier i 52 år. Fra


----
163 Bind III
---
hans datter Beret nedstammer kjøpmennene og presten Moe, som
har tatt navn efter denne gard.
Tomas var en driftig og dyktig mann, som drev gården bety
delig op, og sått i en viss velstand. Ved skifte i 1776 efter hans
hustru, Helene Eriksdatter, var boets aktiva 299 rdl. 3 ort 8 sk.
og gjelden übetydelig, så beholdningen blev 245 rdl. 2 ort 4 sk.
Fot. E. Musum.
Kausmo, sett fra vest 1919.
Der registrertes 1 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 12 sauer og 1 svin.
Gården blev verdsatt til 200 rdl.
Ved et forlik av 16. august 1773 mellem eierne av Mikvold var
Mikvold-Fætten blitt delt på en måte, som Tomas fant sig skade
lidende ved, da han var sått utenfor ved delingen og ikke fant sig
fornøiet med, hvad hans medeiere hadde funnet for godt å tilstå
ham. Han var ikke alene loddseier til Fætten, men hadde endog
70—80 års brukshevd på den.
Ved skjote, utstedt og tgl. 20. februar 1794, overdrog Tomas
Olsen gården til sin eldste sønn, Elias Tomassen. Denne hadde
allerede i 1788 utløst sine medarvinger efter moren. Tomas fikk
et kår, bestående av 1 mål åker og for til i ku og 3 småfe. Han
levet som kårmann på Kausmo ennu i 1801.
I Elias Tomassens tid er det fremdeles vedblitt å gå fremad i
økonomisk henseende, hvilket tør skyldes, at han i adskillig ut
strekning drev sjøen. Ved skifte i 1804 efter hans annen hustru,
Ragnhild Olsdatter, oplyses, at han eiet halvparten i en storbåt
og halvparten i 2 garnbåter samt parter i enda 2 båter; dessuten
hadde han både sild- og fiskegarn. At det har vært noget bedre


----
164 Bind III
---
utstyr på gården enn vanlig, kan vi se av, at der opføres «et løst
sengested» til 3 ort — en ganske sjelden gjenstand på bondegår
dene ennu i den tid. Aktiva var 745 rdl. 2 sk., hvorav takstsummen
for gården utgjorde 400 rdl. (i 1808 blev den taksert for 600), og
utestående fordringer 55 rdl. Gjeld fantes ikke, så beholdningen
blev 716 rdl. 3 ort 4 sk. Besetningen var 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut,
10 geiter, 8 sauer og 1 svin.
Ifølge skjote av 18. mars, tgl. 8. april 1808, kjøpte Elias
Kausmo Nestvold lille av Karen Trones for 1200 rdl. Han solgte
den igjen ved skjote av 3., tgl. 7. november 1823, til Knut Kvam
for 800 rdl. Ved Elias' kjop av denne eiendom blev det av sel
gersken ikke oplyst, at der på gården hvilte en panteheftelse på
714 rdl., senere omskrevet til 357 spdl. ifl. obligasjon av 2. april
1799 til stiftamtmann grev Trampe, og det fremgikk ikke av
panteregistret, at der var nogen sådan heftelse. Trampe saksokte
i 1819 både prokurator Belboe som Karen Trones' arving og
Elias Kausmo som eier av Nestvold med den følge, at Belbo blev
domt til å betale, dog med rett til å søke regress hos Elias. Belbo
forfulgte saken videre, og i 1821 blev Elias dømt til å betale de
357 spdl. med renter fra 1814.
Det synes i det siste å ha gått tilbake med Elias. Skibskaptein
Halseth hadde ifl. obligasjon av 11. mars 1819 pant i 16 mkl. i
Kausmo, og efter hans rekvisisjon blev gården solgt ved auksjon
30. november 1826 til Elias' sostersonn, Tomas Einarsen Moe
på Øren for 291 spdl. og et kår til Elias og hustru Ragnhild
Bårdsdatter på 4 % tdr. havre, 1 X» tdr. bygg samt for til 1 ku og
3 småfe og X. mål potetjord. Han fikk skjote 10. februar, tgl 7
juni 1827.
I Tomas Einarsens tid blev det 7. juni 1830 inngått forlik
mellem ham og Jon Pedersen Mikvold angående eiendomsretten
til Fætten. Grenser blev fastsatt; men havningen i utmarken
skulde fremdeles være felles, likesom Kausmos seterhus, som stod
på Mikvolds grunn, skulde bli stående, inntil Mikvolds eier for
langte dem flyttet.
Efter det under Norberg omtalte skred blev det den 23. mai
1833 avholdt besiktigelse av Norberg-gårdene og Kausmo. I
denne heter det, at «skaden består i et nedfald, bevirket ved en
undergravelse af Ydse elv i form af en oval cirkel, og hvis dyb
skjønnedes ikke i løbet af flere hundrede år at kunne opdyrkes».
Om Kausmo heter det spesielt, at den «ikke alene har tagef skade
ved nævnte nedsynkning ved at ler og sand er opkastet på åger
og england, men også lenger nede på jordveien, hvor Ydseelven
ved denne begivenhed har tilbagelagt en hob grus i slåttlandet».

----
165 Bind III
---
Skylden blev nedsatt til 22 mkl., så skaden kan ikke ha vært
svært stor.
På gården kunde dengang fødes 1 hest, 2 kyr og 6 småfe,
utseden var 4 tdr. havre, og der avledes 12—14 tdr. korn og 12
lass høi.
Nogen opgave for 1835 finnes ikke, idet dens avling og utsed
da må være medtatt under Nestvold lille.
I 1841 blev Kausmo i skyldsetningen skilt ut fra Nestvold lille.
Ved skyldsetningsforretning av 19. august, tgl. 8. oktober dette år
blev den samlede skyld sått til 3 dal. 4 ort 12 sk., og det antokes,
at begge gårdene kunde ansees for å være aldeles like, hvorfor
skvlden for hver blev 1 dal. 4 ort 18 sk.
Efter Tomas Einarsens død skjøtet enken, Anne Olsdatter, og
medarvinger gården til sønnen Ole Tomassen Moe, poståpner og
kjøpmann på Øren, for 400 spdl. Skjøtet er av 30. august 1841,
tgl. 2. februar 1842.
Kausmo har formodentlig dengang vært beheftet langt over
det beløp, som Anne solgte den for; ti under 14. november, tgl.
15. desember 1842, har Jelstrup skjøtet gården til Oles bror, Jo
hannes Tomassen Moe, for 1235 spdl. Anne døde samme år som
kårkone på Kausmo. Johannes hadde omtrent ved samme tid kjøpt
Vestre Næs, og han har vel hjulpet brorens enke, Kristiane, til å
beholde gården, som hun dog først har fått hjemmelsbrev på 7.
oktober, tgl. 13. oktober 1853, og da hadde hun allerede ved skjøte,
tgl. 14. april s. å. overdratt den til Johannes Jonassen Sandøren
av Ytterøy for 900 spdl.
Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 5 storfe, 9
sauer og 3 svin, og utseden var V» td. rug, % td. bygg, 4K- tdr.
havre og 9 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass under gården;
men den hadde hverken besetning eller utsed.
Ved en erklæring av 5. september 1871, tgl. 9. januar 1872,
gav Johs. Kausmo Verdalsbruket utvidet rett til benyttelse av den
under gården liggende «Høiøren».
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 år, 3 kyr, 2 ungnaut
og kalver, 16 sauer og lam, 3 geiter og kidd og 3 svin og griser og
utseden Ys td. rug, % td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter;
dessuten anvendtes K mål til andre rotfrukter.
Johannes døde i 1883, og enken, Marenanna Rasmusdatter,
som var født på Frosta i 1825, fikk bevilling til å sitte i uskiftet
bo. Ved skjøte av 15., tgl. 16. mars 1893, overdrog hun gården
til sønnen, Ole Johannessen, for 2200 kr. og et kår til en årlig
verdi av 160 kr. Denne eier den fremdeles.
ii

----
166 Bind III
---
Kausmoætten.
Tosten. (Tosten Mo nevnes blandt jordeiende bønder i 1611
men var visstnok død dengang; ti i leilendingsmanntallet opfø
res enken Mo. Mo er her Kausmo).
B. Olle Tostensen Oklan. (I 1665 60 år gl.). * («Thomas Oku
lens gl. moder», + 1705).
C 1. Tomas Olsen Oklan, korporal. (I 1666 3 år), t 15 ja
nuar 1719. •*). * a ) Beret Taraldsd., t 1696. * :! ).
D l.Tarald Tomassen Oklan, t 9. febr. 1739, år
gl. * 1734 Kirsten Pedersd. Hesgreien, f. p. H
1714. Hun * 2 ) 1743 Tomas Johansen Reitan.
E 1. Tomas Taraldsen, f. p. Oklan 1737.
E 2. Per Taraldsen, f. p. Hesgreien 1735.
E 3. Mali Taraldsd., f. p. Oklan 1739, + p. Stabel
stuen 1784
D 2. Torsten Tomassen.
D 3. Malena Tomasd. * Jørgen Kvam?
D 4. Elias Tomassen. * 1710 Marit Eriksd. Mikvold.
D 6. Elen Tomasd., f. p. Oklan 1706. * 1745 Josef Tør
rissen Molberg.
D 7. Elsebe Tomasd., f. p. Oklan 1711.
DB. Ole Tomassen Norberg. * 1715 Beret Bårdsd
(Hallem?).
E 1." Elias Olsen, f. 1715.
E 2. Bård Olsen Norberg, f. p. N. 1722, f 11.
juni 1766 smst. * 1750 Siri Andersd. Ysse,
f. p. Y. 1725, f p. Norberg 28. juni 1771.
Hun * 2 ) 1767 soldat Jonas Pedersen Stikle-
stad, som siden kom til Skrove.
F I.Ole Bårdsen Norberg, f. p. N. 1753, t
1823 smst. *') 1777 Ragnhild Einarsd.
Holme, f. c. 1750. * s ) 1821 Ingeborg
Jonsd. Rein, f. p. R. 1789, t p. Nor
berg 1847. Hun * -) 1824 Andreas Eli-
assen Norberg. Ingen barn.
F 2. Anders Bårdsen Eleskhusvaldet, f. p.
Norberg 1758.
F 3. Elias Bårdsen, f. p. Norberg 1763. Var
i 1801 p. Eklovaldet. * 1787 Anne Eliasd.
Oren, f. p. Oren 1759 (dtr. av Elias
Torstensen og Anne Haldosd. Oren).
Gl. Bård Eliassen, f. p. Minsåsvald n
1788. * 1822 Johanna Katarina
Johansd. fra Ytterøv.

----
167 Bind III
---
H 1. Elias Bårdsen, f. p. Byvaldet v. 1822, t 1832.
H 2. Jørgen Kristian Bårdsen, f. p. Byvaldet v. 1824.
G 2. Sigri Eliasd., f. p. Øren 1791. * 1833 Ole Pedersen
Trones, enkemann.
G 3. Kasper Eliassen, f. p. Lyngåsvald 1796. * 1819 Ma-
rit Olsd. Hoilo.
H l.Olina Kaspersd., f. p. Hoilovald 1823, + 1895.
* ') 1843, mannen + 1844. * -) 1862.
H 2. Anne Kaspersd., f. p. Hoilovald 1825. * 1847
Jakob Anderssen Tronesskaget, f. p. Skjæker-
moen 1821.
I 1. Bernt Jakobsen, f. 1852.
I 2. Andreas Jakobsen, f. 1857.
13. Marie Jakobsd., f. 1849. * Anders Johan-
nessen, f. 1839.
J 1. Jakob Anderssen, f. 1869.
J 2. Anna Birgitte Andersd., f. 1871.
J 3. Inga Andersd., f. 1874.
G 4. Andreas Eliassen Norberg, f. c. 1800, t p. Norberg
1842, 42 år gl. * 1824 Ingeborg Jonsd. Norberg,
enke efter Ole Bårdsen. (Se ovenfor). Andreas kjøpte
Norberg øvre i 1825.
F 4
F 5
Beret Bårdsd., f. 1750, t 1785.
Anne Bårdsd., f. c. 1751. * Nils Rindaunet.
G 1 Bård Nilssen, f. c. 1784.
G 2. Beret Nilsd., f. c. 1779.
F 6
F 7
Kari Bårdsd., f. p. Norberg 1755. * Svend Rindvaldet.
Marta Bårdsd., f. p. Norberg 1760, t 1838 som kårkone
på Mikkelsgårdsvaldet. * 1784 Ole Toresen Mikkelsgår
den, f. p. M. 1759.
Gl. Bård Olsen Mikkelsgården, f. p. M. 1785. * 1823
Karen Monsd., f. p. Fleskhusvald 1803.
Hl. Ole Bårdsen Græsetvald, f. p. Mikkelsgården
1824, t 1877. * 1849 Enke Anne Marta Ottesd ,
f. p. Haug 1822.
I l.Olaus Olsen, f. 1850.
12. Bernt Olsen, f. 1855.
I 3. Karen Olsd., f. 1851.
H 2. Marta Bårdsd., f. p. Mikkelsgården 1826.
H 3. Mikal Bårdsen, f. p. Mikkelsgården 1828.
G 2. Erik Olsen, f. p. Mikkelsg. 1787.
G 3. Tore Olsen, f. p. Mikkelsg. 1794. * 1819 Gjertrud
Iversd. Leklem, f. p. Minsåsvald s. 1792.
G 4. Kristofer Olsen, f. p. Mikkelsg. 1800, t 1801.

----
168 Bind III
---
G 5. Magnhild Olsd., f. p. Mikkelsg. 1792. * 1819 Peder
Anderssen, f. p. Fleskhusvald 1791. (Se Græset).
G 6. Siri Olsd., f. p. Mikkelsg. 1803, t 1834, ugift.
F 8. Helene Bårdsd., f. p. Norberg 1765.
Tomas Olsen Kausmo, f. p. Norberg 1719, Kjøpte Kausmo
1742. * 1742 Helena Eriksd., f. 1717, t 1776, dtr. av Erik
Kvislen.
F 1. Elias Tomassen Kausmo, f. p. K. 1749, t 1834 smst. * x )
1776 Marit Andersd. Storvuku, f. 1752, t 1777. * 2 ) 1778
Ragnhild Olsd. Fisknes, + p. Kausmo 1804, 48 år. * s )
1808 Ragnhild Bårdsd. Haga, enke, f. p. Haga 1751, t
p. Kausmo 1835.
G 1. Tomas Eliassen, f. 1777.
G 2. Tomas Eliassen, f. p. Kausmo 1779
G 3. Ole Eliassen, f. p. Kausmo 1782.
G 4. Marta Eliasd., f. p. Kausmo 1784.
G 6. Rasmus Eliassen, f. p. Kausmo 1789, t 1804.
G 7. Marit Eliasd., f. p. Kausmo 1792, t p. Kvammet
1860. * 1830 Enkemann Ole Hanssen Kvammet, f
p. Røros 1790, + som kårmann p. Kvammet 1881.
GB. Helena Eliasd., f. p. Kausmo 1792, t p. Mikvoldvald
1866. * 1817 Ole Berntsen Oren, f. p. Oren 1779.
H 1. Elias Olsen Mikvoldvald, fisker, f. p. Oren 1818,
t 1877, ugift.
H 2. Marta Olsd., f. p. Oren 1821. * 0 1844, mannen
t 1867. * 2 ) 1871.
H 3. Ragnhild Olsd., f. p. Oren 1824, t 1867, ugift.
H 4. Ole Olsen, f. p. Maritvoldvald 1826. * ') 1854,
konen + 1884. * 2 ) 1885.
H 5. Olaus Olsen Mikvoldvald, fisker, f. c. 1835, ugift.
G 9. Beret Eliasd., f. p. Kausmo 30. april 1795, f 1867
p Ysse. * x ) 1820 Bård Olsen Haga, vaktmester,
f. p. H. 1789, t 1839. * L> ) Even Pedersen Ysse.
Se Næs.
GlO.Anna Maria Eliasd., f. p. Kausmo 1797.
F 2. Ole Tomassen Alstad, sersjant, bodde p. Oren, f. p.
Kausmo 1760. * l ) 1787 Beret Jonsd. Ysse, f. c. 1764.
* 2 ) 1824 Karen Henriksd. Skånes, f. c. 1782, f 1836.
G 1. Johannes Olsen, f. 1787.
G 2. Malena Olsd., f. p. Oren 1789, t 1791.
F 3. Beret Tomasd., f. p. Norberg 1743, f P- Holme 1774.
* 1767 Enkemann Einar Anderssen Holme, f. 1726, f
1784. Se Moætten, Kausmo.

----
169 Bind III
---
F 4. Karen Tomasd., f. p. Kausmo 1744. * ') 1760
Jon Eriksen Sanden. * 2 ) 1779 Enkemann Einar
Anderssen Holme s. *") 1785 Ellev Arntsen
(Auglen) Minsås.
F 5. Eli Tomasd., f. p. Kausmo 1757. * 1781 Nils
Olsen (Mule) Graven, sersjant, f. c. 1747.
G 1. Tomas Nilssen, f. 1785.
G 2. Ole Nilssen, f. p. Bergsvald (Graven)
1791, t 1829.
G 3. Nils Nilssen, f. p. Bergsvald 1794, t 1886.
* 1820 Beret Olsd. Øren, f. c. 1796.
G 4. Anne Marta Nilsd., f. p. Bergsvald 1797, +
1870. * 1818 Ole Jakobsen Mikvoldvald, f.
p. Lunden 1776.
G 5. Kristen Nilssen Bergsvald (Graven), f. p
Bergsvald 1800, + 1889. * 1825 Anne
Kristensd. Kjæran, f. p. Vistvald 1801,
+ 1881.
Hl. Nikolai Kristensen Blybakken, f. p.
Bergsvald 1825. * iWalena Arntsd., f.
1818 i Levanger landsogn.
I 1. Martin Nikolaisen, f. 1856.
E 4. Karen Olsd., f. p. Norberg 2. jan. 1717. * 1742 Ole
Anderssen Græset. Se Hallanætten.
D 9. Beret Tomasd. * 1725 Søfren Jakobsen Semsvald. Se
Hallanætten.
Magnhild Olsd. * *) Oluf Anderssen Soråker. * *) Ole Esten
sen Søråker.
Moætten, Kausmo.
Einar. (Muligens Einar Olsen Østgård, i 1665 33 år gl.).
B. Anders Einarsen Holme søndre, t 1752, 82 år gl. * 1717
Magnhild Larsd. Sæter.
C 1. Einar Anderssen Holme søndre, f. p. H. 1726, t smst.
1784. •*) 1750 Marit Haldosd. Råen, f. p. R. 1722,
tp. Holme 1766. * 2 ) 1767 Beret Tomasd. Kausmo, f.
p. Norberg 1743, t p. Holme 1774. * 3 ) 1779 Karen
Tomasd. Kausmo, foregåendes søster, f. p. K. 1744.
Enke efter Jon Eriksen Sanden, med hvem * 1769.
Hun * •) 1785 Ellev Arntsen Auglen, Minsås.
D I. 1 Anders Einarsen, f. p. Holmevaldet 1758.
D 2. 1 Ragnhild Einarsd., f. 1750. * 1777 Ole Bårdsen
Norberg, f. 1755. Han * 2 ) 1821 Ingeborg Jonsd
Rein, f. p. R. 1789. Ingen barn.

----
170 Bind III
---
Magnhild Einarsd. Holme, f. p. H. 1752. * 1780 Anders
Jørgensen Fleskhus store, f. 1748. Se Stor-Fleskhusætten.
Kirsten Einarsd. Holme, f. p. Fleskhus 1754. * 1782 Greis
Pedersen Råen, hennes søskenbarn, f. 1757, t som husmann
p. Sem 1815. Ingen barn.
Tomas Einarsen Moe, Øren, f. p. Holme 1769. Kjøpte Kaus
mo 1827. * 1794 Anne Olsd. Kausmo, f. c. 1771.
E l.Beret Tomasd., f. p. Kausmo 1795, t 1799.
E 2. Einar Tomassen Moe, jektskipper, senere politi på Øren,
f. p. Norbergvaldet 1798, f P- Øren 1883 * 1822 Beret
Andreasd. Ulve, f. c. 1799.
Fl. Erik Andreas Einarsen, f. 1822, t 1822.
F 2. Tomas Einarsen Moe, Mikkelsgård, f. p. Øren 1826.
* 1849 Ragnhild Olsd. Skjørholmen, f. p. Hof stad
1817, + p. Mikkelsgård 1890. Dtr. av Ole Mikkel
sen Hofstad og h. Ingeborg Andersd.
Gl. Bernt Tomassen Moe, Mikkelsgård, f. 1849,
t 1923. * Anna Salthammer.
G 2. Einar Tomassen Moe, f. c. 1852. I. Amerika
G 3. Ole Tomassen Moe, Mikkelsgård, f. c. 1854,
f 1923.
G 4. Ingeborg Tomasd., f. c. 1850. * Skipper Vi
berg, Kristiansund.
G 5. Beret Marta Tomasd., f. 1856. * Johannes
Johannessen, lærer i Ørens og Sjøbygdens
krets, sist på Ytterøy.
Hl.Torvald Johannessen Mikkelsgård, f
1887.
H 2. Jon Johannessen, f. 1893, er på soren
skriverkcntoret, Levanger.
G 6. Elen Anna Tomasd., f. ISSB, ugift.
G 7. Torvald Tomassen Moe. * Marianne Toresd.
Hesgreien.
F 3. Anne Marta Einarsd. Moe, f. 1828. * ') 1849 Jo
nas Pedersen Hesgreien, f 1862. * 2 ) en skipper, t
p. Rotvold, sinnssyk.
G 1. Peder Jonassen, f. c. 1849.
G 2. Einar Jonassen, f. c. 1854.
G 3. Jon Jonassen, f. c. 1855.
G 4. Anne Jonasd., f. c. 1857.
G 5. Marenanna Jonasd., f. c. 1860.
F 4. Bernt Kristian Einarsen Moe, f. p. Øren 1830, f
smst. 1921. * Serine By.
F 5. Juliane Marie Einarsd., f. 1833, f 1836.

----
171 Bind III
---
F 6. Juliane Marie Einarsd., f. 1837. * J ) Finne. * 2 ) smed
Dahl. De flyttet nordover.
F 7. Anne Elisabet Einarsd. Moe, f. 1830. * Mikal Toresen
Flyum, kjøpmann i Kristiansund. Se Flyanætten.
F 8. Andreas Einarsen Moe, f. p. Øren 1845, t i Trondhjem
1926, kjopmann på Øren, siden agent i Trondhjem. * 1875
Kristine Margrete Olsd. Eggen, Fæby, f. 1851, t 1919.
G 1 Martel Andreassen Moe, f. 1875.
G 2. Emma Birgitte Andreasd. Moe, f. 1879, + ung.
G 3. Anders Kristian Andreassen Moe, f. 1879.
G 4. Rakel Margrete Andreasd. Moe, f. 1881, t 1882.
G 5. Ragnvald Matæus Andreassen Moe, f. 1884, t 1903.
G 6. Rakel Johanne Moe, f. 1889.
Beret Tomasd., f. p. Norberg 1801, tp. Ekren 1885. * l ) 1827
Halvor Jakobsen Kråg, Nestvold, f. c. 1801, t 1842. Efter tra
disjon i familien sønn av kapellanen Jakob Thode Krog og
jomfru Brandseg. *') 1851 Ole Sevaldsen Haga, klokker i
Vuku, f. 1805, + p. Ekren 1871. (Se Leinsætten).
F 1. Jakob Halvorsen, f. p. Nestvold 1828, t 1830.
F 2. Tomas Halvorsen, f. p. Nestvold 1829.
F 3. Jakob Halvorsen, f. p. Nestvold 1832.
F 4. Anne Halvorsd., f. p. Nestvold 1834. * 1865.
F 5. Johanna Marie Halvorsd., f. p. Nestvold 1837.
Johannes Tomassen Næs vestre, f. p. Øren 1808, t som kår
mann på Næs 1879. * 1842 Elen Sevaldsd. Stiklestad nordre,
f. p. S. 1814, t p. Salthammer.
E 3.
E 4
Fl.Teodor Johannessen, f. c. 1842.
F 2. Ingeborg Sofie Johannesd., f. c. 1843. * Anders Olsen
Balgård, lærer, f. p. B. 1839.
F 3. Anna Johanna Johannesd., f. c. 1845. *') Ottar Salt
hammer. * 2 ) Bernt Tomassen Moe, Mikkelsgård. (Se
ovenfor E 2, F 2, Gl).
E 5
Ole Tomassen Moe, poståpner og kjøpmann på Øren, f.
p. Øren 1805, t smst. 1851. * 1844 Kristiane Margrete Bjer
kan, Inderøy.
F l.Lars Anton Olsen Moe, prest, f. p. Øren 1842, + i Kri
stiania 1822. Var først apotekerlærling, men gikk senere
over til teologien, var prest i Karasjok, Hammerfest og
Salten, i Ålesund 1886—98, i Nordre Land 1898—1910,
da han tok avskjed. * l ) Selma Karoline Fredrikke
Eriksd. Riiser, Høland. *•) Helga Staboe.
F 2. Jon Olsen Moe. Reiste til utlandet.

----
172 Bind III
---
D 6 Jon Einarsen, f. p. Holme 1771.
D 7. Elias Einarsen, f. p. Holme 1773. * 1802 Marta Em
bretsd. Haug.
E 1. Einar Eliassen Fleskhusvald, smed, f. p. Haug 1802,
+ som kårmann p. Store Fleskhusvald 1872. * 1826
Karen Jakobsd. Holme, f. c. 1795.
F 1. Karen Marta Einarsd., f. p. Øren 1823. * 1855
Johannes Ottesen Fleskhusvald (Haugen), f p
Haug 1826.
Gl. Karen Margrete Johannesd., f. 1858.
F 2. Johannes Einarsen, f. p. Holme sondre 1827,
t 1827.
E 2. Embret Eliassen, f. p. Haug 1805. * 1820 Karen
Torfinsd. Holmen, f. c. 1789. Enke efter Lars An
finsen Holmen.
E 3. Beret Eliasd., f. p. Haug 1807. * 1831 Magnus
Haldorsen Forbregd, f. p. Skavdalen 1805. Sønn
av Haldor Pedersen Auglavald og h. Gjertrud
Andersd.
E 4. Magnhild Eliasd., f. p. Haug 1809, + 1813.
E 5. Beret Eliasd., f. og t p. Haug 1812.
E 6. Beret Eliasd., f. p. Haug 1813. * 1843.
E 7. Karen Eliasd., f. p. Haug 1816.
E 8. Johannes Eliassen, f. p. Haug 1819.
E 9. Anders Eliassen, f. p. Øren 1822.
ElO.Mikal Eliassen, f. p. Holme 1825.
DB. Beret Einarsd., f. 1779. * 1805 Ole Jeremiassen Ros
vold.
D 9. Marit Einarsd., f. p. Holme 1781. * 1808 Ole Anderssen
Mule, enkemann.
E 1. Elling Andreas Olsen, f. p. Øren 1809, t 1810.
E 2. Karen Olsd., f. p. Øren 1812. * 1841.
E 3. Andrea Olsd., f. p. Øren 1815, t 1815.
E 4. Johan Andreas Olsen, f. p. Øren 1816, t 1847
* 1845.
C 2. Elisabet (Lisbet) Andersd. Holme, f. p. H. 1720. * l ) 1738
Tørris Jonsen Mikvold, enkemann, f 1741, 49 % år gl. * a )
1741 Hans Ellevsen Minsås. Se Leinsætten.
C 3. Maren Andersd., f. p. Holme 1722, + smst. 1771. * 1753
Knut Taraldsen Øren, Holme, f. p. Øren 1728, t p. Holme
1758. Se Store Trygstadætten.
C 4. Kirsti Andersd., f. p. Holme 1724, t 1728.
C 5. Kirsti Andersd., f. p. Holme 1729.

----
173
----

MIKVOLD  Gårdsnr. 18.


Mikvold 1961
Nav net- a Vælli 1313. af Mykklewoll 1491. Mokewold 1520.
Mickelvold 1530. Myckuoldt 1559. Mickeluoldt 1590. Myckuoldt
1610 Møchuolld 1626. Møchwold 1664, 1723.
Oldnorsk: Mikli Vollr, det er: Store Vold, av adjektivet mikill
(stor). Denne gard må fra forst av ha vært den betydeligste part
av den delte gard Vold.
Skylden: Gårdens gamle skyld — rimeligvis helt fra middel
alderen — var 3 spand, fra 1836 2 sp. 2 ore 18 mkl., fordelt på
2 eiendommer: Store Mikvold 2 sp. 1 ore 7 mkl. eller 19 dal. 1
ort 10 sk. og Lille Mikvold 1 øre 11 mkl. eller 3 dal. 1 ort 9 sk.,
tilsammen 22 dal. 2 ort 19 sk. I 1907 var skylden mk. 51,03, for
delt på 6 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Mikvold store mk. 14,11.
3: Halsan og Mikvold vestre mk. 25,76. 4: Mikvold lille mk. 8,67.
Eiere: Mikvold er rimeligvis del av en større gard Vold, som
er blitt delt i de fire parter med navn på -vold, som nu kjennes.
Blandt de 12 menn, som kong Håkon i brev av 16. april 1313
opnevnte til å avmerke den del av Lyng, som var tildømt fru Inge
bjørg Pålsdatter (se Lyng), nevnes også «Arne a Vælli» (d. e. Arne
på Vold). Herav kan vi slutte, at det dengang var en samlet gard,
som het Vold, og som må være meget gammel, men ikke nevnes
oftere. Derimot finner vi 120 år senere i Aslak Bolts jordebok
både «a Austvallom» (d. e. på Østvold) og «aj Margaretævellæ»
(d. e. av Maritvold). Dette tyder bestemt på, at den oprinnelige gard
Vold mellem 1313 og 1430 er blitt delt i Mikvold, Nestvold, Øst
vold og Maritvold, skjønt Nestvold ikke finnes omtalt før omkring
1500. Mikvold, som betyr Store Vold, har da vært den største
part av den delte gard.
Gården har vært krongods helt fra middelalderen av. I Gautes
jordebok opføres 3 spand «af Mykklewoll» under «Konungs jor
der», og dette var vel gårdens hele skyld også dengang.
Mikvold var blandt de 10 gårder, som er nevnt under Leklem,
og som Kronen i 1659 pantsatte til Selius Marcelis. Den kom si
den, likesom Leklem, i sogneprest til Domkirken, Søfren Hanssens,
besiddelse og gikk efter dennes død over til enken og arvingene,
i hvis eie den var, inntil løitnant Sør en Schj elder up ved skjøte av
2. septbr., tgl. 24. oktbr. 1724 solgte den til Åge Rasmussen Hagen.
Ved skjøte av 10. jan., tgl. 4. mars 1739 solgte Hagen gården
til opsitterne Tørris og Ando Jonsen, og siden har den vært bru
kernes eiendom.

----
174 Bind III
---
Brukere: Ovennevnte Arne a Vælli i 1313 er den første op
sitter, hvis navn kjennes. Så vet vi intet, før det i manntallet over
tiendepenningskatten i 1520 heter, at Jon pa Møkewold har betalt
1 Vi kvintin sølv 1 mark og 2 skilling.
Efter Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Oluff betalt
1 slaktnaut og 3 vog malt i landskyld for 2 X Å spand krongods i
Mockeluandt, og i samme regnskap står Oluff på Mockleuan{\)
for 1 pund smør og 1 vog mel i leding. Endelig har vi i 1559
Tomis på Myckuoldt. Den sistes efterkommere har visstnok en
lang årrekke vært opsittere på gården.
I 1592 het brukeren Halvor. Han var rimeligvis sønn av oven
nevnte Tomas og må være død omkring århundreskiftet; ti i be
gynnelsen av 1600-tallet opfores enken som leilending på gården
helt til i 1620-årene.
Tomas Halvorsen, som utvilsomt var sønn av den forrige op
sitter og efter navnet å dømme rimeligvis sonnesønn av næstforrige,
bygslet 1 sp. i gården i 1625 og betalte for dette 12 daler i bygsel.
Året efter bygslet han yderligere Vi sp., som moren opgav for
ham; for dette betalte han 6 daler. Hermed blev han bruker av
halve gården. Den annen halvpart opgav hun i 1628 for en annen
sønn, Tørris Halvorsen, som betalte 24 rdl. i bygsel. Fra denne
tid av hadde altså gården to opsittere.
I.
TomasMikvold levet ikke
lenge. Allerede i 1636 er der
«sted og fest Bård Olufsen 134
spand udi Møchuold som Tho
mas fradøde, hvis hustru han
bekom til egte». Bård gav 21
rdl. i bygsel.
Gårdens besetning var i 1657
2 hester, 10 naut og 9 sauer.
Efter Bårds død har i 1659
«Ole Staffensen fest i Møchvold
\ I A sp., som enken Elen Peder s
datter påboede, han nu har til
egte». Han betalte 14 rdl. span
det, ialt 21 rdl.
Ole Steffensen var i 1665
47 år.
11.
Tørris Mikvold har brukt
sin part helt til i 1650. Dette
år opgav han godvillig Y% spand
for sønnen, Lars Tørrlssen, som
betalte 8 rdl. i bygsel. Resten
må Tørris ha brukt til i begyn
nelsen av 1660-årene; ti han
opføres i skattemanntallet ennu
i 1660.
Besetningen på denne part
var i 1657 3 hester, 13 naut, 15
sauer og 1 svin.
I midten av 1660-årene var
iallfall Lars Tørrissen eneste
bruker på denne part. Han var
i 1665 40 år gammel.
Ved matrikuleringen i 1669 opføres Mikvold under ett num
mer med de to opsittere Ole Steffensen og Lars Tørrissen. Skyl

----
175 Bind III
---
den blev foreslått nedsatt til 2 sp. 2 øre. Tienden var 2 tdr. bygg
og 4 tdr. havre, ledingen 1 rdl. 1 ort 8 sk. og småtienden K- rdl.
16 sk. Der var humlehave «och ellers intet videre».
I.
Ole opføres som bruker av
Mikvold ennu i 1689.
Antagelig er det denne part,
som Iver Anderssen har fått
bygselbrev på av Anna sal.
mag. Søfrens 16. april 1687,
ig\. 13. oktbr. 1698. Han har
vært der til 1694. Så har Esten
Einarsen bygslet parten. Også
hans bygselbrev er utstedt av
Anna, mag. Søfrens enke, 8.
oktbr. 1694, tgl. 12. oktbr. 1700.
Han brukte også en part av
Nestvold, som han bygslet i
1700. Både Esten og hans hu
stru døde i begynnelsen av
1710.
Nu har Tørris Jonsen, sønn
på den annen Mikvold-part,
brukt gården. Han var der i
1718 og opgir sitt tap ved sven
skenes plyndringer i krigsåret til:
Tilsammen 97 rdl. 48 sk.
Dessuten slo de norske trop
per istykker 2 båter til en verdi
av 4 rdl.
Som erstatning av svenskene
fikk han 3 rdl. 1 ort 8 sk.
11.
Lars opføres i skattelistene
som bruker ennu i 1689. «Gam
le Lars Møckvold» anføres i
kirkeboken som død i 1705; det
må være den samme.
I 1690-årene bruktes parten
av Jon, som muligens kan være
en sønn av den tidligere Tørris;
iallfall har han ganske sikkert
vært en slektning. Jon var på
Mikvold i 1692 og døde der i
1716 54 år gammel, hvorefter
enken Karen har brukt gården
en rekke år.
Rimeligvis har Karen hatt
hjelp til driften av sønnen, An
do Jonsen.
I krigsåret 1718 led også
denne gard meget under sven
skenes innfall, idet tapet spesi
fiseres således:
Skigard og 2 tylvter
tømmer opbrent 6 rdl. 72 sk.
Tilsammen 101 rdl. 54 sk.
Og norske tropper ødela 3
båter og tok redskaper til en ver
di av 13 rdl. 48 sk.
Svenskene ydet en erstatning
av 8 rdl., som de siden tok igjen.

 

----
176 Bind III
---
Det var 3 husmenn på den- Gården hadde 3 husmenn
ne part: Gunder Smed, Kristofer Åge Fætten, Ole Hanskemaker
Ora og Erik Hanskemaker. og Tørris Skomaker
I matnkulen av 1723 opføres Mikvold under ett nummer
med opsitterne Tørris og enken Karen. Det oplyses, at gården har
10 husmenn, hvorav 3 har et lite åkerstykke «hvorudi der kan såes
lidt. De øvrige sidder ved stranden og nærer sig af søen», d. v. s.
de var strandsittere på Verdalsøren. Der angis å være skog til
husreparasjon, gjerde og brennfang, seter tvers over elven fra
gården, ingen videre bumark enn bemeldte seter. Denne seter var
gårdens part av Fætten, som tydeligvis er dannet ved, at elven i
sin tid har gravet ut på Mikvold-siden og lagt op på den annen
side.
Det oplyses videre, at gården har leilighet til fiskeri, «når
gives», den betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 4
tdr. bygg og 16 tdr. havre, avlingen 50 sommerlass vollhøi og 4
lass ekerhøi og besetningen «knap» 4 hester, 14 kyr, 4 ungnaut
og 12 sauer. Tienden blev sått til 2 tdr. blandkorn, 3 tdr. 4 skjpr
havre, 2 mk. lin og 1 bpd. 4 mk. ost. Skylden blev foreslått pålagt
1 øre «formedelst denne gards kornvished, leilighed til fiskeri og
underliggende husmandspladser».
Da Åge Hagen var blitt eier av Mikvold, bygslet han en halv
part av gården til hver av brødrene Tørris og Ando Jonsen, der
som ovenfor nevnt hadde hatt gården i bruk før, men formodentlig
for avgift og uten bygselbrev. Bygselbrevet til Tørris er av 15
aug., tgl. 24. oktbr. 1726 og til Ando av 5. desbr. 1726 tgl 27
januar 1727.
Og ved skjøter av 10. januar, tgl. 4. mars 1739 solgte han
garden til de samme, halvparten til hver. Kjøpesummen for hver
part var 300 rdl.
MIKVOLD STORE
Av den gard, som Ando Jonsen hadde kjøpt i 1739, kom han
bare til å beholde tredjeparten, idet han allerede ved skjøte av 9.
mars, tgl. 10. juni 1740, solgte de to tredjeparter eller 1 spand for
200 rdl. til Anders Halvorsen Øren, sønn av Halvor Bjartnes. (Se
Leklems-ætten). Denne var en velstående mann, som hadde fått
endel midler med sin hustru Anne, datter av lensmann Erik Paul
sen Næs. Ved skifte efter henne i 1746 viser registreringen et
typisk velutstyrt bo med bl. a. sølvtøi for 17 rdl. 2 ort 6 sk. Beset
ningen var 1 hest (foruten % i dragonhesten), 5 kyr, 2 ungnaut,
4geiter, 8 sauer og 2 svin. Av sjøredskap fantes bl. a. en gammel
båt og 6 sildgarn. Gården blev «efter omstendighetene» verdsatt

----
177 Bind III
---
til 100 rdl., hvilket er påfallende lavt i forhold til kjopesummen.
Det oplyses ikke, hvori disse omstendigheter bestod; men det er
vel rimelig å anta, at de 3 store uår 1740—42, som forårsaket, at
mange måtte gå fra sine gårder, hadde gjort meget jordegods ledig,
og således bragt verdien ned. Gårdens hus var i forsvarlig stand:
Ved besiktigelsen i 1747, som omfatter alle parter av gården un-
Mikvold, sett fra syd 1929. Fot. E. Anderson.
der ett, oplyses, at der kun mangler en sengestue, og at den skulde
opføres næste år. Der var skog til fornødenhet.
Anders hadde ingen barn med Anne. Arvinger var hennes
søster, gift med Peder Eriksen Trygstad, og halvsøsken, barna på
Næs. Av disse innløste nu Anders gården ifl. kvitteringsskjøter
av 6., tgl. 7. septbr. 1747. Da han i 1764 også makeskiftet til sig
1 sp. 3% mkl. i den annen Mikvold-gård (se Mikvold lille), eiet
han ialt 2 sp. 3% mkl. eller i det vesentlige den gard, som herefter
kalles Mikvold store.
I 1766 kjøpte han Trones av kaptein Aksel Motzfelt og flyttet
dit, hvorefter Mikvold blev drevet som underbruk. Følgen herav
var, at hus og gjerder forfalt.
Da Anders Halvorsen Trones var død i 1775, overtok sønnen,
Ole Anderssen, Mikvold efter en takst av 1600 rdl. mot å utløse
sine søstre. Han fikk først skjøte utstedt 2. januar 1798 av Karen
Trones og svogeren, prokurator Belboe. Ole Anderssen kjøpte
også den tredjepart, som Ando Jonsen hadde beholdt, da han i
1740 solgte til Anders Halvorsen.
Denne part hadde i mellemtiden vært på mange hender: Ando


----
178 Bind III
---
Jonsen, som foruten denne del av Mikvold eiet stue, stabbur og
brygge på Øren, var død i 1750; på skiftet efter ham registrertes
1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 6 geiter, 7 sauer og 2 griser. Avlingen
beregnedes efter tiendeangivelsen til A [ A tdr. bygg og 11 % tdr.
havre. Aktiva blev med gården, som taksertes for 100 rdl tilsam
men 150 rdl. 1 ort 12 sk. og beholdningen 123 rdl. 2 ort 6 sk.
Andos enke, Dorte Olsdatter Leirfald, blev i 1751 gift med
Sevald Olsen Vist, som således kom i besiddelse av gården. Hun
dode i 1767. På skiftet efter henne oplyses, at boet eiet hus på
plassen Fætten, verdsatt til 10 rdl. Dessuten noteres bl. a. 6 sild
garn. Ved Dortes dod eiet boet ialt i Mikvold 21 mkl., idet 18 mkl
var utlagt til henne på skiftet i 1750 efter mannen og 3 mkl. i 1754
efter sonnen Tørris. De resterende 15 mkl. tilhørte døtrene Kirsti
og Ingrid.
Sevald Olsen bygslet i 1768 Svinhammer og solgte da sin
part i Mikvold til Ole Olsen Nestvold, som i 1773 kjøpte Tokstad
og da overdrog, hvad han eiet i Mikvold, ialt 23V 4 mkl., til Ole
Nilssen Hanskemaker ved skjote av 20. april 1773. Ole Nilssen
eiet resten ved arv, idet han var gift med Ando Jonsens datter
Ingrid. Han betalte 406 rdl. for eiendommen.
Av ham var det nu Ole Anderssen Trones kjøpte denne part,
som ovenfor nevnt. Han fikk skjote 20. febr. 1778. Kjøpesummen
var 690 rdl. Med det han eiet før i Mikvold, blev det nu ialt 2 sp.
1 øre 15% mkl. Dette er Mikvold store.
Ole Anderssen bodde på Trones. Mikvold blev — som omtalt
under Trones — dels drevet som underbruk, dels også forpaktet
bort.
Mikvoldråen, som hørte under begge Mikvoldgårder og grenset
til Auglen og Hesgreien, blev av Ole Trones og Ole Jonsen Lille
Mikvold i 1803 bygslet til Arnt Ellingsen Sandslien. Foruten
førstebygsel 10 rdl. skulde der erlegges 10 rdl. til Store og 2 rdl.
til Lille Mikvolds eier. I 1829 blev den bygslet til sonnen, Elling
Arntsen, for 10 spdl. årlig avgift.
I 1805 bygslet Ole Trones Lillegjerdet til Ole Eriksen Ferge
mann for 1 rdl. 2 ort i førstebygsel og siden 1 ort årlig pr. mål
dyrket jord samt 3 arbeidsdager.
Under begge Mikvold-gårdene hørte engstykket Røen eller
Rødsenget. Det blev ved skjøte tgl. 18. mai 1803 av Ole Trones
som eier av Store Mikvold og Ole Jonsen Lille Mikvold solgt til
enken Karen Nilsdatter. (Se Rødsenget, gårdsnr. 70, i Leksdalen).
Ole Trones døde i 1808. Ved skiftet efter ham oplyses, at han
hadde bebodd og brukt morens eiendom Trones i fellesskap med
svogeren, prokurator Belbo. Derimot hadde moren, Karen Trones,
brukt Mikvold. På skiftet blev gården taksert for 2500 rdl.; men

----
179 Bind III
---
Belbo bød 3000. Oles eldste sønn, Andreas, gikk dog inn i dette
bud og fikk skifteforvalterens skjote 28. januar, tgl. 5. oktbr. 1809.
Boet efter Ole viste aktiva til et beløp av 3804 rdl. 3 ort 12 sk. og
en beholdning på 1619 rdl. 6 sk., altså et solid velstandsbo.
Andreas Olsen levet ikke mange årene efter. Han kom bort på
hjemveien fra Levanger marked natten mellem 5. og 6. mars 1813
og blev gjenfunnet i Verdalselven mellem Kjæran og Øren den
26. april av Jørgen Halstensen Øren og Nils Nilssen Kvelstad.
Begivenheten vakte megen opsikt i bygden, og det var adskillig
mistanke om at han var myrdet. Ole Johansen Solberg, som om
aftenen den 5. mars kl. B—98 —9 med sin dreng kom kjorende hjem
fra Graven over Byamoen, hørte, da han nærmet sig Falla, et tre
ganger gjentatt skrik. Simen Byamoen fant Andreas Mikvolds
hest og styrslede ved sitt hus, og Bård Baglan og Fredrik By på
viste spor av en styrslede på nordvestsiden av Byamoen, hvor det
forlot den almindelige kongevei og gikk langs elvemælen til et av
elven forårsaket jordfall, hvor sporene var tydelige tett ved kanten.
Henved 150 vidner blev avhørt, uten at noget mistenkelig kom
frem. Antagelig er han fait av sleden og ut i elven. Arvingene
hadde utsatt en belønning på 100 rdl. dansk courant for den, som
fant ham. Men da finnerne gjorde sitt krav gjeldende i boet, på
stod prokurator Belbo, at da de hadde funnet ham tilfeldig og ikke
egentlig lett efter ham, skulde 10 rdl. til deling for bryderi og tids
spild være passende, og heri fikk han merkelig nok skifterettens
medhold.
Boets løsøre og innbo blev utbragt til 348 riksbankdaler 46 sk.,
Mikvold blev taksert for 1100 rbdl. navneverdi; men Jon Petersen
Minsås, som var gift med avdøde Andreas Olsens søster, Elen
Katrine, der var arving, eftersom Andreas ingen barn hadde, er
klærte sig villig til å kjøpe gården for 1800 rbdl. sølvverdi. Efter
moren, Karen Trones, hadde Andreas arvet i denne gard 16"%
mkl., for hvilken part Belbo som medeier og beboer bød 800 rbdl.
navneverdi.
Jon Minsås fikk efter auksjcn 22. novbr. 1813 skjote på Mik
vold for 1800 rbdl. sølvverdi eller 3375 rbdl. navneverdi efter gjel
dende kurs; det er utstedt 21. mai 1814, tgl. 7. febr. 1815. Boets
aktiva blev derved 4644 rbdl. 60 sk. n.v.; men det var mange
gjeldsposter, så beholdningen blev bare 447 rbdl. 9 sk. Ved en
takst i 1815 blev gården verdsatt til 8000 rbdl. sølvverdi.
I 1824 holdtes samfrendeskifte efter Jons hustru, Elen Katrine,
hvorved Mikvold blev taksert for 1800 spdl. Jons svoger, Jakob
Olsen, fikk da utlegg i gården for en fordring på 707 spdl. og
grosserer Hans Brun i Trondhjem for 100. Jon fikk eiendomsrett
til den halve gard. Boets aktiva var 2538 spdl. 3 ort 10 sk. og

----
180 Bind III
---
beholdningen 1642 spdl. 14 sk. Av besetning registrertes 3 hester,
6 kyr, 7 ungnaut, 3 svin, 18 sauer og 13 geiter.
I Jon Petersens tid blev der mellem eierne av Mikvold store
og Kausmo under 7. juni 1830 inngått forlik angående delingen
av disse gårders eiendom Fætten på søndre side av elven, og
grenseopgang blev avholdt.
I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 10 storfe, 10 sauer, 15
geiter og 2 svin og utseden V\ td. rug, 2 tdr. bygg, 18 tdr. havre
og 10 tdr. poteter.
Ved skjote av 6., tgl. 7. febr. 1844 solgte Jon Petersen Mikvold
gården til handelsmann Johs. G. Monrad for 3400 spdl. Ved en
takst denne lot avholde året efter, blev den verdsatt til 3500 spdl.
Monrad solgte ved skjote av 13., tgl. 15. desember 1848 Mik
vold store og Landstad for tilsammen 8000 spdl. til Peder Sivert
sen Salberg. Allerede 4 år efter skjotet denne gården til Adam
David Jelstrup for 5750 spdl. (Skjote utstedt og tgl. 6. febr. 1857).
Jelstrup solgte den 3 år efter ved skjøte av 15., tgl. 16. juni
1860, til Rasmus Slipern av Mosvik for 9000 spdl. I dennes tid
blev det inngått forlik om grensene mellem denne gard og Mikvold
lille 10. oktbr. 1862, tgl. 11. febr. 1863.
Rasmus Slipern overdrog ved kontrakter av 11. febr. og 19.
mars, tgl. 19. august 1868, Verdalsbruket rett til mot en årlig av
gift av 10 spdl. å opføre bomfeste på Mikvolds grunn på sydsiden
av elven i nærheten av Arntstuen samt til oplagssted for tømmer
på samme sted å benytte en plass på inntil 3 mål. Ved en for
paktningskontrakt av 3. novbr. 1871, tgl. 9. januar 1872, overdrog
han yderligere Verdalsbruket grunn av gården for 50 år, og ved
en lignende kontrakt av 15. august, tgl. 16. novbr. 1877, overdrog
han til Verdalsbruket den del av Lille-Øren, som bruktes av Ole
Hanssen, for 45 år mot en årlig avgift av 20 kr.
I 1865 var gårdens besetning 4 hester, 8 storfe, 30 sauer og
9 svin og utseden % td. rug, 10X> tdr. bygg, 45V* tdr. havre og 81
tdr. poteter. Foruten den del av Verdalsøren, som lå på gårdens
grunn, var der under Mikvold dengang 15 husmannsplasser med
jord, hvorpå en samlet besetning av 14 kyr, 60 sauer, 2 geiter og
8 svin samt en utsed på 4 3 / i tdr. bygg, 22 l A tdr. havre og 61 tdr.
poteter. Hertil kom så endel huseiere med dels bygslede, dels kjøpte
eller leiede jordstykker. Av sådanne var der ialt 19 med en beset
ning på tilsammen 2 hester, 15 kyr, 49 sauer, 3 geiter og 6 svin
samt en utsed av 3 X tdr. bygg, 16 l A tdr. havre og 69 l A tdr. poteter.
Endelig kommer hertil de innbyggere på Øren under Mikvold, som
hadde kreaturer og utsed. Av sådanne var det ialt 10; de hadde
en besetning på 2 kyr, 33 sauer og 6 svin, og utseden var 1 % tdr.
bygg, 1 V* tdr. havre og 52 tdr. poteter.

----
181 Bind III
---
Rasmus Slipern bygslet bort gården. I 1875 bruktes den av
Olaus Anderssen som leilending, uten at dog denne kan sees å ha
fått nogen tinglest kontrakt. Besetningen var da 2 hester over 3
år, 1 okse, 7 kyr, 1 ungnaut, 19 sauer og lam og 2 svin og ut
seden Ys td. rug, 3 tdr. bygg, 20 tdr. havre, 20 tdr. poteter og 34
mål til andre rotfrukter. Det var kun 3, som i folketellingen beteg
nes som husmenn, og disse hadde et kreaturhold på 1 ku, 5 sauer
og 1 geit og en utsed av % td. bygg, 13/4l 3 /4 td. havre, 8 tdr. poteter
og X A mål til andre rotfrukter; men dessforuten var der på går
dens grunn 46 strandsittere på Øren med tilsammen 1 hest, 25
kyr, 2 ungnaut, 141 sauer, 31 geiter og 39 svin og en utsed av
ca. % td. rug, 12Vb tdr. bygg, 31 7 /i2 tdr. havre, 185 K tdr. poteter
og V/s mål til andre rotfrukter.
Ved skjøte av 12. april, tgl. 2. mai 1884 solgte Rasmus Slipern
Mikvold store til V erdalsgodsets eiere for 38 000 kr. Da godset
gikk over til interessentskap, fraskilte det den del av eiendommen,
som det hadde bruk for, nemlig den på sydsiden av elven liggende
del med dampsag, høvleri, arbeiderboliger, skur, kaier, lenser
m. m. Resten av eiendommen, det nuværende Mikvold store, som
derved blev redusert til en skyld av mk. 14,11, solgte Verdals
bruket ved skjøte av 7. juni, tgl. 2. juli 1887, til Bernhardus Olsen
Baglo for 13 000 kr.
I 1911 solgte Bernhardus gården til Halvor Lauglo fra Lein
strand, som hadde den til 1918, da Ole Giinerius Johansen Stuberg
fra Lånke kjøpte den.
x
Fraskilte par ter:
Mikvold søndre, gårdsnr. 18, bruksnr. 2, blev fraskilt ved
skyldsetningsforretning av 28. juli, tgl. 15. august 1877, skyldsatt
for 2 sk. (ny skyld mk. 0,03) og av Rasmus Slipern solgt til lens
mann Wessel for 50 kr. ved skjøte av 14., tgl. 15. august s. å.
Halsan og Mikvold vestre, gårdsnr. 18, bruksnr. 3, blev fra
skilt 1., tgl. 9. juni 1887. Halsan blev skyldsatt for mk. 6,77 og
Mikvold vestre for mk. 21,45. Disse eiendommer beholdt aktie
selskapet Verdalsbruket, da dets dampsag og arbeiderboliger m. m.
stod på deres grunn.

MIKVOLD LILLE  Gårdsnr. 18, bruksnr. 4.


For den halvpart eller 1 % spand av det oprinnelige Mikvold,
som Tørris Jonsen kjøpte i 1739, betalte han ved kjøpet 200 rdl.
og utstedte panteobligasjon til Hagen for de resterende 100. Han
drev sjøbruk; ti der noteres i 1736 på skiftet efter hans første hu
stru, Maren Mikkelsdatter, sildgarn og halvpart i en not. Dess-
12

----
182 Bind III
---
uten eiet han et stuehus og stabbur på Øren, og var visstnok en
ganske velberget mann. Hans annen hustru var Lisbet Anders
datter Holme.
Tørris døde i 1741 midt i de store uår. Boet viste en behold
ning av 247 rdl. 3 ort 4 sk. med aktiva for 441 rdl. 1 ort 5 sk.
Den registrerte besetning var 1 hest (foruten halvparten i dragon
hesten), 5 kyr, 8 ungnaut, 12 geiter, 8 sauer og 2 svin.
Enken, Lisbet And er sd atter, giftet sig samme år med Hans
Ellevsen Minsås. (Se Leinsætten). Han innløste ifølge kvitterings
skjøte av 5. septbr, tgl. s. d. 1746, de 21 3 /s mkl, som på skiftet
efter Tørris Jonsen var tilfalt sønnen, Ole Tørrisen, således at
han med sin hustrus 2 øre 6 mkl. nu ialt eiet 1 sp. 3% mkl. Dette
overdrog han ved skjøte av 3. oktbr. 1746, tgl. 6. mars 1747, til
korporal Tomas Ellingsen Lyng for 200 rdl., og Lyng makeskiftet
så samme år denne eiendom tillikemed Flyan til Verdalens preste
bord mot Mo. Skjøtet til prestebordet er utstedt og tgl. 1. juni
1747. Prestebordet hadde nu eiendommen til i 1764, da det make
skiftet den til Anders Halvorsen Mikvold store mot Solberg, som
Anders samme år hadde kjøpt av sin svoger, Tomas Lyng. Således
gikk denne del av Torris Jonsens oprinnelige eiendom op i Mik
vold store.
Da Verdalens prestebord var blitt eier, bygslet sogneprest
Peder Krog eiendommen til Ole Olsen Næs ved bygselseddel av 8.
septbr. 1749, tgl. s. d. Ole døde der i 1766, et par år efter, at
Anders Halvorsen var blitt eier. På skiftet efter ham registrertes
2 hester, 9 kyr og 11 sauer. Husene var i god stand; men årets
kornavling var i dette skinår så aldeles ødelagt, at den neppe kunde
antas å strekke til for tredjeparten av året, hvorfor den ikke blev
ført boet til inntekt. Aktiva blev 138 rdl. 16 sk. og beholdningen
111 rdl. 3 ort 16 sk.
Hans Ellevsen synes å ha forblitt på gården, muligens som
husmann; ti han benevnes fremdeles en rekke år Hans Mikvold.
Han har vært en temmelig vill kar: I 1769 er der avholdt ekseku
sjonsforretning hos ham for slagsmålsbøter; men da han ikke eiet
nok til å utrede disse, fikk han avsone med 8 dagers vann og brød.
Og i 1774 var han i slagsmål med Ole Amundsen Gudmundhus,
hvorunder han stakk denne med kniv i brystet. Efter dette rømte
han til Jåmtland av frykt for, at såret var dødelig. Men da Ole
kom sig, og Hans fant landflyktigheten trykkende, søkte han om
å få komme tilbake. Det blev da til, at han skulde betale 13K- rdl.
bot, og da han intet eiet til å utrede denne, måtte han avsone med
81 dagers festningsarbeide.
Det, som Hans Ellevsen i 1747 hadde solgt til Tomas Lyng,
var de parter, som ved skiftet efter Tørris Jonsen var tilfalt enken

----
183 Bind III
---
og sønnen Ole. Det øvrige, nemlig 21% mkl., som var utlagt til
den annen sønn, Jon Tørrissen, og 10% mkl. til datteren Karen,
utgjorde Mikvold lille.
Jon Tørrissen har formodentlig brukt denne eiendom uten å
utløse søsteren. Ved skifte efter ham i 1760 verdsattes hans part i
gården tillikemed hus på Øren til 130 rdl. Aktiva var 223 rdl. 1
ort 4 sk. og beholdningen 130 rdl. Der registrertes 6 kyr, 1 ung
naut, 5 sauer og 5 geiter; av andre ting kan nevnes sildgarn.
Jons enke, Gjertrud Olsdatter, blev i 1761 gift med Hans An
derssen Balgård, og han innløste ifl. skjøte av 10. mars, tgl. 15.
august 1768 Karen Torrisdatters 10% mkl. av hennes formynder,
Sevald Olsen Svinhammer. Hans bygslet i 1778 Nestvold lille, i
hvilken gard han eiet 6 mkl., som han i 1780 kjøpte av Åge Bro
dersen Hagen, og brukte nu begge gårder.
Da Gjertrud Olsdatter var død, overdrog Hans Anderssen og
de øvrige arvinger ved skjøte av 25. februar 1796, tgl. s. d., Mik
vold lille til hennes sønn av første ekteskap, Ole Jonsen, efter en
pris av 1000 rdl. for hele eiendommen. Ole har bodd der over
århundreskiftet. Siden har han visstnok bygslet gården helt eller
delvis bort. Jørgen Johansen Solberg har iallfall brukt den; ti
han betegnes uttrykkelig som gårdmann på Mikvold lille ved skif
tet efter ham i 1808. Det var et ganske beskjedent bo med aktiva
for 103 rdl. 12 sk. og en beholdning på 63 rdl. 10 sk.
Ole Jonsen, som nu var vaktmester, solgte ved skjøte av 18.
mai, tgl. 6. juni 180 Q, gården til Kristen Eriksen Valberg for 1720
rdl., idet han forbeholdt sig og hustruen et kår, bestående av
jordstykket Skogtrøen, havnegang på Fætten for 2 kyr, 6 småfe
og 1 hest sommeren igjennem, fritt gjerdefang og brenne samt
rådighet over grunnen, hvorpå avdøde Hans Lunds hus stod.
Kristen søkte siden å få fratatt enken kåret under påskudd av, at
hun ikke hadde brukt det kontraktmessig, men leiet jordstykket bort
til andre o s.v. Hun blev dog frikjent ved dom av 18. januar 1832.
Ved skjøte av 10. februar, tgl. 11. februar 1863, solgte Kristen
Valbergs enke, Marit Olsdatter, gården til Ole Eliassen Borgen
for 1200 spdl. samt kår til Marit og sønnen, Nikolai Kristensen.
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 2 storfe, 6 sauer
og 1 svin og en utsed av Ys td. rug, K< td. bygg, 4 tdr. havre og 4
tdr. poteter.
I 1865 var besetningen 2 hester, 3 storfe, 12 sauer og 2 geiter;
utseden er ikke opgitt. Under gården var 1 husmann, som holdt 1
ku, 3 sauer og 1 svin og hadde en utsed på X A td. bygg, 1 td. havre
og 4 tdr. poteter. Dessuten var der på dens grunn 5 huseiere på
Øren, som tilsammen hadde 1 hest, 2 storfe, 13 sauer, 1 geit og
2% svin samt en utsed av 1 td. havre og 2 tdr. poteter.

----
184 Bind III
---
I 1875 var besetningen 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 16 sauer og
lam og 3 svin og griser og utseden 1 s td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr.
havre og 8 tdr. poteter. På gårdens grunn var 4 strandsittere på
Øren med et samlet husdyrhold på 2 kyr, 11 sauer, 4 geiter og
1 svin og en utsed av 3 /4 td. bygg, 13/4l 3 /4 tdr. havre og 9K tdr. poteter.
Ved skjote av 31. januar, tgl. 15. august 1888, overdrog Ole
Eliassen Borgen eiendommen til sønnen, Erik Mikal Olsen Bor
gen for 4000 kr. og et kår av årlig verdi 200 kr.
Mikvoldætten.
A. Tørris By (var i 1666 57 år gl.).
B. Jon Tørrissen Mikvold, t p. M. 1716, 54 år gl. (Jon Tør-
rissen, sonn på By, opgis i 1666 å være 2 år gl.). * Karen.
Cl Tørris Jonsen Mikvold, t 1741, 49H år gl. *') 1716
Maren Mikkelsd., t 1735. * ■) 1738 Lisbet Andersd.
Holme. (Se Moætten, Kausmo). Hun * 2 ) Hans Ellev
sen Minsås, Mikvold.
Dl. Jon Torrissen Mikvold, f. 1716, + 1760. * 1744
Gjertrud Olsd. Ulvillen, f. i U. 1723, t p. Mikvold
1796 Hun * 2 ) 1761 Hans Anderssen Balgård,
Mikvold, f. p. B. 1734.
E l.Torris Jonsen, f. 1748.
E 2. Ole Jonsen Mikvold, Øren, vaktmester, f. p
Mikvold 1757, t p. Øren 1822. * Malena
Nilsd, f. 1765.
F I.Jon Olsen Mikvold, Øren, overjeger, f.
1791. * 1818 Beret Halvorsd. Blix, f. p
Øren 1776, + smst. 1832, skilt. Dtr. av
Halvor OTsen Øren. Hun var enke efter
bataljonskirurg Hans Jakob Blix, med
hvem * 1811, og hadde med ham 4 barn.
Gl.Hanna Birgitte Jonsd., f. 1824. *
Engelsen, Levanger.
F 2. Nils Olsen, f. p. Mikvold 1799, t 1872.
*') 1824 Anne Ellingsd. Borgen, f. i
Trysil c. 1790, t p. Borgenvald 1844
Enke efter Ole Sivertsen Bjartnesvald,
med hvem * 1820. * 2 ) 1847.
F 3. Beret Olsd., f. 1794, t for faren.
F 4. Gjertrud Olsd., tjente i 1822 p. Rinnan
F 5. Maren Olsd., f. p. Mikvold 1805, t før
faren.
E 3. Maren Jonsd., f. 1756. * Gunnar Ulstad.


----
185 Bind III
---
F 1. Anne Ottersd., f. p. Øren 1770.
F 2. Jon Ottersen, f. p. Øren 1773, tambur. * 1802
Agnes Jonsd. Indalen.
F 3. Halvor Ottersen, strandsitter, f. p. 0. 1777.
F 4. Anne Kristine Ottersd., f. p. Øren 1782, + 1786
F 5. Torris Ottersen, f. p. Øren 1785.
F 6. Anna Kristine Ottersd., f. p. Øren 1788.
D 2. Ole Tørrissen, korporal, f. 1720.
D 3. Karen Torrisd., f. 1731. * 1760 Lars Jonsen Haug, hen
nes tremenning.
C 2. Ando Jonsen Mikvold, t 1750, 56 år gl. * 1727 Dorte Olsd.
Leirfald, f. 1707, + 1767. Hun * 2 ) 1751 Sevald Olsen Vist,
Svinhammer, som solgte Mikvold til Ole Nilssen Hanske-
maker.
D 1. Kirsti Andosd., f. 1736. * 1767 Ole Olsen Tokstad.
D 2. Ingrid Andosd., f. 1744. * 1772 Ole Nilssen Hanskema
ker, f. 1725, + 1803.
D 3. Tørris Andosen, f. 1749, t 1754.

MARITVOLD  Gårdsnr. 19.

Maritvoldområdet 1919 
Navnet: af Margretavellæ 1430. Marittewold 1520. Maritte
uoldt 1559. Merittuoldt 1590. Maretuoll 1626. Maritwold 1664,
1723.
Margrétarvollr, sammensatt med kvinnenavnet Margrét.
(Gården må være en part av den under Mikvold nevnte gard
Vold, og navnet skriver sig måskje fra den første eier av den
utskilte part).
Skylden: Skylden opføres i 1650 med 2 sp. 2 øre, men er før
1665 blitt 2 sp. 2 øre 18 mkl., idet der er kommet til et «aun» på
18 mkl., tilhørende Solberg kirke i Beitstad. Dette aun er rime
ligvis Maritvoldkvammet. Før 1693 er gården avfelt til mindre
enn halvparten, 1 sp. 1 øre 6 mkl. Dette er dog først approbert
25. juni 1703.
Fra 1836 var skylden 23 dal. 1 ort 16 sk. I 1907 var skylden
mk. 39,00, fordelt på 105 bruk, hvorav det største, bruksnr. 3,
Holte, mk. 4,87. De eiendommer, som det gamle Maritvolds hus
lå på, er bruksnr. 73, Maritvold nordre, skyld mk. 0,91, og
bruksnr. 91, Maritvold mellem, skyld mk. 0,98. Disse drives nu
under ett.
Eiere: Erkestolen eiet fra gammel tid av 9 øresbol «af mar
greta vellæ». Det var ifølge Aslak Bolts jordebok bygslet for 2

----
186 Bind III
---
ore og på hans tid byttet mot «nædra hual i rabyggia skipreido»,
d. e. Nedre Kålen i Vinne.
Senere er Trondhjems domkapltel (kannikene) kommet i besid
delse av gården, som det synes på en litt tvilsom måte. Jon
Guldsmed, rådmann i Trondhjem, har — antagelig i begynnelsen
av 1500-årene — med sin svigermors og hustrus samtykke pant-
Maritvolds område, sett fra nordvest 1919.
satt endel av hennes odelsgods, ialt 6 sp. 2 ore, til kannikene i
Trondhjem for 150 mark (16 skilling i hver mark) på den betin
gelse, at hvis pantet ikke var innlost innen 4 år, skulde det tilfalle
kapitlet. Blandt dette gods var X> mark og 1 øre (d. e. 1 sp. 2 øre)
i «Marretheuold i Werdal».
I slutten av 1500-årene gjorde så Siurd Terkelsen fordring på
dette gods, idet han påstod, at Jon Guldsmed, som var hans mors
stedfar, hadde innløst pantet i rette tid; men at kapitlet dessuaktet
var vedblitt å beholde det. Saken blev behandlet på herredagen i
1597; på kapitlets vegne møtte kantoren, hr. Jens Anderssen.
Siurd Terkelsen irettela her pantekravet, som imidlertid var uten
segl, kun med 4 spaktanker for, og en vidisse sammenstukket un
der lagmannens segl. Jens Anderssen påstod, at godset alltid
hadde fulgt kapitlet, og førte bl. a. som vidne Marit Jensdatter,
enke efter hr. Morten, som hadde hatt dette gods til sin under
holdning i en 60 års tid til sin død for 25 år siden og altså måtte
ha hatt det siden omkring 1512, og hun hadde aldri hørt, at det
skulde være pantegods. Herredagsdom i saken fait den 7. juni
1597 og gikk ut på, at såsom intet segl fantes under nevnte pante


----
187 Bind III
---
krav, og der måskje siden var foretatt andre transaksjoner med
godset, så det nu upåanket hadde fulgt kapitlet i over 80 år, så
skulde'det fremdeles tilhøre dette «vden anden och bedre besched
der på kand foris».
Men Domkapitlet har eiet mere i gården, enn hvad det fikk ved
denne dom: Efter kapitlets jordebok fra 1558 lå 2 spand i Mante
wold til St. Nikolai præbende, og 1 øre i Maritawall står under
«Commwns landskyld», d.v.s. var tillagt korbrødrenes felles bord
hold. Disse 2 sp. 1 øre er efter reformasjonen blitt lagt til Frue
kirkes kapellani. Endelig tilhørte % øre i Marittewoll St. Katarina
præbende ifølge samme jordebok.
I matrikulen av 1650 opføres hele gårdens skyld under Frue
kirkes kapellanis gods; men dette er efter det foregående neppe
riktig. I 1670 og senere (efter avfellningen) er forholdet klart:
1670:
Efter avfellningen:
1 sp. — øre 10 mkl.
11 »
Frue kirkes kapellani 2 sp. 1 øre
St Katarina præbende 1 »
Solberg kirke av et aun
9 »
18 mkl.
Tilsammen 2 sp. 2 øre 18 mkl. 1 sp. 1 øre 6 mkl.
I 1762 makeskiftet Rasmus Brodersen Hagen til sig Maritvold
mot Halset. Makeskiftskjøtet er av 1. oktober 1762, tgl. 21. fe
bruar 1763. Siden har gården vært brukernes eiendom.
Brukere: Om Arne på den oprinnelige gard Vold i 1313
se Mikvold. _
Efter manntallet over tiendepenningskatten i 1520 har Oluff
pa Marittewold betalt 1 lodd sølv.
Solla på Malthinn står i ledingsmanntallet av 1549 for 1 pund
smør og 4 pund mel i leding. Tross det radbrekkede navn (av slike
vrimler det forresten i dette manntall), tør vi dog slutte, at det her
gjelder Maritvold, da den står mellem Borgen og Trones og
ledingens størrelse stemmer med senere opgaver.
Halsteina på Maritteuoldt opføres i skibskattmanntallet av 1559.
Halstein heter også opsitteren i begynnelsen av 1630-årene.
Det kan vel neppe være samme mann, som har hatt gården hele
tiden fra 1559, snarere tør den siste være en sønnesønn av den
første. Før 1640 er han avløst av Andor Halstensen, utvilsomt
sønnen. Han var i 1666 61 år gammel og hadde da 2 sønner
hjemme, Elling 18 og Halsten 15 år. Formodentlig var også
Anders Andor sen, som var 21 år og «knegt» (soldat) på gården,
husbondens sønn. Denne Anders døde på Øren i 1714.

----
188 Bind III
---
Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 14 storfe, 1 bukk, 14
sauer og 2 svin. Tienden sattes i 1669 til IY> tdr. bygg og 3 tdr
havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden til % rdl. Der var humle
have «och ellers ingen tilfelde». Skylden blev foreslått nedsatt til
2 spand.
Antagelig omkring 1680 har Rasmus Ågesen Hagen bygslet
gården. Han var borger av Trondhjem og drev handel på Ver
dalsoren, men bodde på Maritvoid, og hans slekt, som i over 100
år spillet en betydelig rolle i bygden, var hele tiden knyttet til
denne gard.
Rasmus Ågesen Hagen var sønn av Åge Olsen på Skjevik i
Beitstad, hvor slekten efter sagnet skal ha vært bosatt i flere hun
dre år og være av adelig oprinnelse. Navnet Hagen skal han efter
et annet sagn ha fra Haga i Verdal. Det er meget, som taler for
at dette er riktig.
Efter kirkeboken er Hagen død i begynnelsen av 1732, 85 år
gammel, og skulde altså være født i 1647. Hos lensmann Åge
Jonsen på Haug var der i 1665 en «tienistedreng», Rasmus Ågesen,
som dengang var 18 år, altså født i 1647. Dette er formodentlig
ingen annen enn vår Rasmus Ågesen, som har tjent hos Åge
Haug som lensmannsdreng. Muligens var lensmannen, som neppe
var fra bygden, en slektning av ham.
Åge Jonsen døde i 1771 og nogen år efter blev Nils Brun lens
mann. Han bodde på Haga. Intet er da rimeligere enn at han
har tatt den tidligere lensmannsdreng i sin tjeneste, og således kan
Rasmus være kommet til Haga. Herfrå var det lett å gå på frieri
til Næs, især når der var et godt gifte, og det fant han i den 10
år yngre datter på gården, Siri Olsdatter Næs, som han blev gift
med, antagelig omkring 1680.
Omtrent på samme tid har han så bygslet Maritvoid, tatt bor
gerskap som handelsmann av Trondhjem og begynt handel på
Øren. Som borger av Trondhjem måtte han ha gard der og en
sådan sees han ifølge Trondhjems skattemanntall å ha eiet i 1685.
Den lå i Frue sogn, og han betalte 5 rdl. i skatt for den. Den 25.
november 1689 har han av Margrete sal. Kristen Rasmussens fått
skjøte på «en gards tomt og grund, sal. Olaf Hansen Gilberg for
hen tilhørende»; den lå også i Frue sogn «4de kvarter ved søen»
Skjøtet er tgl. 19. januar 1693.
Rasmus Ågesen har tydeligvis vært en meget driftig og dyktig
mann, som helt fra først av har drevet sin forretning med held.
Allerede i 1689 er han kommet så vidt, at han kan slå stort på, idet
han forsøker å få kjøpt Verdalsøren, som lå på Maritvolds, Bor
gens, Østvolds og Mikvolds grunn. De tre første av disse gårder
var offentlig gods, den siste tilhørte mag. Søfren Schjoldborgs

----
189 Bind III
---
arvinger. Hagens bud lød på 180 rdl., og fogden fant det antage
lig. Efter hans erklæring anbefalte stiftamtmann Hans Kås å
approbere det; men Kammerkollegiet har vel ikke funnet å kunne
innvilge; det blev iallfall intet kjøp av.
Året forut hadde Hagen søkt om å bli gjestgiver på Øren; men
dette kunde kun innvilges på betingelse av, at han opgav sitt bor-
Maritvold nordre og mellem, sett fra syd 1919.
gerskap som handelsmann, hvad han selvfølgelig ikke hadde no
gen fordel av å gjøre.
Omkring 1700 begynte han å slå under sig jordegods i bygden,
først leilighetsvis og forsiktig, siden dristigere og mere planmes
sig. Det var særlig skoggårdene, han la sig efter. Allerede i 1686
hadde han kjøpt Grundfos sagsted av kapellanen Jakob Lund og
drev sagbruk der. Senere fikk han en konkurrent her i Rasmus.
Crag, forpakter av Reinsklosters gods, som i 1700 bygslet det
nedlagte Ulvilla sagsted og søkte privilegium på dette, hvilket
Hagen av alle krefter satte sig imot.
De to konkurrenters stridende interesser har oftere bragt dem
i konflikt med hinannen; men særlig galt var det i 1701, da de
oppe i Kleppen røk i hårene på hinannen angående noget tømmer,
de var blitt uenige om. Der er det nok kommet til håndgripelig
heter, og Crag har efterpa saksøkt Hagen for legemsfornærmelse;
men Hagen nektet, og ingen hadde overværet selve begivenheten,
hvorfor han blev frikjent.
Innkjøp av jordegods efter en større målestokk begynte Hagen,
da han i 1699 avkjøpte Lars Pedersen Brix' enke endel gårder i


----
190 Bind III
---
Leksdalen, Bunes, Lund, Karmhus, Tuset og Marken. Meste
parten har han dog visstnok kjøpt efter 1720, da de vanskelige
forhold efter den store nordiske krig gjorde eiendommene billige.
I 1727 eiet han ialt 33 gårder, deriblandt de fleste fra Kolstad til
Skjækermoen, og landskyldsparter i 7 gårder samt 5 sagbruk i
Verdalen. Dessuten eiet han Ugdal i Beitstad, Lille Overrein i
Stod og Nedre Sem og Selli i Sparbu samt et par landskyldsparter
i sistnevnte bygd.
På Verdalsoren foregikk i de tider likesom senere en betydelig
handel med fiskevarer, som blev bragt dit av fiskere helt ute fra
Hitra og omegn. Hagen drev forretning på Titran, rimeligvis så
ledes, at han solgte kramvarer og tok fisk i bytte, som han da inn
førte til Verdalsoren og solgte i bygden. Også på Titran fikk han
en konkurrent nemlig Hans Hanssen Bernhoft, som omkring 1708
var begynt å handle der på samme måte som Hagen. Denne kon
kurrent har han da gjort sitt beste for å fordrive, skrevet til stat
holderskapet om å få «nyde sin frihandel übehindret af Bernhoft
og andre» 0.5.v., og det ser ut til, at statholderen har støttet ham.
Av registreringen ved skiftet efter hans hustru, «dydædle og
hoyfornemme madame» Siri Olsdatter, som døde i 1727, får vi et
ganske klart begrep om hans bedrift. 3 brygger, 3 naust og en hel
del garn, noter og båter viser, at hans sjøbruk har vært betydelig.
Kramboden med en varebeholdning på 99 rdl. 10 sk. tyder jo ikke
nettop på noget stort assortement; men han har vel mest holdt sig
til kurante varer. En hel del bønder i bygden, særlig da hans egne
leilendinger, stod i gjeld til ham for små belop, som rimeligvis er
krambodgjeld; derimot synes han ikke å ha drevet pengeutlån;
ti der finnes ikke en eneste panteobligasjon blandt boets aktiva.
Av skaret trelast var der et betydelig oplag i Ilen.
Efter hvad der i det foregående er nevnt om hans forhold til
konkurrenter, kan vi nok tenke oss, at han ikke alltid har vært lem
feldig overfor dem, som var avhengig av ham, og at han har nyttet
konjunkturene, behøver man ikke å tvile på. Han har på sommer
tinget i 1703 latt opta et tingsvidne — til hvilket bruk oplyses
ikke — men efter de forelagte spørsmål synes foranledningen ikke
å kunne være annet enn beskyldninger for eller rykter om åger
eller lignende. Det heter i tingprotokollen, at «Rasmus Ågesen for
retten denne steds almue tilspurgte:
1) Om han ikke i de kornløse år 96 og siden dem med tiende
korn og andet for billig betaling havde krediteret, hannem til mer
keligste skade.
2) Om han på de tider for en del også betalte skattene.
3) Om han havde solgt sine kornvarer og andet for høiere pris
end han seiv dennem havde taget.

----
191 Bind III
---
4) Om nogen havde begjæret råd og hjælp han det gjerne af
yderste flid havde bevist.
5) Om han nogen tid er befunden eller hørt, han genegen var
til trætte eller proces.
6) Tilspurgte han Jon Byna og de Storstad mænder med de
flere, om han ved sin hjælp ikke har konserveret dennem, hvilke
[ellers] havde forlængst været fra deres garde.
— Hvortil de svarede, var i sandhed, og derpå begjærede et
beskrevet tingsvidne.» —
På Maritvold gard blev der fiffet svært op i hans tid. Foruten
de hus, som hørte gården til, opregnes i 1727 følgende, som var
hans private eiendom, og som han seiv hadde■ opfort: Daghghuse ,
bestående av 3 stuer, 2 kjokkener med loft og kammer, 2 stabbur,
bryggerhus og borgstue. I disse rum var 3 jernbileggerovner og
2 stenovner. Dessuten var der en stor, ny stue «udi gården» med
kakelovn og et stort stabbur «oppe i ågeren» samt en lave.
Foruten Maritvold drev Hagen også Reitan som underbruk i
1720-årene Denne gard hadde da i en lang årrekke ligget ode,
og der var ikke hus på gården. Av Hagen bruktes den nærmest
som et slåtteng.
Under krigen i 1718 var Hagen den, som led det største tap i
bygden hvilket jo er rimelig, da han uten sammenligning var den,
som det var mest å ta hos. Han har gitt en egenhendig skrevet
opgave over sitt tap, og den hitsettes her:
44 td. Biug a 2*4 Rd. 55 td. Av.r a 6 ort. . . . 181 rdl. 2 ort — sk
4 tønder Erter a 2 rdl. og 2 tønder Rug a 3 rdl. 14 » — » — »
% tønde Hvedo 1 ;> 2 *J~ *
1 Hest 4 Aar 10 » ~ » — >>
Noch 1 Hest 4 Aar 8 * ~~ * ~~ *
i Uncf q A ov- 9 » » »
1 Hest 3 Aar » ~ » — »
q o qu 28 » — » — »
8 Kiøer a 3J4 d f» » —
in n,r,-™ „ R «vf lo » — » — »
10 Qvier a 6 ort » ~ » ~ »
1O o 9 r.vt O » » »
12 Søfver a 2 ort J » ~ * ~" -
2 Dito a 1 Rdl f * ~ * — '
A o 1 1/. nrt 1 » » *
4 Giæß a 1 ort Bsk l » { » a »
Af\ o« cV 3 » 1 » » »
40 HØnB a 8 sk » - 1 » ° *
n-;^ nn 20 » » »
Skiegaarde * ~ * _ *
En Have som var 20 tølter Timer udj » » — »
Bordklædning J> » ~ *
af min Hafue borttagen windverne med meere 20 » —-- » -
udj andre mine Stuer borttagen 6 windver .. 2 » 1 »— »

 

----
192 Bind III
---
af 2de mine Stafboer borttagen 5 døre med
Laas og meere 8 rdL _ ort _ gk
1 Laue Benck beslagen med Rußleder . . 2 » — *
3 lange Bord a 2 ort I*9
4 døre med låß og hengsler . , i % o ,
4 Lester tom tønder a 5 ort ... 5 » _1 *
Kar, ølltønder og Stapper '.'.'." 5 . _ „
en qvinde Slede k !
»
& manus Csieaer 8 »
1 stor Jernharf o
-l stur jernnart 3
atskillig hus nafver og liaaer for ... .... . . ' 4 » _ >> _
1 Scheeße greje 5 >
Arbeids Greyer og Sleder 3 >> —
60 woger Nefvor a 10 sk 6 » 1 > _ !
en gl. Jegt med Segel og behør 24 — ,_ i
en ny Baad paa en Lest 6 » »
en Stabel og 75 tøltei-bord '" 22 » — »— >>
Bielcher og Jegtebord samt øxede bager 12 » »
110 Fafner tov 5 \ y N>
:>
Tilsammen 521 rdl. 2 ort 8 sk.
Og for underbruksgården Reitan opføres:
førdt til Schonetz, tillige med Bord og Nefver,
som der til er opbrugt Høyet af begge
Gaardene som ieg bruger med mere, som
er tilsammen 66 Somer Leß a 2 ort .... 33 rdl.— ort —sk
29 fv. bierchved for 11.
iv. uiercnvea ror 11 y>
9 ti. Huustømmer for "... 3' » I>l2 *
wiedere hanß Huuße paa Lewanger' ' be
skadiget i fi

1 Strand Nod ..'.'.'.'.".'.'.'.1 5 , — >>
Mistelse af Landskylden ved hans odels gaar
de 2de aar ao
40 » — » — »
Altså et tap på 662 rdl . 2 ort 8 sk.
Armfelt har uten tvil hatt sitt hovedkvarter på Maritvold i ti
den 20. oktober til 9. novbr. 1718, da armeen var forlagt i Verdal
1 denne tid er dog neppe ødeleggelsen på gårdens hus skjedd
Det synes nærmest å være den svenske besetning på Skånes skanse
som har forsynt sig fra hans vel utstyrte hus. Hagen seiv var
jmidlertid 1 Trondhjem, hvorhen han, som han seiv skriver, «med
konne og born udi en il og største hast måtte flygte fra vores
tattige hus og hjem», straks efterretningen om svenskenes innfall
ved Levring nådde Øren.
Maritvold var postgård, helt fra den tid et ordnet postvesen


----
193 Bind III
---
blev innført i Norge. Hit kom post fra Skogn og førtes til In
derøya. Ifølge kgl. resolusjon av 7. februar 1825 blev der også
etablert postgang mellem Maritvold og Østersund i Jåmtland.
Opsitteren på postgården («postbonden») nøt visse lettelser i
skatten, likesom han hadde rett til å holde en postdreng, som var
fri for utskrivning til militær.
Ved matrikuleringen i 1723 opgis gården åha 6 husmenn, om
hvem det heter: «har ingen sæd, nærer sig med arbeide og med
søen». De er da nærmest å betrakte som strandsittere på Øren,
hvorav den største del lå på Maritvolds grunn. Disse strand
sittere, som gjerne eiet sine hus seiv, men bygslet grunnen, hadde
likesom almindelige husmenn litt pliktarbeide på gården.
Forøvrig oplyses, at der er ingen skog til hustømmer og brenne,
men til gjerdsel, og at gården har en «aflagt» seter på Volhaugen
og leilighet til fiskeri, «når tilgår». Den betegnes som «letvunden
og kornvis, lider skade af elven». Utseden var 1 bismerpund rug,
1 Vi tdr. bygg, 8 tdr. havre og 1 pund grå erter, avlingen 35 som
merlass høi og ekerhøi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 4 «kløfnød»,
8 sauer og 5 geiter. Tienden blev sått til K skjeppe rug, 1 td.
blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre, 12 mk. erter og 12 mk. ost.
Gården må ved den tid ha vært i forholdsvis god stand; ti dens
skyld blev foreslått forhøiet med 1 øre, hvorved matrikulerings
komisjonen bemerker: «Denne gard har ej høiere været at anføre
effter Præstens og Laug Rettens Kiendelse og Skiøn udj henseende
ej anden Herlighed end de underliggende Huusmænd wed dend
Findes».
Allerede på skiftet efter Hagens hustru i 1727 blev endel av
hans jordegods fordelt mellem arvingene, og da Hagen seiv døde
i 1732, overtok de resten. Det meste erhvervet sønnen, Åge Ras
mussen Hagen, som i sin tid var bygdens største jordegodseier.
(Se proprietærgodser). Han bodde på Abelsborg i Ilen ved Trond
hjem, hvor han bl. a. var Holbergs komisjonær. Han var i 1718
ammunisjons-, material- og proviantforvalter samt bokholder ved
dragonkassen; på sine eldre dager fikk han titel av justitsråd. Han
var gift med Dorthea Holst, enke efter den forrige krigsbokholder
Kortholt. Ekteskapet blev barnløst; men fru Dorthea hadde i sitt
første ekteskap 3 barn, hvoriblandt kapellanen i Verdalen Simon
Nikolai Kortholt. Disse betenkte Hagen i sitt testamente med 400
rdl. hver, mens hans øvrige formue tilfalt søsterdatteren, Anne
Marie Aussig, på 1600 rdl. nær, som hennes bror, major Aussig,
fikk, og 1500 rdl. til søstersønnen, Rasmus Brodersen Hagen.
En del av Rasmus Ågesen Hagens øvrige jordegods tilfalt
hans svigersønn, Broder Boyesen, gift med Elsebe Hagen, som
var hans tredie hustru. Han var skibsfører i Trondhjem, men bo

----
194 Bind III
---
satte sig efter Hagens død i Verdalen, hvor han overtok handelen
og bygslet Maritvold efter svigerfaren. Bygselbrevet er utstedt av
mag. Peder Lund 13. mai, tgl. 5. juni 1732. Han kalte sig siden
Hagen, likesom alle hans barn antok dette navn.
Av Rasmus Hagens ovrige barn var Ole Rasmussen, som var
kjent for sin styrke, kjøpmann i Trondhjem; han døde før faren.
En datter av ham, Sille Margrete, blev gift med gullsmed i Trond
hjem, Johan Peter Olsen Rust, og en sønn av disse, Ole Hagen
Rust, kom siden til bygden, idet han tok Marken på odel og bo
satte sig der. Han kaltes i bygden almindelig for Marka-Rusten.
En annen av Rasmus Ågesen Hagens fire døtre, Margrete,
giftet sig mot farens vilje med kapteinløitnant Kristian Brun på
Ekle, men døde efter 3 års ekteskap, den tredie, Malena, blev gift
med kjøpmann Simon Johansen Hof på Øren. Fra deres datter
nedstammer Borgen-folkene. Og den fjerde datter, Anne, var gift
med oberstløitnant Wensell Aussig og bodde på Bragstad på
Inderøy.
Det var Broder Boysens gren av familien, som i den følgende
tid kom til å spille en rolle i bygden. Efter Boysens død fikk hans
næsteldste sønn, Rasmus Brodersen Hagen, bygselbrev på Marit
vold av kapellan til Frue kirke, Laurits Lund, utstedt 20. juni, tgl.
8. september 1750. 12 år senere erhvervet han gården til eien
dom, idet han i 1762 makeskiftet den til sig mot Halset.
En datter av Broder Boysen, Selle Marie, blev gift med oberst
løitnant Kliiver på Bjartnes. Deres sønn er den i bygdens historie
vel kjente major Lorents Didrik Kliiver. En annen datter, Gidsken
Kjerstine, blev gift med holzførster Matias Groth, som i 1740-
årene bodde på Karmhus.
En sønn, Åge Brodersen, blev også boende i Verdalen. Han
var gift med Dortea Malena Arnet, datter av fogd Peter Arnet
på Gjemble og søster av fogd Arnt Kristofer Arnet på Fæby.
Svogerskapet med den siste korn til å koste Hagen-familien mange
penger.
Rasmus Brodersen Hagen bygslet i 1771 Reitan og drev
denne gard som underbruk under Maritvold. Han brukte den
bare til høislått; det blev ikke sådd noget der i hans tid.
Rasmus Brodersen døde i 1791. På samfrendeskifte efter ham
den 8. september 1791 tilkjennegav enken, madame Karen, at
avdøde få dager før sin død hadde kalt dem for sig og erklært
som sitt ønske, at den eldste sønn, Broder Rasmussen Hagen,
skulde ha Maritvold og Grundfos sag samt boets i Verdalen be
liggende odelsgods, Hagen- eller Vuku-godset, for 8000 rdl., løit
nant Rasmus Hagen Verdalens kirker med tilhørende gods for
6000 rdl., Teodorus Hagen Løes sagbruk og jordegods i Sparbu

----
195 Bind III
---
for 5000 rdl., hvormed de erklærte sig tilfreds og vedtok til utjev
ning, at de andre barn forlods skulde oppebære kontanter, nemlig
Åge'Hagen 1000 rdl., Åge Kristian 200 rdl., Teodorus 400 rdl.
og hver datter 600 rdl. Alt løsøre og innbo tillikemed all utestå
ende gjeld hos bruksbonderne samt teglverket og vindmøllen for
blev under madame Hagens forvaltning og taksertes til 3000 rdl.
Det blev da til deling mellem enken og arvingene 10 000 rdl.,
hvorav enken fikk det halve, for hvilket hun bl. a. fikk utlagt
løsøret for 3000 rdl.
Nevnte vindmølle eiet Hagen sammen med Kliiver på Bjartnes.
Det blev foreslått å tilby ham den for 100 rdl. Efter regning
hadde den kostet 503 rdl. 1 ort 14 sk.
Boet hadde kausjonsansvar for fogdene Gunnerus og Arnet,
som var kommet i kassemangel, der for den sistes vedkommende
ifølge en registrering hos ham den 8. april 1700 beløp sig til
2533 rdl. 05 K- sk. Ved Hagens død var hans übetalte del av dette
ansvar 750 rdl. Sønnene, Broder Hagen og løitnant Rasmus
Hagen, tilbød å overta kausjonsansvaret og å avbetale 250 rdl.
årlig på boets forpliktelser for fogdene Arnet og Gunnerus; men
stiftamtmannen vilde ikke anbefale dette, da han tvilte på deres
«suffisance», hvad der nok også kunde være grunn til, iallfall for
Rasmus Hagens vedkommende, da han stadig synes å ha vært i
pengeforlegenhet og har fått en rekke dommer på sig i gjelds
saker. Derimot anbefalte han, at enken skulde få anledning til å
avbetale i sådanne terminer, hvilket Rentekammeret også innvilget.
Hun døde imidlertid allerede i 1703, uten at noget av ansvaret for
Arnet var innfridd, og sønnen, Broder Hagen, overtok da for
pliktelsen.
Boet efter Rasmus Brodersen Hagen blev opgjort med et sam
let aktivabeløp på 22 100 rdl., gjeld og utgifter inklusive kausjons
ansvaret var ca. 8000 rdl.
Skiftet efter madame Karen Hagen blev først sluttet 7. juni
1700. Imidlertid var også Broder Hagen død i 1708 uten å efter
late sig livsarvinger, og der var oprettet testamente mellem ham
og hans hustru, Anna Katrine Mejer, hvorefter den gjenlevende
skulde arve fcrmuen. Også den næstyngste sønn, Åge Kristian
Hagen, var i mellemtiden død ugift, og hadde ved testamente av
8. januar 1705 gitt sin formue til Broder Hagen. Det blev således
en efter tidens forhold ganske betydelig formue, som tilfalt fru
Anna Katrine, nemlig bl. a. det Hagenske eller Vuku jordegods,
som i 1708 bestod av: 1) Maritvold, 2) Vester Holmli, 3) Øster
Holmli, 4) Kulslien, 5) Ørtugen, 6) Åkervolden, 7) Helligdags
aker, 8) Skjækermoen, 0) Helmoen, 10) Overnesset, 11) Mælen,
12) Grundfos, 13) Overmoen, 14) Overholmen, 15) Holmen, 16)

----
196 Bind III
---
Bjartan, 17) Kvamsenget, dessuten landskyldsparter i Leirhaugen,
Breding og Stuskin samt endelig Grundans og Rinnan sagbruk.
Efter Broder Hagens død gjorde hans næsteldste bror, Åge
Hagen, sin odelsrett til Maritvold gjeldende og innløste den, hvil
ket skjedde på den måte, at enkefru Anna Katrine under 17. oktbr.
17Q8 tilskjøtet ham hele det Hagenske gods, hvorefter han under
26. novbr. s. å. skjøtet de samme gårder undtagen Maritvold til
bake til henne. Skjøtene er tgl. 6. desember s. å. Prisforskjellen
var 1200 rdl.
En sønn av Åge Hagen og hustru Dortea Magdalena Arnet
var Rasmus Åge Hagen, som var født 1776, studerte og blev
cand. jur. fra Kjøbenhavns universitet, hvorefter han var full
mektig hos sorenskriveren i Senjen og Tromsø og kst. sorenskriver
i ledigheten 1804. Ved giftermål med kirurg, senere proprietær
Wasmuths enke Kristiane Margrete Rønneberg, kom han i besid
delse av Lyngsgodset i Tromsø amt, som omfattet alle gårder i
Lyngen og Karlsø undtagen fra og med Mandalen til og med
Hommervik og Dybvik i Lyngen. Han bodde på Kårnes i Lyngen,
hvor han døde i 1843. Han var i 1824 Iste stortingssuppleant for
Finnmark og møtte istedenfor amtmann Krogh på stortinget, hvor
han var medlem av komiteen om fiskerier og om handelsrett i
Nordland.
På Maritvold bodde også Åges bror, Teodorius Hagen, som
døde der i 1796. Han eiet Løes sagbruk med tilliggende jorde
gods, som han hadde arvet efter faren. Det blev solgt ved auksjon
26. november 1796 til Johan Widerø Tonning, sekretær Horne
mann og David Andreas Gram for 9312 rdl. Skrove sagbruk med
tilliggende Skrove-gård, som han også eiet, solgtes 6. mai 1796
for 99 rdl. 3 ort 23 sk. og trediedelen i de 3 Marken-gårder med
sagbruk for 901 rdl. Dessuten eiet han Gjete i Skogn, som han
hadde kjøpt av kaptein Markus v. Wurtemberg; den blev solgt
ved auksjon 5. april 1796 for 3525 rdl. Boets samlede aktiva var
over 15 000 rdl.; men gjelden var betydelig, hvorfor beholdnin
gen bare blev 3655 rdl. 1 ort 22 sk.
Da Åge Hagen hadde kjøpt Maritvold, døde også den siste
av hans brødre, demitteret løitnant Rasmus Hagen på Ekle, nettop
som han stod i begrep med å flytte til broren på Maritvold, Han
hadde vært gift, men var skilt fra hustruen, som tillikemed deres
eneste barn, Inger Marie, bodde i Roskilde amt i Danmark. Ifølge
skilsmissekontrakten hadde fruen fått Verdalens kirker med tilhø
rende jordegods med den bestemmelse, at dersom disse ikke ved
auksjon kunde utbringes til 7000 rdl., så at beholdningen, efterat
obligasjonsgjelden 3000 rdl. var fratrukket, utgjorde fulle 4000
rdl., skulde Hagen erstatte det manglende, så at hun i ethvert til

----
197 Bind III
---
felle skulde være sikret minst 4000 rdl. Dessuten skulde hun i 3
på hinannen følgende år ha årlig 20 rdl. av hans pensjon og
halvdelen av sin testamentariske arv i Kjobenhavn foruten sin
garderobe og reisepenger. Hagen skulde beholde det øvrige felles
bo, Ekle og underbruksgården Skjordal. Enken innleverte for
dring i boet; men skifteretten deciderte, at da hun hadde fått sitt
i levende live, tilkom arv barnet alene. Boets samlede aktiva var
5058 rdl. 1 ort 19 sk. og beholdningen 2403 rdl. 3 ort 17 sk.,
som tilfalt datteren Inger Marie.
Åge Hagen hadde ikke Maritvold mere enn 3 år, idet han ved
skjøte av 10. desember 1801, tgl. 22. februar 1802, solgte gården
til kornett Sør en Schelderup Holst for 7000 rdl. Hermed gikk
den ut av familien Hagens besiddelse efter at medlemmer av denne
hadde bodd på gården i henved 120 år.
Åge Hagen blev dog fremdeles boende der, idet han ved salget
forbeholdt sig 1) over- og underværelser i den såkalte «Broder
stuebygning», et stabbur og fehus, 2) jordstykket Spilakeren med
dertil hørende grunnsittere, 3) skulde Holst underholde en hest
for ham for G rdl. årlig, denne skulde tillikemed 3 kyr og 8 sauer
holdes i fellesskap med Holsts egne kreaturer. Hvis Hagen fra
flyttet, skulde kåret falle tilbake til gården efter billig overens
komst. Det verdsattes til 200 rdl. årlig.
Gården var kommet i forfall i den senere tid. Dette fremgår
av en besiktigelse Holst lot avholde i 1802. Ved denne beskrives
husene således:
1) Hovedbygning, bestående av 7 underværelser, dessuten en
avdeling ved sengkamret og en ditto ved kjøkkenet, hvor der er
et spiskammer. På vestsiden 9 par vinduer, hvert med 8 ruter,
på østsiden 7 par — av rutene var endel beskadiget. 12 over
værelser, hvorav de fleste avpanelet med bord, vinduer av 2 ru
ters høide, på vestsiden 7 par, på østsiden 6. Bordklædningen
trengte reparasjon og syllene lå næsten nede i jorden. Tre 2-etasjes
ovner, tre 1-etasjes. Gulvene var råtne, og der var sopp i huset.
Det bør nedrives, heter det. Taksten blev 200 rdl.
2) I hovedbygningens nordre ende var et «vandhus eller ap
partment», ganske forråtnet, «bør heller ikke stå så nær kjøkkenet»
Takst 2 ort.
3) Bryggstue, en «kjølne» og 3 skjul under et tak, meget gam
mel og forfallen, i enden et slede- og størskjul. «Må nedrives, hvis
den skal sættes i brugbar stand». Verdi 20 rdl.
o 4) En tømret låvebygning med torvtak med 3 treskerum og 4
stål, «når undtages stolperne er den i god forfatning».
5) I søndre ende av denne et halmskjul. 2 rdl.
6) En rullebod, borgstue, hestestall, gjødselskjul, kufjøs og
13

----
198 Bind III
---
saufjøs, alt under et tak, delvis i slett forfatning, sunket av man
gel på nødvendig grunnmur. 15 rdl.
7) 2 stabbur i yderlig slett forfatning, opråtnet og således
forsynet med utøi og mus, at man neppe kan ha fødevarer der.
Må nedrives. Verdi 22 rdl.
Urtehaven yderlig slett og forfallen, lignet mere en innhegnet
gressvoll, hvor der stod nogen gamle og halvråtne kirsebærtrær.
Stakittet råttent — syntes å skulle falle ned hvert oieblikk. Dette
med 2 mistbenker verd 1 rdl.
På den eneste plass under gården var en husmannsstue med
kammer og fjøs, falleferdig stabbur og låve, den siste i en yder
lig jammerlig forfatning — duet neppe til ved. Verdi 10 rdl.
Gården blev ved denne leilighet verdsatt til 6500 rdl.
Holst foretok betydelige forbedringer. Til den ende optok han
et lån på 1000 rdl. i den kgl. kredittkasse «til udgravninger og
forbedringer» på følgende under gården liggende jordstykker:
Kvammet omtrent 20 mål, Andreasmyren 60, Glåmen 50, Kalv
trøen 20, Krillenget 100 og Moen 60 mål, på de betingelser, at
han overensstemmende med forordning av 16. august 1786 innen
år og dag skulde forelegge direksjonen bevisligheter for den hen
siktsmessige anvendelse av lånet og avgi forklaring om de fordeler,
som ved disse eiendommers forbedringer måtte vinnes.
Holst var sønn av en proprietær Holst og født i Trondhjem
1774 eller 75, gikk den matematiske skole 1790 —94, blev kornett
a la suite i Trondhjemske dragonregiment 1794, sekondløitnant
a la suite 1802, virkelig sekondløitnant s. å., premierløitnant 1806,
forsatt til Trondhjemske nasjonale artillerikompani, oprettet 1811,
og ansatt her som kompanikommandør, forsatt til 1. Trondhjemske
infanteriregiment som a la suite 1812, reserveret kapteins anci
ennitet s. å., forsatt til skiløperne nordenfjells 1813 som virkelig
kaptein, forblev i Norge som kaptein efter adskillelsen, sått på
vartpenger i 1818 og døde i 1822.
I 1809 lyste Åge Hagen odelsrett til Maritvold på datteren,
Karen Marias vegne. Nogen innløsning blev det dog ikke av.
Ved skjote av 6., tgl. 17. oktober 1810 solgte Holst gården til
proprietær Miiller, Trondhjem, for 10 400 rdl. 4000 rdl. av
kjøpesummen likvidertes i Midt Grundan, sorn Miiller overdrog til
Holst. Således kom Maritvold inn i Verdalsgodset. Miiller hadde
også erhvervet det Hagenske eller Vuku jordegods, idet enken
efter Broder Hagen blev gift med Johannes Monrad, som i 1805
solgte det til Hans Wingård Finne, og denne solgte igjen i 1807
til Miiller.
Åge Hagen skjøtet i 1810 på datteren, Karen Marias, vegne
også hennes odels- og innløsningsrett til det såkalte «Vuku jorde

----
199 Bind III
---
gods» (det samme som det ovenfor opregnede undtagen Kvams
enget) til proprietær Miiller, som betalte 30 000 rdl. for dette
odelsskjote. I skjøtet, som er av 20. oktober, tgl. 6. desember 1810,
redegjor Hagen for, at han herunder har hatt sin datters fordel
for øie, idet odelsretten til Vuku jordegods var dratt i tvil og heller
ikke erkjent av Miiller. Dertil kom, sier han, at han var den ufor
muende mann til å prestere utgiftene ved en vidtloftig odelsprosess,
hvorfor han, da hans datter nu av godsets eier blev gjort bud
«ligeså uventet som langt over vor forventning», som far og verge
avhender hennes odelsrett.
I Miillers tid gikk trelastprisene sterkt ned, og folgen var, at
da han dode, var hans bo fallitt med et underskudd på 19 677
spdl. 12 sk. Maritvold blev solgt ved auksjon den 11. mars 1818
til løitnant Johan Bang for 8336 spdl. Skjote av 1., tgl. 2. april
1819.
I Bangs tid inngikk eierne av Maritvold, Borgen og Østvold
forlik angående delingen av Tinden, som gårdene hittil hadde
brukt i fellesskap. Av det, som tilfalt Maritvold, skjotet Bang i
1831 20 mål til jektskipper Einar Tomassen Mo (Kausmo). Det
blev kalt Einerbergsfryd.
Gården hadde i 1835 en besetning på 4 hester, 12 storfe, 15
sauer, 15 geiter og 3 svin og en utsed av 1 td. rug, 4 tdr. bygg,
24 tdr. havre og 24 tdr. poteter.
Bang eiet foruten Maritvold også Gudmundhus, Kråg, Lyng
åsen og Lille Fleskhus samt en gard på Levanger. Han er nær
mere omtalt under Kråg. Maritvold har han delvis forpaktet bort.
Ved skjote, dat. og tgl. 18. august 1841, solgte Bang gården
til landhandler Johannes Skjefte på Øren. Denne blev skilt fra sin
kone, Elen, og ved skifte avholdt i den anledning 15. mars, tgl.
15. april 1842, blev Maritvold utlagt til henne.
Halvdelen av den Balhall tilliggende seter, Skithullet, blev lagt
til Maritvold ifl. makeskiftebrev av 12., tgl. 13. august 1851.
Elen Skjefte solgte Maritvold og Faren nedre til Sakarias An
derssen Røstad ved skjote dat. og tgl. 11. april 1856, for tilsam
men 12 000 spdl.
Maritvold hadde i 1865 en besetning på 6 hester, 19 storfe,
36 sauer og 4 svin, og utseden var Vi td. rug, 4 tdr. bygg, 20 X>
tdr. havre og 27 tdr. poteter. Under gården var dengang 3 hus
menn med jord, som tilsammen hadde 6 sauer og 1 geit og en
utsed på Vi td. bygg og 5Ys tdr. poteter. Dessuten var der på
gårdens grunn 34 selveiere, kårfolk, losjerende og lignende med
et husdyrhold på tilsammen 2 hester, 9 storfe, 84 sauer, 6 geiter
og 14 svin og en utsed av bVs tdr. bygg, HYs tdr. havre og 91 K
tdr. poteter.

----
200 Bind III
---
I 1875 var besetningen 5 hester over og 2 under 3 år, 3 okser,
12 kyr, 4 ungnaut og kalver, 29 sauer og lam, 8 geiter og kidd
og 4 svin og griser, og utseden 34 td. rug, 3 tdr. bygg, 26 tdr.
havre, 24 tdr. poteter og X> mål til andre rotfrukter. Égentlige
husmenn under gården opfores ikke i folketellingen dette år; men
på Maritvolds grunn på Øren var der 43 strandsittere med et
samlet husdyrhold på 4 hester, 1 okse, 20 kyr, 138 sauer, 35 geiter
og 35 svin og en utsed av 12% tdr. bygg, 31 tdr. havre, 201%
tdr. poteter, 9 1 * mål til andre rotfrukter og \ I A tdr. havre til
grønnfor.
Mesteparten av Verdalsøren ligger på Maritvolds grunn, og
strandstedets innbyggere bygslet sine tomter. Da flere av disse
naturligvis gjerne vilde bli selveiere, måtte det kunne bli fordel
aktig å stykke op gården og seige den ut i småparseller. Ved Sa
karias Maritvolds dod i 1891 blev der til dette formål dannet et
konsortium under navn av Maritvolds interessentskap, og dette
fikk skjote på gården for 40 000 kr. 2., tgl. 3. mars 1891. In
teressentskapets styre bestod av O. Moe, M. Rygh, C. O. Gravas,
M. Dahl og C. Brårud. Dette konsortium utstykket og solgte går
den i småparseller til en pris av 25 —100 kr. pr. mål. Prisen stod
ikke alltid i overensstemmelse med jordkvaliteten, men rettet sig
mere efter beliggenheten. Således blev f. eks. Holthe (bruksnr. 3),
som vel er en av de beste gårder i Nedre Verdal, solgt for 33 kr.
pr. mål. Huseierne på Øren, som for var bygselmenn, blev ved
utparselleringen grunneiere, og dessuten blev der dannet en hel
del nve bruk.

EINERBERGSFRYD  Gårdsnr. 19, bruksnr. 2.

Som ovenfor nevnt solgte løitnant Bang den del av Tinden, som
ved delingen var tiltalt Maritvold, til jektskipper Einar Tomassen
Moe for 100 spdl. ifl. skjote av 17. august 1831, tgl. s. d. Eien
dommen blev opkalt efter kjoperen og skyldsatt for 4 mkl., eller
efter den nye matrikul 3 ort 18 sk., revidert 4 ort 16 sk. (ny
skyld mk. 0,97).
Der finnes ingen opgave over eiendommen i 1835.
Eiendommen betegnes i 1865 som underbruk med en besetning
på 2 kyr, 4 sauer og 1 svin og en utsed av Via td. hvete, td.
bygg, 2% tdr. havre og 10 tdr. poteter.
1 1875 brukte Einar Moes sønn, kjøpmann Andreas Moe på
Øren, gården. Den hadde da en besetning på 2 kyr og 1 svin og
en utsed av 2 tdr. havre, 1 td. havre til gronnfor, 4 tdr. poteter
og % mål til andre rotfrukter.

----
201 Bind III
---
Ved skjøte av 31. januar, tgl. 9. februar 1883, overdrog Einar
Moe eiendommen til Andreas Moes sønn, Ole Martel.
Hagenætten.
A. Ole Schievig (Skjevik i Beitstad). * 16.. Berith, f. 16.. på
Stor Bjerken.
B 1. Sifver Olsen Gjørvåg, f. 16. ~ handelsmann på Hitra.
82. Åge Olsen Schievig. * 16.. Ane Rasmusd., f. 16.. p.
Rostad.
Cl. Ole Ågesen. * Gulløf.
C 3. Ingeborg Ågesd. (Se Ovid på Gudmundhus).
C 4. Beret Ågesd. * Ballo.
C 5. Maren Ågesd., *.
C 6. Karen Ågesd. * Jakob Ingebrigtsen.
C 7 Margrete Ågesd. *.
C 2. Rasmus Ågesen Hagen, f. 1648 p. Skjevik i Beitstad,
+ p. Maritvold 5. febr. 1732, 85 år gl. * 16.. Siri
Olsd. Næs, t 7. januar 1727, 69 3 /i år gl.
Dl. Ole Rasmussen Hagen, handelsmann i Trond
hjem, t 1724. * 17.. Marit Lauritsd. With. Hun
hadde kgl. bev. til å sitte i uskiftet bo. Skifte
sluttet 10. april 1731, aktiva 5500, passiva 2900
rdl.
E 1. Rasmus Olsen Hagen, handelsmann, T.hjem,
f. 1718, t 1747, ugift.
E 2. Sille Margrete Olsd. Hagen, f. 1720, t 1757.
* i Beitstad Johan Peter Olsen Rust, gull
smed i T.hjem, hjørnet av Jomfrugt., f. 1713,
t 1793.
E 3. Laurentius Hagen, student 1760, T.hjem;
klokker ved Alstahaug kirke, t 1791. * Gisken
Elisabet Lind, f. i T.hjem 1742, t 1813, begr.
ved Frue k.
D 2. Åge Rasmussen Hagen, justitsråd og krigsbod
holder, t 7. mars 1763. Bodde på Abelsborg,
Ilen. * 17.. Apollona Dortea Holst (sal. Kort
holdts), t 28. juli 1748, begr. ved Domkirken.
D 3. Anne Rasmusd. Hagen, f. 1678, t 1759, begr.
ved Domk. * 19. april 1714 i Verdalen m. Wensel
Aussig, oberstløitnant, Brakstad, Inderøy.
D 4. Hans Pentz Hagen, t 26. mars 1719, 22 år.
D 5. Malena Rasmusd. Hagen, f. 1684, t 1756, 72 år.
8. febr. 1713 Simon Johansen Hoff, kjøpmann
p. Øren, f. 1684, t 1756 i sitt 72. år.

----
202 Bind III
---
E 1. Sigrid Karina Simonsd. Hoff, f. 1714, t 28. jan. 1788.
* 1758 Halvor Pedersen By p. Borgen, + 1813, 87 år.
Ingen barn.
E 2. Apollona Simonsd. Hoff, f. 1717, t 1805. Hun og søste
ren fikk Borgen av justitsråd Åge Hagen. Hun hadde til
opfostring Hans Pentz Jenssen, som fikk Borgen efter
henne.
E 3. Hans Pentz Simonsen Hoff, sersjant, f. 1723, t 1755
* 8. aug. 1744 i Bakke k. m. Beret Andersd. Tyholt eller
Lovøen.
Fl.Malene Johanne Hansd. Hoff, f. i T.hjem 1747, 4
ung.
F 2 Elen Andrea Hansd. Hoff, f. i T.hjem 1749, t p.
Øren 14. april 1799. * 1773 Jens Eriksen Sanden.
Gl. Hans Pentz Jenssen Borgen, f. p. B. 1774, +
smst., opdratt hos fasteren Apollone.
G 2. Erik Jenssen Øren, f. p. Øren 1778.
G 3. Ando Jenssen.
G 4. Beret Maria Jensd., f. p. Øren 1780. * \) 1805
Jon Olsen Skjærset, f. p. S. 1771, t 1814 smst.
* 2 ) 1817 Bård Tomassen (Skrove) Skjærset.
G 5. Siri Karina Jensd., f. 1786.
Elsebe Marie Rasmusd. Hagen, t 1732. * 1715 Broder Boy
sen, f. c. 1681, skibsfører i T.hjem, bodde efter 1732 på Ver
dalsoren, t 7. april 1750, 69 år gl. Han var 4 ganger gift: 1)
1708 Kirsten Eriksd., 1 barn + 1710. 2) 1712 Gisken Larsd.,
t 1713, dtr. av gullsmed Lars Arntsen. 4) 1735 Lisabet Ma
rie Junghans.
E 1. Boye Brodersen Hagen, prest i Odende, f. 17. april 1717,
+ 23. april 1759. * Else Luxdorph Tonder.
Fl.Broderus Hagen, kavalleriløitnant, Itzehoe.
E 2. Rasmus Brodersen Hagen på Maritvold, f. i T.hjem 1719,
+ p. M. 3. mars 1791. * 3. novbr. 1747 i Frue k. Karen
Marie Toresd. Eggen, f. 1722, t 30. juni 1793. Hun var
først trolovet med skibsfører Jens Nikolai Røsholdt.
F 1. Broder Rasmussen Hagen, f. 1748, t p. Ekle 10. mai
1798. * 13. juli 1784 Anna Katrine Meier, f. i Ver
dalen 1743, t p. Ekle 8. april 1824. Hun * 2 ) 1803
Johannes Monrad, regimentsfeltskjær.
F 2. Åge Rasmussen Hagen, handelsmann, Hitra, f. 4
mars 1751.
F 3. Rasmus Rasmussen Hagen, løitnant, f. 1752, f P-
Ekle 14. april 1799. * Anne Marie Møller, f. 1769,
separert 1796, t 1832.

----
203 Bind III
---
Gl. Inger Marie Hagen, f. 29. septbr. 1794, t 1822,
ugift.
F 4. Elsebe Marie Hagen, f. 1755, t 1756.
F 5. Anne Rasmusd. Hagen, f. 1756, + 1761.
F 6. Åge Kristian Rasmussen Hagen, løitnant, f. 4. desember
1757, + p. Maritvold 14. januar 1795, ugift.
F 7 Karen Marie Rasmusd. Hagen, f. 11. mai 1754, t 22. juni
1820 p. Stensøen, Helgeland. * 20. aug. 1777 Peter Hen
rik Greger, handelsmann p. Stensøen, f. c. 1752, + 27.
januar 1821.
F 8. Theodorus Rasmussen Hagen, f. 14. novbr. 1759, t p
Maritvold 3. febr. 1796. Han var forlovet med Anna
Cecilie Kliiver (siden * kaptein Søren Schjelderup Holst),
som fikk 300 rdl. efter ham.
F 9 Elisabet Hornemann Rasmusd. Hagen, f. 8. febr. 1762.
* 5. desbr. 1798 Jon Olsen Wilman p. Forbregd, korporal.
Flo.Elsebe Marie Hagen, f. 13. april 1764, t 24. febr. 1832.
* 21. septbr. 1791 Lasse Pedersen Støp, bergskriver p.
Røros, t 23. oktbr. 1831, 74 år gl.
Fil Sirianna Rasmusd. Hagen, f. 30. novbr. 1765, t 10. aug.
1806 * 16 novbr. 1792 p. Maritvold m. Jakob Andreas
Hersleb, prest i Selbu, f. 28. oktbr. 1753, t 6. aug. 1829.
E 3. Selle Marie Brodersd. Hagen, f. 1718, t 7. mars 1783. * 27.
septbr 1749 Lorents Didrik Kliiver p. Bjartnes, oberstløit
nant, f. 1700, t 23. mars 1771.
E 4. Anne Brodersd. Hagen, f. 1723, t 25. jan. 1750. * Vilhelm
Patberg, f. i Kjøbenhavn, prest i Lebesby, Jylland.
E 5. Gisken Kjerstine Brodersd. Hagen, f. 1721. * 29. novbr. 1745
Matias Groth, holzførster, bodde p. Karmhus.
E 6. Hans Penz Brodersen, f. i T.hjem 9. aug. 1730, f s. å.
E 7. Ole Brodersen Hagen, f. i T.hjem 9. jan. 1727, f ung.
EB.Ole Brodersen Hagen, f. 1728.
E 9 Åge Brodersen Hagen, f. i T.hjem 24. novbr. 1731. "1766
Dortea Malena Arnet, t 2. oktbr. 1829 i Ths. Angells hus.
F 1. Broder Peter Hagen, f. i Verdalen 15. septbr. 1768.
F 2. Anne Dortea Hagen, f. 3. desbr. 1769.
F 3. Elsebe Marie Hagen, f. i Verdalen 11. novbr. 1770, t 5.
aug. 1858 hos G. Fossum, Fredriksstad.
F 4. Kristine Elisabet Hagen, f. i Verdalen 21. novbr. 1771,
t 3. septbr. 1827 hos moren i Ths. Angells hus.
F 5. Sirianna Malena Hagen, f. i Verdalen 4. jan. 1773, t 14
juli 1843. * 179.. Ernst Anton Henrik Lammers, f. i
Rendsborg 27. mai 1770, generalmajor.
F 6. Peter Arnet Hagen, f. 24. april 1775, t 18. mai 1823

----
204 Bind III
---
kjøpmann, T.hjem. * 22. aug. 1806 Marie Sofie
Ackerman, f. i T.hjem 1783, t 29. novbr. 1868.
G 1. Johan Fredrik Ackerman Hagen, korpslæge, f
1. oktbr. 1808, + 20. mai 1874. * 13. juni 1846
i T.hjem m. Anna Henrikke Kibsgård, f. i Klep
1820. '
H 1. Peter Arnet Hagen, f. 1848, t 1854, Kristi
ania.
H 2. Anne Fredrikke Hagen, f. 1852, t 1854,
Kristiania.
H 3. Hans Kristian Westervaldt Hagen, kjøp
mann, f. 28, mai 1851. * 6. mars 1875 i
T.hjem m. Anna Regine Brun, f. 28. mai
1852.
G 2. Lava Ernestine Serianna Lammers Hagen, f
22. mai 1814.
F 7. Rasmus Ågesen Hagen, f. i Verdalen 13. juli 1771,
t i Lyngen 1843, proprietær i Lyngen. * 23. febr.
1806 i Lyngen m. madame Kristiane Margrete Was
muth, enke efter proprietær W.
D 7. Margrete Rasmusd. Hagen, f. c. 1693, + 2. febr. 1731. * 22
septbr. 1729 Kristian Brun, kaptein, f. 1669, t 1. septbr. 1738

BORGEN  Gårdsnr. 20.


Borgen ved Verdalsøra 1919 
Nav net: i Borgh, i Borg 1414. Borg 1430. Borgh 1520
Beriig 1559. Borigh 1590. Borgen 1610. Borgenn 1626. Borgen
Oldnorsk: Borg (hunkjønnsord), som i gårdsnavn dels kan
betegne en borg, befestet høide, hvorefter gården har fått navn,
dels en naturlig høide med borglignende utseende.
Skylden: Skylden var i 1650 2 sp. 2 øre (fordelt på 2 gårder)
fra 1836 12 daJ. 2 ort 16 sk., hvorav det i 1832 fraskilte Bakenget
3 ort 3 sk., i 1907 mk. 18,47, fordelt på 14 bruk, hvorav bruksnr
1, Borgen, mk. 12,12.
Eiere: Første gang gården nevnes, er i en skrivelse av 10. fe
bruar 1414, hvori to menn kunngjør, at Sigurd Arnessøn av sin
hustru Ragnhild og slekt fikk fullmakt til å makeskifte til korbrø
drene i Nidaros 1 markebol i Øvre Husan mot 1 markebol i Bor
gen. Brevet, som er datert Borg i Verdal, lyder så: (Dipl. Norv.
II s. 471).

----
205 Bind III
---
«Pe[s k]ennoms mer Adzur Sigwrdersson oc Arne Ellendzsson
med f>esso brefue, at f>ar warom mith j hia j Borgh j Werdall oc
fleire godhe men løghurdaghen næst epter Blasii hørdhom oc
saghom a handlagh Sigwrda Arnasson oc Randidha kono hans
oc Arna Ellendzsson oc Randidha kono hans oc Elefs Sigwrdsson
oc Jngeborgh kono hans oc Gutzormer son hennar Randidha f>au
fengo Sigwrde adernempdom sit fult oc logligt ombud oc frielsto
korsbro(d)rom j Nidharos markarbool jardhar i Øfrusom firir
markar bol j Borgh frielst oc hemolt a sina vegna firir hwariom
manne, oc skulu f>au alt f>at halla oc hafue ær Sigwrdr gører om
|)essa adernempda jardh. Oc J>il sannindra hær om sæthiom mer
war jncigle firir £>etta bref ær gort war a deghi sem for sighir
sub anno domini m.° cd. xiiij 0 .
Oversatt:
«Det tilkjennegir vi, Assur Sigurdssøn og Arne Erlendssøn
med dette brev, at vi to var isammen på Borgen i Verdal og flere
gode menn lordagen næst efter Blasii (messe), hørte og så på
handslag, hvorved Sigurd Arnessøn og Randi hans kone og Arne
Erlendssøn og Randi hans kone, og Arne Sigurdsson og Margrete
hans kone, og Ellev Sigurdssøn og Ingeborg hans kone og Guttorm
Randis søn gav ovennevnte Sigurd sin fulle og lovlige uinnskren
kede fullmakt til å makeskifte til korbrodrene i Nidaros et markebol
i Borgen übeheftet og lovlig hjemlet på deres vegne for hver mann,
og skal alt det holde og finne sted, som Sigurd gjør angående
denne ovennevnte gard. Og til vidnesbyrd heroin setter vi vore
segl for dette brev, som blev gjort på dag som før sagt år 1414.»
Så kommer makeskiftebrevet av 16. februar 1414. Det er datert
Nidaros og lyder:
«Allum monnum Joeim sem f>etta bref sea eder hoira senda
capitulum j Nidros q. g. oc sina anna domini m°cd c quartodecimo
di sancte Juliane virginis gærdum wer J>etta jærdha skipti med
Sigurdi Arnassyni han a vegna Rangdidhar Gutzorms dottor
eighinar kono sinnar oc hennar barna, fyrst at wer fengom honom
eit merkar boll jærdhar J>at som wer attom j Borg j Haugs skip
reidhu j Veradale. frialst oc heimult till alda odhals vnder fyrsagdo
Rangdidho oc hennar erfuingia. En Sigurder fek oss f)ar j moote
eit merkar boll jærdar f>at som fyrnempnd Rangdidh åtte j ofra
Hvsum j Ofuanmyre skipreidhu j Veradale med allum |)eim lun
nendom sem par till liggia oc leghat hafua fra forno oc nyo engo
vndanskildo fralst oc heimult firir hueriom manni vndan seer oc
oftnempndre Rangdidho oc hennar erfuingiom oc vnder oss oc
wara efterkomanda. till vbrygdelegs odhols. kan oc nokot vfrealst
warda j adrahuærre jordhenne tha sculu huarrir ganga after till

----
206 Bind III
---
sinni jord f>eiri sem huer åtte. waro thesser godher mæn hia thesso
skipti sem her nempnazst Andres Olafsson Jon Nichalosson Bar
der Thorgeirsson oc Alfuer Haluordzsson oc satto siin jncigli med
waro jncigli firir thetta bref er gort war j Nidros a degi oc are
som fyr segir.»
I oversettelse:
«Alle mann, som ser eller hører dette brev, sender kapitlet i
Nidaros Guds og sin hilsen. År 1414, den hellige jomfru Julianes
dag, gjorde vi dette jordebytte med Sigurd Arnessøn, han på
Randi Guttormsdatters, sin egen hustrus og hennes barns vegne.
Først at vi gav ham et markebol jord, som vi eiet i Borgen i Haugs
skiprede i Verdal, übeheftet og med lovlig hjemmel til all odel un
der førnevnte Randi og hennes arvinger. Men Sigurd gav oss
derimot et markebol jord, som førnevnte Randi eiet i Øvre Husan
i skipredet ovenfor myrene i Verdal med alt underliggende, som
tilligger og ligget har fra forn og ny, intet undtagen, übeheftet og
lovlig hjemlet for hver mann fra sig og tidtnevnte Randi og hennes
arvinger og under oss og våre efterfølgere til übrytelig odel. Hvis
noget er beheftet i den ene eller annen jord, skal enhver gå til
bake til den jord han før eiet. Var disse gode menn tilstede ved
dette skifte, som her nevnes: Anders Olafssøn, Jon Nicholassøn,
Bård Torgeirssøn og Alf Halvorssøn og satte sine segl med våre
segl for dette brev, som var gjort i Nidaros på dag og år som
før sagt.»
Herav fremgår altså, at 1 markebol i Borgen inntil 1414 til
hørte korbrødrene, men at ovennevnte Sigurd Arnessøn det år byt
tet det til sig mot 1 markebol i Øvre Husan, som tilhørte hans
hustru.
Dessuten har K> markebol tilhørt erkebispegodset. Av Aslak
Bolts jordebok fremgår, at l A markebol i Borgen blev makeskiftet
bort mot Skånes, og om Skånes heter det, at Erkestolen eiet 5 øres
bol og «X> markebol, som Randid gav».
Hvis dette er den samme som ovennevnte Ragndid, og det kan
vi visst gå ut fra, så har hun vært en rik kone, som har eiet jorde
gods både i Husan og Skånes, og har byttet det, hun eiet i disse
gårder mot Borgen, hvor hun rimeligvis har bodd. Hun og man
nen er derved formodentlig kommet i besiddelse av hele gården,
som altså på den tid må ha utgjort minst 1 % markebol (d. e.
4 spand).
Senere synes det, som om Erkestolen atter har erhvervet en part
i gården. Det finnes riktignok intet om det i den siste erkebiskop,
Olav Ingebrigtssøns, jordebok; men i Steinsviksholms lens regn
skap for 1549, da ennu det tidligere erkebispegods føres særskili

----
207 Bind III
---
under navn av «Stigtens gods», opføres under dette 1 spand i
gården.
1 øre opføres i samme regnskap under Kronens gods; heller
ikke dette finnes i erkebiskop Olavs jordeboks fortegnelse over
krongodset. Begge de sistnevnte parter er derfor erhvervet straks
før reformasjonen. Efter denne gikk erkebispegodset over i Kro
nens besiddelse.
I begynnelsen av 1600-årene var % spand i gården odelsgods.
Det tilhørte i 1624 Peder Klæbu i Stod. Før 1650 er imidlertid
denne part blitt offentlig gods.
Omkring 1650 var det 2 Borgen-gårder; den ene var på 2 sp.,
hvorav 1 X sp. og bygselretten tilhørte Kronen, % sp. var benefi
ceret Stiklestad kirke. Den annen var på 2 øre og tilhørte Frue kirke.
Ved auksjon i 1728 over kongelig gods blev gården solgt til
Nils Henriksen Helkan for 156 rdl., som blev likvidert i en av
Kronen til Nils Helkan utstedt obligasjon av 13. april 1711. Dog
vedblev fremdeles 12 mkl. å være krongods, og dette kjøpte løit
nant Mejer i 1767 sammen med annet strøgods på en «kongelig
auktion». I 1768 solgte Mejer disse 12 mkl. for 8 rdl. til Halvor
Pedersen By.
Skjøtet til Nils Helkan er av 27. november 1730 og omfatter
hele Borgens skyld 2 sp. 2 øre. Hvordan det er gått til, at Frue
kirkes part 2 øre (Lille Borgen) er medinnbefattet i salget, savnes
der oplysninger om. Den 19. desember 1730 solgte Helkan går
den for 156 rdl. til krigsråd Åge Rasmussen Hagen. Begge skjøter
er tinglest 5. mars 1731.
— , 4 ■* mm y-v 1 T T
Ved skjøte av 31. juli, tgl. 8. september 1732, overdrog Hagen
gården til sin søsters mann, Simon Johansen Hof, som imidlertid
ved skjøte av 5. september 1755 solgte den tilbake til Hagen. Ved
gavebrev av 4. oktober s. å. forærte så dennee gården til sine søster
døtre, Simon Hofs døtre, Siri Karina og Apollonia, således, at
hvis en av disse døde, skulde den annen ha hele gården; men hvis
nogen av dem blev gift og efterlot sig barn, skulde halvparten
tilfalle disse. Hvis begge søstrene døde uten livsarvinger, og deres
far overlevet dem, skulde han ha den.
Siri Karina Hof blev i 1758 gift med Halvor Pedersen By.
Som ovenfor nevnt, innløste denne de 12 mkl., som ennu var kron
gods. I 1791 oprettet Apollonia Hof, som da var 74 år, et testa
mente, hvorefter Halvor skulde tiltre og bruke gården, sålenge han
levet, uten åbotsansvar. Efter hans død skulde hennes brordatters
sønn, Hans Pents Jenssen, som var sønn av Jens Eriksen Sanden
og Elen Andrea Hansdatter Hof, og som, fra han var 2år gam
mel, hadde vært opfostret under hennes opsikt hos Halvor By, ha
den uten vederlag.

----
208 Bind III
---
Ved kontrakt av 26. mars, tgl. 6. juni 1806, overdrog Halvor
gården til Hans Penis Jenssen, og siden har den helt vært bru
kernes eiendom.
Brukere: Man tor visstnok som ganske sikkert anta, at den
under eiere omtalte Sigurd Arnessøn og hustru Randi, som i 1414
makeskiftet til sig Borgen, også har vært bosittende der og har
drevet gården. Han er således dens eldste kjente bruker.
Hundre år senere har Anders j Borgh betalt % lodd solv i
tiendepenningskatt. Og i lensregnkapet av 1549 opføres Eriick
med en landskyld av 1 vet mel for 1 spand i Buorghann under
«Stncthenns» gods; formodentlig er det den samme Eriick, som
har betalt 2 vog mel i landskyld for 1 øre krongods i «Bodt», om
enn navneformen her er ualmindelig forvansket. Og den samme
Eriick på Borriign står samme år for 18 mk. smør og 1 vog mel i
leding. Men i 1559 har vi Oluff på Beriig og Niels ibid (d e
sammesteds), opfort mellem Maritvold og Ostvold; da må aitså
gården ha vært delt i to. Fra omkring 1600 av kan vi følge sær
skilt et Store Borgen på 2 spand tilhørende Kronen og Lille Bor
gen, 2 ore, tilhørende Frue kirke.
STORE BORGEN
Opsitter på denne gard var i 1592 Olaf, muligens den samme
som i 1559.
I 1606 bygslet Halvor 1 sp. i gården for 10 rdl. og i 1619 nok
1 sp. for 12 rdl. Han har formodentlig vært sønn eller svigersønn
av den tidligere bruker, som efterhvert har opgitt gården for ham
Han betalte skatt for 'A sp. odelsgods, som tilhørte Peder Klæbu
i Stod.
Efter Halvors død blev enken gift med Otter Jonsen, som så i
1644 fikk bygselseddel og betalte 30 rdl. i bygseffor 2 spand. Det
var dengang strenge bestemmelser om, at en leilending skulde
bruke sin jord seiv og ikke leie noget av den bort til andre. Otter
fikk i 1653 mulkt, «formedelst han mod loven havde ladet en an
den nemlig Ellev Skrædder så noget udi hans tilbygslede jord».
Derfor blev «samme afgrode kjendt til Hans Majestæt forbrudt at
være, som er bleven udtorsken (tresket) og udi dannemænds over
værelse opmålt og befandtes havrekorn 3% tønde å 5 ort er 4
rdl. 1 % ort», som han først fikk å utrede. Dernæst måtte han i
«landnåm» betale 3 mark sølv eller 1 % rdl.
Otter hadde Borgen til henimot 1660. I 1654 hadde han av
stått 1 sp. for Ste ff en Nilssen, som var gift med hans søster
Denne betalte 14 rdl. i bygsel, men frasa sig den allerede året

----
209 Bind III
---
efter, hvorpå det samme spand blev bygslet til Laurits (Lars)
Ellevsen for samme pris. Gården betegnes ved begge disse leilig
heter som en «meget ringe jord uden lotter og lunders tilliggelse».
Lars har vel — antagelig ikke lenge efter — bygslet også resten;
ti i 1660 opføres han som eneste bruker. Han var i 1665 40 år
gammel.
Borgen, sett fra nordøst 1919. Fot. E. Musum.
I 1657 var besetningen 1 hest, 8 kyr, 1 geit og 8 sauer. Tien
den sattes i 1669 til 1 td. bygg og \% tdr. havre, ledingen til
rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave. Skylden
blev foreslått nedsatt til det halve, 1 spand.
Lars var på Borgen ennu omkring 1690. Fra slutten av 1690-
årene har dragon Iver Olsen brukt gården, visstnok bare for av
gift. Han klager i 1704 over, at presten Tomas Svendsen Scheen
har saksøkt ham for landskyld av Stiklestad kirkes part i gården,
årlig IX> rdl. fra 1696 til 1703, med fjerdepenger ialt 11 rdl. 3
ort 18 sk. Denne landskyld, påstår han, er ikke krevet hverken
av hans formann eller ham før, og han kommer på denne måte
til å betale for tre år før han kom til gården. Han har fått dom
og venter eksekusjon, hvorfor han søker de sesjonsdeputertes
resolusjon.
Iver vanskjøttet gården, så det heter orn den i 1705, at der
«på samme gard findes stor brøstfældighed på huse og derpå in
gen åbods erlæggelse er at vente. Dertil er jorden også ganske
misbrugt». Jon Kristofersen tilbød sig da å ta den for halv bygsel
8 rdl. 32 sk. og på betingelse av, at han fikk en så «kraftig bygsel


----
210 Bind III
---
seddel, det ingen siden driver mig og min kone fra samme gard,
når vi vores ringe midler har anvendt på gården for igjen at få
den istand». I oberst Reichweins anbefaling kalles Jon «borger
mand», og obersten bekrefter, at gården er i slett tilstand og vil
behove en «sufficente» mann for å komme i tilbørlig stand. Jon
fikk den for halv bygsel ved de deputertes resolusjon av 22. januar
1706 og på den betingelse, «at han gården, som er kommen i van
magt, forbedrer».
Jon har ikke hatt gården lenge; ti allerede i 1711 er der ny
opsitter, Anders Knutsen. (Se Okkenhaugætten, Ysse). Gården
led under svenskenes innfall betydelig, idet tapet opgis til:
Tilsammen 137 rdl. 48 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 opføres hele Borgen (da de to
gårder tilsammen utgjorde et dragonkvarter) under et nummer,
men med to brukere, Anders og Peder. Det oplyses, at gården
hadde 6 husmenn, «hvorav ickun een har X> pd. sæd, de øfrige
nærer sig af soen». Disse siste var da strandsittere på Øren, hvis
grunn delvis tilhører Borgen. Der var ingen skog uten til gjerde
og knapp brenneved, seter K> mil fra gården, ringe bumark, liten
(d. e. litt) leilighet til fiskeri. Gården betegnes som lettvunnen og
korn viss. Utseden var % pd. rug, 2% tdr. bygg, 11 tdr. havre og
% pd. grå erter, avlingen 30 sommerlass vollhøi og 5 lass ekerhøi
og besetningen 2X> hest, 7 kyr, 6 ungnaut, 7 sauer og 3 geiter.
Tienden blev sått til Ve skjeppe rug, 1 td. 2 skjpr. blandkorn, 3
tdr. havre, 6 mk. erter, 1 mk. lin og 14 mk. ost. Gården blev fore
slått avfelt 12 mkl., og det heter, at den «burde vel i henseende til
at ingen skoug derunder findes, og for høe auflingens ringhed
nødt meere af f elding, men som dend er kornwis og opsidderen har
leilighed at vinde noget af søen, har mand dend ickun for denne
affelding kundet ansette».
På skiftet efter Anders Knutsen i 1736 er registrert en beset
ning på 3 hester, 9 kyr, 2 ungnaut, 4 geiter og 2 svin. Der fantes
endel sildgarn og en båt i boet. Aktiva blev 84 rdl. 1 ort 22 sk.
og beholdningen 73 rdl. 1 ort 2 sk.
Enken efter Anders Knutsen, Marit Halvorsdatter Minsås
nordre, giftet sig med Ole Pedersen Hesgreien, som fikk bygsel


----
211 Bind III
---
brev på 2 sp. (d. v. s. Store Borgen) av Simon Hof 5. mars, tgl.
1. juni 1736. Ole bygslet i 1742 Kirkeråen og drev denne som
underbruk.
Ved en besiktigelse i 1747 over dragonkvarterene heter det om
Borgen, at på Simon Hofs part må dagligstuen opveies og omflyes,
så og matstuen item ny sengestue. På Ole Pedersens part må nytt
stabbur og låve opføres. Herav fremgår, at Simon Hof seiv brukte
Lille Borgen.
Under 13. januar, tgl. 20. februar 1769, fikk Jens Eriksen
Sanden bygselbrev av Halvor Pedersen By på gården, som ved
denne leilighet for forste gang kalles Store Borgen. Jens var gift
med hans hustrus brordatter, Elen Andrea Hof, og brukte nu
gården en lang rekke år, i hvilken tid han stadig var plaget av
kreditorer og jevnlig stevnet for gjeld.
Halvor Pedersens hustru, Siri Karina, døde i 1788, og sviger
innen Apollonia var da ifølge Hagens gavebrev eier av gården.
Da Jens Eriksens hustru, Elen Andrea, var død i 1799, overdrog
Apollonia ved muntlig avtale driften til Jens Eriksens sønn, Hans
Pents Jenssen, som i 1802 overtok de 12 mkl. tidligere krongods,
Halvor eiet, tillikemed losøre og kreaturer. Som nevnt under eiere,
overtok Hans i 1806 ifølge kontrakt hele gården, da Halvor «for
medelst alderdom ikke kjender sig i stand til at kunne bruge den».
Hans hadde imidlertid bygget og istandsatt gårdens husbygninger
«samt såvel som hans kone udvist mig al kjærlighed i omgang og
forsorg». Halvor forbeholdt sig et kår på 2 tdr. bygg, 4 tdr. havre,
10 rdl. i penger samt hus og brenne, det hele anslått til 30 rdl.
årlig. Han døde som kårmann på Borgen i 1813. Jens Eriksen
døde på Øren året efter.
Hans Pents Jenssen hadde Borgen til i 1825. Han var en
meget ansett mann i bygden, var således valgmann i 1814, en tid
lang forlikskommissær og inntil 1809 poståpner på Øren.
Ved skjøte, utstedt og tgl. 8. februar 1825, overdrog han går
den til sin svigersønn, Peder Eriksen Trygstad, for 1600 spdl. og
et betydelig kår, nemlig 4 tdr. bygg, 10 tdr. havre, Ye td. rug, 12
tdr. poteter, % td. kålrabi og for til 2 kyr og 8 småfe samt grunn
leien av de såkalte Halvor- og Holte-gårders grunner på Øren.
Hvis han vilde ombytte dette kår med jord, skulde han ha åkeren
Overgarpen med tilhørende husmannsplass Sandbakken samt jord
stykket Kvislen mot Haugslien, 16 mål god jord pløiet. På disse
jordstykker skulde opsitteren kjøre ut 60 lass gjødsel. Dessuten
forbeholdt Hans sig forkjøpsrett til gården, hvis Peder vilde seige
den. Kåret var anslått til 60 spdl. årlig.
I Peder Eriksens tid blev der under 14. september 1829 inngått
forlik mellem eierne av Maritvold, Borgen og Østvold om delingen

----
212 Bind III
---
av Tinden, som tilhørte dem i fellesskap. Det var ialt ca. 193
mål, hvorav Maritvold fikk 123, Borgen 95 og Østvold 75. Ved
forretning av 28. juli 1834 blev også Kvislen utskiftet. Hele styk
ket var 145 mål.
Ved skjote av 15. august, tgl. 7. desember 1832, frasolgte Pe
der Borgen jordstykket Bakenget mellem Mikvold, Reitan og
Minsås søndre for 100 spdl. til Halvor Jonsen Bakken på Øren.
Det blev 7. september s. å. skyldsatt for 10 mkl., ny skyld 3
ort 3 sk.
Borgen hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 8 storfe, 10
sauer, 10 geiter og 2 svin, og utseden var K td. rug, 2 tdr. bygg,
16 tdr. havre og 10 tdr. poteter.
Peder Eriksen Borgen var født på Store Trygstad den 30.
januar 1793, sonn av Erik Pedersen Trygstad og Marit Ivers
datter. Han var omgangsskolelærer i 12 år. Senere blev han med
lem av herredstyret, forlikskommissær 1848 —65, sparebankdirek
tor og valgmann og hadde mange andre kommunale hverv. Han
var 3die stortingsrepresentant for Nordre Trondhjems amt 1836
og det overordentlige storting 1836—37; medlem av næringsko
miteen. Dode på Borgen 21. april 1874.
Den eldste sonn, Erik Pedersen, hadde alt overtatt gården i
1869 for 2000 spdl., men fikk skjøte først 27. februar, tgl. 2. juli
1874. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 4 kyr, 14 sauer
og 2 svin, og utseden var 3M tdr. bygg, 22 A tdr. havre og 20 tdr.
poteter. Den hadde 1 husmannsplass med en besetning på 3 sauer
og en utsed av % td. bygg og 2 A tdr. poteter. Dessuten var der
på gårdens grunn 21 selveiere, strandsittere på Øren, med et
samlet husdyrhold av 5 hester, 6 storfe, 46 sauer og 12 svin og
en utsed av TA tdr. bygg, 5'A tdr. havre og 59 1 / 2 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 år, 6 kyr, 4 ungnaut
og kalver, 20 sauer og lam og 3 svin og griser. Utseden var % td.
rug, IX. tdr. bygg, 12 tdr. havre og 12 tdr. poteter.
De på Borgens grunn boende 18 husmenn og strandsittere på
Øren hadde 4 hester over 3 år, 1 okse, 8 kyr, 1 ungnaut, 45 sauer
og lam, 2 geiter og kidd og 17 svin og griser, og utseden var
3 A tdr. bygg, 15% tdr. havre, 1 td. havre til grønnfor, 36 skålpd.
gressfrø, 13A tdr. poteter og 3X mål til andre rotfrukter.
Erik Borgen hadde gården til 1894, da han solgte den for
12 000 kr. til Gustav Anderssen Faren, som hadde den til 1899.
Da kjøpte Ando Petersen Rosvold den for 12 000 kr. I 1903
blev den solgt for samme pris til Sev er in Henriksen Bur an, som
hadde den til sin død i 1925. Han var født i Vinne, men hadde
i sin ungdomstid bodd i Frol. I Verdal blev han benyttet i mange

----
213 Bind III
---
kommunale hverv, således var han medlem av herredstyret og i
flere år formann i skolestyret.
Enken, Inger Anna Olufsdatter, hadde så gården til i 1927,
da hun solgte den for 60 000 kr. til Jørgen Viken av Inderøy.
Gustav Faren frasolgte gården parseller for 4000 kr., Ando
Rosvold for samme beløp. Severin Buran har ialt solgt for
25 000 kr.
LILLE BORGEN
På denne gard var i 1620 enken Magdalena opsitter, fra om
kring 1624 Torklld og i begynnelsen av 1640-årene Hagen (Hå
kon). Muligens har der vært ennu flere; for de små gårder pleiet
å veksle brukere meget ofte, så skatteregistrene ikke alltid har
greiet å holde følge. Opsitteren på denne gard betegnes som øde
gårdsmann.
Fra omkring 1645 heter opsitteren Oluf Persen, og han var
der ennu i 1670-årene. Han var i 1665 64 år gammel.
Besetningen var i 1657 1 hest, 6 kyr, 2 geiter, 4 sauer og 1
svin. Ved matrikuleringen i 1669 sattes tienden til 2 skjepper
bygg og 4 skjepper havre, ledingen til 16 sk. og småtienden til
V-i ort. Der var humlehave «och ellers ingen tilfelde», heter det.
Skylden blev også her foreslått nedsatt til det halve, 1 ore.
I 1680-årene opfores Siffuer (Sivert) som skattebonde og i
1711 Ole. I 1718 under svenskenes innfall het opsitteren Peder
Larssen. Han opgir sitt tap under krigen således:
Tilsammen 36 rdl. 72 sk.
Peder Larssen var der iallfall ennu i 1729; men fra 1732, da
Simon Hof kjøpte hele Borgen, har han visstnok drevet denne
part seiv, mens han bygslet bort Store Borgen, og formodentlig
har Halvor Pedersen By gjort det samme, idet han i 1769 bygslet
Store Borgen til Jens Eriksen. Muligens har han da samtidig
bygslet Lille Borgen til Halvor Kolbanussen; ti denne har brukt
gården en tid og døde der i 1772. Der registrertes efter ham en
besetning på 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 3 geiter, 6 sauer og 1 svin.
Aktiva var 103 rdl. 3 ort 16 sk.; men passiva var større nemlig
114 rdl. 2 ort 18 sk. Halvor var gift med Kirsten Pedersd. Hes
greien, enke efter Tomas Taraldsen Reitan (se Solbergætten).
14


----
214 Bind III
---
Fra denne tid av har visstnok Lille Borgen vært slått sammen
med Store Borgen og gården altså utgjort 1 bruk, inntil Peder
Eriksen i 1836 frasolgte Bakenget.

ØSTVOLD  Gårdsnr. 21.

Nav net: a Austuallom 1430. Østewoldh 1520. Østuoldt 1559,
1590. Østuold 1610. Østuolld 1626. Østwold 1664, 1723.
Oldnorsk: Austvellir, den østre gard Vold. (Se Mikvold).
Skylden: Den var i 1650 (og formodentlig lenge før) 3 spand,
før 1693 avfelt til halvparten, 1 sp. 1 øre 12 mkl., fra 1836 10
dal. 11 sk., som ved avfellning i 1851 blev nedsatt til 7 dal. 4 ort
18 sk. og videre fra 1. januar 1876 til 6 dal. 4 ort 19 sk.
I 1907 var skylden mk. 15,30, fordelt på 10 bruk, hvorav det
største, bruksnr. 1, Østvold, med en skyld av mk. 9,26 ligger un
der Haugslien, så gården eksisterer ikke lenger som selvstendig
eiendom.
Eiere: Gården har i middelalderen vært kapitelsgods: I Dom
kapitlets jordebok fra ca. 1558 står 3 spand av Austvold under St.
Sunniva præbende. Det blev efter reformasjonen beneficeret lektor
ved Trondhjems katedralskole.
I 1766 makeskiftet kjøpmann Erik Dahlstrøm på Verdalsøren
den til sig mot Ysse østre, og siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Angående den oprinnelige gard Vold se Mikvold.
I Aslak Bolts jordebok (ca. 1440) heter det:
«Af Upheime v aura b. og v aura b. gaf Margit a Austuallom
b. f. øre.»
Herav fremgår, at Margit på Østvold har eiet 5 øresbol i
Oppem, som hun har foræret Erkestolen. Hun er således den
første kjente opsitter på Østvold og har formodentlig hatt en arve
part i Oppem. Stor kan den vel ikke ha vært, da den sammen
med de 5 øresbol, som Erkestolen før eiet i gården, på Aslak Bolts
tid var bygslet for 1 øre.
Så vet vi intet om opsitterne før av manntallet over tiende
penningskatten i 1520. Da har Benth pa Østewoldh betalt 2 lodd
sølv.
I 1549 har gården vært delt i to; for i ledingsmanntallet står
Hackenn på Østeualdth og Gurinnd på Ostaaldnn hver for l A
pund smør og X> vog mel i leding. Men i 1559 nevnes kun én
opsitter, Otuff på Østuoldt.

----
215 Bind III
---
Opsitteren i begynnelsen av 1600-tallet het Laurits; han har
vært der til først i 1640-årene. I begynnelsen skattet han for H
spand odelsgods; men det har visstnok vært i en annen gard. Det
er i ethvert fall slutt med denne skattebetaling før 1624, så han
har vel avhendet det.
I 1645 er det enken, som bruker gården. Hun betalte da bare
halv koppskatt på grunn av armod. I 1650 var Arnt Pedersen
opsitter; han tør være kommet til gården ved ekteskap med enken.
Efter folketellingen av 1666 var han da 51 år og hadde 2 sønner,
Per 6 år og Jon 1 år.
Besetningen i 1657 var 3 hester, 14 naut, 2 bukker, 3 geiter,
9 sauer og 2 svin. Tienden sattes i 1669 til 2 tdr. bygg og 3 tdr.
havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden til % rdl.; der var humle
have. Skylden blev foreslått nedsatt til 2 spand.
Erik het opsitteren i midten av 1680-årene og omkring 1700
Anders. Forøvrig har der vel vært flere, og gården har til sine
tider på grunn av den altfor høie skyld vært «øde», d. v. s. übygslet
eller brukt for avgift. Dette fremgår av en skrivelse av 23. novem
ber 1701 fra Rasmus Ågesen Hagen på Maritvold, hvori han sø
ker om å få makeskiftet til sig Østvold. Han sier der, at «skjønt
gården har i lang tid ligget øde, ei alene den beneficerede til skade,
men og gårdens bygning ganske til forrådnelse, så er den mig
dog temmelig til beleilighed, hvis jeg den til eiendom imod dobbelt
bebygget gods igjen at give måtte få mig tilmageskiftet».
Lektor Simon Hof påtegnet, at gården i hans formanns tid
(lektor Melchior Ramus døde i 1693) på grunn av elvebrudd var
avfelt til halvparten, og at enken gikk fra gården med nogen års
resterende landskyld, «så skatter, hvilke jeg årligen måtte lægge
ud, neppe blev betalt af hendes mands traktemente, som var en
sergeant». Både lektor og stiftamtmann anbefalte makeskiftet, som
det dessuaktet ikke blev noget av.
Ole Pedersen Gudmundhus fikk bygselseddel på gården 6.
desember 1708, tgl. 8. juli 1709. Han'har dog neppe tatt bopel
på gården før i 1711; ti i 1710 kalles han Ole Aksnes. Iver Gud
mundhus, som muligens var en slektning av ham, hadde i 1702
bygslet Aksnes.
Under svenskenes innfall i 1718 mistet opsitteren meget, idet
skaden spesifiseres således:


----
216 Bind III
---
40 lass høi 20 rdl. — sk.
2 svin 1 » 48 »
Gårdsredskap 2 » — »
Matvarer 3 » — »
Tilsammen 135 rdl
Svenskene hadde betalt 2 rdl. for sig.
Under gården horte 6 «husmænd» på Verdalsøren. Også disse
blev plyndret, det vil da si de av dem, som det var noget å ta hos.
Således opgir Knut Mogensen å ha mistet:
2 tdr. bygg 4 rdl. 48 sk.
1 td. havre 1 » 48 »
Gards- og smieredskap. ... 4 » 24 »
Matvarer 8 » 72 »
Dessuten hadde de norske tropper slått istykker 2
båter for
ham til en verdi av 6 rdl., tap ialt 25 rdl.
Margrete Villum Olsens, som drev en liten handel
og holdt
til hos Knut Mogensen, opgir å ha mistet
1 sekk humle 14 rdl. — sk.
1 matte tobakk 10 » — »
1 td. rug 3 » — »
1 kurv tobakkspiper 2 » — »
Matvarer 1 » 72 »
Tilsammen 30 rdl. 72 sk.
Anders Olsens enke, Anne, opgir sitt tap således
Husgeråd for 1 rdl. 8 sk.
Matvarer 2 » 48 »
og de norske tropper had-
de slått istykker 2 bå
ter og tatt bort seil og
redskap for 19 » — »
Husgeråd for 3 » 48 »
Matvarer 3 » 64 »
lalt 29 rdl. 72 sk.
Hos henne hadde altså de norske tropper husert verst.
Endelig opgir Peder Mogensen Hanskemaker:

----
217 Bind III
---
Tilsammen 16 rdl. 72 sk.
Både Ole Østvold og hustruen Ranni døde krigsvinteren, Ole
i slutten av januar og Ranni vel en måned efter.
Nu kom sersjant Ole Olsen Forbord til gården. Han må de
første årene ha brukt den for avgift; ti han var der iallfall så
tidlig som i 1720, men fikk først bygselbrev av biskop Hagerup
21., tgl. 27. januar 1729.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har 8 husmenn,
som hverken har åker eller eng, men nærer sig ved arbeide og ved
sjøen, d. v. s. det er de på Østvolds grunn boende strandsittere
på Øren, det her menes. Gården hadde ingen skog uten knapt
til gjerdefang og brenne, en ringe seter 3 fjerding vei fra gården,
ringe leilighet til fiskeri. Den betegnes som lettvunnen og korn
viss. Utseden var 34 vog rug, 2 tdr. blandkorn, 10 tdr. havre og
2 bismerpund erter og der avledes 40 sommerlass høi og 2 lass
ekerhøi. Besetningen var 2% hest, 7 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer og
6 geiter. Tienden blev sått til V* skjeppe rug, 1 td. blandkorn, 2
tdr. havre, 1 bpd. erter og 14 mk. ost. Skylden blev foreslått for
høiet 1 øre, idet komisjonen uttaler at «endskiøndt denne gard i
henseende till dens aufling ej kunde stae høiere, er dend dog udj
anledning af de mange underliggende huusmænd anseet med
Ovenstående forhøielse».
Gården brente om morgenen den 16. februar 1724, og alt blev
lagt i aske, både hus og avling tillikemed endel av kreaturene.
Konen på gården var dagen før blitt liggende i barselseng «og nu
sågodtsom ligger for døden», skriver mannen den 24. februar.
«Mine naboer skal nok kunne bevidne, i hvad for elendig tilstand
vi hende fik med de umyndige små børn fra ilden reddet». Hun
kom sig dog.
Han fikk efter optatt tingsvidne stiftsamtmannens sedvanlige
tillatelse til seiv eller ved sin dreng å omreise i de omliggende
bygdelag «og søge kristlidende mennesker om hjælp og barmhjer
tighed», dessuten fikk han 2 års skattefrihet efter forordningen.
Ole Olsen Østvold var en rekke år bygdens lensmann. (Se:
Lensmenn).
Ved skifte i 1738 efter lensmann Ole Østvolds annen hustru,
Eli Ellingsdatter Fæby, registrertes en besetning på 3 hester, 8


----
218 Bind III
---
kyr, 2 ungnaut, 4 sauer, 7 geiter og 4 svin. Det oplyses, at lens
mannen hadde sildgarn og part i not med løitnant L. D. Kluver.
Der har antagelig vært fort et forholdsvis flott hus på lensmanns
gården. I boet er innlevert en regning fra Carsten Schiøts arvin
ger på brennevin, og denne viser, at det ikke var svært lenge mel
lem hvert brennevinsanker, som kom til gården. Men så var jo
Østvold den tid både gjestgivergård og tingsted. Boets aktiva var
115 rdl. 2 ort 6 sk.; men gjeld og omkostninger beløp sig til 56
rdl. 2 ort 14 sk., så beholdningen blev bare 59 rdl. 16 sk.
Ved Ole Østvolds død i 1741 var gjelden ennu større, 167 rdl.
3 ort 11 sk. og beholdningen bare 14 rdl. 2 ort; men så var også
dette midt i de store uår. Endel solvtøi vidner dog om tidligere
velstand, og en engelsk sau blandt besetningen tyder på et litt mere
fremskredet kreaturhold enn det vanlige.
Den registrerte besetning var 3 hester, 5 kyr, 1 ungnaut, 2
sauer og 6 geiter.
Sonnen, Elias Olsen, blev lensmann efter faren. Han kom
siden til Aksnes og døde på Rosvold i 1805.
Ole Østvolds enke, Sigri Iversdatter, blev i 1741 gift med
Amund Henriksen Auglen, som fikk bygselbrev av biskop Hage
rup 3. mai, tgl. 1. juni 1741. I 1762 oplyses, at gården kan fø
2 hester, 5 storfe, 4—5 småfe, og at utseden er 1 td. bygg og
6 —7 tdr. havre, samt at der avles 20—30 sommerlass høi; men
ved skiftet efter Sigri i 1765 er registrert 3K- hest, 7 kyr, 7 ung
naut, 10 sauer og 3 svin. Boets aktiva var 165 rdl. 3 ort 18 sk.
og beholdningen 134 rdl. 1 ort 18 sk.
Under 24. mai 1766 fikk kjøpmann Erik Dahlstrøm på Ver
dalsoren kgl. bevilling til å makeskifte til sig Østvold mot Øster
Ysse, dog således, at ingen opsitter på gården gjordes husvill.
Amund Østvold gikk da i 1770 inn på å opgi bygselen, mot at
Dahlstrom skaffet ham bygsel på biskopens beneficerte gard
Øster Ysse, som den tidligere opsitter, Knut Anderssen, opgav.
(Se Øster Ysse). Amund kom således til Ysse, hvor han døde.
Dahlstrøm drev nu seiv Østvold med Stavlunden som under
bruk. Ved skjote av 16. oktober 1775 solgte hans enke Ingeborg
gården til prokurator Meldahl. I handelen medfulgte det under
liggende Digerenget samt grunner og hus på Øren, gårdens seter
bolig ved Leksdalsvannet, Stavlunden, Dahlstrøms hus på Øren
på Borgens grunn med brygge på Østvolds grunn samt endelig
nogen hus på Levanger og halvparten i en stall ved Stiklestad
kirke. Kjøpesummen var 2500 rdl.
Meldahl solgte igjen disse eiendommer undtagen Stavlunden
ved skjote av 30. mars 1776 til Sevald Olsen Leklem for 1325.
rdl. Undtatt fra salget var en bryggegrunn og en liten have på

----
219 Bind III
---
sydsiden av den såkalte Taraldsgårdsbrygge. Endelig forbeholdt
han sig «Naustløkkeakrene», omtrent 30 mål, for sin og hustruens
levetid samt havning for endel fe, mot at Sevald fikk havning for
likeså mange på Stavlunden. Dahlstrøms svigersønn, Peder Falch
av Trondhjem, lyste i 1783 på sin sønn Oles vegne odelsrett til
Østvold og Stavlunden, uten at det dog blev nogen innløsning av.
Sevald solgte ved skjøte av 2. januar, tgl. 16. august 1784 de
samme eiendommer til sin far, Ole Sevaldsen Leklem, for 1325 rdl.
Dette var en byttehandel, idet Ole samtidig overdrog Leklem til
sønnen. (Se Leklem).
Ved skjøte av 2., tgl. 22. februar 1792, solgte Ole gården «med
påstående huse og alle tilliggende herligheter» til Jakob Arntsen
Minsås for 1325 rdl., idet han forbeholdt sig som kår et jordstykke,
Rønningshaugen, mellem Maritvold og Borgen samt de grunner
på Øren, hvorpå Kr. Johansen Hofstads hus stod, og dessuten
gjerdefang i Østvolds skog. Jakob Arntsen hadde nu Østvold til
i 1798, da han kjøpte Minsås og ved skjøte av 8., tgl. 12. mars
s. å. solgte Østvold til Peder Ellingsen Husan for 2100 rdl.
Denne var en velstandsmann, som ved sin død i 1818 efterlot sine
arvinger over 2200 spdl. På enkens part fait 1118 spdl. 1 ort 6 sk.
Hans enke, Inger Bårdsdatter Aker hus, giftet sig med Ole El
lingsen Eæby, som således kom i besiddelse av Østvold. I hans
tid gikk det sterkt tilbake, så at boet ved Ingers død i 1837 var
insolvent. Det oplyses ved denne leilighet, at alle hus var i tålelig
god stand. Utseden opgis i almindelige år å være 2 tdr. bygg,
18 tdr. havre og 12 tdr. poteter samt tildels litt småsed av rug og
hvete; der høstedes 5 —6 fold korn og 8 fold poteter. Der kunde
fødes 2 —3 hester, 12 storfe og 30 småfe.
Opgaven i folketellingen av 1835 angir en besetning på 2
hester, 8 storfe, 14 sauer og 2 svin og en utsed av K td. rug, 1 Vi
tdr. bygg, 11 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Den ved skiftet efter Inger registrerte besetning var 2 hester,
2 kyr, 6 ungnaut, 6 sauer og 1 svin. Forpaktningsavgiftene for
jordstykkene på Øren var for tiden 60 spdl. årlig, men betegnes
som «tildels noget usikker». Østvold blev verdsatt til 600 spdl.,
men var beheftet opover skorstenene, hvorfor passiva blev 1260
spdl. 1 ort 15 sk. og aktiva bare 831 spdl. 3 ort 14 sk. Gården
blev ved auksjon den 10. november 1837 solgt for 610 spdl. 2 ort
12 sk., og løsøreauksjonen innbragte 150 spdl.
Et års tid i forveien var det efter forlangende av Martinus Moe
på Haugslien, som var gift med Peder Østvolds datter Guruanna,
og som på skiftet efter Peder i 1818 hadde fått sig utlagt Vi» av
gården eller 10% mkl., blitt utskiftet og tildelt Martinus en del av

----
220 Bind III
---
gården, nemlig Haugen, 10 mål, Lilleakeren, 8 A mål, samt 6'A
mål dyrket jord, som grenset til Borgenmyren, tillikemed 10 mål
utmark av samme myr. Av dette var forbeholdt Ole Østvold og
hustru et kår på 1 td. havre og l A td. bygg. Kontrakten er av 22.
juni, tgl. 15. august 1835.
Martinus Moe og Ole Toresen Vist, som var gift med en an
nen av Peder Østvolds dotre, utstedte under 13., tgl. 15. juni 1838,
skjote på 16K mkl. i gården til sin svoger, Elling Pedersen Øst
vold, som derved blev eier av 1 ore 13% mkl. i den.
Elling er ikke blitt lenge ved gården, og eiendomsforholdet i
de folgende år er noget uklart, idet løitnant Bang også har hatt
den en tid, dog uten nogen tinglest hjemmel. Resultatet er iallfall
blitt, at Martinus Moe har fått auksjonsskjote på halvdelen av
den 15. mai, tgl. 18. august 1841, likeså på Ellings 1 ore 13%
mkl. den 11., tgl. 18. august s. å., og endelig har Sivert Berg
på Rora, som var gift med en tredie datter av Peder Østvold,
under 12., tgl. 17. juni 1847, utstedt skjote til ham på de resteren
de 16K mkl. Hermed var Martinus Moe eier av hele gården,
som således gikk inn i Haugslien. I 1865 betegnes den som under
bruk med en besetning på 2 hester, 8 storfe, 15 sauer og 2 svin og
en utsed av 2% tdr. bygg, 10 tdr. havre og 22 tdr. poteter. Oluf
Ysse bodde da på Østvold. På gårdens grunn var 10 opsittere
på Øren, de fleste selveiere, med en samlet besetning på 1 hest,
6 storfe, 22 sauer og 4 svin og en utsed av Ys td. hvete, K td.
rug, 6 tdr. bygg, TA tdr. havre og 38 tdr. poteter. Opsitteren på
Digerenget holdt 1 ku og 3 sauer og hadde en utsed av l A td.
bygg og 6 tdr. poteter.
I 1875 betegnes gården som übebodd. Besetning og avling er
opfort sammen med Haugslien. På 12 plasser, betegnet som Øst
voldvald eller Verdalsoren, holdtes tilsammen 2 hester over 3 år,
4 kyr, 46 sauer og lam og 11 svin og griser og såddes 3 1 /» tdr.
bygg, 11 l A tdr. havre, A td. havre til gronnfor og 43 tdr. poteter
samt anvendtes 1 K mål til andre rotfrukter.
Martinus Moe dode i 1877, og ved skjote utstedt og tinglest
15. august samme år, overdrog hans enke og arvinger Haugslien
med Østvold og Gudmundhus vestre til sonnen, Peder Martinus
sen Moe for 18 000 kr. og kår til enken.
Fr as kil te par ter:
Digerenget, gårdsnr. 21, bruksnr. 2, blev fraskilt ved skyld
setningsforretning av 20. juli, tgl. 15. august 1877, skyldsatt for
1 dal. 19 sk. (ny skyld mk. 2,60) og av Peder Moe solgt til Mar
tinus Solberg for 2000 kr. ved skjote av 15., tgl. 16. august 1882.

----
221 Bind III
---
Østvoldætten.
Ole Olsen Forbord, Østvold, sersjant, lensmann i Verdalen,
t 1740, 68 år. * J ) Ingeborg Arntsd. * 2 ) 1719 Eli Ellingsd.
Fæby, + 1738, 43 år. * 3 ) 1739 Sigri Iversd., t 1765, 55 år.
(Mon f. p. Hellan østre 1711). Hun * 2 ) 1741 Amund Hen
riksen Auglen, Østvold.
B I. 1 Ole Olsen Hesgreien, t p. Sundby 1761, 58 år. (I 1736
kalles han Ole Ulven, fra 1743 var han på Sundby vestre).
* 1736 Maren Pedersd. Hesgreien.
Cl. Peder Olsen, f. p. Hesgreien 1740.
C 2 Ole Olsen, f. p. Sundby 1748.
C 3. Arnt Olsen, f. p. Sundby 1752.
C 4. Ingeborg Olsd., f. p. Hesgreien 1742. * 1770 Kristen
Johansen Neviken, Ytterøy.
C 5 Marit Olsd., f. p. Sundby 1744, + 1825. * L ) 1768
Nils Anderssen Monnes, f. p. Balgård 1740, t p.
Mønnes 1786. (Se Slapgårdsætten A, B, C, D 7).
* 2 ) 1789 Rasmus Jonsen Auskin, Mønnes, enke
mann, f. 1759.
C 6. Eli Olsd., f. p. Sundby 1746. * 1775 Lars Olsen By,
enkemann.
D l.Ole Larssen, f. p. By 1775.
D 2. Elen Larsd., f. p. By 1775.
B 2. I Guru Olsd. Østvold. * 1739 Markus Sundby.
B 3. 2 Johannes Olsen Østvold, f. p. 0. 1720. (I 1741 korporal
ved major Sponnechs kompani). Tvilling med 84. * 1741
Beret Sevaldsd. Stiklestad, f. 1717.
Cl.Beret Maria Johannesd.
B 4. 2 Elias Olsen Østvold, Aksnes, f. p. Østvold 1720, t p.
Rosvold 1805, lensmann i Verdalen. Bodde på Stiklestad
øvre i 1740-årene. * 1741 Byrrild Sevaldsd. Stiklestad.
Cl. Elling Eliassen Aksnes, sersjant, f. p. Stiklestad
1753, t p. Aksnes 1797. * 1785 Marit Nilsd. Viken.
Hun * 2 ) Peder Olsen Willmann, f. p. Stuskin 1759.
Dl. Nils Aksnes, f. p. A. 1785. **) 1805 Malena
Bårdsd. Sundby. **) 1839 Gollaug Johansd.
Follovald, f. c. 1790.
E 1. Elling Nilssen Haukåen, f. p. Aksnes 1805,
t 1874. * l ) 1828 Anna Eriksd. Trygstad,
f. p. T. 1787, enke efter Nils Jenssen Tryg
stad lille. * 2 ) 1852 Anne Larsd.
Fl.Nikoline Ellingsd., f. c. 1853.
F 2. Ingeborg Anna Ellingsd., f. c. 1857.

----
222 Bind III
---
E 2. Maria Nilsd., f. p. Aksnes 1807, t 1829.
E 3. Bård Nilssen Kroken (under Tiller), f. p. Aks
nes 1810, t 1875. * 1846 Marta Olsd., f. 1821.
F 1. Nils Bårdsen, f. c. 1849.
F 2. Marta Bårdsd., f. c. 1854.
F 3. Ingeborg Anna Bårdsd., f. c. 1858.
E 4. Marta Nilsd., f. p. Aksnes 1812, t som kårkone
på Eklosvedjan 1880. * 1839 Jakob Ulriksen
Eklosvedjan, f. p. Tømmeråsvald 1809.
F l.Ulrik Jakobsen Holme søndre, f. 1839.
F 2. Marie Jakobsd. Eklosvedjan, f. 1841. * Mi
kal Olsen Eklosvedjan, f. 1837.
Gl.Julianna Mikalsd., f. 1865.
02. Olaus Mikalsen, f. 1867.
G 3. Matilde Elisabet Mikalsd., f. 1870.
G 4. Marie Margrete Mikalsd., f. 1870.
G 5. Martin Mikalsen, f. 1873.
E 5. Ole Nilssen Ausen, f. p. Aksnes 1814, t 1894.
* 1839 Beret Jonsd., f. p. Hallemsvald 1820.
F 1. Marta Olsd., f. 1839.
F 2. Elen Olsd., f. 1852.
F 3. Birgitte Olsd., f. 1854.
F 4. Olaus Olsen, f. 1856.
F 6. Maria Olsd., f. 1863.
E 6. Sevald Nilssen Bakenget, f. p. Aksnes 1819.
* 1844 Ingeborg Haldosd., f. p. Sundby 1817,
t p. Bakenget 1888.
Fl.Julianna Sevaldsd., f. 1847.
F 2. Nikolai Martin Sevaldsen, tømmermann,
f. 1853.
F 3. Sefanias Sevaldsen, f. 1847
D 2. Elias Ellingsen Sørhaug, f. p. Aksnes 1788, t p.
Sørhaug 1868. * *) 1810 Eli Jonsd. Sørhaug, f. p.
Oklan 1786, t 1833. * 2 ) 1833 Ragnhild Petersd.
Holmli, f. p. Minsås 1805, t p. Sørhaug 1877, enke
efter Lars Olsen Holmli. Ingen barn.
D 3. Beret Ellingsd., f. p. Aksnes 1790. * 1816 Peder
Pedersen Næs, korporal.
D 4. Byrrild Ellingsd., f. p. Aksnes 1794, + p. Follovald
1869. * 1817 Jens Hanssen Jermstad lille, f. p. J.
1791.
C 2. Ole Eliassen Rosvold, f. p. Stiklestad øvre 1742. * 1776
Brynhild Bårdsd. Haga, f. 1749. Ingen barn.

----
223 Bind III
---
C 3. Sevald Eliassen Aksnes, f. p. Stiklestad 1748. 1772
Ingeborg Ellevsd. Tuset.
B 5. Jonas Olsen, f. 1731.
B 6. Ingeborg Olsd., f. 1722.
B 7. Karen Olsd., f. 1729.
B 8. Maria Olsd., f. 1733.
89. Elisabet Olsd., f. 1738.

GUDMUNDHUS  Gårdsnr. 22.

 


Navnet: Gudmwndhuss 1520. Gundmundtzhus 1559. Gud
mundhus 1610, 1626, 1664. Gudmundhuus 1723.
Sammensatt med mannsnavnet Gubmundr.
Skylden: Gården finnes ikke i matrikulen av 1650, formodent
lig fordi den da var klokkergård. Skylden i 1665 var 1 sp. 12 mkl.,
fra 1836 7 dal. 2 ort 12 sk., i 1907 mk. 17,83, fordelt på 4 bruk,
hvorav bruksnr. 1, Gudmundhus østre, mk. 9,26, bruksnr. 2, Gud
mundhus vestre, mk. 7,84, hørte under Haugslien.
Eiere: Gården har i middelalderen tilhørt Elgesæter kloster;
i 1549 opføres under dettes gods 1 sp., og med dette fulgte bygsel
retten. 12 mkl. var beneficeret Stiklestad kirke.
Ved reformasjonen gikk Elgesæter klosters gods over til Kro
nen. Omkring 1660 har Lars Pedersen Brix erhvervet den, for
modentlig som pant, og fra Brix er den ved arv gått over til
Jørgen Lund, som ved skjøte, datert Støre 6. april, tgl. 25. juni
1700, solgte den til vicepastor Tomas Svendsen Scheen; denne
pantsatte sine eiendommer til rektor mag. Nils Krog.
På auksjon efter Krog i 1744 blev Gudmundhus tillikemed
hans øvrige gods i Verdal solgt til justitsråd Åge Hagen, som fikk
skjøte 19. juni, tgl. 8. september 1745. Hagen solgte i 1745 Gud
mundhus til Peder Pedersen Ovid. Siden har den vært brukernes
eiendom undtagen de år, løitnant Bang eiet den.
Brukere: Anders pa Gudmwndhuss er opført i det ofte nevnte
skattemanntall av 1520, riktignok med tilføielsen «nichil habet»,
d. e. har intet.
I 1549 har Peder betalt 1 vet mel i landskyld av 1 spand i
Gudmundhus, Elgesæters gods, og samme år står Pedher på Gud
mundzhus for 8 mk. smør og X> vog mel i leding. I 1559 har vi
Staffin på Gudmandtfihus, og i 1592 har Eiluff Gundmondhus
betalt 1 daler i landbohold.
Fra begynnelsen av 1600-årene heter opsitteren Jon, visstnok

----
224 Bind III
---
foregåendes sønn. I 1629 opgav han 1 øre for sin sønn. Det neter
nemlig i lensregnskapet for dette år: «Annammet af Eilluff Joens
sen for 1 øres leje i Gudmundhus, som hans fader Joen Gud
mundhus for ham godvillig har opgivet, 6 rdl.» Det ser dog ut
til, at Jon fremdeles i en årrekke er vedblitt å bruke størsteparten
av gården; ti han opføres i skattelistene helt til 1645.
I 1646 har «Olle Klocker fest % øre i Gudmundhus» og derfor
betalt 3 rdl. Senere er han kommet i besiddelse av hele gården og
opføres som bruker av den til i 1680-årene.
Der er ingen opgave over kreaturholdet på denne gard i 1657;
hvorav kan sluttes, at klokkeren var fritatt for kvegskatt.
Ole Larssen Klokker var ved folketellingen i 1666 61 år og
hadde 3 sonner Arne, Ole og Anders, henholdsvis 14, 13 og 8
år gamle. Gården hadde 1 husmann. Ved matrikuleringen i 1669
blev skylden foreslått nedsatt til 1 spand; tienden sattes til 1 td.
bygg og I I A tdr. havre, ledingen til % rdl. og småtienden til 1 ort;
der var humlehave.
Efter Ole var så Iver en tid leilending på Gudmundhus, til
han i 1703 bygslet Aksnes. Så har Olaf Pedersen hatt gården
nogen år; han bygslet i 1709 Østvold.
Efter ham kom Peder Ovid på Verdalsøren. Han brukte går
den i 1718 og opgir da under svenskenes innfall å ha lidt føl
gende tap:
Tilsammen 81 rdl.
I 1723 oplyses om gården, at den ikke har skog til hustøm
mer, men litt til gjerde og brensel, ingen seter eller bumark, lei
lighet til fiskeri; den betegnes som lettvunnen og kornviss. Utse
den var 1 pd. rug, \ I A tdr. bygg og 4 tdr. havre, avlingen 25
sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 4
kyr, 2 ungnaut, 5 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til H
skjeppe rug, 6 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 8 mk. ost. Der
blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
I 1744 blev Gudmundhus ved auksjon efter rektor Nils Krog
solgt til justitsråd Åge Rasmussen Hagen sammen med Krogs
øvrige gårder i Verdal. Hagen solgte ved skjøte av 19. juni 1745,
tgl. s. d., Gudmundhus til Peder Pedersen Ovid for 120 rdl., og
denne hadde nu gården til sin død i 1767. Der nevnes i denne


----
225 Bind III
---
tid to lottebrukere, efter hvem der er holdt skifte på gården, nemlig
Jakob Jonsen, som døde i 1753, og Anders Jonsen, som døde i
1764, så Peder Ovid kan iallfall ikke alltid ha brukt hele gården.
En Sivert Ingebrigtsen Gudmundhus har der også vært. Han
hadde i 1752 kjøpt Myr, som han solgte igjen i 1765. Det er
rimeligvis da, han er kommet til Gudmundhus, hvor han også
formodentlig har vært lottebruker eller leilending.
Gudmundhus, sett fra sydøst 1919. Fot. E. Musum.
Peder Ovid har vært en meget velstående mann. På skiftet
efter ham noteres så sjeldne ting som et sølvbeger og et krus med
sølvlåkk, ialt sølvtøi for 22 rdl. 1 ort. Besetningen var 1 hest, 5
kyr, 1 ungnaut, 5 sauer, 5 geiter og 3 smågriser. Boet eiet foruten
Gudmundhus, som blev verdsatt til 600 rdl., en landskyldspart på
20 mkl. i Nedre Faren, kjøpt i 1750, og Leklems sag, hvorpå var
tillatt å skjære % stabel bord av Leklems og Græsets skoger. Flere
debitorer skyldte ikke übetydelige beløp til boet, hvis samlede aktiva
blev 1705 rdl. 2 ort 20 sk. og beholdningen 1387 rdl. 1 ort 4 sk.
Efter Peder Ovids død utløste sønnen, som også het Peder
Pedersen Ovid, sin ene søster og kom derved i besiddelse av den
største del av gården, som han imidlertid allerede ved skjøte av
14. mars, tgl. 15. august 1772, overdrog til svogeren, Ole Amund
sen Østvold, som var gift med Katarina Ovid, for 490 rdl. Peder
Ovid flyttet til Gran i Skogn.
Ole Amundsen innløste også resten av gården for 130 rdl. av
Anders Toresen Aksnes, som var gift med Beret Ovid. Skjøtet
er av 21. februar 1793. Ole eiet foruten Gudmundhus også hus


----
226 Bind III
---
på Øren. Noget godt jordbruk har han neppe drevet; han for
paktet jevnlig bort deler av gården, og avlingen fraførtes. Han
var stadig i pengevanskeligheter og sees ofte å være stevnet for
gjeld. Slem i munnen var han også: For skjeldsord mot Ole El
lingsen Ysse er han i 1786 idømt en bot av 3 rdl. til Verdalens
fattigkasse, «på det han kan lære at lægge tømme på sin kåde
mund».
Ved skjote av 18. januar, tgl. 15. august 1705, solgte Ole
gården for 2000 rdl. til Eilert Hagerup, residerende kapellan i
Verdal. Da denne overtok eiendommen, var husene i det hele for
fallne og jorden utskrinnet. Presten måtte straks foreta endel
større reparasjoner og forandringer; ved takst i 1804 oplystes, at
han hadde forbedret husene for 592 rdl. 2 ort 8 sk. Jorden for
bedret han også ved oprydning og grøftning, så gården, efter at
parsellen Mindet var fraskilt, ansåes for å være verd 2000 rdl.
Hagerup hadde nemlig fraskilt en part «Mindet», som 27. juli
1804 blev skyldsatt for 12 mkl. Den grenset mot Svedjan og blev
ved skjote av 2. januar 1805 solgt for 700 rdl. til prokurator
Belbo på Trones. Ved skjote av 14. mai, tgl. 4. juli 1807 solgte
Hagerup Gudmundhus for 2200 rdl. til amtmann Rafn, som
samtidig også tilkjøpte sig Mindet av Belbo for 400 rdl. Ved
tinglesningen fremkom protest fra sorenskriveren mot at salget
fant sted, før hans gjeld til denne var betalt. Hagerup hadde
nemlig adskillig både obligasjons- og annen gjeld.
Da amtmann Rafn efter 1814 valgte å bosette sig i Danmark,
solgte han ved skjote av 3. juni 1815 Gudmundhus til Peder
Pedersen Gran av Skogn for 11 666 riksbankdaler navneverdi og
reiste til Danmark, idet han tok med sig Hagerups frue, til hvem
han hadde stått i forhold. (Se: Prester).
Peder Pedersen hadde lånt penger til dette kjop av Henrik
Krenkel Jelstrup og derfor utstedt en obligasjon på 5500 rbdl.
navneverdi, men kun mottatt 5000, idet de 500 skulde være betin
gede renter for 1 måned, på hvilken tid obligasjonen var utstedt.
Den skulde dessuten ha inneholdt den klausul, at ingen renter
skulde erlegges for denne tid. Så påstod iallfall Peder, og hevdet
dessuten, at Jelstrup hadde utradert ordet «ingen» og sått «lov
lige» istedet. Det synes å ha vært en for Jelstrup mindre hyggelig
affære; men imidlertid fant ikke retten, at det juridiske bevis var
fullstendig, hvorfor Jelstrup fikk tillatelse til ved ed å fralegge sig
siktelsen. Dette hadde han ennu ikke gjort året efter, men tvert
imot anlagt sak mot Peder Pedersen for forsmedelige beskyldnin
ger. Retten fant imidlertid, at beskyldningene aldeles ikke var så
ugrunnede, som Jelstrup hadde påstått, og da han fremdeles ikke
hadde fralagt sig siktelsen ved ed, blev Peder frikjent.

----
227 Bind III
---
Peder Pedersen Gran eller Heir, som han nu kaltes, solgte
ved skjøte av 1. januar, tgl. 4. april 1816, Gudmundhus til løitnant
Johan Bang for 16 000 rbdl. navneverdi. Han bygslet i 1819
bort et stykke, kalt Harehaugen, 15 mål, til Svend Andersen, som
bodde på en plass under Minsås søndre, mot en årlig avgift av
8 spdl. og 6 arbeidsdager.
Gudmundhus hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 8 storfe,
12 sauer og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 9 tdr. havre og 8
tdr. poteter Gården bruktes dengang under Maritvold.
Bang, som foruten Gudmundhus også eiet Maritvold, Kråg
med en del av Lyngåsen, Fleskhus med flere gårder, gikk det
efterhvert ut med, og 22. mars 1839 blev Gudmundhus frasolgt
ham ved tvangsauksjon, hvorved Mons Moe og Peder Borgen
fikk skjøte på hver sin halvpart 11., tgl. 12. april 1839. Prisen
på hver part var 304 spdl. 90 sk. Ved tinglesningen nedla Bang
protest; men det førte ikke til noget.
Gården blev nu drevet som underbruk under Haugslien og
Borgen. I 1865 var husdyrholdet på den ene part 1 hest, 6 storfe,
15 sauer og 1 svin og utseden 1 % td. bygg, 6 tdr. havre og 10
tdr. poteter, på den annen 2 hester, 10 storfe, 16 sauer og 1 svin
og utseden 1 td. bygg og 4 tdr. havre. Under gården var 3 hus
mannsplasser med en samlet besetning på 2 kyr, 13 sauer, 1 geit
og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 2% tdr. havre og 15 tdr.
poteter.
Ved skyldsetning av 21. august 1866 blev gården delt i Gud
mundhus vestre og østre. Den første, gårdsnr. 22, bruksnr. 2, av
skyld 3 dal. 1 ort 15 sk. (rev. mk. 7,84), ligger fremdeles til
Haugslien.

GUDMUNDHUS ØSTRE  Gårdsnr. 22, bruksnr. 1.

Skyld 4 dal. 1 ort 3 sk. (rev. mk. 9,26) blev skilt fra Borgen,
da Peder Eriksen Borgen i 1869 overdrog den til sønnen tianå
Peter for 1000 spdl. og kår. (Skjøte 13., tgl. 16. november 1869).
På skifte i 1872 efter Hans Peter blev den utlagt til enken, Anna
Andersdatter, som siden blev gift med Martinus Aagård. Denne
solgte gården til amtsdyrlæge Edvin Anzjøn, som fikk skjøte 17.
april, tgl. 2. mai 1877, men som da hadde brukt den siden 1872.
Kjøpesummen var 1800 spdl., hvorav 600 for løsøre.
Besetningen var i 1875 2 hester over 3 år, 1 okse, 5 kyr, 2
ungnaut og kalver, 15 sauer og lam, 4 geiter og kidd og 2 svin
og griser, og utseden 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 12 tdr. poteter.
På 2 husmannsplasser var besetningen 2 kyr, 9 sauer, 1 geit og

----
228 Bind III
---
2 svin og utseden l A td. bygg, 1% tdr. havre, 4X tdr. poteter og
Vi rute til andre rotfrukter.
Ved skjote av 31. juli, tgl. 2. august 1893, solgte Anzjon Gud
mundhus ostre og Bråten til landbrukslærer Karl Hagerup for
12 000 kr., hvorav losore for 1000 kr.
I 1898 kjøpte Jonas Lassen Ravlo gården for 13 000 kr. Han
hadde den til 1916, da han solgte den for 25 000 kr. til Tore
Lademo, som i 1917 solgte den til Jon Hanssen Slotsve av Frol
for 27 000 kr. Jon Slotsve har vært 9 år i Kanada, hvorfra han
kom hjem i 1916. Han eier og bruker gården fremdeles.
Fraskilt> par ter:
I 1899 frasolgtes Heiem, bruksnr. 3, 24 mål, til Ole Jonassen,
eies nu av Johannes Jonassen.
I 1916 fraskiltes Sand heim, bruksnr. 4, 24 mål; eies nu av
Annæus Ravlo.
I 1917 fradeltes av gården 45 mål, som blev lagt til gårdsnr.
24, bruksnr. 10, Svedjan.
Ovidætten.
A. Peder Matthiesen Of vid, tiendeskriver i Innherred, bodde på
Fcrnæs i Beitstad, var forfatter av «Lammens Sang, Salmer
til Evangelierne og Collecterne», trykt i Kiobenhavn 1656
* 16...
B.Mathias Pedersen Ofvid. * 16...
Cl. Thomas Mathiassen Ovid, f. 16.. ved Oviken verk.
* l ) 1651 Siri Olsd., sal. hr. Anders Henriksen Opdals.
Skifte 24. april 1667. * L> ) 16.. Anne Lauritsd. Stabell.
Dl. Anders Thomassen Ovid, f. 1654
D 2. Sille Thomasd. Ovid, f. 1651.
D 3. Rebekka Thomasd. Ovid, f. 1653.
D 4. Karen Thomasd. Ovid, f. 1657, t 15. oktbr. 1719,
drev som enke handel på Verdalsoren. * 16. . Oluf
Svendsen Floberg, f. 16...
E 1. Helene Olsd. Floberg, f. 16. . * 24. mars 1720
i Verdalen m. Villum Mentzen Schjelderup.
D 5. Anna Thomasd. Ovid, f. 1664.
D 6. Elen Thomasd. Ovid, f. 16.., av 2. ekteskap. * *)
16. novbr. 1684 i Domkirken m. KTausTNilssen Ur
bye, f. 16.., t 1698, kjøpmann i/T.hjem, bodde
ved Torvet. * 2 ) 1709 Gunder Olsen.
C 2 Peder Mathiassen Ovid, f. 16... * 16/.
Dl. Peder Pedersen Ovid, handelsmann eller hanske
maker på Verdalsøren. * 16.. Anne Pedersd. Ud-

----
229 Bind III
---
vig, f. 16.., dtr. av Peder Udvig og Ingeborg Ågesd. Schievig.
(Se Hagenætten, Maritvold).
El. Ingeborg Pedersd. Ovid. * l ) 25. januar 1727 i Domkirken
m. Jørgen Jørgensen. * 2 ) 24. april 1742 i Domkirken m.
Nils Johansen Levanger. * 3 ) 1758 Peder Anderssen Grøn,
jektskipper, f 15. mai 1767.
E 2. Peder Pedersen Ofvid på Gudmundhus, handler på Øren, t
29. januar 1767, 67 år gl. * ') 1724 Karen Jonsd., t 31. juli
1733. * 2 ) 3. januar 1735 Beret Dorthea Jonsd. Fåden, tp.
Gudmundhus 16. desbr. 1769, 55 år gl.
Fl. Johanne Pedersd. Ovid, f. 1732.
F 2. Anna Pedersd. Ovid, f. 1739. * 13. mars 1762 Otte
Haldosen Lyngård, skredder.
G 1. Beret Ottesd., f. 1763.
F 3. Karen Pedersd. Ovid, f. 1737, t 1785. * 1763 Georg
Arnold Post, lensmann i Verdalen.
Gl. Peder Kristian Post, f. 1764.
G 2. Anne Marta Post, f. 1768.
G 3. Lars Post, f. 1771.
G 4. Mette Elsebe, f. 1779.
F 4. Peder Pedersen Ovid, f. p. Øren 1742, var i 1767 hos
fogd Ruberg i Fosen. * 1776 Anne Katinka Hansd. Grøn
rjeck (sal. Even Normans, Valdersund), f. 1727, t 28.
februar 1809.
F 5. Marta Marie Ovid, f. 1744, + 4. januar 1766 p. Gud
mundhus.
F 6. Katarina Pedersd. Ovid, f. 1746. * 1768 Ole Amundsen
Østvold eller Gudmundhus, f. p. Østvold 1744.
G 1. Peder Olsen, f. p. Gudmundhus 1769.
G 2. Sirianna Olsd., f. p. Gudmundhus 1771.
G 3. Beret Maria Olsd., f. p. Gudmundhus 1775.
G 4. Anne Olsd., f. p. Gudmundhus 1781.
F 7 Marie Pedersd. Ovid, f. 1749, + 1750.
FB. Beret Margrete Pedersd. Ovid, f. 1752, t p. Kulstad
viken 1804. * 1791 Anders Toresen (Aksnes) Kulstad-
Viken, f. p. Aksnes 1764. Han * 2 ) 1804 Marit Pedersd.
Skavdalen.
Gl Karen Andersd., f. p. Kulstadviken 1796. * 1818
Johannes Sivertsen (Sølfestsen?) Minsås, f. c. 1794..
H 1. Lars Johannessen, f. p. Kulstadviken 1819.
H 2. Kristian Johannessen, f. p. Kulstadviken 1822.
H 3. Beret Marta Johannesd., f. p. Minsåsvald 1825.
H 4. Anne Johannesd., f. p. Minsåsvald 1827.
15

----
230 Bind III
---
E 3. Marta Pedersd. Ovid. * 1736 Peder Anderssen Holte p.
Øren, korporal, t 1765, 72 år.
F 1. Anna Pedersd., f. 1738.
F 2. Judithe Pedersd., f. 1741, + p. Øren som enke 1811. *
1762 Ole Iversen (Østgård) Haug.
G 1. Iver Olsen (i 1801 strandsitter og dagarbeider p.
Øren), f. p. Haug 1763. • 1702 Kirsti Eriksd. Øren,
enke. Ingen barn.
G 2. Peder Olsen, f. p. Haug 1765.
G 3. Ole Olsen, f. p. Øren 1772.
G 4. Marta Olsd., f. p. Haug 1774.
G 5. Peder Olsen, f. p. Reitan 1778.
F 3. Anne Pedersd., f. p. Øren 1744.
F 4. Andreas Pedersen, f. 1747.
E 4. Johanne Marie Pedersd. Ovid. t p. Leirfald 1755, 45 år.
* 174 Q Tørris Mortensen Vang fra Sparbu, vaktmester, t
1750. (Hun var i 3. ledd beslektet med hans forrige hustru,
Anne Jakobsd.).
E 5. Dortea Pedersd. Ovid, f. i Verdalen 1713.
F 6. Mathias Pedersen Ovid, f. 1715.
F. 7. Halvor Pedersen Ovid, f. 1718.

FÆBY  Gårdsnr. 23.

 Fæby 1961 
Navnet: i Feby 1301, 1303, 1333. Febyr 1334, 1337. i Febi
ca. 1280. Feby 1430, 1491. Ffæby 1520. Ffeby, Feby 1530.
Feby 1559. Fæbye 1590, 1620, 1626, 1664, 1723.
Fébyr, av fé (fe, gods) og byr (gard). Denne sammensetning
finnes ikke annetsteds, men derimot oftere Feset og Fenes. Da
gården like til den senere del av middelalderen lå sønnenfor elven
og således var nabogard til By i Vinne sogn, er det trolig, at den
i meget gammel tid kan ha vært en part av denne gard, og at
navnet er en sammensetning med gårdsnavnet By.
Skylden: I 1650 var skylden \ I A spand, i første halvdel av
1660-årene nedsatt til 1 sp. Fra 1836 16 dal. 2 ort 18 sk., i 1907
mk. 32,24, fordelt på 10 bruk, hvorav bruksnr. 1, Fæby, mk. 24,52.
Eiere: Under Landstad er nevnt, hvordan den rike korbroder
Sigurd Krafs — antagelig i begynnelsen av 1330-årene — hadde
testamentert 3 markebol eller jordegods av samme verdi som
Fæby til Kristkirken i Nidaros for gravsted til sin datter Solvar.
Hvordan det herav utspant sig en langvarig trette mellern kirken

----
231 Bind III
---
og Vigleik på Lyng, er nærmere omtalt under Lyng, hvor også
de angående denne sak utstedte dokumenter er inntatt.
Det synes av dette å fremgå, at korbroderen Sigurd Krafs har
eiet Fæby og først forært denne gard til Kristkirken; men at han
siden har fått anledning til å disponere den på annen måte mot
å gi jevngodt jordegods isteden. Dette gir iallfall en rimelig for-
♦
Fot. E. Musum.
klaring på, at nettop sammenligningen med Fæby er inntatt i
testamentet.
For en sådan antagelse taler
var litt mere enn de 3 markebol
kirken behøvde jo ikke å la ham
at de tjente litt på det.
også, at det jordegods, han gav,
i Fæby. Korbrødrene ved Krist
forandre sine disposisjoner, uten
Hvad vi iallfall med sikkerhet vet er, at Erkestolen i middel
alderen eiet 10 pund kornskyld i gården; men at den hadde skilt
sig ved dette allerede før Aslak Bolts jordebok blev utarbeidet
(ca. 1430). Det heter nemlig i denne, at de 10 pund korn «af
Feby» er makeskiftet mot Flakkenberg på Inderøy. I begynnelsen
av 1500-årene har dog Erkestolen påny erhvervet % øre, som fin
nes opført i Olav Ingebrigtssøns jordebok.
Dessuten var helt fra middelalderen % øre i gården krongods
ifølge Gautes jordebok. Ved reformasjonen blev erkebispegodset
beslaglagt av Kronen, som derved blev eier av 1 øre i Fæby.
Den største part i gården og dermed bygselretten har tilhørt
Domkapitlet. I kapitlets eldste jordebok finnes under St. Nikolai
præbende 4 øre i «Feby». (I en senere tilføielse står: Er ikke mere

 

----
232 Bind III
---
enn 2X> øre). Dessuten står i samme jordebok % mkl. under
«Commwns landskyld», d. v. s. var lagt til korbrødrenes felles
bordhold.
Som så meget annet tidligere kapitelsgods er også dette efter
reformasjonen blitt beneficeret lektor ved Trondhjems katedral
skole. Efter avfellningen i 1660-årene var eiendommens fordeling
således:
Lektoratsgods 2 øre 8 mkl.
Krongods 16 »
Tilsammen 1 spand
I 1762 erhvervet kirkeeieren Sivert Flet gården til eiendom ved
makeskifte mot Søråker, og siden har den vært brukernes eiendom.
Flet kjøpte også i 1767 de 16 mkl. uten bygsel, som tidligere had
de vært krongods. Krigsråd Åge Hagen hadde kjøpt dette for 8
rdl. 1 ort på en auksjon over krongods i 1728 (skjøte 24. septbr.
1728, tgl. 4. mars 1730) og i 1749 overdratt det for 18 rdl. 1 ort
til L. D. Kliiver, av hvem Flet kjøpte det.
Bruker e: Som nevnt under Lyng var Johan j Fe bi i 1280 med
og skiftet denne gard. Han er den første kjente opsitter på Feby.
I 1301 behandledes en sak mellem Nidaros domkapitel og rid
deren hr. Vilhjalm i Torget angående eiendomsretten til Haug
kirke. Arne, abbed i Nidarholms kloster, optok ved denne leilighet
to menns vidnesbyrd om, at kirken siden erkebiskop Håkons tid
hadde tilhørt domkapitlet. Den ene av disse to var Jon, bonde i
Feby. Han nevnes igjen i 1303, da han var en av dem, som gikk
i borgen for Aslak på Lyng for, hvad denne skyldte korbrødrene.
Han har utvilsomt vært en av bygdens mest fremtredende bønder
og gården en av de beste.
De følgende 200 år vet vi intet om opsitterne. I dette tidsrum
faller svartedauen og rimeligvis også elvens gjennembrudd søn
nenfor gården. Ennu omkring 1440 synes den å ha gått norden
for; ti i Aslak Bolts jordebok hører Fæby til «Rabyggia skip
reidho», som svarer omtrent til Vinne sogn. Dette gjennembrudd
må ha forringet gården meget; ti i 1600- og mesteparten av 1700-
årene må den regnes blandt de mindre betydelige.
I 1520 hadde gården to opsittere: Ifølge manntallet over
tiendepennigskatten dette år har nemlig Anders i Ffåby betalt 2
lodd sølv og Yi lodd sølv for jordegods; han må altså ha eiet
endel i gården. Og Erik j Ffæby har betalt 1 lodd sølv.
I 154 Qer der atter kun én opsitter, Otther, som det år betalte
2 vog mel i landskyld for 1 øre krongods i Febynn. Og samme

----
233 Bind III
---
år står Otther på Frybyenn for 1 pund smør og 4 pund mel i
leding. I 1559 har vi Elin (Elling) på Feby.
Gjennem hele den første halvpart av 1600-årene og helt til
1657 opføres i skattelistene Tarald som leilending. Gårdens be
setning var i 1657 2 hester, 11 kyr, 5 sauer og 2 svin.
Efter Tarald er før 1660 kommet Jon Ola f sen. Han var i 1666
51 år gammel og hadde 4 sønner, Ole 20 år, Ole 12, Tarald 10
og Jon 6 år. Han har utvilsomt væt Taralds svigersønn, gift med
dennes datter Eli. Jon er død før 1668; ti dette år har gården en
ny opsitter, Elling Åndorsen, som er kommet dit ved ekteskap med
Eli. Han var ganske sikkert sønn av Andor Maritvold og i 1666
18 år gammel, altså yngre enn sin eldste stedsonn.
Ved matrikuleringen i 1669 opføres tienden med 1 td. bygg
og 2 tdr. havre, ledingen med Vi rdl. og småtienden med 1 ort 8 sk.
Der var humlehave. Skylden blev foreslått sått til 1 sp. som før.
«Formedelst Elffuebrud ej bedre eragtet», heter det.
Eli døde i 1693. Den 26. februar d. å. avholdtes skifte på
Fæby efter Eli Taraldsdtr. «mellem hendes gjenlevende mand
Elling Fæby på den ene og hendes førhavende børn Oluf Joens.
og Kari Joensd. samt hendes datterbørn Jon Halstensen og Anne
Halstensdtr. item Peder og Tarald Borsøner på den anden». Da
dette er et av de eldste opbevarte skifter ira 1600-årene, hitsettes
det i sin helhet:
Rdl. ort sk.
1 td. Biug 1 3
2 tdr. havre 2 1
2 Kiør 6 —
2 do 5 —
2 Kalfue 1 1
6 Søfuer 2 1
2 do. å2O sk 1 16
4 lam å 12 sk 2
4 gieder å 36 sk 1 2
2 Kied 1
1 røt schiud 2 2
1 sort do 1 2
3 svin 1 12
1 (kopper) Kiell . . 6 1
1 do 3 18
1 schiering 12
1 do 10
2 Liår 12
3 do 12
1 jern støfr 16
1 øxe 16
1 do 14
Rdl. ort sk.
1 nafr 10
1 do 8
1 do 6
1 Holdhache 6
1 tellebille 20
4 gref 12
1 tinfad 1 8
1 Liusestage 14
1 saug 16
1 gl. Bulster 2 12
1 Hofuedpude 1
2 feide 1 —
1 feld 1 12
1 gl. Bulster 3
1 gl. Hofuedpude .... 12
1 schinddyne 20
1 do 1
1 slibsten 2
1 bagsthylle 2
1 kahr 1 12
1 do 1
1 ploug med redsch... 1 4

----
234 Bind III
---
Rdl. ort sk.
1 greie 16
1 do 6
3 øltræhr 18
1 quindesadel 1 1 —
1 garn 1 1
2 Kiør å 9 ort 4 2
2 garn 2 —
1 do 3
1 do 2
1 do 1 12
Summa 51 2 2
Bortskyldig gjeld Kgl.
schatter 9 3 18
Mag. Ramus landsk. og
sedekorn .5 1 8
Rasmus Ågesen 7 1 16
Oluf Hans. Pleiemoder 4 18
Zeuald Lehn sedekorn 2 1
Halffuor Biertnes 2— 8
Elsebe sal. hr. Jacobs 1 2 12
Hr. Tomas Jenss 2
Oluf Olsen Sande 3 1 12
Børild Auglen 3 1 12
Jacob Elness lånte
penge i schatten . . 2 — —
Klockertold 2 8
Fergemandstold 12
Rdl. ort sk.
Nils Brun udj told og
fergepenge 1 1
Joen Tienestedreng . . 3 8
Karj Tjenestepige . . .
Birgite Tienestepige. . 2
Margrete Larsd 2
Skifteomk., papir og
skydsferd 3 1 16
Mendene 1 8
Laurids Leklem 1 2
Jon Mekvold 2 —
Laurs Råe 1 3
Oluf Stiklestad 1 2
Joen dreng 1 3
Bård Suends 2 —
Oluf Sande 2 1 4
Sifr Thomassen 1 4
Joen Christophersen. . 2 —
Oluf Fæbye 1 8
Joen Grunde 16
Johan Grunde 18
Clemmet i løhn 1 3 4
Summa bortskyldig
gjeld
65 1 8
heraf prioriteret, som
niuder fuldkommen
udl
50 1 2
Det var således et temmelig magert bo med et underskudd på
13 rdl. 3 ort 6 sk. Aktiva er visstnok ikke så meget mindre enn
almindelig på gårder av samme storrelse i denne tid —et leilen
dingsbo pleiet ikke å være synderlig bedre utstyrt — men det, som
voldte underskuddet, var den store gjeld, som vel igjen var en
folge av uårene i begynnelsen av 1690-tallet.
Det ser ut, som om Elling har brukt gården på sin kones byg
sel' ti straks efter hennes dod har enken efter lektor Melchior
Ramus bygslet Fæby til Jeppe Vinter av Inderoy. Ved dette byg
selbrevs tinglesning 26. juni 1693 nedla dog Elling protest, idet
han formente, at samme bygselseddel «ei kan eragtes av nogen
værdi», eftersom han ikke hadde forbrutt sin bygsel pa nogen
måte Og han blev da også sittende på gården.
Ellings annen hustru het Maren Nilsdatter. Efter Ellings død
blev hun gift med dragon Jon Olsen, som fikk bygselbrev på Fæby
15 april tgl 13 juni 1705. I hans tid er det okonomisk gatt

----
235 Bind III
---
fremover, skjønt han led et betydelig tap ved svenskenes innfall i
1718; det spesifiseres som følger:
Tilsammen 114 rdl. 24 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har 1 husmann,
som sår K> vog, skog til brenne og gjerdefang, skjønn utmark og
fegang, men ingen seter, leilighet til fiskeri; den betegnes som
lettvunnen og kornviss. Utseden var 3 tdr. bygg og 10 tdr. havre,
avlingen 50 sommerlass høi og 4 lass ekerhøi, og besetningen 3
hester, 10 kyr, 6 ungnaut, 20 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått
til 1 td. 2 skjpr. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre og 20 mk. ost.
Skylden blev foreslått forhøiet hele 2 øre 12 mkl., og komisjonen
tilføier, at den «burde wel lidet meere wærit forhøiet i henseende
till dens aufling, men som dend liider nogen Elve Brud, har mand
dend ej høiere kundet ansee».
Ved skifte i 1740 efter Maren Nilsdatter registrertes en beset
ning på 3 hester og 1 føll, 8 kyr, 4 ungnaut, 9 geiter, 10 sauer
og 4 svin. Aktiva var 149 rdl. 1 ort 22 sk. og beholdningen 109
rdl., altså et bra bo. I begravelsesomkostninger blev innrømmet
15 rdl., mens det sedvanlige var 10 rdl. Begravelsesregningen
lød på: 2Vi tdr. malt å 7 ort, % pd. humle å 4 sk. marken, 2
skalp, hvetemel 10 sk., 1 skalp, rosiner 8 sk., 1 fjerding sukker
8 sk., 1 skalp, svesker 4 sk., peper og ingefær 4 sk., % kande
franskbrennevin 1 ort 12 sk., 1 kande vin 1 ort, 1 vog fisk 1 ort,
1 hvetekake 8 sk., kringler og kavringer for 1 ort, 1 vog rug 2 ort,
til presten 2 rdl., 1 ku 4 rdl., likkiste 1 rdl., 1 kvige til slakt 2 rdl.,
3 sauer 3 ort.
Johannes Olsen fikk nu bygselseddel av biskop Hagerup 8.
november 1740, tgl. 4. mars 1741. Han var sønn av lensmann
Ole Østvold og hustru Eli, som var datter av Elling Fæby og
Maren Nilsdatter. Han har iallfall de første årene brukt gården
sammen med enkemannen Jon Olsen, hvilket fremgår av en skri
velse av 21. august 1744 fra stiftamtmannen til kancelliet i anled
ning av, at kaptein Brunnich hadde søkt om å få makeskifte til
sig gården, men stiftamtmannen finner ikke det tilbudte vederlag


----
236 Bind III
---
godt nok. «På Fæby sidder to bønder, som mærkelig har forbedret
deres jords parter, af hvilke den ene er en gammel mand og ved
denne ansogte forandring mærkelig vil blive fornærmet». Et par
år efter anbefaler han imidlertid en lignende ansøkning fra holz
førster Matias Groth, som i vederlag tilbød Kulslien og Moe,
Fot. E. Musum.
Gammel stue på Fæby 1922.
«når kun ikke opsidderen på Fæby, Johannes Olsen, derved dri
ves fra sin bøxel». Det blev dog heller intet av dette.
I 1752 blev Siveri Flet enig med Johannes Fæby om, at denne
skulde opgi Fæby for ham mot åfå bruke Nestvold uten bygsel
og dessuten ha 50 rdl. for avståelsen, hvorefter Flet fikk bygsel -
seddel av biskop Nannestad 15. februar, tgl. 3. mars 1752; men
han opfylte ikke sine forpliktelser mot Johannes, hvad han vel
egentlig heller ikke kunde gjøre, da Nestvold ikke tilhørte kirkene,
som Flet var eier av, men Prestebordet og Lektoratet. Flet hadde
kun gården i bygsel. Følgen blev, at Johannes blev husvill og kla
get til stiftamtmannen, som under 29. mai 1753 beordret fogden
til å undersøke saken, samtidig som han tilskrev Flet om samme
sak. Hvordan det videre gikk med dette, er übekjent. Nestvold
har iallfall ikke Johannes fått; ti den blev i 1752 bygslet til Ole
Græset. Efter hvad man ellers vet om Sivert Flet, har han visst
ikke gjort mere, enn han var nødt til, så alt taler for, at Johannes
blev snytt på denne affære.
Flet lot opføre nye bygninger på Fæby og begynte å oprydde
og forbedre gården; men da han ikke fant å kunne pådra sig om
kostningene hermed, uten at han fikk den til eiendom, søkte han


----
237 Bind III
---
om å få makeskiftet den til sig mot Søråker og Åsen (i Vuku).
Hans strev for å få istand dette makeskifte er karakteristisk for
mannen. I en skrivelse av 10. august 1760 til biskop Nannestad
oplyser han først, hvor meget der er budt ham for Søråker, og
hvis det ikke blir noget av makeskiftet, vil han seige Søråker,
hvorefter han håper
å finne en fader i
ham (bispen) «som
jeg havde i biskop
Hagerup. Gud haver
glædet hans sjæl i
Guds rige, og Gud
glæde hans efterleven
des familje skal væ
re mit ønske».
I en ny skrivelse
av 4. september s. å.
fremholder han alle
fordeler ved Søråker;
men om Fæby skri
ver han, at «var
ikke opsidder til at
forsvare den, da blev
han en ålmenning
for alle de, som lig
ger omkring gården».
Kom biskopen, skul
de han se, hvad Fæ
by lider udav andre,
«det er übeklageligt
(!) og übeskriveligt».
Han vilde helst, at
det ikke skulde kom
me op til erklæring,
«da går det ikke vel;
ti stiftamtmanden og
fogden er mine kon
traparter begge to.
Dør i den gamle stuen på Fæby.
Fot. E. Musum.
Skulde det så galt være, det kom op, som meldt er», ber
han om å bli underrettet straks, «så får jeg bruge en råd, at
anstille dem, så dem kunde blive god; men jeg håber, biskopen har
en så god ven i Kjøbenhavn, det kommer ikke op som meldt til
nogen erklæring. Gunstige herre, tag denne min skrivelse ikke
fortrydelig op. Biskopen kan se, jeg er en enfoldig mand, jeg må
gå løst på egen hand».


----
238 Bind III
---
Den 26. oktober s. å. er han atter ute angående dette make
skifte og nu med mere håndgripelige argumenter, idet han sender
2 tdr. havremel, 4 gjess og 2 gjeldværer og ber om, at biskopen
ikke vil ta det fortrydelig op, hvad vel heller ikke denne har gjort.
Kgl. bevilling til makeskiftet blev gitt 31. desember 1762, tgl. 20.
februar 1765.
Efter å være blitt eier av Fæby fraskilte han den til gården
hørende engslette Kolshaugen, som han i 1763 solgte til korporal
Elling Lyng for Q 5 rdl. Dessuten skulde eieren av Kolshaugen
årlig betale eieren av Fæby 48 sk. som andel i skatten.
I 1767 avkjopte han L. D. Kliiver de 16 mkl. uten bygsel, som
tidligere hadde vært krongods. For dette gav han 30 rdl., hvorav
20 kontant; for de resterende 10 rdl. overdrog han ham oberst
Reichweins gravsted i Stiklestad kirke til familiegravsted. Dog
skulde Reichweins lik forbli stående i gravstedet. (Skjotet er av
23. oktober 1767, tgl. 22. februar 1768).
Sivert Flet var gift med Sybilla Katarina Lemfort (formodent
lig en datter av oberst Lemfort), og hun giftet sig efter Flets dod
med fogd Arnt Kristofer Arnet, som med henne kom i besiddelse
av Verdalens kirker og Fæby. Han solgte i 1781 kirkene til Ras
mus Hagen for 5500 rdl.
Ved en i 1780 avholdt besiktigelse oplyses, at utseden på Fæby
år om annet var 3 tdr. havre og 9 tdr. bygg foruten småsed, og 1
der foddes 5 hester og 30 klavebundne og var tilstrekkelig havning.
Gården hadde 6 husmenn, hver med 4 tdr. utsed. Uthusene var
alle nye og våningshusene i god stand. Takstmennene ansa går
den for å være verd minst 2300 rdl. «hvad enhver af dem vilde
udtælle, når de derfor kunde erholde den».
Da Arnet senere kom i kassemangel og måtte fratre sitt em
bede, blev hans eiendommer Fæby, Skjordal og Holmsveet solgt
ved auksjon den 27. mai 1786. Der var da også opfort nytt vå
ningshus i 2 etasjer. Under gården var 7 husmannsplasser; hu
sene på disse eiedes av husmennene, som (foruten pliktarbeide, 2
ort i foring av hver ku og 8 sk. av hver sau) svarte tilsammen
i avgift 24 rdl.
På auksjonen blev Fæby solgt for 3181 rdl. til Sevald Olsen By,
som overdrog halvparten til en bror, Elling Olsen Leirjald, hvor
efter begge fikk skjote 30. juni 1786, tgl. 21. februar 1787. Går
den var dengang tilsådd med 50 tdr. havre og 9Y% tdr. bygg.
Ved skjote av 6. november 1787, tgl. 21. februar 1788, overdrog
Sevald også sin halvpart til Elling for 1590 rdl.
Elling kjøpte i 1796 Skjørholmen, som han drev som under
bruk til 1802, derpå bortforpaktet 1803—05 og så atter drev som
underbruk, til han i 1811 solgte den. Fra salget undtok han en

----
239 Bind III
---
part, som under navn av Lille Skjorholmen den 1. august 1811
blev skyldsatt for 3 mkl. Et stykke av Fæby festet han i 1833 til
landhandler Hegge.
I 1835 var gårdens besetning 4 hester, 12 storfe, 20 sauer,
20 geiter og 2 svin og utseden K td. rug, 5 tdr. bygg, 25 tdr.
havre og 8 tdr. poteter.
Ved skjoter av 24. mars og 5.
april, tgl. 5. april 1838, overdrog
Elling Fæby med Lille Skjorholmen
til sin svigersønn, lensmann Ertsås,
datteren Beret og sønnesonnene Pe
der og Elling, sønner av Ole Elling
sen Østvold. Kjøpesummen for Fæ
by var 1100 spdl., for Skjorhol
men 100 spdl.
Ved auksjonsskjote av 16. au
gust, tgl. 13. oktober 1843, blev
gården solgt til Ole Gundersen Eg
gen av Skogn. Ved kontrakt av 21.
juni, tgl. 16. august 1843, fikk El
lings enke, Beret Olsdatter, og søn
nen Ole Ellingsen kår av Fæby.
Besetningen var i 1865 4 hester,
16 storfe, 30 sauer og 3 svin, og
utseden 5V2 tdr. bygg, 28 V2 tdr.
Fi-u Ebba Astrup Eggen.
havre, Vb td. erter og 31 tdr. poteter. Under gården var 3 hus
mannsplasser med et samlet husdyrhold på 1 ku og 11 sauer
og en utsed av V 2 td. bygg, 3 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
Og i 1875: 5 hester over og 1 under 3 år, 1 okse, 11 kyr, a
ungnaut og kalver, 62 sauer og lam og 3 svin og griser. Utseden
var 5 tdr. bygg, 35 tdr. havre, 3 tdr. havre til grønnfor og 24
tdr. poteter På 1 husmannsplass føddes 1 ku, 3 sauer og 1 svin
og såddes % td. bygg, \ X A td. havre og 4 tdr. poteter samt an
vendtes % mål til andre rotfrukter.
Efter Ole overtok sønnen, Martin Eggen, gården lfl. skjøte av
24 november, tgl. 7. desember 1876. Kjøpesummen var 4000
spdl. og kår til Ole Ellingsen. Efter kårtagerens død skulde hans
uforsørgede barn ha beboelsesrettighet.
Martin Eggen overdrog i 1913 gården til sønnen, Gustav
Sofus Eggen, som fremdeles har den. Han er gift med Ebba
Astrup. Hun er datter av statsråd Astrup. Begge har gjort sig
særlig kjent for sitt store opofrende arbeide for omstreitersaken.


----
240 Bind III
---
Fraskilte parter:
Siden 1890-årene er det frasolgt gården omkring 300 mål:
Reinsholm, bruksnr. 2, blev skyldsatt 10., tgl. 21. april 1890,
for 1 dal. 2 ort 22 sk. (rev. mk. 2,69) og av Martin Eggen solgt
for 3120 kr. til handelsmann Johannes Tomassen. (Skjøte 16
august, tgl. 28. oktober 1890).
Ved skyldsetning 30. april, tgl. 21. juni 1892, blev fraskilt:
Estvold, bruksnr. 3, skyld 4 ort 11 sk., rev. mk. 1,74.
f/z £ 4, » 1 » 19 » » » 0,70.
Eng søndre,— 5, » 1 » 10 » » » 0,56.
Eng vestre — 6, » 20 » » » 0,33.
Eng østre — 7, » 20 » » » 0,33.

HAUG  Gårdsnr. 24.

Haug vestre på Stiklestad 1922 
Nav net: a Haugi (i Fornmanna Søgur). Ecclesia de Haug
1267. a Haugi 1267, 1280, 1325. a Haughi 1334. Haugs kirkia
1303. Haugher 1354. af Hauge 1491. Hogh 1520. Haauge 1530
Huog 1559. Houg 1626, 1664, 1723.
Hau gr (hankjønnsord), haug, forhøining. Den eldste gard
må ha ligget nær kirken på en til tre sider avfallende utløper av
en terrasse.
Skylden: Gården finnes ikke i matrikulen av 1650, formodent
lig fordi den da var Jensmannsgård. I folketellingen av 1665
står den opført med en skyld av 3 sp., men fra 1669 3 sp. 1 øre.
Haug blev i 1783 delt i 10 parter, hvorav den ene, som kom
under Bjartnes, hadde en skyld på 1 øre 16 mkl., altså de andre
9 tilsammen 2 sp. 2 øre 8 mkl.
Ved skyldsetningen i 1836 fikk de 9 parter av Haug tilsammen
en skyld på 28 dal. 9 sk. og parten under Bjartnes 7 dal. 2 ort
8 sk. I 1907 var skylden 50,42 mk., fordelt på 18 bruk, hvorav
bruksnr. 8, Haug østre, 11,71 mk., og bruksnr. 6, Haug vestre,
5,38 mk.
Eiere: Haug var allerede på Olav den helliges tid krongods
og vedblev å være det til i 1663. Kronens eiendom opføres med
litt forskjellig størrelse: 3 spand hos erkebispene Gaute og Olav,
2 sp. 1 øre i 1549 og 1592.
Efter kongelig missive av 22. september 1658 har statholder
Nils Trolle under 20. juni 1659 pantsatt ialt 486 sp. 1 øre 21K
mkl. jordegods, deriblandt Haug (3 sp.) og flere andre gårder i
Verdalen til Selius Marcelis for et lån på 41 249 rdl. Marcelis

----
241 Bind III
---
transporterte under 2. august 1660 gårdene i Verdalen, ialt 10,
deriblandt Haug, til et konsortium, bestående av lektor Hans
Søfrenssøn, Søfren Hanssøn og Maren Pedersdatter Schjelderup.
Efter kongelig befaling om å seige det pantsatte gods skjøtet så
kansleren Ove Bjelke til Austråt under 11. mars 1663 godset til
dette konsortium, hvori nu istedet for Hans Søfrenssøn var inn
trådt svigersønnen, lektor Kristen Pederssøn Schjoldborg. (Se
Leklem).
Den 1 mai 1664 har Schjoldborg og Søfren Hanssøn gitt
lensmann Åge Jonsen odelsskjøte på Haug.
Da Åge var død, gav hans arvinger under 4. mai 1671 avkall
til fogd Jens Bing på alt hans efterlatte gods. Bing hadde tillike
fått Schjoldborgs og Søfren Hanssøns tilsagn om odelsskjøte på
Haug for 60 rdl.; men da det kom til stykket, vilde de f raga dette
under påskudd av, at betalingsvilkårene ikke var opfylt fra Bings
side, hvilket førte til en behandling for kapitelsretten den 4. sep
tember 1671, hvor saken blev utsatt til 15. november. Der lot da
Bing tilby de nevnte 60 rdl. med krav på, at motpartene skulde
efterkomme avtalen, hvad de fremdeles gjorde vanskeligheter med.
Endelig avholdtes 20. november et siste møte, hvor «man sig
bemøide meget partene at forlige». Det blev foreslått, at Schjold
borg og Søfren Hanssøn skulde avstå og overdra gården til enken
efter vicepastor Peder Eriksen Juel, hvorved Schjoldborg kunde
innfri et givet løfte og Bing vise velvilje mot en enke. Der gjordes
fremdeles vanskeligheter, hvorfor saken henvistes til verdslig rett,
såfremt det ikke kunde bli noget av forslaget om avståelsen til
presteenken, hvori Søfren Hanssøn for sin del hadde samtykket.
Resultatet blev da endelig, at Jens Bing kom i besiddelse av
gården. I dennes dødsbo har så Lars Pedersen Brix fått utlagt
halvparten, eller 1 K> spand, og Bings arvinger den annen halvpart.
Siden kjøpte vicepastor Tomas Svendsen Scheen gården. Han
fikk skjøte av assessor Jens Hanssen og president Laurits Brix,
tinglest 25. juni 1698; men han har visstnok kjøpt den tidligere.
Ved skjøte av 3., tgl. 25. juni 1698 overdrog han den til kapel
lanen, Tomas Jenssen Collin, og siden har den vært brukernes
eiendom.
Foruten det oprinnelige krongods på 3 sp. var der i gården
en landskyldspart på M øre til lektoratet og X A ørt til Stiklestad
kirke. Det halve øre til lektoratet bestod av Lien, det senere Haugs
lien, som i eldre tid må ha vært en særskilt gard. Lektor var
bygselrådig over denne part, og den har også vært særskilt bort
bygslet, inntil pastor Jakob Lunds enke bygslet den i 1693. Siden
fulgte den Haug som husmannsplass.

----
242 Bind III
---
Brukere: Det oprinnelige Haug må ha vært en meget bety
delig gard — kanskje bygdens viktigste, og den er sikkert en av
dens allereldste. Den er den Verdals-gård, som vi har de eldste
oplysninger om, idet den er nevnt i sagaene før slaget på Stiklestad.
I eldre tid gikk elven nordenfor Fæby like under Haugs ene
merker. Dette fremgår tydelig både av terrenget, som viser et
ikke svært gammelt elvelop (Kvisla), mellem Holmen, Holmsveet
og Fæby på sydsiden og Haug samt Haugslien på nordsiden.
(Det var dette gamle lop, elven atter holdt på å bryte sig inn i
efter storskredet i 1893). Et annet bevis for det samme har vi i,
at Fæby i eldre tid hørte til Rabyggja skiprede sammen med går
dene i Vinne og altså da lå på sydsiden av elven. Den tid, elven
hadde dette løp, har den vel vært seilbar for fartoier helt op til
gården, som således tør ha vært det sted, hvor man kom inn i
bygden fra sjøen av. Et gammelt sagn forteller, at der var ferge
sted ved Haug, hvorav kan sluttes, at trafikken tillands også fore
gikk forbi gården, som således har vært bygdens trafikkcentrum.
Det er derfor megen sannsynlighet for, at fylkeshovet har stått på
dens grunn. For dette taler også, at fylkeskirken senere stod på
Haug; i kristendommens første tid var det nemlig almindelig å
legge kirkene der, hvor de gamle gudehov hadde stått.
På Olav den helliges tid styrte kongens årmann Toralde kongs
garden Haug. Han synes av kongen å være brukt til å holde
denne underrettet om inntrøndernes ferd, og da disse neppe kan
ha vært uvidende herom, har han sikkert vært betraktet som kon
gens spion, og da kan man nok tenke sig, at forholdet mellem
verdølene og kongens ombudsmann på Haug ikke har vært hjer
telig. Dette har han seiv vært fullt på det rene med, hvilket frem
går tydelig av Snorres beretning om, at Olav den hellige ved
påsketid 1021 lot Toralde kalle til sig i Nidaros for å avgi beret
ning om inntrøndernes ferd. Da han reiste inn til kongen, tok han
med sig familien og alt det løsøre, han kunde føre med. Hans
innberetning ved denne leilighet førte, som omtalt under «Historie»,
til den store overrumpling på Mære, hvor bønderne fra Innherred
var samlet til blotgilde.
Det er vel ikke rimelig, at Toralde efter dette har vovet åta
bopel på Haug mere. Kongen hadde jo også lovet å sørge for
ham, så han ikke blev skadelidende, og har vel gitt ham et bedre
eller iallfall et tryggere ombud.
Ennu engang — i 1030-årene — nevnes Haug i Snorres konge
sagaer. Det var her Olav den helliges sønn, Magnus den gode,
var på gjesting sammen med Einar Tambarskjelver og Kalv
Arnessøn på Egge, da han fikk det for den siste så ulykkelige inn
fall å ville bese slagmarken på Stiklestad og tvang Kalv til å være

----
243 Bind III
---
veiviser. For er omtalt, hvorledes Kalv efter begivenhetene på
denne tur måtte gå i landflyktighet.
Så går der 300 år, i hvilke vi ikke horer noget om gården.
Men i 1325 har Siugurår a Haugl vært med og skiftet Lyng mel
lem de to stridende herrer Sigurd Jonsson og Vigleik Aslaksson.
(Se Lyng). Den samme Siugurder a Haug/u nevnes ennu engang,
idet han i 1334 har bevidnet et makeskifte av Borgen mot Husan.
(Se Borgen og Husan).
Så er der atter et tomrum på henved 200 år. Da finner vi i
manntallet over tiendepenningskatten i 1520, at Jon pa Hogh har
betalt 4X- lodd solv og 9 lodd sølv for jordegods. Han har således
eiet endel jordegods; men det har neppe vært i Haug. Der er
intet, som tyder på, at denne gard var annet enn krongods. Den
5. april 1522 har Jon på Haugh undertegnet som vidne ved et
salg av Y% spand i Rosvold nordre.
I 1549 har Lauerens betalt 1 slaktnaut og 2 vog malt i land
skyld av 2 sp. 1 øre krongods i Hoff. Og i ledingsmanntallet for
samme år står Lauerens på Hoffnn for 20 mk. smør og 1 vog
mel i leding.
I skibskattmanntallet av 1559 nevnes Lafte på Huog og Oluf f
på Lydt umiddelbart efter hinannen. Dette manntall opfører går
dene iallfall i den nederste del av bygden i nokså riktig rekkefolge,
hvorfor ingen annen antagelse er mulig, enn at dette «Lydt» er
det senere Lien eller Haugslien, som på denne tid må ha vært en
særskilt gard, hvilket også fremgår av senere oplysninger. Den
forekommer dog ikke nevnt som særskilt bruk i matrikler eller
skattemanntall fra 1600-årene, og fra 1690-årene har den iallfall
vært helt sammensmeltet med Haug.
Lauerens i 1549 og Laße i 1559 er rimeligvis samme mann.
Omkring århundreskiftet var Bård kronens leilending på Haug
og bygdens lensmann. Som sådan nevnes han i 1592. Han skattet
de første årene for 2 øre 8 mkl. odelsgods, rimeligvis i denne
gard, da kronens part helt til i 1620 kun var 2 sp. 1 øre. Fra
den tid er odelsparten forsvunnet og kronens part opføres i 1630-
årene med 4 spand.
I 1633 bygslet Oluf Bårdsen «4 sp. i Houg, som hans fader
Bård Houg og hans moder Marit Andersdatter for ham velvillig
har opladt». Bygselsummen var 60 rdl. Jon levet ikke lenge;
allerede i 1638 er der «sted og fest Åge Jonsen 4 sp. i Houg, som
Oluf fradøde, hvis hustru han egtet». Denne gang var bygsel
summen 64 rdl. Åge Jonsen var i en årrekke bygdens lensmann.
I 1664 kjøpte han gården. Han eiet foruten Haug mere jordegods
i bygden.
Besetningen var i 1657 7 hester, 30 klavebundne, 10 geiter, 20

----
244 Bind III
---
sauer og 5 svin. I kvegskattmanntallet står Åge Haug dette år
som bygdens næststørste skattyder med 3 rdl. 2 ort 5 sk. i skatt.
Ved matrikuleringen i 1669 opføres: tiende 4 tdr. bygg og 6
tdr. havre, leding 3 rdl. 16 sk. og småtiende 3 ort 8 sk. «Findes
hommelhauge och hustømmer», heter det. Skylden blev sått til
3 sp. 1 øre, og denne skyld kom den til å beholde.
Lensmann Åge Haug døde i 1671 (skifte efter ham avholdtes
22.-23. august 1671). Boet var fallitt. Arvingene gav under
4. mai 1671 avkall til fogd Bing på alt hans efterlatte gods, som
ovenfor nevnt.
Vicepastor Peder Juels enke, Elsebe, har så brukt gården og
derpå kapellanen Jakob Jakobsen Lund, som blev gift med henne.
Lund døde i 1600. 1 den tid, han brukte Haug, lot han opføre
endel nye hus på gården. Det er i 1690 fait lagtingsdom i en sak
mellem ham og gårdens eier, Jens Bing. Denne dom går ut på,
at de hus, hr. Jakob har bygget op på øde tomt på Haug, skal
komme til frådrag i avgiften.
Som kapellan var Juel fritatt for de ordinære skatter av går
den undtagen leding. I den siste tid hadde Haugslien vært fra
skilt og særlig bortbygslet; ti det heter, at Elsebe sal. Jakob Lunds
har fått bygselbrev 8. februar, tgl. 12. oktober 1693, på «Lien 12
mkl. landskyld til lektoratet i Trondhjem, som Anders Lie bebor,
for hans ringe tilstand og vilkår sin bøxelseddel fra sig givet».
Som ovenfor nevnt kjøpte vicepastor Tomas Scheen gården,
som han i 1698 skjøtet til kapellanen, Tomas Jenssen Collin.
Denne bodde på Haug også efter at han var blitt vicepastor og
døde der i 1747. Der blev et par ganger av Jens Bings arvinger
forsøkt å gjøre odelskrav gjeldende, uten at det dog førte til noget.
Haug var i Collins tid visstnok bygdens best drevne gard.
Under krigen i 1718 led presten et betydelig tap, som han opgir
under ett for Haug og prestegården således:
Fortæring af Wiin, Brendewiin, øll, Brød,
Mad, Lyfi og andet for Generalen og hans
Svite udj 11 dage, udj det ringeste 11 » — » »


----
245 Bind III
---
Borttaget 1 Ulfsblack Hest 24 rdl. — ort — sk.
1 Sort brun gelck 16 » — » — »
1 ung brun Hest 6 » — » — »
1 Handklæde 3 » — •»
4 Nye Sæcke a3O sk 1 » 1 » — »
Det Helsinge Regiment udtærsket og borttog
12 td. byg 24 » — » — »
uldwoxne a 10 ort 12 » 2 » — »
24 » — » — »
5 fuldwoxne Qviger a 10 ort
2 Skiut, twibetz Greye og 1 Nye Høeslæde . . 10 » — » — »
Ofver alt borttaget og forødt ofuer 60 læß Høe 30 » — » — »
Det Nyelanske Regiment 1 stor Slagt 0xe.... 6 » — » — »
1 Kue 3 » — » — »
noch borttaget 3 Kiør Grejer af Werdie .... 1 » — » — »
Paa Præstegaarden af det Nylandske taget en
ung sort Hest som de med deres Kløw
Sprengde at den dereffter døde af Wærdj 9 » — » — »
borttaget af mine ud Enge Høe 30 Læs .... 15 » — » — »
og paa Præstegaarden forødt over 10 læß Høe 5 » — »■ — »
Foruden det Jeg maate Ideligen tåge imod
de Swenske Officier naar de komer til
Præstegaarden har maate skaffe huad der
begiertes af Wiin, Brendewiin, 011 Brød,
Ædicke, og andet til underholdning, som
iche er betalt ower 20 »
» — »
Noch paa Houg opbrent Skiegaarden, og Hiel-
de udj Hußene for 4 » — » — »
og Paa Præstegaarden borttaget 3 gode greyer 1 » — » — »
og min Sadel med tilbehøring 2 » — » — »
Ruineret, 1 Gierde som kand igien repareris for 1 » — » — »
Bortbaaret af mit Hafrestaal ofver 10 Læß
Hafre 10 » — » — »
Sumarum udj alt 266 rdl. 2 ort
Derimod af det Aabolæhnske Cavalleriet bekomet 14 Caroliner
af det Nylæhnske — 9 Caroliner
af det Helsingske Regiment 37 34 Caroliner
og af General Zøge, iche meer end — 11 Caroliner.
Summa udj alt bekommen 7134 Carolin.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 3 hus-
menn, hvorav den ene sådde 1 vog, de to andre hver 34. Den op-
gives å ha skog til brenneved, seter 3 mil fra gården i fjellet og
betegnes som måtelig lettvunnen og kornviss. Utseden var 1 vog
rug, 5 tdr. blandkorn, 22 tdr. havre og 1 vog grå erter, avlingen
100 lass vollhøi og 20 lass ekerhøi og besetningen 7 hester, 20
kyr, 16 ungnaut, 16 sauer og 10 geiter. Tienden blev sått til 1
Hi

----
246 Bind III
---
skjeppe rug, 3 tdr. blandkorn, 6 tdr. havre, 1 bpd. erter og 1 bpd
-16 mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet med et helt spand, og
det tilføies, at «denne gard burde well høiere, end andført er, værit
anseet, i henseende til dens aufling, men som ved dend udj rin
geste maader ej findes leilighed til andet brug og fortieneste, kan
dend ej anderledes ansees».
Collin har utvilsomt vært en for sin tid dyktig bruker, som
både har forsynet gården med nye hus og forbedret jordveien be
tydelig. Sine husmenn har han holdt skarpt øie med. Det viser
en sak, han i 1742 hadde med sin husmann, Ole Holmen, som
hadde solgt avlingen av plassen uten først å tilby husbonden den,
hvilket ikke var tillatt. Ole påstod, han hadde tilbudt presten den
3 ganger, men kunde ikke bevise det, hvorfor retten fant salget
«hel dristig af en husmand gjort», og idømte både ham og kjø
peren bot.
Tomas Collin var tre ganger gift. Hans tredie hustru var Cecilie
Lobes, som overlevet ham; men som han ikke hadde nogen barn
med. Efter Collins død blev der oprettet skiftekontrakt mellem fru
Cecilie og kaptein Mads Schrøder, som var gift med Collins datter
av annet ekteskap og med henne hadde sønnen Lambert og 6 døtre.
Ifølge denne kontrakt, som er oprettet 29. juni 1747 og tgl. 2. juni
1749, beholdt fru Cecilie gården Haug efter en takst av 1300 rdl.
mot å betale Schrøder 600 rdl., som hun lånte av Henrik Angell
mot pant i Haug med hus og mur- og nagelfaste innretninger,
hvoriblandt 10 jernkakelovner. Hun innfridde senere dette lån ved
å opta et nytt av kaptein Casper Reinholt Zlegler, til hvem hun
også (antagelig i 1752) har overgitt gårdens drift mot å nyte op
hold hos ham. Nogen tinglest kontrakt herom finnes ikke.
Ziegler hadde først vært sersjant, blev fenrik i 1. Oplandske
nasjonale infanteriregiment 1743, sekondløitnant samme år, sur
numerær sekondløitnant i 2. Trondhjemske nasjonale infanterireg.
1745, virkelig fenrik 1747, premierløitnant samme år, forsatt til
1. T.hjemske nasjonale infanterireg. 1752 (og er formodentlig da
kommet til Haug), titulær kaptein 1757.
Med denne Ziegler oprettet fru Collin gjensidig testamente
25. juni 1753, konfirmert 24. august s. å. Hvad dette har gått ut
på, kjennes ikke; men det foranlediget iallfall, at fenrik Lambert
Schrøder 4. mars 1754 lyste odelsrett til Haug. (Faren, Mats
Schrøder, var død i 1750).
Imidlertid har det nok ikke varet lenge, før Ziegler og fru
Collin røk uklar både om gårdens bruk og hennes underhold, og
der utspant sig en sak mellem dem, som blev behandlet for en
kongelig komisjon, der fastsatte, både hvorledes der skulde for

----
247 Bind III
---
holdes med gården, og hvad Ziegler skulde ha med videre. Denne
dom blev av fru Collin appellert til Overhofretten.
For å komme sig ut av forpliktelsene til Ziegler pantsatte hun
i 1763 gården til Eilert Rosenvinge, sogneprest til Frosta, for et
lån på 1000 rdl. «til at indfri Zieglers obligation 600 rdl. med
resterende renter, dels til hoinodvendige behovende klæder og
andet nogenlunde min stand og nodtorftighed gemæss». Ziegler
protesterte mot denne obligasjons gyldighet som stridende mot
den mellem ham og fru Collin oprettede overenskomst.
Imidlertid hadde Lambert Schroder gjort skritt til å inntale
sin odelsrett ved prosess, hvorefter fru Cecilie ved skjote av 27.
mai, tgl. 15. august 1763, overdrog gården til denne for 1300 rdl.
Ziegler protesterte også mot dette salg og nektet å flytte, hvilket
igjen førte til, at Schrøder saksøkte dem begge til fravikelse av
gården, hvorefter han endelig kom i besiddelse av den.
Lambert Schrøder har visst aldri brukt Haug, idet han hele
tiden var officer ved 3. T.hjemske regiment og døde som premier
loitnant ved dette på Eide i Fosen i 1783. Da regimentet var op
hevet (1767 til 1769) og han seiv sått på vartpenger, hadde han
allerede ved skjote av 6. juni 1766, tgl. 20. februar 1767, solgt
gården til oberstløitnant Lorents Didrlk Kluver på Bjartnes for
2600 rdl. Husene, som vel for det meste var opført fra nytt av
Collin, var nu temmelig forfalne: Ved en besiktigelse, som Kluver
lot avholde i 1766, nevnes ialt 12 bygninger, hvorav de fleste var
mer eller mindre skrøpelige: I våningshuset var gulvene delvis
utslitt og gulvbjelkene råtne, stallen var aldeles brøstfeldig, uten
bordklædning og takløs, fjøset råttent til hjelden, låven uten bord
klædning, stabburet likeså, småfefjøset helt brøstfeldig, stabburet
1 gården uten bordklædning og med dårlig tak, borgstuen måtte
ha nytt gulv, tak og delvis bordklædning, bryggerhuset med et
skjul til kjøretøi ganske brøstfeldig, vedskjulet aldeles forfallent,
2 høiboder måtte repareres; dessuten var gjerdene meget brøst
feldige.
Ved skjøte i 1782 efter oberstløitnant Kliivers enke, Selle Marie,
tilfalt Haug sønnen, løltnant (senere major) Lorents Didrik Kliiver,
og denne utstykket så gården i 10 deler, som blev skyldsatt 23.
september 1783 og solgt ved skjøter av 12. oktober s. å., tgl. 21.
februar 1784, således:
1. Holmsveet, 1 øre 16 mkl. solgtes til fogd Arnet for 640 rdl.
2. tiaugslien, 20 mkl. (hvorav 12 — den tidligere lektorats
part — tilhørte Stiklestad kirke) til Ole Anderssen Skyds
skaffer for 320 rdl.
3. Holmen, 20 mkl., til Anfin Olsen Færgestuen for 320 rdl.
4. Svedjan, 20 mkl., til Ole Olsen for 320 rdl.

----
248 Bind III
---
5. Bredakeren, 20 mkl., til Sevald Jonsen Landstad for 320 rdl.
6. Sissellien, 20 mkl., til Anders Bastlansen for 320 rdl.
7. Bursakeren, 20 mkl., til Ole Wilmann på Forbregd for 320
rdl.
8. Gabrielshof, 20 mkl., til Ingebrigt Siv ertsen for 320 rdl.
9. Sørpen eller Slottet, 20 mkl., til Erik Hanssen Gastad for
320 rdl.
10. Haug, 1 ore 16 mkl., en gårdpart, som blev underlagt Bjart
nes tillikemed skogstrekningen Garden.
Den utstykning av jorden, som Kliiver således foretok, synes
å være skjedd for tidlig. Det ser ut til at opsitterne ikke har hatt
lett for å klare sig på disse efter datidens forhold små eiendommer,
som derfor i den folgende tid kom til å gå hyppig fra hand til
hand. 

1 HOLMSVEET gårdsnr. 24

Holmsveet på Stiklestad år 1929 
Holmsveet sondre, gårdsnr. 24, bruksnr. 2. Skyld 2 dal. 4 ort
4 sk. 1907: mk. 4,94.
Holmsveet nordre, gårdsnr. 24, bruksnr. 3. Skyld 2 dal. 4 ort
6 sk. 1907: mk. 2,11.
Holmsveet vestre, gårdsnr. 24, bruksnr. 5. Skyld 1 dal. 3 ort
4 sk., i 1907: mk. 2,83.
Holmsveet, som i 1783 var solgt til fogd Arnet, blev av denne
i 1787 solgt for 650 rdl. til Ole Anderssen, skysskaffer på Øren,
som også eiet Haugslien. Ole dode året efter, og ved auksjon 21.
oktober 1788 blev Holmsveet solgt til jomfru Ulrika Arnet og
hennes svoger Åge Hagen for 652 rdl. S kjøte tgl. 23. februar
1789. I 1801 sees gården å være delt i to, hvorav jomfru Arnet
brukte den ene part (Nordre Holmsveet) og broren (da avskjediget
fogd) Arnt Kristofer Arnet den annen (Søndre H.). Ved takst
forretning av 6. august 1801 blev de to parter verdsatt til hen
holdsvis 800 og 600 rdl.
Jomfru Arnet solgte i 1801 Holmsveet nordre til Jørgen Jo
hansen Solberg for 1000 rdl. med forpliktelse til å yde henne kår.
Fra ham blev den igjen solgt ved auksjon 31. mars 1806 til
regimentskvartermester Peter Ludvig Sylow for 1000 rdl., og ved
auksjon i dennes dødsbo solgtes den sammen med Haugslien og
Stavlunden den 21. april 1819 til amtmann Elster. Kjøpesummen
for Holmsveet var 625 spdl. (Skjøte 1. febr., tgl. 3. april 1823).
Holmsveet søndre blev av fogd Arnet i 1812 solgt til Jon Olsen
By for 4000 rbdl.
Amtmann hlster solgte ved auksjon 9. april 1822 Holmsveet
nordre og Haugslien samlet til et bruk for 1203 spdl. til Tore
Eriksen Vulliim, som i 1819 hadde kjøpt Holmsveet søndre av Jon

----
249 Bind III
---
Olsen By for 1200 spdl. Tore eiet således nu både Haugslien og
hele Holmsveet. Haugslien solgte han imidlertid allerede i 1823
til Rasmus Tør r issen.
Tore har ikke vært synderlig godt okonomisk situert. Der av
holdtes samfrendeskifte eiter ham 20. juli 1825, og i en sak, som
utspant sig på grunn av en senere opdukket fordring på 50 spdl.
Holmsveet søndre, sett fra nordvest 1929.
Fot. H. Anderson.
oplyses, at hvis denne var innkommet ved skiftet, vilde boet vært
fallitt.
Tores enke, Maren Andersdatter, blev gift med Anders Kri
stensen Berg, fra hvem hun blev separert i 1832. Ved auksjon i
separasjonsboet 7. april 1832 blev Holmsveet sondre og nordre
solgt for 1350 spdl. til landhandler Johannes Groth Monrad, som
fikk skjote 17. desember 1836, tgl. 6. april 1837.
I 1835 var besetningen på Holmsveet sondre 1 hest, 4 storfe,
8 sauer, 4 geiter og 1 svin og utseden K td. rug, 1 td. bygg, 8
tdr. havre og 6 tdr. poteter. På Holmsveet nordre foddes 1 hest,
4 storfe, 8 sauer og 1 svin og såddes X A td. bygg, 6 tdr. havre
og 6 tdr. poteter.
Ved skjote av 10. desember 1837, tgl. 6. april 1838, solgte
Monrad Holmsveet sondre til kirkesanger Aagaard for 000 spdl.
Ved en takst, denne lot avholde over gården i 1842, blev den
verdsatt til 1000 spdl., hvorav 300 for husene. Den opgis da å
kunne fø 2 hester, 6 —7 kyr og 20 småfe og å ha en utsed av


----
250 Bind III
---
10—11 tdr. korn og 10 tdr. poteter. Kornet gav 6 fold, potetene
10; der var ingen skog.
Ved Monrads skjote til Aagaard på Holmsveet sondre tilstod
han ham havning for 1 hest og 1 ku i den til gården horende
havnegang.
Senere har Aagaard også erhvervet Holmsveet nordre, som så
organist Sehm har overtatt efter ham. Riktignok finnes ingen
tinglest hjemmel på Holmsveet nordre hverken for Aagaard eller
Sehm; men den siste har under 4. april, tgl. 18. august 1863,
forpliktet sig til kårydeise av gården til Anne Aagaard; og i folke
tellingen av 1865 står Sehm som eier av «Holmsveet begge».
Jorgen Kristian Aagaard var sonn av Ole Torbersen Aagaard
på Stiklestad vestre (altså sonnesonn av Torber Klokker) og Mar
grete Jorgensdatter Lund, kokkepike hos major Kliiver på Bjartnes.
Det har om henne vært påstått, at hun var prestedatter; men det
har ikke kunnet konstateres. Jørgen Aagaard var født i 1804,
blev opdratt hos prost Brandt, var lærer og kirkesanger i Verdal i
22 år og druknet i Verdalselven i 1853. Han var gift med Anna
Iversdatter Østgård, som levde til 1887.
Besetningen på Holmsveet var i 1865 3 hester, 6 storfe, 14
sauer og 4 svin og utseden 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre og 18 tdr.
poteter.
I 1867 blev organist Sehms bo efter hans eget forlangende tatt
under behandling som konkursbo, og Holmsveet sondre blev da
ved auksjon solgt for 400 spdl. til Anne Aagaard, som fikk skjote
28. april, tgl. 3. mai 1870. Han solgte den igjen for 970 spdl. til
Martin Eriksen Svinhammer. (Skjote 10., tgl. 16. mai 1873).
I 1875 hadde Holmsveet søndre en besetning på 1 hest, 3 kyr,
2 ungnaut og kalver, 9 sauer og lam og 3 svin og griser og en
utsed av 1 td. bygg, 7 tdr. havre, 24 skålpd. gressfrø og 12 tdr.
poteter.
Martin Holmsveet solgte gården ved skjote av 17. mars, tgl.
2. april 1879, til sin svoger, sersjant Sefanias Jakobsen Stiklestad,
for 7000 kr. Sefanias hadde den kun i 4 år, idet han ved skjote
av 9. mars, tgl. 13. april 1883, solgte den til lensmann Wessel.
Senere eiere har været: Standardjunker Th. Wisth, Austad,
Sevald Valstad, Steffen Johansen og J. M. Lyngås, som nu eier
gården.
HOLMSVEET NORDRE
Ved auksjonen i Sivert Sehms konkursbo blev gården solgt for
700 spdl. til Adam David Jelstrup, som fikk skjote 11., tgl. 17.
januar 1872. Jelstrup eiet også Haugsholmen, og opgavene over
besetning og utsed i 1875 er opfort for disse to gårder under ett.
Ved skjote av 12., tgl. 17. september 1889 solgte Jelstrup gårdene
til Nelias Pedersen Hynne for 10 200 kr., hvori losøre for 1200 kr.

----
251 Bind III
---
Fr as kilte par ter:
Holmsveet vestre, gårdsnr. 24, bruksnr. 5, blev skilt fra Holm
sveet nordre ved forretning av 11., tgl. 13. oktober 1876, skyldsatt
for 1 dal. 3 ort 4 sk. (rev. mk. 2,83) og ved skjote av 19. januar,
tgl. 13. februar 1880, av A. D. Jelstrup solgt for 2000 kr. til
Oline Kinberg, som ved skjote av 11., tgl. 12. juni 1885, overdrog
eiendommen for samme pris til sonnen, Oluf Kinberg.
De senere eiere er: /. Skavhaug, Utset, Olaus Lyng og Johan
Stiklestad, som eier gården nu.

2. HAUGSLIEN  Gårdsnr. 24, bruksnr. 4.

Haugslia øst for Øra1919 
Haugslien var i 1783 skyldsatt for 20 mkl., hvorav landskyld
til Stiklestad kirke av 12 mkl. Fra 1836 var skylden 2 dal. 4 ort
6 sk. Som for nevnt må den i eldre tid ha vært en særskilt gard;
fra slutten av 1600-årene har den vært husmannsplass under
Haug.
Kliiver solgte den i 1783 for 320 rdl. til Ole Anderssen Skyds
skaffer på Øren. Ole kjøpte dessuten i 1787 Holmsveet. Ved hans
død blev Holmsveet solgt til jomfru Arnet og Åge Hagen, og
Haugslien blev på skifteauksjonen 21. oktober 1788 solgt for 336
rdl. til prokurator Meldahl. (Skjote 20., tgl. 21. februar 1789).
Ved skiftet efter Ole, som bodde på Øren, hvor han eiet egne
hus, oplyses, at der på boets eiendommer Holmsveet og Haugslien
var utsådd 2 X A td. bygg og 5 tdr. havre. Der registrertes 4 hester
og 1 foll, 5 kyr og 5 ungnaut. Med husene på Øren, som solgtes
for 30 rdl., blev beholdningen 78 rdl. 19 sk.
På Haugslien var i 1796 ikke andre hus enn en låve, som
Meldahl hadde opført. Der avledes dengang måskje 10 —12 lass
høi og såddes et par tønder korn, heter det.
Ved skjote av 20. januar, tgl. 21. februar 1800, solgte Mel
dahl gården for 999 rdl. til Andreas Olsen Holmsveet, som i 1803
overdrog den til regimentskvartermester Sylow for 1250 rdl.
(Skjote 20. juli, tgl. 16. august). På skifteauksjonen efter denne
21. april 1819 blev den solgt til amtmann Elster for 625 spdl.
sammen med Holmsveet nordre og Stavlunden. Elster solgte den
igjen ved auksjon 9. april 1822 tillikemed Holmsveet, med hvilken
den utgjorde ett bruk, til Tore Eriksen Vullum for tilsammen
1203 spdl. (Skjote 12. mars, tgl. 3. april 1823).
Ved skjote av 12. mars, tgl. 3. april 1823, overdrog Tore
Vullum Haugslien for 700 spdl. til Rasmus Tørr issen Lien, som
samme år solgte den til proprietær Klaus Holst på Gjørv, Inderøy,
for samme pris. Skjøte 29. august, tgl. 7. november 1823. Holst

----
252 Bind III
---
hadde så gården til i 1834; da overdrog han den ved skjøte av
3. mai, tgl. 6. juni, til Martinus Moe for 800 spdl.
Gården hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 4 storfe, 8 sauer,
4 geiter og 1 svin og en utsed av l A td. bygg, 8 tdr. havre og
6 tdr. poteter.
I 1865 var besetningen 1 hest, 4 storfe, 10 sauer og 1 svin og
1
Haugslien, sett fra syd 1919.
Fot. E. Musum.
utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var ingen
husmannsplass. Martinus Moe kjøpte Østvold og Gudmundhus
vestre og slo disse gårder sammen med Haugslien.
I 1875 var besetningen på denne samlede eiendom 4 hester
over og 1 under 3 år, 17 kyr, 4 ungnaut og kalver, 32 sauer og>
lam, 9 geiter og kidd og 7 svin og griser og utseden Vi td. rug,
3 tdr. bygg, 25 tdr. havre, 18 skålpd. gressfrø, 25 tdr. poteter
og 1 K mål til andre rotfrukter. Sønnen Peder Moe hadde da
delvis overtatt gårdens bruk og eiet det meste av besetningen,
men først efter Martinus Moes død fikk han skjøte på Haugslien
med Østvold og Gudmundhus vestre av enken og arvingene for
18,000 kr. og kår. Skjøtet er dat. og tgl. 15. august 1877.
Peder Moe hadde gården til sin død i 1904, derefter enken
Marie fra 1904—07 og så Ole Rostad 1907—26, da Aksel For
berg overtok den. Han eier den fremdeles; men Ole Rostad bebor
og bruker den.
Av det tidligere Østvold er det frasolgt ikke så lite av tomter
nede på Verdalsøren, likesom det i de senere år er frasolgt et
par parseller, som er lagt til andre bruk.


----
253
----

3. HOLMEN  Gårdsnr. 24, bruksnr. 1.

Skyld 20 mkl., fra 1836 2 dal. 3 ort 13 sk., i 1007 mk. 4,00.
Gården blev i 1783 utskilt av Haug og solgt til Anfin Olsen
Færgestuen for 320 rdl. Han dode i 1799, og på skiftet efter ham
registrertes en besetning på 3 kyr, 4 ungnaut, 8 geiter og 1 svin.
Holmen, sett fra nordvest 1929. Fot. H. Anderson.
Utseden var 1 td. bygg og 8 tdr. havre. Husene bestod av 1
dagligkammer med overværelser og kjøkken, en bryggerstue med
innredning nemlig en innmuret tørkehylle, en innrettet malt
tørking og 1 grøtstensovn, fjøs, hestestall, låve med 2 kornrum,
stabbur og vedskjul, takst på hele gården 600 rdl., hvorav husene
120. På eiendommen var en panteheftelse til Kliiver på 300 rdl.,
hvorfor denne forlangte sig gården utlagt for 320 rdl., hvilket dog
ikke blev innrømmet. Boets aktiva blev 725 rdl. 2 ort 20 sk. og
beholdningen 338 rdl. 1 ort 12 sk.
Enken, Guru Larsdatter, blev i 1812 gift med Tomas Johansen
Solberg, som så hadde gården til Gurus død i 1827. På skiftet efter
henne registrertes 1 hest, 2 kyr og 4 sauer. Gården blev ved 3die
gangs auksjon den 8. september 1828 solgt til Ole Jonsen Myr en
av Børsa for 401 spdl. 2 ort 12 sk. (skjøte 18. juli, tgl. 14. august
1829), løsøret solgtes for 134 spdl. 1 ort 8 sk.; men der var megen
gjeld, så beholdningen blev bare 121 spdl. 2 ort.
Ole hadde ikke gården lenge: I 1835 blev den efter rekvisisjon
av Martinus Moe ved auksjon 16. oktober solgt til lensmann Rygh


----
254 Bind III
---
for 553 spdl. (Skjote 5., tgl. 6. februar 1836). I 1835 hadde den
en besetning på 1 hest, 4 storfe, 6 sauer og 1 svin og en utsed
av Va td. rug, X> td. bygg, 6 tdr. havre og 4 tdr. poteter
Ved skjote av 18. januar, tgl. 5. februar 1845, solgte Rygh
gården for 500 spdl. til Ole Estensen Bjartnes eller Øiås. Allerede
året efter overdrog denne den for samme pris til organist Siv ert
Sehm, som fikk skjote 16., tgl. 18. august 1847.
Ved skjote av 30. april, tgl. 2. mai 1872, solgte Sehm gården
for 1650 spdl. iil Adam David Jelstrup av Skogn. Som for nevnt
kjopte denne i 1872 også Holmsveet nordre.
I 1865 hadde gården en besetning på 2 hester, 3 storfe, 2
sauer og 1 svin, og utseden var X> td. bygg, 5 tdr. havre og 7!
tdr. poteter.
Besetningen i 1875 var på den samlede eiendom Haugsholmen
og Holmsveet nordre 3 hester over og 1 under 3 år, 7 kyr, 2 ung
naut og 2 svin og utseden 1 % td. bygg, 12 tdr. havre, 54 skålpd.
gressfro og 6 tdr. poteter. Gårdene hadde ingen husmannsplass.
Ved skjote av 12., tgl. 17. september 1889, solgte Jelstrup
gårdene til Nelius Pedersen Hynne for 10 200 kr., deri medregnet
losore for 1200 kr.

4. SVEDJAN  Gårdsnr. 24, bruksnr. 10.


Svedjan ved Haug 1961 
Skyld 20 mkl, fra 1836 2 dal. 4 ort 4 sk., i 1907 mk. 5,29,
blev i 1783 utskilt av Haug og solgt til Ole Olsen for 320 rdl. Ole
overdrog den ved skjote av 1. oktober, tgl. 7. desember 1803, for
1300 rdl. og et lite kår til Johannes Ellingsen. Efter dennes dod
brukte hans eneste sonn, Ole Johannessen, den sammen med sin
mor, Beret Olsdatter, som sått i uskiftet bo. Ved en takstforretning
i 1805 oplyses, at utseden er 12 tdr. havre og IH td. bygg og
avlingen 60 tdr. havre og 9—lo tdr. bygg samt 20 lass hoi. Der
kunde fodes 1 å 2 hester, 6—7 kvr og 11 —12 småfe. Taksten
lod på 1100 rdl.
Da Ole dede i 1820 uten å ha fått sig gården overdratt, blev
det hele bo skiftet mellem Beret på den ene side og Oles enke og
barn på den annen. Gården blev ved denne leilighet verdsatt til
400 spdl. Boets beholdning var 368 spdl. 3 ort 16 sk. Den regi
strerte besetning var 2 hester, 1 ku, 2 ungnaut, 4 sauer, 1 geit
og 1 svin.
Beret sees i 1822 å ha overdratt sine 1% mkl. i gården for 100
spdl. til Baro Tomassen Skrove, som blev gift med Ole Johannes
sens enke, Karen Larsdatter. Baro utløste efterhvert de øvrige
arvinger.

----
255 Bind III
---
I 1835 var besetningen 1 hest, 3 storfe, 8 sauer og 1 svin og
utseden K td. rug, % td. bygg, 7 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Ved skjøte efter Baro i 1846 oplyses, at utseden da var X> td.
bygg, 6 tdr. havre og 5 tdr. poteter og at kornet gav 5 —6 fold,
potetene 7 —B. Besetningen var 1 hest, 4 storfe og 10 småfe.
Gården blev verdsatt til 600 spdl., hvorved aktiva kom op i 746
spdl. 11 sk. og beholdningen 600 spdl. 2 ort 20 sk. Det var ved
kommendes ønske, at gården skulde utlegges til den eldste sønn,
Tore Barosen; men at enken skulde beholde bruksretten, sålenge
hun ønsket, og siden få kår. Tore fikk hjemmel på den, dat. og
tgl. 19. august 1846.
I 1865 eiedes gården av skomaker Hans Hanssen fra Holt
ålen, som ikke kan sees å ha fått nogen tinglest hjemmel på den.
Den hadde da en besetning på 1 hest, 4 storfe, 6 sauer og 1 svin,
og utseden var Vs td. rug, 3 A td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr.
poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest, 4 kyr, 1 ungnaut, 7 sauer og
lam og 2 svin og utseden % td. rug, % td. bygg, 7 tdr. havre,
% td. havre til grønnfor, 7 tdr. poteter og Vs mål til andre rot
frukter. På 1 husmannsplass såddes % td. bygg og 1 td. poteter.
Ved skjøte av 5. april, tgl. 15. august 1888, overdrog Hans
gården til Oline Hansdatter for 1000 kr. (hvori løsøre for 500)
og kår av årlig verdi 100 kr.
5. BREDAKEREN
Gammel skyld 20 mkl, fra 1836 2 dal. 3 ort 13 sk., blev i
1783 utskilt av Haug og solgt til Sevald Jonsen Landstad for 320
rdl. Han hadde den til 1798; da var han flyttet til Lennes og
skjøtet da gården tilbake til Kliiver for samme pris. (Skjøte 2.
januar, tgl. 13. mars 1798).
Ved skjøte, utstedt og tinglest samme dag, solgte Kliiver gården
til Lars Olsen Haugen for 520 rdl. Dennes datter Marit blev gift
med Peder Lagesen. I 1807 lyste Sevald Jonsen, som nu var på
Eggen i Skogn, odelsrett til Bredakeren på sønnen Oles vegne;
men det blev ingen innløsning av.
På skifte i 1812 efter Peder Lagesens annen hustru, Marit
Larsdatter, er registrert en besetning på 2 hester, 2 kyr, 2 ungnaut,
6 geiter og 8 sauer. Gården blev taksert til 1500 rdl. og løsøret
til 748 rdl. 3 ort 2 sk., hvorved boets beholdning blev 1607 rdl.
3 ort 6 sk.
Ved skjøte av 15., tgl. 16. august 1834 solgte Peder Lagesen
gården til Lasse Johannessen Baglo for 550 spdl. og et temmelig
betydelig kår for en så liten eiendom, nemlig 6 tdr. havre, 2 tdr.
é

----
256 Bind III
---
bygg, for til 1 ku og 4 småfe, 2 mål gjødslet potetland samt jord
til 12 mk. linfro.
I 1835 var besetningen 1 hest, 3 storfe, 8 sauer og 1 svin og
utseden 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Lasse blev der ikke lenger enn til 1838, da han ved skjøte
av 18. mars, tgl. 5. april, solgte gården til lensmann Rygh, som
i 1836 hadde kjopt Slottet og senere kjøpte Bursakeren og Sissel
lien. Således blev den slått sammen med disse eiendommer til det
nuværende Haug ostre. (Se Slottet).
6. SISSELLIEN
Gården er rimeligvis opkalt efter Cecilie Collin (fru Sissel).
Den blev i 1783 utskilt av Haug, skyldsatt for 20 mkl. (fra 1836
2 dal. 2 ort 21 sk.) og solgt til Anders Bastlansen for 320 rdl.
Fra denne gikk den over til Peder Svendsen Aspds av Røros, som
kjøpte den i 1799, men døde nogen uker efter, at han var kommet
dit. På skifteauksjon efter denne 14. mai 1799 blev gården solgt
for 771 rdl. til Sør en Anderssen Jersin. (Skjøte 25. juli, tgl. 16.
august 1799). Ved en takstforretning straks efter blev den verd
satt til 700 rdl.
Ved skjote av 15., tgl. 16. august 1806 solgte Jersin gården
til Johannes Olsen Sanden for 1100 rdl. Johannes blev på gården
en lang årrekke og er vel død der.
I 1835 var besetningen 1 hest, 3 kyr, 8 sauer og 3 geiter og
utseden K td. rug, 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Lars Bjartnes fikk auksjonsskjøte på gården 9. juli 1845, tgl.
11. februar 1846, for 504 spdl. Han overdrog den ved skjøte
av 11. februar 1846, tgl. s. <±, til lensmann Rygh, hvorved den
blev sammenføiet med Slottet og flere bruk til det nuværende
Haug østre. (Se Slottet).
7. BURSAKEREN
(Nu en del av Haug østre).

8. GABRIELSHOF, nu HAUG VESTRE  Gårdsnr. 24, bruksnr. 6.

Begge er utskilt av Haug i 1783 og skyldsatt for 20 mkl. I
1836 dreves de under ett og fikk da tilsammen en skyld av 5
dal 3 ort 7 sk.
Gabrielshof blev i 1783 solgt for 320 rdl. til Ingebrigt Sivert
sen og Bursakeren for samme pris til vaktmester Ole Jonsen Vill
mann på Forbregd. Ved skifte efter denne i 1799 tilfalt Burs
akeren sønnene, som under 5. november 1799, tgl. 21. februar
«

----
257 Bind III
---
1800 skjøtet den til Ole Sivertsen Skrove for 760 rdl. Ole over
drog den ved skjøte av 14. september, tgl. 5. november 1801, for
995 rdl. til Ingebrigt Sivertsen på Gabrielshof, hvorved disse to
eiendommene kom til å utgjore ett bruk. Det kalles i 1801 for
Haugshof.
Ved skifte i 1823 efter Ingebrigt Sivertsens hustru, Beret
Haug vestre, sett fra sydvest 1922. Fot. E. Musum.
Jonsdatter, registrertes 1 hest, 2 kyr og 6 sauer; gårdpartene blev
verdsatt, den ene til 600, den annen til 300 spdl. Boets aktiva blev
1020 spdl. 3 ort 16 sk.; men der var megen gjeld, så aktiva og
passiva gikk næsten op i op, beholdningen blev bare 32 spdl. 16 sk.
Ved skjøte av 6. februar 1828, tgl. s. d., overdrog Ingebrigt
gården til sin svigersønn, Peder Olsen, for 475 spdl. og tok selV
kår; men denne sum var ikke tilstrekkelig til å dekke heftelsene;
ti året efter sees Jelstrup å ha rekvirert eksekusjon hos Ingebrigt,
og ved auksjon 3. august 1829 blev Bursakeren med Gabrielshof
solgt til distriktslæge Hermann for 470 spdl. og kår av begge
parter. (Skjøte 28. januar, tgl. 2. april 1830).
I 1835 var besetningen på Bursakeren 1 hest, 4 storfe og 6
sauer og utseden 1 td. blandkorn, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
På Gabrielshof var besetningen 1 hest, 2 storfe, 1 sau og 1 svin
og utseden % td. bygg, 7K> tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Efter Hermanns død blev eiendommene solgt ved auksjon,
Gabrielshof til landhandler Hegge for 800 spdl. og Bursakeren
til lensmann Rygh for 534 spdl. Hegges skjøte er tgl. 16. august
1848, Ryghs 6. februar 1849. Den 11,, tgl. 16. august 1848,


----
258 Bind III
---
jLr g- hefer nu ■— «•£ %&
Rygh hadde tidligere kjøpt Slottet, Bredakeren og Sissellien
sfottet) Cn g Sål6deS lnn l d6nne Samlede «endom (Se
Ved en takst over Gabrielshof i 1848 oplyses, at gården kunde
n s*s ' 7? y^°, g 16 Småfe ' og at utseden var 12 tdr. korn
og 8 tdr. poteter. Taksten lød på 1000 spdl
Andreas Hegge dode i 1853, og enken /tø/z<z overdrog da
garden til sønnen, Rudolf Hegge, ved skjøte av 12, tgl 13 oktbr
1854. Fra denne blev den solgt ved auksjon for 1700 spdl til
kirkesanger og poståpner Johannes Rygh, som fikk skjote'3l
oktober, tgl. 10. desember 1857.
Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 3 kyr oe 2
svin og en utsed av % td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter
1 1875 var besetningen 2 hester, 5 kyr, 6 sauer og lam og 2 svin
og utseden 1 K tdr. bygg, 7 tdr. havre og 12 tdr. poteter, hvorhos
X' mal anvendtes til andre rotfrukter.
Ved skjøte av 6, tgl. 8. april 1881, overdrog Rygh gården til
sønnen Oluf; men siden hadde Johs. Rygh den igjen til 1898 I 7
ar var den så forpaktet til Karl Andreas Olsen Haga, som kjøpte
den i 1905 og har den fremdeles
9. SØRPEN ELLER SLOTTET
Det opnnnehge navn er formodentlig Slåtten; i 1718 var det
en husmann der. Eiendommen blev i 1783 utskilt av Haug skyld
sattfor 20 mkl. og under navnet Sørpen solgt for 320 rdl til
tnk Hanssen Gustad, som s. d. pantsatte den til Kliiver for 300
rdl. Han døde i 1797 uten å ha avbetalt noget av denne gjeld
og boet var fallitt. Enken, Gunhild Olsdatter, blev gift med Tomas
Olsen Langli, som således kom i besiddelse av eiendommen der
ved en takstforretning i 1800 blev verdsatt til 900 rdl
Ved salget til Erik i 1783 hadde Kliiver forbeholdt sig, at i
tilfelle av nytt salg skulde denne gårdpart overdrages eieren av
Bjartnes for 320 rdl. dansk courant. Ved skiftet efter Erik hadde
Gunhild gatt inn på, at den i skjøtet anførte klausul skulde ansees
opiylt ved et utlegg i skiftet, som skulde ha übetinget eiendomsrett
til følge istedenfor panteretten, som Kliiver hadde ifølge den av
Erik utstedte obligasjon. Da nu Gunhild var død, anla Kliiver sak
mot hennes siste mann, Tomas, og fikk ham i 1817 drevet fra
gården.

----
259 Bind III
---
Ved skifteauksjon efter Kliiver i 1821 blev gården solgt for 410
spdl. til Lorents Eriksen Moe og Gabriel Ølstøren, som delte den
mellem sig i 1831. Lorents Moes part blev samme år taksert for
300 spdl.
Ved skjote av 2. juni, tgl. 17. august 1836, solgte de den
samlet til lensmann Rygh for 700 spdl. Som ovenfor nevnt kjopte
Haug østre (Slottet), sett fra sydvest 1919.
Fot. E. Musum.
Rygh også Bredakeren i 1838, Sissellien i 1846 og Bursakeren i
1849 og drev disse eiendommer under ett bruk med Slottet som
bopel.
Besetningen på denne samlede eiendom var i 1865 3 hester,
14 storfe, 14 sauer og 1 svin og utseden % td. rug, 3 tdr. bygg,'
18 tdr. havre og 16 tdr. poteter. Under eiendommen lå 3 hus
mannsplasser, Slottemoen, Haugen og Gjærdet, med et samlet
husdyrhold av 3 kyr og 9 sauer, og utseden var % td. bygg, 3H
tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Efter lensmann Ryghs død fikk enken bevilling av 6. mai, tgl.
3. juni 1868, til å sitte i uskiftet bo, og hun vedblev å drive går
den til sin død.
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 år, 1 okse, 8 kyr, 3
ungnaut og kalver, 14 sauer og lam og 2 svin og utseden K td.
rug, 134 td. bygg, 16 tdr. havre og 20 tdr. poteter. Der var nu
1 husmannsplass, hvorpå føddes 1 ku, 4 sauer og 1 svin og
såddes % td. bygg, 1 % td. havre og 3 tdr. poteter.
Efter enkefru Ryghs død solgte arvingene den samlede eien-


----
260 Bind III
---
dom Slottet med Bredakeren, Bursakeren og Sissellien til Martin
Eriksen Holmsveet ved skjote av 12., tgl. 13. juni 1879, for en
kjopesum av 14 000 kr. Martin Eriksen overdrog igjen de sam
me eiendommer for 12 100 kr. til Mikal Ellevsen Lundskin ifl.
skjote av 23., tgl. 25. juni 1886.
Fra 17 august 1886 blev ovennevnte 4 bruk sammenfoiet i
panteregistret og matrikulen til ett nummer under navnet Haug
østre med skyld 8 dal. 9 sk. eller 16,20 mk. (i 1907 mk. 11.71).
Eiendommen kalles dog i daglig tale aldri annet enn Slottet.
Ved skjote av 20., tgl. 25. oktober 1892, solgte Mikal Lund
skin Haug ostre til sersjant Johan Marius Ellingsen Wisth for
8400 kr.
Er as kil te par ter:
Molde, gårdsnr. 24, bruksnr. 9, er fraskilt den samlede eiendom
Haug østre ved skyldsetningsforretning av 29. juni, tgl. 17. august
1886, og skyldsatffor 3 ort 17 sk. (rev. mk. 1,47).
Langåkeren, gårdsnr. 24, bruksnr. 7, er utskilt fra Bredakeren
ved skyldsetningsforretning av 6. november 1878, tgl. 12 august
1879, skyldsatt for 3 ort 8 sk. (ny skyld mk. 1,30) og av Martin
Eriksen solgt til postfører Oluf Rygh for 1440 kr. ved skjote av 6.,
tgl. 8. april 1881.
Bjerkan, gårdsnr. 24, bruksnr. 11, er også utskilt fra Bredakeren
og skyldsatt for 2 ort 22 sk. (mk. 1,14) den 10. november, tgl. 10.
desember ISBS. Mikal Ellevsen Lundskin solgte denne eiendom til
Lars Larssen Bjertnesvaldet for 1000 kr. ved skjote av 14., tgl. 18.
august 1886.
Bjerkaker, gårdsnr. 24, bruksnr. 12, er fraskilt Bredakeren sam
tidig med foregående, skyldsatt for 1 ort 15 sk. (mk. 0,64) og av
Mikal Lundskin solgt til Sefanias Johannessen ved skjøte av 17.,
tgl. 18. august 1886 for 615 kr.
Slåttamoen, gårdsnr. 24, bruksnr. 13, blev skilt fra Slottet ved
skyldsetningsforretning av 12., tgl. 13. august 1878, skyldsatt
for 3 ort 1 sk. (ny skyld mk. 1,29) og av enkefru Ryghs arvinger
solgt til Martin Jonassen for 800 kr. ved skjøte av 16., tgl. 17.
august 1881.
Kongsvold, gårdsnr. 24, bruksnr. 14, blev fraskilt Slottet og
skyldsatt for 3 ort 21 sk. (mk. 1,64) den 4. februar, tgl. 12. august
1885. Martin Eriksen Holmsveet beholdt denne eiendom, efterat
han hadde solgt hovedbolet til Mikal Lundskin. Da hans bo i
1888 blev tatt under skifterettens behandling som konkursbo, blev
Kongsvold ved auksjon solgt til datteren, Mette Kristine, for 1600
kr. (Skjøte dat. og tgl. 2. august 1889).
Omkring 1899 er av J. M. Wisth frasolgt: Nordheim, bruksnr.
16, Brubak, bruksnr. 17, og Slåtteli, bruksnr. 18.

----
261 Bind III
---
Lensmann Rygh og hans sønner.
Peder Strand Rygh var født på Lilleoren i Overhalla 7. au
gust 1800. Hans far var gårdbruker på Lilleoren, Ole Oautsen
Rygh (født på Rygg i Overhalla), og moren var dennes annen
hustru, Dorte Skjelbred.
Han tok norsk juridisk eksamen i 1826. Før han tok denne
var han fogdkontorist på Inderøy. I hans ennu bevarte attest av
27. mai 1825 fra fogd Hegge heter det om ham:
«Foreviseren heraf Peder Strand Rygh har i Bte Aar fra hans
16de til hans 24de Aar, tient paa mit Contor, og i denne Tid vist
en stræng moralsk Opførsel, samt en ualmindelig Bequemhed, til
med Flid, Conduite, Retskaffenhed og Duelighed at udføre alle
forefaldende Forretninger, hvilket han ved flere Gange i mit For
fald, som constitueret paa Tingreiser og andre justits Forretninger,
har havt Leilighed, at for Dagen lægge, til saavel sine Foresattes
som Undergivnes Tilfredshed; Sandheden heraf er mig en beha
gelig Pligt herved at bevidne».
Han må således være blitt fogdkontorist like efter sin konfir
masjon i 1815 og må ha vært særdeles dyktig, siden han altså
har vært konstituert som fogd, ennu før han efter datidens lovgiv
ning var personlig fullmyndig. Senere var han edsvoren fullmek
tig hos sorenskriver Klykken i Skogn, konstituert sorenskriver på
Inderøy og senere i Stjør- og Verdalen. Hans tjeneste som soren
skriverfullmektig og kst. sorenskriver vil fremgå av en likeledes
bevaret attest av 3. april 1831 fra amtmann Elster, der lyder
som følger:
«Sorenskriver Klykkens edsvorne Fuldmægtig, Examinatus
juris Peder Strand Rygh har, som constitueret sorenskriver be
styret Stør- og Værdals Sorenskriverembede, da det i 1829 var
ledigt. Ligeledes har han under Vacancen 1830 samt ved hans
Principals Nærværelse som Repræsentant ved det ordentlige
Storting 1827 og overordentlige Dito 1828 forestaaet Inderøens
Sorenskriverembede, i hvilke Stillinger han har udmærket sig ved
Duelighed, Flid og Nøiagtighed.
Som Fuldmægtig hos Foged Hegge og hos Sorenskriver Klyk
ken viste han og sjelden Færdighed i Udførelse af deres Embeds
forretninger og har han stedse fort et stille, sædeligt og anstændigt
Levnet, hvorved han har vundet almen Tillid og Agtelse i de
Kredse, han har været.
Fuldmægtig P. S. Rygh er saaledes fortrinlig skikket til at
forestaa et juridisk Embede i Staten, til hvis naadigste Anbetroelse
jeg vover underdanigst at anbefale ham.»
I 1832 blev Rygh beskikket til lensmann i Verdalen. Før sin
17

----
262 Bind III
---
tiltredelse av denne stilling blev han i november 1832 gift med
Ingeborg Marie Bentsen, datter av tidligere lensmann Bentsen i
Verdalen. Han blev forlovet med henne, mens han var fullmektig
hos sorenskriver Klykken, i hvis hus hun tjente som stuepike.
Rygh bodde de 4 forste år tilleie på Nordre Stiklestad. I 1836
kjopte han en part av Haug, «Slottet», hvortil han senere foiet 3
andre parter av Haug, som han drev under ett bruk med Slottet
som bopel. Her dode han 15. april 1868.
Han var en meget ansett mann både i bygden og utenfor, inne
hadde efterhånden alle de tillitshverv, som han overhodet kunde
betroes, var således i en lang årrekke forlikskommissær, medlem av
herredstyret, overformynder, valgmann fra 1836 og fikk oprettet
Verdalens sparebank, i hvis direksjon han visstnok sått til sin dod.
Han var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt i 1839,
1842, 1845, 1851, 1857 og i det overordentlige storting 1864,
1865 —66, stadig valgt som Iste representant undtagen i 1851 og
1865—66, da han var 4de. Han var også valgt i 1854 og 1859 —
60 som 4de representant, men nektet å motta valget.
På Stortinget var han i 1839 vicesekretær i lagtinget og sekretær
i justiskomitéen, i 1842 vicesekretær i lagtinget og medlem av
justiskomitéen, i 1845 vicesekretær i lagtinget, medlem av justis
komité nr. 2 og komiteen om lensmannsloven. I riksrettssaken mot
statsråd J. H. Vogt blev han av anklagede utskutt av riksretten.
(Vogt var tiltalt for å ha bevirket en kongelig resolusjon, hvorved
der nektedes fullbyrdelse av Stortingets beslutning i 1842 om toll
prosentene i Stavanger og Drammen og for å ha foranlediget en
provisorisk anordning om toll på rujern og gammelt jern. Han
blev frifunnet av riksretten).
I 1851 var han sekretær i lagtinget, medlem av justiskomité
nr. 1, arbeiderkomitéen og lovkomitéen, i 1854 medlem av lagtin
get, sekretær i veikomitéen, sekretær i komiteen om stortingsbyg
ningen og komiteen om veiskatten og suppleant til den utvalgte
kroningsdeputasjon, i 1857 medlem av lagtinget, valgkomitéen,
sekretær i veikomitéen, medlem av komiteen om representasjons
fordelingen og komiteen om fengselsloven, i 1858 medlem av lag
tinget, valgkomitéen og komiteen om Norges banks flytning, i 1862
—63 medlem av lagtinget, valgkomitéen, justiskomité nr. log ko
miteen om skogloven, i 1864 medlem av lagtinget, valgkomitéen,
komiteen om den dansk-tyske krig, i 1865 —66 medlem av lagtinget,
valgkomitéen og justiskomité nr. 1.
Av endel efterlatte optegnelser av sonnen, den senere statsråd
Evald Rygh, hitsettes:
«Da far deltok i den aktive politikk, var han naturligvis adskil
lig politisk interessert. Han sluttet sig som politiker til datidens

----
263 Bind III
---
bondeopposisjon (Ueland, Valstad m. fl. og senere til Johan Sverd
rup), men var dog en selvstendig og nøktern karakter. I 1863 skilte
han sig fra sitt parti i jurysaken. Som medlem av Lagtinget holdt
han et langt foredrag mot loven, og det var visstnok hans optreden,
som bevirket, at loven dengang fait, til megen bedrøvelse for hans
meningsfeller 0. Richter og Sverdrup m. fl. Han interesserte sig
for utviklingen av det kommunale selvstyre og virket blandt annet
for veilovens revisjon og for overformyndervesenets overførelse fra
sorenskriverne til valgte ombudsmenn (loven av 1857). Han leverte
ikke så sjelden bidrag til sitt partis presse i form av anonyme inse
rater; han følte ofte trang til å gi sine tanker luft på den måte.»
At han i sin stilling til juryloven ikke var i uoverensstemmelse
med sine velgere, synes å fremgå av folgende optegnelse av datte
ren, frk. Gusta Rygh:
«Da far på forsommeren 1863 kom hjem fra Stortinget efter a
ha foranlediget jurylovens fall, blev han ved sin hjemkomst kompli
mentert for denne bedrift på følgende måte:
Da han kom kjørende fra dampskibsstoppestedet Trones, møttes
han på Haugsbakken ved grensen til sin egen gard av herredstyret,
anført av ordføreren, hans gode venn, daværende res. kap. til Ver
dal Andreas Steen. Der deltok visstnok mange andre av bygdens
gårdbrukere. Far steg av giggen, og så spaserte hele forsamlingen
med far og ordføreren i spissen, anført av et lite hornblåserkorps,
som dr. Schultz hadde innøvet, hjem til Haug. Der tok forsamlingen
opstilling på gardsplassen, mens far et øieblikk gikk inn og hilste
på familien.
Da far kom ut igjen, og familiens kvinnelige medlemmer var
kommet efter ut i den åpne dør, holdt ordføreren en pen tale for
ham, efterfulgt av hurraer. Far takket, og efter et avsluttende mu
sikknumer var den enkle komplimentasjon forbi. Forsamlingen var
for tallrik til, at det kunde være tale om nogen bevertning — i
hjemmet hadde man heller ikke på forhånd visst noget videre om
det hele.» —
«Smaalenenes Amtstidende» for 1859 gir folgende karakteri
stikk av Rygh som stortingsmann. (Den er så meget mere inter
essant, som den oiensynlig ikke er skrevet av en meningsfelle):
«Lensmann Rygh har gjennem en lang stortingsvirksomhet holdt
fast ved de anskuelser han engang opgjorde som riktige og de for
fedrelandets vel tjenligste. Allerede på det første ting han var, til
nærmet han sig det liberale sparsomme gårdbrukerparti, som nogen
Storting i forveien hadde reist hodet, og senere sluttet han sig ganske
til dette. Det er et kvikt hode, og da det ikke skorter ham på evne
til hurtig å kunne sette sig inn i sakene, tilvant han sig snart plass
blandt de dyktigere av opposisjonens menn. Fremkomsten av landets
materielle tilstande gjennem bevilgninger av nasjonalrepresenta
sjonen hadde hittil næsten stått kvar eller iallfall kim umerkelig
beveget sig fremad, derpå fulgte en tid, hvori regjering og storting
begynte å ta skjeen i en annen hand, og endelig kom disse forholds
sølvalder. Rygh derimot stod stille midt i bevegelsens strøm og syn

----
264 Bind III
---
tes med beklagelse å se, hvorlunde de tidligere bevilgningsprinsipper
truedes med a rokkes i sine grunnpiller, mens han søkte å anvende
den innflydelse, han besad på Trondhjemsbenkene, til å bringe i det
minste mennene der oppe fra til å motsette sig disse overgrep av en
efter hans mening for vidtgående rundhåndethet. Men han merket
snart, at hans parti dog tilsist måtte ligge under og at hans advarsler
Lensmann
Peder Strand Rygh.
henværedes for den fremstormende
utviklingslyst. Han tapte motet og
innskrenket sig til å stemme mot.
Fikk han da nogen med sig, var det
godt, hvis ikke også godt, for Rygh
var ikke fryktsom for å stå alene.
Måskje mente Rygh at det var den
beste ordning å legge en gradvis
utvikling av erhvervskilder og kom
munikasjonsvesen i private og kom
munale hender, likeoverfor hvilken
staten burde innta blott en rettleden
de stilling. Et sådant prinsipp er dog
formedelst den mengde av undtagel
ser en begynnende stats hurtigst mu
lige fremadskriden krever, i realite
ten for en stor del underkjent.
Jevnsides med denne Ryghs be
strebelser for å spare vil man dog
ha opdaget at han ikke var tilbøielig
til å holde igjen, når det gjeldt be
vilgninger til fremme av videnskape
lighet. Universitet og skolevesen
hadde i mange tilfelle ikke grunn til å anke over at beskaffenheten
av hans stemmegivning i den retning gikk nogen av dem for nær.
Man tror heller ikke at Rygh i andre retninger hyldet kinesisk stag
nasjon. Han var således gjerne med å søke å drive reformer igjen
nem i de brancher av en næringslovgivning i henseende til hvilke
klagene især har vært hyppige. Av politisk karakter er Rygh en
apen, reell mann som skyr omkved. Han begynner å rykke ut i
årene. Men å gjenvelge ham er en uundgåelighet, så lenge han ikke
seiv trekker sig tilbake, hvilket han nok vil vite å iaktta til rette tid.
For han har, uaktet hans vedhengen ved det bestående i bevilgnings
vesen og nok også i andre ting, hvor en sådan var mindre ønskelig,
på den annen side noget ualmindelig godt ved sig. Og «man vet
hvad man har, men ikke hvad man får». At Rygh har juridisk eks
amen gjør ham ei mere kvalifisert til stortingsrepresentant enn han
allerede er. Tinget har nemlig overflod på juridiske krefter allikevel,
så der snarere spørres efter andre dyktigheter. Den ualmindelig
høie panne, det skarpe geniale profil, de livfulle ansiktsbevegelser,
den uanselige figur med den trossige reisning og så videre like nedad
til den sorte hette på hodet gir — man vet ikke hvorledes — et inn
trykk av at man her har en mann med en übøielig vilje og sjelden
skarpsinn for sig.»


----
265 Bind III
---
Av Evald Ryghs optegnelser hitsettes videre:
«Inntektene av lensmannsbestillingen burde vel i hine dager ha
vært nokså gode; men far gjorde sig ikke stillingen så innbringende,
som andre vilde ha gjort; han kviet sig for å ta sportler av fattige
debitorer, og istedetfor å pante nøiet han sig meget ofte med å
varsle og kreve, og mangen gang la han visstnok seiv ut skattene for
fattige stympere og fikk dem aldri refundert. Med inkassasjoner
for private befattet far sig aldri, så lenge jeg kan huske; dem over
lot han til sin nabo og venn, Martinus Moe på Haugslien («han
Martinus», som almuen kalte ham), og grunnen var visstnok den, at
han efter sitt naturell fant det pinlig å gå strengt frem mot uefter
rettelige debitorer. Den vesentligste inntekt som lensmann antar
jeg far hadde av skyss- og diettgodtgjørelse for offentlige forret
ninger, bl. a. veibefaringer; men efterhånden blev disse inntekter
sterkt redusert ved senere love. —
Efterhånden som der måtte kostes på oss barn, steg naturligvis
utgiftene betydelig, og jeg har det inntrykk, at om man enn egentlig
ikke led under næringssorger, så levet man nokså trangt, så det
var nødvendig å iaktta stor sparsomhet og forsiktighet. Jeg husker,
der var megen ventilasjon, om man hadde råd til å sette alle oss tre
gutter til studeringer, hvortil naturligvis den eldstes utmerkede
fremgang jo opmuntret sterkt. Far var i det hele tatt av tempera
ment nokså bekymringsfull, især i de senere år, og så visstnok mere
pessimistisk på sin økonomi, enn det egentlig var nødvendig; jeg
tenker, at mor ofte var den, som stivet ham op. I ethvert fall hold
tes økonomien alltid i orden om enn under endel bekymringer og
savn, idet man satte tæring efter næring, og ved mors død i 1878
var det vel et snes tusen kroner i behold i boet, efterat gården var
realisert.
Far gav sig ikke meget av med oss barn; han overlot opdragelsen
til mor, og vi kom aldri i noget intimt forhold til ham. Først da vi
blev voksne, innlot han sig mere med oss. Hans tid optokes av hans
lensmannsforretninger og av gardsbruket. Kontorarbeidet var visst
nok ikke særdeles tidsslukende, og far tok det også nokså lettvint i
den henseende; derimot var det mange reiser, såsom til stevninger
og forkynnelser, til veibefaringer, til auksjoner og registrerings
forretninger m. v. Far undgikk så meget som mulig å bruke hest;
han foretrakk å gå, og han kunde undertiden være borte hele dagen
gående. Hans stadige ledsager var Martinus Moe, som fungerte
som stevne- og auksjonsvidne, og som tillike var hans vikar under
stortingssesjonene. At politiforretningene voldte far synderlig bry
deri, kan jeg ikke minnes; forholdene i bygden var meget fredelige,
og arrestasjoner for uordener eller forbrydelser forekom så godt som
ikke. Derimot kunde der naturligvis av og til forekomme efterforsk
ninger og politiundersøkelser, og transportfanger kom av og til fra
andre bygder. En av de politiforretninger, som fait i fars lodd, og
som var ham meget übehagelig, var å skjære ned selvmordere, som
hadde hengt sig; det var en gjengs opfatning, som visstnok savnet
lovhjemmel, at hengte ikke måtte røres, før lensmannen var kom
met tilstede.

----
266 Bind III
---
Far nød megen anseelse i sin bygd som en rettlinjet karakter og
en human bestillingsmann. Han var meget hjelpsom og var meget
søkt som rådgiver av almuen, hvad han selvfølgelig ikke tok nogen
godtgjørelse for; ti hans uegennyttighet var stor. Han var bygdens
juridiske konsulent, og hans bistand påkaltes i mange slags anlig
gender.
Han fikk ofte som takk for utviste tjenester eller som uttrykk
for befolkningens sympati små foræringer fra bygdens folk såsom
fersk laks, ryper o. 1. og stod i det hele tatt på en meget god fot med
befolkningen, skjønt han aldri la an på å gjøre sig populær; det lå
fjernt fra hans natur å stikke sig frem. En sak, som i adskillige år
voldte ham bryderi og übehageligheter, var de idelige klager over
tyverier fra statens almenninger og hvori også Nicolai Jenssen blev
innviklet. Den for anledningen nedsatte kongelige kommisjon dømte
som bekjent Jenssen for tyveri fra almenningene; men Høiesterett
frifant ham efter et glimrende forsvar av advokat Dunker. Mens
disse undersøkelser stod på, blev far gjenstand for et ganske vold
somt angrep i Morgenbladet (antagelig av forstmester Asbjørnsen),
hvori han beskyldtes for løihet likeoverfor almenningsstyrene og
spesielt likeoverfor Jenssen. Far svarte med en utførlig redegjø
relse, hvorved jeg tror, det lyktes ham å rettferdiggjør sig. For
øvrig hørte vel politivirksomheten til fars svake sider.
I femtiårene søkte far å komme over i embedsstilling, idet han
nogen ganger meldte sig til fogdembeder (Namdalen, Orkedalen,
Guldalen) ; jeg tror, han engang kom på innstillingslsiten, men rakk
ikke frem. Den daværende regjering hadde vel ikke stor lyst til å
befordre en opposisjonsmann. Av Mantheys dagbøker fremgår, at
det anførtes mot ham, at han ansåes mindre skikket som politi
mann; men jeg betviler, at de, som blev ham foretrukket, var mere
skikket. —
Det var et overordentlig arbeidsomt og nøisomt liv, som førtes
i mine foreldres hus; mor var en ren arbeidstræl, hun lå i arbeidet
den hele dag fra den tidligste morgen, hun kunde aldri være ledig
og undte sig aldri nogen hvile. Og der var nok å ta vare på: Først
var det nu husstellet, og det var ganske anderledes besværlig i gamle
dager enn det er nu; dengång var prinsippet, at gården skulde
skaffe alt det, som behøvdes. Ikke minst arbeide krevet omsorgen
for familiens beklædning; alle familiens medlemmer brukte hjemme
virkede klær, likesom også sengelinnet, håndklær og dekketøi tilvir
kedes i huset. Spinning, karding og vevning var hovedsakelig vinter
arbeide, og dagligstuen var hele vinteren optatt av disse husflidens
redskaper. Dessuten deltok mor sammen med far i ledelsen av
gardsbruket, og i den tid, far var på Stortinget, styrte hun gården
alene. Far var på Stortinget 7 å 8 måneder (undertiden lenger)
hvert tredje år fra 1839 til 1866 (alene med undtagelse av 1848),
så det var ikke så ganske korte perioder, hun var alene om det hele;
i tre av disse år, 1839, 1842 og 1845, lå hun ovenikjøpet i barselseng,
mens far var fraværende på Stortinget.
Mor var en vel begavet kvinne, måskje mer enn almindelig

----
267 Bind III
---
begavet; av boklig lærdom hadde hun ikke fått stort i sin barndom;
lese kunde hun naturligvis, men skrive hadde hun aldri ordentlig
lært. — Men hun hadde en god forstand og mange interesser og re
sonnerte sundt og fordomsfritt, hun hadde selvstendige meninger
og var i det hele tatt en karakter. .Hun var helt igjennem et arbeids
menneske, dog ikke således, at hun druknet i arbeidet; men arbeidet
var henne en nødvendighet og en plikt. Hun holdt god orden i sitt
hus, var en utmerket økonom og lærte oss nøisomhet og tarvelighet,
helt igjennem et rettlinjet og sundt menneske.» —
At der fra dette lensmannshjem med sine begavede og arbeids
somme husbondsfolk måtte komme til å gå ut begavede barn, er
ikke annet enn man måtte vente. Men det skal dog være ganske
sjelden å treffe på et trekløver av brødre som Oluf, Karl og
Evald Rygh.
Professor Oluf Rygh er født på Stiklestad nordre 5. septbr.
1833, død på Ulefos 19. aug. 1899. Han blev student i 1850, tok
i 1856 filologisk embedseksamen med «Innstilling». For hans
mangesidige interesser stod nu flere veier åpne, og der manglet
ikke opfordringer fra flere videnskapers talsmenn. Hans hoved
interesse var dog historisk eller nærmere bestemt kulturhistorisk
forskning, og i 1858 blev han universitetsstipendiat i historie; men
da innehaveren av den eneste historiske lærestol, P. A. Munch,
opholdt sig i Rom for sine studier i de pavelige arkiver, kom Rygh
allerede i 1859 til å begynne en fullstendig lærervirksomhet ved
Oslo universitet, en virksomhet, som han fortsatte i det lange tids
rum av 40 år.
Efter Munchs død fikk han i 1863 fast ansettelse ved universi
tetet som lektor og blev i 1866 utnevnt til professor i historie. Det
var dog ikke den rene historie, som han kom til å vie sitt livs
arbeide. De kulturhistoriske interesser, han allerede tidlig hadde
hatt, fikk øket styrke, da han 1860 blev ansatt som professor Key
sers medhjelper ved universitetets oldsakssamling. Og da han i
1862 blev bestyrer av denne samling, hadde han funnet et virkefelt,
hvor hans fremragende evner og utrettelige flid fikk rik anledning
til arbeide med store og takknemmelige opgaver. Det blev imid
lertid snart tydelig, at arbeidet med museet og de dertil knyttede
forskninger ikke kunde forenes med en lærerstilling ved universi
tetet i et så betydelig fag som historie. Myndighetene oprettet
derfor en særlig professorpost i nordisk arkeologi, hvis innehaver
skulde bestyre museet, og Rygh utnevntes til denne post i 1875.
Det er Ryghs store fortjeneste straks å ha innsett, at den nød
vendige betingelse for fremskritt i viden om oldtiden var å danne
en stor samling. Og hans virksomhet i denne retning ved innkjøp
og utgravninger var så heldig, at museumsgjenstandenes antall

----
268 Bind III
---
i hans tid bragtes op fra 2800 til nærmere 20 000. Han har
nedlagt et betydelig arbeide i den fortreffelige beskrivelse av alle
disse oldsaker i samlingens hovedkatalog og i den revidering av
fundberetningene, som han utførte på årlige sommerreiser rundt
om i landet. Årstilveksten offentliggjorde han dessuten med de
nødvendige avbildninger år for år i Den norske fortidsforenings
årsberetninger. Også som utgraver
var han virksom og utmerket sig
her som overalt i sitt arbeide ved
den strengeste noiaktighet. Han le
det i 1867 utgravningen av det først
funne vikingeskip ved Tune i Småle
nene. Det vanskelige arbeide å re
staurere og opstille dette likesom det
senere funne og fullstendigere Gok
stadskip lyktes det ham likeledes
heldig å fullføre. Samlingen holdt
han tilgjengelig for det besøkende
publikum i velordnet stand og for
synet med alle nødvendige oplysnin
ger, uaktet plassmangelen voldte
stedse større bekymringer.
Flere av Ryghs arkeologiske av
handlinger er av grunnleggende be
tydning, således hans fremstilling av
Professor Oluf Rygh.
den eldre jernalder i Norge, trykt i de danske årbøker for nordisk
oldkyndighet 1869. At han så tidlig kunde gi en omfattende over
siktlig behandling for det hele land, er et eksempel på det flittige,
fundstatistiske arbeide, som han fra begynnelsen utførte og siden
stadig fortsatte, likesom et bevis på hans sikre og hurtige kritiske
blikk. En tilsvarende oversikt over den yngre jernalder utgav han
i samme tidsskrift i 1877.
Av særlig betydning er også hans behandling av de i det
nordlige Norge hyppige skifersaker, som han først bestemte og
forklarte som tilhørende en «arktisk» stenaldersgruppe, der til
skreves lappene. En del fund, inneholdende mynter fra karolingisk
tid, utskilte han og påviste, at de tilhørte en tidlig del av vikinge
tiden. Han har likeledes i særlige avhandlinger belyst Norges
helleristninger, fund av romerske mynter, bygdeborgene og flere
andre minnesmerker, fund og fundgrupper. Efter hans død har
Tromsø museum utgitt hans efterlatte arbeide «Faste fornlevnin
ger i Tromsø stift». Hans fleste arkeologiske avhandlinger er
utgitt i den norske Fortidsforenings årsberetninger og i Kristiania
videnskapsselskaps forhandlinger. Ryghs største arkeologiske ar


----
269 Bind III
---
beide er dog hans «Norske Oldsager», et stort og smukt utstyrt
plancheverk, som utkom i 1880—85. Norges oldtid illustreres her
av 732 typiske oldsaksformer i fortrinlige tresnitt og utvalgt med
omhyggelig nøiaktighet av det i museene opbevarte materiale, først
og fremst selvfølgelig av det, som finnes i Oslo universitets old
sakssamling. Dessuten gis der korte, orienterende innledninger til
forståelse av de forskjellige forhistoriske perioder samt et hefte
oplysninger om de fund, som de avbildede oldsaker tilhører. Med
dette verk er der for første gang gjort rede for de oldsakstyper,
som er karakteristiske for Norges forhistoriske tid, og bragt orden
i hele det materiale, den norske arkeologi har å bygge på. Om der
også i de senere år er fremkommet mange nye oldsaksformer,
samtidig med at videnskapen har gjort betydelige fremskritt, be
holder dog Ryghs atlas sin verdi uavkortet. Rygh var en forsiktig
mann, en sterkt kritisk natur, som ikke gav annet enn det, han seiv
nøiaktig hadde provet og funnet å være sikkert. Hans «Norske
Oldsager» vil i lang tid vedbli å være hovedverket i norsk arkeo
logi, samtidig som verket har stor betydning for nabolandene og
det nordlige Europas fortid.
Ryghs første arbeide var en rent historisk avhandling om sla
get på Bergens våg 1665. Han utgav i 1860-årene sin lærer Key
sers «Efterladte skrifter» og «Samlede avhandlinger» samt fort
satte hans Norges historie frem til Kalmarunionen. Samtidig utgav
og fullførte han Munchs påbegynte oversettelse av «Norges konge
sagaer fra 1177»; allerede tidligere hadde han i fortrinlige over
settelser utgitt to gamle sagaer.
Men hermed måtte også, bortsett fra nogen mindre avhand
linger, hans arbeide i historisk og sproglig retning vike for det
arkeologiske, inntil han i slutningen av 1870-årene atter blev bragt
inn på en hertil hørende opgave av betydelig omfang, idet han
fikk et offisielt opdrag til sammen med professor Sophus Bugge
og presten Johan Fritzner å gjennemgå alle landets gards- og
sognenavn og normere disses skrivemåte til bruk for landets offi
sielle matrikul. (Se avsnittet: Landskyld — matrikulskyld). Rygh
overtok det kolossale arbeide å følge alle disse navns historiske
utvikling fra de eldste tilgjengelige kilder ned gjennem tidene.
Resultatet av dette arbeide, 17 foliobind «Oplysninger til norske
gårdsnavne», blev av forfatteren overdratt Riksarkivet til bruk for
kommende forskere. Stortingets interesse blev vakt for dette kjem
peverk, de nødvendige midler blev bevilget, og Rygh seiv utgav
tre bind av verket. Med sine rike historiske og sproglige oplys
ninger samt grundige forklaringer vil dette verk til alle tider være
en gullgrube for den norske topografiske og kulturhistoriske forsk
ning. Av særlig betydning er innledningsbindet, hvor forfatteren

----
270 Bind III
---
i knapp form, men med en rikdom på oplysninger, gir en oversikt
over tilblivelsen av de norske stedsnavn, således som vel neppe
nogen annen kunde gjøre det. Noget tilsvarende til dette verk
finnes neppe i noget annet land. Efter hans død blev utgivelsen
fortsatt av andre, særlig av broren, overlærer Karl Rygh.
Den av Rygh således grunnlagte stedsnavnforskning har vist
sig å være en videnskapsgren av
overordentlig fruktbarhet også for
nabolandene, og den har ført til rike
resultater for beslektede videnskaper
som historie, arkeologi og filologi.
Den rikholdige literære virksom
het og arbeidet med oldsakssamlin
gen uten nevneverdig arbeidshjelp
hindret ikke Rygh fra å være virk
som også i andre retninger. I Uni
versitetets administrasjon, i Kristi
ania videnskapsselskap, Foreningen
til norske fortidsminnesmerkers be
varing, Den norske historiske for
ening, Selskapet for folkeoplysnin
gens fremme, Det norske oldskrift
selskap, Selskapet for Kristiania bys
vel og i flere andre institusjoner og
foreninger deltok han i arbeidet, i ad
skillige av dem på en fremskutt plass.
Overlærer Karl Rygh.
Overlærer Karl Ditlev Rygh er fodt på Haug (Slottet) 7. juni
1830, dod i Trondhjem 10. mars 1915. Han blev student 1857,
adjunkt 1865 og overlærer 1887 ved Trondhjems katedralskole.
Tok avskjed i 1899.
Han beskjeftiget sig ivrig med studiet av oldtiden og kan be
traktes som den egentlige skaper av den viktige oldsaksamling i
Trondhjem, hvis bestyrer han var fra 1870 til sin død. Denne er
visstnok en av de eldste i Norge, men først av Rygh bragt op til
virkelig betydning. Han utgav en katalog over samlingen i 1872
og publiserte senere årlig dens tilvekst, således at det betydelige
materiale til det nordlige Norges eldre kulturhistorie, som sam
lingen inneholder, foreligger lett tilgjengelig for forskningen.
Dessuten har han arkeologisk beskrevet de to trønderske fylker med
deres oldsakfund og oldtidslevninger samt gitt en samlet frem
stilling av bronsealderen i det nordenfjelske Norge. En arkeologisk
oversikt over Trøndelagen i forhistorisk tid har han gitt i det
festskrift, som blev utgitt til Trondhjems bys jubileum i 1897. Ved
hyppige undersøkelser og utgravninger, hvis resultater i regelen


----
271 Bind III
---
er offentliggjort i den norske fortidsforenings årsberetninger helt
fra 1869, har han gått i spissen for sin landsdels arkeologiske ut
forskning. Også som historisk og filologisk forfatter var han virk
som, og dessuten deltok han i utgivelsen av sin bror, professor
Oluf Ryghs efterlatte arbeider om norske stedsnavn. Han var i
mange år preses i Videnskapsselskapet i Trondhjem.
På det konservative partis side
tok han virksom del i de politiske
kamper i Trondelagen, både som ta
ler og i pressen, og representerte
Trondhjem på stortinget.
Statsråd Evald Rygh er født på
Haug (Slottet) 26. mai 1842 og dod
i Oslo 9. mai 1913. Efter i 1864 å
ha avlagt juridisk embedseksamen,
fikk han en post i Finans- og Toll
departementet, hvor han efter en
usedvanlig hurtig karriere i 1872
var avansert til ekspedisjonssekretær
for finansavdelingen, en stilling, hvor
til han hadde dyktiggjort sig bl. a.
ved et års stipendieophold i Eng
land og Frankrike for å studere fi
nansvidenskap og nasjonaløkonomi.
Statsråd Evald Rygh
Også kommunen la snart beslag
på den unge kraft, og allerede i 1875 innvalgtes han i hovedsta
dens formannskap, hvis viceordfører han blev i 1879. På denne
måte flersidig prøvet blev han i 1880 utnevnt til borgermester i
Oslo.
I adskillige år hadde han således innehatt ledende stillinger i
det offentlige liv, da han 12. juli 1889 blev kallet til å inntre som
finansminister i den konservative Stang —Gramske regjering, som
holdt sig til 6. mars 1891. Høsten samme år blev han innvalgt
som 1. representant for Oslo på Stortinget 1892 —94; bl. a. som
medlem av tollkomiteen fikk hans innsikt i finansielle saker her
utstrakt anvendelse.
I 1893 overtok han den private stilling som administrerende
direktør for «Christiania Sparebank», et av landets anseligste
pengeinstitutter; dessuten var han i alle år til våren 1903 medlem
av direksjonen for «Kristiania Hypotek- og Realkreditbank», som
han i 1886 var med å grunnlegge.
Hans fremragende administrative dyktighet og betydelige ar
beidskraft blev forøvrig utnyttet for en stor mengde offentlige og


----
272 Bind III
---
private hverv. Således deltok han 1872—81 i administrasjonen
for de norske statslån; fra 1883 innehadde han forskjellige kon
trollerende hverv ved jernbanevesenets overordnede administrasjon,
og i 1892 blev han formann i en komite til nyordning av hoved
stadens baneforhold. Flere ganger deltok han i komisjoner til for-
Minnesmerke over Evald Rygh
på Holmenkollen ved Oslo.
Fot. ingeniør N. Lefring.
pe denne gunstigere vilkår i landet;
beredelse av nye lover,
således i 1882 angående
rettsforhold mellem nabo
eiendommer, likesom han
18Q5 —96 var formann i
den norske komite til for
handling om mellemrikslo
ven med Sverige, hvori inn
stillingen vesentlig skyldes
ham.
I 1885 tok Rygh initiati
vet til oprettelse av «Christi
ania Telefonselskab», hvis
direksjon han presiderte,
inntil selskapet opløstes,
idet dets eiendommer i 1901
gikk over til staten. I 1887
gav han sammen med vei
direktør H. H. Krag og dr.
I. C. Holm stotet til anleg
gene på Holmenkollen ved
Oslo. For sin virksomhet på
dette område har han fått
sitt minnesmerke på veien
op til Holmenkollen.
I «Selskapet for Norges
Vel», hvis sekretær han i de
unge år hadde vært, blev
han i 1894 representantska
pets formann.
Rygh næret stedse en
levende interesse for scene
kunsten og virket på en
fremtredende måte for å ska
den fruktbareste anledning
hertil fikk han som formann i det selskap, som i 1886 stiftedes
med opforelse av et nasjonalteater som mål, og da teatret i 1899
begynte sin virksomhet, inntrådte han i dets direksjon, hvis for
mann han var til 1908.


----
273 Bind III
---
I sin ungdom hadde Rygh utfoldet adskillig virksomhet som
journalist; han var således 1.868—72 fast medarbeider for uten
landsartiklen i «Morgenbladet» og leverte også senere fra tid til
annen bidrag til dette blad samt til «Aftenposten», særlig om
finansielle og andre økonomiske emner, som han dessuten behand
let i foredrag og brosjyrer. Han hadde derhos en vesentlig andel i
forarbeidene til det for hovedstadens historie i det 19. århundre
betydningsfulle jubileumsverk «Femtiårs-Beretning om Christiania
Kommune for Aarene 1837 —1886».
Ryghsætten.
A. Per Pålsen (efter tradisjonen en svensk rømling). * en enke på
Andsjøen i Bangdalen.
81. Pål Andsjøen. (Anziønslekten).
82. Karl. *
Cl. Halvor Spillum, t 1722. *
Dl. Peder Sellæg, Overhalla. (Sellægslekten).
D 2 —4. 3 andre sønner.
C 2. Karl Strand, Overhalla. *
D l.Gaut på Ryg. * 17. april 1751 Anne Olsd. Ryg.
El. Ole, f 1831. * x ) Doret Lilleøren. *■) Doret
Skjelbred.
F I. 1 Ole, f i Nordland. *
Gl. Susanne. * Tranås, f 1879 på
Namsos.
H 1. Peder Rygh.
H 2 —3. 2 andre sønner
G 2. Doret, f. 1822, t 1859. * Johs. Ribe.
H I—3.1 —3. 3 sønner på Haugan, Over
halla.
F 2. 1 Anne, f 1868 på Nordre Herø, Helge-
land.
F 3. 2 Beret, f. 1798, f 1864. * Ole Myrmo.
G 1. Karen Hatlien.
G 2. Doret Gausmo, f. 1826. * Kristen
Klausen Ristad, f. 1823, f 1885.
H 1. Brede, f. 1866.
H 2. Petra, f. 1862. * 1890 Erik
Ottesen, lærer i Vefsen.
H 3. Kristen, f. 1865, t c. 1885.
H 4. Gusta, f. 1870, f 1874.
G 3. Ole Myrmo. *
H l.Beret.

----
274 Bind III
---
G 4. Kristian.
G 5. Otte.
F 4. L> Peder Strand Rygh, lensmann i Verdalen, f. 1800, t
1868. * Marie Bentsen, f 1878.
G l.Oluf Rygh, professor, f. 1833, f 1899, ugift.
G 2. Rikka. * J. Vold, lensmann i Åsen, f. 1836, f 1896.
G 3. Karl Ditlef Rygh, overlærer ved T.hjems katedral
skole, f. 1839, f 1915, ugift.
G 4. Evald Rygh, bankdirektør i Kristiania, f. 1842. *
Sofie Arntzen.
H l.Olaf Rygh, f. 1872, f 1873.
H 2. Peder Strand Rygh, advokat i Oslo, f. 1874.
* Martine Mordt.
H 3. Dagny Elisabet Rygh, f. 1876.
H 4. Arne Arntzen Rygh, f. 1882.
G 5. Petra, f. 1845. * Martin Daniel Miiller p. Vist,
t 1906.
G 6. Gusta Susanna Rygh, f. 1850, f 1928.
F 5. Maren, f. 1802, f 1880. * Kristian Ganæs, f. 1807.
G 1. Oluf Ganæs.
G 2. Andrea.
F 6. Gaut Rygh, f. 1798, f 1842. * Susanne, f 1842.
G l.Dortea, f. 1836.
G 2. Ovidia, f. 1839. * Morten Nilssen.
Anders, f. 1758.
Anne, f. 1763. * på Ryg.
F 1. Andreas, kirkesanger.
Olava. * Peder på Strand.
F l.Karl.
G 1. Peder på Strand.
H 1. Helmer.
I 1. En datter, f 1890. * på Romstad.
I 2. Gjerta, meierske.
I 3. En datter.
F 2. Jens.
Peder Rygh, postfører på Finnmark, f. 1766, f 1830. *
F 1. Aleksander.
F 2. Kasper, kjopte gard på Vikten. *
G. Flere barn.
F 3. Gaut Rygh, f. 1815, f 1889. * Hanna Larssen, f. 1829,
f 1883 på Rastejord i Lyngen.
Gl.lngtbrigt Rygh, f. 1854. * 1883 Cecilie Brålund.
Hl. Odin Sigvard Rygh, f. 1886.

----
275 Bind III
---
G 2. Peder Rygh, f. 1857. * 1885 Jensine Storeng
H 1. Jenny, f. 1886.
H 2. Petra, f. 1888.
H 3. Harald Rygh.
G 3. Ingeborg Marie, f. 1860. * Isak Davo.
D 2. Anders. * Maren Salomonsd. Ranum, Overhalla.
D 3. Bendik. * Sigrid Ingebrigtsd. Svenning, Overhalla
D 4. Peder. * Karen Tetlien Romstad, Grong.
El. Karl. * Elisabet Margrete Gram, f. 1789.
F 1. Eilert, handelsmann i Lyngen.
G 1. Peder.
G 2. Anna.
E 2. Jørgen Darre på Veien i Overhalla. * Gisken Veien
F 1. Jon på Veien.
F 2. Per Strand. * til Nord Svenning, f. 1811.
Gl. Jørgen Svenning. *
H l.Per Strand o. fl.
G 2—9. 8 andre barn.
E 3. Andreas Strand, fogd i Finnmark.
E 4. Karl Strand, kapellan på Grande, Overhalla, f 1807.
E s—lo.5 —10. 6 andre barn.
D 5. Halvard Strand, f. 1726. * El: Romstad, Bangdalen. (Rom
stadætten, Bangdalen).
D 6. Marit. * 1726 Rasmus Hammer, Overhalla.

BJARTNES (Aimindelig skrevet Bjertnes).  Gårdsnr. 25.


Nav net: Biertnes 1520. Bierttnes 1559, 1590. Biertnes 1610.
Biertneß 1664. Biertnæss 1723.
Oldnorsk Bjarknes, sammensetning med trenavnet bjork, eller
elvenavnet Bjarka. Navnet forekommer oftere, og hvor det er nevnt
i middelalderske kilder, heter det der Bjarknes eller Bierknes, såle
des i Nitedalen, i Nes Romerike, i Nannestad, i Hof Solør, i Sands
vær og flere steder. Overgang av k til / mellem r og n er meget
aimindelig i stedsnavn (jfr. Bortn av Borkn). Der går en bekk
ut i elven ved gården.
Skylden: Gårdens gamle skyld (1650) var 3 spand 8 mkl. De
8 mkl. bestod i en engslette. 21. juli 1692 blev den — formodentlig
på grunn av elvebrudd — avfelt til 2 sp. 8 mkl., hvilken skyld den
beholdt til 1836, da den sammen med gårdparten Haug blev

----
276 Bind III
---
skyldsatt for 24 dal. 4 ort 2 sk., hvorav Bjartnes alene 17 dal. 1
ort 18 sk. Allerede 17. november 1837 avfeltes de to gårder til
sammen til 23 dal. 1 ort 8 sk., den 19. oktober 1844 til 22 dal. 1
ort 7 sk. og 17. oktober 1848 til 18 dal. 2 ort 18 sk. Efter disse
tre avfellninger var skylden for Bjartnes alene 15 dal. 2 ort 12 sk.
I 1907 hadde Bjartnes en skyld av mk. 40,89, fordelt på 5
bruk, hvorav bruksnr. 1, Bjartnes med Haug, mk. 37,57.
Eiere: Eiendomsforholdene i middelalderen vet vi intet bestemt
om. Rimeligvis har gården allerede dengang tilhørt Stiklestad
kirkegods.
I 1650 var forholdet:
Stiklestad kirke 2 sp. 8 mkl. og bygselretten.
Krongods 1 » - »
1» - »
Tilsammen 3 sp. 8 mkl
Kirkens part blev i 1741 makeskiftet til Lorents Didrik Kliiver,
som derved blev eneeier av gården. Siden har den alltid vært
brukernes eiendom.
Kronens landskyldspart var blandt det gods, som i 1659 blev
pantsatt til Selius Marcelis, som transporterte panteretten til lektor
Hans Søfrenssen, ved hvis død i 1660 den ved arv tilfalt Peder
Christensen, av hvem Johan Gaarman den yngre innløste den ifl.
skjøte av 12. mars 1663. Gaarman solgte den 2. november samme
år til David Jakobsen Jelstrup, hvorefter parten blev i Jelstrup
familiens eie, inntil Tomas Davidsen Jelstrup i 1739 overdrog
den til løitnant Lorents Didrik Kliiver for 24 rdl.
Ved avfellingen i 1692 var kirkens part nedsatt til 1 sp. 1 øre
8 mkl., Jelstrups til 2 øre.
Brukere: I 1520 nevnes «Endrith i Biertnes» som skattebonde.
Han betalte 5X> lodd sølv i skatt og \% mark for jordegods,
hvorav vi kan slutte, at han eiet litt i gården. I 1549 har vi i le
dingsmanniallet «Erlanndt på Bartnes»; ledingen var 1 pund
smør og 1 vog mel. «Elling på Bierttnes» i 1559 er formodentlig
samme mann.
Fra begynnelsen av 1600-årene var Laurits (eller Lars) leilen
ding på gården. Han nevnes der ennu i 1615.
Fra 1620 til henimot 1640 het opsitteren Oluf; han var byg
dens lensmann. Et spand i gården var dengang «klokkerspand»,
d. v. s. inntektene derav tillå klokkeren. Rimeligvis må klokkeren
dengang seiv ha brukt spandet; ti i 1638 har lensmann Oluf
Bjartnes bygslet «et ganske ringe spand» i Fleskhus og overlatt

----
277 Bind III
---
klokkeren mot det spand, denne hadde i Bjartnes. For dette «ringe
spand» betalte han 12 rdl. i bygsel. (Se Fleskhus).
Næste opsitter var Peder Halvorsen fra begynnelsen av 1640-
årene til over 1670 og efter ham enken til henimot 1680. Peder
var i 1665 56 år. Fra ham nedstammer Leklems-folkene.
Gårdens besetning var i 1657: 6 hester, 23 naut, 6 geiter, 14
sauer og 5 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått nogen for
andring i skylden, hvorav sluttes, at gården var i god stand.
Tienden blev "sått til 3 tdr. bygg og 6 tdr. havre, ledingen til 1 K>
rdl. 6 sk. og småtienden til 3 ort. Der fantes humlehave «och
ingen anden tilfelde».
Efter Peder kom sønnen, Halvor Pedersen, som i 1665 var 14
år; han hadde gården til sin død i 1706. Bjartnes var dengang
gjestgiversted, og det var velstand på gården. Enken, Beret An
dersdattér, som sannsynligvis var fra Vestgrundan, blev i 1709
gift med dragon (senere korporal) Anders Jonsen Midthellan, som
fikk bygselbrev på Bjartnes av stiftsskriveren 13. juli 1709. Bygsel
summen var 16 rdl. Ved tinglesningen protesterte fogden på kap
tein Halckes vegne, så det ser ut, som om denne har hatt noget
krav på å få gården, uten at det foreligger nogen nærmere oplys
ninger om, hvad dette grunnet sig på.
Krigsvinteren 1718—19 led gården betydelig, foruten at man
nen som dragon var utkommandert. Skaden beskrives således:
Tilsammen 311 rdl. 72 sk.
Dessuten ødela de norske tropper på tilbaketoget fra Steine en
båt til 4 rdl. Forøvrig slapp gården fra det uten den sedvanlige
ødeleggelse av hus og gjerder, hvilket vel tør skyldes den nevnte
innkvartering av officerer.
I 1723 nevnes ikke nogen underliggende engslette lenger. Uar-
18


----
278 Bind III
---
den hadde 2 husmenn, som hver sådde 1 skjeppe, ingen tømmer
eller gjerdeskog og knapt til brenne, seter 1H mil fra gården.
Den betegnes som «letvunden og vis til korn». Utseden var Vi
vog rug, 3 tdr. blandkorn, 15 V tdr. havre og 1 vog grå erter; der
avledes 80 sommeiiass hoi og føddes 4 V hest, 12 kyr, 8 ungnaut,
16 sauer og 7 geiter. Tienden blev sått til V skjeppe rug, 2 (dr.
Bjartnes, sett fra vest 1918. Fot. E. Musum
blandkorn, 3 tdr. 4 skjpr. havre, Vi vog erter, 3 mk. lin og 1 bpd.
ost. Skylden blev foreslått forhøiet 1 øre, og det heter, at «denne
gard burde vel været høiere pålagt; men formedelst det ved går
den årlig faldne elvebrud, har den ei videre været at pålægge».
Ved skjøte av 8. september, tgl. 22. oktober 1727, solgte kirke
eieren, justitsråd Åge Hagen, gården til oberst Hans Jakob Brun
for 300 rdl., hvorav 100 skulde stå fast mot 1. prioritets pant i
eiendommen samt 5 % rente til eieren av Stiklestad kirke. Anders
Jonsen kjøpte i 1727 Vestre Stiklestad og flyttet dit.
Hans Jakob Brun var begynt som sersjant i marineregimentet
i Danmark, blev fenrik i samme regiment i 1686, sekondløitnant
1689, fikk så 3 års orlov og opholdt sig i denne tid dels hos de
allierte, dels hos franskmennene. Han overvar således i 1692 be
leiringen av Namur på fransk side. Ved sin hjemkomst blev han
ansatt som kaptein reformé, blev kapteinløitnant i Gyldenløves
gevorbne infanteriregiment 1694, kaptein reformé ved major
Tritschlers kompani av Hausmanns gev. infanterireg. 1701, vir
kelig kaptein i samme reg. 1702, sekondmajor i Viborg stifts na
sjonale inf.reg. 1705, kommandant på Fredriksten 1709, oberst


----
279 Bind III
---
løitnant 1710, oberst og chef for et norsk infanterireg. av land
dragoner 1717, chef for 1. Trondhjemske nasjonale infanterireg
1720, brigader 1731, generalmajor 1733, tok avskjed 1736 og
dede i 1739. Hans hustru var Mette Sofie Pultz, f. 1697, datter
av oberstløitnant Henrik Kristofer Pultz (adlet Hovenbech). Hun
blev siden gift med landsdommer Kristensen til Terslose og
Bunderup.
I Bruns tid blev gården forsynet med nye hus. Herom heretter
Schøning i 1775:
«Biertnæs-gårds huuse ere byggede af gårdens forige beboer,
?eneral-maj. Brun, og det smuk og ordentlig i en firkant omkring
it af huuse rundt om indsluttet gårds-rum. Stue-værelserne ere af
;amme indredede og betrukne ».
Det betrekk, som generalmajor Brun således ifølge Schøning
;kal ha forsynt stuene på Bjartnes med, er de malte tapeter, som
m pryder det såkalte Verdalsrum i Trondhjems kunstindustri
nuseum. Museet har erhvervet dem ved kjøp i IQO7. Efter lektor
3rodahl (Dagsposten 16. juni 1Q18) hitsettes om disse tapeter
«Det er festlige arbeider — otte store felter innrammet i grønt
>anelverk med mellemskutte felter i rokokko-ornamentikk. Årboken
lar rett, når den karakteriserer dem som noget av det beste i sitt
lags, der har vært utført i vårt land. Der er landlige scener i
Vatteaus manér, leiret ute i skogens bryn eller ved bredden av en
jø, nu og da også inne i en skyggefull park med snorrette tre
•lantninger, trapper og terrasser i rokokko med postamenter og
aser — erotiske smågrupper med eller uten akkompagnement av
nusikk og poesi. Der er mer intime hollandske interiører, hvor
ordets gleder er det sammenfattende moment, ved dekkede bord
nder tunge, farverike draperier, med megen mat og vin
De beviser Holbergtidens drakter og kan likefrem tjene som
lustrasjoner til scener i hans komedier. Der spaserer friske, fro
lge Leonoraer eller Lucreziaer i fiskebensskjørt eller adriane, der
ltter rappe Perniller og matkjære Magdeloner. Henrik, Leander
g Leonard kurtiserer de skjønne eller disputerer med Jeronimus
g Gotthard; om det så er syngemesteren og poeten, er han ikke
orte, presten heller ikke.
Nu er det en ting, som sier sig seiv, at man av et malerisk ar
eides drakter og tidskoloritt ikke like sikkert kan slutte sig til dets
istoriske fremkomst både opad og nedad. Eller med andre ord"
lens man visstnok med bestemthet kan gå ut fra, at disse billeder
eke kan være blitt til her hos oss før Holbergs tid, er det ikke i
g for sig så avgjort, at de ikke kan være blitt til langt ned i
8. arhundre, kanskje ennu senere — sålenge man overhodet
adde slike tapeter. I siste fall må de da være blitt bygget op over

----
280 Bind III
---
eldre kopperstikk eller andre reproduksjoner eller ut av den frie
fantasi. Men går man disse felter nøiere efter, vil man i utallige
små enkeltheter i typenes karakteristikk, den tekniske fremgangs
måte, i de sirupsaktige farver og deres overførelse på lerretet —
finne likeså mange vidnesbyrd om, at disse malte felter er frem
kommet i det selvsamme tidsrum, som deres figurer tilhører, eller
med andre ord at de gir idealiserte billeder av sin egen samtid.
Hele verket blir derfor å henføre til Holbergs beste tid, 1720 eller
1730-årene. —
1 det foregående har jeg uten videre gått ut fra, at disse malte
felter er utfort her hjemme i Norge. Vi har nemlig både dokumen
tariske beviser og andre på, at slike arbeider virkelig blev utført
her i landet gjennem hele 18. århundr., og der finnes intet ved
disse tapeter, som skulde gjøre det utenkelig, at dette også var
tilfellet med dem. Heller ikke kjennes der grunner, som skulde
drive gårdens beboer til å henvende sig til utlandet efter det, han
kunde få gjort likeså godt herhjemme. Vi får altså først og fremst
søke mesteren blandt de skildrere, som i denne tid vites virksomme
i Trondhjem og Trøndelagen».
Lektor Brodahl kommer til det resultat, at tapetene er malt av
den vidvankende prestesønn fra Våge, Eggert Munch (ca. 1685—
1764), som av Domkirkens regnskap sees å ha vært i Trondhjem
i 1736: ~, ,
«Der er i den maleriske behandling momenter, som likefrem
peker positivt hen på Munch, av hvem vi har en mengde arbeider
bevart, portretter, alterverk og votivtavler. Typene seiv med sine
robuste trekk, den sterke røde hudfarve i kontrast mot de blagra
skygger er eiendommelige for ham, den måte, hvorpå kvinnebustene
er formet, flate og stive, gjenfinnes gang på gang i hans por
tretter, de skarpe sorte øine med den fete lyspnkk likeledes. Og
det landskapelige viser bare mere omhyggelig utførelse ut fra
samme prinsipper, hvorpå hans utallige votivtavler er bygget: en
übestemt grønn forgrunn avløses av en brunliggrønn midtgrunn,
hvor figurene befinner sig, og i glyttet mellem trærnes masse ser
man ut i en henflytende bakgrunn av blått, et snefjell eller en stille
sjø som smelter inn i en svakt rødmende solnedgangs himmel.
I det hele tatt frembyr disse felter et typisk billede på Eggert Munch
— både på hans feil — med sine fortegninger og sin slurvete
koloritt — og på hans fortrin.
Det kan ikke være tvil om, at billedene er lavet over kopper-
— franske, mener direktør Thiis i museets «Fører», (engelske
antar dir Dedekam i en skrivelse til lektor Brodahl) og det kan
gjerne være. Men han tilføier også, at utførelsen viser en hjemhg
dyktig dekoratørs hand.

----
281
----


----
282 Bind III
---
Skildreren Eggert Munch er født i Våge omkring 1685. Hans
far var presten Henning Munch, der hørte til den krets av kunst
interesserte norske prestemenn, som så morsomt kjennetegner det
17. århundres siste halvdel. Moren var en sonnedatter av biskop
Glostrup i Oslo. Da faren var dod i 1696, tok hans yngre bror,
Anders Munch, gutten med sig til sitt kall i Jylland, hvor han
vel til å begynne med holdt til på onkelens prestegard. Senere
lærte han i Kjobenhavn «skilderiekunsten», og det er overmåte
sannsynlig, at dette skjedde hos hoffskildrer Magnus Berg. Denne
hadde nemlig i sin tid vært tjener hos Henning Munch, og det er
meget, som taler for, at det er denne hans husbond, som i sin tid
anbefalte den unge, lovende mann til statholderen U. F. Gyldenløve.
I 1722 kom Anders Munch flyttende som prest til Våge, og
det er da sannsynlig, at Eggert fra den tid tok fast ophold i sin
fodebygd. Fra et slags verksted på prestegården sprer han ut
over hele Gudbrandsdalen en rekke malte votivtavler. De finnes
spredt rundt i alle gudbrandsdalske kirker, fra Tretten i syd til
Dovre i nord, men er sterkest representert just omkring Våge sogn.
Da onkelen i Våge døde 1737, var det vel ingenting, som bandt
ham der mere, og hosten samme år er det så, han plutselig duk
ker op i Trondhjem, hvor han vel har slått sig ned og hatt
arbeide en stund, da her efter Peter Battas død ingen egentlig
skildrer kan ha vært. Fra denne tid stammer således visstnok
hans portrett av biskop Eiler Hagerup, det som nu henger i
Domkirkens skrudhus. Intet er heller rimeligere, enn at han har
gjort kunstneriske ekskursjoner rundt i omegnen, som altså for
eksempel en tur til Verdalen for disse tapeters skyld.
Siden reiste han sydover og bodde for det meste på Fredriks
hald, hvor han døde i 1764. Der finnes mange bevarte portretter
fra hans hand. —»
Da generalmajor Brun hadde tatt avskjed, overdrog han ved
skjote, datert Odense 18. desember 1737, tgl. 2. juni 1738, Bjart
nes med hus og bygninger og 8 kakelovner for 900 rdl. til sin
svigersønn, løitnant Jens Måneskiold. Ved tinglesningen innløp
protest fra løitnant Lorents Didrik Kliiver, som fant å måtte re
servere sig Stiklestad kirkes rettigheter. Han var nemlig i 1737
blitt eier av Verdalens kirker med tilhørende jordegods, og ifølge
en kongelig forordning av 1732 kunde dette gods ikke avhendes
på en sådan måte, at kirken derved mistet noget av sin landskyld.
Det skulde synes, som om denne forordning ikke kunde ha nogen*
betydning i dette tilfelle, da den jo er av senere dato enn skjøtet
til Brun; men resultatet blev iallfall, at Måneskiold solgte gården
til Kluver for 500 rdl. ved skjote av 12. mars, tgl. 1. juni 1739.
Jens Måneskiold var visstnok sønn av kaptein Matias Måne-

----
283 Bind III
---
•r.
■r.
C
r.
v
o
1/
9
-
—
-
>
9
C
K
1)
C
C 8
'a:
*
i—
u
.p
3j
A
Ri
-t-j
bi
be
ai
>


----
284 Bind III
---
skiold og dennes annen hustru, Anna Sofie Kraft. (Se Bunes).
Han var fodt på Bragernes (Drammen) 1706, blev kapt. des armes
i 1. Trondhjemske nasjonale infanteriregiment, sekondløitnant i
Trondhjemske frikompani 1727 og premierløitnant i 1. Trond
hjemske nasjonale inf.reg. 1731. I oktober 1738 søkte han om
orlov til Kjøbenhavn, «da hans Løcke og Velfærd beror derpå».
På denne reise forliste og druknet han (antagelig om våren 1739
straks efter, at han hadde solgt Bjartnes).
Da Kliiver ønsket å gjøre Bjartnes til sin helt private eien
dom tross forordningen av 1732, søkte og fikk han i 1741 tillatelse
til å makeskifte til sig kirkens 1 sp. 1 øre 8 mkl. mot Tuset, Lille
Longdal, Molden og Molberg. I ansøkningen sies alle disse går
der å være i god stand og «med leilændinger besatte» og av sådan
bonitet, at de kan ventes å bli bebodde, mens Bjartnes av elve
brudd «årlig tager skade». Makeskifteskjøtet er av 20. juli 1742,
tgl. 4. mars 1743.
Ifølge skjøte av 29. mai, tgl. 1. juni 1739, hadde Kliiver kjøpt
de 2 øre uten bygsel, som tidligere hadde vært krongods, men som
nu Tomas Davidsen Jelstrup eiet. Kjøpesummen var 24 rdl.
foruten «den belovede skjøttingsøre til min (Jelstrups) kone».
Bjartnes hadde på oberstløitnant Kliivers tid 10 husmanns
plassen Da han var blitt eier av gården, fortsatte han de for
bedringer og forskjønnelser, som var påbegynt av Brun. Omkring
husene plantedes trær, spesielt omtaler Schøning en liten, østen
for gården beliggende lund av gran, bjerk, asp og rogn, plantet
i 6 rader. Midt i denne hadde oberstløitnanten sått en stor sten,
den såkalte St. Olavs skål, som oprinnelig hadde ligget i Klingen,
og om hvilken det fortaltes, at kong Olav under sin reise fra Leks
dalen til Verdalen hadde spist på den eller hatt til hensikt å ut
hule den til en skål, men blev hindret deri ved sine fienders an
komst. Stenen, som er flat ovenpå, hvor den holder 13/ il 3 /i alen i
tverrmål, men avlang rundaktig under, ligger nu ved innkjørselen
til gardsplassen på Bjartnes. Den var sått på en tykk trefot som
et slags havebord inne i lunden med benker og et stakitt omkring.
På det sted i Klingen, hvor den var tatt, skal der ha ligget
ennu en sten, St. Olavs kovle, omtrent av samme skikkelse. Det
så ut, som de to oprinnelig hadde vært én sten, som var kløvet.
Oberstløitnantens sønn tenkte å føre også denne til Bjartnes, for
teller Schøning.
Oberstløitnant Kliiver var sønn av Johan Vilhelm Kliiver.
Denne , som er stamfaren til den norske Kliiver-familie, var født
i Kurland i 1652 på herregården Candow og kom til Norge anta
gelig under Gyldenløvefeiden. Schøning sier, han kom sammen
med Folkersahm, som siden blev generalmajor sønnenfjells; men

----
285 Bind III
---
dette kan neppe være riktig; ti Folkersahm blev innkalt i 1664 av
hertug Jakob av Kurland for å bestyre dennes jernverker . Eidsvoll.
Derimot kan han nok være kommet under Gyldenlovefeiden, i
hvilken Folkersahm gjorde tjeneste som partigjenger
Tohan Vilhelm Kliiver drev det ikke lenger enn til abh loitnant.
Som sådan var han den siste, som den 12. september 1718 røm
met Steine skanse for svenskene un
der Armfelt.
Sønnen, oberstløitnant Lorents
Didrik Kliiver, begynte som kap
tein des armes (kommandersersjant),
blev fenrik ved 1. Trondhjemske na
sjonale inf.reg. 1729, titulær pre
mierløitnant 1735, virkelig premier
løitnant 1736, titulær kaptein og in
spektør over skiløperne 1740, virke
lig kaptein ved Nordenfjelske ski
løpere 1747, titulær major 1752,
oberstløitnant 1766. Før han kom
til Bjartnes, hadde han siden 1723
vært bygselmann på Lyng nordre
efter sin svigerfar, sersjant Torkel
Miiller.
Oberstløitnant Kliiver døde på Major Lorents Didr i k Kliiver.
Bjartnes i 1771, og enken, Selle Efter billede,
Marie, som var datter av Broder tilh# f r k. Wangberg, T.hjem.
Boysen Hagen på Maritvold, hadde
gården til sin død i 1782. Også i
hennes tid fortsattes forbedringene
på gården, hvis drift vel i denne
tid lededes av sønnen, den senere
(Underskriften lyder:
«Frimodig gikk han alt imøde.
Han leved fri — og fri han
døde.»)
major Lorents Didrik Kliiver. På Bjartnes og Haug tilsammen
var i 1774 tilsådd 365 mål. Haug hadde oberstløitnanten kjøpt
Efter Selle Maries død overtok Lorents Didrik både Bjartnes
og Haug Den siste gard utstykket han i 1783 i 10 små bruk
hvorav det ene, Haug med skogstrekningen Garåen, vedblev å
følge Bjartnes, de andre blev solgt til selveiere. (Se Haug).
Kliiver blev sekondløitnant ved Nordenfjelske infanteriregiment
1772 forsatt som premierløitnant til 1. T.hjemske inf.reg. 1773
kapteinløitnant 1786, kaptein 1788, efter omorganisasjonen 1789
s å ansatt som kaptein ved 1. T.hjemske inf.reg. (Ytterøyske kom
pani), kaptein ved de 3 nordenfjelske skiløperkompamer 1791,
titulær major 1801, virkelig major og kommandant for de 3 søn


----
286 Bind III
---
nenfjelske skiløperkompanier 1803, men beholdt sitt kompani ved
Nordenfjelske skiløpere, tok avskjed med 300 rdl. i pensjon 1804
Major Kluver innførte store forbedringer på Bjartnes. Efter
sin tid var han en meget dyktig jordbruker og har skrevet en liten
jordbrukslære, kalt «Bonde-Praktika», utgitt i 1815 av «det Kon
gel lg Norske Videnskabers Selskab», hvorav han var medlem På
Det i 1784 opsatte stenfjøs på Bjartnes.
Bjartnes bygget han nye hus; det stenfjøs, som ennu står, har han
bygget i 1784; årstallet er innhugget på en sten i veggen. Ved
bygningen av dette begikk han dog den vandalisme å ta stenen fra
minene av den gamle St. Andreas kirke på Haug, hvorav dengang
ennu den nordre mur stod igjen.
Han anla et teglverk ved Forbregd og en vindmølle til drift av
dette. Anlegget kom dog ikke til å svare regning. (Se Forbregd).
Som «viceveimester» anla han flere veier i bygden. Han fikk
også bygdens folk til å bygge bro over elven både ved Østnes og
Holmen; men begge blev revet bort av en stor flom samme høst
som de var ferdig. Han la også planer til en bro ved Verdalsøren,
men fikk den ikke gjennemført. I 1790 fikk han begge sider av
veien fra Verdalsøren til Stiklestad beplantet med en allé av bjerk,
rogn, furu, asp og pil. Fra hovedveien og inn til husene på Bjart
nes plantet han også allé; et par furuer av denne står ennu.
Major Kliiver var ikke gift, men hadde med Marta Larsd.
Øren (Lars-Smed-Marta) en uekte datter, Elsebe, som var op
fostret hos ham, og som han lyste i kull og kjønn. Sin formue
disponerte han ved testamente av 28. desember 1818, konfirmert


----
287 Bind III
---
7. februar 1820 og tinglest 3. oktober 1822. Ifølge dette skulde
hans gårder 1 år efter hans dod brukes til fordel for datteren,
som tilpliktedes ikke å foreta nogen forandring med husmennene
«eller mine andre eiendele».
Bjartnes med part i sag og skogstrekningen Garåen gav han
til innlosning efter lovformelig vurdering for å benyttes som amt
mannsbolig for Nor
dre Trondhjems amt.
Hvis ikke dette til
bud blev mottatt,
skulde datteren El
sebe og efter henne
hans eldste og nær
meste pårørende væ
re berettiget til å
innløse den på sam
me måte. Dog tokes
det forbehold, at Lil
lemarken skulde hol
des uforandret og
hans gravsted urørt.
Av gården skulde år
lig svares til univer
sitetet \V± tdr. bygg.
Bjørken med sag,
skog og mark skulde
tilfalle hans foster
sønn, Johannes Se
valdsen, for 300 spdl.
«uagtet han forlod
min tjeneste», men
skulde først tiltres,
efter at enken på
gården var død. Hvis
han ikke vilde overta
Lillemarken ved Bjartnes 1813.
Efter tegning av L. D. Kliiver.
den, skulde Elsebe og efter henne eldste pårørende inntre i hans
rettigheter. Av denne gard skulde der svares årlig V 2 td. bygg
til universitetet.
Tvistvold med hus og jord på Fætten tilfalt Marta Larsdatter
Øren til bruk uten avgift, og efter hennes død skulde den gå over
til Elsebe eller eldste pårørende. Av denne eiendom skulde svares
Vi td. bygg årlig til universitetet.
Jordpartene Hammelen, Saukin, 2 båtnaust ved Øren, et ved
Tronesskaget, båter, fiskeredskaper, hus, kreaturer, mobler etc.


----
288 Bind III
---
skulde 1 y*. år efter hans død selges ved auksjon, og av de for
dette og hans øvrige eiendeler innkomne penger skulde Anne
Sivertsdatter Haug, enken efter Sevald, ha 200 spdl., Anne, konen
til Anders Toresen Skrudupladsen, 60 spdl., og beholde sine plas
ser til sin død. Piken Maria, datter av Margrete Lund, hos Marta
Major Kliivers og hans datters gravsted
på Bjartnes.
(I bakgrunnen sees husene på Bjartnes).
Fot. E. Musum
Larsdatter Øren, skulde ha
160 spdl. og hennes bror
Jørgen 60 spdl. De hus
menn, som skyldte boet no
get, fikk gjelden eftergitt. De
tjenere, som var i hans brød
og blev hos hans datter 1
år efter hans død, fikk hver
10 spdl. i gratiale. Den hos
Kluver opfostrede dreng, Si
vert, skulde ha 60 spdl.
Av det tiloversblevne
skulde 120 spdl. tilfalle kap
tein Lorents Didrik Kluver
og 120 spdl. kaptein Søren
Holst for assistanse ved skif
tet og for å besørge hans be
gravelse, 200 spdl. skulde
deles mellem barna til hans
bror, kaptein Broder Vil
helm Kluver på Bunes, og
barna til hans søster, Beret
Maria, som hadde vært gift
med Peder Kristofer Krog,
sogneprest til Frosta. Dyr
læge Haldo Dahl fikk 80
spdl. for å gjennemse og
ordne hans papirer. Av det,
som var igjen, skulde dat
teren Elsebe ha 2 tredie
deler og broren, major og
tollkasserer Johan Vilhelm
Kliivers sønner en tredie
del.
Tradisjonen vil vite, at flere av major Kliivers testamentariske
arvinger efter våre nuværende arvelover vilde ha hatt mere enn
en testamentarisk rett til arv. Man sammenligne, hvad han i
muntre øieblikke skal ha angitt som grunn til sin ugifte stand,
nemlig at han fryktet for ikke å kunne forbli sin hustru tro. Men,


----
289 Bind III
---
hvorom nu allting er: hadde han sine svake sider sa var han
utvilsomt også i besiddelse av meget verdifulle egenskaper og har
hatt en overmåte stor evne til å vinne bønderne for sine ldeer.
Han må derfor betraktes som en av dem, som har bidratt til a
sette preg på bygden for lang tid. Ennu lever hans minne efter
100 års forløp friskt blandt bygdens folk. .
Maior Kluver og hans datter Elsebe er begravet i et privat
gravsted, som han i 1805 fikk tillatelse til å innrette for sig i gar
dens utmark «Lillemarken». Her har han gjort alt istand i god
tid, ser det ut til; ti allerede fra 1813 er der en tegning av grav
stedet utført av hans brorsønn, Lorents Didrik Kluver pa Bunes.
Stedet ligger et godt stykke vestenfor husene på Bjartnes, men
omgivelsene er nu forlengst inndratt i gårdens dyrkede innmark.
På hans grav står en bauta med følgende inskripsjon:
Øverst i en oval:
Her hviler
Norges, Videnska
bernes og Sanhedens ven,
Hr. Major L. D. Kluver
Fød 1750 Død
1820
Og nedenunder i en firkant:
Et Skiold hans lyse ho
ved var
Mod Skiebnens mørke dage
Tilfreds og glad han byr
der bar
Som andre grusomt nage.
Stenen er ca. 1,80 m. høi over jorden. Av trærne om den står
*iu kun en gammel hegg igjen. .
Major Kluver døde i 1820 og da Departementet i sknvelse av
29 juni s å hadde avslått å innkjøpe Bjartnes til amtmannsgard,
overtok datteren Elsebe ifølge testamentets bestemmelse garden.
Hun giftet sig med Peder Arntsen, som hadde tjent hos henne pa
Bjartnes. Ekteskapet var meget mot morens vilje. Marta Lars
datter protesterte i en skrivelse av 11. november 1825 til prost
Brandt- «Til dette giftermål giver jeg ikke mit samtykke, førend
det efter nøie overveielse af hendes formynder og afdøde major
Kliivers nærmeste pårørende bliver samtykket.»
Elsebe døde i barselseng allerede juleaften 1825 og blev be

----
290 Bind III
---
gravet ved Stiklestad kirke. Enkemannen søkte året efter om å få
op ta hennes lik og begrave det ved siden av hennes far, og det
blev innvilget ifl. skrivelse av 4. november 1826. Peder Arntsen
kom siden til Volen, idet han i 1826 blev gift med Kristine, datter
av Jon Villumsen Volen.
Bjartnes gikk nu ifolge testamentets bestemmelse over til maior
og tollkasserer Johan Vilh. Kliiver. —
Fra 1807 finnes en fullstendig beskrivelse av gårdens bebyg
gelse i anledning av en assuransetakst. Der var da følgende hus*
m ffV? ning , shl , ls : 38 alen *****> n y bordklædt, søndre side hvitmalt,
nytt tak av teg sten pa søndre, never og lekter på nordre side. På
bygningen klokkehus med matklokke. Det inneholdt: Forstuedør
med 1 fag vinduer, 2-fags stue med en jernovn til folkene, der in
nenfor et 1-fags kammer. Like for forstuen et 2-fags kjøkken og
2 1-fags spiskammere, i kjøkkenet skorsten av teglsten, malte veg
ger og loft. I midten en 3-fags spisestue med en 3-etasjes jernovn
panelt loft og vegger, fint målet. Innenfor denne et 1-fags sovekam
mer uten ovn, vegger med voksdukstrekk. Innenfor dette et 2-fags
sovekammer med. en jernovn, veggene betrukket med voksduk Ved
siden av disse en 3-fags storstue med en smukk grøtstensovn, voks
dukstrekk på veggene.
I 2. etasje: En stor sval over ytterdøren, 1 fag, overloft der
innenfor en 2-fags sal med en 2-etasjes ovn, overloft. målet' der
utenfor et 1-fags klækammer. Ved siden av dette et 2-fags målet
oft uten ovn, derved 2 1-fags klækamre. Over spisestuen et 2-fags
Joit uten ovn med malte vegger, der innenfor et 1-fags loft ved
siden av dette et 2-fags målet og panelet loft uten ovn samt et
1-tags klækammer, endelig over storstuen en 2-fags sal. Ovenpå
disse rum var der mørkelofter. Takst 2000 rdl.
2. En bygning på Østre side av gardsplassen, bestående av et
kontor og kammer med 3 fag vinduer og ovn, gipset og malt, ved
siden derav 2 2-fags kjøkkener med innmuret kopperkjel, 3-fags
bryggerhus, hvon også en innmuret kopperkjel. Disse er grunn
muret til loftsværelsene med tømrede overværelser og teglstenstak.
i Hukt med disse og under samme tak var fremdeles en stor bod et
dreierkammer med 2 fag og overloft, en fiskebod, vognremisse ved
skjul lave med 2 stål, treskerum av tømmer med never og torvtak 9
Takst 1000 rdl.
3 På søndre side rett imot hovedbygningen, en kornlåve på
tres^r^gf^d, 38 ** ""■ ™*» brad ™ d 2 *™ °*
4. På vestsiden av gardsplassen en bygning med bord- og sten
tak grunnmuret til loftsbjelkene, med 4-fags småfefjøs og bordloft
et halmrum, et stort fjøs med 4 fag, hestestall 4 fag med underloft
av bord og ny mnredning. I sammenheng med denne en 1-fags
borgstue med skorsten og torvtak 1000 rdl
5. Stabbur, 130 rdl.
6. Smie østenfor husene, 50 rdl.
7. Stabbur ved den østre og søndre ende av storlåven, 130 rdl.

----
291 Bind III
---
8. Stabbur for vestenden av samme låve, 100 rdl.
9. Stabbur tett ved foregående, 100 rdl.
Tilsammen 5000 rdl. I gården, tett ved hovedbygningen var
vannspring, endog i bryggerhuset, hestestallen og fjøset.
Ved en takst i 1821 blev de samme bygninger verdsatt til 2950
rdl. Det heter da, at takene likesom innredningen i uthusene er
adskillig brostfeldig. I 1824 var der atter takst; den kom da op
i 3300 spdl.
Major Johan Vilh. Kliiver overdrog ved skjote av 25. mars,
tgl. 1. juni 1826, Bjartnes tillikemed gårdparten Haug, 20 mkl.,
og skogstrekningen Garåen til sin eldste sonn, sekondloitnant Lo
rents Didrik Kliiver, for 2950 spdl.
Året efter blev gården solgt ved auksjon. Det heter, at
rekvirenten begjærte liebhabere gjort opmerksom på de for
trinlige herligheter og inventarium, hvoriblandt foruten spring
vannet og sagbruket samt kvernbruket, 4 jern- og 2 grotstensovner,
tårnur etc. Hoistbydende blev distriktslæge Hermann med 3435
spdl. Han fikk skjote 10. april, tgl. 4. juli 1828.
Hermann solgte straks efter gården for 3850 spdl. til Jens
Jenssen Lodgård av Melhus. Skjote 29. mai, tgl. 15. august 1828
Det fortelles at Lodgård kom vandrende til bygden med skreppen
på nakken. Da han spurte doktor Hermann, hvad han vilde seige
gården for, hadde denne halvt i spøk nevnt en sum og sagt, at
hvis han kom med dette belop, skulde han få den. Dermed teiler
Lodgård pengene op av skreppen, og Hermann kunde for skams
skyld ikke gå fra sitt ord.
Lodgård solgte gården ved skjote av 31. mai, tgl. 19. juni 1835,
til Nikolai Kristian Sandborg for samme pris, så han tjente ikke
noget på handelen.
I 1835 var besetningen 7 hester, 35 storfe, 83 sauer og 2 geiter
og utseden 3% tdr. bygg, tdr. havre og 60 K tdr. poteter.
Sandborg døde allerede i 1840, og enken Trine hadde nu går
den en rekke år, inntil hun ved skjote av 1. oktober 1852, tgl. 17.
august 1853, solgte den tillikemed Garåen for 4000 spdl. til Lars
Olsen Bleke av Melhus. Denne var kommet til bygden i 1820, da
han kjopte By mellem, som han hadde til 1825. I 1822 kjøpte han
Vinne og i 1829 Vist nedre sammen med Ole Nilssen Valstad fra
Klæbu. Vist solgte han allerede i 1830, Vinne hadde han til 1834,
da han solgte den og kjøpte Baglan, som han hadde til 1841. I
1831 hadde han kjøpt Flåtten, som han hadde til 1842. Han var
i det hele en svært drivende kar og skal til forskjellige tider ha
eiet 14 gårder i Verdalen; dessuten drev han med hestehandel.
I skjøtet til Lars Olsen forbeholdt Trine Sandborg sig ophold
på Bjartnes for sig og familie 14 dager hver sommer og i denne
tid 1 kanne melk daglig.

----
292 Bind III
---
Lars Bjartnes utvirket i 1844 en avfelling i skylden, idet det
blev oplyst, at gården, som var avfelt i 1837, siden hadde mistet
60 mål ved elvebrudd, fornemmelig vinteren før. I 1848 var der
atter avfellingsforretning. Elven hadde da de 4 siste år brutt ut
yderligere 70 mål åkerland og et par mål skog, hvorefter skylden
blev nedsatt til 18 dal. 2 ort 18 sk., parten Haug iberegnet.
Gårdens besetning var i 1865 6 hester, 16 storfe, 30 sauer og
2 svin og utseden % td. rug, VA tdr. bygg, 30 tdr. havre og 15
tdr. poteter. Under gården lå følgende 6 husmannsplasser:
1: Visøien. 2: Marken. 3: Stenerstuen. 4: Bjartnesnesset. 5:
Bjartnesstuen. 6: Bjartnesøran.
På disse plasser var det samlede husdyrhold 7 storfe og 15
sauer og utseden 1 % tdr. bygg, 6K- tdr. havre og 13V* tdr. poteter.
Lars Bjartnes var gift med Marit Nilsdatter Øie. Hennes bror,
Ole Nilssen Øie, som var gift med Sara Pedersdatter Rosvold,
døde på Baglan i 1840, og Lars tok da til sig hans barn. Det var
Nils (Øgstad), Johannes (Næs), Peter, Karen (Salater) og Mar
tinus (Bjartnes).
Ved skjote av 14., tgl. 17. mars 1873, overdrog Lars garden
til Martinus for 2000 spdl. og kår. Han døde som kårmann på
Bjartnes i 1886, 96 år gammel.
I 1875 hadde gården en besetning på 8 hester (hvorav 2 under
3 år), 3 okser, 16 kyr, 2 ungnaut og kalver, 51 sauer og lam, 21
geiter og kidd og 5 svin og griser og utseden var % td. hvete 4
tdr bygg 32 tdr. havre, Yé td. havre til grønnfor, V 4 td. erter, 12
tdr poteter og % mål anvendtes til andre rotfrukter. Der var 5
husmannsplasser, hvorpå føddes 2 okser, 6 kyr, 3 ungnaut og
kalver, 25 sauer og lam, 2 geiter og kidd og 3 svin og saddes 1 A
tdr. bygg, 7 tdr. havre og 21 tdr. poteter samt anvendtes Å mal
til andre rotfrukter.
Martinus Bjartnes døde allerede i 1877, og enken, Anne Marta
Røstad drev så gården til i 1880, da hun blev gift med Mikal
Stuskin, som så hadde den til 1913, da han overdrog den til sted
sønnen, Peter Martinussen, for 40 000 kr. Denne eier garden
fremdeles. . .
Ved utraset i 1893 blev en husmannsplass ødelagt; dessuten
blev der overslammet omkring 200 mål åkerland samt all havne
gang og flere hundre mål olderskog.
Fr as kilte par ter:
Kirkehaug, gårdsnr. 25, bruksnr. 2, blev fraskilt ved skyldset
ningsforretning av 5., tgl. 9. oktober 1874, skyldsatt for 1 ort 22
sk (mk 0.89) og av Mikal Anderssen Stuskin på Bjartnes solgt
for 1300 kr til Peder Moe på Haugslien ved skjote av 17. juni,

----
293 Bind III
---
tgl. 16. august 1882. Den har siden vært drevet under Haugslien.
Eiendommen tilhører oprinnelig Haug, nemlig den del, som
ved Kliivers salg i 1783 blev lagt under Bjartnes. På denne har
den gamle Haug kirke stått. Tomten kan ennu tydelig sees, og i
den tidligere elvemæl ligger brokker av sten og kalk. Kliiver har
formodentlig beholdt denne part nettop for å kunne benytte de
gamle kirkeruiner som stenbrudd.
Kirkehaug — stedet, hvor Haug kirke stod. I bakgrunnen Bjartnes.
Fot. E. Musum.
Dessuten er der omkring 1900 frasolgt 2 husmannsplass er på
ca. 15 mål hver, en på søndre og en på nordre side av elven.
Omkring 1906 frasolgtes Løvli, 10 mål, til kirkesanger Slapgård
og i 1916 Løvli søndre, ca. 40 mål, til Johannes Lyng.
(Kluver-ætten).
A.Johan Vilhelm Kluver, f. 1652 på herregården Candow i Kur
land, f 1739 i Overhalla. Var først sersjant, blev fenrik i Trond
hjemske marinebataljon 1687, forsatt til Trondhjemske nasjo
nale infanteriregiment 1688, premierløitnant 1698. Var premier
løitnant ved Steine skanse, da denne 12. septbr. 1718 blev over
gitt til svenskene. * 16. . Birgitte Bilderling, f. 16. . i Jåmtland-
B 1. Johan Vilhelm Kluver, kaptein, f. 1689, f 16. febr. 1756.
Skarsvolden i Fosnæs. * Anna Rist, f P- Skarsvolden 1764.
Cl.Ulrik Ferdinand Kluver, kaptein, f. 2. januar 1721,
t 1790 i Namdalen. * *) 1753 på Mære i Stjørdal m.
Christiane Christine Harboe, dtr. av oberst ved Nor-
19


----
294 Bind III
---
denfjelske dragonregiment Frants Christian H., (f 1753
p. Mære) og Megtel Christine Berg. * 2 ) 1758 Anne
Severine Lothsd. Bogarth. De blev skilt 1774 (da han
fant henne i seng med sin tjener). Han hadde med Gun
hild Olsd.:
D l.°Ole Fredrik Kliiver, f. i Stjørdal 1776.
D 2. Otmar Ferdinand Schliffenbach Kliiver, løitn., f.
1764, f p. Bjartnes 1787, ugift.
D 3. Christiane Vilhelmine Kluver. * 1774 i Stjørdal m.
Tomas Reinhold Ziegler, Kongsberg.
C 2. Christian Vilhelm Kluver, kaptein, f. 1723, f 1800 p.
Røros. * Abel Christiane Dass, dtr. av proprietær An
ders D. og Åsel Marie Hass.
D 1. Johan Andreas Kluver, kaptein, f. 1767, f 1828 p.
Verdalsøren. * 1700 i Fr.stad m. Ditlevine Marie
Pedersd. Neuman.
D 2. Anna Ursilla Kluver, f. i Sparbu 1776, f P- Tromso
1850. Hun var først forlovet med løitnant Teodorus
Hagen, f 3. febr. 1706, og fikk 300 rdl. efter ham.
* 170. Søren Schjelderup Holst, kaptein, f. 1775,
f 1822 p. Inbryn i Stod, sønn av Claus Holst til
Rorosgård og h. Johanne Bergman.
C 3. Anna Dortea. * Svend Nordahl, f 27. septbr. 1780, først
holzførster og bodde p. Hognæs i Fosnes, siden fogd i
Namdalen.
Johan Christopher Kluver, loitnant, gikk under navnet «Lang-
Kliiver», f. 1600, f 1753 p. Levanger. * Anna Katrine
Kristensd. Morsing, f. 1686, t 1765 p. Levanger.
C 1. Johan Christian Kluver, underoff. ved livgarden tilfots i
Kjøbenhavn, f. 1721, f i Ostindia, ugift.
C 2. Birgitte Kluver, f. 1732. * Ole Ørbeck, prokurator p.
Levanger, f 1765.
D 1. Maren Marie, f. 1760.
D 2. Johan Christian, f. 1 764.
Jacob Ludvig Kluver, kaptein, bodde p. Melhus i Beitstad, f
1604, f 1740. * 1721 i Verdal m. Marie Sophie Christiansd.
Brun, f 1785 p. Levanger.
C 1-Christian Kluver, f. p. Levanger 1722, f som barn.
C 2. Johan Christian Vilhelm Kluver, kaptein, dbt. i Verdal
1724, f 1700 i Surendalen.
C 3. Elen Kluver, f. 172., f 1754 i Beitstad. (Hun hadde
med løitn. Christian Rasbech sonnen Peter, f. og f 1754).
C 4. Beret Katrine Kluver, f. i Beitstad 1728.
C 5. Hans Jaob Kluver, handelsmann, Hjoringnes, Sunnmøre,
f. 1730. * 1750 Susanne Katrine Dornick.

----
295 Bind III
---
C 6. Anna Dortea Kluver, f. i Beitstad 1732, f 1803 p.
Levanger, ugift.
C 7. Margrethe Kluver, f. i Beitstad 1734, f 1707 p. Lev
anger, ugift.
C 8. Peder Christopher Kluver, f. i Beitstad 1736, f 1755.
C 9. Beret Kirstine Kluver, f. i Beitstad 1739, f 1832 i Åle
sund. * Christian Friil, skipper og handelsmann, Val
derhaug, Sunnmøre.
D 1. Maren Susanna Friil, f. 1776, f 1814 p. Tautra.
* 179. Peter Hartvig Lund, koffardikaptein, f.
1770, f 9. aug. 1852, sonn av overtollbetjent i
T.hjem Hartvig Peter L. (1732—1808) og første
hustru.
CIO-Anne Kirstine Katrine Brun Kluver, f. 1741, f 1812 i
Fattighuset. * 1764 i Domk. m. Åge Amundsen Løche,
skreddermester, t 1798.
D 1. Anne Kirstine Løche, f. i T.hjem 1766.
D 2. Jacob Ludvig Kluver Løche, skomaker, f. i T.hjern
1767.
D 3. Sara Christiane Løche, f. i T.hjem 1769.
D 4. Sara Christiane Løche, f. i T.hjem 1771.
D 5. Johannes Løche, f. 1772.
D 6- Johan Christian Løche, skredder, f. i T.hjem 1773.
D 7. Johan Fredrik Løche, parykkmaker, f. i T.hjem
1775.
D 8. Lorents Peter Løche, f. 1777.
D 9. Maren Marie Løche. * Hans Evensen Qvidal,
matros.
E 1. Martinus Qvidal, f. 1787.
E 2. Johannes Qvidal, f. 1788.
E 3. Anne Katrine Qvidal, f. 1790. * Valdemar,
matros.
E 4. Dortea Margrete, f. 1792.
D 10. Åge Andreas Løche, skredder, f. 1784.
C 11. Johan Christopher Kluver, f. i Beitstad 1743.
Cl 2. Peder Christian Kluver, handelsmann, Sunnmøre, f. i
Beitstad 1748. * ') 1771 i Beitstad m. Johanne Katrine
Dornick. * 2 ) Anne Elisabet Bladt, t 1820 p. Sunnmøre.
Hennes brorsønn Christian Martinus Bladt, blev hen
nes arving ifl. testamente.
Lorents Didrik Kluver, Bjartnes, oberstløitnant, f 1700, f P
B. 1771. •*) 1720 Anne Marie Muller, f. 1691, f 1748, dtr.
av sersjant Torkel Henriksen Muller på Lyng nordre *-)
1749 Selle Marie Hagen, f. 1718, f 1783. (Se Hagenætten,
Maritvold).
v

----
296 Bind III
---
Lorents Didrik Kluver, Bjartnes, major, f. 1750, f 1820, ugift.
D 1." Johan Kliiver, f. 1780, t 1811. Sekondloitnant ved Nor
denfjelske skiloperkcrps 1803, premierloitn. 1808, av
skjed med kapteins grad og 180 rdl. i pensjon 1811. Han
druknet under badning i Verdalselven. (Mor: Anne
Sivertsd. Haug).
D2."Elsebe Marie Kliiver, f. 1708, t 1825. (Mor: Marta
Larsd. Øren). * 1825 Peder Arntsen Bjartnes.
Anne Marie Kliiver, f. 1751, t 1763.
Broder Vilhelm Kliiver, Bunes, kaptein, f. 1754, f 1816. *
1788 Sofie Hersleb Krog, f. 1771, f 1848. Dtr. av sogne
prest Jakob K.
D 1." Margrete, f. 1787, t 1825 (mor: Margrete Andersd.
Tiller. Se Slapgårdsætten).
D 2. Jakob Hersleb Krog Kluver, f. 1780, f i T.hjem 1828.
Norsk landkadett 1804—08, fenrik ved 1. T.hjemske
inf.reg. 18C8, sekondloitn. og premierloitn. 1810, kaptein
1814, kammerjunker, kompanichef ved T.hjemske inf.bri
gade 1818. Han var forst forlovet med Albertine Ovidia
Krog, dtr. av sogneprest Ove Kristian K.; men forlovel
sen blev hevet. * 1813 Christine Bruun Sommer, f. 1700,
t 1854, dtr. av kjopmann i T.hjem Hans Jessen S. og h.
Maren Bruun Wasmuth.
E 1. Hans Vilhelm Thura Kliiver, tollbetjent i Stavanger,
f. 1814, f i T.hjem 1867. * Anna Ovidia Reitan,
f. 1828.
E 2. Lorents Kliiver, f. 1816, f s. år.
E 3. Jacob Hersleb Thode Krog Kliiver, f 10. mai 1825.
E 4. Maren Sofie Kliiver, f. 16. mars 1820, f s. år.
D 3. Lorents Didrik Kliiver, major, bekjent antikvarisk for
sker og forfatter, f. 23. desbr. 1700, f 5. januar 1825 i
T.hjem. * 22. april 1813 Anna Birgitte Marie Krog, f.
2. april 1787, dtr. av sogneprest i Melhus Ove Kristian
K. og h. Albertine Sylow.
E 1. Johannes Sejersted Kliiver, f. 26. mars 1814, f 6.
oktober s. år.
E 2. Torvald Kluver, f. 31. mai 1815, f 24. novbr. s. år.
E 3. Christian Vilhelm Kluver, lensmann, f. 11. oktbr.
1816.
E 4. Laura Kluver, f. 13. januar 1818, f 8. april 1864
* 13. januar 1840 i Stjordal m. Anders Bernhofi,
fogd i Strinda og Selbu, f. 20. septbr. 1801, sonn av
sogneprest i Trano Tobias Brodtkorb B. og h. Anna
Elisabet.
D 4. Sille Marie Hagen Kluver, f. 6. juli 1705, t s. år.

----
297 Bind III
---
D 5. Edel Katrine Thode Kliiver, f. 27. novbr. 1796. * 7.
januar 1824 Hartvig Peter Lund på Bunes, kaptein, f
-10. oktbr. 1796, f 25. mars 1859, sonn av ovennevnte
koffardikaptein Peter Hartvig L. og h. Maren Susanna
Friil.
D 6. Sille Marie Hagen Kluver, f. 20. febr. 1798. * 3. oktbr.
1819 Eilert Kristian Hegrem, loitnant, f. 1788, f 11.
febr. 1832.
D 7. Anna Marie Kluver, f. 1800.
D 7. Inger Marie Krog Kluver, f. 1805, f 1855. * Henrik
Westgård.
Johan Vilhelm Kluver, major i Jylland, tollkasserer i T.hjem,
f. p. Bjartnes 1755, f 1829. * i Kjøbenhavn 1802 m.
Adolphine Christine Bie, f 1843, 71 år gl., dtr. av lotteri
inspektør B. i Kjøbenhavn.
Dl.Lorents Didrik Kluver, kaptein, f. 1804, f 1866. * 5.
mars 1836 Karen Elisabet Klingenberg, f. 23. april
1807, f 3. mars 1878 under besøk hos broren, dr. K. i
Eidsberg, dtr. av forstander Carsten Volqvarts K. og
Adelheid Schmidt.
E 1. Johan Vilhelm Kluver. * 1861 Beret Muus.
F 1. Elen Sofie Kluver, f. 1865, f 1880 p. Steinkjer.
D 2. Simon Laurits Kluver på Nybo i Ørskog, Sunnmøre,
kaptein, f. 1809, t 1878. * 183 . Elise Døsher.
El. Simon Laurits Kluver, f 1845.
E 2. Robert Kluver. * Anna Voigt.
F 1. Laura Elise, f 1876 i Tønset, P/2 år gl.
E 3. Ida Johanne Kluver, f. 1847, f 4. juli 1883 p. Nybø
i Ørskog.
D - Johan Vilhelm Kluver, sjøløitnant, magasinforvalter, f.
1810. * 184. Sofie Kristiane Due, f. 1824, dtr. av
tollinsp. D., Kr.ania.
E l.Oluf Kristian Kluver, iæge, f. 1847. * i Bergen m.
Sofie Jessen, f. 1851.
F 1. Marie Kluver, f. 1880.
E 2. Lorents Didrik Kluver, styrmann, f. 1848.
E 3. Anna Katrine Kluver, f. 1851. * Marius Friman
Dahl Dietrichson, tollkasserer i Ålesund, f. 1846, f
1912.
E 4. Johan Vilhelm Kluver, f. 1854, f 1881 p. Horten.
Beret Marie Kluver, f. p. Bjartnes 1. novbr. 1758, f 17. aug.
1804. * 1780 Peder Kristofer Krog, sogneprest p. Frosta, f.
i Verdalen 5. april 1748, f 10. febr. 1808, sønn av sogneprest
i V. Peder Offesen K. og h. Sofie Hersleb.

----
298 Bind III
---
C 6. Elsebe Marie Kliiver, f. p. Bjartnes 30. juni 1760,
t 22. oktbr. 1774.
B 5- Fredrik Ferdinand Kliiver, f. 1703, bodde p. Brodreskift,
Stadsbygd, fP- Byneset. *') 1727 i Stadsbygd med Eli
Andersd. By fra Byneset (enke efter Kristen Brødreskift,
med hvem * 1721). * 2 ) Mette Berntsd., f i T.hjem 5.
april 1745.
C 1. En sonn, som bodde på Brodreskift.
C 2. Johan Vilhelm Kliiver, snekkermester, bodde p. Kalv-
skindet, t 1- novbr. 1760. * Beret Olsd. Roros eller
Ross. (Hun * 2 ) snekker Mons Olsen).
D 1. Karen Marie Kliiver, f. 1756.
B 6. Engel Dortea Kliiver (enke 1739), f 1772 p. Hallems
stoen. * En underofficer i Overhalla.
A 2. Jens Jorgensen, f. 16.., tommermann, f 9. april 1739 i
T-hjem. * 17. . Sara Jonsd., f. 16.., levet ved mannens dod.
Hans 6 brorbarn opgis som ovenfor nevnt B I—B1 —B 6. Ved
registreringen: solvmynt 20 rdl., solv 50 lodd, gården 250 rdl.

EKLE  Gårdsnr. 26.

Ekle på Stiklestad 1924 
Nav net: a ÆikliSi 1325. af Eckledhi 1430. Eklii, Ekly 1520.
Eccle 1558. Eckle 1559. Eckle, Ecklen 1590. Ekle 1610, 1626.
Echlo 1626. Echle 1664, 1723.
Eiklib (intetkjonnsord). Ordet finnes kun en enkelt gang i den
oldncrske literatur, i frostatingsloven XIII. 10, og betyr der et med
åpning (lid) forsynt innelukke, hvor en elvebåt (eikja) ligger.
Samme navn finnes også i Gol, i Orkdalen og i Strinda; alle tre
steder ligger gårdene likesom her nær en storre elv.
Skyldcn: Man kan fra meget gammel tid skjelne mellem to
gårder, som vi efter en senere tids bruk kan kalle Ekle ostre og
vestre.
Ekle vestre hadde i 1650 en skyld av 2X> spand; men er før
1655 avfelt til 1 sp. 2 ore 12 mkl., og før 1665 atter avfelt 1 øre
12 mkl., hvorefter skylden blev 1 sp. 1 ore. Så kom to avfellinger,
den ene for 1693 på 2 ore, den annen i 1701 på 1 ore, begge
approbert 25. juni 1703. Herefter blev altså skylden 1 ore, og
herved blev den stående til i 1836.
Ekle ostres skyld var i 1650 3 spand, men er for 1655 blitt 2
sp. 1 ore, altså som den annen gard avfelt 2 ore, og ikke lenge
efter må den atter være blitt avfelt 2 ore 12 mkl., altså til 1 sp.
1 ore 12 mkl. Endelig er den som Ekle vestre og og rimeligvis

----
299 Bind III
---
samtidig med denne avfelt 1 øre 12 mkl. før 1693 og 1 øre 12 mkl.
i 1702, begge avfellinger approbert 25. juni 1703, hvorefter skyl
den blev 1 øre 12 mkl. Ved fraskillelse av Eklesøien, som i 1813
blev skyldsatt for 12 mkl., blev nu også denne gards skyld 1 øre,
hvorved den blev stående til i 1836.
Begge gårders samlede skyld er altså gått ned fra 5X> spand
Ekle, sett fra øst 1924.
Fot. E. Musum.
til 2 øre 12 mkl., en nedgang, som er uten sidestykke i bygden,
når man undtar gårder, som er blitt helt ødelagt ved jordskred.
Ved den nye matrikulering i 1836 blev begge gårder skyldsatt
under ett for 10 dal. 3 ort 8 sk. og Eklesoien for 2 dal. 8 sk.
Samme år blev de igjen avfelt til 9 dal. 3 ort 21 sk. og i 1844 til
9 dal. 3 ort 1 sk. I 1907 var skylden mk. 12,60, fordelt på 2
bruk, hvorav bruksnr. 1, Ekle, mk. 12,13.
Eiere. Ekle vestre
Ifølge Aslak Bolts jordebok tilhørte «af eckledhi 1 mark forn
gild» erkebispegodset, således at det spesielt var tillagt «skola
stukuna». Herav fremgår, at 1 gammel mark landskyld i gården
helt fra middelalderen av tillå Trondhjems katedralskole. Det gjel
der utvilsomt samme eiendom, når det i Trondhjems domkapitels
eldste jordebok opføres 3 spand av Eccle under «Prebenda Sande
Crucis Scholæ addita» (d. e. Det hellige korses præbende, lagt til
skolen). Ifølge jordebøkene fra 1600-tallet var den da beneficeret
skolens rektor, og slik vedblev det å være, inntil rektor Benjamin
Dass under 21. desember 1742 fikk kongelig bevilling til å make


----
300 Bind III
---
skifte den til kaptein Lorents Didrik Keiver på Bjartnes mot at
rektoratet fikk Lillevuku. Erklæring forelå om, at Ekle «årlig tager
skade af elvebrud». Makeskifteskjøtet er av 12. februar, tgl. 4.
mars 1743. Siden har gården vært brukernes eiendom.
I denne gard eiet også Stiklestad kirke en landskyldspart, som
efter de omtalte avfellinger beløp sig til 3 mkl.
Ekle østre:
I middelalderen må denne gard ha tilhørt Elgesæter kloster,
idet den i Steinviksholms lens regnskap for 1549 opføres under
Elgesæter gods med en skyld av 4 spand, før 1592 forminnsket til
3 sp. Stiklestad kirke eiet en liten landskyldspart, som efter alle
avfellinger beløp sig til 2% mkl.
Ved reformasjonen gikk gården over til Kronen, i hvis eie den
blev, inntil kapteinløitnant Kristian Brun kjøpte den for 62 rdl.
på en stor auksjon over krongods, som avholdtes i Trondhjem
fra 20. januar til 6. mars 1728. Skjøtet er av 21. september 1729.
Siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Første gang Ekle nevnes, er i 1325, da Anders a
Æiklidi var med og skiftet Lyng mellem Sigurd Jonssøn og Vig
leik Aslakssøn. (Se Lyng).
Allerede i 1520 har der vært 2 Ekle-gårder; ti ifølge mann
tallet for dette år har Otte pa Eklii betalt 3X> lodd sølv, Jon hus
mand ibidem også 2X- lodd, Jwer ibidem 3X> lodd sølv og 1 lodd
sølv for jordegods og Anders husmand på Ekly 3 skilling i skatt.
Det er ikke mulig å avgjøre, på hvilke av gårdene disse opsittere
har vært.
EKLE VESTRE
Jor gen på Ecklenn står i 1549 for 1 pund smør og 4 pund mel
i leding, og i 1559 nevnes Peder i skibskattmanntallet.
Fra begynnelsen av 1600-årene het opsitteren av denne gard
Ellev; han var der til i første halvdel av 1640-årene. Det lille,
vi vet om denne mann, er ikke nettop til hans fordel: Han måtte
i 1631 bøte 14 rdl. «for han overfaldt Oluf Stichsta og hans kvin
de i deres eget hus, der han var did bøden til gjest».
Efter Ellev kom henved 1645 Sevald, rimeligvis gift med fore
gåendes enke. Han er død før 1665; ti dette år er Ole Ellevsen,
formodentlig næstforegåendes sønn, opsitter. Han var 30 år i 1665.
Besetningen var i 1657 2 hester, 16 storfe, 12 sauer og 3 svin,
tienden blev i 1669 sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen
til Vi rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave «och
ellers ingen tilfelde». Skylden blev foreslått nedsatt til 1 spand.
Ole Ellevsen døde 28. juli 1708, 78 år gl. Han efterfulgtes

----
301 Bind III
---
av sonnen, Iver Olsen, som fikk bygselbrev av rektor mag. Anders
Borch, tgl. 28. januar 1709. Iver var gift med Else Kristensdatter
Stiklestad.
Skaden, forvoldt ved svenskenes innfall i 1718 opgis for denne
gard således:
Tilsammen 66 rdl. 48 sk.
Iver døde omkring 1720, og enken Else blev dette år gift med
Tørris Pedersen Bjørgan, som så blev bruker av gården. Han var
bror av Bård Pedersen Jermstad.
I matrikulen av 1723 oplyses, at gården ingen skog har, hver
ken til tømmer eller gjerdsel, men litt older til brenne, seter 2 mil
borte. Den har ingen utmark, men betegnes som «letvunden og
kornvis». Utseden var 1 bpd. rug, 1 td. bygg, 4 tdr. havre, 1 bpd
grå erter, avlingen 30 sommerlass høi og 3 lass ekerhøi og beset
ningen 1 X> hest, 5 kyr, 2 ungnaut og 8 sauer. Tienden blev sått
til % skjeppe rug, 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 12 mk. erter
og 10 mk. ost. Skylden blev foreslått pålagt 6 mkl., og komisjonen
uttaler, at den vel i henseende til sin avling burde vært høiere
ansett, «men som den årlig lider elvebrud, har man ei kunnet
ansette den for mere».
Tørris Pedersen døde i 1741, sannsynligvis som kårmann på
gården. På skiftet efter ham blev boets samlede aktiva 17 rdl. 1
ort 11 sk. og beholdningen bare 5 rdl. 1 ort 21 sk., enda han —
i motsetning til, hvad der var almindelig på leilendingsgårder —
eiet nogen av gårdens hus, nemlig «1 stue med 2 vinduer og loft
over med kammer hos med 1 sengested i stuen, 2 langbænke og
bord med stol under», som alt blev verdsatt til 12 rdl. Av beset
ning registrertes kun 1 sau til 1 ort 8 sk. Else overlevet også sin
annen mann.
Gården var imidlertid av rektor Schancke bortbygslet til Ole
Barosen, som hadde fått bygselbrev 17. oktober 1733, tgl. 4. mars
1734. Hvor lenge han blev der, er übekjent, formodentlig til i
1742, da gården — som ovenfor nevnt — blev makeskiftet til
kaptein Kliiver. Det er å formode, at Ole ikke har kunnet klare sig


----
302 Bind III
---
gjennem uårene 1740—42. Kliiver drev gården som underbruk
under Bjartnes.
Ved skjote av 28. desember 1752, tgl. 3. mars 1753, solgte
Kliiver gården for 180 rdl. til bataljonskirurg Theonymus Blix,
som i 1743 hadde kjøpt Ekle ostre, og hele gården Ekle var således
nu samlet til i 1755, da Blix solgte V- spand av sin samlede eien
dom til vaktmester (senere loitnant) Tomas Lyng, for 400 rdl.
Ifolge skjotet, som er av 3. juni 1755, tgl. 1. juni 1756, skal dette
være 1 ore av Ekle vestre, d. v. s. hele denne gard, og 12 mkl.
eller tredieparten av Ekle ostre. Grensen mellem gårdene, som
tidligere ikke hadde vært helt utskiftet, blev fastsatt ved åstedsrett
den 4. og 7. august 1752 og lagtingsdom av 23. mars 1753.
I 1761 såddes der på gården 1 td. bygg og 6 tdr. havre, av
ledes 60 lass hoi og foddes 1 hest, 4 kyr og 6 småfe.
I 1776 overdrog Tomas Lyng gården til sonnen, løitnant El
ling Lyng, for 695 rdl. Dog skulde Tomas bruke den, så lenge
han eller hans hustru levet eller ønsket å bruke den, og imidlertid
skulde der ikke svares renter av kjøpesummen. Gården blev både
i Tomas' og Ellings tid kun drevet som underbruk; ti Tomas eiet
Lyng og Elling eiet Mo, og disse var deres hovedgårder. I 1785
oplyses, at gården for det meste har vært brukt til åker og eng,
at den er meget utsatt for oversvommelse, og at der da avledes
lite eller intet hoi, men ellers en 30 lass. Der såddes ca. 1 td. bygg
og 4 tdr. havre. 1 hest og 5—6 storfe var det hoieste, der skulde
kunne fodes. For tiden holdtes der 2 husmenn på stedet. Efter
major Elling Lyngs dod brukte enken, Katarina Rehekka, gården.
Hun fraskilte og solgte ved auksjon den 13. oktober 1813 en part,
Eklesoien, skyldsatt 12. oktober s. å. for 12 mkl. Den blev kjøpt
av Johannes Pedersen Haga for 623 2 7i5 riksbankdaler navneverdi
eller 7016 rdl. dansk courant. (Dette var i pengeforvirringens tid)
Joh.s Haga solgte året efter Eklesoien for 2666 rdl. 2 ort 16 sk.
navneverdi til Tomas Jenssen Sæterbakken. Denne festet og for
paktet bort eiendommen stykkevis.
Da enkefru Katarina Rebekka Lyng døde, blev Ekle vestre på
skifteauksjon i 1824 solgt for 2410 spdl. til regimentskirurg Jo
hannes Monrad, hvorved begge Ekle-gårdene påny blev samlet på
en hand og slått sammen til et bruk. Skjotet er av 15. juni 1824,
tgl. 16. august s. å.
Mens majorinnen hadde gården, påheftet hun den ved gave
brev av 14. juli 1813, tgl. 8. februar 1814, en ydelse til det da
nettop oprettede Universitet av X> td. havre å utrede i pen
ger. Monrad, som var en påholdende mann, vilde ikke betale dette,
og blev derfor saksøkt av Det akademiske kollegium og dømt til å
betale både beløpet, 14 spdl. 95 sk., og omkostninger 20 spdl.

----
303 Bind III
---
EKLE ØSTRE
I 1549 har Oluff betalt 2 spand smør, 1 vet mel og 1 vet malt
i landskyld av 4 spand i Eklenn under Helligseters gods. Samme
år står Oluff på Ecknn for 1 pund smør og 4 pund mel i leding.
Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Rollas (Rolf).
Han har vært der til noget over 1620.
I 1622 bygslet Tor Rolla f sen — utvilsomt f oregåendes sønn —
gården og betalte i bygsel for 2 sp. 24 rdl. Tor er død i begynnel
sen av 1660-årene. I 1665 var det enken Eli, som hadde gården.
Besetningen var i 1657 2 hester, 10 storfe, 6 sauer og 2 svin,
tienden blev i 1669 sått til 1 H tdr. bygg og 3 tdr. havre, ledingen
til 3 ort og småtienden til A rdl. «Findes Hommelhauge och ellers
ingen tilfelde», heter det. Skylden blev foreslått nedsatt til I I A
sp., og dette blev tatt til følge. Det heter herom: «Formedelst
elffuebrud ej bedre eragted.»
I 1670 har gården fått en ny opsitter, Ole Anderssen, som blev
der en lang rekke år i fattigdom og strid. Straks efter sin tiltredelse
i 1670 forlangte han besiktigelse av gården, idet den «ikke kunde
giøre fyldest for det leyemåll, som den nu foreligger». Der blev
avholdt besiktigelse 6. august s. å., og ved denne blev det oplyst,
at elven i nogen år hadde utgravet en stor del av jorden og ført
over til den annen side, hvor Ole Anderssen «ved jordens tilvext
skulle haffue sin beste eng»; men denne fantes å bli oversvommet
ved høi vannstand. Dessuten var skogen utilstrekkelig til husenes
vedlikehold, hvorfor skylden blev nedsatt til 1 A sp.
Dette hjalp dog ikke stort på Ole Anderssens økonomi: I slut
ten av 1680-årene drev fogden Hans Koch ham fra gården, fordi
han ikke svarte skatter eller holdt gården vedlike. Men Ole klaget
til stiftamtmannen og fikk under 5. mai 1690 dennes resolusjon
for, at han skulde beholde den, hvis han kunde stille tilfredsstillende
kausjon for «afgående kongelige rettigheder og gårdens behørige
hævd».
Imidlertid har han nok ikke kunnet klare sine forpliktelser; ti i
1692 sees fogden å ha stevnet ham for resterende landskyld og
rettighet for 1691 samt for utilbørlig medfart med gården, «hvor
ved denne daglig forringes».
Han blev nu frådømt gården, som fogden derpå bygslet til
Tor Olsen, sønn av Ole Ellevsen Ekle vestre. Men Ole Anderssen
gav sig ikke på dette. Han reiste ned til Kjøbenhavn for å tale sin
sak på allerhøieste sted. Han opnådde, at stiftamtmannen beordret
fogd Koch til å opnevne to mann, «som supplikanten og Tore Olsen
kan imellem ligne, hvorved da denne tvistighed engang når end
skab». Derimot fant stiftamtmannen det billig, at han, i betrakt

----
304 Bind III
---
ning av hans fattigdom, og at han i en årrekke hadde hatt gården
for skattene alene, tilpliktedes å stille kausjon for gårdens åbot og
vedlikehold. Ole hadde videre stillet krav om, at fogden uten videre
skulde godtgjere ham omkostningene ved reisen til Kjobenhavn,
55 rdl. 1 ort: men dette henviste stiftamtmannen til «lands lov
og ret».
Han opnådde å få beholde gården dette år. Men da han, som
det visstnok aldeles treffende heter i et tingsvidne av 1694, ved sin
reise til Kjobenhavn hadde «lobet sig ganske udfattig», fikk han
kun lite sådd, og som det videre heter: «det ringe han derved kunde
vinde, har han fordoiet, så aldeles intet til de afgående skatters be
taling forefindes». Forovrig var der sått i gang en ren kampagne
mot ham efter Kjobenhavnerturen: På sommertinget i 1693 har
forst fogden stevnet ham, fordi han i sin ansokning til kongen hadde
angitt fogden som skyld i hans fattigdom og ruin og beskyldt ham
for uten lov og dom å ha fratatt ham gården. Det blev her forelagt
lagretten og tingalmuen folgende sporsmål: 1) Om fogden hadde
utarmet ham, hvortil svartes, at det kunde ikke sies, eftersom han
i langsommelig tid har sittet og brukt gården med fattigdom. 2)
Om han hadde holdt gården ved hevd og makt, som en leilending
pliktet, hvortil svartes, at gården ikke kunde sies å være vederborlig
holdt, og at der kun fantes en liten «skørf» til bygning. 3) Om gjer
dene blev vedlikeholdt, hvortil hans naboer svarte, at de led største
skade på deres åker og eng formedelst gjerdenes ilde vedlikehold.
Fogden erklærte, at hvis Ole vilde skaffe god kausjon, så han
gjerne, at han tiltrådte og bebodde gården.
På samme ting hadde Tørris Stiklestad citert Ole Ekle, fordi han
hadde lokket sin sonn av dennes tjeneste. Ole mente, han var nær
mest til å beholde sin egen sønn og kunde behøve ham seiv; men
retten fant, at i dette tilfelle «går leie for eie» inntil lovlig faredag
og tid. Gutten blev domt til å ha forbrutt sin halve lønn og faren
*burde med rette tilsvare dobbelt», men formedelst fattigdom slapp
han med å betale sakens omkostninger, 1 % rdl.
Men hermed var han nok ikke ferdig på dette ting: Jon Ogstad
hadde eiteret ham, fordi han sammen med sin hustru hadde fratatt
ham en ku, som Jon hadde leiet av Oles sønn. Dette fant retten
«kunde falde Ole Anderssen hel ilde ud»; men formedelst hans
fattigdom slapp han bøter. Dog blev han tilfunden å tilbakelevere
kua og tilsvare omkostningene med 1 rdl.
Endelig hadde Jon Sende stevnet ham for leie for en ku, som
han hadde leiet ham for 18 år siden. Jon eftergav imidlertid leien
«formedelst indbunden svogerskab og hans fattig vilkår»; men Ole
dømtes til å skaffe en annen like så god ku i dens sted, «om dend
findis», og betale omkostningene med 2 rdl.

----
305 Bind III
---
Og til syvende og sist hadde Tor Ekle meldt Ole, fordi han mot
loven hadde tillati «endel folk af dette gield at besa jordegods».
Efter alt dette har vel ikke Ole Anderssen hatt annet å gjøre
enn å fortrekke fra gården. Til avslutning banket han så op Tors
gamle far i Ole Hanssens hus på Oren. For dette er han stevnet
på hosttinget i 1694, og siden horer vi ikke mere til ham.
Nu kom da endelig Tor Olsen i besiddelse av gården. I hans
tid blev den — som for nevnt — avfelt til halvparten i skyld. I sin
ansøkning herom av 2. juli 1702 oplyser han, at gården er så
skadet av elvebrudd, at han nu for annen gang må flytte bygnin
gene, hvis han i stor flom skal kunne ligge trygg i sitt hus om
natten. Om våren, når det er tilsådd, går elven over åker og eng.
Han er nu ikke lenger god for å tilsvare gårdens rettigheter uten
sin totale ruin.
Under krigen 1718 opgis skaden på denne gard således:
Tilsammen 53 rdl. 72 sk.
Tor Olsen har neppe nogensinne sittet godt i det. Det heter, at
han blev henfallen til drikk og «gik klar på det sidste». Han døde i
april 1719
Opsitter på gården blev nu kapteinløitnant Kristian Brun. Han
var født i Skien omkring 1668, (opgis i 1707 å være 39 år og hadde
da tjent i Danmark og Norge i 22 år, derav 15 år som kornett),
blev kornett ved Nordenfjelske nasjonale dragonregiment 1693,
løitnant ved Guldalske kompani av samme regiment under Hakke
1707, kapteinløitnant ved Motzfelts dragoner (Verdalske livkom
pani av Nordenfjelske dragonreg.) 1719. Han fikk avskjed på
grunn av svakelighet 1727 med 4 rdl. månedlig pensjon og efter
fulgtes i tjenesten av Johan Arnold Schultz, som tidligere hadde
vært ved det sønnenfjelske major Møllerops kompani.
Brun blev i 1729 gift med Rasmus Ågesen Hagens datter Mar
grete. Han søkte ekteskapstillatelse i 1727 og hadde da i 3 år vært
trolovet med henne; men hennes slekt motsatte sig partiet. Hun
var hans annen hustru og døde allerede i 1731.
Ved matrikuleringen i 1723 heter det, at gården har ingen skog
*


----
306 Bind III
---
til tømmer, brenne eller gjerdefang uten ganske lidet older. Den
hadde en fjellslette, sått til 6 sk. i skatt og betegnes som «letvunden
og vis til korn». Utseden var 1 td. bygg, 3 tdr. havre, 1 bpd. grå
erter, avlingen 30 sommerlass høi og 2 lass ekerhøi og besetningen
I I A hest, 3 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev sått til 4 skjep
per blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 6
mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet med 6 mkl., og det heter,
at den vel i henseende til dens avling burde vært mere forhøiet,
men «i anledning af dens sterke elvebrud, som årlig påtager, kan
den ei videre ansettes».
Som ovenfor nevnt, kjøpte Brun gården i 1728. I 1734 frasolgte
han til Kolbanus Rosvold nogen «øer og holmer på sydsiden af
elven», som Torris Jørgensen hittil hadde brukt, for 22 rdl. Skjø
tet er tgl. 4. mars 1735. Ved Bruns død blev imidlertid hans
arvinger enige med Kolbanus om å få denne part tilbake til går
den for 26 rdl.
I Bruns tid var det ekserserplass på gårdens område på et stykke,
som han ryddet og la ut til dette bruk; det kaltes Eklemoen og blev
nedlagt som ekserserplass igjen omkring 1732.
Brun døde i 1738. På skiftet efter ham registrertes en beset
ning på 2 hester, 8 kyr, 12 ungnaut, 22 sauer, hvorav 5 engelske,
7 svin, hvorav 3på 114 år, 11 spanske gjess og 1 norsk. Aktiva
var 643 rdl 2 ort 19 sk. og beholdningen 311 rdl. 1 ort 7 sk.
Arvingene efter Brun lot gården seige ved auksjon. Den blev
da kjøpt av regimentskirurg Theonymus Blix, som var gift med
Bruns datter, Anna Barbro. Kjøpesummen var 310 rdl. Han fikk
skjote 10. septbr. 1743. Som før nevnt, kjøpte han i 1752 også
Ekle vestre, så nu var begge Ekle-gårdene samlet på én hand i 3
år, til han i 1755 solgte Ekle vestre til Tomas Lyng.
I den tid, Theonymus Blix hadde Ekle, blev der endelig ved dom
fastsatt bestemte grenser mellem Ekle-gårdenes og Rosvolds eien
deler. Som det fremgår av skyldsetningen til de forskjellige tider,
har gården gjennem 1600- og 1700-årene vært meget plaget av
elvebrudd, hvorved der blev tatt ut land på nordsiden og lagt op
på sydsiden ved Rosvold. Allerede under 13. desember 1664 var
der avsagt en underrettsdom og 19. august 1690 lagmannsdom,
hvorved grensene mellem Rosvold og Ekle var fastsatt. Ved åsteds
befaring 6 septbr. 1748 og 1. septbr. 1750 samt dom av 17. oktbr.
1750 blev tretten mellem Ekle østre og vestre angående retten til
Eklesøyene avgjort således, at Kliiver som eier av Ekle vestre blev
kjent überettiget til det omstridte stykke og tilpliktet å fjerne 2 av
de 3 husmenn, han hadde nedsatt på gårdenes felles mark i Ekle
moen. Under saken synes det å være konstatert, at elven nu gikk
en 3 —400 skritt lenger nord enn 60 år tidligere.

----
307 Bind III
---
Elven brøt fremdeles stygt på Ekles enemerker. I september
1754 opgir Blix, at den især denne sommer har brutt så sterkt
inn, at badstuen er borttatt, og at den nu går bare 34 alen fra hans
husbygninger. Da han «som hver bekjendt» er en fattig mann, som
ikke formår å flytte så mange hus uten godt folks hjelp, krever han
tingsvidne som bilag til ansokning på sitt sted.
Th. Blix og hans hustru dode i 1773 og blev begravet på sam
me dag. Ekle ostre gikk nu over til sonnen, bataljonskirurg Hans
Jakob Blix Som nevnt under godser, eiet H. J. Blix Verdalsgodset
fra 1767 til 1777. Forøvrig synes han ofte å ha vært i penge
vanskeligheter.
Ved skjote av 14. november 1788, tgl. 21. februar 1780, solgte
Blix Ekle østre for 1400 rdl. til løitnant Rasmus Hagen, sønn av
Rasmus Brodersen Hagen på Maritvold.
Begge Blixene hadde nok latt gården forfalle; ti ved en besik
tigelse, som Hagen lot foreta i 1790, viste det sig, at hovedbygnin
gen, som bestod av 7 under- og 3 overværelser, var noget beskadiget
av mangel på bordklædning. Muldbenken var forfallen; Hagen
hadde lagt ny og forsynt den med bordklædning. Vinduene var i
måtelig forfatning og taket så slett, at Hagen hadde mattet legge
ny torv hist og her «for at undgå dråber». Stabburet var übrukelig
- taket åpent. En bygning, inneholdende borgstue, vedskjul, bod
og stall i rekke, var så forfallen, at den ikke duet til annet enn
brenneved, låvetaket aldeles kassabelt, fjøset yderlig forfallent.
Kornstabburet var det eneste, som lagretten fant kunde brukes
nogen år, skjønt det var meget forfallent. Gjerdene var i måtelig
stand.
Underofficer ved skiløperne, Ludvig Munthe Blix, innfant sig
ved denne forretning og erklærte sig å være odelsmann, men for
tiden ikke istand til å innløse gården. Han erklærte, at hvis Hagen
vilde opføre unyttige bygninger, aktet han ikke å erstatte.
Rasmus Hagen døde på Ekle i 1799. Men kort tid i forveien
hadde han ved skjote av 14., tgl. 18. februar 1799, solgt gården
for 3500 rdl. til sin svigerinne, Anna Katarlna, enke efter Broder
Rasmussen Hagen.
Anna Katarina blev i 1803 gift med regimentskirurg Johannes
Monrad, og han kjøpte i 1824 også Ekle vestre og slo begge går
dene sammen. Siden har de vært drevet under ett.
I 1835 var besetningen 3 hester, 18 storfe, 30 sauer, 15 geiter
og 3 svin og utseden 1 A tdr. rug, 3 A tdr. bygg, 24 tdr. havre,
X td. erter og 15 tdr. poteter.
I 1836 blev gården besiktiget til avfelling. Det oplystes da, at
både elven og Bjartnesbekken hadde tatt ut jord, og at forringelsen
beløp sig til Vi-' av gårdens verdi, hvorefter dens skyld blev ned

----
308 Bind III
---
sått til ( ) dal. 3 ort 21 sk. I 1844 var der atter besiktigelse. Elven
hadde da i løpet av 6 år tatt ut ca. 20 mål, hvorefter skylden
blev redusert til 9 dal. 3 ort 1 sk. Johs. Monrad var dod i 1840,
og enken, hans annen hustru, Maria Nikoline Bernhoft, datter av
rittmester Bernhoft på Rosvold, brukte Ekle, til hun blev gift med
landhandler Johs. Grotli Monrad. Denne var en meget rik mann,
som foruten Ekle eiet flere andre gårder i bygden.
Ekle på Monrads tid.
Den samlede Ekle-gård hadde i 1865 en besetning på 4 hester,
20 storfe, 20 sauer, 15 geiter og 2 svin, og utseden var K td. rug,
4 tdr. bygg, 25 tdr. havre og 25 tdr. poteter. Under gården var
1 husmannsplass, Eklestuen, med kreaturhold på 4 sauer og 2
geiter og en utsed av Ys td. bygg, % td. havre og 1 K- tdr. poteter.
Efter Monrads død i 1873, overtok hans sønn av første ekteskap,
Anton Bendix Monrad, gården, som han drev til sin død i 1892
Han var en flott mann, opførte praktfulle bygninger på gården og
mnlot sig også forøvrig på projekter, som kostet mange penger.
Da han dertil førte et selskapelig hus, gikk det efterhvert sterkt til
bake med den formue, han hadde arvet.
I 1875 hadde gården 9 hester over og 2 under 3 år, 1 okse,
37 kyr, 4 ungnaut og kalver, 13 sauer og lam, 4 svin og griser, og
utseden var 4 tdr. bygg, 20 tdr. havre, 100 skålpd. gressfrø og 25
tdr. poteter. På plassen Eklestuen hadde de 1 ku, 4 sauer og 1
svin og en utsed av Vs td. bygg, K- td. havre og 2 tdr. poteter.
Efter Anton B. Monrads død i 1802 overtok sønnen Oskar Mon
rad gården for 16 000 kr. Denne overdrog den i 18Q6 for samme


----
309 Bind III
---
20


----
310 Bind III
---
pris til sin søster Karoline Monrad. Hun hadde den til 1898, da
Mikal Pedersen Kålen kjøpte den for 15 000 kr. I 1907 overdrog
Mikal den for 12 000 kr. til sønnen, Ole Martin Kålen, som frem
deles er eier. (Se Leklemsætten).
Fraskilt part:
I 1904 frasolgtes en tidligere husmannsplass på 20 mål under
navnet Ekle vestre (gårdsnr. 26, bruksnr. 2) til Elling Olsen.

STIKLESTAD  Gårdsnr. 27, 28, 29 og 30.

Navnet: I kongesagaene almindelig Stiklastasir. StiklarstaSir
Olav den helliges saga. Stiklastada kirkia 1430. a Sticklastadum
1313. in Stikilstafmm 1347. af Stiklastadom, a Stiklastadhom,
Stikkelstade 1430. af Stiklastad 1491. Stykelstad 1520. Stickelstad
1530. Styckelstad 1559 Stickelstadt, Stickilsta 1590. Sticksta
1610, 1626. Stichelstad 1664, 1723.
Oldnorsk: Stiklarstadir? Dette er sannsynligvis den mest op
rinnelige form, som allerede tidlig har fått mellemstavelsen noget
avslitt. Navnet finnes kun her. Forste ledd kan antas å være et
elvenavn, oldnorsk Stikl, som man i svak form (Stikla) synes å ha
i Stiklen i Trøgstad og Stikle i Aremark. Det må høre sammen med
stikla, å hoppe. Der går en bekk mellem de to østligste gårder.
Skylden: Det har allerede i middelalderen vært 2 Stiklestad
gårder, nemlig:
Stiklestad øvre, svarende til den nuværende gard av samme
navn, og
Stiklestad, senere delt i Stiklestad østre, vestre og nordre, den
første ennu senere delt i to, ostre og mellem.
Skylden har fra gammel tid vært:
Stiklestad øvre, 2 sp. 16 mkl., fra 1836: 10 dal. 4 ort 17 sk.
Stiklestad, 8 sp., hvorav:
Stiklestad østre, 4 sp. (fra 1810 3 sp.), fra 1836: 16 dal. 2 ort 1 sk.
— vestre 2 sp., » — 9»4» 16 »
— nordre, 2 sp., » — 8 » 1 »21 »
Delingen av Stiklestad (nedre) i østre, vestre og nordre tør være
foregått i slutten av 1500-årene.
Reduksjonen av Stiklestad østre fra 4 til 3 sp. skjedde ved fra
salg av Storbuvolden i 1810.
I 1907 var skylden:
For Stiklestad øvre, gårdsnr. 30, mk. 15,97, fordelt på 6 bruk,
hvorav bruksnr. 1, Stiklestad øvre, mk. 13,00.

----
311 Bind III
---
Stiklestad østre, gårdsnr. 29, mk. 37,83, fordelt på 5 bruk


vorav:
Bruksnr. 1, Stiklestad østre, mk. 19,08.
2, Stiklestad mellem, » 16,07.
Stiklestad vestre, gårdsnr. 27, nu Verdalens prestegard, mk
20,64, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1, Stiklestad vestre eller
restegården, mk. 19,05.
Stiklestad østre, mellem og vestre, sett fra kirketårnet 1922.
Fot. E. Musum.
Stiklestad nordre, gårdsnr. 28, mk. 19,14, fordelt på 4 bruk,
vorav bruksnr. 1 og 2, Stiklestad nordre med Breidablik, mk. 17,54.
Elere: I Aslak Bolts jordebok heter det: «Af Stiklastadom xx
)d. korn all eign b. f. iij mrk.»
Herav fremgår, at Erkestolen eiet 20 pund korn, gammel skyld,
Stiklestad, og at dette var hele eiendommen, samt at den da var
>ygslet for 3 mark (d. e. 8 spand).
«All eign» betyr visst her bare hele Stiklestad nedre, ikke hele
Stiklestad. Gårdene het nemlig «Stiklestad» og «Øvre Stiklestad»
— ikke «Nedre» og «Øvre» Stiklestad. Skylden, 8 sp., stemmer
)gså med dette.
I slutten av 1400-årene gikk Stiklestad ut ved jordskred. Her
)m inneholder erkebiskop Gautes jordebok følgende:
«Af Stiklastad bygde wij nw effter jordfallet badha gardana f.
n\ span. Jtem lagde wij ther vnder Austforen som wij bytte till
)ss med Reins kloster f. nauster Ausforen b. f. span.» D. v. s.:
*

----
312 Bind III
---
«Av Stiklestad bygslet vi nu efter jordfallet [bort] begge gårdene
for 7 spand. Videre la vi derunder Øst Faren, som vi byttet til oss
av Reins kloster. Nevnte Øst-Fåren bygslet for 1 spand.»
Dette gjelder visstnok bare Stiklestad nedre. Riktignok tales
her om «begge gårdene»; men det behøver bare å bety at Stiklestad
nedre allerede dengang var delt i to. Et bevis for, at det for
holder sig slik, har vi i, at Østfåren, som efter skredet blev lagt til
Stiklestad østre og mellem, sett fra nordvest 1918.
I bakgrunnen Stiklestad øvre. Fot. E. Musum.
gården, alltid senere har fulgt Stiklestad østre, vestre og nordre,
altså det gamle Stiklestad eller Nedre S., under navn av Fåraenget
med Storbuvolden; intet av den har nogensinne tilhørt Øvre Stikle
stad.
Med dette tillegg blev skylden som før 8 spand, og med denne
skyld opføres gården i erkebiskop Olavs jordebok.
Når Stiklestad-skredet fant sted, kan vi efter dette så nogenlunde
nøiaktig tidfeste. Gaute blev erkebiskop i 1479, og hans jordebok
er skrevet i 1491. Mellem disse år må det altså ha vært. Uttrykket
«nu efter jordfallet» tyder på, at begivenheten var ganske ny, da
dette blev skrevet. Altså tør vi sette den til omkring 1490.
Skredet synes å ha gått ut fra nordsiden av den lille dal, som
fra kirken fører i nordøstlig retning op mot Kolshaug. Her sees —
nogen få hundre meter fra kirken en skålformig innsenkning, som
øiensynlig er en gammel skredgrupe, og den utglidde masse må ha
fulgt det lille dalføre og bredt sig ut på sletten omkring og nedenfor
kirken. Her kan man ennu nokså tydelig se kanten av de oplagte


----
313 Bind III
---
jordmasser; de strekker sig fra litt ovenfor Stabelstuen i vestlig ret
ning midt over den nye kirkegård, derfrå i en bue til det sydvestre
hjørne av den gamle kirkegård, hvis vestkant den siden så nogen
lunde følger. Omkring kirken er jordmassen lagt op i en betydelig
mektighet, således at kirkens sokkel nu ligger ca. 80 cm. under
iordoverflaten.
Efter sagnet skal Nedre og Øvre Stiklestad for skredet ha lig
get like overfor hinannen på hver sin side av det ovennevnte lille dal
føre. Det var Nedre Stiklestad, som gikk ut, hvorefter gården blev
flyttet ned på flaten, der hvor nu Stiklestad ostre ligger. Også
Øvre Stiklestad, som før skredet skal ha ligget nærmere dalføret,
blev efterpå flyttet til et sted noget lengere syd enn gården nu lig
ger; men efter et senere skred på denne kant blev den flyttet nord
over til sin nuværende plass. —
Ifølge ovenstående har altså Erkestolen i middelalderen eiet hele
Nedre Stiklestad og fra erkebiskop Olavs tid også 2 spand i Øvre
Stiklestad. Begge gårder gikk ved reformasjonen over i Kronens eie.
Stiklestad nordre blev ved en auksjon over krongods i 1728 solgt
for 231 rdl til kommandør Frederik Hoppe, som fikk skjote 5. juni
1730, tgl. 7. september 1731. Ved skjote datert Kjobenhavn 5. mai
1731, tgl. 7. september s. å., solgte Hoppe den til krigsråd Åge
Hagen, som i 1738 overdrog gården til opsitteren, Ingebrigt El
lingsen.
Stiklestad vestre blev på auksjon over krongods i 1754 solgt til
jpsitteren, Anders Jonsen.
Stiklestad ostre blev på samme auksjon solgt til opsitteren, An
iers Larssen.
Stiklestad øvre blev på samme auksjon solgt til kaptein Kristian
Kldn for 407 rdl. Han fikk skjøte 25. januar, tgl. 2. juni 1755, og
overdrog den ved skjøte av 12., tgl. 15. august 1757, til sønnen,
Johan Henrik Klein, som i 1759 solgte den til Peder Ellingsen
H allem.
Siden har gårdene vært brukernes eiendom undtagen Stiklestad
vestre, som i 1896 blev innkjøpt til prestegard.

STIKLESTAD VESTRE  Gårdsnr. 27.

Når det i Gautes jordebok tales om «begge gårdene», så kan
dette neppe bety annet, enn at Stiklestad nedre allerede dengang
var delt i to, og det er da trolig, at den ene av disse deler har
vært det senere Stiklestad østre og mellem, den annen må ha om
fattet det nuværende Stiklestad vestre og nordre. Imidlertid må

----
314 Bind III
---
disse to gårder være blitt samlet igjen, eftersom der hverken i 1520
eller 1549 nevnes mere enn én opsitter.
I lopet av 1500-årene er den dog atter blitt delt og nu i tre;
ti fra begynnelsen av 1600-årene er det tre leilendinger på gården.
Den ene av disse het i 1620 Anders, og han har muligens hatt
Stiklestad vestre. For 1624 er han avlost av Tomas. Siden har
Stiklestad prestegard, den gamle hovedbygning — nu på Folke
museet, Bygdø.
Jon Anderssen brukt gården. Han var i 1665 50 år gammel og
formodentlig sonn av ovennevnte Anders.
Besetningen var i 1657 2 hester, 8 naut og 7 sauer. I 166 Q
opføres : tiende I I A tdr. bygg og 3 tdr. havre, leding 3 ort og små
tiende X> rdl. Der var humlehave. Skylden blev foreslått nedsatt
til IYi spand.
Jon opføres som bruker ennu i 1680-årene. Siden var Jon
Eriksen opsitter der og sått nok ganske trangt i det. Gården var
korporalskvarter, og korporalen, Jakob Kristian Visborg på Rosvold
(som fait ved Levring 12. sept. 1718), søkte å få tak i gården un
der påskudd av, at Jon ikke kunde klare utredslene til ham. Det
lyktes ham også å få bygselbrev av de militære myndigheter, og
han begynte å ta gården i bruk. Men Jon klaget; det kom til sak,
og i dommen, som fait 1. august 1699, heter det, at «skjønt Jon
Eriksen kan være i stor fattigdom, skal han dog ikke ifølge dragon
forordningen kunne fortrænges derfrå, og hvorom alting er, så har
han utredet det årlige kvantum, som allernådigst er assigneret kor
poralen, så denne har hat liten føie til at utkaste ham fra gården.


----
315 Bind III
---
Kongelig forordning 34. artikel gjor dette korporalens forehavende
aldeles forbuden. Og hvorvel man kunde påstå, at Jon Eriksens
midler ikke var tilstrækkelige til gårdens åbot, så har han dog for
synet sig med kaution av pastor Scheen og Halvor Pedersen Bjart
nes, hvad gårdens bygning, drift og bruk og avgift angar. Da nu
korporalen har tilvendt sig de sessionsdeputertes bygselseddel og
allerede iverksat at drive, har han med billighet fortjent, at hvad
han har utsået på gården skulde være uhjemlet så kjendes
dog for ret, at han høster og nyttiggjer sig utsæden mot at svare
en avgift til bonden efter takst, og Jon Eriksen beholder sin gard.
Korporalen erlægger 4 rdl. i omkostninger.» Saken blev appellert,
og ifølge lagmannsdom av 10. septbr. 1699 blev korporalen domt til
å betale Jon 12 rdl., «fordi han søgte den fattige mand fra gården
at udkaste».
Gården led adskillig under svenskenes innfall i 1718; skaden
opgis således:
Tilsammen 86 rdl. 24 sk.
Svenskene hadde i erstatning betalt 1 rdl. 2 ort 20 sk. Under
gården var dengang 1 husmannsplass, Flattrøen.
Jon Eriksen var seiv utkommandert under krigen — han stod
ved «mandhusingerne» — og døde i Trondhjem under beleiringen.
Enken Dortea døde i 1727, 77 år gammel.
Korporal Ole Jørgensen bevilgedes under 28. oktober 1720 sitt
korporalskvarter «Nedre Stiklestad» mot halv bygsel, 10 rdl. I sitt
andragende herom anfører han, at den forrige opsitter vil flytte til
sin værfar på Lyng, som har avstått gården for ham. Stiklestad,
heter det, er så totalt ruineret av fienden, at han ikke kan ta den på
andre vilkår. Ole var der ikke lenge.
Det ser av dette ut til, at gården har hatt en opsitter mellem Jon
Eriksen og Ole Jørgensen. Det må være Ole Nilssen Vist, som til
dels uttrykkelig kalles Ole Vesterstiklestad; men han var riktignok
ikke svigersønn på Lyng, men på Lein. Forholdet er her temmelig
uklart.


----
316 Bind III
---
I 1723 oplyses, at gården hadde 2 husmenn, hvorav den ene
sådde K> vog, den annen 1 pund. Der var ingen skog uten til
gjerde og litt older til brenne, seter 6 mil borte, «temmelig bumark».
Den betegnes som «letvunden og vis til korn». Utseden var % vog
rug, 2 tdr. bygg, 9 tdr. havre og 1 pd. grå erter, avlingen 30 som
merlass høi og 4 lass ekerhøi og der kunde fødes 2 hester, 7 kyr,
4 ungnaut, 8 sauer og 4 geiter, fienden blev sått til H> skjeppe rug,
1 td. blandkorn, 2 tdr. havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 14 mk. ost.
Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Fra omkring 1726 har Ole Ellingsen Bunes brukt gården en
kort tid. Han sees i 1729 å være stevnet av korporal Anders Stikle
stad, som da hadde kjøpt gården, fordi han ikke hadde kjort ut
gjodselen på Stiklestad, før han flyttet derfrå. Ole, som da var på
Folioen, måtte betale 3X> rdl. i erstatning.
Ved auksjon i 1728 over kongelig gods blev gården solgt til kor
poral Anders Jonsen Halset for 144 rdl. 48 sk. Skjøtet er av 21.
septbr. 1729, tgl. 8. septbr. 1730. Anders Jonsen var korporal ved
Verdalske livkompani av Nordenfjelske dragonregiment, født på
Vesthellan omkring 1681 og stod ved regimentet siden 1707. Han
var gift med Beret Andersdatter, enke efter Halvor Bjartnes, og
hadde brukt Bjartnes, som dengang var gjestgiveri, endel år, så han
hadde antagelig litt penger, da han kjøpte Stiklestad.
Beret døde i 1739. På skiftet efter henne registrertes 3 hester, 8
kyr (derav flere verdsatt til den usedvanlig hoie pris av 6 —9 rdl.,
hvorav vi kan slutte at gardsbruket stod adskillig høiere på denne
gard, enn tilfellet var ellers i bygden), 11 ungnaut, 12 sauer, 17
geiter og 5 svin. Et par gjess med unger hører til de på bonde
gårder rent enestående ting, og en Melbys huspostil til 1 rdl. er
den første bok, man overhodet støter på i skifter efter bønder på
den tid. Sølvtøi fantes der for 11 rdl., og hvad der kanskje gir
den beste forestilling om et velstansbo er, at begravelsesregningen
var på 43 rdl. 2 ort 10 sk. — det sedvanlige var 10 rdl. Boets ak
tiva blev 377 rdl. 3 ort 15 sk. og beholdningen 302 rdl. 1 ort 4 sk.
Gården blev på skiftet utlagt med 1 sp. til enkemannen, 1 øre til
Berets sønn av første ekteskap, Anders Halvorsen (som siden kom
til Trones), 12 mkl. til hver av hennes døtre, Brynhild, Malena og
Gisken, 2% mkl. til dattersønnene, Steffen Nilssen Leklem og Hal
vor Nilssen Østborg og 1 % mkl. til datterdøtrene, Siri, Beret,
Dortea og Gisken. (Se Leklemsætten). Ifølge kvitteringsskjøte av 8
september 1740, tgl. 4. mars 1741, innløste Anders Jonsen det
spand, som var utlagt til hans medarvingen
Ved en besiktigelse av dragonkvarterene i 1747 heter det om
husene på gården, at de var i «passabel stand». Der var ingen skog.
Ved skjøte av 15. juni, tgl. 15. august 1760, solgte Anders Jon-

----
317 Bind III
---
sen gården til klokker Torber Olsen Hjellen for 598 rdl. Torber var
fra Hjellen i Beitstad og hadde vært klokker i sin hjembygd endel
år, før han kom til Verdalen. I 1759 forsokte han å få kjøpt Stikle
stad øvre, idet han sluttet avtale med Peder Ellingsen om å tre inn
i dennes bud på gården for 550 rdl., hvilket imidlertid Peder fra
gikk, hvorefter det kom til sak mellem dem.
Året efter, at Torber hadde kjøpt Stiklestad vestre, blev der av
holdt en besiktigelse av gårdens hus. Adskillige av dem fantes
da å være «i miserabel stand», heter det — især råtne ved sylden,
og meget trengte å repareres, hvortil Anders Jonsen (nu på Gran
i Skogn) ifølge kjøpekontrakten skulde skaffe tømmer og never.
Anders Stiklestad var blitt gift med Inger Ottesdatter Gran i
Skogn, hvorefter han flyttet dit og kjøpte denne gard. Der døde
han i 1769, og nu optrådte sønnen, korporal Jon Anderssen Gran,
som odelspretendent til Stiklestad, som han ifølge skjøte av 21. jan.
1770, tgl. 22. febr. s. å., innløste av Torber Klokker for 900 rdl.
I skjøtet heter det, at «han har betalt ei alene de 600 rdl., for hvilke
gården er af mig innkjøbt, men endog betalt mig for anvendte om
kostninger 300 rdl.»
Dette kjøp var fra Jon Anderssens side utelukkende en speku
lasjon i odelsretten; ti samme dag skjøtet han gårder tilbake til
Torber Klokker for 1200 rdl. Torber måtte pantsette den til An
dreas Leanger for et lån på 299 rdl. for å klare denne uttelling.
Torber hadde to sønner, Åge og Ole. Moren, Anne Ågesdatter
Årgård, var fra Årgård i Beitstad, og sønnene optok dette navn
med en liten forandring som slektsnavn og kalte sig Ågård
Hennes bror, Anders Ågesen Årgård, var lensmann i Beitstad,
bodde på Skjevik og kaltes efter bostedet; men også hans barn
kalte sig Ågård; fra ham nedstammer kjøpmannsfamilien Ågård i
Tromsø og Hammerfest.
Åge Torbersen Ågård var fra 1786 til sin død i 1804 lensmann
i Stjørdalen.
Da Torber Klokkers hustru var død, overtok hans annen sønn,
Ole, ifl. skjøte av 27. mars, tgl. 16. august 1790, gården for 1044
rdl. Samtidig kjøpte han av broren, Åge, Tømmeråsen, som denne
hadde kjøpt av Ingebrigt Jenssen i 1784. Siden har Tømmeråsen
fulgt Stiklestad vestre og vært brukt dels som husmannsplass, dels
som seter og havnegang.
Torber fikk et kår på 2 tdr. bygg og 8 tdr. havre samt for til
1 hest, 2 kyr og 4 småfe. Han vedblev fremdeles som klokker og
levet til en meget høi alder. Han nød megen anseelse i bygden,
særlig som doktor, hvorom der ennu går sagn. Hans lægevirksom
het førte til, at han i sitt 85. år blev sått under tiltale for kvak
salveri, for hvilket han imidlertid blev frikjent.

----
318 Bind III
---
Ole Ågård bygslet i 1800 plassen Stabelstuen til skolemester
Jakob Eliassen Balgård. Det var 10 mål jord og avgiften 8 rdl.
årlig. Samme år solgte han Stiklestad med Tømmeråsen til oberst
loitnant Peter Andreas Hjort for 7150 rdl. (Skjote av 1. oktober,
tgl. 4. desember 1800). Hjort bygslet i 1809 resten av Stabel
stuegjerdet. 11 mål, til Jakob Balgård, og avgiften forhøiedes t ; l
13 rdl.
Hjort hadde vært kvartermester ved 1. Sønnenfjelske nasjonale
dragonregiment, blev titulær fenrik 1757, titulær sekondløitnant i
regimentets landvern 1760, virkelig sekondløitn. s. å., kapteinloit
nant 1769, kaptein og kompanichef 1773, titulær major 1787,
(regimentet fikk fra 1784 navn av Akershus dragonreg.), premier
major 1788, forsatt til Smålenenes dragonreg. 1790, titulær oberst
ved Akershus dragonreg. 1791, virkelig oberstloitnant 1796, kom
mandor over Trondhjemske dragonreg. 1799, oberst og chef for
regimentet 1803, avskjed med generalmajors rang og 1200 rdl. i
pensjon 1808. Hans hustru het Birgitte Kristine Werner.
Hjort sies å ha hatt 18 barn. Tre døtre av ham bodde som
gamle helt til ut i 1860-årene på Langli i Sparbu.
I 1812 solgte Hjort Stiklestad med Tømmeråsen og gårdens
fjerdedel i Fåraenget til løitnant Kristian Munk von Holst for
20 000 rbdl. Skjøtet er av 2. mars, tgl. 8. mai. Holst blev sekond
løitnant ved Nordenfjelske skiløpere 1806, premierløitnant 1808
og avanserte senere til kaptein. I 1812 blev han gift med enkefru
Dorotea Jemaine Wessel og kjopte da Stiklestad. Han blev sinns
syk på sine gamle dager, men vedblev som en ufarlig sådan å gå
om i frihet hjemme. Han gikk ofte omkring på besøk i bygden.
Under et sådant forsøkte han engang hos lensmann Rygh på Haug
å sette ild på i kjøkkenet. Man måtte derfor nøie passe på hans
bevegelser
Av Trondhjems Adresseavis for 1820 sees, at kapteinens sykdom
allerede da var langt fremskreden, idet chefen for Snåsenske jeger
kompani, Elias Heltberg Lund, bekjentgjør i avisen. at Holst for
medelst sykdom var sått ut av stand til å besørge sine anliggender,
og at amtmann Elster var opnevnt til hans verge.
Gården hadde i 1835 en besetning på 4 hester, 16 storfe, 28
sauer, 14 geiter og 4 svin og en utsed av K td. rug, 2K> tdr. bygg,
18 tdr. havre, K td. erter og 18 tdr. poteter.
Holst døde i 1844, 56 år gammel, og enkefru Dorotea overdrog
da ved skjote, dat. og tgl. 18. august 1847, gården for 2000 spdl.
til sønnen, korpsadjutant og premierløitnant (senere kaptein) Wil
helm Kristian Wessel Holst. Stabelstuen, Fåraenget og Tømmer
åsen medfulgte. Samtidig oprettedes kårkontrakt, hvorved tillike
sikredes løitnantens søstre samt fruens søster, Karoline Balle, et
kår, som skulde inntre ved enkefru Holsts død.

----
319 Bind III
---
Kaptein W Holst bygslet den gamle husmannsplass Stabelstuen
til korpslæge Th. N. Schulz for en årlig avgift av 14 spdl. Bygsel
brevet er av 9. april 1864, tgl. 3. april 1865. Denne plass har
rimeligvis navn efter en garnisonssoldat Jon Stabel, som i første
halvdel av 1700-årene bodde der.
I 1865 var gårdens besetning 3 hester, 15 storfe, 12 sauer, 6
Stiklestad vestre (Verdals prestegard) sett fra gardsplassen 1929.
Fot. H. Anderson.
geiter og 4 svin og utseden Y* td. rug, 5 tdr. bygg, 15 tdr. havre,
Vi td. erter og 20 tdr. poteter. Under gården var 3 husmanns
plasser: I—2:1 —2: Havet. 3: Stabelstuen. På disse føddes 1 hest, 4
storfe og 5 sauer og såddes 1% tdr, bygg, 2 tdr. havre og 10
tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 4 hester, 16 kyr, 4 ungnaut og kalver,
18 sauer og lam, 13 geiter og 4 svin og griser og utseden 3%
tdr. bygg, K> td. blandkorn, 12 tdr. havre, 2 tdr. havre til grønn
for, Yk td. erter, 80 skålpd. gressfrø, 22 tdr. poteter og 4'A mål
bruktes til andre rotfrukter. På 3 husmannsplasser (hvoriblandt
Stabelstuen) føddes 1 hest, 3 kyr, 8 sauer og 2 svin og såddes lVs
tdr. bygg, 2K tdr. havre, 9H tdr. poteter samt anvendtes 2 mål
til andre rotfrukter.
Kaptein Holst var en dyktig og meget ansett mann. Årene
1865 —71 var han bygdens ordfører, og som amtsveimester i 1860-
og 70-årene, da distriktets veivesen var under en meget sterk ut
vikling, har han knyttet sitt navn til de fleste veianlegg av betyd
ning fra denne tid både ved planleggelsen og utførelsen. Også som
t


----
320 Bind III
---
jordbruker var han en foregangsmann. Stiklestad må i hans tid
betegnes som et av bygdens mønsterbruk. Han var ridder av St.
Olavs ordenen og av Wasa ordenen.
Efter kaptein W. Holsts død i 1887 overtok sønnen, rittmester
Peter Holst, gården med Stabelstuen, Fåraenget og Tømmeråsen
for 20 000 kr., hvori løsøre for 4 000 kr. Han fikk skjøte av
medarvingene 31. mai, tgl. 2. juni 1887.
Peter Holst blev en av landets mest fremtredende politikere i en
politisk sterkt beveget tid. Hans mor var Sofie Amalie Schmidt,
datter av Eidsvollsmann fra Trondhjem, Peter Schmidt. Han var
født i Trondhjem den 7. desbr. 1843, blev sekondløitnant i kavalle
riet i 1863, premierløitnant i 1869 og rittmester i 1881. I 1870
kjøpte han Hallem, som han hadde til i 1889, da han kjøpte Bru
sveet ved Levanger, hvor han var til 1891.
Mens han var på Hallem, begynte han å delta i det kommunal
politiske liv, var 1882—89 ordfører i Verdalen, forlikskomisær
1884 —89, formann i amtets landhusholdningsselskap, formann i
tilsynskomiteen for Meråkerbanen, medlem av amtsutvalget m. m.
Fra 1887 —91 var han amtsveimester i Nordre Trondhjems amt.
Han var 1. representant på stortinget fra N. Trondhjems amt
1886—88, 1889—91, 1895—97 og 3. for 1898—1900. I perioden
1883 —85 var han 1. suppleant. På stortinget var han medlem av
militærkomiteen 1889—90, formann i samme 1891 og 1895—97,
formann i den parlamentariske tolltariffkomisjon 1896.
6. mars 1891 blev han utnevnt til statsråd og chef for forsvars
departementet, tok avskjed 2. mars 1893 og blev oberstløitnant i
kavalleriet, igjen statsråd og chef for forsvarsdepartementet 17.
febr. 1898, generalmajor 1899, tok avskjed som statsråd 6. novbr.
1900 og blev amtmann i Kristians amt. Han døde på Gjøvik 9
januar 1908.
Holst var kommandør av St. Olafs ordenens 1. klasse.
Da raset i 1893 hadde ødelagt endel av Verdalens gamle pre
stegard Auglen (gårdsnr. 32), blev det ved kgl. resolusjon av 15.
mai 1894 bestemt, at denne gard skulde avhendes tillikemed un
derbruket Tokstad. Et stykke av gårdens skog blev dog beholdt
for presteembedet. Kirkedepartementet blev samtidig bemyndiget
til å innkjøpe Stiklestad vestre med underbruket Tømmeråsen til
ny embedsgård for sognepresten i Verdalen. Gården blev da inn
kjøpt i 1896 for 26 000 kr. Det tilhørende uteng, Fåraenget, blev
sidei. frasolgt, hvorefter gården fikk sin nuværende skyld, mk. 19.05.
I 1918 blev der bygget nytt våningshus på prestegården. Den
gamle bygning, der var av typisk trønderstil, blev tatt vare på og
finnes nu på Folkemuseet på Bygdø. Nogen særlig høi alder har
denne neppe — det er sikkert iritet av den, som er eldre enn fra

----
321 Bind III
---
Torber Klokkers tid, kanskje er den ikke eldre enn fra general
major Hjorts. Det er vel rimelig, at denne med sin store familie
har hatt behov for mere rum enn klokkeren og således har vært
nodt til å bygge nytt. Ifølge folketellingen var det nemlig dengang
22 mennesker på gården.
Dengang Stiklestad vestre blev innkjopt til prestegard, blev
dens samlede besetning opgitt til 4 hester, 18 storfe og 15 småfe.
Den årlige avling var 250 å 300 hl. havre, 90 å 120 hl. bygg og
300 å 350 hl. poteter.
De prester, som siden 1896 har bodd på gården, har omtrent
alltid forpaktet den bort.
Fr as kil te par ter:
Stiklestad nedre, gårdsnr. 27, bruksnr. 2, er den gamle hus
mannsplass Stabelstuen under Stiklestad vestre. Den blev fraskilt
ved skyldsetningsforretning av 23. febr., tgl. 11. april 1889, skyld
satt for 2 ort 12 sk. (ny skyld mk. 1,03) og av rittmester Peter
Holst solgt til sanitetskaptein Th. N. Schulz for 1800 kr. ved skjote
av 10. septbr., tgl. 17. mai 1890.
I 1926 blev husmannsplassen Havet, skyldsatt for mk. 1,40,
sammen med en annen part av skyld mk. 0,09, solgt til Eilert Havet.
Eiendommen fikk navnet Havstad.
Aagaardsætten.
A. Christopher Schjevig, om hvem kun vites, at han hadde en sønn:
B-Anders Christophersen Schjevig, f. c. 1624, lensmann i Beit
stad, levde ennu i 1701. 2 sønner kjennes:
Cl. Hagen Anderssen Schjevig, f 14. april 1719.
C 2. Åge Anderssen Årgård, f. p. Skjevik 1679, f i Beitstad
1763, 84V3 år gl., eier av Årgård og lensmann i Beit
stad. * Gunille Olsd. Overgård (Årgård), f. c. 1680,
t 1758, 78 år gl. 8 barn kjennes:
D 1. Anders Ågesen Årgård (kaltes Skjevig). Han var
lensmann i Beitstad, bodde på Skjevik og kaltes ef
ter bostedet. Barna forandret slektsnavnet til
Ågård.
Fra hans eldste sønn nedstammer 1: den såkalte
Tørris- eller Namdalslinje av slekten Aagaard,
hvortil bl. a. hører Ovidia Kristine Ågård, f. 1868
i Nesna, •■) 1912 Bernhard Rostad på Trones, f.
1853. 2: Hammerfestlinjen, hvortil hører kjøp
mannsfamilien Ågård i Hammerfest og Tromsø,
og Rørviklinjen på Ytterøy.
D 2. Rasmus Ågesen Ågård, f. c 1717, f 1781 i Beit-

----
322 Bind III
---
stad, kaltes Buvarp efter bostedet, hvorfor hans efterkommere
optok dette som slektsnavn. Han var konst. lensmann. (Navne
likheten her tyder på en slektsforbindelse med Rasmus Ågesen
Hagen på Maritvold, hvis slekt også skrev sig fra Skjevik i
Beitstad.
Anne Ågesd. Årgård. * 14. juni 1757 Torber Olsen Hjellen,
Stiklestad vestre, klokker i Verdal, f. i Beitstad c. 1723, f p
Stiklestad vestre (sonn av klokker i Beitstad Ole Torbersen,
f. 1685, og h. Kari Tomasd., med hvem * 1722, f. 1696).
E 1. Åge Torbersen Ågård, f. 1758, f 1804 p. Hognes i Stjor
dalen. Han var eier av Hognes og lensmann i Stjørdalen
1786—1804. * 5. juni 1788 Marta Jakobsd. Lyng, f. p.
Lyng 1764, f smst. 1822. 6 barn; ved hennes dod levde
1 sonn og 2 dotre.
F 1. Jakob Ågesen Ågård, f. 1789, f 1790.
F 2. Anna Ågesd. Ågård, f. 1790.
F 3. Jakob Andreas Ågård, f. 1792, f 1793.
F 4. Anna Marta Ågård, f. 1794.
F 5. Torber Ågesen Ågård, f. 1796.
F 6. Jakob Ågesen Ågård, f. 1798, f 6. mars 1840 p.
Hognes. *
Gl. Karoline Jakobsd., f. 1833. Hun arvet efter
faren 8530 spdl. * 4. juli 1851 Karl Lochen,
brukseier i Stjordalen, f. 1827, f 1894.
Hl. Ole Loken, f. 1852, f 1896 p. By pr.
T.hjem, kand. jur. 1882, o.r.sakf. 1883, ak-
Tor i meddomsretten i Orkdal 1891, skatte
kommissær for S. T.hjems amt 1892. *
1885 p. Skedsmo prestegard m. Sara Otte-
sen, f. 1862. Bor som enke i Oslo, 5 barn.
11. Ragnhild Løken, f. i T.hjem 1886, f
1908 i Kautokæino. * 20. juni 1907
Rolf Blaker, f. 1878 i H.fest, sogne-
prest til Kautokæino, fra 1916 prost
og sogneprest i Hammerfest (sønn av
daværende sogneprest Sigval Blaker, f.
1848).
12. Odd Løken, f. 1888, f 1897.
I 3. Åse Løken, f. 1890, stenograf i brand-
forsikringsselsk. Norden. * 1919 i
Oslo Sigurd Tønder Karlsen, f. i
Kr.ania 1891. art. 1909, handelsgymn.
1911, assurancemegler i Kjobenhavn.
Sønn av direktør i forsikringsselsk.

----
323 Bind III
---
Norden, Siegfrid Karlsen, f. 1857 i Tromsø,
* 1889 i Sakshaug m. Dortea Tonder, f. i
Folden 1865.
14. Inger Loken, f. 1892, t l c >l2.
15. Karl Loken, f. p. By pr. T.hjem 1894, f i
London 1919. Bankassistent i Norges Bank,
fra 1918 ansatt i Norsk Hydro, London.
H 2. Ragnhild Loken, f. 1854, f 1866.
Ole Torbersen Ågård, f. 1769, t 1834 hos brorsonnen Jakob
på Hognes i Stjordalen, kirkeverge i Verdalen. Hadde 2 barn
med Margrete Jorgensd. Lund, f. 1779, kokkepike hos major
L. D. Kliiver p. Bjartnes.
Fl.Jorgen Kristian Aagaard, f. i Verdalen 1804, f 1853,
druknet i Verdalselven. Blev opdratt hos prost Brandt,
var lærer og kirkesanger i 22 år og bodde på Holmsveet.
* 1826 Anna Iversd. Østgård, f. 1804, f 1887, dtr. av
Iver Toresen 0. og h. Karen Lassesd.
Gl. Karen Aagaard, f. p. Holmsveet 1828, f 1889 i
T.hjem. * 1861 Jon Holm, f. i Malvik 1812, f 1894
i T.hjem, gartner i 30 år hos H. M. Lundgreen i
T.hjem.
H 1. Anna Marie Holm, f. i Verdalen 1862. * 1897
i Domkirken m. Johan Severin Holum, f. i Skogn
1858, stykkjunker, innehaver av Holums fyr
verkeriforretning, T.hjem, 1915 arsenalforval-
ter i Bergen.
I 1. Sverre Holum, f. i T.hjem 1901.
12. Hjørdis Holum, f. i T.hjem 1904.
H 2. Ludovika Katarine Holm, f. i T.hjem 1866, f
1880 smst.
G 2. Johan Olaus Aagaard, f. p. Holmsveet 1830, f som
farmer i Sidney 1899, ugift.
G 3. Martinus Aagaard, f. p. Holmsveet 1833, f 1914
som farmer i La Center, Wash., U. S. A. * l ) 1862
i Forr m. Elen Birgitte Røstad, f. 1843, f 1873. * ■)
1876 i Domk. m. Anna Augusta Stuskin, f. 1844, t
1918 i La Center, enke efter Hans Peter Borgen.
Hl. Lovise Augusta Aagaard, f. p. Røstad 1863.
* 1886 p. Levanger m. Edvard Øien, smed, f.
1850.
11. Jenny Birgitte Øien, kontordame i Kr.ania
f. 1886.
I 2. Bernt Martin Øien, smed i Chicago, f. 1890,
t 1918.

----
324 Bind III
---
I 3. Marie Amalie Øien, f. 1892.
14. Einar Louis Øien, f. 1894, bor i Kenoda, Wisc
U. S. A.
H 2. Håkon Julius Ågård, f. 1864, f 1898 i San Francisco.
H 3. Olaf Bernhard Ågård, f. 1865, farmer i Wash. U. S. A.
* 1904 Alma Sorensen, f. 1869 i Kr.ania. Ingen barn.
H 4. Marie Ågård, f. 1867. * 1894 Marius Wold, f. 1866,
salmaker p. Levanger.
I 1. Margit Bergliot Wold, f. 1895. * 1919 p. Levanger
m. Jakob Elieser Hansen, bremser, f. i Hammero
1894.
I 2. Jarder Mossfell Wold, snekker, f. 1897.
I 3. Maria Gertine Wold, f. 1898.
H 5. Anna Aagaard, f. 1867 (tvilling med H 4). Bor p. Lev
anger. * 1896 Olaf Skånes, f. 1876 i Levanger landsogn.
Reiste til Alaska.
I 1. Sverre Olai Skånes, f. p. Levanger 1897, sagbruks
arbeider.
12. Oskar Martinus Skånes, f. 1899.
I 3. Birgitte Kaspara Skånes, f. 1903.
H 6. Julius Bernhard Ågård, f. p. Levanger 1873, tollkon-
trollor, bestyrer av pakkepostens tollekspedisjon i T.hjem.
* 1898 i Åsen m. Ingeborg Håbeth Skår, f. i Stavanger
1880.
I 1. Dagmar Margrete Ågård, f. i T.hjem 1903.
I 2. Edel Helene Ågård, f. 1916.
H 7. Anton Martin Ågård, f. i T.hjem 1876, f i Mexico 1882.
H 8. Karoline Bergliot Ågård, f. 1878, f 1882.
H 9. Hanna Louise Ågård, f. i T.hjem 1881. * 1908 Aksel
Sorensen, f. i Kr.ania 1884, farmer i Wash., U. S. A.
I l.Wallace Eugene Sørensen, f. 1909.
12. Ralph Sørensen, f. 1910.
I 3. Harry Anton Sørensen, f. 1912.
HlO.Antonie Bergliot Ågård, f. 1883 i Chicago, f 1904 i La
Center.
Hl I.Anton Martin Ågård, f. 1885 i La Center, farmer.
Hl2.Anna Margrete Ågård, f. 1885 i La Center, (tvilling
med H 11).
Oluf Aagaard, f. p. Holmsveet 1836, f 1912 i Kr.ania, snek
kermester. * 1864 Julie Augusta Mathiesen, f. i Kr.ania 1823,
t smst. 1898.
H l.Torvald Kristian Ågård, f. i Stange 1864, f i Bamle
1917, drev ingeniørforretning i Kr.ania. **) 1890 i
Kr.ania m. Dordi Hansen, f. p. Horten 1869, f i Kr.ania

----
325 Bind III
---
1895, dtr. av skibskonstruktør Chr. Hansen og h. Lisette
Schaad. * 2 ) 1897 i Kr.ania m. Grete Antonie Ågård,
hans søskenbarn, f. i Verdalen 1872, dtr. av Annæus
Aagaard.
11. Solveig Ågård, f. i Kr.ania 1891. * 1914 Jonas
Gjestvang, f. i Stange 1874, gårdbruker p. Ulvin,
Morskogen.
J 1. Per Oluf Gjestvang, f. 1915.
J 2. Tor Gjestvang, f. 1916.
J 3. Roar Aagaard Gjestvang, f. 1918.
I 2. Olav Aagaard, f. og f 1894.
I 3. Gunvor Aagaard, f. i Kr.ania 1898, farmasøit.
Annæus Kristian Ågård, f. p. Holmsveet 1838, f 1902 p.
Sakshaugvang, Inderøy, eier av Hallem vestre, fra 1887 un
derkontrollør for brennevins- og malttilvirkningen i det op
landsk-trondhjemske distrikt. * 1863 Grete Birgitte Sehm, f.
1837, dtr. av kirkesanger Ole Sehm og h. Olivia Øgstad.
H l.Ole Ågård, f. i Verdalen 1863, f 1915 i Kr.ania, han-
delsreisende.
H 2. Louise Augusta Ågård, bestyrerinne av Frogner menig
hets gamlehjem B, Kr.ania, f. 1865.
H 3. Anna, f. og f 1867. H 4. Birgitte, f. og t 1867 (tvil
linger).
H 5. Trine Birgitte Ågård, f. 1868. * 1897 i Værnes m. Oti
lius Rikard Ekrem p. Lille Skånland, Trondenes, bank
kasserer. Ingen barn.
H 6. Jørgen Kristian Ågård, f. 1870, kontorbud, ugift.
H 7. Grete Antonie Ågård, f. 1872. * 1897 Torvald Kristian
Ågård, f. 1864. (Se ovenfor).
HB. Marie Ågård, f. 1873. * 1906 i Kr.ania m. Halvor As
bjørn Fosheim, Kiil pr. Kragerø, maskinmester, f. i
Gjerestad 1880.
I 1. Grete Synnøve Fosheim, f. i Kr.ania 1911.
H 9. Olaug Ågård, f. 1876. * 1908 i Kr.ania m. Nils Hy
bertsen, blikkenslagermester i T.hiem, f. i Stiørdalen
1863.
I 1. Harald Arne H., f. 1910. 12. Sverre Georg H., f.
1913. 13. Ågot H., f. 1914.
HlO.Gudrun Ågård, f. og f 1877.
Hl I.Torvald Ågård, f. og f 1877 (tvilling m. H 10).
Hl2.Hilmar Andreas Ågård, f. 1880, lagerformann. * 1902
i Domk. m. Ragna Amalie Johnsen, f. p. Byåsen 1883.
I 1. Arne Kristian Ågård, f. 1903 i Strinda.
I 2. Kåre Marentius Ågård, f. 1904.
21

----
326 Bind III
---
13. Reidun Helene Ågård, f. 1905. * 1926 Einar
Mariussen Musum.
I 4. Åse Gunvor Ågård, f. 1907, f 1918.
I 5. Helga Amalie Ågård, f. 1908.
I 6. Dagmar Louise Ågård, f. 1910.
I 7. Klara Margrete Ågård, f. 1911.
I 8- Gudmund Andreas Ågård, f. 1913.
I 9. Borghild Marie Ågård, f. 1914, f 1918.
H 13. Torvald Ågård, f. 1882, landmann.
G 6. Vilhelm Ågård, f. p. Holmsveet 1840, f 1899 p. Bolkå,
Stjordalen, ugift.
Marie Ågård, f. i Verdalen 1806, f 1896 smst. * 1831 Ole
Holan, farver p. Verdalsøren, f. 1793, t 1853.
G 1. Martinus Holan, f. i Verdalen 1832, t 1873 i Chicago,
farmer. * 1858 Marta Oline Arntsd. Wiig, f. i Åsen 1829.
Hun * 2 ) 1875 Jakob Jonsen Molberg, f. p. M. 1832,
t p. Ysse 1927.
H l.Ole Andreas Holan, f. i Verdalen 1859, gårdbruker
p. Ysse vestre, ordfører og forlikskommissær. * 1888
Grete Salberg, f. p. Salberg 1861.
I 1. Arne Holan, f. 1888, agronom.
1 2. Magnus Holan, f. 1890, grosserer i Hommelvik.
I 3. Johan Holan, f. 1892, agronom, farmer i Kanada.
I 4. Marie Oline Holan, f. 1894.
I 5. Birger Holan, f. 1895.
I 6. Åsta Fredrikke Holan, f. 1901.
H 2. Marius Holan, f. 1861, t 1863.
H 3. Berntine Holan, f. 1865, f 1884.
G 2. Oluf Holan, f. 1836, t 1913, overrettssakfører, T.hjem
* Maren Anna Moe, f. p. Haugslien 1844, f i T.hjem
1905. Ingen barn.
G 3. Elsebe Holan, f. 1837, f 1911. * 1856 Arnt Sneve, f. 1825,
f 1914, farver, senere hotelleier p. Verdalsøren.
H l.Oluf Sneve, f. 1857 i Målselven, f i Verdalen 1910,
cand. filos-, ugift.
H 2. Marie Sneve, f. 1859, f 1885.
H 3. Margrete Sneve, f. 1862. * 1884 Johan Getz, f. 1856
i T.hjem, f smst. 1905, administrerende direktør for
A/S Værdalsbruket.
I 1. Johan Bernhard Getz, f. 1885, cand. jur-, admini
strerende direktør for A/S Værdalsbruket m. fl.
* 1916 Jeanette Lossius Dahl, f. 1889.
J 1. Nils Johan, f. 1917. J 2. En sonn, f. 1919.

----
327 Bind III
---
12. Alf Nikolai Fredrik Getz, f. 1888, f 1918, eier av
Stiklestad nordre. * 1913 Johanne Matilde Arnemann
Greger, f. i T.hjem 1890, dtr. av postfullm. Johan
Winther Greger og h. Ingen barn.
13-Karl Anton Getz, f. 1889, overrettssakforer, Kria.
* 1917 Johanne Getz, f. 1895, dtr. av riksadvokat
Bernhard Getz.
14. Anna Ella Getz, f. 1893. * 1914 Trygve Wold, f. i
Mo i Ranen 1879, praktiserende læge i Verdalen.
Jl.Knut Getz W., f. 1915. J 2. Torleif Getz W-,
f. 1917.
I 5. Hjordis Margrete Getz, f. 1895.
H 4. Anna Elisabet Sneve, f. 1864. * 1895 Carl August Jacob-
sen, f. 1868, grosserer i T.hjem.
H - Petra Augusta Sneve, f. 1869, f 1909 i T.hjem. * 1896
Carl Bjornholdt Bugge, f. 1866 i Borgevær, telegrafbesty
rer i Fauske. Ingen barn.
Grete Holan, f. 1838, t 1885 i Chicago. * 1868 Amund
Fredriksen, f i Chicago, skomaker. Om efterkommerne har kun
kunnet erfares, at en sonn har deltatt i verdenskrigen på enten
tens side som læge, og at en datter skal leve i Chicago.
Lorents Holan, f. 1841, f 1890, cand. mag., skolebestyrer i
i Kria. (Quam og Holans, siden Holan og Gundersens latin
og realskole), ugift.
Mette Margrete Holan, f. 1842, f 1913 i Verdalen. * 1866
Anton Martin Miiller, f. i T.hjem 1838, f 1928, bakermester
p. Verdalsoren, sønn av garvermester i T.hjem Jacob M. og h.
Jonetta Lindberg.
Hl. Marie Jonette Miiller, f. i Verdalen 1867. * 1900 i Min-
neapolis m. Johannes Seiersted, f. i T.hjem 1870, farmer
i Prelate Sask, Kanada, sønn av generalmajor Johs. Seier
sted og h. Mette Alette Nannestad.
H 2. Antonie Margrete Muller, f. i Verdalen 1869, f 1887 smst.
H 3. Olga Johanne Muller, f. 1871. * 1894 Andreas Johan
Johansson, f. 1855 i Rångedala i Vestergotland, eier av
hotell Torghatten, Brønnøy.
I 1. Antonie Margareta Johansson, f. 1895, telegrafistinde.
12. Arvid J., f. og t 1897.
I 3. Magnhild J., f. 1898, er i Amerika.
I 4. Hjørdis Solveig J., f. 1901, guvernante.
15. Karin j., f. 1903, f 1907.


----
328 Bind III
---
16. Karin Maria J., f. 1908.
I 7. Erna Johanna }~ f. 1910.
I 8. Laila Augusta J., f. 1910 (tvilling med I 7).
19. Anna Hedvik J., f. 1913.
I 10. Tor Arvid Miiller J., f. 1915.
H 4. Lorents Miiller, f. 1875, f 1876 i Verdalen.
H 5. August Kristian Muller, f. 1878, f 1882.
H 6. Lorents Holan Muller, f. 1879, driver en herreekviperings
forretning i Reykjavik, Island. * 1911 i Reykjavik m. Marie
Bertelsen, f. 1886 i Rygge pr. Moss.
I 1. Gerd Muller, f. i Reykjavik 1913.
I 2. Tonny Margrete Muller, f. 1916.
H 7. August Valdemar Muller, f. 1887, f 1888.
G 7. Anna Holan, f. 1845, ugift.
G 8. Kristine Holan, f. 1850, bor i T.hjem, ugift.

STIKLESTAD NORDRE  Gårdsnr. 28.

Gården er likesom Stiklestad vestre en utskilt part av det gamle
«Stiklestad», d. v. s. Nedre Stiklestad. Av de 3 leilendinger, som
opfores på «Stiklestad» i 1620, het den ene Halsten, og han har
formodentlig brukt Stiklestad nordre. Siden har der vært en Iver
Kjeldsen, som i folketellingen av 1666 opgis å være 51 år og hadde
2 sønner, Iver og Kjeld, henholdsvis 19 og 16 år. Iver Kjeldsen
synes å ha brukt gården til ut i 1680-årene.
Besetningen var i 1657 1 hest, 11 naut og 5 sauer.
Ved matrikuleringen i 1669 opføres: Tiende \% tdr. bygg og
3 tdr. havre, leding 3 ort og småtiende % rdl. Der var humlehave.
Skylden blev foreslått nedsatt til 1 % spand.
Videre bemerkes i matrikulen:
«Herunder it Engeslet, øst-for kaldet som Sticksta kirche med
bøxell tilkommer er 16 mkl.» Dette kan ikke bety annet enn gårdens
andel i det gamle Øst Faren eller Fåraenget, som det senere het;
men hvorfor det ikke ved denne som ved de øvrige Stiklestad
gårder er medregnet i gårdens skyld, er ikke lett å skjønne; heller
ikke, hvordan det henger sammen, at kirken er bygselrådig.
I 1718 heter opsitteren Ole. Han opgir ved svenskenes innfall
å ha lidt følgende tap:


----
329 Bind III
---
Tilsammen 188 rdl. 48 sk.
Det oplyses om gården i 1723, at den ikke har skog uten litt
til gjerde, men intet til brenne, seter 6 mil borte, «temmelig bu
mark», er «letvunden og vis til korn». Utseden var l A vog rug,
2 tdr. bygg, 9 tdr. havre og 1 bpd. grå erter, avlingen 30 sommer
lass vollhøi og besetningen 2 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer og
4 geiter. Tienden blev sått til 1 td. blandkorn, 2 tdr. 2 skjepper
havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 14 mk. ost. Gården kalles ved
denne leilighet «Ower Stickelstad». Skylden blev foreslått forhoiet
6 mkl. «betragtende gårdens kornvished».
Ingebrigt Ellingsen Faren fikk bygselbrev på gården av kom
mandør Hoppe 4. novbr. 1730, tgl. 5. mars 1731, og da krigsråd
Åge Hagen var blitt eier, kjøpte Ingebrigt gården av denne ifl.
skjøte av 28. oktbr. 1738, tgl. 4. mars 1739. Kjøpesummen var
300 rdl.
Ingebrigt var av den utbredte og velstående Fåren-familie, sønn
av Elling Tomassen Faren og bror av løitnant Tomas Ellingsen
Lyng. Han var dertil en uredd mann, som enn ikke var bange for
å legge sig ut med øvrigheten, hvilket var en farlig sak i den tid
I 1737 sees han således å være stevnet av fogden «for mod ham
begangen brutalité». Fogden og lensmannen hadde vært hos ham
med 2 mann for å ta tiende, og da hadde Ingebrigt spurt, hvad
han hadde der å bestille og siden truet ham med neven og beskyldt
ham for å ha del i kongens tiende sammen med Jelstrup. (Denne
var forpakter av kongetienden og synes i sin egenskap av tiende
forpakter å ha gjort sig forhatt). Ingebrigt måtte naturligvis gjøre
avbigt: På tinget 5. mars 1738 betalte han fogden omkostninger
samt bad om forlatelse og lovet herefter å opføre sig mot ham
«med al skikkelighed og ærbødighed».
På skiftet efter Ingebrigt i 1753 taksertes gården til 350 rdl.;
men formynderne fant dette for lavt og forlangte den sått i 400 rdl.,
hvilket man da også blev enig om. Der var ingen heftelse på den.
Boets aktiva var 702 rdl. 10 sk. og beholdningen 678 rdl. 1 ort


----
330 Bind III
---
16 sk. Av besetning registrertes 3 hester, 11 kyr, 9 ungnaut, 22
sauer, 6 geiter og 4 svin. Der var solvtoi for 8 rdl. 1 ort, adskillige
tinnsaker, ja endog et strykejern.
Enken, Karen Jonsdatter Gudding, blev i 1757 gift med Sevald
Anderssen Lein, sonn av Anders Jonsen Lein og tremenning av
hennes forste mann, hvorfor de måtte ha kongelig bevilling til
Stiklestad nordre, sett fra sydvest 1918.
Fot. E. Musum.
giftermålet (Se Leinsætten). Anders innloste det meste av Stikle
stad av sine stedbarn ifl. skjote av 14., tgl. 15. august 1764, der
næst kjopte han i 1765 Lyngåsen sammen med Jakob Lyng. I
1777 blev Lyngåsen utskiftet mellem dem og de to deler særskilt
skyldsatt. Den vestre halvdel tilfalt Sevald og fulgte siden Stikle
stad nordre som underbruk.
Ved skifte i 1771 efter Karen Jonsdatter eiet boet 1 sp. 1 orz
20 mkl. av de 2 sp., som utgjorde hele gårdens skyld, hvilken andel
blev verdsatt til 800 rdl. Boets aktiva var 1168 rdl. og beholdnin
gen 1036 rdl. 21 sk.
Sevald Anderssen døde i 1776. På skiftet efter ham registrertes
4 hester og 2 foll, 13 kyr, 14 ungnaut, 13 geiter, 14 sauer og
4 svin. Stiklestad blev verdsatt til 000 rdl. og halvparten av Lyng
åsen til 350. Videre hadde boet tilgode ifl. obligasjon 400 rdl. ho?
Lars Gustad i Skogn. Aktiva blev 2046 rdl. 3 ort 10 sk. og be
holdningen 1043 rdl. 2 sk. De betydelige passiva skriver sig fra,
at der innestod arvemidler i boet, nemlig for stedsonnen Jon Inge


----
331 Bind III
---
brigtsen 286 rdl. 3 sk. og Peder Pedersens arv efter sin farmor,
Beret Faren, 560 rdl. 1 ort 12 sk.
Sevald Anderssens enke, Elen Jonsdatter Hegre, giftet sig i
1777 med korporal Ole Ellevsen Halset. (Se Halsetætten). Ved
skiftet efter Sevald var både Stiklestad og Lyngåsen blitt delt mel
lem enken og hennes eneste datter med Sevald, Anne, som blev gift
med Åge Jakobsen Lyng og efter dennes dod med klokker Elias
Balgård. Ved Ole Ellevsens dod i 1799 eiet boet derfor kun halv
parten eller 1 sp. i Stiklestad. Dette blev verdsatt til 700 rdl. I
Lyngåsen eiet boet de %, hvilket taksertes til 400 rdl. Aktiva blev
1398 rdl. 2 ort og beholdningen 1184 rdl. 3 ort 4 sk. Av beset
ning registrertes 4 hester, 8 kyr, 9 ungnaut, 23 geiter, 18 sauer og
1 svin.
Skiftet voldte endel bruduljer, idet enken og hennes to sonner
av siste ekteskap, Sevald og Jon, som var henholdsvis 22 og IQ
år, protesterte mot skiftets avholdelse ved rettens mellemkomst. Da
retten allikevel eraktet, at skiftet blev å fremme, lot enken ved sin
lagverge, rittmester Lyng, den konstituerte sorenskriver innkalle for
Skogns forlikskomisjon, hvor imidlertid ingen motte på arvingenes
vegne. De foretrakk å falle tilfote og la skiftet ha sin gang.
Elen sått med gården til i 1812. Da innloste den eldste sonn,
Sevald Olsen, ifl. skjote av 17. august, tgl. s. d., både hennes og
sin bror Jons arveparter efter faren i Stiklestad og Lyngåsen. I
1813 blev der oprettet kårkontrakt, hvorefter Elen fikk et kår på 4
tdr. bygg, 10 tdr. havre, V> mål potetjord samt for til 2 kyr og
4 småfe.
Det spand i Stiklestad samt femteparten i Lyngåsen, som var
tilfalt Åge Jakobsen Lyng ved hans ekteskap med Anne Sevaldsd.
Stiklestad, blev ved hans dod i 1808 utlagt til enken og deres to
dotre, Marit og Anne. Også disse parter innloste Sevald, nemlig
Marit Ågesdatters i 1825 (hun var da gift med Lars Anderssen
Rinnan eller Kråg), og de ovrige parter i 1829.
I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 12 storfe, 20 sauer, 10
geiter og 2 svin og utseden K td. hvete, 3 tdr. bygg, 13 tdr. havre,
y* td. erter og 8 tdr. poteter. Heri er ikke medregnet besetning
og utsed på underbruket Lyngåsen.
Efter Sevald overtok sonnen, Jakob Sevaldsen, gården tillike
med Lyngås vestre ifl. skjote av 6., tgl. 7. febr. 1840. Sevald og
hustru tok kår.
Besetningen var i 1865 5 hester, 14 storfe, 30 sauer og 2 svin
og utseden H td.'hvete, x k td. rug, 3 tdr. bygg, 16 tdr. havre,
Vs td. erter og 14 tdr. poteter. Under gården var 2 husmanns
plasser, Svartåsen og Enget, med en samlet besetning på 1 ku og
8 sauer og en utsed av Vi td. bygg, 1 K tdr. havre og 3 tdr. poteter.
f

----
332 Bind III
---
Ved kjøpekontrakt av 25. oktbr., tgl. 16. novbr. 1871, overdrog
Jakob gården med Lyngås vestre til lensmann Wessel for 3200
spdl. og kår. Jakob fikk leiekontrakt for livstid på et nærmere be
stemt jordstykke av Stiklestad.
I 1875 var besetningen 4 hester over og 2 under 3 år, 10 kyr,
4 ungnaut og kalver, 18 sauer og lam, 6 geiter og kidd og 6 svin
og griser og utseden 3 tdr. bygg, 16 tdr. havre og 20 tdr. poteter.
På plassen Lilleverket føddes 4 sauer og 4 geiter og såddes Va td.
bygg, X td. havre og 1 td. poteter.
Av lensmann Wessel kjøpte Nils Juel gården i 1878, men fikk
ikke tinglest hjemmel på den. Efter Juel blev Kristian Frost eier av
den for 26 000 kr. Skjote er utstedt av Jakob Sevaldsen 15. aug.
1888, tgl. s. d. Frost lot gården drive av sin svigersønn, Jonas
Sektnan, fra begynnelsen av 1801.
I 1803 kjøpte Jon Rostad den.
De senere eiere er: Trygve Forberg, Valdemar Forberg, Alf
Getz og endelig Edvard Valsø, som fremdeles eier gården.
Fraskilte par ter:
Breidablik, gårdsnr. 28, bruksnr. 2, blev skilt fra Stiklestad
nordre ved skyldsetningsforretning av 5. novbr., tgl. 6. desbr. 1883,
og skyldsatt for 3 skilling (ny skyld mk. 0,06). På parten blev op
ført bygning for en middelskole, oprettet av endel interesserte i
bygden. Enkefru Petra Juel utstedte skjote på eiendommen for
240 kr. den 10. januar, tgl. 2. desbr. 1887, til A. B. Monrad, ritt
mester P. Holst, dyrlæge Anzjøn og lensmann Wessel. Skolen blev
siden flyttet til Verdalsøren, og parten kom da igjen under Stikle
stad nordre.
Sollien, gårdsnr. 28, bruksnr. 3, blev fraskilt og skyldsatt for 2
ort 4 sk. (ny skyld mk. 1,00) den 16. juni, tgl. 14. aug. 1888.
Ole Johannessen kjøpte gården for 1200 kr. ifl. skjøte av 10., tgl.
14. aug. 1880, utstedt av Jakob Sevaldsen. Ved skjøte av 2., tgl.
3. april 1804, solgte Ole eiendommen til Johan Martin Johannessen
for 1400 kr.

STIKLESTAD ØSTRE  Gårdsnr. 20.


Efter skattemanntallet for 1520 har Torkel betalt 13 lodd sølv
og 6 X A lodd sølv for jordegods samt yderligere 3 lodd sølv og 1
mark for jordegods. At han har betalt skatt for jordegods, kan
ikke bety annet, enn at han har eiet jord, og da Nedre Stiklestad
på denne tid i sin helhet tilhørte Erkestolen, må hans jordeiendom
ha bestått av andre gårder; sannsynlgivis har han vært eier av 2
gårder, eftersom han er ilignet to forskjellige beløp for jordegods

----
333 Bind III
---
Denne Torkel, som således må ha vært en velstående mann, har
visstnok vært bygdens lensmann, idet han rimeligvis er identisk med
den lensmann Torkild Jonsson, som nevnes i 1514. (Se lensmenn).
I 1549 har Otthr betalt 1 slaktnaut, 1 vet mel og 5 vet malt
i landskyld for 8 spand i Stiickelstadtt, opfort under «Stiichtens»
gods, d. v. s. det gamle erkebispegods. Denne Ottar har visst også
vært lensmann, idet han ganske sikkert er den samme som den
<sOtthe Person, lensman ij Werdal», som nevnes i 1547. (Se lens
menn).
Otte på Stlckelstadt nevnes også i skibskattmanntallet av 1550
Da der foruten Øvre Stiklestad kun nevnes én Stiklestad-gård,
har altså det nuværende Stiklestad ostre, vestre og nordre ennu i
1550-årene utgjort én gard. I siste halvdel av 1500-årene eller
noiere betegnet for 1590 blev den gjort til «fogdens frigård», d.v.s.
at fogden i Stjor- og Verdalen hadde den kvitt og fri for alle skat
ter og avgifter. Fra denne tid skriver sig også rimeligvis delingen
i ostre, vestre og nordre, idet fogden, som vel neppe nogensinne
seiv har brukt gården, har bygslet den bort stykkevis. En folge
av, at den blev frigård, er, at den forsvinner omtrent av alle ma
trikler og manntall, så rekken av brukere blir vanskelig å få full
stendig.
I 1620 opføres der 3 leilendinger på Stiklestad; delingen av
gården må altså være skjedd for den tid. Den ene av disse, Bjørn,
har formodentlig brukt Stiklestad ostre. Han er for 1624 avløst
av Oluf (eller Ole). Hvor lenge denne har hatt gården, vet vi ikke.
I 1665 brukte enken Ranni den. Hun var utvilsomt enke efter Ole;
ti hjemme på gården var en sonn, Ole Olsen, 20 år gammel, og
denne er det formodentlig, som har overtatt gården i 1677 og døde
der i 1716, 75 år gammel. De to aldersangivelser passer jo ikke
godt sammen; men de pleiet ofte i den tid å være unøiaktige, så vi
kan ikke tillegge dem stor betydning.
Tomas Arntsen Stiklestad øvre synes allerede i 1650-årene å
ha brukt en part av Stiklestad østre. Herpå tyder det store kreatur
hold på Stiklestad øvre i 1657, mens besetningen på enkens gard
var bare 2 hester, 12 naut og 8 sauer. I 1669 vet vi sikkert, at
Stiklestad østre bruktes av Tomas Arntsen og enken Ranni. Tien
den sattes da til 3 tdr. bygg og 5 tdr. havre, ledingen til 1 X> rdl. og
småtienden til 3 ort 8 sk. «Findes hommelhauge och ingen anden
tilfelde», heter det. Skylden blev foreslått nedsatt til 3 sp., så går
den kan ikke ha vært i synderlig god stand dengang.
Ole Olsen fikk bygselbrev på den part, enken hadde brukt, av
fogd Jens Bing 12. desbr. 1669. Og i 1777 har han under 20.
septbr. bygslet «2 spand i Stigstad, som Tomas tilforn havde udi
brug og nu ved døden er afgangen». Han betalte i bygsel 24 rdl.

----
334 Bind III
---
Under Stiklestad-gårdene lå fiskeretten i Væravannet. Denne
rett førte til en trette mellem Ole og hans naboer, Jon Stiklestad
vestre og Kristen Stiklestad nordre, som inngav klage over ham til
kaptein Reichwein, hvorefter Ole stevnet dem til vårtinget 1703
Her foreviste Ole sine bygselsedler og forte som vidner to gamle
menn, som imidlertid «formedelst deres hoie alder videre ei kunde
tilstå». De innstevnte viste av sine skattebøker, at de årlig hver
hadde svaret 12 skilling for fiskeretten. Ole blev imidlertid frikjent
for naboenes klage, hvorav fremgår, at retten ansåes for å tilhore
alle tre Nedre Stiklestad-gårder.
Schøning heretter, at en fogd, som eiet alle Stiklestad-gårdene,
skal ha lagt vannet under dem. Dette sikter naturligvis til den tid,
da Stiklestad var fogdens frigård. Eier av den har aldri nogen
fogd vært. Schoning forteller videre, at på hans tid (i 1770-årene),
leiet Stiklestad-mennene retten bort til jåmtene.
Ole Olsen dode i 1716, hvorefter enken Brynhild sått med går
den en tid. Den led overordentlig under krigen i 1718, idet tapet
ved svenskene angis således:
Skade på husene og skigard opbrent 12 rdl. — sk.
Tilsammen 342 rdl. 84 sk.
Gården hadde dengang 2 husmannsplasser, Brustuen og
Kirkestuen.
Oles datter, Beret, var gift med Sevald Sevaldsen Lein, sonn av
lensmann Sevald Lein. Han overtok nu gården og brukte den til
sin død i 1734.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har 1 husmann,
som sår Vn vog, ingen skog uten til gjerde, seter 6 mil borte, «slet
og ganske ringe bumark». Den brukte en fjellslette, sått til 12 sk.
årlig. Gården betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var
Y% vog rug, 5 tdr. bygg, 16 tdr. havre og X- vog grå erter, avlingen
80 sommerlass vollhøi og 8 lass ekerhøi og besetningen 4 X hest,


----
335 Bind III
---
15 kyr, 6 ungnaut, 16 sauer og 6 geiter. Tienden blev sått til K>
skjeppe rug, 2 tdr. 4 skjpr. blandkorn, 4 tdr. 4 skjpr. havre, 18 mk.
erter, 3 mk. lin og 1 bpd. 6 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen
forandring i skylden, idet komisjonen uttaler: «For opsidderen
falder ellers intet uden gårdens aufling, hvorved noget kand for
tienes».
Sevald Sevaldsen har vært en velsituert mann efter den tids for
hold. På skiftet efter ham i 1734 registrertes 3K- hest, 14 kyr, 16
ungnaut, 10 geiter, 20 sauer og 6 svin. Avlingen blev anslått til
31 Yi tdr. bygg, 4'/> tdr. halvbygg og 54 tdr. havre. Forovrig var
der for 14 rdl. 1 ort solvtoi foruten messing- og tinnsaker. Av sjø
utstyr fantes sildgarn, 1 skinnsjotrøie og en ny skinnbukse. Av
gangklær nevnes en gammel vendt sort klædeskjole til 1 rdl. 2 ort,
2 sorte vadmelskjoler — 2 ort, en brun klædesvest med messing
knapper -- 3 ort, et par bukkeskinnsbukser — 1 ort 12 sk., en
hatt -- 1 ort 12 sk. og en oterskinns hue — 1 ort 12 sk. Videre
er anført et stuehus på Levanger til 10 rdl. Der blev tilstått 12
rdl. i begravelsesomkostninger, hvilket var litt over det vanlige.
Boets aktiva blev 224 rdl. 3 ort 4 sk. og beholdningen 169 rdl. 21
sk. (Se Leinsætten).
En av Sevalds sønner, Ole Sevaldsen, kom til Leirfald og blev
siden lensmann. Sevald Stiklestads enke, Beret Olsdatter, blev i
1737 gift med Anders Larssen Breding. Den tid, han hadde Stikle
stad, øket velstanden betydelig. På en auksjon i 1754 over kongelig
gods kjøpte han gården for 406 rdl. Skjøtet er av 14. januar, tgl.
2. juni 1755. Til kjøpet lånte han 200 rdl. av Lasse Olsen Faren.
På skifte i 1762 efter hustruen, Beret Olsdatter, opgis beset
ning og øvrige eiendeler omtrent som før; prisene er dog nu ad
skillig høiere. Boets aktiva blev 850 rdl. 2 ort 3 sk. og beholdningen
695 rdl. 19 sk. Anders blev samme år gift med Marit Anders
datter Midtgrundan.
I Anders Larssens tid var der trette mellem ham og Sevald An
derssen Stiklestad nordre om gårdenes grenser, idet Sevald hadde
hugget på søndre side av bekken i Svartåsen, hvor Anders ifolge
en gammel overenskomst av 3. oktbr. 1694 mente sig å ha eien
domsrett og ved en åstedsbefaring av 7. aug. 1767 lot føre en hel
del vidner. En lignende strid kom op i 1771 angående grensen
mellem Østre Stiklestad og Forbregd. Grensen blev fastsatt ved
dom av 27. septbr. 1773, efter at ekstrarett var avholdt på Stiklestad.
Anders Larssen døde i 1769. På skiftet efter ham 20. oktober
d. å. er registrert 4K- hest, 12 kyr, 13 ungnaut, 15 sauer, 16 geiter
og 6 svin. Av korn fantes 40 tdr. bygg og 80 tdr. havre. Gården
verdsattes til 1000 rdl., og der var kun 150 rdl. i heftelser på den
Aktiva blev 1433 rdl. 2 ort 10 sk. og beholdningen 1086 rdl. 2 ori

----
336 Bind III
---
19 sk. Anders må efter dette ha vært en av bygdens mest velstå
ende menn, hvilket bl. a. får uttrykk i, at begravelsesomkostningene
blev sått til 25 rdl.
Enken, Marit Andersdatter, giftet sig i 1770 med Ole Olsen
Leirfald, sonn av lensmannen og altså sønnesønn av Sevald Se
valdsen Lein, som blev gift til gården i 1712. Dennes efterkom
mere er den dag idag på Stiklestad østre og mellem.
Stiklestad østre, sett fra øst 1922. Fot. E. Musum.
Ole Olsen utløste ifl. skjøter av 21. januar 1790 sine stedsønner,
Anders Anderssen Ostgrundan og Lars Anderssen Leklem, for
deres arveutlegg i gården efter faren. Anders fikk 375 rdl. for sin
part, Lars 425; men da opgav han også odelsretten.
Ole døde i 1792. Gården blev på skiftet efter ham verdsatt til
1600 rdl. Forøvrig viser dette skifte et typisk velsituert bo fra
tiden omkring århundreskiftet, samtidig som regningene viser, at
han må ha ført et forholdsvis flott hus. Det var da heller ikke übe
tydelig gjeld i boet. Besetningen bestod av 5 voksne hester og 2
unghester, 14 kyr, 11 ungnaut, 29 sauer, hvorav 3 engelske, 26
geiter og 5 svin. Der var det år utsådd 34 tdr. havre og BK> tdr.
bygg. Av innbo og løsøre fantes sølvtøi for 11 l A rdl., 3 jernkakel
ovner, en bibel og en gammel postill m. m. Boets aktiva blev 2149
rdl. 1 ort 4 sk., passiva 1304 rdl. 3 ort 11 sk. Herav var 390 rdl.
utstyr til tre av sønnene i likhet med, hvad de to andre hadde
fått før, ca 450 rdl. var kontante lån mot revers og 60 rdl. begra
velsesomkostninger; dessuten var der en hel del mindre gjelds
poster. Beholdningen blev derfor ikke mere enn 844 rdl. 1 ort 17 sk.


----
337 Bind III
---
Marit Andersdatter overlevet også sin annen mann, idet hun
først døde i 1828 i den høie alder av 90 år. Hun fikk utlagt halve
gården i arv. Den annen halvpart fikk hennes og Oles eldste sønn,
Anders Olsen, skjote på i 1792, og i 1801 overdrog hun ham også
sin egen halvpart for 2000 rdl. på de betingelser, at hvis Anders
i hennes levetid skulde beslutte sig til å seige gården, skulde den
først tilbydes hans søsken for 4000 rdl., for at hun ikke på sine
gamle dager skulde komme til å ha ophold hos andre enn sine egne
barn. Anders fikk skjøte 30. oktober 1801, tgl. 22. februar 1802.
Marit tok et kår på 12 tdr. havre, 6 tdr. bygg, for til 2 kyr og
8 småfe etc. Hvis hun fraflyttet, skulde kåret ydes i penger efter
uvillige menns skjønn.
Under Stiklestad østre, nordre og vestre hørte det såkalte Fåra
enget. Dette må være den gamle gard Østfåren, som Erkestolen
ifølge Gautes jordebok la under Stiklestad efter skredet i 1490.
Herav tilkom halvdelen Stiklestad østre og hver av de to andre
gårder en fjerdedel. Det hadde hittil vært brukt omskiftelig således,
at når Stiklestad østre hadde hatt den vestre del, Storbuvolden,
hadde de to andre brukt den østre, Bakken. I 1810 blev der fore
tatt en utskiftning, hvorefter Anders Stiklestad østre beholdt Storbu
volden, som han samme år solgte til Ole Olsen Faren nedre for 179
rdl. 2 ort. Herefter blev Stiklestad østres skyld 3 sp., idet Storbu
volden skyldte 1 spand.
Ved skjøte av 7., tgl. 17. febr. 1833, overdrog Anders Olsen
gården til sønnen, Lars Anderssen, for 1800 spdl. Anders skulde
dog beholde bruken av den, så lenge han vilde. Samtidig oprettedes
kårkontrakt, hvorefter han sikret sig og hustru et kår på 12 tdr.
havre, 6 tdr. bygg, K td. hvete, jord til X> vog linfrø og 1 td.
potetsed samt for til 2 kyr og 8 småfe.
I 1835 var gårdens besetning 5 hester, 19 storfe, 25 sauer, 15
geiter og 2 svin og utseden Y\ td. hvete, Yé td. rug, 4X> tdr. bygg,
29 tdr. havre, Vs td. erter og 12 tdr. poteter.
Lars Anderssen døde i 1842. Ved en takstforretning i boet efter
ham blev gården verdsatt til 3000 spdl. Den opgis å kunne fø år
om annet 5 —6 hester, 20 storfe og 50 småfe og å ha en utsed
av 28 tdr. havre, 4 tdr. bygg og 14 —15 tdr. poteter; kornet reg
nedes å gi 6 —7 fold. Under gården var 2 husmannsplasser med
tilsammen 15 spdl. årlig avgift. Enken, Sirianna Ellingsdatter
Melby, fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo og i sin tid dele ved
samfrendeskifte, hvilket blev avholdt i 1843, da hun giftet sig med
Arnt Anderssen Holmen. Skiftet viste aktiva for 3943 spdl. 3 ort
20 sk. og en behoidning på 2528 spdl. 9H sk. Der registrertes
ialt innbo og løsøre for 878 spdl. 1 ort 12 sk. På gården var pante
heftelser for 1100 spdl. til fru Monrad på Ekle og 106 spdl. til
Erik Melbys myndlinger, Marta og Malena Balgård.

----
338 Bind III
---
Arnt Stiklestad døde i 1852 og enken Sirianna sått nu med
gården endel år. Hun hadde av første ekteskap med Lars Anders
sen 2 døtre, Anne og Liva. Anne blev i 1860 gift med Nikolai Kri
stiansen Moksnes av Frosta.
Ved skjøte av 7. febr., tgl. 2. mars 1860, overdrog Sirianna
gården for 4000 spdl. til svigersønnen Moksnes og den annen dat
ter, Liva, og tok kår. Liva blev i 1862 gift med Johannes Siv ertsen
Borgen, og nu delte han og Moksnes gården mellem sig ved skyld
setningsforretning av 2. mai, tgl. 20. august 1862, hvorved den
del, som Johannes overtok, det nuværende Stiklestad østre, blev
skyldsatt for 8 dal. 1 ort 1 sk., og Moksnes' del, Stiklestad mellem,
for 8 dal. 1 ort. Stiklestad østre har nu gårdsnr. 29, bruksnr. 1.
Besetningen på denne gard var i 1865 2 hester, 10 storfe, 18
sauer, 10 geiter og 1 svin og utseden Ys td. hvete, K td. rug, 3 tdr.
bygg, 12 tdr. havre og 12 tdr. poteter. Under gården var 2 hus
mannsplasser, Slåkåen og Brustuen. Det første navn er det visst
nok, Schøning har opfattet som «Slagåkeren», det har holdt sig
som navn på sletten nedenfor Stiklestad østre og vestre og er for
modentlig skueplassen for Stiklestad-slagets viktigste del.
Husmannsplassene hadde en samlet besetning på 1 hest, 1 ku,
8 sauer og 6 geiter og utseden var % td. bygg, 3 tdr. havre og
4 [ A tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester over 3 år, 1 okse, 9 kyr, 3 ung
naut og kalver, IQ sauer og lam, 3 geiter og kidd og 4 svin og
griser og utseden 214 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 12 tdr. poteter.
På 2 husmannsplasser, Gjerdet og Brustuen, føddes 2 kyr, 1 ung
naut, 7 sauer og 2 geiter og såddes 7 /m tdr. bygg, 2K- tdr. havre
og 4 tdr. poteter.
Johannes Sivertsens datter, Laura Sofie, blev gift med Sefanias
Torgersen Hofstad, som overtok gården, og Johannes og hustru
tok kår.
Fr as kil te par ter:
Stiklestad /ille, gårdsnr. 29, bruksnr. 3, blev skilt fra Stiklestad
østre ved skyldsetningsforretning av 22. januar, tgl. 16. august
1881, og skyldsatt for 1 ort 15 sk. (ny skyld mk. 0,79). Kommu
nen overtok denne part og bygget skole med bolig for kirkesange
ren ved Stiklestad kirke på den.

STIKLESTAD MELLEM  Gårdsnr. 29, bruksnr. 2.

Som ovenfor nevnt blev Anne Larsdatter Stiklestad østre i 1860
gift med Nikolai Moksnes, som kjøpte halvparten av hennes fars
gard. Han var født på Moksnes på Frosta i 1821 av foreldre Kri

----
339 Bind III
---
stian Augustinussen og Anna Hågensdatter. Som ung drev han
da som ungdommer flest fiskeri; således var han den host, han blev
konfirmert, med sin bror til Namdalen på sildfiske. Da landbruks
skolen på By blev oprettet, reiste han dit som den forste elev fra
Frosta. Efterpå kom han til kaptein Holst på Stiklestad vestre som
dreng, og der var det, han blev kjent med sin senere hustru, som
dode i 1915.
Stiklestad mellem, sett fra nord 1929.
Fot. H. Anderson.
Moksnes innehadde mange kommunale hverv: Han var medlem
av herredstyre og formannskap, brandtaksjonsmann og kirkeverge;
den siste stilling innehadde han til i 1916. Han blev over 100 år
gammel, idet han døde som kårmann på gården i 1921.
Gården hadde han allerede 4. januar 1896 overdratt til sønnen
Nikolai, som var sersjant i kavalleriet. Han er for tiden eier av den.
Besetningen var i 1865 2 hester, 10 storfe, 18 sauer, 4 geiter
og 1 svin og utseden Va td. hvete, Y* td. rug, 3 tdr. bygg, 12 tdr.
havre og 12 tdr. poteter. Under gården var 3 husmannsplasser,
nemlig: I—2:1 —2: Gjeilstuen, 3: Verksstuen, de to siste uten jord. Hus
dyrholdet på plassene var 1 ku og 6 sauer og utseden Vs td. bygg,
V-2 td. havre og 1 Vi tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester over 3 år, 1 okse, 9 kyr, 1 ung
naut, 17 sauer og lam, 5 geiter og kidd og 3 svin og griser og ut
seden 3 tdr bygg, 15 tdr. havre, 15 tdr. poteter og 1 mål til andre
rotfrukter. På plassen Gjeilstuen føddes 1 ku, 4 sauer og 1 svin,
og såddes K td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter, og på Verks
stuen hadde de 2 geiter — ingen utsed.


----
340 Bind III
---
Fr as kilte par ter:
Li, bruksnr. 4, 16 mål dyrket og 17 mål udyrket jord, skyld mk.
1,08, er fraskilt Stiklestad mellem i 1899 og solgt til P. M. Land
fald for 1200 kr.
Høknes, bruksnr. 5, den gamle plass Gjeilstuen, er fraskilt sam
me år, skyldsatt for mk. 0,81 og solgt til Martin Stiklestadvald for
800 kr.

STIKLESTAD ØVRE  Gårdsnr. 30.

Brukere: I Olav den helliges saga omtales Torgils Halmasøn
som bonde på Stiklestad. Han og hans sønn, Grim den gode, tok
sig av kongens lik efter slaget og gjemte det foreløbig i et skur bak
gården. Dette skur skal ha stått, hvor nu støtten er, og dette er
rimeligvis sant. Siden skal Torgils og hans sønn ha bragt liket til
Nidaros; men dette er rimeligvis ikke sant. Sannsynligvis hviler
Olav den Helliges levninger i Verdalens jord. —
Tradisjonen vil vite at den gard, Torgils bebodde, var Øvre
Stiklestad, og rimeligvis ligger der noget til grunn for at den første
støtte over helgenkongen, som visstnok blev reist for mange hundre
år siden, har fått sin plass på denne gards enemerker.
Som under eiere nevnt blev Øvre Stiklestad først erkebispegods
kort før reformasjonen. Den har formodentlig tidligere vært selv
eiendom. Og da er det rimelig, at den Tore på Stiklestad, som
nevnes i Aslak Bolts jordebok, har vært eier av den. Han eiet og
så K> markebol i Kirkeråen, som han måtte bøte til Erkestolen for
sin sønns forseelse; hvori denne bestod får vi ikke beskjed om.
Ifølge manntallet over tiendepenningskatten for 1520 har Syord
pa Stykelstad betalt 1 % lodd sølv. Samme mann var på gården
ennu i 1549; ti ifølge lensregnskapet for dette år har Syuordtt be
talt et slaktnaut i landskyld for 2 spand i Offuersteckelstadtt, som
lå under «Stiichtenns »gods, d. v. s. var tidligere erkebispegods.
Og samme år står Syuortt på Stiigelsta for 18 mk. smør og 1 vog
mel i leding. I 1559 nevnes Eriich på Styckelstad.
I 1590 har «Bår of f r Stickelsta» betalt 1 rdl. i landbohold.
Denne Bård var bygdens lensmann; som sådan nevnes han i 1610,
da han undertegnet hyldningseden til kong Kristian IV. Han var
en velstandsmann, som eiet adskillig jordegods; ti 1611 skattet han
for 2 % spand odelsgods. Vi kan slutte, at dette har vært i Breding,
Hallem og Haga; ti den Birgitte Stiklestad, som i 1624 opføres
som eier av andeler i disse gårder, er ganske sikkert Bårds enke.
I 1628 heter det, at «Oluf Stickstad feste 1 sp. i Stickstad, som
hans moder for ham oplod». Han betalte for dette 16 rdl., og i
1629 har «Oluf Bår sen på of f uer Stichsta for 1 spd. i samme gard,

----
341 Bind III
---
hans moder for ham oplod», betalt 18 rdl. Hermed er da Oluf
Bårdsen blitt bygselmann over hele gården efter sine foreldre og
har brukt den i henved 20 år. Han er dod for 1649; ti i lensregn
skapet for dette år står, at «Tommas Arntsen feste 2 sp. i offuér
Stichstad, tog enken sammesteds tilegte». Han betalte i bygsel 18
rdl. spandet.
Stiklestad øvre, sett fra nord 1918. Fot. E. Musum.
Denne Tomas Arntsen har muligens foruten Stiklestad øvre
allerede i 1650-årene brukt en halvpart av Stiklestad ostre. Herpå
tyder det store husdyrhold, som angis for Stiklestad ovre i 1657,
nemlig 4 hester, 28 naut, 1 bukk, 27 sauer og 3 svin.
Efter folketellingen av 1665 var Tomas dengang 60 år og an
gis som bruker av hele gården; men allerede året efter opføres han
bare som bruker av halvparten, mens «Capt. Lytn:» bruker den
annen halvpart. Sistnevnte er kapteinløitnant Conrad Martin de
jeger, i 1669 eneste opsitter på gården, som nu var utlagt til bruk
for «infanteriofficeren». Tomas Arntsen var nu på Stiklestad ostre,
som han brukte sammen med «enken Ranni».
Ved matrikuleringen i 1669 opføres tienden med 2 tdr. bygg
og 4 tdr. havre, ledingen med 1 rdl. 16 sk. og småtienden med %
rdl. 8 sk. «Findes hommelhauge och ellers ingen tilfelde», hetcr
det. Det blev ikke foreslått nogen forandring i den gamle skyld,
2 sp. 16 mkl., hvorav kan sluttes, at gården var i forholdsvis god
stand. De 16 mkl. bestod av Bremsetaunet, en engslette, som
Stiklestad kirke var bygselrådig over.
Kapteinløitnant Conrad hadde tjent som militær fra 1641, var
22


----
342 Bind III
---
kapteinløitnant ved Trondhjemske nasjonale infanteriregiment 1670
—71, kaptein 1672, nevnes ennu som sådan i 1685, er siden blitt
«reduceret». («Reduceret» kaptein de Jeger er i 1688 ansatt i se
kondløitnants nr. ved T.hjems nasj. inf.reg.). Han var gift med
Birgitte (Beret) Olsdatter, som først hadde vært gift med kaptein
Jochum Ernst von Grabow og siden med Paul Jespersen Bierck.
(Se Forbregd).
Kapteinløitnant Conrad var på gården ennu i 1675. Der finnes
en skrivelse fra ham til chefen, oberstløitnant Schultz på Værnes,
datert Stiklestad 25. februar 1675, hvori han innberetter om forhol
dene i Jåmtland under Gyldenløve-feiden efter oplysninger, han
hadde innhentet. Han kom siden til Trana ved Steinkjer.
Kristen Jonsen har så bygslet gården — antagelig i slutten av
1670-årene. Han var visstnok sønn på Berg og i 1666 20 år gam
mel. I 1708 opgav han gården for sønnen, Jon Kristensen, som
fikk bygselbrev av oberstløitnant Lemfort 8. februar 1708, tgl. 28
januar 1709. Kristen døde på Stiklestad i 1726.
Den skade, svenskene gjorde på gården i 1718, beskrives
således:
I 1723 oplyses, at gården har 1 husmann, som sår % vog, skog
til brenne og gjerdefang, seter 1 mil borte, ringe bumark, den
tegnes som måtelig lettvunnen og kornvis. Utseden var 3 tdr. bygg,
9 tdr. havre og 1 pund grå erter, avlingen 40 sommerlass vollhøi
og 5 lass ekerhøi og besetningen 2% hest, 9 kyr, 4 ungnaut, 12
sauer og 5 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 2
tdr. 4 skjpr. havre, 12 mk. erter og 18 mk. ost. Skylden opføres
nu med 2 sp. 6 mkl. Heri er ikke medregnet Bremset engslette.
På Øvre Stiklestads grunn står Olavsstøtten til minne om Olav
den helliges fall her i 1030. Oprinnelig stod her et trekors eller en


----
343 Bind III
---
trestøtte med et 2 alen høit jernkors. Kapellanen Eyler Hagerup
heretter i sin bok «Oluf den Hellige», trykt i 1805, at eldgamle folk
hadde fortalt ham, at de i deres opvekst hørte mange tale om det
trekors, de seiv hadde sett på det samme sted, og at der stod årstall
på det, som viste, at det var mange hundre år, siden kors for kong
Olav først blev reist der.
«Skade, »sier han, «at ikke
dette blev bemerket, da den
nuværende støtte blev op
ført.» Med den siste me
ner han det minnesmerke,
som i 1710 blev reist av
oberst ved det trondhjem
ske dragonregiment, Johan
von Lemfort, hvis hustru
var katolikk. Schøning be
retter, at Lemfort lot mure
en 5 alen høi pyramide av
teglsten, hvorpå det gamle
jernkors blev sått, forsynte
den med inskripsjon og lot
støtten innhegne med et sta
kitt. Inskripsjonen var inn
hugget i en flat, firkantet
sten, innsatt på monumen
tets nordre side, som vendte
mot veien. Den var dels
uriktig av innhold, dels inn
hugget av en fusker og lød
som følger:
«Anno Christi 1025 på
en Fredag udi Augusti
Maaned var her ved Stichel
stad på denne Sted Sancte
Ola Konge til Norge. Fæl
det af Toere Hund, og lidet
den Marter og Pine for den
Christelige Troe, og er nu
Olavsstøtte, reist av Lemfort. Efter
tegning av antikvaren L. D. Kliiver
omkr. 1814.
dato 1 Julii Anno 1710 dette Kors her bleven fornyet af den Vel
bårne Herre Herr Johan v. Lemfort Kongelige Majestet til Dan
mark og Norge Bestalter Obrister over det Troniemske Regimente.»
Videre beretter Schøning:
«Til dette Monument at vedliigeholde, er lagt et Engeslætte,
kaldet Bræmssæt, beliggende i Sparboen, på de nærmeste Grændser


----
344
----

 

----
345 Bind III
---
ved Værdalen og skyldende 1 Øre; dette blev lagt under Garden
Øvre Stikkelstad, mod at deraf skulde svares århg Landskyld, til
Stikkelstad Kirke, og af denne, Monumentet vedlngeholdes; men
siden blev det, af Kirkens Eier, Åge Rasmussen Hagen solgt til
Gården Landstads Eiere, under Vilkår, at samme skulle holde
Korset ved liige, og årlig lade det dønnike.»
Dette kan neppe være helt riktig. Som ovenfor nevnt tilla
«Bremsetaunet» allerede i 1660-årene Stiklestad kirke og la under
Stiklestad ovre. ,
Lemfort dode under den store nordiske krig. Ved et tog, han
foretok med 800 mann innover fjellene mot Jåmtland, pådrog han
sig en sykdom, som endte hans liv.
Ved skjote av 7. februar 1728 solgte kirkeeieren Åge Rasmussen
Hagen Bremset engslette til eieren av Landstad; men lfolge en post
i det kongelige skjote på kirkene til Åge Hagen -- også inntatt i en
forordning av 25. februar 1733 — kunde ikke kirkene ved salg av
kirkegodset berøves noget av sine inntekter, hvorfor Landstads
eiere senere måtte betale både bygsel og landskyld av eiendommen.
(Se herom under Landstad). Noget av avgiften bestod i vedlike
hold av stotten. Således oplyser Sevald Jonsen Eggen, som var
=ønn på Landstad, under en sak i 1813 angående restanser til far
ken, at hans far betalte en årlig avgift av 3 ort og 1 vog hvite
erter; senere, da ertene blev dyrere, betaltes i penger. horuten
denne avgift skulde også støtten vedlikeholdes. Såvidt han enndret,
forlangte kirkeeieren av hans far også en festesum for Bremset pa
omtrent 8 rdl.; men om den blev betalt, visste han ikke.
Vedlikeholdet av støtten blev ganske forsomt, beretter Hagerup.
«Høit at man hvert andet eller tredie år har oversmurt den med
kalk og ler. så at indskriften nu er ganske ulæselig; af staketverket
om støtten er intet mere tilbage - - den står nu ien ynkelig nel
dende stilling og ser hel faldefærdig ud.»
Stiftamtmann, baron Adeler, som bemerket dette ved sin nær
værelse i Verdalen i 1803, foreslo en innsamling til opførelse av
et verdigere minnesmerke. Seiv tegnet han sig for 30 rdl., og blandt
Verdalens innbyggere blev innsamlet 40 rdl. Da dette ikke var
tilstrekkelig, tenkte han på å utvide innsamlingen til det øvnge land,
men blev kort efter forflyttet til Holbæks amt på Sjælland. Herfrå
skrev han så 8. mai 1804 til major Lyng og tilbod sig seiv å be
koste monumentet «som et übetydelig bevis på min erkjendthghed
for det venskab, som de ædle trendere under min korte embeds
forelse i Trondhjems stift har skjænket mig.» Stotten blev utført
av Dajon i Kjøbenhavn av bornholmsk sandsten efter tegning av
kaptein Ole Lyng og på baronens bekostning sendt til Verdalen,
hvor den kom i september 1807 og ved major Lyngs omsorg straks

----
346 Bind III
---
blev opsatt. Trondhjems Adresseavis, som omtaler dette i nr 57
for 1808, tilfoier: «Og snart vil man af smagens genius håbe at
den bortrydder den rue stenmasse, der nu står og fordunkler monu
mentet, og som for et par år tilbake blev opsatt ved den bonde (der
navde et engslette for den forrige murstottes vedligeholdelse) og
at dennes da faldefærdige og nedbrudte brotter, der intet har til
fælles med den forrige uden dens jernkors.»
Olavsstøtten på Stiklestad. Fot. H. Anderson.
Av det siste fremgår, at Jon Landstad har latt nedrive Lem
forts gamle, falleferdige stotte og fort den op påny av samme ma
teriale og med det gamle jernkors i toppen. Denne stotte stod til i
1880-årene, da den endelig blev nedrevet og det gamle jernkors om
smidd til hestesko.
Den nuværende stottes oprinnelig ukorrekte inskripsjon lød
således:
Kong
Oluf Harralsøn
som udbredte Chri
stendommen over hele
Norrig, hvor han re
gjerede i 15 aar. Fait
heri Slaget mod en
misfornøiet Almue d
29 Juni 1030 35 aar
gammel siden kaldet
den Hellige.


----
347 Bind III
---
Den er senere blitt forandret. Nu står der på den hvite mar
morplate, som er innfelt i støttens øverste del, følgende innskrift:
Denne Støtte
er reist Aar 1805 til Minde om
Kong
Olaf Haraldssøn
kaldet den hellige
som faldt i Slaget ved Stiklestad
den 29de Juli 1030.
Selskapet for norske fortidsminnesmerkers bevaring erhverve
den grunn, stotten står på, for 100 kr. ifl. k,o pekontrakt, utetedt
av Peder Stiklestad 6. oktober, tgl. 3. november 1870. Fra 1928
har kommunen påtatt sig dens vedlikehold. FWr,«*,n
Jon Kristensen avstod i 1727 sin bygsel til Peder Ellingsen
mot en godtgjørelse av 18 rdl. Denne avstaelse voldte endel bru
duljer, idet overenskomsten var, at Peder skulde: betale 9 rdl.
kontant og resten, når Jon fraflyttet. Den, som brot forliket skul
de betale den annen 10 rdl., «hvorpå de: tog hverandre i hand
og vidnerne lagde deres hænder på». Imidlertid har Peder» gjort
vanskeligheter; ti den 7. juli 1727 sees Jon a ha hatt Peder for
retteTfordi han ikke vilde holde forliket. Det kan ikke sees, om
Peder har fått gården i bruk.
Forholdet i den følgende tid er nokså uklart. Fogden sees
under 9 desember 1738, tgl. 4. mars 1739 å ha utstedt bygsel,
brev til Peder Eriksen (skal muligens være Ellingsen) og Peder
Anderssen, halvparten til hver; de betalte full bygsel, men har
formodentlig ikke kunnet klare sine forpliktelser i de store uar
1740-42; ti i 1743 sees gården atter å være bygselledig og op
budt på sommertinget, hvor lensmann Elias Olsen Østvold \m&
fulle skatter, mens Jens Hanssen på Hans Sandbergsvegne.de sk
uten bød landskyld og rettigheter samt 4 rdl. i bygsel. Imidlertid
inntraff enten samme år eller våren efter et jordskred pa garden,
idet den lille bekk, som går vestenfor, hadde undergravet bakken
så en høibod var glidd ut, stabburet blitt skakt og flere hus hadde
seget endel. Efter dette frasa Hans Sandberg sig garden allerede
på vårtinget 4. mars 1744 og har visst aldri bodd der Elias Øst
vold bød nu fulle skatter og rettigheter uten bygselerleggelse og
fikk bygselbrev på gården 20. oktober 1744, tgl. 4. mars 1740.
Han fant det nødvendig å flytte husene til en ny tomt pa grunn
av jordskredet, i hvilken anledning han pa høsttinget i 1747 lot
opta et tingsvidne for å opna 3 års skatte- og landskyldsfnhet,
hvilket almuen fant rimelig.

----
348 Bind III
---
Elias Olsen har jevnlig vært i pengevanskeligheter, og dette
SevrTefc^i*- 1 ' at "f §luttet S ° m lensma ™- Som °v<£fo?
nevnt eiet kaptein Klein og hans sønn gården fra 1755 til 1759
T f f St kaptem des armes > blev i
1/33 f titulær og i 1736 virkehg fenrik ved 1. Trondhj. nasj inf res
virkehg premierloitnant 1740, titulær kaptein 1750 og S
m ? IZ h 176 p fl f han tillatdse å avstå sitf kompani
til kaptein Herman Bay for 1600 rdl. kontant og 80 rdl i årlig
pensjon. Fikk avskjed med majors titel i 1761
Om han har brukt gården seiv, er übekjent Det er kanskie
MTftSff iSS 1 er fortsatt der som leiiendmg ' in " n
/,n l t 7s u S^J-¥ t ?i loitllaTlt Klein gården tfl Peder Ellingsen Hal
kon for 55 r 0 K rH O , kke H T" med Peder ° m å tre J ™ * ha « s
kjøp for 550 rdl, hvilket Peder siden fragikk. Om dette utspant
der sig en trette, hvis forlop ikke kjennes nærmere P
Hpf n- 6 i er - , ngSen M ar en dyktig mann, i hvis tid
det gikk jevnt og sikkert fremover på gården. Ved sin død var
frpnH V*P a * u" aV h y£ dens mest velstående menn. På sam
frendesk.fte efter ham i 1786 blev gården verdsatt til 1000 rdl
og boe hadde utestaende fordringer til et beløp av 1145 rdl 3
ort 6 sk., hvorav 80 rdl. 6 sk. i uvisse fordringer, resten i oblL-
S] l ner .° I g /nn dre J gjeldsbeviser - Besetning, innbo og losøre ve?d
sattes til 400 rdl. Aktiva blev 2545 rdl 3 ort 6 sk og gjeld
fantes praktisk talt ikke, så beholdningen blev 2520 rdl 3 ort 6 sk
avlt Tstemt 10 r rdl Jernkakel ° Vner - Tll bygdenS hadde
enke r 3" glf r m6d K S rm Ols d"tter, datter på Valstad og
enke eftei Tomas Larssen Baglan. Efter Peders død giftet hun
sLS" (ti f?"f' C p d , dCn 38 år >' ngre 0U
no- Fi, S ft ap med Peder hadde hun t 0 sonn er, Tomas
og tiiing. 1 omas var 3 år yngre enn sin stedfar
Hvil ?m gJ '° r n e T °, n ! as fordrin g P å halvparten av Stiklestad
Hvis stedfaren ikke vilde gå inn herpå, forbeholdt han sig rett til
hele gardens ravikelse efter lovlig omgang til faredag 1808 Ole
hJu£ norHr r F' ?$ ffl " h ™ P^ SSe « Kols
ii ?In« Ia - k We y for^eves P rovet - Imidlertid døde Karen
Urtatt gården 1 " gamm ° g formodentli g Tomas
Den hadde i 1835 en besetning på 3 hester, 15 storfe 16
sauer, 14 geiter og 2 svin, og utseden var Ya td. hvete, % td rug
2 tdr. bygg, 16 tdr. havre, Va td. erter og 8 tdr poteter
Tomas brukte gården til i 1847, da han ved skjote av 15 tøl
16. april, overdrog den til sønnen, Peder Tomassen. Torna'- og
hustru, Beret Nilsdatter, tok kår to

----
349 Bind III
---
Besetningen var i 1865 3 hester, 12 storfe, 16 sauer, 10
geita oTS og utseden % td. hvete, H td. rug, 2 tdr. bygg,
12 tdr havre og 8 tdr. poteter. Under gården var 4 husmanns
niasser 1 Kolshaugen 2: Moen, 3: Gamleplassen og 4: Sma
etene Disse samlet husdyrhold av 2 kyr og 11 sauer,
og utseden var X td. bygg, 2K tdr. havre og 5 tdr. poteter.
' I 1875 var besetningen 3 hester over og 1 under 3ar 6 kyr
4 ungnaut og kalver, 18 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 2
svin og utseden X td hvete, Va td. rug, 2 tdr. bygg 12 tdr havre
og"S tdr. poteter. Der var nu 3 husmannsplasser, hyorpa føddes
1 ku, 10 sauer og 7 geiter og såddes "/«. tdr. bygg, 2/, td
havre og 7 tdr. poteter.
Efter Peder, som dode i 1897, hadde enken garden til 1909,
da den eneste sonn, Teodor Pedersen, overtok den for 6000 kr.
Han eier den fremdeles.
Kolshaug, gårdsnr. 30, bruksnr. 2, er en gammel eiendom;
den nevnes allerede i Aslak Bolts jordebok som erkebispegods.
Erkestolen makeskiftet den til Verdalens prestebord mot en part i
Norberg. (Se denne gard). Men hvordan den er komme fra
presteborde og er blitt plass under Stiklestad, finnes der intet om.
Den blev fraskilt Stiklestad ovre ved skyldsetmngsforretning
av 15 tgl 18. august 1868, skyldsatt for 1 dal. 1 ort 20 sk. (ny
skyld mk 2,00) of av Peder Stiklestad solgt til Morten Rasmus
sen for 500 spdl. ved skjote av 17. juni, tgl. 19. august 1874.
Den hadde i 1875 en besetning på 1 hest, 1 ku 1 ungnaut, 6 sauer
og 3 geiter og en utsed av % td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr.
P ° lorten solgte den ved skjote av 14. mars, tgl. 14. august 1883,
til Jens Andreas Jonsen for 3700 kr.
Rognhaugen, bruksnr. 3. Denne part blev skilt fra Stiklestad
ovre ved skyldsetningsforretning av 25. mars, tgl. 6 apri 1 1876
skyldsatt for 6 sk. (ny skyld mk. 0,08) og av Peder Stiklestad
solgt til Claadius Hippolythe Dumahut for 110 spdl. ved sk]øte
dat og tgl 6. april s. å. Dumahut overdrog den til Det aposto
liske prefektar for den katolske kirke i Norge efter en av
100 spdl (Skjote 22. oktober 1887, tgl. 16. januar 1889) Parten,
som består av 2 mål jord på nordsiden av veien rett imot Olavs
stotten, aktes anvendt til tomt for en katolsk kirke
Lauvdal, bruksnr. 4, skyld mk. 0,69, ca. 20 mal, er fraskilt i
1904 og solgt til Bernt Andreassen Haug.
Granheim, bruksnr. 5, mk. 0,20, ca. 20 mål blev samme ar
fraskilt og solgt til Ole Olsen.

----
350 Bind III
---
«£E' ca - 2 mål ' blev [mg solgt tn '« >
fektar g^Z ge \ S \°? h bl - 1 19 1 8 Solgt fil pr,-
<fc/z toto/ fc r & , Norggm Eiendommen grenser til
Rognhaugen som prefekturet eiet før, og det er nu besluttet på
nfSSagen * kat ° lSk kapdI ' S ° m §kal Stå fer^
Øvre Stiklestadætten.
A.Anders Siurdsen Jermstad østre (var 41 år i 1666)
B - Jens Anderssen Jermstad østre, bygslet gården i 1603
C - ™"£ i en^ e " J ermst ad, Hallem, kjøpte Hallem søndre i
1755, f 1776, 76 år gl. * 1720 Marit Jonsd. (dtr av
Peder Jonsen Sende øvre), f p. H. søndre 1797, 79 år
! J ?O7 H i"f " a " em ' f " P - H - 1731 ' tP- H. nordre
1797 •») Kirsten Pedersd. Hallem nedre f
P Stiklestad 1730, f 1787, dtr. av Per Anderssen
Stiklestad •■) 1789 Ingeborg Rasmusd. Garnes,
f. p. G. 1757. Hun * 2 ) 1800 Anders Nilssen Jøsås
enkemann.
E 1. Elling Jonsen Hallem søndre, f. 1757, f 1844
*') 1785 Anne Ågesd. Ek!o nordre fp E
1761, f 1787. * 2 ) 1788 Mali Andersd Hallem'
f. p. Storvuku 1755
F I. 1 Åge Ellingsen Hallem søndre, f p H
1786, f 1882 smst. * 1832 Ingeborg Olsd
Hofstad, f. p. H. 1809, f p. Hallem 1885,
dtr. av Ole Mikkeisen H. og h. Ingeborg
Andersd.
G 1. Elling Ågesen, f. 1834, f 1844.
G 2. Ingeborg Anna Ågesd., f. p. H. 1838.
Lorents Martinus Larssen Tiller,
Hallem søndre, f. p. Tiller 1838.
H 1. Lars Lorentsen, f. c. 1857.
H 2. Anna Lorentsd., f. c. 1864.
G 3. Beret Marta Ågesd., f. 1847.
F 2.- Anders Ellingsen Sende øvre, f. p. Hallem
1791, f p. Sende 1846. * 1831 Anne Olsd
Musum, f. p. M. 1804, f p. Sende 1887,
dtr. av Ole Sivertsen M. og h Ingeborg-
Andersd. S
G 1. Elling Anderssen Sende øvre, f 1832
t 1909 * 1864 Guruanna Johannesd.'
Snausen, f. 1838. De reiste til Amerika.

----
351 Bind III
---
H 1 Johannes Ellingsen, f. 186 Q, t ung.
H 2. Anna Ellingsd., f. 1867
H 3. Karl Andreas Ellingsen, f. 1871.
H 4 Gustav Ellingsen, f. 1874.
H 5. Emilie Ellingsd. ,
G 2. Ingeborg Anna Andersd, f 1835, t JBO4
Johan Peter Eriksen Lian (under Sende ovre), f.
1845, t 1927. (Se Trygstadætten)
H l.Erik Andreas Johansen, f. 1864, t ung.
H 2 Jakob Johansen Lian, f. 1866.
H 3 Anders Johansen Lian, f. 1868, t j Amerika.
G3.Oluf Anderssen, f. 1841. * i Nordland.
F3r Johannes Ellingsen Sendesvaldet, f. p. Hallem 1798.
F 4 Inne 4 Ellingsd., f. p. Hallem 1788, t £ Storstad 1840.
* Ellev Gudmundsen Storstad, f. p. Overnesset 1768,
Gl' 0 Ole Olsen Storstadvald, sagbruksarbeider, f. 1818
(Far- Ole Jakobsen Jermstad). * 1847 Gjertrud
Andosd. Storstad, i. p. S. 1825, dtr. av Ando Olsen
Storstad og h. Marta Nilsd.
H 1. Martinus Olsen, f. c. 1839.
G 2» Marta Taraldsd., f. 1824. (Far: Tarald Anderssen
' Nestvold) * 1851 Ole Jonsen Storstad, f. p. fos
nesset 1821, sønn av Jon Larssen Fosnesset og ti.
Marit Hansd.
H 1. Jon Olsen, f. c. 1851.
H 2. Elling Olsen, f. c. 1860.
H 3 Anne Marta Olsd., i. 1855.
H 4. Mette Olsd, f. 1858.
H 5 Ingeborg Anna Olsd, f. 1863.
F 5. Kirsten Ellingsd, i p. Hallem søndre 1790 Lrrire f*
1879 * 1824 Jon Jakobsen Jermstad, Hallem nordre, 1.
p Jermstad øvre 1795, t 1866.
G 1 Guruanna Jonsd, f. 1824. * 1852 Nils Jonsen Næs
mellem, f. p. Midtgrundan 1821, f p. Næs 188 ,
sønn av Jon Anderssen Midtgrundan og h. tli
Jonsd.
Hl. Anna Nilsd, f. 1856.
E 2 Lars Jonsen Stuskin, f. p. Hallem nordre 1767, t P- j; us * in /
' * 1804 Margrete Andersd, (enke efter Jon Ellingsen Stuskin,
med hvem * 1791), i. p. Tiller 1764, dtr. av Anders Bardsen
?! Johannes Larssen, f. p. Stuskin 1805, t 1829, ugift.

----
352 Bind III
---
E 3. Marit Jonsd, f 178.. * 1784 Peder Pedersen Jermstad
Nord Hallems-pladsen.
F 1. Eli (døpt: Elen) Pedersd, f. p. Hallem nordre 1784
£4. Marta Jonsd., f. p. Hallem nordre 1764 * l ) 1798 Peder
?xn? * R fl d ,n[ f - p - Lennes 1764 ' t P- Rosvold
1804. -) 1806 Ole Toresen Hofstad, Rosvold, f p Hof
stad 1776.
F 1. Sara Pedersd, f. p. Rosvold 1798, f som kårenke p
Næs vestre 1884. * ') 1822 Ole Nilssen Øye av Mel
hus, f. c. 1793, fP- Baglan 1840 * 2 ) 1844
G I. 1 Nils Olsen Øgstad, f. p. Valstad 1823 * 1855
P o u Jl hlld Andersd., f. p. Øgstad 1821, f smst
1875, dtr. av Anders Anderssen Øgstad 0£ h
Beret Ellingsd.
H l.Ole Andreas Nilssen Øgstad, f 1855
i 2. Beret Marta Nilsd, f. 1857
H 3. Lovise Nilsd, f. 1863
F 2. Kirsten Pedersd, f. p. Rosvold 1801, f som kår
enke p Prestgård 1888. * 1823 Baro Anderssen
Nestvold, Rosvold.
Gl.Baroline Barosd, f. c. 1840.
G 2. Karen Barosd, f. c. 1844.
G 3. Peter Barosen Rosvold (nordre og vestre) f c
1828. * 1857 Anne Andosd, Volen, f. p. V
1835, dtr. av Ando J. Volen og h. Marta Olsd
H 1. Bernt Petersen, f. c. 1857.
H 2. Ando Petersen, f. c. 1859.
H 3. Peter Petersen, f. c. 1864.
H 4. Karen Petersd, f. c. 1860.
H 5. Ingeborg Anna Petersd, f. c 1862
£ 5.- Rasmus Jonsen Midtgrundan, f. p Jøsås 1794 t P
Østgrundan 1885. * 1825 Marta Jeremiasd 'Midt
grundan, enke, f. p. Grundan 1780
E 6. 1 Kirsti Jonsd, f. c. 1780
2 *T^l l i U i Sen l p - Hallem 1721 ' t P- Vinne 1788.
2ninW d Andersd. Vinne, f 1783, 91 år gl, enke
eiter Ole Olsen Vinne, med hvem hun hadde 6 barn * 2 ) 1785
fj^^v rSd - Hun * 2) 1788 Sakarias' Johansen
(Røstad) Vinne. Han var i 1796 på Gjeite og solgte da Vinne
i7«f * Stiklestad øvr e, f. p. Hallem søndre 1725, f
?™ m ° B *'n n^ efter Tomas Larssen Ba S lan > med hvem
752. Hun •*) 1787 Ole Anderssen Stuskin.
£ 1. Ellmg Pedersen, f. p. Stiklestad 1762, f 1795 ugift

----
353 Bind III
---
e 2 - w Si»
dtr av Nils Olsen Lillemoen og h. Sin Jonsd. (Mon i. p.
?rPr a Toma 7 sse ) n Stiklestad ovre f p S 1810, t
smst 1807 * 1867 Olava Pedersd., flB3l
S GI T odor Pedersen Stiklestad ovre, .p S 186,
* Inger Oline Ellevsd. Hegstad i 1870.
Hl Per Teodorsen Stiklestad, f. 1896
H 2 Einar Teodorsen Stiklestad, i. 1?99
H 3 Oddnv Olava Teodorsd. Stiklestad f 901
H 4 Tordis Ingebjorg Teodorsd. Stiklestad, f.
1908. ~ . Iftlo
H 5 Olav Teodorsen Stiklestad, f. }*)*•
F 2 Karen Birgitte Tomasd., i. p. Stiklestad 1813 J p.
Balhall 1838. * 1837 Peter Olaus Ellingsen Balhall,
Gl.EknAnna Tomasd. * Elling Baglan.
Nertsen Musum, i. p Hallem sondre 1770, J P-
Musum 1849. * 1796 Ingeborg Andersd. Musum, 1. p
Fl Marta Olsd i p Musum 1797, t smst. 1888.
r Svedjan under g Send^ «te J
F 2. Maren Olsd., f. p. Skrove vestre 799,£ smst lSg.
* 1827 Peder Jonsen Skrove vestre. Han )M"
anna Pedersd., t 1834. 1828
Gl. Johannes Pedersen Sende f p. Skrove 182».
*M 1849 Kristiane Jonsd. Mikvold f. p. M.
1827, fp. Sende 1860. ; •) 1863 Guruanna
Jonsd., i. 1833. , R r 4
G 2. Maren Pedersd., f. p. Skrove 1829 1854
Johannes Jonsen Sende nedre f. 1831.
F 3 Mali Olsd f P. Skrove 1802, tP- ™ er 18 , 80 -
F - M 827 We? Olsen Hallem, Tiller nordre i p. Ros
voldvald 1793, t som kårmann p. Tiller 187 K
G l.Ole Iversen Tiller, i. p. Musum 1827. Anne
G 2 Ingeborg Anna Iversd. * Ole Årstad
F 4. Anne Olsd., f p. Musum 1804, t P- f^
* 1831 Anders Ellingsen Sende øvre, f. p. Hallem
1791, t P- Send e 1846. Se ovenfor.

----
354 Bind III
---
F 5. Sara Olsd, f. p. Musum 1807, f p. Sætran 1849 * 1835
fJS! i Onse * n Sætran ' f - P- Karmhus 1808, f P. Sætran
r ? 6 ni Han F ! } -ii 851 Kirstine Olsd " f - P" b PP em 1813 -
O 1 Olaus Eskildsen Kolstad, f. p. Karmhus 1841 t p
Kolstad 1886. * Oline Andersd., f. 1842.
Hl. Karl Severin Olaussen, f 1874
F6.Sinanna Olsd, f. p. Musum 1809, f p." Huseby 1894
*•>( iocf J° nas (Nedre Skrove ) Skrovevaldet, t 1847
-) 1856 Knut Johannessen Huseby
Gl. Marta Jonasd. * Gundbjørn (Flyan) Moenget
Reiste til Amerika.
G2.01e Jonassen Huseby, f. 1838. * Birgitte Råen
p o nr ° 3. Ingeborg Anna. * Jens Rye (bodde på Øren)
* m fsor r M Sei ] F f c P , Skr ° Ve 1779 ' tP- Sende 1850.
1806 Marta Olsd. Sende øvre, f. p. S. 1787, f smst.
i»M, dtr. av Ole Jonsen Sende øvre og h. Golla Pedersd
Ingen barn. ■) 1817 Marta Andersd. Faren øvre f 1795'
dtr. av Anders Gundbjørnsen Faren
II S, 61 ? i??, arta Ellin S sd -» f - P- Sen de 1818, f 1876. * 1852
F 2. Mali Ellingsd., f. p. Sende 1821. * 1853
F 3. Marta Ellingsd., f. p. Sende 1825, f 1834
F 4. Sirianna Ellingsd., f. p. Sende 1828, f 1831
F 5. Anne Marta Ellingsd, f. 1833. * Anders Nilssen Fikse
søndre, f. 1838.
G 1. Mette Andersd. Fikse søndre, f. 1872, eier og bru
ker av Fikse, ugift.
G 2. Marta Andersd, f. 1874. * i Amerika
S JÅl e \ tSe u, Å f i p - Skrove 1781 > t P- Fikse 1827.
) 1809 Lisbet Olsd. Åsen, f. p. Stuskin 1747, f P Åsen
1820, enke efter Mikkel Olsen Åsen. *') 1821 Sigrid Toresd
* n fo'oo £ Mldt Hellan 1789 ' t P- Snausavaldet 1854. Hun
-) 1828 Erik Eriksen (Trøgstad) Åsen.
F 1. Sivert Larssen, f. p. Åsen 1826.
t 4. Peder Sivertsen Fikse, f. p. Skrove 1787, f 1836 •*) 1810
Karen Olsd. Sende øvre, f. p. Holmevald 1782, f P Fikse
som kårkone 1823, enke efter Anders Sivertsen Sende øvre
med hvem * 1804. * *) 1825 Anne Kristensd. Mikvold, f p!
Øren 1798. > • i •
Fl. Anne Marta Pedersd, f. p. Fikse 1811, f 1892 * 1840
F 2. Guruanna Pedersd, f. p. Fikse 1814, f 1873 p Nor
bergvald (Moåkeren). * 1844 Johannes Guldbrandsen,
f. 1818.
Gl. Karen Serine Johannesd, f. 1845. * Erik Larssen
Moåkeren, skomaker, f. 1845.

----
355 Bind III
---
H 1 Ingeborg Gustava Eriksd., f. 1870.
H 2. Laura Sofie Eriksd., f. 1875.
F 3. Mali Pedersd., f. p. Fikse 1816. * 1844
F 4. Sirianna Pedersd., f. p. Fikse 1821.
E 5. Sivert Sivertsen Kråg, f. p. Skrove 1789 t 1822 —
druknet * 1815 Beret Gundersd. Sende nedre, f. p. b.
1795 f P Fikse 1873. Hun * 2 ) 1823 Lars Anderssen
Lund, f. p. Lund 1797, tP- Fikse 1845, og * s ) 1846
Johannes Anderssen, f. p. Faren 1815.
F 1 Gunder Sivertsen Fikse nordre, f. p. Sende nedre
1817 t P Fikse 1877. * 1855 Beret Marta Olsd.,
G 1 Sefanias Gundersen Fikse, f. p. F. 1856, t P-
Øren 1928. Han var en tid i Amerika. .
G 2 Beret Anna Gundersd., f. c. 1864. *.
E 6 Sara Sivertsd., f. p. Skrove 1777, t P- Sundby 1805.
* Lars Barosen Sundby. Han * L> ) søsteren Marta
Sivertsd. (Se nedenfor).
F 1 Karen Larsd., f. p. Sundby 1803, f 1881. * ') 1828
Jon Haldosen Sundby, f. p. Berg 1805, t P- Sundby
1842 * 2 ) 1844 Ole Olsen Sundby, f. c. 1810.
E 7 Marta Sivertsd. * *■) Ole Olsen Sundby. * L> ) Lars Baro-
sen Sundby. (Se ovenfor).
EB. Ingeborg Sivertsd., f. c. 1793. * Anders Eklosveet.
D 5- Anders Ellingsen, f. p. Hallem 1733.
D 6. Marit Ellingsd., f. p. Hallem 1734.
D 7. Lars Ellingsen, f. p. Hallem 1737.
D 8. Jon Ellingsen, i. p. Hallem 1723.
D 9. Anders Ellingsen, f. p. Hallem 1727.
D 10. Ingeborg Ellingsd., f. p. Hallem 1729.

HEGSTAD  Gårdsnr. 31.

Crocettspilling på Hegstad i 1924 
Navnet: af Heggestad 1491. Heggestad 1520. Hegstad 1530.
Hegstadt 1559, 1590, 1610. Hegsta 1626. Hegstad 1664, 1723.
Kan være sammensatt med mannsnavnet Heggr. Jfr. gårdsnr. 33.
Skylden: Gårdens skyld var i 1650 1 sp. 2 ore, fra 1836 11
dal. 2 ort 1 sk., i 1907 mk. 10,75 i 3 bruk, hvorav bruksnr. 1,
Hegstad, mk. 8,82.
Eiere: Kraft forteller, at gården i fortiden (det må vel betv
for reformasjonen), hørte under Holms kloster; men dette er
neppe riktig.

----
356 Bind III
---
Allerede i middelalderen eiet Kronen 1 øre i gården I Gautes
jordebok finnes nemlig 1 øre «af Heggestad» under «Konungs
jorder i Werdals fylke» og i Olav Ingebrigtsøns står likeså «Hel
stad» 1 øre, under «Kongens landzskyld jorder».
Dessuten har Holms kloster eiet en mindre part; ti i Steinviks
nolms lens regnskap for 1 549, som opfører det beslaglagte kloster-
Hegstad, sett fra nordøst 1914. Fot. E. Tokstad.
gods for sig, finnes 1 ørtug av «Heggestann» under Holms gods
Hvem som for reformasjonen har hatt bygselretten, synes efter
dette ikke å kunne avgjores. Den part, som Kronen eiet var så
liten, at bygselretten ikke kan ha fulgt den. Seiv med Holms klo
sters part, som ved reformasjonen gikk over til Kronen, blev ikke
dens eiendom i gården så stor, at den kan ha hatt bygselretten
Men for 1592 er Kronen kommet i besiddelse av den største
part av garden (1 spand) og er dermed blitt bygselrådig I 1650
var eiendomsforholdet:
Kronen
1 sp. 1 øre 12 mkl.
Stiklestad kirke
12 »
Tilsammen 1 sp. 2 øre
• ,Æn gSta( ?/ ar blandt de 10 £ årder ' der ' som nevn * under Leklem,
i 1659 av Kronen blev pantsatt til Selius Marcelis, som transpor
terte panteretten til et konsortium, som fikk skjote på gårdene 11
mars 1663 og siden delte dem mellem sig. Ved denne deling til


----
357 Bind III
---
fait Hegstad mag. Søfren Hanssen, hvis enke Anna og hennes to
sønner, mag. Peder Schjelderup og Johan Schjelderup solgte går
den til vicepastor Tomas Svendsen Scheen ved skjote av 8. april,
tgl 5 juli 1701. Kjopesummen var 140 rdl.
Fra Tomas Scheen gikk den som pant over til rektor mag. Nils
Kroa, som samlet et betydelig jordegods i bygden. Dennes arvin
ger datteren fru Anne Dorotea Bredal og Peter Frost, solgte
Hegstad ved skjote av 2. januar, tgl. 4. mars 1741, til Peder
Krog, som dengang var kapellan i Verdalen, for en kjøpesum av
300*rdl., og siden har gården vært brukernes eiendom.
Brukere: Ifolge det ofte nevnte skattemanntall av 1520 har
Pædher j Heggestad betalt 5V- lodd sol v og 2 skilling i skatt.
Efter Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Jf fuer betalt
2 vog mel i landskyld for 1 øre krongods i Heggestann; den sam
me luer har samtidig betalt 2 liißpundt (d. e. skålpund) mel i land
skyld for 1 ørtug under Holms gods i samme gard. Og Juer på
Heggestaenn står samme år for 4 mark smør og 1 pund mel i
leding. rj
I skibskattmanntallet av 1559 har vi Elling pa Hegstad.
Omkring århundreskiftet het opsitteren på Hegstad Peder.
Han nevnes første gang i 1592, da han betalte 4 daler i bot «for
hand kaste Jon Holm i hoffuit med en tinkannde». Samtidig har
Olloff Hoffstad mattet bøte 3 daler «for hand stack Per Hegstad
1 kniffsting».
Peder har vært på gården til omkring midten av 1620-arene.
I 1626 har Bård Jonsen bygslet Hegstad, 1 sp. 2 øre, som enken
Astrid Arntsdatter opgav for ham; han betalte 20 rdl. i bygsel.
Astrid var naturligvis enke efter Peder og Bård formodentlig svi
gersønn. Han brukte gården ennu i 1665 og opgis da å være 70 år
Besetningen var i 1657 2 hester, 13 klavebundne, 8 sauer og
4 svin.
I 1666 har gården fått ny opsitter, Anders Pedersen Kempe.
Han betegnes i folketellingen for samme år som borger og kjøp
mann i Trondhjem. Angående denne merkelige mann henvises til
avsnittet: Geistlighet og religiøse forhold.
Ved matrikuleringen i 1669 blev gårdens skyld foreslått ned
sått til IV2 spand. Tienden blev sått til W 2 td. bygg og 3 tdr.
havre, ledingen til 3 ort og småtienden til V 2 rdl. Der var humle
have.
I Anders Kempes tid var der tvist om merkene mellem Hegstad
og Ekle, hvilket førte til en merkegang den 18. oktober 1670. Her
under blev fremlagt et eldre merkebrev av 27. august 1592, ui
stedt av lensmann Bård Haug og 6 lagrettemenn, angående mer-
23

----
358 Bind III
---
kene mellem Hegstad og Lyng, som angis å være fra «een gran pi
Mælebacken som er huggen udj» og til «dend gran som ståer
midt i vejen». Ved begge merker skulde nedsettes stener. Gamle
Bard Hegstad påviste begge disse stener og forklarte, at der tid
ligere hadde gått en vei til Lyngs kirke, og at dette var den vei
som merkegranen stod «midt i» i 1592.
Anders Kempe påstod, at en sten på kanten av en gammel
mæl var merke mellem Hegstad og Ekle; men rektor Simon Hof
hvem Ekle var benefiseret, påstod, at denne var merke mellem
Ekle og Lyng, og retten gav ham medhold, forsåvidt som den
frikjente Ekle-mennene for Kempes tiltale, «sålænge ikke andet
kan bevises».
Anders Kempe har vel vært på Hegstad til i 1674. Ved e*
kongebrev av 24. juli d. å. fikk nemlig statholder Gyldenløve på
legg om å «lade ansige bemeldte forargerlige kjætter Anders
Kempe, at han inden trende solemerker fra den tid, han derom
bhver advaret, under livs straf vore riger og lande forlader og
sig deraf udpakker». Det er ikke rimelig, at han efter dette har
våget å bli her lenger.
Senere har der på gården bodd en fenrik Matias. Det er mulig,
at han kom umiddelbart efter Anders Kempe; han var her iallfall
i 1680-årene og er formodentlig den senere oberstløitnant Matias
Schultz, som siden var på Lyng.
Løitnant Mejer fikk bygselbrev på gården av mag. Søfren
Hanssøns enke 5. november 1694, tgl. 16. januar 1695. Han har
også fått skjote på den av samme; men salget er ikke gått i orden.
Så var Ole Olsen Næs leilending der endel år. Han fikk byo--
selbrev, tgl. 28. januar 1709 og brukte gården, til han i 1724 tok
sin farsgard Næs på odel. Han var således på Hegstad under
svenskenes innfall i 1718, ved hvilken anledning han opgir sitt
tap til:
Tilsammen 168 rdl. 48 sk.
Av svenskene fikk han 4% rdl. i erstatning


----
359 Bind III
---
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke har nogen
skog til hustømmer og lite til gjerde, men older til brenneved. Den
hadde en fjellslette, for hvilken skattedes 6 sk, og betegnes som
«noget tungvunden og kornvis». Utseden var 1 bismerpund rug,
Vå tdr bygg, 10 tdr. havre, 1 pund grå erter, avlingen 50 som
merlass hoi og 3 lass ekerhoi og besetningen 2Vi hest, 8 kyr, 5
Fra gardsplassen på Hegstad 1918. Fot. E. Musum.
ungnaut, 10 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til Vi skjeppe rug,
1 td 4 skjpr blandkorn, 2 tdr. 2 skjpr. havre, 8 mk. erter, 1 mk.
lin og 16 mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet med 1 øre «for
medelst dens sikre høe- og kornavling».
Efter Ole Olsen Næs kom Peder Eriksen Rosvold, som tikk
bygselbrev av rektor mag. Krog 12. mars, tgl. 6. juli 1725. Han
var gift med datter av lensmann Erik Paulsen Næs og kom siden
til Trygstad.
Så kom kapellanen, den senere sogneprest Peder Krog. Han
har iallfall vært der så tidlig som i 1739; ti han har søkt skatte
frihet for gården for dette år. I 1741 kjøpte han den og bodde
der, sålenge han var kapellan. Han må ha drevet den betydelig
op'ti da han var blitt sogneprest, overdrog han den ved skjøte
av 5 januar tgl 20. februar 1768 til sin sønn, daværende ka
pellan Jakob Hersleb Krog, for 1000 rdl. Da så denne blev sogne
prest efter ham, solgte han den i 1780 til Halvor Olsen Leirfald
for 1700 rdl. Skjøtet er tgl. 21. febr. 1781. (Se Leinsætten).
Halvor Hegstad blev siden lensmann i Verdalen. Han var eier
av gården i 46 år og har antagelig drevet den godt efter tidens


----
360 Bind III
---
forhold. Ved en takst i 1810 blev den verdsatt til 6000 rdl 02 i
1815 til 8000 riksbankdaler solvverdi. "
Ved skjote av 6., tgl. 7. februar 1826, overdrog han halve
gården for 750 spdl. til sin ugifte datter, Anne, og året efter 00-så
den annen halvdel for 550 spdl. (Skjote tgl. 6. desember 1827)
Seiv forbeholdt han sig et kår på 3 tdr. bygg, 7 tdr havre x k td
Annæus Hegstad.
Fot. H. Anderson.
rug, X A td. hvete, Va td. erter, V 2 mål
jord til kålrabi og poteter samt for til
1 ku og 6 småfe. Sonnen Johannes
hadde 1 1800 kjopt Midt Lyng.
Halvor dode som kårmann på
Hegstad i 1831, og hadde da bodd
på gården i 51 år. Han efterlot sig
ikke annet enn endel gang- og seng
klær, som datteren overtok mot å be
stride begravelsen. De ovrige ar
vinger erklærte intet å ha å fordre.
I 1835 var besetningen 3 hester,
13 storfe, 20 sauer, 12 geiter og 2
svin og utseden Vs td. hvete, Vi td
rug, 2M> tdr. bygg, 16 tdr. havre,
Vs td. erter og 11 tdr. poteter.
Anne Halvorsdatter blev i 1832
gift med Ellev Anderssen Faren,
som således kom i besiddelse av
gården. (Se Fårenætten).
Eiendommen var da i en dårlig forfatning: Uthusene var til
nedfalls og skogen uthugget; men våningshuset, som var opfort
av Krog, var godt. Ellev drev gården op, bygget nye uthus av
trematerial fra almenningen, sparte hjemmeskogen og fikk det hele
i god stand. Foruten Hegstad drev han en tid Mo, som han for
paktet av loitnant Bang.
I 1865 var besetningen 4 hester, 14 storfe, 20 sauer, 10 geiter
og 2 svin og utseden Ye td. hvete, % td. rug, 2V 2 tdr. bygg, 16
tdr. havre, Vs td. erter og 16 tdr. poteter. Under gården lå 1
husmannsplass, Hegstadstuen med et kreaturhold av 1 ku og 4
sauer og en utsed av Vs td. bygg, 1 td. havre og IVi tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 4 hester over 3 år, 1 okse, 9 kyr, 4
ungnaut og kal ver, 26 sauer og lam, 11 geiter og kidd og 3 svin
og griser og utseden Vs td. hvete, M td. rug, 3% tdr. bygg, 18
tdr. havre, Va td. erter og 16 tdr. poteter. Husmannsplassene
Hegstadstuen og Hegstadakeren hadde en besetning på 1 ku, 6
sauer og 2 svin og en utsed av Y 2 td. bygg, VA tdr. havre og
5 tdr. poteter.


----
361 Bind III
---
Anne Halvorsdatter var død i 1861, og Ellev Hegstad giftet
sig året efter med Oline Olsdatter Faren. (Se Nedre Fårenætten).
Ellev Hegstad døde i 1877, og enken fortsatte å drive gården
i uskiftet bo, til hun ved skjøte av 13., tgl. 16. desember 1890,
overdrog den til sin eneste sønn, Annæus Hegstad, for 6200 l.r.
og et kår, verdsatt til 300 kr. årlig. I handelen medfulgte da
tjenestehesten, såkorn og endel redskap.
i
Fagerhøi, sett fra syd.
I Annæus Hegstads tid er det skjedd betydelige forandringer
med jordveien. Ved skredet i 1893 blev den sterkt redusert, idet
den del av gården, som lå nedenfor bakkene — noget over halv
parten av det dyrkede areal — blev overslammet av leir i optil 3
meters dybde. Den dyrkede jord, som var tilbake, opmåltes til
116 mål med hustomt og have.
I 1895 kjøpte Annæus Hegstad til restene av Nordre Lyng for
1550 kr. Det var en skogstrekning med havnegang og 10 mål
dyrket jord. (Den dyrkede jord er senere frasolgt).
Efter utraset fikk Hegstad en skadeserstatning på 3000 kr
samt størsteparten av jordarealet tilbake. Fra denne tid inntil
1926 er det ny dyrket 110 mål, så gården nu er på 220 mål dyrket
jord. De fleste av husene er nyopbygget.
Annæus Hegstad har vært meget benyttet i offentlige hverv:
I en lang årrekke var han medlem av herredstyre og formannskap,
viceordfører, formann i skolestyret m. m. Men mest har han kan
skje gjort sig bemerket som jordbruker. Som sådan har han vært
en føregangsmann og har drevet op Hegstad til å bli et av byg
dens mønsterbruk.


----
362 Bind III
---
I 1926 overdrog Annæus Hegstad gården med Nordre Lyng,
gårdsredskaper, driftsmotor og besetning for 20 000 kr. og kår
til sonnen Einar Hegstad, som har den nu.
Fraskilte par ter:
F åger høl, gårdsnr. 31, bruksnr. 2, er fraskilt ved skyldset
ningsforretning av 23. oktober, tgl. 7. desember 1876, skyldsatt
for 1 ort (ny skyld mk. 0.35) og solgt til enkefru Karoline Sættem.
Skjote er først utstedt av Oline Hegstad til Karoline Sættems døds
bo 6. mai 1884, tgl. 11. desember 1885, for kr. 873.47.
I samme dodsbo er under samme dato utstedt hjemmelsbrev
på eiendommen for 4400 kr. til dyrlæge Anzjøns barn og hustru
med bruks- og besiddelsesrett for foreldrene. Anzjon bor frem
deles på stedet.
Vodal, bruksnr. 3, skyld mk. 1,58, er det gamle uteng Hegstad
enget ved Skrove. Det blev frasolgt for 1500 kr. i 1895 på grunn
av den veiforbindelse efter raset.
AUGLEN

Verdalens gamle prestegard.  Gårdsnr. 32.

Nav net: Oghel 1443. Awlen 1430. af Prestaauglen 1491.
Agle sogn 1520. Auglen 1522. Aaugel kirke, Presteaaulen 1530.
Vglenn 1559. Auglen 1664, 1723.
Oprinnelig et elvenavn, hvis oprinnelige form har vært Ogl,
genitiv Aglar, en form, som man visstnok også har i Uglen i Klæ
bu, mens gårdsnr. 53 må komme av et svagt boiet Ogla. Det kun
de henge sammen med gotisk agls eller aglus, tung, besværlig,
hvortil vårt egla (sig inn på en) horer. Et annet elvenavn, som
ofte kan forveksles med dette, er Ugla.
Skylden- Gårdens gamle skyld var 4 spand, fra 1836 23 dal.
4 ort 1 sk. Den var da bygdens hoist skyldsatte bruk. Den nye
skyld var mk. 38,85, i 1907 mk. 31,48, fordelt på 11 bruk, hvorav
bruksnr. 1, Prestegården, mk. 12,27.
Eiere: Auglen har vært prestegard helt fra den katolske tid.
Det kan vi skjonne derav, at den i erkebiskop Gautes jordebok
(1491) til adskillelse fra Auglen i Volhaugens krets kalles Presta
auglen (i Olav Ingebrigtsons jordebok Presteaaulen). V 2 spand
av gården var ifolge Gautes og Olavs jordeboker krongods; resten
må vel ha tilhørt Verdalens prestebord.
Efter reformasjonen kan ikke Kronen sees å ha eiet noget i
gården, for den i matrikulen av 1669 i sin helhet opføres soti

----
363 Bind III
---
ire
•r
x
o
—
—
o
Pl
«H
0)
-p
•cd
bc
9
w
*
p,
1/3
c
3
—
>

 

----
364 Bind III
---
krongods, dog med tilføielsen: «Besiddes och bruges aff pastor fri
P nl° ?I Trv 1 7 Jlo 0 o PføreS den som tilhorende Verdalens
prestebord, likesa i 1723, og dette er vel det riktige, skjont -ården
i mange matrikuler opfores under Kronens gods
Efter skredet i 1893, som ødela en del av gården, blev det ved
kgl 15. mai 1894 bestemt, at den skulde avhendes tillike
med underbruket Tokstad, som forresten med 3 underliggende hus
mannsp asser for den vesentligste del var odelagt ved skredet Et
stort stykke av gårdens skog blev beholdt for presteembedet. Resten
blev i 1896 solgt for 16 500 kr., og siden har gården vært bru
kernes eiendom.
Bnikere: Garden har vært brukt av Verdalens vicepastorer
inntil bygden blev fritt sognekall i 1743, hvorefter den bruktes av
sogneprestene. Med hensyn til rekken av brukere henvises derfor
til avsnittet: Geistlighet.
Som nevnt under Norberg gjorde erkebiskop Aslak Bolt et
makeskifte med hr. Knut, sogneprest i Verdalen, hvorved preste
bordet fikk 1 markebol efter gammel skyld eller % spand efter ny
i Kolshaug mot 2 øre i Norberg. Kolshaug, som altså tidligere
ma ha vært en selvstendig gard, er formodentlig fra den tid galt
over til a bli plass under prestegården og kom senere under Stikle
stad øvre.
Den første oplysning om gårdens utsed og husdyrhold har v.:
1 d £ n / r °njihjemske reformats av 1589, hvor det om Verdalen bl
a. heter: Kan såes til Præstegården 30 tdr. Kan holdes Malke
koer 16.
I forbindelse med folketellingen i 1665 oplyser vicepastor
leder Juel om prestegården: «Kand fiaais til Præstegaarden Uhn
gefær 40 Th. Kand. fodis Stort fæ 30 Støcker. - - Smaa fæ 36
<u er nogen ringe gran Som neppe findis Så
' J a / /c d thiener til] Huusb Ygning, Thi det beste oc meste er
en deel af Storm omblest, en deel slett borttørcit »
Under prestegården lå ifølge samme skrivelse 2 engsletter
som «alltid hafver været et u-separerligt pertinens til præstegaar
den». Disse engsletter var ifl. overenskomsten av 29 mai 1665
mellem lektor Schjoldborg og vicepastor Peder Juel eiendommene
«Tægstad och Merchedalls Eng», d. e. Tokstaden og Merkedals
enget, tilsammen 2 øres skyld, altså eiendommer, som var særskilt
skyldsatt, men ikke skulde skilles fra prestegården.
Tokstaden var i middelalderen en selvstendig gard I det ofte
nevnte manntall av 1520 heter det, at Sewold pa Togstadh har
betalt h lodd sølv og 4 lodd sølv for jordegods. At dette gjelder
denne eiendom og ikke den annen gard av samme navn i bvgden
tremgar av, at den er opført under Agle (d e Augla) sogn

----
365 Bind III
---
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden sått til 4 spand lbc
regnet de to engsletter. Tienden opføres med 4 tdr. bygg og 8
tdr havre, leding 2 rdl. og småtiende 1 rdl. Der var humlehave.
På prestegården skulde efter loven bestemte husbygninger be
kostes og vedlikeholdes av almuen; men i tidens løp er det på
denne måte for presten bestemte husvær blitt for snaut, så prestene
har funnet seiv å måtte opføre bygninger på egen bekostning. Dels
kom vel kravet på mere husrum av det almindelige fremskriit,
dels skriver det sig fra, at prestene omkring midten av 1600-
årene socialt sett synes å ha rykket op i en høiere klasse; fra å
høre nærmest blandt de bedre bonder er de rykket op i proprietær
klassen. Det er da også betegnende, at Peder Eriksen Juel, byg
dens første godseier, også synes å være den første prest, som
av egne midler har bekostet bygninger på prestegården utover,
hvad loven krevet. Den 16. novbr. 1672 avholdtes kapitelsrett an
oående besiktigelsen av prestegården ved Jens Kristoffersen Sva
boes tiltredelse av embedet. Det heter her:
«Blev da for retten afsagt, at eftersom udi indstevnte oprettede
besigtigelse befindes alene et hus i prestegaarden nemlig en ny
sengestue med loft og tvende kamre oven og neden hos samme
stue besigtet og vurderet, som synes ikke for høit men lideligt og
billigt nok anslagen, og de andre huse og vaaninger sammested?
ei ere besigtigede eller takserte. Ti haver provsten hr. Rafael
Madsen med hr. Mikkel Augustinussen og de samme forrige mænd,
Baro Baldgaard og Tomas Stichstad, sognebønder
endnu efter forrige biskop Bredals befaling (paa en vis dertil be :
rammende tid) de øvrige huse i Værdals prestegaard at besigte og
taksere udi mag. Kristen (Schjoldborgs) eller hans fuldmægtigs
nærværelse samt rigtig specifisere, hvad presten, hr. Peder Juel,
mere haver bygt og bekostet af egne midler end ordinære eller
prestegaarden er vedkommende, som skal først tilbydes presten eller
enken gjøre sig saa nyttig, som hun bedst kan, desligeste hvilke
huse bønderne ere pligtige at bygge og vedligeholde, som presten
ei vedkommer at svare til, og derforuden hvilke huse, som presten
angaar at ved magt holde og tilsvare med hvad aabod paa begge
parter kan findes, hvilket provsten med sognepresten skal dem
forelægge inden visse tid at reparere og forfærdige som tilbørligt
eller og derfor at give penge og vederlag.»
Det synes, som om Jens Svaboe har gått inn på å betale sir»
formanns enke 50 rdl.
Også Svaboe har forbedret husene på pestegården og opført
nye. Der finnes en skrivelse av 14. sept. 1688 fra hans enke Sofia,
som da bodde på Forbregd, hvori hun anmoder om stiftaini
mannens bistand til å få godtgjort, hvad hennes avdode mann

----
366 Bind III
---
har kostet på husene. Hun heretter i denne, at hennes salig mann
tid efter annen har foretatt store reparasjoner på de av preste
gårdens hus, som almuen pliktet å vedlikeholde, ialt til et beløp av
50 rdl. ifølge vedlagt spesifikasjon. Dette ber hun om hjelp til å
få refundert av bønderne. Videre oplyser hun, at hennes mann for
nogen år siden hadde bygget en liten stue og nogen andre hus på
Tokstaden, hvor der ingen hus var før, og disse ber hun nu ora
enten å få ta derfrå eller få erstattet av den daværende vicepastor
Tomas Scheen. Fogden fikk efter dette ordre til «at handle efter
loven».
Det har visstnok vært forbundet med vanskeligheter å få bøn
derne til å utføre det vedlikehold, som påla dem. Tomas Scheen
har i en skrivelse av 17. sept. 1688 anmodet stiftamtmannen om,
at det måtte tilholdes almuen å opbygge og reparere de av preste
gårdens hus, som efter loven tilkom dem. Dette fikk da også fogden
ordre til å gjøre. Fremdeles har det dog gått tregt; ti i en skrivelse
av 23. april 1680 til fogden Kock nevner stiftamtmannen pastor
Scheens beretning om «almuens efterladenhed med materialiers
fremskaffelse til prestegaardens bygning eller reparation».
Som nevnt under Haug kjopte vicepastor Tomas Scheen denne
gard i 1600-årene og har vel drevet den som underbruk under
prestegården, til han i 1608 solgte den til kapellanen, Tomas
Jenssen Collin. Denne vedblev å bo på Haug også efter at han i
1705 var blitt vicepastor efter Scheen, og drev prestegården som
underbruk. Han var en efter sin tid dyktig jordbruker, som for
bedret både Haug og prestegården med bygning og nyrydning.
Efterat Scheen var flyttet til Aurland, blev hustruen ennu en
tid boende i bygden, nemlig på Scheens gard Hegstad. Besikt 1 -
gelse av prestegården i anledning av Scheens bortflytning er be
ordret ved stiftamtmannens skrivelse av 3. juli 1706.
Naturligvis gikk ikke ombytningen av brukere for sig uten
trette, når Scheen var den ene part. I skrivelse, datert Haug 22.
april 1706 klager Collin over, at Scheen bortfører gjødselen fra
prestegården til Hegstad og krever, at dette må forbydes ham,
sålenge der på prestegården ikke er gjødslet så meget åker, som
sedvanlig pleier å høstpløies, nemlig 30 mål. Videre krever han,
at Scheen «uden nogen forevending» overleverer det inventar m
m., som skal følge prestegården, «så got som han det selff af sin
formands encke har annammet». (Det her nevnte inventar var i
1588 foræret og bestemt til å følge prestegården av hr. Povels
enke Gunhild. Se Geistlighet). Angående dette inventar har dit
også Collin i Scheens fråvær stevnet hans hustru til tinget den 6
juli 1706, idet han påstår, at hun har solgt det uten å gi han:
erstatning.

----
367 Bind III
---
Scheen eiet et hus på prestegården, og dette gav naturhgy.s
også anledning til en konflikt, hvorunder Collin synes a ha benyttet
leiligheten til å chikanere sin formann. I den anledning har Scheens
hustru i en skrivelse, datert Hegstad 8. april 1707, beklaget sig
til stiftamtmannen således:
«Udi min kiærestes fråvær nødes mig høilig at besvære mig
over Thomas Colling, som immer bliver ved mig at anstrenge med
al den fortræd og fiendskab han kan optænke; ti som min kiænste
forleden aar efter en af hr. Thomas erhvervet kgl. befaling maatte
over hals og hoved herfrå, da nødis vi til udi saadan il, hvis ringe
husgeraad os tilbørlig i prestegaarden fandtes at indrykke udi en
stue og der til forvar at indsætte, indtil det ved leihghed kunde
afhændes som vel vores tanker var at lade ske i næstleden vinter,
men som mod min tanke og vilje er bleven behindret, endel forme
deist dette slemme uføre, som borttog største del af vinteren, endel
formedelst min kiæristes svaghed, som har forhindret hans hid
komst og endelig fordi jeg ikke havde noget andet rum, hvor det
kunde hensættes; ti paa gaarden jeg bor er ikke husrum og paa Øren
haves vel et nøst og stabbur, men begge paa tag saa brøstfældige,
at intet der kunde forvares frit for draaber og regn. Imidlertid
forsaae jeg mig dette fastelig til hr. Thomas saasom en hæderlig
præstemand og saanær svoger, at han ikke skulde formene os saadan
benyttelse af vort eget hus, som ikke alleneste efter hans egenhæn
dige kontrakt af 8. februar 1706 er os tilhørig, men ogsaa melder,
at min kiæriste det bortflytter, naar han behager, og det ikke, er ham
til hinder eller iveien, men huse nok i præstegaarden og flere end
han kan benytte.» Hun forsikrer videre, at hun ikke har vært der
mere enn to ganger, siden mannen reiste, «noget der at afhente
udi al som største hast, saasom min lyst eller gavn ei var der længe
hver gang at fortøve, har da og aldrig tilføiet ham eller hans
molest med et eneste ord, ja til overflod har jeg budt ham samme
hus tilkjøbs; men han har ved at byde ei engang en fjerdedel af
dets værdi vist sin uvilje dertil». Hun har også «budt ham i dyreste
maade grundleie for huset, men fandt ikke mindste frivillighed til
nogen af delene».
Stiftamtmannen tok i denne sak hennes parti, idet han mente,
at da det ikke kunde være Collin til nogen hinder om huset blev
stående, når der betaltes en rimelig grunnleie, måtte man kunne
undgå videre prosess og trette, som heller ikke kunde være hr
Collin til fordel. Forøvrig gjorde han opmerksom på, at hvis
Collin skulde påstå huset forbrudt, vilde det tilfalle Kongen som
grunnens eiermann.
Også Collin har hatt vanskeligheter med å få almuen til a bære
sin del av husenes vedlikehold. Efter en besiktigelse i 1717 og

----
368 Bind III
---
fogdens skrivelse i den anledning beklager stiftamtmannen, at
almuen er uvillig til å betale de reparasjoner, som presten seiv har
latt utføre ifølge besiktigelsen; men betenker sig på å søke dom
over de uvillige og mener, at lensmannen og 2 mann «ved en
taalelig og lovlig udpantning» må kunne foreta inndrivelsen.
Skaden, forvoldt ved svenskenes innfall i 1718 er opgitt for
prestegården og Haug under ett, hvorfor henvises til sistnevnte
gard. Under prestegården var dengang 2 husmannsplasser; på
den ene var «Klocker Konen», det må være på Klokkerhaugen,
som rimeligvis har sitt navn av, at klokkeren har bodd der; den
annen husmann var «Enehen Anders Myrens».
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om gården, at den har 2
husmenn, som hver sår 1 bismerpund, skog til brenneved og
gjerdefang, seter IV2 mil fra gården samt ennu en seter, «kaldet
Wærroe» (Væra), 7 mil fra gården. Den betegnes som «mådelig
letvunden og kornvis». Utseden var 5 tdr. bygg, 22 tdr. havre og
1 vog grå erter, avlingen 100 lass hoi og 20 lass ekerhøi og bese£
ningen 7 hester, 20 kyr, 16 ungnaut, 12 sauer og 8 geiter. Tienden
blev sått til 3 tdr. blandkorn, 6 tdr. havre og 1 bpd. 16 mk. ost.
Skylden blev foreslått forhoiet 1 ore, dog først ved annen gjen
nemgåelse
Den 7. juni 1729 var det åstedsrett på Klokkerhaugen angå
ende en sak mellem prestegården og Peder Nilssen Lyng. Peder
hadde nugget og sått et gjerde langt inne på prestegårdens skog
og tross varsel ikke tatt det bort, men yderligere latt sin bror,
Johannes Nilssen, hugge og mot forbud brent bråte, hvorved den
beste del av prestegårdens skog brente op. Peder blev dømt til !?
rdl. i erstatning for brent skog og 8 rdl. i omkostninger.
Da Peder Krog var blitt utnevnt til sogneprest og skulde tiltre
gården, blev der den 26. og 27. august 1748 avholdt åbotstakst,
som da ikke var avholdt siden 16. novbr. 1705. Besiktigelsen iv
1748 inneholder følgende fullstendige beskrivelse av bygningene:
Først besiktigedes de hus, almuen skal bygge og vedlikeholde:
1) Herrekamret. Der blev anvist en stue med 2 kamre hos
nedenunder, ovenpå en sal med 2 sengkamre og en liten avdeling
ovenfor på svaien til et lite kammer. Samme hus er 24 alen langt,
14 alen bredt, bestående i 30 omfar, befinnes i vegger og tak ganske
forråtnet og ved dråper og veggeslag forfaret, så det ikke står til å
reparere, hvorfor et nytt hus behøver snarlig at vorde bygget, hvortil
utfordres 10 syller av furu å 2 ort 16 sk., 48 tylvt tømmer å 2 ort,
70 tylvt bord til gulv, loft og al innredning å 1% ort, 20 tylvt bak
til takredning å 12 sk., 4 furu-takor trær å 2 ort, 70 vog never a
12 sk., 1600 torv å 1 ort pr. 100, sylmur av gråsten under huset 6
rdl., skorstensmur med kalk og sten samt kjørsel og håndlangere
16 rdl., sylmuren at kalkslå 2 rdl., en kakelovn av jern i herrestuen

----
369 Bind III
---
18 rdl., 8 tømmermenn at optømre huset og tekke det i 18 arbeids
dager pr. mann daglig med kost 1 ort = 36 rdl., 12 dobbelte vindus
karmer med luker til og klædning, 6 dører med klædninger i hver
å 1 rdl. = 18 rdl., lås og beslag pr. dør 1 rdl. = 6 rdl., vindusbeslag
og til lukene å 1 rdl. = 12 rdl., 2 mann i 7 dager a flatøkse innen,
oven og neden å 1 ort = 3 rdl. 2 ort, 46 tylvt til gulv og dobbelt
lofter i snekkerlønn pr. tylvt 1 ort = 11 rdl. 2 ort, til utvendig
Verdalens prestegard, sett fra nordvest 1883.
Efter tegning av protokollsekretær Jac. Fabricius.
bordklædning 30 tylvt bord og 30 tylvt bak, pr. tylvt bord 1 ort 12
sk., pr. do. bak 12 sk. = 15 rdl., 1 mann 1 tylvt dagen å forarbeide
og påslå = 15 rdl., 6000 spiker å 16 sk. pr. 100 = 10 rdl., vindue:
med glass, bly og behør 2 ort 8 sk. stykket er pr. karm 2 rdl. 1 ort
8 sk. og for 12 karmer 28 rdl. Hvorimot det gamle hus tilhører
almuen, som kan seige det eller benytte det til det nye hus' hjelpe -
bekostning.
2) Borgestuen, som presten daglig ibor med et loft over, et vel
«conditioneret» kjøkken og et sengkammer på den østre side borge
stuen tilhørende, mente endel av almuen var den, som står i lengde
med den gamle. Men madame Collin svarte, at det var hennes eget
hus og bygning, som hennes salig mann bygget og bekostet for hen
nes og hans egne penger og er hennes overbygning, som hun gjør
av, hvad hun vil, hvilket hus hennes sal. mann måtte bygge, siden
mag. Tomas Scheen borttok borgestuen, som hun mener almuen
tilhørte. Vidnene forklarte, at de vet, at Collin bygget dette hus
nu står, siden Scheen flyttet de hus til Hegstad, han her ibodde,
og de har aldri hørt, almuen har betalt noget for dette hus. Og
som dette punkt er under disput, ihvorvel almuen erbød sig for
dette og herrekamret å betale sognepresten, hr. Peer Krog, i byg


----
370 Bind III
---
ningsomkostning tilsammen 350 rdl., og han at bygge og derfor be
holde det gamle herrekatnmer, så eragtet dommeren, at dette hus,
likesom det i forrige besiktigelsesforretning finnes forklart, bør
av almuen bygges og vedlikeholdes som av alders tid ifølge loven.
Hvorefter man enedes om, at almuen svarer Krog 370 rdl. og hanncm
derhos at følge og tilhøre det gamle hus eller herrekammer, hvorfor
han for almuen bygger herrekammer oven og neden såvelsom borge
stue, kjøkken, kammer og loft over i lengde 40 alen og bredde 12
alen innennåvs, som eragtes at være til husets styrke, s:'den erfaren
het i det gamle hus utviser, at tømmeret i tverrveggen formedelst
den altfor store bredde er skredet ut og inn av sitt lag, og det for
svarlig bygge og istandsette, som åboten utkrever, og dennes be
kostningssum 370 rdl. at betale innen jul næstkommende efter lig
ning, som almuen imellem sig seiv besørger, og han at svare besik
tigelsesomkostningene.
3) Stallen, bestående av spilltaug til 10 hester med hjell over
til høi, fantes passabel.
4 —5) Drengestue og bryggerhus, hvilket av madame Collin be
finnes at være av ny opbygget i ett tillikemed tørkehus og dessforuten
melke- eller matstue, hvorved nr. 11 —12 her finnes innlemmet. Udi
samme drengestue finnes opmuret skorsten med baker- eller tørke
ovn og ovenover et loft item et arbeidskammer, som går over mat
stuen. I bryggerhuset ved skorstenen opmuret mur til bryggepanne,
tørkehylde av grøtsten, bakerovn og til kjølne, som er avdelt med
dører og låsferdig, ovenpå et loft med trappe til vinduer og dører
til og udi ethvert hus. Madame Collin påstod overbygning i dette
hus, nemlig: Melke-matstuen med loft eller kammer over, avdelingen
til kakelovn, kjølne med dør og lås samt vinduer, kakelovn, kjølne
istedenfor kærring, tørkehylde, som før ei fantes, ny mur i drengs
eller borgstuen at flytte og forbedre til bryggerhuset, som hun
regner for 50 rdl., som bekostningen har vært. Derimot påstod
Krog, at dette hus bør bordklædes på vestre og søndre side samt
nåvene, som ansees for 50 tylvt bak med arbeidslønn og spiker 17
rdl. 2 ort 8 sk.
6—7) 2 kornlader, en til bygg og en til havre, hvert under sitt
tak. Udi byggladen fattes nytt gulv; dertil behøves 2 tylvt tømmer,
som med arbeidslønn ansees til 2 rdl., fattes bordklædning på den
østre vegg, 16 tylvt, 2 mann i 5V3 dag = 4 rdl. 2 ort 16 sk., takortrær
på den søndre side, rafter og arbeidslønn samt 8 lass bark, regnes
for 2 rdl. 2 ort. Havreladen befinnes ganske brøstfeldig og for
råtnet, så den ikke er at reparere til duelighet og nytte. Den finnes
28 alen lang og 12 alen bred. Tømmer, bark, dører og beslag ansees
for 36 rdl. 1 ort.
8) Høboden passerer.
9) 2 fæhus, hvorav et av madame Collin opbygget til 18 båser
med høihjell over, som madame C. foregiver er bygget høiere enn
det forrige fehus var og følgelig kostet såmeget mere, som repara
sjonen ved det annet kan koste. Det annet fehus er meget lavt; dog
lot Krog det dermed passere.

----
371 Bind III
---
10) Et småfehus, fattes undgjerd, da det står på et sumpig sted,
hvortil behøves en tylvt tømmer, med nedtægt og opsettelse med 6
lass bark og 4 mann i 4 dager er 5 rdl. 1 ort.
11 —12) er forklaret under 4—5.
13) Svinehuset var forråtnet, hvorfor madame C. angir, at her
finnes fremkjørt 4 tylvt tømmer, regnes sa 4 mann i 4 dager og 6
lass bark = 4 rdl. 3 ort.
Verdalens gamle prestegard (gardsplassen sett fra vest) 1883.
Efter tegning av protokollsekretær Jac. Fabricius.
14) Vedskjulet fattes, et nytt takseres til 6 rdl.
15) Et stabbur, stående nordenfor det annet nærmest vånings
huset, fattes 4 syller og må derfor nedtakes, hvortil madame C. har
latt fremskaffe 4 furusyller og undgjærd derhos. Samme at opsette
med 4 mann i 12 dager regnes 12 rdl., item 4 vog never 1 ort 16 sk.,
200 torv 2 ort.
16) Det annet stabbur passerer.
Under herrestuen finnes en stensatt kjeller. Dog blev erindret,
at det siste stabbur fattes takreparasjon, som derudi finnes dråper,
dertil 20 vog never samt 2 stokker til tåkor samt 8 bord til vind
skier item bordklædning på den søndre langvegg 4 tylvt bak med
arbeide = 5 rdl. 3 ort 19 sk. Tilsammen åbotstakst 97 rdl. 3 ort 8
sk., hvorfra avgår over bygningen forhen forklaret 50 rdl., igjen
47 rdl. 3 ort 8 sk., som madame Collin tilkommer at svare og betale
Krog. Hvad angar inventaret, da leverte hun et bord og en benk
istedenfor 2 gamle bord og 1 ort istedenfor de 3 gamle sengesteder.
Krog tilstod at ha annammet det øvrige inventarium, bestående av
5 kyr, 1 unghest, 1 skjud, 3 svin og en kopperkjel vektig 2 rdl. —
Ved skiftet 11. januar 1780 efter Peder Krog oplyses, at be
setningen var 7 hester, 15 kyr, 21 geiter, 8 engelske sauer og 2


----
372 Bind III
---
svin. Den dyreste hest blev solgt for 29 rdl. 3 ort, den dyreste ku
for 8 rdl. 2 ort 2 sk., de engelske sauer for 2 rdl. pr. par og
geitene for 1 rdl. pr. par. Utseden pr. år opgis til 24 tdr. havre
og 7 3 4 tdr. bygg, hvorav formodes innhostet ca. 100 tdr. havre
og 40 —50 tdr. bygg. Jakob Hersleb Krog, som overtok straks,
skulde betale 120 rdl. for avlingen.
Angående den del av gårdens åbot, som fait på almuen har
stiftamtmannen den 16. desember 1780 bifalt en utligning av 40
sk. på hver av Verdalens 176 gårdbrukere. Besiktigelse var utfort
20. juli s. å. ved lagrette av Skogn. For 2 år siden var der da
opfort ny hestestall, som almuen pliktet å holde, og som kostet
70 rdl.
Ved skiftet efter Jakob Hersleb Krog 25. juli 1799 var beset
ningen 5 hester, 18 kyr, 8 kviger og kalver, 4 okser, 27 geiter og
«endel» kidd, 8 bukker, 39 sauer, hvorav 5 medgått til begravelsen
og 2 bortkommet ved uhell, altså igjen 32, 9 svin og 4 smågriser.
Ved åbotstakst den 29. septbr. 1800 var reparasjonen på de byg
ninger, almuen skulde vedlikeholde, anslått til 188 rdl. 1 ort 16 sk.
Brandt erklærte ikke å kunne påta sig den for denne übetydelige
sum. Åbotstaksten på de bygninger, hvis vedlikehold påla presten,
blev 256 rdl. 2 ort 16 sk. Ved denne takst oplyses, at bord kostet
2 ort pr. tylvt, spiker 1 ort 8 sk. pr. 100, og at arbeidslonnen var
1 ort 4 sk" til 1 ort 8 sk.
I 1835 var gårdens besetning 6 hester, 26 storfe, 40 sauer og
5 svin og utseden 1 V-i tdr. rug, 7 tdr. bygg, 45 tdr. havre og
12 tdr. poteter.
Besetningen ved skiftet efter Brandt den 11. august 1837 var
8 hester, 1 føll, 16 kyr (å 6 —B spdl.), 2 okser, 2 kviger, 20 voksne
sauer å 1 spdl., 1 galt 4 år, 10 spdl., 2 do. å 6 spdl., 2 purker
å 10 spdl, 1 galt å 2 spdl. Avlingen for året blev anslått til 150
berger havre, som antokes å gi 150 tdr. å 1 spdl. 3 ort, 30 berger
bygg = 30 tdr. å 1 spdl., 15 berger verlingrug = 7V2 tdr. å 3
spdl. 1 ort, 2 berger vinterrug 3 spdl. 1 ort og 70 tdr. poteter
d 2 ort.
Ved åbotstaksten 11. august 1837 oplyses, at hovedbygningen
er 42*4X17 alen, tekket med bark, never og torv og rødmalt und
tagen på nordvestre side (ende?), hvor der støter til en Brandt
tilhorende stuebygning. Den hadde dagligstue (blåstuen), kjøk
ken og folkestue, spiskammer, forgang, dagligkammer, spise- eller
storstue og kammer, 10 overværelser foruten svalgangen og et
der avpanelt mørkeloft, 25 fag vinduer. På underbruksgården
Tokstaden var der endel hus, som tilhørte boet, likeså et melke
kammer mellem drengestuen og bryggerhuset. Åbotstaksten lød
på 275 spdl. 4 ort 5 sk. Ved denne takst oplyses bl. a., at en

----
373 Bind III
---
vindusrute koster 10 sk., en gulvfisk, 7 alen lang, 6 sk., 1 tylvt
8-alens bord, 1 spdl. 1 ort, 120 4-toms spiker, 1 ort 10 sk. og
arbeidslønn 1 ort 8 sk. pr. dag.
Ved folketellingen i 1865 var besetningen 6 hester, 20 storfe,
26 sauer og 4 svin og utseden V-i td. rug, 6V2 tdr. bygg, 11%
tdr. havre og 28 tdr. poteter. Gården hadde 4 husmannsplasser,
Auglen, sett fra vest 1922.
Fot. E. Musum
nemlig: I—3:1 —3: Tokstaden vestre, mellem og ostre. 4: Klokker
haugen. På plassene var husdyrholdet tilsammen 6 kyr, 20 sauer,
1 geit og 1 svin og utseden V-i td. bygg, 6 tdr. havre og 10 tdr.
poteter.
Besetningen i 1875 var 4 hester over og 1 under 3 år, 1 okse,
13 kyr, 7 ungnaut og kalver, 31 sauer og lam og 5 svin og griser,
og utseden 5% tdr. bygg, 20% tdr. havre, 180 skålpd. gressfro
og 25 tdr poteter. På de 4 husmannsplasser var kreaturholdet
6 kyr, 1 ungnaut og 25 sauer, og utseden u /ib td. bygg, 4% tdr.
havre og B V2 tdr. poteter.
Leirfallet i 1893 ødela endel av gården. Det blev da ved kgl.
res. av 15. mai 1894 bestemt, at gården skulde avhendes tillikemed
underbruket Tokstaden. Et stort stykke av gårdens skog blev be
holdt for presteembedet.
Auglen hadde, før den blev redusert, et samlet areal av 156,61
ha., hvorav 28,77 ha. dyrket mark og 114,17 ha. skog. I henhold
til reduksjonsloven av 19. juni 1882 var der bestemt til bortsalg
4 parseller; av disse var en avhendet, da bestemmelsen om gårdens
salg blev truffet. De tre øvrige parseller, som omfattet hele under-
■24


----
374 Bind III
---
bruket Tokstad med tre tilliggende husmannsplasser, blev for den
vesentligste del ødelagt ved utraset. Gården var i redusert stand
påregnet å kunne fø 3 å 4 hester, 12 —14 storfe og nogen småfe.
Den blev i 1896 solgt til et kdnsortium, bestående av Bernh. Ro
stad, Jon Myr og M. D. Miiller, for 16 500. kr. En del av skogen
og nogen havning var undtatt fra salget og lagt til den nuværende
prestegard. Konsortiet solgte den gamle hovedbygning, som nu er
bedehus på Levanger. Husmannsplasser og parseller blev fra
solgt, så hovedbolet nu har en skyld av mk. 12,27. Dette blev av
samme konsortium i 1897 solgt til Johan Haugdahl og av denne
igjen solgt til Torleiv Buås i 1905. Buås solgte så gården i 1913
til Jeremias Steine, og da denne døde året efter, overtok broren,
Lars Johansen Steine, den i 1914. Han eier og bruker den nu.
Fraskilte par ter:
Dagalid, gårdsnr. 32, bruksnr. 2, blev fraskilt ved skyldset
ningsforretning av 26. oktbr. 1888, tgl. 11. april 1889, skyldsatt
for 2 dal. 1 ort 22 sk. (ny skyld mk. 3,89) og ved Kirkedeparte
mentets skjøte av 14. august 1890, tgl. 13. august 1891, solgt for
3220 kr. til amtsdyrlæge E. Anzjøn, som drev den sammen med
Fagerli (gårdsnr. 31, bruksnr. 2).
Fredly, bruksnr. 3, mk. 5,44 er lagt til den nye prestegard.
Asklund, bruksnr. 4, mk. 1,45, eies nu av Oskar Gundersen.
Prestmo, bruksnr. 5, mk. 1,11, eies nu av Herman Prestmo.
Klokkerhaug, bruksnr. 6, mk. 0,52, eies nu av Arne Klokker haug.
Tokstad østre, bruksnr. 7, mk. 0,41, solgt til Oluf Haga.
Tokstad vestre, bruksnr. 8, mk. 0,20, solgt til Peter Eliassen Eklo.
Hegge, bruksnr. 9, mk. 4,52, blev solgt til Pederr Skultbak.
Bergan, bruksnr. 10, mk. 0,91, solgt til Ole Øgstad.
Skogmo, bruksnr. 11, mk. 0,76. solgt til Mikal Skogmo.

ØGSTAD  Gårdsnr. 33.


Navnet: i Ægstaudum 1333. i Æghstodum 1337 (disse to
citater kan muligens gjelde gårdsnr. 31, Hegstad). Øgstad 1520.
Yxstad 1558. Oxstadt, Ogstad 1559. Øgstadt 1590. Øxstad,
Ygstad 1610. Øgstad 1664, 1723.
Hvis de to citater fra 14. århundre vedkommer denne gard,
skulde man slutte, at den oprinnelige form var EggstaSir, av
hunkjønnsordet egg (egg, jordrygg). Et sådant navn vilde imid
lertid ikke passe til gårdens beliggenhet, og den nuværende uttale
kunde heller neppe være fremgått derav; stadir pleier heller ikke
å sammensettes med sådanne ord. Navnet finnes ikke annetsteds
°S Rygh sier, han kan ikke gi nogen rimelig forklaring av det.

----
375 Bind III
---
Skylden: Skylden opføres i 1650 med 3 sp. 2 øre 20 mkl.;
men er allerede i 1660 gått ned til 3 sp. 1 øre 8 mkl., altså x k
spand mindre. Fra 1836 var den 11 dal. 1 ort 19 sk., i 1907 mk.
20,40, fordelt på 4 bruk, hvorav bruksnr. 1, Øgstad, mk. 17,42.
Eiere: Hvis de ovenfor anførte citater fra det 14. århundre
gjelder denne gard, er den første kunnskap, vi har om den, at den
rike korbroder Sigurd Krafs blandt annet jordgods forærte et
markebol «i Ægstaudum» (eller Æghstodum) til Kristkirken i
Nidaros for gravsted til sin datter Solvar. Hvorledes denne gave
siden førte til en langvarig prosess mellem korbrødrene og den
stridige Vigleik på Lyng er nærmere omtalt under Landstad. Ved
dom av 24 novbr. 1337 fikk Kristkirken sig tildømt dette marke
bol i gården.
Øgstad har ved middelalderens slutning tilhørt Bakke kloster,
hvis gods ved reformasjonen blev beslaglagt av Kronen. Dessuten
har 1 øre ligget til korbrødrenes felles bordhold, idet så meget er
opført i Trondhjems domkapitels eldste jordebok under «Commwns
landskyld». Det gikk efter reformasjonen over til Domkirkens
prestebord. Endelig har også Stiklestad kirke eiet en liten land
skyldspart i gården. Ved 1660 var eiendomsfordelingen således:
Bakke klosters gods 3 sp. og bygselretten.
Domkirkens prestebord 1 øre
Stiklestad kirke 8 mkl
Tilsammen 3 sp. 1 øre 8 mkl
I matrikulen av 1650 er Bakke klosters part opført med 3V->
sp., uten at det kan sees, hvad grunnen til denne forskjell er.
Bakke klosters gods blev i slutten av 1650-årene pantsatt og
ved skjøte av 28. april 1675 overdratt som eiendom til Johan
Marelis «for gjorte forstrækning».
Da justitsråd Åge Hagen var blitt eier av godsets gårder i
Verdalen, overdrog han i 1749 Øgstad til sin stedsønn, kapellan
Kortholt, og siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Ifølge manntallet over tiendepenningskatten av 1520
har Dunder j Øgstad betalt IVi lodd sølv og Syordli ibidem (d. e.
sammesteds) 1 lodd sølv i skatt. Gården har altså dengang vært
delt i to, eller to brukere har drevet den i fellesskap. Og i lensregn
skapet for 1549 står Gunder på Ogstannn for 1 pund smør og
pund mel i leding. At ledingsmanntallet kun har én opsitter, be
høver ikke å bety, at der kun var én bruker; ti ledingen lignedes
ofte således, at kun den ene opsitter var ansvarlig for den.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi Peder på Ogstad.

----
376 Bind III
---
Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Siguor (Siurd).
Han skattet for 2 øre odelsgods, men om det var i Øgstad eller en
annen gard er übekjent. Omkring 1620 er han avløst av Ole, som
var der til i slutten av 1650-årene.
Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 16 naut og 12 sauer.
I 1660 skattet «hr. Peder» for gården. Det var bygdens vice
pastor, Peder Eriksen Juel, som har hatt gården på bygsel og
drevet den som underbruk under prestegården en kort tid. Allerede
i 1665 var Tørris Tørrissen opsitter der; han var dengang 34 år.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 2/2
spand Tienden blev sått til IY2 tdr. bygg og 4V 2 tdr. havre, ledin
gen til 5 ort og småtienden til V 2 rdl. 8 sk. Der var humlehave.
Torris var på Øgstad ennu i 1680-årene. En sønn av ham var
visst den Tore Tørrissen, som i 1706 kom til Hof stad.
Efter Tørris kom fon Anderssen. Han tør være sønn av Andor
Tomassen Rosvold (Åndor og Anders brukes tildels om hinannen),
og har muligens vært på Øgstad så tidlig som i 1692; iallfall var
han der i 1695; ti på vintertinget det år er han stevnet av sin nabo,
Halvor Lyngåsen, «for overfald med hug og slag». Men pa tinget
kunde de '«formedelst deres tiltagne drukkenskab ei så lovlig prove
c,om vedbøris», hvorfor saken måtte utsettes.
Jon har nok, som så mange andre, hatt vanskehg for a klare
sig i de trange år omkring 1700; i 1706 sees han å være stevnet
for resterende landskyld. Og i krigsåret 1718 led han et meget
betydelig tap, som han opgir således:
Tilsammen 211 rdl. 84 sk.
Svenskene hadde betalt 6 rdl. i erstatning.
Kolshaug var dengang husmannsplass under garden.
Jon Anderssen døde 1 1720, og enken, Karen Nilsdatter, som
var hans annen hustru, blev i 1722 gift med korporal Peder Olsen
Dvvad Hun kalles ved denne leilighet Karen Lyng, sa hun har
rimeligvis vært datter av Nils Olsen Lyng og har vel som enke
flvttet tilbake til farsgården. Øgstad er formodentlig imidlertid


----
377 Bind III
---
blitt drevet av Jon Anderssens eldste sonn, Anders Jonssen, som
vel også er vedblitt å bruke den sammen med Peder Dyvad, inntil
han i 1732 flyttet til Rosvold. Siden har Peder drevet gården
alene.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke har skog,
hverken til hustømmer, brenne eller gjerdefang, den hadde seter
Øgstad, sett fra øst 1918. Fot. E. Musum.
3 mil tilfjells og betegnes som «letvunden og mislig til korn».
Utseden var 3 tdr. blandkorn, 11 tdr. havre og avlingen 60 lass
vollhøi og 3 lass ekerhøi, og der føddes 3 hester, 11 kyr, 4 ung
naut og 2 sauer. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 2
tdr. 4 skjpr. havre, 8 mk. erter, 2 mk. lin og 22 mk. ost. Skylden
blev foreslått nedsatt med 20 mkl. «som denne gard har ligget
udi for høi leie og er mislig til korn».
På skiftet efter Karen Nilsdatter i 1737 er registrert 3 hester,
5 kyr, 6 ungnaut, 21 sauer, 14 geiter og 7 svin. Efter tiende
angivelsen beregnedes avlingen til 4*4 tdr. bygg og 27 tdr. havre.
Boets aktiva var 83 rdl. 1 ort 12 sk., gjeld og omkostninger 65
rdl. 13 sk., hvorefter altså beholdningen blev 18 rdl. 1 ort 4 sk.
Det var således ikke stort mere, enn at det balanserte.
Peder Olsen blev i 1740 gift med Ingeborg Jonsdatter Røstad
i Skogn og er da formodentlig flyttet dit. Øgstad blev av justits
råd Åge Hagen ved bygselbrev av 8. desbr. 1741, tgl. 5. mars
1742, bygslet til Ote Sevaldsen Karmhus, som var der, til han i
1748 kjøpte Leklem.
Ved skjøte av 22. april, tgl. 2. juni 1749 overdrog Hagen så


----
378 Bind III
---
gården til sin stedsønn, Verdalens første residerende kapellan,
Nikolai Simon Kort holt.
Åge Hagen hadde vært gift med Kortholts mor, Appellone
Dorothea, som var død året forut. Efter henne hadde kapellanen
arvet over 800 rdl., så han var en holden mann. Øgstad drev han
godt op i de ca. 20 år, han hadde gården; det fremgår av skiftet
efter ham i 1768, som opviser en besetning, der både kvantitativt
og kvalitativt står adskillig over gårdens tidligere og over det i
bygden sedvanlige på gårder av denne størrelse. Der blev holdt
skifteauksjon, og for å se den virkelige verdi i forhold til taksten
hitsettes for besetningens vedkommende registreringen i sin helhet
med tilføiede vurderings- og auksjonspriser.
Vurderingssum Auksjonspris
1 rød hingst, 18 år 10
1 blakk hoppe, 16 år 11
1 blakk vallak, 16 år 8
1 blakk unghest i 4de år 20
1 hesteføll, blakt 4
Kyr:
1. Walgoe, rødsidet, 12 år 5
Rdl. Ort Sk. Rdl. Ort Sk.
15
16 2 23
14 — 10
22
9 2 23
7 2 2
2. Gulddok, sortsidet, hornet, 6 år . . 5 — — 7 — 10
3. Kongdriv, hornet, spettet, 6 år .... 5
6 2 8
4. Blomsterøie, kollet, rødspettet .... 5
7 3 2
5. Hvitlin, høstbær, kollet, hvit, 12 år 5 — — 8 — 20
6. Guldspend, hornet, rød, høstbær, 7år 5 — — 8 — 20
7. Julkold, kollet, hvit, rødspettet, 10 år 5 — — 6 2 2
8. Eppelgås, kollet, sortspettet, 4 år. . 5 — — 6 3
9. Kameldyr, kollet, sortsidet, 6år . . 4 2
7
10. Sommerkold, kollet, hvit, 10 år 4 2 — 5 3
11. Holland, kollet, rød, 17 år 3 — 12 4 1 4
12. Eppelros, kollet, rød og hvit, 8 år. .4 2 — 5 3 9
1 rødsidet hornet okse på 3die år 2 2 — 2 3
1 do. hornet, rødspettet 2 2 — 2 2 13
1 kvige, Svan kaldet, løpet, 3 år 4
6
1 do. Hvithuv, på 3die år, Marit tilhørende
1 sort og hvit årskvigekalv 2
1 3
1 okse, årskalv 2
1 3
3 engelske sauer 3
3 2 4
1 norsk gravær 2
3 8
2 engelske sauer 1
2 18
2 do 1
1 3
2 do 1
1 3 10
2 do 1
1 2 16
2 do 1
13 6
2do 1 — — 1 „ R
1 do 2 — 1 2 2 18

----
379 Bind III
---
Vurderingssum Auksjonspris
Rdl. Ort Sk. Rdl. Ort Sk.
1 engelsk 1 — — 1 2
8 lam, dette års, derav 3 stkr 13 2
2 » I—l
3 » 12 8
3 do. jomfru 3 — 1 19
3 geiter 1 2 — 2 1
1 geit 2 16 3 16
1 gammel bukk 1 2 — 2 2
2 gamle bukker 1 2 — 2 1 18
3 geitekidd 2 — 1 — 12
1 bukkekidd 16 1 6
1 purke, 4år 4 — — 8 3 4
1 gjeldgalt 2 — — 4 1 —
Ido 1 2 — 3 1 4
1 liten purke 2 — — 4 — —
Dessuten eiet hver av de 4 barn en ku, som også blev solgt på
auksjonen.
Sønnens morsarv, 193 rdl. 2 ort 13 sk., innestod i boet, likeså
de tre døtres, hver på 96 rdl. 3 ort 6 sk., allikevel blev der til
deling mellem dem 1133 rdl. 2 ort 15 sk. efter faren.
Endel bøker var der også efter ham, ialt ikke mindre enn 323
bind. De blev ganske planløst kjøpt av forskjellige bønder, som
visst ikke har hatt stor nytte av de tildels tyske og latinske verker,
de kom i besiddelse av. Kun lensmannen kan sees å ha hatt en
mening med sitt kjøp, idet han fikk sig tilslått Kristian den stes
Norske lov for 1 rdl. 2 ort 16 sk., samt løitnant Elling Lyng,
som bl. a. kjøpte nogen geografiske verker, muligens har også
boets unge 16-årige datter ment noget med å kjøpe «Den blodige
brudgom» for 16 skilling. Ole Karmhus har nok hatt en mening
med å sikre sig «Raad mod Undergang» for 20 sk. (den var ikke
verdsatt til mere enn 4); men hvad skulde han med 5 latinske
bøker ?
lalt innbragte auksjonen over innbo, besetning og løsøre 1401
rdl. 3 ort 17 sk. På gården var der en panteheftelse på 400
rdl. til de fattige i Verdalen, d. v. s. til Hagens legat.
Korthold hadde i 1764 i kancelliråd Høyers dødsbo innløst
ledingen av Øgstad, der som ved alle Bakke klosters gårder til-
hørte godset ifølge skjøtet til Marcelis.
Ved skiftet protesterte løitnant Nils Mejer mot gårdens regi-
strering og påfølgende auksjon, idet Kortholt under 19. august
1767 hadde oprettet kontrakt, tgl. 20. februar 1768, om å overdra
gården til ham. Kontrakten blev fremlagt ved skiftet, hvorefter
Mejer fikk skjøte på den, utstedt av prost Krog 16. desember
1768, tgl. 20. februar 1769.

----
380 Bind III
---
Ved skjøte av 11. februar 1784 solgte Mejer (som da var blitt
kaptein) Øgstad til dragon Erik Olsen Leklem, sønn av oven
nevnte Ole Sevaldsen Karmhus eller Leklem, for 1600 rdl. I han
delen medfulgte et naust med båt ved Hallemsstøen.
Erik har hatt meget vanskelig for å klare sine forpliktelser.
1 17Q6 er han blitt stevnet av Peder Ellingsen Hallem nedre, som
på sin hustrus vegne var eneste arving efter Elling Olsen Hallem,
for en obligasjonsgjeld til denne på 199 rdl. mot 3. prioritet i
Øgstad. Erik fikk dom på sig uten å ha møtt. Han måtte nogen
år efter skille sig ved gården, og den 3. juni 1709 fikk han bor
gerskap som høker i Trondhjem. Siden drev han med handels
virksomhet, som imidlertid heller ikke bedret hans finanser. I 1807
blev han for ulovlig handel idømt 4 rdl. i bot og 5 rdl. 3 ort i
omkostninger, men fantes uformuende til å betale, hvorfor straf
fen blev konvertert i 4 dagers vann og brød.
Øgstad hadde han ved skjøte av 19. februar, tgl. 4. juli 1799,
solgt for 2600 rdl. til Iver Sevaldsen By; i salget medfulgte 2 jern
kakelovner. I 1807 kjøpte Iver odels- og innløsningsretten til
gården av Erik Olsens datter Gjertrud, som var gift med garver
Jakob Røe i Trondhjem; for denne gav han 1500 rdl.
Husene var i Erik Olsens tid forfalt. Ved en besiktigelse, som
Iver lot avholde i 1800, oplyses om hovedbygningen, som hadde
2 stuer, kjøkken og 2 kover med overværelser, at den var ganske
forfallen og måtte nedrives; men innredningen var brukbar. Den
taksertes til 80 rdl. En bryggstue var næsten nedfallen, takst 5
rdl., et stabbur, forsvarlig, 30 rdl., 2 fjøs i nogenlunde stand 40
rdl., et svinehus, aldeles forfallent, 4 rdl., en kornlåve, meget
ussel, 20 rdl., en badstue i ussel forfatning 2 rdl., et tørkehus,
nogenlunde brukbart, 4 rdl., husmannsplassens hus 6 rdl., ski
garden overalt forfallen, 27 rdl., tilsammen var husenes verdi
altså 238 rdl.
Iver hadde ikke rettet på husene ennu i 1806. Han søkte da
om å få forpaktet Leksdalsalmenningen, og det oplyses i den an
ledning, at husene på Øgstad var aldeles forfalne. Andragendet
blev ikke innvilget.
Iver Øgstad var svoger av Jon Landstad. Denne hadde han
naturligvis konflikter med — en av dem er omtalt under Landstad.
Senere synes Iver å være kommet i gjeld til Jon, som lot eksekvere
hos sin svoger, hvilket førte til en av Jons mange prosesser, som
han tapte.
Iver Øgstad eiet en engslette mellem Nestvold og Reitan. Denne
bygslet han i 1807 til Mons Moe på Øren for 4 rdl. årlig. Samme
år overtok han By efter faren og da solgte han Øgstad ved skjøte
av 12. mars, tgl. 8. april 1808 til Anders Anderssen Gnmdan for
3700 rdl. Denne var gift med enken Gunhild Olsdatter, som i sitt

----
381 Bind III
---
første ekteskap med Ole Tomassen Øst Grundan hadde sønnen
Tomas Olsen Grundan.
Ved Gunhilds død blev der ikke avholdt noget skitte.
Anders Øgstad var annen gang gift med Ber et Elhngsdatter
Fæby som var enke efter Ole Ellevsen Lundskin. Da Anders
døde 'i 1821, fikk Beret bevilling til å sitte i uskiftet bo, sålenge
hun var ugift, og siden avholde samfrendeskifte. Men Tomas
Grundan forlangte skifte efter moren Gunhild. I den anledning
blev Øgstad i 1822 taksert for 1750 spdl. Skogen, som opgis a
være så übetydelig, at der næsten ikke var til brenne, blev verdsatt
til 10 spdl., tilsammen 1760 spdl. Løsoret var ved registreringen
i Anders Øgstads dødsbo verdsatt til 738 spdl. 2 ort 8 sk.
Skiftet førte til en prosess mellem Beret Øgstad og Tomas
Grundan og er nærmere omtalt under Grundan.
I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 9 storfe, 28 sauer, 12
geiter og 2 svin og utseden 2 J i tdr. bygg, 14 tdr. havre og 8
tdr. poteter. ■
Anders Øgstads eldste datter, Olivia, blev gift med kirkesanger
Ole Ingebrigtsen Sehm og kom til Hallem vestre. Den annen dat
ter, Gunhild, blev gift med Nils Olsen Bjartnes, og han overtok
Øgstad i 1860, hvorpå Beret Ellingsdatter tok kår og døde hos
svigersønnen på Hallem i 1879.
Gårdens besetning var i 1865 4 hester, 10 kyr, 20 sauer, 10
geiter og 2 svin og utseden % td. rug, 1% tdr. bygg, 10 tdr. havre
og 8 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser, Øgstadmarken og
Øgstadmyren, med et samlet husdyrhold av 1 ku, 6 sauer og 2
geiter og en samlet utsed av % td. bygg, VA tdr. havre og 4
tdr. poteter o
I 1875 var besetningen 5 hester, hvorav 2 under i ar, 1 okse,
8 kyr, 2 ungnaut og kalver, 26 sauer og lam, 13 geiter og kidd
og 3 svin og griser og utseden Va td. rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr.
havre og 8 tdr. poteter. På de to husmannsplasser føddes 2 kyr,
6 sauer og 2 geiter og såddes 7» td. bygg, 1V« tdr. havre og
4 tdr. poteter.
Efter Nils Olsen overtok hans eldste sønn, Ole Andreas Nilsen,
gården for 12 000 kr. ifl. skjøte av 15. november 1883, tgl. 2.
februar 1884. Nils tok kår.
Ole Nilssen hadde gården til sin død i 1908, hvorefter enken,
Inger Rosvold har brukt den.
I 1901 blev tilkjøpt Bergan av den gamle prestegard for 1000
kr. (Se gårdsnr. 32, bruksnr. 10).
Fraskilte par ter:
Øgstadenget, gårdsnr. 33, bruksnr. 2, blev fraskilt ved skyld
setningsforretning av 11., tgl. 12. august 1884, skyldsatt for 3

----
382 Bind III
---
ort 9 sk. (ny skyld mk. 1,21) og av Ole Nilssen Øgstad solgt til
nttmester Peter Holst på Hallem for 1600 kr. ifl. skjote av 29.
november, tgl. 12. desember 1884.
Bavolden, bruksnr. 3, mk. 1,07, blev i 1894 fraskilt og solgt
til Magnus Larssen.
Aker, bruksnr. 4, mk. 0,70, 15 mål dyrket og 8 mål udyrket
jord, blev i 1906 solgt for kr. 1150 til P. M. Landfald.

HALLEM  Gårdsnr. 34, 35 og 36.

Nav net: af Halleime 1430, 1491. Hallym 1520. Hallem 1530
Hallem 1559, 1590, 1610. Hallum 1664, 1723.
Halleimr, en sammensetning med heimr, hvor forste ledd vel
er adjektivet liallr, heldende. Finnes også på Inderoy i formen
Hellem og som forsvunnet navn i Rakkestad.
Skylden: Vi kan allerede i den eldste matrikul (1650) skjelne
mellem 3 gårder:
1. Søndre Hallem, gårdsnr. 34, 1 sp. 1 ore, senere nedsatt til
1 sp. 12 mkl., fra 1836 4 dal. 3 ort 2 sk., i 1907 mk. 10,11,
fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1 og 2, Hallem sondre
med Hallemsmyren, mk. 9,54.
2. Nordre Hallem, gårdsnr. 35 (i eldre tider Ofrhallum) 1 sp
2 ore, fra 1836 5 dal. 6 sk., i 1907 mk. 8,66, fordelt på 3
bruk, hvorav bruksnr. 1, Hallem nordre, mk. 7,14.
3. Nedre Hallem, gårdsnr. 36, 3 sp. 1 ore 20 mkl., kalles alle
rede dengang Nerhallem. Senere blev den delt i to likestore
deler, hver på 1 sp. 2 ore 10 mkl. Fra 1836 var skylden for:
Hallem nedre 6 dal. 4 ort 10 sk.
Hallem vestre 6 dal. 3 ort 12 sk.
I 1907 var skylden for hele Hallem nedre (gårdsnr. 36)
mk. 28,16, fordelt på 23 bruk, hvorav:
Hallem nedre, bruksnr. 1, mk. 3,72.
Hallem vestre, bruksnr. 6, mk. 13,34.

HALLEM SØNDRE  Gårdsnr. 34.
Eiere: Eiendomsforholdene i middelalderen har vi ingen rede
på for denne gards vedkommende. I matrikulen av 1650 står rik
tignok en mindre landskyldspart på 1 ore under Bakke klosters
gods; men da dette ore ikke var med, da godset solgtes til Mar
celis, har det neppe tilhort klostret, men er lagt til godset efter
reformasjonen.

----
383 Bind III
---
I begynnelsen av 1600-årene var den storste part i gården
odelsgods, brukt av eieren; men den er senere gått over i Kronens
besiddelse, så at i 1650 var eiendomsfordelingen:
Kronen 1 sp. og bygselretten.
Bakke klosters gods 1 øre
Tilsammen 1 sp. 1 ore
som dog ikke lenge efter er nedsatt til 1 sp. 12 mkl., der alt til
hører Kronen.
I 1754 belv gården solgt til opsitteren og har siden vært bru
kernes eiendom.
Brukere: Av de tre i 1520 nevnte opsittere på Hallem har
sannsynligvis Hoghen (Håkon) brukt denne gard.
Bord på Hallunn står i 1549 for 18 mark smor og 1 vog mel
i leding; han har rimeligvis brukt denne gard, likeså Arne på
Hallum i 1559.
I begynnelsen av 1600-årene heter opsitteren her Tolleg Han
synes å ha brukt gården til henimot 1620.
Så er der før 1620 kommet en mann, som het Peder Skancke.
Han må være kommet dit ved kjøp av gården; ti han skattet for
1 sp. 12 mkl. odelsgods. Han er død før 1624; ti dette år står
«enken Hallem» opført for samme skatt; men hun er rimeligvis
blitt nødt til å skille sig ved gården; ti i 1632 har Baro Ellingsen
betalt 20 rdl. «i bøxel af offuer Hallum, som Peder Skancke fra
døde, og han igjen egter enken».
Det er rimelig, at hun har pantsatt gården til Kronen, eftersom
Baro har mattet ta bygselbrev av fogden. Han ser dog ut til å ha
innløst gården igjen, idet han i 1640 skatter for 1 spand odelsgods.
Besetningen var i 1657 1 hest, 9 klavebundne, 4 geiter, 8 sauer
og 3 svin.
Baro er død ved denne tid; ti ifølge lensregnskapet for 1658—
59 har «Ole Barosen fest offuer Hallomb, 3V2 øre, hans sal. fader
Baro Ellingsen fradøde» og har i bygsel betalt 17 rdl. Ole var
ganske ung dengang, idet han i folketellingen av 1665 opgis å
være 24 år. Som husmann under gården opføres Jon Tørrissen
Skjørholmen, og som «tjenestedreng» Elling Barosen, 14 år, rime
ligvis husbondens bror.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
1 sp. Tienden blev sått til 1 td. bygg og XVz tdr. havre, ledingen
til V 2 rdl, og småtienden til 1 ort. Der var humlehave.
Ole har til sine tider brukt gården uten å erlegge landskyld;
i 1686 finnes den ikke i matrikulen, har altså vært «ode» som det
het, d. v. s. brukt for avgift. Og i 1689 oplyses, at den brukes

----
384 Bind III
---
bare for leilendingsskatten «og ikke videre deraf kand i nogen
måde bekommes».
I 1699 heter opsitteren Anders Olsen; han kan muligens være
en sonn av Ole Barosen. Han er formodentlig død eller fraflyttet
gården i begynnelsen av 1700-årene; for under 1. februar 1703
har Lars Larssen fått fogdens bygselbrev på den, tgl. 5. juli 1704.
Hallem søndre, sett fra vest 1922. Fot. E. Musum.
Det oplyses, da han bygslet gården, at Anders Olsen hadde brukt
den i lang tid med fritagelse for endel rettigheter «hans Konge
lige Majestæt til skade», men at Lars nu skal betale både bygsel
og rettigheter og dessuten reparere gårdens bygninger, «der mest
er forfaldne», og marken «i alle måder at rydde og forbedre».
Bygselsummen var 11 rdl. 2 ort 10 sk.
Lars led et betydelig tap ved svenskenes plyndringer i 1718;
han opgir det til:
Tilsammen 87 rdl. 60 sk.

 

----
385 Bind III
---
Denne Lars Larssen tør ha vært en senn av den gamle Lars
Larsen på Hallem nordre "vor lenge han har v pa g arden
er übekjent; men antagelig omkring 1720 har Elling Jenssen
lermstad bveslet den. (Se Øvre Stiklestadætten).
7 Ted matnkuleringeni 1723 oplyses at gårdcn har 1 husmann
«om sår ¥2 vog, skog til husfornødenhet, seter 1% mil borte, slett
bumark er «noget tungvunden men kornvis». Utscden var V,
hkmernd rus IV- tdr bygg, 6 tdr. havre og 1 bpd. gra erter
avS 26 sommerlass hoi og 3 lass ekerhøi og besetninger,
heste? 4 kyr, 3 ungnaut, 9 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått
til Ve skieppe rug, 6 skjpr. blandkorn, 1 td. 2 sk ]P r. havre, 12 mk.
erter og 8 mk ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring
Ved auksjon over krongods i 1754 kjøpte Ellmg Jenssen gar
den for 260 rdl. Han fikk skjøte 21. januar tgl. 2. juni 1755 og
hadde den til i 1769, da han med de andre sonners samtykke
overdrog den ved kontrakt av 20. februar til sin yngste sønn
Sivert Ellingsen, for 550 rdl. Gården kalles nu for første gang
«Sør Hallem» til forskjell fra den annen «Øvre Hallems» gard,
som blev kalt «Nord Hallem».
Om formiddagen den 10. mars 1764 brente garden Ilden kom
op i matstuen, da kun EUing seiv og to små barn var hjemme; de
øvrige var på Levanger marked. Den grep sa hurtig om sig, at
Fil ing måtte springe ut av vinduet for å redde sig og blev endel
Zfnt i ansiktet. 3 hus brente ned, og 4 måtte nves «or a redde
de øvrige. En stor del av innboet og soldatens uniform strøk med
Ster bVanden fikk han de vanlige 2 års skattefrihet. Pa vårtinget
i 1766 oplyses, at husene er gjenopbygget
Da EUing overdrog gården til sønnen, forbeholdt han sig den
nye sengestue samt for og husrum for 1 ku og 6 småfe. Han
til Sivert er visst ikke gått i orden; iallfall kjøpte
denne i 1771 Skrove vestre, hvorefter han tillikemed moren, Marit
Jonsdatter, og de øvrige arvinger efter EUing ved skjøte i av'ls.
august 1776 overdrog Hallem til sin eldre bror,
for 550 rdl Den eldste av brødrene, Jens Ellingsen Vinne, lyste
i 1781 odelsrett til gården, men kom ikke til å in ni øse f*
Som nevnt under Hallem nordre, var Jon siden 1759 leilending
på denne gard, hvor han visstnok hele tiden har bodd og drevet
15. -gust 1787 overdrog ha
Hallem søndre til sønnen, EUing Jonsen for 550 rdl. Denne
hadde så gården helt til i 1832, da han ved skjøte av 7 tgl 8 teor
avstod den til sin eldste sønn, Åge Ellingsen, for 700 spdl. og el

----
386 Bind III
---
kar på 3 tdr. bygg, 7 tdr. havre, tø td. rug, V% td. hvete, 10 tdr
poteter, Va td. fisk, jord til 1 bismerpund linfrø og for til 2 kyr
og 6 småfe. Dette betydelige kår blev i penger verdsatt til 20
spdl. årlig Elling dode som kårmann i 1844 og efterlot sig en
formue på 114 spdl. 3 ort 18 sk., hvorav aktier i Norges Bank
for 52 spdl. 2 ort 12 sk.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 15 sauer, 5
geiter og 1 svin og utseden l 's td. hvete, Va td. rug, 1 td. bygg
6 tdr. havre, *s td. erter og 3 tdr. poteter.
Åge Ellingsens datter, Ingeborg Anna, blev gift med Lorents
Larssen Tiller. Til ham overdrog Åge gården for 1000 spdl og
kår ved skjote av 16. august 1860, tgl. s. d.
I 1865 var den delt i to, hvorav Lorents Larssen brukte den
ene, Andreas Larssen den annen part. På Lorents' part var be
setningen 1 hest, 5 storfe, 10 sauer, 5 geiter og 1 svin og utseden
/s td. rug, 1 td. bygg, 5 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Under eien
dommen var 1 husmannsplass, Støen, med et husdyrhold på 6
sauer og 1 geit og en utsed av Ys td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr.
poteter. På Anders Larssens part var besetningen 1 hest, 2 stor
fe, 0 sauer og 2 geiter og utseden M> td. bygg, 4 tdr. havre og 4
tdr. poteter.
Ved skjote av 1. juli 1871, tgl. s. d., solgte Lorents Larssen
gården for 1100 spdl. til daværende loitnant (senere statsråd)
Peter Holst.
Ved skyldsetningsforretning av 6. juli, tgl. 13. august 1872,
blev Hallemsstoen skilt fra denne gard, skyldsatt for 4 ort (rev!
mk. 1,35) og makeskiftet til Hallem nordre mot Hallemsmyren.
Siden har Hallemsmyren fulgt Hallem sondre som gårdsnr. 34
bruksnr. 2.
I 1875 var gårdens besetning 3 hester, 7 kyr, 13 sauer og lam,
7 geiter og kidd og 4 svin og griser og utseden 2 tdr. bygg, 11
tdr. havre, % td. havre til gronnfor, Ys td. erter, 44 skålpd. gressfrø
og 12 tdr. poteter, hvorhos V-i mål anvendtes til andre rotfrukter.
På 1 husmannsplass foddes 1 ku, 3 sauer og 1 geit og såddes V*
td. bygg, 1 td. havre og 11/I 1 /- tdr. poteter.
Holst hadde gården til 1889, da han solgte den til Ote Five
(skyttergeneralen). I 1893 kjopte P. M. Landfald den og hadde
den til 1896, da han solgte til Karl [ermstad, som hadde den til
1 ( >15, da han overdrog den til sin stedsonn, Johan Skei. Denne
hadde gården til 1923 og solgte den så til Ole Sektnan, som
fremdeles eier den.

----
387
----

HALLEM NORDRE  Gårdsnr. 35.

Eiere: Ifølge Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen 1 ore «af
øfra halleime». Det finnes siden ikke, hverken i Gautes eller Olavs
jordebøker, så Erkestolen må vel ha skilt sig ved sin eiendom i
gården i lopet av 1400-årene. Muligens er den gått over til Holms
kloster, som synes å ha eiet 1 ore; ti det «Ofjuerhuolle», som i
Steinviksholms lens regnskap for 1549 er opført under Holms
gods, er rimeligvis Øvre Hallem. Ved reformasjonen gikk kloster
godset over i Kronens besiddelse.
Rimeligvis har allerede i middelalderen Stiklestad kirke eiet den
største part og vært bygselrådig over gården. I 1650 var eien
domsforholdet:
og bygselretten.
Stiklestad kirke
1 sp
Kasper (Kristofersen Schøller)
2 øre
Tilsammen 1 sp. 2 øre
Schøllers part er før 1669 kommet i Kronens besiddelse; rime
ligvis har den også vært krongods iidligere, og Schøller har for
modentlig bare hatt den i pant.
Ved en auksjon over krongods blev den tillikemed endel land
skyldsparter i Strinda, Inderøy, Gauldalen og Verdalen solgt til
Trondhjems hospital, som fikk kongelig skjøte 29. juli 1767.
I 1799 blev gården solgt til opsitteren og har siden vært
brukernes eiendom.
Brukere: Ifølge manntallet over tiendepenningskatten av 1520
har Tolless{\) pa Hallym betalt 2V 2 lodd sølv. Og i 1549 har
Torleff betalt V 2 pund smør og 1 vog mel i landskyld for 1 øre i
Offuerhiiolle. Samme år står Torleff på Hallenn (ved siden av
Lyngåsen) for 1 pund smør og 2 vog mel i leding under Holms
gods. Høist sannsynlig gjelder disse tre anførsler — også den
fra 1520 — samme mann, som altså må ha brukt gården nokså
lenge.
Oluff på Hielle, som nevnes i 1559 tør høre hjemme på denne
gard, som er plasert mellem Trygstad og Eklo. Skrivemåten av
navnene er ofte slik, at man av denne alene ikke kan bli klok på,
om der menes Hallem, Hallan, Hellan, Holmen eller Holme, men
må søke å finne ut meningen av forbindelsen med andre gårder
og av eiendomsforholdene.
Oluf Over hol mb nevnes ennu i begynnelsen av 1600-årene,
f ra omkring 1610 avløst av Peder Olsen, muligens sønnen, som

----
388 Bind III
---
var der til henimot 1660. Dog synes han ikke alltid å ha brukt
hele gården; ti fra 1630-årene optrer der også en Lasse of f uer
Halle mb. Hver av dem betalte 15 mk. smør og 2Vi pd. mel i
leding, hvilket tyder på, at de har delt gården likt. I 1650-årene
er der atter kun én opsitter, Peder.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 11 klavebundne, 14
sauer og 1 svin.
I 1665 heter opsitteren Laurits Lauritsen (eller Lars Larssen);
han var 24 år gammel.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
1 sp. 1 øre. Tienden sattes til 1% tdr. bygg og 2 tdr. havre,
ledingen til V 2 rdl. 16 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var
humlehave. Gården kalles ved denne leilighet «Noer Hallem».
Lars Larssen har brukt gården til sin død i 1707, hvorefter
Lars Jonssen, muligens sønn av Jon Øgstad, fikk bygselbrev på
den 23. oktober 1711, tgl. 25. januar 1712.
Opsitteren led et betydelig tap under svenskenes innfall i 1718,
det opgis således:
Tilsammen 91 rdl. 24 sk.
Lars døde krigsvinteren 1719 og enken, Ingeborg Olsdatter
Molden, blev i 1720 gift med dragon Jakob Nilssen, rimeligvis
sønn på Vist, som ved dette ekteskap kom til gårdeen.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har skog til
hustømmer, brenne og gjerdefang til husfornødenhet; den beteg
nes som noget tungvunden og kornvis. Utseden var V 2 bismerp.
rug, IV2 tdr. bygg, 7 tdr. havre og 1 bismerpd. grå erter, der
avledes 24 sommerlass høi og 2 lass ekerhøi og føddes 2 hester,
5 kyr, 4 ungnaut, 6 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 6
skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre, 12 mk. erter og 10 mk.
ost. Skylden blev foreslått nedsatt 12 mkl.
Ingeborg døde i 1751. På skiftet efter henne registrertes en
besetning på 1 hest, 1 ku, 3 ungnaut, 3 geiter, 4 sauer og 1 svin.


----
389 Bind III
---
Avlingen var 4 tdr. bygg og 11 Vi tdr. havre. Aktiva blev 42
rdl. 1 ort 10 sk. og beholdningen 17 rdl. 18 sk.
Jakob opgav nu gården, og sønnen, Nils Jakobsen, fikk feste
brev på den av kirkeeieren Sivert Flet 1., tgl. 3. mars 1752. Jakob
døde i 1756.
Nils har ikke hatt gården mange årene. Allerede i 1759 sees
Hallem nordre, sett fra øst 1922. Fot. E. Musum.
Flet å ha gitt fon Ellingsen Hallem søndre bygselbrev på den,
utstedt 16. febr., tgl. 15. aug. Jon overtok i 1776 farsgården,
som han hadde til i 1787, da han overdrog den til sønnen Elling.
Hallem nordre har han dog beholdt og rimeligvis hele tiden bodd
der. Jon var første gang gift med Kirsti Pedersd. Jermstad, med
hvem han antagelig fikk litt midler. På skiftet efter henne i 1787
er registrert en besetning på 2 hester, 3 unghester, 10 kyr, 3 ung
naut, 15 geiter, 15 sauer og 1 svin. Boets aktiva var 811 rdl. 18
sk., hvorav 450 rdl. var sønnens gjeld til ham for Hallem søndre,
og beholdningen 447 rdl. 2 ort 8 sk.
Sin tidligere velstand øket Jon ved giftermål med Ingeborg
Rasmusdatter Garnes.
Jon Ellingsen døde som en velstandsmann i 1797. Boets ak
tiva var 744 rdl. 2 ort 20 sk., hvorav i utestående fordringer 178
rdl. og i kontanter 78 rdl. 8 sk., og beholdningen blev 581 rdl.
3 sk. Den registrerte besetning var 2 hester, 9 kyr, 3 ungnaut,
22 geiter, 20 sauer og 1 svin. Boet var meget vel forsynt med
løsøre; det blev verdsatt til 474 rdl. 2 ort 12 sk.
Hallem nordre blev efter rekvisisjon av kirkeverge Ole Ågård
25


----
390 Bind III
---
solgt ved auksjon 28. desember 1799 til Lars Johannessen Lein
for 1416 rdl. Den årlige rettighet til kirken skulde fremdeles
svares, da kirken ifolge forordninger av 1. april 1701 og 25. febr.
1733 ikke måtte ha noget tap av inntekter ved salget av kirkegods.
Lars Johannessen solgte ved skjote av 9. april, tgl. 16. aug.
1803, gården til kvartermester Ole Faren for 1600 rdl. Ved
?kifteauksjon efter denne 25. mars 1805 blev den for 1400 rdl.
solgt til loitnant Mandrup v. Alstrup, som ved skjote av 22. desbr.
1817, tgl. 6. febr. 1818, overdrog den til Ole Henriksen Modal av
Sparbu for 4000 spdl. Fra salget var undtatt en uinnredet hoved
bygning og den såkalte portstue. Dette salg kan ikke ha gåit
i orden, eller også har Alstrup tatt gården tilbake; ti han eiet
den ennu ved sin dod i 1823 og bodde da på Mo. På skifte
auksjon efter ham 28. oktober 1823 blev den solgt til Jon Jakobsen
Jermstad for 953 spdl. Han fikk skjote 16. desember 1823, tgl.
'6. mai 1824.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 20 sauer, 7
geiter og 1 svin og utseden 1 s td. hvete, Vs td. rug, 1 td. bygg,
6 tdr. havre, x i td. erter og 6 tdr. poteter.
Jon solgte gården ved skjote av 15. august 1860, tgl. s. d., til
Hans Peter Jonsen Mikvold for 1200 spdl. Jon Jakobsen og
hustru, Kirsti Ellingsdatter, tok da kår.
Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 20
sauer og 2 svin og utseden var X A td. rug, 3 tdr. bygg, 16 tdr.
havre og 8 tdr. poteter. Den hadde 1 husmannsplass, Myren,
med en besetning på 3 sauer og 2 geiter og en utsed av Vs td.
bygg, 1 td havre og 2 tdr. poteter.
I 1868 overdrog Hans Peter gården ved kjopekontrakt til
Johan Kristian Jonsen Hofstadvaldet (Buhaugen) for 1200 spdl.
Skjøte blev først utstedt 8., tgl. 13. juni 1873. Hans Peter kjøpte
Valstad.
Johan Jonsen begynte på Hallem med «to tomme hender»,
som man sier, men arbeidet sig i årenes løp op til å bli en vel
standsmann.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 5 kyr,
2 ungnaut, 20 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 2 svin og griser,
og utseden 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, 8 skålpd. gressfrø og 9 tdr.
poteter. På 2 husmannsplasser var besetningen 2 kyr, 11 sauer,
3 geiter og 1 svin og utseden % td. bygg, l¥z tdr. havre og 5 tdr.
poteter.
Ved skyldsetningsforretning av 6. juli, tgl. 13. august 1872,
blev Hallemsmyren fraskilt gården og skyldsatt for 4 ort (rev.
mk. 0,95), hvorefter Johan Hallem makeskiftet den til eieren av
Hallem søndre, Peter Holst, mot Hallemsstoen. Eieren av Hallem

----
391 Bind III
---
søndre skulde ha rett til tomt for et båtnaust på Hallemsstøen.
Makeskiftet er av 6. juli, tgl. 14. august 1872.
Johan Jonsen solgte i 1901 gården for 13 000 kr. til Mar
tinus Leki em. Peter Bruem av Ogndal kjøpte den av Leklem for
ca. 20 000 kr. og hadde den et par år; han drev ut meget av
skogen. Leklem kjøpte den siden igjen for omkring 27 000 kr.
I 1923 solgte Martinus Leklem gården til broren Ole for
52 000 kr. Denne hadde den i 2 år, hvorefter Martinus kjøpte
den igjen for 54 000 kr. I 1925 blev gården solgt til Johannes
Pedersen By fra Vinne for 54 000 kr. Han har den fremdeles.

HALLEM NEDRE  Gårdsnr. 36, bruksnr. 1.

Eiere: Hallem vestre og Hallem nedre utgjorde i middelal
deren én gard, som het Store Hallem (hos Aslak Bolt Mykla
Halleime), og hvori Erkestolen eiet 6 pund korn, 2 pd. malt og
1 mark sølv. hvilket betegnes som «01l eign», d. v. s. hele gården.
På Aslak Bolts tid var den bygslet for 2 mark eller 5 sp. 1 øre,
og med denne skyld opføres den i erkebiskop Gautes jordebok,
hvor den kun kalles Hallem, samt i erkebiskop Olavs, hvor den
atter har navnet Mykla Halleime.
Ved reformasjonen blev erkebispegodset beslaglagt av Kr onen,
som derved kom i besiddelse av gården. Skylden er ved disse tider
blitt nedsatt til 3 sp. 2 øre 12 mkl. og før 1590 yderligere til
3 sp. 1 øre 20 mkl., og herved blev den stående til i 1836.
Gården var nu krongods til i 1762, da den blev solgt til op
sitterne og delt i to: Hallem vestre og Hallem nedre.
Hallem vestre blev påny offentlig gods, idet den allerede i 1769
makeskiftedes til Trondhjems lektorat og Verdalens prestebord
med en halvpart til hver. Først i 1861 blev den atter privat eien
dom, da Ole Sehm kjøpte den.
Brukere: I manntallet av 1520 over tiendepenningskatten op
føres 3 skattebønder på Hallem; det er Tolless pa Hallym, tioghen
ibidem og Niels ibidem. De to første betalte hver 2 x h lodd sølv,
den siste 4V& lodd. Det er rimeligvis han, som har vært på Store
Hallem, da han har betalt den største skatt.
I 1549 har Haluordt betalt 1 slaktnaut, 1 vet mel og 5 vog
malt i landskyld for 3 sp. 2 øre 12 mkl. i Hollum, «Stiicthenns»
gods, d. v. s. det gamle erkebispegods, og Haluordth på Hallum
står samme år for I x k pund smør og 2 vog mel i leding. Endelig
nevnes Haldor på Hallem i skibskattmanntallet av 1559. Det er
utvilsomt samme mann.
Elling het opsitteren i begynnelsen av 1600-årene. Han sees

----
392 Bind III
---
i 1606 å ha betalt 10 rdl. for 1 spands leie. Resten har han for
modentlig bygslet før eller senere, idet den tidligere opsitter —
rimeligvis faren — delvis tør ha opgitt gården for ham.
Elling er død før 1639; ti i regnskapene for 1639—40 heter
det, at «Peder Bårdsen fested 3V 2 sp. 8 mkl. i Haldum, Elling fra
døde, egted enken». Gården betegnes ved denne leilighet som
«en ringe og dyrleiet jord». Bygselsummen var 54 rdl.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 12 naut og 8 sauer.
Peder Bårdsen er død i slutten av 1650-årene, og enken sått
nu en tid med gården. I 1665 er der en ny opsitter, Morten Mo
(rensen, dengang 32 år og rimeligvis kommet til gården ved ekte
skap med enken; ti i folketellingen av 1666 opføres Peder Pedersen
som sønn på gården. Han var da 7 år.
I 1669 blev gården foreslått avfelt til 2% sp. Tienden opføres
da med 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen med 1 rdl. 1 ort
og småtienden % rdl. 16 sk. «Findes hommelhauge och ellers
ingen tilfelde», heter det.
Antagelig i slutten av 1670-årene er så Bård Iversen blitt lei
lending på gården, som nu var tillagt sorenskriveren.
Bård døde i 1695, og enken, Anne Sivertsdatter, datter på
Forbregd, sått nu med gården en rekke år. På skiftet efter Bård
registrertes 3 hester, 16 kyr, 5 ungnaut, 18 sauer, 14 geiter og 2
svin. Aktiva var 146 rdl. 18 sk. og beholdningen 136 rdl. 8 sk.
1 1711 og 1715 nevnes Iver Ner hatlem som opsitter; han var
sønn av Bård. Sistnevnte år er han tiltalt for å ha overfalt sin
«gjætertøs og tjenestetøs» med hugg og slag, så han må ha vært
en hissig mann. Han døde i desember 1718, og enken, Anne
Tomasdatter, blev i 1720 gift med dragonen, Ole Barosen, for
modentlig sønn av Baro Olsen Vist, og denne overtok dermed
gården; men det har visst vært smått for ham. I 1728 sees han
å være stevnet av sorenskriver Henr. Drejers enke for avgifter av
gården (som fremdeles var sorenskriverens frigård).
Tapet ved svenskenes plyndringer i 1718 opgis for denne gard
således:
Seng- og linklær samt innbo 11 » 16 »
Tilsammen 140 rdl. 48 sk.


----
393 Bind III
---
Gården har visstnok i disse år vært brukt for avgift. Den hadde
én husmann, Sevald Hallemstøen.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 hus
mann, som sådde 2 skjepper, tømmer og brenneved til gårdens
fornødenhet, seter 3 fjerding borte, et ringe kvernsted, hvorav årlig
skattedes 6 sk., den betegnes som «mådelig tungvunden og korn
vis». Utseden var 4 tdr. bygg og 16 tdr. havre, avlingen 6Q som
merlass høi og 18 lass ekerhøi og besetningen AY2 hest, 10 kyr,
6 ungnaut og 8 geiter. Tienden blev sått til 2 tdr. bygg, 4 tdr.
havre, 2 mk. lin og 20 mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet
4 mkl.
På høsttinget i 1743 oplyser fogden, at Hallem det år var
brukt for 20 rdl., og da leien gikk ut, opbød han gården for 1744;
men ingen liebhaber meldte sig. Den hadde også vært opbudt om
våren, da opsitteren «formedelst armod måtte kvittere», hvorfor
lensmannen fikk pålegg om å opby den på kirkebakken. Det er
formodentlig Ole Barosen, som da ikke har kunnet klare det lenger;
de tre store uår 1740—42 har vel knekket ham.
På vårtinget i 1744 oplyses, at «til Neder Hallem har ingen
meldt sig før nu», da Jakob Krlstensen Auglen og Peder Anders
sen Hallem (Lyngsstuen) har budt 20 rdl. i avgift for dette år,
og der fremkom intet overbud. På høsttinget blev den atter op
budt, men fremdeles bød ingen mere, hvorfor den blev brukt for
denne avgift også i 1744. I 1745 blev den atter opbudt; men
heller ikke da bød nogen over.
På høsttinget 3. septbr. 1746 bød opsitteren det samme som
forrige år, «sålænge han er god for at svare for gården». Det
gikk visstnok så som så med skjøtselen, mens den blev brukt på
denne måte. I 1747 klager opsitteren over, at flere forsyner sig
av gårdens skog under påskudd av, at det er ålmenning; den
blev efter dette fredlyst.
I 1750 bød endelig Jakob Kristensen fulle skatter og rettig
heter samt bygsel for hele gården. Peder Anderssen, bød det
samme, men kun for halvparten. Hvordan det nu er blitt ordnet
mellem disse, kan ikke sees. I ethvert fall har Jakob vært på
Hallem til sin død 1 1754, men har muligens bare brukt den ene
halvpart og Peder den annen, det ser iallfall ut slik.
Senere har Elllng Olsen Hofstad brukt den ene halvpart. (Se
Øvre Vistætten). Han var opsitter der i 1754, da der var en stor
auksjon i Trondhjem over krongods, ved hvilken Elling bød 377
rdl. for gården. Budet ansåes imidlertid for å være for lavt,
hvorfor gården ikke blev solgt; men Elling vedblev å bruke halv
parten, som han hadde ennu i 1761, da Sivert Flet søkte om å få
kjøpe den og bød 300 rdl., hvilket fogden imidlertid erklærte for

----
394 Bind III
---
a være altfor lavt, sammenlignet med det tidligere bud, og mente
at h . v /s den endeljg skulde selges, burde det helltr skje ti opsitone'
Ved skifte i 1749 efter jakobs hustru, Marit Arntsdatter var
n^', 1 f o "' 5 kyr ' 6 UngnaUt ' 5 £ eiter > *"
og 2 svin. Der innfant sig ingen liebhabere til skifteauksionen
Utftil 1 e 2 n 0 n rH? å 9 tt O rf le f °^ besetni "g °g opfores efter
il 129 rdl. 20 sk. Boets beholdning blev 97 rdl 2 ort 9 sk
Jakob Kristensen dode i 1754, 62 år gammel. Boet efter ham
viser en beholdning av 04 rdl. 3 ort 18 sk. Blandt losoret finnet
3 sildgarn, hvilket tyder på, at han har drevet Qjoen
Lensmann Arnt Ellevsen Minsås fikk bvgselbrev på halve
garden av fogden 27 septbr. 1756, tgl. 21. febr. 1757 Denne
del er det senere Hallem nedre. At han har bygslet halvparten
tyder pa, at den annen part allerede hadde opsitter og da for
modenthg den ovenfor nevnte Elling Olsen
Under 21. desember 1762, tgl. 15. august 1763, fikk Arnt
Sen \ , fellesska P kongelig skjote på Nedre
Hallem for 377 rdl. Disse delte gården mellem sig i to like store
deler hyer på 1 sp. 2 ore 10 mkl., og således blev der av det
gamle Stor Hallem gårdene Hallem nedre og Hallem vestre
Den del av det gamle Nedre Hallem, som lensmann ,4™/
FUevsen kjøpte i 1762, er det senere Hallem nedre. Lensmannen
var ganske velstående: Skiftet efter ham i 1762 viser solvtoi for
5 rdl. 3 ort, dessuten adskillig tinn og messing og — hvad der
var enda sjeldnere - stentallerkener. En dragkiste med 5 skuffer
til 2 rdl. og et «sengested» (d. e. los seng) til 1 rdl. horer også
til sjeldenhetene. Det samme er tilfellet med 2 jernovner en til
6 og en til 12 rdl. Videre noteres en jernharv, en parykk samt 4
par stromper — altsammen sjeldenheter ved skifter på bonde
garder i den tid. Av besetning registrertes 2 hester, 6 kyr 5 uno--
naut, 14 sauer, 4 geiter og 4 svin. Gården blev verdsatt'til 400
rdl og der var ingen heftelse på den. Boet eiet dessuten 1 % mkl
i Nordre Lynum i Skogn, som enken hadde i arv efter sin bror
Ellev Haldosen Lynum. Denne part verdsattes til 6 rdl
Boets aktiva blev 670 rdl. 18 sk. og beholdningen 588 rdl
1 ort 1 sk.
Enken Siri Haldosdatter, blev i 1763 gift med Simon Eriksen
Trones; men begge ektefolkene dode i 1765 med en måneds mel
lemrum — Simon forst — og alle barna var mindreårige hvorfor
gården gikk ut av familien.
Kirkeeieren Sivert Flet kjopte nu gården og bygslet den ved
bvgselbrev av 12. mars. tgl. 15. august 1766, til Ole Iversen
Bjørgan, som samme år var blitt gift med Marit Pedersdatter
Skjærset, enke efter Ole Jonsen Skjærset, som var sønn av Marit

----
395 Bind III
---
Arntsdatter Hallem i hennes første ekteskap med Jon Henriksen
Auglen. I bygselbrevet var inntatt den bestemmelse, at hvis Flet
blev tilsinns å seige gården, forpliktet han sig til ikke å ta mere
enn 600 rdl. av denne opsitter.
Året efter blev der — som nevnt under Hallem vestre — av
holdt en delingsforretning mellem gårdene, hvorved skogen ved
Leksdalsvannet blev utskiftet.
Efter Sivert Flets død blev hans enke gift med fogd Arnt
Kristofer Ar net, og denne solgte ved skjøte av 29. oktober 1770,
tgl. 21. febr. 1771 gården til korporal Peder Olsen Leirfald, sønn
av lensmann Ole Sevaldsen Leirfald, for 800 rdl., idet han dog
forbeholdt sig bruken av den under gården liggende Hauka sag
mot en årlig avgift av 12 sk. Ole Iversen kjøpte i 1772 Sundby,
men fikk ikke drevet ut den tidligere opsitter, hvorfor det kom til
prosess, som er nærmere omtalt under denne gard.
Peder Leirfald hadde ikke Hallem mere enn et par år. Da
overdrog han den ved skjøte av 2. januar, tgl. 20. februar 1772,
for 800 rdl. til korporal Peder Olsen Leklem, som igjen ved skjøte
av 22. februar, tgl. 15. august 1783, solgte den til fon Vlllumsen
Skrove for 850 rdl. Et par år efter lyste Peder Leklem odelsrett
til gården på sønnen, Johannes Pedersens, vegne; men det blev
ikke nogen innløsning av denne gang. Jon Villumsen hadde den
til i 1792.
I 1791 bygslet han til Erik Johannessen plassen Hallemstøen
«på begge sider af veien» (som dengang antagelig førte ned til
vannet), for en årlig avgift av 4 rdl. uten pliktarbeide.
Ifølge dom av 14. august 1792 måtte Jon Villumsen fravike
gården for korporal Johannes Pedersen Leklem, som hadde reist
odelssak. Johannes fikk skjøte 20. februar 1794, tgl. s. d. Under
prosedyren i denne odelssak uttaler Jon Villumsens sakfører, at
når saken sees fra den rette side, så er det her den såkalte fødte
verge, Peder Leklem, som søker å spille under dekke av sin umyn
dige sønn. Er han nu født verge for denne, så var han det jo
også, da han solgte gården til Jon, og følgelig dengang likeså
forpliktet til å påakte sin sønns rett til gården. Men Peder Leklem
er blitt vant til å ågre med de såkalte odelsretter, hvorved folk
tilforn er blitt brent av ham. —
Jon Villumsen tok seiv efterpå Volen på odel.
Ved skjøte av 2. januar, tgl. 1. april 1802, overdrog Johannes
gården til faren, vaktmester Peder Leklem, for 2000 rdl., og i
1807 avstod denne den til en annen av sine sønner, Ole Pedersen*
Leklem, for 2000 rdl. og et betydelig kår nemlig 8 tdr. havre, 3
tdr. bygg, for til 1 hest, 2 kyr og 6 småfe samt et innhegnet jord
stykke til «rot og potetland». Dessuten forbeholdt han sig for

----
396 Bind III
---
kjøpsretten til gården, hvis Ole skulde seige den. Skjøtet til Ole
er av 12., tgl. 15. mai 1807.
Han benyttet sig imidlertid ikke av forkjøpsretten, da Ole ved
skjøte av 28. februar, tgl. 12. mai 1814, solgte gården til Verdals
godsets eier, proprietær Johan Kristen Miiller, for 12 500 riks
bankdaler navneverdi. Kåret skulde fremdeles hefte på gården,
dog således, at hesteforet bortfalt. Johannes Leklem hadde imid
lertid i 1804 bygslet Hallem vestre, som han hadde til 1810, da
han kjøpte Haga.
I den tid, Ole Leklem hadde Hallem nedre, blev der to ganger
avholdt takst på gården i anledning av pengelån, første gang i
1807, da den blev verdsatt til 2500 rdl., og annen gang i 1811,
da taksten blev 8000 rdl., hvorav på husene 2000 rdl. Det oplyses
ved den siste leilighet, at gården kunde fo 4 —5 hester og 16
kreaturer, og at der kunde avles 30 tdr. korn og 150 lass høi. Den
hadde 4 husmannsplasser med tilsammen 4% tdr. utsed, en avling
av 10 —12 lass høi og en besetning på 4 voksne kreaturer. Under
gården var 2 vannfall med sagbruk (i Haukåen), som ikke tilhørte
gården, men hvorav oppebares grunnleie.
Peder Leklems datter Marit, som var gift med Ole Malmo,
lot i 1818 ved sin bror, Johannes Haga, lyse odelsrett til Hallem,
uten at det dog blev nogen innløsning av.
Ved auksjon i proprietær Miillers bo blev Hallem solgt til hans
svigersønn, sogneprest Drejer på Ytterøy. Denne døde ikke lenge
efter, og ved en takst i hans dødsbo den 8. oktober 1819 blev
gården verdsatt til 1000 spdl. Husene var da gamle og tildels
nedråtnet, og skog var der kun til gjerde og brensel.
Gården blev nu efter rekvisisjon av panthaveren, Trondhjems
overformynderi, sått til auksjon og 14. juli 1821 solgt for 1127
spdl. til Videnskapenes selskap i Trondhjem, som også hadde pant
i den, og som fikk skjøte 23. novbr. 1821. Dette selskap overdrog
så straks efter gården for samme pris til regimentskirurg Johs. G.
Monrad på Ekle ved skjøte av 3. desbr. 1821. Begge skjøter er
tgl. 10. januar 1822. Overformynderiets pantefordring var da
med renter 512 spdl. 35 sk.
Det er ikke klart, hvordan gården har vært brukt, efterat Ole
Pedersen hadde solgt den i 1814. Av en senere rettssak synes dog
å fremgå, at Ole har forbeholdt sig bruksrett til den for livstid;
men at han omkring 1828 har opgitt denne mot et kår. Gården
har så en tid vært delt i to; men begge har iallfall fra 1831 vært
brukt av samme mann, Hagen Larssen, som i 1835 fikk en rettssak
med Ole Pedersen om ydelsene til denne.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 10 storfe, 20 sauer, 12
geiter og 1 svin og utseden 3 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr.
poteter.

----
397 Bind III
---
Fra slutten av 1830-årene blev gården drevet som underbruk
under Ekle. Den opføres i 1865 med en besetning på 2 hester,
8 storfe, 12 sauer, 10 geiter og 1 svin, og utseden var 1 td. bygg,
10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Den hadde 3 husmannsplasser:
1: Stoen. 2—3: Haukåen. Disse hadde tilsammen et husdyrhold
på 2 storfe, 9 sauer og 2 geiter og en utsed av % td. bygg, 2%
tdr. havre og 4Vfe tdr. poteter.
I 1875 er gården opfort som underbruk uten besetning og ut
sed; den benyttedes da som sommerhavning for besetningen på
Ekle og hadde kun übetydelige hus. På 4 husmannsplasser føddes
1 ku, 1 ungnaut, 17 sauer, 7 geiter og 2 sauer og såddes 3 s td.
bygg, 4 tdr. havre og 7% tdr. poteter.
Efter Johannes G. Monrad arvet hans eneste sønn, Anton B.
Monrad alle hans gårder. Anton Monrad stykket Hallem op i
småparter, som blev frasolgt, så nu eksisterer ikke gården som
selvstendig eiendom. Det, som var igjen av den (skyld mk. 3,72)
kjøpte eieren av Hallem vestre i 1892 av Monrads bo.
Fr as kilte par ter:
Hallem østre, gårdsnr. 36, bruksnr. 2, blev fraskilt ved forret
ning av 21. novbr. 1884, tgl. 13. febr. 1885, skyldsatt for 3 ort
4 sk. (rev. mk. 1,21) og av A. B. Monrad solgt til Johannes
Larssen ved skjøte av 1. desember 1885, tgl. 12. februar 1886.
Hallemsenget, bruksnr. 3, fraskilt samtidig med bruksnr. 2,
skyldsatt for 1 ort 8 sk. (mk. 0,48) og solgt sammen med Hallems
enget nedre for 1092 kr. til Sivert Amundsen ved skjøte av 16.
mars, tgl. 2. april 1889.
Haugli, bruksnr. 4, skyld 2 ort 22 sk. (mk. 1,06) fraskilt 5.,
tgl. 16. august 1887, og av Monrad solgt til Erik Jonsen for
1500 kr. ved skjøte av 31. mai, tgl. 14. august 1890.
Hallemsenget nedre, bruksnr. 5, skyld 1 ort (mk. 0,37). Se
bruksnr. 3.
Støa, bruksnr. 8, skyld 15 sk. (mk. 0,23), fraskilt samtidig
med bruksnr. 2 og solgt for 400 kr. til Ole Halvorsen ved skjøte
av 1., tgl. 15. desember 1891.
Hallem lille, bruksnr. 9, skyld 1 ort 20 sk. (mk. 0,66), fraskilt
samtidig med bruksnr. 4.
Hallemsaunet, bruksnr. 10, skyld 1 ort 20 sk. (mk. 0,66) fra
skilt samtidig med bruksnr. 4 og av arvingene i A. B. Monrads
bo solgt for 840 kr. til Ole Johansen ved skjøte av 1. mai, tgl.
3. oktober 1893.
Myrvold, bruksnr. 11, skyld 1 ort 15 sk. (mk. 0,59), fraskilt
samtidig med bruksnr. 4.
Haukåen, bruksnr. 12, skyld 3 ort 23 sk. (mk. 1,51), fraskilt
samtidig med bruksnr. 4.

----
398 Bind III
---
Ved skyldsetningsforretning av 4. juli, tgl. 11. august 1892,
blev følgende 3 parter fraskilt:
Tangen, bruksnr. 14, skyld 2 ort 15 sk. (mk. 0.96).
Langåkeren, bruksnr. 15, skyld 21 sk. (mk. 0,32), av A. B.
Monrads arvinger solgt for 360 kr. til Johannes Jonsen Kolshaug
ved skjøte av 17. mars, tgl. 10. august 1893.
Hallemssvedjan, bruksnr. 16, skyld 16 sk. (mk. 0-24), av
Monrads arvinger solgt for kr. 328.67 til Johannes Johannessen
Hallem ved skjøte av 17. mars, tgl. 12. desember 1893.

HALLEM VESTRE  Gårdsnr. 36, bruksnr. 6.

Den halvpart av det gamle Nedre Hallem, som Elling Olsen
beholdt ved delingen i 1763 (og som han rimeligvis også hadde
hatt som leilending), er Hallem vestre.
I Ellings tid blev skogen ved Leksdalsvannet utskiftet mellem
Forbregd, Nedre Hallems-gårdene og Skjørholmen ved en forret
ning av 4. januar 1766.
Ved skjote av 14. novbr. 1768, tgl. 20. febr. 1769, solgte Elling
gården til madame Inger Maria Bie, enke efter kjøpmann Johan
Bie på Øren, for 460 rdl. Hun makeskiftet den straks til Trond
hjems lektorat og Verdalens prestebord mot Nestvold (makeskifte
skjøte av 13., tgl. 20. febr. 1769), hvorefter Elling tok gården på
bygsel av disse institusjoner, som var bygselrådig over hver sin
halvpart, og brukte den som leilending til i 1783, da han opgav
bygselen til fordel for sin svigersønn, Peder Ellingsen Auskin,
som var gift med datteren Marit, og forbeholdt sig og sin hustru
kår. Peder fikk bygselbrev av sogneprest Krog og biskop Gunnerus
28. juli, tgl. 15. august 1783. Elling døde som kårmann på
Hallem i 1793.
Peder var på Hallem vestre til i 1804, da han opgav bygselen
til fordel for kvartermester Johannes Leklem, som tidligere hadde
eiet Hallem nedre, men i 1802 overdratt denne gard til sin far.
Johannes Leklems bygselseddel er utstedt av sogneprest Brandt
og biskop Schiønheyders enke og tgl. 6. febr. 1804. Peder Elling
sen fikk et kår, bestående av et innhegnet jordstykke, Haugåkeren,
på østsiden av allfarveien, hvor han seiv skulde bygge sig hus,
dessuten havnegang for endel kreaturer m. m. Der døde Peder i
1838. Husene var da falleferdige og verdsattes til 5 spdl. Han
efterlot sig ingenting.
I 1809 opgav Johannes Leklem gården for løitnant (senere
kaptein) Herman Henrik Bay v. Schultz, som fikk bygselbrev av
Brandt 13. desember 1809, tgl. 5. april 1810, og av biskop Bugge

----
399 Bind III
---
3., tgl. 17. august 1812. Schultz hadde gården på bygsel til sin
død og efter ham hans enke, som var søster av sogneprest Brandt.
Schultz og frue hadde ingen barn. Den efterlatte formue, som
belop sig til 1153 spdl. var for storstedelen disponert ved et av
fru Schultz 1. mai 1837 oprettet gavebrev.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 9 storfe, 19 sauer og 1
Fot. E. Musum.
svin og utseden IY2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
Under 4. oktober, tgl. 10. desember 1840 fikk kirkesanger Ole
Ingebrigtsen Sehm bygselbrev av biskop Bugge på den lektoratet
benefiserte part av Hallem, 2 øre 17 mkl., og året efter fikk han
av sogneprest Steen forpaktningskontrakt på Verdalens prestebords
part. Endelig fikk han 5. oktober 1841, tgl. 5. febr. 1845, kongelig
bygselbrev på gården. Og tilslutt kjøpte han den ifl. kgl. skjote
av 20. novbr. 1861, tgl. 6. febr. 1862. Kjøpesummen var 1600 spdl.
Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 8 storfe, 20
sauer, 8 geiter og 3 svin, og utseden var % td. rug, \ x k tdr.
bygg, 12 tdr. havre og 12 tdr. poteter. Under gården var føl
gende 7 husmannsplasser: 1: Moen. 2 —3: Hallemsstøen. 4 —6:
Haukåen. 7: Sveet. På disse foddes 7 kyr, 21 sauer og 2 geiter
og såddes % td. bygg, 7 tdr. havre og 15 tdr. poteter.
Ved skjote av 23., tgl. 24. april 1868, overdrog Sehm gården
til sin svigersønn, Annæus Kristian Jørgensen Aagaard, gift med
datteren Grete Birgitte, for 1600 spdl. og kår. Sehm drev land
handel i sin kårbolig på Hallem og hadde et lite teglverk ved
Brustuen. (Se Aagaardsætten, Stiklestad).

 

----
400 Bind III
---
I 1875 var gårdens besetning 3 hester, 1 okse, 11 kyr, 3 ung
naut og kalver, 25 sauer og lam, 16 geiter og kidd og 6 svin og
griser og utseden 4 tdr. bygg, 34 tdr. havre, 4 tdr. havre til
grønnfor, 12 skålpd. gressfrø og 24 tdr. poteter, hvorhos 1 mål
anvendtes til andre rotfrukter. På 6 husmannsplasser var beset
ningen 4 kyr, 1 ungnaut, 25 sauer, 8 geiter og 5 svin og utseden
V 8 td. hvete, ca. v s td. rug, ca. 1 td. bygg, 4 tdr. havre og 13
tdr. poteter.
Gården blev ved auksjon i 1884 solgt for 14 700 kr. til Mikal
Andreassen Salberg, som fikk skjote 13. juni, tgl. 2. juli 1884.
Mikal solgte gården tillikemed Skjørholmen lille nordre (gårdsnr.
61, bruksnr. 4) til Martin Moe for 14 500 kr. (Skjøte 22. april,
tgl. 2. desember 1890).
Som nevnt under Hallem nedre, kjøpte Moe i 1892 resten av
denne gard, som siden har vært drevet under ett med Hallem vestre.
I 1916 overdrog Martin Moe gården til sin svigersønn, Erling
Samdahl, som hadde den i 2 år, hvorefter han i 1918 solgte den
til svogeren, Johan Martinsen Moe, som har den nu.
Fr as kilte par ter:
Haugset øvre, gårdsnr. 36, bruksnr. 7, blev fraskilt ved skyld
setningsforretning 31, januar, tgl. 21. april 1887, skyldsatt for
mk. 0,65 og av Mikal Salberg solgte til Johannes Ellingsen
Haakåen for 1000 kr. ved skjøte av 1. april, tgl. 16. juli 1889.
Haugset nedre, bruksnr. 13, fraskilt samtidig med foregående
og skyldsatt for mk. 0,32, vedblev å følge hovedbolet.

FORBREGD  Gårdsnr. 37.

Forbregd på Stiklestad i 1918 
Navnet: Fforbregth 1520. Forbrech 1559. Forbredt, Forbrett
1590. Forbregtt 1610. Forbrit, Forbrett, Forbreit 1626. Forbricht
1664. Forbrigt 1723.
Navnet finnes også i N. Fron og Opdal. Det må være et hun
kjønnsord, dannet av adjektivet forbrekkr (heldende, gående ned
over bakke), altså siktende til beliggenhet i sterkt skrånende ter
reng. Gården ligger øverst i en li like under et bratt berg. Lig
nende beliggenhet har de to andre gårder av dette navn.
Skylden: Gårdens gamle skyld (1650) var 2 sp. 2 øre. I 1783
blev Forbregdsaunet utskilt og skyldsatt for 12 mkl., hvorved
Forbregds skyld blev 2 sp. 1 øre 12 mkl.
I 1836 blev Forbregd skyldsatt for 10 dal. 8 sk. og Forbregds
aunet for 2 ort 8 sk.

----
401 Bind III
---
I 1907 var skylden mk. 31,69, fordelt på 13 bruk, hvorav
bruksnr. 1: Forbregd, mk. 20,52.
Eiere- I middelalderen har Elgesæter kloster eiet 2 sp. i gar
den og dermed bygselretten. Dessuten eiet Kronen ifolge erke
biskop Olav Ingebrigtsøns jordebok 1 ore. Endehg var 1 ore —
rimeligvis også helt fra middelalderen - beneficeret Solberg kirke.
Ved reformasjonen blev klostergodset beslaglagt av Kronen.
Ved 1650 var således eiendomsforholdet:
Kronen 2 sp. 1 øre og bygselretten.
Salberg kirke 1 »
1 »
Tilsammen 2 sp. 2 øre.
Omkring 1660 har Kronen skilt sig ved gården, idet Anders
Olsens enke i 1668 sees å være bygselrådig.
For 1669 er Kristofer Kaspersen (Schøller) blitt eier av den,
og fra ham er den gått over til vicepastor i Verdalen, Jens Kristo
fersen Svaboe, som sees å ha eiet den i 1686. Efter dennes dod
har hans enke, Sofia, og arvingene eiet den.
I begynnelsen av 1720-årene er den kommet i lagmann Abra
ham Drejers besiddelse, og på auksjon den 3. juli 1736 i dodsboet
efter Drejers hustru, Karen Tønder, blev den sammen med tlere
andre gårder solgt til kapteinløitnant Peter Rafael Lund, som fikk
skiøte 3. august.
Ved skjøte av 28. april, tgl. 1. juni 1739, solgte Lund garden
til regimentskvartermester Aksel Bjørn pa Trones for 300 rdl., og
Bjørn overdrog den året efter til opsitteren, Sivert Barosen Siden
har den vært opsltternes eiendom med undtagelse av tiden 1753—
60 da den tilhørte kaptein Kliiver på Bjartnes.
'i 1783 innløste den daværende eier, Ole Jonsen, også det øre,
som var beneficeret Salberg kirke.
Brukere: Den første nevnte bruker er lord j Fforbregthi
manntallet over tiendepenningskatten i 1520. Han betalte In
lodd sølv. c ~
Efter Steinviksholms lens regnskap for 1549 har byuortt
(Siurd) betalt 1 spand smør og 1 vet mel i landskyld for 2 spand
i Forunbreck, opført under Helligseters gods (d. v. s. det gamle
Elgesæter klosters gods). Og i sammee regnskap star byuorttn
med 2 vog mel i landskyld av Forbrecknn 1 øre krongods (d. v. s.
av det gamle krongods). Endelig står i ledingsmanntallet for
samme år Syuordth på Faarberriig for 1 pund smor og 1 vog mel
Yskibskattmanntallet for 1559 har vi Oluff på Forbrech. ■

----
402 Bind III
---
I 1590 har Jacob Forbredt betalt 1 daler i landbohold. Han
tør ha vært en sønn av den ovenfor nevnte Siurd. Han brukte
Forbregd til over midten av 1620-årene, da han opgav den for
sønnen, Sivert Jakobsen, som bygslet den i 1626 for 30 daler.
I 1651 opgav Sivert gården, som så blev bygslet til kaptein
Grabow. Herom har lensregnskapet for 1651—52 følgende notis:
«Mandhaftig captein Graaboe sted og fest Forbredt, som en
meget gammel mand Siffuer F. for hannem havde afstaaet, 2 sp.
2 øre, pr. sp. 16 rdl.» Det blev altså 42 2 s rdl. for hele gården.
Jochum Ernst von Grabow var chef for Det verdalske infanteri
kompani og tysk av fødsel. I Stiklestad kirkes kor henger ennu en
tavle til minne om ham; på denne står:
J. E. V. G.
Huiler her vdi opstandelsens Vise Hab, erlige och welbyrdige
mand, Jochum ernst von Grabo Barnfød i mark Brandenburg, aff
erlige och welbyrdige Forældre, Som haeiier tient Herr under det
Trundhiemske Regement for en Captein till fods 7 aar 5 maneder
oc tie dager, som saligen udi Herren hensoff Anno 1655 den 10
ianuari udi hans Alders 35 Aar 10 mander oc tre dager, Hans
effterlandendes bedrøuede Hustru erlig oc gudfryctige quind Berrit
Oluffsdater haeuer hendis salige mand till en kierlig oc wenlige
ihukommelse ladet denne liden grafsriift opsette udi Stickelstads
Kierke, gud gieiie hannem med Alle troende det Eiiige liff Amen.
Denne Grabow er formodentlig en av de mange tyske lands
knekter, som var blitt arbeidsløse ved trediveårskrigens ophør og
så tok tjeneste, hvor det fait sig. Den norske hær manglet officerer
og innkalte utlendinger, som tok tjeneste, fordi de her fikk høiere
kommando, enn de hadde hatt for. Disse eventyrernaturer fant sig
vel til rette hvorsomhelst. Det har iallfall Grabow øiensynlig gjort,
giftet sig med en norsk pike, muligens en fra bygden, og hun har
nok også sått pris på sin mann, å dømme efter det minnesmerke
hun har sått over ham.
Da kaptein Grabow overtok gården, var dens bygninger i en
meget brøstfeldig stand. Han forbedret dem ved nybygning; men
da han var ferdig med det, brente gården, hvorefte/ han bygget
påny. Og da dette vel var gjort, døde han.
Allerede samme år giftet enken sig med Grabows eftermann i
embedet, Paul Jespersen Bierck. Han festet gården i 1655, og på
grunn av de store bekostninger, som nylig var anvendt på gården,
søkte han og fikk «forlindrelse» i førstebygselen, idet han kun be
talte 32 rdl. eller 12 rdl. pr. spand. Herom inneholder lensregn
skapet for 1655—56 følgende:

----
403 Bind III
---
«Mandhaftig captein Poul Jespersen Birck fest Forbregd, 2
sp. 2 ore, hvilken gard hans formand captein Ernst v. Graaboe lod
forbedre ved biugning eftersom der han den bekom var meget
brøstfældig og derefter afbrændte og dog påny igjen opbygde for
sådan bekostelse for.ne Poul Jespersen Birck underdanigst for
modet at niude forlindrelse udi forsteboxel efterdi han den på-
Forbregd, sett fra sydøst 1918. Fot. E. Musum.
boende enke sal. captein Graaboes efterleverske Berit Pedersdtr.(l)
skal have tilegte. Pr. sp. 12 rdl. er 32 rdl.»
Poul Bierck deltok i krigen 1657—60, både under innfallet i og
erobringen av Jåmtland og i det påfølgende tilbaketog. Ved av
ståelsen av Trondhjems len til Sverige var han blandt dem, som
blev trukket ned til det bergenske, hvor han fikk kommandoen over
Indre Sogns kompani. Som chef for dette deltok han i trefningene
ved Steine og Inna den 1. og 2. oktober 1658 under major Eilerik
Visborgs kommando; men han har ikke som denne fått nogen
bauta for sin dåd.
Efter krigen har kaptein Bierck atter bodd på Forbregd, an
tagelig til henved 1675; ti dette år har enken, Birgitte Olsdatter,
oprettet ektepakt med kapteinløitnant Conrad Martin de Jeger. (Se
Stiklestad øvre).
Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 23 klavebundne og 20
sauer. Tienden blev i 166 Q sått til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre,
ledingen til 1 rdl. og småtienden til V-i rdl. Der var humlehave.
Skylden blev foreslått nedsatt til 2 spand.
I 1680-årene het opsitteren Tomas. Han er antagelig dod om
kring 16Q0; ti i begynnelsen av 16Q1 omtales hans arvinger.


----
404 Bind III
---
Efter vicepastor Jens Kristofersen Svaboes død i 1687 bosatte
hans enke, Sofia, sig på Forbregd, som hun i begynnelsen visstnok
har brukt seiv med hjelp av sin svigersønn, løitnant Iver Kristofer
von Hadelen. Denne, som var sønn av oberstløitnant Knut v. H.,
blev fenrik i kaptein Mogensens dragonkompani 1681, kornet i
Det nasjonale rytterregiment 1685, fenrik ved Det nasjonale dra
gonregiment 1686, løitnant 1687, permittertes på grunn av en
«ham påkommen svaghed» 1695. Hans hustru, Dortea Svaboe,
skriver 14. august 1704, at mannen i 13 år har vært slått av en
svær sykdom (spedalskhet), og at han er død for kort tid siden,
og søker om understøttelse til sig og sine barn, hvilket blev inn
rømmet.
Imidlertid hadde Sofia Svaboe gitt Halvor Lyngås bygselbrev
på Forbregd, utstedt 19. juni 1696, tgl. 16. januar 1697. Hadelens
enke, Dortea Svaboe, døde på Forbregd i 1705.
Sofia Svaboe døde i 1709, og antagelig samme år er Siv ert
Bårdsen Hallem kommet til Forbregd, hvor han blev en lang år
rekke. Under svenskenes innfall i 1718 led han et stort tap, som
beskrives således:
Skade på skigarden, som er opbrent 1 rdl. — sk
Tilsammen 162 rdl. 72 sk
Svenskene hadde betalt ham 5 karoliner i erstatning.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har skog til
hustømmer, brenne og gjerdefang, seter Vi mil borte, et kvernsted,
som i lang tid ikke hadde vært brukt, intet fiskeri. Gården ansåes
for å være «temmelig letvunden og vis til korn». Utseden var 3Vz
tdr. bygg, 10 tdr. havre og 1 bismerpund grå erter, avlingen 60
sommerlass høi og 6 lass ekerhøi og besetningen 3 x /2 hest, 9 kyr,
8 ungnaut, 12 sauer og 6 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 6
skjepper blandkorn, 3 tdr. havre, 12 mk. erter, 2 mk. lin og 18 mk.
ost. Skylden blev ansett for å kunne forhøies med 4 inkl., dog kom
komisjonen først til dette resultat ved annen gangs behandling,
efter at den hadde fått bygdens samlede nedgang større, enn det
kunde ansees forenelig med dens mandat.


----
405 Bind III
---
Siv ert Bårdsen kjøpte ifølge skjøte av 1. august, tgl. 8. septem
ber 1739, Forbregd av regimentskvartermester Bjørn for 320 rdl.
og brukte gården til sin død i 1752. På skiftet efter ham regi
strertes en meget mindre besetning enn den i 1723, nemlig 2
hester, 4 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer, 2 geiter og 1 svin. Boets aktiva
blev derfor ikke mere enn 464 rdl. 3 ort 14 sk., gjeld og omkost
ninger, hvoriblandt 200 rdl. pantegjeld på gården, beløp sig til
252 rdl. 2 ort 8 sk., hvorefter beholdningen blev 212 rdl. 1 ort
6 sk. Det var altså et efter den tids forhold ganske godt bo alli
kevel. Jordveien ansåes så meget forbedret, siden Sivert kjøpte
gården, at den blev verdsatt til 350 rdl.
Ingen av Siverts barn kom til å bli på gården. Den eneste
sønn, Bård, hadde i 1749 kjøpt Stuskin, av de gifte døtre var den
ene på Vist og den annen på Myr. Gården blev derfor sått til
auksjon 19. desember 1752 og tilslått Rasmus Hagen på Marit
vold for 400 rdl. Han avstod imidlertid sit bud til major Kluver
på Bjartnes, hvorefter denne fikk skjøte 7. april, tgl. 1. juni 1753.
Hvordan gården så blev brukt de følgende år, er übekjent, rimelig
vis drev Kluver den som underbruk under Bjartnes.
Ved skjøte av 18. desember 1760, tgl. 20. februar 1761, solgte
Kluver den til tambur (senere kvartermester) Ole Jonsen Willmann
på Stuskin for 650 rdl. Ole kjøpte i 1783 av løitnant Henrik An
gell også det øre i Forbregd, som var beneficeret Salberg kirke.
Angell fikk tillatelse til å fraselge dette mot å tillegge kirkens jorde
gods 1 øre i Øvre Lorås på Inderøy. Ole betalte 25 rdl. og fikk
skjøte 11., tgl. 15. august 1783. Gården var dermed i sin hel
het hans.
Ole Jonsen Willmann var i sin tid en av bygdens mest vel
stående og fremskredne bønder. Gården forbedret han ved ny
rydning og viste herunder den.blandt bønder i den tid visstnok
meget sjeldne interesse å kartlegge de gamle gravfelter fra den
eldre jernalder, som han forstyrret ved rydningen av en slette
nedenfor eller sydøst for gården. Dette beretter rektor Schøning,
som besøkte stedet i 1770-årene.
Han fikk også gården fullstendig utskilt ved en delingsforret
ning mellem Forbregd og nabogårdene 11. desember 1766. An
gående skillet mellem Forbregds og Østre Stiklestads utmarker
reiste der sig dog også senere tvist, som blev behandlet av retten
i 1773.
Han tilkjøpte sig i 1783 av kaptein Kluver gården Bursåkeren,
som denne hadde utskilt av Haug. Dessuten drev han sammen
med Kluver og fogd Arnet et teglverk, som han sammen med
disse opførte i 1782 på et sted, som kaltes Svartåsen, men siden
fikk navnet Forbregdsaunet og i daglig tale almindelig kaltes
2fi

----
406 Bind III
---
Verket. Han solgte dog allerede året efter sin part til medinteres
sentene tillikemed det jordstykke, teglverket var opført på.
På skiftet efter Ole Jonsen Willmann i 1799 blev Forbregd
taksert for 2500 rdl. og Bursåkeren for 800 rdl. Boets aktiva var
3771 rdl. 3 ort 8 sk., gjeld og omkostninger 551 rdl. 2 ort 19 sk.,
hvorefter beholdningen blev 3220 rdl. 13 sk. Besetningen var 4
hester, 8 kyr, 11 ungnaut, 19 geiter og 2 svin, og utseden det
år 6% tdr. bygg, 10 tdr. havre og V 2 td. erter.
Gården blev på skiftet utlagt til enken, Ragnhild Pedersdatter
By, og barna. Sønnen, Ole Olsen, innloste sine soskens halvdel,
og i 1803 blev det foretatt en deling både av jordveien og husene.
Enken, som hadde forbeholdt sig å velge, hvilken del hun vilde,
tok den vestre del, som blev kalt
VESTRE FORBREGD
Ragnhild Pedersdatter giftet sig i 1803 med kvartermester
Ole Gundbjørnsen Faren, dengang 27 år. Han døde allerede året
efter, hvorefter Ragnhild i 1806 — nogen og sytti år gammel —
blev gift med den 30-årige korporal Ole Pedersen Leklem. Da
denne i 1807 hadde kjøpt Hallem nedre, solgte han ved skjote av
8. februar, tgl. 7. april 1808, Forbregd til broren, avskjediget
vaktmester, Johannes Leklem, for 1300 rdl. Johannes kjøpte dess
uten odelsretten til gården av Ole Jonsen Willmanns eldste sønn,
Peder Aksnes, for 100 rdl. Ole Leklem sikret sin gamle hustru
et betydelig kår av Forbregd for det tilfelle, at hun skulde bli
tvunget til å fraflytte Hallem av nogen av Oles arvinger.
Johannes Leklem hadde ikke Forbregd mere enn et par år. I
1809 fikk han gården taksert for 2500 rdl.; ved skjøte av 10. ok
tober, tgl. 17. oktober 1810, solgte han den for 1375 rdl. til Ole
Willmanns sønn, Jon Olsen Willmann, som hadde reist odels
søksmål. Men denne klarte sig ikke der: Den 15. februar 1821
blev gården solgt fra ham ved auksjon, rekvirert av H. K. Jelstrup.
Kjøper var Peter Magnus Scheflo, som fikk skjøte 16. juli, tgl.
16. august 1821. Kjøpesummen var 700 spdl. Jon Willmann kom
senere til Vinne.
Ved skjøte av 7. februar, tgl. 7. mai 1824, solgte Peter Scheflo
gården til Andreas Jonsen Kalset for 300 spdl.; men da Andreas
samme år kjøpte Røske, solgte han ved skjøte, utstedt og tgl. S.
februar 1825 Vestre Forbregd til Iver Eliassen (Aksnes?) for 700
spdl. Iver hadde så gården i 12 år, men synes å ha sittet trangt i
det; han sees ofte å være stevnet for gjeld.
Vestre Forbregd hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 0

----
407 Bind III
---
storfe, 27 sauer, 14 geiter og 2 svin og en utsed av 3 tdr. bygg,
9% tdr. havre og 17 tdr. poteter.
I 1837 kjøpte Bård Olsen Willmann Vestre Forbregd av Iver
Eliassen for 800 spdl. Han var to år i forveien kommet i besid
delse av Østre Forbregd efter faren, så nu var altså Forbregd
samlet påny.
ØSTRE FORBREGD
Ole Jonsen Willmanns sønn, Ole Olsen, innløste ifl. kvitterings
skjøte av 8. februar 1803, tgl. s. d., den halvpart av gården, som
var utlagt til ham og hans søsken. Den blev kalt Østre Forbregd.
Han hadde den til i 1835, da han ved skjote av 6. februar, tgl.
s. d., overdrog den til sønnen, Bård Olsen, for 1000 spdl. og et
kår til sig og hustru på 8 tdr. havre, 2 tdr. bygg, V 2 td. erter,
V 4 td. rug, 2 tdr. kålrabi, 1 bismerpund lin, samt for til 2 kyr og
4 sauer. Herav skulde dog halvdelen bortfalle, når en av ekte
fellene døde.
Besetningen på denne gard var i 1835 2 hester, 7 storfe, 31
sauer og 15 geiter og utseden Vs td. rug, \Vs tdr. bygg, 14 tdr.
havre og 10% tdr. poteter.
Ved skjøte av 5. mars, tgl. 6. april 1837, kjøpte så Bård, som
ovenfor nevnt, Vestre Forbregd av Iver Eliassen, hvorved hele
gården blev samlet.
Det gikk ut med Bård Forbregd. Tilslutt blev gården solgt
fra ham, hvorefter han opholdt sig flere år i Nordland. Siden
kom han tilbake og døde i 1893 på en plass under Fleskhus.
Oluf Jakobsen Leklem overtok Forbregd i begynnelsen av
1860-årene, men uten nogen tinglest hjemmel.
Gårdens besetning var i 1865 5 hester, 13 kyr, 20 sauer, 7
geiter og 4 svin og utseden Ys td. hvete, V 2 td. rug, 5 tdr. bygg,
16 tdr. havre og 20 tdr. poteter. Den hadde 12 husmannsplasser:
1: Moåkeren, 2: Gjeilvolden, 3: Øvremoen, 4: Korsveien, 5: Hyl
len, 6: Nedremoen, 7: Nordremoen, 8: Dreiermoen, 9: Slåmoen,
10—12: Haukåen. På disse føddes tilsammen 3 hester, 7 kyr,
34 sauer og 9 geiter og såddes I V2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 16
tdr. poteter.
Oluf overdrog omkring 1870 Forbregd til brødrene Jørginus
og Rasinus Olsen Nøvik av Ytterøy, som foreløbig heller ikke fikk
hjemmel på gården. Oluf og hustru vedblev å bo der.
I 1875 hadde den en besetning på 3 hester over 3 år, 1 okse,
14 kyr, 2 ungnaut og kalver og 4 svin og griser og en utsed av
4 tdr. bygg, 20 tdr. havre, 12 skålpd. gressfrø og 18 tdr. poteter,
dessuten anvendtes Vi mål til andre rotfrukter. På 9 husmanns
plasser var besetningen 1 okse, 8 kyr, 2 ungnaut, 34 sauer, 7

----
408 Bind III
---
geiter og 5 svin og utseden 1* 3 /bo tdr. bygg, lO 1 /- tdr. havre og
17 tdr. poteter.
Først efter Oluf Jakobsens død i 1876 blev der sorget for
ordentlig hjemmel på gården, idet enken, Inger Maria Eriksd.,
fikk auksjonsskjøte på Forbregd østre og vestre for 10 200 kr.,
dat. og tgl. 21. juni 1878. På skifte efter Oluf, tgl. 11. desember
187 Q, blev så gården utlagt til henne. Ved denne leilighet har
visstnok Jørginus Nøvik avstått sin halvpart, og da så Rasinus
Nøvik giftet sig med Inger, blev gården samlet påny under én eier.
Oluf Jakobsens sønn, Jon Edvard Oluf sen, overtok den i 1880;
moren og stedfaren fikk da kår ifl. kårbrev av 13. juni 1880, tgl.
16. januar 1802.
Jon døde i 1018, og enken, Ingeborg Anna Sundnesvald, had
de så gården til i 1023, da brorsønnen, Ivar By fra Skogn, kjøpte
den; han har den fremdeles.
Fraskilte par ter:
Fagerli, gårdsnr. 37, bruksnr. 2, er skyldsatt 6. august 1870,
tgl. 17. august 1880, for 10 sk. (ny skyld mk. 0,19) og av Rasinus
Nøvik solgt til Jørgen Sørensen for 570 kr. ved skjøte av 19.
januar, tgl. 2. februar 1887.
Haugdal, bruksnr. 3, skyldsatt 11. august, tgl. 17. august 1886,
for mk. 2,35 og av Rasinus Nøvik solgt til Olaus Slvertsen for
1200 kr. ved skjøte av 10. januar, tgl. 2. februar 1887.
Lademo, bruksnr. 4, skyldsatt samtidig med foregående for
mk. 1,61 og av Rasinus Nøvik solgt til Tore Toresen for 1000 kr.
ved skjøte av 10. november 1886, tgl. 2. februar 1887.
Nordllen, bruksnr. 5, skyldsatt samtidig med foregående fer
mk. 2,04 og av R. Nøvik solgt til Jon Jørgensen for 1200 kr. ved
skjøte av 14. desember 1886, tgl. 2. februar 1887.
Fagerli lille, bruksnr. 6, skyldsatt samtidig med de tre fore
gående for mk. 0,16 og av R. Nøvik solgt til Jørgen Sørensen (på
bruksnr. 2) for 570 kr. ved skjøte av 10. januar, tgl. 2 febr. 1887.
Hammer, bruksnr. 8, skyldsatt 7., tgl. 10. august 1803, for
mk. 1,28.

FORBREGDSAUNET  Gårdsnr. 37, bruksnr. 7.

Den eldste av de fraskilte parter er Forbregdsaunet. Som
cvenfor nevnt, blev gården dannet ved, at Ole Jonsen Willmann
på Forbregd solgte til kaptein KMver og fogd Arnet det teglverk,
som han i 1782 hadde opført sammen med disse. Grunnen til
salget angis i skjøtet nokså pussig å være, at han ikke formår å
klare det bokholderi m. m., som faller på ham hvert tredje år.

----
409 Bind III
---
Kjøperne skulde uten godtgjørelse få legge vannledning og vei
fra verket til alfarveien mellem Forbregd og Leksdalsvannet. I
handelen fulgte med det jordstykke, verket var opført på. Det blev
skyldsatt 23. september 1783 for 12 mkl. og kaltes Svartåsen eller
Forbregdsaunet; i daglig tale kom det til å hete «Verket». Kjøpe
summen var 49 rdl., og skjøtet er utstedt 30. desember 1783, tgl.
21. februar 1784.
Fogd Arnet solgte i 1790 sin halvdel i verket til Rasmus Hagen
på Maritvold for 280 rdl. Det bestod da av 2 murede ovner med
de til verket innrettede arbeids- og tørkehus samt husmannsstuer,
opført på verkets grunn og til dettes drift. I dette salg medfulgte
også halvdelen i en vindmølle, som var opført av Kliiver og Arnet
på Bjartnes' grunn med 2 nye kvernstener og inventar. Kliiver
kom siden på skiftet efter madame Hagen i enebesiddelse av ver
ket; men det later ikke til å ha gått rart.
Ved skjøte av 21. desember 1799, tgl. 21. februar 1800 solgte
han gårdparten «Svartåsen» for 290 rdl. til Ole Olsen Stabelstuen,
idet han forbeholdt sig de bygninger, som hadde vært benyttet til
teglstenstilvirkningen, dog forpliktet han sig til å ryddiggjøre
plassen innen 12 år.
Ved testamente av 7. desember 1835, konfirmert 24. april 1837,
innsatte Ole Olsen piken Beret Andersdatter til arving av hans
efterlatenskaper, deriblandt også Forbregdsaunet.
Opsitter i 1865 var Peter Olaus Pedersen. Gårdens beset
ning var da 1 hest, 1 storfe, 4 sauer og 1 svin og utseden Vs td.
rug, V 2 td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Og i 1875: 1 hest, 1 ku, 1 ungnaut, 5 sauer og lam, 1 svin;
utsed: V 2 td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
I 1888 blev Peter Forbregdsaunets bo tatt under konkurs
behandling og gården solgt ved auksjon til Paul Paulsen Venås
for 2000 kr. (Skjøte 9., tgl. 11. oktober 1889). Denne hadde For
bregdsaunet bare et års tid, idet han ved skjøte av 6. september
1890, tgl. 24. februar 1891, solgte gården for samme pris til
Ole Olaussen Tingstad.
Willmannsætten. '
A. Jon Olsen Willmann, Skei, korporal, f P- S. 1783, 86 år -f- 2
mdr. 7 dg. * 1723 Lisbet Barosd. Vist.
81. Ole Jonsen Willmann, Forbregd, f. 1729, f P- Forbregd
1799, kvartermester. * 1757 Ragnhild Pedersd. By, f. p.
B. 1730. Hun * 2 ) 1803 Ole Gundbjørnsen Faren og * 3 )
1806 Ole Pedersen Leklem.
C 1. Peder Olsen Aksnes, f. p. Stuskin vestre 1759, t som
kårmann p. Aksnes 1826 * 1797 Magnhild Jonsd.

----
410 Bind III
---
Ulvillen. * Marit Nilsd. Aksnes, f. p. Viken 1761 enke efter
Elling Eliassen Aksnes, med hvem gift 1785.
D 1. Ragnhild Pedersd., f. p. Aksnes 1798, t 1868 p. Øren
som enke. * 1824 Peder Bårdsen (Haukåen), Øren, smed,
f. p. Augla 1799, f P- Skogn sykehus 1861.
E 1. Anne Marta Pedersd., f. p. Hallemsvald 1824, f 1866
p. Øren. * 1850 Torger Olsen, smed p. Øren, f. i
Gudbrandsdalen c. 1823.
D 2. Olava Pedersd., f. p. Aksnes 1802, f 1879.
Jon Olsen Willmann, Vinne, f. p. Forbregd 1761, t som in
derst p. Nordre Lyng 1826. * 1798 Elisabet Horneman Ha
gen, f. 1762. Ingen barn.
Ole Olsen Willmann, Forbregd, f. p. Forbregd 1768. * 1803
Marit Bårdsd. Åkerhus, f. p. A. 1779.
D 1. Bård Olsen Forbregd, f. p. F. 1806, t P- Fleskhusvald
1893, fattigunderstøttet. Bodde i 1884 på Kapstø, Strøm
men pr. Bodø. * 1835 Anne Marta Jonsd. Mikvold, f. p.
M. 1816, f P- Myr 1878. Dtr. av Jon Petersen Mikvold
og h. Elen Olsd. Ingen barn.
D 2. Ole Olsen Solberg, f. p. Forbregd 1808. * 1835 Beret
Marta Jensd. Solberg, f. p. S. 1816, f som inderst smst.
1871.
E 1. Johannes Olsen Fossum, Sparbu, f. p. Musum 1837,
t P- Fossum 1912. * Beret Jonsd., f. c. 1837.
E 2. Ole Olsen. Reiste til Vikten og blev gift der. Mange
barn.
E 3. Elen Maria Olsd. Fleskhus, f. p. Musum 1845, f
1897. * Peder Johansen Solberg, f. p. S. Gårdbruker
og handelsmann p. Fleskhus. (Se Solbergætten).
D 3. Halvor Olsen Forbregd, f. p. F. 1812, f P- Forbregds-
vald 1874, ugift.
D 4. Johannes Olsen( f. og f P- Forbregd 1811.
Halvor Olsen Oklan, f. 1775 p. Forbregd, f P- Oklan 1863.
**) 1803 Malena Olsd. Oklan, f. c. 1755, t p. Oklan 1809,
54 år, enke efter Jens Nilssen Oklan, med hvem * 1787, og
Lars Ellingsen, med hvem * 1794. * 2 ) 1809 Ingeborg Jonsd.
Nedre Hofstad, f. p. H. 1778, dtr. av Jon Ellevsen Nedre Hof
stad og h. Ingeborg Jakobsd. Ingen barn.
Elisabet Olsd. (dbt. Lisbet), f. 1765. * 1796 Peter Olsen
Minsås nordre (Fisknes), f. c. 1748, f 1811 p. Minsås. Han
kjøpte Minsås i 1787.
D 1. Ragnhild Petersd., f. p. Minsås 1805, f p. Sørhaug 1877.
- 1 ) 1831 Lars Olsen Hoimli, inderst, f 1832. * 2 ) 1833
Elias Ellingsen Sørhaug, f P- Sørhaug 1868.

----
411 Bind III
---
E I. 1 Peter Olaus Larssen Sørhaug, f. 1832 * Inge
borg Anna Petersd., f. p. Inderøy 1835.
F 1. Elling Olaussen, f. 1863.
F 2. Ragnhild Olausd., f. 1865.
F 3. Anna Oline Olausd., f. 1869.
C 6 Karen Olsd., f. 1771. * 1706 Hans Pentz Jenssen
Borgen.
B 2 Johannes Jonsen Skei, tvilling med B 4, f. 1725, t P- Skei 1810,
bygslet S. 1766. •*) 1761 Marit Guttormsd., f 1778. * 2 )
1782 Maren Iversd. Skrove, f. p. Lund 1740. Hun * 2 ) 1812
Ellev Ottesen (Lynum, Skogn) Skei.
C 1. Jon Johannessen, f. p. Skei 1761, t 1813 som husmann
under Viken, messingsmed. * 1799 Johanna Nilsd. (Aks-
nes) Viken.
Dl.°Baro Jonsen Havet, f. 1791, f som legdslem p.
Stiklestad 1876. (Mor: Kirsti Larsd. Vangstadvald).
* 1819 Anne Sevaldsd. Skei.
E 1. Jonetta Barosd., f. p. Bergsvald 1819. * 1859.
E 2. Sirianna Barosd., f. p. Bergsvald 1822.
E 3. Johannes Barosen, f. p. Bergsvald 1825. * 1853.
D 2. 1 Marit Jonsd., f. p. Vikenvald 1807.
D3 1 Johannes Jonsen, f. p. Vikenvald 1812, f 1814.
C 2. Lisbet Johannesd., f. p. Spandet 1764.
B 3. Eli Jonsd. Willmann, f. 1724.
B 4 Guru Jonsd. Willmann, f. 1725, t 1727, tvilling med B 2.
B 5 Beret Jonsd. Willmann, f. 1734, f 1736.
Forbregdsætten.
A. Siurd Forbregd, leilending p. Forbregd i 1549.
B. Jakob Forbregd, leilending p. F. i 1590, opgav gården i 1626.
C. Sivert Jakobsen Forbregd, opgav gården 1651.
D. Anne Sivertsd. * Bård Iversen Hallem, f 1695, visst
nok den samme, som i 1666 var «knegt» (soldat) p.
Steine og dengang 25 år gl.
E 1. Anne Bårdsd. Hallem nedre. * 1708 Anders Gund-
Bjørnsen Lund, enkemann. (Se Lundsætten).
E 2. Iver Bårdsen Hallem nedre, t P- H. 1718, 42 V 2
år gl. * Anne Tomasd., f 1746. Hun * 2 ) 1720
Ole Barosen Vist, Hallem.
Fl. Marit Iversd. Hallem. * 1724 Iver Olsen
Melby.
E 3. Sivert Bårdsen Forbregd, f P- F. 1752, 74 år gl.
*») 1709 Guru Olsd. Holmen, t 1710, dtr. av Ole

----
412 Bind III
---
Anderssen Holmen. * 2 ) 1712 Gunhild Sivertsd. Gudding, tP-
Forbregd 1776, 84 år gl.
F 1. Guru Sivertsd., f. og f P- Forbregd 1710.
F 2. Bård Sivertsen Øst Hellan, f. p. Forbregd 1713, f P-
Hellan 1759, kjopte Stuskin 1749, men overdrog kjøpet til
sin svoger, Elling Jonsen Karmhus. * 1742 Anne Jonsd.
Auglen.
Gl. Jon Bårdsen Hellan, Klukenvald, f. p. Bunes 1743.
* 1769 Byrrild Iversd. Tuset, f. p. T. 1739.
G 2. Siurd Bårdsen Hellan, Holmlivald, f. p. Bunes 1745.
*') 1769 Marit Jonsd. Minsås, enke. * 2 ) 1780 Anne
Jonsd. Hallem nedre. * ! ) Johanna Jonsd. Mælen, enke,
f. p. Kulstad 1748.
Hl. Johannes Sivertsen, f. p. Nord Minsåsvald 1781.
H 2. Anne Sivertsd., f. p. Mælen 1788. * 1825 An
ders Henriksen Leirfald, f. p. Rosvoldvald 1795
t 1883.
H 3. Bård Sivertsen, f. p. Mælen 1790. * 1819 Ingeborg
Jonsd. Minsås, f. c. 1792.
H 4. Matias Sivertsen, f. p. Mælen 1792, f 1812.
G 3. Gunhild Bårdsd., f. p. Bunes 1747.
G 4. Arnt Bårdsen Svinhammer, f. p. Stuskin 1748, f p.
Svinhammer 1824. * 1778 Lisbet Taraldsd. Sem, f. p.
Sem 1744, fP- Svinhammer 1801. (Se Solbergætten).
G 5. Iver Bårdsen, f. p. Forbregd 1751.
F 3. Ingeborg Sivertsd. Forbregd, f. p. F. 1715. •*) 1747 Elling
Olsen Vist, hennes tremenning, f 1759 (Se Vistætten) * 2 )
1760 Ole Olsen Brekken, Vist, f 1798.
F 4. Anne Sivertsd. Forbregd, f. p. F. 1717, f 1760. * 1759 Ole
Eriksen Norberg, enkemann. Ingen barn.
F 5. Brynhild Sivertsd. Forbregd, f. p. F. 1720. * 1749 Siurd In
gebrigtsen Tiller, hennes tremenning.
F 6. Siurd Sivertsen, f. p. Forbregd 1723.
F 7. Anne Sivertsd. Forbregd. * Sivert Ingebrigtsen Myr
F 8. Marit Sivertsd., f. p. Forbregd 1724.
F 9. Gunhild Sivertsd., f. p. Forbregd 1727. * J ) 1758 Ole Svend
sen Søråker, f 1767, 34 år gl. * 2 ) 1768 Ingvald Pedersen
Tromsdal, Søråker, f 1785. (Se Stor-Ingvaldsætten). * 3 )
1786 Lars Rasmussen Garnes. (Se Garnesætten).
Fl O.Kirsti Sivertsd., f. og f p. Forbregd 1730.
Fil.Guru Sivertsd., f. p. Forbregd 1731, f 1732.
Fl2.Kirsti Sivertsd., f. p. Forbregd 1734.
Fl3.Ragnhild Sivertsd., f. p. Forbregd 1737.

----
413 Bind III
---
E 4. Sevald Bårdsen Eklo vestre. * 1705 Gunhild Lassesd. Hof stad,
f p. Sundbyhaugen 1755 i sitt 71. år.
F 1. Bård Sevaldsen Sundbyhaugen, t P- S. 1782, 80 år gl.,
kjøpte S. 1752. * 1753 Maren Jonsd., f. p. Sagvolden
1717, f P- Sundbyhaugen 1782.
Gl. Maren Bårdsd. * Tomas Olsen Græset, Sundby-
haugen. (Se Hallanætten).
G 2. Gunhild Bårdsd., f. p. Sundbyhaugen 1760.
F 2. Sara Sevaldsd., f. p Eklo 1708. * 1739 Mats Olsen Rå-
gjerdsveet.
F 3. Anne Sevaldsd., f. p. Eklo 1710. * 1740 Lars Ellevsen.
F 4. Lars Sevaldsen, f. p. Eklo 1712.
F 5. Baro Sevaldsen Skrove søndre, f. p. Eklo 1715, t P-
Skrove 1773. * 1747 Ingeborg Andersd. Skrove, enke
efter Peder Olsen S. Hun * 3 ) 1773 Jonas Pedersen Nor-
berg, Skrove.
Gl.Beret Barosd. Skrove, f. c. 1750. * 1776 Sevald
Olsen Leklem, Østvold. (Se Vistætten).
G 2. Ingeborg Barosd. Skrove, f. p. S. 1759.
G 3. Anne Barosd. Skrove, f. p. S. 1764, t 1777
F 6. Marit Sevaldsd., f. p. Eklo 1718.
F 7. Kirsti Sevaldsd., f. p. Eklo 1721.
F 8. Ingeborg Sevaldsd., f. p. Eklo 1723
F Q.Ragnhild Sevaldsd., f. p. Eklo 1726
E 5. Marit Bårdsd

LEIN  Gårdsnr. 38

Navnet: Læin, i Læini 1307. Lene 1520. Leinn 1559. Leenn
1590. Lein 1610. Lehnn 1626. Lehn 1664, 1723.
Lein (skråning, helding). Gården ligger i'en ikke meget bratt
li. Jfr. gårdsnr. 1.
Skylden: Gårdens skyld var i 1650 5 sp., blev i 1695 nedsatt
til 4 sp., hvilket er approbert 25. juni 1703. Fra 1836 var skyl
den 19 dal. 1 ort 12 sk., i 1907 mk. 38,02, fordelt på 11 bruk,
hvorav:
Eiere: Det første, vi vet om Lein, er at ridderen hr. Eindrid
på Gjørv eiet den, og at han i 1307 overdrog den til korbrødrene
i Nidaros ved et såkalt proventsalg. Dette var den tids form for
alderdomsforsikring og bestod i, at man overdrog sin eiendom til


----
414 Bind III
---
et kloster eller annen geistlig institusjon mot å nyte underholdning
av denne sin livstid.
Hr. Eindrid gav sig inn under korbrødrenes felles bordhold
og skjenket dem derfor Lein samt 12 ører brent (d. e. rent) sølv,
en pasgjenger og en trebolle med beslag. Dokumentet om dette er
datert Nidaros den 27. novbr. 1307, inntatt i Dipl. Norv. II s. 76
og lyder således:
«J namfne guSs amen. Pat se allum mannum kunnigt at um
vætrin manodagen næsta firir Andres messo. Pa er HSnir varo
fra burS vars herra Jesu Christi m. vettra ccc ok vij vætr gerSe
herra EndriSi a Gyrfi æuenlegt kaup firir ser viSr korsbroeor j
NiSarose a £>enna hat at han gaf sik til communs f>eira ok æign
pa er Læin hæitir j Væradale vij marka bol jarSar j prouendo sina
J>ar inn med ser. skal £>essor æign upp af f>esso væra communs
korsbroeSra j NiSarose til allda odals friols ok akannulaus firir
huerium manne. En ef nockot verSr ofrialst j fcæssare æign æsr
prouazst minni en. vij. marka bol sæm fyr sæigir skulu kors
broeSr j NiSarose ganga inn j Gyrfi til suamykils lutar ok læigu
burdar sæm ofrialst værSr j Læini æsr prouazst minni jorS en
fyr sæigir. sua gaf han ok bus ok lofzstofo meS sualum ok allum
vmbunaSe a £>ann hått at han skal lata flyttia til siofar en kors
broeSr skulu lata flyttia til boear ok f>angat a tuft lata koma sem
£>æir gæra raS firir j communs garSe f)æira honom til nytsæmSar
mæSan han lifir. Jtem gaf han £>æim. xij. aura brænda æin gan
gara ok masur bolla buin. En korsbroeor jaSo at han skal hafa
meS ser j communi £>æira æin f)ienosto suæin meS slikan kost sæm
J>æira suæinar hafa. vtfærS sina skal han sialfr gæra ok aSrar
salo giftir {>ær sæm honom synazst. vil han ok nockor gilldi sittia
{>a skal han sialfr suara koste allum J>ar firir sik. En suamykit åtte
ha pa frialst j æignum ok asru goSz Gyrfi allt halfan. v. tig kua
logn ok lagnar skip er værS ero f»riggia marka gullz. Jtem j vap
nom hornom ok husbunaSe till ij marka gullz sua sem f>a var ræiknal
ok han gæk viSr. var f>etta allt gort mes handlagum millim sira
AuSunar af korsbroeSra halfu communsens ok herra Endrifta. en
herra SigurSr logmaSr skildi firir korsbroeftrom allum nærueran
dom. er f>a varo hæima. Sira Auftuni Serkuiryni sira Arna rams
mæistara OblauSi sira AuSuni Porbergs syni, sira Arna Mæistara
syni, sira Eilifi Arna syni, sira Petre SigurSar syni, sira Juare,
herra Thore harf, Harallde bonda j Kæitilsgarcfe, Olafe bonda a
MiSio ok Juare klærk klepsedre, ok til sanz vitnisburSar a længdar
at æinge mege mistrua at J>etta se allt sua skilriklæga gort ok
framfaret sem nu er her ritat setto korsbroeSr communs insigli sitt
ok herra EndriSi, herra SigurSr logmaSr, herra Thorer, Haralldr
sin insigli firir |>etta bref er gort var j communs stofo korsbroeSra

----
415 Bind III
---
a J>æim vættre sem fyr sæigir. Skal herra EndriSi hafa slikt bref
annat at varchiæita mes ser til vitnisburSar.»
I oversettelse lyder dokumentet så:
«I Guds navn, amen. Det være alle mann kunngjort, at om vin
teren måndagen næstfør Andreas messe, 1307 vintre efter vår her
res Jesu Kristi byrd, kjøpte hr. Eindrid på Gjørv sig for alltid inn
hos korbrødrene i Nidaros på den måte, at han gav sig til deres
felles bordhold og den eiendom, som heter Lein i Verdalen, 7 marke
bol jord, med sig til sitt underhold, og skal denne eiendom herefter
tilhøre korbrødrenes felles bordhold i Nidaros med all odel, übe
heftet og uten hinder av nogen. Men hvis nogen heftelse hviler på
denne eiendom, eller den viser sig å være mindre enn 7 markebol
som før sagt, da skal korbrødrene i Nidaros inntre i Gjørv for så
stor part og landskyld, som er beheftet i Lein eller viser sig å være
mindre enn før sagt. Så gav han også bod og loftstue med sval og
alt tilbehør på den måte, at han skal besørge flytning til sjøen, men
korbrødrene skal besørge flytningen til gards og på en tomt, som de
skaffer i sin fellesgård, ham til nytte, mens han lever. Derhos gav
han dem 12 øre brent [sølv], en ganger og en trebolle med beslag.
Og korbrødrene innrømmet ham å ta med sig en tjenestesvenn i
deres fellesskap med sådan kost, som deres egne svenner får. Sin
utferd (begravelse) skal han seiv gjøre og bære de utgifter, som
han i forbindelse dermed vil yde. Vil han delta i noget gHde, da
skal han seiv betale kosten for sig der. Men så meget eiet han da
übeheftet i eiendom og annet gods: Halve Gjørv, 50 kyr, fiskered
skap og båt, som er verd 3 mark gull. Dertil våben, horn og innbo
til 2 mark gull, således som da blev beregnet og han vedgikk. Alt
dette blev bekreftet med handslag mellem sira Audun på korbrø
drenes fellesskaps vegne og hr. Eindrid og hr. Sigurd Lagmann an
gav innholdet av overenskomsten for alle nærværende korbrødre,
som da var hjemme, sira Audun Serkverssøn, sira Arne Rams,
Mester Oblaud, sira Audun Torbergssøn, sira Arne, Mesters søn,
sira Eilif Arnessøn, sira Peter Sigurdssøn, sira Ivar, hr. Tore Harf,
Harald bonde i Ketilsgård, Olav bonde på Midja og Ivar Klerk
Klepsedre, og til sant vidnesbyrd for fremtiden, og for at ingen
skal tro, at ikke alt dette er så tydelig gjort og fremfaret, som nu
her er skrevet, satte korbrødrene sitt fellessegl og hr. Eindrid, hr.
Sigurd Lagmann, hr. Tore og Harald sine segl for dette brev, som
blev skrevet i korbrødrenes fellesstue den vinter, som før er sagt.
Og skal hr. Eindrid ha et annet slikt brev å forvare hos sig til
vidnesbyrd.»
Lein er således blitt kapitelsgods. I Domkapitlets eldste op
bevarte jordebok (1558) står 4 spand «aff Lleine» under «Com
mwns landskyld», d. v. s. var tillagt korbrødrenes felles bordhold.
Efter reformasjonen har den vært beneficeret lektor ved Trond
hjems katedralskole.
I 1836 blev den solgt ved auksjon til Kristen Jonsen Volden
og har siden vært brukernes eiendom.

----
416 Bind III
---
Brukere: Den første kjente opsitter er Iver Ottessøn på Lein,
som i 1514 undertegnet som vidne et makeskifte av Rosvold mot
Lyng. (Se Rosvold). Han må være død før 1520; ti i manntallet
over tiendepenningskatten dette år opføres Helga pa Lene med 4%
lodd sølv i skatt og 1% lodd sølv og 2 mark for jordegods. Hun
må sikkert være Ivers enke. Efter den skatt, som er betalt, må hun
ha eiet noget jordegods enten i denne eller en annen gard.
Olluff på Ly enn står i Steinviksholms lens regnskap for 1549
for M> spand smør og 2 vog mel i leding, og i skibskattmanntallet
for 1550 har vi fremdeles Oluff på Leinn.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Peder. Inntil hen
imot 1615 synes han å ha brukt hele gården alene; men så er
der kommet en opsitter til, Helge, og efter denne i første halvdel
av 1620-årene Tomas, som har vært der til midten av 1650-årene.
Peder har vært på Lein til henimot 1630, så er han avløst av
Rasmus, og efter denne er før 1640 kommet Gunder. Denne be
tegnes i 1645 som halvgårdsmann og forarmet.
Endelig er — antagelig i 1646 — istedenfor Gunder kommet
Sivert Sevaldsen. Han er muligens sonn av en Sevald, som i
begynnelsen av 1600-årene eiet 3V2 øre i Lein, men neppe har
bodd der.
Da Sivert Sevaldsen begynte på Lein, brukte han 2 spand og
Tomas 3 spand av gården. Efter at Tomas sluttet, overtok Sivert
det hele, og siden har hans slekt — når undtas en 30 år i begyn
nelsen av 1800-tallet — gjennem snart 300 år bodd på gården.
Fra Sivert nedstammer en meget utbredt og ansett slekt, som har
hatt mange fremtredende medlemmer både i bygden og utenfor.
Fra ham nedstammer således både prestefamilien Landstad og
embeds- og kjøpmannsfamilien Lyng. Hans sønn, Sevald Lein,
sønnesønnssønn, Ole Sevaldsen Leirfald, og den sistes sønn, Hal
vor Hegstad, har vært lensmenn i Verdalen.
Sivert Sevaldsen Lein var født omkring 1617, idet han i 1666
opgis å være 49 år, og var gift med Marit Andersdatter Gudding,
som rimeligvis var sønnedatter av bygdens første kapellan, hr.
Kristen. Denne hadde nemlig to sønner, Anders og Arnt, som
begge kom til Gudding. (Se: Geistlighet).
Lein hadde i 1657 en besetning på 5 hester, 29 naut, 3 bukker,
6 geiter, 20 sauer og 6 svin. Det var bare 3 gårder i bygden, som
betalte større kvegskatt.
Ved matrikuleringen i 1669 blev gårdens skyld foreslått ned
satt til 4 spand. Tienden sattes til 4 tdr. bygg og 7 tdr. havre,
ledingen til 2 rdl. og småtienden til 1 rdl. Der var humlehave.
Den 7. oktober 1670 blev gården ødelagt ved ildebrand, hvor
efter Sivert innsendte andragende om tillatelse til å «bede godtfolk

----
417 Bind III
---
i de anliggende fogderier om hjælp», hvad han selvfølgelig har
fått lov til; det var en kurant sak og den eneste form for brand
assuranse dengang. Dessuten sokte han om 5 års skattefnhet,
«om han igjen skulde forsoge at opbygge sin gard, da denne
mangler tømmer og barkeskov». (Bark bruktes til taktekning).
Efter Siverts død er enken vedblitt å bruke gården ved hjelp
Lein østre, sett fra vest 1918. Fot. E. Musum.
av sin eldste sønn, Sevald Sivertsen, som fikk bygselbrev på den av
Anna, sal. mag. Ramus' 20. mars 1693, tgl. 26. juni samme år.
Sevald var medeier ien odelspart i Breding, som han i 1702
overdrog til Haldo Jonsen. Han har sikkert vært en efter den tids
forhold meget velstående og ansett mann. Fra 16Q8 til sin død i
1706 var han lensmann i Verdalen. (Se lensmenn).
Efter Sevalds død sått enken, Ber et Ellingsdatter Faren, en
rekke år med gården. I 1718 led hun stort tap, idet svenskene
opgis å ha tatt:
Tilsammen 301 rdl

 

----
418 Bind III
---
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at Lein hadde 1 husmann,
som sådde 2 skjepper, hustømmer og brensel til husfornodenhet,
seter 3 4 mil fra gården. Den betegnes som «tungvunden og tem
melig kornvis». Utseden var 5 tdr. bygg og 20 tdr. havre, avlingen
80 sommerlass vollhoi og 6 lass ekerhoi og besetningen 4% hest,
14 kyr, 5 ungnaut, 16 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 3
tdr. blandkorn, 4 tdr. 4 skjepper havre, 2 mk. lin og 1 bpd. 4
mk. ost. Da matrikuleringskomisjonen hadde endt sitt arbeide og
funnet, at bygdens samlede nedgang i skyld var blitt storre enn
forenelig med dens mandat, foreslo den efterpå skylden forhoiet
for endel gårder, deriblandt Lein, som blev foreslått pålagt 18 mkl.
Sevalds datter Anne blev gift med Anders Jonsen Halset, som
fikk bygselseddel på Lein av biskop Hagerup 24. mars, tgl. 6.
juli 172 Q. Han kjopte i 1738 Husan og drev den som underbruk.
Korporal Anders Jonsen Lein var en svær jeger, som i årenes løp
gjorde det av med en mengde ulver, som han regelmessig har
mott på tingene og fått premie for. Dels skjot han dem, og dels
fanget han dem i ulvegraver, som der ennu finnes spor av i skogen
ovenfor gården.
Anders var en velstandsmann: På skiftet efter ham i 1755
registrertes solvtoi for 12 rdl. 2 ort. Og hvad der var meget used
vanlig på den tid: Der fantes boker, nemlig en bibel til 1 rdl. 2 ort
og halvparten i en huspostill med Peder Pedersen Ovid på Gud
mundhus, 1 ort 8 sk. Besetningen var 5 hester og 1 foll, 7 kyr,
12 okser og ungnaut, 41 sauer, 9 geiter og 4 svin. Avlingen det
år var 35 tdr. bygg og 70 tdr. havre. Boets aktiva blev 688 rdl.
13 sk., hvori beregnet halvparten i Husan (som var blitt delt ved
skiftet efter hans hustru i 1745) for 150 rdl. Gjeld og omkost
ninger belop sig til 64 rdl. 1 ort 21 sk., hvorefter beholdningen
blev 623 rdl. 2 ort 16 sk
Arvingene efter Anders solgte i 1757 Husan til Anne Sevalds
datter Leins søskenbarn, Elling Ingebrigtsen Stiklestad, for 320
rdl., og sonnen, Johannes Anderssen, blev farens efterfølger på
Lein. Han hadde allerede mens faren levde fått festeseddel av
biskop Nannestad på 2 sp. 8. januar, tgl. 4. mars 1755, og fikk
nu på resten 17. oktober 1755, tgl. 4. mars 1756.
I Johannes Anderssens tid gikk det sterkt tilbake, så boet ved
hans dod i 1788 var fallit med et underskudd på 150 rdl. 2 ort
4 sk. Ved auksjon over boets eiendeler blev aktiva 440 rdl. 10 sk.
Blandt de registrerte gjenstander er en jernkakelovn til 6 rdl. og
1 grotstensovn til 1 rdl., dertil 4 sildgarn og part i et naust.
Besetningen var 6 hester og 1 foll, 7 kyr, 14 ungnaut, 27 geiter,
27 sauer og 3 svin.
Enken, Magnhild Larsd'atter Steine, blev dog sittende ennu

----
419 Bind III
---
nogen år med gården. I 1791 avstod hun 2 spand til fordel for
sin eldste sønn Lars, som fikk bygselbrev på denne del 8. juni, tgl.
16. august 1791.
I 1792 blev Lein utsett til chefsgård for Verdalske dragon
kompani. Magnhild Larsdatter vedblev dog å sitte der på man
nens bygsel, og Lars brukte halvparten endel år, hvorefter han i
1800 kjøpte Hallem nordre. Siden flyttet han til Sem, som han
bygslet i 1803.
Ved en åbotsbesiktigelse, avholdt 18. september 1792, beskrives
bygningene på gården utførlig. Der var:
1) Dagligstuehuset, bestående av stue, kjøkken, fordør og lof
ter — i god stand. 2) Sengestuen, bestående av stue, kjøkken, for
dør og overlofter, liggende i linje med og tett op til dagligstuen.
3) På den annen side av dagligstuehuset og tett op til dette samt i
like linje var tilbygget bryggerhuset med avpanelt kammer og ut
bygget sval. Disse tre, i en linje stående bygninger manglet helt
bordklædning på de tre sider og var kun halvt bordklædt på vester
veggen, hvor tillike vindskiene var råtne. 4) Stabburet stod utenfor
de andre hus og var i god stand, men manglet delvis bordklædning.
5) Stall til 10 hester, og til den i like linje tilbygget en stallbod med
kjørebroer — var i god stand, men manglet for det meste bord
klædning, hvorhos man ansa det tjenligst på østre og vestre side å
opføre utskott på stolper til vogner og andre gårdsredskaper. 6)
Låven med 3 stål og 2 treskerum var i god stand, men manglet
bordklædning. Også her ansåes det tjenligst å opføre utskott på
stolper på nordre, søndre og østre side. 7) Fjøset, nemlig 2 storfe
og 1 småfefjøs, blev som forfallent kassert inntil hjellene undtagen
en tverrvegg. Å bygge nytt taksertes til 53 rdl. 1 ort 12 sk. 8) Et
vedskjul med svinehus i god stand, men manglet bordklædning.
Endelig var i det nordre og østre hjørne et stabbur og en stue;
men disse var overtallige og denne forretning uvedkommende.
Gården hadde 200 mål åkerland; der kunde avles 160 lass høi,
fødes 7—B hester, 24 naut, -40 småfe og 2 svin. Av skog var
der ikke mere enn nødvendig til bygningstømmer, brenne og gjerder.
I 1803 var gården blitt bygselledig, og ved en nu avholdt be
siktigelse skjønnedes gårdens istandsettelse å ville koste 158 rdl.
Denne besiktigelse var rekvirert av chefen for Verdalske dragon
kompani, oberstløitnant Hjort, som imidlertid ikke kom til å bo
der, da han kjøpte Stiklestad vestre. Han har dog visst reparert
husene på Lein noget; iallfall har han i 1803 fått utvist tømmer
til det i gårdens skog.
I 1810 avholdtes atter besiktigelse og fastsattes en åbotstakst
av 291 rdl. 2 ort 12 sk. 2 år efter var der besiktigelse påny, idet
rittmester Sebastian Pristrop var blitt kompanichef og skulde
overta gården. Efter en meget detaljert gjennemgåelse og beskri
velse av husene kom skjønnet til det resultat, at de fornødne repa

----
420 Bind III
---
rasjoner vilde koste den uhyre sum av 7942 rdl. 2 ort, hvilket
bragte major Kliiver til å forbeholde pågjeldende generalmajor
Michelets rett til å få besiktigelsen underkjent, da han fant det
urimelig, at dette chefskvarter, som ved nylig forut avholdte besik
tigelser med en rimelig påkostning av ca. 300 rdl. var funnet
brukbart og beboelig for en generalmajor, nu ikke skulde due for
en rittmester. Heri kan han vel ha hatt nogen rett.
Det synes av foregående, som om generalmajor Michelet har
hatt gården til bruk et par år. Om han har bodd der er vel
tvilsomt.
Sebastian Pristrop (eller Pristorph) var fodt omkring 1769,
blev fenrik å la suite ved Trondhjemske dragonregiment 1789,
titulær sekondløitnant 1792, virkelig sekondloitnant 1795, premier
løitnant 1802 og rittmester 1809.
Pristrop bodde på Lein fra 1812 til 1823. Dels brukte han vel
gården seiv, og dels forpaktet han den bort. For årene 1817 og
1818 har han i ethvert fall forpaktet den til E/lev Siv ertsen som
lottebruker på meget detaljerte betingelser. Ellev overtok besetnin
gen, som dengang bestod av 4 hester, 9 kyr, 10 okser og ungnaut,
20 sauer, 29 geiter og 2 svin. Rittmesteren skulde ha halvparten
av, hvad der avledes av korn, poteter, kålrabi og lin samt V 2 vog
smør av hver ku og 18 mark hvitost av hver voksen geit.
Fra 1823 var Rasmus Lindgård Schultz kompanichef. Han
var officerssønn, født omkring 1771, begynte som underofficer,
blev fenrik å la suite ved Trondhjemske dragonregiment 1789,
titulær sekondløitnant 1793, virkelig sekondløitnant 1796, premier
løitnant 1803, rittmester og chef for Stjørdalske kompani av sam
me regiment 1809. Da gården besiktigedes ved hans tiltredelse,
fantes hovedbygningen aldeles kassabel. Forøvrig stod de samme
bygninger som før. Åbotstaksten blev 1232 spdl. 4 ort 18 sk., og
de kasserte bygninger verdsattes til 61 spdl. 2 ort 12 sk.
Schultz bygslet i 1825 for livstid til Einar Pedersen Okkenhaug
valdet av Skogn en under gården liggende engslette Leinsvolden
i gårdens setermark på Volhaugen. Einar hadde denne, til han i
1839 kjøpte Aksnes. Senere kom han til Musumshøen.
Også i 1826 og 1828 avholdtes besiktigelse over Lein. Ved
den siste oplyses, at «alle hus var i samme dårlige forfatning
som før».
Major Coldevin fikk ved Armedepartementets resolusjon av
11. september 1827 tillatelse til å motta chefsgården uten å stå
til ansvar for åbot, medmindre samme var forårsaket ved vanrøkt.
Efter ham kom major Keilhau, og ved en besiktigelse, denne fikk
avholdt i 1832, oplyses, at «hovedbygningen er færdig at falde
ned», og at den, forsåvidt den vestre del angar «er sin ende tem-

----
421 Bind III
---
melig nær». Den verdsattes til 12 spdl. Husene på Leinsråen var
aldeles nedfalne. Der fantes kun nogen forråtnede stokker til en
verdi av 24 skilling. Endelig avholdtes en besiktigelse i 1834; da
betegnes alt som yderlig falleferdig.
Heller ikke gardsbruket synes å ha vært drevet synderlig rasjo
nelt i disse tider: I 1835 var besetningen 1 hest, 9 storfe, 1 ( » sauer,
Lein østre — gardsplassen.
Fot. E. Musum.
6 geiter og 1 svin og utseden 5% tdr. bygg, 40 3 4 tdr. havre og
18 tdr. poteter.
Den 17. mars 1836 lot Trondhjemske ridende jegerkorps går
den seige ved auksjon efter Armedepartementets ordre. Den blev
da kjøpt for 2504 spdl. av Kristen Sevaldsen Volden, som fikk
skjote 12., tgl. 17. august 1836.
Med Kristen kom en annen gren av den gamle Leinsætten inn
på gården igjen. Han var nemlig sønnesønn av Kristen Jonsen
Volden, som i 1752 overtok Volden, og hvis hustru var Marit
Sevaldsdatter, sønnedatter av lensmann Sevald Sivertsen Lein.
Kristen bragte gården i god skikk igjen. Han var en velstands
mann, før han kom til Lein, eiet således Volden, Kolstad østre og
Varslåtten, hvilke eiendommer i 1838 taksertes til henholdsvis
1400, 700 og 500 spdl. På disse gårder, som han drev under ett,
hadde han 8 hester, 34 klavebundne og 85 småfe, og utseden var
32 tdr. korn, som gav 4 fold. Under Volden var kvernbruk og
under Kolstad sagbruk. Da han var blitt eier av Lein, solgte han
efterhvert disse gårder: Volden i 1840, Varslåtten i 1842 og
Kolstad i 1845.
27


----
422 Bind III
---
Lein blev i 1838 taksert for 2400 spdl. Der kunde dengang
fodes 6—7 hester, 20—22 klavebundne og 60—70 småfe. Utseden
var 40 tdr. korn, som gav 5 fold. Kristen overtok ikke gårdens bruk
med det samme han hadde kjopt den; så sent som i 1841 sees han å
ha oprettet forpaktningskontrakt om den med Jon Jonsen Aspås.
Da Kristen var kcmmet til Lein, kan man se, at han straks har
sett til å få skikk på forskjellige
ting, som hadde fått lov til å ut
vikle sig mindre heldig under den
vekslende rekke av officerer og for
paktere, som hadde brukt gården,
mens den var chefskvarter. Således
kom han meget snart i konflikt med
naboen, rittmester Miiller på Vist,
angående veien fra denne gard til
hovedveien. Det ser ut til, at Vist
har tatt sin vei litt efter behag over
Leins jorder; når Leins opsitter en
gang iblandt ploiet den op til åker,
blev det bare kjørt utenom. Kristen
stengte den gamle vei vestenfor
gården og la en ny ostenfor, hvil
ket bragte Miiller til å anlegge sak,
som han imidlertid tapte.
Kristen foretok mange forbe
dringer på Lein, nye hus blev byg-
Kristen Sevaldsen Lein.
get og især på hovedbygningens indre er lagt meget arbeide. Sten
fjøs blev bygget; det var et av de første i bygden, på en bondegård
visstnok det allerforste, og det står ennu. Blandt eiendommelig
heter ved byggemåten kan merkes, at det ene uthus er lagt således,
at veien går tvers igjennem det. Dette er nu kun tilfellet her og på
Garnes. En vannledning til gården er visstnok også en av de
første, anlagt på nogen bondegård i Verdalen.
Lein hadde i 1865 en besetning på 6 hester, 18 storfe, 30 sauer,
16 geiter og 3 svin og en utsed på Ys td. nvete, Ys td. rug, 5
tdr. bygg, 18 tdr. havre og 17 tdr. poteter. Gården hadde 5 hus
mannsplasser, nemlig: 1. Haugmarken, 2 —3. Leinsstuen, 4. Leins
moen og 5. Leinsvolden. På disse plasser var der en samlet be
setning av 7 kyr, 19 sauer og 1 svin og en utsed på ¥2 td. bygg,
5 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 5 hester over og 2 under 3 år, 1 okse,
19 kyr, 7 ungnaut og kal ver, 40 sauer og lam, 19 geiter og kidd
og 7 svin og griser og utseden Ys td. hvete, Ya. td. rug, 6 tdr.


----
423 Bind III
---
bygg, 20 tdr. havre, Va td. havre til gronnfor, V% td. erter, 20
skålpd. gressfrø, 20 tdr. poteter og Vz mål til andre rotfrukter.
På 4 husmannsplasser var besetningen 3 kyr, 1 ungnaut, 13 sauer,
3 geiter og 3 svin og utseden 7 /i« tdr. bygg, 2% tdr. havre og
6V2 tdr. poteter.
Ved kjøpekontrakt av 21. november 1876, tgl. 2. september
1882, overdrog Kristen Lein gården med dens andel i kirkekjøpet
og rett i Kolstad seter for 4500 spdl. til sine to eldste sønner,
Sevald og Kristofer. Kontrakten inneholdt forskrivelse om kår
såvel til foreldrene som til søskendene, hvorav Jon skulde ha for
kjøpsrett under visse betingelser.
Sevald Kristensen døde ugift i 1887, og først nu blev der av
holdt delings- og skyldsetningsforretning 4., tgl. 13. oktober 1887,
hvorved gården blev delt i 2 parter, hver med en skyld av 9 dal.
3 ort 6 sk. (ny skyld mk. 19,01).

LEIN ØSTRE  Gårdsnr. 38, bruksnr. 1.


Kristofer Kristensen brukte denne part til 1893. Da kjøpte
han også den annen part og eiet nu gården samlet til 1906, da
han solgte Lein vestre til svigersønnen, Ingvald Magnussen
Tokstad .
I 1907 overdrog Kristofer Lein østre til sønnen Anton for
10 000 kr. og kår. Anton er fremdeles eier av gården.

LEIN VESTRE  Gårdsnr. 38, bruksnr. 11.
Ved Sevald Leins død i 1887 overtok broren Jon hans part
(Lein vestre). Jon døde allerede i 1891, og enken, Elen Marit
Hansdatter, brukte så eiendommen til i 1893, da Kristofer Lein
østre kjøpte den, som ovenfor nevnt.
I 1906 kjøpte Kristofers svigersønn, Ingvald Magnussen Tok
stad, gården og har den fremdeles.
Fr as kilte parter:
Hegdal, gårdsnr. 38, bruksnr. 3, er fraskilt Lein vestre ved
skyldsetningsforretning av 28. mai, tgl. 14. august 1889, og skyld
satt for 4 ort 1 sk. (ny skyld: mk. 1,58).
Vends, gårdsnr. 38, bruksnr. 4, er fraskilt Lein østre ved
skyldsetningsforretning av 28. mai, tgl. 14. august 1889, og skyld
satt for 4 ort 1 sk. (ny skyld: mk. 1,58).

----
424 Bind III
---
Disse to parter er det tidligere Råen, som blev solgt til bra
drene Esten og Jon Jonsen.
Sjøvold østre, bruksnr. 6, mk. 0.97, blev fraskilt i 1895 og solgt
til Johannes Jonsen.
Leinsmoen, bruksnr. 7, mk. 0,70, blev fraskilt i 1909 og solgt
til Ole Olaussen.
Lein vestre, sett fra vest 1918. Fot. E. Musum
Sjøvold vestre, bruksnr. 8, mk. 0,83, er også solgt til Johan
nes Jonsen.
Fiskvik, bruksnr. 9, mk. 0,63, blev i 1003 solgt til Iver Pedersen
for 1400 kr.
Haugsmarken, bruksnr. 10, mk. 0,83, blev i 1902 solgt til
Anton Pedersen Hallem for 1000 kr. Eiendommen er en gammel
husmannsplass med tillegg av 10 mål.
Leinsstuen (tidligere plass) blev i 1910 solgt til Sevald An
dreassen for 1500 kr.
Nordal er i 1909 solgt til Anton Nor dal
Leinsætten.
(De to forste ledd er usikre).
A. Siurd Landstad. Betalte landbohold for Landstad i 1592).
B. Sevald. (Eiet omkring 1600 en landskydspart i Lein).
C. Siffuer (Sivert) Sevaldsen Lein, i folketellingen av 1665
48 år gl. Bygslet Lein omkring 1646. * Marit Andersd.
Gudding, f. p. G. 1617.


----
425 Bind III
---
D 1. Ragnhild Sivertsd. Røviken, f. 1647. *
D 2. Anne Sivertsd., f. p. Lein 1650.
D 3. Sevald Sivertsen Lein, lensmann, f. p. L. 1652. * 2. juli 1678
Beret Ellingsd., f. p. Faren ovre 1660. (Se Husanætten).
E 1. Marit Sevaldsd., f. p. Lein 1679, f 1708. * 1706 Jon Kri
stensen Stiklestad ovre. Han * -') 1700 Karen Nilsd.
Grundan.
E 2. Sivert Sevaldsen, f. 1681, f 1682.
E 3. Elling Sevaldsen, f. 1684.
E 4. Sevald Sevaldsen Stiklestad ostre, f. 1687, f 1734. * 1712
Beret Olsd. Stiklestad, f 1762, 73 år gl. Hun •■) 1737
Anders Larssen Breding, Stiklestad. Se Bredingsætten.
F 1. Sevald Sevaldsen Kråg, f. p. Stiklestad 1713. * 1735
Maria Olsd. Leirfald, f. p. L. 1712, f P- Kråg 1760.
G 1. Sevald Sevaldsen, f. p. Mo 1736.
G 2. Ole Sevaldsen, f. p. Øren 1744.
G 3. Anders Sevaldsen, f. p. Aksnes 1756.
G 4. Inger Sevaldsd., f. p. Leirfald 1741.
F 2. Ole Sevaldsen Leirfald vestre, lensmann, f. p. Stikle-
stad 1715. * 1740 Beret Pedersd. By, hans tre-
menning.
Gl. Peder Olsen Grevskot eller Leirfald, f. p. Mo
1747, overtok Leirfald 1701, f smst. 1812.
* 1770 Marit Olsd. Næs, f. p. Næs ostre 1748,
t som kårenke p. Leirfald 1844.
H l.Ole Pedersen Leirfald vestre, f. c. 1773, f
p. L. 1862. * 1803 Guru Olsd. Næs, hans
søskenbarn.
I 1. Peder Olsen Leirfald vestre, f. p. L.
1815, ugift.
I 2. Elling Olsen Leirfald, f. p. L. 1818, f
1867, ugift.
13. Beret Marta Olsd. Leirfald, f. p. L
1804.
14. Marit Olsd. Leirfald, f. p. L. 1807, f
1869, ugift.
15. Beret Olsd. Leirfald, f. p. L. 1812, f
1893, ugift.
I 6. Guruanna Olsd. Leirfald, f. p. L. 1820.
* 1871 Peder Ellingsen Leirfald, f. p.
17. Marta Olsd. Leirfald, f. p. L. 1805,
1897, ugift.


----
426 Bind III
---
Sevald Pedersen Haga sondre eller Hammelen. * l ) 1803 Eli
Olsd. Høilo, f. p. H. 1773, f 1820. * *) 1820 Pauline Andersd.
Haga, f. p. Sissellien 1795.
I 1. Ole Sevaldsen Haga, Ekren, kirkesanger i Vuku, f. p. Len
nes 1805, fP- Ekren 1871. *') 1831 Guruanna Ellingsd.
Melby, f. p. M. 1808, t 1848, dtr. av Elling Olsen Melby
og h. Guru Pedersd. (Se Næsætten). **) 1851 Beret
Tomasd., f. p. Norberg 1801, f 1885, dtr. av Tomas Ei
narsen N. og h. Anne og enke efter Halvor Jakobsen
Kråg.
J 1. Sevald Olsen Haga, lærer, f. 1839.
J 2. Elling Olsen Haga, Ekren, f. 1835, t 1869. * 1862
Johanna Maria Halvorsd., f. 1836.
K l.Ole Bernhard Ellingsen, f. 1863.
K 2. Hanna Sofie Ellingsd., f. 1865.
K 3. Anna Konstance Ellingsd., f. 1867.
12. Marit Sevaldsd., f. p. Lennes 1807. * 1835 Ole Andosen
Risan, f. p. Landfaldvald 1802, f 1864 p. Risan. (Se
Risan).
I 3. Elling Sevaldsen, f. p. Haga søndre 1821, f 1873. * 1842.
I 4. Anne Sevaldsd., f. p. Haga søndre 1823, f 1889. * 1846.
I 5. Peder Sevaldsen, f. p. Haga søndre 1825.
I 6. Andreas Sevaldsen Melbygraven, f. p. Haga søndre 1828.
* 1854 Ingeborg Rasmusd., f. p. Hellan 1830, t 1893 i
skredet.
J 1. Sevald Andreassen, f. 1855.
J 2. Ingeborg Anna Andreasd., f. 1863.
J 3. Grete Oline Andreasd., f. 1869.
J 4. Ragnhild Pauline Andreasd., f. 1872, f 1893 i skredet
Ole Pedersen Leirfald, kjøpte Kålen i 1815.
Peder Pedersen Leirfald, f. 1793. * 1817 Ingeborg Ellingsd.
Valstad. Hun * 2 ) 1843.
I 1. Peder Pedersen, f. p. Risan 1828. * 1850.
12. Elling Pedersen, f. 1830.
13. Beret Pedersd., f. p. Leirfald 1822. Flyttet til Stjordalen
1874. * 1848.
Beret Pedersd., f. p. Leirfald 1771. * Johannes Haga.
I 1. Marta Johannesd. * Johannes Jonsen Haga.
Guru Pedersd. Melby, f 1833, 53 år gl. * ') 1801 Elling Olsen
Melby, enkemann, f. p. Næs 1751, f 1812 *-) 1813 Peder
Anderssen (Gustad) Melby. * :l ) Mikal Hanssen.
I 1. Ole Ellingsen Melby, f. p. M. 1802, t som kårmann smst.
1886. * 1834 Beret Andersd. Stiklestad, f. p. S. 1808,
f p. Holme 1896. Ingen barn.

----
427 Bind III
---
12. Sirianna Ellingsd., f. p. Melby 1806. * x ) 1835 Lars
Anderssen Stiklestad østre. (Se nedenfor). * 2 ) 1842
Arnt Anderssen Stiklestad, enkemann, f. p. Holmen
1806, f p. Stiklestad 1852.
13. Guruanna Ellingsd., f. p. Melby 1808, f P- Ekren
1843. * 1831 Ole Sevaldsen Haga på Ekren, kirke-
sanger. (Se ovenfor).
14. Marta Ellingsd., f. p. Melby 1810, f p. Fæby 1862.
* 1829 Ole Eggen.
15. Elenanna Pedersd., f. p. Melby 1814. •*) 1833 Erik
Levring Melby, f. p. Overholmen 1799, f P- Melby
1844. * 2 ) 1848 Teodor Toresen Melby.
H 7. Marit Pedersd., f. c. 1784. Ugift.
H 8. Karen Pedersd., f. c. 1787. * Elling Larssen Leirfald-
kålen østre. (Se Valstad).
Ole Olsen Stiklestad, f. p. Mo 1749, t 1792. * 1770 Marit
Andersd. Stiklestad, f 1828, 90 år gl. Enke efter Anders Lars
sen Stiklestad, med hvem * 1762.
H 1. Anders Olsen Stiklestad østre, f. p. S. 1771. * 1802 Be-
ret Larsd. Eklo søndre.
I 1. Lars Anderssen Stiklestad østre, f. p. S- 1805, f 1840.
* 1834 Sirianna Ellingsd. Melby. (Se ovenfor).
J 1. Guruanna Larsd. S., f. 1834. * Ole Olsen Næs
østre. (Se Næsætten).
J 2. Beret Larsd. Stiklestad, f. 1836, f 1918. * Ole
Larssen Gudding. Gårdbruker på Melby.
K 1. Birgitte Olsd. Melby, f. 1861, f 1908. * Jo
hannes Skjørdal, f. 1847, f 1906. Gårdbr.
p. Hallan.
LI. Tormod Johannessen S., f. 1897, f
1918.
L 2. Ole Johannessen S.
K 2. Lars Olsen Melby, f. 1863, ugift
J 3. Anne Larsd. Stiklestad, f. 1838, f 1915. * 1860
Nikolai Kristiansen Moksnes, f. p. Frosta 1821,
f 1921, lOOV2 år gl. Gårdbr. p. Stiklestad mellem.
K 1. Anna Nikolaid. Moksnes, f. 1860. * Martin
Pedersen Landfald, f. 1860. Herredskas-
serer.
LI. August Martinsen Landfald, f. 1892.
I U. S. A.
L 2. Paulus Martinsen L., f. 1894, f 1920.
L 3. Kåre Martinsen L., f. 1896. Kasserer i
Værdalens sparebank.

----
428 Bind III
---
L 4. Marie Martinsd. L., f. 18Q8. * 1926 lærer Kvåle,
Namsos.
K 2. Sofie Nikolaid. Moksnes, f. 1893. I U. S. A.
K 3. August Nikolaisen Moksnes, f. 1895. Lærer ved Kri-
stiania folkeskole. *
K 4. Gustava Nikolaid. Moksnes, f. 1867. I U. S. A. *
K 5. Nikolai Nikolaisen Moksnes, f. 1870. * Anna Olsen,
Rindleret.
LI. Aslaug. L 2. Magnus. L 3. Kari, f 1918. L 4.
Gunnar. L 5. Helga. L 6. Svanhild. L 7. Dagny.
K 6. Marie Nikolaid. Moksnes, f. 1880. * Ole Mikalsen
Kålen, f. 1881. Gårdbruker på Ekle. (Se Leklems
ætten).
J 4. Liva Larsd. Stiklestad, f. 1840. *1862 Johannes Sivertsen
Borgen, f. 1824, f 1912. Gårdbruker på Stiklestad ostre
K 1. Laura Johannesd., f. 1865, f 1914. * 1888 Sefanias
Torgersen Hof stad ovre, f. 1856. Gårdbruker på Stik
lestad ostre.
L 1. Johan Sefaniassen Hofstad, f. 1889. * 1915 Ida
Johansd. Skavhug, Lyng, f. 18 C >5.
Ml. Jenny, f. 1915. M 2. Svend, f. 1916. M 3.
Jens, f. 1918. M 4. Ruth, f. 1021. M 5. Marit f.
1922.
L 2. Marie Sefaniasd., f. 1890.
L 3. Trygve Sefaniassen Hofstad, f. 1893. * Marie
Johansd. Skavhug.
M 1. Sigmund Trygvesen, f. 1922.
L 4. Signe Sefaniasd., f. 1895. * 1920 Ingmar Johan
sen Skavhug. Gårdbruker på Lyng.
M 1. Laura Sofie, f. 1922.
L 5. Gudrun Sefaniasd., f. 19C0.
L 6. Sofus Sefaniassen Hofstad, f. 1906.
K 2-Petra Johannesd. Borgen p. Stiklestad, f. 1869.
Marie Andersd. Stiklestad, f. p. S. 1803, f 1868. * 1827 Jo
hannes Ottersen Minsås, f. 1800, t 1850.
J 1. Jakob Johannessen Minsås, f. 1828, f 1849.
J 2. Anne Birgitte Johannesd. M., f. 1827, f 1914. * 1851
Olaus Ellevsen Holme nordre, f. 1823, f 1916.
Kl. Johannes Olaussen Holme nordre, f. 1852. Overtok
H. 1891. * 1894 Randi Ingebrigtsd. Lund, f. 1868,
t 1929.
K 2. Edin Olaussen Holme, f. 1853. Reiste til U. S. A. 18
år gl. * 1888 Karen Krogstad fra Trondhjem.

----
429 Bind III
---
L 1. Bertilde Amalie Edinsd., f. 1888. * 1914
Peder G. Wamsæter, f. 1885. Meieri-
bestyrer i Gjerdrum.
M l.Gerd Pedersd. W., f. 1915.
L 2. Olav Juan Edinsen, f. 1890. * i U. S. A.
K 3. Martin Jakob Olaussen Holme, f. 1856, +
K 4. Marie Sofie Olausd. Holme, f. 1858. Lærer-
inneeksamen fra Namsos 1880. Blev i 1883
den først ansatte lærerinne i Værdalen og
virket som sådan i 28 år.
K 5. Ole Albert Olaussen, f. 1860, t 1870.
K 6. Anton Marius Olaussen Holme, f. 1862,
p. Holme 1919. Ugift. Snekker. Var i Stock
holm 2 år, i U. S. A. 6 år. Opsynsbetjent
ved Akershus og Bodsfengslet 15 år.
K 7. Edvard Ludvig Olaussen Holme, Veie i
Skogn, f. 1865. Kjøpte V. i 1892 og bodde
der i 20 år. Bygget i 1915 ved Skogn sta
sjon. * ') 1891 Anna Jonasd. Veie, Skogn,
f. 1865, f 1899- * 2 ) 1904 Karen Einarsd.
Håve, Skogn, f. 1880, f 1912.
LI. Aslaug Otilie Ludvigsd., f. 1892. *
1916 Ingvald Groven, Bjørnor, foto
graf, f. 1887. Drev forretning i Skogn-
Flyttet i 1927 til Namsos.
Ml. Ester Ingvaldsd. G., f. 1917.
M 2. Gunnar Ingvaldsen G., f. 1920.
M 3. Aud Ingvaldsd. G., f. 1921.
M 4. Inge Ingvaldsen G-, f. 1923.
L 2. Ingrid Ludvigsd. Holme, f. 1894. *
L 3. Leiv Arnold Ludvigsen Holme, f. 189 v S
* 1926 Sigrun S. Tolstad, f. 1900.
L 4. Oddbjørg Ludvigsd., f. 1905.
L 5. Anna Ludvigsd., f. 1906.
L 6. Erling Ludvigsen, f. 1908.
L 7. Klara Ludvigsd., f. 1910.
L 8. Johannes Ludvigsen, f. 1912.
K 8. Anna Charlotte Olausd. Holme, f. 1868.
H 2. Ole Olsen Lunden, f. p. Stiklestad 1775.
H 3. Beret Olsd. Stiklestad, f. p. S. 1772. * 1799 Iver Sevald
sen By, hennes søskenbarn. Se nedenfor.
Sevald Olsen By, f. p. Mo 1744. * 1773 Ingeborg Jonsd. B\


----
430 Bind III
---
f. p. By 1741. Enke efter Iver Jonsen By, med hvem *
1769.
H l.lver Sevaldsen By, f. p. By 1774. Overtok By 1807. *
1799 Beret Olsd. Stiklestad, hans søskenbarn, f. 1772.
I 1. Beret Iversd., f. p. Øgstad 1800.
I 2. Sevald Iversen Hallemsvolden, f. p. Øgstad 1805, +
1892. * 1840 Anne Johansd. Hallem, f. i Henning
1804, f 1887.
H 2. Eli (dbt. Ellen) Sevaldsd., f. 1780. * 1803 Jon Jonsen
Landstad. (Se nedenfor).
H 3. Ole Sevaldsen By eller Flåtten, f. p. By 1776. Bygslet By
vestre av faren i 1790 og hadde den en kort tid. * 1800
Beret Ellingsd. Valstad, hans søskenbarn. (Se nedenfor).
I 1. Ingeborg Olsd., f. p. By 1801. * 1837.
I 2. Elaus Olsen, f. p. Flåtten 1803.
I 3. Beret Olsd., f. p. Flåtten 1809.
14. Sevald Olsen, f. p. Flåtten 1812, f 1896. * 1848. •
Halvor Olsen Hegstad, lensmann, f. 1750, f 1831. * 1780
Anne Jakobsd. Lyng, hans tremenning. (Se nedenfor).
H 1. Johannes Halvorsen Lyng mellem vestre, f. p. Leirfald
1780, f som kårmann på Lyng 1850. * 1809 Anne Sofie
Olsd. Lyng.
I 1. Kirsten Johannesd., f. p. Lyng 1816. * 1850.
I 2. Halvor Johannessen Levring vestre, f. p. Lyng 1819,
f p. Levring 1889. •* 1847 Inger Olsd., enke, f. p.
Holmen øvre 1797, f P- Levring 1871. Dtr. av Ole
Jeremiassen Holmen og enke efter Ole Olsen Faren,
med hvem * 1833. * 2 ) 1879.
H 2. Ole Halvorsen Hegstad, f. p. H. 1782.
H 3. Beret Halvorsd-, f. p. Hegstad 1784, f 1843. * 1805 Ole
Olsen Faren nedre. (Se Nedre Fårenætten).
H 4. Beret Marta Halvorsd., f. p. Hegstad 1795, f 1876. *
1822 Ole Olsen Næs østre, f. 1792, f 1849. (Se Næs
ætten).
H 5. Anne Halvorsd., f. p. Hegstad 1787, f 1862. * 1832 El-
lev Anderssen Faren øvre, f. 1802. Han * 2 ) Oline Olsd.
Faren nedre, f. 1835. (Se Fårenætten).
H 6. Marta Halvorsd., f. p. Hegstad 1790.
Elling Olsen Fæby, f. p. Leirfald 1757, f p. Fæby 1838. *
1788 Beret Olsd. Steine nordre, hans tremenning, f. p. S. 1760.
Hl. Beret Ellingsd. Øgstad, f. p. Fæby 1795, f P- Hallem
1879. * ') 1816 Ole Ellevsen Lundskin, enkemann, f
1817. * -) 1819 Anders Anderssen Øgstad eller Grun
dan, enkemann, f. p. Stiklestad.

----
431 Bind III
---
I l.Oliva (dbt. Olava) Olsd., f. p. Lundskin 1817.
* 1837 Ole Ingebrigtsen Sehm, Hallem.
I 2. Gunhild Andersd. Øgstad, f. p. 0. 1821, t smst.
1875. * 1855 Nils Olsen (Valstad) Øgstad, f. p.
Valstad 1823. (Sonn av Ole Nilssen Valstad fra
Øie i Melhus og h. Sara Pedersd. Rosvold).
J 1. Ole Andreas Nilssen Øgstad, smed, f. 1855,
f 1008. * Ingeborg Johsd. Rosvold, f. 1864.
J 2. Beret Marta Nilsd., f. 1857. * Kristian Fisk-
nes, Bakaunet.
J 3. Lovise Nilsd., f. 1863. * Peder Skultbak.
H 2. Beret Ellingsd., f. p. Fæby 1792.
H 3. Anne Ellingsd., f. p. Fæby 1797. * 1823 Jakob Erts
ås, lensmann i Stod, f. p. Inderoen.
H4.01e Ellingsen Østvold, f. p. Fæby 1789, t som kår
mann smst. 1854. * 1918 Inger Bårdsd. Østvold,
enke, f. p. Åkerhus 1782, f P- Østvold 1837.
I 1 Peder Olsen, f. p. Østvold 1818, t 1885. * 1854.
I 2. Elling Olsen, f. p. Østvold 1825, f 1885. * 1846
Anne Sevaldsd. Haga, f. p. H. 1823, f 1889.
Jl.Ole Ellingsen, f. 1846, åndssvak.
J 2. Sofie Ellingsd., f. 1863.
F 3 Baro Sevaldsen Leirfald østre, f. p. Stiklestad 1732, f P- Leir
fald 1794. * ') 1756 Marit Eriksd. Sanden, f. p. S. 1731, t P-
Leirfald 1773. * 2 ) 1774 Sigrid Amundsd. Gudding, f. 1740.
Gl.Sevald Barosen Leirfald, f. p. L. 1768. * 1794 Kari
Iversd. By, f. p. By 1769.
H 1. Marit Sevaldsd., f. p. Leirfald 1797.
G 2. Beret Barosd., f. p. Mo 1757.
G 3. Mali Barosd., f. c. 1763. * 1792 Lars Ingebrigtsen År
stad, f. p. Halset 1756.
Hl. Baro Larssen, f. p. Årstad 1797. * 1818 Marta
Jakobsd. Auskin, f. p. Auskin 1794.
G 4. Børrild Barosd., f. p. Mo 1764.
F 4- Elling Sevaldsen Valstad, f. p. Stiklestad 1722, f P- Valstad
1782. * ') 1749 Susanna Ågesd. Valstad, t P- V. 1776, 97 år
gl. Enke efter Ole Sivertsen V. og Jon Jonsen V. * L> ) 1777
Beret Halvorsd. Lunden.
G 1. Beret Ellingsd., f. p. Valstad 1779. * 1800 Ole Sevaldsen
Flåtten, f. p. By 1776. (Se ovenfor).
G 2. Susanna Ellingsd., f. p. Valstad 1781.
F 5- Beret Sevaldsd., f. p. Stiklestad 1717. * 1740 Johannes Olsen
Fæby, korporal. Han * ■) 1751 Beret Olsd.

----
432 Bind III
---
Gl.Beret Maria Johannesd.
Børrild Sevaldsd., f. p. Stiklestad 1720. * 1741 Elias Olsen
Østvold, lensmann. (Se Østvoldætten).
Anne Sevaldsd. Stiklestad, f. p. S. 1725.
Marit Sevaldsd. Volden, f. p. Stiklestad 1729. **) 1752 Kri
sten Jonsen Volden, f. p. V. 1715. •■) 1791 Ole Iversen
Haugan, f. c. 1751.
G 1. Mali Kristensd., f. p. Volden 1757.
G 2. Jon Kristensen, f. p. Volden 1763.
G 3. Beret Kristensd., f. p. Volden 1765.
G 4. Sevald Kristensen Volden, f. p. V. 1760. * 1787 Inge
borg Nilsd. Grundan vestre, hans tremenning, f p G
1754.
H 1. Marta Sevaldsd., f. p. Volden 1794.
H 2. Kristen Sevaldsen Lein, f. p. Volden 1789, f som
kårmann p. Lein 1882. * a ) 1822 Beret Kristofersd.
Steine, f. p. Holmen nedre 1800, t p. Lein 1879.
* l ) 1817 Marit Sivertsd. Flyum, f. p. Prestgård
1790, f 1819.
I 1. Marta Kristensd. Lein, f. p. Volden 1818, f 1895.
Ugift.
I 2. Marit Kristensd. Lein, f. p. Volden 1825, f 1877.
I 3- Sevald Kristensen Lein, f. p. Volden 1827, f P
Levanger sykehus 1887. Ugift.
14. Ingeborg Anna Kristensd. Lein, f. p. Volden
1829, f 1868. Ugift.
I 5. Kristofer Kristensen Lein, f. 1830. * Karen Anna
Anfinsd., f. 1850.
Jl.Berntine Kristofersd. Lein, f. 1882. * Ing
vald Magnussen Tokstad, Lein vestre.
K 1. Karl, f. 1907. K 2. Arne, f. 1909. K 3.
J 2. Inga Kristofersd., f. 1883.
J 3. Kristian Kristofersen, f. 1886, f un g-
J 4. Anton Kristofersen Lein, f. 1889. * Marta
Martinusd. Halset.
Kl. Kari, f. 1921. K 2. Kristofer, f. 1923.
K 3. Martinus, f. 1926.
J 5. Kristian Kristofersen Lein, f. 1894. * Juli-
ane Hans-Petersd. Minsås, f. 1894.
K 1. Bergljot, f. 1923. K 2-3. Knut og Hans,
tvillinger, f. 1924. K 4. Arnfin, f. 1927.


----
433 Bind III
---
I 6. Lars Kristensen Lein, f. p. Volden 1823.
I 7. Maren Kristensd. Lein, f. p. Volden 1835.
* 1877 Johannes Pedersen Skjorholmen,
enkemann, f. p. Hesgreien 1828, f p. Skjør
holmen 1880, sønn av Peder Jonassen H.
og h. Anne Johannesd. Ingen barn.
I 8. Johannes Kristensen.
I 9. Kristiane Kristensd. *Jon Flyum. Ingen barn
110. Anne Kristensd., f. c 1840.
111. Jon Kristensen Lein vestre, f. p. L. 1844,
t smst. 1891. * 1891 Elen Marie Hansd.
J 1. Kristen Jonsen Lein, f. p. Lein 1801.
* 1020 Aslaug Ingebjorg Jensd. Lun-
K 2. Jon, f. p. Røra 1025
E 5. Sivert Sevaldsen Lein, f. og f 1688.
E 6. Anne Sevaldsd., f P- Lein 1606.
E 7. Kirsten Sevaldsd., f. p. Lein 1605, f 1737. * 1716 Ole Nilsen
Vist, f 1740, 50 år gl., kjøpte V. 1792. Han * 8 ) 1739 Anne
Ellingsd. Faren, f 1740, 31 år gl., (kgl. bevilling til ekteska-
pet). Se Vistætten.
E 8. Ragnhild Sevaldsd. Lein, f. p. L. 1607. * 1710 Jens Pedersen
Jermstad øvre, f. c. l#Bo, t 1756, 70 år gl. (Se Jermstadætten).
E 9. Anne Sevaldsd. Lein, f. p. L. 1701, t 1745. * 1723 Anders
Jonsen Halset, Lein, f. p. Halset 1699, t P- Lein 1755.
F 1. Johannes Anderssen Lein, f. 1730, f 1788. * 1755 Magn
hild Larsd. Steine nordre, f. 1727, f 1803.
Gl. Lars Johannessen Sem, f. p. Lein 1766. * 1701
Marta Ellingsd, Auskin, f. p. A. 1758.
H 1. Magnhild Larsd. Sem. * 1816 Haldo Andersen
Myr, Sem, f. p. Åkerhus 1700. (Se Åkerhusætten)
H 2. Siri Larsd. Sem, f. p. Lein 1706, f som kårkone
p. Holme 1886. * 1821 Ellev Anderssen Holme,
enkemann, f. 1750, f 1841. (Se nedenfor).
H 3. Anne Larsd. Sem, f. p. Lein 1707, f 1834.
* 1826 Ole Toresen Vist, f. p. Hof stad 1701, f
p. Vist 1877. Han * 2 ) 1836 Ragnhild Pedersd.
Ostvold. (Se Ovre Vistætten )■
G 2. Elling Johannessen Lein, f. p. L 1768.
G 3. Anders Johannessen Lein, Skrove søndre, f. p. Lein
1775. * 1700 Marit Gundbjørnsd. Skrove, f. p. Fa
ren 1767, enke efter Jonas Pedersen Skrove. (Se
Fårenætten).


----
434 Bind III
---
Hl. Magnhild Andersd. Skrove, f. p. S. 1800. * x ) 1822
Bård Gundersen Sende, f. p. S. 1794, f p. Skrove
1841. *-') 1845.
H 2. Kirsti Andersd. Skrove, f. p. S. 1802, f p. Huseby
1841. * 1828 Knut Johannessen Huseby, f. p. Husan
1799, f p. Huseby 1873. (Se Husanætten).
H 3. Ingeborg Andersd. Skrove, f. p. S. 1805, f P- Hes
greien 1890. * 1829 Elling Johannessen Hesgreien,
f. p. Huseby 1794, f p. Hesgreien 1872. (Se Husan
ætten).
H 4. Johannes Anderssen Aksnes, f. p. Skrove 1808, f P-
Aksnes 1856. *') 1841. * 2 ) 1853 Ingeborg Anna
Arntsd., f. 1826, dtr. av Arnt Larssen Fleskhusvald
og h. Marta Johannesd. Hun * ■) 1857 Tore Jakob
sen Skrove (Nordset).
I 1. Anne Johannesd., f. 1854.
H 5. Anne Andersd. Skrove, f. p. S. 1810, f p. Eklo 1843.
* 1837 Halvor Pedersen Eklo, f. p. E. 1808, f 1883.
H 6. Jonas Anderssen Skrove, f. p. S. 1812, f 1847. *
1835 Sirianna Olsd. Musum, f. p. M. 1809, f P-
Huseby 1894, dtr. av Ole Sivertsen M. og h. Inge
borg Andersd. Hun * 2 ) 1856 Knut Johannessen
Huseby. (Se Husanætten).
I 1. Marta Jonasd., f. 1835, f 1877. * 1858.
I 2. Ole Jonassen, f. p. Musum 1838.
I 3. Anders Jonassen, f. 1840.
H 7. Gundbjørn Anderssen, f. p. Skrove 1814, f 1815.
HB. Anders Anderssen Skrove, f. p. S. 1815, t smst.
1896. * 1841 Anne Olsd. Faren, f. p. F. 1812, f P-
Skrove 1875, dtr. av Ole Olsen Faren og h. Beret
Halvorsd.
I 1. Anders Anderssen Skrove, f. 1851. *
I 2. Beret Marta Andersd., f. 1849.
G 4. Anne Johannesd. Lein, f. p. L. 1756. * 1778 Jens Olsen
Lennes, Rosvold, f. p. Lennes 1754. (Se Lennesætten).
G 5. Beret Johannesd. Lein, f. p. L. 1757.
Sevald Anderssen Stiklestad nordre, f. p. Lein 1733, f P-
Stiklestad 1776. •*) Karen Jonsd. Stiklestad nordre, f. p.
Forbregd 1706, f P- Stiklestad 1771, enke efter Ingebrigt
Ellingsen Faren, Stiklestad. * L> ) 1771 Elen Jonsd. Hegre.
Hun * 2 ) 1777 Ole Ellevsen Halset.
Gl. Karen Sevaldsd., f. p. Stiklestad 1772.
G 2. Anne Sevaldsd., f. p. Stiklestad 1774. * *) 1795 Åge Ja
kobsen Lyng, hennes søskenbarn, f. p. Lyng 1762, f smst.

----
435 Bind III
---
1808. * 2 ) 1808 Ole Anderssen Stiklestad øvre, Lyng,
enkemann, f. p. Stuskin vestre 1760, f P- Lyng søndre
1810. * :i ) 1812 Elias Ottesen Balgård, kirkesanger.
H I. 1 Marta Ågesd. Lyng, f. p. L. 1797, t P- Lyngshol
men 1884. * 1824 Lars Andresen Rinnan eller Kråg.
I I.Åge Larssen Lyngsholmen, f. 1830, t 1913.
* Guruanna Pedersd. Stubbe, f. 1828, t 1901.
Da Lyngsholmen blev ødelagt i skredet 1893,
kjøpte de et jordstykke av Salthammer i Frol
og kalte også sitt nye hjem Holmen.
Jl.Lars Ågesen, f. 1862, f 1903. Reiste til
U. S- A.
J 2. Peter Ågesen Holmen, f. 1865. * Anne
Olsd., f. 1876.
Kl. Gunnar Petersen Holmen, f. 1910.
J 3. Anne Marta Ågesd., f. 1867, f 1890, ugift.
12. Karen Maria Larsd., f. c. 1825, t 1880. * Se
fanias Baglmo, f c - 1873. De var bosatt i Grøn
lien, en part av Salthammer.
Jl.Elen Anna Sefaniasd., f. 1855, t 1895.
* Anton Olaussen Grønli, f. 1855, land-
handler i Grønlien.
K 1-Olav G. K 2. Alfred G. K 3. Karl G.
K 4. Sefanias G.
J 2. Laurits Sefaniassen Grønli. Reiste uten
lands, antas nu å bo i Porsgrund som
hotellvert.
H 2. 1 Anne Ågesd. Lyng, f. p. L. 1799, f P- Østgård 1883.
* 1839 Tore Iversen Østgård, lærer, f. p. 0. 1807,
t som kårmann smst. 1886. Ingen barn.
H 3. 1 Jakob Ågesen, f. og t P- Lyng 1802.
H 4. I Sevald Andreas Ågesen, f. p. Lyng 1804, t 1805.
H5/Ole Andreas Ågesen, f. p. Lyng 1806, t 1807.
H 6. 2 Åge Olsen, f. p. Lyng 1810.
H 7. :i Elling Eliassen, f. og f 1813.
H 8. 3 Ole Eliassen Lyng, f. p. L. 1815, t smst. 1889, fan
tes død av slagtilfelle på veikanten nedenfor Lyng.
* 1852 Marit Jensd. Hellan, f. p. H. 1823, dtr. av
Jens Paulsen H. og h. Sirianna Ottesd.
I 1. Elias Annæus Olsen Næs, f. p. Lyng 1852. *
Laura Olsd. Næs, f. p. N. 1863. (Se Næs
ætten).
12. Ole Martin Olsen Næs, f. 1857.
I 3. Maren Anna Olsd., f. 1861.
Anderssen Auglen, f. p. Lein 1735, f P- Auglen 1768.
F 3. Jon

----
436 Bind III
---
* 1760 Beret Olsd. Næs, f. p. N. 1738. Hun * 2 )
1769 Elias Olsen Høen. (Se Hallanætten).
Gl. Anne Jonsd., f. p. Lyngåsen 1762.
G 2. Beret Jonsd., f. p. Lyngåsen 1764.
G 3. Jonetta Jonsd., f. p. Auglen 1768.
F 4. Marit Andersd. Lein, f. p. L. 1724, f P- Vestgrundan
1802. * 1747 Nils Olsen Vestgrundan, hennes tre
menning, f. p. Stiklestad vestre 1714, f 1794. (Se
Vestgrundanætten).
F 5. Beret Andersd. Lein, f. p. L. 1726, f P- Steine 1803.
* 1751 Ole Larssen Steine nordre, f. p. S. 1720, f
smst. 1782. (Se Garnesætten).
F 6. Anne Andersd. Lein, f. p. L. 1728, f 1805. * 1752
Jakob Olsen Lyng, sersjant, f. p. L. 1728, f smst.
1804. (Se Lyngsætten).
F 7. Jonas Anderssen, f. p. Lein 1730.
F 8- Elling Anderssen, f. og f p. Lein 1737.
F 9. Elling Anderssen, f. og f P- Lein 1739.
Flo.Anders Anderssen, f. p. Lein 1741.
Marit Sivertsd. Lein, f. p. L. 1655, f P- Hesgreien 1705.
* Lars Olsen Hesgreien, f 1702.
E 1. Lars Larssen Hesgreien, Mære. *
F l.Marta Larsd. Mære, f P- Gjelvold i Sparbu 1773,
68 år gl. * Erik Simonsen Hustad, Trones, f. c. 1696,
t p. Gjelvold 1773, 77 år gl. (Se Tronesætten).
Kirsten Sivertsd. Lein, f. p. L. 1657, f 1695. * Ole Olsen
Leirfald, f 1724, 78 år gl. Han * 2 ) 1706 Inger Bårdsd.
Buran.
El. Ole Olsen Leklem, fP- L- 1733, 52 år gl. *') Karen(?),
t 1728, 76 år gl. * 2 ) 1729 Siri Bårdsd. Svinhammer.
E 2. Sivert Olsen, f. c. 1685.
E 3. Sevald Olsen (Hesgreivald?).
E 4. Marit Olsd. Hesgreien, f p. Vist 1766, 88 år gl. **)
Lars? * 2 ) 1705 Peder Olsen Husan, Hesgreien, f 1735,
58 år gl. * :i ) 1736 Lars Ellingsen Bunes, Hesgreien.
F I. 1 Ole Larssen Minsås nordre, t P- M. 1765, 66 år gl.
* *) 1723 Guru Halvorsd. Minsås nordre, f P- M.
1750, 64 år gl. * 2 ) 1750 Gjertrud Haldosd. Lynum.
Hun * 2 ) 1766 Jon Anderssen Storvuku.
G 1. Haldo Olsen Minsås, korporal, f. p. M. 1753.
G 2. Guru Olsd. Minsås, f. p. M. 1754. * \) Søren
Jørgensen Holte. * ') Johannes Pedersen Rend
um, enkemann. (Se P. Gevik: Slektsbeskrivelse.
Holthe-slekten).

----
437 Bind III
---
Peder Olaus Johannessen Holthe, f. 1796, t 1867. * Anne
Marta Nilsd. Lynum, f. 1799.
I 1. Johannes Peder-Olaussen, f. 1824, f 1894. * Anne Marta
Henriksd. Jorås, f. 1824, f 1901. Ingen barn.
I 2. Guruanna Peder-Olausd. Holthe. * Kristian Larssen Fal-
stad. (Se Flyanætten).
13. Nelius Peder-Olaussen Holthe. *') Johanna Rendum.
* 2 ) Sofie Brusveet.
J 1 ' Teile Neliusd. Holthe. * Andreas Moksnes.
Kl. Annette M. —K 2. Nelius M. —K 3. Hildur M.
K 4. Alfred M. — K 5. Trygve M. —
K 6. Sverre Moksnes, f. 1882. * Anna Holundmo,
f. 1893.
L 1. Aud Johanne, f. 1919. — L 2. Liv Synnøve,
f. 1921. — L 3. Odd Vilhelm, f. 1922. —
L 4. Dag Torfin, f. 1924.
K 7. Aslaug Moksnes. * tannlæge Amdahl. 2 barn.
J 2. 2 Johanna Neliusd. Holthe. * Laurits Hammer, Åsen.
2 barn. Utvandret.
J 3- 2 Emma Neliusd. Holthe. * Peder Nilsson. 1 barn.
Utvandret.
J 4. 2 Peder Olaus Neliussen Holthe. * Anna Lorentsd.
By. 2 barn. Utvandret.
J 5. 2 Anton Neliussen Holthe, ugift. Utvandret.
14 Baroline Peder-Olausd. Holthe, f. 1828, f 1878. * Ben
jamin Henriksen Jørås, f. 1820, f 1891.
Jl. Kristine Benjaminsd. Jørås. * Oluf Olsen Kjølen.
3 barn.
J 2. Anne Marta Benjaminsd. Jørås. * Bertram Olsen
Bølling, Sparbu:
J 3. Polla Benjaminsd. Jørås. * Nils Lorentsen By.
Kl.Levi. — K 2. Baroline. — K 3. Nelly. — K 4
Fridtjov.
J 4. Berntine Benjaminsd. Jørås, f. 1863, f 1878.
J 5. Barbara Benjaminsd. Jørås, f. 1866. * Fredrik Grøn
bech, Oslo, fattigforstander. Ingen barn.
J 6. Herman Benjaminsen Jørås, f ung.
15. Paul Andreas Peder-Olaussen Holthe, + 1908. * 2 ) 1887
Marie Nikolaid. Rømul, Verran, f. 1859.
J 1. Maren Paulsd. Holthe, f. 1889. * 1917 Anders Ro-
senlund, Levanger, sersjant, f. 1889.
K 1. Erling, f. 1918. — K 2. Paul Andreas, f. 1920. —
K 3. Vilhelm Strøm, f. 1922.
28

----
438 Bind III
---
Mette Peder-Olausd. Holthe, t 1927. * Lorents Nilssen By
f. 1851, f 1912.
J 1. Gine Lorentsd. By. * Daniel Brustad.
K 1. Agnes. — K 2. Målfrid. — K 3. Lydia. — K 4. An
ders. — K 5. Martin.
J 2. Nils Lorentsen By. * Polla Benjaminsd. Jorås. Se ovenfor.
J 3. Anna Lorentsd. By. * Peder Olaus Neliussen Holthe. Se
ovenfor.
J 4- Peder Olaus Lorentsen By. * i Amerika.
K 1. Vinnifred Peder-Olausd.
J 5. Anna Marta Lorentsd. By. *') Sivert Bogevold, Meldalen.
* *) Martin Melby, Verdalen.
Kl. 1 Johanne. -" K 2. 1 Magnhild. — K 3. 2 Magne Levi
Melby.
J 6. Baroline Lorentsd. By. * Lov Dreier.
K 1. Grant Dreier.
J 7. Laura Marie Lorentsd. By. * Daniel Schneider.
K 1. Laura Lovise.
J 8. Karl Ove Lorentsen By. * i Amerika.
K 1. Matilde. — K 2. Lorents. — K 3. Nikoline.
J 9. Nikoline Lorentsd. By. * Kristian Tvenning
K 1. Ingrid. — K 2. Målfrid. — K 3. Leif.
Johan Bertrand Peder-Olaussen Holthe. * Gjertrud Johannesd.
Sundalen.
J 1. Peder Olaus Johansen Holthe.
J 2. Johannes Johansen Holthe. * Maren Myr, Verdalen.
Kl. Jon Johannessen Holthe.
J 3. Dina Johansd. Holthe. * Anton Iversen, Sjåstad. 5 barn.
J 4. Jon Johansen Holthe. * Teile Mo, Åsen. 1 barn.
Oluf Peder-Olaussen Holthe, f. 1842, f 1911 * 1868 Anna
Ellevsd. Skille, f. 1842, f 1922.
J 1. Pauline Olufsd. Holthe, f. 1869, t IQIO. * 1899 Johannes
Balgård.
Kl. Ingeborg. — K 2. Anna. — K 3. Einar. - K 4.
Astrid.
J 2. Nikoline Olufsd. Holthe, f. 1872. * 1897 Olav Eggen.
K 1. Borghild Eggen. * misjonær Jønnes.
K 2. Angel E. — K 3. Einar E. — K 4. Astrid E. — K 5-
Harald E.
J 3. Hanna Olufsd. Holthe, f. 1875.
J 4. Peder Olaus Oluf sen Holthe, f. 1879. * 1910 Marie
Landmark.
K 1. Olav. — K 2. Hjørdis. — K 3. Agnes. — K 4. Ragna

----
439 Bind III
---
Js.Oline Olufsd. Holthe, f. 1877. * 1907 Odin
Ravlo, Verdalen.
K 1. Peder. — K 2. Odd. - - K 3. Alf. — K 4.
Dordi. — K 5. Bjarne. — K 6. Hjørdis.
K 7. Laura.
J 6. Angel Olufsen Holthe, f. 1884. * 1910 Inga Jo
hansen.
K 1. Oskar. — K 2. Anna. — K 3. Rut.
J 7. Laura Olufsd. Holthe, f. 1887. * 1910 Olav
Dalland.
K 1. Jon. — K 2. Anna. — K 3. Ester.
I 9. Hansine Johanna Peder-Olausd. Holthe, f. 1844, f
1911. * 1875 Johan Ellevsen Skille, f. 1839, f 1913.
J l.Nikoline Johansd. Skille, f. 1876. * 1903 Ragn
vald Johansen Myr, f. 1872.
J 2. Anne Marta Johansd. Skille, f. 1881.
Beret Olsd., f. p. Minsås 1759, f 1843. * Peder Ellevsen Kle
ven, Levanger landsogn. Kjøpte Aunet, Ekne, 1789. (Se:
Gevik: Slektsbeskrivelse. Aun-slekten, Ekne).
H l.Olava Pedersd. Aunet. **) Ole Kjønstad. * J ) Johannes
Larssen Falstad. Ingen barn.
H 2. Gjertrud Pedersd. Aunet. * Nils Løpen.
I 1. Beret Nilsd. Løpen, f. 1822. * 1841 Johannes Jens-
sen Finsvik.
J 1- Nikoline Johannesd. Finsvik, f. 1847.
J 2. Johan Johannessen Finsvik, f. 1851. * Gjertrud
Johannesd. Sannan, Åsen.
K 1. Johannes. — K 2. Bine. — K 3. Gudrun-
J 3. Johannes Johannessen Finsvik, f. 1854. * 1891
Lorentse Johan-Arntsd. Bjørgum.
K l.Bothild Johannesd. Finsvik, f. 1892. * 1912
Konrad Gundersen Vodal, f. 1883.
LI. Gunnar, f. 1913. — L 2. Svanhild, f.
1920.
K 2. Johannes Johannessen Finsvik, f. 1894. *
1916 Marie Lauritsd. Karlsen, Eggen, f.
1894.
L 1. Jostein, f. 1918.
J 4. Marie Johannesd. Finsvik, f. 1860. * Arne Nils
sen Vestrum, f. 1858, lektor ved Levanger komm
h. almenskole.
K 1. Sigrun Arnesd. Vestrum, f. 1891. * Fredrik
Paulsen Okkenhaug, f. 1880. (Se Okkenhaug
ætten, Ysse).

----
440 Bind III
---
K 2. Einar Arnesen Vestrum, f. 1892. * 1914 Alfa Olsen.
L 1. Mildrid. — L 2. Arne Håkon. — L 3. Ragnar. —
L 4. Einar. — L 5. Alf. — L 6. Asbjørg. L 7. Jorun. —
L 8. Ottar.
K 3. Ragna Arnesd. Vestrum, f. 1893. * Lende-Njå.
L 1. Håkon.
Jokumine Nilsd. Lopen. * Ole Kristvik.
J 1. Johannes. — J 2. Jorgen. — Begge utvandret.
Fredrik Nilssen Lopen, Rendum. * *) Anne Marta Åtlo, Frosta.
* 2 ) Malena Margrete Ottesd. Dalen. * :1 ) Kirsten Ottesd.
Dalen.
J I. 1 Gjertnelie Fredriksd., f. 1851. * 1875 Lorents Skei,
Skogn.
Kl. Anne Marta Lorentsd. Skei, f. 1876. * 1910 Peder
Malvik.
L 1. Kirsten. — L 2. Gunvor.
K 2. Johanna Fredrikke Lorentsd. Skei, f. 1880. * Johan
Torstensen Hottran.
L 1. Lorents. — L 2. Trygve. — L 3. Klara. — L 4
Sigurd. — L 5. Arnulf. — L 6. Harald. — L 7.
Hildur. — LB. Ragna. — L 9. Ingeborg. —
L 10. Olaug.
K 3. Laura Gunelie Lorentsd. Skei, f. 1883. * Gustav
Veiessve. Utvandret
J 2.-Anne Marta Fredriksd. Lopen. * 1878 Olaus Larssea
Veie, f. 1849.
K 1. Mette Olausd. Veie, f. 1881. * 1910 Einar Einarsen
Hove.
Ll.Oline. — L 2. Marie. — L 3. Karen. — L 4.
Mildrid. — L 5. Olaug. — L 6. Einar. - - L 7.
Eline.
K 2. Fridtjov Olaussen Veie, f. 1882, ugift.
K 3. Anna Olausd. Veie, f. 1884. * Alfred Stokke.
L 1. Åsta. — L 2. Borghild. — L 3. Målfrid. -- L 4.
Jon.
K 4. Olaf Olaussen Veie, f. 1887. * Mali Olsd. Håva,
Hegra.
L 1. Anne Marta. — L 2. Odd. — L 3. Ole Tomas.
K 5. Maren Olausd. Veie, f. 1801. * Ludvig Geiterås,
LI. Arne, f. 1920. — L 2. Gunbjorg, f. 1922. -
L 3. Agnes Margot, f. 1923. — L 4. Odrun, f. 1926.
K 6. Pauline Olausd. Veie, f. 1894. * Johannes Veiessve
L l.Ågot, f. 1922. — L 2. Magnhild, f. 1923. -
L 3. Sigurd, f. 1925.

----
441 Bind III
---
K 7. Erik Olaussen Veie, f. 1000.
J 3. 3 Ottar Fredriksen Rendum, f. 1826. * Malena Jo
hansd. Daling. Ingen barn.
J 4. ! Mortinus Fredriksen Rendum, f. 1828. * Lovise
Larsd. Veie.
K 1. Klara Rendum, f un g-
K 2. Peder Mortinussen Rendum. Kjopte Bulid,
Skogn. * Oline Seines.
L 1. Eldrid. - - L.2. Jordis. — L 3. Solveig.
L 4- Magne.
K 3. Klara Mortinusd. Rendum. * Jon Johannessen
Lelo.
L 1. Ingeborg. — L 2. Jon.
K 4. Ragna Mortinusd. Rendum. * Ivar Vibe.
L 1. Julie. — L 2. Marie.
K 5. Erling Mortinussen Rendum, f. 1002.
J 5. 3 Kristian Fredriksen Rendum, f. 1830. Kjopte Lynum
1883. * Pauline Brenne.
Kl. Lotte Kristiansd. Lynum. * l ) Jon Jonsen Ran-
gul. * -) Konrad Moe.
K 2. Fridtjov Kristiansen Lynum. * Johanna Slotsve.
3 barn.
K 3. Pauline Kristiansd. Lynum.
K 4. Helga Kristiansd. Lynum.
J 6. 3 Peroline Fredriksd. Rendum. * Sofian Jonassen
Rendum. Ingen barn.
J 7. :! Edrikke Fredriksd. Rendum. * Jon Jonsen Sandberg.
Kl. Harald Jonsen Sandberg. * Signe Sorensd-
Langås.
K 2. Peder Jonsen Sandberg. * Klara Jonasd. Sorlid.
2 barn.
K 3. Ingolf Jonsen Sandberg. * Lillie Hojem.
J 8. :! Paul Fredriksen Rendum, f ung.
J 9. 3 Peder Fredriksen Rendum, f. 1867. Kjopte Hocm i
Skogn. * 1807 Marta Olausd. Re, f. 1875.
Ellev Pedersen Aunet, f. 1776. Kjopte Aunet 1833. * Dortea
Jørgensd. Kjolen.
I l.Beret Ellevsd. Aunet, f. 1825. * Benjamin Helgesen Hau
gan. Hadde 9 barn, 3 gutter og 6 piker — alle utvandret.
12. Pauline Ellevsd. Aunet, f. 1828, f 1856.
I 3. Lorentse Ellevsd. Aunet, f. 1830. * Sivert Rangul.
J 1. Anne Marta Sivertsd. Rangul, f. 1859. * 1889 Steffen
Mortinussen Lynum.
K 1. Mortinus Stefiensen Lynum. * 1922 Karen Bern-
hardsd. Gotås, f. 1885.

----
442 Bind III
---
Ll.Steffen Mortinussen Lynum.
K 2. Sivert Steffensen Lynum, f. 1893. * 1910
Signe Pauline Finne, f. 1887.
LI. Målfrid, f. 1916. — L 2. Alvhild, f.
1920. — L 3. Svend Harald, f. 1924.
K 3. Lene Steffensd. Lynum, ugift.
K 4. Signe Steffensd. Lynum, ugift.
J 2. Ellev Sivertsen Ranguf, f. 1862. * 1895 Anna
Larsd. Daling, f. 1862.
Kl. Sverre Ellevsen Rangul, f. 1896. * 1928
Kjellaug Moksnes, Selsbak.
K 2. Leif Ellevsen Rangul, f. 1901.
J 3. Karen Sivertsd. Rangul, f. 1867. * J ) Helge Jor
gensen. * *) Hagen Lynum.
K I. 1 Elen Helgesd. * Angel Brenne.
L 1. Kjell. — L 2. Olav. — L 3. Kyrre.
K 2~ Ludvig Hågensen Lynum, f. 1904.
K 3. - Einar Hågensen Lynum, f. 1906.
J 4. Sofie Sivertsd. Rangul, f. 1869. * Peder Grøndal,
Hardanger.
K 1. Bjarne. — K 2. Selmer. — K 3. Sylvin.
J 5. Laura Sivertsd. Rangul, f. 1874. * 189 Q Karl
Lorentsen Brenne, f. 1872.
K 1. Leif Karlsen Brenne, f. 1900.
K 2. Synnøve Karlsd. Brenne, f. 1901. * 1924
Harald Kjesbu.
L 1. Dagny, f. 1923. — L 2. Gjertrud, f. 1925.
K 3. Einar Brenne, f. 1902. — K 4. Peder 8., f.
1903. — K 5—6. Lene og Karen 8., f. 1905.
1909. — K 9. Klara 8., f. 1910. — K 10.
Dagmar 8., f. 1911. — K 11. Sigmund 8., f.
1912. — K 12. Arnfin 8., f. 1914. — K 13.
Ellev 8., f. 1917. — K 14. Kjellvik Karlsen
8., f. 1922.
14
.Johan Ellevsen Aunet, f. 1834. * Anne Marta Hau
gan, f. 1836.
J 1. Ellev Johansen Aunet, f ung.
J 2. Ellev Johansen Aunet, f. 1873. * Emilie Tang-
stad, Verran.
K 1. Johan, f. — K 2. Alvhilde. — K 3. Dagny.
K 4. Johan.
15
..Fredrik Ellevsen Aunet, f. 1838. * Birgitte Gustad.
J 1. Anna. — J 2. Augusta. Begge utvandret.
Olsd. Minsås, f. p. M. 1761, f 1830. * Kristen Tor-
G 4. Marta


----
443 Bind III
---
gersen Kleven, f. 1749, t 1841. Kjøpte omkring 1800
Falstad øvre, Ekne.
Hl."Lars Sivertsen Falstad, f. 1784, t 1866. (Far:
Sivert Toresen Flyum). Se Flyumætten A, 83,
C 3, D 2, E 6, F 1.
G 5. Gjertrud Olsd. Minsås, f. p. M. 1763.
F 2. 2 Ole Pedersen Borgen, f. p. Hesgreien 1707. * 1736 Marit
Halvorsd. Borgen, formodentlig enke efter Anders Borgen,
som var f 1735.
F 3. 2 Lars Pedersen, f. p. Hesgreien 1709.
F Ar Maren Pedersd. Sundby, f. p. Hesgreien 1712, f 1778. * 1736
Ole Olsen (Ulve eller Ostvold) Sundby, t 1761, 58; år gl.
Gl. Peder Olsen, f. p. Hesgreien 1740.
G 2. Ole Olsen, f. p. Sundby 1748.
G 3. Arnt Olsen Auglavald, f. p. Sundby 1752. * 1792 Guru
Matiasd. Solbergvald, f. p. Solbergvald 1761.
H 1. Ole Arntsen Kirkeråen, f. p. Auglavald 1793, f som
kårmann p. Kirkeråen 1872. * 1820 Anne Ellevsd.
Kvam, f. p. K. 1797, f som kårenke p. Kirkeråen 1877.
I l.Ellev Andreas Olsen Kirkeråen, f. p. K. 1820.
* 1847 Gjertrud Ellevsd., f. p. Skrovevald 1817,
t p. Kirkeråen 1880.
I 2. Ole Olsen, f. p. Kirkeråen 1823. * 1850.
I 3. Maria Olsd., f. p. Kirkeråen 1825. * 1856.
I 4. Guruanna Olsd., f. p. Kirkeråen 1827. * 1859.
I 5. Mikal Olsen Moåkeren under Nordberg, f. p.
Kirkeråen 1830. * 1857 Anne Iversd-, f. 1831.
J 1. Maren Anna Mikalsd., f. 1854.
I 6. Elling Olsen, skomaker, f. c. 1834.
H 2. Matias Arntsen, f. p. Auglavald 1799, f 1808.
H 3. Maren Arntsd., f. p. Auglavald 1796. * 1825 Ole
Ellevsen Kvam, f. p. Kvam 1799.
G 4. Ingeborg Olsd., f. p. Hesgreien 1742. * Kristen Neviken,
Ytterøy.
G 5. Marit Olsd., f. p. Sundby 1744. * l ) 1768 Nils Anders
sen Mønnes, f. p. Balgård 1740, f P- Mønnes 1786.
* 2 ) 1789 Rasmus Jonsen (Auskin) Mønnes, enkemann,
f. p. Auskin 1759. (Se Slapgårdsætten).
F 5. Kirsten Pedersd. Hesgreien, f. p. H. 1713. * *) 1734 Tarald
Tomassen Oklan, fP- O. 1739, 30¥2 år gl. * 2 ) 1743 Tomas
Johansen (Tiller) Reitan, f. p. Tiller 1711, f P- Reitan 1764.
* :t ) 1766 Halvor Kolbanussen, enkemann.
G I. 1 Tomas Taraldsen, f. p. Oklan 1737, f P- Hallemsstøen
1780.

----
444 Bind III
---
0 2/Mali Taraldsd., f. p. Oklan 1739.
G 3. 1 Peder Taraldsen, f. p. Hesgreien 1735.
G 4. 2 Tarald Tomassen Finne i Nærøy, f. p. Åker
hus 1744. * 1775 Margrete Andersd. Stikle
stad. (Se Solbergætten).
F 6. Mikkel Pedersen, f. p. Hesgreien 1716.
F 7. Siurd Pedersen, f. og f 1717.
F 8. Marit Pedersd., f. p. Hesgreien 1718, f 1793 p.
Skjærset. * l ) 1740 Ole Jonsen Auglen, Skjærset,
t 1752. •■) 1753 Ole Larssen Mikkelsgården, f
1765. * :i ) 1766 Ole Iversen Bjorgan.
G 1. Marit Olsd., f. p. Hesgreien 1741.
F 9. Dorte Petersd., f. og f p. Hesgreien 1722.
FlO. Lars Pedersen, f. p. Hesgreien 1723. Kjopte Sundby
haugen 1748. * 1748 Gisken Ottesd. Skei, f. p. S.
1720.
G 1. Peder Larssen, f. p. Hesgreien 1749.
G 2. Otter Larssen ,f. p. Hesgreien 1751. Var i 1801
husmann p. Berg. * Beret Haldosd., f. c. 1754,
G 3. Ole Larssen, f. p. Hesgreivald 1755.
G 4. Lars Larssen, f. p. Hesgreien 175 Q.
G 5. Marit Larsd., f. p. Hesgreien 1762.
G 6. Beret Larsd., f. p. Stuskin 1764.
G 7. Peder Larssen, f. p. Stuskin 1767.
Fil. Anne Pedersd., f. p. Hesgreien 1728, j 1784. **)
1751 Nils Olsen Vist, hennes tremenning, enkemann.
*-) 1779 Haldo Arntsen (Minsås) Auglen.
Anders Sivertsen, f. 1659 p. Lein.
Hans Sivertsen Landstad, f. 1661, f p. Landstad 1719, 58
år gl. * Ingeborg Ellevsd.
El. Siurd Hanssen Landstad, fait ved Levring 12 / o 1718.
E 2. Ellev Hanssen Minsås sondre, t 1736, 44 år gl. * 1717
Malena Arntsd. Minsås, f som inderst p. Minsås 1777,
82 år gl. Hun * -) 1736 Knut Jonsen Minsås
F l.Hans Ellevsen Mikvold, f. p. Minsås 1720. Var på
Rosvold i 1752, på Oren i 1769. Opgis i 1775 å
være «romt» til Jåmtland. * 1741 Lisbet Andersd.
Holme, enke efter Torris Jonsen Mikvold.
G 1. Torris Hanssen, f. p. Holme 1750.
G 2. Magnhild Hansd., f. p. Mikvold 1747. * 1769
Ole Olsen Minsås.
H 1. Karen Olsd., f. 1777.
G 3. Malena Hansd. ; f. p. Mikvold 1744. Bodde
1801 som enke hos svigersonnen, Johannes

----
445 Bind III
---
Solberg, Øren. * 1773 Peder Olsen (Lein) Yssevaldet. (Se
Okkenhaugætten, Ysse).
G 4 Inger Hansd., f. p. Rosvold 1754. * 1776 Ole Haldosen Lein.
H 1 Hans Olsen, f. 1783. Var i Fosnes 1823.
H 2 Ole Olsen Vingervolden, Mosviken, f. p. Holmevald 1786.
H 3. Kari Olsd., f. p. Holmevald 1782, f 1823. * 1811 Gert
Martinussen Kvamsvald, f. p. Øren 1788.
I 1. Sigrid Gertsd., f. p. Ysse 1811, t i Væren 1897.
1842 Haldo Anderssen Væren søndre, f. i V. 1816.
J 1. Karenanna Haldosd., f. 1843. * Haldo Pedersen
Væren, f. 1841.
K 1. Peder Haldosen Væren, f. 1865.
K 2 Sofie Haldosd., f. 1866.
K 3. Hanna Haldosd., f. 1868.
K 4. Elling Haldosen, f. 1871.
K 5. Martin Haldosen, f. 1875.
J 2. Grete Haldosd., f. c. 1850.
J 3-Inger Haldosd., f. 1852.
J4.01e Haldosen, f. 1856.
12. Inger Gertsd., f. p. Husebyvald 1816. * ') 1843 Ole
Petersen Reitbakken under Skrove søndre, f. c. 1815.
* 2 ) 1869 Johannes Olsen Skotrøen under Fikse, f.
1847.
J 1. Peter Olsen, skomaker, f. 1850. * Mette Olsd,
f. 1850.
K l.Ole Petersen, f. 1865.
J 2. Marit Olsd., f. c. 1843.
J 3. Karen Olsd., f. c 1845.
J 4 Grete Oline Olsd., f. 1860.
13. Marta Gertsd., f. p. Yssevald 1810. * 1841 Peder
Johannessen Semsvald, f. p. Grensvald 1817, t 1890.
J 1. Johannes Pedersen, f. c. 1841.
J 2. Gert Pedersen, skomaker, f. c. 1843.
J 3. Johan Pedersen, skredder, f. 1846.
J 4. Olaus Pedersen, i c. 1851.
J 5. Anders Pedersen, f. 1855.
J 6. Karen Pedersd., i. 1848.
1 4 Oline Gertsd., f. og f P- Kvamsvald 1821.
I 5. Ole Gertsen, f. p. Kvamsvald 1822, f 1853. * 1847
G 5. Kirsten Hansd., f. p. Rosvold 1756. Var legdsenke i 1823
* 1781 Anders Jonsen Græset, i. c. 1746.
Hl. lon Anderssen, i. p. Fleskhusvald 1783.
H 2 Hans Anderssen, f. p. Øren 1786.
H 3. Beret Andersd., f. p. Øren 1798, t 1803.

----
446 Bind III
---
H 4. Johannes Anderssen, f. p. Øren 1800, f 1868?
Arnt Ellevsen Mlnsås eller Hallem, lensmann, f. p. Minsås
1722, f 1762 p. Hallem. * 1752 Siri Haldosd. Lynum, Skogn,
tp. Hallem 1765, 36 år gl. Hun * 2 ) 1763 Simon Eriksen
Trones, f 1765, 39 år gl., sønn av Erik Simonsen Trones.
G 1. Ellev Arntsen Holme søndre, f. p. Kjæran 1752. * 1785
Karen Tomasd. Holme, f. p. Kausmo 1744, enke efter
Einar Anderssen Holme. Ingen barn.
G 2. Haldo Arntsen Auglen, f. p. Hallem nedre 1757. Tok
kår 1836. * l ) 1779 Anne Pedersd. Vist, f. p. Hesgreien
1728, f 1784, enke efter Nils Olsen Vist. Se ovenfor
* 2 ) 1785 Siri Larsd. Ekloen, f. p. E. 1763. Ingen barn.
G 3. Jakob Arntsen Minsås, f. 1762, kjøpte M. 1798. * 1792
Anne Larsd. Ekloen, f. p. E. 1766.
H l.Lars Jakobsen Minsås, f. p. Østvold 1794, overtoK
M. 1819, f ung. Ugift. Jakob og Anne tok da som
pleiesønn til sig Johannes Ottesen Kjæran, f. 1800,
t 1850. Se Minsåsætten.
H 2. Arne Jakobsen, f. p. Østvold 1793, f 1793.
Inger Ellevsd., f. p. Minsås 1726, fp. Holme 1787. * x ) 1745
Anders Anderssen Svendsted fra Undersåker, f 1763. Hans
bror, Karl Anderssen Falk, var handelsmann i Trondhjem,
f ugift. * 2 ) 1765 Gundbjørn Villumsen (Elnes) Holme.
G 1-Anders Anderssen Norberg, f. p. Holme 1746. *
Hl. Inger Andersd. * Ole Rasmussen Sundsneset, In
derøy.
G 2. Ellev Anderssen Holme nordre, f. p. H. 1759, f smst
1841. * 1796 Olava Mikkelsd. Salberg, f. 1769, f 1820.
* 2 ) 1821 Sigrid Larsd. Sem, f. 1796, f 1886.
Hl. Anders Ellevsen Holme, f. 1798. Bodde først på
Hallan, kjøpte siden Salberg nedre. * *) 1826 Sølvi
Tørrisd. Hallan. * 2 ) 1841 Ingeborg Olsd. Lorvik.
11. Anne Olava Andersd. Salberg, f 1844 * i
U. S. A.
I 2. Elen Oline Andersd. (Salberg) Krokan, f. 1844,
t 1924. Tvilling med 11. * Olaus Mortinussen
Krokan, f. 1839, f 1909. Bodde ved Hylla, Røra.
J 1. Karoline Olausd., f. 1868. * Anton Austad.
I U. S. A.
J 2. Anton Olaussen, f. 1870. I U. S A
J 3. Anna Olausd., f. 1873. * i U. S. A. med en
romsdaling.
I 3. Ingeborg Anna Andersd. Salberg. Åndssvak.
H 2. Mikal Ellevsen Holme, f. p. FL 1803, f 1851.

----
447 Bind III
---
* 1842 Olava Eines, Ytterøy, f. 1801, t 1894.
Ingen barn.
H 3. Elling Ellevsen Holme, f. 1805, t 18 ( )3. Ugift.
Bodde hos halvbroren, Olaus Holme.
H 4 Johannes Ellevsen Holme, f. 1812, t 188?.
* 1872 Anne Marta Snausen, enke. De bodde
på Fleskhusvaldet. Ingen barn.
H 5. Olaus Ellevsen Holme, f. 1823, f 1916. * 1851
Anne Birgitte Johannesd. Minsås, f. 1827, j
1914. Se Minsåsætten.
G 3 Malena Andersd. (Holme) Myr, f. p. Holme 1748.
* 1771 Anders Haldosen Myr, f. p. Åkerhus 1743,
t p Myr 1802. (Se Åkerhusætten).
Sevald Hanssen Landstad, t 1744. * 1731 Mette Olsd. Hegle.
Hun * 2 ) 1745 Ole Haldosen Råen, t 1773.
F l.Hans Sevaldsen, f. p. Landstad 1742, t 1768
F 2 Beret Sevaldsd., f. p. Landstad 1733. * 1755 Sevald
Jenssen Jermstad, hennes treminmng. (Se Jermstad-
Eetten^
F 3 Inger ' Sevaldsd., f. p. Landstad 1732. **) 1756 Ole
Eriksen Sanden. (Se Sanden). * 2 ) 1787 Peder Nilssen
Vist, Sanden, f. 1760, t P- Sandspladsen 1829, skilt 1800.
(SeVistætten).
F 4 Marit Sevaldsd, f. p. Landstad 1737- * 1757 Jon An
derssen Lennes, Landstad, f. p. Øgstad 1724, t P- Land-
stad 1788. T I_cft 1 _ cft
Gl. Sevald Jonsen Eggen, Skogn, f. p. Lennes 1759.
* 1790 Kari Olsd. Vist øvre.
H 1 Karen Sofie Sevaldsd. * Nils Toresen Rend-
stenen, Skogn.
H 2. Mette Sevaldsd.
H 3. Beret Sevaldsd.
H 4. Ingeborg Anna Sevaldsd.
H 5. Karen Sevaldsd.
H 6. Ole Sevaldsen Eggen.
G 2 Jon Jonsen Landstad, f. p. Lennes 1761, t smst.
1836. * 1803 Eli Sevaldsd. By, f. 1780. (Se ovenfor).
H 1. Sevald Jonsen, f. p. Landstad 1811.
H 2. Beret Marta Jonsd, f. p. Landstad 1803. 1825
Ole Olsen Forbregd fra Heierås i Skogn, f. c.
1803.
I 1 Elen Rebekka Olsd, f. p. Lennes 1827.
12 Elling Olsen, f. p. Næsvald 1830, t 1854
I 3. Elen Olina Olsd, i p. Lund 1833.

----
448 Bind III
---
H 3. Ingeborg Jonsd., f. p. Landstad 1807.
H 4. Brynhild Jonsd., f. p. Landstad 1818, f p. Lyngsmoen
1895. * 1861 Otte Johannessen Skjordal, Lyngsmoen, f.
p. Skjordal 1805, t p. Lyngsmoen 1860.
H 5. Mette Jonsd., f. p. Landstad 1824.
Hans Jonsen Landstad, f. p. Lennes 1771, f som sogneprest
i Seljord 1838. (Se under Landstad). * 1708 Margrete Eli
sabet Schnitler, f. 1768, f i Seljord 1850.
H 1. Johan Andreas Landstad, f. 1700, f 1840, kavalleriloit
nant, ugift.
H 2. Hans Peter Schnitler Landstad, f. 1800, f 1815.
H 3. Magnus Brostrup Landstad, prest og salmedikter, f. i
Måso 1802. Han gikk aldri på skole; moren lærte ham å
lese, og fra sitt 11. år fikk han undervisning av faren,
som i 1822 dimitterte ham til universitetet. I 1823 tok
han anneneksamen med laud, studerte teologi, var i 1825
—26 huslærer hos rittmester Bergh på Gran, Hadeland,
tok teologisk embedseksamen 1827 med laud, blev i 1828
res. kap. i Gausdal, 1834 sogneprest i Kviteseid og i
1830 farens eftermann som sogneprest i Seljord. Det var
her, han i 1848 fullforte sin allerede i Kviteseid påbegynte
innsamling av de norske folkeviser. I 1848 blev "han
sogneprest i Fredrikshald, 1854 prost i Nedre Borge
syssel, 1850 sogneprest i Sandeherad. Han fratrådte i
1877 og flyttet med familien til Oslo, hvor han døde i
1880. I 1870 blev han ridder av St. Olav for fortjenstfull
geistlig virksomhet.
Allerede i 1848 hadde Kirkedepartementet henvendt
sig til ham med anmodning om å stå i spissen for arbeidet
med en ny kirkesalmebok; men han fant dengang å måtte
avslå. Da departementet i 1852 påny henvendte sig til
ham i samme sak, trodde han ikke lenger å burde undslå
sig, og efter at han hadde innsendt en plan for sitt ar
beide, blev det ved kgl. res. av 7. okt. 1852 overdratt ham
å utarbeide utkast til en ny salmebok. Med dette arbeide
var han derefter sysselsatt til 1861, da hans utkast ut
kom i trykken. Dette underkastet han i de folgende år en
revisjon og avleverte sitt arbeide i endelig skikkelse til en
ved kgl. res. nedsatt bedommelseskomisjon. Efter at denne
var ferdig, blev Landstads salmebok ved kgl. res. av 16.
okt. 1860 antatt til bruk ved den offentlige gudstjeneste.
1820 Vilhelmine Margrete Marie Lassen, f. 1808, f
1802 (dtr. av prost Albert L. i Gran og h. Dortea An
drea, f. Lange).

----
449 Bind III
---
I 1 Margrete Elisabet Schnitler Landstad, f 1830, ugift.
I 2. Albert Landstad, f. 1831, kand. teol. 1858, adjunkt
p. Lillehammer, ugift.
I 3 Dortea Andrea Landstad, f. 1833, t P- Fr hald
1897 * 1854 Gabriel Hofgård, konsul Fr.hald, f. i
Drammen 1829, f i Fr.hald 1890.
I 4 Hans Landstad, prest, f. i Kviteseid 1835, kand.
teol. 1861, sogneprest i Hå 1872, prost 1880—82,
sogneprest i Johannes menighet, Stavanger, 1885,
sogneprest i Eidsvoll 1888, t l c >oQ. * l ) 1865 Anna
Marie Åmodt, f. 1838, t i Hå 1884/(dtr. av toll
inspektor i Fr.hald Jon Å.). * 2 ) 1886 Kristine
Åmodt, foregåendes soster, f. 1842. 14 barn av
første, ingen av annet ekteskap.
I 5. Vilhelm Magnus Landstad, f. 1836, kand. teol
-1862, res. kap., senere sogneprest i Haus og prost.
* 1864 Elen Henrikke Arnesen, f. 1839, t 1908
(dtr av fogd Håkon A. og h. Elen Bjerch).
J 1. Vilhelmine Marie L., f. 1866, t 1887.
I 6 Fredrikke Kristiane Landstad, f. 1838, lærermne
ved Sylows skole.
I 7 Magnus Landstad, f. 1840, f 1901, ingeniør i Risor,
senere homøopat. * 1874 Elise Timmermann, f.
1848. 9 barn.
I 8 Marie Sofie Landstad, f. 1840, t 1851.
I 9. Klara Johanne Landstad, f. 1842, f 1867. * 1865
Kristian Høy Muller, sogneprest, f. i Loppen 1834,
f i Oslo 1882.
I 10. Håkon Landstad, f. 1843, t 1851.
I 11. Jon Teodor Landstad, f. 1846, art. 1868, stud. teol.,
t 1869.
I 12 Vilhelmine Alberta Landstad, f. 1848, t 1866.
I 13. Valborg Landstad, f. 1850, f 1852.
H 4 Fredrik Laurits Muller Landstad, f. 1804, t 1825.
H 5. Sofie Elisabet Muller Landstad, f. 1806, t 1880 p. Oppe-
bøen i Seljord.
H 6 Johanne Margrete Landstad, f. 1807, t 1868 p. Oppebøen.
H 7.Severin Kristian Landstad, f. 1808, veiinspektør, Kjø-
benhavn.
H 8. Mette Marie Landstad, f. 1810, f 1812.
H 9 Mette Marie Landstad, f. 1813, t s. å.
HlO. Petrine Marie Landstad, f 1815, t 1851. * Maunts
Tønnessen, sogneprest i Nes, f. 1806.
Brynhild Jonsd., f. p. Lennes 1758. * Eskild Eide, Skogn.

----
450 Bind III
---
G 5. Beret Jonsd. Landstad, f. 1766, f 1793.
G - Mette Jonsd. Landstad, f. p. Lennes 1768. * Endre
Eliassen Alnes, loitnant, f. 1729, bodde p. Øien \
Stjørdalen.
E 4. Marit Hansd. Landstad, f P- Lyng 1787, 87 år gl. **) 1723
Ole Jakobsen Lyng, lensmann, f 1735. (Se Lyngsætten).
•*) 1736 Tomas Ellingsen Lyng, løitnant, f. p. Faren 1711,
t p. Lyng 1784. (Se Husanætten).

SØRHAUG  Gårdsnr. 39.

Navnet: Sydheraghe 1520. Sorum(!) 1559. Sørhoug 1590.
Soerhoug 1626. Sørhoug 1664, 1723.
Navnet tilhører vel egentlig en berghammer, under hvilken
gården ligger, og som kunde kalles Sørhaug i motsetning til den
nordenfor liggende fjellås, hvorfra den er adskilt ved et bredt
dalføre.
Skylden: Skylden i 1650 var 1 spand, fra 1836 3 dal. 1 ort
21 sk., i 1907 mk. 7,30, fordelt på 10 bruk, hvorav bruksnr. 1,
Sørhaug, mk. 1,89, og bruksnr. 8, Storlien, mk. 1,92.
Eiere: Gården har i den katolske tid tilhørt Holms kloster
(klostret på Munkholmen) og blev ved reformasjonen beslaglagt
av Kroneri, som ved auksjon i 1754 solgte den for 140 rdl. til
Rasmus Brodersen Hagen; han fikk skjøte 25. februar 1755, tgl.
8. september samme år. Siden har den vært brukernes eiendom,
dog i lange tider drevet som underbruk.
Brukere: Navnet er i de eldste tider så misforstått og galt
skrevet, at man kun av plassen i regnskapene og av skylden kan
slutte sig til, at det gjelder denne gard. Tydeligvis har det vært
forvekslet og sammenblandet med Søråker.
I manntallet over tiendepenningskatten i 1520 står Arne i
Sydheraghe like efter Forbregd. Han har betalt V 2 lodd sølv i skatt.
Efter Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Anders betalt
1 pund smør og 4 vog mel i landskyld for 1 spand i Sødrackrn.
Da han er opført under Holms gods (d. v. s. den del av krongodset,
som før reformasjonen hadde tilhørt Munkholmens kloster), må
dette gjelde Sørhaug. Annders på Søderackeren står også i samme
regnskap opført med 9 mk. smør og V 2 vog mel i leding mellem
Gudmundhus og Kvam.
I skibskattmanntallet av 1559 står Jonn på Sørum mellem
Minsås og Lein.

----
451 Bind III
---
Jakob het opsitteren i begynnelsen av 1600-tallet. Efter ham
overtok sønnen Anders i 1634. Herom inneholder lensregnskapene
for året 1634 —35:
«Ai Anders Jacobsen for 1 sp. i Sørhaug, som hans foreldre
fradøde 15 rdl.» Anders var i 1665 61 år gammel og hadde en
sonn, Anders Anderssen, 20 år.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 9 naut, 5 geiter, 4
sauer og 2 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 sattes tienden til V-z td. bygg og
2 tdr. havre, ledingen til Vi rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk.
«Findes hommelhouge och brendefang», heter det. Der blev ikke
foreslått nogen forandring i skylden.
Gården må ved disse tider ha vært ansett for temmelig god; i
1680-årene var den endog blandt de gårder, som var utlagt til
rytteriet. Anders opføres fremdeles som bruker.
I 1690-årene het opsitteren Tørris. Han brukte gården for
avgift. På tinget i 1694 oplyses om gårdens bygninger, at de
«tilforn var hel slet, dog nu temmelig forbedret af opsidderen,
men som jorden i sig seiv er hel ringe», brukte Tørris den for 7
rdl. Dette var 1 rdl. 2 ort 23 sk. mindre enn skattene. I 1696 og
1697 betalte han bare 5 rdl. I 1711 betalte han alle skattene,
men ikke landskylden, som var 3 rdl.
Svenskene har under sitt innfall i 1718 ikke tatt svært meget
på denne gard, formodentlig fordi der ikke var så meget å ta av.
Tapet opgis således:
Tilsammen 37 rdl. 24 sk.
I erstatning hadde de betalt 72 sk.
I 1723 oplyses, at gården ikke har skog til bygning, litt til
gjerder og intet brenne, ingen seter, måtelig bumark. Den betegnes
som «letvunden og temmelig vis til korn». Utseden var 6 skjepper
bygg, 2Y2 tdr. havre og V 2 bpd. grå erter, avlingen 10 lass vollhoi
og 2 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 5 sauer
og 4 geiter. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 6 skjpr.
havre, 6 mk. erter og 6 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt IS


----
452 Bind III
---
mkl. «formedelst denne gards ringhed og at dend på ingen anden
måde har leilighed noget at fortiene».
Smått stell har det visstnok vært på gården gjennem alle de
følgende år. Der finnes ikke noget skifte avholdt der, så enten har
opsitterne forlatt den for å få noe bedre eller også har det ikke
vært noe å holde skifte for. Begge deler viser, at det ikke var
lett å klare sig der.
Sørhaug, sett fra nordøst 1918. Fot. E. Musum
Torris har hele tiden brukt gården for avgift. På tinget i 1737
blev den opbudt, om nogen vilde betale mere; men ingen meldte sig.
Da gården blev opbudt på vårtinget i 1739, bød opsitteren
Tørris' sønn, Ole Tørrissen, fulle skatter og rettigheter mot land
skyldsfrihet i 8 år. Da ingen bød over, fikk han bygselbrev, tgl.
1. juni 1739.
Imidlertid kom de store uår 1740 —42, og han klarte ikke det,
han hadde påtatt sig. På vårtinget 1743 oplyses, at han har fra
sagt sig gården, hvis han ikke kunde få nogen moderasjon. Han
bød 2 rdl. 2 ort og beholdt den for denne avgift, da ingen tilbod
å betale mere «i denne dyre og besværlige tid». I 1744 blev den
atter opbudt; men ingen bød over, hvorfor Ole brukte den for
samme avgift også dette år; men i 1745 frasa han sig den for
godt, da han hadde bygslet Lund.
Jon Bårdsen overtok nu bruken. Kvartermester Peder Holte
bød fulle skatter og rettigheter; men da Jon allerede hadde sari
sig i endel omkostninger og forestillet dette i en skrivelse til stift
amtmannen samt bød samme vilkår som Holte, resolverte stift


----
453 Bind III
---
amtmannen, at Jon skulde «prefereres for en fremmed», hvorefter
han fikk fogdens bygselseddel 28. september 1745, tgl. 4. juni 1746.
Som ovenfor nevnt kjøpte Rasmus Brodersen Hagen gården i
1754 og drev den som underbruk under Maritvold. Ved skjote av
12., tgl. 15. august 1771 solgte han den for 400 rdl. til Lars Olsen
Minsås, og nu fulgte den Minsås som underbruk, inntil Iver
Knutsen Minsås ved skjote av 4. januar 1788, tgl. 21. februar
1789, solgte den til Jon Jenssen Oklan for 388 rdl. Hermed fikk
gården atter egen opsitter.
Ved skjote av 3. juni, tgl. 16. august 1815, overdrog Jon Jensen
for 500 rbdl. sølvverdi eller 937 rbdl. 48 sk. navneverdi halvpar
ten av gården til sin svigersonn, Elias Ellingsen Aksnes, idet han
forbeholdt sig og hustru et kår på 1 td. bygg og 3 tdr. havre samt
for til 1 ku og 3 småfe, alt anslått til en årlig verdi av 30 rbdl.
navneverdi. Av kåret skulde V 6 bortfalle, når en av kårtakerne
døde. Det skulde begynne å løpe, når Jon overdrog ham også den
annen halvpart av gården, hvilket først skjedde i 1828 ved skjøte
av 5., tgl. 6. februar. Kjøpesummen for denne halvpart var 200
spdl. (Se Østvoldætten).
Ved en takst, Elias lot avholde i 1831, blev gården verdsatt
til 750 spdl.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 10 sauer og 6
geiter og utseden Vs td. hvete, 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr.
poteter.
Ved skjøte av 10., tgl. 11. februar 1863, overdrog Elias går
den til sin stedsønn, Peter Olaus Larssen, for 700 spdl. og kår.
I 1865 var besetningen 2 hester, 7 ungnaut, 9 sauer og 1 svin
og utseden Vs td. hvete, Vs td. rug, \Vz td. bygg, 8 tdr. havre,
Vie td. erter og 8 tdr. poteter. Under gården var 2 husmanns
plasser med et samlet husdyrhold på 6 sauer og utseden var Vs
td. bygg, \V\ tdr. havre og 2Vi tdr. poteter. Elias og hustru,
Ragnhild Petersdatter, levde som kårfolk på gården.
I 1875 var besetningen 1 hest, 1 okse, 4 kyr, 2 ungnaut, 15
sauer og lam, 3 geiter og kidd og 2 svin og utseden Yé td. rug,
2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, x k td. erter, 2 tdr. poteter og x h mål
anvendtes til andre rotfrukter. Der var 1 husmannsplass, Brat
lien, hvorpå føddes 1 ku og 4 sauer og såddes X A td. bygg, 1 td.
havre og 1 td. poteter.
Peter Olaus Larssen hadde en del av gården til i 1893. I første
halvdel av 1880-årene var den oprinnelige gard blitt utparsellert.
Jordveien bestod dengang av ca. 500 mål, for det meste udyrket
myr; bare liene var opdyrket. Det var Martin Muller på Vist,
som foretok denne utstykning, da gården i begynnelsen av 1880-
29

----
454 Bind III
---
årene var solgt til ham, dog uten tinglest hjemmel, hvorfor det er
Olaus Sørhaug, som har utstedt skjøtene ved videre salg.
Peter Olaus Larssen beholdt efter dette bare hovedbolet Sør
haug, bruksnr. 1, skyld mk. 1,89, ialt 90 mål samt skogteigen
Sørhaugsåsen. Dette solgte han i 1893 til Martinus Andreassen
Jønshns (født på Aspås). Martinus hadde gården til sin død i
1912, hvorefter enken drev den i 2 år.
I 1914 overtok sønnen, Jon August Martinussen, gården og
eier den fremdeles. Rendaker (bruksnr. 10), som i 1883 var fra
solgt, blev i 1902 kjøpt tilbake og lagt under gården. Bråten
(bruksnr. 5), blev kjøpt tilbake i 1926. Gården er således nu på
125 mål dyrket jord.
F r ask ilte par ter:
Sørhaug blev tidlig sterkt utstykket, idet Olaus Larssen ved
skyldsetningsforretning av 31. oktober 1881, tgl. 15. august 1882,
lot fraskille Sørhaug østre, Vollan østre og Vollan vestre. Sørhaug
østre blev atter videre utstykket i 1883, hvorom nærmere nedenfor.
Vollan østre, gårdsnr. 39, bruksnr. 3, skyldsatt for 22 sk. (ny
skyld mk. 0,38) blev av Olaus Sørhaug solgt til Bernt Elisæussen
Kvammet for 400 kr. ved skjote av 27. desember 1883, tgl. 16.
januar 1884.
Vollan vestre, bruksnr. 4, blev samtidig skyldsatt for 22 sk. (ny
skyld mk. 0,38) og av Olaus Sørhaug solgt til Martin Sevaldsen
Bakenget for 400 kr. ved skjote av 27. desember 1883, tgl. 16.
januar 1884.
Sørhaug østre, bruksnr. 2, blev skyldsatt for 2 dal. 16 sk. Ved
skyldsetningsforretning av 10., tgl. 14. august 1883, fraskiltes
partene Bråten og Nordeng og ved forretning av 5. november, tgl.
6. desember samme år yderligere partene Bratlien, Storlien, Øraker
og Rendaker. Sørhaug østre, som efter dette hadde en skyld av
23 sk. (ny skyld mk. 0,42), blev av Olaus Sørhaug solgt for 100
kr. til M. D. Miiller på Vist ved skjote av 27. desember 1883, tgl.
16. januar 1884. Miiller overdrog eiendommen for 1000 kr. til
Mikal Rasmussen og Elisæus Mikalsen ved skjote av 9. mars, tgl.
12. april 1889.
Bråten, bruksnr. 5, blev skyldsatt for 1 ort 5 sk. (ny skyld mk.
0,51) og av Olaus Sørhaug solgt for 800 kr. til dyrlæge Anzjøn
ved skjote av 27. desember 1883, tgl. 16. januar 1884. Anzjøn
solgte denne eiendom sammen med Gudmundhus for 12 000 kr.
til K. Hagerup ifl. skjote av 31. juli, tgl. 2. august 1893.
Nordeng, bruksnr. 6, skyld 1 ort 19 sk. (mk. 0,76) solgte Olaus
Sørhaug ved skjote av 27. desember 1883, tgl. 16. januar 1884,
til P. Moe på Haugslien for 1000 kr.

----
455 Bind III
---
Braillen, bruksnr. 7, skyld 23 sk. (mk. 0,41) solgte Olaus
Sørhaug til Karl Kaspersen for 640 kr. ill. skjøte av 27. desember
1883, tgl. 16. januar 1884.
Storto, bruksnr. 8, skyld 4 ort 12 sk. (mk. 1,92) solgte han
samtidig til Karl Karstensen for 2400 kr.
Østaker, bruksnr. 9, skyld 15 sk. (mk. 0,27), solgte han sam
tidig for 300 kr. til Bernt Halvorsen, som ved skjøte av 22. juni,
tgl. 12. august 1885, overdrog eiendommen til Peter Andreassen
for 400 kr. ... r ,
Rendaker, bruksnr. 10, solgte Olaus Sørhaug samtidig til
Mikal Eriksen for 440 kr.

MINSÅS  Gårdsnr. 40 og 41.

Navnet: i Minnisase 1333. a Minnisase 1334. i Minisase
1337. af Minisase (nordre) 1430. af Minnisaase 1491. Midzass
1520. Minnisaas 1530. Mynnixaass 1558. Minsaas 1559. Mennsaas
1610. Minsaas, Mindsaas, Mindtzaas 1664. Mindsaas 1723.
Oldnorsk Mynnisåss eller Minnisdss. Rygh forklarer navnet
av mynni eller minni (gap, munning), så at det betegner en ås,
som lukker påtvers for åpningen av et dalføre. Dette passer full
stendig til gårdens beliggenhet. Den eldste gard må være den
nordre, som ligger oppe på åsen.
Skylden: Nordre Minsås hadde i 1650 en skyld av 3 sp. 1
øre 18 mkl., fra 1836 10 dal. 4 ort 1 sk.
Søndre Minsås 2 sp. 2 øre 18 mkl., fra 1836 11 dal. 1
ort 23 sk.
I 1907 var skylden, for:
Søndre Minsås mk. 25,24, hvorav br.nr. 1, Minsås søndre,
Minsås søndre var da delt i 4 bruk, Minsås nordre i 2.

MINSÅS SØNDRE  Gårdsnr. 40.

Eiere: Første gang Minsås nevnes, er i et dokument av 11.
februar 1333, hvorved officialen i Nidaros tildømmer korbrødrene
det jordegods, som den rike korbroder Sigurd Krafs hadde forært
Kristkirken for gravsted til sin datter Solvar, men som Vigleik
Aslakssøn på Lyng gjorde vanskeligheter ved å overlate dem.


----
456 Bind III
---
Blandt dette jordegods er «j Minnis ase halfrar merkr boll» (d. e.
V% markebol i Minsås. Se Lyng). Siden nevnes gården ennu et
par ganger i anledning av samme sak. Om dette gjelder Minsås
sondre eller nordre, er uvisst; vi vet ikke engang, om gården var
delt så tidlig.
Delingen er dog skjedd for Aslak Bolts tid (1430); ti i hans
jordebok nevnes uttrykkelig et Nordre Minsås. Men hvem som
var eier dengang, er übekjent. I 1520 skattet dog opsitteren så
meget for jordegods, at han rimeligvis var eier av den største part
og dermed bygselrådig.
"I Domkapitlets eldste jordebok (1558) er 2Va ore av «Mynnix
aass» opfort under «Commwns landskyld», d. v. s. var lagt til
korbrødrenes felles bordhold. Dette er visstnok nettop den part,
som Sigurd Krafs hadde forært, og som på denne måte var blitt
kapitelsgods; nedgangen fra V 2 markebol (4 øre) til 2V-i øre er
ikke påfallende; man hadde jo i mellemtiden hatt svartedauen med
den følgende store nedgang i jordverdier.
Domkapitlets part er efter reformasjonen blitt lagt til Dom
kirkens prestebord. Og iallfall fra begynnelsen av 1600-årene er
det sikkert, at den største part av gården har vært bondegods.

I 1650 var således eiendomsforholdet:
Opsitterens odel 2 sp. - øre
2 sp. - øre 6 mkl. og bygselretten.
Domkirkens prestebord 2 » 12 »
Tilsammen 2 sp. 2 øre 18 mkl.
Den siste opsitter, som eiet gården i 1600-årene, var Oluf
Iversen. Han flyttet — antagelig i 1680-årene — til Næs som
leilending og bygslet bort Minsås. Og i 1697 makeskiftet hans
arvinger Minsås til David Jakobsen Jelstrap mot Næs, hvorefter
gården tilhørte dennes efterkommere, inntil Hans Tomassen Jel
strup i 1736 solgte den til den nettop avdøde opsitter, Ellev Hans
sens, enke, Malena Arntsdatter. I 1740 skjøtet hennes annen
mann, Knut Jonsen, gården tilbake til Hans Jelstrup. Dennes
enke, Ellsabet Kiembler, blev gift med mønsterskriver Fredrik Ro
sing, og fra ham er den kommet til Rasmus Brodersen Hagen på
Maritvold. Av denne kjøpte så Knut Jonsen den igjen i 1754.
Siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Oluff Ml(n)dzass har efter manntallet over tiende
penningskatten for 1520 betalt 3 lodd sølv og 1 lodd 1 mark for
jordegods og IY2 kvintin sølv og 2 skilling for sin mor. Det er
efter denne skatt for jordegods tydelig, at han var eier av gården.

----
457 Bind III
---
I 1549 står Oluff på Myndzaaft for V 2 spand 5 mark smør og
2 vog mel i leding, og i skibskattmanntallet av 1559 har vi frem
deles Oluff på Minsaas.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren på Søndre Minsås
Jon. Han skattet for \ x k sp. jordegods og må således ha vært
bygselrådig over gården. Omkring 1615 er han blitt avløst av
Minsås søndre, sett fra øst 1918. Fot. E. Musum.
Iver, ganske sikkert sønnen; for også han eiet odelsparten i gården,
i 1624 dog sammen med Peder Jenssen i Trondhjem. (Jenssen er
muligens feilskrift for Jonsen; ti rimeligvis var Peder en bror av
Iver). Odelsparten utgjorde i 1624 2 sp. 6 mkl.
Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 15 naut, 12 sauer og
2 svin.
Iver er død i slutten av 1650-årene, og gården er nu en tid
brukt av en eldre mann, Anders Kristensen, som i 1665_var 64 år
gammel og antagelig er kommet dit ved ekteskap med enken.
Hjemme var to sønner av den forrige opsitter, Jon Iversen, 44 år,
og Bård Iversen, 24 år.
I 1669 er det denne Jon Iversen, som eier og bruker gården.
Tienden blev det år sått til 2V2 tdr. bygg og V/2 tdr. havre, ledin
gen til 2M> rdl. og småtienden til 3 ort. Der fantes humlehave.
Skylden blev ikke foreslått nedsatt, hvilket tyder på, at gården var
i god stand.
Før 1686 er der kommet ny opsitter, Oluf Iversen, som også
eiet de 2 sp. 6 mkl. bondeodel og altså var bygselrådig over går


----
458 Bind III
---
den. Han var formodentlig bror av den forrige. Siden bygslet han
Næs av David Jakobsen Jelstrup og dode der i 1697. Fra ham
nedstammer opsitterne på Næs helt til nutiden. (Se Næs). Straks
før sin dod kom han overens med Jelstrup om å bytte til sig Næs
mot Sondre Minsås, og dette blev da ordnet av hans arvinger.
Derefter har regimentsskriver David Tomassen bodd på Minsås
et par år (1691—93). Han var fodt på Indset 5. septbr. 1658.
Faren, Tomas Davidsen, var borger av Trondhjem og handels
mann på Indsets kopperverk; moren het Eleri Eriksdatter Blix, og
var muligens soster av Sofia Eriksdatter Blix, som var gift med
vicepastor Jens Kristofersen Svaboe. David var hjemme hos for
eldrene til 1672, da han kom i tjeneste hos stiftamtskriver Iver
Baltzersen i Trondhjem, hos hvem han var til 1676. Denne anbe
falte ham til Zakarias Lemfort i Kristiania, som var generalauditor
og krigssekretær ved den norske arme, og hos denne var han så
til 21. april 1677, da han kom til overkrigskomisær og amtmann
over Smålenene, Hans Kås, hos hvem han var håndskriver til 28.
oktbr. s. å., hvorefter han atter kom tilbake til Lemfort og var
hos ham til 30. juli 1681, da han blev auditor ved rosstjeneste
rytteriet nordenfjells efter statholder U. F. Gyldenloves bestal
lingsbrev av 2. august 1681. Denne stilling "hadde han til 3.
mars 1683, da han blev ansatt som regimentsskriver ved rytter
og dragonkvarterene nordenfjells, hvilken stilling han — som han
seiv skriver — «næst guddommelig bistand efter nådigst given
bestalling og instrux forestod og betjente til ultimo juni 1692, da
jeg samme bestilling efter kongelig allernådigst anordning og re
duction kvitterede».
Det er neppe tvil om, at han har mattet «kvittere» embedet på
grunn av misligheter, Han var stadig i pengevanskeligheter: 1
1692 er han av den forrige fogd, Hans Koch, stevnet for en gjeld
på 140 rdl. ifl. revers av 6. mars 1690, og samme år er han stevnet
av sorenskriver Liv Borch for å ha forholdt denne nogen krea
turer, som var ham utlagt efter dom av 19. april 1692. Og endelig
er der et av David Tomassen utstedt skjote, datert Minsås 4. jan.
1693, hvorved han selger 9 mkl. i Grundan, som hans hustru
hadde arvet efter sin far, presten Svaboe, samt 9 mkl. i Øvre
Sende til Laurits Hesgreien; men ved tinglesningen av dette skjote
har fogden protestert med den begrunnelse, at David Tomassen,
dengang han utstedte det,-stod under forfolgelse av ham. og at
dette gods ifolge den over David erhvervede dom burde sekvestreres
til betaling av den gjeld, han var domt for. Heri fikk han rettens
medhold.
Han var nu en lang tid uten embede, inntil feltmarsjal Kristian
Gvldenlove i 1699 antok ham til auditor ved sitt hvervede infanteri

----
459 Bind III
---
regiment, hvilken stilling han hadde i 4 år, inntil regimentet ved
kgl. anordning gikk inn i 2. norske gevorbne regiment.
' Da kong Frederik IV våren 1704 foretok sin reise til Norge,
blev David Tomassen ansatt i kongens folge med den opgave å
innrette reiserutene og gi oplysninger om veienes beskaffenhet.
Dette arbeide må han ha skilt sig fra til kongens tilfredshet; ti
allerede samme høst blev han 8. november 1704 utnevnt til kon
trollør og accisekopperskriver ved de nordenfjelske kopperverker,
hvilket embede han hadde til sin død. Den 28. oktober 1721 blev
han dessuten utnevnt til virkelig assessor i det nordenfjelske berg
amt efter avdøde Søren Bygballe.
David Tomassen har visstnok det meste av den tid, han var
regimentsskriver, bodd på Salberg på Inderøy, hvor hans eldste
sønn er født 19. april 1691. Den 16. november s. å. blev han
gift på Minsås med presten Svaboes datter Mette. Deres barn
antok alle navnet Svaboe. Siden bodde han på Forbregd 1693—
97, på Ekloen 1697—1704, i 1706 var han i Trondhjem. I 1708
kjøpte han gården Olstad i Børsa, hvor han døde 6. juli 1731.
Boet var fallit. (Se: Geistlighet — Jens Kristofersen Svaboe).
Efter David Tomassen har Arnt Olsen brukt Minsås. Han
var der i 1697, da gården blev makeskiftet til Jelstrup og fort
satte som dennes bygselmann til sin død i januar krigsvinteren
1719. Gården led sterkt ved svenskenes plyndringer under krigen,
idet tapet opføres som følger:
Dessuten slo de norske tropper istykker en båt til en verdi av
3 x /2 rdl., altså tilsammen et tap på 202 rdl. 48 sk.
Arnt Olsens datter, Malena, var i 1716 blitt gift med Ellev
Hanssen Landstad, og han overtok nu gården ifl. bygselbrev av
Tomas Davidsen Jelstrup, utstedt 19. mars, tgl. 5. juli 1724.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har ingen skog
uten litt til gjerdsel og småbjørk til brenne, seter V 2 mil borte,


----
460 Bind III
---
ingen bumark. Den betegnes som «meget tungvunden og kornvis».
Utseden var 2% tdr. bygg, 9 tdr. havre, 1 pund erter, avlingen 40
sommerlass hoi og 3 lass ekerhoi og besetningen 3 hester, 8 kyr,
5 ungnaut, 12 sauer og 6 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 2 skjpr.
blandkorn, 2 tdr. 6 skjpr. havre, 18 mk. erter, 1 mk. lin og 16
mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Minsås søndre, sett fra syd 1920. Fot. E. Musum.
Ellev Hanssen bygslet i 1735 Nordre Lyng, men kom vel
neppe til å overta denne gard, da han dode allerede i januar 1736.
En tid eiet han Stavlunden, som han kjopte i 1720 og drev som
underbruk under Minsås; han solgte den igjen i 1731 til kaptein
Motzfelt på Trones.
Enken, Malena Arntsdatter, kjopte ifl. skjote av 5. april, tgl. 1.
juni 1736, Minsås for 225 rdl. av Hans Tomassen Jelstrup. Går
den er samtidig pantsatt til Jelstrup for 100 rdl. Ved skiftet efter
Ellev blev der uten synderlig gjeld en beholdning på 99 rdl. 16
sk., så nogen velstand kan der egentlig ikke ha vært. Aktiva ut
gjorde 111 rdl. 2 ort 19 sk. Besetningen var 4 hester, den dyreste,
en 6-årig dragonhingst, 10 rdl., og den billigste, et 18 år~ gam
melt skjud, 1 rdl., 12 kyr fra 1 rdl. 3 ort til 2 rdl. 2 ort, 7 ungnaut.
24 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 4 svin, hvoriblandt 2 store
galter å 1 ort 8 sk.
Malena giftet sig allerede samme år med dragonen Knut
Jonsen Auglen. (Se: Okkenhaugætten, Ysse). Han skjotet under
14. juli 1740 Minsås tilbake til Hans Jelstrup for det samme som


----
461 Bind III
---
Malena hadde gitt, og tok den så i bygsel ifl. bygselbrev av 22.
juli 1740; både skjote og bygselbrev er tgl. 8. septbr. 1740. Som
bygselmann har han jo ikke hatt interesse av å koste mer på hu
sene enn nødvendig; dog heter det i besiktigelsen i 1747, at de er
«i temmelig god stand undtagen dagligstuen og madstuen, som af
ælde ere meget forfaldne og i jorden nedsjunken — den udrederen
lovede forderligst at istandsætte».
Som nevnt under eiere blev Rasmus Brodersen Hagen på
Maritvold senere eier av gården, og av ham kjøpte så Knut Jonsen
den igjen ifl. skjote av 20. febr., tgl. 4. mars 1754, for 350 rdl.
Tomas Jelstrup lyste nu odelsrett til gården; men det blev ingen
innløsning av.
Knut hadde gården til i 1760, da han ved skjote av 3. mai,
tgl. 15. august, overdrog den til Lars Olsen Melby, som samme
år var blitt gift med hans datter Marit. (Se Garnesætten). Knut
forbeholdt sig bruken av halve gården, så lenge han formådde, og
siden kår for sig og hustru, nemlig for til 2 kyr og 6 småfe samt
svin på trøen om sommeren, fri brenneved og husvær m. v.
Malena døde på Minsås i 1777, Knut i 1792.
Lars Olsen Minsås kjøpte Sørhaug av Rasmus Hagen i 1741
og drev denne gard som underbruk til sin død i 1781. Han efter
lot sig ingen barn. Minsås blev på skiftet efter ham verdsatt til
500 rdl. og Sørhaug til 200, men blev solgt på skifteauksjon for
henholdsvis 610 rdl. og 303 rdl. Løsøreauksjonen innbragte 377
rdl. 3 ort 8 sk. Boets aktiva blev 1434 rdl. 8 sk., men der var
megen gjeld, så beholdningen blev bare 59 rdl. 1 ort 19 sk. Be
setningen var 4 hester og 1 føll, 5 kyr, 5 ungnaut, 12 geiter og
kidd, 15 sauer og lam og 4 svin. Avlingen blev anslått til 50 tdr.
havre å 1 rdl. og 16 tdr. bygg å 7 ort.
På skifteauksjonen 30. oktober 1781 overtok enken, Marit
Knutsdatter, gårdene og fikk auksjonsskjøte 2. januar, tgl. 21.
februar 1783; hun var da blitt gift med Iver Knutsen Hesgreien.
Han solgte i 1788 Sørhaug til Jon Jonsen Oklan for 388 rdl. Da
han i 1798 overtok Hesgreien efter sin far, Knut Ellevsen, solgte
han Minsås til Jakob Arntsen Østvold for 2600 rdl. og forbehold
av et kår til Marit i tilfelle av, at hun blev enke, hvilket kår «dog
ikke skal svares, uden at hun derpå gjør pretention». Skjøtet og
kårkontrakten er av 12. mars 1798, tgl. samme dag.
Ved skjøte av 6., tgl. 8. februar 1819 overdrog Jakob Arntsen
Minsås til sin sønn, Lars Jakobsen, for 200 spdl., i hvilken anled
ning sorenskriveren ved tinglesningen av skjøtet finner ved på
tegning «at måtte forbeholde statskassens ret, forsåvidt den i dette
skjøde bestemte og i et såre kjendelig misforhold til eiendommens
værd stående kjøbesum måtte lede til formodning om en proforma

----
462 Bind III
---
handel, ved hvilken besparelse af fornødent og lovbefalet stemplet
papir muligens kan have været, om ei en hoved- så dog en bi
hensigt, der aldeles synes at stride mod anordningen».
Lars Jakobsen døde imidlertid ikke lenge efter, og i 1825 op
rettet Jakob Arntsen og hustru, Anne Larsdatter, et testamente,
konfirmert 18. mars 1827, hvorefter gården efter begges død
skulde tilfalle Johannes Ottersen Kjæran. Jakob døde i 1827, og
Anne overdrog da ved et forlik av 7., tgl. 8. februar 1831, Minsås
til Johannes Kjæran mot et kår på 10 tdr. havre, 5 tdr. bygg, Yt
td. hvete, V 2 td. rug, V 2 td. erter, 20 tdr. poteter, fri bruk av
haven, for til 2 kyr og 8 småfe samt betryggende forsikring for
600 spdl. til henne i anledning av overdragelsen. I 1835 oprettet
hun et gavebrev, hvorved hun testamenterte 200 spdl. til sin bror
sønn, Lars Larssen Eklo, 150 spdl. til fosterdatteren Lovise Støp,
(en uekte datter av lensmann Støp), 50 spdl. til Jakob Halvorsen
Minsåsvaldet samt endel løsøreeffekter til Johannes Ottersens
barn og Lovise Støp.
Gården hadde i 1835 en besetning på 4 hester, 15 storfe, 20
sauer, 10 geiter og 2 svin, og utseden var Y* td. hvete, ¥2 td. rug,
2 tdr. bygg, 15 tdr. havre og 15 tdr. poteter.
Johannes Ottersen døde i 1849, hvorefter enken, Marit An
dersdatter, drev gården. Ved skifte i 1869 efter henne blev gården
utlagt til sønnen, Hans Peter Johannessen, som fikk hjemmelsbrev
på den 10. mai, tgl. 21. juni 1869, for 2500 spdl. og kår til
broren, Olaus Johannessen.
Gården hadde i 1865 en «besetning på 3 hester, 15 storfe, 32
sauer og 3 svin, og utseden var % td. rug, 3 tdr. bygg, 26 tdr.
havre og 20 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser med en
besetning på tilsammen 2 kyr, 8 sauer og 1 geit og en utsed av
Yz td. bygg, 2 tdr. havre og 3V 2 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 4 hester, 1 okse, 11 kyr, 2 ungnaut,
35 sauer og lam, 1 geit og 3 svin og griser og utseden Vi td.
hvete, Vi td. rug, 3 tdr. bygg, Va td. erter, 24 skålpd. gressfrø,
15 tdr. poteter, hvorhos 1 mål bfuktes til andre rotfrukter. På 2
husmannsplasser var besetningen 2 kyr og 12 sauer og utseden
Yz td. bygg, 2 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Hans Peter hadde gården til 1906, da han overdrog den for
10 000 kr. og kår til sønnen, den bekjente disponent for Verdal
Samvirkelag, Johannes Minsås. (Se Verdal Samvirkelag). Johan
nes, hvis umåtelige arbeidskraft dog tilslutt blev fullt beslaglagt av
Samvirkelaget, overdrog i 1920 gården med besetning og innbo
for ca. 65 000 kr. til sønnen, Ottar Minsås, som fremdeles
har den.

----
463 Bind III
---
S*g&££ 40, bruksnr. 2, 40 mal, b.ev skilt fra Minsås
søndre ved skyldsetningsforretning av 6. juni, tgl. 18. august
876, skyldsatt for 3 ort (ny skyld mk. 1 33 , og av /tøs Peter
Minsds solgt til Haldo Kristiansen for 1200 kr. ved skjote av 15.
a TÆ! 7 bruks g n U r St 3! 8 2 8 0 mål, mk. 1,00, blev i ,302 solgt ti.
nl* g " ™ruksnr. 4, 25 må,, mk. ~15, blev i 1007
sotet for 920 kr. til Edin Andreassen.
Søreng østre og vestre, 34 mål, blev i 1913 solgt til Lars
10 mål, blev i 1913 solgt til lærer Johannes Stensil
for 1500 kr.
Minsåsætten.
A Otter Jørgensen (Østborg) Kjæran. * Beret Helgesd. Østborg.
' (Helge Østborg hadde 2 døtre, halvsostre. Den annen, som
også het Beret, blev * Erik Salthammer).
Bl Giert Ottersen Kjæran, f. 1779. * Sara Tynes, Frol, f. 1805.
barn De hadde en pleiedatter, Karen Tynes, som
blev * postmester Martinus Rygh, Øren, gårdbruker pa
Kjæran).
82. Halvor Ottersen Kjæran, åndssvak, bodde pa K
83. Nils Fredrik Ottersen Kjæran, f. p. Østborg 1804. 1832
Karen Følstad, Røra. Ingen barn.
B 4 Johannes Ottersen Minsås, f. 1800, t 1850. Marit An
dersd Stiklestad, f. 1804, t 1864. (Folkene pa Minsas,
Jakob og Anne, hadde kun en sønn, Lars, som døde ung
og ugift Hos deres venner på Kjæran var derimot mange
barn; så tok de til sig Johannes Ottersen som pleiesønn).
C 1. Jakob Johannessen Minsås, f. 1828, t 1849.
C 2 Anne Birgitte Johannesd. (Minsås) Holme, f. 1827,
t 1914. * 1851 Olaus Ellevsen Holme nordre, f. 1823,
t 1916, gårdbruker på Holme nordre. (Se Leinsætten).
C 3 Beret .Marta Johannesd. (Minsås) Wisth, f. 1831, f
1907 hos sin sønn på Haug. * Elling Olsen Wisth.
(Se Øvre Vistætten).
C 4. Hans Peter Johannessen Minsås, f. 1836, t l 90() ]
Skogn under et besøk hos sin datter, Petra Daling,
gårdbruker på Minsås. * 1871 Beret Marta Jakobsd.
Austad, Røra, f. 1851.
D 1. Johannes Minsås, f. 1872. Bestyrer av Verdalens
samvirkelag. * 1897 Kristiane Olava Olausd.

----
464 Bind III
---
Mikvold, f. 1873, f 1913, dtr. av Olaus Jonsen Mikvold,
Folio, og h. Kristiane Johannesd.
El. Ottar Johannessen Minsås, f. 1898, gårdbruker på
M. * 1921 Ingrid Svenning fra Egge, f. 1901.
F 1. Johannes, f. 1922. F 2. Arne Svenning, f. 1923
F 3. Olav, f. 1925. F 4. Arnt, f. 1927. F 5
Kjeld, f. 1928.
E 2. Hildur Johannesd. Minsås, f. 1900. * 1922 Rolv
Iversen fra Sortland. Bestyrer av samvirkelaget i
Foldalen.
F 1. Arnolv Minsås, f. 1923.
D 2. Laura Kristiane H.-Petersd., f. 1874.
D 3-Jakob H.-Petersen Minsås, f. 1875. Gikk Hylla gartner
skole. I U. S. A. * Alfhild Hanssen fra Danmark.
D 4. Mariane H.-Petersd. Minsås, f. 1877, f 1891 i dif
terit.
D 5. Petra Marie H.-Petersd. Minsås, f. 1880. * 1905 Jon
Larssen Daling, Ekne, f. 1872, handelsmann ved Ronglan
stasjon.
E 1. Harald Jonsen Daling, f. 1906.
E 2. Sigrid Jonsd. Daling, f. 1909.
E 3. Borghild Jonsd. Daling, f. 1914.
E 4. Ivar Jonsen Daling, f. 1915.
E 5. Trygve Jonsen Daling, f. 1917.
D 6. Julie H.-Petersd. Minsås, f. 1883, f 1891 i difterit. Be
gravet samme dag som D 4.
D 7. Harald H.-Petersen Minsås, f. 1888, f som barn.
DB. Ole Martin H.-Petersen Minsås, f. 1886.
D 9. Julie H.-Petersd. Minsås, f. 1894. * 1922 Kristian Kri
stofersen Lein, f. 1894. Bodde på Vist nedre til i 1925,
da han kjøpte Kirkeråen for 14 000 kr.
El. Bergljot Kristiansd., f. 1923.
E 2. Hans Kristiansen Lein, f. 1924 ] , ~,.
E 3. Knut Kristiansen Lein, f. 1924 / tvillin g er -
Olaus Andreas Johannessen Minsås, f. 1833, f 1871. Sinns
svak.
Inger Maria Johannesd. Minsås, f. 1839, f 1912.
Lars Fredrik Johannessen Minsås. Misjonær, f. 1843, f 1886-
Var først lærer, gikk senere misjonsskolen. Reiste 1872 som
misjonær til Madagaskar. I 1886 reiste han med hustru hjem;
men begge døde på hjemreisen og blev senket i Det indiske
hav. * 1875 Kristiane Bye, Steinkjer, f. 1836, f 1886.
D 1. Johannes Larssen Minsås, f. 1876. Bor i Oslo.
D 2. Ole Bye Larssen Minsås, f. 1879, f 1926. Stiftskapellan

----
465 Bind III
---
i Trondhjems stift. Reiste i 1921 til Madagaskar som
misjonær og døde der.
D 3 Alfred Larssen Minsås, f. 1883. Var i U. S. A.
Bor nu i Oslo. * 1000 Helene Osvald, Oslo. Syke-
pleierske.
El. Alfred Alfredsen Minsås, f. 1010.
D 4. Anna Marie Larsd. Minsås, t ung.
Elen Ottersd. (Kjæran) Leklem, f. 1792. **) Anders Larssen
(Stiklestad) Leklem, gårdbruker på Leklem. * 2 ) Jakob Bye
Olsen (Mikvold) Leklem, gårdbruker på Leklem.
Cl.Beret Marta Andersd. Leklem, f. 1818, t 1868. * 1838
Peder Rokne, Frol, f. 1793, t 1870, gårdbruker på Holme.
Dl. Anton Pedersen Rokne, f. 1843, t 1869. * 1877
Hanna Petersd. Tingstad, Frol.
D 2. Grete Pedersd. Rokne, f. 1840. * 1869 Olaus Stor
borg, gårdbruker på Storborg, t 1876.
E 1. Peder Olaussen Storborg, gårdbruker på Stor
borg og driver slakterforretning på Levanger.
Ugift.
D 3. Peter Pedersen Rokne, f. 1853, U. S. A. * 1880
Mette Gevik, Ekne.
C 2. Beret Marta Andersd. Leklem, f. 1820. * Mikal Nord
berg, Røra.
C 3. Anne Marta Andersd. Leklem, f. 1822. * Sivert Sehm,
organist ved Stiklestad kirke i mange år.
D 1. Anne Sivertsd. * montør Nilssen, U. S. A.
D 2. Jon. D 3. Anton. D 4. Sofie. D 5. Odin. D 6. Bertram.
C 4. 2 Oluf Jakobsen Leklem, gårdbruker på Forbregd, f. 1832,
t 1876 * 1862 Maria Eriksd. Melby, t 1915.
D 1. Jon Olufsen Forbregd, f. 1865, f 1918. * 1887 Inge
borg Anna Valum, Skogn, meierske i Verdalen, f.
1850. Ingen barn.
D 2. Evald Forbregd, f. 1869, f 1889. Ugift. U. S. A.
C 5. Olaus Jakobsen Leklem, f. 1830, t 1924, gårdbruker på
Leklem. * Massine M. Moe, f. 1834, f 1916. (Se Leklems-
ætten).
Beret Ottersd. Kjæran. * l ) Ottar Rinnan. * 2 ) Søren Gjeite,
Frol.
Cl.Serine Ottarsd. Rinnan, f. 1829. * Hans Jakobsen Bye,
f. 1821. Sønn av klokker Bye, Ekne, var lensmannsbetjent
hos Lynum i Skogn i 14 år.
D l.Oluf Hanssen Bye, f. 1852, t i Rio Janeiro av gul-
feber. Ugift.
D 2. Laura Hansd. Bye, f. 1854. * måler Engvik, Vardø.

----
466 Bind III
---
D 3. Birgitte Hansd. Bye, f. 1856. * styrmann Evjen, Bodø.
D 4. Fredrik Hanssen Bye, f. 1858. Fabrikkarbeider, T.hjem
* 1898 Anna Flåskog, Orkdalen.
D 5. Marius Hanssen Bye, f. 1876. * Anna Nordli, Verdalen.
D 6. 2 Hansine Sorensd. Gjeite, Frol, f. 1838, f ugift.
D 7. 2 Søren Odin Sørensen Gjeite, f. 1840. * Elen Kjerstine Holm
Rinnan.
E 1. Søren Odin Odinsen Gjeite, blikkenslager, bor på Oren.
* Guruanna Andreasd. Hauka.
F 1. Magda Sørensd. Gjeite. * Olaf Ovre, Ytterøy. Bor
på Ormælen.
F 2. Søren Sørensen Gjeite.
E 2. Bernt Gustav Odinsen, t 21 år gl. Ugift
E 3. Elen Oline Odinsd., f. 1865. * Kristian Holm, mekaniker,
Levanger.
F 1. Kristian Kristiansen Holm, f. 1898, f 1926. Chauf-
før. Omkom ved en bilulykke.
E 4. Marie Odinsd. Gjeite. * Gustav Vardehaug, gårdbruker
i Frol.
E 5. Lise Odinsd., f. 1869. * Hedstrøm fra Sverige, f. 1869,
t 1927. Konditor i Trondhjem.
D 8. 2 Martin Sørensen Gjeite. * i U. S. A.
D 9- 2 Ottar Sørensen Gjeite, f ung, sinnssvak.
DlO. 2 Else Sørensd. Gjeite, f ung.
MINSÅS NORDRE
Eiere: Som nevnt under Minsås søndre har vi ingen visshet
om, hvorvidt Minsås var delt i 1333, skjønt sannsynlighet taler
for, at delingen var skjedd før svartedauen. Av Aslak Bolts jorde
bok vet vi nemlig, at Erkestolen før hans tid (1430) eiet 14 øresbol
«af minisase j nørdra g.», d. v. s. i Nordgarden Minsås. Erke
stolens eiendom var på Aslak Bolts tid bygslet for 2 spand, en
nedgang til litt under halvparten, hvilket neppe kan være annet
enn en følge av svartedauen. Denne nedgang er dog ikke stor,
når man tar i betraktning, at de fleste av Erkestolens gamle eien
dommer var bygslet for mindre enn fjerdeparten av sin tidligere
skyld, så Minsås har vel dengang som nu vært en av bygdens
beste gårder.
På Olav Ingebrigtssøns tid er Erkestolens eiendom i gården
blitt 2% spand, og dette blev ved reformasjonen beslaglagt av


----
467 Bind III
---
Kronen. Av det øvrige tør mesteparten ha vært bondegods. Ved
1650 var således eiendomsforholdet:
Kronen 2 sp. 1 øre 12 mkl. og bygselretten.
Opsitterens odel 1 » 6 »
Fattighuset (St. Jørgens hus) 1 » - »
Fattighusets odel 1 » ~ »
Tilsammen 3 sp. 1 øre 18 mkl.
I slutten av 1600-årene er bygdens prest, Tomas Scheen, blitt
eier av de tidligere odelsparter, 2 øre 6 mkl. De gikk fra ham over
i mag. rektor Nils Krogs gods og efter dennes dod til justisråd
Åge Rasmussen Magen, som ved skjote av 12. august, tgl. 8. sep
tember 1745, solgte dem sammen med engsletten Kvamsaunet til
opsitteren, Ole Larssen Minsås, for tilsammen 25 rdl.
På en auksjon i 1754 over kongelig gods kjøpte samme Ole
Larssen gården for 299 rdl. Skjøtet er av 21. januar, tgl. 2. juni
1755. Siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Ifølge skattemanntallet av 1520 har Torald betalt i
skatt V-2 lodd 1 kvintin sølv og V 2 lodd for jordegods. Han har
altså eiet noget i gården.
I 1549 har Myllere (Mildrid?) betalt 1 slaktnaut og 5 vog
mel i landskyld av 2 x /2 sp. 1 øre av Mynndzaas. Da landskylden
betaltes til Kronen, gjelder dette utvilsomt Nordre Minsås. Som
man ser, er det 1 øre mere, enn hvad der senere opføres som
Kronens eiendom, hvilket vel kan bero på, at et øre siden er gått
over til St. Jørgens hus.
Nevnte Mildrid er vel enken efter Torald.
I ledingsmanntallet for 1549 opføres Aslagk på Mynftaas med
V 2 sp. smør og 2 vog mel i leding. At der opføres forskjellige
personer i landskylds- og ledingsmanntallet for samme år, kan
bero på, at manntallene ikke førtes så omhyggelig å- jour, hvad
opsitter angar. I skattelistene opføres således ofte en opsitter lenge
efter at han vitterlig er død og gården lagt øde eller bygslet til en
annen. Det synes, som om et opsitternavn ofte har vært brukt som
kjennemerke på gårdene på lignende måte, som vi nu bruker be
tegnelsen nordre, søndre eller lignende. Dette henger vel sammen
med, at gårdene ennu var ufullkomment eller slett ikke utskiftet.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi Anders på Minsaas.
Erich Menndzaas nevnes i landboholdsmanntallet for 1592.
Han eiet bondeodelsparten i gården, 1 øre 6 mkl., og var der ennu
i 1606. Så synes der en kort tid å ha vært to opsittere Elling og

----
468 Bind III
---
Tore, inntil den siste i 1611 har fått bygslet 1 sp. i gården for 10
rdl., hvorefter han har brukt den alene til sist i 1650-årene.
Besetningen var i 1657 3 hester, 14 naut, 6 sauer og 2 svin.
Tore skattet også for odelsgods, som i 1624 utgjorde 2 ore og
tilhørte ham og Peder Jenssen i Trondhjem i fellesskap. Som
nevnt under eiere, tilhørte ennu i 1650 1 øre 6 mkl. opsitteren.
Minsas nordre, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson.
Tore er død før 1660, og enken Ranni brukte så gården en
rekke år. I 1665 var der en sønn, Anders Toresen, som da var 36
år gammel, hjemme. I 1660 brukte hun gården sammen med Nils
Rytter, som formodentig red for dette kvarter. Det hendte ikke
så sjelden, at rytteren eller dragonen måtte ta kvarteret helt eller
delvis i bruk for å skaffe sig sin underholdning.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
3 sp. Tienden sattes til 2% tdr. bygg og 5 tdr. havre, ledingen til
1 rdl. 3 ort og småtienden til 3 rdl. Der var humlehave.
Derefter har der en tid vært en opsitter, som het Jakob; han
har ikke brukt den mange årene, og heller ikke har han vært
egentlig bygselmann; ti i desember 1676 oplyses ved tingsvidne
om Jakob Minsås' gard, at den «formedelst dyrleienhed er mesten
øde, bruges for leding og landskyld».
Gårdens skyld var for hoi, og opsitterne har derfor ikke maktet
å betale utredslene. Folgen blev, at den i en lang årrekke hadde
vanskelig for å komme i fast bruk. I 1677 heter det således, at
den er «sted og fest» Jens Jonsen, og at den «i nogle år for dens


----
469 Bind III
---
ringhed mesten har været ødeliggende». Derfor betalte Jens også
bare 10 rdl. i bygsel.
Under 5. mars 1685 festet stiftamtmannen efter Kammerkol
legiets skrivelse av 27. septbr. 1684 gården til fenrik ved Trond
hjemske kompani dragoner Iver Kristofer von Hadelen. (Se For
bregd). Han skulde straks anta den «til bruk og opbyggelse» mot
å være fri alle skatter og rettigheter i 4 år fra nyttår 1685 til års
dagen 1689 og imidlertid forsyne den med all fornøden bygning,
«som ved besigtigelse lovlig og forsvarlig kan eragtes». Siden
skulde han svare alle skatter.
Hadelen har neppe tatt gården i bruk; ti allerede i 1686 er der
atter ny bruker, Jakob, (formodentlig den tidligere opsitter), som
neppe kan ha vært bygselmann, men har brukt den for avgift.
Så har en Mikkel Kristofer sen fått bygselbrev på den; men det
har vært bare armod hos ham: I 1688 innsendte han en klage over
lensmann Nils Brun, som han beskyldte for i hans fråvær å ha
bemektiget sig hans «ringe eiendele samt hans fem små børns
modersarv og hannem fra gården afdrevet og sal. amtmand Winds
bygselseddel kasseret». Det er tydelig, at han ikke har kunnet
klare utredslene; men imidlertid fikk da fogden ordre til å under
søke saken og tilrettehjelpe ham «lovlig og forsvarlig i alle måder,
således som han seiv vil være gestendig». Han har visst fått lov
å bli der; ti han nevnes ennu i 1690, idet han da var idømt 8 ort
i bot for skjeldsord, men hadde unddratt sig ved å rømme. Siden
hører vi ikke mere om ham.
En Mats Minsås har så brukt den et par år. Han er i 1692
stevnet av Tørris Stiklestad, som eiet odelsparten, 2 ore 6 mkl., i
gården og formodentlig var en efterkommer av den tidligere op
sitter, Tore.
Ved tingsvidne i 1694 oplyses, at gården i mange år har vært
øde og übebodd, «så ingen derved har continueret, dog bruges
dette år af hr. Thomas Svendsen for leilændingsskatten, som er
15 rdl. 22 sk. — afgår 12 rdl. 2 ort 2 sk.»
Det fremgår herav, at presten Tomas Scheen har drevet den
som underbruk under prestegården for omtrent Halvparten av,
hvad en leilending pliktet å svare av den. Næsten likedan var det
i 1697. Da brukte Halvor Taraldsen den, og han kom til å bli
der lenge. Først brukte han den — som den tidligere hadde
vært brukt — for leilendingsskatten. Og i 1702 fikk han bygsel
brev av fogd Mejer mot å betale bare 15 rdl. i førstebygsel, da
«husene er merkelig forfalden». Dog har han nok fått tilsagn om
bare å skulle svare avgift av den — ikke landskyld; og dette synes
han å ha opnådd ved å betale fogden et ekstragratiale. Ti i 1707
innløper der en lang klage fra ham til stiftamtmannen, hvori han
30

----
470 Bind III
---
beskylder fogd Mejer for å ha tatt «10 rdl. mere på bygselsedlens
utstedelse af Nord Minsås med vilkår jeg den for årlig afgift
efter gårdens befundne godhed skulde nyde og beholde», men at
bygselen nu er ham fratatt, hvorfor han ber stiftamtmannen være
ham behjelpelig med å få tilbake de 10 rdl., hvorved han kunde
«finde lidt til levnedsmidler» og avbetale på kongelige skatter,
«for hvilke jeg venter mig hver dag execution i huset».
Halvor er dog blitt der — antagelig på de tidligere vilkår —
skjont han i førstningen visstnok har hatt nokså vanskelig for å
klare sig. Han sees i denne tid oftere å være stevnet for gjeld.
Både i 1710 og 1712 sees gården å ha vært opbudt til bygsel,
uten at nogen liebhaber meldte sig til å betale mere enn før.
Halvor vedblev således å ha gården. Han var der i 1718 under
svenskenes innfall og led da et betydelig tap, som han spesifiserer
således:
Skade på skigard og bordklædning 8 rdl. 36 sk.
Tilsammen 219 rdl. 12 sk.
I 1723 blev skylden foreslått nedsatt 1 ore 6 mkl. «i henseende
til dens dyre leie», i hvilken anledning det oplyses, at den har
«næsten altid for jordebogens rettighed været befriet», hvilket vil
si, at landskyld ikke har vært betalt. Det oplyses videre, at den
har ingen skog, seter V-i mil fra gården, er «tungvunden og tem
melig kornvis». Uts.eden var 3 tdr. blandkorn, 13 tdr. havre og
Vz vog grå erter og avlingen 70 sommerlass vollhøi og 6 lass
ekerhøi samt besetningen 3% hest, 9 kyr, 6 ungnaut, 6 sauer og
3 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 3 tdr.
havre, 1 bismerpd. erter, 2 mk. lin og 18 mk. ost.
Efter Halvors død i 1723 sått enken Gjertrud en kort tid med
gården, hvorefter den blev overtatt av Ole Larssen, sonn av Marit
Olsdatter Hesgreien i hennes første ekteskap. (Se Leinsætten).
Han var samme år blitt gift med datteren på gården, Guru Hal
vorsdatter Minsås. I den første tid synes han å ha stått på litt
spent fot med sin nabo og stedfar, Peder Hesgreien, idet denne


----
471 Bind III
---
sees å ha stevnet ham, fordi han hadde revet ned et gjerde og
drevet sine kreaturer i hans mark.
Ole Larssen brukte Minsås for avgift uten å betale bygsel. På
høsttinget i 1738, da «kongens forarmede gods» blev opbudt på
tinget, bod Ole for Minsås som forrige år full skatt og rettighet
undtagen landskyld i 8 år; imidlertid skulde han sette gården
istand og siden svare landskyld, men ikke bygsel. Han fikk da av
fogden bygselbrev 1. oktober 1738, tgl. 4. mars 1739.
Men så kom de tre store uår 1740 —42 med sine vanskelig
heter. På vårtinget i 1743 oplyser fogden, at opsitteren på Minsås
har frasagt sig gården, med mindre han måtte ha den for 16 rdl.
årlig avgift; ingen bød mere, og han brukte den da ut året for
denne avgift. I 1744 blev den atter opbudt; men heller ikke da
bød nogen over, hvorfor den blev brukt for samme avgift også
dette år.
Ifølge skjote av 12. august, tgl. 8. september 1745, innløste
Ole Larssen de 2 øre 6 mkl., som tidligere hadde tilhørt presten
Tomas Scheen. Han kjøpte av justisråd Hagen. Samtidig kjøpte
han av samme Kvamsaunet. (Se Kvammet). For det hele betalte
han 25 rdl.
I 1746, da gården blev opbudt på høsttinget, bød Ole fulle
skatter og rettigheter for sin levetid, og som nevnt under eiere,
kjøpte han gården ved en auksjon i 1754 over kongelig gods for
299 rdl. Skjøtet er av 21. januar, tgl. 2. juni 1755. Ole synes å
ha stått sig meget godt: Da han døde i 1765, var boets netto
beholdning 417 rdl. 3 ort 20 sk. Gården blev på skiftet efter ham
utlagt til enken, Gjertrud Haldosdatter, og barna. Den registrerte
besetning var 3 hester, 10 kyr, 10 ungnaut, 3 svin, 18 sauer og
8 geiter. Utseden opgis til 16 tdr. havre og 4 tdr. bygg.
Enken Gjertrud blev i 1766 gift med Jon Anderssen Storvuku,
som i 1777 overtok Storvuku, som han var odelsberettiget til. I
1781 frasolgte han Kvamsaunet. (Se Kvammet).
Ved skjøte av 3. januar, tgl. 22. februar 1780, overdrog Jon
Minsås til sin stedsønn, Haldo Olsen, for 630 rdl. Haldo hadde i
1774 lyst odelsrett til gården. Han har neppe kunnet klare sine
forpliktelser, da hans pengeaffærer jevnlig ser ut til å ha vært
i mindre god orden, og gården blev i 1787 solgt til Peter Olsen
Fisknes. Skjøtet er av 2. januar, tgl. 22. februar dette år, og er
utstedt av samtlige arvinger efter Gjertrud. Kjøpesummen var
1000 rdl. Storvuku hadde de i 1783 solgt til vaktmester Jon Mik
kelsen Holmli, og Jon Anderssen Minsås bygslet i 1785 av Åge
Hagen en halvpart av Holmli vestre, som vaktmester Jon Mik
kelsen før hadde brukt.
Haldo Olsen lyste i 1794 odelsrett til Minsås på sin datter

----
472 Bind III
---
Gjertruds vegne, men han har visst aldri hatt noget å innløse den
med Han bodde en tid på Vuku, men flyttet siden til Skogn, hvor
han bosatte sig på Falstadberget eller Bergaunet, som han kjøpte
i 1807 Her døde han i 1821. I 1806 er han innstillet til premie
for redningsdåd, idet han hadde reddet en mann, som kullseilte pa
Falstadbukten. (Se Flyanætten).
Peter Olsen blev således på Minsås til sin død i 1812. la
skifte i 1795 efter hans første hustru, Anne Andersdatter, blev
gården verdsatt til 1300 rdl. og løsoret til 486 rdl. 1 ort 18 sk.
Gjeld og omkostninger beløp sig til 909 rdl. 18 sk., hvorefter be
holdningen blev 877 rdl. 22 sk. Besetningen var 5 hester, 11 kyr,
8 ungnaut, 30 sauer, 14 geiter og 3 svin. Avlingen opgis til 30
lass bygg og 60 lass havre. ,
Efter Peter Olsens død blev gården solgt på skifteauksjon 1.
februar 1812 for 17 900 rbdl. og innbo, besetning og løsøre for
6017 rbdl. 2 ort 5 sk. Beholdningen blev 21 830 rbdl. 2 ort
21 sk Kjøperen av gården var major, senere oberst, Elias Helt
berg Lund. Peter Olsens enke, Elisabet Olsdatter, forbeholdtes
ifølge avdødes tidligere uttalelser og arvingenes innvilgelse nogen
rettighet, bl. a. for til en ku, hvilket dog skulde bortfalle, hvis hun
viftet sig påny. Lunds skjote er av 5., tgl. 8. mai 1812.
Ved en takst, som oberst Lund lot avholde i 1820, blev garden
verdsatt til 1500 spdl. .
Elias Heltberg Lund var født i Overhalla 12. juli 1762, sønn
av løitnant Ole Lund på Homstad og hustru Elisabet Margrete
Heltberg, kom inn i militærtjenesten som reservekorporal ved
Fosneske kompani 1779, blev virkelig korporal ved Beitstadske
komp 1782 utgikk av den matematiske skole efter tilendebragt
kursus i februar 1783, blev virkelig sekondloitnant i 1786 og an
satt ved Fosneske komp., premierløitnant ved Næroyske komp ;
1788 og o-iorde adjutanttjeneste ved 1. bataljon av regimentet pa
marsjen sonnenfjells samme høst, i 1791 blev han forsatt til Bei
stadske kompani. I 1800 blev han kaptein, i 1806 chef for Stads
bycrdske komp., 1811 major ved 1. nordenfjelske skiløperkompam
1818 oberstloitnant i Trondhjemske brigade, samme år utnevnt til
oberst og ridder av sverdordenen efter å ha fungert ved kromngen
blandt de stabsofficerer, som bar tronhimlen over kongen.
Som 22-årig gutt hadde han hatt lyst til å kjope Homstad,
hvor hans foreldre hadde nedlagt meget arbeide, og hvor han
seiv var født; men dette mislyktes for ham. Tanken om a eie den
jord han bodde på, og hvor han vilde skape sig et hjem, hadde
han ikke sluppet, og som nyforlovet mann i 35-års alderen fikk
han planen realisert. -Han tilhørte nu Beistadske kompani og \
Beistaden måtte han således bo. Ved auksjon over gården Østvik

----
473 Bind III
---
i Beistaden fikk han i 1797 tilslaget for 1800 rdl. Da han stod pa
sprang til å bli kompanichef og som sådan hadde chefsgard i
vente, solgte han Østvik med underliggende sagbruk i 1802 for
2280'rdl til kaptein Miiller, dog med rett til å bo på Østvik, til
han blev kompanichef. Da han i 1806 var blitt chef for Stads
bygdske komp., flyttet han til chefsgården Grønning, hvor han
bodde til han i 1812 var blitt major og således måtte f raf lytte
chefsgården, hvorpå han kjopte Minsås.
I 1808 var han med en avdeling, som fra Færen marsjerte over
grensen til Jåmtland, og i 1814 forte han kommandoen over en
bataljon skilopere, som i januar marsjerte sonnenfjells og lå i
kantonnement i Stange, Loiten og Romedal. Denne bataljon til
hørte oberst Rodes brigade og blev under krigen liggende i ro på
Hedemarken, og uten å ha vært med marsjerte hans skiløpere efter
konvensjonen i Moss tilbake til Trondhjem og blev sendt tilbake
til legdene. Kort tid efter måtte den atter samles efter oberst Ecks
forlangende om å forlegge svenske tropper i Sul, Meråker og
Brekken ved Røros.
I Verdalen var han benyttet i det kommunale liv og fungerte
som første forlikskomisær. 'Han var 1. representant for Nordre
Trondhjems amt på Norges første ordentlige storting 1815—16,
og som sådan medlem av 6 komitéer, hvorav om kirke- og under
visningsvesen, om dannelse av bankfond ved salg av det bene
fiserte gods samt om gasjer og pensjoner.
Han døde på Minsås 20. februar 1824 og ligger begravet på
familiegravstedet på Stiklestad kirkegård, hvor en stor marmor
plate dekker hans grav; på denne er hans fødselsår feilaktig angitt
å være 1769 og hans dødsdag 7. februar.
Lund var i 1797 blitt gift med Anna Fredrikke Klingenberg
Schive, født i Orkdalen 21. juli 1776 av foreldre res. kap. Jens
Schive og tredje hustru, Sofie Katarina Matheson. Hun var en
meget fornem og striks dame. Som enke blev hun boende på
Minsås sammen med sine døtre, og her døde hun 20. juni 1852
og er begravet på Stiklestad kirkegård ved siden av s[n mann. (Se:
Ågot Dåe: Stamtavle over slekten Lund).
Minsås nordre hadde i 1835 en besetning på 5 hester, 16
storfe, 30 sauer og 2 svin og en utsed av X A td. hvete, Vi td. rug,
3 tdr. bygg, 20 tdr. havre, Va td. erter og 12 tdr. poteter.
Ved skjøte av 19. septbr., tgl. 9. oktbr. 1846, solgte fru Lund
gården til Peter Lorents Larssen og ved kontrakt av samme dato
forbeholdt hun sig et bra kår.
Ved skjøte av 25. juni, tgl. 13. august 1851, solgte Peter
Lorents Larssen gården for 3250 spdl. til Sefanias Monssen Moe.
Denne hadde i 1840 kjøpt Åkerhus med halve Græset, og drev

----
474 Bind III
---
disse som underbruk. På Minsås var der i 1865 en besetning på
4 hester, 23 storfe. 45 sauer og 4 svin, og utseden var Vi td.
hvete, 4 tdr. bygg, 20 tdr. havre, Ya td. erter og 20 tdr. poteter.
Under gården var 2 husmannsplasser med en besetning på til
sammen 1 storfe og 8 sauer og en utsed på V 2 td. bygg, H/2 tdr.
havre og 4 tdr. poteter.
Efter Sefanias Moes død i 1873 blev enken, Grete Birgitte, ifl.
bevilling sittende i uskiftet bo. Gården hadde i 1875 en besetning
på 4 hester over og 2 under 3 år, 1 okse, 15 kyr, 6 ungnaut og
kalver, 36 sauer og lam og 7 svin og griser og en utsed av V 2 td.
hvete, 3 tdr. bygg, 20 tdr. havre, V 2 td. erter, 20 tdr. poteter og
2 mål til andre rotfrukter. På de 2 husmannsplasser hadde de 2
kyr, 10 sauer og 1 svin og sådde V 2 td. bygg, 2 tdr. havre og
AV2 tdr. poteter.
Den eldste sonn, Jeronimus Moe, overtok gården — antagelig
i 1888. Han har ikke hatt nogen tinglest hjemmel på den; men
derimot finnes der en den 17. septbr. 1888 tinglest kårforskrivelse
fra ham om et kår av årlig verdi 300 kr. til moren.
Hartvig Lund overtok gården i 1893. Av ham kjøpte Jon
Eriksen Røe fra Rød i Vuku den i 1902, og han har den fremdeles.
Fr as kilte par f er:
Minsåsåsen, gårdsnr. 41, bruksnr. 2, blev skilt fra Minsås
nordre ved skyldsetningsforretning av 29. juni, tgl. 10. desember
1885, skyldsatt for 2 ort 10 sk. (ny skyld mk. 1,18), og av Grete
Birgitte Moe solgt til Peder Johnsen for 880 kr. ved skjøte av 8.,
tgl. 18. august 1886.
Ås, gårdsnr. 41, bruksnr. 3, er fraskilt i Lunds tid.

HESGREIEN  Gårdsnr. 42.

Navnet: Heskree 1520. Heskeredt 1532. Hedskre ca. 1550.
Heskeriid, Heskere 1559. Hisgreen 1610. Hestgre 1664. Heste
green 1723.
Rygh betegner det som et enestående og dunkelt navn. Første
ledd kunde være genitiv av mannsnavnet Medin, men kunde også
tenkes å ha annen oprinnelse.
Skylden: Gårdens skyld kjennes helt tilbake til 1532; den var
da 3 sp. 2 øre. Efter Auglaskredet i 1726 blev den i 1730 nedsatt
med % til 2 sp. 15 mkl. I 1803 fraskiltes Hesgreiaunet, skyldsatt
for 4 mkl., og i 1830 blev resten av gården delt i to, Øvre og
Nedre Hesgreien, hver på 1 sp. bVz mkl.

----
475 Bind III
---
I 1836 blev skylden sått til 18 dal. 1 ort 14 sk., hvorav:
8 dal. 4 ort 8 sk.
8»4 » 8 »
— » 2 » 22 »
Øvre Hesgreien
Nedre Hesgreien
Hesgreiaunet
I 1907 var skylden mk. 35,64, fordelt på 5 bruk, hvorav Hes
greien vestre mk. 17,10, Hesgreien ostre mk. 14,02.
Eiere: Gården tilhørte i middelalderen Tautra klosters gods,
som ved reformasjonen blev lagt under Kronen og fra 1561 sam
men med Reinsklosters og Yigs gods utgjorde en særskilt for
lening under navn av Reinsklosters gods.
Sammen med det ovrige av dette gods blev Hesgreien pantsatt
og ved skjote av 28. april 1675 solgt til Marcelis.
Så fulgte gården Reinsklosters gods, inntil assessor Henrik
Hornemann i 1763 solgte den til Knut Ellevsen Ysse. Siden har
den vært brukernes eiendom.
Brukere: Efter skattemanntallet av 1520 har fon j Heskree
betalt 4 lodd sølv og \Vz lodd sølv for jordegods samt 1 mark for
«barne peningh». At han betalte for jordegods, viser at han eiet
endel enten i denne eller en annen gard. Og av et regnskap fra
1532 over Tautra klosters landskyld får vi vite, at Jon på ti esker edt
har betalt 2 pund smør og 1 slaktnaut i landskyld og står til rest
med 1 vet 2 vog mel. Av en jordebok over godset fra den tid, Jens
Tillufsen Bjelke var forlenet dermed (ca. 1550) fremgår, at 3 sp.
2 øre i Hedskre hørte til det, og dette var utvilsomt gårdens hele
skyld.
Jognn på Hedskrenn står fremdeles i 1549 opført for 1 pund
smør og 4 pund mel i leding.
Men i skibskattmanntallet av 1559 har vi en ny opsitter,
Haluordt på tieskeriid, opført mellem Solberg og Minsås.
Fra 1600-årenes begynnelse har Hesgreien hatt 2 opsittere,
altså vært delt i 2 gårder. Nogen fullkommen utskiftning av disse
har det dog neppe vært så tidlig.
Opsitterne het Anders og Bjørn. Anders er allerede før 1611
avløst av Tarald. Tarald skattet for 3 spand jordegods, som det
synes av 1 sp. i en og 2 sp. i en annen gard. Hvorvidt det
var i Hesgreien eller en annen gard, er umulig å avgjøre. Det er
sannsynlig, at det ene spand var i Auglen.
Tarald blev i 1620 avløst av Laurits Jonsen, som dette år
«leiet 1 spands leie i Hesteschree i Verdalen» og derfor til Konge
lig Majestæt betalte 12 rdl.; men allerede i 1624 er der atter en
ny opsitter, Oluf eller Ole, og han blev der til i slutten av 1650-
årene.

----
476 Bind III
---
Den annen opsitter fra begynnelsen av 1600-tallet, Bjørn, har
også vært der til sist i 1650-årene. Han skattet i 1620 for 2 øre
jordegods, som formodentlig var arvet efter Tarald, med hvem han
sannsynligvis har vært i slekt. I 1624 skattet han for 1 spand
sammen med Falk Auglen, som betalte for sine stedbarn, hvorav
vi muligens tør slutte, at dette jordegods har vært i Auglen.
Gårdens besetning opgis i 1657 således:
På Bjørns part: 2 hester, 9 kyr, 4 geiter, 8 sauer og 2 svin.
På Oles part: 2 hester, 11 kyr og 11 sauer.
I 1660 har begge parter nye opsittere: Krlstofer Bjørnsen,
utvilsomt foregåendes sønn, samt Svend Larssen. Den siste kan
være sønn av den tidligere opsitter Laurits og formannen, Ole,
hans stedfar. Kristofer var i 1665 60 år, Svend 40.
Ved matrikuleringen i 1669 blev ikke skylden foreslått nedsatt
mere enn til 3 sp., hvilket tør tydes som, at gården var i nokså bra
stand. Den opføres under et bruk, men med to opsittere, som i
folketellingen av 1665 angis hver å bruke 1 sp. 2Vz øre. Tienden
sattes til 3 tdr. bygg og 5 tdr. havre, ledingen til \ x h rdl. og små
tienden til 1 rdl. Der var humlehave.
Hvor lenge Kristofer og Svend har vært på gården, er übekjent;
i 1682 er der iallfall nye opsittere, Mikkel og E/lev.
I slutten av 1680-årene er gården blitt samlet påny med Lars
Olsen (eller Laurits Olufsen) som leilending. Det er visst den
samme, som tidligere hadde brukt Trones endel år. Han var gift
med Marit Sivertsdatter Lein og har vel fått endel midler med
henne; forskjellige ting tyder på, at han hørte til de best situerte
leilendinger i bygden.
I 1701 var Trones bygselrådig efter major Leegård. Lars Olsen
Hesgreiens sønn, Lars Larssen, bygslet da denne gard og fikk
tinglest bygselbrev. Imidlertid blev der efterpå inngått overens
komst og oprettet kontrakt mellem Lars Olsen på sønnens vegne
og kaptein Reichwein om å avstå Trones til denne mot en godt
gjørelse av 50 rdl.
Senere har Lars Hesgreien og sønn angret dette og forsøkt ad
rettens vei å få kontrakten omstyrtet. Herunder har de ved hjelp
av Hans Pedersen Ovid på Oren, som visstnok var litt av en vin
kelskriver for bygden, fornærmet vicepastor Scheen, som de har
siktet for å ha lokket eller truet dem til å inngå kontrakten. Følgen
var, at denne stevnet Lars Larssen og hans mor (Lars Olsen var
imidlertid død, antagelig i 1702); men de møtte ikke for retten,
hvorfor Scheen fikk bevilling til avholdelse av et ekstrating for
denne saks skyld. Dette blev holdt på Bjartnes 11. desember 1702,
og 13. desember fait dommen, hvorved «de usømmelige, grove og
altfor nærgående skrifter, som mag. Tomas übillig er angrebet med
såvel for sessionen som for lagtingsretten under Laurits Olufsen

----
477 Bind III
---

Hestegreis og søn Laurits' hænder, kjendes at være aldeles ufor
svarlige og übevislige; men som den salig Laurits Olufsen savel
for retten som på sit yderste har påstået, at samme var ham uaaf
vidende, ladende det henhvile på sin dårlige søn Laurits tor
mastelse bør denne i straf ansees». Enken blev dømt til a
gjøre sin prest «en fornøielig afbedelse» og å betale ham f) rdl,
Laurits som hovedmann måtte ut med 12 rdl.
Også enkens svoger, Ole Leirfald, var innblandet i denne sak,
idet han, skjønt «han ikke tilfulde læste eller kunde se at læse»,
hadde attestert en skrivelse med Laurits Olsens og hans sønns
fremstilling av, hvad der var foregått i denne sak. Den var for
øvrig ikke endt med dette: Lars var kommet pa det sorte brett hos
ovrigheten, og da var det ikke så lett å slippe fra det Bade han
og moren sees å være stevnet et par ganger senere, blandt annet
fordi de hadde brukt «slet» (d. e. ustemplet) papir ved nogen av
sine innlegg i retten; men de møtte konsekvent ikke og da kan man
vel gå ut fra, at de blev dømt. Marit døde fra det hele i 1705,
og Lars flyttet da til Mære i Sparbu.
Marit har øiensynlig hatt en bedre opdragelse og lært mere
enn de fleste bondekoner på den tid. Hun sees endog a ha kunne
skrive idet hun egenhendig har undertegnet ansøkmnger, og at
en bondekone kunde skrive' hørte nok dengang til de allerstorste
] Nu kom Peder Olsen Husart til gården. Han var litt i slek
med de forrige opsittere, idet han var gift med Marit Olsdatter
Leirfald, som var søsterdatter av Marit Hesgreien. "an fikk dog
først bygselseddel av Ebbe Carstensen 28. septbr., tgl. 23. oktbr.
1711
Peder Olsen var som leilending på Hesgreien utsatt for ad
skillig motgang: Først kom svenskenes innfall i 1718, nvorvea
han led et tap, som opgis til:
Dessuten hadde en norsk kommando slått i stykker en båt for
ham til 3 rdl., tilsammen 147 rdl. 72 sk.
Så kom i 1726 Auglaskredet, som ødela en god del av ]ord-

Bind III
---
478 Bind III
---
veien. En husmannsplass under gården blev aldeles ødelagt oo
husmannen seiv, en gammel mann på 78 år, samt hans 70 år
gamle kone, omkom, dessuten ennu en gammel mann, Johan
Arntsen, som ikke blev gjenfunnet.
Skaden beskrives ved en besiktigelse, som avholdtes 2 septem
ber 1730, 4 år efter skredet, således:
«Det befantes, at der ved skredet fra Kvam og Auglen som
ligger nordenfor, var veltet jord, grus, sten og kviklere over
Hestegreis åger og eng, nedenfor liggende i syd, af alt på den
nederste del af gården, samt over den under gården horende hus
mandsplads, Holmen kaldet, som rent er borttagen og undergåen
såvel dens huse som jord, så at den duelige mark med sådari
taduende grus, kviklere og sten findes overdækket i sådanne hobe
og dynger, at samme ikke står til at affore eller bringe i forrige
stand igjen. Efter anvisning skal ved dette jordfald være ganske
bortkommen 15 mål åger foruden endel åger ved tilbagelobet i
nordost op imod gården, som oiensynlig er så beskadiget at den
ikke til synderhg nytte kan bruges hverken til åger eller eng Des
uden er odelagt engbund til over 20 læs hoe på sletten nedenfor
og endel eng beskadiget i dalen nedenfor gården.»
Opsitteren angav, at han for skredet sådde 4 tdr. bygg, 20
tdr. havre og 1 td. grå erter og holdt 5—6 hester, 32 fe, smått og
stort, 30 sauer og endel geiter; men efter skredet sådde han kun
2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og M> td. grå erter, holdt 3 hester, 20 fe,
16 sauer og nogen geiter. Av åkeren var 40 mål i behold.
Efter dette fant man, at skaden belop sig til 2 deler, og at de
3 deler var i behold, hvorfor skylden blev nedsatt til 2 sp. 15 mkl.
Ovenstående oplysninger er ikke overensstemmende med, hvad
der opgis ved matrikuleringen i 1723. Det heter da, at gården
har 1 husmann, som sår 1 pund, skog til gjerde og hustømmer,
seter V 2 mil fra gården, måtelig bumark og leilighet til fiskeri'
Den betegnes som «mådelig letvunden og temmelig til korn»
Tienden blev sått til 1 td. blandkorn, 4 tdr. havre og 20 mk. ost
Utseden var 2V 2 tdr. bygg og 15 tdr. havre, avlingen 60 sommer
lass vollhøi og 4 lass ekerhoi og besetningen 3% hest, 10 kyr, 7
ungnaut, 8 sauer og 4 geiter. Det blev dengang ikke foreslått
nogen forandring i skylden.
Som man ser, er dette adskillig mindre enn opgitt ved besikti
gelsen efter skredet, hvilket vel dels kan skrive sig fra, at gården
i 1723 ennu ikke var kommet sig efter ødeleggelsen i 1718; men
det kan jo også medgis, at Per ved besiktigelsen i 1730 hadde
interesse av å få fremstillet forringelsen efter skredet så stor som
mulig, hvilket kunde opnåes ved bl. a. å sette opgavene over utsed
m. m. før skredet så høit som mulig.

----
479 Bind III
---
Ved skifte 7. september 1735 efter Peder Olsen registrertes
en besetning på 2 hester (foruten dragonhesten), 9 kyr, 12 ung
naut 8 geiter, 10 sauer og 8 svin og griser. Efter tiendeangivel
sen skulde årets avling være 12M> tdr. bygg og 30 tdr. havre.
På skiftet oplystes, at den gifte datter Kirsten hadde fått i hjemme
gave da hun giftet sig, en ku og «bryllupsutflytning», tilsammen
16 rdl. Boets aktiva blev 118 rdl. 1 ort 12 sk. og beholdningen
67 rdl. 19 sk.
Gården blev nu atter delt, idet eieren av Reinsklosters gods,
assessor Henrik Ebbesen Hornemann, utstedte bygselbrev på
halvparten 28. desember 1735, tgl. 1. juni 1736, til Ole Olsen
Østvold, sonn av lensmannen. Dette har nok Marit Olsdatter
Hesgreien optatt meget ilde; ti da lensmannen nogen tid senere
kom for å hente en kjel, som var pantet for resterende toll, overfuset
både hun og datteren Anne ham på det grundigste: Han hadde
st jålet jorden under henne for; men kjelen skulde han la bli,
mente hun. Vilde han ha den, skulde han få ta den «med blodige
fingre». Dette kunde naturligvis ikke få gå upåtalt; både Marit og
datteren blev stevnet for retten, hvor da saken blev utsatt til
sommertinget 1738. Dit sendte da de to stridbare kvinnfolk menn
for sig: Marit sønnen, Ole Larssen Minsås, og datteren sin mann,
Jonas Ysse. Disse bad da pent om forladelse på sine parters
vegne og lovet å betale omkostningene, hvorefter lensmannen lot
saken bero.
Marit var imidlertid i 1736 blitt gift med Lars Ellingsen Bunes,
og han fikk bygselbrev på den annen halvpart av gården av
assessor Henrik Hornemann 12. mars 1737, tgl. 8. septbr. 1738.
Lars Ellingsen døde i 1760, 60 år gammel, hvorpå Marit året
efter opgav gården til fordel for sin sønn av annet ekteskap, Lars
Pedersen, som fikk Sara sal. Hornemanns bygselbrev på den 7.
febr., tgl. 15. aug. 1761. Marit forbeholdt sig dog ennu å bruke
en eller to tredjedeler av gården, så lenge hun formådde, siden
skulde hun ha et kår på 3 mål åker og for til 2 kyr og nogen
småfe.
Lars Pedersen hadde i 1748 kjøpt Sundbyhaugen, som han
imidlertid hadde skilt sig ved igjen samme år. Siden har han da
formodentlig vært hjemme på Hesgreien. Han blev der dog ikke
lenge efter å ha bygslet den. Allerede i 1763 kjøpte han Stuskin
av Knut Ellevsen Ysse, som kort tid forut hadde kjøpt denne gard.
Ved skjøte av 11. april 1763, tgl. 20. febr. 1764, solgte Henrik
Hornemann Hesgreien til Knut Ellevsen Ysse for 1000 rdl. Knut
hadde ikke meget å legge i den; for han pantsatte den samtidig til
Hornemann for 890 rdl. I 1765 lyste kaptein Johan T. Hornemann
odelsrett til de av Reinsklostrets gårder, som broren Henrik tid

----
480 Bind III
---
efter annen hadde solgt, hvoriblandt Hesgreien; men nogen inn
losning blev det ikke av.
Knut Ellevsen har utvilsomt vært en dyktig mann, som drev
det til en viss velstand, tiltross for, at han visstnok har tapt penger
ved et kausjonsansvar for sin svigersonn, Sivert Ellingsen. Han
har muligens ikke alltid vært så grei å komme ut for — herpå
tyder iallfall en «deklaration og avbigt», han i 1782 måtte gjore
Ingebrigt Ellingsen Husan i anledning av denne tilfoiet overlast.
For sin slekt synes han å ha vært en god mann. Således antok
han ved en erklæring, tgl. 23. febr. 1791, sine to dattersonner,
ovennevnte Sivert Ellingsens barn, Elling og Knut, som foster
sonner.
Knut Ellevsen blev ved gården til sin dod i 1797. Ved skjote
av 2. januar, tgl. 12. mars 1798, overdrog enken, Anne Iversdatter,
og de ovrige arvinger efter Knut gården til sonnen, Iver Knutsen.
Han betalte for deres andel 2571 rdl. 71 sk. Enken fikk et kår på
2 kyr, 6 sauer, 3 tdr. bygg, 6 tdr. havre, endel nærmere betegnede
husrum m. m.
Iver Knutsen dode i 1823 uten barn. Hans hustru, Marit
Knutsdatter Minsås, var dod for. Skiftet viser, at Iver har vært
en meget velstående mann. Der registrertes flere ting, som her
forekommer for forste gang ved skifter på bondegårder i Verdalen,
f. eks. en potetkvern og en korketrekker, en snusdåse og en punsj
ose av solv; ialt var der solvtoi for 32 spdl. 1 ort. Et forholdsvis
bra bibliotek efterlot han sig også, nemlig: en bibel, Jesu Christi
Aabenbaring, 1 ort, Chr. Ulberg: Betragtninger, 12 sk., Jonas
Hewey: 120 Breve, 1 ort, Christi Ord på Korset, 1 ort, Jubel
festens forste Dag, 12 sk., Norges Kongers Historie, 1 ort, Sjælens
Sangoffer, 12 sk., Luthers Kathekismus, 1 ort, Landsbypigen fra
Trasati, 8 sk., Nationens Klagebrev, 8 sk., St. Olufs Beskrivelse,
1 ort, en salmebok, 2 ort, og «en bundt boker», 1 ort. 4 jernkakel
ovner fantes på gården.
Den registrerte besetning var AV-i hest, 12 kyr, 5 ungnaut, 30
sauer, 20 geiter og 4 svin.
Gården blev solgt på skifteauksjon 12. april 1823 for 3006
spdl. (den var taksert til 2500) og losoret for 1888 spdl. 3 sk.,
hvorved boets aktiva kom op i 5586 spdl. og beholdningen 4235
spdl. 3 ort 16 sk. Der innestod nemlig arvemidler til et belop av
557 spdl. i boet.
Kjoper av gården var Johannes Ellingsen Husan, som fikk
auksjonsskjote 29. november 1823, tgl. 7. februar 1824. Skylden
var da 2 sp. 11 mkl., idet Iver Knutsen i 1803 hadde frasolgt
Hesgreiaunet til Elling Sivertsen. (Se nedenfor).
Ved kontrakt av 6., tgl. 7. febr. 1823, overdrog Johannes går-

----
481 Bind III
---
den til sin sønn Elling, «til brug og beboelse, sålænge indtil vi
og overdrog den ene
Hesgreien vestre, sett fra vest 1922. Fot. E. Musum.
3 desember 1832 tgl. ( ). februar 1833, enedes de om å dele gården
således a Elling beholdt den nedre del, Peder den øvre. Peder
forolfttet sig til å flytte sine hus fra gårdstomten innen 12 ar*
oXf Grfnsene rrilem eiendommene blev fastsatt ved samme
leilighet.


HESGREIEN NEDRE ELLER VESTRE Gårdsnr. 42, bruksnr. 1.

Den part, som Elling fikk, svarer 1,1 det nuyærende Hesgreien
nedre. Den hadde i 1835 en besetning pa 2 hester, 8 storfe 12
sauer 6 geiter og 1 svin og en utsed av Vs td. rug, 1 td. bygg,
IZl: havre % td. erter og 6 tdr. poteter. I 1865 var besetnmgen
4 hester, 14 storfe, 30 sauer og 2 svin og utseden l^ Jd hvete,
Va td ruo- 3 tdr bygg, 14 tdr. havre, Vs td. erter og 12 tdr.
poteter Der var ingefhusmannsplass under gården ; Hesgreien
øvre var da blitt underbruk under gården og der saddes 6 tdr.
havre men holdtes ingen besetning.
EllilTg døde i 1872 og enken Ingeborg Andersdatter hadde nu

Bind III
---
482 Bind III
---
garden nogenar, til hun ved skjote av 6. oktober, tgl. 2. november
1875, solgte den til Tore Ellingsen Auglen for 1500 spdl og kår
til sig og datteren Malena. Tore var gift med Ingeborgs datter
flatter.
I 1875 var gardens besetning 3 hester over og 1 under 3 år
1 okse, 9 kyr, 2 ungnaut og kalver, 32 sauer og lam og 6 svin og
gnser, og utseden Vs td. hvete, % tdr. rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr
havre % td. havre til grønnfor, y 4 td. erter, 12 tdr. poteter og %
mal bruktes til andre rotfrukter. Der var 1 husmannsplass med
en besetning pa 1 ku, 5 sauer og 2 geiter og en utsed av IV 2 tdr
havre og 2 tdr. poteter. "
Tore Ellingsen dode i 1908, og sonnen, Edolf Toresen, over
tok da garden, som han har fremdeles.


HESGREIEN ØVRE ELLER ØSTRE  Gårdsnr. 42, bruksnr. 2.

Denne gard hadde i 1835 en besetning på 3 hester, 8 storfe
10 sauer, 5 geiter og 1 svin, og utseden var Va td rug 1% tdr'
bygg, 10 tdr. havre, Ys td. erter og 6 tdr poteter
Pede,r Massen dode i 1840, og enken, Anne Johannesdatter,
sått i uskiftet bo til aret efter, da der blev avholdt samfrendeskifte
Der registrertes da en besetning på 3 hester, 5 kyr, 3 ungnaut og
?itn n - j: osoret verdsattes til 441 spdl. 3 ort 6 sk. og gården til
«nn P m f? £ 6r V i r megen gjeld ' hvoribl andt obligasjonsgjeld
pa 800 spdl. til Trondhjems sparebank, 200 spdl. til Jelstrup og
los gjeld til mange andre. Aktiva blev 1582 spdl. og beholdnin
gen 272 spdl. 4 ort 5 sk. Gården blev utlagt til enken
Husene var på den tid temmelig forfalne. Ved taksten i boet
etter 1 eder Jonassen oplyses således, at hovedbygningen var rneffet
gammel og brostfeldig og låven sågodtsom falleferdig Husene
blev verdsatt til 180 spdl. Det oplyses videre, at utseden var 1H
dr bygg, 13 tdr. havre, 14 tdr. poteter samt hvete, rug og erter
1 skjeppe av hver sort. Avlingen var 12 tdr. bygg, 80 tdr havre
og 80 tdr. poteter, og kreaturholdet 3—4 hester, 10 klavebundne
og 20 småfe.
Anne Johannesdatter døde i 1850, og ved privat skifte mellem
sønnene Johannes og Jonas fikk Jonas gården. Erklæring herom
er utstedt 28. februar, tgl 2. mars 1859. Han fraskilte i 1861
Hesgreien lille, som hans enke, Anne Marta Einarsdatter beholdt
da Jonas døde i 1862.
Hesgreien østre (øvre) blev solgt for 2600 spdl. til Lorents
tggen, som fikk skjøte av skifteforvalteren i Jonas Pedersens
dødsbo, 11. februar, tgl. 3. mars 1863. Eggen avstod til Elling

----
483 Bind III
---
Hesgreien (nedre) gårdens halvpart i seterhusene på Volhaugen
samt rettighet til setervoll og seterhavning for 12 spdl. (Kjope
kontrakt 28. januar, tgl. 15. august 1865).
I Eggens tid blev Hesgreien ovre drevet som underbruk. I
1865 opfores for denne gard kun en utsed av 6 tdr. havre, i 1875
likeså — ingen besetning. Derimot var der på en husmannsplass
Hesgreien østre, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson,
under eiendommen en besetning på 5 sauer og 1 geit og en utsed
av V« td. bygg, % td. havre og 1 td. poteter.
Ved skjote av 16. mars 1893, tgl. s. d., av skifteforvalteren i
Lorents Eggens og hustru Ragnhild Anna Johannesdatters felles
bo, blev gården solgt til Gunnerius Lein fra Skogn for 12 000 kr.
Efter Gunnerius Lein hadde Bernt Oluf Olaussen Haga gården
til sin død i 1909. Efter ham overtok broren, Ole Edvard Olaussen,
halvparten, så at han og enken efter Bernt Oluf, Ragnhild Pedersd.
Ysse, nu har en halvpart hver. (Se Næsætten).

HESGREIEN LILLE  Gårdsnr. 42, bruksnr. 3.

Denne eiendom blev fraskilt Hesgreien ovre i Jonas Pedersens
tid og ved forretning av 7. mai, avhjemlet 15. august 1861, skyld
satt for 1 dal. 4 ort 8 sk. (ny skyld mk. 1,77). Som ovenfor nevnt
beholdt enken, Anne Marta Einarsdatter, denne gard, da hun
efter Jonas' død solgte Hesgreien øvre. Hun fikk hjemmelsbrev
på den 31. oktober, tgl. 17. november 1862.

Bind III
---
484 Bind III
---
Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 3 kyr, 5 sauer
og 1 svin og en utsed av 3 4 td. bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Ved skjote av 26. februar, tgl. 2. april 1875, solgte Anne
Marta Einarsdatter gården for 600 spdl. til Peter Pedersen Sende
fra Lo i Sparbu.
I 1875 var besetningen 1 hest under 3 år, 2 kyr, 2 ungnaut
og kalver, 15 sauer og lam og 1 svin, og utseden % td. bygg,
2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Peter Pedersen solgte gården ved skjote av 2., tgl. 15. august
1888, til Laurits Olsen Uusan og reiste til Amerika. Salgssummen
var 3700 kr.

HESGREIAUNET  Gårdsnr. 42, bruksnr. 4.

Ved skjote av 15., tgl. 16. august 1803, frasolgte Iver Knutsen
Hesgreien et stykke av gården til sin dattersonn, Elling Sivertsen.
Det var ved forretning av 26. juli samme år skyldsatt for 4 mkl.
og fikk navnet Hesgreiaunet. Salgssummen var 300 rdl.
Fra 1836 var skylden 2 ort 22 sk., i 1007 mk. 0,07.
Elling kjopte i 1800 Kvamsaunet og overdrog da ved skjote
av 15., tgl. 16. august samme år, Hesgreiaunet til Johannes
Amundsen Hesgreien for 320 rdl. Johannes hadde eiendommen
til sin dod i ISSO, hvorefter den blev solgt ved auksjon til Andreas
Pedersen. (Skjote 22. novbr., tgl. 13. desbr. 1S50).
I 1865 var besetningen 1 ku og 5 sauer og utseden U td. bygg,
1 : 2 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Og i 1575: Besetning 1 ku, 1 ungnaut, S sauer og lam og
utsed Ys td. bygg, 2 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Efter Andreas overtok sonnen, Peter Andreassen, gården.

KVAMME  Gårdsnr. 43.

(Burde vel helst skrives Kvammet — Kvamme er avledet av
dativformen).
Denne gards historie er meget vanskelig å utrede i alle sine
detaljer. Den nuværende gard er dannet ved sammensmeltning
av en hel del småeiendommer, som det ikke er mulig med sikkerhet
å forfolge lenger tilbake enn til midten av 1600-årene. Men disse
eiendommene er igjen tydeligvis dannet ved deling av tidligere
storre gard, og vi tar neppe feil ved å anta, at denne er det Nedre
Kvam, som nevnes i Aslak Bolts jordebok (1430). Om foranled
ningen til delingen har vi ingen oplysninger; men vi kan vel med

----
485 Bind III
---
nogenlunde sikkerhet gå ut fra, at et større jordskred i sin tid har
tilintetgjort gården, som så, efterat skredet er begynt å gro til igjen,
er blitt annektert sykkevis av andre gårder. Lignende foreteelser
finner vi på flere steder, hvor tradisjon eller terrengforhold oplyser
oss om, at store skred må ha gått. Således har mange gårder
eiendommer nederst i Leirådalen — utvilsomt en folge av Skrove-
1
Kvammet, sett fra sydvest 1929. Fot. H. Anderson.
skredet, hvorom der nu kun lever en uklar tradisjon — og i Vuku
har vi et lignende forhold oppe ved Ulvillen, hvilket kan tenkes å
skrive sig fra elvens gjennembrudd ved Øst Grundan, hvorom der
nu ikke engang finnes opbevart sagn, men som terrengforholdene
med største tydelighet viser har funnet sted.
På lignende måte har vi av det gamle Nedre Kvam fått alle
disse Kvammene, som forekommer i 1700-årenes protokoller:
Troneskvammet, Holmeskvammet, Maritvoldskvammet, Hådens
kvammet, Krokumskvammet, Kvamsenget og Kvamsaunet, om
hvilke sorenskriveren i en anmerkning til panteregistret bemerker,
at «sorteringen av alle disse Kvam er vanskelig». —
I Aslak Bolts jordebok finnes om Kvam bl. a. følgende:
«af nædra huamme x heldaland b. f. ij aura lagt till trondanes».
Herav sees altså, at Erkestolen fra eldre tid hadde eiet 10
heldaland i Nedre Kvam, og at dette på Aslak Bolts tid var bygslet
for 2 øre og lagt til Trones. Det kan ikke være tvil om, at vi her
har oprinnelsen til Troneskvammet.
I 1669 har Tørris Auglen gitt Sevald Holme skjøte på «en
31

Bind III
---
486 Bind III
---
vogs leie udi Quamsofne». Skjotet er først tinglest 16. januar 1694
straks for et nytt salg. Eiendommen har således inntil 1669 til
hort opsitteren på Auglen og naturligvis vært brukt under denne
gard, men finnes ikke i matrikulen for i 1670 og da med en skyld
av Vi ore. Jon Jorgensen Holme solgte ved skjote av 14. mai,
tgl. 25. juni 1694, til presten Tomas Scheen. Denne eiendom må
være Holmeskvammet, skjont den i skjotet av 1669 kalles Kvams
aunet. I matrikulen fra 1670-årene finnes nok ogfså et «Kvams
aunet»; men det hadde et skyld av 1 ore og tilhørte Ellev Søkstad.
Holmeskvammet må i 1670-årene ha vært brukt sammen med
en liten eiendom, som het Kirkeråen og tilhorte Stiklestad kirke,
men ikke må forveksles med det nuværende Kirkeråen, som er
omtalt på et annet sted (gårdsnr. 55). Folketellingen av 1665
har to eiendommer av dette navn: Den ene av skyld 2 ore, som
ikke hadde nogen opsitter, men bruktes for lys til kirken, er det
nuværende Kirkeråen, den annen skyldte bare 1 ore og hadde en
opsitter, Erik Olsen, som dengang var 35 år. Om han også
brukte Holmeskvammet, kan ikke sees; ti dette var ennu ikke
skyldsatt og har forovrig aldri forekommet særskilt i matrikulen
under dette navn.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden for den minste eien
dom av navnet Kirkeråen foreslått nedsatt til V-i ore, hvilket imid
lertid ikke er blitt tatt til folge denne gang. Senere er dog skylden
nedsatt til dette beløp, idet den i 1723 opfores med 12 mkl.
Tienden blev i 1669 sått til 2 skjepper havre, ledingen til 8 skilling
og småtienden til 8 skilling. Erik Olsen var fremdeles bruker.
Av matrikulen for 1670 fremgår ganske tydeiig, at dette Kirke
råen og Holmeskvammet har vært brukt under ett; ti i denne fore
kommer en eiendom Kirkeråen på M» spands skyld, således fordelt:
Stiklestad kirke 1 ore
Bondeodel ¥2 »
Kirken og bonden var bygselrådig over hver sin part. Bru
keren het nu Oluf.
Det er utenfor tvil, at det ore, som tilhorte kirken, er det oven
for nevnte Kirkeråen. Og det halve ore bondegods må være Holmes
kvammet; ti i 1672 opfores Sevald Holme som skattebonde for det.
Det eneste, som ikke passer, er skylden, som ellers alltid synes
å ha vært regnet for 1 ore.
Så har vi Kvamsaunet: Som ovenfor nevnt finnes det forste
gang i matrikulen i 1670 med 1 øres skyld og eiedes da av Ellev
Søkstad. Hvordan denne er kommet i besiddelse av det, er übe
kjent; men i et skattemanntall av 1668 over skyssferdskatten er
bl. a. opfort «Agge Quambsofn». Eiendommen er betegnet som
en engslette, og det er ikke urimelig, at denne «Agge» er lensmann

----
487 Bind III
---
Åge Haug, som drev endel med kjøp og salg av jordegods. Av
ham kan så Ellev Søkstad ha kjøpt den. I 1686 eiedes den av
Jakob Pedersen, som formodentlig har vært eier eller bruker av
Håden i Skogn.
Herefter forsvinner nu både Kvamsaunet og den eiendom, vi
har kalt Holmeskvammet, fullstendig av matrikulen, og grunnen
hertil får vi vite langt senere ved at Anders Einarsen Holme i
1724 klaget over, at han måtte svare skatt av en engslette, som
hans formann for lenge siden hadde solgt fra gården, og som
rektor Krog nu eiet. Hermed siktes selvfølgelig til Jon Holmes
ovenfor nevnte salg til Scheen i 1694. Det blev da ved under
søkelse i krigsjordebokene funnet, at 2 ore 12 mkl. av det spand,
som Krog nu eiet i «Kvamsengen», ved dragongodsets utleggelse
i 1689 var tatt ut av matrikulen og lagt under følgende 3 dragon
kvarterers skyld: 1 ore til Holme, 1 ore til Håden i Skogn og 12
mkl. til Stuskin. Ved at Holmeskvammet nu var solgt til Scheen,
uten at der samtidig var gjort nogen forandring med Holmes skyld,
var brukeren av Holme vedblitt å betale skatt for dette øre. Anders
Holme fikk da under 5. april 1724 resolusjon for, at han med
billighet kunde påstå refusjon hos eiermannen for de utlagte
skatter.
Tomas Scheen har eiet flere av disse Kvammepartene enn
Holmeskvammet: Tinglesningen av 25. juni 1694 er nemlig pro
tokollert således:
«Rasmus Ågesen på hr. Tomas Svendsens vegne anviste et
fullkomment skjøte på 1 øres leie udi Quamsøfne 12. juni 1694,
desligest udgivet af Jon Jørgensen Holme i samme til hr. Tomas
Svendsen 1 øres leie 14. mai 1694.»
Det førstnevnte 1 øre må vel være Hådenskvammet; ti Kirke
råen kan det neppe være, idet denne i matrikulen av 1699 opføres
som bondegods med 12 mkl. skyld. Hvordan den fra å være kirke
gods er gått over til å bli bondegods, er übekjent; i matrikulen
av 1711 står Scheen som eier også av denne part.
De 12 mkl., som var lagt til Stuskin, er vedblitt å være bonde
gods. Om dette heter det i matrikuleringsarbeidet av 1723, hvor
1 øre av Stuskin opføres som bondeodel:
«Det ene øris Bunde Odel som ved denne gard anføris, består
udj 1 Engeslette kaldet Qvammen, skylder 12 mkl., og som de
andre 12 mkl. der bestoed udj 1 qvernsted som for mange år siden
wed een stoer wand Floed blev udtagen og grunden da aldeeles
utbrudt, så at ingen leilighed findes meere at opsette nogen qvern
derpå, så udgår de samme 12 mkl. hereffter af Matriculen.»
Hvor lenge denne lille eiendom har hengt ved Stuskin, er
ganske übekjent. Formodentlig er den i all stillhet smeltet sam

----
488 Bind III
---
men med nogen av de øvrige Kvammene, uten at Stuskins skyld
samtidig er blitt nedsatt.
Efter det foregående synes altså Tomas Scheen ialt å ha eiet
2 øre 12 mkl., som i skjøtene tilsammen kalles Kvamsengen, nemlig:
Kirkeråen - øre 12 mkl.
Holmeskvammet 1 » - »
Hådenskvammet 1 » - »
Scheen pantsatte sitt gods i Verdalen til rektor Nils Krog, og
det blev aldri innløst.
Som for nevnt finnes ingen andre av de nevnte eiendommer enn
Kirkeråen særskilt opfort i matrikulen. Om denne, som i matriku
leringen av 1723 betegnes som «Engeslette, kaldes ellers Qvams
Enget», oplyses, at der avles 10 sommerlass hoi — ellers er intet
anført, hverken opsitter, besetning eller utsed.
På skifteauksjonen i 1744 efter rektor Krog kjøpte Åge Hagen
hele hans gods i Verdalen, deriblandt også Kvamsengen, som den
kalles i skjøtet. Skylden er opført med 1 spand; men dette kan
bero på, at Kirkeråen — som det ofte er tilfellet i eldre skjøter -
er beregnet med sin gamle skyld 1 øre. Eller også kan det tenkes,
at den Stuskin tilhørende part er kommet med, uten at der er
tinglest noget skjote.
Åge Hagen solgte nu efterhvert de deler, hvorav Kvamsenget
bestod, enkeltvis:
Holmeskvammet overdrog han ved skjote av 2., tgl. 8. septbr.
1745, for 30 rdl. til Anders Einarsen Holme. Det kalles i skjøtet
«Qvamsøfnet», men var altså egentlig kun en part av dette, og
denne part har formodentlig hele tiden vært brukt under Holme:
den kan dog muligens i Scheens tid ha vært brukt under Haug.
Ved skifte i 1752 efter Anders Holme blev den utlagt til arvin
gene. Sønnen, Einar Anderssen Sør Holme, og dattersønnen, Ta
rald Knutsen Sør Holme, innløste hver sin halvpart, den siste
i 1782.
Tarald Knutsens part tilfalt ifølge testamentarisk bestemmelse
hans fostermor, Marit Jonsdatter, enke efter Hans Lund på Øren,
og hun solge den ved skjøte av 15. august 1797, tgl. s. d., for 150
rdl. til Johannes Ellingsen Troneskvammet (se nedenfor). Ved
tinglesningen protesterte Taralds eldste brorsonn, Knut Anderssen
Holme, som odelsberettiget mot salget, som dog kom istand. Ved
denne leilighet kalles eiendommen Qvamme.
Ved skjøte av 15. juni, tgl. 16. august 1805, overdrog Johannes
Ellingsen (nu kalt Haug) eiendommen for samme pris til Ole Olsen
Kvammet, som hadde den til i 1814, da han bygslet Kulslien av

----
489 Bind III
---
Verdalsgodsets eier, proprietær Muller på Maritvold. Samtidig
overdrog han Kvammet til Muller for 25 riksbankdaler navne
verdi ved skjøte av 30. april, tgl. 16. august 1814.
Nu forlater vi foreløbig de hittil omtalte Kvammene for å ofre
Maritvoldkvammet en nærmere omtale. Det finnes aldri i ma
triklene under dette navn; derimot finnes allerede i 1660-årene
under Maritvolds skyld 18 mkl., bestående i et «øfn», tilhørende
Solberg kirke. Dette aun, som er nærmere omtalt under Maritvold,
er Maritvoldkvammet. Hvordan det siden er frakommet kirken og
kommet helt under Maritvold med landskyld og alt, finnes der
ingen oplysninger om.
Troneskvammet har heller aldri forekommet i matrikulen og
heller ikke finnes det under Trones' skyld. Det har sikkert helt
fra Aslak Bolts tid og til langt ut i 1700-årene vært brukt av op
sitteren på Trones. I opgaven over skaden ved svenskene i 1718
heter det om eiendommen, der betegnes som «et øven af sl. Reich
weins Folk under Trones brugt», at alt høiet var borttatt, og at
dette beløp sig til 28 lass til en verdi av 14 rdl. Skjønt eien
dommen er kalt Kirkeråen, er det dog utvilsomt, at dette gjelder
Troneskvammet.
Ole Trones gav Johannes Ellingsen Hesgreien bygselbrev på
eiendommen 24. oktober 1789. Johannes forpliktet sig til å sette
op fornødne husmannshus og å bebo samme. Hvis han fraflyttet,
skulde husene tilbydes Ole til en pris efter to uvillige menns takst.
Den årlige avgift var 7 rdl. Eiendommen betegnes som «et under
Trones værende engslette Qvammet kaldet».
Johannes solgte husene til Ole Olsen Råen og opgav bygselen,
hvorefter Ole fikk bygselbrev av Karen Trones 9. mai 1803
Avgift 10 rdl. Han opgav bygselen efter et par års forløp og av
stod husene til Ole Olsen Vædske, som fikk bygselbrev av Karen
Trones 30. mars, tgl. 5. april 1805. Avgift fremdeles 10 rdl.
Ved de to siste leiligheter kalles eiendommen «Kvamsenget under
Trones».
Ved skjøte av 2. mai 1814, tgl. 16. august 181-5, solgte proku
rator Belbo på Trones eiendommen, som nu benevnes Trones
kvammet, til proprietær Muller på Maritvold for 100 rbdl. navne
verdi og 1 rbdl. årlig avgift til eieren av Trones.
Hermed eiet nu Muller både Troneskvammet, halve Holmes
kvammet og Maritvoldkvammet, og disse eiendommer overdrog
han ved skjøte av 4. juli 1814, tgl. 16. august 1815, til vaktmester
Peder Leklem for 1000 riksbankdaler navneverdi på den betingelse,
at Peder og hans hustru opgav det kår, de ifølge kontrakt av 12.
mai 1807 hadde forbeholdt sig av Nedre Hallem, som Muller i
1814 kjøpte av Peder.

----
490 Bind III
---
I skjøtet til Peder Leklem heter det om Maritvoldkvammet, at
det — såvidt selgeren vet — hverken er matrikulert eller skyldsatt,
og at disse tre parter stoter til hverandre og er inngjerdet innenfor
et felles gjerde. Peder tok bopel på denne eiendom, som i matri
kulen av 1836 fikk navnet Kvammet søndre og blev sått i en skyld
av 1 dal. 1 ort 13 sk.
Ved skjote av 16. juli, tgl. 5. novbr. 1819, overdrog Peder
Leklem denne eiendom til sin sonn, Johannes Pedersen Haga, for
100 spdl. og et kår, bestående av 1 td. bygg og 9 vog havremel,
brenneved og husrum, sytning og hest til kirken samt gjødsel til
den nyanlagte have.
Johannes Haga skjotet under 18. mai 1825, tgl. 10. juni s. år,
gården for 300 spdl. til sin svoger, Jon Torgersen; men denne
har vel ikke kunnet klare forpliktelsene; ti ifl. skjote av 28. mai
1828, tgl. s. d., har Johannes tatt den igjen for 200 spdl., hvilken
sum skulde avgjores ved å innfri en forskrivelse til Jelstrup.
Ved skjote av 15. mars 1830, tgl. 1. april s. år, solgte Johannes
Haga den påny, nu til Ole Hanssen Leinsråen for 300 spdl. Kjø
peren skulde innfri gjelden på 200 spdl. til Jelstrup og 100 spdl.
til Stiklestad kirke samt til Maria Pedersdatter Kvammet, så lenge
hun var ugift, utrede et kår på 1 vog byggmel, 3 vog havremel,
1 saufor og jord til V 2 td. poteter.
Efter således å ha gjort rede for dannelsen av Kvammet søndre
vender vi tilbake til den annen halvpart av det tidligere Holmes
kvammet eller de 12 mkl., som ved skiftet i 1752 efter Anders
Einarsen Holme kom i sonnens, Einar Anderssens, besiddelse.
Parten blev på skiftet efter denne i 1784 taksert for 25 rdl. og
kalles da Kvamsaunet. Det kan ikke sees, hvad der så blev gjort
med eiendommen; men da Einar Holmes bo ikke gav full dekning
til kreditorene, er den vel gått over til nogen av disse. Det må
være denne part, som under navnet Holmeskvammet ved skifte den
22. januar 1808 efter Jon Jonsen Værdalsoren gikk over til Jon
Hanssen Hoen.
Vi går nu helt tilbake til Åge Hagen igjen og hans fortsatte
salg av de deler, hvorav Kvamsengen bestod: Ved skjote av 12.
august 1745 solgte han til Ole Larssen Minsås blandt annet
«12 mkl. med landskyld og boxel udi den engslette kaldet Qvams
ofnet, som sorterer under lægdsrutten». Dette må være Kirkeråen.
Da Ole Larssen var blitt eier, fikk han utvirket en besiktigelse
til avfelling i skylden på grunn av beskadigelsen ved Auglaskredet
i 1726. Besiktigelsen, som foregikk den 10. septbr. 1746 gir endel
oplysninger både om skredets dimensjoner og om de mange små
eiendcmmer. Eiendommen kalles ved denne leilighet «engslettet
Kirkeråen eller Kvamsenget». Av besiktigelsen hitsettes:

----
491 Bind III
---
« Derefter tog man situationen i øiesyn, som befandtes at
strække sig fra nord til sør i længde 136 maalstænger og udi bred
den 5 stænger fra 0 og W, grænsende paa den nordre side til
Kvamsvaldet, paa den østre side til et engslette tilhørende Stuskm,
og paa den vestre side til et engslette, som ligger under gaarden
Haaden i Skogn, men paa den søndre side modtager atter igjen
Kirkeraaen eller Kvamsaunet, strækkende sig fra nordøst til sydvest
i længden til elven 87 mælingstænger, men paa den nedre eller vestre
side 12 mælingstænger, hvoraf befandtes paa den nedre eller vestre
ende 13 mælingstænger, som ved jordskred paa gaardene Kvam og
Auglen 1726 er beskadiget saaledes, at lidet eller saagodtsom intet
til engeland deraf er dueligt. Paa den vestre side af elven befandtes
efter opmaaling i længden fra nordøst til sydvest 37 mælingstænger
og udi bredden 12 mælingstænger, som ved ovenmeldte jordskred
ganske var bedækket og fordærvet af blaalere, der altsaa er uduehgt
baade til eng- og agerland. Videre blev observert, at elven, som ved
ermeldte jordskred har taget sit løb igjennem dette engslette
Kirkeraaen eller Kvamsaunet, hvor samme aarlig udbryder og be
skadiger denne jordpart, tilforne og af gammel tid har havt sit løb
langt sønden for paa gaarden Hestegreis eiendele. Denne elv har sit
udspring fra Voolhaugen og har sit løb fra øst til S.W. og alt saa
ledes som ovenmeldt forklaret løber gjennem Kirkeraaen eller
Kvamsaunet. Fremdeles befandtes, at ovenmeldte i behold værende
jord og engeland er ganske ringe og bestaar mest af sumpig og
myret art, hvorpaa lidet eller intet hø eller græs vokser, og til åger
ganske uduelig .»
Det meste, man dengang ansa, at det kunde vokse på eiendom
men, var 4 sommerlass høi. Skylden blev efter dette nedsatt til det
halve eller 6 mkl., og denne avfelling blev approbert 22. august
1747.
Ved skjøte av 15., tgl. 16. august 1781, solgte Jon Anderssen
Minsås eller Storvuku «sin engslette Kvamsøfne kaldet» med på
stående høibod for 63rdl. til Tomas Olsen Græset. Tomas kjøpte
i 1784 Skrove øvre østre og solgte da «Kvamsaunet» til sin bror,
Elias Olsen Høen, for 60 rdl. ifl. skjøte av 23. febr. 1789, tgl. s. d.
Elias solgte eiendommen ved skjøte, utstedt og tgl. 15. august
1792, for 63 rdl. til korporal Haldo Olsen Minsås. Efter Elias
Høens død blev enken, Maria Olsdatter, i 1796 gift med Jon
Hanssen, og denne kjøpte Kvamsaunet tilbake av Haldo Minsås
ifl. skjøte av 15. august 1797, tgl. samme dag. Men nu var kjøpe
summen 132 rdl. Som ovenfor nevnt erhvervet han i 1808 også
Holmeskvammet.
I 1809 bygslet Johan Hanssen Høen Skjærset og solgte da
begge disse parter til den nye bygselmann på Høen, Elling Sivert
sen Hesgreiaunet, Kvamsaunet for 200 rdl. ved skjøte av 15. au
gust 1809, tgl. dagen efter, og Holmeskvammet for 199 rdl. ved
skjøte av 7. februar 1810, tgl. 7. oktober samme år.

----
492 Bind III
---
Elling drev nu begge disse parter under Hoen. Ved skifte i
1826 efter hans hustru, Marit Iversdatter, blev de tilsammen verd
satt til 70 spdl. Ved skjote av 14. juli 1828 overdrog han begge
under ett til sonnen Lars Ellingsen for 150 spdl. De var da
skyldsatt under navnet Kvammet nordre med Kirkeråen for 3
ort 7 sk.
Lars Ellingsen solgte ved skjøte av 6. februar, tgl. 11. april
1839, denne eiendom til Tore Jensen Auglen fra Skogn. Selgeren
kalles i skjøtet Lars Musum.
Efter at vi således har sett, hvordan det nye gårdsnavn Kvam
met har festet sig til bestemte eiendommer, skal anføres, hvad
sorenskriveren bemerker i panteregistret under denne gard:
«Se foruden denne konto også på Holmeskvammet, Maritvold,
Trones og på Holme i det eldre register, hvor skjøder findes ex
traderede vedkommende Holmeskvammet, Kvamsaunet, Kvammet,
Troneskvammet og Maritvoldkvammet. Sorteringen av alle disse
Kvam er vanskelig; men imidlertid er ved fortsættelsen av de nye
registre antaget, at Kvammet, Troneskvammet og Maritvoldkvam
met er den gard, som ved den nye matrikul under navnet Kvammet
søndre er skyldsat for 1 dal. 1 ort 13 sk., og Holmeskvammet er
antaget at være gården Kvammet nordre med Kirkeråen av skyld
3 ort 7 sk., hvilket synes at have såmeget mere for sig som går
dene i de senest påfølgende skjøder er anførte således i den nye
matrikul. Den 1 rbdl. s. v., som av Troneskvammet skulde svares
til gården Trones, antages også bortfalde, da Kvammet er ansat
til skats svarelse.»
Vi må nu påny tilbake til Åge Hagen og hans salg av den
tredje og siste del, hvorav det gamle Kvamsengen bestod:
Ved skjøte av 6. februar 1748 solgte Hagen til Kristofer Arnt
sen Håden «et under Håden i Skogn sorterende, i Værdalen belig
gende engslette Qvamsøvnet» av skyld 1 øre, og ved skjøte av 17.
august 1758 overdrog Kristofers enke, Beret Olsdatter, eiendom
men til sønnen, Ole Nilssen, for 20 rdl.
I 1770 solgte Ole Nilssen Håden den for 120 rdl. til Elling
Ingebrigtsen Husan. I den anledning blev det den 25. september
1770 avholdt skyldsetningsforretning over jordstykket, som hittil
hadde ligget under Hådens skyld. Grensene angis da således:
«Ligger i nærheden av Husan, begynder fra Hall-ager grind, føl
ger en derværende liden bæk, indtil en liden rund sten møder,
derfrå lige i øst over en bæk til en sten, herfrå i sydvest til en
høbod, Minsås tilhørende, videre over en bæk i sydvest til Hestegrei
kalvtrø, hvorfra følges gjærdet til begyndelsen».' Skylden blev sått
til 1 øre. Skjøtet til Elling Husan er av 28. desember 1770, tgl.
21. februar 1771, og eiendommen kalles i dette for «engslettet

----
493 Bind III
---
Kvamsaunet», men er i virkeligheten Hådenskvammet, som fra
denne tid av er helt sammensmeltet med Husan.
Ennu har der vært et «Kvammet», nemlig Krokumskvammet;
men det nevnes forst omkring 1830. Det horte under Krokum pa
Inderøy og finnes ikke særskilt skyldsatt for i matrikulen av 1836.
Krokum eiedes da av Iver Kristensen Nedre Rol, som hadde kjopt
gården ifl. skjote av 2. januar 1788. Ved skjote av 22. februar,
tgl. 10. juni 1831, overdrog Iver halvparten av Krokum til sonnen,
Peder Iversen Folstad, og da medfulgte også halvdelen av dette
jordstykke, om hvilket oplyses, at det var matrikulert ved siste
komisjon under Verdalens tinglag under navn av Krokumskvam
met og skyldsatt for 2 ort 13 sk. I 1838 eiedes det helt av Peder
Følstads enke.
Ved skjote av 11., tgl. 12. august 1857, solgte Iver Olsen
Følstad og Jon Hanssen Salberg Krokumskvammet til Ole Hans
sen Kvammet, der — som ovenfor nevnt — for eiet Kvammet
sondre.
Ved skjote av 6., tgl. 7. februar 1860, overdrog Ole Hanssen
Kvammet sondre med Krokumskvammet til Elisæus Bårdsen Haga
for 250 spdl. Ole og hustru, Marit Eliasdatter, fikk kår. Ole
Hanssen, som var født på Røros i 1700, dode som kårmann på
Kvammet i 1881. (Se Næsætten).
Elisæus Bårdsen erhvervet også Kvammet nordre med Kirke
råen, rimeligvis ved kjop av Tore Jenssen; men der finnes intet
tinglest skjote. Tore og hustru levde som kårfolk på Kvammet
nordre, og her dode de med et par dagers mellemrum i 1869.
Således er altså den nuværende gard Kvammet samlet. Den
opføres i matrikulen av 1007 under 3 bruksnumre, nemlig:
1: Kvamme søndre mk. 2,29.
2: Kvamme nordre med Kirkeråen mk. 1,19.
3: Krokheimskvamme mk. 0,86.
Tilsammen mk. 3,54, som er dens nuværende skyld.
Denne samlede eiendom hadde i 1865 en besetning på 1 hest,
6 kyr, 9 sauer, 1 geit og 1 svin og en utsed av-% td. bygg, 4%
tdr. havre og 9 tdr. poteter.
Og i 1875: 1 hest over og 1 under 3 år, 4 kyr, 2 ungnaut og
kalver, 20 sauer og lam og 2 svin, og utseden var 1 td. bygg,
4 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Efter Elisæus Baardsen overtok sønnen Bernt gården. Han
var gift med Massine Olsd. Tokstad. Efter Bernts dod blev hun
gift med Sefanias Berntsen Solberg, som derved kom i besiddelsc
av gården.

----
494 Bind III
---

HØEN  Gårdsnr. 44.

Navnet: Hoen 1664, 1723.
Dette navn, uttalt likesom her, finnes også i Singsås (Høy
1520) og i Ogndalen. Betydningen er ukjent; det kan mulig stå
i forbindelse med Ho på Inderoy; men heller ikke dette er sikkert
forklart. Der er intet særlig karakteristisk ved beliggenheten.
(Rygh kjenner oiensynlig ikke til, at navnet finnes etsteds til
i Verdalen i sammensetning, Musumshoen. Det er navnet på den
hoiestliggende av Musum-gårdene, og man kan kanskje våge den
antagelse, at det har noget med en hoitliggende del av en gard å
bestille. I forhold til hvilken gard dette Hoen skulde være høiest
liggende, er ikke godt å forstå; men man kan gjette på det under
Kvamme nevnte Nedre Kvam, hvorav det muligens kan ha vært
en del).
Skylden: Gårdens gamle skyld var 12 mkl., fra 1836 1 daler,
i 1007 mk. 1,46 i ett bruk.
Eiere: Gården har helt fra den blev skyldsatt, vært beneficeret
Beistadens prestebord. I 1877 blev den solgt til Johannes Hanssen.
Brukere: Gården finnes ikke nevnt for i 1660, og da med en
skyld av 8 mkl. Den var formodentlig da nylig skyldsatt og som
bygselrådig opfores hr. Anders, Beistadens vicepastor.
Opsitter var dengang Elling Høyern.
At eiendommen skulde være ryddet forst ved denne tid, er
usannsynlig, da den ligger midt i en gammel bebyggelse; meget
rimeligere er det, at den er en utskilt part av en eldre gard.
Opsitter i 1665 var Henrik Larsen. Han var 30 år og «knegt»,
d. v. s. soldat. Skylden opgis allerede da å være 12 mkl.
Ved matrikuleringen i 1660 opfores tienden med 2 skjepper
havre, ledingen med 4 sk. og småtienden med 8 sk. Skylden blev
foreslått nedsatt til det halve, 6 mkl.
Opsitterne har formodentlig skiftet ofte på denne ikke meget
verdifulle eiendom, dels har den vel stått ode eller übygslet. fZfter
Henrik har der vært en Ole; for i tiendemanntallet av 1682 står
«Olle Ho/en ode» mellem Holme og Svinhammer, og det må
gjelde denne eiendom, som altså dengang iallfall ikke har vært i
fast bygsel.
I 1690 opfores «enken» som bruker. Senere har gården ligget
ode og übebodd, således i 1718 under svenskenes innfall, da det
heter, at den har «ingen skade tågen», hvilket med denne gards
beliggenhet ikke kan forklares anderledes, enn at der intet var å ta.

----
495 Bind III
---
I 1723 heter brukeren Tørris Olsen. Det oplyses ved matn
kuleringen dette år, at gården har slett ingen skog, hverken til
tømmer, brenne eller gjerdefang, ikke seter eller bumark. Den
betegnes som «letvunden og temmelig kornvis». Utseden var 1 td.
2 skjpr havre, avlingen 4 sommerlass høi og besetningen 1 ku
og 4 sauer. Tienden blev sått til 2 skjepper havre og 2 mk. ost.
Skylden blev foreslått avfelt 4 mkl.
Høen, sett fra syd 1920. I bakgrunnen Husan.
Fot. E. Musum.
Det har utvilsomt vært smått for Tørris: I 1723 har han fått
dom på sig for resterende offentlige skatter, som ennu ikke var
betalt i 1729, da han blev stevnet påny. Tørris var i 1734 på
Sør Minsåsvald. Fra ham nedstammer folkene på Skrove.
Om forholdene i den følgende tid er der ingen oplysninger,
rimeligvis har ikke gården vært i fast bygsel før Lars Ingebrigtsen
fikk bygselbrev på den av pastor Elias Heltbe"rg, tgl. 6. mars
1747 Han har dog ikke vært der lenge; ti under 26. november
1755, tgl. 4. mars 1756, har Heltberg utstedt bygselbrev til Peder
Ingebrigtsen, som opgav den i 1778 til fordel for Elias Olsen
Omset «imod en liden afståelse hos Elias at bekomme». Han fikk
bygselbrev 15. mars 1778, tgl. 20. februar 1779. (Se Hallanætten)
Elias var fire ganger gift og med sin første hustru, Beret
Olsdatter, som var datter på Østre Næs og før hadde vært gift
med Jon Auglen, fikk han visst litt penger; men som omtalt under
Auglen, var nok hans midler gått fløiten, før han forlot denne

Bind III
---
496 Bind III
---
gard. Han kjøpte i 1789 en del av Kvamsaunet og drev dette
under Hoen til i 1792, da han solgte det. (Se Kvamme).
Ved skifte efter Elias i 1796 viste boet aktiva til et beløp av
244 rdl. 2 ort 16 sk., hvorav i utestående fordringer 78 rdl. 1 ort
12 sk., og en beholdning på 144 rdl. 3 ort 18 sk.
Enken efter Elias blev allerede samme år gift med Jon Hanssen,
som fikk bygselbrev av sogneprest Ronnau 19. desember 1796,
«efter at han gifter sig med forrige opsidders enke». Han kjøpte
i 1797 igjen Kvamsaunet og erhvervet dessuten i 1808 Holmes
kvammet ved arv. Begge disse parter drev han så under Hoen
til i 1809, da han bygslet Skjærset og flyttet dit. Da solgte han
dem til den nye bygselmann på Høen, Elling Sivertsen Hesgrei
aunet, som fikk bygselbrev av sogneprest Hans Middelfart, tgl
16. august 1809.
Elling stod sig ikke godt: På skiftet i 1826 efter hustruen,
Marit Iversdatter, viste boet et underskudd på 12 spdl. 2 ort. Den
registrerte besetning var 1 hest, 2 kyr og 10 sauer. Holmes
kvammet og Kvamsaunet blev på dette skifte taksert for 70 spdl.
Ved skjote av 14. juli 1828 overdrog han disse eiendommer til
sønnen, Lars Ellingsen, for 150 spdl. De var da skyldsatt under
navnet Kvammet nordre med Kirkeråen for 3 ort 7 sk.
I 1835 var gårdens besetning 1 storfe og 4 sauer og utseden
Ys td. bygg, Wi tdr. havre og 1% tdr. poteter.
Elling Sivertsen døde på Hoen i 1852, og enken, Anne Lars
datter, vedblev å drive gården, hjulpet av svigersønnen, Karl
Gabrielsen fra Levanger landsogn, som var gift med Marta, Annes
datter av første ekteskap med Anders Gundbjørnsen Holme.
Gården hadde i 1865 en besetning på 2 kyr, 5 sauer, 1 geit
og 1 svin og utseden var U td bygg, I*4 tdr. havre og 5 tdr.
poteter.
Efter Anne Larsdatters død i 1875 vedblev Karl Gabrielsen å
bruke gården et par år. Dens besetning i 1875 var 1 ku, 1 ung
naut, 5 sauer og lam, 1 geit og 1 svin og utseden X A td. bygg,
1% tdr. havre og 3 tdr. poteter. Karl døde som inderst på Høen
i 1878.
Gården var imidlertid ved kongelig skjote av 26. april 1877,
tgl. 13. august 1879, solgt for 2000 kr. til Johannes Hanssen
fra Forbregdsvaldet. Han var gift med Marta Ellevsdatter Tiller.
Omkring 1900 solgte han gården til lærer Johansen, som hadde
den et års tid, hvorpå han i 1900 solgte den til Annæus Husan, som
fremdeles eier den. (Se Husanætten).

----
497 Bind III
---

HUSAN Gårdsnr. 45.

Navnet: a Husum, i Efrusum 1334 (pategnet OEfrahusar).
i ofra Hvsum, i Øøfrusom 1414. af Husom (øvre) 1430. Hwsse
1520. Husum 1559. Husom 1590. Husom 1610. Hußum 1664.
Husum 1723.
Husar, flertall av hus (hus).
Skylden: Den gamle skyld (1650) var 2 sp. 8 mkl., fra 1836
10 dal. 3 ort 4 sk, i 1907 mk. 19,26 i ett bruk.
Eiere: I middelalderen har gården vært delt i to: Husan og
Øvre Husan Der finnes et dokument, datert Haug den 13. mars
1334 hvori kongens sysselmann i Verdalen, Arne Taure, og tem
andre menn bevidner, at Bård på Husan har mottatt full betaling
av Sigurd Svarre for 1 markebol i Øvre Husan i Verdalen. Doku
mentet er inntatt i Dipl. Norv. V. 87 og lyder:
«Ollum monnum peim sæm petta bref sea eder heyra sænda
Arne tauri syslhuman j Veradale Siugurder a Haughi Arnfinner
Haldors son Eiriker a Minnisase Anders Posteins son ok hllinger
Eiriks son q g. ok sina mer gerom yder kunmct at mer varom
per i hia j lofzstafuuni a Haughi a kællinga sunnudagh a xv are
rikes var vyrdeleghx herra Maghnusar meder guds miskun Norex
Suia ok Gota konongs heyrdum ok saam aa handaband peira ai
einni halfuu Siugurdar Suarra en af annare halfuu Bardar a
Husum ok Sologhar kono hans vndir skillorde at Barder vidergek
at han hafde huan penigh heilen ok halfuan finr merker booll
iærder i Efrusum i Veradale er han seildi ader neimdum Siugurdi
till sanz vinnhis burd settum mer voor ingighh finr petta bret
er gort var aa deighi ok are sæm fyr seighir.»
Bakpå står: Bref vm Oefrahusar j Veradall.
Oversatt lyder det:
«Alle mann, som ser eller hører dette brev, sender Arne
Taure, sysselmann i Verdalen, Sigurd på Haug, Arnfinn Haldors
søn, Erik på Minsås, Anders Torsteinssøn og Elhng Enksson
Guds og sin hilsen. Vi kunngjør eder, at vi var sammen i loftstuen
på Haug kærringe søndagen i det 15de år av vår verdige herre
Magnus' regjering, med Guds miskund Norges, Svea og Gøta
konges, hørte og så handslag mellem Sigurd Svarre på den ene
side og på den annen Bård på Husan og Solog, hans kone, hvor
ved Bård bekreftet, at han hadde mottatt full betaling for et
markebol jord i Øvre Husan i Verdalen, som han solgte førnevnte
Sigurd. Til sant vidnesbyrd setter vi våre segl for dette brev, som
blev gjort på dag og år som før sagt.»

----
498 Bind III
---
Dernæst har vi de to dokumenter av 10. og 16. februar 1414,
som er anfort under Borgen, hvorved Sigurd Arnessøn på Bor
gen makeskiftet til kor brødrene i Nidaros 1 markebol i Øvre Husan
mot 1 markebol i Borgen. Det er sannsynligvis det samme marke
bol, som omhandles både i 1334 og 1414 — gården hadde neppe
synderlig større skyld, og da er det også megen sannsynlighet
Husan, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson
for, at Sigurd Arnesson på Borgen var en efterkommer — muli
gens sonnesønn — av Sigurd Svarre.
Det fremgår altså av det foregående, at Øvre Husan inntil
1334 har vært brukernes eiendom; men at den da blev solgt og
rimeligvis til en, som ikke kom til å bo der, men bygslet den borf
Det har iallfall vært tilfellet i 1414, da eieren bodde på Borgen.
Fra denne tid av har den altså tilhørt korbrødrene.
Dessuten eiet Erkestolen fra gammel tid en liten part på M>
oresbol i hver av de to Husangårder. På Aslak Bolts tid var hver
av disse parter redusert til V 2 ortug (4 marklag). Erkestolen må
lmidlertid ha skilt sig ved disse parter; ti de finnes ikke i de senere
erkebispers jordebøker. Muligens er det disse 8 mkl, som senere
tilhører Stiklestad kirke.
Fra korbrødrene må gården være gått over til Bakke kloster,
sorn også er blitt eier av den annen gard; ti efter reformasjonen,
da godset blev beslaglagt av Kronen og siden holdtes samlet som
en særskilt forlening, opføres hele Husan under Bakke klosters gods.
Dette blev ved skjote av 28. april 1675 solgt til Johan Mar
celis, av Husan dog kun 2 spand, hvorav sluttes, at så meget

Bind III
---
499 Bind III
---
hadde vært klostrets eiendom. De 8 mkl. følger siden alltid Stikle
stad kirke. . . .
Gården fulgte nu Bakke klosters gods, inntil justisråd Age
Rasmussen Hagen i 1738 solgte den til Anders Jonsen Lein.
Siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Den første kjente opsitter er ovennevnte Bård på
Husan, som solgte Øvre Husan i 1334. Den Sigurd Svarre, som
han solgte til, tør ha vært en større jordegodseier; iallfall finnes
der intet, som tyder på, at han har bodd på Husan. At Sigurd
Arnessøn, som eiet den i 1414, bodde på Borgen, tyder snarere
på det motsatte.
Således vet vi intet om opsitterne i de følgende par hundre ar.
Først i manntallet over tiendepenningskatten i 1520 finner vi
Anders j Hwsse, som har betalt 3 lodd sølv og ¥z kvintin sølv for
jordegods. Han tør således ha eiet litt i gården. I ledingsmanntallet
for 1549 har vi Peder på Hufifium med 18 mk. smør og 1 vog
mel i leding, og i 1559 nevnes Jonn på Husum.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Oluf; han var der
til litt over 1620. Han skattet for 2 x k øre odelsgods. Efterfølge
ren var Tørris Olsen, ganske sikkert foregåendes sønn. Han skattet
i 1624 for 3 øre odelsgods, som broren, Peder Olsen i Trondhjem
eiet. Han har dog snart skilt sig ved den: fra 1630 forekommer
ikke odelsparten mere.
Tørris har vært leilending på Husan til sist i 1640-årene, og —
iallfall på slutten — sittet i knappe kår. Av 12-dalers skatten i
1645 betalte han bare halvparten «på grund af armod».
I 1650 var Ole Mikkelsen opsitter. Han var i 1665 40 år gl.
I 1657 var gårdens besetning 3 hester, 14 naut, 3 geiter, 15
sauer og 3 svin. Ved matrikuleringen i 1669 opføres tienden med
lVfe tdr. bygg og 3 tdr. havre, ledingen med V/2 ort og småtienden
V 2 rdl. «Findes hommelhoug och brendefang». Skylden blev fore
slått nedsatt til 1 sp. 2 øre 8 mkl.
Ole Mikkelsen har visst vært på Husan til henimot slutten av
århundredet. Hans efterfølger het Peder Olsen, muligens sønnen;
han var der til i 1711, da han bygslet Hesgreien. På Husan har
han visstnok hatt vanskelig for å klare sig; ti han sees ofte å være
stevnet for gjeld. Det er forresten mulig, at han bare har drevet
gården for sin gamle mor, som formodentlig er den enke, Marit
Husan, som døde i 1718, 78 år gammel.
Haldo Haldosen blev i 1712 gift med Brynhild Olsdatter
Husan — formodentlig Ole Mikkelsens datter —og han fikk
bygselbrev på gården 20. november 1711, tgl. 25. januar 1712,
av oberstløitnant Reichwein på Trones, som dengang var eier av
Bakke klosters gårder i Verdalen.

----
500 Bind III
---
Haldo Husan var utkommandert som soldat i 1718 og var
blandt dem, som ikke kom tilbake, idet han dode i Trondhjem
under beleiringen. Og mens han var ute, led gården meget under
svenskenes okkupasjon av bygden. Tapet opgis således:
Tilsammen 137 rdl.
Enken Brynhild blev i 1720 gift med dragon Per Anderssen
(sonn av Anders Faren), og han kom nu til å bruke gården en
rekke år.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der ikke var annen skog
enn litt til gjerde og brenneved, seter V 2 mil fra gården, slett bu
mark, ingen kvern, liten leilighet til fiskeri. Gården betegnes som
«meget tungvunden, dog temmelig kornvis». Utseden var !
bismerpund rug, W 2 tdr. bygg, 5 tdr. havre og 1 pd. grå erter,
avlingen 40 sommerlass hoi og 6 lass ekerhoi og besetningen 2%
hest, 7 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til
6 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 18 mk. erter, 1 mk. lin og 14
mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet med 8 mkl., idet komisjonen
bemerker: «Formedelst gårdens aufling og dend lille leilighed,
opsidderen kand have at fortiene sig noget ved fiskeriet, når Gud
lader tilgå, er dend med forbemeldte 8 mkl. påleg bleven anset.»
Ved skjote av 13. novbr. 1738, tgl. 4. mars 1739 solgte justis
råd Hagen gården til Anders Jonsen Lein for 300 rdl. Anders
hadde i 1729 bygslet Lein og vedblev å bo der, mens han drev
Husan som underbruk. Til sine tider har han muligens festet den
bort eller hatt en husmann der. Ved besiktigelsen av dragon
kvarterene i 1747 nevnes således en Ole Anderssen som opsitter.
Husene var da nokså dårlige: stabburet var ganske forfallent,
likeså sengestuen, begge fantes å måtte nyopbygges, hvilket ut
rederen lovet å gjore innen et år.
Ved skjote av 15. august 1757, tgl. s. d., solgte arvingene efter
Anders Jonsen Lein gården til Elling Ingebrigtsen Stiklestad for
320 rdl. Når man tar hensyn til den almindelige prisstigning,

Bind III
---
501 Bind III
---
synes efter dette gården nærmest å være blitt forringet i den tid,
Anders Lein hadde den, hvilket er en rimelig folge av dens stil
ling som underbruk. Sannsynligvis har det vært smått med hus
på gården, da den blev solgt.
Elling var litt i slekt med folkene på Lein, idet han var en
sonnesonn av Elling Tomassen Faren, hvis halvsoster hadde vært
gift med lensmann Sevald Sivertsen Lein. Ellings far og Anders
Leins hustru var altså søskenbarn. Siden har samme slekt, sønn
efter far, vært eiere av Husan.
Elling bragte det til en betydelig velstand. Litt midler hadde
han vel fått med sin hustru, Ragnhild, som var datter av Erik
Simonsen Hustad på Trones. Og seiv må han ha vært en dyktig
og påpasselig mann. Ifølge skjøte av 28. desember 1770 kjøpte
han Kvamsaunet eller Hådenskvammet av Ole Nilssen Håden;
det blev samme år skyldsatt for 1 øre. (Se Kvammet). I 1779
bygslet han Huseby, drev denne gard som underbruk og tok sig av
gårdens skog — som før visstnok hadde vært brukt litt av nogen
hver — idet han i 1781 fikk den fredlyst.
På skifte efter Elling i 1782 blev Husan verdsatt til 700 rdl.
og Kvamsaunet til 100; der var godt innbo og løsøre, bl. a. 2
jernovner til 10 og 4 rdl., 2 (gamle) ploger med jernveltefjel å
6 ort og sølvtøi for 6 rdl. 2 ort. Den registrerte besetning var 5
hester, 8 kyr, 7 ungnaut, 6 geiter, 10 sauer og 3 svin. Boet hadde
også betydelige pengemidler utestående mot panteobligasjoner,
nemlig hos Haldo Iversen Lein i Sparbu 500 rdl. og hos Amund
Myrslo 498 rdl. Boets aktiva blev 2210 rdl. 3 ort 19 sk., passiva
1158 rdl., hvorav omtrent 900 rdl. var innestående arvemidler,
tilhørende Brynhild Simonsdatter, sønnedatter av Erik Simonsen
Hustad. Beholdningen blev altså 1052 rdl. 3 ort 19 sk.
Enken Ragnhild vedblev å ha gården ennu en rekke år. Først
ved skjøte av 27. desember 1793, tgl. 12. mars 1794, overdrog
hun og medarvinger den til hennes tredje sønn, Johannes Elling
sen, for 2500 rdl., hvorav 300 til den eldste sønn, Ingebrigt, for
odelsretten. Den næsteldste, Erik, var død i 1788, og den yngste,
Peder, kom til Østvold.
Ragnhild fikk et betydelig kår: 3 tdr. bygg og 5 tdr. havre,
«bedste slags av gårdens avl», for til 2 kyr og 6 sauer, den nye
stuebygning med kakelovn, et stabbur, et vedskjul og haven østenfor
gården. Hun døde som kårkone på Husan i 1827 i en alder av
93 år efter å ha vært enke i 45 år.
Johannes Husan kjøpte i 1823 Hesgreien, som han året efter
overlot sin sønn, Elling, til bruk. I 1830 overdrog han den ene
halvpart av denne gard til Elling, den annen til svigersønnen,
Peder Jonassen.
:(2

----
502 Bind III
---
I 1835 var gårdens besetning 4 hester, 12 storfe, 12 sauer, 8
geiter og 2 svin og utseden Vs td. hvete, Ys td. rug, 2 tdr. bygg,
15 tdr. havre, Y% td. erter og 8 tdr. poteter.
Ved skjøte av 18. oktober, tgl. 6. desember 1838, overdrog Jo
hannes Ellingsen (som nu var vaktmester) Husan tillikemed
Hådenskvammet til sin eldste sonn, Ingebrigt Johannessen, for
1300 spdl.
Gårdens besetning var i 1865 5 hester, 15 storfe, 30 sauer, 12
geiter og 2 svin og utseden Vs td. hvete, % td. rug, 2V6 tdr. bygg,
20 tdr. havre, V-i td. erter og 20 tdr. poteter. Den hadde 1 hus
mannsplass med Ikuog 5 sauer og en utsed av l A« td. bygg, %
td. havre og 2Vz tdr. poteter.
Og i 1875: 4 hester, 1 okse, 11 kyr, 7 ungnaut og kalver, 26
sauer og lam, 15 geiter og kidd og 5 svin og griser. Utseden var
V\ td. rug, 3 tdr. bygg, 15 tdr. havre, 24 tdr. poteter og 1 mål
til andre rotfrukter. På husmannsplassen var besetningen 1 ku,
3 sauer og 1 geit og utseden Va td. bygg, S A td. havre og 3 tdr.
poteter.
Efter Ingebrigt overtok den eldste sonn, Johannes Ingebrigtsen,
gården for 7000 kr. ifl. skjote av 26. novbr., tgl. 12. desbr. 1879.
Ingebrigt og hustru, Anne Haldosd., tok da kår.
I 1013 overdrog Johannes gården til sonnen Teodor, som døde
allerede i 1917. Johannes Husans svigersønn, Johannes Toresen
Hesgreien, kjøpte den da for 25 000 kr. samt 13 000 kr. for
besetning og redskap. Han eier gården nu.
Husanætten.
A. Tomas Fastesen Faren, opsitter på Faren øvre fra 1670-årene
* Anna Kolbanusd. (Hun var enke efter Elling Jonsen Faren,
som var opsitter på F. i 1666 og da 69 år gl. Med ham hadde
hun datteren Beret Ellingsd., f. p. Faren øvre 1660. * 1678
Sevald Sivertsen Lein — Se Leinsætten — og datteren Ragnhild
Ellingsd * Erik Paulsen Næs — se Store Trygstadætten).
. 81. Elling Tomassen Faren ovre, t 1734, 55 år. *') Magnhild
Pedersd., f 1713, 36 år. *-) 1717 Beret Larsd., f 1768,
75 år. Hun * 2 ) 1736 Lasse Olsen Vest Grundan, som
kjøpte F. i 1745, f 1761.
Cl. Ingebrigt Ellingsen Stiklestad nordre, f p. S. 1753,
52 år gl. * 1731 Karen Jonsd. Gudding, f. p. For
bregd 1706. Hun *-) 1757 Sevald Anderssen (Lein)
Stiklestad.
D 1. Elling Ingebrigtsen Husan, f. p. Stiklestad 1731,
f 1782 p. Husan. * 1758 Ragnhild Eriksd. Hu-

----
503 Bind III
---
stad, f som kårkone p. Husan 1827, 03 år, dtr. av Erik Simonsen
Hustad, Trones.
E 1. Ingebrigt Ellingsen Falstad, Skogn, f. p. Husan 1761. * 1783
1 Brynhild Simonsd., hans søskenbarn.
F 1. Simon Ingebrigtsen Falstad, f. c. 1787.
F 2. Ragnhild Ingebrigtsd., kjøpte Nedre Falstad av broren
1840. * Peder Jøsås, Skogn.
G 1. Ingebrigt Pedersen Falstad, kjøpte Falstad av moren
1844.
E 2. Erik Ellingsen Husan, f. p. H. 1765, f 1787.
E 3. Johannes Ellingsen Husan, f. p. H. 1769, f smst. 1842, vakt
mester. * 1794 Malena Knutsd. Hesgreien, f. p. Hesgreien
1770, f P- Husan 1838.
F 1. Elling Johannessen Hesgreien, f. p. Huseby 1794, f P
Hesgreien 1872. * 1829 Ingeborg Andersd. Skrove, f. p.
S. 1805, f som kårenke p. Hesgreien 1890.
G 1. Malena Ellingsd., f. 1836, sinnssvak.
H 1." Anne Eliasd., f. 1856. * Tore Ellingsen Aug-
len, Hesgreien vestre, f. 1844. (Se: Ystad:
Ættetavlor frå Innherad).
I 1. Elise Toresd., f. 1874.
F 2. Anne Johannesd-, f. p. Huseby 1797, f P- Hesgreien 1880.
* *) 1823 Peder Jonassen (Skrove) Hesgreien, f. p. Skro
ve 1795, f p. Hesgreien 1840. *~) 1841 Johannes
halvbror av hennes første mann. Se Skrove.
F 3. Knut Johannessen Huseby, f. p. Husan 1799, f P- Huseby
1873. •*) 1828 Kjersti Andersd. Skrove, f. p. S. 1802,
t p. Huseby 1841, dtr. av Anders Johannessen Skrove og
h. Marit Guncjbjørnsd. *-) 1856 Sirianna Olsd., f. p.
Musum 1809, f P- Huseby 1894, dtr. av Ole Sivertsen
Musum og h. Ingeborg Andersd. Hun var enke efter
Jonas Anderssen (Nedre Skrove) Skrovevaldet, med hvem
* 1835. (Se Øvre Stiklestadætten).
G 1. Marit Knutsd. Huseby, f. 1831. * 1862 Peter Jakob
sen Skrove, Huseby, f. p. Skrove 1825, f P- Huseby
1897, sønn av Jakob Toresen Skrove og h. Johanna
Pedersd.
Fl 1. Jon Petersen Huseby, f. 1868, ugift.
H 2. Mikal Petersen, f. 1871, f ung.
H 3. Julie Kristine Petersd., f. 1863. * til Steinstad.
De kjøpte siden Grevskot.
H 4. Karoline Petersd., f. 1865. * til Steinstad. De-
res sønn er på Huseby.

----
504 Bind III
---
H 5-Marie Petersd. Huseby, f. 1865, husholderske hos
broren, ugift.
G 2. Anne Knutsd. Huseby, f. 1839, åndssvak.
Ingebrigt Johannessen Husan, f. p. H. 1810, f smst. 1883.
* 1843 Anne Marta Halvorsd. Sem, f. p. S. 1817, t P-
Husan 1889.
G 1. Johannes Ingebrigtsen Husan, f. p. H. 1844. * 1880 Jo
netta Torgersd. Hof stad. f. 1856.
H 1. Anna Margrete Johannesd. Husan, f. 1881. * 1902
Ole Olaussen Leklem, snekkermester, f. 1873. (Se
Leklemsætten).
I l.Olav, f. 1903. 12. Johannes, f. 1905. 13. Mag-
da, f. 1913.
H 2. Ingemar Johannessen Husan, f. 1882, reiste til
Amerika, ugift.
H 3. Teodor Johannessen Husan, f. 1886, t 1917, overtok
Husan av faren. * 1917 Birgitte Olsd. Øgstad, f.
1892, f 1919 i «spanskesyken» 2-årsdagen efter sitt
som moren.
H 4. Marie Johannesd. Husan, f. 1884. * 1909 Johan
nes Toresen Hesgreien, Husan, f. 1878, kjøpte først
Gudding i Beitstaden, i 1917 Husan. Ingen barn.
H 5. Ingrid Julie Johannesd. Husan, f. 1888, ugift.
H 6. Margot Fredrikke Johannesd. Husan, f. 1890. * Ei-
nar Érikson.
I 1. Karin, f. 1925.
H 7. Inger Antonie Johannesd. Husan, f. 1892, ugift.
H 8. Jon Johannessen, f ung.
H9—lo. Harald og Oskar, tvillinger, t ung.
G 2 Hans Peter Ingebrigtsen Husan, f. 1849, var i flere ar i
U S. A., kjøpte Hof stad øvre, senere en gard på Øren og
drev skyss-skafferi. * 1885 Karen Torgersd. Hofstad, f.
1863. , IT o ,
H 1 Trygve Hanssen Husan, f. 1886, reiste til U. S. A.
H 2. Margot Hansd., f. 1893. * 1924 Agent Eriksson,
Trondhjem.
I 1. Karin, f. 1925. .
G 3 Annæus Ingebrigtsen Husan, f. 1857, var mange an
U S A., kjøpte siden Høen. * 1895 Anna Pedersd. Land
fald, f. 1867, utdannet som lærerinne, virket som sådan
i U S. A. og i Verdalen.
H 1. Arne Matæus Annæussen, f. 1903, er i Australia-

Bind III
---
505 Bind III
---
H 2. Peder Ingebrigt Annæussen, f. 1904, lærer.
G 4. Malena Margrete (Grete) Ingebrigtsd. Auglen, f.
1846. * 1879 Peder Ellingsen Auglen.
H 1. Erling Pedersen Auglen, f. 1880, f 1903, gikk
Mære landbruksskole, døde av blodforgiftning
som folge av at en hest i stallen klemte hans ene
arm.
H 2. Iver Pedersen, f. 1883, f 1891.
F 5 Erik Johannessen Svinhammer, f. p. Husan 1802, t P
Svinhammer 1889. * 1830 Marit Andersd. Faren ovre,
f. p. F. 1807, f p. Svinhammer 1882.
G 1. Martin Eriksen Holmsveet, f. 1840, f 1923 p. Øren.
* Elen Katrine (Trine) Jakobsd. Stiklestad nordre,
f. 1846.
Hl. Mette Martinsd., f. 1868. * Rostad p. Øren,
regnskapsfører ved meieriet.
I 1. 1 barn.
G 2. Mikal Eriksen Svinhammer, f. 1842. * Birgitte Ottesd.
Lyng, f. 1857.
Hl.Evald Mikalsen Svinhammer, ugift.
H 2. Marie Mikalsd., f. 1879, ugift.
H 3. Oline Mikalsd., f. 1854, ugift.
G 3. Gustav Eriksen Hammer, f. 1845. Lærer på Inderøy
* Anne Jørgensd. Kverkil.
G 4. Beret Eriksd. Svinhammer, f. 1835, ugift.
G 5. Ragnhild Eriksd. Svinhammer, f. 1842, ugift.
G 6. Johannes Eriksen Åkerhus, f. 1834. * Oline Sefaniasd.
Moe, f. p. Minsås 1846, f 1927.
H 1. Sefanias Johannessen Åkerhus, f. 1874, f 1929.
* Oline Martinusd. Solberg.
I. Mange barn — se Solbergætten.
Peder Ellingsen Østvold, f. p. Husan 1772. * 1805 Inger
Bårdsd. Åkerhus, f. p. Å. 1782. Hun * 2 ).
F 1. Elling Pedersen, f. 1805, f 1806.
F 2. Ragnhild Pedersd. Vist, f. p. Østvold 1808, t P- Vist
1884. * Ole Toresen Vist. Se Øvre Vistætten.
F 3. Guruanna Pedersd. Moe, f. p. Østvold 1810, f P- Haugs
lien 1891. * 1831 Martinus Moe på Haugslien, f. p. Øren
1808, t P- Haugslien 1877, sønn av Mons Eriksen Moe
på Øren og h. Maria Mikkelsd.
F 4. Elling Pedersen Østvold, f. p. 0. 1812, f P- Øren 1881.
* Martine Rinnan.

----
506 Bind III
---
G 1. Sefanias Ellingsen, f. 1830. * Beret Sivertsd.
f. 1836.
H 1. Elen Serine Sefaniasd., f. 1872.
H 2. Julie Sefaniasd., f. 1874.
F 5. Anne Marta Pedersd., f. p. Østvold 1814.
F 6. Beret Marta Pedersd., f. p. Østvold 1816. *
1846 Sivert Berg, Rora.
D 2. Jon Ingebrigtsen, f. p. Stiklestad 1741, kom til Skogn-
D 3. Magnhild Ingebrigtsd., f. p. Stiklestad 1736. * Anders
Bårdsen Kjæran. Se Bjorganætten.
D 4. Sunni Ingebrigtsd., f. p. Stiklestad 1739, f P- Midt Grun
dan 1764. * Jeremias Larssen Midt Grundan. Se Midt
Grundan.
D 5. Anne Ingebrigtsd., f. p. Stiklestad 1743.
D 6- Beret Ingebrigtsd., f. p. Stiklestad 1745. * ') 1771 Sevald
Olsen Landstad, f. p. L. 1745, f smst. 1773, sonn av Ole
Haldosen L. og h. *-) 1774 Søren Steffensen Lillo.
Tomas Ellingsen Lyng, loitnant, f. p. Faren 1711, t p. Lyng.
* Marit Hansd. Lyng, f. p. Landstad, dtr. av Hans Sivertsen
L., og enke efter lensmann Ole Jakobsen Lyng. Se Leinsætten.
Dl. Elling Tomassen Lyng, major. * Katarina Rebekka
Meyer. Ingen barn.
D 2. Ole Tomassen, f ung.
D 3. Magnhild Tomasd.
Anne Ellingsd. Vist, f. p. Ekloen 1709, f P- Vist 1740. * 1739
Ole Nilssen Vist, enkemann, f p. Vist 1740. Se Vistætten.
D 1. Maria Olsd., f. p. Vist 1730.
Lars Ellingsen Reppe, f. p. Faren 1719. * 1741 Beret Hen
riksd-, f. p. Auglen 1707, f p. Reppe 1789, enke efter Johan
Olsen Store Trygstad, med hvem * 1736. Ingen barn.
Peder Ellingsen Stop, f. p. Faren 1723, f P- Stop 1764, vakt
mester. * 1747 Sofia Eleonora Jonsd. Støp. Hun * 2 ) 1765
korporal Eskild Monsen Haugen.
D 1. Elling Pedersen Støp, f. p. S. 1751, t P- Bergvinnan i
Skogn, ugift. Han gjorde testamente til sin brors, berg
skriver Støps uekte sønn Peder.
D 2. Lasse Pedersen Støp, bergskriver, Røros, f. p. Støp 1761,
t 1831. * 1791 Elsebe Marie Rasmusd. Hagen p. Marit
vold, f. 1764, f 1832.
E I.° Peder Lassesen Støp, f. p. Fæbyvaldet 1784. 1822 —
28 lensmann i Verdalen. (Moren var Megtel Glo
gers, dtr. av orgelbygger G.).
Fl. 0 Lovise Pedersd. Støp, f. 1816. (Mor: Anne
Lorentsd. Øren). * 1837 Erik Iversen Åsen,

----
507 Bind III
---
f. p. Volen.lBo7, f P- Åsen 1875, sønn av
Iver Eriksen Volen og h. Ingeborg Jonsd.
Se Store Trygstad.
D 3. Peder Pedersen Støp, innenlandshandler p. Levan
ger, f. p. Støp 1762, t 1830. * Anna Kristine Nagel
Møllerop, f. 1788, f 1838 p. Levanger.
D 4. Eleonore Sofie Pedersd. Støp, f. 1760. * Fredrik
Paulsen Dahl, vaktmester, Kløvstad, Inderøy.
B 2. Anne Tomasd. Faren. * Ole Hallem.

SKJÆRSET Gårdsnr. 46.

Navnet: Skersetter 1520. Skiersetther 1558. Skørsetther 1559.
Skiersett 1590. Skiesett 1610. Schiersett 1626. Schierset 1664,
1723.
Første ledd er sannsynligvis et elvenavn, snarest det meget al
mindelige Skjerva, dannet av skarf, nakent fjell eller stenet strek
ning. Der går en bekk forbi gården.
Skylden: Den gamle skyld var 2 sp. 12 mkl., fra 1836 7 dal.
1 ort. Den var da delt i to likestore deler, Skjærset nordre og
søndre. I 1907 var skylden mk. 13,14, fordelt på 4 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1, Skjærset nordre, mk. 4,01.
Bruksnr. 3, Skjærset søndre, mk. 7,14.
Eiere: I Domkapitlets jordei»ok fra 1558 står Skiersetther med
2 spand under «Commwns landskyld» og har således vært kapitels
gods, lagt til korbrødrenes felles bordhold. Efter reformasjonen
er den blitt beneficeret Domkirkens prestebord.
Skjærset nordre bley i 1848 solgt til opsitteren, Bård Tomassen.
Skjærset søndre blev i 1878 solgt til opsitteren, Lars Olsen.
Siden har gårdene vært brukernes tiendom.
Brukere: Torbergh j Skersetter har efter manntallet over tiende
penningskatten i 1520 betalt 2 lodd sølv og 5 lodd sølv for jorde
gods. Det siste tyder på, at han har eiet jordegods; men efter
hvad der er anført under eiere, kan det neppe ha vært i denne gard.
Ifølge ledingsmanntallet for 1549 har Torckell på Sklierftetter
betalt 8 mk. smør og 1 vog mel i leding. Og i skibskattmanntallet
av 1559 opføres fngebor på Skørsetter.
I begynnelsen av 1600-årene har gården hatt 2 opsittere, Even
og Oluf. Fra 1615 har dog Even vært alene. Omkring 1630 er
han avløst av Oudenn (Audun), og denne igjen ved midten av
1630-årene av Ingebrigt, som har vært der til henimot 1660.

----
508 Bind III
---
Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 10 naut, 15 sauer og
5 svin.
I 1660 har gården en ny opsitter, Jørgen, som ved folketellin
gen i 1666 var 46 år, og formodentlig er kommet dit ved ekteskap
med enken; ti der opfores en hjemmeværende sonn, som het Tomas
Ingebrigtsen og som utvilsomt må være sonn av den forrige op
sitter. (Se Jermstadætten). I matrikulen av 1669 kalles opsitteren
Jon Persen; men det er sannsynligvis feil; for Jorgen opfores
stadig senere lang tid fremover.
Skylden blev i 1669 foreslått nedsatt til 2 spand. Tienden
sattes til 2 tdr. bygg og 3 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og små
tienden til Vi rdl. Der fantes humlehave.
Oluf het opsitteren i 1680-årene. Han har rimeligvis vært der
til 1694; da blev nemlig gården av mag. Oluf Borchmann bygslet
til Anders Anderssen. Bygselbrevet er tgl. 12. oktober 1694. An
ders kan ikke ha vært der lenge; for i 1699 betegnes gården som ode.
Under 27. juni, tgl. 6. juli 1708, har så Peder Nllssen fått
bygselbrev på den og brukt den en lang rekke år. Under krigen
1718 var han en av dem, som slapp lempeligst fra det, idet han
opgir å ha tapt:
Tilsammen 26 rdl. 24 sk.
Gården hadde dengang 1 husmannsplass, Haldåsen.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 hus-
mann, som sådde 1 vog, ingen skog, hverken til hustommer, brenne
eller gjerde, seter V 4 mil borte og leilighet til litt fiskeri. Den be
tegnes som «temmelig letvunden og mådelig kornvis». Utseden
var 2 tdr. bygg, 7 tdr. havre og % vog grå erter, avlingen 35
sommerlass hoi og 3 lass ekerhoi og besetningen 2 hester, 8 kyr,
6 ungnaut, 10 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 1 td. bland
korn, 1 td. 4 skjpr. havre, 1 bismerpd. erter, 2 mk. lin og 16 mk.
ost. Skylden blev forst foreslått avfelt 12 mkl.; men da komisjonen
ved avslutningen av sitt arbeide fant, at bygdens samlede nedgang
i skyld blev storre enn forenelig med dens mandat, forandret de
avfellingen på endel gårder, deriblandt også Skjærset, hvis ende
lige avfelling således blev foreslått sått til 8 mkl., alt dog uten
folge.

Bind III
---
509 Bind III
---
Per Skjærsets datter Beret var i 1715 blitt gift med Ingebngt
Larssen Fleskhus, og denne har drevet gården sammen med svi
gerfaren- muligens har han brukt en særskilt del av den, så at
Skiærset allerede dengang er blitt delt i to; noget bevis herfor har
vi dog ikke av dokumenter. Men fra 1737 er delingen et faktum;
ti dette år har Domkirkens ombudsmann, Willum Henriksen,
utstedt bygselbrev av 23. desember på 1 sp. 6 mkl. til Greis Olsen
Kausmo og på en like stor part til Ole Anderssen Græset under
10 oktober samme år. Begge bygselbrev er tinglest 5. mars 1738.

SKJÆRSET NORDRE Gårdsnr. 46, bruksnr. 1.

Greis Olsen var svoger av Per Nilssen Skjærset, bror av dennes
hustru Dorthe Olsdatter Kausmo. Han må en tid ha vært pa
Jermstad; ti i 1745 kalles han ved en leilighet «Greis Jermstad
eller Skjærset». Han dode i 1753, hvorefter sonnen, Erik Greisen,
fikk festeseddel av domprost Thode 28. januar, tgl. 4. mars 1754,
men hadde ikke gården lenge, idet han dode allerede i 1762. Efter
ham er registrert en besetning på 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 8 sauer,
5 geiter og 4 "smågriser. Aktiva var 59 rdl. og beholdningen 31
rdl 1 ort 12 sk.
Under 26. novbr. 1763, tgl. 20. febr. 1764, blev så garden
bygslet til Hans Olsen Næs, «når Hans egter Eriks enke, Anne
Eriksdatter». Det var ikke mange årene, han hadde gården, og i
denne tid synes det å ha vært nokså smått for ham. Han avstod i
1769 «for sin svagheds og uformuenheds skyld» sin bygsel til
Jakob Jakobsen Kvam mot en årlig avgift og som kår halvparten
av plassen under gården og et nyryddet stykke jord samt havne
gang for de kreaturer, som kunde fodes på plassen, dessuten for
nøden brenneved. Av løvskogen skulde han ha rett til å bryte 10
traver lov Kåret skulde han dog ikke få, før han hadde betalt sin
resterende landskyld, 9 rdl., for 1767—68. Kontrakten er av 20.
mai, tgl. 15. august 1769. Jakob fikk så bygselbrev av prost
Thode 6. mai, tgl. 15. august 1769. .
Han opgav gården allerede året efter, hvorpå den blev bygslet
til Ole Jonsen, som fikk bygselbrev 31. mars, tgl. 15. august 1770,
og hadde den til 1808, da han opgav den til fordel for sønnen, Jon
Olsen, mot et kår til sig og hustru på 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre
samt for til 2 kyr og 4 småfe. Jon fikk bygselbrev 6. desember
1808, tgl. 7. februar 1809, men døde allerede i 1814. Enken,
Beret Maria Jensdatter, fikk kgl. bevilling til å sitte i uskiftet bo
og i tilfelle skifte ved samfrender. I 1817 blev hun gift med Bård
Tomassen Skrove, som så bygslet gården. (Bygselseddel av 17.
mars, tgl. 16. august 1817, utstedt av stiftsprost Angell).

----
510 Bind III
---
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 4 storfe og 10 sauer og
utseden '% td. bygg, 7 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Ifølge kgl. skjøte av 17. juni, tgl. 15. desember 1848, kjøpte
Bård Tomassen gården for 700 spdl. og en årlig jordavgift til
Trondhjems domkirkes sogneprest av 3 tdr. sedebygg. Han solgte
den allerede samme år til Tomas Einarsen Moe'ior samme pris
(Skjøte av 14., tgl. 15. desember 1848).
Gården gikk nu i den følgende tid gjennem mange hender:
Tomas Einarsen solgte den ved skjøte dat. og tgl. 4. febr. 1852,
for 700 spdl. til overjeger Lorents Pedersen, som igjen avhendet
den for 1200 spdl. til Johannes Sørensen ifl. skjøte dat. og tgl.
24. april 1857. Johannes hadde den så til i 1863, da han ved
skjøte, dat. og tgl. 3. mars, overdrog den til Torkild Iversen fri
Skogn for 1400 spdl.
I 1865 var besetningen 1 hest, 5 storfe og 10 sauer og utseden
1 td. bygg, 6 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 2 husmanns
plasser under gården. På disse føddes 6 sauer, 3 geiter og 1 svin
og såddes l /« td. bygg, I¥> tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Torkild klarte ikke sine forpliktelser: På grunn av en mislig
holdt obligasjon tok Trondhjems overformynderi gården og for
paktet den for 1 år til Nils Olsen Skjærset ved kontrakt av 26. mai,
tgl. 21. august 1866. Og i 1860 blev den solgt ved auksjon for
005 spdl. til Tomas Einarsen Moe på Mikkelsgården, som fikk
skjøte 15. septbr., tgl. 2. oktbr. samme år. Siden har den uten op
hør gått sammen med Mikkelsgården.
Er as kil te par ter:
Hald, gårdsnr. 46, bruksnr. 2, blev skilt fra Skjærset nordre
ved skyldsetningsforretning av 7. november, tgl. 10. desember 1885,
skyldsatt for 1 ort 15 sk. (ny skyld mk. 0,54) og av Einar Tomas
sen Moe på Mikkelsgården solgt til Olaus Pedersen for 050 kr.
ved skjøte av 10. desember 1885, tgl. 8. januar 1886.
Haldås, bruksnr. 4, blev omkring 1006 frasolgt til Paul An
dreassen og Skjerv>e i 1011. Siden er frasolgt Hesgreileiret, ca.
6 mål.

SKJÆRSET SØNDRE  Gårdsnr. 46, bruksnr. 3.

Som ovenfor nevnt bygslet Ole Anderssen Græset denne halvdel
av det oprinnelige Skjærset i 1737, men flyttet allerede i 1742 til
Græset, hvorefter gården blev brukt av Ole Jonsen Auglen, som
imidlertid ikke kan sees å ha fått noget bygselbrev. Han døde alle
rede i 1752, og på skiftet efter ham er registrert en besetning på
1 hest, 3 kyr, 4 geiter og 1 gris. Det har visst vært ganske smått

----
511 Bind III
---
for ham; ti boets samlede aktiva var bare 23 rdl. 2 ort og behold
ningen 15 rdl. 1 ort 10 sk.
Nils Jonsen Myr brukte nu gården nogen år. Han fikk bygsel
brev 28. juni, tgl. 7. septbr. 1752.
Ole Jonsens enke, Marit Pedersd. Hesgreien, var i 1753 blitt
gift med Ole Larssen Mikkelsgården, som så brukte Skjærset fra
Skjærset søndre, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson.
omkring 1760. Det synes å ha gått litt frem i hans tid. Ved skifte
efter ham i 1765 var aktiva 65 rdl. 3 ort 2 sk. og beholdningen
58 rdl. 2 ort 22 sk.
Marit giftet sig i 1766 for tredje gang, nu med dragon Ole
Iversen Bjørgan, som.under 13, tgl. 20. febr. 1766, fikk bygsel
brev på Skjærset, «når han egter avdøde Ole Larssens enke». Hun
var 17 år eldre enn han og døde i 1793. På skiftet efter henne er
registrert 3 x / 2 hest, 4 kyr, 5 ungnaut, 9 geiter, 9 sauer og 2 svin.
Blandt boets eiendeler var sildgarn, så det kan sees, at gardens
opsitter har drevet sjøen. Boets aktiva var 200 rdl. 2 ort 7 sk.;
men gjelden var ganske betydelig, så beholdningen blev bare 85
rdl. 3 ort.
Ole Iversen tok nu kår og Peder Olsen Bjørgan fikk bygselbrev
på gården 29. novbr. 1793, tgl. 20. febr. 1794. I 1791 hadde Ole
overlatt sin stedsønn, Lars Olsen, plassen Haldåsen under Skjær
set mot en årlig avgift av 2 rdl. Plassen kunde fø 1 ku og 3 småfe.
Lars fikk bygselbrev på den av stiftsprost Hagerup 19. mai, tgl.
16. august 1791, og bygget sig hus der.

Bind III
---
512 Bind III
---
I 1809 opgav Peder Olsen gården, som så blev bygslet til Jon
Hanssen tioen. (Bygselbrev av 19. april, tgl. 2. novbr.). Peder
fikk et kår, bestående av 3 mål havreåker og 1 mål byggåker, som
Jon skulde dyrke, når Peder blev for gammel dertil, dessuten for
til 1 ku og 3 småfe.
Jon Hanssen dode i 1818 og efterlot sig ingen barn. Enken,
Marit O lsd atter, som var datter av ovennevnte Ole Jonsen Skjær
set sondre, hadde for vært gift med Elias Olsen Hoen, hvis datter
Marta var gift med Lars Johannessen Lorås av Inderoy. Denne
fikk så bygselbrev på gården 22. mai 1822, tgl. 7. mars 1823, idet
Marit avstod den til ham mot kår.
Lars dode allerede i 1823. Hans bo viste en beholdning av 65
spdl. 4 ort 12 sk., med aktiva for 189 spdl. 3 ort 2 sk. Den regi
strerte besetning var 2 hester, 2 kyr, 3 ungnaut, 9 sauer, 7 geiter
og 1 svin.
Nu fikk Ole Nilssen Balgard bygselbrev av stiftsprost Angell
12. juli, tgl. 16. august 1823.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 4 storfe, 10 sauer og
1 svin og utseden 3 4 td. bygg, 6 tdr. havre, 1- s td. erter og 4
tdr. poteter.
Ole brukte gården ennu i 1865, var da enkemann. Besetningen
var dengang 2 hester, 5 storfe og 12 sauer og utseden VA tdr.
bygg, 9 tdr. havre og 9 tdr. poteter. Der var ingen husmannsplass.
Ole Nilssens sonn, Lars Olsen, kjopte gården for 6600 kr.;
han fikk kongelig skjote på den 18. juni 1878, tgl. 9. desember
1881, men hadde da brukt den nogen år på farens bygsel.
I 1875 var besetningen 3 hester over 3 år, 1 okse, 5 kyr, 3
ungnaut og kalver, 19 sauer og lam og 2 svin, og utseden 1 V-i tdr.
bygg, 10 tdr. havre, Ve td. erter og 8 tdr. poteter.
Ved skjote av 5., tgl. 9 desember 1881, solgte Lars Olsen går
den for 7300 kr. til sersjant Teodor Wisth, som allerede i 1884
overdrog den til Levin Heglund for 11 300 kr., hvori losore for
1600 kr. (Skjote 19. juli, tgl. 2. august). Av denne kjopte så Jon
Karstensen Myr den for 12 000 kr. ifl. skjote av 7. juni, tgl. 2.
juli 1886. I kjopesummen var innbefattet innbo for 900 kr.
Gården eies nu av Jon Karstensens sonn, Peter Jonsen Myr.

RÅEN  Gårdsnr. 47.

Navnet: af Ra (nedre) 1430. Roo 1520. Raa 1550. Ramu(!)
1590. Råim 1610. Roenn 1626. Råen 1664, 1723.
Rå (hunkjonnsord) betyr vrå, avkrok. Gården ligger tilbake
trukket i en liten sidedal.

----
513 Bind III
---
Skvlden- Den gamle skyld (1650) var 2 spand; fra 1830 5
dal 2 ort 18 sk., f 1907 mk. 11,83, fordelt på 2 bruk, hvorav
bruksnr. 1, Råen, mk. 11,24.
Eiere: Erkestolen eiet i middelalderen endel i gården og vi vet
også hvordan den hadde erhvervet det. Herom inneholder Aslak
b. er estein arnasson fik herra
ESk En 2£?Kk£i f i famme jordebok angående Østre Råen
gjelder utvilsomt Kirkeråen. (Se denne). marke bol i
gJ Herav fremgår, at Eystein Arnessøn har gitt % i
Nedre Råen til Eskild (som var erkebiskop i årene 1404-1428) og
at dette på Aslak Bolts tid var bygslet for 1 ore. Betegnelsen
«Nedre» er vel brukt for å skille den fra den annen gard av navnet
Råe ErS r n å må allerede i 1400-årene ha skilt sig ved sin eien
dom i Råen for ingen av Råen-gårdene finnes i de senere erke
bisners iordebøker Som nevnt under Kirkeråen tilhørte denne
gSstikSd kirke, og Råen har nmeligvis helt: fra middgla deren
vært beneficeret Verdalens prestebord idet lektor i 1650 sees å
være bygselrådig. Men allerede omkring 1660 rna den være
makeskiffet til sfjørdalens prestebord, som den så i sin til
hørte inntil den i henhold til lov av 20. august 182 om beneti
ceret gods Wev solgt ved offentlig auksjon for 700 spdl til Imbmt
Brun%om fikk skjøte 7. november 1823. Han overdrog deri a lerede
året éfter til Peder Jonsen Sandfærhus av Stordalen, og siden har
den vært brukernes eiendom.
Bruken- Østhen j Roo har i 1520 betalt 2 lodd sølv i tiende
pennSgskatt Og Ouff på Roenn står i 1549 for 8 mk.smør
T g I vog; mel i leding Endelig opføres Oluff på Ra i skibskatt-
av 1600-tallet het opsitteren Torns, i 1624
«enken» og fra 1630 Osten eller Esten Tørrisen, som vel var sonn
av den forrige og sønnesønn av den næstfornge opsitter. Han var
1 l oLdtfbSng var i 1657 3 hester, Q naut, 6 geiter, 12
SaUe v r ed Og matr S ikuleringen i 1669 bley skylden foreslått nedsatt til
i sp 2 øre Tienden blev sått til 1% tdr. bygg og 2% tdr. havre,
ledingen til 3 ort 8 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der fantes
hUl Es?e a n Ve anføres i matrikulen som opsitter ennu i 1680-årene,
hvilket dog neppe kan være riktig. Efter ham er kommet Anders,

----
514 Bind III
---
rimeligvis sonnen. I folketellingen av 1665 sees der å ha vært en
sonn hjemme, Even Estensen, samt en «knegt» (d. e. soldat),
Anders Estensen, som dengang var 28 år gammel og rimeligvis
også sonn på gården. Ved Anders Råens dod i 1716 opgis rikti<r
nok, at han var 00 år; men aldersangivelser fra den tid er som
regel ikke meget å stole på.
Det har neppe vært annet enn smått stell hos Anders Råen
iallfall på hans gamle dager. I 1707 sees han å være stevnet for
landskyld og beklager sig da over sin «store fattigdom». Det ser
forresten ut til, at gården har hatt 2 brukere; ti der nevries også
(i kirkebokene — ikke i skattemanntallene) en Ole Råen. Dennes
sonn er visst den dragon Halda Olsen Råen, som i den folgende
tid har brukt gården. Råen var nemlig dragonkvarter, og det var
ikke usedvanlig, at dragonen, når det var så smått på kvarteret, at
han ikke kunde få sin underholdning, tok gården i bruk. Antagelig
har Haldo brukt den fra 1714, da han giftet sig, skjont Anders
står opfort som bruker ennu i 1718, da han vitterlig hadde vært
dod i 2 år.
Råen led adskillig krigsvinteren 1718, idet skaden opgis som
folger:
Dessuten slo en norsk kommando istykker en båt til en verdi
av 2 rdl. — tilsammen 08 rdl. 48 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 er Haldo Olsen opfort som gårdens
bruker. Der oplyses da å være skog alene til gjerde og brenneved
seter V 2 mil fra gården, slett bumark. Gården betegnes som «må
dehg tungvunden og temmelig kornvis». Utseden var I - tdr.
bygg, 6 tdr. havre og 1 pund grå erter, avlingen 24 sommerlass
hoi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 4 ungnaut, 0 sauer og 3 geiter
Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre, 18
mk. erter og 12 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet 6 mkl.,
«formedelst dens aufling og temmelig kornvished», hvorav vi kan
slutte, at den var i god stand.

Bind III
---
515 Bind III
---
Haldo synes dog ikke å ha sittet synderlig godt i det: Husene
lot han forfalle, så at det ved besiktigelsen av dragonkvarterene i
1747 oplyses at der trengtes ny dagligstue, og at låven trengte å
opveies og legges nytt underlag under. De øvrige hus sies å være
«i temmelig stand». Men ved skiftet efter ham et par år efter op
lyses, at de fleste hus manglet både tak og bordklædning og på
Råen, sett fra sydvest 1922.
Fot. E. Musum.
kufjøset var sylden opråtnet. En ny dagligstue måtte bygges; men
den gamle kunde dog brukes til matstue. I det hele blev det et
åbotsansvar på 49 rdl. 2 ort 4 sk.
Både Haldo og hans hustru døde i 1749. Der fantes efter dem
en besetning på 2 hester, 6 kyr, 2 ungnaut, 14 geiter, 18 sauer
(idet det oplystes, at 4 årskidd og 3 lam var styrtet siden registre
ringen) og 4 svin. Utseden var IV2 td. bygg og 2 tdr. havre.
Boets aktiva blev 105 rdl. 1 ort 8 sk. og beholdningen 10 rdl. 1
ort 14 sk. Den salig manns gangklær var: En grå klædeskjol med
do. Knapper og lerretsfor — 1 rdl. 1 ort, en gammer skinnvest —
16 sk., en sort vadmelskjole — 4 sk., et par gamle støvler — 12 sk.,
en gammel sort hatt — 4 sk., og et par grå strømper — 8 sk.
Konens gangklær bestod av: En rød sirtses trøie med hekter —
12 sk., et sort do. skjørt — 4 sk., en gammel sort stoffes kåpe —
6 sk., et blått sirtses skjørt, en sort callemankes trøie — 12 sk.
Efter Haldo bygslet næsteldste sønn, Peder Haldosen, gården
og fikk bygselbrev av mag. Jens Parelius 4. april 1750, tgl. 8.
septbr. samme år. Han hadde tidligere drevet endel med kreatur

Bind III
---
516 Bind III
---
handel. Den eldste sonn, Ole, var blitt gift til Landstad med enken
efter Sevald Hanssen.
Peder Haldosen hadde gården til i 1778, da han opgav den
til fordel for svigersonnen, Ole Olsen Græset, gift med Peders
eldste datter, Ranni. Oles bygselbrev er utstedt av prost Storen
18. febr. 1778, tgl. 20. febr. "l 779. Ole dode i 1793. Boet efter
ham var nokså magert. En besetning på 2 hester, 3 kyr, 2 ung
naut, 8 sauer og 1 svin, aktiva 63 rdl. 16 sk. og beholdning 47
rdl. 1 ort 16 sk.
Enken Ranni giftet sig med Lars Nilssen Sem, sonn på Vist og
bror til Anne Sem. Han fikk så under 24. septbr. 1793, tgl. 20.
febr. 1794, bygselbrev på gården av Lorents Witrup, sogneprest
til Stjordalen. Lars overlot i 1804 et jordstykke under Råen til
sin hustrus svigersonn, Peder Olsen Skjærset, mot en årlig avgift
av 7 rdl.
Lars dode i 1814 uten barn. Han kan ikke ha vært synderlig
vel situert, efterlot sig iallfall adskillig gjeld, hvoriblandt et lån
på 100 riksbankdaler solvverdi av Haldo Auglen mot pant i losore.
På skifteauksjonen efter ham blev innbo og losore utbragt til 976
rbdl 79 sk., hvorved aktiva blev lill rbdl. 79 sk. og beholdningen
255 rbdl. 22 sk.
Enken Ranni sått nu på mannens bygsel til i 1819. Da er
klærte hun sig ute av stand til å bruke gården lenger «formedelst
alder og fattigdom». Pastor Heyerdahl til Stjordalen forpaktet
den da ved kontrakt av 10. april, tgl. 16. august 1819 for 3 år til
Haldo Anderssen Myr, som drev den som underbruk under Myr.
Den årlige avgift var 4 tdr. sedhavre å 4 vog in natura eller efter
kapitelstakst. Dessuten skulde der til Ranni utredes et kår på 2
tdr. bygg, 4 tdr. havre, V 2 mål ploiet jord med 8 lass gjodsel samt
for til 1 ku og 2 sauer. I 1822 blev denne forpaktningskontrakt
fornyet for 1 år.
Som nevnt under eiere, kjopte loitnant Johan Chr. Brun gården
i 1823. Foruten kjopesummen, 700 spdl., skulde der svares en år
lig jordavgift på 5 tdr. 2% skjeppe sedebygg efter kapitelstakst
til Stjordalens prestebord. (Jordavgiften er avlest 14. aug. 1889).
Brun overdrog gården ved skjote av 11. febr. 1824, tgl. 8. febr.
1825 til Peder Jonsen Sandfærhus av Stjordalen for 700 spdl.
Den hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 5 storfe, 6 sauer, 4
geiter og 1 svin, og utseden var U td. bygg, 8 tdr. havre, Ys td.
erter og 2 tdr. poteter.
Ved skjote av 6. febr., tgl. 7. aug. 1866, overdrog Peder Jonsen
gården til sonnen, Peter Andreas Pedersen, for 1200 spdl. og kår.
Gårdens besetning var i 1865 4 hester, 8 storfe, 20 sauer og
2 svin og utseden X 4 td. rug, 1% tdr. bygg, 10 tdr. havre og 6

----
517 Bind III
---
tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass under gården. På denne
føddes 1 ku, 1 sau og 1 svin og såddes x h td. havre og 2 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 4 hester over 3 år, 7 kyr, 7 ungnaut og
kalver, 25 sauer og lam, 2 geiter og 4 svin og griser, og utseden
2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, 10 tdr. poteter og l /« mål bruktes til
andre rotfrukter. På husmannsplassen Råsveet hadde de 1 ku, 1
ungnaut, 6 sauer og 1 geit og sådde Vis td. rug, V» td. bygg, 1
td. havre, 5 tdr. poteter og brukte Vm mål til andre rotfrukter.
Efter Peter Pedersen kom Tomas Kvistad fra Inderøy. Han
hadde før vært på Trygstad, som gikk med i skredet i 1893. Råen
kjøpte han i 1895 for 11 000 kr. og solgte den i 1914 for 16 000
kr. til Anton Bjartnes.
Fraskilte par ter:
Råsveet, gårdsnr. 47, bruksnr. 2, ca. 17 mål, er fraskilt om-
kring 1900.

TOKSTAD  Gårdsnr. 48.

Navnet: af Tokostadom 1430. Togstadh 1520. Togstadt ca.
1550. Thogstad 1610, 1664. Togstad 1723.
Tokustahir, sammensatt med kvinnenavnet Toka. Citatet av
Aslak Bolt (1430) må efter navnets plass i jordeboken vedkomme
denne og ikke en annen, nu forsvunnen gard av samme navn I
denne bygd.
Skylden: Oårdens gamle skyld (1650) var 2 øre, fra 1836 2
dal. 1 ort 19 sk., i 1907 mk. 3,84, fordelt på 2 bruk, hvorav
bruksnr. 1, Tokstad, mk. 3,46.
Eiere: Erkestolen eiet i middelalderen V 2 markebol «af Toko
stadom». Gården lå på Aslak Bolts tid under Trones og var bort
bygslet sammen med denne gard. (Se Trones). Erkestolen må
ha skilt sig ved den allerede i 1400-årene, da den ikke finnes i de
senere erkebispers (Gautes og Olavs) jordebøker. , Formodentlig
er den avhendet til Tautra kloster, blandt hvis gods vi i en jorde
bok fra ca. 1550 finner Togstadt j øre vi mare smør (d. v. s. 1
øre 6 mkl.). Dette gods blev ved reformasjonen beslaglagt av
Kronen og gitt Jens Tillufssøn Bjelke i forlening til 1556. Fra
1561 blev det slått sammen med Reinsklosters gods, som utgjorde
en særskilt forlening. Ifølge Steinviksholms lens regnskap for
1549 har Kronen dengang eiet 18 mkl. i gården, og da det står
under «Stiichtenns» gods, ser det ut til tidligere å ha tilhørt Erke
stolen. Isåfall må denne ha erhvervet det like før reformasjonen.
.'«

----
518 Bind III
---
I begynnelsen av 1600-årene ser det ut, som om gården kan
ha vært bonde gods, idet opsitterne skaftet for odelsgods; men odels
parten er iallfall for midten av århundredet omtrent forsvunnet,
idet eiendomsfordelingen i 1650 var:
Reinsklosters gods 1 ore 16 mkl. og bygselretten.
Odelsgods 8 »
Tilsammen 2 ore
Odelsparten eiedes i 1669 av Anders Anderssen, som ved skjote
av 18. desember 1693, tgl. 25. juni 1694 overdrog den til Rasmus
Ågesen Hagen. Siden gikk den over til gullsmed Johan Peter Rust
i Trondhjem, som var gift med en sonnedatter av Hagen. Hun
hadde arvet parten efter sin far, Ole Rasmussen Hagen.
Henrik Hornemann, herre til Reinsklosters gods, solgte ved
skjote av 3. januar,, tgl. 15. august 1763, Tokstad til opsitteren
Anders Olsen for 350 rdl., og siden har den vært brukernes
eiendom.
Brukere: Der finnes i manntallet av 1520 over tiendepenning
skatten intet Tokstad nevnt under Leklems sogn, så vi må anta, at
gården var übebodd dengang. Muligens lå den ennu under Tro
nes. Sewold pa Togstadh er nevnt, men under Auglen sogn og ved
siden av Øgstad, så det må gjelde den gard, som i lange tider
under navn av Tokstaden var husmannsplass under prestegården.
Men i ledingsmanntallet for 1549 står Ostenn på Togstaenn
for 6 mk. smor og 1 pund mel i leding mellem Huseby og Skjærset;
det må utvilsomt gjelde denne gard, og under «Stiicthenns» gods
står samme år Osthenn på Togelstaenn med Vh vog mel i land
skyld, hvilket skulde svare til 18 mkl. skyld, som altså var kron
gods.
Og i skibskattmanntallet av 1559 finner vi fonn på Tegstad
mellem Græset og Råen.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Hogen (Håkon);
han finnes i manntallet over leilendingsskatten for 1611, men ikke
i tienderegistrene. Han skattet for V-i sp. odelsgods. I 1620 op
fores «enken Togstad». Guttorm Togstad har i 1624 skattet for
18 mkl. odelsgods, som tilhorte Ole Ågesen på Hitra.
Omkring 1630 synes gården å ha ligget ode; men i 1635 nev
nes som opsitter Anders (Siurdsen); han kom til å bli der lenge.
I 1666 opgis han å være 71 år gammel, altså fodt i 1595.
Gårdens besetning var i 1657 1 hest, 6 naut, 1 bukk, 6 sauer
og 2 svin. Tienden sattes i 1669 til V-i td. bygg og 1 td. havre,

----
519 Bind III
---
ledingen til 1 ort 8 sk. og småtienden til IV2 ort. «Findes hommel
haug och hustømmer skouff», heter det. Der blev ikke foreslå f t
nogen forandring i skylden.
Hvor lenge Anders Siurdsen har vært på gården, er übekjent.
Den Anders Anderssen som i 1603 solgte odelsparten til Rasmus
Ågesen, har vel vært hans sønn. Efter ham kom Peder, som synes
Tokstad, sett fra sydøst 1929. Fot. E. Musum.
å ha sittet ganske trangt i det; både i 1705 og 1706 er han stevnet
for resterende landskyld.
Ole Jonsen fikk bygselbrev på gården av Reinsklosters eier,
Ebbe Carstensen, 15. mars, tgl. 8. juli 1710. Han var der under
svenskenes innfall i 1718-og opgir sitt tap ved denne anledning til:
5 tdr. bygg 11 rdl. 24 sk.
3 tdr. havre 4 » 48 »
16 lass høi 8 » — »
1 ku og 1 kvige 5 » — »-
1 skjud 3 » — »
9 sauer 4 » 48 »
1 svin 1 » — »
Gårdsredskap » 24 »
Seng- og gangklær 4 » — »
Matvarer 5 » 24 »
Tilsammen 47 rdl. 72 sk.
Svenskene hadde i erstatning betalt 8 karoliner.

Bind III
---
520 Bind III
---
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke hadde nogen
skog uten til brenne, ingen seter, bumark Vz mil borte. Den be
tegnes som «tungvunden og mådelig til korn». Utseden var 7
skjepper bygg og 4 tdr. havre, avlingen 12 sommerlass høi og 1
lass ekerhoi. Der foddes M> hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 8 sauer og
8 geiter. Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn, 6 skjpr. havre,
2 mk. lin og 6 mk. ost. «Falder ellers intet for opsidderen noget
på anden måde end på sin gards aufling at fortiene», heter det,
hvorfor der ikke blev foreslått nogen forandring i skylden.
Ole Jonsen døde i 1751, 81 år gammel, og den eneste sønn,
Anders Olsen, som visstnok hadde drevet gården siden 1739, da
han blev gift, fikk nu bygselbrev på den av fru Sara Hornemann
11. juni, tgl. 8. septbr. 1751. Ifølge skjøte av 3. januar, tgl. 15.
august 1763 kjøpte han gården av Henrik Hornemann for 350
rdl. Dog forbeholdt selgerne herrene til Reinsklosters gods den
årlige leding (6 mark smør og 1 bismerpund mel), arbeids- og
stokkepenger (10 skilling) samt sikt og sagefall. Anders kan ikke
ha hatt stort å legge i gården, idet han sees å ha pantsatt den til
selgeren for 305 rdl.
Ved skjøte av 15. august 1770, tgl. s. d., overdrog Anders
gården til sin eneste sønn, Ole Anderssen, for 300 rdl.; men denne
døde ugift allerede i 1773, hvorefter gården blev solgt ved auksjon
1 boet 15. mars 1773. Rasmus Hagen blev høistbydende med 406
rdl. (den var ved registreringen taksert for 350); men han avstod
sitt bud til Ole Olsen Mikvold, som fikk auksjonsskjøte 26. juli,
tgl. 16. august 1773. Ole fikk også odelsskjøte av kaptein Johan
Th. Hornemann 12. august 1774. (Se Hallanætten).
Ole Olsen må ha vært ganske velstående. Ved skifte i 1782
efter hans første hustru, Kirsten Andosdatter Mikvold, var boets
aktiva 454 rdl. 3 ort 18 sk. og beholdningen 230 rdl. 2 ort 16 sk.
Besetningen var 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut og 5 sauer. Utseden det
år var 1 td. bygg og 6 tdr. havre.
Ole døde i 1792. Beholdningen efter ham var 233 rdl. 3 ort
9 sk., efterat barnas morsarv var ført boet til utgift; de samlede
aktiva var 495 rdl. 3 ort 3 sk. og den registrerte besetning 1 hest,
2 kyr, 2 ungnaut, 10 sauer og 1 svin. Gården blev efter en takst
av 406 rdl. utlagt til enken og arvingene. Der var panteheftelse
på den for 120 rdl. til Ole Anderssen Græset.
Den eneste sønn, Ole Olsen, overtok nu gården, idet han ut
løste sine medarvinger ifl. kvitteringsskjøter, tgl. 25. febr. 1797,
16. febr. 1802 og 8. januar 1808.
Den hadde i 1835 en besetning på 1 hest, 3 storfe og (»
sauer, og utseden var x h td. bygg, 3 tdr. havre og 1 td. poteter.
Ole later til å ha sittet i jevnt gode kår. Ved skifte i 1837

----
521 Bind III
---
efter hans hustru, Marta Amundsdatter, var boets aktiva 535 spdl.
1 ort og beholdningen 268 spdl. 3 ort, og enda var gården bare
taksert for 300 spdl., idet Ole «der var gammel og svag og snart
måtte opgive gården for sonnen», hadde forbeholdt sig et bra kar,
nemlig 2 tdr. bygg, 4 tdr. havre, for til 1 ku og 2 småfe, 1 mål
potetjord med 16 lass gjødsel, jord til 16 mk. linfro og V 2 kanne
melk daglig, når hans egen ku ikke melket. Gården blev dengang
opgitt å kunne fo år om annet 1 hest, 5 storfe og 12 småfe, og
utseden var 5 tdr. havre, 1 td. bygg og 5 tdr. poteter. Der avledes
4 fold korn og 6 fold poteter.
På skiftet efter Marta, sluttet 8. desember 1837, tgl. 7. februar
1838, blev gården overdratt sonnen, som også het Ole Olsen. Den
hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 4 storfe, 10 sauer og i
svin og en utsed av V 2 td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Under gården var 1 husmannsplass med 1 ku og 1 sau og en
utsed av Vi» td. bygg, V 2 td. havre og IY2 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester, 1 okse, 3 kyr, 2 ungnaut, 12
sauer og lam, 4 geiter og kidd og 4 svin og griser og utseden V 2
td. bygg, 5 tdr. havre, Ve td. erter, 6 tdr. poteter og 7*« mål an
vendtes til andre rotfrukter. På husmannsplassen foddes 3 sauer
og 2 geiter og såddes V« td. bygg, % tdr. havre og 2 tdr. poteter
samt anvendtes 7» mål til andre rotfrukter.
Ole Olsen døde i 1874 og enken, Anne Pedersd. Råen, 1 1892.
Sønnen, Oluf Olsen, hadde da overtatt gården. Han døde ugift
i 1920.

GRÆSET  Gårdsnr. 49.

Nav net: Grødsetter 1520. Grødsetther 1559. Grødsett 1590.
Grøedset 1626. Greßet 1664. Græset 1723.
Oldnorsk Grjotsetr, samme navn som Gresset i Hegra, skjønt
nutidsformene er noget forskjellig, av grjot (sten), i navn brukt
om stenet jordbunn. Navnet forekommer i litt forskjellige former
(Grøset, Gresset) flere steder nordenfjells.
Skylden: Den gamle skyld (1650) var 1 spand, fra 1836 3
dal. 1 ort 8 sk., i 1907 mk. 5,31, fordelt på 4 bruksnumre, hvorav
bruksnr. 1: Græset (under Tokstad), mk. 1,94 og bruksnr. 2:
Græset, mk. 2,22.
Eiere: Hvem som eiet gården i middelalderen, vet vi ikke, vi
kjenner overhodet intet til eiendomsforholdene før 1600.
Græset er en av de meget få gårder, som gjennem hele 1600-
tallet var bondegods, idet brukeren skattet for 2 øre odelsgods, og

----
522 Bind III
---
dermed fulgte bygselretten. 1 øre var beneficeret lektor ved Trond
hjems katedralskole.
I 1696 solgte den daværende bruker gården til kjøpmann Oluf
Hanssen på Verdalsøren, som også brukte den seiv; men hans
enke bygslet den bort. I 1720-årene tilhørte den Ole Saksosen på
Nordmør, og i slutten av 1720-årene arvingene efter kjøpmann
Græset, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson.
Simon Hoff på Øren. Så er den gått over i justisråd Åge Rasmus
sen Hagens besiddelse, og denne solgte den i 1719 til opsitteren,
Ole Anderssen. Siden har gården vært brukernes eiendom, dog
har den i lange tider vært drevet som underbruk under andre
gårder.
Brukere: Forste gang gården finnes nevnt, er i 1520 i mann
tallet over tiendepenningskatten under Leklems sogn. Maritte j
Grødsetter betalte da y i lodd og 1 kvintin sølv i skatt. Da hun
ikke betalte noget for jordegods, kan gården neppe ha vært selv
eiendom dengang.
I 1549 står Tornes på Grøseithrn for 8 mark smør og 1 pund
mel i leding, og i skibskattmanntallet av 1559 forekommer Thamis
på Grodsetther.
Antagelig fra 1580-årene og til henimot 1620 var Halvor (eller
Haldor) eier og bruker av gården. Omkring 1020 var det enken
og for midten av 1620-årene Ole Haldor sen, utvilsomt ovennevntes
sonn. Han brukte gården en lang årrekke. I 1665 var han 80 år
gammel og skulde således være født omkring 1585.

Bind III
---
523 Bind III
---
Besetningen var i 1657 1 hest, 7 klavebundne, 3 geiter, 6
sauer, og 1 svin, tienden blev i 1669 sått til V 2 td. bygg og 2 tdr.
havre, ledingen til 3 ort 8 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. «Findes
hommelhouge och thømmerskouff», heter det. Der blev ikke fore
slått nogen forandring i skylden, så gården må ha vært i bra stand.
Efter Ole arvet sønnen, Haldo Olsen, den. Han var der i 1693.
Ved skjøte av 14. april 1695, tgl. 16. januar 1696, solgte han
gården til kjøpmann Oluf Hanssen på Verdalsøren. Så lenge
denne levde, brukte han gården seiv, men bodde naturligvis
ikke der.
I 1704 lot Haldo Olsens sønn, Haldo Haldosen, lyse odelsrett
til Græset; men det blev ikke nogen innløsning av. Haldo bygslet
i 1711 Husan og døde i Trondhjem krigsvinteren 1718 —19.
Oluf Hanssens enke, Karen, utstedte under 10. januar, tgl. 6.
juli 1712, bygselbrev på Græset til dragon Anders Olsen Sanden,
og dennes slekt kom nu til å ha gården en lang årrekke. Han var
født omkring 1670 og hadde vært på Græset en tid før han bygslet
gården. (Se Hallanætten).
Ved svenskenes innfall i 1718 undgikk heller ikke denne gard
å bli plyndret. Tapet opgis til:
Tilsammen 89 rdl. 72 sk.
Svenskene hadde i erstatning betalt 5Yz rdl., som de siden tok
igjen, da de brandskattet bygden.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til går
dens fornødenhet, ingen seter, men god bumark. Gården betegnes
som «noget tungvunden og mislig til korn». Utseden var 1 td.
bygg og 5 tdr. havre, avlingen 36 sommerlass vollhøi og 4 lass
ekerhøi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 5 ungnaut, 12 sauer og 4
geiter. Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 1 td. havre og
10 mk. ost. Matrikuleringskomisjonen foreslo skylden forhøiet
med 8 mkl. og mente, at «denne gard kunde vel høiere været pålagt
i henseende til dens for aufling, men som samme gard er mislig

Bind III
---
524 Bind III
---
til korn og ligger imod fieldet, kand ej for mere end de ovenanførte
8 mkl. ansettes».
Anders Olsen døde i 1741 og hans enke i 1755. Sonnen, Ole
Anderssen, fikk da bygselseddel på Græset av justisråd Åge
Hagen 28. juni, tgl. 7. septbr. 1742, og ifl. skjote av 28. februar,
tgl. 15. august 1759, kjopte han gården av Hagen for 220 rdl.
I Oles tid blev det en viss velstand på Græset: Ved skifte i
1776 efter hans hustru, Karen Olsdatter Norberg, er registrert
bl. a. et sølvbeger til 1 rdl. 1 ort, og besetningen var 2 hester, 8
kyr, 8 ungnaut, 6 geiter, 16 sauer og 1 svin. Gården verdsattes
til 400 rdl., boets aktiva blev 640 rdl. 16 sk. og beholdningen
519 rdl. 12 sk.
Ole hadde 3 sonner og 2 dotre; men ingen av dem kom til å
overta gården. Jakob Jakobsen Kvam, som var gift med Oles
brordatter, Beret Kaspersdatter Huseby, innloste den (med und
tagelse av datteren Karis arvepart) for ialt 428 rdl. 2 ort. Dess
uten betalte han den eldste sonn, Elias, 50 rdl. for odelsretten.
Skjotene er av 2. januar 1778 og 2. januar 1782. Ole Anderssen
fikk kår ifl. kontrakt av 2. januar 1778 og dode som kårmann på
Græset i 1788.
Jakob Jakobsen blev der ikke lenger enn til 1785. Ved skjote,
tgl. 15. august dette år, solgte han gården for 530 rdl. til Anders
Haldosen Myr, som i 1701 overdrog halvparten av den til Ellev
Holme nordre. Der finnes ikke utstedt noget tinglest skjote. Går
den, som således var delt i to, blev herefter en rekke av år drevet
som underbruk under Myr og Holme.
I 1835 står den med et samlet kreaturhold på 1 storfe og 4
sauer og en utsed av % td. bygg, 2 tdr. havre og Vi> td. poteter.
Den betegnes som underbruk under Åkerhus og Holme nordre og
den opforte besetning og utsed vedkommer formodentlig nogen
husmannsplass på Græset.

GRÆSET  Gårdsnr. 49, bruksnr. 1

Ved skifte i 1842 efter Ellev Anderssen holme blev denne part
av Græset utlagt til enken, Sigri Larsd. Da så sønnen, Olaus El
levsen, i 1854 kjøpte Holme av Trondhjems hospital, overtok han
også Græset. Der finnes imidlertid ingen tinglest hjemmel for
overdragelsen.
Ved skyldsetningsforretning av 6., tgl. 12. august 1891, blev
skogstykket Hotmemarken, gårdsnr. 49, bruksnr. 4, skilt ut fra
Græset og skyldsatt for 1 ort 20 sk. (rev. mk. 0,55). Denne eien
dom ligger fremdeles til Holme nordre, mens resten, 1 dal. 1 ort
8 sk. (rev. mk. 1,94) blev solgt

----
525 Bind III
---
GRÆSET
Gårdsnr. 40, bruksnr. 2
Ved skjøte av 19. august 1833, tgl. 15. august 1834, solgte
Bård Anderssen Myr sin part for 200 spdl. til Karl Bardun
Åker hus, hvorefter gården fortsatte som underbruk under Åkerhus.
Den dreves fremdeles som underbruk i 1865. På den ene part
var der det år en utsed av % td. bygg og 2 tdr. poteter, på den
annen intet. Der var 1 husmannsplass med en besetning på 2 kyr
og 2 sauer og en utsed av Ve td. bygg, 1 td. havre og 3 tdr. poteter.
' Som nevnt under Åkerhus, blev denne halvpart av Græset
sammen med Åkerhus solgt til Sefanias Moe på Minsås ved
skifteauksjon efter Karl Åkerhus i 1840. Johannes Åkerhus fra
skilte ved skyldsetning av 30. juni, tgl. 16. august 1881, skog
stykket Åkerhusmarken, gårdsnr. 40, bruksnr. 3, som blev skyld
satt for 1 ort 19 sk. (rev. mk. 0,64) og fremdeles ligger under
Åkerhus. Resten av gården, 1 dal. 1 ort 19 sk. (rev. mk. 2,22
solgte han ved skjøte av 8. april, tgl. 17. august 1881, for 2000
kr. til Halvor Eriksen Leklemsvald.
Efter Halvor overtok sønnen, Elisæus Halvorsen, gården i 1893
Han har den fremdeles.
HUSEBY
Gårdsnr. 50.
Navnet: Huseby 1559. Husbye 1590. Hußbye 1626. Husbye
1664. Huusebye 1723.
Oldnorsk Husabyr, et meget utbredt navn, som sannsynligvis
betegner en gard, som er vel bebygget med mange, gode eller
prektige hus.
Skylden: Den gamle skyld (1650) var 1 spand 1 øre, fra 1836
2 dal. 4 ort 8 sk., i 1907 mk. 4,06 i ett bruk.
Eiere: Gården har omkring 1600 muligens vært bondegods,
men var senere beneficeret Stjørdalens prestebord. 1-1863 blev den
solgt til opsitteren, Knut Johannessen.
Brukere: Torkel j Huseby nevnes i 1520, da han betalte \ x h
lodd sølv i skatt. Han står under Stiklestad sogn. I 1549 står
Peder på Husbyenn for x k pund smør og 2 pund mel i leding, og
i skibskattmanntallet av 1559 Tosten på Huseby.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Kjeld. Han betalte
skatt for 1 sp. odelsgods, muligens i denne gard. Omkring 1615
synes gården å ha vært øde — den finnes ikke i tienderegistret —

----
526 Bind III
---
men fra 1620 omtrent til henimot 1650 har den en opsitter, Tor
sten, som tor være en efterkommer av opsitteren i 1559 Det har
nok vært smått for ham: 12-dalers skatten i 1645 har han sluppet
fordi han var «forarmet». Efter ham kom Kristofer til litt over
midten av 1650-årene. I 1657 er der atter en ny opsitter, Tarald
Oardens besetning var dengang 2 hester, 4 naut og 1 svin Tarald
har kun vært der en ganske kort tid.
I 1660 heter opsitteren Jon Olsen. Han var i 1665 40 år
gammel og opfores som bruker ennu i 1680-årene.
Ved matrikuleringen i 1669 sattes tienden til Itd bygg og 1 %
tdr. havre, ledingen til % rdl. og småtienden til 1% ort «Findel
hommelhauge och husthommer», heter det. Skylden blev foreslått
nedsatt til 1 spand.
Jon har sått sig et lite minne i protokollene, idet vi i sikt- oo
sagefallsregnskapene for 1666 finner folgende notis:
«Jon Husby for endel rug han havde taget i en bråte, som Ole
Greset sig tileigner, boder for tag 1% rdl. og for han slog Ole
Gresets dreng 2 rdl.»
Opsitter i 1690-årene var Sivert eller Siurd Østensen. Han var
ganske utvilsomt sonn av Osten Råen og hadde i 1665 tjent på
Trones hos sorenskriver Hans Bastiansen. Det var visst trangt
for ham pa Huseby, særlig da der i hans tid inntraff en rekke
dårhge ar. Da presten i Stjordalen i 1707 stevnet Sivert og en
annen av prestebordets leilendinger for efterstående landskyld
heter det, at de på tinget «beklagede deres store fattigdom i disse
tider, vilde gjerne betale, men havde ikke midler, især da de ikke
vidste, hvoraf de seiv skulde leve».
Siurd Ostensen dode i 1709, 70 år gammel og Jon har så brukt
garden nogen år; han var kommet dit iallfall i 1711. Under sven
skenes innfall i 1718 led han et tap, som vel ikke var så svært
stort; men så var der vel heller ikke så meget å ta av Det opgis
som folger:
Tilsammen 48 rdl.
Efter dette har vel gården ligget ode en tid; iallfall betegnes
den som ode i 1719, hvilket dog ikke behover å bety annet, enn at
den ikke var i fast bygsel. Det var den nok heller ikke i Jons tid;
for i 1718 betegnes han som «husmariden».

Bind III
---
527 Bind III
---
I 1723 har gården atter fått opsitter, Bård Rasmussen, muli
gens sønn av Rasmus Markussen Sundby. Ved matrikuleringen
dette år oplyses at gården har skog til brenne og gjerdefang og
litt til hustømmer, ingen seter, god utmark; den betegnes som
«tungvunden og mislig til korn». Utseden var 2 l ri tdr. bygg og
6 tdr. havre, avlingen 25 sommerlass høi og 4 lass ekerhøi og
Huseby 1929.
Fot. H. Anderson
besetningen 2 hester, 5 kyr, 4 ungnaut, 10 sauer og 6 geiter.
Tienden blev sått til 6 skjpper blandkorn, 1 td. 2 skjpr. havre og
10 mk. ost. Skylden blev foreslått avfelt 6 mkl., «formedelst denne
gards slethed, og hvorunder ei anden leilighed haves for opsid
deren til nogen fortieneste».
Bård Rasmussen opgav senere bygselen og flyttet til Kvams
pladsen, hvor han døde i 1739. Av skiftet efter ham kan sees, at
han har drevet sjøen, da der noteres endel sjøklær og sildgarn.
Han efterlot sig en beholdning på 32 rdl. 16 sk.
Efter Bård har Ingebrigt Larssen vært leilending på Huseby
Han hadde visst tidligere vært husmann på Sandbakken (1720).
I hans tid brente det på Huseby fredagen før jul 1731, hvorved
strøk med 2 stuer, stall og høibod. I 1732 har han tatt tingsvidne
på, at han ved denne brand var «gerådet i armod».
I 1740- og 50-årene har en Jon Jonsen brukt gården og som
de tidligere brukere sittet der i trange kår. Han sees i 1757 å være
stevnet av sogneprest Brun i Stjørdalen for 3 års resterende land
skyld, 12 rdl., samt skyssferdspenger, ialt 15 rdl., og blev dømt til
å betale. Om han kunde det, er vel tvilsomt.

Bind III
---
528 Bind III
---
Så har Kasper Anderssen Græset hatt den endel år. Han dode
der i 1767, og boet efter ham viser aktiva for 46 rdl. 1 ort 12 sk.
og en beholdning på 22 rdl. 3 ort 25 sk., så det har neppe vært
rummeligere for ham enn for de andre. Den registrerte besetning
var 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer, 2 geiter og 2 smågriser.
Under 20. desember 1770, tgl. 15. august 1771, utstedte nu
sogneprest til Stjordalen, Peter Wessel Brown, bygselbrev til
Sevald Bårdsen, som i 1761 var blitt gift med Kasper Husebys
datter Anna. Han hadde tidligere eiet Myr sammen med Tomas
Sofrensen Hallan, men hadde i 1767 solgt denne gard til Anders
Haldosen Åkerhus. Ved dette salg kalles han Sevald Skjærset,
muligens har han hatt en plass under denne gard.
Han opgav Huseby allerede i 1772. Senere hadde han en plass
under Østre Leirfall; der var han i 1801.
Brown utstedte nu under 18. april, tgl. 15. august 1772 bygsel
brev på gården til Jakob Jakobsen Kvam, som var gift med en
annen av Kasper Husebys dotre, Beret. Han opgav den imidlertid
allerede i 1778, da han kjopte Græset.
Elling Ingebrigtsen Husan fikk nu bygselbrev på Huseby av
prost Storen 6. april 1778, tgl. 20. februar 1770. Han drev går
den som underbruk under Husan. Da Ellings enke i 1788 sokte
om fritagelse for dobbelte skatter av underbruket, blev det bl. a.
oplyst om gården, at den var hoi av skyld og «eksponeret både for
gron- og frostår. En bondefamilje kan ei bjerge sig der». Til bevis
anfores, at «der er adskillige, som har villet bebo den, men er gået
forarmede derfrå».
Efter Elling bygslet sonnen, Johannes Husan, den i 1789, og
i hans tid blev den fremdeles drevet som underbruk under Husan.
I 1835 var besetningen på Huseby 1 hest, 4 storfe, 5 sauer, 5
geiter og 1 svin og utseden Vs td. rug, ¥2 td. bygg, 6 tdr. havre
og 2 tdr. poteter.
Johannes overdrog i 1838 Husan til sin eldste sonn, Ingebrigt,
og i 1843 fikk en av hans yngre sonner, Knut Johannessen, «kon
gelig bygselbrev på Huseby» for sin og hustruens levetid; det er
utstedt 15. november 1843, tgl. 7. februar 1844.
Knut Johannessen kjopte gården ifl. kongelig skjote av 21.
mars, tgl. 17. april 1863. Kjopesummen var 800 spdl. samt en
årlig jordavgift til Stjordalens sogneprest av 3 tdr. 4 skjepper og
2 fjerdingkar sedebygg. Han overdrog den straks for samme pris
til svigersonnen, Knut Jakobsen Skrove. (Skjote 16., tgl. 17. april
1863). Knut og hustru, Sirianna Olsd., tok nu kår.
Besetningen var i 1865 1 hest, 4 storfe, 16 sauer og 1 svin og
utseden V 2 td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr. poteter, og i 1875 2
hester, 2 kyr, 3 ungnaut og kalver, 11 sauer og lam, 7 geiter og

----
529 Bind III
---
kidd og 2 svin og griser, og utseden % tdr bygg, 0 tdr. havre,
Q tdr poteter og l /« mål bruktes til andre rotfrukter.
Peter Jakobsen hadde gården til 1895, da svigersønnen, Jon
Jørgensen Berg, kjøpte den. Senere overtok sønnen, Jon Petersen,
den, og han har den fremdeles.

STAVLUND  Gårdsnr. 51.

Navnet: Stafflo 1559. Stafflundt 1590. Stafflunndt 1620.
:af Na n vnet 6 finAes også i Klæbu, der nu i bestemt form, av hvilken
sees at det er et hunkjønnsord. Rygh antar, at det er et elvenavn
på -und. Her må dette navn ha tilhørt Kvamsbekken, ved hvilken
gården ligger.
Skylden: Gårdens skyld har så tidlig som i 1592 vært 12 mkl.,
fra 1836 4 ort 8 sk., i 1907 mk. 1,21 i ett bruk.
Eiere- Stavlunden tør være ryddet i begynnelsen av 1500-årene.
Den finnes ikke i ledingsmanntallet av 1549, så den var muligens
ennu ikke skyldsatt dengang. Derimot finnes «Stafflo» i skibskatt
manntallet av 1559, men under husmenn. Første gang vi far
vite noget om eiendomsforholdet, er i 1592, og da tilhørte den
™Den' var blandt de 10 gårder, som sammen med Leklem i 1659
blev pantsatt til Marcelis, som igjen transporterte panteretten til
et konsortium, hvori blandt andre sogneprest til Domkirken, mag.
Søfren Hanssen, var deltager. Denne kom til a beholde Stav
lunden. (Se Leklem). „ • 17on
Efter Søfren gikk den i arv til hans e f ter kommer e, og i 1720-
årene er Gjertrud sal. Peder Randulfs kommet i besiddelse av den
som arv efter sin mor. Hun solgte den ved skjøte av 9. juli, tgl.
8 septbr 1729, til Ellev Hanssen Minsås, som igjen ved skjøte
av 4 tal 7 septbr 1731, overdrog den til kaptein Peter Motzfelt
på Trones. Nu fulgte den Trones i en rekke salg, som er nærmere
omtalt under denne gard, således til Erik Simonsen Hustad i 174 3.
Ved skjøte av 7. septbr. 1747, tgl. samme dag, solgte denne
Stavlunden for 20 rdl. til Lars Olsen Mikkelsgården. Efter den
prosess, som utspant sig som følge av de ovennevnte salg, og som
er nærmere omtalt under Trones, måtte Erik Simonsen lfl. skjøte
av 5 april tgl 1. juni 1756, kjøpe den tilbake av Lars for 50 rdl.
og overlate den til kaptein Motzfelt. Dennes sønn, løitnant Aksel

----
530 Bind III
---
Motzfelt, solgte ved skjote av 16. mars, tgl. 15. august 1761,
Stavlunden til kjøpmann Erik Dahlstrøm på Verdalsoren.
Ved skjote av 16. oktbr. 1775 solgte Dahlstrøms enke hans
eiendommer Østvold og Stavlunden tillikemed hus på Øren og
Levanger til prokurator, borger og handelsmann Jens Nikolai Mel
dahl på Øren, og enken efter Meldahl solgte i 1802 Stavlunden
ved auksjon til regimentskvartennester Sylow for 799 rdl., idet
hun dog forbeholdt sig gressgang for en hest der. Sylow fikk
auksjonsskjote 27. febr., tgl. 6. mai 1802.
Ved auksjon 21. april 1819 i Sylows dodsbo kjøpte amtmann
Elster Stavlunden tillikemed Holmsveet og Haugslien for 336 spdl.
Han solgte gården igjen ved auksjon 10. juli 1821 og på denne
kjopte Peder Lage sen Haug og Johannes Olsen Sissellien Stav
lunden for 400 spdl. Auksjonsskjote er utstedt 18. desember 182?
tgl. 16. august 1823.
Ifolge skjote av 18., tgl. 19. august 1840, solgte Peder Haug
sin eiendel i Stavlunden til Ole Olsen Tokstad for 200 spdl.
I 1848 overdrog Johannes Olsen sin part for 250 spdl. til
sonnen, Ole Johannessen. Skjøtet er utstedt og tinglest 8. februar
dette år.
Bnikere: I skibskattmanntallet av 1559 opføres Morthenn på
St af f lo; men han betalte bare skatt som husmann. Således var vel
ikke gården skyldsatt enda.
Half f nor Slafflund nevnes i begynnelsen av 1600-årene; han
har i 1606 betalt 11 skilling i landbohold for eiendommen. Han
var der ennu i 1620-årene. Siden har der vært en, som het Tord —
i 1630 og utover.
I 1639 bygslet Oluf Hogensen «¥2 øre i Stafflou i Verdalen,
Thord fradøde, egted enken». Han gav 3 rdl. i bygsel. Han tør
ha vært der til i 1651; ti dette år festet Ole Olsen «en liden jord
part kaldis Staflund som er ¥> øre» og gav likesom den forrige
3 rdl.
Ole levet ikke lenge; ti i 1656 har «Mikkel Jonsen bøxlet en
ringe gårdpart Staflou V 2 øre Ole Olsen fradøde, egter enken Ranni
Olsdatter». Bygselsummen var som før 3 rdl. Mikkel var i 1665
40 år gammel.
Gårdens besetning var i 1657 1 hest, 3 naut og 6 sauer, tien
den i 1669 1 skjeppe bygg og 4 skjepper havre, leding 16 sk. og
småtiende 20 sk. «Findes hommelhaug och husstømmer», heter
det. Gården ansåes for å være meget god i forhold til skylden; ti
denne blev foreslått forhøiet til det dobbelte, 1 øre.
Mikkel synes å ha brukt gården ennu i 1680-årene. Efter ham
kom Jon, som var der både i 1699 og i 1711; men i 1718 heter
opsitteren Erik.

----
531 Bind III
---
Også til denne gard fant svenskene frem i 1718. Der var vel
ikke så meget å ta av; men de har dog funnet:
Tilsammen 21 rdl. 48 sk.
Stort mere fantes der vel ikke. Brukeren ser da også ut til å
ha mattet gå fra det; ti i 1723 har gården atter en ny opsitter, Baro.
Det oplyses da om den, at den hverken har skog, seter eller bumark
og er «tungvunden og frostagtig». Utseden var W\ tdr. bland
korn, avlingen 6 sommerlass høi og 2 lass ekerhoi og besetningen
4 kyr, 2 ungnaut, 5 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til 2
skjepper blandkorn og 8 mk. ost. Ingen forandring i skylden blev
foreslått, så gården må ha gått relativt tilbake siden 1669.
I den tid, Ellev Hanssen Minsås elet den (1729 —31), er den
formodentlig drevet som underbruk under Minsås, og fra 1731
som underbruk under Trones, til løitnant Kliiver ved bygselbrev,
utstedt og tgl. 5. mars 1736, bygslet den til Bård Olsen.
Som ovenfor nevnt, solgte Erik Simonsen Hustad gården i
1747 til Lars Olsen Mikkelsgården og nu er den blitt drevet som
underbruk under Mikkelsgården sannsynligvis inntil Erik Dahl
strøm kjøpte den i 1761, hvorefter den blev underbruk under Øst
vold både i hans og Meldahls tid, tildels brukt som seter.
I 1785 oplyses, at Stavlunden har vært brukt til slått i de senere
tider og at der kunde avles en 10 —12 lass høi. Da den hadde
opsitter, kunde der fødes en 3 —4 naut, heter det.
I anledning av den dobbelte skatt av underbruksgårder oplyser
Meldahl i 1796, at hans underbruk «fjeldgården Stavlunden» er
almindelig kjent for ikke å kunne ernære en bondefamilie og altså
burde være fritatt for dobbelt skatt. Han førte vidner, som oplyste,
at det var over 40 år siden Stavlunden hadde egen opsitter. Korn,
som oftest fryser bort, hadde ikke vært sådd på gården i en 40 år.
Der avledes 10 —12 lass høi, som Meldahl brukte på sitt bosted
på Øren. På Stavlunden var da bare en stue, da stedet fornemmelig
bruktes til seter. Den var opsatt av Meldahl efter at den forrige
var nedråtnet.
Hvordan eiendommen blev brukt, mens Sylow og Elster eiet
den, er ikke nærmere bekjent. Sylow hadde — iallfall i de første
år — ingen annen gard,, men losjerte hos andre.

 

----
532 Bind III
---
Mens Johannes Slssellien og Peder Haug eiet Stavlunden, er
den rimeligvis drevet som underbruk under disse gårder. Den fin
nes ikke nevnt i 1835. Efterat Sissellien var solgt i 1845, synes
Johannes å ha tatt ophold på Stavlunden, hvor hans hustru, Anna
Haldosdatter, dode i 1845. Boets aktiva utgjorde 134 spdl. 3 ort
14 sk., derav var 02 spdl. 2 ort 12 sk. sonnens ansvar for rest på
kjopesummen for Stavlunden, hvorav sees, at han allerede dengang
haadde overtatt gården, skjont han forst fikk skjote på farens
halvpart i gården 8. tgl. 9. febr. 1848. Boets beholdning blev 93
rdl. 1 ort 17 1 ■> sk. Johannes Olsen dode som kårmann på Stav
lunden i 1862.
Sonnen, Ole Johannessen, hadde gården bare en 2 —3 år,
hvorefter den blev solgt til Ole Olsen Tokstad, som hadde den en
kort tid. Ole Tokstads soster, enken Maria Olsd. Kolstad, kjopte
da halvparten av den for 240 spdl. ifl. skjote av 14. februar 1859,
tgl. 6. februar 1860. Skjotet er utstedt av Ole Johannessen, da Ole
Tokstad ikke hadde tinglest hjemmel. Ole Johannessen tok
seiv plass som husmann, idet han forbeholdt sig bruksrett til 3
mål udyrket jord mot en årlig avgift av 6 ort. Her dode han i 1865.
Besetningen var i 1865 2 kyr, 7 sauer og 1 geit og utseden Vs
td. bygg, 1 V-i tdr. havre og 4 tdr. poteter. Den hadde 1 husmanns
plass med 2 sauer og 2 geiter og en utsed av 7i« td. rug, Vi td.
havre og 2 tdr. poteter.
I folketellingen av 1875 er ikke gården nevnt; den var altså
da übebodd.
Marta hadde vært gift med Nils Nilssen Kvam, som en tid
eiet Kolstad i Vuku, hvor han var dod i 1847. Efter mannens død
kom hun hjem til Tokstad og kjøpte altså halvparten av Stavlunden,
hvor hun døde i 1870. Ole Tokstad overtok så gården påny.
Da sonnen, Olaf Olsen, overtok Tokstad, fulgte Stavlunden
med. Han solgte igjen halvparten av den til søsteren, Massine
Kvammet. Stavlunden ligger altså nu under gårdene Tokstad og
Kvammet med halvparten til hver.

KVAM  Gårdsnr. 52.

Navnet: af Huamme 1430. Qvamme 1520. Quam 1559, 1590,
1610. Quamb 1626, 1664. Qvam 1723.
Hvammr betegner en kort dal eller senkning, omgitt av hoider,
med åpning til en av sidene. Gården ligger nu ikke på sin oprin
nelige plass, da den gamle gard gikk ut ved jordskred i 1726.
Skylden: Den gamle skyld var 2 sp. 1 ore 8 mkl., i 1699 av
felt til 1 sp. 2 øre, hvilket er approbert 25. juni 1703. Efter Augla

----
533 Bind III
---
skredet i 1726 blev den yderligere avfelt til halvparten herav, 2
øre 12 mkl. Fra 1836 blev skylden 7 daler 1 ort 13 sk., fordelt på
to likestore gårder, Kvam vestre og østre. I 1007 mk. 14,02
i 1 bruk.
Eiere: Det er adskillig, som tyder på, at det oprinnelige Kvam
har omfattet både det nuværende Kvam og Kvamme. Først nav
nene, som tydeligvis er av samme oprinnelse.
Av Aslak Bolts jordebok fremgår, at gården allerede i middel
alderen har vært delt i 3, idet Erkestolen nemlig eiet:
Av Myklahuamme (Store Kvam) 10 øresbol lagt til Ysse.
Av Øfra Huamme (Øvre Kvam) 2 øresbol, på Aslak Bolts tid
bygslet for 2 ørtuger. Dessuten hadde eieren, Erik, testamentert
Erkestolen eller kanskje snarere Domkapitlet (stadhenom) Vi
markebol, som skulde tilfalle den efter hans død.
Av Nædra Huamme (Nedre Kvam) 10 heldaland, på Aslaks
tid bygslet for 2 øre og lagt til Trones. Dette er utvilsomt det
senere Troneskvammet, som sammen med endel andre parter ut
gjør det nuværende Kvamme.
Det synes rimelig, at det gamle Nedre Kvam og muligens også
delvis Store Kvam er blitt forstyrret av jordskred, hvorav det utvil
somt har vært flere før det store i 1726. Levningene av disse
gårder er da i tidens løp blitt til alle disse Kvammene, som er
nærmere omtalt under Kvamme.
Gården forekommer ikke i de senere erkebispers jordebøker,
hvorfor den må være gått ut av Erkestolens eie allerede i 1400-
årene. Rimeligvis er den da blitt kapitelsgods. I Domkapitlets
eldste jordebok står 2 sp. 1 øre under «Commwns landskyld» og
var altså lagt til korbrødrenes felles bordhold. Det blev som så
meget annet kapitelsgods efter reformasjonen beneficeret lektor
ved Trondhjems katedralskole. En liten landskyldspart tilhørte
Stiklestad kirke. Således var eiendomsfordelingen i 1650 og efter
avfellingen i 1609:
I 1650: Efter avfellingen:
Lektoratet 2 sp. 1 øre 1 sp. 1 øre 18 mkl.
Stiklestad kirke 8 mkl. 6 »
Tilsammen 2 sp. 1 øre 8 mkl. 1 sp. 2 øre.
Efter kongelig bevilling av 20. mai 1767 makeskiftedes Kvam
til løitnant Daniel Pristrop mot Svinhammer og 1 øre i Vuku.
Makeskifteskjøtet er av 30. juli, tgl. 15. august 1767. Pristrop
solgte året efter gården til opsitteren, Erik Eriksen, og siden har
den vært brukernes eiendom.
34

----
534 Bind III
---
Brukere: Hvis ovennevnte Erik, som testamenterte ¥2 markebol
til Erkestolen i Aslak Bolts tid, har bodd på gården, så er han
dens forste kjente opsitter. Det må ha vært i 1430-årene.
Så kjenner vi ingen, for i 1520, da Swend j Quamme har betalt
3 lodd solv og 4 lodd sølv for jordegods og 1 lodd sølv for
peningh». At han har skattet for jordegods, tyder på, at han
Kvam, sett fra syd 1929.
Fot. H. Anderson.
har eiet denne eller en annen gard, og barne peningh vil si at
han som formynder har hatt arvemidler under forvaltning,
I 1540 står Jakob på Quam for 20 mk. smor og 1 vog mel i
leding. Foruten i ledingsmanntallet nevnes han også samme år,
fordi han har betalt 1 daler i bot for «breffue brodtt», d. v. s. over
horighet overfor en eller annen kongelig forordning.
I 1559 har vi Tamis på Quam.
Rasmus het leilendingen på Kvam i begynnelsen av 1600-
årene til henimot midten av 1630-årene. Han eiet 1 spand i Kvello
— var kanskje sonn på denne gard. Omkring midten av 1630-
årene har Gunder brukt gården en kort tid; men han er allerede
for 1640 avlost av Elling. Efter denne er igjen kommet Jon, som
har vært der til i begynnelsen av 1660-årene.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 11 naut, 1 bukk, 8 sauer
og 1 svin. Ved matrikuleringen i 1669 sattes tienden til 2 tdr.
bygg og 3 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. og småtienden til 1 rdl.
«Findes hommelhaug och brendefang», heter det. Skylden blev
foreslått nedsatt til 2 spand.
Der var imidlertid for 1665 blitt ny opsitter pa gården. Bard.

Bind III
---
535 Bind III
---
(I matrikulen for 1669 står Poull Jonsen, men Poull er her utvil
somt feilskrift for Bård). Denne Bård Jonsen er sikkert en sønn
av den forrige opsitter; han var i 1665 28 år gammel.
Bård står som opsitter på Kvam ennu i slutten av 1680-årene;
men i 1699 betegnes gården som «øde», d. v. s. übygslet.
Jørgen Bårdsen, antagelig foregåendes sønn, fikk så bygselbrev
på den av lektor mag. Simon Hof 16. febr. 1700, tgl. 17. jan. 1701.
Under krigen i 1718 led opsitteren et tap, som er spesifisert
således:
Skade på skigard, humle
stenger og kornstaur . . 3 rdl. — sk.
Tilsammen 84 rdl
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har 2 husmenn,
som hver sår 2 bismerpund, skog til gjerder og brenne, ingen
seter, en kvern til husfornodenhet, sått til 1 ort i skatt, «fiskeri når
falder». Den betegnes som «tungvunden og mislig til korn». Ut
seden var 2 tdr. bygg, 7 tdr. havre og 1 bismerpund grå erter,
avlingen 30 sommerlass vollhøi og 6 lass ekerhøi og besetningen
2 hester, 7 kyr, 4 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev sått til 1 td.
blandkorn, 1 td. 6 skjpr. havre, 12 mk. erter, 2 mk. lin og 14 mk.
ost. Komisjonen foreslo skylden forhøiet med 4 mkl. (efterat byg
dens samlede avfelling var blitt større, enn man ansa forenelig
med instruksen; ved første gangs behandling var ingen forandring
foreslått).
Gården gikk ut ved jordskred i 1726. Om denne begivenhet
inneholder Verdalens kirkebok følgende:
«D. 21 Sept. hora 7 pomeridiana (d. e. kl. 7 ettermiddag) ved
Jordfald udflød den gard Qvam, og omkom 8 Persbner Jørgen
Qvam 55 og Hans Hustrue gl. 50 Hans Søn Anders 6 og jt lidet
Fosterbarn Elj 11 mdr. En gl. Tous Kierl. Birrit Husan 76 En
Husmd. på Hestgreenvald og hans Qvinde gl. 70 noch En gl. md.
Johan Arnsen ibid 78 år. denne sidste fandtist iche igien, de An
dre Siuf igienfundne».
Rektor Gerhard Schøning skriver omtrent 50 år efter skredet:
«A.o 1726, den 21 Sept: Kl: 9 om Aftenen, blev den Gård

Bind III
---
536 Bind III
---
Qvam i Verdalen, M> Mil i N: V: fra Stikkelstad ved det så kaldte
Qvik-leir, eller ved Jordfald, odelagd. Den blev bortford over
2000 de Skridt fra det Sted, hvor den stod, med Huuse, Beboere,
Creature; den storste Deel af Creaturene omkomme, alle Menne
sker Ste i Tallet, dræbtes, og alle Huuse bleve knusede. Hvor Går
den tilforn havde stået, blev siden en dyb Huule eller Sump. Sonden
for den låe Gården Auglen, af hvilken endeel Huuse nedfulde i be
meldte Huule; de ovrige bleve stående. På den anden eller nordre
Siide, af Gården Qvam, lå den Gård Husum, omtrent mod N: V:;
den blev stående; liigeså Gården Hestgreean, liggende mod V:
eller S: V: derfrå.»
Besiktigelse av skaden blev avholdt 7. juli 1728, og heri heter
det, at «jorden er nedfalden og omkastet udi en circumference af
852 gode og fuldkomne skridt, hvorfra husene er nedskjollet og
slæt undergåen med de 5 mennesker, som derudi var. Gårdens
bedste del åger og eng er og derved slet nedsjunken og bortfort
på Hestegreivaldet, hvilket sted, som husene og ågre og enge haver
ståen og ligget neppe skal kunne blive nyttelig og formedelst ujevn
heden og derudi stående vandhuller og bundlose steder, som ikke
står til at jevne formedelst de på begge sider værende hoie bakker,
hvor jorden tid for tid mere udfalder og således foroger skaden
efterhånden».
Efter dette blev skylden nedsatt til 2 ore 12 mkl. Lagretten
hadde foreslått 2 ore.
På den gjenværende del forklarte opsitteren åha sådd 4 1 :: tdr.
havre og x -i td. bygg samt 1 bismerpund erter, og at der holdtes 1
hest, 4 klavebundne og S sauer.
Gården bruktes efter skredet av enken Gunhild Arnisdatter
Auglen, som visstnok har brukt den bare for skatten. I 1729 blev
hun gift med Jakob Jakobsen Gren, og han fikk bygselbrev på
Kvam 25., tgl. 27. januar 1720. Han dode i 1763, og hans enke.
Maria Greisdatter Skjærset, blev et par år efter gift med Erik
Eriksen Sanden, som under 24. april, tgl. 15. august 1765, fikk
bygselbrev på gården av biskop Gunnerus.
Da loitnant Pristrop var blitt eier av gården, solgte han den
til Erik ifl. skjote av 16. august 1768, tgl. samme dag. Kjøpe
summen var 750 rdl.
Erik Eriksen var 2 ganger gift, men hadde kun et barn, dat
teren Maria, som var gift med Ellev Knutsen Hesgreien. Da Erik
var dod, blev der i 1816 avholdt samfrendeskifte, hvorved det blev
bestemt, at den eldste dattersonn, Knut EUevsen, skulde være nær
mest berettiget til å innlose Kvam. Enken, Beret Olsdatter, forbe
holdt sig dog ennu en tid sin halvdel av gården, og når hun blev
tilsinns å opgi den, et kår på 5 tdr. havre, 3 tdr. bygg, 1 mål åker

----
537 Bind III
---
og for til 2 kyr og 6 småfe. Gården blev verdsatt til 15 700 riks
bankdaler navneverdi eller 1570 spdl. Den registrerte besetning
var 2 hester, 5 kyr, 4 ungnaut og 12 sauer. Aktiva var 1936 spdl.
1 ort 13 sk. og passiva 421 spdl. 3 ort 16 sk. Det var således gode
økonomiske vilkår på gården.
Knut Ellevsen har vel neppe hatt gården i bruk. Ved skjote
av 20. januar 1820, tgl. 16. august 1821, overdrog han sin halv
part av den til Ole Nilssen Vist for 785 spdl. Ole hadde lenge før
dette skjøtes utstedelse under 12. mai 1818 oprettet kjøpekontrakt
med Bård Pedersen Brekken om salg av den ostre halvpart av
Kvam til denne for 2050 spdl. Dette var tydeligvis altfor hoi pris,
og det er rimelig, at Bård søkte å komme sig ut av handelen. På
den annen side kunde heller ikke Ole utstede skjøte, før han seiv
hadde fått. Om disse salg utspant der sig en prosess, som gikk
helt til Høiesterett, og hvis resultat blev, at Bård tilpliktedes å ut
rede kjøpesummen, hvad han naturligvis ikke kunde, hvorfor denne
halvpart av Kvam ved tvangsauksjon den 20. april 1822 blev solgt
til Johan Tørrissen Lein eller Sanden for 475 spdl. Han fikk skjøte
16. juli, tgl. 3. oktober 1822. Knut Ellevsen kjøpte i 1823 Nest
vold. Siden kom han til Austad på Inderøy.
Beret solgte nu sin halvdel av gården til Knuts bror, Erik
Ellevsen, for 500 spdl. og tok det kår hun hadde forbeholdt sig —
halvparten av hver del. Skjøtet er utstedt og tinglest 16. august
1822.
To år senere solgte Erik ved skjøte av 3., tgl. 6. desember 1824,
denne del til Johan Tørrissen, som eiet den annen del, så nu var
gården samlet påny.
c - 3 * «/ ,•1,141 11*
Johan Tørrisen sått nok ganske trangt i det, hadde vanskelig
for å klare sine forpliktelser og sees ofte stevnet for gjeld av for
skjellig art. I 1728 blev der efter Erik Ellevsens forlangende av
holdt eksekusjon hos ham og tatt utlegg i gard og løsøre for en
gjeld av 161 spdl. 1 ort 17 sk. Han grep da til den utvei å seige
halvparten av gården til svogeren, Karl Bårdsen Åkerhus og den
nes fetter, Bård Anderssen Myr. Skjøtet er utstedt og tinglest 8.
februar 1832, og kjøpesummen var 600 spdl.
I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 8 storfe, 20 sauer og 1
svin og utseden Vz td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Ved skjøte av 6. februar 1835, tgl. samme dag, solgte alle tre
eiere i fellesskap hele Kvam til Iver Pedersen KUUngberg av Leks
viken for 1200 spdl. Til Johan Tørrissen blev der reservert et kår,
anslått til 10 spdl. årlig. Han bygget sig nu kårhus på en plass
under gården.
Johan Tørrisen og hans hustru, Elen Bårdsdatter Åkerhus,
druknet begge på sjøen under hjemreisen fra Levanger marked

----
538 Bind III
---
den 22. desember 1839. Ved samme leilighet omkom også Karl
Åkrhus og et par husmannsfolk under Åkerhus. På skifteauksjonen
efter Johan blev boets eiendeler solgt for 20 spdl. 3 ort 11 sk.,
hvilket utgjorde samtlige aktiva, mens passiva var 35 spdl. 3 ort
11 sk.
Ved skjote, dat. og tgl. 15. desember 1865, overdrog Iver Pe
dersen gården til sønnen, Peter Iversen, for 1200 spdl. og kår.
Gårdens besetning var da 3 hester, 15 storfe, 24 sauer, 2 geiter
og 4 svin og utseden Va td. rug, 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre og
16 tdr. poteter. Under gården var 3 husmannsplasser med til
sammen 3 kyr, 8 sauer og 2 geiter og en utsed av Vie td. bygg, 2
tdr. havre og 7 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 9 kyr,
3 ungnaut og kalver, 25 sauer og lam, 12 geiter og kidd og 3 svin
og griser og utseden % td. rug, 2 tdr. bygg, 14 tdr. havre, X A td.
erter, 6 skålpd. gressfro, 14 tdr. poteter og \i mål til andre rot
frukter. På de 3 husmannsplasser fødde de 2 kyr, 8 sauer, 8
geiter og 1 svin og sådde a /4 td. bygg, Va td. blandkorn 2*4 tdr.
havre og 7 tdr. poteter.
Kvamsætten.
A. Ole Kristofersen Killingberg fra Værdalen, f i Leksviken 1732.
Kom til Leksviken som rossdreng hos presten Ålborg. * 1722 i
Leksviken m. Mali Larsd. Storlein, budeie på prestegården. De
overtok i 1722 gården Killingberg uten bygselerleggelse, da
gården var «øde».
B l.Boel Olsd., f. 1722.
B 2. Iver Olsen Landsem, f. 1726, f 1793, gift 2 ganger, 11
barn. * *) Elen Jonsd.
Cl. Karen Iversd., f. 1757, f 1803. * 1799 Peder Olsen
Tetli, f. 1749. 7 barn.
D 1. Iver Pedersen Killingberg, Kvam, f. i Leksviken
1789, f P- Kvam. Forpaktet Killingberg i 1819,
kjøpte den i 1825, kjøpte Kvam i 1835. * Inge
borg Jonsd., enke efter klokker Hans Iversen Kil-
lingberg.
E 1. Peter Iversen Kvam, f. i Leksviken 1820. *
Ingeborg Havtorsd. Skjelstad, f. i Hegre
1831.
F I.Johan Arnt Petersen Kvam, f. 1857 *
Anna Lorentsd. Tiller.
Gl.Antonie Johansd. Kvam, f. 1893.
G 2. Julie Johansd. Kvam, f. 1895.

----
539 Bind III
---
G 3. Peder Johansen Kvam, f. 1900.
G 4. Gotvard Johansen Kvam, f. 1902.
G 5. Jenny Johansd. Kvam, f. 1904.
G 6. Karl" Torstein Johansen Kvam, f.
19(W.
F 2. Hagen Petersen, f. 1865, utvandret.
F 3- Martin Gotvard Petersen, f. 1873.
F 4. Inger Maria Petersd., f. 1852, ugift.
F 5. Johanna Petersd., f. 1855.
F 6- Anna Petersd., f. 1859.
F 7. Ingeborg Petersd., f. 1863.
F 8. Mette Petersd., f. 1867.
F 9. Petrine Petersd., f. 1869.
F 10. Sofie Petersd., f. 1874.
F 11-Karen Petersd., f. 1857.
D 2 Peter Pedersen Tetli, Myr, f. i Leksviken 1799. Var
en tid skolemester i Leksviken, kjøpte Myr 1832.
Elen Jonetta Hansd. Killinberg, dtr. av klokker Hans
Iversen Killingberg og h. Ingeborg Jonsd.
E 1 Hans Peter Petersen Myr. Solgte Myr i 1860.
C 2. I Hans Iversen Killingberg, f. 1758, klokker i Leksviken.
* Ingeborg Jonsd. Hun * ■) Iver Pedersen Killingberg,
Kvam. (Se ovenfor Cl, Dl).
Dl Elen Jonetta Hansd., f. 1799. * Peter Pedersen
Tetli, Myr. (Se ovenfor Cl, D 2).
B 3. Lars Olsen, f. 1729.
B 4. Johanna Olsd., f. 1731.

AUGLEN  ' Gårdsnr. 53.

Nav net: Oglen, Oglum 1559. Vglenn 1590 (2 gårder). Aull
1610. Auglen 1664, 1723.
Egentlig elvenavn, se gårdsnr. 32. Det har tilhørt den bekk,
som sønnenfor gården forener sig med Kvamsbekken.
Skylden: Gårdens skyld i 1650 var 2 spand, men er allerede i
1660-årene blitt 2 sp. 1 øre. Efter skredet i 1726 blev den avfelt
til tredjeparten, 2 øre 8 mkl. Fra 1836 blev skylden 9 dal. 23 sk.
I 1907 var skylden mk. 17,34 på ét bruk.
Eiere: Auglen tilhørte Bakke klosters gods. Dog har klostret i
den katolske tid neppe eiet hele gården; ti kun 1 sp. 12 mkl. i den
blev overdratt Marcelis, da denne i 1675 kjøpte godset av

----
540 Bind III
---
Kronen, og dette kan vi gå ut fra, har vært klostrets oprinnelige
eiendom i gården. 1 spand har tilhørt Holms kloster.
Ved reformasjonen blev klostergodset beslaglagt av Kronen, og
denne eiet hele gården i 1650, idet den da opføres med hele sin
skyld under Bakke klosters gods og fulgte dette, inntil justisråd
Åge Hagen ved skjøte av 4. febr., tgl. 4. mars 1739, solgte den
til Erik Simonsen Hustad. Siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Erik j Oglen har i 1520 betalt 3 lodd sølv i tiendepen
ningskatt; han er den første opsitter, hvis navn er kjent. Og efter
Steinviksholms lens regnskap for 1549 harEriick betalt Vz spand
smør og V-2 vet mel i landskyld for det spand i Vglenn, som hørte
under Holms gods. Samme år er Eriick paa Ogghenn opført umid
delbart efter Solberg med 15 mk. smør og 1 vog mel i leding.
I skibskattmanntallet av 1559 står Aslag på Oglum mellem
Kvam og Solberg.
På denne tid har Auglen ennu vært én gard; men i siste halv
del av 1500-årene er den blitt delt. I ledingsmanntallet av 1592
opføres 2 gårder: Vglenn med en leding av V 2 pd. smør og 2 pund
mel og Vglenn med 9 mk. smør og V 2 vog mel. Holms klosters part
forekommer ikke blandt krongodset på denne tid; det må være av
hendet til opsitteren, som sees å ha skattet for 1 spand odelsgods.
Opsitterne i begynnelsen av 1600-årene het Henrik og Halvor.
Den siste er før 1620 blitt avløst av Falk, som rimeligvis er kom
met til gården ved ekteskap med Halvors enke; ti han skattet i den
følgende tid for 1 spand odelsgods, som det heter tilkom hans
stedbarn. Istedenfor Henrik er der på den annen gard i 1630-
årene kommet en Tomas, som igjen før 1640 er avløst av Laurits.
Denne har heller ikke vært der lenge; ti i 1650 heter opsitteren
Oluf (Ole) Halvorsen, rimeligvis sønn av den tidligere opsitter på
den annen part.
Falk Auglen er før 1660 avløst av Tørris Eriksen som i 1665
var 40 år gammel. Oluf var 60. Gården opføres under ett numer,
hvorav hver opsitter bruker 1 sp. V 2 øre.
Besetningen i 1657 var:
På Oles part: 1 hest, 9 storfe, 11 sauer og 1 svin.
På Tørris' part: 2 hester, 8 storfe, 7 sauer og 2 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 var Auglen en av de få gårder,
hvis skyld ikke blev foreslått nedsatt, hvorav vi kan slutte, at den
var i forholdsvis god stand. Tienden blev sått til 2 tdr. bygg og
4 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. 16 sk. og småtienden til V 2 rdl.
16 sk. Der var humlehave. Gården opføres også ved denne leilig
het under ett numer med 2 opsittere.
Skifte efter Tørris Eriksen er avholdt i 1695. Der registrertes

----
541 Bind III
---
da en besetning på 2 hester og 1 føll, 7 kyr, 2 kviger, 9 sauer og
2 svin. Sildgarn fantes i boet. En fosskvern til 1 rdl. 2 ort til-
hørte boet. Aktiva var 42 rdl. 1 ort 4 sk. og passiva 38 rdl. 1 ort
18 sk., så det blev ikke stor beholdning.
Gården blev nu under 13. septbr., tgl. 12. oktober 1695, bygslet
til Ole Olsen, formodentlig en søstersønn av Tørris, som ikke efter-
lot sig nogen barn. Ole døde i 1705.
På den annen part sått omkring århundredskiftet Henrik Olsen.
Hvad tid han kom dit, er übekjent.
Jon Knutsen fikk bygselbrev på den part, som Ole Olsen hadde
brukt, den 28. april 1711, tgl. 8. juli samme år; men han hadde
vært på Auglen før denne tid, iallfall fra 1707. (Se Okkenhaug-
ætten, Ysse).
Jon har vært en noget selvbevisst herre, som det fremgår av den
skrivelse, som han under 21. novbr. 1715 sendte stiftamtmannen
i anledning av tretten mellem hans og Jon Stiklestads hustru om
kirkestolen. (Se kirker).
Jon og Henrik Auglen var svogre, gift med søstrene Marit og
Gunhild Arntsdtr. Rosvold. Begge mennene var dragoner, som
sådanne utkommandert i 1718, og ingen av dem vendte tilbake fra
krigen. Imidlertid blev gården plyndret. Gunhild opgir sitt tap
således:
Skade på skigarden 3 rdl. — sk.
10 tdr. bygg 22 » 48 »
20 » havre 30 »
»
44 lass høi 22 »
»
4 kyr 14 »
»
3 sauer 1 »
»
2 svin 3 »
»
1 hest 8 »
»
Gårdsredskap 5 » 24 »
Tilsammen 109 rdl. 24 'sk. Under denne
gårdpart var husmannsplassen Rønningen.
Hos Marit var skaden:
10 tdr. bygg 22 rdl. 48 sk
18 » havre 27 »
»
50 lass høi 25 »
»
6 kyr 21 »
»
6 sauer 3 »
»
1 hest 10 »
»
2 svin 3 »
x
Gårdsredskap 1 » 48
Tilsammen 113 rdl.

----
542 Bind III
---
Gunhild drev nu gården endel år ved hjelp av sine sønner, som
var nogenlunde voksne. Marit blev i 1719 gift med Jakob Kristen
sen, som brukte gården til i 1744, da han flyttet til Vestre Hallem.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at den samlede gard hadde
1 husmannsplass, ingen skog uten til gjerde eller brenneved, sete,
X 4 mil borte, måtelig bumark, et kvernsted, som bruktes host og
Auglen, sett fra syd 1929. Fot. H. Anderson.
vår, ansatt for 6 sk. skatt. Den betegnes som «noget tungvunden
dog kornvis». Utseden var 2 tdr. bygg og 8 tdr. havre, avlingea
60 sommerlass vollhøi og besetningen 3 hester, 10 kyr, 6 ung
naut, 14 sauer og 6 geiter. Tienden blev sått til 1 td. blandkorn,
2 tdr. havre og 20 mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet 8 mkl.
Den 21. september 1726 gikk det meste av gården ut ved ei
jordskred, som også tok Kvam og ødela en del av Hesgreien og
er nærmere omtalt under Kvam. Den 26. oktober næstefter av
holdtes besiktigelse. Opsitteren, Jakob Kristensen, på halvparten
av gården forklarte å ha sådd 1 td. bygg og 5 —6 tdr. havre før
skredet samt fødd 1 hest og 1 ungt øk, B—98 —9 stkr. fe, små og store
og 14 småkreaturer, men hadde nu igjen bare til 1 td. sed og 10
små sommerlass høi. Av hans huse fantes i behold kun låven og
fjøset samt en liten høibod, mens der ved jordiallet var gått ut 2
stuehus, matstuen og bryggerhuset og 2 stabbur samt stallen og
en høibod med alt hvad han eiet av løsøre og innbo. På Gunhild
Arntsdatters part oplystes der å kunne fødes like så meget som på
den annen; men nu var kun igjen til 1 td. sed og 14 sommerlass
høi — «udi engboen». De 2 fjøs var i behold; men ved skredet var

Bind III
---
543 Bind III
---
gått 2 stuer tillikemed matstuen, kornlåven og stallen, 2 stabbur
og en hoibod med 5 svin og innbo undtagen hester og kreaturer.
«Man besa det passerte jordfald, som er af et stort begreb af går
dens bedste og meste åger og eng og med de forb.m. huse i grund
udbrudt og nedkast, så intet deraf til nytte mere gjores kan. De
gjenstående huse befrygtes inden kort tid til grunde gar, som de
ere stående på bredden af lerbakken af temmelig hoide imod grun
den og faldet at regne. Dernæst befor man den åger og eng, som
endnu er i behold, som består af torre bakker og den nngeste del
og ikke kan finde noget sikkert og bekvemt sted, hvor gårdens huse
kan igjen opsættes. Da efter at man anser, at den bedste del er
udgåen og den ringeste i behold, kan skaden ansees at være % og
det beholdne alene regnes for % ; men skaden på husene kan man
ikke vide at taxere, så at gården nu, som den findes, ei kan anslåes
udi høiere skyld end 2 ore 8 mkl.»
Efter skredet fikk Gunhild Arntsdatter bruke Kvam, sannsyn
ligvis for en liten avgift. I 172 Q blev hun gift med Jakob Jakob
sen Gren, som så bygslet Kvam. Jakob Kristensen brukte nu
Auglen alene, til han flyttet til Haliem.
Ved skjote av 4. febr., tgl. 4. mars 1739, solgte justisråd Åge
Hagen gården til Erik Simonsen Hustad for 240 rdl. Erik skjotet
den allerede under 4. mars 1741, tgl. samme dag, til Jens Pedersen
Lunden for 250 rdl. Dette var en byttehandel; ti under samme
dato har Jens Lunden skjøtet Lunden til Erik Simonsen. (Se
Lunden).
Jens Pedersen overdrog ved skjøte av 30. desbr. 1758, tgl. 15.
august 1759, gården til sin svigersønn, Anders Taraldsen Sem for
298 rdl. og et kår på 4 mål åker, for til 2 kyr og 8 småfe samt
brenneved og hus. Anders blev der ikke lenge: Ved skjøte utstedt
og tgl. 15. august 1761 overdrog han Auglen til svogeren, Anders
Jenssen. Siden kjøpte han Bamberg i Skogn og bodde der endel
år, hvorefter han kom tilbake og bosatte sig på Snausen.
Anders Jenssen blev heller ikke lenge på Auglen: Ved skjøte
av 2. januar, tgl. 20. februar 1767, solgte han gården til Jon An
derssen Hegstad for 700 rdl. Jon var sønn av Anders Lein, gift
med Beret Olsdatter Næs, og hadde først vært på Lyngåsen. Han
døde allerede året efter. På skiftet efter ham er registrert 2V-> hest,
4 kyr, 7 ungnaut, 10 sauer, 12 geiter og 2 svin. Blandt sjeldne
ting kan nevnes en jernkakelovn til 8 rdl. Gården blev taksert til
kjøpesummen 700 rdl., «da ingen mærkelig forbedring er skeet.»
Boets aktiva blev 832 rdl. 1 ort 8 sk.; men gjelden var så stor, at
der ikke blev mere enn 6 rdl. 3 ort i behold. Gården blev utlagt
til kreditorer og arvinger.
Enken Beret Olsdatter, blev i 1769 gift med Elias Olsen

----
544 Bind III
---
Græset. Denne gikk i 1771 inn på å levere enken efter Jens Peder
sen, Anna Mikkelsdatter, det henne tilkommende kår i penger: 1
rdl. 2 ort for kuforet, 1 rdl. 2 ort for de 4 småfefor, 1 rdl. for
brenneveden og korn in natura: 3 kvarter bygg og 2 tdr. havre,
«som hun fortærer, hvor hun måtte behage.»
På skiftet efter Beret Olsdatter i 1777 registrertes omtrent sam
me besetning som for, nemlig 3 hester, 2 kyr, 7 ungnaut, 10 geiter,
9 sauer og 2 svin. Angående gården så var det, da Anders Jonsen
solgte den til Jon Anderssen, begått den mislighet, at det ikke var
oplyst i skjotet, at plassen Hullet var fraskilt, hvorfor Elias måtte
fore en vidloftig prosess med Anders Jonsen og kaptein Motzfelt,
som hadde kjopt plassen av Anders Jonsen ifolge skjote av 1. juni
1776. Saken gikk gjennem alle retter, og ved hoiesterettsdom blev
det fastslått, at Hullet (også kalt Sagbakken eller Stamsveet) skulde
tilhore Motzfelt. På plassen hadde han både sag og kvern. Den
blev 11. november 1777 særskilt skyldsatt for 5 mkl., og kalt Lille
Auglen, hvorefter Auglens skyld blev 2 ore 3 mkl.
Elias forlangte gården og losoret sått til auksjon, «siden jeg
sidder i sådanne omstændigheder, at jeg ikke er i stand til at bruge
gården.» Den blev solgt ved auksjon 11. oktober 1777 for 900 rdl
På den måte blev aktiva 1104 rdl. 1 ort 23 sk.; men beholdningen
blev ikke mer enn 5 rdl. 1 ort 4 sk. Der gikk også med, hvad Elias
hadde arvet i Græset efter sin mor, nemlig 9 mkl. verdsatt for 50
rdl. Året efter bygslet han Hoen, og der dode han i 1796
På ovennevnte auksjon blev gården tilslått loitnant Nils Mejer
for 900 rdl. Han avstod imidlertid sitt bud til Anne Pedersdattet
Vist, hvorefter hun fikk skjote 20. mai 1778. Hun blev gift med
Haldo Arntsen, sonn av lensmann Arnt Minsås, og så lenge hun
levet blev Auglen drevet som underbruk under Vist. I 1785 op
lyses, at gården brukes både til åker og eng, at der såes 1 td. bygg
og 5 tdr. havre, avles 40 lass hoi, fodes 3 hester, 9—lo naut og et
snes småfe. Der var 2 husmenn.
Efter Annes dod flyttet Haldo til Auglen. Han tilbakekjopte
ved skjote av 2. januar, tgl. 20. februar 1794, Lille Auglen med
underliggende sag av major Karl Motzfelt for 300 rdl.
I 1835 var besetningen 3 hester, 8 storfe, 20 sauer og 1 svin
og utseden Va td. rug, 1 H tdr. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Ved skjote av 5. febr., tgl. 6. febr. 1836, solgte Haldo hele går
den for 1000 spdl. til Johannes Olsen Vist eller Stiklestad og tok
seiv med hustru, Siri Larsdatter, kår, bestående av 8 tdr. havre,
4 tdr. bygg, 1 + td. hvete, X A td. rug, V\ td. erter, 2 mål potetjord
eller 20 tdr. poteter samt for til 2 kyr og 8 småfe. Dette kår blev
anslått til en verdi av 40 spdl. årlig.
Johannes Olsen hadde ikke gården mere enn 3 år. Da blev den

----
545 Bind III
---
sotet ved auksjon til Elling Pedersen Leirdal av Inderøy, som fikk
skjote 14. august, tgl. 15. august 1839. I Ellings tid blev der av
holdt grenseopgang mellem Auglen og Solberg vestre 25 oktober,
td 16 november 1870. I 1865 var besetningen 5 hester, 15 storfe,
30 sauer og 3 svin og utseden Y% td. hvete, Yi td. rug, 3 tdr. bygg,
14 tdr havre, x k td. erter og 14 tdr. poteter. Under gården var
1 husmannsplass med en besetning av,l ku og 3 sauer og en utsed
av 's td bygg, % tdr. havre og 2 tdr. poteter. I 1875 hadde gar
den en besetning på 3 hester over og 1 under 3 år, 3 okser, 9 kyr,
5 ungnaut og kalver, 25 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 4 svin
og griser og en utsed av Ys td. hvete, v s td. rug, Vh tdr bygg
14 tdr havre, Y\ td. erter, 14 tdr. poteter og % rute bruktes til
andre rotfrukter. På husmannsplassen var besetningen Ikuog 2
sauer og utseden Ya td. bygg, X 4 td. hvete og 2 tdr. poteter
Efter Elling overtok eldste sønn, Peder Ellingsen, garden tov
1800 spd og kår ifl. skjøte av 15. desbr. 1876, tgl. 2. februar 1877.
Han var gift med Margrete Ingebrigtsd. Husan. De hadde 2 søn
ner som begge døde før faren. Peder døde i 1007, hvorefter enken
drev gården til 1915, da hun solgte den til Odin Ravlo, som har
den fremdeles (Se Ystad: Ættetavlor frå Innherad - Leirdals
ætta).

SOLBERG Gårdsnr. 54.

Navnet: Soelbergh 1520. Solberiig 1559. Solbergh 1590,
1610 Solberrig 1626. Solberg 1664. Solberig 1723.
Oldnorsk Solberg, et over det hele land meget utbredt navn,
som vel i regelen og således også her betyr en høide eller et berg
som ligger åpent mot solen. Gården ligger høit oppe i en mot syd
vendende fjell-li.
Skylden: I 1549 var gårdens skyld antagelig 3 sp. 1 ore; sa
meget opgis nemlig det år å tilhøre Elgesæter klosters gods. r-ør
1592 er dette redusert til 2 sp. 1 øre, og ved det blev den stående
til i 1836, da den blev skyldsatt for 8 dal. 16 sk., fordelt pa to like
store parter, Solberg østre og vestre. I 1907 var skylden mk. 14,03,
fordelt på 3 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1. Solberg østre, mk. 7,49
—»— 2. Solberg vestre, » 5,81
Begge disse var samlet under én bruker.
Eiere: Gården har i sin helhet tilhørt Elgesæter kloster og blev
ved reformasjonen tillikemed det øvrige klostergods beslaglagt av
Kronen.

----
546 Bind III
---
På auksjon i 1754 over krongods kjøpte vaktmester (senere løit
nant) Tomas Lyng gården for 260 rdl. Han fikk skjøte 11. februar
1755, tgl. 2. februar samme år.
Ved skjøte av 3. januar, tgl. 15. august 1764, overdrog Lyng
den for 360 rdl. til sin svoger, Anders Halvorsen Mikvold; denne
fikk kongelig bevilling til å makeskifte Solberg til Værdalens preste
bord mot en part på 1 sp. 3% mkl. i hans eiendomsgård Mikvold,
hvilken part var beneficert prestebordet. Makeskifteskjøtet er av
24. mars, tgl. 15. august 1764.
Ole Johansen Solberg kjøpte Solberg vestre i 1878 og broren,
Martinus Johansen Solberg, kjøpte Solberg østre i 1895. Efter
brorens dod kjøpte Martinus også Solberg vestre, hvorved hele
gården atter blev samlet på én hand.
Bruker e: Gunder j Soelbergh har i 1520 betalt IV- lodd sølv
i tiendepenningskatt. Han er den første opsitter, hvis navn kjennes.
Efter Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Gundr betalt
I slaktnaut og 1 pund smør i landskyld for 3 sp. 1 øre i Solberriig,
som tilhørte Elgesæter gods. Han er samme år ilagt 1 dalers bot
for «landnåm» — har formodentlig brukt jord, som tilhørte en
annen gard. I samme regnskap er Gunder på Solberriig opført
med 20 mk. smør og 1 vog mel i leding og i skibskattmanntallet av
1559 har vi fremdeles Gunder på Solberiig.
I siste halvdel av 1500-årene er gården blitt delt i to, idet der
i ledingmanntallet for 1592 opføres 2 Solberg-gårder, hver med
I 1 mk. smor og Vs vog 6 mk. mel i leding. Opsitterne dengang het
Endre og Siurd. Men den må snart være blitt samlet igjen; for
gjennem hele 1600-tallet finnes der kun én leilending på gården
og det var til henimot 1660 Peder. Om det hele tiden var samme
mann, er vel tvilsomt.
Besetningen var i 1657 2 hester, 13 naut, 6 sauer og 3 svin.
I 1660 het opsitteren Gunder Pedersen og var rimeligvis fore
gåendes sønn. Han var i 1666 51 år gammel. Ved matrikuleringen
i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til IMj spand. Tienden blev
sått til \¥> tdr. bygg og 2% tdr. havre, ledingen til 3 ort og små
tienden til W> ort 4 sk. «Findes hommelhoug och hustømmer,»
heter det. Da det ikke er så svært mange gårder, som oplyses å ha
hustømmer, må vi anta, at Solberg var en av de bedre skoggårder
dengang.
I slutten av 1600-årene og til 1727 var Anders Olsen gårdens
opsitter; han var muligens sønn av Oluf Klokker på Gudmundhus.
Ved skifte i 1696 efter hans første hustru, Anne Olsdatter, regi
strertes en besetning på 2 hester, 11 kyr, 6 ungnaut, 16 sauer, 5
geiter og 3 svin. Av andre ting kan nevnes 4 sildgarn og en salt

----
547 Bind III
---
kjelpart til 2Yz rdl. samt en bekkekvern, taksert til 1 rdl. 2 ort.
Kvernstedet lå på Leklems eiendom, og Anders leiet grunnen; han
sees i 1708 å være stevnet for grunnleien, 1 ort, av Leklems eier,
vicepastor Johan Schjelderup i Skogn.
Aktiva i boet efter Anne var 70 rdl. 22 sk. og beholdningen 16
rdl. 1 ort 8 sk.
Anders led et betydelig tap ved svenskenes plyndringer i 1718,
idet han opgir skaden som følger:
Tilsammen 111 rdl. 64 sk.
Av svenskene fikk han i erstatning 7 karoliner.
Matrikuleringen av 1723 oplyser, at Solberg har 1 husmann,
som sår Vz vog, skog til gårdsfornødenhet, seter V\ mil fra gården,
ringe bumark. Gården betegnes som «meget tungvunden og mislig
til korn.» Utseden var 2 tdr. bygg og 6 tdr. havre, avlingen 45
sommerlass høi og 6 lass ekerhøi og besetningen 2 x k hest, 8 kyr,
4 ungnaut, 7 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 6 skjepper
blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre, 1 mk. lin og 16 mk. ost. Den blev
foreslått avfelt 12 mkl. med samme begrunnelse som for Østre
Ysse «sampt denne gards mislighed til korn».
Ved skifte i 1727 efter Anders er notert en besetning på 2 hester
og 1 føll, 6 kyr, 7 ungnaut, 10 sauer, 5 geiter og 2 svin. Aktiva
blev 66 rdl. 8 sk. Enken anførte, at hennes mann hadde gitt henne
i «fæstensgave» 10 rdl., som innestod i boet, hvilket arvingene inn
rømmet. Da enken tilkom det halve bo, og fæstensgaven gikk av
den annen del, blev det ikke fullt til dekning, idet utgiftene var 46
rdl. 20 sk.
Enken, Magnhild Olsdatter, blev samme år gift med Johan
Henriksen Auglen, som fikk bygselbrev av Åge Hagen 28. novbr
-1727, tgl. 4. mars 1728. Han fikk den uten å betale førstebygsel,
dels i betraktning av hans 6 års dragontjeneste efter forordningen,
dels også fordi Auglen, som han før brukte sammen med sin mor,
var blitt ødelagt av skredet året i forveien.

Bind III
---
548 Bind III
---
Hvor lenge Johan har brukt gården, er übekjent; han var der
iallfall ennu i 1737. Siden har der vært en Peder Anderssen. Han
var der i 1747, og det oplyses da under besiktigelsen av dragon
kvarterene om gårdens hus, at de kun var i måtelig stand: Daglig
stue, matstue og det ene låvestål trengte å bygges op av nytt. Sko
gen betegnes som nogenlunde god.
Haldo fialdosen, sønn av Haldo Husan, fikk bygselbrev på hele
Solberg av krigsbokholder Joh. Wessel Brown 26. februar 1750,
tgl. 4. mars 1751. Han må senere ha opgitt halvparten; ti Jørgen
Sivertsen Norberg fikk bygselbrev på halvparten eller 1 sp. 12
mkl. av gården av Tomas Lyng 3. juni, tgl. 6. septbr. 1755. Fra
den tid var den i ca. 130 år delt i to, Solberg østre og vestre.

SOLBERG ØSTRE  Gårdsnr. 54, bruksnr. 1.

Jørgen Norberg har ikke bodd på Solberg; ti han kjøpte samme
år Store Fleskhus og flyttet dit. Derimot bodde hans svigersønn,
Johan Taraldsen Sem der, helt fra han i 1755 blev gift med Jør
gens datter Anne og til sin død i 1707. Noe tinglest bygselbrev
finnes dog ikke. Formodentlig har han overtatt gården efter privat
arrangement med svigerfaren og Tomas Lyng. Siden har hans efter
kommere, sønn efter far, vært opsittere på Solberg helt til nutiden
Efter Johan Taraldsens død bygslet sogneprest Jakob Hersleb
Krog ved seddel av 11. mars, tgl. 16. august 1799, gården til hans
yngste sønn, Ole Johansen, idet moren godvillig avstod den mot et
kår på 6 tdr. havre, 3 tdr. bygg og for til 1 ku og 4 småfe. Ole
brukte den til i 1835, da han forlangte den avstått til sin eldste
sønn, Johan Olsen, som fikk bygselseddel av sogneprest Brandt,
utstedt og tgl. 16. august 1835. Ole og hustruen, Malena Anders
datter, fikk et kår på 6 tdr. havre, 2 tdr. bygg, 1 mål gjødslet potet
land, 8 mål udyrket land på vestsiden av gården samt for til 2
kyr og 4 småfe. Hvis en av ektefellene døde, skulde tredjeparten
av kåret bortfalle tillikemed de 8 mål jord.
I 1835 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 20 sauer, 5 geiter og
1 svin og utseden Vs td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 4 tdr.
poteter.
Dengang Johan bygslet gården, var landskylden 2 spdl. 4 ort
og skyssferdspenger 2 spdl. 2 ort. Den var da ute av alt fellesskap.
Både i Oles og især i Johans tid var de økonomiske forhold meget
beskjedne.
I 1865 var besetningen 1 hest, 4 storfe og 7 sauer og utseden
1 td. bygg, 7 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Under gården var 2 hus

----
549 Bind III
---
mannsplasser, hvorpå føddes 2 kyr, 6 sauer og 2 geiter og såddes
3 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Besetningen i 1875 var 2 hester over 3 år, 5 kyr, 4 ungnaut
og kalver, 14 sauer og lam og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 10
tdr. havre, Vb td. erter og 15 tdr. poteter. På husmannsplassen
Haugen føddes 1 ku, 8 sauer og 1 svin og såddes l /« td. bygg, IV2
tdr. havre og 4 tdr. poteter samt bruktes y k mål til andre rotfrukter.
Solberg, sett fra sydvest 1916
Fot. E. Musum.
Johan Solberg dode i 1894, og sonnen Martinus kjopte nu
gården.
Han overtok også Solberg vestre, idet broren Ole på denne gard
var død ugift i 1888. Således blev det gamle Solberg påny samlet
til én gard.
Martinus, som hadde brukt gården i farens siste år, var en me
get driftig mann, som drev gården betydelig op og bragte det til en
viss velstand. Han drev adskillig med hoi- og kreaturhandel.
Efter Martinus' død i 1915 overtok den eldste sonn, Jon,
gården.

SOLBERG VESTRE  Gårdsnr. 54, bruksnr. 2.

Som ovenfor nevnt hadde Haldo Haldosen Husan i 1750
bygslet hele Solberg, men siden opgitt halvparten, hvorefter han
brukte Solberg vestre til sin død i 1766. Han var gift med Mali
Tørrisdatter Kluken. På skiftet efter ham er registrert 2 hester, 3
35

Bind III
---
550 Bind III
---
kyr, 1 ungnaut, 8 sauer og 5 geiter, dessuten halvparten i en gam
mel båt og 5 gamle sildgarn. Aktiva blev 31 rdl. 3 ort 10 sk. og
beholdningen 3 rdl. 23 sk., altså temmelig beskjeden.
Enken Mali blev så samme år gift med dragonen på gården,
Jon Eriksen, som fikk bygselbrev av sogneprest Peder Krog 24.
april, tgl. 15. august 1767. Han var født på Skjærsetvald i 1740;
men faren hadde visstnok senere vært husmann på Solberg.
I Jons tid blev der velstand på gården: Ved skiftet efter Mali
1 1795 blev der således registrert sølv for 1 rdl. 1 ort, 1 jernovn,
adskillige bord og stoler samt en seng og andre løsøregjenstander,
som ennu ikke var blitt almindelige på bondegårdene. Der noter
tes også jernplog og jernharv. Besetningen var 2 hester, 6 kyr,
5 ungnaut, 15 sauer og 1 svin. Avlingen opgis til 19 lass bygg,
45 lass havre, 9 staurer rug, 6 lass grå erter og 60 lass hø i.
Husene var dog ikke videre godt vedlikeholdt, så boet fikk å utrede
en åbot på 26 rdl. Hovedlånen manglet bordklædning og taket måtte
optekkes; stallen var brøstfeldig. Avlingen blev taksert til 85 rdl.
2 ort og 12 sk., begravelsesomkostninger 31 rdl. Aktiva blev 500
rdl. 1 ort 3 sk. og beholdningen 384 rdl. 3 ort.
Jon Eriksen giftet sig nu med Beret Johansdatter, datter av
Johan Taraldsen Østre Solberg. Han døde i 1803, og velstanden
var imidlertid blitt foroket, så boet efter ham viste 785 rdl. 14 sk.
aktiva, derav var 433 rdl. utestående fordringer. Beholdningen
var 715 rdl. 1 ort 8 sk. Det oplyses videre, at utseden var 2 tdr.
bygg og 10 tdr. havre og besetningen 2 hester, 9 kyr, 5 ungnaut,
27 sauer og 13 lam, 1 svin.
Samme år bygslet prost Brandt gården til ungkar Jens Sevald
sen Berg, som giftet sig med enken. Bygselseddelen er av 4. novbr.
1803, tgl. 6. februar 1804. Beret døde i 1814. Da var boets aktiva
1600 rbdl. 94 sk. og beholdningen 1244 rbdl. 93 sk.; men dette var
jo i pengeforvirringens tid, så tallene har ikke så meget å bety.
Fra denne tid og til Jens Sevaldsens død i 1822 har det gått
tilbake. Boet efter ham viste aktiva for 235 spdl. 4 ort 1 sk.; men
der var megen gjeld, hvoriblandt skatt fra 1820 av, så beholdnin
gen blev bare 35 spdl. 2 ort 2 sk. Besetningen var 2 hester og \
føll, 3 kyr, 3 ungnaut, 7 sauer, 5 geiter og 2 svin. Avlingen var
6 lass bygg og 17 lass havre å 96 band, 18 tdr. poteter og 50
lass høi.
Enken efter Jens, Elen Jonsdatter, datter av Jon Jenssen Lein,
blev så gift med Knut Olsen Høiloen, som fikk bygselbrev av prost
Brandt 29. januar, tgl. 7 februar 1824. Utredslene var dengang:
Landskyld 2 spdl. 4 ort, landbohold 1 ort 8 sk. og betaling for 12
mils skyss. Gården var ute av ethvert fellesskap med hensyn til
inn- og utmark.

----
551 Bind III
---
I 1835 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 10 sauer, 5 geiter og
1 svin og utseden Vs td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 4 tdr.
poteter.
Eiter Knuts død drev Elen gården ved hjelp av sin svigersønn,
Ole Olsen Forbregd, som var gift med hennes datter av første ekte
skap, Beret Marta Jensdatter. (Se Willmannsætten, Forbregd).
Besetningen var i 1865 1 hest, 4 storfe, 14 sauer, 6 geiter og 2
svin og utseden Ys td. rug, 1 td. bygg, 7 tdr. havre, r * td. erter
og 8 tdr. poteter. Under gården var 1 husmannsplass med en be
setning på 3 kyr og 4 sauer og en utsed av X A td. bygg, Wz tdr.
havre og 3 tdr. poteter.
Grensebestemmelse mellem denne gard og Auglen blev avholdt
25. oktober, tgl. 16. novbr. 1870.
I 1875 brukte Ole Olsens sønn, Johannes Olsen, gården på
Elens bygsel. Den hadde da en besetning på 2 hester, 1 okse, 4
kyr, 4 ungnaut og kalver, 14 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 2
svin, og utseden var lMs tdr. bygg, 8 tdr. havre og 9 tdr. poteter.
På 2 husmannsplasser føddes 1 ku, 10 sauer og 5 geiter og såddes
x k td. bygg, Va td. blandkorn, VA tdr. havre og 6 tdr. poteter,
dessuten anvendtes Ys mål jord til andre rotfrukter.
Elen Jonsdatter døde i 1878, 88 år gammel, og nu blev gården
solgt. Ole Johansen Solberg østre fikk kongelig skjøte på den 19.
august 1879, tgl. 2. august 1882, for kr. 3600 samt en årlig jord
avgift til Verdalens sogneprest av 1 sau og 4,431 hl. sedebygg.
Av kjøpesummen blev kr. 1200 omsatt til en årlig kornrente av
4,36 hl. til Oplysningsvesenets fond.
Solbergætten.
A. Tarald (Kan være den Tarald Olsen, som i folketellingen av
1666 opføres under Jermstad vestre som husmann og da var
46 år. Han var muligens innflyttet — to av hans sønner het
Houer (Håvard) og Falk, og disse navn bruktes ikke i Verdalen,
heller ikke Johan. Det er muligens den samme Tarald Olesn,
som fra slutten av 1660-årene var på en av Overholmsgårdene).
B. Johan Taraldsen Tiller, f 1719, 53 år gl. * *) Marit Tomasd.,
t 1716, 43 år gl. * 2 ) 1716 Maren Olsd-, enke, f 1722.
C 1. Tarald Johansen Sem, f. p. Tiller 1709, f P- Sem 1766.
* 1731 Beret Andersd. Græset, t 1769. Se Hallanætten.
D 1. Johan Taraldsen Solberg, f. p. Skjærset 1732, f p.
Solberg 1797. * 1755 Anne Jørgensd. Solberg, f.
p. Norberg 1732, f p. Solberg 1814. (Se Fleskhus
ætten).
El. Tarald Johansen Solberg, f. p. S. 1756, f

----
552 Bind III
---
smst. 1809. * 1709 Margrete Tomasd. Hallan, hans tremen
ning, f. p. H. 1768, f smst. 1814.
F 1. Marta Taraldsd., f. p. Hallan 1800. * 1835 Lars Svend
sen Minsås, f. c. 1807. De bodde i 1848 på Forbregds
vald.
G 1. Sefanias Larssen Sveet under Skjærset, f. p. Garnes
1835 * i) 1861 Kristiane Nilsd., f. 1838, f 1892.
* 2 ) 1895.
H 1. Marius Sefaniassen, f. c. 1861.
H 2. Lovise Rebekka Sefaniasd., f. 1864.
H 3. Serine Kristine Sefaniasd., f. 1868.
H 4. Jon Sefaniassen, f. 1874.
G 2. Magnus Larssen, f. 1838.
G 3. Tore Larssen, f. c. 1842.
F 2. Johan Taraldsen, f. p. Øren 1801, bodde i 1848 p. Mu
sum. * 1829 Ingeborg Mortensd. Skrove, f. p. Prestgårds-
vald 1805, f 1388.
Gl. Tore Johansen Halset, f. p. Halsetvald 1829. Han
var lærer i 1850—60-årene, siden ferjemann ved
Haga, derefter ved Bratøren i Trondhjem og reiste
omkring 1880 til Amerika. * i) 1852 Inger Ellevsd.,
f. c. 1831, f 1871. * -•) 1873 Beret Marta Johannesd.,
f. p. Levanger 1829.
H 1. Johan Toresen, f. c. 1854.
H 2. Eilert Toresen, f. c. 1859.
H 3. Beret Toresd., f. c. 1852.
H 4. Anna Toresd., f. c. 1857.
H 5. Maria Toresd., f. c. 1860.
H 6. Pauline Toresd., f. c. 1861.
H 7. Tora Toresd., f. c. 1864.
H 8. Ingvald Toresen, f. 1873.
F 3- Tomas Taraldsen, f. og t P- Øren 1803.
F 4. Tomas Taraldsen Lie, f. p. Flåttavaldet 1806, var i 1848
bosat på Hammerfest som smed og kalte sig da Lie.
Jørgen Johansen Mikvold, f. p. Solberg 1758, t P- Mikvold
1808. * 1793 Golla Larsd. Ekle, f. c. 1759.
F 1. Lasse Jørgensen, f. 1793.
F 2. Anne Jørgensd., f. p. Øren 1796. * 1829 Jens Olsen
Folio, f. c. 1798.
F 3. Sirianna Jørgensd., f. og f 1796.
F 4. Sirianna Jørgensd., f. p. Øren 1799, f 1876. * 1824 Pe
der Jonsen Forbregd, Dreiermoen, f. c. 1796.
Gl-Johannes Pedersen, f. c. 1843.

----
553 Bind III
---
G 2. Guruanna Pedersd., f. c. 1841.
E 3. Beret Johansd. Solberg, f. p. S. 1760, t smst. 1813. * 1796
Jon Eriksen Solberg, enkemann, t P- Solberg 1803, 58 år gl.
* 2 ) 1803 Jens Sevaldsen Berg, Solberg, f. p. Berg 1766, t
p. Solberg 1822. Han * 2 ) Elen Jonsd. Lein.
Fl. Erik Jonsen Dalamarken, f. p. Solberg 1798. * 1820
Beret Tomasd. Dalamarken, f. p. Tillervald 1790.
G 1. Beret Eriksd. Dalamarken, f. p. D. 1821. * Ole Kri-
stofersen Elisveet, Sparbu.
G 2. Kirstine Eriksd., f. p. Tuset 1823.
F 2. Malena Jonsd. Solberg, f. p. S. 1800. * 1824 Iver Elias
sen Forbregd, Landstad, f. c. 1785, eiet Landstad i 1830-
årene.
F 3- Jon Jenssen Solberg, f. p. S. 1804, t P- Hagaenget 1887,
ugift.
E 4. Lisbet Johansd., f. og t P- Solberg 1763.
E 5. Anders Johansen Solberg, Kvamsvald, f. p. Solberg 1764, f
før 1817. * 1796 Marta Olsd. Sem.
Fl. Johan Anderssen, f. p. Solberg 1798. * 1825 Karen
Arnfinsd. Haug, f. p. Haugsholmen 1798.
F 2. Ole Anderssen, f. p. Sem 1800, f 1801.
F 3. Anne Andersd., f. p. Kvamsvald 1803, f 1892. * 1827
Ole Larssen Jermstad, trompeter.
F 4. Helene Andersd., f. p. Kvamsvald 1807, f P- Øren 1891.
* 1830 Jørgen Olaus Jørgensen Næs, snekker, f. i Strinda
1804 eller 1805, t P- Øren 1884.
Gl.Jørginus Jørgensen Næs, f. p. Mikvoldvald 1843,
t p. Øren 1890, kjøpmann. * 1874 Emilie Hals, dtr.
av kjøpmd. Hals, Steinkjer.
H 1. Marie Jørginusd. Næs. * Oskar Monrad, Ekle,
skilt. Han drev en tid forretningen efter sviger-
faren, reiste siden til Amerika.
H 2. Harald Jørginussen Næs, i Amerika.
H 3. Vilhelm Jørginussen Næs, i Amerika.
E 6. Tomas Johansen Holmen, skredder, f. p. Solberg 1767, +•
* *) 1801 Anne Arntsd. Svinhammer, hans søskenbarn, f. p.
S. 1779. * 2 ) 1812 Guru Olsd. Haugsholmen, f. c. 1756, enke
efter Anfin H.
F 1. Lisbet Tomasd., f. p. Øren 1802, f P- Solbergsvald (?).
* 1825 Anders Henriksen Leirfald, f. p. Rosvoldvald
1795, f 1883.
Gl. Hans Peter Anderssen Daubakken under Ravlo, f.
p. Haugsholmen 1829. * 1856 Ingeborg Anna Mar
tinusdatter, f. p. Sundbyvald 1829, f 1886.

----
554 Bind III
---
F 2. Johanna Tomasd., f. p. Tronesvald 1807, f 1809.
Johannes Johansen, f. p. Solberg 1769, t 1773.
Anne Johansd., f. og f P- Solberg 1772.
Johannes Johansen Solberg, Øren, f. p. Solberg 1773, f p.
Øren 1843, snekker og huseier på Øren, kaltes gjerne «Johan
nes Billedhugger». * l ) 1799 Marit Pedersd. Kausmovald, +
1813. * L> ) 1818 Kari Larsd. Holme, f. 1794, f 1825. * 3 ) 1830
Ragnhild Jonsd. Oren fra Skogn, f. c. 1782.
F 1. Elisabet Johannesd., g. 1797, tjente i 1825 på Svane
apoteket i Trondhjem.
F 3. Johan Johannessen Solberg, farver, f. p. Oren 180!.
* Eleonore Andreasd. Selrod, Trondhjem.
G 1. Johan Andreas Johansen, f. i Verdalen 1826.
F 4. Malena Johannesd., f. p. Oren 1802.
F 5. Peder Johannessen, f. 1805, t ung.
F 6. Hans Johannessen, f. p. Oren 1807, f 1813.
F 7. Jorgen Johannessen, f. p. Oren 1809, var i 1825 hos
Age Viken.
F 8. Ellev Johannessen, f. p. Oren 1812, var i 1825 hos Otte
Blvbakken.
F 9. Hanna Johannesd., f. 1816. (Moren het Magnhild Pe
dersdatter).
F 10. Marta Johanna Johannesd., f. 1820.
Fil. Lars Johannessen, f. p. Oren 1823.
F 12. Peter Johannessen, f. p. Øren 1825, f smst. 1856.
Ole Johansen Solberg, f. p. S. 1778, f p. Solberg 1848. * 1806
Malena Andersd. Fleskhus, f. p. F. 1774. Se Hallanætten.
F 1. Beret Olsd. Indal, f. p. Solberg 1807. * 1849 Ole Ando-
sen Indal nedre, f. p. I. 1792.
Gl. Anne Marta Olsd. Indal, f. p. I. 1850, f p. Hes-
greien 1925, ugift.
F 2. Johan Olsen Solberg, f. p. S. 1809, f smst. 1894. * 1834
Guru Pedersd. Svarva, f. p. Svarva, Inderøy 1807, t P-
Solberg 1867, dtr. av Peder Sakariassen Svarva og h.
Brynhild Andersd. Steinstad.
G l.Ole Johansen Solberg, f. p. S. 1836, f smst. 1888,
ugift, var i flere år i Amerika og kjøpte efter sin
hjemkomst Solberg sammen med broren Martinus.
G 2. Peder Johansen Solberg, Fleskhus lille, f. p. Solberg
1842, f p. Fleskhus 1897, var i flere år i Amerika,
drev efter sin hjemkomst handel på Fleskhus. * Elen

Bind III
---
555 Bind III
---
Maria Olsd., f. p. Musum 1845, t 1807. Se Willmannsætten,
Forbregd.
Hl. Johan Pedersen Solberg, Fleskhus, f. 1876, kjøpmann
på Fleskhus. * l ) 1900 Anne Jonsd. Myr, Skjærset, f.
1881. * 2 ) Borghild Ingvaldsen, Øren.
I I. 1 Jon Johansen, f. 1000, t ung.
I 2. 2 Jon Johansen.
H 2. Grete Pedersd. Solberg, f. p. Fleskhus 1878. * Grytbak,
Malvik, jernbanemann.
H 3. Bernt Martin Pedersen, f. 1882.
H 4. Bernhard Pedersen.
Martinus Johansen Solberg, f. p. S. 1844, t smst. 1016. *
Otilie Nilsd. Stavlunden, f. 1846, t P- Solberg 1001.
H 1. Marie Gustava Martinusd. Solberg, f. p. S. 1871, ugift.
H 2. Jon Nelius Martinussen Solberg, f. p. S. 1873, eier av S.
* Olise Johansd. Skrove.
I 1 Ole Magnus, f. 1009. I 2. Gunvor Johanne, f. 1011.
13. Ingolv, f. 1013. 14. Ottar Otinus, f. 1016. I 5. Mar
got, f. 1010. I 6. Bjarne, f. 1021. I 7. Erling, f. 1022.
H 3. Birgitte Martinusd. Solberg, f. p. S. 1876, f P- Hofstad
øvre 1021. * 1000 Peder Petersen, sersjant, f. p. Hes-
greien 1872, t P- Hof stad 1014. Se Hallanætten.
I l.Åsta Petersen, f. p. Solberg 1000. * 1018 Bernhard
Mortensen Miiller, Dalamarken, f. p. D. 1805, eier
av Dalamarken.
J 1—3.3 barn.
I 2. Olaug Petersen, Hof stad, f. p. H. 1003. * 1021 Aksel
Hans-Petersen Sende, Åsen, f. i Hommelvik.
J I—4.1 —4. 4 barn.
I 3. Peter Magnus, Petersen, Hofstad, f. p. H. 1006, +
1024.
I 4. Borghild Petersen, f. p. Hofstad 1008.
15. Ingrid Petersen, f. p. Hofstad 1012.
16. Solveig Petersen, f. p. Hofstad 1015.
I 7. Petra Ingebjørg Petersen, f. p. Hofstad 1015.
H 4. Oline Martinusd. Solberg, f. p. S. 1878. * 1002 Sefanias
Johannessen Åkerhus, f. p. Å. 1874, f smst. 1028. Se
Husanætten.
I l.Olga Sefaniasd. Åkerhus, f. p. Å. 1903. * 1026 Paul
Vist, f. p. Sakshaug 1805, lærer ved Verdalens folke
skole.
J 1—2.2 barn.
I 2-Johannes Sefaniassen Åkerhus, f. 1006. I 3. Magn-

----
556 Bind III
---
hild, f. 1907. U.Dagny, f. 1911. I 5. Sverre, f.
1913. 16. Helga, f. 1917. I 7. Bergljot, f. 1921.
H 5. Olga Martinusd. Solberg, f. p. S. 1880. * 1921
Helge Grønn, Sanden, f. 1884, eier av Sanden. In
gen barn.
H 6. Otinus Martinussen Solberg, f. p. S. 1882. I Ame
rika. * Olivia Anderson, f. i Sundsvall. Ingen barn.
H 7. Kristine Martinusd. Solberg, f. p. S. 1884. * 1907
Edolf Toresen Hesgreien, f. p. H. 1875, eier av H
I 1. Tormod, f. 1907. I 2. Eva, f. 1909. I 3. Gunlaug,
f. 1911. U.Anna Otilie, f. 1914. I 5. Synnøve,
f. 1917. I 6. Matilde, f. 1918. 17. Håkon, f. 1920
I 8. Rut, f. 1923. I 9. Asmund, f. 1926. I 10. Liv,
f. 1928.
G 4. Ove Johansen Solberg, f. p. S. 1850, ugift, i Amerika.
G 5. Birgitte Johansd. Solberg, f. p. S. * Anders Munkrostad,
var en tid kjøpmann på Levanger, drev siden kreaturhan
del og kjøpte så et myrstykke på omkring 140 mål av går
den Røstad i Frol; dette kalte han «Lykkens prøve».
Anders Olsen Musum, f. p. Solberg 1812, f P- Musum ostre
1875. * Paulina Pedersd. Svarva, f. p. S., Inderøy 1813, f P-
Musum 1895, dtr. av Peder Sakariassen Svarva og h. Bryn
hild Andersd. Steinstad.
Gl. Peder Anderssen Musum, f. p. Solberg 1842, f i Oslo
1924, kirkesanger og lærer i Flatanger til 1885, siden
i Fet. * *) 1868 Elen Marta Olsd. Halset, f. p. H. i Klæbu
1843, f i Flatanger 1869. * *) 1869 Oline Matiasd.
Gladsø, f. p. G. i Flatanger, f p. Hilstad smst. 1873. *
8 ) 1876 Anna Fredrikke Abrahamsd. Sitter, f. p. S. i
Flatanger 1853.
H I. 1 Einar Martin Pedersen Musum, f. i Flatanger 1869,
lektor, bestyrer av T.hjems komm. middelskole. *
1897 Anna Jensine Johanne Charlotte Stensen, f.
i Oslo 1869, dtr. av metodistprest Sten Andreas
Stensen og h. Julie Gustava Winberg.
11. Julie Gustava Einarsd. Musum, f. i Hammer-
fest 1898. * 1918 Nils Strøm, f. 1890, disponent
for Trondhjems preserving co.
I 2. Per Erling Einarsen Musum, f. i Vardo 1905,
stud. med.
I 3. Sten Andreas Einarsen Musum, f. i Vardo 1907,
forretningsmann.
H 2.- Magnhild Pedersd. Musum, f. i Flatanger 1870, ,

----
557 Bind III
---
Amerika. * l ) William Walcott, læge. * 2 ) Raymond,
læge.
H 3. 3 Asmund Pedersen Musum, f. i Flatanger 1871, forret
ningsmann i Eau Claire. *
H 4 2 Oline Pedersd. Musum, f. i Flatanger 1873, t i De
corah, U. S. A. 101 Q. * Kristian Prestgard, f. i Heidal,
Gudbrandsdalen, redaktor av Decorah Posten.
I 1. Margit Wallerslov Prestgard.
I 2. Gunvor Wallersløv Prestgard.
H 5- 3 Abraham Fredrik Pedersen Musum, f. i Flatanger 1877,
kjøpmann på Klop i Jarlsberg. * Borghild Nordstrand,
f. p. Fon, Jarlsberg 1886.
I 1. Per, f. 1913. I 2. Karl f. 1914. I 3. Helga, f. 1919.
14. Torbjørn, f. 1923.
H 6. 3 Pauline Pedersd. Musum, f. i Flatanger 1878, lærer-
inne ved Oslo folkeskole, ugift.
H 7. 3 Helga Pedersd. Musum, f. i Flatanger 1880, t ved El
verum seminar 1899.
H 8. 3 Karl Pedersen Musum, f. i Flatanger 1882, i Amerika.
H 9. 3 Borghild Pedersd. Musum, f. i Flatanger 1883, lærer
inne ved Oslo folkeskole, ugift.
H 10 .:! Bjarne Pedersen Musum, f. i Fet 1887, agronom, eier
av Løken i Fet. * Karli Torvaldsd. Løken, f. i Fet 1892.
11. Jorunn, f. 1917. I 2. Signe, f. 1925. I 3. Per Tor-
vald, f. 1926.
Hll. J Torbjørn Pedersen Musum, f. i Fet 1890, t i Oslo 1918,
ingeniør. * 1915 Hilda Johansen, f. p. Horten 1892,
innehaver av Moss motemagasin.
11. Bjørn, f. 1916, t 1919. I 2. Birgit, f. 1918.
Hl 2. 3 Ingrid Pedersd. Musum, f. i Fet 1892, ugift.
Hl 3. 3 Signe Pedersd. Musum, f. i Fet 1894, t smst. 1912.
Ole Marius Anderssen Musum, f. p. M. 1848, t smst. 1918,
sersjant og eier av M. østre. * 1882 Anne Olsd. Sende, f. p.
S. lille 1861, t p. Levanger sykehus 1922. (Se Åkranætten).
Hl. Anders Mariussen Musum, f. p. M. 1822, lærer ved
Verdalens folkeskole. * 1923 Hilda Sofie Reppesaunet, f.
* 1918 Anna Bergljot Halvorsd. Lund, f. p. Buhaug
1892.
I 1. Helga, f. 1918. I 2. Anne, f. 1920. I 3. Ole Magnus,
f. 1922.

Bind III
---
558 Bind III
---
H 3. Marianne Pauline Mariusd. Musum, f. p
M. 1897. * 1922 Johan Hans-Petersen
Sende, Åsen, f. i Hommelvik 1896.
I 1. Helge Marius, f. 1923.
H 4. Einar Mariussen Musum, f. p. M. 1902.
* 1926 Reidun Helene Aagaard, f. p. Ran
heim 1905. (Se Aagaardsætten, Stiklestad)
I 1. Torbjørn, f. 1926.
Karen Taraldsd., f. p. Skjærset 1734, f 1736.
Anders Taraldsen Bamberg, f. p. Skjærset 1737, f P- Sems
vald 1794, eiet en tid Bamberg i Skogn, senere Snausen. *
1758 Alette Jensd. Auglen, f. p. Lunden 1734, f p. Trones
vald 1813.
E 1. Anne Andersd., f. p. Auglen 1759.
E 2. Beret Andersd., f. p. Auglen 1761.
E 3-Gjertrud Andersd., f. p. Bamberg 1764. * 1789 Jon Pe
dersen Trones.
F 1. Karen Jonsd., f. p. Semsvald 1790, f 1791.
F 2. Kari Jonsd., f. p. Semsvald 1792, f 1809.
F 3. Anders Jonsen, f. p. Semsvald 1795. * 1822 Gun
hild Tomasd. Skrove, f. p. S. 1800.
F 4. Tarald Jonsen, f. og f P- Semsvald 1799.
F 5. Tarald Jonsen, f. p. Semsvald 1803.
F 6. Tomas Jonsen, f. p. Tronesvald 1808.
Tomas Taraldsen Sem, f. p. Reitan 1739, f P- Sem 1804. * l )
1769 Brynhild Jonsd. Lund, fP- Sem 1772, 29 år. * 2 ) 1773
Anne Nilsd. Vist, f. p. V. c. 1752, f p. Sem 1833. Hun * -)
1806 Peder Rasmussen Salberg.
E 1. Tarald Tomassen, f. og f 1772.
E 2. Beret Tomasd., f. 1770, f 1771.
Beret Taraldsd., f. og f p. Sem 1742.
Lisabet Taraldsd. Sem, f. p. S. 1744, f P- Svinhammer 1801.
* *) 1768 Sevald Olsen Svinhammer, enkemann, f. p. Stikle
stad 1725, f P- Svinhammer 1777. Se Vistætten. * 2 ) 1778.
Arnt Bårdsen Landstad, Svinhammer, f. p. Stuskin 1748, f
p. Svinhammer 1824. Han * 2 ) Beret Sevaldsd. Berg, f. p.
Rosvold 1762, f P- Svinhammer 1841.
E 1. Kirsten Sevaldsd., f. p. Svinhammer 1769, f 1796, ugift.
E 2. Ole Sevaldsen, f. p. Svinhammer 1771, f før 1813. * 1801
Anne Petersd. Minsås nordre.
Fl. 0 Nils Olsen, f. p. Sem 1797, f 1801. (Moren var
Beret Nilsd. Sem.
F 2. Sevald Olsen, f. p. Minsås 1801, f 1829.

----
559 Bind III
---
F 3. Peder Andreas Olsen, f. 1806, var i 1813 til
opfostring i T-hjem hos en mann som het Mats
og var i arbeide hos v. Krogh.
E 3. Dorte Sevaldsd. Svinhammer, f. p. S. 1773, t P- Øren
1813, ugift.
E 4. Beret Sevaldsd., f. og t 1776.
E 5. Anne Arntsd., f. p. Svinhammer 1779, f før 1813
* 1801 Tomas Johansen Solberg, hennes søskenbarn.
(Se ovenfor C 1, D 1, E 6).
E 6 Bård Arntsen Skjørholmen, f. p- Svinhammer 1782,
t p. Skjørholmen 1873. Ingen barn. * ') 1810 Inger
Sevaldsd. Berg, søster av hans stedmor, f. p. B. 1780,
tp. Skjørholmen 1842. * 2 ) 1843 Ingeborg Andersd.,
f. p. Lund 1782, f P- Skjørholmen 1856, enke efter
Ole Mikkelsen Hofstad, med hvem * 1808.
E 7. Sevald Arntsen Steinstad, f. p. Svinhammer 1782.
Ingen barn. * Olava Andersd. Steinstad, Røra, I
1778. Hun var gift 4 ganger, Sevald var hennes
tredje mann.
E 8. Beret Arntsd., f. og t P- Svinhammer 1785.
E 9 Kari Arntsd., f. og t P- Svinhammer 1785.
D 7 Beret Taraldsd., f. p. Sem 1747, t smst. 1748.
Tomas Johansen Reitan, f. p. Tiller 1711, t P- Reitan 1764
* 1743 Kirsten Pedersd. Hesgreien, f. p. H. 1714, enke eftei
Tarald Tomassen Oklan. Se Kausmoætten. Hun * ;i ) Halvor
Kolbanussen Rosvold, t P- Borgen 1772.
Dl. Tarald Tomassen Finne, Nærø, sersjant, f. p. Akerhus
1744. * 1775 Margrete Andersd. Stiklestad.
El. Ingeborg Margrete Taraldsd., f. i Kolvereid 1777.
E 2. Åge Taraldsen, f. i Kolvereid 1780.
E 3. Gunhild Taraldsd., f. i Kolvereid 1780.
E 4-Anders Taraldsen, f. i Kolvereid 1782.
D 2. Beret Tomasd. Tømmerås, f. p. Leklem 1746. * 1776 Im
bert (Ingebrigt) Jenssen Jermstad, Tømmerås, enkemann,
f p Jermstad 1731, t P- Tømmerås 1792. Se Jermstad-
ætten.
El. Ragnhild Imbertsd., f. p. Tømmerås 1778, t smst.
1780.
E 2. Kirsti Imbertsd., f. p. Tømmerås 1781, t 1791.
E 3. Jens Imbertsen, f. p. Tømmerås 1783, t 1813.
E 4. Ragnhild Imbertsd., f. p. Tømmerås 1787, f P- Mo
vald 1884. * 1810 Lars Paulsen Hallem nordre, t
1844.

----
560 Bind III
---
F 1. Marta Larsd., f. p. Stiklestadvald 1811, f 1898
døvstum, ugift.
F 2. Embret Larssen, f. p. Hallemsvald 1817.
F 3. Jens Larssen, f. 1822.
F 4. Beret Larsd., f.
D 3. Peder Tomassen, f. p. Leklem 1747, var i 1780 ved liv
vakten i Kjøbenhavn.
D 4. Johan Tomassen, f. p. Reitan 1749, var i 1780 ved liv
vakten i Kjøbenhavn.
D 5-Ole Tomassen, f. p. Reitan 1753, f P- Stabelstuen 1788.
* 1780 Inger Eriksd. Haugsvald.
El. Tomas Olsen, f. p. Stabelstuen 1786, f P- Verket
1800.
E 2. Erik Olsen Kulstadviken, f. p. Stabelstuen 1786, f
p. Kulstadviken 1867. * a ) Ragnhild Larsd-, f. c.
1785. * 2 ) Marta Jonsd., f 1841, 60 år gl.
D 6. Tomas Tomassen, f. p. Reitan 1756, f 1765.
D 7. Ole Tomassen, f. p. Reitan 1758, f P- Øren 1798. * 1780
Byrrild Eriksd. Klokkerhaugen, f. p. K. 1759.
E 1. Maria Olsd., f. p. Musumsvald 1781, f 1806.
E 2. Tomas Olsen, f. p. Øren 1785.
E 3. Erik Olsen, f. p. Øren 1788. * 1 ). **) 1847.
E 4. Tomas Olsen, f. p. Øren 1791.
Ingeborg Johansd. Tiller, Bremset, f. c. 1701, levde ennu i
1777. * 1726 Elias Jonsen Bremset, f. c. 1695.
D 1. Beret Eliasd., f. 1728.
D 2. Jon Eliassen Bjørnhus, f. c. 1730, f 1808. * x ) 1771
Marit Andersd. Veie. * 2 ) 177. Elen Nilsd. Hjelmset, f.
p. H., f P- Bjørnhus 1813.
E 1. Marit Jonsd., f. 1778.
E 2. Marta Jonsd., f. 1780. * 1801 Jakob Olsen Kokås.
F l.Ole Jakobsen, f. 1803.
F 2. Anne Jakobsd., f. 1805.
F 3. Jon Jakobsen, f. 1807, f 1808.
F 4. Lorents Jakobsen, f. 1809.
F 5. Jon Jakobsen, f. 1812.
F 6. Elen Jakobsd., f. 1816.
E 3. Ingeborg Jonsd., f. 1784.
D 3. Johan Eliassen Henning, f. 1733, f 1785. * 1759 Gun-
hild Ellingsd. Øster Henning, f. 1734, f 1808.
E 1. Beret Johansd., f. 1760.
E 2. Elen Johansd., f. 1762. * 1795 Ole Pedersen Skarp
nes.

----
561 Bind III
---
F l.Beret Olsd., f. 1797.
E 3. Ingeborg Johansd., f. 1765.
E 4. Elias Johansen, f. 1768.
E 5. Lisbet Johansd., f. 1771.
E 6 Elling Johansen, f. 1775. * 1810 Elen Olsd. Ostad.
F 1 Johan Ellingsen, f. p. Øster Henning 1811.
F 2. Giørrina Ellingsd., f. og t 1816.
E 7 Johannes Johansen, i 1780. * 1809 Beret Pedersd.
Hjelmset.
F 1 Ingeborg Johannesd., f. p. Hjelmset 1810.
F 2. Gunhild Johannesd., f. p. Øster Henning 1812.
F 3- Ingeborg Johannesd., f. 1814.
F 4. Johanna Johannesd., f. 1816.
D 4. Ingeborg Eliasd., f. 1737. * 4 ) 1767 Lars Arntsen Setnan.
2 ) 1777 Elias Jørgensen Heistad.
E 1. Arnt Larssen, f. p. Strand 1767.
E 2. Ingeborg Larsd., f. p. Bjørnhus 1769. 1797 Lars Olsen
E 3. Gunhild Larsd., f. p. Langlibakken 1772. * 1798 Ole Ol
sen Prestgård.
D 5 Peder Eliassen Hjelmset, sersjant, f. 1740, t 1783. * 1766
Ingeborg Arntsd. Vekre, f. 1739. Hun * ») 1785 Tørris
Fisknes
E 1. Elias Pedersen, f. p. Bremset 1769, t 1779.
E 2. Arnt Pedersen, f. p. Bremset 1772. * 1809 Johanna Olsd.
Hjelmset.
F 1. Peder Arntsen, i p. Hjelmset 1809.
F 2. Ingeborg Arntsd., f. 1812.
E 3. Beret Pedersd., f. 1774. * 1809 Johannes Johansen Øster
Henning, i 1780.. (Se foran).
D 6. Dortea Eliasd. Bremset, f. 1742. * 1768 Hans Pedersen Øster-
ås, Bremset, f. 1725, f 1802.
E 1. Justina Hansd., f. 1771. * 1793 Svend Paulsen Selh.
F 1 Gjertrud Svendsd., f. p. Bremset 1798.
F 2. Paul Svendsen, f. p. Bremset 1795, f 1796.
E 2. Peder Hanssen Bremset, Kulstadviken, f. 1773. 1807
Marta Sivertsd. Vist, Verdalen.
F l.Sivert Pedersen, f. p. Kulstadviken 1809, f 1810.
F 2. Elen Pedersd., f. p. Kulstadviken 1811.

----
562 Bind III
---

KIRKERÅEN  Gårdsnr. 55.

Navnet: Se Råen. (Gårdsnr. 47).
Skylden: Eiendommen hadde en skyld av 2 øre til i 1836, da
den blev skyldsatt for 1 dal. 16 sk. I 1907 var skylden mk. 2,17
i ett bruk.
Eiere: I Aslak Bolts jordebok står umiddelbart efter Råen føl
gende senere tilføielse:
Item af ra h. mr. b. er lauk thorer a stiklastadhom herra Aslac
erchibiscop b. oc fire V 2 øyre.
(D. e. Ennvidere av Råen *4 markebol, som Tore på Stiklestad
betalte herr Aslak erkebiskop, også bygslet for V 2 øre).
Og på et annet sted i samme jordebok står i en ennu senere til
føielse:
af raa j østha gardenom V 2 mark bool som thorer a stikilstada
lauk erchibiscop aslac for abrot sons sins.
(D. e. Av Råen i østre gården ¥> markebol, som Tore på Stikle
stad betalte erkebiskop Aslak for sin sønns forseelse).
Disse to anførsler gjelder tydeligvis samme transaksjon. Skjønt
den første kommer umiddelbart efter Råen under Haugs skiprede
og således kunde tenkes å anga Råen i Sjøbygden, er det ganske
utvilsomt, at den gjelder Kirkeråen så meget mere, som den siste
anførsel både kaller eiendommen den østre gården og har den på
sitt rette sted under «ofuan myra» skiprede (d. v. s. skipredet overi
for myrene).
Vi kan altså slå fast, at den har vært kalt Østgården Råen til
forskjell fra Nedre Råen i Sjøbygden (gårdsnr. 47), og at Tore på
Stiklestad har eiet den, men på Aslak Bolts tid mattet avstå den til
Erkestolen for en forseelse, hans sønn hadde begått (mot kristen
retten rimeligvis). Da den ikke finnes i de senere erkebispers jorde
boker, må Erkestolen allerede i 1400-årene ha skilt sig ved den, ri
meligvis til Stiklestad kirke, og fra den tid er det vel, den har fått
navnet Kirkeråen.
Nu finnes den ikke nevnt før i folketellingen av 1665 (hvor den
forresten kalles Krigråen, hvilket tydeligvis er feilskrift). Den til
hørte da Stiklestad kirke med en skyld av 2 øre. Eiendommen be
tegnes som en engslette, hadde ingen opsitter — «bruges for liuS
til Kirchen.» Formodentlig bruktes den under en av de nærlig
gende gårder.
På samme måte er den blitt brukt til henimot slutten av 1700-
årene. I matrikuleringsarbeidet av 1723, hvor den fremdeles be
tegnes som engslette, heter det, at den «nu bruges af Enchen

----
563 Bind III
---
Landstad». Avlingen opgis til 26 sommerlass vollhøi, ingen utsed
eller kreaturer. Der blev ingen forandring foreslått i skylden, og
komisjonen bemerker:
«Eftersom det ikke er venteligt at nogen kand påtage sig dette
Engeslette til beboelse, eller bekoste nogen Bygning på sådant
Stæd, hvor ingen hiælp af skov eller andre huuse dertil findes, så
har mand ved denne Commission eragted, at hvor ingen boer, kand
heller ingen personelle skatter gives, ej heller ydes tiende af dend
gard hvorpå intet såes eller hostes, allerhelst tienden desforuden
dog forbædres på dend gard, hvor foeret af dette Engeslette bliver
tilført.»
Da Sivert Flet var blitt kirkeeier, bygslet han Kirkeråen til Ole
Pedersen Borgen. Bygselbrevet er av 20. april, tgl. 1. juni 1742.
Ole bodde på Borgen og drev Kirkeråen som underbruk.
I 1750 betegnes eiendommen som «ode og übeboet»- At den
var ode betyr, at den ikke var bygslet, så Ole Borgen kan ikke ha
brukt den lenge.
I den følgende tid har nu Kirkeråen stadig vært drevet som
underbruk og ofte skiftet brukere, idet Anders Halvorsen Trones
har fått bygselbrev av Flet 2. septbr., tgl. 6. septbr. 1755. Sevald
Olsen Mihold likeså av Flet 26. februar, tgl. 20. februar 1760.
Elling Husan likeså av Flet 16. februar, tgl. 20. februar 1768. Jens
Eriksen Borgen likeså av foged Arnet, som nu var kirkeeier, 14.
august, tgl. 17. august 1779.
Under 3. mai, tgl. 15. august 1788, bygslet den daværende
kirkeeier, Rasmus Hagen, Kirkeråen til Ole Jonsen Mikvold, og
siden må han ha solgt den til ham, uten at der finnes noget skjote
tinglest. Antagelig er salget skjedd i 1795; ti i et tingsvidne av
7. februar 1805 angående dobbelt skatt for underbruk oplyses, at
vaktmester Mikvold i årene 1795 til 1801 har brukt Kirkeråen uten
i denne tid å ha eiet eller brukt annen jord, da han bodde på Oren.
Ved skjøte av 20. februar, tgl. 9. april 1801, solgte Ole Mikvold
eiendommen for 490 rdl. til Arnt Olsen Auglen, som blev den
første opsitter på Kirkeråen.
På skiftet efter Arnt i 1824 er registrert en besetning på 2 kyr,
4 sauer og 2 lam. Gården blev på skifteauksjonen solgt for 200
spdl. til avdødes sønn, Ole Arntsen, som fikk skjøte 7. februar,
tgl. dagen efter. Boet var fallitt, idet aktiva var 252 spdl. 4 ort
8 sk., mens passiva beløp sig til 261 spdl. 7 sk.
I 1835 var besetningen 2 storfe, 8 sauer og 1 svin og utseden
V 2 td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Efter Ole Arntsen overtok sønnen, Ellev Andreas Olsen, går
den omkring 1860 mot kår til foreldrene. Den hadde i 1865 en be
setning på 1 hest, 3 storfe, 9 sauer og 1 svin og en utsed av V 2

----
564 Bind III
---
td. bygg, 3% tdr. havre og 8 tdr. poteter. I 1875 var besetningen
2 kyr, 1 ungnaut, 14 sauer og lam og 2 svin og utseden % td,
bygg, 3 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
Ellev Andreas og hustru Gjertrud hadde ingen barn. Sin eien
dom disponerte de ved et gjensidig testamente, oprettet 23. mai
74, tgl. 13. august 79.

FLESKHUSRÅEN  Gårdsnr. 56.

Som nevnt under Fleskhus store, har eiendommen i 1600-årene
visstnok stadig vært brukt under denne gard og er visst ikke sær
skilt skyldsatt for i 1680-årene.
Første gang den nevnes med sitt nuværende navn, er i 1709, da
stiftskriver Morten Vium utstedte bygselbrev på «et engslette kal
det Fleskhusråen» til sersjant Sakarias på Øren. Bygselbrevet er
av 10. mai, tgl. 8. juli 1709. Eiendommen tilhorte Stiklestad kirke
og hadde en skyld av 1 ore, men forekommer ikke særskilt i de eldre
matrikler. I 1836 blev den skyldsatt for 3 ort 4 sk. I 1907 var
skylden mk. 0,81.
Hvor lenge Sakarias hadde gården, er übekjent. Den er efter
hans tid visstnok også blitt brukt under Fleskhus, inntil kirke
eieren, loitnant Rasmus Hagen ved skjote av 30. mai 1795, tgl.
22. februar 1796, solgte den for 200 rdl. til Johannes Ellingsen
Kvammet. Noget fullkomment salg kunde dog ikke dette bli på
grunn av forordningen av 25. februar 1732 om kirkenes gods,
kjoperen måtte vedbli å betale full landskyld til kirken. Dessuten
skulde han svare de «hoikongelige skatter» til eieren av Fleskhus.
Johannes Ellingsen overdrog ved skjote av 2. januar 1805
eiendommen til sin bror, Arnt Ellingsen, for 400 rdl. Den årlige
landskyld til kirken var da 1 rdl.
Efter Arnt overtok sonnen, Elling Arntsen, gården, som han
visstnok har hat til ut i 1840-årene. Den hadde i 1835 en beset
ning på 2 storfe og 6 sauer og en utsed av V 2 td. bygg, 2% tdr.
havre og 2 tdr. poteter.
Ellings datter, Andreanna, blev i 1850 gift med Johan Midt
tyng> °g denne overtok gården efter svigerfaren, men dode allerede
i 1860, hvorefter Andreanna brukte den til sin dod i 1878.
I 1865 var besetningen 1 ku og 2 sauer og utseden 1 i td. bygg,
1 td. .havre og 1 td. poteter. Og i 1875: besetning 2 kyr, 1 ung
naut og 4 sauer og utsed *4 td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.

----
565 Bind III
---

SAND  Gårdsnr. 57.

Navnet: Sande 1520. Sand 1559. Sandt 1590. Sande 1626.
Sande 1664, 1723.
Oldnorsk Sandr (sand). Jordbunnen er her sandmuld, mens
den på flere omliggende gårder mest er leir.
(Uttalen er: Sanden).
Skylden: Gårdens gamle skyld (1650) var 4 spand, fra 1836
11 dal. 16 sk., i 1907 mk. 19,26, fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr
1, Sand, mk. 14,77.
Eiere: Sanden har ved middelalderens slutning muligens vært
bondegods. Senere har den tilhørt Trondhjems hospital. I 1824
blev den solgt til løitnant Elisæus Miiller, som senere også kjøpte
Vist og bosatte sig der. Siden har den vært brukernes eiendom,
dog i lang tid drevet som underbruk under Vist.
Brukere: I 1520 har Torels pa Sande betalt 6 lodd solv og 1
lodd sølv for jordegods og 1 lodd sølv for «barne peningh». At
han har betalt for jordegods tyder på, at han har eiet gården.
I 1549 står Haldor på Sanndth for V-i spand smør og 2 vog
mel i leding, og i skibskattmanntallet av 1559 opføres også Haldor
paa Sand.
Fra begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Oluf. Han var
der ennu i 1624; men gården hadde da ennu en opsitter, Steffen,
der opføres som «ødegårdsmann». Rimeligvis har Oluf brukt 3
sp., Steffen 1 sp.; således var iallfall gården delt senere.
Før 1630 er Oluf avløst av Baro Jonsen, som ifølge folketel
lingen av 1665 da var 63 år, og altså skulde være født omkring
1602. Og istedenfor Steffen er før 1640 kommet Ole Tørrissen, som
efter samme telling var 54 år, altså født omkring 1611.
Gårdens besetning var i 1657:
På Baros part: 2 hester, 14 naut, 2 bukker, 2 geiter, 9 sauer
og 5 svin.
På Oles part: 1 hest, 6 naut, 2 geiter, 6 sauer og 2 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden på det største bruk
foreslått nedsatt til 2V2 spand. Tienden sattes til 2% tdr. bygg og
4% tdr. havre, ledingen til 5 ort og småtienden til V 2 r dl. 8 sk.
«Findes hommelhauge occh ellers ingen tilfelde», heter det. På
det minste bruk blev skylden foreslått sått til 2 øre; der var tienden
4 skjepper bygg og 1 td. 2 skjepper havre, ledingen 1 ort 8 sk. og
småtienden 20 sk. Der var også «hommelhauge».
36

----
566 Bind III
---
Baro og Ole opfores som opsittere ennu i 1680-årene. Siden
er gården atter blitt samlet under Ole Barosen, visstnok fore
gåendes sonn. Der opfores i 1666 en sonn, Ole Barosen, på går
den; han var dengang 21 år gammel. (Se Hallanætten).
Ole har neppe stått sig synderlig godt: I 1707 er han stevnet
for resterende landskyld til hospitalet, og det heter da, at han «be
klager sig over disse harde tider — må svelt og hunger gjen-
nemgå.»
Han var på Sanden i krigsåret 1718 og led da et tap, som op-
gis således
Skade på skigarden og humle-
Tilsammen 134 rdl. 72 sk.
Av svenskene hadde han fått 21 rdl. 1 ort 8 sk. i erstatning.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der er skog til gårdens
fornodenhet, seter Vi mil borte, måtelig bumark. Til gården hørte
en kvern, som bruktes bare host og vår og blev sått i 6 sk. skatt.
Gården betegnes som «meget tungvunden og frostagtig». Utseden
var 4 tdr. bygg og 14 tdr. havre, avlingen 65 sommerlass vollhoi
og 10 lass ekerhoi og besetningen 4 hester, 10 kyr, 8 ungnaut, 18
sauer og 6 geiter. Tienden blev sått til 2 tdr. blandkorn, 3 tdr.
havre, 1 mk. lin og 20 mk. ost. Der blev ikke foreslått noen foran
dring i skylden.
Efter Ole, som dode i 1725, blev Erik Olsen, formodentlig hans
sønn, leilending på Sanden. Han har i begynnelsen brukt gården
for avgift og tok først bygselbrev 4. februar 1752, tgl. 3. mars
1753. Ved besiktigelse av dragonkvarterene i 1747 oplyses om
husene, at der trenges ny sengestue, matstue og et nytt låvestål.
Det gjelder muligens Erik Olsen, hvad kapellanen, Eilert Ha
gerup, beretter i sin beskrivelse over Verdalen (Trondhjemske
blandinger 1804):
«Man har fortalt mig, at der for lang tid siden har ligeledes
været her, en overordentlig stærk man og eier af gården Sanden:

Bind III
---
567 Bind III
---
som blandt andet seiv kunde bære de træstammer, som han beho
vede til sin hele gards bygning, og som, når den er stor, en hest
neppe slæber, på hans skuldre fra skoven, der låe en fierdingvei
fra hans gard.»
I 1756 overlot Erik halvparten av gården til sonnen, Ole Erik
sen, som fikk festebrev på 2 sp. av hospitalsforstander Sommer
Sanden, sett fra sydvest 1929. Fot. H. Anderson
27. januar, tgl. 4 mars s. å. Erik levet helt til i 1776. Skiftet efter
ham tyder på nokså beskjedne kår. Muligens har det gått tilbake
for ham på hans eldre dager, da han blev en meget gammel mann.
Der registrertes 1 hest (foruten halvparten i dragonhesten), 5 kyr,
6 ungnaut, 8 geiter og 6 sauer. Aktiva var 92 rdl. 1 ort 6 sk. og
beholdningen 2 rdl. 2 ort 22 sk.
Efter farens død fikk Ole bygselbrev også på den annen halv
part av gården, som moren, Mali Eriksdatter, (Overholmen), nu
avstod til fordel for ham. (Bygselbrev av 30. desbr. 1777). Da Mali
var flyttet til et av sine andre barn, kunde hun ikke få noget kår i
form av åkerland eller høiavling, da sådant efter loven skulde op
brukes på gården; men «hvad de ellers har akkorderet mellem sig,
det bør sønnen vedblive og opfylde», heter det i bygselbrevet.
Ole var en mere velstående mann enn faren. Han fikk vel også
litt midler med sin hustru, Inger Sevaldsdatter Landstad. Ved
skiftet efter ham i 1786 fantes endog sølvtøi for 4 rdl. Besetningen
var 5 hester og 1 føll, 13 kyr, 7 ungnaut, 10 geiter, 8 sauer og 2
svin. Aktiva blev 195 rdl. 1 ort 4 sk, og beholdningen 102 rdl.
1 ort 5 sk.

Bind III
---
568 Bind III
---
Under 16. mars 1787, tgl. s. d., bygslet hospitalsforstander
Fyhn gården til Peder Nilssen Vist, der giftet sig med enken Inger,
«som på det vilkår har opladt gården efter skriftlig afståelse.»
Inger var 20 år eldre enn sin mann, og det blev ikke noget lykkelig
ekteskap; i 1800 blev det oplost. Inger skulde ha utbetalt det halve
bo ifolge skiftebrevet efter hennes forste mann og dessuten et årlig
bidrag av 50 rdl. Peder giftet sig påny og brukte gården til i 1810,
men sått i trange kår.
Ved en takst, avholdt i 1803, var gården verdsatt til 1600 rdl.
Der avledes dengang 60—70 lass havre, 20—30 lass bygg og 80
lass hoi og holdtes 4 hester, 14 —16 kyr og 30 småfe. Skogen vai
av ringe betydning, utmarken liten og seteren lå 4 mil fra gården;
denne hadde Peder seiv kjopt. Husene hadde han «med megen flid,
betydelige bekostninger og svært arbeide forbedret»; men de
manglet alle bordklædning. Der var 1 husmannsplass, hvorav
svartes en årlig avgift til leilendingen av 3 rdl. 2 ort. Tross dette
blev han ved en besiktigelse i 1813 ilagt en betydelig åbot, nemlig
361 rbdl. 84 sk., som han nektet å betale, hvorfor det kom til sak,
hvortil begge parter fikk fri sakforsel. Peder synes i de siste år å
ha forsomt gården — muligens fordi han ikke lenger hadde Inger
til å drive sig. — I 1814 er han stevnet av Trondhjems hospitals
stiftelse, «fordi han har ladet huse og gjærder forfalde, bortleiet
jordstykker af gården, ladet ho og halm affore og forsomt jordens
opdyrkning.» Det blev dog oplyst, at han hadde opdyrket 50 mål,
likeså, at han hadde kjopt «furage», hvilket kunde opveie, hvad der
var bortfort. Han hadde bortleiet jordstykker til sin dreng isteden
for lonn, litt også til andre. På gården hadde han opfort 2 byg
ninger, nemlig en bygglåve og en sengestue. Saken fikk det utfall,
at han blev domt til å betale ovennevnte åbot; i de andre punkter
blev han frikjent.
Ved kontrakt av 17. april, tgl. 3. juni 1819, forpaktet hospitals
forstander Iversen gården for 3 år til Johan Toresen Holand. For
uten jordeboksrettighetene, 13 spdl. 8 sk-, skulde han betale 9 tdr.
sedhavre in natura eller efter kapitelstakst. Dessuten skulde han
yde Peder Nilssen og hustru et ved fattigkomisjonens resolusjon
av 29. januar 1819 tilstått kår, nemlig 16 mål dyrket åkerland og
16 mål england. Forpakteren skulde uten betaling ploie 6 mål, 3
om hosten og 3 om våren. Hertil kom fritt brensel, tomt for fjos
og stabbur, som Peder seiv skulde opføre, og fri beitning for krea
turene. Den lengstlevende av ektefellene skulde ha halvparten. Der
på Sandsplassen dode Peder Nilssen i 1829. Han efterlot sig netto
6 spdl. 4 sk.
I 1823, da Johan Toresens forpaktning var utløpet, blev gården
bortforpaktet til Iver Lyng mot blott å utrede de på gården hvilende
skatter og avgifter.

----
569 Bind III
---
Ved skjøte av 9. april 1824, tgl. 7. april 1825, blev gården i
henhold til lov av 20. august 1821 om beneficert gods solgt ved
offentlig auksjon for 810 spdl. til løitnant Elisæus M ull er. Eiter
nevnte lov blev der å utrede i jordavgift og kornrente årlig 12 tdr.
1 skjeppe l*/ 7 fjerdingkar sedebygg efter middeltallet av de 10
siste års kapitelstakst. I 1835 var besetningen 5 storfe, 10 sauer og
1 svin og utseden 5*4 tdr. bygg, 21 ¥2 tdr. havre og 12M* tdr.
poteter. Gården bruktes allerede dengang sammen med Vist og
vedblev å bli drevet som underbruk under denne gard både i
Elisæus Miillers og i sønnen, Morten Mullers tid.
Besetning og utsed i 1865 er for Sanden opført med nøiaktig
samme beløp som for Nedre Vist, så det er tenkelig, at det samlede
beløp er fordelt med halvparten på hver. Sanden hadde dengang
4 husmannsplasser, nemlig:
1: Lillesanden. 2: Haugan. 3—4: Sandslien med en samlet
besetning på 3 kyr og 12 sauer og en utsed av % td. bygg, 2Y2
tdr. havre og 5 tdr. poteter.
1 1875 opføres gården bare som underbruk under Vist nedre
med en utsed av 9 tdr. havre. På 4 husmannsplasser var kreatur
holdet 5 kyr, 26 sauer og 3 geiter og utseden % td. bygg, 3V
tdr. havre og 11 V2 tdr. poteter.
Morten D. Miiller hadde alt overtatt gården sammen med Vist
før denne tid, men fikk først skjøte på Sanden, dat. og tgl. 8. januar
1891, av de øvrige arvinger efter tollkasserer E. Miiller. Over
dragelsessummen for Vist og Sanden tilsammen var 20 000 kr.
I 1898 kjøpte Karl Ludvig Grønn gården. Han har nu over
gitt den til sønnen, Helge Grønn.

LANDSTAD Gårdsnr. 58.

Navnet: i Lanormstaudom 1333. Lanornstodum (påtegnet:
um Landormstader) 1337. a Landarstadhom 1394. af Landorm
stadom 1430. af Landormstad 1491. Landestadh 1520. Landz
stad 1530. Landstadt 1559, 1590, 1610. Lannsta 1626. Land
stad 1664, 1723.
Navnet finnes ellers kun i Sparbu. Det må være sammensatt
med et ellers ikke kjent mannsnavn, Landormr, formodentlig egent
lig Orrar med Land- tilføiet som tilnavn. Det er tenkelig, at den
samme mann kan ha eiet begge gårder. Tilnavnet tør vel også hen •
tyde til rikdom på land, d. e. jordeiendom.
Skylden: Skylden i 1650 var 3 sp. 12 mkl. Der kom siden til
et kvernsted, skyldsatt for 6 mkl., så den hele skyld i 1671 var 3

----
570 Bind III
---
sp. 18 mkl., hvorved den blev stående til 1836, fra hvilken tid den
blev 14 dal. 2 ort 13 sk. I 1907 var skylden mk. 26,48, fordelt på
2 bruk, men under samme eier.
Eiere: Første gang gården nevnes, er i 1333 i en sak mellem
Kristkirken i Trondhjem og den stridige stormann, Vigleik Aslaks
søn på Lyng. Hermed forholdt det sig således:
Den rike korbroder, Sigurd Krafs, hadde testamentert 3
markebol, eller jordegods av samme verdi som Fæby til Kristkirken
i Nidaros for gravsted i kirken til sin datter Solvar. (Se Fæby).
Aslak, som var Sigurds arving, gjorde vanskeligheter ved å over
late dette gods til kirken. Det kom til sak, og de 3 markebol, hvorav
7M> øresbol i Landstad, tildømtes kirken. Dommen, som er avsagt
av officialen i Nidaros, finnes inntatt under Lyng.
Imidlertid synes Vigleik å ha prosedert på, at det jordegods,
som således var kirken tildømt, var av storre verdi enn de i testa
mentet nevnte 3 markebol, svarende til verdien av Fæby. lallfall
finnes der allerede det følgende år atter en dom, avsagt av biskop
pene i Hamar, Oslo og Stavanger den 20. sept. 1334, som fastslår,
at det nevnte jordegods skal aktes jevngodt med 3 markebol i Fæby.
Dommen er inntatt under Lyng.
Men Vigleik har også trosset denne dom, bl. a. under fore
givende av, at den ikke var ham lovlig forkynt. Ti under 24. novbr.
1337 har Harald Nikolassøn, lagmann i Trondhjem, avsagt en ny
dom, som bekrefter den tidligere, tilplikter Vigleik efter 6 lovlig
opnevnte menns dom å erstatte kirken den landskyld og avkastning,
han hadd hatt av det omstridte jordegods siden Sigurd Krafs' død,
og dessuten stevner ham til å bevise, at den tidligere dom ikke var
blitt ham lovlig forkynt. Denne dom er likeledes inntatt under
Lyng.
Det er mulig, at kirkens rettigheter i Landstad er gått i glemme
efter svartedauen, som raset også i Trondelagen vinteren 1349.
lallfall sees henimot århundredets slutning Klemet Aslakssøn, en
slektning av Vigleik, å ha gjort den retten stridig. Korbrødrene i
Kristkirken gjorde krav på «4 pund leie og 5 ore sølv» i Landstad
under påberopelse av Sigurd Krafs' testamente. Saken behandledes
for en 6-manns rett på Landstad i 1394, hvor Klemet fremforte et
vidne, Erik Bårdssøn, som hadde hørt av sin far 26 år før den
store død (altså i 1323), at Klemets far, Aslak Skakare, eiet hele
Landstad og var odelsmann til gården. Et annet vidne, Halstein
Sigurdssøn, forklarte, at hans far hadde bodd på Landstad il sår
som Aslaks bygselmann og ikke betalt landskyld av den til nogen
annen. Herimot anførte korbrodrenes representant jordebokerne og
Sigurd Krafs' testamente, likesom han påstod, at Sigurd Krafs ikke

----
571 Bind III
---
hadde vært beslektet eller besvogret med Aslak. Efter dette blev
saken henvist til nye prov for official og lagmann i Trondhjem.
Domsbrevet er av 16. januar 1394 og lyder således:
«Ollom monnom {>æm sem f>ætta bref sea ader hoeyra sændom
meer Ændridhir Øystensson Arne Bardason Sighwurdir Bardason
Andres Eynarsson Ællingir Svensson Ændridhir Bertorsson q. g.
Landstad, sett fra syd 1918.
Fot. E. Musum.
ok sina kunnukt gærande at myt varom j doom næmpde aa Landar
stadhom fore owan Myre j Veradals filke torsdaghen næst æftir
Martensmæsso aa fymfto are rikis vars virdeliks herra herra Ereks
mæd gudz naadh Noregs konungs. komo fram fore os twer mæn
swa eyta zire Eleuir officialis j Trondheyme ok Klæmettir Aslaks
son. kændos f>eir med jaa ok handabande. at f>eir hafdho laakt
vndir {)æima adernæmpda siæx manna doom fulla fimftar stempno
vm jord J>a ær kanunkane kalladho seer j Landarstadhom ok Klæ
mættir kalladhe syt odhul. ok hwar t>eyra mæd sino prove ok skil
rike. Sem £>oem vare bætra haua æn ane væra. ledde |>a fram Klæ
mættir adernæmpte twa vatta swa eyta. Erekir Bardason ok Hal
sten Sighwurdason flutte f>a fyrnæmpde Erekir at fadhur hans
flutte fore honom siax arom ok tuttugha fore store doudhan. at As
lakir skakare fadhur Klæmetzs åtte alle. Landarstadha ok odhuls
man til var. vt fra Houghenom ok aldrigh twimæle aa hoeyrde-
Jtem flutte fyrnæmpde Halsten at hans fadhur byoo aa Landar
stadhom fimtan aar. ok leghde han af fyrnæmpdom Aslake fyr
næmpda alla Landarstadha ok ængom landskyld af louk. vtan As
lake adernæmpdom. Jtem sworo fcæir f>ænna adernæmpda flutnig

Bind III
---
572 Bind III
---
fullan bokår eedh. ok visto {)eir f>ænna adernæmpda jord aldrigh
giuum gifna ællar salum sælda vndan Skakarom. æftir pæi kraf
dhom myt adernæmpde siæx mæn skilrike zire Elefzs. laas f>a zire
Eleuir eyna rwllo ok saghde swa at kanunkane j Trondheyme atto
j Landarstadhom fiora punda legho ok v. oura siluers at fonno. ok
£>a spordo fyrnæmpde domara vm han vilnadhes noghat mere skil
rike ællar ey. J>a swaradhe zire Eleuir ok sagh(d)e swa. at han
vilnadhes mere skilrike af stadharbokene. ok evt bref ær zire Sigh
wurdir krafs skulde hava giuit I>ænna fyrnæmpda jord vndir kanun
kana. Jtem sworo £>ænna adernæmpda vatta at sire Sighwurdir
krafzs aldrigh åtte skylt ællar sifwiat med f)a Skakara fullan bokår
eedh. æftir f>æt dæmpdom myt adernæmpde mæn Klæmet ader
næmpdan til Trondheym j kumunet fore officialem ok kounngssens
loghman. at hoeyra f>eyra prof ok skilrike. aloerkan dagh næst æftir
Paalsmæsso ok trea dagha j stæmpno. ok lcdh standa f>ær til logh
hafdho juir ganget. ok Klæmete j sætuna thær til sannare skæl kan
koma. æftir J>æt loghfæste zire Eleuir lodhena ok Klæmettir a adra
halwo thær til logh juir ganga. til mere visso sætto myt ader
næmptte mæn var insighle fore f>ætta bref ær gort var aa frea
daghen næst æftir Brættensmæsso are ok dæghi sem fore sigher>
I oversettelse:
«Alle mann, som horer eller ser dette brev, sender vi Eindrid
Øystensson, Arne Bårdsson, Sigvard Bårdsson, Andres Einars
son, Elling Svensson, Eindrid Bergtorsson Guds og sin hilsen,
kunngjorende, at vi var opnevnt til dommere på Landstad ovenfor
Myrene i Verdalens fylke torsdagen næst efter Mortensmesse det
femte år av vår verdige herre hr. Eriks regjering, med Guds nåde
Norges konge. Fremstillet sig da for oss to menn, som heter sira
Ellev, oficialis i Trondhjem, og Klemet Aslaksson. Bekreftet de da
med ja og handslag, at de hadde lagt under de førnevnte seks
manns dom efter innstevning med fulle fem dagers varsel saken
om den jord, som kannikene kalte sin i Landstad, og Klemet kalte
sin odel, og hver av dem med sine prov og bevisligheter, som det
var bedre å ha enn å undvære. Fremforte da fornevnte Klemet to
vidner, som heter Erik Bårdsson og Halsten Sigurdsson. Fortalte
da førnevnte Erik, at far hans hadde fortalt ham 26 år for den
store død, at Aslak Skakare, Klemets far, eiet hele Landstad og
var odelsmann til gården foruten Haug, og hørte aldri tvil om det.
Likeledes fortalte førnevnte Halsten, at hans far bodde på Land
stad 15 år og leiet hele gården av førnevnte Aslak og betalte ikke
landskyld av den til nogen annen enn førnevnte Aslak. Ennvidere
svor de full ed på boken på denne sin forklaring, og at de aldri
visste denne førnevnte jord gitt i gave eller solgt fra Skakaren.

----
573 Bind III
---
Derefter krevet vi førnevnte seks menn sira Ellevs bevisligheter.
Sira Ellev sa så, at kannikene i Trondhjem eiet i Landstad 4 punds
leie og 5 øre sølv efter gammel skyld. Og da spurte førnevnte dom
mere, om han gjorde sig håp om flere bevisligheter eller ei. Da
svarte sira Ellev og sa så, at han gjorde sig håp om flere bevislig
heter av kapitlets jordebøker og et brev, hvorved sira Sigurd Krafs
skulde ha gitt denne førnevnte jord under kannikene. Fremdeles
svor dette vidne full ed på boken på, at Sigurd Krafs aldri hadde
vært beslektet eller besvogret med Skakaren. Efter dette dømte vi
førnevnte menn nevnte Klemet til Trondhjem i kommunshuset for
officialen og Kongens lagmann å høre deres prov og bevisligheter
hverdagen næst efter Pålsmesse med tre dagers varsel og lot det
dermed forbli til rettens avgjørelse og Klemet der på stedet kan
komme til sannere avgjørelse. Nedla da sira Ellev forbud mot bort
tagelse av avlingen, og Klemet på den annen side inntil rettens
avgjørelse var fallen. Til mere sikkerhet setter vi førnevnte menn
våre segl for dette brev, som blev skrevet fredagen næst efter Brette
messe år og dag som før sagt.»
Foruten de 7V2 øresbol, som Sigurd Krafs gav Kristkirken
(Domkirken), og som således kom inn under erkebispegodset, har
Erkestolen eiet mere, formodentlig hele gården. Efter Aslak Bolts
jordebok hadde den således eiet 27 øresbol «af landormstadom»;
det var på hans tid bygslet for 2 spand, hvilket betegner en ned
gang i verdi til mindre enn fjerdeparten Disse 2 spand blev ved
reformasjonen beslaglagt av Kronen.
Mindre parter har vært beneficert Stiklestad kirke og Lekto
ratet, litt var også bondeodel. Lektoratets part er formodentlig no
get av det tidligere kapitelsgods. Omkring 1650 var således eien
domsforholdet:
2 sp. — øre — mkl. og bygselretten
Kronen
Stiklestad kirke
Lektoratet
1» — »
1» — »
Bondeodel
1 » 12 »
12 mkl
Tilsammen 3 sp.
Litt senere kom der til et kvernsted, som var skyldsatt for 6 mkl.
og beneficert Værdalens prestebord.
Landstad var en av de 10 gårder, der som nevnt under Leklem,
blev pantsatt til Marcelis og siden ved skjøte av 11. mars 1663
solgt til lektor Kristen Schjoldborg, sogneprest til Domkirken
Søfren Hanssen og enken Maren Pedersdatter Schjelderup.

----
574 Bind III
---
Angående eiendomsretten til Landstad utspant der sig i 1680-
årene en trette, hvis resultat blev, at de 2 sp. blev fordelt med 1 sp.
til Lorents Mor lensen Ange II og 1 sp. til Søfren Pedersen. Av
disse kjøpte så i slutten av 1680-årene Hans Siverlsen gården, som
siden har vært brukernes eiendom. Den er således næst efter Fikse
den eldste selveiergård i bygden.
Bondeodelsparten på 1 øre 12 mkl. tilhørte i hele den første
halvdel av 1600-årene opsitterne på gården. Omkring 1660 har
kapellanen Erik Olsen Schancke erhvervet den og efter ham hans
arvinger, Fra disse er den gått over til berghauptmann og lagmann
Abraham Drejer, og på auksjon efter dennes avdøde fru, Karen
Tønder, blev den solgt til kapteinløitnant Rafael Lund, som i 1737
overdrog den til gårdens da værende eier, Sevald Hanssen.
Brukere: Av det ovenfor nevnte vidne, Halstein Sigurdssøn,
vet vi, at hans far hadde bodd på Landstad som leilending i 15 år.
Dette må ha vært før svartedauen, og denne Sigurd er altså den
første opsitter, hvih navn er kjent. Om opsitterne i de folgende par
hundrede år vet vi intet.
I 1520 står Ollher j Landestadh for IV 2 lodd sølv i tiendepen
nnigskatt. Det er i sammenligning med andre nokså lite, så der har
neppe vært velstand på Landstad dengang.
Ifølge Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Benngth be
talt 1 slaktnaut i landskyld for 2 sp. i Lanndslann. Det er opført
under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle erkebispegods. I le
dingsmanntallet for samme år står Berette på Lanngsta for 1
pund 3 mk. smør og 4 pund mel i leding. Uoverensstemmelsen kan
bero på en skrivefeil; men de to kan også ha vært brukere efter
hinannen. Det er ofte, at manntallene ikke er ført å jour, hvad op
sitter angar.
I skibskattmanntallet av 1559 opføres jøren paa Landstadl. Og
i 1502 har Siur Lanndstadll betalt 1 daler i landbohold.
Fra begynnelsen av 1600-årene og helt til 1657 opføres Jon
som bruker. Han skattet for Vi sparid odelsgods og har altså
vært eier av bondeodelsparten i gården.
Besetningen var i 1657 2 hester, 13 naut, 5 sauer og 3 svin.
I 1658 har Peder Jonsen «fest Landstad 2 sp. 2 øre, som enken
Maren Madsdatter påbor, han har til egte.» Peder betalte 37 rdl.
1 ort 8 sk. i bygsel for 2 sp. 2 øre, d. v. s. 14 rdl. spandet. Nevnte
Maren kan være en datter av presten Mats Jenssen Riber. Mats
var et meget sjeldent navn i bygden i den tid, og ifølge de gamle
optegnelser skal jo Mats Ribers døtre være blitt gift med bønder.
Om en av dem vet vi med sikkerhet, at hun var gift med Arnt Jon
sen Eklo. (Se: Geistlighet).

----
575 Bind III
---
Peder Jonsen var i 1666 35 år gammel. Hjemme på Landstad
var da 4 av hans stedsønner, Jens, Morten, Mats og Kristen, nen
holdsvis 18, 15, 10 og 8 år gamle.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 2
sp 2 øre Tienden blev sått til 2 x k tdr. bygg og AV2 tdr. havre,
ledingen til 1 rdl. 1 ort 8 sk. og småtienden til 3 ort. En kvern var
skattlagt for 6 sk., og der var «hommelhauge och brendetang».
L Hans Siv ertsen Landstad kjøpte gården i 1680-årene først 1
spand av Lorents Mortensen Angell ifølge skjote av 9. novbr 1687
off dernæst 1 sp. av Søfren Pedersen ifl. skjote av 28. juni 1689.
Hermed var han kommet i besiddelse av den største part 1 garden
02 bygselretten. Siden har gården alltid vært selveiendom.
Hans Sivertsen var ganske sikkert sonn av Sivert Sevaldsen
Lein, hvis sønn Hans i nogen gamle optegnelser 1 en bok som nu
tilhører Johannes Husan, opgis å være født 1. januar 1661. Dette
stemmer meget godt med Hans Sivertsen Landstad, som lfolge
kirkeboken er død 28. februar 1719 og da opgis å være 58 ar Han
tør dessuten være en efterkommer av den Siurd, som var pa Land
stad i 1592; denne Siurd kan ha vært hans oldefar. (Se Leins
ætten^
Hans Landstad har utvilsomt vært en dyktig mann, som har
bragt det til en viss velstand. Det kan sees, at han har vært om sig
for å tjene penger; ti i 1706 er han stevnet av nogen handlende og
øltappere på Verdalsøren «for hans øltapperi årlig på Levanger
marked» Han hadde samme år en konflikt med sin nabo, Halvor
Minsås, som har villet sikte ham for å ha flyttet gjerdene mellem
deres eiendommer, hvilket dog blev motbevist.
' Hans Sivertsen Landstad døde i 1719 i februar. Hans eldste
sønn, Siurd, var fait på Levring i trefningen den 12. septbr.l7lb
Og samme høst hadde svenskene plyndret temmelig hardt pa gar
den, idet tapet opgis til:
Tilsammen 179 rdl.

Bind III
---
576 Bind III
---
Enken, Inger Ellefsdatter, skiftet i 1733 jordegodset med
barna, Ellev Hanssen Minsås, Sevald Hanssen Landstad og Marit
Hansdatter Lyng, som var gift med lensmann Ole Jakobsen Lyng.
Som myndige hadde de før skiftet innbo og løsøre. Søsteren skulde
efter farens bestemmelse arve likt med sine brødre. Gården blev
på forlangende verdsatt efter landtaksten til 72 rdl. Pr spand over
bygsel iberegnet, altså til ialt 144 rdl.
Sevald Hanssen Landstad fikk ved dette skifte gården, idet de
andre søskende hadde fått penger: Ellev Minsås 60 rdl. og Ole
Lyng på sin hustrus part 48 rdl., «hvormed de begge er fornøiet
og ingen videre arv-, odels- eller åsædesret prætenderer til gården.»
Sevalds skjøte på Landstad er tinglest 8. septbr. 1739.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at utseden var 3 tdr. bygg,
10 tdr. havre og X A vog grå erter, avlingen 50 sommerlass høi og
4 lass ekerhøi og besetningen 3 hester, 9 kyr, 7 ungnaut, 15 sauer
og 6 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 2 tdr.
4 skjpr. havre «ringe korn», 18 mk. erter, 1 mk. lin og 18 mk. ost.
Der var skog til gårdens fornødenhet, seter 3 Å mil fra gården, ringe
bumark. Gården betegnes som «temmelig letvunden og kornvis».
Videre oplyses, at det i den gamle matrikul anførte kvernsted med
skyld 6 mkl. ikke kan ansees for annet enn en ringe og übestandig
bekkekvern, som har sitt feste på en løs grunn og ved en påkom
mende stor vannflod står fare for å utgå. Man har derfor ikke an
sett det for å kunne «settes udi nogen leie», men funnet, at der av det
som av andre av samme godhet skal svares 6 skilling årlig, sålenge
det holdes i bruk. Da dog gården tåler å stå i sin gamle skyld,
finner man, at prestebordet uten avgang må nyte sine 6 mkl. i
gården.
Sevald Hansen kjøpte av justisråd Åge Hagen ifl. skjøte av
7. februar, tgl. 14. juli 1728, «Bremsetter engslette» i Sparbu, skyld
16 mkl., for 20 rdl. foruten 3 ort, som årlig skulde svares til Stikle
stad kirke. (Bremsetter engslette var tillagt vedlikeholdet av St.
Olafs støtte og var oprinnelig lagt under Øvre Stiklestad, mot at
derav skulde svares årlig landskyld til Stiklestad kirke og monu
mentet vedlikeholdes av denne. Da justisråd Hagen var blitt kirke
eier, solgte han engsletten til Landstads eier under vilkår, «at
samme skulde holde korset vedlike og årlig lade det dønnike».
(Schøning II s. 65 —66).
Hagen hadde imidlertid neppe vært berettiget til dette salg. I
hans kongeskjøte av 8. mai 1726 på kirkene eg deres gods var der
en post 3, senere inntatt i forordningen av 25. februar 1733 om, at
kirkens inntekter ikke måtte forminskes ved salg av kirkegodset. I
henhold hertil lot en senere kirkeeier, Sivert Flet, i 1748 stevne den
daværende eier av Landstad, Ole Haldosen, og denne blev 5. febr.

----
577 Bind III
---
samme år dømt til å betale bygsel efter loven, 2 rdl. 21 sk. Dom
men henviser til, at der i skjøtet intet er nevnt om bygselpengene,
som er kirkens herlighet og rettighet, og som heller ikke kunde eller
burde fraselges ifolge den kongelige forordning av 25. 1 Ml
At dommen henviser til denne forordning, må være en feil, cia
jo forordningen er av senere dato enn skjotet. Der må altså i skjøtet
ha vært en klausul av samme innhold som den senere forordning.
Nok er det: Ole Haldosen måtte iallfall ta bygselbrev på engslet
ten; det er av 20. august, tgl. 9. septbr. 1748.
Som nevnt under eiere, kjopte Sevald ifl. skjote av 9. mai, tgl.
1 juni 1737, de 1 ore 12 mkl. gammelt bondeodelsgods av kaptein
løitnant Peter Rafael Lund. Kjøpesummen var 30 rdl.
Sevald Hanssen Landstad dode i 1744. Der var velstand på
gården i hans tid. Ved skiftet efter ham fantes der endog solv til
verdi av 3 rdl. 3 ort. «En jernharv med 41 tinder» tyder pa et jord
bruk noget mere utviklet enn almindelig. En jernkakelovn til 2 rdl.
2 ort hører til de allerførste av sitt slags på bondegårder i Ver
dalen 5 sildgarn og noget annet sjøutstyr viser, at han har deltatt i
fisket Gården taksertes til 144 rdl. foruten 30 rdl. for den av Lund
kjøpte part og 20 rdl. for Bremset engslette. Boets samlede aktiva
var 297 rdl 10 sk., hvorefter beholdningen blev 229 rdl. 3 ort 3 sk.
Besetningen var 3 hester, 11 storfe, 16 sauer og lam og 7 geiter,
hvilket må betegnes som meget, når man tar hensyn til, at de 3
fryktelige uår 1740—42 nettop var overstått. Utseden var 8 tdr.
havre og 4 tdr bygg.
Sevalds enke, Mette Olsdatter Hegle, blev i 1745 gift med Ole
Haldosen Råen, som således kom i bsiddelse av Landstad. Da
Sevalds eneste sønn, Hans, dode i 1768, var Hans Ellevsen Mik
vold nærmeste odelsberettigede som eldste sønn av Sevalds eldste
bror, Ellev Hanssen Minsås. Hans Ellevsen hadde imidlertid over
dratt sin odels- og innløsningsrett til Landstad til sin yngre bror,
lensmann Arnt Ellevsen, for 80 rdl., «fordi jeg seiv ikke formedelst
min slette tilstand er mægtig samme at indtale», som det heter i
det odelsskjøte han utstedte 5. mars 1750.
Hans Lllevsens svigerfar, Anders Einarsen Holme, var yderst
misfornøiet over dette og lot 8. septbr. 1750 lyse odelsrett til Land
stad på sin datters og dattersønns vegne, fordi, som han sier, «min
værsøn Hans Ellevsen Minsås har forsømt og fremdeles agter at
efterlade at iagtage sine børns bedste, især hvad deres havende og
tilkommende odelsret betræffer.» Lensmann Arnt Ellevsen nedla
protest mot denne odelslysning og overdrog ved skjøte, utstedt og
tinglest 4. mars 1751, sin odelsrett til gårdens innehaver, Ole
Haldosen, for 100 rdl.
Siden innløste Ole de parter, som var utlagt til Sevalds døtre

----
578 Bind III
---
på skiftet efter ham, tilsammen 2 ore 22 K mkl. i Landstad og 4Vs
mkl. i Bremset engslette, for 58 rdl. 20 sk. Skjotet på disse parter
er datert og tinglest 15. august 1760 og undertegnet av Sevald
Jenssen Jermstad, Jon Anderssen Lennes og Ole Eriksen Sanden,
som var gift med Sevalds dotre, Inger, Marit og Beret. I 1771 inn
loste han videre de parter, som var tilfalt Inger og Beret efter
broren Hans Sevaldsen, tilsammen 18% mkl. i Landstad og 17/2-,l 7 / 2 -,
mkl. i Bremset engslette, for 66 rdl. 2 ort 16 sk. Skjotet er under
tegnet av Sevald Jenssen Berg (tidligere på Jermstad) og Ole
Eriksen Sanden og er datert 25. novbr. 1771. Hermed eiet Ole med
det, han hadde arvet efter stedsonnen Hans Sevaldsen, 3 sp. 8 16 ,'m
mkl. i Landstad og 15 9 A* mkl. i Bremset engslette. Dette overdrog
han så ved skjote av 25. novbr. 1771, tgl. 20. februar 1772, til sin
eneste sonn Sevald Olsen for 733 rdl. 1 ort 8 sk. I skjotet bestem
mes, at Ole skal bruke % av gården, «sålenge han lever eller
lyster,» Imidlertid skulde intet av kjopesummen utredes. Når han
overdrog til Sevald disse % skulde han ha et kår, bestående av 8
mål åker, for til 2 kyr og 6 småfe, fritt hus og brenne etc.
Ole Haldosen kom imidlertid atter til å overta gården, idet
Sevald dode allerede i 1773 uten å efterlate sig barn. Hans enke,
Beret Ingebrigtsdatter Stiklestad, skjotet da gården tilbake til svi
gerfaren for 745 rdl. Skjotet er av 12. juni, tgl. 16. august 1773.
Hun blev året efter gift med Soren Steffensen Lillo.
Ole Haldosen dode imidlertid samme år som sonnen. Han hadde
sittet en natt i enken Beret Hammers hus på Oren og drukket sam
men med Hans Anderssen Mikvold. Herunder var de kommet ■
trette om en dubbelkagge tilhorende Ole, som denne beskyldte Hans
for å ha berget og tilegnet sig, og er nok roket i hårene på hin
annen. Ole blev syk efter dette og dode efter 6 dagers forlop; men
for sin dod lot han hente til sig mennene på Vist for å si dem, at
hvis han nu skulde dø, klaget han sin dod på Hans, som hadde
spent ham i underlivet. Hans blev sått under tiltale, men fri
kjentes mot å avlegge ed på, at han hverken hadde hatt i sinne å
beskadige Ole på liv og lemmer eller tilfoiet ham nogen overlast,
som kunde volde hans dod. Derimot blev han idomt 9 rdl. i bot
for «hårdrag». Under vidneforselen fikk Hans lov som en stille
fredelig mann, som aldri hadde veltet sig inn på nogen. Om Ole
derimot uttales, at han var tilboielig til drikk og at «incommodere
folk med fjollerier», samt at han var «svag på fornuften og i sådan
tilstand lob både skov og mark».
Angående dodsårsaken blev det ved obduksjon oplyst, at Ole
var en svær og meget fet mann med et gammelt broktilfelle. Mindre
trolig er det, når feltskjæren påstår ham sterkt beheftet med
skjørbug.

----
579 Bind III
---
Mette Olsdatter sat nu — efter 30 års forløp for annen
gang som enke på gården. Ved skiftet efter Ole blev Landstad
utlagt til henne og Oles arvinger, som var hans bror, Peder Haldo
sen Råen, og barna efter hans søster Marit Haldosdatter, som
hadde vært gift med Einar Anderssen Holme.
Det synes ikke, som om velstanden er gått tilbake i Ole Haldo
sens tid Skiftet efter ham viser aktiva for 1068 rdl. 12 sk., gjeld
og omkostninger var 295 rdl. 3 ort 13 sk., hvorefter beholdmngen
blev 772 rdl 23 sk. Registreringen viser en besetning på 4 hester
og 2 føll, 17 storfe, 14 sauer og lam, 11 geiter og kidd og 2 svin
Boets eiendom i Landstad og Bremset engslette blev på skiftet
taksert for 780 rdl. , .
Mette Olsdatter var nu gammel og overlot gardsbruket til svi
gersønnen Jon Anderssen Lennes, som var gift med Marit Sevalds
datter Landstad. Jon eiet Lennes, var kommet dit som bygsel
mann ved ekteskap med enken Brynhild Eriksdatter, og efter hen
nes død hadde han i 1763 kjøpt gården av Henrik Hornemann pa
Reinskloster. • ,
Jon hadde for det første arv i Landstad med sin annen hustru,
Marit Sevaldsdatter. Ifølge skjøte av 16. septbr. 1775 utløste han
for 310 rdl med svigermorens samtykke Peder Haldosen Råen,
som hadde lyst odelsrett til gården. I 1778 kjøpte han sviger
morens part 1 sp. 1 øre 19% mkl. tillikemed en forholdsmessig
andel i Bremset engslette for 768 rdl. (skjøte av 14. septbr. 1778,
tgl 20 februar 1779). Hermed eiet han ialt 2 sp. 1 øre 4% mk;
Av Ole Eriksen Sanden, som ved sin hustru, Inger Sevaldsdatter,
var odelsberettiget til gården, kjøpte han ifl. skjøte av samme dato
odelsretten for 60 rdl.
Jon døde i 1788 og efterlot sig foruten enken Mant 3 sønner,
Sevald, Jon og Hans og 3 døtre, Brynhild, Beret og Mette. Sevald
kom senere til Nedre Eggen i Skogn, Hans var på den tid, skiftet
efter faren holdtes, i mesterlektien i Den latinske skole i Trondh]em
Brynhild blev gift med Eskild Eide i Skogn, Beret døde allerede i
1793 efter å ha ligget syk 3V 2 år, og Mette blev gift med Endre
Alnæs. .
Velstanden på Landstad var blitt yderligere forøket i Jon An
derssens tid. Skiftet efter ham opviser sølvtøi for 18 rdl. Boets
eiendom i Landstad, 2 sp. 5 11 »/™ mkl., med 10 mkl. i Bremset eng
slette taksertes for 1200 dir. Lennes for 700. Aktiva blev 2430 dir.
8 sk., gjeld og omkostninger 154 rdl. 12 sk., hvorefter beholdnin
gen blev 2275 rdl. 3 ort 20 sk.
Ved skiftet, heter det, «fremstod børnene og tilkjendegav, at
deres yngste broder, som er i den latinske skole, har årlig, sålænge
han har været i samme, erholdet av faderen assistance av penge

----
580 Bind III
---
både til logi og klæder, nemlig: I 1783: 36 rdl., i 84: 36 rdl., i
85—87: årlig 40 rdl. og allerede i indeværende år 1788: 10 rdl.
= 202 rdl., hvilken summa de mente burde komme boet til indtægt,
men av broderlig kiærlighed deklarerede de sig fornøiet med, at
han for alt alene tilbagelægger 50 rdl.; men enken med laug
værge formente anderledes og påstod, at intet i så måde bør komme
i betragtning eller boet til indtægt. Og efterat herom mellem enke
og- børn var ventileret og disputeret, blev den post undergivet
skifterettens kjendelse». Hans måtte tilsvare boet 50 rdl. (Om denne
Hans, som siden blev prest, se nedenfor).
Ved skiftet blev gårdene utlagt til enken og barna. Enken
utløste først sin svigersønn, Eskild Eide, og sønnen Sevald for 200
rdl. (Skjøte av 19. mars 1791). Under 14. desbr. 1798 skjøtet
Hans Landstad, som da var sogneprest i Måsø, sin arvepart efter
faren og søsteren Beret til broren Jon for 300 rdl. på den betin
gelse, at moren skulde få bruke og benytte den sin livstid, «om huri
lyster».
I Marits tid kom det til et forlik mellem henne som eier av
Landstad og eieren av Nedre Vist, Ole Nilssen, om deling av skog
strekningen Kulstadviken, som tilhørte gårdene i fellesskap. For
liket blev inngått 21. februar 1791, og derved bestemtes, at Vist
skulde ha %, Landstad %. Grensene blev fastsatt ved en opgangs
forretning 2. juli 1791.
Den eldste sønn, Sevald Jonsen, overtok Lennes ifl. skjøte av
4. januar 1789 og 8. januar 1796, tgl. 15. august 1796. Han solgte
igjen gården til broren Jon ved skjøte av 5. desbr. 1797, tgl 13
mars 1798, for 1600 rdl.
Jon Jonsen overtok endelig også Landstad ifl. skjøte av 14.
septbr. 1801, tgl. 1. april 1802, utstedt av moren og de øvrige
arvinger. Han kalles i skjøtet Jon Lennes, så han har altså bodd
på denne gard. Kjøpesummen var 3022 rdl. 1 ort 4 sk. I skjøtet
betinges, at hvis Jon vil seige gården, skal selgerne ha forkjøps
rett for den sum, som en fremmed vil gi, «når det kun ikke er
avinds bud».
Gården var i de senere år blitt meget forsømt: Ved en besik
tigelse i 1802 fantes stuebygningen ganske forfallen, en bryggestue
eller kjøkken likeså o.s.v. Fjøset var så forfallent, «at det syntes
at kunne falde ned hvert øieblik.» lalt nevnes 19 forskjellige byg
ninger, som tilsammen ikke fantes verd mere enn 68 rdl. 1 ort.
Jorden var også forsømt, åker og eng brukt på en meget slett
måte, hist og her begrodd med krattskog.
Marit fikk et kår på 4 tdr. bygg, 8 tdr. havre, for til 2 kyr og
8 småfe, et stykke jord til potetsed, et til 12 mark linfrøutsed og
et til svintrø. Hvis hun fraflyttet gården, skulde kåret gå over til
en kontantydelse på 45 rdl. årlig.

----
581 Bind III
---
Jon Jonsen Landstad var på sitt vis en merkelig mann, en
eiendommelig krakilsk natur, som hele sitt liv lå i prosess og her
under satte til den velstand han hadde til å begynne med. Det
er forresten sagt, at hustruen var hans onde ånd, som alltid satte
ham op, og forskjellige ting tyder på, at hun ikke har vært noget
sympatisk menneske og heller ikke har nydt megen respekt. Jon
har således mattet fore sak for æreskjenderi, utovet mot henne av
hennes allernærmeste slekt, som vel skulde kjenne henne best.
Men er det så, at hun har vært den drivende kraft, så har på den
annen side Jon vært et villig redskap, og resultatet er tilslutt blitt,
at hans hand var mot alle og alles mot ham. Fra han blev gift,
og til han dode — et tidsrum av ca. 30 år — er det omtrent ikke
et ting, hvor han ikke har mott enten som saksokt eller saksoker.
Det begynte — betegnende nok — i anledning av hans gifter
mål. Historien er — som flere av hans prosesser — ikke uten
komik.
Den 29. novbr. 1803 holdtes stort bryllup på By; datteren Eli
skulde giftes med Jon, mannen på Landstad. Det var så fint, at
presten skulde komme og forrette vielsen i huset, og bygdens beste
menn, deriblandt lensmannen, var gjester.
Bryllupsgjestene var samlet før kl. 12 og sått og ventet pa pre
sten, som ikke kom. Og grunnen var, at Inger Andersdatter Holme,
som hadde vært husholderske hos Jon, og som han hadde lovet ekte
skap, hadde nedlagt forbud ved fogden mot vielsen, både hos bru
dens foreldre og presten. Denne nektet nu å foreta vielsen, før for
budet var hevet. Her måtte handles hurtig; ti både bruden og gje
stene ventet.
Først tenkte brudgommen seiv å dra ivei til sin forrige flamme.
Han var jo nærmest til det og hadde vel heller ikke noget imot for
en stund å trekke sig ut av en situasjon, han må ha følt som litt
flau. Imidlertid tilbød brudens bror, Iver Øgstad, sig a arrangere
saken for ham, og det blev da til, at denne reiste.
Iver handlet rask og resolut: Først kjørte han til Holme, hvor
han i en fart fikk i stand et arrangement med Inger, som gikk inn
på å heve forbudet og dermed opgi sin tidligere kjæreste og utsik
ten til å bli kone på Landstad mot et vederlag pa 48 rdl., som Iver
garanterte for. Så bar det ivei til prestegården med meddelelse til
presten og derfrå tilbake til bryllupsgarden, hvor han kom kl. 6
om aftenen og meddelte, at nu var presten ventende.
Imidlertid hadde gjestene og formodentlig brudefolkene med
fordrevet ventetiden på beste mate. Der var sikkert overflod både
av mat og drikke, og gjestene lot sakene smake sig vel. Der blev
skjenket både øl og brennevin; men ingen var full før vielsen, heter
det uttrykkelig.
Iver, brudgommen og nogen vidner trakk sig nu tilbake til senge
stuen, hvor den overenskomst. Iver hadde sluttet, blev forevist og
vedtatt av Jon, men bare muntlig; ti der fantes ikke penn og blekk
37

----
582 Bind III
---
på gården. Derefter samledes alle i bryllupsstuen, hvor prost
Brandt opleste overenskomsten i brudeparrets og alle gjesters nær
vær. Og så foregikk vielsen.
Men Inger Holme fikk ikke de 48 rdl., hun skulde hatt å legge
på hjertesåret. Jon vilde ikke betale, da han ikke hadde under
skrevet nogen overenskomst. Og at Iver, som hadde underskrevet
den, ikke vilde betale, var jo ganske rimelig. Så stevnet Inger dem
begge to, og ved dom av 8. juni 1804 blev Iver tilpliktet å betale
de 48 rdl. samt 11 rdl. i omkostninger, da han ikke hadde ført
bevis for å ha Jons fullmakt til å inngå overenskomsten med Inger.
Jon benektet både å ha gitt noget ekteskapsløfte og å ha anmodet
Iver om å inngå nogen overenskomst med Inger på hans vegne.
Til næste ting stevnet så Iver sin svoger til å refundere ham de
48 rdl., og nu førte han vidner om, hvordan det hele var gått til.
Resultatet blev, at Jon Landstad ved dom av 5. januar 1805 tilplik
tedes å betale Iver både de 48 rdl. og 11 rdl. i omkostninger. Dom
men finner det rimelig, at Jon «ikke seiv på sin hædersdag kunde
flakke omkring i bygden for at forsone sig med en anden, der også
vilde have ham til mand, hvorfor han måtte have en medhjælper.»
Den finner videre, at svogeren «har vist ham en stor tjeneste ved
at tilveiebringe overenskomsten, uden hvilken Jon ingen egteskabe
lig forbindelse sa hastig kunde have indgået.»
Det kan jo være et spørsmål, om Jon ikke hadde vært bedre
tjent med ikke å ha blitt hjulpet så hastig til denne forbindelse.
Siden gikk det uavbrutt på med krangel og prosesser, hvorav
han tapte de fleste, forte sak med sakførerne om omkostningene og
tapte, appellerte og tapte igjen. Dette tok i tidens løp sterkt på
formuen.
Uvennskap med familien har det også vært: I 1812 blev der
slått ut endel ruter og nedrevet et stabbur for ham på Lennes.
Det blev aldri opklaret, hvem som hadde gjort det; men det synes
av vidneprovene å skimte frem, at gjerningsmennene «ikke var
übeslegtet med Jon Landstad og kone »
Da Jon hadde overtatt Landstad, solgte han i 1802 Lennes
til Lars Søråker; men denne har vel ikke klart å utrede kjøpe
summen; ti i 1812 tok Jon gården igjen på auksjon ifolge en over
Lars erhvervet dom.
Men da det å eie to gårder medførte dobbelt skatt for den
gard, man ikke bebodde, overdrog han ved skjote av 16. desbr.
1816 Lennes til sin 12-årige datter Beret Marta for 750 riksbank
daler navneverdi. Da hun var blitt voksen og meget mot forel
drenes vilje forlovet med en fattig gutt, Ole Olsen Forbregd,
fikk Jon istand en kontrakt med datteren ved kurator Sevald
Eggen, hvorefter dette skjote skulde være ophevet. Da kontrakten
skulde tingleses, nedla Ole Olsen, som imidlertid var blitt gift med
Beret Marta, protest og satte sig i besiddelse av Lennes, hvoreftei

----
583 Bind III
---
Jon Landstad atnla sak mot dem til fravikelse, idet han prosederte
på, at det kun var et proformasalg, istandbragt for å slippe dob
belte skatter av Lennes, og førte endog vidner for å ha uttalt dette
ved skjotets utstedelse. Underretten tok ikke hensyn til dette, men
tilpliktet ved dom av 18. januar 1827 Jon til under en lopende
dagmulkt å utlevere skjøtet. Saken blev fra Jons side appellert
og gikk helt til Høiesterett, som avsa dom i Jons favør, forsåvidt
som den underkjente skjotet til Beret Marta på betingelse av, at
han avla ed på, at det bare var et proformasalg. Denne ed avla
Jon.
Hermed var dog ikke denne sak til ende: Nu anla det offent
lige justissak mot Jon, fordi han ved en proformahandel hadde
unddratt sig for dobbeltskatten. Og denne sak var jo oplagt: Jon
blev under 17. septbr. 1830 idømt en mulkt av 15 spdl. foruten
omkostninger.
Jevnsides med denne sak gikk en annen, anlagt av Ole Olsen
mot svigerfaren, fordi denne hadde truet med å drepe ham, ja
endog forsokt å få en annen til å gjøre det. For dette sått Jon
endog en tid arrestert. Ved dom av 4. mai 1827 blev arresten
stadfestet og Jon tilpliktet å betale omkostningene ved denne og
sakførselen med 40 spdl.
Under alt dette gikk det jevnt og sikkert tilbake med formuen,
og i 1833 måtte Jon skille sig ved Landstad, som han solgte til
Chr. Bugge på Nedre Lyng for 2750 spdl. Skjøtet er av 22.
juli, tgl. 17. august. Skogstrekningen Kulstadviken medfulgte i
salget, derimot nevnes ikke Bremset engslette, så den var formo
dentlig solgt før. Jon beholdt dog for sig og hustru et betydelig
kår: 8 tdr. bygg, 12 tdr. havre å 4 vog, «leveret på Lennes eller
et andet sted, ikke mere end x k mil fra Landstad.» Når en av
ektefellene døde, skulde den gjenlevende ha halvparten.
Jon flyttet så til Lennes, hvor han døde i 1836.
Landstad hadde i 1835 en besetning på 4 hester, 10 storfe,
27 sauer, 8 geiter og 3 svin og en utsed av 4% tdr. bygg, 20%
tdr. havre, Vs td. erter og 6 tdr. poteter.
Jons svigersønn, Ole Olsen, kjøpte Landstad sammen med Iver
Eliassen. Dette var antagelig i 1835 — noget skjøte finnes ikke —
men vi vet, at Ole var på Landstad i 2 år. Så har han antagelig
ikke klart forpliktelsene; ti under 13. mai 1837 er der utstedt
auksjonsskjøter til Iver Eliassen og Peder Ingebrigtsen Vold på
halvparten av gården til hver. Skjøtene er tgl. 16. august s. a.,
og kjøpesummen var 500 spdl. for hver part. Ved komisjons
forlik av 8. mai, tgl. 16. august 1838, delte disse to gårdens jord
vei, og hus, dog ikke omhyggeligere, enn at det førte til en retts
sak mellem dem, hvori fait dom i 1841.

----
584 Bind III
---
De to eiere synes ikke å ha klart sig på Landstad. Iver har
delvis forpaktet bort sin part til rittmester Muller på Vist, som
drev den i 1841, og under 3. august 1842 har Peder Landstad
og landhandler Johannes Groth Monrad fått auksjonsskjote på
Landstad for 2038 spdl.; det er tinglest 17. august. Samtidig
fikk Monrad skjote på Landstad av Peder Ingebrigtsen, utstedt
3 august, tgl. 15. februar. Han blev således eneeier av gården,
og ved skjote av 13. desbr., tgl. 15. desbr. 1848, solgte han den
til Peder Sivertsen Salberg sammen med Store Mikvold for til
sammen 8000 spdl.
Peder Sivertsen overdrog i IS6O Landstad til sonnen Nils
Salberg for 3000 spdl. og kår ifl. skjote av 27. februar, tgl. 2.
mars.
Nils Salberg og Martin Muller utstedte under 7. mai, tgl. 18.
mai 1864, leiekontrakt på 6 mål jord til et av disse sammen med
Oluf Moe opfort teglverk på Landstads og Vists grunn mot en
årlig avgift av 3 spdl. 3 ort.
Ved almenningskomisjonens befåring den 21. november 1863,
tgl. 6. mai 1866, blev grensene mellem Landstad og Volhaugens
ålmenning fastsatt.
Nils Salberg klarte sig ikke på Landstad: I 1864 har det vært
flere eksekusjoner hos ham, og det endte med, at Teodor Søren
sen Støp fra Skogn overtok gården, antagelig i 1865. Han kan
ikke sees å ha hatt nogen tinglest hjemmel på den.
I 1865 hadde gården en besetning på 3 hester, S storfe, i 3
sauer og 2 svin og en utsed av % td. hvete. Ys td. rug, l tdr.
bygg, 16 tdr. havre, Va td. erter og 14 tdr. poteter. Lnder gården
var 1 husmannsplass, Landstadhagen, med 1 ku og 2 sauer og
en utsed av :; 4 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester over og 1 under 3 år, 1 okse,
10 kyr, 6 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 1 geit og 3 svin
og griser og utseden M td. rug, 4 tdr. bygg, 18 tdr. havre, 16 tdr.
poteter og 1 mål til andre rotfrukter. , På husmannsplassen hadde
de 1 ku og 4 sauer og sådde x i* td. bygg, :; 4 td. havre og 2 tdr.
poteter.
Efter Teodor Stop overtek sonnen Sefanias gården. Han dod?
i 1902, og enken, Lorentse Nikoline Bokset, blev siden gift med
Gunnar Kval, som derved kom i besiddelse av Landstad.
Fraskilte par ter:
Sørlien Ville, gårdsnr. 58, bruksnr. 2. Eiendommen blev skyld
satt for 1 ort 11 sk. (ny skyld: mk. 0,53) den 20. juni 87, ml.
16. august s. å.

----
585 Bind III
---
Sogneprest Hans Landstad. Av ham har sonnen, den bekjente
salmedikter M. B. Landstad, gitt følgende biografi: (Norvegia
Sacra 1921).
«Sogneprest Hans Landstad var født 5. aug. 1771 på gården
Landstad i Verdal. 1 Da han tidlig viste fortrinlige anlegg, gav
dette anledning til, at han i sitt 11. år kom i huset hos prost J. H.
Krog, hvor han et års tid nød undervisning med prestens barn,
men allerede det følgende år blev han 12 år gammel optatt i
Trondhjems lærde skole. Uaktet han tidlig mistet sin far, blev
han dog sått istand til å vedbli på den begynte bane, fortsatte sine
studier med hell og demittertes efter en skoletid av 8 år til Kjøben
havns universitet 1790 av skolens daværende rektor, den for sin
filologiske lærdom bekjente Søren Monrad («Søren Latiner»), der
medgav ham et særdeles vakkert og fordelaktig testimonium, hvori
han efter å ha rost hans naturlige anlegg og vedholdende flid
ytrer sig således:
«På grund herav kunne vi med tillid anbefale denne fortræf
felige yngling og nære ingen tvivl om, at I med begge hænder
modtage en sådan kandidat og med glæde skjænke ham borger
skab. Os har han i sandhed således fyldestgjort, at vi hverken
onske os bedre, mere lærvillige eller lydige disciple.» —
Samme år tok han eksamen artium med beste karakter og året
efter anneneksamen med beste karakter for den filologiske, men
næstbeste for den filosofiske del. Efter 3 års forberedelse tok han
den teologiske embedseksamen 30. okt. 1794 med næstbeste ka
rakter. Han var kun 23 år, da han således hadde endt sin stude
rende bane — og jeg kan gjerne tilføie — sitt livs lykkeligste
dager. Han hadde siden meget å kjempe med, og det gikk ham,
som det er gått så mange andre, at han fant sine forventninger
bittert skuffet ved å inntre i embedsstilling. Som kandidat opholdt
han sig 3 år hos presten Parelius i Meldalen, hvor han informerte
dennes to sønner (Jens Mørck P. og Jakob v. d. Lippe P., hvil
ken siste blev farens eftermann som sogneprest til Meldalen og
døde 1841), og demitterte dem til universitetet.
- . - , f* * ■ O
Den 13. okt. 1797 blev han kallet til sogneprest for Måsø
sognekall i Vestfinnmarken, blev ordinert av biskop Schønheyder
i Trondhjem 18. april 1798 og giftet sig samme år den 24. april
med Margrete Elisabet Schnitler, datter av holzførster S., der
bodde på gården Gjerde i Nessets prestegjeld i Romsdalen. Deres
ekteskap blev velsignet med 10 barn, av hvilke 4 inngikk til den
evige hvile før deres far.
Måsø kall var dengang anslått til en årlig inntekt av 99 rdl.
1 Dette må være feilaktig: I kirkeboken kalles faren Jon Lennes.

----
586 Bind III
---
Han reiste derhen, livsglad og sterk med gode løfter og glade for
håpninger; han var der på den ode o ved Nordkap i 7 lange år.
Loftene sviktet, forhåpningene sank og fremtiden formorkedes for
hans oie. Uten seiv å ha sokt derom blev han under 2. novbr.
1804 forflyttet til Øksnes sognekall i Vesterålen og Lofoten — en
befordring, der ikke var efter hans onske og kun tjente til ennu
mere å nedstemme hans sinn og skaffe ham storre besværligheter
ved farefulle anneksreiser o. desl. I denne tid innfalt krig, dyrtid
og hungersnod i Nordlandene, så at han og hans tallrike familie
med hele menigheten var utsatt for den storste mangel og måtte
i lengere tid leve sågodtsom alene av fisk. — Underrettet om denne
hans nod ved general Krog i Kjobenhavn, bevilget kong Frederik
VI ham 200 rdl. årlig, inntil han kunde bli befordret, og kort
efter blev der ham meddelt den gledelige etterretning, at han
under 11. jan. 1811 var utnevnt til sogneprest for Vinje i Tele
marken, uten at han seiv hadde sokt eller — ifolge de da stedfin
nende forhold — kunde soke dette embede. Han belavet sig til den
lange flytning med sine 7 barn og ovrige familie, sendte som sed
vanlig sin fisketiende til Bergen for derfrå å erholde reisepenger
og klær; men nordlandsjekten blev tatt på tilbakeveien av engelske
kapere, plyndret og nugget i senk. Der lå det altsammen, hvad
ikke alene han seiv, men hele menigheten hadde strebt for et helt
år og nu skulde ha til vinterfode og forsyning. Efter en farefull
reise på en fiskejekt kom han inn til Kristiansund, tok derfrå over
land og turde ikke seile lenger av frykt for de engelske kapere.
I de første dager av oktober 1811 kom han til Vinje og fant
der et stille ly og daglig brod, men en stygg og trist bolig, et hardt
klima og besværlige reiser. Han hadde det uhell, at det første år
han tok prestegården i bruk, f ros kornet aldeles; det var det be
kjente uår 1812, og der var da i flere år dyre og trange tider. I
Q år arbeidet han der og så efterhånden sin okonomiske stilling
forbedret og levet vel tilfreds i sin ensomhet. Han hadde det hell
her som overalt å vinne menighetens kjærlighet og aktelse.
Den 29. juni 1819 blev han utnevnt til sogneprest i Seljord
og flyttet derhen i mars 1820. Også der hadde han en besværlig
anneksreise, og hans kraft begynte efterhånden å avta. Han dode
i Seljord 1. okt. 1838 i en alder av 67 år 2 mdr., savnet av sin
menighet og begrædt av sin enke og 6 gjenlevende barn. I de
siste 7 år hadde han personellkapellan, til hvis lonn bevilgedes av
Oplysningsvesenets fond 100 spdl. årlig.
Han hadde mange filologiske kunnskaper, underviste seiv og
demitterte mig (M. B. L.) til universitetet, likesom også pastor
Thoresen (f som sogneprest til Borge 1850) og pastor Gislesen
(f som biskop i Tromsø 1860) til forskjellige tider mottok un

----
587 Bind III
---
dervisning hos ham i de sedvanlige skolediscipliner. De gamle
latinske klassikere var stedse hans kjæreste lesning næst efter den
hellige skrift i grunnsproget. Men i de siste år blev hans oie dun
kelt, og hans kraft vek bort fra ham, og det var tungt å se, hvor
ledes han måtte lukke sine kjære boker og for stedse legge dem
bort fra sig. Sitt embede røgtet han med troskap og nidkjærhet, og
når det gjaldt embedsforretningers utforelse, skyet han ingen be
sværlighet. Han gikk ofte på ski over Kostvetheien og Totak såvel
som over Skaret i Seljord for å komme til annekskirken. Ungdom
mens undervisning la han megen vinn på, likesom denne del av
hans embedsgjerning var den, hvori han var mest heldig, og han
hadde en særegen gave til å vekke lærelyst hos sine disciple.
Forøvrig gjorde han hver mann rett og skjell, viste alltid
streng uegennyttighet og mild godgjorenhet, når det gjaldt op
ofrelse for andre, at det syntes verden en dårlighet. Han hadde et
kjærlig og fromt sinn, og hans hjerte var uten svik. Enhver, som
kjente ham, vil gi ham dette vidnesbyrd.» —
Til denne biografi knyttes i Norv. Sacra endel anmerkninger,
hvorav hitsettes om flytningen fra Øksnes til Vinje:
Før han fortsatte reisen (fra Kristiansund) uthvilte familien
sig i hustruens hjem Gjerde i Nesset. Han kjøpte sig derpå en
eldre, stø hest og en billig gårdsvogn med flere seter i. Presten
seiv og de tre eldste barn gikk tilfots ved vognen, mens fruen og
de minste barn kjørte. På denne måte fortsatte de reisen opover
Romsdalen til Lesje, Dovre og gjennem hele Gudbrandsdalen,
derfrå over Hedemarken og Romeriksbygdene til Kristiania. De
overnattet mest mulig i prestegårdene, men heller ikke sjelden i
bondegårdene og blev i det hele kjærlig og vel mottatt. Selvfølge
lig led de også meget ondt ved denne besværlige reisemåte. Fra
sistnevnte by fortsatte de på samme måte til Drammen og derfrå
gjennem Eker til Kongsberg. Så tok de over Meheia til Hiterdal,
hvor de uthvilte sig nogen dager hos presten Crøger, der viste dem
stor kjærlighet; der blev mellem dise familier knyttet et livsvarig
vennskap. Herfrå fortsatte de reisen gjennem Sauland og Hjart
dal til Flatdal og tok så opover til annekset Aamotsdal og nådde
over ødefjell til sitt bestemmelsessted Vinje efter over 3 måneders
yderst besværlig og møisom reise. —
Også i Vinje hadde Hans Landstad meget å gjennemgå og
nødtes stundom til ikke bare å bruke ordets sverd. Drikk og slags
mål var dengang meget almindelig i prestegjeldet, især i brylluper.
Engang trengte den navngjetne kjempe Osov Æddan inn i preste
gården og voldte fruen og barna fortred for å få den sagtmodige
Landstad sint. Denne blev også harm, grep O. i strak arm i
brystet, lukket op døren og kastet ham bortover tunet, så han trillet

----
588 Bind III
---
rundt. L. var seiv enestående sterk og over 3 alen hoi. Gjentagne
ganger tuktet L. slåsskjempene, når de vilde forstyrre ham i hans
gjerning. Efter en vielse måtte han kaste av sig "prestekjolen for
at urostifteren, en veldig kjempe, ikke skulde ødelegge den, og
banket ham derpå med nevene alt hvad han tålte. Dette gav re
spekt og forholdene bedret sig. Der kjennes mange eksempler
på prestens enestående styrke ifolge fortellinger av pålitelige sam
tidige.

OKLAN Gårdsnr. 59.

Nav net: Kolff (!) 1520. Ockulff 1559. Oukuldt 1590 Okull
Akull 1610. Ockull 1626. Aachull 1664. Aachul 1723. Vel av
intetkjønnsordet okla, ankel, folkesproget okla (eller av en side
form hankjønnsordet okull, hvorav ifl. S. Bugge endel andre steds
navn er dannet. Gården ligger oppe i en meget høi li, som dan
ner heldingen ned fra fjellet, og kunde vel således opfattes som
liggende på fjellets ankel.
Skyld: Den gamle skyld (1650) var 2 sp., fra 1836 6 dal
4 ort 17 sk., i 1907 mk. 9,14 i et bruk.
Eiere: Gården var beneficert lektor ved Trondhjems katedral
skole. Da bygden blev eget sognekall, gikk den over til Verdalens
prestebord. I 1891 blev den solgt til Martinus Jonsen Målset.
Brukere: Efter manntallet over tiendepenningskatten for 1520
har Gertrudh på Kolff betalt 2V 2 lodd sølv. Tross den temmelig
uvante form, kan det efter plassen i vedkommende manntall (mel
lem Landstad og Vist) ikke være tale om annet, enn at dette betyr
Gjertrud på Oklan.
Merkelig nok finnes ikke gården i ledingsmanntallet av 1549;
men i skibskattmanntallet av 1559 opføres Oluff paa Ockulff.
Tomas het opsitteren i begynnelsen av 1600-årene. Han er
allerede før 1611 avløst av Laurits, som har skattet for % øre
odelsgods og således må ha eiet litt i denne eller en annen gard
Odelsparten er dog forsvunnet allerede i hans tid.
I 1615 heter opsitteren Gunder; han har vært her ennu i 1630.
Fra midten av 1630-årene har Oluf eller Ole Torstensen hatt går
den, og han opføres i manntallet ennu i begynnelsen av 1680-
årene. Han var efter folketellingen av 1666 dengang 61 år garn
mel og hadde 4 sønner hjemme, Lars, Ole, Tomas og Tosten, hen
holdsvis 33 år, 23 år, 3 år og 10 uker gamle.
Gårdens besetning i 1657 var 2 hester, 11 naut, 8 sauer og
1 svin. Tienden sattes i 1669 til \Vz tdr. bygg og 2% tdr. havre,

----
589 Bind III
---
ledingen til 3 ort 8 sk. og småtienden til \V-> ort 4 sk. Der var
«homelhaug och brendefang». Skylden blev foreslått nedsatt til
5 øre.
I 1685 brente gården, i hvilken anledning det ved tingsvidnc
oplyses, at intet var å bekomme av skattene, som beløp sig til 13
dal. 3 ort.
Opsitteren i 1686 het Ingebrigt. Han efterfulgtes i 1690-årene
av Tomas Olujsen, utvilsomt ovennevnte næstyngste sønn av Ole
Torstensen Oklan. Av skiftet efter hans første kone, Birgitte Ta
raldsdatter, som døde i 1696, får vi vite, at besetningen dengang
var 1 hest, 5 kyr, 2 ungnaut, 16 sauer, 5 geiter og 3 svin. Boets
samlede aktiva var 85 rdl. og beholdningen 30 rdl. Mannen drev
fiske: der opføres nemlig 7 garn ved registreringen.
Tomas var på gården ennu i 1718 under svenskenes innfall
og led da et betydelig tap, som er spesifisert således:
Skade på skigard, bordklædning og
Tilsammen 83 rdl. 72 sk.
Synderlig godt situert var han ikke før — han sees å være
stevnet for efterstående landskyld — og bedre blev det vel ikke
efter dette. Forresten døde han krigsvinteren 1719 i januar. Hans
efterkommere kom til Norberg og siden til Kausmo: (Se Kausmo
ætten).
I 1723 heter opsitteren Anders. Det oplyses ved matrikule
ringen dette år, at gården ikke har mere skog enn til brenne og
gjerdeved, seter 1 fjerding borte, et kvernsted, «som længe har
ligget øde», intet fiskeri; den betegnes som «meget tungvunden
og mislig til korn». Utseden var W 2 tdr. bygg og 9 tdr. havre,
avlingen 34 sommerlass høi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2
hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått
til 1 td. blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre, 2 mk. lin og 14 mk. ost.
Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden, idet komisjo
nen uttaler:
«Denne gard kand ej høyere ansættes Såsom dend både er
mislig på Korn og opsidderen ej heller på nogen anden måde
haver leilighed at fortiene noget.»

Bind III
---
590 Bind III
---
Anders blev ikke lenge på gården og forlot den i armod. I
1730 — efter at han var kommet derfrå — var han stevnet for
kreditert tiendekorn til foged Friis' bo. Han motte og påstod, at
Friis hadde tatt fra ham alt, hvad han eiet, «så han nu ikke har
andet end klæderne på kroppen».
I 1728 blev gården bygslet til Sevald Missen Vist, som hadde
Oklan, sutt fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson.
brukt en part av Vist i noen ar og var sonn på denne gard. Bvg
selbrevet er utstedt av lektor Hagerup 9. oktober 1728, tgl. 27
januar 1720. Det blev nu gjort et forsøk på å fa gårdens skyld
avfelt, og i den anledning avholdtes 19. oktober 1728 en besikti
gelse, hvorunder oplystes, at der kunde fodes 2 hester, 10 storfe
og 10 småfe og såes Vh, tdr. bygg og 7 tdr. havre; men veksten
fantes meget slett og tildels frossen. blev foreslått ned
satt til 1 sp. 12 mkl., da gården «i torre år tager skade af skin.
ligesom den i dette år og lignende tager skade" af den overmåde
regn og kulde, som indeværende år haver været.» Det blev don
ingen nedsettelse av.
Hvor lenge Sevald har brukt gården, er übekjent. Hans annen
hustru, Guru Ellevsdatter, dode på Oklan i 1751, 80 ar gl., og
seiv dode han sammesteds i 1758, 80 år. I slutten av 1730-årene
synes Tarald Tomassen, sonn av den tidligere opsitter Tomas
Olsen, å ha brukt den. Han dode i 1730 og nu fikk Jens Missen
Ai/skin bygselbrev på 1 sp. av biskop Hagerup 18. februar, tgl.
10. juni s. å. Hvem der i den folgende tid brukte det annet spand.
er usikkert, måskje var det Sevald; ti nogen år for hans dod har

Bind III
---
591 Bind III
---
Jens Nilssen fått bygselbrev også på dette 30. mai, tgl. 1. juni
1753, utstedt av sogneprest Peder Krog, idet gården nu ved byg
dens overgang til fritt sognekall var gått over til Verdalens
prestebord.
Jens må ha drevet gården godt. Han døde som en ganske
velholden mann i 1794 i den hoie alder av 85 år. På skiftet efter
ham er registrert 3 hester og 1 føll, 6 kyr, 7 ungnaut, 11 geiter,
24 sauer og 1 svin. Utseden var det år 2 tdr. bygg og 6 tdr.
havre. Der blev holdt auksjon over innbo og losøre, hvorved
aktiva blev 223 rdl. 1 ort 21 sk. og beholdningen 136 rdl. 2 on
18 sk.
Jens' enke, Malena Olsdatter, blev gift med Lars Ellingsen
Vist, som fikk bygselbrev av Jakob Krog 20. februar 1704. Med
ham kom der velstand tilgårds. Han dode imidlertid allerede i
1803, og der blev gjort en begravelse over ham, som kostet 50 rdl.,
godtgjort i boet, hvilket var usedvanlig meget dengang. Foruten
en del i Vist, som han hadde fått i arveutlegg efter sin far, eiet
han ved sin død 305 rdl. i utestående fordringer, og besetning,
innbo og løsøre blev verdsatt til 443 rdl. 2 ort 20 sk., hvorved
aktiva blev 792 rdl. 2 ort 23 sk. og beholdningen 688 rdl. 2 ort
10 sk.
Malena blev i 1803 gift for tredje gang, nu med Halvor Olsen
For br egd, som fikk bygselbrev av sogneprest Brandt 15. august,
tgl. 16. august 1803. Den okonomiske situasjon vedblev å være
god; ti ved skiftet efter Malena, som døde i 1800, var aktiva 853
rdl. 4 sk. og beholdningen 346 rdl. 15 sk.
I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 8 storfe, 10 sauer, 10
geiter og 2 svin og utseden Vs td. rug, 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre,
Vs td. erter og 12 tdr. poteter.
Halvor døde i 1863, 89 år gammel. Opsitter i 1865 var Tore
Olsen (f. på Midt Hellan 1822). Han fikk dog først bygselseddel
1 1870, utstedt av kirkedepartementet 2. april, tgl. 17. august.
Gårdens besetning var da 3 hester, 9 storfe, 20 sauer, 4 geiter
og 2 svin og utseden Vs td. rug, W 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og
7 tdr. poteter. Gården hadde ingen husmannsplass.
I 1875 var besetningen 3 hester over 3 år, 1 okse, 6 kyr, 3
ungnaut og kalver, 17 sauer og lam og 2 svin og utseden % td.
rug, IY2 tdr. bygg, 8 tdr. havre, 8 tdr. poteter og X A mål til andre
rotfrukter. Der var 1 husmannsplass, hvorpå føddes 3 sauer og
2 geiter og såddes V 2 td. bygg og 2 tdr. poteter.
Martin Jonsen Målset fikk kongelig skjøte på gården 28. au
gust 1891, tgl. 12. august 1892, for kr. 4800 og en årlig jord
avgift på 7,022 hl. sedebygg til Verdalens sogneprest. Dessuten
skulde Tore Olsen ha et kår av årlig verdi kr. 300.

----
592 Bind III
---

VIST  Gårdsnr. 60.

Navnet: a Visti 1325, 1346. af Viste 1430. af Wiste, af
Wisth 1491. Visthe 1520. Vist 1530. Wyst 1559. Weste, Wiist
1590. Wist 1626, 1664, 1723.
Dette navn finnes i formen Vist også på Inderøy og i Sparbu
og i formen Viste i Våge i V. Slidre og i Hetland. Da man her
og på Inderøy, hvor middelalderske former kjennes, har dativ
på -i, er det antatt, at den gamle form også i de nordenfjeldske
navn er Visti (intetkjønnsord), hvori endelsen i senere tid er av
kuttet. Derimot taler dog, at navnet uttales som enstavelsesord
og ikke med den eiendommelige betoning, hvorpå tostavelsesord
med sloifet endestavelse kjennes. Man har også ellers eksempler
på, at ord går over til et annet kjønn, når de brukes som stedsnavn.
Som flertallsord i hunkjønn, Vister og Viste, finnes navnet i Eids
berg og Tune. Samme stamme har man vel i fjordnavnet Visten
(Vistir eller Visti) på Helgeland og i bygdenavnet Vistdalen i
Romsdalen, sannsynligvis oprinnelig Vistardalr av et elvenava
Vist (hunkjønnsord) . Dette elvenavn synes også å ligge til grunn
for gårdsnavnet på Våge og muligens også på Inderøy. Også
her går der en bekk østenfor gårdene.
Vist må være dannet av vera (vesa), være. Som fellesord betyr
det i oldnorsk: væren, ophold på et sted, bolig, fødemidler, kost.
I stedsnavn kan ordet mulig være anvendt i forskjellige menin
ger; betydningen opholdssted, bolig ligger dog nærmest.
Skylden: Gårdens skyld opføres i 1650 med 6 spand. Den er
allerede før 1665 nedsatt til 4 sp. 1 øre 12 mkl, fra 1836 28 dal.
2 ort 20 sk., fordelt på følgende 3 eiendommer:
Eiere: Erkestolen eiet ifl. Aslak Bolts jordebok fra eldre tid
13 øresbol «af Viste». Det var på hans tid bygslet for ¥2 mark
(4 øre eller 1 sp. 1 øre), altså en nedgang til litt under tredje
parten, hvilket er mindre enn på de fleste gårder efter svartedauen.
På Gautes tid eiet Erkestolen litt mere, nemlig 5 øre «af Wiste»,
samtidig som Kronen eiet 7 øre. Således har vel Kronen allerede
dengang vært bygselrådig.

Bind III
---
593 Bind III
---
Ved reformasjonen blev Erkestolens gods beslaglagt av Kr onen,
som altså herefter eiet 4 spand i gården; alt dette er i 1549 opfort
under «Stiichtenns» gods. I 1592 er det vokset til 6 spand, d. v.s.
hele o-ården, hvorav 4 sp. 1 øre opfores under Kronens og 1 sp.
2 ore under «Stigtens» gods. 1 ore var bondegods i begynnelsen
av 1600-årene. ~ , ~ ~. t
Ved en auksjon over krongods i 1728 blev Vist solgt til Ole
Nilssen Stiklestad. Siden har gården vært brukernes eiendom.
Brukere: I 1325 nevnes Oleifver a Visti som en av dem, der
var med og skiftet Lyng mellem Sigurd Jonsson og Vigleik As
lakssøn. (Se Lyng). .
Helge på Vist nevnes i 1346 som domsmann i en sak om Lyng.
Denne mann har formodentlig vært på gården under svartedauen.
Så vet vi ingenting om opsitterne før i manntallet av 1520 over
tiendepenningskatten. Ifølge dette har Belliuth på Visthe betalt
VA lodd sølv for jordegods og 1 lodd sølv for «barne pemngn»,
og Torels ibidem har betalt 2 lodd sølv. Gården har altså den
gang hatt to brukere, og den forstnevnte har sannsynligvis eiet
gården Beliuth paa Visth er forresten nevnt ennu en gang,
idet han i 1522 har undertegnet som vidne ved et salg av Rosvold.
Efter Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Torriis be
talt 1 slaktnaut, 1 vet mel og 1 vet malt i landskyld for 4 spand
1 Viirstann (opført mellem Hallem og Landstad), og i samme
regnskap er Torriis paa Westhnn opfort med Vi spand smør og
2 vog mel i leding. Endelig har vi i skibskattmanntallet av 155')
Tore på Wyst. (Da Tore og Tørris ofte brukes om hinannen, er
vel dette samme opsitter som i 1549).
Torchill W ist har i 1592 betalt 1 daler i landbohold. Det ser
ut til at gården har vært udelt det meste av 1500-årene, og slik
vedblev det også å være gjennem hele 1600-tallet. 1 ore i gården
var ennu i begynnelsen av 1600-årene bondegods; men det er tor
svunnet før 1624.
Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene og helt til 1606 het
Oluf (elter Ole) Sevaldsen. Han var lensmann i midten av 1630-
årene rimeligvis kun midlertidig. (Se lensmenn). Han har på
sine gamle dager opgitt halvparten av gården for sonnen, Sevald
Olsen, som efter farens død også bygslet resten. Herom mne
holder lensregnskapet for 1656—57 folgende:
«Sevald Olsen fest i Vist 3 sp., som hans gamle fader Ole
Sevaldsen fradøde, og han tilforn det mere nemlig 3 sp. har
boxlet, så han nu gandske gården som altid har været een mands
bol 6' sp , ene er eiende.» I bygsel betalte han 48 rdl.
'Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 20 naut, 5 geiter, 13
sauer og 2 svin.

----
594 Bind III
---
Sevald Vist var i 1666 51 år; der var 3 sonner hiemme- Inge
brigt 15, Nils 12 og Ole 10 år.
Ved matrikuleringen i 1660 blev skylden foreslått nedsatt til
4 spand. Tienden sattes til 3 tdr. bygg og 7 tdr. havre, ledingen
til 2 rdl. og småtienden til 1 rdl. «Findes hommelhaug och
brendefang», heter det.
Vist nedre, sett fra nord 1929. Fot. H. Anderson.
Det synes å ha vært vanskelig for Sevald å klare sig: I 1676
har sonnen, M/5 Sevaldsen, festet IV2 sp. i gården, «som hans
fader formedelst fattigdom udi henseende, at gården ikke skulde
blive ødeliggende for hannem haver opladt og afstået, og som det
er en dyrleiet jord, givet i boxel 15 daler.»
Sevald Vist var lensmann i 1671. Han har visstnok kun fun
gert midlertidig og ganske kort tid som sådan.
Sevald og sonnen Nils har visstnok nu brukt gården sammen
i den folgende tid, skjønt kun den første står som bruker i matri
kulen. Ifølge tingsvidne i 1678 brukte han den da for leding og
landskyld. Siden har Nils overtatt gården, som han dog ikke synes
å ha brukt alene; ti i begynnelsen av 1700-årene anfores to opsit
tere på Vist, Nils, som brukte 2 sp. 1 ore 12 mkl. og Baro, som
brukte 2 sp.
Nils døde i 1715, og det er visst enken efter ham den Siri Ols
datter Vist, som i 1716 blev gift med dragon Per Olsen Mikvold.
Denne har vel så brukt den del av gården, som Nils hadde hatt.
Denne Per er sikkert den dragon Per Olsen Vist, som døde under
krigen 1719.

Bind III
---
595 Bind III
---
Nu har Nils Vists sønn, Sevald Nilssen, brukt gårdparten endel
år; i 1723 opføres nemlig Baro og Sevald som opsittere.
Under krigen 1718 led begge betydelige tap. Det opgis for
Nils' part til:
Skade på skigarden, opbrent 7 rdl. — sk
15 tdr. bygg 33 » 72
10 tdr. havre 15 » — »
40 lass høi 20 »
»
7 kyr 24 » 48 »
1 kvige 2 » — »
8 småfe 4 » — »
2 skjud 10 »
»
Klær 3 » — »
Dessuten hadde norske tropper slått itu en båt til 2VL> rdl-, ialt
121 rdl. 72 sk. Under gårdparten var 1 husmann, Sivert Sandviken.
På Baros part var tapet:
Skade på husene og skigard opbrent 10 rdl. — sk.
12 tdr. bygg 27 »
y,
8 » havre 12
/>
50 lass høi 25 »
»
11 kyr 38 » 48 »
1 okse 3 »
»
15 småfe 7 » 48 »
1 svin — » 48 »
1 skjud og 1 føll 5 »
»
Gårdsredskap 2 » 72 »
Seng- og gangklær med innbo .... 11 » 24 »
Matvarer 8 »
»
Tilsammen 150 rdl. 48 sk.
Under gården var 1 husmann, Jon Vasbakken
Ved matrikuleringen i 1723 opføres Vist under et numer, men
med 2 opsittere, Baro og Sevald. Den opgis å ha 2 husmenn, som
hver sår 1 vog, skog til fornødenhet, seter % mil fra gården. Den
betegnes som «mådelig tungvunden og kornvis». Utseden var 4%
tdr. bygg, 15 tdr. havre og 1 pund grå erter, avlingen 86 sommer-
lass høi og 4 lass ekerhøi og besetningen 5 hester, 15 kyr, 10 ung-
naut, 20 sauer og 8 geiter. Tienden blev sått til 2 tdr. blandkorn,
4 tdr. havre, 12 mk. erter, 2 mk. lin og 1 bpd. 6 mk. ost. Der blev
ikke foreslått noen forandring i skylden.
Ved auksjon i 1728 over kongelig gods blev Vist solgt til Ole
Nilssen Stiklestad for 326 rdl. Han fikk skjote 2. februar, tgl. 6.
juli 1729.

----
596 Bind III
---
Ole Nilssen var utvilsomt sonn av Nils Sevaldsen Vist. Han
var gift med Kirsti Sevaldsdatter Lein og hadde vært på Stiklestad
endel år, da han kjopte Vist. Om han har brukt noget av Stiklestad
eller bare vært der til hjelp for svogeren, Sevald Sevaldsen, er
uvisst.
Han synes å ha hatt litt penger å sette i kjopet av Vist; ti det
ser ut, som om han ikke har trengt å låne mere enn 100 rdl., for
hvilket belop han i 1731 pantsatte gården til mademoiselle Idde
Muus. Ved skjote av 27. juni, tgl. 6. juli 1729, hadde han dog da
solgt til kaptein des armes (senere oberstloitnant) Lorents Didrik
Kliiver halvparten av gården, Østgården kallet; men denne kjopte
han igjen tilbake ifl. skjote av 5. juni, tgl. 7. septbr. 1731.
Ole Nilssen var en velstandsmann: På skifte i 1737 efter hu
struen Kirsti registrertes solvtoi for 7 rdl. 2 ort samt endel tinn
saker. Besetningen var 3 hester (dragonhesten iberegnet), 8 k\r,
11 ungnaut, 12 geiter, 16 sauer, 5 svin og 9 griser. Utseden det
år var 7 tdr. bygg og 17 tdr. havre. Boets aktiva blev 435 rdl. 2
ort, og gjeld fantes praktisk talt ikke, så beholdningen blev 416 rdl
3 ort 8 sk. Jordegodset blev utlagt til enkemannen og barna.
Ole Nilssen dode i 1739 og hans annen hustru, Anne Ellings
datter Faren, 7 uker efter ham. Aktiva var omtrent det samme som
ved forrige skifte, men beholdningen noget mindre, 337 rdl. 1 ort
4 sk.
Fra denne tid av kan der skjelnes mellem de to gårder Øvre og
Nedre Vist, idet Oles to eldste sonner delte gården mellem sig, så
ledes at Nils fikk Nedre, Elting Øvre Vist.

NEDRE VIST  Gårdsnr. 60, bruksnr. 1.

Nils Olsen overtok efter faren den del av gården, som svarer
til det nuværende Nedre Vist. Dens skyld var 2 sp. 1 ore 12 mkl.,
altså litt sterre enn den annens, som var 2 sp. Øvre Vist var dan
net av Elling Olsens og hans to sostres arveparter. Nedre Vist var
altså de tre brodres parter, idet den ene av dem, Lars, dode i 1752.
Nils hadde dog ennu ikke i 1750 utlost sine brodre; ti han anfom
ved skiftet dette år efter sin forste hustru, Anne Jonsdatter Gud
ding, kun som eier av 1 ore 18 21 / w mkl., d. v. s. hans sget arve
utlegg efter foreldrene. Forovrig viser dette skifte et vel utstyrt bo
efter den tids forhold: En besetning på 4*2 hest, ( ) kyr, 7 ungnaut,
25 sauer, 9 geiter og 3 svin; 2 gjess er noget ganske enestaende for
en bondegård på den tid. Avlingen opgis til 11 tdr. bygg og 50
tdr. havre. Aktiva blev 234 rdl. 2 ort 6 sk. og beholdningen 21')
rdl. 3 ort 23 sk.

----
597 Bind III
---
Som ovenfor nevnt dode broren Lars i 1752. For at man skal
kunne få en forestilling om, hvordan en velhavende ungkar på en
av bygdens beste gårder tok sig ut dengang, hitsettes registrerin
gen av hans garderobe: En grå vadmelskjole med små, runde
messingknapper, 1 ort, en gammel hvit vest med do., \h sk , et par
gamle, rode klædesbukser, 8 sk.; det er alt.
Fra gardsplassen på Vist nedre. Fot. H. Anderson.
Nils Olsen utloste efterhvert sine medarvinger, så at han ved
sin dod opgis som eier av 2 sp. 1 ore 14 M /*« mkl. i Vist. Velstan
den var gått jevnt og sikkert frem i hans tid, tross at gården brente
fer ham. Natten til den 25. mars 1770 ved 3-tiden i sterk kulde
opkom der ildlos, som odela husene og alle hans eiendeler und
taken kreaturene. For å redde disse hadde både Nils og hans kone
og døtre lopet ut uten synderlig klær, hvorved de forfros sig, så
de blev sengeliggende efterpa. 13 hus brente ned; alt solv-, tinn
og koppertoi strok med.
Ved skiftet efter Nils i 1777 kunde boet dog opvise aktiva for
1179 rdl. 3 ort 14 sk. og en beholdning på 071 rdl. 2 ort 20 sk.
Gården blev verdsatt til 800 rdl. Besetningen var 2 hester og 2
føll, 11 kyr, 5 ungnaut, 5 svin og griser, 8 geiter og 10 sauer. Av
utresket korn var der 16 tdr. bygg og 80 tdr. havre og på stab
buret 15 tdr. havre og 2 tdr. malt. De gifte barn hadde hver fått
20 rdl. i utstyr, og i begravelsesomkostninger blev innrommet
25 rdl.
Enken, Anne Pedersdatter Hesgreien, kjopte i 1778 Auglen
for 900 rdl. og drev formodentlig denne gard som underbruk. I
38

Bind III
---
598 Bind III
---
1779 blev hun gift med Haldo Arntsen, sønn av lensmann Arnt
Ellevsen Hallem, og efter hennes død i 1784 blev Haldo enig med
arvingene om, at han skulde overta Auglen mot å fråfalle sitt krav
i Vist, «da han har opført sig skikkelig og vel i alle måder mod vor
moder og os som stedbørn.»
Ved dette skifte blev Vist taksert for 1200 rdl. og Auglen for
900 rdl. Der var et mer enn almindelig rikt innbo, hvoriblandt kan
nevnes 2 jernovner, et slagur, et sengested, et rundt bord og 4
stoler. Besetningen var SV& hest (foruten dragonhesten på
Auglen), 11 kyr, 11 ungnaut, 13 geiter, 16 sauer og 4 svin. Boets
aktiva var 2786 rdl. 3 ort 14 sk. og passiva 1102 rdl. 1 ort 16 sk.,
hvoriblandt innestående arvemidler samt en panteobligasjon på
100 rdl. til Gundbjørn Faren og en på 600 rdl. til madame sal.
Peder Holtes i Hommelviken. I begravelsesomkostninger blev til
stått 30 rdl.
Nu overtok Nils Olsens eldste sønn, Ole Nilssen, gården, idet
han utløste sine søskende ifl. kvitteringsskjøter av 16. august 1786,
tgl. samme dag. Han hadde nu gården i henved 40 år og drev den
godt op. En påpasselig og nøiaktig mann har han sikkert vært.
Herpå tyder bl. a. en husmannskontrakt, han i 1819 oprettet med
Erik Olsen Lein om plassen Vistamoen. Den fastsetter, foruten en
årlig avgift av 12 rdl., at husmannens pliktarbeide skal være 12
dager i april, før den 14de efter en betaling av 6 sk. dagen, efter
den 14de 8 sk. I vårånnen skal han hekte 18 mål å 8 sk. i løst og
brukt åkerland, 10—12 sk. i hardt og stivt land. Det er i det hele
tatt en typisk omstendelig husmannskontrakt.
Vist og Landstad eiet i fellesskap en skogstrekning i Kulstad
viken. Allerede i 1728 er der avsagt en dom angående noget tømmer
derfrå, hvorom der var tvist mellem de to gårdes eiere, og i 1790
har Marit Landstad stevnet Ole Nilssen Vist, fordi han hadde tatt
noe tømmer der, som hun påstod var sitt. Som nevnt under Land
stad kom det under 21. februar 1791 til et forlik angående delingen.
I 1795 frasolgte Ole Nilssen Vist Kulstadviken, som ved en
forretning av 30. oktober samme år blev særskilt skyldsatt for 6
mkl. Kjøperen var Anders Toresen Aksnes og kjøpesummen
230 rdl.
Den 15. juli 1823 blev der inngått forlik mellem Ole Nilssen
Nedre Vist og Ole Toresen Øvre Vist om delingen av gårdenes fel
les utmark. Nedre Vist tildeltes den nordre og Øvre Vist den søndre
del. Nedre Vist fikk dessuten rett til høst og vår å drive sine krea
turer gjennem Øvre Vists fevei til gårdens uteng ved Leksdals
vandet.
Ved skjøte av 5. februar, tgl. 8. februar 1825, overdrog Ole
Nilssen gården (hvis skyld efter fraskillelsen av Kulstadviken nu

----
599 Bind III
---
var 2 sp. 1 øre 6 mkl.) til sønnen Johannes Olsen for 3100 spdl
og et veldig kår, nemlig 5 tdr. bygg, V% td. hvete, V 2 td. rug, 18
tdr. havre, 1 mål åkerjord, for til 3 kyr, 8 småfe og 1 svin. Det
blev anslått til 50 spdl. årlig. Ole døde som kårmann på gården
i 1828 og efterlot sig en nettoformue på 1632 spdl. 2 ort 20 sk.,
heri beregnet rest på kjøpesummen for Vist, 1670 spdl. Johannes
fikk ved amtets resolusjon av 17. desbr. 1725 motta sine to sinns
svake brødres, Knuts og Jakobs arv mot å forplikte sig og gårdens
fremtidige eiere til å underholde dem, hvilket underhold verdsattes
til 20 spdl. årlig. Til sin tredje bror, Aage, solgte han ved skjote
av 10. mai, tgl. 15. august 1827, jordstykket Sandviken, som ved
forretning av 9. mai s. a. var skyldsatt for 11 mkl. Kjøpesummen
var 300 spdl.
Johannes hadde giftet sig til endel penger ved sitt ekteskap med
Marie Andersdatter Stiklestad, hvis arv han mottok, mens hennes
foreldre ennu levet, hvorfor han under 4. august 1828 fraskrev sig
enhver fordring i deres dødsbo. Men tross at han således skulde
ha sittet ganske godt i det, gikk det dog snart ut med ham. I 1829
måtte han inngå forlik med sin eldste bror Nils, hvem han ennu
skyldte 40 spdl. på arven efter foreldrene.-- Og den 19. januar
samme år blev gården sått til auksjon efter forlangende av Norges
Bank og solgt til Ole Nilssen Valstad eller Rosvold (fra Klæbu)
og Lars Olsen Vinne (senere Bjartnes) for 1400 spdl. De fikk
auksjonsskjøte 7. februar 1829, tgl. samme dag. Andelen i Stikle
stad kirkes kjøp medfulgte ikke; den solgte Johannes i 1830 til regi
mentskirurg Monrad på Ekle. Det synes, som om salget av Sand
viken er blitt annullert; ti gårdens skyld opgis ved auksjonen til
2 sp. 1 øre 6 mkl., og i 1829 sees de nye eiere av Vist å ha bygslet
bort plassen Sandviken.
I 1830 solgte Lars Vinne og Ole Valstad (nu Baglo) Vist til
førstnevntes brorsønn, Ole Isaksen, som imidlertid ennu ikke hadde
fått skjøte på gården i 1833, da han døde. Kjøpesummen var
2000 spdl.
Ved denne tid var der følgende bygninger på gården: En ho
vedbygning, inneholdende 2 stuer med fordør og kjøkken imellem
og loft; en annen stuebygning, inneholdende stue, kammer og for
dør med overværelse, en matstuebygning med skorsten og loft på
østenden, en stallbygning med høihjeld, en fjøsbygning med 2 fjøs,
en låvebygning med 2 treskerum og 3 stål, en gammel bygning,
inneholdende svinehus, vedskur og materialrum, et stabbur, et
tørkehus og en smie. Alle bygninger undtaken hovedbygningen
var i «tålelig stand».
Utseden ansloes år om annet til 5 tdr. bygg, 30 tdr. havre og
10 tdr. poteter, hvorav antokes å kunne avles 6 fold korn og 8 fold

----
600 Bind III
---
poteter. Gården skjønnedes å kunne fø 5 hester, 16—18 storfe og
40—50 småfe, men hadde ved registreringen 5 hester, 6 kyr, 4 ung
naut, 6 sauer og 3 svin. På eiendommen heftet obligasjonsgjeld til
et beløp av 1300 spdl. Løsøreauksjonen innbragte 252 spdl. 2 ort
5 sk., og gården blev solgt for 2500 spdl., hvorved aktiva blev
2850 spdl. 4 ort 9 sk. og beholdningen 1243 spdl. 4 ort 16 sk.
Nedre Vist hadde dengang 5 husmannsplasser og skog til brensel
og gjerde.
Kjoper av gården var løitnant Etisæus Mutter, som fikk skjote
6. februar, tgl. 7 februar 1838.
Ole Isaksens enke, Marit Olsdatter, blev gift med Kristofer
Minsås.
I 1835 var gårdens besetning 10 hester, 29 storfe, 42 sauer, 39
geiter og 1 svin og utseden IV2 tdr. rug, 2\i tdr. bygg, 6 tdr. bland
korn, 20V2 tdr. havre, 25% tdr. poteter. Her må bemerkes, at San
den bruktes sammen med Vist.
Loitnant, senere rittmester og tollkasserer på Levanger, Elisæus
Muller, var sonn av kaptein Hans Muller på Øvre Eggen i Skogn
og gift med Rebekka Marie Lie, datter av sorenskriver i Stjor- og
Værdalen, Lars Lie. Med megen dyktighet og noisomhet slo
Elisæus Muller sig op til okonomisk velstand, skjont officersgagen
var liten og barneflokken stor. Likeså var hans hustru utpreget
vindskibelig og arbeidsom og var skattet av alle, som kjente henne.
I 1824 hadde Muller kjøpt Sanden, og denne gard drev han som
underbruk, efterat han hadde kjøpt Vist. I 1839 kjøpte han Gilstad
i Skogn, som han imidlertid senere solgte.
Både Vist og Sanden blev i 1855 overtatt av sønnen, Morten
Daniel Muller. Elisæus Muller døde som tollkasserer på Levanger
i 1866; men først ved skjote, utstedt av enken Rebekka og de øvrige
arvinger 8. januar 1891, tgl. s. d., fikk sønnen hjemmel på gården.
Enken døde samme år.
Vist hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 15 storfe, 20 sauer
og 1 svin, og utseden var 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre og 8 tdr.
poteter. Under gården var 6 husmannsplasser:
1: Sandviken, 2: Haugen, 3—6: Moen.
Disse hadde tilsammen en besetning på 6 kyr, 20 sauer og 2
geiter, og en utsed av % td. bygg, 6 3 / i tdr. havre og HY2 tdr.
poteter.
I 1875 var besetningen 5 hester over og 1 under 3 år, 1 okse,
14 kyr, 4 ungnaut og kalver, 15 sauer og lam og 4 svin og griser
og utseden Va td. rug, 3 tdr. bygg, 14 tdr. havre og 20 tdr. poteter,
dessuten anvendtes 1 mål til andre rotfrukter. På 5 husmanns
plasser føddes 6 kyr, 28 sauer, 5 geiter og 4 svin og såddes % td
bygg, 6 tdr. havre og 12 tdr. poteter.

----
601 Bind III
---
Morten Miiller frasolgte Sanden i 1896, og husmannsplassene
blev efterhvert inndratt.
Han dode i 1906 og hans hustru Petra, som var datter av lens
mann Rygh, i 1919.
Deres eldste sonn, Elisæus Mortensen Miiller, hadde i 1903
overtatt Vist, og han eier fremdeles gården.
Vistætten.
A. Sevald.
B. Ole Sevaldsen Vist. Leilending på V. fra begynnelsen av
1600-årene til 1656.
C. Sevald Olsen Vist. (I folketellingen av 1666 51 år gl.).
Bygslet V. 1656.
Dl. Ingebrigt Sevaldsen. (I 1666 15 år gl.). Mon f p
Vistamoen 1742, 95 år.
D 2. Nils Sevaldsen Vist. (I 1666 12 år gl.), t 1715,
62 a / 2 år gl. * Siri Olsd. Hun *-) 1716 Per Olsen,
t i krigen 1719, han kalles da Per Olsen Vist.
E 1. Sevald Nilssen Oklan. Bygslet O. 1728, f P- O.
1758, 80 år..* 1 ) 1719 Kirsten Olsd. Molden,
t 1729 i barselseng. *■) 1729 Guru Ellevsd.,
t p. Oklan 1751, 80 år.
Fl. Nils Sevaldsen, f. p. Vist 1726.
F 2. Ole Sevaldsen, f. p. Oklan 1729, f 1730.
F 3. Siri Sevaldsd., f. p. Vist 1721.
F 4. Lisabet Sevaldsd., f. p. Vist 1723.
E 2. Ingebrigt Nilssen Målset. * 1720 Ingeborg
Eskildsd. Halset, enke efter Jon Torrissen Hal-
set. (Se Ostre Jermstadætten).
Fl. Jon Ingebrigtsen Nestvold, f. p. Halset
1721, f P- en plass under Nestvold 1769.
Bygslet Nestvold lille 1756. * 1755 Dortea
Nilsd. Nestvold lille, enke efter Jon Olsen N.
Gl. Ingeborg Jonsd., f. 1756 p. Nestvold.
F 2. Siri Ingebrigtsd., f. 1724.
F 3. Ingeborg Ingebrigtsd., f. 1728.
E 3. Jakob Nilssen Hatlem nordre, t 1756, 60 år 4
mdr. 3 uker gl. * 1720 Ingeborg Olsd., f 1751,
66 år gl. Enke efter Lars Jonsen Hallem nordre.
Fl. Lars Jakobsen, f. p. Hallem 1721.
F 2. Nils Jakobsen Hallem nordre, f. c. 1734.
* 1753 Ragnhild Pedersd. Stor Trygstad.
F 3- Sigri Jakobsd., f. p. Hallem 1721, f P- Kul-

----
602 Bind III
---
stad 1762. •*) 1745 Jon Olsen Kulstad, + 1758. * 2 )
1758 Sivert Jonsen (Trygstad) Kulstad.
Gl. 1 Johanna Jonsd., f. 1748 p. Kulstad.
0 2/Lisbet Jonsd., f. p. Kulstad 1751.
G 3. 2 Jon Sivertsen, f. 1759 p. Kulstad.
F 4. Marit Jakobsd., f. 1727.
F 5. Agnes Jakobsd., f. 1730.
Elling Nilssen Berg, Bygslet B. 1739, f P- Landstad 1760,
56 år. * 1733 Marit Bårdsd., enke efter Anders Olsen Berg
ostre.
Ole Nilssen Vist, t 1740, 50 år gl. Kjøpte V. 1729. *') 1716
Kirsten Sevaldsd. Lein, f. 1695, t 1737. * 2 ) 1739 Anne
Ellingsd. Faren, t 1740, 31 år gl. (Kgl. bev. til ekteskapet).
F 1. Nils Olsen Vist, f. p. Stiklestad 1720, f P- Vist 1777.
*') 1740 Anne Jonsd. Gudding, f. p. G. 1720, f 1750.
* 2 ) 1751 Anne Pedersd. Hesgreien (hans tremenning),
t 1784. Hun * 2 ) 1779 Haldo Arntsen, Minsås, Auglen.
Gl. Kirsti Nilsd., f. p. Vist 1743, t P- Lundskin 1815.
**) 1765 Gundbjorn Anderssen Faren ovre. (Se
Fårenætten). * 2 ) 1807 Ole Ellevsen Lundskin.
G2.01e Nilssen Vist nedre, f. 1756, t 1828. * 1788
Beret Knutsd. Hesgreien, f. p. FL 1763, f P- Vist
1826.
Hl. Johannes Olsen Vist nedre, f. 1797. Overtok
Vist i 1825. * 1828 Marie Andersd. Stiklestad,
f. p. S. 1807, f 1875, dtr. av Anders Olsen S.
og h. Beret Larsd.
H 2. Nils Olsen Vist, f. p. V. 1795. * 1828 Inge
borg Olsd. Lein eller Gjemble, f. i Skogn 1805.
I 1. Ole Nilssen, f. p. Vist 1828.
I 2. Beret Nilsd., f. p. Lein 1832. * 1850 Peter
Ågesen Flottavikbakken (under Sem), f.
1831, t 1889. Sonn av Åge Pedersen Sem
og h. Randi Svendsd.
J 1. Ingeborg Anna Petersd., f. 1861. * i
Amerika m. Lorvik fra Inderoy.
K I—3. 3 sonner i Minneapolis.
J 2. Anna Sofie Petersd., f. 1864. Ugift.
Bor på Semsvald og har plassen efter
faren.
J 3. Nils Anton Petersen, f. 1872. Kjop
mann på Levanger. * Sofie Dahl, dtr.
av garver Dahl, Levanger.
K I—s. 5 barn, alle hjemme.

----
603 Bind III
---
13
Anna Nilsd. Sunde, f. 1839. Bor i Kalvskindsgt. 1,
T.hjem. * Peter Jonassen Sunde fra Kjesbu i Skogn, f.
1839, t 1919. Opfostret på Sunde.
Jl.Alvilde Pauline Petersd. Sunde.
J 2. Elise Marie Lund. * Charles Lund, f. p. Ørlandet,
komisjonær, Oslo.
J 3- Lydia Ingeborg Petersd. * Anton Næs, smed i Trond-
hjem.
Elling Nilssen Wisth, f. 1843, stasjonsmester i Verdalen.
* Julie Næs fra Inderøy.
Jl.Esajas Ellingsen Wisth, stasjonsmester på Askim.
* Anna Pedersen.
J 2. Fritjof Ellingsen Wisth. Reiste til Fergus Falls, t
i Los Angelos. * i Amerika med en svensk dame.
J 3. Reidulf Ellingsen Wisth, stasjonsmester på Nypan.
14
J 4. Elling Ellingsen Wisth, t i Verdalen, stasjonsmester
på Bjørnfjeld.
J 5. Johannes Ellingsen Wisth, er på Bennetts bureau i
Oslo.
J 6. Dagny Julie Ellingsd. Wist, ugift, steller huset for
faren.
J 7. Hans Ellingsen Wisth, ugift, hjemme hos faren på
Sole, Verdalsøren.
I 5. Ole Nilssen Wisth, kjøpmann, Korgen. * Elen.
J 1. Svend Olsen Wisth, bosatt i Korgen.
J 2. Nils Olsen Wisth, kjøpmann, Gavrilova.
J 3. Ole Olsen Wisth, bosatt på Grefsen, bestyrer av
Aviscentralen, Oslo.
J 4. Jakob Olsen Wisth, skotøiforretning i Bogstadveien,
Oslo.
H 3
Åge Olsen Sandviken (under Vist), f. p. Vist 1801, t P- øren
1867. * 1825 Karen Eriksd. Lein fra Skogn.
I l.Ole Ågesen, f. p. Lein 1825.
I 2. Elling Ågesen, f. p. Sandviken 1828.
I 3. Bernt Ågesen, f. p. Forbregsvald 1833.
Knut Olsen Vist, f. p. V. 1793, f 1829, døvstum og sinnssvak.
Jakob Olsen Vist, f. p. V. 1799, sinnssvak.
Anne Olsd., f. p. Vist 1788. * 1819 Åge Jakobsen Skurset,
Sparbu, f. c 1789.
H 4
H 5
H 6
Malena Olsd., f. p. Vist 1804. * 1843 Andreas Tørrissen
Steinsland, Inderøy, f. 1805, kjøpte Steinsland i 1839.
11. Tørris Andreassen Hellberg, f. 1844. * Anne Jonetta
H 7
Sivertsd. Lorvik, f. 1842.

----
604 Bind III
---
J 1. Ole Tørrissen Hellberg. Har foruten fars
gården Hellberg også kjøpt Reitan i Ver
dalen.
J 2. Julie Tørrisd. Hellberg, f. 1874, var en tid
i Amerika, men kom siden hjem.
J 3. Ingeborg Anna Torrisd., f på Hell
berg. * i Amerika med Ivar Grøtbo (Gryt
bogen) fra Foldereid.
J 4. Sofia Tørrisd., f. 1880.
J 5. Andreas Tørrissen. I Amerika.
G 3. Peder Nilssen Sandspladsen, f. p. Vist 1760, f P
Sanden 1829. *') 1787 Inger Sevaldsd. Sanden, f. p.
Landstad 1732, enke efter Ole Eriksen Sanden. Hun blev
skilt fra Peder 1809. * *) 1812 Beret Tørrisd. Ingen barn.
G 4. Elling Nilssen Valstad, f. p. Vist 1765, f som kårmann
på Valstad 1822. * 1700 Beret Halvorsd. Valstad, f. p.
Lunden 1755, f 1832, enke efter 1) Elling Sevaldsen
Valstad, med hvem datteren Beret, * Ole Sevaldsen Flåt
ten, og 2) Lars Sivertsen Valstad, med hvem sønnen El-
ling og datteren Anne, * Ole Pedersen Leirfald.
H 1. Nils Ellingsen Valstad, f. p. V. 1795.
H 2. Anne Ellingsd., f. p. Valstad 1791, f 1820. * 1817
Anders Olsen Leirfald vestre (Næs).
Il.Marta Andersd., f. p. Valstad 1818, f 1851
* 1841.
12. Beret Andersd., f. p. Leirfald ostre 1820.
* 1845.
H 3. Ingeborg Ellingsd., f. p. Valstad 1796, f 1880.
#1 ) 1817 Peder Pedersen Leirfald, f 1831. *-)
1843.
G 5. Lars Nilssen, f. p. Vist 1769.
G 6. Anne Nilsd. Vist. * ') 1773 Tomas Taraldsen Sem. (Se
Solbergætten). *■) 1806 Peder Rasmussen Salberg.
Alle barn t unge.
G 7. Marit Nilsd., f. p. Vist 1753. * 1780 Jon Pedersen Lille
Jermstad, Borgen, hennes tremenning. (Se Jermstad-
ætten).
GB. Beret Nilsd., f. 1762.
Elling Olsen Vist øvre, f. p. Stiklestad 1723, f 1759. * 1747
Ingeborg Sivertsd. Forbregd. Hun * 2 ) Ole Olsen (Brekken)
Vist, med hvem datteren Karen, * Sevald Jonsen (Landstad)
Eggen.
G 1. Sivert Ellingsen, f. 1749, f 1785 som inderst på Reitan.
* 1778 Gjertrud Knutsd. Hesgreien, f. p. Hegstad 1761.

----
605 Bind III
---
Hun * 2 ) 1793 Otte Eriksen Minsås. (Se Okkenhaugætten
Ysse).
H 1. Elling Sivertsen Vist ovre, f. p. Øren 1779, kjøpte Vist 1802,
siden Høen. * 1799 Marit Iversd. Hesgreien, f P- Høen 1826,
44 år. Elling og broren Knut var antatt som fostersonner av
Knut Ellevsen Hesgreien ifl. dokument, tgl. 22. februar 1791.
11. Gjertrud Ellingsd., f. p. Hesgreien 1799. * 1821 Jakob
Bårdsen Auglavaldet, f. p. Nord Lyngsvald 1703.
J 1. Bård Jakobsen, f. p. Høen 1822.
J 2. Marta Jakobsd., f. p. Kvammet 1824. * 1855 Ole
Iversen Fæbyvaldet, f. p. Stiklestadvald 1829.
K 1. Johan Olsen, f. c. 1855.
K 2. Gustav Olsen, f. c. 1857.
K 3. Iver Martin Olsen, f. c. 1861.
K 4. Ragnhild Birgitte Olsd., f. 1866.
K 5. Anna Olsd., f. 1874.
J 3. Elen Maria Jakobsd., f. p. Øren 1826. * 1852 Ole
K2.Oluf Olsen, f. 1857.
K 3. Erik Olsen, f. 1859.
K 4. Marius Olsen, f. 1861.
K 5. Karoline Olsd., f. 1852.
K 6. Ulrikke Olsd., f. 1863.
K 7. Olme Olsd., f. 1865.
K 8. Vilhelm Olsen, f. 1868.
J 4. Sigrid Jakobsd., f. p. Auglavald 1830.
12. Sivert Ellingsen, f. p. Hesgreien 1801. * 1834 Marta
Olsd. Auglen, f. c. 1790. Ingen barn.
13. Iver Ellingsen, f. p. Hesgreivald 1804. * 1828 Anne
Jonsd. Skjørholmen, f. 1801, t 1867 p. Skjærsetvald.
(Forsvant i juni og fantes i september opskyllet på stran
den). Dtr. av Jon Olsen Guddingsvald og p. Anne
Sivertsd. Oppemsvald.
J 1. Elling Mikal Iversen, f. p. Kvammet 1828, t 1840,
ugift.
J 2. Karen Maria Iversd., f. 1834.
I 4. Lars Ellingsen Kulstadviken, f. p. Hesgreivald 1806, f i
Østersund 1882. * 1828 Marit Gertsd. Auglen, f 1878.
J 1. Marta Larsd., f. p. Høen 1829, t 1830.
J 2. Birgitte Larsd., f. 1832. * 1859.
J 3. Lovise Larsd., f. c 1843.
J 4. Gunerius Larssen, f. c. 1852.

Bind III
---
606 Bind III
---
I 5. Anne Ellingsd., f. p. Høen 1810. * 1835 Sivert
Iversen Lein, Musumshøen, f. 1810, f P- Hof
stad øvre 1883, sønn av Iver Pedersen For-
bregdsvald og h. Anne Sivertsd.
16. Elling Ellingsen, f. p. Høen 1812, f 1831
I 7. Knut Ellingsen, f. p. Høen 1814, f 1836.
18. Marta Ellingsd., f. p. Høen 1817.
I 9. Marit Ellingsd., f. og f p. Høen 1821.
H 2. Knut Sivertsen, f. p. Øren 1783, f p. Brustuen 1813,
ugift.
G 2. Nils Ellingsen Vist øvre, f. p. V. 1752. * 1806 Anne
Olsd. Hofstad, f. p. Lennes 1758. Enke efter Tore Olsen
Hofstad øvre, med hvem sønnen Ole Toresen, som over
tok Vist. (Se Øvre-Vistætten). Ingen barn.
G 3. Ole Ellingsen, f. p. Vist 1753.
G 4. Lars Ellingsen Oklan, f. p. Vist 1757. * 1794 Malena
Olsd. Oklan, f. c. 1757, enke efter Jens Nilssen Oklan.
Hun * 3 ) 1803 Halvor Olsen Forbregd.
H 1. Jens Larssen, f. p. Oklan 1796.
Sevald Olsen Svinhammer, f. p. Stiklestad 1725, f 1777.
#1 ) 1751 Dorte Olsd. Mikvold, f. 1707, t 1767, dtr. av Ole
Leirfald, enke efter Anders Jonsen Mikvold. * 2 ) 1768 Lisbet
Taraldsd. Sem. (Se Solbergætten).
Gl. Kirsten Sevaldsd., f. 1769, f 1796, ugift.
G2.01e Sevaldsen, f. p. Svinhammer 1771. * 1801 Anne
Petersd. Minsås.
H 1. Sevald Olsen, f. p. Minsås 1801, f 1829.
H 2. Peter Andreas Olsen, f. 1806, opfostret i Trond
hjem.
G 3. Dorte Sevaldsd., f. 1773, f P- Øren 1813, ugift.
Lars Olsen, f. p. Stiklestad 1728, f 1752.
Ingebrigt Olsen Balgård, f. p. Vist 1730. * 1756 Agnes
Eriksd. Balgård, enke.
Gl. 0 Gjertrud Ingebrigtsd., f. p. Balgård 1758. (Moren var
Ingebrigts steddatter, Siri Andersd.). * 1785 Jakob El
lingsen (Auskin) Stuskin, sersjant.
H 1. Elling Jakobsen, f. p. Auskin 1785, f 1807.
H 2. Sigri Jakobsd., f. p. Stuskin 1787, f 1789.
H 3. Ingebrigt Jakobsen Auskin, f. p. Stuskin 1789
Eskadronsmed. * x ) 1816 Gunhild Andersd. Tryg
stad, t 1822. * 2 ) 1823 Sigrid Larsd. Balgård, f.
p. B. 1797, f 1833.
H 4. Ole Jakobsen, f. p. Stuskin 1791.

----
607 Bind III
---
H 5. Marta Jakobsd., f. p. Auskin 1794. * 1818
Bardo Larssen Årstad.
H 6. Anders Jakobsen, f. p. Auskin 1796.
* 1821 Ingeborg Olsd. Midt Holmen, enke.
F 6. Beret Olsd., f. p. Vist 1734. * 1755 Knut Anders
sen Borgen eller Okkenhaug. (Se Okkenhaugætten,
Ysse).
F 7. Maria Olsd. * Lars Anderssen Ekloen.
Sevaldsen Vist, i folketellingen av 1666 10 år gl.
Sevald Olsen Karmhus, f. p. Vist omkr. 1678, t P- Karm
hus 1755, 77 år gl. * 1707 Marit Eriksd. Brustuen.
F 1. Anne Sevaldsd. Karmhus, f. 1707. * 1735 Jon An
derssen Lund. (Se Lundsætten).
F 2. Beret Sevaldsd., f. p. Jermstad 1710. * 1738 Ellev
D 3. Ole
E 1
Jonsen Øgstad.
F 3. Ole Sevaldsen Leklem, f. p. Jermstad 1712, f P-
Øren 1798. * ') 1742 Marit Jonsd- Tiller. * f )
1783 Boletta Jonsd. Leklem.
Gl. Sevald Olsen Leklem, f. p. Øgstad 1744, t P
Leklem 1788. * 1776 Beret Barosd. Skrove.
Hun * 2 ) 1788 Lars Anderssen Stiklestad,
Leklem.
H 1. Anne Sevaldsd., f. p. Østvold 1783, t 1791.
G 2. Jon Olsen, f. p. Øgstad 1746.
G 3. Jakob Olsen, f. p. Øgstad 1748.
G 4. Jon Olsen, f. p. Leklem 1749.
G 5 Peder Olsen Leklem på Hallem, vaktmester, f.
p. Leklem 1751, t 1827. * 1772 Marta Jonsd.
Auskin, f. c. 1751.
H 1. Johannes Pedersen Leklem på Haga, kvar
termester og forlikskomisær, f. p. Hallem
1775, fP- Lennes 1841. **) 1803 Beret
Pedersd. Faren nedre, enke. * 2 ) 1834
Guru Olsd. Lennes, f. p. Næs ø. 1798, t
1871, enke efter Lasse Olsen Lennes, med
hvem * 1825. Hun * 2 ) 1841.
11. Marta Johannesd. * Johannes Olsen
Haga.
12. Marta Lovise Johannesd., f. c. 1839.
I 3. Birgitte Johannesd., f. c. 1836.
H 2. Ole Pedersen Leklem, korporal, f. p. Hal
lem 1779, t 1826 som inderst. * 1806
Ragnhild Pedersd. Forbregd, f. p. By 1730,
enke.

----
608 Bind III
---
H 3. Marit Pedersd., f. p. Hallem 1777. * 1814 Ole
Olsen Malmo, underofficer.
H 4. Marta Maria Pedersd., f. p. Øren 1788, f smst.
1873. * 1817 Jon Torgersen Volen, f. c. 1702.
G 6-Ole Olsen, f. p. Leklem 1753.
G 7. Gjertrud Olsd., f. p. Leklem 1755.
G 8. Marit Olsd., f. p. Leklem 1755.
G 0. Beret Olsd., f. p. Leklem 1758. * 1781 Paul Leirdal,
Inderoy, sersjant.
H 1. Jens Paulsen, f. c. 1788.
GlO. Gjertrud Olsd., f. p. Leklem 1760.
Gli. Marit Olsd., f. p. Leklem 1763. * Ole Jonsen Rinnan.
Gl 2. Elias Olsen, f. p. Leklem 1766.
Gl 3. Erik Olsen Øgstod, kjopte 0. 1784, solgte den i 1790
til Iver Sevaldsen By. Tok borgerskap som hoker i
Trondhjem 1709. *.
H 1. Marit Eriksd., f. p. Ogstad 1784.
H 2. Gjertrud Eriksd., f. p. Ogstad 1786. * Garver Ja-
kob Roe, Trondhjem.
Gl 4. Marit Olsd., f. p. Oren 1787, f 1868.
Gl 5. Gjertrud Olsd., f. p. Oren 1702, f smst. 1860. * 1838
Elling Eriksen, fisker, f. p. Haugslien 1812, t 1891-
Kirsten Sevaldsd., f. p. Karmhus 1718. * 1745 Elling Jonsen
Auglen, Karmhus. (Se Okkenhaugætten, Vsse).
Elen Sevaldsd. * 1751 Halvor Pedersen (Lille Borgen) Lek
lemsvald, f. 1718.
G 1. Peder Halvorsen Melbyvald, f. p. L. Borgen 1751. * 1780
Marit Sakariasd. Guddingsvald.
Hl.Sakarias Pedersen Musum, f. p. Melbyvald 1793.
* ISIS Marta Olsd. Musum, f. p. M. 1797, f smst.
ISBB, dtr. av Ole Sivertsen Musum.
I l.Sivert Sakariassen Oren, f. p. Musum 1819.
* 1847 Anne Arntsd., f. 1821, dtr. av Arnt Ol-
sen Østgård, Sul, og h. Kirsti Olsd.
J 1. Anton Sivertsen, skredder, f. 1853.
12. Anne Marta Sakariasd. * 1554 Tore Bastiansen
Sende lille, f. 1527.
H 2. Halvor Pedersen Lillemoen, f. p. Melbyvald 1795,
t 1880, snekker. Bodde i 1865 p. Tvistvoldvald, i
1875 p. Lorvold, som eiedes av Karoline Sættern.
* \) IS2I Sigrid Larsd. Trygstad, f. p. Ovre Jerm
stadvald 1706, dtr. av Lars Nilssen Jermstadvald
og h. Karine Eriksd. *-) 1851 Marta Olsd.
I 1. Karen Halvorsd., f. p. Melbyvald 1823. * 1847

----
609 Bind III
---
12 Peder Halvorsen, f. p. Melbyvald 1825. * 1849.
13. Lars Halvorsen, f. p. Risanvald 1828, var i 1896 i
Lyngvær i Lofoten.
14 Nils Halvorsen, f. p. Lillemoen 1834, t i Vardø.
Var garnisonssoldat ved Vardøhus festning, siden
ansatt i firmaet A. Brodtkorbs tjeneste. *•
Jl.Klary Nilsd. Halvorsen. *.
K 1 Nils Olsen Lefring, ingeniør, f. i Vardø.
G 2 Sevald Halvorsen, f. p. Husanvald 1753. * 1779 Anne Pe-
dersd. Husan.
Hl. Halvor Sevaldsen, f. p. Huseby 1780.
H 2. Kristen Sevaldsen, f. p. Leklemsvald 1796.
H 3 Eli Sevaldsd., f. p. Tronesvald 1787.
H 4. Maria Sevaldsd., f. p. Leklemsvald 1799, t 1801.
G 3. Gjertrud Halvorsd., f. p. Leklemsvald 1755.
G 4. Anne Halvorsd., f. p. Leklemsvald 1759.
G 5. Dorte Halvorsd., f. p. Leklemsvald 1762.
G 6. Peder Halvorsen, f. p. Leklemsvald 1763.
Miillerætten.
A Rasmus Hanssen Miiller, t 1693, eiet 8 parter (av 64) i Løk
ken verk. * Elen Robertsd. Kalten, t c. 1699.
B l.Hans Rasmussen Miiller, t 1761 p. Hermelien i Orkeda
len, direktør, bergskriver og kasserer ved Løkken verk
(Han eiet en sølvkanne på 91 lodd med navn Thomas v.
Westen og Anna Pedersd. 1725). *') 1714 i Domk. m.
Marie Lucie Meintz. * 2 ) 1727 Røros m. Anna Elisabet
Sofie Irgens, t 1786 p. Nordre Sandberg, Skogn.
Cl-Rasmus Hanssen Muller, t 1742.
C2.Vincentz Hanssen M.
C 3'. Maren Anna Muller, f. 1721, t 1780. * Åge Larssen
Bierck, prokurator.
C 4. Hans Muller Meintz, f. 1723, prest på Ørlandet, myr-
det av Søren Hårberg 1763.
C 5. Brostrup Hanssen Muller, f. 1731, t P- Nordre Sand
berg 1782, major v. dragonene. * 1765 p. Elgesæter
m. Elisabet Klingenberg, f. 1735, t P- Øvre Eggen,
Skogn, 1811, dtr. av reg.kvartermester Johannes K.
og h. Sara Arntz.
D l.Hans M., f. 1765, f 1766.
D 2. Johannes Muller, f. 1767, t 1828, løitn. ved
Schleswigske inf.reg., siden skoginspektør og
materialskriver ved Røros verk, bergkaptein på

----
610 Bind III
---
Kongsberg. * 1801 Maren Andrea Kjerulff, f. 1775, f P- Svedjan
i Skogn 1848, enke efter bataljonskirurg Ebbeke, med hvem hun
hadde 2 barn.
E 1. Elisabet Miiller, f. p. Roros 1802, f 1805.
E 2. Brostrup Miiller, f. p. Roros 1804, f 1805.
E 3-Brostrup Miiller, f. 1806, f 1870 som prost i Grue. * 1828
Dortea Marie Calmeyer, f. 1803, f P- Roros 1878, dtr. av
fogd C, Kongsberg.
F 1. Andrea Pauline Alette Miiller, f. 1829, f p. Hamar 1880,
lærerinne, ugift.
F 2. Elisabet Johanne Andrea M., f. 1830, f 1831.
F 3. Johannes Matias Miiller, f. 1831, gårdbruker, Berge',
Lilleelvedalen. * 1858 Marit Haldosd. Eggemoen, f. 1837.
Gl. Dortea Marie M., f. 1859. G 2. Brostrup M., f
1861. G 3. Haldo M., f. 1863. G 4. Katrine M., f.
1865. G 5. Klara M., f. 1867. G 6. Fredrik M, f
1870. G 7. Johan M., f. 1873. GB. Martin M., f.
1875. G 9. Ingvar Marius M., f. 1881.
F 4. Kristian Hoy Miiller, f. 1837, f 1882, prest i Sundalen,
siden i Børsa. * l ) 1866 Klara Johanne Landstad, f.
1842, f i Stokke 1867, dtr. av salmedikteren Magnus
Brostrup L. * 2 ) 1872 Dortea Herlofsen, Kristiansund.
Gl.Klarus Magnus M-, f. 1867. G 2. Brostrup Marius
M., f. 1873. G 3. Margrete M., f. 1875. G 4. Oluf
Kristian M., f. 1877. G 5. Johan M., f. 1878. G 7.
Inger Andrea M., f. 1880, f 1881. GB. Marie
Dortea M., f. 1883.
F 4. Brostrupine Dortea M., f. 1837, f 1841.
F 5. Fransiska Miiller, f. 1839. * 1875 Ole Skaden, Nordfjord,
kirkesanger i Våler.
Gl. Brostrup S. G 2. Inger Dortea S. G 3. Andrea S-
F 6. Brostrup Marius Miiller, f. 1841, distriktslæge, Røros.
F 7. Fredrik Miiller, ingeniør, f. 1843, f 1868 på hjemreise
fra Amerika.
F 8-Inger Marie Miiller, f. 1846, f p. Røros 1878.
E 4. Elisabet Johanne Miiller, f. 1808, f 1876 p. Sundals preste
gard hos brorsønnen. * ') 1828 Hans Andreas Miiller, løit
nant ved Trondhjemske ridende jegerkorps, f. 1800, f 1834
p. Øvre Eggen. * 2 ) Lorents Eggen, proprietær, Svedjan,
Frol.
F 1. Maren Andrea Miiller Eggen, f. 1837.
F 2-Johannes Miiller Eggen, f. 1841, prest i Minnesota.
* Henriette Roshauw.
F 3. Johan Miiller Eggen, f. 1847, landmann i Amerika.

----
611 Bind III
---
F 4 Laura Eggen, f. 1850, t P- Svedjan 1862.
E 5. Anne Sofie Muller, f. 1810, t 1812.
E 6-Johan Andreas Muller, f. 1813, t 1878, artillerikaptem,
senere tollkasserer i Trondhjem. * 1841 Margrete Jako
bæa Seiersted, f. 1822, t P- Bakke gard 1905.
F 1. Maren Andrea Muller, f. 1842, f 1846.
F 2. Fredrikke Dortea Muller, f. 1844, t 1846.
F 3. Johannes Matias Muller, f. 1845, t 1846.
F 4. Maren Andrea Muller.
F 5. Fredrikke Dortea Muller, f. 1849, f 1924. * Wessel,
bokholder i Norges Bank.
F 6. Elise Jakobæa Muller, f. 1850, t 1919.
F 7. Margrete Jakobæa Muller, f. 1853, t 1860.
F 8. Johanne Matilde Muller, malerinne, f. 1852, f 1875.
F 9. Johanna Muller, f. 1855, f 1883. * 1881 Robert
Kajanus, f. 1856, finsk komponist, kapellmester ;
Helsingfors.
FlO. Julius Muller, f. 1856, t 1860.
Fil. Johannes Matias Muller, f. 1859, t 1860.
E 7. Flans Peter Muller, f. 1815, t 1878 i Buenos Ayres,
kjøpmann i Tromsø, siden i Amerika. * Julie Sejersted, f.
1831, f 1856 p. Hol i Vang.
Fl. Johannes Sejersted Muller, f. 1853. I Brasilien.
F 2. Fredrikke Dortea M., f. og t i Vang 1856.
Hans Muller, kaptein, f. 1768, t 1820 p. Øvre Eggen. * 1790
Anna Krog Kjerulf, f. 1768, f 1828, dtr. av generalauditør K.
E l.Brostrup Muller, f. 1791, t P- Landkadetakademiet.
E 2. Laurits Muller, rittmester, f. 1792, t i Oslo 1840. * 1812
Rebekka Dortea Stalin fra Sverige, f. 1793, f 1844 p.
Sandberg i Skogn.
Fl. Anna Hansine Muller, f. 1812, t 1871. * 1835
Morten Smith Petersen, f. 1797, t 1872, fogd p.
Inderøy, bodde p. Lø.
G 1. Laura Anna Sofie Muller Petersen (forfatter-
innen Laura Kieler), f. i Tromsø 1849. * 1873
V. Thr. J. Kieler, overlærer ved Fredriksborg
lærde skole.
G 2. Lauri+s Muller Petersen, t 1891 i Amerika. 2
barn.
F 2. Peter Stalin Muller, f. 1815, f 1856, kaptein. * Se
mira Glogau, f. 1815.
Gl. Rebekka Erika Muller, f. 1838. * 1863 Fredrik
Valdemar Trampe, fogd, Inderøy, f. 1829.
G 2. Johan Muller, t p. Modum. * en tysk dame.

----
612 Bind III
---
G 3. Kristian Muller, sjømann, f. 1840, f ved forlis.
G 4. Laura Henriette Muller, f. 1841, f 1874.
G 5. Karen Muller.
G 6. Fredrikke Muller, f. 1845, lærerinne ved folkeskolen
G 7. Semira Dortea Muller, f 1880 i Oslo.
G 8. Hansine Muller, f. 1849.
G 9. Laurits Muller, f. 1851, styrmann.
GlO. Marius Johannes Muller, styrmann, f. 1853, f 1875
Gli. Erika Kristiane Muller, f. 1855, f 1872 i Oslo
Gl 2. Petra Muller, f. 1857, t 1869
F 3. Erik Kristian Kastrup Muller, f. 1818, kaptein, postme
ster i Sarpsborg. * l ) 1844 Fredrikke Rebekka Meldal
Arentz, f. 1818, f 1857, dtr. av prost A., Innherred. • ■)
1862 Karen Helene Jonsberg, f. 1845, dtr. av prost J.
Gl. 1 Johan Severin Muller, f. 1845, gårdbruker p. Valum
i Skogn, siden p. Huso ved Tonsberg. * Trine Arentz,
hans kusine, dtr. av presten A.
G 2. 2 Helge Kristian Muller, f. 1865, tollbetjent i Kina,
t i Kina. * Eide fra Haugesundskanten.
G 3. 2 Nils Sofus Jønsberg Muller, f. 1863, infanterikap
tein i Vadso, f i Florø. *.
G 4.-' Laura Fredrikke Rebekka Muller, f. 1868. *
Beichmann, major i intendanturen.
G 5.-Einar Muller, f. 1874, ingeniør, Oslo.
F 4. Laura Rebekka Muller, f. 1820, f 1848 i Alstahaug.
F 5. Karl Jakob Muller, f. 1822, gårdbruker, eiet Sandberg i
Skogn, siden Høislo. * Henriette Schultz, f. 1821, dtr.
av rittmester S.
Gl. Karl Muller, f. 1847, f 1868 i Amerika.
G 2. Anna Muller, f. 1849, ugift, lever i Trondhjem.
G 3. Rasmus Laurits Schultz Muller, f. 1851, brennevins
kontrollør., Oslo.
G 4. Kristian Muller, f. 1853, sjomann.
G 5. Erika Muller, f. 1856. I Amerika. * Paulsson.
G 6. Marie Muller, f. 1858. * Rønning. I Amerika.
G 7. Sofie Muller, f. 1864, f i Amerika.
F 6. Marius Johannes Andreas Muller, f. 1824, f 1849,
Vedrup pr. Kjøbenhavn.
F 7. Elisabet Andrea Johanne Sofie Muller, f. 1830, f 1831.
F 8. Elisabet Andrea Johanne Sofie Muller, f. 1834, f 1837.
Inger Elisabet Muller, f. 1793, f 1843. * Georgius Henrik
Kås, rittmester, f. 1791, f 1819.
F 1. Anton Kås.

----
613 Bind III
---
Johannes Klingenberg Muller, rittmester, f. 1704, t P Øvre
Etfgen * Marta Marie Lyng fra Ørlandet, f. 1705, t 1820.
F 1 Anna Lorentse Muller, f. 1820. * Ferdinand Kjerulf, I
1815, t 1852, kand. jur., bokholder, Horten.
G 1- Haldis Kjerulf. * Tranås, kopist.
G 2. Ferdinanda Kjerulf. * Eckhof, prest. 3 barn.
G 3. Svanhild Kjerulf, ugift.
F 2. Laura Muller, bestyrerinne av gamlehjemmet Bethesda i
E 4
Drammen, ugift.
F 3 Hans Muller, maskinist. * enken efter skipper Wangberg.
Sigismunda Kristine Muller, f. 1708, t 1820, ugift.
Susanna Johanne Muller, f. 1700, f 1828.
Elisæus Muller, f. 1706, f 1866, rittmester ved Trondhjemske
ridende jegerkorps, senere tollkasserer på Levanger. Eiet Vist
nedre. * Rebekka Marie Lie, f. 1804, dtr. av sorenskriver L.
og h. Fredrikke, f. Gill.
F 1 Hans Fredrik Muller, f. 1826, f 1866 i Skogn, sakforer.
* 1857 Henriette Steen, f. 1825, f 1901, dtr. av sogne-
E 5
E 6
E 7
prest S.
G 1 Pauline Marie Muller, f. 1858, t 1800.
G 2 Laura Elisabet Muller, f. 1863, f 1884.
F 2. Lars Anton Muller, f. 1828, t 1905, distriktslæge i Ås.
* 1856 Eleonora Antonette Kaspara Hansen, f. 1827.
G 1. Rebekka Muller, f. 1857.
G 2. Helge Elisæus Muller, f. 1858, læge. * Lagerta Gude.
H 1 Karen M, f. 1886. H 2. Lars M, f. 1887. H 3.
Ellinor M-, f. 1880.
G 3 Sigurd Muller, f. 1864, sakfører, Røros.
F 3 Vilhelm Jakob Muller, f. 1830, f 1910, distriktslæge,
Hønefoss. * 1858 Hansine Bertine Ross, f. 1830.
G 1 Eli Sofie Muller, f. 1860, t 1868 i Sundalen.
G - Ellisif Ranveig Muller, f. 1866. * distriktslæge Wes-
sel, Sydvaranger.
G 3. Reidar Muller, f. 1860, læge, Hønefoss. Emma
Bull.
H 1. Ingrid Muller.
F 4. Johannes Andreas Muller, tollbetjent i T.hjem, f. 1832,
t p Levanger 1021. *') 1857 Elisabet Rebekka Hauan,
f 1830, t 1904. * -) Johanne Kajan, f. 1855, f 1908.
F 5. Morten Daniel Muller, f. 1835, t 1906. Eier av Vist
nedre * Petra Rygh, f. 1845, dtr. av lensmann R.
Gl. Marie Rebekka M., f. 1875, f 1882.
G 2. Elisæus Muller, f. 1878, ordfører i Verdal. Eier av
Vist nedre. * Kristiane Wold.
:i' :

----
614 Bind III
---
H 1. Ruth Muller, f. 1904. * 1927 Ragnvald Kvinge
dal, tannlæge, Stjørdalen, f. i Masfjorden.
H 2. Per Martin Muller, f. 1907.
H 3. Elisabet Kristiane Muller, f. 1913.
G 3. Peder Strand Rygh Muller, f. 1880, f 1885.
G 4. Rebekka Marie Muller, f. 1883, f 1884.
G 5. Kristiane Muller, f. 1885. * Alfred Swensen, læge
Moelven.
H 1. Eva, f. 1907. H 2. Gunvor, f. 1909. H 3. Dagny
f. 1910. H 4. Per David. H 5. Inger. H 6. Karl
G 6. Oluf Rygh Muller, f. 1891, lektor ved T.hjems komm
middelskole. * 1918 Johanne Elisabet Skålerud.
H 1. Else Margrete, f. 1921. H 2. Liv, f. 1923. H 3
Dagfin, f. 1924.
F 6. Ingvald Samuel Muller, f. 1837, f 1917, farmasoit, land-
mann i Minnesota. * Liva Stensrud.
G 1. Karl Marius M., f. 1864, + 1868.
G 2. Ole Elisæus Muller, f. 1866. * l ) Torgun Tinbakken.
* -) Ida Knutsen.
Hl. 1 Luella. H 2- 1 Ida. H 3. 1 Teodor. H 4.» Marie.
G 3. Karl Muller. * Turid Ellingsen.
Hl. Laura. H 2. Ingeman Elisæus. H 3. Klara-
H 4. Edvard. H 5. Rebekka. H 6. Ole.
G 4. Rebekka Sofie Muller, f. 1873. * Kristian Myhre,
f 1911, kjøpmann.
H 1. Liva Jorgine.
G 5. Hansine Fredrikke Muller, f. 18/5.
G 6. Ingeborg Josefine Muller, f. 1877. * Hans Solem.
G 7. Lars Oskar Samuel Muller. f. 1882.
GB. Adolf Muller, f. 1884.
F 7. Marius Elisæus Muller, f. 1839, landmann i Amerika.
* Helga Rugland fra Telemarken.
G 1. Rebekka, f. 1869. G 2. Klara, f. 1871. G 3. Hagbart
Sofus, f. 1873. G 4. Ingeman. G 5. Rolf. G 6. Re-
bekka. G 7. Helene.
FS. Jon Muller, f. 1848, f 1851.
Susanne Johanna Muller, f. 1799, f 1825, ugift.
Hans Andreas Muller, loitnant, f. 1800, f 1834 p. Ovre
Eggen. * 1828 Elisabet Johanna Muller, f. 1808, f 1876
Hun **) Lorents Eggen. (Se ovenfor).
F 1. Maren Andrea M., f. 1832, t 1836.
F 2. Hans Andreas M., f. og f 1834.
Antonie Kristiane Muller.

----
615 Bind III
---
Eli. Maren Andrea Muller, f. 1800, f 1844 p. Ver
dalsoren. * Johannes Groth Monrad, land-
handler p. Verdalsoren, f. 17Q7, t 1873 p. Ekle.
E 12. Adrianne Johanna Muller, f. 1805, f 1849 p.
Håden i Skogn. * ') 1832 Peter Vitus Wessel,
f. 1805, eier av Gilstad i Skogn, f 1838. * 2 )
1840 Mads Severin Lie, f. 1810, f 1872, po
litibetjent, Levanger.
E 13. Sofie Elisabet Muller, f. 1806, f 1870 i Trond
hjem. * 1831 Åge Finne Schiødt Stabel, kap
tein, f. 1802, f 1873 p. Bromstad.
E 14. Brostrup Muller, student, f. 1806, f 1832 i
Trondhjem.
El 5-Karsten Nikolai Muller, f. 1807, f 1819.
D 4. Elisabet Sofie Muller, f. i Børsa 1772, t 1810.
* 1792 Mons Jonsen Lie, f. 1757, f 1827, rådmann
og politimester i Trondhjem.
C 6. Hans Hanssen Muller, løitnant ved 2. T.hjemske reg.
C 7. Elen Birgitte Muller, bodde i Ilen, f 1766, kvalt av sin
pike, Elen Jonsdatter, som hadde undveket sin tjeneste.
* Jokum Fredrik Johnstrup, kaptein.
D 1. Marie Lucie Johnstrup, f. 1737, f i Meldalen 1758.
Kristian Dahldorph, grubeskriver ved Meldals
verk, f 1796 p. Lofthus.
E 1. Jokum Fredrik Dahldorph, f. i Meldalen 1758.
D 2. Gjertrud Dortea Johnstrup, f 1742. * Jens Rein
holtsen Schive, f. 1731, f 1778, kapellan, Orkedalen.
C 8. Apollona Muller, f 1797, 81 år gl. * Laurits Hanssen
Møller, f 1781, bergskriver ved Løkken verk.
C 9. Anne Margrete Muller, f. 1729, f 1794. * Kaspar Fre
drik Schrøder, kaptein, f 1778 p. Skjølberg, Orkedalen.
CIO. Marie Elisabet Salicath Muller, f. 1741, f 1818. * 1761
Hans Peter Schnitler, f. 1736, f 1803, student, holz
førster.
Cll. Helene Marie Miiller.
82. Kristian Rasmussen Muller, f. 1687, f 1760 p. Rigstad,
Meldalen. * 175 i Meldalen m. Ingeborg Olsd. Hylberget
Cl. Hans Kristian Muller, f. 1753.
B 3. Robert Rasmussen Muller, f. 1684.
84. Helene Marie Muller, f. 1691, f p. St. Jørgens hus 1773.

----
616 Bind III
---

ØVRE VIST  Gårdsnr. 60, bruksnr. 2.

Gårdens skyld var 2 sp. Den dannedes ved, at Elling Olsen
Vist, som seiv hadde fått arveutlegg i gården efter sine foreldre og
sin avdode bror Lars, utloste sin soster Beret, som var gift med
Knut Anderssen Borgen, og halvsosteren Maria, gift med Lars
Andosen Ekloen. Han fikk kvitteringsskjote 20. februar 1758, tgl.
s. d., hvori det heter, at «han nu skal eie 2 sp.» i gården. Dette er
neppe helt riktig, da disse arveparter visstnok belop sig til litt mere
ifolge skiftebrevene; men gården vedblev iallfall å gå under denne
skyld. Elling betalte sine medarvinger 01 rdl. 2 ort 10 sk. for
deres parter. Til innlosningen lånte han 00 rdl. av foged Arnet
mot pant i eiendommen.
Elling stod sig godt, men var dog ikke fullt så solid velstands
mann som broren på Nedre Vist. Ved skiftet efter ham i 1750 var
boets aktiva 418 rdl. 1 ort 10 sk. og beholdningen 264 rdl. 1 ort.
Gården verdsattes til 300 rdl. og heftelsen til foged Arnet var enmi
ikke innfriet. Av besetning er registrert 3 1 - hest, 6 kyr, 5 ungnaut,
0 sauer og 4 geiter.
Nils Olsen Nedre Vist lyste nu odelsrett til gården; men nogen
innlosning blev det ikke av.
Elling Olsen var gift med Ingeborg Sivertsdatter Forbregd.
Hun blev i 1760 gift med Ole Olsen Brekken. Med ham fikk hun
datteren Karen, som blev gift med Sevald Jonsen Eggen, sonn på
gården Landstad. Ingeborg overlevet sin annen mann, som dode
i 1798. Han hadde forvaltet sine midler godt; ti boets aktiva va»"
1277 rdl. 9 sk. og beholdningen 070 rdl. 1 ort 13 sk. Der var
solvtoi for 4 rdl. 3 ort og en besetning på 3 hester, 1 foll, 9 kyr,
3 ungnaut, 12 geiter, 21 sauer og 2 svin. lnnbo og losore blev
solgt ved auksjon for 434 rdl. 3 ort 4 sk. Gården blev verdsatt til
1000 rdl.; men Sevald Eggen var ikke fornoiet med denne takst,
hvorfor der blev avholdt overtakst, og denne kom til å lyde på 1300
rdl., hvorav boets part var omtrent 800 rdl. Sevald protesterte også
mot brorslodd til enken; men retten eragtet, at da loven uttrykkelig
sikret den lengstlevende, når de hadde barn sammen, valget mellem
en brorslodd eller å beholde sin festens- eller morgengave, tilkom
den henne. Videre protesterte han mot Ole Ellingsens påstand om
å erholde bryllupsutflytning likt med sine soskende; men heller ikke
denne protest blev tatt til folge.
Elling Sivertsen Reitan, som var eldste sonnesonn av Elling
Olsen Vist, gjorde påstand på som nærmeste odelsberettigede afå
innlose gården efter takstsummen ved skiftet. Dette krav blev av
vist som ikke horende under skifteretten. I 1703 lot han imidlertid

----
617 Bind III
---
lyse odelsrett til Øvre Vist, og ved skjøte av 17. august 1802, tgl.
s. d., overdrog Ingeborg sin arvepart, ca. 1 sp. 1 mkl. i gården til
denne sønnesonn efter takstsummen 1300 rdl. «for at forekomme
en skadelig proces på begge sider». Ingeborg fikk et kår på 2 tdr.
bygg, 5 tdr. havre og for til 1 ku og 6 småfe.
Elling Sivertsen overdrog straks sitt kjøp til sin farbror, NUs
Vist øvre, sett fra syd 1918.
Fot. E. Musum.
Ellingsen. (Skjøte av 17. august 1802, tgl. samme dag). Nils var
næsteldste sønn av Elling Olsen Vist. Elling Sivertsen kjøpte i
1803 Hesgreiaunet av sin morfar, Iver Knutsen Hesgreien.
Nils Ellingsen utløste ifølge kvitteringsskjøter av 7. februar
1800, 18. juni 1801, 6. august og 18. oktober 1806 sine søskende
samt Elling og Knut Sivertsønner for deres arveutlegg og var der
med eier av hele Øvre Vist.
Nils Ellingsen Vist var gift med Anne Olsdatter, enke efter
Tore Olsen Øvre Hofstad. Ekteskapet med Nils blev barnløst; men
med Tore Hofstad hadde hun fire barn, hvorav den eldste het Ole.
Ved skjøte av 18. april, tgl. 3. mai 1821, overdrog Nils Vist
gården til denne stedsønn, Ole Toresen, for 800 spdl., som skulde
bli stående i gården til Nils døde eller opgav sitt bo. Nils og
hustru tok et kår på 3 tdr. bygg, 8 tdr. havre, 1 td. småsed, 12 tdr.
poteter, for til 2 kyr og 8 småfe samt V 2 mål til linfrø. Den årlige
verdi av dette blev anslått til 40 spdl. Hvis en av kårfolkene døde,
skulde den gjenlevende ha halvparten.
I 1835 hadde gården en besetning på 3 hester, 11 storfe, 23
sauer, 9 geiter og 2 svin og en utsed av Vs td. hvete, 2Y2 tdr. bygg,
14% tdr. havre og 12 tdr. poteter.

Bind III
---
618 Bind III
---
I 1836 avholdtes samfrendeskifte efter Ole Toresens første
hustru, Anne Larsdatter. Der registrertes da 2 hester, 1 foll, 6
kyr, 8 ungnaut, 20 sauer, 15 geiter og 2 svin. Gården blev verd
satt til 1100 spdl. og innbo, besetning og losore til 401 spdl. 4 ort
16 sk., hvorved aktiva kom op i 1501 spdl. 112 sk. og beholdningen
blev 1245 spdl. 86 sk.
Grenseopgang mellem gården og Volhaugens ålmenning er av
holdt 21. novbr. 1863, tgl. 16. mai 1866.
Gårdens besetning var i 1865 4 hester, 12 storfe, 20 sauer og
2 svin og utseden U td. rug, 2 u i tdr. bygg, 12 tdr. havre og 8 tdr.
poteter. Den hadde 3 husmannsplasser:
1: Vistvolden, 2: Fjærestuen, 3: Skulen, med en samlet beset
ning på 10 sauer og 5 geiter og en utsed av Yz td. bygg, \ I A tdr.
havre og 4 tdr. poteter.
I fl. kjopekontrakt av 11. juli, tgl. 16. juli 1875, overdrog Ole
Toresen Kulstadvikmyren for 50 spdl. til Paul Olsen Kulstadviken.
I 1875 hadde gården en besetning på 3 hester over og 1 under
3 år, 2 okser, 8 kyr, 7 ungnaut og kalver, 30 sauer og lam og 3
svin og griser og en utsed av Yé td. hvete, 2 tdr. bygg, 18 tdr.
havre og 16 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser foddes 4 sauer,
4 geiter og 1 svin og såddes ■ ..-> tdr. bygg, U td. havre og 3 tdr.
poteter.
Ole Toresen Vist var annen gang gift med Ragnhild Peders
datter Ostyold. Eldste sonn av dette ekteskap, Peder Olsen, over
tok gården efter faren ifl. skjote, tgl. 8. februar 1884, fra enken
Ragnhild og de ovrige arvinger. Kjopesummen var kr. 8632
og kår.
Peder var en dyktig jordbruker. Han hadde gjennemgått land
bruksskolen på Rotvold og fungerte i begynnelsen av 1860-årene
som veitemester i Nordre Trondhjems amts landhusholdningssel
skaps tjeneste. (Se: Jordbruk).
Fr as kilt part:
Kulstadviken søndre, gårdsnr. 60, bruksnr. 3, er fraskilt og
skyldsatt for 2 ort 20 sk. (1,13 mk.) den 31. oktober, tgl. 14. august
1883, og av arvingene efter Ole Toresen og hustru overdratt med
arvingen, furer Teodor Olsen Wisth for kr. 247.61 ved skjote, tgl.
2. desbr. 1884.
Øvre-Vistætten.
A.Ole Bunes, opsitter på Bunes i 1680-årene.
B. Elling Olsen Bunes, f 1736, 75 år. * Kirsti, f 1738, 69 år.
C 1. Ole Ellingsen Folio, f p. Folio 1732, 36% år. Han var
en tid på Berg, derefter på Mo og tilslutt på Folio.
* 1723 Marit Toresd. Hofstad, f P- Hofstad 1760, 62

----
619 Bind III
---
ar 4 mdr. gl. Hun •*) 1734 Bård Pedersen (Moen) Hofstad,
med hvem barna: Ole Bårdsen Faren, Eskild Bårdsen Hofstad
og Beret Bårdsd.
Dl.Elling Olsen Hallem nedre, f. p. Berg 1724, t p. Hallem
nedre 1703. * 1754 Karen Jakobsd., f. p. Auglen 172, f P-
Hallem 1794.
E 1. Marit Ellingsd. Hoen, f. p. Hallem 1755, t p. Hoen 1785.
* 1779 Elias Olsen Hoen, enkemann.
E 2. Marit Ellingsd. Hallem nedre, f. p. H. 1761. * 1782 Pe
der Ellingsen (Auskin) Hallem nedre, hennes sosken-
barn. Se nedenfor.
E 3. Marta Ellingsd., f. p. Hallem 1764.
E 4- Ole Ellingsen, f. p. Hallem 1768.
D 2 Tore Olsen Hofstad ovre, f. p. Mo 1728, f p. Hofstad 1803.
•*) 1760 Lisbet Olsd. Salberg, t 1786, 58 år gl. * 2 ) 1787
Anne Olsd. Lennes, f. p. Lennes 1758. Hun •») 1806 Nils
Ellingsen Vist.
E 1. Mikkel Toresen Hofstad ovre, f. p. H. 1769, f smst. 1842,
eiet Tiller sondre 1800—1806. * 1794 Beret Andersd.
Tiller, f. p. T. 1768. Ingen barn.
E2.01e Toresen Rosvold, f. p. Hofstad 1776. * 1806 Marta
Jonsd. Rosvold, f. c. 1764, enke efter Peder Olsen Ros-
vold. Ingen barn.
E 3. Anne Toresd. Jermstad, f. p. Hofstad 1780. * 1800 Elling
Pedersen Jermstad, f. p. J. 1769.
F 1. Lisbet Ellingsd., f. p. Hofstad 1802, f 1875. * 1825
Hans Gjertsen Bunesvald, f. p. Auglavald 1799, f
1838.
E 4. Ole Toresen Vist ovre, f. p. Hofstad 1791, t P- Vist 1877.
* ') 1826 Anne Larsd. Sem, f. p. Lein 1797, t P Vist
1834. *■•) 1836 Ragnhild Pedersd. Ostvold, f. p. 0.
1808, f P- Vist 1884.
F I. 1 Anne Olsd., f. p. Vist 1828, f 1838.
F 2. 1 Elling Olsen Vist, f. 1829. * 1856 Beret Marta
Johansd. Minsås, f. 1831.
Gl. Anna Ellingsd., f. c. 1856. * Peter Andreas
Pedersen Borgen, kasserer i Verdalens spare
bank, f. p. B. 1837. Ingen barn.
G 2. Ole Ellingsen Wisth, bestyrer av statens blinde
skole, Dalen ved Trondhjem, f. 1860. * Karen
Marie, f. Qvam, f. 1862.
Hl. Eyvind Olsen Wisth, f. 1887, f l /a år gl
H 2. Margit Olsd. W., f. 1888, lærerinne i
T.hjem. * 1924 Johan Setsås, Trondhjem.

----
620 Bind III
---
H 3. Bjarne Olsen Wisth, f. 1890, amtsskogmester
H 4. Erling Olsen Wisth, f. 1891, lærer i T.hjem,
musiker.
H 5. Reidar Olsen Wisth, f. 1895, embedskontorist
* 1915 Lilly Marie Hansd. Korto, Åfjorden
I 1. Henrik, f. 1915.
H 6. Astrid Olsd. W., f. 1901. * Eilif Guldbrandsen
musiker, Trondhjem.
G 3. Johan Marius Ellingsen Wisth på Haug (Slottet)
furer ved kavalleriet, f. 1863. * 1893 Elise Olausd
Leklem, f. 1865.
H l.Olav Mariussen Wisth, f. 1894. * 1918 Borg
hild Olsd. Hoilo, f. 1893
I l.Odd, f. 1918. 12. Asbjørn.
H 2. Brynjulf Mariussen Wisth, f. 1895
H 3. Massine M. W., f. 1896.
H 4. Einar M. Wisth, f. 1898, kasserer ved Aktie
banken, Øren.
H 5. Arve M. Wisth, f. 1900.
H 6. Harald M. Wisth, f. 1902, f ung.
H 7. Eyvind M. Wisth, f. 1904.
H 8. Hjørdis M. Wisth, f. 1906.
F 3.- Peder Olsen Vist øvre, f. 1836. * Maren Sefaniasd. Moe,
f. 1842 p. Minsås nordre.
G 1. Ragna Pedersd. Vist, f. 1875. * Paul Ole Petersen
Hjelde, Vist. Overtok Vist efter svigerfaren.
H Mange barn.
G 2. Olaug Pedersd. Vist. * Oluf Holmsvald, dreng på
Vist nedre, f 1921.
G 3. Signe Pedersd. Vist.
F 4. L> Anne Marta Olsd. Vist, f. 1840, f 1913. * Johan Støre
fra Skogn, underofficer.
G 1. Ingvald Johansen Støre, snekker og opsynsmann på
Kunstindustrimuseet i T.hjem, f 1914, ugift.
G 2. Aksel Johansen Støre, standartjunker.
G 3. Rikard Johansen Støre, t.
G 4. Oskar Johansen Støre, ansatt ved Vensmoens sana
torium i Saldalen.
G 5. Hans Johansen Støre, skogforvalter i Orkdalen.
F 5. 2 Teodor Olsen Wisth, standartjunker, f. 1842.
E 5. 2 Elling Toresen Hofstad, f. p. H. 1799, f 1824, ugift, skole
lærer.
E 6. 2 Marit Toresd., f. p. Hofstad 1773, f 1787, druknet ved å
kjøre sig ned på Leksdalsvatnet om aftenen den 5. desbr. Sam-

----
621 Bind III
---
men med to andre konfirmanter, efter at de hadde
vært hos Jakob Skolemester på Haga.
EI 2 Marta Toresd., f. p. Hofstad 1792. * 1821 Jens Ja
kobsen Austad, Inderøy, enkemann.
E 8. 2 Sara Toresd., f. p. Hofstad 1795. * 1810 Knut El
levsen Kvam, f. p. Kvam 17Q3.
E 9. 2 Lisbet Toresd., f. p. Hofstad 1788, f 1788.
D 3. Gjertrud Olsd. Hallan, f. p. Stiklestad 1726, f 1787
* 1755 Sivert Olsen Skjærset, Hallan, hennes tremenning.
E I.° Maria Matiasd., f. 1752 (dtr. av Matias Matisen og
Gjertrud Olsd. Hofstad). * 1780 Ole. Sivertsen Hal
lan sondre, f. c. 1752.
F 1. Sigri Olsd., f. p. Hallan 1784.
F 2. Brynhild Olsd., f. og f P- Hallan 1788.
F 3. Sivert Olsen Hallan sondre, f. p. H. 1792, t
smst. 1826. Ingen barn. * 1822 Solvi Tørnsd.
Eklosvedjan, f. p. Eklo 1776, enke efter Lars
Gabrielsen Eklosvedjan. Hun * ') 1826 Anders
Ellevsen.
E 2. Siri Sivertsd., f. p. Hofstad 1758. * Jon.
F 1. Marta Jonsd.
C 2
Lars Ellingsen Hesgreien, t p. H. 1760, 60 år gl. * 1736
Marit Olsd. Hesgreien, enke efter Peder Olsen Husan, Hes
greien, t P- Vist 1766, 88 år. Ingen barn.
Gunhild Ellingsd. Bunes. * 1734 Ole Jonsen Prestgård.
(Kalles Ole Jenssen Tommeråsen i skiftet efter G. i 1785).
Dl. Marit Olsd-, f. p. Ronningen 1736. * Lars Grundt,
C 3
Inderøy.
D 2. Kirsti Olsd., f. p. Rønningen 1739 (tjente i 1785 på
Skjorholmen).
Marit Ellingsd. * 1724 Peder Anderssen Lyngshaugen (Haug
stuen), Hallem nedre, f p. Auskin 1772, 80 år gl.
D 1. Elling Pedersen (Hallem) Auskin, f. p. Haugstuen 1725.
* 1750 Siri Jakobsd. Nedre Hallem, f. p. Auglen 1723, r
C 4
p. Auskin 1797, dtr. av Jakob Kristensen Auglen.
E 1. Marit Ellingsd., f. p. Hallem nedre 1751.
E 2. Jakob Ellingsen Auskin, f. p. Hallem 1752, t p.
Auskin 1814, sersjant. * 1785 Gjertrud Ingebrigtsd.
Balgård, f. p. B. 1758, dtr. av Ingebrigt Olsen Bal-
Gård og hans steddatter Siri Andersd.
Fl. 0 Ole Jakobsen, trompeter, f. 1778 (moren var
Gunhild Rasmusd. Oppem).
F 2. Erling Jakobsen Auskin, f. p. A. 1785, f 1807
F 3. Sigri Jakobsd., f. p. Stuskin 1787, f 1789.

----
622 Bind III
---
F 4. Ingebrigt Jakobsen Auskin (dpt. Imbert), f. p. Stuskin
1780, eskadronsmed. •*) 1816 Gunhild Andersd. Tryg
stad, f 1822. * *) 1823 Sigrid Larsd. Balgard, f 1833.
G 1. Jakob Ingebrigtsen, f. p. Auskin 1818, f 1810.
G 2. Ingeranna 1., f. og f p. Auskin 1820.
F 5. Ole Jakobsen, f. p. Auskin 1791.
F 6. Marta Jakobsd., f. p. Auskin 1704. * 1818 Baro Larssen
Arstad.
F 7. Anders Jakobsen, f. p. Auskin 1796. * 1821 Ingeborg
Olsd. Midt Holmen, enke. Ingen barn.
Lars Ellingsen Auskin, Balgård, f. p. Auskin 1755 * 1785
Sigri Olsd. Slapgård.
E 3
F 1. Anne Larsd., f. p. Balgård 1786.
F 2. Marta Larsd., f. p. Balgård 1788. *.
F 3. Elling Larssen Balgård,"t. p. Auskin 17 ( >2. * 1815 Marta
Larsd. Ostnes, f. p. O. 1780, dtr. av Lars Ostnes og h.
Mali Mikkelsd.
G 1-Ole Ellingsen Lillemoen, f. p. Ostnes 1815, f 1802
p. Lillemcen. * 1842 Ingeborg Mortensd. Bjorgan,
f. p. B. 1814. f 1898, dtr. av Morten Jenssen B og
h. Kirsti Olsd.
H 1. Ellev Olsen, f. c. 1842.
H 2. Morten Olsen Lillemoen, f. 1847, f 1910. \
I 1. Jon Mortensen Lillemoen, veivokter, bodde
en tid på Nybygget, siden pa Insmoen og
flvttet tilslutt til Vinne sogn.
F 4. Sigri Larsd.. f. p. Balgård 1707, f 1833. * 1823 Embret
Jakobsen Auskin, f. p. Stuskin 1780, sonn av Jakob El
lingsen Stuskin. (Se ovenfor).
Jakob Ellingsen, f. p. Auskin 1756.
Marta Ellingsd., f. p. Auskin 1758 * 1701 Lars Johannessen
Lein, Sem, f. p. Lein 1766. (Se Leinsætten).
Peder Ellingsen Hallem, f. p. Auskin 1760, f p. Hallem vestre
1838. * 1782 Marit Ellingsd. Hallem nedre, hans søskenbarn,
f. p. Hallem 1761. (Se ovenfor A, B, C 1, D 1, E 2).
F 1. Sigri Pedersd., f. p. Hallem nedre 1782. * Johannes Hes-
E 4
E 5
E 6
greivaldet, husmann.
F 2. Kari Pedersd., f. p. Hallem nedre 1757.
F 3. Marta Pedersd., f. p. Hallem nedre 17S ( », tjente i 1838
hos kjøpmann Falk. Skagoen i Namdalen.
F 4. Jakob Pedersen, f. p. Hallem 1706. * 1820 Beret Olsd.
Stiklestad, f. 1707, dtr. av sersjant Ole Bjerkan.
F 5. Anne Pedersd., f. p. Hallem 1700. * Hagen Rosvold De
bodde i 1838 på en plass under Laugen i Namdalen.
Jon Ellingsen Stuskin, f. p. Auskin 1763, f p. Stuskin 1804. *
E 7

----
623 Bind III
---
/N 1 /
1791 Margrete Andersd. Tiller, f. p. T. 1704, dtr. av
Anders Bårdsen T. Hun *')1804 Lars Jonsen Hallem.
F 1. Elling Jonsen Stuskin, f. p. Tiller 1791, t 1821.
* 1821 Johanna Pedersd. Skrove, f. p. S. 1798,
dtr. av Peder Gundbjørnsen S. Hun *■) 1823
Jakob Toresen Øgstad-
G 1. Elling Ellingsen Skrove p. Midt Grundan,
lærer og kommunekasserer, f. p. Skrove
1822, f p. Øst Grundan 1803. * 1844 Ma
ren Jakobsd. Halset, f. p. H. 1817, dtr. av
Jakob Jonassen Halset og h. Marit Jonsd.
H 1. Marit Ellingsd., f. 1840.
H 2. Johanna Margrete Ellingsd., f. 1855.
H 3. Elen Maria Ellingsd., f. 1861.
F 2. Anders Jonsen Stuskin, f. p. S. 1708, t smst.
1874. * 1827 Kirsti Olsd. Breding, f. p. B. 1803,
t p. Stuskin 1890, dtr. av Ole Olsen B. og h.
Magnhild Larsd.
Gl. Johannes Anderssen Stuskin vestre, f. p.
Øgstad 1830, f P- Stuskin 1020. * 1864
Siri Anna Olsd. Haga, f. 1835, dtr. av Ole
Olsen H. og h. Anne Olsd.
Hl. Anne Kristine Johannesd., f. 1865.
* Oluf Kvelstad, sersjant.
H 2. Oline Johannesd., f. 1808.
H 3. Mette Johannesd., i 1871.
G 2. Kjerstine Andersd., f. c. 1843.
G 3- Marta Andersd., f. p. Stuskin 1827, f smst
F 3. Anders Jonsen, f. p. Stuskin 1704, t 1705.
F 4. Jakob Jonsen, f. p. Stuskin 1802, t 1822.
Elsebe Ellingsd. Lyngåsen. * 1730 Jens Pedersen Heiberg,
C 5
Lyngåsen.
D 1. Peder Jenssen, f. p. Lyngåsen 1741.
D 2. Erling Jenssen, f. p. Lyngåsen 1744.
D 3. Peder Jenssen, f. p. Lyngåsen 1748.
D 4. Maria Jensd., f. c. 1745, tjente i 1785 hos kapellan Peder
Krog.
C 6 Malena Ellingsd., f. p. Bunes 1706, f 1785 på en plass under
Skavhaug. *. Ingen barn. 
C7. Magnhild Ellnigsd., t 1708.
C 8. Kristen Ellingsd., f. p. Bunes 1711, f 1729.
C 9 Beret Ellnigsd.,f.p. Bunes 1713,  uten barn.




 
 Verdalsboka bind IV            Verdalsboka


Innlagt 22/2-1014
VERDALSBOKA
EN BYGDEBOK OM VERDAL
VED
LEKTOR EINAR MUSUM


BIND IV  GARDS. OG SLEKTSHISTORIE

A/S NIDAROS OG TRØNDELAGKNS TRYKKKRI
Ni DA ROS 1930

----
8 Bind IV
----
Nasjonalbiblioteket
avdelino Oslo

----
9 Bind IV
----
SKJØRHOLMEN
Gårdsnr. 61.
Nav net: Uttales med hovedtonen på annen stavelse — af Skei
disholme (feilskrevet) 1430. Skyllenn 1559. Skerholm 1500. Skior
holm 1610, 1626. Skoerholmb 1626. Schiørholm 1664, 1723.
Skefåisholmr kunde tenkes sammensatt med genitiv av et i dei
almindelige oldnorske sprog ikke brukt intetkjonnsord skeidi, en
avledning av skeid, som forekommer i stedsnavn. Sannsynligvis er
dog navnet hos Aslak Bolt (1430) feilskrevet, da den nuværende
form likesom de bevarte skriftformer fra 1590 av ikke kunde være
opstått av denne form. Da gården ligger ved Leksdalsvannet
(Figgsjor), kunde man formode, at den oprinnelige form er old
norsk Sjovarholmr, av hankjønnsordet sjor = sjo. Derimot taler
dog, at alle former har Sk-. Umulig er det vel heller ikke, at forste
ledd kunde være intetkjonnsordet sker = skjær, hvorpå formen fra
1590 tyder. Der ligger et skjær, visst det eneste i vannet, like ved
gården. (Se forøvrig under brukere).
Skylden: I 1650 var skylden 1 sp. 1 øre, for 1670 forhøiet med
8 mkl., men ved avfelning, approbert 25. juni 1703, nedsatt til
2 øre 18 mkl. Fra 1836 var skylden 7 dal. 4 ort 8 sk., fordelt
således:
Skjørholm store 6 dal. 3 ort 9 sk.
Skjørholm lille 1 dal. 23 sk.
I 1907 var skylden mk. 13,72, fordelt på 5 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1 og 2, Skjørholmen sondre med lille sondre, mk. 6,86
—» — 3, Skjørholmen nordre » 5,65.
Eiere: Efter Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen fra for 1 øres
bol «af skeidisholme», det var på hans tid bygslet for 1 ørtug, men
er avhendet i løpet av 1400-tallet; ti det finnes ikke i de senere
erkebispers jordebøker.
Det ser ut til, at gården fra meget gammel tid har vært bonde
gods. I begynnelsen av 1600-årene betalte nemlig opsitteren odels
skatt av 1 spand, som riktignok allerede i 1624 tilhørte Otte Skræd
der i Trondhjem. Med dette fulgte naturligvis også bygselretten.
Senere er eiendommen gått over til «hr. Christopher på Fos
nes». I 1650 var således eiendomsforholdet:

 

----
10 Bind IV
----
Nevnte hr. Christopher er Christopher von Aphelen, først sog
neprest til Overhalden, omkring 1616 forflyttet til Fosnes. Efter
hans dod har gården tilhort de folgende Fosnes-prester, Svend
Qvax og fon Eriksen Qvax; den siste var eier i 1660. Siden er
gården gått over til hr. Peder i Overhalden — formodentlig ved
arv — og efter ham til arvingene. Hr. Peder var eier i 1680-årene
Så kom ved slutten av århundredet en tid, da ingen vilde ved
kjenne sig å være eier av gården. I de mange uår hadde nemlig
eieren neppe annen glede av den enn å betale skattene.
Henved 1720 har Rasmus Aagesen Hagen erhvervet den.
Efter ham gikk den i arv til hans datterdotre, Selle Marie og Gisken,
dotre av Broder Boysen og Elsebe Rasmusdatter Hagen.
Selle Marie var'gift med den senere oberstloitnant Lorents
Didrik Klilver på Bjartnes og Gisken med holzforster Matias
Grotli. Den siste overdrog ved skjote av 4. oktober 1746, tgl. 6.
mars 1747, sin arvepart i Skjorholmen til svogeren, Rasmus Bro
dersen Hagen, som ved skjote av 5. septbr., tgl. 8. septbr. 1740,
solgte den til Klilver. Av denne kjopte Sivert Flet gården for 120
rdl. ifl. skjote av 21. oktober 1750, tgl. 4. mars 1751.
Flets enke blev gift med fogd Ar net, og denne solgte i 1772
Skjorholmen tillikemed Tuset til Nils Anderssen Juv av Skogn for
1400 rdl. Skjotet er av 5. juni, tgl. 15. august. Med Skjorholmen
fulgte de to sager Nedre og Øvre Hauka med bevilget bordkvantum
henholdsvis 800 og 1488 bord.
Nils Tuv solgte gården ved skjote av 8. oktober 1773, tgl. 21.
februar 1774, til Erik Jonsen for 600 rdl. Siden har den vært
brukernes eiendom.
Brukere: Ifolge manntallet av 1520 over tiendepenningskatten
har Anders j Skeren betalt 1 kvintin solv. Da han opfores under
Stiklestad sogn efter Vist, Lein, Forbregd og Sorhaug, gjelder det
rimeligvis denne gard.
Oluff på Skiierffuin står i 1540 for 16 mark smor og 1 vog mel
i leding. Skjont denne leding synes noget hoi, gjelder det dog sann
synligvis Skjorholmen, da den kommer umiddelbart efter Vist. (I
1502 var ledingen bare a 2 pund smor og 2 pund mel).
Oluff på Sky II enn i skibskattmanntallet av 1550 er rimeligvis
samme mann; han er opfort mellem Vist og Forbregd.
Det siste navn er bemerkelsesverdig: Det er visstnok bevart i
navnet Skulbergene mellem Skjorholmen og Vist, og står muligens
i forbindelse med oldnorsk skola eller skula = skylle. Vannet skyl
ler her helt op til veien, som går like under et bratt svaberg, og
med nordlig til ostlig vind kan her stå adskillig sproit opover land.
Jeg tror således at Skulen er det eldste navn på bebyggelsen i dette

----
11 Bind IV
----
strok, og at den første rydning er skjedd nærmere Vist; men at
gården, efterhvert som rydningen har trukket sig nordover, har fått
nytt navn, som da kanskje særlig refererer sig til det skjær, der
som Rygh bemerker, ligger like ut for den nuværende gard.
I begynnelsen av 1000-arene het opsitteren Halvor, og han be
talte — som nevnt under eiere — odelsskatt. Han er omkring 1630
avlost av Tørris — utvilsomt sonnen — den samme Torris Halvor
sen, som ifolge sagefallslisten for 1624 blev idomt 5 dalers bot
«for beligelse med sinn festemoe Kiersten Ingebritzdatter.
Mikkel Jonsen er kommet til gården i første halvdel av 1640-
årene og opfores der ennu i 1670. Rimeligvis er han kommet dit
ved ekteskap med enken efter Torris; ti ifl. folketellingen av 1660
var en sonn, Ingebret Torrisen, hjemme. Mikkel var da 51 ar.
Gårdens besetning i 1657 var 7 naut, 10 sauer og 1 svin.
I 1669 opfores tienden med 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen
med % rdl. og småtienden med 1 ort 8 sk. Der var humlehave.
Skvlden blev foreslått nedsatt til 1 spand.
Efter Mikkel kom Oluf; han var der i 1686.
I slutten av 1680-årene er så Henrik Matiassen kommet til
Skjorholmen, som han brukte i over 50 ar, idet han først dode i
1741, 87 år gammel. Han har — som så mange andre — hatt
vanskelig for å klare sig i de dårlige år i 1690-erne. På hosttinget
i 1693 var han stevnet for resterende odelsskatt og rosstjeneste for
årene 1689—93, ialt 6 rdl. Henrik erklærte, at det var umulig å
tilsvare dette, «på grund af gårdens slette vilkår». Hvis han ikke
fikk bruke gården for leilendingsskatten alene, vilde han ikke ha
den lenger.
Det oplyses ved samme leilighet, at 1 ore 8 mkl. av gårdens
skyld, altså nettop samme skyldbelop, som var benefisert Stiklestad
kirke, var i Leksdalsvannet, det vil si, at gårdens inntekt av fisket
i dette vann var sått til 1 ore 8 mkl. i skyldsetningen og benefisert
kirken, hvilket tyder på, at fisket i sin tid har vært temmelig verdi
fullt; men Henrik påstod iallfall herav ikke å nyte noe, hvilket vel
må bety, at det på hans tid var verdilost.
Gården blev da avfelt til 2 ore 8 mkl., hvorav de 18 mkl. til
kirken, og herefter synes Henrik å ha klart sig så nogenlunde. Han
er stevnet for landskyld til Stiklestad kirke i 1709; men ellers ser
han ut til å ha betalt sine ydelser regelmessig.
Riktignok har han alltid hatt betydelig moderasjon, idet han
stadig har truet med å frasi sig gården, hvis han ikke fikk den for
det, han vilde. Da dessuten tilslutt ingen eier vilde vedkjenne sig
den, har nok ovrigheten funnet det bedre dog å få litt enn å drive
ham fra gården, som derved sannsynligvis vilde ha blitt liggende
ode. I et tingsvidne av 1694 heter det således:

----
12 Bind IV
----
«Skiørholmen er en dyrleiet gard og bonden for armod haver
nogle gange frasagt sig gården på tinget, så ingen landdrot findes,
som sig gården vil vedkjende, og for hans ringe vilkår ei formår
at betale videre end ordinaire skatter» —. Enda avkortedes i disse
odelsskatt og rosstjeneste 2 rdl. 2 ort.
Og i 1697 heter det:
«Som endnu ingen underretning erholded er, hvem landdrot
må være til den gard Skiørholmen, og hos bonden ei kan fåes odels
skatten og rosstjenesten, såsom han sig den ofte på tinget haver
frasagt, og Hans Majestæt da storre skade ved dessen ødeliggelse
udi skatterne tog, niuder han den for alle skatter — affores odels
skatten og rosstjenesten af 1 spand, 1 rdl. 1 ort.»
I 1718 hjemsokte svenskene også denne gard, hvor skaden op-
fores således:
Tilsammen 40 rdl. 48 sk.
Gården hadde dengang 1 husmann, Mikkel Sandviken.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 hus
mann, som sådde 2 skjepper, skog til fornødenhet, ingen seter, men
god bumark, et ringe kvernsted, som ikke bruktes, men kunde optas
igjen og da årlig svare 6 sk. Den betegnes som «letvunden og
mådelig kornvis». Utseden var 6 skjepper bygg og 4 tdr. havre,
avlingen 20 sommerlass voldhøi og 2 lass ekerhøi og besetningen
1% hest, 4 kyr, 3 ungnaut, 12 sauer og 5 geiter. Tienden blev
sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 8 mk. ost. Komi
sjonen mener, at «denne gard kunde vel med en liden forhøielse an
sees; men som den ligger tilfjelds, bliver den udi sin forrige leie
stående.»
På skiftet efter Henrik i 1741 registertes 2 hester, 1 ku, 4 ung
naut, 6 geiter, 6 sauer og 2 svin. Dette var i et av de store uår.
Altiva var 42 rdl. 3 ort 6 sk. og beholdningen 21 rdl. 2 ort 16 sk.
Så kom Peder Tørrisen Høen. Det kan ikke sees, at han har
hatt noe bygselbrev, og han blev der heller ikke lenge, idet han
døde allerede i 1753, bare 38 år gammel. Den registrerte beset
ning på skiftet efter ham var 1 hest, 1 ku, 2 ungnaut, 10 sauer,
4 geiter og 1 svin, aktiva 45 rdl. 2 ort 10 sk. og beholdning 31 rdl.
2 ort 3 sk.
Efter Peder kom Ole Amundsen, visstnok sønn av husmann
\mund Olsen på Råen. Han blev der heller ikke lenge, døde i


----
13 Bind IV
----
1768. Efter ham er registrert 1 hest, 3 kyr, 6 sauer og 2 geiter.
Aktiva var 25 rdl. 2 ort og beholdning 0 rdl. 1 ort 20 sk., så det
har vært nokså smått hos ham.
Nu har formodentlig Erik Jonsen overtatt gården; han hadde
iallfall vært der siden 1756. Han var født på Vistastoen i 1714 og
hadde, før han kom til Skjorholmen, vært på Leklemsvaldet. Som
før nevnt kjøpte han i 1773 gården av Nils Anderssen Tuv. Til
kjøpet lånte han 500 rdl. av Rafael Thune.
Erik stod sig ganske bra: Ved skiftet efter ham i 1784 er regi
strert en besetning på 2 hester og 1 føll, 6 kyr, 5 ungnaut, 6
geiter og 12 sauer. Aktiva var 749 rdl. 2 ort 4 sk. og beholdmn
gen 170 rdl. 20 sk.
Efter bestemmelse av eksekutorene i Thunes dodsbo blev gar
den sått til auksjon og den 21. januar 1785 tilslått Ole Olsen
Stiklestad, som fikk skjote, utstedt og tgl. 21. februar s. a. Kjøpe
summen var 600 rdl.
Nu blev gården drevet noen år som underbruk under Stiklestad.
Ved skjote av 20. april, tgl. 16. august 1791, solgte Ole den til
Knut Olsen fra Gudbrandsdalen for 730 rdl. Knut oprettet i 1791
en kontrakt med sine foreldre, hvorefter han forpliktet sig til å
skaffe dem underhold, mot at hvad de efterlot sig efter deres dod
blev hans eiendom. I tilfelle av, at han solgte Skjørholmen, skulde
de av gården ha et kår på 3 tdr. bygg, 5 tdr. havre og for til 2
kyr og 4 småfe. Denne heftelse kom dog ikke til å påhvile går
den; ti da han solgte den, påtok han sig å yde foreldrene erstat
ning på annen måte.
Ved kontrakt av 16. august 1791, tgl. s. d., festet Knut til Ole
Hansen Storaunet den under gården liggende plass Lille Skjor
holmen mot en årlig avgift av 2 rdl. 2 ort.
I 1796 solgte han gården for 1200 rdl. til Elling Fæby, som
fikk skjøte 24. februar, tgl. 25. februar s. a. Nu blev den drevet
som underbruk under Fæby til i 1802. Derefter var den fra 1803
til 1805 bortforpaktet til Andreas Olsen, hvorpå den atter blev
drevet som underbruk under Fæby.
Ved skjøte av 7. februar, tgl. 16. august 1811, solgte Elling
gården til Bård Arntsen Svinhammer for 4000 riksbankdaler
Undtatt fra salget var Lille Skjørholmen, der betegnes som «et
stykke i gårdens udmark», og som ved forretning av 1. august s. å.
blev skyldsatt for 3 mkl.
I 1816 blev der inngått forlik mellem Ole Ellingsen Fæby og
Bård Skjørholmen angående Oles odelsrett til gården. Bård måtte
gå inn på å betale Ole 1000 rbdl. navneverdi, hvorimot Ole for
pliktet sig til å utstede skjøte med den uttrykkelige klausul, at ingen
odelsrett for hans ovrige søskende skulde hefte på gården.

----
14 Bind IV
----
Bård var en økonomisk velsituert mann, som endog hadde
penger å låne ut. Han var gift med Ingeborg Andersdatter, enke
efter Ole Mikkelsen Hofstad.
I 1835 var besetningen 3 hester, 8 storfe, 12 sauer, 8 geiter og
1 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 4 tdr. poteter. På
Lille Skjorholmen, som bruktes under Fæby, anføres en besetning
på 1 hest og 2 storfe og en utsed av V» td. bygg, % td. havre og
3 A td. poteter.
Ved skjote av 15. august, tgl. 16. august 1848, overdrog Bård
Arntsen gården til sine to steddotre, Ragnhild og Anne Olsdatter,
for 1000 spdl. Bård og hustru tok kår.
Ragnhild blev gift med Tomas Einar sen Moe (senere på Mik
kelsgården) og Anne med Johannes Pedersen Hesgreien, og disse
avholdt delingsforretning 28. august 1850, tgl. 4. februar 1851,
hvorved Johannes Pedersens part, Skjorholmen søndre, blev skyld
satt for 3 dal. 1 ort 17 sk., og Skjørholmen nordre for 3 dal. 1 ort
16 sk. Delingen skulde foreløbig gjelde på prøve i 1 år; men ved
erklæring av 6. septbr. 1851, tgl. 4. februar 1852, fra de to eiere
blev den fastslått som endelig.
SKJØRHOLMEN SØNDRE
Gårdsnr. 61, bruksnr. 1.
Johannes Pedersen tok denne part. Senere kjøpte han også det
i 1811 fraskilte Skjørholmen lille, som i den nye matrikul var blitt
skyldsatt for 1 dal. 23 sk. og bestod bare av skog. Elling Fæby
hadde ved skjote av 5. april 1838, tgl. s. d., solgt denne eiendom
for 100 spd. til sin svigersønn lensmann Ertsås med flere. Disse
overdrog igjen halvdelen av eiendommen til Ole Gundersen Eggen
på Fæby for 150 spdl. ved skjøte av 16. august, tgl. 13. oktober
1843. Ole lot eiendommen dele ved skyldsetningsforretning av 13.
august, avhjemlet 15. august 1860, hvorved den del, han hadde
overtatt, nemlig Skjørholmen lille søndre, blev skyldsatt for 2 ort
23 sk., som han så ved skjøter av 11. juli 1857 og 15. august
1860, tgl. 16. august 1860, solgte til Johannes Skjør holmen for
1000 spdl.
Johannes solgte skogen på denne eiendom til uthugst i 30 år
til konsortiet Ole Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hof og Ole Olsson
i Valne samt Ole Nilssen Sulstuen for 250 spdl. ved kjøpekontrakt
av 21. august, tgl. 2. oktober 1874.
Skjørholmen søndre med lille søndre hadde i 1865 en besetning
på 2 hester, 5 storfe, 14 sauer, 1 geit og 1 svin og utseden var 1 td.
bygg, 7 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
I fl. kjøpekontrakt av 15. mars, tgl. 18. august 1880, overtok

----
15 Bind IV
----
sonnen, Bård /ohannessen gården. Han fikk skjote 12. februar,
tgl. 2. mars 1887, for kr. 2400 og et kår av årlig verdi kr. 200.
Johannes dode som kårmann på Skjorholmen i 1880.
I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 år, 5 kyr, i
ungnaut, 17 sauer og lam og 2 svin og griser og utseden 1 td
bygg, 7 tdr. havre, 7 tdr. poteter og v i mål anvendtes til andre
Skjørholmen søndre, sett fra sydøst 1929.
Fot. H. Anderson.
rotfrukter. Bård hadde gården til UH 2, hvorefter sonnen, Peder
Bårdsen, overtok den. Han eier den fremdeles.
SKJØRHOLMEN NORDRE
Gårdsnr. 61, bruksnr. 3.
Ved delingen av Skjørholmen i 1850 var denne halvdel tilfalt
Tomas Einarsen, som ved skjote av 1. juli 1855, tgl. 5. februar
1856, solgte den for 5000 spdl. til Mikkel Arntsen Grenne fru
Vang. Hustruen, Secilie Einarsdatter, var fra Skogn.
Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 4 kyr, 9 sauer,
3 geiter og 1 svin, og utseden var 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 5
tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Lille Skjørholmen, med et
husdyrhold på 1 ku, 2 sauer og 1 geit og en utsed av Va td. bygg,
1 td. havre og 2 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 3 kyr,
1 ungnaut, 7 sauer og lam, 2 geiter og 2 svin og griser og ut
seden Va td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Efter Mikkel overtok sønnen Erik gården i 18Q0.


----
16 Bind IV
----
SKJØRHOLMEN LILLE NORDRE
Som ovenfor nevnt var av Skjørholmen «et stykke i gårdens
utmark», vesentlig bestående av skog, blitt fraskilt i 1811 og halv
parten av dette i 1843 solgt til Ole Eggen på Fæby. Denne part,
Skjørholmen lille søndre, kom i 1857 under Skjørholmen søndre.
Den annen halvpart, Skjørholmen lille nordre, blev ved forret
ning av 13. august, tgl. 15. august 1860, skyldsatt for 3 ort og av
Beret Ellingsdatter Fæby solgt til kirkesanger Ole Sehm på Hal
lem vestre ved skjøte av 30. oktober, tgl. 13. desbr. 1861, for 150
spdl. Den har siden fulgt Hallem vestre.
Fraskllte par ter:
Hauka, gårdsnr. 61, bruksnr. 5, blev skilt fra Skjørholm lille
nordre ved skyldsetningsforretning av 5. juli, tgl. 13. august 1872,
skyldsatt for 1 ort 1 sk., og av Annæus Aagaard på Hallem solgt til
Elling Anderssen for 150 spdl. ved skjøte dat. og tgl. 14. februar
1872. Eiendommen hadde i 1875 en besetning på 2 kyr, 6 sauer
og 1 svin og en utsed av Va td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
KULSTADVIKEN
Gårdsnr. 62.
Navnet: Synes å måtte ha hørt en tid under Kulstad i Vuku
sogn og å ha fått navn efter denne.
Skylden: Gården er første gang skyldsatt i 1795 for 6 mkl
Fra 1836 blev skylden 4 ort 21 sk., i 1907 var den mk. 2,20
ét bruk.
Eiere og brukere: Efter navnet skulde man med Rygh tro, at
eiendommen tidligere har ligget under Kulstad. Det er dog intet
å finne i de gamle dokumenter, som tyder på dette.
De første oplysninger om eiendomsforholdene viser, at skog
strekningen Kulstadviken i begynnelsen av 1700-tallet tilhørte
Vist og Landstad i fellesskap. (Se disse gårder). Dette fremgår
av en dom, avsagt 22. oktober 1728 ved Værdalens bygdeting an
gående noe tømmer, hvorom der var tvist mellem de nevnte går
ders eiere.
Ved et forlik av 21. februar 1791 mellem eierne av Vist og
Landstad om denne skogstrekning bestemtes, at Vist skulde ha %,
Landstad Vs. Grensene blev fastsatt ved opgangsforretning av 2.
juli samme år.
Ole Nilssen Nedre Vist nedsatte — antagelig ved denne tid -
en husmann på sin part. Denne husmann, Kristofer Pedersen, tok

----
17 Bind IV
----
i 1794 bygselseddel på plassen av fogden under den forutsetning,
at den lå i Volhaugens ålmenning. Ved denne bygselseddels ting
lesning 15. august 1794 protesterte eierne av Landstad og Vist,
samtidig som Ole Nilssen Vist stevnet Kristofer til fravikelse av
plassen.
Av eierne blev gjort gjeldende, at almenningsbefaringene både
av 1757, 1758 og 1787 bestemmer, at almenningen begynner en
fjerding ovenfor Viken.
Ole Nilssen Nedre Vist lot ved forretning av 30. oktober 1795
sin del skyldsette for 6 mkl., som blev fratrukket Nedre Vist. Ved
skjøte av 5. novbr. samme år, tgl. 25. februar 1796, solgte han
eiendommen til Anders Toresen Aksnes for 230 rdl. Da dennes
eldste bror, Peder, hadde solgt Aksnes, lyste Anders i 1799 odels
rett til denne gard, men kom aldri til å innlose den.
Ved skifte i 1804 efter Anders Toresens hustru, Ber et Peder s
datter Ovid, registrertes en besetning på 1 hest, 1 ku og 2 ungnaut.
Utseden opgis til V± td. bygg og 2 tdr. havre. Gården blev verdsatt
til 200 rdl. Aktiva blev 240 rdl. og beholdningen 210 rdl. 3 ort
7 sk.
Anders Toresen solgte nu ved skjøte av 24. juni, tgl. 16 august
1808, gården for 360 rdl. til Peder Hanssen Bremset av Sparbu.
Ved en takst, denne samme år lot avholde, blev den verdsatt til
600 rdl.
Anders hadde et eneste barn, datteren Karen. På hennes vegne
lot formynderen, Gabriel Eriksen Musum, i 1811 lyse odelsrett til
Kulstadviken, og ved et forlik av 2. novbr. d. a. gikk Peder Hanssen
inn på å overdra henne gården efter uvillige menns takst. Sådan
takst blev avholdt 15. januar 1812 og lød på 700 rdl., for hvilken
pris Karen Andersdatter fikk skjøte 17. august 1812, tgl. s. d.
Karen hadde litt penger. Blandt annet hadde hun - som om
talt under Aksnes — ved gavebrev av 26. mars 1800 fått 100 rdl.
av farmoren, Karen Pedersdatter Aksnes.
Johannes Siv ertsen Minsås kom i 1818 i besiddelse av gården
ved å gifte sig med Karen. Han hadde den bare et par år, idet han
ved skjøte av 5. april 1820 solgte den til Ole Nilssen Viken for
300 spdl. Den beste stuebygning var undtatt fra salget. Ole Nils
sen hadde da nylig overdratt Viken til sin svigersønn, Åge Haug
dal, og forbeholdt sig kår av denne gard.
Ved skjøte av 19. mars, tgl. 10. april 1828, overdrog han Kul
stadviken til en annen svigersønn, Tore Olsen Dyrstad, for 200
spdl. og et kår på 3 tdr. havre, 2 tdr. poteter og for til 3 småfe.
Det blev anslått til 9 spdl. årlig. Ole døde som kårmann på Kul
stadviken i 1833.
Tore Olsen solgte gården til Erik Olsen for 200 spdl. Salget

----
18 Bind IV
----
er skjedd i 1834; men skjote er først utstedt 5. august, tgl. 6. august
1845. (Se Solbergætten).
Besetningen i 1835 var 1 hest, 1 storfe, 6 sauer og 7 geiter og
utseden V-i td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Ved skifte i 1841 efter Erik Olsens hustru, Marta Jonsdatter,
oplyses, at utseden år om annet var V-i td. bygg, 4 tdr. havre og
4_5 tc ir. poteter, og der kunde fodes 3 kyr og 10—12 småfe. Der
Kulstadviken, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson.
var skog til skifang, men ikke til brenne. Havnegangen var noen
lunde tilstrekkelig. Gården blev verdsatt til 250 spdl.; der var
panteheftelser på den til enkefru Monrad for 175 spdl. Aktiva var
337 spdl. 3 ort 20 sk. og beholdningen 99 spdl. 2 ort 17 sk.
Ved skjote av 13. august, tgl. 14. august 1844, solgte Erik
Olsen gården til Lars Ellingsen for 2000 spdl. og forbeholdt sig
som kår jordstykket Erikshaugen.
Den 21. novbr. 1863 blev der av almenningskommisjonen op
gått og fastsatt grense mellem Kulstadviken og Volhaugens stats
almenning; den er tgl. 16. mai 1866.
Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 4 storfe og 11
sauer, og utseden var V-i td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Lars solgte ved skjote av 14. desbr. 1869, tgl. 17. novbr. 1873,
gården for 3000 spdl. til Paul Johan Olsen fra Dverberg i Nord
fand. Denne var gift med Martine Jorgensdatter Sem fra Sparbu.
I 1875 var besetningen 1 hest over 3 år, 2 kyr, 2 ungnaut, 12
sauer og lam, 1 geit og svin, og utseden V-i td. bygg, 4 tdr. havre
og 7 tdr. poteter. .
Efter Paul overtok sonnen, Ole Paulsen, gården omkring lyuu.


----
19 Bind IV
----
VIKEN
Gårdsnr. 63
Nav net: Wigen 1664, 1723
Skylden: Gårdens eldste skyld var 12 mkl., fra 1836 2 dal. 1
ort 12 sk., i 1907 4,57 mk., fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 2,
Viken, 4 mk.
Viken, sett fra nordøst 1929. Fot. H. Anderson.
Eiere: Gården er ikke skyldsat for i forste halvdel av 1660-
årene, men er ryddet før 1645. Ved skyldsetningen er den vel blitt
inndratt under Kronen, som imidlertid snart må ha avhendet den;
ti den eiedes i 1669 av Kristofer Kaspersen (Scholler). Fra denne
gikk den over til hans arvinger, og ved skjote av 27. august, tgl.
12. oktober 1701, solgte mag. Kristian Schøller den til Rasmus
Ågesen Hagen. Ved dennes død har sønnen, justisråd Åge Ras
mussen hagen arvet den, og efter ham ifølge testamente soster
datteren Anne Marie Aussig, som må ha solgt den til sin fetter,
Rasmus Brodersen Hagen, i 1755 — skjøter finnes ikke.
Ved skjote av 25. septbr. 1755, tgl. 4. mars 1756, solgte så
denne gården til opsitteren, Nils Jonsen, og siden har den vært
brukernes eiendom.
Brukere: Gården er antagelig ryddet i begynnelsen av 1600-
årene. Første gang den nevnes, er i koppskattmanntallet av 1645,
hvor Jennft Viggenn og Erich Viggenn er opført. De betalte hus
mannsskatt og var vel som nyryddere «kongens husmænd».


----
20 Bind IV
----
I kvegskattmanntallet av 1657 kalles eiendommen Leervigen,
og opsitterne, Hans Jonsen og Peder Olsen, var fremdeles hus
menn. Besetningen var: På Hans' part: 1 hest, 3 naut, 1 geit og
4 sauer. På Peders part: 2 kyr, 2 geiter og 3 sauer.
Da gården mellem 1660 og 1665 blev skyldsatt, var den frem
deles delt i 2 parter, hvorav Hans' part blev sått i 8 mkl., Peders
i 4 mkl. skyld. Begge opsittere var i 1665 40 år gamle.
Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått noen for
andring i skylden, som rimelig kan være på en så nylig skyldsatt
gard. Tienden sattes på Hans Jonsens part til 2 skjepper havre,
ledingen til 6 sk. og småtienden til 8 sk., på den annen, hvis opsitter
nu var Ole Jonsen, var tienden 1 skjeppe havre, ledingen 2 sk. og
småtienden 4 sk.
Hans og Ole opfores ennu i matrikulen av 1686.
Så har gårdene visstnok ligget ode endel år. I 1696 har
Andreas Scholler på sin brors vegne opbudt de to gårder Vigen til
bygsel på tinget.
Begge eiendommer blev da slått sammen; i 1690 var der kun
én bruker, Ole, og i 1711 Anders Pedersen. Han var der også i
1718 under svenskenes innfall og opgir da å ha lidt folgende tap:
Tilsammen 41 rdl. 72 sk.
I 1723 heter det, at gåren har skog alene til brenne og gjerde
ved, ingen seter, god bumark. Den betegnes som «letvunden og
kornvis». Utseden var 2 skjepper havre og 1 td. bygg, avlingen 6
sommerlass hoi og besetningen V-i hest, 2 kyr, 4 sauer og 2 geiter.
Tienden blev sått til ] /> skjeppe blandkorn og 2 skjepper havre
«ringe korn», samt 4 mk. ost. Skylden foresloes forhoiet med 4 mkl.
«formedelst denne gards aufling», som det heter.
Anders Pedersen dode i 1731. Der registrertes ved skiftet efter
ham 1 unghest (temming), 2 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer, 6 geiter og
1 gris. Boets beholdning var 12 rdl. 21 sk.
Enken, Marit Ingebrigtsdatter, blev samme år gift med dragon
Jens Mikkelsen fra Sparbu, og han tok nu gården i bruk. Han
hadde ingen barn med Marit og lyste derfor i 1740 sin uekte sønn
Mikkel, 11 år gammel, i kuld og" kjønn. I 1750 blev de enig om
også å ta Jens' brordatter, Elen Anfinsdatter, som da var 13 år og
tjente på Nedre Lein i Sparbu, som sitt eget barn.


----
21 Bind IV
----
Jens Mikkelsen druknet i Leksdalsvannet den 14. desbr. 1754 i
sitt 61. år. Han skulde gå hjem fra Hallemsstøen over isen, som nv
lig hadde lagt sig, og gikk sig ned i et hull utenfor Skjørholmen.
Nils Jonsen (formodentlig fra Sparbu), hadde fatt festeseddel
pa gården 3. desbr. 1754, tgl. 4. mars 1755, av Anne Marie
Aussig, og som ovenfor nevnt, kjopte han den av Hagen i 1755.
Kjopesummen er ikke nevnt, men var formodentlig 80 rdl. Han
lånte 50 rdl. til kjopet av sogneprest Peder Krog, til hvem han
pantsatte gården for dette belop.
På skifte i 1771 efter Nils Jonsens hustru, Beret Olsdatter, re
gistrertes en besetning på 1 hest, 2 kyr, 1 kalv, 4 geiter og 7 svin
og griser. Gården blev taksert for 80 rdl., og lånet av Krog var
der ikke avbetalt noe pa. Aktiva var 118 rdl. 16 sk. og beholdnin
gen 27 rdl. 1 ort 16 sk. Da han seiv dode i 1782, var boets aktiva
steget til 188 rdl. 1 ort og beholdningen til 114 rdl. 3 ort lo sk
Boets halvdel i gården blev verdsatt til 60 rdl., og besetningen var
1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 12 geiter, 13 sauer og 1 svin. Avlingen
opgis til 65 staurer bygg til 10 rdl. og 160 staurer havre til 16 rdl.
Nils må ha bragt det til en viss velstand; det sees bl. a. av, at
boet eiet et solvbeger til en verdi av 6 ort. .Wuligens hadde han
arvet litt med sin annen hustru, Agnes Taraldsdatter Musum. Hun
blev siden gift med Ole Olsen Tokstad.
Efter Nils overtok den eldste sonn, Ole Ni/ssen, gården ifl. kvit
teringskjøte fra Agnes av 15. august 1783, tgl. s. d., og fra de
andre arvinger av 15. august, tgl. 16. august 1800.
Ved skjote av 6. april 1818 overdrog han Viken for 600 rdl. til
Age Anfinsen Haugdal, som var forlovet, og senere blitt gift,
med hans datter Beret. Han var så forsiktig å forbeholde sig
bruken av gården, inntil de blev gift, og hvis det ikke skulde bli noe
av giftermålet, skulde han bruke gården, så lenge han vilde. For
ovrig forbeholdt han sig og hustru et kår, bestående av et uteng,
Lilleenget, og 7 mål åkerland, og når han ikke kunde bruke dette
lenger, % td. bygg, 2 1 - tdr. havre, 2 tdr. poteter og for til Iku
og 3 småfe. I 1820 kjopte han Kulstadviken, som han i 1828 over
drog til en annen svigersonn, Tore Olsen Dyrstad. Han tok også
kår av denne gard, og der dode han som kårmann i 1833. Han var
gift med Beret Tomasdatter Hallan. (Se Hallanætten).
Age Anfinsen opforte nytt våningshus på Viken. Ved skifte i
1831 efter hustruen, Beret Olsdatter, blev gården verdsatt til 300
spdl. Den opgas å kunne fo 1 hest, 4 storfe og 14 småfe. Utseden
var V-> td. bygg, 3% tdr. havre og 3 tdr. poteter. Boets aktiva var
474 spdl. 1 ort; men der var adskillig gjeld, hvoriblandt en obliga
sjon til Monrad på 270 spdl., så beholdningen blev bare 56 spdl
3 ort 5 sk.

----
22 Bind IV
----
I 1835 var besetningen 1 hest, 4 storfe, 15 sauer, 6 geiter og
1 svin og utseden % td. bygg, 4% tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Åge Anfinsen dode i 1858, og hans sonn av annet ekteskap,
Benjamin Ågesen, overtok gården efter ham. Skjøtet er utstedt av
skifteforvalteren i Aages dodsbo 25. mai, tgl. 23. juni 1859. Kjøpe
summen var 500 spdl. og kår til enken Ingeborg Pedersdatter.
Grenseopgang mellem Viken og Volhaugens statsalmenning er
foretatt 21. novbr. 1863, tgl. 16. august 1866.
Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 6 storfe og 24
sauer, og utseden var *4 td. rug, 1 td. bygg, V 2 td. blandkorn, 9
tdr. havre, Vi td. erter og 9 tdr. poteter. Den hadde 1 husmanns
plass, Lilleviken, for hvilken der hverken er opfort besetning eller
utsed. Husmannen der, Jonas Olsen, var fra Skogn, og konen het
Hilleborg Andersdatter. Disses sønn, Johannes, kjøpte plassen 1
1877. Den var da på 25 mål jord.
I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 år, 4 kyr, 1
ungnaut, 14 sauer og lam, 2 geiter og 2 svin og utseden 1 td. bygg,
7 tdr. havre og 8 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser, Lilleviken
og Haugen føddes 2 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer og 2 geiter og såddes
B /*o td. bygg, 2 tdr. havre og 6V2 tdr. poteter.
En søndag i oktober 1870 brente Viken. Hele avlingen strøk
med så nær som noget poteter. Husene blev da flyttet lenger ned til
en flatere tomt i 1880.
I 1898 føddes der på gården 1 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer
og 2 geiter.
Benjamin hadde et eneste barn, sønnen Andreas, der overtok
gården efter faren, som fikk kår.
Fraskilt part:
Viken Ulte. Gårdsnr. 63, bruksnr. 2. Lilleviken var som oven
tor nevnt husmannsplass under Viken og blev fraskilt denne ved
skyldsetningsforretning av 11. august, tgl. 15. august 1877, skyld
satt for 1 ort 10 sk. (0,57 mk.) og av Benjamin Ågesen solgt til
den tidligere husmanns sønn Johannes Jonassen, hvis far var fra
Skogn.
TUSET
Gårdsnr. 64
Navnet: af Thuffuosætre, Thuffuasætre 1430 (henført til
Sparbu) Tusetther 1559. Thuesett 1590. Thusett 1610. Thueset
1626. Thuset 1664. Tuset 1723.
Oldnorsk Pufusetr, hvori første ledd er ptifa, hunkjønnsord =-
tuve, brukt som fjellnavn. Dette har tilhørt et fjell ovenfor gården,
som nu kalles Tusettuva.

----
23 Bind IV
----
Skylden: Gårdens skyld i 1050 var 1 sp. 1 ore 8 mkl., noe
senere (1680) 1 sp. 1 ore 12 mkl., og fra 1836 ( > dal. 4 ort Isk ,
fordelt på 3 gårder således:
Tuset nordre 1 ore 3 mkl
Tuset mellem 1 » 3 »
Tuset sondre 2 » 6 »
Tils. 1 sp. 1 ore 12 mkl
fra 1836: 3 dal. — ort 7 sk.
»—2» 4 » 5 »
»—3»4 » 13 »
9 dal. 4 ort 1 sk.
I 1907 var skylden 16,28 mk., fordelt på 4 bruk, hvorav
bruksnr. 1, Tuset nordre, 4,24 mk. og bruksnr. 3, Tuset mellem,
3,98 mk. Disse to var da samlet til et bruk. Likeså Tuset sondre,
som også opfores under 2 bruksnr. med en samlet skyld av 8,06 mk.
Eiere: Ifolge Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen af Thuffuo
sætre % markebol, da bygsle! for 2 ore, ennvidere «af thuffuasætre
vij aura b. er lauk pall pipare», d. v. s. 7 oresbol, som Pål Pipare
gav. Da vel alt dette er eldre skyld, skulde altså 11 oresbol ha til
hørt Erkestolen. Den betydelige nedgang til omtrent 4 ore kan vi
ganske sikkert tilskrive svartedauens virkninger. Gården er hos
Aslak Bolt opfort under Sparbu, som den altså må ha tilhort den
gang. Ved reformasjonen gikk Erkestolens gods over til Kronen.
En mindre part har vært beneficert Beitstad hovedkirke.
I 1650 var således eiendomsforholdet:
Krongods
1 sp. 1 ore senere 1 sp. 1 ore 4 mkl
Beitstad hovedkirke
8 mkl. 8 »
Tilsammen 1 sp. 1 ore 8 mkl. 1 sp. 1 ore 12 mkl
Omkring 1660 er Lars Pedersen Brix kommet i besiddelse av
Kronens part, formodentlig som pant for pengelån.
Ifl. skjote av 28. august, tgl. 12. oktober 1699, kjopte Rasmus
Ågesen Hagen Tuset tillikemed endel andre gårder i Leksdalen
av Anna, Lars Brix enke.
Efter Rasmus Hagen arvet sonnesonnen Rasmus Olsen Hagen
gården. Han solgte den i 1740 til Ellev Jonsen og Iver Olsen.
Ellevs part, svarende til Tuset nordre og mellem, har siden den
tid vært brukernes eiendom.
Iver Olsen solgte i 1740 sin part, Tuset sondre, til Kluver pa
Bjartnes, som ved makeskifteskjote av 20. juli 1742, tgl. 4. mars
1743, avstod denne og et par andre gårder til Stiklestad kirke mot
kirkens part i Bjartnes. (Se Bjartnes). Tuset var derpå i 30 år
kirkegods.

----
24 Bind IV
----
Ved skjote av 5. juni 1772 solgte kirkeeieren, foged Ar net Tuset
og Skjorholmen til Nils Anderssen Tuv i Skogn for 1400 rdl. og
Nils Tuv overdrog ved skjote av 21. juni 1787 Tuset for 600 rdl.
til Ole Scheflo av Sparbu. I salget medfulgte Øvre og Nedre
Hauka sag.
Siden har gården vært brukernes eiendom.
Brukere: Gården finnes ikke nevnt i skattemanntallet av 1520.
formodenlig lå den ode dengang.
Ifolge Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Lauerens
betalt 1 pund smor og 1 vet mel i landskyld for 4 ore i Thufietthrnn
under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle erkebispegods. Og i
skibskattmanntallet av 1559 har vi Luuriidtz på Tusetth, utvilsomt
samme mann.
Tøris Tusett nevnes i landboholdsmanntallet i 1502. Han har
vært på gården til i 1620-årene.
I 1622 har Nils Mogensen betalt 17 daler i bygsel for 4 ores
leie og 8 mkl. i Tuset, og han har brukt gården til i begynnelsen
av 1660-årene.
Den hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 7 naut, 4 geiter
og 7 sauer.
I 1665 heter opsitteren Guttorm Siursen; han var da 30 år og
er formodentlig kommet til gården ved ekteskap med enken efter
Nils; ti i 1666 opfores i folketellingen en hjemmeværende sonn,
Ole Nilssen, dengang 8 år gammel.
Ved matrikuleringen i 1660 blev skylden foreslått nedsatt til
1 spand. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen
til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave og
brennfang.
Guttorm synes å ha vært på Tuset til i 1600-årene, da han efter
fulgtes av Ole Bårdsen, som var der til sin død omkring 1718.
Tapet forvoldt ved svenskenes plyndring i 1718 opgis således:
Skade pa skigarden og korn-


----
25 Bind IV
----
Endelig hadde en norsk kommando under kaptein Godske
sen tatt
1 ku
3 rdl. 48 sk.
Alt i alt for 125 rdl. 48 sk., hvilket måtte være et meget følelig
tap. I erstatning hadde svenskene betalt 1 karolin.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om Tuset, at der var skog
til gårdens fornødenhet, seter straks ved gården, «temmelig» bu
mark, en ganske ringe kvern, sått til 3 sk. skatt. Gården betegnes
som «tungvunden og mådelig korn vis». Utseden var 1 td. bygg
og 3 tdr. havre, avlingen 24 sommerlass voldhoi og 2 lass ekerhøi
og besetningen 2 hester, 5 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og 3 geiter.
Tienden blev sått til 3 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre og 10
mk. ost. Gården blev foreslått avfelt 12 mkl. «formedelst sin
høie leie og ringe avl og ingen anden leilighed for opsidderen at
fortjene noget.»
Efter Oles dod brukte enken, Marit Jonsdatter, gården i flere
år. Hun blev i 1727 gift med Lukus Einar sen Moda/en, som nu
brukte den til Marits dod i 1736.
Marit hadde ingen barn av siste ekteskap. Derimot var der
voksne barn både av første ekteskap med Peder Jonsen Nedre Fåreu
og av annet med Ole Bårdsen Tuset. På skiftet efter henne regi
strertes \V 2 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 7 sauer, 2 geiter og 1 svin
Aktiva blev 50 rdl. 2 ort 13% sk. og beholdningen 20 rdl. 3 sk
Det bemerkes, at de to sønner hadde fått hver sin ku og den tredje
sauer til sitt giftermål.
Da Rasmus Olsen Hagen var blitt eier av Tuset, delte han går
den i to. Den ene del bygslet han under 3. august, tgl. 9. septbr
1737 til Erik Einarsen, som hadde vært gift med Ole Bårdsens
datter Randi. Den annen halvpart brukte Iver Olsen, Ole Bårdsens
sønn, muligens uten å ha bygselbrev.
TUSET NORDRE
Gårdsnr. 64, bruksnr. 1.
Den halvpart, som Erik Einarsen brukte, var Tuset mellem og
nordre. Erik blev der ikke lenge: Allerede ved skjote av 11 mai
tgl. 8. septbr. 1740, solgte Hagen gården for 80 rdl. til Ellev
Jonsen Øgstad, som allerede året efter avhendet halvparten ellei
1 ore 3 mkl. til Jakob Jonsen Rosvold for 40 rdl Denne part er
det senere Tuset mellem.
Ellev brukte gården til sin dod i 1771. Ved skifte i 1755 efter
hans første hustru, Beret Sevaldsdatter Karmhus, er registrert °
hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 4 geiter, 9 sauer og 3 svin. Gården blev

----
26 Bind IV
----
fort boet til inntekt med 50 rdl, hvorved aktiva blev 113 rdl. 2 ort
2 sk og beholdningen 100 rdl.
Ved skiftet efter Ellev i 1771 opføres 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut,
5 geiter 2 sauer og 2 svin; men gården verdsattes nu til 150 rdl.
Boets aktiva blev 271 rdl. 2 ort 10 sk. og beholdningen 191 rdl.
3 ort 4 sk. _ , . ,
Ellev hadde i 1769 sammen med Jon Olsen Tuset skjotet et
sagsted under gårdene til å opfore en sag på til Lyder Wenzell for
20 rdl.
Efter Ellev overtok den eldste levende sonn, Jon Ellevsen, går
den ifl skiøte utstedt av medarvingene 26. juni, tgl. 16. august
1773 men hadde den ikke lenger enn til 1777, da han ved sk]øte
av 20 februar solgte den for 310 rdl. til Tørris Pedersen Krag,
som under 2. januar, tgl. 15. august 1783, overdrog den til Lars
Larssen Løe for 345 rdl. Lars solgte den allerede året efter til
Ole Olsen Lennes for 325 rdl. (Skjøte av 17. juli, tgl. 16. august
1784). ,_._ , ...
Ole Lennes overdrog ved skjote av 24. januar 1780 garden til
Hans Larssen (formodentlig sønn av Lars Hanssen Oren) for 350
rdl Denne har stått sig nokså bra: På skiftet efter ham i 1794
noteres så sjeldne ting som et slagur til 3 rdl. Av besetning var
der 2 unghester, 4 kyr, 2 ungnaut og 11 sauer. På gården var der
panteheftelse for 200 rdl. til rittmester Elling Lyng. Aktiva blev
463 rdl og beholdningen 220 rdl. 3 ort 4 sk.
Enken Inger Eriksdatter, blev i 1705 gift med dragon Anders
Jenssen Tuset, som derved kom til gården. Hun døde i 1808, og på
skiftet efter henne blev gården verdsatt til 400 rdl.
Ingers sønn av første ekteskap het Erik Hanssen. Dennes for
mynder Anders Olsen Tiller, lyste på hans vegne odelsrett til går
den i 1810 Anders Jenssen giftet sig med Anne Aagesdatter, men
døde allerede i 1813, M x h år gammel. Der må enten da eller tid
ligere være skjedd en deling av gården, hvorom der siden er op
stått uenighet; ti i 1814 er der inngått forlik i en sak mellem Erik
kontra Anne Ågesdatter og hennes bror, Ole Jenssen Lund i
anledning av tidligere skjedd «mislig deling av gården». De blev
enige om, at enken skulde fratre fra 1. mai 1814, og Erik skulde
yde henne et kår på 2 tdr. havre, Vi td. bygg og 12 vog høi og halm
samt utløse hennes 6% mkl. ifølge skiftebrevet. ,
Erik var ennu ikke fullmyndig. Han forpaktet derior i 1814
ved sin kurator, prokurator Belboe, gården for 4 år til Andreas
Svendsen Hallem. Denne skulde svare kåret til Anne Ågesdatter:
dessuten skulde Erik få bo på gården og ha 4 mål veldyrket åker.
Erik døde imidlertid allerede i februar 1014, bare 21 ar gam
mel og det er ikke klart, hvad der nu er skjedd. En Anders Olsen

----
27 Bind IV
----
er komemt i besiddelse av gården. I 1821 oprettet denne Anders
en kontrakt med Ole Andreassen, som imidlertid var blitt gift med
Anne Aagesdatter, om at Ole for livstid skulde få bruke halvdelen
av gården, således at de skulde gå halvt om inntekter og utgifter,
og hvis gården solgtes, skulde Ole være nærmest berettiget til bru
ken av halvparten efter overenskomst med eieren om betalingen.
Tuset nordre, sett fra sydøst 1922. Fot. E. Musum
Anders Olsen solgte ved skjøte, utstedt og tgl. den 3. oktober
1822, gården til Erik Jonsen Dalamarken for 460 spdl. og for
beholdt sig ved salget bruken av et stykke jord i utmarken for sin
og hustrus levetid.
Erik Jonsen oprettet i 1823 en kårkontrakt med Ole Andreassen
og hustru Anne Ågesdatter. De skulde ha den gamle plass under
gården, fri havnegang for 1 ku og 6 småfe, brenneved og 1 mål
potetjord. Dermed skulde det kår, som Anne før hadde av gården,
bortfalle.
Ved skjøte av 15. august 1827, tgl. s. d., solgte Erik Jonsen
gården til Svend Larssen Fossum for 400 spdl. I salget medfulgte
fjellsletten Tusetsletten og andel i Stiklestad kirkekjøp.
Svend klarte ikke å bli ved gården. Ved kontrakt av 8. februar
1832 forpaktet han den for 1 år til Lorents Jenssen Tuset søndre
for 8 spdl., og i 1831 blev den sått til auksjon efter rekvisisjon av
madame Nikoline Brun, enke efter feldbereder Lorents A. Brun, til
hvem gården var pantsatt. Den blev for 300 spdl. tilslått mad.
Brun, som fikk auksjonsskjøte 24. mai 1832, tgl. 18. april 1833.
Ved skjøte av 13. juli 1832, tgl. 18. april 1833, solgte madame
Brun den til Peder Pedersen Bremset for 400 spdl.


----
28 Bind IV
----
Peder oprettet kontrakt med Anne Ågesdatter om å svare
henne det kår, hun hadde hatt siden 1814.
I 1835 var besetningen 1 hest, 5 storfe, 12 sauer, 10 geiter og
1 svin og utseden % td. bygg, 5 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Peder hadde nu gården til i 1841. Da solgte han den ved
skjote av 14. april, tgl. 10. desbr. for 400 spdl. til Ingebrigt Olsen,
som straks overdrog den for samme pris til Iver Tørrissen og
Johannes Jakobsen Ryøen. (Skjote 18. oktober, tgl. 10. desbr).
Johannes blev nogen år senere eneeier av gården, idet Iver ved
skjote av 10. februar 1847, tgl. s. d., overdrog ham sin halvpart
for 250 spdl.
Johannes Jakobsen dode i 1850, og enken og arvingene over
drog da gården for 000 spdl. til Lars Pedersen Eklo. Enken, Kri
stine Olsdattter tok kår; hun giftet sig siden med Lars Johannessen.
Lars Pedersen var gift med Margrete, soster av Ole Sehm på
Mallem. De overdrog omkring 1860 gården til datteren Maria,
gift med Andreas Pedersen Hjelmset av Sparbu. Andreas har ikke
hatt noen tinglest hjemmel på den.
Besetningen var i 1865 1 hest, 4 storfe, 11 sauer og 2 geiter
og utseden 1 td. bygg, 5 tdr. havre, l A td. erter og 7 tdr. poteter.
Der var 2 husmannsplasser, Tusetsveet og Tusetvald, hvorpå
foddes 4 kyr og 5 sauer og såddes V-z td. bygg, 2 tdr. havre og 7
tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 kyr, 1 ungnaut og 16 sauer og lam
og utseden 'A td. bygg, 2V2 tdr. havre og 3V-2 tdr. poteter. På A
husmannsplasser foddes 2 kyr, 1 ungnaut, 19 sauer, 12 geiter og
2 svin og såddes 3 Aoa tdr. rug, 1% td. bygg, VA tdr. havre og
10 Va tdr. poteter.
I 1883 blev gården frasolgt Andreas Pedersen ved tvangsauk
sjon. Da kjøpte Ole Ingebrigtsen Tuset mellem den for 2500 kr.,
og således blev det gamle Nordre Tuset samlet påny. Ole fikk
auksjonsskjote 17. septbr. 1883, tgl. s. d.
Efter Ole Ingebrigtsens død i 1888 sått enken, Marta Anders
datter, et par år i uskiftet bo. Ved skjote av 23. juni, tgl. 16. juli
1890, overdrog hun gården til sonnen, Anders Olsen, for 3500 kr.
og kår. Denne døde allerede i 1898, og da kjopte Olav Susegg den
for 6000 kr.
TUSET MELLEM
Gårdsnr. 64, bruksnr. 2.
Som nevnt under Tuset nordre, solgte Ellev Jonsen halvparten
av denne gard eller 1 ore 3 mkl. for 40 rdl. til Jakob Jonsen Ros
vold. Den således frasolgte part er Tuset mellem. Skjotet er av
12. mars, tgl. 1. juni 1741.

----
29 Bind IV
----
Jakob overdrog ved skjote av 3. april, tgl. 1. juni 1750, går
den for 82 rdl. til Lars Larssen Vekvam av Sparbu, og denne skjo
tet den under 28. oktober 1752, tgl. 3. mars 1753 til Kluver på
Biartnes for 72 rdl.
Ved skjote av 28. juni 1756, tgl. 21. febr. 1757, solgte Kluver
den for 112 rdl. til Jon Olsen. Hans slekt blev på gården i henved
halvannet hundre år.
I 1768 holdtes skifte efter hans forste hustru, Marit Jonsdatter.
Ved dette er registrert 1 hest, 2 kyr, 4 ungnaut, 3 sauer og 4 geiter.
Gården verdsattes til 130 rdl., hvorved aktiva blev 189 rdl. 12 sk.
og beholdningen 114 rdl. 2 ort. Der var en heftelse på 50 rdl. pa
gården.
Jon Olsen overdrog den ved skjote av 2. januar 1 7 c )o for 180
rdl. til sin yngste sønn av forste ekteskap, Ando Jonsen, og Jon og
hans annen hustru, Guru Jonsdatter, tok kår. Jon dode i 1703.
Ando Jonsen hadde nu gården i 40 år. Ved skjote av 8. novbr.,
tgl. 3. desbr. 1830, overdrog han den for 400 spdl. til sin eldste
sønn, Anders Andosen. Ando fikk et kår, bestående av et par nær
mere betegnede jordstykker, og når han ikke vilde bruke disse len
ger, skulde han ha V 2 td. bygg, 2 tdr. havre, 2 tdr. poteter samt
for til 1 ku og 3 småfe. Dessuten skulde Anders' bror, Johannes,
efter farens dod tilståes et jordstykke som kår, hvis han trengte det.
Ando døde som kårmann på Tuset i 1839.
Anders Andosen holdt i 1835 skifte efter sin hustru, Anne Nils
datter, som dode i en «epidemisk sygdom eller galdefeber», som
raset på gården fra jul og til i juni, «således at fast ethvert men
neske på gården og i denne beliggende pladse har lagt i sygdom
men». Derfor kunde ikke skiftet avholdes for i juni, skjønt Anne
var død i februar. Det oplyses ved dette skifte, at husene var gamle
og i måtelig stand. Utseden var år om annet % td. bygg, 4—5
tdr. havre og 5 tdr. poteter. Kornet gav 5 fold, potetene 7—B.
Besetningen var 1 hest, 4—5 storfe og 10—12 småfe. Gården
hadde skog til salg og tilstrekkelig havnegang. Den blev verdsatt
til 330 spdl., og panteheftelsen på den var 165 spdl. Dessuten
var der en gjeld på 150 spdl. til faren Ando. Aktiva blev 370
spdl. 2 ort 4 sk. og passiva 41Q spdl. 7 sk.; boet var altså insolvent.
Ved tellingen i 1835 opgis gårdens besetning til 1 hest, 2 storfe,
10 sauer, 6 geiter og 1 svin, og utseden var U td. rug, Y 2 td. bygg,
3 tdr. havre, V\ td. erter og 3 tdr. poteter.
Anders og broren Johannes kom ikke godt ut av det med hin
annen. Johannes skulde ha et jordstykke nedenfor berget. Det
skulde han betale for, og det vilde han ikke; derfor var der uenig
het mellem brødrene. I 1841 saksokte Johannes sin bror, dels for
tilgodehavende arv efter faren, dels for rogt og pleie av denne

----
30 Bind IV
----
under hans sykdom, og endelig fordi Anders hadde revet ned kår
husene. Retten fant dog alle disse klagepunkter ugrunnede og fri
kjente Anders.
Anders Andosen hadde et eneste barn, datteren Beret Marta,
som blev gift med Ole Ingebrigtsen Susegg. Han overtok gården
for 300 spdl. efter svigerfaren, som tok kår. (Skjote dat. og tgl.
8. februar 1858).
Gårdens besetning var i 1805 2 hester, 3 kyr og 10 sauer og
utseden Vi td. bygg, 4 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Der var 2 hus
mannsplasser:
1: Svean, 2: Kåret, med en samlet besetning på 1 ku og 6 sauer
og en utsed av V-i td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 22 sauer og
lam og 2 svin og utseden % td. bygg, 6 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
Der var da ingen husmann under gården.
I fl. kjøpekontrakt av 22. juli, tgl. 2. oktober 1874, solgte Ole
skog for 500 spdl. til uthugst i 20 år til Ole Larsson i Åberg, Ole
Nilsson i Hof og Ole Nilssen Sulstuen.
Ole Ingebrigtsen kjopte — som ovenfor nevnt — Tuset nordre
i 1882, hvorved det tidligere Nordre Tuset atter blev samlet til
én gard.
Tusetætten.
A 1. Ole Olsen Kulstad, t P- K. 1764, 71 år (kalles ved giftermålet
reservedragon Ole Olsen Midt Holmen). * 1719 Ingeborg
Kulstad, enke efter Jon Bårdsen K., som dode 1719.
B 1 Jon Olsen Tuset mellem, f. p. Kulstad 1720, t P- Tuset
1793 hadde Folio 1748—1754. * x ) 1747 Marit Jonsd.
Lille Trygstad, f 1768. * 2 ) 1769 Gurine Jensd-, f. 1741.
Cl. Johannes Jonsen, f. p. Lille Trygstad 1747, bodde
i 1801 i T.hjem.
C 2. Ole Jonsen Aspåsen, f. p. Folio 1751. * 1779 Mali
Pedersd. Eklo, f. 1758, dtr. av Peder Bårdsen Bjart
nes og Gollaug Arntsd. Bjartnes.
D 1. Jon Olsen Aspåsen, f. p. Eklevald 1782. * 1800
Anne Larsd. Bunes.
El. Lars Jonsen Aspåsen, f. p- A. 1801, t
1867. * 1824 Marit Pedersd. Hof stad.
C 3. Jon Jonsen, f. p. Folio 1753.
C 4. Mikkel Jonsen, f. p. Eklo 1756.
C 5. Ando Jonsen Tuset, f. p. T. 1761, f 1839 smst. som
kårmann. * ') 1791 Beret Andersd. Tuset, f. p. Til
ler 1768, t P- Tuset 1829, dtr. av Anders Bårdsen
Tiller. * »)

----
31 Bind IV
----
D 1. Anders Andosen Tuset, f. p. T. 1792, f smst. 1860.
* ') Anne Nilsd-, t 1835. * ') Jorun Olsd. av Spar
bu, f. c. 1790.
El.Beret Marta Andersd., f. 1830. * Ole Inge-
brigtsen Susegg av Sparbu, Tuset nordre, f.
1820, f 1888 p. Tuset.
F 1. Ingeborg Anna Olsd., f. 1860. * Andreas
Hofstad, sonn på Rodtellen. De reiste til
Amerika.
F 2. Jorgine Olsd., f. 1863. * Ole Selli.
F 3. Kristiane Olsd., f. 1866, reiste til Ame-
rika.
F 4. Anders Olsen Tuset, f. 1860, -f- 1808. *
Ingeborg Anna Aksnes.
D 2. Jon Andosen Tuset, f. p. T. 1706, f smst. 1823,
ugift.
D 3. Johannes Andosen Tuset, f. p. T. 1803. Hadde en
plass «Kåret» under Tuset. * ') 1832 Sara Anders
datter Rosenget, + p. Tuset 1851, 55 1 ■■'> år. * ■) 1852
Gollaug Jonsd., + p. Tusetv. 1861, 67 år.
D 4. Johanna Andosd., f. p. Tuset 1700, f 1808.
D 5. 2 Marit Andosd.
C 6. Beret Jonsd., f. p. Tuset 1764.
C 7. 2 Jens Jonsen, f. p. Tuset 1776.
C 8.-'Lars Jonsen, f. p. Tuset 1781.
C 9. Lisbet Jonsd., f. p. Kulstad 1751.
C 10. Marit Jonsd., f. p. Tuset 1773.
Karen Odsd., f. p. Kulstad 1724. * 1756 Peder Olsen Stor
vukuvald.
Cl.Ellev Pedersen Kvernmoen, f. p. Storvukuvald 1756. *
1782 Maren Larsd. Josås, f. p. Lille Longdal 1754, dtr.
av Lars Jonsen L.
Dl. Peder Ellevsen Kvernmoen, f. p. K. 1785. * 1807
Mali Olsd. Breding, f. c. 1783.
E l.Ole Pedersen Kvernmoen, f. p. K. 1810, f smst.
1884. * 1841 Beret Marta Mikkelsd., f. p. Skav-
hug 1819, dtr. av Mikkel Andosen S. og h. Gun
hild Pedersd.
F 1. Peder Olsen Kvernmoen, f. 1841. *
F 2. Marta Olsd., f. c. 1840.
E 2. Ellev Pedersen Lindset, f. p- Lindsetvald 1818
t p. Lindset 1884. * 1844 Ragnhild Pedersd.
f. 1813, t P- Lindset 1872.
F 1. Martine Ellevsd., f. 1845.

----
32 Bind IV
----
F 2. Ingeborg Anna Ellevsd., f. 1848.
F 3. Pauline Ellevsd., f. 1852.
C 2. Ole Pedersen, f. p. Storvukuvald 1762.
TUS ET SØNDRE
Gårdsnr. 64, bruksnr. 3 og 4.
Den halvpart av det oprinnelige Tuset, som Rasmus Olsen
Hagen i 1740 solgte til Iver Olsen for 85 rdl., var Tuset sondre.
Iver overdrog den allerede samme år for samme pris til Kluver på
Bjartnes. (Skjote 1. oktober 1740, tgl. 4. mars 1741). Som nevnt
under eiere, makeskiftet Kluver gården til Stiklestad kirke; men
formodentlig er Iver vedblitt å bruke den som leilending.
I 1755 bygslet den daværende kirkeeier, Sivert Flet, gården til
Anders Jenssen, som fikk bygselbrev 30. juli, tgl. 6. septbr.
Da foged Arnet i 1772 solgte Tuset til Nils Tuv, bortfalt dog
ikke landskylden til kirken, idet en gammel forordning av 25. febr.
1733 bestemte, at kirkene ved salg av gods ikke måtte miste noe
av sin rettighet. Nils Tuv bygslet i 1776 gården til Jens Nilssen,
formodentlig en utenbygds mann. På skiftet efter ham i 1785 re
gistrertes 2 X A hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 5 geiter, 13 sauer og 1 svin.
Utseden var 1 td. bygg og 4 tdr. havre. Der fantes av solvtoi et
beger til 1 rdl. 2 ort. Aktiva blev 117 rdl. 3 ort 4 sk. og behold
ningen 100 rdl.
Enken, Kirsten Amundsdatter, giftet sig med den 18 år yngre
jon Ellevsen, sonn av Ellev Jonsen Tuset mellem. Han fikk bygsel
brev på gården 8. januar, tgl. 21. februar 1787.
Da Rasmus Hagen var blitt kirkeeier, stevnet han i 1787 Jon
Ellevsen til å betale bygsel av gården, idet han påberopte sig for
ordningen av 1733; men retten fant, at der var forskjell mellem
< rettighet av» og «herlighet til» en gard, og at således den ene
kunde nyte landskyld og en annen tilkomme, hvad der under navn
av herlighet almindelig forståes, såsom bygsel, skyss og tredjeårs
tage, hvorfor Jon under 2. novbr. 1780 fikk dom for å beholde går
den for sin og hustrus levetid mot å erlegge landskylden.
Denne skjelnen mellem rettighet og herlighet kan visst være
nokså tvilsom og beror vel nærmest på en reaksjon mot den nu hell
foreldede forordning av 1733.
I 1801 var der 1 husmann under gården.
Skifte efter ektefellene Jon Ellevsen og Kirsti Amundsdattei
avholdtes i 1807. Boet var fallitt, idet skifteauksjonen innbragle
250 rdl. 1 ort 5 sk., mens den anmeldte gjeld var 267 rdl. 8 sk. og
skiftecmkcstningene 51 rdl. 18 sk. Jon hadde latt husene forfalle,

----
33 Bind IV
----
så gårdens daværende eier, Ole Schfeflo, blev tilkjent en åbot på
120 rdl. 9 sk.
Ved skjote av 20. novbr. 1800, tgl. 3. mars 1810, overdrog Ole
Schjeflo, som bodde på Øvre Sem i Sparbu, Tuset til sin sviger
sonn, Lorents Jenssen Skjelven, for 1000 rdl. Lorents hadde den
til i 1822, da han solgte den for 750 spdl. til skolemester Bur■>
Tuset søndre, sett fra nord 1922. Fot. E. Musum.
Larssen Årstad. (Skjote 28. mars 1822, tgl. 10. april 1828).
Han forbeholdt sig ved salget bruken av et jordstykke for sin og
hustrus levetid. Lorents forpaktet i 1832 Tuset mellem, som omtalt
under denne gard.
Ved skjøte av 11. februar 1825, tgl. 10. april 1828, solgte Baro
Larssen gården for 550 spdl. til Ole Henriksen Hallem, som be
heftet den sterkt med lån. I 1828 solgte han den for 3000 spdl. til
Iver Hanssen Skei i Sparbu. (Skjote 21. juni, tgl. 15. august 1828).
Iver har neppe bebodd gården. Det heter i 1836, at Iver Skei «i
Sparbuen» har bortleiet til Otter Ottersen for livstid et stykke jord
i Tusets uteng, som Otter har innhegnet, for en årlig avgift av
8 spdl.
Den betegnes i 1835 som underbruk med en besetning på 1
hest, 9 storfe og 29 sauer og en utsed av l*/« tdr. bygg, BV2 tdr.
havre og 7 tdr. poteter.
Iver Skei hadde gården til i 1842, da han dode. Den blev da
solgt ved auksjon til Erik Halstensen Datum for 600 spdl. (Skjote
av 13. august, tgl. 17. august 1842).
Ved skjote av 10. novbr., tgl. 10. desbr. 1854, solgte Erik går-


----
34 Bind IV
----
den for 1150 spdl. til Ole Olsen, idet han tok unna et skogstykke,
som blev særskilt matrikulert. Ole kom fra Lille Longdalen; hans
foreldre var utenbygds, faren fra Strinda og moren fra Selbu.
Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 6 storfe, 14 sauer og 2
svin og utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Den
hadde 3 husmannsplassen
I—2: Storsveen, 3: Hynne, med en besetning på tilsammen 2
kyr, 10 sauer og 3 geiter og en utsed av % td. bygg, 2 tdr. havre
og 5 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 4 kyr, 22 sauer og lam og 2
svin og utseden % td. rug, % td. bygg, 8 tdr. havre, V-i td. erter
og 9 tdr. poteter. På 3 husmannsplasser, Hynne, Flatås og Stor
sveet, føddes 2 kyr, 1 ungnaut, 31 sauer, 7 geiter og 2 svin og
såddes 6 /io 3 td. rug, 6 /m td. bygg, 2% tdr. havre og 10V2 tdr. poteter.
Ifl. skjote av 25. juli, tgl. 14. august 1883, kjøpte Ole Olsen
tilbake av Erik Halstensen det skogstykke, denne hadde undtatt, da
han solgte gården i 1854. Det var blitt skyldsatt for 12 sk. (ny
skyld mk. 0,71) den 23. novbr., avhjemlet 10. desbr. 1857, og føres
i matrikulen ennu særskilt som gårdsnr. 64, bruksnr. 4. Ole gav
200 kr. for det.
Ved kjøpekontrakt av 15. august, tgl. 16. august 1876, solgte
Ole for 280 spdl. et skogstykke til uthugst i 20 år til løitnant Holst
på Hallem.
Ole Olsen døde i 1911, vel 96 år gammel, og sønnen Lars
Olsen overtok da gården.
AKSNES
Gårdsnr. 65.
Navnet: Axnes 1559. Agnes, Agsness 1590. Axstnis 1610.
Axennes 1626. Axneß 1664. Axnes 1723.
Navnet finnes foruten her i N. Aurdal, Avaldsnes, Vikør, Aur
land, Volden, Tingvold, Leksviken og Stod, men har neppe overalt
samme oprinnelse. Det kan tenkes å være opstått av oldnorsk Akrs
nes, av hankjønnsordet akr = åker, eller av Asknes av hankjønns
ordet askr = ask ved omsetning av sk, måskje også av av oldnorsk
Axlarnes, idet oxl = aksel brukes om en fremspringende pynt av
et fjell. For navnet her kunde man også tenke på en avledning av
apaldr, villepletre, således i Leksviken, da der i den senere tid har
vært et ualmindelig stort sådant tre på gården, og tresorten der
for også rimeligvis har forekommet her tidligere, treets sjeldenhet
så nær dets nordgrense kunde ha ledet til å gi stedet navn derefter.
Av oldnorsk Apaldrsnes kunde der ved avslitning bli Aspnes,
hvorav Aksnes kunde opstå ved overgang av ps til ks.

----
35 Bind IV
----
(Efter terrengforholdene skulde oprinnelsen av Axlarnes synes
meget rimeligere enn de to andre tydninger).
Skylden: Skylden i 1650 var 1 sp. 12 mkl.; det var da bare fn
gard. Fra 1836 var den 8 dal. 2 ort 7 sk. Gården var allerede da
delt i 5 bruk:
Aksnes nordre 21 mkl. \ p
Aksnes nordre 21 » j
1836: 4 dal. — ort 17 sk.
Aksnes sondre IQ »
Aksnes sondre IQ
Aksneshaugen 4 »
1 » 3 » 18 »
1 » 3 » 18 »
»
»
4» 2 »
Tilsammen 1 sp. 12 mkl.
S dal. 2 ort 7 sk.
I 1907 var skylden mk. 16,81, fordelt på 10 bruk, hvorav
Bruksnr. 1: Aksnes nordre nedre mk. 3,54
—» — 2: Aksnes nordre ovre » 2,65
—» — 5: Aksnes sondre » 3,00
Eiere: Gården må i middelalderen ha tilhort Holms kloster
(klostret på Munkholmen), idet 2 ore i Axnneys i lensregnskapet
av 1549 opfores under Holms gods. Dette gikk ved reformasjonen
over i Kronens eie.
På en auksjon i 1754 over kongelig gods kjopte Lars Kierulf
gården for 200 rdl. courant; han fikk skjote 25. mars 1755, tgl.
7. septbr. 1756.
Ved skjote av 12. august 1755, tgl. 7. septbr. 1756, overdrog
Kierulf den til kaptein Hermun Bay for 29Q rdl. Denne delte går
den i to.
Nordre Aksnes solgte han til Ole Olsen for 150 rdl., Sondre
Aksnes til Elias Olsen Ostvold for samme pris. Begge skjoter er
av 2. januar, tgl. 20. februar 1760.
Siden har gårdene vært brukernes eiendom.
Brukere: Gården nevnes ikke i 1520; formodentlig la den
da ode.
Den forste kjente opsitter blir således Michell, som ifl. Stein
viksholms lens regnskap for 1549 betalte 1 pund smor og 2 vog
mel i landskyld for 2 ore i Axnneys under Holms gods. Merkelig
nok finnes ikke gården i ledingsmanntallet for samme år.
I skibskattmanntallet av 155 ( ) har vi Maritte på Oxnes umid
delbart foran Karmhus.
I begynnelsen av 1600-årene het leilendingen på Aksnes Peder.


----
36 Bind IV
----
I 1612 har Siffuer Axstenis betalt 11M» dl. for 1 sp. V 2 øres leie,
men han har ikke vært der lenge; ti i 1618 har Thomas Axstnes
git 12 dl. for 1 spands leie. Denne Tomas opfores så som opsitter
på Aksnes i alle skattemanntall helt til i 1650, hvilket i ethvert fall
er uriktig; ti i regnskapet over uvisse inntekter for 1648 heter det,
at Jon Bcirdsen har betalt 17 : 2 dal. for «1 sp. V 2 øre i Axnes, som
hans gamle fader godvilig for ham oplod». Nogen Bård finnes
imidlertid ikke i skattemanntallene, hvorfor det tor antas, at Tomas
har vært Jon Bårdsens stedfar. Jon opgis i folketellingen av 1665
å være 50 år gammel.
I 1657 var gårdens besetning 2 hester, ( ) kyr, 5 geiter, 7 sauer
og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev gårdens skyld foreslått nedsatt
til 1 spand. Tienden blev sått til 1 td. bygg og \ x k tdr. havre,
ledingen til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort. «Findes hommelhaug
og husstømmer», heter det.
Det må ha vært ganske smått med Jon Bårdsen: I et tingsvidne
i 1678 heter det, at han er «ganske forarmet».
Åge Aksnes bygslet gården i 1682 og gav 12 rdl. i bygsel. Før
hadde den være brukt bare for skatten, heter det. Det har nok vært
trangt for Åge også: I 1691 sees han å være stevnet for «gjorte
forstrækning».
I 1700-årene het opsitteren Peder. Han har antagelig vært der
til i 1702. •
Iver (judmimdhus fikk bygselseddel av fogden på Kongens
gard Aksnes 10. desbr. 1702, tgl. 16. januar 1703. Han betalte
i bygsel 18 rdl. 2 ort 16 sk. og var på gården til i 1739. I den
forste tid, han var på Aksnes, rotet han sig bort i en historie, som
må ha sått ham meget tilbake okonomisk: Han hadde, som ting
protokollen uttrykker sig, innlatt sig «i sit egteskab i uterlighed med
en tøs», hvorfor han dømtes til, når all bevislig gjeld var betalt,
at bøte til Kongen «efter hans formue». «Tosen» blev dømt til å
«lide på kroppen udi halsjernet 3 søndage efter hinanden».
Det fremgår også, at han har vært pantet for skatter og har
nektet å føre det pantede kreatur til lensmannsgården Næs. For
dette blev han atter tiltalt og måtte betale mulkt og omkostninger.
Der var i denne tid én husmannsplass under gården, Aksnes
berget. Formodentlig er det denne, som siden blev skilt ut som egen
gard under navn av Aksneshaugen.
Under svenskenes innfall i 1718 led også denne gard meget,
idet tapet opgis til:

----
37 Bind IV
----
Tilsammen 53 rdl. 48 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 opgis Aksnes å ha én husmann,
som sår 1 bismerpund, skog til gårdens fornodenhet, seter strake
ved gården (der blev senere bygget en seter i almenningen på Aks
nessletten i 1830 —40-årenej, «temmelig bumark». «En ringe
kvern» sattes til 4 sk. i skatt. Gården betegnes som «tungvunden
og mådelig til korn». Utseden var 1 td. bygg og 4 tdr. havre, av
lingen 24 sommerlass vollhoi og 2 lass ekerhoi, og besetningen
2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått
til 3 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 10 mk. ost. Skylden blev
foreslått forhoiet med 12 mkl., hvilket tyder på, at gården har vært
i bra stand. Iver dode i 1743, 48 år gammel
Under 4. april, tgl. 4. juni 1739 har fogden utstedt bygselbrev
til Ole Iversen, utvilsomt foregåendes sonn, på 1 ore 18 mkl. i
Aksnes. Bygselsummen var 11 rdl. 16 sk. samt «stovlehuden efter
loven». Da ovennevnte 1 ore 18 mkl. kun er halvparten av gårdens
skyld, må den altså være blitt delt; men det kan ikke sees, at den
annen halvpart har vært i fast bygsel. Derimot ser det ut til, at
Ole Iversen har brukt den for avgift.
På tinget den 4. mars 1743 heter det, at Ole Jonsen (skal mu
ligens være Ole Iversen) har budt 6 rdl., og ingen meldte sig til å
betale mere «i denne dyre og besværlige tid». Opsitteren hadde
siden hosttinget frasagt sig gården, «medmindre han måtte nyde
nogen moderation». Og på høsttinget 9. septbr. 1743 oplyses, at
Aksnes det år hadde vært brukt for 6 rdl. Den blev opbudt til bruk
for 1744; men ingen bød mere.
I 1744 blev den atter opbudt, uten at nogen bød over. Den blev
derfor brukt for samme avgift også dette år. Men i 1745 bod Ole
7 rdl. 3 ort.
På tinget den 3. septbr. 1746 bød Jon Mønnes fulle skatter og
rettigheter; det samme gjorde opsitteren Ole Iversen, heter det.
Begge bød likeledes bygsel. Imidlertid gjorde Jon Mønnes også
bud på Berg og gikk fra sitt bud på Aksnes, hvorefter Ole Iversen
fikk bygselbrev av fogden 27. januar 1747 for en bygselsum av 11
rdl. 2 ort 16 sk. og «støvlehuden efter loven». Hermed hadde da
Ole hele gården.
3


----
38 Bind IV
----
NORDRE AKSNES
1. Aksnes nordre nedre. Gårdsnr. 65, bruksnr. 1
Den halvpart av Aksnes, som kaptein Bay i 1760 solgte til Ole
Olsen, var Nordre Aksnes. Ole solgte den igjen ved skjote av 19.
februar, tgl. 20. februar 1765, til Tore Anderssen, sonn av Anders
Siurdsen Holme og fodt på Skjærset i 1729. Han var gift med
Karen Pedersdatter Bjorgstuen. Tore gav 200 rdl. for gården og
hadde den til sin dod i 1796. Hans yngste sonn, Anders, kjopte
det ar Kulstadviken. (Se Hallanætten).
Tore har vært en ganske velstående mann: Boet efter ham viser
en beholdning av 000 rdl. 15 sk. iberegnet gården, som enken og
irvingene ved skjote av 27. februar 1707, tgl. s. d., overdrog til
den eldste sonn, Peder Toresen, for 700 rdl., hvilket var en billig
pris- ti et par år senere solgte Peder den til Ole Olsen Stiklestad
og fikk 050 rdl. for den. (Skjote 5. desbr. 1797, tgl. 13. mars
1708). „ ~
Peder hadde ved kontrakt av 27. februar 170/ sikret moren,
Karen Pedersdatter, et kår på 1 td. bygg, 2 tdr. havre, for til Iku
og 3 småfe, bruken av et kammer med kakelovn, et stabbur, brenne
ved fremkjort og hugget, «hest til kirke og andre steder, når be
høves» Ved salget til Ole Stiklestad blev kornydelsen foroket til
2 tdr bygg og 5 tdr. havre; men Karen har tydeligvis enda vært
misfornoiet med dette salg; ti under 15. august 1800 oprettet hun
et testamente, hvori hun bestemte, at sonnedatteren, Karen Kulstad
viken, som var opkalt efter henne, skulde ha 100 rdl. forlods i be
traktning av, at den eldste sonn, Peder Toresen, efter farens dod
blev overlatt gården for en langt mindre sum, enn den var verd,
på vilkår, at hun skulde ha føderåd og tilsyn av ham i sin livstid,
men at han «tvertimod solge gården 2 år efter med en profit af
250 rdl., hvilke han således tilvendte sig og imod forord og for
pligtelse overlod mig til skjæbnen.»
Da hun ved salget var blitt sikret et meget rundelig kår, rna det
vel være sel ve avhendelsen til fremmede, som gikk henne nær.
Anders Toresen Kulstadviken lyste i 1700 odelsrett til Aksnes; men
det blev ikke nogen innlosning av.
Ole Olsen solgte ved skjote av 20. februar, tgl. 1. april 1802,
p-ården til Peder Olsen Ostre Aksnes for 1400 rdl. Peder var i
1798 kommet til Ostre Aksnes ved å gifte sig med enken på gården.
Peder solgte ved skjote av 6. april, tgl. 7. juli 1803 Nordre
Aksnes til Bård Arntsen Haugdal for 1790 rdl. Bård var bygsel
mann på Haugdal, i hvilken gard David Andreas Gram eiet de to
tredjedeler. Gram hjalp ham med penger, og til gjengjeld for
pliktet Bård sig til i tilfelle av salg å overlate Gram Aksnes for,

----
39 Bind IV
----
hvad han seiv hadde gitt for den, «i betragtning af de mange op
rigtige tjenester, han har bevist mig ved at være behjælpelig med
at kjøbe gården». Dessuten forbeholdt Gram sig det sagtommer
og åvirke, som kunde utbringes av Aksnes' skog, «for den pris, som
andre sageiere nyder».
Bård solgte gården 3 år efter til Andreas Olsen Aksnes for
Aksnes nordre vestre, sett fra vest 1920. Fot. E. Musum.
1700 rdl. og innfriet obligasjon til Gram på 1200 rdl. Skjotet er
av 6., tgl. 7. februar 1806.
Andreas hadde så gården til sin død i 1810. Han stod sig ikkc
godt. På skiftet efter ham blev gården verdsatt til 550 spdl., men
ved auksjon 30. mars 1821 solgt for 666 rdl. 1 ort. Det var pante
heftelser på eiendommen til et beløp av 618 spdl., dessuten 220
spdl. gjeld ifølge reverser. Det meste av besetningen var pantsan
for gjeld. Boet viste et underskudd på 158 spdl. 17 sk.
Ved ovennevnte auksjon blev gården solgt til Fredrik Jenssen
Maurvik eller Spildset av Åsen, som fikk skjote, utstedt og tgl. 7.
februar 1822. Ved auksjon i dennes dødsbo solgtes den ved skjøte
av 25. juli 1825, tgl. 12. januar 1826, til Jon Arntsen Solem av
Klæbu og Tomas Jonsen Øyen av Værdalen. Disse delte den mel
lem sig. Den del, som Tomas fikk, kalles senere Aksnes mellem
(nu Aksnes nordre øvre, g.nr. 65, b.nr. 2), mens Jon Arntsens part
beholdt navnet Aksnes nordre, (nu Aksnes nordre nedre, g.nr. 65,
br.nr. 1).
Besetningen på den samlede gard Nordre Aksnes var i 1835


----
40 Bind IV
----
2 hester, 4 storfe, 12 sauer, S geiter og 2 svin og utseden 1 td. bygg,
S 1!" tdr. havre, ; U td. erter og 10 tdr. poteter.
Ved skifte efter Jon Arntsen, som dode i 1847, blev Aksnes
nordre verdsatt til 425 spdl.; Trondhjems sparebank hadde pant i
den for 250 spdl. Den opgis på denne tid a kunne fø 1 hest, J
storfe oo- 10—12 småfe og utseden år om annet angis til 4 td.
bvgo- 5 tdr havre og 4—5 tdr. poteter. Enken, Marit Pedersdatter
fra Klæbu hadde nu gården til i 1854, hvorpa sonnen, Peder Jon
sen som var fodt i Verdal, overtek den for 350 spdl. og et kar
til moren. (Skjote 16. august, tgl. 12. oktober 1854).
Forst ved skvldsetningsforretnmg av av 3. februar 1802 ble\
eiendommene skilt fra hverandre i matrikulert, idet Peder Jonsens
del \ksnes nordre nedre, blev skvldsatt for 2 dal 9 sk., Johannes
lonsens del, Aksnes nordre ovre, 1 dal. 2 ort, Aksnes nordre lill?.
1 ort 16 sk., og Aksnesaunet 1 ort 16 sk.
Gården* besetning var i 1 Sns 1 hest, 3 storfe, 9 sauer og 1 svin
oo- utseden Va td. rug, tø td. bygg, 5 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Der var 1 husmannsplass, Brandåsen, med en besetning pa 1 ku.
3 sauer oo- 2 o- e iter og en utsed av U td. bygg, 1 td. havre og Itd
I 1575 var besetningen 1 hest over 3 år, 3 kyr, 2 ungnaut, 13
og lam og 2 svin og griser, og utseden is td. rug, te td.
bvo-o- 4 tdr. havre, : ~- td. erter og 6 tdr. poteter. Der var ingen
hUS ped e n r" Jansen var fodt . 1826 og dode i 1907. Hans kone var
Beret Olsdatter, soster av Eskild Olsen Musumsaunet. Hun var
fodt i IS3O og dode i 1895. Moren, Agnes Eskildsdatter, dode på
sonn, Jon Oluf Pedersen, overtok gården i
1894.
AKSNES MELLEM
(Aksnes nordre ovre. Gårdsnr. 05, bruksnr. 2).
Den halvpart av Nordre Aksnes, som Tomas Jonsen overtok
i 1825 er Aksnes mellem. Efter Tomas kom Halvor Olsen, som
fikk skiote 25 juli tgl. 16. august 1335. Gårdene var ennu ikke
fulltenSfg utskiftet: De er , matnkulen av 1836 skvldsatt under
et for 4 dal 17 sk Dette forhold voldte naturligvis endel ulemper
og übehageligheter. Således lot Halvor ved munthg overenskomst
\nders Johansen nedsette sig som husmann på Jon Arnt
sen på Aksnes nordre likte ikke dette og gikk derfor hen og brot
ned skigarden for Anders. Ole Olsen Aksnes sondre var med ham
pa dette De blev herfor idomt en bot på 00 spdl. og omkostmnger,
oo- da Jon ikke betalte, blev der i 1544 gjort eksekusjon hos ham.

----
41 Bind IV
----
Ved kontrakt av 17. mai 1839 solgte Halvor Olsen gården til
Einar Pedersen, som var fra Klovjan i Frol og for hadde bodd på
Leinsvolden. Skjøte skulde skaffes til forstkommende vinterting.
Hvis nogen av partene innen skjotets utferdigelse onsket handelen
omgjort skulde der erlegges 25 spdl. i «opkjop». Der blev ikke ut
ferdiget noget skjote, men heller ikke stillet noget forlangende om, at
handelen skulde gå om igjen for langt ut i 1840-årene, da Halvor
Olsens bo anla prosess om denne sak. Einar påberopte sig, at av
talen om gjenkjøp kun gjaldt til vintertinget 1840, og heri fikk han
ved dom av 8, januar 1847 rettens medhold, hvorefter han fikk
skjøte av enken, Anne Andersdatter, 17. august 1847, tgl. s. d.
Også i Einars tid var der ugreie med Aksnes nordre i anledning
av husmannen. Nu hadde Einar gitt ham lov til å hugge tommer.
Hertil blev Einar ved dom av 8. januar 1847 kjent überettiget og
tilpliktet å erstatte Jon Arntsen Aksnes nordre tomret.
Einar Aksnes var bekjent for sin store styrke, hvorom der gikk
mange historier.
I 1850-årene delte han gården mellem sine 2 sonner: Johannes
Einarsen fikk hovedbolet, som han hadde til i 1858, da han solgte
til Johannes Jonsen Prestgård (Krogstad). Skjote er utstedt og
tgl. 5. februar 1861 av Einar Pedersen, da Johannes Einarsen ikke
hadde nogen tinglest hjemmel på eiendommen. Kjøpesummen var
450 spdl. Einar var kårmann på denne part.
Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 2 storfe, 7 sauer
og 3 geiter og en utsed av Va td. bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr.
poteter. Der var 1 husmannsplass, Haugen, med en besetning på
1 ko og 2 sauer og en utsed av Yé td. bygg, V-i td. havre, M> td.
blandkorn og 1 td. poteter. I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr,
1 ungnaut, 11 sauer og lam, 5 geiter og kidd og 7 svin og griser
og utseden X A td. bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter. På husmanns
plassen Haugen var besetningen Ikuog 3 sauer og utseden 2 /i.-> td.
bygg, Vz td. havre og 2 tdr. poteter.
Johannes Jonsen solgte i 1885 gården til Jon Martinus Jonsen
Leinsvolden, som var snekker og født i 1843; hustruen Lovise var
født i 1852. Johannes og hustruen Nikoline Pedersdatter tok kår.
Skjøtet til Jon Jonsen er av 17. august, tgl. 18. august 1886. Kjøpe
sum kr. 2000.
AKSNES LILLE OG AKSNESAUNET
Aksnes lille: Gårdsnr. 65, bruksnr. 3. Aksnesaunet: Gårdsnr. 65,
bruksnr. 4.
Da Einar Pedersen i 1850-årene delte Aksnes mellem, fikk søn
nen, Peter Einarsen, den halvpart, som siden kaltes Aksnes lille

----
42 Bind IV
----
eller Aksnesaunet. Da broren Johannes i 1858 hadde skilt sig ved
Aksnes mellem, solgte Peter en halvdel av Aksnesaunet til ham.
Denne del kaltes Aksnes nordre lille.
Den gjenværende halvpart, Aksnes sondre lille eller Aksnes
enget, solgte Peter Einarsen siden til Peder Jonsen Kinken.
Denne siste eiendom hadde i 1865 en besetning på 1 ku og 4
sauer, og utseden var Va td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter. Der
var 2 husmannsplasse:
1: Tilfældet, 2: Steintroen.
Den siste hadde Peter undtatt for sig og var visstnok tilflyttet
dette år; ti der opfores hverken besetning eller utsed. På Tilfellet
fødde de 1 ku, 4 sauer og 2 geiter og sådde t i td. bygg, ''- td
havre og 1 td. poteter.
Johannes Iversen Bremsetvald (senere på Røsenget) fikk skjøte
på eiendommen, som ved denne leilighet kalles Aksnesaunet, for
100 spdl. og kår. Skjotet er av 14. august 1867, tgl. s. d., og ut
stedt av Einar Pedersen, da de to foregående eiere ikke hadde ting
lest hjemmel.
I 1875 var besetningen 7 sauer og utseden l /« td. bygg, % td.
havre og % td. poteter. Der var da ingen husmannsplass.
Ved skjøte av 3. mai, tgl. 15. mai 1876, solgte Johannes Iversen
eiendommen for 220 spdl. til Ole Andersen Sagvolden (eller Skan
sen) Den folgende eier var Mikal Vatsenget som også hadde Aks
nes nordre lille, hvorved hele Aksnesaunet atter var samlet til en
gard. . C£ ,
Aksnes nordre lille hadde imidlertid hatt mange eiere: hiter
Johannes Einarsen først Peter Olaus Pedersen Verket, som fikk
skjøte 21. august 1862, tgl. s. d, for 100 spdl. og kår til Einar
Pedersen, som også var utsteder av dette skjøte, da Johannes ikke
hadde tinglest hjemmel. Peter overdrog eiendommen ved skjøte av
19 august 1863, tgl. s. d., for 200 spdl. til Kristian Olsen Brands
eggen, som hadde gården i 1865. Den hadde da en besetning på
1 ku og 4 sauer og en utsed av x k td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr.
poteter.
Så kom Ole Tuset, Tore Nordset, begge uten tinglest hjemmel.
Tore var eier 1875. Da var besetningen 1 ku, 10 sauer og lam
og 1 geit, og utseden Vs td. bygg, W* td. havre og 3 tdr. poteten
De følgende eiere var lærer Ryther og endelig Mikal Watsengeu
der — som ovenfor nevnt — også eiet Aksnes søndre lille og der
med hele Aksnesaunet.
Efter Mikal overtok sønnen, Jon Mikalsen, eiendommen.

----
43 Bind IV
----
SØNDRE AKSNES. (AKSNES ØVRE).
Den annen halvdel av det oprinnelige Aksnes skjotet kaptein
Bay i 1760 til den tidligere lensmann, Elias Olsen Østvold, som før
hadde vært på Øvre Stiklestad og derefter visstnok hadde brukl
Aksnes noen år som leilending. Han betalte 8 rdl. kontant og ut
stedte panteobligasjon til Bay for resten. (Se Østvoldætten).
Aksnes søndre, sett fra øst 1920. Fot. E. Musum.
Ved skjote av 4. juli 1777 overdrog Elias gården til sin yngre
sønn, korporal Elling Eliassen, for 300 rdl. og kår til sig og hustru
Den eldre bror, Ole Eliassen Rosvold, avstod samtidig sin odels
rett for 50 rdl.
Imidlertid ser det ut til, at Elling ikke har overtatt gården før
mange år efter; ti under 21. februar 1784 er der oprettet en kon
trakt mellem ham og faren, hvorefter den siste forbeholder sig å
drive og bruke gården, «saalænge han lever eller finder sig istand
dertil». Siden skulde han og hustruen ha kår, nemlig til bruk og
benyttelse all den åker og eng, som lå sønnenfor gården, strekkende
sig ned til vannet, fri fegang, brenneved etc.
Elling døde før faren i 1797. Gården blev på skiftet efter ham
verdsatt til 550 rdl. og utlagt med en halvpart til enken og den
annen til barna. Den registrerte besetning var 1 hest, 1 føll, 6 kyr,
2 ungnaut, 3 sauer, 20 geiter og 1 gris. Aktiva var 712 rdl. 2 ort
14 sk. og beholdningen 516 rdl. 2 ort 12 sk.
Ellings enke, Marit Nilsdatter, giftet sig snart efter med Peder
Olsen Willmann (født på Vestre Stuskin i 1759), og denne overtok
så gården. Han blev ved kontrakt av 12. mars 1798 enig med svi


----
44 Bind IV
----
gerfaren Elias om en årlig ydelse av 17 rdl. istedenfor det i kon
trakten av 21. februar 1784 fastsatte kår. Elias flyttet et par år
efter til sin sonn, Ole Eliassen Rosvold, og hos ham dode han i
1807 eller 1808.
(Ole Rosvold hadde for farens underhold mottatt de 82 rdl. rede
penger, denne medbragte til Rosvold og dessuten 7 rdl. årlig. Allike
vel innleverte Ole til boet en regning på 170 rdl., nemlig for 5V2 år
å 20 rdl. og for 2 ar å 30 rdl., hvorhos han angav, at avdøde av kåret
arlig hadde brukt til tobakk og brennevin 10 rdl. Men skifteretten
fant, at 20 å 30 rdl. tillagt 10 rdl. til tobakk og brennevin «syntes
at være altfor meget til en simpel mands ophold», og at de 7 rdl.,
Ole hadde mottatt arlig, matte være nok, hvorfor han ikke alene ikke
fikk sin regning godkjent, men endog måtte tilsvare boet de 82 rdl.,
«som han ei har bevist at være forødet til den afdødes tarv». Ole
hadde dessuten levert en regning på 30 rdl. i begravelsesomkost
ninger. Herom mente skifteretten, at «samme er fordret og muligens
anvendt høiere end passende kunde være med dette boes ringhed, og
da loven indskrænker kostbare begravelser, saa nedsættes de til 15
rdl.». Boets beholdning blev 66 rdl. 2 ort 20 sk.).
Peder Olsen hadde nu gården til 1815. Som nevnt under Nordre
Aksnes, eiet han også denne gard i 1802 —03; det var siste gang
hele Aksnes var samlet.
Ole Eliassen Rosvold lot i 1700 som formynder for sin bror
sonn, Nils Ellingsen, sonn av Elling Eliassen Aksnes, lyse odels
rett til gården og i 1815 tok Nils den på odel for 1500 rdl. Skjotet
er av 27. mai, tgl. 16. august 1815. Peder Olsen og hustru fikk
bruken av det jordstykke, som kaltes Gamlekåret, samt et annet
stykke på 7 mål nordenfor gården, enn videre stykket Plassenget
syd for gården. Når de ikke lenger vilde bruke dette, skulde de ha
et kår på 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre, for til 2 kyr og 6 småfe og land
til «småsæd», dog ikke over 1 mål. Verdien av kåret var anslått
til 100 rdl.
Nils Ellingsen fraskilte og solgte i 1818 parsellen Aksneshau
gen, 4 mkl., hvorefter gårdens skyld blev 1 ore 14 mkl. Halvparten
herav eller 1 ( ) mkl. overdrog han ved skjote, utstedt og tgl. 16.
august 1822, til Ingeborg Johansdatter Aksnes eller Fikse (eller
Lund) ifolge et ved Verdals foiiikskomisjon inngått forlik for
370 spdl. Denne del er det nuværende Aksnes sondre.
Den halvdel, Nils Ellingsen beholdt, svarer til det nuværende
Aksnes ovre. Ved skjote av 25. april, tgl. 5. mai 1825, solgte han
denne gard for 600 spdl. til Lars Olsen, som under 30. oktober,
tgl. 5. november 1830 skjøtet den til Ole Jonsen for 300 spdl.
I 1835 var besetningen på det samlede Sondre Aksnes (Aksnes
haugen dog ikke iberegnet) 2 hester, 4 storfe, 21 sauer og 8 geiter
og utseden 1 td. bygg, 9% tdr. havre og 12 tdr. poteter. Ole stod

----
45 Bind IV
----
sig ikke godt. Sønnen, Ole Olsen Ti/set overtok så gården for 400
spdl. ifl. skjote av 7. februar 1844, tgl. s. d, og hadde den, til han
i 1856 kjøpte Tuset. Lorents Hundset var så bruker eller eier noen
år. Så kom Johannes Anderssen Hesgreien, som kjopte av Ole
Tuset for 650 spdl. Han dode i 1856. Skjøtet er utstedt til hans bo
11 august 1857, tgl. s. d.
Enken, Ingeborg Anna, giftet sig i 1860 med Tore Jakobsen
Skrove (Nordset), og han hadde nu eiendommen til i 1864, da han
solgte den til Peder Edv. Moe, som var født i Støren i 1834. Han
hadde, før han kom til Verdal, vært på Strinda og i Åsen; hustru
en, Marta Marie, var fra Skogn. Moe drev handel på Aksnes,
Han hadde ingen tinglest hjemmel på gården.
Besetningen var i 1865 1 hest, 1 ku og 1 svin og utseden 1 td.
bygg, 4 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplassen
1: Aksnesenget, 2: Aksnesenget nordre.
På disse føddes 3 kyr, 3 sauer og 1 geit og såddes % td. bygg,
I V2 td. havre og 5 tdr. poteter.
Moe var på Aksnes til i 1867; da gikk det ut med ham. Tore
Skrove tok så gården igjen og hadde den til i 1872, da han solgte
den ved auksjon for 345 spdl. til Bernt Pedersen Btinesmoen, som
fikk skjøte 10. april, tgl. 12. april s. å.
I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut, 12 sauer og
lam, 2 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr.
poteter. På de to husmannsplasser hadde de 2 kyr, 1 ungnaut, 6
sauer og 2 geiter og sådde a /ia td. bygg, IY2 tdr. havre og 2K> tdr.
poteter.
Ved utskiftningsforretning av 8. februar, tgl. 16. februar 1870,
blev den felles utmark delt mellem de to Sondre Aksnesgårde og
Aksneshaugen.
Fraskilte par ter:
Haugen, gårdsnr. 65, bruksnr. 7, blev fraskilt ved skyldset
ningsforretning av 4. mars, tgl. 13. august 1878, skyldsatt for 2
ort 22 sk. (ny skyld mk. 1,52) og av Bernt Pedersen solgt til Johan
nes Olsen Aksnesplassen for kr. 1000 ved skjøte av 13. august
1878, tgl. s. d.
AKSNES SØNDRE
Gårdsnr. 65, bruksnr. 5.
Den part av Søndre Aksnes, som Nils Ellingsen i 1822 skjøtet
til Ingeborg Johansdatter, er det nuværende Aksnes søndre, bruks
nummer 5.
Ved skjøte av 17. april, tgl. 17. august 1830, solgte Mons
Kristofersen, som var blitt gift med Ingeborg og nu bodde på Kvig

----
46 Bind IV
----
stad i Skjerstad, Salten, Aksnes til Jakob Pedersen for 300 spdl.,
hvorav 100 skulde betales til fellbereder Brun i Trondhjem og 200
til Mons og arvingene efter Ingeborg, som var dod i 1828 i Skjer
stad. Jakob skulde også utrede et kår til Mons, nemlig annethven
år 3 tdr. havre, annethvert 2 tdr. havre og 1 td. bygg å levere i
Trondhjem efter nærmere ordre. Alt dette klarte ikke Jakob å ut-
Aksnes søndre, sett fra syd 1920. Fot. E. Musum.
rede; i 1832 resterte fremdels 84 spdl. 20 sk. av kjøpesummen samt
hele kårydelsen. Ved forlik forpliktet han sig til å betale innen 1 år;
men det har han heller ikke greiet; ti den 15. april 1834 er gården
solgt ved auksjon for 325 spdl. til proprietær Jelstrup, som fikk
skjote 21. november 1834, tgl. 6. februar 1835. Jakob festet året
efter et jordstykke under Folio.
Hans Knutsen kjopte gården av Jelstrup ifl. skjote av 6. juni,
tgl. 14. juni 1838.
Den hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 3 storfe, 8 sauer og
3 geiter og en utsed av % td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Der var 2 husmannsplasser:
1: Myren, 2: Aunet.
Besetning og utsed er kun opfort for den forste. Den hadde 2
sauer og 1 geit, og utseden var U td. bygg, 1 td. havre og 3 tdr
poteter.
Hans Knutsens sonn, Bernt Hanssen, overtok gården for 474
spdl. og kår ifl. skjote fra faren av 15. august, tgl. 16. august 1876,
men han hadde da brukt den allerede en 10 års tid.
I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kvr, 1 ungnaut, 17 sauer og


----
47 Bind IV
----
lam, 4 geiter og kidd og 2 svin og griser og utseden Ve td. rug, 1
td. bygg, 6 tdr. havre, 6 tdr. poteter, hvorhos anvendtes Va mål til
andre rotfrukter. Der var nu 1 husmannsplass med et kreaturhold
på 1 ku, 5 sauer, 2 geiter og 1 svin og en utsed av -V. td. bygg,
1 td. havre og 3 tdr. poteter.
Ved skjote av 4. april, tgl. 11. april 188 Q, solgte Bernt Hansen
gården for kr. 3000 til Sefanias Gundersen Fikse, som igjen solgte
til Ole Ellingsen Sul. Fra denne gikk den i 18 ( >0-årene over til
Tore Gran.
AKSNESHAUGEN
Aksneshaugen, gårdsnr. 65, bruksnr. 8: mk. 1,00. Aksneshaugen
Xksneshaugen er formodentlig en meget gammel husmanns
plass under Aksnes. Ved skjote av 10. juni, tgl. 1. oktober 1818
solgte Nils Ellingsen Sondre Aksnes til Lars Larssen Aksnes
haugen «et indhegnet jordstykke, Aksneshaugen, hvis grændser skal
blive fastsat ved en skyldsætningsforretning». Kjopesummen var
200 spdl. Med eiendommen fulgte fri gresning i utmarken for 3
kyr og 12 småfe. Eiendommen blev ved skyldsetningsforretning a\
28. september 1818 sått i en skyld av 4 mkl.
Ved skjøte av 7. februar, tgl. 8. februar 1825, overdrog Lars
den for 200 spdl. til sin svigersønn, Haldo Rasmussen fra Bildstad
i Sparbu, som var gift med datteren Anne. Seiv tok han kår og dode
1 1827. Haldo døde i 1832. På den tid angis gården å kunne fo
2 kyr og 8 småfe og å ha en utsed av 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Kornet antas å gi 4 fold, potetene 8. Der var fornøden skog til går
dens bruk. Eiendommen blev verdsatt til 250 spdl., og der var kun
übetydelig gjeld, så boets nettobeholdning blev 260 spdl. 1 ort 20
sk. Enken, Anne Larsdatter, overtok gården, da barna alle var
mindreårige.
Ved tellingen i 1835 opgis besetningen å være 2 storfe, 6 sauer
og 2 geiter og utseden 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Anne giftet sig påny; hennes annen mann het Haldo Olsen.
Han drev nu gården, til Ole Haldosen, Annes sønn av første ekte
skap overtok den ifl. kjopekontrakt av 14. mai, tgl. 17. august 1864.
Kjøpesummen var 500 spdl. samt kår til foreldrene.
Besetningen var i 1865 2 storfe, 8 sauer, 1 geit og 1 svin og
utseden 1/ h td. rug, x k td. bygg, 4 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 kyr, 6 sauer og lam, 7 geiter og kidd
og 1 svin og utseden 4 tdr. havre og 3 tdr. poteter, hvorhos *4 mål
anvendtes til andre rotfrukter.
Ole frasolgte i 1803 en part, Aksneshaug nedre. Karl Olsen,


----
48 Bind IV
----
sonn av Ole Haldosen, eier nu begge parter, så den oprinnelige
eiendom er samlet påny. Han overtok farens part i 1896, den fra
solgte i 1913.
Fraskilt part:
Aksneskaug nedre, gårdsnr. 65, bruksnr. 9, blev fraskilt ved
skyldsetningsforretning av 13. mai, tgl. 10. august 1893, skyldsatt
for 1 ort 16 sk. eller mk. 0,70 og av Ole Aksneshaugen solgt til
Martin J. Gran.
Aksnesætten.
A. Guttorm Nilsen Kolstad (i 1665 26 år — visstnok feil).
B 1. Nils Guttormsen (i 1665 sønn på Kolstad — da 22 år).
B 2. Haldo Guttormsen Mælen (i 1666 sonn på Kolstad — da
12 år), + 1708, 57 år.
B 3. Jorgen Guttormsen Skrove ovre, t P- Skrove 1705 (sonn
på Kolstad — i 1666 8 år). *
C 1. Magnhild Jorgensd. Skrove, f 1758, 55 år. Ingen
barn. * 1726 Jens Pedersen Skrove vestre, enkemann.
C 2. Jon Jorgensen Skrove (i 1758 husmann under
Haug). * 1735 Karen Halvorsd.
D 1. Lars Jonsen, f. p. Skrove 1738.
C 3. Guttorm Jorgensen. * 1727 Ragnhild Olsd. Ros-
voldmvren.
D 1. Jorgen Guttormsen, f. 1729, tjente i 1758 p
Skrove vestre. * 1775 Maren Barosd. Hallem.
D 2. Marit Guttormsd., f. p. Skrove 1728, t 1728.
D 3. Marit Guttormsd.
D 4. Ragnhild Guttormsd., f. p. Reppe 1736.
D 5. Ole Guttormsen, f. p. Reppe 1740.
C 4. Marit Jørgensd. Skrove. **) Johan Olsen, f 1706,
tjente p. Skrove ovre. * 2 ) 1707 Sigurd Olsen Skrove
ovre, f. p. Oppem, f p. Skrove 1708, 34% år gl. -
døde under et høilass. * 3 ) 1714 Ole Arntsen Skrove
fra Skogn.
B 4. Siri Guttormsd. *') 1709 Ole Jonsen Leirset. *-) 1733 Jon
Danielsen Leirset.
B 5. Baard Guttormsen Leirset (sønn på Kolstad — i 1666
5 år — var i 1729 kaveringsmann ved Jørgen Baardsen
Markens ekteskap, så denne var formodentlig hans sønn).
* 2 ) 1721 Marit Pedersd.
Cl. Jorgen Baardsen Marken, f 1761, 73 år. * : ) 1729
Ingeborg Jakobsd. Marken, t 1753, 80 år, enke ef
ter Esten Anderssen Marken. * L> ) 1754 Sølvi Olsd.,

----
49 Bind IV
----
efter Peder Torrissen Skjorholmen, hun * ') 1762 Elias Jon-
Bunes.
D 1. Ingeborg Jørgensd., f. p. Marken 1755, var i 1801 som
enke p. Halset. * 1777 Arnt Mortensen Lundskin, enke-
mann.
D 2 Elen Jørgensd., f. p. Marken 1757.
D 3. Peder Jorgensen Tillervald, f. p. Marken 1700. * 17 ( )1
Guru Pedersd. Folio, f. p. Eklovald 1764.
E I.°Jørgen Pedersen Nedre Hofstadvald, f. 1782, tjente
i 1801 p. Sende nedre. (Moren het Elen Olsd.).
1810 Anne Kristine Pedersd., tjente p. Sende nedre,
f. p. Øren 1782, dtr. av Peder Hanssen Øren.
F 1. Eli Jorgensd., f. p. N. Hofstadvald 1812, bodde
i 1875 p. Kongsveet.
F 2. Peder Jørgensen Bunesmoen, f. p. Hofstadvald
1816. * 1842 Beret Johansd., f. 1814.
Gl. Bernt Pedersen Aksnes nordre, f. 1845.
Beret Marta Hansd., f. 1847.
Hl. Grete Hansine Berntsd., f. 1860. *')
Kristian Olaus Matisen, bakermester,
f. i Stod 1819. * -') Tomsen, baker-
mester.
H 2. Anna Petrine Berntsd., f. 1874.
H 3. Peder Berntsen Aksnes, f. 1870. *
F 3. Peter Jørgensen Kongsveet, f. p. Hofstadvald
1821. * 1849 Ragnhild Johannesd., f. 1816
i Lom.
Gl. Kristian Petersen, f. c. 1849.
G 2. Jørgen Petersen, f. c. 1854.
G 3. Anna Petersd., f. c. 1863.
E 2. Sylvie Pedersd., f. p. Sende øvre 1792.
E 3. Ingeborg Pedersd., f. p. Hofstadvald 1793.
E 4. Kirsti Pedersd., f. p. Hofstadvald 1795, t 1835. *
1817 Peter Andreas Nilssen Hof stad, f. c. 1790.
F l.Guru Petersd., f. p. Bjørgvaldet 1820. * 1852.
F 2. Nils Petersen, f. p. Bjørgvaldet 1823.
F 3. Pauline Petersd., f. p. Bjørgvaldet 1826, f 1861.
* 1852.
E 5. Guru Pedersd., f. p. Tillervald 1793, t 1815.
E 6. Petronelle Petersd., f. p. Tillervald 1801. * 1826
Peder Arntsen Råen, f. c. 1797.
F 1. Arnt Pedersen, f. p. Lyngåsvald 1827.
F 2. Guruanna Pedersd., f. p. Follovald 1829.

----
50 Bind IV
----
TJELDRUM. (TILLER).
Gårdsnr. 66.
Navnet: Uttales: Tjélråm (nominativform ikke hort). - pa
Keldrom 1520. Tildre 1559. Tildre, Tyller 1590. Thildre 1610,
1626. Thilder 1664. Tilder 1723.
Navnet inneholder visstnok et elvenavn, som ennu finnes beva r t
i Tillra (tostavelses betoning) i Storen, og som synes å ligge til
grunn for flere gårdsnavne: det forsvundne Tildrar i Storen, Tildran
i Singsås, Tilder i Klæbu, Tildren i Åsen og vel også Tjeldrum i
Verdal. Formen hos Aslak Bolt for Tildren i Skatval (af Tildene)
er utvilsomt feilskreven; men den kan antyde, at vi her har en sam-
mensetning av elvenavnet med vin, så at den rette form skulde ha
vært af Tildrene. Med hensyn til den form, navnet har her, kan
sammenlignes, at Tildren i Åsen hos Aslak Bolt skrives af Tildrom.
Der er en bekk ved gården.
(Rygh er angående denne gards navn dårlig underrette!;
navnets nominativform uttales: Tjélran, dativ: -råm. Med hen-
syn til navneforklaringen spiller vel dette neppe nogen rolle. I skrift
og som familjenavn brukes visst omtrent utelukkende formen Tiller).
Skylden: Gårdens skyld var i 1650 3 spand; men den har helt
fra begynnelsen av 1600-årene vært delt i to, hver på VA spand.
Fra 1836 var skylden 16 dal. 3 ort 14 sk.; den hadde da alt lenge
vært delt i 6 parter, nemlig:
Gammel skyld: Fra 1836:
Tiller nordre 2 ore 6 mkl. 4 dal. ort sk.
Tiller nordre 2 » 6 » 4
Tiller sondre 2 » 12 » 4 » 3 » 21
Dalamarken » 15 » 1 » 3 » 9 »
Aspås nordre » 3 » » 1 » 18 »
Aspås sondre 1 » 6 » 1 » 4 » 14 »
» » 1 » 18 »
Tilsammen 3 spand 16 dal. 3 ort 14 sk
I l ( >07 var skylden 38,82 mk. fordelt på 16 bruk, hvorav
Bruksnr. 1: Dalamarken mk 4,61
» 4: Aspåsen sondre » 4.22
» 8: Tjeldrum sondre » 10,37
Eiere: Gården må i middelalderen ha tilhørt Holms kloster
(klostret på Munkholmen), idet den i lensregnskapet av 1549 op


----
51 Bind IV
----
føres med hele sin skyld, 3 sp., under Holms gods. Dette blev ved
reformasjonen beslaglagt av Kroneri.
Ved en auksjon over krongods i 1754 blev Tiller solgt for 480
rdl. til apoteker Otto Sommer. Han fikk skjote 18. mars 1755.
Ved skjote av 30. mai, tgl. 2. juni 1755, solgte han Tiller sam
men med Hof stad til major (senere oberstloitn.) Lorents Didrik
Kliiver på Bjartnes.
Efter dennes enke, Selle Marie Hagen, arvet sonnen, loitnam
Broder Vilh. Kliiver, Leksdalsgodset, hvortil også hørte Tillet -
gårdene. Han bodde på Bunes.
Sondre Tiller solgte han i 1800 til Mikkel Toresen Hof stad efter
først åha frasolgt parten Aspåsen i 17 ( )7 til Ole Johansen og par
ten Dalamarken samme år til Tomas Olsen.
Nordre Tiller solgte hans sonn, antikvaren Lorents Didrik Klii
ver s enke i 1826 til Bård Anderssen. Siden har gårdene vært bru
kernes eiendom.
Brukere: Ifolge manntallet over tiendepenningskatten av 1520
har Pædher pa Keldrom betalt 2V-i lodd sølv og V 2 lodd sølv for
jordegods. Han må altså ha eiet noe seiv i denne eller en annen
gard.
I 1549 har Tomys betalt 1 slaktnaut og 1 vet mel i landskyld
for 3 spand i Kiiellern under Holms gods, og samme år står Tomis
på Tiellerinn for 1 pd. 3 mk. smør og 4 pd. mel i leding. I skib
skattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Thamis paa Tildre.
Det ser således ut til, at Tiller har vært én gard iallfall til over
midten av 1500-årene.
I begynnelsen av 1600-tallet har dog gården vært delt i to like
store parter, hver på I V2 sp., og fra den tid av lar det sig gjøre 2
følge opsitterrekken på begge. Vi vil derfor fra denne tid betegne
gårdene efter en senere tids bruk med navnene Nordre og Søndre
Tiller, skjønt de vel i begynnelsen av 1600-årne neppe var helt
utskiftet.
SØNDRE TILLER
Gårdsnr. 66, bruksnr. 8.
Opsitteren på denne gard i begynnelsen av 1600-årene het Per
Olufsen; han var svensk. I Jåmtlands låns fornminnesforenings
tidsskrift for 1017 s. 218 er offentliggjort et skjøte, datert Kungs
gården den 18. mars 1607, hvori Per Olufsen i Tildren i Verdal
og hans svogre, Oluf Olsen i Bleka i Lockne og Oluf Ersen i Ver
dal samt hans svigerinne Barbra Olufsdatter, enke efter Jon Olsen
i Verdal, skjøter sine arveparter i Vestergården Skuku i Berg til
sitt søskenbarn Oluf Siurdsen.

----
52 Bind IV
----
Per er for 1020 avlost av Tollef, som kun har vært på gården
en kort tid. Opsitteren i 1624 het Laurits (eller Lars), og han va«:
der til sin dod i 1640-årene. I 1040 har Jon Lauriissen Skrov?
bygslet I 1- sp. i Tiller, «som Laurids fradode — tog enken tilegte •
I bygsel betalte han 24 rdl.
Jon er dod allerede for 1655; ti dette år har Ingebrigt Toresen
Tiller søndre, sett fra sydøst 1920. Fot. E. Musum.
festet Tiller, «som enken Marit Hansdatter påbor, han skal egte>-
Bygselsummen var nu 25 1 2 rdl. Om denne Marit er den samme,
som var gift med Lars, er uvisst. Ingebrigt var dengang en ung
mann, idet han i folketellingen av 1005 opgis å være 36 år.
Gårdens besetning var i 1657 1 hest, <) naut, 1 bukk, 2 geiter,
5 sauer og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1660 opfores hele Tiller under et num
mer, men med to opsittere. Skylden blev foreslått nedsatt til 2 sp.
1 ore. Tienden sattes til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen til
1 rdl. 16 sk. og småtienden til 1 -i rdl. 16 sk. «Findes hommelhauge
och brendefang», heter det.
I 1677 har Morten Barosen bygslet gården, som det heter, at
«Ingebrigt for har havt i brug og formedelst fattigdom skyld den
kvitterede». Bygselsummen var nu bare 18 daler.
I den folgende tid synes det bare å ha vært rent fattigslig på
begge Tiller-gårdene; det har i lange tider ikke vært landskyld åfå
av opsitterne; gårdene har vært brukt for en liten avgift. I 16Q4
het brukeren Kristen, og det oplyses det år ved tingsvidne, at han
brukte gården for 4H rdl. avgift', hvorved avgikk 8 rdl. 3 ort 4 sk.


----
53 Bind IV
----
av gårdens samlede skatter og rettigheter, hvilket altså vil si, at han
hadde den for omtrent tredjeparten av, hvad der normalt skulde
svares. Det begrunnes med, at gården «ligger tilfjelds og er frost
undergiven». Og i 1697 heter det, at «hos denne fattige opsidder
formedelst itzige slette tider og gårdens undergivne ringhed, som
hannem armodelig har svækket, kan ei hoiere erholdes end Vk rdl.
afgift», hvorved avkortedes 10 rdl. 3 ort 4 sk.
Både Kristen og hans hustru dode i 1707, og nu har en Ole
Jonsen brukt den noen år for avgift. 11711 betalte han leilendings
skatt og leding, men ikke landskyld, hvorved avkortedes 6 rdl. 2 ort.
Gården blev opbudt på tinget både i 1710 og 1712, uten at noen
meldte sig til å betale mere.
Omkring 1715 kom Ingebrigt Olsen Musum, som det år var
blitt gift med Gjertrud Toresdatter Hofstad, til gården. Han var
utkommandert som soldat og dode i Trondhjem krigsvinteren 1718
— 19. Samtidig blev gården utplyndret av svenskene, som det frem
går av følgende opgave:
Tilsammen 76 rdl. 72 sk.
Enken, Gjertrud Toresdatter, blev i 1720 gift med fon Pedersen
Tuset, som nu tok gården i bruk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der er skog til gårdens
fornødenhet, seter % mil borte, slett utmark. Gården betegnes som
«tungvunden og maadelig kornvis». Utseden var 1 td. bygg og 5
tdr. havre, avlingen 34 sommerlass høi og 3 lass ekerhoi og beset
ningen 2 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer og 3 geiter. Tienden blev
sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 12 mk. ost. Skylden
blev ikke foreslått forandret, så gården må på denne tid ha vært
betydelig bedre enn Nordre Tiller. Dog brukte Jon den en lang år
rekke uten å ha bygslet den. Samtidig brukte han også Nordre Til
ler for en liten avgift, så hele Tiller var samlet under ham.
På tinget 8. september 1736 «opbødes kongens øde gods. Men
på ingen af dem blev budt høiere end forleden år, undtagen Tiller
søndre part, hvorpå Jon Tiller bod fulde skatter for sin livs tid mod
bygselseddel uden bygsels udgivelse, og for Tillers øde part (d. v. s.
1


----
54 Bind IV
----
Nordre Tiller) ligesom forrige, dog at den ham i 6 år måtte
akkorderes y>
lon fikk så bygselseddel på Tiller halve eller sondre part av
fogden 29. desember 1736, tgl. 1. januar 1737. Samtidig fikk han
bevillingsseddel på Tiller nordre part «i 6 år at bruge». Da denne
tid va/ utløpet, blev den nordre gard pany (7. september 1742
opbudt på tinget. Det oplyses da, at Jon hadde brukt den «mod
landskylds og ledings befrielse» til dette års utgang. Han bod det
samme som for, og det for livstid, i den stand den nu var uten hus.
lnS På september 1743 bod Jon 6 rdl. for Nordre Tiller.
1 1744 blev den atter opbudt, men ingen bod mere; den blev brukt
også dette år for denne avgift, og heller ikke i 1745 kom noe over
-1 I 1746 var der intet bud på Nordre Tiller; men i 1747 bød Jon
6 rdl foruten småtolde og soldaterutredning mot bygselbrev for
livstid, men uten forpliktelse til å bygge hus, da der var hus nok
på Sondre Tiller. Han fikk da bygselbrev 27. september 1747, tgl.
' Tiller, som således i en lang årrekke vedblev å være un
derbruk, blev på denne måte meget forringet i forhold til den annen
gard Dette fremgår tydelig av en redegjørelse i anledmng; av
lårdens salg til apoteker Sommer, hvorved prisen på Søndre Tiller
var sått til 390 rdl., på Nordre Tiller 81 rdl. eller 27 rdl. under
landtaksten, hvilket begrunnes med at den første stedse hai- vært
bebodd, mens den annen ligger ode og uten h . us .som underbruk
av den første. «Men som disse garde ikke kan besta den ene uden
den anden, formoder vi at få approbation på salget under et skjøde
til høistbvdende, tilmed han på auktionsstedet har forphgtet sig, at
opsidderen ikke skal blive forstodt, og hvis ikke det første skulde
ske, blev deklareret, at kjøbet rent måtte ophæves for begge gardene»,
' Da lon Tiller var død i 1760, forsokte sønnnen, korporal Elias
Jonsen Bunes, at komme i besiddclse gården og hadde endog
tilsådd den Men så døde han, og enken blev ifl foilik med Kluvei
nødt til å fraflytte mot å få erstatning for utseden og det arbeide.
kbruar, tgl. 20. februar-1762, bygslet nu
Kliiver Tiller til Peder Arntsen Musum. Peder døde allerede i 1764,
og nu skilte Kliiver gårdene fra hinannen. ■
g Sondre Tiller bygslet han under 28. mai tgl 15. ?»&*™i>
til Anders Bårdsen Landfald, som hadde den til i 1800 Broder
Vilh. Kliiver hadde imidlertid delt gården i 3 deler, som blev sær
skilt skyldsatt ved en forretning av 12. juli 1797. De 3 deler var.

----
55 Bind IV
----
Tiller sondre 2 ore 12 mkl.
Aspåsen 1 » 6
Dalamarken » 18
Tiller sondre solgte han ved skjote av 2. januar, tgl. 21. febr.
1800, til Mikkel Toresen Hof stad, som var gift med Beret, datter
av den forrige opsitter Anders Bårdsen. Mikkel gav 1100 rdl. for
den samt kår til svigerforeldrene.
I november 1800 brente begge Tiller-gårdene samtidig — for
modentlig lå husene tett ved hinannen. Næsten alle bygninger samt
hele kornavlingen og innboet brente; der blev kun en liten stue og
et torkehus tilbake. Året efter har Mikkel Toresen og karmannen
Anders Bårdsen på Sondre Tiller, samt Anders Olsen på Nordre
Tiller på ansokning fått stiftamtmannens tillatelse til å -omgå i
Stjor- og Værdalens, Inderoens og Namdalens fogderier i 3 måne
der for at soge goddædige menneskers hjælp og håndsrækning til
nogen opretning for den dem overgangne skade». Dette var assu
ransen ennu dengang
Da faren, Tore Hofstad, var dod bygslet Mikkel Tiller denne
gard og solgte Tiller sondre ved skjote av 18. juni, tgl. 4. juli 1800,
til kadett Lorents Didrik Kliiver (antikvaren) for det samme som
han seiv hadde gitt for den, 1100 rdl.
Efter dette salg lå Tiller sondre som underbruk til Bunes i 11
år. Da kom Anders Anderssen Lund, sonn av Anders Jonsen
Østre Lund, dit. Forst drev han et jordstykke for en kårkone på
plassen Kroken, siden forpaktet han Tiller. Da enken efter L. D.
Kliiver i 1832 solgte gården ved auksjon, kjopte Anders den for
851 spdl. og fikk skjote 26. juni, tgl. 16. august 1834.
I 1835 var besetningen 2 hester, 5 storfe, 8 sauer, 5 geiter og
1 svin og utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Anders Anderssen dode som kårmann på Tiller i 1854. Sonnen,
Ellev Anderssen, som var eneste barn, hadde da overtatt gården,
uten at der var avsluttet noen egentlig handel eller utstedt noe
skjote. Anders Anderssens kone var fra Halset og het Gjertrud
Ellevsdatter; hun dode i 1853. Ellevs forste hustru het Beret
Marta Faren og var halvsoster av Johannes Fikse; hans annen
hustru var Fransvis, enke efter Jon Hofstad.
Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 11 storfe, 18 sauer og
1 svin og utseden 11-I 1 -- tdr. bygg, 7% tdr. havre og 6 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse,
i kyr, 4 ungnaut og kalver, 27 sauer og lam og 2 svin og utseden
1 td. bygg, 6 tdr. havre, 6 tdr. poteter og s /m mål bruktes til andre
rotfrukter.
Ved skjote av 14. august, tgl. 15. august 1877, overdrog Ellev
Anderssen gården til sonnen, Anders Ellevsen, for 4000 kr. og kår.

----
56 Bind IV
----
DALAMARKEN
Gårdsnr. 66, bruksnr. 1.
Gården nevnes første gang 13. august 1786, da Broder VUh.
Kliiver på Bunes bygslet til ungkar Tomas Olsen Tiller «en nyop
ryddet husmandsplads, Dahlemarken, tilligemed en indhegning at
den gamle husmandsplads under Nord Tiller». Bygselbrevet er
tgl. 15. august s. å. Den blev — som ovenfor nevnt — skilt fra
Sondre Tiller og ved skyldsetningsforretning av 12. juli 17Q7 skyld
satt for 18 mkl. Samme år solgte Kliiver den til opsitteren Tomas
Olsen for 450 rdl. ved skjote av 16. august, tgl. s. d. Kjøpereu
utredet 40 rdl. kontant, forpliktet sig til å levere sagtømmer for 10
rdl. og utstedte panteobligasjon mot Iste prioritet i gården for
400 rdl. n
Tomas skilte fra en del av Dalamarken, som blev skyldsatt 9
iuni 1801 for 3 mkl. under navn av Aspås nordre. Dette skjøtet
han under 6. februar, tgl. 7. februar 1811, til Svend Anderssen
Vester Ekle-valdet for 414 rdl., og Dalamarken opføres herefter
alltid med en skyld av 15 mkl.
Ved en takst, Tomas i 1810 lot opta over gården, oplyses at
den kunde fø 1, «næsten» 2 heste, 5 voksne kreaturer og 20 småfe
.amt at der kunde såes 8 tdr. korn. Høiavlingen var 50 lass. Godt
kvernsted eller vannfall tett ved gården, hvor Tomas aktet a bygge
ny kvern istedenfor den gamle. God anledning til fiskeri i Leks
dalsvannet. Jordvei og skog verdsattes til 1000 rdl, husene til 200,
tilsammen 1200 rdl.
Ved skjøte av 31. oktober 1820 overdrog Tomas garden for 300
spdl til sønnen, Ole Tomessen, og tok kår, bestående av et jord
stykke på 7—B mål, kallet Karlssvedjan, og et tilliggende skog
stykke Karlsmyren, samt V 2 mål potetjord, hus og brenne.
Ole Tomassen solgte gården igjen ved skjøte av 18. juni tgl.
16 august 1826, for 500 spdl. til løitnant Peter Hartvig Lund,
som året efter overdrog den til Johannes Sivertsen Valstad av
Sparbu for 400 spdl. (Skjøte 8. januar, tgl. 7. februar Lund
hadde imidlertid undtatt fra salget det under gården liggende sag
bruk som han i 1830 solgte til eieren av Aspåsen. Dessuten hadde
han til Sevald Tomassen Tuset bygslet et under gården liggende
uopryddet jordstykke, kallet Edellund (formodenthg efter fru hdele
Lund, f. Kliiver) mot en årlig avgift av 2 spdl. og arbeide efter
tilsigelse for vanlige dagpenger.
Johannes Sivertsen solgte allerede ved skjote av 7. februar, tgl.
8 februar 1832, Dalamarken til Ole Jakobsen Skur set av Sparbu
for 300 spdl. Ole beholdt den ikke lenge: Den 1. oktober 183;
blev den efter rekvisisjon av proprietær Jelstrup solgt ved auksjon

----
57 Bind IV
----
sammen med Rosenget, som Johannes Sivertsen også hadde eiet,
for 600 spdl. fe/strup fikk tilslaget. (Se Rosenget).
I 1835 betegnes gården som underbruk med en besetning pa
1 storfe, 7 sauer, 3 geiter og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, VA
tdr. havre og 4% tdr. poteter.
Ved skjote av 3. februar, tgl. 7. februar 1838, solgte Jelstrup
Dalamarken, sett fra sydvest 1920. Fot. E. Musum.
gården til Ole Tomassen og Erik Jonsen; men disse har vel heller
ikke kunnet klare forpliktelsene; ti Ole Bård sen Tiller har fått
auksjonsskjote på Dalamarken 26. mars, tgl. 23. april 1841.
Anders Olsen Solberg kom til Dalamarken i 1841 og hadde
gården uten tinglest hjemmel noen år, til han i 1847 flyttet til
Musum ostre.
Skolelærer Erik Nilssen Trygstad fikk skjote på gården av Ole
Bårdsen 17. april 1850, tgl. 19. april s. å., og hadde den til sin
dod i 1875. Gården hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 3 storfe,
8 sauer og 3 geiter og en utsed av M td. bygg, 6 tdr. havre og
8 tdr. poteter. Der var 5 husmannsplasse, nemlig:
1: Edellund, 2: Dalamarkkåret, 3: Moen, 4: Sveet, 5: Berget.
På disse føddes 3 kyr, 17 sauer og 9 geiter og såddes IV4 td
bygg, 5 tdr. havre og 12% tdr. poteter.
I 1875 var besetningen på Dalamarken 2 kyr, 1 ungnaut, 4
sauer og lam, 3 geiter og kidd og 1 svin og utseden 1 td. bygg,
o tdr. havre, 6 tdr. poteter, dessuten anvendtes ] « mål til andre
rotfrukter. Der var nu bare 3 husmannsplasse med et samlet


----
58 Bind IV
----
kreaturhold på 3 kyr, 2 ungnaut, 12 sauer, 4 geiter og 1 svin og"
en utsed av 19 /«. td. bygg, 2% tdr. havre og 10 tdr. poteter.
Erik Trygstads enke, Sirianna Larsdatter, skjotet under 10.
august 1875, tgl. 2. mai 1876, gården til Anders Anderssen Kjesbu
for 850 spdl. Efter Anders' dod drev sonnen Halvor den sammen
med moren.
I 1802 kjøpte Morten Miiller fra Hof stad Dalamarken for
kr. 3750 og kår til Beret Olsdatter, enken efter Anders.
Fraskilte par ter:
Kleven gårdsnr 66, bruksnr. 2, blev skilt fra Dalamarken ved
skyldsetningsforretning av 10. august, tgl. 17. august 1886 sky d
satt for mk 0 77 og av Beret Olsdatter Dalamarken solgt til E Hev
Anderssen for kr. 800 ved skjote av 17. august, tgl. 18. august 1886
ASPÅS SØNDRE
Gårdsnr. 66, bruksnr. 4.
Denne gard, som i 1797 er utskilt av Sondre Tiller og skyldsatt
for 1 øre 6 mkl. blev ved skjøte, utstedt av Broder Vilh. Kluver
16 august 1797, tgl. s. d., solgt til Ole Johansen for 550 rdl. med
det servitut at demningen for Dalamarkens kvernsted, som stod
på Aspåsens grunn, skulde få stå uten avgift. Av kjøpesummen
utredet Ole 40 rdl. kontant, forpliktet sig til å levere sagtømmer
for 10 rdl og utstedte panteobligasjon for de resterende 500.
Enken efter Ole, Mali Pedersdatter, solgte ved skjøte av 0.
februar tgl 8. februar 1819, gården til Johannes Rolf sen Aspaas
nordre for 300 spdl. og et kår på % td. bygg, 2% tdr. havre og
for til 1 ku og 4 småfe samt jord til V 6 td. poteter og 8 mk linfrø.
Johannes skilte sig samtidig ved Aspås nordre, som han solgte V.
Jon Olsen. lil. skjøte av 12. april 1830 kjøpte han av løitn Peter
Hartvig Lund det under Dalamarken liggende kvernbruk tor
20 spdl. . _ ...
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 4 storte, 8 sauer, 6 geitei
og 2 svin og utseden Vi td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter
' Johannes Rolfsen overdrog ved skjøte av 4. februar, tgl. 5.
februar 1859, gården ti/ Sefanias Arntsen fra Breiguttu i Sjøbyg
den Hans hustru, Karolina Jonsdatter, var brordatter av Johannes
Rolfsen og fosterdatter på gården. Johannes og hustru fikk nu kar.
Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 4 storfe, 13 sauer og 1
svin og utseden % td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr P ot f er n
I 1875 var besetningen 2 hester over 3 ar, 3 kyr, 1 ungnaut,
8 sauer og lam, 5 geiter og kidd og 1 svin, og utseden 1 td bygg,
6 tdr. havre, Ys td. erter, 6 tdr. poteter og % mal til andre rot
frukter.

----
59 Bind IV
----
Sefanias Aspaas døde i 1881, og enken, Karoline Jonsdatter,
fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo efter ham. I 1889 overtok son
nen Anton Sefaniassen, gården. Hans hustru er Konstance Muller
fra Nedre Hofstad. (Se Bredingsætten).
ASPÅS NORDRE
Gårdsnr. 66, bruksnr. 3.
Som nevnt under Dalamarken ,er Aspås nordre utskilt av denne
gard og i 1811 solgt til Svend Anderssen Eklevaldet. Ved skjøte
av 1. april 1815 solgte Svend den for 500 riksbankdaler navneverdi
til Johannes Rolfsen fra Sparbu. Da Johannes senere kjøpte Aspås
søndre, solgte han Aspås nordre ved skjøte av 6. februar, tgl. 8.
februar 1819, til Jon Olsen for 100 spdl. Ved en takst, Jon lot
avholde i 1829, blev gården verdsatt til 80 spdl.
I 1835 var besetningen 5 sauer og 2 geiter og utseden 1 td.
havre og I I A tdr. poteter.
Jon har ikke hatt lett for å klare sig; han sees ofte å ha vært
i pengevanskeligheter. Ved skjøte av 7. februar 1838, tgl. s. d.,
solgte han eiendommen for 100 spdl. til Lars Johannessen Fossum
og tok kår. Lars skjøtet den under 5. august, tgl. 6. august 1845
til Andreas Jakobsen Ostad for samme pris. Andreas var fra Hen
ning sogn og gift med Jørgine Henning. Deres sønn, Martinus
Andreassen, kom til Sørhaug.
Opsitter i 1865 var Ole Sevaldsen Vestre Næs, som har eiet
gården uten å ha fått noe tinglest skjøte på den. Besetningen var
dengang 1 hest, 2 storfe, 6 sauer og 1 svin og utseden V-i td. havre
og V 2 td. poteter.
I 1875 var besetningen 2 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer, 2 geiter og
1 svin og utseden hi td. bygg, 1 % tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Ved skjøte av 8. april, tgl. 28. april 1891, blev gården solgt til
Ole Peter sen Hesgreien for kr. 1300. Da Ole Sevaldsen ikke hadde
tinglest hjemel på den, blev skjøtet utstedt av Andreas Jakobsen.
NORDRE TILLER (Tiller nedre)
Gårdsnr. 66, bruksnr. 5.
Opsitter på denne gard var i begynnelsen av 1600-årene Jon,
muligens bror av Per Olufsen på Søndre Tiller.
I 1615 het opsitteren Bård. Han hadde gården til en meget
høi alder, idet han anføres som bruker ennu i 1665, og da var han
80 år gl.
Gårdens besetnnig var i 1657 2 hester, 10 naut, 1 bukk, 3 geiter,
9 sauer og 1 svin.

----
60 Bind IV
----
I 1666 er Bård avløst av Oluf Bårdsen, utvilsomt sønnen;
han var dengang 40 år. Han har samme år fått en bot på 1% rdl.
for en kvern, han hadde solgt Ingebrigt Tiller og siden tatt igjen.
Oluf Bårdsen er dod før 1675; ti dette år har «Oluf Mortensen
sted og fest \ x h sp. udi Tilder, som Ole Baardsen fradøde, og
enken for armods skyld måtte kvittere». Bygselsummen var 18 rdl.
Landskyld har han vel ikke betalt synderlig av. I 16Q4 oplyses ved
tingsvidne om gården, at den «er en hel ringe jord, som ligger til
fjelds og er frost undergiven», og «formedelst dessen slette tilstand
samt opsidderens fattigdom brugt dette år for kiolpenger og kneg
tehold». I de samlede skatter og avgifter avgikk således som uer
holdelig 12 rdl. 2 ort 12 sk. I 1607 betalte opsitteren 4% rdl,
«som bonden udi megen slet tilstand er geråden», og der avkortedes
S rdl. 3 ort 4 sk.
Ole Mortensen må ha opgitt gården i begynnelsen av 1700-
årene; ti under 17. januar, tgl. 13. juni 1705, har soldat Johan
Taraldsen av oberstloitnant Lemforts kompani fått bygselbrev av
fogden <uden boxel til Hans Majestet at betale formedelst
megen ringheds skyld og i mange år ligget übrugelig». Ole Mor
tensen dode i 1706. (Se Solbergætten).
Gården blev opbudt både i 1710 og 1712, om noen vilde bygsle
den eller svare hoiere avgift; men ingen meldte sig. I 1711 heter
det om opsitteren: «Er fast husarm, dog tilsagt leilændingsskatten
og leding, om bekomis». Der avkortedes 6 rdl. 2 ort i de fulle
vdelser.
Under svenskenes infall i 1718 mistet nok Johan det meste av
den smule, han eiet, idet tapet opgis å være:
Tilsammen 59 rdl
Johan Taraldsen døde i 1710, hvorefter enken, Maren Olsdatter,
brukte gården til sin død i 1722. Ved matrikuleringen i 1723 be
tegnes den som «ode». Forøvrig opgis den å ha 1 husmann (pa
Aspåsen nordre), som sår 1 pund, skog til husfornødenhet, seter
x h mil borte, slett utmark. Den betegnes som «tungvunden og maa
delig kornvis». Utseden var 5 skjepper bygg og 3X> tdr. havre,
avlingen 16 sommerlass hoi og 4 lass ekerhoi og besetningen 1%
hest, 4 kyr, 1 ungnaut, 5 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til


----
61 Bind IV
----
3 skjepper blandkorn, 4 skjepper havre og 8 mk. ost. Skylden blev
foreslått nedsatt med 1 ore 12 mkl., efterpå rettet til 1 ore 4 mkl.,
altså med næsten tredjeparten, så gården kan ikke ha vært i rar
stand dengang.
Rimeligvis har Jon Sondre Tiller hatt den i bruk ved denne tid
for en liten avgift. Det vet vi sikkert, at han har i 1730-årene og
helt til sin dod i 1760. (Se herom under Sondre Tiller).
Tiller nedre, sett fra sydvest 1920. Fot. E. Musum.
Som nevnt under Sondre Tiller, skilte major (senere oberstloit
nant) Kliiver gårdene fra hinannen. Nordre Tiller bygslet han ved
bygselbrev av 16. juli, tgl. 15. august 1764, til Ole tomassen Hol
stad fra Skrove ovre, som hadde gården til sin dod i 1786.
Derefter blev den under 13. august, tgl. 15. august 1786.
bygslet til Anders Olsen Tiller, visstnok foregåendes sonn. Tornar
Olsen, en annen sonn, fikk samtidig bygselseddel på Dalamarken
Ved delingen av Leksdalsgodset i 1824 tilfalt Nordre Tiller med
Nedre Hof stad major Lorents Didrik Kliiver (se Bunes), og den
nes enke Birgitte solgte gården ved skjote av 14. april 1826 til
Bård Anderssen, eldste sonn av Anders Olsen. Kjopesummen
var 072 spdl., dessuten skulde der svares kår til enkefru Sofie
Hersleb Kliiver på Bunes ifl. kontrakt av 28. oktober 1823. Ende
lig skulde opsitteren på plassen Anesveet, Peder Karlsen og hustru
Gisken, få bli sittende for en årlig avgift av 2 spdl.
Bård Anderssen dede allerede i 1829. På skiftet efter ham
registrertes 3 hester, 3 kyr, 7 ungnaut, 11 geiter og 2 svin. Beset
ning og losore blev ved auksjon utbragt til 347 spdl. 72 sk., gården


----
62 Bind IV
----
blev taksert for 800 spdl.; men Norges Bank hadde panteobligasjon
i den for 525 rdl., og der var også adskillig annen gjeld, så boets
beholdning blev ikke mere enn 89 spdl. 77 sk.
Den eldste sønn, Anders Bårdsen, overdrog ved skjote av 8.
februar 1831, tgl. s. d., halvparten av gården til moren, Ber et
fonsdatter, den annen halvpart til Iver Olsen Musum for hen
holdsvis 400 og 450 spdl. Anders fikk av moren ved kontrakt av
8. februar, tgl. 9. februar 1833, et engstykke, kallet Norderenget
(Tillerenget) for 30 spdl. og en årlig avgift av 5 spdl. Der med
fulgte en skogstrekning, Sæterdalen.
Besetningen på hele Nordre Tiller var i 1835 3 hester, 11 storfe,
24 sauer, 4 geiter og 2 svin og utseden % td. bygg, 11 X tdr. havre
og IIV 2 tdr. poteter.
Da Beret overtok gården, tenkte hun nok å gifte sig op igjen,
nemlig med Johannes Olsen Marken, som også opholdt sig på
gården hos henne en tid lang. Imidlertid er de nok ikke kommet
til full enighet; Johannes reiste iallfall sin vei, hvorefter Beret
stevnet ham for endel korn, han hadde fått, mens han på sin side
forlangte betaling for det arbeide, han hadde utført. Retten fant
ikke det om kornet bevist, og angående Johannes' krav bemerkes,
at «når man ser hen til grunden, hvorfor han opholdt sig der, kan
ikke derav utledes nogen forpligtelse til at betale ham dagpenge».
De blev derfor ved dom av 26. september 1832 frikjent for hin
annens tiltale.
Efter dette skilte Beret sig ved gården, som hun solgte ved
skjøte av 15. august, tgl. 16. august 1834, til Lars Anderssen
Petersborg for 600 spdl. Dennes annen hustru var Marta
Kristiansdatter Kroken. Lars døde i 1856, hvorefter Marta blev
gift med Andreas Olsen Hof stad, som nu overtok gården. På skif
tet efter Lars var den sått i en verdi av 1400 spdl.
Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 18 sauer
og 1 svin, og utseden var % td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr. havre og
8 tdr. poteter. Den hadde 2 husmannsplasse:
1. Tillerenget, 2. Kroken, med en besetning på tilsammen 1 hest,
3 storfe, 10 sauer, 7 geiter og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg,
4 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest, 4 kyr, 3 ungnaut og kalver, 24
sauer og lam, 3 geiter og kidd og 3 svinn og griser og utseden
1 td bygff 6 tdr havre, 8 tdr. poteter og Vs mål bruktes til andre
På plassen Tillerenget føddes 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut,
7 sauer og 3 geiter og såddes % td. rug, tø td. bygg, 2 tdr. havre,
2 tdr. poteter og bruktes 9 /i»« mål til andre rotfrukter.
Lars Anderssens sønn, Lorents Larsen, var gift med Ingeborg
Anna Ågesdatter Hallem søndre og hadde denne gard en tid,

----
63 Bind IV
----
hvorefter han losjerte på Hofstad, var senere på Hellan, Steine og
Kålen og overtok så Tiller for 3200 kr. og kår ifl. skjote av 12.
august, tgl. 13. august 1878, utstedt av Marta Kristensdutter, som
imfdlertid var blitt enke for annen gang. Han hadde gården til
i IQO7, da sonnen, Marius Lorentsen, overtok den. Han hadde
vært i Amerika fra 1886 til 1903.
Gården kalles i folketellingen Tiller nedre, men i matrikulen
Tjeldrum nordre, gårdsnr. 66, bruksnr. 5.
TILLER NORDRE
Gårdsnr. 66, bruksnr. 6.
Den halvpart av Nordre Tiller, som Anders Bardsen i 1831
solgte til Iver Olsen Musum, hadde i 1865 en besetning på 1 hest.
8 storfe, 11 sauer, 3 geiter og 1 svin og utseden var Va td. rug,
1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Der var 1 husmanns
plass, f illerenget, med et husdyrhold på 3 kyr, 6 sauer og 3 geiter
og en utsed av x k td. bygg, IK> tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Ved skjote av 15. august, tgl. 16. august 1878, overdrog Iver
Olsen gården til sonnen, Ole Iversen, for 550 spdl. og kår. Ole
hadde dog overtatt den tidligere, idet han opfores som eier i 1875.
Besetningen var da 1 hest, 3 kyr, 4 ungnaut og kalver, 17 sauer
og lam, 6 geiter og kidd og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 6 tdr.
havre, 6 tdr. poteter og % mål anvendtes til andre rotfrukter. På
plassene Tillerenget og Kroken foddes tilsammen 2 kyr, 1 ungnaut,
7 sauer, 4 geiter og 1 svin og såddes 3 4 td. bygg, 2 % tdr. havre og
7 tdr. poteter samt bruktes '/m mål til andre rotfrukter.
Ved kjopekontrakt av 15. august, tgl. 16. august 1876, solgte
Ole Iversen endel av gårdens skog til uthugst i 15 år til A. C
Aagaard og loitnant P. F. Holst, og ved skjote av 21. mars, tgl
2. april 1889, solgte han gården til lærer O. S. Haugdahl for 2000
kr. og et kår av årlig verdi 160 kr. Den var da ved frasalg av flere
parter redusert til en skyld av 5,04 mk.
Fraskilte parter:
Fra den samlede gard Tiller nordre er det utskilt folgende
parter:
Vandvik, gårdsnr. 66, bruksnr. 10, ved skyldsetningsforretning
av 29. august, tgl. 24. oktober 1892. Den blev skyldsatt for 2 ort
6 sk., rev. 0,98 mk., hvorav 0,48 mk. av Tiller nedre og 0,50 mk.
av Tiller nordre. Lorents Tiller og O. S. Haugdahl solgte eien
dommen ved skjote av 6. februar, tgl. 2. mars 1894, til Magnhil'*
Olsdatter Tillerenget for 800 kr.

----
64 Bind IV
----
Tillervold, gårdsnr. 66, bruksnr. 11, er fraskilt ved skyldset
ningsforretning av 3. november, tgl. 13. desember 18Q2, og skyld
satt for 0,58 mk., hvorav 0,28 mk. fra Tiller nedre og 0,30 mk.
fra Tiller nordre.
Fra Tiller nordre er videre utskilt:
Tillereng, gårdsnr. 66, bruksnr. 9, ved skyldsetningsforretning
av 1. mai, tgl. 12. august 1884. Den blev skyldsatt for 3 ort 10 sk
(1,43 mk.) og solgt til Olaus Anderssen.
Nordset, gårdsnr. 66, bruksnr. 7, er skyldsatt samtidig med
foregående for 4 ort 14 sk. (1,92 mk.) og av Ole Iversen Tiller
solgt til Tore Jakobsen Aksnes for 1200 kr. ifl. skjote av 29. mai,
tgl. 2. juni 1886.
HOFSTAD
Gårdsnr. 67.
Navnet: Hopestad 1520. Hoffsta 1559. Hoffstedt, Hopstadt
1590. Hoffstad 1610. Hoffsta 1626. Hof stad 1664, 1723.
Dette navn har visst ikke alltid samme oprindelse, og iallfail
ofte kommer det sikkert ikke av hof. Her er det sannsynlig, at
navnet intet har med hof å gjore. Forste led turde snarest være
et elvenavn, måskje oldnorsk Hopa, en sideform til Opa, der finnes
på et par steder, likesom verbet hopa har sideformer uten //.
Skylden: Skylden var i 1650 3 spand, fra 1836 23 dal. 2 sk.
Den var da delt i 3 parter:
Gammel skyld: Fra 1836:
Hofstad nedre 1 sp. 1 ore 12 mkl. 12 dal. 3 ort ( > sk.
Hofstad ovre 2 » 6 » 1 , n , , 7
tt r , i o ,- r 1U » 1 » 1/ »
Hofstad ovre 2 » 6 » J
I 1907 var den samlede skyld mk. 42,35, fordelt på 4 bruk,
hvorav:
Bruksnr. 1: Hofstad nedre mk. 19,02
» 3: Hofstad ovre » 14,61
» 7: Elverhoi » 2,19
» 8: Buhaug » 1,97
Eiere: Hofstad tilhorte i middelalderen Molms kloster (klostret
på Munkholmen), hvis gods ved reformasjonen blev beslaglagt av
Kronen.
Ved auksjon i 1754 over kongelig gods blev gården solgt for
562 rdl. kurant til apoteker Otto Sommer, som fikk skjote 18. mars
1755. Denne overdrog ved skjote av 30. mai, tgl. 2. juni 1753,
Hofstad sammen med Tiller til major (senere oberstloitnanti

----
65 Bind IV
----
Lorents Didrik Kluver for 1375 rdl. Således kom gården inn
Leksdalsgodset.
Ved deling av dette gods i 1824 mellem enkefru Sofie Hersleb
Kliivers arvinger (se Bunes) tilfalt Øvre Hofstad jomfru Edele
Katrine KMver, som siden blev gift med loitnant Peter Hartvig
Lund. Denne solgte i 1 829 gården til Iver Einar sen av Sparbu, og
siden har den vært brukernes eiendom.
Ved samme deling tilfalt Nedre Hofstad major Lorents Didrik
Kliiver (antikvaren). Dennes enke, Birgitte, blev gift med kaptein
Jens Schive Lund, som solgte gården til major og ridder av sverd
ordenen, Abraham Schelderup Schultz, ved skjote av 15. april, tgl.
6. juni 1839, for 950 spdl.
I salget medfulgte -h i Leksdalens eller Lunds sagbruk. Siden
har også denne gard vært brukernes eiendom.
Brukere: I 1520 har Astrid på Hopestad betalt 7 lodd sølv
i tiendepenningskatt og 5 skilling for jordegods. Hun er den forste
opsitter, hvis navn er kjent.
Ifl. Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Otuff betalt
1 slaktnaut og 1 vet mel i landskyld for 3 spand i Hobestann.
opfort under Holms gods. Og i samme regnskap står Oluff på
Hobstaenn for 1 pd. 3 mk. smor og 4 pd. mel i leding.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Oluff pa ti of f sta.
I begynnelsen av 1600-årene het leilendingen på Hofstad
Eluff (Ellev). •
Anders (Ellingsen) bygslet gården i 1622 og betalte i bygsel
12 rdl. spandet eller ialt 36 rdl. Det er sikkert samme mann, som
nu i en lang årrekke opføres som skattebonde på Hofstad, av
vekslende under navnene Anders og Ando. I folketellingen av 1665
kalles han Andor og var da 74 år; i 1669 kalles han Andor
Ellingsen.
Gården hadde i 1657 en besetning på 3 hester, 20 naut, 6
geiter, 14 sauer og 2 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt 1 ore.
Tienden sattes til 2Va tdr. bygg og 5 tdr. havre, ledingen til 5 ort
8 sk. og småtienden til Vi rdl. 16 sk. Der var humlehave; men
skog er ikke nevnt.
Andor hadde en sønn Elling, som i 1665 var 18 år. Det er
utvilsomt denne Elling, som har efterfulgt Ando som leilending
på gården. Han nevnes i tiendemanntallene i 1680-årene.
Efter ham har så Lars Baardsen hatt den, fra hvilken tid er
übekjent. Han var i 1706 76 år gammel. I 1705 hadde der vært
sådan misvekst, at der ikke avledes frøkorn på gården. Da så Lars
tillike i 1706 mistet den sonn, som skulde vært ham til hjelp.

----
66 Bind IV
----
opgav han sin bygsel til fordel for Tore Toresen (muligens fra
Øgstad), som fikk gården for halv bygsel og med forpliktelse til å
yde Lars noe til livsophold. Gården blev bevilget Tore 22. januar
1706. (Den Laurits Hofstad, som i 1707 bygslet Volden, tør ha
vært en sonn av Lars Baardsen).
Ved svenskenes innfall i 1718 led gården betydelig, som det
fremgår av følgende opgavee:
Skade pa skigarden og kornstaur opbrent 4 rdl. —sk
Tilsammen 144 rdl. 24 sk
Ved matrikuleringen i 1723 hadde gården 1 husmann, som
sådde 1 vog, skog til fornodenhet og litt til sagtømmer, seter straks
ved gården, middelmådig bumark; et kvernsted, hvorpå maltes til
husfornødenhet sattes i 6 sk. årlig skatt. Gården betegnes som
«meget tungvunden og frostagtig». Utseden var 3 tdr. bygg, 12
tdr. havre og 2 pd. grå erter, avlingen 70 sommerlass vollhøi og
2 lass ekerhøi og besetningen 4 hester, 10 kyr, 5 ungnaut, 10 sauer
og 6 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 3 tdr.
havre, 1 bismerpd. erter og 20 mk. ost. Der blev ikke foreslått
noen forandring i skylden.
I Tores tid bodde vaktmester Adrian Ramshart på Hofstad.
Han var født i Kjøbenhavn omkring 1694, tjente i Danmark som
rytterkorporal og kvartermester 9 år, ved livgarden tilhest i 3 år
og blev så forflyttet til Verdalske livkompani av Nordenfjeldske
dragonregiment som vaktmester Tørris Mortensen Vangs efter
følger i mai 1727.
Tore Tørrisen døde i 1731. Den registrerte besetning var da
4 hester, 1 føl, 12 kyr, 7 ungnaut, 21 sauer, 11 geiter og 4 svin.
Hestenes verdi var 3—5 rdl., kyrenes 2Va— 3 rdl. Som en sjel
denhet på den tid kan nevnes 2 brune trestoler å 16 sk. Utseden
var dette år 4 tdr. bygg å 1 rdl. 3 ort og 16 tdr. havre å 1 rdl.
Gårdens kvern blev verdsatt til 5 rdl.
Det synes i det hele å ha vært et mere velforsynt bo enn
almindelig på den tid. Begravelsesomkostningene blev sått til 12


----
67 Bind IV
----
rdl., mens det vanlige sjelden var over 10 rdl. De samlede aktiva
var 144 rdl. 14 sk. og beholdningen, efter at gjeld og skifteom
kostninger var fratrukket, 110 rdl. 3 ort 22 sk.
Tore hadde ingen sønn, men 3 dotre. Den ene av disse, Marit,
var først gift med Ole Ellingsen Bunes, som dode på Folioen i
1732, derefter med Baard Pedersen Moen, som var på Hof stad
til sin død i 1756. Han har utvilsomt vært en velstandsmann
efter den tids forhold. Der registrerrtes sølvtoi efter ham til en
verdi av 4% rdl., derav var tydeligvis noe gammelt arvesølv, idel
der bl. a. er opfort en sølvskje med bokstavene T. T. og årstallet
1661, formodentlig en brudegåve til Marits besteforeldre. Dess
uten var der tinnfate og tallerkener, skjorter og strømper; det
siste er ikke almindeilg ved skiftene på denne tid. Gårdens kvern
verdsattes til 12 rdl. Besetningen var 3 hester og 1 føl, 14 kyr,
7 ungnaut, 23 sauer, 9 geiter og 4 svin. Boets aktiva var 211 rdl.
10 sk., og gjelden übetydelig; med skifteomkostningene belop
passiva sig til 39 rdl. 1 ort 5 sk.
Husene var holdt i noenlunde god stand. Ved besiktigelsen av
dragonkvarterene i 1747 bemerkes dog, at der trenges ny daglig
stue og bordklædning på fjøset samt nye syller under kjellerstuen
Det øvrige var i «temmelig» stand. Skogen var god.
ØVRE HOFSTAD
Gårdsnr. 67, bruksnr. 3.
Major Kliiver delte Hofstad i to. Før Baard Pedersens enke.
Marit Tørrisdatter, døde i 1760, fikk hennes sønn av første ekte
skap, Tore Olsen, bygselbrev på halvparten av gården — det nu
værende Øvre Hofstad —, Bygselkontrakten er utstedt 26. oktober
1757, tgl. 20. februar 1760. Han sått nu som leilending på gården
til sin død i 1803. Tore var en velstandsmann. På skiftet efter
hans første hustru, Elisabet Olsdatter, i 1786 registrertes foruten
litt sølvtøi en besetning på 5 hester, 8 kyr, 2 ungnaut, 32 sauer,
16 geiter og 1 svin, så det er tydelig, at han.har forbedret gården
betydelig. Boets aktiva var 180 rdl. 3 ort og beholdningen 151
rdl. 2 ort 1 sk. Ved sitt annet ekteskap med Anne Olsd. Lennes
har han muligens ytterligere forbedret sine økonomiske vilkår; ti
ved skiftet efter ham seiv i 1803 opføres aktiva med 461 rdl. 2
ort 10 sk., hvorav i utestående fordringer 61 rdl. og beholdningen
med 365 rdl. 2 ort 22 sk. At han har vært en meget velholden
mann, kan bl. a. sees av, at begravelsesomkostningene opføres
med hele 50 rdl. Han eiet husmannshusene på Buhaugplassen,
de blev verdsatt til 8 rdl.
1 1801 var der 3 husmenn på gården.

----
68 Bind IV
----
Efter Tore Olsens dod bygslet Broder Vilh. Kliiver på Bune.>
Øvre Hofstad til hans sønn, Mikkel Toresen, til hvem han tidli
gere hadde solgt Sondre Tiller. Bygselbrevet er datert 18. juni 1806.
Mikkel solgte samtidig Sondre Tiller til kadett Lorents Didrik Klii
ver (antikvaren — se Bunes), og blev sittende som leilending på
Hofstad til i 1828. Fra bygselen var undtatt sagmesterplassen Bu-
Hofstad øvre, sett fra syd 1922. Fot. E. Musum.
haugen, for hvilken Mikkel blev godtgjort 2 1 -* rdl. i gårdens land
skyld. Han hadde forpliktelse til å fremfore sagtommer og for
rette arbeide på sågen for den hittil vedtatte pris.
Peter Hartvig Lund solgte ved skjote av 27. juni, tgl. 14.
august 1829, gården til ungkar Iver Einar sen av Sparbu for 1200
spdl., og Mikkel Toresen og hustru hadde han ved kontrakt av
4. november 1828, tgl. 5. desember s. å., sikret et kår på 3 tdr.
bygg, c > tdr. havre, 8 tdr. poteter samt for til 2 kyr og 8 småfe,
verdien anslått til 20. spdl.
Iver Einarsen hadde ikke gården mere enn et par år. Da solgte
han ved skjote av 10. august 1831 den ene halvpart til Erik Inge
brigtsen Vold av Rennebu, (bror av Anders Ingebrigtsen, som i
1837 kjopte Østre Lund), og den annen halvpart til Jon Anderssen
Rise, også fra Rennebu. For hver av partene fikk han 600 spdl.
Begge skjoter er tgl. 17. august 1831.
Hele Øvre Hofstad hadde i 1835 en besetning på 4 hester, 11
storfe, 20 sauer, 6 geiter og 1 svin, og utseden var 1 td. bygg,
11 tdr. havre og 5'A tdr. poteter.
Jon Anderssen dode i 1847, 45 år gammel, og enken Fransvis


----
69 Bind IV
----
hadde derefter gården i 7 år, blev så gift med Ellev Anderssen
Tiller søndre og hadde den ennu et års tid, hvorpå hun overdrog
den til sønnen, Torger Jonsen, som var gift med Marit Svends
datter, søsterdatter av Erik Ingebrigtsen Hofstads kone. Torger
fikk skjøte på denne halvpart av Øvre Hofstad av Ellev Anderssen
20. august, tgl. 21. august 1862, for 200 spdl. Hl. skjøte av 23.
juni, tgl. 21. august s. å., kjøpte Torger også den annen halvpart
av Erik Ingebrigtsen for 600 spdl., hvorved gården atter blev
samlet.
Erik døde barnlos i 1873. Han og hustruen, Riborg Jonsdatter
hadde da hatt kår, siden Torger Jonsen kjøpte gården. Sin formue
hadde de disponert ved gjensidig testamente av 7. februar 1873,
tgl. 3. mai 1875.
Øvre Hofstad hadde i 1865 en besetning på 5 hester, 20 storfe,
30 sauer og 12 svin, og utseden var 1 td. bygg, 7 tdr. havre og
9 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasse, Buhaugan og Buhaugan
nedre med et samlet husdyrhold på 7 storfe, 27 sauer og 2 svin
og en utsed av Vh tdr. bygg, 5 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Gården hadde betydelig skog. Torger solgte endel av denne
til uthugst i 20 år fra 20. juli 1874 til Ole Larson i Åberg og Ole
Nilsson i Hof i Alsen, Jåmtland, samt Ole Nilssen Sulstuen for
2450 spdl. ifl. kjøpekontrakt av 20. juli, tgl. 2. oktober 1874.
I 1875 var besetningen 4 hester, 1 okse, 12 kyr, 7 ungnaut og
kalver, 43 sauer og lam, 13 geiter og kidd og 3 svin og grisev
og utseden 2 tdr. bygg, 13 tdr. havre, 12 tdr. poteter og x k mål
bruktes til andre rotfrukter. På 3 husmannsplasse var kreatur
holdet 6 kyr, 2 ungnaut, 20 sauer og 5 geiter, og utseden 17 / 3 o td.
bygg, tdr. havre, 8 1 X- tdr. poteter og •>* mål bruktes til andre
rotfrukter.
Hans Peter Husan hadde gården i 1890-årene. Ved kontrakt,
tgl. 16. mars 1893, overdrog han plassen Svedjan ostre til eierne
av Lunds sagbruk mot at disse gav slipp på deres formentlige rett
til Buhaugan.
Major Kliiver bygslet i 1763 den annen halvpart av Hofstad,
d. v. s. det nuværende Nedre Hofstad til tambur Hans Nilssen
med forpiiktelse til å «optage Lunds sag med arbeide og bygning,
når det behøves». Plassen Hofstadsveet var undtatt fra bygselen,
idet den forbeholdtes Kliivers sagdreng, mot at avgiften av den
blev godtgjort opsitteren på Nedre Hofstad i hans landskyld.
Husmannen på Hofstadsveet skulde dog være forpliktet til å arbeide
for daglønn hos opsitteren på Nedre Hofstad, når der ikke var
i


----
70 Bind IV
----
arbeide ved sågen. Bygselkontrakten er av 4. september 1763,
tgl. 20. februar 1764.
Hans Nilssen har formodentlig vært på Hof stad til i begyn
nelsen av 1770-årene; ti ved kontrakt av 8. februar, tgl. 21. februar
1771, bygslet oberstløitnant Lorents Didrik Kliiver gården til
Jon Ellevsen Skrove, som så hadde den til sin død i 1802. Han
stod sig godt og forøket sin velstand jevnt, hvad vi kan se av to
skifter, det ene omtrent ved begynnelsen, det annet ved slutten av
hans ophold på gården. Skiftet efter hans første hustru, Ingeborg
Jakobsdatter, i 1772 viser aktiva for 120 rdl. 16 sk. og en be
holdning på 71 rdl. 7 sk. Besetningen var 3 hester, 5 kyr, 3 ung
naut, 8 sauer, 8 geiter og 1 svin. Ved hans død i 1802 registrertes
4 hester, 7 kyr, 10 ungnaut, 23 sauer, 17 geiter og 2 svin. Der
fantes også foruten det på bondegårde sedvanlige et litet bibliotek,
bestående av en bibel til 1 rdl., Søn- og helligdagslesning 6 sk ,
Guds barns forlystende fornøyelse 4 sk., Sjungende andagter 4 sk.,
Salmebog 6 sk.," Sjælens sangoffer 4 sk. samt 3 «gamle bøger»
4 sk. Kornavlingen opgis til 25 lass bygg å 1 rdl. 1 ort og 60 lass
havre å 1 rdl. 2 ort; hoiavlingen verdsattes til 55 rdl. Boet eiet
en fosskvern til 3 rdl. og husene på en av gårdens plasser 10 rdl.
Løsøret blev solgt ved auksjon for 683 rdl. 3 ort 21 sk., hvorved
boets aktiva blev 709 rdl. 3 ort 17 sk. Passiva, hvoriblandt 110
rdl. utstyr til en ugift datter, var 285 rdl. 3 ort 13 sk., hvorved
beholdningen blev 424 rdl. 4 sk.
I 1783 hadde loitnant Broder Vilh. Kliiver forsøkt åfå tatt
gården i bruk mot å tilbakebetale Jon bygselsummen. Fogden har
fått ordre til å innhente begges erklæring samt oplyse, om den
underliggende sag lå i løitnantens embedsdistrikt. Sakens videre
forløp kjennes ikke; Jon blev iallfall sittende.
I 1801 var der 3 husmannsplasse på gården.
Jons enke Ingeborg Ellevsdatter, blev ikke lenge efter gift
med Ole Mikkelsen Aasen, som fikk bygselseddel på gården 15.
august 1805 Fra bygselen var fremdeles undtatt sagstedet og
sagmesterplassen Hofstadsveet, for hvilket opsitteren fikk godt
gjort årlig 2 rdl. 2 ort. Ved Ingeborgs død i 1808 var det ikke
stort igjen av den tidligere velstand, idet enkemannen i 1805 -
formodentlig for å kunne utbetale Jons barn deres arv — hadde
mattet opta et obligasjonslån på 400 rdl. hos Kliiver på Bunes
Ved at enkemannen måtte tilsvare boet 200 rdl. for årets avling,
kom dog aktiva op i 547 rdl. 3 ort 14 sk., og beholdningen blev
67 rdl. 1 ort 20 sk.
I 1835 var besetningen 4 hester, 11 storfe, 28 sauer, 8 geiter
og 2 svin og utseden l'> tdr. bygg, 12V4 tdr. havre og 6K> tdr.
poteter.

----
71 Bind IV
----
Ole Mikkelsen døde i 1842. På skiftet efter ham registrertes
4 hester, 2 kyr, 7 ungnaut, 8 sauer og 8 geiter. Han synes å være
kommet sig bra op i økonomisk henseende; ti boets aktiva var 314
spdl. 2 ort 18 sk., og der fantes omtrent ikke gjeld, så behold
ningen blev 291 spdl. 4 ort IQ sk.
Som nevnt under eiere, kjøpte major Schultz gården i 183"
av Jens Schive Lund, som var blitt gift med Kluvers enke. Han
gav nu Ole Mikkelsens enke kår ved kontrakt av 8. august, tgl.
17. august 1842. Hun avstod samtidig sin bruksrett til eiendom
men, som majoren formodentlig nu har tatt i bruk.
Der var i 1839 avholdt en takst, hvorved gården var verdsatt
til 3105 spdl., hvorav husene 1005 spdl. Der var tatt hensyn til,
at der var anledning til fiskeri i elven. I 1842 avholdtes over
skjønn og åbotstakst på husene, idet major Schultz var misfornøiet
med taksten i Ole Mikkelsens dødsbo, hvorved husene var erklært
åbotsfri. Ved denne leilighet gis fyldige oplysninger om gårdens
bygninger. Hovedbygningen var 32M>X10 1 /4 alen med 16 fag
vinduer, tekket med bark og torv; østre stabbur BVaX7 tø X 6 alen,
barktekket; størhus 16X8X5K- alen, tekket med bark og torv;
stall med høibod 26X11X7 alen; vedskur og svinehus
alen var til nedrivning; fjøs 30X11X7V2 alen, kornlåve 25X15X7
alen, tørkehus 10tøX9X3tø alen, kvernhus 9X6X6 alen. Det
blev en åbot å svare på 153 spdl. 3 ort 21 sk.
Schultz solgte gården ved skjøte av 17. september, tgl. 12.

 

----
72 Bind IV
----
desember 1845, for 2000 spdl. til Ole Kristensen Sunde, som brukte
den endel år; hans sønn Kristen kom til Karmhus ostre.
Ved skjote av 20. mars, tgl. 10. april 1851, solgte Ole Kristen
sen gården med andel i kirkekjopet, møllebruk og •/» i Lunds sag
for 2500 spdl. til Peder Frost Muller. Denne var av en gammel
embeds- og kjopmannsslekt, som kan folges tilbake til begynnelsen
av 1600-årene. Han var bror av den beromte landskapsmaler
Morten Muller og fetter av professor dr. med. Jacob Worm Muller,
hvis sonn blev gift med forfatterinnen Amalie Skram.
Muller festet i 1854 Elvsveet til Jon Olsen og i 1856 Lille
markbakken til Peder Pedersen.
Hof stad nedre hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 15 storfe,
25 sauer og 3 svin, og utseden var 2 tdr. bygg, 1 K tdr. blandkorn,
13 tdr havre og 12 tdr. poteter. Den hadde folgende 5 husmanns
plasse: 1: Hofstadsveet, 2: Morken, 3: Elvsveet, 4—5: Kongsveet.
Disse hadde tilsammen et husdyrhold på 10 storfe, 40 sauer, :
geiter og 1 svin, og utseden var Ys td. rug (på Elvsveet), 1 A td.
bygg, 7% tdr. havre og 14 tdr. poteter.
Efter Miillers død i 1868 sått enken Matea en tid i uskiftet bo,
hvorpå hun blev gift med Anders Anderssen Kjesbu, som derved
kom i besiddelse av gården. Han solgte ifl. kjopekontrakt av 21.
juli tgl 2 oktober 1874, endel skog til uthugst i 20 ar til kon
sortiet Ole Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hof og Ole Nilssen
Sulstuen for en pris av 850 spdl.
I 1875 hadde gården en besetning på 4 hester over og 1 under
3 år, 1 okse, 8 kyr. 7 ungnaut og kalver, 20 sauer og lam, lo
veiter og kidd og 3 svin og griser, og utseden var 2 X 4 tdr. bygg,
T 8 tdr havre og 15 tdr. poteter. På 4 husmannsplasser var beset
ningen 8 kyr, 3 ungnaut, 38 sauer, 1 geit og 2 svin og utseden
! 'ho td. bygg, 7 tdr. havre og 11 tdr. poteter, dessuten anvendtcs
J /io mål til andre rotfrukter.
Ved skjote av 15. juni, tgl. 15. desember 1801, solgte Anders
Anderssen gården med kvernbruket og *U i Lunds sagbruk loi
kr 12 000 til sersjant Peder Herman av Sparbu (en efterkommer
av distriktslæge Herman på Reitan). Anders og hustru tok kar.
Fraskilte par ter:
Solheim, gårdsnr. 67, bruksnr. 1, skyld 1907: mk. 0,90, blev
iraskilt Hof stad nedre ved skyldsetningsforretning av 27 mai, tgl.
17 august 1880, skyldsatt for 2 ort 12 sk. og av Anders Anderssen
Hof stad solgt til Bernt Kristian Peter sen for kr. 1900 ved skjote
av 2. januar 81, tgl. 18. august 86. Eiendommen er den game
plass Kongsveet; og ved salget blev de tidhgere husmannsfolk,
Peter Jørgensen og hustru, Ragnhild Jonsdatter, sikret kar.

----
73 Bind IV
----
Mullerætten, Hofstad.
Peder Pedersen Muller, f. c. 1630 —40, t 1714, kjøpmann og
rådmann i Kristiania. * l ) Karen Olsd. Gjerdrum, rimeligvis
dtr. av Ole Evensen, sogneprest i Gjerdrum 1652 —1697. 10
barn. *•) 1694 Sidsel Rasmusd., enke efter mag. Joachim Lo
bes, prest for de tyske arbeidere ved Mynten i Kristiania.
B 1. Dorothea Pedersd. Muller, f. i Kria. c. 1665, t 1700 smst.
* Mads Olufsen, f. i Kria. 1659, t smst. 1693. 4 sønner
og 5 døtre.
C 1. Oluf, f. i Kria. 1684, f sped.
C 2. Karen, f. i Kria. 1684, f sped.
C 3. Maren, f. i Kria. 1685.
C 4. Karen, f. i Kria. 1687, f i Fet 1744. * 1709 James
Collet, stadskaptein og kjøpmann i Kria.
C 5. Oluf, f. i Kria. 1688, f ung.
C 6. Peder, f. c. 1690, t i Kjøbenhavn 1711.
C 7. Gunder, f. i Kria. 1692, var i 1726 kjøpmann på
Strømsø.
CB. Dorothea, f. i Kria. 1693, f 1751. * 1714 i Kria. m.
Jens Lyche, kjøpmann på Bragernes.
C 9. Mathea, f. i Kria. 1694. * 1719 i Kria. m. Jakob Kaae,
kjøpmann. — Efter rådmann Muller arvet i 1714 C 7
2429 rdl. og C 3, 4, 8 og 9 hver 1215 rdl.
B 2. Margrete Pedersd. Muller, f. i Kria. 1666, begr. ved Holms
annekskirke i Borge ved Fredrikstad 1739. * 1690 i Kria.
m. Povel Nilssen Arctander, prest, f. c. 1658, begr. i Kria.
1713. 8 barn, hvorav 5 ilive ved skiftet.
C 1. Karen. C 2. Sara. C 3. Nils. C 4. Peder. C 5. Cecilie
Boets beholdne formue 1125 rdl.
B 3. Peder Pedersen Muller, f. i Kria. 1667, var formodentlig
sjømann.
B 4. Karen Pedersd. Muller, f. i Kria. 1670, f smst. 1756. *
16 ( >1 Morten Pedersen Leuch, kjøpmann og stadskaptein.
9 barn.
B 5. Maren Pedersd. Muller, f. i Kria. 1671, f smst. 1729. *
1695 Thomas Nilssen Griis, mag., tilhørende en gammel
norsk familie, som førte en grisefot og to bj eiker i sitt våben.
Cl.Boel Katrine Griis, f. c. 1697.
B 6. Birgitte Muller, f. i Kria. 1672, f 1674.
B 7. Birgitte Muller, f. i Kria. 1675, f som barn.
88. Ole Pedersen Muller, f. i Kria. 1677, f 1716 iormodentlig
i Land, løitnant i kavaleriet. * 1707 i Kria. m. Kristine An-
cher. Ingen barn.

----
74 Bind IV
----
Antoni Pedersen Muller, f. 1678, t 1748, kjøpmann og stads
major i Kristiania. * 1700 i Kria. m. Anna Collet, f. 1690,
dtr. av kommerceråd James Collet og Karen Leuch. 9 barn,
hvorav 2 døde som små.
C 1. Et barn, f 1712.
C 2. Peder Antonisen Muller, f. i Kria. 1713, kjøpmann.
1738 i Kria. m. Karen Nilsd. Pusternichel.
D 1. Anna Muller, f. i Kria. 1739. * Kristen Sax (Saxe?),
kjopmann i Larvig.
C 3. James Collet Muller, f. i Kria. 1715, reiste til England
og India som sjømann.
C 4 Fredrik Kristian Anton Muller, f. p. Bragernes 1716, f
i Trondhjem 1786, major. * 1748 i Kria. m. Bolette Dar
jes, f. p. Bragernes 1715, f i T.hjem 1797.
D 1. Jahn Collet Muller, oberst, f. i Kria. 1750, t p. Rå
i Norderhov 1834. * 1791 Anna Holter Dorph, f. i
Fet 1703, t p. Rå 1843, dtr. av foged Dorph på Rå.
8 barn.
El.Boletta Andrea Muller, f. 1794, f 1795.
E 2 Fredrik Andreas Muller, tollkasserer, f. p. Rå
1795, f i Drøbak 1878. * 1825 Maren Moss,
f. i Norderhov 1796, t i Drøbak 1871.
F 1. Jahn Collet Muller, prest, f. i Kria. 1826.
* 1859 i Ullensaker m. Johanne Mane Ed
bardine Hartmann, f. i Sogndal 1839.
8 barn.
G 1. Ragna Marie Muller, f. i Ullensaker
1860.
G 2. Fredrik Muller, f. smst. 1861.
G - Johannes Marius Hartmann Muller,
f. smst. 1863.
G 4 Sigurd Muller, f. smst. 1865.
G 5 Vilhelm Andreas Wexels Muller, f.
smst. 1867.
G 6. Borghild Muller, f. smst. 1868.
G 7. Sigrid Muller, f. smst. 1872.
G 8 Toralf Simon Muller, f. smst. 1876.
F 2 Fredrik Kristian Muller, sakfører, f. i Kna.
1828. * 1859 Hanna Stockfleth, f. i Les]e
1836, dtr. av kaptein Soren Vang og Marit
Sandbo, adoptertes som barn av kaptein
Joh Fredr. Stockfleth på Graffer i Fron.
10 barn.

----
75 Bind IV
----
G 1. Maren Marie Muller, f. p. Huntorp i Fron
1860.
G 2. Elen Anna M., f. p. Lillehammer 1862.
G 3. Sigrid M., f. smst. 1863.
G 4. Fredrik Andreas Stockfleth M., f. smst. 1865.
G 5. Einar Soren Vang M., f. smst. 1866.
G 6. Trygve Colbjornsen M., f. smst. 1868.
G 7. Ågot M., f. smst. 1870.
G 8. Olga M., f. smst. 1871.
G Q.Anna Bergljot M., f. smst. 1873.
GlO. Hjalmar Jahn Collet M., f. smst. 1875.
F 3. Anna Holter Dorph Muller, f. i Norderhov 1820.
* 1865 i Drobak m. konst. byfoged sammesteds Jo
hannes Michael Klem, f. p. Kongsberg 1822, f i
Bærum 1868. 1 barn.
F 4. Ingeborg Matilde Muller, f. i Ullensaker 1831, ugift.
F 5. Valborg Marie Josefine Muller, f. i Ullensaker 1835.
ugift.
E 3. Bolette Andrea Muller, f. i Fredrikstad 1797, f i Kragero
1838. * 1823 i Norderhov m. Peder Anker Krohn, pro
kurator i Aurdal, f. 1794, f 1857. 8 barn.
E 4. Johan Muller, f. i Norderhov 1799, t i Kristiania 1858.
ugift.
E 5. Conrad Muller, f. i Norderhov 1801, f s. å.
E 6. Conrad Muller, overtollbetjent, f. p. Rå i Norderhov 1802,
t i Kria. 1859. * 1835 i Flekkefjord m. Nora Schneider,
f. i Flekkefjord 1811, dtr. av apoteker smst. Andreas S-
og Anne Marie Skare. 7 barn.
F 1. Jahn Collet Muller, f. i Kria. 1836, kjopmann i Da
cota. * 1870 i Amerika m. Marie Olsen fra Namsos-
F 2. Teodor Muller, f. i Kria. 1839, jernbanefunksjonær
i Highwood ved Chicago. * i Chicago m. Kristine
Strøm fra Stavanger.
F 4. Conrad Muller, f. 1841, f 1842.
F 5. Anton Conrad Clasen Muller, læge, praktiserte i
Ådalen, f. i Kristiania 1843.
F 6. Linnæus Muller, f. i Kria. 1848, var i 1879 politi-
officiant i Stockholm.
F 7. Anna Marie Muller, f. i Kria. 1850, bosatt i Ame
rika, ugift.
E 7. Jahn Martin Collet Muller, f. og f i Norderhov 1805.
E 8. Annette Muller, f. i Kria. 1807, ugift.
Anna Magdalene Muller, f. i Kria. 1751, f i Bergen. * 1772

----
76 Bind IV
----
i Kria. m. daværende etatsråd, lagmann Kristian de Schouboe,
f. i Kjøbenhavn 1737, f i Bergen 1789. 4 barn.
E 1. Ulrikka Antonette de S., f. i Kria. 1773.
E 2. Magdalene de S., f. smst. 1774.
E 3. Oluf Borch de Schouboe, norsk statsråd, f. i Bergen 1777,
t i Stockholm 1844. * 179 Q Kristine Dorotea v. Muntht
av Morgenstierne, f. 1773, t 1835.
E 4. Ulrik Fredrik Anton de Schouboe, norsk statssekretær, f.
i Bergen 1782, f i Kria. 1863. * 1812 Otilia Kristoferine
Jakobine v. Munthe av Morgenstierne, f. 1787, f 1829.
Karen Miiller, f. i Kristiansand 1752, f i Trondhjem 1818.
* 1779 i T.hjem m. kjøpmann Hans Knudtzon, f. i Bredstedt
i Holstein 1751, f i T.hjem 1823 som statsråd. 8 barn.
E 1. Magdalena Bolette K., f. i T.hjem 1780, f smst. 1803. *
1801 Lorents Johansen, kjøpmann i T.hjem.
E 2. Fredrik Nikolai Knudtzon, konsul i T.hjem, f. 1780, t
1823 i T.hjem. * 1805 Marie Sofie Lorck, f. i T.hjem
1787, f smst. 1875.
E 3. Katrine Meincke Knudtzon, f. 1781, t i Havre 1860. *
1804 Anton M. Labouchére, konsul og kjøpmann i
Nantes.
E 4. Sara Marie Knudtzon, f. 1782, t i T.hjem 1854. * 1804
Lorents Johansen, kjøpmann, eier av Lillegården, hennes
svoger.
E 5. Jørgen Cappelen Knudtzon, f. 1784, f i Paris, ugift.
E 6. Kristian Knudtzon, f. 1787, f 1870, kjøpmann og bank
direktør i Trondhjem. * Benedikte Katrine Margrete K-,
hans kusine, f. 1792, f 1872.
E 7. Broder Lysholm Knudtzon, kjøpmann i T.hjem, f. 1788,
ti T.hjem 1864, ugift. (Skjenket sitt bibliotek til Viden
skapsselskapet i T.hjem).
E 8. Hans Karl Knudtzon, f. 1793, f i utlandet 1821, ugift.
Fredrik Anton Miiller, kaptein, f. 1755, t i T.hjem 1817. *
1788 i T.hjem m. Birgitte Kristine Wulff, enke efter Matias
Friis. 3 barn.
E 1. Matias Friis Miiller, f. i T-hjem 1789, f 1826, ugift.
E 2. Bolette Miiller, f. i T.hjem 1790, f smst. 1866, ugift.
E 3. Fredrik Miiller, kjøpmann i Trondhjem, f. 1794, f 1823,
ugift.
Sara Marie Muller, f. 1756. * 1782 i Lyngby på Sjælland m
Gottfried Johan von Heiliger, kaptein, f. c. 1770, f 1800.
1 sønn.
Lars Jørgen Muller, f. i Kria. 1757, f 1758.

----
77 Bind IV
----
Morten Miiller, sorenskriver, f. i Kria- 1718, t p. Reggestad
i Våle ved Holmestrand 1796. * Else Katrine Tobiesen, f. i
Kria. 1721, f p. Reggestad 1765, tremenning av Ludvig
Holberg og søster av stamfaren til den norske Morgenstjerne
familie, høiesterettsassessor Bredo Ottesen Munthe til Bekke
skog. 11 barn.
Dl.Antoni Miiller, f. p. Reggestad 1746, f smst. 1814,
ugift.
D 2. Anna Katarina Miiller, f. p. Reggestad 1747, t i Stokke.
* 1768 i Våle m. amtsforvalter i Jarlsberg Henrik Behn
på Fosnæs, angis f. i Holstein.
D 3- Karen Collet Miiller, f. p. Reggestad 1747, t 1762.
D 4. Bredine Dorotea Miiller, f. p. Reggestad 1750, f i Hol
mestrand 1836. * 1776 i Våle m. amtsforvalter Frants
Kristian Flor, f. 1743 i Bergen. Ingen barn.
D 5. Johan Collet Miiller, sorenskriver, f. p. Reggestad
1751, f P- Aldersro ved Holmestrand 1813. * 1786
Anne Katrine Flor, f. i Sandsvær 1760, f i Holmestrand
1837. 2 døtre.
El. Anne Katrine Collet Miiller, f. p. Reggestad 1787,
f smst. 1812. * 1805 i Våle m. Gustav Peter Blom,
kjøpmann, f. i Hurum 1785, f som avskjediget
amtmann på Strømsø 1869. Meget benyttet offent
lig mann, medlem av riksforsamlingen på Eidsvoll
1814. 6 barn.
E 2. Fredrikke Antonette Miiller, f. p. Reggestad 1790,
t i Holmestrand 1833. * 1813 i Våle m. kjøpmann
i Holmestrand og dansk vicekonsul smst. Hans
Poulsen, f. 1762, f i Holmestrand 1823. 3 sonner
og 3 døtre.
D 6. Tobias Miiller, prest, f. p. Reggestad 1753, j p. Borre
prestegard 1813. * *) i Hof m. Bodil Johanne Skjeldrup,
f. i Hof 1767, f i Borre 1796. 5 barn. * 2 ) 1796 Anne
Katrine Wind Kjørboe, f. 1764, f P- Øraker ved Kristi
ania 1830. 3 barn.
El. 1 Fredrik Anton Miiller, sjømann, f. i Våle 1789,
ugift.
E 2. 1 Morten Miiller, fogd, f. i Våle 1790, f P- Levan
ger 1864. * 1816 i Kria. m. Cecilie Katrine Frost,
f. i Kria. 1790, f P- Vossevangen 1878. 7 sønner
og 2 døtre.
F 1. Johan Collet Miiller, skibsreder, f. i Holme-
strand 1817. •*) 1843 i Tønsberg m. Andrea
Harris, f. i Tønsberg 1820, t ved Levanger

----
78 Bind IV
----
1853. 3 barn. *-) 1858 i Tønsberg m. Annette Harris, f. i
Tønsberg 1832. Ingen barn.
G 1. Morten Miiller, f. i Tønsberg 1844, t i Olasgow 1863.
G 2. Anna Cecilie, f. i Tønsberg 1845. * 1816 i Kria. m. Karl
Ludvig Bommen, kjøpmann, f. p. Kongsberg 1841. 4 barn-
G 3. Samuel Harris AAiiller, sjøofficer, f. i Tønsberg 1849.
Cecilie Katrine Miiller, f. i Holmestrand 1810. * 1852 p.
Levanger m. fullmektig på farens kontor, Sivert Andreas Gel
lein, f. i T.hjem 1818, f i Bergen 1875. 2 barn.
Tobias Miiller, kjøpmann p. Levanger, f. i Holmestrand
1821, t p. Levanger 1868. * 1840 i T.hjem m. Marie Valen
tine Hansen, f. i T.hjem 1824, f p. Levanger 1854. 2 sønner.
G 1. Morten Miiller, f. p. Levanger 1852, ugift.
G 2. Marius Miiller, sjømann, f. p. Levanger 1854, ugift.
Peder Frost Miiller, f. i Holmestrand 1824, f P- Hofstad i
Verdalen 1866. * 1853 p. Levanger m. Mathea Wennæs, f.
p. Hitra 1832 (faren var fra Vennes på Ytterøy). 4 barn.
Karl Oskar Miiller, f. i Holmestrand 1826, var forst sjø
mann, eiet senere en plantasje i Florida. * Mc.Load.
3 do tre.
F 2
F 3
F 4
F 5
G 1. Elisabet. G 2. Konstance. G 3. Margrete.
F 6
Morten Miiller, landskapsmaler, f. i Holmestrand 1828, reiste
19 år gammel til Diisseldorf, elev av Schirmer og Gude. Hans
kunst er prisbelønnet på flere steder i Europa. * 1857 i Jon
koping m. Konstance aus'm Weerth fra Bonn, f. 1834. 5 barn.
G 1. Henry Morten-Miiller, f. i Diisseldorf 1858.
G 2. Cecilie Morten-Miiller, f. smst. 1850.
G 3. Karen Morten-Miiller, f. smst. 1861.
G 4. Morten Miiller, f. smst. 1863, f 1865.
G 5. Norman Collett Morten-Miiller, f. i Kristiania 1860.
Frants Johannes Kathrinus Miiller, f. i Holmestrand 1820,
for tilsjøs, blev senere fyrassistent. * 1864 i Tonsberg m. Ama
lie Jorgensen, f. i Tønsberg 1844. 0 barn.
G 1. Morten Miiller, f. i Tønsberg 1864.
G 2. Anton Kristian M., f. smst. 1866.
G 3. Johan Collett M., f. smst. 1867.
G 4. Frants Johannes Kathrinus M., f. smst. 1860.
G 5. Henriette Cecilie M., f. p. Lille Torungen fyr 1871.
G 6. Hans M., f. smst. 1873.
F 7
G 7. Almar Georg Bernhard M., f. smst 1875, + 1878.
GB. Harald Albert Wolnick M., f. smst. 1877.
G 0. Konstance Josefine M., f. smst. 1870.
Josefine Konstance Miiller, f. i Holmestrand 1831, t P- Stop
i Skogn 1840.
F 8

----
79 Bind IV
----
F 9. Fredrik Anton Martinus Miiller, f. i Holmestrand 1835,
telegrafist. * ') Anna Ditlevine Hvistendahl, f. i Tøns
berg 1839, f smst. 1872. * 2 ) 1873 Waldine Marie
Carlsen, f. p. Vallo saltverk 1849. 2 barn av Iste, 4 av
2net ekteskap.
Gl. 1 Karl Oskar Muller, f. i Tønsberg 1869, t 1871.
G 2. 1 Anna Katrine M., f. smst. 1872.
G 3-'-'Karl Oskar M., f. smst. 1873.
G 4. 2 Cecilie Marie M., f. smst. 1875.
G5.-Marten M., f. smst. 1877.
G 6.'Peder Frost M., f. smst. 1878.
Jakob Worm Skjelderup Muller, brigadelæge, f. i Borre
1793, f i Bergen 1863. * 1825 i Jevnaker m. Birgitte Ulrik
ke Augusta Stenersen, f. i Nitedalen 1799, f i Bergen 1860,
dtr. av prost Jonas Henrik S. og Anna Nikolea Hesselberg.
7 barn.
Fl. Jonas Henrik Stenersen Miiller, prest, f. i Porsgrund
1826, f i Kristiania 1878. Var i 1855—57 annenlærer
ved Levanger borgerskole. Blev sinnssyk. * 1859 Amalie
Marie Hansine Luth, f. i Kristianssund 1836. 3 barn.
Gl. Birgitte Ulrikke Augusta M., f. i Kristianssund
1860.
G 2. Hans Johngian Luth M., f. smst. 1862.
G 3. Jakob Worm Muller, f. i Vannelven 1865.
F 2. Mikai Skjelderup Muller, artilleriofficer, f. i Porsgrund
1828. * 1853 i Bergen m. Bolette Marie Berntine Miil
ler, i. i Bergen 1831, dtr. av kjøpmann og rittmester
Adam Walter M. 3 barn.
Gl. Jakob Worm Muller, f. i Bergen 1854, kjøpmann-
G 2. Maren Berntine M., f. i Kria. 1856. * 1876 i Ber-
gen m. Wollert Holst, agent.
G 3-Birgitte Ulrikke Augusta Muller, f. i Kria. 1858.
F 3. Tobias Aleksander Muller, kjøpmann, f. i Bergen 1830.
* 1859 Hildur Hegermann Prahl, f. i Bergen 1840. In
gen barn.
F 4. Andreas Nikolai Hesselberg Muller, prest, f. i Bergen
1833, fra 1865—72 residerende kapellan i Verdalen.
* 1861 i Nannestad m. Konstance Poppe, f. i Nannestad
1837. 1 datter.
G 1 Birgitte Ulrikke Augusta Muller, f. i Overhalla
1862.
F 5. Jakob Worm Muller, dr. med. professor, f. i Bergen
1834. Var flere ganger i Tyskland og studerte, blev an
satt som professor i medisin ved Kristiania universitet

----
80 Bind IV
----
1877. I 1876 grunnet han i forening med prof.
dr. Sofus Lie og prof dr. G. O. Sars «Arkiv for
Matematik og Naturvidenskap». Ugift.
F 6. Bernt Ulrik August Miiller, brukseier, f. i Ber-
gen 1837. * 1864 i Bergen m. Berta Amalie
Alver, f. 1846. (Hun blev siden * m. den dan
ske forfatter Erik Skram og er mere bekjent
som forfatterinnen Amalie Skram). 2 barn.
O 1. Jakob Worm Miiller, f. i Bergen 1866.
G 2. Ludvig Alver Miiller, f. i Bergen 1868.
F 7. Anna Bolette Nikoline Miiller, f. i Bergen 1841.
* 1864 i Bergen m. stadsmegler Oluf Friele, f.
1838, f 1880. 3 barn.
E4/Frants Kristian Flor Miiller, f. i Borre 1794, f
1822, jurist og departementsmann, ugift.
E 5. 1 James Collett Miiller, f. i Borre 1795, t P- Øraker
ved Kria. 1810, ugift.
E 6.-Katrine Miiller, f. i Borre 1797, f i Holmestrand
1864. * 1827 Gottfred Hiibert Schouverøe, kjøp-
mann i Holmestrand, f. i Kristianssand 1802, f »
Holmestrand 1837. 3 sonner og 1 datter.
E 7. 2 Bodil Johanne Miiller, f. i Borre 1800, t som barn.
E 8. a Elisabet Alberta Miiller, f. i Borre 1802, t i Kria.
1868. * 1827 i Aker m. sin fetter Kristian Forberg
Hegge Grimer, f. p. Brekke i Maridalen 1797, t P
Fredrikshald 1862, fogd, stortingsmann for Nord-
lands amt 1836—37. 3 barn.
D 7. Fredrik Kristian Otto Miiller, f. 1754, f 1755.
D 8. Otto Peter Helmer Miiller, f. 1756, t 1757.
D 9. Sara Marie Miiller, f. i Våle 1757, t ugift.
DlO. James Miiller, f. 1759, t 1765.
Dll. Jakobæa Cecilia Miiller, f. i Våle 1760, f ung.
Peter Johan Miiller, prest, f. i Kristiania 1719, f i Gjerdrum
1799. * 1764 i Gjerdrum m. Inger Marie Krogh, f. i Gjer
drum 1729, f smst. 1790. 4 barn,
D 1. Anna Gurine Miiller, f. i Gjerdrum 1766, f 1833. * 1794
James Chrystie, prest, f. i Brevik 1763, t i Gjerdrum
1813. 2 barn.
E 1. Ragna Johanne Chrystie, f. 1796, t 1832, ugift.
E 2. Jørgen Nikolai Chrystie, jurist, f. 1800, t 1833,
ugift.
D 2. Kristian Anton Miiller, premierloitnant ved dragonene,
f. i Gjerdrum c. 1769, f i Kjobenhavn 1804.
D 3. Sara Magdalene Wilhelmine Miiller, f. i Gjerdrum 1770,

----
81 Bind IV
----
t i Kria. 1814. * 1800 Kristian Henrik Nelle,
kjøpmann i Kria., f. 1764, f i Drøbak 1820.
D 4. En sønn, t ung.
C 7. Paul Miiller, f. i Kria. 1720, f 1721.
CB. Karen Miiller, f. i Kria. 1822, t P- Modum 1791. *
1747 Otto Laurentii Darjes, sorenskriver, f. p. Brager
nes 1723, f P- Modum 1780. Han eiet flere gårder. Av
11 barn blev 2 sønner og 1 datter voksne.
Dl. Peter Resen Darjes, f. 1757, t 1820. * 1701 Jo
hanne Marie Lasson. 3 barn.
D 2. Magdalene Darjes, f. 1755, f 17%. * 1782 Johan
Kristian Petersen, sorenskriver i Høland, f. 1740,
t 1803.
D 3. Jørgen Cappelen Darjes, prokurator, f. 1764. *
1804 i Arendal m. Anne Marie Erboe. 2 sønner
og 3 døtre.
C 9. Sara Marie Miiller, f. i Kria. 1726, f i T.hjem 1751.
* Hilmar Meincke, kjøpmann og kammerråd, f. i Flens
burg 1710, f i T.hjem 1771. 2 barn.
D 1. Lorents Angell Meincke, f. i T.hjem 1750, t i Kjø
benhavn 1811, stempelpapiriorvalter og statsråd.
* 1776 Margrete Amalie Bluhme.
D 2. Sara Meincke, f. 1751, f 1752.
Birgitte Pedersd. Miiller, f. i Kristiania 1680, f i Odalen
1755. * 1700 i Kria. m. Hans Tommessen Røer, t 1720.
Cl. Karen Røer, f. i Kria. 1702. * 1722 Hans Henriksen
10
Blichfeldt, prost i Hole.
C 2. Cecilie Røer, f. i Kria. 1703.
C 3. Peder Røer, f. smst. 1707.
C 4. Kirsten Røer, f. smst. 1709.
C 5. Kristen Røer, f. smst. 1711.
Hofstadætten.
Tørris Øgstad (var 34 år i 1665).
B.Tore Tørrissen Hofstad, t P- Hofstad 1731, 66V3 år, av va-
tersott. * Gjertrud Sivertsd.
Cl. Gjertrud Toresd., t P- Tiller 1764, 69% år. *') 1715
Ingebrigt Olsen Musum, Tiller, f i T.hjem under kri
gen 1719. **) 1720 Jon Pedersen Tuset, Tiller.
Dl/Siurd Ingebrigtsen, f. p. Tiller 1718.
D 2. 2 Ingebrigt Jonsen, f. p. Tiller 1723.
D 3/Marit Jonsd., f. p. Tiller 1725.
D 4. 2 Peder Jonsen, f. p. Tiller 1728.
D 5. 2 Elias Jonsen Tiller på Bunes, f. p. Tiller 1730, f

----
82 Bind IV
----
1764, korporal. * 1762 Sølvi Olsd. Marken, enke, t P-
Bunes 1766, 47 år. Elias var hennes trejde mann. (Se
Aksnesætten).
E 1. Jørgen Eliassen, f. p. Bunes 1763, t 1766.
C 2. Marit Toresd., t p. Hofstad 1760, 62 år 4 mdr. gl. * ') 1723
Ole Ellingsen Bunes, Folio, tP- Folio 1732. *'-') 1734 Bård
Pedersen Moen, Hofstad, t P- Hofstad 1756, 61 år.
D I—3. 1 Se Øvre Vistætten A, B, Cl, D I—3.
D4.-Ole Bårdsen Faren, f. p. Hofstad 1734, f P- Faren ne
dre 1778. Ingen barn. * 1758 Guru Pedersd. Faren, f.
p. Sende 1710, f P- Faren nedre 1704, enke efter vakt
mester Ole Olsen Faren.
D 5.- Eskild Bårdsen Karmhus, f. p. Hofstad 1740, t p.
Karmhus 1803. * ') 1764 Agnes Larsd. Karmhus, f. p.
Volen 1710, f p. Karmhus 1702, dtr. av Lars Volen, enke
efter Erik Anderssen Karmhus. * -') 1704 Beret Larsd.
Garnesvald, f. p. Garnes 1773, dtr. av Lars Karlsen G.
Hun *-) 1804 Jon Olsen Stiklestad.
E 1.- Agnes Eskildsd. Lund, f. p. Karmhus 1705, t p.
Aksnes 1787. * 1815 Ole Anderssen Lund, f. 1703,
t 1831. (Se Lundsætten).
E 2. B Marta Eskildsd., f. p. Karmhus 1708. * 1823 Jo
hannes Larssen Karmhus, f. p. Vinnesvald 1800.
DO. a ßeret Bårdsd., f. p. Hofstad 1744. * 1766 Bård Olsen
Sende, f. p. Sende 1724. Se Sende.
C 3. Kirsten Toresd. Hofstad, f P- Haga 1750, 56 år. * 1732 Ber
tel Hanssen Haga, t P- Haga 1758, 61 år. (Se Hagaætten).
Hermannætten.
A. Joachim Friedrich Hermann, klædefabrikant, Stettin. ' Anna
Marie Schmidt.
BL Karl Johan Daniel Hermann, Reitan, distriktslæge i Inn
herred, f. i Stettin 1785, f P- Reitan 1844. (Se: Læger).
Cl." Johan Karl Hermann, f. 1818, var i 1845 bosatt på
Håvehaugen i Fron, Gudbrandsdalen. Efterslekt ukjent.
C 2.° Kristian Fredrik Hermann, f. 1838, f 1870, bodde på
Reitan til 1860, siden på Fisknes, Sparbu, gårdbruker
og handelsmann. * 1849 Marta Katarine Borgen
(Se Trygstadætten).
Dl. Johan Kristian Hermann, f. p. Reitan 1850,
gårdbruker på Fisknes, Sparbu. * 1870 Anna
Dortea Fisknes.
El. Marie Sofie, f. p. Fisknes 1870, f
* Nils Vollan, Meråker.

----
83 Bind IV
----
F 1. Borghild Amalie, f. 1808. * 1 ( )23 Aleksander Svend
sen (innvandret fra Sverige).
Gl. Sigurd Norman, f. 1923. G 2. Marie Sofie, f.
F 2. Johan Fredrik Hermann, Roske, Rora, f. p. Fisknes 1871.
* Julie Berg.
E 3-Laura Birgitte Hermann, Fisknes, f. 1870.
E 4. Marta Katarine Hermann, f. 1881. * 1007 Ludvig O.
Bergsmo, Solberg, Beitstad.
Fl. Olav, f. p. Oksås, Egge, 1008. F 2. Alvhild Dag
frid, f. smst. 1008. F 3. Målfrid, f. smst. 1909. F 4.
Jarle, f. smst. 1911. F 5. Kjellaug, f. smst. 1912
F 6. Magnhild, f. smst. 1014. F 7. Oddveig, f. smst.
1015. F 8. Åsta Ingebjorg, f. p. Solberg 1 ( >17. F ( ).
Helge, f. smst. 1919. F 10. Margit Katarine, f.
smst. 1022.
E 5. Sofie Hermann, f. 1884. * 1926 Sogård, haker, Oslo.
E 6. Einar Sigurd Hermann, By bruk pr. Steinkjer, f. 1887.
Peder Hermann, Hofstad, kommandersersjant i kavalleriet, f.
p. Reitan 1854, t 1013. * 1870 Elen Marie Muller.
El. Kristian Fredrik Hermann, Hofstad, underofficer i in-
geniorvåbenet, f. p. Bremset, Sparbu, 1880. *') 1911
Sara Pauline Johansen fra Romsdal. *-) 1020 Emilie
Eriksen.
Fl. Helge, t. F 2. Gunvor Marie, f. 1020. F 3. Ingrid,
f. 1021. F 4. Per, f. og t 1023. F 5. Sigrun, f. 1026.
E 2. Signy Marie Hermann, f. p. Bremset 1883. * 1007 Kon
rad Trondsen Josås fra Vuku, kjopmann i Trondhjem.
F 1 Margit Ingebjorg, f. p. Balgård 1000.
F 2. Petra Teodora, f. p. Hofstad 1011.
E 3. Martin Daniel Hermann, Tiller, f. p. Monnes 1885, var
i Amerika 1004—08. * 1004 Grete Tiller.
F 1. Peder Arnolf, f. 1004. F 2. Matilde, f. 1000, t 1022.
F 3. Einar, f. 1017. F 4. Ruth, f. 1921. F 5. Trygve,
f. 1023. F 6. Gudrun Matilde, f. 1025. F 7. Ingolf,
f. 1026.
E 4. Peter Marius Hermann, byggmester, Portland, Oregon,
U. S. A., f. p. Monnes 1887. * Laura Sunde fra
Kongsvinger.
E 5. Einar Sverre Hermann, provisor på Mesna apotek,
Lillehammer, f. p. Monnes 1800, cand. pharm. 1014,

 

----
84 Bind IV
----
dr. philos. 1Q22. * 1021 Agnes Marie Johnsen
fra Bergen.
F 1. Aslaug Marie, f. p. Hofstad 1921.
F 2. Einar Sverre, f. i Fåberg 1923.
F 3. Eva Bergljot, f. p. Lillehammer 1925.
F 4. Solveig Elisabet, f. p. Lillehammer 1927.
E 6. Ingolf Bernhard Hermann, f. p. Hofstad 1891,
t smst. 1905.
E 7. Konrad Hermann, snekker, Øren, f. p. Hofstad
1895. * Johanne Gismervik fra Haugesund.
D 3. Sofie Birgitte Hermann, f. p. Reitan 1858, f P- Fisk-
nes 1881.
82. Karl Gottlieb Friedrich Hermann, eskadronskirurg, f. 1780,
t 1834. * Marie Charlotte Bulls.
C 1. Albert Karl Friedrich, f. 1826, var i 1844 i tjeneste hos
en kjøpmann.
83. Heinrich Hermann, amtskirurg. * Karoline Schach. Ingen
barn.
84. Marie Karoline Elisabet Hermann. (Hun var enke i 1844).
* kurvmaker Lock, Greifenhagen, Pommern.
MARKEN
Gårdsnr. 68 og 69
Navnet: Marchen 1664, 1723. Av mork (hunkjønnsord)
skog.
Skylden: Gården er først skyldsatt i første halvdel av 1660-
årene. Det var allerede da to garde, svarende til de senere Marken
nordre og søndre. Fra 1740 er Marken nordre delt i to, Marken
nordre og østre. Skylden var:
I 1665: Fra 1740: Fra 1836:
Marken østre 12 » 3 dal. 12 sk.
Marken 8 mkl. Marken søndre 8 » 2 dal. 4 ort 14 sk.
Marken 8 mkl. Marken søndre 8 » 2 dal. 4 ort 14 sk.
I 1907 var skylden for Marken nordre, gårdsnr. 68, mk. 8,66,
fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr. 1, Marken nordre, mk. 4,94 og
bruksnr. 2, Marken østre, mk. 3,37. Marken søndre, gårdsnr. 69
i ét bruk hadde en skyld på mk. 4,14.
Eiere: Marken er en av de yngre garde i bygden, rimeligv.s
først ryddet i den første halvdel av 1600-årene, og opsitterne har
vel da i begynnelsen vært «Kongens husmænd». Fra den tid, eien

----
85 Bind IV
----
dommen er innført i matrikulen, eies den storste av gårdene, sva
rende til Marken nordre og ostre, av Lars Pedersn Brix, som ved
denne tid erhvervet sig meget av kronens gods i bygden, og den
minste, Marken søndre, tilhørte lensmann Aage Jonsen på Haug.
Efter Aage Jonsens dod i 1670 er Lars Brix kommet i besid
deise også av denne gard. Hans enke Anna solgte ved skjote av
28. august, tgl. 12. oktober 1690, Marken tillikemed endel andre
garde i Leksdalen til Rasmus Aagesen Hagen på Maritvold.
Ved Hagens dod gikk Marken i arv til hans sonnesonn, Rasmus
Olsen Hagen, og han solgte i 1740 gården til opsitterne.
I 1760-årene gjorde Ole Hagen Rust, som var en sostersønn
av Rasmus Olsen Hagen, sin odelsrett gjeldende og innloste
gårdene. Han hadde så hele Marken til i 1792, da han ved skjote
av 15. august, tgl. s. d., solgte halvparten i dem for 500 rdl. fil
Teodorus Hagen. I salget fulgte det under gårdene liggende sag
bruk med et bevilget årlig kvantum av 1488 bord.
Ved auksjon, avholdt på Maritvold 6. mai 1796 i Teodorus
Hagens dødsbo, blev hans halvpart i Marken-gårdene med sag
bruk solgt for 910 rdl. til Johan W ider ø Tonning, som fikk skjote
26. januar, tgl. 27. febuar 1797. Hermed gikk denne part over
i Verdalsgodset.
Og ved auksjon den 23. juni 1828 i Ole Hagen Rusts dødsbo
blev den annen halvpart solgt for 452 spdl. til slaktermester
Ole Ojemtze av Trondhjem, som var gift med Ole Rusts søster
datter. Han fikk skjøte 25. oktober, tgl. 6. november s. å., men
overdrog straks eiendommen ved skjøte av 4. november, tgl. 6.
november 1828, for samme pris til grosserer Hilmar Meincke,
hvorved hele eiendommen gikk over i Verdalsgodset.
I 1872 solgte Nikolai Jensens enke og arvinger Marken østre
til Jonas Johannessen, i 1874 solgte de samme Marken nordre til
Ole Eskildsen og endelig skjøtet Verdalsgodsets eiere i 1882
Marken søndre til Ole Taraldsen. Siden har gårdene tilhørt
brukerne.
Bruker e: Første gang, gården overhodet nevnes, er i 1645
i manntallet over 12-dalers-skatten, hvorav sees, at Thomas Marchen
betalte 2 daler i «husmandsskat». I kopskattmanntallet av samme
år finnes han — merkelig nok — ikke. Heller ikke finnes han i
noen av de følgende skattemanntall før i kvegskattmanntallet av
1657, hvor han fremdeles opfores under «husmænd». Besetningen
var da 1 hest, 4 naut, 1 bukk, 3 geiter og 4 sauer.
I 1665 er gården kommet inn i matrikulen og er dessuten delt
i to, svarende til Marken nordre og søndre.

----
86 Bind IV
----
MARKEN NORDRE
Gårdsnr. 68,
av skyld 1 øre, bruktes i 1665 av Ole Olufsen, som da var 30 år.
Tienden på denne gard sattes i 1669 til 2 skjepper bygg og 4
skjepper havre, ledingen til 16 sk. og småtienden til 16 sk. Der
var humlehave. Skylden blev — som rimelig kan være — ikke fore
slått forandret, dalgarden jo nylig var skyldsatt.
Efter Ole Olufsen har Ole Baardsen brukt gården. Han blev
i 1693 sått under tiltale «for hans forseelse udi hans egteskab» og
derfor efter å ha «udstaaet kirkens disciplin», d. v. s. stått offent
lig skrifte, dømt til «at straffes på hans gods og penge efter yderste
formue, naar al bevislig gjæld er betalt».
Rimeligvis har han efter dette ikke maktet å bli ved garden,
som i slutten av 1690-årene sees å ha en ny opsitter Roald, som
har vært der til sin død i 1716.
Den næste opsitter var Ellev Olsen, som under svenskenes inn
fall i 1718 opgir å ha mistet:
2 lass hø: 1 rdl.
Matvarer for 5 »
Tilsammen 6 rdl.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om denne eiendom, at den
har skog til gårdens fornødenhet og litt til sagtømmer, ingen seter,
slett bumark. Den betegnes som «tungvunden og frostagtig».
Utseden var 6 skjepper havre, avlingen 10 sommerlass høi og
besetningen «neppe» 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut og 4 sauer. Tienden
blev sått til 2 skjepper havre, «ringe korn» og 4 mk. ost. Ingen
forandring i skylden blev foreslått.
Ellev har — visstnok allerede fra 1720-årene av — delt bruken
av gården med Hans Bastiansen, sønn av Bastian Lund. Disse to
kiøpte hver sin halvpart av gården, som Rasmus Olsen Hagen
solgte ved kurator ifl. skjote av 11. oktober 1740, tgl. 4. mars 1741-
Prisen for hver part var 24 rdl. Ellev Olsens halvpart er det
senere Marken nordre og Hans Bastiansens er Marken østre^
Ellev Olsen døde i 1751, 69 år gammel. På skiftet efter ham
er registrert 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut og 11 sauer. Aktiva var
52 rdl 2 ort 6 sk. og beholdningen 40 rdl. 3 ort 6 sk.
Enken Marit, som var datter av Ole Pedersen Sende, blev
samme år gift med Siv ert Anderssen Lund, som derved kom i
besiddelse av gården. Marit døde i 1753, og året efter lyste gull
smed Johan Peter Rust i Trondhjem odelsrett til Marken (samt
Høiloen og Tuset), som Rasmus Olsen Hagen hadde solgt. Hagen

----
87 Bind IV
----
var død i 1747, og Johan Rust var gift med hans søster, Sille
Margrete. Denne gang blev det ingen innløsning av; men i 1765
reiste Kasper Rust odelskrav til Marken for sin brorsønn, Ole
Hagen Rust, og han innløste nu denne gard ifl. skjøter fra Sivert
Anderssen av 21. juni 1766, tgl. 20. februar 1768, fra Ole Ellev
sen av 12. mars 1770 og fra Ellev Ellevsen av 8. mars 1771.
De to siste er tgl. 15. august 1771.
Marken østre, sett fra nordøst 1922. Fot. E. Musum.
Sivert Anderssen og naboen Bastian hadde i 1758 en konflikt
med løitnant Aksel Motzfelt, fordi denne som eier av Folioen hadde
hugget på et sted, han mente tilhørte Folloens setermark; men
som Sivert og Bastian påstod tilhørte Marken, hvorfor de lot de
hugne trær belegge med arrest. Det kom derefter til åstedssak
mellem dem.
Sivert Anderssen blev nu Ole Hagen Rusts leilending på
Marken, idet han fikk bygselbrev av dennes formynder 20. juni,
tgl. 15. august 1766. Han døde allerede samme år og efterlot sig
et meget beskjedent bo på 36 rdl. 2 ort 21 sk., og da der var endel
gjeld, blev beholdningen bare 2 ort 9 sk., som blev tilkjent enken
i begravelsesomkostninger. Besetningen var 1 hest, 1 ku, 3 ung
naut og 6 sauer.
Senere har Jakob Olsen (sønn på Ørtugen) vært leilending på
Marken. Han døde der i 1785 i ganske beskjedne kår, idet aktiva
var 57 rdl. 3 ort 6 sk. og beholdningen Q rdl. 2 ort 17 sk. Beset
ningen var 1 hest, 4 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer og 1 svin. Enken,
Anne Torkildsdatter, sått nu med gården til i 1793, da hun «for


----
88 Bind IV
----
medelst alderdom» ikke var istand til å drive den lengere, men
opga den for sønnen, Ole Jakobsen, som fikk bygselseddel av Rust
og Teodorus Hagen den 14. august 1793, tgl. 15. august s. a.
Anne fikk et kår på 2 mål åker samt for til 1 ku og 3 småfe.
Ole Jakobsens eldste sonn, Ole Olsen, fikk forpaktmngskon
trakt på Marken av Hilmar Meincke 5. april 1830, tgl. 8. februar
1831 og brukte gården til sin dod i 1860. Den annen sønn, Jakob
Olsen, blev gift med Eli, datteren på Karmhus, og kom dit, hvor
hans efterkommere ennu bor.
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 3 storfe, 10 sauer, o
geiter og 1 svin og utseden M> td. bygg, 4 tdr. havre og 2 tdr.
poteter. ■ _
I 1865 hadde den en besetning på 2 hester, 6 storfe, 10 sauer,
6 geiter og 1 svin og utseden var 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 5
tdr. poteter.
I Ole Olsens tid blev der inngått overenskomst om merkene
mellem Marken, Sætran, Kjesbu og Sende øvre; den er av 7
september 1861. Og den 3-4. oktober 1871, tgl. 12. april 1872,
blev der avholdt utskiftningsforretning av utmarken mellem denne
gard og Marken østre. _ ~,,
Ole Olsens datter, Sirianna, var gift med Ole Eskildsen, og
denne overtok gården efter svigerfaren. Senere kjøpte han den ior
600 spdl. ifl. skjote av 16. juli, tgl. 19. august 1874, fra Nikolai
Jenssens enke og arvinger. o
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under J ar, J Kyr,
5 ungnaut og kalver, 15 sauer og lam, 8 geiter og kidd og; 1 svin
og utseden 1 td. bygg, 4 tdr. havre, 4 tdr. poteter og '/« mal bruk
tes til andre rotfrukter.
MARKEN OSTRE
Gårdsnr. 68, bruksnr. 2.
Den halvpart av det oprinnelige Marken nordre, som Hans
Bastiansen kjøpte i 1740, er Marken østre Hans synes a ha
klart sig ganske bra: Skiftet efter ham i 1749 viser aktiva for 72
rdl 3 ort 20 sk. og en beholdning på 61 rdl. 2 ort, hvilket ikke
er så verst, når hensyn tas til de store uår nyss før Det viser
iallfall at boet praktisk talt ikke hadde gjeld. Besetningen vai
1 hest med føl, 3 kyr, 3 ungnaut og 9 sauer. Enken, Kirsten Tomas
datter døde i 1753. Det oplyses ved skiftet efter henne, at der
det år' var sådd 1 td. bygg og 2 tdr. havre.
Den eldste sønn, Bastian Hanssen, overtok nu garden. Da Ute
Hasen Rust gjorde sitt odelskrav gjeldende, overdrog Bastian og
hans to søstre gården til denne for 24 rdl. ifl. skjote av 28. ]uni
1765.

----
89 Bind IV
----
Bastian tok så bygselbrev på gården av Ole Hagen Rust 28.
juni 1766, og brukte den som leilending til i 1785, da han opgav
den «formedelst alder og skrobelighed», og fordi Rust skulde ha
den — som han uttrykker det — »til min egen notte, beboelse og
brug». Bastian og hustru fikk kår.
Ole Hagen Rust bodde nu på gården en lang årrekke. Han var
ugift og visstnok litt av en raring, eller som antikvaren, major
Lorents Didrik Kliiver, uttrykker sig,
«bekjendt for sit hermafroditiske
levnet». Hvad han egentlig mener
hermed, er ikke klart. I bygden gikk
Rust under navnet Marka-Rusten.
Det ser ut til, at han seiv har
brukt Marken ostre fra den tid, Ba
stian Hanssen opgav gården, og til
1791. Da bygslet han den til soldat
Morten Iversen Musum, idet han
forbeholdt sig til bruk en stue med
stabbur og fjøs og et jordstykke, som
Bastian Hanssen hadde dyrket op og
hatt til benyttelse, mens han levet.
Morten skulde pløie, tilsa og høste
dette jordstykke. Hans bygselbrev er
av 15. august, tgl. 16. august 1701.
Efter Morten overtok Ole Olsen
Marken nordre, som var gift med
.Vlortens datter Maria, gården. Hos
ham døde Ole Hagen Rust i 1827.
Noget av sitt innbo hadde han hos
kirurg Monrad på Ekle, hvor han
hadde holdt til iblandt. Auksjon
over hans innbo og løsøre inn
bragte 90 spdl., jordegodset 452
spdl. Aktiva blev 532 spdl. 10 sk.
Ole Hagen Rust.
Eft. en tegn. av L. D. Kliiver.
Rundt nedre kant av billedet:
Lorentz Dh Kliiwer peintr
Anno 1809
Under billedet:
Som Herremand og Eremit,
et Mønster var vor Ole
Og at han passer vel paa Sit,
det viser jo hans Kjole
og beholdningen 178 spdl. 90 sk. Arvinger var hans søsterdotre
og deres barn. (Se Hagenætten, Maritvold).
Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 3 storfe, 10 sauer, (>
geiter og 1 svin og utseden V-i td. bygg, 4 tdr. havre og 2 tdr
poteter, altså nøiaktig som på Marken nordre.
Opsitter på Marken østre var i 1865 Johannes Johannessen
Storstad. Gårdens besetning var dengang'2 hester, 7 storfe 13
sauer, 8 geiter og 1 svin og utseden % td. bygg, 6 tdr havre o*
4 tdr. poteter.


----
90 Bind IV
----
Ifl skjøte av 27. mars, tgl. 12. april 1872, fra Nikolai Jenssens
enke og arvinger kjøpte forrige opsitters sønn, Jonas Johannessen,
gården for 450 spdl.
I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 ar, 1 okse,
3 kyr 3 ungnaut og kalver, 12 sauer og lam, 8 geiter og kidd og
1 svin og utseden x k td. bygg, 4 tdr. havre, 4 tdr. poteter og >
mål bruktes til andre rotfrukter.
Jonas og hustru, Hanna Sofie Halvorsd., hadde ingen barn.
Sin eiendom disponerte de ved gjensidig testamente av 5. juni 1886,
tgl. 23. juni 1801.
MARKEN SØNDRE
Gårdsnr. 69.
Denne gard, av skyld 8 mkl., bruktes i 1665 av Anders Estensen
som lensmann Åge Haugs leilending. Han var dengang 30 år
og var muligens sønn av Østen Tørrissen Råen. Gården rna i
1660-årene være blitt meget forbedret og utvidet ved nyrydning;
ti ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått forhoiet til det
dobbelte. Tienden sattes til M> td. havre, ledingen til 10 sk. og
småtienden til 12 sk. «Findes thømmerschouff», heter det, og det
var kanskje grunnen til forhøielsen.
I slutten av 1600-årene bruktes gården av Esten Anderssen,
utvilsomt foregåendes sønn. Han var der ennu i 1718 under
svenskenes innfall og mistet ved den leilighet husgeråd og mnbo
for 6 rdl. Han slapp således billig fra det; men sa var det vel
heller ikke så meget å ta av.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der a være skog til
fornødenhet, ingen seter, slett bumark. Gården betegnes som
«tungvunden og frostagtig». Angående utseden heter det: «Kana
saae 3 skiepper hafre, men skielden gifver tiende, saasom kornet
of test af fry ser». Avlingen opgis å være 4 sommerlass høi og be
setningen 2 kyr, 1 ungnaut og 2 sauer. Tienden blev sått til h
skjeppe havre," «ringe korn» og 4 mk. ost. Der blev ikke foreslått
noen forandring i skylden.
Esten Anderssen døde i 1729. På skiftet efter ham registrertes
1 gammel hest til 1 rdl. 1 ort, 1 ku, 3 ungnaut, 181 sauer og 6
geiter. Boets aktiva var 18 rdl. 3 ort 14 sk. og beholdmngen 7
rdl 3 ort 12 sk. ~ .
Enken Ingeborg Jakobsdatter, blev samme år gift med Jørgen
Baardsen (visstnok fra Leirset -se Aksnesætten) og han fikk
skjøte på gården av Rasmus Olsen Hagen 11. oktober 1740, tgl.
4. mars 1741. Kjøpesummen var 16 rdl.
Marken blev i Jørgen Baardsens tid adskilhg forbedret, sa at

----
91 Bind IV
----
den på skiftet efter Ingeborg i 1753 blev verdsatt til 30 rdl. med
dyrkning og bygningen Der var besetning, innbo og losore for
90 rdl. 2 sk., og beholdningen blev 87 rdl. Besetningen var 2
hester, 2 kyr, 5 ungnaut, 1 geit, 8 sauer og 1 svin.
Jørgen blev i 1754 gift med Sølvi Olsdatter, som overlevet
ham. Det gikk okonomisk fremad i Jørgens tid: På skiftet efter
Marken søndre, sett fra nord 1922. Fot. E. Musum.
ham i 1762 blev gården verdsatt til 00 rdl. Aktiva var 200 rdl.
8 sk., og gjelden var übetydelig, så beholdningen blev 178 rdl.
3 ort 16 sk. Besetningen var 2 hester, 3 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer,
6 geiter og 1 cvin. Blandt innboet var en brennevinspanne til 5
rdl. 2 ort- Der var endog utestående fordringer, nemlig 40 rdl.
hos Elias Jonsen Tiller (eller Bunes).
Denne Elias giftet sig samme år med enken. Ved skjøte av
22. september 1763, tgl. 20. februar 1764, overdrog han den
halvpart, han hadde fått med Sølvi, til Anders Svendsen for 90
rdl. Anders lånte 70 rdl. til kjøpet av foged Arnet.
Anders Svendsen døde allerede i 1 765, og da Ole Hagen Rust
ved denne tid reiste odelskrav på Marken, overdrog enken, Marit
Sivertsdatter, boets halvpart i gården til denne for 40 rdl. ved
skjøte av 4. august 1767, tgl. 20. februar 1768. Ifl. skjøte av 15.
august 1769 kjøpte Rust også resten av gården for samme pris
av barna efter Jørgen Baardsen.
Rust må ha bygslet bort gården; det er rimeligvis der, Anders
Jonsen har vært. Der holdtes skifte efter ham i 1773 og regi
strertes da en besetning på 1 hest, 1 ku, 1 ungnaut, 2 geiter og 2


----
92 Bind IV
----
<auer Aktiva var 22 rdl. 8 sk. og beholdningen 11 rdl. 2 ort 2 sk.
Det ser ut til straks å ha gått nedover efter at gården gikk over
fra å være selveiendom til å bli leilendingsgård.
Enken, Kirsti Andersdatter, blev samme år gift med Tomas
Ellevsen Stiansen (skilopersoldat), og han blev forlikt med Rust
om å betale 30 rdl. i bygsel og derfor erholde bygselseddel for
sin og hustruens levetid. Rust holdt ikke sitt lofte: Tvertimot mn
satte han i 1782 Tore Kleppen som bygselmann. Tomas lot straks
denne utsi, men gikk siden inn på å la ham bruke halve gården
dette år, hvorefter Tomas skulde få bygselseddel til sommertinget.
Dette løfte holdt heller ikke Rust, men lot Tomas utsi under det
påskud at han seiv var «boslidsmand», hvorefter det kom til pro
sess som Rust tapte med glans. Retten fant det ikke bevist, at han
var boslidsmann, hvad han vel heller ikke godt kunde være, idet
han som nevnt under Marken ostre, visstnok hadde denne gard
i bruk; iallfall hadde han bopel der. Han måtte endog doie føl
■rende kraftige salve i domspremissene: «Det synes som om Rust
har tilsidesat den blandt alle honnette folk antagne regel, at ord
er ord ,og mand er mand». Rust tilpliktedes å gi Tomas lovhg
bygselseddel; hvis ikke, skulde dommen validere for sådan.
Rust gav sig ikke, men utstedte bygselseddel til Lars Kristofer
sen Holmen 19. sepember 1789, tgl. s. d. Tomas Ellevsen prote
sterte ved tinglesningen; men imidlertid ser det ut til å være kom
met til et forlik, idet han har funnet sig i bortbygshngen mot a fa
kår mens Lars Kristofersen blev leilending. Blandt de betingel
ser' som Lars måtte underkaste sig, var at Rust skulde ha for
kjopsrett til alt, hvad han hadde å seige, samt at han skulde freni-
det årlig bevilgede kvantum tømmer ti! sågen til «nuværende
pris» Rust og Hagen hadde nemlig nu tatt op det gamle sagbruk
og til den ende opført en ny sagdam, hvilket medførte protest fra
løitnant Broder Vilh. Kluver som eier av Hof stad, idet damstok
kens ene ende var festet på Hofstads grunn.
Lars Kristofersen opgav i 1820 halve gården til fordel for
sønnen, Tarald Larssen, som hadde fått løfte på bygsel av Verdals
godsets daværende eier, proprietær Miiller. Da Muller dode, blev
bygselseddel utstedt av skifteforvalteren 16. august 1820, tgl. s. d.
Lars og hustru fikk som kår jordstykkene Stendalsenget, Sanden
og halve Skjelsvolden, som kåryderne skulde besørge all pløimng
og kjørsel på, dessuten fri røkt for de kreaturer, som kunde fødes
på dette. Kåret vurdertes til 6 spdl. Den annen halvdel av gården
fikk Tarald Larssen bygselbrev på av Nikolai Jenssen 2. juni
1853, tgl. 8. februar 1854.
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 4 storfe, 10 sauer, '>
geiter og 1 svin og utseden % td. bygg, 3% tdr. havre og 3 tdr.
poteter.

----
93 Bind IV
----
Tarald Marken eiet i Vuku Brekken, engsletten Volenget og
kvernbruk nr. 10 i Ulvillen, utlagt ham på skifte i 1838 efter hans
svigerfar, Ole Gundersen.
Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 6 storfe, 14 sauer, 6
geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 5 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 2 under 3 år, 4 kyr,
4 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin
og utseden % td. bygg, 5 tdr. havre, 4 tdr. poteter og ' os mål
bruktes til andre rotfrukter.
Tarald Larssens enke, Sigrid Olsd., dode i 1881, og sønnen
Ole Taraldsen, kjopte da gården ifl. skjote fra Verdalsgodsets
eiere av 30 .juni 1882, tgl. 2. mars 1883. Kjøpesummen var
kr. 2400. Selgerne tok endel forbehold med hensyn til skogen.
Markenætten.
A.Jakob. (Kan være Jakob Rasmussen Leirset, i 1666 46 år gl.)
B.Ole Jakobsen Ortugen, t 1742, 70 år. * ') Maria (?) «Ole
Ørtugens kvinde t 26. mars 1712, 20 år». * ') 1712 .Marit
Jakobsd. Gren, f 1749, 70 år.
C l.Tord Olsen, f. p. Ørtugen 1708.
C 2. Marit Olsd., f. p. Ørtugen 1710, t p. Haugen 1749. *
1739 Tore Jenssen (visstnok sonn av Jens Longdalen).
Han * ') 1750 Kirsten Larsd.
D 1. Ole Toresen, f. p. Lille Longdal 1736. * 1768 Anne
Olsd. Maritvold.
D 2. Jens Toresen, f. p. Longdalen 1741. * 1777 Lisbet
Andersd. Holmen.
D 3. Ole Toresen, f. i Ulvillen 1744.
D 4. Jakob Toresen, f. p. Haugen 1748.
C 3. Jakob Olsen, f. p. Ørtugen 1712, f 1712.
C 4. Jakob Olsen, f. p. Ørtugen 1713, f 1717.
C 5. Halsten Olsen Kulslien, f. p. Ørtugen 1715, t p. Kuls
lien 1785. * l ) 1745 Ingeborg Olsd. Kulslien, t P-
Kulsli 1765, 66 år, enke efter Torkild Kulslien. * 2 )
1765 Sara Pedersd. Kulslien.
Dl. Ole Halstensen Ulvillen, f. p. Kulsli 1767, + i
Ulvillen 1804. * 17Q5 Ingeborg Johannesd. Ulvil
len, f. p. Musum 1759, dtr. av Johannes Anders
sen M., enke efter Arnt Olsen Ulvillen, med hvem
* 1784. Hun hadde i 1. ekteskap 4 barn.
El. Arnt Olsen Ådalsvolden, f. i Ulvillen 1798,
t p. Ådalsvolden 1861 * ') 1825 Sigri Olsd.
Steinevald. * 2 ) 1843.

----
94 Bind IV
----
D 2. Ingeborg Halstensd., f. p. Kulslien 1770. * 17Q8 Sivert
Jonsen Bjorstad, f. p. Kluken 1766.
El. Jon Sivertsen Branden under Bjørstad, f. p. Bjør
stad 1799, t 1878. * 1820 Ingeborg Jonsd. Byna.
f. p. B. 1797, dtr. av Jon Lukassen B.
E 2. Hans Sivertsen, f. og t P- Bjørstad 1803.
E 3. Beret Sivertsd., f. p. Bjørstad 1805, t 1876. * 1830
Gundbjørn Hanssen Overholmen, f. 1806.
E 4. Sara Sivertsd., f. p. Bjørstad 1808.
E 5. Karen Sivertsd., f. p. Bjørstad 1811, t 1880.
Gjert Olsen Ørtugen, f. p. 0. 1717, f smst. 1781. * 1750
Anna Andersd.
C 6
D l.Ole Gjertsen, f. p. Ørtugen 1753. * 1783 Anne Rasmusd.
Volen.
D 2. Gjertrud Gjertsd., f. p. Ørtugen 1757.
Jakob Olsen Marken nordre, f. p. Ørtugen 1720, f p. Mar
ken 1785. * 1753 Anne Torkildsd. Kulslien.
C 7
D l.Ole Jakobsen Marken, f. p. Sagvolden 1758. * Siri Inge
brigtsd., f. c. 1771.
E 1. Jakob Olsen, f. p. Marken 1796, t 1799.
E 2. Ole Olsen Marken nordre, f. p. M. 1798. * 1823
Maria Mortensd. Marken, f. p. M. 1798, t smst.
1887, dtr. av Morten Iversen M. og h. Ingeborg
Andersd.
Fl.Sirianna Olsd., f. p. Marken 1829. * ') 1847,
enke 1861. * 2 ) 1864 Ole Eskildsen Marken
nordre, f. p. Sætran 1839.
E 3. Jakob Olsen Karmhus, f. p. Marken 1804, f p.
Karmhus 1890. * 1833 Eli Jonsd. Karmhus, f. p.
K. 1805, f smst. 1882.
Fl.Sirianna Jakobsd. Karmhus, f. p. K. 1833, f
smst. 1889. * 1858 Peter Halvorsen Marken,
Karmhus, f. p. Marken 1828, f P- Karmhus
Han * •) 1891. Se Karmhusætten.
E 4. Anne Olsd., f. p. Marken 1795.
E 5. Siri Olsd., f. p. Marken 1800, f P- Tillervald 1870.
* 1827 Halvor Pedersen Tiller, f. p. Tillervald 1798.
Se Karmhusætten.
D 2. Marit Jakobsd., f. p. Kulslien 1753.
D 3. Ingeborg Jakobsd., f. p. Sagvolden 1755.

----
95 Bind IV
----
RØSENGET
Gårdsnr. 70, bruksnr. 2 og gårdsnr. 72, bruksnr. 6.
Navnet: Av nid (rydning), og eng (eng), i Trondhjems stift
og i Nordre Østerdalen nu intetkjønnsord.
(Gården er neppe ryddet så tidlig, at dens navn har noe med
oldnorsk å bestille. Første gang, den nevnes, er i 1778, og da
kalles den Røen).
Skylden: Eiendommen er skyldsatt i 1803 for 6 mkl., fra 1836
3 ort 22 sk., i IQO7 mk. 0,87, fordelt på 2 bruk:
Gårdsnr. 70, bruksnr. 2, Rodsenget østre, mk. 0,42
—»— 72, » 6, — ■»— vestre, » 0,45
Eiere og brukere: Gården var oprinnelig et uteng, senere hus
mannsplass under Mikvold. Den nevnes ikke ved matrikuleringen
i 1723, så det ser ut, som om den ennu ikke var ryddet dengang.
Da den senere tilhørte Store og Lille Mikvold i fellesskap, må den
være kommet under Mikvold, før denne gard blev delt, altså muli
gens i 1730-årene.
Ved bygselbrev av 28. desember 1778, tgl. 17. 1779, blev «eng
stykket» køen av Mikvold-gårdenes eiere bygslet til soldat Anders
Olsen for en årlig avgift av 6 rdl. Han døde i 1803. På skiftet
efter ham registrertes en besetning på 2 kyr, 1 kvige, 6 geiter og
6 sauer. Utseden var Vz td. bygg og 2 tdr. havre. Aktiva og passiva
var 38 rdl. 2 ort 14 sk.
Enken, Karen Nllsdatter, fikk under 18. mai 1803 skjøte på
eiendommen for 320 rdl. av Ole Trones som eier av Store Mikvold
og Ole Jonsen Lille Mikvold. Den blev skyldsatt 17. mai 1803
for 6 mkl., hvorav 5 regnedes for å tilhøre Store og 1 Lille Mik
vold. Det oplyses ved denne leilighet, at der ikke var ført for
derfrå til hovedgården i de siste 30 år. Så lenge må der altså ha
vært en husmann bosatt på stedet. Jorden betegnes som «næsten
uduelig», og eiendommen var ganske uten skog. Den blev sam
tidig taksert for 400 rdl.
Ved skjøter av 22. desember 1819 solgte Karen halvparten av
eiendommen til sin sønn, Nils Anderssen, og den annen halvpart
til Ole Mortensen Marken, pris 80 spdl. for hver part. Karen
fikk et kår på V 2 td. bygg, 2 tdr. havre og for til 1 ku og 2 småfe.
De nye eiere klarte ikke sine forpliktelser, hvorfor gården ved
auksjon 1. mars 1828 blev solgt fra dem til Johannes Larssen
Karmhus for 152 spdl. Han fikk skjøte 17. april, tgl. 8. mai 1828;
men overdrog den allerede samme år for 155 spdl. til Iver Olsen
Musuni, som fikk skjøte 16. august, tgl. s. d.
Ved skjøte av 9. august 1830, tgl. s. d., solgte Iver gården ti]

----
96 Bind IV
----
Johannes Sivertsen Dalamarken. Nu var kjøpesummen steget til
200 spdl. Samme år avholdtes en takst; men da kom den ikke
høiere enn i 150.
Jelstrup hadde pant både i Dalamarken og Røsenget, og da
Johannes misligholdt panteobligasjonene, blev begge garde solgt
ved tvangsauksjon 1. oktober 1833 efter rekvisisjon av Jelstrup,
som lot sig tilslå begge eiendomme for 600 spdl. (Skjote av 20.
november 1834, tgl. 8. desember 1836).
Liendommen dreves allerede i 1835 som underbruk under Bunes
og cpfores da med en besetning på 4 sauer og 5 geiter og en utsed
av i td. havre og V 2 td. poteter.
Ved skjote av 7. desember, tgl. ( ). desember 1836, solgte Jelstrup
Rosenget til loitnant Hartvig Peter Lund på Bunes for 250 spdl.
I 1856 blev den solgt til Nordre Trondhjems amtskommune
sammen med Bunes, da denne gard blev solgt til landbruksskole
og fulgte siden samme gard ved salget til Jakob v. d. Lippe Hansen
i 1801 og til Hans Lund i 1870. (Se Bunes).
I 1865 opgis der å være en besetning på 2 storfe og at såes
V 2 td. bygg og 2 tdr. havre. Der var ingen opsitter.
I 1875 var eiendommen delt i 2 husmannsplasse, Rosenget og
Spælen. Der holdtes da 3 ungnaut, 10 sauer, 8 geiter og 2 svin
og såddes \'i« td. bygg, ls /ie td. havre og 4 tdr. poteter samt bruk
tes 1 /« B mål til andre rotfrukter.
Ved skjote av 30. desember 1884, tgl. 3. februar 1885, solgte
Hans Lund på Bunes Lund vestre med Rosenget til Ingebrigt
Anderssen Lund. Prisen for Røsenget var kr. 1200.
Ved skyldsetningsforretning av 2. juli, tgl. 14. august 188 S,
blev Rosenget ostre særskilt skyldsatt for 17 sk. (ny skyld mk. 0,42),
og ved skjote av 27. februar, tgl. 5. april 1893, av Ingeborg Anna
Lund solgt til Johannes Iversen for kr. 400. Der medfulgte for
selgerens, hans hustru og barns levetid rett til å ta 4 lass ved 1
Lunds skog efter utvisning for 1 kr. årlig.
Røsenget vestre, som efter delingen hadde en skyld av 3 ort
5 sk., eller mk. 1,90, vedblev å være under Lund og føres i
inatrikulen av 1007 under denne gards nummer.
LUND
Gårdsnr. 72.
Navnet: — af Lund 1491. Lund 1520. Lund 1530. Lundi
1550, 1500, 1610. Lund 1626. Lunden 1664. Lund 1723.
Oldnorsk Lund r, hankjønnsord, betyr liten skog.

----
97 Bind IV
----
Skylden: I 1650 var Lund to garde, hver med en skyld pa
1 sp. 1 ore. Fra 1836 var skylden for:
Lund vestre: 5 dal. 4 ort 21 sk.
Lund østre: 6 » » 4 »
I 1007 var skylden mk. 28/»2, fordelt på 0 bruk, hvorav
bruksnr.l, Lund (omfattende det meste av det gamle Lund ostre
og vestre) mk. 24,73.
Eiere: Kronen eiet ifolge Gautes jordebok 1 oresbol i Lund,
og Elgesæter kloster må ha eiet V 2 sp., idet så ineget av Lund
opfores under Helliigßetterns gods i lensregnskapet av 1540. Dette
kom ved reformasjonen også under Kronen, som i 1502 var bygsel
rådig over den ene av gårdene. Dens eiendom i Lund var da
ialt 1 sp.
Den annen gard var formodentlig bondegods. Ennu i 1650
var 1 øre i hver av gårdene odelsgods. Disse 2 ore eiedes i 1624
av Oluf Haugen i Sparbu. Men bygselretten over gården er før
1650 gått over til St. Jørgens hus, som er oprettet i 1610 og efter
hvert erhvervet sig adskillig av tidligere bondegods. I 1650 var
således eiendomsfordelingen blitt:
Lund vestre: Kronen 1 sp. og bygselretten
Odelsgods 1 "øre
Tilsammen 1 sp. 1 øre
Lund østre: St. Jørgens hus 1 sp. og bygselretten
Odelsgods 1 øre
Tilsammen 1 sp. 1 øre
Betegnelsene østre og vestre bruktes dog ikke dengang. Kronen
har omkring 1660 overdratt sin eiendom til Lars Pedersen Brix,
formodentlig som pant for pengelån. Han er også blitt eier av
det ene øre odelsgods, nemlig i Lund vestre, mens Kronen er kom
met i besidelse av odelsparten i den annen gard. Lund opføres
herefter i matriklene som én eiendom, formodentlig fordi begge
garde tilsammen utgjorde ét dragonkvarter, men Brix var bygsel
rådig over det hele. I 1670 var altså forholdet:
Lars Brix 1 sp. 1 øre, svarende til Lund vestre,
1 ore j svarende til Lund ostre
St. Jørgens hus 1 sp. J
Som nevnt under Bunes, solgte enken efter Brix i 1699 Lund
tillikemed flere gårder i Nord Leksdalen til Rasmus Ågesen Hagen.
Lunds sag hadde han kjøpt tidligere sammen med Kjesbuen ifl.
skjote av 30. juli, tgl. 12. oktober 1696.

----
98 Bind IV
----
Efter Hagen gikk gården i arv til sonnen, justisråd Åge
Hagen, som testamenterte mesteparten av sin eiendom til soster
datteren, Anne Marie Aussig. Han solgte ved skjote av 30. mai,
tgl. 2. juni 1755, Lund med underliggende sag og kverne tillike
med 8 mkl. uten bygsel i Øvre Sende til daværende major, senere
oberstloitnant Lorents Didrik Kliiver på Bjartnes for 150 rdl.
Derved kom gården inn i Leksdalsgodset.
Da Broder V Uh. Kluvers barn i 1824 delte Leksdalsgodset
mellem sig, tilfall Østre Lund fru Selle Marie, gift med løitnant
Hegrem. Hun solgte i 1837 gården til Anders Vold av Rennebu,
og siden har den vært brukernes eiendom.
Vestre Lund tilfalt ved samme deling jomfru Inger Marie
Kliiver, som siden blev gift med kjopmann Henrik Westgaard på
Levanger. De blev separert i 1830, og ved auksjon i separasjons
boet blev Vestre Lund solgt til Ole Olsen Lennes eller Landstad
for 713 spdl. Siden har også denne gard vært brukernes eiendom.
Bruker e: I manntallet over tiendepenningskatten av 1520 heter
det, at Lauriss på Lund har betalt 4 lodd sølv og Vi lodd solv for
jordegods og Biørn ibidem (d. e. sammesteds) 1 lodd solv og 3 lodd
sølv for jordegods. Det har altså allerede dengang vært 2 garde,
og efter hvad der er betalt i skatt for jordegods, har vel den siste
bruker vært bygselrådig over sin gard.
LUND VESTRE
Ifølge Steinviksholms lens regnskap for 1540 har Joenn betalt
1 pund smør i landskyld for 1 øre i Lundt, Kronens gods, og Jogenn
har ifl. samme regnskap betalt V 2 vet mel for V 2 sp. i Lundtt under
Helliigftetterns gods. Endelig står Jognn på Lund finn samme år
for 1 pund 8 mk. smør og 5 pund mel i leding. Noen annen op
sitter på Lund er ikke nevnt i dette regnskap. Nu er det ofte
tilfellet med ledingsmanntallene, at kun én opsitter står ansvarlig
for ledingen, seiv om det er flere på gården; men når der også
i skibskattmanntallet av 1559 kun finnes én, fonn på Lundt, må
vi anta, at hele Lund var én gard i Jons tid.
Fra begynnelsen av 1600-årene har det dog atter stadig vært
2 opsittere på Lund. I 1590 opføres Lauritz Lundt i landboholds
manntallet og må altså ha vært på Kronens gard. Han var for
modentlig en sonnesønn av den Lauriss, som var der i 1520.
I begynnelsen av 1600-årene het leilendingen på samme gard
Jon, muligens foregåendes sonn. Han har vært der til henimot
1619; ti dette år har Oluf Eli e v sen fått bygselbrev på gården
Han betalte 16 daler i bygsel for 4 ore.

----
99 Bind IV
----
Oluf må være død i begynnelsen av 1650-årene; ti i 1652 har
«Ole Arntsen fest Lund 4 ore, som Ole Lund fradøde, og skal
have hans enke Marit Ellufsdatter tilegte». Bygselsummen var nu
23 rdl. Ole var i 1665 40 år gammel.
Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 14 naut, 1 bukk, 3
geiter, 14 sauer og 3 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 opføres Lund som én gard med
to opsittere. Tienden blev sått til 3 tdr. bygg og 4 tdr. havre,
ledingen til 5 ort 8 sk. og småtienden til 3 ort. Der var humlu
have og brennfang. Skylden blev ikke foreslått forandret.
Ole Arntsen tør ha vært på Lund til i 1606. Den 21. februar
dette år fikk nemlig Bastian Jonsen (rimeligvis sønn på
bygselbrev på den, tgl. 12. oktober s. å. Han døde i 1708, og det
er da visstnok hans enke den Maren Pedersdatter Lund, som i
1710 blev gift med reservedragon Iver Olsen. Denne fikk bygsel
brev av Hagen 11. desember 1710, tgl. 26. januar 1711. Iver
blev gift annen gang i 1733 med Ingeborg Pedersdatter Bjørgan,
som døde allerede året efter, hvorpå han i 1735 giftet sig med
Mali Andersdatter Lund.
Under svenskenes innfall i 1718 opgir Iver å ha mistet:
Også ved matrikuleringen i 1723 opføres hele Lund samlei.
Der oplyses å være skog til gårdens reparasjon og brenne samt
litt til sagtømmer, seter i hjemmemarken, god bumark. Gården
betegnes som «mådelig letvunden og temmelig kornvis». Utseden
var 2 tdr. bygg og 11 tdr. havre, avlingen 40 sommerlass høi og
besetningen 3 hester, 10 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og 6 geiter.
Tienden blev sått til 1 td. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre og 20
mk. ost. På gården var en bekkekvern, som sattes i 4 sk. årlig
skatt, dessuten stod på gårdens grunn en bekkesag, som tilhørte
Rasmus Aagesen Hagen, og på hvilken årlig kunde skjæres 1
stabel bord. Tømmeret hertil tokes av gårdens egen samt omlig


----
100 Bind IV
----
gende odelsgårdes, d. v. s. Hagens gårdes skoger; den blev sått
til årlig å svare 48 skilling.
Ved skifte i 1735 efter Iver Lunds annen hustru, Ingeborg
Pedersdatter, registrertes 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 5 sauer, 3 geiter
og 2 svin. Aktiva blev 51 rdl. 1 ort '20 sk. og beholdningen
40 rdl. 2 ort 15 sk.
Iver er visst blitt nodt til å opgi Lund efter de store uår. I 1744
synes han å ha vært på Aksnes, og det er visst han, som er død
på Aksnesplassen i slutten av 1745. Enken, Mali Andersdatter
Lund, blev i 1746 gift med enkemann Henrik Mortensen Aksnes.
Oberstloitnant Wenzel Aussig bygslet nu Lund til Ole Tørrissen
Sørhaug ved bygselbrev av 16. september 1744, tgl. 5. mars 1745.
Gården var ved denne tid svært forsomt. Ved besiktigelsen av
dragonkvarterene i 1747 heter det om denne part, at den «har
aldeles ingen forsvarlige bygninger, så alle må av ny opbygges».
Men der var god skog.
Ole har ikke vært på gården svært lenge; hvor det blev av
ham, er übekjent. Efter ham fikk Erik Anderssen Øst Hellan
festeseddel på den av major Kliiver 16. desember 1757, tgl. 20.
august 1758. Heller ikke han blev der lenge. Allerede 16. januar
1771, tgl. 21. februar s. å., har Kliiver utstedt bygselbrev til Peder
Jonsen Musiim (sønn av Jon Pedersen Øvre Sende). Han var der
til sin død i 1807; men kan ikke ha sittet synderlig godt i det; for
i 1788 sees han å ha pantsatt til Eskild Baardsen Karmhus for
99 rdl. gårdens besetning og avling, mot hvilken pantsettelse
Kliiver protesterte, på det grunnlag, at leilendingen burde være
ansvarlig for gårdens åbot; dessuten måtte han som landdrott ha
sikkerhet for forskudd på tømmerhugst eller annet bruk.
Ved skiftet efter ham i 1808 var boet fallitt med et underskudd
på 48 rdl. 4 sk. Hverken besetning eller innbo var rart: der regi
strertes f. eks. ingen melkekyr. Der fantes kun stenovn på gården,
ingen jernovne, skjønt sådanne var begynt å bli nokså alminde
lige på den tid.
Broder Vilh. Kliiver utstedte under 8. juni, tgl. 16. august 1800,
bygselbrev på Vestre Lund til Ole Jonsen Tuset med forpliktelse
til å kjøre og fremskaffe sagtømmer av Lunds og av Sør-Tillers
skog. Gårdens kvernsted skulde forbli under Østre Lund.
Ole Jonsen sått som leilending på gården til i 1820-årene.
I den siste tid hadde han den forrige opsitters sønn, Jon Pedersen,
som lottebruker. Under 26. august 1820 fikk han oprettet en kon
trakt, hvorefter han skulde ha kår.
Som nevnt under eiere kjøpte Ole Olsen Lennes gården ved
auksjon i 1830 for 713 spdl., men fikk visst aldri noe skjøte. Ole
var ved høiesterettsdom av 16. august 1829 drevet fra Lennes av

----
101 Bind IV
----
sin svigerfar, Jon Landstad ,og hadde derpå forpaktet Vestre Lund
for 1 år. Efter å ha kjøpt gården bodde han der som eier i 4 år,
men klarte ikke forpliktelsene. Seiv det kår, som enkefru Sofie
Kliiver skulde ha av gården (se Bunes) måtte der dom til for å
få utredet. Forøvrig synes han alltid å ha vært i gjeld til opover
ørene, og i 1832 blev der avholdt eksekusjonsforretning hos ham
efter rekvisisjon av Jelstrup. Han blev derfor nødt til å skille sig
ved gården i 1835 og var derpå et år forpakter på Moset i Sparbu,
kjøpte så Landstad sammen med Iver Forbregd og var der et par
år, solgte så sin part i denne gard og flyttet til Haga, som han
forpaktet et år, losjerte så først et år på Gudmundhus, siden på
Ørmælen og kom i 1839 igjen til Landstad som losjerende. Hvor
det siden blev av ham er übekjent.
I 1835 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 17 sauer, 5 geiter
og 1 svin og utseden Vz td. bygg, 6 tdr. havre og 5% td. poteter.
Lund blev ved skjøte av 7. februar 1835, tgl. s. d., solgt til
Andreas Kristofersen Bruem av Sparbu, mot at denne overtok den
på gården heftende pantegjeld til Trondhjems sparebank, 800 spdl.
Undtatt fra salget var gårdens andel i Stiklestad kirkes kjøp, som
var pantsatt for skatt allerede mens Westergaard var eier og solgt
ved tvangsauksjon i 1830 for 13 spdl. 3 ort 8 sk. til kontorist Bar
dahl, som i 1837 overdrog denne andel til landhandler Monrad
på Øren for 13 spdl.
Andreas Bruem har nok heller ikke klart forpliktelsene; ti i 1841
er gården solgt ved auksjon til Trondhjems sparebank, som fikk
skjøte 25. mai, tgl. 11. juni s. å.
Ved skjøte, dat. og tgl. 11. juni 1841, overdrog banken gården
til Hartvig Peter Lund på Bunes.
I Lunds tid blev der den 16. mai 1843 avholdt utskiftningsfor
retning mellem Vestre og Østre Lund, og Vestre Lund vedblev nu
en rekke år å være underbruk under Bunes, både mens Bunes var
landbruksskole og efterat Hans Lund Hl. auksjonsskjøte av 30. april,
tgl. 17. mai 1870, hadde kjøpt gårdene.
Hans Lund solgte betydelig skog av gården: Ifl. kjøpekontrakt
av 20. juli og 25. juli, tgl. 2. oktober 1874, overdrog han for 2500
spdl. et skogstykke til uthugst i 20 år til Ole Larsson i Åberg, Ole
Nilsson i Hof og Ole Nilssen Sulstuen og ved kontrakt av 10. sep
tember, tgl. 2. oktober s. å., et annet stykke til lignende uthugst til
samme konsortium, hvori dog istedenfor Ole Sulstuen var inntrådt
Ole Olsson i Valne.
I 1865 var der ingen hus på gården. Den opføres med en beset
ning på 3 hester og 12 kyr og en utsed av 1 td. bygg og 12 tdr.
havre. Under gården var 1 husmannsplass, Lundsmoen, med et

----
102 Bind IV
----
husdyrhold på 1 ku og 10 sauer og en utsed av hi td. bygg, 2 tdr.
havre og 2 tdr. poteter.
I 1875 er der ingen opgave for gården; men de 2 plasser, Moen
og Kvernmandstuen, hadde et kreaturhold på 3 kyr, 14 sauer og
5 geiter og en utsed av Va td. bygg, 1 td. havre, 1% tdr. poteter og
V/ B8 mål bruktes til andre rotfrukter.
Ved skjote av 30. desember 1884, tgl. 3. februar 1885, solgte
Hans Lund gården for kr. 10 000 tillikemed Rosenget for kr. 1200
til Ingebrigt Anderssen Lund østre, og hermed var gården, som nu
hadde vært delt i kanskje 400 år, atter samlet til ét bruk.
LUND ØSTRE
Opsitteren på denne gard i begynnelsen av 1600-årene het
Ottar. Han har vært der til henimot 1620 og er da blitt avløst av
Karl, som opfores i skattemanntallene helt til i midten av 1650-
årene. t . ,
I 1655 har «Ole Torsen fest Lund 4 ore, som enken Ingeborg
Ellevsdatter påbor, han skal egte». I bygsel betalte han 16 rdl. pr.
spand eller ialt 21 rdl. 1 ort 8 sk. At dette er opført i lensregn
skapene viser, at også denne gard nu tilhorte Kronen
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 10 naut, 1 bukk, 4 geiter,
10 sauer og 1 svin.
Ole var i 1665 50 år og har visstnok brukt Lund til i 1668. 1
1669 er der en ny opsitter, Gundbjørn Anderssen, rimeligvis sønn
av Anders Gundbjørnsen Skrove. Han må ha vært der til inn i
1700-tallet; Anders Gundbjørnsen, utvilsomt foregåendes sønn,
fikk nemlig bygselbrev på gården 16. desember 1703, tgl. 16.
januar 1704.
Under svenskenes innfall i 1718 opgis skaden som følger:
Tilsammen 95 rdl. 72 sk.


----
103 Bind IV
----
Dessuten mistet en dreng på gården, Anders Pedersen
Ved skifte i 1732 efter Anders Gundbjornsens annen hustru,
Anne Baardsdatter, registrertes 1 hest (foruten halvparten i dra
gonhesten), 6 kyr, 3 ungnaut, 3 geiter, 7 sauer og 1 svin Aktiva
blev bare 46 rdl. 1 ort 23 sk. og beholdningen 20 rdl. 1 ort 20 sk
Anders har vel nu opgitt gården, da han var en mann på henimot
70 ar, og sønnen, Jon Anderssen, fikk bygselbrev på den av oberst
løitnant Wenzell Aussig 1. august, tgl. 8. september 1736. Han
har holdt gården bra vedlike; ti ved besiktigelsen i 1747 fantes der
ikke å trenges annet enn ny sengstue.
Jon døde i 1777, og nu bygslet oberstløitnant Kliivers enke, Selle
Marie, gården til hans sønn, Anders Jonsen, som fikk bygselbrev
9. mars s. å. Han brukte den til sin død. I 1820 forpaktet enkefru
Sofie Kliiver den til hans sonn, Ole Anderssen, ved kontrakt av 7
november 1820; gården skulde tiltredes fra 1. januar 1821 mot en
årlig forpaktningsavgift av 30 spdl.; dessuten skulde der utredes
et ganske betydelig kår til enken, Ragnhild Andersdatter, nemlig
2 tdr. bygg, 5 tdr. havre, 1 skjeppe rug, 1 skjeppe grå erter, jord
til utsed av % td. poteter og 12 mk. linfrø samt for til 1 ku og 6
småfe. Verdien blev anslått til 16 spdl. årlig.
Ole Anderssen Lund omkom ved å gå sig ned i Leksdalsvannet
straks før jul 1831, og boet efter ham var fallitt, idet aktiva utgjorde
87 spdl. 4 ort 12 sk., mens passiva var 262 spdl 12 sk Den regi
strerte besetning var 1 hest, 2 kyr, 1 kvige, 8 sauer, 2 geiter og
1 svin. &
Ole var den siste opsitter på Lund av en slekt, som nu i 5 ledd,
sønn efter far, hadde brukt gården i over 160 år. Enken har
muligens sittet med den i noen få år, inntil enkefru Hegrem ved
skjøte av 7. februar, tgl. 8. februar 1837, solgte den til Anders
Ingebrigtsen Vold av Rennebu for 900 spdl.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 14 sauer 4
geiter og 1 svin og utseden V 2 td. bygg, 6% tdr. havre og 3% tdr
poteter.
Efter ham overtok sønnen, lngebrigt Anderssen, gården med
kirkekjøpet, x \, i Lunds sagbruk, */» i sagplassen Hofstadsveet og
1 - i sagplassen Buhaugen. ifl. skjøte av 15. april, tgl. 16. april
1863, for 600 spdl. og kår. Som ovenfor omtalt, kjøpte han i 1884


----
104 Bind IV
----
også Vestre Lund og Røsenget og samlet derved hele Lund til
én gard. n -
Lund østre hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 10 storte,
25 sauer og 1 svin, og utseden var % td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr.
havre og 8 tdr poteter. Gården hadde 2 husmannsplasse:
1 Berget, 2. Sæterenget med et samlet husdyrhold på 4 kyr og
8 sauer og en utsed av 2% tdr. havre og 3V 2 tdr. poteter.
Lund, sett fra sydvest 1922. Fot. E. Musum.
I 1875 var besetningen 2 hester, 7 kyr, 3 ungnaut og kal ver,
27 sauer og lam, 3 geiter og kidd og 3 1 svin og griser og utseden
Vs td rug 2 tdr bygg, 8 tdr. havre, 6 skalp, gressfrø og 0 tdr.
poteter. Der var nu 1 husmannsplass med et kreaturhold på 1 ku,
4 sauer og 1 geit og en utsed av l /« td. bygg, 1 td. havre, h td.
poteter og % mål bruktes til andre rotfrukter.
Ingebrigt Lund skaff et sig betydelige inntekter av gardens gode
skog: Ved kjøpekontrakt av 20. juli, tgl 2. oktober 1874 overdrog
han konsortiet Ole Larsson i Aberg, Ole Nilsson i Hot og Ole
Nilssen Sulstuen et skogstykke til uthugst i 20 ar for 24d0 spdl. og
ved en annen kontrakt av 10. september 74, tgl. 2. mars 76 et
stykke til lignende uthugst til det samme konsortium samt Ule
Olsson i Valne for 250 spdl.
Ingebrigt døde i 1801, og enken, Ingeborg Anna fikk bevilling
til å sitte i uskiftet bo efter ham. Hun frasolgte i 1803 Røsenget.


----
105 Bind IV
----
Lundsætten.
Gundbjørn Skrove (nevnes i tienderegistret for 1607). Ætten
må på en eller annen måte henge sammen med Fårenætten, som
også veksler med navnene Gundbjørn og Anders; men det er
vanskelig å bringe sammenhengen på det rene.
B. Anders Gundbjørnsen Skrove (bygslet Skrove nedre vestre
i 1621 og var der til i første halvdel av 1640-årene).
C. Gundbjørn Anderssen Lund, kom til Lund i- 1669, mu
ligens samme Gundbjørn, som var på Breding i 1665 og
da var 48 år gl.
D.Anders Gundbjørnsen Lund, f P- Lund 1752, 00 år.
* l ) Brynhild Jonsd. (?), f 19. februar 1708. * ») 1708
Anne Bårdsd. Nedre Hallem, f P- Lund 23. april 1732,
44 år.
E I. 1 Gundbjørn Anderssen Skrove nedre østre, t p. S.
1775, 74 år. Kjøpte S. i 1754. * 1736 Johanna
Iversd. Aksnes, f. p. A. 1711, t P- Skrove 1796.
Fl. Brynhild Gundbjørnsd., f. p. Lund 1738.
F 2. Anders Gundbjørnsen, f. p. Skrove 1741.
F 3. Iver Gundbjørnsen, f. p. Skrove 1745, var i
1801 inderst på Leinsplassen. * 1796 Anne
Sakariasd. Nedre Skrove, f. p. Bredingsvald
1767, dtr. av Sakarias Pedersen B.
Gl. Gundbjørn Iversen, f. p. Mikvoldvald
1798.
F 4. Peder Gundbjørnsen Skrove nedre østre, f.
p. S. 1749, f smst. 1838. * 1795, Marit
Nilsd. Kvelstad, f. 1768, dtr. av klokker Nils
Eriksen Kvelstad.
G 1. Elling Pedersen Skrove, f. p. S. 1796,
t 1835. * 1822 Kirsti Larsd. Blybak
ken, f. p. Skjærsetv. 1797, dtr. av Lars
Olsen S., enke efter Nils Olsen Rindsem-
vald, med hvem * 1822. Hun * 3 ) 1837
Johannes Pedersen Landfaldvald, enke-
mann.
Hl. Nils Peter Ellingsen, f. p Bergs
vald 1826.
G.2. Johanna Pedersd. Skrove, f. p. S. 1798,
t smst. som kårkone, overtok gården ef
ter faren i 1822. * ■) 1821 Elling Jon
sen Stuskin, f. p. Tiller 1791, f 1821,
sønn av Jon Ellingsen Tiller. * 2 ) 1823

----
106 Bind IV
----
Jakob Toresen Øgstad, Skrove, f. p. Midt Hellan
1795, f P- Skrove 1861. Han solgte Skrove til Jon
Nilssen.
G 3 Gundbjørn Pedersen Hallan mellem, f. p. Skrove
1802, f P- Hallan 1888, bygslet H. 1829, opgav
gården i 1831 og levet siden som kårmann på plas
sen Kirkeakeren under Hallan. * 1829 Sara Jensd.
Hallan, enke efter Nils Pedersen Hallan, t som kår
kone på H. 1871, 87 år.
G 4. Sirianna Pedersd. Skrove, f. p. S. 1801. * 1830 Pe
der Jonsen Skrove nedre vestre, f. p. Borgen 1794,
t p. Lyng 1882. Se Lein A, B, C, D 3, E 7, F 1,
G 7, H 3.
F 5. Elling Gundbjørnsen Skrove, f. p. S. 1755, t smst. 1779,
ugift.
E2 I Jon Anderssen Lund, f P- Lund 1777, 75 år. * 1735 Anne
Sevaldsd. Karmhus, f. p. K. 1707, t P- Lund 1790.
F 1. Anders Jonsen, f. p. Lund 1738, f 1742.
F 2. Sevald Jonsen, f. p. Lund 1739.
F 3. Brynhild Jonsd. Sem, tP- Sem 1772, 29 ar. 1769 To
mas Taraldsen Sem, f. p. Reitan 1739, t P- Sem 1804.
Han * 2 ) 1773 Anne Nilsd. Vist. Se Solbergætten.
F 4. Gunhild Jonsd., f. p. Lund 1744. (
F 5 Anders Jonsen Lund, f. p. Lund 1746, t smst. 1814.
1777 Ragnhild Andersd. Stuskin, f. p. Eklo 1754, f P
Lund 1829, dtr. av Anders Olsen Eklo, som kjøpte Stu-
skin i 1755.
G 1 Anders Anderssen Tiller søndre, f. p. Lund 1779,
t som kårmann på Tiller 1854. * 1811 Gjertrud
Ellevsd. Halset, f. p. H. 1782, t som kårkone på
Tiller 1853.
H 1 Ellev Anderssen Tiller søndre, f. p. Lund 1815,
t p Tiller 1889. * x ) 1843 Beret Marta An
dersd. Faren, f. p. F. 1817, t P- Tiller 1851,
dtr. av Anders Gundbjørnsen F. og h. Marta
Ellevsd. * 2 ) 1853 Fransvis Torgersd. Hof stad,
enke efter Jon Hofstad, f. i Rennebu 1807, f
p. Tiller 1892.
I 1. Anders Ellevsen Tiller søndre, f. 1851.
12. Marta Ellevsd., f. 1844.
H 2. Marta Andersd., f. p. Lund 1812, t 1812.
G 2. Anne Andersd., f. p. Lund 1780.
G 3. Ingeborg Andersd., f. p. Lund 1782, t P- Skjørhol-

----
107 Bind IV
----
men som kårkone 1856. * l ) 1808 Ole Mikkelsen Hofstad, f.
p. Åsen 1773, f P- Hofstad 1842. * -) 1843 Bård Arntsen
Skjørholmen.
Ole Anderssen Lund, f. p. L. 1793, f 21. desember 1831, gikk
sig ned på Leksdalsvatnet. * 1815 Agnes Eskildsd. Karmhus,
f. p. K. 1795, f P- Aksnes 1878.
H 1. Anders Olsen Steinøren under Haga østre, f. p. Lund
1815. * 1848 Anne Marta Jonsd., f. 1824, f 1877, dtr.
av Jon Olsen Tronesvald og Lisa Jørgensd. Trones. Se
Leklemsætten.
H 2. Eskild Olsen Musumsaunet, f. p. Lund 1818, f P- Mu
sumsaunet. * A ) 1844 Guru Haldosd., f. p. Stuskinvald
1820, f 1877. * 2 ) 1878.
I I. 1 Ole Eskildsen Musum, f. c. 1843. Reiste til U. S. A. *
I 2} Anne Eskildsd., f. c. 1850.
13/Elen Gurine Eskildsd., f. 1860.
I 4. 2 Johannes Eskildsen Musum, sersjant og eier av Mu
sumsaunet, f. 1879. *
H 3. Jon Olsen Hofstadvald (Elvsveet), f. p. Lund 1824, f P-
Hofstadvald 1888. * 1850 Magnhild Haldosd., f. p. Stu
skinvald 1823, f P- Hofstadv. 1880.
I 1. Jon Martin Jonsen, f. 1866.
H 4. Ragnhild Olsd., f. p. Lund 1820. * 1856.
H 5. Beret Olsd. Aksnes nordre, f. p. Lund 1830, f P- Aksnes
1895. * Peder Jonsen Aksnes, f. 1826, f 1907.
11. Jon Oluf Pedersen Aksnes nordre, f. 1862, overtok
A. i 1894. *
I 2. Anton Martin Pedersen Aksnes, f. 1871.
Lars Anderssen Fikse, f. p. Lund 1797, f P- Fikse 1845. *
1823 Beret Gundersd. Kråg, f. p. Sende 1795, f p. Fikse 1873,
enke, dtr. av Gunder Olsen Sende nedre. Hun * x ) 1815 Sivert
Sivertsen (Skrove) Kråg og * 3 ) 1846 Johannes Anderssen
(Faren) Fikse.
Hl.Sirianna Larsd., f. p. Kråg 1824. * 1847 Erik Nilssen
Trygstad på Dalamarken, skolelærer, f. 1816, f 1875.
Jon Anderssen Nygarden Midt Grundan, f. p. Lund 1785, f
p. Nygard 1822. * *) 1806 Karen Jeremiasd. Midt Grundan,
f. p. Midt G. 1777, f 1814 smst. * 2 ) 1814 Eli Jensd. Oklan,
f. p. O. 1788. Hun * 2 ) 1824 Andreas Kristensen Røysing, f.
c. 1791.
H I. 1 Lars Jonsen Hauganvald, f. p. Midt Grundan 1806, f

----
108 Bind IV
----
1878. * 1836 Karen Sivertsd., f. p. Bjørstad 1811,
f p. Rød 1880.
H 2. l Anders Jonsen Brekken, f. p. Midt Grundan 1808,
t p. Brekken 1897. * *) 1846 Kirsti Olsd. Brekken,
f. 1814, f 1856, dtr. av Ole Gundersen Brekken og
h. Mali Olsd. * 2 ) 1858 Sirianna Sørensd., enke, f.
p. Byna 1818, f P- Brekken 1898, dtr. av Søren Jon
sen Byna og h. Marit Torkildsd. Hun hadde vært
gift 2 ganger før — i 1846 og 1856.
I 1. Jon Anderssen, f. c. 1848.
I 2. Karen Maria Andersd., f. 1862.
H 3. 1 Ingeborg Jonsd., f. p. Midt Grundan 1810. * 1837
Ole Anderssen Holmen.
H 4. 3 Karen Jonsd., f. p. Midt Grundan 1815. * 1839 Jon
Jonsen Aspås, f. p. A. 1807, t 1869.
H 5. a Johannes Jonsen Aksnes nordre øvre, f. p. Midt
Grundan 1817. * 1853 Nikoline Pedersd., f. i Al-
stadhaug, Skogn, 1824.
11, Jon Edvard Johannessen, f. 1858.
H 6." Jonas Jonsen Kolstad ostre, f. p. Nygard 1819. *
1848 Beret Marta Andersd., f. p. Hofstadvald 1823,
t p. Kolstad 1890.
I 1. Josef Jonassen, f. 1856.
I 2. Elen Anna Jonasd., f. 1851.
I 3. Hanna Sofie Jonasd., f. i Henning 1853
14. Jonetta Jonasd., f. 1855.
H 7. 2 Nils Jonsen Næs mellem, f. p. Midt Grundan 1821,
t p. Næs 1887. * 1852 Guruanna Jonsd., f. p. Hal
lem 1825, dtr. av Jens Jakobsen Hallem og h. Kir
sti Ellingsd.
I 1. Anna Nilsd., f. 1856.
Jakob Jonsen Jermstad øvre, f. p. Lund 1749, t P- Jermstad
1814. * *) 1776 Gjertrud Andosd. Jermstad, f. p. Eklo 1723,
t p. Jermstad 1792, enke efter Ole Olsen Jermstad øvre. * 2 )
1792 Guru Andosd. Breding, f. p. Jøsås 1773, f P Jermstad
1834. Hun * 2 ) 1816 Tore Ellevsen Lundskin.
Gl. Jon Jakobsen Hallem nordre, f. p. Jermstad 1795, t
1866. * 1824 Kirsti Ellingsd. Hallem, f. p. Hallem søn
dre 1795, f som kårenke p. Næs 1879.
Hl. Guruanna Jonsd., f. p. Hallem 1825. * 1852 Nils
Jonsen Næs mellem. Se ovenfor.
G 2. Anne Jakobsd., f. p. Jermstad 1797. * 1817 Ole Hans
sen Jermstad nedre, f. p. J. 1786, kjøpte J. i 1824.

----
109 Bind IV
----
H 1. Hans Olsen Jermstad vestre, f. p. J. 1821. * 1861 Marta
Pedersd., f. c. 1827.
I l.Oluf Hanssen, f. c. 1852.
12. Anna Hansd., f. c. 1863.
Ando Jakobsen Volen, f. p. Jermstad 1800, f P- Volen 1883.
* 1829 Marta Olsd. Volen, f. p. V. 1809, t smst. 1857, dtr.
av Ole Pedersen V. og h. Anne Jonsd.
G 3
H l.Ole Andosen Volen ostre, f. 1838. * Lisbet Jensd., f. p.
Roros 1850.
I 1. Marta Olsd., f. 1874.
H 2. Jakob Andosen, f. c. 1841.
H 3. Annæus Andosen, f. c. 1845.
H 4. Mette Andosd., f. 1842. * Johannes Jakobsen Volen
vestre, f. 1838.
I 1. Jakob Johannessen, f. 1866.
I 2. Marta Johannesd., f. 1869.
I 3. Ingeranna Johannesd., f. 1873.
I 4. Johanna Marie Johannesd., f. 1875.
Johannes Jakobsen Snausen, f. p. Jermstad 1803, t p. Snau
sen 1879. * 1835 Karen Karlsd., f. p. Leiråstuen 1813, dtr. av
korporal Karl Anderssen Leiråstuen og h. Beret Olsd.
H 1. Jakob Johannessen Snausen, f. c. 1836. * Elsebe Peders-
G 4
H 2 Mikal Johannessen, f. c. 1841.
H 3. Olaus Johannessen, f. c. 1844.
H 4. Mette Johannesd., f. c. 1849.
Kirsti Jakobsd., L p. Jermstad 1805, t P- Oklan 1869. * 1828
Halvor Olsen Oklan, f. p. Forbregd 1775, t P- Oklan 1863.
Se Forbregd.
G 5
G 6
Anders Jakobsen Jermstad øvre, f. p. J. 1808, f smst. 1886.
* 1835 Lisbet Olsd. Breding, f. p. B. 1809, f P- Jermstad
1886, dtr. av Ole Olsen B. og h. Magnhild Larsd.
Hl. Jakob Anderssen Jermstad øvre, f. p. J. 1835. * 1860
Beret Marta Gundbjørnsd. Faren, f. p. F. 1834, t P- Kjæ
ran 1896.
I 1. Laura Jakobsd., f. 1870. * Ellev Mikalsen Lundskin,
Jermstad øvre, f. 1874.
I 2. Annæus Jakobsen Jermstad, f. 1872.
H 2. Olaus Anderssen Jermstad, f. p. J. 1837. * Ragnhild
Pedersd. Trygstad store, f. p. T. 1838.


----
110 Bind IV
----
H 3. Mikal Anderssen Jermstad, f. p. J. 1842, f P-
Levanger 1883, kjøpmann på Levanger. * 1879
Birgitte Gunelie Olsd. Eggen, f. p. Fæby 1840,
dtr. av Ole Gundersen Eggen p. Fæby og h.
Marta Ellingsd. Melby.
I 1. Aksel Mikalsen Jermstad, dr. philos., cand.
pharm., f. p. Levanger 1880. Tok apoteker
eksamen i 1904, i 1920 tok han doktorgra
den i Basel, fra 1925 til 1927 studerte han
ved universitetene i Basel og Strassburg og
blev i 1927 kreert til doktor i pharmaci ved
sistnevnte universitet. Han har publicert
flere lærde skrifter, som har vunnet megen
anerkjennelse, og i 1929 blev han av Det
norske videnskapsakademi tildelt apoteker
Øwres gullmedalje for en avhandling om
«Undersokelse av norsk enebærolje». Han
er nu knyttet til universitetet i Oslo og er
utsett til professor ved det vordende farma-
søitiske institutt.
12. Marie Mikalsd. Jermstad, f. 1881. t
H 4. Gustav Anderssen Jermstad, f. 1844, lærer p.
Frosta, kjøpte Lokstein, siden By i Skogn, var
ordfører i Skogn. * på Tautra.
H 5. Annæus Anderssen Jermstad, Mo, f. 1848. *
på Frosta.
Il Annæussen J.
I 2. Karen Annæusd. Jermstad.
H 6. Laurits Anderssen Jermstad, f. 1851, reiste til
Amerika, t ung, ugift.
H 7. Elisæus Anderssen Jermstad, f. 1855, kjøp-
mann, Trondhjem. *
I 1. A. Jermstad, læge i Trondhjem.
G 7. Gjertrud Jakobsd., f. p. Jermstad 1812, f P- Nedre
Jermstad 1883. * 1835 Ellev Larsen Jermstad
ostre, f. p. G. 1811, f smst. 1891. (Se Ostre Jerm-
stadætten).
Mali Andersd., f. p. Lund 1707. * l ) 1735 Iver Olsen Lund,
enkemann, f P- Aksnesplassen 1745. * •) 1746 Henrik Mor
tensen Aksnes.
F 1. Ingeborg Iversd., f. p. Lund 1735.
F 2. Brynhild Iversd., f. p. Lund 1738, f 1742.

----
111 Bind IV
----
F 3. Maren Iversd., f. p. Lund 1740. * 1782 Johannes Jon
sen Skei, enkemann. Se Forbregd.
F 4. Anders Iversen, f. p. Aksnes 1744.
F 5. Brynhild Iversd., f. p. Aksnesplass 1745. * l ) 1778 Åge
Jonsen (Sende) Øvre Sendesplass. * 2 ) 1796 Nils Olsen
(Reppe) 0. Sendesplass.
G 1. Maren Ågesd., f. p. Musumsvald 1783.
E 4. 2 Brynhild Andersd., f. p. Lund 1710, t P- Hoistad 1772 (kal
les da Ole Hofstads kvinne. De bodde visstnok da på Hofstad
vald). * 1738 Ole Iversen Aksnes, f. p. Aksnes 1708, t P-
Hofstadvald 1776. (Ole Iversen Hofstadvald kom bort på
Leksdalsisen om aftenen 8. februar 1776 i et snefokk og blev
funnet ihjelfrosset den 11. februar).
F 1. Anne Olsd., f. p. Aksnes 1739.
F 2. Iver Olsen, f. p. Aksnes 1746.
E 5. 2 Siurd Anderssen Marken nordre, f. p. Lund 1716, t P- Mar
ken 1766. * *) 1751 Marit Olsd. Marken, t P- Marken 1753,
45 % år, dtr. av Ole Pedersen Sende, enke efter Ellev Olsen
Marken! * 2 ) 1754 Marit Østensd. Marken, f. p. Marken 1716.
F 1. Anders Sivertsen, f. p. Marken 1755.
F 2. Marit Sivertsd., f. p. Marken 1758.
E 6. 2 Marit Andersd., f. p. Lund 1720, t 1740.
E 7. 2 Tørris Anderssen, f. p. Lund 1727, t 1733.
E 8. 2 Ivar Anderssen, f. p. Lund 1730, t 1747.
E 9. 2 Kirsten Andersd., f. p. Lund 1724.
KARMHUS
Gårdsnr. 73.
Navnet: af Karnnisa (!) 1430. Karmus 1559, 1590, 1610, 1626.
Karmhuß 1664. Karmhuus 1723.
Karnnisa hos Aslak Bolt er utvilsomt skrivfeil for Karmusa,
hvor akkusativformen, som ofte i denne jordebok, er brukt efter af.
Den oprinnelige form kunde således ha vært Karmhiisar, hvilket
også er forutsatt ide nyere former. En stamme karm kan dog
neppe ellers påvises i noe stedsnavn; det måtte vel i tilfelle snarest
henføres til hankjønnsordet karmr = brystvern. Mulig er det, at
vi her slett ikke har -hus, så meget mere, som det er lite rimelig,
at h i så fall skulde være fait bort i alle eldre former. Det synes
tenkelig, at navnet er å dele Kar-musan, og at siste led inneholder
elvenavnet Musa. Gården ligger nemlig ved en bekk, som går om
trent jevnsides med den, som løper forbi Musum, og som ganske
visst har hett Musa og faller ut litt nordligere enn denne. Begge

----
112 Bind IV
----
bekkene kan fra først av ha hatt samme navn, men den enes siden
fått et tillegg til adskillelse fra den annen. Om betydningen av Iste
ledd under denne forutsetning tør ikke Rygh uttale noen bestemt
mening. Efter formen kunde det være Karl eller Karli som manns
navn, jfr. karmadr = karlmahr.
Skylden: I 1650 opføres skylden med 1 sp. 1 øre, før 1686
forhøiet til 1 sp. 1 øre 12 mkl., fra 1836 9 dal. 16 sk. I 1907 var
skylden mk. 19,91, fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr. I—3,1 —3, Karm
hus vestre, søndre og østre, som var samlet til 1 bruk, skyldte
mk. 19,32.
Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det: «af karnnisa part b. f
pd. smor vnder stikkelstadom».
Herav fremgår, at Erkestolen eiet en part i gården med en land
skyld av 1 pund smør, og at denne part lå under Stiklestad. Parten
synes senere å være avhendet; ti hverken efter Gautes eller Olavs
jordebøker kan Erkestolen sees å ha eiet noe i gården.
Først henimot reformasjonen synes den atter å ha erhvervet en
part; ti i lensregnskapet av 1549 opføres x k sp. av gården under
«Stiicthenns» gods, hvilket omfattet det tidligere erkebispegods.
Tillike opføres i samme regnskap V 2 sp. som krongods, og dette må
også nylig være kommet under Kronen, da det ikke finnes i for
tegnelsen over krongodset i erkebiskop Olavs jordebok.
Ved reformasjonen gikk det tidligere erkebispegods over til
Kronen, som i løpet av 1500-årene er kommet i besiddelse av hele
gården, idet den i 1590 eiet 4 øre.
Omkring 1660 har så Lars Pedersen Brix erhvervet den, for
modentlig som pant for pengelån til Kronen. Av dennes enke
kjøpte Rasmus Aagesen Magen den tillikemed annet jordegods ifl.
skjøte av 28. august, tgl. 12. oktober 1699. (Se Bunes).
På skifte i 1727 efter Rasmus Aagesens hustru blev Karmhus
taksert for 108 rdl. Efter hans død gikk gården i arv til datteren
Elsebe Marie, gift med Broder Boysen, og efter ham til sønnen
Rasmus Brodersen Magen, som ved skjøte av 20. februar, tgl. 1.
juni 1756, solgte den til major (senere oberstløitnant) Kliiver på
Bjartnes for 150 rdl.
Ved oberstløitnantinne Selle Marie Kliivers død i 1783 tilfall
Karmhus (tillikemed Lund, Hofstad og Tiller) sønnen Broder V Uh.
Kliiver. Da dennes barn i 1824 delte det såkalte «Leksdalsgods»
mellem sig tilfalt Karmhus og Bunes kaptein og kammerjunker
Jakob Mersleb Krog Kliiver. Som nevnt under Bunes fikk han.-,
mor, enkefru Sofie Kliiver, ved forlik av 6. desember 1824 en kon
tantydelse på 105 spdl. årlig av sine barn, hvorav kaptein Jakob

----
113 Bind IV
----
Kliiver for Bunes og Karmhus skulde svare de 30. Til sikkerhet
blev gitt pant i gårdene. Heftelsen på Karmhus er avlyst ved en
påtegning av 1. februar 1829, da der på annen måte var gitt henne
sikkerhet for de 15 spdl. av svigersonnen, kaptein Lund.
Da kaptein Jakob Kliiver døde i 1828 blev efter rekvisisjon av
skifterretten Karmhus solgt ved auksjon den 29. januar 1820
Ved denne blev bygselmannen Jon Olsen hoistbydende med 435
spdl. og fikk skjøte 28. juli, tgl. 14. august 1829. Siden har den
vært brukernes eiendom.
Bruker e: Gården finnes ikke nevnt i skattemanntallet av 1520,
altså har den formodentlig ligget øde eller kanskje som i Aslak
Bolts tid vært brukt under en annen gard.
Den første opsitter, hvis navn er kjent, blir således Lauerens,
som i 1549 har betalt Vz pund smør i landskyld for V-i ore krongods
i Karmhus og x k vet mel for V 2 sp. «Stiicthens» gods, d. v. s. tid
ligere erkebispegods. Samme år står han for 6 mk. smor og 1 pund
mel i leding.
Skibskattmanntallet av 1559 har Eriich på Kar mus.
I landboholdsfortegnelsen av 1590 opfores Jon Karmuus med
1 daler. Jon heter opsitteren helt til omkring 1660; men det kan
vel ikke være den samme hele tiden. Rimeligst er det å anta, at
den første har vært der til omkring 1620 og brukt hele gården.
I 1620 bygslet nemlig Olaf Lauritssen 1 øre, for hvilket han betalte
4 daler, og det er rimelig, at dette er skjedd ved den første Jons
død. Den følgende Jon tør da være sønn av den forrige og må ha
brukt 3 øre. Han og Oluf (Ole) har ikke alltid kommet godt ur
av det med hinannen; ti i 1643 heter det, at «Jon Karmhus blev
tildømt at bøte til Kongl. Majestæt, for han slog Ole Karmhus
tilblods med en støffuer (staur) 2 mark sølv, er 1 daler».
Omkring 1650 er der kommet nok en opsitter, Baard Baardsen,
som brukte 1 øre. Der var således nu 3 bruk: Jons på 2 øre, Ole
Larssens og Baard Baardsens hver på 1 øre. Baard var i 1665
77 år og var således en gammel mann, da han kom til gården.
Besetningen på Karmhus var i 1657:
På Jons part: 2 hester, 8 naut, 1 bukk, 5 geiter, 9 sauer og
1 svin.
På Oles part: 1 hest, 4 naut, 1 geit og 4 sauer.
På Baards part: 1 hest, 4 naut, 2 geiter, 4 sauer og 1 svin.
Omkring denne tid må Jon være død; ti 1658 har «Laurids Olsen
fest i Karmbhus, 2 øre, som enken Siri Karmhus for ham og hendes
datter Ingeborg Jonsdtr., han skal have tilegte, velvillig har opladt».
Bygselsummen var 10 rdl. for de 2 øre. Denne Laurits eller Lars
Olsen var i 1665 40 år.

----
114 Bind IV
----
På Ole Larssens part er der også i begynnelsen av 1660-årene
kommet ny bruker, Lars Olsen, rimeligvis foregåendes sønn. Han
var 45 år i 1665.
Ved matrikuleringen i 1669 oplyses om de tre Karmhus-gårde:
Lars Olsens, 2 øre: Tiende 4 skjepper bygg og 1 td. havre, leding
1 ort 8 sk., småtiende 1 ort. «Findes hommelhauge och brendefang».
Baard Baardsens, 1 øre: Tiende 2 skjepper bygg og 4 skjepper
havre, leding 16 sk., småtiende 16 sk. «Findes hommelhauge och
brendefang».
Lars Olsens, 1 øre: Tiende 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre,
leding 16 sk., småtiende 16 sk. «Findes hommelhauge».
Ingeborg Jonsdatter blev efter sin første manns død gift med
Ole Baardsen, formodentlig en sønn av den tidligere opsitter Baard
på den annen Karmhus-part. I hans tid synes gården å være blitt
til én. (I 1690 heter brukeren av alle tre parter Ole og tør være
samme mann.
Skiftet efter Ingeborg Jonsdatter i 1693 er det eldste, som er
opbevart fra Leksdalen og hitsettes derfor i sin helhet:
Rdl. ort sk.
3 tdr. biug å 6 ort. . 4 2
7 » havre å 1 rdl. 7
5 Kiør å 3 rdl 15
1 quie 2 1
1 do 1 3
1 oxkalf 3
1 oxe 2
2 veder å 1 ort .... 2
4 søfuer å 1 ort .... 1
2 gieder å 2 ort .... 1
1. do 1 12
2 kied å 20 B 1 16
1 buch 1 8
1 røt schiud 3
1 do 2 1
1 suin 2 12
1 do 1 8
1 kopper kiedel .... 2
1 aachlede feld 3
1 kalfschindsdyne . . 16
1 stegepande 1
1 jern støfuer 1 8
1 nafuer 2
1 do 2
1 øxe 10
Rdl. ort sk.
1 do 8
2 gref 8
1 lee 12
1 do 6
1 slibsten 3
1 quindefolck slede.. 1 12
langsleder 1
2 høieslæder 1
1 ploug m. redskab. . 1 20
2 schachel jern .... 16
1 greie og tømmer . . 18
1 bagstjern 1
1 handqvern 1
2 kar 1
1 do 2
1 skab 1
2 gl. kister 2
Boens formue 52 2
Rdl. ort sk.
Bortskyldig gjeld Ma
rit Laursdtr. udj.
f ædrene arf resterer 4 2
Kongl. skatter .... 3
Landsk. til borgerm.
Brix 8 3 2


----
115 Bind IV
----
Rdl. ort sk.
Lensmandstold .... 1
Marit Hallum 3 2
Rasmus Aagesen .... 1 2
Gundbjørn Lund . . 1 12
Thøris Hallum 20
OHuf Stikstad 1 1
Rdl. ort sk.
Soldatten 16
Find Lars 1 8
Begravelsesomk. ... 3
Salarium 3
1 tiener 2
Lensmanden 3
Mendene 1
Sum 29 1 12
Til deling 29 rdl. 10 sk.
Derav enkemannen og datteren hver halvparten med 14 rdl.
2 ort 5 sk.
Ole Baardsen giftet sig påny, muligens med en datter på Oppem;
ti han sees i 1698 sammen med nogen andre å ha solgt en arvepart i
denne gard. Hun døde i begynnelsen av 1707, og samme år giftet
han sig igjen, nu med Marit Eriksdatter, visstnok datter på Bru
stuen.
Ole Baardsen døde i 1717, 82 år gammel, og gården blev straks
overtatt av Sevald Olsen, som var Baards svoger, også gift med en
datter på Brustuen. (Se Vistætten). Under svenskenes innfall i 1718
opgis skaden på Karmhus således:
Skigarden opbrent 4 rdl. — sk
10 tdr. bygg 22 » 48 »
12 » havre 18 » — »
60 lass høi 30 » — »
5 kyr 17 » 48 »
3 kviger 6 » — »
8 småfe 4 » — »
3 små svin 1 » 48 »
1 hest 10 » — »
1 skjud 3 » — »
Tilsammen 116 rdl. 48 sk
Ved matrikuleringen i 1723 opgis, at gården har skog til for
nødenhet og måtelig til sagtømmer, ingen seter, måtelig bumark;
den betegnes som «letvunden og maadelig kornvis». Utseden var
1 Vz td. bygg, 5 tdr. havre og 1 pund grå erter, avlingen 20 sommer
lass vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 4 ung
naut, 10 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 6 skjepper bland
korn, 1 td. 2 skjpr. havre, 6 mk. erter, 1 mk. lin og 12 mk. ost.
Kommisjonen uttaler, at «denne gaard burde vel i henseende til
dens ringe avl været affældt; men som eiermanden af gaarden,


----
116 Bind IV
----
Rasmus Aagesen, seiv forlangte, at den ved sit forrige leie skulde
blive bestaaende, forbliver den og derved».
Sevald Olsen døde på Karmhus i 1755, 77 år gammel. Han har
dog ikke brukt hele gården til sin død. Datteren Kirsten blev i 1745
gift med dragon Elting Jonssen Auglen, og denne fikk bygselbrev
på halve gården av Broder Boysen 23. april, tgl. 13. juni 1746.
Elling kjøpte imidlertid allerede i 1740 Stuskin og flyttet dit.
Karmhus vestre, sett fra sydvest 1922. Fot. E. Musum.
Lars Larssen fikk så bygselbrev av major Kliiver 20. juni, tgl.
8. september 1756. Han brukte hele gården. Efter ham har Erik
Anderssen vært på Karmhus. (Han var visstnok sønn av Anders
Auskin). Han døde allerede i 1763, 37 år gammel.
Efter Erik er på skifte den 19. januar 1764 registrert 2 hester,
6 kyr, 6 ungnaut, 12 sauer, 8 geiter og 2 svin. Men der var megen
gjeld, derav i kontante lån ca. 90 rdl. Aktiva var 85 rdl. 1 ort
16 sk., passiva 101 rdl. 6 sk. Enken, Agnes Larsdatter, lot ved
skiftet tilføre, at «da boet med saamegen gjæld er beheftet, at hvis
hendes kreditorer ikke vil give hende nogen tids delation til sammes
betaling, er hun nødsaget til at lade boets eiendele sælge ved auktion
og fragaa denne for hendes livstid bygslede gaard, hvilket vilde
geraade hende og børn til største nød og armod». Kreditorene gikk
inn på å la henne betale «efter nogen bekvemhed». Hun blev samme
år gift med E skild Baardsen Hof stad, som fikk bygselbrev på
gården 18. desember 1764, tgl. 20. februar 1765, og drev den
betydelig op i de 50 år, han sått der som leilending. (Se Hofstad
ætten). Han døde som en forholdsvis meget velstående leilending


----
117 Bind IV
----
i 1804. På skiftet efter ham registrertes 4 hester, 9 kyr, 4 ung
naut, 27 sauer, 18 geiter og 3 svin. Han efterlot sig foruten sølvtoi
til en verdi av 8 rdl., 160 rdl. i kontanter og 208 rdl. 3 ort i ute
stående fordringer — noget ganske enestående for en leilending —,
så han må ha vært en overmåte dyktig mann. Der var 2 husmenn
på gården, og Eskild eiet husene på den ene av dem, Sondre Karm
husbakken.
Boets nettobeholdning var 726 rdl. 1 ort 16 sk., aktiva 824 rdl.
Arvinger var enken, Beret Larsdatter, hans annen hustru, og de to
dotre av annet ekteskap, Agnes og Marta, som begge var små.
Eskild hadde ingen barn av forste ekteskap.
Gården blev nu under 17. november 1804 av daværende løit
nant Broder Vilh. Kliiver på Bunes bygslet til Jon Olsen Stiklestad,
som var blitt gift med enken Beret Larsdatter. (Stamt. Gudding).
Undtatt fra bygselen var plassen Østerbakken, for hvis avsavn godt
gjordes opsitteren av Karmhus 1 rdl. 1 ort i gårdens årlige land
skyld. Han forpliktedes dessuten til å fremskaffe av gårdens skog
til Lunds sag det årlig ordinerte kvantum sagtommer samt utføre
arbeide og kjøring ved sågen.
Som under eiere nevnt, kjøpte Jon gården ifl. skjote av 28. juli,
tgl. 14. august 1829. I salget medfulgte 2 /? i sagplassen Hofstad
sveet og x \- i Lunds sagbruk. Undtatt fra salget var plassen Karm
husbakken nordre, som dengang beboddes av Hans Johansen.
I 1835 var besetningen 3 hester, 12 storfe, 20 sauer, 10 geiter
og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
I 1837 blev Karmhus delt i to, idet Jon Olsen ved skjote av 4
april, tgl. 6. april, overdrog halvparten til svigersønnen Jakob
Olsen Marken og den annen halvpart til sønnen Eskild Jonsen,
hver part for 400 spdl. De skulde i fellesskap utrede til Jon Olsen
og hustru et kår på 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre, 10 tdr. poteter, 1 mål
gjødslet og 1 mål ugjødslet jord, videre jord til 1 bismerpund
linfrø og for til 2 kyr og 8 småfe.
Eskild Jonsen solgte allerede ved skjøte, dat. og tgl. 6. august
1845, sin gard, Østre Karmhus, for 400 spdl. til Johannes Larssen
Musumsenget( Sætran), som i 1847 skjøtet den til Lars Nilssen
Selbo for 450 spdl. Skjøtet er utstedt og tinglest den 10. februar.
Eskild Jonsen hadde i 1843 kjøpt Sætran av Johannes Larssen.
Efter Lars Nilssen hadde Johannes Kristiansen gården en kort
tid uten tinglest hjemmel. Han sees i 1852 å ha utstedt et gjelds
brev mot 1. prioritet i den og ved kjøpekontrakt av 18. mai 1852,
tgl. 9. desember 1859 solgte han den for 400 spdl. til Jakob Olsen
Karmhus. Fra denne gikk så gården i 1863(?) over til Kristen
Olsen av Skogn, som heller ikke fikk tinglest hjemmel på den. Først
8

----
118 Bind IV
----
ved en dom av 15. desember, tgl. 2 .mars 1881, blev Kristen kjent
eiendomsberettiget til gården.
Den gard, som Jakob Olsen hadde, kaltes Karmhus vestre.
Jakobs svigersonn, Peter Halvorsen, kjøpte i slutten av 1850-årene
en del av gården (det nuværende Karmhusbakken og et stykke til)
og denne gard blev kalt Karmhus sondre.
Ved forretning av 5. desember 1863, avhjemlet 10. febr. 1864,
blev de 3 gårder særskilt skyldsatt:
Karmhus vestre for 6 dal. 2 ort 3 sk.
ostre » 2 » 1 »10 »
sondre » 2 » 3 »
I 1865 var besetning og utsed på de tre Karmhus-gårder:
På Karmhus vestre (Jakob Olsen): 3 hester, 10 storfe, 24 sauer,
9 geiter og 2 svin. Utsed: 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr.
poteter.
På Karmhus søndre (Peter Halvorsen): 1 hest, 2 storfe, 6 sauer
og 2 geiter. Utsed: 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
På Karmhus østre (Kristen Olsen): 2 hester, 4 storfe, 13
sauer og 1 svin. Utsed: % td. bygg, 6 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Jakob Olsen hadde Karmhus vestre til i 1872. Da overdrog
han den ved skjote av 13-, tgl. 14. august, til svigersonnen, Peter
Halvorsen, for 833 spdl. 40 sk. og kår. Hermed samledes Karmhus
vestre og sondre.
Besetningen på denne samlede gard var i 1875 2 hester, 1 okse,
8 kyr, 6 ungnaut og kalver, 40 sauer og lam og 2 svin. Utsed er
ikke anfort. På den underliggende plass, Karmhusbakken, var be
setningen 2 kyr, 4 sauer og 2 geiter og utseden V«> td. bygg, 1 td.
havre og 2V2 tdr. poteter.
På Karmhus østre hadde de 1 hest over og 1 under 3 år, 1
okse, 3 kyr, 1 ungnaut, 18 sauer og lam og 1 svin og sådde 1 td.
bygg, 6 tdr. havre og 10 tdr. poteter.
Karmhus vestre hadde god skog. Ved kontrakt av 20. juli, tgl.
2. oktober 1874, solgte Peter Halvorsen endel av den til uthugst
i 20 år for 1050 spdl. til Ole Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hof
og Ole Nilssen Sulstuen.
Ifølge skjote av 17. mars 1890 kjøpte Peter Karmhus østre, og
dermed var hele Karmhus atter samlet til én gard. Av kjøpekon
trakten sees, at gården ennu hadde del i Hofstad sagbruk, idet x /n
av dette fulgte med i handelen.
I 1893 overtok den nuværende eier, Hans Olaus Peter sen, går
den efter sin far.

----
119 Bind IV
----
Karmhusætten.
Karl Sul. «Gl. Kahl Suhl 100 aar gl. døde 23 junii» 1708, står
det i kirkeboken. Rimeligvis den samme som «Karl Jempt», som
i folketellingen av 1666 opføres som husmann på Skavhug og
da opgis å være 61 år. I 1665 var han husmann på Molden.
Det er utvilsomt efter ham Karlgården Sul har sitt navn. * «Sahl
Karl Suhls Encke» f 27. desember 1718, 100 år gl.
B l.Per Karlsen Sul, f 1738.
B 2 Karlsd. (?) «Jørgen Suls kone» t 12. februar 1734,
72 år. * Jørgen Pedersen Sul, f 1743 (I 1709 kalles han
Jørgen Pedersen Jamt, husmann i Sulstuen, senere brukte
han to parter av Sul). Han * 2 ) 1734 Anne Olsd.
C 1. Per Jørgensen Karlgården, f p. Sul 1773, 67 år. * *)
1728 Beret Olsd. Sul, t 1755, 65 år. * 2 ) 1757 Inge
borg Mosesd., f 1793, 82 år.
Dl. Ole Pedersen Sul, f. p. Karlgård 1729. * 1757
Anne Eriksd. Østgård Sul, enke.
D 2. Anne Pedersd., f. p. Sul 1731.
D 3. Jørgen Pedersen Østgård Sul, f. c. 1734 (finnes
ikke dbt. i bygden). * Beret Andersd., f. c. 1744.
E 1. Peder Jørgensen Østgård Sul, f. c. 1768. *
1798 Beret Olsd. Lillemoen, f. c. 1762.
Fl. Jørgen Pedersen, f. p. Lillemoen 1799,
f 1810, innebrente p. Garnes.
F 2. Beret Pedersd., f. p. Østgård Sul 1801,
levde ennu i 1898 i Sparbu. * 1826 Iver
Evensen Østnes fra Røskaft i Støren.
E 2. Marit Jørgensd., f. c. 1794.
D 4. Karl Pedersen Karlgård, f. p. Sul 1736, f p. Hof
stad 1804. * 1756 Kirsten Mosesd.
El. Peder Karlsen Tillervald, f. p. Karlgård
1757. * 1784 Gisken Halvorsd. Øren, f. p.
Øren 1761.
Fl. Karl Pedersen, f. p. Tillervald 1795, f
1801.
F 2. Halvor Pedersen Tillerenget, f. p. Tiller
vald 1798. * 1827 Siri Olsd. Marken,
f. p. M. 1800, f P- Tillerenget 1870, dtr.
av Ole Jak. M.
Gl. Peter Halvorsen Karmhus, f. p.
Marken 1828. * *) 1858 Sirianna
Jakobsd. Karmhus, f. p. K. 1833,
t smst. 1889. * 2 ) 1891.

----
120 Bind IV
----
Hl. Hans Olaus Petersen Karmhus,
f. p. K. 1865. *
H 2. Ole Petersen Karmhus, f. p. K.
1870. *
H 3. Sofie Petersd., f, p. Karmhus
1858.
H 4. Jonetta Petersd., f. p. Karmhus
1862. *
G 2. Ole Halvorsen Karmhus, f. p. Tiller
1830, f ugift.
F 3 Anne Pedersd., f. p. Tillervald 17Q5, tvil
ling med F 1. * 1818 Ole Pedersen (Hof
stad), f. p. Nedre Hallemsvald 1797, sønn
av Peder Sevaldsen N. Hallemsvald. Han
F 4. Karen Pedersd., f. p. Tillervald 1801.
F 2. Moses Karlsen, f. p. Lillemoen 1759.
E 3. Beret Karlsd., f. p. Julnesset 1762.
C 3. Jørgen Jørgensen, f. p. Sul 1712, t 1732 -
C 2. Karl Jørgensen, f. p. Sul 1709, t 1719.
C 4. Beret Jørgensd., f. p. Sul 1715.
B 3. Ole Karlsen Sul.
BUNES
Gårdsnr. 74.
Navnet: af Bunese 1430, 1491. Bwness 1520. Bunes 530.
Bunes 1559, 1590, 1610. Buennes 1626. Bunnefi 1664. Bunes 1723.
Navnet forekommer ofte og er på flere steder bevislig opstatt av
Bu&anes eller Bitiarnes, av hunkjønnsordet biti, bod (fiskerbod,
seterbod), således i Berg, Smålenene, i Høland og i f-ørde. Her
er det dog betenkelig å anta denne oprinnelse, nar allerede Aslak
Bolt har Bunes. Første ledd er vel derfor her intetkjønnsordet bu,
kreaturer, og navnet betegner da, at nesset har vært brukt til bu
hage, havnegang.
Skvlden: Gårdens skyld opføres i 1650 med 1 sp. 2 ore 14 mkl
i 1665 med 1 sp. 2 øre 12 mkl. og i 1686 med 1 sp 1 øre 8 mkl.
Fra 1836 var den 8 dal. 4 ort 23 sk., i 1907 mk. 16,53, fordelt pa
5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Bunes, mk. 13,76.


----
121 Bind IV
----
Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det:
«af bunese v. heldaland er anders kampe lauk Erchibiscop Aslac
j abrot sin b. f. span.» D. e. Av Bunes 5 heldaland, som Anders
Kampe gav erkebiskop Aslak for sin forseelse. Bygslet for 1 spand.
Herav fremgår at gården i middelalderen har vært i privat eie,
inntil Anders Kampe på Aslak Bolts tid har mattet avstå den til
Erkestolen for en eller annen forseelse.
Bunes, sett fra vest 1920.
Fot. E. Musum.
Fra 1430-årene har altså 1 spand av Bunes og dermed bygsel
retten hort under erkebispegodset. Dessuten har 1 øre tilhort Elge
sæter kloster; så meget opføres iallfall under «Helligseter» gods i
lensregnskapet av 1549.
Alt dette gikk ved reformasjonen over til Kronen.
Stiklestad kirke eiet — rimeligvis helt siden middelalderen —
en landskyldspart på 1 øre og St. lørvens hus (som er oprettet i
1610) 14 mkl.
Eiendomsfordelingen var altså i 1650 og efter avfellingen (1686)
f ølgende:
Kronen (i 1686: Lars Brix): 1 sp. 1 øre — mkl. 2 ore 20 mkl.
Stiklestad kirke 1 » — » 1 « »
Tilsammen Isp 2 øre 14 mkl. 1 sp. 1 øre 8 mkl.
I 1660-årene erhvervet Lars Pedersen Brix gården blandt me
get annet gods for pengeforstrekninger til Kronen.

 

----
122 Bind IV
----
Efter Brix' død overdrog enken Anna ved skjote av 28. august,
tgl. 12. oktober 1699, til Rasmus Ågesen Hagen gårdene Bunes,
Karmhus, Lund, Marken og Tuset eller omtrent de samme gårder,
som senere kalles Leksdalsgodset.
Ved skiftet efter Rasmus Hagens hustru i 1727 fikk datteren
Margrete Bunes (og Vester Holmli). Hun blev gift med kaptein
løitnant Brun på Ekle, og denne solgte ved skjote av 14. mars 1733,
tgl. 4. mars 1734, Bunes til fru Anna Sofie Måneschiold for 90 rdl.
Hun brukte gården seiv og bodde der til sin død i 1740.
Sønnen, major Peter Måneschiold, og datteren Karina var eneste
arvinger. Major Måneschiold avgav erklæring om, at jomfru Ka
rina skulde ha all arven efter moren, deriblandt også Bunes, dog
med det forbehold, at når hun døde, skulde han ha sin part i gården.
Major Måneschiold døde for sosteren. Hun og majorens enke,
Karen Hersleb, blev da enige om å seige gården, hvorpå de ved
skjøte av 12. desember 1752, tgl. 7. september 1753, overdrog den
til kaptein Jakob Mohrsen for 300 rdl. og kår til Karina lfl. kon
trakt av 19. oktober samme år.
Kaptein Mohrsen solgte ifl. skjøte av 8. januar, tgl. 20. februar
1760, Bunes til korporal Elias Jonsen Tiller for 460 rdl. Siden
har den omtrent alltid vært brukernes eiendom.
Brukere: Hvis den Anders Kampe, som nevnes hos Aslak Bolt
som tidligere eier av Bunes omkring 1430, har bodd der, så er han
altså gårdens første kjente bruker.
En 90 år senere har Bord pa Bwness betalt 1 mark ifl. mann
tallet over tiendepenningskatten i 1520.
Ifl. Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Torleff betalt 1
pund smør og 4 vog mel i landskyld for 1 spand i Bonnes under
«Stiichtens gods», d. v. s. det gamle erkebispegods; ennvidere står
han for 1 pund smør i landskyld av 1 øre i samme gard under
«HelligGetterns» gods, og endelig har han samme år betalt 18 mark
smør og 2V2 pd. mel i leding.
I skibskattmanntallet av 1559 opføres ennu Tolleff på Bunes.
I 1592 har Jacob Bunes betalt 1 rdl. i landbohold, og i et tiende
register av 1607 opføres Ellev Bunes.
I 1611 har Mikkel Mogensen «leiet» IY2 spand i Bunes og for
dette betalt 15 rdl. i bygsel. Han kan ikke ha hatt gården lang
stund; for allerede samme år opføres i skattelistene Anders Bunes
som leilending, og han var der helt til i 1650-årene.
Så har i 1653 «mandhaftig Jens Pedersen, som udi langsomme
lig tid haver tjent og endnu er garoiant under regimentet, fest
Bunes, I V2 sp. 1 øre 2 mkl. Er meget ringe både på åger og eng
og uden lotter og lundes tilliggelse». Han gav i bygsel 12 rdl.,

----
123 Bind IV
----
men må være død ikke lenge efter; ti i 1655 har «Ole Barosen fest
Bunes 1 % sp. % øre, hvilken gard den påboende enke, Ber et Bårds
datter, for ham velvillig opladt og avstaaet haver». Bygselsummen
var nu 28 rdl. 1 ort 8 sk.
Men også Ole er død kort efter; for i 1657 har «Kristen An
derssen festet Bunes, IVz sp. V 2 øre, som Ole Barosen fradøde, og
hans efterladte hustru, som ikke var mægtig den at besidde, med
penge affinde». Kristen betalte 20 rdl. i bygsel.
Kristen, som muligens var sønn av den tidligere opsitter Anders,
var i 1665 40 år.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 6 kyr, 1 geit, 3 sauer
og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1
spand. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen
til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave; men
skog er ikke nevnt.
Efter Kristen har der vært en Nils på Bunes. Han nevnes i
ledingsmanntallet 1682. Men i 1683 heter opsitteren Ole, og han
har rimeligvis vært der til henimot slutten av århundredet.
Så fikk dragon Elling Olsen, rimeligvis foregåendes sønn,
bygselseddel på gården av president Brix 20. februar 1696, tgl. 13.
oktober 1698. (Se Øvre Vistætten). Han var der til sin død i 1736.
Husmannsplassen Bunesmoen eksisterte allerede dengang; der nev
nes i 1718 under Bunes en husmann Anders Moen, som utvilsomt
har bodd på denne plass.
For Bunes opgis tapet ved svenskenes innfall i 1718 til:
Seng- og gangklær og innbo 4 » 72 »
Tilsammen 89 rdl. 72 sk.
Som ovenfor nevnt kjøpte fru Anna Sofie Måneschiold gården
i 1734, og hun brukte den til sin død i 1740.
I 1723 oplyses, at den hadde 1 husmann, som sådde 1 pund,
skog til gårdens fornødenhet, ingen seter, ringe bumark; den be
tegnes som «letvunden og mislig til korn». Utseden var 2 tdr. bygg
og 2 tdr. havre, avlingen 30 sommerlass høi og besetningen 2
hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til
6 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 10 mk. ost. Der blev ikke
foreslått nogen forandring i skylden.


----
124 Bind IV
----
Ved skiftet efter fru Måneschiold er registrert en besetning på
1 hest, 4 kyr, 4 ungnaut, 10 sauer, 7 geiter og 2 svin. Med gården
taksert for 90 rdl. blev da boets samlede aktiva 168 rdl. 1 ort 2 sk.;
men passiva var heller ikke mere enn 13 rdl. 21 sk. Avlingen dette
år (skiftet er avholdt 16. novbr. i uåret 1740) var 6 tdr. 6 skjepper
bygg og 13V2 tdr. havre.
Anna Sofie Måneschiold var datter av sogneprest Peder Evemus
Kraft og enke efter Matias Måneschiold, der kom i tjenesten i 1679
og endte som kaptein ved Halckes dragoner (Guldalske kompani),
tok avskjed i 1716 og dode i 1718. Han hadde da stått i tjenesten i
26 år, derav 19 som premierloitnant ved Akershusiske dragoner,
og gjort 22 kampagner. Hans forste hustru var Katarina Reich
wein, en datter av generalmajor Georg R., altså en faster av oberst
R. på Trones.
Matias Måneschiolds far, Peder M., deltok i Gyldenlovefeiden
og skal være fait ved Båhus i 1677. Han eiet store godser i Bå
huslen, som han tapte ved krigen.
Matias Måneschiolds og Anna Sofies sønn, Peter, var født i
1700 og tjente ved 1. Trondhjemske nasjonale inf.reg. fra 1720 hl
1740, da han tok avskjed som major. Han døde i 1742 som slektens
siste mann. En bror av ham var Jens Måneschiold, som en tid
eiet Bjartnes.
Jomfru Karina Måneschiold har visstnok også brukt garden
seiv i nogen år; men under 30. august 1748 har hun utstedt byg
selbrev på den til Ole Olsen, tgl. 9. april samme år. Hvor lenge
han har brukt den er übekjent.
Ved en besiktigelse i 1747 over dragonkvarterene uttales, at
gården mangler en dagligstue tillikemed matstue, og at den har
Kaptein Jakob Mohrsen, som eiet gården fra 1752 til 1760,
har formodentlig brukt den seiv. Han var begynt som kaptein des
armes (kommandersersjant) i Nordenfjelske dragonregiment, blev
fenrik i 1742, løitnant 1747 og kaptein i landvernet av samme regi
ment 1752.
Elias Jonsen Tiller, som kjopte gården i 1760, var sønn av den
tidligere leilending på Tiller, Jon. Da hans foreldre var døde har
han nok ment å skulle få bygsle Tiller, muhgens har han hatt
etslags løfte på det av gårdens eier, oberstløitnant Kluver; men
noget skriftlig har han iallfall ikke fått. Imidlertid flyttet han til
Tiller og tilsådde gården, men døde så, og Kluver nektet da enken.
Sølvi Olsdatter, å forbli der. Under 28. mai 1765 inngikk Kluver
et forlik med Sølvi, «siden hun med hendes salig mand har uden
nogen min tilladelse flyttet til Tiller og samme tilsaaet, er vi nu
-aaledes forenede, at hun straks flytter til sin eiendomsgaard Bunes,

----
125 Bind IV
----
og jeg betaler hende det korn, hun har saaet paa Tiller, og for ar
beidet for hvert maal saaledes: Efter enkens opgave er saaet 3 tdr.
byg å 3 rdl. i 12 maal, 10 Va tdr. havre i 30 maal å 1 rdl. 3 ort,
for arbeidet 32 sk. pr. maal, tilsammen 41 rdl. 2 ort 4 sk.» Herfrå
gikk åbot for Tiller efter Elias' foreldre, så Kliiver hadde tilgode
6 rdl., for hvilke han presenterte regning i Sølvi Olsdatters dødsbo
i 1766.
Elias eiet halvparten i Marken, som han i 1764 solgte til Anders
Svendsen. Han hadde fått denne part med Sølvi, som først hadde
vært gift med Peder Tørrissen Skjørholmen (t 1753) og dernæst
med Jørgen Bårdsen Marken, som var død i 1761.
Ved Elias Jonsens død i 1764 var der en pantegjeld på gården
stor 300 rdl. Sølvi blev samme år gift for fjerde gang, nu med
Nils Jenssen Oklan, som så hadde Bunes, til Sølvi døde i 1766.
På skiftet efter henne er registrert 2 hester, 5 kyr, 6 ungnaut, 12
sauer, 7 geiter og 2 svin.
Det synes å ha vært litt bedre utstyr på Bunes enn vanlig på
bondegårder i Leksdalen i den tid. Grunnen kan vel være, at der
så lenge hadde bodd «konditionerte» på gården. Således noteres
ved ovennevnte skifte «1 harv med 26 jerntinder», den første harv
med jerntinder, som finnes nevnt ved skifter i Leksdalen, 1 senge
sted til 12 sk. og 2 krusfat, en huspostill til 3 ort og 2 gamle bønne
bøker er også hver for sig de første av sitt slags i Leksdalen.
Gården blev taksert til 460 rdl., og derved blev boets aktiva
ganske betydelig efter den tids forhold, nemlig 822 rdl. 2 ort 8 sk.;
men gjelden var også stor, så beholdningen blev bare 157 rdl.
3 ort 4 sk.
Da Sølvi Olsdatter døde, blev gården solgt ved auksjon 5. juli
1766 til løitnant Daniel Pristrop for 541 rdl. Skjøtet er av 2.
januar 1767, tgl. 21. februar. Han eiet også Svinhammer.
Pristrop hadde nu Karmhus et par år, hvorefter han under 12.
januar, tgl. 15. august 1769, skjøtet Bunes til Ole Sevaldsen
Leklem for 650 rdl. Kår til jomfru Måneschiold heftet fremdeles
på gården.
Ole Sevaldsen har bygslet eller forpaktet bort gården; seiv
bodde han på sin eiendomsgård Leklem. Hans Lein eller Bunes
nevnes i 1768, Sivert Ingebriglsen Myr var der i 1770 og en
Jakob Bunes i 1773. AAuligens har Ole Jorkildsen hatt den som
Oles leilending; ti under 15. august 1777 har Ole Leklem skjøtet
gården til Ole Jorkildsen for 750 rdl. Men denne kunde ikke klare
sig der. Han sees stadig å ha vært stevnet, dels for obligasjons
gjeld, dels for annen gjeld.
Ved skjote av 21. febr., tgl. 16. august 1784, solgte Ole Tor
kildsen Bunes til Broder Vilhelm Kliiver for 799 rdl. Kjøpesummen

----
126 Bind IV
----
skulde utredes på den måte, at Kliiver innfridde en obligasjon på
600 rdl. til J. H. Meincke og en på 100 rdl. til Ole Leklem;
resten betaltes kontant.
Nu kom gården, som i lang tid uavladelig hadde gått fra hand
til hand, til å bli i samme families eie en rekke år. Broder Vilh.
Kliiver bosatte sig på Bunes og var der til sin død i 1816. Han
Kliivers gravsted på Bunes 1922. Fot. E. Musum.
var født på Bjartnes i 1754, sønn av oberstløitnant Lorents Didrik
Kliiver dersteds og altså bror til den i Verdalen meget bekjente
major Lorents Didrik Kliiver på Bjartnes. Hans hustru var Sofia
Hersleb Krog, datter av sogneprest Jakob Hersleb Krog.
Broder Vilh. Kliiver eiet det såkalte Leksdalsgods, som bestod
av gårdene Bunes, Lund, Karmhus, Hofstad og Tiller, altså det
meste av Nord Leksdalen. Bunes var hovedgården, og der innrettet
Kliiver sig herskapelig; men adkomsten var iallfall om sommeren
vanskelig i den tid, da der ennu ikke var annet enn en tarvelig ride
eller kløvvei over Klingen. For å komme standsmessig tilbygds
hadde derfor Kliiver sine staskjøretøier stående i Hallemsstøen,
hvortil herskapet rodde i båt, mens hestene blev ført rideveien over
Klingen. Om vinteren, når Leksdalsvannet var islagt, kunde man
derimot kjøre helt fra Bunes, og da — fortelles der — måtte Leks
dalsgodsets leilendinger stå på isen og lyse op med fakler for
gjestene, når de om natten kjørte hjem fra selskap på gården.
Ved kgl. allernådigst bevilling av 8. desember 1809 fikk Kliiver
tilladelse til å innrette en begravelsesplass for sig og sin familie
på gården, dog på den betingelse, «at vedkommende kirke og dens


----
127 Bind IV
----
bet jente derved intet f ragar i deres lovlige rettigheder». I dette
gravsted er Kliiver og flere av hans familie begravet. Det ligger
inne i granskogen nogen hundrede meter nordøst for gården; en
allé av hengebjørk fører fra hovedveien bort til det.
Sønnen, den nedenfor nærmere omtalte major Lorents Didrik
Kliiver, har diktet følgende sang til farens minne. Den er innrykket
i Trondhjems Adresseavis 1816:
«Ved min Faders Grav udi Granskoven ved Bunæs.
Hvis er den Grav i Granelund
Hvorover Nattens Stjerne venlig luer? —
Hvem lagdes der til evig Blund
Alt under mørke Granes dunkle Buer?
0, gamle Fader! — Det er Dig!
Her lagde du da Vandrestaven,
Her fandt du Livets Formaal — Graven
Her hviler du! — Sov søedelig!
Til denne dunkle Granelund
Naar Aldrens Snee engang mm Isse dækker,
Jeg vandre skal saa mangen Stund,
Og hvile ved den Høi, som dig bedækker
Til, gamle Fader! — jeg med dig,
Hvor træt du lagde Vandrestaven,
Gjensamles atter ned i Graven
Sov gamle Fader søedelig!!»
Denne Lorents Didrik Kliiver, som har erhvervet sig et navn
som antikvar, er født på Bunes 23. desember 1790. Han blev løit
nant ved de nordenfjelske skiløpere 1808 og var i 1810 —14 som
generalstabsofficer beordret til å opta militærkart over en del av
Trondhjems stift; hans krokier i stor målestokk er senere benyttet
ved utarbeidelsen av alle over disse egne utgitte karter. Av hans
lærere ved det norske landkadettkorps hadde den senere oberstløit
nant i den danske hær C. H. J. Sommer, som seiv var antikvar og
eier av en ikke übetydelig antikvitetssamling (nu i Kjøbenhavns
museum), gitt Kliiver «lyst til at erhverve sig kyndighed i Norges
historie og dets oldsager». K.s reiser som kartograf gav ham leilig
het til å følge sine interesser, og han utførte en stor del antikvariske
tegninger med beskrivelser, som han sendte til Videnskapsselskapet
i Trondhjem, på hvis bekostning han deretter 1815 —17 i antikvarisk
øiemed bereiste hele Innherred, Nordmøre, Sunnmøre og Selje
prestegjeld i Nordfjord. Av det på disse reiser samlede materiale
utarbeidet han i 1818 et stort verk «Norske Mindesmærker», som i
1823 blev utgitt av Videnskapsselskapet i et stort kvartbind, hvis
plancher kong Karl Johan bekostet. Fra en reise i det sønnen
fjelske Norge i 1823 sendte han Videnskapsselskapet 3 håndskrevne

----
128 Bind IV
----
hefter med tegninger; men dette originalhåndskrift, hvorav dog
avskrift finnes i Bergens museum, er gått tapt. Hans beretning
med tegninger av trondhjemske minnesmerker fra en ny reise i
1825 var likeledes ansett som tapt; men er nu delvis igjen kommet
til rette. I 1820 var K. blitt medlem — den eneste nordmann, som
nogensinne blev det — av det svenske patriotiske og Nordens oldtid
Major L. D. Kliiver (antikvaren)
Efter billede,
tilh. frk. Wangberg, T.hjem.
dyrkende litteraturselskap «Gotiska
forbundet», i hvis tidsskrift Iduna
(h. 10 1822) han fikk trykt et stykke
«Om Fortidsmindesmærker i og ved
Kristiania», navnlig om kirkene i
Oslo og om Hovedoens klosterruiner.
Et annet handskrift med antikvariske
optegnelser på en reise fra Kristi
ania til Trondhjem 1821 sendte han
også inn til forbundet, som dog al
dri lot dem trykke, og blandt hvis
papirer i Vitterhetsakademiens arkiv
de senere ikke har vært å finne igjen.
Tross den uheldige skjebne, som så
ledes har rammet flere av hans hand
skrifter, er hans fortjenester av navn
lig det nordenfjelske Norges arkeo
logi betydelige. (Litteratur: Undset:
«Om Lorents Didrik Kliiver og hans
manuskrpiter» i Historisk Tidsskrift
3 Rk. I).
Han døde som major 4. januar 1825 og er begravet på sydsiden
av Trondhjems domkirke, tett ved kongeinngangen. En granitsten
dekker hans grav.
I Trondhjems statsarkiv opbevares en bok med optegnelser,
levert i et selskap kalt «Det runde bord», stiftet av R. P. Drejer,
H. B. Motzfelt, A. C. Stabell og L. D. Kliiver. Selskapet blev stiftet
i 1817 og varte til 1822. Foranstående dikt av Kliiver ved farens
grav er oprinnelig levert i dette selskap. Likeså et vers i anledning
av hans sønns død, hvor han får anledning til å legge for dagen et
meget patriotisk og ikke nettop svenskvennlig sinnelag. Sønnen
døde i oktober 1814, altså efter grunnlovsdagen og før foreningen
med Sverige. Det lyder så:
«Paa min Søns Gravsten, d. 6te Octbr. 1814
Hil Dig! min fagre Søn — du steeg
Som Nordmand ned i Jorden
Før Norges blide Engel veeg
For evig bort fra Norden.»


----
129 Bind IV
----
Han kunde også være ironisk: Til broren, Jakob Hersleb Klu
ver, som efter ansøkning hadde fått titel av kammerjunker, skrev
han følgende vers:
«Til — I — som efter Ansøgning blev Kammerjunker.
Til Lykke Bror! Du Junker alt
Er bleven; bl: : v og Herre! —
Thi intet er jo dog saa galt
Det jo kan blive værre.»
Småting i Joh. Herm. Wessels stil kunde han også skrive. Som
prøve hitsettes følgende «Gravskrift paa opgivne rim», av en liten
samling med titelen «Mit Tidsfordriv», som finnes i original •
Trondhjems statsarkiv:
«Kom Vandringsmand og læs
En Klokkers Eftermæle;
Han ofte skreg sig hæs
Til Bod for vore Sjele,
Han Psalmer sang med Litani
Skreg Amen, til det var forbi.»
Broder Vilh. Kliiver døde på Bunes som kaptein i 1816. Ved
skjøte av 27. oktober 1823 overdrog enkefru Sofia Hersleb Kliiver
Leksdalsgodset til sine barn og arvinger for 1000 spdl. og kår av
Bunes og Tiller. Arvingene delte ved en forretning av 26. oktober
1824, tgl. 6. februar 1826, godset mellem sig, således at kaptein
og kammerjunker Jakob Hersleb Krog Kliiver fikk Bunes og Karm
hus, major Lorents Didrik Kliiver Nedre Hofstad og Nordre Tiller,
jomfru Edele Katrine Thode Kliiver Øvre Hofstad, fru Selle Marie,
gift med løitnant Hegrem, Østre Lund, og jomfru Inger Marie
Kliiver Vestre Lund. Lunds sag blev felleseiendom med "h til hver
av sønnene og 1 h til hver av døtrene.
Det kår, som enkefru Sofia Kliiver ifl. kontrakt av 28. oktober
1823 skulde ha, var: Av Bunes 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, 6 tdr.
poteter, for til 8 sauer, om vinteren 2 og om sommeren 3 kanner
nysilt melk daglig, brenneved efter forlangende, hest til kirke og
mølle, fiskerett i vannet, storstuen med sal og klædekammer, kjøk
kenet, det lille stabbur, vestre svinehus samt vognremisse ved
Hallemsstøen, adgang til bryggerhus, melkebod, naust og stall ved
Stiklestad kirke, haven og humlehaven til benyttelse alene, dessuten
12 lass gjødsel til haven. Av Tiller: 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, 6
tdr. poteter og 1 vog smør. Hvis hun flyttet, skulde hun efter behag
ha kåret in natura eller i penger. Det blev anslatt til en årlig
verdi av 60 spdl.; men ved et forlik av 6. desember 1824, da hun
skiftet innbo og løsøre, gikk arvingene inn på dessuten å svare

----
130 Bind IV
----
henne 105 spdl. årlig i penger, nemlig hver av sønnene 30 og hver
av dotrene 15. Til sikkerhet blev der gitt henne pant i gårdene.
Heftelsen på Karmhus er avlyst ved en påtegning av 1., tgl. 7.
februar 1829, likeså heftelsen på Øvre Hofstad ifl. påtegning av
5. juni samme år, da svigersonnen, loitnant Lund, på annen måte
Antikvaren L. D. Kluvers gravsted ved konge-
inngangen, Trondhjems domkirke.
Fot. E. Musum.
gav henne sikkerhet
for pengene.
Kaptein og kam
merjunker Jakob
Hersleb Kliiver dode
i 1828, hvorpå Bu
nes efter rekvisisjon
av skiftekomisæren i
hans bo blev solgt
ved auksjon 29. ja
nuar 1829 til loitnant
Peter Hartvig Land,
som var gift med
Broder Vilh. Kluvers
datter, Edele Katri
ne. Han gav 716
spdl. 60 sk. for den.
Der medfulgte i sal
get plassen Bakken
under Karmhus samt
2 /t av sagplassen
Hofstadsveet og x \i i
Lunds sagbruk (skjo
te 1. november, tgl.
3. desember 1829).
Lund kjøpte i 1836
til Røsenget for 250
spdl.
Gården hadde i
1835 en besetning på
3 hester, 21 storfe og
54 sauer og utseden
var X- td. rug, 3 tdr.
bygg, 24 tdr. havre, 17 s td. erter og 14 tdr. poteter.
Enkefru Sofie Kliiver forte egen husholdning til i 1840, da
hun på grunn av alder og skrøpelighet gikk over i Lunds brod
tillikemed en uekte datter av madame Inger Maria Westgård, f.
Kliiver. Hun utstedte under 5. mai, tgl. 18. juni 1840, et gavebrev
til fordel for denne datterdatter samt Lund og hans barn. Hun


----
131 Bind IV
----
døde i 1848. Ved skiftet efter henne blev det bemerket av Lund,
at det var en bekjent sak, at avdøde ien rekke av år ikke hadde
fått sitt kår på Østre og Vestre Lund, som var tilfalt fru Hegrem
og madame Westgård.
Der blev ved dette skifte registrert innbo og løsøre for 152
spdl. 4 ort. Dessuten hadde hun hos Nikolai Jenssen innestående
200 spdl., hvorav 50 var hevet til
begravelsen.
Peter Hartvig Lund, som nu var
kaptein, solgte ved skjote, datert og
tgl. 6. februar 1856, Bunes for 8000
spdl. til Nordre Trondhjems amts
kommune, som brukte den til land
bruksskole. Husene blev dengang
taksert for 2000 spdl. Mens gården
var landbruksskole, blev Bunes tegl
verk anlagt av Jakob von der Lippe
Hansen, skolens bestyrer. Stenen
fraktedes på pram til Hallemsstøen.
Bunes landbruksskole blev ned
lagt i 1860 og gården med Vestre
Lund og Røsenget blev solgt ved
auksjon. Landbruksskolens bestyrer,
Jakob v. d. Lippe Hansen, kjøpte da
gårdene for 6250 spdl. og fikk skjøte
16. oktober, tgl. 13. desember 1861.
Gårdens besetning var i 1865 4
Kammerjunker J. H. Kliiver.
Efter billede,
tilh. frk. Wangberg, T.hjem.
hester, 16 kyr og svin og utseden 2 tdr. bygg, 14 tdr. havre og 10
tdr. poteter. Den hadde 2 husmannsplasser, Moen og Bakken, med
en samlet besetning på 3 kyr, 18 sauer og 2 geiter og en utsed av
% td. bygg, 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Hansen vedblev å drive privat landbruksskole på Bunes endel
år, hvorefter han flyttet til Frosta. Bunes med Vestre Lund og
Røsenget blev solgt ved auksjon til Hans Lund for 4225 spdl. ved
skjøte av 30. april, tgl. 17. mai 1870. (Se også: Jordbruk).
Ved skjøte av 14., tgl. 18. august 1886, solgte Lund Bunes for
kr. 12 000 til brødrene Martinus og Anders Jonsen Halset. An
ders' enke hadde så gården 1907—14. Hun frasolgte i 1911 Karm
husbakken til Olaus Karmhus for 1170 kr. Opsitter på plassen
var dengang Sirianna Olsdatter, enke efter Johannes. Hun eiet
husbygningene og skulde få bo der til 14. april 1912.
Fr as kilte par ter:
Brandseggen blev frasolgt i 1894 for 1600 kr., Nordvik i 1899
for 2000 kr. og Granholt i 1899.


----
132 Bind IV
----
TØMMERÅSEN
Gårdsnr- 75.
Nav net: Tømirås 1590. Thømmeråß 1664. Tømmerås 1723.
Et meget almindelig gårdsnavn, som må betegne en ås, hvor
der finnes tømmerskog.
Skylden: Gårdens skyld i 1650 var 1 øre, fra 1836 3 dal. 4
ort 3 sk., i 1907 mk. 4,60.
Eiere: Tømmeråsen er antagelig først ryddet i 1500-årene og
er som alle nyryddede gårder ved matrikuleringen blitt Kronens
eiendom. Den finnes første gang nevnt i 1590.
Omkring 1660, da kronen under trykket av pengevanskelig
hetene efter krigen 1657—60 avhendet så meget av sitt gods, er
hvervet Lars Pedersen Brix gården. Efter ham arvet svigersønnen,
lektor mag. Simon Hof den, og han solgte den ved skjote av 13.
januar, tgl. 12. oktober 1701 til Rasmus Ågesen Magen.
Fra Hagen gikk gården i arv til datteren Anne, gift med oberst
løitnant Wenzel Aussig. Hun solgte den ved skjote av 13. desem
ber 1749, tgl. 5. mars 1750, til kapellanen Nikolai Simon Kortholdt
for 100' rdl. Denne skjøtet gården for samme pris til Anders
Svendsen 22. oktober 1755, tgl. 1. juni 1756. Siden har den for
det meste vært brukernes eiendom.
Bruker e: I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Siv ert
(Siffuer, Siguor). Han opgav den i 1636 til fordel for svigersøn
nen. Herom heter det i lensregnskapene:
«Sted og fest Anders Ennersen 1 øres leie i Tømmerås, som
Siffuer ibid. for ham oplod, egter hans datter.» Anders Einarsen
gav 4 rdl. i bygsel og opføres som bruker ennu i 1680-årene. Han
opgis i 1665 å være 54 år gammel.
Gården hadde i 1657 en besetning på 1 hest, 5 naut, 3 geiter
og 6 sauer.
* Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått nogen for
andring i skylden. Tienden blev sått til 2 skjepper bygg og 4
skjepper havre, ledingen til 16 sk. og småtienden 16 sk. Der var
humlehave og brennfang, heter det.
Opsitteren i 1690-årene het Peder. Han var der iallfall så
tidlig som i 1691, da han sees å være stevnet for restanser. Det
synes å ha vært smått for ham, og bedre blev det ikke ved at
svenskene plyndret hans hjem i 1718. Det tap, han derved led,
opgis til:

----
133 Bind IV
----
2 tdr. bygg 4 rdl. 48 sk.
V 2 td. havre 72 »
20 lass høi 10 » — »
2 kyr 7 » — »
4 småfe 2 » — »
Seng- og gangklær 1 > 48 »
Gårdsredskap 48 »
Matvarer i » — »
Tilsammen 27 rdl. 24 sk.
En husmannskone, som bodde der, Lars Pedersen Dragons
hustru, mistet ved samme leilighet
6 lass høi 3 rdl. — sk.
3 sauskinn 48 »
Tilsammen 3 rdl. 48 sk.
Peder døde ved disse tider, og enken brukte nu gården en tid.
Enken er formodentlig den Guru Olsdatter, som i 1720 blev
gift med soldat Anders Pedersen Tømmer åsen. Han overtok nu
gården.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om Tømmeråsen, at den
hadde skog til fornødenhet, ingen seter, måtelig bumark. Den be
tegnes som «maadelig letvunden og mislig til korn». Utsæden var
2 skjepper havre og 6 skjepper bygg, avlingen 8 sommerlass voll
høi og 2 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 4
sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 1 skjeppe blandkorn, 2
skjepper havre («ringe korn») og 4 mk. ost. Der blev ikke foreslått
nogen forandring i skylden.
I 1741 bygslet enkefru Aussig gården til Ole Olsen. Bygsel
brevet er av 16. april, tgl. 8. septbr. Han døde allerede året efter.
På skiftet efter ham viste boet sig å være insolvent, idet aktiva var
19 rdl. 1 ort 4 sk., mens passiva beløp sig til 29 rdl. 3 ort 4 sk.
Dette var i slutten av den store treårige uårsperiode, hvilket bl. a.
betegnes ved, at avlingen — beregnet efter tiendeangivelsen — var
9 bismerpd. bygg og 9 bpd. havre. Besetningen var 1 unghest, 1
ku, 3 ungnaut, 3 sauer og 2 geiter.
Enken, Marit Sivertsdatter, blev i 1743 gift med Anders Svend
sen — visstnok sønn av Svend Leirhaugen — og han brukte nu
gården som leilending, til han i 1755 kjøpte den av Kortholt. Han
lånte til kjøpet 60 rdl. av Baro Skrove; det var formodentlig
kjøpesummen.
Ved skjote av 15. februar, tgl. 15. august 1757, solgte Anders
den for 150 rdl. til vaktmester Lasse Faren. Omtrent samtidig lyste

----
134 Bind IV
----
kaptein Aussig, en sonn av oberstloitnanten, odelsrett til den, uten
at det dog blev nogen innlosning av. Senere bød Lasse gården
tilbake til Anders for 300 rdl. med forbehold av et stykke av ut
marken; men så meget vilde ikke Anders betale. Lasse solgte den
da ved skjote av 26. januar, tgl. 20. februar 1760, til Anders Jonsen
Kolshaugen for 300 rdl. Han forbeholdt sig et stykke av gårdens
skog sonnenfor sommer- og vinterveien, hvori han betinget sig
hugstrett, dessuten forbeholdt han sig forkjøpsrett til gården.
Anders Svendsen blev nu utsagt, men nektet å flytte, idet han
påberopte sig, at Lasse Faren hadde lovet ham bygsel for livstid.
Herom utspant der sig en prosess, som endte med, at Anders Svend
sen ved dom av 17. august 1761 blev tilpliktet å fravike gården.
Han var imidlertid død for dommen fait.
Lasse Fårens enke, Ber et, fikk odelsskjøte på Tommeråsen av
fru Wissing, oberstloitnant Aussigs datter, og hennes bror, kaptein
Aussig; det er tgl. 16. august 1762.
Anders Jonsen solgte ved skjote av 3. januar, tgl. 17. august
1767, gården til loitnant Tomas Lyng for 300 rdl. Lyng har så,
antagelig ved samme tid, bygslet den til lngebrigt Jenssen Jerm
stad, som var gift med Guru, enken efter Tomas Larssen Skrove.
Se Jermstadætten.
Ved skjote av 28. desember 1769, tgl. 22. februar 1770, solgte
Tomas Lyng gården til lngebrigt for 350 rdl.
På skiftet efter Guru, som døde i 1776, registrertes en besetning
på 2 hester, 3 kyr, 4 ungnaut, 8 geiter, 9 sauer og 1 svin. Gården
kunde, som det heter, «efter dens nuværende omstændigheder» ikke
takseres høiere enn til 300 rdl. Der var panteheftelse på den til
Johannes Lein for 150 rdl. Aktiva var 384 rdl. 16 sk. og behold
ningen 186 rdl. 3 ort 20 sk., så lngebrigt må ha vært en forholdsvis
velholden mann.
lngebrigt utløste arvingene efter Guru, som var hans egne sted
barn, ifl. skjote av 20. februar 1777, og i 1784 solgte han gården
for 350 rdl. til Åge Torbersen Aagaard på Stiklestad. Skjøtet er
av 21. april, tgl. 16. august. lngebrigt og hustru fikk kår, nemlig
en stue, et stabbur samt høiloft og høibod og et stykke jord gren
sende til Ausen samt fri brensel og havnegang.
Åge overdrog ved skjote av 27. mars, tgl. 16. august 1790,
Tømmeråsen for 399 rdl. til sin bror, Ole Torbersen Aagaard, og
siden har den fulgt Stiklestad vestre som underbruk. Ole Anderssen
Stiklestad lyste riktignok i 1793 odelsrett på sin fostersønn, Jens
Ingebrigtsens vegne; men det blev ikke tale om nogen innløsnmg.
I 1835 opføres gården som underbruk under Stiklestad vestre
med en besetning på 2 storfe, 7 sauer og 3 geiter og en utsed av
Yi td. bygg, 4 tdr. havre og 2V 2 tdr. poteter.

----
135 Bind IV
----
I 1865 var besetningen 1 hest, 4 storfe og 8 sauer og utseden
/ 2 td. bygg og 4 tdr. havre. Der var 2 husmannsplasser: 1. Valoen
2. Tømmeråsvald. Disse hadde tilsammen 2 kyr, 9 sauer og 5 geiter
og utseden var % td. bygg, 4 x / 2 tdr. havre og 7 tdr poteter
MUSUM
Gårdsnr. 76 og 71.
av^ et: Museiem 1559 - Mufienn 1590. Mußumb 1626 Musum
1664. Muusum 1723.
Oldnorsk Muselmr, en sammensetning med heimr. Første ledd
er uten tvil elvenavnet Musa, som også finnes i Dovre i Øyer i
Vestre Gausdal og i Støren. Der går en bekk forbi gården
(Som familienavn og visstnok som oftest også ellers i skrift
brukes formen Musum).
Skylden: I 1650 opføres skylden med 1 spand, allerede i 1655
forhøiet til 1 sp. 12 mkl. Fra 1836 var skylden 14 dal 1 ort 4 sk
Den var da delt i følgende 6 parter:
Musum vestre 1 øre 6 mkl., fra 1836: 5 dal 4 ort
— østre 15 » |
— østre 15 »
— lille 14 » f * * 7 » 4 » 7 sk.
Tilsammen 1 sp. 12 mkl.
14 dal. 1 ort 14 sk.
I 1907 var skylden mk. 34,54, fordelt på 10 bruk, hvorav
Gardsnr. 76, bruksnr. 1, Musum vestre mk. 10,11
» 2, Musum østre » 4J4
* 4, Musum lille søndre » 5,'02
» — 5, Musum lille » 241
— 71, Musumenget » 1*94
Eiere: I Steinviksholms lens regnskaper av 1549 opføres % øre
av Mussenn som «Stiicthenns» gods. Imidlertid finnes ikke gården
opført 1 nogen av de gamle erkebispers jordebøker, hvorfor denne
part, hvis den virkelig nogengang har vært erkebispegods, må være
erhvervet like før reformasjonen. Likeså sannsynlig kan det være
at Kronen dette halve øre efter reformasjonen og da
lagt det til det gamle erkebispegods, som var beslaglagt


----
136 Bind IV
----
Før 1592 er Kronens part i gården vokset til x k spand og før
1620 til 2 ore 12 mkl. Da har iallfall Kronen som eier av den
største part vært bygselrådig. Hvem som har vært det før, vet vi
intet om.
I 1650 eiet Kronen hele gården.. Den var blandt det gods, der
som nevnt under Leklem, i 1659 blev pantsatt til Selius Marcelis
og av denne transportert til et konsortium, hvorav blandt andre
Domkirkens sogneprest, mag. Søfren Hanssen, var medlem. Ved
delingen av dette gods tilfalt Musum denne og gikk derefter i arv
til hans sønn, amtmann Ove Schjelderup. Ved skjote av 2. april,
tgl 6 juli 1708, overdrog amtmannen gården til sin bror, mag.
Johan Schjelderup, vicepastor til Skogn, efter hvem sonnen Jens
Schjelderup arvet den. „,.,,
Ved skjote av 8. mai, tgl. 6. juli 1728, solgte Jens Schjelderup
ved sin kurator, justisråd og amtmann Ove Schjelderup, gården
for 100 rdl. til Arnt Pedersen Nedre Sende, og siden har den vært
brukernes eiendom. Den er altså en av de gårder i Verdalen, som
tidligst blev selveiendom.
Brukere: I skattemanntallet av 1520 finnes ikke gården nevnt;
den må vel altså ha ligget ode dengang. Men i 1549 har Effuenn
betalt 1 vog mel i landskyld for % ore av «Mussenn, Stncthenns
<rods» Han finnes ikke i ledingsmanntallet for samme år, hvad nu
grunnen kan være. I skibskattmanntallet for 1559 er opført
Tialuordt på Museiem. ~,—,„ *-i i
I 1592 har vi Oluff Musom, som var der til 1627. Da tikk
Tholluf EUlufsson bygselbrev på gården og betalte 15 rdl. for
«2V2 øres leie i Musum, som Olluf Musum afdode». Han var der
ennu i 1660. o
Besetningen var i 1657 3 hester, 16 kyr, 19 sauer og 3 svin.
Kvegskatten var 1 rdl. 3 ort 6 sk. Det var bare en gard 1 Leks
dalen, som hadde storre kvegskatt, nemlig Hofstad.
Gården må ved de tider ha vært av de forholdsvis bedre; ti
skylden blev ikke foreslått nedsatt ved matrikuleringen 1 1669.
Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til h rdl.
8 sk og småtienden 1 ort 4 sk. Der var humlehave og brenntang.
I begynnelsen av 1660-årene har gården fått en ny opsitter,
Iver Ellefsen, som i 1666 var 29 år gammel. Han tor ha vært en
sønnesønn av Tholluf Eillufsson. I 1669 var han en av de 6
bønder som deltok i matrikuleringsarbeidet for Faren tinglags
vedkommende. Han må være dod omkring 1680; for i begynnelsen
av 1680-årene er enken opsitter. Hun er ganske sikkert blitt gi+i
op igjen med Bård, som i midten av 1680-årene opføres som

----
137 Bind IV
----
skattebonde på gården. Han var der ennu i 1691, sees da å være
stevnet for «gjorte forstrækninger», som ikke var betalt.
Omkring 1698 har Ole Iversen overtatt gården. Han er utvil
somt sønn av den Iver Ellevsen, som var der i 1666, og var da 7
år gammel. I 16Q8 solgte han halvparten i Fikse, som han hadde
erhvervet ved ekteskap med Siri, datter av Ingebrigt Fikse. Han
brukte nu Musum til sin død i 1709. Datteren Marit var i 1706
blitt gift med Kristofer Iversen E/nes, som forst bodde et par år
på Overmoen, men så overtok Musum efter svigerfarens død. Un
der ham synes det å ha gått tilbake. Adskillig tap led han jo i 1718,
da han opgir, at svenskene har tatt fra ham:
Tilsammen 77 rdl. 24 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at Musum har 1 husmann,
som sår % vog, skog til gårdens fornødenhet, seter straks ved går
den, måtelig bumark. Den betegnes som «temmelig letvunden og
maadelig til korn». Utseden var 1 td. bygg, 4 tdr. havre og 1 pd
grå erter, avlingen 24 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi og
besetningen 2 hester, 4 kyr, 4 ungnaut, 7 sauer og 8 geiter. Tienden
blev sått til 3 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 12 mk. erter og 8
mk. ost. «Formedelst denne gaards goede au vell», som det heter,
blev skylden først foreslått forhøiet 6 mkl. og siden, da komisjonen
fant bygdens samlede nedgang for stor og derfor gjennemgikk hver
gard en gang til, atter pålagt 6 mkl., altså ialt 12 mkl., hvilket
visstnok blev uten følge, men dog viser, at gården ansåes for å
være meget god i forhold til sin skyld. Antagelig var meget ny
opryddet i løpet av 1600-årene.
Seteren «straks ved gaarden» er den nuværende Sætran gard,
som også kaltes Musumengen eller Musums setermark.
Efter krigen har Kristofer hatt vanskelig for å klare sine for
pliktelser til landdrotten. I 1726 sees han å være stevnet for 2 års
resterende landskyld. Da så gården blev solgt, er han visst blitt
der ennu en tid som husmann. Senere gikk det aldeles ut med ham.


----
138 Bind IV
----
Tilslutt hadde han legd og døde som legdslem på Auskin i 1754,
85 år gammel.
Som nevnt kjøpte Arnt Pedersen Nedre Sende gården i 1728
for 100 rdl. Han lånte i 1732 kjøpesummen, uopsigelig i 5 år, av
Jens Pedersen Lunden mot pant i gården. To år efter forsøkte
Jens å komme i besiddelse av den, idet han forlangte kausjon for
de 100 rdl. eller også skjøte på gården, da han ikke lenger vilde
betro ham disse penger, «siden han lader gården ved vanrøgt ned
raadne, skoven udhugge og engene tilvokse». Det lyktes dog Arnt
å beholde den. Da det kom til stykket, var ikke Jens Lunden så
urimelig allikevel: På det første ting blev saken utsatt. På det
næste, Arnt var stevnet til, svor han, at han ikke møtte, «og Jens
erklærede sig da tilfreds med, at sågen udsattes», heter det.
Da det led til den tid, lånet måtte tilbakebetales, blev han imid
lertid nødt til å seige de to fjerdeparter av gården til brødrene
Jon og Tarald Halvorsen Follostuen. For hver av partene fikk han
'30 rdl. Mot pant i den halvpart, han hadde igjen, fikk han et lån
på 42 rdl. av korporal (senere loitnant) Tomas Lyng, så nu kunde
han innfri sin gjeld til Jens Lunden. Skjøtene til Jon og Tarald
er av 9. januar, tgl. 8. september 1738.
Efter den tid ser det ut til å ha gått fremover med Arnt. Ved
skiftet efter ham 9. juni 1764 blev eiendommen taksert for 200 rdl.
med en pantegjeld på 50 rdl. Den registrerte besetning var 1 hest,
3 kyr, 2 ungnaut, 10 sauer og 8 geiter, stort og smått. Boets sam
lede aktiva blev 315 rdl. 10 sk. og beholdningen 190 rdl. 18 sk.
Herved kan merkes, at Arnt kort før sin død hadde mottatt arv
efter sin sønn, Peder Arntsen Tiller.
Som ovenfor nevnt hadde Arnt Pedersen i 1738 frasolgt to
fjerdeparter av Musum, hvorav den ene fjerdepart eller 21 mkl. til
Jon Halvorsen. Jon døde allerede i 1742, og ved skifte efter ham
blev gården taksert til det samme, som han hadde kjøpt den for,
nemlig 30 rdl. Avlingen opgis ved samme leilighet å være 9
bismerpund bygg og 2 tdr. 2 skjpr. havre, og besetningen bestod
av 1 hest, 1 ku, 3 sauer og 3 geiter. 14 mkl. i gården blev utlagt
for gjeld.
Enken efter Jon, Randi Andersdatter, blev i 1746 gift med Ole
Mikkelsen Nedre Holmen, den ene datter, Agnes, med Peder Jonsen
og den annen datter, Marit, med Anders Arntsen Musum, sønn av
Arnt Pedersen.
Arnt Pedersens gard var på skiftet i 1764 utlagt til enken,
Ingeborg Andersdatter, og barna. Sønnen, ovennevnte Anders
Arntsen, har sikkert overtatt driften straks efter farens død; men
først da også moren var død i 1771, begynte han å utløse sine
medarvinger. Først kjøpte han imidlertid tilbake den fjerdepart

----
139 Bind IV
----
(21 mkl.), som faren i 1738 hadde solgt til Jon Halvorsen; men
nu var kjøpesummen blitt 139 rdl. 2 ort 8 sk., og enda eiet han
litt i gården før, idet han med hustruen Marit Jonsdatter hadde
arvet 111/»*I 11 /»* mkl. Skjøtet til Anders er av 21. febr. 1771, tgl. s. d.
Senere innløste han ifl. skjote av 15. august 1775 den part,
som var tilfalt hans søster Ingeborg efter foreldrene for, hvad den
var utlagt henne for på skiftene, nemlig 50 rdl. 1 ort 18 sk.
Den gard, som Anders Arntsen nu således hadde samlet, og
som utgjorde tre fjerdeparter av det oprinnelige Musum eller 2 øre
15 mkl., har formodentlig allerede dengang fått navnet
STORE MUSUM
og svarer til de senere Musum vestre og ostre med de av disse
gårder siden utskilte parter. Den resterende fjerdepart eller 21
mkl., som Tarald Halvorsen hadde kjøpt i 1738, het da Lille
Musum og svarer til de senere Musum lille søndre og lille nordre.
Anders Arntsen har sikkert drevet gården godt. Det kan vi
bl. a. skjønne derav, at den del, som ved skiftet efter Arnt Pedersen
i 1764 var utlagt til enken for 75 rdl., på skiftet efter henne i 1771
blev verdsatt til 85 rdl., «saasom gaarden findes siden den tid at
være meget forbedret».
Og på skiftet 17. mai 1799 efter hans hustru, Marit Jensdatter,
blev gården taksert for 1400 rdl., hvilket de øvrige arvinger fant
altfor lavt og forbeholdt sig i tilfelle av odelsløsning «fornyet takst
ved dobbelte taksationsmænd».
Endda hadde Anders dengang allerede skilt gården ved dens
gamle seter, Sætran, som han ved skjøte av 4. januar 1788 hadde
solgt til løitnant (senere major) Elling Lyng for 95 rdl-, og som
var blitt særskilt skyldsatt for 3 mkl., så den gard (Store Musum),
som Anders nu eiet, var på 2 øre 12 mkl. Videre hadde han ifl.
kontrakt av 21. februar 1785 bygslet til løitnant Lyng for livstid
den del av gårdens skog, som ligger mellem Bunesmarken og
Tømmeråsmarken, for en bygselsum av 20 rdl.
Ved dette skifte registrertes en besetning av 3 hester og 1 føll,
8 kyr, 4 kalver, 7 geiter, 14 sauer og 2 svin. Der fantes både bord,
stoler, stentøi, glasstøi, ja endog en bibel og endel «aandelige
bøger». Besetning, innbo og løsøre blev solgt ved auksjon for 311
rdl. 1 ort 14 sk., hvorved boets aktiva blev 1711 rdl. 1 ort 14 sk.
og beholdningen 1360 rdl. 1 ort 6 sk. Han har således vært en
efter den tids forhold riktig velstående mann.
Anders Arntsen hadde én sønn, Peder, og tre døtre, Ingeborg,
gift med Ole Sivertsen Skrove, Ragnhild, gift med Ole Eriksen
Holmli, og Marit, gift med Gabriel Eriksen Holmli. I 1802 kjøpte

----
140 Bind IV
----
svigersønnene Ole Sivertsen og Gabriel Eriksen hver sin halvpart
av gården, Ole den vestre og Gabriel den østre for tilsammen 2420
rdl., hvorav til Peder for odelsretten 820 rdl. Skjøtet er av 30. april
1802, tgl. 8. febr. 1803. Ved kontrakt av s. d. fikk Anders et kår
på 4 tdr. bygg, 6 tdr. havre, for til 2 kyr og 6 småfe samt senge
stuen og et stabbur til fri benyttelse m. v. Hermed var Musum
påny blitt 3 gårder. Store Musum blev delt ved en forretning av
13. september 1802 således, at Ole Sivertsen fikk Musum vestre
og Gabriel Eriksen Musum østre. Av gårdens 2 husmannsplasser
tilfalt den vestre (Bakken, opr. Blæsterbakken, nu gården Musums
rønningen) Musum ostre, og den ostre (Musumsåsen) Musum
vestre.
Alle tre gårder brente i 1805. De lå dengang tett ved hinannen
litt sønnenfor der, hvor Musum vestre, ostre og lille sondre nu
støter sammen. Som vanlig søkte de brandlidte om tillatelse til å
gå om med kollekt «formedelst den deres gaarde overgaaede ilds
vaade», og ved stiftamtmannens skrivelse av ( ). april 1805 fikk de
tillatelse til å gå i 4 måneder i Nordre Trondhjems amt og Strin
dens fogderi «for at modtage de gåver, enhver frivillig vil forunde
dem til opretning for det tab, de ved bemeldte ildsvaade har lidt».
MUSUM VESTRE
Gårdsnr. 76, bruksnr. 1.
I 1835 var besetningen på Musum vestre 2 hester, 7 storfe, 18
sauer og 1 svin og utseden 1% tdr. bygg, 8 tdr. havre, Vs td.
erter og 5 tdr. poteter.
Ole Sivertsen brukte denne gard til han ved skjøte av 6. febr.
1836, tgl. s. d., overdrog den for 450 spdl. til svigersønnen, Jonas
Anderssen Skrove. Ole og hustruen Ingeborg fikk et kår, bestående
av 3 tdr. bygg å 5 vog, 7 tdr. havre å 4 vog, 8 tdr. poteter, Vé td
erter, 1 mål jord med 20 lass gjødsel til, dessuten jord til 1 pund
linfrø og for til 2 kyr og 6 småfe.
Ved skjote av 11., tgl. IQ. april 1844, solgte Jonas gården for
600 spdl. til Johan Anderssen, og fra ham kom den ved skjøte
utstedt og tgl. 17. desember 1847, til Peter Pedersen Daluni (eller
Løe) av Sparbu. Kjøpesummen var 1000 spdl. Peter forpaktet et
par år bort gården til Johannes Pedersen Sende, men solgte den
så for 800 spdl. til Ole Jakobsen Auskin ved skjøte av 28. novbr.,
tgl. 14. desbr. 1854. Peter tok plassen Musumsåsen som kår. Siden
kom han til Hesgreien og reiste på sine gamle dager til Amerika.
I 1857 solgte Ole Auskin gården for 1600 spdl. til Ingebrip
Anderssen Gaustad av Byneset. (Skjøte 25. april, tgl. 18. juni).

----
141 Bind IV
----
Ingebrigt overdrog ved skjøte, dat. og tgl. 15. oktbr. 1858, gard
og innbo til sine barn for 650 spdl., idet han dog forbeholdt sig
bruken, men lot sig den tilskjøte igjen allerede året efter. (Skjøte
dat. og tgl. 16. august 1859). Grunnen til disse transaksjoner har
formodentlig vært å søke å komme sig ut av et eller annet penge
ansvar, hvad vi kan slutte av, at Beret Andersdatter Gaustad ved
Musum vestre, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson
eksekusjonsforretning av 9., tgl. 15. april 1859, har fått utlegg i
gard og løsøre. Ingebrigt lå forresten hele sitt liv i krangel og
førte stadig prosesser, hvilket tilslutt gjorde ende på hans oprin
nelige velstand.
Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 4 storfe, 12 sauer og 1
svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Den
hadde 1 husmannsplass, Musumsåsen, for hvilken besetning og
utsed ikke er angitt.
I 1875 var besetningen 1 hest, 5 kyr, 5 ungnaut og kalver, 14
sauer og lam og 2 svin og utseden M> td. bygg, 6 tdr. havre og 4
tdr. poteter. Gården hadde da ingen husmannsplass.
Ingebrigt overdrog gårdens seter, Musumsseteren, til Ellev An
derssen Tiller ved kontrakt, dat. og tgl. 5. febr. 1862.
Efter Ingebrigt overtok sønnen Andreas gården, og enken In
ger tok kår. I Andreas' tid brente gården, ved hvilken leilighet In
ger brente inne. Andreas' eldste sønn eier gården nu.


----
142 Bind IV
----
MUSUM ØSTRE
Gårdsnr. 76, bruksr.r. 2.
Gabriel Eriksen, som hadde kjøpt denne part av Store Musum
i 1802, kjopte i 1820 ennvidere Lille Musum (det senere Musum
lille nordre og Musum lille sondre), men solgte atter tredjeparten
av denne eiendom eller Musum lille nordre i 1824.
Musum østre, sett fra nordvest 1922. Fot. E. Musum.
Ved skjøte av 13. april, tgl. 17. august 1830, solgte Gabriel
Musum østre, den ene halvpart til sin sønn, Erik Gabrielsen, for
130 spdl., og den annen til Johannes Ellevsen Sendesmoen for 200
spdl. Erik fraskrev sig odels- og innløsningsretten til denne del.
Ved kontrakt av samme dato forpliktet kjøperne sig til å svare
Gabriel og hustru Marit et kår på 2 tdr. bygg, 9 tdr. havre, 8 tdr.
poteter, X A td. kålrabi, for til 2 kyr og 6 småfe samt jord til 8 mark
linfrø. Gabriel med hustru tok som kårfolk bopel på den part av
Lille Musum, som han fremdeles eiet. (Musum lille søndre).
Erik Gabrielsen hadde med sin hustru arvet 2 øre i Fikse, som
han i 1829 hadde overdratt til Lars Anderssen Bunes.
I 1835 opføres for Musum østre og lille under ett en besetning
på 3 hester, 7 kyr og 24 sauer og en utsed av 1% tdr. bygg, 9
tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Johannes Ellevsen solgte allerede ved skjøte, utstedt og tg!.
8. febr. 1832, sin halvpart til Ingebrigt Olsen Kragedal av Ork
dalen for 400 spdl., og Erik Gabrielsen solgte sin del til Lars
Ellingsen ved skjøte av 19. mai, tgl. 14. juni 1838. De to parter
var ikke utskilt, hvorfor de to eiere Ingebrigt Olsen og Iver Elling


----
143 Bind IV
----
sen utstedte skjote i fellesskap, da de i 1845 overdrog hele Musum
ostre til Ole Olsen Solberg eller Forbregd for 500 spdl. Skjotet er
utstedt 5., tgl. 6. august 1845; men Ole har sikkert overtatt gården
flere år tidligere (1841?); for allerede i 1843 har han utstedt feste
brev på plasser til to innflyttere fra Singsås, nemlig Svend Peder
sen Vinsnes, som kom i 1842, og Hans Pedersen Engen eller Her
mo, som kom i 1841. Den plass, Svend fikk, var en eldgammel
husmannsplass under gården; den nevnes allerede i begynnelsen
av 1700-årene og kalles da Blæsterbakken, hvilket tyder på, at der
på stedet i eldre tid har vært jernblåster. Svend Vinsnes' sønn,
Peder Svendsen, kjøpte i 1879 denne plass med endel mere av
Musum ostre; det er nu gården Musumsronningen.
Sivert Sørhaug bygget på plassen Høen i 1841. Denne plass
blev solgt i 1861 og er nu gården Musumshoen.
Endelig utstedte Ole Olsen under 16. novbr. 1846, tgl. 10. febr.
1847, festebrev til Eskild Olsen Lund på jordstykket Svedjan.
Dette er nu gården Musumsaunet.
Ved skjøte av 12., tgl. 20. april 1849, solgte Ole Olsen Musum
ostre til Anders Olsen Solberg for 600 spdl. Anders hadde dog
overtatt gården et par år tidligere. Han kom fra Dalamarken.
Oårdens besetning var i 1865 1 hest, 5 kyr, 12 sauer og 1 svin
og utseden var 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Under
gården var 2 husmannsplasser, Storåkeren og Musumsbakken, med
en samlet besetning av 3 kyr og 12 sauer og en utsed av V% td
bygg, 3 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest, 1 okse, 3 kyr, 3 ungnaut og kal
ver, 16 sauer og lam og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 1 td. bland
korn, 6 tdr. havre, 1 h td. erter og 10 tdr. poteter. Der var nu 3
husmannsplasser, nemlig de to før nevnte og Musumsmyren. På
disse føddes 3 kyr, 1 ungnaut, 11 sauer, 1 geit og 1 svin og såddes
5 /i2 td. bygg, 2Y2 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Efter Anders Olsens død i 1875 hadde enken, Paulina Peders
datter Svarva, gården, til hun i 1882 overdrog den til sin yngste
sønn, sersjant Ole Marius Musum. Denne døde i 1918; hans
næsteldste sønn Ole hadde da overtatt gården. (Se Solbergætten).
MUSUMAUNET
gårdsnr. 76, bruksnr. 3,
blev ved skyldsetningsforretning av 31. januar, avhjemlet 4. febr.
1852, skilt fra Musum østre, skyldsatt for 1 ort 7 sk. (ny skyld mk.
0.97), og av Anders Olsen solgt for 50 spdl. til Eskild Olsen Lund
ved skjøte av 3., tgl. 4. febr. 1852. Denne eiendom hadde i 1865
en besetning på 3 kyr, 6 sauer og 1 svin og en utsed av x k td.
bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 2

----
144 Bind IV
----
kyr, 1 ungnaut, 5 sauer og 1 svin og utseden x k td. bygg, 1% tdr.
havre og 4 tdr. poteter.
Efter Eskild, som døde i 1908, overtok hans sønn av annet ekte
skap, sersjant Johannes Eskildsen Musutn, gården. Han har
vært meget benyttet i kommunale tillitshverv. (Se Lundsætten).
MUSUMSVEDJAN
gårdsnr. 76, bruksnr. 6,
blev skilt fra Musum østre ved skyldsetningsforretning av 5. febr.,
avhjemlet 6. febr. 1857, og skyldsatt for 21 sk., (ny skyld mk.
0,71), hvorpå Anders Olsen solgte den for 50 spdl. til Ole Jo
hannessen ved skjote, dat. og tgl. 6. febr. samme år. Eiendommen
hadde i 1865 en besetning på 2 storfe og 6 sauer og en utsed av
l 4 td. bygg, 1% tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Ole Johannessen solgte den ved skjøte av 19. febr. 1870, tgl.
14. august 1872, til Bernhardus Jenssen for 185 spdl. samt et
kår til Einar Pedersen, som for hadde hatt kår av Bernhardus
Jenssens gard Musumshoen. (Se denne).
I 1875 var besetningen 1 ku, 1 ungnaut og 4 sauer og utseden
l /io td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter.
MUSUMSHØEN
gårdsnr. 76, bruksnr. 7,
blev skilt fra Musum østre ved skyldsetningsforretning av 4-, tgl.
5. febr. 1861, skyldsatt for 1 ort (ny skyld m. 0,71) og av Anders
Olsen solgt til Martinus Sivertsen for 50 spdl. ved skjøte av 4.,
tgl. 6. febr. samme år.
I 1865 var Johannes Pedersen av Skogn gårdens eier, men
kan ikke sees å ha fått tinglest hjemmel på den. Besetningen var
da 3 kyr og 6 sauer og utseden 1 td. bygg, 4 tdr. havre og 2 tdr.
poteter.
Einar Pedersen Aksnes kjøpte eiendommen for 100 spdl. ifl.
skjøte av 30. desember 1866, tgl. 19. august 1868. Skjøtet er
utstedt av Martinus Sivertsen, da Johannes Pedersen ikke hadde
skjøte. Einar solgte gården allerede ved skjøte av 18., tgl. 19. august
1868, til Bernhardus Jenssen for 100 spdl., idet dog Einar for
beholdt sig bruken for sin levetid.
Bernhardus Jenssen solgte gården til Einars sønn, Peter Ei
narsen Aksnes, for 70 spdl. og kår til Einar Pedersen. Ved skifte
i 1874 efter Einars hustru, Beret Pedersd., frafaltes boets bruks
rett til eiendommen, idet Einar Pedersen var sikret kår av Musum
svedjan, som Bernhardus hadde kjøpt i 1870.
Besetningen i 1875 var 1 okse, 2 sauer, 2 geiter og 1 svin og
utseden l A td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.

----
145 Bind IV
----
MUSUMRYDNINGEN
Gårdsnr. 76, bruksnr. 8.
Ved skyldsetningsforretning av 23. april, tgl. 13. august 1878,
blev den eldgamle husmannsplass, Bakken (opr. Blæsterbakken),
tillikemed en større flate, Rønningen, nedenfor Musum-gårdene
og et skogstykke mellem Musum østre og Nastadmyren fraskili
og skyldsatt for 1 dal. 3 ort (ny skyld mk. 3,46). Ved skjote av
12., tgl. 13. august 1870, fra Paulina Peder sd. Musum østre blev
denne eiendom solgt til den tidligere husmanns sønn, Peder Svend
sen, for 1200 kr.
MYRMO
gårdsnr. 76, bruksnr. 9,
blev skilt fra Musum østre ved skyldsetningsforretning av 8., tgl.
14. august 1888, og skyldsatt for 1 ort 2 sk. (ny skyld m. 0,47),
hvorefter Paulina Pedersdatter solgte den for 250 kr. til skomaker
Johannes Gundbjørnsen ved skjøte av 10., tgl. 15. august s. å.
LILLE MUSUM
MUSUM LILLE SØNDRE
Gårdsnr. 76, bruksnr. 4.
Den fjerdepart eller 21 mkl. av Musum, som Arnt Pedersen i
1738 solgte til Tarald Halvorsen for 30 rdl., blev i dennes be
siddelse til hans død i 1775. Ole Arntsen, sønn av Arnt Pedersen
Store Musum, lyste riktignok i 1757 odelsrett til de parter, faren
hadde frasolgt, altså både denne og Jon Halvorsens gard; men
det blev ingen innløsning av.
På skifte i 1771 efter Taralds hustru, Lisbet Jonsdatter, var
gårdens takst 100 rdl., besetningen var 1 hest, 1 unghest, 1 ku, 2
ungnaut, 2 geiter, 6 sauer og 1 svin. Aktiva var 152 rdl. 3 ort
16 sk. og beholdningen 96 rdl. 1 ort 6 sk.
Efter Tarald overtok hans eneste sønn Ole gården, skjønt han
var noget tilårs og blind. Han frasolgte gårdens fjerdepart i
Sætran for 10 rdl. til generalauditør Kierulf ifl. skjøte av 21. febr.
1778 for 72 rdl.
Ved skjøte av 15., tgl. 16. august 1785, solgte Ole Taraldsen
gården til Eskild Bårdsen Karmhus for 260 rdl. og kår til hu
struen Beret Olsdatter. Dette bestod av 4 mål åker, et utvist stykke
jord til 4 lass høi, Vesterbakken kallet, tillikemed nogen annen
høislått straks ved Gjeilvolden på et sted, som kaltes Finhaugen.
«som og kan opdyrkes til åger, om hun dertil har lyst og evne*.
Dessuten skulde hun ha ved til fornødenhet. For sitt eget ved

----
146 Bind IV
----
kommende inngikk Ole samme dag kontrakt med Bård Olsen Sende,
som påtok sig å ta ham som «fledforing» — «formedelst svaghed
og skrobelighed, besynderlig fordi jeg er ganske blind, og da min
kone saavel som mine andre paarorende arvinger ei formaar at an
tage mig til sytning». For dette skulde Bård ha de 110 rdl., som
han hadde i behold av salgssummen for gården.
Musum lille søndre, sett fra syd 1918. (I bakgrunnen
Musum lille nordre). Fot. E. Musum.
Ved skjote av 14. august 1787 solgte Eskild Bårdsen gården
for 270 rdl. til Anders Eriksen Karmhus (sonn av Erik Anderssen
Lund). Ved en takst, han lot avholde i 1809, blev gården verdsatt
til 600 rdl.
Efter Anders Eriksens dod fikk enken, Marit Johannesdtr., kg),
bevilling til å sitte i uskiftet bo og senere avholde samfrendeskifte.
Ved dette blev gården overdratt sonnen, Erik Anderssen, for 400
rdl. Marit dode i 1819; ved hennes død hadde Erik ennu ikke be
talt noget av kjøpesummen, og efter rekvisisjon av arvingene blev
gården sått til auksjon og den 8. januar 1820 solgt til Gabriel
Eriksen for 402 spdl. Gabriel fikk skjote 23. juli, tgl 16. august
1821. Ved denne leilighet brukes for første gang navnet Lille
Musum om denne eiendom. Gabriel eiet før Musum østre, som
han først skilte sig ved i 1830, som ovenfor omtalt.
Ved skjøte av 20. april, tgl. 16. august 1824, solgte han tredje
parten av Lille Musum eller 7 mkl. til Ole Eriksen Holmli for 183
spdl. 1 ort 16 sk. Denne tredjepart er det nuværende Musum
lille nordre.


----
147 Bind IV
----
Da Gabriel i 1830 solgte Musum østre, som han for hadde eiet,
og tok kår av gården, beholdt han de 14 mkl., han ennu hadde
igjen av Lille Musum (altså det nuværende Musum lille sondre)
som kårsted. Ved skifte efter ham den 12. desember 1831 overtok
hans næsteldste sønn, Anders Gabrielsen, gården, som ved denne
leilighet kalles Mellem Musum, for 260 spdl. og et kår til moren,
Marit Andersdatter, på 1 saufor, V 2 td. bygg, jord til Y 2 td. potetei
og V 2 pund linfrø samt husrum.
I 1835 forpaktet han bort gården for 5 år til Nils Olsen Øvre
Hofstad på de vilkår, at forpakteren skulde svare alle skatter og
avgifter. Anders forbeholdt sig endel husrum på gården.
Sommeren 1836 solgte han halvparten av eiendommen til broren,
Erik Gabrielsen Musum østre, for 100 spdl., og der var under
handlet mellem dem om salg av den annen halvpart, da Anders
Gabrielsens hustru, Lisbet Mortensdtr., døde i begynnelsen av
1837. Ved skiftet efter henne viste det sig, at boet var insolvent.
Der blev da avholdt auksjon 13. febr. 1837 ved hvilken Erik Ga
brielsen kjøpte den annen halvpart for 117 spdl. 1 ort 16 sk. Los
øret blev utbragt til 3 spdl. 4 ort 6 sk., hvorved boets aktiva kom
op i 121 spdl. 12 sk., mens gjeld og omkostninger beløp sig til
173 spdl. 2 ort 14 sk. Erik fikk auksjonsskjøte 9. juni 1837, tgl. s. d.
Husene oplyses på denne tid å være i god stand. Utseden opgis
å være d /i td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter, og der antokes
å avles 4 —5 fold korn og 6 fold poteter. Der kunde fødes 3 kyr
og 6 småfe. Skogen ansåes dengang neppe tilstrekkelig til brensel
og gjerdefang og der var «aldeles intet til husebygning».
Ved skjøte av 29. april, tgl. 16. august 1843 solgte Erik Ga
brielsen gården for 300 spdl. til Ingebrigt Ellevsen Sende. Fra
ham kom den ved skjøte av 30. september, tgl. 12. oktober 1848,
til Johannes Larssen Karmhus. Kjøpesummen var 400 spdl. Ved
en takst, Johannes lot avholde samme år, blev gården verdsatt til
650 spdl. Den oplyses da å kunne føde år om annet 1 hest, 2 —3
storfe og 15 småfe og å ha en utsed av 7 tdr. korn og 6 tdr. po
teter. Husene var gode og jordbunnen fruktbar. Der påhvilte
gården et lite kår til Marit Andersdatter. Johannes hadde en kort
tid i 1828 eiet Røsenget.
Først ved skyldsetningsforretning av 31. januar, avhjemlet 4.
februar 1852, blev Musum lille søndre og lille nordre skilt ad i
matrikulen. Denne gard blev da skyldsatt for 2 dal. 18 sk. og
Musum lille nordre for 1 dal. 9 sk.
Marta Eskildsd., (Johannes Larssens enke) solgte gården ved
skjøte av 9., tgl. 10. august 1858, til Johannes Pedersen Fikse for
400 spdl. og kår. Johannes klarte sig ikke der: Gården blev solgt
ved auksjon for 600 spdl. til Even Evensen Skeid, som fikk skjøte

----
148 Bind IV
----
10. september, tgl. 15. septbr. 1866. Heller ikke denne synes å ha
klart sig. Lars Olsen Bjartnes (som hadde skadesløsbrev i gården
for 100 spdl.) overdrog ved kjøpekontrakt av 25. mars, tgl. 20.
april 1871, gården til A. C. Aagaard på Hallem for 500 spdl.,
hvorefter den blev drevet som underbruk. Den er ikke nevnt hver
ken i 1865 eller 1875.
Aagaard solgte den ved auksjon til Mlkal Hanssen, som fikk
skjøte for 3000 kr. 12. april 1878, tgl. s. d. Mikal overdrog den
ved skjøte av 21. juli 1880, tgl. 17. august 1881, for samme pris
til Peter Larssen av Inderøy.
MUSUM LILLE NORDRE
Gårdsnr. 76, bruksnr. 5.
Som ovenfor nevnt, solgte Gabriel Eriksen i 1824 tredjeparten
av Lille Musum eller 7 mkl. til Ole Eriksen. Denne var født på
Bredingsvald i 1798 og gift med Marta Andersdatter, datter av
Anders Eriksen Lille Musum.
Disse 7 mkl. er Musum lille nordre. I handelen medfulgte hus
bygningene på gården. De to parter blev utskiftet med hensyn til
innmark og skog ved en delingsforretning av 20. april samme år.
Havningen vedblev dog å være felles. Ole Eriksens part blev i
1826 taksert til 200 spdl.
Ole Eriksen døde i 1871, og på skiftet efter ham fikk sønnen,
Anders Olsen, skjøte på gården for 300 spdl. og kår til moren 2.,
tgl. 16. mars 1872.
Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 3 storfe og 7 sauer og
utseden 1 td. bygg, 4 tdr. havre og 5 tdr. poteter. I 1875 var
besetningen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut og 8 sauer og lam og utseden
V 2 td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Efter Anders Olsens død i 1893 overtok hans eneste sønn,
Anton Anderssen, gården. Han er den eneste opsitter på Musum
gårdene av den gamle Musumsæt, idet han nedstammer i 6. ledd
fra Arnt Pedersen, som kom inn i 1728.
Anton kjøpte i 1919 også Musum lille søndre, så nu er det
gamle Lille Musum atter samlet til én gard.
MUSUMENGET ELLER SÆTRAN
Gårdsnr. 71.
Denne eiendom er — som før nevnt — Musums gamle seter.
At bebyggelsen i en meget tidligere tid også har strakt sig hit, kan
sees av de mange gravhauger — antagelig fra vikingetiden —på
gårdens grunn. Ved skjøte av 4. januar 1788, tgl. 19. septembei

----
149 Bind IV
----
1789, solgte Anders Arntsen Store Musiim denne gards part i
-< Musumssæter» til løitnant Elling Lyng for 05 rdl. Ole Taraldsen
Lille Musum hadde ved skjøte av 11. mars 1776 solgt den fjerde
part, som tilhørte hans gard, for 10 rdl. til generalauditør Kierulf,
og denne part var derved gått inn i Værdalsgodset. Den part, som
Lyng hadde kjøpt, og som blev særskilt skyldsatt for 3 mkl., ei
det nuværende Sætran.
Sætran, sett fra vest 1922.
Fot. E. Musum.
Elling Lyng bygslet ved kontrakt av 2. mars, tgl. 19. september
1789, Sætran (som ved denne leilighet kalles Musumssæter) til
Jakob Anderssen på følgende vilkår: 1) Istedenfor forstebygsel
skulde han på den såkalte setervoll opbygge fornødne hus, stue,
fjøs, låve og stabbur, for hvilke arbeidslønnen skulde bli ham godt
gjort efter billighet, om han snart skulde dø eller bortflytte. 2) Han
skulde innhegne og dyrke ca. 20 mål jord omkring husene. 3) Han
skulde ha gresning i marken og fritt brenne av sagtømmertopp.
4) Tømmer, tjenlig til sagtømmer, eller som kunde bli tjenlig, måtte
han ikke ta, og der blev pålagt ham det flittigste tilsyn med, at ikke
fremmede benyttet skogen. 5) De to første år skulde ingen grunn
leie betales; siden skulde han betale 2 rdl. årlig. Lyng skulde seiv
utrede de kongelige skatter.
Jakob Anderssen er således gårdens første opsitter, og Sætran
kan regnes som egen gard fra 4. januar 1788.
Ved skjøte av 29. juni 1789 solgte Lyng eiendommen til Johan
Widerø Tonning. Hermed var hele den gamle Musumssæter gått
over i Værdalsgodset.

 

----
150 Bind IV
----
Omkring 1800 synes gården å ha vært übebodd. Omkring 1820
har en Johan Anderssen bodd der; han betegnes som «inderst» og
opføres ennu i 1836 som gårdens opsitter. Imidlertid heter det i
1835, at eiendommen var forpaktet av en husmann under Hofstad
nedre, og der opføres ingen besetning, kun en utsed på V 2 td. bygg,
V 2 td. havre og V 2 td. poteter.
Ved skjøte av 25. januar, tgl. 2. februar 1842, solgte Værdals
godsets daværende eier, Nikolai Jenssen, Musumenget til Johannes
Larssen for 200 spdl. Denne frasolgte straks endel av gårdens
skog, idet han ved arvefesteskjøter av 2. febr. og 17. august 1842
solgte endel til /. G. Monrad for 40 spdl. og til Peder Borgen
for et like stort beløp.
Ved skjøte av 15., tgl. 16. august 1843, solgte han endelig
hele gården for 100 spdl. til Eskild Jonsen Karmhus.
Gårdens besetning var i 1865 1 hest, 3 storfe, 11 sauer og 2
geiter og utseden Yé td. bygg, 3% tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 10 sauer og
lam og 7 geiter og kidd og utseden % td. bygg, 3 tdr. havre, 5
tdr. poteter og V 2 mål bruktes til andre rotfrukter.
Musumsætten I.
A. Jon Olsen Sende øvre (var i 1666 28 år).
B Peder Jonsen Sende øvre, t 1732 (var i 1666 5 år, bygslet
S. i 1706). * x ) Ingeborg Andersd. (Arntsd.?), t 1722, 54
år. * 2 ) 1727 Ragnhild Andersd. Faren nedre. Hun * 2 ) 1735
Hans Kristensen Tiller — de flyttet til Ulvillen omkr. 1740.
C 1. Arnt Pedersen Musum, f 1764, 64 år gl., kjøpte M. i
1728. * 1726 Ingeborg Andersd., f 1771, 75 år.
Dl. Anders Arntsen Musum, f. p. M. 1731, t smst.
1804. * *) 1765 Marit Jonsd. Musum, hans tre
menning, f. p. Øgstad 1733, f 19. juni 1765 på
sin bryllupsdag, da hun 3 timer efter sin hjemkomst
fra kirken var blitt forløst med en datter. * 2 ) 1766
Maren Jensd. Jermstad, f 1799.
E 1. Peder Anderssen, f. p. Musum 1775.
E 2. Ingeborg Andersd. Musum, f. p. M. 1768, f
smst. 1864. * 1796 Ole Sivertsen Skrove, Mu
sum, f. p. Hallem søndre 1770, t P- Musum
1849.
F 1. Marta Olsd., f. p. Musum 1797, f 1888.
* 1818 Sakarias Pedersen Sendessvedjan,
f. p. Melbyvald 1793, t P- Sendesvald
1869. Se Vistætten.

----
151 Bind IV
----
F 2. Maren Olsd., f. p. Skrove vestre 1799, f p. Skrove 1829.
• 1827 Peder Jonsen Skrove vestre, f. p. Borgen 1794,
tp. Lyng 1882. Han * 2 ) 1830 Sirianna Pedersd. Skrove
og * 3 ) 1835 Elsebe Kristofersd. Kulslien. Se Jermstad
ætten.
F 3. Mali Olsd., f. p. Skrove 1802, f som kårenke p. Tiller
1880. * 1827 Iver Olsen Tiller nordre, f P- Tiller 1879,
88 år.
G 1. Ole Iversen Tiller nordre, f. 1827 p. Musum. * Anne
Tiller.
G 2. Ingeborg Anna Iversd., f. p. Tiller 1834. * 1856 Ole
Årstad.
F 4. Anne Olsd., f. p. Musum 1804, f P- Sende 1887. * 1831
Anders Ellingsen Sende øvre, f. p. Hallem søndre 1791,
t p. Sende 1846. Se Øvre Stiklestadætten A. B. C Dl
E 1. F 2.
F 5. Sara Olsd., f. p. Musum 1807, f P- Sætran 1849. * 1835
Eskild Jonsen Sætran, f. p. Karmhus 1808, f P- Sætran
1886. Han * 2 ) 1851 Kirstine Olsd., f. p. Oppem 1814,
dtr. av Ole Pedersen Oppem og h. Gollaug Haldosd.
F 6. Sirianna Olsd., f. p. Musum 1809, f P- Huseby 1894.
* *) 1835 Jonas Anderssen Skrovevaldet, f. p. Skrove ne
dre 1812, f 1847. * 2 ) 1856 Knut Johannessen Huseby.
Se Husanætten.
G 1. Marta Jonasd., f. 1835, f 1877. * 1858 Gundbjørn
Flyan, Moenget. De reiste til Amerika.
G 2. Ole Jonassen, f. 1838 p. Musum. * Birgitte Pedersd.
Råen.
G 3. Ingeborg Anna Jonasd. * Jens Rye på Øren.
Ragnhild Andersd., f. p. Musum 1773. * 1794 Ole Eriksen
Holmli vestre, f. p. H. 1764, f smst. 1832.
Fl. Maren Olsd., f. p. Holmli v. 1795, f 1882. * *) 1821
Mikkel Gundbjørnsen Vangstad, f. p. Holmli 1787, f
1829. * 2 ) 1831 Johan Haldosen Dahl, sønn av
D, f 1876. *
F 2. Erik Olsen Holmli, f. p. Holmli v. 1797. * 1824 Anne
Gundbjørnsd. Holmli, f. p. H. 1793.
Gl. Gundbjørn Eriksen Moenget, f. p. H. 1826. (Se
ovenfor). * 1858 Marta Jonasd., f. 1835, f 1874.
H 1. Jon Gundbjørnsen, f. 1866.
H 2. Anne Gundbjørnsd., f. 1858.
G 2. Ragnhild Eriksd., f. 1824, f 1825.
F 3. Lars Olsen Holmli, f. p. H. 1808, f som inderst smst.

----
152 Bind IV
----
1833. * 1831 Ragnhild Petersd. Minsås, f. p. M.
1805, f p. Sørhaug 1877. Hun * *) 1833 Elias El
lingsen Sørhaug, t 1868.
G 1 Peter Olaus Larssen, f. 1832 p. Holmli. * 1862.
F 4. Marta Olsd., f. p. Holmli v. 1799, f p. Kolstad 1882.
* 2 ) 1828 Gundbjorn Olsen Kolstad nordre, f. p. K.
1802, t smst. 1886.
Gl. Ole Gundbjornsen, f. 1829, reiste til Amerika
1872. * 1853 Maria Larsd., f. c. 1826.
H 3. Liva Olsd., f. c. 1857.
H 4. Gundbjorn Olsen, f. c. 1853.
G 2. Olaus Gundbjornsen Kolstad, f. 1841. * 1865
Ingeborg Toresd., f. 1827 p. Kolstad.
Hl.Teodor Martin Olaussen, f. 1867.
H 2. Guruanna Olausd., f. 1865.
G 3. Ragnhild Gundbjornsd., f. c. 1830.
G 4. Ingeborg Anna Gundbjornsd., f. 1835 p. Kol
stad. * 1863 Jakob Johannessen Kolstad nor-
dre, f. 1827.
Hl. Johanna Maria Jakobsd., f. 1866.
H 2. Karen Gurine Jakobsd., f. 1868.
H 3. Anna Jakobsd., f. 1870.
H 4. Anne Jakobsd., f. 1872.
H5.01e Jakobsen, f. 1875.
E 4. Marit Andersd. Musum ostre, f. p. M. 1779, t smst. som
kårenke 1872. * 1801 Gabriel Eriksen Holmli, Musum
østre, f. p. Holmli 1763.
F 1 Erik Gabrielsen Musum, f. p. M. 1802. * 1823 Anne
Haldosd. Fikse, f. 1806, dtr. av Haldo Jakobsen F.
og p. Marta Olsd. Sende.
F 2. Anders Gabrielsen Musum, f. p. M. 1807. " 1833
Lisbet Mortensd. Hellan, f. p. H. midtre 1807, t p.
Musum 1837.
Gl. Gabriel Anderssen, f. 1833, reiste til Amerika,
omkom der ved ulykkestilfelle.
G 2. Martinus Anderssen, f. 1837 p. Musum.
F 3. Arnt Gabrielsen, f. p. Musum 1815.
E 5. Arnt Anderssen, f. p. Musum 1766.
Ingeborg Arntsd., f. p. Musum 1733. * 1758 Johannes An
derssen Ulvillen.


----
153 Bind IV
----
E 1. Ingeborg Johannesd., f. p. Musum 1759. * *) 1784 Arnt
Olsen Ulvillen, f 1793, 42 år gl. (Mon sønn av Ole Ol
sen Sundby, f. 1752). * *) 1795 Ole Halstensen Kulsli,
Ulvillen, f. p. Kulsli 1767.
F 1. Brynhild Arntsd., f. i Ulvillen 1784.
F 2. Ingeborg Arntsd., f. i Ulvillen 1786.
F 3. Kirsti Arntsd., f. i Ulvillen 1789.
F 4. Peder Arntsen, f. i Ulvillen 1791.
F 5. Anne Arntsd., f. i Ulvillen 1794. * 1817 Otte Olsen
Hetlo, f. c. 1795.
F 6. Arnt Olsen Ulvillen, f. i U. 1798, f p. Ådalsvolden
1861. * 0 1825 Sigri Olsd. Steinsvald. * ') 1843
E 2. Marit Johannesd., f. i Ulvillen 1761, t p. Musum lille
1820. * 1787 Anders Eriksen Karmhus, Musum lille, f
p. Hellan østre 1754.
F 1 .«Anders Olsen Tuset, f. 1786. (Faren var ungkar Ole
Iversen Haugan).
F 2. Erik Anderssen Musum lille, f. p. M. 1792. * 1817
Marta Andersd. Kalset, f. c. 1790.
F 3. Ingeborg Andersd., f. p. Musum 1787, f 1868. * ')
1815 Ole Olsen Vestgård Sul, f. p. Vestgård 1787
t smst. 1821. * 2 ) 1830 Arnt Mortensen Breding'
f. p. Prestgårdvald 1806.
Gl. Andreas Olsen, f. p. Vestgård 1821.
G 2. Kirsten Marta Olsd., f. p. Vestgård 1819.
F 4. Marta Andersd., f. p. Musum lille nordre 1801, f
som kårenke smst. 1885. * 1823 Ole Eriksen Musum
lille nordre, f. p. Trygstadvald 1800, t p. Musum
1871.
Gl. Anders Olsen Musum lille nordre, f. p. M.
1828, f smst. * Abelona Gurine Jakobsd., f. i
Nesne 1834, f P- Musum.
Hl.Dortea Margrete Andersd., f. 1860.
H 2. Anton Anderssen Musum, f. p. M. 1870.
* Jonetta Olsd. Sende nordre, f. p. S.
H 3. Julie Oline Andersd., f. 1875, ugift.
G 2. Ellev Olsen, f. p. Musum, telegrafbud i Ham
merfest, reiste til Amerika 1913 *
G 3. Kirsti Olsd., f. 1838.
D 3. Peder Arntsen Tiller, f. p. Musum 1728, f P- Tiller 1764
* 1762 Gjertrud Toresd. Tiller, enke, f p. T. 1764, 69 Vi år
D 4. Ole Arntsen Musum, f. p. Sende 1726, f p. Musum 1760

----
154 Bind IV
----
Jon Pedersen Sende øvre, t P- Sende 1774, 72 år. * 1741
Maren Olsd. Skrove.
D 1. Peder Jonsen Lund, f. p. Sende ø. 1742, f P- Lund 1807.
* *) 1766 Agnes Jonsd. Musum, f. p. Stiklestadsveet
1726, f P- Lund 1800, dtr. av Jon Halvorsen Musum.
* 2 ) 1801 Marit Larsd. Østnes, f. p. 0. 1760, t P- Lund
vestre 1831.
El. Jon Pedersen Lund vestre, f. p. L. 1803, f som
lottebruker smst. 1830. * 1827 Anne Bårdsd. Tan-
gen, f. p. Kvelstad 1804, dtr. av Bård Larssen Kvel
stad og h. Siri Nilsd.
F 1. Peder Jonsen Kluken østre, f. p. Lund 1827. *
Kirstine Taraldsd., f. 1832.
Gl.Teodor Pedersen, f. 1867.
G 2. Severin Pedersen, f. 1870.
G 3. Martine Pedersd., f. 1862.
G 4. Anna Pedersd., i 1865.
G 5. Kristine Pedersd., f. 1873.
D 2. Jon Jonsen, f. p. Sende øvre 1748, var i 1776 komman
dert til de gevorbne i Fredrikshald.
D 3. Ole Jonsen Sende øvre, f. p. S. 1746, t smst. 1797. *
1778 Golla Pedersd. Fikse, f. p. Fiksevald 1754.
E 1. Jon Olsen, f. 1779.
E 2. Peder Olsen, f. 1779, tvilling med E 1.
E 3. Kari Olsd., f. p. Sende øvre 1782, f som kårkone p.
Fikse 1823 * ') 1804 Anders Sivertsen Sende øvre,
f. 1753, fP- Sende 1810, år. * 2 ) 1810 Peder
Sivertsen Skrove, f. p. S. 1787. Han * 2 ) 1825 Anne
Kristensd. Mikvold. Se Fikse.
E 4. Anne Olsd., f. 1784, f 1788.
E 5. Marta Olsd., f. p. Sende ø. 1787, t som inderst smst.
1814. * 1806 Elling Sivertsen Skrove, Sende øvre.
Han * 2 ) 1817 Marta Andersd. Faren øvre.
Fl.°Anne Haldosd., f. 1806. * 1823 Erik Gabriel
sen Musum. (Se ovenfor A, B, Cl, Dl, E 4, Fl).
F 2. Mali Ellingsd., f. 1809, t 1810.
E 6. Jon Olsen, f. p. Sende øvre 1791.
D 4. Åge Jonsen Sendesmoen, f. p. Sende øvre 1751. * 1778
Brynhild Iversd., hans tremenning, f. p. Aksnespladsen
1745, dtr. av Iver Aksnespladsen. Hun * 2 ) 1796 Nils
Olsen Reppe, Sendesmoen, f. c. 1766.
E 1. Maren Ågesd., f. p. Musumsvald 1783. * 1809 Jo
hannes Fikse, f. p. Kvernmoen 1792. Se Indal nedre.

----
155 Bind IV
----
F 1. Ellev Johannessen Sende, Øren, f. p. Kvam 1810.
+1 ) 1834 Marta Bårdsd. Stiklestad, f. p. Øren
1809, fp. Borgenvald 1875. * 2 ) 1878.
F 2. Åge Johannessen, f. p. Sende øvre 1816, bodde
i 1865 på en plass i Insalmenningen. * Guru
anna Paulsd., f. c. 1823.
G l.Olaus Ågesen, f. c. 1847.
G 2. Kristbfer Ågesen Vestgård Sul, f. 1851. *.
G 3. Martin Ågesen, f. c. 1857.
G 4. Oluf Ågesen, f. c. 1862.
G 5. Ingeborg Anna Ågesd., f. c. 1843.
G 6. Paulina Ågesd., f. c. 1854.
G 7. Anna Ågesd., f. c. 1860.
D 5. Ingeborg Jonsd., f. p. Sende øvre 1756.
D 6. Karen Jonsd., f. p. Sende øvre 1760.
C 3. Jens Pedersen Lyngåsen, f. p. Sende 1707, f p- Lyngåsen 1749.
* 1739 Elsebe Ellingsd., t 1770, 62y 2 år.
D 1. Elling Jensen, f. p. Lyngåsen 1744, bodde i 1801 hos sin
bror på Landfald. Ugift.
D 2. Maria Jensd., f. 1739, bodde i 1801 hos sin bror på
Landfald. Ugift.
D 3. Peder Jensen Landfald, f. p. Lyngåsen 1748. * 1782 Ma-
rit Bårdsd. Landfald, f. p. L. 1760, f smst. 1822. (Se
Landfaldætten).
C 4. Guru Pedersd., f. p. Sende. * 1740 Ole Olsen Faren nedre,
enkemann. (Se Nedre Fårenætten).
C 5. Anders Pedersen, f. p. Sende 1728.
Musumsætten 11.
A. Iver Pedersen Elnes. (Var på Elnes omkring 1700).
B 1. Beret Iversd. Lerset, f 1751, 60V2 år. * Jon Danielsen Ler
set. Ingen barn. Han * 2 ) 1751 enke Anne Olsd. Slapgård.
82. Villum Iversen Midtholmen. * 1725 Beret Gundbjørnsd.
(Se Fårenætten).
Cl. Iver Villumsen Folio, sersjant, f. p. Elnes 1726, f P-
Folioen 1778. * 1753 Susanna Olsd. Skrove.
Dl. Beret Iversd., f. p. Skrove 1754. * 1784 Lars
Olsen (N. Stene) S. Eklo, f. c. 1753.
E l.Ole Larssen, f. c. 1788.
E 2. Iver Larssen Spandet, f. p. Folio 1796, t som
karm. p. Spandet 1866. * 1824.

----
156 Bind IV
----
F 1. Lars Iversen Spandet, f. 1826. * Karen
Olsd., f. 1834 i Levanger landsogn.
G 1. Karl Larssen, f. 1856.
G 2. Iver Larssen, f. 1859.
G 3. Grete Larsd., f. 1861.
G 4. Ole Larssen, f. 1865.
G 5. Anna Sofie Larsd., f. 1869.
G 6. Karoline Larsd., f. 1873.
E 3. Beret Larsd. Gudding, f. p. Folioen 1785, + som
enke p. Gudding 1866. *.
E 4. Sirianna Larsd., f. p. Folio 1791.
C 2. Gundbjørn Villumsen Holme, f. p. Elnes 1728. (Se Faren).
B 3. Kristofer Iversen Musum, f. c. 1671, t p. Auskin 1754, 85 år.
Hadde i 1751 legd «formedelst alder og fattigdom». * 1706
Marit Olsd. Musum.
C 1. Iver Kristofersen Musum, f. p. Moen 1707, t p. Musum
1742. * 1735 Siri Olsd. Sende.
D 1. Sofie Iversd., f. p. N. Sende 1736.
D 2. Kristofer Iversen, f. p. O. Sende 1729. * 1762 Marit
Olsd. Ekren.
E 1. Marit Kristofersd., f. p. Auskin 1763.
D 3. Ole Iversen, f. p. O. Sende 1740.
C 2. Marit Kristofersd., f. p. Musum 1709.
C 3. Sigri Kristofersd., f. p. Musum 1714. * 1737 soldat Jakob
Anderssen.
84. Gjertrud Iversd. * 1707 Åge Olsen Bjørstad.
Cl. Ole Ågesen Bjorstad. *.
D 1. Gjertrud Olsd., f. 1736. (Var i 1751 i Trondhjem).
D 2. Anne Olsd., f. 1738. (Var i 1751 på Rød).
C 2. Beret Ågesd., f. 1713. (Var i 1751 i Trondhjem).
C.3. Marit Ågesd., f. 1707.


----
157 Bind IV
----
SENDE
Gårdsnr. 77 og 78.
Navnet: Sendher 1520. af Sendene 1558. Sande 1559. Sennde
1590. Sande 1610, 1626. Sende, Øffre Sende 1664. Neder Sende,
Over Sende 1723.
Formen Sendene i kapitlets jordebok, som i regelen synes å folge
eldre jordebøker, viser utvilsomt, at den oprinnelige form er Sendin,
en sammensetning med vin. Første ledd er dog neppe sandr (han
kjønnsord) sand; ti der finnes 20 navn på vin, dannet av dette ord,
og i alle disse har man a i første stavelse. Dertil kommer, at der
er lerjord på gården. Sannsynligvis inneholder første ledd elve
navnet Senda, som ennu brukes om en elv i Vågå, en på Valdres
fjellet, to i Vossestranda og en i Lærdal. Der går en bekk forbi
gården.
Skylden: Skylden i 1650 var: For Nedre Sende 1 sp. 1 ore 8
mkl., for Øvre Sende 1 sp. 8 mkl.
Den er i 1660-årene blitt en smule forhøiet, idet den allerede i
1665 opføres således:
Nedre Sende 1 sp. 1 øre 12 mkl., fra 1836: 6 dal. - ort 22 sk.
Øvre Sende 1 » 1 » — 10 » 1 » 22 »
I 1907 var skylden for gårdsnr. 77 Sendre nedre mk. 23,12,
fordelt på 9 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1. Sende nedre nordre, mk. 8,82
2. Sende nedre søndre, » 8,40
og for gårdsnr. 78, Sende øvre, mk. 14.21, fordelt på 5 bruk, hvorav
bruksnr. 1, Sende øvre, mk. 10,16.
SENDE NEDRE
Gårdsnr. 77.
Eiere: Gården har i middelalderen tilhørt Bakke kloster, hvis
gods ved reformasjonen blev beslaglagt av Kronen, men vedblev å
holdes samlet som en særskilt forlening, inntil det i 1660 blev
pantsatt til Gabriel Marcelis og ved skjøte av 28. april 1675 solgt
til Johan Marcelis.
Mindre landskyldsparter i gården var beneficeret Lektoratet og
Frue kirkes prestebord, den siste er rimeligvis samme part, som
ved reformasjonstiden var tillagt kommunsgodset, d. v. s. var lagt
til korbrødrenes felles bordhold. I 1650 og 1665 var eiendoms
fordelingen således:
1650: 1665:
Bakke klosters gods 1 sp. — øre — mkl. 1 sp. — øre — mkl.
Frue kirkes prestebord 12 » 12 »
Verdalens prestebord 20 » 1 » — »

----
158 Bind IV
----
Bakke klosters gods kom tilslutt i justisråd Åge Rasmussen
Hagens besiddelse, og han solgte i 1748 Sende nedre til opsitteren,
Ole Pedersen. Siden har gården vært brukernes eiendom.
Brukere: I 1520 nevnes kun én opsitter på Sende — Laurlss j
Sendher — og om ham heter det «nichil habet» (har intet). Dess
uten opføres Brønel huskone ibidem, og hun har betalt V 2 lodd 1
kvintin sølv.
I 1559 opføres Otther på Sande mellem Fikse og Skrove.
Arne het opsitteren på én av Sende-gårdene i begynnelsen av
1600-årene. At han har vært på denne gard, sluttes av, at han
ikke opføres i ledingsmanntallet. Ledingen av Bakke klosters gods
tilkom nemlig den, som var forlenet med godset, idet det blev solgt
til Marcelis med både leding og landskyld.
Denne Arne tør være en sønnesønn av den Arnne, som var på
Øvre Sende i 1549. Han har vært på gården til i første halvdel
av 1640-årene.
Opsittere i 1645 er Jens og Jon, i 1650 Peder og Jon. Gården
har altså da vært delt i to. Det er rimelig, at Jon er Årnes sønn
og Peder muligens svigersønn.
Besetningen var i 1657:
På Jons part: 2 hester, 8 naut, 3 geiter og 3 sauer.
På Peders part: 1 hest, 5 naut, 2 geiter, 5 sauer og 1 svin.
Jon er død før 1660; ti dette år opføres enken og Peder som
brukere.
I 1665 er opsitterne Jon og Tore Halvorsen. Jon brukte 1 sp.,
Tore V 2 sp. Tore var i 1666 33 år, og er utvilsomt kommet til
gården ved ekteskap med enken efter Peder; ti der opføres i mann
tallet en søn, Anders Pedersen, 8 år gammel. Jon var i 1666 33
år og hadde 2 sønner, Anders, 4 år, og Jon, 2 år.
I 1669 hadde gården atter bare én opsitter, Arnt Jonsen, rime
ligvis sønn av den Jon, som var der fra 1640-årene, og sønnesønn
av Arne. Ved matrikuleringen dette år blev der ikke foreslått nogen
forandring i skylden. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2% tdr.
havre, ledingen til 3 ort og småtienden til IY2 ort. «Findes hom
melhaug och brendefang», heter det.
Arnt var på Sende ennu i 1691; ti det år er han stevnet for
restanser. Han opføres også i matrikulen av 1699 og har muligens
vært der til 1705.
Peder Jonsen fikk bygselbrev på Bakke klosters gard Sende
2. mars, tgl. 6. juli 1705. Imidlertid er visstnok Øvre Sende blitt
bygselledig snart efter; ti allerede i 1706 bygslet han denne gard.

----
159 Bind IV
----
Anders het opsitteren i 1713 og 1718. Han opgir under sven
skenes innfall det sistnevnte år å ha lidt følgende tap:
Tilsammen 67 rdl. 72 sk.
Ole Pedersen Tiller har så overtatt gården, antagelig omkring
1722. I 1723 oplyses, at den har 1 husmann, som sår 1 vog,
skog til gårdens fornødenhet, ingen seter, slett bumark. Den be
tegnes som «tungvunden og mislig til korn». Utseden var IY2 tdr.
bygg, 4V2 tdr. havre og 1 pund erter, avlingen 20 sommerlass
vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut
og 6 sauer Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. 2 skjpr.
havre, 12 mk. erter og 10 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt
8 mkl., og herom heter det: «For denne gaards ringe aufvel er
dend med ovenstaaende affelding anseet. Er ellers intet andet
for opsidderen uden ved sin gaards aufling at fortjene.»
Det ser ut, som om Arnt Pedersen, sønn av Peder Jonsen
Øvre Sende, en tid har vært bruker sammen med Ole Pedersen; ti
han kalles Arnt Pedersen Neder Sende i 1728, da han kjøpte
Musum.
Som ovenfor nevnt, kjøpte Ole Pedersen ifl. skjøte av 26. juni,
tgl. 9. september 1748, gården av Åge Hagen for 150 rdl., hvorav
60 rdl. betaltes kontant. Ved skjøte av 1. desember 1759, tgl. 20.
febr. 1760, overdrog han den til sin sønn av annet ekteskap, Bård
Olsen, for 200 rdl. Ole skulde dog fremdeles bruke den halve
gard, så lenge han formådde, og svare halvparten av de på gården
fallende skatter. På den annen side skulde Bård, så lenge denne
ordning vedvarte, kun betale halve renter av kjøpesummen, som
blev stående i gården. For det tilfelle, at han opgav også den annen
halvpart, forbeholdt Ole sig og hustru et kår, bestående av 4 mål
åker, «saasom en i høstning, en i opvælte, en i 3dje hænde og en
i 4de hænde, som han skal pløie og harve samt indhøste», dessuten
for til 2 kyr og 6 småfe samt hest til og fra kirken og ellers, når
det til annet bruk behøvdes, fri formaling, fri brenneved og til
bruk stuen på den østre side av gården. Hvis en av ektefellene døde,
skulde utredslene forminskes til det halve.


----
160 Bind IV
----
Ole Pedersen døde i 1765. Han efterlot sig en nettobeholdning
av 277 rdl. 1 ort 20 sk. iberegnet kjøpesummen for gården, 200
rdl., hvorav intet var utredet. Det ser ut til, at han har brukt
halve gården til sin død; ti der registrertes efter ham 1 hest, 4
kyr, 4 ungnaut og 1 geit.
Bård Olsen hadde så Nedre Sende til i 1811, da han ved skjøte
av 6., tgl. 7. febr., overdrog den for 600 rdl. til svigersønnen
Gunder Olsen, som var gift med hans eneste barn Ingeborg.
I Gunders tid nevnes for første gang Nilsstueplassen, som han
i 1824 bortfestet til Ole Eriksen Hofstadvaldet for en årlig avgift
av 8 spdl. og 12 arbeidsdager. Plassen er dog utvilsomt eldre;
ti allerede i 1740 nevnes en Nils Sendespladsen, og det tør være
ham, plassen er opkalt efter. Nils var en sønnesønn av Ole Pe
dersen Sende og altså søskenbarn av Gunder Olsens hustru.
Gunder Olsen overdrog ved skjøte av 7. febr. 1826, tgl. s. d.,
gården til sin næsteldste sønn Bård for 900 spdl. og et betydelig
kår, bestående av 4 tdr. bygg, 16 tdr. havre, 8 tdr. poteter, x k td.
rug, Va td. erter og V\ td. hvete samt for til 3 kyr og 5 småfe.
I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 10 storfe, 25 sauer, 5
geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 6 tdr.
poteter.
I Bård Gundersens tid nevnes for første gang plassen Svedjan,
hvorav han i 1828 festet den ostre del til Sakarias Pedersen for
en årHg avgift av 6 spdl., hvorav halvparten skulde utredes i form
av arbeide for 12 skilling dagen. Plassen er dog utvilsomt meget
eldre.
Bård klarte sig ikke på Sende: I løpet av 10 år hadde han
beheftet gården langt op over skorstenspipene, idet den var pantsatt
for 400 spdl. til Hans Brun ifl. obl. av 3. juli 1828 og for 600
spdl. til Trondhjems sparebank ved obl. av 17. august 1836. Da
den siste blev misligholdt, lot banken gården seige ved auksjon
og fikk sig den tilslått for 400 spdl. Skjøtet er av 5. mars, tgl.
9. april 1840.
Under samme dato skjøtet banken den for 1140 spdl. til Inge
brigt Ellevsen Holmli og Tore Bersvendsen Rønning. Tore for
paktet i 1841 et stykke av gården, kallet Nedstupladsen, til Ole
Gundersen Sende.
Tore Bersvendsen skjøtet under 16. mai 1843, tgl. 10. oktober
1844 sin halvpart for 600 spdl. til Ingebrigt Ellevsen, som således
blev eier av hele gården. Ingebrigts hustru, Guru Larsd., døde i
1843, og ved skiftet efter henne viste boets passiva sig å være
1306 spdl. 4 ort 23 sk., hvoriblandt en obligasjon til Jelstrup på
1230 spdl., hvorefter hele beholdningen blev 24 spdl. 1 ort 16 sk.
Gården blev utlagt til Jelstrup.

----
161 Bind IV
----
Ved denne tid opgis utseden å være 2 tdr. bygg, 10—18 tdr.
havre, 10—12 tdr. poteter, og der foddes 4—5 hester, 16—18
storfe og 30—40 småfe. Der var fornøden skog til brenne og ski
fang, men neppe til bygningstømmer, og tålelig havnegang. Går
den hadde 5 husmannsplasser, som tilsammen svarte 24 spdl. i
årlig avgift.
Bård Gundersen døde i 1841. Efter hans dod kjøpte enken,
Magnhild Andersd., Rognhaugen, hvor hun døde i 1845. Hun
efterlot sig en beholdning på 4 spdl.
Tore Bersvendsen flyttet til Buran i Skogn, hvor han en tid
bodde som losjerende og inderst med en stor familie i meget små
kår. I 1846 blev der endog holdt efterforskning for å bringe hans
hjemstavn på det rene, idet han da visstnok hadde mattet få fattig
understøttelse. Ingebrigt Ellevsen flyttet i 1843 til Holtålen.
Nedre Sende blev nu kjøpt av Jon Petersen Mikvold, som fikk
skjote av Ingebrigt Ellevsen, dat. og tgl. 14. august 1844, og som
hadde gården til i 1854. Da overtok sonnen, Johannes Jonsen,
og svigersønnen, Johannes Pedersen, den i fellesskap; men et års
tid efter skiftet de ut ved delings- og skyldsetningsforretning av
13.—14. juni, avhjemlet 14. august 1855; liver part blev skyld
satt for 5 dal. 23 sk. Jon Petersen utstedte så under 14., tgl. 15.
august 1855, skjøter for 650 spdl. for hver og kår av begge parter.
Johannes Jonsen fikk Sende nedre søndre, i daglig tale kalt Nedre
Sende eller Voldåkeren, og Johannes Pedersen Sende nedre nordre,
oftest kalt Midtre Sende.
SENDE NEDRE SØNDRE
Gårdsnr. 77, bruksnr. 2.
Denne gard hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe,
12 sauer, 3 geiter og 1 svin, og utseden var IY2 tdr. bygg, 9 tdr
havre og 8 tdr. poteter. Den hadde 3 husmannsplasser: 1. Berg
dalen, 2. Nilsstuen, 3. Nilsstuen nedre. Kreaturholdet på plassene
var 3 kyr, 13 sauer og 1 geit og utseden % td. bygg, 3M> tdr.
havre og 7 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 3 kyr, 4 ungnaut og kalver,
16 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin og utseden X A td. rug,
IV2 tdr. blandkorn, 7 tdr. havre, M td. erter og BV2 tdr. poteter.
Der var nu 2 husmannsplasser, hvorpå føddes 3 kyr og 7 sauer
og såddes 3 /h> td. bygg, Vh tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Johannes hadde gården i over 30 år. I 1887 kjøpte han Sende
øvre og solgte da Sende nedre ved skjøte, dat. og tgl. 2. febr. 1888,
for 7000 kr. til Martin Jørgensen Vang, som bare hadde den i 4

----
162 Bind IV
----
år, idet han ved skjøte av 20. mars, tgl. 12. august 1892, overdrog
den til Johannes Ellevsen Eklo for 5500 kr.
Fraskilte parter:
Bergdalen, gårdsnr. 77, bruksnr. 4, blev skilt fra Sende nedre
søndre ved skyldsetningsforretning av 22., tgl. 27. april 1891, og
Sende nedre søndre, sett fra syd 1918. Fot. E. Musum.
skyldsatt for 19 sk. (ny skyld mk. 0,36), hvorpå Martin Vang
solgte den til Lorents L. Berg for 500 kr. ved skjøte av 20. mars,
tgl. 12. august 1892. Der medfulgte for kjøperen og hans kones
levetid fri havnegang i Sendes utmark for 1 ku og 4 småfe. Lorents
avhændet den allerede året efter for samme pris til Ole Hanssen
Sende. (Skjøte 15. april, tgl. 10. august 1893).
Sende vestre, gårdsnr. 77, bruksnr. 5, er fraskilt Sende nedre
søndre og skyldsatt for mk. 2,80 den 9. mai, tgl. 20. juni 1892.
SENDE NEDRE NORDRE
gårdsnr. 77, bruksnr. 1,
hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 5 storfe, 16 sauer og 2
svin og en utsed av 1 td. bygg, 1 td. blandkorn, 8 tdr. havre og
8 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplasser: 1. Sendessvedjan. 2.
Lilleakeren. 3. Lilleakeren nedre. På disse var husdyrholdet til
sammen 3 kyr, 12 sauer og 6 geiter og utseden % td. bygg, 4 tdr.
havre og 7 tdr. poteter.


----
163 Bind IV
----
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 6 kyr, 1
ungnaut, 15 sauer og lam, 2 geiter og 2 svin og utseden Vs td.
hvete, Vs td rug, 2 tdr. bygg, 1 td. blandkorn, 10 tdr. havre, Vs
td. erter og 8 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, hvorpå
føddes 1 ungnaut og 1 sau og såddes 2 /is td. bygg, % td. havre
og 13/4l 3 /4 tdr. poteter.
Sende nedre nordre, sett fra sydøst 1929
Fot. H. Anderson
SENDE ØVRE
Gårdsnr. 78.
Eiere: Øvre Sende har visstnok helt fra middelalderen vært
beneficeret Verdalens prestebord. En liten landskyldspart var fra
begynnelsen av 1600-årene odelsgods og en lignende liten part
var fra omkring midten av 1600-årene beneficeret Frue kirkes
kapellani. Efter matriklene var således eiendomsforholdet:
I 1650: I 1665:

Verdalens prestebord 1 sp. — øre 4 mkl. 1 sp. — øre 8 mkl.
Odelsgods 4 » 8 »
4» 8 »
Frue kirkes kapellani 8 »
Tilsammen 1 sp. — øre 8 mkl. 1 sp. 1 øre
Odelsparten tilhørte i 1669 presten Jens Kristofersen Svaboe,
fra hvem den gikk i arv til datteren Mette, gift med regiments


----
164 Bind IV
----
skriv er David Tomassen. (Se Minsås sondre). Denne solgte ved
skjote, datert Minsås 4. januar 1693, parten til Laurits Hesgreien,
men som omtalt under Minsås sondre blev det intet av dette salg.
Parten er omkring 1720 gått over til Rasmus Ågesen Hagen og
siden til datteren Anna, gift med oberstløitnant Aussig. Hun
solgte ved skjote av 30. mai, tgl. 2. juni 1755, disse 8 mkl. sam
men med Lund til major Kliiver.
Sende øvre, sett fra sydvest 1929. Fot. H. Anderson.
I 1872 blev gården solgt til Martin Eriksen Svinhammer, og
siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: I ledingsmanntallet av 1540 står Arnne på Sanndenn
for 1: 2 pund smor og 2 pund mel i leding. At dette gjelder Sende,
er utvilsomt; ti han opfores mellem Jermstad og Fikse. Og i skib
skattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Arne på Sundum. Der
er han anbragt mellem Trygstad og Bjorgan.
Tarald het opsitteren på gården i begynnelsen av 1600-årene,
omkring 1620 avlost av Peder, som har vært der til over midten av
1650-årene- Han skattet i 1630-årene for 8 mkl. odelsgods. Efter
ham kom for 1657 Jens, som kun har vært der kort tid.
Besetningen var i 1657 1 hest, 10 naut, 1 geit og 9 sauer.
I 1665 er der en ny opsitter, Jon Olsen, som da var 28 år og
rimeligvis kommet dit ved ekteskap med enken efter Jens; der var
nemlig en sonn, Ole Jensen, 16 år gammel, hjemme på gården.
Tienden sattes i 1669 til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen
til % rdl. 16 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave;


----
165 Bind IV
----
men skog er ikke nevnt. Der blev ikke foreslått nogen forandring
i skylden.
Jon ser ut til å ha vært på gården helt til i begynnelsen av
1700-årene.
Peder Jonsen, som i 1705 hadde bygslet Nedre Sende, fikk
bygselbrev på Øvre Sende 1. febr., tgl. 6. juli 170 b. Han var
antagelig sonn av Jon Øvre Sende, og av, at han har bygslet
gården så kort tid efter, at han hadde bygslet Nedre Sende, kan
man vel slutte, at Jon Øvre Sende er dod ved disse tider. Det tør
ha vært vanskelig for ham i forstningen: Han sees et par ganger
a ha vært stevnet for landskyld.
Under svenskenes innfall i 1718 led han et tap, som for ham
må ha vært meget betydelig. Det er spesifisert således:
Tilsammen 103 rdl. 48 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om Øvre Sende, at der er
skog til gårdens fornødenhet, seter V 2 fjerding fra gården, god
bumark. Den betegnes som «letvunden og mislig til korn». Ut
seden var IY2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, avlingen 35 sommerlass
høi og besetningen 2 x /2 hest, 5 kyr, 4 ungnaut, 9 sauer og 5 geiter.
Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 10 mk.
ost. Skylden blev foreslått forhøiet 16 mkl. «formedelst dends
nogenlunde goede aufling og gode boemark».
Skiftet efter Peder Jonsen, som døde i 1732, viser ganske tarve
lige økonomiske vilkår. Av besetning registrertes 2 hester og 1 føll,
2 kyr, 4 ungnaut (hvoriblandt en skogløbingsokse), 5 geiter og 3
sauer. Aktiva var 62 rdl. 2 ort 16 sk., og da morsarven til det
første kull barn innestod i boet, blev passiva 20 rdl. 2 ort 10 sk.
større enn aktiva; boet var altså fallitt.
Per Jonsens enke, Ragnhild Andersdatter Nedre Faren, blev i
1735 gift med Hans Krlstensen Tiller, som fikk bygselbrev på Øvre
Sende av biskop Hagerup 12. januar, tgl. 4. mai 1735.
Pers eldste sønn, Arnt, hadde i 1728 kjøpt Musum, en annen
sønn, Jens, kom til Lyngåsen, og en tredje, Jon Pedersen, bygslet
11


----
166 Bind IV
----
Øvre Sende. Han fikk bygselbrev av biskop Hagerup 12. september
1740, tgl. 4. mars 1741. Antagelig har Hans og Ragnhild nu
tatt kår. .
Husene på gården var dengang nogenlunde i stand. Dog ut
tales ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747, at der trengtes
ny sengestue, og at låven måtte veies op på midten. Der var
S ° Jon°Pedersen sått nu på gården i 36 år. Ved skiftet efter ham
i 1776 var besetningen omtrent den samme som ved hans tiltre
delse nemlig 2 hester og 1 foll, 4 kyr, 4 ungnaut, 5 geiter og j
sauer. Boets samlede aktiva var 119 rdl. 14 sk. og beholdmngen
64 rdl. 1 ort 11 sk.
Efter jons dod sått enken, Maren Olsdatter, et par ar på man
nens bvgsel, hvorpå hun avstod gården til sonnen, Ole Jonsen,
som fikk bygselbrev av sogneprest Peder Krog 12. august 1778.
Ole skulde'efter forening underholde moren. I Oles tid blev endel
av gårdens utmark opryddet ved nedsettelse av husmenn, saledes
i 1781 da sogneprest Jakob Krog bygslet til Ole Ellevsen en
husmannsplass under Øvre Sende, «som han seiv av odemark
oprvdde». Med dette synes det imidlertid ikke a være blitt
stort bevendt; ti i 1801 har plassen ligget ode, og det er rimeligyis
den samme plass, som prost Brandt i 1810 bygslet til Ole Knsto
fersen oo- som da betegnes som «et stykke jord i Øvre Sendes ud
mark 'som tidligere har undergaaet nogen dyrkning, men efter sin
nuværende beskaffenhed kan ansees som nyrydmng» Den arlige
avgift for denne plass blev fastsatt til 5 rdl. samt 6-8 dagers
arbeide i slåttånnen og 6-8 i skurånnen. Denne plass er det
I 1792 bygslet Krog til Åge Jonsen Sende plassen Sendesmoen,
cm hvilken det oplyses, at den for er innhegnet, dog med forpliktelse
til av utmarken å rydde et stykke til 7 å 8 lass hoi. (Moagjerdet).
Den årlige avgift var 3 rdl.,"som skulde betales med annearbeide.
Da Åge dodef blev samme plass bygslet til ungkar Nils Olsen
Reppe mot en årlig avgift av 5 rdl. og forpliktelse til a oprvdde
iord til 4 lass hoi. , , , ,
Ole Jonsen Øvre Sende dode i 1797. Ved hans dod var boets
aktiva 234 rdl. 1 ort 22 sk. og beholdningen 171 rdl 1 ort 18 sk,
så han har ikke vært så dårlig okonomisk situert. Blandt innboet
noteres en så forholdsvis sjelden ting som et slagur til 3 rdl.
Ole var gift med Golla Pedersdatter Fikse, og hun drev garden
på sin manns bvgsel til i 1815, da hun avstod bruksretten tU
ivieersonnen E& Sivertsen Vestre Skrove, som hittil hadde
bodd som inderst hos svigermoren. Han hadde vært gifi.med da ■
teren Marta, som var dod i 1814 uten barn. Elling fikk bygsel

----
167 Bind IV
----
seddel 6. juni, tgl. 16. august 1815, og tilstod ifl. kontrakt av 5.
juni svigermoren Golla et kår på IY2 tdr. bygg, 4 tdr. havre, 1
td. poteter og for til 2 kyr og 6 småfe, hvilket kår ved en påtegning
av 6., tgl 7. februar 1816, blev foroket med \¥z tdr. bygg og
2 tdr. havre.
I 1831 avstod Elling sin bygsel til Anders Ellingsen ti allem,
som var en sonn av Ellings søskenbarn. Elling og hustru, Marta
Andersdatter, tok da kår: 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, ¥a td. erter,
for til 2 kyr og 8 småfe og et jordstykke. Kårets årlige verdi blev
anslått til 20 spdl. Anders fikk bygselbrev av prost Brandt 7
januar, tgl. 8. februar 1831.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 9 storfe, 22 sauer 11
geiter og 2 svin og utseden ¥2 td. bygg, 6 tdr. havre og 2 tdr.
poteter.
Anders døde i 1846 og efterlot sig ikke stort. Boets aktiva blev
ved auksjon 190 spdl. 3 sk.; men der var adskillig gjeld, deriblandt
obligasjonsgjeld til proprietær Jelstrup på 60 spdl. mot pant i
losøre, så beholdningen blev bare 16 spdl. 4 ort 12 sk. Enken,
Anne Olsd., blev nu sittende på mannens bygsel og lot gården
drive av sønnen, Elling Anderssen. (Se Øvre Stiklestadætten).
Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 7 storfe, 16
sauer, 8 geiter og 2 svin, og utseden var I¥2 tdr. bygg, 8 ? tdr
havre og 8 tdr. poteter. Den hadde 5 husmannsplasser, nemlig:
1: Sendesmoen, 2: Sendeslian, 3—4: Sendesvald, 5: Sendessvedjan.
Disse hadde tilsammen en besetning på 2 hester, 8 kyr, 30
sauer, 10 geiter og 1 svin, og utseden var 2 ¥a tdr. bygg, io'td
havre og 14% tdr. poteter. På hver av plassene Moan 0.0- Lian
holdtes hest.
Under 17. september 1840, tgl. 17. september 1861, blev der
inngått forlik om merkene mellem Sende øvre, Marken, Sætran
og Kjesbu, og 8. oktober 1868 avholdtes grenseopgang mot Åsen
den er tgl. 16. november 1869.
Anne Olsdatter festet i 1866 plassen Lian til Johan Peter
Eriksen Åsen og i 1867 Moan til Peter Arntsen.
I 1871 var gården bortforpaktet for 1 år til Peter Pedersen
Musum.
Ved kgl. skjøte av 28. mai 1872, tgl. 13: august s å blev
Sende øvre solgt til Martin Eriksen Stiklestad eller Svinhammer
for 900 spdl. samt kår til Anne av en kapitalverdi på 200 spdl
og en jordavgift til Verdalens sogneprest på 3 tdr. 2 skjepper 3 3 / i
fjerdingkar sedebygg samt 1 sau in natura. Jordavgiften blev
kapitalisert til 346 spdl., den er avlest i 1873.
Martin Eriksen kjøpte i 1873 Holmsveet og har vel da over
dratt Sende til den forrige leilendings sønn, Elling Anderssen,

----
168 Bind IV
----
som imidlertid aldri har hatt nogen tinglest hjemmel på gården;
han opføres dog i 1875 som selveier.
Gårdens besetning var dengang 3 hester, 4 kyr, 1 ungnaut,
15 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 2 svin og utseden tø td.
rug, IV2 tdr. bygg, 1 td. blandkorn, 7 tdr. havre, Va td. erter og
6 tdr. poteter. Der var nu 3 husmannsplasser, hvorpå føddes 1
hest, 6 kyr, 1 ungnaut, 16 sauer, 3 geiter og 1 svin og såddes V 2
td bygg," SV»« tdr. havre og BM2 tdr. poteter.
Ved kjøpekontrakt av 22. august, tgl. 2. oktober 1874, solgte
Elling Anderssen endel av gårdens skog til uthugst i 30 år for
500 spdl. til Ole Larsson i Åberg, Ole Nilsson i Hof og Ole Nilsen
Sulstuen. Skogen blev i det hele hardt medtatt i denne tid, hvilket
tilslutt førte til, at det offentlige, som hadde prioritet i eiendom
men, under 23. januar, tgl. 3. februar 1880, lot nedlegge forbud
mot åvirkning i gårdens skog.
Johannes Jonsen Sende nedre kjøpte gården for 4800 kr. ril.
skjøte utstedt av Martin Eriksen 30. april, tgl. 3. juni 1887.
Fr as kilte par ter:
Sende lille, gårdsnr. 78, bruksnr. 2, og Sende lille søndre,
gårdsnr. 78, bruksnr. 3.
Ved skyldsetningsforretning av 28. april, tgl. 12. august 1873,
blev der fraskilt Sende ovre to husmannsplasser, hittil brukt av
brødrene Ole og Tore Bastiansen. Den fraskilte del blev under
navnet Sende lille nordre skyldsatt for 1 dal. 4 sk. (ny skyld mk.
2,37), og brødrene har da visstnok straks tatt hver sin plass 1 be
siddelse som selveiere, Ole den del, som i matrikulen kalles Sende
lille og Tore Sende lille søndre. Se Åkranætten.
I 1875 betegnes begge som selveiere. På Oles part var beset
ningen 2 kyr og 3 sauer og utseden tø td. bygg, 1% tdr. havre
og 2V2 tdr. poteter, og på Tores 2 kyr og 3 sauer, tø td. bygg,
1% tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Skjøte på hele eiendommen blev først utstedt 17. august 1886,
tgl. 16. august 1887, for 1000 kr. av Martin Eriksen til Ole
Bastiansen, da Tore forlengst var dod uten arvinger.
FIKSE
Gårdsnr. 70.
Navnet: Fixe 1520. Fixe 1559. Fixett 1590. Fyxe 1610. Fexe,
Fixe 1626. Fixe 1664, 1723.
Formen fra 1590 leder på spor til den oprinnelige. Denne må
ha vært Figgisefå, hvori første ledd er eiendomsformen av Figgir,
et sannsynlig eldre navn på Leksdalsvannet, som hos Aslak Bolt

----
169 Bind IV
----
kalles Fixsior, hvor første ledd allerede er forkortet (for oldnorsk
Figgissjor). Sjønavnet er på regelmessig måte dannet av oldnorsk
Figg, nu Figga, som er navn på den elv, som danner vannets
avløp. Siste ledd er eid (intetkjønnsord) eid. Gården ligger oppe
på et eid eller skar, som fra Leksdalsvannet fører over til hoved
dalen. Lignende forkortelse av -eid i siste ledd som her finner mun
i Øvre på Ytterøy, i Helge i Egge og i Vestre i Stod.
Skylden: Skylden var i 1650 1 spand. Gården blev i 1836
skyldsatt under ett for 9 dal. 1 ort 1 sk., skjønt den da for lenge
siden var delt i to parter. I 1907 var skylden mk. 19,24, fordelt
på 4 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Fikse nordre, mk. 9,13, bruksnr. 2:
Fikse søndre, mk. 7,21.
Eiere og bruker e: Fikse er en av de Verdalsgårder, som har
vært lengst i bønders eie. Den har vært i opsitterens eller hans
nærmeste slektningers besiddelse helt siden midten av 1600-årene,
altså nu i snart 300 år.
Nielss j Fixe har ifl. manntallet over tiendepenningskatten av
1520 betalt 1 mark. Da han ikke har betalt noget for jordegods,
må vi slutte, at gården dengang iallfall ikke var bondegods. Hvem
som eiet den, vet vi intet om.
Friick paa Faxann, som i 1549 står foran Sanndenn (Sende),
må ha vært opsitter på Fikse. Han er sått i en leding av 8 mk.
smør og y 2 vog mel. Eriich paa Fixe, som i skibskattmanntalle;
av 1559 er anbragt mellem Skrove og Sende, er naturligvis sam
me mann.
I begynnelsen av 1600-årene var Peder leilending på Fikse og
fra omkring 1620 Iver. Gården eiedes i 1620-årene av Håkon
Larssen på Helgeland og Torstein Ramstad i Åsen.
Senere har opsitteren Iver kjøpt den; ti i matrikulen av 1650
opføres 2 øre 8 mkl. som hans egen odel. De øvrige 16 mkl. eiet
i sin tid Anders Helkand, som i 1640 makeskiftet dette sammen
med annet gods til Kr onen. Denne solgte i 1754 disse 16 mkl.
til opsitteren, Karl Pedersen Fikse nordre.
Fra slutten av 1650-årene var Ingebrigt Iversen, foregåendes
sønn, eier og bruker. Han var i 1666 51 år gammel.
Gården hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 12 kyr, 2 buk
ker, 2 geiter, 15 sauer og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 sattes tienden til 1 td. bygg og 2
tdr. havre, ledingen til 3V2 ort og småtienden til 1 ort. «Findes
hommelhaug och hustømmer», heter det. Der blev ikke foreslått
nogen forandring j skylden.
Ingebrigt må være død ved disse tider; for i 1670 har «enken»
gården.

----
170 Bind IV
----
I 1680-årene heter opsitteren Tor. Han er rimeligvis kommet
dit ved giftermål med enken.
I 16 ( )0-årene er Ole Iversen Musum eier av en halvpart i
Fikse, erhvervet ved arv, idet han var gift med Ingebrigt Fikses
datter Siri. Da han bygslet Musum efter sine foreldre, overdrog
han ved skjøte av 14. april, tgl. 25. juni 1608, sin halvpart til
Gunder Anderssen Rosvold. Vi vet, at denne har eiet hele gården;
men hvordan han er kommet til den annen halvpart, vet vi ikke,
da skjotet — efter hvad der oplyses ved tingsvidne 23. oktober
1728 — blev forkommet under svenskenes innfall i 1718. Rime
ligvis har også Gunder vært gift med en datter av Ingebrigt Fikse.
Tore synes å ha vært på Fikse og brukt gården til sin dod i 1708.
Gunder beholdt Rosvold som bygselgård og bodde der. Fikse
bygslet han til svigersonnen, Anders Lauritssen Leirfald, som var
gift med datteren Guru. Bygselseddelen er av 6. juli 1712, tgl. s. d.
Anders var utkommandert som dragon i krigen 1718—19 og
var blandt dem, som ikke kom tilbake. Enken sått nu en tid med
gården, som var blitt nokså ribbet av svenskene, der opgis å ha tatt:
Tilsammen 121 rdl. 72 sk.
Guru blev ikke sittende lenge som enke. I 1720 giftet hun sig
med Jon Jonsen Øgstad. Gunder Rosvold var dod i 1718, og
Fikse gikk nu i arv til Guru og hennes soster Marit, som var gift
med Anders Torrissen Lyngåsen. Jon overtok bruken av hele
gården, men uten å innlose Marits part.
Ved matrikuleringen i 1723 angis Fikse å ha skog til
fornodenhet, seter U mil borte, ringe bumark. Gården hadde en
liten bekkekvern, som lå ode, men kunde gjenoptas og da svare
3 sk årlig i skatt. Den betegnes som «tungvunden og temmehg
til korn». Utseden var 1 td. bygg, 5 tdr. havre og x h pund erter,
avlingen 26 sommerlass høi og 2 lass ekerhoi og besetningen 2
hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått
til 3 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 8 mk. ost. Skylden blev
foreslått forhoiet med 1 ore «formedelst dends goede auflingv.
Dette er en forholdsvis betydelig forhoielse, som viser, at gården


----
171 Bind IV
----
må ha vært i meget god stand, og det kan vel neppe være tvil om,
at dette skyldes, at den så lenge hadde vært selveiendom.
Jons hustru, Guru Gundersdatter, dode i 1740. På skiftet efter
henne er registrert en besetning på 2 hester, 2 kyr, 3 ungnaut.
4 geiter og 1 svin. Gården blev utlagt med 14 mkl. til enkemannen
og 4% mkl. til hver av dotrene, Ranni Andersdatter, Beret og Inge
borg Jonsdotre.
Gurus datter av forste ekteskap, Ranni Andersdatter, var gift
med Fast Olsen tielgåsen, og han lot under 4. mars 1741 lyse
odelsrett til Fikse på sin hustrus vegne. Han innløste derpå forst
Jon Jonsens 14 mkl. ifl. skjote av 8. septbr. 1741, tgl. s. d., og
de øvrige arvinger ifl. skjote av 15. oktober 1758, tgl. 21. februar
1750, hvorefter han eiet halvparten av den samlede gard, svarende
omtrent til det nuværende Fikse sondre. Den annen halvpart, som
var tilfalt Gunder Rosvolds annen datter Marit, svarer til Fikse
nordre. I 1761 lyste Fast Olsen også odelsrett til denne part; men
det blev ikke nogen innløsning av.
Av en besiktigelse i 1747 over dragonkvarterene fremgår, at
husene på gården ved den tid må ha vært i nokså måtelig stand,
idet der trengtes ny sengestue, stabbur, matstue og saufjøs.
På skiftet 11. oktober 1764 efter Fasts hustru, Ranni, regi
strertes en besetning på 2 hester, 3 kyr, 1 ungnaut, 9 sauer og 2
svin. Fikse søndre taksertes da for 100 rdl., hvorved boets aktiva
blev 171 rdl. 14 sk. Der hvilte pantegjeld på eiendommen til et
beløp av 50 rdl. Beholdningen blev 100 rdl. 10 sk.
Ved skjøte av 20. november 1768, tgl. 22. febr. 1769, overdrog
Fast Fikse søndre til sønnen, Anders Fastsen, for 250 rdl. og et
kår, bestående av et nærmere betegnet jordstykke på vestsiden av
gården samt fritt husrum etc. Anders hadde ikke gården lenge:
Ved skjøte av 11. mars 1772 solgte han den for 330 rdl. til
Peder Jonsen Fikse nordre, som derved blev eier av hele Fikse.
Gunder Rosvolds annen datter Marit, der som ovenfor nevnt,
var gift med Anders Tørrissen Lyngåsen, blev enke i 1740, giftet
sig i 1741 med Karl Pedersen Haga, og da Guru Fikse nettop var
død, overtok han nu den halvpart av gården, som Marit hadde
arvet efter faren. Således blev gården delt; den part, som Karl
overtok, svarer nærmest til Fikse nordre.
Ved besiktigelsen i 1747 oplyses om denne gard, at den trenger
ny dagligstue, matstue, sengestue, stall og fjøs og nytt underlag
under låven. Skogen var god.
Ved skiftet efter Marit i 1769 registrertes 1 hest, 1 stallokse,
4 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer, 7 geiter og 1 svin. Karl hadde på
auksjon i 1754 kjøpt de 16 mkl. uten bygsel, som tidligere hadde
vært krongods, for 11 rdl Skjotet er av 14. juli, tgl. 15. august

----
172 Bind IV
----
1760. Dette sammen med boets 14 mkl. blev verdsatt til 100 rdl-,
og der hvilte på eiendommen en pantegjeld på 60 rdl. Boets sam
lede aktiva var 310 rdl. 3 ort 22 sk. og beholdningen 131 rdl.
3 ort 15 sk.
Gården blev nu overtatt av Peder Jonsen Leiråstuen, som var
gift med Marits datter av første ekteskap, Karen Andersdatter.
Han fikk skjøte av sine to svogre, Ole Tomassen Tiller og Haldo
Fæbyvaldet, 15. august 1769, tgl. s. d., og av svigerfaren Karl
24. april 1771. Tilsammen betalte han 170 rdl. Peder Jonsen
kjøpte — som ovenfor nevnt — i 1772 også den annen Fikse
gård, så nu var atter eiendommen samlet.
Efter Peder Jonsen, som døde i 1804, arvet hans eneste dattei,
Golla Pedersdatter, gården. Hun hadde vært gift med Ole Jonsen
Øvre Sende, som var død i 1797, og hadde Sende på mannen>
bygsel til i 1815, da hun avstod bruksretten til svigersønnen Elling
og tok kår. Fikse bygslet hun til Anders Sivertsen, som hadde vært
dreng på Øvre Sende og var gift med Gollas datter Karen. Ved
skifte efter Anders, som døde i 1810, registrertes på Fikse 3 hester
(hvorav en til 70 rdl.), 2 kyr, 5 ungnaut, 2 sauer, 7 geiter og 1
svin. Boets innbo og løsøre verdsattes til 517 rdl. 3 ort 8 sk-,
dessuten var der endel utestående fordringer, så boets aktiva blev
560 rdl. 2 ort 4 sk. og beholdningen 447 rdl. 11 sk.
Karen giftet sig i 1810 med Peder Sivertsen Skrove. Han har
formodentlig brukt Fikse, så lenge Golla eiet den. Siden bodde
han på gården som inderst og døde der i 1824, Karen året efter.
Golla Sende solgte Fikse ved auksjon 28.-29. mars 1822 til
Ellev Jonsen Skrove som høistbydende for 1263 spdl., han fikk
skjøte 3. novbr-, tgl. 5. desbr. s. å. Ellev overtok pantegjeld på
700 spdl. og ydet Golla et kår på 3 tdr. bygg, 6 tdr. havre, 2 tdr.
poteter, for til 1 ku og 4 sauer samt med den betingelse, at hvis
Golla skulde dø før hennes 4 datterbarn var 15 år, skulde kåret
brukes til deres underhold og r A av det bortfalle, efterhvert som
barna opnådde denne alder. Hun døde i 1824. Ved sin død hadde
hun tilgode av Ellev mot pant i Fikse 500 spdl.
Ellev Jonsen har ikke bodd på gården, men dels forpaktet den
bort, dels drevet den som underbruk. Den 3. oktbr. 1827 sees der
å være avholdt skifte efter forpakteren Peder Jenssen Fikse. Efter
den übetydelige besetning, som er registrert i boet, ser det ut som
om han ikke har brukt hele gården. Muligens hadde Ellev alle
rede da delt den.
Ellev solgte så gården i 1827: En tredjedel eller 1 øre til
Mikal Toresen Ulvillen for 450 spdl. og to tredjedeler eller 2 øre
til Erik Oabrielsen Musum for 800 spdl. Begge skjøter er datert
7. februar, tgl. s. d. Den siste del er det nuværende Fikse nordre

----
173 Bind IV
----
FIKSE NORDRE
Gårdsnr. 79, bruksnr. 1.
Erik Gabrielsen solgte ved skjote av 14-, tgl. 15. august 1820,
gården til Lars Anderssen Bunes for 800 spdl. Erik overtok året
efter halvparten av sin farsgard, Musum ostre.
Fikse nordre, sett fra nordvest 1920. Fot. E. Musum.
Lars festet i 1830 et jordstykke, Erikplassen, som husmanns
plass til Ole Anderssen mot en årlig avgift av 6 spdl. og plikt
arbeide på 4 dager i vårånnen, 10 dager i hoiånnen og 4 dagers
potetoptakning å 10 sk. dagen samt 10 mål skur å 12 sk.
Tellingen i 1835 omfatter begge Fiksegårdene under ett. Be
setningen var 3 hester, 7 storfe, 22 sauer, 5 geiter og 2 svin og
utseden % td. bygg, 10V2 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Ved en takst i 1840 oplyses, at gården kunde fø 2 —3 hester,
B—98 —9 klavebundne og 20 småfe, og at utseden var 14 tdr. havre
og 8 tdr. poteter. Kornet antokes å gi 5 —6 fold, potetene B—lo.8 —10.
Taksten blev 900 spdl., hvorav husene 3 —400.
Lars Anderssen døde i 1845. Ved den tid opgis utseden a
være IV2 —2 tdr. bygg, 10 —12 tdr. havre og 7 —B tdr. poteter.
Der antokes å avles 5 —6 fold korn og 7 —B fold poteter. Beset
ningen var 2 hester, 6 storfe og 18 —20 småfe. Fornøden skog,
simpel havnegang. Gården hadde 2 husmannsplasser med til
sammen 10 spdl. i årlig avgift. Den blev verdsatt til 950 spdl,
og der var 600 spdl. pantegjeld på den til proprietær Jelstrup.


----
174 Bind IV
----
Boets aktiva var 1136 spdl. 4 ort 2 sk. og beholdningen 323
spdl. 3 ort 10 sk.
Lars var gift med Beret Gundersd., datter av Gunder Olsen
Sende. Hun blev i 1846 gift med Johannes Anderssen Faren,
som således kom i besiddelse av Fikse. Den 15. august 1854 blev
der avholdt skyldsetningsforretning, hvorefter denne del av gården
fikk navnet Fikse nordre og blev skyldsatt for 6 dal. 17 sk.
Beret hadde forst vært gift med Sivert Sivertsen Kråg og
hadde med ham en sonn, Gunder Sivertsen. Han overtok Fikse
nordre efter moren og stedfaren ifl. skjøte fra Beret av 15., tgl. 16.
august 1854. Kjøpesummen var 1000 spdl.
I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 9 kyr, 25 sauer, 2 geiter
og 2 svin og utseden \¥i tdr. bygg, 12 tdr. havre og 8 tdr.
poteter. Den hadde 2 husmannsplassen 1: Fiksesveet, 2: Lang
sveet. Disse hadde en besetning på tilsammen 2 hester, 2 kyr, 11
sauer og 3 geiter og en utsed av x k td. bygg, 2% tdr. havre og
4 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse,
5 kyr, 3 ungnaut og kalver, 17 sauer og lam, 7 geiter og kidd og
3 svin og griser og utseden % td. hvete, Ys td. rug, 2 tdr. bygg,
12 tdr. havre, x k td. erter og 12 tdr. poteter. Der var da 3 plasser:
Langsveet, Fiksesveet og Skotrøen med en samlet besetning på 3
hester, 2 kyr, 2 ungnaut, 16 sauer og 7 geiter og en utsed av
:u /4o td bygg, 2% tdr. havre og Q tdr. poteter.
Efter Gunders død i 1877 sått enken, Beret Maria Olsd., nogen
år med gården, hvorefter hun ved skjote av 25. mai, tgl. 17. august
1881, overdrog den til sønnen, Sefanias Gundersen, for 4800 kr.
og kår. Sefanias solgte den ved skjøte av 13. mars 1890, tgl. 8.
april 1892, for 5000 kr. og kår til fon Lorentsen Myr slo av Sparbu.
Da Jon døde i 1894, kjøpte Anders Nilssen Fikse søndre går
den ifl skjøte av 12. juli s. å., hvorefter begge gårder atter var
samlet på én hand til i 1907, da Anders solgte den til Andreas
Finstad fra Ogndalen.
Fr as kilte par ter:
Fikseaunet, gårdsnr. 79, bruksnr. 3, skyld mk. 0,62, blev ira
skilt Fikse nordre ved skyldsetningsforretning 15. oktbr., tgl. 10.
desbr. 1885, skyldsatt for 1 ort 14 sk. og av Sefanias Gundersen
solgt til Anders Anderssen for 600 kr. ifl. skjøte av 2. mars 1886,
tgl. s. d.
Fikse østre, gårdsnr. 79, bruksnr. 4, skyld mk. 2,28, blev fra
skilt Fikse nordre ved skyldsetningsforretning 18.. tgl. 20. juni
1889, skyldsatt for 1 dal. 20 sk. og av Sefanias Gundersen solgt til
/ohannes Olsen for 1400 kr. ved skjøte av 19., tgl. 21. juni 1889.

----
175 Bind IV
----
FIKSE SØNDRE
Gårdsnr. 7 ( ), bruksnr. 2.
Mikal Toresen Ulvillen hadde gården i 5 år, hvorpå han ved
skjote av 14., tgl. 15. august 1832 solgte den til Peter Belbo for
400 spdl. Belbo lånte penger til kjopet av Johs. P. Monrad, og
Fikse søndre, sett fra nordvest 1920. Fot. E. Musum.
da han ikke kunde klare sine forpliktelser, blev gården solgt ved
auksjon den 20. novbr. 1830 til Monrad, som lot Belbo bli på
gården som forpakter.
Ved skjote, utstedt og tgl. 10. febr. 1847 solgte Monrad den
til Nils Nilssen Haugset av Sparbu for 400 spdl. Nils var gift
med Malena Jeremiasd. Auskin. Malena dode i 1883 og Nils i
1884. Deres eneste sonn, Anders Nilssen, overtok da gården. An
ders var gift med Anne Ellingsdatter Sende ovre. Som ovenfor
nevnt var han fra 1894 til 1907 også eier av Fikse nordre.
Anders og Anne hadde 2 dotre, Mette og Marta. Siden Anders
dode i 1909, har den eldste datter Mette drevet gården. Marta er
i Amerika.
Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 4 storfe, 8 sauer, 3
geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Den hadde 1 husmannsplass, med et kreaturhold på 1 ku, 5 sauer
og 2 geiter og en utsed av r Æ td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Besetningen i 1875 var 2 hester, 5 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer og
lam, 4 geiter og kidd, 2 svin og griser, og utseden IV2 tdr. bygg,
7 tdr. havre, Ys td. erter og 8 tdr. poteter. På Fikseplassen var


----
176 Bind IV
----
besetningen 1 ku, 6 sauer og 3 geiter og utseden X A td. bygg, 1 td.
havre og 2 tdr. poteter.
Fikseætten.
A.Anders Nilssen Rosvold. (Var i 1666 30 år).
B. Gunder Anderssen Rosvold, kjøpte Fikse 1698. (Var i 1666
3 år).
Cl. Guru Gundersd. Rosvold, f P- Fikse 1740, 53% år.
* J ) 1711 Anders Lauritsen Leirfald, Fikse, t i krigen
1719. Bygslet Fikse av svigerfaren 1712. * 2 ) 1720
Jon Jonsen Øgstad, Fikse. Han * 2 ) Susanna Ågesd.
Valstad, enke.
D 1. Ranni Andersd. Fikse, f. p. F. 1715, t smst. 1764.
* 1736 Fast Olsen Helgåsen, Fikse, f. p. Helgåsen
1708, tok Fikse sondre på hustruens odel. Han * 2 )
1765 Beret Mikkelsd.
E 1. Anders Fastesen Fikse, f. p. Helgåsen 1740,
overtok Fikse 1760, solgte den 1772. * x ) 1768
Ranni Tomasd. Skrove. *-) 1773 Gjertrud
Ulriksd. Vuku, enke, f. p. V. 1736.
F 1. Ranni Andersd., f. i Ulvillen 1777.
E 2. Ole Fastsen Snausen, f. p. Fikse 1743. * l )
1778 Lisbet Olsd. Mælen, f P- Snausen 1788,
30 år gammel. * 2 ) 1789 Marit Olsd. Årstad-
vald.
Fl. Johannes Olsen Snausen, f. p. S. 1782,
solgte S. 1842.
F 2. Fast Olsen, f. p. Mælen 1784.
F 3. Elias Olsen Trygstadvald, f. p. Snausen
1787, f 1837. * 1809 Magnhild Eriksd.
Trygstad store.
Gl. Lisbet Eliasd., f. p. Trygstad 1809,
f p. Øren 1848. * 1839" Otte Johan
nesen Myr, f. p. Øren 1811.
G 2. Erik Eliassen, f. p. Trygstad 1812.
G 3. Marta Eliasd., f. p. Trygstadvald
1816, f 1824.
G 4. Ole Eliassen Borgen, Mikvold lille,
f. p. Trygstad 1818, f som kårmann
p. Øren 1892. * 1846 Marta Kristine
Kristensd. Valberg, f. 1809, f P- Mik
vold 1888.

----
177 Bind IV
----
H 1. Marta Olsd., f. 1846.
H 2. Kristine Olsd., f. c. 1850.
H 3. Mikal Olsen, f. c. 1847.
G 5. Anne Eliasd., f. p. Trygstadvald 1822.
E 3. Lars Fastsen, f. p. Fikse 1751.
E 4. Beret Fastsd. Fikse, f. p. F. 1747, bodde i 1801 som in
derst p. Skei, var da enke. * 1778 Jon Anderssen Mar-
ken.
Fl. Anders Jonsen, f. c. 1779, bodde i 1801 som in
derst p. Skei.
E 5. Guru Fastsd. Fikse, f. p. F. 1749. * 1777 Lars Olsen
Stiklestad, Bredakeren Haug, kjopte Bredakeren
Fl. Marit Larsd., f. p. Stiklestadvald 1770. * Peder
Lagesen Haug, f. c. 1776.
G 1. Lars Pedersen, f. c. 1800.
E 6. Peder Fastsen, f. p. Fikse 1753.
E 7. Ranni Fastsd., f. p. Fikse 1755.
Beret Jonsd. Fikse, f. p. F. 1723, f p. Hallan 1772. *»)
1752 Peder Jonsen Hallan nordre, f. p. Monnes 1713, f
1756, enkemann. * 2 ) 1756 Iver Sevaldsen Skrove, Hallan.
t 1768. * ») 1769 Anders Olsen Klovjen, Hallan.
D 2
E I. 1 Marit Pedersd., f. p. Hallan 1752.
E 2. 2 Peder Iversen, f. p. Hallan 1759.
E 3. 2 Gunhild Iversd., f. p. Hallan 1758.
Ingeborg Jonsd. Fikse, f. p. F. 1726, t 1772. * 1755 Anders
Olsen Vinne, Rein.
D 3
E 1. Jon Anderssen Rein, f. p. R. 1759, f smst. 1814. * 1785
Maren Olsd. Kvam, f. c. 1759. Hun ••) 1815 Johan
Olsen Høilo, Rein, f 1839.
F l.Ole Jonsen Rein, Ravlo, f. p. Rein 1786, f p. Ravlo
1876. * 1812 Marta Sevaldsd. Ravlo, f P- R. 1862.
F 2. Ingeborg Jonsd. Rein, f. p. R. 1789. * ') 1821 Ole
Bårdsen Norberg, f p. N. 1823, 70 år gl. * ■) 1824
Andreas Eliassen Norberg, f. c. 1800.
F 3. Anders Jonsen Rein, f. p. R. 1795, sinnssvak.
F 4. Jon Jonsen Rein, i 1865 kårmann p. R.
F 5. Haldo Jonsen Rein, f. p. R. 1801, f smst. 1851.
* Magnhild Pedersd. Hetlo. Hun * 2 ) 1855 Jonas
Mikalsen Melby, t 1882.
E 2. Brynhild Andersd. Rein, f. p. R. 1757. * Anders Olsen
Reitan.
E 3. Ingeborg Andersd. Rein, f. p. R. 1763.

----
178 Bind IV
----
Marit Gundersd., f p. Fikse 1769. * l ) 1721 Anders Tørri
sen Myr, Lyngåsen, f 1740, 45 år gl. * 2 ) 1741 Karl Pe
dersen Haga, Fikse.
Dl.Beret Andersd. Fikse. * 1756 Ole Tomassen Skrove
Tiller, sonn av Tomas Larssen S.
E 1. Tomas Olsen, f. p. Skrovevald 1750.
E 2. Gunder Olsen Tiller, Sende, f. p. Skrovevald 1762,
f som kårmann p. Sende 1848. * 1790 Ingeborg
Bårdsd. Sende nedre, f. p. S. 1768.
F 1. Bård Gundersen Sende, f. p. S. 1794, f p. Skro-
ve 1841. * 1822 Magnhild Andersd. Skrove, f.
p. S. 1800. Hun * L> ) 1845. Hun kjøpte Rogn
haugen efter sin første manns død.
G 1. Gunder Bårdsen, f. p. Sende 1823, var p.
Hesgreien i 1848.
G 2. Anders Bårdsen, f. p. Sende 1826, reiste
til Nordland.
G 3. Peder Bårdsen, f. 1840.
G 4. Marta Bårdsd. Sende, f. p. S. 1824. * 1848
Peder Olsen Landfald, f. p. L. 1823.
G 5 Ingeborg Bårdsd. Sende, f. p. S. 1827, f p.
Sendesmoen 1887. * 1854 Peter Arntsen
Sendesmoen, f. 1830. Se Hallanætten.
G 6. Beret Bårdsd. Sende, f. p. S. 1829, reiste
til Amerika 1886.
G 7. Kirsti Bårdsd. Sende, f. p. S. 1830. * 1861.
G 8. Birgitte Bårdsd. Sende, f. p. S. 1830, f
G 9. Magnhild Bårdsd. Sende, f. p. S. 1833.
* 1856 Halvor Jonassen Persveet, f. 1833.
H 1. Johan Halvorsen, f. c. 1856.
H 2. Martin Halvorsen, f. c. 1858
H 3. Marta Halvorsd., f. c. 1861.
GlO. Anne Bårdsd., f. c. 1844.
Gli. Boletta Bårdsd., i p. Sende 1836.
F 2. Ole Gundersen Sende, Nedstupladsen, f. p. Sen-
de 1792, f p. Sendesvald 1859. * 1826 Beret
Olsd. Vangstad, f. p. Hellan 1800, t P- Aksnes
1894.
F 3. Beret Gundersd. Sende, f. p. S. 1 795, f P- Fikse
1873. *') 1815 Sivert Sivertsen Skrove, Kråg,
f. p. Skrove 1789, f p. Kråg 1822, druknet ved
på en flåte å sette over en dam, dannet ved et


----
179 Bind IV
----
jordskred i Follobekken. * L> ) 1823 Lars Anderssen
Bunes, f. p. Lund 1797, t P- Fikse 1845, sonn av
Anders Jonsen Lund. * 3 ) 1846 Johannes Anders
sen Faren, Fikse, f. p. Faren 1815, t P- Fikse 1853.
Gl/Sivert Sivertsen, omkom i 1822 sammen med
faren, 7 år gl.
G 2 '- Gunder Sivertsen Fikse nordre, f. p. Sende ne
dre 1817, f P- Fikse 1877. * 1855 Beret Mar-
ta Olsd., f. 1832.
Hl.Sefanias Gundersen Fikse, f. p. F. 1856,
f p. Øren 1928. *.
H 2. Beret Anna Gundersd. Fikse, f. c. 1864.
Marit Andersd. * 1753 Haldo Olsen Lennes, Fæbyvald, hen
nes tremenning.
D 2
D 3
Karen Andersd. Lyngåsen, f. p. L. 1726. * 1754 Peder Jon
sen Fikse, f. p. Tiller 1728, t P- Fikse 1804, kjøpte Fikse nor
dre 1769 og F. sondre 1772.
E l.Golla Pedersd., f. p. Fiksevald 1754, f P- Sende 1824.
* 1777 Ole Jonsen Sende ovre, t 1797, 51 år gl.
F 1. Jonas Olsen, f. 1790, f ung.
F 2. Karen Olsd. Sende ovre, f. p. S. 1783, f 1824. * ')
1804 Anders Sivertsen Sende, Fikse, f. 1753, f 1810.
* L ') 1810 Peder Sivertsen Skrove, Fikse, f. p. Skro
ve 1787. Han *•) 1825 Anne Kristensd. Mikvold
Gl. 1 Johanna Andersd., f. og f p. Sende 1804.
G 2. a Anna Marta Pedersd., f. p. Fikse 1811, f 1892
* 1840 Lars Olsen Stuskin, Bjorstad, f. 1800,
t p. Bjorstad 1869, sønn av kirkesanger Ole
Kvelstad og h. Anne Larsd.
G 3r Guruanna Pedersd., f. p. Fikse 1814, f P- Nor
bergvald 1873. * 1844 Johannes Gudbrandsen
Norbergvald, f. 1818.
G 4. 2 Mali Pedersd., f. p. Fikse 1816. * 1844.
G 5. Sirianna Pedersd., f. p. Fikse 1821. * 1850.
F 3. Marta Olsd., f. c. 1788. * Elling Sivertsen Sende ovre.
F 4." Anne Haldosd. * Erik Gabrielsen Musum.

----
180 Bind IV
----
ÅSEN
Gårdsnr. 80.
Navnet: Ossenn 15Q0. Aaßumb 1626. Aasß 1664. Aass 1723.
Skylden: Gårdens skyld var i 1650 x fa spand, men blev før
1700 forhoiet til 2 ore. I 1836 blev den skyldsatt for 4 dal. 4 ort
3 sk. I 1907 var skylden mk. 8,42, fordelt på 3 bruk, hvorav
bruksnr. 1: Åsen, mk. 4,06, og bruksnr. 3: Vesterås, mk. 3,31.
Eiere: Åsen er neppe nogen gammel gard. Den finnes hver
ken i ledingsmanntallet for 1549 eller skibskattmanntallet for 1559.
Den er antagelig ryddet i siste halvdel av 1500-årene og har da
som nyrydning tilfalt Kronen. Første gang, den nevnes, er i 1592,
og da opføres den blandt krongodset.
Omkring 1660 er den gått over til Laurits (Lars) Pedersen
Brlx, som ved disse tider erhvervet adskillig av det tidligere kron
gods i Verdalen. Brix' svigersønn, lektor Simon Hof, har derefter
eiet Åsen, og fra ham er den gått over til Rasmus Ågesen Hagen,
hvorefter den blev i Hagen-familiens eie, inntil Rasmus Ågesens
dattersønn, som også het Rasmus Hagen, under 24. februar 1774
makeskiftet den sammen med Kjesbu mot de to Kolstad-gårder til
generalauditør Kjerulf, hvorved gården gikk inn i Verdalsgodset.
lil. skjøte utstedt i 1890 kjopte den daværende opsitter (senere
redaktør) Johannes Ås gården av Værdalsbruket for 3500 kr. og
siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Opsitteren i begynnelsen av 1600-tallet het Otuf.
Han var der til over 1630.
I 1633 bygslet Oluf Halvorsen Smed gården, som han betalte
6 rdl. i bygsel for. «Magli enke» oplot den for ham.
I 1651 ektet Ole Einar sen enken Marit Åsen, formodentlig enke
efter Oluf Halvorsen, og kom således i besiddelse av gården. Han
betalte 8 rdl. i bygsel. Han var der ennu i 1657. Gårdens beset
ning var det år 1 hest, 8 storfe, 3 geiter og 4 sauer.
Efter ham har der allerede i 1658 vært to opsittere der sam
tidig, nemlig Esten Bjørnsen og Per Persen. Den sistes far, Per
Lauritsen, bygslet i 1658 hele gården for 6 rdl. Det heter uttrykke
lig, at «han framindede Esten Bjørnsen den halve part», og at
hans sønn, Per Persen, opgav den annen halve del for ham.
Gården betegnes ved denne leilighet som «liden og ringe».
Per Lauritsen hadde den heller ikke mange årene; ti allerede i
1665 er der atter to nye opsittere, Nils Nilssen og Henrik Anders
sen, som hver brukte 18 marklag. Det var ganske unge folk, den
første 33, den annen 23 år.

----
181 Bind IV
----
Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått nogen for
andring i skylden. Tienden blev sått til 1% tdr. havre, ledingen
til 1 ort og småtienden til 1 ort. «Findes hommelhauge och brende-
fang», heter det.
Nils er siden kommet i enebesiddelse av gården; iallfall står
han som eneste opsitter i 1686.
Matias het opsitteren i 1699.
Gudmund Povelsen hadde gården til 1728. Ved svenskenes
innfall i 1718 opgir han å ha lidt folgende tap:
Dette må ha vært det meste av, hvad han eiet; ti ved matri
kuleringen i 1723 opgis besetningen til IV2 hest, 4 kyr, 3 ungnaut,
8 sauer og 3 geiter, utseden var 6 skjepper bygg og 3 tdr. havre
og avlingen 20 sommerlass høi og 3 lass ekerhøi. Tienden blev sått
til 3 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre «ringe korn» og 8 mk.
ost. Åsen hadde dengang skog til fornødenhet og litt til sagtøm
mer, seter 2 mil fra gården og ringe bumark. Den betegnes som
«meget tungvunden og frostagtig», og skylden blev foreslått ned
satt med 6 mkl-, fordi gården er «meget frost undergiven, hvor
kornet of test bort fryser».
Foruten tapet ved krigen hadde Gudmund også meget annet å
stri med: I 1721 sees han å ha søkt om «at faa besøge godt folk»,
fordi han var sått i yderste nød og fattigdom dels ved fiendens
hand, dels ved sin datters langvarige sykdom, som nu hadde varet
i 10 år og V 2 års tid betatt henne fornuften, «den nu den naadige
Gud igjen har givet hende»; men nu var der utbrutt 9 huller på
hennes høire side, og han hadde brukt alle optenkelige midler til
hennes helbredelse, så han for hennes ophold og kur var blitt
skyldig 22 rdl. 2 ort, og nu var det eksekvert hos ham for skattene.
Stiftamtmannen rekommenderte ham til «godt folk i byen og fogde
rierne», og på denne måte lyktes det ham nok å redde sig litt op
igjen.
12


----
182 Bind IV
----
Ved skifte efter ham i 1728 registrertes 2 hester, 3 kyr, 4 ung
naut, 6 geiter, 8 sauer og 4 svin. Aktiva blev 62 rdl. 1 ort 10 sk.
og beholdningen 37 rdl. 3 ort 16 sk. Datteren fikk brorlodd efter
enkens forlangende.
Derefter har sannsynligvis sønnen, Morten Giidmundsen, bygslet
gården og sittet der i trange kår. I 1737 sees han å være stevnet
Åsen-gårdene, sett fra sydvest 1920. Fot. E. Musum
av Broder Boysen for 32 rdl. 36 sk. resterende landskyld, hvilket
visstnok vil si at der ikke var betalt landskyld på de 9 år siden
Gudmund døde.
Mikkel Olsen Ulvillen fikk bygselbrev av Rasmus Hagen 7.
november 1769, tgl. 21. februar 1774. Han betalte i bygsel 30
rdl. og var på Åsen til sin død i 1804. I hans tid kom økonomien
på fote, så der på skiftet efter ham kunde noteres aktiva for 316
rdl. 3 ort 6 sk. foruten jordstykket Volenget, som blev taksert for
150 rdl. Beholdningen blev ialt 399 rdl. 1 ort 8 sk. Av besetning
registrertes 2Vz hest, 6 kyr, 1 ungnaut, 18 geiter, 11 sauer og 1
svin. Der fantes endog jernkakelovn på gården.
Antagelig har nu enken, Lisbet Olsdatter, brukt gården nogen
år. Ved skjøte av 26. mai, tgl. 16. august 1809, overdrog hun og
medarvinger Volenget for 199 rdl. til sønnen Jon Mikkelsen. Den
eldste sønn, Ole Mikkelsen, var i 1805 kommet til Nedre Hofstad
ved giftermål.
Ved bygselbrev av 4. januar, tgl. 3. mai 1810, bygslet Verdals
godsets eier, proprietær Miiller, den til Lars Sivertsen Skrove
(bror av Ole Sivertsen Musum. Se Øvre Stiklestadætten). Lars


----
183 Bind IV
----
var dette år blitt gift med enken Lisbet. Efter hennes død blev han
i 1821 gift med den meget yngre Sigrid Toresdatter Hellan Han
hadde gården til sin død i 1827. Der registrertes efter ham 2 hester,
3 kyr, 4 ungnaut, 10 sauer, 11 geiter og 2 svin. Boet eiet nogen
marklag i Skrove vestre og ser forøvrig ut til å ha vært jevnt godt
forsynt, iallfall hørte det ikke til de dårligere. Der notertes både
slagur, skuvseng og fallbord, som ved denne tid forresten var blitt
nokså almindelige. Boets aktiva var 265 spdl. 3 ort 1 sk. og be
holdningen 104 spdl. 3 ort 20 sk.
Enken, Sigrid Toresdatter, giftet sig siden med Erik Eriksen
Trygstad, som under 5. april 1830 forpaktet gården for sin og
hustrus levetid av Hilmar Meincke. Den årlige avgift var 20 spdl,
det første år dobbelt. I kontrakten var inntatt de vanlige bestem
melser om arbeide til Verdalsbruket.
I 1835 var besetningen 2 hester, 5 storfe, 10 sauer, 4 geiter
og 1 svin og utseden V 2 td. bygg, 5 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Med Erik Eriksen gikk det kleint i økonomisk henseende og i
1844 måtte han fravike gården uten kår, noget som viser, at jord
drotten ikke alle tider var så ømfindtlig overfor sin leilending.
Året efter, altså i 1845, overtokes gårdens bruk av Erik Eriksens
brorsønn, Erik Iversen, tidligere eier av Nestvold store. (Se Tryg
stadætten). Erik Iversen bygslet Åsen i 1847 og brukte den "til
sin død i 1874.
Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe og 16
sauer og en utsed av 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Der var ingen husmannsplass.
Erik Iversen og hustru hadde 6 barn. Den yngste av disse —
senere redaktør -- Johannes Ås overtok gården i 1883 og, som før
nevnt, kjøpte han den i 1890 av Verdalsbruket. Undtatt fra salget
var en skogparsell ved Kjesbuvannet.
Der tillå gården meget dyrkningsland, så der var betingelser for
en betydelig utvidelse av eiendommen. Den nye eier begynte også
for alvor å rydde og dyrke, så der i løpet av få år blev optatt ca
50 mål ny jord og gravet ca. 1000 favne grøfter. Ennvidere kjøpte
han tilstøtende parseller av Skrove-gårdene og la til, så gården ved
hundreårsskiftet hadde opimot 300 mål åkerland og fødde en beset
ning på 4 hester og 16—18 storfe.
Johs. Ås hadde imidlertid bestemt sig for en ny livsstilling,
idet han i 1898 hadde kjøpt tomt og bygget gard på~Verdalsøren'
Videre kjøpte han trykkeri og startet ved nyttår 1899 «Indherreds
Folkeblad». Han besluttet sig da til å seige Åsen; men da det i
denne tid var vanskeligere å få solgt større gårder enn mindre
bruk, delte han Åsen i to. I 1900 og 1901 opførtes hus på den
halvdel, som skulde fraskilles. Denne fikk navnet Vesterås og blev

----
184 Bind IV
----
tillagt parsellen Veisletten, hvorimot Åsen fikk tillagt parsellen
Østerås. Begge gårder hadde nyopførte hus og var tillagt tilstrek
kelig skog. Begge parseller lå således til de respektive gårder, at
disse danner fullt utskiftede bruk.
Åsen blev i 1902 solgt til Hans Peter Johannessen Sende, som
fremdeles har den. (Se Jermstadætten).
VESTERÅS
Gårdsnr. 80, bruksnr. 3.
Denne av Åsen utskilte eiendom blev i 1903 solgt til Oluf Bur an
fra Frol og har siden skiftet eier flere ganger. Oluf Buran solgte
i 1910 til Olav Nordgard fra Sparbu, denne i 1912 til Lars Susegg
fra Sparbu og denne igjen i 1913 til Johannes Kalset fra Sparbu,
som i 1923 overdrog gården til sin sønn Anton Kalseth.
Begge gårder er godt drevet og gir ganske pene avlinger; men
skogen er for en større del frasolgt, så der kun er til husbehov igjen.
Mens Åsen var samlet, var det en av de større skogeiendommer i
bygden.
SNAUSEN
Gårdsnr. 81.
Navnet: Snaasen 1559. Snues, Snaas 1590. Snaßen, Snaaßen
1626. Snaßen 1664. Snausen 1723.
Navnet finnes også i Orkdalen og Meldalen, på det siste sted
dog som et svakt hankjønnsord, mens det i Orkdalen som her er
sterkt. Betydningen kan ikke Rygh gi nogen forklaring av.
Skylden: Skylden i 1650 var 1 øre 12 mkl., fra 1836 1 dal.
4 ort 15 sk-, i 1907 mk. 6,73, fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1,
Snausen, mk. 6,42.
Eiere: Gården finnes ikke nevnt før i 1549, og da eiet Kranen
1 øre i den. Dette var formodentlig dengang hele skylden. Gården
tør være ryddet i første halvdel av århundredet og har vel vært
krongods helt fra den blev skyldsatt. I slutten av 1500-årene er
Kronens eiendom i den blitt 1 øre 12 mkl., formodentlig ved en
forhøielse av skylden, hvilket atter kan tyde på en forholdsvis ny
ryddet eiendom.
I 1754 blev den ved auksjon solgt til opsitteren Ole Johansen,
og har siden vært brukernes eiendom.
Bruker e: Gården nevnes ikke i 1520; rimeligvis var den ennu
ikke skyldsatt, muligens endog ikke ryddet.

----
185 Bind IV
----
I 1549 har Annders betalt 2 vog mel i landskyld for 1 ore i
Snafifien, Kronens gods. I ledingsmanntallet for samme år finnes
han ikke; men i skibskattmanntallet for 155 Q har vi fremdeles
Anders paa Snaaften.
Hell] (d. e. Helge) Snasen nevnes i 1590, da han betalte %
daler i landbohold.
Snausen, sett fra vest 1919. Fot. E. Musum.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Guttorm. Han
brukte gården til i 1646, da Jon Olsen fikk bygseibrev på «V 2 spand
i Snasen, som hans gamle værfader og moder godvillig oplod ■>
Han betalte 9 daler i bygsel.
Jon levet ikke lenge: Allerede i 1653 har «Hans Eriksen festet
en ringe gard Snasen og skal have påboende enke, Ingeborg
Guttormsdatter til egte». Ingeborg var tydeligvis enken efter Jon.
Hans betalte også 9 rdl. i bygsel. Han opgis i folketellingen av
1665 å være 27 år og skulde altså være født i 1638; men det er
naturligvis feilaktig.
Det har vist ikke vært lett å klare sig på Snausen i disse tider.
I 1650 heter det uttrykkelig om opsitteren, at han har «ingen midler
at udgive andet end ødegårdsskatte».
Besetningen i 1657 var 1 hest, 4 naut, 2 geiter, 4 sauer og 1
svin. Tienden sattes i 1669 til 2 skjepper bygg og 4 skjepper
havre, ledingen til 1 ort og småtienden til 1 ort. «Findes hommel
hauge och brendefang och ellers ingen tilfelde», heter det. Der
blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Hans brukte gården ennu i 1690-årene. Han sees i 1691 å


----
186 Bind IV
----
være saksøkt av rådmann Jens Bing i Trondhjem for 3 ort 12 sk.
De blev forlikt således, at Hans skulde levere 2 tylvter tømmer
for belopet.
I de dårlige år i forste halvdel av 1690-tallet gikk det aldeles
ut med ham. I 1695 oplyses ved tingsvidne, at «opsitteren på Snå
sen er reist fra gården og ernærer sig og sine ved betleri i andre
fogderier».
Så bruktes gården fra 1696 av en mann, som het Ellev. Han
klarte sig heller ikke der, men måtte efter vel et års tid gi den fra
sig. Herom heter det ved tingsvidne i 1697:
«Som denne fattige opsidder gården henvigte år til brugs og
besiddelse antog, dog uden boxels afgift, såsom gården i sig seiv
er hel ringe, for alle afgående skatter, er hannem al hans årveide
afskinnet, så han hel lidet af sæden til nytte igjen fik, hvorfor han
gården hel armodelig har igjen mått qvitere. Og har hos ham
ei videre været at erholde end 2 rdl.»
Omkring 1700 het opsitteren Hemming.
Gabriel Olufsen fikk bygselbrev på gården av fogd Jens Mo
gensen 12. desbr. 1702, tgl. 16. januar 1703.
Senere kom Anders Paulsen Skrovemælen til Snausen. Han
bodde ennu i 1714 på Skrovemælen, som han eiet; men i 1718 var
han på Snausen. Han synes å ha eiet endel, iallfall har svenskene
funnet adskillig å ta, nemlig:
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har skog «alene
til gjærdsel», ingen seter, slett bumark. Den betegnes som «meget
tungvunden og mislig til korn». Utseden var 6 skjepper bygg, 3
tdr. havre og V 2 vog grå erter, avlingen 10 sommerlass vollhoi og
1 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer.
Tienden blev sått til 2 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre, IS
mk. erter og 4 mk. ost. Gården blev foreslått avfelt 6 mkl. på
grunn av dens «ringhed».


----
187 Bind IV
----
Anders døde i 1732, 61 år gammel. På skiftet efter ham er
registrert en besetning på 2 hester, 3 kyr, 2 ungnaut, 4 geiter, 20
sauer og 2 griser. Aktiva blev 47 rdl. 3 ort 18 sk. og beholdningen
39 rdl. 2 ort 21 sk. Mælen engslette (d. e. Skrovemælen) av skyld
8 mkl. blev ført boet til inntekt med 10 rdl.
Efter Anders overtok eldste sønn, Paul Anderssen, som var
gift og bodde hjemme, gården, som han fikk bygselbrev på av
fogden 12. januar, tgl. 6. mars 1733. Med ham gikk det aldeles
ut: De store uår 1740 —42 knekket ham fullstendig. Fogden op
lyser på vårtinget i 1743, at opsitteren på Snausen ennu ikke har
betalt eller ved eksekusjon kunnet klarere skattene for forrige år.
Og på sommertinget oplyses, at da skattene for Snausen for 1742
ikke har vært å erholde ved eksekusjon, solgtes de hos opsitteren
Paul Anderssen utpantede effekter på tinget for tilsammen 1 rdl.
3 ort 16 sk., og lensmannen og Ole Ågesen Skrove beediget, «at
de ikke fandt derudi ham at være tilhorende det allermindste af
værdi mere end anført, videre, at Paul og hans kvinde siden betlede
sit brød og nu har taget tjeneste i et andet fogderi».
Gården blev nu opbudt på kirkebakken våren 1743, uten at
nogen tilbød sig å ta den. På høsttinget samme år bød Ole Johan
sen 6 rdl. årlig og hadde den på de vilkår til i 1747, da han bød
fulle skatter og bygsel, hvorefter han fikk bygselseddel av fogden
27. juli 1747, tgl. 5. juni 1748.
På en auksjon i 1754 over krongods kjøpte Ole Johansen går
den for 80 rdl. og fikk skjote 31. desember s. å., tgl. 6. septbr. 1755.
Han hadde intet å legge i den, men lånte pengene, først av soren
skriver Paulsen og senere av Mikkel Reppe mot pant i gården.
Obligasjonen til den siste er av 14. august 1764 — ennu var intet
avbetalt på kjøpesummen.
Ole Johansen døde i 1771, 67 år gammel. Før sin død hadde
han solgt gården for 250 rdl. til Tomas Ellevsen; men skjote var
ikke utstedt; dette blev først gjort av Oles arvinger 18. febr. 1774.
Ved skjøte av 1. januar 1776 solgte Tomas gården for 300 rdl.
til Anders Taraldsen Sem, som igjen ved skjøte av 15. august 177 S
overdrog den for 336 rdl. til Hans Tomassen (Sundbyhaugen?),
som så hadde den nogen få år. Flan solgte den ved skjøte av 25.
april 1781, tgl. 15. august 1782, til Ole Fastesen Skrovemælen for
270 rdl., som blev erlagt på den måte, at Ole tilskjøtet Hans sin
eiendom Skrovemælen for 60 rdl., overtok en panteobligasjon på
Snausen til madame Holte på 150 rdl. samt betalte 60 rdl. kon
tant. (Se Fikseætten).
Nu blev der en tid mere stabilitet i eiendomsforholdene, idet
Ole Fastesen hadde gården i 30 år og stod sig ganske bra. Ved
skifte i 1788 efter hans forste hustru, Lisbet Andersdatter, notertes

----
188 Bind IV
----
en besetning på 1 hest, 1 ku, 1 ungnaut, 3 geiter og 13 sauer.
Der var utsådd 2 kvarter bygg og 5 kvarter havre. Gården blev
verdsatt til 270 rdl., og der var panteheftelser på den for 150 rdl
til kjøpmann Tomas Jelstrup i Trondhjem. Aktiva blev 330 rdl.
3 ort 6 sk. og beholdningen 119 rdl. 2 ort 11 sk.
Ole var sykelig og tok derfor allerede i 1800 bestemmelse om
kår til sin annen hustru, Marit Olsdatter, hvilket han begrunner
med, at han «i lang tid har været syg og sengeliggende og des
formedelst ikke kan vente, at mine dage skal vorde så lange». Han
levet imidlertid ennu i mange år. Forst ved skjote av 6., tgl. 7.
februar 1812, overdrog han gården til sonnen, Johannes Olsen,
for 1600 rdl. og et kår til sig og hustru på 1 td. bygg, 6 tdr. havre,
for til 1 ku og 6 småfe samt IM> mål nydyrket jord. Dette verd
sattes til 50 rdl. årlig. Dode den ene av kårtakerne, skulde den
efterlevende ha hele kåret undtaken jordstykket.
I 1835 var besetningen på Snausen 2 hester, 5 storfe, 14 sauer,
7 geiter og 1 svin og utseden V 2 td. bygg, 6 tdr. havre, 1 4 td. erter
og 5 tdr. poteter.
Johannes Olsen gav under 10. oktbr., tgl. 6. desbr. 1838, Erik
Nilssen arvefesteskjote på Ovre Moenget, visstnok for å skaffe
penger tilveie; ti han synes ved disse tider å ha hatt litt vanskelig
heter i anledning av nogen gjeldsforpliktelser til Jelstrup.
Ved skjote av 7. septbr-, tgl. 14. oktbr. 1842, solgte han gården
for 500 spdl. til Johannes Jakobsen Jermstad og tok kår for sig
og hustru.
Efter Johannes Jakobsen overtok sonnen, Jakob Johannessen,
gården uten tinglest hjemmel. Den hadde i 1865 en besetning på
3 hester, 4 storfe, 16 sauer, 6 geiter og 2 svin og utseden var 1
td. bygg, 9 tdr. havre og 7M> tdr. poteter. Der var 2 husmanns
plasser, begge het Snausagjerdet; men kun for den ene av dem
cpfores besetning og utsed. Besetningen var 1 sau og 2 geiter og
utseden v \ td. havre og 1 td. poteter.
Hans Olsen Jermstad overtok gården ifl. skjote fra Johannes
Jakobsen av 7., tgl. 8. april 1874, for en kjøpesum av 612 spdl.
og kår. Besetningen var i 1875 2 hester, 3 kyr, 1 ungnaut, 18
sauer og lam og 1 svin og utseden n s td. rivete, \ x k tdr. bygg, 6
tdr. havre, V* td. erter og 0 tdr. poteter.
Ved skjøte av 14., tgl. 28. oktbr. 1800, solgte Hans Olsen går
den til Andreas Mikalsen for 3100 kr. og kår. Andreas brukte
ikke alltid gården seiv: Ved kontrakt av 6., tgl. 0. april 18Q2, har
han forpaktet den for 1 år til Anders Nilssen Fikse søndre.

----
189 Bind IV
----
SKROVE SØNDRE.
Gårdsnr- 83.
Navnet: af Skrofuom, i Skroffuo 1430. af westre Skroffwom,
fore Skroffwo 1491. Skrawor 1520. Scroffue 1530. Skroffue 1550.
Skroff, Skroffue, Skrøffue 1500. Skroffue, Schraaffue 1610. Skrof
fue 1626. Schroffue 1664. Schrowe 1723.
Av O. Rygh opfattet som et elvenavn, sannsynlig oldnorsk
Skrofa, som nu har fått bestemt form og likedannelse av vokalene-
Det må ha tilhort Leiråen eller et av tilløpene til denne. Det samme
eller et beslektet navn synes man å ha i Skrovoa og i Skrovodalen i
Bindalen, i Skrofar, nu Skroven, i Lofoten og måskje i Valdskrå
(af Valdaskrofue) i Grong. Det står måskje i forbindelse med hun
kjønnsordet skrauv = skum, som Åsen henfører til et oprindelig
sterkt bøiet skruva, rake op, stige i været.
Skylden: Gården har i 1600-årene vært delt i to. Skylden var
i 1650 for den ene part 1 sp., for den annen 1 sp. 12 mkl., tilsam
men 2 sp. 12 mkl. I 1836 blev begge skyldsatt under ett for 10
dal. 1 ort 20 sk. I 1007 var skylden mk. 16,27, fordelt på 3 bruk,
hvorav bruksnr. 1, Skrove søndre, mk. 14,76.
Eiere: Denne gard tør fra meget gammel tid ha vært bonde
gods. Allerede i begynnelsen av 1600-årene har der vært skatte!
for betydelige odelsparter i den, og den var alt dengang delt i to.
I 1624 har «Siffuer Nederschroffue» skattet for 1 sp. 12 mkl.
odelsgods, som tilhørte hans stedbarn og Oluf Øgstad. I 1650 be
tegnes denne part som Jon Bredings odel og utgjorde da det ene
av de to bruk, som Skrove søndre dengang var delt i. I 1660-årene
er lensmann Åge Haug blitt eier av 1 sp. og Kasper Kristofersen
Schøller av de 12 mkl.
Ved Åge Haugs død i 1671 gikk Skrove med mere av hans gods
over til fogd Jens Bing og siden til dennes arvinger. Ved skjøte
av 13. desbr. 1680, tgl. 16. januar 1600, solgte sogneprest til
Kvernes, Hans Hagerup, dette spand i Skrove (tillikemed Lille
Vuku 1 øre 0 mkl., 1 øre 20 mkl. i Myr og 2 øre 20 mkl. i Auglen)
til president Kåsbøll i Trondhjem, som var hans svoger.
I begynnelsen av 1700-årene er dette spand tillikemed bygsel
retten over dette bruk gått over til Trondhjems domkirke, uten at
det kan sees på hvilken måte. De 12 mkl. landskyld eiedes frem
deles av Schøllers arvinger.
Også det annet bruk har helt fra 1600-årenes begynnelse vært
bondegods. «Enckenn Schroffuen» har i 1611 skattet for 2¥2 øre
odelsgods, og det er utvilsomt denne part. I 1624 skatter «Siguordt
Suendsen Skroffue och Hans Kolstad» for samme part. Før 1650

----
190 Bind IV
----
er imidlertid Kasper Schøller blitt eier av den og efter ham hans
arvinger. I 1660-årene er der dessuten kommet til et kvernsted på
12 mkl., hvorefter skylden blev 1 spand.
Ved skjote av 22. novbr. 1728, tgl. 27. januar 1729, solgte
assistentråd Kristian Schøller parten for 20 rdl. til krigsråd Åge
Rasmussen Hagen, og denne overdrog den i 1759 til opsitteren,
Skrove søndre, sett fra vest 1920. Fot. E. Musum.
Baro Sevaldsen I 1854 kjopte eieren av denne part, Anders An
derssen, også Domkirkens beneficerte part, og siden har hele går
den vært brukernes eiendom.
Brukere: Skrove er en gard, som er blitt delt meget tidlig, rime
ligvis på grunn av forstyrrelser ved jordskred. Der lever sagn om,
at gården, som tidligere skal ha hett Hog-Reppe, engang i meget
gammel tid er gått ut ved jordfall; men når dette er skjedd, kan
man nu ikke gjore sig nogen formening om. At Skrovegrenden har
vært skueplassen for store omveltninger, er lett å se; der har
utvilsomt gått mange skred, for terrenget har fått sin nuværende
form.
Når i eldre tid en gard blev odelagt ved jordskred, var gjerne
den nærmeste følge, at nærliggende gårder — seiv de, som ikke
stotte like op til — tok sig engstykker av skredet, når det igjen be
gynte å gro til. (Se f. eks. under Kvammet). Dette har i stor ut
strekning vært tilfellet med Skrovegrenden, hvor flere av bygdens
gårder, seiv sådanne, som ikke lå ganske nær, har hatt engstykker
til den senere tid.


----
191 Bind IV
----
Allerede i manntallet av 1520 over tiendepenningskatten nevnes
3 skattebønder:
Anders pa Skrawor — betalte M» lodd sølv og 4 lodd sølv for
jordegods.
Pædher ibidem (d. e. sammesteds), 3 lodd sølv og 6 lodd sølv
for jordegods.
Hallordh ibidem, 4 lodd sølv.
Og i ledingsmanntallet av 1549 står følgende skrevet for leding:
Clemett på Skroffuenn V-i spand smør, 2 vog mel.
Oluff på Skreum 1 pund smør, 4 pund mel.
Lauerens på Skreum 20 mark smør, 1 vog mel.
Dette tyder på en oprinnelig deling i 3 gårder. Men rimeligvis
har allerede på denne tid hver av disse hatt flere opsittere. Det var
almindelig, at én stod skrevet for ledingen, når en gard var delt
mellem flere brukere.
Vi finner også allerede i 1559 5 skattydere på Skrove i skib
skattmanntallet. Det er:
Lauriidtz på Skroffue.
Christopher på Skroffue.
Jngebor ibid.
Elling på Skroffue.
Siurdt på Skroffue.
Allerede dengang synes altså den deling å være fullbragt, som
i det vesentlige har holdt sig til vår tid, hvorefter gårdene kan
grupperes således:
Skrove (uten nogen nærmere betegnelse i eldre tid), svarende til
det nuværende Skrove søndre. Gården var i 1600-
årene og en del av 1700-årene delt i 2 bruk.
Øvre Skrove, svarende til det nuværende Skrove øvre vestre og
Skrove øvre østre.
Nedre Skrove, svarende til det nuværende Skrove nedre østre og
Skrove nedre vestre, hvorav den siste atter var delt
i 2 bruk.
Den første, som i matriklene gjerne kalles bare Skrove uten
nogen nærmere bestemmelse, tør regnes som den oprinnelige
Skrove-gård.
Hvem av de 3 opsittere i 1520 det er som har bebodd denne
gard, kan ikke med sikkerhet avgjøres. Man kunde jo gjette på
Pædher, som har betalt mest for jordegods, idet som ovenfor nevnt,
gården tør ha vært bondegods fra meget gammel tid.
Av opsitterne i 1549 er det utvilsomt Oluff, som har brukt
denne gard. Men hvem av de 5 fra 1559 er det umulig å avgjøre.
Fra begynnelsen av 1660-årene har gården vært delt i 2 bruk.

----
192 Bind IV
----
Bruk I: 1 spand 12 mkl.
Oluff Schrauffuen har i begynnelsen av 1600-årene skattet for
1 sp. 12 mkl. odelsgods. Han kalles også tildels Oluff Neder
schroffue, og har vel bebodd den nederste av de to deler, som går
den dengang var delt i.
Fra forste halvdel av 1620-årene har vi Siffuer Nederschroffue,
som må være kommet til gården ved ekteskap med enken efter
Oluff; ti de 1 sp. 12 mkl. odelsgods, han skattet for, opgis å tilhøre
hans stedbarn og Ole Øgstad.
Siffuer var på gården ennu i 1657. Dens besetning var da 2
hester, 12 naut, 12 sauer og 2 svin.
Efter Siffuer (Siurd) er før 1660 kommet tialdor Olsen. Han
var i 1666 30 år gammel, og er formodentlig kommet til gården
ved ekteskap med enken; han hadde nemlig da en sønn Siurd, som
var 4 år gammel, og tør være opkalt efter enkens første mann,
hvilket var almindelig måte å opkalle på i den tid.
Ved matrikuleringen i 1660 blev der ikke foreslått nogen ned
settelse av skylden. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr.
havre, ledingen til Vz rdl. 8 sk. og småtienden til 1 ort. Der var
humlehave. En kvern blev sått i 6 sk. skatt.
Haldo opfores som bruker ennu i 1680-årene og Nils på den
annen part. Men så synes det, som om begge parter er blitt samlet
under én bruker, Jens Pedersen. I matrikulen av 1600 opføres
visstnok fremdeles 2 parter; men opsitteren på begge heter Jens,
og det er meget, som taler for, at det er den samme. Det kan da
forholde sig slik, at Jens, som var bygselmann på denne part (1
sp. 12 mkl.), som nu tilhørte Domkirken, har brukt den annen part
(1 sp.), som fremdeles tilhørte Schøllers arvinger, for avgift.
Søndag aften den 14. januar 1703 brente gården totalt. Som
skikk og bruk var, søkte og fikk Jens stiftamtmannens tillatelse til
å gå om med kollekt i Stjør- og Verdals og Inderøy fogderier -
det var assuransen dengang. Som prøve på forretningsgangen
ved slike leiligheter hitsettes hele korrespondansen i anledning av
denne sak: Først kommer den skadelidtes meget ærbødige andra
gende, som er sålydende:
«Høy Edel og Velbaarne Hr. Stifftambtmand, Naadige Herre.
For deris Høy-Velbaarenhed maa ieg usle og bedrøfuede fatt: : ge
Kongl. Mayst. skatte bonde af Verdals Prestegield Væmodig beklage
den stoere U-løche mig mine fattige midler, Huus og gaard med alt
mit Korn og foederaser er over kommen Søndags aftenen d. 14.
January sidstleden veed een Hastig og U-formodentlig Waade ild,
som paa faa timers tiid lagde alt i Kul og aske, Underdanigst beder
deris Høyædelvelbaarenhed Vilde af Medfødde Miskundhed og Barm
hiertidghed tillade mig fattige usle mand at besøge godt Folch udj

----
193 Bind IV
----
Størdals foegderie om nogen hielp og opreisning mod denne mig til
faldene stoere Uløche og Jammer, og Effterdi gaarden Skrofue
som Saaledis er for-uløchet er domkierchens udj Thrundhiem, deres
Høyædelvelbaarenhed da vilde naadigst befalle, at samme Kierkens
forstanere maatte lade mig nogle aars Landsckyld frij, paa det ieg
saaledes kunde stræbe at faa gaarden opbygget igien, den baarm
hiertige gud skal visselig med ald ofverflødig Velsignelse forgielde,
deris Høyædelvelbaarenhed saadan Miskundhed, Huor om ieg og
stedse skal anholde med mine Bønner til gud som ser deris Høy
ædelvelbaarenhed.
Verdahlen d. 17. January a° 1703.
Underdanigste tienner
Jens Pedersen Skrofue.»
Så kommer prestens påtegning på dette andragende. Den
lyder så:
«Att det dis Værre saa u-løchelig er tilganget, som denne min
fattige tilhørere Vædmodigst foredrager, bevidnes med allerstørste
sandferdighed, hvor foer og allerydmygest Beedes deris Høyædel
velbaarenhed vilde lade hans ymyge beg:ering vederfares een naadig
bønhørelse, af deris Høyædelvelbaarenhed.
Verdals Præstegaard d. 17 January 1703.
Yymygeste Tienner
Thomes Svendsen Scheen.»
Endelig kommer tilslutt stiftamtmannens resolusjon:
«Indbemelte nødlidende mand, som ved den skadelige ildebrand
hafver mist hus og hjem med meere tillades at besøge christne med
lidene udj Stordals og Inderøens fogderier som samme noget til hielp
gifue vill, mens som domkierchen er meget brøstfældig og hafver
liden indkomme, faar remonstranten stræbe at dessen landskyld kand
blifve erlagt.
Trundhiem d. 15. Febr. 1703.
Annen.»
Jens Pedersen døde på Skrove i novbr. 1718, 66 år gammel.
Han er i 1711 opført på den part av gården, hvorover Domkirken
var bygselrådig; den annen part nevnes overhodet ikke og har vel
derfor ligget øde, d. v. s. übygslet.
Efter Jens Pedersens død har Ole Ågesen brukt gården. Han
opføres som bruker i 1718 og opgis da å ha lidt følgende tap:


----
194 Bind IV
----
Av svenskene fikk han 1 rdl. i erstatning.
Når tapet ikke var større, beror vel det på, at han nylig var
flyttet til gården fra Jermstad, hvor han iallfall hadde vært til i
1717; han var gift med datteren på denne gard, Anne Pedersdatter.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 hus
mann, som sådde % vog. Den angives med hensyn til skog, seter
og bumark å være av «samme beskaffenhed som forrige», d. v. s.
som det annet bruk. Utseden var 2% tdr. bygg, 4V 2 tdr. havre
og y 2 pd. grå erter, avlingen 24 sommerlass høi og 2 lass ekerhøi
og besetningen 2 hester, 6 kyr, 4 ungnaut, 7 sauer og 3 geiter.
Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 12 mk.
erter, 2 mk. lin og 12 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen for
andring i skylden «i henseende till dens aufling», som man altså
må ha ansett for bra.
Ole Ågesen dode i 1756, 70 år gammel, og efterlot sig aktiva
for 83 rdl. 12 sk. og en beholdning på 77 rdl. 2 ort 8 sk. Han
eiet en fosskvern i Leiråen, verdsatt til 8 rdl.
Gården hadde han opgitt tidligere til fordel for svigersønnen,
Iver Elnes, som var gift med datteren Susanna. Han fikk feste
seddel på den av Domkirkens forstander Andreas Borchmann 2.
mars, tgl. 5. juni 1754. Ole Ågesens eneste sønn, Peder, var død
allerede i 1747.
Iver blev ikke mange årene på Skrove. Allerede i 1758 fikk
Baro Sevaldsen på det annet bruk festeseddel på gården av Borch
mann. Den er datert 12. april, tgl. 15. august. Hermed var hele
Skrove søndre samlet på én hand, idet Baro Sevaldsen var Hagens
leilending på den ene part, Domkirkens på den annen.
Bruk II: 1 spand.
Som nevnt under eiere, har «Enckenn Schroffue» i 1611 skattet
for 2V2 øre odelsgods, som utvilsomt må være denne part. I 1620
står «Siffuer Nerschroffue» skattlagt for samme part, og denne
Siffuer må være den samme som Siguordt Suendsen (Siurd Svend
sen), som i 1624 skattet for 2V-i øre i Skrove sammen med Hans
Kolstad.
I 1635 heter opsitteren på denne part Laurids (Lars). Han
skattet fremdeles for de 2% øre odelsgods. Men i 1650 er Ole Jen
sen bruker av den, og den tilhører nu Kasper Schøller. Ole var
der ennu i 1660.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 1 naut, 3 geiter, 5
sauer og 1 svin.
I 1665 heter opsitteren Nils; han var 24 år og formodentlig
kommet til gården ved ekteskap med enken efter Ole, idet der i
1666 var en sønn hjemme, Anders Olsen, dengang 14 år.

----
195 Bind IV
----
Ved matrikuleringen i 1669 oplyses, at brukeren heter Nils
Baruchsen (Barosen). Tienden sattes til V 2 td. bygg og 2 tdr.
havre, ledingen til Wi ort 4 sk. og småtienden til 1 ort 4 sk. Der
var humlehave. Et kvernsted tilhørende Bakke klosters gods var
sått til V 2 rdl. og et annet til 6 skillings avgift. Skylden blev fore
slått nedsatt til 2 1 /2 øre. (Den var for 1665 forhøiet til 1 sp. på
grunn av kvernstedet, som var skyldsatt for V 2 øre).
Nils hadde gården ennu i 1680-årene; men i 1699 heter op
sitteren Jens. Det kan være den samme Jens Pedersen, som hadde
det annet bruk (Domkirkens) og muligens har brukt denne part
for avgift. I 1711 heter opsitteren Peder og i 1718 Ole.
Tapet ved svenskenes plyndring opgis for denne gard således:
Skigard og kornstaur opbrent 10 rdl. — sk.
Tilsammen 209 rdl. 24 sk.
Av svenskene hadde han fått 2 rdl. i erstatning. En husmann,
Jon Pedersen, hadde lidt skade for 16 rdl.
Hele opgaven synes mistenkelig, når man sammenligner med
oplysningene ved matrikuleringen i 1723; det er et spørsmål, om
der ikke er tatt feil av gårdene.
I 1723 betegnes gården som «øde», d. v. s. übygslet. Det op
lyses, at skogen er opbrent av vådeild, så at der kun er igjen til
gjerde og brenne. Der var seter I V2 mil fra gården, ringe bumark.
Den hadde et kvernsted «til husfornødenhed», hvorfor årlig betal
tes 6 sk. Gården betegnes som «meget tungvunden og temmelig
kornvis». Utseden var 2 tdr. bygg, 3 tdr. havre og V 2 bismerpund
grå erter, avlingen 20 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhøi og
besetningen 1 hest, 5 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer og 2 geiter. Tienden
blev sått til 4 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre, 6 mk. erter,
1 mk. lin og 10 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt 12 mkl.,
og det heter herom: «Formedelst dend waade Jld som denne
Gaards skow for nogle aar overgick og hvorudj dend største her
lighed bestoed, er denne gaard med ovenstaaende affelding anseet-»


----
196 Bind IV
----
Hvordan gården i de følgende år har vært brukt, er übekjent;
måskje har Ole Ågesen på det annet bruk hatt den for avgift.
Peder Olsen Bjørgan fikk bygselseddel på den av Åge Hagen
28. desbr. 1742, tgl. 7. juni 1743. Peder var sønn av Ole Ågesen
på det annet bruk. Han døde allerede i 1747, vel 30 år gammel.
På skiftet efter ham er av besetning ikke registrert annet enn 1
hest, 2 kyr og 4 ungnaut. Aktiva var 16 rdl. 1 ort 2 sk. og be
holdningen 11 rdl. 2 sk.
Enken, Ingeborg Andersdatter, blev samme år gift med Baro
Sevaldsen (visstnok sønn av Sevald Ekloen — se Forbregdsætten),
og han fikk bygselbrev av Hagen 11. oktbr. 1747, tgl. 4. mars 1748
Som nevnt ovenfor, fikk Baro Sevaldsen i 1758 festebrev på det
annet bruk (Domkirkens), og hermed var hele Skrove søndre
samlet på én hand, idet Baro var Hagens leilending på den ene
part, Domkirkens på den annen.
Ifølge skjøte av 17. januar, tgl. 20. febr. 1759, kjøpte Baro
Sevaldsen Hagens part for 220 rdl., og nu inntrådte for et langt
tidsrum det eiendommelige forhold, at hver ny eier av Skrove
måtte bygsle sin halve gard av Domkirken.
Baro solgte ved skjøte av 20. juli 1767 et under gården liggende
sagsted til Åge Brodersen Hagen for 6 rdl. (Se sagbruk).
Baro Sevaldsen har utvilsomt vært en dyktig og sparsommelig
mann og sått i en efter den tids forhold solid velstand; han hadde
endog penger å låne ut. På skiftet efter ham i 1773 var aktiva
1104 rdl. 1 ort 8 sk., hvoriblandt tilgodehavender ifølge obliga
sjoner og andre gjeldsbeviser til et beløp av ca. 470 rdl., og be
holdningen blev 943 rdl. 3 ort 4 sk. Besetningen var 4 hester, 7
kyr, 4 ungnaut, 13 geiter, 15 sauer og 1 svin. Boets part i gården
blev verdsatt til 300 rdl. og utlagt til enken og de 3 døtre, Beret,
Ingeborg og Anne; den siste døde ugift i 1777.
Blandt debitorene til Baro Sevaldsens bo var Jonas Pedersen
Norberg, som skyldte 60 rdl. ifl. obligasjon av 2. januar 1772.
Denne gjeld kom han sig fra ved i 1773 å gifte sig med enken,
Ingeborg Andersdatter, hvis tredje mann han altså blev, samtidig
som han kom i besiddelse av Skrove. Han fikk bygselbrev av
sorenskriver Heide på Domkirkens part 12. oktbr. 1773, tgl. 21.
febr. 1774. Norberg overdrog han da til Ole Bårdsen, sønn av
hans første hustru, Siri Andersdatter, i hennes første ekteskap med
Ole Tomassen Norberg.
Jonas innløste arvingenes part i Skrove ifl. kvitteringsskjøte av
3. januar, tgl. 21. febr. 1780, fra Sevald Olsen Leklem, som var
gift medl Beret Barosdatter, og Jon Villumsen Volen, gift med
Ingeborg.

----
197 Bind IV
----
Da gården var opført under 2 numre, kunde der bli tale om
dobbelte skatter av det ene som underbruk. I den anledning lot
Jonas på tinget i 1704 føre 2 vidner, som erklærte, at de aldri hadde
hørt, her hadde vært mere enn en opsitter, hvilket viser, hvor hurtig
en ting kan gå i glemme. Det oplyses ved samme anledning, at en
bekk, som går gjennem eiendommen, bryter på begge sider.
Også i Jonas' tid vedvarte velstanden på gården. Efter Inge
borgs død giftet han sig — nu for tredje gang — med Marit Gund
bjørnsdatter Faren; han fikk litt penger med henne.
Ved hans død i 1700 viste boet aktiva for 1533 rdl. 2 ort 14 sk.
og en beholdning på 1168 rdl. 3 sk. Blandt innboet finner vi en
jernovn til 8 rdl. og en dragkiste til 7 rdl., men merkelig nok
intet sølvtøi. En andel i Faren på 12 mkl., Marits arv efter sin far,
verdsattes til 124 rdl. 2 ort 7 sk., og boets part i Skrove til 750 rdl.
Den registrerte besetning var 3 hester og 1 foll, 8 kyr, 8 ungnaut,
16 geiter, 4 sauer og 1 svin.
Den unge enke, Marit Gundbjørnsdatter, blev naturligvis ikke
sittende lenge ledig. Allerede året efter var hun gift med Anders
Johannessen Lein. Han utløste de øvrige arvinger ifl. kvittering,
tgl. 1. juli 1830. På Domkirkens part fikk han bygselbrev av Ditlev
Gadebusch 13. juli, tgl. 16. august 1700. (Se Leinsætten).
Anders forsøkte i 1805 å få en avfelling på gården og lot i den
hensikt avholde en besiktigelse, hvorved oplystes, at gården kunde
fø 4 hester, 12 klavebundne og 3 småfe samt avle 100 små lass hoi.
Utseden år om annet opgis til 12 tdr. havre og 2¥i tdr. bygg.
Skjønt gården var utsatt for at vannet tok ut, fant dog ikke lag
retten nogen avfelling berettiget.
I 1835 var gårdens besetning 4 hester, 14 storfe, 30 sauer, 10
geiter og 2 svin og utseden V 2 bismerpd. hvete, 3 tdr. bygg, 16 tdr.
havre, V\ td. erter og 6 tdr. poteter.
Den 17.—20. oktober 1830 avholdtes utskiftningsforretning på
Skrove søndre mellem Anders og Trondhjems domkirke. Den er
tgl. 3. febr. 1841. Efter denne skulde Domkirken eie den østre og
Anders den vestre halvpart av gården.
Ved skjote av 2., tgl 3. febr. 1841, overdrog Anders gården
for 570 spdl. til sønnen, Johannes Anderssen, og tok seiv kår.
Johannes skilte sig imidlertid allerede året efter av med den, idet
han ved skjøte av 16. august 1842, tgl. s. d-, solgte den til broren,
Anders Anderssen, for 50 spdl. Anders solgte ved skjøte, dat. og
tgl. 16. august 1848, 3 kvernfall under gården til Jon Nilssen
Skrove.
Anders Anderssen kjøpte den beneficerte del av gården ifl.
kongelig skjøte av 17. mai 1854, tgl. 15. august 1855, og blev så
ledes eier av hele gården. Foruten kjøpesummen skulde der svares
i.--.

----
198 Bind IV
----
i årlig jordavgift til Trondhjems domkirke 3 idr. I 1:; fjerdingkar
sedebygg.
I 1865 var gårdens besetning 4 hester, 13 storfe, 25 sauer, 17
geiter og 4 svin, og utseden var X A td. hvete, Ys td. rug, 3 tdr.
bygg, 14 tdr. havre, : s td. erter og 12 tdr. poteter. Der var 2
husmannsplassen 1. Reitbakken. 2. Sagsvedjan, hvorav kun den
forste hadde jord. Besetningen var 1 ku, 5 sauer, 3 geiter og 1 svin
og utseden Ys td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester over og 1 under 3 år, 2 okser,
10 kyr, 4 ungnaut og kalver, 31 sauer og lam, 17 geiter og kidd
og 1 svin og utseden X A td. hvete, 3 tdr. bygg, 18 tdr. havre, lx s td.
erter og 16 tdr. poteter. På plassen Svedjan foddes 2 kyr, 6 sauer
og 3 geiter og såddes Ys td. bygg, VA tdr. havre og 1 td. poteter.
Ved skjote dat. og tgl. 15. august 1877, overdrog Anders går
den til sonnen, som også het Anders Anderssen, for 6000 kr. og
kår.
Anders Skrove og Elling Reppe oprettet 14. mars 1885 en kon
trakt, tgl. 10. febr. 1888, om opforelse og vedlikehold av et sagbruk
på Skroves grunn, hvorved avstodes fossefall, grunn til lastetomt
og vei etc. mot en årlig avgift av 1 kr. pr. mål.
Fr as kil te par ter:
Grindberg, gårdsnr. 83, bruksnr. 2, blev skilt fra Skrove sondre
ved skyldsetningsforretning den 22., tgl. 24. april 1893, og skyld
satt for 3 ort 11 sk. eller mk. 1,08, hvorefter Anders Skrove solgte
parten til Ole Johansen Skrove ved skjote av 22., tgl. 25. april s. å.,
for 1000 kr.
SKROVE NEDRE
Gårdsnr. 84.
Skylden: Den gamle skyld har vært for: Skrove nedre ostre:
2 sp , fra 1836: 8 dal 3 ort 10 sk. Skrove nedre vestre: 2 sp., fra
1836: 8 dal. 3 ort 5 sk. I 1907 var skylden mk. 36,11, fordelt på
6 bruk, hvorav: Bruksnr. 1, Skrove nedre ostre, mk. 16,01, bruksnr.
3, Skrove nedre vestre, mk. 16,16.
Eiere: Betegnelsen Vestre Skrove brukes hos Aslak Bolt, men
ikke i matriklene i hele 1600-tallet.
I Aslak Bolts jordebok heter det:
Af westre skrofuom ij marka b \ b. f. iij span er berlioter lauk
af westreskrofuom Yi mr. b. I herra wynalde Erchibiscope.
Herav fremgår, at Erkestolen i middelalderen har eiet 2 marke
bol i den ene og Yz markebol i den annen av de 2 gårder, Vestre

----
199 Bind IV
----
Skrove allerede dengang må ha vært delt i. Berliot hadde betalt
dette gods til erkebiskop Vinald, som fungerte fra 1387 til 1402.
Hvem denne Berliot var, vet vi ikke.
På Aslak Bolts tid var disse 2V- markebol bygslet for 3 spand.
Efter Gautes og Olavs jordeboker var Erkestolens eiendom i
gården redusert til 2 spand; men ved reformasjonstiden synes det
atter å være øket til 2 sp. 2 øre, som da blev beslaglagt av Kronen
og siden føres under «stiicthenns gods».
Dessuten har Reins kloster eiet 2 øre og Bakke kloster 2 øre;
begge disse parter hørte til det gods, som blev solgt til Marcelis.
I 1650 var således eiendomsfordelingen for: Skrove nedre vestre:
Krongods 2 øre
Bakke kloster 2 »
Tilsammen 2 spand.
Skrove nedre ostre var delt i 2 bruk.
Bruk I: Krongods 2 øre
Reins kloster 1 »
Tilsammen 1 spand.
Bruk II: Krongods 2 øre
Reins kloster 1 »
Tilsammen 1 spand.
Bakke klosters gods i Værdalen kom tilslutt i Åge Rasmussen
Hagens besiddelse. Eiendomsfordelingen i 1723 var altså, idet
Skrove nedre østre nu var samlet til ét bruk:
Skrove nedre vestre: Krongods 1 sp. 1 øre
Åge Hagen 2 »
Tilsammen 2 spand.
Skrove nedre østre: Krongods 1 sp. 1 øre
Reins kloster 2 »
Tilsammen 2 spand.
På en auksjon over krongods i 1754 blev Skrove nedre østre
solgt til opsitteren, Gundbjørn Anderssen, og Skrove nedre vestre
til opsitteren, Jens Pedersen. Siden har de vært brukernes eiendom.

----
200 Bind IV
----
Reinsklosters landskyldspart i Skrove nedre ostre blev i 1782
innlost av opsitteren Peder Gundbjørnsen, som kjopte den av god
sets daværende eier.
Åge Hagens part i Skrove nedre vestre gikk efter hans dod
over til sosterdatteren, fru Wissing, efter hvem den gikk over til
Værdalsgodset. Av dettes eier, Johan Widero Tonning, innloste
opsitteren, Sivert Ellingsen, den i 1791.
Brukere: Hvem av de tre skattebonder fra 1520 det er, som
har brukt denne gard, kan med temmelig stor sikkerhet avgjores:
Det må være Hallordh, da han er den eneste, som ikke har betalt
noget for jordegods. Det er efter det foregående rimelig, at hele
gården har vært offentlig gods allerede dengang.
Og i 1540 har Clemedtt betalt 1 slaktnaut og 4 vog mel i land
skyld for 2 spand 2 ore i Skronn under «Stiicthenns» gods. Samme
år har han, som nevnt under Skrove sondre, betalt V 2 spand smor
og 2 vog mel i leding. Da dette er den storste leding, som betaltes
av nogen Skrove-gård, kan det tyde på, at hele Vestre Skrove ennu
var samlet, skjont det ofte var tilfelle seiv på en delt gard, at den
ene opsitter stod opfort for hele ledingen.
For 1590 er dog gården delt iallfall i to, idet Oluff Skroffuor
og fonn Skroffue står opfort i landboholdsregnskapet.
Fra begynnelsen av 1600-årene kan vi folge opsitterrekken på
begge gårder og altså adskille Skrove nedre vestre og nedre ostre.
SKROVE NEDRE ØSTRE
Gårdsnr. 84, bruksnr. 1.
Denne gard har fra begynnelsen av 1600-årene hatt 2 opsit
tere, Peder og Laurits (eller" Lars). Fra 1620-årene er Peder av
lost av Tarald, hvorefter Laurits og Tarald hadde den sammen
til i 1640-årene, da Laurits opgav sin part til sonnen, Ellev Lau
ritssen. Det heter herom i lensregnskapet for 1644, at «Eluf Lau
ridsen har bygslet 1 sp. i Vester Skrove, som hans fader har op
ladt godvillig». Bygselsummen var 16 daler.
Nu hadde Ellev og Tarald gården til i 1655; da har «Ole
Gudmundsen Skrove fest i for.ne Skrove V-i sp., som Tarild Jens
sen fradode, og havde tilforn boxlet V-i sp., så han den gårdpan
nu tilfulde er eiende». Han gav 8 rdl.
Besetningen i 1657 var: På Ellevs part: 2 hester, 7 naut, i
geiter, 5 sauer, 1 svin. På Oles part: 2 hester, 5 naut, 2 geiter, 4
sauer, 1 svin.

----
201 Bind IV
----
Ved folketellingen i 1666 oplyses Ellev å være 55 år, Ole (som
forresten her kalles Ole Jonsen) 64 år.
Gårdene var neppe helt utskiftet. Herpå tyder det, når ma
trikulen av 1669 har noiaktig likelydende opgave for begge.
På hver av partene var tienden V-i td. bygg og 2 tdr. havre,
ledingen V 2 rdl. og småtienden 1 ort. «Findes hommelhauge och
brendefang», heter det om begge. Der blev ikke foreslått nogen
forandring i skylden.
Gården er blitt samlet i den siste halvdel av 1600-årene under
Ole Larssen, som kan være en bror av Ellev Larssen; han dode
i 1731 og opgis da å være 95 år — skulde altså være fodt i 1636.
Tapet ved svenskenes plyndringer i 1718 opgis for denne gard
således:
12 tdr. bygg . . 27 rdl. — sk.
16 tdr. havre . . 24 » — »
Tilsammen 123 rdl.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården har 1 husmann,
som sår 1 pund, skog til gjerde- og brenneved, seter 1 ¥2 mil borte,
god bumark, ingen kvern eller fiskeri, en fjellslette, sått til 8 sk.
Gården betegnes som «meget tungvunden, dog kornvis». Utsæden
var iy 2 tdr. bygg, 9 tdr. havre og V 2 vog grå erter, avlingen 34
sommerlass høi og besetningen 2V2 hest, 7 kyr, 3 ungnaut, 12 sauer
og 4 geiter. Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 2 tdr. havre,
18 mk. erter og 14 mk. ost. Skylden foresloes forhøiet med 8 mkl.,
hvilket begrunnes med «gårdens kornvished».
På skiftet i 1731 efter Ole Larssen er registrert Vh hest, 9 kyr,
8 ungnaut, 24 sauer og 13 geiter. Aktiva blev 128 rdl. 2 ort 10 sk.
og beholdningen 77 rdl. 10 sk.
Enken, Mali Jonsdatter, blev i 1732 gift med Bård Jonsen
Landfaldneset eller Ekloen. Han fikk bygselbrev på gården 29.
mars, tgl. 5. juni 1732. Han døde allerede i 1736, og boet var in
solvent, idet aktiva var 83 rdl. 2 ort 19 sk. og passiva 89 rdl. 1 ort
21V2 sk., deriblandt et åbotsansvar på 31 rdl. Besetningen var 3
hester (iberegnet dragonhesten), 2 kyr, 5 ungnaut, 6 geiter, 9 sauer
og 4 svin. Avlingen beregnedes efter tiendeangivelsen til 10 tdr.
1 skjeppe bygg og 20 tdr. 2 skjepper havre.


----
202 Bind IV
----
Gundbjørn Anderssen, sonn av Anders Gundbjørnsen Lund,
har så hatt gården, som han overtok antagelig i 1740. Ved besik
tigelsen av dragonkvarterene i 1747 oplyses om husene, at der
trengtes ny sengestue og matstue, og at stabburet måtte nedrives.
Gården har litt skog, heter det.
På en auksjon over krongods i 1754 kjøpte Gundbjørn gården
Skrove nedre østre, sett fra nordvest 1920. Fot. E. Musum
for 284 rdl. Han fikk skjote 14. januar 1755, tgl. 8. september s. å.
(Se Lundsætten).
Gundbjørn brukte gården til sin død i 1775. I hans tid var
der en trette med kirkeeieren, Sivert Flet, om landskyld til Stikle
stad kirke av 8 mkl. Gundbjørn påstod, at kirken intet eiet i går
den, og viste skatteberegning, hvorav det fantes å forholde sig så,
idet det med dises 8 mkl. blev mere, enn gården skyldte for; sam
tidig innrommet han å ha betalt både til Flet og den forrige kirke
eier landskyld av disse 8 mkl., der belop sig til 1 ort 8 sk. pr. år.
Vuku kirke eiet ifølge kirkestolen 16 mkl. i den gamle gard Nedre
Skrove, hvorav denne gard utgjorde halvdelen. Flet var en over
måte iherdig mann til å forfolge sine interesser og tilskrev Rente
kamret, at sorenskriver Poulsen hadde avvist saken, hvilket foran
lediget stiftamtmannen til å uttale i en skrivelse til samme kam
mer, at det var Flet, som forhalet saken, fordi han ventelig ikke
var istand til å bevise sin rett til det, han søkte. Flet stevnet atter
Gundbjørn i 1767; nu resterte landskyld for 9 år, tilsammen 3 rdl.
Men Gundbjorn fremla bevidnelse fra fogden for, at Værdalens
kirker intet eiet i hans gard. Og hermed måtte Flet gi sig.


----
203 Bind IV
----
Gundbjørn var også — sammen med naboen Mons — i kast
med Rasmus Hagen som tiendetaker. I 1762, som var et dårlig år,
var Hagen misfornøiet med disses tiendeangivelse. Hos Mons lot
han endog låven forsegle. Et vidne, som hadde tresket hos Gund
bjorn, kunde dog bevidne, at avlingen gav svært lite av sig, så de
knapt fikk 1 tonde korn av 3 lass.
Gundbjorn og Mons blev fornærmet og sendte klage til dragon
sesjonen over Hagen. I denne brukte de så «grove og uanstændige
expressioner», at Hagen fant anledning til å stevne dem, og ved
dom av 22. mars 1765 blev uttrykkene mortifisert og de to domt
til å betale Hagen 2 rdl. 2 ort.
På skifte i 1775 efter Gundbjorn Anderssen registrertes en be
setning på 2 hester og 1 føll, 5 kyr, 7 ungnaut, 6 geiter, 10 sauer
og 1 svin. Gården blev taksert for 500 rdl., og der var heftelser på
den til prost Hammond for 200 rdl. Aktiva blev 643 rdl. 1 ort
8 sk. og beholdningen 399 rdl. 1 ort.
Enken, Johanna Iversdatter Aksnes, blev fremdeles sittende
med gården, men måtte samme år pantsette den til Trondhjems
hospital for 200 rdl., idet Hammonds obligasjon blev opsagt.
Også hun hadde sak med kirkeeieren Rasmus Hagen angående
landskyld av 8 mkl. til Vuku kirke og blev ved dom av 2. november
1789 tilpliktet å betale. (Se forøvrig saken mot Sivert Ellingsen
Skrove nedre vestre).
Ved skjøte av 25. februar 1795 overdrog Johanna og de øvrige
arvinger efter Gundbjørn gården for 600 rdl. til en yngre sønn,
Peder Gundbjørnsen. Han hadde ifl. skjøte av 23. februar, tgl. 15.
august 1782, kjøpt Reinsklosters part på 2 øre landskyld i gården
av justisråd Hornemann for 44 rdl. Den eldste bror, Iver Gund
bjørnsen, avstod ved skjøte, utstedt og tgl. 27. februar 1797 sin
odelsrett til Peder for 30 rdl.
Johanna fikk et kår på 3 tdr. bygg, 6 tdr. havre, for til 2 kyr
og 4 sauer, hus, brensel etc. I kontrakten var inntatt en klausul
om, at hvis Peder vilde seige gården, skulde den først tilbydes
brødrene Iver eller Anders for samme sum, som han seiv hadde
gitt, med særskilt godtgjørelse for reparasjoner på gårdens hus.
Peder utstedte 13. august 1803, tgl. 16. august s. å., festesed
del til Anders Ellevsen på en plass, Eriksveet. Kontrakten er en
typisk husmannskontrakt fra den tid. Det skulde være Anders til
latt å bygge hus på plassen. Avgiften de første 4 år var 4 rdl.,
siden 8 rdl. årlig, og han hadde et pliktarbeide på 3 uker i vår
onnen og 3 uker i slåttonnen å 10 sk. dagen samt om høsten 16
mål skurd å 12 sk. Forlangtes han til tømmerarbeide, skulde han
ha 12 sk. dagen. Dessuten skulde han være forpliktet til å arbeide

----
204 Bind IV
----
4 uker for og 4 uker efter jul for 8 sk. dagen og i håbollen for 10
sk. dagen.
Peder Gundbjornsen hadde nu gården til i 1822. Ved skjote
av 27. desember d. å. overdrog han den for 1000 spdl. til sin dat
ter Johanna. Hun var nettop blitt enke efter Johannes Pedersen,
til rivem skjotet forst var utstedt. Peder og hustru fikk et kår på
3 tdr. bygg å 5 vog, ( ) tdr. havre å 4 vog, 1 mål åker gjodslet og
dessuten jord til 1 bpd. linfro samt for til 2 kyr og 6 småfe.
Johanna Pedersdatter blev i 1823 gift med Jakob Toresen Hel
tan, som således kom i besiddelse av gården. Han måtte allerede i
1825 opta nytt lån på den og pantsatte den da for 300 spdl. til
Norges Bank mot 2nen prioritet næstefter 400 rdl. til rittmester
Elling Lyng. I 1835 var besetningen 2 hester, 7 storfe, 20 sauer,
8 geiter og 2 svin og utsæden 1 td. bygg, 6 tdr. havre, T <; td. erter
og 4 tdr. poteter.
Ved skjote, tgl. 18. august 1847, solgte Jakob gården til Jon
Nilssen Storr'ønningen /or 1650 spdl. og tok kår for sig og hu
struen. H. K. Jelstrup hadde en 1. prioritets obligasjon på 1000
spdl. i gården, utstedt av Jon. Da denne blev misligholdt, blev går
den sat til auksjon, hvorved Jelstrup kjopte den for IQOO spdl. og
fikk skjote 12., tgl. 13. august 1850. Jelstrups enke solgte den ved
ved skjote av 19. juni, tgl. 20. juni 1862, til Ole Sørensen Gotås
av Skogn for 2600 spdl. Den hadde i 1865 en besetning på 2 he
ster, 8 naut, 14 sauer og 2 svin, og utsæden var U td. hvete, 3
tdr. bygg, 13 tdr. havre og 7 tdr. poteter. Der var ingen hus
mannsplass.
Ole Gotås utstedte under 11. april, tgl. 20. april 1871, kjope
kontrakt på gården til broren, Bonsak Gotås, for 2500 spdl.; men
han vedblev dessuaktet å bebo og bruke gården og betegnes som
selveier i folketellingen av 1875. Besetningen var da 3 hester, 4
kyr, 2 ungnaut, 14 sauer og lam, 1 geit og 2 svin og utsæden %
td. rug, 2V± tdr. bygg, IY2 tdr. blandkorn, 12 tdr. havre, 1% tdr.
erter, 8 tdr. poteter og Ys mål bruktes til andre rotfrukter.
Ved skjote av 25. april, tgl. 3. mai 1887, solgte Bonsak Gotås
gården til Johan Emil Johansen Lynum for kr. 12 412.
Fr as kilte par ter:
Veisletten, gårdsnr. 84, bruksnr. 2, blev skilt fra Skrove nedre
ostre og skyldsatt for 1 dal. 2 sk. (ny skyld mk. 2,21) den 8. juni,
tgl. 12. juni 1885, hvorpå Bonsak Gotås solgte den for kr. 2000
til Johannes Eriksen Ås ved skjote, dat. og tgl. 12. juni s. å. Den
kom således under Åsen, og da denne gard siden blev delt, under
Vesterås.

----
205 Bind IV
----
SKROVE NEDRE VESTRE
Gårdsnr. 84, bruksnr. 3.
Bjørn het denne gards opsitter til ut i 1620-årene. I 1621 har
Anders Gundbjørnsen bygslet gården og gitt 24 rdl. i bygsel for
de 2 spand. Han var der til henimot 1645. Fra denne Anders
stammer rimeligvis både Anders Gundbjornsen på Lund og An
ders Gundbjornsen på Storvuku.
I 1645 har Elluf Olsen bygslet «2 spand i Skrove, som Anders
fradøde og tager enken tilegte». Han betalte 15 rdl. spandet, til
sammen 3 rdl. Ellev var i 1666 55 år og opføres som bruker
ennu i 1680-årene.
Besetningen i 1657 var 2 hester, 14 naut, 3 geiter, 12 sauer
og 3 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til 1 td. bygg og
3 tdr. havre, ledingen til 3 ort 8 sk. og småtienden til I V2 ort 4 sk.
«Finde's hommelhauge och brendefang», heter det. Skylden blev
foreslått nedsatt til 5 øre.
Efter Anders har Eskild Helgesen brukt gården. Han dode i
1714, 72 år gammel, og enken, Gollaug Arntsdatter Rosvold, blev
året efter gift med dragon Mons Eriksen. Denne var utkomman
dert i 1718 og døde under krigen. Gollaug blev så i 1720 gift med
dragon Jens Pedersen Reitbakken, som så blev gårdens bruker.
Tapet på denne gard ved svenskenes innfall opføres således:
Tilsammen 161 rdl. 48 sk.
Gården hadde 1 husmannsplass, Langsveet.
I 1723 opgis den å ha 1 husmann, som sår 1 pund, skog
til gjerde og brenneved, seter Y 2 mil fra gården; en fjellslette, sått
til 8 sk. årlig avgift. Gården betegnes som «meget tungvunden,
dog kornvis». Med hensyn til utsæd, avling og besetning opgis den


----
206 Bind IV
----
i alt å være som det annet bruk (Skrove nedre østre), som i ma
trikulen kalles «Øfver Schrove», og der blev som på denne fore
slått 8 mkl. forhoielse i skylden. Tienden blev sått til 6 skjepper
blandkorn, 2 tdr. havre, 18 mk. erter og 14 mk. ost.
Jens Pedersen har visst vært en dyktig mann, som holdt går
den bra vedlike. Ved besiktigelse av dragonkvarterene i 1747 op
lyses om husene, at de var i temmelig god stand, og om gården,
at den hadde litt skog.
Ved en auksjon over krongods i 1754 kjopte Jens Pedersen
gården for 301 rdl. og fikk skjote 25. mars, tgl. 6. september 1755-
Jens var 2 ganger gift. Med sin annen hustru, Magnhild Jør
gensdatter Skrove ovre, hadde han ingen barn, hvorfor gården på
skifte efter henne i 1758 blev sått til auksjon og tilslått Jon An
derssen Lein for 365 rdl., som imidlertid Jens erklærte å ville til
svare, hvorfor han beholdt gården; den var taksert til 318 rdl. Han
må imidlertid på en eller annen måte ha lovet Jon Anderssen Lein
å overdra gården til denne for samme pris og kår; ti Jon vår alle
rede begynt å flytte inn, da Jens fikk betenkeligheter og vilde gå
fra salget, idet han hadde lovet sonnen å få gården. Partene har
vært for retten om denne sak.
Besetningen, registrert på skiftet efter Magnhild, var 2Vi hest,
6 kyr, 7 ungnaut, 24 sauer, 11 geiter og 2 svin. Aktiva var 506
rdl. 1 ort og beholdningen 367 rdl. 1 ort 19 sk. Der var pante
heftelser på gården til et belop av 250 rdl.
Ved skjøte av 28. juni, tgl. 15. august 1759, overdrog Jens
gården for 365 rdl. til sønnen, Mons Jenssen, og tok et kår på 4
mål åker og for til 2 kyr og 4 småfe.
Mons dode allerede i 1765, samme år som faren. Han hadde
året i forveien ved obligasjon pantsatt gården med alt, hvad han
eiet, til foged Arnet for 350 rdl. På skiftet efter ham blev derfor
gården utlagt til denne. Med så betydelig gjeld blev boets behold
ning bare 23 rdl. 2 ort. Det ser ut til å ha vært ganske vanskelig
for ham den korte tid, han hadde gården; han sees ofte å være
stevnet for gjeld.
Enken, Ingeborg Jakobsdatter, blev samme år, som Mons var
død, gift med Jon Ellevsen Åsen (f. på Skrovemælen), og han fikk
av foged Arnet skjøte på gården 30. desember 1765, tgl. 16. au
gust 1766. Kjøpesum er ikke opgitt; men i 1769 har Jon pantsatt
gard og innbo til Angells stiftelser for 450 rdl., så dette er rau
ligens, hvad han har gitt.
Jon bygslet i 1771 Hof stad nedre og solgte da Skrove til Siv ert
Ellingsen Hatlem for 700 rdl. ved skjøte av 4. februar, tgl. 15. au
gust 1772. Han hadde gården til sin død i 1797 og var en vel

----
207 Bind IV
----
standsmann. Ifl. skjote av 3. mars, tgl. 16. august 1791, innløste
han av Joh. Widero Tonning de 2 ore uten bygsel, som hadde til
hørt Bakke kloster, men nu var gått over i Værdalsgodset, for 48
rdl. (Se Øvre Stiklestadætten).
Da Sivert Ellingsen overtok garden, var husene sa aldeles for
falne, at ingen kunde bo i dem. Sivert bygget de fleste op av nytt
og flyttet dem dessuten lenger øst, da de tidligere hadde stått på
et meget übeleilig sted «tæt under et bjerg». Dette oplyses ved en
besiktigels i 1779. Nyopført var da stuelån med dagligstue, kjøk
ken, sengstue og overværelser med nevertekt tak og vel flidd, stall
og stallbod, fjøs og småfefjøs under et tak; låven var for største
delen ny, 2 stabbur var flyttet og forsynt med nytt barktak og ny
innredning og en høibod var flyttet. De hus, som ennu stod på den
gamle tomt, var ikke tjenlig til annet enn ved. Sivert hadde enn
videre forbedret gården ved nyrydning, optakelse av grøfter og
istandsettelse av gjerder.
Sivert eiet 6 mkl. i Sundby, formodentlig ved arv med sin hu
stru. Dette solgte han i 1774 til Bård Olsen Sundby.
Der var i Siverts tid en tvist angående landskyld av 8 mkl. til
Vuku kirke. I det kongelige skjote av 25. mars 1755 til Jens Pe
dersen er intet nevnt om disse 8 mkl., hvorav Jens imidlertid be
talte landskyld uten å protestere. Derimot nektet Sivert Ellingsen
å betale, hvorfor kirkeeieren Rasmus Hagen stevnet ham i 1789.
Der blev fremlagt ekstrakt av undersokelsesforretninger av 1731
og 1734, som viste, at der ved denne leilighet var prestert et doku
ment, som legitimerte kirkens adkomst til disse 8 mkl. fra 1646 til
1692, hvorfor Sivert blev domt til å betale, mens der dog forbe
holdtes ham å søke regress «hvor og på hvad måde han bedst ved
og kan». Hvordan det forholder sig med denne landskyld er det
ikke mulig å få rede på; den finnes ikke i nogen matrikul.
Gården blev på skiftet efter Sivert i 1797 taksert for 1000 rdl.
og løsøret for 444 rdl. 2 sk. Med en samlet utgift av 353 rdl. 2 ort
14 sk. blev beholdningen 1090 rdl. 1 ort 12 sk. Begravelsesomkost
ningene opfores med 40 rdl.
Enken, Mali Olsdtr. Sundby, blev i 1800 gift med Ellev Jon
sen Hofstad, sønn av Jon Ellevsen, som hadde eiet gården for Si
vert. Ellev hadde den nu til i 1827. Fra 1822 til 1827 hadde han
også Fikse, som han dels drev som underbruk, dels forpaktet bort.
Ved auksjon i 1827 solgte han Skrove for 816 spdl. til Peder Jon
sen Lein (se Jermstadætten), som fikk skjøte 14. august 1827, tgl.
9. mai 1728. Ellev og Mali forbeholdt sig et kår på 4 tdr. bygg,
10 tdr. havre, V 2 td. hvete, V 2 td. erter, jord til 2 tdr. potetsæd og
1 bpd. lin, V 2 mål til kålrabi og for til 2 kyr og 8 småfe. De døde
som kårfolk på Skrove, Mali i 1831, Ellev i 1840. De hadde ingen
barn sammen.

----
208 Bind IV
----
Malis eldste sonn av forste ekteskap, Ole Sivertsen, hadde ifl.
kontrakt av 20. februar 1801 bruksrett for sin og hustrus levetid
til jordstykket Skogtroen for en årlig avgift av 9 rdl. Denne rett
frafaltes, hvorimot han ved forlik av 1. juni 1811 forbeholdt sig
bruken av jordstykket Nygjerdet. Han hadde imidlertid i 1800
kjopt en part av Haug, Bursakeren, og i 1802 overtok han Musum
vestre; han var nemlig gift med Ingeborg Andersdatter Musum.
Også de ovrige av Mali Skroves 8 barn kom til andre gårder.
Peder Jonsen Lein var gift med Ole Sivertsens yngste datter
Maren; hun dode i barselseng i 1820, kun 2Q år gammel. På skif
tet efter henne er registrert en besetning av 3 hester, 6 kyr, 2 ung
naut, 4 sauer og 4 geiter. Gården blev verdsatt til 800 spdl.; men
der var heftelser på den til et belop av 545 spdl. Boets aktiva var
1200 spdl. 1 ort 15 sk-; men beholdningen blev bare 250 spdl. Ved
takseringen av gården opgis utsæden år om annet å være 2 tdr.
bygg, 15 tdr. havre og 6 —7 tdr. poteter; kornet antokes alminde
lig å gi 4 fold. Videre oplyses gården i almindelighet å kunne fo
3 hester, 12 klavebundne og 30 småfe. Der var ikke skog nok til
brennfang. Gården hadde 1 husmannsplass med en årlig avgift
av 6 spdl.
Peder Jonsen var annen gang gift med Sirianna Pedersdatter,
som dode allerede i 1834. På dette skifte er gården verdsatt til 750
spdl., og heftelsene på den var 700 spdl. til Trondhjems spare
bank. Boets aktiva var 024 spdl. 2 ort 6 sk. og beholdningen 87
spdl. 2 ort 18 sk. Besetningen var 4 hester, 5 kyr, 6 ungnaut, 19
sauer og 1 svin og utsæden det år Wz td. bygg, 16 tdr. havre, 6
tdr. poteter og */4 td. erter. Husbygningene opgis alle å være gamle
og forfalne. Ved tellingen i 1835 var besetningen 3 hester, 8 storfe,
14 sauer, 6 geiter og 1 svin og utsæden 1 td. bygg, 10 tdr. havre
eg 5 tdr. poteter-
Ved skjote av 6. februar, tgl. 7. februar 1840, overdrog Peder
gården for 1200 spdl. til sonnen, Johannes Pedersen, og tok seiv
kår. Han dode i 1882.
Johannes Pedersen solgte ved skjote av 23. april, tgl. 18. au
gust 1857, gården for 2675 spdl. til Johan Nikolaisen Gotås av
Skogn og flyttet til Sende.
Besetningen på Skrove nedre vestre var i 1865 1 hest, 10 kyr,
20 sauer og 1 svin og utsæden Ys td. hvete, U td. rug, W 2 td.
bygg, Q tdr. havre og 8 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass,
Nygjerdet, med en besetning på 6 sauer og 1 svin og en utsæd av
v ± td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Fra Johan Gotås er gården gått over til A. B. Monrad på Ekle,
som visstnok for det meste har drevet den som underbruk. I folke

----
209 Bind IV
----
tellingen av 1875 er den overhodet ikke nevnt; den kan altså ikke
ha vært bebodd dengang. Den tidligere kårmann på gården hadde
i 1868 vedtat en erklæring, hvorved han gikk inn på, at det kår,
som tilkom ham av Skrove, herefter skulde ydes ham av Monrads
gard Kråg.
Muligens har Monrad senere forpaktet gården bort. Herpå ty
der det, når han i 1876 har avholdt eksekusjon hos Martinus Ol
sen Legangerstrand og fått utlegg i gårdens avling.
Ved kjøpekontrakt av 7. januar, tgl. 0. desember 1881, over
drog Monrad gården for kr. 10 000 til Johan Kristian Mære-
Skjote fikk denne først 16. januar, tgl. 2. februar 1884. Det er ut
stedt av Johan Gotås, da Monrad ikke hadde tinglest hjemmel.
Johan Mære hadde ikke gården lenge. Efter ham kom Henrik
Mikalsen, som heller ikke har hatt skjote. .
SKROVEMÆLEN
Gårdsnr. 85.
Navnet: Scrowe Engeslette 1723.
Skylden: Den gamle skyld var 8 mkl-, fra 1836 1 ort 1 sk., i
IQO7 mk. 1,90, fordelt på 4 bruksnumre, som igjen var samlet i
1 bruk. Bruksnr. 1, det oprinnelige Skrovemælen, hadde en skyld
av mk. 0,71.
Eiere: Denne gard har alltid tilhørt brukeren eg aldri vært
bygselgård.
Brukere: Eiendommen er skyldsatt i 1660-årene. 1 matrikulen
for 1668 er opført Ole Torstensen Skrove med 8 mkl., hvilket utvil
somt gjelder denne eiendom. Den var kun en engslette og altså
ikke bebodd. I matrikulen av 1671 kalles den «Skroffue Engeslet».
Den finnes merkelig nok ikke i matrikulen av 1660, så den må
være blitt helt glemt av matrikuleringskommisjonen. Ole opføres
som eier og bruker ennu i 1680-årene.
I 1699 eies og brukes gården av Arnt, muligens Arnt Skrove.
Så kom den i Anders Snausens eie. Herom beretter tingprotokol
len for 24. oktober 1710:
Fogden har innstevnet soldat Anders Povelsen. «Han bebor
Mellen, som han og hans moder har kjøbt ar et kvindfolk, Gundel
Eriksdatter, hvilken plads var tildømt for hendes boder og om
kostninger».
Anders blev derfor dømt til å betale disse, ialt 10 rdl. og 2 rdl
i omkostninger. Hvad denne Gundel hadde gjort, som hun blev
frådømt eiendommen for, står der intet om.

----
210 Bind IV
----
Ved matrikuleringen i 1723 betegnes den fremdeles som eng
slette «meget tungvunden og frostagtig». Avlingen var 5 sommer
lass hoi, ingen utsæd av noget slag og således heller ingen iiende.
Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Efter Anders er vel eiendommen gått i arv til sonnen, Paul
Anderssen, der opfores som eier og bruker i 1749, skjent han da
neppe kan ha eiet den. (Se Snausen).
Siden har Ole Fastsen Fikse eiet den. Han solgte d2n ved skjote
av 25. april 1781, tgl. 16. august 1782, til Hans Tomassen Snau
sen for 60 rdl., og Ole overtok Snausen.
Hans dode i 1783. Der finnes ingen besetning registrert efter
ham. Aktiva var 101 rdl. 2 ort 13 sk.; men passiva var større, så
der til dekning av uprioriterte fordringer på tilsammen 59 rdl. 1
ort 12 sk. kun var 31 rdl. 3 ort 11 sk. Gården blev solgt ved auk
sjon for 60 rdl. til den eldste sonn, Ole Hanssen, som fikk auk
sjonsskjote 16. august 1784, tgl. s. d. Han dode ugift i 1799 «ret
meget hastig», heter det i skiftet. Arvinger var hans sosken, hvorav
flere var i Trondhjem. Der var ingen kreaturer, men innbo og løs
øre, som ved auksjon blev solgt for 202 rdl., hvorved aktiva kom
op i 411 rdl. 3 ort 18 sk. og beholdningen blev 354 rdl.
Ved denne leilighet kjøpte Lars Bårdsen Landfald gården, som
han fikk auksjonsskjøte på den 27. november 1799, tgl. 21. fe
bruar 1800. Han har visst ikke kunnet klare sig der; ti i 1819
blev gården solgt ved auksjon efter rekvisisjon av lensmann Stop.
Peder Jenssen Augdal av Skogn kjøpte den da for 125 spdl. og
fikk skjøte 12. april, tgl. 3. oktober 1822.
Siden har Karl Anderssen hatt den — fra hvilken tid kan ikke
sees, da intet tinglest dokument finnes. Det er dog sikkert, at han
eiet den i 1833; ti den 10. juni, tgl. 17. august d. å-, har han ut
stedt et 1. prioritets gjeldsbevis til Johannes Jakobsen Jermstad.
Han klarte sig kun dårlig der: I 1836 er der avholdt eksekusjon
hos ham, hvorved der er gitt madame Edelfelt innførsel i gard og
løsøre for en fordring på 18 spdl. 100 sk. I 1835 var besetningen
1 hest, 2 storfe og 8 sauer og utsæden Ys td. bygg, 1 td. havre og
1 td. poteter.
Johannes Pedersen Musum har vært eier av gården i 1856;
men tinglest hjemmel kan han ikke sees å ha hatt. Han solgte den
for 177 spdl. 60 sk. til Ingeranna Olsdatter, ved skjøte, dat. og
tgl. 12. august 1856. Samtidig kjøpte hun av Torris Olsen Skrove
ovre østre en av denne gard utskilt part, Skrovemælen, og disse to
tilsammen danner den nuværende gard. Hun blev gift med Frik
Eriksen Åsen og denne avhendet Skrovemælen med flere eiendorn
mer for 700 spdl. til Johannes Jakobsen Snausen ved skjøte av 6

----
211 Bind IV
----
februar, tgl. 7. februar 1860. Erik og hustruen tok nu kår og blev
boende på Skrovemælen, som forovrig nu gikk over til å bli un
derbruk, idet Johannes Snausen ved skjote av 5. februar, tgl. 6.
februar 1862, solgte den for 200 spdl. til Kristen Olsen Karmhus,
en svigersonn av Jonas Torrissen Skrove.
I 1865 opfores for eiendommen en utsæd av 1 s td. bygg og
% td. havre, men ingen besetning. Jakob Karmhus brukte den da
Ved skjote av 21. august, tgl. 22. august 1866, overdrog Kri
sten Karmhus denne med flere eiendommer for 300 spdl. til E. f.
Sættem. Siden har den en tid vært i Johannes Ellingsens besid
delse, idet denne under 14. august, tgl. 16. august 1876, sees å
ha utstedt obligasjon på 600 kr. til enkefru Karoline Sættem med
pant i denne med flere eiendommer. Formodentlig er dette skjedd
samtidig med kjøpet; men tinglest hjemmel finnes ikke.
I folketellingen av 1875 finnes ikke gården nevnt; den dreves
enda som underbruk.
Senere kjopte Olaus Olsen den. Heller ikke han har hatt ting
lest hjemmel.
ØVRE SKROVE
Gårdsnr. 82.
Skylden: Skylden i 1650 var 2 spand; gården var ennu udelt.
Omkring 1720 blev den delt i to, svarende til det nuværende:

Skrove ovre vestre 1 sp., fra 1836: 5 dal. — ort 18 sk
Skrove øvre ostre 1 sp., - — 5 » — » 7 »
s»— » 7 »
Tilsammen 2 sp.
10 dal. 1 ort 1 sk.
I 1907 var skylden mk. 21,49, fordelt på 8 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1, Skrove ovre vestre, mk. 8,64; bruksnr. 2, Skrove ovre
ostre, mk. 8,01.
Eiere: Erkestolen eiet på erkebiskop Gautes tid (1491) 2 spands
leie i «Øffræ Skroffw». Disse 2 spand tillikemed 2 x k øre i Balgård
makeskiftet Gaute til Vegard Øistelnssøn og Eilif Arnulfssøn mot
Auskin. (Se denne gard).
Det er mulig, at Øvre Skrove har vært bondegods helt fra denne
tid og til Åge Hagen kjopte den siste rest av bondeodel i gården
i 1729.
Holms kloster (klostret på Munkholmen) har muligens eiet 1
øre i gården. 1 lensregnskapet av 1549 opfores iallfall 1 ore i en
av Skrovegårdene under Holms gods. Ved reformasjonen blev klo
stergodset beslaglagt av Kronen, og denne eiet i 1650 1 ore i Øvre

----
212 Bind IV
----
Skrove, men kan ikke sees å ha eiet noget i gården for reformasjo
nen hverken efter Gautes eller Olavs jordeboker over krongodset-
I 1650 var eiendomsforholdet således:
Tomas Østnes 1 sp. 2 øre og bygselretten
Krongods 1 »
1 »
Tilsammen 2 spand.
Tomas Østnes' part tilhørte i 1669 Lars Jermstad, i 1686 Lars
Østnes (muligens samme mann), og gikk efter hans død i arv til
hans barn, som var mindreårige.
Jakob Kolstad har — formodentlig som formynder for Lars
Østnes' arvinger — solgt halve Øvre Skrove eller 1 sp. tillikemed
en part i Kolstad til korporal Willmann. Dette forte til, at Sevald
Østnes og hans to brødre, Jon og Villem Larssen, i 1724 stevnet
Jakob, idet de ifolge to fremlagte skjøter, som i temmelig lang tid
hadde vært borte, mente, at de efter sin salig far tilkom 2 spand i
de to gårder, mens der kun var utlagt dem 22 mkl., dog senere
foroket med 6 mkl. Klagerne tilfoiet, at man av de nevnte to skjø
ter «så klarlig kan se formyndernes slette omsorg for dem, og
hvorledes de på vrang uttolkning og fattelse på forsvar udi deres
ungdom er frataget deres salig faders odelsgods, tilsammen 1 sp.
1 ore 18 mkl.» De ser dog ut til å ha mistet halve gården, hvor
over Mogens Friis arvinger i 1720-årene sees å være bygselrådig.
Da var altså eiendomsretten således fordelt:
Mogens Fnis' arvinger 2 øre 12 mkl.
Lars Østnes' arvinger 2 » 12 »
Krongods 1 » — »
>:
Tilsammen 2 spand
hvorav Mogens Friis' arvinger og Lars Østnes' arvinger var byg
selrådige over hver sin halvpart. Gården er formodentlig ved de
tider blitt delt.
Ved skjote av 6. juli 1729, tgl. 4. mars 1730, solgte Lars Øst
nes' arvinger sin part, d. v. s. det senere Skrove ovre vestre, til
krigsråd Åge Rasmussen Hagen for 37 rdl. 2 ort. Hagen over
drog den igjen ved skjote av 3. februar 1730, tgl. 8. september
s. å., for 106 rdl. til dragon Tomas Ellingsen Lyng, som i 1745
skjøtet den til opsitteren, Jon Iversen. Denne skjotet i 1756 går
den tilbake til Tomas Lyng, som derpå i 1761 makeskiftet den til
Trondhjems lektorat mot de to Rosvold-parter, som Kolbanus og

----
213 Bind IV
----
Lars bebodde. Makeskifteskjøtet er av 4. juli 1761, tgl. 5. au
gust s. å.
Ved skjøte av 3. mars 1753, tgl. 4. mars 1755, solgte Holger
Kristian Friis den halvpart av Øvre Skrove, som svarer til det se
nere Skrove øvre ostre, til sin morbror, Laurits Bierch, sammen
med endel gårder i andre tinglag. Bierch overdrog den i 1750 til
enken efter den nylig avdøde opsitter Tomas Larssen, og siden
har denne gard vært brukernes eiendom.
Brukere: Hvem av de 3 opsittere i 1520 det er, som har brukt
denne gard, er umulig å avgjøre; det er muligens Anders. I 154 ( >
må det være Lauerns; ti han har det år betalt 2 vog mel i land
skyld for 1 øre i Skroffuen, Holms gods.
Gården, som regelmessig kalles «Offuerschroffue», hadde i be
gynnelsen av 1600-årene opsitteren Laurits. Han betalte i 1611
skatt for 2 sp. 12 mkl. odelsgods og tor således ha eiet mere enn
denne gard. I 1620 opføres dog odelsparten bare med \ x k spand.
I 1624 heter opsitteren Jon. Han må være kommet til gården
ved ekteskap med enken efter Laurits; ti han skattet for 2 sp. odels
gods, som tilhørte hans stedbarn. Han var bruker ennu i 1666 og
opgis da å være 81 år. Efter 1660 har han dog kun brukt halve
gården; den annen halvpart bruktes av Arne Gundersen, som i
1666 var 35 år.
Besetningen var i 1657 2 hester, 13 naut, 6 geiter og 8 sauer.
Før 1669 er Jon avløst av Lars Jonsen, rimeligvis sønnen. Ved
matrikuleringen dette år opføres «Offuer Schroffue» under et num
mer, men med 2 opsittere, Arne Gundersen og Lars Jonsen. Tien
den for den hele eiendom sattes til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, le
dingen til 1 rdl. og småtienden til V-i rdl. «Findes hommelhaug
och brendefang», heter det. Der blev ikke foreslått nogen foran
dring i skylden.
Lars anføres som opsitter ennu i 1680-årene; men i 1690-årene
er der en ny, Ole Pedersen, som også har vært bygselrådig over
gården, og således må ha vært en slektning av Lars Østnes, idet
matrikulen opfører Lars Østnes og medarvinger som bygselrådige.
Ovennevnte Arne Gundersen er formodentlig den Arnt Stok
mester Skrove, som døde omkring 1701. Han sees i 1693 å ha
vært i prosess med Peder Jermstad om en kopperkjel, utlagt på
skiftet efter Mali Skrove (formodentlig Arnts hustru). Arnt har
neppe, tross sin offentlige stilling som stokkmester, sittet rart i det:
han sees oftere å ha vært for retten for gjeld.
Arnt har neppe brukt gården til sin død. Ovennevnte Ole Pe
dersen utstedte under 5. oktober 1695, tgl. 13. oktober 1698, «som
14

----
214 Bind IV
----
odelseier og bygselmand i samme gard» bygselbrev på halve Øvre
Skrove til Jørgen Guttormsen, og det tor ha vært på den part, som
Arnt hadde brukt; ti i 1699 opfores Ole og Jorgen som brukere
av gården.
Opsitterforholdene i den folgende tid er yderst uklare: Jorgen
Guttormsen dode i 1705, og muligens er også Ole Pedersen dod
ved samme tid; ti der har på gården vært en enke, Marit Jorgens
datter, som tydeligvis er datter av Jorgen Guttormsen, og det er
vel ikke urimelig, at denne var Ole Pedersens svigerfar. Marit
Jørgensdatter blev i 1707 gift med Siurd Olsen fra Oppem; men
han omkom allerede året efter under et hoilass. Så sått hun som
enke til i 1714, da hun blev gift med Ole Arntsen fra Skogn. Han
blev på gården en lang rekke år.
En Halvor eller Haldo nevnes fra 1712 til 1718, da han dode.
Tapet ved svenskenes plyndringer i 1718 opfores under et for
Ole og Haldo således:
Tilsammen 188 rdl. 72 sk.
Som erstatning hadde de mottatt 4 rdl. i svensk mynt.
Ved matrikuleringen i 1723 opfores gården fremdeles under
et nummer. Der oplyses å være skog nogenlunde til gårdens for
nodenhet, seter W 2 mil fra gården, «temmelig» utmark, en fjell
slette, sått til 12 sk. årlig. Den betegnes som «tungvunden og mis
lig til korn». Utsæden var AV2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, 1 vog grå
erter, avlingen 60 sommerlass hoi og 4 lass ekerhoi og besetningen
4 hester, 8 kyr, 8 ungnaut, 24 sauer og 6 geiter. Tienden blev sått
til 1 td. 2 skjpr. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr havre, 1 bismerpd. erter
og 16 mk. ost. Skylden blev foreslått forhoiet med 12 mkl. «i hen
seende til dens aufvel».
Opsittere var Ole (Arntsen) og Sevald (Olsen). Ved disse tider
synes gården å være blitt helt utskiftet; vi kan iallfall fra nu av
folge brukerrekken på 2 gårder, svarende til det senere Skrove ovre
vestre og Skrove ovre ostre.


----
215 Bind IV
----
SKROVE ØVRE VESTRE
Gårdsnr. 82, bruksnr. 1.
Ole Arntsen, som var kommet til gården i 1714 ved ekteskap
med enken Marit Jørgensdatter, døde i 1741, 56 år gammel. Eiter
ham kom Jon Iversen Kvello, som først brukte den nogen år som
leilending og derpå ifl. skjøte av 13. mars 1745 kjøpte den for 90
Skrove øvre vestre, sett fra vest 1920. Fot. E. Musum
rdl. av Tomas Ellingsen Lyng. Han hadde ikke stort å legge i
denne handel: For å skaffe penger pantsatte han gard og beset
ning for 70 rdl. til madame Jelstrup og siden — for å innfri denne
gjeld — for samme beløp til Tomas Lyng.
Ved skjøte av 1. juni 1756 solgte Jon Iversen gården tilbake
til Tomas Lyng for 120 rdl., hvorefter Tomas makeskiftet den til
Trondhjems lektorat. Under 1. juni 1756, tgl. s. d-, fikk Jon byg
selbrev på gården av Tomas Lyng og blev således påny leilending
der. Han synes å ha hatt det nokså smått: Ved skifte efter hu
struen, Gunhild Larsdatter Breding, var aktiva 79 rdl. 2 ort 2 sk
og beholdningen bare 30 rdl. 10 sk. Av besetning registrertes 1
hest og 1 føll, 2 kyr, 3 ungnaut, 4 geiter, 4 sauer og 1 svin. Men
dette var jo riktignok i en av de verste uårsperioder.
Efter Jon Iversens død hadde Åge Pedersen, som var gift med
Jons dater Malena, gården i nogen år, men måtte så opgi den
«formedelst vanmagt», som det heter, hvorefter Lars Olsen Steine
nordre fikk bygselbrev av biskop Bang 6. mai 1785 og brukte går
den i 10 år, hvorpå han avstod den til Tørris Pedersen Ekloen, som


----
216 Bind IV
----
fikk bygselbrev av biskop Schønheyder 14. februar, tgl. 25. februar
1795. Lars hadde samme år kjøpt Ekloen og avstod Skrove til Tør
ris mot at denne gav avkall på odelsretten til Ekloen, som han
hadde med sin hustru, Susanna Ågesdatter. Tørris' eldste sønn,
Peder, reiste siden odelssøksmål mot Lars, som i 1806 måtte avstå
ham Ekloen. Lars kom siden til Folioen.
Da Tørris var blitt 70 år, forlangte han å avstå gårdens bruk
til sin yngste sønn, Jonas Tørrissen, som fikk bygselbrev av biskop
Bugge 8. februar, tgl. 3. mai 1821. Tørris og hustruen Susanna
fikk et kår på 6 tdr. havre, 2 tdr. bygg, åkerland til 6 mark linfro
og 1 td. poteter samt for til 2 kyr og 6 småfe. I 1835 var gårdens
besetning 2 hester, 6 storfe, 16 sauer, 10 geiter og 1 svin og ut
sæden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
I 1865 var besetningen 3 hester, 9 kyr, 19 sauer, 8 geiter og
2 svin, og utsæden W-i tdr. bygg, 8 tdr. havre, Vs td. erter og 8
tdr. poteter. Den hadde 1 husmannsplass, Persveet, med et krea
turhold på 2 kyr, 5 sauer og 1 geit og en utsæd av Ys td. bygg,
1% tdr. havre og 2 tdr. poteter. Husmann på plassen var dengang
Jonas Tørrissens eldste sonn, Halvor Jonassen, og han overtok
Skrove efter faren.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse,
6 kyr, 2 ungnaut, 21 sauer og lam og 4 svin og griser og utsæden
y 8 td. hvete, \ x k tdr. bygg, 9 tdr. havre, V" td. erter og 10 tdr.
poteter. På Persveet føddes 1 ku, 6 sauer og 2 geiter og såddes 1 ->
td. bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
SKROVE ØVRE ØSTRE
Oårdsnr. 82, bruksnr. 2.
Sevald Olsen er antagelig kommet til gården i 1721; han blev
gift det år. Hvor lenge han var der er ikke nøiaktig bekjent — an
tagelig til 1727.
I 1728 var iallfall Tomas Larssen kommet dit. Han hadde før
hatt Folioen, sees i 1728, da han var kommet til Skrove, å være
krevet for landskyld av Folioen for 1725. Han døde i 1759, 64
år gammel, og nu kjøpte enken, Guru Olsdatter, gården av Lau
rits Bierch for 180 rdl. Skjøtet er av 27. juni 1759, tgl. 15. au
gust s. å.
En sønn av Tomas, Ole, kom til Nordre Tiller. (Se
En annen sønn, Lars, får i tingprotokollen for 15. august 1765
følgende mindre smigrende omtale:
«Fogden forestillede, at her har på tingstedet indfundet sig
en person, Lars Tomassen Skrove, med klammeri og slagsmål på

----
217 Bind IV
----
Ole Monnes, Jakob Elnes og Tore Holmen og brugt sådan stoi og
allarm, at han måtte bringes til nærmeste gard for at få tingfred.
Han er berygtet for et uroligt menneske i bygden, hvorfor fogden
fandt han burde sendes til Trondhjem. Til bevis begjæredes al
muens forklaring, som vedgik, det var så, med tillæg, at han i alt
samkvem ypper klammeri og gjor allarm.» Lars var i 1776 inderst
på Musum.
Enken Guru Skrove blev i 1760 gift med Ingebrigt Jenssen
Jermstad, som således kom i besiddelse av gården og hadde den,
til han ved skjote av 20. februar, tgl. 21. februar 1769, solgte den
for 500 rdl. til sin bror, Anders Jenssen, og seiv flyttet til Tom
meråsen. For å skaffe penger pantsatte Anders gården for 200 rdl.
til kancelliråd Must i Trondhjem. Resten lånte han mot 2. prioritet
i gården samt pant i besetning og innbo av Elling Pedersen Stops
arvemidler, som han forvaltet som formynder.
Anders var gift med Anne Jensdatter Auglen, enke efter Tore
Eriksen Bamberg, med hvem hun hadde en sonn, Tore. Hun dode
i 1774. På skiftet efter henne registrertes 2 hester, 4 kyr, 7 ung
naut, 12 geiter og 17 sauer. Gården blev efter en takst av 400 rdl.
utlagt kreditorene og enkemannen samt Annes arvinger, som var
moren, Anne Auglen, og sonnen Tore. Med Anders hadde hun
ingen barn. Aktiva blev 575 rdl. 2 ort 15 sk., men beholdningen
bare 75 rdl. 1 ort.
Anders innløste gården og solgte den ved skjote av 30. desem
ber 1779, tgl. 21. februar 1780, til dragon Jon Villumsen for 530
rdl. Denne skilte sig ved den allerede i 1784, idet han ved skjote
av 2. januar, tgl. 21. februar d. å-, overdrog den for 600 rdl. til
Tomas Olsen Sundby haugen (sonn av Ole Græset). Jon kom i
1783 til Hallem nedre, senere til Volen.
Det synes, som om Tomas har hatt litt vanskelig for å klare
sig; ialfall har han fått dom på sig, for han har betalt gjelden
til Jon.
En sonn av Tomas, Ole Tomassen Skrove, bygslet i 1814 Josås.
Ved skjøte av 6. februar, tgl. 5. april 1821, solgte Tomas Ol
sen gården for 600 spdl. til Ole Tørrissen Skrove øvre vestre, som
hadde den til 1841, da han overdrog den for samme pris til søn
nen, Tørris Olsen. Skjotet er av 17. august, tgl. 18. august. Ole
Tørrissen forbeholdt sig i skjotet gårdens bruk inntil videre. Denne
bruksrett er avlyst 14. juni 1850.
I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 8 storfe, 21 sauer, 6
geiter og 1 svin og utsæden 1 td. bygg, 10 tdr. havre, Vb td. erter
og 5 tdr. poteter. I 1865 var besetningen 2 hester, 6 kyr, 16 sauer
og 2 svin og utsæden W 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 6 tdr. pote

----
218 Bind IV
----
ter. Der var 1 husmannsplass, Gjeilvoldsveet, med et husdyrhold
på 6 sauer og 3 geiter og en utsæd av IV2 tdr. havre og 2 tdr.
poteter.
Ved skjote av 16. april, tgl. 24. april 1868, solgte Torris Olsen
gården til Martinus Ellingsen for 1000 spdl. Han hadde ikke stått
sig synderlig godt den tid, han hadde eiet den.
I 1875 var besetningen 2 hester, 5 kyr, 4 ungnaut og kalver,
22 sauer og lam og 2 svin og utsæden : s td. hvete, Vs td. rug, 1
td. bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr. poteter. På plassen Gjeilvold
sveet holdtes 5 sauer og 4 geiter og såddes l / 10 td. bygg, 1 td.
havre og IY2 tdr. poteter.
Martinus Ellingsen solgte gården til Johan Halvorsen for 6000
kr. ifl. skjote av 5. januar, tgl. 13. februar 1885.
Fraskilte par ter:
Skrovemælen. Nu gårdsnr. 85, bruksnr. 2, blev fraskilt Skrove
ovre ostre ved skyldsetning av 7. juni, avhjemlet 12. august 1856,
og skyldsatt for 1 ort 5 sk. (ny skyld mk. 0,81), hvorpå Tørris Ol
sen ved skjøte dat. og tgl. 12. august s. å. solgte den til Inger anna
Olsdatter, som samtidig kjopte den gamle eiendom av samme navn.
Disse 2 parter danner det nuværende Skrovemælen.
Myrenget, gårdsnr. 82, bruksnr. 3, blev skilt fra Skrove øvre
ostre og skyldsatt for 1 ort 20 sk (ny skyld mk. 0,80) den Q. ja
nuar, tgl. 11. august 1885.
Skrove lille, gårdsnr. 82, bruksnr. 4, blev fraskilt Skrove øvre
ostre ved skyldsetningsforretning av 12. august, tgl. 13. august
1890, og skyldsat for 3 ort 17 sk (ny skyld mk. 1,60).
Skrov eæiten:
A. Dragon Tørris Olsen Hoen. * 1708 Ingeborg Olsd., f. p. Lien.
B 1. Karen Tørrisd., f. p. Høen 1710. * 1734 dragon Ole Se-
valdsen.
B 2. Oluf Tørrisen, f. p. Høen 1712, f p. Minsås nordre 1740.
* 1737 Beret Andersd.
Cl. Tørris Olsen, f. p. Minsås 1738.
C 2. Tørris Olsen, f. p. Minsås 1740.
B 3. Peder Tørrissen Skjørholmen, f. p. Høen 1715, f P- Skjør
holmen 1753. * 1749 Sølvi Olsd., f P- Bunes 1766, 47 år
gl. (Hun blev efter Peders død gift 3 ganger).
C 1. Tørris Pedersen Skrove øvre vestre, f. c. 1750. * 1775
Susanna Ågesd. Eklo, f. p. E. 1755.
Dl. Peder Tørrissen Eklo nordre, f. p. Tuset 1781.
* 1804 Maria Larsd. Skrove.

----
219 Bind IV
----
E l.Sirianna Pedersd., f. p. Skrove 1805, f 1810.
E 2. Halvor Pedersen Eklomælen, f. p. Eklo nordre 1808,
p. Eklomælen 1883. * l ) 1837 Anne Andersd., f. p. Skro
ve 1810, f P- Eklo 1843, dtr. av Anders Johannessen
Skrove og h. Marit Gundbjornsd. * "-) 1845 Marta Mik
kelsd., f. p. Lundskin 1817, f P- Eklomælen 1883, begra
vet samme dag som mannen, dtr. av Mikkel Ellevsen
Lundskin og Ingeborg Jonsd. Auskin.
F 1. Anders Halvorsen, f. 1837 p. Eklo.
F 2. Marie Halvorsd., f. 1840.
F 3. Paulina Halvorsd., f. c. 1839.
F 4. Mikal Halvorsen, f. 1846.
F 5. Peter Halvorsen, f. 1857.
F 6. Hanna Mette Halvorsd., f. 1850.
E 3. Lars Pedersen Tuset, f. p. Eklo nordre 1811, f p. Tuset
1861. * 1837 Margrete Ingebrigtsd., f. p. Semsvald 1808,
+ 1892, dtr. av Ingebrigt Olsen Semsvald og h. Golloug
Svendsd.
F 1. Maria Larsd., f. 1841. * Andreas Pedersen Hjelm-
set, Tuset, f. i Sparbu 1834.
G 1. Lars Andreassen, f. 1864.
G 2. Beret Maria Andreasd., f. 1866.
G 3. Anton Martin Andreassen, f. 1874.
F 2. Guruanna Larsd., f. 1844. * Nils Pedersen Tuset
vald, f. i Henning 1838, snekker.
F 3. Mette Larsd., f. c. 1856.
E 4. Torris Pedersen Sanden under Eklo, f. p. Eklo nordre
1813, f 1882. * 1841 Sara Larsd., f. p. Jermstad 1821,
t 1898.
F 1. Peder Tørrissen. *.
Gl.Teodor Pedersen, f. 1873
F 2. Ellev Tørrissen. *.
G l.Teodor Ellevsen, f. 1867
F 3. Lars Tørrissen, skredder, f. 1851.
F 4. Mette Serine Tørrisd., f. 1858.
E 5. Sirianna Pedersd., f. p. Eklo nordre 1817. * 1846.
E 6. Ragnhild Pedersd., f. p. Eklo nordre 1819. * 1841.
E 7. Peder Pedersen, f. p. Eklo nordre 1821, f 1825.
EB. Anne Marta Pedersd., f. p. Eklo nordre 1825. * 1850.
Ole Tørrissen Skrove øvre østre, f. p. Nordre Eklovald 1787,
kjøpte Skrove øvre østre 1821. * 1812 Maren Tomasd. Skro
ve, f. p. Sundbyhaugen 1782.


----
220 Bind IV
----
E 2. Marta Olsd., f. p. Skrove 1814, f 1806. * 1841.
E 3. Torris Olsen Skrove ovre ostre, f. p. Skrove 1816. * 1841
Ragnhild Pedersd., f. c. 1817.
F 1. Peder Torrissen, f. c. 1843.
F 2. Halvor Torrissen, f. c. 1845.
F 3. Martinus Torrissen, f. c. 1847
F 4. Teodor Torrissen, f. c. 1857.
F 5. Maria Torrisd., f. c. 1851.
E 4. Sirianna Olsd., f. p. Skrove 1819, f 1893 p. Monnes.
* 1844 Nils Jonassen Monnes, f. 1817.
E 5. Halvor Olsen, f. og f p. Skrove 1821.
E 6. Anne Marta Olsd., f. p. Skrove 1823. * ') 1849, mannen
f 1851. *') 1853, mannen f 1877.
Åge Torrissen Eklo nordre, f. p. Tokstad 1784. * 1809 Marit
Torkildsd. Kolstad.
E 1. Tore Ågesen, f. p. Eklo 1812. Reiste til Amerika. * 1839
Ingeborg Pedersd. Hetlo, f. p. H. 1815, dtr. av Peder
Josef sen H.
E 2. Sirianna Ågesd., f. p. Eklo 1815. * 1848, mannen f 1896.
E 3. Halvor Ågesen Langenget (kjoperum under Haga nor
dre), f. p. Eklo 1818. * 1842 Olava johannesd. Haug,
dtr. av Johannes Sevaldsen Haug og h. Gjertrud Olsd.
F 1. Bernt Halvorsen, f. 1852.
F 2. Hanna Halvorsd., f. 1860.
F 3. Birgitte Halvorsd., f. 1864.
E 4. Peter Ågesen, f. p. Eklo 1820, f 1821.
E 5. Guruanna Ågesd., f. p. Eklo 1823. * 1862.
E 6. Ragnhild Ågesd., f. p. Eklo 1826.
E 7. Beret Marta Ågesd., tvilling med E 6.
Halvor Torrissen, f. p. Skrove 1797, f 1802.
Jonas Torrissen Skrove ovre vestre, f. p. Skrove 17 ( )Q, f smst.
1885. * 1823 Marta Sorensd. Hallan, f. p. H. 1801, f p.
Skrove 1890.
E 1. Sirianna Jonasd., f. p. Skrove 1823.
E 2. Ingeborg Jonasd., f. p. Skrove 1826. * 1854 Kristen
Olsen Karmhus, f. i Skogn 1829.
F I.Ole Kristensen, f. 1857.
F 2. Johan Martin K., f. 1859.
F 3. Sefanias K., f. 1862.
F 4. Sigurd K., f. 1867.
F 5. Soren K., f. 1870.
F 6. Inger Maria Kristensd., f. 1864.
E 3. Soren Jonassen, f. c. 1830.

----
221 Bind IV
----
E 4. Johannes Jonassen, f. c. 1835.
E 5. Tørris Jonassen, f. c. 1838.
E 6. Marta Jonasd., f. c. 1845. Reiste til Amerika.
E 7. Halvor Jonassen Skrove ovre vestre, f. p. S. 1833. * 1856
Magnhild Bårdsd. Sende, f. p. S. 1833.
F 1. Johan Halvorsen Skrove, f. 1856. * Guruanna Olsd
Bjørgan, f. 1855.
G 1. Marie Johansd. * Ellev Steinsli på Skrove ovre.
G 2. Olise Johansd. * Jon Martinussen Solberg.
G 3. Hanna Johansd.
G 4. Anna Johansd.
F 2. Martin Halvorsen Skrove, f. 1858, t i Amerika, ugift.
F 3. Marta Halvorsd., f. 1861, f 1913. * Ole Rindberg.
De bodde i Leirådalen. Alle barn dode.
F 4. Marius Halvorsen, f. 1869, f ung.
F 5. Søren Halvorsen Skrove ostre. * Serine Slapgård.
F 6.-8. 3 piker, alle t unge.
D 6 Solvi Torrisd., f. p. Eklo 1776. *') 1803 Lars Gabrielsen
Melby, Eklosvedjan. Kjøpte E. 1811. * 2 ) 1822 Sivert Olsen
Hallan søndre, f. p. H. 1792. * - 1 ) 1826 Anders Ellevsen
Holme, Hallan, f. p. Holme 1799.
D 7. Anne Torrisd., f. p. Eklovald 1790. * 1824 Torkild Larssen
Kolstad, f. c. 1805, t 1869.
D 8. Sirianna Tørrisd., f. p. Nordre Eklovald 1793, f 1840. * 1817
Johannes Pedersen Skrovevald, f. p. Vistvald 1791. Han
* 2 ) 1841
Sør Skroveætten.
A. Peder.
B. Jonas Pedersen Skrove (formodentlig utenbygds fra — kal
les i 1767 soldat Jonas Pedersen Stiklestad), f 1799, 68 år.
* l ) 1767 Siri Andersd. Ydse, enke efter Ole Tomassen Nor
berg. * 2 ) 1773 Ingeborg Andersd. Skrove, enke efter Baro
Sevaldsen Skrove. (Dette var hennes 3. ekteskap). * :i ) 1794
Marit Gundbjornsd. Faren o. Hun * L> ) 1799 Anders Jo
hannessen Lein.
C 1. Peder Jonassen Hestegrei, f. p. Skovre 1795, t P- Hes
greien 1840. * 1823 Anne Johannesd. Husan, f. c. 1797,
t 1851.
Dl. Jonas Pedersen Hesgreien, f. 1827 p. Hesgreien,
t 1862 p. sykehuset. * 1849 Anne Marta Einarsd.,
f. c. 1818.
E 1. Peder Jonassen, f. c. 1848.

----
222 Bind IV
----
E 2. Einar Jonassen, f. c. 1854.
E 3. Jon Jonassen, f. c. 1855.
E 4. Anne Jonasd., f. c. 1857.
E 5. Maren Anna Jonasd., f. c. 1860.
D 2. Johannes Pedersen Skjorholmen, f. p. Hesgreien 1828.
* l ) 1849 Anne Olsd., f. p. Hofstad 1823, f P- Skjorhol
men 1876. * 2 ) 1877.
E 1. Bård Johannessen, f. 1850.
E 2. Anne Johannesd., f. 1849.
E 3. Ingeborg Johannesd., f. 1854.
E 4. Oliva Johannesd., f. 1856.
E 5. Jon Peder Johannessen, f. 1863.
C 2. Gundbjorn Jonassen, f. p. Skrove 1797, f 1814.
C 3. Marit Jonasd., f. p. Norberg 1769. * 1793 Peder Olsen Bjør-
Gan, Skjærset, f. c. 1757.
D l.Sigri Pedersd., f. p. Skjærset 1795. * 1821 Peder Peder-
sen Østnes, f. c. 1792.
D 2. Anne Peders.d., f. p. Skjærset 1797, f 1801.
D 3. Marit Pedersd., f. p. Skjærset 1800, f 1890. * 1839.
D 4. Jonas Pedersen, f. p. Skjærset 1803, f 1839. * 1829 An
ne Olsd. Minsås, f. p. Tronesvald 1809. Hun * 2 ) 1845.
D 5. Ingeborg Pedersd., f. p. Skjærset 1805, f 1853. * 1829
Peder Jenssen Rosvold, f. p. Lerfaldvald 1803, f 1890.
Han * 2 ) 1857.
D 6. Ole Pedersen, f. p. Skjærset 1808. * 1834 Sissel Jonsd.
Breding, f. p. Mønnes 1809, dtr. av Jon Ågesen Monnes
og h. Eli Torkildsd.
BJØRKENGET
Gårdsnr. 86.
Denne eiendom er skilt fra Faren nedre i 1822 og ved kjøpe
kontrakt av 14. mars 1822, tgl. 7. februar 1823, av Ote Faren
solgt til Karl Anderssen Skrovemælen for 135 spdl., som skulde
avdrages med 5 spdl. årlig foruten en årlig avgift på 4 ort til
eieren av Faren nedre. Der var da opført fornødne hus til en
familie.
Eiendommen er først kommet inn i matrikulen ved den nye
skyldsetning i 1836. Den hadde da en skyld av 2 ort 10 sk. (i
1907: mk. 1,35); men Ole Faren opfores som eier, så Karl kan
neppe ha fått noget skjote.
I 1835 bruktes den sammen med Skrovemælen og hadde da
en utsæd av 1 td. havre og 2 tdr. poteter.

----
223 Bind IV
----
I 1865 var den underbruk under Skrove sondre og opfores da
med en utsæd av \ x h tdr. havre. På husmannsplassen Lille Bjork
enget såddes 1 s td. bygg, % td. havre og 1 Vs tdr. poteter og foddes
4 sauer og 2 geiter.
I 1875 var Peder Bårdsen eier av gården. Besetningen var da
5 sauer, 3 geiter og 1 svin og utsæden V± td. bygg, 1 3 4 tdr. havre
og 1 td. poteter.
MONTINGSENG
Gårdsnr. 87.
Navnet har utseende av å være sammensatt med et familienavn
sier Rygh. (Se forøvrig nedenfor).
Skylden: Den eldste skyld var 1 ore, senere 12 mkl., fra 1836
23 sk., i 1907 60 øre i etfbruk.
Eiere og brukere: Eiendommen finnes ikke i nogen av de eldre
matrikler. I matrikulen av 1836 ser det ut som om den først var
skyldsatt da, hvilket imidlertid ikke er tilfelle. Den finnes allerede
i kirkestolen for 1646 under navnet «Mølteign med Quernstade»
med en skyld av 1 øre og tilhørte Stiklestad kirke. At den aldri
finnes i matriklene, har rimeligvis sin grunn i, at den kun var en
engslette som bruktes under andre gårder.
Da Sivert Flet var kirkeeier, solgte han ved skjote av 6. fe
bruar, tgl. 15. august 1761, eiendommen for 30 rdl. til kornett
Nikolai Mejer. Den kalles da «Mortenseng», betegnes som eng
slette og hadde en skyld av 12 mkl. Noget kvernsted fulgte
ikke med.
Ved skjote av 10. august, tgl. 15. august 1772, overdrog
Mejer eiendommen for 33 rdl. til Arnt Olsen Volen. På grunn av
forordningen av 1732 måtte der fremdeles erlegges landskyld til
Stiklestad kirke. Den var 70 sk. årlig, og skatt til kongen 1
rdl. 2 sk.
Enken efter Arnt Volen solgte ved skjote av 15. august 1798
eiendommen for 80 rdl. til Sevald Larsen Volen (senere på Bal
gård). Ved mindelig skifte efter Sevald Larsen Balgård og
hustru tilfalt eiendommen svigersønnen, Anders Jakobsen Stuskin.
Den kalles nu «engstykket Montoen». Den blev herefter drevet
under Stuskin inntil Anders Jakobsen ved skjote av 13. august,
tgl. 14. august 1867, solgte den for 80 spdl. til skolelærer Johan
Magnus Jonsen, som bodde på plassen Follomyren.

----
224 Bind IV
----
Olaus Bjartnes sees i 1886 sammen med enken efter lærer
Jonsen å ha pantsatt eiendommen; hvordan han er blitt medeier
i den fremgår ikke. Den eiedes i 1007 av Karl Grindberg.
FAREN
Gårdsnr. 88 og 89.
Navnet: a For 1325. Fforar skipreidha. For 1430. Austforen
1491. af Westforen, af Medelfor 1491. Ffoor 1520. Ffor 1530.
For, For 1559. Fourenn, Forenn 1590. Forren 1610. Forrenn
1626. Foren 1664. Faren 1723.
For, hunkjonnsord. Navnet finnes i noget forskjellige nu
tidsformer, For, Får, Forren, Faren på flere steder. Norden
fjells har man det foruten her i Forren i Hevne, i Får på In
deroen, i For i Stod og i Faren i Åsen. Det må utledes av hun
kjonnsordet for = renne, fordypning. I gårdsnavn er det imidler
tid ofte vanskelig å adskille fra hunkjonnsordet forr; derav kom
mer således For i Sondre Fron, hvorav man har eiendomsformen
Farar fra 1395 og måskje også Faren i Værdalen (Farar skip
reidha). Begge har oftest vært oprinnelige elvenavn, som er gått
over til gårdsnavn. Terrenget i omegnen av gården har imidlertid
oiensynlig for lang tid siden undergått så store forandringer
ved jordskred, at den elv, som har båret navnet, ikke vil kunne
påvises.
(Gjennem gårdens jorder går et temmelig tydelig elveleie, som
må skrive sig fra et eldgammelt lop av Leiråen i en tid, da havet
gikk meget hoiere op enn nu. Dette leie er så skarpt markert, at
det tydelig fortoner sig som en renne eller «får», som det ennu
heter i bygdesproget).
Skylden: Øvre Faren hadde i 1650 en skyld av 3 sp. 12 mkl.;
men heri er utvilsomt medregnet Jermstadspandet, som ikke fin
nes særskilt opfort i matrikulen for i 1669, da det forekommer un
der navnet Lille Jermstad og brukes av Elling Faren. Også i folke
tellingen av 1665 står Elling som bruker av en «engslette» på 1
spand, selvfolgelig det samme.
Fra 1669 var skylden 2 sp. 1 ore; da er Jermstadspandet op
fort for sig.
Fra 1836 var den 11 dal. 1 ort 8 sk., i 1907 mk. 20,21, fordelt
på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Faren ovre, mk. 17,65.
Nedre Faren opfores i 1650 med en skyld av 2 sp. 16 mkl. Fra
begynnelsen av 1660-årene har skylden vært 3 sp. 1 ore 12 mkl.,

----
225 Bind IV
----
idet Skjefte engslette på 1 sp. er kommet til og dessuten 20
mkl. bondeodel. Gården var fra 182 ( ) delt i to, liver på 1 sp.
2 ore 6 mkl.
I 1836 blev hele gården skyldsatt under et for 15 dal. 4 ort
19 sk. I 1907 var skylden mk. 27,47, fordelt på 5 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1: Faren nedre, mk. 13,13; bruksnr. 2: Faren nedre, mk.
12,29. Bruksnr. 1 lå da under Faren ovre.
Eiere: Det har allerede i begynnelsen av 1300-årene, altså for
svartedauen, iallfall vært 2 Fåren-gårder. I Gautes jordebok (1491)
nevnes 3, nemlig Westforen, Medelfor og Austjoren.
Østfåren tilhorte i den katolske tid Reins kloster. Erkebiskop
Gaute bytet den omkring 1490 til Erkestolen og la den under Stik
lestad, som da nylig var blitt forringet ved jordskred. Hermed for
svinner denne gard av historien som selvstendig bruk. Skylden var
1 sp. Den vedblev å ligge under Stiklestad ostre, nordre og vestre
under navn av «Fårens eng» inntil 1810, da den blev delt mellem
gårdene, således at den del, som kaltes Storbuvolden, tilfalt Stikle
stad ostre, fra hvilken gard den i 1810 blev solgt til Nedre Faren.
Parten blev samtidig skyldsatt for 1 sp.
FAREN ØVRE
Gårdsnr. 88, bruksnr. 1.
Det må være denne gard, som i Gautes jordebok kalles «West
foren», og hvori Kronen fra gammel tid eiet V-z markebol, d. v. s.
4 ore. Storrelsen av Kronens part kan muligens ha vært usikker;
ti beløpet Vz markebol er utstroket og isteden er sått 5 ore. I erke
biskop Olavs jordebok opfores atter bare 4 øre likesom senere. Her
kalles også gården for forste gang «Øffrefor».
Der var mange parthavere i gården. I 1650 var eiendomsfor
holdet således:
Kronen
1 sp
2 øre — mkl. og bygselretten
2» — »
Verdalens prestebord
Hospitalet
»
1» — »
Stiklestad kirke
1 » 12 »
Under 30. mai 1666 fikk vicepastor i Værdalen, Peder Eriksen
Juel, skjote på gården sammen med meget annet gods i bygden,
dengang Kronen efter de kostbare kriger 1657 —60 måtte realisere


----
226 Bind IV
----
endel av sine eiendommer. Den blev nu i Juels og hans arvlngers
eie en lang årrekke.
Ved matrikuleringen i 1660 blev gården, som nevnt, avfelt, og
avfelningen faller på alle parter undtagen Hospitalets. Forøvrig
er som nytt kommet til en odelspart på 12 mkl. Eiendomsfordelin
gen blev altså:
Peder Juel
1 sp
1
ore — mkl. og bygselretten
12 »
Verdalens prestebord
Hospitalet
1
1
»
»
»
»
Stiklestad kirke
Bondeodel
12 »
Tilsammen 2 sp. 1 ore
Bondeodelsparten bestod i et kvernsted i Leiråen.
Ved skjote, utstedt av Johs. Julius Stranz 30. februar 1708,
tgl. 23. oktober 1711, har oberstløitnant Reichwein på Trones er
hvervet gården. Efter hans dod gikk den over til arvingene. I 1723
eiedes den av Johan Løche.
Siden kjopte rektor, kancelliråd Nils Krog den, hvorved den
kom inn i det Krogske jordegods. Ved skifteauksjon efter Krog i
1744 kjopte justisråd Åge Rasmussen Hagen dette for tilsammen
813 rdl. 2 ort. Året efter solgte han Øvre Faren til opsitteren,
Lasse Olsen, og siden har gården vært brukernes eiendom.
Brukere: Den første gang, Faren nevnes, er i 1325, da Peter
på «For», Erik på «For» og Sigurd, sonnen hans, var tilstede ved
delingen av Lyng mellem Sigurd Jonsson og Vigleik Aslaksson.
(Se Lyng). Allerede dengang må det altså ha vært 2 Fåren
gårder. Om de nevnte menn også har eiet gårdene, vet vi ikke.
I manntallet av 1520 nevnes 2 skattebonder: Lauriss på Ffoor
betalte 3 lodd solv og dunder ibidem 6 lodd sølv.
Hvem av gårdene de foran nevnte opsittere har brukt, kan ikke
avgjøres. Men fra 1549 kan vi folge opsitterrekken på hver gard.
Dette år har Viigordt betalt 1 pund smør og 1 vet mel i land
skyld for 4 øre i Fuornn, Kronens gods. Samme år står Wygordt
(Vegard) på Furnn for 16 mk. smor og 1 vog mel i leding. Men
i skibskattmanntallet for 1559 har vi Syriid (Sigrid) på Før, rime
ligvis Vegards enke.
Anders het Kronens leilending på Øvre Faren i begynnelseti
av 1600-årene. Han eiet 1 sp. 1 øre i Flåtten og må således ha
vært bygselrådig over denne gard.

----
227 Bind IV
----
Han efterfulgtes av Elling Jonsen, som bygslet gården i 1625
og betalte 26 rdl. i bygsel for 2 sp. 12 mkl. felling var i 1665 69
år gammel.
Gårdens besetning var i 1657 5 hester, 15 kyr, 2 sauer og
4 svin.
Ved matrikuleringen i 1660 sattes tienden til 2 tdr. bygg og
4 tdr. havre, ledingen til 1 rdl. 8 sk. og småtienden til V-i rdl. 8 sk.
'/dtddcn
Faren øvre, sett fra syd 1888. Efter tegning av protokollsekretær
Jac. Fabricius.
Et kvernsted var skyldsatt for V 2 ore. «Findes hommelhauge och
hustommer». Skylden blev foreslått sått til 2 sp. 1 ore, og dette
blev tatt tilfolge.
Elling Jonsen må være død i 1679. Enken, Anne Kolbanus
datter, sått nu en tid med gården. Hun kjøpte ifl. skjote av 26. ok
tober 1671 Telsneset engslette, skyld 16 mkl., antagelig av Kro
nen. Senere blev hun gift med Tomas Fastesen, som efter fars
navnet å dømme tor ha vært av innflyttet slekt, hvad vel også hun
var. Den eldste sønn av dette ekteskap blev efter skikk og bruk op
kalt efter hennes første mann og het altså Elling Tomassen. Han
efterfulgte faren som leilending, da denne var død i 1708. I sin
ansøkning om å få bygsle gården anforer han, at han har redet
for samme gard (d. v. s. vært dragon for gården) i 12 år, og at
han derfor må få den på samme betingelser som andre dragoner,
der har bygslet sine foreldres gard, nemlig for halv bygsel. Dette
blev innvilget ifl. skrivelse av 3. april 1710. Bygselsummen blev


----
228 Bind IV
----
da 11 rdl. 2 ort 16 sk. Fra Elling nedstammer gjennem manns
og kvinneledd en i bygden meget utbredt og ansett slekt. Hans
sonn var løitnant Tomas Ellingsen Lyng på Lyng og hans sønne
sønn major Elling Lyng på Mo. (Se Husanætten).
Elling Faren har tydeligvis hatt en fremskutt stilling i bygden.
Han var en av de 8 bønder, som delok i matrikuleringsarbeidet i
1723. Og han har bl. a. øiensynlig vært lederen av en visstnok
høist berettiget aksjon, som flere av bygdens bønder i 1706 satte
igang mot kjøpmann Nils Kristensen i Trondhjem, fordi han hadde
solgt dem uduelig såkorn. Videre skrivekyndig har han formodent
lig ikke vært; ti han har hatt den forrige lensmann, Nils Brun på
Haga, til å skrive for sig. Han opnådde allernådigst tillatelse til
i denne sak å bruke «slet» (d. v. s. ustemplet) papir for alle retter
samt beneficium paupertatis.
Hvordan denne sak fait ut, er übekjent; men at Kristensen ikke
har hatt rent mel i posen, er ganske innlysende; ti han har helt
fra første stund av vesentlig prosedert på formalia.
Under svenskenes innfall i 1718 var Øvre Faren en av de går-
der, som led mest. Tapet opgis således:
Tilsammen 218 rdl. 24 sk.
Svenskene hadde i erstatning betalt 9 karoliner.
Ved matrikuleringen i 1723 blev gårdens skyld foreslått for
høiet 6 mkl. «i henseende til dens kornvished og temmelige høe
aufling». Angående prestebordets 12 mkl. i gården, som bestod av
et kvernsted, uttales, at det kun er en «ringe og übestandig bække
kvern», og at det derfor bør utgå av matrikulen; men da gården
allikevel tåler å stå ved sin forrige leie, bør prestebordet uten av
gang nyte sine 12 mkl. Vi vilde vel nu kalle dette en nokså fri
postig måte å skaffe prestebordet inntekter på.


----
229 Bind IV
----
Foruten denne bekkekvern, som nu foresloes sått for 6 sk. i
skatt, hadde gården kvernsted i Leiråen; det var bondeodel.
Forøvrig oplyses, at gården «har ingen skov uden alene older
til brændeved», seter 1% mil borte, liten bumark og en fjellslette,
hvorav årlig svartes 6 sk. Gården betegnes som «temmelig tung
vunden og kornvis». Utsæden var 2% tdr. bygg, 8 tdr. havre og
1 pd. grå erter, avlingen 50 sommerlass hoi og besetningen 3 he
ster, 7 kyr, 4 ungnaut, 7 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til
1 td. 4 skjpr. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre, 12 mk. erter, 1 mk.
lin og 14 mk. ost.
Elling solgte i 1735 Telsnesset, som han nok fant ikke å ha
nogen nytte av. Naboene deroppe beitet det av for ham.
Ved skifte efter ham i 1734 registrertes en besetning på 3V6
hest, 9 kyr, 6 ungnaut, 20 geiter, 29 sauer og 4 svin. Efter tiende
angivelsen beregnedes avlingen til 20 tdr. bygg og 50 tdr. havre.
Der fantes i boet 4 solvskjeer, et solvbeger, 2 messinglysestaker,
2 kopperkjeler og 3 tinnfat. En bekkekvern verdsattes til 6 rdl. Av
sildgarn fantes 6 stykker. Begravelsesomkostningene blev sått til
16 rdl., hvilket var en god del over det almindelige. Alt tyder på
en viss velstand. Aktiva blev dog ikke mere enn 177 rdl. 3 ort og
beholdningen 129 rdl. 2 ort 9 sk. Blandt boets utgifter kan nevnes
9 rdl. i slagsmålsbøter, som Elling var idømt, fordi han avvigte
sommer i et bryllup på Hofstad hadde vært i slagsmål med dren
gen Matias hos kapellanen Eilert Rosenvinge.
Ingen av Ellings barn kom til å bli på Faren. Ingebrigt kom
til Stiklestad, Tomas til Lyng, Lars kom til Reppe, som han bygslet
i 1740, Peder til Støp og datteren Anna til Vist.
Enken, Beret Larsdatter, blev i 1736 gift med dragon (senere
vaktmester) Lasse Olsen Vest Hellan. Han fikk bygselseddel på
Faren av kancelliård Krog 8. september 1736, tgl. 4. mars 1737,
og da Hagen var blit eier, kjøpte han gården av denne for 240 rdl
ifl. skjote av 2. april 1745, tgl. 1. juni s. å. I 1754 var han hoist
bydende på Faren nedre, men fikk den ikke.
Lasse bragte det til en efter forholdene meget betydelig vel
stand. Han kjopte i 1757 Tømmeråsen, som han solgte igjen \
1760, og i 1758 Vestre Auskin, som han bygslet bort.
Låse og Beret hadde ingen barn. Da Lasse var dod, oprettet
hans arvinger under 9. november 1760 et skiftebrev, tgl. 21. fe
bruar 1761, hvorefter Faren blev utlagt til enken og Auskin til
hans to brødre, kvartermester Nils Olsen Grundan og Mikkel Ol
sen Reppe. Beret solgte ved skjote av 22. mars, tgl. 15. august
Faren til Gundbjørn Anderssen Storvuku for 600 rdl. og et
bra kår, som er meget nøie spesifisert i en kontrakt av samme dato.
15

----
230 Bind IV
----
Hun skulde ha sengstuen, loftet og det halve kjøkken «item for
nodne husrum for 2 kjor og 6 småfæ såvelsom fri sommerhavn for
bemeldte kreature. 3 mål åger, en i opvælten, en i tre hegnen og
en i fire hegnen og ellers såmegen åger, som hun ved foranførte
kreaturer kan lade frøye. Ligeledes 5 sommerlæs hø og 10 favne
tør older eller gran at forskaffe hende på gården, samt for beta-
Fåren øvre, sett fra nord 1922. Fot. E. Musum.
ling hest både til kirken og andre fornødne steder». Hun forbe
holdt dessuten forkjøpsrett til gården for sig og arvinger. Der
imot forpliktet hun sig til å betale Gundbjørn for hvert mål åker,
han pløiet, 2 ort, for hvert lass hoi 2 ort og for hver favn ved 1 ort
14 sk. Gundbjorn skulde ved hennes dod være berettiget til den
jernkakelovn, som stod i sengstuen, mot å erlegge til arvingene
10 rdl.
Det blev ikke så svært lenge, Beret kom til å nyte godt av karet.
Hun døde i 1760 og efterlot sig foruten solvtøi for 17M> rdl. og
endel sildgarn og laksegarn en betydelig sum i utestående for
dringer, så boets aktiva utgjorde den efter tidens forhold meget
betydelige sum av 1810 rdl. 1 ort 17 sk., og beholdningen blev
1750 rdl. IQ sk., som tilfalt hennes fire barnebarn, barna til Peder
Ellingsen, som hadde vært gift med Sofia Støp i Skogn.
Gundbjørn Anderssen hadde ikke hatt noget å legge i gården,
da han kjøpte den — han pantsatte den til selgeren, Beret Lars
datter, for hele kjøpesummen — men han må ha vært en meget
dyktig mann, som drev gården svært op og bragte det til en be


----
231 Bind IV
----
tydelig velstand i løpet av de 33 år, han hadde den. Absolutt be
hagelig som nabo har han kanskje ikke alltid vært — han og Erik
Trygstad ses å ha vært for retten mot hinannen — men der er
heller ikke noget, som tyder på, at han var umedgjørlig. Der var
endel ugreie med en vei, hans naboer hadde stengt for ham, da
den var til skade for dem; men de var villig til å istandsette en
annen vei for ham. Anders klaget visstnok til stiftamtmannen; men
noget saksanlegg blev det ikke av.
Ved skiftet efter ham i 1798 bod eldste sonn, Anders Gund
bjørnsen, 1500 rdl. for gården, således at han skulde tiltre halv
parten næste faredag, og at moren skulde få bruke den annen halv
part, så lenge hun forblev ugift. Dette gikk arvingene ikke inn på,
hvorfor enken forbeholdt sig å beholde hele gården, som så blev
verdsatt til 1800 rdl. De to utgifte barn fikk i bryllupsutstyr hver
68 rdl. 1 ort, og begravelsesomkostningene blev sått til 50 rdl.
Boets aktiva blev 2867 rdl. 6 sk. og beholdningen 2606 rdl. 2 ort
16 sk. Løsøreauksjonen innbragte 835 rdl. 3 ort 16 sk., og der var
200 rdl. i pantobligasjoner og gjeldsbevis.
Et par år senere overtok dog Anders Gimdbjørnsen gården for
2142 rdl. 3 ort 7 sk. ifl. skjote fra medarvingene av 24. juni 1800,
tgl. 3. juli s. å. Moren, Kirsten, tok da kår: 5 tdr. bygg, 10 tdr.
havre, for til 4 kyr og 8 småfe, sengstuen med loft til fri benyt
telse, det store stabbur, hest til kirke, mølle «og i andre fornodne
fald», samt 3 mål åker, som hun dog ikke skulde beholde lenger,
enn den ugifte dater Ingeborg var hjemme hos henne. Dette be
tydelige kår bortfalt, da Kirsten i 1811 blev gift med Ole Ellevsen
Lundskin og flyttet dit.
Anders Gundbjørnsen var forst gift med Beret Ellevsdatter
Halset. Han fikk ved kgl. bevilling av 28. mars 1815 tillatelse til
å sitte i uskiftet bo efter henne og i tilfelle skifte ved samfrender.
Sådant samfrendeskifte blev i 1816 avholdt ved Peder Støp og
Ellev Ottesen Skei, da Anders skulde gifte sig op igjen. Ved dette
skifte oplyses, at besetningen var 5 hester og 1 foll, 15 kyr, 3 kal
ver og 1 okse, 40 småfe og 2 svin. Av sjeldne ting fantes en korn
harpe og en hakkelsekniv. Gården blev verdsatt til 18 000 riks
bankdaler (dette var i pengeforvirringens tid). Aktiva blev 24 975
rbdl. 2 ort 12 sk. og beholdningen 22 512 rbdl. 2 ort.
I den folgende tid synes det å ha gått tilbake i okonomisk hen
seende; ti ved skiftet efter ham i 1828 var ikke nettobeholdningen
mere enn 78 spdl. 1 ort 19 sk., hvorved dog må bemerkes, at bryl
lupsutstyr til 4 av barna blev ført boet til utgift med 120 spdl.,
samt at 6 av dem hadde sin morsarv innestående i boet til et beløp
av 954 spdl. Gården blev verdsatt til 1400 spdl., hvorav 20 spdl.

----
232 Bind IV
----
for skogen. Den oplyses å kunne fo 4—5 hester, 15—16 klave
bundne og 30 småfe. Utsæden var 20 tdr. korn.
Anders var annen gang gift med Marta Ellevsdatter Halset,
halvsoster av hans forste hustru. Ifolge et mellem ektefellene i 1817
oprettet gjensidig testamente påhvilte der gården et kår til enken;
det var på 3 tdr. bygg, 6 tdr. havre, for til 2 kyr og 6 småfe, %
mål jord til kålrabi, Y* mål til poteter og Yz mål til linland. På
gården heftet videre en pantegjeld på 500 spdl. til Gunder Ulstad
på Baklandet og 200 spdl. til Anna Eggen, dessuten var der ad
skillig smågjeld, hvoriblandt drengelonn for V 2 år, 3 spdl., og
pikelonn for 1 år, 4 spdl. Boets aktiva blev 2148 spdl. 12 sk.
Eldste sonn, Gundbjørn Anderssen, overtok nu gården ifl. kvit
teringskjote av 3. mai, tgl. 6. mai 1830, fra medarvingene. Sted
moren Marta dode som kårkone på Faren i 1839. Broren Ellev
kom til Hegstad ved ekteskap med lensmann Halvor Hegstads dat
ter Anne. . , „
I 1835 var besetningen på gården 4 hester, 13 storfe, 18 sauer,
12 geiter og 2 svin og utsæden x s td. hvete, 2 tdr. bygg, 16 tdr.
havre, x i td. erter og 9 tdr. poteter.
Gundbjørn forpaktet i 1838 Folioen av loitnant Bang og drev
den som underbruk en tid.
Efter Gundbjorns dod i 1855 fikk enken, Ragnhild Johannes
datter, bevilling til å sitte i uskiftet bo. Ved skjote av 18. august,
tgl 19. august 1863, overdrog hun gården til sonnen, Anders
Gundbjørnsen, for 3000 spdl. og kår. Anders var gift med Beret
Maria Olsd. Faren nedre.
I 1865 var besetningen 6 hester, 16 storfe, 32 sauer, 8 geiter
og 5 svin og utsæden Y% td. hvete, Ys td. rug, 4 tdr. bygg, 19 tdr.
havre Ys td erter og 20 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplassen
1: Dalen, 2: Skalet,
med et samlet husdyrhold på 2 storfe og 14 sauer og en utsæd av
Y± td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Anders Gundbjornsen kjøpte i 1872 Faren nedre ostre, som
således kom under Faren øvre. Besetningen på denne samlede eien
dom var i 1875 6 hester, hvorav 1 under 3 år, 13 kyr, 8 ungnaut
og kalver, 34 sauer og lam, 13 geiter og kid og 3 svin og gnser
og utsæden Ya td. hvete, V\ td. rug, 6 tdr. bygg, 30 tdr. havre,
Vi td erter og 28 tdr. poteter. På de 3 husmannsplasser Dalen,
Skaret og Skjefte foddes 3 kyr, 1 ungnaut, 14 sauer og 3 geiter og
såddes 3 / 8 td. bygg, 3V 2 tdr. havre og 6Y2 tdr. poteter.
Ved skjote av 16. februar, tgl. 24. februar 1891, overdrog An
ders hele eiendommen med undtagelse av en liten part, Faren nor
dre, til sin sonn, Gustav Anderssen, for kr. 16 000 og kar.

----
233 Bind IV
----
I 1012 solgte Gustav Andersen gården til Nils Brekken fra
Frol, og denne solgte i 1014 til Einar Furre fra Skage i Namdalen,
som i 1028 overdrog den til den nuværenrfe eier, Sigvart Siv ertsen
fra Borsa.
Fårenætten.
De 3 forste ledd usikre.
A. Gundbjørn Faren (betalte landbohold for Faren i 1502, skattet
for 1 sp. 1 øre 8 mkl. odelsgods i Breding).
B.Hans Gundbjornsen Breding (skattet i 1624 for 1 sp. 1 ore
12 mkl. odelsgods i Breding:). * Anne Halvorsd.
C. Gundbjørn Hanssen Breding (var 48 år i 1665), bvgslet
Breding i 1655. *.
D Gundbjørnsd. Breding (?). * Tore Olsen
Breding, var på Breding i 1668.
E 1. Gundbjørn Toresen Auskin, var på Auskin 1707,
tp. Auskin 2. april 1716, 47V« år. * l ) Guru
Olsd. Årstad, enke efter Torris Årstad, som dode
i 1603(?). * 2 ) Marit(?). (Marit Auskin var i
1710 fadder til Tore Gundbjornsens sønn).
Fl. Tore Gundbjørnsen Hellan, korporal, f p.
Prestgård 1767, 70 år. * 1717 Maren Jonsd.
Midt Grundan, f p. Midt Hellan 1767, 81 år.
Gl. 0 Mali Toresd., f. p. Haugen 1716. (Mo
ren het Mali Olsd.).
G 2. Gundbjørn Toresen, f. p. Midt Grundan
1710, f 1720.
G 3. Karen Toresd., f. p. Midt Hellan 1720.
G 4. Marit Toresd., f. p. Hellan 1722.
G 5. Maren Toresd., f. p. Hellan 1723. * 1740
Tore Sivertsen Prestgård.
G 6. Ole Toresen Midt Hellan, f. p. Hellan
1725, f smst. 1785. * 1751 Siri Inge
brigtsd. Halset, f. p. Halset 1724, f p
Hellan 1785.
Hl. Ingeborg Olsd., f. p. Midt Hellan
1752, tjente i 1801 hos broren smst.,
ugift.
H 2. Tore Olsen Midt Hellan, f. p. H.
1754, f smst. 1822. * 1786 Anne
Toresd. Midt Holmen, f. p. Holmen
nedre 1754.
I l.Ole Toresen Midt Hellan, f. p.

----
234 Bind IV
----
H. 1787. *•) 1814 Anne Larsd. Hellan, i. p. Vest Hellan
1790, f 1816. * 2 ) 1822 Kjersti Mortensd. Hellan, f. p. Midt
Hellan 1798.
J I. 1 Anne Olsd., f. p. Hellan 1816, f 1834.
J 2-'Tore Olsen Oklan, f. p. Hellan 1822. * 1855 Marta
Jonsd. Hallem, f. p. H. 1827, t P- Oklan 1888.
K l.Teodor Toresen Oklan, f. 1861.
J 3. 2 Marta Olsd., f. p. Hellan 1824.
J 4. 2 Anne Marta Olsd., f. p. Hellan 1827. * 1857.
J 5. a Ingeborg Olsd., f. p. Hellan 1829.
Sigrid Toresd. Åsen, f. p. Midt Hellan 1789, t p Snausen
valdet 1854. *') 1821 Lars Sivertsen Åsen, f. p. Skrove vestre
1782, t P- Åsen 1827. Han var *') 1809 Lisbet Olsd. Åsen,
enke. * 2 ) 1828 Erik Eriksen Trygstad, Åsen, f. p. T. 1795,
t p. Snausen 1864.
J I. 1 Lisbet Larsd., i. 1824, f 1825. Se Trygstadætten.
Tore Toresen Midt Hellan, Kolstad, f. p. H. 1791, t 1835 p.
Overholmen. * 1824 Mali Olsd. Kolstad.
J 1 °Ellev Toresen Bjorstad vestre, f. 1825. (Mor: Ragnhild
Børresd Ulvillen). * ') 1857 Marta Olsd., f. 1823, t 1884.
*?) 1885.
K 1. Johannes Ellevsen Bjørstad, f. 1851.
J 2. Anne Toresd, f. p. Kolstad 1825. * 1876.
J 3 Ingeborg Toresd, f. p. Kolstad 1827. * 1865.
J 4 Marta Toresd, f. p. Kolstad 1829, t P Rod. * 1859 Hans
Peter Nilssen Rød vestre, f. i Åsen 1827, f P- Rød 18 80.
K 1. Nils Hanssen, f. 1866.
K 2. Teodor Hanssen, f. 1869.
Jakob Toresen Skrove, f. p. Midt Hellan 1795. * 1823 Jo
hanna Pedersd. Skrove, f. p. S. 1798, dtr. av Peder Gund
bjørnsen Skrove, enke efter Elling Jonsen Stuskin, med hvem
* 1821.
J 1 Tore Jakobsen, f. p. Skrove østre 1824, f 1830.
J 2. Peter Jakobsen Huseby, f. p. Skrove 1825, t P- Huseby
1897. * 1862 Marit Knutsd, f. 1831.
K 1. Jon Petersen, f. 1868.
K 2. Mikal Petersen, f. 1871.
K 3. Julie Kristine Petersd, f. 1863
K 4. Karoline Petersd, f. 1865.
K 5. Marie Petersd, f. 1865.
J 3. Anders Jakobsen, f. p. Skrove 1828. * 1859.
J 4 Marta Jakobsd, f. p. Skrove 1830.
J 5. Johannes Jakobsen Skrove, f. 1841, lokomotivfører.

----
235 Bind IV
----
I 5. Mikkel Toresen, f. p. Midt Hellan 1707. * 1825
Inger Larsd., f. p. Holmen 1803, f 1874, dtr. av
Lars Jeremiassen Holmen og h. Guru Olsd.
H 3. Maren Olsd., f. p. Midt Hellan 1756.
H 4. Marit Olsd., f. p. Midt Hellan 1759.
H 5. Karen Olsd., f. p. Midt Hellan 1759, tvilling med H 4.
H 6. Beret Olsd., f. p. Midt Hellan 1761.
H 7. Inger Olsd., f. p. Midt Hellan 1765.
G 7. Gundbjørn Toresen Midt Hellan, f. p. Midt Hellan 1727,
t smst. 1763. * 1755 Beret Olsd. Holmli vestre.
H 1. Johannes Gundbjornsen, f. 1754.
H 2. Maren Gundbjørnsd., f. p. Midt Hellan 1756.
H 3. Ole Gundbjornsen Midt Hellan, f. p. Midt Hellan
1758.
H 4. Tore Gundbjørnsen, f. p. Holmli 1761
GB. Jon Toresen, f. p. Hellan 1729.
Anders Gundbjornsen Storvuku, kirkesanger, f. p. Årstad
1706, f P- Storvuku 1781, 76 år, kjøpte Storvuku 1734. * l )
1731 Marit Jonsd. Holmli, hans tremenning, f P- Storvuku
1751, 50 år 4 mdr. 1 dag gl. *') 1752 Marit Jonsd. Volden,
hans tremenning.
G 1. Jon Anderssen Holmli vestre, f. 1733. * ') 1766 Gjertrud
Haldosd. Minsås (enke efter Ole Larssen Minsås), f 1783.
* 2 ) 1785 Marit Eriksd. Holmli vestre, f. p. H. 1755, dtr.
av Erik Gabrielsen Holmli.
H I.° Agnes Jonsd., f. 1760. (Mor: Lisbet Olsd. Dillan).
H - Gjertrud Jonsd., f. p. Holmli 1787. * 1820 Rasmus
Mortensen Hellan.
H 3. 2 Anders Jonsen Holmli, f. p. H. 1791, f smst. 1841.
* 1818 Mali Jonsd. Prestgård, f. p. P. 1798, f P-
Holmli 1844, dtr. av Jon Toresen Prestgård.
I 1. Jon Anderssen, f. p. Vester Holmli 1820.
I 2. Johannes Anderssen, f. p. Vester Holmli 1824,
t 1885, bodde i 1865 på en plass under Ostre
Åsan. * 1857 Anne Ågesd. Indalen, f. p. I. 1833,
dtr, av Åge Jonsen I. og h. Karen Andersd.
Hun * 2 ) 1890.
J 2. Karenanna Johannesd., f. c. 1859.
J 3. Marenanna Johannesd., f. c. 1862.
J 4. Marta Johannesd., f. c. 1864.
I 3. Tore Anderssen, f. p. Holmli 1828, f 1837.
1 4. Anders Anderssen, f. p. Holmli 1830.


----
236 Bind IV
----
I 5. Olaus Anderssen, f. 1833 p. Holmli. * 1855.
I 6. Elias Anderssen, f. 1835 p. Holmli.
I 7. Marit Andersd., f. p. Holmli 1819.
I 8. Gunhild Andersd., f. p. H. 1822.
I Q. Marit Andersd., f. p. Vester H. 1826. * 1865
I 10. Maren Andersd., f. 1826, tvilling med I 9.
I ll.Sirianna Andersd., f. 1839.
Gundbjorn Anderssen Faren ovre, f. p. Storvuku 1735, f P
Faren 1798, kjopte Faren i 1765. * 1765 Kirsten Nilsd. Vist,
f. p. Vist 1743, t p. Lundskin 1815. Hun * 2 ) 1807 Ole El
levsen Lundskin. Se Vistætten.
H 1. Anders Gundbjornsen Faren øvre, f. p. F. 1768, j 1828
smst. * ') 1795 Beret Ellevsd. Halset, hans søskenbarn,
f. 1768, f 1816. Se nedenfor. * 2 ) 1816 Marta Ellevsd.
Halset, f. 1774, foregåendes søster.
I l.Gundbjørn Anderssen Faren ovre, f. p. F. 1797.
1829 Ragnhild Johannesd. Husan, f. p. H. 1804,
t 1890.
J 1. Anders Gundbjørnsen Faren ovre, f. p. F. 1837,
f smst. * 1863 Beret Maria Olsd. Faren nedre,
f. p. F. 1833, f P- Faren øvre 1890.
Kl. Gustav Anderssen Faren, f. 1864. * Elen
Steffensd. Leirdal, Inderøy, f 1928.
L 1. Borghild Gustavsd. Faren, f. 1888, hus
bestyrerinne ved Tønsberg.
L 2. Petra Gustavsd. Faren, f. 1888. * Jo-
hannes Olaussen By, Hallem, sersjant.
M 1. Odd. M 2. Egil. M 3. Anders. M 4.
Gustav. M 5. Per. M 6. Eva. M 7.
Jon Ingvald.
L 3. Arne Gustavsen Faren. I Amerika.
L 4. Eva Gustavsd. Faren, f.
L 5. Sigrun Gustavsd. Faren. * Erling Olaus-
sen Vinne.
M 1. Hjørdis. M 2. Elen.
L 6. Reidar Gustavsen Faren, f-
K 2. Ragnhild Andersd. Faren, f. 1866, f P- Bag
lo 1894. * Ole Bertram Eriksen Hoilo, Baglo,
f. p. H. 1864.
L 1. Einar Olsen Høilo, Stod. * Anne Haug-
skot.
L 2. Arne Olsen Høilo.

----
237 Bind IV
----
L 3. Borghild Olsd. Hoilo. * Olav Vist, Slottet, bor
på Strinda.
L 4. Ragnhild Oline Olsd. Hoilo. * gartner Schiefloe,
Sparbu.
K 3. Inger Andersd. Faren, f. 186 Q. * Jon Marius Iversen
Salater, Oren, f. 1868. I Amerika.
K 4. Anna Birgitte Andersd. Faren, f. 1875, ugift, driver
pensjonat i Oslo.
J 2. Beret Marta Gundbjørnsd. Faren, f. p. F. 1834, f 1896.
* 1869 Jakob Anderssen Jermstad ovre, f. 1835. Se Lunds
ætten.
2. Ellev Anderssen Hegstad, f. p. Faren 1802, t P- H. 1877. * *)
1832 Anne Halvorsd. Hegstad, f. p. H. 1787, f smst. 1862,
dtr. av lensmann Halvor H. og h. * 2 ) 1863 Oline Olsd. Fa
ren nedre, f. p. F. 1836, f p. Hegstad 1914.
J 1. Annæus Edvard Ellevsen Hegstad, f. p. H. 1864. * Grete
Martine Arntsd. Dalum, Sparbu, f. 1857.
K 1. Einar Annæussen Hegstad, f. 1890.
J 2. Birgitte Ellevsd. Hegstad, f. 1866. * Johan Kristian Arnt
sen Dalum, Sparbu, f. 1861.
K 1. Arne Johansen Dalum, f. 1893, t 1918.
K 2. Petra Johansd. Dalum, f. 1894. * Ingolf Sørhoi,
Grong, elektriker.
Ll.Borgny, f. 1925. L 2. Alvhild, f. 1925.
K 3. Einar Johansen Dalum, f. 1906.
J 3. Inger Oline Ellevsd. Hegstad, f. 1870. * Teodor Pedersen
Stiklestad øvre, f. 1867. Se Ovre Stiklestadætten.
3. Kirsti Andersd., f. 1806. * 1828 Peder Olsen Oster Holmli,
f. p. H. 1800. De flyttet til Nordland. (Lodingen?).
J 1. Anders Pedersen Stubbe, f. 1831. * 1873 Paulina Pedersd.,
f. 1830.
J 2. Mikal Pedersen, f. p. Holmli 1834.
J 3. Sirianna Birgitte Pedersd., f. p. Holmli 1837.
J 4. Sefanias Pedersen, f. p. Holmli 1839.
4. Marta Andersd., f. p. Faren 1795. * 1817 Elling Sivertsen
Sende øvre, enkemann, f. p. Skrove 1779, f smst. 1850.
5. Anne Andersd., f. p. Faren 1810. * *) 1840 Ole Bårdsen Til-
ler, f. p. T. 1816. *-) Erling. Han var dreng på Faren. De
bodde først på Solberghaugen, så på Nedre Hofstadvald, ut
vandret siden til Amerika.
6. Johannes Anderssen Fikse, f. p. Faren 1815. * 1846 Beret
Gundersd. Fikse, f. p. Sende nedre 1795, f P- Fikse 1873, en
ke efter *) Sivert Sivertsen Kråg og 2 ) Lars Anderssen Lund,

----
238 Bind IV
----
Fikse. Hun hadde av første ekteskap en sonn, Gun-
der, som overtok Fikse nordre. (Se Øvre Stiklestad
ætten og Fikseætten).
I 7. Beret Marta Andersd., f. p. Faren 1817, f p. Tiller
1851. * 1843 Ellev Anderssen Tiller, f. p. Lund 1815,
tp. Tiller 1889. Han * 2 ) 1853 Fransvis Torgersd.,
f. i Rennebu 1807, enke efter Jon Hofstad.
I 8. Marit Andersd. Svinhammer, f. p. Faren 1807, f som
kårkone p. Svinhammer 1882. * 1830 Erik Johannes
sen Svinhammer, f. p. Husan 1802, f som kårmann
p. S. 188 Q.
H 2. Ole Gundbjornsen Faren, kvartermester, f. p. Faren 1775,
t p. Forbregd 1804. Ingen barn. * 1803 Ragnhild Pe
dersd. Forbregd, f. p. By 1730. Hun var * l ) Ole Jonsen
Wilmann p. Forbregd, f 1709, og * 3 ) 1806 Ole Peder
sen Leklem.
H 3. Marit Gundbjornsd. Skrove, f. p. Faren 1767. * l ) 1794
Jonas Pedersen Skrove, t 1798, 68 år gl. (Marit var hans
tredje hustru). Se Sor Skroveætten. • f ) 1799 Anders
Johannessen Lein, Skrove. Se Leinsætten.
I 1. Peder Jonassen Hesgreien ovre, f. p. Skrove 1795, t
p. H. 1840. * 1823 Anne Johannesd. Husan, f. 1797,
t 1851. Hun * 2 ) 1841
I 2/Gundbjørn Jonassen, f. p. Skrove 1797, f 1814 smst.
13. Magnhild Andersd., f. p. Skrove 1800. * x ) 1822
Bård Gundersen Sende nedre, f. p. Skrove 1794, t P-
Sende 1841. * 2 ) 1845. (Se Fikseætten).
H 4. Anne Gundbjornsd. Faren, f. p. F. 1777. * 1797 Halvor
Olsen Næs, f. p. N. 1776. (Se Næsætten).
H 5. Ingeborg Gundbjornsd., f. p. Faren 1780. * 1802 Ole
Jonsen Storvuku. (Se nedenfor).
Marit Andersd. Halset, f. p. Storvuku 1740, f 1803. * l ) 1760
Ellev Olsen Halset, sersjant (enkemann med 5 barn, kalles ved
giftermålet sersjant Ellev Olsen Auskin), f 1794, 72 år gl.,
beslektet. * 2 ) 1797 Jakob Jonassen Slapgård, Halset, f. p.
Slapgård 1767. (Se Slapgårdsætten).
Ingeborg Andersd., f. p. Storvuku 1737.
Ingeborg Andersd., f .p. Storvuku 1744.
Marit Andersd., f. p. Storvuku 1752.
Mali Andersd., f. p. Storvuku 1755.
Mikkel Anderssen, f. p. Storvuku 1757.
Jon Anderssen, f. p. Storvuku 1763.
Gunhild Andersd., f. p. Storvuku 1765.

----
239 Bind IV
----
F 3. Ole Gundbjornsen Auskin. (hadder til Mali Toresd. 1716.
«Ole Gundbjornsen p. Breding» f 13. august 1720).
F 4. Jon Gundbjornsen, f. p. Auskin 1712.
F 5. Karen Gundbjornsd., f. p. Auskin 1709, t p. Holmli 1798.
* 1739 Mikkel Jonsen Holmli ostre, t 1779, 66 år gl. (Der fin-
nes ingen Mikkel Jonsen fodt i Verdalen i tiden 1705 til 1720,
så han var muligens innflytter). 4 barn overlevet faren.
G 1. Jon Mikkelsen Holmli, Storvuku, vaktmester ved drago-
nene, f. p. Holmli 1745, f P- Storvuku 1805. * 1773 Ma
ren Nilsd. Vestgrundan, f. p. Vestgrundan 1752, f p.
Storvuku 1805.
Hl. Ole Jonsen Storvuku, f. p. Holmli 1777, f 1829.
* 1802 Ingeborg Gundbjornsd. Faren, f. p. F. 1780,
t p. Storvuku 1849.
I 1. Gundbjorn Olsen Storvuku, f. p. S. 1802, f smst.
1857. * ') 1852 Anne Jonsd., f. 1816, f P- Stor-
vuku 1855, dtr. av Jon Johannessen Rosvold og
pike Sara Pedersd. Rosvold. *'■') 1856 Sirianna
Sorensd., f. p. Byna 1818, t p. Brekken 1898,
enke. Hun * :! ) 1858 Anders Brekken.
J 1/Oluf Gundbjornsen Bjorgan, f. 1853. * Ka
ren Anna Olsd. Bjorgan, f. 1853, f 1895.
K 1. Gustav Martin Olufsen, f. 1880, f 1883.
K 2. Anne Birgitte Olufsd., f. 1884.
K 3. Gustava Marie Olufsd., f. 1886, f 1886.
K 4. Ole Olufsen, f. 1888.
J 2.' Nils Gundbjornsen Brekken, f. 1856, f ugift.
I 2. Jon Olsen Storvuku, f. p. S. 1804, f smst. 1865.
* 1853 Marit Jonsd. Storstad, enke, f. p. Byna
1800, f P- Storvuku 1874. Ingen barn. (Jon
Jonsen Storvuku var hennes sonn av 1. ekteskap
med Jon Larssen Fosnesset).
I 3. Ole Olsen Storvuku, f. p. S. 1809, f smst. 1882.
* 1849 Marta Jakobsd. Prestgård, f. p. Østnes-
vald 1809, f P- Storvuku 1876, dtr. av Jakob
Jonsen Østnesvald og h. Beret Mikkelsd.
J 1 Ingeborg Anna Olsd. Storvuku nordre, f.
1852. * Johannes Sorensen Kulstad, f. 1840,
t 1890, druknet i Bredingstjonna. Enken
reiste til Amerika.
14. Marta Olsd. Storvuku, f. p. S. 1812, f 1896,
sinssyk.
15. Kirsti Olsd. Storvuku, f. p. S. 1814, f p. Bre-

----
240 Bind IV
----
ding 1883. * 1830 Ole Olsen Breding østre, f. p. B. 1801,
t smst. 1874.
J l.Oline Olsd. Breding. * Ole Lunden.
K 1. Ole Olsen Østgård, f. 1875. * Marta Johannesd.
Volen, f. 1869.
J 2. Ingeborg Anna Olsd. Breding, f. 1843, f 1881. * 1865
Iver Kristofersen Kvello, f. 1833, t 1885. (Se Garnes-
ætten).
J 3. Mette Olsd. Breding.
J 4. Kirstine Olsd. Breding, f. 1852, ugift.
I 6. Marit Olsd. Storvuku, i. p. S. 1815, f 1802. * 1838 Ellev
Anderssen Midtholmen, f. 1812, f P- M. 1804.
Mikkel Jonsen Prestgård, f. p. Storvuku 1700, f P- Prestgård
1865. Medhjelper. * Maren Jonsd. Prestgård, f. p. P. 1706,
f smst. 1886.
11. Jon Mikkelsen Storvuku, f. p. Prestgård 1822, f 1916.
Kjopte Storvuku 1857. * 1848 Pauline Olsd. Garnes, f.
p. G. 1821, f 1008.
J 1. Marta Jonsd. Storvuku, f. 1840, t 1928.
K I."Marie Sivertsd., f. 1870. (Far: Snekker Sivert
Lorentsen). * Odin Johannessen Eklo, Storvuku,
f. 1870.
J 2. Ole Jonsen Storvuku, f. 1852. Kjopte S. 1007.
J 3. Marenanna Jons., f. 1861. t 1918. * Peder Johan-
nessen Eklo, f. 1873.
12. Guruanna Mikkelsd., f. p. Prestgård 1838. * Ole Jonas
sen Auskin, Prestgård, f. 1841, f 1921. (Se Slapgårds-
ætten).
Nils Jonsen Reppe, f. p. Storvuku 1704, f P- Reppe 1877.
* 1810 Anne Andersd., f. p. Vestgrundan 1788, t P- Reppe
1862, enke efter Ole Mikkelsen Reppe, med hvem * 1812.
I l.Ole Nilssen Reppe, f. p. R. 1827, f smst. 1864. * 1856
Gunhild Birgitte Arntsd. Grundan, f. 1836, f 1005.
J 1. Arnt Olsen Holmen.
Karen Jonsd. Storvuku, f. p. Holmli 1780. * Lasse Nilssen
Vestgrundan, f. p. V. 1764, j smst. 1814, enkemann.
Marit Jonsd. Storvuku, f. p. Holmli 1783. * 1805 Jakob Jo
nassen Halset, f. p. Slapgård 1767. (Se Slapgårdsætten).
Marta Jonsd. Storvuku, f. p. S. 1786, t p. Garnes 1841. *
1800 Ole Pedersen Garnes, f. 1700, f 1843. (Se Garnes
ætten).
Anne Jonsd. Storvuku, f. p. S. 1774. * 1707 Kristofer Olsen
Holmen nedre, f. p. Steine 1757, f p. Nerholmen 1820.

----
241 Bind IV
----
G 2. Gundbjorn Mikkelsen Holmli, f. p. Hellan 1747, f P
Holmli ostre 1797. * 1785 Sunni Sivertsd. Gudding, f.
p. Holmli 1839.
Hl.Mikkel Gundbjornsen Vangstad, f. p. Holmli 1787,
t p. Vangstad 1829. * 1821 Maren Olsd. Holmli,
f p H 1795, f 1882. Hun * L> ) 1831 Johan Haldo-
sen Dahl.
11. Gundbjorn Mikkelsen Vangstad, f. p. V. 1822,
t i Ulvilla 1880. Smed. * 1846 Sirianna Jonasd.
Hellan, f. p. H. 1820.
J 1. Mikal Gundbjornsen, smed, f. c. 1848.
J 2. Sefanias Gundbjornsen, f. c. 1857.
J 3. Marta Gundbjornsd., f. c. 1847.
J 4. Anna Gundbjornsd., f. c. 1861.
I 2. Sirianna Mikkelsd., f. p. Vangstad 1824, f 1826.
13. Anders Mikkelsen, f. p. Vangstad 1826, t 1827.
14. Ole Mikkelsen Vangstadhaug, f. p. Vangstad
1828, t 1884. * 1855 Mette Andreasd., f. 1829
i Levanger landsogn.
J 1. Mikal Olsen, f. 1862.
J 2. Severin Olsen, f. 1869.
J 3. Ole Martin Olsen, f. 1873.
J 4. Anne Marta Olsd., f. 1855.
J 5. Marenanna Olsd., f. 1866.
H 2. Sivert Gundbjornsen Rod, f. p. Holmli 1789, f P
Rod 1873. * 1818 Gunhild Eriksd. Rod, f. 1790, +
p. R. 1878. Ingen barn.
H 3. Karen Gundbjørnsd., f. p. Holmli 1786, t 1872. *
1809 Ole Eriksen Rod, f. p. R. 1785, t smst. 1867.
(Se Overholmen).
H 4. Anne Gundbjornsd., i p. Holmli 1793. * 1824 Erik
Olsen Holmli vestre, f. p. H. 1797.
H 5. Gunhild Gundbjornsd., f. p. Holmli 1797. * 1821
Tore Sivertsen Flyum. (Se Flyanætten).
G 3. Ingeborg Mikkelsd., f. p. Storvuku 1739, f 1807. * Je-
remias Larssen Midtgrundan, f. p. Midtgrundan 1723,
t p. Grundan 1793.
G 4. Marit Mikkelsd., f. 1751. * l ) Korporal Haldo Olsen
Minsås, Lillevuku, f. p. Minsås 1753, f 1821. * ») Ras
mus Jonsen Grundan.
Beret Gundbjornsd., t P- Midtholmen 1750 i sitt 51. år. * ')
1725 Villum Iversen Elnes, t P- Midtholmen 1743, 56 år.
* 2 ) Erik Olsen Vest Hellan. (Se Musumsætten II).

----
242 Bind IV
----
FAREN NEDRE
Gårdsnr. 89.
Denne gard kalles i Gautes jordebok Medelfor, og Kronen eiet
2 ore i den. Siden kjopte erkebiskop Olav Ingebrigtsson 4 ore til
Erkestolen. Altsammen blev ved reformasjonen Kronens eiendom
og dermed også bygselretten.
Kronens part er i lopet av 1600-årenes forste halvdel blitt noget
forminsket. Ved år 1650 er således eiendomsfordelingen:
Kronen
1 sp. 2 ore 4 mkl. og bygselretten
Stiklestad kirke
1 »
»
Verdalens prestebord
12 »
Tilsammen 2 sp.
16 mkl.
Siden kom der til endel mere, nemlig Skjefte engslette, som til
hørte Katarina præbende tillikemed bygselretten, samt endelig 20
mkl. bondegods. I 1760 var altså forholdet:
Kronen 1 sp.
Stiklestad kirke
2 ore 4 mkl. og bygselretten
1» — »
»
Verdalens prestebord
Bondeodel
12 »
20 »
Katarina præbende 1 sp
og bygselretten
Tilsammen 3 sp-
1 ore 12 mkl
Verdalens prestebords part tilhorer i 1723 Vuku kirke.
I 1754 kjopte opsitteren Ole Olsen gården. Siden har den vært
brukernes eiendom. Hans eftermann, Ole Bårdsen, innloste i 1767
odelsparten på 20 mkl.
Brukerc: Som nevnt under Faren øvre, kan det ikke avgjores,
på hvem av gårdene de opsittere, som er nevnt for 1549, har vært.
Men fra 1549 av kan vi folge opsitterrekken på hver gard. På
Faren nedre var dengang Syuortt (Siurd). Han har nemlig betalt
2 pund smor i landskyld for 2 ore krongods i Fornn. Og samme
år står Syuordtt for 2 vog mel og 1 vet malt i landskyld for 4 ore
i Fårnn under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle erkebispegods.
Endelig er Syuordtt på Furnn opfort for 20 mk. smor og 1 vog
18 mk. mel i leding.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Siurdt på For.
I 1592 har Gundbjørn Fornn betalt 1 daler i landbohold. Det

----
243 Bind IV
----
er vel megen sannsynlighet for, at denne Gundbjorn er stamfaren
fer den senere Gundbjørn-slekt på Faren og Storvuku, muligens
også på Skrove og Lund; men sammenhengen er nu vanskelig å
konstatere. Han har i 1611 skattet for 1 sp. 1 ore 8 mkl. odelsgods,
som formodentlig har vært i Breding; ti i 1624 skattet Hans Gund
bjornsen Breding, som hoist sannsynlig var en sonn av Gundbjorn
Faren, for 1 sp. 1 ore 12 mkl. i Breding, hvorav tilkom ham seiv
1 øre, Tore Breding V 2 ore, Guldbrand Gran 8 mkl., enken Lever
viken i Sparbu 1 øre 4 mkl., Amund Våset i Sparbu V 2 øre, Bir
gitte Stiklestad V 2 ore og enken Holmlien 1 ore. De her nevnte har
da efter all sannsynlighet vært beslektet eller besvogret med Gund
bjorn, som var død før denne tid; ti i 1618 har Oluf Gundbjørn
sen, utvilsomt sonnen, bygslet Faren, 2 sp. (d. v. s. det gamle kron
gods på 2 øre og det gamle erkebispegods på 4 ore) for tilsam
men 18 daler.
Mellem 1640 og 1650 er Peder Jonsen komme til gården, utvil
somt ved ekteskap med enken, hvad vi kan slutte derav, at odels
parten i gården i 1669 opgis å tilhøre hans stedbarn. Han var i
1666 46 år. Ingen av barna var hjemme da.
Besetningen var i 1567 5 hester, 24 kyr, 1 geit, 21 sauer og i
svin. I 1669 er tienden sått til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledingen
til 5 ort og småtienden til 2Y2 ort. Der fantes «hommelhauge och
brendefang». Skylden blev foreslått nedsatt til 2V2 spd., så gården
kan ikke ha vært i særlig god stand.
Peder synes å ha vært på gården til i slutningen av 1680-årene.
Han måtte visst opgi den på grunn av en historie, som er ganske
betegnende for tidsalderen: På sine gamle dager hadde han tatt
sig en litt for ung hustru, som begikk leiermål med en dragon (for
modentlig dragonen på gården). Dette var en slem affære, belagt
med hoie bøter, som gikk ut over fellesboet. I et andragende av 17.
november 1689 til stiftamtmannen beklager Peder sig over, at re
gimentsskriveren av denne grunn har borttatt alt hans losore og
alle hans eiendeler og ber om «for sin alderdoms skyld» å få dette
igjen. Regimentsskriveren blev pålagt å gi skriftlig fremstilling av
saken, hvis videre forløp er übekjent.
Peder efterfulgtes av Anders Kaspersen, som for hadde vært
på Hallan i Skogn. På Faren har han iallfall vært i 1690. Han
sees det år å være dømt til å tilbakebetale 4 rdl. 1 ort for en übruk
bar saltkjel, han hadde solgt til Jon Eggen i Skogn. Han ser ikke
ut til å ha vært synderlig vel situert i økonomisk henseende; iallfall
har han ikke maktet å holde gården i tilbørlig stand. I 1702 er
han stevnet for å tilsvare en åbot på 16 rdl., idømt ham efter en
besiktigelse i 1688. I 1709 døde han og efterlot sig et tarvelig bo

----
244 Bind IV
----
med en nettobeholdning på 24 rdl. og en enke, Ingeborg Arnts
datter, som i 1710 blev gift med soldaten for Skrove, Ole Olsen.
Ole sokte under 16. mai 1710 om å få bygsle gården, og da rette
vedkommende fant, at «som gården er meget brostfældig, er at
befrygte, om enken ikke skulde blive forseet, at gården kunde blive
liggende ode», hvorfor andragendet innvilgedes mot en bygselsum
av 35 rdl. Ole og hans efterkommere blev nu brukere av Nedre
Faren i over 150 år.
Skjefte engslette, som lå under St. Katarina præbende, hvis
inntekter anvendtes til avlonning av Finmarkens prester, blev Ole
i 1711 domt til å bygsle særskilt, idet præbenden var bygselrådig
over den. Han hadde da brukt den et år uten noget adkomstbrev
Leiråstuen var dengang plass under gården.
Under krigen i 1718 var Faren nedre en av de gårder, som
led mest; tapet opgis således:
Skigarden opbrent . . 10 rdl. — sk.
Tilsammen 196 rdl. 24 sk.
Hertil kom så, at mannen naturligvis var utkommandert.
Skylden blev i 1723 foreslått avfelt 1 øre 6 mkl. «formedelsi
gårdens altfor dyre leie». Forøvrig henvises til, at gården ved en
i 1705 avholdt kommisjon på grunn av «dens dyre leie og ring
hed» samt til dragonhestens underholdning hadde fått en rimelig
moderasjon i skattene og eftergivelse av næsten hele landskylden.
Matrikuleringskommisjonen av 1723 ansa det umulig for gården
med dens hoie skyld å utrede alle påløpende skatter og rettigheter.
Det oplyses, at gården har 2 husmenn, hvorav den ene sår 2 vog,
den annen 1 vog, ingen skog uten litt older til brenne, seter IY2
mil fra gården, liten bumark, en kvern, hvorpå males høst og vår,
sått til 6 sk. i årlig avgift. Gården betegnes som «mådelig letvun
den og temmelig vis til korn». Utsæden var 2Vi tdr. bygg, 14 tdr.
havre og V 2 vog grå erter, avlingen 65 scmmerlass voldhøi og 5


----
245 Bind IV
----
lass ekerhøi og besetningen 4 hester, 12 kyr, 6 ungnaut, 16 sauer
og 3 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 3 tdr.
havre, 18 mk. erter, 1 mk. lin og 1 bismerpd. ost.
Ved skiftet efter Ingeborg, som dode i 173 M, var besetningen
4 hester og 1 foll, 8 kyr, 12 ungnaut, 10 geiter, 30 sauer og 4 svin.
Aktiva blev 210 rdl. 2 ort 13 sk. og beholdningen 100 rdl. 2 ort 2 sk.
Skjønt Ole Olsen var en velsituert mann, var dog ikke husene
på gården i den tid, han hadde den som leilending, bedre enn de
pleiet å være på leilendingsgårder. En besiktigelse i 1747 viser, at
de da var slik, at et stabbur måtte nedrives og opfores av nytt, der
måtte nytt underlag under stallen og saufjoset, og ny dagligstue
trengtes; matstuen måtte nedrives og bygges ny.
På en auksjon i 1754 over «kongelig gods» kjopte Ole Olsen,
som da var blitt vaktmester, gården for 590 rdl. At den kom op i
denne usedvanlig hoie pris, hadde sin grunn i, at Oles rike nabo,
Lasse Faren øvre, hadde foresatt sig å utkjøpe ham og således
gjøre ham husvill. Fogden henstillet imidlertid til stiftamtmannen
ikke å approbere dette «avinds bud», idet Ole nu hadde budt det
samme som Lasse og derfor burde ha fortrinsrett for sin «avinds
mand».
Til å betale gården med lånte han 400 rdl. av major Peter
Måneschiolds enke, fru Karen Hersleb. Skjøtet er av 31. desember
1754, tgl. 4. mars 1755. Allerede året efter at han var blitt selv
eier, døde han. På skiftet efter ham registrertes 4 hester og 1 føll,
12 kyr, 12 ungnaut, 26 sauer, 14 geiter og 4 svin. Der fantes o
sildgarn. En fosskvern østenfor gården verdsattes til 8 rdl. Boets
aktiva blev 803 rdl. 3 ort 22 sk. og beholdningen 126 rdl. 3 ort,
idet intet var betalt på gjelden til fru Måneschiold.
Ole var annen gang gift med Guru Pedersdatter Sende, som
overlevet ham og i 1758 blev gift med Ole Bårdsen Hof stad, som
så hadde gården, inntil Ole Olsens barn blev voksne. Han innløste
de 20 mkl. bondeodel i gården, som først var kommet i kjøpmann
Simon Hofs besiddelse og av denne i 1750 tilskjøtet Peder Peder
sen Ovid. På auksjon i 1767 i dennes dødsbo kjøpte Ole Bårdsen
parten for 16 rdl. Skjøtet er av 8. august, tgl. 15. august 1767.
Odelsmannen Peder Olsen, eldste sønn av Ole Olsen, kom til
Kvello. Han overdrog i 1778 sin odelsrett til sin yngre bror, Ole
Olsen, og da stedfaren var død, overdrog Guru ved skjøte av 2.
januar, tgl. 20. februar 1779, gården til denne sønn for 950 rdl.
Ole Olsen (den annen) var første gang gift med Malena Hal
vorsdatter Lunden, med hvem han arvet 81 spdl. 3 ort 6 sk. samt
18 mkl. i Berg. Hun døde i 1794, og på skiftet efter henne blev
registrert 6 hester og 3 føll, 16 kyr, 8 ungnaut, 20 geiter, 30 sauer
16

----
246 Bind IV
----
og 4 svin. Gården blev verdsatt til 1600 rdl., og der var heftelser
på den for 500 rdl. ifl. en panteobligasjon til sogneprest Jakob
Hersleb Krog mot forste prioritet og en på 100 rdl. til samme mot
annen prioritet. Aktiva blev 2266 rdl. 94 sk. og beholdningen 1522
rdl. 1 ort 20 sk.
Oles annen hustru var Ber et Pedersdaiter Lelrfald, som over
levet ham og siden blev gift med Johannes Pedersen Leklem.
Ole overdrog i 1800 til Bård Pedersen Jermstad på hans og
hustrus levetid et jordstykke, som på nordsiden stotte til alfarveien,
på ostsiden til Leiråen og forovrig grenset til Trygstads uteng og
Reppes eiendeler, for en årlig avgift av 1 rdl.
Ovennevnte skifte viser, at der har vært velstand på gården \
Ole Olsens tid. Han synes å ha hatt interesser litt utover det al
mindelige, likesom utstyret i huset har vært noget rikere enn på
bondegårder flest. På skiftet efter ham i 1802 opfores således
en etasjekakelovn til 12 rdl., og av boker et helt lite bibliotek,
nemlig: En bibel til 1 rdl. og en gammel do. til 2 ort, Johan
Arndts «Sand Christendom, titelbladet bedærvet», 12 sk., «Korsets
Frugt», 12 sk., «Juridisk Collegium», 12 sk., «Sjælens Luth», I
ort, «Epistler, sangvis forfattet», av Wirtmann, 12 sk., en gammel
salmebok, defekt, 2 sk., «En Christens Tanke-Toile», 4 sk., «Sjælens
Sangoffer», 1 ort, «Aandeligt Tidsfordriv», 4 sk., «Tistrands
Historie», 8 sk., samt dessuten «3 bundter med boker» uten nær
mere betegnelse, 8 sk. — Den registrerte besetning var 7 hester,
15 kyr, 9 ungnaut, 2 ( ) geiter, 31 sauer og 5 svin. Boet eiet 1 sp.
1 ore 8 mkl. i gården (det ovrige var utlagt på skiftet efter hans
forste hustru og ennu ikke innløst) som blev verdsatt til 1444 rdl.
1 ort 18 sk., d. v. s. 2000 rdl. for hele gården; hertil kom en
part i Lunden, verdsatt til 58 rdl. 3 ort 8 sk. og ca. 60 rdl. i
utestående fordringer.
Enken gjorde påstand på 100 rdl. i begravelsesomkostninger,
hvortil skifteretten bemerket, at «omkostningerne kan have belobet
sig til 100 rdl; men det skal heller ikke kunne negtes, at en mand
af stand og formue som den afdode kan blive hæderligen begravet
med en langt mindre sums anvendelse». Den «skjenner ikke andet
end at enken har anvendt unodvendige omkostninger, hvilke såvel
hun som enhver anden i nærværende kostbare tider burde søge at
undgå». Hun fikk innrømmet 60 rdl.
Boets aktiva var 2983 rdl. 2 ort 20 sk. og beholdningen 1577
rdl. 2 ort 8 sk.
Eldste sønn, Ole Olsen (den tredje) overtok nu garden itl.
kvitteringsskjøte av 6. april 1804, utstedt av medarvingene. Han
frasolgte ved skjote, utstedt og tgl. 17. oktbr. 1810, Brandhaugen,

----
247 Bind IV
----
som ved forretning av 15. oktbr. s. å. var blitt skyldsatt for 1 sp.
Kjoperen var Ole Pedersen Volen og kjøpesummen 1450 rdl. På
stående hus medfulgte.
Ifolge skjote av 23. juni, tgl. 17. oktbr. 1810, kjopte han av
Anders Olsen Ostre Stiklestad parsellen Storbuvolden, som ut
gjorde en del av det såkalte Fårens eng, der hadde tilhort Stikle
stad nordre, vestre og ostre i fellesskap, men som ved kontrakt av
8. mai 1810 var blitt delt, således at Storbuvolden var tilfalt Stikle
stad ostre og 15. oktbr. s. å. blitt skyldsatt for 1 spand. Fårens
skyld forblev således uforandret. Kjopesummen var 1702 rdl. 2 ort.
Ved kjopekontrakt av 14. mars 1822, tgl. 7. februar 1823,
overdrog han Bjorkenget (gårdsnr. 86) til Karl Anderssen.
Ole var en velstående mann og visstnok meget dyktig og spar
sommelig. Han var en av de få, som i 1813 hadde såkorn å seige.
Det vet vi av en prosess, han fikk med Elling Valstad, formodentlig
fordi han hadde solgt mere enn han kunde levere. Ved denne
anledning får vi vite, at prisen på såkorn var 400 rdl. dansk
courant pr. tonne hosten 1813.
Ved skjote av 20. mars, tgl. 2. april 1829, overdrog Ole halv
parten av Faren nedre til sin eldste sonn, som også het Ole, for
600 spdl. Denne blev imidlertid ikke boende der, men flyttet til
Levring vestre, som han forpaktet av Verdalsgodsets eier, Nikolai
Jenssen, og drev Faren som underbruk, hvorved denne gard for
somtes.
Besetningen på hele Faren nedre var i 1835 5 hester, 16
storfe, 30 sauer, 12 geiter og 2 svin og utseden 3 tdr. bygg, 16
tdr. havre, X A td. erter og 10 tdr. poteter.
På skiftet efter Ole Olsen Levring i 1847 (han var dod i 1844)
oplyses, at husene på Faren var gamle og simple og jordveien
efter flere års drift som underbruk i simpel eller måtelig forfatning.
Parten, som siden kalles Faren nedre østre, verdsattes til 1200
spdl-, og det oplyses, at utseden var 2 tdr. bygg, 15 tdr. havre og
8 tdr. poteter år om annet, samt at kornet gav 5—6 fold, potetene
7—B. Den antokes å kunne fo 3—4 hester, o—lo storfe og 30
småfe, men manglet skog og havnegang. Gården blev utlagt til
enken, Inger Olsdatter, som ved skiftets avholdelse var gift med
Halvor Johannessen Lyng. Han fortsatte som sin formann med
å bo på Levring og drev Faren som underbruk. I 1'865 opfores en
utsed av 1 td. bygg og 10 tdr. havre, men ingen besetning.
Ole Olsen Faren forpaktet i 1829 jordstykket Skjeftet for 2 år
til Ellev Ottersen Skei for 26 spdl. årlig. I kontrakten var fastsatt,
at han ikke hadde lov til å ploie op mere enn den såkalte Storekren,
ca. 20 mål.

----
248 Bind IV
----
Den annen halvpart av det gamle Nedre Faren, eller det senere
FAREN NEDRE VESTRE
gårdsnr. 89, bruksnr. 2,
overdrog Ole Olsen ved skjote av 16., tgl. 17. august 1831, til
svigersonnen, Peder Larssen Jermstad, for 750 spdl. Eiendommen
overdroges odelsfritt ifl. påtegning av odelsmannen, Ole Olsen
Faren nedre, sett fra sydvest 1922. Fot. E. Musum.
Levring Ole Faren og hustru, Beret Halvorsdatter Hegstad, fikk
nu kår av begge gårdparter: 12 tdr. havre, 6 tdr. bygg, 1 td. erter
y 4 td rug, 10 tdr. poteter, 1 td. kålrabi, 2 mål gjødslet jord til
poteter og lin og for til 3 storfe og 10 småfe. Dette betydelige kar
blev sått til en årlig verdi av 30 spdl. Beret døde som kårkone
på Faren i 1843.
Peder Larssen klarte ikke å bli ved gården. Pa grunn av en
misligholdt obligasjon på 400 spdl. til grosserer Hans Brun blev
den sått til auksjon og ved skjote av 26. febr., tgl. 19. april 1844,
solgt til denne for 835 spdl. Den egentlige eier av gården i tiden
nærmest forut for dette salg har dog været kjøpmann/. B.
Thomsen, som imidlertid ikke har hatt nogen tinglest hjemmel pa
den- skjote er først utstedt til dennes opbudsbo 20. januar, tgl.
5 febr 1845 for en sum av 800 spdl. Imidlerid har Thomsens
svoger Ole Henriksen, brukt gården, iallfall fra 1837. Denne, som
var fra Grue i Solør, var noget av en altmuligmann, smed og potte
maker bl a. Han forsøkte også med litt pottemaken i Verdalen.
I 1845 kjøpte han Vest Hellan. Da han solgte denne gard, undtoK


----
249 Bind IV
----
han plassen Kåret, som han bodde på tilslutt. (Lærer Ole Moe
har skrevet om ham i et julenummer av Indherreds Folkeblad i en
av dettes første årganger).
Landhandler /. Schefte kjøpte Faren nedre vestre ved auksjon
den 12. august 1844 og drev den som underbruk under Maritvold,
som han hadde kjøpt i 1841. Ved skjote av 11. april 1856, tgl.
s. d., solgte enken, Flen Schefte, Maritvold med Faren nedre vestre
for 12 000 spdl. til Sakarlas Anderssen Røstad av Skogn, hvorefter
Faren fremdeles blev drevet som underbruk; hverken i 1865 eller
1875 er der opført besetning eller utsed for gården.
Ved skjote av 28. juni, tgl. 2. juli 1800, solgte Sakarias Marit
vold gården til John Martin Johnsen Vold for 7000 kr., og denne
overdrog den i 1926 til sønnen, Torleif Jonsen, med besetning for
25,000 kr.
Fr as kilt part:
Faren søndre, ca. 24 mål, er fraskilt i 1806 og overdratt
Ole Vold.
FAREN NEDRE ØSTRE
Gårdsnr. 89, bruksnr. 1.
Som ovenfor omtalt var Inger Olsd., enken efter Ole Olsen
Levring, blitt gift med Halvor Johannessen Lyng, som også ved
blev å bo på Levring og å drive Faren nedre ostre som underbruk.
Ved skifte efter Inger Olsd. blev gården solgt til Anders Gund
bjørnsen Faren øvre og har siden fulgt denne gard. Skjotet er av
16. juli 1872, tgl. s. d., og kjøpesummen 1500 spdl. og kår.
Ved skyldsetningsforretning av 26. september, tgl. 13. desem
ber 88, blev fraskilt Faren nordre, skyld 2 ort 2 sk. eller revidert
mk. 0,75, hvorefter hovedbolets skyld blev mk. 13,55. Da Anders
Gundbjørnsen i 1891 overdrog Faren ovre og nedre østre til søn
nen Gustav, beholdt han seiv denne lille gårdpart.
Nedre Fårenætten.
A.Ole
B l.Lisbet Olsd., f 1740, 53 år gl. * 1714 Morten Davidsen
Stuskin. Han * 2 ) 1741 Siri Bårdsd. Auskin. enke, og * 8 )
1753 Gunhild Gundbjørnsd. Gudmundhus.
Cl. Ole Mortensen, f. p. Varslåtten 1720. * 1842 Mali
Mikkelsd. Balgård.
C 2. Arnt Mortensen, f. p. Stuskin 1727. * 1752 Siri Olsd.
Lundskin.
C 3. Jakob Mortensen, f. p. Stuskin 1734.

----
250 Bind IV
----
C 4. Eli (Elen) Mortensd. * 1736 Jens Nilssen Oklan, Auskin.
C 5. Anne Mortensd., f. p. Varslåtten 1715. * 1745 Ole An-
derssen Balgård, dragon.
C 6. Ingeborg Mortensd., f. p. Stuskin 1725. * 1746 Jon
Jonsen.
C 7. Siri Mortensd., f. p. Stuskin 1730. * 1758 Jonas Anders-
sen Balgård.
C 8. David Mortensen, f. p. Varslåtten 1718.
C 9. David Mortensen, f. p. Stuskin 1722.
Ole Olsen Faren nedre, vaktmester, f 1755, 75 år -=- 3 mdr.
* *) 1710 Ingeborg Arntsd. Faren, t 1739, 74 år gl., enke
efter Anders Kaspersen F. * 2 ) 1740 Guru Pedersd. Sende.
Hun * 2 ) 1758 Ole Bårdsen Hofstad.
C 1. Peder Olsen Kvello, f. p. Faren nedre 1745. * 1779 Be
ret Jonsd. Skrove, f. p. S. 1755, f som kårkone p. Kvello
1843. Hun * 2 ) Ole Sivertsen Gudding, Kvello, f. p. Gud
ding 1764, druknet ved Haga 1811.
D 1. Ole Pedersen Oppem, f. p. Kvello 1782, f P- Oppem
1830. * 1811 Gollaug Haldosd. Oppem, f. p. O.
1798, f smst. 1889, dtr. av Haldo Rasmussen O.
og h. Kirsti Olsd.
E 1. Peder Olsen Josås, f. p. Oppem 1816.
E 2. Ole Olsen Josås, f. p. Oppem 1817.
E 3. Lars Olsen, f. p. Oppem 1819.
E 4. Halvor Olsen, f. p. Oppem 1826.
E 5 Olaus Olsen Jøsås vestre, f. p. Oppem 1830.
* 1861 Kari Jonsd. Josås, f. 1807 i Lilleelve
dalen, enke efter Trond Jonsen Jøsås.
E 6. Beret Olsd. Oppem, f. p. O. 1812, f P- Bjørgan
1872. * 1842 Ole Mortensen Bjørgan, f. p. B.
1812, f smst. 1890. (Se Bjørganætten).
E 7. Kirstine Olsd. Oppem, f. p. O. 1813. * 1851
Eskild Jonsen Sætran, enkemann, f. p. Karmhus
1808, f P- Sætran 1886.
E 8. Marta Olsd., f. p. Oppem 1821, var i Forde
1890.
E 9. Guruanna Olsd., f. p. Oppem 1824.
ElO. Anne Olsd. Oppem, f. p. O. 1827. * 1848.
D 2. Jon Pedersen Næs, f. p. Kvello 1784. * 1821 Sara
Olsd. Næs vestre, f. p. Lennesvald 1773, t P- Lun
den 1858, enke efter vaktmester Ole Olsen Næs, f.
1774, f 1820.

----
251 Bind IV
----
D 3. Peder Pedersen Kvello, Monnesmoen, f. p. K. 1703. *
1820 Gunhild Ågesd. Monnes, f. p. M. 1703.
E l.°Marta Pedersd., f. 1823, f 1909. * 1804.
E 2. Peder Pedersen, f. p. Kvello 1830.
E 3. Åge Pedersen, f. p. Kvello 1833.
E 4. Ole Pedersen, f. p. Monnes 1836.
D 4. Lars Pedersen Kvello, f. p. K. 1705.
D 5. Ole Pedersen Kvello, f. p. K. 1700.
D 6. Gunhild Pedersd. Kvello, f. p. K. 1781. * ') 1810 Ole
Jakobsen Sæter eller Slapgård, sersjant, enkemann, t P-
Slapgård 1811, 64 år gl. (Mon f. p. Helgåsen 1747).
* 2 ) 1812 Mikkel Andosen Skavhaugg.
E 1. Ando Mikkelsen Skavhaugg nedre, f. p. S. 1816, t
p. Byna 1871. * 1840 Beret Olsd. Indal, f. 1816,
dtr. av sersjant Ole Larssen Skavhaugg og p. Marta
Andosd. Indal.
F 1. Mikkel Andosen, f. c. 1851.
F 2. Ole Andosen, f. c. 1853.
F 3. Jon Andosen, f. c. 1857.
F 4. Grete Andosd., f. c. 1840.
D 7. Guru Pedersd. Kvello, f. p. K. 1787. * 1822 Ole Eriksen
Levring, f. p. Overholmen 1702.
D 8. Iver Pedersen Kvellolien, f. p. Kvello 1700, f 1878. *
1817 Kirsti Olsd. Levring, f. p. L. 1702, f 1876, dtr. av
Ole Rasmussen L.
E 1. Beret Iversd., 1 p. Levring 1817. * 1843.
E 2. Guruanna Iversd., f. p. Levring 1810, f P- Sundby-
aunet 1803, omkom i skredet. * 1848 Haldo Haldo
sen Sundbyaunet.
E 3. Kirsti Iversd., f. p. Levring 1823, ugift.
Ole Olsen Faren nedre, f. p. F. 1746, t smst. 1802. * l ) 1770
Malena Halvorsd. Lunden, f. p. L. 1757, f P- Faren 1704.
* 2 ) 1706 Beret Pedersd. Leirfald vestre, f. p. L. 1771. Hun
* 2 ) 1803 Johannes Pedersen Leklem, kvartermester.
D 1. Ole Olsen Faren nedre, f. p. F. 1784. * 1805 Beret Hal-
vorsdatter Hegstad, f. p. H., f p. Faren 1843.
E l.Ole Olsen Levring, f. p. Faren 1800, f p. Levring
1844. * 1833 Inger Olsd. Levring, f. p. Holmen
1707, fP- Levring 1871. Hun * L> ) 1847 Halvor Jo
hannessen Lyng, Levring, f. p. Lyng 1810.
F 1. Beret Maria Olsd. Faren, f. p. F. 1833, f 1800.
* 1863 Anders Gundbjornsen Faren ovre, f.
1837.

----
252 Bind IV
----
F 2. Oline Birgitte Olsd. Faren, f. p. F. 1836, t P- Heg
stad 1914. * 1863 Ellev Anderssen Hegstad, f. p.
Faren ovre 1802, f P- Hegstad 1877, enkemann
(Se Fårenætten).
E 2. Malena Olsd. Faren, f. p. F. 1806, + 1879. * 1829 Pe
der Larssen Jermstad, Jermstadvald, f. p. Jermstad ne
dre 1806, f 1892. Kjopte i 1831 halve Faren nedre, i
1865 bodde han på Dalen under Faren ovre. (Se Østre
Jermstadætten).
E 3. Anne Olsd. Faren, f. p. F. 1812, f P- Skrove 1875. *
1841 Anders Anderssen Skrove sondre, f. 1815, f 1896.
(Se Leinsætten).
E 4. Ingeborg Anna Olsd. Faren, f. p. F. 1819, t P- Dillan
1892. * 1849 Jeremias Iversen Dillan, enkemann, f. 1809,
t 1888. (Se Garnesætten).
D 2. Halvor Olsen, f. p. Faren 1789, f 1796.
D 3. Jakob Olsen, f. p. Faren 1794, f s. å.
D 4. Guru Olsd. Faren, f. p. F. 1780. * Lars Jeremiassen Holmen
nedre.
D 5. Ingeborg Olsd. Faren, f. p. F. 1782, f P- Midt Holmen. * ')
1801 Jeremias Anderssen Midt Holmen, enkemann, f 1819.
* 2 ) 1821 Anders Jakobsen Auskin.
D 6. Beret Olsd., f. p. Faren 1787.
STEINSLIEN
Gårdsnr. 90.
Steinslien var oprinnelig et uteng, som tilhorte Rosvold
gårdene, Det synes tilslutt å være kommet under Store Rosvold.
lallfall er det nuværende Steinslien utskilt fra denne gard ved
skyldsetningsforretning av 4. juni, tgl. 10. august 1875, skyldsatt
for 1 dal. 1 ort 5 sk. (ny skyld mk. 2,22) og av Anders Halvorsen
Rosvold solgt for 600 spdl til Kristian Jonsen Reppe ifl. kjope
kontrakt av 8. mai 1875, tgl. 7. februar 1879. Kristian synes
ikke å ha kunnet klare sig der og har ikke fått skjote. Gården blev
solgt til Martinus Ellevsen Lundskin for 2400 kr. ved skjote av
Anders Rosvold 13., tgl. 16. mai 1879. Martinus hadde den til sin
dod i 1928, hvorpå barna, Jon og Laura overtok den.
BRANDHAUGEN
Gårdsnr. 91.
Ved skjote, utstedt og tinglest 17. oktober 1810, frasolgte Ole
Olsen Faren nedre eiendommen Brandhaugen, som for antagelig
hadde vært husmannsplass under Faren, idet der fantes hus, som

----
253 Bind IV
----
fulgte med i salget. Ved forretning av 15. oktober s. å. var den
blitt særskilt skyldsatt for 1 spand. Kjoperen var Ole Pedersen
Volen ostre og kjopesummen 1450 rdl. Ved matrikuleringen av
1836 fikk den en skyld av 2 dal. 2 ort 21 sk.
Eiendommen hadde i 1835 en besetning på 3 storfe, 15 sauer
og 1 svin og en utsed av Vi td. bygg, bV-i tdr. havre og V-> id.
poteter og bruktes under Volen ostre.
Da Ando Jakobsen i 1824 gav fra sig Volen ostre til sonnen
Ole, blev Brandhaugen ved skyldsetningsforretning av 9. mars,
tgl. 19. august s. å., delt i to: Brandhaugen sondre med en skyld
av 1 dal. 1 ort 11 sk., blev overtatt av Ole Andosen ifl. skjote fra
Andos arvinger av 30. septbr., tgl. 2. novbr. 1880, for 1000 kr.
og gikk således inn i Volen ostre, hvortil henvises. Denne part har
i matrikulen gårdsnr. 91, bruksnr. 1, men er nu atter fraskilt og
danner sammen med Skregsenget en gard, som aldri kalles annet
enn Volen og nu eies av Ole Andosens svigersonn, fanejunker Ed
vard Su ul.
Den annen halvpart, Brandhaugen nordre, av skyld 1 dal. 1 ort
1 sk., blev overdratt til Johannes Jakobsen Volen vestre ved skjote,
som forst er utstedt av Ando Volen den 11. novbr. 1882, tgl. 2.
mars 1883, for en sum av 600 kr.
Johannes Jakobsen hadde da allerede ved skjote av 15. desbr.
1881, tgl. 16. august 1882, frasolgt denne eiendom en part på
3 ort 18 sk. (revidert skyld 1 dal. 4 sk.) til Ole Olsen Moenget for
2000 kr. Denne part, som i matrikulen kalles Brandhaugen ostre,
gårdsnr. 91, bruksnr. 3, er det, som nu kalles Brandhaugen, skyld
mk. 1,97.
Den gjenværende del av Brandhaugen, skyld mk. 1,97, gårdsnr.
91, bruksnr. 2, har benoldt navnet, men er smeltet sammen med
Volen vestre. Skylden var 2 ort 16 sk., i 1907 mk. 1,40.
LANDFALD
Gårdsnr. 92.
Navnet: Landffald 1520. Landfaldt 1559. Langfaldt 1590.
Landfall 1610. Landfald 1626, 1664. Lanfald 1723.
Navnet finnes også i Lier. Det betyr jordjall, jordskred, sml.
Leirfald.
Skylden: Landfald er en av de gårder, som Verdalselven i år
hundredenes lop på det nærmeste helt odela. Man vil på kartet
over Verdalen for det store skred i 1893 se, hvorledes elven fra
Volen av har gått i nordvestlig retning og derpå i en skarp sving
omtrent rett mot syd. Midt imot denne skarpe sving lå gården,
som elven således brot rett inn mot med hele sin styrke.

----
254 Bind IV
----
Ennu i 1650 var Landfald en ganske betydelig gard på 2 spand.
Allerede i 1693 blev den avfelt til det halve. I 1728 blev den yder
ligere avfelt 1 ore, altså til 2 ore, approbert 4. mars 1739, og
endelig blev den efter Landfald-skredet i 1747 avfelt 1 ore 1 mkl.
til 14 mkl. Den siste avfelling er approbert 3. desbr. 1748. Ved
denne skyld, som altså ikke er fullt tiendeparten av den oprinnelige,
blev den så stående til i 1836, fra hvilken tid skylden blev 5 dal.
6 sk. Den blev avfelt for 50 år fra 1. januar 1857 2 ort, hvorefter
skylden blev 4 dal. 3 ort 6 sk. I 1907 var den mk. 8 i ett bruk.
Eiere: Gården har — formodentlig helt siden middelalderen -
vært benefisert Verdalens prestebord. I 1871 kjopte opsitteren,
Peder Olsen, den.
Bruker e: Ola f f paa Landjjald har i 1520 betalt 2 lodd sølv i
tiendepenningskatt.
I 1549 står fognn paa Land f fald for 18 mk. smor og 1 vog mel
i leding, og i skibskattmanntallet av 1559 har vi fremdeles Jonn
paa Landfaldi.
Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het også Olaf og var
muligens en efterkommer av den tidligere Oluf. Fra omkring 1615
til 1630 hadde enken gården. Så kommer atter en Oluf i 1630-
årene.
I 1640- og 1650-årene blev Landfald brukt av Verdalens prester
(vicepastorer) som avlsgård under prestegården.
I slutten av 1650-årene hadde gården en Ole som opsitter. Dens
besetning var i 1657 2 hester, 13 kyr, 16 sauer og 2 svin.
Opsitter i 1665 var Bård Olsen, dengang 40 år og muligens
foregåendes sonn. Han har vært på gården til over århundre
skiftet.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til IV2 tdr. bygg
og 2V2 tdr. havre, ledingen til 3 ort og småtienden til V 2 rdl. Der
var humlehave. Skylden blev foreslått nedsatt til IY2 sp. «For
medelst elffuebrud ej bedre eragtet», neter det. Denne avfelling er
ikke påfallende stor sammenlignet med mange andre; det synes,
som om elven nettop har begynt sin odeleggelse av gården ved
disse tider. Men i lopet av århundredets siste halvdel har den tatt
så meget, at skylden i 1693 blev nedsatt til halvparten, og den
brot fremdeles. "På tinget 1. mai 1695 har fogden begjært tings
vidne angående bl. a. Landfald, hvorom oplystes, at den «forme
delst elvens daglig aftagelse ikke derved forbliver, men jo mere
og mere aftager».
Anders Bårdsen fikk bygselseddel på «sin sal. faders gard
Landfald» den 8. april 1702, tgl. 31. mai s. å. Han har visst
ikke hatt lett for å klare sine forpliktelser i de dårlige år i begyn-

----
255 Bind IV
----
nelsen av 1700-tallet; i 1705 sees han å være stevnet for resterende
landskyld til prestebordet.
Anders dode i 1710, og samme år blev enken, Ber et Olsdatter,
gift med dragon Arnt Olsen fra Søkstad i Skogn. Han brukte nu
gården, til han dode i 1727, 39 år gammel.
Svenskene gjorde rent bord på Landfald krigsvinteren 1718.
Skaden opgis således:
Skigard og tømmer opbrent 4 rdl. — sk.
10 tdr. bygg 22 » 48 »
25 tdr. havre 37 » 48
60 lass høi 30 » — »
7 kyr 24 » 48 »
6 kviger 12 » — »
2 okser 4 » — »
11 småfe 5 » 48 »
5 svin 5 » 72
1 skjud 3 » 48 »
Gardsredskap 3 » 48 »
Gang- og sengklær 4 » 48 »
Matvarer 4 » 48 »
Tilsammen 161 rdl. 72 sk.
Og hos Ingeborg Landfaldsneset, enken efter Stor-Ingvald, som
fait ved Levring, tok de:
1 td. bygg 2 rdl. 24 sk.
1 td. havre 1 » 48 »
1 ku 3 » 48 »
3 sauer 1 » 48 »
1 svin 1 » 72 »
6 lass høi 3 » — »
Matvarer 1 » — »
4 tylfter tømmer opbrent . . 1 » 48 »
Tilsammen 19 rdl.
I 1723 oplyses, at gården hadde 1 husmann (på Landfalds-
neset), som sådde 1 vog, ingen skog uten litt older til brenneved,
seter 2 mil fra gården, ingen bumark. Den betegnes som «tung-
vunden og mådelig kornvis». Utseden var 2 tdr. bygg og 5 tdr.
havre, avlingen 36 sommerlass vollhøi og 4 sommerlass ekerhøi og
besetningen 2 hester, 6 kyr, 5 ungnaut og 8 sauer. Tienden blev
sått til 1 td. blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre og 12 mk. ost. Komi-
sjonen uttaler, at «denne gaard kunde well i henseende till dens

----
256 Bind IV
----
aufvel ansees med forhøyelse, men som dend aarlig lider elvebrud,
bliver den ved sit forrige leie bestaaende».
På skiftet efter Arnt Olsen i 1727 registrertes 2 hester, 5 kyr,
5 ungnaut, 5 sauer og 4 svin. Aktiva var 87 rdl. 3 ort 2 sk. og be
holdningen bare 3 ort.
Elven brot fremdeles voldsomt på gården. Den 19. oktober 1728
Landfald, sett fra syd 1922.
Fot. E. Musum.
holdtes en besiktigelse, og skjønnsmennene fant da, at gården siden
siste avfelning hadde avtatt en tredjedel. Enken Beret forklarte å
kunne fo 2 hester, 10 klavebundne og 7 —o sauer og å kunne så
1 td. bygg, 6 tdr. havre og 1 bpd. rug. Efter dette regnet man ska
den for 1 ore og det gjenværende av eiendommen for 2 ore.
Beret giftet sig i 1729 for tredje gang, nu med Einar Tomassen
Tromsdalen, som fikk bygselbrev på gården av biskop Hagerup
24. mai 1731, tgl. 7. september s. å. Einar må imidlertid visstnok
ha opgitt bygselen for stedsonnen, Bård Anderssen, som fikk byg
selbrev av Hagerup 12. desember 1736, tgl. 1. juni 1737. Einar
Landfald nevnes dog også senere; han har muligens fått plass un
der gården.
I Bård Anderssens tid gikk gården ut ved et stort jordfall den
2. oktober 1747. Gården har visselig også tidligere vært hjemsokt
av skred; allerede navnet er bevis herfor. Rektor Schøning, som
reiste herinne i 1774, beretter:
«For 2 å 300 Aar siden, har denne Gaard engang tilforn, i et
stort Jordfald, gaaet under, da man beretter, at efterat Gaarden
var nedsiunken, kunde man, i 9 Jævndøgn, høre Hanen gale under


----
257 Bind IV
----
Jorden. Førend dette Fald skeede, skal Gaardens Navn have været
Høi-Eklo. Landfald maae da have ligget hoier end Eklo-Gaardene,
skiont den nu ligger laver.»
Og om skredet i 1747 heretter han:
«Aar 1747 opsvolmede en Myr, tilhorende Gaarden Store-
Trygstad, ved mange Dages vedvarende Regn, saaledes at derfrå
skeede et stort Udbrud, eller Jordlob, hvilket tilstoppede Helgaaens
Rende, saa at Gaarden Landfald derover blev udtagen af Elven,
og intet deraf eller derpaa blev reddet, eller meere deraf at see.
Bonden, paa Gaarden, og en Pige, bleve reddede, men 5 Menne
sker omkomme-»
Dette om hanen, som galet under jorden 9 døgn efter skredet,
er et sagn, som gjenfinnes på så mange steder, at man ikke be
hover å ta nogen notis av det. Men at gården er gått ut tidligere,
kan man nok stole på. Og dette er visst snarere 300 enn 200 år
for Schønings tid, altså i 1400-årene; ti som det vil fremgå av de
foranstående oplysninger fra skattemanntall og jordebøker, er der
intet, som tyder på nogen større forringelse mellem 1500 og 1650.
Hvad Schøning meddeler om gårdens tidligere navn, Høg-
Eklo, tør nok også være bare et sagn, dannet på grunnlag av de
begivenheter, som har ført til de store terrengforandringer, der
øiensynlig har funnet sted her som på andre steder, f. eks. Skrove,
som tidligere sies å ha hett Høg-Reppe. Det er nok utenfor tvil, at
Landfald og Skrove, eller rettere sagt det terreng, hvor disse går
der nu ligger, har ligget på samme terrasse som Eklo og Reppe;
men om de har hatt disse gårdes navn, er vel tvilsomt.
I Verdalens kirkebok finnes en kort beretning om skredet i
1747; den lyder så:
«Den 2. oktober, klokken mellem 1 og 2 om ettermiddagen blev
gården Landfald bortrykket av et jorafall nordenfra, og omkom i
det samme 5 mennesker». De omkomne var:
Bårds hustru, Beret Pedersdatter Krågstuen, 47 år, barnene
Ole Bårdsen, 8 år, Karen Bårdsdatter, 16 år, Beret Bårdsdatter,
3 år, og en gammel kvinne, Anne Eriksdatter, også kalt Bård-Erik-
Anne fra Søndre Rosvold. De omkomne gjenfantes først henved
en måned senere og er alle begravet i november. Ole blev ikke gjen
funnet. Bård seiv blev, som det ennu berettes, reddet oppe under
Guddingsbakkene, ille medfaren.
Besiktigelse efter skredet blev avholdt den 28. august 1748.
Det heter her:
«Man fandt, at det afvigte aars høst i oktober skeede jordskred
og vandløb denne gaards åger, eng og mark har taget sin begyndelse
i de oven eller nordenfor gaarden liggende høie jord- og lerbakker,
som er udgaaen til elven og stoppet denne, saa og gaaen derover i

----
258 Bind IV
----
sør til de gaarde Gudingen, hvor elven har taget sit løb, en distance
fra nord til sør ved 482 mælingstænger og i bredde 253 stænger
samt endel steder mere, hvor nu intet andet sees end ujevn blaa
kviklere, som er overskyllet gaardens åger, eng og mark, der ikke
sees nogensinde kan blive nogen nyttig eller bekvem åger og eng
igjen, da den mesten er saa blød, at ikke er der gaaende eller kom
mende. Samme blev maalt og fandtes: Paa den vestre side 252 stæn
ger fra nord til sør ved jordnesset, som endnu staar ved gaarden,
derfrå eller fra øst til vest 70 stænger, fra nord til sør 322 stænger,
fra vest til øst langs med den nye elv 210 stænger, derfrå til Volens
eiendel nemlig fra sør til nord 160 stænger, fra øst til vest 366
stænger, hvis indhold blev udregnet til 512 bondemælinger, som
altsaa er kast under fordærvelse og vel neppe kan blive nyttig mere
herefter uden alene noget tyndt græs til kreaturer om mange aar
herefter, naar samme ikke af skin og elvens overløb borttages. Der
efter besaaes den i behold værende jord, som er ganske lidet åger
og nogen slet eng i bakkerne, som endnu er staaende. Samme blev
maalt fra nord til sør 252 stænger, fra øst til vest 70 stænger og
i en bugt 260 stænger, item ved Volen et lidet stykke, beregnet til
9 mælinger, som ialt efter udregning indeholder 54 mælinger. Læn
ger strækker sig gaarden ikke eller dens udmark, saa ved den intet
rydningsland findes, som kan godtgjøre eller supplere det tab ved
denne jordskrede og vandløb er skeed. Tilmed er ingen skov eller
gjerdefang gaarden tilliggende, som han alt med brændeved maa
kjøbe. Desforuden er den beholdne jord den skarpeste og sletteste,
som er tilbage, noget myrlændt. Da naar de forrige affældinger
fradrages, og derhos det, som ialt ved jordskrede og vandløb er bort
tagen, med det, som er i behold lægges tilsammen, bedrager affæl
dingen tilhobe 1 sp. 2 øre 10 mkl., som er for de to approberede
1 sp. 1 øre og nu for den tredie 1 øre 10 mkl., og gaarden saa efter
de 54 mælinger, som er i behold af jorden, kun kan skatte og skylde
af 14 mkl.»
Som vanlig ved sådanne katastrofer, innsendte Bård Landfald
andragende om å få soke hjelp i de omliggende distrikter. I andra
gendet nevnes, at han seiv blev «benbrudt og ilde medfaren» i
skredet. Stiftamtmannens resolusjon fait 13. februar 1748 og lyder:
«Saa stor ulykke og sorgelig hændelse, som denne arme mand
er overgaaet, kan ikke andet end rore og bevæge alle kristelige og
gode mennesker til en hjertelig medynk over hans elendighed og
usle tilstand, og desmere formodentlig er det, at han vil bevises
barmhjertighed og hjælp til hans redning, som enhver igjen kan
vente sig lon af Gud for. Ti bevilges ham herved i denne vinter
efter hans forlangende at omfare i de nærmeste prestegjæld af
Værdalens og Inderoens fogderier og soge godtfolk om hjælp og
almisse til hans opreisning, som enhver det hannem efter egen vilje
og evne vil forunde.»

----
259 Bind IV
----
Bård Anderssen giftet sig i 1748 med Marit Larsdatter Volen
og hadde i annet ekteskap en datter Marit, som blev gift med Pe
der Jenssen Skei (sonn av Jens Pedersen Lyngåsen), og denne
fikk bygselbrev på Landfald av sogneprest Jakob Krog 25. sep
tember 1782, tgl. 20. februar 1783. En sonn av forste ekteskap,
Anders Bårdsen, bygslet Tiller i 1764. (Se Musumsætten).
Bård avstod gården til svigersonnen mot et kår på 5 mål åker
og for til 1 ku og 14 småfe.
Peder Jenssen hadde nu gården til 1820, da han avstod byg
selen til fordel for sonnen, Ole Pedersen, som fikk bygselbrev av
sogneprest Brandt 25. mars 1820. Peder og hustru fikk et kår på
1 td. bygg, 8 tdr. havre og for til 2 kyr og 8 småfe. Marit dode
som kårkone på Landfald allerede i 1822. Det ser ut, som om kår
folkene ennu har eiet gårdens innbo og losore, da skifteauksjonen
over dette innbragte 182 spdl. 1 ort 9 sk., og boets beholdning blev
145 spdl. 22 sk. I 1835 var besetningen 2 hester, 7 storfe, 12 sauer,
4 geiter og 1 svin og utseden Ys td. hvete, 1 td. bygg, 6 tdr. havre
og 3 tdr. poteter.
Efter Ole Pedersen overtok eldste sonn, Peder Olsen, gården
som leilending. Besetningen var i 1865 2 hester, 8 storfe, 23 sauer
og 2 svin og utseden I 's td. hvete, 1 s td. rug, X l 2 tdr. bygg, 8 tdr.
havre og 10 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Landfald
enget, med et kreaturhold på 1 ku og 5 sauer og en utsed av Y\ td.
bygg, 2 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Ifl. kongelig skjote av 2 c i. mars 1870, tgl. 16. august 1871,
kjopte Peder Olsen gården for 550 spdl. og en årlig jordavgift
på 1 td. % fjerdingk. sedebygg samt 1 sau til Verdalens sogne
prest. Dessuten skulde der ifølge skjotet svares kår til Ole Peder
sen og hustru.
I 1875 var besetningen 2 hester, 2 okser, 8 kyr, 3 ungnaut og
kalver, 30 sauer og lam, 4 geiter og kidd og 1 svin, og utseden
Yé td. hvete, 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 12 tdr. poteter.
Ved skjote av 11. desember 1888, tgl. 8. januar 1889, overdrog
Peder Olsen gården til sønnen, Ole Pedersen, for kr. 2200 og kår.
Gården har således vært brukt i 8 generasjoner av samme familie.
Gården for nu år om annet 4 hester og 20 naut. Den er nu på
omtrent 200 mål, hvorav 65 er dyrket i de siste år.
Fraskilte par ter:
Hojem, tidligere husmannsplass, er fraslogt omkring 1913.
Landfaldøren på den sondre side av elven er frasolgt i 1924.

----
260 Bind IV
----
Landfaldætten.
A.Ole (visstnok den Ole, som var opsitter på Landfald i 1650-
årene).
B Bård Olsen Landfald (var 41 år i 1666), t c. 1702.
Cl. Ole Bårdsen Landfald, Eklo. * 1700 Marit Jonsd.
(Ostre Eklo?).
D 1. Karen Olsd., f. p. Eklo 1710.
D 2. Bård Olsen, f. p. Eklo 1713.
D 3. Sigri Olsd., f. p. Eklo 1715.
C 2. Anders Bårdsen Landfald, t 1710, bygslet L. 1702. *
Beret Olsd. Hun * 2 ) 1710 Arnt Olsen Sokstad, Land
fald t 1727, og * 3 ) 1729 Einar Tomassen Tromsdalen.
D 1. Bård Anderssen Landfald, f p. L. 1783, 78 år gl.
* ') 1730 Beret Pedersd. Krågstuen, f 1747, 47
år gl., omkom ved Landfaldskredet. * ■) 1748 Ma-
rit Larsd. Volen.
E 1. Karen Bårdsd., f. p. Landfald 1731, f 1747,
omkom ved Landfaldskredet.
E 2. Anders Bårdsen Tiller sondre, f. p. Landfald
1734, bygslet Tiller 1764. * 1761 Guru Pe
dersd. Trygstad store, f. p. Hegstad 1734.
F I."Henrik Anderssen Hagavald, f. 1761, var
i 1801 på Sor Lyngsvald. (Mor: Kirstine
Jensd. Tokstad). * 1790 Eli Eriksd. Haga,
f. c. 1765.
G 1. Anders Henriksen Buhaug, f. p. Ha
gavald 1792, t P- Minsås 1884. * x )
1817 Johanna Pedersd. Bunes, f. c.
1792, f 1828. * 8 ) 1830 Sara Hansd.
Hallem, f. c. 1785, f 1851. * 8 ) 1852
Lisabet Kristofersd., f. p. Eklovald
1812, f 1885.
Hl.Elen Sofie Andersd., f. p. Hof-
stadvald 1818, f 1871.
H 2. Henrik Anderssen, f. p. Hofstad-
vald 1820, f 1846.
H 3. Beret Marta Andersd., f. p. Hof
stadvald 1823, f P- Kolstad
1890. * 1848 Jonas Jonsen Kol-
stad.
H 4. Lorents Anderssen, f. og f p
Hofstadvald 1826.
H 5. Henrik Anderssen, f. 1855.
G 2. Erik Henriksen, f. og f 1795.

----
261 Bind IV
----
G 3. Kirstina Henriksd., f. p. Lyngsvald 1797, t P- Til
ler 1890. * 1816 Kristen Pedersen Hofstad, f P Til
lervald 1848, 73 år gl.
F 2. Beret Andersd., f. p. Trygstad store 1762.
F 3. Margrete Andersd. Tiller, f. p. T. 1764.
Gl.°Margrete Brodersd., f. 1787, f 1825. (Far: loitnant
Broder Vilh. Kluver). * l ) 1809 Soren Sorensen Lel
loe, Skogn, kvartermester. * 2 ) 1820 Ole Mortensen
Slapgård.
F 4. Beret Andersd. Tiller, f. p. T. 1768. * 1794 Mikkel Tore
sen Hofstad, f. p. H. 1769. (Se Øvre Vistætten). Ingen
barn.
Peder Bårdsen Landfald, f. p. L. 1737. Ingen barn. * 1765
Beret Kolbanusd. Eklo, f 1809, enke efter Åge Olsen Eklo,
med hvem 3 barn, 1) Susanna, * Torris Ped. Skrove, 2) Mar
grete, * Anders Skrovepladsen, 3) Anna, * Elling Hallem
søndre.
Ole Bårdsen Landfald, f. p. L. 1739, f 1747, omkom ved
Landfaldskredet.
Beret Bårdsd. Landfald, f. p. L. 1744, f 1747, omkom ved
Landfaldskredet.
Marit Bårdsd. Landfald, f. p. L. 1760, f smst. 1822. * 1782
Peder Jenssen Lyngåsen, Landfald, f. p. Lyngåsen 1748,
bygslet Landfald 1782. (Se Musumsætten).
Fl. Ole Pedersen Landfald, f. p. L. 1792, f smst. 1879. *
1820 Beret Andersd. Tiller, f. p. T. 1793, dtr. av Anders
Olsen T.
E 3
E 4
E 5
E 6.
G 1. Peder Olsen Landfald, f. p. L. 1823. * 1848 Marta
Bårdsd. Sende, f. p. S. 1824.
H l.Ole Pedersen Landfald, f. p. L. 1853. * Anna
Larsd., f. p. Frosta 1860.
H 2. Bernt Pedersen, f. p. Landfald 1857.
H 3. Peder Martin Pedersen Landfald, f. 1860, ser
sjant og herredskasserer, eiet Li, en part av Stik
lestad. * Anna Kristine, f. 1860.
H 4. Beret Marta Pedersd. Landfald, f. p. L. c. 1847.
H 5. Mette Pedersd. Landfald, f. p. L. 1851.
H 6. Anna Pedersd. Landfald, f. p. L. 1867
F 2. Bård Pedersen Landfald, f. p. L. 1797.
F 3. Elsebe Pedersd. Landfald, f. p. L. 1783, f 1828. * 1817
Anders Olsen Volpladsen, f. p. Bjørkvaldet 1794 Han
* 2 ) 1835 Sigrid Lorentsd. Trones.
F 4. Beret Pedersd. Landfald, f. p. L. 1787.
F 5. Marta Pedersd. Landfald, f. p. L. 1785.
17

----
262 Bind IV
----
F 6 Agnes Pedersd. Landfald, f. p. L. 1794. t 1824.
E 7 Beret Bårdsd. Landfald, f. p. L. 1751. * 1780 An
ders Olsen Tiller nordre, f. p. Fiksevald 1756, bygs
let Tiller 1786.
Fl. Bård Anderssen Tiller, f. p. T. 1781, t smst.
1828. * 1802 Beret Jonsd. Hofstad, f. p. H.
1780, dtr. av Jon Ellevsen Hofstad nedre og h.
Ingeborg Jakobsd.
G 1 Anders Bårdsen Tillerenget, f. p. Tiller
1800 f 1876. gl ) 1832 Johanna Rolfsd.,
f. i Sparbu c. 1804, t 1821. (Hun var
soster av Johannes Rolf sen Aspås og
Kristen Rolf sen Øren). * •) 1872 Magn-
hild Olsd., f. 1828.
H l.Bård Anderssen Buhaug, f. p. Aspas
1833. * 1864 Marta Jonsd., f. 1834,
dtr av Jon Arntsen Aksnes.
1 l.Sefanias Bårdsen, f. 1861.
I 2. Anna Margrete Bårdsd., f. 1869.
H 2 Beret Marta Andersd., f. 1835.
H 3. Johan Anderssen, f. p. Tillerenget
1838.
H 4. Jon Anderssen, skomaker, f. c. 1844.
H 5. Andreas Anderssen, smed, f. c. 1848.
H 6. Marta Andersd.. f. 1873.
H 7. Johannes Anderssen, f. 1875.
G 2. Ingeborg Bårdsd. Tiller, f. p. T. 1803.
1824 Jorgen Bårdsen Haugdal, f. 1803, ,
som inderst p. Tuset 1870.
G 3 Jon Bårdsen, f. p. Tiller 1805, t 1806.
G 4. Beret Bårdsd., f. og t P- Tiller 1808.
G 5 Jon Bårdsen, f. p. Tiller 1813.
G 6 Ole Bårdsen Tiller, f. p. T. 1816. * 1840
Anne Andersd. Faren, f. p. F. 1810. Hun
* ■) Erling. (Se Fårenætten).
G 7. Johannes Bårdsen, f. og t p. Tiller 1816.
GB. Siiianna Bårdsd., f. p. Tiller 1818.
F 2 Ole Anderssen Tiller, f. p. T. 1783, f 1804.
F 3 Beret Andersd., f. p. Tillervald 1786, t 1 '8 ( >.
F 4 Beret Andersd., f. p. Tiller 1791, t 1792.
F 5 Beret Andersd. Tiller, f. p. T. 1793. * 1820 Ole
Pedersen Landfald, f. 1702. (Se ovenfor).
lon Bårdsen Landfaldneset. *
D 1. Ellev Jonsen, f. p. Landfaldneset 1707.
D 2. Anders Jonsen, f. p. Landfaldneset 1710.
C 3

----
263 Bind IV
----
ROGNHAUGEN
Gårdsnr. 93.
Som omtalt under Eklo sondre er Rognhaugen utskilt av denne
gard og solgt til Kristofer Tomassen Røsenget i 1811.
Da Kristofers hustru, Anne Mikkelsdatter, dode i 1830, blev
gården taksert for 160 spdl., og der var 100 spdl. obligasjonsgjeld
på den. Boets aktiva var 102 spdl. 4 ort 4 sk. og beholdningen 41
spdl. 1 ort 15 sk. Der registrertes en besetning på 1 hest og 8
sauer. Forovrig oplyses ved samme leilighet, at gården kunde fo
1 hest, 3 klavebundne og 10—12 småfe samt ha en utsed av l A
td. bygg, 2V 2 tdr. havre og 1 td. poteter, som gav 6 fold. Der var
da en gammel, aldeles brostfeldig stue, på gården og et fjøs i helt
måtelig forfatning.
Ved skjote av 14. august, tgl. 15. august 1832, solgte Kristofer
eiendommen til Baro Jonsen Berg for 190 spdl. I 1835 var beset
ningen 1 hest, 1 storfe og 6 sauer og utseden Va td bvgg I X 4 tdr
havre og 1 td. poteter.
Omkring 1842 kjopte Magnhild Åndersdatter, enke efter Bård
Gundersen Sende, Rognhaugen. Ved skiftet efter Bård, som forst
avholdtes i 1845, oplyses, at den årlige utsed var l A td bygg 3—4
tdr. havre og I—2 tdr. poteter, og at der avledes 4—5 fold korn
og 7—B fold poteter. Der kunde fodes 1 hest, 1 ku og 4—5 småfe
Der heftet på gården kår til Baro og hustru. Rognhaugen verd
sattes til 200 spdl., og så stor var også obligasjonsgjelden.
Gården blev nu solgt ved auksjon for 200 spdl. til Magnhilds
annen mann, Lars Olsen Lyngsvaldet, som fikk skjote 5 august
tgl. 6. august 1845. 5 '
Magnhild dode i 1850, og gården blev på skiftet efter henne
solgt for 290 spdl. til Johannes Olsen (f. på Ekle vestre), som fikk
skjote av skifteforvalteren 1. april, tgl. 11. april 1851. Den hadde
i 1863 en besetning på 1 hest, 2 storfe og 6 sauer og en utsed av
4 *d- bygg, 3 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest, 1 ku, 1 ungnaut, 6 sauer og
lam, 1 geit og 1 svin og utseden % td. bygg, 2 x / 2 tdr havre og 6
tdr. poteter. &
Ved skjote av 6. august, tgl. 16. august 1887, overdrog Johan
nes garden til sønnen, Johan Martin Johannessen, for kr 1000
Garden blev meget skadet ved skredet i 1893, idet den blev
overslammet av leir. Skylden, som oprinnelig var 2 ort 19 sk (mk
1,46), var i 1907 mk. 0,26

----
264 Bind IV
----
EKLO
Gårdsnr. 94, 95 og 96.
Nav net- af Egslo 1430, 1491. Ekloo 1520. Eglo 1530 Ecklo
1559 Ecklou 1590. Eklo 1610. Eckloe 1626, Echloe 1664. Ech
10en01dnorsk Eggsld, hvon siste ledd er det dunkle ord slo (hun
kionnsord). Det forekommer i flere navn, men betydmngen er
ukjent I sammensetnmg dermed faller s undertiden bort, nar det
kommer mellem to konsonanter. Forste ledd må være hokjønns
ordet ess = egg; gården ligger langs en smal hoiderygg med
bratte bfkker pf begge sider. At e i uttalen nu er blitt luttet er
efter dialekten ikke påfaliende, og at g er herdet til k, kan være
bevirket av det folgende 5, for dette fait bort.
EKLO SØNDRE
Gårdsnr. 94.
1 eldre tid kalles gården også Øster Eklo.
Skylden Gården hadde i 1650 en skyld av 3 sp 2 øre, fordelt
nå 2 bruk hvert på 1 sp. 2 ore 12 mkl.; senere - antagelig i 1670-
Lene - er dennedsaU til 2 sp. 1 øre 12 mkl. I 1748 blev den
yderligere avfelt til 1 sp. 1 øre 3 mkl., ved gårdens videre deling
KnSefsp. - « 23 mkl., fra 1836: 12 dal. 3 ort 15 sk.
Rognhaugen » 16,00 hvorav på
bruksnr. 1, Eklo søndre, mk. 14,67, og for gårdsnr. 93, Rognhau
gen, mk. 0,26.
Eiere: Ifølge Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen «af egslo
ostra s ores b b f. V 2 øre», d. e. av ostgården Eklo 1 øresbol
(e er g gammerskyld), som på Aslaks tid var bygslet for /.øre.
Efter Gautes iordebok var Erkestolens eiendom 1 «Egslo østregar
den> % spand og efter Olavs jordebok 2 ore. Det kan dog være
tvUsomt om de to sistnevnte jordebøker omhandler■samme eien
dom r meligvis har Erkestolen skilt sig ved hvad den eiet ifølge
Ses jordebok og de 2 ore, som opføres i Olavs, har erkebiskop
Okv se v kjøpt. I hans jordebok står nemlig Erkestolens eiendom
i hde Eklo opført under ett med 2 sp. 2 øre; de 2 sp. var dens
iendom i VeScr Eklo og om de 2 ore hetcr det 1 samme jordebok
med en senere tilføielse: «Ther kofte Ar: O: 3us i oje», d. v. s
7i denne gard kjøpte erkebiskop Olav (den 3dje) 2 ore. Og et
annet sted i jordeboken står, at Olav kjøpte 2 øre 1 «Eglo» av An

----
265 Bind IV
----
ders i Svendgdrd. En landskyldspart på 2 ore tilhørte St. Kata
rina præbende.
Erkestolens part gikk ved reformasjonen over til Klonen. Hvem
som har vært bygselrådig over gården i denne tid, vet vi ikke; men
så langt tilbake, som vi har sikre oplysninger, har den største part
vært bondeodel.
I 1624 var odelsparten på 1 sp. 2 øre 6 mkl. og tilhorte Oluf
Leklem. I 1640-årene er den så ved arv gått over til sønnen, Jon
Leklem, og i 1650-årene til Jon Jonsen, antagelig foregåendes
sønn, som seiv brukte den i 1660-årene og opfores som eier ennu
i 1686; men i 168 Q står Jakob Minsås'' arvinger som eiere.
Antagelig i 1692 er så gården gått over til regimentskriver
David Tomassen sammen med løitnant von tiadelen. (Se Minsås).
David Tomassen har iallfall ved panteobligasjon, datert Hø den
13. mai 1692, pantsatt den halve odelspart eller 1 øre 15 mkl. til
sorenskriver Nils Vind på Inderøy.
Senere, antagelig i 1730-årene, er Hans David Tomassen Jel
strup blitt eier av gården. Han døde i 1743, hvorefter enken, Bir
gitte Elisabet Kumler, blev gift med monsterskriver Fredrik Ro
sing, og denne solgte ved skjøte av 8. januar 1751, tgl. 4. mars
s. å., gården til Jens Olsen Næs for 320 rdl. Siden har den vært
brukernes eiendom.
I denne gard var der mange parthavere. I 1650 opgis eiendoms
fordelingen slik:
Odelsparten 1 sp. 2 øre 6 mkl.
Krongods 1 » 12 »
Verdalens prestebord 1 » 6 »
Stiklestad kirke 1 » — »
Bakke kloster 2 » — »
Den siste part har neppe nogensinne tilhørt klostret, da den
ikke finnes blandt Bakke klosters gods, slik som dette blev solgt til
Marcelis. Det er Katarina præbendes part, som efter reformasjo
nen har vært lagt til klostergodset, den tid dette var bortforlenet.
Efter avfelningen i 1670-årene er da også eiendomsfordelingen op
ført således:
Tilsammen 2 sp. 1 øre 12 mkl.


----
266 Bind IV
----
Ifølge skjøte av 1. september 1767 kjøpte kaptein Herman Bay
Kronens part, som han ved skjøte av 16. desember 1769, tgl. 21.
februar 1771, solgte til gårdens eier, Lars Andosen, for 25 rdl.
Brukere: Som nevnt under Vestre Eklo er det ikke mulig å av
gjøre, hvem av gårdene de to skattebonder i 1520 brukte.
Ifølge lensregnskapet av 1549 har Tommes betalt 3 vog mel i
landskyld av V-i spand i «Elundtt». Tross navnet, som tydeligvis
må være feilskrevet, har vi dog her sikkert Østre Eklo, da den er
opfort under «Stiicthenns» gods og altså må være tidligere erke
bispegods. Dessuten står Tornes paa Ecklenn samme år for %
spand smor og 2 vog mel i leding. Gården har formodentlig ennu
dengang vært udelt. Men i 1559 har den - - som nevnt under
Vestre Eklo — tydeligvis vært delt i to. Dette forhold vedvarte i
omtrent 100 år.
ØSTRE EKLO I
Opsitter på denne part i be
gynnelsen av 1600-årene til litt
over 1630 var Nils. Efter ham
kom Knut, som var der ennu i
1666 og da opgis å være 65 år
gammel. Han brukte dengang
bare 1 spand, medens eieren, Jon
Jonsen, brukte resten av den hele
gard Østre Eklo.
I 1657 var besetningen på
denne part 2 hester, 15 kyr, 10
sauer og 2 svin.
ØSTRE EKLO II
Opsitteren her fra begynnel
sen av 1600-årene var Jon. Han
var der til over 1620 og efter
fulgtes av Sivert (Siguar, Sif
fuer), som var der til henimot
midten av 1600-årene.
Besetningen var i 1657 2 he
sier, 11 kyr, 12 sauer og 2 svin.
I begynnelsen av 1660-årene
har eieren, fon Jonsen, tatt i
bruk 2 sp. 2 ore av hele Østre
Eklo, medens Knut brukte re
sten, 1 sp. Jon var i 1665 30 år.
Før 1668 har Jon tatt i bruk hele gården, og den vedblev nu
å være samlet. ,
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
2% sp hvilket også noget senere er blitt tatt tilfølge. «Formedelst
elffuebrud ej bedre eragtet», heter det. Gården har formodentlig
ved de tider lidt så påtagelig skade av elven, at en avfelning ikke
var til å undgå. Tienden blev sått til 2% tdr. bygg og 4% tdr.
havre, ledingen til 1 rdl. 3 ort og småtienden til V-i rdl. 16 sk. Der
var humlehave. . „.. . ,
Regimentskriver David Tomassen har bodd på Ekloen fra 1 W i
til 1704. Om han har drevet gården seiv er übekjent. En Laurits
Monssen har vært der i 1702 og en Olaf i 1711. (Ole Bårdsen
Landfald).

----
267 Bind IV
----
Efter ham kom så Ando Pedersen, muligens sonn av den Pe
der, som var på en av Vestre Eklo-gårdene i 1680-årene.
Tapet ved svenskenes plyndringer i 1718 opgis for Østre Eklo
således:
Tilsammen 103 rdl. 24 sk.
I 1723 oplyses, at gården hadde 1 husmann, som sådde 1 vog,
ingen skog uten litt older til brenne, en liten seter I¥2 mil fra går
den, liten bumark, en fjellslette, sått til 6 sk. i avgift. Den betegnes
som «meget tungvunden og mådelig korn vis». Utseden var 1 bpd.
rug, 4% tdr. bygg, 10 tdr. havre og 1 bpd. erter, avlingen 40 som
merlass vollhøi og 6 lass ekerhoi og besetningen 2Y2 hest, 9 kyr,
6 ungnaut, 8 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 6 skjpr.
blandkorn, 3 tdr. havre og 18 mk. ost. Skylden blev foreslått ned
satt med 6 mkl. «formedelst denne gards slette aufvel».
Ando Pedersen var sikkert en dyktig mann: Tross krigsårenes
tap og senere uår drev han det til en viss grad av velstand og efter
lot sig et vel utstyrt bo med bl. a. sølvtøi til en verdi av 4 rdl. 2 ort
12 sk. Ved skiftet efter ham i 1749 var aktiva 132 rdl. 3 ort og
beholdningen 100 rdl. 3 ort 4 sk. Passiva bestod vesentlig i fe
stensgave til enken 16 rdl. og begravelsesomkostninger 12 rdl.
(«for børnenes skyld beregnet i det allerringeste»). Den registrerte
besetning var 3V2 hest, 6 kyr, 11 ungnaut, 14 sauer, 8 geiter og
2 svin. Husene var i forsvarlig stand.
I Ando Pedersens tid fikk gården en større avfelning på grunn
av Landfaldskredet i 1747. Besiktigelse avholdtes 29. august 1748,
og det heter her:
«Man forføiede sig til det fra og over Landfald skede jordskred
og vandløb og befandt, at Ekloens eng har ligget paa begge sider
af den gamle elv, som nu er stoppet og længer i sør taget sit løb ud
mod Gudings og Melby land og der gjort sig et nyt aafar, hvorved
denne gaards enge er af blaalere overskyllet og bedækket og gjort
ujevn og uduende. Samme blev maalt og befunden fra nord til sør
fra Eklo land til dens eiedel endtes 43 stænger, derfrå i øster til
mærkestenen 132 stænger, derfrå i nord til mærket imellem Land


----
268 Bind IV
----
fald og Ekloen 357 stænger, derfrå i sør langs med jordfaldet elven
udløber 303 stænger. Videre befandt man, at elven ved løb i vester
har brudt sig i nord fra sit gamle løb ind paa Eklo land i bredde
med det blaalere, den har opkastet over Eklo land og eng 53 stænger
og 80 stænger, længer ud 120 stænger, som den continuerede indtil
mod Eklo husmands sæde 205 stænger i længde langs med elven, til
den nærmer sig i mod det gamle elveløb ved 34 stænger, saa elven
Eklo søndre, sett fra nord 1922. Fot. E. Musum.
derved har udbrudt Ekloens eng, som tilforne laa udmed elven, som
meldt i længde tilhobe 285 stænger langt, og det, som paa den syn
der side er igjenlagt, er intet andet end blaaler i hobetal, som ikke
er til nytte i længden at vente enten kan blive åger eller eng af, da
samme vel med tiden af elven vorder bortført og s:g intet efter
lader uden grus og sten, hvilken beskrevne Ekloens skadelidelse paa
åger og eng blev udregnet efter kvadrat stangmaal preter propter til
280 bondemælinger, som ikke kunde sees til nogen, langt mindre til
forrige godhed eller stand igjen. Derimod opmaalte lagrettet Ekloens
åger og eng, som fandtes i behold endnu übeskad: : get, nemlig paa
den østre side 303 stænger, paa den vestre side 223 stænger, paa
den syndre side 290 stænger og paa den nordre side 210 stænger,
hvor nordenfor gaardens udmark og fæbeed ligger, nemlig i længde
paa vester side 350 stænger, paa østre 205, paa søndre 110 og paa
den nordre ende 100 stænger, som i sin indhold er en ringe mark,
fuld af vandkiær og myrlændt, der ikke til åger eller eng kan op
ryddes eller gjøres til andet nyttig end til fæbeed og derfor regnes
halv mod den anden beholdne jord, som saaledes i alt blev udregnet
tilhobe paa samme maade til 342 bondemælinger, som er i behold,
hvorhos erindres, at ligesom elvens bedrag der har tilforne gaaen


----
269 Bind IV
----
gjennem Eklo eng ved Landfald er kortet udi skadens bedrag, før
end førnævnte sum 280 mælinger er sat, saa er igjen elvens bedrag
længer i vester ud med eller langs med Ekloens land og Melby ind
beregnet, siden den der nu gaar paa Eklo land alene. Her paa gaar
den fandtes saaledes intet rydningsduende land, som kan supplere
det borttagne, langt mindre er det, som er overdækket med blaalere
i mands minde igjen at vente kan komme i sin forrige stand. Da
efter disse omstændigheders overveiende, saa er det beskadigede og
borttagne ved jordskred og vandløb, lagt til det, som er i behold
imod gaardens fulde skyld udregnet saaledes, at skaden er takseret
for 1 sp. 9 mkl., som gaarden behøver affældt, hvorefter den ansees
at kunne skatte og skylde for 1 sp. 1 øre 3 mkl.»
Denne avfelning blev også approbert.
Ando var to ganger gift. Enken, Siri Matiasdatter, giftet sig i
1750 med dragon Jens Olsen Næs, og han kjøpte i 1751 gården
av Fr. Rosing for 320 rdl. Dette kjøp, hvorved gården endelig for
godt gikk over i brukerens eie, er i tingprotokollen blitt foreviget
på en litt pussig måte. Herom heter det i protokollens høitidelige
stil under 4. mars 1751:
«Da man saa vidt var avanceret, fremkom Jens Olsen Ekloen
her i Værdalen for retten for at betale hans skjødes publication, og
ved det han skulde fremlægge pengene paa tingbordet støtte blæk
hornet overende, hvorved protokollen paa fol. 499 blev med blæk
overstenchet saavelsom paa adskillige andre blader derfrå til enden
baade indvendig og udvenig paa kanten, hvilken tildragelse den con
stituerede sorenskriver begjerede fogden og lavrettet ville attestere,
og blev dette blad desformedelst overstreget og forbigaaet.»
Så følger da fogdens attestasjon og samtlige åtte lagrettemenns
segl. Så det kjøp er da grundig nok protokollert.
I 1754 lyste Hans Jelstrups sønn, Tomas Jelstrup, odelsrett til
gården, uten at det dog blev nogen innløsning av.
Da Jens Olsen var død, overdrog enken og arvingene ved
skjøte av 20. februar, tgl. 21. februar 1758, gården til Andor Pe
dersens sønn, Lars Andorsen, for 320 rdl.; men stedmoren Siri
nektet å fravike gården, skjønt Lars tilbød henne «efter hendes
stand godt og skikkelig levebrød», nemlig den beste stue på går
den, et stabbur, 4 mål åker og for til 2 kyr og 2 —3 småfe, og for
resten vilde han «bruge al sønlig ærbødighed mod hende i for
ventning om, at hun som moder ligeledes opfører sig skikkelig mod
ham, hans hustru og øvrige familje». Det gikk så vidt, at de var
to ganger for retten med sine sakførere angående denne sak. Til
slutt blev de dog i minnelighet enige om, at hun skulde bruke halv
delen av gården mot å betale ham landskyld og andre landdrott
lige rettigheter. Lars skulde dele åker, eng og hus og Sigri velge,

----
270 Bind IV
----
hvilken del hun vilde ha. Dette blev fastsatt ved forlik av 19. ok
tober 1759, tgl. 21. februar 1760.
Lars var gift med datteren på Vist og fikk endel midler
med henne.
Ved skjote av 22. januar 1802, tgl. 22. februar s. å., overdrog
Lars Andorsen gården til sonnen, Lars Larssen, som da i nogen
år hadde brukt en del av den. Kjopesummen var 2000 rdl. og et
betydelig kår til foreldrene, nemlig 5 tdr. bygg og 8 tdr. havre, for
til 4 kyr og 8 småfe foruten brenne, bestemte husværelser og
stabbur m. m.
Lars Larssen hadde i 1798 kjopt Oppem, som han solgte igjen
i 1809. Hvordan han i 1798 akkorderte med Sevald By om kjop
av denne gard, og hvad det forte til, er omtalt under By.
Lars fraskilte Rognhaugen, som han ved skjote av 6. februar,
tgl. 16. august 1811, solgte til Kristofer Tomassen Rosenget for
670 rdl. Eiendommen blev ved forretning av 6. mai 1811 skyld
satt for 4 mkl.
Lars Larssen hadde utstedt vekselobligasjon til proprietær Jel
strup på 1800 rbdl. solvverdi, med omkostninger 3591 rbdl. 93 sk.
navneverdi, for hvilket belop Jelstrup i 1813 avholdt arrestforret
ning i gården, som ved denne anledning blev taksert til 4000 rbdl.
solvverdi eller 7500 rbdl. navneverdi. Da pengeforvirringen var
over, utspant der sig en prosess angående Jelstrups rett til å få
gjelden omskrevet. Lars sokte herunder å gjøre gjeldende, at den
rette sum var 450 rbdl. solvverdi, og at han av Jelstrup var lok
ket til å underskrive obligasjonen på 1800 rbdl. og at han ikke
visste rettere, enn at dette var 1800 rdl. dansk eourant; men ret
ten fant, at han på den tid burde kjent pengeforordningen av 5.
januar 1813 om, at alle gjeldsbrev skulde lyde på riksbankpenger.
Prosessen fortes helt til Høiesterett.
Under alt dette gikk det sterkt tilbake for Lars i økonomisk hen
seende. I 1822 blev der avholdt eksekusjon i hans innbo for 510
spdl. 82 sk., og omtrent samtidig måtte han inngå forlik med sine
sostre og deres menn for arv, som tilkom dem efter Lars Andosen
og innestod i gården.
Han forpaktet nu (13. april 1822) gården til korporal Arnol
clus Andreassen Moksnes for 5 år. Lars skulde ha 6 tdr. bygg og
14 tdr. havre samt for til 4 kyr og 8 småfe, og Moksnes skulde
betale alle skatter og avgifter samt dessuten det første år 4 %av
500 spdl., som Lars skyldte på gården, og siden 4 r '< av 1200 spdl.
Om det er blitt noget av denne forpaktning, kan ikke sees. I
ethvert fall overdrog Lars ved skjøter, utstedt og tgl. 16. august
1825, halvparten av gården til sonnen, Lars Larssen den yngre,
for 500 spdl. og den annen halvpart til Lars Anderssen Kråg for

----
271 Bind IV
----
950 spdl. Lars den eldre og hustru fikk et kår på 4 tdr. bygg, 14
tdr. havre, Vz td. hvete, Vi td. sommerrug og for til 3 kyr og 8
småfe. Dette kår sattes til en årlig verdi av 25 spdl.
Ifolge skjote av 8. februar, tgl. 15. april 1831, overtok Lars
Larssen den yngre Lars Anderssens halvpart for 950 spdl., hvor
ved gården blev samlet påny. Den hadde i 1835 en besetning på
5 hester, 18 storfe, 30 sauer, 16 geiter og 2 svin og en utsed av
Ys td. hvete, % td. rug, 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre, V± td. erter og
10 tdr. poteter.
Lars Larssen den yngre hadde adskillig gjeld å trekkes med.
81. a. blev han i 1835 stevnet for gjeld, stiftet av faren, efter hvem
han var eneste arving, og iallfall en del av denne blev han ved
dom tilpliktet å betale; men det rettet nok endel på sakene, at hans
velstående faster, Anne Larsdatter Minsås sondre, i 1835 ved
gavebrev testamenterte ham 200 spdl.
Gården hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 15 storfe, 24
sauer, 14 geiter og 2 svin, og utseden var Vi td. hvete, Va td. rug,
3 tdr. bygg, 18 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 3 hus
mannsplasser:
I—2:1 —2: Rognhaug østre og vestre, 3: Skogen.
Disse hadde et samlet husdyrhold på 3 kyr og 11 sauer og en
utsed av V 2 td. bygg, 2 tdr. havre og 5% tdr. poteter.
Ved skjote av 27. mars 1872, tgl. 2. september 1875, solgte
Lars gården til Knut Olsen Sandvik fra Hero for 2100 spdl. og
kår. Knut har dog overtatt den noget tidligere, idet han sees alle
rede i 1870 å ha festet bort en plass under gården.
I 1875 var gårdens besetning 4 hester, hvorav 1 under 3 år,
8 kyr, 6 ungnaut og kalver, 30 sauer og lam, 13 geiter og kidd og
4 svin og griser og utseden Ys td. hvete, Va td. rug, 1 td. bygg, 2
tdr. blandkorn, 18 tdr. havre og 14 tdr. poteter. Av besetningen
tilhørte 2 kyr, 6 sauer, 2 geiter og 1 svin kårfolkene. Der var 2
husmannsplasser, Rognhaugen og Skredderstuen, hvorpå foddes
3 kyr, 13 sauer, 3 geiter og 2 svin og såddes % td. bygg, % td.
blandkorn, IY2 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Allerede i 1880 solgte Knut Olsen gården til Iver Olsen Vatten
for kr. 9500. (Skjote 8. mai, tgl. 2. juni 1880). Iver hadde den så
i 4 år, hvorpå han ved skjøte av 26. mars, tgl. 2. april 1884, solgte
den for kr. 13 000 til Johan Andreassen LUlemoen fra Skogns
markabygd. I kjopesummen var innbefattet kr. 3000 for losøre, og
fra salget var undtatt et stabbur.
Johan solgte gården i 1910 for kr. 23 000 til Lars Steine, som
hadde den til 1914, da han overdrog den til Steffen Johansen for
kr. 32 000. Steffen hadde den i 2 år, hvorpå han solgte til Ole Al
stad for kr. 60 000. Et år efter solgte denne gården til Sigurd
Hynne fra Skogn for kr. 56 000.

----
272 Bind IV
----
EKLO NORDRE
Gårdsnr. 95.
Gården er i eldre tid dels kalt Nord Eklo, dels Vester Eklo.
Skylden: Skylden var i 1650 3 sp. 22 mkl., fordelt på 2 bruk,
hvorav det ene var på 1 sp. 2 ore, det annet 1 sp. 1 ore 22 mkl.
Fra 1665 av opfores skylden med 3 sp. 1 ore, fordelt på 2 like
store bruk.
Den 6. desember 1757 blev den avfelt til 2 sp. 3 mkl., som
efter gårdens videre deling var således fordelt:
Eklo nordre ostre 2 øre 22% mkl., fra 1836: 5 dal. 4 ort 10 sk.
Eklo nordre vestre 2 » 22 V2 » —» — 5 » 4 » 10 »
Eklosvedjan 6 » —» — 4 » 8 »
Tilsammen 2 sp.
3 mkl.
12 dal. 3 ort 4 sk.
I 1007 var skylden for Eklo nordre tilsammen mk. 13,05, for
delt på 4 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1: Eklo ostre mk. 3,00
—» — 3: Eklo mellem » 3,00
Eklosvedjan, gårdsnr. 96, som var blitt helt ødelagt i skredet,
hadde en skyld på mk. 0,10.
Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det:
«af egslo j westra g. x aura b. b. f. ij spon», d. v. s. av vester
gården Eklo 10 oresbol, bygslet for 2 spand, hvorav altså frem
går, at Erkestolen i middelalderen har eiet 10 øresbol i gården, og
at dette på Aslak Bolts tid var bygslet for 2 spand. Med disse 2
spand fulgte også bygselretten. Dessuten eiet St. Katarinu præ
bende en landskyldspart på 4 pund mel. Alt gikk ved reformasjo
nen over til Kronen.
Der var forøvrig mange parthavere i gården: Efter matrikulen
av 1650, som dog neppe er helt pålitelig, skulde eiendomsretten til
den hele gard være således fordelt:
Kronen 2 sp. — ore 16 mkl. og bygselretten.
Bakke kloster 16 »
Verdalens prestebord 16 »
St. Jorgens hus 1 » 16 »
Stiklestad kirke 6 »
Allerede i matrikulen av 1670 er dog fordelingen noget ander
ledes, idet Kronens part er 2 sp., hvilket svarer til det gamle erke
bispegods. De øvrige 16 mkl. tilhorer St. Katarina præbende. Bak
ke kloster har neppe eiet noget i gården; i 1670 opføres denne part


----
273 Bind IV
----
som Reinsklosters gods og har visstnok tilhort klostret i den ka
tolske tid, da den er med i Reinsklosters gods, slik som dette blev
solgt til Marcelis. St Jørgens hus part er steget til 1 ore 18 mkl.,
hvorved gårdens skyld er blitt 2 mkl. storre i 1670 enn i 1650.
Parten må være erhvervet efter 1610, da St. Jorgens hus forst blev
stiftet dette år; hvem som har eiet den for, vet vi ikke, rimeligvis
har den vært bondegods, idet Oluf Eklo i 1624 sees å ha skattet
for en odelspart på 16 mkl., som Per Olsen i Trondhjem da eiet.
Prestebordets og kirkens parter har rimeligvis vært beneficert
disse institusjoner helt fra middelalderen.
Ved «kongelig auksjon» i 1754 blev gården solgt til Sivert Elet
for 250 rdl. Skjotet er av 14. januar, tgl. 6. september 1755.
Flet overdrog den ved skjote av 6. september 1755, tgl. s. d.,
til Åge Olsen for 265 rdl. Siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: I manntallet av 1520 over tiendepenningskatten op
fores 2 skattebonder på Eklo, idet:
Oluf f pa Ekloo har betalt 1 lodd solv og 2M- lodd sølv for
jordegods, og
Ellingh ibidem 2 lodd sølv og V 2 lodd sølv for jordegods.
Hvem av disse det er, som har vært på Vestre Eklo, er det ikke
mulig å avgjøre.
Ifølge Steinviksholms lensregnskap av 1540 har Peer betalt 1
slaktnaut i landskyld for 2 spand i Eklonn under «Stiicthenns»
gods, d. v. s. det gamle erkebispegods. Han har således vært op
sitter på Vestre Eklo. Samme år står Peer paa Ecklenn for 1 pund
smør og IV2 vog mel i leding samt Arnne paa Eckeluannd for 16
mk. smør og 1 vog mel. Gården har altså allerede dengang vært
delt i to, men ikke like store parter. Østre Eklo synes ennu å ha
vært udelt; men i skibskattmanntallet av 1559 nevnes 4 skattebøn
der på Eklo, nemlig Tamis, Oluff, Estrodt og Amund, så da har
begge gårder vært delt. Hvem av disse fire det er, som har brukt
Vestre Eklo, er ikke mulig å avgjøre.
De to opsittere på hver gard tør ha drevet gårdene i delvis fel
lesskap, og størrelsen av hver part har nok også variert litt i tidens
løp. Men vi kan iallfall fra 1590-årene av følge opsitterrekken på
hver part.
VESTRE EKLO I
Jon Bårdsen har i 1590 betalt
2V2 rdl. 1 ort i bygsel for 1 øre-
Han har sikkert brukt mere enn
dette; men resten må vel være
bygslet ved en annen leilighet,
VESTRE EKLO II
I 1590 har Jon Ekloen betalt
8 rdl. for «1 spands leie». Da
Kronens eiendom i gården var
2 sp., har han vel brukt halve
Vestre Eklo.

----
274 Bind IV
----
hvorom oplysninger nu er gått
tapt.
I begynnelsen av 1600-årene
het opsitteren Tomas.
I 1621 bygslet Oluf Svend
sen 2 sp. i Eklo og betalte for
dette 24 rdl. Han gav i 1633 fra
sig 1 ore til kapellanen, hr.
Mads Riber, som for hadde den
annen part av Vestre Eklo. Efter
dette var visstnok den part, som
Oluf brukte, halvparten av går
den.
Han må være dod omkring
1650; ti ifolge lensregnskapet
for 1654—55 har «Bård Tollef
sen fest en gårdpart Ekloen, som
Ole Svendsen for nogle år siden
er fradod, 1 sp. 2 ore, og skal
have påboende enke, Gjertrud
Nilsdatter tilegte». Bygselsum
men var 26 1 /-> rdl. 16 sk.
Besetningen på denne part
var i 1657 2 hester, 7 kyr, 2
geiter, 2 sauer og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669
blev skylden foreslått nedsatt til
1 sp. fienden var M> td. bygg
og 2 tdr. havre, ledingen V 2 rdl.
eg småtienden 1 ort 8 sk. Der
var humlehave. «Formedelst
elffuebrud ej bedre eragtet»,
heter det, hvorav kan skjon
nes, at denne part har gren
set mot elven. Noget lignende
ei ikke bemerket om den annen
part.
Bård Tollefsen, som i 1665
opgis å være 40 år, opfores i
skattelistene til henved 1690.
Ved denne tid er begge parter
atter blitt samlet til én gard.
Formodentlig har det på grunn
I begynnelsen av 1600-årene
har «enken» gården. Så kom
sonnen Torkild, som opføres i
skattemanntallet i 1611, men
forst i 1619 sees å ha bygslet 1
ore i gården for 4 rdl. Tidligere
bar han vel drevet den for mo
ren. Og i 1628 heter det, at
Eklo feste 1 sp. i Éklo,
som hans moder afdode». For
dette betalte han 18 rdl.
Samme år byttet Verdalens ka
pellan, Mads Jenssen Riber, til
sig gården av Torkild mot Sund
by, som Riber hadde hatt i byg
sel siden 1626. Det heter, at han
«gav til en kjendelse af V 2 ore
i Eklo, som han skiftet sig til af
Torkild», 7 rdl. Dette må vel
være så å forstå, at det han byt
tet til sig av Eklo, var ¥2 ore
mere, enn det, Torkild fikk i
Sundby, hvilket var 1 sp. V 2 ore.
Riber tor altså ha overtatt 1 sp.
1 ore i denne part av Ekloen.
Dessuten fikk han — som for
nevnt — i 1633 overlatt 1 ore i
den annen part av Oluf Svend
sen, så hans part i Vestre Eklo
blev 1 sp. 2 ore, d. v. s. halve
gården.
I 1636 har Arne Jonsen bygs
let 1 sp. 2 ore i Eklo, «som ka
pellanen for ham oplod, hvis
datter han egtet». Arne betalte
22 rdl. i bygsel. Han var i 1665
60 år gammel og kan således
være en sonn av Jon Eklo og
bror av Torkild. Han har vel
vært hos presten, siden denne
kom til Eklo. Besetningen var i
1657 2 hester, 6 kyr og 6 sauer.
Ved matrikuleringen i 1669 blev

----
275 Bind IV
----
av de store uår i 1690-ene vært
vanskelig å finne bygsler til
hver enkelt part.
skylden foreslått nedsatt til 1 sp.
1 øre. Ledingen var X> rdl. 16
sk., forovrig alt som på den an
nen part. Arnt har vel vært på
Eklo til i 1670-årene. I 1680-
årene heter opsitteren Per.
I 1690-årene var dragon Torkild Jonssen bruker av hele Vestre
Eklo. Han var muligens sønnesonn av den tidligere Torkild. Hvad
tid han har overtatt gården, er ikke nøiere kjent. Han holdt den
ikke vedlike og har vel i det hele tatt vært en dårlig bruker, som
det synes å fremgå av en besiktigelse den 11. juli 1701. Det op
lyses ved denne leilighet, at husene var «temmelig tageløs» og for
falne, da Torkild overtok gården; men at en ringe del av dem nu
var reparert og bebygget. I 1700 brente stuebygningen med dra
gonmunderingen. Han fikk da 8 rdl. av dragonkassen til repara
sjon og bygget op en liten stue. Da ingen skog fantes til gården,
blev den stående slik. Men det bemerkes uttrykkelig, at «den væ
sentligste grund til at husene ere så slette og se så ilde ud, er Tor
kilds forsømmelighed. — Denne gard må nu remideres, for husene
nedfalder». Komisjonen uttalte 11. oktober 1701, at Torkild vilde
ha å forføie sig derfrå til første faredag, siden han efter så mange
advarsler ikke hadde forbedret den. Ved siste besiktigelse var han
blitt drakonkassen skyldig 60 rdl., dessuten hadde han bekommet
til opbygning 10 rdl. Forøvrig bestemtes, at alt, han eiet, skulde
optegnes og han seiv stevnes til første ting til sin gards forbry
delse. Han blev da stevnet til vintertinget i 1702, idømt en åbot
av 64 rdl., 20 rdl i resterende avgift og 2 rdl. i omkostninger samt
til å forlate gården innen faredag.
Så kom Sevald Bårdsen dit omkring 1705. Han var sonn på
Hallem og gift med Gundhild Lassesdatter Hofstad. Krigsåret
1718 led han som andre et stort tap, idet svenskene opgis å ha
tatt fra ham:
Tilsammen 122 rdl. 72 sk.


----
276 Bind IV
----
Svenskene hadde i erstatning betalt IV2 rdl-; men det tok de
igjen, da de trakk sig ut av bygden.
Folgen av krigen for Sevald har vært, at han fikk vanskelig
for å klare sine forpliktelser. 1 1736 er han stevnet for resterende
landskyld til prestebordet helt fra 1722 av. Han påberopte sig rik
tignok, at han hadde fodd 2 unghester for presten til 6 rdl. for
hver pr. år; men der var ingen akkord om det. Videre påstod han,
at gården var så slett, at den ikke var bygslet (han brukte den
altså for avgift). I 1732 var han stevnet for landskyld til St. Jør
gens hus fra 1725 av.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses om gården, at den ingen
skog hadde undtagen til gjerde, older til brenneved, ingen seter,
ringe bumark. Den var «tungvunden og temmelig vis til korn».
Utseden var 2 1 * tdr. bygg, 14 tdr. havre og 1 bpd. grå erter, av
lingen 50 sommerlass vollhoi og 1 lass ekerhoi og besetningen 3Ms
hest, 10 kyr, 5 ungnaut og 11 sauer. Tienden blev sått til 1 td.
blandkorn/3 tdr. havre, 12 mk. erter og 20 mk. ost. Der blev ikke
foreslått nogen forandring i skylden.
Sevald har vært på Ekloen til i begynnelsen av 1730-årene. Så
fikk Ole Hanssen, visstnok den samme som før hadde vært på Stor
vuku, bygselseddel på gården 18. februar, tgl. 6. mars 1733.
OleHanssens sønn, Hans Olsen, kjøpte i 1741 Melby, men
døde allerede i 1743 barnløs. Enken giftet sig med Sakarias Melby,
og til ham avstod da Ole Ekloen i 1747 sin arv i Melby efter
sonnen.
Som nevnt under eiere solgte Sivert Flet i 1755 gården for 265
rdl. til Åge Olsen Valstad.
I Åges tid blev der den 19. oktober 1756 avholdt besiktigelse
på gården til avfelning i skylden. Der blev ført gamle vidner, som
bekreftet, at så lenge de kunde minnes, hadde elven brutt og gjort
skade på gården og i løpet av en 60 år tatt ut foruten en stor del
av utmarken det meste av en husmannsplass nede ved elven søn
nenfor gården og et uteng, hvorav intet var tilbake. Elven gjorde
fremdeles skade hvert år. Retten beregnet det utbrutte areal til 226
mål utmark foruten plassen, 7 mål. Gården blev derfor efter ret
tens skjønn avfelt til 2 sp. 3 mkl.
Det oplyses ved samme leilighet, at der på gården årlig kunde
såes 6—7 tdr. havre og 2 tdr. bygg, og at der i gode år kunde
fodes 3 hester, 1 føll og 6—7 melkekyr.
Åge døde i 1764. På skiftet efter ham registrertes en besetning
på V/2 hest, 7 kyr, 6 ungnaut, 11 geiter, 9 sauer og 2 svin. Går
den blev ført boet til inntekt med 350 rdl., og der var panteheftelse
på den til Peder Ovid for 135 rdl. Boets aktiva blev 551 rdl. 2 sk
og beholdningen 349 rdl. 1 ort 6 sk.

----
277 Bind IV
----
Enken, Ber et Kolbanusdatter, blev i 1765 gift med Peder
Bdrdsen Landfald. Åges eldste datter, Susanna, lot i 1774 ved sin
formynder, Peder Stiklestad, lyse odelsrett til gården; men det blev
til, at Peder Bårdsen efterhvert utloste arvingene efter taksten
ved skiftet.
Beret dode som kårkone på Eklo i 1809, og begravelsen blev
fort boet til utgift med 50 rdl., hvorav kan sluttes, at der var vel
stand. Aktiva var 419 rdl. 3 ort 18 sk. og beholdningen 346 rdl.
1 ort 18 sk., hvorav 200 rdl. i utestående fordringer.
Peder Bårdsen hadde allerede i 1795 tenkt å skjote gården til
odelsmannen, Torris Pedersen, som var gift med Åge Ekloens
eldste datter, Susanna. Tørris var dengang på Eklovaldet. Der
blev imidlertid intet av denne overdragelse; ti Lars Olsen Folioen
blev enig med Torris Pedersen om å avstå til ham sin bygslede
gard Øvre Skrove, mot at han renonserte på odelsretten, hvorefter
Lars kjøpte Ekloen for 1950 rdl. og fikk skjote 15. august, tgl. 17.
august 1795. Peder Bårdsen forbeholdt sig som kår jordstykket
Hegakeren og et eng, Staldreinen, samt brenneved, fornodent løv
brudd og havnegang for de kreaturer, han kunde fo m. m. Lars
Olsen bodde ikke på Ekloen, men på Folioen, som eiedes av hans
svigermor, Susanna Olsdatter.
Tørris Pedersens eldste sønn, Peder Tørrissen Skrove, anla se
nere odelssøksmål mot Lars Olsen Folioen til innløsning av Ekloen.
Ved dom av 18. februar 1802 blev imidlertid Lars frikjent, men
visstnok på et nokså spinkelt grunnlag. lallfall har Torris Peder
sens annen sønn, Åge Tørrissen, senere gjort odelskrav gjeldende
med det resultat, at Lars Olsen ved et komisjonsforlik av 6. oktober
1806 måtte gå inn på å overdra ham gården for 2400 rdl. Han
fikk skjøte 14. mars, tgl. 3. april 1807.
Åge delte gården, idet han ved skjote av samme dato overdrog
halvparten til sin eldre bror, Peder Tørrissen, for 1200 rdl. Der
medfulgte i handelen halvdelen i husene og ovrige herligheter.
Delingsforretning blev avholdt 9. november 1809.
Begge brødrene solgte ved skjøte av 19. mars, tgl. 3. oktober
1811, i fellesskap Eklosvedjan, som var på omtrent 24 mål og ved
forretning av 6. mai s. å. skyldsatt for 6 mkl., til sin svoger, Lars
Gabnelsen, for en sum av 800 rdl. I 1812 innløste de også i fel
lesskap Reinsklosters gamle landskyldspart på 16 mkl .i den sam
lede gard Nord Eklo av Abel Margrete Hersleb, sal. Hornemanns
for 16 rdl. dansk courant.
Lars Folioen gjorde endel vanskeligheter ved overdragelsen av
Ekloen til Åge, idet han påstod undtatt kirkekjøpet samt husene
på to under gården liggende husmannsplasser. Om dette utspant
der sig en prosess, hvori dom fait 5. november 1811
IS

----
278 Bind IV
----
EKLO ØSTRE OG MELLEM
Gårdsnr. 95, bruksnr. 1 og 3.
Den part av det gamle Vester eller Nord Eklo, som Åge Tør
rissen beholdt, svarer til matriklens nuværende Eklo ostre, Eklo
mellem og — for endel Eklosveet. Den hadde i 1835 en besetning
på 2 hester, 6 storfe, 10 sauer, 6 geiter og 1 svin og en utsed av
Eklo mellem, sett fra syd 1918. I bakgrunnen Eklo vestre.
Fot. E. Musum.
1 td. bygg, 8 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Åge overdrog ved skjote
av 7. februar, tgl. 8. februar 1843, gården for 700 spdl. til sin
eldste sonn Tore og tok kår; han dode som kårmann på Eklo i
1848. I 1824 hadde han fått odelsskjøte på Kolstad seter av Lars
Kolstad.
Tore solgte gården for 1000 spdl. ved skjote, utstedt og tgl.
7. februar 1854, til Hans Ottersen, som ved skjote, utstedt og tgl.
s. d-, overdrog den for samme pris til Ole Andreas Nilssen.
Derpå er gården blitt delt i to, svarende til matriklens Eklo
ostre (bruksnr. 1) og Eklo mellem (bruksnr. 3). På Eklo ostre
bodde i 1865 Bendik Jakobsen fra Inderøy og på Eklo mellem
Elias Larssen Skjærsei. Ingen av dem hadde tinglest hjemmel.
På Eklo østre var besetningen i 1865 2 hester, 3 kyr og 8 sauer
og utseden V 2 td. bygg, 5 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Bendik Jakobsen omkom i desember 1869 ved å kjøre sig ned
i Verdalselven, og enken, Elen Margrete Johannesdatter, fikk amts
bevilling til å sitte i uskiftet bo. I første halvdel av 1870-årene
overlot hun gården til svigersønnen, Paul Karlsen fra Ulstein, som
var gift med datteren Ingeborg Anna.


----
279 Bind IV
----
I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 år, 3 kyr, 10
sauer og lam og 2 svin og griser og utseden '/h» td. rug, 1 td/bygg,
6 tdr. havre og 7 tdr. poteter.
Ved forretning av 9 .august, tgl. 10. august 1875, blev går
dene særskilt skyldsatt, Eklo ostre for 2 dal. 4 ort 12 sk og Eklo
mellem for 2 dal. 4 ort 13 sk.
Johannes Ellevsen Bjørstad kjopte gården for kr. 3400 ifl
skjøte av 22. desember 1888, tgl. 2. februar 1880. Skjøtet er ut
stedt av Ole Andreas Nilssen, da ingen av de senere eiere hadde
tinglest hjemmel.
Ved skjøte av 16. februar, tgl. 23. februar 1892, solgte Johan
nes gården for kr. 3500 til Peter Eliassen Eklo mellem, hvorved
de to gårder blev samlet påny.
I 1909 overdrog Peter eiendommen til sønnen, Ole Peter sen, som
fremdeles har den.
EKLO MELLEM
Gårdsnr. 95, bruksnr. 3.
Elias Larssen Skjær set har aldri fått tinglest hjemmel på går
den, som han brukte til 1888.
Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 3 kyr, 6 sauer og
1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6" tdr. poteter. I
1875 var besetningen 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer og lam,
1 geit og 1 svin og utseden % td. bygg, 6 tdr. havre og 7 tdr.
poteter.
Elias Larssens sønn, Peter Eliassen, overtok gården for kr.
1900 og kår ifl. skjøte av 22. desember 1888, tgl. 2. februar 1889.
Skjøtet er utstedt av Ole Andreas Nilssen. Da — som ovenfor
nevnt — Peter kjøpte Eklo østre i 1892, blev gårdene samlet påny.
(Se Hallanætten).
EKLO VESTRE
Gårdsnr. 95, bruksnr. 4.
Den halvpart av det gamle Vest eller Nord Eklo, som Åge Tør
nssen i 1807 skjøtet til broren Peder, er det nuværende Eklo vestre
Den hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 6 kyr, 12 sauer, 6
geiter og 1 svin, og utseden var 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 3 tdr
poteter.
Ved skjøte av 17. august 1836, tgl. s. d-, overdrog Peder går
den til sønnen, Halvor Pedersen, for 700 spdl. og et kår på 6 tdr
havre, 3 tdr. bygg, y 4 td. rug, Va td. hvete, % td. erter, jord til 1
bpd. linfrø og for til 2 kyr og 6 småfe.

----
280 Bind IV
----
Ved skifte i 1843 efter Halvors første hustru, Anne Anders
datter Skrove, oplyses, at gårdens utsed var 1 td. bygg, 12—14
tdr haver og 5—6 tdr. poteter, og at kornet gav 5 fold, potetene
7—B Besetningen var år om annet 2—3 hester, B—9 storfe og
20—25 småfe. Gården blev verdsatt til 770 spdl., og der var pante
o-ield på den til et beløp av 750 spdl. Aktiva var 942 spdl. 4 ort
Johs. Pedersen Eklo, Storvuku,
da han var 100 år gl.
20 sk.; men med den be
tydelige gjeld blev det bare
såvidt det balanserte — be
holdningen blev 8 spdl. 4
ort.
Under 27. mars, tgl. 11.
april 1851, har Halvor ut
stedt obligasjon til Monrad
på Ekle for 300 spdl. med
prioritet efter de tidligere
750 og 1. prioritet i avling,
besetning og løsøre. All den
ne gjeld har han nok ikke
kunnet klare. I 1853 har
gården vært brukt av en
Hans Fredriksen, som imid
lertid aldri har hatt nogen
tinglest hjemmel på den.
Han har under 14. april
1853, tgl. 23. juni 1854, ut
stedt festeseddel på plassen
Sveet til Halvors bror, Tør
ris Pedersen.
Så kjøpte Guttorm Gun
dersen fra Skogn gården for
1200 spdl. Skjote er utstedt
15 august, tgl. 11. desember 1857, av Halvor Pedersen som blev
festet plassen Eklomælen ifl. festeseddel fra Guttorm av 15. august,
tgL I 1 gården av Guttorms sønn, Gunder Guttormsen
som imidlertid ikke har hatt tinglest hjemmel pa den. Besetningen
var da 2 hester, 3 storfe, 6 sauer, 2 geiter og 2 svin og utseden
1 td. bygg, 14 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 2 husmanns-
Pl£ T r Eklomælen, 2: Sveet, med en besetning på tilsammen 3
storfe, 7 sauer, 1 geit og 1 svin og en utsed av % td. bygg, 3 tdr.
havre og 4 tdr. poteter.
Guttorm frasolgte i 1857 Eklosveet til Jakob Ulnksen.


----
281 Bind IV
----
Johannes Pedersen Stabbe overtok gården omkring 1870 uten
å få tinglest hjemmel. Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester,
1 okse, 5 kyr, 2 ungnaut og kalver, 17 sauer og lam, 1 geit og 2
svin og griser og en utsed av X A td. rug, 1 td. bygg, 10 tdr. havre,
Vis td. erter og 10 tdr. poteter. På de 2 husmannsplasser, Mæl
enget og Sanden, føddes 3 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer, 3 geiter og
1 svin og såddes x jw td. hvete, % td. bygg, V/2 tdr, havre, l /« td.
erter og TV2 tdr. poteter.
Efter Johannes overtok sonnen, Peder Marius, gården i 1900
for kr. 5000 og eier den fremdeles. Den er på ca. 150 mål, hvorav
omkring 30 mål er dyrket av den nuværende eier.
Johannes Eklo flyttet til sin sønn på Storvuku, og der døde
han i 1929 i sitt 106. år. Han var sannsynligvis da landets
eldste mann.
Fr as kilt part:
Eklosveet, gårdsnr. 95, bruksnr. 2. Eiendommen er fraskilt Eklo
vestre ved forretning av 2. oktober, avhjemlet 11. desember 1857,
og skyldsatt for 18 sk., hvorefter Guttorm Gundersen har solgt
den for 100 spdl. til Jakob Ulriksen Eklosvedjan ifl. skjøte av 11.
desember 1857, tgl. s. d. Ved dette skjøte er der tilstått kjøperen
14 dagers havnegang i utmarken for 1 hest etc. Ved en ny for
retning og påtegning av 9. august 1858 er det bestemt og erkjent
av eieren av Eklo østre, at halvdelen av eiendommen er fraskilt
denne gard.
Den har siden ligget under Eklosvedjan.
EKLOSVEDJAN
Gårdsnr. 96.
Eiendommen blev, som ovenfor nevnt, i 1811 utskilt av Nord
Ekloen og solgt til Lars Gabrielsen, som var gift med Sølvi Tør
risdatter, søster av Åge og Peder, som dengang eiet Nord Ekloen.
Da Lars døde, blev Sølvi først gift med Sivert Olsen Hallan og
siden med Anders Ellevsen Hallan. Sivert Hallan solgte ved skjøte
av 6. februar, tgl. 7. februar 1823, gården for 220 spdl. til Anders
Nilssen Prestegården. I 1835 var besetningen 1 storfe, 4 sauer og
2 geiter og utseden Vs td. bygg, 2 tdr. havre og 1 td. poteter.
Ved skifte i 1837 efter Anders Nilssens hustru, Ingeborg Si
vertsdatter, oplyses, at gården fødde 2 storfe og 12 småfe, at ut
seden var y 2 td. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter, og at kornet
gav 5 fold, potetene 7. Gården verdsattes til 200 spdl., og der på
hvilte den obligasjonsgjeld på 180 spdl. til Verdalens skolekasse.

----
282 Bind IV
----
Aktiva var 266 spdl. 1 ort og beholdningen 21 spdl. 3 ort 10 sk.
Under 11. april 1839, tgl. s. d., fikk Jakob Ulriksen auksjons
skjote på gården for 160 spdl., så det ser ut til, at Anders ikke
har kunnet greie å beholde den.
Som ovenfor nevnt kjopte Jakob i 1857 Eklosveet, som siden
har vært brukt sammen med Eklosvedjan. Den samlede eiendom
hadde i 1865 en besetning på 1 hest, 1 ku, 4 sauer og 1 svin og
en utsed av Ya td. bygg, 2% tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I 1875 bruktes gården av Jakobs svigersonn, Mikal Olsen, som
dog ikke hadde skjote på den. Jakob var da kårmann. Besetningen
var den tid 1 hest, 2 kyr, 6 sauer og lam, 2 geiter og 2 svin og ut
seden Vé td. bygg, 4 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Under 15. november, tgl. 3. desember 1878, skjøtet Jakob går
den til sersjant Johan Minsds for kr. 1200 og kår. Minsås blev
senere politibetjent i Bodo og solgte da til smed Erik Sæbo ira
Bindalen.
Gården blev aldeles odelagt i raset 1803. Sæbos hustru og 4
barn omkom. Skylden var i 1907 for Eklosveet mk. 0,05 og for
Eklosvedjan mk. 0,10.
Ekloætten.
A Per Jorgensen Kraagstuen, f 1741, 83 år gl.
B Ando Pedersen Eklo sondre, t 1748, 66 år gl. * L ) 1714 Anne
Nilsd. Kraag, f 1710, 31 år gl. * 2 ) 1720 Siri Matiasd., Hun
* 2 ) 1750 dragon Jens Olsen Næs.
Cl. Nils Andosen Indalen, f. p. Kraag 1715, t p. Indalen
1790. * 1741 Marit Bårdsd. Lille Vuku.
D 1. Bård Nilssen, f. p. Follostuen 1744.
D 2. Ando Nilssen Indal, sergeant, f. p. I. 1760, t smst.
* 1789 Marta Olsd. Steine søndre, f. p. S. 1763.
E 1. Ole Andosen Indal nedre, f. p. I. 1792. * 1849
Beret Olsd. Solberg, f. p. S.
F 1. Anne Marta Olsd. Solberg, f. p. Indal.
E 2. Nils Andosen Hellem, Rora, f. p. Indal 1794
E 3. Lars Andosen Indal, f. p. I. 1707.
E 4. Bård Andosen, f. p. Indal 1806, t 1833, ugift.
E 5. Marta Andosd., f. p. Indal 1789.
E 6. Beret Andosd., f. p. Indal 1790. * Sergeant
Jon Matisen.
E 7. Marta Andrea Andosd., f. p. Indal 1799,
t 1800.
EB. Sirianna Andosd., f. 1799, tvilling med E 7.
* 1821 Peder Pedersen Indal, f. p. I. 1792.

----
283 Bind IV
----
D 3. Anne Nilsd., f. p. Eklo 1741. * 1759 Ole Mikkelsen Midt
holmen, Molden, f. p. Midtholmen 1733.
D 4. Malena Nilsd., f. p. Follostuen 1747. * 1763 Ole Olsen
Breding.
D 5. Beret Nilsd., f. p. Indalen 1752. * 1760 Lars Iversen
Okkenhaugvaldet.
E l.Ole Larssen, f. c. 1770.
E 2. Bård Larssen, f. c. 1772, fostersønn på Indalen.
E 3. Iver Larssen, f. c. 1774. Tjente på Eklo i 1700.
E 4. Nils Larssen, f. c. 1776. Tjente på Breding i 1790.
Per Andosen, f. p. Eklo 1717. * 1749 Siri Henriksd.
Lars Andosen Eklo søndre, f. p. E. 1730, f smst. 1812. * 1757
Maria Olsd. Lyng. (Mon f. p. Øren 1737, dtr. av Ole Hal
vorsen Øren).
D 1. Ando Larssen Skavhaugg, f. p. Eklo søndre 1758. * 1787
Marit Johansd. Skavhaugg, enke, f. p. S. 1745.
E 1. Sigri Andosd., f. p. Skavhaugg 1788, t 1788.
E 2. Marta Andosd., f. p. Skavhaugg 1790.
E 3. Mikkel Andosen Skavhaugg, f. c. 1790. * 1812 Gun
hild Pedersd. Slapgård, f. p. Kvello 1781, enke efter
sergeant Ole Jakobsen Sæter.
F l.Ole Mikkelsen, f. p. Skavhaugg 1815. * 1843.
F 2. Ando Mikkelsen Skavhaugg, f. p. S. 1816, f P-
Byna 1871. * 1849 Beret Olsd., f. 1817, dtr. av
sergeant Ole Larssen Skavhaugg og p. Marta
Andosd. Indal.
G l.Ole Andosen, f. c. 1853.
G 2. Jon Andosen, f. c. 1857.
G 3. Mikkel Andosen, f. c. 1851.
G 4. Grete Andosd., f. c. 1849.
F 3. Beret Marta Mikkelsd., f. p. Skavhaugg 1819,
t 1884. * 1841.
F 4. Sirianna Mikkelsd., f. p. Skavhaugg 1821.
D2.01e Larssen, f. p. Eklo 1762.
D 3. Sigri Larsd., f. p. Eklo 1763. * 1785 Haldo Arntsen
Auglen.
D 4. Anne Larsd., f. p. Eklo 1766. * 1792 Jakob Arntsen
Minsås.
D 5. Beret Larsd., f. p. Eklo 1769. * 1802 Anders Olsen Stik
lestad østre.
D 6. Lars Larssen Eklo søndre, f. p. Eklo 1773. * 1793 Magn
hild Arntsd. Volen.

----
284 Bind IV
----
E 1. Lars Larssen Eklo søndre, f. p. E. 1807, f som kårmann
smst. 1879. * 1829 Ingeborg Anna Olsd., f. p. Volen
1810, f p. Eklo 1886, dtr .av Ole Pedersen Volen og h.
Anne Jonsd. Ingen barn.
C 4. Anne Andosd., f. p. Eklo 1721. *') 1741 Ole Pedersen
Bjørgan, enkemann, t p. B. 1773, 79 år. ") 1777 Morten
Jenssen Oklan, enkemann.
C 5. Gjertrud Andosd., f. p. Eklo 1723. * 1746 Ole Olsen Jerm
stad ovre, f. p. Storvuku 1718.
C 6. Ingeborg Andosd., f. p. Eklo 1725. * 1752 Anders Olsen
Stuskin, f. p. Storvuku 1723, f p. Stuskin 1778, sonn av Ole
Hanssen Storvuku.
C 7. Sigri Andosd., f. p. Eklo 1728. * 1753 Peder Bårdsen Jerm
stad.
Nord Ekloætten.
A Bård Valstad, opsitter p. V. fra c. 1670 og antagelig til 1701.
B. Siurd Bårdsen Valstad, t 1719, bygslet V. i 1701.
C 1. Ole Sivertsen Valstad, t 1740, 48 år gl. * 1721 Susanne
Ågesd., f 1776, 97 år gl. Hun *■) 1741 Jon Jonsen
Fikse og * :! ) 1749 Elling Sevaldsen Stiklestad, Valstad.
(Se Leinsætten).
D 1. Sigurd Olsen, f. p. Valstad 1722, t ung.
D 2 Åge Olsen Eklo nordre, f. p. Valstad 1726, t P-
Eklo 1764, kjøpte Eklo i 1755. * 1754 Beret
Kolbanusd. Rosvold, i. p. R. 1726, t P- Eklo 1808.
Hun *-) 1765 Peder Bårdsen Landfald, Eklo.
E 1. Susanna Ågesd., f. p. Eklo 1755. * 1775 Torris
Pedersen Skrove øvre vestre, f. c. 1750. (Se
Skroveætten).
E 2. Margrete Ågesd., f. p. Eklo 1759. * 1781 An
ders Bastiansen Marken, Lille Longdal.
E 3. Anne Ågesd. Eklo, f. p. E. 1761, f P- Hallem
1787. * 1785 Elling Jonsen Hallem sondre, f.
1757, f 1844. (Se Øvre Stiklestadætten).
D 3 Karen Olsd. Valstad. * l ) 1752 Tomas Larssen Bag
lan, enkem, fp. B. 1758, 83 år gl. * s ) 1759 Peder
Ellingsen Stiklestad øvre. (Se Øvre Stiklestadætten).

----
285 Bind IV
----
TRYGSTAD
Gårdsnr. 97 og 98.
Navnet: Prygstadum 1333. i Prygstodum 1337. af Thryg
stadom 1430. af Trygstad 1491. Trugstad 1520. Trygstad 1530.
Trygstadt 1559. Trøgstadt 1590. Thrygstad 1610. Throgsta 1626.
Throgstad 1664. Trøgstad 1723.
Samme navn, om enn i litt forskjellige former i middelalderen,
finnes også som sognenavn i Smålenene og fremdeles i Ullens
aker, i Norderhov, på Ytterøy og i Sparbu. Det er antatt sannsyn
lig, at det er sammensatt med mannsnavnet Pryrekr, altså oprin
nelig PryreksstaUr. O. Rygh har imidlertid opgitt denne tydning,
især fordi den i middelalderen oftere forekommende skrivemåte
Prings- da vilde være uforståelig. Mot en annen forklaring, at før
ste ledd er prjugr = truge, snesko, kan det innvendes, at det ikke
er rimelig, at dette ord skulde ha vært i så utbredt bruk som til
navn, at det kunde gi ophav til så mange gårdsnavn i forskjellige
deler av landet. (I skrift og som familienavn brukes visstnok om
trent utelukkende f ormen Trygstad).
TRYGSTAD LILLE
Gårdsnr. 97.
Skylden: Skylden var i 1650 2 sp. 1 øre 12 mkl., i 1660-årene
avfelt til 1 sp. 1 øre. Fra 1836 var den 4 dal. 1 sk., ny skyld 7,62
mk. Den blev fullstendig ødelagt i skredet: i matrikulen av 1907
opføres under dette gårdsnr. kun Trygstad lille sondre med en
skyld av 0,03 mk.
Elere: Ifølge Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen 1 øre av
Thrygstadom og i erkebiskop Olav Ingebrigtsons jordebok opfores
20 mkl. i Trygstad som krongods. Alt dette blev ved reformasjo
nen Kronens eiendom. 1 øre i «nedre Trygstad» var kapitelsgods,
tillagt korbrødrenes felles bordhold. Det er rimeligvis dette øre,
som siden er gått over til Domkirkens prestebord.
Hvem som var bygselrådig over gården på denne tid, vet vi
ikke. Muligens var den allerede dengang bondegods. Det var den
iallfall i begynnelsen av 1600-årene, da Oluff Throgstad skattet
for 1 sp. 12 mkl. odelsgods, som i 1624 tilhørte Torber Pedersen
Heiberg på Roren og Henrik Følstads stedbarn. Det er visstnok
denne part, som siden med en halvpart er gått over i Bakke klo
sters gods og for den annen halvparts vedkommende til lektor
ti ans Søfrensen, som ved gavebrev av 1656 skjenket sin halvpart
eller 1 øre 18 mkl. med bygsel til St. Jørgens hus.

----
286 Bind IV
----
Dessuten har Verdalens prestebord og Stiklestad kirke hatt
landskyldsparter i gården.
I 1650 var således eiendomsfordelingen
Bakke kloster 1 ore 18 mkl. 1 bvgselretten .
St. Jørgens hus 1 » 18 » J & J&
St. Jørgens hus
Krongods 1 » — »
Verdalens prestebord 1 » — »
Domkirkens prestebord 1 » — »
Stiklestad kirke 1 » — »
Tilsammen 2 sp. 1 øre 12 mkl.
At Bakke klosters part er lagt til godset efter reformasjonen
og aldri har tilhort klostret, fremgår av, at parten ikke var med,
da Bakke klosters gods blev solgt til Marcelis.
I 1660-årene erhvervet Lars Pedersen Brix både Kronens og
Bakke klosters parter og derved bygselretten. Brix overdrog også
disse parter til St. Jørgens hus, som derved blev eier av gården.
Efter disse transaksjoner og den i 1660-årene foretatte avfeining
blev altså eiendomsforholdet:
St. Jorgens hus
10 mkl. og bygselretten.
13 »
2 ore
Verdalens prestebord
Domkirkens prestebord
Stiklestad kirke
12 »
13 »
Tilsammen 1 sp. 1 øre
1 1823 blev gården solgt ved auksjon til Lars Olsen Røske.
Siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Torbiørn betalte i 1520 1 mark i tiendepenningskatt.
Da han betalte den minste skatt av de to opsittere på Trygstad,
går vi ut fra, at han har vært på Lille Trygstad.
I 1540 har Ber dor betalt 2 vog malt i landskyld av 1 ore i
Strogstann under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle erkebispe
gods. Når Torre samme år har betalt landskyld for 2 ortuger kron
gods i Strøgstann, som nevnt under Store Trygstad, så kan dette
i forste rekke bero på en feiltagelse angående opsitterne eller også
på, at gårdene ennu ikke var helt utskilte.
I ledingsmanntallet for samme år står Torlleff paa Trangsta
opfort med 16 mk. smør og 1 vog mel i leding; dette tyder jo unek
telig også på usikkerhet angående opsitteren.
I skibskattmanntallet av 155 Q nevnes Nills paa Trygstad.

----
287 Bind IV
----
Tosten het opsitteren i begynnelsen av 1600-årene. I 1615 bru
ker enken gården, og i 1620 har vi en ny opsitter Olitf, formo
dentlig kommet dit ved ekteskap med enken. Samtidig med disse
har der også vært en Asbjørn på denne gard; han opfores i
skattelistene blandt odegårds- og husmenn og har vel brukt en
mindre part. Han nevnes ikke efter 1620.
Som nevnt skattet Ole for en odelspart, som var så stor, at
bygselretten må ha fulgt den. I 1640 er denne odelspart redusert
til 1 øre 20 mkl, idet resten formodentlig allerede dengang er gått
over i Bakke klosters gods. Gården kalles allerede i 1620 Lille
Trygstad.
"Besetningen var i 1657 1 hest, 7 naut, 2 sauer og 5 geiter.
I 1665 har gården ny opsitter, Sevald, dengang 50 år. Han
var der ikke lenge; ti i 1669 var enken Llsbet bruker. Ved matri
kuleringen dette år blev skylden foreslått nedsatt til 1 sp. Tienden
sattes til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til V-> rdl. og små
tienden til 1 ort. Der var humlehave.
Enken opføres som bruker ennu i matrikulen av 1686; men
dette er neppe riktig; ti ved tingsvidne dette år oplyses om gården,
at den «ligger endnu som forrige åringer ode og under fæfod, så
intet deraf (d. e. av skatten) kan bekommes».
Johan Olsen Skei fikk så bygselbrev på gården av fogden 16.
januar 1696, tgl. 12. oktober 1700. Han har brukt den bare for
skatten; ti i 1706 blev den opbudt på tinget, om nogen vilde ta den
for rettighet; men ingen liebhaber meldte sig. Og i 1709 oplyses,
at Johan Skei har brukt gården for skatten i 3 år.
Tapet ved svenskenes plyndringer i 1718 opgis for denne gard
således:
Tilsammen 54 rdl. 72 sk.
Svenskene betalte 3 ort i erstatning.
Johan døde ved denne tid, og enken Mali brukte så gården
nogen få år, hvorefter Jon Siurdsen Valstad/noen tok den i bruk,
Ved matrikuleringen dette år oplyses, at gården ikke hadde
nogen skog uten til gjerdefang og litt til brenne, ingen seter, gan

 

----
288 Bind IV
----
ske ringe utmark, en liten fjellslette, sått til 4 sk. årlig skatt. Går
den betegnes som «letvunden og temmelig kornvis». Utseden var
1 td. bygg, 4 tdr. havre og Vz bpd. grå erter, avlingen 15 sommer
lass høi og 1 lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut,
4 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til 2 skjepper blandkorn, 1
td. havre, 6 mk. erter, 1 mk. lin og 8 mk. ost. Skylden blev fore
slått nedsatt 1 øre.
Jon Siurdsen dode i 1756, 74 år gammel, og samme år blev
gården bygslet til Ole Jonsen, som fikk bygselseddel 1. oktober
1756, tgl. 21. februar 1757, og var der til sin død i 1766. Ved
skiftet efter ham registrertes en besetning på 2 hester, 4 kyr, 6
ungnaut, 11 sauer, 5 geiter og 1 svin. Aktiva var 86 rdl. 1 ort 12
sk. og beholdningen 22 rdl 1 ort 3 sk.
Enken, Marit Peder sdatter, som var datter på Store Trygstad,
blev i 1767 gift med Nils Jenssen Bunes (sønn på Oklan), som
fikk bygselbrev på gården 27. februar, tgl. 15. august 1767, og
blev der i over 50 år. I 1805 var det tale om å seige gården til
Nils Johansen, som var kommet overens med Nils Jenssen om
avståelsen. Gårdens avl oplyses ved denne leilighet å være 7 tdr.
bygg, 30 tdr. havre og 30 lass høi; der kunde fødes 2 hester til
markedstid, siden 1, 7—B kyr og 6—7 småfe. Skog og utmark var
übetydelige. Husene var dels i god, dels i dårlig stand. Taksten
blev 200 rdl.; men hermed var St. Jørgens hus misfornøiet og lot
i 1807 opta ny takst ved «dobbelte taksationsmænd»; da blev den
verdsatt til 600 rdl. Noget salg blev det dog ikke av.
Marit døde i 1810, hvorefter Nils, som nu var en mann på 70
år, giftet sig med enken Inger Jonsdatter, og da denne døde alle
rede i 1813, giftet han sig for tredje gang, nu med Anne Eriks
datter Store Trygstad, en brordatter av hans første kone. Med
henne fikk han en sønn, Erik.
Nils Jenssen døde i 1820. På skiftet efter ham registrertes 2
hester, 4 kyr, 1 ungnaut, 5 sauer, 12 geiter og 1 svin. Utseden
opgis til 9 tdr. havre, 1 td. bygg og 4 tdr. poteter. Dette er første
gang poteter nevnes ved et skifte i Verdalen. Boets løsøre blev
verdsatt til 188 spdl. 2 ort 12 sk., hvorved aktiva blev 210 spdl.
4 ort 12 sk. og beholdningen 112 spdl. 1 ort 20 sk.
Enken Anne giftet sig med Jon Nilssen Kvelstad, men døde
allerede i 1821, hvorefter Jon i 1822 fikk forpaktningskontrakt på
gården. Foruten jordeboksrettighetene påhvilte der gården en årlig
avgift til St. Jørgens hus på 5 tdr. sedhavre.
Jon hadde ingen barn med Anne, hvorfor han i 1821 lyste i
kull og kjønn en datter, Sirianna, som han hadde hatt med enken
efter kaptein Køppen.
I 1823 blev gården i henhold til lov av 20. august 1821 om

----
289 Bind IV
----
beneficert gods ved offentlig auksjon solgt til Lars Olsen Røske
for 1059 spdl. Der skulde fremdeles påhvile gården jordavgift og
kornrente til St. Jørgens hus, tilsammen 6 tdr. V-i skjeppe sedbygg
efter gjennemsnittet av de siste 10 års kapitelstakst. Lars fikk
skjote 18. februar 1823, tgl. 7. april 1825.
Ved skjote, dat. og tgl. 17. august 1830, solgte han gården til
Jon Nilssen Storøren for 700 spdl. Lars Olsen og hustru fikk som
kår jordstykket Fyksveet og tømmer til å bygge hus av, dessuten
et stykke åkerland. Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 6 storfe,
16 sauer og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr.
poteter.
Jon var ikke istand til å klare sine forpliktelser: han sees oftere
å være stevnet både for skatter og annen gjeld, og der har vært
avholdt utpantning hos ham. Tilslutt måtte han gå fra gården,
som ifl. auksjonsskjøte av 8. mai 1835, tgl. 5. februar 1845, blev
tatt tilbake av St. Jørgens stiftelse. Stiftelsen solgte den så ved
skjøte av 31. desember 1838, tgl. 5. februar 1839, til Lars og
Tørris Pedersønner Eklo, som ved skjote av 13. august, tgl. 10.
oktober 1850, overdrog den til kaptein Stabell. Denne utstedte i
1851 en 4. prioritets obligasjon i gården til Johs. G. Monrad, og
følgen blev, at den gikk over til Monrad, som overdrog den sam
men med Folio til sønnen, Anton B. Monrad, hvorefter den blev
drevet som underbruk under Folio. I 1865 opføres den uten be
setning og utsed. Den hadde 4 husmannsplasser:
1: Fyksveet, 2—4: Fyksveet vestre, mellem og ostre, med et
samlet husdyrhold på 5 kyr, 14 sauer og 4 geiter og en utsed av
Vz td. bygg, A X A tdr. havre og SV2 tdr. poteter.
I 1875 var der 3 husmannsplasser: 1: Myren, 2—3: Fyk
sveet. På disse foddes tilsammen 3 kyr, 1 ungnaut, 16 sauer, 4
geiter og såddes % td. bygg, 3V2 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Går
den var underbruk og übebodd.
Anton Monrad hadde ikke hjemmel på gården. Det fikk han
forst ved auksjonsskjøte av 16. november, tgl. 17. november 1891,
da han skulde seige den. Ved skjøte av samme dato overdrog han
nemlig Trygstad lille med de to fraskilte parter Glynden og Bjerk
lund samt gårdene Kråg og Lyngåsen til Ove Nilssen Haugskot
for 11 200 kr. Gården forsvant" totalt i skredet 1893.
Fraskilte parter:
Trøgstad lille søndre, gårdsnr. 97, bruksnr. 1, blev fraskilt ved
skyldsetningsforretning av 20. august 1884, tgl. 11. august 1885,
og skyldsatt for 1 ort 1 sk. (ny skyld 0,38 mk.), hvorefter A. B.
Monrad solgte eiendommen for 492 kr. ved skjøte av 2. juni, tgl.
2. juli 1890, til Olaus Bjartnes, som overdrog den for 1500 kr. til

----
290 Bind IV
----
Jens Monsen Skogås ifl. skjøte av 10. august, tgl. 13. august 1891.
Gården blev aldeles odelagt i skredet. I 1907 var skylden 0,03 mk
Glynden, gårdsnr. 106, bruksnr. 7, er ifl. pantebøkene utskilt
fra Trygstad lille ved skyldsetningsforretning av 6. juni, tgl. 22.
juni 1891, men har i matrikulen Krågs gårdsnr. Den blev skyld
satt for 1 ort 11 sk. (0,56 mk.). Ved skredet blev den helt ødelagt
— i 1907 var dens skyld 0,05 mk.
Bjerklund, gårdsnr. 106, bruksnr. 8, er fraskilt samtidig med
Glynden og skyldsat for 13 sk. (mk. 0,21). Monrad solgte parten
i 1891 sammen med Trygstad lille til Ove Nilssen Haugskot, som
ved skjøte av 23. april, tgl. 16. september 1892, overdrog den for
234 kr. til Anton Kristiansen. Den blev helt ødelagt i skredet. I
1907 var skylden mk. 0,02.
TRYGSTAD STORE
Gårdsnr. 98.
Skylden: Skylden var i 1650 2 sp. 2 ore, avfelt i 1660-årene til
2 sp. og i 1748 yderligere til 1 sp. 15 mkl., hvorved skylden blir
mindre enn for Lille Trygstad. Fra 1836 var den 8 dal. 2 ort 14
sk., ny skyld mk. 15,61. Den blev ødelagt ved skredet. I 1907 var
skylden mk. 6,00, fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Trygstad
store, mk. 2,45.
Eiere: Gården har i middelalderen vært kapitelsgods, idet 2
sp. 2 øre av «øffre Trygstad» står opfort i kapitlets jordebok fra
omkring reformasjonstiden under «Commwns landskyld», d. v. s.
den var lagt til korbrødrenes felles bordhold. Efter reformasjonen
var den beneficert lektor ved Trondhjems katedralskole og ved lek
toratets ophevelse blev den bispegods. I 1875 blev den solgt til
Jakob Pedersen og Olaus Anderssen og har siden tilhørt brukerne.
Bruker e: Olaf f pa Trugstad, som ifl. manntallet av 1520 har
betalt størst skatt av de 2 opsittere på Trygstad, nemlig 2V2 lodd
sølv, har formodentlig brukt denne gard.
I ledingsmanntallet av 1549 finnes 3 skattebonder på Tryg
stad, hvorav vi kan slutte, at Store Trygstad dengang var delt i
to. De to opsittere, Tordt paa Trogstaenn og Lauerens paa Throg
stann svarte begge like stor leding, nemlig 1 pund smor og 4 pund
mel, så det var kanskje snarere 2 brukere av én gard enn opsit
tere på to særskilte gårder. Eiendommen har sannsynligvis aldri
vært utskiftet.
Litt vanskeligere å forklare er det, at Torre har betalt 4 liis
pundt mel i landskyld til Kronen av 2 ørtuger i Strogstann. Dette
gjelder utvilsomt Trygstad, da gården er anbragt mellem Skei og
Faren. Men da det gjelder Kronens gods, ser det ut til, at noget

----
291 Bind IV
----
av Store Trygstad i sin tid har vært krongods. Efter det, som er
oplyst under Lille Trygstad, synes imidlertid krongodset åha vært
i denne gard. Det kan da forklares slik, at heller ikke Store Tryg
stad var helt utskiftet fra Lille Trygstad på denne tid, og at så
ledes den part, som Torre har betalt landskyld av, egentlig til
hørte Lille Trygstad.
Lafte paa Trygstadt opføres i skibskattmanntallet av 155 C) og
er formodentlig den samme som Lauerens fra 1549.
Peder Trøgstadt nevnes i begynnelsen av 1600-årene som op
sitter. Han var der ennu i 1620. Før 1624 er han avløst av Arne,
som har vært der til henimot 1640. Så er der påny blitt 2 opsit-
tere, Jon og Ole Larssen, som har brukt gården sammen.
Besetningen var i 1657: Hos Jon: 2 hester, 6 naut, 11 sauer
og 1 svin. Hos Ole: 2 hester, 6 naut, 5 sauer og 1 svin.
Jon er før 1665 avløst av Peder Hanssen, som sannsynligvis
er kommet til gården ved ekteskap med Jons enke; ti i folketellin
gen av 1666 opføres som sønn Ole Jonsen, Bår gammel. Peder
var da 51 år og brukte hele gården, idet Ole, som i 1665 opgis å
være 60 år, ikke finnes opført i 1666, anderledes enn som hus
mann under gården.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
IY2 spand. Tienden sattes til IY2 tdr. bygg og 2 I A tdr. havre, le
dingen til 3 ort og småtienden til IY2 ort. Der var humlehave.
Peder har muligens brukt gården helt til i 1690-årene. Da fikk
dragon Oluf Anderssen bygselseddel av lektor mag. Simon Hof
25. oktober 1694, tgl. 13. oktober 1698. Det ser ikke ut til åha
vært rummelig for ham. I 1705 har han vært stevnet for reste
rende fjerdepenger for 1703.
Næste opsitter het Johan Olsen. Han var der i 1718 og led
da ved svenskenes innfall et betydelig tap, som er opgitt således:
Skigarden og kornstaur opbrent 8 rdl. — sk.
10 tdr. bygg 22 » 48 »
20 tdr. havre 30 » — »
60 lass høi 30 » — »
13 kyr 45 » 48 »
2 kviger 4 » 48 »
16 sauer 8 » — »
1 svin 1 » 48 »
2 skjud 9 » — »
Gårdsredskap 5 » — »
Klær og innbo 12 » 24 »
Matvarer 7 » 72 »
Tilsammen 184 rdl
Svenskene betalte 12 karoliner i erstatning.

----
292 Bind IV
----
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ingen skog had
de, hverken til gjerde eller annet uten older til brenne, ingen seter
og ringe bumark. Gården var dragonkvarter og betegnes som «let
vunden og kornvis». Utseden var 2Vi tdr. bygg og 7 tdr. havre,
avlingen 40 sommerlass hoi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 4 ung
naut, 10 sauer og 2 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 1 skjeppe
blandkorn, 2 tdr. havre, 1 mk. lin og 12 mk. ost. Skylden blev
foreslått forhoiet 1 øre «formedelst denne gards kornvished og
gode avl».
På skifte i 1735 efter Johans første hustru, Marit Ingebrigts
datter, registrertes foruten endel kopper- og tinnsaker en besetning
på 3 hester, 7 kyr, 8 ungnaut, 18 sauer, 6 geiter og 2 svin. Aktiva
var 100 rdl. 22 sk. og beholdningen 70 rdl. 2 ort 22 sk.
Johan Olsen døde i 1741 i den hoie alder av 85 år. Der blev
på skiftet efter ham registrert en besetning på 2 x k hest, 5 kyr, 7
ungnaut, ( ) sauer, 6 geiter og 2 svin. Da dette var i det annet år
av uårsperioden 1740—42, synes det som om det første uår ikke
har rammet denne gard særlig sterkt. Johan efterlot sig endog 17
rdl. 2 ort 20 sk. i kontanter. Men da han hadde latt husene for
falle i høieste grad, så at stall og fjøs måtte bygges helt nye, stab
buret nedrives og nytt tak legges på stuene, fikk boet en åbot på
70 rdl. 20 sk. å utrede, hvorved dets passiva blev 110 rdl. 20 sk.,
medens aktiva kun utgjorde 91 rdl.
Johan Olsen efterlot sig ingen livsarvinger, skjønt han var to
Efter ham blev korporal Peder Eriksen Rosvold leilending på
Store Trygstad. Han fikk bygselbrev av biskop Hagerup 16. juli,
tgl. 8. september 1741. Før hadde han vært på Hegstad. På Tryg
stad har han naturligvis mattet begynne med å stelle på gårdens
forfalne hus, og ved besiktigelsen i 1747 heter det, at de er «udi
temmelig stand». Peder eiet litt i Mikvold, som hans hustru hadde
arvet efter sin søster. Dette solgte han i 1747 til Anders Halvorsen.
På skifte i 1750 efter Peders første hustru, Margrete Eriks
datter, registrertes 3 hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 9 sauer og 3 griser.
Avlingen blev opgitt til 13V2 tdr. bygg og 27 tdr. havre. Boets
aktiva var 106 rdl. 1 ort 4 sk. og beholdningen 75 rdl. 12 sk.
I Peder Eriksens tid gikk en stor del av gårdens utmark ut ved
Landfaldskredet den 2. oktober 1747. Besiktigelse avholdtes 30.
august 1748, hvorved fantes, «at den mark og skov, der stod, er
ganske omkast og nedfalden og bortført av det understående vand,
så nu intet andet sees end blålere i store hauge og tinde samt mel
lemstående kiær og vand, som ikke sees i mands alder kan blive
i nogen måde nyttig, allerhelst den høie mæle står i nord og kan
ventes videre til fordærvelse forøges, når ovenfor værende myrer

----
293 Bind IV
----
skjærer sig videre ud». Skredets størrelse angis således: På den
søndre side 112 stenger, på den østre 185, på den nordre 207 og
på den vestre 110, ialt 70 mål jord. Efter dette blev skylden ned
satt til 1 sp. 15 mkl. Det oplyses ved samme leilighet, at gårdens
jord bestod av «adskillige parter», nemlig, foruten jorden nærmest
ved husene, Lilleenget, Buenget og Lokken.
Peders datter, Guru, blev i 1761 gift med Anders Bårdsen
Landfald, som senere kom til Tiller. Han søkte å få plass under
Trygstad, og i den anledning bevidner prost Peder Krog i en
skrivelse til biskopen, at Peder Eriksen Store Trygstad er en gam
mel mann, som vel behøver hjelp til å drive sin gard — er derfor
nødt til å unne sin tilkommende svigersonn, som er en forstandig
og skikkelig karl, husmannsvilkår hos sig. At han ikke vil avstå
gården mot vilkår er, fordi han for 9—lo år siden er blitt gift
annen gang med en ung kone, «som tænker længere at leve».
Peder Eriksen døde i 1773 75 år gammel, hvorefter enken,
Magnhild Olsdatter Skrove, i 1777 opgav gården for Peders sønn
av første ekteskap, Erik Pedersen, mot at hun for livstid skulde
«nyde sømmelig føde og husrum». Erik hadde så gården til sin
død i 1796. Det gikk sterkt tilbake i hans tid: Han efterlot sig en
gjeld på 431 rdl. 2 ort 11 sk. Boets innbo og løsøre blev solgt ved
auksjon for 317 rdl. 10 sk., så der blev et underskudd på 114 rdl.
2 ort 1 sk. Moren Magnhild døde som kårkone på gården i 1800.
På skiftet efter Erik registrertes 3% hest, 7 kyr, 4 ungnaut, 14
geiter, 16 sauer og 3 svin.
Samme år blev gården ved bygselbrev, utstedt av biskop Schøn
heyder 4. november 1796. tgl. 25. februar 1797, bygslet til An
ders Pedersen Nedre Faren, som ektet Eriks enke, Marit Ivers
datter Østnes. Hun overlevet også denne mann. Som enke efter
ham tenkte hun på å kjøpe gården. Der blev i den anledning i
1808 avholdt takst, hvorved den blev verdsatt til 900 rdl. Det op
lyses, at der holdtes 1 hest foruten dragonhesten, undertiden 1
eller 2 til, 6—7 kyr, 5 ungnaut og 30 småfe, og at der avledes 80
lass høi og 30—40 lass havre, hvert på 96 band, 10—12 lass
bygg, td. rug og litt erter. Der var ussel utmark og ingen skog;
men husene var i bra stand med torvtak.
Det blev imidlertid intet kjøp av. Marit giftet sig for tredje
gang, nu med Peder Jonsen Øvre Jermstad, som fikk bygselbrev
av biskop Bugge 1. juni, tgl. 17. august 1812.
Marit døde i 1825. Under hennes to siste menn var økonomien
kommet på fote igjen, idet boet efter henne viste en beholdning av
441 spdl. Aktiva var 513 spdl. 4 ort 19 sk. Besetningen var nu
2V 2 hest, 4 kyr, 7 ungnaut, 16 geiter, 15 sauer og 2 svin. Ved tel
lingen i 1835 var besetningen 3 hester, 12 storfe, 18 sauer, 18
1!»

----
294 Bind IV
----
geiter og 2 svin og utseden V* td. hvete, Vi td. rug, 2 tdr. bygg,
12 tdr. havre, V\ td. erter og 8 tdr. poteter.
Peder Jonsen ryddet sammen med Jon Nilssen Lille Trygstad
en seter i en til Kverndalsalmenningen stotende strekning, som
imidlertid tilhorte Verdalsgodset, hvis eier, grosserer Hilmar
Meincke, i 1823 lot dem stevne og fikk dem domt til å ryddiggjore
og betale 70 spdl. i erstatning for det brukte tommer og omkost
ninger.
Efter Peder Jonsens dod i 1855 brukte enken, Maria Knsto
fersdatter, gården. Den hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 15
storfe, 31 sauer, 16 geiter og 2 svin, og utseden var Vs td. rug,
2Va tdr. bygg, 16 tdr. havre og 16 tdr. poteter. Der var 1 hus
mannsplass, Siken, med et husdyrhold på 1 ku, 3 sauer, 1 geit
og 1 svin og en utsed av Ys td. bygg, V 2 td. havre og 4 tdr. poteter.
Ved kongelig skjote av 24. september, tgl. 2. desember 1875,
blev gården solgt til Peder Jonsens sonn, Jakob Pedersen, og
Olaus Anderssen for 1600 spdl. og en årlig jordavgift, kapitali
sert til 310 spdl. 50 sk., som blev betalt kontant. Marta Kristofers
datter fikk kår.
Besetningen var i 1875 3 hester over 3 år, 10 kyr, 2 ungnaut
og kalver, 35 sauer og lam, 14 geiter og kidd og 2 svin og griser
og utseden 2 tdr. bygg, 16 tdr. havre og 20 tdr. poteter. På hus
mannsplassen foddes Ikuog 5 sauer og såddes l /« td - b Ygg>
td. havre og 2 tdr. poteter.
Ved skjote av 30. september, tgl. 8. oktober 1886, solgte Jakob
Pedersen og Olaus A. Jermstad (eller Bjartnes) gården for kr.
5500 til Tomas Arntsen Kvistad. Gården gikk tilgrunne ved skre
det i 1893 — kun rester blev tilbake.
Fraskilte par ter:
Trygstadaunet, gårdsnr. 08, bruksnr. 2, er fraskilt Trygstad
store og skyldsatt for 1 dal. 1 ort 10 sk. (mk. 2,40) den 13. juli,
tgl 17. august 1886, og av Jakob Pedersen Trygstad og Olaus
Jermstad solgt for 1500 kr. til Nils O. Kjæran. (Skjote 30. sep
tember, tgl. 8. oktober 1886). Gården blev meget odelagt ved skre
det: i 1007 var skylden 1,50 mk.
Lerdal, gårdsnr. 08, bruksnr. 3, almindelig kalt Leiråstuen,
blev fraskilt samtidig med foregående og skyldsatt for 1 ort 15 sk.
(0.62 mk.), hvorefter Jakob Pedersen og Olaus Jermstad solgte
den for 500 kr. til Lars Eriksen Volen ved skjote av 30, september,
tgl. 8. oktober 1886. Denne eiendom blev ikke berort av skredet.

----
295 Bind IV
----
Trygstadætten.
(Første ledd usikkert).
Peder. (Muligens den Peder Rosvold, som opfores på en av
Rosvold-gårdene fra 1620 til 1650-årene.
B.Erik Pedersen Rosvold, f 1738, 84 år gl. (Visstnok samme
som Erik Perssen, i 1666 «tjenestedreng» på Bjorken og da
13 år gl.). Bygslet Rosvold 1690. * Anne Taraldsd , t P
Rosvold 1753, 100 år 10 uker.
Cl. Ragnhild Eriksd. •*) 1714 Ole Haldosen Skjørdal.
* 2 ) 1721 Hans Matisen Rosvold nordre, f 1743, 41 år
gl. * 8 ) 1745 Lars Olsen (Soraker) Rosvold eller Gustad
D l.Ole Hanssen, f. p. Rosvold 1722.
D 2. Gjertrud Hansd., f. p. Rosvold 1725.
D 3. Erik Hanssen, f. p. Rosvold 1732
C 2. Tarald Eriksen Oren, f 1770, 78 år gl., visstnok skip
per. * l ) 1724 Siri Andersd. (enke efter Knut Mogen
sen Oren, med hvem * 1721), f 1735. * 2 ) 1737 Anne
Margrete Olsd. Kuur fra Jylland, enke, f 1755 i sitt
62. år. * ! ) 1756 Gjertrud Ellevsd. Ysse, f p Y 1725
t 1759. ••) 1763 Marit Jonsd. '
Dl. 1 Knut Taraldsen Holme, f. p. Oren 1728 f p
Holme 1758. * 1753 Maren Andersd. Holme f
p. H. 1722, f smst. 1771.
El. Anders Knutsen Hellan, f. p. Holme 1754,
t P- Hellan ostre 1785. * 1777 Karen
Kaspersd. Huseby.
Fl. Knut Anderssen Moakeren under For
bregd, f. p. Huseby 1778. * 1810 Inge
borg Jakobsd. Rindsemvald, dtr. av smed
Jakob Jakobsen Rindsemvald og h. Beret
Kaspersd.
Gl. Anders Knutsen, f. p. Rindsemvald
1811.
G 2. Jakob Knutsen Moakeren, skredder
f. p. Sør Minsåsvald 1815, f 189 l'
Ugift.
F 2. Kasper Anderssen, f. p. Nord Minsås
1781, f 1826, skredder. * 1816 Beret
Greisd. Semsvald.
F 3. Tarald Anderssen, f. p. Hallan østre
1784, f 1791.
E 2. Tarald Knutsen Oren, f. p. Holme 1756 f n
Oren 1791. ' ' [

----
296 Bind IV
----
D 2. 1 Anne Taraldsd., f. p. Øren 1725. * 1770 Jon Pedersen
Øren, enkemann.
Peder Eriksen Trygstad store, t 1773, 75 år gl. ') 1725
Margrete Eriksd. Næs, t 1750, 51 år. gl., dtr. av lensmann
Erik Paulsen Næs. * 2 ) 1751 Magnhild Olsd. Skrove, t 1800,
dtr. av Ole Ågesen Skrove.
D 1 1 Ragnhild Pedersd., f. p. Hegstad 1726, t P- Midt Hel
lan 1800 * 1753 Nils Jakobsen Hallem, Midt Hellan,
f p Hallem nordre 1723, f P- Midt Hellan 1798. Ingen
barn. o
D2 1 Marit Pedersd., f. p. Hegstad 1732, t som kårkone p.
Trygstad lille 1809. * l ) 1757 Ole Jonsen Trygstad hlle.
* 2 ) 1767 Nils Jensen Bunes, Trygstad lille, enkemann,
f p Oklan 1740, t 1820. Han * 2 ) Anne Eriksd.
E 1 1 Jon Olsen, f. p. Trygstad 1758. (I 1810 husmann
under Bjartan). * 1790 Elen Nilsd. Kråg.
E 2. 1 Margrete Olsd., f. p. Trygstad 1764. * Jon Peder
sen Heggeås, Inderoy.
E3 2 Ole Nilssen, f. p. Trygstad 1769, var i 1810 pa
Bjørøen, 1820 i Bronno. * 1793 Karen Jonsd.
Kråg, f. c. 1764.
F 1. Marit Olsd, f. p. Trygstad 1795.
F 2 Beret Olsd, f. p. Trygstad 1797. 1819 Pe
der Pedersen Jermstad, f. p. Hallemsvald
1794, t 1872.
F 3. Eli Olsd, f. p. Trygstad 1799.
F 4 Ragnhild Olsd, f. og t P- Trygstad 1801.
F 5 Ragnhild Olsd, f. p. Trygstad 1803.
F 6 Jon Olsen, f. p. Landfaldvald 1806.
D 3/Guru Pedersd, f. p Hegstad 1734 * 1761 Anders
Bårdsen Landfald, Tiller, f. p. Landfald 1734. (Se
Landf aldætten). , ,
D 4. l Erik Pedersen Trygstad store, f. p. T. 1752, t smst.
1796 * 1777 Marit Iversd. Østgard, f. p. 0. 1752, T
1825 Hun * s ) 1796 Anders Pedersen, f. p. Faren ne
dre 1757, t P- Trygstad 1804, og * 8 ) 1813 Peder Jerm
stad ovre, Trygstad.
E 1 Iver Eriksen Volen, f. p. Trygstad 1781, drev en tid
' chefsgården Kvelstad, fikk senere en parsell av Vo
len og bodde der. * 1807 Ingeborg Jonsd. Volen,
f. p. Hallem 1785, t p. Åsen 1866, lå tilsengs i ca.
44 år dtr av Jon Villumsen Volen.
F 1 Erik Iversen Åsen, f. p. Volen 1807, t P- Åsen
1875. * 1837 Lovise Pedersd. Støp, f. 1010,

----
297 Bind IV
----
dtr. av konst. fogd Peder Stop og Anne Lorentsd.
Øren.
Gl. Jakob Eriksen Ås, f. 1838, f P- Åsen 1866, lærer,
ugift.
G 2. Johan Eriksen Sendeslian, f. 1840, t 1926. * Inge
borg Anna Andersd. Sende øvre, f. 1835.
Hl. Erik Andreas Johansen, f. 1864, f 1866.
i 2. Jakob Johansen Lian, f. 1866, ugift.
H 3. Anders Johansen Lian, f. 1868, f i Amerika.
G 3. Annæus Eriksen Ås, f. p. Å. 1845, f p. Øren 1913,
ugift.
G 4. Julianna Eriksd., f. p. Åsen 1848, f 1025.
G 5. Johannes Eriksen Ås, f. p. Åsen 1851. Stifter og
redaktør av Indherreds Folkeblad 1899—1917, bo
satt p. Øren fra 1902. * Karoline Serine Wold, f.
p. Holme sondre 1847, dtr. av Trond Jonsen Wold,
Jøsås.
H 1. Karen Lovise Ås, f. 1883, f 1915. * lærer Pe
dersen.
I 1. Gunnar, f. 1914.
H 2. Johan Konrad Johannessen Ås, f. p. Åsen 1885,
bestyrer av Støp havebruksskole ved Levanger
* 1916 Holmfrid Kolstad.
I 1. Gunvor, f. 1917. 12. Dagfrid, f 1919
13. Borghild, f. 1923. U.Hildur, f. 1925.
I 5. Sigurd Johannes, f. 1927,
H 3. Eugen Teodor Johannessen Ås, f. 1888, ut
vandre* til Amerika.
H 4. Olga Johanna Johannesd. Ås, f. 1890, ugift.
Peder Eriksen Borgen, f. p. Trygstad store 1793, f 1874, læ
rer og stortingsmann. (Se Borgen). * 1824 Sirianna Hansd
Borgen, f. p. B. 1800, f smst. 1877, dtr. av Hans Pentz Bor
gen. (Se Hagenætten, Maritvold).
Fl.Marta Katrine Pedersd. Borgen, f. p. B. 1827. * 1849
Kristian Fredrik Hermann. (Se Hermannsætten, Hofstad).
F 2. Erik Pedersen Borgen, f. p. B. 1828, t smst. 1920. •
1878 Sigri Andersd. Storøren under Kvelstad. Ingen barn.
• 3. Karen Maria Pedersd. Borgen, f. p. B. 1830.
F 4. Hans Peter Pedersen Borgen, f. p. B. 1835, f P Gud
mundhus 1870. * 1868 Anna Andersd. Stuskin. Hun
* 2 ) Martinus Aagaard, Røstad.
F 5. Peter Andreas Pedersen Borgen, f. p. B. 1837, f 1886,
kasserer i Verdalens sparebank. * Anna Andreasd, f p
Vist 1856, f p. Øren 1882.

----
298 Bind IV
----
~
F 6. Sefanias Pedersen Borgen, f. p. B. 1840, sogneprest i
Saltdalen, art. 1865, teol. embedseksamen 1872. 1873—76
lærer, 1876 pers. kap. i Stokke, Jarlsberg, 1877 stiftskap.
i T.hjems stift og bestyrte som sådan Frue kirkes og Stein
kjers sognekall, 187 Q resid. kap. i Kvernes, 1891 sogne
prest i Saltdalen. * ') 1877 Anna Amalie Kleve, f. 1854,
t 1887. *-) 1887 Emilie Moe, f. 1855, dtr. av Sefanias
Moe og h. Grete Birgitte Rostad.
F 7. Oline Pedersd. Borgen.* organist Kleve, Kongsberg.
Erik Eriksen Åsen, f. p. Trygstad 1795, f P- Snausen 1864.
* 1828 Sigri Toresd. Åsen, f. p. Hellan 1789, f p. Snausen
vald 1854, enke eiter Lars Sivertsen Åsen.
Fl. Erik Eriksen Moenget, i. p. Åsen 1832, t P- Moenget
1895. * Ingeranna Synne, Skogn, f. c. 1825.
G 1 Ole Eriksen Halset vestre, f. c. 1857.
F 2. Lars Eriksen Leiråstuen, f. p. Åsen 1830, t I Q OS. * 1862
Marta Iversd. Volen, t 1914. Ingen barn.
Magnhild Eriksd., f. p. Trygstad 1779. * 1809 Elias Olsen
Snausen, Trygstadvaldet.
F 1 Erik Eliassen, f. p. Trygstadvald 1812.
F 2. Marta Eliasd., f. p. Trygstadvald 1816, t 1824.
F 3 Ole Eliassen Borgen, f. p. Trygstad 1818, f som kår
mann p. Øren 1892, bodde på Mikvold lille. 1846
Marta Kirstine Valberg, i. p. Øren 1809, f smst. 1888,
dtr av Kristen Eriksen Valberg og h. Marit Olsd.
G 1. Maria Olsd., f. 1846. G 2. Kristine Olsd., f. c. 1850.
G 3. Mikal Olsen, i c. 1847.
F 4. Anne Eliasd., f. p. Trygstadvald 1822.
Anne Eriksd., f. p. Trygstad 1787, f 1821. *') 1814 Nils
Jenssen Trygstad lille, enkemann, f. p. Oklan 1740, f 1820.
(Se ovenfor). * 2 ) 1820 Jon Nilssen Kveldstad, Trygstad
lille, f. 1782, sønn av Nils Arntsen og Magnhild Olsd.
Jon'Nilssen hadde ingen barn med Anne, hvorfor han lyste
i kull og kjønn en uekte datter, Sirianna, med enkefru Teodora
Marie Koppen.
Fl°Marta Johannesd., f. 1811, t 1892. (Faren var ung
kar Johannes Olsen Trygstad). * 1837 Kristian Jon
sen Longdalen, f. p. L. 1804.
F 2 Erik Nilssen Trygstad, lærer, f. p. T. 1816, t P- Dale
marken 1875. * 1847 Sirianna Larsd. Fikse, f. 1824,
dtr. av forpakter Lars Anderssen Kråg og h. Beret
Gundersd. Ingen barn.
Ragnhild Eriksd., f. p. Trygstad 1784. * 1812 Johannes OL
sen Snausen. Ingen barn.

----
299 Bind IV
----
Brynhild Eriksd., f P- Lenes 1756, 61 år gl. * ') 1720 Ole
Olsen Lenes, fp. L. 1737, 50 år gl. Ingen barn. *-) 1737
Ingebrigt Jonsen Hallan, Lennes, f. p. Hallan 1709, f P-
Lennes 1747. * :i ) 1748 Jon Anderssen Rosvold. Han * '-')
1756 Marit Sevaldsd. Landstad.
Dl. 2 Ole Ingebrigtsen Øren, skomaker, f. p. Lennes 1738
* 1772 Marta Olsd. Øren, enke.
El. Ingebrigt Olsen Semsvald, skomaker, f. p. Øren
1773, bygslet Bjorgen under Sem i 1800. * ') 1798
Margrete Rasmusd. Salberg, f. p. S. 1779, f P-
Bjorgen 1807. (Se Hallanætten). * 2 ) 1807 Gollaug
Svendsd. Norberg.
F I. 1 Rasmus Ingebrigtsen, f. p. Bjorgen 1799, t
1858. * 1827 Malena Olsd. Trones, f. p. Tro
nesvald 1808, f 1891.
Gl. Martinus Rasmussen, f. p. Tronesvald
1827.
G 2. Inger Rasmusd., f. p. Tronesvald 1830,
t 1869. * 1851.
F 2. 2 Ole Ingebrigtsen Sehm, Hallem vestre, kirke
sanger, drev siden handel på Hallem, f. p.
Semsvald 1811. • *) 1837 Olava Olsd. Øgstad,
f. p. Lundskin 1817, f p. Hallem 1863, dtr.
av Ole Ellevsen Lundskin og h. Beret Ellingsd.
*■) Trine Ulrikke Heiberg, f. i Trondhjem
1815, f P- Hallem 1888.
G 1. Grete Birgitte Olsd. Sehm, f. 1837. * An
næus Kristian Jørgensen Aagaard. (Se
Aagaardsætten, Stiklestad).
F 3. 2 Sivert Ingebrigtsen Sehm, organist og vacci
nator, f. p. Semsvald 1817, f p. Øren. * 1845
Anne Marta Andersd. Leklem, f. p. L. 1823,
t 1865, dtr. av Anders Larssen L. og h. Elen
Ottesd.
Gl. Jon Sivertsen, f. c. 1847.
G 2. Elen Sivertsd., f. 1850.
G 3. Anton Sivertsen, f. c. 1851.
G 5. Sofie Sivertsd., f. c. 1853.
G 6. Odin Sivertsen, f. c. 1856.
G 7. Gustav Sivertsen, f. 1857.
G 8. Birgitte Sivertsd., f. 1863.
G 9. Anne Marta Sivertsd., f.« c. 1864.

----
300 Bind IV
----
GJERMSTAD (JERMSTAD)
Gårdsnr. 99, 100, 101 og 102.
Nav net: af Germastadom 1430. af Germastad 1491. Germe
stedh 1520 Germestad 1530. Germvnstade, Gerdmundstad 1558.
Giermstadt, Germstadt 1559. Grundstadt (!), Gieringstadt 1590.
Giermstad 1610. Giermbsta 1626. Jermstad 1664, 1723.
Oldnorsk: GeirmundarstaUr, sammensatt med mannsnavnet
Geirmundr. Den gamle form er best bevart i kapitelsboken, der
her som ofte skjonnes å ha fulgt eldre kilder. Navnet finnes også
i Stange og i Sparbu og dessuten i formene Gjermundstad og
Gjermestad i Indre Holmedal og Egersund.
(Som familienavn benyttes formen jermstad).
JERMSTAD ØVRE
Gårdsnr. 102.
Skylden: Skylden var i 1650 3 sp. 2 ore 12 mkl., før 1660 for
høiet (eller muligens beriktiget) til 4 sp. Ved matrikulenngen i
1830-årene blev den først skyldsatt for 17 dal. 8 sk.; men den da
værende opsitter, Tore Ellevsen, klaget over, at gården var sått i
for hoi skyld i forhold til et par andre gårder, og denne klage blev
tatt til folge, idet skylden i den endelige matrikul av 1836 er sått
til 15 dal. 2 ort 8 sk.
I 1907 var skylden mk. 6,40, fordelt på 3 bruk, hvorav bruksnr
1, Jermstad ovre, mk. 6,02. Gården var da betydelig fornnget ved
skredet 1893.
Eiere: Det er ikke mulig å følge eiendomsforholdene for hver
enkelt av Jermstad-gårdene før reformasjonen. Ifølge Aslak Bolts
iordebok eiet Erkestolen «af germastadom j allom gardenom h
mr. b b f ij aura», d. v. s. Yz markebol i hele Jermstad, og dette
halve markebol gammel skyld var på Aslaks tid bygslet for 2 øre.
Efter Gautes jordebok (1491) er disse 2 øre fordelt med 2 ør
tuger på hver av de tre gårder «westre», «øystre» og «øfsta Ger
mastad» — så tidlig har altså gården vært delt.
Erkebiskop Olavs jordebok har følgende fortegnelse over brke
stolens eiendom i Jermstad-gårdene:
Germestad b: f. j span
Germestad b: f. ij ore [kiøffte Archi: Olauus 3usJ
Giernestad b: f. j ortug
tilsammen altså 1 sp. 2 øre 8 mkl. (Det som står i klammer, er
en senere tilføielse).
På et annet sted i jordeboken står det:

----
301 Bind IV
----
«Thesse effterscreffnæ gorde ere kommen vnder kirchen vti
biscop Ericks tiid iiij øræ landskyld i Germestede i Wer
dall aff Stole pa Knæ fore leyæmall.»
Disse 4 øre, som Ståle på Kne hadde betalt for leiermål og
som var kommet under kirken i Erik Walkendorfs tid, er visstnok
medregnet i ovenstående 1 sp. 2 øre 8 mkl., men synes å være blitt
Jermstad øvre, sett fra sydvest 1918. Fot. E. Musum.
lagt til kapitelsgodset, så at det egentlige erkebispegods ved refor
masjonstiden ikke utgjorde mere enn 1 øre 8 mkl., og dette stem
mer nøiaktig med lensregnskapet av 1549, hvori 1 øre 8 mkl. op
føres under «Stiicthenns» gods, d. v. s. som tidligere erkebispegods.
Det eneste, som ikke stemmer, er at erkebiskop Olav skal ha
kjøpt de 2 øre, som i jordebokens fortegnelse er ført på den annen
Jermstad-gård. Men dette kan som en senere tilføielse være en
feil, bevirket ved en tredje notis i jordeboken, sålydende:
«Thessze effter.ne Jorder køffte wii Oluff etc.
Hielle v øre
Kirkeskeide ij øre > af Oluf Laggere.»
Germestad
Her står intet om, hvor meget av Jermstad erkebispen kjøpte
av Oluf Laggere, derfor kan en senere skriver ha antatt, at det
var de 2 øre i den annen Jermstad-gård; men dette behøver neppe
å være tilfellet.
2 sp. 2 øre i Jermstad-gårdene var kapitelsgods, idet efter ka
pitlets jordebok fra omkring reformasjonstiden 4 øre «aff Gernvn
stadt j Verdalen» var tillagt Cantoris præbende og 4 øre av «Gerd


----
302 Bind IV
----
mundstade» Sunniva præbende. Det er utvilsomt dette præbende
gods, som efter reformasjonen er tillagt lektor ved Trondhjems
katedralskole.
Kronen har ikke eiet noget i gårdene for reformasjonen; men
allerede i 1549 er 1 spand krongods.
Øvre Jermstad var helt fra begynnelsen av 1600-årene delt i
to. Eiendomsfordelingen på disse var i 1650:
I: Vilhielms gard: Lektoratet 1 sp. 1 ore 8 mkl. og bygselretten.
St- Jorgens hus 1 » 20 »
Tilsammen 2 sp
4 mkl
II: Halvors gard: Kronen lsp.-ore 8 mkl. og bygselretten.
Stiklestad kirke 1 » 12 »
Bakke kloster 12 »
Tilsammen 1 sp. 2 øre 8 mkl
Denne fordeling er neppe helt riktig: Senere matrikler viser,
at Kronen og Lektoratet var bygselrådige over hver sin halvpart.
Bakke kloster har neppe eiet noget i gården; derimot har Reins
kloster eiet en liten landskyldspart på 4 mkl., rimeligvis allerede i
den katolske tid, da parten finnes blandt det gods, som i 1670 blev
solgt til Marcelis.
5/. Jørgens has er først oprettet i 1610. Den part, dette eiet,
har rimeligvis tidligere vært bonde gods, idet Vilhielm Giermstad i
1624 skattet for V-i spand odelsgods, som tilhørte «høstru Birgitte
i Jempteland», og 8 mkl., som tilhørte Halvor Jermstad, hvilket
tilsammen nettop utgjør husets part, 1 øre 20 mkl.
Omtrent fra midten av 1660-årene opføres eiendomsfordelingen
således:
Lektoratsgods 1 sp. 1 øre 8 mkl.
Krongods 1 » 1 » 8 »
St. Jørgens hus 1 » 16 »
Reinskloster 4 »
Stiklestad kirke 1 » 12 » hvorav 12 mkl. for et kvernsted.
Tilsammen 4 spand.
Kronens part blev på en auksjon i 1765 solgt til opsitteren,
Ole Olsen, og hans eftermann, Jakob Jonsen, innløste i 1796 Reins
klostrets 4 mkl.

----
303 Bind IV
----
Den lektoratet benefiserte halvpart (som efter lektoratets ned
leggelse var blitt bispegods) blev først i 1889 solgt til eieren av
den annen halvpart, Jakob Anderssen.
Brukere: Som nevnt under eiere, har der iallfall allerede i slut
ten av 1400-årene vært 3 Jermstad-gårder, Vestre, Østre og Øvre
Hertil svarer, at der i manntallet av 1520 over tiendepenningskat
ten opfores 3 skattebonder:
Asbiørn pa Germestedh betalte 6 lodd sølv,
Syordh ibidem (d. e. sammesteds), 1 lodd sølv, og
Halword ibidem 3 lodd solv og 3 lodd sølv for jordegods.
Det er vel rimelig, at Asbjørn, som betalte den største skatt,
har vært på Øvre Jermstad.
I 1549 har Tharrall betalt 1 vet malt i landskyld av 1 spand i
Giiemstann, kronens gods. Og Tharrall paa Giermstadt står sam
me år for 1 pd. 4 mk. smør og 5 pund mel i leding. Samme mann
har vært på gården i 1559; ti da står Taraldt paa Germstadt i
skibskattmanntallet.
Øvre Jermstad synes i 1600-årene til henimot 1660-årene å
ha hatt 2 opsittere — fra begynnelsen av århundredet Jakob og
Halvor, den første fra begynnelsen av 1620-årene avløst av Vil
hielm. Som ovenfor nevnt eiet begge odelsparter i gården.
I slutten av 1650-årene er der nye folk på gården, Peder Inge
brigtsen og Lars. Peder er utvilsomt kommet til gården ved gifter
mål med enken efter Vilhielm; ti ifølge folketellingen av 1666
hadde han da hjemme på gården 2 sønner, som begge het Lars
Willomsen, henholdsvis 16 og 14 år gamle.
Lars har visstnok kun vært på gården en kortere tid og brukt
en mindre part — han opføres i 1666 med 1 sp., mens Peder
brukte 3 sp. Det er rimeligvis den samme Lars, som siden kom
til Østnes. (Angående Lars Østnes' arvinger og deres eiendom i
Øvre Skrove — se denne gard).
Besetningen på Øvre Jermstad var i 1657: På Peder Ingebrigt
sens part: 3 hester, 13 kyr, 1 bukk, 6 geiter, 15 sauer og 1 svin
og på Lars' part: 1 hest, 5 kyr og 6 sauer.
I 1665 er Peder Ingebrigtsen i besiddelse av hele gården, 4
spand, og siden har den vært udelt. Ved matrikuleringen i 1669
er tienden sått til 3 tdr. bygg og 5 tdr. havre, ledingen til IY2 rdl.
og småtienden til 1 ort. Der var humlehave. Skylden blev fore
slått nedsatt til 3 spand. Peder var i 1666 30 år. Han tør være
død i begynnelsen av 1700-årene, iallfall før 1705, og nu har enken,
Maren Pedersdatler, brukt gården i flere år. Sønnen, Jens Peder
sen, blev i 1719 gift med Ragnhild Sevaldsdatter Lein, og overtok

----
304 Bind IV
----
da gården, som hadde lidt svært under svenskenes innfall året før,
hvorved skaden opgis således:
Skade på skigarden og humlestenger opbrent 6 rdl. — sk.
Tilsammen 239 rdl. 24 sk.
Svenskene hadde i ersatning betalt OY2 rdl. i svensk mynt.
I 1723 oplyses, at gården hadde 1 husmannsplass uten sed,
skog til gjerde og brenneved, seter 13/ il 3 /i mil borte, måtelig bumark,
et kvernsted, «ode, af elven utbrudt og kand ej mere igjenoptages»,
en fjellslette, hvorav årlig svartes 6 sk. Gården betegnes som «må
delig letvunden og temmelig kornvis». Utseden var 3 tdr. bygg, 10
tdr. havre og 1 pd. grå erter, avlingen 56 sommerlass vollhoi og 5
lass ekerhøi og besetningen 3% hest, 10 kyr, 6 ungnaut, 14 sauer og
4 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjepper blandkorn, 2 tdr. 6
skjpr. havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 20 mk. ost. Skylden blev
foreslått avfelt 2 øre med samme begrunnelse som for Solberg,
hvortil matrikuleringskomisjonen henviser Gården var dragon
kvarter.
Festeseddel på gården fikk Jens Pedersen først i 1755 av biskop
Nannestad; den er utstedt 21. januar, tgl. 4. mars. Han holdt går
den i god stand: Ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747 var
intet å bemerke ved denne gard. I 1756 døde han, 70 år gammel,
og efterlot sig ikke stort: aktiva var Q 7 rdl. 2 ort og beholdningen
12 rdl. 3 ort 20 sk. Den registrerte besetning var 2 hester, 6 kyr,
1 ungnaut, 8 geiter, 6 sauer og 4 svin. Boet synes dog i flere hen
seender å ha vært mere velstandsmessig utstyrt enn vanlig; ti der
opføres både litt sølvtøi og tinn- og messingsaker samt bakkelse
jern, buteljer og glass.
Åv Jens' sønner kom den ene til Nedre Jermstad, han het
Peder; den annen, Sevald, kom til Berg, Elling til Tuset, Ingebrigt
til Tømmeråsen og Anders til Bamberg i Skogn.
Enken, Ragnhild Sevaldsdatter Lein, døde på Jermstad i 1773.
Imidlertid var Ole Olsen Nord Eklo (f. på Storvuku 1718,
soldat for Eklo), kommet til gården, iallfall før 1761. Han kjopte


----
305 Bind IV
----
i 1765 Kronens part, 1 sp. 1 øre 8 mkl., for 112 rdl; skjøtet er
av 12. septbr. 1767, tgl. 15. august 1768. Denne part er solgt
«med bygsel», d. v. s. således, at eieren var bygselrådig. Forholdet
blev nu her, som på Skrove søndre, at eieren av halvparten i
gården sått som bygselmann på den annen halvpart, som nu efter
lektoratets ophevelse var benefisert Trondhjems bispestol.
Da Ole Olsen døde i 1774, skulde egentlig gården ha vært
sått til auksjon; men enken, Gjertrud Andosdatter, erklærte, at
hun vilde sitte på den halvdel, som var bygslet, hvorfor auksjonen
blev stillet i bero, idet skifteretten fant, at salg under disse vilkår
kunde ha sine vanskeligheter.
Der registrertes på skiftet efter Ole Vh hest, 4 kyr, 8 ungnaut,
16 sauer og 12 geiter. Boets selveierpart i gården blev verdsatt
til 212 rdl.; men det stod til rest med landskylden av den bygslede
part for årene 1766—73, tilsammen 46 rdl. 2 ort. Aktiva blev
390 rdl. 3 ort 8 sk. og beholdningen 82 rdl. 2 ort 16 sk.
Enken, Gjertrud Andosdatter, blev i 1776 gift med Jakob Jon
sen Lund. (Se Lundsætten). Han fikk bygselbrev på gården 15.
mars 1776 av biskop Bang og efter Gjertruds død kjøpte han
selveierparten i den av arvingene ifl. skjote av 9. juli 1792 for
190 rdl. 44 sk. Endelig kjøpte han av Henr. Hornemann ifl.
skjøte av 28. juni, tgl. 15. august 1796, Reinsklostrets 4 mkl. i
gården for 4 rdl. I 1791 festet han Fremre Juldals seter, på hvil
ken han fikk fogdens bevillingsseddel 15. tgl. 16. august.
Den forrige eiers sønn, Hans Olsen, lyste i 1783 odelsrett til
gården, uten at det dog blev nogen innløsning av. Han var siden
på Kvellopladsen.
Jakob var en meget velstående mann. Hans annen hustru var
Guru Andersdatter Breding, med hvem han arvet de tre fjerde
parter i denne gard, som han i 1799 overdrog til sin hustrus
stedfar.
. Jakob og Guru hadde 8 barn. Ektefellene erhvervet i 1812
kongelig bevilling for den lengstlevende til å sitte i uskiftet bo og
i tilfelle avholde samfrendeskifte, noget som ofte bruktes blandt
velstandsfolk. Sådant skifte blev avholdt efter Jakob Jermstad i
1816. Der var da en besetning på 5V2 hest, 7 kyr, 5 ungnaut,
30 sauer, 20 geiter og 4 svin. Der fantes sølvtøi for 10 spdl. 2
ort og utestående fordringer til et beløp av 335 spdl. Boets selv
eierpart (halve gården) taksertes til 3000 spdl. Aktiva blev 4528
spdl. 16 sk. og beholdningen 4453 spdl. 16 sk.
Enken Guru blev så i 1816 gift med Tore Ellevsen Lundskin,
som under 12. novbr-, tgl. 3. desbr. 1816, fikk bygselbrev av bi
skop Bugge på den bispestolen benefiserte halvpart. Den årlige
avgift var: landskyld 3 spdl. 2 ort 8 sk., landbohold 3 ort 9 sk..

----
306 Bind IV
----
skyss 12 mil efter den for hvert års utgang gjeldende bygseltakst.
1 1824 utløste Tore arvingene efter Jakob ifl. kvitteringsskjote av
24. juni. For han innloste gården gikk han rned arvingene efter
Jakob inn på å tilstå dennes sonn Johannes, som hadde svak hel
bred og kunde betraktes som krøpling, et kår, som dog først skulde
utredes, hvis gården gik over til en fremmed.
I Tores tid blev der 10.—11. juni 1822 foretatt delingsforret
ning av Jermstad-gårdenes felles utmark og befåring av merkene
mot de andre tilstotende gårder, Skei, Skrove, Fikse, Sende og
Tømmerås. Forretnnigen er tgl. 7. februar 1824.
På skifte i 1834 efter Guru Andersdatter oplyses, at gården
da hadde folgende bygninger: 1) En husbygning, inneholdende
2 stuer med fordør og kjøkken samt et kammer på vestre ende,
alle med overlofter. 2) En størhusbygning på vestre ende av hoved
bygningen. 3) En fjøsbygning, inneholdende 3 fjøs, svinehus på
den nordre ende og høihjeld over. 4) En stallbygning, innehol
dende 2 staller og en hoibod ved siden samt høihjeld over. Under
ett tak med denne bygning var innrettet endel mindre hus såsom
materialhus, en melkebod og et vedskjul. 5) En låvebygning, inne
holdende 2 treskerum og 3 kornstål. 6) 2 stabbur. 7) Et torkehus
og 2 utengboder.
På gården antokes år om annet og med passende drift å kunne
utsåes 3 tdr. bygg, 20 tdr. havre, 12 tdr. poteter og nogen små
sed og der kunde avles 5—6 fold havre, 6—7 fold bygg og 8 fold
poteter. Gården skjønnedes å kunne fø 6 hester, 18 storfe og
50 småfe. Den manglet skog og havnegang, men hadde en seter
i almenningen og 2 husmannsplassen som svarte 12 spdl. avgift
1 arbeide. Taksten på hele gården var 2100 spdl.
I det hele viser dette skifte et typisk velutstyrt bo fra den tid-
Der blev ialt registrert innbo og løsore for 816 spdl. 2 ort 7 sk.
Boets andel i gården blev overdratt for 660 spdl. til Anders Ja
kobsen, annen sønn av Guru i hennes ekteskap med Jakob Jonsen.
Den eldste, Jon Jakobsen, hadde i 1823 kjøpt Nordre Hallem.
Løsøreauksjonen innbragte 568 spdl. 4 ort 23 sk., hvorefter boets
aktiva blev 1241 spdl. 1 ort 11 sk.; men gjelden var betydelig,
954 spdl. 11 sk., hvorav 230 spdl. obligasjonsgjeld til Norges
Bank, så beholdningen blev bare 60 spdl. 2 ort.
Tore Ellevsen hadde sått sig i et kausjonsansvar på 60 spdl.
2 ort for lensmann Elster, som var blitt avsatt for kassemangel;
men hans appell i anledning av denne sak blev erklært å være
boet uvedkommende, «da arvingerne ikke hadde lyst til at betale
hans lyst til at procedere».
Anders Jakobsen fikk skjøte på gården 14. april, tgl. IS. juni
1835. Under 1. mars s. å. fikk han bygselbrev på bispestolens part

----
307 Bind IV
----
og ydet stedfaren Tore et kår på 8 tdr. havre, 2 tdr. bygg, V-i td.
erter, M> td. rug, % td. hvete, for til 2 kyr og 6 småfe samt
10 mål jord og dessuten 2 mål potetland. Dette betydelige kår
verdsattes til 20 spdl.
Gården hadde i 1835 en besetning på 4 hester, 16 storfe, 24
sauer, 10 geiter og 2 svin og en utsed av Va td. hvete, Va td. rug,
2 tdr. bygg, 18 tdr. havre, v s td. erter og 12 tdr. poteter.
I 1865 var besetningen 4 hester, 15 storfe, 34 sauer, 18 geiter
og 3 svin, og utseden x i td. rug, 3 tdr. bygg, 20 tdr. havre og
18 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser, Hammeren ostre og
vestre med et samlet husdyrhold på 15 sauer og 8 geiter og en
utsed av 1 s td. bygg, H 4 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Anders Jakobsen overdrog ved skjote, datert og tgl. 19. au
gust 1874, gården til sonnen, Jakob Anderssen, for 1100 spdl.
Den hadde i 1875 en besetning på 3 hester over og 2 under 3
år, 1 okse, 10 kyr, 5 ungnaut og kalver, 34 sauer og lam, 17 gei
ter og kidd og 3 svin og griser, og utseden var X A td. rivete, Va
td. rug, 5 tdr. bygg, X A td. erter og 25 tdr. poteter. Der var nu
3 husmannsplasser med en samlet besetning på 16 sauer og 12
geiter og en utsed av % td. bygg, W-i tdr. havre og 5K> tdr.
poteter.
Jakob Anderssen kjopte den benefiserte del av gården for kr.
9913.30 ifl. kongelig skjote av 24. juli 1889, tgl. 8. januar 1891.
Av kjopesummen blev kr. 2666.67 omsatt til en årlig og bestandig
kornrente av 11,81 hl. bygg til Oplysningsvesenets fond. Hermed
var Øvre Jermstad i sin helhet blitt selveiendom.
I 1898 kjopte Ellev Mikalsen Lundskin gården, og han har
den fremdeles.
JERMSTAD ØSTRE
Gårdsnr. 99.
Skylden: Skylden var i 1650 1. sp. 2 ore 8 mkl., i 1666 nedsatt
til 1 sp. 8 mkl.; fra 1836 var den 4 dal. 5 sk. og i 1907 mk. 3,36.
Den var da i det vesentligste odelagt ved skredet i 1893.
Eiere: Gården har i middelalderen visstnok vært kapitelsgods
og blev efter reformasjonen benefisert lektor ved Trondhjems kate
dalskole. Dessuten hadde Kronen en liten landskyldspart på 8
mkl. i den, visstnok det samme, som i Aslak Bolts og Gautes jorde
boker opfores som erkebispegods.
Eiendomsfordelingen var altså i 1650:
Lektoratet 1 sp. 2 øre - mkl. og bygselretten.
Kronen 8 »
Tilsammen 1 sp. 2 ore 8 mkl.

----
308 Bind IV
----
I 1666 efter avfellingen:
Lektoratet 1 sp. - ore 3 mkl.
Kronen 5 »
5 »
Tilsammen 1 sp.
8 mkl.
Kronens part blev ved skjote av 15. septbr. 1767 solgt sammen
med noget annet gods til loitnant Nikolai Meyer, som i 1768 over
drog parten til opsitteren.
I 1888 blev gården ved kongelig skjote solgt til Jakob P.
Trygstad.
Brukere: Hvem av de 3 skattebonder på Jermstad i 1520 det
er, som har brukt denne gard, er ikke sikkert; vi kan jo gjette på
Syordh (Siurd), som har betalt den minste skatt. (Se Øvre Jerm
stad).
I 1549 har Otther betalt 2 «liispundtt» mel i landskyld av 1
ortug (8 mkl.) i Giermstadtt under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det
tidligere erkebispegods. Det gjelder utvilsomt denne gard. Sam
me år står Otther paa Giermestann for 1 pund smør og 4 pund
mel i leding. Og i skibskattmanntallet av 1559 har vi fremdeles
Otte som skattebonde.
Opsitter i begynnelsen av 1600-årene var Halvor, sannsynlig
vis allerede før 1620 avløst av Mikkel. I midten av 1630-årene er
der atter ny opsitter, Oluf, og fra midten av 1640-årene Tarald.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 7 naut, 4 sauer og
1 svin.
Opsitter i 1660 var enken (efter Tarald); men før 1665 er der
kommet en ny mann, Anders Siurdsen, formodentlig ved gifter
mål med enken; ti i 1666 opføres som sønner på gården Svend
og Oluf Taraldsen, henholdsvis 13 og 7 år gamle. Anders seiv
var dengang 41 år.
Ved matrikuleringen i 1669 blev gårdens skyld foreslått ned
satt til 1 spand. Tienden er sått til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort.
Der var humlehave.
Anders har brukt gården til først i 1690-årene. Under 12.
oktober 1693, tgl. 28. septbr. 1698, fikk så Jens Jermstad bygsel
brev «på den af hans fader beboede gard Jermstad» av enken
efter lektor magister Melchior Ramus.
Jens var på gården ennu i 1711; men i 1718 bruktes både
Ostre Jermstad og Lille Jermstad (Jermstadspandet) av sersjant
Mogens Henriksen. Gården fikk en slem medfart av svenskene -

----
309 Bind IV
----
muligens fordi det bodde en militær der — idet skaden beskrives
således
En badstue opbrent, såvelsom all
skigarden med skade på de an-
dre hus, tilsammen 16 rdl. — sk.
8 tdr. bygg 18 » — »
16 tdr. havre 24 » — »
28 lass høi 14 » — »
2 kyr 7 » — »
o småfe 2 > 48 »
Gårdredskap 2 » 32 »
Seng-, lin- og gangklær 13 » 88 »
Tilsammen 103 rdl. 24 sk.
Svenskene hadde betalt 2 rdl. 4 sk. i erstatning.
På den annen part, Lille Jermstad, var skaden:
Sersjant Mogens dode i 1719 efter hjemkomsten fra krigen, og
nu kom Bård Pedersen (visstnok fra Bjorgan) til gården. Ved
matrikuleringen i 1723 oplyses, at den har slett ingen skog, ingen
seter, ringe bumark; den betegnes som «mådelig tungvunden og
kornvis». Utseden var 6 skjepper bygg, AVz tdr. havre og V 2 bpd.
grå erter, avlingen 17 sommerlass vollhøi og 1 lass ekerhoi og be
setningen IY2 hest, 5 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer. Tienden blev sått
til 3 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre, 6 mk. erter og 10 mk.
ost. Den blev foreslått avfelt 8 mkl. «formedelst dens ringe
auvel».
Bård Pedersen døde i 1763, 73 år gammel. Imidlertid hadde
sønnen, Peder Bårdsen, fått bygselseddel på gården av biskop
Nannestad 24. februar, tgl. 4. mars 1755. En annen sonn, Anders
Bårdsen, bygslet i 1756 Kjæran. Peder innløste av løitnant Ni
kolai Meyer ifl. skjøte av 6. oktober 1768, tgl. 20. februar 1769,
de 5 mkl., som tidligere hadde vært krongods, for 4 rdl. 24 sk.
Peder var på Jermstad til sin død i 1801. På skiftet efter hans
første hustru, Siri Andersdatter, i 1763 er registrert en besetning
på 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 3 sauer, 5 geiter og 2 svin. Aktiva
var 75 rdl. 4 sk. og beholdningen 67 rdl. 2 ort 22 sk. I 1764 blev
han gift med Marit Ellingsdatter Hallem, og med henne fikk han
nok endel midler; ti på skiftet efter ham i 1801 registrertes endel
.'(i


----
310 Bind IV
----
sølvtoi, tegn på en viss velstand. Forøvrig var besetningen om
trent som tidligere: 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 11 sauer, 1 geit og
2 svin. Aktiva var 305 rdl. 3 ort 4 sk. og beholdningen 151 rdl.
1 ort 18 sk.
Peder var 80 år, da han dode.
Sonnen, Lars Pedersen, fikk så bygselbrev av biskop Schøn
heyder 27. januar, tgl. 8. februar 1803. Moren opgav gården for
ham med et kår på I V2 tdr. bygg, 5 tdr. havre og for til Iku og
4 sauer. Den hadde i 1835 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 10
sauer, 8 geiter og 1 svin og en utsed av Va td. hvete, % td. rug, 1
td. bygg, 6 tdr. havre, Vs td. erter og 4 tdr. poteter.
Lars Pedersen dode som kårmann på gården i 1830. Boet
skyldte meget, deriblandt 150 spdl. 18 sk. til Ellev Skei, og aktiva
blev ikke stort mere enn til dekning av gjelden ti! ham. Passiva be
løp sig ialt til 225 spdl. 2 ort 23 sk.
Sonnen, Ellev Larssen, hadde overtatt gården ifl. bygselbrev
av biskop Bugge, tgl. 16. august 1837. En annen sønn, Peder,
kjøpte i 1831 halve Nedre Faren; han var gift med Malena Ols
datter, datteren på denne gard.
Ellev Jermstad brukte til sine tider deler av Kråg, som han
forpaktet av loitnant Bang.
Jermstad ostre hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 7 storfe,
23 sauer, 6 geiter og 1 svin og en utsed av Vi td. rug, IVi tdr.
bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter. Den hadde ingen hus
mannsplass.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 6 kyr,
2 ungnaut og kalver, 20 sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin
og utseden x k td. rug, 1 td bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr.
poteter.
Ved kongelig skjote av 27. mars, tgl. 15. august 1888, blev
gården solgt til Jakob Pedersen Trygstad for 4800 kr. og innlost
jordavgift, kapitalisert til kr. 1158.57.
I utraset gikk gard og folk med. Efter skredet kjøpte Elling Mo
gården og bygget den delvis op. Siden overdrog han den til sønnen,
Peder Ellingsen, som i 1909 solgte til Peter Eliassen, som da
flyttet fra Eklo.
Peter overdrog i 1923 gården til sønnen Edin, som nu har den.
Ostre Jermstadætten.
A. Peder (ganske sikkert den Peder Bjørgan, som var opsitter på
B. fra midten av 1620-årene til sist i 1650-årene).
B. Tørris Pedersen Bjørgan, var i 1666 41 år gl.
Cl. Peder Tørrissen Bjørgan, t P- B. 1716, 58 år. (Peder

----
311 Bind IV
----
Tørrisen opfores i 1666 som sonn p. B. — opgis da å være 2 år)
* Marit.
Dl. Tørris Pedersen Bjørgan, Ekle, t p. Ekle 1741, 51 år gl
* 1720 Else Kristensd. Ekle, f P- Lyng 1770, 93 år
gl., dtr. av Kristen Jonsen Stiklestad, enke efter rVer Olsen
Ekle, med hvem * 1708.
E 1. Marta Torrisd., f. p. Ekle 1721. * 1754 Iver Larssen Volen.
D 2. Bård Pedersen Jermstad ostre, fp. J. 1763, 73 år gl. * 1715
Malena Johansd., f p. J. 1759, 77 år gl.
E 1. Gunhild Bårdsd., f. p. Bjorgan 1718.
E 2. Peder Bårdsen Jermstad vestre, f. p. J. lille 1721, f 1801.
•*) 1753 Siri Andosd. Eklo sondre, f. p. E. 1728, t p
Jermstad 1763. * -') 1764 Marit Ellingsd. Hallem, f p H
1734.
F 1. Malena Pedersd. Jermstad, f. p. J. 1753. * 1791 Nils
Jonsen Kjæranvaldet, f. c. 1762.
F 2. Beret Pedersd. Jermstad, f. p. J. 1754. * 1792 Ole
Svendsen Storstad, f. p. S. 1732, enkemann.
F 3. Ingeborg Pedersd. lermstad, f. p. J. 1758 * 1799
Ole Olsen Rosvold, f. c. 1771.
F 4. Bård Pedersen Jermstad, f. p. J. 1765.
F 5. Elling (dbt. Erling) Pedersen Jermstad, Steinslien,
f. p. Jermstad 1769. •*) 1800 Anne Toresd. Hofstad,
f. p. H. 1780, f P- Steinslien 1804. * ') 1807 Maria
Eriksd. Oren.
Gl. J Lisbet Ellingsd., f. p. Hofstad 1802, f 1875.
K 1825 Hans Gjertsen Bunesvald, f. p. Augla
vald 1799, f 1838.
G 2.-' Peder Ellingsen, f. p. Steinslien 1808, t 1811.
G 3.- Anne Ellingsd., f. p. Steinslien 1810, t 1882
* 1842.
G 4.- Kirsti Ellingsd., f. p. Steinslien 1813, f 1834.
G 5. 2 Marta Ellingsd., f. p. Steinslien 1816, f 1833.
G 6. a Marit Ellingsd., f. p. Steinslien 1822, f p.
Bergsleiret 1889. * 1853 Johan Fossing.
G 7. 2 Elen Ellingsd., f. p. Steinslien 1824.
F 6. Lars Pedersen Jermstad, f. p. J. 1775, f smst. 1839,
eskadronsmed ved dragonene. * 1806 Marit Ellevsd.
Lundskin.
G 1. Peder Larssen Faren nedre, f. p. Jermstad 1806,
t p. Dalen under Faren øvre 1892, kjøpte halve
Faren nedre 1831. * 1829 Malena Olsd. Faren
nedre, f. p. F. 1806, f 1879.
H l.Lars Pedersen, f. p. Faren 1831, reiste til
Amerika 1882. * 1861.

----
312 Bind IV
----
H 2. Sirianna Pedersd., f. 1836.
H 3. Marta Pedersd., f. 1839. * Olaus Arntsen Lev
ring ostre.
H 4. Ole Pedersen.
H 5. Olaus Pedersen, snekker, f. c. 1844.
G 2. Sara Larsd., f. p. Jermstad 1808, f 1809.
G 3. Ellev Larssen Jermstad østre, f. p. J. 1811, t som
kårmann smst. 1891. * 1835 Gjertrud Jakobsd.
Jermstad ovre, f. p. J. 1812, f 1883. Se Lunds-
ætten.
H 1. Ellev Ellevsen Jermstad, f. p. J. 1846, f smst.
1882. * Anna Johannesd.
I 1. Edvard Ellevsen Jermstad, f. 1877, f 1893,
omkom i skredet.
I 2. Jon Ellevsen Jermstad, f. 1881, t 1893, om-
kom i skredet.
H 2. Jakob Ellevsen, f. c. 1849.
H 3. Olaus Ellevsen, i c. 1852.
H 4. Guruanna Ellevsd., f. 1836.
H 5. Marta Ellevsd., f. 1839.
H 6. Jonetta Ellevsd., f. c. 1841.
G 4. Marta Larsd. Jermstad, f. p. Jermstad 1815, f P- Ok
lan 1897. * 1846 Ellev Mikkelsen Lundskin, f. p. L.
1820, f smst. 1864.
G 5. Sara Larsd. Jermstad, f. p. J. 1821, f P- Lundenvald
1898. * 1841 Tørris Pedersen Eklo på Sanden under
Eklo, f. p. E. 1813, f 1898. (Se Skroveætten).
F 7. Ole Pedersen Jermstad, f. p. J. 1778. * 1808 Gjertrud
Olsd. Jermstad øvre.
G 1 Peder Olsen, f. p. Jermstad øvre 1808. * 1851.
G 2 Ragnhild Olsd., f. 1808, f samme år, tvilling
med G 1.
F 8. Sigrid Pedersd. Jermstad, f. p. J. 1767. * 1792 Ole Gund
bjørnsen Byna, Jermstadvald, f. p. Byna 1765.
F 9. Marit Pedersd. Jermstad, f. p. J. 1771.
Anders Bårdsen Kjæran, f. p. Jermstad 1724, f 1800. *. 1756
Magnhild Ingebrigtsd. Stiklestad, f. p. S. 1736. Se Husan-
ætten.
F l.Anne Andersd., f. p. Kjæran 1757.
F 2. Malena Andersd., f. p. Kjæran 1759.
F 3. Ingbert Anderssen, f. p. Kjæran 1760.
F 4. Bård Anderssen, f. p. Kjæran 1762.

----
313 Bind IV
----
F 5. Karen Andersd., f. p. Kjæran 1763. * Lars Peder
sen Gustad, Skogn. Ingen barn.
F 6. Bård Anderssen Kjæran (eller Baglan), f. p. K.
1765, f som kårmann smst. 1834. * 1801 Inge
borg Pedersd. Baglan, f. p. Østborg i Skogn c.
1761, f p. Kjæran 1830, enke efter Anders Jonsen
Baglan, med hvem * 1777. Ingen barn.
: 7. Malena Andersd., f. p. Kjæran 1768.
F 8. Marta Andersd., f. p. Kjæran 1770. * 1803 Jonas
Jonsen Forberg, Øren.
F Q.Anne Andersd., f. p. Kjæran 1773. * Ole Holm,
Trondhjem, arbeidsmann.
FlO. Malena Andersd., f. p. Kjæran 1775.
Fll.lmbert (Ingebrigt) Anderssen, f. p. Kjæran 1776,
gikk tilsjos, skal være f i Aalborg for 1834.
Fl 2. Erling Anderssen, f. p. Kjæran 1779.
Ole Pedersen Bjorgan, f p. B. 1773, 70 år gl., bygslet B
1739. * J ) 1723 Marit Pedersd. Jermstad ovre, f p." Bjørgan
1737, 42 år gl. Se Jermstadætten. * 2 ) 1741 Anne Andosd
Eklo, f. p. E. 1721. Hun *'-') 1777 Morten Jenssen Oklan,
enkemann. Se Ekloætten.
El. 1 Marit Olsd. Bjorgan, f. p. B. 1723. *') 1745 Iver
Anderssen Haugan. * -') Svend Ågesen Bjorstad,
Haugan.
E 2. 2 Ando Olsen Bjørgan, Landfaldvald, f. p. Bjørgan 1751
* 1797 Gollaug Larsd. Eklo, f. c. 1765.
Fl. Anne Andosd., f. p. Eklo sondre 1797, f 1870.
1818 Gunnar Bårdsen, f. p. Lyngvald 1796 f
1878.
F 2. Lisbet Andosd., f. p. Eklovald 1799.
F 3. Ole Andosen Risan, f. p. Landfaldvald 1802, f p
Risan 1864. * 1835 Marit Sevaldsd. Lennes f p
L. 1807. '"
Gl.Severin Olsen Risan, f. 1839. * Andrea Ben
jaminsd., f. i Ekne 1839.
Hl. Olaf Bernhard Severinsen Risan, f
1872.
H 2. Margrete Gustava Severinsd. Risan, f
1874.
G 2. Gustav Olsen, f. p. Risan 1845, f P- Øren
1926, lærer ved Verdalens folkeskole. * 1879
Marie Otilie Olsd. Eggen, f. 1845, f 1905,
dtr. av Ole Gundersen Eggen, Fæby og; h
Marta Ellingsd. Melby.

----
314 Bind IV
----
H 1. Magdalene Otilie Olsen, f. 1870. * i
Amerika.
H 2. Olav Marensius Lyng, sakforer, f. 1881.
H 3. Gudrun Marie Lyng, f. 1883.
H 4. Sofus Engelbregt Lyng, læge, f. 1885,
utvandret.
H 5. Gustav Evald Lyng, f. 1890, adjunkt
ved T.hjems komm. middelskole. * 1023
Signe Antonsen, Flateby, Enebak, f.
1000.
I 1. Eigil, f. 1024. 12. Otto, f. 1026.
I 3. Øivind, f. 1028.
G 3. Elen Anna Olsd. Risan, f. p. R. 1837.
* Erik A. Larsen, kirkesanger.
E 3. L> Peder Olsen Bjorgan, f. p. B. 1758.
E 4.'Marit Olsd. Bjørgan, f. p. B. 1745. * 1768 Knut
Anderssen Storvuku, enkemann, f. p. Borgen
1730, t 1827. Se Okkenhaugætten, Ysse.
Jon Torrissen Halset, fp. H. 1710, 54 år gl. *') («Jon
Haldsæts qvinde», t 1716, 61 år gl.). * 2 ) 1717 Ingeborg
Eskildsd. Skrove, t P- Halset 1747, 60 år gl., visstnok dtr.
av Eskild Helgesen Skrove. Hun * 2 ) 1720 Ingebrigt Nils
sen Halset.
C 2
Dl. 1 Anders Jonsen Halset, Lein, (var rimeligvis sonn av
Jon Torrissen H.). * Anne Sevaldsd. Lein, f. p. L.
1701, f smst. 1745. Se Leinsætten.
D 2. 1 Peder Jonsen Halset. * Ingeborg Olsd. Årstad.
D 3.'Eskild Jonsen Sem nedre, Sparbu, f. p. Halset 1717.
Mali Torrisd., t 1607. * Jon Eriksen Overholmen, f 160. .
D 1. Tørris Jonsen, t p. Halset 1710, 32 år gl.
C 3
JERMSTAD VESTRE
Gårdsnr. 100.
Skylden: Skylden i 1650 var 2 sp. 1 ore 10 mkl. Det er dog
mulig, at Gjermstadspandet er medinnbefattet heri. Ved matriku
leringen i 1660 blev skylden sått ned til 1 sp. 1 ore V-i mkl., fra
1836 5 dal. 15 sk. I 1007 var den mk. 2,50, fordelt på 5 bruk,
hvorav bruksnr. 1, Jermstad vestre, mk. 1,27.
Eiere: Denne gard har visstnok fra meget gammel tid av vært
bondegods. Brukerne har dog, iallfall i 1600-tallet, kun eiet min
dre parter og har altså ikke vært bygselrådig over gården. I 1624

----
315 Bind IV
----
tilhørte 1 sp. 2 øre 6 mkl. og dermed bygselretten Oluf Ågesen på
Hittra og efter ham Åge Olsen, sikkert sonnen. Således var eien
domsfordelingen i 1650:
1 sp. 1 ore 18 mkl. og bygselretten
Åge Olsen
St. Jørgens hus
Krongods
1 »
»
1» 4 »
Stiklestad kirke
12 »
lalt 2 sp. 1 ore 10 mkl
Omkring 1660 har Lars Pedersen Brix erhvervet Åge Olsens
part og dermed bygselretten. Samtidig må der også være foregått
andre forandringer i eiendomsforholdet, så efter avfelningen i 166 ( )
er fordelingen blitt folgende:
Lars Brix
2 ore
10 mkl. og bygselretten
7 »
St. Jorgens hus
Krongods
17V2 »
7 »
7 »
Stiklestad kirke
Domkirken
lalt 1 sp. 1 ore V-z mkl
Ved skjote av 16. juni 1696 forærte Lars Brix gården eller sine
2 ore 10 mkl. med bygselretten til St. Jørgens hus, i hvis besid
delse den blev til i 1823, da forpakteren, Ole Hanssen, kjopte den.
Siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: I 1520 har sannsynligvis Halword brukt denne gard.
Han betalte skatt for jordegods, så han må vel ha eiet noget i går
den; den har muligens vært bondegods helt siden den tid.
I 1549 har Jogenn betalt 2 vog mel i landskyld av 1 ore f
Giiermstadtt under «Stiichtens» gods, d. v. s. det gamle erkebispe
gods; det må rimeligvis gjelde denne gard. Men i ledingsmann
tallet for samme år står Gudmund paa Giermsta for 1 pund smør
og 4 pund mel. I skibskattmanntallet for 155 Q har vi atter Jonn
paa Germstadt.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Gunder. Han har
betalt leding for 2 parter, hvorav den annen muligens er Jerm
stadspandet, som i eldre tid kan ha vært en særskilt eiendom.
Fra midten av 1630-årene heter opsitteren Tørris. Han var der
ennu i 1666 og var da 74 år gammel. Det heter på den tid om

----
316 Bind IV
----
gården, at den «ligger ode», d. v. s. at den ikke var i fast bygsel,
men bruktes for avgift.
Den hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 10 naut, 9 sauer
og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
1 sp. 1 ore, hvilket på det nærmeste blev tatt tilfølge. Tienden sat
tes til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til V-i rdl. 16 sk. og små
tienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave.
Da det kun var i ytterst få tilfelle, skylden blev nedsatt ved
denne matrikulering, kan det jo tenkes, at den store nedsettelse for
denne gard kan ha sin grunn i, at Jermstadspandet muligens har
vært brukt under gården og medregnet i dens skyld tidligere. I
1660 er det opfort som særskilt eiendom i matrikulen.
Opsitter i 166 Q var Lars Villumsen, naturligvis en sonn av
Villum Øvre Jermstad. Hvor lenge han har vært der er übekjent.
Sonnene var i en senere tid på Østnes og Volen.
Efter Lars har gården hatt en opsitter, Peder, som har vært
der i 1680-årene og til litt uti 1700-tallet. Det synes å ha vært
nokså smått for ham. Gården har visstnok for det meste vært brukt
uten erleggelse av landskyld, kanskje også med nedslag i skattene.
Nogen fordelaktig eiendom har det iallfall ikke vært; ellers hadde
nok ikke Lars Brix forært den til St. Jorgens hus.
I begynnelsen av 1700-årene brukte Svend Olsen, dragon av
major Reichweins kompani, den i nogen få år og blev fattig på det.
Han blev skyldig lodseierne 10 rdl., og presten, Tomas Scheen, som
hadde fullmakt til å inndrive gjelden, fikk dom på ham og lot vur
dere hos Svend, som imidlertid var flyttet til Heir, endel av beset
ningen uten dog å overta den. Imidlertid styrtet 2 av de vurderte
kyr, hvorefter Scheen lot vurdere andre isteden. Herimot prote
sterte Svend, da han ikke vilde være ansvarlig for de dyr, som var
pantet og ikke avhentet. Scheen lot ham også stevne og fikk dom
for en fordring på 1 rdl., som Svend mente å ha betalt; men pre
sten påstod, at den betalte riksdaler var for konens kirkegang og
for et barn, han hadde gravfestet. Svend beklaget sig i en skrivelse
av 1707 for stiftamtmannen, som imidlertid kun kunde henvise ham
til å appellere. Sakens videre forlop er übekjent; men det hele ty
der iallfall på et nokså smått stell hos brukeren av gården.
På sommertinget i 1709 oplyses, at den siden 1706 har vært
brukt av Anne Rasmusdatter for leilendingsskatt samt landskyld
til kongen, småtoll og soldaterutredning, og at således 4 rdl. 4 sk.
årlig har vært «übekommelig».
Haldo het opsitteren under krigen i 1718. Skaden på gården
ved denne anledning beskrives således:

----
317 Bind IV
----
Tilsammen 85 rdl. 48 sk.
Som betaling hadde svenskene levert 6 rdl. i svensk mynt; men
det tok de igjen ved tilbaketoget.
Så har der en tid vært en Lars Svendsen på gården. Han var
opsitter i 1723. Ved matrikuleringen dette år oplyses, at gården
slett ikke hadde nogen skog eller seter, at den hadde slett bumark
og var «tungviinden men kornvis». Utseden var 6 skjepper bygg,
5V2 tdr. havre og % bismerpd. grå erter, avlingen 18 sommerlass
vollhoi og 3 lass ekerhoi og besetningen 1 K> hest, 6 kyr, 2 ungnaut
og 6 sauer. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre,
6 mk. erter, 2 mk. lin og 12 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt
BK> mkl., «da den formedelst sin ringhed udl mange aar har været
brugt for afglft, og paa det den engang kan komme i fuld brug.»
Haldo Anderssen — måskje den samme som tidligere — fikk
bygselbrev på gården av St. Jorgens hus' forstander 13. mars
1731, tgl. 4. mars 1740. Han har hatt vanskelig for å klare sine
forpliktelser; ti i 1735 sees han å være stevnet for resterende land
skyld til utgangen av 1734 — tilsammen 8 rdl. 3 ort 2 sk.
Jon Gundbjørnsen (sannsynligvis sonn av Gundbjorn Auskin
og bror av Anders Gundbjornsen Storvuku) fikk så bygselbrev på
Jermstad av husets forstander, Nils Hanssen Nissen, 27. januar,
tgl. 5. mars 1742. Han var der ikke lenge. Peder Jenssen, sonn av
Jens Pedersen Øvre Jermstad, fikk bygselbrev, tgl. 8. september
1749, og han betalte førstebygsel, hvad der rimeligvis ikke var
skjedd på lange tider.
Ved auksjon i 1767 blev Kronens eiendom, 17 H mkl. uten byg
sel i denne gard, tillikemed endel annet gods solgt til loitnant Ni
kolai Meyer (se Borgen). Meyer solgte året efter de 17X> mkl. i
Vestre Jermstad for 14 rdl. 76 sk. til Peder Jenssen, som fikk
skjote på dette 6. oktober 1768, tgl. 20. februar 1769. Som nevnt
under Jermstadspandet, kjøpte Peder i 1770 også denne eiendom
og drev den sammen med Vestre Jermstad.
Da Peder Jenssens hustru, Eli Jonsdatter (datter av Jon Will
mann på Skei), dode i 1787, var boets aktiva 255 rdl. 1 ort 18 sk.


----
318 Bind IV
----
og beholdningen 166 rdl. 3 ort 13 sk. Besetningen var 3 hester, 6
kyr, 4 ungnaut, 11 geiter, 7 sauer og 1 svin. Gården må således
være blitt adskillig forbedret, og Peder har tydeligvis vært en vel
situert mann, hvilket skjonnes både av, at der fantes sølvtøi i boet
og at begravelsesomkostningene bevilgedes med 20 rdl.
Jermstadspandet, som Peder Jenssen hadde kjøpt i 1770 av
Sevald Anderssen Stiklestad for 165 rdl., overdrog han i 1777 til
sonnen, Hans Pedersen, for samme pris, men forbeholdt sig i til
felle av salg forkjøpsrett for samme sum.
Peder Jenssen opgav i 1795 sin bygsel av Vestre Jermstad rnot
å få bruke gården ennu et par år og siden få kår, hvorefter Hans
Pedersen fikk bygselbrev av forstanderen Filip Weiser 1. juli 1795,
tgl. 17. august s. å. Han utløste først i 1809 ifl. skjote av 21. sep
tember, tgl. 5. oktober, sine medarvinger for de 17 X- mkl. uten byg
sel, som faren hadde eiet i den. Han drev nu både denne gard og
Jermstadspandet.
Da Hans Pedersen døde, fikk enken, Marit Olsdatter, ved kgl.
bevilling av 22. januar 1814 tillatelse til å sitte i uskiftet bo. Hun
har formodentlig nu en kortere tid drevet begge gårder; men i 1810
forpaktet Ole Hanssen, hennes yngste sønn, Vestre Jermstad av
St. Jorgens hus for 3 år. Det neter i forpaktningskontrakten av 20.
mars, tgl. 3. juni 1819, at han «før har hatt gården i bruk» mot
4 tdr. havre i årlig avgift. Nu skulde avgiften foruten jordeboks
rettighetene, 4 spdl. 111 sk., være 5 tdr. havre. I 1822 fornyedes
forpaktningen for 1 år og ifl. skjote av 28. november 1823, tgl. 1.
april 1824, kjøpte Ole Hanssen gården på auksjon for 1001 spdl.
Der påheftedes den en jordavgift og kornrettighet til St. Jorgens
hus på 6 tdr. 3% fjerdingkar såbygg.
Lille Jermstad (Spandet) var allerede i 1814 av Hans Peder
sens arvinger overdratt til hans eldste sonn, Peder Hanssen, for
400 riksbankdaler sølvverdi eller 750 rbdl. navneverdi. I 1835 var
gårdens besetning 2 hester, 7 storfe, 12 sauer, 8 geiter og 2 svin
og utseden % td. hvete, Vs td. rug, 1 td. bygg, 7 tdr. havre, Vs td.
erter og 5 tdr. poteter.
Efter Ole Hanssens død delte sonnene Peter og Hans gården
mellem sig. I 1865 var på Peters part besetningen 2 hester, 5 stor
fe, 15 sauer, 7 geiter og 1 svin og utseden YV-2 tdr. bygg, 8 tdr.
havre og 8 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Jermstadenget,
med et husdyrhold på 3 sauer og 2 geiter og en utsed av V 2 td.
havre og 1 V* tdr. poteter.
På Hans Olsens part var besetningen 3 hester, 5 storfe, 11
sauer, 5 geiter og 1 svin og utseden 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og
8 tdr. poteter. På denne part var ingen husmannsplass.

----
319 Bind IV
----
Ved skjøte av 2. april, tgl. 3. april 1872, solgte Ole Hanssens
sonner hele gården til sersjant Johan Støre for 1400 spdl. Den
hadde i 1875 en besetning på 2 hester, 4 kyr, 5 ungnaut og kalver,
18 sauer og lam og 2 svin, og en utsed av 2 tdr. bygg, 12 idr.
havre og 11 tdr. poteter. På 2 husmannsplasser var besetningen
1 hest, 2 kyr, 2 sauer og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 1 td. havre
og 7 tdr. poteter. Den ene av plassene var bebodd av Olaus An
dreassen Bjartnes, som drev handel der.
Støre solgte i 1883 gården til Johannes Anderssen Bjørås for
5200 kr. (Skjøte 14. desember, tgl. 17. desember).
Andreas Simonsen kjøpte i 18Q6 gården av Olav Stiklestad. Han
overdrog den i 1909 til svigersønnen, Peter Prestmo.
JERMSTADSPANDET (LILLE JERMSTAD)
Gårdsnr. 101.
Navnet: Gården kaltes Spandet, Lille Jermstad 1669, 1723.
Spandet finnes som gårdsnavn flere steder, således på 2 steder
i Strinda. Det må betegne en gard, som har en skyld av 1 spand
og er således et navn av samme art som Ørtugen. Spandet i Ver
dalen har ganske utvilsomt hatt en skyld av 1 spand.
Skylden: Som nevnt under Øvre Faren står denne gard i 1650
opfort med en skyld av 3 sp. 12 mkl. I folketellingen av 1665 står
under samme gard en engslette på 1 spand og først fra 1669 kom
mer «Lille Jermstad» særskilt inn i matrikulen med tlling Faren
som bruker, medens Fårens skyld er blitt betydelig lavere enn før.
Det kan efter dette ikke være tvil cm, at den engslette, scm Elling
Faren brukte i 1665, var Jermstadspandet, og at dettes skyld altså
ennu var 1 spand. Fra 1669 blev den nedsatt til K- spand, og fra
1836 var skylden 1 dal. 16 sk. I 1907 var skylden mk. 0,20. Går
den blev helt ødelagt ved skredet i 18 ( >3.
Eiere: Det er ikke mulig å utrede eiendomsforholdene på denne
gard i den første halvdel av 1600-årene. Rimeligvis har den den
gang vært brukt under Vestre Jermstad, idet Gundsr sees å ha be
talt leding for 2 parter, hvorav den minste formodentlig er Span
det. Og således er eiendomsforholdene rotet slik sammen med den
ne gards, at det nu ikke er mulig å finne ut av, hvad som vedkom
mer hver av dem. At den har vært lagt for leding beviser, at den
engang tidligere har vært en selvstendig gard, altså før 1600.
Fra den tid, gården i matrikulen opføres som særskilt eiendcm,
nemlig i 1669, da den kalles Lille Jermstad, er eiendomsforholdet
følgende:

----
320 Bind IV
----
Mag. Kristen (Pedersen Schjoldborg) 18 mkl. og bygselretten
Krongods 12 »
Stiklestad kirke 6 »
Tilsammen V> spand; skylden var altså nedsatt til det halve.
Schjoldborg var lektor ved Trondhjems katedralskole fra 1660 til
1682.
Efter Schjoldborg er eiendommen gått over til hans svoger,
Søfren Hansson, sogneprest ved Domkirken. Denne opfores som
eier i 1680-årene. Efter hans dod er den vel gått over til arvingene;
i 1723 opfores en lrgens som eier av de 18 mkl., hvormed bygsel
retten fulgte. Men gården hadde da en lang årrekke ligget øde, og
ingen vilde vedkjenne sig å være eier av den. På sommertinget den
6. juli 1732 blev avsagt dom angående «Lille Jermstad, hvoraf lr
gens staar opfort for 18 mkl. med bygsel over alt, til hvilke 18 mkl.
ingen eier efter stevnemaal har villel lade sig finde, og tolder Knud
Nordal, som er gift med en af lrgens' arvinger, har og ikke for sig
seiv og medarvinger villet erkjende nogen eiendom. Altsaa tilfal
der Kongen disse 18 mkl., saafremt de rette eiere sig ikke indfin
der inden aar og dag og svarer skattene».
Der meldte sig selvfølgelig ingen eier til å svare de skatter, som
nu resterte for så lang tid, at de formodentlig belop sig til mere,
enn gården var verd. Således tilfalt den Kronen, som i 1754 solgte
den til Jon Sivertsen.
Siden har den vært brukernes eiendom, dog i lange tider dre
vet som underbruk under andre gårder.
Brukere: Som ovenfor nevnt synes eiendommen i begynnélsen
av 1600-årene å være brukt under Vestre Jermstad. I 1665 har
Elling Øvre Faren brukt en engslette på 1 spand, som utvilsomt
må være Jermstadspandet, og i matrikulen av 1669 står Elling Fa
ren uttrykkelig nevnt som bruker av «Lille Jermstad», hvilken eien
dom ikke finnes nevnt tidligere. Tienden er sått til 2 skjepper bygg
og 2 skjepper havre, ledingen til 16 sk. og småtienden til 1 ort. Der
var humlehave. Skylden blev foreslått nedsatt til 1 øre, men blev
1 øre 12 mkl.
Efter Ellings tid vedblev den å bli brukt av hans eftermann på
Øvre Faren, Tomas. Siden har den i lange tider ikke vært til å få
i fast bruk — til sine tider har den vel endog bokstavelig talt lig
get under fefot —. I 1718 var den — som nevnt under Østre Jerm
stad — brukt av opsitteren på denne gard. I 1723 betegnes den
som «øde», d. v. s. übygslet, og det heter, at den «i mands minde
hverken har været beboet eller havt huse, ei heller vil nogen kjende
sig ved den». Den blev derfor foreslått avfelt til det halve, 18 mkl

----
321 Bind IV
----
Avlingen var 8 sommerlass hoi. Nogen tiende blev ikke sått, idet
bemerkes, at eiendommen «ansees for et engeslette».
På vintertinget i 1720 oplyses, at gården lå ode i 1726; men i
1727 brukte Jens Jermstad den således, at han fikk halvdelen av
høiet for sitt arbeide og fogden den annen. Det var ganske lite, en
3 —4 små sommerlass, og der blev tatt tingsvidne på, at det kunde
være så meget, at soldaterutredningen blev betalt dermed.
I 1732, da der avholdtes besiktigelse angående avfelning og av
gjorelse av eiendomsretten, forklarte brukeren, fenrik Lorents Di
drik Kliiver, at da ingen annen vilde ta gården til bruk, lot han sig
for 2 år siden av fogden overtale til å ta den mot en årlig avgift
av 2 rdl. 3 ort og soldaterutredning; men han syntes ikke å ville
ha den lenger på de vilkår, da ingen hus fantes, og avlingen kun
var en 5 —6 lass hoi. Den fantes ikke å kunne settes istand eller
beboes uten 6 års skattefrihet og en avfelning til 1 ore 6 mkl.
Som ovenfor nevnt, blev gården efter dette tildomt Kongen, da
ingen eier vilde melde sig til den. Og da fogden på høsttinget 1738
opbød «Kongens forarmede gods», bød Arnt Henriksen å svare
2 V Å rdl. årlig iloår og imidlertid å bygge. Han fikk fogdens be
villingsseddel på «Lille Jermstad, 1 øre 12 mkl.» 1. oktober 1738,
tgl. 4. mars 1739. Da de 10 år var utløpet i 1748, bod han fulle
skatter og rettigheter, såfremt gården ikke skulde bli solgt, i hvil
ket tilfelle han ventet erstatning for bygningene.
Ole Olsen Ekloen, som før hadde vært på Lyngåsen og senere
kom til Øvre Jermstad, fikk bygselbrev på gården 21. mars 1752,
tgl. 2. mars 1753. Han betalte førstebygsel, hvad der formodentlig
ikke var erlagt for denne gard i de siste hundre år.
Ved en auksjon over krongods i 1754 blev den solgt for 70 rdl.
til Jon Sivertsen, som fikk skjøte 14. januar, tgl. 8. september 1755.
Jon solgte den straks for 76 rdl. til her Olsen By ifl. skjøte av 8.
september 1755, tgl. s. d.
Ved skjøte av 13. august, tgl. 15. august 1761, solgte Iver den
for 110 rdl. til Johannes Jonsen Skei og fra denne gikk den over
til Sevald Anderssen Stiklestad, som kjøpte den for 150 rdl. ifl.
skjøte av 20. februar, tgl. 22. februar 1768.
Sevald drev nu gården som underbruk under Stiklestad, til han
ved skjøte, utstedt og tgl. 15. august 1770, overdrog den for 165
rdl. til Peder Jenssen Vestre Gjermstad, der drev den som under
bruk, visstnok også efter at han 20. februar 1777 — formodentlig
for å undgå dobbelte skatter — hadde skjøtet den til sønnen Hans
Pedersen, for 165 rdl.
Hvorvidt Hans har drevet Jermstadspandet som selvstendig
bruk er übekjent; men efter at han i 1795 hadde bygslet Vestre

----
322 Bind IV
----
Jermstad efter faren, er eiendommen atter blitt drevet som under
bruk under denne gard.
Hans Pedersens arvinger overdrog ved skjote av 16. august
1814, tgl. s. d., gården for 400 rbdl. solvverdi eller 750 rbdl. navne
verdi til sonnen, Peder Hanssen, som i 1822 utskilte husmanns
plassen Lillespandet, og bygslet den til Arnt Halvorsen Kråg for
en årlig avgift av 5 spdl. Året efter solgte han Jermstadspandet
for 450 spdl. til Iver Larssen Gudding. Skjotet er av 16. august
1823, tgl. s. d. Ved åstedsforretning 10.—11. juni 1822 var der
avholdt utskiftning mellem Lille Jermstad og naboeiendommene.
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 3 storfe og 9 sauer og ut
seden 1 td. bygg, 6 'a tdr. havre og 6 tdr. poteter
Efter Iver Larssen overtok sonnen, Lars Iversen, gården som
eneste arving. Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 3 storfe
og 8 sauer og en utsed av 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. pote
ter. Der var 1 husmannsplass, Lillespandet, med et husdyrhold på
1 ku og 4 sauer og en utsed av l A td. bygg, H 4 tdr. havre og I I A
tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 år, 2 kyr, 2
ungnaut og kalver, 10 sauer og lam, 3 geiter og kidd og 2 svin og
utseden % td. bygg, 8 tdr. havre og 9 tdr. poteter. På husmanns
plassen var besetningen 2 kyr, 7 sauer og 2 geiter og utseden x /4
td. bygg, 1 '<> tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Jermstadætten.
A. Ingebrigt Skjærset. Opsitter på Skjærset fra midten av 1630-
årene til henimot 1660. * Han har visstnok vært 2 ganger gift,
og hans enke må omkring 1660 være blitt g. med Jørgen (Pe
dersen?) som så brukte Skjærset.
B 1. Marit Ingebrigtsd. Trygstad, f 1735. * Johan Olsen Tryg
stad, f 1740, 85 år gl. Han * s ) 1736 Beret Henriksd. In-
gen barn.
B 2. Tomas Ingebrigtsen, var 9 år i 1666.
Cl." Helene Tomasd., f. c. 1689.
B 3. Guru Ingebrigtsd. * Ole. (Rimeligvis den Ole, som var på
Skjærset i 1680-årene).
C 1. Ingebrigt Olsen Solberg, gevorben dragon, kalles i 1709
dragon Ingebrigt Olsen Skjærset, f p. Solberg 1723.
* 1709 Karen Olsd. Hun * 2 ) 1725 Kristofer Jonsen.
D l.Ole Ingebrigtsen, f. p. Rønningen 1710.
D 2. Peder Ingebrigtsen, f. p. Lyngåsen 1713.
D 3. Sunni Ingebrigtsd., f. p. Solberg 1717. * 1749
Jon Sevaldsen Vist.

----
323 Bind IV
----
D 4. Beret Ingebrigtsd., f. p. Solberg 1721. * 1750
Kristen Abrahamsen Hammer fra Inderøy. Han drev
visstnok et slags gjestgiveri på Øren.
D 5. Guru Ingebrigtsd., f. og f P- Solberg 1724.
C 2. Halvor Olsen, f. c. 1685.
Peder Ingebrigtsen Jermstad øvre, f. c. 1636 (var i 1666 30 år).
* Maren Pedersd.
Cl. Jens Pedersen Jermstad ovre, f. c. 1686, f P- J- 1756,
70 år gl. * 1719 Ragnhild Sevaldsd. Lein, f. p. L. 1697.
(Se Leinsætten).
D 1. Peder Jenssen Jermstad nedre, f. p. J. ovre 1721.
* 1749 Eli Jonsd. Willmann, Skei, f. p. Vist 1724, f
p. Jermstad 1787.
E 1. Hans Pedersen Jermstad nedre, f. 1750. * 1777
Marit Olsd. Jermstad ovre, f. 1750.
F l.Ole Hanssen Jermstad, f. p. J. 1786. * 1817
Anne Jakobsd. Jermstad ovre, f. p. J. 1797.
Gl. Jakob Olsen Molden, f. p. Jermstad
lille 1819. * 1841 Sirianna Olsd. Karl-
Gård, f. p. K. 1821, f p. Molden 1885,
dtr. av Ole Olsen K. og h. Beret Bårdsd.
H l.Ole Jakobsen, f. c. 1846.
H 2. Oluf Jakobsen, f. 1849.
H 3. Jakob Jakobsen, f. 1851.
H 4. Annæus Jakobsen Molden, f. 1854,
snekker, f 1899. * 1884 Oline Olsd.
Leirfald, f. 1857, dtr. av Ole Ja-
kobsen L.
H 5. Guruanna Jakobsd., f. 1841.
H 6. Marenanna Jakobsd., f. 1858.
H 7. Julie Cicilie Jakobsd., f. 1860.
G 2. Hans Olsen Snausen, f. p. Jermstad
1821. * 1861 Marta Pedersd., f. p.
Trygstad 1828, f P- Snausen 1880.
H l.Oluf Hanssen, f. c. 1852.
H 2. Anna Hansd., f. 1864.
H 3. Marta Hansd., f. 1867
G 3. Marta Olsd. Jermstad, f. p. J. 1824.
* 1859.
G 4. Peter Olsen Tromsdalen, f. p. Jerm
stad 1827. * 1860 Liva Jakobsd.
H 1. Anna Petersd., f. 1861.
H 2. Ole Petersen, f. 1863.
H 3. Jakob Petersen, f. 1866.

----
324 Bind IV
----
H 4. Grete Petersd., f. 1860.
G 5. Guruanna Olsd., f. p. Jermstad 1830. * 1857.
F 2. Jens Hanssen Berg, f. p. Jermstad 1791. Kjøpte Nygar
den Berg 1819. * 1817 Byrrild Ellingsd. Aksnes, f. p. A.
1794, f p. Follovald 1869. (Se Østvoldætten).
G 1. Johannes Jenssen, f. og f p. Jermstad lille 1822.
G 2. Elen Jensdatter, f. p. Follovald 1823.
G 3. Hans Jenssen, f. p. Follovald 1826.
F 3. Lisbet Hansd., f. p. Jermstad 1779.
F 4. Peder Hanssen Jermstadspandet, f. p. Jermstad 1781.
Kjopte J. 1814. * 1809 Marta Olsd. Mo, hans tremenning.
G 1. Elling Lyng Pedersen, f. og f p. Jermstad 1810.
G 2. Hans Pedersen, f. og t P- Jermstad 1812.
G 3. Anne Marta Pedersd., f. p. Jermstad 1815, f 1817.
Jon Pedersen Borgen, f. p. Jermstad 1752. * 1780 Marit
Nilsd. Vist, hans tremenning, f. p. V. 1753.
F 1. Marit Jonsd., f. p. Vist 1781.
F 2. Eli Jonsd., f. p. Borgen 1790, f 1878. * 1815 Jens Se
valdsen Berg, Solberg, enkemann, f. 1766. Se nedenfor
D 2, E 1.
F 3. Elling Jonsen, f. c. 1790.
F 4. Peder Jonsen Skrove nedre vestre, f. p. Borgen 1794, f P-
Lyng 1882. * l ) 1827 Maren Olsd. Skrove nedre vestre,
f. p. S. 1799, f smst. 1829, dtr. av Ole Sivertsen Skrove.
Se Musumsætten. * 2 ) 1830 Sirianna Pedersd. Skrove, f.
p. S. 1801, f smst. 1834, dtr. av Peder Gundbjørnsen S.
og h. Marit Nilsd. * 8 ) 1835 Elsebe Kristofersd. Kulsli, f.
p. Årstad 1789, f 1860, dtr. av Kristofer Iversen Å.
Gl. Johannes Pedersen Sende, f. p. Skrove 1828. * l )
1849 Kristiane Jonsd. Mikvold, f. p. M. 1827, f P-
Sende 1860, dtr. av Jon Petersen Mikvold og h. Ka
ren Malene Hansd. * *) 1863 Guruanna Jonsd. Mik
vold, f. p. M. 1833, f P- Sende 1913.
H 1. Peder Johannessen Sende, f. c. 1848. *
H 2. Jon Martin Johannessen Sende, f. 1857. * Beret
Marta Petersd. Sendesmoan, f. 1864.
H 3. Hans Peter Johannessen Sende, Åsen, f. 1865. *
I 1. Johan Hans Petersen Sende, Åsen, f. i Hom
melvik 1896. * 1922 Marianne Mariusd.
Musum, f. p. M. 1897.
J 1. Helge Marius, f. 1923.
I 2. Aksel Hans-Petersen Sende, f. i Hommelvik.
* 1921 Olaug Petersen, Hof stad, f. p. H.
J I—4.1 —4. 4 barn.


----
325 Bind IV
----
H 4. Kristine Marie Johannesd. Sende, f. 1863.
G 2. Maren Pedersd., f. p. Skrove 1829. * 1854 Jo-
hannes Jonsen Sende sondre, f. p. Mikvold 1831,
t p. Sende øvre.
E 3. Peder Pedersen Hallemsvaldet, f. p. Jermstad 1761. * ')
1784 Marit Jonsd. Hallem nordre. * ■) 1788 Maria Olsd.
Tiller, f som inderst p. Jermstad 1815.
F 1. Elen Pedersd., f. p. Hallem 1784.
F 2. Ole Pedersen Jermstad, f. p. Hallemsvald 1702.
F 3. Peder Pedersen, f. p. Hallemsvald 1704, f P- Jøsås
1872. * 1819 Beret Olsd. Trygstad, f. p. T. lille 1797.
F 4. Gjertrud Pedersd., f. p. Hallemsvald 1708. * 1825
Åge Svendsen Grundan, f. p. Vestgrundvald 1707,
t 1870.
E 4. Beret Pedersd., f. p. Jermstad 1758. * 1802 Ole Rasmus
sen Levring, enkemann, skolelærer, f. p. Garnes 1766.
(Se Garnesætten).
E 5. Ragnhild Pedersd. Jermstad, f. p. J. 1764.
Sevald Jenssen Berg østre, f. p. Jermstad øvre 1726. Bygslet
Berg 1764. * 1755 Beret Sevaldsd. Landstad, hans tremen
ning, f. p. L. 1734, f P- Berg 1800. (Se Leinsætten).
E 1. Jens Sevaldsen Solberg, f. p. Berg 1766. * ') 1803 Beret
Johansd. Solberg, f. p. S. 1760, f smst. 1813, enke efter
Jon Eriksen Solberg, med hvem 2 barn. * 2 ) 1815 Eli
Jonsd. Lein, f. p. Borgen 1700, f p. Solberg 1878.
F I. 1 Jon Jenssen, f. p. Solberg 1804, t p. Hagaenget
1887, ugift.
F 2. 2 Beret Marta Jensd., f. p. Solberg 1816, f smst. 1871.
* 1835 Ole Olsen Forbregd, Solberg, f. p. F. 1808.
(Se Willmannsætten, Forbregd).
E 2. Sevald Sevaldsen Berg østre, f. p. B. 1775, f smst. 1820.
* 1810 Inger Andersd. Myr, f. p. M. 1776.
. F 1. Sevald Sevaldsen, f. p. Berg 1812, f 1837.
F 2. Anders Sevaldsen, f. p. Berg 1819.
F 3. Beret Marta Sevaldsd., f. p. Berg 1815, f 1801, ugift.
E 3. Ragnhild Sevaldsd. Berg, f. p. Jermstad 1755. * 1786
Jon Pedersen Røstad lille, Skogn.
E 4. Mette Sevaldsd. Berg, f. p. Jermstad 1750.
E 5. Beret Sevaldsd., f. 1762, f p. Svinhammer 1841. * 1802
Arnt Bårdsen Svinhammer, f. p. Stuskin 1748, f P- Svin
hammer 1824, enkemann.
E 6. Marta Sevaldsd. Berg, f. p. B. 1777, f p. Ravlo 1862.
* x ) 1800 Mikkel Tomassen Ravlo, f. p. R. 1760, f smst.
1804. * 2 ) 1805 Ole Nilssen Mule, Ravlo, f. i Skogn c
21

----
326 Bind IV
----
1775, tp. Ravlo 1811. * :! ) 1812 Ole Jonsen Rein, Ravlo,
f. p. Rein 1786, f som kårmann p. Ravlo 1876.
Fl. 1 Marta Mikkelsd., f. p. Ravlo 1801, f P- Norberg
1876. * 1830 Nils Hanssen Salthammer, Norberg
ovre, f. i Skogn c. 1794.
G 1. Hans Nilssen Norberg ovre, f. 1838 i Levanger
landsogn. * Anna Sofie Andersd. Hallan, f.
1843.
H 1. Anton Nikolai Hanssen, f. 1867, f-
H 2. Bernhard Hanssen, f. 1870. * Julie Tan-
gen.
H 3. Henrik Hanssen Norberg ovre, f. 1873.
* Margrete Ravlo.
I 1. Magnus. I 2. Johan. I 3. Anton.
I 4. Gudrun.
H 4. Margrete Sofie Hansd., f. 1864, f-
H 5. Amalie Hansd. * Lars Næs, Frol.
G 2. Martine Nilsd., f. c. 1834. * Jon Revik, Inderøy.
F 2. 1 Sevald Mikkelsen Reinssveet, f. p. Ravlo 1804, f
1887. * Birgitte Olsd., f. i Skogn 1803.
F 3/' Maria Olsd., f. p. Ravlo 1806. * 1836.
F 4. 2 Beret Olsd., f. p. Ravlo 1809. * 1834 Søren Olsen
Mikvoldvald.
F 5. :t Johannes Olsen, f. p. Ravlo 1814.
F 6. 3 Mikal Olsen, f. p. Ravlo 1817, f 1821.
F7. :! Malena Olsd., f. p. Ravlo 1820, f 1821.
E 7. Inger Sevaldsd. Berg, f. p. B. 1780, f P- Skjorholmen
1842. * 1810 Bård Arntsen Skjorholmen, f. p. Svinham
-1782. (Hans far var gift med Ingers soster. (Se Solbergætten).
Elling Jenssen Tuset, f. p. Jermstad 1728, f P- Tuset 1768.
* 1755 Marta Iversd. Tuset. Hun * 2 ) 1771 dragon Hans An
derssen Veie.
E 1. Marit Ellingsd., f. p. Tuset 1756.
E 2. Ragnhild Ellingsd., f. p. Tuset 1758.
E 3. Marta Ellingsd., f. p. Tuset 1761.
E 4. Jens Ellingsen, f. p. Tuset 1763.
E 5. Iver Ellingsen, f. p. Tuset 1766.
E 6. Elen Marta Ellingsd., f. p. Tuset 1766.
Ingebrigt Jenssen Tommerås, f. p. Jermstad ovre 1731, f p
Tømmerås 1792. * ') 1760 Guru Olsd. Skrove, t 1776, 78 år
gl., enke efter Tomas Larssen Skrove. * ■) 1776 Beret Tomasd.
Reitan, f. p. Leklem 1746.
E 1. Ragnhild Ingebrigtsd., f. p. Tommerås 1778, f 1780.
E 2. Kirsti Ingebrigtsd., f. p. Tømmerås 1781, f 1791.

----
327 Bind IV
----
E 3. Jens Ingebrigtsen, f. p. Tømmerås 1783, f 1813.
E 4. Ragnhild Ingebrigtsd., f. p. Tommerås 1787, f p.
Movald 1884. * 1810 Lars Paulsen Hallem nordre,
t 1844.
F 1. Marta Larsd., f. p. Stiklestadvald 1811, f 1898,
døvstum, ugift.
F 2. Embret Larssen, f. p. Hallemsvald 1817.
F 3. Jens Larssen, f. p. Hallem nordre 1821 Reiste
til Amerika. * 1854.
F 4. Beret Larsd., f. p. Hallemsvald 1824. * 1847.
D 5. Anders Jenssen, f. p. Jermstad 1733. * 1761 Anne Jensd
Bamberg, Skogn, enke.
D 6. Maren Jensd.
C 2. Magnhild Pedersd, f. c. 1677, t p. Faren ovre 1713, 36 år
Elhng Tomassen Faren øvre, f 1734, 55 år. (Se Husan
ætten).
C 3. Anne Pedersd, f. c. 1685. * 1713 Ole Ågesen Skrove, t 1756
79 år gl.
C 4. Guru Pedersd. * 1711 Anfin Taraldsen Smed, Jermstad
D 1. Maren Anfinsd, f. 1713.
D 2. Magnhild Anfinsd, f. 1715
D 3. Siri Anfinsd, f. 1718.
C 5. Marit Pedersd. Jermstad, f. c. 1695, f p. Bjørgan 1737 42
år gl. * 1723 Ole Pedersen Bjørgan, f. c. 1694, f p. Bjørgan
1773, 79 år gl. (Se Østre Jermstadætten).
SKEI
Oldnorsk Skeid, intetkjønnsord, hyppig gårdsnavn, som vel of
test rna opfattes i betydning av bane til kappløp eller kappridning
eller dertil skikket grunn.
Skylden: Gårdens skyld i 1650 var 1 sp. 2 ore, i 1660-årene
forhøiet til 1 sp. 2 øre 12 mkl, idet et kvernsted på 12 mkl bene
ficert Verdalens prestebord, kom til. Fra 1836 var skylden 5 dal
4 ort 23 sk, i 1907 mk. 10,11 i ét bruk
Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det: «af skeide dunga luta
iiij heldaland b. f. øre».


----
328 Bind IV
----
Herav fremgår, at Erkestolen i middelalderen har eiet en part
på 4 heldaland i gården, og at dette på Aslak Bolts tid var bygslet
for 1 ore. Det må i lopet av 1400-årene være blitt skilt fra erke
bispegodset; ti det gjenfinnes ikke i Gautes jordebok. Derimot op
fores i denne % ore krongods. Det betegnes i erkebiskop Olavs
jordebok som «vacat», d. e. ledig.
I Trondhjems domkapitels jordebok fra omkring reformasjons
tiden er X> spand «aff Skeidhe» opfort under «Commws landskyld»,
d. v. s. det tilhorte kommunet eller korbrødrenes felles bordhold.
Som så meget av kapitelsgodset blev det efter reformasjonen bene
ficert lektor ved Trondhjems katedralskole. En liten part på 1 ore
har tilhort Stiklestad kirke; dette er muligens Erkestolens tidli
gere part.
I forste halvdel av 1600-årene var en part på X A spand bonde
gods. Det er visstnok denne part som siden er gått over til St. Jør
gens hus.
I 1650 opfores eiendomsfordelingen således:
1 sp. — ore 12 mkl. og bygselretten
Lektoratet
1» — »
Stiklestad kirke
Krongods
12 »
Tilsammen 1 sp. 2 ore
Det kan vel være tvilsomt, cm dette er helt riktig. Rimeligvis
eiet St. Jørgens hus allerede dengang part i gården. 1 1670 var
således forholdet:
Lektoratet 2 ore — mkl. og bygselretten
Stiklestad kirke 1 » — »
Krongods » *
St. Jorgens hus 1 » 12 »
Verdalens prestebord, et kvernsted 12 »
Tilsammen 1 sp. 2 ore 12 mkl
Efter Lektoratets ophevelse gikk gården over til Trondhjems
bispestol. I 1846 blev den solgt til student Mads Lie, og siden har
den vært brukernes eiendom.
Brukere: I 1520 har Otther pa Skede betalt 2 lodd sølv og J
lodd solv for «barne peningh» ifl. manntallet over tiendepenning
skatten.

----
329 Bind IV
----
Av Steinviksholms lens regnskap for 1549 fremgår, at Enge
borriig har betalt 1 vog mel i landskyld for % ore krongods i
Skienn, og samme år står Engeboriig paa Skiiedt for 15 mk. smør
og 2 pd. mel i leding.
I skibskattmanntallet av 155 Q har vi Ijf uer paa Skedt.
I begynnelsen av 1600-årene het opstiteren Oluf eller Ole. Han
Skei, sett fra sydvest 1929. Fot. H. Anderson.
eiet X A sp. odelsgods i gården. Fra midten av 1630-årene er han
avløst av Andor, som også har skattet for dette odelsgods. Siden
er det forsvunnet, formodehtlig solgt til St. Jørgens hus i løpet av
1640-årene.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 12 naut, 14 sauer og
2 svin.
I 1660 heter opsitteren Erik (Bentsen). Han var i 1666 45 år
gammel.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
1 sp. 1 øre 12 mkl., hvorav de 12 mkl. fait på kvernstedet. Tienden
blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til X rdl. 16 sk.
og småtienden til 1 Vi ort. «Findes hommelhauge och brendefang»,
heter det.
Erik synes å ha brukt gården til i begynnelsen av 1680-årene,
da han er avløst av Oluf eller Ole Gundersen. En sønn av denne
var den Johan Olsen, som i 1700 bygslet Trygstad.
Ole Skei tør ha sittet nokså trangt i det, iallfall i de dårlige år
omkring 1700. I 1705 sees han å være stevnet for 2 ort resterende
fjerdepenger til Lektoratet. Han døde i 1718, 98 år gammel.


----
330 Bind IV
----
Efter ham kom Otte Eriksen. Han var skredder og gift med
Malena Halvorsdatter Bjertnes, med hvem han vel fikk litt midler.
For han kom til Skei, hadde han vært på Trygstad.
Under krigen i 1718 opfores tapet for Erik Skei således:
Tilsammen 84 rdl. 72 sk.
Av svenskene mottok han i betaling 1 1 A rdl.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at der ingen skog er på
gården hverken til gjerde eller annet uten older til brenne, seter
1 mil borte, ringe bumark. Kvernstedet var ode, men kunde gjen
optas og da svare 3 sk. Gården betegnes som «tungvunden og maa
delig til korn». Utseden var 'A pd. rug, 1 X> tdr. bygg, 4 tdr. havre
og 1 pd. grå erter, avlingen 24 sommerlass høi og 3 lass ekerhøi
og besetningen 2 hester, 4 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 2 geiter. Al
muen bekreftet, at kvernstedet «fast ikke var verd mere at optages».
Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 12 mk. er
ter og 8 mk. ost. Det blev ikke foretatt nogen forandring i skylden.
Otter har siden avstått 2 ore i gården, som korporal Jon Olsen
Willmann fikk bygselbrev på av foged Friis 23. oktober 1724, tgl.
s. d., og nu har han og Otter brukt Skei sammen endel år. Jon
Willmann var korporal ved Verdalske livkompani av Nordenfjeld
ske dragonregiment og hadde sitt kvarter på Nedre Kvam, In
derøy. Han var født på Øren omkring 1694 og stod ved regimen
tet siden 1717.
Senere brukte han Skei alene. Otte dode på Sundbyhaugen i
1746.
Jon Willmann har holdt gården bra vedlike: Ved besiktigelsen
av dragonkvarterene i 1747 heter det om husene: «Alle udi tem
melig stand».
I 1766 avstod han halvparten av gården til sin næsteldste
sønn, Johannes Jonsen, som i 1761 hadde kjøpt Lille Gjermstad,
men solgt igjen i 1768. Han fikk bygselbrev på halve Skei 14. ja
nuar, tgl. 20. februar 1766, og på den annen halvpart 9. august
1776. Faren, døde først i 1783, næsten 86 år gammel. Hans eldste


----
331 Bind IV
----
sonn, Ole Jonsen, kom til Forbregd, som han kjopte i 1760, og som
derefter blev i familiens eie i henved 100 år.
Johannes Jonsen Skei synes til å begynne med å ha sittet i
nokså trange kår: Ved skifte i 1778 efter hans første hustru, Marit
Guttormsdatter, var aktiva 162 rdl. 12 sk. og beholdningen 24 rdl.
19 sk. Besetningen var 3X> hest, 6 kyr, 5 ungnaut, 12 geiter, 5
sauer og 2 svin. Siden har hans økonomiske forhold bedret sig be
tydelig; ti ved hans død i 1811 var aktiva 440 rdl. 10 sk. og be
holdningen 279 rdl. 10 sk. Av besetning er kun registrert 2 hester,
3 kyr, 2 ungnaut, 12 geiter og 8 sauer. Som en mere sjelden ting
kan noteres «et løst sengested».
Johannes Jonsens annen hustru, Maren lversdatter Skrove,
blev i 1812 gift med Ellev Ottesen Lynum fra Skogn. Han fikk
bygselbrev på Skei av biskop Bugge 1. juni, tgl. 17. august 1812.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 8 storfe, 15 sauer, 10 gei
ter og 2 svin og utseden % td. bygg, 8 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
I Ellevs tid blev det velstand på gården; ved sin død i 1844 var
han en forholdsvis formuende mann. På samfrendeskifte efter ham
registrertes sølvtøi for 15 spdl. 12 sk. Besetningen var 2 hester, 8
kyr, 3 ungnaut, 44 sauer og 1 svin. Auksjonen over innbo og løs
ore innbragte 612 spdl. 3 ort 10 sk., og enken beholdt for 330 spdl.
1 ort 10 sk. Dessuten hadde boet utestående fordringer til et belop
av 1753 spdl. 1 ort 15 sk. Aktiva var ialt 26Q6 spdl. 1 ort 11 sk.,
og gjeld fantes ikke, så beholdningen blev 2619 spdl. 3 ort 18 sk.
Enken, Ingeborg Olsdatter, blev gift med Jeremias Ellingsen
Steine, flyttet til Steine og døde der i 1847.
Skei blev ved kongelig skjøte av 9. mai, tgl. 11. desember 1846,
solgt for 1030 spdl. til student Mads Sivertsen Lle, som igjen ved
skjote av 15. mai, tgl. 17. desember 1847, overdrog den for 1400
spdl. til Peder Jonsen Mule av Ytterøy.
Peder overdrog ved kjøpekontrakt av 9. januar 1864 og 12.
april 1865, tgl. 3. mars 1868, gården til Olaus Paulsen av Ytterøy.
Ved salget undtok han Skeisaunet, 10 mål jord, og drev dette som
eier og kårmann.
Besetningen på Skei var i 1865 3 hester, 8 storfe, 20 sauer, 4
geiter og 2 svin og utseden Ys td. hvete, Vs td. rug, 2 tdr. bygg,
15 tdr. havre og 20 tdr. poteter. Gården hadde 1 husmannsplass,
Olderhaugen, med et husdyrhold på 5 sauer og en utsed av 1 td.
havre og 2 tdr. poteter.
På Skeisaunet var besetningen 1 ku og utseden 1 td. havre og
2 tdr. poteter.
Olaus Paulsen (som ved denne leilighet kalles Duklet) solgte
Skei for 1850 spdl. til Lars Estensen Grande og Jakob Iversen
Lorås ved skjøte av 18. mars, tgl. 2. mai 1872. Gården hadde i

----
332 Bind IV
----
1875 en besetning på 2 hester, 4 kyr, 4 ungnaut og kalver, 18 sauer
og lam, 1 geit og 4 svin og griser, og utseden var Ys td. rug, 2
tdr. bygg, 10 tdr. havre, V-i td. erter, 16 tdr. poteter og X A mål
bruktes til andre rotfrukter. På husmannsplassen holdtes 1 ku, 1
ungnaut, 6 sauer og 6 geiter og såddes V\ td. bygg, 1 td. havre og
3 tdr. poteter.
Ludvig Jakobsen overtok efter faren og hadde gården til sin
dod i 1013. Av dennes dodsbo kjøpte /. L. Grande den.
LYNGÅSEN
Gårdsnr. 104.
Nav net: af Liodalyngaase 1430. Liongass 1520. Langaas(!),
Lyngaas 1559. Lyngaas 1590, 1610. Lønngaas 1626. Løngaafi
1664. Løngaas 1723.
Lyngås finnes ellers i Lier, Eker, Ramnes og Gjerpen, hvor
det er oprinnelig Lindiås, av lindi, en lindelund. Her må det være
sammensatt med plantenavnet lyng. Tillegget Ljoda hos Aslak
Bolt kunde sammenlignes med første ledd i det sønnenfjells flere
steds forekommende Ljdbhusar, som antas å komme av ljobr, ly&r
(hankjønnsord) folk, samlet folkemasse, og å kunne forståes om
et sted, hvor folk jevnlig samles (f. eks. til ting o. 1.). En sådan
forklaring er her uantagelig, dels på grunn av stedets temmelig
avsides beliggenhet, dels på grunn av forste ledds endelse. Snarere
kunde man tenke på et elvenavn Ljob (Hljob) hunkjonnsord (den
lydende?), som antas å ligge i navnene Ljøreggen i Gjerdrum
(Lioderægg, Liodharægg) og Ljøstad (Liodastadom) i Romedal.
Der utspringer en bekk litt nedenfor gården.
Skylden: Skylden var i 1650 1 sp. 2 øre 12 mkl., fra 1836 4
dal. 3 ort 22 sk. Gården var da delt i to: Lyngås østre 2 dal. 2
ort 21 sk., Lyngås vestre 2 dal. 1 ort 1 sk. I 1007 var skylden mk.
4,10, fordelt på 2 bruk, hvorav: Bruksnr. 1: Lyngåsen vestre, mk.
3,84, bruksnr. 2: Lyngåsen nordre, mk. 0,26.
Eiere: I middelalderen eiet Erkestolen X A markebol i Liodalyng
aase i Ofuan myra skipreidho. Det var på Aslak Bolts tid bygslet
for 1 øre, men betegnes i hans jordebok med aut., d. v. s. øde,
übygslet. Eiendommen er opført mellem Øvre Hallem og Kols
haug. Da dette øre var en mindre part av gården, kan ikke Erke
stolen ha vært bygselrådig.
Lyngåsen tør ha vært bondegods på denne tid. Efter skatte
manntallet av 1520 har opsitteren skattet for jordegods. lallfall var
den det fra begynnelsen av 1600-årene og til omkring 1650, idet

----
333 Bind IV
----
opsitteren har skatiet for så meget jordegods, at han må ha vært
bygselrådig.
Antagelig i 1640-årene er den blitt proprietær gods, idet Kas
per (Kristoffersen Scholler) har erhvervet odelsparten. Eiendoms
forholdet var da følgende (efter matrikulen av 1650):
1 sp. — øre — mkl
Kaspers odel
Bakke kloster
Stiklestad kirke
1 » 12 »
1» — »
Tilsammen 1 sp. 2 ore 12 mkl
Stiklestad kirkes part er muligens det, som tidligere hadde vært
erkebispegods; iallfall har Erkestolen tidlig skilt sig ved sin part
i gården, idet den hverken finnes i Gautes eller Olavs jordeboker.
Bakke klosters part må virkelig ha vært klostrets gods i den
katolske tid; ti den hører med blandt det gods, som i 1675 blev
solgt til Johan Marcelis.
Schøllers part er så engang i 1660-årene gått over til Archi
diakoni præbende — sannsynligvis ved makeskifte. Scholler had
de nemlig dette gods i forpaktning fra 1647, og forpaktningen er
forlenget ifl. kontrakt av 24. okt. 1656. Det er da rimelig, at han
i denne tid har benyttet leiligheten til å bytte bort Lyngåsen mot
noget bedre præbendegods.
Ved kongelig skjøte av 26. nov. 1689 blev Archidiakoni og Has
sels præbende, som var tillagt prestene i Finnmark, «schienchet og
gifved» til overrentemester Peter Brandt for «hans gode og troe
tieneste, som hand os hidindtil allerunderdanigst bevist haver og
her effter agter at giøre». Til præbendene hørte en rekke gårder i
Trøndelagen, Surendalen, Fosen og Vesterålen, deriblandt i Ver
dalen «Lyngaaß et spand uden bøxel» (skal være: med bygsel).
Siden har eierne av Bakke klosters gods også erhvervet præ
bendens part og dermed bygselretten, idet Peter Hoier i 1699 sees
å ha bygslet bort gården. 1 sp. 1 øre 12 mkl. tilhørte altså nu Bak
ke klosters gods. Dette kjøpte så oberst Reichwein i 1711 og efter
ham omkring 1720 krigsråd Aage Rasmussen Hagen.
Ved skjøte av 6. mars, tgl. 1. juni 1747, solgte Hagen gården
til soldat Ole Olsen Ekloen, og siden har den vært brukernes eien
dom, dog mest drevet som underbruk eller husmannsplass.
Brukere: Ifølge manntallet over tiendepenningskatten i 1620
betalte Helge i Liongass 6 lodd sølv og 4 lodd sølv for jordegods.
Ber etle paa Liungaafinn betalte i 1549 1 pund smør og 1 vog mel
i leding. Hun var muligens foregåendes enke.

----
334 Bind IV
----
I skibskattmanntallet av 1559 opfores Slurdt paa Langaas.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Guttorm. Han maa
ha eiet gården; ti han skattet for 1 spand odelsgods. I 1615 er der ny
opsitter, Helge, som også har skattet for 1 spand og formodentlig
har vært foregåendes sonn. Han var der til i slutten av 1640-årene.
Det er formodentlig ved hans dod, at Scholler er kommet i besid
delse av gården.
Til litt over midten av 1650-årene har så Tomas vært leilen
ding på gården og efter ham Tore til i 1668. Tore var i 1665 60 år.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 10 naut, 1 bukk, 2 gei
ter og 9 sauer. Og husmannen Tomas, formodentlig den tidligere
opsitter, hadde 2 kyr, 1 geit og 1 sau. Denne husmann har mu
ligens brukt Ausen, som er en gammel plass under Lyngåsen. I
1665 opfores Tore som bruker av VA spand og Erik som bruker
av 1 øre. Dette tør vel være Ausen.
I 1660 heter opsitteren Anders Tørrisen, utvilsomt samme An
ders Thorss. som i 1666 var 26 år og sønn av forrige opsitter.
Skylden blev i 1669 foreslått nedsatt til 1 sp. 1 ore. Tienden
sattes til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til '•> rdl. 16 sk. og
småtienden til 1 ort 8 sk. «Findes hommelhaug och brendefang»,
heter det.
Tore opfores som leilending i 1680-årene. Det kan nu neppe
være den samme som i 1660-årene, hvis der nu også virkelig har
vært nogen bygsler på gården. Snarest skulde man vel tro, at går
den ved disse tider har ligget «ode», d. v. s. übygslet. Skattemann
tall og matrikuler er ofte lite pålitelige, når det gjelder opsittere,
idet en tidligere opsitters navn ofte er festet som kjennemerke på
gården og brukt i tider, da vedkommende opsitter vitterlig har vært
død og gården ligget øde. At Tores navn er knyttet til gården i
1680-årene tør derfor snarest tydes som, at den ikke var fast bygs
let til nogen.
I begynnelsen av 1690-årene har der vært en Halvor Lyngås.
Det heter i tingprotokollen for 25. juni 1694, at Halvor Lyngås
har citert Jon Øgstad for overfall med hugg og slag. Men da de
møtte på tinget, kunde de «formedelst deres tiltagne drukkenskab
ei saa lovlig prov fore, som vederbøris», hvorfor saken utsattes til
næste ting. Formodentlig har de funnet hinannen ved begeret og
er kommet til forståelse; ti saken sees ikke forfulgt videre.
Halvor bygslet Forbregd i 1696. Lyngåsen blev så opbudt til
bygsel på vintertinget i 1697; men ingen vilde ha den.
Vicepastor Tomas Scheen fikk bygselbrev på den av Bakke klo
sters ombudsmann Tønder 2. november 1698, tgl. 12. oktober 1699.
Scheen brukte den ikke lenge, og i den tid, han brukte den, betalte
han ikke landskylden, som han sees å være stevnet for i 1709.

----
335 Bind IV
----
På tinget 27. januar 1706 opbod Peter Hoier (eier av Bakke
klosters gods) Lyngåsen, «om nogen den for rettighed eller visse
konditioner ville antage»; men ingen liebhaber meldte sig.
Efter Scheen har en sersjant Ramberg brukt den. I 1711 be
tegnes den som «ode». Formodentlig har dog nogen i disse år brukt
den for en mindre avgift.
Lars het opsitteren i 1718. Han eiet litt — iallfall har da sven
skene funnet endel å ta fra ham, nemlig:
Tilsammen 74 rdl. 48 sk
Av svenskene fikk han 3 rdl. i erstatning; men herav tok de
siden igjen 1 rdl. under navn av brandskatt, da de romte bygden.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til går
dens fornødenhet, seter 1 mil borte, måtelig femark; gården be
tegnes som «tungvunden og übekvem til korn samt frostagtig». Ut
seden var I I A tdr. bygg og 7 tdr. havre, avlingen 30 sommerlass
hoi og 2 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 6 sauer, 4 gei
ter og 3 ungnaut. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td.
havre («ringe korn») og 10 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt
1 øre 8 mkl.
Formodentlig i 1721 er Anders Tørrissen Myr kommet til Lyng
åsen. Han var gift med Guru Gundersdatter Rosvold og fikk med
henne en part på 1 øre 4 mkl. i Fikse, som hun hadde arvet efter
sin far, Gunder Rosvold.
Anders dode i 1740. Boets aktiva var 69 rdl. 2 sk., hvorav par
ten i Fikse var taksert for 28 rdl., og beholdningen 57 rdl. 6 sk.
Besetningen var 2 hester (hvorav den ene «fordærvet i fødderne»),
2 kyr, 7 ungnaut, 7 sauer, 5 geiter og 3 svin.
Det ser ut til, at gården allerede ved denne tid var delt i to, idet
Ole Jonsen har fått bygselbrev på 1 øre 20 mkl. i Lyngåsen av ju
stisråd Aage Hagen den 10. desember 1738, tgl. 10. juni 1740.
Resten av gården, 1 sp. 16 mkl., bygslet Hagen efter Anders Tør


----
336 Bind IV
----
rissens dod til Jens Pedersen Sende, som fikk bygselbrev 1. sep
tember 1740, tgL 1. juni 1741. Han blev der ikke mange årene, idet
han døde allerede i 1749, bare 43 år gammel. (Se Musumsætten).
Ole Jonsen var dod i 1741. Dette var midt i den store tiårs
periode, så det er intet påfallende i, at både besetning og avling
var meget ringe. Der registrertes 1 hest (22 år gl.), 1 ku, 1 ung
naut, 7 sauer og 2 geiter. Årets avling opgis til 2 tdr. bygg og 6
tdr. havre. Boets aktiva var 19 rdl. 3 ort 6 sk. og passiva 23 rdl
18 sk.
Jens Pedersen var der til sin dod i 1749. Imidlertid hadde Ha
gen i 1747 solgt gården for 160 rdl. til Ole Olsen Ekloen, som
vilde tiltre den; men Jens Pedersens enke gjorde påstand på er
statning for bygsel og avståelse. Ole hadde ved kjøpet sikret sig
overfor Hagen, som måtte yde henne en erstatning av 12 rdl. Ole
kom siden til Ovre Gjermstad.
På skiftet efter Jens er registrert I I A hest, 2 kyr, 3 ungnaut,
3 geiter og 1 svin. Avlingen var 7 tdr. bygg og 7 tdr. havre. Ak
tiva blev 39 rdl. 1 ort 8 sk. og beholdningen 26 rdl. 2 ort 23 sk.
Ole synes å ha brukt og bebodd gården seiv. I så fall er han
den siste eier, som har bodd på Lyngåsen. Ved skjote av 20. fe
bruar 1761, tgl. s. d., solgte han den for 550 rdl. til Jon Anders
sen Lein (senere på Auglen), og siden har den vært underbruk,
først i nogen år under Lein, inntil Jon Anderssen ved skjote av 14.
august, tgl. 15. august 1765, overdrog den til Jakob Lyng og Se
vald Stiklestad.
På skiftet i 1771 efter Sevalds hustru, Karen Jonsdatter, blev
boets halvdel i Lyngåsen verdsatt til 300 rdl.
I 1777 blev de to deler utskiftet og særskilt skyldsatt, hver for
2 øre 18 mkl. Den vestre halvdel tilfalt Sevald og fulgte siden Nor
dre Stiklestad som underbruk.
Den ostre halvdel skjøtet Jakob Lyng i 1786 til kapellanen Pe
der Krog for 480 rdl. Denne drev Lyngåsen som underbruk under
sin gard Kråg.
Ved tingsvidne, optatt 16. august 1790 i anledning av, at Krog
søkte fritagelse for dobbelt skatt av underbruket, oplyser han, at
Kråg hadde så liten heiavling, at han ikke kunde underholde 2
hester, som i det minste behøvdes til gårdens drift, og ennu mindre
en til, som han trengte til kirkereiser og andre embedsforretninger,
hvorfor han trengte Lyngåsen. På denne gard var da ingen andre
hus enn forhusene, de øvrige var forfalne. Den betegnes som me
get sen til kornavling. Krog hadde sått ned 2 husmenn på Lyng
åsen. Andragendet om fritagelse for dobbelt skatt blev avslått med
den begrunnelse, at gården under et bruk kunde underholde en
familie.

----
337 Bind IV
----
Ved skjøte av 13. februar, tgl. 20. februar 1794, solgte Peder
Krog Lyngåsen ostre sammen med Kråg til foged Lind for 2000
rdl., hvorefter den blev drevet som underbruk av Lind og siden av
dennes svigersonn, løitnant Bang. Denne bygslet i 1828 bort en
plass under gården til Torkild Larssen Skrove. Ved tellingen i 1835
opføres Østre Lyngåsen som underbruk under Kråg med en be
setning på 1 storfe, 4 sauer og 3 geiter og en utsed av Va td. bygg,
1 td. havre og 1 td. poteter.
Ved skjote av 8. februar, tgl. 9. februar 1853, overdrog Bang
Lyngåsen ostre sammen med Kråg for 2100 spdl. til landhandler
Monrad. Dennes sønn, Anton Bendiks Monrad, bebodde og brukte
Folio, og drev Lyngåsen som underbruk under denne gard. I 1865
er der ikke opført besetning og utsed særskilt for den. Under eien
dommen var 1 husmannsplass, Ausen, med en besetning på 1 ku,
3 sauer og 1 geit og en utsed av x s td. bygg, '•> td. havre og IK
tdr. poteter. På Ausen var i 1875 2 husmannsplasser med en sam
let besetning på 2 kyr, 1 ungnaut, ( ) sauer og 3 geiter og en utsed
av H ' 2 o td. bygg, 1% tdr. havre og SX. tdr. poteter.
Lyngåsen vestre var fremdeles underbruk til Stiklestad nordre
og hadde i 1865 1 husmannsplass, Lyngåshaugen, med et husdyr
hold på 1 ku, 8 sauer og 2 geiter og en utsed av U td. bygg, 1 %
tdr. havre og 3 tdr. poteter. På Lyngåsen var utsådd 6 tdr. havre.
I 1875 var der 2 husmannsplasser, Lyngåsmoen og Lyngås
haugen. På disse holdtes 2 kyr, 10 sauer og 3 geiter og såddes ':■
td. bygg, 1% tdr. havre og 6 tdr. poteter.
FOLLO
Gårdsnr. 105.
■Navnet: af Follom 1430, 1491. Ffolle 1520. Ffollo 1530.
Folio, Folde 1559. Follou 1590. Fello 1610. Falloe 1664.
Faloen 1723.
Navnet finnes også i Orkedalen. Siste ledd er utvilsomt hun
kjønnsordet 16. O. Rygh antar det for mulig, at navnet er opstått
ved assimilasjon av oldnorsk Forlo, som da vel måtte bety eng eller
mark, som ligger foran et fjell. Det kunde vel også være mulig, at
første ledd inneholder et elvenavn (Fold?).
Hunkjønnsordet 16 er både usammensatt og i sammensetninger
meget hyppig i stedsnavn. Efter professor Bugges formodning
svarer 16 i form og betydning til angelsaksisk léah (hunkjonnsord)
= eng, mark.
Skylden: Skylden var i 1650 2 sp. 1 øre 12 mkl., fra 1836 7
dal. 4 ort 5 sk., i 1907 mk. 1,47 i 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Folio,
mk. 1,34. Gården blev aldeles ødelagt i skredet.

----
338 Bind IV
----
Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det:
«Af follom ij luter eignær er gaf gertrud herra sigwaldz moder
ij mr. b. b. f. ij spon.»
Herav fremgår, at Gjertrud, hr. Sigvalds mor, har gitt Erke
stolen 2 parter i Folioen på tilsammen 2 markebol, og at dette på
Aslak Bolts tid var bygslet for 2 spand. At det var 2 parter, kan
tyde på, at gården dengang var delt i to. Hvem hr. Sigvald' var,
vet vi ikke. Som gjetning kan jo tjene, at han har vært prest i
Verdalen.
Den betydelige nedgang i skyld fra 2 markebol (16 ore) til 2
spand (6 ore) er vel en folge av svartedauen.
Erkestolen må ha vært bygselrådig over gården, når den eiet
en så betydelig del som 2 spand i den. Disse 2 sp. gikk ved refor
masjonen over til Kronen og er i slutten av 1650-årene redusert
til 1 sp. 2 ore, medens 2 ore 12 mkl. var beneficert Stjørdalens
prestebord, formodentlig helt fra middelalderen.
Gården var så i Kronens eie til i 1754, da den blev solgt til
loitnant Aksel Motzfelt på Trones. Siden har den vært brukernes
eiendom.
Brukere: Ifolge manntallet av 1520 over tiendepenningskatten
har Haldor pa Fjolle betalt 2 lodd sølv og >■> lodd sølv for «barne
pening». Han har altså hatt umyndiges midler til forvaltning.
Videre har Haluordt i 1549 "betalt et slaktnaut i landskyld av
2 spand i Faalnn under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle erke
bispegods, og Haldor paa Follonn står samme år for 1 pund smør
og 4 pund mel i leding. Endelig finner vi Haldor paa Folio i skib
skattmanntallet av 1559. Denne mann har altså vært lenge på
gården.
I 1502 har Lauritz Follum betalt 1 daler i landbohold.
I begynnelsen av 1600-årene heter opsitteren Erik, fra omkring
1615 avløst av Oluf. Fra midten av 1630-årene har vi Anders, som
var der ennu i 1666; han var da 61 år.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 12 kyr, 12 sauer og
3 svin.
Gården må ved denne tid ha vært i forfall; ti den blev ved ma
trikuleringen i 1669 foreslått avfelt helt til 1 sp. 1 øre. Tienden
blev sått til 1 td. bygg og 3 tdr. havre, ledingen til % rdl. 16 sk.
og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave.
Opsitter var dengang korporal Salomon, som formodentlig har
vært der til i 1680-årene. Deretter har gården hyppig skiftet bru
ker: I begynnelsen av 1690-årene har der vært en Iver, og i 16QQ
heter opsitteren Jon. Han hadde da brukt gården nogen år for av
gift; ti det heter i 1696, at fogden på tinget opbod de av Hans Ma
jestets gårder, som hadde ligget übygslet, om nogen dem for byg-

----
339 Bind IV
----
sel eller hoiere avgift vilde ta, hvortil ingen sig innfant undtagen
for Folioen, som Jon nu bebodde; denne tilbod en ungkar ved navn
Bastian Jonsen (fra Ekloen?) å ta for bygsel. Antagelig er da Jon
blitt nodt til å bygsle den. Bastian sees iallfall ikke lenge efter å
ha bygslet Lund.
Jon blev dog ikke lenge på Folioen. På tinget den 27. januar
1706 har fogden opbudt gården, og monsior Parm Frich, fenrik
ved Verdalske kompani, blev da høistbydende og fikk den på 6 år
mot en årlig avgift av 10 rdl. Festeseddelen er tgl. 23. oktober 1706.
På tinget den 27. januar 1710 oplyses, at gården er brent, og
Frich har da opgitt den. Den blev opbudt til bygsel; men ingen
vilde ta den.
Året efter fikk Anders Pedersen (gift med datteren på Ekren)
bygselbrev, utstedt 12. oktober 1711, tgl. 25. januar 1712.
Under krigen i 1718 opgir Anders å ha lidt følgende tap:
Skade på skigarden, korn-
staur og saltved opbrent 20 rdl. — sk.
8 tdr. bygg 18 » — »
16 tdr. havre 24 » — »
35 lass høi 17 » 48 »
3 kyr 10 » 48 »
2 småfe 1 » — »
3 små svin 1 » 48 »
1 skjud 5 » — »
Gårdsredskap 2 » 48 »
2% tdr. tjære 4 » 48
Tilsammen 104 rdl. 48 sk.
Av svenskene hadde han mottatt 8 rdl.
Ovenstående fortegnelse tyder på, at Anders har drevet salt-
kckning, muligens også tjærebrenning. I det hele tatt har han visst
vært en driftig mann.
Gården har han vel hatt på billige vilkår mot å bygge op de
avbrente hus. I 1722 avholdtes besiktigelse til taksering av de an-
vendte omkostninger mot den nytte skattefrihet. Der var da føl-
gende bygninger, som blev taksert således:
1. En daglig bondestue med all innredning. . 24 rdl.
2. En låve med 2 kornstål 16 »
3. En høibod med 2 rum i 9 »
4. En ditto på den ytre side av porten 7 »
5. Et stort fjøs vest i gården 16 »
6. Et vedskjul 2 »
7. En stall med hjell over og et skjul foran . . 12 »
8. Et stabbur midt i gården 4 »
Tilsammen 90 rdl.

----
340 Bind IV
----
I 1723 blev skylden foreslått nedsatt med 1 øre 12 mkl., og
komisjonen uttaler, at «ihvorvel denne gaard burde have større af
felding, saa dog i henseende til dens kornvished og beleilige situa
tion har man den ei hoiere kunnet affelde».
Det oplyses, at gården hadde 1 husmann, som sådde 1 vog (det
var på plassen Follostuen), skog til brenne og gjerde, ingen seter,
Folio i 1888. Efter tegning av protokollsekretær Jac. Fabricius.
slett bumark og en fjellslette, som sattes i en skatt av 4 sk. årlig.
Gården betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 3 tdr.
bygg, 8 tdr. havre og 1 pd. grå erter, avlingen 24 sommerlass høi
og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 9
sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 1 td. blandkorn, 2 tdr. havre,
12 mk. erter, 2 mk. lin og 14 mk. ost.
Anders Pedersen kom i 1723 til Ekren, hvor han i 1728 sees
å være stevnet av sin eftermann på Folioen, fordi han mot deres
forlik hadde ført bort fra Folioen 40 lass svinetrøske, en stalldør,
4 vinduer m. m., da han flyttet derfrå.
Nu har Ole Nilssen Lyng hatt gården i årene 1724 —26, de
to siste år har han dog kun brukt halvparten; den annen halvpart
brukte Tomas Larssen Skrove i 1725, Jens Henriksen i 1726, og
i 1727 brukte Jens Henriksen og Jon Halvorsen gården i fellesskap.
Så kom i 1728 korporal Ole Ellingsen Bunes, som var der til
1732; da døde han. På skiftet efter ham var aktiva 53 rdl. 3 ort
og beholdningen 30 rdl. 5 sk. Den registrerte besetning var 2 he
ster, 6 kyr, 5 ungnaut, 11 sauer og 3 geiter. Avlingen var 18 tdr.


----
341 Bind IV
----
havre og 9 tdr. bygg. Enken, Marit Toresdatter Hofstad, blev gift
med Bård Pedersen og kom til Hofstad.
Da «kongens ode gods» blev opbudt på tinget den 8. september
1736, bod Nils Pedersen for Folioen 12 rdl. årlig i 10 år og imid
lertid å opbygge gården og sette den i stand mot å få bygselseddel
for denne tid uten videre utgift. Men sersjant Anders Stub bod år
lig Vi rdl. mere i samme tid og på samme vilkår forovrig. Han har
da formodentlig brukt gården dette år. Om denne sersjant Stub
oplyses forovrig et annet sted, at han bodde 27 år på Folioen.
Mikkel Ellevsen Sende fikk fogdens bevillingsseddel for 10 år
på Folioen mot årlig avgift og gårdens forsvarlige istandsettelse;
den er utstedt 4. juni, tgl. 9. september 1737. Da leien var utlopet
i 1746 oplystes, at husene var i forsvarlig stand, kun manglet de
bordklædning. På tinget 3. september 1746 bod Mikkel 18 rdl. 1
ort i bygsel; men Baro Olsen Auskin bod 1 ort mere, og fikk også
tilsagn på gården, men frasa sig den, hvorefter Mikkel Ellevsen
og fon Olsen i fellesskap bød 16 rdl. årlig avgift foruten småtolde
og soldaterutredning mot bygselbrev for livstid. Jon fikk også byg
selbrev på halve gården, utstedt 7. oktober 1748, tgl. 8. september
1740. Der må samtidig også være utstedt bygselbrev til Mikkel; ti
stiftamtmannen sees å ha approbert et sådant; men der finnes intet
tinglest. Heller ikke kan det sees, hvor det er blitt av Mikkel; men
han kan ikke ha vært på gården lenge; ti straks efter har Nils An
dosen vært på Folioen. Denne Nils bygslet i 1751 Indalen. Jon
Olsen kjøpte Tuset i 1754.
På auksjon i 1754 over «kongelig gods» kjøpte løitnant Aksel
von Motzfelt på Trones Folioen for 210 rdl. Han fikk skjøte 28.
januar, tgl. 2. juni 1755, og brukte gården, til han ved skjøte av
8. juni, tgl. 15. august 1758, overdrog den til sersjant Iver Villiim
sen Elnes for 400 rdl. Iver var en ganske velhavende mann: Skif
tet efter ham i 1778 viser aktiva til et beløp av 805 rdl. 3 ort 10
sk. og en beholdning på 649 rdl. 3 ort 14 sk. Gården verdsattes
til 550 rdl., og der var pantegjeld på den for 100 rdl. Der regi
strertes jernkakelovn både i dagligstuen og sengestuen, og beset
ningen var 2 hester, 8 kyr, 5 ungnaut, 17 geiter, 16 sauer og 2 svin
Enken, Susanna Olsdatter, datter av Ole Ågesen Skrove, blev
sittende med gården, som hun brukte ennu i 1801. Hun hadde ikke
andre barn enn datteren Beret, som var gift med Lars Olsen Ek
loen. Lars måtte i 1807 vike Ekloen for odelsmannen; derefter bod
de han på Folioen til sin død i 1813. Ifl. bevilling av 11. november
1812 sått Beret i uskiftet bo efter ham.
Ved skjøte av 7. februar 1814, tgl. s. d., overdrog hun gården
til den eldste sønn, Ole Larssen, for 2333 riksbankdaler navne
verdi. Beret forbeholdt sig dog å bruke den, så lenge hun ønsket,
22

----
342 Bind IV
----
og siden skulde hun ha et kår på 8 tdr. havre, 4 tdr. bygg og for
til 2 kyr og 8 småfe. Kåret blev anslått til en verdi av 66 rbdl. 64
sk. navneverdi.
Lars Olsen hadde efterlatt sig en ikke übetydelig formue; men
sonnen gjorde ende på den. Allerede i 1821 måtte han inngå forlik
med broren og svogrene, hvis arv efter foreldrene han sått inne
med, og der måtte avholdes eksekusjon hos ham, før han betalte.
I 1834 solgte han på arvefeste til Johannes Johannessen Follo
valdet et stykke jord på 26 mål på myren mellem Follostuen og
Prestegårds-gjerdet for 26 spdl. og 2 spdl. i årlig avgift. Et annet
stykke festet han i 1835 til Jakob Pedersen Aksnes. Dette skjedde
visstnok for å skaffe litt kontanter. Samme år hadde han overdratt
bruken av Folioen for 1 år til Anders Jakobsen Jermstad og Ellev
Larssen Jermstad, som det heter i kontrakten «af nodvendighed,
fordi jeg af flere grunde ikke kan tilsaa gaarden dette aar». Samme
år blev der holdt eksekusjonsforretning hos ham, hvorved Mor
tinus Moe for en fordring på 86 spdl. 101 sk. blev gitt innførsel
i gården, som taksertes til 1400 spdl.
I 1835 bruktes gården under Kråg. Besetningen var da 2 he
ster, 6 storfe, 12 sauer og 1 svin og utseden X A td. rug, 2 tdr. bygg,
12 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Ifl. skjote av 16. august 1838, tgl. s. d., kjopte løltnant Bang
gården for 1300 spdl. Synderlig bedre bruk kom den neppe i ved
dette bytte av eier. Bang var ingen duelig jordbruker og Folioen
later han til mest å ha forpaktet bort stykkevis og for et år ad gan
gen. Det første år hadde Gundbjorn Faren hele gården i forpakt
ning. Et stykke av den bygslet han i 1848 til skolelærer Johan M.
Jonsen.
Ved skjote av 29. desember 1848, tgl. 15. august 1849, over
drog han gården til datteren, Emilie Bang, gift med skipper Hen
rik Daae. Kjøpesummen var 1500 spdl.
Men forholdene blev ikke bedre ved dette skifte av eier: I den
følgende tid forekommer en rekke domme for gjeld, eksekusjoner
0.5.v., og tilslutt blev gården solgt ved auksjon til Anton B. Mon
rad for 1800 spdl. (skjøte 8. februar, tgl. 9. februar 1858). Mon
rad drev gården og bodde der, inntil han ved farens død i 1873
overtok Ekle.
Den hadde i 1865 en besetning på 6 hester, 24 storfe,-4 sauer
og 6 svin, og utseden var 4 tdr. bygg, 32 tdr. havre og 16 tdr. po
teter. Den hadde 5 husmannsplasser:
I—2:1 —2: Follostuen vestre og ostre, 3: Follomarken, 4: Follo
rodoen, 5: Follomyren.
Plassene hadde en samlet besetning på 1 hest (på Follorodoen),

----
343 Bind IV
----
6 kyr, 23 sauer og 7 geiter og en utsed av Va td. rug, IV± tdr bvw
6% tdr. havre og 17% tdr. poteter. "
Kråg dreves dengang som underbruk under Folio.
I 1875 var gården bortforpaktet til Olaus Mikvold som lotte
bruker. Monrad eiet det meste av besetningen, som da var 4 hester
over og 1 under 3 år, 21 kyr, 6 ungnaut og kalver, 16 sauer og
lam og 3 svin og griser. Utseden var 6 tdr. bygg, 37 tdr havre
'i> td. havre til grønnfor og 30 tdr. poteter. På de 5 husmannsplas
ser var besetningen 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 24 sauer, 8 geiter og
3 svin og utseden 17 8 td. rug, Ws tdr. bygg, A X A tdr havre og \3%
tdr. poteter.
Ved skjote av 17. mars, tgl. 8. juni 1888, solgte Monrad går
den til Jon Rostad for 15,800 kr., deri innbefattet losore for 800 kr
Gården blev aldeles odelagt i skredet. Rostads hustru og 1 birn
omkom.
KRÅG
Gårdsnr. 106.
Navnet: pa Kraghe 1520. Kroge, Krock 1559 Krog 1590
Krag 1610, 1626. Krog 1664, 1723.
Finnes neppe annetsteds, og navnet synes vanskelig å forklare
Som en formodning kunde jeg nevne, at det kunde være krå (hun
kjønnsord) = vrå, krog = det i navn så hyppige rå, idet g kunde
være tilføiet i uttalen, som det undertiden skjer efter lang vokal
saledes jevnlig i aag for aa i Nordland, i Mogen for Moen i en
kelte sønnenfjelske bygder og i Haagølna, d. e. Haaøen i Askvold
Skylden: I 1650 var skylden 2 sp. Den blev i 1669 nedsatt til
1 sp. Krag er således en av de meget få gårder, som ved denne
leihghet fikk sin skyld nevneverdig nedsatt.
Fra 1836 var skylden 6 dal. 4 ort 8 sk., i 1907 mk. 4,55, for
delt pa 9 bruk, hvorav det storste var Lyngåsen ostre mk 325
Kråg blev fullstendig tilintetgjort ved skredet i 1893 —'dens skyld
i 1907 var mk. 0,32
Eiere: Gården har — antagelig helt fra middelalderen — vært
beneficert Verdalens prestebord. Under 6. november 1767 fikk løit
nant Nikolai Mejer tillatelse til å makeskifte den til sig mot Hallan
mellem. Makeskiftebrevet er utstedt og tinglest 20 februar 1768
Ved skjote av 15. februar, tgl. 20. februar 1769, solgte Mejer
den for 500 rdl. til løitnant Tomas Lyng, som ved skjote av 30
mars 1775 overdrog den til prost Peder Krog for 700 rdl Ved auk
sjon 8. juli 1780 i Peder Krogs dødsbo kjopte sønnen, kapellan

----
344 Bind IV
----
Peder Kristofer Krog, gården for 810 rdl. (skjøte av 4. januar
1781, tgl. 21. februar 1782). Siden har den for det meste vært
brukernes eiendom.
Brukere: Oluff pa Kraghe har i 1520 betalt K> lodd sølv i ti
endepenningskatt. I 1549 står Hoffuordth (Håvard) paa Krognn
for 18 mark smør og 1 vog mel i leding, og i skibskattmanntallet
av 1559 opfores Niels paa Kroge.
Fra 1600-årenes begynnelse til omkring 1630 het opsitteren
Mads. Efter ham kom Hemming til omkring 1655. Så var Ørje
der en kort tid i slutten av 1650-årene.
Besetningen var i 1657 1 hest, 5 naut, 2 geiter, 3 sauer og
2 svin.
Opsitteren i 1660-årene het Peder Olsen. Han var i 1665 36
år gammel. Det var siste år, han var der; ti i 1666 beboes gården
av Søfren Pedersen Schjoldborg, en mann på 33 år og visstnok
bror av lektor Kristen Pedersen Schjoldborg.
Gården må ved denne tid ha vært i meget slett stand. Det sees
foruten av den übetydelige besetning best av, at matrikulerings
komisjonen i 1669 foreslo skylden nedsatt til det halve, og at dette
blev approbert. Tienden sattes til { A td. bygg og 2 tdr. havre. Der
var humlehave. Ledingen var l A rdl. og småtienden 1 ort.
Efter dette store nedslag i skylden er det vel blitt tåleligere å
være leilending på Kråg. Søfren opføres der ennu i tiendemann
tallene i 1680-årene; men det tør vel være tvilsomt, om han vir
kelig har vært der så lenge.
I 1690-årene het opsitteren Nils. Det er formodentlig hans enke
den Marit, som var opsitter på gården i 1711 og ennu i 1718 un
der svenskenes innfall. Tapet ved denne leilighet beskrives således:
Tilsammen 83 rdl. 24 sk.
Av svenskene hadde hun i erstatning fått 3 caroliner.
Fra 1719 har Ole Rellefsen brukt gården. Han blev det år gift
med Ragnhild Nilsdatter, som formodentlig var datter av den tid
ligere opsitter.


----
345 Bind IV
----
Ved matrikuleringen i 1723 hadde gården 1 husmann, om hvem
oplyses: «har icke sæd». Den hadde skog til brenne og gjerde og
noget til hustommer, ingen seter, ringe bumark, en fjellslette, hvor
for betales 6 sk. Den betegnes som «letvunden og kornvis». Ut
seden var 1 td. bygg, 4 tdr. havre, 1 bismerpd. grå erter, avlingen
17 sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhoi og besetningen I I A hest,
5 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 3 skjep
per blandkorn, 1 td. havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 10 mk. ost.
Skylden blev foreslått forhoiet 8 mkl. «paa grund af dens korn
vished».
Ved bygselbrev av 29. januar, tgl. 4. mars 1743, bygslet biskop
Hagerup gården til Ole Rellefsens svigersonn, Ole Olsen. Denne
kjøpte i 1760 Nordre Aksnes, og der dode Ole Rellefsen i 1760,
79 år gammel.
Sevald Sevaldsen Stiklestad fikk nu bygselbrev av prost Krog
8. februar, tgl. 20. februar 1759. Ved skifte i 1760 efter Sevalds
hustru, Maria Olsdatter, registrertes 2 hester, 3 kyr, 4 sauer, 10
geiter og 2 svin. Skiftet holdtes 5 oktober, og kornbeholdningen var
da 9 tdr. bygg og 18 tdr. havre. Aktiva blev 82 rdl. 3 ort 10 sk.
og beholdningen 45 rdl. 1 ort 22 sk.
Hvordan gården er brukt i Mejers og Lyngs tid er übekjent;
men i prost Krogs tid (1775—79) blev den drevet som underbruk
under prestegården. Krog lot i sine siste leveår opfore bekvemme
våningshus på Kråg; de var ennu ikke helt ferdige, da han dode.
Da Peder Kristofer Krog var blitt eier av gården, tok han op
hold der. Han var fra 1776 personellkapellan hos faren og fra 1780
til 1793 residerende kapellan i Verdalen, hvorpå han blev sogne
prest på Frosta. Som underbruk drev han Lyngåsen ostre, som han
kjøpte i 1786. Han var en meget dyktig jordbruker og fikk i 1797
den første sølvmedalje av Det kongelige danske landhusholdnings
selskap for utvist flid i akerdyrkning og for opførelse av stengjer
der, bygninger og tre anlagte kirke- og allfarveier på Kråg og på
Frosta prestegard.
Da Peder Kristofer Krog var blitt sogneprest til Frosta, solgte
han ved skjote av 13. februar, tgl. 20. februar 1794, Kråg til foged
Samuel Andreas Lind for 2900 rdl. Denne innrettet sig herskaps
messig på Kråg og drev Lyngåsen som underbruk.
I anledning av et andragende om å fritas for dobbelte skatter
av underbruksgården oplyses i 1805, at Kråg i Linds tid «har mod
taget en forbedring, der omtrent kan kaldes mageløs, saaledes at
ingen gaard i Værdalen kan dermed sættes ved siden». Husene på
Lyngåsen hadde han flyttet til et bekvemmere sted og dels op
ført av nytt.

----
346 Bind IV
----
For at man kan få et begrep om, hvordan den flotteste gard i
bygden var utstyrt med hus, hitsettes en beskrivelse fra 1806, da
gården blev taksert for assuranse:
1. En stuelån på gårdens nordside, bestående av dagligstue med
5 fag vinduer, innvendig malt gul, blå og hvit; ved siden herav et
sengkammer, rødmalt med 2 fag, derved et annet værelse med 1 fag,
blå vannfarve, der kaltes folkenes stue. Forstue med trapp for op
gangen til overværelsene, et lite vindu med 6 store ruter. Pa for
stuens østside en stue, innvendig blå hvit, 2 fag. Ved den nordre
side et spiskammer, 1 fag. Mellem sistnevnte og folkestuen et kjøk
ken, 1 fag. I dagligstuen en toetasjes jernovn, i sengkamret 1 do.
mindre, i folkestuen en enkelt, : : blåstuen en 3-etasjes. Under en liten
muret kjeller. 5 overværelser, hvori kontor med 2-etasjes ovn, jom
fruens kammer med 1 do., på salen over blåstuen en 2-etasjes. Disse
overværelser inneholder 10 fag kittvinduer likesom underværelsenes
av engelskglass. Bygningen ny bordklædt «meget smuk», hvilken han
nu forehaver å male hvit med oljefarve. Mørkelofter. Hollandske tak
sten. Dagligstuen og sengkamret panelt, den første blå, det siste brun
eller rød. — Takst 1500 rdl.
2. På østsiden en ny bygning, opført av Lind med storstue, 6 fag
engelsk glass, panelt, blåmalt, dobbelt loft, hvitmalt, 3-etasjes ovn.
Overværelser, en sal samt kammer, 6 fag. Utmerket kjeller, muret,
12 alen i kvadrat, 4 alen høi, i 3 avdelinger. Forstua med 2 enkelt
fag. — Takst 1200 rdl.
3. Størhus 150 rdl.
4. Sidebygning, opført av Lind for 9 år s den. (Melkekammer,
bod o. 1.). 400 rdl.
5. Fehus, 2 år gammelt, til 20 voksne naut, 42 alen langt. 500 rdl.
6. Fehus, opført for 5—6 år siden med 14 båser. 80 rdl.
7. En bygning, 51 alen, hestestall til 10 rum, kornlåve. I stallen
finnes en seng for 2 drenge å ligge i. Hvad stall og fehus angar,
overgår neppe noget i Nordre Trondhjems amt samme i rummelig
het, bekvemhet og livlighet. 500 rdl.
8. En bygning 50 alen lang med kammer, 3 fag kronglass, de 2
til nord, 1 til vest, drengestue, 2 fag, med en ualmindelig stor ovn
og skorsten, loftrum avpanelt, vedskjul, vognremisse, rulleloft.
600 rdl.
9. Matstabbur. 80 rdl.
10. Et større stabbur. 100 rdl.
11. En lån, opført for 4 år siden til korntørkmg, røkehus for
kjøtt og flesk m. m. 16 al. langt, torvtak. 60 rdl.
12. Kvernhus opført for 8 år siden, drives ved overfallsvann,
hvortil en demning. 600 rdl.
13. Smie. 40 rdl.
Samtlige gårdens hus blev verdsatt til 5810 rdl.
Ved en takstforretning i 180 Q blev Kråg verdsatt til 8500 rdl.
<og Lyngåsen til 2000, hvilket Lind fant var en tredjedel for lite,

----
347 Bind IV
----
idet han henviste til den forrige takst, hvorved alene husene på
Kråg var verdsatt til 5810 rdl. I 1807 kjøpte Lind Lille Fleskhus
på auksjon.
Foged Lind hadde kun et barn, en datter, som blev gift med
loitnant Johan Bang. Denne arvet foged Linds eiendommer og ov
rige formue og satte den efterhvert overstyr.
I 1818 kjøpte Bang Maritvold på auksjon og tok bopel der.
Denne gard solgte han i 1841. I 1816 kjøpte han Gudmundhus;
den blev ham frasolgt ved tvangsauksjon i 1839. Folioen hadde
han fra 1838 til 1848, da han overdrog den til sin datter. Mo
kjøpte han på auksjon efter proprietær Brun i 1833.
Av Kråg overdrog han i 1819 gårdens våningshus og have
samt 8 mål jord og 30 lass brensel årlig av Lyngåsens skog til
amtmann Elster. Eiendommen forovrig var overdratt en mann til
lottebruk. Allerede Bangs disposisjoner med dette lottebruk er et
godt eksempel på, hvor somlet han var. For 181 Q hadde han for
paktet Kråg for 1 år til Ole Lille Longdalen og Tomas Eklesøien;
men da disse kom for å ta gården i bruk, viste det sig, at den tid
ligere forpakter hadde kontrakt også for dette år. Bang begynte
dog å tilsa en åker for, som han sa «at hjælpe til at faa gaarden
1 bruk»; men dette tok den tidligere forpakter vidner på, så Bang
måtte slutte med såningen. Han gav dem isteden anvisning på
Gudmundhus, hvad de dog ikke fant sig tilfreds med, men sak
sokte ham, hvorpå han blev domt til å betale dem det utbytte, de
kunde antas å ha tapt efter uvillige menns skjønn. Dessuten blev
han idømt 40 spdl. i omkostninger. Det blev således ikke videre inn
tekt for Bang av Kråg det år.
Og et annet eksempel: Bare et par år efter, at han hadde kjopt
Maritvold, og medens hans formuesforhold ennu må ha vært me
get gode, hadde han fått alt i slik uorden, at der blev foretatt ar
restfcrretning i hans gårder. Obligasjoner blev misligholdt, skat
ter ikke betalt, kort sagt: denne mann har fra første stund av mang
let enhver evne til å holde rede på sin økonomi.
I 1820 forpaktet Elster hele gården mot en årlig avgift av 250
spdl. Elster lot den drive ved lottebruker, hvorav den første var
Sivert Siv ertsen, som døde der allerede i 1822. Han omkom sam
men med sin 7 år gamle sønn ved på en liten flåte å sette over en
dyp vannpøl, som var dannet ved at et lite jordskred i Krågs hjem
memark hadde demmet op Follobekken.
Ved en takst i 1823 blev gårdens bygninger verdsatt til 2370
spdl., hvorav hovedbygningen 800 spdl. I 1835 var gårdens be
setning 4 hester, 8 storfe, 12 sauer, 4 geiter og 2 svin og utseden
2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 18 tdr. poteter.

----
348 Bind IV
----
Amtmann Elster dode på Kråg i 1843. Bang bygslet under
14. juni 1840, tgl. 5. februar 1851, den under Kråg og Lyngåsen
liggende seterhavning i Stortjonfjellet til eieren av Ekle og Hallem
(Johs. G. Monrad). Monrad hadde en 3. prioritets obligasjon i
Kråg, og da Bang vel neppe har kunnet klare å innfri denne, solgte
han gården med Lyngås ostre til Monrad ved skjote av 8. februar,
tgl. 9. februar 1853. Kjopesummen var 2100 spdl. Kråg blev så
drevet scm underbruk under Folio, som beboddes og bruktes av
A. B. Monrad.
I 1865 opfores gården uten besetning og utsed. Den hadde 2
husmannsplasser, Sand og Krågshaugen, med en besetning på 2
kyr, 6 sauer og 2 geiter og en utsed av M td. bygg, 2% tdr. havre
og 3 tdr. poteter.
I 1875 finnes Kråg overhodet ikke nevnt.
Ved skjote av 16. november, tgl. 17. november 1891, solgte A.
B. Monrad gården (deri innbefattet 2 tidligere fraskilte parter,
Gran og Egge) samt Trygstad lille og Lyngåsen til Ove Nilssen
Haugskot. Prisen for samtlige disse eiendommer var 11,200 kr.
Fraskilte parter:
Krågsmoen, gårdsnr, 106, bruksnr. 4, blev utskilt fra Kråg ved
skyldsetningsforretning av 12. juli, tgl. 13. august 1878, skyldsatt
for 4 ort 23 sk. (ny skyld mk. 1,81), og av A. B. Monrad solgt
for 1300 kr. til Lorents L. Berg ved skjote av 7. februar, tgl. 13.
februar 1885. Lorents overdrog den i 1801 for 1450 kr. til Anto
nius Pedersen Eklo. (Skjote 13. juni, tgl. 12. august). Eiendom
men blev odelagt ved skredet i 1803; i 1007 var skylden mk. 0,10.
Gran, gårdsnr. 106, bruksnr. 5, blev skyldsatt 5. juni, tgl. 22.
juni 1870, for 3 ort 7 sk. (ny skyld mk. 1,22). Hvordan den så
blev brukt, inntil Monrad i 1801 solgte den sammen med Kråg til
Ove Haugskot, er übekjent.
Ved skjote av 26. mars, tgl. 2. april 1802, solgte Ove Haug
skot eiendommen med forskjellige rettigheter i Lyngåsmarken til
Tore Olsen Eklovald for 1000 kr. Også Gran blev odelagt ved
skredet — i 1007 var skylden mk. 0,06.
Egge, gårdsnr. 106, "bruksnr. 6, blev fraskilt samtidig med
Gran og skyldsatt for 1 dal. 3 ort 20 sk. (ny skyld: mk. 3 24).
Heller ikke om denne eiendom finnes nogen oplysninger, for den
i 1801 blev solgt til Ove Haugskot, som ved skjote av 14. mai, tgl.
21. juni 1802, overdrog den til Anders Larssen for 2400 kr. Ved
skredet blev den aldeles odelagt — skylden i 1007 var mk. 0,10.

----
349 Bind IV
----
MO
Gårdsnr. 107.
Nav net: a Mohe 1313. Moo 1520. Mo 1559. Mou 1590. Mo
1610. Mou 1626. Moe 1664, 1723.
Skylden: Skylden var i 1650 1 sp. 20 mkl., i 1669 nedsatt til
1 sp. 12 mkl. Fra 1836 var den 8 dal. 12 ort 15 sk., i l c )07 mk.
12,23, fordelt på 10 bruk, hvorav Mo nordre, bruksnr. 1: mk. 3,51,
Mo søndre, bruksnr. 2: mk. 5,34.
Eiere: Ifølge Aslak Bolts jordebok eiet Erkestolen 6 oresbol
«af moom». Det kan ikke være tvil om, at dette gjelder Mo, da
gården kommer umiddelbart foran Lyng (gårdsnr. 17. 2). Kaus
mo, som i eldre tid også ofte kalles Mo, er hos Aslak Bolt kalt
Kausamoe.
Gården finnes ikke i de senere erkebispers jordeboker. Efter re
formasjonen har den vært beneficert lektor ved Trondhjems kate
dralskole, hvilket kunde tyde på, at den har vært tidligere kapitels
gods. I kapitlets jordebok finnes imidlertid kun X> ore av «Moo»;
det er opført under «Commwns landskyld», d. v. s. tillå korbrødre
nes felles bordhold.
I 1650 var eiendomsfordelingen følgende:
Lektoratet
2 ore 16 mkl. og bygselretten
Domkirkens kapellani
Stiklestad kirke
20 »
8 »
Tilsammen 1 sp
20 mkl
Ved avfelningen i 1669 er det kun kapellaniets part, som er re
dusert, nemlig til 12 mkl. Dette er muligens bare en beriktigelse,
således at kapellaniets part i virkeligheten har vært 12 mkl., og
i så fall er vel parten nettop det tidligere halve ore kapitelsgods.
Ved kongelig bevilling av 30. desember 1746 fikk løitnant To
mas Ellingsen Lyng tillatelse til å makeskifte til sig Mo mot Mik
vold og Flyan. Siden har den omtrent alltid vært brukernes
eiendom.
Brukere: Æirik a Mohe nevnes i 1313 i en sak angående Lyng.
Han er den eneste kjente opsitter fra tiden for svartedauen.
Erik pa Moo har i 1520 betalt 1 Yi kvintin sølv i tiendepenning
skatt. Dette gjelder Mo, da han er opført under Lyngs sogn.
Oregers paa Mauffue står i 1549 for 8 mark smør og % vog
mel i leding. Han kommer i manntallet umiddelbart efter Kråg

----
350 Bind IV
----
I skibskattmanntallet av 1559 har vi Oluff paa Mo mellem Haga
og Stiklestad.
Svend het opsitteren på Mo fra begynnelsen av 1600-tallet og
helt utover til slutten av 1640-årene. nfter ham kom kapellanen,
hr. Erik Olsen Schancke; han var der i 1650 og er formodentlig
dod i begynnelsen av 1660-årene. (Se: Oeistlighet).
Mo, sett fra sydvest 1922.
Fot. E. Musum.
Besetningen var i 1657 3 hester, 8 naut, 3 geiter, 6 sauer og
2 svin.
I 1663 har Schanckes enke, Sofia Eriksdatter Blix, gården.
Hun var der ennu i 1665. Så blev hun gift med Schanckes efter
folger, kapellanen Jens Kristoffersen Svaboe; han hadde den i
1666 og har brukt gården en tid efter, at han i 1670 var blitt ut
nevnt til vicepastor; ti han cpfores der ennu i skattelisten for 1671.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
1 sp. 12 mkl., og denne betydelige nedsettelse er blitt tatt tilfølge.
Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til X> rdl.
8 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave.
Svabces eftermann i embedet, Jakob Jakobsen Lund, brukte
også Mo, iallfall til i 1682. Senere bodde han på Haug.
Fra midten av 1680-årene bruktes gården av fenrik Fredrik
Kristian Oldesloh, som antagelig har vært der, til han i 1704 flyt
tet fra bygden. Oldesloh var fodt i Norge omkring 1655, og kom
inn i armeen 14 år gammel, idet han i 1707 oplyser å ha tjent 38
år ved rytteriet og dragonene. Han var da 52 år, gift og hadde 3
barn. Han blev fenrik ved de nasjonale dragoner i 1686 og det er


----
351 Bind IV
----
vel da, han er kommet til Mo. I 1701 blev han fenrik ved Norden
fjeldske dragonregiment, premierloitnant ved samme regiment,
Sparbu kompani 1703, kaptein ved Nordenfjeldske landdragoner,
Stjordalske kompani 1711. Fra 1720 hadde han 5 rdl. måneden
i pensjon.
Sevald Bårdsen fikk bygselseddel på Mo av lektor mag. Simon
Dør på Mo.
Fot. E. Musum.
Hof 20. februar, tgl. 13. juni 1705. Han blev forlikt med lektor om
16 rdl. i bygsel, men har formodentlig ikke greid å betale dette.
lallfall har han ikke vært der mere enn et par år.
Så kom atter bygdens kapellan dit, idet hr. Anders Nilssen
Aalboro fikk bygselseddel av fogden 16. mai 1707, tgl. 24. oktober
s. å. Han var på Mo, til han i 1716 blev utnevnt til sogneprest til
Leksviken.
Hans efterfølger, kapellanen Hans Europpidan,. som blev ut
nevnt i desember 1716, brukte også gården, til han i 1731 blev
forflyttet til Leksvikens sognekall efter Anders Nilssen Aalborg.
Der finnes ingen opgave over svenskenes ødeleggelser i 1718
vedkommende denne gard. Dette kan jo bety, at kapellanen ennu
ikke var flyttet dit, og at gården således var übebodd. Vi vet nem
lig ikke nøiaktig, fra hvilken tid Europpidan bygslet, da protokol
lene fra denne tid er forsvunnet. Vi vet dog, at han bodde der
i 1719.
Det heter om gården i matrikulen av 1723, at den har skog til
brenne og gjerdefang, seter 1 mil borte, meget ringe utmark og
«lider skade af en beck komer fra Krogens gaard». (Det er den


----
352 Bind IV
----
senere fra Verdalsskredet så sorgelig berømte Follobekk, som alle
rede dengang har brutt på Mos grunn). Forøvrig betegnes går
den som «letvunden og maadelig vis til korn». Utseden var 1 bpd.
rug, 1 Yx tdr. bygg, 6 tdr. havre og 1 bpd. grå erter, avlingen 36
sommerlass hoi og 3 lass ekerhøi og besetningen 1 X> hest, 6 kyr,
ig,*_ii x/ - 11 \_ oi ? \J xx yx ,
3 ungnaut, 5 sauer
og 2 geiter. Tienden
blev sått til !4 skjep
pe rug, 4 skjepper
blandkorn, 1 td. 4
skjpr. havre, 12 mk.
erter og 12 mk. ost.
Der blev ikke fo
reslått nogen foran
dring i skyledn.
I Europpidans tid
blev en gammel tvist
om grensene mellern
Mo, Lyng og Haga
bilagt. Ved en åsteds
forretning av 4. sep
tember 1730 blev der
efter vidneførsel op
gått grenser og hug
get merker.
Seva/d Sevaldsen
fikk bygselseddel på
Mo av biskop Hage
rup 18. oktober 1735,
tgl. 5. mars 1736.
Han har ikke vært
der lenge; ti under
20. november 1739,
tgl. 4. mars 1740,
fikk Ole Sevaldsen
(den senere lensmann
Ole Leirfald) bygsel-
Gammel brandmur på Mo.
Fot. E. Musum.
seddel av biskop Hagerup. — Da Tomas Ellingsen Lyng i 1746
fikk bevilling til å makeskifte til sig Mo, var ennu Ole Sevaldsen
der og fikk fremdeles bli. I bevillingen heter det nemlig: «Dog ville
vi allernaadigst, at beboeren paa gaarden Lyng ikke maa udvise op
sidderen paa Moe, Ole Sevaldsen, fra hans nu havende bygsel».
Ole hadde imidlertid i 1745 kjøpt Vestre Leirfald, men han har
brukt Mo ennu i 1747, dette år sees han nemlig å ha stevnet Tomas


----
353 Bind IV
----
Lyng, som han beskyldte for å ha flyttet gjerdet mellem Mo og
Lyng og tilegnet sig 12 mål åker og eng, som tilhørte Mo.
Efter at Ole Sevaldsen var flyttet fra Mo, har Tomas Lyng
formodentlig drevet gården endel år som underbruk under Lyng.
I 1757 bygslet han den til Baro Sevaldsen Stiklestad (bygselbrev
Major Elling Lyng
Fru Katarina Rebekka Lyng,
f. Mejer. 1792.
1792.
av 17. februar, tgl. 21. februar); men da denne i 1766 flyttet til
Leirfald, gav han sin sonn (den senere major) Elling Lyng, byg
selbrev på gården 29. mars, tgl. 15. august 1766, og ved skjote
av 15. februar, tgl. 21. februar 1781, overdrog han gården til ham
for 800 rdl.
Elling Lyng blev utnevnt til sekondløitnant i Nordenfjeldske
dragonregiment 1773, titulær premierløitnant 1782, titulær ritt
mester 1791 med anciennetet fra 11. desember 1780, virkelig ritt
mester 1795, fikk avskjed med 120 rdl. i årlig pensjon 1797, pen
sjonen blev forhoiet med 20 rdl. 1798. Han fikk majors titel i 1800.
Major Elling Lyng foretok mange forbedringer på Mo. Den
store hovedbygning, som ennu står, er opført av ham; den bærer
over hovedinngangen hans og hans hustrus initialer E. L. C. R. M.
(d. e. Elling Lyng og Catharina Rebekka Mejer). samt årstallet
1783. Til gården hørte i 1807 to uteng mellem Reppe og
Skrove; disse leiet han dette år bort til foged Lind mot en årlig
leie av 18 rdl.

 

----
354 Bind IV
----
Omtrent ved den tid, major Lyng overtok Mo, blev der anlagt
en vei mellem denne gard og Lyng. Vedlikeholdet blev ved Sor
Lyngs salg i 1784 til Åge Jakobsen pålagt denne. (Se Lyng).
Ved testamente av 27. desember 1807 skjenket major Elling
Lyng 2000 rdl. til gavn for Verdalens prestegjeld.
Ved auksjon 24. november 1817 i boet efter majorinne Lyng
blev Mo solgt til rittmester Mandnip Ålstnip for 8520 spdl. Al
strup var fenrik å la suite i Trondhjemske infanteriregiment fra
1799, blev virkelig fenrik 1801, kornett å la suite i Trondhjemske
dragonregiment 1801, virkelig sekondloitnant 1804, premierolit
nant 1808 med anciennetet fra 28. januar s. å. Regimentet kaltes
fra 23. februar 1811 for Trondhjemske dragonkorps. Han blev re
serve rittmester med anciennetet fra 28. januar 1813, forblev i
Norge efter adskillelsen og dode på Mo i 1823. På auksjon efter
ham den 24. mars 1824 blev gården solgt til Lars Kristensen
Haugan av Bynesset for 2160 spdl. og et kår til fru Alstrup, be
stående av 6 tdr. havre, 3 tdr. bygg, 130 vog godt hoi, 100 vog
havrehalm samt sommerhavning for 2 kyr og 6 småfe. Skjotet er
av 4. februar, tgl. 7. februar 1826. Enkefru Alstrup bodde på Mo
til sin dod.
Ved skjote av 13. august, tgl. 15. august 1832, solgte Lars
Kristensen gården til proprietær Didrik Brun av Trondhjem for
1800 spdl. Der heftet da på eiendommen 1000 spdl. til fru Lyngs
legat. Straks Brun var kommet i besiddelse av Mo, skjotet han på
arvefeste Øvre Moenget til Johannes Olsen Snausen for 100 spdl.
og en årlig avgift av 1 spdl.
Brun var gift med Rebekka Dorotea Ohlberg av Trondhjem.
Deres sonn, den senere så beromte skuespiller Johannes Finne
Brun, er født på Mo 10. mars 1832. Han er dopt i Stiklestad kirke
og fru Alstrup bar ham til dåpen.
Brun og frue levet ikke godt sammen: I 1833 sokte fru Re
bekka skilsmisse fra sin mann, og der blev i den anledning avholdt
skifte. Mo blev solgt ved auksjon 16. desember 1833 til loitnant
Johan Bang for 1500 spdl.; han fikk skjote 28. mars, tgl. 9. april
1835. Det meste av losoret blev også solgt, hvorved boets aktiva
kom op i 2208 spdl. 16 sk.; men der var megen gjeld, hvoriblandt
panteheftelser på gården til et belop av 1120 spdl., og boets be
holdning blev derfor bare 657 spdl. 4 ort 6 sk.
Brun tor ha hatt nogen interesse for og kyndighet i landbruk.
Herpå tyder hans i registreringen opregnede "bibliotek, som inne
holder endel boker om landbruk, myrdyrkning, teglverksdrift etc.
Men han har neppe funnet anledning til å bringe meget derav i
anvendelse på Mo, hvor han var så kort tid. Dessuten forte han
et mindre ordentlig liv, hvilket var grunnen til fruens skilsmisse

----
355
----


----
356 Bind IV
----
begjæring. Vi kan dog forstå, at han har vært i besiddelse av en
god del av det freidige humor, som sonnen arvet i så rikt mål og
anvendte under sin lysende kunstnerbane. På skiftesamlingene i
anledning av fruens skilsmissebegjæring er dette tildels kommet
frem på en sådan måte, at den hoitidelige skifterett uttrykkelig
Johannes Bruns staty utenfor
Nasjonalteatret, Oslo.
Fot. Ingeniør N. Lefring.
finner å burde konstatere, at
«dette er hr, Bruns egen
protokollation». På disse
skiftesamlinger optrådte
Brun med kurator.
Ved forlik mellem partene
den 9. august 1833 forplik
tet Brun sig i tilfelle av se
parasjon å betale hustruen
50 spdl. samt dessuten bi
dra til barnets underhold 25
spdl. årlig til dets fylte 18de
år, hvilket Brun senere gjor
de vanskelio"heter ved, men
som retten avgjorde i hen
nes favor.
Hun tok imidlertid sin
skilsmissebegjæring tilbake.
Ved den endelige skiftesam
ling 2. september 1834 blev
fremlagt en skrivelse av 11.
juni s. å. fra Brun, hvori
meddeltes, at det ophevede
ekteskap påny var stiftet,
hvorfor han anmodet om å
få sig boet overdratt, hvilket
også skjedde.
Ved tellingen i 1835 er
ikke Mo nevnt; den dreves
vel dengang som underbruk.
Da Bang var blitt eier av
Mo, har han tildels drevet
den som underbruk under
Kråg og dels forpaktet den bort helt eller stykkevis. Moenget sees
Erik Trygstad å ha hatt og forpaktet bort videre.
Som eier av Mo har Bang hatt konflikter med enkefru Alstrup,
som i egenskap av kårkone på gården jevnlig synes å ha hatt
vanskeligheter med å få sine kårprestasjoner av ham. Det er blitt
til, at Bang har mattet få dom på sig og har fått utrede omkost
ningene.


----
357 Bind IV
----
Efter Bangs død solgte enken gården til Olaus Nilssen Haug
skot for 1850 spdl. (Skjøte 5., tgl. 6. februar 1856).
Olaus delte gården i to, idet han seiv beholdt en halvpart, Mo
nordre, og overdrog den annen, Mo søndre, til sin bror, Johan
Nikolai, for 900 spdl. ved skjøte av 14., tgl. 15. august 1860.
De blev skilt i matrikulen ved forretning av 12., avhjemlet 14.
august 1869, hvorved hver av dem blev skyldsatt for 4 dal. 12 sk.
og Moenget for 1 ort 15 sk.
MO NORDRE
Gårdsnr. 107, bruksnr. 1.
Olaus Nilssens part hadde i 1865 en besetning på 2 hester,
7 storfe, 16 sauer, 3 geiter og 2 svin, og utseden var 17 s td. rug,
2 tdr. bygg, 13U tdr. havre og 11% tdr. poteter. Under gården
var 2 husmannsplasser, Momoen, med et samlet husdyrhold på
1 ku og 3 sauer og en utsed av 1% tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 4 kyr, 2 ungnaut, 17 sauer
og lam og 2 svin og griser og utseden U td. havre til grønnfor
og 11 tdr. poteter. Der var nu kun 1 husmannsplass, uten beset
ning, men med en utsed av Ve td. bygg, Va td. havre og IM>
tdr. poteter.
Olaus Nilssen hadde ingen barn. Hans enke, Anne lvers
datter, blev gift med Elling Pedersen Trygstad, og denne solgte
gården til Annæus Anderssen Jermstad ved skjøte av 16. mars,
tgl. 4. april 1888, for 3550 kr. og et kår av årlig verdi 250 kr. I
salget fulgte løsøre for 800 kr.
Annæus hadde gården til 1913, da Jon Gundersen kjøpte den.
Dennes sønn, Oskar Jonsen, overtok den i 1927.
MO SONDRE
Gårdsnr. 107, bruksnr. 2.
Besetningen på denne gard var i 1865 2 hester, 3 storfe, 10
sauer og 1 svin og utseden X/ h td. rug, \V<i tdr. bygg, 10 tdr.
havre og 7V 2 tdr. poteter. Den hadde følgende 7 husmannsplasser:
1: Moenget, 2: Moaunet, 3: Mohaugen, 4: Momoen, 5: Gryb
sveet, 6: Støbsveet, 7: Kolshaug. På disse føddes 2 kyr, 21 sauer
og 4 geiter og såddes Vi td. bygg, 4 tdr. havre og 12% tdr. poteter.
I 1875 hadde gården en besetning på 2 hester, 3 kyr, 2 ung
naut, 11 sauer og lam, 3 geiter og kidd og 1 svin og utseden var
2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var nu 8 hus
mannsplasser med en samlet besetning på 4 kyr, 1 ungnaut, 28
2,5

----
358 Bind IV
----
sauer, 4 geiter og 4 svin og en utsed av 1% tdr. bygg, 8 tdr.
havre og 18% tdr. poteter.
Efter Nikolai Haugskot hadde sonnen, Elisæus Nikolaisen, går
den. Denne var ikke gift. Ved hans dod overtok hans to søstre den.
Da disse dode kjopte Andreas Hojem fra Frol gården, som han i
1810 overdrog til sonnen, Martin Andreassen. Den er på ca. 140
mål og for 2 hester og 7—B naut.
Fraskilte par ter:
Moenget, gårdsnr. 107, bruksnr. 3, skyld 1907: mk. 0,84, er
som for nevnt skilt fra' Mo av Didrik Brun, som skjotet på arve
feste «et indgjærdet stykke jord, Øvre Moenget», til Johannes
Olsen Snausen for 100 spdl. og en årlig avgift av 1 spdl. Skjotet
er av 14., tgl. 15. august 1832; men eiendommen er forst skyld
satt i 1869, da Mo nordre og sondre blev skilt fra hverandre,
og fikk da en skyld på 1 ort 15 sk.
Ved skjote av 15. august 1861, tgl. 6. februar 1862, solgte
Johannes gården for 100 spdl. til Gund bjørn Eriksen. Den hadde
i 1865 en besetning på 1 ku og 2 sauer og en utsed av U td.
bygg, V? td. havre og 2 tdr. poteter. I 1875 var besetningen 1 ku,
1 sau og 1 svin og utseden Va td. bygg, V-i td. havre og
I V-2 tdr. poteter. .
Gundbjorn solgte til Ole Eriksen Fisknes for 800 kr. lfl. skjote
av 26. juni, tgl. 12. august 1885.
Moan gårdsnr. 107, bruksnr. 4, blev skilt fra Mo sondre ved
forretning av 5., tgl. 15. august 1876, skyldsatt for 2 ort 1 sk.
og solgt ved skjote av 6. mars, tgl. 16. mars 1877, fra Nikolai
Nilssen Mo til Peder Johannessen for 840 kr. Peder hadde eien
dommen bare et par år; så blev den solgt ved auksjon til Marti
nus Jonsen Mikvold for 2320 kr. (Skjote 3. mai, tgl. 16. mai 1879).
Moaker, gårdsnr. 107, bruksnr. 5, blev fraskilt Mo sondre ved
skyldsetningsforretning av 17. juni, tgl. 13. august 1889, og skyld
sått for 1 ort 6 sk. (ny skyld mk. 0,49), hvorpå Nikolai Nilssen
solgte den for 500 kr. til Magnus Larssen Tokstad ved skjote av
13. august, tgl. 16. november s. å.
Mo litle, gårdsnr. 107, bruksnr. 6, blev skilt fra Mo nordre
21. juni, tgl. 13. august 1889, skyldsatt for 19 sk. (rev. mk. 0,32).

----
359 Bind IV
----
HAGA
Gårdsnr. 108.
Navnet: i Haga 1303. i Hagha, Haga 1325. Haffgard (!) 1520.
Hoge, Huoge, Haage 1559. Hage, Haffue 1590. Hage 1610. Hag
ge 1664. Hage 1723.
Hagl (hankjønnsord), innhegnet jordstykke, havnegang. Fin
nes i samme form ofte på Østlandet. Nutidsformen må være dativ
og kan neppe være fremkommet ved likedannelse av vokalene, hvor
ved der vel efter dialekten vilde være fremkommet Haga
Skylden: I 1650 var det 2 Haga-gårde. Den ene skyldte 1 sp.
2 øre 4 mkl., den annen 1 sp. 1 øre, tilsammen 3 sp. 4 mkl.
Før 1693 var de avfelt 1 sp. 4 mkl. (forst approbert 25. juni
1703), hvorefter skylden altså blev 2 spand. Gården opfores da
under ett nummer med navnet «Over og Nederhage».
I 1836 var Haga delt i 5 parter med folgende skyld:
Altså for samtlige Haga-gårde tilsammen 17 dal. 1 ort. 11 sk
Haga nordre østre blev i 1844 avfelt til 6 dal. 5 sk.
Ekre: Om eiendomsforholdene før 1400-tallet vet vi intet. En
gang i løpet av 1400-årene har Erkestolen erhvervet 1 spand i går
den, som erkebiskop Gaute igjen byttet bort mot % markebol i
«Aloltaholm», hvilket formodentlig betyr Overholmen. Dette spand
var dog kun en mindre part av gården, så Erkestolen kan ikke ha
hatt bygselretten.
Gården ser ut til å ha vært bonde gods i begynnelsen av 1600-
årene, idet opsitterne har skattet for en odelspart, som iallfall om
kring 1630 var så stor, at bygselretten kan ha fulgt den.
1 øre opføres i 1549 under Holms gods, så klostret på Mnnk
tiolmen må ha eiet en part i gården.


----
360 Bind IV
----
I løpet av 1630-årene er Haga blitt proprietærgods, idet Mats
Pedersen har erhvervet 1 sp. 4 mkl. i Nedre og 1 sp. 1 øre i Øvre
Haga. Dette makeskiftet han i 1640 til Kroneri, som derved med
det nevnte ore av Holms gods blev eier av 2 sp. 2 øre 4 mkl. og
bygselretten. En liten part på 1 ore var beneficert Stiklestad kirke.
Efter avfelningen var således eiendomsfordelingen:
Krongods
1 sp. 2 ore 8 mkl.
16 »
Stiklestad kirke
Tilsammen 2 spand.
Ved en auksjon i 1754 over krongods blev gården solgt til op
sitterne, Bertel Hanssen og Bård Olsen, og har siden vært bruker
nes eiendom.
Brukere: Den forste opsitter, som er nevnt, er Eirikr j Haga,
som i 1303 gikk i borgen for Aslak på Lyng for det gods, denne
hadde tatt fra korbrodrene. Så har vi i 1325 Vegarbr i fiagha,
Jvar ok fon i Haga, som var med å dele Lyng mellem Sigurd Jons
søn og Vigleik Aslakssøn. (Se Lyng). Det ser altså ut til, at det
allerede dengang har vært minst to Haga-gårde. Ivar og Jon er
formodentlig sonner av Erik og har brukt gården i fellesskap ef
ter ham. _ .
Så går der 200 år, hvori vi intet vet om brukerne. Forst i 1520
får vi vite noget av manntallet over tiendepenningskatten. Efter
dette har Ewend j Haffgard betalt x k mark og Jon jbidem 2 lodd
sølv og 2V2 lodd sølv for «barne peningh» og 1 lodd sølv for sin
«huskone». At dette gjelder Haga, er utvilsomt, da gården står
under «Lliogz», d. e. Lyngs sogn.
Efter lensregnskapet av 1549 har Niels betalt 2 vog mel 1 land
skyld for 1 ore i Hougann tilhørende Holms gods, og Niels paa
Hoggnn står samme år for 1 pund smør og 1 vog mel i leding
samt Oluff paa Nederhougnn for 8 mk. smør og V-> vog mel. At
Hoggn her betyr Haga er sikkert: Den står mellem Trygstad og
Bjørken.
Vi ser ,at der allerede dengang har vært et Øvre og Nedre Haga.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi Agnis paa Hoge og
Haluord paa Huoge.
I begynnelsen av 1600-årene var Laurits opsitter på Øvre og
Oluf på Nedre Haga. Laurits har vært der til henimot 1640 og
skattet for 1 sp. 1 øre odelsgods, som tilhørte ham og Birgitte Stik
lestad. Før 1640 er han avløst av Jon, som har vært der til sin
død i begynnelsen av 1660-årene. 1 1665 er enken opsitter.

----
361 Bind IV
----
Gårdens besetning var i 1657 4 hester, 14 naut, 6 bukker, 2
geiter, 16 sauer og 2 svin.
I 1666 har gården fått ny opsitter, kornett Pens. Gårdens skyld
var 1 sp. 2 øre.
Oluf på Nedre Haga er allerede for 1615 avlost av Erik (mu
ligens sonnen), som har vært på gården til henimot 1640. Han
skattet for 2% ore odelsgods, som i 1624 tilhorte Jakob Skjervåg
på Inderøy.
Efter Erik kom så Oluf til omkring 1660. Han tor være fore
gåendes sonn.
Besetningen var i 1657 2 hester, 12 naut, 1 bukk, 3 geiter, 9
sauer og 1 svin.
Efter Olufs død blev gården i 1661 bygslet til Oluf Jonsen,
som «skal egte paaboende enke». Han var i 1665 36 år og mu
ligens sonn av Jon på Øvre Haga. Han betalte 17 rdl. i bygsel
for de 4 øre. Lenge har han ikke vært der; ti for 1669 er begge
Haga-gårdene slått sammen til én, idet Pens på Øvre Haga, som
nu var avansert til løitnant, også har tatt Nedre Haga i bruk. Går
den går nu i den følgende tid under navnet «Over og Nederhage».
Ved matrikuleringen i 1660 blev skylden foreslått nedsatt til
2 sp. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til
1 rdl. og småtienden til Yz rdl. Der var humlehave. Om nedsettel
sen av skylden heter det: «Formedelst Elffuebrud ej bedre eragtet».
I 1680-årene er lensmann Nils Brun leilending på gården.
Hvad tid han kom dit kjennes ikke nøiaktig. Før han blev lens
mann, hadde han vært hos sorenskriver Ehm. Brun har oiensynlig
spillet en viss rolle i bygden, også efter at han var blitt nødt til å
gå av som lensmann. Han later til å ha hjulpet bonderne med skriv
ning, når de hadde noget utestående med hverandre eller særlig
med ovrigheten. Da han var en bitter fiende av presten, har det
vel vært ham en fryd å hjelpe, hvor det gjaldt klager over eller
uenighet med denne. Og Tomas Scheen, som var en så steil per
sonlighet, tok naturligvis hansken op. Der er da også ting, som
tyder på, at forholdet mellem de to har grenset inn på det skanda
løse, spesielt da også lensmannens dotre tok del i striden.
I begynnelsen av 1700-årene var kampen mellem dem blitt stå
ende. Presten hadde fått både underretts- og lagtingsdom over
Brun for gjeld. Brun hadde så i et andragende, han skrev for dra
gon Svend Olsen Heir, brukt nogen fornærmelige uttalelser om
Scheen, hvorfor denne stevnet ham til et ekstrating på Bjartnes i
1707. Samtidig var innstevnt Bruns døtre, Helvig og Kristine,
fordi de ved kirken en søndag hadde ropt nogen forskrekkelige in
jurier efter ham. Ingen av de innstevnte møtte, men fikk prompte

----
362 Bind IV
----
sin dom, som for de to pikers vedkommende lod på en bot av «3
ganger 4 lod sølv, og ifald middel fattes at slagis til kagen og bære
sten af by». Det er siste gang straffen å bære sten av by er idomt
nogen i Verdalen.
I 1690 sokte Brun om å få avf eining på gården, da den led
stor skade av elvebrudd. Besiktigelse blev beordret, og det er for
modentlig ved denne leilighet den oven omtalte avfelning til 2 spand
fant sted, skjont den ikke er offisielt approbert for 25. juni 1703.
I 1712 opgav Brun på grunn av hoi alder 1 sp. i gården for
sonnen Søfren, som fikk bygselseddel av fogden 7. juli, tgl. 24.
oktober samme år. Han var gift med Guru Olsdatter Næs. Hans
søster, Kristine, blev samme år gift med Tarald Halvorsen Nor
dre Minsds, som et par år senere flyttet til Haga og brukte gården
sammen med svogeren.
Under svenskenes innfall i 1718 led gården betydelig — den
lå jo like i trafikken. Tapet beskrives således:
Seng-, lin- og gangklær . . 14 » — »
Tilsammen 191 rdl.
Svenskene betalte 6 rdl i erstatning; men tok pengene igjen, da
de ved sitt tilbaketog brandskattet bygden.
Tarald Haga var under krigen utkommandert som soldat og
kom ikke mere tilbake. Han dode i Trondhjem vinteren 1718. På
vårparten 1719 dode også Søfren, så nu sått de to enker der med
den plyndrede gard.
Der kom nu to skogninger inn på Haga, idet Kristine i 1720
blev gift med Peder Karlsen og Guru med Bertel Hanssen Hegle,
begge fra Skogn. I disse opsitteres tid blev en langvarig trette an
gående grensene mellem Haga, Mo og Lyng bilagt og grensene
fastsatt ved en åsteds- og opgangsforretning i 1730.
I 1723 oplyses om gården, som fremdeles opfores under ett
nummer, at den har 1 husmann, som sår 1 vog, skog til brenne og
gjerdefang, seter \¥i mil borte, måtelig bumark; den betegnes som
«temmelig tungvunden og kornvis». Utseden var 2 bismerpund
rug, 3 tdr. bygg, 12 tdr. havre, 2 bpd. grå erter, avlingen 50 som
merlass hoi og 10 lass ekerhoi og besetningen 4 hester, 10 kyr, 8


----
363 Bind IV
----
ungnaut, 20 sauer og 8 geiter. Tienden blev sått til 1 td. bland
korn, 3 tdr. havre, 1 bismerpd. erter, 3 mk. lin og 20 mk. ost. Skyl
den blev foreslått forhoiet 12 mkl., idet komisjonen fant, at «denne
gaard burde vel i henseende til dens goede aufling høiere været
anseet; men som Elven aarlig paabryder og gior skade paa åger
og Eng, har mand samme ej for meere end de ovenanforte 12 mkl.
forhoyelse kundet ansætte». Ved annen gangs gjennemgåelse blev
dog skylden foreslått pålagt yderligere 4 mkl., idet det hadde vist
sig, at bygdens samlede skyld ved forste gjennemgåelse var blitt
nedsatt mere, enn komisjonen fant forenelig med sin instruks, hvor
for den foreslo pålegg på endel gårder, som ansåes for best å kunne
tåle det.
På vårtinget i 1742 blev gården opbudt til auksjon, og kaptein
Mohrsen gjorde hoieste bud på den. Men opsitterne protesterte
mot å fortrenges fra den på denne måte, da de hadde
festet den for livstid og siden sin tiltredelse bekostet opført nye hus.
Dessuten var de nu gamle menn begge to. Fogden fant det også
«hel betænkelig, om de fra gaarden skulde blive helt excluderede,
da de uden al tvivl i denne miserable tid med kone og born bliver
plat ruinerede og bygden til tyngsel». Dette var nemlig i de store
uår. Fogden anbefalte derfor, at de måtte få kjope gården mot å
tre inn i det gjorte bud. Det blev imidlertid ikke noget salg av denne
gang, hverken til den ene eller den annen.
Under 26. februar, tgl. 4. mars 1743, fikk Bård Olsen Næs
fogdens bygselbrev på Haga, 1 spand. Dette må være den part,
Peder Karlsen hadde brukt, da Bård var gift med hans datter. I
forstebygsel betalte han 10 rdl.
Ved en auksjon over krongods i 1754 blev gården solgt til op
sitterne Bertel Hanssen og Bård Olsen for 590 rdl. Deres skjote
er av 14. januar, tgl. 2. juni 1755.
Bertel og Bård delte nu gården mellem sig i to like store dele,
hver på 1 spand. Bertel fikk øvre og Bård Nedre Haga.
ØVRE HAGA
Bertel var— som ovenfor omtalt — kommet til Haga som lei
lending i 1720 ved ekteskap med Guru Olsd., enke efter Sofren
Haga. Ved hennes død i 1731 regiserertes en besetning av 2 he
ster, 3 kyr, 7 ungnaut, 16 sauer, 8 geiter og 2 svin. Boets aktiva
var 51 rdl. 3 ort 7 sk. og beholdningen 21 rdl. 2 ort 7 sk.
Bertel blev siden gift med Kirsti Toresdatter Hofstad, med
hvem han nok fikk litt midler, og i 1754 kjøpte han altså gården.
Både han og hustruen døde i 1759, hvorefter der blev holdt auk

----
364 Bind IV
----
sjon over boets eiendeler 18. april s. å. Ved denne overtok sonnen,
korporal Tore Bertelsen, gården for 515 rdl. og fikk skjote 0. au
gust, tgl. 16. august 1759. Der hvilte da heftelser på den til et
belop av 318 rdl. 1 ort 4 sk. Boets aktiva var 623 rdl. 2 ort 6 sk.
og beholdningen 166 rdl. 3 ort 5 sk. Den registrerte besetning var
1 hest og 1 foll, 4 kyr, 4 ungnaut, 10 sauer, 8 geiter og 2 svin.
Hagagårdene sett fra øst 1918. Til venstre Haga nordre østre, til høire
Haga nedre vestre. Fot. E. Musum.
Forovrig notertes vevleiner til 2 ort 16 sk., hjulrokk 1 ort og spol
rokk 12 sk.
Ved en undersokelse i 1760 over avfelte gårder oplyses om
Haga, at der avledes 40 lass hoi, såddes 2 tdr. bygg og 10 tdr.
havre samt foddes 3 hester og 10 melkekyr. Dette angar begge går
der tilsammen.
Tore sått ikke synderlig godt i det: I 1780-årene sees han jevn
lig å ha vært stevnt og fått dom på sig både for obligasjonsgjeld,
kjopmannsgjeld og annen gjeld.
Til Øvre Haga horte engstykkene Hammelen og Langenget på
sydsiden av elven. Disse forpaktet Tore i 1703 til sin svoger, El
ling Olsen Melby, for 8 år mot en årlig avgift av 2 rdl. Tidligere
hadde Hammelen vært plass under gården.
I 1801 solgte Tore Øvre Haga til kaptein Ulrik Kr. v. Frølich
for en bra pris, 4000 rdl. og et betydelig kår på 4 tdr. bygg, 6 tdr.
havre og for til 2 kyr og 6 småfe m. m. Riktignok fraskrev da både
Tore og hans sosken sig alle odelspretensjoner til gården. Frolich
må forovrig ha vært en ganske medgjorlig mann; det viser bl. a.


----
365 Bind IV
----
hans optreden overfor Gabriel Johannessen, Tore Bertelsens svi
gersønn. Tore hadde i 1800 festet ham husmannsplassen Ham
melen under Haga mot 10 rdl. årlig og endel pliktarbeide; men da
Frolich var blitt eier av gården, beklaget Gabriel sig til ham over
nu ikke å ha nytte for disse penger, hvilket Frolich, som han ut
trykker sig i kontrakten, «har befundet at være sandhed», hvorfor
han nedsatte avgiften til 7 rdl. og dessuten også slo av på plikt
arbeidet.
Øvre Haga bestod altså av en storre del nordenfor elven og
en mindre — omtrent tredjeparten av eiendommen — på sydsiden.
Det, som lå på sydsiden, kaltes Hammelen. Dette navn, som visst
nok er gammelt, synes dog mere å ha betegnet et strok enn en be
grenset eiendom, idet noget av Hammlen horte under Sundby
(Sundby-Hammelen). Både Sundby og Haga hadde husmanns
plasser der.
Frølich (nu major) skilte fra hinannen de to parter, som lå på
hver sin side av elven, og lot dem særskilt skyldsette ved forret
ning av 20. desember 1800, hvorved parten på nordsiden, det se
nere Haga nordre ostre, blev skyldsatt for 1 ore 20 mkl., den på
sydsiden, Haga søndre eller Hammelen, for 1 øre 4 mkl.
(Angående Haga søndre henvises til gårdsnr. 119).
HAGA NORDRE ØSTRE
gårdsnr. 108, bruksnr. 1,
solgte Frølich ved skjote av 21. desember 1809, tgl. 7. februar
1810, til korporal Johannes Pedersen Leklem for 3000 rdl. Jo
hannes drev meget med gårdhandel: I 1815 kjøpte han Eklesøien,
som han solgte igjen året efter; i 1819 kjøpte han Kvammet, solgte
det i 1824, overtok det igjen i 1828 og solgte det endelig i 1830.
I 1837 kjøpte han Lennes, som på skiftet efter ham i 1842 blev
utlagt til enken, Guru Olsdatter. Han var kirkeverge en tid.
I 1835 opføres for Østre Haga en besetning på 2 hester, 8
storfe, 10 sauer, 10 geiter og 2 svin og en utsed av Va td. rug, IV2
tdr. bygg, 10 tdr. havre, V\ td. erter og 4 tdr. poteter.
Ved skjøte av 21. juli, tgl. 19. august 1840, solgte Johannes
eiendommen til svigersønnen, Johannes Jonsen Gudding, for 1100
spdl. og kår.
I Johannes Jonsens tid blev gården avfelt 19 sk. efter en be
siktigelse 18. oktober 1844. Elven hadde da tatt ut minst 5 mål
av jordveien, hvorefter skylden blev nedsatt til 6 dal. 5 sk. Ved
kgl. res. av 26. august 1857 blev den yderligere avfelt 4 ort, hvor
efter skylden blev 5 dal. 1 ort 5 sk.

----
366 Bind IV
----
Johannes Jonsen var gift med Johannes Leklems datter Marta,
som for hadde vært gift med Ole Halvorsen Næs, der var dod alle
rede i 1832. I dette sitt forste ekteskap hadde Marta en sonn, Mikal
Olsen, og han overtok Haga i 1862 uten skjote.
I 1865 var besetningen 2 hester, 6 kyr, 20 sauer og 1 svin og
utseden V 4 td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr. poteter.
Haga nordre østre, sett fra vest 1918. Fot. E. Musum.
Under gården var 2 husmannsplasser
1. Haugan, 2. Stenoren.
Haugan hadde et husdyrhold på 2 sauer og 1 geit og en utsed
av r s td. bygg, % td. havre og 1 td. poteter. Til Stenoren horte
ikke jord, husmannen der var fisker. Der bodde også Johannes
Jonsen som kårmann.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse,
5 kyr, 3 ungnaut og kalver, 23 sauer og lam og 2 svin og griser,
og utseden 7 7 td. rug, 2 tdr. bygg, 14 tdr. havre, I 't td. erter og
10 tdr. poteter. På husmannsplassen Hagaenget (Stenoren hadde
hverken besetning eller utsed) var kreaturholdet 3 sauer, 3 geiter
og 1 svin, og utseden Vs td. bygg og 2 tdr. poteter.
Mikal Olsen var gift med Gurine Hallan fra Skogn. De hadde
8 barn, som alle reiste til Amerika undtagen en sonn, Johannes
Mikalsen. Han overtok gården i 1893 og hadde den til i 1919, da
han solgte den til Olav Karlsen Lyng, som er fodt i Frol, men op
vokset i Verdalen. Gården er på 140 mål, hvorav omkring 40 dyr
ket av den nuværende eier; den for 2 hester og 14 naut.


----
367 Bind IV
----
Fraskilte par ter:
Hagaenget. Gårdsnr. 108, bruksnr. 2. Eiendommen, som for
hadde vært plass under Haga ostre, blev fraskilt denne gard ved
skyldsetningsforretning av 29. mars, tgl. 8. april 1881, skyldsatt
for 1 ort 6 sk. (rev. mk. 0,44), og solgt for 700 kr. til den tidligere
husmann på plassen, Peter Olaus Mikkelsen, ved skjote av 8. fe
bruar, tgl. 12. februar 1886. Da Mikal Olsen ikke hadde nogen
tinglest hjemmel på Haga, er skjotet utstedt av gårdens forrige
eier, Johannes Jonsen. Haga ostres skyld blev, efter at Hagaenget
var fraskilt, 4 dal. 4 ort 23 sk., revidert mk. 0,07.
NEDRE HAGA
eller HAGA NORDRE VESTRE OG MELLEM
Da Bård Olsen og Bertel Hanssen delte Haga mellem sig efter
å ha kjøpt den i 1754, overtok Bård Nedre Haga. Bårds forste hu
stru, Malena Pedersd., var som før nevnt datter av den tidligere
opsitter, Peder Karlsen, og datterdatter av lensmann Nils Brun.
Bård var av en velstående slekt; han var sønn på Næs og stod sig
godt efter den tids forhold. Ved skifte i 1766 efter Malena regi
strertes en besetning på 3V2 hest, 6 kyr, 5 ungnaut, 9 geiter, 5
sauer og 4 svin. Boets samlede aktiva var 485 rdl. 2 ort 16 sk. og
beholdningen 170 rdl. 1 ort 22 sk., hvorved merkes, at gården var
taksert for bare 350 rdl. og at der var heftelser på den til et beløp
av 300 rdl.
Senere har den hatt en større besetning: I 1766 optok Bård et
lån og pantsatte da Haga med besetning, som ved denne leilighet
opgis til 4 hester, 19 kyr og 60 småfe.
Efter sin første hustrus død giftet Bård sig i 1767 med Sara
Jonsd. Sundby, enke efter Ole Bårdsen Østre Sundby og søster av
Kristen Volden.
Ved skjøte av 20. februar 1778 overdrog han gården til sin
eldste sønn, Ole Bårdsen, for 600 rdl. Han forbeholdt sig som kår
jordstykket Spelhaugen nordenfor gården mot Lyng samt fornøden
havnegang og brenneved.
Ole Bårdsen hadde gården til i 1824, da han ved skjøte av 6.
februar, tgl. 7. februar, overdrog halvparten til hver av sine to
sonner, vaktmester (senere standartjunker) Bård Olsen og kor
poral Ole Olsen, for 700 spdl. av hver. Ole Bårdsen og hustru tok
dessuten et betydelig kår av de to gårder: 6 tdr. bygg, 12 tdr.
havre, 2 mål potet jord, V 2 mål linland, for til 2 kyr og 10 småfe
Dessuten skulde kåret følge den lengstlevende uavkortet, så lenge

----
368 Bind IV
----
han (eller hun) forblev ugift; kun hvis gårdene fraflyttedes, skul
de det bortfalle. Begge kårfolkene døde i 1844.
I 1835 var besetningen på hele eiendommen 3 hester, 15 storfe,
32 sauer, 8 geiter og 2 svin og utseden X A td. hvete, V-z td. rug, 4
tdr. bygg, -20 tdr. havre, V\ td. erter og 12 tdr. poteter.
Ved overdragelsen til Bård og Ole kalles eiendommen Vestre
Haga. Den blev ved den nye matrikulering i 1836 skyldsatt under
ett for 8 dal. 4 ort 20 sk. I 1833 blev brødrene enig om å dele den
således, at Bård fikk den ostre, Ole den vestre del. Partene blev
særskilt skyldsatt ved forretning av 2. februar, avhjemlet 6. fe
bruar 1857, hvorved hver av dem blev sått i en skyld av 4 dal.
2 ort 10 sk. Den del, som Bård fikk, kom siden til å hete:
Bård dode i 183 Q, og enken, Ber et Eliasdatter, sat i uskiftet bo
til i 1844. Det oplyses på skiftet efter henne, at låve, fjøs og stall
var i god stand, de øvrige hus noget gamle. Utseden var 1 td. bygg,
10 tdr. havre og 7 —B tdr. poteter, og der avledes 4 —5 fold korn,
6 —7 fold poteter. Besetningen var 2 hester, 7 —B storfe og 20
småfe, gården hadde 3 husmannsplasser. Boets aktiva var 1071
spdl. 4 ort 12M> sk. og beholdningen 302 spdl. 1 ort; heftelser på
gården ca. 700 spdl. Den blev taksert for 825 spdl.
I 1844 blev der avholdt skifte efter Bård Olsen Haga, hvorved
gården blev utlagt til eldste sønn, Peter Olaus Bårdsen, som da
var 22 år. Endel av jordveien oplyses å ligge på den annen side
av elven, utsatt for elvebrudd.
I 1865 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 14 sauer, 4 geiter
og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Under eiendommen var 1 husmannsplass, Gamleplassen, med hus
dyrhold 1 ku og 2 sauer og en utsed av Vs td. bygg, 1 td. havre
og 2 tdr. poteter.
Olaus Haga døde i 1868, og ved skiftet efter ham fikk enken,
Marta Olsd., hjemmel på gården 3. mars, tgl. 16. mars 1871. Hun
giftet sig i 1871 med Ole Ågesen, som derved kom i besiddelse av
gården.
Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester, 4 kyr, 2 ungnaut
og kalver, 20 sauer og lam, 4 geiter og kidd og 1 svin, og utseden
var Wt tdr. bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr. poteter. På husmanns
plassen var kreaturholdet 1 ku, 4 sauer og 3 geiter og utseden ! s
td. bygg, V-i td. havre og 1 % tdr. poteter.


----
369 Bind IV
----
Ved skjote av 11. januar, tgl. 2. februar 1803, overdrog Ole
Agesen gården til stedsønnen, Bernt Oluf Olaussen, for 2660 kr.
og kår.
I 1906 kjøpte Odin Haga denne gard, som således smeltet sam
men med Haga nordre vestre.
Haga vestre, sett fra nordvest 1929. Fot. H. Anderson
HAGA NORDRE VESTRE
Gårdsnr. 108, bruksnr. 4. Rev. skyld mk. 7,95, i 1907: mk. 2,33
Den del, som Ole Olsen fikk ved delingen i 1833, kom til å be
holde navnet Haga vestre.
Ved skjote av 21. august, tgl. 22. august 1866, solgte Ole Ol
sen gården til Ole Andreassen Haugan av Frosta for 1200 spdl.
eg kår; men Ole Andreassen hadde overtatt den allerede i 1865.
Gårdens besetning var da 2 hester, 5 storfe, 14 sauer og 1
svin og utseden Ys td. rug, 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. po
teter. Under gården var 1 husmannsplass, Trøen, hvor der føddes
2 sauer og såddes Ys td. bygg, Vs td. havre og % td. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 5 kyr, 2 ungnaut og kalver,
17 sauer og lam, 2 svin og griser, og utseden Ys td. hvete, Vs td.
rug, 1% tdr. bygg, 10 tdr. havre, Ys td. erter og 12 tdr. poteter.
Der var da ingen husmannsplass.
Ole Andreassen hadde gården til 1905, da sønnen Odin, som
var kommet hjem fra Amerika, overtok den. Odin kjøpte i IQO6
også delen Haga mellem og har siden drevet disse sammen som
én gard. Eiendommen er på 140 mål dyrket mark, for 3 hester og
15 naut samt endel småfe. Intet er frasolgt.


----
370 Bind IV
----
Hagaætten.
A. Bertel Hanssen Haga fra Hegle i Skogn, f p. Haga 1758, 61
år gl. * l ) 1721 Guru Olsd. (Næs) Haga, fp. Haga 1730, 39%
år, enke efter Søfren Nilssen Brun på Haga, med hvem * 1713
og med hvem hun hadde barna: Ole f. 1719 og Anne, f. 1717
* L> ) 1732 Kirsti Toresd. Hofstad, fp. Haga 1759, 56 år gl.
B l.Soren Bertelsen Byna, f. p. Haga 1724. * 1757 Ingeborg
Jonsd. Byna, enke efter Svend Jonsen Byna. Ingen barn
B 2. 1 Beret Bertelsd., f. p. Haga 1721. * Jon Rinnan, Skogn.
B3 1 Ragnhild Bertelsd., f. p. Haga 1723. * ') 1751 enkemann
Iver Olsen Ostgård, f 1752, 52% år gl. De hadde konge
lig tillatelse til ekteskapet, da hun var beslektet med hans
forste hustru i 2. og 3. ledd. * 2 ) 1753 Tore Amundsen
Gudding, Ostgård.
Cl. 1 Marit Iversd., f. p. Ostgård 1752. * ') 1778 Erik
Pedersen Trygstad store, f. p. T. 1752, f 1796. * -)
1796 Anders Pedersen, f. p. Faren nedre 1757. * 3 )
1813 Peder Jonsen Gjermstad ovre. (Se Trygstad
ætten).
C 2.- Iver Toresen Ostgård, f. p. O. 1765. * Karen Lasses
datter.
C 3.-Guru Toresd. Levring, f. p. Ostgård 1754. * ! ) 1787
Ole Jakobsen Levring. * ') 1791 Ole Rasmussen Gar
nes, Levring, f. p. Garnes 1766.
C 4 .:! Beret Toresd. Bjorken, f. p. Ostgård 1756. * Saka
rias Paulsen Bjorken, f. p. B. 1760.
B 4. Mette Bertelsd., f. p. Haga 1726. * Jon Sæter.
B 5. Malena Bertelsd., f. p. Haga. * Johannes Tambur.
B 6. Hans Bertelsen, f. p. Haga 1733.
B 7. Tore Bertelsen Haga, sersjant, f. p. H. 1735, f smst. 1813
* ') 1761 Brynhild Olsd. Næs, f. p. N. 1735, f p. Haga
1801. * 3 ) 1806 Inger Olsd. Haga. Hun * 2 ) 1814 Anders
Tomassen Rosvold.
C l.Ole Toresen Haga, f. p. H. 1767.
C 2. Bertel Toresen Haga, f. p. Haga 1773.
C 3. Guru Toresd., f. p. Haga 1769. * 1795 Gabriel Jo
hannessen Haga, f. p. Mikvoldvald 1768. Kjopte Ham
melen 1813.
D I."Kirsti Johannesd., f. 1791. (Far: Soldat Johannes
Eriksen Haga). * 1818 Kristofer Pedersen Mo.
D 2. Anne Gabrielsd., f. p. Haga 1795, f 1801.
D 3. Brynhild Gabrielsd., f. p. Haga 1798. * 1840
Ingebrigt Eriksen Mønnes, f. c. 1798.
D 4. Johannes Gabrielsen, f. p. Hagavald 1802. * ')

----
371 Bind IV
----
1833 Lisa Andersd. Rosvold, f. p. Byvald 1810, f
1847. * 2 ) 1848.
D 5. Tore Gabrielsen Skjordal, f. p. Hagavald 1804, + p.
Skjordal 1896. * 1820 Ingeborg Olsd. Næs, f. p. N.
1803, t P. Skjordal 1860. (Dtr. av Ole Olsen Næs
og h. Sara Olsd.). Se Næs A, B, C 3, E 1, F 1, G 1.
D 6. Anne Marta Gabrielsd., f. p. Haga 1800. * 1844.
B 8. Guru Bertelsd., f. p. Haga 1737. Bodde i 1801 som enke på
Haga. * 1761 enkemann Jon Jonsen Moen.
Bninsætten, Haga.
A. Lensmann Nils Brun, f 10. april 1710, 80 år gl. * Anne Jonsd.,
t 3. august 1708, 68 år.
B l.Helvig Nilsd. * 1711 soldat Jon Olsen Kock, t i T.hjem
1710. (Var på Aksnesplassen 1715).
Cl. Maren Jonsd., f. 1712.
82. Sofren Nilssen Haga, bygslet H. 1712, f 24. april 1710,
36 år gl. * 1713 Guru Olsd. Næs. Hun * L> ) 1721 Beitel
Hanssen (Hegle) Haga.
C 1. Anne Sofrensd., f. 1716.
C 2. Ole Sofrensen, f. 1718.
B 3. Maren Nilsd. (Var på Lund 1730, da 60 år gl.).
84. Kirstine Nilsd. * J ) 1712 soldat Tarald Halvorsen (Nord
Minsås) Haga, f 1718. * -) 1720 Peder Karlsen fra Skogn.
C 1. Anne Taraldsd., f. 1713, f 1716.
C 2. Anne Taraldsd., f. 1717.
C 3. Malena Pedersd., f. 1723, f 3. mai 1766 i barselseng,
42 år gl. * 1743 Bård Olsen Næs, Haga, f. p. Heg
stad 1714, t P- Haga, kjøpte Haga på kgl. aukt. 1754.
Han * 2 ) 1768 enke Sara Jonsd. Sundby, f. p. Volden
1719, enke efter Ole Bårdsen Ostre Sundby. (Se Næs
ætten).
LYNG
Gårdsnr. 109, 110 og 111.
Navnet: i Lyng, kirkian a Lyngi ca. 1280. a Lynngi 1303. a
Lyngi 1303. a Lyngi, um Lyngh 1313. i Lyngi 1313. a Lyngi, til
Lyngs 1313. til Lyngs, a Lyngi 1325. a Lyngi 1333, 1334. a
Lyrighi, Lyngi 1337. i Lyngi 1345. a Lyngi, til Lyngs 1346. af
Linge, a Lynge 1430. Lyngh 1514. Liongh 1520. Lyngs Kirke
1530. Lyng 1559. Liungh 1590. Liung 1626. Løng 1664. Lyng
1723.


----
372 Bind IV
----
Lyng (intetkjønnsord), lyng, som gårdsnavn vel: en lyngvok
set skråning. Finnes i entall også på Inderøy og på nogen andre
steder i flertallsformen Lynge.
Skylden: Der kan allerede fra begynnelsen av 1600-tallet skjel
nes mellem 3 gårder, som vi efter en senere tids bruk vil kalle Lyng
nordre, mellem og sondre. I 1650 var skylden for:
Lyng nordre 3 sp.
— mellem 3 »
— søndre 3 »
De to siste var allerede for 1693 avfelt hver 1 sp., og til Lyng
nordre var der for 1670 kommet en engslette på 1 ore (Skeis eng
slette), hvorefter skylden altså blev for:
Lyng nordre 3 sp. 1 ore, fra 1836: 23 dal. 1 ort 5 sk.
— mellem 2 »
— søndre 2 »
—»— 16 » 3 » 18
—»— 17 » — » 11
» 11 »
Samtlige Lyngs-gårder blev meget ødelagte ved skredet i 1893:
1 1807 var skylden for:
Lyng nordre: mk. 8,67, fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1,
Lyng nordre, mk. 1,59 og bruksnr. 5, Lyngsskredet, mk. 6,00.
Lyng mellem: mk. 11,39 på 9 bruk, hvorav bruksnr. 1, Lyng
mellem vestre, mk. 4,67, bruksnr. 2, Stubbe med Sørenget, mk. 2,03,
og bruksnr. 3, Lyng mellem ostre, mk. 2,92.
Lyng sondre: mk. 8,69, på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Lyng
sondre østre, mk. 2,77 og bruksnr. 2, Lyng søndre vestre, mk. 5,25.
Eiere: Om Lyng har man mange meget gamle beretninger,
flere enn om nogen annen gard i bygden. En stormannsætt eller
måskje flere hadde i 1200- og 1300-tallet sitt hovedsete der. I slut
ten av 1200-årene beboddes gården av ridderen, hr. Audun Vig
leikssøn, sønn av Vigleik Stallare. Han hadde fått en betydelig del
av sitt gods med sin hustru, fru Ingebjorg Paalsdatter, datter av
den mellem årene 1260 og 1289 oftere nevnte baron Paal Sure,
som hadde kjøpt gården av brødrene Assur og Ottar, dog beholdt
den siste fremdeles en del av den. Efter Paal Sures død blev eien
dommen delt mellem hr. Audun og fru Ingebjørgs medarvinger,
således at Audun skulde ha den nordøstre part, 32 helgdeland, og
fru Ingebjørgs medarvinger den søndre, 20 helgdeland. Der er
om denne deling opbevart et udatert pergamentbrev fra omkring
1280, som er inntatt i Dipl. Norv. V. s. 13. Dette er det eldste
eksisterende dokument om nogen gard i Verdalen; det finnes i den
Arnamagnæanske samling i universitetsbiblioteket i Kjøbenhavn
og lyder som folger:

----
373 Bind IV
----
«Pætta var sættar gærft f>eira
hærra AuSunar ok Pores ok Aug
nar ok Clemetz at vm æign |)a sem
pæir broeSr hafSu sællt Pale sura
i Lyng at honn var ranzsakaft a
fimta stæmfnu ok firir logmanne.
ok kom J>ætta skill ors f>a a myl
lum £>æira at hærra Auftunn skilldi
taka austan af æignn af noerftdra
luta. xii hælgda land ok. xx. bæse
mes lut ok læigu burs ok ollu J>uj.
Sem til hevir legit fra forno ok fra
nyu. En Porer Ausr ok Cle
mettr skilldi hava sySra luta firir.
xx. hælgdar land med ollum lun
nendum J>æim sem til hefSi leget
fra forno ok fra nyu f>at af noerSra
luta sem mæira er en. xij. hælgda
land ok. xx. hevir hann {)at f>a allt
sem Ozor hevir loglega kaypt. ok
sva t>at sem AuSnir var gevet. ok
æigu l>au f>a at svara kirkiunni a
Haugi ok a Lyngi ok a Ælgisætre
ok Ragnilldi ok \>m minna sem Ot
tar a at svara. f>æsser kaups uatar.
Sira Juar smælta Johan
j Febi Æinar armaSr Æstæin skoltr
Johan skialgr Ormr kane Ændrif>i
skolltr Johan suafte LoSen tæigr
Gunnar j Lenæse.»
I oversettelse:
«Dette var overenskomsten mel
lem hr. Audun og Tore og Aud og
Klemet om den eiendom, som brø
drene hadde solgt Paal Sure i
Lyng, at den blev undersøkt for
lagmannen efter stevning med 5
dagers varsel, og kom da den over
enskomst istand mellem dem, at hr.
Audun skulde ta av den nordøstre
part av gården 12 helgdeland og
20 både med lodd og landskyld og
alt, som har tilligget fra forn og
ny. Men Tore, Aud og Klemet
2-1


----
374 Bind IV
----
bkulde ha den sondre part for 20 helgdeland med alle tilliggender,
som har tilligget fra forn og ny, og det av den nordre part, som
er mere enn 12 helgdeland og 20, og har han da alt det, som As
sur har lovlig kjøpt, og så det, som var gitt Aud, og har de da å
svare kirkene på Haug og på Lyng og på Elgeseter og Ragnhild
så meget mindre, som Ottar hadde å svare. Dette kjøp bevidner
sira Guttorm, Ivar Smelta, Johan i Fæby, Einar Aarmand, Eystein
Skolt, Johan Skjalg, Orm Kane, Eindrid Skolt, Johan Svade, Lo
den Teig, Gunnar i Lenes.»
Fru Ingebjorgs medarvinger synes dog å ha funnet påskudd
til å påstå bedre rett til fru Ingebjorgs part, og således utspant
der sig en trette, som varte i 30 år, lenge efter Auduns dod, og
ikke endte forenn under kong Haakons ophold i Nidaros om våren
1313, da en av kongen nedsatt 4-manns rett avgjorde saken al
deles'til fru Ingebjorgs fordel og tilkjente henne den fullstendige
eiendomsrett til de 32 helgdeland samt domte motparten til å be
tale henne erstatning. Domsbrevet er av 13. mars 1313 og lyder:
(Dipl. Norv. V. 54).
«Ollum monnum f æim sæm f etta bref sia eda hoeyra sænda
Biarne AuSunar son Haukr Erlændz son. AuSunr Porbærgs son.
Salamon Poralda son, Losen a Bakka, ok Ottar loghmacV q. g. ok
sina ver vilium at fer vitir at tyrsdagen æftir Gregonus messo j
konungs garse j Nidarose a fiurtanda are rikis vars vyrdulegs
herra Hakonar Noregs konongs, bauß han oss ændelegan dom a
sætia vm fa longu f oefuo ok f rætto. sæm vent hæfir milliim tru
Ingibiorgar Pals dottor ok Aslaks a Lyngi, vm jordena Lyngh,
sidan han hafde aftrkallat bref fau er Aslakr hafde far firir. Var
fat var domr fyrst at ver stadfæstom 01l fau bref ok doma er tru
Ingibiorgh hæfir far firir f erso maale, ok doemdom henne j æign
ok i hæfs sættum tolf hælgdalandz ok tuittughu, fyrsagdar jarSar
till fullrar stadfestu ok æuenlegrar æignar, ok biodom Aslake
æuenlega f ogn vm f ætta mal nema han soeke meo" odalls bngdum.
En fat sæx hælgda land er Aslakr kuasz soekia af herra Auoum.
ok i er dersom tolf ok tuittughu, ok han hafoe længi halldet håna
mote loghum ok roettyndum. fa skal han henni fat aftr fa til
frialsar æignar, en firir looder landnaam rekstr ok kostnad, landz
skylldir ok domrof skal han luka henne fioriatigi marka fornra, j
f ersa sala daga. at Hallwardz messo nu er koemr, atta oertogar
ok frettan mærkr; friom atta oertoger ok frettan mærkr at Hall
wardz messo at vare æftir. En fat sæx hælgda land ok tuittugii
er ogræint er. fa skulu fæir aller er handhafe ero at jordenne
kama til Nidaros innan f æira seau natta sæm f æir hafa hoeyrt
eda sett stæfningar bref herra vars konongsens. ok suare sa pa

----
375 Bind IV
----
lodar værdum ok adrum rette er menn sia at logum at suara aa,
ok logn bera till. Ok til sandz vitnisburdar sættum ver var insigli
firir f>etta bref er gort var a firirsogdum dæghi, are ok tima.»
Oversettelse:
«Alle mann, som ser eller horer dette brev, sender Bjarne Au
dunsson, Hauk Erlendsson, Audun Torbergsson, Salomon Toralds
son, Loden på Bakke og Ottar Lagmand Guds og sin hilsen. Vi
vil, at I skal vite, at tirsdagen efter Gregorius messe i Kongens
gard i Nidaros det fjortende år av vår verdige herre Haakons,
Norges konges regjering, bod han oss å avsi endelig dom i den
lange tvist og trette, som har vært mellem fru Ingebjorg Paals
datter og Aslak på Lyng om gården Lyng, siden han hadde til
bakekalt det brev, som Aslak hadde på den. Var det vår dom: Forst
at vi stadfester alle de brev og dommer, som fru Ingebjorg har i
denne sak og tildommer henne til eiendom og bruk 12 helgdeland
og 20 av førnevnte jord til full stadfestelse og evindelig eiendom
og påbyr Aslak evig taushet om denne sak, medmindre han søker
med odelskrav. Men de 6 helgde land, som Aslak angav å søke av
hr. Audun, og som er innbefattet i disse 12 og 20, og som han
lenge hadde forholdt henne mot lov og rett, da skal han gi henne
det tilbake til uinnskrenket eiendom. Men for avling, ulovlig til
egnelse, fortred og omkostninger, landskyld og overhørighet over
for fallen dom skal han betale henne 40 mark efter gammel reg
ning i følgende terminer: Til Halvards messe forstkommende 8
ørtuger og 13 mark, de tredje 8 ørtuger og 13 mark til Halvards
messe våren efter. Men angående de 6 helgdeland og 20, som der
ikke er gjort full rede for, så skal alle, som er i besiddelse av disse
jorder, komme til Nidaros innen 7 netter efter at de har sett eller
hørt vår herre Kongens stevningsbrev, og svare så den godtgjø
relse for avlingen, som menn ser, at loven påbyr å svare, og annen
fyldestgjørelse efter loven. Og til sant vidnesbyrd setter vi våre
segl for dette brev, som blev gjort på førnevnte år, dag og time.»
Som det vil sees, er fru Ingebjørgs motpart i denne sak Aslak
på Lyng, bekjent fra striden mellem erkebiskop Jørun og domka
pitlet (se geistlighet), og han fradømmes her enhver rett til 6
helgdeland, som han later til uten videre å ha tilegnet sig. Angå
ende de øvrige 26 helgdeland, for hvilke der ikke er gjort full rede,
stevnes i dette brev rette vedkommende til å stande tilrette for sam
me domstol, og for disses vedkommnde måtte der erinu en dom til
for å skaffe fru Ingebjørg sin fulle rett. Denne dom er avsagt den
5. april 1313 og tilkjenner henne retten også til de 26 helgdeland
overfor motparten, som i denne sak representeres av Ottar på Lyng
Klemet og Erik. Dommen finnes i Dipl. Norv. II s. 102 og lyder-'

----
376 Bind IV
----
«Ollum monnum f æim sem f etta bref sia eda hæyra senda
Biærne Audunar son Haukr Erlenz son, Loden a Backa, Ottar log
madr, q. g. ok sina ver vilium at fer vitir at a f orsdaghen nesta
firir palmsunnu i konungs garde i Nidarose a fiugrtanda are rikiss
var virdulegs herra Hakonar Noregs konongs hins korunada baud
han oss at prova ok hæyra, varner Ottars a Lyngi ok Klemetz ok
Eiriks, vm fat vi hælgdaland og xx, er fa kærdezst a fa fellozst
f æir fa at allre vorn fek Ottar far enga skynsæmd til horso han
hafde fenget fat xx hælgdaland i noerdra garde i Lyngi er fyr
hafde han vidr genget at fru Jngibiorg åtte, en Klemettr gete vid
v hælgda lande, en hitt vj hælgdar land visado f æir up a Æirik
a Mone ok broedr hans, stadfæsto mer fa af nyiu alla fa doma
ok bref er far liggia adr firir, med allum græinum ok artikuli sem
far vatta, ok doemdom Ottare at fa aftr fru Jnggibiorghu xx hælg
da land j Lyngi ok budum honum æfuelegha f ogn vm f etta mal
nema han soeke, med rettre odals sokn lofuazst fæim ok fan tima
er fæir hafa, haldet dom ok allt, rett gort fru Jngibiorghu at
ræikna, huer er fyrst kom i jordena, ok missi f æir er med laghum
æighu at missa, er æighi vinz allum a Ottar ok at luka fru Jngi
biorghu, fim mærkr i lodar giold, a huært ar værdr, fat xv
tighi marka a f riatighi ara ok halfa iii mork ok xx j landnåm
doemdom ver Klemette at fa henne aftr fim helgda land en hitt vj
hælgdar land Æiriki ok hans broedrom ok biodom f æim æfuelegha
f ogn vm f etta mal nema f æir soeke med rettre odals sokn, ok
f riatighi marka i lodar giold ok landnåm. En fær x mærkr er As
lake varo doemdar at luka fru Jngibiorghu firir regstr ok kostnad
ok brefua lausn fa skalu f æir luka Aslakr Klemettr ok Ottar, at
jærdar magne, skal Ottar luka j f essa saladagha j var at Halluardz
mæsso nu er koemer fimtighi marka, at Martæins moesso far nest
æftir fimtighi marka, at Halluardz moesso far nest eftir, fimtighi
marka en halfa f ridiu mork ok xx j landnåm. En Klemettr ok Æi
rikr ok f æir broedr skalu luka x mærkr at Haluardz moesso nu er
komr at Martæins moesso far nest eftir x mærkr, at Halluardz
moesso far nest eftir x mærkr en fær x mærkr firir regstr ok kost
nad ok brefua lausn skalu f æir luka aller såmann sem fyr nefner
nu at Haluardz moesso nest er koemr. Enga soknn skalu f æir vm
fessa iord fyr hæfia en fæir hafa allt rett gort fru Jngibiorghu.
ok til sanz vitnis burdar her vm sættu ver firir nefndr menn firir
f etta bref var insigli, er gortt var a firir sagdan dagh ok tima sem
fyr sæghir.»
Oversatt:
«Alle mann, som ser eller hører dette brev, sender Bjarne Au
dunssøn, Hauk Erlendssøn, Loden på Bakke, Ottar Lagmand Guds

----
377 Bind IV
----
og sin hilsen. Vi vil, at I skal vite, at torsdagen næstfor palmeson
dag i kongens gard i Nidaros i det fjortende år av vår verdige
herre Haakon, Norges kronede konges regjering, bod han oss å
undersoke og hore Ottar på Lyngs og Klemets og Eriks redegjo
relse om de 26 helgdeland, som der gjordes fordring på. Og da der
manglet ethvert bevis, kunde Ottar ikke gjore nogen rede for, hvor
dan han hadde fått de 20 helgdeland i den nordre gard Lyng, som
han for hadde vedgått, at fru Ingebjorg eiet; men Klemet vedgikk
5 helgdeland; men de 6 helgdeland henviste de til Erik på Mo og
hans brødre. Stadfestet vi da påny alle de dommer og brev, som
før foreligger herom, i alle deler og artikler, som deri omhandles,
og dømte Ottar til å gi fru Ingebjorg tilbake 20 helgdeland i Lyng
og bød ham evindelig taushet om denne sak, medmindre han søker
med rette odels soksmål og å betale fru Ingebjorg 5 merker
i vederlag for avling til hvert år; det blir 150 merker for treti år
og 22% mark i landbot. Vi dømte Klemet til å gi henne tilbake 5
helgdeland, og Erik og hans brodre til å gi henne tilbake de seks
helgdeland, og vi byr dem evig taushet om denne sak, medmindre
de søker med rett odelssøksmål — og treti merker i vederlag for
avling og landbot. Men de ti merker som Aslak blev domt til å be
tale fru Ingebjørg for søksmål og omkostninger og brevavgift, de
skal Aslak, Klemet og Ottar betale i forhold til jordarealet. Ottar
skal betale i disse terminer: I vår ved tilstundende Halvardsmesse
femti merker, til Mortensmesse næst efter femti mark, og 22 V->
mark i landbot. Men Klemet og Erik og brødrene hans skal betale
ti mark ved tilstundende Halvardsmesse, ved Mortensmesse næst
efter ti mark og ved Halvardsmesse der næst efter ti mark. Men
de ti mark for soksmål og omkostninger og brevavgift skal de alle
(de som her er nevnt) betale i lag nu til forstkommende Halvards
messe. Intet søksmål skal de anlegge om denne jord, for de har
gjort rett og skjell i alle deler mot fru Ingebjørg» o. s. v.
Denne dom er bekreftet ved et kongebrev av 9. april 1313 (Dipl.
Norv. II s. 103) og tilkjenner henne retten også til de 26 helgde
land overfor motparten, altså Ottar på Lyng, Klemet og Erik.
Dette kongebrev har følgende ordlyd:
«Håkon meft guss miskun Noregs konongr, sændir allum mon
num pæim sæm petta bref sea eSa hoeyra, q. g. ok sina, ver saom
opet bref, vndir jnsiglum herra Biarna AuSunar sonar, herra
Hauks Erlændz sonar herra Lodens a Backa, ok Ottars loghmandz
er her fylghir vaaro brefue. ok vattar vm dom pænn er pæir hafua
a lagt, æftir varo bose, millum fru Jngibiorgar Paals dottor af
æinni halfu, ok Ottars a Lyngi, Klemetz, ok Æiriks, vm sæx hælg
-5a land ok tuttughu, i noerSra garSenom i Lyngi; Ok af pui, at

----
378 Bind IV
----
oss synist f>æira domr rettr ok loglegr. ok vilium at han halldest,
ok haldest lata akærsla lausan hedan af, f>a staSfæstom ver han
meft f>erso varo brefue ok bioSom æuenlega vm £>etta maal;
witande till sandz at huer sæm [:>at ryfur, esa riufua lætr, eSa æi
hælldr allan skilmala sæm fyrsagfter domarar, ok bref f>æira,
vaattar, at hafua a gort f>a suare vtlægft, en goz f>æira se
vndir konongs miskunn, nema f)æir soeka odals brigSum. War
cSetta bref gort j Nidarose, manadaghen æftir paalsmesunu, a fiur
tunda are rikis vars; herra Biarne Auftunar son jnsiglaSe, Thor
gæir Tofua son ritafie.»
Oversatt:
«Haakon, med Guds miskunn Norges konge, sender alle mann,
som ser eller horer dette brev, Guds og sin hilsen. Vi så åpent brev
under hr. Bjarne Audunssons, hr. Hauk Erlendssons, hr. Lodens
på Bakke og Otter Lagmands segl, hvilket her folger vårt brev, og
vidner om den dom, som de har avsagt efter vårt bud mellem fru
Ingebjorg Paalsdatter på den ene side og Ottar på Lyng, Klemet
og Erik om 26 helgdeland i den nordre gard Lyng; og fordi, at os
synes, at deres dom er rett og lovlig, og vi vil, at den overholdes
og lates overholdt uten påkjæring fra nu av, så stadfester vi den
med dette vårt brev og påbyr evig taushet om denne sak, vitende
tilvisse, at hver, som bryter den eller lar den bryte eller ikke i alt
efterkommer den avgjorelse, som fornevnte dommere og deres brev
bekrefter, at de har truffet, skal bote derfor, men deres gods være
under Kongens miskunn, medmindre de soker med odelskrav. Dette
brev blev skrevet i Nidaros måndagen efter Palmesøndag i det
fjortende år av vår regjering; hr. Bjarne Audunsson satte segl un
der, Torgeir Tovesson skrev.»
Efter dette fulgte så et kongebrev av 16. aprli 1313, hvori op
nevntes 12 bønder til å opmåle, utskifte og avmerke den del av
Nordre Lyng, som således var tildomt fru Ingebjørg Paalsdatter.
Brevet lyder så: (Dipl. Norv. I s. 122).
«Håkon med guds miskun Noregs konungr sændir Porstæini
a Sticklastadum, Sigurdi a Lyngi, Arna a Vælli, Agmundi a Brynia
sætre Jware skægg, Gunnare sækk, Hallwarde syni hans, Endrida
skollt, Halle syni hans, Hida j By, Finni a Stæini, Pore Rams syni
Q. G. ok sina. Af I>ui at nu var boret ok suoret fru Ingibiorgo Pals
dottor £>at xij hælgdaland ok xx i noerdra gardenom j Lyngi, er
hon hæfer længi a kært, æfter f>ui sæm f>er meger sea i brefom
hennar er hon feck nu f>ar firir, f>a er t>at bod vart ok sannr vili,
at siau nattom æfter tuæggia postola messo dagh. Philippi et Ja
cobi, nu er kæmr, f årer til fyrsagder jardar Lyngs, ok mæ[te]r,
skiptir, ok marastæina nidr sætir, til æuenlegra sionar ok mærkin

----
379 Bind IV
----
gar, huat huar a, ok gerer |>at æfter f>ui sæm [)er vilir andsuara
firir gudi ok oss vitande, ef per gerer adru vis, at oss mislikar.
Var E>etta bref gort j Nidarose annan dagh påska a fiurtanda are
rikis vars, herra Biarne Audunar son jnsiglade, Porgæir klærkr
ritade.»
I oversettelse:
«Haakon, med Guds miskunn Norges konge, sender Torstein
på Stiklestad, Sigurd på Lyng, Arne på Vold, Agmund på Brem
set, Ivar Skægg, Gunnar Sækk, Halvard hans sønn, Eindrid Skollt,
Halle hans sonn, Hide i By, Finn på Steine, Tore Rams sønn, Guds
og sin hilsen. Eftersom nu ved edelig vidnesbyrd er blitt tilkjent
fru Ingebjørg Paalsdatter de 12 helgdeland og 20 i Nordre Lyng,
som hun lenge har påkjeret, efter hvad I kan se i hennes brev, som
hun nu har fått på dette, da er det vårt bud og sanne vilje, at I,
syv netter efter de to apostlers Filips og Jakobs messe, farer til
førnevnte jorder Lyng og måler, skifter og setter ned merkestener
til evindelig syn og merke på, hvad hver eier, og gjør dette således
som I vil ansvare for Gud og oss, vitende, at hvis I gjor ander
ledes, mishager det oss. Var dette brev gjort i Nidaros annen dag
påske det fjortende år av vår regjering. Bjarne Audunssøn satte
segl under, Torgeir Klerk skrev.»
Den ovenfor nevnte Aslak på Lyng har vært en meget stridbar
herre, som har dristet sig til å sette sig op mot mektigere motstan
dere enn fru Ingebjørg. I Verdalen har han vært en bondefører,
hvilket fremgår av hans optreden i striden mellem erkebiskop
Jørund og domkapitlet.
Efter Aslak på Lyng fulgte hans sønn Vigleik, som med hen
syn til stridighet synes å ha fulgt i sin fars fotspor, særlig i sitt
forhold overfor korbrødrene. Hermed forholdt det sig således:
Den rike korbroder, Sigurd Krafs, hvis arving han var, hadde
testamentert endel nærmere betegnet jordegods av samme verdi
som 3 markebol i Fæby til Kristkirken i Nidaros for gravsted i kir
ken til sin datter Solvar. Dette gjorde Vigleik vanskeligheter ved
å overlate til kirken og vilde ikke engang gi efter, da dom var fal
len mot ham. Dommen, som er av 11. februar 1333, er inntatt i
Dipl. Norv. 111 s. 155, og lyder som følger:
«Ollum monnum f>eim sæm fletta bref sæa eda hoeyra senda
prior a Hæilghisætre Markus prestr at Mariu kirkiu Arne Tauri
Poralde a Skæilfu q. g. ok sina kunnict gerande att a £>orsdaghen
nesta firir faustu pa er lidnir varo fra burd vars herra Jesu Christi
m". ccc°. xxx° ok iij vettr varom ver J>i j hia j communs stofuonne
j felaghe j Nidarose at pæiv komo a stemnu firir officialem sira
Jon Eirikgs son korsbroder j \>æ\m sama stad af einni holfu en an

----
380 Bind IV
----
nare Viglæikar Aslaks son a Lyngi. kiærde pa sira Jon aa Viglæik
vm iij marka booll patt er sira Siugurdr krafs gaf Nidaros kirkiu
firir legstad Soluarar dottor sinnar inni j kirkiunne. tede pa opt
nemdr sira Jon sit skilriki firir officiali ok audrum godom mon
num bref sira Siugurdar oppet medr hangande insigli suo vatande
at han gaf iij marka booll Kristkirkiu firir nemdrar Soluarar iam
fegoth sem j Feby par medr tedhe han bref virdulegs herra Eilifs
erkibiskups godrar amin(in)gar fordom er fra(m)læidis bar vitthni
par vm fyr nemda giof ok en framlæidis tedhe hann transcriptum
testamenti sira Siugurdar j huæiriu transscripto er opt nemdr Si
gurdr aa nemdi pessar iardar er suo heita j fyr nemdu iij marka
bole j Lanormstaudum j Veradale halft viij æyris boll j Minnis
ase halfrar merkr boll j Veradale j Ægstaudum merkr boll j Vera
dale j Lit) vij aura boll j Veradale j Prygstadum ij aura boll en j
Veradale ok at pesso profue læiSu oskurdade officialis fyr nemdar
iarder kirkiu till æueleghar æignar. ok till sanz vitthnisburåar set
tom ver vor in sigli firir petta bref er gort var a are ok fteighi sem
fyr sæigir.»
Oversatt:
«Alle mann, som ser eller horer dette brev, sender prior ved
Flgeseter, Markus prest til Maria kirke, Arne Taure, Torald på
Skjelven Guds og sin hilsen, kunngjorende, at torsdagen næst før
faste, da det var ledet fra vår herre Jesu Kristi byrd 1333 vintre,
var vi forsamlet i fellesstuen i Nidaros. Der kom til stevne for of
ficialen sira Jon Eriksen, korbroder i samme stad på den ene side,
og på den annen Vigleik Aslaksson på Lyng. Krevet da sira Jon
Vigleik for 3 markebol, som sira Sigurd Krafs gav Nidaros kirke
for gravsted til Solvar, sin datter, inne i kirken. Fremla da før
nevnte sira Jon som bevislighet for officialen og de andre gode
menn sira Sigurds åpne brev med vedhengende segl, som bekreftet,
at han gav 3 markebol til Kristkirken for nevnte Solvar av samme
verdi som i Fæby. Dermed fremviste han brev av den verdige herre
Eilif erkebisp, god ihukommelse fordum og fremdeles. som bar
vidne om nevnte gave, og fremdeles fremviste han avskrift av sira
Sigurds testamente, ifolge hvilken avskrift ovennevnte Sigurd eiet
efternevnte jorder, som således heter i fornevnte 3 markebol: i
Landstad i Verdalen TA øres bol, i Minsås et halvt markebol i
Verdalen, i Øgstad et markebol i Verdalen, i Li 7 øresbol i Ver
dalen, i Trygstad 2 ores bol fremdeles i Verdalen, og efter at disse
prov var fremfort, tildomte officialis kirken fornevnte jorder til
evindelig eiendom. Og til sant vidnesbyrd setter vi våre segl for
dette brev, som blev gjort på år og dag som før sagt.»
Året efter har så biskopene i Hamar, Oslo og Stavanger, drot

----
381 Bind IV
----
seten Ivar Ogmundssøn, fehirden Baard Pedersson og lagmannen
Olav Hermansson pådomt samme sak, og dommen gikk atter Vig
leik imot. Dommen, som er av 24. septbr. 1334, er inntatt i Dipl.
Norv. 111 s. 161 og lyder:
«Ollum monnum f>eim sem f>etta bref sea æsr hoeyra sænoa
HalwarSr Salomon og Eirikr mefir gusrz miskunn biskupar i
Hamre Oslo ok Stafuangre Juar OgmunSar son drotsete konongs
i Noreghe BaarSr Petrs son fehirSir j Nisarose ok Olaf uer Hær
manz son logmaSr j f>eim sama stao" q. g. ok sina. kunnight ge
ranSe att Matheus messo aftan {)a er lidnir varo fra burft vars
herra Jesu Christi m. vættra ccc. vættra xxx ok iij vættr lagSu |>eir
meftr hanfttaku ok fullu lagha skilorfte vnor varn <">omm
herra var Paal mesr guSs miskunn erkibiskup j Nifiarose af hei
lagrar NiSaros kirkiu væghna ok sina. ok Vighleikr a Lyngi af
sinni halfuu att f>eir skulu J>att hafua ok halfta er mer sem fyr
næmfnoms f>eira millim um \>ær jær Ser er sira Siugurfir
krafs korsbroSr j Nidarose gaf hæilagre Nidaros kirkiu firir legh
stad Soluaru Sottor sinnar. ok f>ar æftir lasom ver ok skoSaSom
sem invirSuleghazst bref pstu er fyrnæmf(Se sira Siugursr
|3ar vm gort af f>ui att ver vnsrstocSom j ofiru brefue vn(")ir skil
rikra manna insiglum att anæmfSar varo jærftennar ok [)o meiri
en {)riggia marka bool sem fyrst var gæfuet. af var vaai
samt>yckelegr somr att pæv sama anæmfSar iarSer skulu mætazst
till suo fegosz ok nytsamlegs sæm er £>riggia marka bool i jor<S
er Febyr hæittir ok ligger i Væra Sal. af att suo vattar
bref fyrnæmfz sira Siugursar at suo fegosar varo gæmfnar metazst
[)ær mookot meiri f>a skal {?att Vighleikr eigha æn æf virSazst
minni pa skal Vigleikr til leggia j suo fegoftom iarsum sem
Febyr er. Ok til sanz vitnisburdar her vm sættom ver vaar insigli
firir fletta bref er gort var j stao deghi ok a are sem fyr sæghir.»
Oversatt:
«Alle mann, som ser eller horer dette brev, sender Halvard,
Salcmon og Erik, med Guds miskunn biskoper i Hamar, Oslo og
Stavanger, Ivar Ogmundsson, kongens drotsete i Norge, Baard
Petersson, skattmester i Nidaros, og Olav Hermansson, lagmann
i samme stad, Guds og sin hilsen kunngjorende, at på Mathæus
messe aften 1334 vintre efter vår herre Jesu Kristi byrd overlot
vår verdige herre Paal, med Guds miskunn erkebiskop i Nidaros
på den hellige Nidaros kirkes og egne vegne og Vigleik på Lyng
på sin side med handslag og fullt lovlig avgjorelse til vår dom og
lovet, at de skulde rette sig efter, hvad vi domte dem imellem om
de jorder, som sira Sigurd Krafs, korbroder i Nidaros gav den
hellige Nidaros kirke for gravsted til Solvar, sin datter. Og der

----
382 Bind IV
----
efter leste vi og betraktet spesielt det brev, som fornevnte sira Si
gurd hadde sått op hercm. Da vi bragte i erfaring av andre brev
under rettskafne menns segl, at nevnte jorder endog var mere enn
de 3 markebol, som forst var gitt, blev det vår enstemmige dom, at
de samme nevnte jorder skulde vurderes jevngode og like nyttige
som 3 markebol i den jord, som heter Fæby og ligger i Verdalen.
Derom vidner fornevnte sira Sigurds brev, at så meget var gitt.
Vurderes de til mere, skal Vigleik eie det; men hvis de vurderes til
mindre, skal Vigleik legge til av jord jevngod med Fæby. Og til
sant vidnesbyrd herom setter vi våre segl under dette brev, som
blev gjort på sted, dag og år som for sagt.»
Men Vigleik var også denne dom overhorig, bl. a. under fore
givende av, at den ikke var ham lovlig forkynt. Derfor har Harald
Nikolasson, lagmann i Trondhjem, under 24. novbr. 1337 avsagt
en ny dom, som bekrefter den forrige, tilplikter Vigleik efter 6 lov
lig opnevnte menns dom å erstatte kirken den landskyld og avkast
ning, han hadde hatt av det omstridte jordegods siden Sigurd
Krafs' dod, og dessuten stevner ham til å bevise, at den tidligere
dom ikke var blitt ham lovlig forkynt. Dommen finnes i Dipl. Norv.
111 s. 170 og lyder:
«Ollum monnum fceim sem J>etta bref sea eda heyra sendir
Haraldr Nikulas son loghmadr j Prondæime q. g. ok sina kunnikt
gerande at aa Katrinar moesso aftan a nitiande are rikis mins vyr
duleghs herra Magnus med guds miskun Noregs Swya ok Gota
konungs komu J>eir a stefno firir mik j breidostofuunne. i konongs
garde i Nidarose, af einne halfuu sira Aslaker Arna son korsbro
dær j Nidarose j fullu ok loghlegho vmbode vyrdulegs herra Paals
med guds miskun erkibiskups i Nidarose, en af annare halfuu Vig
leikr a Lynghi. Eftir f>at toku £>eir suo till bokår med suornum
eidstaf Håkon ok Porsteinn at £>eir voru f>ui i hea a daghen nesta
firir Simonis ok Jude a Lyngi j Vera daale er sira Aslaker stemfdi
fyr nemfdom Vigleiki manadar stefno firir mik a adr nemfdan dagh
firir ba sok at han heilt firir heilagre Nidaros kirkiu beim jordum
sem sira Siugurdr krafs korsbroder j opt nemfdum stad hafde
goefuæt henne firir leghstad Soluarar dottor sinnar. Par æftir
thædi sira Aslakr fram doms bref erelegra herra herra Halua(r)dar
Salamonar Eiriks med guds miskun biskupa i Hamri Oslo ok
Stafuangre herra Ifuærs Oghmundar sonar ok beira fleire sem
nemfnazst j sialfuu brefeno, vndær beira jnsiglum j huerio en
vattar sem sea maa ok her er med fest, at sira Siugurdr kraft hafde
gefuet firir leghstad Soluarar dottor sinnar heilagre Nidaros kirkiu
briggia marka bol jardar suo fegodar ok nytsamlegar eftir skyn
samra manna virdingh sem er briggia makra bol j jord beire er

----
383 Bind IV
----
Febyr heitir ok liggr j Vera dal. Ok af pui at ek vndær stod j
andru brefue pui sem her er med fest vndir godra manna jnsiglum
at a nemfdar voru jardarnær ok po meiri en priggia marka bol
sem fyrst var gæfuet j pessom anemfdom jordum er liggi(a) j
Vera dale j Lanormstodum halft viij oeyris bol j Æghstodum
mærkr bol j Minis ase halfrar merkr bol j Lid seau aura bol j
Prygstodum tueggia aura bol. Ok at skodadum sem jnvyrdulægazst
brefunom ok ollum articulis loghsagde ek med fullum lagha
orskurde heilagre Nidaros kirkiu till æfueligrar eignar fyrnemfdar
jardær pær sem adr nemfnazst i brefueno og pat i huerre sem
akuædr ok suo fegodar med ollum lutum sem priggia marka bol
j Feby er liggr j Ueradale. Par med doemdi ek at Vighleikr skall
luka fyr sagdre heilagre Nidaros kirkiu suo margar landzskylldær
ok fe godar sem han hefuer intekit af adr nemfdum jordum sidan
sira Siugurdr andadezst till fulnadar vidr priggia marka bol j
Feby jnnan pess halfs manadar sem vmbods madr opt nemfdar
Nidaroskirkiu koemr j Vera daal. Jtem millum annarra luta kiærde
sira Aslakr a Vighleik at han hafde halldit ok ragnlegha tekit vtan
doms ok allz skilrikis firir nemfdar jardær ok landzskyllder. En
Vighleikr sagde sik alldre heyrt hafua huarke vppsoghu domsens
eda doms brefuet fyr en pa firir mer. Ok af pui setti ek honom
aftr dagh till Nidaros firir mik seau nattom eftir kyndils moesso
nesto komande at ganga vndan ferdzslo firir pat at han heyrde
huarke doms brefuet eda doms vppsoguna, ok pegar han geingr
pessarre vndan ferdzslo pa segir ek han kuittan par vm, en ef
honom brestr par nokkot j pa skall Vighleikr luka firir tokuna
æftir sex manna dome loghlægha till nemfdom. Ok till sannsynda
her vm sette ek mitt jnsigli firir petta bref er gort var a peim
deghi ok are sem fyr seghir.»
Oversatt:
«Alle mann, som ser eller horer dette brev, sender Harald Ni
kolasson, lagmann i Trondhjem, Guds og sin hilsen kunngjørende,
at på Katarinamesse aften det nittende år av min verdige herre
Magnus' regjernig, med Guds miskunn Norges, Svea og Gøta
kcnge, kom til stevne for mig i bredstuen i kongens gard i Nidaros
med full og lovlig fullmakt av vår verdige herre Paal, med Guds
miskunn erkebiskop i Nidaros, og på den annen side Vigleik på
Lyng. Derefter avla de ed med hånden på evangelieboken, Haa
kon og Torstein, at de var sammen dagen næstfør Simons og Juda
på Lyng i Verdalen, da sira Aslak stevnet førnevnte Vigleik med
en måneds varsel for mig på før nevnte dag for den sak ; at han
forholdt den hellige Nidaros kirke de jorder, som sira Sigurd
Krafs, korbroder i ovennevnte stad, hadde gitt henne (d. e. kirken)

----
384 Bind IV
----
for gravsted til Solvar, sin datter. Derefter fremviste sira Aslak
domsbrev av de hederlige herrer Halvard, Salomon og Erik, med
Guds miskunn biskoper i Hamar, Oslo og Stavanger, hr. Iver Og
mundsson og de flere, som nevnes i selve brevet under deres segl,
hvori det bevidnes, som det kan sees og herved fastslåes, at sira
Sigurd Krafs hadde gitt for gravsted til Solvar sin datter til den
hellige Nidaros kirke 3 markebol jord av samme verdi og nytte
efter kyndige menns vurdering som 3 markebol i den jord, som
heter Fæby og ligger i Verdalen. Og fordi at jeg med stotte i andre
brev, som her medfolger under gode menns segl, at på nevnte var
jordene endog mere enn tre markebol, som først var gitt i disse
fornevnte jorder, som ligger i Verdalen, i Landstad 1% øres bol,
i Øgstad 1 markebol, i Minsås V-z markebol, i Li 7 øresbol, i Tryg
stad 2 oresbol. Og efter å ha gjennemsett særskilt brevene og alle
articulis tildomte jeg med full lovlig dom den hellige Nidaros
kirke til evindelig eiendom fornevnte jorder, som for nevnes i bre
vet, og det hvem som enn gjør krav på dem, og jevngod i alle
deler med 3 markebol i Fæby, som ligger i Verdalen. Derhos dømte
jeg, at Vigleik skal erstatte førnevnte hellige Nidaros kirke den
landskyld og avkastning, som han har hatt av førnevnte jorder,
siden sira Sigurd døde, jevngode med 3 markebol i Fæby, innen
en halv måned, da oftnevnte Nidaros kirkes ombudsmann kom
mer til Verdalen. Ennvidere anklaget Aslak Vigleik blandt annet for,
at han hadde beholdt og ulovlig tilegnet sig uten dom og enhver
bevislighet førnevnte jorder og landskyldsparter. Men Vigleik sa,
at han aldri hadde hort hverken domsavsigelsen eller domsbrevet
førenn her hos mig. Og derfor stevnet jeg ham til Nidaros for mig
syv netter efter Kyndelmesse førstkommende for å føre bevis for,
at han hverken hørte domsbrevet eller domsavsigelsen, og straks
han forer dette bevis, frikjenner jeg ham i dette "punkt. Men hvis
han ikke kan føre fyldestgjørende bevis, skal Vigleik gi erstatning
for, hvad han har tilegnet sig, efter 6 lovlig opnevnte menns dom.
Og til bekreftelse herpå setter jeg mitt segl under dette brev, som
blev gjort den dag og år som før er sagt.»
Efter denne dom har vel Vigleik mattet gi sig i denne sak. -
En del av Lyng var i 1320-årene tilfalt lagmannen Sigurd
Jonssøn og hans hustru, fru Ragndid, og delingsforretning i den
anledning blev holdt i 1325, hvorefter Sigurd og fru Ragndid
skulde ha den nordre part, Vigleik den søndre. Brev om delingen
av 2. mai 1325 er inntatt i Dipl. Norv. 111 s. 136 og lyder så:
«Ollum monnum \>t\m £>etta bref sea efta hoeyra sænda Siu
gurSr a Haugi Ændrif)i a Bærge Higi j By Oleifver a Visti Andor
a Boglum Petr a For Heften a Yrfini Håkon a Bærge Vegaror i

----
385 Bind IV
----
Hagha Jvar ok Jon i Haga Andres a ÆiklicSi q. g. ok sina. ver
gerom ydr kunnict at a kross messo eftan vm varet a setta are rikiz
vars virftulegs herra Magnus mefi guftrs miskvnn Noregs Syia
ok Gota konongs komo ver til Lyngs eftir dome er doemSr
var a Lyngi a tyrsdagen nesta eftir Pals messo er herra Bryniolfver
Ogmundar son hafåe til nemfmdan ok bæir sam&yctu herra Siu
gurSr Jons son af æinni holfv ok annare Viglæikr Aslakson at
skifta tvni ok tvftum ok husvm ok sva gerftom ver a kross messo
eftan vm varet a fyrrnemfdo are ok markstæina nisr settom æin
austr norftan at husum Vigleiks f)æim nyv en annan firir vestan
tvnet vt af fios nof Viglæiks er f>ar taumburftr j millum
mar(k)stæina. a herra Siugurftr ok fru Ragndifi tvn ok 01l hus ok
tuftir norftan at markstæinum en Viglæikr svnnan at marksteinum
tvn ok tuftir ok 01l f>au hus er par standa a skal tilfærS ok fra
færs til garSz ok i fra a Lynngi vera eftir {jui sem fra forno hefvir
veret, ok eftir sva skipt toko feir hondom saman herra SiugurSr
Jons son Jon Hemings son af æinni holfv en Viglæikr Aslaks son
af annare. borgaSe Siugurfir Jons son (ok) Jon Hemings son Vig
læiki frialst f>ætta skipti firir sik ok fru Ragndi[)i ok hennar
erfingia, sva borgaSe ok Viglæikr Siugurfti ok Rangdifti frialst
eftir ]3ui sem fyr segir firir ser ok sinum erfingium. Skilldi £>a
herra Bryniullfver firir handlage fcæira sva at hvarer sem æi
hælldi £>ætta skipti ryfi asa ryfti efta rofsmen til fængi skilldi slikv
firir svara sem ryft trygSir efta tolf manna dom ok loglegha sag
ftan logmans orskurS. f>essom flæirom monnum hiaverandom Æn
(SriSa j Rusi Olafve Hofs syni Æinare holm Eiriki i For Siu
gurSi syni hans Grimi svtara Pore logu ok Porstæini bægliote
Arna klerk Petre roef Jvare Ærllenftz syni Arna bråte. Ok (til)
vitnisburftar her vm sem fyr segir setti ek Bryniulfver Ogmundar
son meß fyrrnemfdom doms monnum mit jnsigli meS f>æira jnsig
lum Siugursar Jons sonar Jons Hemings sonar ok Viglæiks As
laks sonar firir t>etta bref er gort var a degi ok are sem fyr segir.»
Oversatt:
«Alle mann, som ser eller hører dette brev, sender Sigurd på
Haug, Eindrid på Berg, Hide på By, Oleif på Vist, Andor på
Baglan, Peter på Faren, Heden på Ydse, Håkon på Berg, Vegard
i Haga, Ivar og Jon i Haga, Andres på Ekle Guds og sin hilsen.
Vi kunngjør eder, at på korsmesse aften om våren det sjette år av
vår verdige herre Magnus' regjering, med Guds miskunn Norges,
Svea og Gota konges, kom vi til Lyng efter dom, som var avsagt
på Lyng tirsdagen næst efter pålsmesse, som hr. Brynjulf Og
mundsson hadde beskikket, og med samtykke av hr. Sigurd Jons
son på den ene side og på den annen Vigleik Aslakssøn, å skifte

----
386 Bind IV
----
tun og tomt og hus, og så gjorde vi på korsmesse aften om våren
fornevnte år og nedsatte merkestener, en nordost for Vigleiks nye
hus og en annen vestenfor tunet utenfor Vigleiks fjøsnov og målte
op mellem disse merkestener. Eier hr. Sigurd og fru Ragndid tun
og alle hus og tomter nordenfor merkestenene og Vigleik sønnen
for merkestenene tun og tomter og alle de hus, som der står, og
skal fremkomst til og fra gården på Lyng være, som den har vært
fra forn. Og efter at så var skiftet gav de hinannen hendene hr.
Sigurd Jonsson og Jon Hemmingsson på den ene side og Vigleik
Aslaksson på den annen, og Sigurd Jonsson og Jon Hemmings
son tilsikret Vigleik dette skifte fritt for påanke av dem og fru
Ragndid og hennes arvniger, således tilsikret også Vigleik Sigurd
og Ragndid det samme efter det, som før er sagt, for sig og sine
arvinger. Avgjorde da hr. Brynjulf deres handslag således, at den,
som ikke holder dette skifte, bryter eller rokker eller får nogen til
å bryte det, skal stande tilrette derfor som den, der bryter avtale
eller tolv manns dom og lovlig avsagt lagmannsdom. De andre
tilstedeværende her var Eindrid i Rød, Olaf Hofs son, Einar Hol
men, Erik på Faren, Eigurd hans sonn, Grim Skomaker, Tore Loge
og Torstein Bægljote, Arne Klerk, Peter Røf, Ivar Erlendssøn,
Arne Bråte. Og til vidnesbyrd om, hvad her er sagt setter jeg
Brynjulf Ogmundssøn med førnevnte domsmenn mitt segl tillike
med Sigurd Jonsson, Jon Hemmingsen og Vigleik Aslaksson un
der dette brev, som er skrevet på dag og år som for sagt.» —
Siden testamenterte fru Ragndid en del av gården til Elgeseter
kloster; men derom utspant sig en ny prosess mellem klostret samt
korbrødrene i Nidaros på dets vegne og fru Ragndids arvinger
samt Sigurd Ottarsøn og Vigleik på Lyng, som endog påstod, at
hun hadde bortgitt, hvad der ikke tilhørte henne, men ham. I den
anledning blev der holdt rett på Lyng den 1. mars 1346 under
ledelse av Nidaros' og Frostatings lagmenn. Resultatet av denne
blev ikke avgjørende, idet der på grunn av manglende bevis ikke
blev avsagt nogen dom om eiendomsretten; men klostrets ombuds
mann, broder Arngrim, blev tilkjent kosthold hos motparten. Vi
kjenner ikke sakens videre gang; men det er vel sannsynlig, at ut
fallet er blitt gunstig for klostret. Dog kan det ikke sees, at dette
har eiet noget i Lyng, iallfall ikke ved reformasjonstiden; i Stein
viksholms lens regnskap for 1549 finnes intet av Lyng under «Hel
ligseters gods», så hvis klostret nogensinne har hatt eiendom i
gården, må det ha skilt sig ved denne før reformasjonen.
Ovennevnte forretning av 1. mars 1346 er inntatt i Dipl. Norv.
V. s. 143 og lyder:
«Ollum monnum f>æim hetta bref sia ædr hoeyra senda Biorn

----
387 Bind IV
----
Poresson loghmadr j Nidarose Suerkir Arna son Frosto pings
loghmadr q. g. ok sina kunnikt geranSe at mer warum a Lyngi i
Veradal manadaghen tiusSaghen miduikuSaghen nesta firir fostu
j gang a vii are ok. xx. okkars virdulægs herra Maghins med guds
nad Noregs Syia Skåne konongs, rett at gerra eftir bose ok brefue
vars herra konongsens millium brodor Angrims j fullu wmbode
broeSranna a Ælghisætre ok Siuguurder Ottars son Viglæikr a
Lyngi ok erfuingium fru Rangdiftar ok ollum odrum pæim sæm
t>i malle æighu at suara j Lyngi. War pæira loghlegher stefnu
daghr eftir J>i som mit hofuum sett pæim horium med sinu profue
ok skilriki som huar hefuir firir ser til pessa malls. læidi pa brodr
Angrimir vata sina er so æitta Juar Biannar son Porkæll Piostolfs
son baro ok suora at lesset var firir kosbroedrum i Nidarose sira
BarSa sira Hakone ofiscialli sira Balta sira Klemette mæistara
Suæini ok erfuigium fru Rangdipar so vatande at pæir skildi koma
till Lyngs i Veradal ok suara firir luta fru Rangdipar med ollu
sinu profue ok skilriki er pæir hafua firir adr nefdre jord Lyng.
so var ok lesset firir Arna saud erfuigia fru Rangdihar t>ett sama
stefniga bref. Eftir pett krafde brodr Angrimir okr dom a legia
ok baud okr alt sit prof ok skilriki ok fram let [hann] æid [s]in
med at per var alt ok engu af loeynt ok krafde flæira prof ok skil
rikis af f)æim monnum er firir adr nefda iord æighu at suara.
krofdu mit ok f>essama profs ok fe(n)gum ikke vtan Vigleikr ok
Siuguurdr Ottarsson budu sit prof med æidi fram koeme
prof firir luta fru Rangdihar kom per ikki prof ne suor af pess
vegnad, f>ottoms mit pa æi æinlitir vera vm petta mal ok nefdum
till, Asbion a Medalhusum Jon boeystingir Juar a Læikuleini
Hælghi a Visti, skodadum mer pa som inuirleghast ok profuadum
ok ifuir gengum akkrana a Lyngi fundum marghar tillæiftigar j
profue ok songn pæira godra manna er pa var hia oss. forum mer
pa J>æim hæim j krofstofuuna a Lyngi syntiss oss mæst tillæiding
j noerdre lutan Lyngi. potoms mer æi J>er dom a legia vm jordena
med pi mer fegum æi fyr. neft prof firir jord fru Ragndihar j
Lyngi. pi domdum mer halfua. iiii. mork i æinfaldan kost ok
haulfuu auki[t] ko(rs)broedrum at luka er f>æir æigu halda
loghuerfdum firir iordena æigu pæir æighi f>a erfuigiar fru Ragn
dihar luk(a) upp j baughgilldum morkum brodor Angrimi ædr
hans vmbodesmanne halfua iiii. mork att Mariu messo j langa
fostu adra halfua iiii mork at Haluardz messo neskomande, ok til
sans vinisburdar settom mit okkur insighli firir petta bref ck
Olafuer Klemesson er j samtykt var med okkr ok med pæim flæi
rum monnum sem adr nefnast ok sin insighli firir settia eftir deghi
ok are sæm fyr seghir.»

----
388 Bind IV
----
Oversatt:
«Alle mann, som ser eller hører dette brev, sender Bjørn To
ressøn, lagmann i Nidaros, Sverker Arnessøn, Frostatings lag
mann, Guds og sin hilsen kunngjørende, at vi var på Lyng i Ver
dalen måndag, tirsdag og onsdag næst før fastens begynnelse det
27de år av vår verdige herre Magnus' regjering, med Guds nåde
Norges, Svea og Skånes konge for å gjøre rett efter vår herre kon
gens bud og brev mellem broder Arngrim som fullt bemyndiget
av brodrene på Elgeseter og Sigurd Ottarssøn, Vigleik på Lyng
og fru Ragndids arvinger og alle andre, som har å tilsvare i denne
sak om Lyng. Og satte vi dem lovlig stevne dagen efter, hver med
sine prov og bevisligheter, som hver har for sig i denne sak. Frem
førte da broder Arngrim sine vidner, som heter Ivar Bjarnessøn
og Torkel Tjostolvssøn, som vidnet under ed, at det var oplest for
korbrødrene i Nidaros, sira Baard, sira Haakon official, sira Balta,
sira Klemet, mester Svein og fru Ragndids arvinger, at de skulde
komme til Lyng i Verdalen og svare for fru Ragndids part med
alle prov og bevisligheter, som de har for førnevnte jord Lyng.
Likeså blev også oplest for Arne Sau, fru Ragndids arving, det
samme stevningsbrev. Efter dette krevet broder Arngrim vår dom
og fremkom med alle sine prov og bevisligheter, og han avla sin
ed på, at det var alt, og at intet var skjult og krevet flere prov og
bevisligheter av de menn, som hadde å tilsvare for nevnte jord. Vi
krevet også de samme prov, men fikk ikke annet, enn at Vigleik og
Sigurd tilbød sitt prov med ed, så snart der fremkom prov for fru
Ragndids part, men der kom hverken prov eller ed på hennes vegne.
Vi syntes oss da ikke alene å kunne dømme i denne sak og tilfor
ordnede Asbjørn på Melhus, Jon Beysting, Ivar på Leklem og
Helge på Vist. Vi besa da særskilt og undersøkte og gikk over
akrene på Lyng, fant megen rettledning i de gode menns prov og
utsagn, som var sammen med oss. Vi for da hjem til stevnestuen
på Lyng. Det syntes oss da mest å peke mot den nordre del av
Lyng (>: at saken lå klarest for denne dels vedkommende?). Vi
syntes ikke vi der kunde felle dom over jorden, eftersom vi ikke fikk
de førnevnte prov for fru Ragndids jord på Lyng. Derfor dømte
vi korbrødrene til å betale 3V2 mark i vanlige omkostninger, «med
100 ' < tillegg», da det påligger dem å holde lovlig gjerde for jor
den. Påligger det dem ikke, da skal fru Ragndids arvinger betale
i fullgod mynt til broder Arngrim eller hans ombudsmann 3%
mark til Mariamesse i langfasten og de andre 3 1 /-? mark til Hal
vardsmesse næstkommende 0.5.v.»
Efter det foregående har Lyng iallfall vært to gårder så tidlig
som i 1280. Efter delingen i 1325 mellem Vigleik og Sigurd Jons
søn med fru Ragndid har det visstnok vært tre.

----
389 Bind IV
----
Erkestolen eiet også i sin tid en part i Lyng: Den 7. aug. 1345
har erkebiskop Paal og hans kapitel skiftet det hittil uskiftede jorde
gods mellem sig, og herunder har Erkestolen avgitt blandt annet
4 markebol i Lyng tillikemed 2 spand i Ryg i Sparbu og 15 øres
bol i Bartnes på Inderøy med 20 sp. 2 øre i Saltnes og 1 øresbol
i Stavlo. Den part, som Erkestolen og Kapitlet således har eiet, er
muligens også testamentert av fru Ragndid. Ved delingen blev den
nu altså kapitelsgods, og har siden vært tillagt korbrødrenes fel
les bordhold; ti i kapitlets jordebok fra omkring reformasjonstiden
føres 3 spand «aff Llywnghe» under «Commwns landskyld». En
nedgang fra 4 markebol til 3 spand efter svartedauen er ikke noget
særlig påfallende.
Det er utvilsomt denne part, som efter reformasjonen er bene
ficert lektor ved Trondhjems katedralskole, d. v. s. parten er Nor
dre Lyng.
Erkestolen har dessuten ifølge Aslak Bolts jordebok eiet yder
ligere 3 punds leie i Lyng; men dette var allerede på hans tid
makeskiftet mot Helgebostad på Hittra.
Ovennevnte makeskiftebrev mellem erkebiskop Paal og domka
pitlet hitsettes forsåvidt angar eiendommene i Verdalen. Det er
inntatt i Dipl. Norv. II s. 226:
«J namfne guSs amen. £>at se ollum monnum kunigt £>eim sem
p>etta bref sea eda hoeyra at a sunnudaghen nesta eftir Olafs vaku
dagh sidara anno domini m°. ccc°. xl°. quinto gerdom ver Paall
med guds miskun erkibiskup i Nidarose ok capitulum vart medal
var samf>yckiligha J>etta ierda skipti sem hær fylghir af oskipptum
iordom f)æim som ver attom i aller saman til kalladom skilrikom
monnum or huerin hedane £>eim sem vissu lost ok kost ok mikileika
ierdanna. huvrumtueggia sin luta os ok capitulo til allda odals ok
efuenlighrar eighnar. fyrst at ver lutum — — — —
tueggia marka bol ok halfrar merkr bol i Grundum i Veradal mote
tuttugha aura bole i Berghe oefra vid Sorshaugh jtem
i Salltnese tuttughu spanna leighu ok tueggia aura leighu ok oeyris
bol i Staghlo mote fiugura marke bole i Lyngi i Veradal ok tueggia
spanna leighu i Ryghium i Sparabu ok fimtann aurabole i Bærk
nese i Jnræoey jtem fiugura spanna leighu vtt i Skaunn
i Siæimi ok halfs sparinz leighu i Lidargerdi mote fiortan aura
bole i Austuaku er liggr i Veradale. ok til sanz vithnisburdar setti
med varo insigli capitulum sit insgili firir fletta bref er gort var
a deghi ok are sem fyr seghir.»
Oversatt:
«I Guds navn, amen. Det være alle mann kunngjort, som ser
eller hører dette brev, at søndagen næst efter den annen Olavs
25

----
390 Bind IV
----
messe (d e 3. august) år 1345 gjorde vi Paal, med Guds miskunn
erkebiskop i Nidaros, og vårt kapitel enstemmig mellem oss dette
iordeskifte, som her folger, av uskiftede jorder, som vi alle eiet i
lag med tilkalte rettsindige menn fra hver, som hadde greie pa
både de dårlige og de gode egenskaper ved jordene og på størrel
sen av dem, slik at vi og kapitlet skal ha hver sin del til stetseva
rende odel og evig eiendom. Forst at vi fikk som vår del -
2Y2 markebol i Grundan i Verdalen mot 20 øresbol 1 Berg øvre ved
Sakshaug videre i Saltnes 20 spand og 2 øres leie og 1
øresbol i Stavlo mot 4 markebol i Lyng i Verdalen og 2 spanas
leie i Ryg°- i Sparbu og 15 øresbol i Bartnes på Inderøy — —
videre 4 spands leie i Sem i Børseskogn og V 2 spands leie 1 Lidar
gerdi (Lien i Børseskogn?) mot 14 oresbol i Østvuku, som hgger
Mens Erik Valkendorf var erkebiskop (1511 — 1522) kjøpte
han foruten noget gods i andre prestegjeld også 6 spand 1 Lyng
for sine egne penger og oprettet for renten (d. e. landskylden)
herav «et vikarie og tjeneste i Trondhiems domkirke». Ved refor
masjonen ophørte naturligvis denne «tjeneste», hvorefter Valken
dorfs søstersønn, Aksel Urne, gjorde krav på å få godset tilbake,
hvilket også blev innrømmet «Aksel Urne og andre biskop triks
rette arvinger» ved en kongelig skrivelse av 27. februar 1541.
(Norske rigsregistranter I s. 60). Disse 6 spand svarer til Lyng
søndre og mellem. . ■" .
Nordre Lyng vedblev å være lektoratsgods, inntil lektoratet 1
1731 blev inndratt, og biskopen overtok lektors forretnmger. (be
geistlighet). Gården blev så bispegods og var i 18 -årene bispe-
Ved skjøte av 31. mai 1870, tgl. 16. juli 1872, blev den solgt
for 4650 spdl. til Ole Gundersen Eggen og har siden vært bru
kernes eiendom. < r ™ ° u
Sor og Midt Lyng, som i begynnelsen av 1600-arene har vært
regnet for én gard i ledingsmanntallet, men med 2 opsittere, var
på denne tid «borgergods», idet lensregnskapet av 1611 viser, at
«Ludtze Christopher OllBøns» eiet «vdj Liung i Werdalenn» 2 h
sp og «Beritte Oluffsdatter i samme gaard 2 øre», samt en «Mik
kel Lynngh» i 1620 2 øre 12 mkl. Muligens har Kr onen en tid
eiet resten- ti i 1626 sees fogden å ha bygslet 2 sp. til Oluf Lau
ridsen, og at fogden har bygslet dette bort, tyder jo på, at det har
vært krongods. Gården er formodentlig blitt delt 1 to ved disse
tider og Kronen ved delingen blitt bygselrådig over den ene part.
Senere synes denne Ole å ha kjøpt parten og det samme synes op
sitteren på den annen part å ha gjort; ti 1 1630 opfores Ole Lyng
som eier av 3 sp og Iver ibm. som eier av 2 sp. 4 mkl. I 1640 er

----
391 Bind IV
----
Oluf (Ole) eier av alt dette, altså av omtrent hele den gamle gard
Sør Lyng; men i 1650 er gårdene Sør Lyng atter blitt borger
gods; eieren er nu Anne Nils Olsens. Eiendomsfordelingen er
ifølge matrikulen for samtlige Lyngs-gårder:
Sevald Lyng (Nordre Lyng): Lektoratsgods 3 sp.
Ole Lyng Anne Nils Olsens odel 2V 2 sp.
Lektoratsgods 2% øre
Tilsammen 3 sp. 1 øre
Steffen Lyng
Annes odel
3 sp.
Omkring 1660 er Midt Lyng gått over til lektor mag. Kristen
Schjoldborg og antagelig ved dennes død i 1682 til lektor mag.
Søfren Hanssens enke og arvinger. (Søfren Hanssen var Schjold
borgs svoger). I 1696 sees nemlig gården å være bortbygslet av
Margrete, Peder Schjelderups, og Peder Schjelderup var sønn av
Søfren Hanssen og konrektor ved Trondhjems katedralskole. Han
døde i 1737, 75 år gammel på sin gard Evjen i Orkedalen og var
ved sin død en formuende mann i besiddelse av adskillig jordegods.
Senere kom gården i Vincens Friis' besiddelse og eiedes i 1723
av dennes enke, Anne Mortensdatter Lerche. Ved auksjon 19. no
vember 1726 i hennes dødsbo blev den solgt til opsitteren, Peder
Nilssen, og har siden vært brukernes eiendom.
Søndre Lyng eiedes i 1660-årene av Peder Kristensens arvin
ger. (Denne Peder har formodentlig vært en Trondhjemsborger).
Senere har oberst Georg Kristian Schultz eiet gården. Han
har formodentlig kjøpt den, da han i 1677 blev chef for Trond
hjemske nasjonale infanteriregiment. Sønnen, løitnant (senere
oberstløitnant) Johan Arnold Schultz, solgte den i 1722 til lens
mann Ole Jakobsen, og siden har den vært brukernes eiendom.
Bruker e:
SØNDRE LYNG
Gårdsnr. 109.
Gude (Gaute) pa Liongh, som i 1520 betalte 9V 2 lodd sølv i
tiendepenningskatt og Y 2 lodd sølv for jordegods, har rimeligvis
bebodd Søndre Lyng, som dengang må ha vært udelt, da der kun
nevnes 2 skattebønder på Lyng, og skatten for denne gard er så
meget større enn for den annen. At han har skattet for jordegods,
tyder på, at han har eiet litt i den. Gaute paa Llyngh nevnes også
i 1522, da han var med og bevidnet salget av V 2 spand i Rosvold
(Se Rosvold).

----
392 Bind IV
----
I 1549 står Gunder paa Lungh for 2 pd. 9 mk. smør og V 2 vet
mel i leding, altså vel dobbelt så meget som på den annen gard
(Nordre Lyng), og i 1559 har vi fremdeles Gunder i skibskatt
manntallet.
Fra begynnelsen av 1600-årene opføres 3 leilendinger på Lyng
gårdene, så nu må det oprinnelige Søndre Lyng være blitt delt i to,
svarende til de senere Søndre Lyng og Midt Lyng. Olaf (eller
Ole), som opf øres i manntallene fra begynnelsen av 1600-årene helt
til henimot 1650, må ha vært på Søndre Lyng Han efterfulgtes
før 1650 av Steffen Hochensen (Håkonsen), som i 1665 var 50
år gammel.
Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 26 naut, 19 sauer og
4 svin. Tienden sattes i 1669 til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre, ledin
gen til 1 rdl. og småtienden til V 2 rdl. 16 sk. Der var humlehave
«och ellers ingen tilfelde». Skylden blev foreslått nedsatt til 2
Som nevnt under eiere, kjøpte oberst Georg Kristian Schultz
gården. Om han nogen tid har bodd der, har ikke kunnet bringes
på det rene; men det skulde iallfall synes rimelig, at han har
kjøpt den for å bo der, da han i 1677 var blitt utnevnt til chef
for Trondhjemske regiment. Hornemann sier, at han først kom
til Trondhjem i juni 1680 på krigsskibet «Antonette», og at han
da førte Griffenfelt med til dennes fengsel på Munkholmen; men
det er dog sikkert, at han har vært heroppe allerede i 1677, idet
han dette år deltok i et krigstog fra Trondhjem inn i Jåmtland.
Schultz hadde en glimrende militær løpebane: Han var født i
Hacken i Braunschweig i 1632. Ved utbruddet av krigen 1657
påtok han sig å stille et fotkompani og hvervet endel tyske knekter,
med hvilke han blev tatt tilfange ved Fyens erobring 30. januar
1658 Efter krigens utbrudd påny var han med i forsvaret av
Kjøbenhavn og deltok i alle utfall, utmerket sig særlig ved det
store utfall fra Vesterport 23. august 1658, hvorunder han blev
forsprengt fra sin avdeling og kastet ut på Valby bakke med en
tambur og 3 mann. Med denne styrke tok han på hjemveien ved
en krigslist tilfange en svensk kapteinmajor med en underofficer
og 95 mann, som lå i en redute utenfor Nørreport, og bragte dem
inn i byen over stadsgraven, da porten på grunn av fiendens nær
het måtte holdes stengt. Han fikk avregning som kaptein til 30.
september 1658 og som rittmester til 1. november 1660 og hadde
da tilgode 3209 rdl., for hvilket beløp der blev anvist ham jorde
gods i Norge. Intet av dette var dog i Verdalen.
Så blev han sendt til Holstein og Hannover for å hverve trop
per med hvilke han blev anbragt på Femern. Da denne 0 blev
besatt av de svenske, utmerket Schultz sig ved angrep pa disse.

----
393 Bind IV
----
På retretten til Femernsund dannet hans kompani baktroppen;
men da kommandanten på Femern skanse var blitt såret og den
fungerende kommandant var fortvilet over å bli alene og erklærte,
at han måtte opgi skansen, blev Schultz her, overtok kommandoen
og holdt skansen, inntil svenskene fortrakk.
Regimentet blev opløst efter krigen og Schultz fikk avskjed i
1661, hvorefter han fikk et rytterkompani i Norge. Han nevnes
ved dette ennu i 1671.
I 1665 bortførte han oberst Reinholt von Hovens datter, Anna
Sofie, og giftet sig med henne, meget mot foreldrenes vilje. De
blev dog senere forsonet. I 1671 blev han adlet, i 1673 blev han
utnevnt til oberstløitnant ved Trondhjemske nasjonale infanteri
regiment og samme år arvet han to godser i Skåne og Blekinge
efter slekten Urup, hvortil hans hustrus mormor hørte.
Under den skånske krig deltok han sammen med oberst Tønne
Huitfelt i et streiftog over Venern i 1676, ved hvilken leilighet flere
svenske reduter blev tatt. Han skriver seiv, at han under krigen i
1676 blev oberst og kommandant i Venersborg og at han kastet
Magnus de la Gardie ut av hans tranchementer og ødela hans
leir, samt at han førte partier inn i Dalsland og Våstergotland.
Han blev chef for Trondhjemske nasjonale infanteriregiment
1677, rykket 1. august 1677 under svigerfarens, nu generalmajor
von Hovens kommando inn i Jåmtland, hvor Schultz 15. august
samme år tvang Oviken skanse med en besetning på 510 mann til
overgivelse. Han var med for Båhus og stod på Hissingen, men
sendtes så til Trondhjem mot general Planting, overfalt denne ved
Ålen og kastet ham over Ruten inn i Sverige.
Den 6. juli 1701 blev han utnevnt til brigader og stadig chef
for Trondhjemske nasjonale infanteriregiment. Han angir i 1707,
at han hadde tjent fra 1657 og at han hadde mistet sin arv i Hal
land og Blekinge (de adelige godser Rosserø, Daal og Hanneschow,
verd 60 000 rdl.) og søkte om å bli generalmajor. Han fikk ut
nevnelse som sådan og kommanderende general nordenfjells 30.
mars 1709, avskjed med 1200 rdl. i pensjon 1711.
I 1714 søkte han om, at godsene Rossero og Hanneschow, som
svenskene hadde tatt i besiddelse, måtte tilsikres ham ved en even
tuell fredsslutning.
Efter svigerfaren arvet han Vestnes i Romsdalen og Værnes i
Stjørdalen. Reinholt von Hoven bodde på Vestnes og hadde visst
nok bodd der flere år, da han døde i 1682, så Schultz har sikkert
fått ta bopel på Værnes før den tid. Hvis Schultz altså nogensinne
har bodd på Lyng, kan det i ethvert fall kun ha vært for et ganske
kort tidsrum. Ellers har han bodd på Værnes, hvor han lot op
føre prektige bygninger, og her døde han den 9. april 1715. Han

----
394 Bind IV
----
er begravet ien muret grav med jerndør under sakristiet i Vær
nes kirke.
I 1690-årene het opsitteren på Sondre Lyng Matias. Dette er
formodentlig ingen annen enn den senere oberstløitnant Matias
Schultz, sønn av gårdens eier, forannevnte generalmajor Georg
Kristian Schultz. Han kom siden til Store Amdal i Overhalla ved
ekteskap med Dortea, datter av oberstløitnant Hans Jenssen Ema
hus, og her dode han i 1735.
Ved bygselbrev, tgl. 23. oktober 1713, blev gården bygslet til
Ole Olsen Vist, som i 1711 var blitt gift med enken Gjertrud Stef
fensdatter Lyng, formodentlig en datter av Steffen Lyng. Efter
hennes død giftet han sig i 1715 med Inger Iversdatter Grundan.
Gården led betydelig under krigen i 1718, idet tapet beskrives
således:
Skade på skigard og bordklæd
ning samt kornstaur 20 rdl. — sk.
Tilsammen 192 rdl. 72 sk.
Ole Olsen fait ved Levring den 12. september 1718, og enken
har formodentlig da opgitt gården. Den hadde dengang 1 hus
mann, Peder Haugstuen.
Efter generalmajor Schultz arvet en av hans sønner, den se
nere oberstløitnant Johan Arnold Schultz, Søndre Lyng, som han
ved skjøte av 19. oktober 1722 solgte for 180 rdl. til lensmann
Ole Jakobsen. Denne var fra By i Stod, hvor hans bror Ingebrigt
også var lensmann. Han var i 1707 blitt gift med Beret Anders
datter Bjartnes. Hans annen hustru var Marit Hansdatter Land
stad. Med begge disse arvet han endel midler og hadde nok dess
uten noget seiv, så han må antas å ha vært en meget velholden
mann. Fra ham nedstammer embeds- og kjøpmannsfamilien Lyng,
som har hatt flere fremtredende medlemmer, og fra Marits far
nedstammer preste- og dikterfamilien Landstad.
I 1730 lyste generalmajor Schultz' datter, Anna Helene Schultz,
odelsrett til Lyng og i 1737 oberst Johan Mangelsen, uten at det
dog blev nogen innløsning av.
Lensmann Ole Jakobsen kjopte i 1734 også Midt Lyng, som
han gav 180 rdl. for og siden bygslet bort.


----
395 Bind IV
----
Søndre Lyng oplyses ved matrikuleringen i 1723 å ha 3 hus
menn, som hver sådde 1 skjeppe, skog til gjerdefang og brenneved,
seter 2 mil borte. Gården betegnes som «letvunden og arvis». Ut
seden var 2 tdr. 2 skjepper bygg, 10 tdr. havre, 1 skjeppe grå er
ter, avlingen 80 sommerlass hoi og 4 lass ekerhoi og besetningen
3% hest, 9 kyr, 5 ungnaut, 12 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått
til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre, Vz vog erter, 2
mk. lin og 18 mk. ost. Skylden, som nu var 2 spand, blev foreslått
forhøiet med 12 mkl.
Lensmann Ole Jakobsen dode i 1735 efter en sykdom, padratt
under embedsreise. En finngutt, Scharel Olsen, hadde ved våde
skudd drept en gutt fra Vuku. Han blev frikjent for drap, men
domt til å betale en stor bot eller i mangel av betaling å settes på
tukthuset. Efter at dommen var fait, romte han av arresten. Lens
mannen bekostet da først folk op i Helgådalen til å lete efter ham.
Siden reiste han seiv tilfjells med folk i samme hensikt. Fra denne
reise kom han syk tilbake og døde nogen tid efter.
For at man skal kunne gjøre sig en forestilling om, hvordan
det så ut hos bygdens mest fremtredende bondemann i den tid,
hitsettes registreringen på skiftet efter ham i sin helhet:
Sølv: 1 beger 3 rdl. 3 ort. 2 sølvskjeer 2 rdl. 2 ort. 2 do. a
1 rdl. 1 ort 12 sk. 1 do. 1 rdl. 1 ort.
3 kopperkjeler, 6 tinnfat, 5 tinntallerkener.
Gangklær: 1 brun vendt klædes kjole 1 drl. 2 ort. 1 vest av
samme kulør 2 ort 12 sk. 1 par bukser 12 sk. 1 sort klædes kjole
2 ort. 1 klædes vest 1 rdl.
I storstuen: 1 brunmalet slagbord med stol 1 rdl. 1 grønn og
rødmalet lenestol 20 sk. 6 brunmalte trestoler å 16 sk. 1 brunmalet
uthugget gammelt skap med lås 1 ort 16 sk. 2 buteljer å 4 sk.
I sengkammeret: 1 rundt brunmalet lite bord med stol 1 ort 8 sk.
I kjøkkenet: 1 gammelt målet skap med 2 rum, lås for det øverste
1 ort 16 sk.
I dagligstuen: 1 hvitt bord med stol 16 sk.
På nystabburet: 3 tdr. bygg, 24 tdr. havre.
På gammelstabburet: 10 tdr. havre.
På låven: 4 tdr. bygg, 8 tdr. havre.
Besetning: 1 grahest 20 år 2 rdl., 1 vallak 20 år 1 rdl., 1 heste
føll 1 rdl. 2 ort, 1 skjudføll 1 rdl. 1 ort, 1 skjud 10 år 5 rd., 1 ku
6 år 2 rdl. 3 ort, 1 do. 5 år 2 rdl. 3 ort, 1 do. 6 år 2 rdl. 2 ort, 1 do.
4 år 2 rdl. 1 ort, 1 do. 10 år 2 rdl., 1 do. 4 år 2 rdl. 1 ort, 1 do. do. do.,
1. do. 3 år 2 rdl., 1 do. do. do., 1 do. 8 år 2 rdl., 1 do. 16 år
2 rdl., 1 kvige 3 år 1 rdl. 3 ort, 1 do. do. do., 1 do. 2 år 1 rdl. 2 ort,
1 do. 2 år 2 ort 12 sk., 1 do. 2 år 2 ort, 2 kvigekalver å 1 ort, 1
fjorkalv 1 ort, 5 sauer å 1 ort, 3 fjorlam å 12 sk., 3 geiter å 1
ort 8 sk., 3 unggeiter å 16 sk., 4 ungsvin å 1 ort, 1 galt 3 ort.
Boets aktiva var 561 rdl. 2 ort 8 sk. og beholdningen 520 rd 1 .
1 ort 16 sk.

----
396 Bind IV
----
På dette skifte blev Søndre Lyng utlagt til enken, mens Midt
Lyng blev delt mellem barna. Enken giftet sig i 1736 med dra
gonen for Faren, Tomas Ellingsen, som således blev eier av Søndre
Lyng.
Tomas Ellingsen Lyng var født på Faren øvre i 1711. Efterat
han var kommet til Lyng, avanserte han til vaktmester i Norden
fjelske dragonregiment og rykket i 1761 op til fenrik ved å betale
80 rdl. (et annet sted står 70 rdl.) til oberst Motzfelts akkord med
generalmajor Møllerup. (Se Trones). Hermed var han blitt officer
og kunde kalle sig von Lyng. I 1762 avanserte han på lignende
måte til sekondløitnant i regimentet ved å betale 250 rdl. til titulær
premierløitnant Nik. And. Gudes avståelsessum.
Tomas Lyng var en av bygdens mest velstående menn og la
sig i tidens løp til et helt lite jordegods. I 1739 kjøpte han Skrove
av justisråd Åge Hagen, i 1747 Mikvold av Hans Ellevsen og
Flyan av Hagen. De to siste gårder makeskiftet han straks til
Verdalens prestebord mot Mo.
På et andragende, han innsendte i 1776 om befrielse for kon
sumpsjonsskatten, nekter stiftamtmannen å gi sin anbefaling, idet
han oplyser, at løitnant Tomas Lyng foruten Lyng eier 4 gårder,
tilsammen næsten 7 spand, og at han siste år har solgt to gårder
for tilsammen 950 rdl., at han efter tingleste obligasjoner har på
rente henved 400 rdl., og at han forøvrig — såvidt bekjent — ikke
skylder en skilling, så han holdes for en meget vederheftig og vel
holden mann med 7 —Booo rdl. midler.
I 1755 lyste Jakob Olsen Midt Lyng, sønn av lensmann Ole
Jakobsen, odelsrett til Søndre Lyng, som hans mor og stedfar be
bodde. Imidlertid blev de ved forlik av 9. januar, tgl. 4. mars
1756, enige om, at han skulde tilbakekalle odelslysningen og opgi
sine odelskrav, mot at de hjalp ham til å innløse Midt Lyng, hvor
han bodde, og hvori han hadde arvelodd efter faren. Dette skjedde
da også, hvorefter Tomas Ellingsen fikk sitte i uanfektet besiddelse
av Søndre Lyng. (Se Husanætten).
Han døde i 1784. Sogneprest Jakob Hersleb Krog gir ham i
kirkeboken følgende eftermele:
«Hr. løitnant Thomas von Lyng døde efter nogle dages sygdom
på sin gard Søndre Lyng 25. januar i sit alders 73. år og blev
standsmæssig nedsat i Stiklestad hovedkirke 12. februar påføl
gende. Denne i sin kristendom lige så gudelige som ellers i alle
andre sine handlinger vittige og redelige mand savner vist for
eftertiden enhver af hans tænke- og levemåde, og som en bekjendt
præsteven bør jeg ikke nægte ham en så kort lov, der vist havde
fortjent en større.»

----
397 Bind IV
----
Efter løitnant Tomas Lyngs død skjøtet enken Marta og sønnen,
løitnant Elling Lyng, gården til Jakob Olsen Midt Lyngs sønn,
Age Jakobsen, for 2400 rdl. og et kår, som var meget nøie spesi
fisert, særlig hvad angar husrum. Blandt annet forpliktet han sig
til å vedlikeholde den vei, som i nogen år hadde vært anlagt mellem
Mo og Lyng. (Tomas Lyng hadde i 1781 overdratt Mo til sønnen,
løitnant — senere major — Elling Lyng).
Skjøtet til Åge Jakobsen er av 3. mai, tgl. 16. august 1784.
Åge Jakobsen var gift med Anne Sevaldsdatter Stiklestad, med
hvem han arvet adskillig, bl. a. andeler i Nordre Stiklestad og
Lyngåsen. Efter Åges død fikk enken kongelig bevilling til å sitte
i uskiftet bo og siden skifte ved samfrender, noe som tildels bruktes
blandt velstandsfolk. Ved sådant skifte, avholdt 1. september 1808,
viste boet efter Åge Jakobsen en beholdning av 6550 rdl. 2 ort 17
sk., hvori medregnet Søndre Lyng efter en takst av 3000 rdl., 1
spand i Nordre Stiklestad, 450 rdl., og 11 mkl. i Lyngåsen, 71
rdl. 2 ort 1 sk. Der fantes sølvtøi for 32 rdl. 2 ort 12 sk., møbler
for 121 rdl. 2 ort 8 sk., sengklær for 120 rdl. 2 ort, linklær for
109 rdl. 2 ort 20 sk., bøker for 2 rdl. 1 ort, gangklær for 38 rdl.,
kjøreredskaper for 130 rdl. 3 ort 8 sk. Besetningen blev verdsatt
til 444 rdl. 2 ort. Høiavlingen opgis til 98 lass vollhøi å 1 rdl.,
69 lass ekerhøi å 1 rdl. 2 ort, 40V2 lass bygg å 8 staur eller 96
band til 3 rdl. 2 ort lasset og 106V2 lass havre å 2 rdl. 3 ort.
Løsøre, besetning og avling beløp sig tilsammen til 1744 rdl. 2
ort 4 sk. Av utestående fordringer hadde boet tilgode hos Ole
Jakobsen Lyng ifl. obl. av 24. juni 1806 mot Iste prioritet i Midt
Lyng 1400 rdl. Der var 5 jernkakelovner på gården.
Enken, Anne Sevaldsdatter, blev i 1808 gift med Ole Anderssen
Stiklestad øvre, som imidlertid døde allerede i 1810. På skiftet
efter ham var aktiva 7722 rdl. 1 ort 2 sk. og beholdningen 5582
rdl. 2 ort 23 sk. dansk courant, hvorved må bemerkes, at farsarven
til Åge Jakobsens to døtre blev ført boet til utgift. Utseden opføres
dette år med 28 tdr. havre og 5 tdr. bygg.
Anne giftet sig i 1812 for tredje gang, nu med klokker Elias
Balgård. Lasse Vestgrundan lot da som formynder for Marta
Ågesdatter lyse odelsrett til gården på hennes vegne. I 1824 blev
Marta gift med Lars Anderssen Rinnan, som nu overtok gården,
dog uten å utløse sine medarvinger. For Lars synes det å ha
gått hurtig tilbake: Han avhendet i 1825 sin hustrus part i Nordre
Stiklestad til Sevald Olsen Stiklestad. I 1834 blev der avholdt
eksekusjon hos ham og gitt utlegg i hans fjerdedel av gården.
I 1835 var besetningen 5 hester, 20 storfe, 40 sauer, 18 geiter
og 2 svin og utseden X A td. hvete, hi td. rug, 5 tdr. bygg, 30
tdr. havre, Vs td. erter og 20 tdr. poteter.

----
398 Bind IV
----
Åge Olsen, som var sonn av Ole Anderssen Søndre Lyng og
Anne Sevaldsdatter og altså halvbror av Marta Ågesdatter, over
tok nu gården ill. skjote utstedt 22., tgl. 23. april 1841, av Lars
Anderssen Lyng og Tore Iversen Østgård, som var gift med Anne
Ågesdatter Lyng. Kjøpesummen var 1350 spdl. Anne Sevalds
datter fikk kår av Sondre Lyng ifl. kontrakt, utstedt og tgl. 17.
august samme år.
Lars Anderssen fikk av Åge Olsen under 16. august 1843, tgl.
s. d., arvefesteskjøte på en jordpart under Sondre Lyng på 20
mål dyrket og 15 mål udyrket jord. Der dode han i 1846. Boet
efter ham viste en beholdning på 47 rdl. 2 ort 18 sk. Enken,
Marta Ågesdatter, fikk sig utlagt jordstykkene (Holmen og Trøen)
for 250 spdl.
Den 18. oktober 1844 avholdtes besiktigelse av Sondre Lyng
til avfelling i skylden. Gården fantes da å ha lidt betydelig skade,
idet elven i de siste 20 år hadde tatt ut ca. 70 000 kvadratalen
dyrket og dyrkbar jord, hvorefter man fant, at skylden burde ned
settes 1 daler.
Åge Olsen døde ugift i 1845, 35 år gammel, hvorefter arvin
gene ved skjote av 5., tgl. 6. august samme år, overdrog Lyng til
Ole og Otte Eliassønner Balgård for 2000 spdl. Kjøperne eiet som
arvinger seiv halvparten i gården. Ved at Ole og Otte delte eien
dommen mellem sig blev nu Søndre Lyng delt i to: Lyng søndre
vestre og Lyng søndre østre. I matrikulen blev gårdene først skilt
fra hinannen ved skyldsetningsforretning av 29. januar, avhjemlet
4. februar 1859, da hver av dem blev skyldsatt for 7 dal. 3 ort 18 sk.
LYNG SØNDRE ØSTRE
Gårdsnr. 109, bruksnr. 1,
Otte Eliassens gard, hadde i 1865 et husdyrhold på 2 hester, 6
kyr, 18 sauer og 2 svin, og utseden var x k td. rug, 2 tdr. bygg,
12 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Eoruten Lyngsholmen, som eiedes
av begge gårder i fellesskap, hadde den 1 husmannsplass, Smed
stuen, med en besetning på 1 ku og 5 sauer og en utsed av x /4
td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
Ved skifte efter Otte Eliassen, sluttet 22. juni, tgl. 3. juli 1871,
blev gården utlagt til enken, Anne Marta Olsdatter, som i 1871
blev gift med Peter Pedersen Rosvold, der således kom i besiddelse
av gården.
Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester over og 1 under 3
år, 1 okse, 7 kyr, 1 ungnaut, 24 sauer og lam og 3 svin og griser,
og en utsed av x k td. rug, 2% tdr. bygg, 15 tdr. havre og 14

----
399 Bind IV
----
tdr. poteter. På husmannsplassen Smedstuen var besetningen 2
kyr, 3 sauer og 2 geiter og utseden Vi td. bygg, 1 td. havre og
4 tdr. poteter.
Ved skjøte av 16. juli, tgl. 3. august 1891, overdrog Peter Lyng
og Anne Marta gården til hennes eldste sonn av første ekteskap,
Elling Andreas Ottesen, for 4000 kr. og kår.
Lyng søndre østre, sett fra vest 1918. Fot. E. Musum.
Gården blev meget ødelagt ved skredet i 1893. Skylden var i
1907 mk. 2,77. Efter Ellings død har enken, Karen Haga, brukt
gården.
LYNG SØNDRE VESTRE
Gårdsnr. 109, bruksnr. 2,
Ole Eliassens gard, hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6
storfe, 18 sauer og 2 svin og utseden var Vi td. rug, 2 tdr. bygg,
12 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser,
Øran og Lyngsholmen, hvorav den siste tilhørte begge gårdene i
fellesskap. Plassene hadde et samlet husdyrhold på 1 hest, 2 kyr
og 10 sauer og utseden var % td. bygg, VA tdr. havre og V/z
tdr. poteter. Husmann på Lyngsholmen var da Åge Larssen, en
sønn av Lars Anderssen og Marta Ågesdatter Lyng. Marta bodde
nu hos sønnen som kårkone.
I 1875 var besetningen 3 hester, 2 okser, 7 kyr, 2 ungnaut, 28
sauer og lam og 2 svin og utseden M td. rug, 3 tdr. bygg, 15
tdr. havre, Vs td. erter og 14 tdr. poteter. Der var nu bare 1 hus


----
400 Bind IV
----
mannsplass med et kreaturhold på 2 kyr, 4 sauer og 1 geit og en
utsed av Ys td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
Efter Ole Eliassen overtok sønnen, Ole Martin, i 1893 gården,
som han fremdeles har. Den er på 150 mål plogland og før 3 he
ster og B—lo8 —10 naut.
Lyngsætten.
A. Jakob By, Stod.
B 1. Ingebrigt Jakobsen By, lensmann i Stod.
B 2. En datter. * Tørris Mortensen Vang på Mære i Stod, vakt-
mester.
B 3. En datter. * Ole Einarsen Skavlan på Midja i Sparbu, kapt.
des armes.
B 4. En datter. * Morten Rasmussen Østerås, Sparbu.
85. Ole Jakobsen Lyng, lensmann i Verdalen, f 1735. * x ) 1707
Beret Andersd. Bjartnes. * 2 ) 1723 Marit Hansd. Land
stad. Hun * 2 ) Tomas Ellingsen Faren, Lyng, løitnant. Se
Husanætten og Leinsætten.
C 1. Hans Olsen, f. p. Lyng 1726.
C 2. Jakob Olsen Lyng, f. p. L. 1728, f smst. 1804. * 1752
Anne Andersd. Lein.
D 1. Anne Jakobsd. Lyng, f. p. L. 1753. * 1780 Hal
vor Olsen Hegstad, lensmann. Se Leinsætten.
D 2. Ole Jakobsen Lyng, kjøpmann p. Ertsvik i Bjugn,
f. p. Lyng 1756. *
E 1. Elling Rahbek Lyng.
E 2. Jakob Olsen Lyng, Stubbe. * x ) 1816 Lisa
Jensd. Molberg, f. p. M. 1790, f 1818. * 2 )
1819 Kirsti Olsd. Rosvold. Ingen barn.
E 3. Anne Sofie Olsd. * 1809 Johannes Halvor-
sen Hegstad, Lyng mellem, f. p. Leirfald
1780, f 1850. Se Leinsætten.
D 3. Marta Jakobsd. Lyng, f. p. L. 1764. * 1788 Åge
Torbersen Aagaard, lensmann i Stjørdalen, sønn
av Torber Klokken p. Stiklestad. Se Aagaardsæt
ten, Stiklestad.
D 4. Åge Jakobsen Lyng, f. p. L. 1762, f smst. 1808.
* 1795 Anne Sevaldsd. Stiklestad, f. p. S. 1774.
Hun * 2 ) 1808 Ole Anderssen Stiklestad og * 3 )
1812 Elias Ottesen Balgård, klokker. Se Leins-
ætten.
D 5. Andreas (i kirkeboken Anders) Jakobsen Lyng,
f. p. L. 1760, f 1808. Blev 1781 dim. fra Trond
hjems skole, eks. art. haud, eks. philos. 1781 laud,

----
401 Bind IV
----
eks teol. 1784 non, for dimispreken haud, 1785 pers. kap.
i Vefsn, 1793 sogneprest i Kjelvik, 1797 i Kautokeino,
1802 efter ansøkning entlediget og 1803 sogneprest i
Trondenes.
Rasmus Olsen Lyng, f. p. L. 1734, t i Stod 1769. *
D 1. Markus Sodemann Lyng, foged.
D 2 Ole Lyng p. Gjevran i Egge, oberst, ridder. * Ingeborg
Marie Falck, t 1817. Ved skifte i 1817 efter henne blev
det til deling på barna 20 022 spdl. 80 sk.
El. Peter Rasmus Lyng, f. 1799, t 1863, ugift. Tok
norsk juridisk eksamen 1820, gårdbruker p. Gjev
ran. 2. representant i stortinget fra Nordre T.hjems
amt 1842, sekretær i protokollkomiteen. Han eiet V±
i Egge kirke, jordegods og sagbruk i Stod, Beitstaden
og Sparbu.
E 2. Kristine Marie Lyng, f. c. 1804.
Karen Olsd. Lyng, f. p. L. 1724, t P- Trones 1812. * 1747
Anders Halvorsen Øren, Trones, f 1 775 - Se Leklemsætten.
Inger Maria Olsd. Lyng, f. p. L. 1731, t 1804. * l ) 1765 Jo
han Nilssen Bie fra Trondhjem, styrmann, senere kjøpmann
p. Verdalsøren, tP- Øren 1767 c. 40 år gl. * 2 ) Hagen Smith,
kjøpmann p. Verdalsøren.
D I. 1 Nils Johansen Bie, f. 1766.
D 2. 2 Johanna Elisabet Hågensd. Smith, f. 1770.
D 3. 2 Sidselle Margrete Hågensd. Smith, f. 1773. * 1813 Sa-
C 3.
C 4
C 5
karias Moe, løitnant.
E 1. Inger Maria Kristine Moe, f. 1814.
D 4 2 Marta Malene Hågensd. Smith, f. 1773, tvilling med D 3.
MIDT-LYNG
Gårdsnr. 110.
Gården må være utskilt fra Søndre Lyng omkring 1600, og
Peder, som var leilending på en av Lyngs-gårdene fra begynnelsen
av 1600-årene utover til henimot 1620, har sannsynligvis brukt
denne gard. Den næste var Iver, som var der til 1632. Han må ha
kjøpt gården; ti han opføres i 1630 som eier av 2 sp>4 mkl. I
1632 flyttet han til Baglan. Det heter herom i lensregnskapet:
Mottatt «af Iffuer Liung udi skifte mjellem Bagle, kongens gaard,
som han tilflyttet, og bemeldte Liung, som er odelsgods — 8 daler».
Dette må være så å forstå, at han er blitt enig med leilendingen
på Kronens gard Baglan om å bytte, således at Iver blev Kronens
leilending på Baglan, mens den tidligere opsitter på Baglan, som
i 1630 het Oluf, blev Ivers leilending på Lyng. Oluf blev imidler

----
402 Bind IV
----
tid ikke lenge på Lyng; ti allerede i 1635 er «enken» opsitter der.
Så kom der før 1640 en Peder, muligens en sønnesønn av den for
rige Peder, og han tør vel være kommet dit på den ikke usedvanlige
måte å gifte sig med enken. På Lyng har han vært til henimot 1650.
Derefter kom Ole Pedersen, utvilsomt sønnen. Han var i 1666
39 år. Gårdens besetning var i 1657 4 hester, 29 naut, 18 sauer
og 4 svin. Tienden sattes i 1669 til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre,
ledingen til 1 rdl. og småtienden til % rdl. 16 sk. Der var humle
have. Skylden blev foreslått nedsatt til 2 spand.
Ole Pedersen må være død i begynnelsen av 1680-årene; for i
1686 og utover er det «enken», som bruker gården.
Nils Olsen, muligens foregåendes sønn, fikk bygselseddel på
den av Margrete, Peder Schjelderups, 13. mai 1696, tgl. 12. ok
tober 1700. Hans kone Kirsten må ha vært en datter av Jakob
Sul; for i 1693 sees han å være stevnet som Jakob Suls arving
for dennes gjeld til lensmann Åge Haugs dødsbo ifl. skifte av
22.-23. august 1671.
Familien synes åha vært noget krigersk: I 1711 er Nils Lyng,
konen Kirsten, sønnen Ole og datteren Eli for retten allesammen,
«fordi de mod feltskjær Jesper Vith adskillig skjælderie har
begaaet».
Ødeleggelsen på denne gard under svenskenes innfall i 1718
beskrives således:
Skade på skigard og bordklæd
Tilsammen 227 dir. 48 sk.
Gården hadde dengang 2 husmenn: Jon Haugstuen og Lars
Storholmen.
Nils Lyng døde i 1720, 70 år gammel, og enken Kirsten brukte
nu gården en tid ved hjelp av sin næsteldste sønn, Peder Nilssen,
som hun oplod gården for, da den eldste, Ole Nilssen, hadde Folioen,
Den oplyses i 1723 å ha 2 husmenn, som liver sådde 2 skjepper,
ingen skog uten til gjerde og brenneved, og seter 2 mil fra gården.


----
403 Bind IV
----
Den betegnes som «letvunden og årvis til korn». Utseden var 2V2
tdr. bygg, 10 tdr. havre og 2 skjepper grå erter og avlingen 90
sommerlass vollhoi og 4 lass ekerhoi. Besetningen var V/i hest,
10 kyr, 5 ungnaut, 16 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 1
td. 4 skjpr. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre, V 2 vog erter, 2 mk.
lin og 20 mk. ost. Matrikuleringskomisjonen fant, at «i henseende
til endel andre garde burde vel denne forhoies; men formedelst
elvebrud, som årlig derpå gjor skade, kan den ei med pålæg
ansees». Da komisjonen imidlertid var ferdig med sitt arbeide og
det viste sig, at bygdens samlede avfelling var blitt storre, enn
man ansa forenelig med de givne instrukser for arbeidet, blev den
tillikemed endel andre gårder efterpå foreslått forhoiet. Forhoielsen
beløp sig for denne gards vedkommende til 12 mkl.
Som ovenfor nevnt, kjøpte Peder Nilssen gården ved auksjon;
han fikk auksjonsskjøte 19. november 1726, tgl. 27. januar 1727.
Kjøpesummen var 162 rdl. 2 ort, heri iberegnet resterende land
skyld 11 rdl. 3 ort 20 sk. Av dette salg utspant der sig en trette
mellem brødrene. Ole Nilssen hadde under 4. oktober 1726 gitt
Lars Ottesen skriftlig fullmakt til åby inntil 160 rdl. på gården;
men ifølge Lars' forklaring hadde også Peder gitt ham fullmakt
til å by, hvorefter han blev høistbydende på Peders vegne med 162
rdl 2 ort, og skjote til Peder blev utstedt og tinglest uten protest
fra Oles side. Men i 1732 lot Ole Nilssen ved Lars Ottesen stevne
både moren og broren, fordi de hadde «fravendt ham gården».
Peder blev efter det oplyste frikjent; men Lars Ottesen, som her
synes å ha spillet en tvilsom rolle, blev for sin medvirkning i saken
idømt 2 rdl. i omkostninger.
Med grunnen til hele tretten forholdt det sig nok egentlig så,
at da Peder hadde kjøpt Lyng, lot han Ole få en husmannsplass
under gården. Men i 1730 reiste der sig trette mellem kapellanen,
Hans Europpidan, som opsitter på Mo, samt opsitterne på Lyng
og Haga om merkeskjellene mellem gårdene. Tretten blev efter en
åstedsbefaring bilagt i mindelighet; men derved tilfalt den hus
mannsplass, Ole brukte, gården Mo. Da kapellanen var blitt rådig
over plassen, lot han på grunn av ulovlig skoghugst Ole utsi, og
da han ikke flyttet til lovlig faredag, fikk han utkastelsesdom over
ham. Efter dette var det så, at Ole forsøkte å drive broren fra Lyng.
Da Peder kjøpte gården, lånte han til bestridelse av kjøpesum
men 150 rdl. av lensmann Ole Jakobsen Lyng mot 1. prioritets
pant i eiendommen. I 1734 var denne gjeld vokset til 180 rdl., for
hvilken sum lensmannen overtok den ifl. skjøte av 16. juli 1734.
Han eiet før Søndre Lyng; der bodde han seiv og lot Peder Nilssen
vedbli åbo på Midt Lyng som leilending. Han kom siden til
Skjørdal.

----
404 Bind IV
----
Senere brukte lensmannens sønn, Jakob Olsen, gården. Som
ovenfor nevnt lyste han odelsrett til Søndre Lyng, men tilbakekalte
under 9. januar 1756 denne lysning, idet han samtidig bad «at
hans kjære forældre med råd og dåd vilde forhjælpe ham til at
indløse sin påboende gard, Midt Lyng». Han innløste da også
efterhvert gården ifl. skjøter av 4. mars 1756, 25. mars 1758, tgl.
15. august 1758, 21. februar 1765, tgl. 15. august samme år, og
4. oktober 1773, tgl. 21. februar 1774 efter den takst, som var
sått på den ved skiftet efter faren, nemlig 180 rdl. For den siste
part betalte han dog 608 rdl.
Da sersjant Jakob Olsen Lyng var død, innløste sønnen, Ole
Jakobsen Lyng, kjøpmann i Bjugn, gården ifl. skjøte av 6. mai
1805. Han solgte den dog allerede ved skjøte av 2. november 1808,
tgl. 7. februar 1809, til sin svigersønn, Johannes Halvorsen Meg
stad, for 4000 rdl. Ved kontrakt av august 1813 avstod Ole
Jakobsens eldste sønn, Jakob Olsen, sin odelsrett, mot at Johannes
Halvorsen overlot ham et jordstykke av Lyng, kalt Overenget
(Stubbe). Inntil dette blev forsynet med hus, skulde han i 6 år få
bruke et annet stykke, Sørenget, på sydsiden av elven. Efter en
senere påtegning av 5. mai 1818 fikk han beholde Sørenget for
sin og hustrus levetid, «sålænge noget deraf formedelst elvebrud
er tilbage». (Da utraset i 1893 skjedde, var Sørenget omtrent for
svunnet ved elvebrudd).
Ved en takst i 1815 blev Midt Lyng verdsatt til 9000 rbdl.
sølvverdi.
I 1835 var gårdens besetning 4 hester, 18 storfe, 38 sauer, 10
geiter og 2 svin og utseden X A td. hvete, M td. rug, 50 tdr. bygg,
30 tdr. havre, X A td. erter og 17 tdr. poteter.
Johannes Halvorsen hadde hele Midt Lyng til i 1835. Da
overlot han halvparten både av jordverdi og hus for 800 spdl.
til sønnen, Jakob Johannessen, ifl. skjøte av 8., tgl. 10. oktober
1835. Delingen blev fastsatt ved kontrakt av 12. november samme
år, tgl. 6. februar 1836.
Den annen halvpart solgte han ved skjøte av 15. juni 1838,
tgl. s. d., til Kristofer Iversen Årstad for 900 spdl., og kår tok
han av begge parter ved kontrakt, utstedt av Jakob og Kristofer
15., tgl. 16. august 1838.
Samtidig med besiktigelsen av Søndre Lyng 18. oktober 1844
avholdtes også besiktigelse av Midt Lyng, hvorved oplystes, at
elven av den samlede gard siden 1818 hadde tatt ut ca. 70 000
kvadratalen, hvorefter skylden blev nedsatt 1 daler.
Ved Johannes Halvorsens to salg var således nu det gamle
Midt Lyng delt i to, Lyng mellem østre og Lyng mellem vestre.

----
405 Bind IV
----
LYNG MELLEM VESTRE
Gårdsnr. 110, bruksnr. 1.
Jakob Johannessens gard, blev ved skifte i 1848 efter hans første
hustru, Inger Iversdatter, søster av Kristofer Iversen Lyng mellem
vestre, verdsatt til 1000 spdl. Utseden oplyses ved denne leilighet
å være IY2 tdr. bygg, 14—15 tdr. havre og B—9 tdr. poteter, og
Lyng mellem vestre, sett fra nord 1918
Fot. E. Musum.
der føddes 2 hester, B—9 storfe og 25—30 småfe. Gården hadde
1 husmannsplass. På eiendommen heftet pantegjeld til H. Brun
i Trondhjem på 500 spdl. og til Trondhjems sparebank 250 spdl.
Boets beholdning var 389 spdl. 2 ort 18 a /2 sk.
I 1865 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 20 sauer og 2 svin
og utseden x k td. rug, IV2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr.
poteter. Der var 1 husmannsplass, Holmen, hvor der føddes 2
sauer og såddes V* td. havre og 1 td. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester, 6 kyr, 2 ungnaut, 23 sauer
og lam og 3 svin og griser og utseden X A td. rug, 2 tdr. bygg, 16
tdr. havre, Vs td. erter og 12 tdr. poteter. Der var da ingen hus
mannsplass.
Ved skjøte av 22. desember 1883, tgl. 3. mars 1884, overdrog
Jakob gården for 5600 kr. og kår til sin næsteldste sønn, Iver An
næus Jakobsen. Den eldste, Johannes, var kommet til Volen. Både
Iver og faren døde i 1890 og blev begravet samme dag.
Ivers enke, Maria Ottesdatter, fikk bevilling til å sitte i uskiftet
26


----
406 Bind IV
----
bo. Hun blev gift med Severin Berg, som således kom i besiddelse
av gården. Han dode i 1917, og siden har enken brukt den. Den
er på 160 mål plogland og for 4 hester og 15 naut.
STUBBE MED SØRENGET
Gårdsnr. 110, bruksnr. 2.
Som ovenfor under Midt Lyng omtalt, avstod Johannes Hal
vorsen Midt Lyng i 1813 stykket Overenget eller Stubbe for livstid
til Jakob Olsen Lyng for odelsretten. Forst ved Johannes Hal
vorsens dod blev eiendommen fraskilt Lyng i matrikulen, idet
«pladsen Stubbe og jordstykket Sorenget» ved skyldsetningsforret
ning av 10. november 1849, tgl. 12. februar 1850, blev sått i en
skyld av 1 dal 1 ort 1 sk. Lensmann Rygh fikk auksjonsskjote på
eiendommen 12., tgl. 13. februar 1850, og han overdrog den ved
skjote, dat. og tgl. 13. februar 1850, til Peder Paulsen Stubbe.
I 1865 var besetningen 1 hest, 1 storfe, 5 sauer, 3 geiter og
1 svin og utseden % td. bygg, 3 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Under eiendommen var 1 husmannsplass, Øvre Stubbe, med et
husdyrhold på 1 sau og 1 geit og en utsed av Yz td. havre og
1 td. poteter.
Efter Peders dod drev enken Magnhild, datter av Jens Olsen
Rosvold eiendommen ved hjelp av sine to sonner, Peter og Johan
nes Den siste kjopte allerede i 1866 Eklo vestre. Magnhild døde
1 1873 og svigersonnen, Anders Pedersen Holmli, gift med I au
line Pedersdatter Stubbe, overtok den så, men kan ikke sees å ha
fått nogen tinglest hjemmel på den. Besetningen var i 1875 1 hest,
2 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer, 2 geiter og 1 svin og utseden td.
bygg, 3 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Anders dode i 1002, og Anne Kristine Eklo, datter av Johan
nes Pedersen Eklo, overtok da Stubbe, som hun drev til i 1921, da
Johan P. Libak fra Stjordalen, som var gift med sosteren, Anna
Pauline Johannesd. Eklo, kjøpte den og har den fremdeles. Eien
dommen er på 50 mål.
LYNG MELLEM ØSTRE
Gårdsnr. 110, bruksnr. 3.
Kristofer Iversen solgte gården for 1000 spdl. til MaldoJakob
sen Berg ved skjote av 1. februar 1859, tgl. 7. februar 1860.
I 1865 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 20 sauer og
2 svin og utseden 1% tdr. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr poteter.
Under gården var 3 husmannsplasser - alle het Lyngsholmen -

----
407 Bind IV
----
med et samlet husdyrhold på 2 kyr og 6 sauer og en utsed av Vi
td. bygg, 2Y2 tdr. havre og AV2 tdr. poteter.
Haldo Jakobsens bo blev i 1867 tatt under konkursbehandling
og gården solgt ved auksjon til Johannes Olsen Haga, som dog
først fikk skjote 13. desember 1883, tgl. 3. mars 1884. Kjøpe
summen var 4020 kr. Haldo reiste til Amerika.
Lyng mellem østre, sett fra sydvest 1918. I bakgrunnen
Lyng søndre vestre. Fot. E. Musum.
I 1875 var besetningen 2 hester, 1 okse, 5 kyr, 3 ungnaut og
kalver, 18 sauer og lam og 2 svin og utseden V*» td. rug, \ x h tdr.
bygg, 14V2 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 2 husmanns
plasser, hvorpå føddes 2 kyr, 1 ungnaut, 9 sauer og 1 geit og
såddes Yé td. bygg, \M tdr. havre og bYz tdr. poteter.
De følgende eiere av gården har vært: Johannes Johannessen,
1894—1904. Nils Anderssen Brenne, 1904—1910 Standart jun
ker /. Skavhaug, 1910—1920.
I 1920 overtok sistnevntes sønn, Ingemar Skavhaug, gården.
Fraskilte parter:
Lyngsmoen, gårdsnr. 110, bruksnr. 5, blev fraskilt ved skyld
setningsforretning 2., avhjemlet 11. februar 1863, skyldsatt for 1
ort 6 sk. og av Haldo Jakobsen Lyng solgt for 73 spdl. 60 sk. til
Otte Johannessen Skjør dal ved skjote dat. og tgl. 11. februar
samme år. Otte døde i 1869, og enken, Brynhild Jonsdatter Land
stad, overdrog så eiendommen for 190 spdl. til Peter Larssen ved
kjøpekontrakt av 9. november 1875, tgl. 10. februar 1882. Ved
kontrakten var der forbeholdt selgersken kår.


----
408 Bind IV
----
Eiendommen hadde i 1865 en besetning på 4 sauer og en ut
sed av Va td. bygg, V 2 td. havre og 1 td. poteter. I 1875 var beset
ningen 3 sauer og 1 svin, og utseden V± td. bygg, % td. havre og
2 tdr. poteter.
I 1882 var Martin Olsen og Iver Annæus Martinsen eiere,
visstnok uten tinglest hjemmel; men de har utstedt skadesløsbrev
mot pant i eiendommen 6. mai, tgl. 3. juli 1882.
Futakeren, gårdsnr. 110, bruksnr. 5, blev utskilt fra Lyng mel
lem ostre ved skyldsetningsforretning av 8. juni, tgl. 16. august
1887, og skyldsatt for 21 sk. (ny skyld mk. 0,28).
NORDRE LYNG
Gårdsnr. 111.
Som det vil fremgå av, hvad ovenfor er anfort under eiere, har
brodrene Assur og Ottar bebodd gården noget over midten av
1200-tallet. De er de forste opsittere, hvis navn er kjent.
I slutten av 1200-årene har ridderen Audun Vigleikssøn be
bodd den, i begynnelsen av 1300-årene Aslak på Lyng og efter
ham sonnen Vigleik.
Derefter mangler enhver oplysnnig om brukerne i et par hun
dre år.
I 1514 har Erik Elndridsen Kraas gitt Trondhjems domkapitel
1 ores leie i sin gard Rosvold mot å besitte kapitlets gard Lyng
(d. e. Nordre Lyng) i sin og sine barns levetid. (Se Rosvold).
Dette synes å tyde på, at han har bebodd og brukt Lyng; men han
finnes ikke der i 1520; muligens er han dod for den tid.
I manntallet av 1520 over tiendepenningskatten nevnes kun to
opsittere på Lyng, hvorav kan sluttes, at det dengang kun var 2
gårder. Det senere Midt Lyng og Søndre Lyng har da tilsammen
utgjort én gard.
Ifolge nevnte manntall har Halsten betalt 4 lodd sølv i skatt.
Han var der ennu i 1549, idet Halsteynn paa Lung da står for 1
pund smør og 1 vog mel i leding; men i skibskattmanntallet av
1559 har vi Oluff paa Lyng.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren på denne gard Lau
rits, før 1624 avløst av Jens, som har vært der til i siste halvdel
av 1640-årene. Derefter kom Sevald Jenssen, utvilsomt sønnen.
Han var i 1665 34 år gammel.
Gårdens besetning var i 1657 4 hester, 37 naut, 30 sauer og
9 svin. Det var den gard, som betalte den høieste kvegskatt i byg
den, nemlig 3 rdl. 3 ort 7 sk.
I 1669 blev den foreslått avfelt til 2 sp. 2 ore 12 mkl., iberegnet

----
409 Bind IV
----
«Schers engeslette» (Skregsenget). Tienden sattes til 3 tdr. bygg
og 5 tdr. havre, ledingen til 5% ort 4 sk. og småtienden til 3 ort.
Der var humlehave «och ellers ingen tilfelde», heter det. Forøvrig
oplyses om alle tre Lyngsgårder, at de «formedelst stoer aarlig
elffuebrud ere ej bedre eragtet».
Antagelig i 1680-årene er Jens blitt opsitter. Dette er rimelig
vis foregåendes sønn, Jens Sevaldsen, som i 1665 var 13 år gam
mel. Han er død før 1691; ti det år sees «Jens Lyngs kone» å være
stevnet for et resterende skattebeløp. Antagelig har hun brukt går
den ennu nogen år, til sersjant Tor kei Henriksen fikk bygselbrev
på den 16. mars, tgl. 13. oktober 1698.
Klokkeren ved Stiklestad kirke på den tid het Jens Henriksen
og bodde på Lyng. Han var sannsynligvis en bror av Torkel. Ri
meligvis var også sersjant Mogens Henriksen på Jermstad, som
døde i 1719, en bror.
Torkel Henriksen het egentlig Miiller. Under navnet Torkel
Muller optrer han i 1721 sammen med Jens Henriksen Lyng som
kaveringsmann for Ole Nilssen Lyng. Datteren, Anna Maria Miil
ler, blev i 1720 gift med kapt. des armes (senere oberstløitnant)
Lorents Didrik Kliiver.
Under svenskenes innfall i 1718 led opsitteren et betydelig tap,
som spesifiseres således:
I erstatning fikk han av svenskene 3 caroliner. Gården hadde
dengang 2 husmenn: Erik Kvislen og Bernt Sætren.
Torkel Sersjant druknet ved Kvislebroen den 3. februar 1723,
og nu bygslet svigersønnen, Lorents Didrik Kliiver, gården.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at Nordre Lyng hadde 1
husmann, som sådde 2 pund, skog bare til gjerder og older til
brensel, seter Vh mil fra gården, «liten og ringe bumark». Gården
betegnes som «maadelig tungvunden og mislig til korn». Utseden
var 2 pd. rug, 2% tdr. bygg og 12 tdr. havre, avlingen 60 sommer


----
410 Bind IV
----
lass høi og 12 lass ekerhøi og besetningen 4 hester, 12 kyr, 6
ungnaut, 12 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 2 skjpr.
blandkorn, 3 tdr. havre, 1 mk. lin og 1 bismerpd. ost. Matrikule
ringskommisjonen foreslo den avfelt 1 øre 6 mkl., «som den lider
stor elvebrud, der årlig udtager og forringer dens bedste åger
og eng».
25. oktober 1726 avholdtes besiktigelse på Nordre Lyng efter
Kliivers begjæring for å bese den skade, gården hadde lidt av elve
brudd. Vidnene forklarte, at denne gards åker og eng strakte sig
til Lennes' jorder for omtrent 50 år siden; men siden den tid hadde
elven i lopet av 20 år utbrutt ca. 50 mål åker og endel eng. Man
fant, at skaden ikke kunde belope sig til mindre enn en 100 mål
åker og eng og svarte til H av jordens verdi. Man så, at skaden
vilde fortsette, og at eieren måtte flytte sitt hus bort fra elven. Denne
gang blev det dog ingen avfelling av.
Kliiver opgav så gården og flyttet til Bjartnes, og E Hev Hans
sen Minsås fikk bygselbrev på Lyng av biskop Hagerup 12. ja
nuar, tgl. 4. mars 1735. Han kom vel neppe til å flytte dit, da
han døde i januar 1736.
Derefter fikk kapteinløitnant, senere oberstløitnant Søren Mejer
bygselbrev på Lyng — også av Hagerup — 23. februar, tgl. 5.
mars 1736. Gården blev i hans tid holdt i forsvarlig stand, efter
hvad der oplyses ved en besiktigelse av dragonkvarterene i 1747.
I desember 1752, 8 dager før Levanger marked, brente gården.
Ved denne brand blev ødelagt 2 stuehus med 5 værelser foruten
overværelser. Dessuten beskadigedes endel andre, dels av ild, dels
ved å nedrives. Der brente adskillig innbo, møbler, trefang og
koppersaker samt 3 kakelovner.
Mejer var sønn av krigskommissær i Trondhjem, Nils M. og
hustru Anna Katarina Schjelderup, var først sersjant i livgarden
tilfots, blev fenrik ved Nordenfjelske dragonregiment under Motz
felt 1729, løitnant 1730, kapteinløitnant 1732, virkelig kaptein og
chef for Stjørdalske kompani av samme regiment 1736, sekond
major 1753, premiermajor 1756, titulær oberstløitnant 1760, vir
kelig oberstløitnant 1761 ved å betale 400 rdl. til generalmajor
Møllerops bo og fikk avskjed 1765 med 300 rdl. i pensjon. Han
døde i Verdalen 1769 i sitt 71. år. Hustruen, Magdalene Kristine
Mohrsen, var død i 1761, 52 år gammel, efterlatende 6 sønner og
2 ugifte døtre.
Mejer hadde — som de fleste officerer — økonomiske vanske
ligheter og har ofte vært stevnet for gjeld. Han brukte Lyng til
i 1763, da han frivillig avstod gården, som biskop Gunnerus så
bygslet til hans svigersønn, kaptein Karl Henrik Schultz, som i
1764 blev gift med datteren, Sofia Katarine Mejer. (Bygselbrev 1.

----
411 Bind IV
----
w
;-.
c
tZ3
c
ca
c
ER
c
ai
s
«H
c
en
X
o
1)
0?
C
-m
■/.
"E
x
o
C 3
c
aj
s


----
412 Bind IV
----
desember 1763, tgl. 20. februar 1764). Denne Schultz var sønn
av oberstloitnant Johan Arnold Schultz på Værnes, var først un
derofficer, blev fenrik ved Nordenfjelske dragoner 1749, titulær
premierloitnant 1750, inntrådte i sekondloitnants nr. i landvernet
av samme regiment 1750, premierloitnant 1752, kaptein i land
vernet av samme regiment ved å betale 400 rdl. til generalmajor
Mollerops bo, kaptein ved et stående kompani av samme regiment
1769, titulær major 1781. (Regimentet kalles fra 1. januar 1784
Trondhjemske dragonregiment), sekondmajor 1786, titulær oberst
loitnant 1792, premiermajor 1792, virkelig oberstloitnant 1794,
avskjed med obersts titel og 360 rdl. i pensjon 1799. Han dode på
Lyng som pensjonert oberst i 1808. I den tid, han hadde gården,
må han ha latt den grundig forfalle; ti på skiftet efter ham blev
boet ilagt et åbotsansvar på 1118 rdl. 1 ort 16 sk. Fjoset var da
aldeles uduelig og måtte rives helt ned, likeså hovedbygningen og
adskillige andre hus. Schultz's bo var fallitt med et underskudd
på 482 rdl. 3 ort 22 sk.
I 1814 blev så gården av biskop Bugge forpaktet bort for 3
år til lensmann Carl Fredrik Bentsen fra 14. april 1815 mot en
årlig avgift av 45 tdr. sedhavre in natura, hvis det forlangtes,
eller i penger efter kapitelstakst. Da denne forpaktning var utløpet,
blev gården bortforpaktet til klokker Elias Balgård, som nys for var
blitt drevet fra Sondre Lyng av odelsmannen, og Iver Eliassen.
Forpaktningstiden var atter 3 år og avgiften i det vesentlige den
samme som for. Forpaktningskontrakten er utstedt av biskop
Bugge 12. mai, tgl. 17. august 1818.
Iver Eliassen kjøpte i 1819 Nordre By, som han imidlertid
snart måtte opgi, da han ikke klarte forpliktelsene.
Efter rekvisisjon av biskop Bugge avholdtes 18. november 1822
takst, hvorved gården blev verdsatt til 3250 spdl. Der var da en
ny 2-etasjes hovedbygning, som var opført av biskopen.
I 1835 var besetningen 6 hester, 20 storfe, 40 sauer, 10 geiter
og 2 svin og utseden X A td. hvete, Va td. rug, 6 tdr. bygg, 30 tdr.
havre, 1 s td. erter og 20 tdr. poteter.
I 1836 bruktes gården av Ole Eggen fra Skogn. Han vedblev
å bruke den også efterat han i 1843 hadde kjøpt Fæby.
I 1865 var besetningen 6 hester, 16 storfe, 30 sauer, 16 geiter
og 2 svin og utseden M> td. hvete, V-i td. rug, 4 tdr. bygg, 30
tdr. havre og 20 tdr. poteter. Under gården lå 1 husmannsplass,
Færgestuen, med et husdyrhold av 1 ku og 4 sauer og utsed X A
td. bygg % td. havre og 4 tdr. poteter.
Ole Gundersen Eggen fikk kongelig skjote på gården 31. mai
1870, tgl. 16. juli 1872. Kjøpesummen var 4650 spdl. samt los
landskyld til Verdalens sogneprest av Skregsenget, 96 skilling årlig.

----
413 Bind IV
----
Ved skjote av 13., tgl. 16. mars 1875, overdrog Ole Eggen
gården for samme sum til sonnen Gustav. Besetningen var det
år 5 hester over og 2 under 3 år, 3 okser, 16 kyr, 11 ungnaut og
kalver, 40 sauer og lam og 5 svin og griser og utseden 5 tdr.
bygg, 27 tdr. havre, 84 skålpd. gressfro, 30 tdr. poteter og 1 mål
bruktes til andre rotfrukter. På husmannsplassen hadde de 2 kyr
og 10 sauer, og utseden var % td. bygg, Wa tdr. havre og 5 tdr.
poteter.
Gustav Eggen solgte gården for 31 000 kr. til Gunder Vodal ved
kjopekontrakt av 2. september, tgl. 2. oktober 1870. Skjote blev
utstedt 19. januar, tgl. 2. februar 1881. Fra salget var undtatt en
del av Skregsenget, som nettop var særskilt skyldsatt under navn
av Brandvold.
Gunder Vodal dode i 1892, og enken Kjersten drev så gården,
som blev omtrent helt ødelagt ved skredet.
Fr as kilte par ter:
Brandvold, gårdsnr. 111, bruksnr. 2, blev skilt fra Lyng nor
dre ved skyldsetningsforretning av 22. oktober, tgl. 11. desember
1879, og skyldsatt for 21 sk. (ny skyld mk. 0,25). Eiendommen
utgjorde en del av Skregsenget og blev solgt til Johannes Jakob
sen Volen, som imidlertid ikke kan sees å ha fått tinglest hjemmel
på den.
Lyng Me, gårdsnr. 111, bruksnr. 3, blev fraskilt Lyng nordre
ved skyldsetningsforretning av 9., tgl. 21. juni 1892, og skyldsatt
for 1 dal. 6 sk. (ny skyld mk. 1,51), hvorefter Gunder Vodals
enke skjøtet den til Martin Olaussen Mule for 1500 kr. Kjøperen
skulde ha rett til sommerhavning for 1 ku i Lyngs utmark. Skjotet
er av 15. oktober 1892, tgl. 2. februar 1893.
Eiendommen blev ødelagt ved skredet. I 1907 var skylden
mk. 0,15.
ROSVOLD
Gårdsnr. 112, 113, 114, 115, 116.
Nav net: å Råsvelli (Heimskringla), af Rasuallom 1430.
Rooswald 1488. Roswal 1514, 1522. Rosswold, Roswold 1520.
Rossvall 1558. Rosuold 1559, 1590. Røsuoll 1610. Rosuoll 1626.
Rosuold 1664. Roswold 1723.
Det er vel sannsynlig, at det er denne gard, som menes ved
Råsvollr i Harald Hårdrådes saga og ikke (som Munch: Det nor
ske folks historie 111 s. 181 formoder) Rosvold i Børsa, hvis gamle
navn formodentlig er Raubsvollr. Forøvrig finnes navnet, men
iallfall tildels med forskjellig oprinnelse i Edøy, Leksvik (Refs-

----
414 Bind IV
----
vollr) og Vefsn. Første ledd kan vel være hunkjønnsordet rås =
løp, som også bruktes om hestes løp, så at navnet kunde betegne
en voll, som bruktes til veddelop, eller som var skikket til dette bruk.
Skylden: Rosvold er tidlig blitt opstykket i mange parter —
et übedragelig tegn på, at gården har vært utsatt for naturkata
strofer av inngripende art — her er det selvfølgelig elvebrudd,
som har ødelagt den oprinnelige gard. Mens den var samlet,
må den ha vært en meget betydelig eiendom.
Det er tydelig, at elven engang i tiden har gått sønnenfor Ros
vold og gården altså ligget på nordsiden; det kan man se av den
utpregede elvemel, som strekker sig langs grensen mot Vinne. Men
det må være overmåte lenge siden; hos Aslak Bolt opføres Rosvold
under Råbyggja skiprede, som omfatter gårdene på sydsiden.
Elven synes stadig gjennem 1600-og 1700-tallet å ha tæret på
Rosvold-gårdene, som derfor gjentagne ganger er blitt avfelt i
skyld; formodentlig har den også delvis forandret deres grenser og
medført forandringer som er vanskelig å klarlegge. Det er derfor
ikke lett å følge disse gårders historie:
For oversiktens skyld er det bekvemmest å dele efter eiendoms
forholdene i 1650 med benyttelse av navnene i matrikulen av 1836.
bruksnr. 1, Rosvold store, mk. 10,44.
» Rosvold nordre, gårdsnr. 113, mk. 6,22, fordelt på 2 bruk,


----
415 Bind IV
----
hvorav bruksnr. 1, Rosvold nordre og Rosvold mellem, mk.
5,61.
For Rosvold vestre, gårdsnr. 114, mk. 2,10, fordelt på 2 bruk,
hvorav bruksnr. 1, Rosvold vestre med Eklesoen, mk. 1,78.
» Rosvold mellem (Haugdal, sammen med gårdsnr. 114,
bruksnr. 2, Haugdal ostre, av skyld mk. 0,32) skyld mk. 0,44,
ialt mk. 0,76.
» Rosvold sondre og ostre, gårdsnr. 116, i ett bruk, mk. 3,40.
Gårdsnr. 113, bruksnr. 2, Haugdal sondre, gårdsnr. 114,
bruksnr. 2, Haugdal ostre, gårdsnr. 115, bruksnr. 1, Haugdal
tilhorte i 1907 Erik Andreassen og utgjorde tilsammen 1 bruk.
Eiere: I Aslak Bolts jordebok finnes tre notater umiddelbart
efter hverandre:
«af rasuallom iij aura b. b. f. oyre
af mell ij aura b.
af rasuallom ix heldaland er berliot jonsdotter gaf vnder staden
j nidros.»
Rygh opforer «mell» blandt forsvundne gårder og henforer den
til Ørmælen. Jeg anser det for vel så rimelig, at det er en part av
Rosvold, som forlengst er forsvunnet som selvstendig gard, men
hvis navn er bevart i plassen Mælen. (Rosvoldmælen).
Under denne forutsetning har altså Erkestolen eiet 3 oresbol i
en av Rosvoldgårdene, på Aslak Bolts tid bygslet for 1 ore; dess
uten i Rosvoldmælen 2 øresbol, samt endelig i en tredje gard Ros
vold 9 heldaland, som Bergljot Jonsdatter gav under staden i Nid
aros, det vil si til Erkestolen eller kanskje snarere til Domkapitlet,
da de senere erkebispers jordebøker ikke nevner nogen eiendom i
Rosvold.
I 1514 har Erik Eindridssøn Kraas gitt 1 øre i Rosvold til kan
nikenes felles bordhold i Trondhjem mot å få bruken av Lyng for
sin og sine barns levetid. Gavebrevet, som er datert Trondhjem 6.
oktober 1514, er inntatt i Dipl. Norv. V, 735 og lyder:
Allom mannom som thetta breff (see) edher høyra heilsar iak
Eric Endridson kraas kerlighe medh gwdhi kwnnocth gørenhe medh
tesso myno opphne breffue at iak haffuer wnth och giffuet hedher
ligom mannom canichom och capitteel j Trondheim tiil communss
bordhald j øris leighe aff myth retthe eighn och odhal liggiande j
Roswal j Werdal presthegeld wndhan myg och my norn erffuingom
och wndher fornempde caniche och capitteel i Trondheim tiil
ewerdeligar eighnar medh saadhana skei at iak skal haffue och
besytia ein theiris iord som som Lyngh heither och liggher i Werdal
saa lenghe myth liiff ær oc sydfian myn barn effther mygh. Til

----
416 Bind IV
----
ytermeire wyssa och sanning her oom thaa beides iak hederlighe
manne insigle for thetta breff som fyrst ær Tyrkil jønson lænsman
Jffuer Ottesson aa Lenom som giort och skriffuat war j Trondheim
in profeste Birgitte Vastenensis anna domini mdxiiij.
Oversatt:
Alle mann, som ser eller hører dette brev, hilser jeg Erik Eindrids
søn Kraas kjærlig med Gud, kunngjørende med dette mitt åpne brev,
at jeg har undt og gitt de hederlige menn, kannikene og kapitlet i
Trondhjem til felles bordhold 1 øres leie av min rette eiendom og odel,
liggende i Rosvold i Verdalens prestegjeld, fra mig og mine arvinger
og under førnevnte kanniker og kapitel i Trondhjem til evindelig ei
endom på sådant vilkår, at jeg skal ha og besidde en av deres gårder.
som heter Lyng og ligger i Verdalen, sålenge jeg lever og siden mine
barn efter mig. Til ydermere visshet og sannhet herom beder jeg de
hederlige menn sette sine segl for dette brev, som først er Torkild
Jonssøn, lensmann, Iver Otterssøn på Lein, som gjort og skrevet
blev i Trondhjem dagen før Birgittamesse år 1514.
Og i 1522 har soskendene Håkon Erikssøn og Brynhild Erlks
datter, rimeligvis barna til Erik Eindridsen Krås, solgt 14 spand i
Nordre Rosvold til degnen Olav ingebrigtssøn (den senere erke
biskop). Skjotet, som er datert Auglen (d. e. den gamle prestegard)
i Verdalen 5. april 1522, er inntatt i Dipl. Norv. V. 744 og lyder:
«Thet bekendes wii efther scriffne Håkon Erichson och Bronild
Ericsdotter samborne syskone met thette wort obne breff at wii haffue
rath och samtycth met wore wener och barn och selt och affhent
och met thette wort opne breff selie och afhende vndon oss och
vore erwinga och vnder hederlig mand mester Oluff Ingebriktson
deken i Trondem och hans eruinga X> spans leigha j nordre Roswal
liggendes i Werdals prestegeld wort rette odaall hanum och hans
erwinga till euinnelig eign met all luthom och lundendoom som ther
tiill ligger och til lighit haffwer j fraa fornæ och till nyo. Och ken
nes wi oss at haffua vp boret minste peningha och mesthe som j
kop wort kom saa oss ther met aldeldes væl nøges. Till yttermere
wissen hær vm haffwe wii till bidhet wore nesthe vener och frender
och fornumstugh mend Endrith Hakonson Beliuth paa Visth Jon
pææ Haugh Gaute paa Llyngh at besigle thette woort obne breff
som giort och scriwith waar paa Auglen i Werdallen aar effther
gudz byrd mdxxii llaurdoghen nesth for kersundag i fastæ.»
Oversatt:
«Det bekjenner vi efterskrevne Håkon Erikssøn og Brynhild
Eriksdatter, sambårne søskende, med dette vårt åpne brev, at vi efter
rådførsel med og samtykke av våre venner og barn har solgt og av
hendet og med dette vårt åpne brev selger og avhender fra oss og
våre arvinger og til hederlig mann Olav Ingebriktssøn, dekanus i
Trondhjem, og hans arvinger % spands leie i Nordre Rosvold, liggen

----
417 Bind IV
----
de i Verdalens prestegjeld, vår rette odel, ham og hans arvinger til
evinelig eie med alt tilliggende, som dertil ligger og tilligget har fra
forn til ny. Og erkjenner vi å ha oppebaret minste og meste pen
ning, som i vårt kjøp kom, så vi dermed aldeles vel nøies. Til yder
mere visshet herom har vi bedt våre nærmeste venner og frender og
forstandige menn, Eindrid Håkonssøn, Beliut på Vist, Jon pa Haug
og Gaute på Lyng å besegle dette vårt åpne brev, som blev gjort og
skrevet på Auglen i Verdalen året efter Guds byrd 1522 lørdagen
næst før femte søndag i faste.»
Det gods som nevnes i Aslak Bolts jordebok, må allerede i den
katolske tid være avhendet, da det, som nevnt, ikke finnes i de se
nere erkebispers jordeboker. Heller ikke har noget av Rosvold i
reformasjonsårhundredet vært i Kronens besiddelse, hvad det jo
skulde ha vært, hvis det for hadde vært erkebispegods, da dette
ved reformasjonen blev beslaglagt av Kronen.
De i det ovenstående omtalte salg angar visstnok vesentlig ka
pitelsgods. I kapitlets eldste jordebok fra tiden omkring reforma
sjonen opfores da også 1 spand av Roswall under fortegnelsen over
«Commwns landskyld, d. v. s. det var blandt det gods, som var lagt
til korbrødrenes felles bordhold. Som sådant er det efter reforma
sjonen blitt beneficeret lektor ved Trondhjems katedralskole, som
efter matrikulen av 1650 var bygselrådig over Rosvold nordre og
vestre. Ovennevnte salg til Olav Ingebrigtsson angis jo også ut
trykkelig å gjelde Nordre Rosvold.
St. Jørgens hus, som blev oprettet i 1610, har for 1641 er
hvervet 1 sp. 12 mkl. i «Sondre Rosvold» samt 6 mkl. i Nedre Ros
vold» (skal naturligvis være Nordre Rosvold). Da visstnok det meste
av, hvad St. Jorgens hus samlet, var tidligere odelsgods, kan vi anta,
at Søndre Rosvold (d. e. Rosvold sondre og ostre) inntil 1600-årenes
begynnelse har vært bondegods. Det samme har sannsynligvis
vært tilfellet med Rosvold store, som også kom i St. Jorgens hus'
eie, og utvilsomt med Rosvold mellem, hvorav der i 1600-årenes be
gynnelse betaltes odelsskatt. Gården tilhørte imidlertid allerede i
1624 «Anne sal. hr. Andersis» i Trondhjem og er for 1650 kom
met i Lars Bastiansen (Stabeis) besiddelse. Før 1660 er den blitt
krongods.
I 1650 var således eiendomsforholdet på Rosvold-gårdene føl
gende:
/. Rosvold store:
St. Jorgens hus
2 ore og bygselretten.
1 «
Bakke kloster
Stiklestad kirke
1 »
Tilsammen 1 sp. 1 øre

----
418 Bind IV
----
V og VI. Rosvold nordre og vestre:
Lektoratet 1 sp. - ore 8 mkl. og bygselretten
Stiklestad kirke 2 » 8 »
St. Jorgens hus 6 »
Tilsammen 1 sp. 2 ore 22 mkl
Herved er å bemerke: Bakke klosters eiendom i Rosvold store
skriver sig visstnok helt fra den ka+olske tid. I skjøtet til Joh. Mar
celis av 1675 opfores nemlig 1 ore landskyld av «Rostuold eller
Nøstuold». Som flere andre steder bemerket, regner jeg til det gamle
klostergods kun de eiendommer, som er medtatt i dette skjote. Spørs
målet er kun, om det her menes Rosvold eller Nestvold, og det synes
av forskjellige ting å være klart, at det her gjelder Rosvold. Men
eiendommelig nok opfores parten dog i 1723 under krongodset.
Kasper Kristofersens part i Rosvold ostre er rimeligvis tidligere
bondegods. —
De tre gårder, som tilhørte St. Jørgens hus, nemlig Rosvold store,
1 sp., Rosvold sondre, 14 mkl., og Rosvold ostre, IQ mkl., blev
ifølge kongelig bevilling av 12. april 1764 makeskiftet til major
(senere oberstloitnant) Kliiver på Bjartnes mot en av gårdene Berg.
Makeskiftet begrunnes med, at Rosvold-gårdene «ligger majorens
gard Bjertnes så aldeles nær og formedelst den store Værdalselvs
foranderlige gang med tiden kan forårsage fortrædelighed i hen
seende til eiendommenes sammenblandelse».
Ved skjote av 2. mars 1767, tgl. 20. februar 1768, solgte Kliiver
Rosvold store til sersjant Jakob Olsen Lyng for 915 rdl. Jakob
lånte 500 rdl. til dette kjøp av «velfornemme dannekvinde Beret
Larsdatter Faren» og pantsatte gården til henne for dette belop.


----
419 Bind IV
----
Rosvold sondre solgte han ved skjote av 12. august, tgl. 15. au
gust 1766, til Lars Gundersen.
Rosvold ostre solgte han ved skjote av 12. januar, tgl. 20. februar
1767, til Anders Jonsen.
Siden har disse gårder vært brukernes eiendom.
Lektoratets gårder, Rosvold nordre og vestre, eller som de den
gang het, Nordre Rosvold, blev ved makeskifteskjote av 4. juli 1761
overdratt loitnant Tomas Lyng mot 1 spand i Skrove, dog således,
at de to opsittere på Rosvold skulde ha gården i bruk, sålenge de
og deres hustruer levet.
* Ved skjote av 15. august 1777 solgte Tomas Lyng gårdene,
Rosvold nordre til Jens Olsen Lennes for 600 rdl., og Rosvold
vestre til Ole Eliassen Aksnes for 560 rdl. Siden har også disse
gårder vært brukernes eiendom.
Rosvold mellem blev på kongelig auksjon i 1754 solgt til opsitte
ren Ole Kolbanussen, som hoistbydende; men denne avstod sitt bud
til Tomas Lyng, som fikk skjote 11. februar 1755, tgl. 2. juni samme
år. Kjopesummen var 185 rdl. dansk courant.
Tomas Lyng solgte gården ved skjote av 2. januar 1778 til
Ole Kolbanussen for 400 rdl., og siden har gården vært brukernes
eiendom.
Bruker e: I forbindelse med Rosvold ligger det nær å omtale
Harald Hårdrådes stallare, Ulv Uspakssøn. Han tilhørte en fornem
islandsk ætt; men faren var blitt forvist, fordi han hadde deltatt i
overfallet og drapet på den bekjente Kjartan Olavsson. Ulv fulgte
Harald på hans eventyr i Middelhavslandene og Miklegård (Kon
stantinopel), hvor han var med blandt væringerne (den greske
keisers livvakt). Siden fulgte han Harald til Norge, og da denne
var blitt konge, utnevnte han Ulv til stallare, gav ham lendermanns
rett og 12 marks landinntekter og omfram et halvt fylke i Tronde
lagen. Dessuten skaffet han ham et av de beste gifter i landet,
nemlig Jorun Torbergsdatter, soster av Haralds dronning Tora. De
var av den mektige Arnungeætt, hvortil blandt andre også Kalv
Arnessen på Egge hørte.
Ulv vedblev å folge kong Harald i hans foretagender. Saledes
berettes det uttrykkelig, at han var med i Niså-slaget i 1062. Han
dode våren 1066, mens Harald drev på med rustningene til det
Englands-tog, på hvilket han fait samme host ved Stanford bro.
Ved Ulvs grav sa kong Harald: «Der ligger nu han, som var
mest trofast og sin drotten huldest.» Han var en meget vis mann,
veltalende, kraftig, storsinnet og ridderlig.
Sagaen beretter, at Ulvs og Joruns sonn, Jon Sterke, bodde på
Rosvold Det ligger da nær, at han har tatt gården i arv efter sin

----
420 Bind IV
----
far. Videre gjøres det sannsynlig, at det er halvdelen av Verdøla
fylke, Ulv har fått, og at det er ham, som først av slekten har bosatt
sig på Rosvold og gjort gården til sitt hjem. Som før nevnt må
den i sin tid ha vært en meget betydelig eiendom.
I flere slektledd hører nu Rosvold-folket mellem de mektigste og
anseligste i landet. Jon Sterke var søskenbarn av kong Magnus
Haraldsøn (t 106 Q) og Olav Kyrre (f 1093). Jons sønn, Erlend
Himalde, d. e. den dorske, sendrektige, var altså tremenning av
kongene Håkon Toresfostre (t 1095) og Magnus Barfot (t 1103).
Næste ledd er Eystein Erlendssøn, erkebiskop i Nidaros, fire
menning av kong Eystein (f 1123), Sigurd Jorsalfarer (+1130) og
Harald Gille (t 1136).
Jon Sterkes søster het Brigida. Hennes sønn, Sauda-Ulv, hørte
blandt sin tids betydeligste høvdinger såvelsom hans sønn, Peter
Byrde-svein, som fikk sitt tilnavn, fordi han engang bar den 5-årige
kong Sigurd Mund ved et ting i Nidaros. Peter har skjemmet sitt
navn ved å delta i Sigurd Slembedjakns grufulle henrettelse.
Erkebiskop Eystein tilhørte således gjennem denne avstamning
landets høieste aristokrati. Sin barndom og ungdom kan han ha til
bragt på Rosvold, og her kan hans sterke interesse for Hellig Olav
og hans gjerning være opstått. Det nære naboskap med Stiklestad
har bidratt til, at fortellingene om helgenkongen og miraklene ved
hans lik har festet sig i hans sinn, og at de har fanget hans høieste
interesse bevises av det skrift, han seiv har forfattet om St. Olavs
undergjerninger. Det er ikke urimelig, at det er erkebiskop Eystein,
som i sin embedstid (1161 —1188) har bygget Stiklestad kirke.
Ingen har sått Hellig Olavs gjerning og martyrdød høiere enn
denne kirkens begeistrede sønn, og ingen norsk kirkefyrste har gjort
slikt tiltak for å heve og hevde kirkens makt og anseelse som erke
biskop Eystein. Det er han, som har fortsatt den av forgjengeren
begynte utvidelse av Domkirken, som har fullført tverrskibet og
kapitlet, bygget på det romanske langhus og påbegynt ombygningen
av Olav Kyrres kristkirke. (Henr. Matisen i T.hj. Adr. 8. aug. 1912).
I de par hundre år til Aslak Bolt hører vi nu intet om Rosvold;
i denne tid faller formodentlig gårdens ødeleggelse og opstykning,
så den i begynnelsen av 1400-årene iaitfall er delt i minst 3 parter.
I 1488 har ni menn, hvoriblandt Håkon paa Rooswald, kunn
gjort, at hr. Jakob Matssøn i deres påhør i kirken hadde lyst, at han
hadde solgt til Bertel Jenssøn gården Myklebor (Storborg) i Erola
skiprede i Skogn (Dipl. Norv. V, 677). Dette tør være den samme
Håkon, som i 1522 solgte V-i spand i Nordre Rosvold. Han har
imidlertid ikke brukt gården dengang, da han ikke finnes i skatte
manntallet av 1520.

----
421 Bind IV
----
I manntallet av 1520 over tiendepenningskatten opføres 4 skatt
ydere med følgende skattebeløp:
Lauriss pa Rosswold, Wz lodd 1 kvintin og 1 lodd 1 kvintin
sølv for jordegods.
Arne jbldem, 2 lodd sølv.
Jon pa Roswoldh, 1 kvintin sølv, V 2 mark og 5 lodd sølv for
jordegods.
Bord pa Roswold 1 lodd sølv.
De to første står under Lyngs sogn, de to siste under Stiklestad.
Det er ingen mulighet for å avgjøre, hvilke av de senere eller nuvæ
rende Rosvold-gårder, disse fire eiendommer svarer til; men det
tør vel være rimelig, at de to, som hørte til Stiklestad sogn, nærmest
har svaret til Rosvold store, nordre og vestre, de to andre til Ros
vold søndre, østre og mellem.
I ledingsmanntallet for 1549 står følgende brukere opført:
Oluff paa Rofiualde, 16 mk. smør, 1 vog mel.
Knudt paa Rosuald, 8 mk. smør, 2 pund mel.
Arnne paa Rosuald, 1 pund 6 mk. smør, IY2 vog mel.
Heller ikke her kan vi avgjøre, hvilke gårder det gjelder. Som
en gjetning kunde man anta, at Arne har vært på Rosvold søndre
og østre, idet han er anført for sig seiv og ved siden av Vinne.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi
Arne paa Rosuoldt,
Knud ibld. og
Torckel paa Rosuoldt.
Først fra begynnelsen av 1600-tallet lar det sig gjøre med nogen
lunde sikkerhet å følge brukerne på de forskjellige Rosvold-gårder.
ROSVOLD STORE
Gårdsnr. 112.
Det er visst på denne gard, Kristofer har vært opsitter fra be
gynnelsen av 1600-årene og til henimot midten av 1630-årene. I
1640 heter opsitteren Ole Siv ertsen.
Gårdens besetning var i 1657 3 hester, 10 naut, 4 geiter, 5
sauer og 4 svin.
Ole må være død omkring 1660, og enken Siri hadde nu gården
en lang årrekke, til hun i 1696 blev dømt til å fravike den, fordi
hun ikke holdt den ved hevd, ei heller betalte den avgående rettighet.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til 1
sp. 12 mkl. Tienden sattes til lYi tdr. bygg og 2 tdr. havre, ledin
gen til V 2 rdl. 8 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der var humlehave.
27

----
422 Bind IV
----
Opsitteren i 1699 heter Peder. Han opføres som bruker også i
1711; hvis dette er riktig, tor gården allerede dengang ha hatt to
opsittere; ti der finnes et bygselbrev, datert 24. januar 1702, tgl.
16. januar 1703, hvorved Anders Olufsen har bygslet 1 øre 12 mkl.
i en av de Rosvold-gårder, som tilhørte St. Jørgens hus, og dette
kan vanskelig være annet enn halvparten av Rosvold store. Denne
Anders Rosvold er det formodentlig, som er død i 1719.
Ved svenskenes innfall i 1718 opføres kun én bruker (Anders).
Tapet spesifiseres således:
1 høibod nedkastet og skigarden
ruineret 5 » — »
Tilsammen 139 rdl. 24 sk.
Svenskene betalte 18 rdl. i erstatning.
Ved matrikuleringen i 1723 opføres fremdeles en Anders som
opsitter. Hvis dette er riktig, må det være den Anders Olsen Ros
vold, som i 1720 blev gift med Guru Steffensdatter Risan. Gården
opgis ved matrikuleringen å ha 1 husmann, som sådde 1 vog. Der
var skog til gjerde og litt older til brenne, seter 1 mil borte, ganske
ringe utmark, ingen kvern eller fiskeri. Den betegnes som «letvun
den og kornvis». Utseden var 1 bpd. rug, 2 tdr. bygg, 7 tdr. havre
og % vog grå erter. Til gården hørte utenget Steinslien. På gården
med dette uteng kunde avles 30 sommerlass hoi og 4 lass ekerhoi.
Besetningen var 2 hester, 7 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer og 4 geiter.
Tienden blev sått til x \ skjeppe rug, 1 td. blandkorn, 2 tdr. havre,
18 mk. erter, 2 mk. lin og 14 mk. ost. Skylden blev først foreslått
forhøiet 12 mkl., og da matrikuleringskommisjonen efter endt ar
beide fant bygdens samlede nedgang i skyld større, enn den ansa
forenelig med sitt mandat og derfor gikk arbeidet over en gang til,
yderligere foreslått forhøiet 4 mkl. Forovrig uttales, at «denne gaard
burde vel høiere været anseet i henseende till dends aufling, men
som dend aarlig lider noget elfvebrud, har mand samme ej høiere
end de anforte 12 mkl. kundet ansette».


----
423 Bind IV
----
Anders Olsen døde i 1746. På skiftet efter ham registrertes en
besetning på 1 hest, 5 kyr, 4 ungnaut, 14 sauer, 2 svin og 2 små
griser. Aktiva var 78 rdl. 2 sk. og passiva 52 rdl. 3 ort 20 sk
Husene hadde han ikke holdt i god stand, så det blev et åbotsansvar
på 18 rdl.
Den lille besetning tyder på, at han ikke har brukt hele gården.
Den annen opsitter må ha vært Anders Jonsen Øgstad, som i 1721
Rosvold store, sett fra nordøst 1924. Fot. E. Musum.
var blitt gift med Beret Matiasdatter, en søster av Hans Matisen
Rosvold nordre eller vestre, og muligens har brukt gården helt fra
denne tid, skjønt han først fikk bygselseddel på den 25. mars, tgl.
5. juni 1732.
Anders Olsens enke, Guru Steffensdatter, blev i 1747 gift med
Kristofer Jonsen Leirfald, og han fikk bygselbrev på Rosvold (selv
følgelig den part, som Anders hadde brukt) 20. april, tgl. 8. sep
tember 1747. Kristofer har visst ikke vært der lenge; ti det må være
denne part, som Hans Ellevsen Minsås fikk bygselbrev på 2. au
gust, tgl. 8. september 1751. I ethvert fall er det sikkert, at en
Sevald Jenssen fikk bygselbrev på parten 22. mars, tgl. 15. aug.
1760. Hvor lenge han var der, er übekjent.
Anders Jonsen på den annen part døde i 1763. Hans bo viste
aktiva til et beløp av 146 rdl. 3 ort og beholdningen var 90 rdl. 1
ort 2 sk. Der registrertes en besetning på 2 hester, 5 kyr, 4 ung
naut, 8 sauer, 5 geiter og 4 svin og griser.
Enken, Kari Haldosdatter Råen, blev i 1766 gift med Anders
Jonsen By.


----
424 Bind IV
----
Imidlertid hadde Kliiver i 1763 makeskiftet til sig hele Rosvold
store tillikemed de to andre, St. Jørgens hus tilhorende Rosvold
gårder, nemlig Rosvold søndre og østre. Kliiver kjøpte også de 18
mkl. i Rosvold store og 4% mkl. i Rosvold østre, som var krongods.
Kongelig skjøte på begge disse parter er utstedt 9. september 1767.
Anders Jonsen kjøpte nu av Kliiver den part, han hittil hadde
brukt som bygselmann, ifl. skjøte av 12. januar 1767, tgl. 20. febr.
samme år. Kjøpesummen var 4QB rdl. Han synes å ha stått sig
ganske godt: Ved skifte i 1770 efter Kari Haldosdatter er registrert
en besetning på 2 hester og 1 foll, 4 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer, 9
geiter og 4 svin og griser. Aktiva var 662 rdl. 2 ort 12 sk., og be
holdningen 165 rdl. 3 ort 17 sk. Og det har gått bra fremover;
ti ved skifte i 1776 efter hans annen hustru, Gunhild Pedersdatter,
var aktiva 947 rdl. 8 sk. og beholdningen 355 rdl. 3 ort 23 sk.
Besetningen var 2 hester, 5 kyr, 11 ungnaut, 8 sauer, 8 geiter og 1
svin. At aktiva nu var så meget større enn ved forrige skifte, kom
forresten vesentlig av, at Anders var blitt enig med Jakob Lyng om
å seige ham gårdparten for 775 rdl., hvilket beløp blev ført boet til
inntekt, og Jakob fikk skjøte 5. juni 1776. Hermed eiet Jakob Lyng
hele Rosvold store, idet han hadde kjøpt den av Sevald Jenssen
brukte part av Kliiver i 1767.
Nu brukte Jakob Olsen Lyng gården som underbruk under Midt
Lyng. I 1785 heter det, at den har vært brukt dels til høislått, dels
til korn, at der har vært sådd x k td. bygg og 2 tdr. havre og avlet
15—16 lass høi og at det har vært år, da ikke 1 hest kunde fødes
året om og ikke over 3—4 naut. Der var 2 husmenn. Det er dog
ikke klart, om dette var hele gården eller om Sevald Jenssen frem
deles brukte den annen part.
Ved skjøte av 17. oktober 1789 solgte Jakob Lyng hele Rosvold
store til løitnant (senere rittmester) Johan Kristofer Bernhoft for
1500 rdl. I handelen medfulgte utenget Steinslien, plassen Graven,
% av plassen Tanggjerdet på østsiden av elven og seter med bolig
i Ramsåsen. Husene på gården var dengang i en meget miserabel
stand: Ved en besiktigelse, Bernhoft lot avholde i 1790 i anledmng
av mulige fremtidige odelskrav, oplyses, at våningshuset måtte ha
nytt tak og nye vinduer på stueloftet, i matstuen var en vegg råtten,
stallen var meget brøstfeldig, fjøset måtte nedrives, men låven var
god, 2 gamle fjøs var helt kassable, en gammel låve kunde stå nogen
år, et gammelt stabbur var meget brøstfeldig, men med godt tak,
en gammel stue med tilbygget kammer var kun tjenlig til ved. Bern
hoft satte gården i stand: Det er visstnok han, som har reist den
hovedbygning, som stod til 1923. Ved en besiktigelse, avholdt i
1799 i "anledning av et pengelån oplyses, at gården fødde 5 hester,
15 —16 klavebundne og 60 småfe og var i god forfatning samt

----
425 Bind IV
----
hadde fornøden skog til brenne, gjerde og bygningstømmer. Taksten
blev 3500 rdl.
Bernhoft bygslet Steinslien til Elling Pedersen Jermstad ifl.
bygselbrev av 27. januar, tgl. 22. februar 1802. Den årlige avgift
var 5 rdl., og Elling skulde opføre hus og gjerder.
Tanggjerdet festet han ved kontrakt av 2. januar, tgl. 22. februar
1802, til Ole Kristoffersen for 3 rdl. årlig, og et rydningsland,
Stormoen, festet han i 1803 til Hans Jonassen, som tjente på
Reppe, for en årlig avgift av 5 rdl. Kontrakten er overmåte de
taljert og viser, at Bernhoft har vært en meget påpasselig og
streng mann.
Rittmester Bernhoft var født i Støren 1763, sønn av presten 8.,
var elev ved den matematiske skole i Kristiania 1780 —86, blev
fenrik å la suite i Trondhjemske dragonregiment 1786, sekondloit
nant 1788, titulær premierløitnant 1796, virkelig premierløitnant
1797, titulær rittmester 1805, virkelig rittmester 1808, avskjed
med 192 rdl. i pensjon 1811.
Ved skjøte av 22. juli, tgl. 15. august 1809, solgte han gården
for 4000 rdl: til Gullik Pedersen. Denne overdrog i 1809 sin hus
mann, Ole Kristofersen, for livstid et jordstykke på vestsiden av
elven for en årlig avgift av 2 rdl., og i 1811 til en annen av sine
husmenn, Peder Olsen, to jordstykker, nemlig Langgjerdet på øst
siden og et dyrket stykke på vestsiden samt endel utmark for 5
rdl. årlig.
I 1835 var besetningen 2 hester, 10 storfe, 20 sauer, 8 geiter
og 2 svin og utseden X A td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, Vs td.
erter og 10 tdr. poteter.
Ved skjøte, utstedt og tgl. 7. februar 1838, solgte Gullik gården
til Kristojer Kristensen By for 1000 spdl. Ved en takst, denne lot
avholde i 1843, blev den verdsatt til 2000 spdl., hvorav husene
500. Der føddes da 3 hester, 12 kyr og 40 —50 småfe, og utseden
var 22 tdr. korn og 14 tdr. poteter, som gav henholdsvis 7 og
10 fold.
Kristofer døde i 1851, og gården blev på skiftet utlagt til enken,
Randi Olsdatter, som samme år blev gift med Anders Halvorsen
Balhall, der således kom i besiddelse av Rosvold.
Gården hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 11 storfe, 27
sauer og 2 svin, og utseden var Ys td. hvete, hi td. rug, 2 tdr.
bygg, 12 tdr. havre, Vs td. erter og 10 tdr. poteter. Der var 3
husmannsplasser: 1: Neffer (d. e. Nedenfor), 2: Gropa, 3: Moen.
På disse føddes 3 kyr, 10 sauer, 4 geiter og 1 svin og såddes ■/« td.
rug, % td. bygg, VA tdr. havre og 8 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 1 okse,
7 kyr, 2 ungnaut, 21 sauer og lam og 3 svin og griser og utseden

----
426 Bind IV
----
Vs td. rug, 3Vs tdr. bygg, 14 tdr. havre, 1 td. havre til grønnfor,
Vs td. erter og 14 tdr. poteter, dessuten anvendtes 12 ruter til andre
rotfrukter. På de 3 husmannsplasser foddes 3 kyr, 18 sauer, 2
geiter og 1 svin og såddes 18 /* o td. bygg, 2% tdr. havre og 12 tdr.
poteter samt anvendtes 6 ruter til andre rotfrukter.
Anders overdrog i 1893 gården til sønnen, Martinus Anderssen
for 8000 kr. og kår. Denne er fremdeles eier.
Gården blev sterkt redusert ved skredet — ca. 90 mål dyrket
og endel udyrket jord blev overslammet. Eieren fikk i erstatning
2800 kr. og fikk sig siden tildelt ca. 110 mål overslammet jord.
Den er nu ca. 150 mål, hvorav 15 er dyrket av den siste eier, og
før 3 hester og 13 storfe.
Fraskilt part:
Solnes, ca. 18 mål dyrket jord, er i 1901 solgt til Gustav Solnes
for 1000 kr. Han solgte senere til Jon Lillenio.
ROSVOLD NORDRE OG VESTRE
Gårdsnr. 113 og 114.
Disse gårder, som tilhørte lektoratet, opføres i matrikulen av
1669 under ett, men med to opsittere. I begynnelsen av 1600-
årene het disse O under og Anders, fra sist i 1630-årene avløst av
Ole og Steffen. Istedenfor Ole er fra midten av 1640-årene kommet
Esten Ellingsen.
Besetningen i 1657 var:
På Steffens part: 1 hest, 7 naut, 4 geiter, 2 sauer og 2 svin.
På Estens part: 1 hest, 7 naut, 4 sauer og 1 svin.
Steffen er i begynnelsen av 1660-årene avløst av Lars Inge
brigtsen, som formodentlig er kommet til gården ved ekteskap med
enken; ti i 1665 var der en sønn hjemme, og han het Per Steffen
sen. Lars var da 47 år og Esten 61.
Ved matrikuleringen i 1669 er tienden sått til 1 td. bygg og
IV2 tdr. havre, ledingen til V 2 rdl. 2 sk. og småtienden til 1 ort
8 sk. Der var humlehave. Skylden blev foreslått nedsatt til 1 sp.
4 mkl., og herom heter det: «Nylig affeldet och formedelst elffue
brud och jordefald ej bedre eragtet».
Esten opføres ennu i 1686 som bruker av den ene part; men
opsitteren på den annen heter Anders.
Hvem av de to gårder disse forskjellige opsittere har brukt,
er det ikke mulig med sikkerhet å avgjøre; men det er sannsynlig,
at Esten var på Rosvold nordre. Fra omkring 1700 kan vi dog
med sikkerhet følge rekken av brukere på hver av gårdene.

----
427 Bind IV
----
ROSVOLD NORDRE
Gårdsnr. 113.
Hans het opsitteren på denne part omkring 1700. Han dode
i 1719, 72 år gammel.
Skaden på gården ved svenskenes innfall i 1718 beskrives
således:
Skade på husene og skigard
Tilsammen 52 rdl. 72 sk.
Av svenskene hadde han fått 3 rdl. 2 ort i erstatning.
Hans Rosvold døde i fattigdom. Det oplyses på tinget i 1726,
da Tomas Baglan blev søkt for svigerfaren Hans Rosvolds gjeld.
Tomas erklærte da, at der ikke var nogen arv efter svigerfaren.
I 1723 har gården en ny opsitter, Kolbanus. Ved matrikulerin
gen dette år oplyses, at der ikke var nogen skog til hustømmer,
men til gjerde og brenneved, seter 1 mil borte, slett bumark. Går
den betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 1 td. bygg,
5 tdr. havre og 1 bpd. grå erter, avlingen 6 sommerlass vollhøi
og 1 lass ekerhøi og besetningen V 2 hest, 3 kyr og 1 ungnaut.
Tienden blev sått til 2 skjepper blandkorn, 6 skjepper havre, 12
mk. erter og 6 mk. ost. I skylden, som før var 1 øre, blev der
ikke foreslått nogen forandring.
Den 20. oktober 1728 blev der avholdt besiktigelse på denne
gard og Rosvold vestre under ett. De kalles ved denne leilighet
tilsammen for Nordre Rosvold. Kolbanus opgav da å ha 1 hest
og 6 kyr og å så lMs tdr. bygg og 6 tdr. havre. Den annen
opsitter, Hans, sådde 1 td. bygg og 4V2 tdr. havre; ellers var
alt likt. De måtte kjøpe for. Gården hadde ikke havnegang eller
skog. Elven fantes å ha brutt ut Vs av dens åker og eng og «nær
mer sig mere til større skades forføielse i fremtiden». Skylden på
hver part blev derefter nedsatt til 16 mkl.
Kolbanus og hustru døde begge i 1762. Tomas Lyng, som i
1761 hadde makeskiftet til sig gården, forpaktet den så ved kon
trakt av 4. januar, tgl. 15. august 1764, for 9 år til Hans Jonsen
for en avgift av 90 rdl. forskudds betalt samt forpliktelse til å


----
428 Bind IV
----
svare alle skatter og avgifter samt i løpet av forpaktningstiden å
opfore en ny stuebygning på gården.
Ved skjøte av 15. august 1777 solgte Tomas Lyng gården til
Jens Olsen Lennes for 600 rdl. Jens kjøpte i 1781 også Rosvold
mellem av Ole Kolbanussen. Ved skjøte av 27. februar, tgl. 15.
august 1786, solgte han så begge gårdene til sin far, Ole Olsen
Lennes for 1098 rdl.
Ved skifte i 1792 efter Ole Olsen Lennes blev Rosvold nordre
utlagt til Jens Olsen, mens Rosvold mellem tilfalt broren Peder.
Jens var jevnlig i økonomiske vanskeligheter. Han sees flere
ganger å være stevnet for gjeld og dømt til å betale. Ved skjøte
av 6., tgl. 17. august 1801, frasolgte han et stykke av gården til
Anders Olsen Færgestuen for 775 rdl. Stykket var den 6. aug.
samme år skyldsatt for 9 mkl. Anders overdrog ved skjøte av
16., tgl. 17. oktober 1810, dette stykke til Jens Paulsen Bjørken
for 1400 rdl. (Anders hadde i 1801 fått det taksert for 800'rdl.).
Den rest av Rosvold nordre, som Jens Olsen nu hadde igjen
(7 mkl.), overdrog han ved skjøte av 5., tgl. 7. oktober 1808, til
sønnen, Ole Jenssen, for 750 rdl., og nu kjøpte Jens Paulsen
Bjørken også denne part ifl. skjøte fra Ole av 16. oktober 1810.
Kjøpesummen var 1275 rdl.
Jens Paulsen kjøpte i 1813 Vest Hellan. Rosvold hadde han
da ved skjøte av 14. september, tgl. 3. oktober 1811, solgt til
Paul Johansen for 5500 rdl.
Nu reiste Johannes Jenssen, næsteldste sønn av Jens Olsen,
odelskrav. Han blev dog i 1813 forlikt med Paul om å heve saken
på det vilkår at Paul skulde overdra ham gården for den sum, som
blev fastsatt ved takst. Formodentlig er taksten blitt så høi, at Jo
hannes ikke har kunnet eller villet innløse den; ti ved skjøte av
7. april, tgl. 1. mai 1823, sees Paul å ha solgt gården til Inge
brigt Anderssen Reltan av Holtålen for 700 spdl. Han hadde den
bare i 3 år, hvorpå han solgte den for 822 spdl. 2 ort 12 sk. til
Bardo Anderssen Nestvold. Skjøtet er av 25. mars, tgl. 7 april
1826.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 8 storfe, 20 sauer og 1
svin og utseden 1 td. bygg, 12 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Bardo Anderssen druknet i Verdalselven i novbr. 1850, og på
skiftet efter ham, sluttet 27. januar, tgl. 4. februar 1852, blev Ros
vold nordre og mellem utlagt til sønnen, Peter Bardosen, med
bruksrett og kår til moren, Kirsti Pedersdatter.
Den samlede eiendom kalles i 1865 Rosvold nordre og vestre,
i 1875 Rosvold nordre mellem. Dens besetning var i 1865 3 hester,
11 storfe, 25 sauer og 2 svin og utseden Va td. hvete, X Å td. rug,
IY2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, Vs td. erter og 10 tdr. poteter. Der

----
429 Bind IV
----
var 2 husmannsplasser, hvorpå foddes 1 ku, 6 sauer, 1 geit og 1
svin og såddes V»o td. bygg, IY2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse,
9 kyr, 1 ungnaut, 17 sauer og lam og 3 svin og griser og utseden
x k td. rug, 3 tdr. bygg, 12 tdr. havre, X A td. erter, 12 tdr. poteter
og 12 ruter til andre rotfrukter. På de 2 husmannsplasser, Myren
Rosvold nordre, sett fra syd 1924. Fot. E. MuSum
og Mælen, holdtes 2 kyr, 4 sauer, 7 geiter og 2 svin og såddes
V" td. rug, 9 / 20 td. bygg, 2V2 td. havre og 8 tdr. poteter.
Allerede dengang eiet Johannes Anderssen Buran eiendommen.
Han hadde kjøpt den i 1867; men han fikk først skjote av Peter
Bardosen 22. februar 1888, tgl. 2. mars samme år, for en kjøpe
sum av 6400 kr.
Johannes Buran hadde gården til i 1897, da han overdrog den
for 4400 kr. til sønnen, Anders Johannessen, som fremdeles
har den.
Dens størrelse er nu ca. 140 mål, hvorav den siste eier har dyr
ket 50. Besetningen er 3 hester og 13 storfe.
Ved utraset mistet gården ca. 200 mål dyrket jord. Senere fikk
bruket tildelt 200 mål av det overslammede land.
Kjøpt til gården er:
Gårdsnr. 114, bruksnr. 1, Rosvold vestre. Denne gard mistet
så å si all jord ved skredet. Eieren, Oluf Angel Holthe, solgte den
i 1907 til Anders Rosvold for 1450 kr. Da hadde gården ca. 10
mål dyrket jord; senere fikk også dette bruk tildelt sig 200 mål av
skredjorden.


----
430 Bind IV
----
Fr as kilt part:
Gårdsnr. 113, bruksnr. 2, Myren eller Haugdal søndre, skyld
61 ore, ca. 25 mål dyrket jord, blev i 1901 solgt til Erik Andreas
sen Bjartnes, som senere overdrog eiendommen til svigersønnen,
Leonard Tingstad fra Frol.
ROSVOLD VESTRE
Gårdsnr. 114.
Erik Pedersen fikk bygselbrev på denne gard av lektor Melchior
Ramus 20. februar 1690, tgl. 13. oktober 1698; han døde der i
1738, 84 år gammel.
Skaden på gården ved svenskenes innfall i 1718 beskrives
således:
Tilsammen 90 rdl.
Av svenskene hadde opsitteren fått hele 12 rdl.; men herav tok
de igjen 2 rdl., da de ved sitt tilbaketog brandskattet bygden.
Ved matrikuleringen i 1723 opgis denne gard å være av aldeles
like beskaffenhet som den annen (Rosvold nordre) i enhver hen
seende, også hvad utsed, avling og besetning angar, og der blev
heller ikke på denne foreslått nogen forandring i skylden. Opsitter
var nu Hans Matisen, som i 1721 var blitt gift med Eriks datter
Ragnhild. Sønnen, Peder Eriksen, kom siden til Store Trygstad.
(Se Trygstadætten).
Besiktigelsen i 1728 er omtalt under Rosvold nordre.
Ved skiftet efter Hans Matisen i 1743 registrertes en besetning
på 1 hest, 2 kyr, 6 sauer, 4 geiter og 1 svin. Dette var året efter
den store treårige uårsperiode. Der var utsådd % td. bygg og 2V-2
tdr. havre. Aktiva var 23 rdl. 1 sk. og beholdningen 10 rdl. 1 ort
20 sk. Begravelsesomkostninger 3 rdl., altså temmelig smått stell.


----
431 Bind IV
----
Enken Ragnhild blev i 1746 gift med Lars Olsen Søråker, som
fikk bygselseddel på gården 23. januar, tgl. 13. juni 1746.
Ved skjote av 15. august 1777 solgte Tomas Lyng gården,
som han hadde makeskiftet til sig i 1761, til Ole Eliassen Aksnes
for 560 rdl. Denne hadde nu gården til i 1803, da han ved skjote
av 7., tgl. 8. februar, solgte den for 1000 rdl. til Anders Tomassen
Rav 10. Ole og hustru, Brynhild Bårdsdatter Haga, fikk et lite kår,
bestående av et stykke jord og husrum.
Oles brorsonn, Nils Ellingsen Aksnes, lyste i 1800 odelsrett til
gården og pengemangel. Nogen innlosning blev det ikke av. (Se
Østvoldætten).
Ole Eliassen hadde i huset hos sig hatt sin far, Elias Olsen (den
tidligere lensmann) de siste 7K- år, denne levet. For dette hadde
han mottatt 7 rdl. årlig av et kår, Elias hadde av Aksnes, og dess
uten 82 rdl., som Elias medbragte, da han flyttet til sønnen. Da
Elias var død i 1805, fremla Ole en regning på farens underhold,
hvori han bl. a. opførte 10 rdl. årlig til tobakk og brennevin, hvilket
skifteretten fant var «altfor meget til en simpel mands ophold», og
at de pr. år betalte 7 rdl. måtte ansees som passende vederlag, hvor
for de 82 rdl., Ole hadde mottatt, blev tatt til inntekt for boet. I
begravelsesomkostninger hadde Ole videre opført 30 rdl., hvortil
skifteretten bemerker, at disse muligens kunde være anvendt høiere
enn hvad der var passende til dette boes ringhet, hvorfor de blev
nedsatt til 15 rdl.
Angående det kår, som Anders Tomassen skulde yde Ole Eliassen,
kom det efter Oles død til prosess, idet Anders hadde foretatt endel
forandringer med kårhusene, som enken ikke vilde finne sig i. Retten
fant nok, der var gjort inngrep; men på grunn av vidnenes slektskap
med partene fantes ikke deres prov så pålitelige som ønskelig, hvor
for Anders blev frikjent.
Anders dode i 1828. På skiftet efter ham registrertes aktiva for
196 spdl. 3 ort 3 sk., og beholdningen blev 183 spdl. 1 ort 4 sk.
Blandt losøret noteres 2 blekkhus. Besetning fantes omtrent ikke,
da Anders før sin død hadde solgt gården til Tomas Jonsen «Øyen»
(Eklesoen) for 600 spdl., uten at der dog ennu var utstedt noget
skjote. Sådant blev nu utferdiget av boets skifteforvalter 5., tgl.
11. juni 1829.
Inger Olsdatter, enken efter Anders, fikk et kår på 3 tdr. havre
å 4 vog og 1 td. bygg å 5 vog.
Ved Tomas Jonsens kjøp av Rosvold vestre blev denne gard
forenet med Eklesoen.
Som nevnt under Ekle var denne eiendom, som tilhorte Ekle
og lå på sydsiden av elven, blitt fraskilt Vestre Ekle av enkefru
Katarina Rebekka major Lyngs, skyldsatt 12. oktober 1813 for 12
mkl. og under navn av Vestre Eklesøen solgt til Johannes Pedersen
Haga som fikk skjøte 1. juni 1814, tgl. 7. februar 1815, for 623

----
432 Bind IV
----
rbdl. navneverdi. Johannes Haga solgte eiendommen ved skjøte av
24. juni 1815, tgl. 7. februar 1816, til Tomas Jenssen for 2666
rbdl. 2 ort 16 sk. navneverdi.
Tomas Jenssen var en dyktig mann, som fikk god skikk på
gården. At han har vært i temmelig skarp konflikt med sin nabo,
behover ikke å være bare hans skyld. I 1832 sees han å ha vært
for retten, stevnet av Peder Pedersen Rosvold mellem, som var
kommet i trette med Tomas' kone Marit om havnegangen. Tomas
påstod nok, at Peder hadde angrepet Marit; men dommen gikk ham
iallfall imot, idet han blev idømt boter for «2 nævehug og 1 ben
hug» og Marit for «haardrag». Det kostet tilsammen med omkost
ninger 60 spdl., så Peder må ha fått en ganske slem medfart.
Gårdens besetning var i 1835 1 hest, 5 storfe, 10 sauer, 3 geiter
og 1 svin og utseden Ys td. rug, 1 td. bygg, 7 tdr. havre, v s td.
erter og 8 tdr. poteter.
Tomas døde i 1838, 55 år gammel. Skifte efter ham blev først
avholdt i 1841 (avsluttet 25. februar 1842), idet enken, Marit Lars
datter, ifølge testamentarisk disposisjon hadde sittet i uskiftet bo
efter ham. Arvinger var hans søsken, da han ingen barn hadde.
Ved dette skifte blev Rosvold vestre, skyld 3 dal. 1 ort 8 sk. og
verdsatt til 700 spdl., samt Eklesøen, skyld 2 dal. 8 sk. og verdsatt
til 250 spdl., utlagt til enken, som imidlertid var blitt gift med
Kristen Olsen Kvammet. Det oplystes, at gården hadde en ny ho
vedbygning, ennu ikke fullt innredet, og at husene alle var gode.
Den 21. oktober 1844 avholdtes besiktigelse av eiendommen,
hvorved oplystes, at elven hadde tatt 40 mål i de siste 20 år. Skyl
den, som var 5 dal. 1 ort 16 sk., blev nedsatt med 1 ort 16 sk.,
altså til 5 daler for Rosvold og Eklesøen tilsammen.
Kristen og Marit hadde heller ingen barn og disponerte derfor
sine eiendeler ved gjensidig testamente av 11. mars 1843, tgl 6
februar 1854.
Eiendommen kalles i folketellingen av 1865 Rosvold mellem
med Eklesøen (i pantebøkene har den det riktige navn, Rosvold
vestre). Den hadde da en besetning på 2 hester, 6 storfe, 16 sauer,
4 geiter og 1 svin og en utsed av x k td. rug, Hi tdr. bygg, 15
tdr. havre og 12 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass med et
husdyrhold på 1 ku, 6 sauer og 1 svin og en utsed av Vs td. rug,
X A td. bygg, 1 td. havre og 4 tdr. poteter.
Ved'kjøpekontrakt av 24. april 1871, tgl. 3. april 1872, solgte
Kristen Olsen eiendommen for 700 spdl. og kår til Johan Peter
Bessen av Åsen. Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester over
og 1 under 3 år, 10 kyr, 1 ungnaut, 26 sauer og lam og 3 svin
og griser, og utseden var ] /i td. rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre,

----
433 Bind IV
----
V 2 td. erter, 16 tdr. poteter og 12 ruter bruktes til andre rotfrukter.
På husmannsplassen Øya (Eklesøen) hadde de 2 sauer og sådde
1 td. poteter.
Olnj Angel Holthe kjopte Rosvold vestre med Eklesøen ifl.
skjote av 15. juni 1883, tgl. 3. mars 1884, for 5000 kr. og over
tagelse av det tidligere kår. Da Johan P. Bessen kun hadde kjøpe
kontrakt, er skjøtet utstedt av Kristen Olsen.
Som nevnt under Rosvold nordre, solgte Holthe Rosvold vestre
til Anders Johannessen, hvorved den gikk inn i Rosvold nordre.
ROSVOLD MELLEM
Gårdsnr. 115.
Det er visst på denne gard, Jon har vært opsitter i begynnelsen
av 1600-årene, fra omkring 1635 avløst av Ole Jonsen, formo
dentlig sønnen, som var der til henimot 1660.
Gården hadde i 1657 en besetning på 1 hest, 4 naut og 4 sauer.
I 1660 bygslet Anders Pedersen gården, som han betalte 10
rdl. i bygsel for. Anders var i 1665 40 år. Han synes ikke alltid
å ha levet fredelig med naboene: Vi finner ham således i 1667
ilagt IY2 dalers bod, «fordi han sin grande, Lars Ingebrigtsens
høbod geveldigvis nederkastede».
Tienden sattes i 1669 til V 2 td. bygg og 1 td. havre, ledingen
til 1 ort og småtienden til 1 ort. Skylden blev foreslått nedsatt
til V 2 spand, og herom heter det: «Formedelst elffuebrud ej bedre
eragted».
Nils Bårdsen het den næste opsitter; hvor lenge han var der,
er übekjent. Det er sannsynligvis om denne gard, det på sommer
tinget i 1692 oplyses, at den hadde ligget øde årene 1685—91.
I matrikulen av 1686 finnes den ikke engang medtatt.
I 1699 heter opsitteren Ole. Efter ham kom sersjant Jakob
Kristian, som dog neppe har hatt gården som bygselmann, men
brukt den for avgift. Isåfall oplyses i 1712, at opsitteren det år
ikke har svaret fulle rettigheter.
Jakob Kristian kalles stundom likesom hans sønn med tilnavnet
Visborg. Dette behøver vel neppe å bety, at han har vært i slekt
med major Eilerik Visborg, bekjent fra kampene ved Steine og
Inna, men kan nok tyde på, at han har tjent under majoren i sin
tid; det hendte jo, at tjenere tok navn efter sitt herskap.
Han fait ved Levring den 12. september 1718 «med syv gjen
nemstungne blessurer», som Tønder beretter, efter mandelig åha
forsvart dragonkompaniets fane, som ved hans fall fait i svenske
nes hender.

----
434 Bind IV
----
Gården blev under krigen — som alle andre gårder i bygden
utplyndret. Skaden beskrives således:
Skade på husene og skigard
Tilsammen 46 rdl. 48 sk.
Enken Anne sått nu en tid som bruker på sin plyndrede gard.
Men allerede i 1723 er der en ny opsitter, Ole. Ved matrikulerin
gen dette år oplyses, at gården hverken hadde skog til tømmer
eller gjerdefang, kun litt older til brenne, ingen seter eller bumark.
Den betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 4 skjep
per bygg, 2Vl> tdr. havre og V-i bpd. grå erter, avlingen 4 sommer
lass vollhoi og % lass ekerhoi og besetningen V 2 hest, 2 kyr, 1
ungnaut, 4 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 3 skjepper
blandkorn, 4 skjepper havre, 6 mk. erter og 4 mk. ost. Skylden
blev først foreslått avfelt 16 mkl., hvilket efterpå blev forandret til
12, da komisjonen efter første gangs gjennemgåelse fant bygdens
samlede nedgang i skyld for stor. Som grunn til nedsettelsen angis
gårdens «store ringhed og aarlig elfvebrud».
Det må være denne gard, Kjeld Olsen bygslet i 1738; han fikk
nemlig sitt bygselbrev av fogden, og da må det gjelde Kronens
gard. Det er datert 10. februar.
Kolbanus Olsen fikk bygselseddel på den av fogden 19. juni,
tgl. 8. september 1741. Da han både før og efter denne tid anfø
res som opsitter på Rosvold nordre, må han vel ha hatt Rosvold
mellem som underbruk. Siden har sønnen, Ole Kolbanussen, brukt
den. Han var opsitter i 1754, da gården blev solgt ved auksjon,
og gjorde hoieste bud på den, 185 rdl., men avstod sitt bud til
Tomas Lyng. Av denne fikk så Ole festeseddel på den 20. februar
1758, tgl. s. d., og senere kjopte han den ifl. skjote av 2. januar
1778; men kjøpesummen var nu 400 rdl.
Ved skjote av 2. januar, tgl. 22. februar 1781, solgte Ole Kol
banussen gården for 500 rdl. til Jens Olsen Lennes, som i 1777
hadde kjøpt Rosvold nordre av Tomas Lyng for 600 rdl. Jens
drev nu Rosvold mellem som underbruk; den bruktes i 1785 bare
til hoislått. Der avledes da 23 lass høi «i det høieste» og foddes
2 naut, og der var 2 husmenn med jord i hjemmemarken.


----
435 Bind IV
----
Det ser ut til, at Jens har hatt vanskelig for å klare sig, og
ved skifte av 27. februar, tgl. 15. august 1786, overdrog han begge
gårdene (Rosvold nordre og mellem) til sin far, Ole Olsen Lennes,
for 1098 rdl.
Ved skifte i 1792 efter Ole Olsen Lennes blev Rosvold mellem
utlagt til sonnen Peder, mens Rosvold nordre tilfalt Jens.
Ved skifte i 1808 efter Peder Olsen, som var dod i 1804, blev
gården efter en takst av 800 rdl. utlagt til Jon Værdalsoren, som
hadde en obligasjon på 324 rdl. i den, samt til enken, Maria Jons
datter, og dotrene Sara og Kirsten.
Enken Marta var imidlertid i 1806 blitt gift med Ole Toresen
Hof stad, som nu hadde gården en rekke år. I 1822 blev datteren
Sara gift med Ole Nilssen Øye av Melhus. Denne innloste gården
ifl. kvitteringsskjoter av 29. september 1830, utstedt av Ole Tore
sen og Baro Rosvold nordre, som var gift med Kirsten, den annen
datter av Peder Olsen.
Ole Nilssen hadde i 1829 kjopt Baglan, og ved skjote av 12.
februar, tgl. 1. april 1830, overdrog han nu Rosvold mellem til
Peder Pedersen Leirånden av Bynesset for 800 spdl. Ole Toresen
og Marta fikk et kår på 8 tdr. havre, 4 tdr. bygg, for til 1 ku
og 6 småfe samt 2 mål åkerland. Verdien av dette sattes til 40
spdl. Der blev forresten senere ugreie om denne kårydelse, idet
Ole Toresen transporterte retten for 1837 til Lars Flåtten; men
da Lars krevet Peder, påstod denne å ha betalt til Ole. Herom ut
spant sig en prosess mellem Lars Flåtten og Peder Rosvold.
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 5 storfe, 10 sauer og 1
svin og utseden Vs td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Peder har sittet i vanskelige økonomiske kår: Han sees ofte å
ha vært stevnet og fått dom på sig for gjeld. Og tilslutt blev går
den solgt ved auksjon, hvorved Jelstrup kjøpte den for 700 spdl.
og fikk auksjonsskjote 14. desember 1841, tgl. 2. februar 1842.
Ved skjøte, tgl. 2. februar samme år, solgte Jelstrup gården
for samme pris til Bardo Anderssen Rosvold nordre, hvorved Ros
vold nordre og mellem blev forenet til ett bruk. (Se videre Ros
vold nordre).
Fr as kilte par ter:
Hai/gdal, gårdsnr. 115. Denne eiendom blev fraskilt Rosvold
mellem ved skyldsetningsiorretning av 13. januar 1866, avhjemlet
12. april samme år og solgt til Iver Nilssen By av Sakshaug, som
imidlertid aldri har hatt tinglest hjemmel på den. Skylden var 1
ort 2 sk. (rev. mk. 0,44). Den er det, som er igjen av det gamle
Rosvold mellem, idet det øvrige er gått op i gårdsnr. 113, Ros
vold nordre.

----
436 Bind IV
----
Besetningen var i 1875 1 ku, 6 sauer og 2 geiter og utseden
% td. bygg, 2 tdr. havre, 1 a td. havre til grønnfor og 6 tdr. poteter.
Omkring 1885 eiedes gården av Erik Andreassen, gift med
Anna Olsdatter Tømte, Sul. De hadde den til i 1912, da de over
drog den til sønnen, Annæus Eriksen, som hadde den et par år,
hvorpå han solgte den til sin svoger, Leonard Tingstad av Frol,
som fremdeles har den.
Til bruket er kjopt og tillagt:
Gårdsnr. 113, br.nr. 2, Haug dal søndre, skyld 61 øre, skilt
fra Rosvold nordre.
Gårdsnr. 114, br.nr. 2, Haugdal østre, skyld 32 øre, skilt
fra Rosvold nordre.
Gårdsnr. 25, br.nr. 4, Haugdal nordre, skyld 1 mk., skilt fra
Bjartnes.
Således er det gamle Rosvold mellem nu atter delvis samlet påny.
Gårdens størrelse er nu 90 mål, hvorav 40 mål dyrket av den
nuværende eier. Der fodes 2 hester og 7 storfe.
ROSVOLD ØSTRE
Gårdsnr. 116.
I begynnelsen av 1600-årene har en dunder Jonsen vært på en
av Rosvold-gårdene, og da visstnok nærmest denne. Henved 1640
er han avløst av Gufast.
I 1650 heter opsitteren Anders. Gården hadde i 1657 en be
setning på 2 hester, 6 naut, 2 geiter, 12 sauer og 1 svin.
Opsitter i 1665 var Ando Nilssen. Han var da 40 år.
Ved matrikuleringen i 1669 blev der ikke foreslått nogen foran
dring i gårdens skyld. Tienden sattes til 4 skjepper bygg og 1 td.
2 skjepper havre, ledingen til 1 ort 8 sk. og småtienden til 1 ort.
Der var humlehave.
Ando har visst brukt gården til i 1690-årene. I 1699 hadde
enken den. Hun opføres som bruker ennu i 1711; men i 1718 heter
opsitteren Peder, og er visst samme person som den Peder Andosen
Rosvold, som nevnes i kirkeboken ved denne tid. Han var formo
dentlig sønn av Ando Nilssen.
Ved svenskenes innfall i 1718 opgis tapet for denne gard således:
Skade på husene og gjerder samt


----
437 Bind IV
----
Tilsammen 104 rdl
Av svenskene mottok han 6 rdl., «som de igientog ved retiraden
under nafn af brandschatt».
Ved matrikuleringen i 1723 beskrives den likesom Rosvold søn
dre; men utseden var 1 bpd. rug, 2 tdr. bygg, 5 tdr. havre og V-i
vog grå erter, avlingen 19 sommerlass vollhøi og 2 lass ekerhoi
og besetningen IV2 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter. Den
blev imidlertid kun foreslått forhøiet først 6 mkl. og dernæst yder
ligere 2 mkl., altså noget mindre enn Rosvold søndre, «formedelst
dend aarlig lider elfvebrud». Tienden blev sått til Ve skjeppe rug,
5 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 12 mk. efter og 6 mk. ost.
Peder Andosen levde visst til i 1750; dette år opføres nemlig
«gamle Peder Rosvold» som død, og det er formodentlig han.
Gårdens bruk har han rimeligvis opgitt lenge før. Jon Bdrdsen,
som i 1720 blev gift med Marit Persdatter, var formodentlig hans
svigersønn, og han brukte iallfall gården i 1748, da der var be
siktigelse på den i anledning av Landfaldskredet, som hadde ødelagt
endel av Steinslien, der tilhørte Rosvold søndre og østre, samt på
grunn av elvebrudd på gården.
«Det fandtes, at udi Stenslien var jorden nedstyrtet ved Landfalds
nordøstlige ende og deraf for en meste part intet er at se igjen end
blaalere i hobetal. Samme befandtes paa den nordlige side 101
mælingstænger, paa den søndre 154, østlige 75 og vestlige 105.
Hjemme ved gaarden befandtes, at elven har skaaret sig ind paa
gaarden liggende syndenfor bemeldte elv dens åger og eng og udbrudt
i bredde 120 stænger og ganske borttaget jorden i længde paa den
nordre side 56 og søndre 39 stænger, ved overskyllelse gjort et stykke
eng østenfor ågeren ved elven unyttig, som ei heller kan ventes ville
komme i stand, da elven saa sterkt bryder derpaa, at den tynde græs
torv ved hver flod jo mere og mere underskjæres, siden elven aarlig
skjærer sig mere i syd og ufeilbarlig borttager gaardens bedste åger
langs i vester der hos er liggende. Samme engstykke er 4 stænger
paa den sydlige og 28 paa den nordlige side, længde 49. Tilhobe med
halvparten i Stenslien enget, da den anden gaard Rosvolds opsidder,
Lars, med denne gaards opsidder har samme til aarsskifte at bruge,
regnes den halvpart, som ved jordskade og elvebrud er borttagen, til
62 mælinger. Desforuden udviste opsidderen den situation nordenfor
gaarden samt østenfor enget i elven, hvor elven i formaals tider har
28


----
438 Bind IV
----
gaaen og brudt jorden bort, og alt er udenfor ovenmeldte maal som
noget, der virkelig sees er til og findes uden nytte for opsidderen,
særdeles intet derpaa vokser eller kan vokse, som elven i flomtider
gaar derover, og alt aparte indeholder første affældings omstændig
heder, som derfor ikke er meleret i denne forretning.»
Den jord, som var i behold, blev beregnet til 68 mål, hvorefter
skylden blev avfelt 17 mkl. til 19 mkl. Der var litt skog i myrer
til ved «af mindste betydenhed».
Som før nevnt, blev gården sammen med de to andre St. Jørgens
hus tilhørende Rosvold-gårder i 1763 makeskiftet til Kliiver, som
ifl. skjote av 9. september 1767 også kjøpte Kronens part i gården,
nu efter avfellingene 4% mkl.
Kluver solgte ved skjote av 2. mars 1767, tgl. 20. februar 1768,
til sersjant Jakob Olsen Lyng «Rosvold, som forhen har været be
boet af Sevald Jenssen og Jon Baardsen», d. v. s. halvparten av
Rosvold store og hele Rosvold ostre, for en sum av 915 rdl.
Jakob Lyng drev nu disse gårder endel år som underbruk. I
1785 oplyses om Rosvold østre, at den bruktes til høislått og korn
avling og at der kunde såes V 2 id. bygg og 2 tdr. havre samt avles
15 lass hoi, 1 hest kunde holdes til jul og 4—5 naut vinteren over.
Der var ingen husmann.
Av underbruksgårder måtte betales dobbelt skatt, så Jakob Lyng
formodentlig ikke fant det lønnende å ha gården, hvorfor han ved
skjøte av 1. januar, tgl. 15. august 1788, solgte den til Ole Olsen,
visstnok bror av Ole Olsen Rosvold søndre, for 599 rdl.
Ole Olsen Rosvold østre døde barnløs i 1822. Der var mellem
ham og hustruen, Ragnhild Andersdatter Giistad, oprettet gjensidig
testamente, konfirmert 23. april 1822, hvorefter den lengstlevende
skulde beholde det felles bo. Når den sist levende døde, skulde boet
deles mellem begges arvinger. Giftet den gjenlevende sig, skulde
der utbetales avdodes arvinger 5 spdl.
Ragnhild Andersdatter giftet sig i 1822 med Johannes Eriksen
Salthammer av Skogn, som således kom i besiddelse av Rosvold
ostre. I 1834 kjøpte han også Rosvold søndre, og derved blev går
dene samlet til ett bruk, hvis videre historie kan følges under
Rosvold søndre.
ROSVOLD SONDRE
Gårdsnr. 116.
Det er visst på denne gard, Gunder Larssen har været i begyn
nelsen av 1600-tallet og efter ham Peder fra omkring 1620 til hen
ved 1660, da han er avløst av Ando Tomassen, som i 1665 var 40
år og formodentlig var kommet dit ved ekteskap med enken. Der
var nemlig to sønner hjemme, og de het Jon og Ole Pedersen.

----
439 Bind IV
----
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 6 naut, 4 sauer og 2 svin.
Tienden sattes i 1669 til 4 skjepper bygg og 1 td. 2 skjepper
havre, ledingen til 1 ort 8 sk. og småtienden til 1 ort. Der var
humlehave. Ingen forandring i skylden blev foreslått.
Tirsdag for jul 1691 brente gården, hvorved opsitteren mistet
omtrent alt, hvad han eiet. Dessuten blev odelagt endel tiendekorn,
han som kirkeverge hadde mottatt, ved at et stabbur blev nedrevet
for å redde andre hus.
Ando dode i 1693. På skiftet efter ham registrertes en besetning
på 1 hest, 1 foll, 5 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer, 6 geiter og 3 svin. 7
sildgarn fantes på gården. Aktiva blev 56 rdl. 2 ort 8 sk. og be
holdningen 45 rdl. 16 sk.
Efter Ando kom Gunder Anderssen (eller muligens Andosen,
rimeligvis en sønn av Ando Nilssen Rosvold østre). Han må ha
vært en forholdsvis velstående mann. I 1698 kjøpte han Fikse —
han var rimeligvis svigersønn på denne gard — og bygslet den
bort; siden overtok hans svigersønn den. Gunder har også drevet
sjøen: Han sees i 1709 å være stevnet for sildetiende.
Tapet ved svenskenes innfall i 1718 opgis for denne gard således:
Tilsammen 115 rdl. 36 sk.
Gunder døde i 1719. Efter ham kom Jon, formodentlig den
svigersønn, som siden overtok Fikse. Han har ikke vært der mange
årene: I 1728 opføres gården uten opsitter; den var da ikke i fast
bygsel. Muligens er det denne gard, Jakob Jonsen har fått bygsel
brev på 29. februar, tgl. 8. september 1732.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke hadde nogen
skog til hustømmer, men til gjerde og brenneved, seter 1 mil borte,
slett bumark. Den betegnes som «lættwunden og kornvis». Utseden
var V 2 bpd. rug, W 2 tdr. bygg, 4 tdr. havre og % bpd. grå erter,
avlingen 19 sommerlass vollhøi og 2 lass ekerhøi og besetningen
IY2 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått
til Ve skjeppe rug, 5 skjepper blandkorn, 1 td. havre, 6 mk. erter


----
440 Bind IV
----
og 6 mk. ost. Skylden blev foreslått forhøiet med hele 12 mkl. «for
denne gaards godhed baade udj korn og høe».
Lars Gundersen fikk bygselbrev 12. oktober 1740, tgl. 4. mars
1741, og ifl. skjøte av 12., tgl. 15. august 1766, kjøpte han går
den av Kliiver for 400 rdl.
Samtidig med besiktigelsen på Rosvold ostre holdtes der den
5. september 1748 også besiktigelse på denne gard, hvortil hørte
Rosvold søndre, sett fra syd 1924. Fot. E. Musum.
halvparten i Steinslien, som hadde tatt skade ved Landfaldskredet.
Dessuten hadde elven på Rosvold år efter år stadig brutt sig mot
syd inn på eiendommen. Skaden på Rosvold med Steinslien blev
beregnet til 80 mål og der var 50 igjen, hvorefter skylden blev
nedsatt hele 22 mkl., altså til 14 mkl.
Ved skifte i 1755 efter Lars' hustru, Beret Ottesdatter, regi
strertes 2 hester, 1 ku, 3 sauer, 3 geiter og 2 svin. Aktiva var 45
rdl. 2 ort 4 sk. og beholdningen 10 rdl. 12 sk.; det var altså ikke
rart bevendt.
Ved skjøte av 4. oktober 1773 solgte Lars gården for 608 rdl.
til Jakob Olsen Lyng, som drev den som underbruk. Den opgis i
1785 å brukes til kornavling og høislått; der såddes 1 td. bygg
og 4 tdr. havre samt avledes 30 lass høi og føddes 1 hest, 6 naut
og 10 —12 småfe. Der var 2 husmenn, en i hjemmemarken og
en i utmarken.
Ved skjøte av 4. januar, tgl. 15. august 1788, solgte Jakob
Lyng gården for 59Q rdl. til Ole Bårdsen (visstnok sønn av Bård
Åkerhus). Ole synes å ha stått sig ganske bra: På skiftet efter


----
441 Bind IV
----
ham i 1792 registrertes 2 hester, 5 kyr, 5 ungnaut og 1 svin. Han
har drevet sjøen; ti blandt losoret finnes både sildgarn og annen
sjoredskap. Aktiva var 759 rdl. 1 ort 8 sk. og beholdningen 140
rdl. 6 sk. På eiendommen var der 499 rdl. pantegjeld til Jakob
Lyng.
Den eldste sønn, Ole Olsen, overtok nu gården ifl. skjote fra
medarvingene av 15. august 1792. Moren, Anne Olsdatter, fikk
kår. Ole sått nu som eier av gården i 41 år; både han og konen,
Ingeborg Pedersdatter, døde i 1833 med en måneds mellemrum
og efterlot sig ingen barn; deres søsken og disses barn var arvin
ger. Av besetning er registrert 7 naut, 12 sauer og 7 geiter.
Arvingene overdrog nu ved skjote av 14. juli, tgl. 16. august
1834, gården for 800 spdl. til Johannes Eriksen Rosvold østre,
hvorved begge gårdene blev samlet.
I 1835 var besetningen på Rosvold sondre 2 hester, 5 storfe,
12 sauer, 4 geiter og 2 svin og utseden % td. hvete, Ys td. rug,
IV2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, % td. erter og 5 tdr. poteter. På
Rosvold østre, som bruktes under Rosvold søndre, opføres en be
setning på 3 storfe og 8 sauer og en utsed av 2 tdr. havre.
Den 8. september 1836 blev Rosvold sondre (eller som den
ved denne leilighet feilaktig kalles: Rosvold østre) besiktiget på
grunn av elvebrudd. Det fantes, at elven hadde tatt fjerdeparten
av gården, hvorefter skylden, som var 4 dal. 1 ort 11 sk., blev
nedsatt til 3 dal. 1 ort 2 sk. Da eieren forutså nødvendigheten av
å begjære nok en avfelningsforretning, forlangte han opmålt av
standen fra det nærmeste elvebrudd til det østre og søndre hjørne
av gårdens stallbygning. Dette blev gjort, og avstanden fantes
å være 241V2 alen.
Allerede den 21. oktober 1844 holdtes ny besiktigelse, hvorved
Rosvold søndre og østre, som nu dreves i ett bruk, blev avfelt til
sammen 4 ort til 6 dal. 3 ort 13 sk. Elven hadde da tatt 24 mål
siden forrige avfelling. Den 17. oktober 1848 var der atter be
siktigelse: Da hadde elven i de forløpne 4 år atter tatt 25 mål
av det beste åkerland, og skylden blev for begge gårder, som nu
var under ett skattenummer, nedsatt til 5 dal. 13 sk.
Den hele gard hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 kyr,
12 sauer og 2 svin, og utseden var Ys td. rug, 1 td. bygg, 6 tdr.
havre og 8 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser med en sam
let besetning på 1 ku, 8 sauer og 2 geiter og en utsed av tilsammen
Vz td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Johannes Eriksen døde i 1874, 83 år gammel, hustruen Ragn
hild var død i 1860.
Sønnen, Ole Johannessen, overtok nu som eneste arving går
den. Den hadde i 1875 en besetning på 2 hester over og 1 under

----
442 Bind IV
----
3 år, 5 kyr, 4 ungnaut og kalver, 2 geiter og 3 svin og griser og
en utsed av Vs td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Der var nu bare 1 husmannsplass, Tanggjerdet, hvor der føddes
1 ku og 1 sau og såddes x k td. bygg og 2 tdr. poteter.
Ved skjøte av 6., tgl. 16. mars 1894, overdrog Ole Johan
nessen Rosvold søndre og østre til sønnen, Erik Andreas Olsen,
for 4000 kr. og kår: Ole døde som kårmann på gården i 1894.
Også denne gard blev sterkt redusert ved skredet. Den er nu
på 120 mål dyrket jord, derav ca. 50 dyrket av den nuværende
eier, og før 2 hester og 10 storfe. Erik bruker den fremdeles.
LENNES
Gårdsnr. 117.
Navnet: i Lenæse 1280. af Leenesi 1430. Leness 1520. Lee
nes 1532. Lenes 1530. Lleines 1558. Lenis ca. 1550. Lenes 1559.
Lennes 1590. Lenes 1610. Lennes 1626. Lehnis 1664. Lehnes
1723.
Kunde måskje være beslektet med Lenes (med kort e) i Hemne,
som formodes å være opstått av Leirunes, av et elvenavn Leira.
At man har formen Lenæs allerede i 1280, må dog gjøre det me
get betenkelig å anta denne forklaring. Forøvrig er der også et
elvenavn Lea, som er bevaret i Holtålen. Da gården lå under en
bakke på vestsiden, kunde første ledd muligens også være intet
kjønnsordet hlé = læ.
(Jeg våger her en litt avvikende forklaring: Lenes har i meget
gammel tid utvilsomt ligget på nordsiden av elven, som mellem
Næs og Lennes må ha gått omtrent i retningen nord—syd. Bevis
for dette er for det første det gamle elveløp Leneskvislen, som før
skredet i 1893 strakte sig næsten helt inn til Lerfaldskålen i en bue
østen- og sønnenfor Lennes, og for det annet, at i Aslak Bolts
jordebok opføres Lennes under Haugs skiprede umiddelbart efter
Mo og Lyng, mens Rosvold og «fregadrigx nesi», som jeg antar for
å være en part av Næs, kommer ved siden av hinannen i Råbyggja
skiprede, som svarer omtrent til Vinne sogn.
Men når situasjonen har vært slik, må både Næs og Lennes
ha ligget på sterkt utpregede nes, øverst Næs og nedenfor eller
«i le av» dette, Lennes).
Skylden: I 1650 var skylden 1 sp. 2 øre. Ved resolusjon av
10. juni 1718 blev den forhøiet til 2 sp. I 1755 blev den atter av
felt til 1 sp. 1 øre 22 mkl.

----
443 Bind IV
----
Efter matrikuleringen i 1836 var skylden 12 dal. 3 ort 10 sk.,
fordelt således:
Lennes nordre: 5 dal. 4 ort 15 sk.
Lennes sondre: 6 » 3 » 19 »
Allerede i 1836 blev gårdene avfelt og påny i 1844. Lennes
nordre til 5 dal 22 sk. og i 1844 til 5 dal. 6 sk. Lennes søndre
til 5 dal 8 sk. og i 1844 til 4 dal. 4 ort 16 sk.
Gårdene blev ganske ødelagt ved skredet i 1893.
I 1907 var skylden mk. 2,00, hvorav bruksnr. 1: Lennes nordre,
mk. 0,61. Bruksnr. 2: Lennes sondre, mk. 1,00.
Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det:
«af leenesi marka b. er guthormr smorthrader gaf b. f. span.»
Erkestolen eiet altså 1 markebol, som Guttorm Smørthrader
hadde gitt. Det var på Aslak Bolts tid bygslet for 1 spand og var
formodentlig ikke meget tidligere kommet i Erkestolens besiddelse,
eftersom giverens navn ennu var kjent. Med dette spand fulgte
ganske sikkert også bygselretten.
Erkestolen må ha skilt sig ved gården i lopet av 1400-årene; ti
den finnes ikke i Gautes jordebok. Formodentlig er dette skjedd
ved et makeskifte med Tautra kloster; ti vi vet, at dette ved reforma
sjonstiden eiet 1 spand i gården, og dette spand er rimeligvis det
samme, som Erkestolen hadde eiet.
Tautra klosters gods blev i 1556 lagt under Reinsklosters og
utgjorde siden sammen med dette en særskilt forlening under navn
av Reinsklosters gods.
Erkestolen har dog atter under Olav Ingebrigtsson erhvervet
x h sp. i gården. I hans jordebok heter det nemlig under Lenes:
«V 2 span køffte archiepiscopus Olauus 3.u5.»
Dette blev ved reformasjonen beslaglagt av Kronen: Opsitteren
i 1540 sees å ha betalt landskyld av 1 ore tidligere erkebispegods.
Siden finnes der intet krongods i eiendommen; formodentlig er det
blitt lagt til Reinsklosters part, for å holde skylden på denne ved
like, dengang godset var bortforpaktet. Gården har nemlig tydelig
vis ved disse tider vært utsatt for store forringelser ved elvebrudd.
I spand av «Lleines» finnes i Trondhjems domkapitels eldste
jordebok under «Commwns landskyld» — var altså lagt til kor
brødrenes felles bord hold; det er utvilsomt denne part, som efter
reformasjonen har vært benefisert Frue kirkes prestebord.
I 1650 var således eiendomsfordelingen blitt følgende:
Reinsklosters gods 1 sp. og bygselretten
Frue kirkes prestebord 2 ore
Tilsammen 1 sp. 2 øre

----
444 Bind IV
----
I 1763 solgte den daværende eier av Reinsklosters gods gården
til opsitterne, og siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Gunnar j Lenæse nevnes omkring 1280 som en av
dem, der var med og delte Lyng mellem hr. Audun Vigleikssøn og
fru Ingebjorgs medarvinger. (Se Lyng).
I manntallet av 1520 over tiendepenningskatten opfores ikke
mindre enn 6 skatteydere på Lennes, hvorav dog de to siste visst
nok nærmest har vært kårfolk eller lignende. Denne opstykning
tyder på, at gården må ha lidt store forstyrrelser — naturligvis
ved elvebrudd — og da formodentlig særlig ved, at elven har tatt
sitt lop nordenfor gården. Skatteyderne i 1520 var:
Biørn j Leness, betalte 1 lodd solv.
Olujf jbidem (d. e. sammesteds), 1 lodd sølv.
Erik jbidem nichil habet (d. e. har intet).
Niels pa Leness, 2 lodd solv.
Tore (Turid) huskone, 1 lodd solv, og
Geslogh huskone, 1 lodd solv.
I et regnskap av 1532 over Tautra klosters landskyld opføres
Hans på Leenes. Han hadde betalt 1 pund smor og restet 4 vog
(mel). Dette var den vanlige landskyld for 1 spand, som rime
ligvis også dengang utgjorde det meste av gårdens skyld; men her
med er det dog ikke gitt, at Hans var eneste opsitter. Antagelig
har det på denne tid vært to.
Efter ledingsmanntallet av 1549 har Tomis på Leynnis betalt
22 mk. smør og 3V-2 pund mel og Torckell på Leynnis 18 mk. smør
og 1 vog mel. Tomis står samme år for 2 vog mel i landskyld av
1 øre i Leynneys under «Stiicthenns» gods, d. v. s. det gamle erke
bispegods, som nu var lagt under Kronen.
I skibskattmanntallet av 1559 finnes Oluff på Lenes og fonn
ibid. Det kan bemerkes, at også i dette står Lenes blandt gårdene
på nordsiden av elven, idet den kommer mellem to Haga-gårder.
Dette behøver visstnok ikke å bety, at gården ennu så sent lå på
nordsiden; men da man vel i dette som i så mange andre tilfeller
har rettet sig efter tidligere fortegnelser, må det opfattes som et
bevis til på, at den engang har ligget der.
Gjennem den første halvdel av 1600-årene har det vært to
Lennes-gårder, en større og en mindre. Opsitteren på den minste
betegnes dels som ødegårdsmann, dels som husmann.
Lille Lenes (gården betegnes i 1669 med dette navn) blev i
1618 bygslet til Otter, som betalte W-i daler for 8 mkl. Denne Otter
eiet odelsgods i Jermstad, så han eller hustruen tør ha vært derfrå.
Han må være død i slutten av 1630-årene; ti i 1639 har Anders
Pedersen bygslet «8 mkl. i en ringe øde jord kaldet Lenes, Otte

----
445 Bind IV
----
fradode, egtet datteren». Bygselsummen var nu 2 rdl. Eiendom
men må ha tilhørt Kronen, eftersom fogden bygslet den bort.
Opsitteren på den storste gard het til i slutten av 1620-årene
Oluf, omkring 1630 «enken» og fra midten av 1630-årene Sivert
(Siurd) Oluf sen, rimeligvis foregåendes sonn. Han var i 1665
60 år gammel.
Besetningen i 1657 var: På Store Lennes: 1 hest, 13 naut, 6
geiter, 10 sauer og 3 svin. På Lille Lennes: 1 ku og 2 sauer. Op
sitteren betegnes som husmann.
I 1669 nevnes kun én Lennes-gård; Lille Lennes er da for
svunnet som selvstendig bruk og opfores under Trones som «Lille
Lehnes engslette». Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre,
ledingen til Y 2 rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. Skylden blev
foreslått nedsatt til 1 sp. «Formedelst Elffuebrud ej bedre eragtet»,
heter det.
Siurd opfores som bruker ennu i 1680-årene. Efter ham kom
Ole, rimeligvis sønnen, idet Siurd hadde en sonn, Ole, som i 1666
var 14 år. Han brukte gården til sin dod i 1714 og opgis da å
være 61 år. Han har visstnok sittet ganske smått i det; for han
sees adskillige ganger å være stevnet både for landskyld og an
nen gjeld.
Efter Oles død sått enken endel år med gården, som blev slemt
medfaret under svenskenes innfall i 1718. Tapet opgis som folger:
Tilsammen 165 rdl
Svenskene hadde betalt 25 caroliner i erstatning
Ole Olsen, formodentlig forrige opsitters sønn, må ha overtatt
gården i 1720. Han blev det år gift med Brynhild Eriksdatter
Rosvold.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 hus
mann, som sådde 1 vog, ingen skog til gjerde, men litt older til


----
446 Bind IV
----
brenne, seter IY2 mil fra gården. Den betegnes som «letvunden og
temmelig kornvis». Utseden var 1 bismerpund rug, V/z tdr. bygg,
8 tdr. havre, 16 mk. grå erter, avlingen 45 sommerlass høi og 10
lass ekerhøi og besetningen 3V2 hest, 10 kyr, 5 ungnaut og 12
sauer. Tienden blev sått til 1 td. 6 skjepper blandkorn, 2 tdr. 4
skjepper havre, 8 mk. erter, 3 mk. lin og 20 mk. ost. Der blev ikke
foreslått nogen forandring i skylden. Det bemerkes, at gården lider
skade ved elvebrudd.
Gården har visstnok omtrent fra denne tid vært delt i to, idet
en part av den bruktes av Oles svoger, Jens Larssen, som i 1722
var blitt gift med hans eneste soster Anne. Den part, som Ole
brukte, er
LENNES NORDRE
Gårdsnr. 117, bruksnr. 1
Ole dode i 1737 og efterlot sig ingen barn. Boet var fallitt, idet
aktiva var 39 rdl., passiva 42 rdl. 2 ort 13 sk. Den registrerte be
setning var 1 hest, 4 kyr, 7 ungnaut, 11 sauer og 1 svin. Hesten
og 2 kyr hadde enkens far i pant for pengelån.
Brynhild blev samme år gift med Ingebrigt Jonsen Hallan,
som døde i 1747 uten å efterlate sig noget. Aktiva var 53 rdl. 2
ort 12 sk. og beholdningen 3 rdl. 2 ort 4 sk., den registrerte be
setning 2 hester, 1 foll, 3 kyr, 5 ungnaut, 6 geiter, 5 sauer og 1 svin.
Brynhild giftet sig så i 1748 med Jon Anderssen Rosvold, som
fikk bygselseddel på gården av assessor Hornemanns enke, Sara
Hammond, 9. juni, tgl. 8. september 1749.
I Jon Anderssens tid blev der den 9. juni 1755 avholdt besik
tigelse over hele Lennes på grunn av elvebrudd. Man fant da, at
der i tidens lop var utbrutt av utmarken 46 mål og 12 stenger og
av åker og eng 14 mål 44 stenger. Det gjenværende var 160 mål
142 stenger, heri innbefattet et eng på 7 mål mellem gårdens eien
deler, som tilhørte Trones. (Dette må være det tidligere Lille Len
nes). Av utmarksjord var igjen 26 mål 64 stenger. Skylden blev
nedsatt med 26 mkl., altså til 1 sp. 1 øre 22 mkl.
Ved skiftet efter Brynhild Eriksdatter i 1756 registrertes en
besetning på 3 hester, 6 kyr, 7 ungnaut, 12 sauer og 4 svin. Dess
uten anføres 6 sildgarn. Aktiva var 109 rdl. 1 ort 10 sk. og behold
ningen 81 rdl. 2 ort 8 sk., så det ser ut til å ha gått frem i de
foregående år.
Jon Anderssen blev i 1757 gift med Marit Sevaldsdatter Land
stad, og med henne kom der penger tilgårds. Ifl. skjote, utstedt av
Reinsklcsters eier, assessor Hornemann, 28. januar, tgl. 15. august
1763, kjopte han Lennes nordre for 500 rdl.

----
447 Bind IV
----
I 1788 innløste han Landstad av sin hustrus medaryinger,
flyttet dit og drev siden Lennes som underbruk til sin død i 1788.
Året efter overdrog hans arvinger Lennes til sønnen, Sevald
Jonsen Landstad ved skjøte av 4. januar, 1789 og for Hans Land
stads andels vedkommende skjøte av 8. januar, tgl. 13. august 1796.
Sevald Jonsen Landstad overdrog ved skjøte av 5. desember
1797, tgl. 13. mars 1798, Lennes til broren, Jon Jonsen Landstad
for 1600 rdl. og flyttet til Eggen i Skogn.
I 1801 overtok Jon Jonsen sin farsgard Landstad og solgte da
ved skjøte av 17. desember 1801, tgl. 16. februar 1802, Lennes
til Lars Olsen Søråker for 2400 rdl. Formodentlig har denne ikke
kunnet klare sine forpliktelser; ti efter en over Lars erhvervet dom
lot Jon Landstad gården sette til auksjon og tok den igjen for 1610
rdl. Auksjonsskjøtet er av 7. desember 1811, tgl. 10. januar 1812.
Han drev den nu som underbruk under Landstad; men av en
sådan underbruksgård måtte der betales dobbelte skatter, og for å
undgå dette, utstedte han under 16. desember 1816, tgl. 8. februar
1819, skjøte på den til sin eldste datter, Ber et Marta, som den
gang var 12 år. Kjøpesummen var 750 rbdl. navneverdi.
Beret Marta gikk i 20-årsalderen ivei og forlovet sig med dren
gen, Ole Olsen Forbregd, som ikke ansåes for å være passende
gifte for henne og vel heller ikke var nogen særlig ønskverdig
svigersønn. Han var født i 1804 utenfor ekteskap av en pike på
Levanger, som siden blev gift med Heming Jonsen Heierås, hos
hvem gutten var til sitt 10. år, da han blev bortsatt til Iver For
bregd. Der var han så, til han blev voksen, og der blev han kjent
og forlovet med Beret Marta Landstad.
Da dette skjedde aldeles mot hennes foreldres vilje, og Jon
Landstad slett ikke aktet å la en sådan svigersønn komme i besid
delse av Lennes, lot han i 1824 oprette en kontrakt, hvori Beret
Marta med sin kurator, Sevald Eggen, ophevet det skjøte, hun
hadde fått på Lennes, dog således, at gården i tilfelle skulde til
bydes henne fremfor de andre Jons arvinger og overtas efter takst.
Ved tinglesningen av denne kontrakt 8. februar 1825 innløp protest
fra Ole Forbregd, som imidlertid var blitt gift med Beret Marta.
I denne påstår han, at hans hustru aldri har undertegnet kontrak
ten, likesålitt som hun vet, at Sevald Eggen nogensinne har vært
beskikket som hennes formynder, og han konkluderer med kort og
godt å erklære, at «vi agter at behandle gaarden som os tilhørende,
hvad end Jon Landstad maatte finde for godt at foretage.» De
flyttet også til Lennes og tok gården i bruk.
Jon anla nu sak mot dem til fravikelse av gården og annulle
ring av skjøtet, som aldri hadde vært overlevert Beret Marta, like
som hun intet hadde erlagt av kjøpesummen. Forøvrig prosederte

----
448 Bind IV
----
han på, at det bare hadde vært et proformasalg for å undgå dob
belte skatter og førte endog vidner for å ha uttalt dette, da skjøtet
blev utferdiget. Underretten tok dog ikke hensyn til dette, men til
pliktet ved dom av 18. januar 1827 Jon til under en lopende dag
mulkt å utlevere skjotet.
Saken gikk helt til Hoiesterett, som avsa dom den 16. oktober
1829. Denne gikk i Jons favor, forsåvidt som den underkjente skjø
tet til Beret Marta på betingelse av, at han avla ed på, at det bare
var et proformasalg. Denne ed avla han, hvorefter han altså be
holdt gården.
Efterpå anla så det offentlige justissak mot ham, fordi han ved
en proformahandel hadde unddratt sig for dobbeltskatten. Og den
ne sak var oplagt: Jon blev under 17. september 1830 idømt en
mulkt av 15 spdl. foruten omkostninger.
Jevnsides med denne gikk en annen sak, anlagt av Ole mot
svigerfaren, fordi denne hadde truet med å drepe ham, ja endog
forsokt å få en annen til å gjore det. For dette sått Jon en tid arre
stert; men det blev dog ikke til videre, enn at arresten ved dom av
4. mai 1827 blev stadfestet og Jon tilpliktet å betale omkostningene
ved denne og sakførselen med 40 spdl.
I 1833 solgte Jon Landstad og tok kår av denne gard, hvorefter
han flyttet til Lennes, hvor han dode i 1835. Han gikk sig ned i
en våg på Lenneskvislen den 6. desember i sterk kulde, blev syk
efterpå og døde den 30. samme måned, 73 år gammel.
Ved folketellingen i 1835 var gårdens besetning 1 hest, 6 storfe,
10 sauer og 1 svin og utseden IM> tdr. bygg, 11 tdr. havre og
2 tdr. poteter.
Gården var da temmelig forsømt; alle husene undtagen en
nettop opført stuebygning betegnes ved skiftet som ganske forfalne.
Den blev solgt ved skifteauksjon 20. februar 1836 for 650 spdl.
Den almindelige utsed opgis da å være % td. bygg, 6—7 tdr.
havre og 3 tdr. poteter, der avledes 4—5 fold korn og 7—B fold
poteter og føddes 1 hest, 6 klavebundne og 10—12 småfe; men
besetningen på den tid, skiftet blev holdt, var 2 hester, 4 kyr, 1
kvige, 6 lam og 2 svin. På gården var der pantegjeld til et beløp
av 600 spdl. Boets beholdning blev 57 spdl. 3 ort 12 sk.
Skiftet var forbundet med meget vrovl: Efter registreringen
blev det oplyst, at noget av avlingen var bortført. I dette erklærte
enken og de øvrige arvinger sig like delaktige, og skifteretten me
ner, at hensikten hermed nærmest har vært å unddra en uekte sørin,
som Jon i 1803 hadde lyst i kull og kjønn, endel av arven. Der
næst vilde sonnen og svigersønnen, Ole Forbregd, gjøre enken an
svarlig for endel bortbragte losøregjenstander, likesom de protesterte
mot det begravelsesutlegg på 20 spdl., som var innrømmet enken

----
449 Bind IV
----
på den første skiftesamling. Endelig beskyldte datteren på en tredie
skiftesamling sin mor for å ha borttatt noget, som tilhørte henne og
sosteren. Tilslutt blev sønnen Sevald kjed av alt kjeglet og er
klærte, at han for å få en ende på det frafalt all påstand på andel
i de ting, hvorom der trettedes, og ikke vilde mote på flere skifte
samlinger. Man opnådde da endelig en overenskomst.
Johannes Pedersen Haga kjøpte gården på skifteauksjonen og
fikk skjote 12., tgl. 16. august 1837. Han eiet før Lennes sondre
og drev Lennes nordre som underbruk. Jons enke hadde rett til
kår av den. Siden fikk hun dette ombyttet med et kår av Haga,
som Johannes Pedersen hadde solgt til Johannes Gudding med
rett til kår for sig og hustru. Dette kår overlot han ved kontrakt
til Eli, hvorefter hennes kår av Lennes bortfalt.
Ved skifte i 1841 efter Johannes Pedersen blev Lennes nordre
verdsatt til 800 spdl., og der var panteheftelser på den for 600
spdl. Den blev solgt på skifteauksjon 21. oktober 1841 for 700
spdl. til Nils Pedersen Kråg fra Leksvik, som fikk skjøte 16., tgl.
17. juni 1842.
Gården var blitt avfelt i skyld i Johannes Hagas tid efter en
besiktigelse i 1836. Det oplystes, at den i de siste 16 år hadde
mistet en ottendedel av sin dyrkede jord, hvorefter skylden blev
nedsatt til 5 dal. 22 sk. Efter en ny besiktigelse den 21. oktober
1844 blev den atter avfelt. Elven hadde da siden siste avfelling
tatt ut 10 mål dyrket og dyrkbar jord, hvorfor skylden blev nedsatt
til 5 dal. 6 sk.
I 1860-årene, da Nils var blitt gammel, drev sønnen Peter går
den en tid som forpakter. Besetningen var i 1865 2 hester, 4 storfe,
10 sauer, 13 geiter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 12 tdr. havre
og 8 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass med et husdyrhold på
4 sauer og 1 geit og en utsed av M td. bygg og 2 tdr. poteter.
Nils Pedersen døde i 1866, og arvingene solgte da gården for
1300 spdl. til Ole Kristofersen Rosvold ved skjøte av 11. august,
tgl. 2. november samme år.
I 1875 var besetningen 2 hester, 3 kyr, 1 ungnaut, 9 sauer og
lam, 4 geiter og 1 svin og utseden Ys td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr.
havre, Vs td. erter og 6 tdr. potetr. På plassen Lennesøran føddes
6 sauer og såddes Vi td. bygg, % td. havre og 2 tdr. poteter.
LENNES SØNDRE
Gårdsnr. 117, bruksnr. 2.
Som ovenfor nevnt må Lennes være blitt delt i 1720-årene, idet
Jens Larssen, som i 1722 var blitt gift med Anne Olsdatter Len
nes, har brukt den part, som siden blev kalt Lennes søndre.

----
450 Bind IV
----
Jens synes økonomisk å ha sittet noget bedre i det enn naboen.
Ved skifte i 1749 efter Anne er registrert en besetning på 2 hester,
4 kyr, 5 ungnaut, 2 sauer, 6 geiter og 1 svin. Aktiva var 66 rdl.
8 sk. og beholdningen 55 rdl. 3 ort 15 sk.
Så fikk Ole Olsen Vinne, som var gift med Jens' datter Sara,
bygselbrev på gården av Henrik Ebbesen Hornemanns enke 16
september 1749, tgl. 1. juni 1750, og ifl. skjote av 28. januar, tgl.
15. august 1763, kjopte han den for 500 rdl., samtidig som Jon
Anderssen kjopte Lennes nordre.
Ole var en velstående mann: På skiftet efter Sara i 1765 verd
sattes gården til 500 rdl., og der var da bare 100 rdl. pantegjeld
på den. Aktiva var 604 rdl. 18 sk. og beholdningen 480 rdl. 1 ort
20 sk. Den registrerte besetning var nu 3 hester og 1 føll, 5 kyr,
7 ungnaut, 10 sauer, 3 geiter og 3 svin. Der var utsådd 3 tdr.
bygg og 9Y2 tdr. havre.
I 1786 kjøpte han Rosvold (2 parter) av sønnen Jens og har
vel drevet denne gard som underbruk. Han døde i 1792. Lennes
blev på skiftet efter ham verdsatt til 1000 rdl., Rosvold-gårdene
til 500 og 600. Boets samlede aktiva var 2452 rdl. 3 ort 12 sk.
og beholdningen 1236 rdl. 2 ort 22 sk. Av sølvtøi registrertes der
for 4 rdl. 3 ort og av besetning 2 hester, 6 kyr, 7 ungnaut, 13
sauer og 3 svin.
Den eldste sonn, Ole Olsen, som fra 1784 til 89 hadde eiet Tu
set, overtok nu Lennes. Da hans hustru, Ragnhild Olsdatter, døde,
overdrog han ved skjote av 7., tgl. 8. februar 1825, gården til den
yngste av sine to sønner, Lasse, efter skiftetaksten 800 spdl. Den
eldste var sinnssvak. Ole tok et kår på 4 tdr. bygg, 8 tdr. havre,
for til 2 kyr og 6 småfe samt 1 mål potetjord. Han døde som kår
mann på Lennes i 1842, 91 år gammel.
Lasse Olsen var død allerede i 1832. Ved det efter ham av
holdte samfrendeskifte blev gården taksert for 1000 spdl.; men
der var adskillig pantegjeld på den, så at tiltross for at aktiva var
1205 spdl. 3 ort, blev ikke beholdningen mere enn 400 spdl. Beset
ningen var 2 hester, 6 kyr, 6 sauer, 8 geiter og 2 svin.
Enken, Garn Olsdatter, beholdt gården og giftet sig i 1834
med forlikskommissær Johannes Pedersen Haga, som således kom
i besiddelse av den. Som ovenfor nevnt kjøpte han i 1837 også
Lennes nordre og drev den som underbruk.
Lennes søndre dreves i 1835 sammen med Haga og hadde en
besetning på 2 hester, 6 storfe, 8 sauer, 8 geiter og 1 svin, og ut
seden var H 4 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 1 td. poteter.
Da Johannes var død i 1841, blev Lennes nordre solgt, mens
enken beholdt Lennes søndre. Det opgis ved denne anledning, at
gården år om annet kunde fø 2 hester, 9 —lo storfe og 25 —30

----
451 Bind IV
----
småfe, og at utseden var 1— 1 V-i tdr. bygg, 15—16 tdr. havre og
B—lo tdr. poteter.
I Johannes Hagas tid blev begge Lennes-gårdene avfelt efter
en besiktigelse 8. september 1836. Det oplyses da om Lennes søn
dre, at den i de siste 16 år hadde mistet en fjerdedel av sin dyr
kede jord ved elvebrudd, hvorefter skylden blev nedsatt til 5 dal.
8 sk. Efter en ny besiktigelse 21. oktober 1844 blev den atter
avfelt, idet elven siden siste avfelling hadde tatt ut ca. 10 mål
jord. Skylden blev derfor nedsatt til 4 dal. 1 ort 16 sk.
Guru Olsd. overdrog ved kjøpekontrakt av 6. mai, tgl. 14. juni
1850, gården for 1200 spdl. og kår til Johan Olsen Knipenberg,
som fikk skjote 12., tgl. 13. august 1851.
Lasse Oisens eldste datter blev i 1856 gift med Johannes Jon
sen Molberg, og han overtok gården ifl. skjøte fra Johan Olsen
av 13. august, tgl. 2. november 1860. Kjøpesummen var 1000 spdl.
Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 7 storfe, 17 sauer
og 2 svin, og utseden var 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 8 tdr.
poteter. Der var 2 husmannsplasser; disse hadde tilsammen en
besetning på 2 kyr og 5 sauer og en utsed av Va td. bygg, 2 tdr.
havre og 3 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 4 kyr.
2 ungnaut, 14 sauer og lam og 3 svin og griser, og utseden 1%
tdr. bygg, 12 tdr. havre, Vb td. erter og 8 tdr. poteter. Der var
fremdeles 2 plasser, Lennesøran og Lennessveet, med et samlet
kreaturhold på 2 kyr, 6 sauer, 2 geiter og 1 svin og en utsed av
V« td. rug, •/« td. bygg, 13/ il 3 /i tdr. havre, 4V 2 tdr. poteter og 6 ruter
bruktes til andre rotfrukter.
Johannes Jonsen døde i 1877, og enken, Ragnhild Lassesd.,
fikk da bevilling til å sitte i uskiftet bo. Ingen av barna var ennu
gamle nok til å overta gården.' Senere overtok den eldste sønn,
Ludvig Johannessen, den.
Lennesætten.
A Ole (muligens Ole Jonsen Vinne, som var opsitter på V. i 1669;.
B.Ole Olsen Vinne, t 1751, 55 år 2 mdr. gl. * 1719 Brynhild
Andersd. (Berg?), tP- Vinne 1783, 91 år gl. Hun * 2 ) 1752
Jens Ellingsen Hallem, Vinne, t 1788.
C I.Ole Olsen Lennes, f. p. Berg 1720, f 1792, kjøpte Len
nes 1763. * *) 1749 Sara Jensd. Lennes søndre, f. p. L.
1724, f 1765, dtr. av Jens Larssen L. * 2 ) 1767 Magn
hild Olsd. Breding, f. p. B. 1732.
D l.Ole Olsen Lennes, f. p. L. 1751, t 1842. * 1773
Ragnhild Olsd. Næs, f. p. Kråg 1752, f 1825.

----
452 Bind IV
----
E 1. Anne Olsd, f. p. Baglo 1775. * 1806 Nils Olsen Høilo,
f. p. H. 1770, f smst. 1833. Se Høiloætten.
E 2. Brynhild Olsd., f. p. Øren 1777. * Jørgen Lorås, Inderøy.
E 3. Olava Olsd., f. p. Øren 1779. * 1819 Anders Olsen Sør-
åker, f. p. Høilo 1779, f p. Søråker 1865. Se Høiloætten.
E 4. Ole Olsen Lenes, f. p. Tuset 1768, sinnssvak, var i 1843
p. Lorås.
E 5. Magnhild Olsd., f. p. Lennes 1795. * 1818 Knut Olsen
Næs, f. p. N. 1794, f i Stjordalen 1861. Se Næsætten.
E 6. Lasse Olsen Lennes, f. p. L. 1797, f smst. 1832. * 1825
Guru Olsd. Næs, f. p. N. 1798, f P- Lennes 1871, dtr.
av Ole Olsen Næs østre. Hun * 2 ) 1834 Johannes Peder-
sen Haga, som fikk Lennes med henne. Se Næsætten.
F 1. Ole Lassesen Skroddo under Bjorken, f. p. Lennes
1826. * 1855 Elen Jonsd., f. 1833.
G 1. Lasse Olsen, f. c. 1855.
G 2. Annæus Olsen, f. c. 1857.
G 3. Gustav Olsen, f. c. 1861.
G 4. Ole Olsen, f. 1869.
G 5. Ingeborg Anna Olsd., f. 1864.
G 6. Oline Olsd., f. 1867.
G 7. Beret Anna Olsd., f. 1872.
F 2. Olaus Lassesen, f. p. Lennes 1830, f 1866. * 1859.
F 3. Ragnhild Lassesd. Lennes, f. p. L. 1827. * 1856 Jo
hannes Jonsen Molberg, Lennes, f. p. Molberg 1823,
t p. Lennes 1877.
G 1. Ludvig Johannessen Lennes, f. 1856.
G 2. Andreas Johannessen, f. 1861.
G 3. Gustav Johannessen, f. 1864.
G 4. Johan Johannessen, f. 1866.
G 5. Jette Johannesd., f. c. 1857.
G 6. Rikke Johannesd., f. 1870.
F 4. Beret Lassesd., f. p. Lenes 1832. * 1865.
E 7. Sara Olsd., f. p. Lennesvald 1773, t p. Lunden 1858. *
*) 1799 Ole Olsen Næs vestre, vaktmester, f 1820. Se
Næsætten. * -) 1821 Jon Pedersen Kvelic, Næs, f som
kårmann på Næs 1844. Ingen barn.
Jens Olsen Rosvold, f. p. Lennes 1754. * 1778 Anne Johan
nesd. Lein, f. p. L. 1756 Se Leinsætten.
E l.Ole Jenssen, f. p. Rosvold 1779.
E 2. Johannes Jenssen, f. p. Rosvold 1782.
E 3. Sara Jensd., f. p. Rosvold 1784, f p. Hallan 1871. * x )
1821 Nils Pedersen Hallar., f. p. H. 1795, f smst. 1826.

----
453 Bind IV
----
Se Hallanætten. * 2 ) 1829 Gundbjorn Pedersen Hallan,
f. p. Skrove 1802, f p. Hallan 1888.
E 4. Sevald Jenssen Rosvold, f. p. R. 1787. * 1815 Magnhild
Olsd. Gudding.
F 1. Johannes Sevaldsen, f. p. Skjordal 1810.
F 2. Ole Sevaldsen, f. p. Skjørdal 1818.
F 3. Ole Sevaldsen Aspås, f. p. Næs 1820, t P- Krågs
moen 1893, omkom i skredet. * 1851 Mali Anderd.,
f. p. Eklovald 1825, f P- Aspås 1881.
G 1. Sefanias Olsen, f. c. 1853.
G 2. Ingeborg Anna Olsd., f. 1860.
F 4. Mikal Sevaldsen Sandviken, f. p. Holme 1823, t p.
Bunes 1886. * 1851 Jonetta Andersd., f. i Levanger
landsogn 1821.
E 5. Magnhild Jensd., f. og f P- Rosvold 1790.
E 6. Magnhild Jensd., f. p. Rosvold 1791, f P- Stubbe 1873.
E 7. Lasse Jenssen, f. p. Rosvold 1795.
E 8. Anne Jensd., f. p. Rosvold 1798.
Peder Olsen Rosvold, f. p. Lennes 1764, f 1804. * 1798 Marta
Jonsd. Hallem nordre, f. p. H. 1764. Hun * *) Ole Toresen
Hofstad.
E 1. Sara Pedersd., f. p. Rosvold 1798, f p. Næs vestre 1884.
* *) 1822 Ole Nilssen Øye av Melhus, f. c. 1793, f P-
Baglo 1840. * 2 ) 1844 Iver Anderssen Bagelsanden, f. i
Strinda c. 1811, enkemann, snekker. (Han hadde i 1. ekte
skap døtrene Anne Moe, Sirianna Buran og Elen Ting
stad).
F 1. Nils Olsen Øgstad, f. p. Valstad 1823. * 1855 Gun
hild Andersd. Øgstad, f. p. 0. 1821, t smst. 1875.
Se Leinsætten.
Gl. Ole Andreas Nilssen Øgstad, f. 1855, f 1908.
* Ingeborg Johannesd. Rosvold, f. 1863.
H 1. Gustava Olsd., f. 1884. * Iver Eng, 5 barn
H 2. Oline Olsd., f. 1886, f- H 3. Nikoline
Olsd., f. 1888. * Langås, Trondhjem, 5
barn. H 4. Anna Olsd., f. 1890. * Knut Fin-
stad, 1 barn. H 5. Birgitte Olsd., f. 1892, i.
* Teodor Husan, f- H 6. Sofie Olsd., f.
1894. H 7. Marie Olsd., f. 1896. HB. Jo
hanna Olsd., f. 1898. * Jon Skavhaug, 2
barn. H 9. Bernhard Olsen, f. 1899. H 10.
Kristian Olsen, f. 1899. H 11. Ingebjorg
Olsd., f. 1902 * Martin Brobjorg, Meråker.
29

----
454 Bind IV
----
H 12. Tollef Olsen, f. IQO4. H 13. Helga Olsd.,
f. 1907, f.
G 2. Beret Marta Nilsd., f. 1857. * Kristian Fisknes, Bak-
aunet, Trondhjem, f. i Sparbu, f- Ingen barn.
G 3. Lovise Nilsd., f. 1863. * Peder Skultbak fra Våge,
Gudbrandsdalen.
H 1. Gunhild Pedersd., f. 1894. H 2. Marie Pedersd.,
f. 1896. H 3. Sigrid Pedersd., f. 1898. * Odin
Kålen, 1 barn. H 4. Nelly Pedersd., f. 1900.
H 5. Hilmar Pedersen, f. 1903.
F 2. Johannes Olsen Næs, Kleven i Frol, f. 1828. * 1871 Olina
Andreasd. Rostad, f. 1847. (Se Ystad: Ættetavlor frå Inn-
herad — Rostadætten).
G 1. Lars Johannessen Næs, f. 1872.
G 2. Maren Johannesd. Næs, f. 1876.
G 3. Ole Johannessen Næs, sersjant. * Birgitte Aleksan-
dersd. Rinnan.
G 4. Julie Johannesd. Næs.
G 5. Marius Johannessen Næs.
F 3. Martinus Olsen Bjartnes, f. 1835. * 1868 Anne Marta
Andreasd. Rostad, hans svigerinne, f. 1844. Hun * L> )
1880 Mikal Andersen Stuskin, Bjartnes, f. 1838, t 1924.
(Se Ystad: Ættetavlor frå Innherad — Rostadætten).
Gl. Marie Lovise Martinusd. Bjartnes, f. 1868. * 1893
Anders Ingebrigtsen Lund. Ingen barn.
G 2. Maren Anna Martinusd. Bjartnes, f. 1870. * 1897
Jon Eriksen Baglo, f. 1871, sersjant ved Trondhjem-
ske kavalerikorps.
Hl. Marie. H 2. Astrid. H 3. Martinus. H 4. Ingrid.
H 5. Arne. H 6. Marta. H 7. Aasta. Fl 8. Olaug.
G 3. Sara Oline Martinusd. Bjartnes, f. 1872. * 1896 Ole
Bertram Eriksen Hoilo, Rinnan nedre, enkemann, f.
p. Hoiloen 1864. Se Hoiloætten.
Hl. Anna. H 2. Sofie. H 3. Anton. H 4. Olav. H 5.
Aksel. H 6. Martinus. H 7. Marie. H 8. Margit.
H 9. Sverre. H 10. Bernhard. H 11. Lovise.
H 12. Ruth. Dessuten 2 dode.
G 4. Peter Martinussen Bjartnes. * Borghild Volen.
Hl. Anne Marta. H 2. Ole Magnus. H 3. Einar.
H 4. Lars. H 5. Anders. H 6. Martinus.
Kirsti Pedersd., f. p. Rosvold 1801, f P- Prestgård 1888. '
1823 Baro Anderssen Nestvold, f. p. Lorvold 1796.

----
455 Bind IV
----
D 4. Anne Olsd., f. p. Lennes 1758. * Tore Hofstad.
D 5. Brynhild Olsd., f. p. Lennes 1759.
C 2
Anders Olsen Balhall, f. p. Vinne 1729, t 1817, kjøpte Rein
1763. * J ) 1755 Ingeborg Jonsd., f. p. Fikse 1726, t P- Rein
1772. * >) 1773 Anne Ellingsd. Balhall, f. p. Berg 1729, enke
efter Baro Balhall, dtr. av Elling Berg. Se Næsætten.
D 1. Jon Anderssen Rein, f. p. R. 1759. * 1785 Maren Olsd.
Kvam, f. p. Mikvold 1758. Se Næsætten.
E l.Ole Jonsen Ravlo, f. p. Rein 1786, f P- Ravlo 1876.
* 1812 Marta Sevaldsd. Ravlo, f. p. Berg 1777, f p.
Ravlo 1862. Hun var * ') Mikkel Tomassen Ravlo
og * *) 1805 Ole Nilssen Mule, Ravlo.
F 1. Johannes Olsen, f. p. Ravlo 1814.
F 2. Mikal Olsen, f. p. Ravlo 1817, t 1821.
F 3. Malena Olsd., f. p. Ravlo 1820, t 1821.
E 2. Ingeborg Jonsd., f. p. Rein 1789. * l ) 1821 Ole
Bårdsen Norberg, enkemann, f. c. 1753, f 1823. *
1824 Andreas Eliassen Soråker, Norberg, f. c. 1800,
t p. Norberg 1842.
E 3. Anders Jonsen, f. p. Rein 1795.
E 4. Jon Jonsen, f. p. Rein 1798.
E 5. Haldo Jonsen Rein, f. p. R. 1801, f smst. 1852. *
1846 Magnhild Pedersd. Hetlo, f. i Levanger land
sogn c. 1817. Hun * 2 ) 1855 Jonas Mikalsen Melby,
Rein, f p. Rein 1882.
D 2. Brynhild Andersd., f. p. Rein 1857. * Jon Reitan, Skogn.
D 3. Ingeborg Andersd., f. p. Rein 1763. * 1796 Søren To
massen Hallan, f. 1761, f 1824. Se Hallanætten.
Peder Olsen, f. p. Vinne 1735.
Kari Olsd. Vinne, f. p. V. 1722, t p. Rindsem 1812. * ') 1750
Jon Arntsen Rindsem, enkemann, f 1762. * 2 ) 1763 Jørgen
Jenssen Almli, Rindsem, f p. Rindsem 1806, 77 år gl.
D I. 1 Ole Jonsen, f. 1752.
C 3
C 4
D 2. 1 Jon Jonsen, f. 1754.
D 3. 1 Anders-Jonsen, f. 1756. * 1804 Marie Jakobsd. Rind
semvald.
Jonsd., f. 1759, t p. Rindsem 1801, ugift.
D 5. 2 Jens Jørgensen Rindsem, f. p. R. 1764, f smst. 1828.
* Beret Knutsd.
D 6. 2 Brynhild Jørgensd., f. p. Rindsem 1767.
Beret Olsd. Vinne, f. p. V. 1726. * Anders Jonsen Mønnes
Haugsvald.
C 5.
D 1. Ole Anderssen.
D 2. Brynhild Andersd.

----
456 Bind IV
----
C 6. Elen Olsd. Vinne, f. p. V. 1732, f p. Høilo 1768. * 1758 Ole
Nilssen Høilo, f. 1728, t 1808. Se Høiloætten.
C 7. Magnhild Olsd. Vinne, f. p. V. 1739, f 1776. * 1775 Morten
Jenssen Bjørgan, f. 1745, f 1803. Se Bjørganætten.
NÆS
Gårdsnr. 118.
Navnet: Ness 1520. Nes 1530, 1559. Ness 1590. Nees 1626.
Næß 1664. Næss 1723.
Skylden: Skylden var i 1650 3 sp. 1 øre 12 mkl, ved avfelling,
approbert 25. juni 1703, nedsatt til 2 sp. 18 mkl., fra 1836 20
dal. 4 ort 10 sk. således fordelt:
Næs vestre 1 sp. - øre — mkl., fra 1836: 8 dal. 4 ort 18 sk.
Næs mellem 1 » 12 » —» — 3 » 2 » 6 »
Næs østre 22 » 6 » —»— 8 » 2 » 5 »
Næs vestre blev i 1844 avfelt til 8 dal. 2 ort 18 sk.
Gården blev meget ødelagt ved skredet i 1893. Skylden var i
1907 mk. 12,92, fordelt på 12 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1, Næs vestre, mk. 0,57.
— 2, Næs mellem, » 2,00.
— 3, Næs østre, » 5,62.
Eiere: I Aslak Bolts jordebok finnes folgende notis:
«af fregadrigx nesi iiij ørt. b. b. f. ij ørt.»
Rygh opfører denne eiendom blandt forsvundne gårder; men
det er meget, som taler for, at vi her har å gjøre med en part av
Næs. Den kommer i jordeboken mellem Rosvold og Bjørken i
«Rabyggia skipreidho», som svarer omtrent til Vinne sogn med
tillegg av de gårder av Stiklestad sogn, som ligger på sydsiden av
elven.
Under denne forutsetning fremgår det altså at Erkestolen fra
gammel tid har eiet 4 ørtugsbol i gården, og at dette på Aslak
Bolts tid var bygslet for 2 ørtuger.
Og i Gautes jordebok heter det:
«Af Nese åtte stadren fyr ther vti j ørisleigho, oc erchebiskop
Olaf bytte under staden f. ij øres 1. i Lunde oc ij ørisleigho i
Snæffwen i Sparabo fylke, v ørisleigho i Nese, er nw b. f. ij span.»
D. v. s. Av Næs eiet staden (d. e. Domkirken eller muligens
Domkapitlet) før derudi 1 øres leie, og erkebiskop Olav (Olav
Trondsen 1458—1474) byttet under staden for 1 øres leie i Lund og
2 øres leie i Sneve i Sparbu 5 øres leie i Næs, er nu bygslet for
2 spand.

----
457 Bind IV
----
Det samme makeskifte er notert i samme jordebok under «Spa
rabo fylke, Eggesokn», således:
«Notandum ij ørisleigha i Lundom, oc ij oris leigha i Sneffwen
i Wigmunden war bytt i v øris leigho i Nesi i Haugs skipreidhæ j
Werdall, Baard i Lundom hafuer bytes breffweth.»
Det er: «Merk: 2 ores leie i Lund og 2 ores leie i Sneve i Egge
blev byttet i 5 øres leie i Næs i Haugs skiprede i Værdalen. Bård
i Lund har makeskiftebrevet.»
Av det foregående fremgår, at Erkestolen for Olav Trondsens
tid eiet 1 ore i Næs. Da der nu ikke for hans tid finnes omtalt no
get annet erkebispegods i Næs enn de hos Aslak Bolt nevnte 2
ørtuger i «Fregadrigx nesi», synes også dette å tale for, at sist
nevnte eiendom må være en part av Nes. At skylden efter Aslak
Bolt var 2 ørtuger, men efter Gaute 1 øre, er ikke til hinder for, at
det kan være samme eiendom; skylden hadde neppe festnet sig
helt ennu. Det, som minst passer, er, at eiendommen skulde ligge
1 Haugs skiprede; men det kan jo bero på en feiltagelse.
Erkebiskop Olav Trondsen makeskiftet så til Erkestolen yder
ligere 5 ore i Næs mot landskyldsparter i Lund og Sneve i Egge.
Med det øre, den hadde før, blev altså Erkestolens eiendom i Næs
2 spand, og med dette beløp står den i Olav Ingebrigtsens jordebok.
Som eier av 2 sp. i gården må Erkestolen også ha vært bygselrådig.
Ved reformasjonen blev Erkestolens gods beslaglagt av Kronen
— i 1549 opføres 2% sp. av Næs under «Stiicthenns gods», d. v. s.
det gamle erkebispegods. I 1500-årene er det minket til 2 sp. 12 mkl.
Forøvrig var der mange eiere av landskyldsparter i gården; i
1650 var således eiendomsforholdet:
Kronen
2 sp
- øre 12 mkl. og bygselretten.
1 » 12 »
Stiklestad kirke
Ole Auglens odel
Verdalens prestebord
Geviks kirke
1 » 12 »
12 »
12 »
Tilsammen 3 sp.
1 øre 12 mkl
Fra hvilken tid de mange små landskyldsparter har tilhørt sine
respektive eiere, vet vi litet om. Verdalens prestebord og Gevik
kirkes parter kan være det øre, som krongodset er minket i siste
halvdel av 1500-årene, og bondeodelsparten optrer først fra 1620-
årene. Stiklestad kirke har formodentlig eiet sin part helt fra mid
delalderen.
I 1659 blev Næs tillikemed Høiloen og Bjartnes pantsatt til
Selius Marcelis, som transporterte pantet til lektor Hans Søfrenssøn.

----
458 Bind IV
----
Ved dennes død i 1660 gikk panteretten i arv til Peder Christensen,
formodentlig en svigersønn, og av denne innløste Johan Gaarman
den yngre gårdene 12. mars 1663. Endelig solgte Gaarman de
samme gårder til David Jakobsen Jelstrup ved skjøte av 2. novem
ber 1663 for 558 rdl. Bsk.
Ved skjøte av 24. februar, tgl. 25. juni 1698, makeskiftet Jel
strup Næs mot Minsås søndre til opsitteren Ole Iversen, eller rettere
hans bo, da makeskiftet var avtalt med Ole, men denne døde, før
skjøtet var utstedt. Siden har gården alltid tilhørt opsitterne, og
Næs er således en av de Verdalsgårder, som lengst har vært
selveiendom.
Efter avfellingen, approbert 1703, var altså eiendomsfordelingen:
Brukere: Torald j Ness har i 1520 betalt IV2 lodd sølv i skatt
og 2 mark for jordegods; han må altså ha eiet endel enten i denne
eller andre gårder.
I 1549 har Oluff betalt 1 slaktnaut og V 2 vet mel i landskyld
for 2M> spand i «Neßnn — Stiichtenns gods». Og i samme regn
skap står «Olluff paa Ne finn» for 1 pd. 4 mk. smør og 4 pund
mel i leding. «Oluff paa Nes» står også i skibskattmanntallet av
1559.
Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Haldor, fra 1618
avløst av Erik Ingebrigtsen, som dette år betalte 42 rdl. i bygsel
for 3Vz spand. Han eiet bondeodelsparten i gården og var der til
i begynnelsen av 1650-årene.
I 1652 bygslet Ole Evensen gården, -xhvilken enken Magli
Sivertsdatter påboede, han nu har til egte». Ole betalte pr. spand
16 rdl., tilsammen 56 rdl.
Gårdens besetning var i 1657 4 hester, 22 naut, 2 bukker,
6 geiter, 19 sauer og 4 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
2¥z sp. «formedelst stor aarlig elffuebrud». Tienden blev sått til
2Y2 tdr. bygg og 5 tdr. havre, ledingen til 5 ort og småtienden til
3 ort. Der var humlehave og tømmerskog.
Ole Evensen var i 1665 56 år gammel og synes å ha vært på
Næs over midten av 1680-årene. Det må være hans datter den


----
459 Bind IV
----
Siri Olsdatter Næs, som blev gift med Rasmus Ågesen Hagen
på Maritvold.
Efter Ole Evensen kom Ole Iversen, visstnok sonn på Winsås
sondre, som han eiet. Til Næs er han muligens kommet ved ekte
skap med sin formanns enke. Som nevnt under eiere, makeskiftet
han til sig Næs mot Minsås i 1697, samme år som han dode.
Makeskiftebrevet og skjotet blev ordnet på skiftet efter ham, og
hans eiendom i gården, 1 sp. 1 ore 4 mkl., blev verdsatt til 100 rdl.
På samme skifte er registrert en besetning på 2 hester, den
ene til 2 rdl. 2 ort, den annen 1 rdl. 1 ort, 1 foll 1 rdl. 3 ort,
17 kyr å 2 rdl. 3 ort, 11 ungnaut, 18 sauer, de voksne til IV2
ort, 10 geiter å1 — IV2 ort. Hertil kommer brennevinspanne, 4
messingstaker, 4 tinnkanner, 2 solvskjeer, U saltkjelpart til 4 rdl.,
10 sildgarn og en not m. m. Det var et efter den tids forhold
meget vel utstyrt bo, hvis aktiva belop sig til 336 rdl. 1 ort 23 sk.,
og gjelden var übetydelig, hvorfor nettobeholdningen blev 305 rdl.
1 ort 15 sk. Enken, Ragnhild Ellingsdatter Faren, fikk herav halv
parten, og av den annen toges «enkens bænkegave», 12 rdl.
Siden har Ole Iversens efterkommere vært på Næs til den dag
idag. Den nuværende kone på gården, Laura Næs, er den syvende
av ætten.
Enken efter Ole Iversen giftet sig snart efter med Erik Paulsen,
som må ha vært en sonnesonn av den tidligere opsitter, Erik Inge
brigtsen. Han fikk kvitteringsskjote på gården 20. juni 1700, tgl.
25. juni samme år. Hans hustrus stedbarn, Hans og Anders, Ole
Iversens barn av forste ekteskap, hadde utlegg i gården ifl. skifte
brevet efter faren.
Erik Paulsen var en tid lensmann. Han hadde Næs, til hu
struen Ragnhild dode i 1724. Da tok Ole Iversens eldste sonn,
Ole Olsen Hegstad, gården igjen på odel og fikk skjote 22., tgl.
26. januar 1725. Erik flyttet da til Leirfald og giftet sig med en
ken på denne gard. Han vedblev dog å eie en landskyldspart i
Næs, nemlig den gamle bondeodelspart på 23 mkl., som han hadde
innlost og siden ved skjote av 26. august, tgl. 8. september 1730,
overdrog til Åge Rasmussen Hagen.
Tomas Davidsen Jelstrup lyste både i 1708 og ved Ragnhilds
dod odelsrett til Næs, uten at det dog blev nogen innlosning av.
Slik som Næs lå til midt i Jåmtlandsveien led den selvfolgelig
meget under svenskenes innfall i 1718. Erik opgir tapet således:


----
460 Bind IV
----
Tilsammen 242 rdl. 48 sk.
Av svenskene hadde han i erstatning fått 30 rdl.; men disse
penger tok major Fabers avdeling tilbake, da de brandskattet byg
den på tilbaketoget fra Skånes skanse til Sverige.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke hadde nogen
husmann, skog til fornodent hustommer og brenne. Den betegnes
som «letvunden, tildels frost undergiven, tager og lidt skade af
elvebrud». Utseden var M> skjeppe rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre
og V-i skjeppe grå erter; der avledes 50 sommerlass vollhoi og 20
lass ekerhoi, og besetningen var 4 hester, 12 kyr, 5 ungnaut, 20
sauer og 8 geiter. Tienden blev sått til V\ skjeppe rug, 1 td. bland
korn, 3 tdr. havre, 1 bismerpd. erter og 1 bismerpd. ost. Skylden
blev foreslått forhøiet med 12 mkl., og der anfores i den anledning:
«Ihvorvel denne gaard har ingen anden herlighed end som oven
meldt er, og i henseende til korn og hoavling ei hoiere end for sin
leie kunde ansees, saa dog formedelst dens beleilige situation, og
fordi opsidderen kan vinde ved en liden handel med jåmterne,
som igjennem denne gaard maa passere til Levanger marked, er
den derfor fornemmelig med ovenanforte 12 mkl. paalæg bleven
anseet.»
Ole Olsen Næs hadde 6 sønner, hvorav 2 het Ole. Faren over
lot bruken av en trediedel av gården, svarende til det senere Østre
Næs, til Ole den eldre og beholdt seiv de to trediedeler, svarende
til Vestre og Midtre Næs, som han ønsket, at Ole den yngre skulde
ha efter ham, og drev underhandlinger med den eldste sønn om
dette, både personlig og ved mellemmenn. Ole den eldre vilde
imidlertid ikke gå inn på denne ordning, men forbeholdt sig å
innløse hele gården. For denne forlangte faren 300 rdl., en pris,
som Ole ikke vilde betale. Derimot forlangte han å få innløse den
på de vilkår, som faren vilde tilstå den yngre bror eller andre;
men det vilde ikke faren gå inn på. Han ønsket å ha den yngre
sønn på hovedbolet, og at den eldste skulde bli ved den trediedel,
som Østre Næs utgjorde. For å få dette istand, foretok han endel
manøvrer, som resulterte i en langvarig prosess, og som han ikke
kom godt fra. Hermed forholdt det sig således:
Som ovenfor nevnt hadde Ole Iversen Næs av første ekteskap
to sønner, Hans og Anders, altså halvbrødre av Ole Olsen Næs.


----
461 Bind IV
----
Hans var dod ugift; men Anders hadde en sonn, Jakob Andersen
Sæter i Skogn, hvis formynder Ole Næs var. Hverken Anders
eller sonnen Jakob hadde gjort noget odelskrav til Næs gjeldende
i de 23 år, Ole nu hadde eiet gården.
Men nu fikk Ole Næs Jakob Sæter til å lyse odelsrett på egne
og sosteren Ingeborgs vegne, og den 28. juni 1748 skjotet han
Næs til denne for 200 rdl., «skjont jeg i hævds tid har boet paa
gaarden, og mine arvinger desformedelst vil formene sig enslags
odelsret efter min tid til samme gaard», og han angir videre som
grunn til, at han selger gården til Jakob, at han har vært Jakobs
formynder, men dessuaktet undlatt å lyse hans odelsrett til den.
Ved dette skjotes tinglesning den 9. september 1748 nedla Ole
den eldre protest, samtidig som han seiv lyste odelsrett til gården,
og da Jakob Sæter ikke vilde avfinde sig med ham i mindelighet
og overdra ham gården for den pris han seiv hadde gitt for den,
anla han odelslosningssak, hvori dom fait 16. april 1740. Ved
denne blev Jakob Sæter domt til å fravike gården mot refusjon av
kjopesummen, og dessuten måtte han og Ole Næs tilsammen
betale Ole den eldre 41 rdl. 3 ort 12 sk. i omkostninger og for
akten 19 rdl. 1 ort samt til justiskassen 3M> ort, så det blev dem
en nokså dyr manovre.
Ole Næs dede samme år, 69 år gammel. Sonnen hadde ennu
ikke overtatt gården, så dens besetning registrertes på skiftet. Den
bestod av 4 hester og 1 foll, 9 kyr, 7 ungnaut, 8 sauer, 14 geiter
og 4 svin. Avlingen det år opgis til 27 tdr. bygg å 1 rdl. 2 ort
12 sk. og 49 tdr. havre å 3 ort 12 sk. Jakob Sæter hadde innlevert
regning på boet for halvdelen av omkostningene i den odelssak,
hvorved gården blev ham frådømt; men skifteretten godkjente ikke
kravet. Ingeborg Sæter hadde også innlevert et krav på boet for
farsarv, som Ole Næs i egenskap av hennes formynder skulde ha
hatt under forvaltning. Også dette krav blev avvist, da det op
lystes, at arven bestod i løsøre, som aldri hadde vært i Oles be
siddelse, men som hennes mor, Maren Sæter, hadde hatt til bruk.
Boet efter Ole Næs viste en nettobeholdning av 129 rdl. 2 ort,
aktiva var 195 rdl. 3 ort 16 sk.
Ole Olsen den eldre kom således i besiddelse av gården. Ole
Olsen den yngre bygslet Mikvold og døde der i 1766.
Ole Næs delte gården i to: Ostre og Vestre Næs. Ved skyld
setningsforretning av 14. august 1777 blev Vestre Næs sått i en
skyld av 1 sp. 1 øre 12 mkl., Østre Næs halvparten eller
2 øre 6 mkl.

----
462 Bind IV
----
NÆS ØSTRE
Gårdsnr. 118, bruksnr. 4.
Da Ole hadde delt Næs, overdrog han ved skjote av 30. desbr.
1777 Vestre Næs til sin eldste sonn, Ole Olsen den eldre, for 800
rdl. (Han hadde nemlig også 2 sonner av navnet Ole).
Ostre Næs solgte han ved skjote av 17. august 1778 til en
annen av sine sonner, Elling Olsen, for 500 rdl. Ifolge en kon
trakt av 16. august samme år skulde dog Elling ikke tiltre eien
dommen og heller ikke erlegge noget av kjopesummen, så lenge
nogen av foreldrene levet. Ole Olsen vedblev således å bruke Ostre
Næs, og der dode han i 1787.
Han var en efter tidens forhold meget velstående mann, rik
både på barn og gods. Han hadde 6 sønner og 4 dotre, som ved
hans død alle var meget vel anbragt, og seiv efterlot han sig en
formue på 1615 rdl. 1 ort 16 sk. Ved skiftet efter ham registrertes
solvtoi for 13 rdl. 1 ort 12 sk. En bilegger kakelovn, den forste
på Næs, er anskaffet i hans tid, den verdsattes til 6 rdl. Dessuten
noteres adskillige mobler, bord, stoler etc, som ennu kun pleiet
å finnes hos de mest velstående bonder. En huspostil, en bibel og
et par andre boker fantes også og dessuten «et skilderi og 5 trøkte
tavler». Den registrerte besetning var 2 hester, 8 kyr, 7 ungnaut,
9 sauer, 15 geiter og 4 svin. Avlingen er meget omstendelig opgitt
til: 13 staurer rug, 3100 band bygg, 2900 band havre, 156 band
gronn havre o.s.v.
Enken, Guru Arntsdatter, opgav nu gården for sønnen Elling
Olsen og tok det kår, som var sikret henne ved kontrakt av 16.
august 1777, nemlig V/2 tdr. bygg, 7 tdr. havre, for til 2 kyr og
3 sauer m. m. Hun døde som kårkone på Ostre Næs i 1793 og
efterlot sig en formue på 865 rdl. 2 ort 17 sk., det meste i ute
stående fordringer og kontanter.
Elling Olsen var imidlertid kommet i besiddelse av Melby ved
ekteskap med Siri, enken efter Sakarias Melby. Han brød sig da
ikke om å ha Ostre Næs, som han ved skjote av 4. januar, tgl.
22. februar 1788, overdrog til en yngre bror, Ole Olsen den yngre,
for 499 rdl. Denne hadde nu gården til han ved skjøte av 15.
august 1828, tgl. dagen efter, overdrog den til sønnen, Ole Olsen,
for 1000 spdl. og et kår på 5 tdr. bygg, 10 tdr. havre, X A td.
hvete. 12 tdr. poteter, X A td. rug, Vs td. erter, X A mål «rodland»
(kålrabiland), Va mål linland og for til 2 kyr og 6 småfe. Dette
betydelige kår blev anslått til en verdi av 30 spdl. årlig. Det heter
ved dette salg, at «sælgeren er beheftet med værgemaal» — muli
gens på grunn av alder.

----
463 Bind IV
----
Den Ole Olsen, som således overtok Ostre Næs, var den fjerde
av dette navn på Næs. Den femte og siste Ole Olsen overtok går
den ved farens dod ifl. skjote av 7., tgl. 8. februar 1854, utstedt
av moren, Beret Marta Halvorsdatter.
Ostre Næs hadde i 1835 en besetning på 3 hester, 12 storfe,
26 sauer, 12 geiter og 2 svin, og utseden var Vs td. hvete, l A td.
rug, 2V2 tdr. bygg, 13 tdr. havre, td. erter og 9 tdr. poteter.
Næs østre, sett fra nord 1920. Fot. E. Musum.
I 1865 var besetningen 5 hester, 12 storfe, 25 sauer, 7 geiter
og 4 svin og utseden Vs td. hvete, Ys td. rug, 2V£ tdr. bygg, 14
tdr. havre og 10 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser: 1: Næs
moen, 2: Næsvald, hvorpå føddes 2 kyr, 8 sauer og 2 geiter og
såddes M> td. bygg, 2 tdr. havre og 1% tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 4 hester, 1 okse, 9 kyr, 2 ungnaut, 26
sauer og lam, 8 geiter og kidd og 4 svin og griser og utseden
V* td. hvete, 3% tdr. bygg, 17 tdr. havre, \V-i tdr. havre til grønn
for, Va td. erter, 20 tdr. poteter og 20 ruter anvendtes til andre
rotfrukter. Der var nu bare 1 husmannsplass, hvor der føddes
1 ku, 4 sauer og 3 geiter og såddes %, td. bygg, IV2 tdr. havre
og 2V2 tdr. poteter samt anvendtes 4 ruter til andre rotfrukter.
Ole Olsen den femte hadde ingen sønner. Hans eldste datter
Laura blev gift med Elias Olsen Lyng, som overtok gården for
4000 kr. og kår til en årlig verdi av 160 kr. ifl. skjote av 16. juli,
tgl. 3. august 1891.
Gården blev sterkt redusert ved skredet: Ca. 150 mål dyrket
jord og ca. 150 mål skogland blev overslammet. I erstatning fikk


----
464 Bind IV
----
eieren 0500 kr. Senere blev der tildelt gården ca. 300 mål av
utrasleiret.
Den er nu på ca. 200 mål dyrket jord, hvorav ca. 100 dyrket
av siste eier, og har en besetning på 3 hester og 9 storfe.
Fraskilte par ter:
Næsgdrd, 16 mål, solgt i 1805 til Ole Anderssen B/ørken for
1300 kr. Bruket blev senere solgt til Paul Stiklestad, som igjen
solgte til standartjunker Anton Slapgård, den nuværende eier.
Lågnæs, 10 mål, solgt i 1804 til Henrik Lågnæs for 300 kr.
Han solgte senere til svigersonnen, Ole Svedjan, som nu har
bruket.
Høgnas, 10 mål, solgt i 1805 til Annæus Nilssen Indal for
500 kr. Nu eier enken, Mette Jonsdatter, bruket.
Sør mrs, 18 mål, solgt i 1002 til Oleanna Johannesdatter for
1200 kr. Hun solgte senere til Ole Eliassen Næs, som nu er eier.
NÆS VESTRE
Gårdsnr. 118, bruksnr. 1.
Den gard, som ved skyldsetningsforretning av 14. august 1777
var utskilt og skyldsatt for 1 sp. 1 ore 12 mkl., omfattet det senere
Næs vestre og mellem. Gården blev, som for nevnt, av Ole Næs
ved skjote av 30. desember samme år overdratt til hans eldste sonn,
Ole Olsen den eldre, for 800 rdl. Ved skifte i 1788 efter dennes
forste hustru, Marit Halvorsdatter Lunden, blev den verdsatt til
1000 rdl. Der påhvilte den da en panteheftelse på 450 rdl., ut
stedt 20. februar 1778 til Jakob Eriksen Levanger, som ved testa
mente hadde overdratt den til Skogns fattigkasse. Dessuten var
der en obligasjon til farens dødsbo på 400 rdl. Tross de betydelige
heftelser på gården må nok Ole Vestre Næs betegnes som en vel
standsmann, idet aktiva var 1444 rdl. 22 sk. og beholdningen 315
rdl. 3 ort 21 sk. Med hustruen hadde han arvet 12 mkl. i Lunden,
på skiftet verdsatt til 60 rdl. Den registrerte besetning var 4
hester, 0 kyr, 7 ungnaut, 16 sauer, 16 geiter og 3 svin.
Velstanden oket i Oles tid. Da det led på slutten med ham,
bestemte han, at hans annen hustru, Marit Knutsdatter, efter hans
død skulde ha et jordstykke på øst- og nordsiden av gården med et
nærmere betegnet skogstykke og havnegang for så mange kreaturer,
som kunde fodes på dette jordstykke; dessuten skulde hun ha fritt
husvær, den søndre låve, det østre fjøs, det nye stabbur og den
under arbeide værende nye stue samt endel nærmere betegnede
mobler. Dette bestemte han ved kontrakt av 4. juli 1708, da han efter

----
465 Bind IV
----
sin egen uttalelse i kontrakten befant sig «i de omstendigheter, at
jeg seiv synes ved døden herfrå at skal blive henkalded». Han
døde også ikke lenge efter. På skiftet efter ham registrertes en
besetning på 4 hester, 10 kyr, 11 ungnaut, 35 geiter og 4 svin og
en avling på 3 lass rug å 1 rdl., 20 lass bygg å 10 ort, 50 lass
halvbygg å 7 ort, 50 lass havre å 2 rdl. og 3 lass skinhavre
samt 414 vog høi å 12 sk. Obligasjonen til Skogns fattigvesen var
svunnet inn til 258 rdl. 3 ort; men med bryllupsutstyr til 6 barn
å 35 rdl. og begravelsesomkostninger 50 rdl. blev gjeld og omkost
ninger 1000 rdl. 1 ort 22 sk. Da aktiva var 1722 rdl. 3 ort 22 sk.,
blev beholdningen 720 rdl. 2 ort.
Ole hadde før sin død overdratt gården til sin eldste sønn, som
også het Ole Olsen, for 1600 rdl. Denne drev i begynnelsen går
den sammen med broren Halvor, til hvem han ved skjote av 8.
august 1803 solgte 1 øre 12 mkl. i den for 899 rdl. Delene blev
særskilt skyldsatt 28. mai 1805 og Halvors del blev kalt Sondre
Vestre Næs; den går dog mere almindelig under navnet Mel
lem Næs.
Ole Olsen Vestre Næs var vaktmester. I den tid, han hadde
gården, gikk det sterkt tilbake, hvortil vel uårene og pengeforvir
ringen tør ha vært medvirkende årsaker. Ved hans død i 1820 var
boet fallitt, besetning og avling übetydelig og gjelden stor. Gården
blev verdsatt til 800 spdl.; men der var både 1., 2. og 3. prioritets
pantelån på den til et beløp av 625 spdl. foruten en hel del annen
gjeld, hvoriblandt skatterestanser for flere år. Den hele gjeld var
902 spdl. 16 sk. og boets underskudd 66 spdl. 3 ort. Innbo og
løsøre, besetning og avling var verdsatt til 77 spdl. 16 sk. Skiftet
blev først avsluttet 11. juni 1822.
Enken, Sara Olsdatter, giftet sig med Jon Pedersen Kvello,
som var 17 år yngre enn henne, og han overtok nu gården, idet
han utredet endel summer, utlagt på skiftet efter Ole Olsen.
Kvitteringer herfor er tgl. 7. desember 1826.
Gården kom atter for en kort tid tilbake til den gamle Næs
familie, idet Jon Pedersen ved skjøte av 29. november 1828, tgl.
5. desember samme år, solgte den for 900 spdl. til vaktmester Ole
Næs' bror, Knut Olsen, og et kår til Jon og Sara på 20 vog bygg,
40 vog havre, for til 2 kyr og 8 småfe, IV 2 mål åker og V 2 mål lin
land. Jon druknet straks før jul 1843 i en bekk ved Næs. Sara
døde på Lunden i 1858.
Knut klarte ikke å bli ved gården. I 1834 lot Jelstrup eksekvere
hos ham for en fordring på 42 spdl. 107 sk., og året efter blev
gården efter rekvisisjon av Trondhjems sparebank solgt ved tvangs
auksjon den 3. mai 1835 til proprietær Jelstrup for 920 spdl.
Han fikk skjøte 5. august, tgl. 8. oktober 1835.

----
466 Bind IV
----
Gården hadde i 1835 en besetning på 4 storfe, 16 sauer og 1
svin og en utsed av 2M> tdr. bygg, 13 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
Den dreves da som underbruk.
Ved skjote av 5., tgl. 6. april 1838, solgte Jelstrup den for
1200 spdl. til Monrad Rosenvinge, som heller ikke har kunnet klare
forpliktelsene; ti et par år efter sees Jelstrup å ha tatt gården igjen
på auksjon for 650 spdl. (Skjote 4. mai, tgl. 19. august 1840).
Så solgte han den til Johannes Tomassen Moe fra Øren ved skjote
av 4. november, tgl. 15. desember 1842. (Se Moætten, Kausmo).
Efter en besiktigelse den 22. oktober 1844, forlangt av Johan
nes Moe, blev gårdens skyld nedsatt til 8 dal. 2 ort 18 sk. på grunn
av elvebrudd, som skjonnedes å ha forringet gården med en
syttendedel.
Besetningen var i 1865 2 hester, 10 storfe, 24 sauer og 2 svin
og utseden Ys td. rug, 1 td. bygg, 14 tdr. havre og 10 tdr. poteter.
Der var 3 husmannsplassen 1: Haugan, 2: Næsmoen (i 1875:
Roaldmoen), 3: Næsoren, med en samlet besetning på 4 kyr, 9
sauer, 1 geit og 1 svin og en utsed av % td. bygg, 2 tdr. havre
og 4 tdr. poteter.
Ved skjote av 8., tgl. 9. desember 1875, solgte Johannes Moe
gården for 1800 spdl. og kår til Johannes Olsen Bjartnes. Den
hadde da en besetning på 1 hest over og 1 under 3 år, 9 kyr, 1
ungnaut, 22 sauer og lam og 3 svin og griser og utseden var
V& td. hvete, 1% tdr. bygg, 13 tdr. havre, 10 tdr. poteter og 12
ruter bruktes til andre rotfrukter. På de 3 husmannsplasser foddes
tilsammen 1 hest, 2 kyr, 15 sauer, 7 geiter og 2 svin og såddes
7->o td. rug, I7 A-o td. bygg, 3 tdr. havre, 8 tdr. poteter og anvendtes
12 ruter til andre rotfrukter. (Se Lennesætten).
I Johannes Olsens tid blev der inngått en forening om delingen
av den utmark, som tilhørte Næs vestre, mellem og ostre i felles
skap. Den er dat. 1. september 1877, tgl. 14. august 1878.
Ved skredet blev hele denne gards jordvei overslammet og
husene odelagt. Staten overtok eiendommen, og Johannes kjøpte
Kleven i Frol og flyttet dit.
Fr as kil te par ter:
Næsmoen, gårdsnr. 118, bruksnr. 2, blev skilt fra Næs vestre
ved skyldsetningsforretning av 21. juli, tgl. 12. oktober 1877, og
skyldsatt for 1 dal. 3 sk. (ny skyld mk. 1,60), hvorefter Johs. Olsen
Næs ved skjote av 12. oktober, tgl. 2. november samme år, solgte
den til husmannen på plassen, Johs. Roaldsen, for 1200 kr. og
kår til den tidligere kårkone der, Elsebe Ellevsdatter.

----
467 Bind IV
----
NÆS MELLEM
Gårdsnr. 118, bruksnr. 3.
Som for nevnt fikk Halvor Olsen av broren, vaktmester Ole
Vestre Næs, skjøte på 1 ore 12 mkl. av Vestre Næs den 8. august
1807. Dette er Mellem Næs. Da broren dode, og hans bo var
fallitt, måtte Halvor ved forlik av 3. februar 1823 forplikte sig
til innen et år å innfri sin del i en obligasjon til C. Tonseth av
Trondhjem, for hvilken Vestre Næs var pantsatt i 1800, altså for
delingen. Halvor klarte ikke dette, men måtte seige gården til An
ders Anderssen Vigdal av Buvik for 820 spdl. Skjotet er av 10.
september, tgl. 7. oktober 1824.
I 1835 var besetningen 1 hest, 4 storfe, 20 sauer og 1 svin og
utseden Ys td. rug, % td. bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Anders synes å ha klart sig bra tross eiendomsverdienes syn
ken. Ved skifte i 1840 efter hans hustru, Ingeborg Olsdatter,
taksertes gården til 550 spdl. med pantegjeld til Norges Bank på
355 spdl. Gårdens utsed opgis ved denne leilighet år om annet
å være Vi— l td. bygg, 9—lo tdr. havre og B—lo tdr. poteter,
og der kunde fødes 1 hest, 5—6 storfe og 10—12 småfe. Aktiva
var 725 spdl. 4 ort 10 sk. og beholdningen 242 spdl. 1 ort.
Ved skjøte av 13., tgl. 14. august 1844, overdrog Anders
gården til sønnen, Havtor Anderssen, og tok kår. Havtor kom
imidlertid senere til Bjørken og solgte Næs til Sakarias Sakariassen
ved skjøte, dat. og tgl. 7. februar 1854. Denne hadde ikke gården
lenge: Allerede ved skjøte av 19. januar, tgl. 6. februar 1861,
overdrog han den for 1555 spdl. til Nils Jonsen Halle/n, idet han
forbeholdt sig bruken av endel husrum på gården samt bruksrett
til 2 mål jord, rett til brenne m. v.
Gårdens besetning var i 1865 3 hester, 5 storfe, 20 sauer og
1 svin og utseden Vs td. hvete, Vi td. rug, W-i tdr. bygg, 10 tdr.
havre og 8 tdr. poteter. Den hadde 3 husmannsplasser: 1: Næs
gjerdet, 2: Næsmoen, 3: Haugan. Disse hadde tilsammen et
husdyrhold på 1 ku, 22 sauer, 5 geiter og 1 svin, og utseden var
Vw td. rug, IV2 tdr. bygg, 3V4 tdr. havre og 10 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 3 kyr, 1 ungnaut, 15 sauer og
lam og 2 svin og griser, og utseden var IV2 tdr. bygg, 7 tdr.
havre og 8 tdr. poteter; dessuten bruktes 10 ruter til andre rot
frukter. Der var nu 4 husmannsplasser, nemlig foruten de før
nevnte plassen Færgestedet; på disse føddes 3 kyr, 16 sauer, 6
geiter og 1 svin og såddes 19 /ao td. bygg, 3V4 tdr. havre og 11 tdr
poteter samt anvendtes 6 ruter til andre rotfrukter.
Nils Jonsen døde i 1887, og enken, Guruanna Jonsdatter, av
stod gården for 3900 kr. og kår til svigersønnen Ole M. Ellingsen

----
468 Bind IV
----
Vinne, som var gift med henes eneste barn, Anna Kristine.
Ole dode i 1925. Enken hadde så gården til i 1926, da hun
overdrog den til sønnen, Nils Olsen Næs, for 7000 kr. og kår.
Denne gard blev også sterkt redusert ved skredet. Den er nu
på 75 mål, hvorav 30 mål er dyrket av Ole Ellingsen. Beset
ningen er 1 hest og 5 storfe.
Fr as kil te par ter:
Låg næs, 7 mål, solgt i 1910 til Henrik Lågnæs for 400 kr.
Næs mellem vestre, 11 mål dyrket og 4 mål udyrket jord,
solgt i 1917 til Johannes Kulsli for 2500 kr.
Næsætten.
A. Jon Minsås, opsitter på Minsås søndre i begynnelsen av 1600-
årene.
B. Iver Minsås, opsitter på Minsås søndre fra c. 1615 til c. 1660.
Cl. Jon Iversen (opføres som sønn på Minsås i 1665, var
da 44 år).
C 2. Bård Iversen (var i 1665 24 år).
C 3. Ole Iversen Næs, f 1697. * ■) Ragnhild Ellingsd. Faren,
f 28. januar 1724. Hun * -') Lensmann Erik Paulsen
Næs eller Leirfald.
D I. 1 Anders Olsen, f c. 1726, skifte 29. januar 1727.
E 1. Jakob Andersen Sæter, Levanger, f. c. 1716.
E 2. Ingeborg Andersd. Sæter.
D 2. 1 Hans Olsen.
D3/Bård Olsen, f p. Næs 1710.
D 4. a Ole Olsen Næs, f P- N. 3. juni 1749, 71 år 3 mdr.
2 uker 3 dg. gl. * 1709 på Hegstad m. Brynhild
Halvorsd. Bjartnes, f p. Mikvold 8. januar 1764,
77 år gl.
E l.Ole Olsen Næs østre, f. p. N. 1710, f smst.
1787. * 1735 på Hegstad m. Guru Arntsd.
Landfald, f. p. L. 1711, fP- Næs 1792.
F l.Ole Olsen Næs vestre, (Tvilling), f. p.
N. 1740, f smst. 1798. * ») 1774 Marit
Halvorsd. Lunden, f P- Næs 1788, 39 år
gl. * 8 ) 1789 Marit Knutsd. Okkenhaug,
f. p. Ysse 1759.
G 1. Ole Olsen Næs vestre, vaktmester, f.
p. N. 1774, t smst. 1820. * 1799 Sara
Olsd. Lennes, f. p. Lennesvald 1773,
fp. Lunden 1858. Hun * 2 ) 1821 Jon
Pedersen Kvello.

----
469 Bind IV
----
Ole Olsen Sundby vestre, f. p. Næs 1805, f P- Skrove vestre
1849. * 1831 Marta Sivertsd. Sundby, f. p. Skrove 1784, f P-
Sundby 1852, enke efter Lars Barosen Sundby vestre.
Ole Olsen f. p. Næs 1808.
Elling Olsen Vinne, f. p. Næs 1814, f P- Vinne 1872. * 1842
Gjertrud Larsd., f. p. Sundby 1816, f P- Vinne 1880.
H 1
H 2
H 3
I l.Olaus Ellingsen Vinne, f. 1846. * Hanna.
I 2. Ole Ellingsen Vinne, Næs mellem, f. 1840, t l c >2s. * 1887
Anna Kristine Nilsd. Næs, f. 1856, f 1930.
J 1. Elisæus Olsen Næs, f. 1890.
J 2. Nils Olsen Næs, f. 1893. * 1928 Birgitte Valoen, Stod.
I 3. Sefanias Ellingsen, f. 1851.
I 4. Elisæus Ellingsen, f. c. 1854.
I 5. Gustav Ellingsen, f. 1858.
16. Liva Ellingsd., f. c. 1841.
I 7. Sirianna Ellingsd., f. 1844.
I 8. Ragnhild Ellingsd., f. 1860.
19. Laura Sisilie Ellingsd., f. 1863.
Marta Olsd., f. p. Næs 1801, f som kårkone p. Lunden 1886.
* 1826 Ole Olsen Lunden, f. p. Stiklestad 1796, f (av slag)
som kårmann p. Lunden 1881. Se Vester Bredingsætten.
Ingeborg Olsd., f. p. Næs 1803, f p. Skjerdal 1869. * 1829 Tore
Gabrielsen Haga, f. p. Hagavald 1804, f som kårmann p.
Skjordal 1896.
I l.Ole Toresen Skjordal, f. p. Næs 1829, reiste til Amerika
1873. * 1859 Guruanna Johansd., f. p. Sundby 1833.
J 1. Teodor. J 2. Jonetta. I 3. Kristine. J 4. Ole. J 5. Odin.
J 6. Gustav.
I 2. Martin Toresen Bjørken, f. 1839, f 1897. * 1869 Ingeborg
Anna Havtorsd. Bjorken, f. p. B. 1847.
H 4
H 5
J 1. Beret Anna Martinsd., f. 1869, t 1871.
J 2. Ingeborg Lovise Martinsd., f. 1871, f 1878.
J 3. Anna Gurine Martinsd., f. 1873. * 1895 Henrik Halman
fra Frol. De utvandret til Amerika.
Kl. Ingeborg Dortea. * Ingen barn. K 2. Margrete.
* 1 barn. K 3. Lovise. * 3 barn. K 4. Harald An-
dreas. K 5. Marie. * 1 barn, f.
J 4. Hilmar Teodor Martinsen Bjørken, f. 1876. * 1903
Anna Gustava Lunden, f. 1878.
K 1. Johanne Margrete, f. 1904. K 2. Trygve Georg, f.
1905. K 3. Gudrun, 1 1908. K 4. Ingeborg Pau
line, f. 1909. K 5. Lovise, f. 1911. K 6. Helga,
f. 1913. K 7. Aase, f. 1916. K 8. Oddbjørg, f. 1919.
30

----
470 Bind IV
----
J 5. Martin Julius Martinsen Bjørken, f. 1879. * 1907
Pauline Tynes, Levanger.
Kl. Inger Bergljot. K 2. Aase. K 3. Else. K 4.
Ruth. K 5. Marta. K 6. Rolf Asbjørn. K 7.
Ragnhild Marie. K 8. Lilly. K 9. Sidsel.
J 6. Jon Bernhard Martinsen Bjørken, f. 1883. * 1910
Elise Sagmo.
K 1. Mary Bergljot. K 2. Elen Ingeborg. K 3. Tor
mod. K 4. Solveig. K 5. Hjørdis. K 6. Eva Jo
hanna. K 7. Arnold Martin.
J 7. Ole Georg Martinsen Bjørken, f. 1890. * 1821 Ma
rie Ingeborg Sundby.
K 1. Ingrid Målfrid. K 2. Leikny Ingebjørg. K 3.
Marit Olaug.
I 3 Johannes Toresen Skjordal, Hallan, f. 1847, f 1906.
* 1885 Birgitte Olsd. Melby, f. 1861, f 1908, dtr. av
Ole Larssen Melby og h. Beret Larsd. Stiklestad. Se
Leinsætten.
I 4. Olaus Toresen Skjordal, f. c. 1848, t 1918. Han gikk
skogskole, fikk derefter ansettelse ved Meråker bruk som
skogforvalter og innehadde denne stilling i ca. 40 år.
Halvor Olsen Næs vestre, f. p. N. 1776. * 1797 Anne Gund
bjørnsd. Faren, f. p. F. 1777. Se Fårenætten.
H 1. Marta Halvorsd., f. p. Næs vestre 1797.
H 2. Kirsti Halvorsd., f. p. Næs vestre 1800, f 1801.
H 3. Kirsti Halvorsd., f. p. Næs vestre 1802, f p. Trygstad
1877. * 1823 Lars Olsen Søkstad fra Inderøen, f. 1793,
f p. Trygstadvaldet 1888.
H 4 Ole Halvorsen Haga, f. p. Næs 1806, f P- Haga 1832.
* 1830 Marta Johannesd. Haga, f. 1802, t P- Haga som
kårkone 1874. Hun * 2 ) 1840 Johannes Jonsen Gudding,
f. 1811, t som kårmann p. Haga 1890. (Sønn av Jon Pe
tersen Minsås og p. Elsebe Olsd. Gudding).
I 1 Mikal Olsen Haga østre, f. p. H. 1829. * 1865 Gunne
Jonsd. Hallan, Skogn, f. i Skogn 1846, f P- Haga
1892.
J 1. Ole Marius Mikalsen, f. 1866.
J 2 Marta Mikalsd., f. 1868.
J 3 Johannes Mikalsen Haga, f. 1870. * Julie Skei.
6 barn.
J 4. Grete Johanna Mikalsd., f. 1872.
J 5. Mette Gustava Mikalsd., f. 1875.
J 6. Elisæus Mikalsen, f. 1878.
J 7. Ellen Mikalsen, f. 1881.

----
471 Bind IV
----
J 8. Ingeranna Mikalsd., f. 1885. Alle søsken utvandert
til Amerika undtagen Johannes.
I 2. Johannes Olsen Lyng, f. p. Haga 1832, f p. Lyng
1890. * 1868 Karen Marie Andersd. Stuskin, f. p.
S. 1833.
J 1. Johannes Johannessen Lyng, f. 1871. I Amerika.
* Oline Olsd. Næs, f. 1892.
J 2. Anna Johannesd. Lyng, f. 1874. * Olaus Petersen
Karmhus.
J 3. Mette Johannesd., f. 1877.
H 5. Guru Halvorsd., f. p. Næs 1808. * 1832 Johannes Hans
sen Øren.
H 6. Anne Halvorsd., f. p. Næs 1810, f 1814.
Anders Olsen, f. p. Næs vestre 1785. * 1818.
Guru Olsd., f. p. Næs vestre 1782.
Knut Olsen Næs, f. p. N. 1794, t i Stjørdalen 1861. Kjøpte
Næs vestre av Jon Pedersen i 1828, kjøpte siden Dyrholte.
* 1818 Magnhild Olsd. Lennes, f. p. L. 1785.
H l.Ole Knutsen Næs p. Lorås, Røra, sersjant, f. p. Lennes
1821. * Guruanna Lorås.
I 1. Lorents Olsen Næs p. Lorås. Var mange år i Amerika.
* Oliva Ellevsd. Holme, Verdalen.
I 2. Birgitte Olsd. * Lorents Lein, Sparbu.
H 2. Elling Knutsen Næs, f. p. Reitan 1825 * 1856 Anne
Larsd. Rosvold.
I l.Ole Ellingsen Næs, snekker, bor p. Rindleiret. * Anna
Nikolaisd. Rindsempladsen.
12. Martin Ellingsen Næs. Bor p. Vang, et kjøperum av
Berg, Verdalen.
H 3. Mikal Knutsen Næs, f. p. N. 1831. * 1864 Anne Marta
Mortensd. Værdal, Inderøen, f. 1842. Var i 1865 p. Austad
og i 1875 ved Hylla, flyttet siden til Skånes.
I 1. Martin Mikalsen Næs, f. 1864, kaptein på dampskibet
«Orkdal». * Karen Knutsd. Skågset, f. 1865.
12. Martine Mikalsd. Næs, f. 1866. * Karl Olaussen
Skånes, kjøpmann i Trondhjem.
I 3. Olaus Mikalsen Næs, f. 1868. * Lovise Røstadpladsen.
2 barn.
I 4. Ragna Mikalsd. Næs, f. 1870.
I 5. Mikal Mikalsen Næs, f. 1873. * i Amerika.
I 6. Anna Mikalsd. Næs, f. 1876. * Oluf Rønning, Skånes.
I 7. Ole Mikalsen Næs, f. 1878, restauratør i Nordenfjeld
ske dampskibsselskap. * 1909 Laura Jordsjør, Trond
hjem.

----
472 Bind IV
----
18. Aksel Mikalsen Næs, f. 1880.
I 9. Karl Johan Mikalsen Næs, f. 1884, f 1907.
H 4. Olaus Knutsen Næs. I Amerika.
H 5. Peter Olaus Knutsen Næs, sersjant. Ugift.
H 6. Ragnhild Knutsd. Næs. Ugift.
G 6. Marit Olsd., f. p. Næs vestre 1789. * 1813 Baro Jonsen
Volen. Ingen barn.
G 7. Beret Olsd., f. p. Næs vestre 1792.
GB. Ingeborg Olsd., f. p. Næs vestre 1796, f 1797.
G 9. Ingeborg Olsd., f. p. Næs vestre 1797.
Arnt Olsen Salthammer, Skogn, f. p. Næs 1740 (tvilling med
Fl).
Anders Olsen Hojem, Skogn, vaktmester, f. p. Næs 1744.
Elling Olsen Næs, Melby, kvartermester, f. p. Næs 1751, f P-
Melby 1812. * J ) 1786 Siri Tomasd. Melby, f. p. Skrove 1738,
t p. "Melby 1800. Enke eiter Sakarias M. * 2 ) 1801 Guru
Pedersd. Leirfald, f P- Melby 1833, 53 år gl. Hun * 2 ) 1813
Peder Anderssen Gustad, med hvem datteren Elen Anna,
* Erik Levring, og * s ) 1815 Mikkel Hanssen Rinnan.
G l.Ole Ellingsen Melby, f. 1802, f som kårmann p. Melby
1886. * 1834 Beret Andersd. Stiklestad, f. p. S. 1808, f p.
Holme 1896.
H 1. Guruanna Olsd., f. p. Melby 1836.
G 2. Sirianna Ellingsd., f. p. Melby 1806, f p. Stiklestad 1895.
* *■) 1834 Lars Anderssen Stiklestad, f. p. S. 1805, f 1840.
* -) 1842 Arnt Anderssen Holmen, Stiklestad, f. p. Holmen
1806, f p. Stiklestad 1852, enkemann, sonn av vaktmester
Anders Jeremiassen H. og h. Maria Ellevsd.
H 1. Beret Larsd., f. p. Stiklestad 1836. * 1860 Ole Lars
sen Melby, f. 1814, f 1871. Se Garnesætten.
H 2. Anne Larsd., f. p. Stiklestad 1838. * Nikolai Kristian
sen Moksnes p. Stiklestad.
H 3. Liva Larsd., f. p. Stiklestad 1840, f smst. 1929. * Jo
hannes Sivertsen Borgen, Stiklestad.
G 3. Guruanna Ellingsd., f. p. Melby 1808, f 1848, druknet i
Verdalselven. * 1831 Ole Sevaldsen Hage på Ekren, kirke-
sanger, f. p. Lennes 1805, fp. Ekren 1871. Han * 2 ) 1851
Beret Tomasd., f. p. Norberg 1801, t P- Ekren 1885, enke
efter Halvor Jakobsen Kråg.
G 4. Marta Ellingsd., f. p. Melby 1810, f p. Fæby 1862. * 1837
Ole Gundersen Eggen på Fæby, f. i Skogn 1804, f p. Fæby
som kårmann 1894.
Peder Olsen Næs, lensmann i Guldalen, f. p. N. 1754.

----
473 Bind IV
----
Ole Olsen Næs ostre, f. p. N. 1756. Kjøpte Næs av broren,
Elling Næs på Melby. * 1780 Beret Jonsd. Hegle, Skogn, f.
c. 1749.
G 1. Ole Olsen Næs østre, f. p. N. 1792, f smst. 1849. * 1822
Beret Marta Halvorsd. Hegstad, f. p. H. 1795, f som kår
enke p. Næs 1876.
H 1. Beret Olsd., f. p. Næs 1822. * 1849.
H 2. Anne Marta Olsd., f. p. Næs 1824. •*) 1853 Otte
Eliassen Lyng, f. 1816, f P- Lyng 1869, sønn av
kirkesanger Elias Balgård og h. Anne Sevaldsd.
* 2 ) 1871 Peter Pedersen Rosvold, Lyng, f. p. Ros
vold 1821, f p. Svinhammer 1894.
H 3. Ole Olsen Næs østre, f. p. N. 1830, f som kårmann
smst. 1892. * 1860 Guruanna Larsd. Stiklestad, f p
S. 1834, f p. Næs 1889.
I 1. Laura Olsd., f. p. Næs 1863. * 1884 Elias Olsen
Lyng, Næs, f. p. Lyng 1852.
J 1. Ole Marius Eliassen Næs, f. 1884, gårdbruker
på Næsmoen. * 1910 Karoline Annæusd. In-
dal, f. 1889.
K 1. Einar, f. 1910. K 2. Guri, f. 1911. K 3
Alv, f. 1913. K 4. Liv, f. 1914. K 5 Ot
tar, f. 1916. K 6. Kjelrun, f. 1918. K 7.
Marit, f. 1920. K 8. Svein, f. 1922. K 9.
Olav, f. 1925. K 10. Eivind, f. 1929.
J 2. Evald Ludvig Eliassen Næs, f. 1888. Nybyg
ger efter raset på søndre side av elven. * 1911
Maria Martinsd. By.
K 1. Leiv Edvard, f. 1911. K 2. Magne Fre
drik, f. 1914. K 3. Erling, f. 1920.
J 3. Olga Gustava Eliasd. Næs, f. 1886. * 1915
Andreas K. Røstad på Søraker, f. 1875, f
1918, blev slått ihjel av en av sine hester, som
han skulde sko.
K l.Ole Andreassen Røstad, f. 1917.
J 4. Oskar Matæus Eliassen Næs, f. 1890, ansatt
ved sporveiens kontor i Oslo. * 1914 Sigrid
Petersen, Oslo.
K 1. Bjørg, f. 1914. K 2. Ingrid, f. 1916 K 3
Marit, f. 1919.
J 5. Anna Birgitte Eliasd. Næs, f. 1893. * 1919
Ludvig Bakkan, Vinne.
K 1. Karen, f. 1919. K 2. Einar, f. 1921. K 3.

----
474 Bind IV
----
Arne, f. 1923. K 4. Liva, f. 1925. K 5.
Leif Anton, f. 1929.
J 6. Sigurd Sakkæus Eliassen Næs, By nedre,
f. 1896. * 1920 Johanna Augusta Jonsd.
Sundby vestre, f. 1894.
K 1. Lidvard Ingemar, f. 1922. K 2. Eva
Lovise, f. 1923. K 3. Sigmund Jo
hannes, f. 1924. K 4. Olav Magnus,
f. 1927.
J 7. Emma Oline Eliasd. Næs, f. 1898, ugift.
J 8. Lotte Eliasd. Næs, f. 1901. * 1927 Anton
Marius Hognes, lærer.
J 9. Ole Margrete Eliasd. Næs, f. 1903, ugift.
J 10. Solveig Eliasd. Næs, f. 1908, ugift.
I 2. Oline Birgitte Olsd., f. 1865. * Johannes Jo
hannessen Lyng mellem ostre, f. 1870
J 1. Karla Johannesd. Lyng. * Peder Johan
nessen Sende.
Kl. Oline Pedersd.. K 2. Johannes Pe-
dersen.
J 2. Olga. J 3. Julie. J 4. Oskar. I Amerika.
J 5. Lilly Johannesd. Lyng. * 1825 Ingolf
Sandberg.
G 2. Guru Olsd. Næs, f. p. N. 1798, t P- Lennes 1871.
* *) 1825 Lasse Olsen Lennes, f. p. L. 1797, f smst.
1832. Se Lennesætten. * 9 ) 1834 Johannes Pedersen
Haga.
F 7. Brynhild Olsd., f. p. Næs 1735.* 1761 Tore Bertelsen
Haga, sersjant. Se Hagaætten.
F 8 Beret Olsd., f. p. Næs 1738, f p. Hoen 1777. *') 1760
Jon Anderssen Lein, Auglen, f. p. Lein 1735, t P- Auglen
1768. Se Leinsætten. * 2 ) 1769 Elias Olsen Hoen. Se
Hallanætten.
F 9. Ragnhild Olsd., f. p. Næs 1746. * 1768 Jon Hanssen
Storborg, Skogn. .
F 10. Marit Olsd., f. p. Næs 1748, f som kårkone p. Leirfald
vestre 1844. * 1770 Peder Olsen Grevskot eller Leirfald,
f p Mo 1747, f p. Leirfald 1812. Se Leinsætten.
Bård Olsen Haga, f. p. Hegstad 1714, t P Haga 1804. *')
1743 Malena Pedersd. Haga, f. p. Haga 1723, f smst. i barsel
seng 1766, dtr. av Peder Karlsen Haga og h. Kristine Nilsd.
Brun og enke efter Tarald Halvorsen Haga. * '-') 1768 Sara
Jonsd. Sundby, f. p. Volden 1719, enke efter Ole Bårdsen Sund
by østre.

----
475 Bind IV
----
Fl Ole Bårdsen Haga, f. p. H. 1753, t som kårmann smst.
1844. * 1786 Beret Jonsd. Lennes, f. p. L. 1765, t som kår
kone p. Haga 1844.
G 1. Bård Olsen Haga, standartjunker, f. p. H. 1789, t smst.
1839 * 1820 Beret Eliasd. Mo, f. p. Kausmo 1795. Hun
• *) 1843 enkemann Even Pedersen Ysse.
Hl. 0 Birgitte Bårdsd., f. 1813, f 1596. ( Mor: Marta
Pedersd. Hallem). * 1835 Ole Nilssen Øren, f. c.
1808, f 1886.
H 2. Peder Olaus Bårdsen Haga, f. p. Nestvold 1822,
t p. Haga 1867. * 1844 Marta Olsd. Øren, f. p. Øren
1821, dtr. av Ole Bentsen Øren og h. Helene Eliasd
Hun * 2 ) 1871 Ole Aagesen.
I 1. Ragnhild Birgitte Olausd., f. 1845.
I 2. Beret Marta Olausd., f. 1850.
13. Hanna Olausd., f. 1853. * 1880 Mikal Kålen,
Ekle, f. 1829. (Se Leklemsætten).
I 4. Pauline Margrete Olausd., f. 1857.
I 5. Ole Edvard Olaussen på Hesgreien, f. 1863.
Ugift.
I 6. Bernt Oluf Olaussen Haga, Hesgreien, f. 1860,
t 1909, kjorte sig ihjel. Han kjopte sammen med
broren, Ole Edvard, Hesgreien ovre. * Ragnhild
Pedersd. Ysse, f. 1859.
H 3. Elisæus Bårdsen Kvammet, f. p. Haga 1826. * 1853
Marit Olsd., f. p. Mikvoldvald 1832, f P- Kvammet
1895, dtr. av Ole Bentsen og h. Helene Eliasd.
I l.Ole Martin Elisæussen, f. 1854.
I 2. Bernt Oluf Elisæussen Kvammet, f. 1855, t
* Massine Olsd. Tokstad. Se Hallanætten. Hun
* 8 ) Sefanias Berntsen Solberg.
J 1. Marianne Berntsd. Kvammet, f. 1888. * Karl
Ranheim, enkemann.
K 1. Magnus Karlsen.
J 2. Olga Elise Berntsd. Kvammet, f. 1889.
J 3. Einar Marius Berntsen Kvammet, f. 1892.
* Klara Herstad, f. 1895.
I 3. Hanna Berntine Elisæusd. Kvammet, f. 1858.
I 4. Ragnhild Elisæusd. Kvammet, f. 1861, f- * Ja
kobsen (fra Buskerud).
J 1. Einar. J 2. Albert. J 3. Eva. J 4. Marie.
1 5. Marenanna Elisæusd. Kvammet, f. 1864. * Oluf
Øyen.
J 1. Marie. J 2. Elen Karoline. J 3. Lars.

----
476 Bind IV
----
I 6. Edolf Marius Elisæussen Kvammet, f.
17. Elise Marie Elisæusd. Kvammet, f. 1867.
* Nordtømme.
J 1. Karoline Nordtømme. * Birger Dypvik.
18. Oline Elisæusd. Kvammet, f. 1869. * Jon
Jonsen Venås.
J 1. Edin Johannes. J 2. Ingemar. J 3. Magn
hild.
10. Odin Elisæussen Kvammet, f. 1873. *
J 1. Gudrun. J 2. Magda. J 3. Dagny.
I 10. Emma Randine Elisæusd. Kvammet, f. 1875,
f. * Gunnar Ervik.
J 1. Margit Ervik, * Øiseth.
Kl. Elise. K 2. Reidar. K 3. Emma.
K 4. Liv.
H 4. Beret Marta Bårdsd., f. p. Haga 1830. * 1850.
H 5. Oline Bårdsd., f. c. 1834.
H 6. Julianna Bårdsd., f. p. Haga 1837.
G 2. Ole Olsen Haga, sersjant, f. p. H. 1792, f smst. 1873.
* 1728 Anne Olsd. Garnes, f. p. G. 1806, f p. Stuskin
18 ( )5, dtr .av Ole Skavhaugg og Kirsten Garnes —
blev sparet ved mordet 1806.
H 1. Karen Maria Olsd., f. p. Haga 1829, f p. Stuskin
1806. * 1861 Sevald Anderssen Stuskin ostre,
enkemann, f. p. S. 1818.
G 3. Elling Olsen, f. p. Haga 1797.
G 4. Anders Olsen, f. p. Haga 1799.
G 5. Mikal Olsen, f. p. Haga 1809. * 1844.
G 6. Peder Olsen, f. p. Haga 1802.
F 2. Peder Bårdsen, f. p. Haga 1759.
F 3. Jens Bårdsen, f. p. Haga 1761.
F 4. Maria Bårdsd., f. p. Haga 1744. * 1768 Bård Olsen Sund
by, f. p. Sundby 1743, f smst. 1807.
F 5. Kirstine Bårdsd., f. p. Haga 1746.
F 6. Brynhild Bårdsd., f. p. Haga 1749. * 1776 Ole Eliassen
Rosvold, f. p. Stiklestad ovre 1742, sonn av lensmann
Elias Olsen Stiklestad. Se Østvoldætten.
F 7. Ragnhild Bårdsd., f. p. Haga 1751. * 1798 enkemann
Hans Anderssen Nestvold, f. p. Bollgården 1734, f P-
Nestvold 1803. Ingen barn.
Ole Olsen Mikvold, skredder, f. p. Hegstad 1720, f p. Mik
vold 1766. * Anne Haldosd.
F 1. Beret Olsd., f. p. Mikvold 1751.
F 2. Ragnhild Olsd., f. p. Mikvold 1853.

----
477 Bind IV
----
F 3. Brynhild Olsd., f. p. Mikvoldl7ss.
F 4. Maren Olsd., f. p. Mikvold 1758. * 1785 Jon An-
derssen Rein, f. p. R. 1750. Se Lennesætten.
E 4. Jens Olsen Ekloen, f. p. Hegstad 1723, f P- Eklo 1756.
* 1750 Siri Matiasd. Eklo sondre, t p. E. 1762, 67 år gl.,
enke efter Ando Pedersen Eklo.
E 5. Sakarias Olsen, f. p. Næs 1729.
E 6. Hans Olsen Skjærset, f. p. Næs 1732. * 1764 Anne Eriksd.
Skjærset, enke efter Erik Greisen Skjærset.
Elling Olsen Berg, f P- B. 1732, 46 år 36 uker gl. * 1715
Magnhild Hansd. Hegle, Berg, f P- B. 1773, 84 år gl., enke
efter Arnt Olsen Berg, med hvem * 1710. Hun * :! ) 1734 Jon
Eriksen Overholmen, Berg. Magnhild var formodentlig soster
av Bertel Hanssen Hegle på Haga.
E 1. Arnt Ellingsen Haugsvaldet, smed, f. p. Berg 1715, f for
1773. * 1749 Beret Pedersd.
Fl. Magnhild Arntsd., f. 1750. I 1801 strandsitter p.
Maritvold. * Ole Rasmussen Haga, t før 1801.
F 2. Anne Arntsd., f. c. 1753.
E 2. Ole Ellingsen Lunden, f. p. Berg 1724, f p. Lunden 1766.
Kjøpte i 1758 1 spand i Berg av stedfaren. * 1766 Inge
borg Amundsd. Lunden, f. p. Gudding 1724, f p. Lunden
1803, enke efter Halvor Anderssen Lunden. Hun * :! ) 1768
Johan Olsen Breding. Se Vester Bredingsætten. Ingen barn.
E 3. Hans Ellingsen Leveråsen, Skogn, f. p. Berg 1727.
E 4. Ragnhild Ellingsd., f. p. Berg 1718. Bodde i 1773 som
enke i Trondhjem. * Hans Knutsen Hokstad, Trondhjem.
E 5. Beret Ellingsdatter, f. p. Berg 1720. * 1740 Haldo Jon-
sen Gustad.
F 1. Jon Haldosen Berg, f. c. 1745, t P- Berg 1803. Kjøpte
Berg av arvingene efter Magnhild Hansd. i 1773.
* Beret Pedersd., t P- Berg 1805, 54% år gl.
Gl. Haldo Jonsen Sundby østre, f. p. Berg 1776,
t som kårmann p. Sundby 1844. Overtok Berg
efter faren, solgte den i 1815 og kjøpte Sundby
samme år. * 1804 Gunhild Andersd. Baglan, f.
p. B. 1780, f P- Sundby 1828.
H 1. Jon Haldosen Sundby, f. p. Berg 1805, f p.
Sundby 1842. * 1828 Karen Larsd. Sundby,
f. p. S. 1803, f 1881, dtr. av Lars Barosen
S. og h. Sara Sivertsd. Hun * 2 ) 1844 Ole
Olsen Hofstad, Sundby, f. p. Hofstad 1811,
t p. Sundby som karm. 1881, sønn av Ole
Mikkelsen Hofstad og h. Ingeborg Andersd

----
478 Bind IV
----
I l.Lars Jonsen Sundby østre, f. p. S. 1828,
t 1896. * 1861 Jada Andersd. Lund, f. i Ren-
nebu 1828.
J 1. Johan Olaus Larssen Sundby østre, f.
1865. **) Paulina Hansd., f. p. Indals
vald 1862, fP- Sundby 1895. * 2 ) Mar-
Grete Karstensd., f. 1866.
J 2. Anders Larssen, f. 1871.
J 3. Anna Kristine Larsd., f. 1863.
J 4. Ingeborg Sofie Larsd., f. 1869.
I 2. Guruanna Jonsd., f. p. Sundby 1833. * 1859.
I 3. Hanna Jonsd., f. p. Sundby 1839.
H 2. Beret Haldosd., f. p. Berg 1807, f 1818.
H 3. Peter Andreas Haldosen, f. p. Berg 1810. * l )
p. Berg 1813, f 1898. * 1841 Inger Maria
Bårdsd., f. p. Rosvoldv. 1816, + 1892, dtr. av
Bård Olsen Rosvoldvald og h. Sigri Ellevsd.
I 1. Guruanna Johannesd., f. c. 1841.
I 2. Hanna Birgitte Johannesd., f. 1851.
I 3. Martin Johannessen, f. c. 1853.
H 5. Ingeborg Haldosd., f. p. Sundby 1817, f p. Bakk
enget 1888. * 1844 Sevald Nilssen Bakkenget.
H 6. Peder Haldosen, f. p. Sundby 1819, døvstum.
H 7. Haldo Haldosen Fætten vestre, f. p. Sundby
1822, f 1893. * 1848 Guruanna Iversd., f.
p. Levring 1819, f 1893, dtr. av Iver Pedersen
Levring og h. Kirsti Olsd.
I 1. Gunnerius Haldosen, f. c. 1854.
G 2. Peder Jonsen, f. p. Berg 1783.
G 3. Ole Jonsen, f. p. Berg 1786.
G 4. Ragnhild Dortea Jonsd., f. p. Berg 1786, f 1791.
Tvilling med G 3.
G 5. Magnhild Jonsd., f. p. Berg 1778. * Kr. Vang, Åsen.
G 6. Marta Jonsd., f. p. Berg 1789.
G 7. Guru Jonsd., f. p. Berg 1792, f 1796.
G 8. Ragnhild Jonsd., f. p. Berg 1795.
F 2. Ole Haldosen, f. c. 1749. Var i 1773 i malerlære hos Dahl
i Trondhjem.
F 3. Magnhild Haldosd. * «Jordbrukende mann» Svend i
Buksnes.
Anne Ellingsd., f. p. Berg 1729. * *) 1752 Baro Pedersen Bal
hall, fp. B. 1773, 53 år gl. * L> ) 1773 Anders Olsen Rein, enke
mann.


----
479 Bind IV
----
HAGA SØNDRE (HAMMELEN)
Gårdsnr. 119.
Se Øvre Haga, gårdsnr. 108.
Den part av Øvre Haga, som lå på sydsiden av elven og ved
forretningen av 20. desember 1809 var skyldsatt for 1 ore 4 mkl.,
kjopte den tidligere eier av Øvre Haga, sersjant Tore Bertelsen,
sammen med sin sonn, Ole Toresen, tilbake av Frolich for 1600
rdl. Skjotet er datert Trondhjem 16. desember 1809, tgl. 7. februar
1810. Gården bestod bare av jordvei, ingen skog. Tore og sonnen
delte nu denne eiendom mellem sig således, at de overtok halv
parten eller 14 mkl. hver. Den part, som Tore beholdt, er den, som
i matrikulen av 1836 kalles Haga sondre sondre.
HAGA SØNDRE NORDRE
Gårdsnr. 119, bruksnr. 1. Skyld 1 dal. 2 ort 7 sk.
Den halvpart av Haga sondre, som Ole Toresen overtok, efter
at han sammen med faren hadde kjøpt gården i 1809, kalles i ma
trikulen av 1836 Haga sondre nordre. Ole avstod den allerede ved
skjote av 8. februar 1813, tgl. s. d., til sin svoger, Gabriel Johan
nessen, for 183 X 3 rbdl. navneverdi. Ved en takst, optatt samme år,
blev den verdsatt til 200 rbdl.
Gabriel overdrog den ved skjote av 16. august, tgl. 17. august
1830, for 300 spdl. til sin sønn, Tore Oabrlelsen, som i 1844 solgte
den til Martinus Olsen Hokstad for 410 spdl. og kår til Gabriel.
Skjotet er dat. 7. februar, tgl. s. d. Martinus avhendet den igjen
ved skjote, dat. og tgl. 13. juni 1845, for samme pris til Halvor
Ågesen Bjørken. I 1835 var besetningen for Nordre Haga 1 hest,
1 storfe, 8 sauer og 1 svin og utseden v s td. rug, V 2 td. bygg, 3
tdr. havre og 2V2 tdr. poteter.
Halvor har vel ikke klaret å beholde gården. I 1851 sees J. G.
Monrad å ha eksekvert hos ham og fått utlegg i besetning og innbo.
1 1865 var Martinus Simonsen av Skogn eier, dog uten åha ting
lest hjemmel. Halvor Ågesen, som fremdeles bodde der, betegnes
som «logerende med jord». Besetningen var Ikuog 6 sauer og
utseden % td. bygg, 4 tdr. havre og 2 tdr. poteter.
I 1875 var Kristen Mortensen eier. Besetningen var da 1 hest,
2 kyr, 7 sauer og lam og 3 geiter og kidd, og utseden % td. bygg,
3 tdr. havre og 4 tdr. poteter, hvorhos anvendtes 4 ruter til andre
rotfrukter.
Kristen var født på Halsetvald 1824. Ved skjote av 18. april,
tgl. 28. april 1891, solgte han gården til Edvard Arntsen Sand

----
480 Bind IV
----
berg av Skogn for 2100 kr. og kår. Skjotet er utstedt av Martinus
Simonsens arvinger, da Kristen ikke hadde nogen tinglest hjemmel
Gården blev aldeles odelagt i skredet 1893. Kirsten og hustru
omkom tillikemed Edvard Sandberg, dennes hustru, Jokumine
Jonsd. Folstad, og hennes mor, Guruanna Folstad.
Fr as kilt part:
Langenget, gårdsnr. 119, bruksnr. 2, blev skilt fra Haga son
dre nordre ved forretning av 12. august, tgl. 16. august 1865
skyldsatt for 1 ort 6 sk. Halvor Ågesen beholdt denne part etter
a ha solgt Haga. Besetningen var i 1875 1 ungnaut, 4 sauer 2
geiter og 1 svin og utseden 1 .-, td. bygg, 1 td. havre og 2% tdr po
teter; dessuten anvendtes 4 ruter til andre rotfrukter
HAGA SØNDRE SØNDRE
Gårdsnr. 119, bruksnr. 3. Skyld 1 dal. 2 ort 4 sk., revid. mk. 3,14.
Tore Bertelsen dode i 1813, 78 år gammel. Enken blev snart
etter gift med Anders Tomessen Rosvold, som ved skjote av 24.
januar, tgl. 2. februar 1814, solgte gården til Sevald Pedersen
Leirfald for 666 rbdl. 64 sk. Sevald kjopte i 1819 til tredjeparten
eller TA mkl. i Leirfaldskålen, som han solgte igjen i 1828 Han
eiet også litt mere der og det solgte han i 1835.
Ved skifte i 1820 efter Sevalds hustru, Eli Olsdatter, betegnes
eiendommen som «halvdelen av Sondre Øvre Hage, hvilken gaard
part og tildels kaldes Hammelen». Den blev verdsatt til 200 spdl.
og parten i Leirfaldskålen til 150. Boets aktiva var 533 spdl 1 ort
9 sk. og beholdningen 129 spdl. 22 sk. Besetningen var 1 hest, 3
kyr, 1 kalv, 11 sauer, 9 geiter og 1 svin. Det er et av de tidligste
skifter, hvor der registreres poteter, nemlig 5 tdr. å 4 ort. Av an
dre sjelden registrerte ting kan nevnes en stentavle til 1 ort.
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 1 storfe og 6 sauer og
utseden Vb td. rug, % td. bygg, 6 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Ved skjote av 16. august 1834, tgl. s. d., overdrog Sevald går
den til sin sonn, Ole Sevaldsen den eldre, for 300 spdl. Ole solgte
den igjen ved skjote av 12. oktober, tgl. 13. oktober 1843, til Mikal
Olsen, som avhendet den for 300 spdl. til sersjant Johan An
dreassen av Skogn ifl. skjote dat. og tgl. 11. desember 1857.
Besetningen var i 1865 1 hest, 3 storfe, 14 sauer og 2 svin
og utseden V-z td. bygg, 3 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Andreassen (som nu var standartjunker) solgte gården ved
skjote av 5. februar 1867, tgl. s. d., til Peter Olaus Tomassen for
300 spdl. og kår. Peter overdrog den igjen for 1500 kr. til lærer

----
481 Bind IV
----
Anders Olsen Balgård, som fikk skjote 5. mai, tgl. 2. juni 1886,
men da hadde hatt den i mange år, idet han står som eier allerede
i folketellingen av 1875. Balgård kjopte i 1881 en fraskilt part av
Skjordalen, Lilleaunet, som derved kom til å gå over i Haga.
Gårdens besetning var da 1 hest, 3 kyr, 6 sauer og lam, 3 gei
ter og kidd og 1 svin, og utseden Vs td. hvete, % td. bygg, 4 tdr.
havre, *4 td. havre til gronnfor, 6 tdr. poteter og dessuten anvend
tes 6 ruter til andre rotfrukter.
Ved skjøte av 12. juni, tgl. 14. august 1883, solgte lærer Bal
gård gården tillikemed Lilleaunet, av samlet skyld 1 dal. 3 ort 14
sk., for 3000 kr. til Johan Ellingsen, som allerede i 1880 avhendet
eiendommene for 4000 kr. til Ole Anderss. Bjørken. (Skjote 4. mai,
tgl. 16. mai 1889).
Gården blev ganske ødelagt i skredet. I 1007 var skylden for
Haga sondre sondre 30 ore og for Lilleaunet 12 ore.
SKJØRDALEN
Gårdsnr. 120 og gårdsnr. 119, bruksnr. 4.
Navnet: (Uttales med hovedtonen på 2nen stavelse). — af
Skyrudale 1430. Skørdall 1520. Skiordal 1559. Stordall(!) 1590.
Skiørdal 1610. Støerdall(!) 1626. Schiørdal 1664, 1723.
Skyrudalr, som utvilsomt kommer av et gammelt navn på den
bekk, som går forbi gården, sannsynlig oprinnelig oldnorsk Skyra,
hvilket navn vel henger sammen med intetkjonnsordet skyr = sur
melk. Jfr. elvenavnene Surn og Sura.
Skylden: Skylden i 1650 var 1 sp. 2 øre, fra 1836 5 dal. 3 ort
4 sk., i 1907 mk. 12,45, fordelt på 7 bruk, hvorav: Bruksnr. 1
Skjordalen østre, mk. 5,68. Bruksnr. 2. Skjørdalen vestre, mk. 3,28.
Eiere: Erkestolen eiet i middelalderen 1 pund kornskyld og 5
heldaland «af skyrudale». Det var på Aslak Bolts tid bygslet for
2 ørtuger (16 mkl.). Det må være avhendet i 1400-tallet; ti det
finnes ikke i de senere erkebispers jordeboker.
I 1650 er eiendomsforholdet
Stiklestad kirke
1 sp
og bygselretten.
Verdalens prestebord
2 øre
Tilsammen 1 sp. 2 øre
Da fogd Ar net i 1781 solgte Verdalens kirker med underlig
gende jordegods til Rasmus Hagen, undtok han Skjørdalen. Denne
gard blev ved auksjon 26. mai 1786 i Arnets bo solgt for 510 rdl

----
482 Bind IV
----
til brødrene E Iling Olsen og Ole Olsen Næs, som fikk skjøte 7.
november 1786, tgl. 21. februar 1787. Ved skjøte av 21. februar
1793, tgl. s. d. solgte brødrene den for 550 rdl. tilbake til Rasmus
Hagen, idet de dog forbeholdt sig for deres levetid å få hugge i
gårdens skog hver 4 tylvter langtømmer og litt gagnstre til gårds
og kjøreredskaper.
Ved auksjon 30. april 1799 i løitnant Rasmus Hagens dødsbo
blev gården solgt til Johannes Eriksen Matberg av Skogn, og si
den har den vært brukernes eiendom.
Bruker e: Østhen j Skor dall har i 1520 betalt V 2 mark i tiende
penningskatt.
Eriick paa Skiiordall står i 1549 for ¥2 pund smør og 2 pund
mel i leding, og Siurd paa Skiørsdal nevnes i skibskattmanntallet
av 1559.
Ingebrigt het opsitteren i begynnelsen av 1600-tallet, i 1620
avløst av Oluf eller Ole, som har vært på gården til henimot 1660.
Besetningen var i 1657 1 hest, 5 naut, 2 geiter og 3 sauer.
Opsitter i 1660 er Laurits eller Lars Siurdsen. Han var i 1665
40 år gammel, og hjemme var en sønn, Tarald Olsen, hvorav kan
sluttes, at Lars er kommet til gården ved ekteskap med forman
nens enke.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
IV2 spand. Tienden sattes til 1 td. bygg og 3 tdr. havre, ledingen
til 3 ort og småtienden til IV2 ort 4 sk. «Findes hommelhauge och
brendefang», heter det.
Lars opføres som bruker ennu i 1680-årene, men i 1691 er han
iallfall vekk; ti det år er enken Skjørdals arvinger, Ole og hans
bror, stevnet for rest på høiskatten for 1677.
Næste opsitter het Haldo. Han synes å ha sittet trangt i det;
ti han sees ofte åha vært stevnet for resterende landskyld, således
både i 1699, 1702, 04 og 09. Han døde i 1711, 67 år gammel,
og nu har visstnok enken brukt gården en rekke år. Hun led som
andre tap ved svenskenes plyndringer i 1718, idet skaden opgis
således:
Tilsammen 80 rdl. 84 sk.


----
483 Bind IV
----
Svenskene hadde dog betalt usedvanlig meget i erstatning,
nemlig 30 caroliner. •
I 1723 het opsitteren Peder. Det er rimeligvis den Peder Hal
dosen Skjørdalen, som blev gift dette år, og han var vel sonn av
den forrige opsitter.
Ved matrikuleringen samme år oplyses, at gården hadde 1 hus
mann, som sådde V 2 vog, litt skog til tommer, brenne og gjerdefang
til gårdens fornodenhet, ingen seter. Den betegnes som «meget
tungvunden og maadelig kornvis». Utseden var IY2 tdr. bygg og
5 tdr. havre, avlingen 20 sommerlass hoi og 3 lass ekerhøi og
besetningen 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 5 geiter. Tienden
blev sått til 6 skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre og 10 mk. ost.
Skylden blev foreslått nedsatt 8 mkl., i hvilken anledning der an
fores, at gården «er tilforn formedelst dens skjonne skoug, som
udj aaret 1711 overgick Ildebrand, lagt for saa dyr leie, mens som
dend formedelst samme uelocke meget er bleven forringet, er dend
desaarsage med 8 mkl. af f elding bleven anseet».
Peder Haldosen Skjerdalen døde i 1727, 35 år gammel, og
Johan Olsen Langdalen, som i 1721 var blitt gift med Beret Pauls
datter Bjørken og først hadde bodd på denne gard, men siden
1726 på Skjørdalen, overtok nu bruken av gården. Han har dog
først fått bygselbrev 6., tgl. 8. septbr. 1738, av kirkeeieren, løitnant
Lorents Didrik Kliiver. I den foregående tid har han da formo
dentlig brukt gården for avgift.
Johan synes å ha opgitt gården i de store uår i begynnelsen av
1740-årene, og Peder Nilssen Lyng har tatt den i bruk. Ved skifte
i 1745 efter dennes første hustru, Gunhild Bårdsdatter, er regi
strert en besetning på 2 hester, 4 kyr, 2 ungnaut, 5 sauer, 5 geiter
og 2 svin. Boets aktiva var 42 r dl. 2 ort 8 sk. og beholdningen
23 rdl.
Peder Nilssen døde i 1759; 2år efter blev enken, Marit Anders
datter, gift med Ole Eriksen Norberg, og rimeligvis har denne nu
tatt gården i bruk. Det heter ved en undersøkelse i 1785 angående
underbruksgårder, at Skjørdalen hadde hatt egen opsitter til i 1782;
da blev den underbruk under Fæby (fogd Arnets gard) og bruktes
til høislått og havning. Da Arnet blev eier, nedsatte han 3 husmenn
på gården, 2 i hjemmemarken og 1 i utmarken. Avling og beset
ning angis å være omtrent som på Flåtten, d. v. s. der kunde såes
1 td. bygg og 3—4 tdr. havre og avles 30 sommerlass høi samt
fødes et par hester, 6—7 naut og 10—12 småfe.
Elling og Ole Næs har rimeligvis drevet Skjørdalen som under
bruk under Næs. Da Rasmus Hagen var blitt eier, drev han den
som underbruk under Ekle.

----
484 Bind IV
----
Ved en forklaring, Hagen lot opta på tinget i 1794 for å bli
fri dobbelte skatter av underbruket, oplyses, at han hadde kjøpt
gården vesentlig for skogens skyld, da Ekle ikke hadde nogen skog.
Gården mentes å kunne fø 2 hester, 6 —7 naut og 15 —16 småfe,
og der vilde kunne såes 1 td. bygg og 5 —6 tdr. havre. Hagen
hadde 2 husmenn der, som sådde til sin fornødenhet, forøvrig
bruktes jorden bare til høislått.
Ved auksjon i 1700 i loitnant Hagens dodsbo blev gården solgt
for 1471 rdl. til Johannes Eriksen Matberg, som fikk skjote 4. febr.,
tgl. 5. november 1801. Ved en takst, denne lot avholde samme år
i anledning av et pengelån blev gården verdsatt til 1500 rdl.
Johannes Eriksen dode i 1816, og gården blev på samfrende
skifte efter ham utlagt til enken og arvingene efter en takst av 6000
rbdl. navneverdi. På eiendommen hvilte da en panteheftelse til
Hagens bo på 2034 rbdl. 16 sk.
Enken, Anne Marta Ottesdatter, blev i 1816 gift med Ellev
Olsen Gudding, og han overdrog ved skjøte av 7., tgl. 8. februar
1832, gården til stedsonnene Erik og Otte Johannessønner. De
betalte 325 spdl. for den halvpart, Ellev hadde fått med enken.
Ellev og hustru fikk et kår på 8 tdr. havre, 4 tdr. bygg, Vi td. rug,
for til 2 kyr og 8 småfe samt 1 mål potetland; det hele blev verd
satt til 50 spdl. årlig. Ellev døde i 1843, Anne Marta levet til i 1851.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 8 storfe, 20 sauer, 12
geiter og 2 svin og utseden V-i td. rug, 2 tdr. bygg, 8 tdr. havre
og 5 tdr. poteter.
Brødrene Erik og Otte hadde ikke gården lenge: Ved skjøte
av 2., tgl. 3. februar 1841, solgte de den til Tore Gabrielsen Haga
for 050 spdl.
Tore delte gården i to, idet han overdrog halve gården til
sønnen, Ole Toresen, som dog ikke fikk nogen tinglest hjemmel på
den. Forst ved skyldsetningsforretning av 15. august 1876, tgl.
s. d., blev gårdene skilt i matrikulen og hver av dem skyldsatt for
2 dal. 4 ort 2 sk. Den del han beholdt seiv, er
SKJØRDAL ØVRE ELLER VESTRE
Gårdsnr. 120, bruksnr. 2.
Denne eiendom hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 4 storfe,
12 sauer, 6 geiter og 1 svin, og utseden var 1 td. bygg, 6 tdr.
havre og 8 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Håven, uten
jord.
Tore Gabrielsen overdrog i 1869 gården for 800 spdl. til
sønnen Martin Toresen, som imidlertid aldri har fått nogen ting
lest hjemmel på den og skilte sig ved den allerede i 1873.

----
485 Bind IV
----
Ved skjøte av 14., tgl. 15. august 1877, solgte Tore gården
for 3200 kr. og kår til Jakob Olsen Djupvik fra Hero, som imid
lertid har brukt den allerede i 1873. Besetningen var i 1875 2
hester over 3 år, 5 kyr, 1 ungnaut, 11 sauer og lam, 12 geiter og
kidd og 1 svin og utseden 3 4 td. bygg, 7 tdr. havre og 10 tdr. po
teter. På husmannsplassen Gamleplassen holdtes 1 ku, 5 sauer
og 4 geiter og såddes % td. bygg, V 2 td. havre og 4 tdr. poteter.
Skjørdalen østre 1929.
Fot. H. Anderson.
Efter skredet solgte Jakob Olsen gården for 6500 kr. og kår
til Elias Olsen Næs. (Skjøte 11., tgl. 16. november 1893).
Elias Næs har delt op gården og solgt den til småbruk.
SKJØRDAL NEDRE ELLER ØSTRE
Gårdsnr. 120, bruksnr. 1.
Denne del, som Tore Gabrielsen overdrog til sønnen, Ole Tore
sen, hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 4 storfe, \2 sauer, 6
geiter og 1 svin og en utsed av 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 8 tdr.
poteter. Der var 1 husmannsplass; besetning og utsed på denne
er ikke opgitt.
E Iling Torstensen Lian fra
og kår ifl. skjøte av 15., tgl. 16
tinglest hjemmel, er det Tore
hadde gården allerede i 1870.
Frol kjøpte gården for 787 spdl.
august 1876. Da Ole ikke hadde
som har utstedt skjøtet. Elling
Dens besetning var i 1875 1
hest over og 1 under 3 år, 5 kyr, 2 ungnaut, 16 sauer og lam, 1
.■■si


----
486 Bind IV
----
geit og 2 svin og ulseden IY2 tdr. bygg, 5 tdr. havre, V*> Id. erter,
8 tdr. poteter og 6 ruter bruktes til andre rotfrukter. På de to hus
mannsplasser, Håven og Gravemoen, foddes 1 ku, 5 sauer og 4
geiter og såddes Va td. bygg, 1% tdr. havre, 5Y2 tdr. poteter og
bruktes 4 ruter til andre rotfrukter.
Ved skjote av 16., tgl. 17. august 1881, solgte Elling gården
til lærer Karl Sivertsen for 4000 kr.
Sivertsen solgte gården til lærer Anders Balgård, som senere
overdrog den til sin sonn Johannes, den nuværende eier.
Fraskilte parter:
Lilleaunet, gårdsnr. 1 19, bruksnr. 4, blev skilt fra Skjordal ostre
ved skyldsetningsforretning av 23. juli, tgl. 16. august 1881, og
skyldsatt for 6 sk. (ny skyld mk. 0,13) og ved skjote fra Elling
Torstensen av 16., tgl. 17. august samme år, solgt til lærer Anders
Olsen Balgård for 400 kr. Balgård eiet for Haga søndre (gårdsnr.
119), og således kom Lilleaunet til å gå inn i denne gard.
BJØRKEN
Gårdsnr. 121.
Navnet: af Biorko 1430. Berke 1520. Birche 1559. Birckenn
1590. Biørcken 1610. Bierchen 1626, 1664, 1723.
Uaktet navnet nu uttales som enstavelsesord, må det uten tvil
efter de gamle former være oprinnelig Bjarka, egentlig elvenavn,
tilhorende den bekk, som kommer fra Bjorkvannet og går forbi
gården.
Skylden: I 1650 var skylden 1 sp. 1 øre 12 mkl., fra 1836 6
dal. 1 ort 6 sk., og i 1907 mk. 10.46, fordelt på 2 bruk, hvorav
bruksnr. 1, Bjørken, mk. 8,82.
Eiere: «af biorko ij aura b. aut», står det i Aslak Bolts jorde
bok, hvorav sees, at Erkestolen eiet 2 oresbol i Bjorken, og at dette
på hans tid var ode, d. v. s. übygslet.
Bjorken finnes ikke senere i erkebispenes jordeboker, hverken i
Gautes eller Olav Ingebrigtsens, så det ser ut til, at Erkestolen
har skilt sig ved den part, den eiet i Aslak Bolts tid. At den var
øde, tyder jo unektelig på, at den var av mindre verdi, og Erke
stolen la sig ikke efter å beholde verdiløse eiendommer. Sannsyn
ligvis har den avhendet disse 2 øre til opsitteren; ti fra begynnelsen
av 1600-årene sees denne å ha skattet for 2 øre odelsgods. Det ser
således ut til, at gården har vært bondegods fra meget gammel tid.

----
487 Bind IV
----
Før 1650 er dog bondeodelsparten gått over i presten, Peder
Eriksen Juels, besiddelse. I 1650 var således eiendomsforholdet blitt:
Peder Juels odel
Stiklestad kirke
2 ore — mkl. og bygselretten
1 » 12 »
Verdalens prestebord
1» — »
Tilsammen 1 sp. 1 ore 12 mkl
Stiklestad kirkes og Verdalens prestebords parter har rimeligvis
vært beneficeret disse helt fra middelalderen av.
Efter Juels død gikk gården over til presten Jakob Jakobsen
Lund, som blev gift med Juels enke og fra denne er den kommet
til Jakob Omeier, som bodde på Vuku.
Ved skjote av 5. mars 1692, tgl. 16. januar 1693, solgte Omeier
sine 2 øre og bygselretten til Rasmus Ågesen Hagen på Maritvold.
Efter Rasmus Hagens død gikk bl. a. Bjørken i arv til sønnen,
justisråd Åge Rasmussen Hagen. Denne solgte ved skjøte av 12.
mai, tgl. 1. juni 1750, Bjørken med tilhørende sag til kaptein (se
nere oberstløitnant) Lorents Didrik Kliiver for 250 rdl. På skifte
i 1784 efter dennes enke, Selle Marie, som var datterdatter av
Rasmus Hagen, tilfalt Bjørken sønnen, løitnant (senere major)
Lorents Didrik Kliiver, sammen med Haug, Sundby og Bjartnes.
I major Kliivers testamente var det bestemt, at Bjørken med
sag, skog og mark undtagen Garåen skulde overdrages hans
fostersønn, Johannes Sevaldsen, for 300 spdl. «uagtet han forlod
min tjeneste». Johannes døde imidlertid, før han kunde få skjote,
og gården blev derfor under 31. oktober 1822, tgl. 4. november
1825, tilskjøtet hans enke, Gjertrud Jonsdatter. Siden har gården
vært brukernes eiendom.
Brukere: Ifølge manntallet over tiendepenningskatten i 1520
har Besse j Berke betalt 1 kvintin sølv, en meget liten skatt.
I Steinviksholms lens regnskap for 1549 står Gundar paa
Biørcknn for V 2 pund smør og 2 pund mel i leding. Og i skibskatt
manntallet av 1559 har vi Tamis paa Birche.
Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Haldor eller Halvor.
Han skattet for 2 øre odelsgods, og det samme gjorde hans enke
i 1624, så disse må seiv ha eiet gården. Den folgende opsitter,
Ottar, må være kommet til gården ved ekteskap med enken eller
en datter; ti han sees å ha arvet odelsgodset, idet han i 1630 skattet
for 2V2 øre, og dette fortsatte til ut i 1640-årene, da Peder Juel
erhvervet det.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 10 kyr, 4 geiter, 6
sauer og 1 svin.

----
488 Bind IV
----
I 1665 har gården ny opsitter, Ole Haldorsen; han var da
36 år gammel.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
1 sp. 1 ore. Tienden sattes til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen
til tø rdl. 16 sk. og småtienden til tø rdl. Der var humlehave.
Ole opfores på Bjorken ennu i 1686; men i 1669 het opsitteren
Bjørken, sett fra nordøst 1922. Fot. E. Musum.
Povel Anderssen. Han var formodentlig sonn på Lunden og er
kommet til Bjorken ved ekteskap med formannens enke. Han var
der til sin dod i 1741.
Skaden på denne gard under krigen i 1718 opgis saledes:
Skigarden med endel av et hus
Tilsammen 111 rdl. 72 sk.
Svenskene hadde betalt 8 rdl. i erstatning.

 

----
489 Bind IV
----
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at Bjorken hadde skog til
fornodenhet og litt til sagtømmer, seter V\ mil fra gården, slett
bumark, en liten kvern, hvorpå maltes host og vår, og for hvilken
svartes 6 sk. i skatt. Gården betegnes som «meget tungvunden, dog
maadelig kornvis». Utseden var 2 tdr. bygg og 6 tdr. havre, av
lingen 20 sommerlass vollhøi og 3 lass ekerhoi besetningen W 2
hest, 6 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 6
skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre og 12 mk. ost. Skylden
blev foreslått nedsatt 12 mkl. «Formedelst denne gaards ringhed
og hoie leie», heter det, «er dend med ovenstaaende affelding anseet.
— Paa denne gaards grund staar en saug tilhorende Rasmus
Aagesen, hvorpaa aarlig kand skiæres imellem 30 til 40 tylter bord,
hvilcken udj skatt aarlig at være 24 skill. er ansadt.»
Nogen velstand var det neppe på Bjorken i Povel Anderssens
tid: På skifte i 1727 efter hustruen Ingeborg Jonsdatter, balanserte
inntekt og utgift noiaktig med et belop på 12 rdl. 3 ort 22 sk.
Den registrerte besetning var bare 2 kyr, 4 sauer og 3 geiter, så
det ser ut til, at han allerede dengang har vært kårmann. Det er
iallfall sikkert, at Jens Povelsen, hans sønn av et tidligere ekteskap,
da hadde vært på gården som gift mann i flere år, og har rime
ligvis tatt gården i bruk, men noget tinglest bygselbrev finnes ikke.
Jens har heller ikke hatt det meget rummelig: Ved skifte i 1745
efter hans første hustru, Mali Ellevsdatter, var aktiva 27 rdl. 1 ort
4 sk. og beholdningen 23 rdl. 3 ort 16 sk. Den registrerte besetning
var 1 hest (24 år gammel og verdsatt til 1 rdl.), 2 kyr, 3 ungnaut,
3 geiter og 1 sau. Men så var nu dette straks efter de store uår.
Jens døde i 1670, 67 år gammel, og nu har sønnen Paul Jenssen
overtatt gården, som han hadde fått bygselbrev på av Kluver 14.,
tgl. 15. august 1759. Han hadde den til sin død i 1795. På skiftet
efter ham er registrert en besetning på V/2 hest, 9 kyr, 5 ungnaut,
12 geiter, 11 sauer og 2 svin. Begravelsesomkostningene sattes til
20 rdl. Den gifte sønn hadde tidligere fått 21 rdl. i utstyr, og ved
skiftet fikk hver av de øvrige 3 barn et lignende beløp. Boets aktiva
blev 286 rdl. 3 ort 18 sk. og beholdningen 192 rdl. 3 ort 4 sk.
I 1805 heter det, at Paul Bjørkens arvinger har gården. Det
vil da visstnok nærmest si hans næsteldste sønn, Ole; iallfall nevnes
Ole Bjørken i 1817. Den eldste, Sakarias, var sagmester ved
Bjørken sag.
Som nevnt under eiere, bestemte major Kluver på Bjartnes, at
hans fostersønn, Johannes Sevaldsen (sønn av Sevald Jonsen
Haugsvaldet og dennes senere hustru, Anne Sivertsdatter Bjartnes)
skulde ha Bjørken for 300 spdl.; men da denne var dod i 1822,
blev gården av skiftekomisærene i Kliivers bo skjøtet til Johannes
Sevaldsens dødsbo 31. oktober 1822, tgl. 4. november 1825. Ved

----
490 Bind IV
----
skifte efter Johannes, sluttet 18. februar 1824, tgl. 6. oktober 1825,
blev så Bjorken tillikemed Hammelen eller Sundbyaunet for 851%
spdl. utlagt til enken, Gjertrud Olsdatter Rosvold, som i 1823 var
blitt gift med Kristojer Anderssen Berg.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 5 storfe, 16 sauer, 12
geiter og 1 svin og utseden % td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre
og 5 tdr. poteter.
Gjertrud dode som kårenke på Bjorken i 1872. Kristofer var
død i 1851. Han hadde da ved skjote av 13., tgl. 14. juni 1850,
overdratt gården med Hammelen til Havtor Anderssen fra Byneset,
som for hadde eiet Mellem Næs.
Besetningen var i 1865 3 hester, 7 storfe, 18 sauer, 10 geiter
og 2 svin og utseden Vs td. rug, % td. bygg, 11 tdr. havre og
10 tdr. poteter. Der var 6 husmannsplasser, hvor der foddes til
sammen 2 kyr, 9 sauer, 10 geiter og 1 svin og såddes ca. 1 td.
bygg, 2% tdr. havre og 9% tdr. poteter.
Havtor hadde nu gården til i 1874, da han ved skjote av 18.,
tgl. 10. august, overdrog den med Hammelen for 1000 spdl. og
kår til svigersonnen, Martin Toresen, sønn av Tore Gabrielsen
Haga og gift med Ingeborg Anna Havtorsdatter. (Se Næsætten).
I 1875 var besetningen 3 hester, 1 okse, 6 kyr, 2 ungnaut og
kalver, 22 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 3 svin og griser og
utseden 3 tdr. bygg, 11 tdr. havre, X A td. havre til grønnfor og 18
tdr. poteter, dessuten var 10 ruter tilsådd med andre rotfrukter.
Gården hadde fremdeles 6 husmannsplasser, nemlig: 1: Bekka
stuen, 2: Pynten, 3 —4: Skotrøen, 5: Færgemælen, 6: Skroddo. På
disse var besetningen 4 kyr, 1 ungnaut, 23 sauer, 11 geiter og 1
svin og utseden 19 /«> td. bygg, 2% tdr. havre og 13 tdr. poteter,
hvorhos 22 ruter anvendtes til andre rotfrukter.
Plassene er nu nedlagt undtagen Skotrøen, som er selveierbruk.
Martin Bjørken var i sin tid en meget benyttet mann: Han var
bl. a. i 16 år medlem av herredsstyret, derav i 6 år i formann
skapet. Av skolestyret var han medlem en årrekke. Han var også
medlem av den velferdskomite, som blev nedsatt efter Verdals
skredet. Ved siden av jordbruket drev han sagbruk og kvernbruk,
som han bygget op og drev godt.
Martin døde i 1807. Enken, Ingeborg Anna, hadde så gården
til i 1005, da hun overdrog den til sønnen, Teodor Martinsen, for
14,000 kr. og kår.
Gården blev endel redusert ved skredet — ca. 55 mål blev
overslammet. Senere blev der tillagt den ca. 100 mål av utras
leiret. Den er nu på ca. 130 mål, hvorav en stor del er dyrket
av Martin Bjorken; ca. 20 mål er dyrket av den nuværende eier.
Der holdes nu 3 hester og 14 storfe.

----
491 Bind IV
----
Fr as kil te par ter:
Biørkli, gårdsnr. 120, bruksnr. 2, skyld 61 ore, ca. 20 mål
jord og et skogstykke, blev solgt i l ( )04 til Johannes Skavhaug
for 875 kr. Senere er bruket overdratt til sonnen, Martin Johan
nessen, den nuværende eier.
Biørken vestre, bruksnr. 3, ca. 35 mål dyrket jord og ca. 200
mål skog ,er solgt i 1926 til Trygve Okkenhaug for 10,000 kr.
Bjørkenætten.
A. Anders Vester Sundby eller Lunden (var i 1666 47 år).
B.Povel Anderssen Bjorken, f P- B. 1741, 80 år gl. («Pouell
Anderss.», sonn p. Vester Sundby, var i 1666 2 år). * *)
• ■) Ingeborg Jensd., t 13. desember 1727, 72% år, visstnok
enke efter Ole Haldosen Bjorken, med hvem hun hadde 2 dotre.
C I. 1 Jens Povelsen Bjorken, fp. B. 1760, 67 år gl. * l ) 1712
Mali (Malena) Ellevsd, t 1745, 59 år gl. * 2 ) 1747
Kirsti Eriksd. Leirfald, f P- Bjorken 1773, 66 år, enke.
Dl.Ellev Jenssen Bjorkvaldet, f. p. Bjorken 1713, t
1770. * 1748 Gunhild Andersd. Næs.
E 1. Anders Ellevsen, f. p. Næsvald 1764
E 2. Beret Ellevsd., f. p. Næsvald 1760.
D 2. Anders Jenssen, f. 1716.
D 3. Sakarias Jenssen, f. 1721. * 1749 Ragnhild Larsd.
Balhall.
E 1 Povel Sakariassen, f. p. Balhall 1749.
D 4. Paul Jenssen Bjorken, f. p. B. 1730, f 1795. * 1759
Marit Olsd., f. 1733, dtr. av Ole Sivertsen Slapgård.
E 1. Sakarias Paulsen Bjorken, f. p. B. 1760, sag
mester på Bjorken sag. * 1783 Beret Toresd.
Østgård, f. 1758.
Fl. Paul Sakariassen, f. p. Bjorken 1783.
* 1816 Marta Ottesd. Skjerdal.
G 1. Otte Paulsen, f. og f P- Bjorken 1819.
G 2. Beret Marta Paulsd., f. p. Lunden
1822, f 1823.
E 2 Ole Paulsen, f. p. Bjorken 1774. * 1807 Beret
Olsd. Gudding.
F l.Ole Olsen, f. p. Bjorken 1807.
F 2. Povel Olsen, f. p. Bjorken 1809.
F 3. Marit Olsd., f. p. Bjorken 1812.
F 4. Marta Olsd., f. p. Bjorken 1817.
E 3. Jens Paulsen Bjorken, Vest Hellan, f. p. Bjorken
1777, kjøpte Hellan 1813. * 1808 Sirianna
Ottesd. Skjordal.

----
492 Bind IV
----
F 1. Paul Jenssen, f. p. Bjørken 1808, f 1821.
F 2. Marta Jensd., f. p. Rosvold 1810. * 1848.
F 3. Marit Jensd., f. p. Skjørdal 1812, f 1818.
F 4. Otte Jenssen Brandåsen under Lunden, f. p. Hel
lan 1814. * 1841 Anna Marit Olsd., f. 1815,
t 1876, dtr. av Ole Svendsen Fikesvald og h.
Anne Andersd.
G 1. Peter Ottesen, f. c. 1841.
G 2. Siriarma Ottesd., f. c. 1844.
F 5. Ingeborg Jensd., f. p. Hellan 1817.
F 6. Jakob Jenssen, f. p. Hellan 1819.
F 7. Marit Jensd., f. p. Hellan 1823. * 1852 Ole
Eliassen Lyng søndre, f. p. Lyng 1815, f p.
Haga 1889, kirkeverge.
F 8. Ingeborg Anna Jensd., f. p. Hellan 1826.
E 4. Mali Paulsd., f. p. Bjørken 1764.
D 5. Magnhild Jensd., f. p. Bjørken 1725.
D 6. Ingeborg Jensd., f. p. Bjørken 1729. * 1748 Johannes
Larssen Balhall.
C 2.- Beret Povelsd. * 1721 Johan Olsen Longdalen, Skjørdal.
D 1. Ingeborg Johansd., f. p. Bjørken 1722.
D 2. Oluf Johansen, f. p. Bjørken 1723.
D 3. Anne Johannesd., f. p. Skjørdal 1726.
D 4. Paul Johansen, f. p. Skjørdal 1728, f 1742.
GARÅEN
Gårdsnr. 122.
Er et skogstykke, som oprindelig har tilhørt Haug, men som
Kliiver undtok og la under Bjartnes, da han i 1783 stykket op og
solgte Haug. (Se Haug). Siden har det fulgt Bjartnes. Det blev
særskilt skyldsatt i 1836 for 4 ort 10 sk., i 1907 2,89 mk. Navnet
er et elvenavn, som forekommer flere steder, f. eks. i Kvikne, Op
dal og Soknedalen.
SUNDBYAUNET ELLER HAMMELEN
Gårdsnr. 123.
Den fra Sundby vestre i 1779 utskiite husmannsplass, som
sammen med en del av Hammelen var skyldsatt for 6 mkl., kaltes
Sundbyaunet og bruktes av Kliiver som bosted for sagmesteren på
Bjørken sag.

----
493 Bind IV
----
Ved auksjon 25. april 1821 i major Kliivers dødsbo blev
«Sundbyaunet eller Hammelen», 6 mkl., med tilhørende kvernbruk
og stampemolle tilslått Johannes Sevaldsen Bjarines, som imidler
tid døde, før skjote blev utstedt. Eiendommen blev derfor skjøtet til
enken, Gjertrud Jonsdatter, 29. desember 1821, tgl. 4. juli 1822.
Kjøpesummen var 60 spdl.
I 1835 var besetningen 1 storfe og 8 sauer og utseden Yz td.
bygg, IY2 tdr. havre og V 2 td. poteter.
Da Gjertrud også kom i besiddelse av Bjørken, gikk Sundby
aunet inn i denne gard og har fulgt den siden. Eiendommen blev i
matrikulen av 1836 sått i en skyld av 3 ort 9 sk. Den blev omtrent
ødelagt ved raset; i 1907 var skylden mk. 0,12.
LUNDEN ELLER VESTER-SUNDBY
Gårdsnr. 124.
Skylden: Gårdens skyld var i 1650 1 sp. 2 øre, fra 1836 8
daler. Den blev avfelt 4 ort for 50 år fra 1. januar 1846 og senere
3 ort 5 sk. for bestandig, hvorefter skylden blev 6 dal. 2 ort 19 sk.
Gården blev omtrent ødelagt ved skredet i 1892. I 1907 var
skylden mk. 4,30, fordelt på 4 bruk, hvorav bruksnr. 1, Lunden,
mk. 3,42.

Eiere: Holms (d. e. Munkholmens) kloster har eiet 1 øre i går
den. Det blev ved reformasjonen beslaglagt av Kr onen og føres i
lensregnskapet av 1549 under Holms gods. Bygselretten kan dog
ikke ha fulgt denne lille part.
Rimeligvis har gården allerede dengang vært bondegods. lall
fall eiedes i 1620-årene den største part, nemlig 1 spand, av op
sitteren Auen; i 1630- og 40-årene skattet opsitteren Ole for 1 sp.
12 mkl. odelsgods, som rimeligvis også tilhørte ham seiv. Men
omkring 1650 eiedes odelsparten av Halvor Sundby, som imidler
tid ikke brukte gården seiv; han var leilending på den Sundby-gård,
som svarer til det nuværende Sundby vestre.
Stiklestad kirke hadde også en liten landskyldspart i gården,
rimeligvis helt fra middelalderen,
forholdet:
I 1650 var således eiendoms-
-øre 12 mkl. og bygselretten.
1» — »
Halvor Sundbys odel Isp
Krongods
»
Stiklestad kirke
12 »
2 øre.
Tilsammen 1 sp.

----
494 Bind IV
----
Gården (d. v. s. odelsparten) er omkring 1660 gått over i
presten, hr. Peder Eriksen Juels, besiddelse og efter ham til hr.
Jakob Jakobsen Lund, som blev gift med Juels enke. Efter Lunds
dod gikk den over til arvingene. I 1723 var den således fordelt:
Mogens Friis
1 sp. - øre 4 mkl. og bygselretten.
Bondens egen odel
Krongods
8 »
1» — »
Stiklestad kirke
12 »
Tilsammen 1 sp. 2 ore
Ved skjote av 23., tgl. 24. oktober 1724, solgte Friis gården til
kaptein Andreas Matias Tonder, og siden har den vært brukernes
eiendom.
Av de 8 mkl. bondeodel eiet i 1720-årene Ole Andersen Berg 6,
Ellev Hanssen Minsås 2. Ole Berg overdrog i 1728 sin part for
4 rdl. til Ellev Minsås, som ved skjote av 8. september 1729, tgl.
s. d. solgte det hele til gårdens eier, Jens Pedersen.
Det 1 ore krongods blev i 1754 innløst av gårdens daværende
eier, Halvor Anderssen.
Brukere: Ifølge manntallet av 1520 over tiendepenningskatten
har Østhen på en av Sundby-gårdene betalt 2 lodd solv for jorde
gods. Han har utvilsomt brukt Lunden; ti i Steinviksholms lens
regnskap for 1549 finner vi fremdeles Osthenn, som det år har
betalt 2 vog mel i landskyld for 1 ore i Sundbynn, som står under
Holms gods, hvorav fremgår, at det gjelder denne gard. Merkelig
nok finnes han ikke i ledingsmanntallet. Kanskje var gården så
nylig skilt ut fra en av de øvrige Sundby-gårder, at den ennu ikke
var særskilt lagt for leding.
Også i skibskattmanntallet av 1559 finner vi Østenn på Sundby.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Au en (Vnnj, Ounnj,
Ouen). Han skattet i 1624 for 1 spand odelsgods og må således
ha vært bygselrådig over gården eller selveier, som vi nu vil kalle
det. Før 1630 er han avlost av Ole, som skattet for 1 sp. 12 mkl.,
og vel må være sonn eller svigersonn av sin formann. Denne op
sitter kalles i 1630 Olle Lunde, og det er første gang gården fore
kommer med dette navn; i 1640 kalles den Vester Sundby, og dette
blev den folgende tid det almindelig brukte navn på den. I 1700-
årene bruktes meget almindelig betegnelsen Vester Sundby eller
Lunden.
I 1645 heter opsitteren Mogens. Han har imidlertid kun vært
der ganske få år; ti i 1650 er der en ny, Anders; han var i
1665 46 år.

----
495 Bind IV
----
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 14 naut, 2 bukker, 4
geiter, 10 sauer og 2 svin.
I slutten av 1660-årene har gården atter fått ny opsitter,
Erik Trondsen.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
\ x h sp. Tienden sattes til 1 td. bygg og 2V-> tdr. havre, ledingen
til 3 ort og småtienden 1 V-i ort 4 sk. Der var humlehave.
Erik var bruker av gården ennu i 1680-årene. Efter ham kom
Ole Anderssen, formodentlig den samme, som i folketellingen av
1666 opfores som sønn på gården og da var IQ år gammel. I
hans tid brente gården fredag den 8. januar 1701 kl. 10 om aftenen
i et meget hardt vær med storm av sydvest. Man gikk tidlig til
sengs i den tid: Alle folk på gården lå og sov, da ilden brøt ut,
og vilde brent inne, hvis ikke hunden hadde vekket dem med sine
hyl. De kom sig da omtrent nakne ut. Mannen, som løp inn i
huset igjen for å lete efter barna, måtte redde sig ved å «trænge»
sig gjennem et vindu. (Det tør ha vært små vinduer på gården
dengang). De nærmeste naboer var om aftenen dratt tilfjells, og
før hjelp kunde komme, var det meste nedbrent. Der brente 2
stuehus og sengstue med sølv, tinn, kopper og messingtøi samt
seng- og gangklær, stallen med 2 hester, 2 stabbur «udi hvilke var
en rigelig Guds velsignelse af korn og andet». Av det ene blev
dog litt korn utbåret. Nogen hus måtte rives ned. I tingsvidne,
optatt angående branden, heter det, «at disse gode folk med børn
og tjenere ikke havde faaet saa meget reddet, at de kunde skjule
deres legemer med , men de (som kom tilhjelp) maatte tåge
halsdugene af sig og binde om deres hoveder og fødder, og klæ
derne af sig at klæde paa dennem. Ei heller fik de fattige folk red
det til en mundfuld mad af den rige velsignelse, som Guddommen
havde forundt, saa de, som om aftenen var helt velbeholdne folk,
ei havde saa meget, da dagen kom, at de kunde helde deres hoved
til, før endel godtfolk af kristen medlidenhed sendte til dennem
noget lidet til deres nøgne legemers skjul og livs ophold.» Angå
ende ildens opkomst kunde intet oplyses. Ingen hadde om dagen
vært med ild i uthusene; heller ikke var der nogen på gården, som
røkte tobakk.
Ole betegnes som en meget velholden og godgjørende mann.
Som vanlig i sådanne tilfeller, fikk han stiftamtmannens bevilling
til «at besøge alle kristne medlidende her udi stiftet om nogen hjelp
til sin afbrændte gaards bygning». Annen assuranse fantes ikke
dengang.
Ole skulde ennu engang få føle motgangen, nemlig i 1718, da
svenskene tilføiet ham en betydelig skade. Den opgis således:

----
496 Bind IV
----
Skigarden med endel humle
Tilsammen 156 rdl. 48 sk.
Som erstatning hadde han fått 15 rdl., i svenske penger; men
herav tok svenskene igjen 6, da de ved retretten brandskattet
bygden.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde skog til
fornødenhet, seter 1 V-i mil borte, slett burnark, et lite kvernsted, sått
i en skatt av 6 sk. årlig. Den betegnes som «tungvunden og maa
delig til korn.» Utseden var 2% tdr. bygg og 10 tdr. havre, avlin
gen 24 sommerlass vollhøi og 8 lass ekerhoi og besetningen 2
hester, 9 kyr, 6 ungnaut, 4 sauer og 4 geiter. Skylden blev fore
slått forhøiet 4 mkl.
Helge skjøte av 23., tgl. 24. oktober 1724, kjøpte kaptein Tønder
gården, som han visstnok også har bebodd og brukt seiv. Ole An
derssen flyttet til Østre Berg, hvor han døde i 1731.
Andreas Matias Tønder blev sekondløitnant i 1. Trondhjemske
nasjonale infanteriregiment (Stjordalens og Åsens kompani) i 1710,
titulær premierløitnant 1715, virkelig premierløitnant 1716 i
Strinda og Bynesets kompani, forsatt til Stadsbygd og Rissas kom
pani 1717, kapteinløitnant og titulær kaptein 1719, frådømt sin
stilling 20. mai 1726, atter ansatt som kaptein i 2. Vesterlenske na
sjonale infanteriregiment, Ryfylke kompani 1737, død 1738.
Ved skjøte av 15. juli, tgl. 24. oktober 1726, solgte Tønder går
den til Jens Pedersen Øst gard; kjøpesummen er ikke nevnt. Jens
innløste i 1729 de 8 mkl. bondeodel i gården.
I 1741 byttet han bort Lunden til Erik Simonsen Hustad mot
Auglen. Jens fikk 30 rdl. imellem, idet kjøpesummen for Lunden
var 280 rdl., for Auglen 250 rdl. Skjøtene er av 4. mars, tgl. s. d.
Erik Simonsen solgte Lunden igjen ved skjøte av 24. juni, tgl.
9. september 1743, til kaptein Lorents Didrlk Kliiver på Bjartnes


----
497 Bind IV
----
for 286 rdl., og nu blev den atter for en kort tid bygselgård, idet
Kliiver ved bygselbrev av 26. november 1743, tgl. 4. april 1744,
bygslet den til Ole Anderssen Haugan.
Allerede i 1746 solgte imidlertid Kluver gården til dragon
Halvor Anderssen Borgen. Skjotet er av 1., tgl. 3. september, og
kjøpesummen var 350 rdl. For å skaffe penger, pantsatte han den
for 200 rdl. til madame Jelstrup. Halvor innloste også det 1 øre i
gården, som tilhørte Kronen, idet han kjøpte det på en kongehg
auksjon i 1754 for 21 rdl. (Skjote 31. desember 1754, tgl. 6.
september 1755).
Ved skifte efter Halvor i 1765, verdsattes gården til 600 rdl.
Den registrerte besetning var 3 hester, 10 kyr, 6 ungnaut, 18
geiter, 10 sauer og 3 svin. Halvor var en meget velholden mann;
der fantes sølv i boet til en verdi av 5 rdl., og begravelsesomkost
ningene, 16 rdl., er adskillig over det vanlige på denne tid. Sild
garn viser, at han også har drevet sjoen. Boets aktiva var 888
rdl. 3 ort 20 sk., og gjeld fantes praktisk talt ikke, så beholdningen
blev 833 rdl. 1 ort 20 sk.
Enken, Ingeborg Amundsdatter Gudding, blev året efter gift
med Ole Ellingsen Berg av den velstående Næs-familie. Han eiet
1 sp. i Berg, som han hadde kjøpt i 1759 av sin stedfar, og denne
eiendom, Lille Berg, blev nu en lang rekke år drevet som under
bruk under Lunden.
Ole Ellingsen døde allerede samme år, og i 1768 giftet sa
Ingeborg sig for tredje gang, nu med Johan Olsen Breding. Vel
standen på gården øket i hans tid, så at ved Ingeborgs død i 1803
var boets aktiva 2928 rdl. 7 sk. og beholdningen 2199 rdl. 2; ort
8 sk. Den registrerte besetning var 3 hester, 12 kyr, 7 ungnaut,
10 geiter, 13 sauer og 2 svin. Der var sølvtøi for 14 rdl. 2 ort og
et par bøker foruten bibel og huspostil.
Johan hadde samme år solgt sin part i Berg til svigersønnen,
Ole Olsen Lunden, som var gift med hans og Ingeborgs eneste
barn, Gunhild. Kjøpesummen var 450 rdl. Vester Sundby eller
Lunden, som ved de mange skifteforretninger var utlagt til arvin
gene, hadde Johan nu på det nærmeste innløst. Hele gården blev
taksert for 2000 rdl.
Ingeborg hadde i sitt første ekteskap med Halvor Anderssen
3 døtre, hvorav den eldste, Marit, blev gift til Næs. Dennes eldste
sønn, korporal (senere vaktmester) Ole Olsen Vestre Næs, gjorde
på skiftet efter Ingeborg krav på å innløse gården for takstsummen,
men gikk dog omsider med de øvrige arvinger inn på å la enke
mannen beholde den inntil videre.
Solid velstand var der fremdeles, som det vil fremgå av foran
nevnte skifte. Begravelsesomkostningene var efter regning 142 rdl.,

----
498 Bind IV
----
hvorav dog kun 80 blev godtgjort i boet. Innbo, besetning og
losore blev taksert for 544 rdl. 8 sk., men utbragtes ved auksjon til
693 rdl. 2 ort, og der var utestående fordringer til et beløp av
506 rdl.
Johan utloste nu efterhvert de ovrige arvinger, så han i 1805
var eier av hele gården. Han må ha vært en bra og godgjørende
mann: I 1812 har han latt tinglyse, at ungt mannskap Sivert Si
vertsen, født under gården, hadde vært hos ham til opfostring, fra
han var 6 år og derfor antatt til fostersønn.
Ved skjote av 2. januar 1820 overdrog han for 1000 spdl.
gården til sin dattersonn, Ole Olsen Lunden den yngre. Han for
beholdt sig dog forkjøpsrett til den og rett til i tilfelle av Oles død
a innløse den for samme sum. Som kår forbeholdt han sig bruken
av jordstykket Pladsen og Hammelen, og når han opgav bruken
av dette, 8 tdr. havre, 4 tdr. bygg, for til 2 kyr og 8 småfe samt
2 mål åkerland til poteter. Om Johan fraflyttet eller døde, skulde
kåret gå cver til svigersønnen, Ole Olsen Lunden den eldre, og
mistru Gunhild for deres levetid. Dette kår verdsattes til 50
spdl. årlig.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 8 storfe, 20 sauer, 10
geiter og 2 svin og utseden x k td. rug, 2 tdr. bygg, 11 tdr. havre
og 8 tdr. poteter. I 1865 var besetningen 2 hester, 8 storfe, 30
sauer, 7 geiter og 2 svin og en utsed av V% td. hvete, % td 'rug,
2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, Ys td. erter og 12 tdr. poteter. Der var
3 husmannsplasser: I—2: Brandåsen, 3: Sandbakken. På den
første av disse var ovennevnte Sivert Sivertsen husmann.
Husmannsplassene hadde en besetning på tilsamrnen 1 ku, 21
sauer, 4 geiter og 1 svin og en samlet utsed av % td. bygg, vi td.
havre og 8 tdr. poteter.
Efter Ole overtok den eldste sønn, Johannes Olsen, gården.
Den hadde i 1875 en besetning på 3 hester over 3 år, 1 okse, 5 kyr,
1 ungnaut, 25 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 3 svin og griser,
og utseden var 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, 13 tdr. poteter og 6
ruter til andre rotfrukter. På de 3 husmannsplasser var kreatur
holdet 4 kyr, 1 ungnaut, 17 sauer og 7 geiter og utseden 13 / 2 o tdr.
bygg, 1% tdr. havre, Vs td. erter, 6 tdr. poteter og 8 ruter til
andre rotfrukter.
Ved skjote av 12., tgl. 16. november 1892, solgte Johannes og
broren Ole gården til Johannes Toresen for 3000 kr. og kår til
selgerne.
Efter utraset i 1893 kjøpte Jon Anderssen Sundby gården
for 3600 kr., hvorved restene av den gikk inn i Sundby vestre.
Den bestod da av 15 mål dyrket jord og ca. 150 mål, overslam
met av leir, samt endel skog.

----
499 Bind IV
----
SUNDBY
Gårdsnr. 125, 126, 127.
Navnet: Swndby 1519, 1520. Sundby 1530. Sundbye 1559,
1590, 1610, 1626, 1664, 1773.
Navnet betyr: «Sørgarden». Dette navn sammen med Østgård
og Melby viser, at disse gårder er opstått ved deling av en eldre
Sundbygårdene, Østgård og Melby, sett fra Lysthaugen 1920.
Fot. E. Musum.
gard, hvis navn da, som så ofte ved sådanne leiligheter, er for
svunnet. Denne gard er sannsynligvis den hos Aslak Bolt nevnte
Re. Delingen må være foregått i den senere del av det 15de år
hundre.
(Ryghs antagelse er neppe holdbar — bevisene for den er svake.
Hos Aslak Bolt heter det: «af re xj aura b. 01l eign b. f. ore»
d. v. s. av Re 11 oresbol, hele eiendommen, bygslet for 1 ore. At
Re, som altså oprinnelig i sin helhet (01l eign) var 11 oresbol eller
3 sp. 2 ore, på Aslak Bolts tid kunde være bygslet for 1 ore, kan
vel forklares som en folge av svartedauen og elvebrudd; men at
denne ved 1430 altså ganske übetydelige eiendom på ialt 1 øre til
1490 skulde ha forbedret sig så betydelig, at alene Kronens eien
dom i den da var 1 ore, og at der i 1520 var 6 skattebonder,
hvorav et par betalte betydelige beløp for jordegods, er neppe mu
lig. At eiendommen hos Aslak Bolt er opfort mellem Indalen og
Levring, bestyrker heller ikke Ryghs antagelse. Snarere skulde
det tyde på, at Re er en helt tilintetgjort gard, som muligens har
ligget ved Inna, omtrent der, hvor Tronesvolden nu er. Det er


----
500 Bind IV
----
tydelig å se, at elven der har hatt andre løp enn nu, og de nu syn
lige grenser for dens tidligere løp er så vidt fjernet fra hverandre,
at de godt kan ha innesluttet en ganske betydelig eiendom).
SUNDBYHAUGEN
Gårdsnr. 125 og gårdsnr. 126, bruksnr. 2.
Navnet: Høyen 1635. Hoienn 1640. Høiemb 1655. Høyem
1660. Høyen 1669. Hojem 1723.
(Gården er en av Sundby i begynnelsen av 1600-årene utskilt
part).
Skylden: Eiendommen finnes ikke i matrikulen for 1650; men
i 1655 har vi Hoiemb 12 mkl. Fra 1836 var skylden 1 dal. 4 ort
7 sk., i 1844 avfelt til 1 dal. 3 ort 15 sk.
Eiere: Gården synes i 1630 —40-årene å ha vært bondegods,
eiet av opsitteren; i 1660 var den krongods og gikk i løpet av 1660-
årene over til presten, Peder Eriksen Juel og efter ham til Jakob
Jakobsen Lund, som blev gift med Juels enke. Omkring 1700 er
den kommet i presten Tomas Svendsen Scheens eie. Fra denne
gikk den som pant over til rektor mag. Nils Kr og, og ved auksjon
i 1744 i dennes dodsbo blev hans gods solgt til justisråd Åge Ras
mussen Hagen, som i 1746 solgte Sundbyhaugen til opsitteren,
Malena Halvorsdatter. Siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Det er mulig, at denne eiendom er med blandt de
mange Sundby-gårder, som opregnes i 1520. Herom vet vi imid
lertid intet sikkert, og det er vel neppe rimelig, at den var utskilt
som selvstendig eiendom så tidlig.
Det første nogenlunde sikre om gården er fra 1624. Den Arnne
Sundbye, som da skattet for V 2 øvt odelsgods, må ha vært på
Sundbyhaugen. I 1635 nevnes Olluf Høyen; men i 1640 har vi
atter en Arne Høienn, i 1655 Arendt Høiemb og i 1660 Arnt
Høyem. At dette gjelder Sundbyhaugen, kan sluttes av, at eien
dommen er anført ved de andre Sundby-gårder.
Arendt Høiem holdt i 1657 en besetning på 3 naut og 5 sauer.
I 1665 var der en ny opsitter, Anders Persen. Han var den
gang 30 år.
Ved matrikuleringen i 1669 sattes tienden til 1 skjeppe bygg
og 1 V-i skjepper havre, ledingen til 8 sk. og småtienden til 6 sk.
Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden. Anders opføres
som bruker ennu i 1686; men i 1699 er opsitteren Peder, muligens
foregåendes sønn. Han var der ennu i 1718.

----
501 Bind IV
----
Skaden, forvoldt dette år ved svenskene, opgis således:
Tilsammen 17 rdl. 72 sk.
Både Peder og hans hustru døde ved disse tider, og som ny
opsitter kom Jens Mikkelsen.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde en liten
fjellslette, ansatt til 6 sk. Den betegnes som «tungvunden og
kornvis». Utseden var 2 skjepper bygg og 4 skjepper havre, avlin
gen 4 sommerlass høi og besetningen 2 kyr, 1 ungnaut og 2 sauer
Jens Mikkelsen døde i 1738. Boet var insolvent, idet aktiva
var 20 rdl. 1 ort 4 sk. og passiva 21 rdl. 7 sk. Den registrerte
besetning var 2 kyr, 1 ungnaut, 9 sauer, 2 geiter og 1 svin.
Efter Jens kom Peder Eriksen, som fikk bygselseddel på Sundby
haugen, 12 mkl, av assessor Peter Frost 20. februar 1739, tgl. 8.
septbr samme år. Han var der bare et års tid. Så fikk Otte Eriksen
Skei bygselseddel av fru Anna Dortea sal. Bredals og Peter Frost
12. oktober 1741, tgl. 5. mars 1742.
Imidlertid var Åge Hagen blitt eier av gården, og av ham kjøpte
nu Otte den, men døde før skjote blev utferdiget, hvorfor dette blev
utstedt til enken, Malena Halvorsdatter Bjartnes, 15. oktober 1746,
tgl. 6. mars 1747. Kjøpesummen var 50 rdl.
På skiftet efter Otte i 1747 registrertes en besetning på 1 ku, 2
sauer og 1 lam. Aktiva og passiva ballanserte med 57 rdl. 1 ort
10 sk., heri medregnet gårdens verdi, 50 rdl.
Malena overdrog ved skjøte av 2. mars 1747, tgl. 4. mars 1748,
gården til Lars Pedersen tiesgreien for 50 rdl., og Lars solgte den
for samme sum ved skjøte av 7., tgl. 9. septbr. 1748, til Rasmus
Jonsen, som var gift med Eli Ottesdatter Sundbyhaugen, og altså
svoger av Lars, som var gift med Gisken Ottesdatter.
Rasmus solgte den ved skjøte av 14. oktober 1752, tgl. 3. mars
1753, til Bård Sevaldsen for 90 rdl. Ved skifte i 1782 efter Bårds
hustru, Maren Jonsdatter, var aktiva 170 rdl. 2 ort 22 sk. og be
holdningen 150 rdl. 2 ort 6 sk. Besetningen var 1 ku, 1 ungnaut,
2 geiter og 2 sauer. Gården var taksert for 150 rdl.
Efter denne takst overdrog nu Bård gården til sin svigersønn,
Tomas Olsen Græset, ifl. skjøte av 2. januar, tgl. 15. august 1782.
Bård døde samme år.
Tomas Olsen skjøtet den allerede 2. januar, tgl. 21. februar
1784, til Markus Olsen Sundby ostre for 250 rdl. Efter dennes
32


----
502 Bind IV
----
død i 1828 har enken Ber et brukt den, formodentlig til 1839, idet
sonnen, Ole Markussen, i 1837 forpaktet en av Ravlo-gårdene,
som han drev et par år. Men derefter har han overtatt Sundby
haugen. I 1844 fikk han den avfelt. Ved en besiktigelse den 22.
oktober d. å. oplystes, at gården i de siste 25 år hadde minket ca.
5 mål, hvorefter skylden blev nedsatt til 1 dal. 3 ort 15 sk.
Gårdens besetning var i 1835 2 storfe, 8 sauer og 1 svin og
utseden Vi> td. bygg, 2M> tdr. havre og 1H tdr. poteter. I 1865
var besetningen 1 hest, 2 storfe, 5 sauer og 1 svin og utseden
i: 2 td. bygg, 2Y2 td. havre og 5 tdr. poteter.
Ved fledforingskontrakt, dat. og tgl. 18. august 1869, overdrog
Ole Markussen gården til Lorents Jakobsen Sundby vestre mot
livsvarig kår og 100 spdl.
Lorents Jakobsen fraskilte 2 parter, Barlien og Sundbyaunet
ostre. Disse er det, som nu i matrikulen kalles Sundbyhaugen,
gårdsnr. 125. Resten gikk inn i Sundby vestre og har nu gårdsnr.
126, bruksnr. 2.
Ved skjote av 7. mars, tgl. 16. mars 1889, solgte Lorents Ja
kobsen denne eiendom for 800 kr. til Olaus Johannessen Næsmoen.
Fraskilte parter:
Barlien, gårdsnr. 125, bruksnr. 1, blev skilt fra Sundbyhaugen
og skyldsatt den 23. juli, tgl. 15. august 1888, for 1 ort 2 sk. (ny
skyld mk. 0,29). Ifl. skjote av 4., tgl. 16. juli 1891, fra skifte
forvalteren i Lorents Jakobsen Sundbys bo blev den solgt for
300 kr. til Sefanias Johannessen Sundbyvald.
Sundbyaunet østre, gårdsnr. 125, bruksnr. 2, er fraskilt sam
tidig med foregående, skyldsatt for 2 ort 4 sk. (ny skyld mk. 0,56)
og av Lorents Jakobsen Sundby solgt for 400 kr. til Haldo Maldosen
ved skjote av 14. januar, tgl. 9. april 1890.
SUNDBY VESTRE
Gårdsnr. 126.
Skylden: Den var i 1650 2 sp. 2 ore, ved avfelling, approbert
25. juni 1703, nedsatt til halvparten, 1 sp. 1 ore.
Ved skyldsetningsforretning av 26. oktober 1779 blev fraskilt
et stykke på 6 mkl., hvorefter gårdens skyld blev 1 sp. 18 mkl.,
fra 1836 7 dal. 4 ort 1 sk. og i 1844 avfelt til 7 dal. 1 sk. I 1907
var skylden mk. 7,54, fordelt på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Sundby
vestre, mk. 5,61.
Eiere: Gården må i den katolske tid ha tilhørt Elgesæter kloster,
hvis gods ved reformasjonen blev beslaglagt av Kronen, og det er

----
503 Bind IV
----
utvilsomt denne gard, som i Steinviksholms lensregnskap for 1549
opføres med 2Vi spand skyld til «Helligseter» gods, der fremdeles
førtes som en særskilt del av krongodset. En mindre landskylds
part var beneficeret Verdalens prestebord.
Således var eiendomsfordelingen:
I 1650: Efter avfellingen 1703:
Krongods 2 sp. 1 øre 12 mkl. 1 sp. - øre 18 mkl.
Verdalens prestebord 12 » 6 »
Tilsammen 2sp. 2 øre
1 sp. 1 øre
Ved auksjon over krongods i 1754 blev gården solgt for 290
rdl. courant til major (senere oberstløitnant) Lorents Didrik Klu
ver på Bjartnes, som fikk skjote 21. desember 1754.
Efter flere overdragelser, som blir nærmere omtalt under bru
kere, kom den til sønnen, den senere major Lorents Didrik Kliiver,
som i 1783 skjøtet den til Lars Barosen Skrove. Siden har den
vært brukernes eiendom.
Brukere: Sundby-gårdene har meget tidlig vært sterkt opstyk
ket. Allerede i 1520 nevnes ikke mindre enn 6 skattebønder i mann
tallet over tiendepenningskatten: det var følgende:
Arne j Swndby betalte % lodd sølv.
Andor ibidem, IY2 kvintin sølv og 10 skilling.
Lauriss jbidem, 1 lodd sølv.
Endrit jbidem, 1 lodd sølv og 2 lodd sølv for jordegods.
Østhen ibidem, 2 lodd sølv og 4 lodd sølv for jordegods.
Karine ibidem, V 2 lodd sølv.
Østhen har utvilsomt vært på Lunden, som i eldre tid het Vester
Sundby, og i ovenstående fortegnelse er sikkert Østgård («Øfverste
garden Sunby») medtatt, rimeligvis også Melby, som egentlig betyr
Mellemgården, altså den midterste av Sundby-gårdene.
I 1549 har Ånundtt betalt W 2 vet mel og 1 vet malt i landskyld
for 2Y2 spand i Sundbynn under «Helliigßetterns» gods, og samme
år står Amundt paa Sundby for 1 pund smør og 4 pund mel i
leding. Også i skibskattmanntallet av 1559 finner vi Amund paa
Sundby.
Opsitteren i 1590 og i begynnelsen av 1600-årene het også
Amund og var formodentlig en sønnesønn av den forrige. Men han
har neppe brukt hele gården: En Oluf Sundby, som i 1611 opføres
som ødegårdsmann, har visstnok brukt en part av denne gard. Og
hr. Lars, som var bygdens kapellan og leilending på Sundby i 1620,
har visstnok brukt den samme part efter Oluf. (Se: Geistlighet)

----
504 Bind IV
----
I 1626 bygslet kapellanen, hr. Mats Jenssen Riiber, 1 spand i
Sundby og betalte 12 rdl. for det. Det er sannsynlig, at han har
bygslet det samme, som hr. Lars hadde brukt. Lars må være død
og hr. Mats ha tiltrådt embedet ved denne tid. Han blev imidlertid
ikke lenge på Sundby, idet han i 1628 byttet med Torkild Ekloen.
Amund må være dod i begynnelsen av 1630-årene; ti i 1634
har Lars Jonsen «fest IV2 sp. 8 mkl. i Sundby, som Amund fra
dode, hvis hustru han vil egte». Eiendommen betegnes som «en
ringe gaard», og bygselsummen var 23 daler.
Lars Jonsen synes å være dod ikke lenge efter, eller også er det
ikke blitt noget av "ekteskapet. Ti 1 1639 har Olaf Amundsen bygslet
IY2 spand i Sundby, «hans moder for fattigdom oplod», og betalte
for dette 20 rdl.
Omtrent samtidig dode Torkild, som brukte den annen gårdpart,
og 1 1640 har så Oluf Amundsen også bygslet denne part «3V2
øre i Sundby, som Torkel fradode — egtet enken». I bygsel betalte
han 16 rdl. Hermed var altså hele Sundby vestre samlet.
Ole Amundsen var i 1665 50 år gammel og var visstnok sonn
av den Amund, som hadde gården i begynnelsen av århundredet.
Han har nok ikke vært av den fredeligste natur: Av sigt og sage
fallslisten for 1649 sees han å ha betalt 5Va daler i bot, fordi han
«slog hans grande, Baard Sundby, noget tør hug med en stoffuer
og støtte hannem overende».
Gården hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 13 naut, 2 geiter
8 sauer og 1 svin.
Sundby vestre må ved denne tid ha vært ansett for en forholdsvis
dårlig gard, ti ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått
nedsatUil 1 sp. 1 øre 12 mkl., altså næsten til det halve. Tienden
blev samtidig sått til I V2 tdr. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til 3
ort og småtienden til IY2 ort. Der var humlehave.
Ole Amundsen opfores som bruker ennu i 1680-årene; kanskje
har han vært her helt til i 1694; ti 7. desember dette år fikk Bård
Olsen, muligens sonnen, bygselseddel av interimsfogd Peder
Povelsen; den er tgl. 31. mai 1702.
I 1702 sokte Bård om avfelling i skylden. Gården hadde vært
gammelt dragonkvarter, «men paa grund af stort elvebrud som og
ringhed i andre maader» var den blitt slettet av krigsjordeboken,
og elven brot fremdeles ut hvert år. Bård oplyser i sin ansokning,
at gården skal være avfelt til 1 sp. 1 øre, men at denne avfelling
«for min enfoldighed og forsommelses skyld» ikke er påtegnet til
approbasjon av Kammerkollegiet, og nu hadde fogden skattlagt
ham efter den gamle skyld.
Fogden er blitt fornærmet over denne skrivelse. I sin erklæring
uttaler han: «Sundby ved jeg at være affældt; men vel har jeg

----
505 Bind IV
----
fornummet, at fogden Koch og sorenskriveren anno 93 har overseet
og taxeret alle Kongens gaarde, hvilket ei af hoi ovrighed er bleven
approberet. De svage aaringer 95, 06 og 97 forvoldte, at kongens
gaarde nod saa stor forskaanelse, og denne mand kun betalte 10
rdl. 12 sk., som ei er den halve rettighed af gaarden; mens som
Gud har velsignet de efterfolgende aaringer, kunde jeg ikke forsvare
Sundby vestre, sett fra nordvest 1927
Fot. O. Snekkermo.
den store afgang i Hans Kongelige Majestæts intrader, hvorfor
næsten alle Kongens gaarde, ogsaa Sundby, har nydt frihed for
landskyld og betalt fulde skatter, som er af denne gard 16 rdl.
3 ort. At han for 1701 er ilignet 23 rdl. 2 sk., forholder sig saa:
Hans gaards hele afgift, som efter skattebrevet og jordebogen burde
svares, er 23 rdl. 2 sk., som i skattebogen maa beregnes, hvorimod
bliver afskreven, hvis (hvad) han betaler siden den forskaanelse,
han efter tingsvidnet nyder, hvorved begge sider i skattebogen bal
lanceres, hvoraf fornemmes den ringe foie, bonden som så stor
frihed har nydt, har sig at besværge, og hvor snart baade han og
andre til at klage uden al billighed kan blive overtalt, hvorfor jeg
ydmygst vil formode, han derfor maa blive anseet til nogen straf,
andre ligesindede til advarsel.»
Og stiftamtmannen erklærer, at «naar saaledes afskreven udi
remonstrantens bog, som fogden anfører, har han ei noget at klage».
Imidlertid fikk sorenskriver Wind 7. august 1702 ordre til å av
holde besiktigelse, hvilket resulterte i, at skylden blev nedsatt til
det halve.


----
506 Bind IV
----
Hvor det så blev av Bård, er übekjent; men Markus Rasmussen,
sønn av Rasmus Sundby østre, fikk bygselbrev på den Sundby
gård, som Bård Olsen bebodde, 25., tgl. 28. januar 1709. Denne
Markus har også sått sig et minne i tingprotokollene, idet han på
sommertinget i 1707 har vært stevnet av Ole Melby for slagsmål
på veien fra tingstedet i mai samme år. Markus blev idømt 9 rdl.
bot til Kongen og 2 rdl. i omkostninger til Ole.
Sundby lå altfor meget i trafikken til å kunne slippe lett fra det
under svenskenes innfall i 1718. Tapet opgis som følger:
Skade på skigarden og korn
Tilsammen 102 rdl
Der opgis ved matrikuleringen i 1723 å være skog til gårdens
fornødenhet, seter W-i mil borte, slett bumark og et kvernsted, sått
til 6 sk. årlig. Gården betegnes som «letvunden og kornvis». Ut
seden var V 2 pd. rug, 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre og 1 pd. grå erter,
avlingen 20 sommerlass høi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2
hester, 6 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer og 6 geiter. Tienden blev sått til
Ve skjeppe rug, 1 td. blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre, 12 mk. erter
og 12 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forhøielse av skylden,
«saasom hand aarlig lider noget elfve brudt».
Den 2. september 1738 holdtes på gården, som ved denne lei
lighet kalles Med-Sundby, skifte efter Markus Rasmussens annen
hustru, Ingeborg Haldosdatter. Det var ikke rart bo: aktiva 59
rdl. 21 sk. og beholdningen 32 rdl. 5 sk. Den registrerte beset
ning var IY2 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 3 sauer, 9 geiter og 5 svin.
Tiendeangivelsen var 1 td. bygg og 3 tdr. havre, hvorefter avlingen
beregnedes til 9 tdr. bygg og 27 tdr. havre omframt tienden.
Markus giftet sig i 1739 for tredje gang, nu med Guru Ols
datter Rosvold. Så gammel som han nu var, har han neppe kunnet
klare uårene 1740—42 og har vel opgitt gården, som blev bygslet
til Ole Olsen Østvold, en bror av Markus Sundbys tredje hustru,


----
507 Bind IV
----
Guru. Han fikk bygselbrev 26. september 1743, tgl. 4. mars 1744,
og betalte i førstebygsel 13 rdl. 32 sk.
Ole blev på Sundby til sin død i 1762. Han var gift med
Maren Pedersdatter Hesgreien. På skiftet efter ham registrertes
en besetning på 1 hest og 1 foll, 4 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer, 10
geiter og 2 svin. Av andre ting kan nevnes 6 sildgarn. Aktiva var
82 rdl. 2 ort 8 sk. og beholdningen 74 rdl. 3 ort 12 sk.
Imidlertid var Kliiver i 1754 blitt eier av gården, og da nu Ole
var død, blev det en lang feide mellem ham og Maren Sundby, som
øiensynlig har vært en kone, der visste, hvad hun vilde. Det be
gynte med, at hun i 1762 stevnet Kliiver, som hadde disponert over
en husmannsplass med nogen hus, som Ole Olsen hadde bygget
som tilholdssted for den forrige opsitter, der hadde opgitt gården
for ham. Kliiver hadde overlatt denne til husmannen Peder Olsen.
De blev enige om, at Peder skulde gi 5 rdl. for husene og beholde
plassen Kvislemælen mot 2 rdl. årlig avgift til Maren og arbeide,
når han ikke var beskjeftiget ved Kliivers sag. Engstykket Ham
melen skulde han «ikke befatte sig med».
Kliiver vilde imidlertid ha dette engstykke, hvorfor han ved vid
ner lot Maren vite, at hvis hun vilde avstå dette til Peder Olsen,
skulde ikke gården bli solgt. I motsatt fall satte han den til auksjon.
Hun nektet, og straks efter blev den solgt ved auksjon til lensmann
Post som høistbydende, visstnok for løitnant Mejer, som fikk skjote
1. mars, tgl. 15. august 1764, for en kjøpesum av 700 rdl.
Da Maren nektet å fraflytte, kom det i 1763 til prosess, hvorved
Maren fikk fri sakførsel. Kliiver lot i februar 1764 tilby henne
gården for 700 rdl., mot at hun avstod husmannsplassen, stykket
Hammelen og skogen. Dette vilde ikke Maren gå inn på. Ved en
takst, hun fikk avholdt i 1764, blev ikke gården verdsatt til mere
enn 350 rdl., da den årlig led skade ved elvebrudd.
Dommen gikk Maren imot. Hun appellerte til Overhofretten,
som avsa dom 25. februar 1766. Denne gikk henne også imot,
hvorefter Mejer 21. mars samme år lot henne utsi, idet han dog
lovet å «bevise hende al mulig eftergivelse» for å undgå prosess.
Men Maren appellerte til Høiesterett. Mejer gjorde påstand på
erstatning for forvoldte utgifter, ialt 214 rdl. 1 ort, og dessuten, at
Maren «som et trættekjært menneske og derhos saa fattig, at ikke
noget synderlig i tiden kan ventes til repressalier», skulde stille
kausjon.
Men for Hoiesterett trakk saken ut. Mejer tilbod da Maren
gården fer 650 rdl. i desember 1769 mot, at Hammelen og hus
mannsplassen skulde være undtatt fra salget, ellers solgte han
gården, hvortil Maren svarte, at det var Mejer vel bekjent, at hun

----
508 Bind IV
----
ikke kjopte, når disse var undtatt. Forovrig sått hun på mannens
bygsel, sålenge hun var enke.
Mejer solgte da ved skjote av 20., tgl. 22. februar 1770, gården
til Johan Svendsen Leirhaugen. Ved skjøtets tinglesning fant fog
den anledning til å bemerke, at det ifølge Kammerkollegiets skri
velse av 20. januar 1752 var pålagt ham å passe på, at ingen gard
ved salg skiltes ved noget av sin grunn eller herlighet.
Johan provet nu å få henne vekk; men Maren erklærte, at hun
ikke flyttet uten efter utkastelsesdom. Han tilbod henne efter loven
bygselsummen tilbake, hvortil hun svarte, at vel var hun trengt
for penger, men fravike gården for Johan Leirhaugen, det gjorde
hun ikke. «Gaarden faar du ikke, for jeg ser dom; men plads un
der gaarden som en anden arbeidsmand skal du faa.»
Det blev prosess påny, og Jon avla på tinget i februar 1771
ed på, at han var «boslids mand». Men uheldigvis hadde han
stevnet Maren, for han hadde fått skjote, så han ikke var rette eier,
da han stevnet, og på dette blev Maren frikjent.
Nu var også Johan blitt lei av dette, bygslet Kolstad og skjotet
under 15. august 1771, tgl. s. d., Sundby for 700 rdl. til oberstløit
nant Kliivers sonn, den senere major Lorents Didrik Kliiver.
Oberstloitnanten var dod i mars samme år.
Ved skjote av 28. mars, tgl. 15. august 1772, solgte nu Kliiver
gården til Ole Iversen Hallem (sonn på Østgård) for 650 rdl., og
nu fortsatte historien med stevning og edsavleggelse på å være
«bcslids mand». Således holdtes saken gående til i 1774, da mot
partens sakforer erklærte, at det innlegg, Maren hadde levert, «var
saa vankundigt skrevet, at det ikke behovede ringeste besvarelse»,
hvorefter dom fait 6. april 1774. Ved denne blev Maren tilpliktet
å fravike gården mot å få bygselsummen tilbake.
Nu kjopte endelig Maren gården ifl. skjote utstedt av Ole Iver
sen 23. april 1776. Kjopesummen var 720 rdl. Gårdens sagtøm
mer skulde leveres til Bjørken sag, og husmannsplassen med 4 mål
av Hammelen skulde være til bruk for sagmesteren mot 4 rdl. årlig
avgift, i det vesentlige de samme betingelser som ved alle de fore
gående salg. (Se Leinsætten).
Maren hadde imidlertid ved de langvarige prosesser utarmet
sig. Ved skiftet efter henne i 1778 registrertes av besetning bare
2 kyr, 1 ungnaut, 8 geiter og 3 svin. Sundby blev taksert for 750
rdl. og solgtes ved auksjon den 23. februar 1778 for 899 rdl.; men
der var 700 rdl. pantegjeld på den. Boets passiva var 1f 28 rdl.
1 ort 15 sk., hvilket oversteg aktiva med 127 rdl. 1 ort 10 sk.
Ved ovennevnte auksjon blev gården solgt til oberstløitnant
Kliivers enke, Selle Marie, som fikk skjote 14. mai samme år. Ved
hennes dod i 1782 gikk den i arv til sonnen Lorents Didrik Kliiver,

----
509 Bind IV
----
som ved skjote av 12. oktober 1783, tgl. 21. februar 1784, solgte
den for 700 rdl. til Lars Barosen Skrove, som var gift med Sara,
datter av Sivert Ellingsen Skrove og altså datterdatter av Ole
Bårdsen Sundbv ostre. ,
Ved salget til Lars Barosen var undtatt en ved forretning av
26. oktober 1779 for 6 mkl. skyldsatt sagplass tillikemed engstykket
Hammelen.
I Lars Barosens tid blev der velstand på gården. Ved sam
frendeskifte i 1806 efter hustruen Sara, efter hvem han hadde sittet
1 uskiftet bo, registrertes solvtoi for 3 rdl. og en besetning på 3
hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 34 småfe og 4 svin. Avlingen var 16 tdr.
bygg og 60 tdr. havre. Der var innbo, besetning og losore for 540
rdl. 12 sk., og gården blev verdsatt til 1100 rdl., hvortil kom av
dodes arvepart i Vestre Skrove efter faren. På Sundby var der
pantegjeld til et belop av 658 rdl. 3 ort. Boets aktiva var 1678 rdl.
2 ort 8 sk. og beholdningen 905 rdl. 2 ort 8 sk.
Lars giftet sig senere med Marta Sivertsdatter, en soster av
hans første hustru. Velstanden på gården oket fremdeles, så at der
ved skiftet efter Lars i 1830 notertes aktiva for 1653 spdl. 118 sk.,
hvoriblandt også utestående fordringer ifolge obligasjon. Behold
ningen var 1163 spdl. 106 sk. Der registrertes en besetning på 3
hester, 8 kyr, 3 ungnaut, 14 geiter og 14 sauer. Blandt innboet
noteres foruten solvtoi til 4 spdl. 2 ort 12 sk. også jernovn og gar
diner. Gården blev på dette skifte verdsatt til 1100 spdl.
Enken forlangte å få overta losøret efter taksten; men arvingene
protesterte, da de fant taksten for lav. De blev dog tilsist enige
om, at hun skulde lose endel av innboet efter takst, da hun for
beholdt sig å innlose gården.
I 1831 blev hun gift med Ole Olsen Næs (sønn av vaktmester
Ole Olsen Næs vestre), som derved kom i besiddelse av Sundby.
I hans tid blev den avfelt: Ved en besiktigelse, avholdt den 22.
oktober 1844 oplystes, at elven i de siste 26 år hadde tatt ut ca. 30
mål, hvorefter skylden blev nedsatt til 7 dal. 1 sk.
1 1835 var besetningen 2 hester, 10 storfe, 20 sauer, 12 geiter
og 2 svin og utseden V\ td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og
8 tdr. poteter.
Ole Olsen døde i 1849, og nu overtok Lars Larssen, eneste sønn
av Marta Sivertsdatter og Lars Barosen, gården ifl. skjote av 10.,
tgl. 12. oktober 1849. Marta fikk kår og døde som kårkone på
Sundby i 1852.
Lars Larssen døde i 1863, og enken, Sirianna Ottesdatter, blev
nu sittende med gården i uskiftet bo.
Den hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 7 kyr, 20 sauer,
2 geiter og 4 svin, og utseden var X A td. rug, 2 tdr. bygg, 12 tdr.

----
510 Bind IV
----
havre, Vs td. erter og 12 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser,
Sundbymoen, hvorav kun den ene opføres med besetning og utsed.
Besetningen var 1 ku og 4 sauer og utseden hi td. bygg, V 2 td.
havre og 1 td. poteter.
Sirianna Ottesdatter blev i 1866 gift med Lorents Jakobsen
Berg, som derved kom i besiddelse av gården. Dens besetning var
i 1875 2 hester over 3 år, 1 okse, 6 kyr, 5 ungnaut og kalver, 22
sauer og lam, 14 geiter og kidd og 2 svin og utseden V± td. rug,
3 tdr. bygg, 14 tdr. havre og 12 tdr. poteter. På 3 husmanns
plasser, Gamlepladsen, Nylægget og Sundbymoen, føddes der 2
kyr, 15 sauer og 7 geiter og såddes % td. bygg, 11/*I 1 /* tdr. havre og
4 x /4 tdr. poteter samt anvendtes 4 ruter til andre rotfrukter.
Ved skifte i 1888 efter Sirianna Ottersdatter blev gården efter
en takst av 12 000 kr. utlagt til Johan Petersen Steine, som var
gift med hennes eldste datter, Marie Lovise Larsdatter. Johan fikk
hjemmelsbrev på den 10., tgl. 16. november 1888.
Johan Steine solgte i 1892 gården til Jon Anderssen ti egle fra
Frol, som var gift med Laura Sofie, datter av Lars Larssen og Siri
anna Ottesdatter Sundby. Jon dode i 1920 og enken Laura har nu
gården.
Denne gard blev også sterkt redusert ved skredet. Den er nu
på 215 mål, hvorav 115 er dyrket av siste eier. Besetningen er 3
hester og 18 storfe.
Under Lunden er omtalt, at Jon Anderssen kjopte restene av
denne gard, som således er gått inn i Sundby vestre. Og i 1909
kjopte han Sundbyhaugen av Mette Breding.
Fr as kilte par ter:
Åsheim, 14 mål, blev i 1900 solgt til Ole Annæussen for
1000 kr.
Olasveet, 12 mål, blev solgt i 1897 til Henrik Holman for 850
kr. Det er senere innkjøpt til Næs skole.
SUNDBY ØSTRE
Gårdsnr. 127.
Skyl den: Skylden var i 1650 1 sp. 1 ore 6 mkl., i 1670 1 sp.
1 ore. Den var da delt i 2 parter, en på 2 ore 18 mki., en på 1
ore 6 mkl. Fra 1836 var skylden 6 dal. 15 sk., i 1844 avfelt til
5 dal. 3 ort 15 sk., i 1907 mk. 6,17 fordelt på 5 bruk, hvorav
bruksnr. 1, Sundby ostre, mk. 5,48.
Eiere: Gården var — visstnok fra meget gammel tid — bonde
gods. Den storste part, Haldors, på 2 ore 18 mkl. eiedes i 1624

----
511 Bind IV
----
av Peder Ulves stedbarn i Skogn, den minste på 1 ore 6 mkl. av
opsitteren Besse. Omkring 1650 er begge parter kommet i presten,
Peder Eriksen Juels, besiddelse, Denne synes imidlertid å ha over
dratt den minste av dem til kapellanen, Erik Olsen Schancke, idet
1 øre 6 mkl. i 1670 betegnes som «hr. Eriks Odel».
Efter Peder Juels død er hans part gått over til kaptein Tomas
juel, som var eier i 1686. Men senere har Erik Schanckes arvinger
erhvervet også denne part, så de opføres i 1699 som eiere av hele
gården.
I 1720 solgte Erik Eriksen Schancke Sundby tillikemed de fleste
av de øvrige gårder, som tidligere hadde tilhørt Erik Olsen Schan
ckes gods, til berghauptmann og justisråd Abraham Drejer. Ved
auksjon i 1736 i dodsboet efter Drejers hustru blev Sundby østre
sammen med Drejers øvrige gods i Verdalen solgt til kapteinloit
nant Peter Rafael Lund for tilsammen 750 rdl. Lund solgte samme
år Sundby til Ole Bårdsen, og siden har gården vært brukernes
eiendom.
Brukere: Hvem av de 6 skattebønder på Sundby i 1520 det er,
som har brukt denne gard, er det ikke mulig å ha nogen mening
om. Man kunde gjette på Endrit, som har betalt endel skatt for
jordegods.
Bordtt paa Sundbyn har i 1549 betalt 1 pund smør og 4 pund
mel i leding. Dette er samme leding som for den annen Sundby
gård, så de har vel oprinnelig vært like store.
I skibskattmanntallet av 1559 nevnes også Baard paa Sundby.
Gjennem det meste av 1600-årene har gården vært delt i to:


----
512 Bind IV
----
Besetningen var i 1657 1
hest, 10 naut, 4 geiter og 4 sauer.
I slutten av 1660-årene bruk
te enken Ingeborg gården.
Ved matrikuleringen i 1669
blev der ikke foreslått nogen for
andring i skylden. Tienden blev
sått til V-i td. bygg og \ x k tdr.
havre, ledingen til W-z ort 8 sk.
og småtienden til 1 ort. Der var
humlehave.
Besetningen på denne part
var i 1657 1 hest, 5 naut, 1 geit,
2 sauer og 1 svin.
Heller ikke på denne part
blev der i 1669 foreslått nogen
forandring i skylden. Tienden
sattes til Vz td. bygg og 1 td.
havre, ledingen til 20 sk. og
småtienden til 16 sk. Der var
humlehave og brennfang.
I lopet av 1670-årene synes de to parter å være blitt samlet
under én bruker. I 1686 opfores leilending kun på den storste part.
Han het Lars, og det er vel rimelig, at han har brukt den annen
part for avgift.
Efter ham kom Rasmus Markussen, efter navnet å domme en
innflytter. Han brukte begge parter, og siden har de alltid tilsam
men utgjort én gard. Rasmus dode i 1707.
Bård Jonsen fikk nu bygselsedler på gården av David Tomassen
og Kristen Svaboe, tgl. 8. juli og 21. oktober 1709. Bård var
visstnok sonn av Jon Olsen Lillelongdal.
Den skade, han led under svenskenes innfall i 1718 opgis således:
Skade på husene og skigard
Tilsammen 91 rdl. 24 sk.
Svenskene hadde i erstatning betalt 9 karoliner.
Bård var dod i november 1718, 59 år gammel. Enken Johanna
har nu fortsatt å bruke gården. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses,
at den hadde 1 husmann (på Sundbygjeilen), som sådde M> vog,
skog til gårdens fornødenhet, seter V 2 mil borte, ganske ringe bu
mark, kvern til husfornodenhet, sått i 6 sk. skatt. Gården betegnes


----
513 Bind IV
----
som «letvunden og kornvis». Utseden var x k bpd. rug, 2 tdr. bygg,
7 tdr. havre og 1 bpd. grå erter, avlingen 26 sommerlass vollhoi
og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 6
sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 1 td. blandkorn, 1 td. 4
skjepper havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 12 mk. ost. Skylden
blev foreslått forhoiet 6 mkl. «formedelst denne gaards wisse Korn
aufling».
Sundby, østre, sett fra syd 1929. Fot. H. Anderson.
Peter Rafael Lund solgte ved skjøte av 25. august, tgl. 8. sep
tember 1735 gården til den forrige opsitters sønn, Ole Bårdsen
Sundby, for 150 rdl. Han var gift med Sara Jonsdatter Volden,
søster av Kristen Jonsen Volden.
Ved tingsvidne, optatt i 1737, straks efter at Ole Bårdsen hadde
overtatt gården, oplyses, at Sundby før som nu har vært én gard.
At den kom under 2 numre skjedde engang, da faren overlot den
halve del til sin sønn. Forøvrig uttales, at gården, som den er,
er dyr og liten nok.
Ole har øiensynlig forbedret den betydelig og har drevet det
til å bli en velstående mann, skjønt gården brente for ham på
hans gamle dager. 8 dager efter pinse 1763 opkom der ild i kjøk
kenet, og de to nystuer brente ned, likeså en tredje stue; fjøs, stall
og låve måtte nedrives. lalt blev 7 hus ødelagt.
3 Ved skifte efter Ole Bårdsen, som døde i 1767, blev gården
verdsatt til 500 rdl. Boets samlede aktiva var 592 rdl. og behold
ningen 555 rdl. 2 ort 9 sk. Der registrertes 2 hester og 1 foll, 6
kyr, 2 ungnaut, 6 sauer, 4 geiter og 1 svin.


----
514 Bind IV
----
Enken Sara blev i 1768 gift med Bård Olsen Haga og flyttet
dit, og hennes eldste sonn av første ekteskap, Bård Olsen, overtok
Sundby lfolge kvitteringsskjote fra stedfaren, Bård Haga, av 15
tgl. 16. august 1768. Han hadde gården til sin dod i 1807. Enken,'
Maria Bårdsdatter Haga (som var datter av Bård Olsen Haga og
altså hans stedsøster) sått i uskiftet bo efter ham. Ved skjote av
26. mai, tgl. 2. juni 1809 overdrog hun gården til den eldste sonn,
Ole Bårdsen, for 1400 rdl. og et kår på 6 tdr. havre, 3 tdr. bygg,
2 tdr. poteter, Y 2 td. kålrabi og jord til 1 bpd. linfro samt for til
1 ku og 6 småfe.
Ved en takst samme år blev gården verdsatt til 2200 rdl.
Ole Bårdsen dode, visstnok ugift, allerede i 1814. På mindelig
skifte efter ham overtok hans bror, Bård Bårdsen, gården, som han
allerede ved skjote av 22. april 1815, tgl. 4. april 1816, solgte til
Haldo Jonsen Berg for 11 666 rbdl. 64 sk. navneverdi. Bård
kjøpte i 1817 Lerfaldsaunet.
Haldo frasolgte i 1818 sammen med Johan Olsen Lunden eng
sletten Sundbyenget, som lå tett ved Fossneset i Vuku, til Jon
Larssen Fossneset. Det hadde hittil tilhørt Lunden og Sundby
østre i fellesskap.
Ved skjote av 14. april, tgl. 9. mai 1828, overdrog Haldo Sundby
ostre til sønnen, Jon Haldosen, for 800 spdl. og et betydelig kår
på 3 tdr. bygg, 6 tdr. havre, V 2 td. rug, 10 tdr. poteter, % mål
linland, jord til % td. potetsed og for til 1 ku og 6 småfe. Det
halve kår skulde i tilfelle av hans tidligere dod utredes til hans 3
uforsørgede barn, inntil det yngste av dem var 16 år. Haldo dode
som kårmann på Sundby i 1844.
I 1828 avholdtes skifte efter Haldos hustru, Gunhild Anders
datter. Av dette kan vi se, at Haldo har vært litt mere boklig inter
essert enn vanlig på den tid, idet der er registrert endel bøker,
hvoriblandt en betegnet Volqvarts (formodentlig Sjælens Luth) og
endel, hvis titler ikke er nevnt. Av sjeldenheter forøvrig noteres en
fraugaffel av jern og en stentavle. Besetningen var 1 hest, 3 kyr,
3 ungnaut, 5 sauer og 1 svin; men Haldo hadde allerede da over
dratt gården til sønnen fon, der opføres som boets debitor for 250
spdl. og formodentlig alt hadde overtatt endel av besetningen.
Aktiva var 449 spdl. 4 ort 19 sk. og beholdningen 225 spdl. 4
ort 14 sk.
I 1835 var besetningen 2 hester, 8 storfe, 30 sauer og 1 svin
og utseden x k td. rug, 2 tdr. bygg, 13 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
Jon Haldosen døde i 1842, et par år for faren. På skiftet efter
ham blev gården verdsatt til 900 spdl., og den opgaves å kunne
fø år om annet 2 hester, 8 storfe og 25—30 småfe og å ha en
utsed av 1% tdr. bygg, 10 tdr. havre og 18 tdr. poteter. Den hadde

----
515 Bind IV
----
tilstrekkelig skog til brenne og skifang, men intet til salg. Aktiva
var 1163 spdl. 4 ort 12 sk.; men der var adskillig gjeld på gården,
nemlig til Nissens legat 300 spdl. og til Norges Bank 350 spdl.,
så beholdningen blev bare 278 spdl. 2 ort 21 sk.
Enken, Karen Larsdatter, datter av Lars Barosen Sundby,
blev i 1844 gift med Ole Olsen, sonn av Ole Mikkelsen Hof stad,
som så overtok gården. Den blev i hans tid avfelt i skyld. Ved en
besiktigelse 22. oktober 1844 oplystes, at elven i de siste 25 år
hadde tatt 15 mål, hvorefter skylden blev nedsatt til 5 dal. 3
ort 15 sk.
I 1862 overtok Lars Jonsen, eneste sonn av Jon Haldosen,
gården for 1200 spdl. ifl. skjote fra Ole av 5., tgl. 6. februar, og
Ole og Karen tok kår.
I 1865 var besetningen 3 hester, 8 storfe, 26 sauer og 3 svin
og utseden Ys td. rug, H 4 tdr. bygg, 11 tdr. havre og 10 tdr.
poteter. Der var 2 husmannsplasser, nemlig: 1. Barlien, 2. Ham
melen. Disse hadde tilsammen et kreaturhold på 2 kyr, 4 sauer
og 1 geit, og en utsed av % td. bygg, 1 % tdr. havre og 5 tdr. poteter..
Besetningen i 1875 var 2 hester over 3 år, 1 okse, 5 kyr, 1
ungnaut, 25 sauer og lam, 7 geiter og kidd og 4 svin og griser
og utseden W 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, 10 tdr. poteter og 4 ruter
bruktes til andre rotfrukter. På 3 husmannsplasser (den tredje
var Rævhaugen) foddes 1 ko, 12 sauer, 9 geiter og 2 svin og såddes
V 2 td. bygg, 2 tdr. havre, V«> td. erter og 6Vé tdr. poteter samt
bruktes 4 ruter til andre rotfrukter.
Efter Lars Jonsen overtok sonnen, Johan Larssen gården.
Den hadde i 1000 1 husmannsplass.
Johan Sundby overdrog i 1929 gården til sonnen Per for
20 000 kr. og kår.
Ved skredet i 1893 blev gården sterkt redusert. I erstatning fikk
eieren ca. 2300 kr., dessuten blev der senere tillagt gården ca. 120
mål av utrasleiret. Den er nu på 104 mål dyrket jord, hvorav 20
er dyrket av Johan Sundby. Besetningen er nu 2 hester og 12 storfe.
Fraskilte parter:
Sundsbyaunet mellem, gårdsnr. 127, bruksnr. 2, er skilt fra
Sundby ostre ved skyldsetningsforretning av 23. juli, tgl. 15. aug.
1888, og skyldsatt for 1 ort 4 sk. (ny skyld mk. 0,49). Ved skjote
av 14. januar, tgl. 9. april 1890, solgte Lars Jonsen eiendommen
for 600 kr. til Haldo Haldosen. Den blev odelagt ved skredet i
1893; i 1907 var skylden mk. 0,05.
Barli, bruksnr. 4,- skyld 35 øre, ca. 10 mål, blev i 1899 solgt
til Sefanias Johannessen Kulstad for 800 kr. Han overdrog senere
bruket til svigersonnen, Odin Fæby, som fremdeles eier det.

----
516 Bind IV
----
Sundbyenget, bruksnr. 5, skyld 12 ore, ca. 8 mål, blev omkring
18Q5 solgt for 300 kr. til Ole Henriksen Reppesaunet, som frem
deles eier det.
Sundbyhaugen, 7 mål med 10 mål skog, blev i 1920 solgt til
Johannes Næs, Bergli, for 2000 kr.
Sund by ætt en.
A.Jon (visstnok Jon Olsen Lille Longdal, var i 1666 50 år gl).
B. Bård Jonsen Sundby, f 1718, 50 år gl. («Baar Jonss.», sonn
p. Lille Longdal, var i 1666 7 år gl.). * Johanna.
C 1. Ole Bårdsen Sundby ostre, f p. S. 1767, 76 år gl. * 1741
Sara Jonsd., soster av Kristen Jonsen Volden, f. p. V.
1719. Hun * ■) 1768 Bård Olsen Haga, enkemann. Se
Næsætten.
D l.Bård Olsen Sundby, f. p. S. 1743, f smst. 1807.
* 1768 Maria Bårdsd. Haga, f. p. H. 1744, f som
kårkone p. Sundby 1835.
E l.Ole Bårdsen Sundby, f. p. S. 1773. * 1812 Be
ret Olsd. Gudding.
E 2. Bård Bårdsen Sundby, f. p. S. 1778, overtok
S. efter broren, kjopte i 1817 Leirfaldaunet.
* 1816 Karen Andersd. Sundby.
F l.Bård Bårdsen, f. p. Hagavald 1817, rei
ste til Flatanger. * 1830 Kristine Olsd.
Byvald, f. c. 1812.
Gl. Ole Bårdsen Trefjord, Flatanger, f.
1840.
G 2. Bernt Bårdsen Trefjord, Flatanger,
f. c. 1842.
E 3. Malena Bårdsd. Sundby, f. p. S. 1776. * 1805
Nils Ellingsen Aksnes, f. 1785. Se Ostvold-
ætten.
E 4. Sara Bårdsd. Sundby, f. p. S. 1780.
E 5. Anne Bårdsd. Sundby, f. p. S. 1782, f 1818.
* 1814 Henrik Jenssen Gudding, f. p. Valstad
vald 1793, f 1870. Han * L> ) 1819 Ingeborg
Larsd. Stiklestad, f. p. Skjorholmsvald 1784.
D 2. Markus Olsen Sundbyhaugen, f. p. S. 1748, f p.
Sundbyhaugen 1828, kjopte Sundbyhaugen 1784.
* 1792 Beret Olsd. Prestgård, f. c. 1765.
E l.Ole Markussen, f. p. Sundbyhaugen 1794, f
1803.

----
517 Bind IV
----
E 2. Ole (Ove?) Markussen Sundbyenget, f. p. Sundby
haugen 1798, f som kårmann p. Sundbyenget 1873,
ugift.
D 3. Jon Olsen, f. c. 1750.
D 4. Mali Olsd. Sundby, f. p. S. 1745. * l ) 176 Q Sivert El
lingsen Hallem, Skrove vestre, f 1797. Se Øvre Stikle
stadætten. * 2 ) 1800 Ellev Jonsen Hof stad, Skrove
vestre.
C 2. Markus Bårdsen Sundby. * 1736 Beret Olsd. Skei.
D l.Malena Markusd., f. p. Hallem nedre 1738.
D 2. Bård Markussen, f. p. Prestgården 1739.
ØSTGÅRD
Gårdsnr. 128.
Nav net: af Swnby øfuerste garden 1491. Øffstegaard i Swndby
1519. Øffuerstagord 1520. Østegaardt 1559. Øffstegordt 1590.
Øffstgaard 1610. Østgaard 1626, 1664, 1723.
Som det sees av de eldste skriftformer, er Østgård en ved mis
forståelse fremkalt forvanskning av et oprinnelig Øfstigardr, den
øverste gard.
(Misforståelsen av navnet ser ut til å være kommet inn i skatte
manntallene omkring 1620; men i kirkebøkene forekommer Øfs
gaard langt ut i 1700-årene).
Skylden: Skylden i 1650 var 1 sp. 1 øre, fra 1836 8 dal 14 sk.,
i 1907 mk. 7,10 i 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Østgård, mk. 6,57.
Eiere: Ifølge erkebiskop Gautes jordebok hørte 1 øre av Swnby
øfuerste garden til «Konungs jorder», d. v. s. krongodset.
Frue klrke eiet i middelalderen 2 øre i gården og var dermed
bygselrådig. Erkebiskop Erik Walkendorf makeskiftet dette og Yz
øre i Skånes til Levanger kirke mot 2 øre i Roknan i Skogn. Make
skiftebrevet er datert Trondhjem den 26. mars 1519 og lyder:
(Dipl. Norv. XI s. 260)
Wii Erich Walkendorff met gwds nåde erchebiscop i Trondem
och paffweligh sædes legattus gøre wittherligt alle ath wij met
wort elsk.e capitels raad och samtycke haffwe wnt och tilladet och
met thette wort obne breff wnde oc tillade at Worffrwe kirke i
Trondem maa gøre eth wænligt mageskiffte met Lewangers kirke
i Skowgen wdj saa maade at ffor.ne Worffrwe kirke skal haffwe
til ewerdeligh eign two øre landskyldh wdj en ødegaard kallis nedre
33

----
518 Bind IV
----
Rackneck liggendes wdj Skowngh met alle lwtte oc lwnde som ther
til ligger oc tilliget haffwer fra fonno oc til nye. Och ther emod
skal for.ne Lewangers kirke haffwe och beholde til ewig tiid two
ore landskyld wdj offstegaard i Swndby wdj Wærdael och en halff
ore leie i Skannæss liggendes i Skogen met alle lwtte och lwnde
som ther tilligger oc liget haffwer fra fonno och nye. Til ydher
mere witnesbyrd her om haffwe wij ladet hænge wort jndsegle
nædhen for thette wort obne breff met sampt wort elsk.e capitels
jndsegl. Giffwet i Trondem postridie annunciationis Marie anno
etc. mdxix.
I oversettelse:
Vi Erik Walkendorff med Guds nåde erkebiskop i Trondhjem
og pavestolens legat, gjør vitterligt for alle, at vi med vårt elskede
kapitels råd og samtykke har unt og tillatt og med dette vårt åpne
brev unner og tillater, at Frue kirke i Trondhjem må gjøre et venn
lig makeskifte med Levanger kirke i Skogn i så måte, at førnevnte
Frue kirke skal ha til evindelig eie to øres landskyld i en Ødegård
kallet nedre Roknan, liggende i Skogn, med alt, som dertil ligger og
tilligget har fra forn til ny. Og derimot skal fornevnte Levanger
kirke ha og beholde til evig tid to øre landskyld i øverste gard i
Sundby i Verdalen og et halvt øres leie i Skånæs, liggende i Skogn
med alt som dertil ligger og ligget har fra forn og ny. Til ydermere
vidnesbyrd herom har vi ladet henge våre segl under dette vårt åpne
brev med samt vårt elskede kapitels segl. Gitt i Trondhjem dagen
efter Maria bebudelses dag år etc.
I 1650 var eiendomsforholdet:
1519.
Levanger kirke 2
Krongods 1
ore og bygselretten.
1
»
»
Stiklestad kirke 1
Tilsammen 1 sp. 1
ore
Ved en auksjon over krongods i 1754 blev Kronens part solgt
for 13 rdl. courant til major (senere oberstløytnant) Lorents Dldrik
Kl&ver på Bjartnes, som fikk skjote 21. desember samme år.
Ved skjote av 4. mars 1776 solgte Kliivers enke, Selle Marie,
parten for 24 rdl. til opsitteren, Tore Amundsen.
Ved skjote av 24., tgl. 25. februar 1797, solgte kirkeværgene
for Levanger kirke gården til Iver Toresen Østgdrd. Siden har den
vært brukernes eiendom.
Brukere: Hvem av de 6 skattebonder på Sundby i 1520 det er,
som har brukt denne gard, er umulig å avgjore. Men i 1540 har
Amund betalt 2 vog mel i landskyld for 1 ore i Offuestgaardt,

----
519 Bind IV
----
Kronens gods. Og i samme regnskap står Anundt paa Offuerstgard
for V 2 pd. smør og 2 pund mel i leding. I skibskattmanntallet av
1559 har vi Magdelene paa Østegaardt, rimeligvis Amunds enke.
I begynnelsen av 1600-årene opføres enken Øfstgaard som bru
ker, i 1620 Siri, formodentlig den samme. I ledingsmanntallet står
forresten samtidig Oluf Øfstgaard; men da dette, hvad opsitter
angar, ofte er langt efter sin tid, kan vi kanskje slutte, at opsitteren
omkring 1600 het Oluf, og at Siri var enken efter ham.
I 1630 er der ny opsitter, Tørris, og han har vært her til i be
gynnelsen av 1660-årene.
Besetningen i 1657 var 2 hester, 9 kyr, 1 bukk, 3 geiter, 7 sauer
og 2 svin.
Opsitter i 1665 var Ener Olsen; han var 33 år og synes å ha
vært på gården til omkring 1690.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
1 sp. Tienden blev sått til 1 td. bygg og 2 tdr. havre, ledingen til
V 2 rdl. og småtienden til 1 ort; der var humlehave.
Opsitter i 1699 var Peder. Han døde i 1716, og enken Gjertrud
har så brukt gården nogen år. Ved svenskenes innfall i 1718 led
hun et betydelig tap, som rimelig kunde være, så utsatt som gården
lå like i ferdselen. Tapet spesifiseres således:
Opbrent 4 små hus tillikemed
all skigard og kornstaur . . 32 rdl. — sk.
Tilsammen 168 rdl. 48 sk.
Svenskene hadde betalt 8 rdl. i erstatning, som de tok igjen
under navn av brandskatt, da de trakk sig ut av bygden.
lallfall fra 1720 av har sønnen, Jens Pedersen, drevet gården.
I 1727 kjøpte han Lunden og flyttet dit; senere kom han til
Auglen.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der å være skog til gårdens
fornødenhet og litt til sagtømmer, ingen seter «megen slet boe
march», en fjellslette, hvorav svartes 6 sk. og en kvern, hvorpå der


----
520 Bind IV
----
kunde males litt høst og vår, og for hvilken svartes 6 sk. Gården
betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 1 bpd. rug, W-z
td. bygg, 7 tdr. havre og 1 bpd. grå erter, avlingen 20 sommerlass
vollhøi og 7 lass ekerhøi og besetningen I V2 hest, 7 kyr, 4 ungnaut,
8 sauer og 4 geiter. Skylden blev foreslått forhøiet 6 mkl., og det
heter herom: «Formedelst opsidderen kand have leilighed ved sko-
Østgård, sett fra syd 1929. Fot. H. Anderson,
ven at fortiene noget, er denne gaard med ovenstaaende for
høyelse anseet.»
Som leilending på Østgård kom i 1727 Iver Olsen Melby. Ved
skifte i 1750 efter dennes første hustru, Marit Iversdatter, er regi
strert 2 hester, 3 kyr (hvorav en «styrtefærdig»), 5 ungnaut, 6
sauer, 5 geiter og 2 svin. Aktiva var 72 rdl. 2 sk. og beholdningen
32 rdl. 2 ort 22 sk. (Se Garnesætten).
Iver giftet sig i 1751 med Ragnhild Bertelsdatter Haga, men
døde allerede året efter av neseblødning. På skiftet efter ham er
registrert 3 hester, 5 kyr, 4 ungnaut, 5 sauer, 6 geiter og 5 svin.
Avlingen blev efter tiendeangivelsen beregnet til 6Y2 tdr. bygg og
13V2 tdr. havre. Aktiva var 120 rdl. 3 ort og beholdningen 36 rdl.
2 ort 16 sk. Barnas morsarv innestod fremdeles i boet.
Dette tyder jo ikke på rummelige forhold; men så hadde Iver
også hatt adskillig å stri med i de år han var på Østgård. Midt i
den store 3-årige uårsperiode brente gården 7 uker før jul 1740.
De fleste av husene brente, nemlig dagligstuen, sengstuen, mat
stuen, en utbod og loft, stall, en bod, fjøsene, stabbur og vedskjul.


----
521 Bind IV
----
I behold blev kun en badstue og kornlåven, hvorav kornet blev ut
kastet og spolert og kom under sne og fokk. Da branden fant sted
ved nattetid, mistet han klær og det meste av sin eiendom og som
det heter i det for anledningen optatte tingsvidne «derover geraadet
i slet tilstand».
På vårtinget i 1743 oplyses, at Østgård, hvorav Iver efter
branden hadde hatt 2 års skattefrihet, nu var gjenopbygget «efter
leilighed i denne dyre tid». Der var opført 2 stuehus, 2 fjøs, stall
og stabbur, og kornlåven var flyttet og istandgjort.
Enken Ragnhild giftet sig i 1753 med Tore Amundsen Gudding,
som fikk festeseddel på gården 5. mars, tgl. 7. september samme år.
Som nevnt under eiere, innløste han Kronens part i gården i 1776.
Tore døde i 1795 og Ragnhild sått ennu med gården et par år,
hvorefter hun i 1797 opgav den for sønnen, Iver Toresen, som
kjøpte den for 1200 rdl. Ragnhild fikk ifl. kontrakt av 27. februar
samme år et kår på 2 tdr. bygg, 6 tdr. havre, V 2 td. poteter, X A td.
kålrabi og for til 2 kyr og 6 småfe. Det er visstnok første gang
poteter nevnes i en kårkontrakt i Verdalen.
I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 12 storfe, 16 sauer, 12
geiter og 1 svin og utseden V 4 td. rug, 2 tdr. bygg, 13 tdr. havre,
X A td. erter og 8 tdr. poteter.
Ved skjøte av 5. februar 1839, tgl. s. d., overdrog Iver gården
til sønnen, Tore Iversen, for 800 spdl. Den hadde i 1865 en beset
ning på 3 hester, 13 storfe, 30 sauer, 16 geiter og 3 svin, og utseden
var V\ td. rug, 2% tdr. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr. poteter.
Under gården lå 3 husmannsplasser med en samlet besetning på
2 kyr, 12 sauer og 3 geiter og en utsed av ca. V 2 td. bygg, 2 tdr.
havre og 6 tdr. poteter.
Ved forlik av 7. desember 1868, tgl. 16. november 1869, blev
grensene mellem Østgårds, Melbys og Gudding-gårdenes skog
fastsatt. Mellem de samme gårders og Kvellos skog var den be
stemt ved overenskomster av 15. juli 1816 og 12. november 1845,
tgl. 17. september 1861.
Ved skjøte av 10., tgl. 14. juni 1872, solgte Tore Iversen går
den til Ole Olsen Lunden for 950 spdl. og kår. Dens besetning
i 1875 var 3 hester, 1 okse, 7 kyr, 2 ungnaut og kalver, 24 sauer
og lam, 12 geiter og kidd og 3 svin og griser og utseden X A td.
rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, V% td. erter og 10 tdr. poteter. Der
var 3 husmannsplasser: I—2:1 —2: Graven, 3: Østergraven. På disse
føddes 2 kyr, 15 sauer og 8 geiter og såddes % td. bygg, 2Vz
tdr. havre og 7 tdr. poteter.
I 1900 overdrog Ole Olsen gården til sønnen, Ole Olsen, for
6000 kr. og kår. Han eier den fremdeles.

----
522 Bind IV
----
Ved skredet i 1893 blev ca. 180 mål overslammet — 120 mål
dyrket jord og 60 mål england. Eieren fikk i erstatning 2400 kr.
og fikk sig senere tildelt ca. 140 mål av den overslammede jord.
Gårdens størrelse er nu 114 mål; derav er ca. 15 mål dyrket av
den forrige eier og 50 av den nuværende.
Fraskilte par ter:
Austheim, bruksnr. 2, skyld 50 ore, 18 mål, blev i 1890 solgt
til Sefanias Guddingsmo for 1400 kr. Han overdrog senere bruket
til sonnen, Jon Guddingsmo, som nu eier det.
MELBY
Gårdsnr. 129.
Nav net: Melbye 1559, 1590, 1610, 1664, 1723.
«Mellemgården». Vilde i middelalderen, om navnet er så gam
melt, ha hett Meftalbyr.
Skylden: Gårdens skyld var i 1650 3 sp. 2 ore 12 mkl., før
1660 avfelt til 3 sp. 1 øre 12 mkl., i 1703 yderligere avfelt til
2 sp. 12 mkl. (approbert 23. juni 1703) og efter Landfaldskredet
atter avfelt 12 mkl. i 1748, hvorefter skylden altså blev 2 spand,
fordelt på 2 parter, den ene på 1 sp. 1 ore 9 mkl., den annen på
1 øre 15 mkl.
Fra 1836 var skylden 17 dal. 2 ort 13 sk., i 1907 mk. 15,55,
fordelt på 7 bruk, hvorav bruksnr. 1, Melby, mk. 12,44.
Eiere: Melby tilhørte i middelalderen Bakke kloster, hvis gods
ved reformasjonen blev beslaglagt av Kr onen. Under pengevan
skelighetene efter krigen 1657 —60 blev godset pantsatt til Gabriel
Marcelis og ved kongeskjøte av 28. april 1675 overdratt Johan
Marcelis til eiendom.
Godsets gårder i Verdalen erhvervedes omkring 1700 av oberst
Relchwein på Trones, og efter ham kjopte justisråd Åge Rasmus
sen Hagen dem omkring 1720.
Åge Hagen solgte Melby ved auksjon i 1741 til Tomas Lyng,
som avstod sitt bud til Hans Olsen Ekloen. Siden har gården vært
brukernes eiendom.
Brukere: Melby nevnes ikke i manntallet over tiendepenning
skatten i 1520, hvad nu grunnen kan være. Kanskje var den for
øieblikket øde eller übygslet. Det er vel heller ikke utelukket, at
nogen av de 6 skattebønder, som opføres under Sundby, egentlig
hører Melby til.

----
523 Bind IV
----
Den første kjente opsitter på gården blir derfor Peder paa Mel
byenn, som i lensregnskapet av 1549 står for 1 pund smør og 4
pund mel i leding. Samme Peder har vært en noget vanskelig
herre; ti ifølge samme regnskap er han ilagt en bot på 3 mark «for
hanndtt slog ein anden mydtt kanne». Formodentlig har han i et
godt lag kastet ølkannen i hodet på en motstander, hvilket ikke
hendte så sjelden i den tid, når ølet var steget til hodet. Samtidig
er han ilagt 4 mark i bot for «fiiermelle». (Fjølmæli = sladder,
krenkende tale).
Peder paa Melby opføres også i skibskattmanntallet av 155<).
Gjennem omtrent hele 1600-tallet har gården vært delt i to,
hvorav den største har utgjort tre fjerdedeler, den minste en fjerde
del av den oprinnelige gard. Vi kan kalle dem Store og Lille Melby,
skjønt disse navn aldri har vært brukt.


----
524 Bind IV
----
hun da også fikk tillatelse til.
Det har dog vært vanskelig for
henne å klare sig efter dette —
i 1691 sees hun å være stevnet
for restanser — og har vel mat
tet opgi gården, som iallfall fra
1693 av har hatt ny opsitter,
Ole Iversen. De første år har
han vel brukt gården for avgift;
men under 5. septbr., tgl. 12.
oktbr. 1701, har han fått bygsel
brev på den.
sig til at høste hans fjeldslette».
De hyppig vekslende opsitte
re viser, at det var vanskelig å
få denne eiendom i fast bruk, og
formodentlig har den for det
meste vært brukt for avgift. I
1697 er den opbudt på tinget
«for bygsel eller rettighet»; men
der meldte sig ingen liebhaber
til den. Antagelig har nu Ole
på den annen part tatt den i
bruk for en liten avgift.
I 1699 heter opsitteren på begge parter Ole, og det er ganske
sikkert den samme Ole Iversen, som antagelig var sønn på Haugan.
I 1718 heter det uttrykkelig om den minste av gårdene, at den
bruktes under den annen; men Melby vedblev allikevel en lang
rekke år å stå under 2 numre i matrikulen.
Gården led betydelig i 1718, idet skaden opføres således:
2 hus nedrevet til flåte samt
Og på den annen part:
Skigarden ruineret og opbrent 12 » — »
Tilsammen 242 rdl. 24 sk.
Som erstatning hadde opsitteren fått 15 rdl. i svensk mynt.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at Melby hadde hustøm
mer til gårdens reparasjon samt fornøden brenne og gjerdeved,
ingen seter, slett bumark, en kvern til husfornødenhet, som sattes
til 12 sk., og en fjellslette til 10 sk. i skatt. Gården betegnes som
«letvunden og temmelig kornvis». Utseden var 1 bpd. rug, 4 tdr.
bygg, 13 tdr. havre og 1 bpd. grå erter, avlingen 50 sommerlass
vollhøi og 10 lass ekerhøi og besetningen 3% hest, 12 kyr, 6 ungfe,
16 sauer og 4 geiter. Skylden foresloes forhøiet 16 mkl. «for


----
525 Bind IV
----
medelst denne gaards gode auwell og kunde høiere paaleg
ges, mens formedelst elfvebrud bliver dend derved beroende». Ti
enden blev sått til 1 td. 4 skjepper blandkorn, 3 tdr. havre, 12 mk.
erter, 1 mk. lin og 1 bismerpund ost.
Ole Iversen døde i 1739. På skiftet efter ham registrertes 3
hester og 1 føll, 10 kyr, 7 ungnaut, 10 sauer og 11 geiter. Aktiva
var 143 rdl. 1 ort 13 sk. og beholdningen 101 rdl. 1 ort 2 sk.
Melby, sett fra nordvest 1927. Fot. 0. Snekkermo.
Ingen av Ole Iversens barn kom til å bli på Melby; men alle
kom i gode stillinger. Av sønnene kom to til Steine, en til Volen og
en til Minsås, en blev kaptein ved kronprinsens livgarde i Kjøben
havn. Av døtrene blev en gift med Mikkel Ulve i Skogn, en kom
til Østnes og en til Breding. Se Garnesætten.
Enken, Marit Olsdatter, blev i 1740 gift med Hans Olsen Nord
Ekloen, og som nevnt under eiere kjøpte denne gården ifl. skjøte
av 7., tgl. 8. september 1741. Kjøpesummen var 430 rdl.
Hans døde allerede i 1743 uten barn, og i 1746 giftet Marit sig
med Sakarias Larssen Rungvald av Skogn, og han utløste Ole
Hanssen Ekloen, som var arving efter sønnen Hans ifl. avståelses
brev av 6. mars 1747, tgl. s. d. Sakarias innløste i 1762 på auksjon
i Markus Nissen Høyers dødsbo den gården påhvilende leding,
som var 1 pd. 13 x /2 mk. smør og 1 vog 2 pd. 6 mk. mel, for 30 rdl.
Gården blev adskillig skadet ved Landfaldskredet den 2. oktober
1747. Ved besiktigelsen, som avholdtes 3. septbr. 1748, heter det:
«Bemeldte jordfalds skade har udbrudt sig og udveltet med
vand fra Landfald fra nord til sør, og ved det elven derved blev


----
526 Bind IV
----
stoppet har vandvoksten forceret elvens løb igjennem saavel Gud
dingens som denne gaards ostre del eng, som elven nu gaar, og
hvorved enget baade er udbrudt og overdækket med blaaler i hobe
tal og gjort aldeles unyttig i længde paa den sondre side 218
stænger, nordre 160 og tvertover paa den ostlige side 24 og paa
den vestlige 80 stænger. Fremdeles i vester, hvor elven ved bjerget
har forandret sit lob, har den i stæden indkast den forte blaalere
og roed ind paa Melby eng og åger, som derved er ruineret og
gjort unyttig.» —
Det helt eller delvis odelagte areal angis til 146 mål, hvorefter
skylden blev avfelt 12 mkl. Den uskadde del av gården var
195 mål.
Marit Melby dode i 1763, og året efter giftet Sakarias sig med
Siri Tomasdatter Østgrundan. De fikk ingen barn, hvorfor de op
rettet gjensidig testamente om, at den efterlevende skulde ha går
den. Det er konfirmert 16. mai 1778.
Sakarias dode i 1785, og Siri giftet sig i 1786 med E/Ung Olsen
Næs. De fikk heller ingen barn, hvorfor Elling blev eier av gården,
da Siri dode, ifl. gjensidig testamente av 18. juni 1788, konfirmert
20. oktober 1707.
Vaktmester Elling Næs på Melby var en av bygdens mest vel
stående menn. Det er sagt, at Garnesmorderne egentlig hadde tenkt
å stjele på Melby, fordi der var meget å finne, og at de lå oppe i
skogen ovenfor gården for å passe det beleilige oieblikk, men fant
ingen anledning, da der brente lys og var folk oppe lenge utover.
Der var nemlig nettop den aften dåpsselskap for Ellings datter
Sirianna (som siden blev gift til Stiklestad østre). Derfor drog de
om natten videre opover til Garnes, og der blev udåden forøvet.
Elling opforte den store hovedbygning, som ennu står på går
den. Det fortelles ennu, at den blev benyttet av militæret som depot
eller formagasin, hvilket forholder sig riktig: Den 15. oktober 1810
avholdtes der på Melby besiktigelse av en hovedbygning, som i
krigsåret 180 Q hadde vært fylt på morkloftet med magasinhøi,
hvorved den var blitt beskadiget. Da taksten kom op i 684 rdl., må
det ha vært en svær bygning, altså rimeligvis den, som ennu står.
Elling flyttet husene 150 å 200 meter lenger ned på sletten; de
stod for nærmere opunder skoglien. Ennu finnes der en gammel
vannledning, som fører til det sted, hvor husene før stod. Den er
ca. 300 å 400 meter lang og ganske nøiaktig og godt utført.
11813 fikk Elling på ansøkning kongelig bevilling til å innrette
sig et gravsted på gårdens grunn; men han døde allerede den 23.
oktober 1812, så bevillingen kom for sent.
Ellings annen hustru, Guru Pedersdatter Leirfald, hadde kgl.
bevilling av 28. juli til å sitte i uskiftet bo og i tilfelle avholde sam

----
527
----

frendeskifte Da hun allerede i 1813 giftet sig med Peder Anders
sen Gustad av Skogn, blev der avholdt en registrering, som viste,
at boet eiet sol v til en verdi av 217 rbdl. 1 ort 4 sk.; det var mit
240 lodd foruten et krus og 2 skjeer. Besetningen var 7 hester,
11 kvr 13 ungnaut, 22 melkegeiter med kidd, 11 kidd, 17 melke
sauer, 'l 3 lam og 3 svin. Gården blev verdsatt til 5000 rbdl.,
dessuten var der en fosskvern til 10
rbdl. Boets samlede aktiva var 6967
rbdl. 2 ort 12 sk. og beholdningen
6559 rbdl. 3 ort 15 sk.
Peder Anderssen døde allerede i
1814, og der blev avholdt samfrende
skifte eiter ham i 1815. Gården blev
da verdsatt til 7500 rbdl. og boets
samlede aktiva til 9584 rbdl. navne
verdi. Herfrå gikk 3279 rbdl. i arv til
barna med den første mann, Elling
Olsen, hvorefter beholdningen blev
6108 rbdl. 17 sk., som blev delt likt
mellem enken og hennes eneste barn
med Peder, Elen Anna.

Guru giftet sig i 1815 for tredje
gang, nu med Mikal Hanssen Rinnan.
Han eiet Kleven i Skogn ifl. skjote av Mikal Hanssen Melby.
29 april 1807 Ef ter maleri tilh. Lars O. Melby
Da Guru giftet sig annen gang, lot
Ole Olsen Ostre Næs den 8. februar 1813 som formynder lyse
odelsrett til Melby for Elling Olsens eldste sønn, Ole Ellingsen,
som dengang var 11 år gammel. Da Ole var blitt voksen, overtok
han halve gården, idet han fikk skjøte på Mikal Hanssens part for
500 spdl. den 8. februar 1830, tgl. s. d. Den annen halvpart over
tok Erik Olsen Levring, som var gift med Peder Anderssen Melbys
datter, Elen Anna.
Mikal Hanssen og Guru fikk et stort kår, nemlig et jordstykke
på 16—20 mål foruten Matiaspladsen, 4 tdr. bygg, 12 tdr. havre,
6 tdr. poteter og for til 2 kyr og 8 småfe. De levet siden som
meget velstående kårfolk på gården. Ved skiftet efter Guru i 1833
var boets aktiva 1913 spdl. 3 ort 5 sk., hvorav utestående fordnn
ger hos en mengde debitorer 935 spdl. 61 sk. Boets andel i Kleven
solgtes for 400 spdl., og i Risan, som Mikal også hadde eiet en tid,
stod 414 spdl. 60 sk.
I 1835 var gårdens besetning 6 hester, 20 storfe, 50 sauer, 12
geiter og 4 svin og utseden x k td. hvete, Vi td. rug, 4 tdr. bygg,
30 tdr. havre, 1 td. erter og 22 tdr. poteter.


----
528 Bind IV
----
Ole Ellingsen og Erik Levring hadde skogen, havnegangen
og kvernen i fellesskap; likeså hadde de halvparten hver av hoved-,
stall- og fjøsbygningen. Men forøvrig var eiendommene skilt ad
og Melby således atter delt i to.
/. Melby.
Ole Ellingsen overdrog ved skjøte, dat. og tgl. 16. august 1871
halve gården for 1200 spdl. til Mikal Larssen Gudding, og tok
seiv kår. Han døde som kårmann på Melby i 1886, hustruen Beret
Andersdatter Stiklestad i 1896.
Besetningen var i 1865 3 hester, 7 storfe, 18 sauer, 5 geiter
og 1 svin og utseden var a 4 td. hvete, X A td. rug, 2 tdr. bygg,
12 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Under denne part av Melby var
der 2 husmannsplasser, begge av navnet Sveet. Kun for den ene
av dem er besetning og utsed opgitt, nemlig 1 ku, 5 sauer og 1
geit samt Ys td. bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter.
Ved overenskomst av 15. juli 1816 og 12. november 1845 var
der fastsatt merker mellem Melbys, Guddings, Østgårds og Kvellos
skoger; den er tinglest 17. mars 1861. Yderligere blev der inngått
forlik om grensene mellem Melbys, Gudding-gårdenes og Østgårds
skoger 7. desember 1868, tgl. 16. november 1869.
Da Ole Larssen på den annen Melby-gård døde i 1871, kjøpte
Mikal Melby denne part på auksjon for 1360 spdl. ifl. skjøte av
23. november, tgl. 2. desember samme år. Dermed var hele Melby
atter samlet til én gard på Mikals hand.
Den samlede eiendom hadde i 1875 en besetning på 4 hester
over og 1 under 3 år, 11 kyr, 5 ungnaut og kalver, 38 sauer og
lam, 17 geiter og kidd og 9 svin og griser, og utseden var Vs td.
hvete, y 4 td. rug, 2V 2 tdr. bygg, 20 tdr. havre, Vs td. erter og
16 tdr. poteter. På 8 husmannsplasser under gården var kreatur
holdet 9 kyr, 2 ungnaut, 47 sauer og 18 geiter og utseden 27*0 tdr.
bygg, 7 tdr. havre og 17 tdr. poteter.
Mikal Larssen Melby døde i 1888, og enken, Ingeborg Ols
datter, fikk bevilling til å sitte i uskiftet bo. Hun døde på Melby
i 1909. Hun hadde i 1904 overdratt den for 8000 kr. til sønnen,
Lars Mlkalsen, som kun hadde den et års tid, da han i 1905 solgte
den for 13 000 kr. til sitt søskenbarn, Lars Olsen Melby, som frem
deles eier den. Lars Mikalsen bosatte sig i Trondhjem.
Gården blev sterkt redusert ved skredet i 1893; ca. 300 mål
dyrket jord blev overslammet av leir. Eieren fikk en erstatning av
7000 kr. og fikk sig siden tildelt ca. 150 mål av utrasleiret. Stør
relsen er nu 120 mål, hvorav ca. 16 dyrket av siste eier. Besetnin
gen er 2 hester og 14 storfe.

----
529 Bind IV
----
Fraskilte par ter:
Melbygraven, gårdsnr. 129, bruksnr. 2, blev skyldsatt 15., tgl.
18. august 1874, for 1 ort 8 sk. (ny skyld mk. 0,51) og av Mikal
Larssen Melby solgt for 90 spdl. til Andreas Sevaldsen Haga
søndre eller Hammelen ifl. skjøte av 18., tgl. 19. august samme år.
Eiendommen hadde i 1875 en besetning på 1 ku, 1 ungnaut, 5
sauer og 2 geiter og en utsed av Va td. bygg, 1 td. havre og
4 tdr. poteter.
Ved skjøte av 2., tgl. 8. januar 1878 solgte Andreas gården
til Olaus Arntsen Levring for 1500 kr. Andreas kjøpte derpå Mel
bynesset. Olaus solgte i 1887 til skolelærer Hans Hallem, og denne
solgte i 1893 til Martin Ågesen, som fremdeles har bruket.
Melbynesset, gårdsnr. 129, bruksnr. 3, blev skyldsatt 10., tgl.
15. august 1882, for 2 ort 14 sk. (ny skyld mk. 0,97) og av Mikal
Melby solgt til Andreas Sevaldsen Haga for 1500 kr. ved skjøte
av 15., tgl. 16. august 1882.
Gården gikk under i skredet 1893. Både mann og kone omkom.
Nøisomhet, gårdsnr. 129, bruksnr. 4, blev fraskilt samtidig
med Melbynesset og skyldsatt for 3 ort 4 sk. (ny skyld mk. 1,19)
og av Mikal Melby solgt til lærer Andreas Tessem ved skjøte av
6. november 1882, tgl. 9. januar 1883, for 2000 kr.
Omkring halvdelen av bruket gikk med i skredet. Tessems søn
ner solgte kort tid efter det, som var igjen, til Peder Ellingsen Mo.
Denne kjøpte det som tillegg til Jermstad østre, som han
da eiet.
Ber gli, bruksnr. 6, skyld 21 øre, ca. 10 mål, blev omkring 1900
solgt for 500 kr. til Johannes Næs.
Graven østre, bruksnr. 7, skyld 55 ore, 10 mål dyrket jord, blev
i 1902 solgt til Johan Melbygraven for 1000 kr.
//. Melby.
Da Erik Olsen Levring eller Melby var død i 1844, blev hans
halvpart av Melby solgt ved auksjon til Lars Gudding, som fikk
auksjonsskjøte 6. august, tgl. 9. oktober 1845. Enken, Elen Anna,
blev ved skjøtet sikret kår; hun blev siden gift med Teodor Toresen.
Ved skjøte av 6. februar, tgl. 19. april 1855, solgte Lars Gud
ding sin part for 1500 spdl. til sønnen, Ole Larssen, som var gift
med Beret Larsdatter Stiklestad. Beret var datter av Lars An
derssen Stiklestad og hustru Sirianna Ellingsdatter Melby.
Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 8 storfe, 20
sauer, 6 geiter og 3 svin, og utseden var x k td. hvete, x k td. rug,
2 tdr. bygg, 14 tdr. havre og 10 tdr, poteter. Der var 4 hus
mannsplasser; for 3 av disse er opført besetning og utsed: Beset

----
530 Bind IV
----
ningen var 2 kyr, 16 sauer og 2 geiter og utseden % Id. bygg,
2 3 /4 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Ved Ole Larssens død i 1871 blev denne halvpart solgt ved
auksjon til Mikal Melby, eieren av den annen halvpart, hvorved
gården blev samlet påny. Se Garnesætten.
GUDDING
Gårdsnr. 130.
Navnet: Uttales GuMdingan, dativ = gåm. — af Gudiniom
1430. af Gudhiniom 1491. Guddym 1520. Gudinum 1559. Gudum,
Gudenn 1500. Gudin 1610. Gudding 1626. Gudenum 1664.
Gudenom 1723.
Gi/dinjar, en sammensetning med vin. Navnet må sikte til, at
gården har stått i et eller annet forhold til den hedenske guds
dyrkelse. Samme navn er Gudin i Stod. Med hensyn til nutids
formen, så har man overgangen fra -in/ar til -ingan i flere andre
navn i Innherred. Holing(an), Hokling(an) og Fossing(an) i
Åsen.
Skylden: Gården har antagelig allerede i 1400-tallet vært delt
i to, senere kalt Vester og Øster Gudding. Den ene av gårdene
opfores i 1650 med en skyld av 3 sp. 16 mkl., den annen 3 sp. 4
mkl. Siden opfores hver av dem med 3 sp. 4 mkl.
Ved avfelling i 1701, approbert 25. juni 1703, blev hver av
gårdene avfelt 1 spand, og elter Landfaldskredet blev Vester Gud
ding yderligere avfelt 1 øre 1 mkl., Øster Gudding 1 øre 2 mkl.,
hvorefter Vester Guddings skyld blev 1 sp. 2 øre 3 mkl., Øster
Guddings 1 sp. 2 øre 2 mkl.
Fra 1836 blev Vester Guddings skyld 12 dal. 2 ort 10 sk.,
Øster Guddings 11 dal. 4 ort 15 sk. I 1907 var Gudding-gårdenes
samlede skyld mk. 37,50 fordelt på 11 bruksnumre, hvorav Gud
ding vestre mk. 15,14 og Gudding østre mk. 11,18.
Eiere: Gården tilhørte i middelalderen Bakke kloster. En land
skyldspart på 2 ørtuger var erkebispegods. Denne var på Aslak
Bolts tid nedsatt til 1 ørtug (8 mkl.). Altsammen gikk ved reforma
sjonen over i Kronens eie.
Omkring 1660 blev Bakke klosters gods pantsatt til Gabriel
Marcelis «for gjorte pengeforstrækninger» og under 28. april 1675
solgt til Johan Marcelis; deriblandt var Gudding med sag og kvern.
Gården fulgte nu godset, som omkring 1720 kom i justisråd Åge
Rasmussen Hagens eie, og efter dennes død gikk Gudding i arv

----
531 Bind IV
----
til sosterdatteren, Inger Maria Aussig. Senere erhvervet hennes
bror, major Aussig bl. a. Gudding, som han i 1768 solgte tillikemed
sitt øvrige gods i Verdalen til generalauditør Kjerulf og kaptein
Bay, hvorved gårdene gikk inn i Verdalsgodset, som de siden fulgte,
inntil Verdalsbrukets eiere i 1906 solgte Gudding vestre til Ole
Kvernmoen og Gudding østre til Severin Gudding.
GUDDING VESTRE
Gårdsnr. 130, bruksnr. 1.
Brukere: Der nevnes i manntallet over tiendepenningskatten 3
opsittere på Gudding, så det ser ut til, at en av gårdene — og da
kanskje nærmest Vester Gudding — har vært delt i to. De to på
denne gard er da muligens:
Other pa Guddym, som betalte 3 lodd solv, og
Pædher jbidem, 1 lodd sølv.
I 1549 finnes kun én Gudding-gård i ledingsmanntallet; men
ledingen for denne er så stor, at den utvilsomt må gjelde begge
gårder, idet Jognn paa Guienn står opført med 2 pund smør og
V 2 vet mel.
I 1559 nevnes Bjørn paa Gudenum.
Bjørn opføres som bruker ennu i skattelistene for 1624; men
det kan vel neppe være den samme — snarere sønnesønnen.
Efter ham kom Anders. Den samtidige opsitter på den annen
Gudding-gård het Arnt. I sogneprest Peder Krogs fortegnelse
over prester i Verdalen heter det, at hr. Kristen, den første kapellan
1 Verdalen og senere vicepastor, hadde to sønner, Anders og Arnt,
som bodde på Gudding. En datter av Anders Gudding blev gift
til Lein og er således stammor til den vidt forgrenede Leinsæt.
Anders var på Gudding ennu i 1657. Gården hadde dengang
en besetning på 2 hester, 20 naut, 6 geiter, 11 sauer og 6 svin.
I 1660 heter opsitteren Ole Anderssen. Han var i 1665 33 år
og formodentlig foregåendes sønn.
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
2 sp. 1 øre 16 mkl. Tienden sattes til 1% tdr. bygg og 3 tdr. havre,
ledingen til 5 ort 2 sk. og småtienden til V 2 rdl. 16 sk. Der var
humlehave.
Ole Anderssen tør være død i 1681 eller også hans hustru;
iallfall har der vært avholdt et skifte på gården dette år, efter
hvad der oplyses i 1693, da Arnt Gudding stevnet Jakob Gren for
«børnegods», han sått inne med ifl. skiftebrev av 28. oktober 1681.
Det beløp sig til 20 rdl. 12 sk. Denne Arnt anføres som opsitter
i 1682; han var visst sønn av Ole Jonsen Oster Gudding, idet denne

----
532 Bind IV
----
i folketellingen av 1666 opgis å ha to sønner av navnet Arne, den
ene 10, den annen 8 år. På en eller annen måte var han vel i slekt
med Arnt Øster Gudding, som var på Øster Gudding til i 1650-
årene.
Arnt Gudding døde i 1707, og samme år kom Jon Pedersen til
gården. Han hadde året forut vært på Forbregd. Han var visstnok
sønn av Peder Jonsen Vuku og antagelig født i 1661. Hustruen
het Synnøve Arntsdatter, men kan neppe ha vært datter av Arnt
Gudding, da hun var født i 1669, og da skulde Arnt ha vært
13 år.
Under svenskenes innfall i 1718 led naturligvis Gudding
gårdene, som lå så utsatt, stor overlast. Skaden for Vester Gudding
opgis til:
Tilsammen 224 rdl. 72 sk.
Svenskene hadde betalt 10 rdl. i erstatning; men dem tok de
igjen, da de ved retretten brandskattet bygden.
Svenskenes innfall var ikke den eneste ulykke, som rammet
gården i disse tider. I 1711 brente skogen delvis av; der blev
kun litt igjen til sagtømmer og husfornødenhet.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 hus
mann, som sådde 2 pund, seter 1 mil fra gården — den het Tort
åsen og der svartes årlig 6 sk. av den — måtelig bumark, en flom
kvern, sått i en årlig skatt av 8 sk., og en fjellslette 8 sk. Gården
betegnes som «tungvunden, dog kornvis». Utseden var 2 tdr.
bygg, 8 tdr. havre og 1 pund erter, avlingen 50 sommerlass høi og
besetningen 3 hester, 8 kyr og 4 ungnaut. Skylden blev foreslått
forhøiet 1 øre med følgende begrunnelse: «I henseende til gaar
dens kornvished og dend lille fordel opsidderen kand have ved hugst
og kiørsell af dend overskrefne skoug og fortiene, er denne gaard
1 øres leie bleven forhøyet. Ellers staar paa denne gaards grund
en liden flomsaug, som af rector Krog bruges, hvorpaa aarlig
kand skiæres Wz stabel bord. Tømmeret dertil tages af gaardens


----
533 Bind IV
----
og andre nest vedliggende oddels skove, ansettes aarlig hereffter
at svare 72 sk.» Tienden blev sått til 1 td. 2 skjepper blandkorn,
2 tdr. havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 16 mk. ost.
I 1745 opgav Jon gården for sonnen, Sivert Jonsen, som fikk
bygselbrev av Åge Hagen 6. oktober 1745, tgl. 3. september 1746.
Bygselsummen var 28 rdl. Jon og hustru fikk et kår på 3 mål
Gudding vestre, sett fra vest 1922. Fot. E. Musum.
jord samt for til 2 kyr og nogen småfe. De døde begge i en høi
alder med 4 dagers mellemrum i 1752 og blev begravet samme dag.
Efter Landfaldskredet blev gården besiktiget den 2. september
1748. Det fantes da, at elven, som før gikk lenger nord, var blitt
fylt av skredet og bragt til å ta sig et nytt løp gjennem gårdens
nederste åker og eng. Dessuten var der ført en sådan mengde
kvikkler og uduende sand og rot i hopetall inn lenger syd enn el
ven gikk inn på gårdens beste åker og eng, inntil de høie bakker
tok imot. «Det er at befrygte, at elven skjær sig videre i sør og
seiv borttager den indkastede kviklere og intet efterlader uden sten
og grus. Og siden nogle strimler sees paa den nordlige side af
elven, saa blev el vens bredde jugeret og resten maalt og befunden
fra Øster Guddings vald langs elven til merkestenen ved elven mel
lem Vester Gudding og Melby 270 stænger fra øst til vest, paa den
nordlige side, hvor bredden var på den østlige del paa hver side
over elven og det opveltede blaaler og rod paa begge sider 95
stænger, den søndre 115, de andre 180 stænger. I den vestre del
var fra nord til sør 195 stænger i bredde. Item paa søndre side
202 og derfrå nemlig fra sør til nord ved merkestenen 31 stænger.»
.{4


----
534 Bind IV
----
Det ødelagte areal beregnedes til 184 mål, hvorefter skylden blev
nedsatt til 1 sp. 2 øre 3 mkl.
Sivert Jonsen døde i 1767. På skiftet efter ham registrertes en
besetning på 3 hester, 9 kyr, 5 ungnaut, 13 sauer, 13 geiter og 2
svin. Aktiva var 250 rdl. 18 sk. og beholdningen 125 rdl. 3 ort
8 sk. Der var sølvtøi for 2V2 rdl.
Enken, Anne Larsdatter Steine nordre, blev i 1711 gift med
korporal Johannes Larssen Rosvold, som fikk bygselbrev på Gud
ding av kaptein Bay 20. desember 1772, tgl. 26. februar 1773.
Johannes druknet i Trangdøla i 1778, 35 år gammel, og i 1781
giftet Anne sig for tredje gang, nu med Daniel Ellevsen Målset,
som fikk bygselbrev av fru Hjelm 28. juni 1786, tgl. 21. februar
1788. Daniel var en dyktig mann, og i hans tid gikk det i økono
misk henseende betydelig fremad på gården. Ved skifte i 1812 efter
Anne viste det sig, at aktiva var 9916 rbdl. 2 ort 16 sk., hvorav
ikke übetydelig i utstående fordringer, og beholdningen blev 8877
rbdl. 3 ort 12 sk. Innbo, besetning og løsøre blev solgt ved skifte
auksjon.
Daniel opgav nu gården, som Verdalsgodsets eier, proprietær
Muller, bygslet til Lars Olsen, sønn av Ole Larssen Øster Gudding
og hustru Marta Ellevsdatter, som var Daniels søster. Bygsel
seddelen er datert 15. april, tgl. 8. mai 1812. Daniel fikk et kår
på 4 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 2 tdr. poteter samt for til 2 kyr
og 8 småfe. Han levet som kårmann på Gudding til i 1814, da
han druknet i elven under setning av ørretgarn. Han efterlot sig
200 spdl. 1 ort 12 sk., hvorav utestående fordringer 140 spdl. 3 ort.
Løsøret solgtes for 1059 rbdl. 2 ort eller 105 spdl. 4 ort 18 sk.
I 1835 var gårdens besetning 5 hester, 16 storfe, 40 sauer, 30
geiter og 7 svin og utseden Vé td. hvete, Vé td. rug, 3% tdr. bygg,
21 tdr. havre, V 2 td. erter og 15 tdr. poteter.
Lars Olsen hadde sammen med broren Ellev kjøpt Oppem i
1809, men solgt den igjen i 1811. Han sått som leilending på
Gudding til sin død i 1862, og enken, Ber et Larsdatter, brukte går
den efter ham, idet hun sått på mannens bygsel. Hun døde i
1866, 81 år gammel.
Gården hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 14 storfe, 18
sauer, 12 geiter og 3 svin og en utsed av Vs td. hvete, r A td. rug,
2 tdr. bygg, 12 tdr. havre, v s td. erter og 12 tdr. poteter. Der var
1 husmannsplass, Moen, med et husdyrhold på 1 ku, 6 sauer, 2
geiter og 1 svin og en utsed av a /4 td. bygg, 1 td. havre og
2 tdr. poteter.
Den 12. desember 1866 fikk brødrene Rasmus og Hans Lars
sønner Storler av Leinstranden forpaktningskontrakt for 10 år fra
14. april 1867 på Gudding vestre med plassene for en årlig avgift

----
535 Bind IV
----
av 100 spdl. Rasmus drev foruten gardsbruk også som omreisende
handelskar.
I 1875 hadde gården 4 hester over og 1 under 3 år, 7 kyr, 5
ungnaut og kalver, 18 sauer og lam, 14 geiter og kidd og 2 svin
og griser og utseden var 2 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 15 tdr.
poteter. På plassen Guddingsmoen var besetningen 1 ku, 6 sauer
og 3 geiter og utseden V\ td. bygg, 1 td. havre og 2 tdr. poteter.
Gudding-gårdenes- område er bestemt ved flere forretninger:
Således er der inngått forening om merkene mellem Guddings,
Melbys, Østgårds og Kvellos skog 15. juli 1816 og 12. november
1845," tgl. 17. september 1861, et forlik av 7. august 1820, tgl.
8. januar 1864 angående merkene mellem Gudding og Oppem,
forlik av 7. desember 1868, tgl. 16. november 1869, om grensene
mellem Gudding-gårdenes og Melby og Østgårds skoger og en
delig en utskiftningsforretning av Vestre og Østre Guddings og
Oppems felles utmark ved forretning av 26. juli og 20. september,
tgl. 3. oktober 1870.
Fra 14. april 1876 fikk Hans Eriksen Brennnwen forpaktnings
kontrakt for 10 år på gården uten plassene for en årlig avgift av
400 kr. Eierne forbeholdt sig disposisjonsrett over Guddings
bekken.
Hans Eriksens søna, Olaf Hanssen, fikk forpaktningskontrakt
for livstid fra 16. april 1892 mot en årlig avgift av 320 kr. og kår
til faren. Når kåret bortfalt, skulde avgiften forhøies til 400 kr. Ved
kontrakt av 16. mars 1894 blev avgiften på grunn av Næsjordets
ødeleggelse ved skredet nedsatt til 240 kr. for årene 1893 —98 og
266 kr. for 1899—1903, siden til 290 kr. Dessuten inneholder kon
trakten detaljerte bestemmelser angående kårydelsen.
Efter Oluf kom Ole Olaussen Kvernmoen, og han kjøpte går
den i 1906 av Verdalsbruket for 11 000 kr. og kår til Hans Brenn
moen. Det var regelen, at Verdalsbruket ydet sine forpaktere kår,
såfremt de hadde drevet gården i 20 år. Hans hadde ikke hatt Gud
ding så lenge; men han hadde før drevet Brennmoen, som også
var bruksgård.
Ole Kvernmoen solgte i 1909 gården til Gustav Anderssen
for 14 000 kr. Denne solgte den igjen i 1912 og reiste til Ame
rika. Kjøperen var Vilhelm Sektnan fra Frol og kjøpesummen
18 000 kr.
I 1920 solgte Sektnan den til Arne Opøien av Åsen for 42 000
kr., og denne overdrog i 1924 gården for 45 000 kr. til Olaf K-
Nestvold, som eier den nu.

----
536 Bind IV
----
GUDDING ØSTRE
Gårdsnr. 130, bruksnr. 2.
Brukere: Jon har ifølge manntallet i 1520 betalt Wi lodd sølv
og Wz lodd sølv for jordegods og 1 kvintin sølv for «barne pe
ningh». Han har altså vært eier av jord og forvalter av umyndiges
midler. Men om han har vært på denne eller den annen gard, kan
Gudding østre, sett fra syd 1922. Fot. E. Musum.
ikke med sikkerhet avgjøres. Jognn paa Guienn står også i ledings
manntallet for 1549 for 2 pund smør og % vet mel, og dette er
en så stor leding, at den må gjelde begge gårder. Dette behøver
dog ikke å bety, at Jon har brukt begge; det kan være noget, som
henger igjen i regnskapene fra den tid, gården var udelt.
Jonn paa Gudenum finnes også i skibskattmanntallet av 1559.
I 1592 heter opsitteren fremdeles Jon; men det kan neppe være
den samme som i 1559. At han er ilagt en daler i bot for frille
levnet, tyder på en yngre årsklasse.
Efter ham kom så Eskild i begynnelsen av 1600-årene.
I 1620 heter opsitteren Arnt. Han var muligens, som nevnt un
der Vester Gudding, sønn av Verdalens vicepastor, hr. Kristen, og
har vært på gården til over midten av 1650-årene.
Opsitter i 1657 var Ole Jonsen. Han har utvilsomt på en eller
annen måte vært i slekt med Arnt; ti han hadde to sønner av dette
navn. Han var i 1665 50 år gammel.
Gården hadde i 1657 en besetning på 2 hester, 12 naut, 2
bukker, 3 geiter, 11 sauer og 3 svin.


----
537 Bind IV
----
Ved matrikuleringen i 1669 blev skylden foreslått nedsatt til
2 sp. 1 øre 16 mkl. Tienden sattes til Vh td. bygg og 3 tdr.
havre, ledingen til 5 ort 2 sk. og småtienden til % rdl. 16 sk. Der
var humlehave.
Ole Jonsen var visst på gården til i begynnelsen av 1690-årene.
Det er visstnok på denne gard Siurd (Sivert) Pedersen så har fått
bygselseddel 3. april 1693, tgl. 13. oktober 1698. Siurd døde i
1708, og enken, Ingeborg Kaspersdatter, blev året efter gift med
Amund Toresen Prestgård, som fikk bygselseddel 13. mars 1709,
tgl. 23. oktober 1713.
Også denne gard led meget i 1718. Skaden opføres således:
Tilsammen 233 rdl. 48 sk.
Svenskene hadde betalt en erstatning av 10 rdl., som de tok
igjen, da de brandskattet bygden.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården hadde 1 hus
mann, som sådde 1 pd. Skogen var avbrent i 1711; der var dog
litt igjen til sagtømmer og gårdsfornødenhet, seter 4 mil fra går
den, liten bumark. Der fantes et kvernsted, som lå øde, men kunde
gjenoptas og da svare årlig 6 sk. Gården betegnes som «tung
vunden, ellers kornvis». Utseden var 1% tdr. bygg, 6V2 tdr. havre
og 1 pd. erter, avlingen 45 sommerlass høi og besetningen 2 1 /2
hest, 7 kyr, 4 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter. Skylden blev foreslått
forhøiet 12 mkl. «i henseende til dend lille fordel, opsidderen kand
have at fortiene noget med af skougen».
Efter Landfaldskredet blev der den 31. august 1748 avholdt
besiktigelse. Ved skredet var elveløpet blitt fylt «hvorudover elven
udskaaren sig gjennem Guddings eng og bortført jorden, som var
eng paa den nordre side saavelsom åger og eng paa den søndre
side, som var understliggende under gaarden, som blev maalt.
Samme er overdekket med blaalere i hobetal lagt over, befindende
sig i en triangel, paa den nordvestlige side, saavidt elven over


----
538 Bind IV
----
kunde jugeres med det, som kunde maales 180 stænger, nordøstlige
250, paa den sydlige langs den nye elv 199, foruden at endel lere
var opkastet paa den søndre side til sammes beskadigelse.» lalt
fantes 110 mål ødelagt, hvorefter skylden blev sått til 1 sp. 2 øre
2 mkl., hvilket lagretten endda fant var høit.
Amund Toresen døde i 1753. På skiftet efter ham registrertes
en besetning på 3 hester og 1 føll, 8 kyr, 8 ungnaut, 27 sauer, 11
geiter og 4 svin. Aktiva var 182 rdl. 1 ort 2 sk. og beholdningen
161 rdl. 2 ort 10 sk.
Enken, Beret Tomasdatter, blev året efter gift med Ole Larssen
Steine nordre, som således kom i besiddelse av gården og brukte
den en lang rekke år, idet han først døde i 1809, 79 år gammel.
Som nevnt under Vester Gudding, bygslet Ole Larssens eldste
sønn, Lars Olsen, denne gard. Den yngste, Mikkel, døde i 1815,
og nu bygslet Miiller gården til Ottar Olsen, visstnok fra Skogn.
Bygselseddelen er av 13. april, tgl. 3. desember 1816.
I 1835 var besetningen 5 hester, 10 storfe, 25 sauer, 15 geiter
og 2 svin og utseden X A td. hvete. Vi td. rug, 3 tdr. bygg, 19
tdr. havre, X A td. erter og 16 tdr. poteter.
Ottar kjøpte i 1836 Oppem og drev som underbruk. Han døde
i 1862, og nu overtok sonnen, Sefanias Ottarsen, gården ifl. kon
trakt av 14. april 1877 for en årlig avgift av 340 kr., som efter
skredet blev nedsatt til 250 kr. for årene 1893—98, 280 kr. for
1899—1903, og siden 320 kr.
Den hadde i 1865 en besetning på 5 hester, 12 storfe, 30 sauer
og 4 svin, og utseden var X Å td. hvete, M td. rug, 4 tdr. bygg,
12 tdr. havre, Va td. erter og 12 tdr. poteter. Under gården var
2 husmannsplasser, Moen, med en besetning på tilsammen 2 kyr,
10 sauer, 3 geiter og 1 svin og en utsed av % td. bygg, 2 a /2 tdr.
havre og 4 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester over og 1 under 3 år, 9 kyr,
3 ungnaut og kalver, 27 sauer og lam, 6 geiter og kidd og 3 svin
og griser og utseden 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, X A td. havre til
grønnfor, x k td. erter og 12 tdr. poteter. På de to husmannsplasser,
Nymoen og Guddingsstuen, er der kun opgave for den siste; der
var kreaturholdet 2 kyr og 7 sauer og utseden ] 4 td. bygg, IY2
tdr. havre, 3 tdr. poteter og 4 ruter til andre rotfrukter.
Angående fastsettelsen av gårdens eiendeler og utskiftning av
fellesskap med nabogårdene henvises til Gudding vestre.
Efter Sefanias overtok sonnen, Jon Odin Sefaniassen, gården
som leilending og Sefanias tok kår.
Gården hadde i 1900 fremdeles 2 husmannsplasser. Den blev
nogen år senere av Verdalsbruket solgt til Sefanias Ottarsens an
nen sønn, Severin, som ikke lenge efter solgte den igjen. Siden har

----
539 Bind IV
----
den byttet eiere flere ganger. Den nuværende eier er Marius Lyng
stad fra Inderøy.
Guddingsætten.
A. Jon (formodentlig Jon Kirkevuku, opsitter på Kirkevuku til
henved 1650).
B.Peder Jonsen Kirkevuku (var 41 år i 1666). * «Jon Gud-
dings værmoder», f 1716, 88 år gl.
C. Jon Pedersen Gudding vestre, t P- G. 1752, 91 år 2 mdr.
gl. (Jon Pederss., sønn på Vuku, var i 1666 4 år gl.).
* Synnøve Arntsd. Gudding, f 1752, 83 år 2 mdr. gl.,
begge begravet samme dag.
D l.Siurd Jonsen Gudding, f. p. G. 1711, t smst. 1767.
* 1745 Anna Larsd. Steine nordre, f. p. S. 1725,
f p. Gudding 1811. Hun * L> ) 1771 Johannes Lars
sen Rosvold, Gudding, korporal, t 1778, 35 år gl.,
druknet i Trangdøla, og * 3 ) 1781 Daniel Ellevsen
Halset, Gudding, f. p. Auskin 1753, f 1816, druknet.
E 1. Jon Sivertsen, f. p. Gudding 1746.
E 2. Lars Sivertsen Valstad, f. c. 1748, t P Valstad
1789. * 1783 Beret Halvorsd. Valstad, f. p.
Lunden 1755, f 1832, enke efter Elling Sevald
sen Valstad. (Se Leinsætten). Hun * ! ) 1790
Elling Nilssen Vist, Valstad. (Se Vistætten).
Fl. Elling Larssen Valstad, f. p. V. 1787.
* 1818 Karen Pedersd. Leirfald.
Gl. Beret Marta Ellingsd., f. p. Leirfald
E 3. Anne Sivertsd. Gudding, f. c. 1750, «helseløs».
E 4. Kristofer Sivertsen Gudding, f. p. G. 1752.
E 5. Synnøve Sivertsd. Gudding, f. p. G. 1754. *')
1785 Gundbjørn Mikkelsen Holmli østre, f. p.
Midt Hellan 1747, fP- Holmli 1796. * 2 ) 1798
Ole Petersen Minsås nordre, Holmli. Se Fåren-
ætten.
E 6. Beret Sivertsd., f. p. Gudding 1756.
E 7. Arnt Sivertsen Lundskin, f. p. Gudding 1762.
* J ) 1794 Marit Toresd. Lundskin, enke efter
Ellev Olsen L. *-) 1801 Maria Ellevsd. Lund
skin, f. p. L. 1779. Hun * 2 ) 1805 løitnant An
ders Holm. Se Midtholmsætten.
Fl. Anne Arntsd., f. p. Lundskin 1802, f P-


----
540 Bind IV
----
Kvello 1872. * 1829 Kristofer Iversen Årstad, lærer.
Se Garnesætten.
EB. Magnhild Sivertsd., f. p. Gudding 1758. * Anders Lars
sen Vangstad, f. p. Hellan vestre c. 1750. Ingen barn.
E 9. Ole Sivertsen Kvello, f. p. Gudding 1764, f 1811, druk
net ved Haga. * 1803 Beret Jonsd. Kvello, enke. Ingen
barn.
D 2. Karen Jonsd. Gudding, f. p. Forbregd 1706, f p. Stiklestad
1771. **) 1731 Ingebrigt Ellingsen Faren Stiklestad, f 1753.
Se Husanætten. * 2 ) 1757 Sevald Anderssen Lein, Stiklestad,
f. 1733, f 1776. Se Leinsætten.
D 3. Anne Jonsd. Gudding, f. p. G. 1720. * 1740 Nils Olsen Vist.
Se Vistætten.
D 4. Anne Jonsd., f p. Gudding 1713, f 1718.
D 5. Gunhild Jonsd., f. p. Gudding 1715, f 1716.
D 6. Arnt Jonsen, fP- Gudding 1717, 14 1 /-? år gl.
VOL EN
Gårdsnr. 131.
Nav net: af Wordo 1430. af Wordona 1491. Vorde 1520, 1530.
Wordenn, Wordum 1559. Wordenn 1590. Wolen 1610. Wollend
1626. Wollum 1664. Wollen 1723.
Av hunkjonnsordet Varfia = varde, vite. Gården ligger nu på
en lav slette; men straks ostenfor er der en storre høide (Volgav
len). Dessuten er det temmelig sikkert, at terrenget her har under
gått storre forandringer ved jordskred.
Skylden: Skylden var i 1650 1 sp. 1 ore, fra 1836 12 dal. 4
ort 1 sk., hvorav på:
Volen vestre 6 dal. 3 ort 1 sk
Volen ostre 6 » 1 » 20 »
I 1907 var den mk. 21,00, fordelt på 2 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1: Volen vestre, mk. 12,00
Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det:
«af wordo ores b. [oc half mr. b. er thore a lynge lauk Erche-
biscop Aslac b. f. span].»
Herav fremgår, at Erkestolen fra for hadde eiet 1 ore i gården,
samt at Tore på Lyng ytterligere overdrog Aslak Bolt x h markebol
(4 ore). Erkestolen bygslet på Aslaks tid alt dette bort for 1 spand,
hvilket står som Erkestolens eiendom i gården både i Gautes og
Olavs jordeboker.
Ved reformasjonen blev den krongods.


----
541 Bind IV
----
En mindre landskyldspart på 1 øre tilhørte opsitterne eller de
res slektninger. I 1630-årene har Lars Bastiansen Stabel erhvervet
denne part, og han makeskiftet den i 1640 til Kr onen, som derved
ble v eier av hele gården.
Ved auksjon i Trondhjem 20. januar—6. mars 1728 blev den
solgt for 100 rdl. til løitnant Mads Schrøder, som fikk kgl. skjote
1 mars 1731. Schrøder overdrog den ved skjøte av 6. april s. å.
til Villum Larssen Østnes for 160 rdl., og siden har den vært bru
kernes eiendom.
Bruker e: Biørn j V orde har i 1520 betalt lVi lodd sølv og ¥2
lodd sølv for jordegods, og må således ha eiet noget i denne gard
eller i en annen. Og i 1549 står Biiørn paa Wordnn for V 2 pund
smør og 2 pund mel i leding; men gården finnes ikke i landskylds
regnskapet for samme år under «Stiicthenns» gods, hvor den som
tidligere erkebispegods burde vært opført, men under Kronens, idet
Biørn har betalt V 2 spand smør og V 2 vet mel i landskyld for 1
spand i Varenn.
I skibskattmanntallet av 1559 opføres Oluff paa worden mel
lem Stuskin og Reppe. Men i samme manntall optrer to mystiske
menn, Biørnn paa dallum og aftlag paa wattnum ved siden av hin
annen mellem Gjermstad og Skrove. Rygh opfører dallum og watt
num blandt forsvundne gårder; men jeg tror, at begge navn bare
er gale skrivemåter for Volen. At opsitteren har det i Verdalen me
get sjeldne navn Bjørn taler for, at det nettop menes den gamle
Bjørn Volen, som man jo ikke har kunnet slette, da man ikke av
navnet har kunnet se, at han er blitt avløst av Oluff paa worden.
Hvad wattnum angar, kan det merkes, at det i Verdalen ennu sjeld
nere navn Aslak noget senere finnes knyttet nettop til Volen. Jeg
vover derfor den påstand, at Bjørn Volen var død før 1559 og at
gården så har vært brukt samtidig av de to opsittere Oluf og As
lak, eller kanskje først av Aslak og efter ham av Oluf.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Jon. Han skattet
for 1 ørtug odelsgods, utvilsomt i denne gard, og tør således ha
vært i slekt med de tidligere opsittere.
Jon er død før 1626; ti dette år heter det i lensregnskapet
«stedde og feste ieg Atle Lauritsen 4 øre vdi en gaard i Verdalen
ved nafn Waalen, som enken sammeseds for hannem opgav». Atle
betalte 16 rdl. i bygsel og sees også å ha vært eier av odelsparten
på 1 øre; det var han, som avhendet denne til Lars Bastiansen.
Atle var formodentlig en efterkommer av den ovenfor nevnte
Aslak. Navnet hans skrives høist forskjellig: Atle, Adtloff, ABle,
Aslach og Alf. Eftersom han eiet odelsparten i gården, har han
vel vært en svigersønn av Jon.

----
542 Bind IV
----
Atle er død før 1656; ti dette år har «Anders Staffendsen bøx
let Wollen 4 øre, Atle Volen fradøde — egter enken Eli] Olsdtr.»
Han betalte 24 rdl i bygsel, d. v. s. 18 rdl. spandet. Anders var i
1666 41 år; hjemme på gården var da en sønn av den forrige op
sitter Lars Atlessen, som opgis å være 7 år, hvilket må være galt.
Gårdens besetning i 1657 var 3 hester, 16 kyr, 2 bukker, 7 gei
ter, 15 sauer og 2 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til W 2 tdr. bygg
og 2 tdr. havre, ledingen til V 2 rdl. 8 sk. og småtienden til 1 ort 8
sk. «Findes Hommelhoug och Brendefang», heter det. Skylden blev
foreslått nedsatt til 1 sp. 12 mkl. Opsitteren kalles her Anders Tor
kildsen, hvilket formodentlig er feil.
I 1680-årene het opsitteren Johan og efter ham kom Lars Haf
torsen, som døde i 1696. På skiftet efter denne er registrert 1 hest
(foruten dragonhesten), 5 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer, 6 geiter og
2 svin. Dessuten var der part i en laksenot, 2 rdl. Boets behold
ning blev 45 rdl. 3 ort 18 sk.
Den folgende opsitter het Lars Eriksen. Han har muligens vært
gift med enken efter Lars Haftorsen, og det er vel henne den «Lars
Vohlens kone», som er død i slutten av 1709, hvorefter Lars Erik
sen i 1710 giftet sig med Marit Iversdatter, født på Sem.
Gården led meget krigsvinteren 1718, idet der opgis føl
gende tap:
Skigard med kornstaur, humle
Tilsammen 158 rdl. 48 sk.
Svenskene erstattet 1 rdl. 1 ort 16 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses gården å ha skog til gjerde
og brenneved, seter 3 A mil borte, liten bumark; den betegnes som
«letvunden og temmelig kornvis». Utseden var V 2 pd. erter, P/2
tdr. bygg og 6 tdr. havre, avlingen 25 sommerlass høi og 5 lass
ekerhøi og besetningen IY2 hest, 6 kyr, 4 ungnaut og 9 sauer. Ti
enden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. 2 skjpr. havre, 12


----
543 Bind IV
----
mk. erter, 1 mk. lin og 12 mk. ost. Skylden blev ikke foreslått for
andret, idet herom bemerkes: «Denne gaard er Elfvebrud under
gifven og burde nock nødt nogen affelding, mens som dend er dog
Temmelig wis til Korn, saa forblifver dend wed samme leje».
Lars' datter Beret blev gift med Villum Larssen Østnes, som i
1731 kjøpte gården. Lars Eriksen blev på Volen som kårmann til
sin død i 1745.
Villum Volen var en ganske velstående mann: Ved skifte i 1741
(midt i den store uårsperiode) efter hustruen registrertes en beset
ning på 2V2 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer, 1 bukk og 2 svin. Ak
tiva var 266 rdl. 3 ort 12 sk. og beholdningen 231 rdl. 3 ort 10 sk.
Den her opregnede besetning er selvfølgelig ikke nogen oplysning
om, hvad der kunde holdes på gården; men den gir et godt inn
blikk i, hvordan uårene virket seiv på en velstandsgård.
Ved skifte i 1757 efter Villum seiv er registrert 2 hester, 6 kyr,
8 ungnaut, 9 geiter, 15 sauer og 3 svin. Aktiva var da 438 rdl. 6
sk. og beholdningen 344 rdl. 4 sk. Der fantes sølvtøi for 1 rdl. 3 ort.
Villum Larssen var gift to ganger: Hans annen hustru, Anne
Olsdatter Sør Steine, overlevet ham og blev i 1758 gift med Arnt
Olsen Me/by, som således kom til Volen. Han har utvilsomt vært
en meget dyktig mann og har drevet gården godt op. Ifolge skjøter
av 2. februar 1759 og 22. februar 1781 innløste han sine stedbarns
arveparter i gården undtagen Marit Villumsdatters. Dessuten
kjøpte han i 1722 engsletten Montingseng (gårdsnr. 87) for 33
rdl. Skiftet efter Arnt i 1785 viser et typisk velutstyrt bo fra den
tid. Der var en besetning på 4 voksne hester og 3 foll og unghester,
10 kyr, 8 ungnaut, 13 sauer, 18 geiter og 4 svin. Utseden opgis til
1 td. bygg og 8 tdr. havre. Boets 1 sp. 9 : \' s mkl. i gården verdsattes
til 850 rdl., og aktiva blev 1278 rdl. 12 sk. og beholdningen 1129
rdl. 2 ort 6 sk. (Se Garnesætten).
Arnt har foruten å være en dyktig visstnok også vært en bra
mann. Dette synes å fremgå av det skjøte av 22. februar 1781, hvor
ved stedsønnene Lars, Ole og Jon Villumssønner overdrar ham sine
arveparter i gården, hvori det bl. a. heter:
».... Da bemeldte vor stedfader har imod vor gamle moder vist
eg viser al optænkelig kjærlighed, har og begegnet os som hans
stedbørn i vor opvoksende alder med al ømhed og omsorg, ja nu
tilsidst saa overflødig fornøiet enhver af os for vor andel i gaarden
Volen, saa frasiger vi os endog al arv efter vor gamle moder, om
hun idag eller morgen skulde frafalde, saa at hvad os i saa maade
kunde tilkomme skal tilhøre bemeldte vor stedfader og de med ham
avlede børn.»
De tre stedsønner fikk hver for sin part 230 rdl. (hver part var
9'/ s mkl.), og den eldste, Lars, dessuten 120 rdl. for odelsretten;

----
544 Bind IV
----
men så frasa de sig jo også, som det fremgår av ovenstående, all
arv efter moren.
Anne overlevet også sin annen mann. Efter hans død i 1785
sat hun ennu endel år med gården; først i 1794 skilte hun sig ved
den; hun var da 73 år.
Den halvpart, som var utlagt til henne efter mannen, skjøtet
hun for 1100 rdl. til Jon Villumsen, hvis eldste datter Anne nu var
den nærmest odelsberettigede til gården. Jon hadde i 1783 kjøpt
Hallem nedre, men måtte i 1783 fravike denne for Johannes Pe
dersen Leklem, som hadde reist odelssak.
Den annen halvpart overdrog Annes medarvlnger til Sevald
Larssen Østnes, som var gift med Arnt og Annes eldste datter Ma
rit og altså hadde arvepart i den. Kjøpesummen for denne halv
part var 1099 rdl. De to delers jordskyld skulde nærmere fastsettes
ved en rekvirert skyldsetningsforretning. Anne fikk ved kontrakt
av 15. august 1795 kår av begge parter; hun døde i 1804 som kår
kone på Volen vestre.
VOLEN VESTRE
Gårdsnr. 131, bruksnr. 1.
Jon Villumsens halvpart av den oprinnelige gard er Volen
vestre. Han døde der som en meget velhavende mann i 1824. I boet
efter ham registrertes en besetning på 2 hester, 8 kyr, 3 ungnaut,
27 sauer og 3 svin. Innbo og løsøre blev solgt for 425 spdl. 4 ort
2 sk., og gården blev efter en takst av 1200 spdl. utlagt til enken
og arvingene. Boets aktiva var 1801 spdl. 20 sk. og beholdningen
1353 spdl. 3 ort 14 sk. Der var sølvtøi for 2 spdl. og dessuten av
sjeldnere saker et messingstrykejern til 4 ort samt et barbertøi til
12 sk.
I 1826 blev gården ved auksjon solgt for 960 spdl. 70 sk. til
Peder Arntsen Bjartnes, som fikk skjote 9. april, tgl. 5. juni 1828.
Ved dette blev Jon Villumsens enke, Ingeborg Barosdatter, sikret
kår. Hun dode i 1842 på Sør Eklo hos svigersønnen Lars Larssen.
Gårdens besetning var i 1835 2 hester, 9 storfe, 20 sauer og
3 svin og utseden X A td. hvete, Ys td. rug, 2 tdr. bygg, 9 tdr. havre,
V% td. blandkorn og 8 tdr. poteter.
Peder Arntsen var visstnok sønn av Arnt Ulvillen. Han hadde
tjent på Bjartnes, hvor major Kliivers datter Elsebe, eier av Bjart
nes, forelsket sig i ham, og med hvem han blev gift. Hun døde
imidlertid knapt en måneds tid efter bryllupet, og da der ingen
barn var, gikk Bjartnes over til majorens slektninger. Peder blev
så et års tid efter gift med Jon Villumsen Volens datter Kirstine og

----
545 Bind IV
----
kjøpte altså gården, men klarte ikke å beholde den. Hvad tid han
måtte opgi den fremgår ikke av pantebøkerne, men i ethvert fall
har Jakob Anderssen Balgård, som forøvrig aldri har hatt ting
lest hjemmel på den, under 17. august, tgl. 18. august 1841 ut
stedt obligasjon til overformynderiet mot pant i garden for 025
spdl Derefter blev den solgt ved auksjon til Erik Olsen Levnng,
Volen vestre, sett fra syd 1919. Fot. E. Musum.
som fikk auksjonsskjøte 23. februar 1842, tgl. 8. februar 1843.
Erik overdrog den straks ved skjøte av 15. april 1842, tgl. 8. fe
bruar 1843, til Ole Olsen Hellan fra Frosta, som almindelig gikk
under navnet «Volsmeden».
Efter Ole Olsen overtok sønnen, Åge Olsen, gården ifl. skjøte,
dat. og tgl. 7. februar 1849. Ole forbeholdt sig dog bruken, så
lenge han ønsket, samt kår for sig og hustru.
I 1865 hadde den en besetning på 3 hester, 10 storfe, 20 sauer
og 2 svin og utseden var Yé td. hvete, Y\ td. rug, 3 tdr. bygg, 12
tdr. havre, r k td. erter og 12 tdr. poteter. Der var ingen hus
mannsplass.
Åge Olsen flyttet til Halsan i Skogn i begynnelsen av 1870-
årene, og nu synes gården atter åha vært brukt av et par eiere
uten tinglest hjemmel. Således har P. Steen utstedt skadesløsbrev
til Ole Næs med flere for 300 spdl. med prioritet efter Hypotek
banken; det er utstedt 5. april, tgl. 20. april 1871. Og Johannes
Andreassen har under 10. august, tgl. 3. desember 1872, utstedt
obligasjon til Værdalens sparebank med pant i gården for
1400 spdl.


----
546 Bind IV
----
Ved skjøte av 20. august, tgl. 16. september 1874, overdrog
Age Olsen gården for 2100 spdl. til Johannes Jakobsen Lyng. Den
hadde i 1875 en besetning på 3 hester, 7 kyr, 1 ungnaut, 13 sauer
og lam, 2 geiter og 4 svin og griser og en utsed av 6 tdr. bygg, 11
tdr. havre, 2 tdr. havre til grønnfor, Va td. erter, 25 skålpd gress
fro og 16 tdr. poteter.
Volen østre, sett fra sydvest 1920. Fot. E. Musum.
Johannes Volen døde i 1888, og enken, Mette Andosdatter, fikk
bevilling til å sitte i uskiftet bo. Hun drev nu gården helt til i 1001,
da kjøpte Oluf Hanssen Gudding den for 11 000 kr. og kår og
han bruker den fremdeles. Han har delt gården i to og bygget helt
nye hus nede på flaten ved veien. Det er således nu 4 Volen-gårder.
Ole Andosen Volen østre hadde i sin tid kjøpt Guddingsholmen
på nordsiden av elven mellem Volen vestre og Landfald. Holmen
var omkring 25 mål og prisen var 6 favner ved. Oluf Gudding
kjøpte Bollgårdsoran østenfor Volen østre av Ole P. Balgård for
100 kr. Det var omkring 20—30 mål, overslammet med leir.
Ole og Oluf byttet så disse stykker. Oluf dyrker nu op Gud
dingsholmen. Han har dessuten kjøpt ca. 40 mål av Landfald.
VOLEN OSTRE
Gårdsnr. 131, bruksnr. 2.
Den halvpart av Volen, som Sevald Larssen kjøpte i 1794, er
Volen østre. Sevald blev ved høiesterettsdom av 5. januar 1807
dømt til å fravike den for Jon Villumsen Volen vestre på dennes


----
547 Bind IV
----
datter Annes vegne. Jon fikk skjote 21. juli 1807 for en innløs
ningssum, som ved forretning av 26. februar s. å. ved uvillige
menns skjønn var sått til 1800 spdl.
Anne Jonsdatter var gift med Ole Pedersen Kjesbu fra Skogn,
og han hadde nu gården til sin dod i 1827. På samfrendeskifte
efter ham blev den verdsatt til 1400 spdl., iberegnet underbruks-
Fot. E. Musum.
gården Brandhaugen med andel i Vuku kirkekjop og bygdemaga
sinet. Den blev innløst av Ando Jakobsen Jermstad, som var gift
med Ole Pedersens og Anne Jonsdatters datter Marta. Anne fikk
et betydelig kår: 4 tdr. bygg, 8 tdr. havre, x k td. rug, Va td. hvete,
jord til 2 tdr. potetsed og for til 2 kyr og 4 småfe. Dette verdsattes
til 40 spdl. årlig. Annes døvstumme datter Mette skulde ha rett til
losji på gården og «nyde upaaklagelig omgang».
Gården hadde i 1835 en besetning på 4 hester, 14 storfe, 20
sauer, 10 geiter og 3 svin og en utsed av x k td. hvete, Va td. rug,
V/z tdr. bygg, 10 tdr. havre, Va td. erter og 10 tdr. poteter.
I 1865 var besetningen 4 hester, 12 storfe, 30 sauer og 2 svin
og utseden Va td. hvete, Va td. rug, 2% tdr. bygg, 16 tdr. havre og
12 tdr. poteter.
Ved skjøte av 16. september, tgl. 8 oktober 1874, overdrog
Ando gården til sønnen, Ole Andosen, for 1300 spdl. og kår. I
1875 var besetningen 2 hester, 1 okse, 8 kyr, 14 sauer og lam
(hvorav 5 tilhørte kårmannen og tjenerne), 2 geiter og 8 svin og

 

----
548 Bind IV
----
griser og utseden 3 tdr. bygg, 14 tdr. havre, 2 tdr. havre til grønn
for, V-i td. erter og 13 tdr. poteter.
Ole Andosen hadde sammen med Johannes Jakobsen Volen
vestre Steine nordre i nogen år. (Se Lundsætten).
Brandhaugen (gårdsnr. 91) hadde ligget som underbruk un
der begge Volen-gårdene, skjønt skjøtet av 1810 kun er utstedt til
. -
Elisabet Jersdatter Volen.
Ole Andosen Volen.
Ole Pedersen Volen vestre. (Se Brandhaugen). Ole Andosen og
Johannes Jakobsen delte eiendommen således, at Ole fikk en fjerde
part nordenfor og en fjerdepart sonnenfor mot gården sin. Den
nordre fjerdepart solgte Johannes til Ole Olsen Moenget. Dette er
det nuværende Brandhaugen, gårdsnr. 91, bruksnr. 3.
Efter raset i 1893 blev begge Volen-gårder flyttet. Volen østre
blev helt overflommet og Volen vestre for en stor del. Johannes Ja
kobsen (på Volen vestre) hadde jord oppe i Hen og satte gården
sin der. Ole Andosen flyttet sin gard inn på den parten av Brand
haugen, som han eiet. Dessuten kjøpte han ved auksjon «den übe
skadigede del» av Lyng nordre, Skregsenget kallet, som var 60 mål
og lå inn til Volen. For dette betalte han 600 kr.
Da Ole Andosen gav fra sig gården i 1908, blev Volen østre
delt i to. Svigersønnen, fanejunker Edvard Sliul, kjøpte den nordre
part, d. v. s. gårdens part av Brandhaugen tillikemed Skregsenget,
for 9000 kr. og kår. Sønnen, Jon Olsen Volen, kjøpte den annen
halvpart, altså det gamle Volen østre, for 7000 kr. Han bygget hus
nede på flaten, omtrent på samme plass, hvor gården hadde stått
for raset.

 

----
549 Bind IV
----
Således blev Volen østre til 2 gårder:
1: Volen østre, gårdsnr. 131, bruksnr. 2, og
2: Brandhaugen søndre, gårdsnr. 91, bruksnr. 1.
Den siste blir aldri kalt annet enn Volen.
Steinsmarken blev også delt med en fjerdepart til hver av disse
gårder og en halvpart til Volen vestre.
Jon Olsen Volen kjøpte siden Garnes av sin svigerfar, Nils
Garnes, og bor nu der. Han drev også Volen et par år, men leiet
så bort gården til Ole Nilssen Garnes og siden til svogeren, Elling
Årstad, som nu bruker Volen østre.
Volenætten.
A. Vilhelm Jermstad øvre nevnes som opsitter på Jermstad fra
omkring 1620 til i midten av 1650-årene. Navnet skrives Wil
helmb, Vildhielmb, Willem, Willum, Willom. På Jermstad øvre
var i 1666 2 sønner, Laurs Willomsen, 16 år, og Laurs Willoms,
14 år gl.
B 1. Lars Villumsen Østnes, t P- 0- 1707. *.
Cl.Sevald Larssen Østnes, t 1752, 76 år. * 1725 Marit
Olsd. Melby.
D 1. Lars Sevaldsen Østnes, f. p. 0. 1726, f smst. 1788.
**) 1755 Marit Larsd. Midt Grundan, f. p. G.
1733, fp. Østnes 1773. * 2 ) 1775 Mali Mikkelsd.
Holmen. Hun * 2 ) 1788 Ole Eriksen Karmhus,
Østnes.
E 1. Marit Larsd., f. p. Østnes 1756, f-
E 2. Lars Larssen, f. p. Østnes 1757, f-
E 3. Marit Larsd., f. p. Østnes 1760. * 1801 Pe-
der Jonsen Lund.
E 4. Magnhild Larsd., f. p. Østnes 1763. * 1790
Johan Larssen Vest Hellan, Åsen, f. p. Hel-
lan 1756.
E 5. Sevald Larssen Volen (siden Balgård), f. p.
Østnes 1766, f P- Balgård 1814. * 1794 Ma
rit Arntsd. Volen, f. p. V. 1759, f P- Balgård
1830, dtr. av Arnt Olsen Melby, Volen, og h.
Anne Olsd.
F 1. Anne Marta Sevaldsd., f. p. Volen 1795.
* 1815 Anders Jakobsen Stuskin.
F 2. Anne Sevaldsd. Balgård, f. p. Volen 1798,
t p. Balgård 1839, ugift, overtok Bal-
Gård efter moren.
G I.° Beret Marta Olsd., dtr. av Ole Ol-
sen Faren.
.%->

----
550 Bind IV
----
G 2.° Malena Nilsd., dtr. av Nils Fastesen Op-
pemsvald.
E 6. Lars Larssen Balgård østre søndre, f. p. Østnes
1770, f p. B. 1826. * 1796 Marit Jonsd. Balgård,
hans tremenning, f. c. 1743, t P- Balgård, enke ef
ter Jeremias Jonsen Balgård, med hvem * 1778
Ingen barn.
E 7. 2 Marta Larsd., f. p. Østnes 1780. * 1815 Elling
Larssen Balgård.
Villum Larssen Volen, t P- V. 1757, 72 år. * ') 1732 Beret
Larsd. Volen, f. p. V. 1711, f smst. 1740, dtr. av Lars Erik
sen V. og h. Marit Iversd * '-') 1743 Anne Olsd. Steine søndre.
Hun * ■) 1758 Arnt Olsen Melby, Volen. Se Garnesætten.
D 1. Lars Villumsen, f. p. Volen 1732, f 1742.
D 2. Guru Villumsd., f. p. Volen 1735. * 1755 Jakob Olsen
Steine søndre. Se Balgårdsætten.
D 3. Marit Villumsd., f. p. Volen 1737, f smst. 1791.
D 4. Karen Villumsd., f. p. Volen 1739, f 1742.
D 5. Lars Villumsen, f. p. Volen 1744.
D 6. Beret Villumsd., 1 p. Volen 1746, f for faren.
D 7. Ole Villumsen, f. p. Volen 1748, f smst. 1798, ugift.
DB. Jon Villumsen Volen, f. p. Volen 1751, f smst. 1824.
* 1779 Ingeborg Barosd. Skrove, f. p. Skrove 1757, f P-
Eklo 1842, dtr. av Baro Sevaldsen Skrove.
E 1. Anne Jonsd, f. p. Skrove 1779. * 1808 Ole Peder
sen Volen fra Kjesbu i Skogn, f p. Volen 1827, 60
år gl. Medhjelper.
Fl.Marta Olsd, f. p. Volen 1809, f smst. 1857
* 1829 Ando Jakobsen Jermstad, Volen. Se
Lundsætten.
F 2. Ingeborg Anna Olsd, f. p. Volen 1810, f p.
Eklo 1886. * 1829 skolelærer Lars Larssen
Eklo, f. p. E. 1807, f smst. 1879.
F 3. Mette Olsd, f. p. Volen 1813, f smst. 1890, dov-
stum, ugift.
E 2. Baro lonsen Leirfald. f. p. Skrove 1781 (Leirfald
1842)> 1813 Marit Olsd. Næs vestre, f. p. N. 1770.
Ingen barn.
E 3. Ingeborg Jonsd, f. p. Hallem 1785, f p. Åsen 1866.
* Iver Eriksen Volen. Se Trygstadætten.
E 4. Ole Jonsen Indbrynd i Stod, f. p. Hallem 1787
* 1812 Marta Larsd. Balgård.
F 1. Johannes Olsen, f. p. Balgård 1814.
F2.Olaus Olsen, f. c. 1824.

----
551 Bind IV
----
F 3. Anne Olsd., f. c. 1823.
F 4. Marta Olsd., f. c. 1828
E 5. Beret Jonsd., f. p. Hallem 1792. * Ole Morten
sen Slapgård. Se Slapgårdsætten.
E 6. Lars Jonsen, f. p. Volen 1796.
E 7. Kirstine Jonsd., f. p. Volen 1802. * 1826 Peder
Arntsen Bjartnes, Volen, enkemann. Han hadde
før vært g. m. Elsebe Kliiver, dtr. av major K.
på Bjartnes.
D 9. Jakob Villumsen, f. p. Volen 1752.
DlO.Elias Villumsen, f. p. Volen 1754.
C 3. Jon Larssen Østnes. * 1736 Beret Pedersd.
D 1. Lars Jonsen, f. p. Østnes 1737.
C 4. Magnhild Larsd. Østnes. **) 1719 Anders Rasmussen
Jøsås. *-) 1741 Eskild Jonsen Ulve.
C 5. Marit Larsd. Østnes, f 1756, 74 år. * 1715 Siurd Tore
sen Prestgård. Se Flyanætten. Han * -) 1757 enke Gun
hild Gundbjørnsd.
B 2. Lars Villumsen Kolstad, f 1713, 69 år. *.
C 1. Eli Larsd. * ') 1713 Torkild Larssen Sæter, Kolstad, hen
nes tremenning. * 2 ) 1720 Jakob Jonsen Byna, Kolstad.
REPPE
Gårdsnr. 132.
Navnet: af Reppene ca. 1558. Reppen ca. 1550. Reppenn 1559,
1590. Rippe 1610. Reppenn 1626. Reppe 1664, 1723.
Oldnorsk Reppin, en sammensetning med vin. Første ledd kun
de være elvenavnet Reppa, som ennu er bevart i Sunndalen; dette
kan være kommet av adjektivet rapp, som antagelig er gammelt,
oprinnelig oldnorsk hrappr. Der går en bekk ovenfor gården; men
også her har terrenget visst delvis undergått forandringer.
Skylden: Skylden i 1650 var 2 sp., fra 1836 10 dal. 1 ort 21
sk., i 1907 mk. 22,56, fordelt på 6 bruk, hvorav bruksnr. 1: Reppe
med Auskin østre nedre mk. 19,67.
Elere: I 1549 var 1 øre i gården krongods, som må være er
hvervet i den nærmeste tid forut, da det ikke finnes blandt kron
godset hverken i Gautes eller Olavs jordebøker. Muligens har går
den for reformasjonen vært kapitelsgods, og krongodset kan da
være tatt fra dette ved reformasjonen En landskyldspart på 2 øre
står i Domkapitlets eldste opbevarte jordebok under «Commwns
landskyld» og var altså kapitelsgods, tillagt korbrødrenes felles

----
552 Bind IV
----
bordhold; det blev efter reformasjonen beneficert Domklrkens pre
stebord.
En mindre part tilhorte fra middelalderen Tautra kloster; den
hadde ifl. en jordebok fra ca. 1550 en landskyld av 4 mark smør.
Tautra klosters gods blev senere slått sammen med Reinsklosters.
Kronens part er før 1592 vokset til 1 spand, og dermed er det
gitt, at Kronen da var bygselrådig. I 1650 var eiendomsretten så
ledes fordelt:
Krongods
1 sp.
- øre — mkl. og bygselretten.
2» — »
Domkirkens prestebord
Reinsklosters gods
Verdalens prestebord
Opsitterens odel
»
8 »
8 »
8 »
Tilsammen 2 spand
Ved en auksjon over krongods i 1754 kjopte opsitteren Mikkel
Olsen gården for 160 rdl. og fikk skjote 31. desember 1754, tgl.
6. september 1755. Siden har den vært brukernes eiendom.
Bruker e: Gården finnes ikke i skattemanntallet av 1520, så den
må ved denne tid ha vært uten bruker. Den forste opsitter, hvis
navn er kjent, blir derfor Eriick, som i 1540 betalte 1 pund smør
1 landskyld av 1 ore krongods i Reppen. I skibskattmanntallet av
1557 finner vi Oluff paa Reppenn.
Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Baro. Han eiet 2
ore i gården. I 1620 er han avløst av Mikkel Barosen, utvilsomt
sønnen, og odelsparten er nu svunnet inn til 8 mkl., hvad den ved
blev å være fremover. Mikkel hadde gården til 1655; da har «Baro
Mikkelsen fest i Reppe 1 spand, som hans fader, Mikkel Barosen,
formedelst alder godvillig har opladt». Bygselen var 16 rdl. Hvad
tid Baro har bygslet også det annet spand er übekjent.
Besetningen i 1657 var 2 hester, 13 storfe, 2 geiter, 6 sauer og
2 svin.
Baro var ved folketellingen i 1666 41 år gammel; der var hver
ken sonner, tjenestedrenger eller husmenn, på gården.
Ved matrikuleringen i 1669 sattes ledingen til 1 rdl., tienden
til IV 2 tdr. bygg og 2M> tdr. havre og småtienden til 1 ort. «Findes
hommelhaug och brendefang», heter det. Da der ikke blev foreslått
nogen forandring i skylden, må gården ha vært i bra stand på
denne tid.
Baro døde den 2. mars 1709, 83 år gammel; men hans efter
følger, Oluf Barosen, utvilsomt sønnen, har naturligvis overtatt
gårdens drift lenge før den tid. Han var født omkring 1663.

----
553 Bind IV
----
Det ser ut til, at Domkirkens prestebord ennu ved disse tider
har vært bygselrådig over sin anpart i gården; ti Oluf blev i 1711
dømt til å ta bygselseddel på denne part, hvis han ikke vilde ha ut
seden forbrutt, og han sees også virkelig å ha fått bygselseddel på
disse 2 øre den 8. mars, tgl. 8. juli 1711.
Ved svenskenes innfall i 1718 opgis skaden på Reppe å være:
Tilsammen 137 rdl. 36 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 hadde gården 2 husmenn, hvoray
den ene sådde 1 vog, den annen 1 pund, ingen skog uten litt til
gjerdsel og older til brenne, seter 1 mil borte, slett bumark. Den
betegnes som «tungvunden og temmelig kornvis». Utseden var W 2
tdr. bygg, 6 tdr. havre og 1 bismerpund grå erter, avlingen 45 som
merlass høi og 4 lass ekerhøi og besetningen 2 V2 hest, 6 kyr, 4 ung
naut, 12 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 6 skjepper bland
korn, 1 td. 4 skjpr. havre, 1 mk. lin og 12 mk. ost. Der blev ikke
foreslått nogen forandring i skylden.
Ole Barosen døde i 1740. Han kan ikke ha stått sig rart; ti
seiv om man tar hensyn til at dette var et stort uår, er boet påfal
lende beskjedent til å være på så stor gard. Den registrerte beset
ning er 1 hest (foruten dragonhesten), 1 ku, 1 okse, 3 geiter og 3
sauer. 8 mkl. odelsgods i gården blev taksert til 8 rdl. Aktiva blev
23 rdl. 3 ort 3 sk. og beholdningen 3 rdl. 3 ort 7 sk.
Ole efterlot sig bare døtre; ingen av dem blev ved gården, som
nu gikk ut av den tidligere familje. En ny kom inn med Lars Elling
sen Faren (bror av løitnant Tomas Lyng). Han hadde hittil hatt
Trygstad. På Reppe fikk han bygselbrev 26. september 1740, tgl.
4. mars 1741, men blev der bare et par år, idet han døde allerede
i 1743. Boet efter ham synes kanskje ikke imponerende nu (han
hadde jo også bare hatt gården i den verste uårsperiode); men det
kan betegnes som et typisk velstandsbo for en leilending i midten av
1700-årene.
Enken, Beret Henriksdatter Auglen, blev i 1744 gift med Mikkel
Olsen Vestgrundan, og han tok bygselbrev på gården 9. desember
1743, tgl. 4. mars 1744. Gårdens hus har ved denne tid vært i for


----
554 Bind IV
----
holdsvis god stand. Ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747
heter det om Reppe kun, at der trengtes nytt underlag under fjøsene
og innredning i den nye sengestue. Der var fremdeles ingen skog
til gården.
Som under eiere nevnt, kjøpte Mikkel gården i 1754 og brukte
den, til han ved skjøte av 18. august 1772, tgl. 26. februar 1773
overdrog den til sin sønn, korporal (senere vaktmester) Ole Mik
ket sen for 800 rdl.
Ole Mikkelsen kjøpte ifl. skjøte av 7. mars, tgl. 15. august 1781,
et laksevadkast i Verdalselven under Midtholmen og Leirhaugen
for 100 rdl. av kjopmann i Trondhjem Peder Falch, hvis hustru
hadde arvet det efter sin far, kjøpmann Erik Dahlstrøm på Ver
dalsøren. For det meste har vel Ole Reppe drevet laksefisket der
seiv; men enkelte år har han også forpaktet det bort, således i 1811
til Lasse Nilssen Grundan. Dette henger visstnok sammen med,
at Ole Reppe avkjøpte Lasse for 8 rdl. den gamle odelspart på 8
mkl. i Reppe ifl. skjøte av 6. februar, tgl. 7. februar 18111. Byg
selseddelen på laksefisket er nemlig av samme dato, så det er vel
rimelig, at landskyldsparten i Reppe er bygselsummen for lakse
fisket.
Ifl. skjøte av 15. august, tgl. 16. august 1815, avkjøpte han
også Ole Midtgrundan hans andel i laksefisket i Verdalselven for
100 riksbankdaler navneverdi. Fisket i elven har i eldre tid vært
ganske verdifullt. Eieren av Reppe har under 16. august 1826 latt
det fredlyse, og det oplyses ved denne leilighet, at der hadde funnet
en tidligere fredlysning sted i 1766.
Ole Reppe var en foretagsom mann: I 1813 kjøpte han for 416
rbdl. navneverdi Tosteigen av Katarina Rebekka Lyng, enken efter
major Elling Lyng, og i 1815 forsøkte han å få opført en sag der,
og førte vidner for at stedet var bekvemt. Verdalsgodsets eier, pro
prietær Muller, nedla i den anledning protest, og der blev ikke
noget av sagbruket. De store skoggodseiere vaket skinnsykt over, at
ingen bønder fikk trengt sig inn i deres sagbruksprivilegier.
Ole Mikkelsen Reppe var forlikskommissær, vaktmester ved
dragonene, en foretagsom gårdbruker, kort sagt: efter alt å døm
me en meget optatt mann. Det er således ikke å undres over, at
han ikke fikk tid til å gifte sig før i 1812, da han var 64 år gam
mel. Da giftet han sig med den 40 år yngre datter av sitt søsken
barn, Anne Andersdatter Steine nordre. Hun var eneste datter av
den i 1789 myrdede Anders Nilssen Vestgrundan og hustru Karen
Jeremiasdatter, som efter mannens mord var blitt gift med Elling
Olsen Nord Steine. Det er fortalt, at Ole Reppe var fadder til Anne
Andersdatter Grundan. Da de kom hjem fra kirken blev efter gam
mel skikk barnet lagt på bordet, og mens de så stod og så på vesla,

----
555 Bind IV
----
skal Ole Reppe ha sagt, at hun skulde bli «sergifta» hans. Og det
blev hun altså. , , . ti
Ole Reppe døde i 1818, og enken giftet sig året efter med sitt
søskenbarn, Nils Jonsen Storvuku, sønn av vaktmester Jon Mikkel
sen Holmli på Storvuku og hustru Maren Nilsdatter Vestgrundan.
Nils Jonsen fikk således Reppe ved giftermål. Han frasolgte i 1828
Reppe, sett fra nordøst 1922. Fot. E. Musum.
Tosteigen til Verdalsgodsets eier, Hilmar Meincke, for 375 spdl.
og rett til uten betaling å skjære 26 tylvter sagtømmer ved et hvil
ketsomhelst av godsets sagbruk.
Leiråstuen var dengang husmannsplass under Reppe.
Som nevnt under Stuskin, overdrog Elling Larssen Balgård
bruken av Stuskin vestre for 1829 til Nils Reppe.
Under Auskin østre er nærmere omtalt, hvordan en part av den
ne gard, Auskin østre nedre, kom under Reppe i 1838. Efter eierens
forlangende og fogdens attest av 30. oktober, tgl. 11. desember
1885, er:
Auskin østre nedre, skyld 1 dl. 2 ort 12 sk. og
Reppe » 10 » 1 » 21 »
Tilsammen 11 dl. 4 ort 9 sk.
slått sammen til ét nummer i panteregistret.
Gården hadde i 1835 en besetning på 4 hester, 14 storfe, 15
sauer, 15 geiter og 2 svin, og utseden var IV2 td. bygg, 14 tdr. havre
og 5 tdr. poteter.


----
556 Bind IV
----
Nils og Anne Reppe hadde en sønn, Ole, født i 1827. Han blev
gift med Gunhild Birgitte Arntsdatter Grundan. Deres sønn er
Arnt Olsen Holmen.
Ole Nilssen skulde selvfølgelig hatt Reppe; men han døde før
faren allerede i 1864. Enken giftet sig med Ole Anderssen Stuskin
og flyttet til Midholmen, som hun arvet efter sin far. Arnt Olsen
blev enearving til Reppe, men flyttet med moren til Holmen. Han
eier nu laksefisket, som horte til Reppe.
I 1865 var gårdens besetning 6 hester, 20 storfe, 30 sauer, 20
geiter og 3 svin og utseden V\ td. rug, 2 tdr. bygg, 20 tdr. havre
og 16 tdr. poteter. Der var 4 husmannsplasse:
1: Heggenæsset, 2: Lilleenget, 3: Næsset, 4: Storøren, med et
samlet kreaturhold på 3 kyr, 18 sauer, 5 geiter og 1 svin og en
utsed av % td. bygg, 3% tdr. havre og 8% tdr. poteter.
Ved skjote av 5. mai, tgl. IQ. mai 1860, solgte Nils Jonsen Reppe
med Auskin ostre nedre til Elling Jeremiassen Steine for 2000 spdl.
og kår. I kjøpesummen er innbefattet losøre for 200 spdl. Elling
var brorsonn av Anne Reppe, da faren var sonn av Karen Jeremias
datter og Elling Olsen Steine.
I 1875 var besetningen 5 hester over og 3 under 3 år, 1 okse,
16 kyr (hvorav 2 var kårmannens), 7 ungnaut og kalver, 34 sauer
og lam (hvorav 8 tilhorte kårmannen, 1 budeien), 15 geiter og 4
svin. Utseden var 2% tdr. bygg, 25 tdr. havre og 18 tdr. poteter.
Der var da 3 husmannsplasser, hvor de fødde tilsammen 3 kyr og
18 sauer og sådde % tdr. bygg, 2V% tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Reppe blev avfelt i skyld i 1890-årene på grunn av elvebrudd.
Siden er skylden efterhvert pålagt igjen.
Elling Reppe døde i 1906; men enken efter ham eier og bruker
ennu gården. På Reppe finnes et kart fra 1710 over elven sønnen
for gården. Der finnes også et stort hvalben, som er funnet i den
høie elvemælen.
Fr as kil te par ter:
Auskinnesset søndre. Gårdsnr. 138, bruksnr. 2.
Ved skyldsetningsforretning av 7. mars, tgl. 10. desember 1885,
blev fra den sammenføiede eiendom Reppe med Auskin østre nedre
skilt plassen Auskinnesset på søndre side av elven og skyldsatt for
21 sk. (rev. 20 sk. = mk. 0,32). Ved skjøte av 15. februar 1885,
tgl. 16. mars 1886, solgte Elling Reppe denne eiendom til Bernt
Bår åsen for kr. 800. Bernt solgte den igjen i 1893 til Johan Bård
sen Løvlimd, som hadde den til i 1923, da han solgte til Ellev
Ellev sen Stubbe. Ellev hadde før kjøpt Auskinnesset, som hørte
under Auskin vestre, bygget hus der og kalt eiendommen Tingvold.
Storøren vestre. Gårdsnr. 132, bruksnr. 2.

----
557 Bind IV
----
Fraskilt ved skyldsetningsforretning 27. november, tgl. 16. de
sember 1890, skyldsatt for 17 sk. (ny skyld 24 øre, efter skredet mid
lertidig avfelt til 22 øre). EUing Reppe solgte samme år eiendom
men til Sefanias I. Skrove for 800 kr. Sefanias solgte den igjen i
1916 til Halvor Kristiansen Elverum for kr. 300 uten hus. Halvor
bygget og bosatte sig der. Han solgte til Andreas Uybertsen i 1922.
Reppesaunet. Gårdsnr. 132, bruksnr. 3.
Fraskilt og skyldsatt for 17sk. (ny skyld mk. 0,25) ved skyld
setningsforretning 7. april, tgl. 9. april 1890, og av EUing Reppe
solgt til Ole Henriksen Volen for kr. 500 ved skjote av 23. april,
tgl. 3. mai .1890. Sønnen, Olav Olsen, eier nu bruket.
Elverum vestre. Gårdsnr. 132, bruksnr. 4.
Fraskilt samtidig med foregående og skyldsatt for 2 ort 20 sk.
(ny skyld mk. 1,02) og av EUing Reppe solgt til Martinus Olsen
Auskinnesset for kr. 1000 ved skjote av 23. april, tgl. 3. mai 1892.
Martinus overdrog eiendommen til sønnen Sigurd, som kjøpte til et
stykke av Reppe kalt Elverum søndre. Halvor Olsen Væren har
kjøpt og bruker nu disse parter.
Elverum østre. Gårdsnr. 132, bruksnr. 5.
Fraskilt samtidig med foregående og skyldsatt for 2 ort 21 sk.
(ny skyld mk. 1,02), og av EUing Reppe solgt til Halvor Kristiansen
Eærgemand (Østnesvald) for kr. 1000 ved skjote av 23. april, tgl.
3. mai 1892. Halvor solgte i 1916 bruket til Andreas Haugan.
BJØRGAN
Gårdsnr. 133.
Navnet: Af Biargar, tilt Biarger 1430. Berrighe 1520. Biergum
1559. Bierge 1590. Biørgen 1610. Biørgum 1626, 1664, 1723.
Bjargir, flertall av hunkjønnsordet bjorg, som i navne vel må
forståes om et fremstikkende, noget høit og bratt berg.
Skylden: I 1650 var skylden 1 sp. 1 øre, fra 1836 7 dal. 4 ort
9 sk., i 1907 mk. 9,40 fordelt på 6 bruk, hvorav bruksnr. 1, Bjørgan,
mk. 7,20.
Eiere: I Aslak Bolts jordebok heter det: «af stinnenne iij aura b.»
og ien senere tilføielse hertil: «liggr til biarger». Og i en annen
senere tilføielse i jordeboken står: «af biargar b. fire span».
Herav fremgår, at Stinne, som nu er et småbruk av Bjørgan, i
middelalderen har vært en selvstendig eiendom, hvori Erkestolen
har eiet 3 øre; men at den allerede i 1400-årene var lagt til Bjørgan.
Om det spand av Bjørgan, som omtales i den siste notis, er særskilt

----
558 Bind IV
----
eiendom i gården, er uvisst; det tor vel nettop være de samme 3 øre,
som var kommet til Bjørgan ved at Stinne blev lagt under gården.
I så fall har ikke Erkestolen eiet mere i gården enn dette spand, og
det har den skilt sig ved i løpet av 1400-årene; ti det gjenfinnes
ikke hverken i Gautes eller Olavs jordeboker.
Rimeligvis har Stiklestad kirke vært bygselrådig over gården
helt fra middelalderen. I 1650 eiet den iallfall hele gården.
I 1876 blev den solgt til opsitte
ren, Ole Mortensen, og har siden
vært brukernes eiendom.
Brukere: Ifolge skattemanntallet
av 1520 har Haldor paa Berrighe
betalt 3 lodd sølv. Da han er opført
mellem Halset og Volen er det, tross
den uvante skrivemåte sikkert, at vi
her har den forste nevnte opsitter på
Bjorgan.
I lensregnskapet for 154 Q står
Elleff paa Biiergan for Vz pund smør
og 2 pund mel i leding, og i skib
skattmanntallet av 1559 har vi Siurd
paa Biergum.
Fra begynnelsen av 1600-tallet
og til midt i 1620-årene het leilen
dingen på Bjorgan Gaute. Efter ham
fulgte Peder (eller Peter) til sist i
Ole Mortensen Bjørgan.
1650-årene og så Tørris Pedersen, rimeligvis sønnen. Se Østre
Jermstadætten.
Besetningen var i 1657 2 hester, 14 naut, 4 geiter, 10 sauer og
1 svin.
Torris var i 1666 41 år gammel og hadde en sønn, Peder, 2 år.
Ved matrikuleringen i 1669 opføres: Leding Vi rdl. 16 sk., tiende
1 td. bygg og 3 tdr. havre og småtiende 1 ort 8 sk. «findes hommel
hauge». Der blev ikke foreslått nogen forandring i skylden.
Omkring 1680 heter opsitteren Ole; han var der til i begynnel
sen av 1700-årene. I 1711 het brukeren Peder Tørrissen og var
utvilsomt sønn av den Tørris, som var på gården i 1666. Han døde
i 1716 og opgis da å være 58 år, hvilket ikke stemmer godt med
aldersangivelsen i 1666; men derpå skal man ikke legge altfor
meget brett.
Enken Marit brukte så gården. Ved svenskenes infall i 1718 led
hun stort tap, som opgis således:


----
559 Bind IV
----
Seng-, gang- og linklær med
husgeråd og innbo 21 » 72 »
Tilsammen 155 rdl. 48 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses der at å være skog til gårdens
fornødenhet, seter ved gården, temmelig god bumark. Den hadde
en fjellslette, sått til 6 sk. skatt. Gården betegnes som «mådelig tung
vunden og mislig til korn». Utseden var 1% td. bygg og 4 tdr.
havre, avlingen 35 sommerlass vollhøi og 2 lass ekerhøi og beset
ningen 2 hester, 5 kyr, 2 ungnaut, 10 sauer og 4 geiter. Tienden
blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td. havre og 10 mk. ost. Skyl
den blev foreslått forhøiet 12 mkl. «i henseende till dends nogen
lunde goede aufling». Marit var fremdeles bruker.
Samme år sees av kirkeboken, at Ole Pedersen Bjørgan er blitt
gift med Marit Pedersdatter Jermstad. Denne Ole er vel sønn av
den forrige leilending og har formodentlig brukt gården på morens
bygsel. Først i 1739 fikk han bygselbrev på den av kirkeeieren,
løitnant Klaver.
Oles hustru, Marit, døde i 1737. Skiftet efter henne viser ikke
nettop nogen rummelige økonomiske forhold, idet aktiva var bare
66 rdl.; men så var der heller ingen gjeld, så beholdningen blev
56 rdl. 1 ort 10 sk. Den registrerte besetning var 2Yz hest, 5 kyr,
5 ungnaut, 6 geiter, 6 sauer og 2 svin. Noget tinntøi tyder på et ut
styr i visse henseender litt over det almindelige.
Ole Pedersen har visstnok efterhvert forbedret sine vilkår endel;
ti skiftet efter ham i 1773 viser aktiva til et beløp av 153 rdl. 3 ort
22 sk. og en beholdning på 120 rdl. 10 sk. Besetningen var om
trent som 30 år tidligere: 3 hester, 4 kyr, 9 ungnaut, 9 sauer, 12
geiter og 3 svin og grise.
Hans enke, Anne Andosdatter Ekloen, blev i 1777 gift med den
24 år yngre Morten Jenssen, sønn på Oklan, som før hadde vært
gift med Magnhild Olsdatter Vinne, og han fikk av fogden bygsel
brev 16. mars, tgl. 15. august 1778. Han kom til å bruke gården
en lang årrekke og drev det til en viss velstand. På skiftet efter
ham i 1828 registrertes bl. a. sølvtøi for 6 spdl., adskillig krustøi,
og det var ikke fritt for bøker heller; en jernovn fantes der også.


----
560 Bind IV
----
Besetningen var 3 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 2 svin, 13 sauer og
13 geiter.
I 1835 var besetningen 3 hester, 10 storfe, 15 sauer, 5 geiter
og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Enken, Kirsten Olsdatter Håkesvuku, levet som kårenke på
Bjorgan til i 1842. Morten Jenssens sønn av første ekteskap med
Bjørgan, sett fra syd 1921. Fot. E. Hegstad
Magnhild Vinne, Ole Mortensen, som hittil hadde brukt gården
på stedmorens bygsel, fikk nu av kirkeverge Peder Borgen bygsel
brev på den 10. februar, tgl. 11. februar 1846.
Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 9 kyr, 20 sauer,
10 geiter og 1 svin og utseden var 1 td. bygg, 10 tdr. havre og 6
tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Bjørgåsen, med et kreatur
hold på 2 kyr, 4 sauer og 1 geit og en utsed av Ye td. bygg, 1 td.
havre og 1 td. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse,
7 kyr, 3 ungnaut og kalver, 22 sauer og lam, 16 geiter og kidd og
1 svin og utseden I¥z td. bygg, 12 tdr. havre, Vs td. erter og 8 tdr.
poteter. På husmannsplassen føddes 1 ku, 7 sauer og 2 geiter og
såddes x k td. bygg, 1% td. havre og 3 tdr. poteter.
Ved skjøte av 14. august, tgl. 15. august 1876, solgte Stiklestad
kirkeverge gården for 1500 spdl. til Ole Mortensen. Grensene mot
Åsen var fastsatt ved overenskomst av 15. juli 1868, tgl. 8. juli 1878.
Ved skjote av 1. oktober, tgl. 2. desember 1881, overdrog Ole
Mortensen gården for kr. 4400 og kår til sin svigersønn, Oluf Gund-


----
561 Bind IV
----
Bjørnsen Storvuku. Ved kjøpekontrakt mellem dem var undtatt to
skogstvkker til livsvarig bruk for Elling Olsen Auskin.
Oluf solgte gården til Ludvig Nilssen Lyng og reiste til Ame
rika Ludvig Lyng solgte den igjen til Ole Olaussen Kjernmo,
som hadde din nogen år Han bygget nye hus der. Ole Kvernmo
kjøpte så Balgård av svigerfaren, Trond josås, og Jon Anderssen
Skrove kjøpte da Bjørgan. Han eier gården nu.
Skavdalen. Gårdsnr. 133, bruksnr. 2. Fraskilt og skyldsatt IQ
august 1878, tgl. 12. august 1879, for 2 ort 11 sk. (ny skyld
mk. 0,59).
Bjørganætten.
a Anders
' B. Lars Anderssen Kvello. (Var i 1666 31 år og hadde en sonn,
Anders, 2 år).
Cl. Anders Larssen. 1 1666 2 år.
C 2 Nils Larssen Auskin, t P- Auskin 1739, 75% ar. Bygs
let Kvello efter faren i 1694. Må være den samme Nils,
som fra c. 1720 bor på Auskin. * Siri Bårdsd f p Au
skin 1753, 66 år 39 uker 2 dg. gl. Hun ') 1741 Mor
ten Davidsen Stuskin.
D 1 Bård Nilssen Kvello. * 1736 Gunhild
D 2* Eli Nilsd., f. p. Kvello 1706. * 1735 Ole Roaldsen
Marken, Tangen, t P- Tangen 1762, 60 år gl-
D 3. Lars Nilssen Kvelstad, f. p. Kvello 1708, Mål
Anne Olsd. ,_ , ~,,
E 1 Sigri Larsd., f. p. Auskin 1743, t 1815. 1761
Nils Eriksen Kvelstad, klokker og skolelærer i
Vuku, f. c. 1723. Bygslet halve K. i 1771, den
annen halvpart i 1777.
Fl. Lars Nilssen Kvelstad, f. 1761. 1803
Kari Jonsd. Kvelstad.
G 1 Anne Larsd., f. p. Kvelstad 1803,
enke 1897. * 1846.
G 2 Nils Larssen, f. p. Levnngsvald
1805, t 1845. * 1834 Inger Eriksd.
Forbregd, f. p. Vistvald 1813, t 1890.
Hl. Lars Nilssen, f. p. Forbregd
1835.
H 2 Elling Nilssen, f. 1839.
F 2. Beret Nilsd. Kvelstad, f. 1762. * 1787 Ole
Larssen Balgård.

----
562 Bind IV
----
G 1. Beret Olsd., f. p. Kvelstad 1788, f 1808
G 2. Anne Olsd., f. p. Kvelstad 1790'
G 3. Lars Olsen, f. p. Kvelstad 1791. * 1821 Anne Toresd
Dalamarken, f. c. 1793.
G 4. Sigri Olsd., f. p. Ner-Holmsvald 1793, f 1878. * 1820
Ellev Mortensen Slapgård, f. p. S. 1789, f 1863. Se Slap
gårdsætten.
G 5. Nils Olsen, f. p. Tromsdal 1796.
G 6. Marta Olsd., f. p. Tromsdal 1799, f 1880. * 1825 enke
mann Ole Hanssen Hallemstoen, f. c. 1795, f 1875
G 7. Ellev Olsen Balgård, f. p. Kvelstadvaldet 1803, f p Bal
gård 1871. * 1831 Sirianna Hansd. Slapgård, f. p. S.
1811, t p. Balgård 1884, dtr. av Hans Anderssen S. og
h. Gjertrud Olsd.
Hl. Anne Marta Ellevsd., f. p. Balgård 1834. * L ) 1871
Ole. * L ') Peder Olsen Auskin, Balgård, f. 1843
I 1. Emilie Olsd., f. 1871.
I 2. Lovise Olsd., f. 1871.
I 3. Lotte Pedersd., f. 1874.
H 2. Beret Ellevsd., f. p. Balgård 1837. * Erik Johannes
sen Josås, Steine sondre, f. 1842. Ingen barn
H 3. Guruanna Ellevsd., f. 1843,
G 8. Maria Olsd., f. p. Kvelstadvald 1807, f p. Balgård 1885
* 1833 Ole Olsen Balgård, f. i Storen 1802, f p Balgård
1890.
H 1. Ole Olsen, f. p. Balgård 1834. * 1874.
H 2. Ole Olsen, f. p. Balgård 1836, f ung
H 3. Beret Olsd., f. c. 1844.
H 4. Ingeborg Anna Olsd., f. 1852.
H 5. Peder Olsen, f. c. 1850
3. Anne Nilsd., f. 1764.
4. Anne Nilsd., f. 1765. * 1795 Ole Monsen Lund, Tromsdal
G 1. Nils Olsen, f. p. Sundbyvald 1796.
G 2. Peder Olsen, f. p. Sundbyvald 1798, f 1884. * 1824
Magnhild Embretsd. Haug, f. p. H. 1792.
H 1. Beret Pedersd., f. p. Haug 1825, f 1826.
H 2. Nils Pedersen, f. p. Tromsdal 1829.
H 3. Sirianna Pedersd., f. p. Tromsdal 1832. * 1866.
G 3. Lars Olsen, f. p. Tromsdal 1800, f 1800.
G 4. Siri Olsd., f. p. Tromsdal 1803, f 1887. *') 1825 Ole
Anderssen Josås, f. p. J. 1789, f 1852. * -') 1856.
G 5. Anne Olsd., f. p. Tromsdal 1806, f 1892. * 1829 Kristen
Anderssen Josås, f. p. J. 1803, f 1883.
5. Maria Nilsd., f. 1767. * 1792 sersjant Bård Olsen Molden.

----
563 Bind IV
----
Ole Bårdsen Helgåsen, f. 1793, t 1869. Losjerte i 1865 pa
en plass under Åsen østre. **) 1820 enke Gunhild Iversd.
Helgåsen, f. p. Hallan nordre 1758, dtr. av Iver Hallan, enke
efter Haldo Anderssen Helgåsen, med hvem * 1788. * ■) 1845
Marta Trondsd. Væren, f. c. 1803. Bodde i 1875 hos Lars
Anderssen Brudal (Holmlivald).
H 1. Birgitte Olsd., f. 1832.
H 2. Maria Olsd., f. 1846.
Sirianna Bårdsd, f. 1795, fP- Brenna, Sul 1877. 1817 Pe
der Larssen Helgåsen, f. c. 1783, f som kårmann p. H. 1860.
H 1 Beret Marta Pedersd., f. p. Helgåsen 1818, t ugift.
H 2. Mana Pedersd, f. p. Helgåsen 1821. * 1855 Hans Erik
sen Sulstuen, senere Gudding.
I 1" Martin Johannessen Brennmo, f. 1851, t 1 () 25.
Anna Johansd. Breding, f. 1853, t 1923. Se Midt-
holmsætten.
12. Sirianna Hansd, f. 1855. * Ole Pedersen Landfald.
Se Landfaldsætten.
13. Elen Birgitte Hansd, f. 1858. * Ole Petersen Bal
gård Se Jermstadætten.
14. Pauline Hansd, f. 1862. * Johan Larssen Sundby.
J l.Lars Johansen, f. 1888. I Amerika.
J 2. Marius Johansen Sundby, Lyng, f. 1889. * Borg
hild Berg, Lyng.
J 3. Annæus Johansen, f. 1891. I Amerika.
J 4. Sofie Johansd, f. 1894, t- * sersjant Knstofer
Korneliussen Haugan.
K 1. Kjellrun.
15. Oluf Hanssen Gudding, Volen, f. 1864. * Ingeborg
Anna Kristensd. Kvello. Se Stor-Ingvaldsætten.
H 3. Sirianna Pedersd, f. p. Helgåsen 1824. * fisker Peder
Jonsen, Vardø, druknet.
I 1. Rasman Pedersen, druknet.
H 4. Johannes Pedersen Østgård, Sul, f. 1829 p. Helgåsen.
* Ragnhild Jonsd. 7 barn, 2 lever.
I 1. Jon Johannessen. I Amerika.
I 2. Anne Marta Johannesd, Åre, Sverige.
H 5 Nils Pedersen, f. 1834, f ugift i Amerika.
.Beret Bårdsd, f. 1797, f p. Holmli 1879. * 1821 Ole Olsen
Karlgård, f. p. Brenna, Sul 1791.
H 1. Sirianna Olsd, f: p. Karlgård 1821, t p. Molden 1885.
* 1841 Jakob Olsen Molden.
I l.Guruanna Jakobsd, f. 1841, f ugift.

----
564 Bind IV
----
I 2. Beret Marta Jakobsd., f. 1843. * Johannes Olsen Skansen, f
1838.
J l.Sicilie Johannesd., f. 1866. f
J 2. Ole Johannessen Skansen, Josåsmo, f. 1869. * Grete
Olausd. Levring, f. 1867.
K 1. Beret Marta Olsd., f. 1893, f
K 2. Olav Olsen, f. 1898, f 1927. * Signe Oline Edvardsd.
Marken, f. 1899.
K 3. Johannes Olsen, f. 1900, f 1920
K 4. Oline Sicilie Olsd., f. 1901.
K 5. Arne Olsen, f. 1902.
K 6. Gudvor Olsd., f. 1906. * Jon Olsen Grindberg, snek
ker, f. 1895.
J 3. Jakob Johannessen Skansen, f. 1872, f 1921. * Ragnhild
Anna Nilsd., f. 1883, f 1915.
Kl. Oline Sicilie, f. 1905. K 2. Johannes, f. 1907. K 3.
Bergljot Margrete, f. 1909. K 4. Borghild, f. 1912.
J 4. Odin Severin Johannessen Skansen, f. 1875, f 1927 * Jo
netta Ellingsd., f. 1874.
K 1. Borghild Severinsd., f. 1906. f
J 5. Jon Martin Johannessen Skansen, Slapgård, f. 1878. *
Oleanna Olausd., f. 1885.
K 1. Olaug Antonie, f. 1908, f 1921. K 2. Magnhild An
nette, f. 1915.
J 6. Oline Johannesd., f. 1880, f
J 7. Birgitte Johannesd., f. 1884.
3. Ole Jakobsen Molden, f. 1846. * Julie Olsd. Svegård, f. 1871.
Se Slapgård.
4. Oluf Jakobsen, f. 1849. * Marie Valne. Ingen barn.
5. Jakob Jakobsen Molden, f. 1851. *') Ingeranna Johannesd.
Grindgjerdet, f. 1857. *-') Anne Annæusd. Bjorkvaldet
J I. 1 Jakob Jakobsen Molden, f. 1889. * Anna Sofie Sefaniasd.
Dalum, Vinne, f. 1897.
K 1. Ivar Jakobsen, f. 1925.
J 2. 1 Julie Jakobsd., f. 1894. * Frants Teodor Åstrom fra Sve-
rige, Byafossen.
J 3. s Ingemar Jakobsen, f. 1904.
J 4.- Jon Odin Jakobsen, f. 1914.
J 5. 2 Alf Jakobsen, f. 1917.
6. Annæus Jakobsen, f. 1854. * Oline Olsd. Leirfald.
7. Marenanna Jakobsd., f. 1858. * Ludvig Leirfald.
S.Julie Sicilie Jakobsd., f. 1861. * standartjunker Johan Martin
Ågesen Skavhaugg, Lyng, f. 1854.

----
565 Bind IV
----
J 1 Jon Johansen Skavhaugg, kontorist ved Verdals
bruket, f. 1890. * Johanna Olsd. Øgstad, f. 1895.
J 2 Ingemar Johansen Skavhaugg, Lyng, f. 18Q6.
Signe Sefaniasd. Hofstad, Stiklestad, f. p. Stikle
stad 1895.
J 3. Sofie Johansd., f. 1883. * Nils Marius Hanssen
Aspås, underofficer og kontorist i Trondhjem.
J 4 Ida Johansd., f. 1802. * Johan Sefaniassen Hof
stad, Stiklestad, f. 1885.
Nils Bårdsen, f. p. Kvelstad 1800, t 1800.
Marta Bårdsd, f. 1802, f P- Holmli 1854. * 1827 skolelærer
Ole Efastsen (Årstadvald) Holmli, f. p. Indalsvald 1806, f
p Holmli 1881. Han •*) 1855 enke Beret Bårdsd. Se G 3.
H 1. Beret Olsd. Holmli, f. 1828, f p. Bjorstad 1862. * 1803
Johannes Gudmundsen Bjorstad. Se Stor-Ingv.ætten.
H 2. Karen Olsd. Holmli, f. p. Årstadvald 1830. * 1855 lærer
Johannes Anderssen Kluken, Elnes, f. p. K. 1830.
11. Marta Johannesd., f. 1855. * Johannes Eriksen
Kulsli, f. 1854.
J 1. Maria Johannesd., f. 1878. * Jon Olaussen Nord
nes, Nysetet, f. 1873. Se Vuku.
J 2. Johannes Johannessen Kulsli, Leira skole, f.
1881 * Inger Goransd. Bengtsson, f. 1881.
K 1. Ingolf, f. 1004. K 2. Guttorm, f. 1007. K 3.
Magna, f. 1009. K 4. Ingvald. K 5. Oddfrid.
K 6. Ingeborg, t- K 7. Solveig. KB. Inge
borg, f. 1918. K 9. Målfrid, f. 1921.
J 3. Karoline Johannesd., f. 1884. * Halvor Olaussen
Nessimo, Grindstad, f. 1882.
Kl. Olav Magner, f. 1909. K 2. Ella Oline, f.
1912. K 3. Magne Johannes, f. 1915. K 4.
Margot Birgitte, f. 1919. K 5. Kari Hjordis,
f 1922. K 6. Einar Magnus.
J 4. Elen Oline Johannesd, f. 1887. f- * p eter
Bengtsson.
J 5. Ole Johannessen Kulsli, Elnes, f. 1890. * Kri
stine Olausd. Elnes, f. 1887.
K 1. Magnhild, f. 1912. K 2. Einar Olav, f. 1913.
K 3 Oddveig, f. 1915. K 4. Jenny, f. 1917.
K 5 Otilde, f. 1920. K 6. Borghild, f. 1922.
K 7. Knut Jomar, f. 1925. K 8. Dagrun, f.
1927.
J 6. Birgitte Johannesd, f. 1893. * kjøpmann Håkon
Johannessen Holmli, Ulvillen, f. 1891.
36

----
566 Bind IV
----
K 1. Målfrid Ingebjørg, f. 1915. K 2. Odd Jomar, f.
1921. K 3. Ivar Jostein, f. 1923. K 4. Kjell Her
mod, f. 1927.
I 2. Anna Johannesd., f. 1859. * Peter Pedersen Ørtugen, f
1860.
J 1. Johannes Petersen, f. 1894. * Julianne Jonsd. Var
slåtten, f. 1893.
Kl. Peder Nikolai, f. 1916. K 2. Tora Alvhilde, f.
1918. K 3. Beret Alfrida, f. 1920. K 4. Klara Bir-
gitte, f. 1922. K 5. Jorun Pauline, f. 1924. K 6.
Julie Agnes, f. 1926.
J 2. Karen Birgitte Petersd., f. 1897. * Peter Kristiansen
Selegg, Ørtugen, f. 1888.
f. 1925. K 6. Bjarne, f. 1927.
J 3. Petra Petersd., i. 1899. * Johan Justinussen Selbo, f.
p. Inderøy 1903.
J 4. Oslaug Petersd., f. 1902. * Marius Olaussen Skoknes,
f. 1889.
K 1. Anny Mariusd., f. 1926.
13. Ole Johannessen Kluken, f. 1862. * Berntine Olausd
Nordnes.
I 4. Jon Johannessen Kluken, f. 1866. I Amerika
I 5. Beret Johannesd., f. 1869. f
16. Bernt Iver Johannessen Kluken, f. 1871. * Jette Nilsd.
Leirset. I Amerika.
17. Mikal Johannessen Kluken, Sjøbygden skole, lærer, f.
1875. * Anna Mikalsd. Bjartnes.
J 1. Aslaug Kluken, lærerinne. J 2. Ivar. J 3. Kari. J 4.
Magnhild. J 5. Åsta. J 6. Magne. J 7. Harald. J 8.
Inge. J 9. Dagny. J 10. Reidar.
Elling Olsen Holmli, f. 1832. * Anne Marta Olsd. Hellan.
Maria Olsd. Holmli, f. 1836. * Lars Anderssen Kluken, Holm
livald, f. 1825.
I 1. Anders Larssen, f. 1860. I Amerika.
I 2. Ole Martin Larssen, f. 1864. I Amerika.
I 3. Beret Larsd., f. 1869. I Amerika.
I 4. Elling Larssen Holmli, Ulvillen, f. 1875. * Ingeborg Anna
Andosd. Storstad. Se Overholmsætten.
I 5. Mette Larsd., f. 1878. * Ole Olsen Vangstad, Holmlivald,
f. 1873, f
J l.Olav Olsen, f. 1906, f 1927.


----
567 Bind IV
----
J 2. Marta Olsd., f. 1909. * Trygve Teodorsen
Holmli, f. 1901.
J 3. Lars Olsen, f. 1912.
J 4. Magner Olsen, f. 1916.
J 5. Maria Oline Olsd., f. 1918, f 1927.
H 5. Nils Olsen, f. 1838.
H 6. Sirianna Olsd., f. 1842.
G 6. Nils Bårdsen, f. 1804, t 1806.
G 7. Nils Bårdsen, f .1807, f 1808.
GB. Anne Bårdsd., f. 1809, f P- Skavhaugg som kårkone
1869. * *) 1833 Ole Johansen Molden, f. p. M. 1808, t
1843. * 2 ) 1845 enkemann Anders Larssen Skavhaugg,
f. p. S. 1786. Han * ! ) 1871.
H 1. Bård Olsen, f. p. Molden 1833.
H 2. Sirianna Olsd., f. p. Molden 1837.
H 3. Marta Andersd., f. 1845, f i Trondhjem 1927. * Oluf
Østborg, Trondhjem.
H 4. Olina Andersd., f. 1848. Trondhjem. * Johan Bam-
berg.
H 5. Lasse Anderssen, f. 1853.
Marit Nilsd., f. 1768. * 1795 Peder Gundbjornsen Skrove.
Sigri Nilsd., f. 1770. * 1797 korporal Bård Larssen Schieflo,
f. c. 1772.
F 6
F 7
Gl. Lars Bårdsen Gren, f. p. Tromsdalen 1797, t P- Gren
1879. * 1828 enke Karen Borresd. Gren, f. i Ulvillen
1795, f p. Prestgårdsvald 1880. Dtr. av Børre Barosen
Ulvillen, enke efter Jakob Kristiansen Dillan, med hvem
* 1818.
H 1. Beret Larsd., f. p. Gren 1830. * 1851.
H 2. Baro Larssen, f. p. Gren 1832, f 1838
H 3. Jakob Larssen Gren, f. p. G. 1835.
H 4. Sirianna Larsd., f. 1837.
H 5. Baro Larssen, f. 1840.
G 2. Nils Bårdsen Ørtugen, f. p. Kvelstad 1800, t P- Ørtugen
1874. **) 1822 enke Marit Pedersd. Ørtugen, f. p. El
nes 1782, f P- Ørtugen 1863, dtr. av Peder Elnes, enke
efter Klaus Jonsen Sæter, med hvem * 1819. * 2 ) 1864
Marta Hansd., f. 1826, f 1897, dtr. av husmann Hans
Anderssen Nesset og h. Maria Johannesd.
H l.Ole Nilssen Åkervolden, f. p. Ørtugen 1823. * 1851
Ingeborg Gabrielsd. Mælen, f. p. Mælen 1827, dtr.
av Gabriel Sivertsen M. og h. Eli Arntsd.
I 1. Martinus Olsen, f. 1851.
H 2. Peder Nilssen Elnesholmen, f. p. Ørtugen 1826, f

----
568 Bind IV
----
p. Elnesholmen 1866. * 1854 Ingeborg Hansd., f. p. Sæ
ter 1828. Dtr. av Hans Anderssen Sæter og h. Marit
Pedersd. Hun * 2 ) 1867.
I 1. Marta Pedersd., f. c. 1854.
12. Hans Pedersen, f. c. 1858.
13. Nils Pedersen, f. c. 1860.
I 4. Martin Pedersen, f. c. 1863.
H 3. Maria Nilsd., f. c. 1861.
H 4. Hans Nilssen, f. c. 1863.
Beret Bårdsd., f. p. Kvelstadoren 1802, t 1894. * 1824 An
ders Johansen Kluken, f. p. K. 1799, t smst. 1870. Sønn av
Johan Bentsen Kluken, f. c. 1771, og h. Marit Amundsd.,
f. c. 1778.
H l.Mikkel Anderssen Kluken, f. p. K. 1824. * 1847 Siri
anna Larsd., f. p. Kråg 1824. Dtr. av forpakter Lars
Anderssen K. og h. Beret Gundersd.
I 1. Lars Mikkelsen, f. c. 1848.
12. Maria Mikkelsd., f. c. 1853.
I 3. Aleksander Mikkelsen, f. i Overhalla c. 1855.
H 2. Lars Anderssen Brudal (under Holmli ostre), f. p. Klu-
Ken 1826. * 1859 Maria Olsd., f. 1835.
I 1. Anders Larssen, f. 1860.
12. Ole Martin Larssen, f. 1864.
13. Beret Larsd., f. 1869.
14. Elling Larssen, f. 1875.
H 3. Johannes Anderssen Kluken, Elnes, lærer, f. p. K. 1830
* 1855 Karen Olsd. Holmli, f. 1830. Se ovenfor F 4,
G 5, H 2.
H 4. Svein Anderssen, f. p. Tosteigen 1835. * 1860.
H 5. Bård Anderssen, f. c. 1840.
Anne Bårdsd., f. p. Kvelstad 1804. *') 1827 Jon Pedersen
Lund, f. p. L. 1803, f 1830. *') 1834 Sivert Torrissen Klu
ken ostre, f. p. K. 1792, f smst. 1868. (Se Okkenhaugætten,
Ysse).
H 1. Peder Jonsen Kluken ostre, f. p. Lund vestre 1827. * Kir
stine Taraldsd., f. 1832.
I 1. Teodor Pedersen, f. 1867.
I 2. Severin Pedersen, f. 1870.
I 3. Martine Pedersd., f. 1862.
14. Anna Pedersd., f. 1865.
15. Kristine Pedersd., f. 1873.
H 2. Lars Jonsen, f. p. Lund 1829, f 1829.
Sirianna Bårdsd., f. p. Indal 1807. * 1828 Amund Torkildsen
Bunes, f. p. Lille Longdal 1800. (Se Åkranætten).

----
569 Bind IV
----
H 1. Anne Amundsd., f. p. Karmhusvald 1820. * 1870
H 2. Sirianna Amundsd., f. p. Tangen 1834. * 1854.
H 3. Tore Amundsen, f. 1839.
G 6. Marta Bårdsd., f. p. Indalsvald 1811.
G 7. Jon Bårdsen, f. p. Tangen 1816, t 1805. * 1840.
F 8. Magnhild Nilsd., f. 1772.
Gl. 0 Anne Larsd., f. 1778. (Far: Lars Jeremiassen Midt
Holmen).
F 9. Ole Nilssen Kvelstad, klokker, f. p. K. 1774. Kjøpte Stuskin
i 1822 * 1803 Anne Larsd. Balgård.
G 1. Nils Olsen Stuskin, f. 1804, t P- Vikna. Enken og barna
flyttet da tilbake til Vuku. * Magnhild Mortensd. Bjør
gan, f. p. B. 1807, f p. Auskin 1886.
H 1. Marta Nilsd., f. 1831.
H 2 Anne Marta Nilsd. Auskin, f. 1838.
I 1." Mette Jakobsd. Efskind, f. 1871, f 1901. Læ
rerinne. * Ole M. Nygard, lærer.
H 3. Olaus Nilssen Bjørklund, f. 1840, fl> c 18 * Elen
Andreasd., f. p. Grennesvald i Åsen 1830, f 1020.
I 1. Nils Olaussen. I Amerika.
12. Mette Olausd. I Amerika.
I 3. Marta Olausd. I Amerika.
14. Ole Olaussen Bjørklund, f. 1877. * Elen Jo
hannesd. Skavdal, f. 1883.
J 1. Ella Onora, f. 1003. J 2. Ingeborg, f. 1006.
J 3. Johanna, f. 1008. J 4. Aslaug Konstance, f.
1011. J 5. Emma Oline, f. 1013. J 6. Astrid,
f. 1016. J 7. Ingolf, f. 1010.
G 2. Ole Olsen Stuskin, f. 1820. * 1857 Anne Marta Eliasd.
Steine søndre. Se Storvuku.
G 3. Sirianna Olsd, f. 1814, t 1808. * 1840.
F 10. Jon Nilssen, f. p. Kvelstad 1776.
F 11. Jon Nilssen, f. p. Kvelstad 1778.
F 12. Peder Nilssen, f. 1770.
F 13. Jon Nilssen Kvelstad, f. 1781. * 1820 enke Anne Eriksd.
Trygstad, f 1821.
G 1." Sirianna Jonsd., f. p. Kvelstadnesset 1816, t før 1832.
(Mor: Teodora Koppen, enke efter kaptein K.). Faren
adopterte henne.
G 2." Martinus Jonsen, f. 1823. (Mor: Marta Olsd.).
F 14. Nils Nilssen Øren, f. 1784. * 1812 Gollaug Halstensd. Øren.
G 1. Sirianna Nilsd., f. p. Kvelstad 1813. * 1838 Lars Erik
sen Eklovald (Skogen), f. p. S. 1815.
H l.Gunnerius Larssen, f. 1838.

----
570 Bind IV
----
H 2. Maria Secilie Larsd., f. c. 1853.
G 2. Kirstine Nilsd., f. p. Øren 1816.
G 3. Nils Nilssen, f. p. Øren 1821.
Ingeborg Nilsd., f. p. Kvello 1711, f 1718.
Jens Nilssen Oklan, f P- O. 1793, 85 år. *') 1736 Elen
Mortesd. Stuskin, f P- Oklan 1783, 72 år. *■) 1787 Malena
Olsd. Sundby, fp. Oklan 1809, 54 år. Hun * 2 ) 1794 Lars
Ellingsen Vist, Oklan, og * *) Halvor Olsen Forbregd, Oklan.
I 2. ekteskap hadde hun sonnen Jens Larssen.
El. Nils Jenssen Trygstad lille, f. p. Oklan 1743, f 1820.
**) 1767 Marit Pedersd. Trygstad store, f. p. Hegstad
1731, f P- Trygstad lille 1809. Enke efter Ole Jonsen
Trygstad lille. *-) 1811 Inger Jonsd. Trygstad, f. p.
Skrove øvre 1749, f p. Trygstad 1812. Enke efter Anders
Jenssen. * 3 ) 1814 Anne Eriksd. Trygstad, f. p. T. 1787.
Hun * 2 ) 1820 Jon Nilssen Kvelstad. (Se D 3, F 13).
F I. 1 Ole Nilssen Trygstad, f. p. T. 1769. Var i 1810 p.
Bjoroen i Namdalen, 1820 i Brønnøy p. Helgeland.
* 1793 Karen Jonsd. Kråg.
G 1. Marit Olsd., f. p. Trygstad 1795.
G 2. Beret Olsd., f. p. T 1797. * 1819 Peder Pe
dersen Jøsås, f p. Hallemsvald 1794, f p. Jøsås
1872 (for egen hand).
H 1. Maria Pedersd., f. p. Trygstad 1819.
H 2. Pauline Pedersd., f. p. Sendesvald nedre
1824.
H 3. Elen Pedersd., f. p. Sendesvald 1828.
* 1854.
H 4. Beret Pedersd., f. p. Sendesvald 1834
* 1867.
H 5. Peder Pedersen, f. p. Sendesvald 1837.
G 3. Eli Olsd., f. c. 1799.
G 4. Ragnhild Olsd., f. c. 1800.
F I." Erik Nilssen Trygstad, lærer, f. p. T. 1816, f 1875
p. Dalamarken. * 1847 Sirianna Larsd. Kråg, f. p.
K. 1824, dtr. av forpakter Lars Anderssen K. og h.
Beret Gundersd.
E 2. Morten Jenssen Bjørgan, f. p. Oklan 1745, f P Bjørgan
1828. **) 1775 Magnhild Olsd. Vinne. * a ) 1777 Anne
Andosd. Bjørgan, f. p. Eklo 1721, f p. Bjorgan 1803,
dtr. av Ando Eklo, enke efter Ole Pedersen Bjorgan, f
1773. 3 barn. * :! ) 1804 Kirsti Olsd. Håkesvuku.
F I. 1 Ole Mortensen, f. p. Rein 1776.
F 2.'Jens Mortensen Bjorgan, f. p. B. 1809. * 1833

----
571 Bind IV
----
Anne Pedersd. Trones, f. p. Skrove 1810, dtr. av Peder
Gundbj. Skrove og h. Marit Nilsd.
G 1. Morten Jenssen, f. p. Bjørgan 1833.
G 2. Maria Jensd., f. 1836.
G 3. Sirianna Jensd., f. 1841.
Ole Mortensen Bjørgan, f. p. B. 1812, f smst. 1890. 1842
Beret Olsd. Oppem, f. p. O. 1812, f P- Bjørgan 1872.
G 1. Martinus Olsen, f. 1842, f 1878.
G 2. Olaus Olsen, f. 1845. I Amerika.
G 3 Elling Olsen Auskin, f. 1848, t 1921. * Karen Olsd.
Auskin, f. 1851, f 1893.
H l.Lina Birgitte Ellingsd., f. 1874. * sersjant Ludvig
Hanssen Hegstad, Vodal, f. 1875.
I 1 Ella Karoline, f. 1900. I 2. Helga Sofie, i. 1903.
13 Bjarne Ludvig, f. 1905, f 1905. 14. Gudrun
Signy, f. 1906. 15. Olav Magnus, f. 1910. 16.
Harald Egil, f. 1912. 17. Gunnar Håkon, f.
1916. 18. Ottar Marius, f. 1921.
H 2 Oline Ellingsd., f. 1777. I Amerika.
H 3 Marta Ellingsd. Auskin, i. 1880. Kjøpte A. 1921.
H 4 Maria Ellingsd., f. 1882. * Ole Bjørgan, f. 1873.
F 3. a
Farmer i Amerika.
H 5. Elisabet Ellingsd, f. 1886, t 1912.
G 4. Karen Anna Olsd, f. 1853, f 1895. * Oluf Gundbjørn
sen Storvuku, Bjørgan, f. 1853.
G 5 Guruanna Olsd, f. 1855. * Johan Halvorsen Skrove.
H 1 Maria Johansd, f. 1883, f 1918. * Ellev Martinus
sen Steinsli, Skrove, i. 1880.
'Anne Mortensd, f. p. Bjørgan 1804, t 1899. * 1844 Ole
Olsen Auskinnesset, f. p. Jermstad øvre 1818, t 1876.
Gl. Olaus Olsen Nordsveet, f. 1845. * Beret Larsd. Nord-
F 4
sveet, f. 1852.
H I Ole Olaussen Halset, Stiklestad, f. 1876. Skomaker.
•*) Maren Jørgine Olsd, f. 1876. *-) Anna Lo
rentsd. Lyngås.
I POlav Olsen.
H 2. Lars Olaussen, f. 1878. I Amerika.
H 3. Ida Olausd, f. 1880.
H 4. Annæus Olaussen, f. 1882.
H 5. Odin Olaussen, i 1885.
H 6. Birgitte Olausd, f. 1888.
H 7. Peter Olaussen, f. 1891.
HB. Inga Olausd, f. 1894.
G 2. Mortinus Olsen Elverum, skomaker, f. 1848, f 1916

----
572 Bind IV
----
* l ) Serine Andersd., f. 1845. *-) Beret Marta Olsd
Steingrundan, f. 1847, f 1025.
H I. 1 Odin Albert Mortinussen, f. 1875, f l () 05.
H 2. 1 Sigurd Marius Mortinussen, f. 1884. * Inge
borg Kolstad fra Namdalseidet.
F 5. :! Elen Mortensd., f. p. Bjørgan 1805, f 1809.
F 6. :! Magnhild Mortensd., f. p. Bjørgan 1807, i p. Auskin
1886. * Nils Olsen Kvelstad, Stuskin. Se D 3, E 1,
F 0, Gl.
F 7. ;i Ingeborg Mortensd., f. p. Bjørgan 1814. * 1842 Ole
Ellingsen Lillemo, Sul, f. p. Østnes 1815, f P- Lillemo
1802.
G 1. Ellev Olsen Leveras, f. 1842. * Johanna Johannesd.
Bjorstad, enke, f. p. Elnes 1829.
H l.Ole Ellevsen Leveras, f. 1868.
H 2. Karen Ellevsd. I Amerika.
G 2. Morten Olsen Lillemo, f. 1847, + 1010. * Mette
Jonsd. Storvuku, f. 1856.
Hl. Jon Mortensen Lillemo, f. 1880. *
Jonsd. Vinnesmoen, f. 1875.
I 1. Morten Jonsen, f. 1010.
H 2. Ole Mortensen, f. 1877. I Amerika.
H 3. Ingeborg Mortensd., f. 1878. * Ole Olsen In-
dal, f. 1875.
I 1. Inga Birgitte, f. 1003. I 2. Ottar, f. 1007.
I 3. Mikal, f. 1008. I 4. Olav. f. 1012.
15. Ivar, f. 1016. 16. Margrete, f og f 1018.
I 7. Marta Sofie, f. 1020.
H 4. Maria Mortensd., f. 1802. * Anton Kristofer-
sen Vestgård, Sul, f. 1880, f 1823.
I 1. Astrid Margot Antonsd., f. 1020.
F 8. :i Sirianna Mortensd., f. p. Bjorgan 1817, f P- Stiklestad
vald 1863. * 1841 Andreas Rasmussen, f. 1810, f 1880,
sønn av underoff. Rasmus Monsen Mork, Beitstad, og
Marta Larsd. Ostnes.
G 1. Elling Andreassen, f. 1839.
E 3. Jon Jenssen Sørhaug, f. p. Oklan 1753. * 1780 Maria Olsd.
Sand.
F 1. Jens Jonsen, f. p. Oklan 1780.
F 2. Eli Jonsd., f. p. Oklan 1787, f P- Sørhaug 1833. * 1810
Elias Ellingsen Sorhaug. Se Østvoldætten.
F 3. Ole Jonsen, f. p. Sørhaug 1700, f 1706.
F 4. Inger Jonsd., f. p. Sorhaug 1705, f 1876.
E 4. Lisbet Jensd., f. p. Oklan 1751 * 1777 Jon Barosen (Bjart-

----
573 Bind IV
----
nes), var i 1801 på Bjørganvald.
F 1. Gjertrud Jonsd., f. p. Oklan 1777.
F 2 Jens Jonsen, f. p. Mikvold 1770.
F 3. Elen Jonsd., f. p. Gudmundhus 1784.
F 4. Baro Jonsen, f. p. Græsetvald 1787.
F S.Ole Jonsen, f. p. Oklanvald 1703.
E 5. Siri Jensd., t før faren.
E 6 Ingeborg Jensd., f. p. Oklan 1760.
E 7'Eli Jensd, f. p. Oklan 1788. **) 1814 Jon Anderssen \y
' gard, Grundan, f 1823. * ') 1824 Andreas Kristensen Roysing,
f. c. 1701.
HELSET (HALSET)
Gårdsnr. 134.
Navnet: Hellisetter 1520. Hellesetther 1550. Hiellesett, Helhsett
1500 Heliesett 1610, 1626. Hielßet 1664. Helset 1723.
Sannsynligvis oprinnelig oldnorsk Helgasetr, sammensatt med
mannsnavnet Helgi. Det er mindre rimelig, at forste ledd er adjek
tivet heiloer = hellig, hvilket det efter formen også kunde være.
Navnet finnes nordenfjells også i Vestnes, Frænen, Stadsbygda
og Stod.
(Navnet skrives i almindelighet Halset).
Skylden: Gårdens skyld har visst helt fra middelalderen av vært
3 sp 1 øre fra 1836 10 dal. 3 ort 20 sk, i 1007 mk. 13,70, for
delt på 6 bruk, hvorav: Helset, bruksnr. 1: mk. 6,38. Helset vestre
bruksnr. 5: mk. 5,60.
Eiere: Gården tilhørte i middelalderen Holms kloster (klostret
på Munkholmen), hvis gods ved reformasjonen blev beslaglagt av
Kronen. Ved auksjon over krongods i 1754 blev den solgt til gene
ralauditør Lars Kjerulf, som fikk skjote 22. april, tgl. 6. septem
ber 1755 for 331 rdl. kurant. Derefter gikk den i nogen ar tra
den ene eier til den annen, som nærmere omtalt under brukere,
inntil Rasmus Brodersen hagen makeskiftet den til Frue kirkes
kapellani mot Maritvold, hvor han bodde. Makeskiftesk]øtet er av
16. februar, tgl. 21. februar 1763.
I 1862 fikk Ber et Åndersdatter kongelig skjote pa den, og siden
har den vært brukernes eiendom.
Brukere ■ Av skattemanntallet for 1520 sees, at Medhen pa Hel
lisetter har betalt 1 lodd sølv og % lodd sølv for jordegods; han
har altså eiet endel i denne eller en annen gard.

----
574 Bind IV
----
Ifølge lensregnskapet for 1549 har Iver betalt 1 slaktnaut og 8
vog mel for 3 sp. 1 øre i Helligfietthr under Holms gods og i sam
me regnskap står /uer paa Helliigsettern for 1 pund smør og 4
pund mel i leding. I 1559 har vi Bårdt på Hellesetther.
Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Peder; han har helt
eller delvis opgitt gården i 1629; ti da har «Peder Throellsen for 1
spand i Helleset som Peder Helleset for ham oplod», betalt 16 rdl.
Besetningen var i 1657 3 hester, 19 naut, 2 bukker, 6 geiter, 10
sauer og 2 svin.
I 1663 har «Bård Sivertsen fest Heisett 3 sp. 1 øre» og derfor
betalt 53 rdl. 1 ort 8 sk. Han var i 1666 40 år og der var den
gang 3 sønner hjemme: Per og Eskild Taraldsen, henholdsvis 10
og 8 år, og Siurd Bårdsen, 3 år. Det ser efter dette ut til å kunne
ha vært en Tarald på gården en kort tid; men i skattelistene fin
nes han iallfall ikke.
Ved matrikuleringen i 1669 sattes ledingen til IV2 rdl., tienden
til 2 tdr. bygg og 4 tdr. havre og småtienden til V 2 rdl. «findes
Hommelhaug och Brendefang», heter det. Skylden blev foreslått
nedsatt til 3 spand.
I 1694 bygslet dragonen på kvarteret, Jon Tørrissen, gården,
og da han hadde tjent over den tid, forordningen bestemte, fikk han
den med de sessjonsdeputertes samtykke for halv bygsel, 16 rdl.
64 sk. Han var visstnok sønn av Tørris Pedersen Bjørgan og rime
ligvis svigersønn av Bård Halset. Hustruen døde i 1716, 61 år
gammel og året efter giftet Jon sig med Ingeborg Eskildsdatter,
datter av Eskild Helgesen Skrove.
Ved svenskenes innfall i 1718 opgir brukeren å ha lidt følgende
tap:
Tilsammen 78 rdl. 48 sk.
Jon døde i 1719, 54 år gammel, og året efter giftet enken sig
med dragonen Ingebrigt Nilssen, som således kom til gården. Han
var ganske sikkert en bror av Ole Nilssen Vist. (Se Vistætten).
I 1723 oplyses om gården, at den hadde 1 husmann, som sådde
2 pund, ingen skog uten til gjerde og litt brenneved, seter V 2 mil
borte, ringe bumark, en fjellslette sått til 8 sk., gården betegnes som


----
575 Bind IV
----
«tungvunden, dog temmelig korvis». Utseden var 3 tdr. bygg, 10
tdr havre og 1 pund grå erter, avlingen 50 sommerlass vollhøi og
4 lass ekerhøi og besetningen 3V 2 hest, 10 kyr, 5 ungnaut, 14 sauer
og 6 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjpr. blandkorn, 2 tdr. 4
skjpr. havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 20 mk. ost. Skylden blev
foreslått nedsatt 1 øre, og begrunnelsen er den samme som ved
Ysse østre.
Der er ting, som tyder på, at der i Ingebrigts første tid har vært
en viss velstand på Halset; iallfall noteres der på skiftet efter Inge
borg Eskildsdatter i 1747 bl. a. sølvtøi for 3 rdl. 3 ort. Forøvng
registrertes 8 kyr, 10 ungnaut, 10 geiter, 8 sauer og 5 svin og
grise. Aktiva var 125 rdl. 19 sk. og passiva 14 rdl. 2 ort.
De siste år, han hadde gården, kan han imidlertid ikke ha sittet
rart i det. I 1753 sees han som formynder ikke å kunne gjøre rede
for 89 rdl. 6 sk. av Maria Olsdatter Vists arv; men det anbefales
å innrømme ham adgang til å klare gjelden i terminer mot betryg
gende kausjon «for at han ikke skal drives til ruin». Året efter
heter det imidlertid, at han ikke har kunnet skaffe kausjon, viser
uvillighet til å gjøre rede for sig samt ansees for uvederheftig,
hvorfor han «bør søges på lovlig måde». Hvordan det gikk er übe
kjent.
Sønnen, Jon Ingebrigtsen, kom i 1756 til Nestvold, som han
hadde nogen år.
Som nevnt kjøpte Lars Kjerulf gården i 1754. Ved skjote tgl.
6 september 1755, solgte han den for 387 rdl. til Lars Davidsen
Stuskin, som ved skjøte av 4. juli 1757, tgl. 20. februar 1758,
overdrog den for 410 rdl. til sersjant Ellev Olsen Auskin. Seiv
bygslet han samme år Årstad.
Ellev blev dog ikke sittende lenge som eier av Halset: Han
solgte gården for 400 rdl. til Rasmus Brodersen Hagen og fikk seiv
bygselbrev på den. Skjøtet er av 19. mars og bygselbrevet av 20.
august 1762, begge tgl. 21. februar 1763. Efter at Hagen så i
1763 hadde makeskiftet gården til Frue kirkes kapellani, blev Ellev
sittende som kapellaniets bygselmann til sin død i 1794.
Ellev hadde i to ekteskap 13 barn, hvorav et par sønner kom
til Trondhjem, den ene som parykmaker. Flere av barna blev godt
gift i bygden, en sønn, Ole, kom til Stiklestad, en annen, Daniel,
til Gudding. En av døtrene, Marta, blev også gift til Gudding og
to andre, Marta og Beret, var efter hinannen gift med Anders
Gundbjørnsen Faren.
På skifte i 1794 efter Ellev Olsen registrertes en besetning på
4% hest, 9 kyr, 8 ungnaut, 1 svin, 18 geiter og 18 sauer; av de
siste betegnes 2 som «halvengelske», hvorav kan sluttes, at han har
lagt sig litt mere efter et fornuftig husdyrhold enn vanlig på denne

----
576 Bind IV
----
tid. Også av mobler finnes et noget rikere utstyr, hvoriblandt et
dobbeltskap til 2 rdl., 2 brunmalte og 2 umalte langbord, 5 tre
stoler å 16 sk., et sengested 1 rdl. og en skuvseng 1 rdl. Boets
aktiva var 499 rdl. 2 ort 6 sk.; men gjelden, hvoriblandt en obliga
sjon på 100 rdl. til Rasmus Hagen, belop sig til 347 rdl. 3 ort
13 sk., så nettobeholdningen blev bare 131 rdl. 2 ort 17 sk.
Halset 1921.
Fot. E. Hegstad.
Ellev Olsens enke, Marit And er sd att er, var fra Storvuku. Hun
giftet sig i 1797 med den 27 år yngre Jakob Jonassen Slapgård,
som samme år fikk bygselbrev på Halset av presten Schavland,
diakonus ved Frue kirke. Marit dode i 1803. Skiftet efter henne
viser omtrent samme besetning som i 1794. Utseden opgis å være
4 tdr. bygg og 17 tdr. havre, og boets aktiva blev 635 rdl. 1 ort
7 sk.; men passiva var 474 rdl. 2 ort 9 sk., hvortil kom 130 rdl.
i bryllupsutstyr til de ugifte barn, så beholdningen blev ikke mere
enn 90 rdl. 2 ort 22 sk.
Jakob Jonassen giftet sig i 1805 med iMarit Jonsdatter Stor
vuku, datter av vaktmester Jon Mikkelsen.
I 1835 var gårdens besetning 4 hester, 15 storfe, 20 sauer, 10
geiter eg 2 svin og utseden Vs td. hvete, Va td. rug, 2 tdr. bygg,
15 tdr. havre, r s td. erter og 5 tdr. poteter.
Efter Jakob brukte sonnen, Jon Jakobsen, gården. Han var gift
med Beret Andersdatter Stuskin. Jon dode i 1856, og enken fikk
da skjøte på gården for 3001 spdl. og en årlig jordavgift av 8 tdr.
\ x k fjerdingkar såbygg. Skjotet er av 21. mai 1862, tgl. 11. februar


----
577 Bind IV
----
1863. Kårkonen, Marit Jonsdatter, var nemlig dod i 1850, og der
med løp bygslen ut. •
Enken Beret Andersdatter blev gift med Johannes Anderssen
Bye fra Skogn. , « o
Gården hadde i 1865 en besetning pa 4 hester, 14 storfe, II
sauer, 9 geiter og 4 svin og en utsed av % td. rug, 1 4 td. bygg,
Fot. E. Hegstad.
Halset vestre 1921.
15 tdr. havre og 12 tdr. poteter. Den hadde 2 husmannsplasse
Halsetbakken, med et samlet kreaturhold på 2 kyr, 8 sauer og 4
geiter og en utsed av x k td. bygg, 2 tdr. havre og 3 tdr. poteter
I 1875 var besetningen 2 hester over og 1 under 3 år, 10 kyr,
3 uncmaut og kalver, 20 sauer og lam, 20 geiter og kidd og 3 svin
og arise og utseden 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 10 tdr. poteter.
Nu var der 3 husmannsplasser, nemlig foruten de ovennevnte Lille
marken. På disse føddes tilsammen 2 kyr, 10 sauer og 9 geiter og
såddes Vi td bygg, 2% tdr. havre og 4% tdr. poteter.
I Johannes Byes tid blev der avholdt grenseopgang mellem den
ne gard og Hellan mellem (11. august, tgl. 16. november 1869).
Ved kjøpekontrakt av 20. juli 1874, tgl. 2. mars 1876, solgte
Johannes endel av gårdens skog til uthugst i 20 år for 1200 spdl.
til et konsortium, bestående av Ole Larsson i Åberg m. ti.
Johannes Bye hadde gården til 1899, da han solgte den til Ole
Mikalsen Slapgård og Ole Eriksen Moenget. Disse delte gar-
den i to:


----
578 Bind IV
----
HALSET
Gårdsnr. 134, bruksnr. 1.
Ole Mikalsens gard. Ole døde efter å ha hatt den et par år
tnken solgte den så til Nils Mikalsen Slapgård, som nu eier og
bruker den.
HALSET VESTRE
Gårdsnr. 134, bruksnr. 5.
Ole Eriksen solgte i 1925 gården til Harald Martinussen Steinsli.
Fr as kili e par ter:
Skogdalen ostre. Gårdsnr. 134, bruksnr. 2, skyld mk. 0,68.
Bjørklund. Gårdsnr. 134, bruksnr. 3, skyld mk. 0,34 Blev fra
skilt i 1899 og av Johannes Bye solgt til Olaus Bjørklund.
Dalsaunet. Gårdsnr. 134, bruksnr. 4, skyld mk. 0,14.
Halsetbakken. Gårdsnr. 134, bruksnr. 6, skyld mk. 0,56 Ole
Eriksen og Nils Mikalsen fraskilte i fellesskap denne part, som
Martin Teodorsen Flyum nu eier.
Solvang. Gårdsnr. 134, bruksnr. 7. Ole Eriksen skilte denne
part fra Halset vestre og solgte den til Teodor Flyum.
Halsetætten.
A.Anders Mikkelsen Ulvillen, f i U. 1735, 80 år. (Visstnok den
samme «Anders Michelss.», som i folketellingen av 1666 op
fores som sonn på Holmli og da var 10 år. Nogen Mikkel kan
imidlertid ikke sees å ha bodd på Holmli ved disse tider. Opsit
teren i 1666 het Laurits Mikkelsen og var 59 år; han kan være
bestefaren). * «Anders Mikkelsen Nerstuens kvinde», f
1731, 83 år.
B.Ole Anderssen Ulvillen. * 1717 Marit Danielsd
C 1. Beret Olsd., f. i Ulvillen 1718, f 1710.
C 2. Ellev Olsen Auskin, Halset, f. i Ulvillen 1720, f p. Hal
set 1794, 72 år gl. sersjant. *') 1745 Beret Mikkelsd.
Nerholmen, f. p. N. 1717, f p. Halset 1758. * 2 ) 1760
Marit Andersd. Storvuku, f. p. S. 1740, f 1803. Hun
* 2 ) Jakob Jonassen Slapgård, som bygslet Halset 1797.
D I. 1 Ole Ellevsen Stiklestad nordre, f p. S. 1799, 48 år.
* 1777 enke Elen Jonsd. Stiklestad, enke efter Se
vald Anderssen Stiklestad.
E 1. Sevald Olsen Stiklestad, f. p. S. 1777, f smst.
1851. * 1813 Ingeborg Jakobsd. Stuskin, f. p.
S. 1700, f P- Stiklestad 1869.

----
579 Bind IV
----
F l.Elen Sevaldsd., f. p. Stiklestad 1814, enke 1870. *
1842.
F 2. Jakob Sevaldsen Stiklestad, f. p. S. 1816, t smst.
1892. * 1841 Karen Jonsd. Mikvold, f. p. M. 1818,
f p. Stiklestad 1878.
Gl.Sefanias Jakobsen Stiklestad, f. 1841. Sersjant.
G 2. Elen Katrine Jakobsd., f. c. 1845.
G 3. Oluf Jakobsen, f. c. 1849.
F 3. Beret Sevaldsd., i. p. Stiklestad 1826, f P- Øren
1891. * 1859 Hans Peter Jonsen Valstad, f. p. Mik-
vold 1829, f
G 1. Sevald Hanssen, f. 1864.
E 2. Jon Olsen Karmhus, f. p. Stiklestad 1780. * 1804 Beret
Larsd Karmhus, enke efter Eskild Bårdsen Karmhus.
Fl. Eli Jonsd., f. p. Karmhus 1805, f smst. 1882. *
1833 Jakob Olsen Marken, Karmhus, i. p. Marken
1804, f P- Karmhus 1890.
G 1. Sirianna Jakobsd., f. p. Karmhus 1833, f smst.
1889. * 1858 Peter Halvorsen Marken, Karm-
hus, f. p. Marken 1828. Se Karmhusætten.
G2.01e Jakobsen, f. p. Karmhus 1836.
D 2. 1 Daniel Ellevsen Gudding, f. p. Auskin 1753, t 1816. * 1781
Anne Larsd., f. p. Steine nordre 1725, t P- Gudding 1811,
enke efter Sivert Jonsen Gudding, med hvem hun hadde 6
barn. Se Guddingsætten.
D 3. 1 Anders Ellevsen, f. p. Stuskin 1755.
D 4. 1 Jakob Ellevsen Halset, f. p. H. 1758. Var i 1794 i Trond
hjem.
D 5. 1 Marta Ellevsd., f. p. Auskin 1749. * 1775 Ole Larssen Gud
ding, enkemann, f. p. Steine nordre 1730. Se Garnesætten.
D6 2 Johannes Ellevsen Halset, parykkmaker i Trondhjem, f. p.
Halset 1762, f før 1803. *
E 1. Bård Johannessen Halset, i. c. 1792, var i 1817 i Trond-
hjem.
E 2. Ellev Johannessen Halset, f. c. 1794, var i 1817 på
Halset.
D 7. 2 Anders Ellevsen Halset, f. p. H. 1770, var i 1817 i Kjøben-
havn.
D 8. 2 Mikkel Ellevsen, 1 p. Halset 1776.
D 9. 2 Ingeborg Ellevsd., i. p. Halset 1766. * 1788 Morten Olsen
Slapgård, f. p. S. 1762.
DlO. 2 Beret Ellevsd., f. p. Halset 1768, t P- Faren 1815. * 1795
Anders Gundbjørnsen Faren, hennes søskenbarn. Han *■)
søsteren Marta. Se Fårenætten.

----
580 Bind IV
----
Dll. 2 Marta Ellevsd., f. p. Halset 1774. * 1816 Anders Gund
bjornsen Faren.
D 12.- Marit Ellevsd., f. p. Halset 1770. * 1807 Jon Mikkelsen
Åsen, Auskinvald, f. p. Åsen 1781, f P- Leirsfaldsaunet
1835. Han * L> ) 182 Q Inger Olsd. Rosvold, enke, og * 3 ) 1831
Anne Maria Eliasd. Mikvold.
D 13. ' Gjertrud Ellevsd., f. p. Halset 1782. * 1811 Anders An
derssen Lund, Tiller sondre, f. p. Lund 1770, f som kår
mann på Tiller 1854. Se Lundsætten.
STUSKIN
Gårdsnr. 135.
Navnet: Stwtzskene 1520. Studsken 1530. Stwdzskone c. 1558.
Studsken, Studskeyn 1550 (2 garde). Struskenn (!), Stuskenn 1500.
Stuskin, Stuschindt 1610. Studtschind, Studschinnd 1626. Stuschind
1664. Stueschind 1723.
Det er oiensynlig, at dette navn og de to følgende (Lundskin og
Auskin), har siste ledd felles, og det er neppe tvilsomt, at dette inne
holder navnet på en eldre gard, ved hvis deling de nuværende er
opstått. Den eldste bevarte form av dette har vi i -skiænøyom hos
Aslak Bolt ved gårdsnr. 136 og 137. Derav kan man vel med storst
sannsynlighet slutte tilbake til Skinøyjar, som igjen er et sammen
satt navn, hvis siste ledd er øyjar, flertall av hunkjønnsordet øy,
som bl. a. brukes om en lav, flat strekning ved vann, hvilket stem
mer med disse gårdes beliggenhet på en slette ved elven. Der er
flere navne, som synes å måtte forklars av intetkjønnsordet skin
= skin og skina = at skinne, således flere sammensatte fjellnavn,
hvori Skin- vel må hentyde til, at de er skinnende, solbelyste, jfr.
gårdsnavnet Skinheimr, nu Skjennum i Trøgstad og i Nannestad.
Denne forklaring synes mindre naturlig her. Snarere kunde man
tenke på et elvenavn av stammen skina (den skinnende, glitrende?),
hvortil der finnes flere spor; dette kunde ha vært navnet på den
bekk, som går forbi gården. Allerede ca. 1530 sees siste ledd i alle
tre navn å være avslitt til -sken.
I første ledd kunde man formode et personnavn eller persontil
navn. Det siste kunde være stuttr = kort, eller stiitr = stut, okse,
som begge, det siste temmelig ofte finnes brukt som tilnavn i mid
delalderen. Det kunde også være mannsnavnet Styrr, jfr. Stusrud
i Ramnes og i Sem, som ved 1400 skrives Styrsrud, men i det 16.
årh. Studtz-; men det kunde også måskje være mannsnavnet Stiifr.
Noget sikkert kan ikke sies derom, når man ikke har navnet i eldre
former enn fra det 16. årh.

----
581 Bind IV
----
En eldre forklaring av navnet (Munch) som oprinnelig Stafs
-skenøyjar, hvorefter det skulde være sammensatt med det for
svundne gårdsnavn Stafr, er avgjort uriktig.
Skylden: I 1650 er gårdens skyld opfort med 3 sp. 2 ore 4 mkl.
1 1669 blev den foreslått sått til 3 sp. 2 øre 12 mkl., hvilket er blitt
tatt til følge. Da der dessuten er kommet til 1 ore bondeodel, be
stående av en engslette (Kvammet), og et kvernsted, hver sått i 12
mkl., er skylden i 1670 tilsammen blitt 4 sp. 12 mkl., fordelt på
2 bruk således:
Stuskin (senere vestre og søndre) 1 sp. 2 øre 18 mkl.
Stuskin (senere østre) 2 » » 18 »
Tilsammen 4 spand 12 mkl.
I 1836 var gården delt i 4 bruk av folgende skyld efter den
gamle og den nye skyldsetnig:
Før 1836: Efter 1836:
Stuskin vestre 1 sp. 1 øre 4 mkl. 6 dal. 1 ort 18 sk
Stuskin søndre 1 » 16 » 2 » 2 » 23 »
Stuskin søndre (Klok
kerstugu) 10 » 3 » 5 »
Stuskin østre 2 » 6 » 9 » 2 » 1 »
Tilsammen 4 sp. 12 mkl. 18 dal. 4 ort 23 sk.
I 1907 var skylden mk. 33,96, fordelt på 5 bruk, hvorav:
Stuskin vestre mk. 14,19
Stuskin søndre » 5,56
Stuskin østre » 13,44
Eiere: Erkestolen eiet 1 spand i gården; men det kan ikke være
erhvervet før i 1500-årene, da det først forekommer i erkebiskop
Olavs jordebok. Det blev ved reformasjonen beslaglagt av Kronen.
Lars Bastiansen (Stabel) eiet i 1630-årene 20 mkl. i gården,
som han i 1640 makeskiftet til Kronen, hvorved krongodset blev
1 sp. 20 mkl.
V 2 øre har før reformasjonen vært kapitelsgods; ti i Domkapit
lets eldste opbevarte jordebok (c. 1558) står % øre av Stwdzskøne
under St. Katarina præbende. Hvad der siden er gjort med dette,
er det umulig å bringe på det rene.
Reinskloster eiet en landskyldspart på 1 øre 12 mkl., som må
ha tilhørt det gamle klostergods, da den er medtatt i Reinsklosters
gods, slik som dette i 1660 blev pantsatt og i 1675 solgt til Johan
Marcelis.
37

----
582 Bind IV
----
Under Bakke klosters gods står i matrikulen av 1650 i sp.
2 øre 8 mkl. i Stuskin. Dette har neppe vært klostergods, da det
ikke finnes blandt det, som i 1675 blev solgt til Marcelis. Det er
snarere gammelt bondegods, som Kronen har erhvervet i 1600-
årenes første halvpart og lagt til klostergodset for å forbedre dette
som forlening. I begynnelsen av 1600-årene var nemlig 1 sp. 2 øre
20 mkl. i Stuskin ennu bondeodel, og det er ganske sikkert det
meste av denne part, som er gått over i Bakke klosters gods; de
resterende 12 mkl. av bondegodset har så St. Jørgens hus erhvervet.
Men Bakke kloster må dog ha eiet en liten landskyldspost på
8 mkl. allerede i den katolske tid, idet en så stor part i Stuskin er
medtatt ved godsets salg til Marcelis.
I 1650 er eiendomsfordelingen opført således:
Krongods 1 sp. — ore 20 mkl. og bygselretten
Bakke klosters gods 1 » 2 » 8 »
Tilsammen 3 sp. 2 øre 4 mkl
Dette ser ikke ut til å være ganske riktig, idet de 8 mkl. gam
melt klostergods synes uteglemt. Det er kanskje dette, som egent
lig er grunnen til, at skylden i 1669 er sått 8 mkl. hoiere.
Kronen, som nu med den ikke pantsatte del av Bakke klosters
gods eiet 3 sp. 4 mkl. i gården, skjøtet i 1669 halvparten av gården
for 100 rdl. til «hæderlig og vellærd mand Jens Friis, canonicus
og notarius i Trondhiems Capitel», sammen med endel garde i
Strinda, Guldalen og Nordmøre. Skjøtet er approbert av statholder
U. F. Gyldenlove 3. mai 1669.
Efter at det ovenfor omtalte kvernsted og engsletten, som nevnes
i 1669, men antagelig først er skyldsatt i 1670, er kommet til, er
eiendomsfordelingen blitt:
Krongods 1 sp. 1 øre 14 mkl.
Jens Friis 1 » 1 » 14 »
Reinskloster 1 » 12 »
St. Jorgens hus 12' »
Bakke kloster 8 »
Bondeodel:
en engslette 12 »
et kvernsted 12 »
Tilsammen 4 sp. 12 mkl.
Kronen og Friis var bygselrådige over hver sin halvpart.


----
583 Bind IV
----
Omkring 1720 er Åge Hagen kommet i besiddelse av Bakke
klosters 8 mkl.
Stuskin vestre og søndre blev i 1749 av den daværende eier,
prokurator Jens Schancke, solgt til Elling Jonsen Karmhus.
Stuskin østre blev på en auksjon over krongods i 1754 solgt til
Anders Bårdsen Jermstad.
Siden har gårdene vært brukernes eiendom.
Landskyldsparten til St. Jørgens hus blev innløst i 1861 og
landskyldsparten til Reinskloster i 1813.
Brukere: Gården synes allerede i begynnelsen av 1500-årene
å ha vært delt i to; den har iallfall hatt to opsittere, idet mann
tallet over tiendepenningskatten i 1520 opfører Arne på Stwtzskene
og Ragnild jbidem, d. e. sammesteds. Arne betalte 1 lodd sølv i
skatt, 1 lodd sølv for jordegods og 2 lodd sølv for «barne penningh».
Han har altså både eiet jordegods seiv og hatt umyndiges midler
til forvaltning. Rimeligvis har gården vært bondegods dengang.
Om Ragnhild heter det: «nickil habet», (har intet). Hun har
rimeligvis kun brukt en mindre part av den.
I ledingsmanntallet av 1549 er kun nevnt én opsitter, Torris
på Studskenn, som betalte x k spand smør og 2 vog mel i leding;
men dette behøver ikke å bety annet, enn at den ene opsitter stod
ansvarlig for ledingen av hele gården, seiv om der var flere. I
skibskattmanntallet av 1557 opføres da også to: Tør is på Studsken
og Bård på Studsken.
I 1592 må iallfall gården ha vært bygselgods under Kronen;
ti ifølge lensregnskapet har Siur Studschenn det år betalt 1 daler
i landbohold.
Bård het opsitteren i begynnelsen av 1600-tallet. Han er utvil
somt kommet til gården ved ekteskap med sin formanns enke; ti
han skattet for 1 sp. 2 øre 20 mkl. odelsgods, som tilhørte hans
stedbarn og Tørris Steine. Forøvrig eiet han seiv 2 sp. odelsgods
i Grundan, så han må ha vært en meget velsituert bonde. Der
opføres ikke nogen annen opsitter på Stuskin på denne tid, så det
ser ut, til at han har brukt hele gården alene til i 1633; da har
Gunder Bårdsen festet 2 øre 4 mkl., «som hans værfader Bård
for ham oplod», heter det. Værfar må her være feil for far. Gunder
betalte 10 rdl. i bygsel.
I 1638 har Gunder Bårdsen bygslet ytterligere 1 sp. i gården
«som hans fader for ham oplod», heter det nu uttrykkelig. Eien
dommen betegnes som «en ringe jord», som hadde tatt stor skade
av fjellskred (skal naturligvis være elvebrudd). For dette spand
betalte han 12 rdl.

----
584 Bind IV
----
Endelig bygslet Gunder Bårdsen i 1640 V 2 spand, «som hans
fader fradøde», og ga for dette 7 rdl. i bygsel. Han hadde altså
nu i bruk 2 sp. 16 mkl., hvilket skulde svare omtrent til det senere
Stuskin østre.
Samme år bygslet Joen Tharelsen W-i spand i Stuskin, som
«Bård fradøde, egted hans efterladte hustru». For dette betalte
han 21 daler. Denne part svarer til det senere Stuskin vestre og
søndre. Tilsammen blir disse to eiendommer 3 sp. 2 øre 4 mkl. som
opført i matrikulen av 1650.
Fra 1640 av kan vi altså regne gården for delt og iallfall følge
opsitterne på hver del; men nogen fullstendig utskiftning har det
neppe ennu vært tale om.
STUSKIN VESTRE
Gårdsnr. 135, bruksnr. 1.
Besetningen på Jon Taraldsens gard var i 1657: 3 hester, 16
naut, 1 bukk, 5 geiter, 19 sauer og 4 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 sattes tienden til V/2 tdr. bygg og
2 tdr. havre, ledingen til 5 ort 20 sk. og småtienden til % rdl.
«Findes Hommelhauge och ellers ingen tilfelde», heter det. Under
denne gard lå den før nevnte kvern og engslette, som tilhørte op
sitteren og hver blev skyldsatt for 12 mkl.
Det var denne gard, som Kronen i 166 Q solgte til Jens Friis,
og Jon blev altså dennes bygselmann. Gårdens samlede skyld var
i 1670 2 sp. 18 mkl. således fordelt:
Vincentz Friis 1 sp. 1 ore 14 mkl.
Da landskylden på den annen gard (eksklusive bondeodels
parten) var nøiaktig likedan fordelt, kan vi visstnok slutte, at ingen
fullkommen utskiftning ennu hadde funnet sted; ti ved en sådan
vilde det jo være naturlig å ordne det så, at der ikke blev så mange
landskyldsparter i hver gard.
Jon Taraldsen opgis i folketellingen av 1666 å være 45 år; han
har således ikke vært mere enn 21 år, da han kom til Stuskin. Han
var en av de 6 bønder, som sammen med lensmannen foretok matri
kuleringen i 1669 for Faren tinglags vedkommende. Hjemme var
i 1666 2 sønner, Johan, 19 år, og Jens 1 år.
I 1680-årene er Anders opsitter på denne gard og Friis' bygsel
mann. Anders nevnes i 1691 sammen med Tørris som saksøkt for
restanser. Gården synes altså å ha hatt to brukere på denne tid.


----
585 Bind IV
----
Anders tør være død i 1698; ti den 13. oktober d. å. har Olaf
Eriksen fått bygselbrev på halve Stuskin av Anna, sal. Vincentz
Friis'. Han oplot den allerede 4år efter for Olaf Nilssen, som da
fikk bygselbrev av Anna, sal. Friis' 28. august, tgl. 12. oktober 1702.
Han har neppe hatt lett for å klare sig de vanskelige første år av
1700-tallet: både i 1705 og 06 er han stevnet for resterende land
skyld.
Ole Nilssen synes senere åha overtatt bruken av hele garden;
han opføres iallfall som eneste opsitter på Stuskin i 1718 under
svenskenes innfall, hvorved han led et meget betydelig tap, som er
spesifisert således:
Tilsammen 264 rdl. 48 sk.
Ole døde i mars krigsvinteren 1719,0 g enken, Ber et Larsdatter,
blev året efter gift med Tore Ingebrigtsen Sem og flyttet dit.
I 1723 bruktes Stuskin av brødrene Lars og Morten Davidsen.
Morten brukte den her omhandlede part. Han hadde tidligere, an
tagelig siden 1715 brukt Varslåtten.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at det 1 øre bondeodel i
gården bestod av engsletten «Kvammen» av skyld 12 mkl., og de
øvrige 12 mkl. var et kvernsted, «som for mange år siden wed een
stoer wand Floed blev udtagen og grunden da aldeles udbrudt, så
at ingen leilighed findes meere at opsete nogen qvern derpå», hvor
for de samme 12 mkl. foresloges strøket i matrikulen.
Forøvrig oplyses, at gården har 1 husmann med 2 pund sed,
ingen skog uten litt older til brenneved, seter V-i mil borte, en liten,
men måtelig god bumark. Den betegnes som «temmelig letvunden
og mådelig vis til korn». Utseden var 4 tdr. bygg, 17 tdr. havre og
2 pd. grå erter, avlingen 60 sommerlass vollhøi og 10 lass ekerhøi
og besetningen 5 hester, 14 kyr, 6 ungnaut, 20 sauer og 8 geiter.
Tienden blev sått til 1 td. 6 skjpr. blandkorn, 4 tdr. havre, 1 bpd.
erter, 2 mk. lin og 1 bpd. 4 mk. ost.


----
586 Bind IV
----
Dette var altså på hele Stuskin, som i matrikulen føres under ét
nummer, fordi den samlede gard utgjorde et dragonkvarter.
Skifte efter Morten Davidsens hustru, Lisbet Olsdatter, holdtes
i 1740. Der registrertes ved denne leilighet 2 hester, 5 kyr, 4 ung
naut, 14 sauer, 4 geiter og 4 svin. Aktiva blev 64 rdl. 22 sk. og be
holdningen 27 rdl., altså et ganske beskjedent bo. Angående husene
Stuskin vestre, sett fra nord 1929. Fot. H. Anderson.
bemerkes ved besiktigelsen av dragonkvarterene i 1747, at der på
Mortens part trengtes nytt underlag under dagligstuen samt under
fjøs og stall.
Morten kom i 1749 eller 50 til Auskin, og den part av Stuskin,
som han hadde brukt, blev av den daværende eier, prokurator Jens
Schancke i 1749 solgt ved auksjon. Høistbydende blev Bård Sivert
sen Forbregd med 210 rdl.; men han avstod sitt bud til svogeren,
Elling Jonsen Karmhus, som fikk skjøte 27. oktober 1749, tgl. 5.
mars 1750.
Elling Jonsen solgte allerede ved skjøte, tgl. 7. april 1753, gården
til sersjant Ellev Olsen Auskin for 250 rdl.; denne overdrog den ved
skjøte av 15. august 1757 til Ole Jonsen Skei for 340 rdl. og Ole
solgte den for 460 rdl. til Elling Olsen Auskin ved skjøte av 13.
desember 1760, tgl. 21. februar 1761. Ellev Olsen kom til Halset.
Elling Olsen festet for 4 år til Tomas Ellingsen Lyng et jordstykke,
Flåtten, under gården mot en årlig avgift av 12 rdl. Siden blev han
ved muntlig overenskomst enig med kjøpmann Dahlstrøm på Øren
om å seige Stuskin til denne, og der blev intet forbehold tatt. Ved
tinglesningen av nevnte festeseddel 20. februar 1761 protesterte der


----
587 Bind IV
----
for Dahlstrøm; men som det synes uten resultat; iallfall blev der
intet salg av. Elling har vel fragått hele overenskomsten. Han har
visstnok sittet vanskelig i det økonomisk — sees jevnlig a ha hatt
gjeldsprosesser og å være "blitt dømt til å betale, hvorfor han vel er
blitt nødt til å skille sig ved gården, som han ved skjote av 22. jan.
1763 solgte for 550 rdl. til Knut Ellevsen Ysse. Knut kjøpte sam
me år Hesgreien, og overdrog da Stuskin til Lars Pedersen Hes
greien for 600 rdl. ved skjote av 27. juni, tgl. 15. august 1763.
Lars Pedersen pantsatte i 1769 gården med bygninger og en
besetning på 4 hester, 18 kyr og 30 småfe samt avling for et lan pa
550 rdl av kammerherre Sti Tønsberg Schiøller ,og året efter skilte
han sig ved den, idet han ved skjote av 5. april, tgl. 15. august
1770 solgte den til Ole Mikkelsen Midtholmen for 680 rdl. Denne
har visst heller ikke hatt lett for å klare sig: Penger til kjøpet hadde
han lånt av Lars Ekloen (eller Folioen) mot obligasjon, og i 1773
sees Lars å ha stevnet ham for denne obligasjonsgjeld. Da han nu
fikk et antagelig bud på gården, skilte han sig ved den, idet han ved
skjøte av 11 juni 1774 solgte den til kaptein Jens Henrik v. Ueertsen
for 700 rdl Kapteinen brukte nu gården, til han ved skjøte av 10
oktober 1784, tgl. 21. februar 1785, avhendet den til sersjant Jakob
Ellingsen Auskin for 825 rdl. Denne har formodentlig drevet garden
som underbruk under Auskin.
Ved skjøte av 5. januar, tgl. 15. august 1793, overdrog han de
% av gården til sin bror, Jon Ellingsen, for 599 rdl. 1 ort 8 sk. og
resten til sin annen bror, Lars Ellingsen, for 299 rdl. 2 ort 16 sk.
Delings- og skyldsetningsforretning blev ayholdt 14. august 1793.
Jon Ellingsens part blev skyldsatt for 1 sp. 1 øre 4 mkl. og Lars
Ellingsens for 2 øre 2 mkl. Den siste er Stuskin søndre. (Se Øvre
Vistætten). . M
Både Jon og Lars måtte betale for odelsretten til Hans Fredrik
Klingenberg på hustru, Adelgunde Kristine Geertsens vegne, Jon
172 og Lars 135 rdl.; de fikk begge odelsskjøte 21. april, tgl. 17.
autrust 1795
Jon brukte sin part, Stuskin vestre, til sin død i 1804. Gården
blev på skifte 7. februar 1805 utlagt til enken og barna. Enken,
Margrete Åndersdatter, blev samme år gift med Lars Jonsen Hallem,
som nu brukte gården en rekke år. Jon Ellingsen hadde efterlatt
sig 3 sønner, Elling, Anders og Jakob. Den eldste, Elling, lot i 1812
lyse odelsrett til gården, men kom ikke til å innløse den; han døde
i 1822 og efterlot sig et eneste barn, sønnen Elling, som blev født
efter farens død. Jon Ellingsens yngste sønn, Jakob Jonsen, døde
i 1824 ,og nu lyste den næsteldste sønn, Anders Jonsen, odelsrett
til gården (og pengemangel). Der blev dog ingen innløsning av før
i 1835, da stedfaren, Lars Jonsen, ved skjøte av 7. februar, tgl. s. d.,

----
588 Bind IV
----
overdrog ham gården for 000 r dl. og et betydelig kår til sig og
hustru, nemlig 8 tdr. havre, 4 tdr. bygg, % td. rug, M td.hvete «av
det bedste, som avles på gården», samt for til 2 kyr og 8 småfe. Der
til forbeholdt han sig jordstykket Flåtten. Kåret blev vedsatt til 40
spdl. årlig.
I 1885 var besetningen 3 hester, 10 storfe, 20 sauer, 10 geiter
Sirianna Olsd. Stuskin
Johannes Andersen Stuskin.
og 2 svin og utseden Va td. hvete, Ys td. rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr
havre og 3 tdr. poteter.
Ifolge skjote av 27. januar, tgl. 8. februar 1843, kjopte Anders
Jonsen av Elias Monnes Stuskin sondre for 300 spdl. Hermed var
hele det gamle Stuskin vestre atter samlet under én eier (når undtas
de 10 mkl. av Stuskin sondre, som i 1822 var solgt til Ole Nilssen
Kvelstad). Slik vedblev det å være til i 1851, da Anders igjen fra
solgte Stuskin sondre. (Se denne gard).
Ved skjote av 24. mars, tgl. 10. april 1862, overdrog Anders
Jonsen Stuskin vestre til sonnen, Johannes Anderssen for 1000 spdl.
og kår. Landskylden til St. Jorgens hus var da innlost ifl. kvittering
av 5. april, tgl, 14. august 1861.
Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 10 storfe, 23
sauer og 1 svin og en utsed av 1 k td. rug, 1 td. bygg, 9 tdr. havre
og 7 tdr. poteter. Den hadde ingen husmannsplass.
I 1875 var besetningen 3 hester over og 2 under 3 år, 1 okse,
8 kyr, 4 ungnaut og kalver, 28 sauer og lam og 1 svin, og utseden
var 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. poteter.

 

----
589 Bind IV
----
Johannes blev gift med Sirianna Olsdatter Haga, datterdatter av
Ole Skavhaugg og søster av Karen Stuskin ostre. Han makeskiftet
ved kontrakt av 29. mai, tgl. 18. august 1886, til Stuskin sondre 30
ruter jord mot at den på Stuskin vestre hvilende rett for eieren av
Lundskin og Lundskingjærdet gikk over på Stuskin sondre.
Johannes brukte gården til i 1914. (Han hadde omkring 1905
overdratt den til mågen, sersjant Oluf Kveldstad; men denne kom
ikke til å overta gården, da han blev syk og døde; Johannes overtok
så gården igjen og drev den). I 1914 solgte han den til Ole Kvello
på Breding for 16,000 kr. og kår til sig og hustru.
Fraskilte par ter:
Stav blev fraskilt i 1908, skyldsatt for mk. 2,00 og av Johannes
Anderssen solgt til Karl Grindherg for kr. 2000.
STUSKIN SØNDRE
Gårdsnr. 135, bruksnr. 2.
Gården er — som ovenfor omtalt — dannet i 1793 ved deling
av det gamle Stuskin vestre. Lars Ellingsen hadde i 1785 bygslet
Balgård og drev Stuskin sondre som underbruk under denne. Ved
skjote av 18. mars 1821, tgl. 16. februar 1823, frasolgte han et
stykke av gården til svigersonnen, klokker Ole Nilssen Kveldstad, for
100 spdl. Dette stykke blev ved forretning av 2. august 1822 skyld
satt for 10 mkl. og kaltes i daglig tale «Klokkar stugu».
Resten av Stuskin søndre overdrog Lars Ellingsen ved skjote av
15. august, tgl. 16. august 1822, til sønnen, Elling Larssen, for 400
spdl., samtidig som han opga bygslen av Balgård til sin svigersønn,
Ingebrigt Jakobsen Auskin.
Elling Larssen synes ikke å ha vært istand til nogen god drift
av gården; han var stadig i pengevanskeligheter og sees ofte å ha
vært stevnet for gjeld. I 1828 har han overdratt bruken av den for
1 år til Nils Reppe, i 1830 overdrog han bruken av Stuskinseteren
i Inddalsalmenningen for 10 år til Knut Olsen Næs ,og samme år
overlot han Ole Hanssen Mønnes til leie for 1 år inntil 30 mål av
gården Endelig solgte han den ved skjøte, utstedt og tgl. 18. april
1833 til Peder Eriksen Borgen for 500 spdl. og et litet kår, bestå
ende av 10 mål jord og beitingsrett.
I 1835 dreves gården som underbruk og hadde da en besetning
på 1 hest, 3 storfe og 8 sauer og en utsed av Va td. bygg, 3 tdr.
havre og 2 tdr. poteter.
På «Klokkarstugu», som i denne telling kalles Stuskin nordre,
var besetningen 2 storfe og 5 sauer og utseden Vi td. bygg, 2 tdr.
havre og 1 td. poteter.

----
590 Bind IV
----
Ved skjote av 12. august, tgl. 16. august 1838, overdrog Peder
Borgen gården for samme pris til Elias Eriksen Mønnes, som ved
skjote av 27. januar, tgl. 8. februar 1843, solgte den for 300 spdl.
til Anders Jonsen Stuskin vestre, hvorved disse garde atter for en
tid blev samlet, som for omtalt.
Anders Jonsen lot gården (hvis skyld nu var 2 dal. 2 ort 23 sk.)
dele i to ved delings- og skyldsetningsforretning av 8. desember,
avhjemlet 12. desember 1851, hvorved den sondre del blev skyldsatt
for 1 dal. 1 ort 2 sk. og den nordre for 1 dal. 1 ort 11 sk. Ved skjø
ter av 11. desember, tgl. 12. desember s. å., solgte han så disse
parter til Lars Olsen og Ole Olsen, hver for 200 spdl. Lars over
drog ved skjote, dat. og tgl. 5. februar 1856, sin part til Ole Olsen,
som også hadde fått skjote på Klokkarstugu av faren, Ole Nilssen
Kveldstad, dat. 3. februar, tgl. 4. februar 1852. Ved sistnevnte
skjotes tinglesning var der nedlagt protest. (Se justisprotokoll fol.
124 og pantebok litr. I fol. 610).
Ole Olsen var hermed kommet i besittelse av hele Stuskin søndre,
hvis skyld iberegnet de 3 ort 5 sk. på Klokkarstugu nu skulde være
3 dal. 1 ort og 4 sk.; men blev gitt den reviderte skyld 2 dal. 4
ort 14 sk.
Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 3 storfe og 8 sauer og
utseden 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 5 tdr. poteter. Der var ingen
husmannsplass.
Ole Olsen reiste til Amerika i 1873. Ved skjote av 12. april, tgl.
24. april d. å., hadde han solgt gården til lærer Andreas Tessem
for 1000 spdl. Tessem drev den som underbruk. Som folge herav
er der ikke opført nogen besetning i 1875. Der bodde en innerst på
stedet, og han sådde 1 td. bygg, 6 tdr. havre og 3 X A td. poteter.
Ved skjote av 30. september, tgl. 13. oktober 1882, solgte Tessem
gården for kr. 4000 til Lasse Ellevsen Lundskin, og sønnen, Marius
Lundskin, kjøpte gården av moren i 1923 for kr. 7600.
STUSKIN ØSTRE
Gårdsnr. 135, bruksnr. 3.
Som ovenfor nevnt, kan delingen av den oprindelige Stuskin-gård
regnes å være fullbyrdet i 1640, og den del, som Gunder Bårdsen
da hadde, svarer nærmest til Stuskin ostre. Gården vedblev å være
krongods.
Besetningen i 1657 var: 2 hester, 11 naut, 4 geiter, 9 sauer og
1 svin.
Gunder er i begynnelsen av 1660-årene avløst av Tor, som muli
gens er kommet til gården ved ekteskap med enken. Han var i 1666
41 år gammel. Hjemme var en sønn, Paul, 3 år.

----
591 Bind IV
----
Tor har ikke vært på gården mange årene; ti i 1669 heter op
sitteren Iver Eskildsen. Ved matrikuleringen dette år opføres tiende
og skyld m. m. nøiaktig som på den annen gard. «Findes hommel
hauge och brendefang», heter det.
f 1680-årene nevnes Erik Stufskind. Han var der ennu i begyn
nelsen av 1700-årene. Både i 1705 og 06 sees han å være stevnet
for landskyld.
Stuskin østre. sett fra syd 1920. Fot. E. Musum.
Som nevnt under Stuskin vestre, synes de to garde å ha vært
brukt under ét omkring 1718. I 1723 har det atter vært 2 opsittere,
hvorav Lars Davidsen har brukt Stuskin østre. Matrikulens oplys
ninger om hele gården er anført under Stuskin vestre.
Lars var der ennu i 1747. Ved besiktigelsen av dragonkvarterene
dette år bemerkes, at gården må ha hatt nytt låvestål.
Ved en auksjon over krongods i 1754 blev gården solgt til Iver
Haldosen for 286 rdl. kurant. Han fikk skjøte 26. april 1756, men
avstod sitt bud til Anders Bdrdsen Jermstad, som ved skjøte av 7.
september 1755, tgl. 7. september 1756, solgte gården for 350 rdl.
til Anders Olsen (fra Eklo).
Anders brukte gården i 23 år og drev den betydehg op; ti pa
skiftet efter ham i 1778 blev den verdsatt til 600 rdl. Der registrertes
en besetning på 3V 2 hest, 6 kyr, 7 ungnaut og 10 sauer. At der har
vært en viss velstand, sees av, at der er opført 3 sølvskjeer til en
verdi av 2V 2 rdl., likesom det oplyses, at den gifte datter hadde be
kommet til sitt bryllup 40 rdl., hvorfor et lignende beløp til hver av
de tre ugifte sønner blev ført boet til utgift. Begravelsesvederlaget


----
592 Bind IV
----
blev sått til 26 rdl. Boets aktiva blev 785 rdl. 16 sk. og behold
ningen 612 rdl. 22 sk. Gården blev utlagt til enken og arvingene.
Ifl. skjote av 23. februar 1792, tgl. s. d., innloste den eldste sonn
Jakob Anderssen den. For sine medarvingers parter betalte han ialt
720 rdl.; enda forbeholdt moren sig fri bruk for livstid av halvparten
av sin arvelodd efter mannen, d. v. s. fjerdeparten av hele gården.
Denne del bruktes og dreves av den
annen sonn Ando.
Ved skjote av 17. oktober 1812,
tgl. 8. februar 1813, overdrog Jakob
gården til sonnen, Anders Jakobsen,
for 1600 rdl. dansk kurant. Anders
innloste ifl. skjote av 7. januar 1813
fra Abel Margrete Hornemann
Reinsklosters landskyldspart i går
den for 36 rdl.
I 1815 oprettet han kårkontrakt
med moren, Beret Rasmusdatter. Det
var et betydelig kår, hun fikk: 4 tdr.
bygg, o 10 tdr. havre, for til 2 kyr og
4 småfe, i: i mål forsvarlig gjodslet
åkerland til poteter eller annen sed.
Det blev verdsatt til 100 rbdl. navne
verdi.
Anders Jakobsen Stuskin.
I 1823 makeskiftet han til Elliner
Larssen Stuskin sondre jordstykket Haugan, som lå i Ellings gard,
mot et annet jordstykke Flåtten, som lå innenfor Stuskin ostres
grenser. De byttet uten mellemlag. Overenskcmsten er av 16 au
gust 1823, tgl. s. d.
I 1835 var gårdens besetning 4 hester, 14 storfe, 20 sauer, 10
geiter og 2 svin og utseden X 4 td. hvete, V± td. rug, 2% tdr. bygg,
14 tdr. havre, X 4 td. erter og 10 tdr. poteter.
Ved skjote av 4. februar, tgl. 5. februar 1859, overdrog Anders
Jakobsen gården til sonnen, Sevald Anderssen, for 1500 spdl. og
kår til sig og hustruen, Marta Sevaldsdatter. Sevald var gift med
Karen Olsdatter, soster av Sirianna Olsd. Stuskin vestre.
Gården hadde i 1865 en besetning på 4 hester, 12 kyr, 25 sauer
og 2 svin og en utsed av Vs td. rug, 1% td. bygg, 14 tdr. havre og
12 tdr. poteter. Der var 1 husmannsplass, Stuskinskogen, med et
kreaturhold på 1 ku og 4 sauer og en utsed av 1 k td. bygg, 3 4 td.
havre og 1 td. poteter.
I 1875 var besetningen 3 hester, 6 storfe, 6 ungnaut og kalver,
20 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 1 svin og utseden H td. rug,
2 tdr. bygg, 14 tdr. havre og 10 tdr. poteter. Ingen husmannsplass.


----
593 Bind IV
----
Ved skiøte av 10. mars, tgl. 3. april 1894, overdrog Sevald
gården til sønnen, Ole Sevaldsen, for kr. 6000 og et kår av arhg
verdi kr 300 Kiøperens eldre bror, Anders Sevaldsen, skulde ha
forkjøpsrett i 5 år fra 29. april 1892, såfremt Ole måtte beslutte
sig til å seige den for kr. 7200. Ole Sevaldsen er fremdeles eier og
bruker av gården.
Fraskilte parter:
Skoedal. Gårdsnr. 135, bruksnr. 4. Fraskilt og skyldsatt for
mk 0 46 (nu mk 0,31) og av Ole Sevaldsen solgt i 1895 til Lorents
Jakobsen for kr 600. Lorents overdrog den i 1910 til svigersønnen,
Edvard Ellevsen Grundvald. Enken efter Edvard har nu bruket
Heeeås. Gårdsnr. 135, bruksnr. 5. Fraskilt og skyldsatt for
mk 0,31 (nu mk. 0,26) og av Ole Sevaldsen solgt i 1907 for kr. 400
til Gunerius Bårdsen. Denne har senere overdratt eiendommen til
sønnen, Ludvig Guneriussen.
Hauzti Fraskilt og skyldsatt for mk. 0,60 og i 1910 av Ole Se
valdsen solgt til Ole Nilssen Eide for 1000 kr. Denne part er nu
sammen med Eide. (Se Lundskin).
Stuskinætten I.
A David Mortensen Stuskin, t 1746.
B 1 Morten Davidsen Stuskin (fra 1750 på Auskin østre) tp.
' Auskin 1756 i sitt 66. år. **) 1714 Lisbet Olsd. (Stor
vuku?), søster av Ole Olsen Faren nedre, t P- st t u^ n
1740 53 år * 2 ) 1741 Siri Bårdsd. Auskin, tP- A. 175 J,
66 år 39 uker 2 dg. gl., enke efter Nils Auskin vestre, s )
1753 Gunhild Gundbjørnsd. Gudmundhus.
C 1. Mali Mortensd., f. 1714, t ung.
C 2 Anne Mortensd, f. p. Varslåtten 1715. 1745 Ole
Anderssen Balgård.
C 3. David Mortensen, f. p. Varslåtten 1718, t
C 4. Ole Mortensen Åsen, f. p. Varslåtten 1720. 1742
Mali Mikkelsd. Balgård.
D 1. Mikkel Olsen, f. p. Stuskin 1742.
D 2. David Olsen, f. p. Balgård 1743.
D 3. Lisbet Olsd, f. p. Balgårdsvaldet 1746.
D 4. Lisbet Olsd, f. p. Balgårdsvaldet 1748.
D 5. Marit Olsd, f. p. Åsen 1752.
D 6. Marit Olsd, f. p. Åsen 1756.
C 4 David Mortensen, f. p. Stuskin 1722, t 1729.
C 5. Ingeborg Mortensd, f. p. Stuskin 1725. 1746 Jon
Jonsen Auskin.
C 6. Arnt Mortensen Lundskin, f. p. Stuskin 1727, f P- Sør-

----
594 Bind IV
----
Steinevald 1796, 70 år gl. * *) 1752 Sigri Olsd. Lundskin, f. p. L
1730, t smst. 1772. Dtr. av korporal Ole Lundskin. * -) 1777 Inge
borg Jørgensd. Trygstad, f. p. Marken 1755.
D I. 1 Lisbet Arntsd., f. p. Lundskin 1752.
D 2. 1 Kirsten Arntsd., f. p. Lundskin 1754.
D 3. 1 Lisbet Arntsd., f. p. Lundskinvald 1757, f P Halsetvald
1802. * 1781 Haldo Nilssen (Ekle) Halsetvald, f 1814. Han
* 2 ) 1801 Ingeborg Larsd. Halsetvald, f 1814.
E 1. Mali Haldosd., f. p. Hellan østre 1782, f før faren
E 2. Nils Haldosen, f. p. Reitbakken 1786, f 1832.
E 3. Andreas Haldosen, f. p. Bjørganvald 1792, f før faren
D 4.'Guru Arntsd., f. p. Lundskinvald 1761. * 1794 Sevald Jo
hansen (Balgård) Halsetplassen, f p. H. 1813. Ingen barn
0 5/Ole Arntsen, f. p. Lundskin 1764.
D 6. 1 Anne Arntsd., f. p. Lundskin 1766.
D 7. 1 Ingeborg Arntsd., f. p. Lundskin 1771. * 1794 Sivert Sivert
sen Bjørkvaldet.
D B.° Morten Arntsen, f. 1775. (Mor: Beret Olsd. Krågstuen).
D 9. L> Jørgen Arntsen, f. p. Rosvold 1778.
DlO. L> Sigri Arntsd., f. p. Rosvold 1778. Tvilling med D 9.
Dl I. 2 Morten Arntsen Monnes, Prestgårdsvald, matros, f p Stor
vukuvald 1779. * 1804 Guru Ellevsd. Prestgård.
E 1. Ingeborg Mortensd., f. p. Prestgårdsvald 1805, f 1888.
1829 Johan Taraldsen Skrove. Se Solbergætten.
E 2. Arnt Mortensen Halsetbakken, f. p. Prestgårdsvald
1806, f 1886. * 1830 Ingeborg Andersd., f. p. Musum
1787, f 1868. Dtr. av Anders Eriksen M. Enke efter
Ole Olsen Vestgård Sul, med hvem * 1815. Ingen barn.
E 3. Ellev Mortensen, f. p. Prestgårdsvald 1808. * 1886.
h 4. Anne Mortensd., f. p. Prestgårdsvald 1811, f 1879,
ugift, bodde hos broren på Haga.
E 5. Sirianna Mortensd., f. p. Prestgårdsvald 1813.
E 6. Åge Mortensen, f. p. Bredingsvald 1816, t P Namsos
1809.
E 7. Lisbet Mortensd., f. p. Bredingsvald 1818. * 1848.
E 8. Ole Mortensen, f. p. Bredingsvald 1820, f 1820.
E 9. Ole Mortensen Årstad nordre, f. p. Bredingsvald 1823
* 1849 Olava Olsd., f. p. Haugen 1825, dtr. av Ole Ol
sen Haugen og h. Marta Pedersd.
Fl.Guruanna Olsd., f. 1849. * Lorents Ellevsen, f
1843.
Gl.Oline Lorentsd., f. 1874
F 2. Olaus Olsen, f. 1852.
ElO. Kristen Mortensen Haga nordre, f. p. Halsetvald 1824,

----
595 Bind IV
----
t som kårmann p. Haga 1893 i skredet. *
1857 Tonetta Matea Trondsd., f. i Skei 1829,
t som kårkone p. Haga 1893 i skredet.
Fl. Marianne Kristensd., f. 1863.
D 12. 2 Sølvi Arntsd., f. p. Storvukuvald 1782, t 1797.
D 13. 2 Eli Arntsd., f. p. Vistvald 1787.
Dl 4. 2 Sigri Arntsd., f. p. Indal 1794.
C 7 Sigri Mortensd., f. p. Stuskin 1730. * 1758 Jonas Anders
sen Slapgård, f. p. Balgård 1732. Se Slapgårdsætten.
C 8 Jakob Mortensen, f. p. Stuskin 1734.
C 9. Eli Mortensd., t P- Oklan 1783, 72 år. * 1736 Jens Nils
sen Auskin, Oklan. Se Bjørganætten.
. Lars Davidsen Stuskin, t P- Årstad 1773, 78 år. * 1720 Ragn
hild Haldosd.
C 1 Ingeborg Larsd., f. p. Stuskin 1721, t ung.
C 2 Haldo Larssen, f. p. Stuskin 1723. * 1750 Elen Jakobsd.
Hallem.
C 3. Anne Larsd., f. p. Stuskin 1724.
C 4. Anne Larsd., f. p. Stuskin 1725. * 1748 Ingebngt Nils
sen Halset.
C 5. Beret Larsd., f. p. Stuskin 1728
C 6. Ole Larssen, f. og t 1731.
Stuskinætten 11.
Hans (Muligens Hans Tomassen Knegt, d. e. soldat, Slapgård,
som kom til S. i slutten av 1660-årene og var der ennu i slutten
av 1680-årene).
B Ole Hanssen Storvuku (senere på Holmli og Eklo), | p. btu
skin 1759, 71 år 9 uker gl. * 1715 Ragnhild Olsd., mon t P-
Lyng 1761, 70—80 år, visstnok dtr. av Ole Toresen Stor-
vuku. , ~ „
Cl Hans Olsen Melby, i. p. Storvuku 1715, t P- Melby
1743. * 1740 Marit Olsd. Melby, enke efter Ole Iversen
M. Ingen barn.
C 2. Ole Olsen Jermstad øvre, f. p. Storvuku 1718, f P- J erm "
stad 1774. * 1746 Gjertrud Andosd. Eklo. Hun * 2 )
1776 Jakob Jonsen Lund, Jermstad.
D l.Ole Olsen Breding, f. p. Jermstad 1761, t P- Bre
ding 1839. * *) 1789 Kirsti Olsd. Breding, enke, t
av tæring 1799, 51 år gl. * 2 ) 1800 Magnhild
Larsd. Breding.
E I. 2 Ole Olsen Breding, f. p. B. 1801, f som kår
mann smst. 1874. * 1839 Kirsti Olsd. Stor-
vuku, f. p. S. 1814, t P- Breding 1883.

----
596 Bind IV
----
F l.Oline Olsd., f. c. 1839.
F 2. Ingeborg Anna Olsd., f. 1843. * 1865 Iver Kri
stofersen Kvello, poståpner og kommanderser
sjant, f. p. Årstad 1833, f P- Breding 1885
Se Garnesætten.
F 3. Mette Olsd., f. 1847.
F 4. Kirsten Olsd., f. 1852.
E 2. 2 Kirsti Olsd., f. p. Breding 1803, f p. Stuskin 1890.
* 1827 Anders Jonsen Stuskin, f. p. S. 1798, f smst.
1874.
E 3. a Lisbet Olsd., f. p. Breding 1809, f p. Jermstad 1886.
* 1835 Anders Jakobsen Jermstad, f. p. J. 1808, f
smst. 1886. Se Lundsætten.
D 2. Marit Olsd., f. p. Lyngåsen 1749. * 1777 Hans Pedersen
Jermstad. Se Jermstadætten.
D 3. Siri Olsd., f. p. Lyngåsen 1753. * 1776 Lars Sakariassen
Melby.
D 4. Ragnhild Olsd., f. p. Lyngåsen 1757. * 1783 Ole Olsen
Reppe.
Anders Olsen Stuskin, f. p. Storvuku 1723, f p. Stuskin 1778.
* 1752 Ingeborg Andosd. Eklo sondre.
D 1. Jakob Anderssen Stuskin, f. p. Eklo 1753, f P- Stuskin
1813. * 1785 Beret Rasmusd. Garnes.
E 1. Anders Jakobsen Stuskin, f. p. S. 1787, f smst. 1875.
* 1815 Marta Sevaldsd. Balgård.
Fl. Jakob Anderssen Balgård, f. p. Stuskin 1816,
f p. Balgård 1878. * 1838 Malena Olsd. Volen,
f. p. Frosta 1816, dtr. av Ole Hellan på Volen,
«Volsmeden».
G 1. Anders Jakobsen Balgård, Grant county,
Minnesota, f. p. Balgård 1839, f 1920. Ut
vandret i 1866. * 1876 Mina Nelson, f
1900.
Hl. Josef Anderssen Balgård, innehaver
av farens homestead. * 1908 Kornelia
Tollefson fra Elbow Lake, Minn.
I 1. Mina, musikklærerinne. I 2. Laura.
H 2. Adolf Anderssen Balgård, Fergus
Falls, mekaniker. * 1911 Mary An
dersson fra Elbow Lake.
Il.Artur. 12. Lucille. 13. Irene. 14.
Norma. I 5. Adeline.
H 3. Minnie Andersd, Balgård, f 1926.


----
597 Bind IV
----
Ole Jakobsen Balgård, Grant county, Minn., farmer, f. p. Bal
gård 1842, f 1914. Var en tid gårdsbestyrer hos Hans Jel
strup på Mo ved Levanger. Utvandret 1879. * 1875 Guruanna
Ellevsd. Balgård vestre, f. 1841.
H 1. Sofie Olsd. Balgård. * C. N. Røvik fra Ytterøy, Eagle
Lake township, Minn. Utvandret i 1888.
11.3 barn — 1 sønn og 2 døtre.
H 2. Jakob Olsen Balgård, bor på farsfarmen. * Elise.
H 3. Jenny Olsd. Balgård. * Geo. Thompson, Brandon, Minn.
Martinus Jakobsen Balgård, farmer, Grant county, Minn., f.
p. Balgård 1844, f 1910. Utvandret 1868. * 1872 Anna Jør
gensen fra Danmark.
H 1. Julius Balgård, Ashby, Minn. H 2. Ole 8., Erdahl, Minn.
H 3. J. Anton 8., Rothsay, Minn. H 4. Mrs. John H. Nel
son, Ashby, Minn. H. 5. Herman 8., Ashby, Minn. H 6.
Mrs. C. A. Helgeson, Wales, North Dacota. H 7. Mrs.
W. H. Zabolt, Ashby, Minn. H 8. Sewell 8., Los Angeles,
Kalifornia.
Martin Jakobsen Balgård, Ashby, Minn., f. p. Balgård 1851,
t 1929. Utvandret 1874. * 1881 Liza Johnson, t 1929.
H 1. Mrs. Carl Winthers. H 2. Hilma B. H 3. Arnold B. H 4.
David B.
Sefanias Jakobsen, Ashby, f. p. Balgård 1857, f 1923 ved et
ulykkestilfelle, politimann. Utvandret 1874. * Anna Ertzgård
fra Stjørdalen.
Hl. Marie Jakobsen. * A. Olson, Morris, Minn., prest ved
frikirken.
Annæus Jakobsen Balgård, Duluth, snekker, f. 1859. * 1878
Elen Katrine Johannesd., f. 1855, dtr. av Johannes Musum
og h. Beret Marta.
Hl. Marie Annæusd. Balgård. * Ole Petersen fra Kristian
sund, t 1921 ved ulykkestilfelle.
I 1. Alice. * Jack Werchey.
J 1. Virginia.
I 2. Mabel. I 3. Louise. I 4. Clarence. I 5. Dorothy.
H 2. Matilde Annæusd. Balgård, t 1922. * Tomas Siverson
fra Bergen, superintendent for Western Steel Products
verksteder, Duluth, f 1923.
I 1. Harvey. I 2. Viola. I 3. Maurice. I 4. Grace.
H 3 Anna Annæusd. Balgård. * *) Ole Hanson, Duluth, skilt.
* 2 ) Dan Craven (Skottlender).
I 1/Myrtle. I 2. 1 Artur.
H 4. Ole Annæussen Balgård, jernarbeider. * Agnes Mathi
son (foreldre fra Verdalsøren og Steinkjer).
38

----
598 Bind IV
----
I 1. Allen. 12. Forrest. 13. Ruby.
H 5. Trygve Annæussen Balgård, elektriker. " Minnie Jack
son (av svensk-finsk avstamning).
I 1. Marlene.
H 6. Artur Annæussen Balgård, beskjeftiget i møbelforretning.
* Mae Mc. Millan (av engelsk herkomst).
I 1. Arletta. I 2. Lorraine.
H 7. Jon Annæussen Balgård, mekaniker, Chicago. * Edna
Anderson.
I 1. Vernon.
Oliva Jakobsd. Balgård, f. p. Volen 1838. * 1860 Peter Olsen
Jermstad, Tromsdal, f. p. J. 1827. Se Jermstadætten.
Hl. Anna Petersd., f. p. Jermstad 1861. * Jon Arntsen
Tromsdal, f. 1863, f 1927.
I 1. Peter Julius Jonsen Kålen, f. 1887, f 1927. * Sofie
Olsd. Kålen.
J 1. Anna Lovise. J 2. Ole. J 3. Jon. J 4. Solveig.
I 2. Marie Otilie Jonsd., f. 1892. * Peder Jonsen Storstad,
Nesset i Sparbu, f. 1892.
J 1. Haldis, f 1927. J 2. Sverre. J 3. Inge. J 4. Haldis.
I 3. Albert Jonsen Tromsdal, kontorist ved Verdalsbruket,
f. 1894. * Maria Juliusd. Kålen, f. 1897.
J 1. Jon, f. 1919. J 2. Ivar, f. 1923.
I 4. Ingeranna Jonsd., f. 1896, f 1924. * Johannes Jon-
sen Storstad, Grindgjerdet, f. 1889.
J 1. Ingvar. J 2. Severin. J 3. Liv.
I 5. Georg Jonsen Tromsdal, f. 1899, eier av T. * Gudrun
I 6. Åge Jonsen Tromsdal, f. 1900. I Amerika.
I 7. Arne Jonsen Tromsdal, f. 1905.
H2.01e Petersen Balgård, f. 1863, eier av B. * Birgitte
Hansd. Gudding, f. 1858.
11. Harald Olsen Balgård, Friheim, f. 1892. * Anna
Oline Olsd. Hallaker, f. 1897.
Jl.Borgny Haraldsd., f. 1923.
12. Olav Olsen Balgård, f. 1894. * Gudrun Mariusd.
I 3. Evald Bernhard Olsen, f. 1898.
I 4 Paul Ole Olsen, f. 1898.
H 3. Jakob Petersen Tromsdal, farmer i Bagley, Minn. *
I I—s.1 —5. 5 barn.

 

----
599 Bind IV
----
H 4. Grete Petersd. Tromsdal, f. 1869, t
GB. Mette Jakobsd. Balgård, f. 1847. Utvandret 1868. * Gil
bert Pedersen ,farmer, Muskegon, Michigan.
H l.Carl Peterson, f
H 2. Ole Peterson, bor i Chicago. * Matilde Ericksen, Du-
luth.
I I—3.1 —3. 3 barn.
H 3. Albert Peterson, lokomotivfører, Proctor, Minn. *
Alfa Lund (svensk).
I I—4.1 —4. 4 barn.
H 4. Anna Peterson.
H 5. Marie Peterson.
H 6. Lina Peterson. '
I I—2. 2 barn.
G 9. Anna Jakobsd. Balgård, f. 1849. * Halvor Lorås, Røra,
enkemann.
Hl. Elise Halvorsd. Lorås. * Ole Sofian Åsenhus fra
Munkrøstad i Frol. Eiet først Støp, senere Brusveet
ved Levanger.
I I—s.1 —5. 5 barn.
H 2. Henriette Halvorsd. Lorås. * 1897 Olav Gustavsen
Stiklestad, Jermstad, sersjant. I Amerika. Se Midt
holmsætten.
H 3. Julie Halvorsd. Lorås, Bjugan, jordmor. * Olav Bju
gan, Stjørdalen, gårdbruker p. B.
I I—2. 2 barn — 1 sønn og 1 datter.
H 4. Gudrun Halvorsd. Lorås. Utvandret i 1910 og ut-
dannet sig som sykepleierske, innehadde en tid be
styerinnestilling ved St. Pauls hospital, reiste så til
bake til Norge. * Håkon Sivertsen Austad, Norberg,
Inderøy, f. 1892.
I I—s.1 —5. 5 barn.
H 5. Ole Halvorsen Lorås, eier av L. nedre. * Ingeborg
Anna Sivertsd. Austad, Norberg, f. 1883, var lærer
inne i håndgjerning ved Rønvik landbruksskole,
Bodin.
I I—s.1 —5. 5 barn — sønn og 4 døtre.
Sevald Anderssen Stuskin, f. p. S. 1818. * *) 1858 Marta An
dersd. Stuskin, f. p. S 1827, f smst. 1858 * 2 ) 1861 Karen
Maria Olsd. Haga, f. 1828, f P- Stuskin 1896, datterdatter av
Ole Skavhug og Kirsten Garnes.
Gl. Anders Sevaldsen, f. 1863. I Skien. **) Marie Høiset fra
Telemarken. * 2 ) Anna Lind fra Skien.

----
600 Bind IV
----
H I. 1 Magda Sevaldsen, f. i Balsfjord 1906.
G 2. Anne Sevaldsd., f. 1865. * Svein Toldstad, lærer, Leira
skole.
H 1. Karen Sofie Toldstad, f. 1896. * Emissær Klomstein.
H 2. Sigrun Toldstad, f. 1900. * Leiv Ludvigsen Holme.
G 3. Ole Sevaldsen Stuskin, f. 1868. * Oline Halvorsd. Lorås,
f. 1863.
H l.Sevald Olsen, f. 1894. * Aslaug Olsd. Landfald, f.
1900.
I 1. Alvhild, f. 1920. 12. Oddfrid, f. 1921.
H 2. Harald Olsen, f. 1895.
H 3. Karen Margit Olsd., husflidslærerinne, f. 1897.
H 4. Gudlaug Elisabet Olsd., f. 1899.
H 5. Olav Olsen, gartner, f. 1902.
Beret Andersd., f. p. Stuskin 1821. * x ) 1845 Jon Jakobsen
Halset, f. p. H. 1815, t smst. 1857. * =) 1862 Johannes An
derssen (By) Halset, f. i Skogn 1824.
Ole Anderssen Kvelstad, f. p. Stuskin 1826, f 1906. * 1861
Maren Jonsd. Auskin, f. p. A. 1828, f 1893.
Gl. Anders Olsen Kvelstad, Monnes, f. 1865. * Gusta Mor-
tinusd. Nordenborg, Skogn, f. 1870, f 1923
H l.Ole Martin Anderssen, f. 1896.
H 2. Paul Anderssen, f. 1899.
H 3. Maren Andersd., f. 1901, f 1926. * Gustav Goran-
son Liff, f. 1894.
I 1. Alf Georg, f. 1922. I 2. Gudny Bergljot, f. 1924.
H 4. Maire Margrete Andersd., f. 1904.
H 5. Arne Gerhard Anderssen, f. 1907.
H 6. Matæus Anderssen, f. 1910.
G 2. Marta Olsd. Kvelstad, f. 1867, f i Amerika 1926. * Jo-
hannes Huseby fra Orkdalen.
H l.Myrtle Johannesd., f. 1908.
Marta Andersd., f. p. Stuskin 1823. * 1860 Peter Rosvold. I
Amerika. Ingen barn.
Ingeborg Anna Andersd., f. p. Stuskin 1830. * 1864. Inge
brigt Anderssen Lund.
G 1. Anna Ingebrigtsd., f. 1866, f 1892, ugift.
G 2. Randi Ingebrigtsd., f. 1868. * Johannes Olaussen Holme.
Ingen barn.
G 3. Anders Ingebrigtsen Lund. * Lovise Martinusd. Bjartnes.
Ingen barn.
Karen Marie Andersd., f. p. Stuskin 1833. * 1868 Johannes
Olsen Haga, Lyng, f. p. Haga 1832, f p. Lyng 1890. Se Næs
ætten.

----
601 Bind IV
----
E 2. Ingeborg Jakobsd., f. p. Stuskin 1790, t 1869 p. Stikle
stad. * 1813 Sevald Olsen Stiklestad nordre, f. p. S. 1777,
t smst. 1851. Se Halsetætten.
D 2. Ando Anderssen, f. p. Stuskin 1756.
D 3. Ole Anderssen (Stuskin) Stiklestad øvre, f. p. Stuskin 1760,
tp. Lyng 1810. * x ) 1787 Karen Olsd. Stiklestad ovre, f. p.
Valstad, t P- Stiklestad 1808, enke efter Peder Ellingsen Stik
lestad. ••) 1808 Anne Sevaldsd. Lyng, f. p. Stikelstad. Hun
* ;! ) 1812 Elias Balgård.
E I. 2 Åge Olsen Lyng, f. p. L. 1810, t smst. 1845, ugift.
D 4. Ragnhild Andersd., f. p Eklo 1754. * 1777 Anders Jonsen
Lund. Se Lundsætten.
LUNDSKIN
Gårdsnr. 136.
Navnet: af Lunskiænoyom 1430. af Lunskiøniom 1491 Lwnd
sken 1520. Lundsken 1530. Lundsken 1559. Lundskenn 1590. Lund
schienn 1610. Lundschinnd 1626. Lundschind 1664, 1723.
Uaktet d mangler i de jordebøker, hvis skrivemåte har mest vekt,
kan man vel rimeligst anta, at første ledd er hankjønnsordet lundr
= lund, liten skog.
Skylden: Skylden i 1650 var 4 sp. 1 ore 16 mkl.; men har vært
større tidligere. Den blev i 1702 avfelt til halvparten, 2 sp. 20 mkl.,
hvilket er approbert 25. juni 1703.
Fra 1836 var den 12 dal. 4 ort 16 sk., i 1907 mk. 23,28, fordelt
på 5 bruk, hvorav bruksnr. 1, Lundskin, mk. 19,35.
Eiere: Erkestolen har — visstnok fra eldgammel tid — eiet 6V2
pund kronskyld «af Lunskiænøyom», hvilket formodentlig vil si hele
gården. Den var på Aslak Bolts tid bygslet for 2 mark eller i erke
biskop Olavs jordebok omskrevet til 5 sp. 1 øre.
Den gikk ved reformasjonen over til Kr onen, hvorefter den op
føres i lensregnskapene under «Stigtens gods», d. v. s. det tidligere
erkebispegods med en skyld av 5 sp. 1 øre, inntil den omkring 1640
er avfelt til 4 sp. 1 øre. I 1650 var eiendomsforholdet:
Kronen
4 sp. 1 øre
og bygselretten.
Stiklestad kirke
16 mkl.
Tilsammen 4 sp. 1 øre 16 mkl.

----
602 Bind IV
----
Senere er noget av Kronens part gått over til kirken. Efter av
feldningen i 1702 var fordelingen:
Kronen 2 sp.
Stiklestad kirke 20 mkl.
Tilsammen 2 sp. 20 mkl.
På en auksjon over krongods i 1728 blev gården solgt til den
daværende bygselmann, Ole Jonsen. Siden har den vært brukernes
eiendom.
Brukere: Ifølge skattemanntallet av 1520 har Andor pa Lwnd
sken betalt 4 lodd sølv i skatt.
Av Stenviksholms lens regnskap for 1549 fremgår, at Jffuer har
betalt 2 slaktnaut og 8 vog mel i landskyld for 5 spand 1 øre i
Lødskeen, Stiicthenns gods, og samme år står Jffuer paa Lundsken
for 2 pund smør og 2% vog mel i leding. I skibskattmanntallet av
1559 har vi fremdeles Jffuer paa Lundsken.
Opsitteren i begynnelsen av 1600-årene het Oluf. I 1628 bygslet
sønnen, Peder Oluf sen, halvparten av gården, «som hans fader vel
villigen opgav». For dette betalte han 37 rdl. i bygsel.
I 1631 bygslet Jon Anderssen gården «som Oluf og Peder Lund
schind fradøde og han igjen tog Peders quinde til egte». Han betalte
100 rdl. i bygsel for de 5 sp. 1 øre.
Gårdens besetning var i 1657 5 hester, 22 naut, 6 geiter, 10
sauer og 6 svin. Der betaltes 2 rdl. 2 ort i kvegskatt, og der var
bare én gard i Vuku, som betalte mere.
Ved denne tid må Jon Anderssen være dod; ti i 1660 er det
enken, som bruker gården. I 1665 er det en ny opsitter, Oluf Nilssen,
da 30 år gammel, som dog kun har vært der kort tid; ti allerede i
1669 er der atter en ny opsitter, Jon Olsen.
Ved matrikuleringen dette år sattes ledingen til 1 rdl. 3 ort,
tienden til 3 tdr. bygg og 6 tdr. havre og småtienden til 3 ort. «Fin
des hommelhauge». Skylden blev foreslått nedsatt til 3M> spand.
Dette blev ikke tatt til følge, og resultatet var, at gården i en lang
årrekke fremover ikke kom i fast bygsel, da skylden og dermed skat
tene var så altfor høie. I 1678, da gården atter har en ny bruker,
Ole, oplyses ved tingsvidne, at gården «bruges noget lidet for leding
og knegtehold for dets dyrleiethed».
Fra 1686 har Jon Lundskin brukt gården for en fast årlig av
gift av 18 rdl. og efter ham sønnen, Mikkel Jonsen, og hans bror.
Efter brorens død brukte Mikkel den alene.
Avgiften blev i slutten av 1690-årene forhøiet til 27 rdl., og en
delig opbød fogden den på høsttinget 1700 «for fuld rettighed, 40

----
603 Bind IV
----
rdl.» Da Mikkel ved denne leilighet ikke frasa sig gården, blev
han krevet for dette beløp.
Som folge herav innsendte Mikkel under 23. oktober 1702 en
forestilling til stiftamtmannen, hvori han fremholdér, at gården i
mere enn 30 år har ligget ode (d. v. s. übygslet) og tildels übeboet,
og at hans foreldre og han seiv har hat den i 16 år og i den tid
bygget op av nytt næsten alle gårdens hus, foruten at 18 rdl. og
3 slakt er gitt i «kjendelse» (hvad dog fogden benekter å ha nydt
noget av). Han sluter med folgende utvetydige uttalelse:
«Havde fogden ladet mig vide, at jeg ikke måtte bruge den uden
fuldkommen afgift, havde jeg straks kundet kvittere og frasige mig
den, som jeg og herved fuldkommelig frasiger mig den, såfremt den
skal blive stående ved denne rettighed.»
Det gikk nu i orden på den måte, at gården samme år blev av
felt til halvparten i skyld, og Mikkel blev der en lang årrekke og
stod sig godt. Men de fulle utredsler for 1701 blev han domt til
Mikkel eiet en odelspart i Breding, som han solgte i 1702. An-
tagelig var hans hustru derfrå.
Lundskin led meget krigsvinteren 1718. Svenske krigsfolk var
jo under hele innfallet stasjonert i nærheten. Mikkel opgir sitt tap
således:
Et kvernhus, 2 høiboder og
et tørkehus opbrent. ... 50 rdl. — sk.
Tilsammen 284 rdl. 72 sk.
Mikkel døde på vårparten 1719, og nu sått enken Marit en tid
med gården. Før 1723 har korporal Ole Jonsen overtatt bruken,
og han kjøpte den på en auksjon over krongods, som avholdtes i
Trondhjem 20. januar—6. mars 1728 for 155 rdl. Hans skjote er
av 8. april, tgl. 8. september 1730.


----
604 Bind IV
----
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården da hadde 3 hus
menn «uden sæd», ingen skog til tømmer og gjerdefang, men older
til brenne, seter 3 mil borte, «temmelig» utmark, kvern til husfor
nodenhet, sått til 12 sk. årlig avgift, intet fiskeri; gården betegnes
som «letvunden og mislig til korn». Utseden var 2% tdr. bygg og
<■> tdr. havre, avlingen 40 sommerlass vollhoi og 8 lass ekerhøi og
besetningen 3 hester, 9 kyr, 6 ungnaut, 16 sauer og 4 geiter. Tienden
blev sått til 1 td. 2 skjpr. blandkorn, 2 tdr. 4 skjpr. havre, 1 bpd.
erter og 20 mk. ost. Den blev foreslått avfelt 1 sp. 1 øre «formedelst
dens slethed og ringe aufvel», dessuten svarte den ikke sine «fulde
rettigheder», d. v. s. at den fremdeles bruktes for avgift.
Ole Jonsen har dog i årenes løp oparbeidet en viss velstand.
Han har utvilsomt vært en dyktig og resolutt mann, som enn ikke
har vært bange for å gi sig i kast med selveste øvrigheten. Således
sees han sammen med nogen andre i 1728 å være innblandet i en
affære med Morten Friis, som var i Verdalen for å greie op i sin
brors, avdode foged Friis' noget rotete regnskaper. Herunder har
nok Morten Friis faret noget hardhendt frem med eksekusjoner, og
i et sådant tilfelle angående en eksekusjon hos Halsten Holmen har
korporalene Ole Lundskin og Tore Hellan grepet inn og tvunget
ham til å gå lemfeldigere frem. Friis gjorde et stort nummer ut av
denne sak, beskyldte dem for å ha brukt «harde ord og skuffen» og
så videre, så at han endog hadde vært nodt til «for at undgå videre
ulykke at retirere prestegjeldet». Vidnene blev spurt, om de hadde
hørt korporalene si, at de skulde slå ham ihjel, så han aldri skulde
komme til Verdalen mere; men det hadde de naturligvis ikke hørt.
Hvordan det så gikk videre er übekjent.
De siste årene drev Ole gården i fellesskap med svigersønnen,
Ole Gabrielsen. Da både Ole og hustruen døde i 1763, efterlot de
sig et vel utstyrt bo med aktiva for 944 rdl. 9 sk. og en beholdning
på 843 rdl. 2 ort 10 sk. Gården var taksert til 600 rdl. Der regi
strertes solvtøi for 6 rdl. 2 ort, adskillig tinn og messing og en be
setning på 3 hester, 10 kyr, 4 ungnaut, 11 sauer, 9 geiter og 3 svin,
en bekkekvern til 8 rdl., en jernharv og smieredskap. Efter mannen
fantes av gangklær: en hatt til 6 sk., en hue 1 ort, en brun klædes
kjole med vest og bukser 5 rdl., en rød kjole og vest 2 rdl., et par
skinnbukser 16 sk., en gammel finmut 12 sk. og 3 lerredsskjorter
å 12 sk. Konens gangklær var: en sort kåpe til 2 rdl., et sort skjørt
1 rdl. 2 ort, en sort kjole 1 rdl., et blått kierseis skjørt 1 rdl. 2 ort,
en sjogronn silketrøie 2 ort 16 sk., en rod kallemankes dito 1 rdl.
og 2 lerredsserker 1 ort.
Gården blev utlagt til barna, for hvem Mikkel Olsen Reppe som
nærmeste slektning var formynder. Da den eldste sønn, Ellev Olsen,
ennu var mindreårig, bygslet Mikkel Reppe gården til Ole Jonsens

----
605 Bind IV
----
to svigersonner, Arnt Mortensen og Ole Gabrielsen, en tredjedel til
Arnt og to tredjedeler til Morten, således at de skulde ha den, inn
til Ellev hadde nådd den alder, at han seiv kunde overta den. Byg
selbrevene er av 14. desember 1763, tgl. 20. februar 1764. Arnt
klarte sig ikke ran der; han sees ofte å ha vært stevnet for gjeld.
Han betalte ikke engang ordentlig landskyld og andre utredsler for
Lundskin, sett fra sydvest 1922. Fot. E. Musum
sin gårdpart, så Mikkel Reppe har mattet stevne ham på sin mynd
lings vegne og få dom på ham:
Ellev Olsen innloste gården efter skattetaksten ifl. kvitterings
skjote fra Arnt og Ole, dat. 8. august, tgl. 15. august 1772. For å
skaffe penger pantsatte han den forst til kjøpmann Erik Dahlstrom
på Øren, senere til kancelliråd Erik Must i Trondhjem for 500 rdl.
Gården steg sterkt i verdi i Ellevs tid. På skifte i 1782 efter hans
første hustru, Sara Eliasdatter, blev den verdsatt til 800 rdl. Pante
obligasjonen til Must heftet ennu på gården, så boets beholdnmg
blev bare 335 rdl. 1 ort 8 sk., skjønt aktiva var 980 rdl. 2 ort 17 sk.
Besetningen var 4 hester, 3 føl, 5 kyr, 8 ungnaut, 13 geiter, 13
sauer og 2 svin. Han synes å ha drevet en smule med heste
opdrett.
Ellev døde i 17Q2, bare 42 år gammel. Gården blev på skiftet
efter ham verdsatt til 1500 rdl. Boets aktiva var 1807 rdl.; men
der var også adskillig gjeld, hvoriblandt panteheftelser på gården
for 700 rdl., så beholdningen blev bare 757 rdl. Av besetning regi
strertes 4 hester og 1 føl, 8 kyr, 8 ungnaut, 17 geiter, 20 sauer og
1 svin.


----
606 Bind IV
----
Enken, Marit Toresdatter Nedre Holmen, blev i 1794 gift med
Arnt Sivertsen V 'ester Gudding, og han kom nu til å bruke gården,
da odelsmannen, Ole Ellevsen, ennu ikke var myndig. Husene var
på denne tid kun i middelmådig stand. Ved en besiktigelse, Arnt
lot avholde i 1795, idet han vel aktet å forbedre bygningene mot
erstatning ved en senere odelslosning, oplyses, at hovedbygningen
var ganske brostfeldig, matstuen ganske kassabel, stabburet pas
sabelt, fjøset ganske forråtnet, låven nogenlunde o. s. v.; men odels
arvingens formynder, Elling Fæby, erklærte, at hans myndling vilde
overta gården, når han om 5 år blev myndig, og ansa ingen videre
forbedring av husene for nødvendig.
På skifte efter Marit Toresdatter i 1801 blev gården verdsatt
til 2000 rdl. Der var de samme panteheftelser på den som før.
Aktiva var 1789 rdl. 12 sk. og beholdningen 926 rdl. 14 sk. Den
registrerte besetning var 5 hester og 2 føl, 7 kyr, 11 ungnaut, 24
sauer, 17 geiter og 2 svin.
Elling Fæby lot nu, da Marit var død, lyse odelsrett på Ole
Ellevsens- vegne, og denne innløste efterhvert gården ved skjote fra
Arnt Sivertsen av 5. oktober 1802, tgl. 8. mars 1803 og avkall fra
sine brodre, Tore, Mikkel og Elias, av 16. august 1808 og 15.
august og 16. august 1809. Arnt hadde allerede i 1801 giftet sig
med Ole Ellevsens søster Maria, sin første kones steddatter, og Oles
to øvrige søstre var død.
Arnt brukte gården til sin død i 1808. I hans tid har den fått
et mere moderne utstyr av innbo, idet der på skiftet efter ham er
registrert både en jernkakelovn til 24 rdl. (en-etasjes) og et stueur
til 2 rdl. Besetningen var 3 hester, 13 kyr, 6 ungnaut, 19 sauer,
16 geiter og 2 svin.
Ole Ellevsen overtok nu gården, men hadde den ikke mange
årene, idet han døde i 1817, bare 34 år gamrnel. Gården med en
flomkvern blev på skiftet efter ham taksert for 1230 spdl., og beset
ningen var 6 hester, 8 kyr, 9 ungnaut, 31 sauer, 18 geiter og 1 svin.
Utseden er opgitt til 3 tdr. bygg, 16 tdr. havre, V-i td. hvete, % td.
rug, U td. erter og 10 tdr. poteer.
Dette skifte blev først avsluttet i 1822. Ole efterlot sig ikke
andre arvinger enn enken, Beret Ellingsdatter Fæby, og en datter
Oliva, født efter farens død, og nu gjorde hans brødre krav på
gården. Tore, som var gift på Jermstad, og Elias overdrog sin for
mentlige odelsrett til den yngre bror Mikkel, og denne optrådte
nu som odelspretendent. Samtidig påstod Tore og Elias, at de kun
hadde mottatt sin morsarv, men ikke arven efter faren og de to
døde søstre, likesom de også påstod, at endel gjenstande ikke var
medtatt ved registreringen. Ved en ny registreringsforretning i
1819 blev da også fremlagt nye ting til et beløp av 31 spdl. Der

----
607 Bind IV
----
blev uten resultat provet forlik angående brodrenes rett til arve
parter i gården. Skifteretten fant det ikke sannsynlig, at en revers
av 2 mars 1816, som brødrene hadde utstedt, kun skulde være
likvidasjon for morsarven; men da ingen annen arv nevntes og op
tatte vidner ikke kunde erindre, enten opgjoret angikk alle arvedeler
i gården eller bare morsarven, kunde den ikke betrakte avkallene av
1808 og 1809 som avgjorende beviser for, at deres arvedeler i
gården var innlost, hvorfor litt over 2 ore blev tilkjent dem som
eiendom. Denne kjennelse blev påanket til overretten, som ved dom
av 19. februar 1821 underkjente skifterettens avgjorelse og bestem
te, at hele gården skulde tas til inntekt for boet.
Det var dengang panteheftelser på gården til et belop av 064
spdl. foruten megen annen gjeld. lalt var passiva 1342 spdl. 3 ort
16 sk. og beholdningen 399 spdl. 3 ort.
Imidlertid hadde Mikkel Ellevsen anlagt odelssak mot enken
Beret med datter, og ved dom av 17. mai 1821 blev gården til
kjent ham for en losningssum efter uvillige menns skjonn. Sådant
skjønn blev avholdt 7. juli 1823. Jordveien blev da sått i en verdi
av fra 2 ort 12 sk. til 4 spdl. pr. mål og skogen til ialt 180 spdl.,
tilsammen 1107 spdl. 1 ort 6 sk. og med husene 1871 spdl. 1 ort
6 sk, hvorefter Mikkel Ellevsen overtok gården ifl. skjote fra Beret
av 7. februar 1826, tgl. s. d. Beret forbeholdt sig plassen Lund
skingjerdet, ca. 46 mål innhegnet jord, som 2. juni 1826 blev sær
skilt skyldsatt for 20 mkl. Ved et kommisjonsforlik av 7. mai 1827,
tgl. 10T april 1828, overdrog hun dog dette til Mikkel igjen, og det
er ikke opført særskilt i den nye matrikul av 1836.
Mikkel kjøpte i 1832 Lille Longdalen, som han drev som un
derbruk. På Lundskin holdt han alt i bra stand, både ut- og inn
vendig. Ved hans død i 1841 oplyses hovedbygningen å være gan
ske ny og bygningene forøvrig i tålelig stand. Og inne fantes
foruten sølv for 4 spdl. speil, gardiner og duker, ting som ennu
ikke var helt almindelige på bondegårde. På Lille Longdalen var
derimot bare en gammel stue, låve og fjos.
I 1835 var gårdens besetning 4 hester, 15 storfe, 20 sauer, 10
geiter og 2 svin og utseden X A td. hvete, tø td. rug, 2 tdr. bygg,
12 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Ved skiftet efter Mikkel blev Lundskin taksert til 1750 spdl. og
Longdalen til 300 spdl., men solgtes ved auksjon for 291 spdl. 2
ort 12 sk. Innbo og losore blev også solgt ved auksjon og inn
bragte 548 spdl. 1 ort 23 sk., foruten at sonnen hadde overtatt efter
takst for 123 spdl. 2 ort 12 sk. Boets aktiva blev 2719 spdl. 3 ort
12 sk.; men der var adskillig gjeld, hvoriblandt panteheftelser for
1415 spdl., så beholdningen blev ikke mere enn 679 spdl. 15 sk.
Forøvrig oplyses, at utseden år om annet var 2—3 tdr. bygg, 18

----
608 Bind IV
----
—20 tdr. havre og 12 tdr. poteter, og at der kunde fødes 5 hester,
15—16 storfe og 50 småfe. Der var endel skog og havnegang, dog
ikke tilstrekkelig til gårdens behov. Fremdeles var der en flom
kvern og en husmannsplass.
Gården blev efter skiftetaksten utlagt til den eneste sønn, Ellev
Mikkelsen.
Besetningen var i 1865 5 hester, 12 storfe, 23 sauer, 12 geiter
og 2 svin og utseden Va td. rug, 3% td. bygg, 16 Mr. havre og 13
tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasse, Lundskinvald og Lund
skinvollan, med et samlet kreaturhold på 2 storfe, 7 sauer og 5
geiter og en utsed av X A td. bygg, 1 % td. havre og 2 tdr. poteter.
Ellev døde i 1864 ,og enken, Marta Larsdatter blev sittende i
uskiftet bo og drev gården til i 1872, da hun overdrog den til søn
nen, Mikal Ellev sen, ved kjøpekontrakt av 22. februar, tgl 10
oktober, for 1800 spdl. og kår. Skjote blev utstedt 30. juni tgl
16. juli 1875.
Besetningen i 1875 var 2 hester over og 1 under 3 år, 1 okse,
7 kyr, 5 ungnaut og kalver, 19 sauer og lam, 6 geiter og kidd og
3 svin og grise; herav tilhorte 2 kyr, 6 sauer og 2 geiter kårkonen.
Utseden var Va td. rug, 3 tdr. bygg, 16 tdr. havre og 12 tdr. po
teter. Ingen husmannsplass.
Ved skjote av 16. desember 1880, tgl. 8. januar 1881, solgte
Mikal Ellevsen gården til Andreas Olsen Lillemo fra Skogn for
kr. 16,000. Av denne kjopte Marius Ellevsen Meir fra Frol den
ifl. skjøte av 30. juni, tgl. 3. juli 1888. Kjopesummen var kr. 16,200.
Ved kjøpekontrakt av 7. september 1920 overdrog Marius Heir
gården til sonen, Eridtjov Heir (efter at den eldste sonn, Einar
hadde frasagt sig odelsretten) for en kjøpesum av 16,000 kr. og
kår. Redskaper og innbo for kr. 6000 fulgte med i handelen.
Fridtjov overtok gården 15. april 1925.
Eraskilte par ter:
Eide. Gårdsnr. 136, bruksnr. 2. Den gamle husmannsplass
Lundskingjerdet blev fraskilt ved skyldsetningsforretning av 19.
juni, tgl. 12. august 1879, og sått i en skyld av 1 dal 21 sk. (ny
skyld mk. 2,13), hvorefter Mikal Ellevsen Lundskin ved skjøte av
11. september, tgl. 12. desember 1879 solgte parten til Johannes
Sørensen Storvuka for kr. 1560. Ved skjøte av 13. august, tgl. 16.
mars 1886, overdrog Johannes Lundskingjerdet til Ole Nilssen
Dilenget for kr. 1275, hvorav kr. 75 for løsøre. Ole bygget hus på
bruket og kalte det Eide. Senere kjøpte han parten Haugli av
Stuskin ostre og la den til Eide. Han er nu kårmann på Eide.
I 1923 solgte han gården for kr. 12,000 til Jon Reppeaunet,
som igjen solgte den i 1925 for kr. 11,000 til Edvard Olsen Bjørsmo,
som nu bruker gården.

----
609 Bind IV
----
Lunnan. Gårdsnr. 136, bruksnr. 3. Skyld mk. 0,66 (nu mk.
0 60) er fraskilt 1900 og ved kontrakt av 7. april d. a. solgt av
Marius Heir til Gustav Arntsen Volen for kr. 800. Bruket er siden
solgt til Elling Olsen Auskin og hører nu til Auskin vestre.
Wold vestre. Gårdsnr. 136, bruksnr. 4. Fraskilt 1004, sått i
en skyld av mk 0,57 og ved kontrakt av 5. april 1904 av Marius
Heir solgt til Peter Olsen for kr. 1200. Peter driver ennu bruket.
Wold østre. Gårdsnr. 136, bruksnr. 5. Fraskilt og solgt samtidig
med foregående for kr. 1400 til Martin Peter sen. Skyld mk. 0,57.
De to siste bruk er den gamle husmannsplass Lundskinvollan.
Lundskinætten.
A Jon Olsen Lundskin. (Var på Lundskin i 1669).
B 1 Mikkel Jonsen Lundskin, t 1719, 52% år. * Mant.
Cl.Malena Mikkelsd., f. c. 1701.
C 2. Malena Mikkelsd., f. c. 1706.
B 2 Ole Jonsen Lundskin, korporal, t 1762, 74 år gl. 1715
Lisbet (Elisabet) Jonsd. Hellan, t 1762, 76 år gl.
C 1. Jon Olsen, f. p. Midthellan 1716.
C 2 Ole Olsen Jøsås, f. p. Midthellan 1717, t P- Jøsås
1753 * 1743 Beret Andersd. Jøsås, enke efter Ellev
Tomassen Tromsdal, Jøsås. Hun * s ) 1753 Lars Olsen
Slapgård, Jøsås. Se Balgårdsætten.
D 1. Ellev Olsen Lundskin, f. p. Jøsås 1750, f P- Lund
skin 1792 * 1 ) 1773 Sara Eliasd. Balgård, f. p.
B. 1747, tP- Lundskin 1782. *') 1782 Marit
Toresd. Holmen nedre. Hun * L> ) Arnt Sivertsen
Gudding, Lundskin. Se Nerholmsætten.
E I. 1 Beret Ellevsd., f. 1777, f 1795.
E 2. 1 Maria Ellevsd., f. p. Lundskin 1779. * x )
1801 Arnt Sivertsen Gudding, Lundskin. Se
ovenfor. * 2 ) 1805 Anders Jeremiassen Holm,
løitnant og dyrlæge. Se Midtholmsætten.
F I. 1 Anne Arntsd. * Kristofer Iversen År-
stad. Se Garnesætten.
E 3. 1 Marit Ellevsd., f. p. Lundskin 1782. * 1806
Lars Pedersen Jermstad, f. 1775, f 1839.
Se Østre Jermstadætten.
E 4. 2 Ole Ellevsen Lundskin, f. p. L. 1783, f 1817.
* *) 1807 Kirsti Nilsd., f. 1743, f 1815, enke
efter Gundbjørn Anderssen Faren. Se Fåren
ætten. * 2 ) 1816 Beret Ellingsd. Fæby. Hun
* 2 ) 1819 Anders Anderssen Øgstad.

----
610 Bind IV
----
Fl.Oliva (dbt. Olava) Olsd., f. p. Lundskin 1817. * 1837
Ole Ingebrigtsen Sehm, kirkesanger.
E 5. 2 Tore Ellevsen Jermstad, f. p. Lundskin 1786. Ingen barn *
1816 Guru Andersd., f 1834, enke efter Jakob Jonsen Jerm
stad. Se Jermstadætten.
E 6. 2 Elias Ellevsen, f. p. Lundskin 1788, f 1831, ugift. '
E 7. 2 Mikkel Ellevsen Lundskin, f. p. L. 1791, f 1841 * 1820 Inge
borg Jonsd. Auskin, f. p. A. 1791, f 1841.
F 1. Ellev Mikkelsen Lundskin, f. 1820. * 1846 Marta Larsd
Jermstad, f. 1815.
G 1. Mikal Ellevsen Lundskin, f. 1846, f 1925 * Karen
Barosd. Rosvold, f. 1844.
H 1. Maria Mikalsd. Lundskin, f. 1872, eier og dri
ver Grennes hotell, Verdalsøren.
I 1. Brynjulf Hanssen, f. 1907.
H 2. Ellev Mikalsen Lundskin, Jermstad, f. 1874.
* Laura Jakobsd. Jermstad, f. 1872, t
11. Borghild Margrete, f. 1899. I2.Ando, f
1901. 13. Kirsti Oline, f. 1904.
H 3. Mikal Mikalsen Lundschien, provisor, Oslo, f.
1884. * Aslaug Halvorsen, Fredrikstad, f. 1894
I 1. Bjørn, f. 1917. I 2. Karin, f. 1919. I 3. Gun
nar, f. 1923.
G 2. Lasse Ellevsen Lundskin, Stuskin, f. 1851, f 1913.
* Maria Johannesd. Slapgård, f. 1849.
H 1. Johanna Lovise Lassesd., f. 1878. * Karl Jo
hansen Grindberg, f. 1874.
I 1. Magnhild, f. 1907. I 2. Johan, f. 1909. I 3.
Lars, f. 1910. 14. Kari, f. 1911. 15. Inge
borg, f. 1913. I 6. Marit, f. 1915. 17. Ruth,
f. 1919.
H 2. Ellev Martin Lassesen, f. 1878, f 1 ( HO.
H 3. Ingeborg Anna Lassesd., f. 1881.
H 4. Marius Lassesen Stuskin, f. 1893.
G 3. Martinus Ellevsen Lundskin, Steinslien, f. 1853. *
Hanna Johannesd. Slapgård, f. 1853.
Hl. Marta Martinusd., f. 1877. * Oluf Trygstad.
I Amerika.
H 2. Ellev Martinussen Skrove, f. 1880. * Maria
Johansd. Skrove, f. 1883, f 1918.
I 1. Jon Magnus, f. 1907. 12. Helge, f. 1908.
13. Gunnar, f. 1910. 14. Einar, f. 1912.
15. Magnhild, f. 1914. 16. Marta Oline,
f. 1916. 17. Maria Birgitte, f. 1918.

----
611 Bind IV
----
H 3. Johannes Martinussen Steinsli, lærer,
f. 1883. * Birgitte Martinusd. Halset,
H 4. Maria Martinusd. Steinsli, f. 1885.
H 5. Harald Martinussen Steinsli, Halset,
f. 1888. * Ingeborg Andersd. Skrove,
f. 1895.
I 1. Arne Magnus, f. 1926.
H 6. Jon Martinussen Steinsli, f. 1891.
H 7. Laura Martinusd. Steinsli, f. 1893.
G 4. Ingeborg Anna Ellevsd. Lundskin, f. 1858.
* Martinus Jonsen Halset, Oklan, f. 1852.
Se Slapgårdsætten.
F 2. Marta Mikkelsd., f. 1817, t 1883. * 1845 Hal
vor Pedersen Eklo, f. p. E. nordre 1808, t P-
Eklomælen 1883, han og hustruen begravet
samme dag. Se Skroveætten
E 8. 2 Sara Ellevsd., f. 1783, t 1803.
C 3. Lisbet Olsd., f. p. Lundskin 1728. * Ole Gabrielsen Hellan.
C 4. Sigrid Olsd., f. p. Lundskin 1730. * Arnt Mortensen Lundskin.
AUSKIN
Gårdsnr. 137 og 138.
Navnet: af Kirkioskiænøyom, af Kirkioskøniom, i Auskøniom
1430. af Auskiniom som registrum kaller Kirkio Skinio 1491.
Ewskenie, Skenne sogn 1520. Ausken, Skena Kirke 1530. Vdskenn
1559, 1590 (2 garde). Ouskien, Vdschien 1610. Vdschinnd 1626.
Øuschind 1664. Øfschind 1723.
Første ledd er utvilsomt Aust-, d. e. den østre del av den gamle
gard; dette stemmer med beliggenheten. Ved siden derav har den
også hatt særnavn av, at den var gammelt kirkested.
Skylden: I 1650 var skylden på hver av de to garde 3 sp. 1 øre.
Auskin vestre blev i 1756 avfelt til 2 sp. 12 mkl., efter fraskillelsen
av Selnesset i 1764 1 sp. 1 øre 16 mkl., fra 1836 8 dal. 1 sk., i
1844 til 5 dal. 4 ort 1 sk. og endelig til 5 dal. 1 ort i 1850-årene.
I 1907 var skylden mk. 7,71 i ét bruk.
Auskin østre blev i 1756 avfelt til 2 sp. 12 mkl., efter fraskil
lelsen av Selnesset 1 sp. 2 øre, fra 1836 8 dal. 3 ort 16 sk.


----
612 Bind IV
----
Efter delingen i 1841 var skylden:
For Auskin ostre ovre 4 dal." 3 ort 16 sk., fra 1. januar 1846
i 50 år avfelt til 4 dal. 2 ort 4 sk. I 1907 var skylden mk. 6,20.
For Auskin ostre nedre 4 dal., ved avfeldninger av 26. novem
ber 1840 og 20. juni 1874 nedsatt til 2 dal. 12 sk. Fra 1885 er
den i matrikulen slått sammen med Reppe.
Auskingårdene, sett fra vest 1922. Fot. E. Musum.
Eiere: Gården tilhorte i middelalderen erkebispegodset. Hvor
dan dette var skjedd, får vi god rede på av erkebispernes jorde
boker. I Aslak Bolts (ca. 1430) står:
«Af kirkioskiænoyom V 2 mr. b. er niclis giurdzsson selde herræ
Eskille Erchibiscope giffuer ij orer.»
Og i en senere tilfoielse fra Gautes tid heter det:
«Af kirkio skoniom ores b. som haruikt henrichson gaf dom
kirkio j sith testament b. f X A mk.»
Videre:
«Nota at wj erchebiscop Gautho giorde iorde skipte medh
wegard oysthenson oc eliif arnwlffsson som hans syster eigher swa
at wi finge thom till ewerdeligæ eignær twegia spanna leighæ j
offræ skroffw, oc ii X A ores leigho j bollagarSh oc ther till gaffue
wi thom x alnæ klede, En the finghe oss ighen swa moket som
the åtte j auskonium som ær triggia spanna leighæ erchebiscops
stolenom till ewærdeligha eign ligger ther wndher eit stoort audn
som Sælwænæss heither oc qwernestode j vlwildenne. Seal thetta
byte vbrigdeligha haldas til ewerdalighar eignær met allom lutom
oc lunindom wppa baaShe siidhor, wj haffuæ theres breff.»


----
613 Bind IV
----
I Gautes jordebok (1491) er notert under «Stolssens land
skvld»:
J «Af Auskiniom som registrom kaller Kirkio Skinio åtte stadren
fyr ij span ther vti, Jtem bytte wij nw vnder staden fore offra
Skroffwo oc Bollagard swa mykit som skylder aarligha iij span i
Auskiniom, ligger ther vnder audhn som heiter Selwenes, oc
quernestøde.»
De to siste notater angar oiensynlig det samme makeskifte.
Endelig finner vi i Olav Ingebrigtsens jordebok (1530) under
«St. Olufs landskyld»:
«Ausken b. f. ii X A span j øre
Øffre Ausken b. f. ij spann ij øre»
og på et annet sted i samme jordebok:
«Thessze effter.ne Jorder køffte wii Oluff etc.
« Kirkeskeide ij øre af Oluf Laggere » (sammen med
5 øre i Hellan og Gjermstad). Kirkeskeide er her øiensynlig feil
skrift for Kirkeskiænøyar.
Det fremgår herav, at Niklas Gjurdsson hadde solgt erkebiskop
Eskild (1404—1428) l A markebol (4 øre) i gården efter gammel
skyld, og at dette på Aslak Bolts tid var bortbygslet for 2 ore. Senere
har Hartvig Henriksen i sitt testamente gitt Domkirken 1 oresbol
som på Gautes tid var bygslet for % mark (4 øre), hvorved altså
erkebispegodset var vokset til 2 spand. Endelig gjorde erkebiskop
Gaute makeskifte med Vegard Øysteinssøn og dennes svoger, Eilif
Arnessøn, hvorved han erhvervet for erkestolen ytterligere 3 spand
i Auskin mot 2 spand i Øvre Skrove og 2V2 øre i Balgård samt et
mellemlag av 10 alen klæde. Under gården hørte et aun, Selnesset,
og et kvernsted i Ulvillen.
Hermed eiet Erkestolen 5 spand. Under erkebiskop Olav blev
der så ytterligere kjøpt til 2 øre av Oluf Laggere og Erkestolens
eiendom blev dermed 5 sp. 2 øre. Efter erkebiskop Olavs jorde
bok er den litt mindre, idet der opføres:
Auskin 2 sp. 2 øre 12 mk.
Øvre Auskin 2 » 2 » — »
Tilsammen 5 sp. 1 øre 12 mk.
Auskin må ha vært to garde allerede på erkebiskop Aslak Bolts
tid; ti navnet i hans jordebok, som må oversettes med Kirke-
Auskin, betyr at kirken lå på dens grunn og dette navn må den ha
fått for å skille den fra en annen Auskin-gård.
Foruten dette har Verdalens prestebord og Sparbu prestebord
— rimeligvis helt siden middelalderen — hatt landskyldsparter i
gården, nemlig 1 øre 12 mkl. hver.
,39

----
614 Bind IV
----
Ved reformasjonen beslagla Kronen hele erkebispegodset, og
Auskin blev således krongods. I 1650 var eiendomsfordelingen:
5 sp. 2 øre — mkl. og bygselretten
Kronen
Verdalens prestebord
Sparbu prestebord
1 » 12 »
1 » 12 »
Tilsammen 6 sp. 2 øre
Som nevnt under Leklem var det en tid omkring 1570-årene,
at Kronen bortforlenet enkelte garde til fremmede leiesoldater, som
den hadde brukt i siste krig og formodentlig ikke hadde kunnet be
tale på annen måte. Således fikk ifl. kongelig skrivelse av 6. ok
tober 1575 Valentin von Halberstadt Auskin «kvit og fri uden
afgift at have, nyde, bruge og beholde ad gratiam til saalænge Vi
anderledes derom tilsigendes vorder». Han hadde den dog ikke
lenger enn til 1581; ti under 31. mai dette år er der utgått en ny
kgl. skrivelse til lensherren Jakob Huitfeldt sålydende:
«Vid, efterat Vi komme udi Forfaring, hvorledes der skal være
nogen ude Trondhiems Len, som ere forlente med nogle Vore og
Kronens Gaarde sammesteds, iblandt hvilke en ved Navn
Valentin von Halberstadt med en kaldes Udschen da ere
vi ikke tilsinds dennem samme Gaarde fremdeles kvit og fri at for
unde, men hvilken dennem herefter vilde nyde og besidde, de skulde
deraf give og fulgiøre den Rettighed Os og Kronen deraf bør. Thi
bede vi dig og ville at du dig herefter vider at rette, at du for.ne
Gaarde til vor Gaard udi Trondhiem lader annamme og deraf
oppebære paa vore Vegne den Rettighed, som bør at gives og gjøres,
og dermed anden Gaardens Indkomst at føre os til Bedste.»
Det er ingen sannsynlighet for, at disse leiesoldater, som ikke
kunde noget annet handverk enn krig, nogensinne seiv har brukt
de eiendomme, de således fikk i forlening. De bygslet dem nok bort
og beholdt inntektene.
Ved kgl. skjøte av 28. januar 1755, tgl. 20. februar 1759, blev
Auskin østre solgt for 240 rdl. til kaptein I sak Georg Coldevin,
som i 1759 overdrog den til opsitteren, Jon Jonsen. Elling Jonsen
fikk kgl. skjøte på den annen halvpart, Auskin vestre, i 1755, og
siden har gårdene vært brukernes eiendom.
Brukere: Ifølge skattemanntallet av 1520 har Jon pa Ewskenie
betalt % lodd 1 kvintin sølv og 4 skilling i skatt og Syord ibidem
akkurat like meget, så det har altså som på Aslak Bolts tid vært
2 garde, og disse har sannsynligvis vært nogenlunde like store.
Men så ser det ut til, at gårdene er blitt slått sammen; ti i lens
regnskapet for 1549 nevnes kun én opsitter, Olufj; han betalte 1

----
615 Bind IV
----
slaktnaut, 3X- vet 1 vog malt for 5 sp. 2 øre i V skinn, Stiicthenns
gods. Samme år står Oluff paa Vskenn for 2 pund smør og 8
pund mel i leding, og i 1559 har vi fremdeles Oluff paa Vdskenn.
Fra 1600-årenes begynnelse av kan vi med nogenlunde sikker
het følge rekken av opsittere på de forskjellige parter og således
begynne å skjelne mellem Auskin vestre og østre, skjønt en full
stendig utskiftning først fant sted i 1759.
AUSKIN VESTRE
Gårdsnr. 137.
Fra begynnelsen av 1600-årene og til omkring 1620 het op
sitteren på denne gard Mikkel. Han skattet for 1 øre odelsgods;
men om det var i denne gard er uvisst; det finnes ikke efter
hans død.
Det er visstnok denne gard, som Eskild Arntsen bygslet i 1621
for en bygselsum av 24 rdl. for 2 spand. Han har nok brukt en
part av gården tidligere også; for han opføres som leilending alle
rede i 1620 sammen med Mikkel. Formodentlig var han dennes
svigersønn.
Eskild er død omkring 1654; ti ifl. lensregnskapet for 1654 —55
har «Laurits Eriksen fest Øfskind, 3 sp. 1 øre, som Eskild Arntsen
før var påboende og nu er fradød og skal have enken Beret Mik
kelsdatter til egte.» Han betalte pr. spand 16 rdl., tilsammen 53
rdl. 1 ort 8 sk.
Laurits har visst slett ikke klart sig på gården; ti i kvegskatt
manntallet for 1657 finnes ingen opgave over kreaturholdet på
denne part, som således på denne tid synes å ha ligget under fefot.
I 1660 festet «Arne Eskildsen 2 sp. i Øuskind som Lars Eluf
sen (!) tilforn i feste havde og for armod skyld oplod, og på det
gården ikke skulde stå øde og Kongelig Majestæt miste påbudne
skat og rettighed, er den ham forundt i bøxel for 20 rdl.»
Denne Arne var utvilsomt en sønn av Eskild Arntsen. Han
levet ikke mange årene; ti i 1665 sees enken å bruke gården. Hun
kalles i folketellingen av 1666 Karen, men i 1669 Randi Sevalds
datter. Ved matrikuleringen dette år sattes til 1 rdl., tien
den til 1 % td. bygg og VA td. havre og småtienden til l / 2 rdl.
«Findes hommelhauge». Skylden blev foreslått nedsatt til 2 spand.
I 1671 er Lars Nilssen opsitter på denne, den største av de 3
Auskin-parter. Dette er visst den samme Lars Nilssen fra Jåmt
land, som siden 1661 hadde brukt den ene av partene på Auskin
østre. Han tør være kommet til Auskin vestre ved giftermål med
enken her. Egentlig bygselmann har han vel neppe vært; ti gården

----
616 Bind IV
----
var nu i forhold til den høie skyld (3 sp. 1 øre) så dårlig, at man
neppe kunde få den bortbygslet på vanlig måte. Det oplyses da
også ved tingsvidne i 1678, at Lars bruker gården «noget lidet for
leding og knegtehold for dens dyrleiethed». Og i 1686 oplyses
ved tingsvidne, at gården «endnu såvelsom forleden åringer» lig
ger øde (übygslet); men at en har brukt den dette år for 8 rdl.
Endelig får vi i 1689 vite, at den «ligger endnu såvelsom forrige
åringer øde, men dog dette år af en brugt for 10 rdl. afgift samt
mønstringspenge og vagthold, så deraf kan ei videre bekommes udi
nogen måde.»
I 1697 bruktes gården av en enke. «Hos denne fattige enke kan
ei høiere erholdes end 8 rdl., hvorpå hun endog ei mere end 6 ort
har betalt — rester endog desforuden på bekommet korn», oplyses
i tingsvidnet. «Enken» opføres som bruker ennu i 1699.
Gundbjørn Toresen kom til denne gard omkring 1707 og bruk-
te den bare for leilendingsskatten. Han var muligens sonn av Tore
Olsen Breding og kom fra Årstad til Auskin, hvor han døde 2. april
1716, 47 år 1 md. gammel. Hustruen het Marit Andersdatter.
Hans barn var den senere klokker i Vuku, Anders Gundbjørnsen,
Tore Gundbjørnsen Hellan og Gunhild Gundbjørnsdatter Prest
gård. Gundbjørn brukte visstnok foruten den her omhandlede gard
også den minste part (1 sp. 8 mkl.) av Auskin ostre.
Efter farens død har sønnen Tore brukt gården et par år; han
opføres som bruker under svenskenes innfall i 1718 både av denne
gard og overnevnte part av den annen. Skaden ved fienden opgis
som folger:
En høibod opbrent og alle de andre huse
beskadiget med bord, benke og døre 50 rdl
Under gården var 3 husmenn i Ulvillen, og tapet av kreaturer
og gårdsredskap kommer helt på deres part. Tore har vært bare
lottebruker og ikke hatt nogen besetning på gården. Han var i 1717
blitt gift med Maren Jonsdatter Midgrundan og kom siden til
Hellan.
I 1721 er en M/5 blitt opsitter på gården.


----
617 Bind IV
----
Ved matrikuleringen i 1723 hadde gården 3 husmenn «uden
sæd», ingen skog til tømmer og gjerdefang, men litt older til brenne,
seter 3 mil fra gården, «temmelig» bumark, kvern til husfornøden
het, sått til 12 sk. skatt, intet fiskeri. Den betegnes som «letvunden,
men mislig til korn». Utseden var 2Vi tdr. bygg og 9 tdr. havre,
avlingen 40 sommerlass vollhøi og 8 lass ekerhøi og besetningen
Auskin vestre, sett fra vest 1922. Fot. E. Musum
3 hester, 9 kyr, 6 ungnaut, 16 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått
til 1 td. blandkorn, 2 tdr. havre, 1 bpd. erter og 18 mk. ost. Skyl
den blev foreslått nedsatt med 1 sp. 1 øre, hvorom det heter:
«Formedelst denne gards slethed og Ringe aufvel, er dend med
de ovenanførte 1 spd. 1 øre udj affelding anseet, Disforuden svarer
icke sine fuldkomne Rettigheder.»
Nils Auskin døde i 1739, 75V2 år gammel. Omkring 1740 blev
så Lars Nilssen, muligens sønnen, bruker av gården. I 1741 til
bød han 12 rdl. årlig avgift foruten utredsler og småtolde i 10 år
og å sette gårdens hus i tilbørlig stand mot å få avskjed fra soldater
tjenesten, som han hadde stått i på det trettende år.
Efter uårene 1740—42 kom en svær flom hosten 1743, som
beskadiget gården meget, idet endel blev brutt ut, endel overflom
met av sten og grus. Efter dette vilde ikke Lars ha gården, med
mindre han fikk den for 7 rdl. årlig. Der skjedde intet overbud
førenn i 1746; da tilbød korporal Ellev Olsen Auskin sig å ta den
for fulle skatter og rettigheter samt 1 rdl. på landskylden mot
bygselbrev for livstid, som han også fikk 20. oktober 1746, tgl.
1. juni 1747. Lars kom til Kveldstad.


----
618 Bind IV
----
Som nevnt under Stuskin vestre fikk Ellev Olsen Auskin skjøte
på denne gard av Elling Jonsen Stuskin, som nu flyttet til Auskin
og formodentlig til å begynne med brukte gården på de samme
vilkår som Ellev. I 1753 frasa han sig den, men tilbed å beholde
den mot 17 rdl. avgift samt småtolde og soldaterutredning. Ellers
vilde han ikke befatte sig med den. (Se Okkenhaugætten, Ysse).
Året efter blev gården solgt ved en auksjon over krongods, og
da kjøpte Elling Jonsen den for 233 rdl. kurant. Han fikk konge
lig skjøte 4. februar 1755, tgl. 6. september s. å. Samme år fikk
han utvirket en avfeldning i skylden, approbert 13. januar 1756.
Tore Hellan og Ole Stuskin, som begge hadde bodd på gården tid
ligere, vidnet, at elven i løpet av 50 år hadde brutt ut en stor del
av gårdens innmark, av den felles utmark, som lå henimot Vol
gavlen, og av det felles underliggende Selnesset, hvor der var 2
husmannsplasse. Skylden blev da sått ned fra 3 sp. 1 øre til 2
sp. 4 mkl.
Ved skjøte av 12. april, tgl. 15. august 1758, solgte Elling
Jonsen gården til vaktmester Lasse Olsen Faren for 405 rdl. Han
har nok vært nødt til å seige den på grunn av gjeld, bl. a. en mis
ligholdt obligasjon til Th. Møllmann, som påførte ham arrestfor
retning og saksomkostninger. Han var forresten litt av en hurra
gutt den samme Elling: I 1757 sees han å være stevnet av lens
mann Skjelven på Inderøen, fordi han i Trondhjem med makt
hadde tatt en båt fra lensmannens folk og seilt den til Øren med
20 tdr. sild i et forrykende uvær, så de holdt på å sette livet til.
Elling er vedblitt å bo på Auskin, iallfall så lenge Lasse levet.
I Lasse Fårens tid blev der foretatt utskiftning, og ved op
gangsforretning av 23. juni 1759 sått merker mellem Auskin vestre
og østre. Videre blev der ved en åstedsforretning av 23. septem
ber 1760 inngått forlik mellem eierne av Auskin-gårdene på den
ene side og eierne av Slapgård, Balgård og Kvelstad på den annen
angående nogen jord på sydsiden av elven. Oprinnelig hadde
elven vært grenseskjel mellem dem; men i de siste 50 år hadde
den stadig gravet sig inn på Auskins enemerker og lagt op land
på sydsiden, som nu opsitterne på de tre sistnevnte garde hadde
tatt i bruk. Man enedes om at Auskin skulde få endel på sydsiden.
Ved Lasse Fårens død i 1761 blev Auskin utlagt til hans to
brødre, kvartermester Nils Olsen Grundan og sersjant Mikkel
Olsen Reppe. Nils Grundan overtok hele gården ifl. skjøte av 20.
februar, tgl. 22. februar 1762.
Ved skjøte av 2. januar 1764 overdrog Nils gården til Jon
Jonsen, som hadde vært eier av den annen Auskin-gård, men solgt
den året i forveien. Kjøpesummen var 700 rdl. Nils Grundan
beholdt dog gårdens andel i Selnesset, og da han før hadde kjøpt

----
619 Bind IV
----
Auskin østres andel i dette, blev han nu eier av hele Seinesser,
som derved blev endelig skilt fra Auskin og lagt under Vest
Grundan Efter fraskillelsen av dette blev Auskin vestres skyld
1 sp. 1 øre 16 mkl., idet Selnessets skyld var 1 spand, hvorav
halvparten under denne gard.
Nils fikk pant i Auskin for 400 rdl., og da disse penger siden
blev opsagt, lånte Jon 400 rdl. av prost Krog.
Ved skifte i 1785 efter Jons hustru, Ingeborg Mikkelsdatter,
registrertes 2V 2 hest, 6 kyr, 4 ungnaut, 6 geiter, 2 sauer og 1 svin.
Gården blev verdsatt til 600 rdl. Aktiva var 779 rdl. 8 sk. og
beholdningen 288 rdl. 3 ort 4 sk.
Under gården lå plassen Kvelstadneset på sydsiden av elven.
Denne blev i 1809 bortfestet til Jon Mikkelsen Åsen mot en årlig
avgift av 8 rdl., som skulde utredes således: 6 dagers arbeide 1
våronnen 6 dager i håbollen og 12 dager i høionnen å 10 sk. samt
10 mål skurd å 12 sk.; dette blev 4 rdl., og de resterende 4 rdl.
skulde betales i kontanter.
I Kverndalsalmenningen hadde gården en engslette, som Jon
fant sig nødt til å fredlyse i 1809, «da adskillige har fundet for
godt at bruge og benytte den uden tilladelse».
Efter Jon Jonsens død i 1825 overtok hans eneste sønn, som
også het Jon Jonsen, sin mors og søsters part for 225 spdl. ifl.
skjøte av 16 august 1826. Der medfulgte da andel 1 kirkekjøpet
samt 60 spdl innskudd i Norges Bank. Moren, Maren Toresdat
ter, fikk et kår på 3 tdr. bygg, 6 tdr. havre, 3 tdr. poteter, k td.
rug Vi td hvete, jord til 12 mk. linfrø og for til 2 kyr og 6 smale.
I 1835 var gårdens besetning 3 hester, 10 storfe, 15 sauer,
5 geiter og 2 svin og utseden Vi td. hvete, V* td. rug, 2 tdr. bygg,
12 tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Ved skyldsetningen i 1830-årene blev gården sått 1 en skyld
av 10 dal. 2 sk., ved avfeldningsforretning i 1834 nedsatt til 8
dal 1 sk. Siden brøt elven fremdeles bort meget både på nord- og
sydsiden, og i 1844 blev den efter forlangende av Jon Jonsen atter
avfeldt til 5 dal 4 ort 1 sk. Man anslog det da til, at elven siden
forrige avfeldning hadde brutt ut 95,000 kvadratalen av gårdens
beste jord.
Jon Jonsen kom sig op i et stort kausjonsansvar: (datteren —
Anne Jonsdatter Mønnes, f. 1839 — forteller, at faren måtte ut
med 3M2 hundre daler som kausjonist), og da solgte han Auskin
ved skjøte av 16. november 1847, tgl. 7. februar 1849, for 1000
spdl til Trond Jonsen Vold, en innflytter fra Tyldalen. Han had
de fra 1846—49 eiet Holme søndre og kalles derfor i skjøtet Trond
Holme Jon undtok som kår for sig og hustruen Mali et jordstykke
(Gjerdet, Lillegjerdet og Gavlbakken) og bygget og bodde der.

----
620 Bind IV
----
Stykket er siden kalt Kårgjerdet. Kårkontrakten er dat. og tgl. 7.
februar 1849. Her dode Jon i 1851 og Mali i 1858.
Trond Vold hadde ikke Auskin lenge: Han kom til Jøsås, hvor
han dode i 1857. (Sonnen, fanejunker Trond Jøsås, var en tid på
Indalen, eiet siden Balgård og er død for ikke mange år siden).
En mann ved navn Moan hadde visst Auskin efter Trond Vold,
men uten tinglest hjemmel. Så fikk Ole Jakobsen Vangstadhaug
auksjonsskjote på gården for 1613 spdl. 2. oktober 1863, tgl. 2.
mars 1864. Han kalles i skjøtet Ole Musum, idet han fra 1854—
57 hadde eiet Musum vestre. Han bygget op alle husene på Auskin.
Gården var imidlertid ytterligere avfelt til 5 dal. 1 ort 1 sk. Går
dens besetning var i 1865 3 hester, 10 storfe, 20 sauer. 11 geiter
og 1 svin og utseden Ys td. rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr.
poteter. På gården var 3 husmannsplasser: 1. Næsset, 2. Stororen,
3. Vasvikvold, den siste uten jord. Disse hadde tilsammen et krea
turhold på 3 kyr, 10 sauer og 1 geit og en utsed av Ij 4 td. bygg,
1 % tdr. havre og 3 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest over 3 år, 5 kyr, 3 ungnaut og
kalver, 16 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 2 svin. På husmanns
plassene føddes 3 kyr, 19 sauer og 4 geiter og såddes % td. bygg,
2 x h tdr. havre og 5 tdr. poteter.
Ved kjøpekontrakt av 18. februar 1880 overdrog Ole gården til
svigersonnen, Elling Olsen Bjørgan, for 5000 kr. Skjote er utstedt
av arvingene ved Peder Olsen Balgård og Mikal Olsen Auskin 13.
september, tgl. 16. september 1890. Elling måtte dessuten betale
Peder Olsen 300 kr. for odelsretten.
Åstedsforlik av 11. oktober 1882 og 27. oktober 1882, tgl. 15.
august 1883, fastsetter grensene mellem denne og tilstotende
gårder.
Elling Olsen frasolgte gården plassen Auskinneset på sondre
side av elven for 800 kr. til E. Ellevsen Stubbe, som siden føiet
denne og Auskinneset under Reppe sammen til ett bruk, som nu
heter Tingvold. (Se under Reppe).
Elling Olsen kjøpte for 1000 kr. det av Lundskin utskilte bruk,
Lunnan, og la det under Auskin. (Se Lundskin).
Ved skjote av 17. oktober, tgl. 2. november 1921, overdrog han
Auskin til datteren Marta for 7500 kr.

----
621 Bind IV
----
AUSKIN ØSTRE
Gårdsnr. 138.
Denne gard har i 1600-årene dels hatt én, dels to opsittere. I
begvnnelsen av århundret nevnes to: enken Gunhild og Oluf.
I 1612 har Kiell Oudschindt fått bygselbrev på 1 sp. 1 øre i
gården for 13 tø rdl. Han har formodentlig giftet sig med Gunhild,
men har ikke vært der lenge. Han nevnes ikke som leilending der
i 1620. . _ „
I 1621 bygslet Oluf Oudschind 1 sp. 1 ore, for 16 rdl. Denne
Oluf tør være den tidligere bruker av den annen part, og isåfall er
han nu kommet i besiddelse av hele eiendommen. For dette taler,
at der herefter kun opføres én leilending på gården inntil i 1640-
arene.
Da blev gården delt, idet «Jon Olsen for 2 sp. i Øfskind, en
ringe jord hans fader oplod», betalte 28 rdl. Dette var i 1641 og
i 1646 bygslet «Nils Siuffersen 1 sp. 8 mkl. i Ouschind, som Ole
godvillig for ham har opladt». For dette var bygselsummen 19 rdl.
Nils Sjurdsen var formodentlig Oles svigersønn.
I 1657 var besetningen:
På Jons part: 2 hester, 5 naut og 5 sauer.
På Nils' part: 2 hester, 9 naut, 9 sauer og 1 svin.
Forholdet i den følgende tid er noget uklart. Jon synes å være
død omkring 1660, og nu har denne part en kort tid vært brukt av
Hans Bastiansen (sorenskriveren?), men allerede i 1661 er den
bortfestet til en jamt, Lars Nilssen; det heter herom i lensregnska
pet for 1661—62:
«Fested Laurs Nilsen fra Jemtland 2 sp. 16 mkl. udi en gaard
i Forrens tinglaug Ouschind, som Hans Bastiansen udi brug hav
de havt og godvillig afstod, hvilken gaardpart forn.te Laurs Nil
sen (formedelst dens ringhed og budskabs bringelse fra Jemtland
i forleden krigstid) efter hr. landcommisarier deres ordre bøxelfn
er forundt». Han fikk den altså, fordi han hadde gjort tjeneste som
spion i den nettop avsluttede krig med Sverige, hvorfor han formo
dentlig var blitt nødt til å rømme hjemmefra. Han synes ikke å ha
brukt gården regelmessig: I 1665 var han der; men i 1666 brukes
den av en militær, kornett Pens, og Lars finnes ikke i folketellingen
dette år. Men i 1669 er han atter opført som gårdens bruker. Den
samme Lars er visstnok senere kommet til Auskin vestre, muligens
ved giftermål med enken på denne gard.
Ved matrikuleringen i 1669 sattes ledingen til tø rdl. 8 sk., ti
enden til 1 td. bygg og 2 tdr. havre og småtienden til 1 ort 4 sk.
«Findes hommelhaug», heter det. Skylden blev foreslått nedsatt til

----
622 Bind IV
----
1 sp. 12 mkl., hvilket begrunnes med, at den «ligger øde och for
medelst stor Elffuebrud ej bedre eragtet».
På Nils Siurdsens part var ledingen V/ 2 ort 4 sk., tienden Vz
td. bygg og IY2 tdr. havre og småtienden 1 ort. «Findes hommel
hauge». Skylden blev foreslått nedsatt til 2 l / 2 øre.
I 1671 er Lars avløst av Mikkel. Lars Nilssen er da på Auskin
vestre, hvor der ikke var nogen enke lenger. Mikkel opføres ennu
i tienderegistret for 1682; men da betegnes gården som «øde». I
1680- og 90-årene lå denne som de øvrige Auskin-gårder øde, d.v.s.
ikke bygslet, men brukt for en liten avgift. Stundom har vel gården
ikke engang vært bebodd. I 1689 oplyses således ved tingsvidne,
at gården «ligger ganske ode, saa intet er at bekomme» (hverken
landskyld eller skatter). I 1694 heter brukeren Peder, og det oplyses
da, at gården «er hel slet paa bygning, saa ingen den for høiere
afgift vil antage». Den var dette år brukt for 6 rdl. En Ole har
visst derefter brukt den en kort tid.
I 1697 bruktes gården av Hans (Tomassen) for 6 rdl. som av
de forrige opsittere.
Nils Siurdsen på den annen part opføres ennu i tienderegistret
1682. Men i 1686 og 1689 heter opsitteren Lars. Han var ikke
bygselmann; ti gården var på den tid ikke til å få bortbygslet. I
1686 brukte Lars den for 4 rdl. avgift. Ved tingsvidne i 1689 op
lyses, at gården på grunn av ringhet og dyrleie har ligget mange
år øde; men at den er brukt dette år for 6 rdl. avgift samt møn
stringspenger og vakthold, og at «ei videre deraf kan bekommes».
I 1664 oplyses, at gården hadde ligget øde i lang tid; dog var nu
av den påboende husene forbedret. Den bruktes dette år for 5 rdl.
avgift.
I 1697 får vi endelig vite, at forrige opsitter har mattet «kvit
tere» gården på grunn av dens brøstfeldighet og «tidernes slethed».
Hans Tomassen på den annen part tilbod sig nu å ta den mot 5 rdl.
avgift og husenes reparasjon. Således blev gården samlet påny og
fremdeles brukt for avgift til i 1701, da brukeren tok bygselbrev på
den. Det heter herom i fogedregnskapet:
«Hans Thomasen bevilget bøxelseddel paa de 2 parter af Øf
skind, skyld 3 sp. 1 øre, som Ole og Lars tilforn har beboet og
brugt for en ringe afgift — gammelt dragonkvarter, men siden den
af krigsjordebogen blev udeladt ligget øde, hvorover gaardens byg
ninger merkelig blev forfaldne. Betaler i førstebøxel 15 rdl.» Byg
selbrevet er dat. 19. desember 1701.
Efter Hans har en Ole Anderssen brukt gården. Han døde i
1717, 64 år gammel, og enken Gjertrud hadde den nu endel år. I
1719 heter det, at hun «haver tilsagt afgift 8 rdl. om bekommes
kan». Det er vel tvilsomt, om hun har brukt mere enn de 2 sp. 16

----
623 Bind IV
----
mkl av gården; ti som nevnt under Auskin vestre, brukte iallfall
i 1718 Tore Gundbjørnsen foruten Auskin vestre også den minste
part (1 sp. 8 mkl.) av Auskin østre.
I 1723 hadde gården 2 husmenn, som intet sådde. Der var skog
til gjerde og noget til brenne, ingen seter, måtelig bumark, en fjell
slette, hvorav svartes 6 sk. og et kvernsted, hvorav svartes 12 sk.
Den betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var 1 pd. rug,
3 tdr bygg, 9 tdr. havre, V-z vog grå erter, avlingen 40 sommerlass
høi og 6 lass ekerhøi og besetningen 3 hester, 9 kyr, 6 ungnaut, 10
sauer og 9 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 2 skjpr. blandkorn 2
tdr 2 skjpr havre, 18 mk. erter, 2 mk. lin og 18 mk. ost. Skylden
blev foreslått avfelt 1 spand, og det heter, at «denne gaard burde
well hafft mere affelding, formedelst Hans May.ts udj Rettighe
derne afgaar, mens dog i henseende til dens Kornwished har mand
samme ej for meere end det ovenanførte Spand kundet afsette».
Gjertrud døde i 1724, 61 år gammel, og nu har dragon An
ders Olsen, som samme år var blitt gift med Agnes Eriksdatter
Balgård, tatt hele gården i bruk. Det oplyses i 1730, at de to numre,
den var delt i, var henlagt til én gard og bruktes av én opsitter.
Anders Olsen har opgitt gården omkring 1740. I 1741 bød
Baro Olsen og Lars Jonsen, som da hadde brukt den nogen tid,
17 rdl i avgift foruten aparte utredsler og småtolde. Hvis ikke
dette innrømmedes, vilde de frasi sig gården. Der var intet over
bud. Efter uårene og flommen i 1743 fikk de avgiften nedsatt til
12 rdl.
" I 1746 bød Lars Nilssen, som hittil hadde brukt Auskin vestre,
21 rdl 2 ort i årlig avgift og småtolde mot bygselbrev for livstid,
som han også fikk 20. oktober 1746, tgl. 1. juni 1747. Han frasa
sig den imidlertid allerede i 1750, da han flyttet til Kvelstad.^
Morten Davidsen Stuskin og Jon Jonsen bød da 18 rdl. arhg
samt småtolde og soldaterutredning mot bygselbrev på livstid, som
de fikk 1. oktober 1750, tgl. 4. mars 1751. Morten var i 1741 blitt
gift med Siri Bårdsdatter, enken efter Nils Auskin vestre.
Ved auksjon i 1754 over kongelig gods blev gården solgt for
240 rdl kurant til kaptein ved 1. Trondhjemske infanteriregiment,
I sak Coldevin; han skulde ha 2 års skattefrihet av 1 øre. Skjøtet er
av 28. januar 1755, tgl. 20. februar 1759. I hans tid blev gården
avfelt til 2 sp. 12 mkl. den 25. september 1758.
Coldevin delte gården ito like store deler, som han ved skjøter
av 2. januar, tgl. 20. februar 1759, solgte for 205 rdl. pr. part til
leilendingen Jon Jonsen Auskin og Elling Pedersen Hallem (f. pa
Haugstuen 1725 og gift i 1750 med Siri Jakobsd. Hallem vestre).
De lånte 298 rdl. til kjøpet av Nils Grundan. Elling kom fra Øst
Hellan til Auskin.

----
624 Bind IV
----
Ved skjøter av 29. november 1763, tgl. 20. februar 1764, over
drog Jon Jonsen og Elling Pedersen sine deler i engsletten Sel
nesset med to tilhorende husmannsplasser for 200 rdl. til Nils
Grundan. Da denne ved salget av Auskin vestre i 1764 undtok
denne gards andel i engsletten, kom således hele Selnesset under
Grundan. Dens skyld var 1 sp. og efter fraskillelsen blev altså skyl
den for Auskin ostre 1 sp. 2 øre.
Ved skjote av 29. november 1763, tgl. 20. februar 1764, over
drog Jon sin del af Auskin ostre til Elling Pedersen, som derved
blev eneeier av hele gården; han brukte den til i 1793, da han ved
skjote av 4. januar, tgl. 15. august, overdrog den til sønnen, ser
sjant Jakob Ellingsen, for 800 rdl. Ennu i dennes tid var nok ikke
Auskin-gårdene helt utskiftet; ti i 1797 sees han sammen med Jon
Auskin vestre å ha bygslet til Nils Arntsen Ekloen et stykke av
deres gårder, kalt Stororen «til plads og beboelse, naar han opryd
der og sætter husene istand». Årlig avgift 6 rdl.
Jakob Ellingsen døde i 1821, og gården blev ved mindelig
skifte utlagt til enken og barna. Ifølge skjøter av 17. mars, tgl. 6.
april 1821, overtok sonnene Ingebrigt Jakobsen 1 øre 16 mkl. og
Anders Jakobsen 1 sp. 8 mkl. Kjopesummene var henholdsvis
333 ] s spdl. og 666 2 :> spdl. Moren Gj*ertrud fikk et kår på 2V 2 tdr.
bygg, 8 tdr. havre og 6 tdr. poteter samt 3 /4 td. ekstra til utsed, 1
pund linfro og fornøden jord til dette, dessuten for til 2 kyr og 6
småfe. Av kåret skulde Anders utrede de %, Ingebrigt Vs.
Ingebrigt overdrog allerede ved skjote av 4. november, tgl. 7.
november 1823, sin del av gården til Anders, som således blev ene
eier. Han fikk 460 spdl. for den og forbeholdt sig dessuten Kalv
trøen mot en årlig avgift av 1 spdl.
I 1835 var gårdens besetning 1 hest, 3 storfe, 18 sauer og 1
svin og utseden Ys td. rug, 1V 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 4 tdr.
poteter.
Anders klarte sig ikke på Auskin. I 1835 sees han å ha inn
gått kontrakt med Ole Garnes om bruk av 48 mål av gården. De
skulde være halvt om bruk og utbytte. I slutten av 1820- og begyn
nelsen av 1830-årene er han kommet i stor obligasjonsgjeld, hvor
av 1000 spdl. til Trondhjems sparebank, og i 1838 blev gården
solgt ved auksjon til denne for 840 spdl. Skjøtet er av 12. februar,
tgl. 5. april 1838. Sparebanken overdrog straks efter gården til
Nils Jonsen Reppe for 935 spdl. ved skjøte av 15. mars, tgl. 5.
april s. å.
Nils Reppe solgte den større del av gården til Ole Pedersen
Garnes, som fikk skjote, dat. og tgl. 3. februar 1841, på den del,
som nu kalles Auskin østre øvre. Den del, som Nils beholdt, fikk

----
625 Bind IV
----
navnet Auskin østre nedre og blev derved for godt skilt fra Auskin
og slått sammen med Reppe under ett nummer i panteregistret.
(Se Reppe). Ved skyldsetningsforretning, tgl. 3. februar 1841, blev
Auskin østre øvre sått i en skyld av 4 dal. 3 ort 16 sk. og ostre
nedre i 4 dal., som imidlertid allerede i 1840 var blitt nedsatt til
2 dal 4 ort på grunn av elvebrudd. Elven hadde da brutt på flere
steder: Lillegården, som grenset mot Volen og Auskin vestre, Aker
gjerdet, som støtte til Auskin vestre
og Ytre Balgård, samt Heggenesset
mot Kvelstad, Kvello, begge Slap
gårdene og Ytre Balgård. Ved en
usedvanlig stor flom i slutten av de
sember 1843 brot elven atter ut et
større stykke, anslagsvis minst
25 000 kvadratalen god jord, hvor
efter skylden i 1844 atter blev ned
satt nu til 2 dal. 12 sk.
På skifte avsluttet 17. januar
1843 efter Ole Garnes' hustru, Mar
ta Jonsdatter, blev Auskin østre øvre
utlagt til Jonas Jakobsen Halset, som
var gift med datteren Agnes. Går
den blev ved denne leilighet verdsatt
til 550 spdl. Utseden var 1 td. bygg,
B—lo tdr. havre, 6—B tdr. poteter,
besetningen 2 hester, 6 storfe og 15
Lasse Olsen Auskin.
— — — ____ j {^t
—16 småfe. Husene var da meget gamle og falleferdige.
Nu blev gården drevet som underbruk under Halset, delvis var
den også bortforpaktet. På skifte efter Jonas Halset i 1865 blev
gården utlagt til sønnen, Ole Jonassen, som fikk hjemmelsbrev på
den 5 juli 1865, tgl. 6. februar 1866. Ole solgte allerede i 1865
gården til Lasse Olsen Garnes for 1000 spdl. og kår til enken Ag
nes; men skjøte er først utstedt 13. april, tgl. 4. mai 1874.
Gårdens besetning var i 1865 2 hester, 5 storfe, 13 sauer og
2 svin og utseden Va td. rug, IV4 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 5 tdr.
poteter. Den hadde ingen husmannsplass. I 1875 var besetningen
1 hest, 2 okser, 6 kyr, 2 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 7 gei
ter og kidd og 1 svin og utseden 2 tdr. bygg, 7 tdr. havre og 7 tdr.
poteter.
Sersjant (nu fanejunker) Severin Jakobsen Efskind, sønnesønn
av Jonas Auskin og hustru Agnes Garnes og fostersønn av Lasse,
kjøpte gården i 1902 for 6000 kr. og kår til Lasse og hustruen,
Malena Jeremiasdatter. Skjøtet er dat. 8 mars, tgl. 2. april 1913.


----
626 Bind IV
----
Auskinætten.
A. Lars.
B.Jon Larssen Kvernmoen, f P- Tangen 1737, 58 år. Var på
Kvernmoen 1707 —16, på Årstad i 1717. * 1707 Anne Larsd.
Kvernmoen, f p. Tangen 1738.
Cl.Ranni Larsd., f. p. Kvernmoen 1707. * 1735 Peder
Iversen.
C 2. Rasmus Jonsen, f. p. Kvernmoen 1709.
C 3. Lars Jonsen Lindset, f. p. Kvernmoen 1710, f P- Lind
set 1779. • 1734 Marit Mikkelsd. Balgård, f. p. B.
1709, f P- Lindset 1779. 6 barn levde i 1779.
D 1. Anne Larsd., f. p. Stuskinshaugen 1737.
D 2. Mikkel Larssen Lindset, f. p. L. 1742. * 1765
Guru Johannesd. Reppe.
El. Marit Mikkelsd., f. p. Lindset 1765.
E 2. Johannes Mikkelsen, f. p. Reppesvald 1768.
E 3. Lars Mikkelsen, f. p. Myrsvald 1774.
E 4. Rasmus Mikkelsen, f. p. Lindset 1777.
D 3. Marit Larsd., f. p. Lindset 1745.
D 4. Jon Larssen Lindset, f. p. L. 1747, (Storstad-
vald 1801). * Siri Johansd.
E 1. Jon Jonsen Store Longdal, snekker, f. p. Mo
vald 1800. * 1827 Maria Larsd. Otmoen,
f. p. O. 1799.
Fl. Jon Jonsen Fosnesset, f. p. Longdal
1830. * 1855 Anne Mikkelsd. Årstad-
vald, f. p. A. 1824.
Gl. Johan Martin Jonsen, f. 1855.
G 2. Jokumina Jonsd., f. 1864.
G 3. Anne Maria Jonsd., f. 1867.
D 5. Ole Larssen Lindset, f. c. 1749, f p. L. 1814.
1779 Marit Svendsd. Kvernmoen.
D 6. Ingeborg Larsd., f. p. Lindset 1752.
C 4. Brynhild Jonsd., f. p. Kvernmoen 1713.
C 5. Lars Jonsen den yngre, f. p. Kvernmoen 1715.
C 6. Jon Jonsen Auskin, f. p. Årstad 1717, f 1796 p. Au-
skin. * 1746 Ingeborg Mortensd. Stuskin, f. p. S. 1725,
f p. Auskin 1785.
Dl. Jon Jonsen Auskin, f. p. Auskin 1754, f smst.
1825. * 1787 Maren Toresd. Prestgård, f. p. P.
1752, f P- Auskin 1844.
E 1. Ingeborg Jonsd. Auskin, f. p. A. 1791, f P-
Lundskin 1841. * 1820 Mikkel Ellevsen

----
627 Bind IV
----
Lundskin, f. p. L. 1791, t smst. 1841. Se Lundskinætten.
E 2. Jon Jonsen Auskin, f. p. A. 1796, f som kårmann smst.
1851. * 1826 Mali Kristofersd. Holmen nedre, f. p. H.
1797, f som kårkone p. Auskin 1858.
F 1. Maren Jonsd. Auskin, f. p. A. 1828, f 1894. * 1861
Ole Anderssen Stuskin, Kvelstad, f. p. Stuskin 1826,
t 1906.
Gl. Anders Olsen Kvelstad, Mønnes, f. 1865. *
Gusta Mortinusd. Nordenberg, Skogn, f. 1870,
t 1923.
Hl. Ole Martin Anderssen, f. 1896.
H 2. Paul Anderssen, f. 1899.
H 3. Maren Andersd., f. 1901, f 1926. * Gustaf
Gøranson Liff, f. 1894.
I 1. Alf Georg, f. 1922. I 2. Gudny Bergljot,
f. 1924.
H 4. Maria Margrete Andersd., f. 1904.
H 5. Arne Gerhard Anderssen, f. 1907.
H 6. Matæus Anderssen, f. 1910.
G 2. Marta Olsd. Kvelstad, f. 1867, f i Amerika
1926. * Johannes Huseby fra Orkdalen.
H 1. Myrtle Johannesd., f. 1908.
F 2. Jon Jonsen Auskin, f. p. A. 1830. I Amerika. * 1862
Maren Eliasd. Steine søndre, f. p. S. 1832.
G 1. Jon Martin Jonsen, f. 1862.
G 2. Kristofer Jonsen, f. 1865.
G 3. Annæus Edvard Jonsen, f. i Amerika 1872.
F 3. Kristofer Jonsen Auskin, f. p. A. 1832, f 1848.
F 4. Anne Jonsd. Auskin, f. p. A. 1839. * Ole Nilssen
Mønnes, f. 1847, f 1898.
Rasmus Jonsen Mønnes, f. p. Auskin 1759. * x ) 1787 Sigri
Jensd. Oklan, hans søskenbarn, f P- Bjørgan 1788, 38 år. * 2 )
1789 Marit Olsd. Mønnes. Enke efter Nils Anderssen Mønnes.
Morten Jonsen Hellan, f. p. Auskin 1763. * 1792 Magnhild
Rasmusd. Levring, f. p. Garnes 1763.
El. Rasmus Mortensen Hellan, f. p. Auskin 1792. * 1820
Gjertrud Jonsd. Holmli, f. p. H. 1787.
F 1. Marit Rasmusd., f. p. Hellan 1821, f 1882. * 1853.
F 2. Magnhild Rasmusd., f. p. Hellan 1824, f 1895.
* 1849. f 1 888 -
F 3. Morten Rasmussen Kolshaug, f. p. Hellan 1827. *
1852 Beret Bårdsd., f. p. Gudding 1815.
Gl.Sicilie Regise Mortensd., f. 1860.
F 4. Ingeborg Rasmusd. Melbyneset, f. p. Hellan 1830,

----
628 Bind IV
----
f 1893 i skredet. * 1854 Andreas Sevaldsen Melby
neset.
E 2. Ingeborg Mortensd., f. p. Auskin 1795, f p. Haugen
1879. * 1825 Matias Pedersen Haugen, f. p. Lein 1803,
t p. Haugen 1871. Omkom ved at et lass veltet over ham.
E 3. Kirsti Mortensd., f. p. Hellan 1798. * 1822 Ole Toresen
Hellan, enkemann, f. p. Hellan 1787.
E 4. Beret Mortensd., f. p. Hellan 1803, f 1803.
E 5. Lisbet Mortensd., f. p. Hellan 1807, f p. Musum 1837.
* 1833 Anders Gabrielsen Musum, f. p. M. 1807.
Jakob Jonsen Østnesvald, f. p. Auskin 1770. * 1796 Beret
Mikkelsd. Holmen nedre, f. p. H. 1774.
E 1. Jon Jakobsen Helmoen, f. p. Auskin 1797, f som kårmann
p. Helmoen 1885. * 1823 Johanna Amundsd. Helmoen,
f. c. 1782.
F l.Olava Jonsd., f. p. Helmoen 1823, f 1894.
E 2. Mikkel Jakobsen, f. p. Dilvaldet 1799.
E 3. Tore Jakobsen Flyan, f. p. Leirhaugvald 1801, f 1837.
Ugift.
E 4. Ingeborg Jakobsd., f. p. Auskinvald 1804, t 1804
E 5. Ole Jakobsen, f. p. Auskinvald 1806.
E 6. Marta Jakobsd., f. p. Østnesvald 1809, f P- Storvuku
1876. * 1849 Ole Olsen Storvuku nordre, f. p. S. 1809,
t som kårmann smst. 1882.
F 1. Ingeborg Anna Olsd., f. 1852. * Johannes Sørensen,
f. 1848.
E 7. Ole Jakobsen, f. p. Auskinvald 1811.
E 8. Johannes Jakobsen Tømte under Holmli mellem, f. p. Øst
nesvald 1816, f 1889. * 1838 Sirianna Tomasd. Holmli,
f. p. Holmlivald 1817.
Fl. Beret Johannesd., f. c. 1848.
F 2. Ole Johannessen, f. 1852.
F 3. Tore Johannssen, f. 1856.
F 4. Mette Johannesd., f. c. 1857.
F 5. Jon Johannessen, f. 1862.
F 1. Jakob Johannessen, f. 1839.
Lisbet Jonsd., f. p. Stuskin 1747. * 1775 Ingvald Pedersen
Sågen, snekker og sagmester. Se Stor-Ingvaldsætten.
Anne Jonsd., f. c. 17 * 1775 Ole Ulriksen Vuku. Se Flyan
ætten.
Siri Jonsd., f. p. Auskin 1756.
Ingeborg Jonsd., f. p. Auskin 1765. * 1789 Anders Larssen
Kråg, Auskin. Se Balgårdsætten.
Marta Jonsd., f. p. Auskin 1768, ugift

----
629 Bind IV
----
BREDING
Gårdsnr. 139.
Navnet: Uttales: bræng. — a Breidingi 1303. af Breidenge,
Breideing 1430. af Breidheinge 1491. Bredengh 1520. Breding
1530. Bredengh 1559, 1590. Breding 1610, 1626, 1664, 1723.
Brefteng = den brede eng. Navnet sees i middelalderen å ha
vært bøiet som intetkjønnsord. Har omtrent samme betydning som
de hyppigere navn Breivold og Breidin.
Skylden: Den eldste kjente skyld var 3 spand, i 1650 3 sp. 12
mkl. og fra 1837 11 dal. 1 ort 19 sk., hvorav Breding vestre 5 dal.
3 ort 2 sk., Breding østre 5 dal. 3 ort 17 sk.
I 1907 var skylden mk. 17,72, fordelt på 3 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1: Breding vestre, mk. 7,53
2: Breding østre, » 10,19
Eiere: I middelalderen tilhørte gården erkebispegodset. I As
lak Bolts jordebok opføres under det egentlige erkebispegods 1
spand, og det står om dette, at det var «Af Breidenge thridiungs
eign» (d. e. tredjeparten av Breding), hvorav sluttes, at hele går
dens skyld var 3 spand. Dette var imidlertid ikke hele Erkestolens
eiendom i gården. Den eiet ytterligere 1 sp., som — såvidt kan
forståes av en kun delvis bevart notis i samme jordebok — var
lagt til Domkirken på den måte, at landskylden derav skulde bru
kes til kirkebygningens reparasjon.
Erkestolen eiet således ialt 2 sp. i Breding, og således opføres
det da også både i Gautes og Olavs jordebøker. Med disse 2 sp.,
som utgjorde den største part av gårdens skyld, fulgte naturligvis
bygselretten. Hvem som eiet det tredje spand, vet vi ikke; det var
muligens bondeodel.
Ved reformasjonen gikk gården over til Kronen, hvis eiendom
dog fra slutten av 1500-årene opføres med 1 sp. 2 øre.
Der har også vært en gammel odelspart i Breding på 11/-?I 1 /-? sp.,
hvorav ennu i 1624 opsitterne Hans og Tore Breding eiet hver l /-i
øre, Gudbrand Gran 8 mkl., enken Leverviken i Sparbu 1 øre 4
mkl., Amund Voset i Sparbu V 2 øre, Birgitte Stiklestad V 2 øre og
enken Malena Holmlien 1 øre. I 1650 opføres i matrikulen 2 går
der, og eiendomsretten er for hver av dem således fordelt:
Kronen
1 sp. — øre 12 mkl. og bygselretten
2» 6 »
Odelsgods
Tilsammen 1 sp. 1 øre 18 mkl
10

----
630 Bind IV
----
At eiendomsretten er noiaktig likedan fordelt på begge tyder
på, at nogen egentlig utskiftning ennu ikke hadde funnet sted.
Breding var blandt de gårder, som i 1659 blev pantsatt til Se
lius Marcelis og av denne igjen overdratt til vicepastor Peder Erik
sen Juel, som fikk skjote 5. mars 1663. Enken efter Juel blev siden
gift med kapellanen, Jakob Jakobsen Lund.
Fra dennes enke, Elsebe Tomasdatter Friis, er gården i begyn
nelsen av 1700-årene gått over til fogden, Mogens Friis. Efter
dennes dod solgte enken, Anne Bierch, den til kapteinloitnant Jør
gen von Grabow for 200 rdl. Skjotet er av 31. mars 1729, tgl. 4.
mars 1730. Friis hadde forresten gitt ham skjote allerede 6. de
sember 1727, men på ustemplet papir. På grunn av ansvar for
kongelige oppeborsler, som påhvilte fogdens bo, var 44 rdl. 12 sk.
blitt stående i gården som rest på kjopesummen.
Breding hadde da i over 100 år vært to gårder eller iallfall
hatt to brukere. Grabow delte den nu i to like store deler og solgte
Breding ostre til Ole Haldosen for 100 rdl. (Skjote av 24. januar
1731, tgl. 1. juni s. å.).
Breding vestre solgte han for 90 rdl. til dragon Ole Larssen.
(Skjote av 24. april 1731, tgl. 1. juni s. å.).
Siden har gårdene vært brukernes eiendom. De landskyldspar
ter, som bestod av gammelt bondegods, vil bli nærmere omtalt un
der brukere.
Brukere: Den forste opsitter, som kjennes, er Gunnar a Breid
engi, som i 1303 gikk i borgen for Aslak på Lyng. (Se Lyng).
I de folgende 200 år vet vi intet om opsitterne. Forst i skatte
manntallet av 1520 finner vi, at Morthen pa Bredengh har betalt
2 lodd 1 kvintin sølv og 4 sk. samt V-> lodd solv «ffor barne pe
ningh». Da han ikke betalte noget for jordegods, kan han ikke ha
eiet noget i gården; derimot har han hatt forvaltning av umyn
diges midler.
Av Stenviksholms lens regnskap for 1549 fremgår, at Enge
borg har betalt 1 slaktnaut i landskyld for 2 spand krongods i
Bredinng og i samme regnskap står Engeborgh paa Bredinge for
1 pund smor og 4 pund mel i leding.
I 1559 har vi Clemidt paa Breding.
Det ser således ut til, at Breding var udelt over midten av 1500-
årene Men i 1592—93 har Tore Breding og Lauritz Breding hver
betalt 1 daler i landbohold. Fra nu av kan vi folge opsitterrekken
på hver av gårdene.

----
631 Bind IV
----
BREDING VESTRE
Gårdsnr. 139, bruksnr. 1
Opsitter på denne gard var i 1592 Laurits. Han finnes i skatte
listene til henimot 1620 og eiet Vi øre i gården. I 1618 har han
visstnok avstått gården til fordel for sonnen; ti Per Lauritsen har
dette år betalt 12 rdl. i bygsel for 1 spand i Breding. Han kom dog
ikke lenge til å nyte godt av dette, og grunnen var, som det heter
i regnskapet for 1619—20, at han «en gift mand belaa et kvind
folk, Gunhild, hans søskenbarn». Dette var en meget graverende
forseelse, hvorfor han også straks rømte, og hans eiendeler hjem
falt til Kronen. Det var forresten ikke stort: 4 kyr for 8 rdl., 6
sauer 6 ort, dessuten jordens avkastning for 1620, som var 10 tdr.
havre, solgt for 3 ort tønden.
Hans Lauritsen, formodentlig en bror av foregående, bygslet
1 sp. i 1620 og gav 12 rdl. i bygsel. Han har nok brukt gården
til sin død.
[ 1655 har «Gundbiørn Hansen fest Breding, \M> sp. 6 mkl.,
hvilke hans bedagede og aldrende moder Anne Halduorsdatter
velvilligen opladt haver». Han betalte i bygsel 16 rdl. pr. sp., ialt
26V2 rdl. 16 sk. Gundbjørn var formodentlig sønn av Hans Lau
ritsen. Ved folketellingen i 1665 var han 48 år gammel. Han var
på Breding ennu i 1666.
Besetningen var i 165'/ 2 hester, 15 kyr, 1 bukk, 5 geiter, 10
sauer og 2 svin.
I 1669 heter opsitteren Tore Olsen; han var muligens sønn av
den Ole Toresen, som hadde vært på Breding østre til slutten av
1630-årene. Ved matrikuleringen i 1669 sattes leding etc. til nøi
aktig samme beløp som på Breding vestre, hvad der tyder på, at
ingen utskiftning ennu hadde funnet sted. «Findes hommelhaug
och brendefang», heter det. Gården må ha vært i bra stand; for
den blev ikke foreslått nedsatt i skyld.
Efter Tore kom Johan Larssen, som brukte gården til sin død
i 1698. På skiftet efter ham registrertes 2 hester (foruten dragon
hesten), 9 kyr, 2 ungnaut, 20 sauer, 9 geiter og 2 svin. En laksenot
til 2 ort noteres. Dessuten fantes der så sjeldne ting som 2 stoler.
Det oplyses, at boet skyldte Peder Jermstad i Sparbu 3 ort i land
skyld, hvorav kan sluttes, at også denne hadde part i gården (den
gamle bondeodelspart). Boets beholdning blev 47 rdl. til deling på
barna, Lars, Anders og Mali.
Sønnen Lars Johansen overtok nu gården og fikk bygselbrev
på den av Elsebe, sal. Jakob Lunds, 4. mars, tgl. 5. juli 1701.
Lars døde i krigen 1718. Han var dragon, og har vel som så
dan vært med både i trefningen ved Levring, tilbaketoget fra Steine

----
632 Bind IV
----
til Trondhjem i september 1718 og videre fra Trondhjem over
Dovre under oberst Motzfelts kommando. Han er opført i kirke
boken for 1710 blandt dem, som «ere døde udi Trundhiem og syn
denfields».
Imens blev gården plyndret av svenskene. Skaden beskrives
som følger
Tilsammen 126 rdl
Svenskene hadde betalt 1 rdl. for det, de tok.
Enken, Inger Olsdatter Breding, blev i 1720 gift med Anders
Pedersen Nedre Faren, som så blev bruker av gården.
Da de to Breding-gårder tilsammen utgjorde ett dragonkvarter
er de i matrikulen av 1723 opført under ett nummer, med de to
opsittere Anders og Ole. Av den gamle bondeodelspart på 1%
spand er nu 1 øre blitt fattighusets (St. Jørgens hus), 12 mkl. til
hører Rasmus Ågesen Hagen (og gikk siden over i Verdalsgodset),
medens resten er fordelt på opsitteren Anders med 6 mkl., opsit
teren Ole med 1 øre 18 mkl. (se Breding østre) og Ole Leirset
med 1 øre.
Forøvrig oplyses, at gården har én husmann, som sår V 2 vog,
skogen var avbrent ved vådeild i 1711 — «noget lidet igjen til
gjærdsel og brænde», seter 3 mil borte, «kaldes Juldalen», måtelig
bumark, en fjellslette, hvorav svares årlig 6 sk. Gården hadde et
kvernsted i Ulvillen, som ikke var skyldsatt tidligere, men nu sattes
i 12 mkl. Den betegnes som «tungvunden, men kornvis». Utseden
var 1 pd. rug, 3 tdr. bygg, 12 tdr. havre og 2 pd. grå erter, av
lingen 60 sommerlass høi og besetningen 4 hester, 10 kyr, 6 ung
naut, 16 sauer og 8 geiter. Tienden blev sått til 1 td. 4 skjpr. bland
korn, 3 tdr. havre, 1 bismerpd. erter, 2 mk. lin og 20 mk. ost. Der
blev ikke foreslått nogen annen forandring i skylden enn forhøiel
sen på grunn av det ovenfor nevnte kvernsted.


----
633 Bind IV
----
Ved skjøte av 24. april, tgl. 1. juni 1731, solgte kaptein Grabow
den halvpart av Breding, som Anders hittil hadde brukt, for QO
rdl. til dragon Ole Larssen, sonn av Lars Johansen. Det 1 øre i
denne gard, som før tilhørte Ole Leirset, var blitt pantsatt til Ole
Lassesen Grundan, av hvem Ole Larssen innløste det, hvorefter
han fikk skjøte av Jon Danielsen Leirset 4. september 1736. Pen
ger til gårdens kjøp lånte han av foged Arnet mot pant i gard,
besetning og innbo.
I 1762 sees han å ha innløst 6 mkl. uten bygsel av sine to søstre
og broren, Anders Stiklestad. Seiv hadde han også arvedel i disse
6 mkl. efter faren.
Ole Larssen døde i 1776, 70 år gammel. Året efter utløste søn
nen, Lars Olsen, ifl. kvitteringsskjøte av 20. februar sin bror, Jo
han Olsen Lunden, og søsteren Ingeborg, som var gift med Jere
mias Anderssen Midt Holmen, for deres arveparter i Breding
vestre, så han blev eier av hele gården 1 sp. 1 øre 18 mkl. Han
betalte ialt 270 rdl. for den.
Lars Olsen var en forholdsvis velsituert mann. Han drev blandt
annet med å opkjøpe kreaturer, som han førte til Røros og solgte
på markedet der. I 1780 sees han sammen med et par andre ver
dalinger å være stevnet av lensmannen i Ålen for skade, forvoldt
på hans eiendom ved kvegdriften året forut.
Lars Olsen døde i 1790, 58 år gammel, og efterlot sig aktiva
for 876 rdl. 2 ort 2 sk. og en beholdning på 105 rdl. 3 ort 4 sk.
Gården må han ha drevet betydelig op; ti den blev verdsatt til 600
rdl., og sølvtøi fantes for 3 rdl. 3 ort. Av besetning er registrert
3 hester, 6 kyr, 5 ungnaut, 14 geiter, 13 sauer og 2 svin.
Enken, Lisbet Olsdatter Ekren, drev nu gården, til hun ved
skjøte av 15. august, tgl. 16. august 1800, overgav den til sin ene
ste sønn Ole Larssen, og seiv tok et kår på 2 tdr. bygg og 4 tdr.
havre samt for til 2 kyr og 8 småfe.
Ole Larssen hadde nu Breding vestre til i 1826, da hans hustru,
Guru (datter av Ole Andosen Storstad) døde. På skiftet efter henne
blev det bestemt, at deres eneste sønn, Lars Olsen, som var gift
med Inger Jeremiasdatter Midtholmen og bodde hjemme på Bre
ding, skulde overta gården efter en takst av 850 spdl. (hvorav 50
spdl. for skogen) og overta heftelsen på den, en panteobligasjon
på 500 spdl. til Hans Brun i Trondhjem. Løsøreauksjonen inn
bragte 336 spdl. 4 ort 15 sk., hvorved aktiva kom op i 1217 spdl.
1 ort 15 sk. og beholdningen blev 430 spdl. 2 ort. Ole Larssen
fikk et rummelig kår: 6 tdr. havre, 2 tdr. bygg, */4 td. rug, X A td.
erter, linland til 6 mark frø, x h mål åker til potetland eller annet
bruk og for til 2 kyr og 6 småfe. I 1831 utløste Lars søsteren Guru,
som var gift med Johan Iversen Midgrundan.

----
634 Bind IV
----
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 15 sauer og 1
svin og utseden Vb td. hvete, Vb td. rug, 1 td. bygg, 8 tdr. havre,
Vs td. erter og 4 tdr. poteter.
I 1844 blev der holdt avfelningsforretning på denne gard.
Ovenfor Grundfossen, hvor gården hadde et særdeles godt slått
eng, hadde elven ved å danne et sidelop tatt ut omtrent 30 000 kva
dratalen utmerket jord og dessuten skadet hjemmejorden noget,
spesielt i desember året forut. Skylden blev nedsatt for 50 år fra
1. januar 1846 til 4 dal. 3 ort.
Lars Olsens okonomiske forhold var ikke gode: I 1834 blev der
avholdt eksekusjon hos ham for en gjeld på 777 spdl. 37 sk. til
grosserer Hans Brun ifølge 3 obligasjoner oprinnelig på 650 spdl.,
som var misligholdt. Anders Østnes og Jon Grundan var kau
sjonisten
Han døde som kårmann på Breding i 1859. Svigersonnen, Jo
han Anderssen Midtholmen, hadde da hatt gården i flere år, idet
han overtok den allerede omkring 1851 — hjemmel på den fikk
han først ved skjøte av 18. august, tgl. 2. september 1882, utstedt
av svogeren Johan Iversen.
Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 8 storfe, 20
sauer og 1 svin og en utsed av 1 b td. rug, 1 td. bygg, 7 tdr. havre
og 5 tdr. poteter. Den hadde 2 husmannsplassen
1. Lassegjerdet, 2. Nordsveet, med et kreaturhold på tilsammen
3 kyr og 9 sauer og en utsed av 2V£ tdr. havre og 3 1 /-) tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest, 5 kyr, 2 ungnaut og kalver, 13
sauer og lam, 8 geiter og kidd og 1 svin og utseden Vb td. rug, IV2
tdr. bygg, 8 tdr. havre, Va td. erter og 7 tdr. poteter. Der var da
3 plasser:
1. Bredingsberget (uten jord), 2. Bredingsgjerdet, 3. Nord
sveet, med et kreaturhold på 3 kyr, 1 ungnaut, 12 sauer, 4 geiter
og 1 svin og en utsed av Ya td. bygg, 2 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Johan Anderssen døde i 1883, og enken Guru Anna sat nu i
uskiftet bo til hun ifl. kjøpekontrakt av 7. august, tgl. 13. august
1884, overdrog gården til svigersønnen Laurits Johansen for 4400
kr. og kår.
Laurits solgte den i 1892 til svogeren, Martin Brendmo, som
i 1923 overdrog den til sønnen, Johan Martinsen.
Av denne gard er frasolgt flere tomter på handelsstedet Bre
dingsberg. Gårdens hus blev i 1912 flyttet ned til hovedveien, da
det var utskiftning mellem Breding-gårdene.

----
635 Bind IV
----
BREDING ØSTRE
Gårdsnr. 139, bruksnr. 2.
Tore (Olsen), som nevnes allerede i 1592, finnes i skattelistene
til omkring midten av 1620-årene. Han eiet V-i ore i gården.
Han har nok allerede for 1620 overlatt sin sonn en part av går
den, idet der da foruten Tore nevnes en Olnj som leilending, og i
Breding østre, sett fra sydvest 1922. Fot. E. Musum
1625 har Oluf Toresen betalt 6 rdl. i bygsel for V-> sp. i Breding.
Hermed er han formodentlig kommet i besiddelse av hele denne
gard; ti Tore nevnes ikke senere.
Oluf er dod antagelig i slutten av 1630-årene; ti i 1639 har
Jens Oluf sen bygslet IV2 sp. 6 mkl. i Breding, d. v. s. hele gården,
«som Oluf fradode». Bygselsummen var 22 rdl. Jens er her visst
nok feilskrift; for leilendingen i den folgende tid kalles ellers hele
tiden Jon og var vel sønn av den forrige opsitter; ti ennu i 1669
eiet han V-i spand av odelsparten i gården, Ole Næs hadde V 2 ore
og Halvor Varslåt i Sparbu 6 mkl.
Besetningen var i 1657 2 hester, 13 kyr, 2 geiter, 7 sauer og
2 svin.
Jon var i 1666 57 år; hjemme var da 4 sonner, Isak, Haldo,
Jon og Ole fra 8 til Vi år gamle.
Ved matrikuleringen i 1669 opføres: leding 3 ort 4 sk., tiende
IV2 tdr. bygg og 2V2 tdr. havre og småtiende 1 ort 4 sk. Der var
humlehave. Denne gard var en av de få, for hvem der ikke blev
foreslått nogen nedsettelse av skylden, den tør således ha vært i
god stand.


----
636 Bind IV
----
I 1692 fikk Haldo Jonsen bygselbrev av Elsebe. sal. Jakob
Lunds; det er dat. 17. februar 1692, tgl. 13. oktober 1698. Dette
er utvilsomt ovennevnte Jon Olsens næsteldste sonn, som i 1666
var 4 år gammel. Det passer riktignok ikke med, at han ved sin
dod i 1716 opgis å være 5S år; men aldersangivelser fra denne tid
kan være meget upålitelige.
Haldos sonn, Ole, var dod 10 dager for faren, 25 år gammel.
Det er da formodentlig Haldos enke den Anne Iversdatter Breding,
som i 1717 blev gift med forhenværende tambur Ole Olsen, som
derved kom til å bruke gården endel år.
Ved svenskenes innfall i 1718 opgis tapet for denne gards ved
kommende til:
Skade på husene og ski
Tilsammen 126 rdl
Svenskene hadde betalt 1 karolin i erstatning.
Ved skjote av 24. januar, tgl. 1. juni 1731, solgte Grabow den
ne gard, som Ole Olsen ennu brukte, til dragon Ole Haldosen for
ICO rdl. Ole Haldosen var medeier av odelsparten i gården, idet
han var en sonn av Haldo Jonsen. 12 mkl. av odelsparten var kom
met i Åge Hagens besiddelse, hvorfra den i 1732 gikk over til Bro
der Boysen, idet Hagen makeskiftet dette sammen med annet gods
mot Nedre Holmen. Ole Haldosens egen odelspart var 10% mkl.,
arvet etter faren ifl. skiftebrev av 13. juli 1716 og broren Jon, som
var fait ved Levring 12. september 1718. Han innloste i 1738 de
10 2 :: mkl., som tilhorte hver av brodrene Iver og Ole, samt 6% mkl.
og 5 1 b mkl., som tilhorte sostrene Magnhild og Ragnhild, tilsam
men med hans egen part 1 ore 18 mkl. uten bygsel.
Ole Haldosen dode i 1744. Han var en velstående mann, som
efterlot sig aktiva til et belop av 254 rdl. 4 ort 7 sk. og en behold
ning på 207 rdl. 2 ort 5 sk., hvilket ikke er lite, når man betenker,
at de tre store uår nettop var overstått. Gården blev fort til inntekt


----
637 Bind IV
----
for 121 rdl Den registrerte besetning var 2¥t hest (iberegnet dra
gonhesten), 9 kyr, 8 ungnaut, 19 geiter og 15 sauer. 4 av kyrne
var henbragt utenfor gården under registreringen og ikke nevnt,
men blev opgitt av avdødes brødre, Ole og Iver Mønnes.
Enken, Guru Roaldsdatter, blev i 1745 gift med tambur Hans
Mogensen (f. 1717, sønn av Mogens Korporal på Lille Jermstad),
og han brukte nu gården til sin død i 1760. Guru døde i 1761, 61
år gammel.
På skiftet efter henne er registrert en påfallende liten beset
ning- 1 hest, 3 kyr, 5 ungnaut, 6 sauer og 3 svin. Enkens arvepart
i gården 2 øre 3 mkl., utlagt henne på skiftet efter hennes første
mann blev tatt til inntekt for 60 rdl. 2 ort. Således blev aktiva 199
rdl 3 ort 12 sk. og beholdningen 95 rdl. 16 sk. Rasmus Garnes
krevet på sin hustrus vegne arv efter avdødes siste mann, som var
hennes bror; men det viste sig, at han hadde mottatt denne arv og
gitt avkall under 10. september 1761.
Nu overtok Ole Haldosens eneste sønn, Ole Olsen, garden; han
var nu 22 år gammel. Hans søster Kirsti, som var gift med Ando
Jakobsen Mønnes, solgte i 1764 sin arvedel, 22 mkl., til oberst
løitnant Kliiver for 80 rdl.
Med dette kjøp hadde Kliiver sine egne hensikter, og det tikk
et herlig «Nachspiel». Kliiver mente ved kjøpet å skulle skaffe sig
adgang til laksefisket i Bredingshølen, som tilhørte Breding og Øst
nes, og som han i mange år hadde brukt mot betaling til opsitterne
på disse gårder. Han forsøkte to ganger å få sin part i Breding
særskilt skyldsatt, men det blev avslått. Allikevel kastet han nu not
der uten å spørre om lov, hvilket førte til, at Ole Larssen Breding
optrådte og forbod oberstløitnantens folk og hans sønn (den senere
major Kliiver på Bjartnes) å kaste og jaget dem hjem. Efter Klu
vers påstand skulde han endog ha truet med kniv; men den påstod
Ole, han hadde trukket bare for å skjære løs noten. Så blev der da
ikke annet tilbake enn uttrykket «Skitthund», som han hadde brukt
mot unge Kliiver, og det blev mortifisert. Men Kliivers sakfører
fikk 2 rdl. i mulkt for usømmelig prosedyre, idet han hadde omtalt
Ole som en «indbildsk og opblæst tølper, uforskammet bonde»,
os.v. Dommen fait 21. februar 1767.
Men Bredings-mennene og Lars Østnes hadde også kontra
stevnt Kliiver for ulovlig fiske. Dommen i denne sak fait året efter
(7. mars 1768) og gikk Kliiver fullstendig imot. Retten hadde ikke
kunnet finne det minste, som berettiget ham til å fiske der, «hvor
efter han bør afholde sig fra fiske paa Bredings og Østnes' ene
merker».
Kliiver vilde ennu ikke gi sig, men klaget til Rentekamret, som
innhentet stiftamtmannens betenkning. Den kom under 7. januar

----
638 Bind IV
----
1769 og var kraftig. Efter et kort resumé av saken fortsetter han
med en henstilling, om ikke Kliiver bør ha en irettesettelse for sine
gjentagne og ugrunnede ansokninger i en så avgjort sak «hvorved
det hoie kollegium besværes unødvendig, og betjentene bringes i
forgjæves arbeide og bekostninger, da de i disse tider har nok at
bestille med deres nødvendige embedsforretninger, og vedkom
mende fattige bønder nodes til bekostninger og tidsspild for at for
svare sin retmæssige eiendom mod denne urolige mand, som nu
gjør saa anselig bud til Hans Majestæts kasse ikke saa meget for
Hans Majestæts interesse eller egen fordel, men meget mere for at
hevne sig paa bonderne, som ei har villet give ham raadighed efter
behag». Han finner, at Kliiver «engang for alle maatte gives til
strækkelig irettesættelse og advarsel om for eftertiden at entholde
sig fra at forurolige almuen, paa det de kunde nyde fred og sine
eiendomme übeskaaret».
Efter denne kraftige salve fant vel Kliiver ingen fordel i å be
holde eiendommen, men skjotet den i 1769 til Ole Olsen for 85 rdl.
Hl. kvitteringsskjoter av 15. august 1766 og 20. februar 1772
utloste Ole sine to ovrige søstre, Gjertrud og Anne, som var gift
med Ole Anderssen Storstad og Lars Kristofersen Molden. For
hver av partene betalte han 80 rdl.
Ved skjote av 2. januar 1784 overdrog Ole Olsen gården for
500 rdl .til sin svoger, Ando Jakobsen, som nu var på Josås. Som
kår forbeholdt han sig til bruk jordstykkene Kaldåkeren, Småreitan
og Kringelhaugen, fritt brensel, havning og den hestehjelp samt
den løvskog, han trengte. Hus skulde han opfore seiv med nogen
hjelp av eieren.
Ando Jakobsen Josås kjøpte i 1785 Ovre Holmen av Ole An
derssen for 480 rdl. 3 år efter dode han og efterlot sig enken Kir
sten Olsdatter og en datter Guru på 15 år. På skiftet efter ham i
1788 blev Breding verdsatt til 500 rdl. og Holmen til 400 rdl.; der
var adskillig pantegjeld til løitnant Elling Lyng og Rosenvinge,
300 rdl. til hver. Da enken ikke kunde skaffe penger, forlangte Ro
senvinge auksjon over Holmen. Ved denne blev Tore Sivertsen
Prestgård høistbydende med 374 rdl., men avstod sitt bud til Kir
sten, som fikk auksjonsskjøte 21. februar 1789; hun solgte den ved
skjote av samme dato til Erik Olsen Levring for 400 rdl.
På skiftet efter Ando er registrert en besetning på 2 hester, 6
kyr, 4 ungnaut, 10 geiter, 10 sauer og 1 svin. Aktiva var 1084 rdl.
2 ort; men gjelden var betydelig, så beholdningen blev bare 352
rdl. 3 ort 6 sk. Breding blev utlagt til enken Kirsten og datteren
Guru med 2 øre 3 mkl. til hver.
Kirsten blev i 1789 gift med Ole Olsen Jermstad øvre. Da hun
døde i 1799, overdrog Ole ved skjote av 6. november samme år for

----
639 Bind IV
----
169 rdl sin fjerdepart i gården til Jakob Jonsen Jermstad, som i
1792 var blitt gift med Guru Andosdatter Breding og således nu
var blitt eier av resten. Jakob gav så under samme dato Ole Olsen
skjote på hele eiendommen for 844 rdl. Ole blev i 1800 gift med
Magnhild, datter av Lars Olsen Breding vestre, med hvem han
fikk endel midler.
I 1819 blev der optatt takst over gården, som ved denne leilig-
het blev verdsatt til 400 spdl.
Breding-gårdene hadde i felles
skap en kverntomt og foss i Ulvillen.
Denne bygslet han i 1827 sammen
med Ole Larssen Breding vestre til
Peder Anderssen Ulvillen.
Efter Ole Olsen kom sonnen, som
var født i 1800 og også het Ole Ol
sen og var gift med Kirsti Olsdatter
Storvuku, fodt 1814. Han fikk kjope
kontrakt for 1000 spdl. 4. november
1835, tgl. 2. april 1869.
Gården hadde i 1835 en beset
ning på 2 hester, 6 storfe, 10 sauer,
5 geiter og 1 svin, og utseden var
U td. hvete, %td. rug, 1 td. bygg, 8
tdr. havre, X A td. erter og 4 tdr. po
teter.
I 1865 var besetningen 3 hester,
Ole Kvello.
12 storfe, 20 sauer og 2 svin og ut
seden Va td. rug, 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Den
hadde 3 husmannsplasser:
1. Sveet, 2. Bredingsberget, 3. Bredingsvollan, med et kreatur
hold på tilsammen 3 kyr og 11 sauer og en utsed av 2% tdr. havre
og tdr. poteter.
Ved disse tider overdrog Ole Olsen gården til svigersonnen,
Ole Lunden, gift med hans eldste datter Oline; men denne fikk ikke
noget skjøte, da han bare hadde den omkring et års tid.
Ved kjøpekontrakt av 14. april, tgl. 16. juli 1868, og skjøte av
3. april, tgl. 8. april 1869, solgte nu Ole Olsen den for 1200 spdl.
til en annen svigersønn, sersjant (senere fanejunker) Iver Knsto
fersen Kvello, som var gift med den næsteldste datter, Ingeborg
Anna I salget medfulgte endel løsøre, andel i Vuku kirkekjøp og
halvdelen i Ulvillens kvernbruk nr. 8. Kjoperen skulde være übe
rettiget til å seige gården til andre enn en av sin kones søsken.
Ole Olsen fikk kår; han døde i 1873, hustruen Kirsti i 1883.


----
640 Bind IV
----
I 1875 var besetningen 2 hester over og 2 under 3 år, 1 okse,
6 kyr, 3 ungnaut og kalver, 24 sauer og lam, 8 geiter og kidd og
2 svin, og utseden var 2 tdr. bygg, 10 tdr. havre, Vé td. havre til
grønnfor og 9 tdr. poteter. Gården hadde fremdeles 3 husmanns
plasser,
1: Bredingsberg, 2: Haresveet, 3: Bredingsvollan, med et sam
let kreaturhold på 2 kyr, 17 sauer, 8 geiter og 3 svin og en utsed
av •/« td. bygg, 3 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Iver Kvello døde ved et ulykkestilfelle den 18. februar 1885.
På skifte efter ham og tidligere avdøde hustru blev gården utlagt
til eldste sonn, Ole Iversen Kvello, for 6000 kr.
Ole Kvello har vært en meget benyttet mann i kommunen —
medlem av herredstyre og formannskap en lang årrekke, stortings
suppleant m. m.
Ved åstedsforlik av 11. oktober 1882, tgl. 15. august 1883, er
grensen mellem denne og tilstotende gårder fastsatt.
Fraskilte par ter:
Mangan, gårdsnr. 139, bruksnr. 3, skyld mk. 0,35, er skilt fra
Bredmg ostre og i 1894 av Ole Kvello solgt for 400 kr. til skred
der Kornelius Karlsen Hagahaugan.
V ester Bredingsætten
A. Lars.
B. Johan Larssen Breding, f p. B. 1698. *
C 1. Anders Johansen.
C 2. Mali Johansd.
C 3. Lars Johansen Breding, f i krigen 1719. * Inger Olsd,
t 1759, 84 år. Hun **) 1720 Anders Pedersen Faren
nedre, dragon.
D l.Ole Larssen Breding, f. p. B. 1706, f smst 1776
* 1731 Gunhild Olsd. Melby.
E 1. Magnhild Olsd., f. p. Breding 1732. * 1767
Ole Olsen Lennes, enkemann. (Se Lennes
ætten).
E 2. Lars Olsen Breding, f. p. B. 1734, f smst.
1790. * 1768 Lisbet Olsd. Ekren, hans tre
menning.
F 1. Ole Larssen Breding, f. p. B. 1770. * 1800
Guru Olsd. Breding, f. p. Storstad 1772,
f p. Breding 1826, dtr. av Ole Andosen
Storstad.
Gl. Lars Olsen Breding, f. p. B. 1800.
* 1826 Inger Jeremiasd. Auskin, f. p.

----
641 Bind IV
----
Holmen 1804, t som kårkone på Breding 1869.
Se Midtholmsætten.
Hl.Guruanna Larsd., f. p. Breding 1826, t
1906. * 1851 Johan Andreas Anderssen
Breding vestre, f. p. Midtholmen 1823, t
p. Breding 1883, sonn av Anders Jeremias
sen Midtholmen og h. Maria Ellevsd. Se
Midtholmsætten.
H 2. Ingeborg Anna Larsd., f. p. Breding 1828.
* 1849 Johan Iversen Årstad, Garnesmo,
f 1820, t 1894. Se Garnesætten.
G 2 Gjertrud Olsd., f. p. Breding 1803, t P- Midt
Grundan 1831. * 1829 Jon Iversen Midt Grun
dan, enkemann, f. i Storen c. 1785. Ingen barn.
F 2. Magnhild Larsd., f. p. Breding 1773. * 1800 Ole
Olsen Breding ostre. (Se Stuskinætten).
Gl "Peter Andosen Ekren, f. 1797, t 1885. (Far:
Ando Anderssen Stuskin). * 1828 Kirsti Olsd.
Ekren, f. i Sparbu c. 1777, f 1861, enke efter
Iver Pedersen Ekren.
E3.01e Olsen, f. p. Breding 1736, + 1742.
E 4. Johan Olsen Lunden, f. p. Breding 1739. • 1768 i Inge
borg Amundsd. Lunden, f. p. Gudding 1724, t 1803, enke
efter Ole Ellingsen Berg, Lunden. (Se Næsætten).
Fl Gunhild Johansd., f. p. Lunden 1769. * 1796 Ole
Olsen Stiklestad nedre, Aksnes, siden Lunden, t. p.
Stiklestad 1775.
Gl Ole Olsen Lunden, f. p. Stiklestad 1796, j p.
Lunden 1881 * 1826 Marta Olsd. Næs, f. p. N.
1801, t p. Lunden 1886.
H 1 Johannes Olsen Lunden, f. p. L. 1827.
1864 Marta Pedersd, f. 1823, t 1909, dtr.
av Peder Pedersen Kvello og p. Gunhild
Ågesd. Monnes. Ingen barn.
H2.01e Olsen, f. p. Lunden 1832. * 1866.
E 5. Inger Olsd, f. p. Breding 1741, t 1743.
E 6 Inger Olsd, f. p. Breding 1744, f 1799. 1765 Jeremias
Anderssen Midtholmen, f. 1743, t 1819. Se Midtholms-
ppftpn
Anders Larssen Stiklestad, f. p. Breding 1709, t P- Stiklestad
1769 * l ) 1737 Beret Olsd. Stiklestad, tP- S. 1762, 73 år gl.,
enke efter Sevald Sevaldsen Stiklestad ostre. Se Leinsætten.
* '-) 1762 Marit Andersd. Midgrundan. Hun *-) 1770 Ole
Olsen Leirfald, Stiklestad. Se Leinsætten.

----
642 Bind IV
----
Lars Anderssen Leklem, f. p. Stiklestad 1764. * 1788
Beret Barosd., enke efter Sevald Olsen Leklem. Se Vist
ætten.
Fl. 0 Arnt Larssen Fleskhusvald, Lunden, f. 1788. (Mor:
Ingeborg Arntsd. Stiklestad). * 1807 Marta Johannesd
Sundby, f. c. 1788, tjente p. S. 1801.
G 1. Anders Arntsen, f. og t p. Guddingsvald 1807.
G 2. Lorents Arntsen, f. og f p. Leklemsvald 1812.
G 3. Johan Arntsen, f. p. Leklemsvald 1817, f 1838.
G 4. Beret Arntsd., f. p. Huseby 1820. * 1845.
G 5. Andreas Arntsen, f. p. Fleskhusvald 1827, t 1873.
* 1848.
G 6. Ingeborg Anna Arntsd., f. p. Fleskhusvald 1826.
* 1857 Tore Jakobsen Aksnes lille nordre, f. p.
Skeisvald 1832, sonn av Jakob Toresen Skeisvald
og h. Johanna Pedersd.
H 1. Anne Johannesd., sypike, f. 1854.
H 2. Anton Julius Toresen, f. p. Ytteroy 1867.
G 7. Sefanias Arntsen Aspås sondre, f. p. Fleskhusvald
1820, f p. Aspås 1881. * 1857 Anna Karoline
Jonsd., f. i Sparbu 1832.
H 1. Anton Sefaniassen Aspås, f. 1861. *.
H 2. Anne Marta Sefaniasd., f. 1867.
H 3. Elen Anna Sefaniasd., f. 1871.
F 2. Sevald Larssen, f. p. Leklem 1790, f 1791.
F 3. Anders Larssen Leklem, f. p. Leklem 1794, f smst.
1829. * 1817 Elen Ottesd. Kjæran. Se Minsåsætten.
Hun * 2 ) 1830 Jakob Olsen Mikvold, Leklem. Se Leklems-
ætten.
Gl. Beret Marta Andersd., f. p. Leklem 1818. * 1839
Peder Jonsen Skrove, Borgen, f. p. B. 1794, f p.
Lyng 1882. Hun var hans 4. hustru.
G 2. Birgitte Andersd., f. p. Leklem 1821. * 1858.
G 3. Anne Marta Andersd., f. p. Leklem 1823. * 1845.
Anders Anderssen Øgstad eller Ost Grundan, f. p. Stiklestad
1767. * r ) Gunhild Olsd. Øst Grundan, f. p. Ekren 1739,
enke efter Ole Tomassen Ost Grundan. * 2 ) 1819 Beret
Ellingsd. Lundskin, f. p. Fæby 1795, f P- Hallem 1870, dtr.
av Elling Olsen Fæby, enke efter Ole Ellevsen Lundskin,
med hvem * 1816.
F 1. Gunhild Andersd. Øgstad, f. p. O. 1821, + smst. 1875
* 1855 Xils Olsen Bjartnes, Øgstad.
F 2. Olivia Andersd. Ogstad. * Ole Ingebrigtsen Sehm, Hal
lem vestre, kirkesanger.

----
643 Bind IV
----
D 3. Gunhild Larsd., f. p. Breding 1712, f p. Skrove 1773. * 1739
Jon Iversen Kvello, Skrove øvre.
E 1. Lars Jonsen, f. p. Kvello 1740, f ung.
E 2 Marit Jonsd., f. p. Folio 1743. **) 1778 Jeremias Jon
sen Balgård, t 1795. * 2 ) Lars Larssen Østnes, Balgård.
Ingen barn.
E 3. Iver Jonsen, f. p. Skrove 1746.
E 4 Inger Jonsd., f. p. Skrove 1749. * 1774 Anders Jenssen
Skrove, enkemann.
E 5. Malena Jonsd., f. p. Skrove 1751. * 1778 Åge Pedersen
Skrove.
E 6. Beret Jonsd., f. p. Skrove 1755. * 1779 Peder Olsen
Faren nedre.
D 4. Guru Larsd., f. p. Breding 1714. * 1741 Iver Iversen Kvello,
var inderst p. Tronesdal 1801.
El. Iver Iversen Kvello, f. p. K. 1743. *') 1769 Marit
Torkildsd. Balgård, enke efter Elias Amundsen Balgård,
t 1798. * 2 ) 1799 Marit Jonsd. Tronesdalsvald, enke,
f. c. 1740.
Øster Bredingsætten.
A. Tore Olsen Breding nevnes som opsitter på Breding allerede i
1592 og opføres i skattelistene til omkring midten av 1620-
årene.
B.Ole (Oluf) Toresen Breding, bygslet B. i 1625, t i slutten
av 1630-årene.
C. Jon Olsen Breding, var 57 år i 1666.
D 1. Isak Jonsen, var 8 år i 1666.
D 2. Ole Jonsen (Lund?), var V 2 år i 1666.
D 3. Haldo Jonsen Breding østre, var 4 år i 1666, f P-
B 1716, 58 år gl. * Anne Iversd., t som enke p.
Breding 1756, 85 år gl. Hun * 2 ) 1717 Ole Olsen,
fhv. tambur.
El. Oluf (Ole) Haldosen Mønnes, f. p. Breding
1706 **) 1742 Sara Bårdsd., f. p. Lille Vuku
1713, t P- Breding 1749. * 2 ) 1749 Ingeborg
Andersd. Snausen.
Fl. Haldo Olsen, f. p. Mønnes 1743.
F 2. Anders Olsen, f. p. Mønnes 1746. * 1771
Karen lohansd. Støen.
F 3. Anne Olsd., L p. Mønnes 1749.
F 4. Sara Olsd., f. p. Mønnes 1752.
F 5. Elias Olsen Mønnes, f. p. M. c. 1750. * 1778
Marit Mortensd. Kjesbu, i. p. K. 1752.

----
644 Bind IV
----
G l.Sara Eliasd., f. p. Mønnes 1779. * 1798 Erik Inge
brigtsen Øgstadmyren Mønnes, f. p. Øgstadmyren
1774.
Hl. Ole Eriksen, f. p. Mønnes 1803.
H 2. Ole Eriksen, f. p. Mønnes 1805.
H 3. Embret Eriksen, f. p. Mønnes 1808.
H 4. Elias Eriksen, f. p. Mønnes 1810. * 1831 In
geranna Olsd. Øren, f. c. 1811.
I 1. Ole Eliassen, f. p. Mikvold 1832, f 1834
12. Beret Marta Eliasd., f. 1834. * 1866 Lau
rits Kristian Larssen, Øren, f. 1842.
J 1. Laura Elise Lauritsd., f. 1866.
J 2. Marie Kristine Lauritsd., f. 1871.
I 3. Erik Andreas Mønnes, Øren, skomaker og
huseier p. Øren, f. 1837. * Karen Pedersd.
fra Åfjorden, f. 1835.
Jl. Anton Eriksen, f. c. 1859.
J 2. Jon Eriksen, f. c. 1862.
G 2. Karen Eliasd., f. 1787, f 1792.
Ole Haldosen Breding, f. p. B. 1711, t smst. 1744. * 1734
Guru Roaldsd., f 1761, 61 år gl. Hun * 2 ) 1745 Hans Mo
gensen Lille Jermstad, tambur, sønn av Mogens Korporal.
F 1. Haldo Olsen, f. p. Breding 1735, f 1736.
F 2. Haldo Olsen, f. p. Breding 1737, f 1737.
F 3. Ole Olsen Breding, f. p. B. 1738. * 1763 Malena Nilsd.
Indalen. Ingen barn.
F 4. Kirsti Olsd. Breding, f. p. B. 1741, f p. B. 1799 av
tæring. **) 1761 Ando Jakobsen Prestgård, Mønnes,
siden Breding, f. p. Rosvold 1734, f P- Breding 1788.
* 1788 Ole Olsen Jermstad øvre, Breding, f. p. Jerm-
stad øvre 1761. Han *-) 1800 Magnhild Larsd. Breding
vestre, f. p. B. 1773. Se Vester Bredingsætten og Stuskin
ætten.
G l.Guru Andosd., f. p. Jøsås 1773. * ] ) Jakob Jonsen
Jermstad øvre, enkemann. Se Lundsætten. *■) To
re Ellevsen.
F 5. Anne Olsd., f. p. Breding 1744. * 1770 Lars Kristofer
sen Vangstad, Molden.
F 6. Gjertrud Olsd., f. p. Breding 1744, f P- Storstad 1795.
* J ) 1765 Ole Andosen Storstad, f. p. S. 1729, f smst.
1786. * 2 ) 1786 Kristofer Olsen Vest Grundan, Stor-
stad, f. i Ulvillen 1751, f P- Storstad 1796. Han * 2 )
1796 Beret Barosd. Leirfald.
G I. 1 Ando Olsen, f. 1775.

----
645 Bind IV
----
G2/Guru Olsd., f. 1772, f 1826. * 1800 Ole Larssen
Breding, f. 1770. Se Vester Bredingsætten.
G 3. 1 Kirsti Olsd., f. 1772.
G 4. 2 Ole Kristofersen, f. 1788.
E 3. Ragnhild Haldosd., f. p. Breding 1716. * 1742 Sivert Hå
gensen Levring.
E 4. Ole Haldosen, f 1716, 25 år.
E 5. Jon Haldosen Breding, fait på Levring 12. sept. 1718.
E 6. Iver Haldosen Breding. * 1726 Marit Olsd. Auskin.
F 1. Gjertrud Iversd., f. p. Breding 1727, f 1738.
EKREN
Gårdsnr. 140.
Navnet: Ekrenn, Eckere 1590. Eckre 1626. Echren 1664, 1723.
Skylden: Gårdens skyld i 1650 var 2 øre 12 mkl., fra 1836 4
dal. 1 ort 17 sk., i 1907 mk. 8,67 i ett bruk.
Eiere: Ekren opfores i 1650 som tilhørende Bakke klosters gods;
men den har neppe tilhørt klostergodset i katolsk tid. Den eksisterte
visstnok ikke dengang som selvstendig bruk, men tør være en se
nere utskilt part av Vuku. Gården nevnes overhodet ikke før i slut
ten av 1500-årene.
At den ikke oprinnelig tilhørte klostergodset, synes også å frem
gå av, at den ikke var blandt de gårder, som i 1675 blev skjøtet til
Marcelis, da denne kjøpte Bakke klosters gods.
I 1660-årene eiedes Ekren av Eilert Kaspersen (Schøller), for
modentlig erhvervet som pant for pengeforstrekninger til Kronen.
Efter ham er den vel gått over til arvingene; den eiedes i 1692 av
seig ne ur S. Svineigell og president Kaasbøll.
Omkring 1720 har Rasmus Ågesen Hagen erhvervet gården.
Ved skifte i 1727 efter madame Siri Hagen tilfalt Ekren svigersøn
nen, handelsmann Simon Johansen Hof på Øren, som ved skjøte
av 3. august 1729 solgte gården for 70 rdl. til svogeren, krigsråd
Aage Hagen, og denne overdrog ved skjøte av 12. mars, tgl. 1.
juni 1733, Ekren tillikemed Vuku øde, 8 mkl., til fenrik (senere
oberstløitnant) Lorents Didrik Kliiver, for 100 rdl.
Kliiver tilbød opsitteren Anders gården; men da denne ikke
vilde kjøpe, solgte han den ved skjøte av 16. mars 1734 til Tore
Gundbjørnsen Heltan for 160 rdl. Denne blev ikke lenge ved eien
dommen, idet han allerede ved skjøte av 5. mars 1736 solgte den
til Ole Pedersen Molden for 108 rdl.
41


----
646 Bind IV
----
Ved skjøte av 14. mars 1752, tgl. 27. mars s. å., solgte Ole Pe
dersen den igjen til L. D. Ktiiver for 112 rdl. og fikk bygselbrev
på den av Kliiver, som ved skjøte av 10. juni, tgl. 7. september
1752, solgte gården til Lars Haldosen Oppem for samme pris.
Lars Haldosens far hadde kjøpt Oppem, som var kirkegods;
men da ifølge en forordning av 1732 landskyld til kirken vedblev
Ekren, sett fra vest 1929. Fot. H. Anderson.
å hefte på den, søkte han om å få den makeskiftet til sig som full
kommen eiendom mot Ekren. Dette blev innrømmet ved kgl. bevil
ling av 28. juli 1752, hvorefter Lars under 28. oktober 1752, tgl.
3. mars 1753, skjøtet Ekren til Verdalens kirker.
Siden har den vært kirkegods, inntil Ole Olsen Balgård kjøpte
den i 1875.
Brukere: I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Peder og
fra omkring 1630 Bård. Han var der ennu i 1665 og var da 60
år gammel.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 8 kyr, 6 sauer og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 het opsitteren Ole Halvorsen. Ti
enden blev sått til 1 td. bygg og \\k tdr. havre, ledingen til \V%
ort 4 sk. og småtienden til 1 ort; der var humlehave. Der blev ikke
foreslått nogen forandring i skylden.
Ole opføres som bruker ennu i 1680-årene. I 1692 fikk Peder
Anderssen bygselbrev på gården av Fredrik Ovig på seigneur S.
Svineigells og president Kaasbølls vegne; det er dat. 14. juni 1692,
tgl. 13. oktober 1698.


----
647 Bind IV
----
Peder har visstnok hatt vanskelig for å klare sig: På høsttinget
i 1700 sees han åha begjært tingsvidne for, at gården var så be
skadiget ved elvebrudd, at han «derfor ei er god for at tilsvare de
afgaaede rettigheder», hvilket almuen bekreftet, og i 1701 sees han
å være stevnet for resterende landskyld. Nogen avfeldning i skyl
den fikk han dog ikke.
Peder Ekren døde i febduar 1719, 62 år gammel. Ved svenske
nes innfall samme vinter var gården blitt plyndret. Tapet opgis
således:
Skade på husene og ski
Tilsammen 148 rdl. 48 sk
I erstatning hadde svenskene betalt 1 karolin.
I 1723 het opsitteren Anders Pedersen. Han var muligens sønn
av den forige og kom til Ekren fra Folioen, som han hadde hatt i
1722 —23, men fraflyttet uten å betale landskylden, som han blev
stevnt for efter at han var kommet til Ekren. Også andre mislig
heter hadde han gjort sig skyldig i ved sin flytning fra Folioen,
som han måtte stå tilrette for: således hadde han fort bort derfrå
40 lass svinetrøske, tatt med en stalldør og nogen vinduer m. m.
Bygselbrev på Ekren fikk han av Rasmus Hagen 29. oktober
1724, tgl. 26. januar 1725.
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at skogen er avbrent ved
vådeild i 1711, og at der nu kun er igjen litt older til brenne, ingen
seter, ringe bumark. Til gården hørte et kvernsted, som for tiden
lå øde, men kunde gjenoptas og derfor blev sått i en årlig avgift
av 4 sk. Gården betegnes som «letvunden og kornvis». Utseden var
1 td. bygg, 3 tdr. havre og 1 bismerpund grå erter, avlingen 18
lass vollhøi og 3 lass ekerhøi og besetningen IV2 hest, 4 kyr, 2
ungnaut, 7 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 3 skjepper bland
korn, 6 skjepper havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 8 mk. ost. Der
blev ikke foreslåt nogen forandring i skylden.
Hvor lenge Anders var på gården, vites ikke. Tore Gundbjørn
sen Heltan, som kjøpte den i 1734, har neppe brukt den. At An


----
648 Bind IV
----
ders, som blev tilbudt å kjøpe, overdrog sine pretensjoner til Tore,
synes å tyde på, at han har fått lov til å bli der. Derimot har Ole
Pedersen Molden, som kjøpte gården i 1736, sikkert bodd der fra
denne tid, og siden, da han i 1752 hadde solgt den til Kliiver, fikk
han dennes bygselbrev på gården 27. mars, tgl. 31. mai 1752.
I 1778, 5 uker før jul, brente gården. Der strok med 3 stuer,
stall og høibod og blev nedrevet et fjøs. Igjen var et fjøs, låve og
stabbur. Alt innbo brente, endog datterens og tjenernes klær; så
hastig kom ilden på. Ole, som nu var en gammel og sykelig mann,
lot dette melde på tinget næstefter og har vel som vanlig i den tid
fått tillatelse til å gå om i distriktet og samle bidrag til gjenop
byggelsen.
Oles hustru, Elsebe Mikkelsdatter, var død samme år. På skif
tet efter henne er registrert 2 hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 6 geiter, 3
sauer og 3 griser. Aktiva var 104 rdl. 16 sk. og beholdningen 77
rdl. 6 sk.
Ole opgav ikke lenge derefter gården, som kirkeeieren, foged
Arnet, derpå bygslet til Otte Larssen Buran. Bygselbrevet er av
6. september 1779, tgl. 22. august 1780.
Otte blev der ikke lenge; ti under 21. februar 1785, tgl. s. d.,
sees den daværende kirkeeier, Rasmus Hagen, å ha bygslet går
den til vaktmester Jon Holmli, der drev Ekren som underbruk un
der Storvuku.
Iver Pedersen (visstnok utenbygds fra) fikk bygselbrev av Ras
mus Hagen 1. september 1705, tgl. 26. februar 1796, og hadde
gården i mange år. Med sin første hustru, Gjertrud Pedersd., had
de han ingen barn, hvorfor ekteparret under 19. april 1809 op
rettet gjensidig testamente, hvorefter den lengstlevende skulde arve
den annen. Hvis den gjenlevende giftet sig op, skulde der utbetales
arvingene ialt 5 rdl. Gjertrud døde, hvorefter Iver giftet sig påny
og fikk i dette ekteskap en sønn og en datter.
Iver døde i 1826. På skiftet registrertes en besetning på 2 he
ster, 3 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer, 8 geiter og 1 svin. Aktiva blev
266 rdl. 3 ort 10 sk. og beholdningen 179 rdl. 3 ort.
Vuku kirkeverger bygslet nu gården til Peter Andosen Breding,
som i 1828 giftet sig med Ivers enke, Kirsti Olsd. Bygselbrevet er
av 9. desember 1828, tgl. 7. februar 1829. Han synes ikke å ha
klart sig synderlig godt, sees å være stevnet for gjeld, og i 1838
forpaktet han gården på 4 år til Johannes Eriksen Mønnes.
I 1835 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 8 sauer, 4 geiter og
1 svin og utseden r A td. rug, 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 5 tdr.
poteter.
Vuku kirkeverge bygslet gården til kirkesanger Ole Sevaldsen
Hage ved bygselbrev av 15. august, tgl. 16. august 1843. Peter

----
649 Bind IV
----
og hustru fikk kår og døde som kårfolk på Ekren, Kirsti i 1861,
Peter i 1885.
Hage synes heller ikke å ha sittet godt i det økonomisk: Ved
skifte i 1848 efter hans første hustru, Guruanna Ellingsdatter
Melby, var aktiva 187 spdl. 16 sk., medens den anmeldte gjeld be
løp sig til 381 spdl. 3 ort 16 sk., som dog påstodes hovedsakelig
opstått ved gårdens bygsling og bebyggelse. Av besetning regi
strertes 2 hester, 2 kyr, 3 ungnaut, 26 sauer, 20 geiter og 2 svin.
I 1865 var gårdens besetning 1 hest, 7 storfe, 9 sauer, 1 geit
og 2 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 10 tdr. poteter.
Dessuten hadde den residerende kapellan, som bodde på gården,
1 hest og 1 ku. På plassen Ekersveet føddes 1 ku og 3 sauer og
såddes 1 td. havre og 1 td. poteter og på Fastskolen holdtes 1 ku
og 3 sauer og såddes 1 td. havre og VA tdr. poteter.
Hage brukte gården til sin død i 1871, hvorefter enken, Beret
Tomasd., hadde den til 1875. Besetningen var da 1 hest, 6 kyr,
2 ungnaut, 18 sauer og lam, 3 geiter og kidd og 1 svin og utseden
1% tdr. bygg, 6 tdr. havre og 9 tdr. poteter. På Ekersveet føddes
8 sauer og 4 geiter og såddes Va td. bygg, V 2 td. havre og 2 tdr.
poteter og på Fastskolen var besetningen 1 ku, 5 sauer og 1 svin
og utseden % td. bygg, V 2 td. havre og 1 td. poteter.
Ved skjøte av 20. mars, tgl. 13. april 1877, solgte Vuku kirkes
styre gården for 4400 kr. til Ole Olsen Balgård, som var gift med
Beret Ekrens datter Johanna.
Efter Ole overtok sønnen Olav gården i 1903 for 6000 kr. Han
solgte den i 1916 for 20 000 kr. til Gimneriiis Mangan, kjøpte By
i Vinne og flyttet dit. Gunnerius Haugan har Ekren ennu.
Olav Olsen og G. Haugan har solgt fra gården mange tomter
og småbruk ved Bredingsberget.
VUKU
Navnet: i Austuaku (måskje gårdsnr. 142 eller 143)
1345. af Myklauako 1430. af Myklewako 1491. Voken 1520. Voke
sogn 1520. Voku 1530. Vuku kirke 1530. Wockum, Wockenn 1559.
Wuckenn, Wocku 1590. Woku 1610. Wockue 1626. Stor Wocke
1664. Storwoche 1723.
Vaka, hvilket Rygh opfatter som oprinnelig bekkenavn; der går
en bekk ut i elven litt vestenfor gården. Et beslektet navn er måskje
Vake i Ølen sogn i Fjelberg, hvilket forklares av hunkjønnsordet
vok = vake, åpent sted i is, hvorav også Våk i Våler.

----
650 Bind IV
----
VUKU STORE
Gårdsnr. 141.
Skylden: Den var i 1650 3 spand, idet 2 opsittere hver brukte
IV2 sp. I 1669 blev den avfelt til 2 sp. og i 1703 til 2 øre 12 mkl.
I 1836 blev gården sammen med Vuku øde skyldsatt for 9 dal. 3
ort 2 sk. Under samme bruk lå Vuku lille, som blev sått i en skyld
av 3 dal. 3 ort 10 sk., så skylden på det hele bruk blev 13 dal. 1
ort 12 sk.
I 1907 var hele skylden mk. 23,01, fordelt på 5 bruk, hvorav:
Bruksnr. 1: Vuku store vestre med Vuku øde mk. 11,16
2: Vuku store søndre » 5,25
3: Vuku store nordre » 5,25
Eiere: Den forste oplysning om gården finnes i Aslak Bolts
jordebok (1430), hvor det heter:
af myklauako v mrk. oc iij aura b. \ K f ...
af westra loghndal IV2 øres b. J D> L 11] spon -
Herav fremgår for det første, at Storvuku har vært en meget
betydelig gard på 5 markebol og 3 øresbol, d. v. s. 43 øresbol eller
14 sp. 1 øre, og at Vest-Longdalen IV2 øresbol lå til gården. Alt
dette var på Aslak Bolts tid bygslet for 3 spand, som altså tilhørte
Erkestolen.
Ifølge Oautes jordebok var dens eiendom «af Myklewako med
audhnet westre Logndal. b. f. iiij span». Om disse 4 spand er en
følge av verdistigning eller nyerhvervelse er umulig å avgjøre. Det
kan — som under Kirkevuku nevnt — også bero på, at noget av
denne gard er lagt under Storvuku.
Efter Olav Ingebrigtsens jordebok eiet Erkestolen 2 spand i
Woku og 2 sp. IV2 øre i Øfre Voku, hvilken siste vel nærmest må
bety Kirke-Vuku. Hvordan sammenhengen med dette er, kan van
skelig bringes på det rene nu. Erkebispegodset blev ved reforma
sjonen beslaglagt av Kr onen, og denne har også virkelig i tiden
straks efter eiet 4 sp. i en av Vuku-gårdene, utvilsomt Storvuku;
men dette føres ikke under «Stiicthenns» gods, som man skulde
ventet, hvis det hadde vært tidligere erkebispegods.
På en auksjon over krongods, som avholdtes i Trondhjem 20.
januar til 6. mars 1728, blev Storvuku solgt for 61 rdl. til davæ
rende fenrik (senere oberstløitnant) Eorents Didrik Kliiver, som
fikk kgl. skjøte 8. april, tgl. 8. september 1730. Kliiver solgte den
ved skjøte, dat. Lyng 24. februar 1734, tgl. 4. mars s. å., tillike
med Vuku øde for 160 rdl. til soldat Anders Gundbjørnsen Auskin,
og siden har gården vært brukernes eiendom.

----
651 Bind IV
----
Brukere: I skattemanntallet fra 1520 opføres 4 skattebønder
på Vuku-gårdene. Efter skattens størrelse kan det ikke være tvil om,
at Tord j Voken, som betalte 1 lodd sølv i skatt og 1 lodd sølv og
tø mark for jordegods, har brukt den største av dem, altså Stor
vuku At han har betalt for jordegods tyder på, at han seiv har
hatt eiendom i gården, og isåfall har vi heri forklanngen på, at
Erkestolens eiendom i den på erkebiskop Olavs tid kun var 2 spand.
Ifølge Steinviksholms lens regnskap for 1549 har Jacob betalt
2 spand smør og 2 vet malt i landskyld for 4 spand i Vogan. Dette
er ført under krongodset og ikke under «Stiicthenns» gods, som
man skulde ventet, hvis det hadde vært tidligere erkebispegods.
Kronen har før reformasjonen ikke hatt eiendom i nogen av
Vuku-gårdene. Vi får således det inntrykk, at Storvuku efter først
å ha vært erkebispegods ved reformasjonstiden er blitt bondegods
og ikke lenge efter krongods.
I ledingsmanntallet for 1549 står Jacob paa woggann for 20
mk. smør og 1 vog mel i leding. Dette er en liten leding for så stor
gard. Det er derfor rimelig, at Karll paa Wockann, som betalte
nøiaktig like stor leding, også har vært på Storvuku, som altså alle
rede dengang har hatt 2 opsittere.
1 skibskattmanntallet av 1559 har vi kun 2 skatteydere på Vuku.
Av disse har muligens haluord paa wockum vært på Storvuku.
Iffuer och Tor Wockue har i 1592 betalt tilsammen 1 daler i
landbohold På denne tid har det altså vitterlig vært 2 opsittere på
gården som forøvrig nu også fores med 4 spands skyld under
«Stigtens» gods. Man er vel blitt opmerksom på, at gården i sin
tid hadde vært erkebispegods. Ovennevnte Tor tør vel være en ef
terkommer av opsitteren i 1520.
Tarald og Knut het 2 av opsitterne på Vuku i begynnelsen av
1600-årene; de har sannsynligvis vært på Storvuku. Tarald er av
løst allerede i 1606, idet halvparten av 3 sp. (skylden var nu blitt
nedsatt) blev bygslet til Anders og Lyr (Lyder) for 18 daler. Lyr
finnes riktignok ikke i skattemanntallene senere og allerede i 1611
har vi atter Tarald og Knut, så det er ikke godt å få ordentlig rede
på opsitterforholdene i denne tid. I 1615 er dog Tarald blitt helt
borte og forekommer ikke senere.
I 1618 bygslet Per Persen Vh sp. i Vocku for 12 rdl. og i 1620
har Mikkel Storvuku for 1% sp. betalt 18 rdl. Det heter om Pers
part som begrunnelse av den lave bygselsum, at den «er meget ud
tageri af elven — havde ellers staaed øde».
Mikkel og Peder anføres nu som opsittere på samme gard til
slutten av 1630-årene. Mikkel er da blitt avløst av Jon, og i 1639
har Slfuer Thordssøn festet «IV2 sp. i Vuku, som enken ibm. for

----
652 Bind IV
----
armod skyld opgav — skal forsorge hendes livs ophold», heter det
Bygselsummen var 20 rdl. Sifuer er visstnok her feilskrift for
Iffuer; ti nogen Sivert linnes ikke i den folgende tid på Vuku
gårdene; derimot Iver (Iffuer) helt til i 1660-årene.
Jon er dod i begynnelsen av 1650-årene; ti i 1652 har «Jon
Ellingsen festet i Voche 1% sp., som Jon Voche fradode, og skal
have enken Marite Voche til egte». Han gav 25 : 2 rdl. for gården
— og enken.
Besetningen i 1657 var:
På Jons part: 2 hester, 8 naut, 2 geiter, 2 sauer og 2 svin.
På Ivers part: 1 hest, 5 naut, 2 geiter og 2 sauer.
Jon var i 1665 36 år, så han har vært nokså ung, da han kom
til gården. Ivers halvpart bruktes nu av enken; men 1 1666 la
den ode.
Ved matrikuleringen i 1660 opfores Storvuku under ett num
mer, men med de to opsittere Jon Ellingsen og Erik Petersen. Ti
enden for hele gården blev sått til 112I 1 2 tdr. bygg og 3 2 2 tdr. havre,
ledingen til 1 rdl. og småtienden til Vz rdl." Der var humlehave!
Skylden blev foreslått nedsatt til 2 spand, og at dette blev tatt til
folge viser, at gården må være blitt påtagelig forringet, naturlig
vis ved elvebrudd. Omkring 1680 synes begge parter å være blitt
samlet på Jons hand. Gården, som tidligere hadde vært dragon
kvarter, blev i 1688 slettet som sådant.
Under 29. april 1600, tgl. 13. oktober 1608, fikk Oluf Toresen
foged Hans Kochs «tilladelsesseddel» på Storvuku. Han sokte 1
1700 om avfelning i skylden, fordi gården stadig avtok ved elve
brudd av Helgåen og Inna, hvorfor den også var utgått som dra
gonkvarter. Han klager over ikke å kunne svare avgående landskyld
og rettighet. Ved besiktigelsen oplyses, at avlingen innengjerds" er
3 små sommerlass hoi og utengjerds på to enge ovenfor Ulvilla 8
lass. Der kunde holdes 1 hest, 5 kyr, 2 ungnaut og nogen småfe.
Skylden blev da nedsatt til noget under halvparten, nemlig 2 ore
12 mkl., hvilket er approbert 25. juni 1703.
Ole Toresen Storvuku opgis å være skutt av de svenske den 12.
september 1718, 76 år gammel. I denne alder kan man jo van
skelig forestille sig ham som aktiv deltager i trefningen på Levring,
skjont hvem vet — han var jo gammel dragon.
Ole Hanssen Auskin var i 1715 blitt gift med Ragnhild Ols
datter Storvuku, utvilsomt en datter av Ole Toresen, og han brukte
nu gården nogen år og kom siden til Eklo. Den led betydelig krigs
vinteren 1718, idet Ole opgir sitt tap således:

----
653 Bind IV
----
Tilsammen 155 rdl. 72 sk.
Ved matrikuleringen i 1723 opgis skogen å være ganske av
brent i 1711, så der kun var igjen litt older til brenne, ingen seter,
ringe bumark. Gården betegnes som «lætvunden til åger, men til
engen efter hoe tungvunden, kornvis». Utseden var V-i bismerpund
rug, 2 tdr. bygg, 5 tdr. havre og 1 bismerpd. grå erter, avlingen
26 sommerlass vollhøi og 3 lass ekerhoi og besetningen 2 hester,
6 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter. Tienden blev sått til 6 skjpr.
blandkorn. 1 td. 4 skjpr. havre, 12 mk. erter, 1 mk. lin og 12 mk.
ost. Skylden blev foreslått forhoiet 1 ore 12 mkl. «i henseende til
denne gaards goede auwel».
Som nevnt under eiere var Lorents Didrik Kliiver blitt eier av
Storvuku i 1728, og han solgte gården i 1734 til Anders Gund
bjørnsen Auskin. I salget medfulgte en los landskyldspart på 8
mkl i en gårdpart, Vuku ode, som ialt skyldte 20 mkl. og tilhørte
Domkirken. På en auksjon i 1711 kjopte Anders Gundbjørnsen
denne eiendom, som således gikk inn i Storvuku og har fulgt går
den siden. ....
Anders Gundbjørnsen var en lang årrekke klokker i Vuku og
synes å ha stått sig nogenlunde bra. Ved skifte i 1751 efter hans
første hustru, Marit Jonsdatter Holmli, som var hans tremenning,
er registrert en besetning på 3 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 16 sauer,
4 geiter og 1 svin. Der var pantegjeld på gården til et beløp av
155 rdl.; men boet gir allikevel et ganske velstandsmessig inntrykk,
idet der noteres både sølv- og tinnsaker. Aktiva blev 298 rdl. 2 ort
7 sk. og beholdningen 128 rdl. 4 sk.
Gjelden øket dog stadig: I 1768 har han pantsatt gården med
innbo, besetning og løsøre til Sti Tønsberg Schøller for et lån på
400 rdl.
I 1771 leiet han bort en gården tilhørende engslette, Brekenget,
med en i elven nær ved liggende holme til korporal (senere vakt


----
654 Bind IV
----
mester Jon Mikkelsen Holmli for 5 år mot 10 rdl. årlig avgift.
Ved skjote av 26. februar 1773, tgl. s. d., solgte han Storvuku
med Vuku ode for 800 rdl. til Knut Anderssen Norberg. Dette var
en byttehandel, idet Anders samtidig overtok Norberg for 650 rdl.
(Se Norberg). Knut hadde ikke eiendommene lenge, idet han alle
rede ved skjote av 15. august 1777 overdrog dem til Jon Anders
sen Minsds for 800 rdl. Samme år kjopte han Okkenhaug i Frol
og flyttet dit. (Se Okkenhaugætten, Ysse).
Jon Anderssen var gift med Gjertrud Haldosdatter, enke efter
Ole Larssen Minsås, og hadde fått endel midler med henne. Da
hun var dod i 1783, solgte Jon og hans medarvinger både Stor
vuku og Minsås. Storvuku med Vuku ode blev solgt ved skjote, tgl.
15. august 1783, til vaktmester Jon Mikkelsen Holmli for 800 rdl.
Året efter bygslet Jon Mikkelsen Lillevuku, som nu var bene
ficert rektor ved Trondhjems katedralskole. Han var kommet over
ens med den forrige opsitter om avståelse av bygselen. Da så rek
toratsgodset blev solgt ved auksjon, kjopte Jon Mikkelsen gården
i 1701 for 300 rdl. Til å begynne med forpaktet han den ved kon
trakt av 1. mai 1795 til korporal Haldo Olsen Minsås «saa længe
vi om den imellem os derfor stipulerede aarlige afgift kan blive
enige». Siden gikk gården helt inn i Storvuku, som altså er dannet
ved sammensmeltning av det gamle Storvuku, det såkalte Vuku ode
og Lillevuku.
Fra 1785 til 1795 drev Jon Mikkelsen også Ekren som bygsel
gård. Han var en efter den tids forhold meget velstående mann:
Ved skiftet i 1805 —06 efter ham og hustruen, Maren Nilsdatter
Vestgrundan, tilfalt der hver av de tre sonner 480 rdl. og hver av
de fire dotre 240 rdl. Gården, som nu lå under ett bruk og betrak
tedes som én gard, verdsattes til 2400 rdl. Den blev innlost av
eldste sonn, Ole Jonsen, ifl. kvitteringsskjote av 14. april 1807.
Ole Jonsen var likesom faren en meget velstående mann, efter
hvem der ved skifte i 1831 fantes aktiva til et belop av 2719 spdl.
1 ort 20 sk., og boets beholdning blev 2344 spdl. 2 ort 1 sk. Går
den verdsattes til ISOO spdl., og der var pantegjeld på den for 290
spdl. Den registrerte besetning var 5 2 2 hest, 7 kyr, 6 ungnaut, 17
sauer og 15 geiter, og der var solvtoi for 6 spdl. 2 ort.
Enken, Ingeborg Gundbiornsdatter Feiren, beholdt gården. Den
hadde i 1835 en besetning på 3 hester, 10 storfe, 12 sauer, 12 gei
ter og 2 svin, og utseden var V 4 td. rug, 2 tdr. bygg, 14 tdr. havre
og 6 tdr. poteter. Ved Ingeborgs dod i 1849 blev arvingene enige
om, at den eldste, Gundbjorn, skulde ha halvparten av gården og
de to andre, Jon og Ole, hver en fjerdepart for tilsammen 1800
spdl. mot å påta sig omsorgen for deres sinnssyke soster Marta.
Eiendommen blev dengang av skjonnsmennene anslått til å være

----
655 Bind IV
----
verd 3000 spdl, og der var panteheftelser på den til Norges bank
for vel 300 spdl. Innboet blev verdsatt til 531 spdl. 1 ort 20 sk., og
gjeld og omkostninger beløp sig til 332 spdl. 4 ort 18 sk. Av be
setning registrertes AY2 hest, 6 kyr, 5 ungnaut, 7 geiter, 30 sauer
og 2 svin.
Vuku store, vestre, sett fra nord 1929.
Fot. H. Anderson.
VUKU STORE VESTRE
Gårdsnr. 141, bruksnr. 1.
Denne eiendom er den halvpart av Storvuku, som Gundbjørn
Olsen overtok efter moren i 1849. Bruket kalles i matrikulen Vuku
store vestre med Vuku øde. Ved skyldsetning den 12. august 1856
blev denne halvpart av det gamle Storvuku skyldsatt for 4 dal. 4
ort 1 sk og den tilsvarende halvpart av Lillevuku for 1 dal. 4 ort
5 sk., tilsammen 6 dal. 3 ort 6 sk. Efter at Langdalsenget i 1875
var skyldsatt for 1 ort og frasolgt blev altså gårdens skyld 6 dal.
2 ort 6 sk.
Ved offentlig auksjon 4. april 1857 «over gaarden vestre Stor
vuku med Vuku øde av skyld 4 dal. 4 ort 1 sk. og vestre Lillevuku
av skyld 1 dal. 4 ort 5 sk., tilhørende boet efter Oundbjørn Olsen»,
kjøpte Jon Mikkelsen Prestgård eiendommen for 2012 spdl. Skjø
tet er av 2. november, tgl. 10. desember 1857.
Gården hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 8 storfe, 20
sauer, 2 geiter og 1 svin og en utsed av 1% tdr. bygg, 10 tdr. havre
og 10 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplassen
1: Arnsveet, 2: Nedresveet.


----
656 Bind IV
----
Besetningen på disse var 2 storfe og 4 sauer og utseden 1 a td
bygg, W-i tdr. havre og 2Y 2 tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 4 hester, hvorav 1 under 3 år, 2 okser
5 kyr, 4 ungnaut og kalver, 16 sauer og lam, 13 geiter og kidd og
2 svin og griser og utseden Va td. rug, 2 tdr. bygg, 15 tdr havre
Jon Mikkelsen Storvuku med kone og barn.
Fot. S. Bjerkan, Levanger.
og 12 tdr. poteter. På 3 husmannsplasser, nemlig foruten de for
rige også Daveenget, som egentlig horte til Lillevuku, føddes 3 kyr,
10 sauer og 2 geiter og såddes 1 td. bygg, 1% tdr. havre og 4 x / 2
tdr. poteter.
Ved kontrakt av 24. september 1907 overdrog Jon Mikkelsen
gården til sønnen, Ole Jonsen, for 7400 kr. Pantegjelden var da
5400 kr. til Nordenfjeldske hestehjelpskasse.
Fr as kilt part:
Langdalsenget, gårdsnr. 141, bruksnr. 4, er uten tvil en del
av det westra loghndal på 1 % oresbol, som lå under Storvuku alle
rede på Aslak Bolts tid. Ved delingen i 1849 er det kommet til å
bli under Storvuku vestre, hvorfra det blev skilt ved skyldsetnings
forretning av 14. november, tgl. 10. desember 1874, og skyldsatt
for 1 ort (ny skyld mk. 0,35), hvorefter Jon Mikkelsen Storvuku
solgte eiendommen for 175 spdl. til Hans Arntsen Lillelongdalen


----
657 Bind IV
----
ved skjøte, tgl. 11. desember 1874. Siden har den fulgt gårdsnr.
169, bruksnr. 1, Longdalen lille.
VUKU STORE SØNDRE
Gårdsnr. 141, bruksnr. 2.
Denne gard er den fjerdepart, som Jon Olsen overtok. Den be
stod av 2 dal. 2 ort 1 sk. av Storvuku og 4 ort 14 sk. av Lillevuku,
tilsammen 3 dal. 1 ort 15 sk.
Jon Olsen døde i 1865. Ved testamente av 13. august 1856, tgl.
2 oktober 1873, hadde han gitt alt, hvad han måtte efterlate, til
stedsønnen, Jon Jonsen Fosneset, som således kom i besiddelse av
gården Den hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 4 storfe, 12
sauer og 1 svin og utseden var % td. bygg, 6 tdr. havre og 6 tdr.
poteter På plassen Brekenget føddes 1 storfe, 3 sauer og 2 geiter.
I 1875 var besetningen 3 hester, 3 kyr, 1 ungnaut, 15 sauer og
lam, 7 geiter og kidd og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 9 tdr. havre
og 9 tdr. poteter.
Ved skjøte av 8. mai, tgl. 16. mai 1882, solgte Jon Jonsen gar
den til Johannes Sørensen Kidstad på Vuku store nordre, hvorved
disse to fjerdeparter av Storvuku blev samlet påny.
VUKU STORE NORDRE
Gårdsnr. 141, bruksnr. 3.
Denne gard, av skyld som foregående, er den fjerdepart av
Storvuku, som Ole Olsen overtok. Den hadde i 1865 en besetning
på 2 hester, 4 storfe og 10 sauer, og utseden var % td. bygg, 6
tdr havre og 6 tdr. poteter. På husmannsplassen Staupsveet fød
des 1 ku og 4 sauer og såddes 1 td. havre og IV2 tdr. poteter. I
1875 var besetningen 1 hest, 1 okse, 4 kyr, 1 ungnaut, 16 sauer
og lam, 6 geiter og kidd og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 5 tdr.
havre og 8 tdr. poteter.
Ole Olsen hadde en eneste datter, Ingeborg Anna. Hun blev 1
1875 gift med Johannes Sørensen Kulstad, som fikk gården med
henne. Da han — som ovenfor nevnt — i 1882 kjøpte Vuku store
søndre, blev de to gårder atter samlet til én, som nu heter Storvuku
nordre og søndre.
Johannes Sørensen druknet i Bredingstjønna 1 1890, og enken
solgte da i 1893 gården for 7700 kr. til Johannes Pedersen Eklo.
Ingeborg Anna reiste siden til Amerika.
Johannes Pedersen overdrog i 1910 gården til sønnen, Odin
Johannessen, for 7000 kr. Johannes døde i 1929, og da han var
født i 1823, var han ved sin død bygdens (og sannsynhgvis lan
dets) eldste mann. (Se Eklo).

----
658 Bind IV
----
LILLEVUKU
Nu gått inn i Storvuku.
Denne eiendom har hort til Bakke klosters gods, dog neppe fra
den katolske tid; ti den fulgte ikke med, da Bakke klosters gods i
1675 blev solgt til Mareelis. Klostret på Munkholmen har eiet V 2
ore. Det blev ved reformasjonen beslaglagt av Kroneri og fores i
Vuku store søndre og nordre, sett fra nordvest 1929.
Fot. H. Anderson.
lensregnskapet av 1540 under Holms gods; det er formodentlig
senere gått over til å bli bondegods] ti i begynnelsen av 1600-årene
er det betalt odelsskatt av V 2 ore i en av Vuku-gårdene. Siden har
St. Jorgens hus, som blev oprettet i 1610 og som la sig efter inn
kjop av odelsgods, erhvervet parten. I 1650 var således eiendoms
fordelingen:
Bakke klosters gods 1 sp.
St. Jorgens hus
fra 1660: 1 ore 17 mkl.
12 mkl.
» — 7 »
Tilsammen 1 sp. 12 mkl.
2 ore
Fra 1660-årene eiet Kasper Kristofersen Scholler gården og
efter ham hans arvinger. Ved skjote av 13. desember 1689, tgl. 16.
januar 1690, har Hans Magen/p, sogneprest til Kvernes, overdratt
Skrove og Lillevuku samt landskyldsparter i Myr og Auglen, d, v. s.
Kasper Kristofersens tidligere gods, til sin svoger, president Kaas
bøl i Trondhjem.


----
659 Bind IV
----
I 1723 står Ernestina Kunigunda Drejer som eier av gården.
Ved skjøte av 2. januar, tgl. 4. mars 1743, solgte hun den for 96
rdl til kaptein (senere oberstløitnant) Lorents Didnk Klaver pa
Biartnes som igjen makeskiftet den til rektor ved Trondhjems ka
tedralskole mot Eklo vestre. Makeskifteskjotet er av 12. februar,
tgl. 4. mars 1743.
' Gården var nu rektoratsgods, inntil den efter rekvisisjon av rek
tor Monrad blev solgt ved auksjon den 17. august 1790. Hoist
bydende blev loitnant Elling Lyng, som avstod sitt bud til vakt
mester Jon Mikkelsen Holmli på Storvuku. Denne hadde nogen ar
i forveien bygslet gården, og ifl. auksjonsvilkårene skulde opsitte
ren ha forkjøpsrett, hvis han bød like meget som nogen annen og
var vederheftig.
Og vederheftig det var Jon Mikkelsen. Han fikk auksjonsskjøte
på gården for 30 rdl. den 8. mars, tgl. 16. august 1791. Siden har
den fulgt Storvuku.
Bntkere: Giord i Voken, som nevnes i skattemanntallet av 1520,
har muligens brukt denne gard. Der tilføies «nichil habet» (har
intet) hvilket kan passe; ti gården har vært av de übetydeligere.
Annders har i 1549 betalt 1 vog mel i landskyld for V 2 ore i
Vogann under Holms gods og samme år står Anders paa Wockenn
for V 2 pund smør og 2 pund mel i leding.
I begynnelsen av 1600-årene er det vanskelig å holde rede på
de mange opsittere på Vuku-gårdene. Marit Vaku, som omkring
1600 skattet for V 2 øre odelsgods, har dog sikkert brukt Lillevuku.
Omkring 1620 har Tomas Skomaker brukt gården. Han er død
i midten av 1640-årene; ti i 1645 har «Jon Pedersen fest V 2 øre 1
Storvuku, som Tomas fradøde», og derfor betalt 3 rdl. At det her
står Storvuku kunde tyde på, at parten oprinnelig har ligget under
denne gard. .
I 1650 heter opsitteren på Lillevuku Otter. Han holdt 1 1657
en besetning på 1 hest, 4 naut, 4 sauer og 1 svin.
I 1655 lå gården øde. Men i 1669 har den atter en opsitter,
Lars Tomassen, muligens en sønn av ovennevnte Tomas. Ved rna
trikuleringen dette år blev tienden sått til V 2 td. bygg og 1 td. havre,
ledingen til 1 ort 8 sk. og småtienden til 1 ort. Der var humlehave.
Skylden blev foreslått nedsatt til 2 øre, og dette blev tatt til folge
— et bevis for, at gården måtte være påtagelig forringet, rimeligvis
ved elvebrudd.
I tienderegistret for 1683 har vi fremdeles Lars Lillevuku; men
i 1699 heter opsitteren fon. Det er formodentlig den samme Jon,
som var der i 1718, og som opgir sitt tap ved svenskenes innfall
således;

----
660 Bind IV
----
Skade på skigard, kornstaur
og humlestenger opbrent . . 8 rdl. — sk.
Tilsammen 59 rdl. 48 sk.
Jon dode ved disse tider, hvorefter enken, Marit 01 sdatter
brukte gården.
I 1723 heter opsitteren Arnt. Ved matrikuleringen dette år op
lyses, at gården ikke har annen skog enn litt older til brenne, ingen
seter, ringe bumark. Den betegnes som «letvunden og korn vis».
Utseden var 4 skjepper bygg og 2 tdr. havre, avlingen 16 sommer
lass vollhoi og 1 lass ekerhoi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 2 ung
naut og 4 sauer. Tienden blev sått til 2 skjpr. blandkorn, 3 skjpr.
havre og 6 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring i
skylden.
H\or lenge Arnt var på gården er übekjent. Rasmus Markus
sen fikk bygselbrev på den av rektor Benjamin Dass 30. juni, tgl.
8. september 1745, og hadde den til i 1765, da han opgav den til
fordel for sonnen, Oluf Rasmussen, som fikk bygselbrev av rektor
Schoning 6. mars, tgl. 15. august s. å.
Oluf hadde den så til i 1784, da han efter overenskomst avstod
sin bygsel til Jon Mikkelsen fiolmli på Storvuku, som fikk bygsel
brev av rektor Smith 20. januar, tgl. 21. februar s. å. Da så går
den endelig blev solgt, kjopte Jon .Mikkelsen den lfl. skjote av 8.
mars, tgl. 16. august 1791, og saledes gikk den inn i Storvuku. Jon
har — som under Storvuku omtalt — en tid forpaktet den bort sær
skilt, og i 1836 er den særskilt skyldsatt for 3 dal. 3 ort 10 sk.;
men nu er den helt gått inn i Storvuku.
VUKU ODE
Xu gått inn i Storvuku.
Eiere og brukere: Det er vanskelig å bringe på det rene, hvor
dan forholdet egentlig har vært med denne eiendom. Den finnes
ikke i matrikulen av 1650.
Det første, som overhodet foreligger om eiendommen, er, at
«Henrik Siv ertsen boxlet i Stor Yuku 20 mkl., som hans værmoder,
Sundnij Olsdtr., afstod». Han betalte 4 rdl. i bygsel. Dette var i
1663, og denne Sunni må vel være enken efter Iver Storvuku.


----
661 Bind IV
----
Den samme Henrik finner vi i folketellingen av 1666 på en
eiendom, som kalles Storvuku av skyld 20 mkl. Han var den
gang 51 år.
Det synes således ganske utvilsomt, at eiendommen er en liten
fraskilt part av det gamle Storvuku. Ved matrikuleringen i 1669
blev tienden sått til 1 skjeppe havre, ledingen til 8 skilling og små
tienden til 4 sk. Skylden blev foreslått nedsatt til 10 mkl., hvilket
dog ikke blev tatt til folge; den vedblev å være 20 mkl., hvortil
eiendomsretten var således fordelt i 1671:
Lars Pedersen Brix 12 mkl. og bygselretten
Bakke kloster 8 »
At Brix var bygselrådig stemmer med, at gården i sin tid var
utskilt av Storvuku, som var krongods; ti han erhvervet sig nettop
ved disse tider en hel del av krongodset i Verdalen. Men de 8 mkl.,
som lå under Bakke klosters gods, er ikke til å få rede på. Det ser
nemlig ut til, at de har tilhort klostergodset helt fra den katolske
tid, idet de nemlig er med i det gods, som i 1675 blev solgt til
Marcelis. Men som det synes av matrikulen for 1650 har intet av
denne gard tilhort Bakke kloster.
I 1699 heter opsitteren Jon og er formodentlig den samme som
opsitteren på Lillevuku, under hvilken gard den da sannsynligvis
har vært brukt.
I matrikulen av 1723 kalles eiendommen en engslette og der
opfores ingen bruker av den. Den betegnes som «lætwunden», men
hadde ingen herligheter av nogen art, og der såddes intet. Avlin
gen var 5 sommerlass høi. Skylden blev foreslått nedsatt til 12 mkl.,
og der tilføies: «Ihvorvel dette i Mandz Minde Øde liggende Eng
slette for sin Ringe Høe auvell ej war wærd at staae i høiere leie
end for 5 mkl., saa har mand dog for det muligste at spare Ma
triculens afgang ickun vildet affeldet 12 mklaug».
Den løse landskyldspart på 8 mkl. fulgte Bakke klosters gods,
inntil Aage Hagen ved skjøte av 12. mars 1733 solgte den sam
men med Ekren til Lorents Didrik Kliiver, som igjen solgte den
sammen med Storvuku til Anders Gundbjørnsen ved skjøte av 24.
februar, tgl. 4. mars 1734. Fra denne tid av er eiendommen visst
nok for det meste blitt brukt av Storvukus eier for avgift; noget
bygselbrev sees aldri å ha vært utstedt, skjønt bygselretten nu tillå
Domkirken som største lodseier. Man får en forestilling om bruken
av en tingforklaring, avgitt i 1748, hvorav fremgår, at Domkirkens
ødegård Lillevuku var brukt i 1742 av Anders Storvuku for skatt,
i 1743 lå den øde under fefot og ikke brukt av nogen, i 1744 slo
Anders Pedersen Bredingsvaldet den, og der fait da 2 lass høi,
hvorav Anders tok det ene, det annet solgtes for 2 ort, og derav
XI

----
662 Bind IV
----
svartes soldaterutredning 1 ort, lagmanns- og småtolde 1 ort, i
1745 var den lottebrukt av samme på lignende måte.
De 12 mkl., hvormed bygselretten fulgte, var i 1680-årene gått
over til foged Jens Bing, som ved disse tider har erhvervet flere
av Brix' tidligere gårder, og ved Bings død gikk den over til hans
arvinger, som formodentlig har forært den til Domkirken. Det var
ikke helt usedvanlig, at man, når en eiendom ikke kunde skaffe inn
tekter til dekning av skattene, forærte den til en eller annen insti
tusjon, som da fikk den glede å utrede disse. Nok er det: i 1711
var iallfall Domkirken eier.
Ved auksjon den 25. november 1771 over Domkirkens jorde
gods blev Anders Gundbjørnsen Storvuku høistbydende med 45
rdl. 2 ort og fikk skjote 11. juni, tgl. 15. august 1772. Hermed
skulde man tro, at Vuku ode var ute av sagaen, men nei — numret
var iallfall tilbake, og i 1704 har Storvukus daværende eier, Jon
Mikkelsen Holmli, forklart på tinget, at der under og innbegrepet
i hans påboende gard Storvuku ligger et stykke jord kalt Vuku av
skyld 20 mkl. og med eget matrikulnummer, hvorav Rentekamret
fcrdret dobbelt skatt (som av andre underbruksgårder). Som vid
ner fortes to gamle menn, Jon Mikkelsen Balgård, 88 år, og Ole
Anderssen Slapgård, 70 år, og de hadde aldri hørt, at der på Stor
vuku hadde vært noget særskilt bruk, som ved merker hadde vært
fraskilt, ennmindre at dette nogen tid skulde ha vært bebodd. Men
Storvuku var utsatt for elvebrudd, hvorfor den også var blitt av
felt, og hadde kanskje mistet en strekning av dette navn, og at
stykket altså var blitt borte, men navnet tilbake. De vidnet, at der
aldri hadde vært mere enn én opsitter på Storvuku. Hvilket altså
kun er et bevis for den gamle setning, at «om hundrede år er all
ting glemt».
Navnet er dog ennu igjen, idet gårdsnr. 141, bruksnr. 1, i ma
trikulen fremdeles heter Vuku store vestre med Vuku øde.
PRESTEGÅRDEN
Gårdsnr. 142.
Navnet: Prestegord 1520. Prestegordt 1559, 1590. Prestgaard
1610, 1626. Præstgaard 1664, 1723.
Må være en part av Vuku, som har vært utlagt til bolig for
prester ved Vuku kirke.
Skylden: Skylden var i 1650 2 spand, i 1699 avfelt til 1 sp.
1 øre, hvilket er approbert i 1703, fra 1836 9 dal. 2 ort 14 sk,
i 1907 mk. 15,88, fordelt på 2 bruk, hvorav bruksnr. 1, Preste
gården, mk. 15,47.

----
663 Bind IV
----
Eiere: Gården har i middelalderen antagelig vært bolig for
prestene ved Vuku kirke og har vel derav fått sitt navn. Efter
reformasjonen har den vært beneficeret lektor ved Trondhjems kate
dralskole, som tillike var sogneprest i Verdalen. Efter at bygden
blev fritt sognekall, har den vært beneficeret Verdalens prestebord.
Brukere: Østhen j Prestegord nevnes i 1520; han betalte V 2 lodd
sølv i tiendepenningskatt.
Prestegården, sett fra vest 1922. Fot. E. Musum.
Hockenn paa Prestegord betalte i 1549 16 mk. smør og 1 vog
mel i leding.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi Tolleff paa prestegaardt.
I begynnelsen av 1600-årene het opsitteren Gudmund; han var
der til omkring 1620. I midten av 1620-årene het opsitteren Jon;
han har ikke vært der lenge; ti i 1630 er der en ny, Arne, som
heller ikke blev der lenge; i 1637 sees fogden å ha «annammet Arne
Prestgaards bo i Verdalen, som giorde hoerkarl af sig i sit egte
skab». Det beløp sig, efterat skyld og gjeld var betalt, til 13 rdl.
I 1640-årene nevnes Peder Prestgaard som leilending, dessuten
samtidig Iver Prestgaard, som betalte husmannsskatt. Fra 1650
sees de hver å skatte for 1 spand. Gården var altså da delt på 2
brukere.
Istedenfor Iver er i siste halvdel av 1650-årene kommet Rolf
Larssen.
På Peders part: 1 hest, 5 kyr, 3 geiter, 2 sauer og 1 svin
På Rolfs part: 1 hest, 6 kyr, 1 geit, 1 sau og 1 svin.

 

----
664 Bind IV
----
I 1665 er istedenfor Peder kommet Oluf Jonsen. Han var da
32 år og Rolf 43.
Ved matrikuleringen i 1669 sattes tienden til 1 td. bygg og 2
tdr. havre, ledingen til 1 2 rdl. 16 sk. og småtienden til 1 ort 8 sk.
«Findes Hommelhauge och brendefang», heter det. Skvlden blev
foreslått nedsatt til 1 sp. 1 ore.
Rolf og Ole opfores i skattemanntallene ennu i slutten av 1680-
årene; men det er sikkert, at Tore Amundsen var pa Prestgård,
iallfall på en av partene, så tidlig som i 1655. I 1699 cpfores han
som eneste opsitter, den annen part var «øde». Tore var sonn på
Mønnes. (Se Flyanætten).
\ T ed svenskenes innfall i 171 S led Tore, som da brukte hele går
den, et betydelig tap. Det opgis således:
2 hus samt skigarden opbrent 10 rdl. — sk.
Tilsammen 142 rdl. 48 sk.
Hos husmannen, Torkel Indhaugen, var der rovet og odelagt
for 2S rdl.
Efter Tore, som dode i desember 1718, har sonnen, Sivert Tore
sen, overtatt gårdens bruk. Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at
gården ingen skog har undtagen litt older til brenne, seter 1 mil
borte, liten bumark. Den betegnes som «letvunden og kornvis».
Utseden var % bismerpd. rug, 1% tdr. bygg, 5 tdr. havre og 1
bpd. grå erter. Avlingen var 20 sommerlass vollhoi og 4 lass eker
hoi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut og 7 sauer. Tienden
blev sått til 6 skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjpr havre, 12 mk. srter,
1 mk. lin og 10 mk. ost. Der blev ikke foreslått nogen forandring
i skvlden.
I Siverts tid var det trette mellem eierne av Dillan og Prestgård
angående plassen Indhaugen. Denne plass var ryddet og bebygget
i midten av 1600-årene med Prestgårds eiers samtykke. Omkring


----
665 Bind IV
----
1715 kjøpte fru kancelliråd Drejer, som da eiet Dillan, husene på
Indhaugen og tilegnet sig under Dillan plassens grunn og grunn
leie fra 1715 av. I 1731 fait dom for, at fru Drejer ikke hadde no
gen rett til grunnen, da Marit Indhaugen, som hadde solgt henne
husene, ikke hadde nogen grunn å seige. Senere skjotet fru Drejer
Dillan til en slektning, Bernhard Ludvig v. Simmern, som også
gjorde forsok på å tilegne sig Indhaugen. Visstnok i denne hensikt
lot han ikke skjotet tinglese på bygdetinget, men på lagtinget, hvor
det imidlertid fikk hjemvisningsdom, hvorpå det kom til åstedssak.
Dommen blev som før, at Indhaugen hørte til Prestgård, og Sim
mern dømtes til å betale de av husmannen oppebårne 18 rdl.
I 1750 fikk Sivert Toresens sonn, tambur Tore Sivertsen, av
sogneprest Peder Krog bygselbrev på halvdelen av gården; det er
utstedt 27. mai, tgl. 1. juni. Og på den annen halvdel fikk han
festeseddel av samme 17. november 1760, tgl. 20. februar 1761.
Under 22. februar 1781 bygslet sogneprest Jakob Krog til
Svend Johansen et grunnstykke under Prestgård, hvorpå han hadde
bygget sig en stue, og i 1782 bygslet han til Ole Pedersen Haug
engsletten Prestenget, som brukeren, Jens Olsen, godvillig hadde
avstått. Der skulde betales en årlig avgift til opsitteren på gården.
I 1791 opgav Tore gården for sønnen, Jon Toresen, dog således,
at Tore skulde bruke gården, så lenge han ennu en tid formådde.
Siden skulde han ha et kår på 8 mål åker og for til 3 kyr og 6
småfe. Bygselbrev og kårkontrakt er av 21., tgl. 23. februar 1791.
Tores annen sønn, Sivert, kom til Flyan, hvor hans efterkommere
ennu er.
I 1801 var det 4 husmannsplasser under Prestgård.
Ved denne tid var det aldeles glemt, at gården nogensinne hadde
vært delt i to. Den hadde dog siden den tid 2 matrikulnumre, hvor
for det blev tale om å beskatte det ene dobbelt som underbruk. Jon
Toresen førte da på tinget i 1794 vidner, som intet annet hadde
hørt av de eldste folk, enn at gården kun hadde hatt én opsitter.
I 1816 avstod Jon sin bruksrett til svigersønnen, Mikkel Jonsen
Storvuku, dog således, at han skulde vedbli å bruke gården, så lenge
han lystet, og siden ha et kår på 8 tdr. havre, 4 tdr. bygg, for til
3 kyr og 8 småfe og V 2 mål jord til poteter. Om en av ektefellene
døde, skulde den gjenlevende ha hele kåret; det var i penger an
slått til 150 riksbankdaler navneverdi. Jon døde først. Enken Gun
hild levet som kårkone til i 1845.
Mikkel Jonsen fikk bygselbrev av prost Brandt 5., tgl. 7. fe
bruar 1816.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 7 storfe, 7 sauer, 7 geiter
og 1 svin og utseden IV2 tdr. bygg, 9 tdr. havre og 4 tdr. poteter.

----
666 Bind IV
----
Den 4. september 1835, tgl. 8. januar 1864, er der optatt vidne
forklaring angående grensene mellem Prestgård, Holmen nedre,
Kulstad og Kirkevuku.
I 1865 var besetningen 4 hester, 10 storfe, 29 sauer, 6 gei
ter og 3 svin og utseden Y% td. rug, W 2 tdr. bygg, 16 tdr.
havre og 12 tdr. poteter. Der var 6 husmannsplassen 1:
Maren Jonsd. Prestgård
«Prestgårdsmora».
Indhaugen, 2: Prestgårdsenget, 3:
Prestenget, 4: Småenget (uten
jord), 5: Dalen, 6: Tyvet. På disse
foddes 5 kyr og 20 sauer og såd
des V« td. bygg, 2U tdr. havre og
sx/45 x /4 tdr. poteter.
Mikkel Jonsen brukte gården til
sin dod i 1865. Sonnen, Jon Mikkel
sen, drev den så i enken Marens navn
til i 1870, da han kjopte Storvuku og
flyttet dit. Fra 1870 drev svigersøn
nen, Ole Jonassen Auskin, den i en
kens navn.
1 1875 var besetningen 4 hester,
5 kyr, 8 ungnaut og kalver, 22 sauer
og lam, 9 geiter og kidd og 3 svin og
griser og utseden Ys td. rug, 2 tdr.
bygg, 16 tdr. havre og 8 tdr. poteter.
På 5 husmannsplasser føddes 6 kyr,
1 ungnaut, 27 sauer, 18 geiter og
2 svin og såddes ls /u td. bygg, 3 1 /" tdr. havre og 10 tdr.
poteter.
Maren Prestgård døde i 1887 og gården, som var utsett til
kapellangård for Verdalen, blev da stillet til full rådighet for kapel
lanen, som før hadde bodd på Midgrundan og siden på Ekren.
Mikal Lundskin forpaktet nu Prestgård 1 år, så kom Ole Jonassen
igjen som forpakter og var der til 1895, da han flyttet til Skrove.
Omkring 1890 blev der bygget ny hovedbygning for presten, og
kapellanene i Verdalen har siden bodd der og hatt forpakter på
gården undtagen Flogenjelt, som drev den seiv. Forpakter fra vå
ren 1928 er Erling Pedersen Kvernmo.
Fr as kilt part:
Vollan, gårdsnr. 142, bruksnr. 2, er skyldsatt for 29 sk. (rev.
mk. 0,41) den 10., tgl. 13. august 1889, og av Kirkedepartementet
solgt for 615 kr. til Hans Olsen Vuku ved skjøte av 6. november,
tgl. 2. desember 1890.


----
667 Bind IV
----
KIRKEVUKU
Gårdsnr. 143.
Navnet: af Øystwoku 1491. Wuche 1723.
Ligger nær kirken, som vel er bygget på denne gards grunn.
Skylden: Den var i 1650 1 sp. 1 ore, fra 1836 9 dal. 2 ort
14 sk., i 1907 mk. 8,67, fordelt på 6 bruk, hvorav bruksnr. 1, Kirke
vuku, mk. 6,00.
Eiere- Vuku har naturligvis engang i tiden utgjort en gard,
men synes meget tidlig å være blitt delt. Allerede i 1340 nevnes
Østvuku idet erkebiskop Pål dette år skiftet med sitt kapitel det
hittil uskiftede jordegods, hvonblandt 4 spands leie i «Siæimi i
Skaunn» (Siem i Borseskogn) og Y 2 spands leie i «Lidargerdi» mot
14 øresbol i «Austuaku er liggr i Veradale» (Østvuku, som ligger 1
Verdalen). Dokumentet om dette skifte er datert 7. august 134 d
og er inntatt i Dipl. Norv.
' Sannsvnligvis er dette Østvuku en utskilt part av Storvuku og
det samme som det senere Kirkevuku. På dette tyder Aslak Bolts
iordebok hvorefter Erkestolen for hans tid eiet 12 oresbol «at ostra
g j myklauako» d. v. s. av ostre gården Storvuku Tross de 2 ores
forskjell i skyld kan det neppe være tvil om, at anforslene tra 1J45
og fra Aslak Bolt gjelder den samme eiendom. Den var pa erke
biskop Aslaks tid bygslet for 1 spand, et verdifall, som vel kan
skyldes svartedauen.
Under erkebiskop Gaute er Erkestolens eiendom 1 «Øystwoku»
bare 1 ore. Men efter Olav Ingebrigtsens jordebok eiet Erkestolen
2 sp. V/2 øre i «Østre Voku», som gården da kalles.
Hvilke transaksjoner det er, som har bevirket disse nokså for
skjellige eiendomsforhold, vet vi intet om. Det er dog kanskje verdt
å legge merke til, at Erkestolens samlede eiendom i Vuku-gårdene
er omtrent den samme efter Gautes og Olavs jordbøker, så forskjel
len for de enkelte gårder kan stikke i, at der er tatt fra den ene
og lagt til den annen, noget, som ikke er utenkelig med gårder,
som stadig må ha vært utsatt for forandringer ved elvebrudd. Men
det kan også godt være, at Olavs jordebok for denne gards ved
kommende har tatt med, hvad der egentlig ikke tilhørte Erkestolen,
men Domkirkens prestebord. Nok er det: Ved reformasjonen har
iallfall kun 1 øre vært regnet som erkebispegods; det blev beslag
lagt av Kr onen og føres siden under «Stiicthenns» gods, mens den
største part (1 sp.) og dermed bygselretten var kapitelsgods, tillagt
korbrødrenes felles bordhold, idet 1 spand av «Awstewaaghe» fin
nes i Domkapitlets eldste opbevarte jordebok (1558) under «Com
mwns» landskyld. Dette spand blev ved reformasjonen lagt til
Domkirkens prestebord.

----
668 Bind IV
----
Ved 1650 var således eiendomsfordelingen:
Domkirkens prestebord 1 sp
og bygselretten
Krongods 1 øre
Tilsammen 1 sp. 1 øre
Kronens landskyldspart på 1 øre blev på auksjon den 4. desbr.
1765 sammen med landskyldsparter i endel andre gårder solgt for
tilsammen 51 rdl. til løitnant Nikolai Mejer, som fikk skjøte 15.
september 1767.
Ved skjote av 28. juli, tgl. 15. august 1767, overdrog Mejer
parten i Vuku tillikemed 16 mkl. i Svinhammer for 30 rdl. til løit
nant Daniel Pristrop, og denne makeskiftet parten i Vuku tillikemed
endel annet jordegods til Trondhjems bispestol mot Kvam. Make
skifteskjøtet er av 30. juli, tgl. 15. august 1767. (Se Kvam).
I 1890-årene kjopte Johannes Jonassen Kirkevuku gården.
Brukere: Oluff og Eloff, som nevnes i skattemanntallet av 1520,
har sannsynligvis brukt denne gard. Den første betalte V 2 lodd
solv; om den siste heter det: «nichil habet» (har intet).
I 1549 har Torbiørnn betalt 2 vog mel i landskyld for 1 øre i
Vogann. Og Thorbernn paa Vagge står samme år for V 2 pund
smør og 2 pund mel i leding.
I skibskattmanntallet av 1559 har vi Tamis paa weckenn.
Fra begynnelsen av 1600-årene til henimot 1620 het opsitteren
Hagen. Han har formodentlig vært der lenge, og det er sannsyn
ligvis efter ham, gården er blitt kalt Håkesvuku, et navn, som bruk
tes meget i 1700-årene.
Så var Jon opsitter en lang årrekke og i midten av 1640-årene
enken. Så er der blitt to, idet der samtidig med enken også har vært
en, som het Paul, og i 1650 opføres Tomas og Paul som brukere
av samme gard.
I 1657 het opsitterne Anders Anfinsen og Peder Jonsen. Den
siste var formodentlig sønn av den tidligere opsitter på gården. An
ders var i 1665 30 år, Peder 40 år.
Besetningen i 1657 var:
På Anders' part: 1 hest, 4 naut, 2 geiter, 3 sauer og 1 svin.
På Peders part: 4 naut, 3 geiter, 2 sauer og 1 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til 1 td. bygg og
2 tdr. havre, ledingen til V 2 rdl. og småtienden til 1 ort 8 sk. Der
var humlehave. Skylden blev foreslått nedsatt til 1 spand.
Anders og Peder har muligens brukt gården helt til ut i 1690-
årene; de opføres iallfall i ledingsmanntallet ennu i slutten av
1680-årene.

----
669 Bind IV
----
Laurits (Lars) Monsen fikk bygselseddel på 2 øre, d. v. s. halve
gården, tgl. 25. juni 1698. Gården kaltes i bygselbrevet Håkesvuku.
Da «Lars» i 1699 står som bruker av begge parter, er det rimehg
vis samme mann, og da har han vel enten brukt den annen halv
part for avgift eller bygslet den tidligere.
Anders Olufsen (Olsen) har så fått bygselseddel den 31. ja-
Kirkevuku, sett fra sydøst 1929. Fot. H. Anderson.
nuar, tgl. 5. juli 1704. Han var der ikke lenge: allerede i 1714 har
han vært på Haugan, og på Håkesvuku finner vi i 1715 Ole To
resen, formodentlig sønn av Tore Amundsen Prestgård.
Skaden på denne gard krigsvinteren 1718—19 besknves sa
ledes:
Sengklær, gårdsredskap
med endel tømmer op
brent 8 » 24 »
Tilsammen 132 rdl. 72 sk.

 

----
670 Bind IV
----
Ved matrikuleringen i 1723 oplyses, at gården ikke hadde annen
skog enn litt older til brenneved, seter i 1 mils avstand, slett bu
mark. Den betegnes som «lætwunden og wis til Korn, men til ud
Engen effter høe tungwunden». Utsæden var M> bismerpd. rug,
IV2 tdr, bygg, 4 tdr. havre og V-> bpd. grå erter, avlingen 18 som
merlass vollhoi og 3 lass ekerhoi og besetningen IV2 hest, 4 kyr,
3 ungnaut og 7 sauer. Tienden blev sått til 5 skjepper blandkorn,
1 td. havre, 6 mk. erter, 1 mk. lin og 8 mk. ost. Skylden blev fore
slått nedsatt 1 ore; men da den samlede nedgang i bygdens skyld
var blitt storre, enn komisjonen fant forenelig med sitt mandat, for
andret den dette beløp til 16 mkl. Avfelningen begrunnes med
«elfvebrud og ringe auvel».
Ole Toresen Håkesvuku døde i 1764, 82 år gammel. Sønnen,
Ulrik Olsen, hadde allerede i 1756 fått festeseddel av stiftsprost
Thode på 2 ore i gården; det er dat. 24. april, tgl. 1. juni d. å.
Ved skifte i 1778 efter Ulriks hustru, Kirsten Olsdatter, viste
boet med passiva 51 rdl. 3 ort et underskudd på 6 rdl. 4 sk., som
utlignedes i enkemannens påståtte begravelsesvederlag; dette blev
således bare 1 rdl. 3 ort 20 sk. Der var rent übetydelig av eien
deler: Den registrerte besetning var 2 kyr, 1 ungnaut, 3 sauer og
5 geiter.
Ulrik opgav samme år halve gården til fordel for sønnen, Ole
Ulriksen, som fikk bygselbrev på 2 øre av stiftsprost Irgens 19.
juli 1778.
Likesom Storvuku var også denne gard opført under 2 numre
siden den tid, den hadde hatt to opsittere. På tinget den 21. fe
bruar 1794 lot Ole Ulriksen føre gamle vidner, som ikke hadde
hørt annet av de eldste folk, enn at gården kun hadde hatt én
opsitter.
Ole Ulriksen synes å ha bragt det til en viss velstand; ti skifte
auksjonen efter ham i 1812 innbragte 1672 rbdl. 3 ort 8 sk.; de
samlede aktiva blev 1723 rbdl. 3 ort 8 sk. og beholdningen 1499
rbdl. 2 ort 15 sk. Dette var jo riktignok i pengeforvirnngens tid.
Ole hadde allerede i 1809 avstått gården til sønnen, Ulrik Ol
sen, som fikk bygselbrev av stiftsprost Angell 8. desember 1809,
tgl. 7. februar 1810. Gården kalles ved denne leilighet for Østre
eller Håkesvuku. Ole fikk et kår på 2V> tdr. bygg, IV2 tdr. havre
og for til 2 kyr og 6 småfe.
Den 4. september 1835 blev der optatt vidneforklaring om gren
sene mellem denne gard, Holmen og Prestgård; den er tgl. 8. ja
nuar 1864.
I 1835 var besetningen 2 hester, 7 storfe, 7 sauer, 7 geiter og
1 svin og utseden 1 td. bygg, 8 tdr. havre og 4 tdr. poteter.

----
671 Bind IV
----
Ulrik Olsen døde i 1864 og svigersønnen, Jonas Johannessen
Elnes drev nu først gården nogen år som forpakter; så fikk han
bygselbrev av Kirkedepartementet, tgl. 4. februar 1868. Han og
hustruen, Sirianna Ulriksdatter, var søskenbarn.
I 1865 hadde gården en besetning på 3 hester, 7 storte, 12
sauer 8 geiter og 1 svin, og utseden var ' b td. rug, 1 td. bygg, 8
tdr havre og 8 tdr. poteter. Der var 3 husmannsplassen
Jonas Johannessen Kirkevuku.
Sirianna Ulriksd. Kirkevuku.
I—2: Færgberget. 3: Ulvillenget.
På disse føddes 1 storfe, 12 sauer og 2 geiter og såddes % td.
havre og 2 tdr. poteter. Den ene av plassene var uten jord.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 år, 2 okser,
5 kyr 5 ungnaut og kalver, 20 sauer og lam og 16 geiter og kidd
og utseden Ys td. rug, IY2 tdr. bygg, 8 tdr. havre og 11 tdr. po
teter. På de 3 husmannsplasser føddes 1 ku, 8 sauer og 4 geiter
og såddes Ys td. bygg, % td. havre og 1% tdr. poteter.
' Efter Jonas, som døde i 1898, brukte sønnen, Johannes Jonas
sen, gården, og han kjøpte den.
I 1905 kjøpte klokker Mikal Dillan Kirkevuku. Sønnen, Ingolf
Dillan, overtok gården, da faren døde i 1920, for 12 000 kr.
Fraskilte parter:
Johannes Jonassen solgte fra gården Bruenget (bruksnr. 2,
skyld mk 0,69) og ennu et eng ved Ulvilla, Østgrund nordre
(bruksnr 3, mk. 0,43). I 1901 solgte han fra Nysete (bruksnr. 4,
mk 1 21) til Jon Olaussen Nordnes. Nysete sammen med Voltan

 

----
672 Bind IV
----
søndre (bruksnr. 5, mk. 0,17) og Vollan av Prestgård (gårdsnr
142, bruksnr. 2, mk. 0,41) er nu én gard. De to Vollan-partene er
kjopt fra Prestgård og Kirkevuku av Hans Olsen Vuku, og da han
døde i 1927, kom de sammen med Nysete.
Johannes Jonassen solgte også fra gården Stallheim (bruksnr.
o, mk. 0,17) og et stykke til utvidelse av kirkegården. Dette hører
nu til Vuku kirke.
Ingolf Dillan frasolgte i'1022 2112 kvadratmeter til utvidelse
av kirkegården for 1056 kr.
KULSTAD
Gårdsnr. 144.
Navnet: Kubstadt 1559. Kugstadt 1590. Kustad Kullstadt
1610. Kusta 1626. Kustad 1664, 1723.
Den store vaklen i skriftormene er besynderlig; uten tvil må /
dog her være oprinnelig. Navnet finnes også i Vefsn med samme
uttale som her, Kulastadher (hos Aslak Bolt). Dette kunde vel ten
kes å stå for Kulti- og å være sammensatt med kiila, som flere gan
ger finnes brukt som mannstilnavn i middelalderen, i betydning
formodentlig = kulubakr, pukkelrygget.
Skylden: Den var i 1650 1 sp. 12 mkl., fra 1660-årene 1 sp
6 mkl., fra 1836 5 dal. 2 ort 15 sk., i 1907 mk. 12,64, fordelt på
3 bruk, hvorav bruksnr. 1, Kulstad, mk. 8,64.
Eiere: Gården tør ennu i begynnelsen av 1600-årene ha vært
bondegods; men så har St. Jørgens hus, som blev oprettet i 1610
og kjøpte meget tidligere bondegods, erhvervet den, antagelig i
slutten av 1620-årene, så der kun blev igjen en liten bondeodels
part på 1 ørtug i gården. Endelig hadde Vuku kirke og Verdalens
prestebord hver en liten landskyldspart. I 1650 var således eien
domsfordelingen:
St. Jørgens hus
Vuku kirke
2 øre 6 mkl. og bygselretten
12 »
10 »
Verdalens prestebord
Odelsgods
8 »
Tilsammen 1 sp. 12 mkl
I 1660 er bondeodelsparten kommet i lensmann Åge Haugs be
siddelse, hvorefter den gikk over til foged Jens Bing og siden til

----
673 Bind IV
----
dennes arvlnger. Omkring 1720 erhvervet Rasmus Ågesen Ha
gen den. , .
Gården blev i 1847 solgt til Sør en Sørensen Lello og har siden
vært brukernes eiendom.
Brukere: I ledingsmanntallet for 1549 er Rodmand paa Gul
stan opfort like efter Vuku. Tross skrivemåten gjelder dette utvil-
Kulstad, sett fra syd 1929. Fot. H. Anderson.
somt Kulstad, idet Kolstad (Kolstaenn) finnes på et annet sted i
samme manntall. Ledingen var 6 mk. smør og 1 pund mel. I skib
skattmanntallet av 1559 finner vi Giertrud paa Kubstadt.
I begynnelsen av 1600-årene har vi Eluff Kulsta; i 1615 skri
ves Ellouff Kustad og i 1624 Eluff Kullstad. Han skattet for 1 sp.
1 øre 8 mkl. odelsgods og har vel eiet gården. Men i 1630 er odels
parten svunnet inn til 8 mkl., da har vel St. Jørgens hus kjøpt
Kulstad.
Fra 1630 til et stykke ut i 1640-årene heter opsitteren Oluf;
men fra 1645 har vi atter en Eluff, formodentlig den tidligeres
sønnesønn. Han er imidlertid allerede før 1650 avløst av Jon og
denne igjen før 1657 av Lars Jonsen, rimeligvis sønnen.
Besetningen i 1657 var 2 hester, 9 storfe, 4 geiter, 4 sauer
og 2 svin.
Lars var i 1665 44 år gammel.
Ved matrikuleringen i 1669 blev tienden sått til V 2 td. bygg og
2 tdr. havre, ledingen til IVs ort 4 sk. og småtienden til 1 ort. Der


----
674 Bind IV
----
var humlehave. Skylden blev foreslått nedsatt til 2V 2 øre, hvorom
det heter: «Formedelst Elffuebrud ey bedre eragtet».
Lars føres i matrikulen som opsitter ennu i 1699. Efter ham
fulgte Jon, muligens sønnen. Han var der i 1718, da svenskene
gjorde innfall og plyndret gården. Skaden herved opgis som følger:
Et hus avbrent tillikemed
Tilsammen 99 rdl. 72 sk.
Ole Olsen het opsitteren i 1723. Ved matrikuleringen dette år
oplyses, at gården ikke har skog uten litt older til brenne, seter 1
mil borte, en ganske ringe bumark, en fjellslette, hvorav svartes 6
sk. årlig, samt et kvernsted, som lå ode, men kunde settes istand og
svare 6 sk. Gården betegnes som «hiemmelig letvunden, men efter
hø tungvunden» og temmelig kornviss. Utseden var Va pd. rug, 2
tdr. bygg og 5 tdr. havre, avlingen 18 sommerlass vollhøi og 1
lass ekerhøi og besetningen 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut og 6 sauer.
Tienden blev sått til 6 skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre og
6 mk. ost. Skylden blev foreslått nedsatt med 6 mkl. «formedelst
denne gaards ringe avl».
Ole Olsen brukte gården til i 1747, da han opgav halvparten
av den for sønnen, Jon Olsen, som fikk bygselbrev av forstander
Jakob Borch 29. juni, tgl. 7. september 1747. Siden har vel Ole
avstått ham også den annen halvpart; men bygselbrev på denne
finnes imidlertid ikke.
Jon hadde ikke gården lenge: Han døde i 1758, bare 27 år
gammel, og enken, Siri Jakobsdatter, blev samme år gift med Sivert
Jonsen Trygstad, som fikk festeseddel på hele gården 30. august
1758, tgl. 20. februar 1759, men opgav den allerede 5 år efter for
Kristofer Iversen Auskin, som i 1762 var blitt gift med Marit Olsd.
Ekren. Kristofer fikk bygselbrev av forstander Borch 5. mai, tgl.
15. august 1764. Den gamle Ole Olsen hadde da et kår på 2 mål
åker samt for til 1 ku og 3 sauer m. v.


----
675 Bind IV
----
Kristofer avstod allerede i 1771 gården til Johan Svendsen
Leirhaugen, som fikk bygselbrev av forstander Filip Weiser 4. mars
1771, tgl. 20. februar 1772.
Efter Johans død blev gården ved bygselbrev av 19. april 1792
bygslet til Morten Jonassen Slapgård, som var gift med datteren
Maria Plassen Stengrunden hørte den tid under gården; den bley
samme år bortfestet mot en årlig avgift av 4 rdl. til opsitteren på
Kulstad. . ■ , . ,
I 1828 holdtes utskiftning av fellesskapet med Prestgård og
Kirkevuku. , m
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 7 storfe, 7 sauer, 7 gei
ter og 1 svin og utseden 1 td. bygg, 7 tdr. havre og 4 tdr. poteter.
Morten Jonassens datter, Boletta, var i 1834 blitt gift med
Sør en Sørensen Lello av Skogn. Da Morten var død i 1837 kjøpte
Søren gården, som han fikk kgl. skjote på 27. oktober 1847, tgl.
9 februar 1842. Kjøpesummen var 800 spdl., dessuten skulde der
svares til St. Jørgens hus en årlig kornavgift på 2 tdr. 5 skjpr. %
fjerdingkar sedebygg.
I 1865 var gårdens besetning 3 hester, 10 kyr, 22 sauer, 8 gei
ter og 2 svin og utseden lVfe tdr. bygg, 10 tdr. havre og 8 tdr. po
teter. På plassen Stengrunden føddes 8 sauer og 2 geiter og såddes
x k td bygg, 1 td. havre og 1 td. poteter.
Ved "skjote av 1. februar, tgl. 3. februar 1873, overdrog Søren
Sørensen gården til sønnen, Sefanias Sørensen, for 1000 spdl.
og kår.
I 1875 var besetningen 3 hester, hvorav 1 under 3 ar, 7 kyr,
6 ungnaut og kalver, 27 sauer og lam, 10 geiter og kidd og 3 svin
og utseden Vie td. rug, 1 td. bygg, 12 tdr. havre og 10 tdr. poteter.
' Sefanias Kulstad døde i 1890 og enken, Ber et Marta fikk be
villing til å sitte i uskiftet bo.
Nu eier sønnen, Søren Sejaniassen, gården. (Se Slapgards
ætten).
Fraskllte par ter:
Stenarunden, bruksnr. 2, er skyldsatt 13. mars, tgl. 11. august
1885, for 1 dal. 1 ort 9 sk. (rev. skyld 1 dal. 2 ort 15 sk. eller
mk. 2,91).
Grindberg vestre, bruksnr. 3, skyld mk. 1,08.

----
676 Bind IV
----
HELLAN
Gårdsnr. 145 og 146.
Nav net: Uttales: he lian, dativ: -låm. — i Heilo 1430. Hielde
1520. Hielle 1530. Hiellen, Hiellum, Hielle 1550. Hielde 1500 (3
gårder). Helle, Hielle 1610. Hielle 1626. Hielde 1664 Hielden
172 3.
Nutidsformen (Hellan), svarer regelrett til oprinnelig ti jollar,
av hankjonnsordet hiallr, som nu almindelig i Innherred er blitt
til Hellan. Heilo hos Aslak Bolt kunde vekke tvil om denne forkla
rings riktighet, idet det synes å være dativ av et hunkjonnsord
Hella = et ovenpå flatt berg. Det kunde dog være feilskrevet for
Hellom, hvilket Thj. V. S. S. 1891 s. 190 opfattes som en antydning
til, at uttalen med t allerede var brukt i 1400-årene.
Skylden: Gardens samlede skyld var i 1650 5 sp. 6 mkl. Alen
der kan allerede på denne tid skjelnes mellem 3 bruk, som vi efter
senere tids deling kan kalle:
fra 1836:
Hellan vestre (Tidligere: Hellan) 1 sp. 5 dal. 3 ort 14 sk.
Hellan vestre mellem } (Tidl.: Vest Hellan) f 5 » - » 11 »
Hellan ostre mellem I 2 sp. 6 mkl. I 5 » - - 7
Hellan ostre (Ost Hellan) 2 sp. 5 » 3 » 3 »
I l ( '07 var den samlede skyld mk. 35,72, fordelt på 4 bruk,
hvorav:
Gårdsnr. 145, bruksnr. 1: Hjellan vestre mk. 8,16
Gårdsnr. 146, bruksnr. 1: Hjellan mell., vestre og ostre ■> 15, ( '7
Gårdsnr. 146, bruksnr. 2: Hjellan ostre » 11,08
HELLAN VESTRE
Gårdsnr. 145.
Eiere: Av Aslak Bolts jordebok ser vi, at Erkestolen har eiet:
Av medalhello iij pd. k. oc iij aura b. 1 K . ..
at vestri heilo tø mr. b. oc ort. J D L lj aura
Herav fremgår for det første, at der allerede i middelalderen
var et .Midt Hellan (medalhello) og et Vest Hellan (vestri heilo),
og da har det naturligvis også vært et Ost Hellan. Gården har
altså meget tidlig vært delt i tre.
Videre fremgår, at Erkestolen fra eldre tid har eiet 3 pund korn
skyld og 3 oresbol i Midt Hellan og % markebol og 1 ortug i Vest
Hellan, og at alt dette på Aslak Bolts tid var bortbygslet under ett
for 2 ore, et eksempel på den overordentlig store nedgang i jord
verdien efter svartedauen.

----
677 Bind IV
----
Det ser ut til, at Erkestolen har skilt sig ved denne sin eiendom
allerede i 1400-årene; ti i Gautes jordebok finnes ingen part i
Hellan.
Efter Olav Ingebrigtsens jordebok eier atter Erkestolen 1 spand
i Hielle; men heller ikke dette gjenfinnes under «Stiicthenns» gods
i lensregnskapet av 1549, så det må være avhendet kort for eller
Hellan vestre, sett fra syd 1921. Fot. E. Hegstad.
efter reformasjonen. Rimeligvis er det dette spand, som senere er
gått over til Trondhjems hospital og i 1650 utgjor hele Vest Hel
lan. Herom har vi dog ingen visshet.
Det nuværende Hellan vestre kalles i matrikulen av 1723 og
tidligere bare Hielden uten nærmere betegnelse. (De to andre går
der heter Øster Hielden og W ester Hielden).
Gården synes omkring 1600 å ha vært bondegods; ti som nevnt
under Midt Hellan skattet dengang Tomas for så meget jordegods,
at Vest Hellan godt kan være innbefattet deri. Og efter ham skattet
Oluff Hiellumb for 1 spand, som i 1624 tilhørte Peder Sandberg
i Skogn. Dette skyldbeløp svarer nøiaktig til Vest Hellan, som
Oluf brukte.
Før 1650 er iallfall Trondhjems hospital kommet i besiddelse
av gården og hadde den til i 1813, da den blev solgt til Jens Paul
sen Bjørken. Siden har den vært brukernes eiendom.
Brukere: Som nevnt under Midt Hellan tør Hellan vestre i mid
ten av 1500-årene være utskilt av denne gard. Brukeren i 1559
het Jon.
4.S


----
678 Bind IV
----
Opsitter i begynnelsen av 1600-årene var Kjeld, før 1615 av
lost av Oluf (eller Ote), som har vært der til først i 1630-årene og
skattet for 1 sp. odelsgods. Derefter kom Tarald, som før 1640 er
avløst av Nils Tørrissen, som i folketellingen av 1666 opgis å være
71 år og å ha en sønn på 20 uker.
Besetningen i 1657 var 1 hest, 9 naut, 4 geiter og 4 sauer.
Ved matrikuleringen i 1669 sattes ledingen til Vi rdl., tienden
til 1 td. bygg og IV2 tdr. havre og småtienden til 1 ort. «findes
Hommelhaug». Skylden blev ikke foreslått forandret, så gården
tør ha vært i forholdsvis god stand.
Nils opføres ennu i slutten av 1680-årene som bruker av går
den; men i 1699 er det «enken».
Omkring århundreskiftet er så Ole Eriksen kommet dit. Han
skal — efter hvad der oplyses i en åstedssak — ha bodd på Vest
Hellan i 50 år og døde der i 1747 i sitt 81de år.
Sitt tap krigsvinteren 1718 opgir han således:
Skade på husene og ski
gard opbrent 6 rdl. — sk.
Tilsammen 106 rdl. 24 sk.
I matrikuleringsarbeidet av 1723 oplyses, at der er skog til går
dens fornødenhet, seter 4 mil borte, slett bumark, en fjellslette, sått
til 6 sk. årlig. Gården betegnes som «tungvunden og mislig til korn
samt frostagtig». Utseden var \V± tdr. bygg og AV2 tdr. havre, av
lingen 20 sommerlass vollhøi og 4 lass ekerhøi og besetningen lVfe
hest, 5 kyr, 4 ungnaut, 7 sauer og 3 geiter. Tienden blev sått til 4
skjepper blandkorn, 1 td. havre og 10 mk. ost. Skylden blev fore
slått nedsatt med 12 mkl., hvilket senere blev forandret til 6, da ko
misjonen efter endt arbeide fant den samlede nedgang i hele byg
dens skyld for stor.
Lars Anderssen Jøsås, som var gift med Ole Eriksens datter
Anne, fikk hospitalsforstander Sommers bygselbrev på gården 20.
august, tgl. 9. september 1748, og brukte den i 62 år, idet han først
døde i 1810, 91 år gammel. Enken, Mali Jversdatter Haugan, som


----
679 Bind IV
----
var hans annen hustru, døde året efter, og da blev der avholdt
skifte efter begge under ett den 4. mai 1811. Ved denne leilighet
opgis avlingen for 1810, da sønnen Lars drev gården, å være 12
lass bygg å 96 band til 16 rdl. lasset, 30 lass havre å 12 rdl, 40
vog grandekerhøi å 1 rdl., 20 do. å 1 ort 12 sk., 90 vog vollhøi å
1 ort 12 sk., 50 do. å 1 ort 8 sk., 180 vog godt hoi å 3 ort. Aktiva
blev 2162 rdl. 1 ort 12 sk. og beholdningen 1351 rdl. 2 ort 22 sk.
Nogen besetning er ikke registrert.
Den 15. november 1813 blev gården solgt ved auksjon til Jens
Paulsen Bjørken, som fikk skjøte 14. november 1815, tgl. 1. fe
bruar 1816. Kjøpesummen var 405 riksbankdaler sølvverdi, dess
uten skulde der fremdeles hefte på eiendommen en årlig kornavgift
til Trondhjems hospital på 10% tdr. sedhavre å betale i penger
efter middeltallet av de siste 10 års kapitelstakst. Ved skjøtets inn
førelse i panteboken blev denne heftelse uteglemt.
Jens synes ikke å ha vært nogen drivende bruker. For 1831
overlot han gården på lottebruk til skolelærer Kristofer Iversen År
stad således, at Jens skulde pløie op åker til 12 tdr. havresed, som
Kristofer skulde tilsa, og avlingen skulde de dele likt.
Ved skjøte av 29. mai, tgl. 21. juni 1832, solgte Jens gården
til Ole Berntsen Åker li av Soknedalen for 700 spdl.
Jens hadde beheftet gården sterkt: Foruten et større lån i Trond
hjems sparebank hadde han to lån, hvert på 100 spdl., av stats
kassen (eller statslånet av 1828) ifl. obligasjoner av 13. april 1829
og 3. november 1830 med 2. prioritets pant i gården. Ved tingles
ningen av disse blev den på eiendommen heftende kornavgift for
sømt anmerket, hvilket påførte statskassen et tap av 182 spdl. So
renskriver Klykken og lensmann Rygh som tidligere konstituert
sorenskriver blev i 1838 saksøkt til erstatning av dette beløp, da de
hadde tinglest obligasjonene; men de blev begge frikjent, fordi hef
telsen — som ovenfor nevnt — ikke hadde vært innført i pante
boken.
I tellingen av 1835 står gården opført med en besetning på 7
storfe, 6 sauer og 6 geiter og en utsed av Vi td. bygg, 5 tdr. havre
og 4 tdr. poteter. Det står tilføiet: «Gaarden har nu for tiden ingen
opsidder».
Ole Bernsen har vel ikke maktet å svare sine forpliktelser, hvor
for gården blev sått til auksjon og tilslått Trondhjems sparebank,
som fikk skjøte 7. april, tgl. 10. april 1845. Banken solgte den atter
ved auksjon til smed Ole Henriksen Faren nedre fra Solør; dennes
skjøte er av 1. september 1843, tgl. 10. april 1845. Ole har visst
nok brukt gården, før han fikk skjøte på den, og i den tid skal Mon
rad på Ekle ha eiet den nogen år og siden en, som het Thomsen;
men ingen av disse har hatt tinglest hjemmel.

----
680 Bind IV
----
I Ole Henriksens tid blev der inngått forlik av 15. januar 1845,
tgl. 10. juni 1852, mellem ham og Verdalsgodsets eier, Nicolai
Jenssen, om grensene mellem denne gards og Midt Hellans skog
og utmark.
Ved skjote av 10. oktober, tgl. 11. oktober 1850, solgte Ole
gården til Peder Olsen Hellem av Inderøy. Som kår for sig og hu
struen, Kristine Tomasdatter, tok han unda et jordstykke, Kåret.
Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 6 storfe, 8 sauer,
4 geiter og 1 svin og en utsed av V 2 td. bygg, 8 tdr. havre og 6
tdr. poteter. Under gården var 5 plasser:
1: Kåret (brukt av kårmannen Ole Henriksen), 2: Josveet, 3:
Åsenget, 4: Rognhaugen, 5: Hjeldevald, med et kreaturhold på til
sammen 2 hester, 7 kyr og 11 sauer og en utsed av AV2 tdr. havre
og 4% tdr. poteter.
I 1875 var besetningen 2 hester, 5 kyr, 2 ungnaut og kalver,
16 sauer og lam, 9 geiter og kidd og 1 svin og utseden 2 tdr. bygg,
8 tdr. havre og 6 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser, Lasse
enget og Josveet, hvor de fødde 3 kyr og 1 ungnaut, 18 sauer, 4
geiter og 1 svin og sådde V 2 td. bygg, 2Y2 tdr. havre og 5 tdr.
poteter.
Ved skjote av 11. august, tgl. 15. august 1877, solgte Peder
Olsen gården for 3200 kr. til Martinus Sørensen Kolstad, som alle
rede hadde brukt gården nogen år, idet han var der i 1875.
Sønnen, Ole Martinussen, eier og bruker gården nu.
Fraskllte par ter:
Svedjan, gårdsnr. 145, bruksnr. 2, er fraskilt denne gard, men
eies nu av Ole Martinussen.
Heiberg, er i de siste år frasolgt gården.
HJELLAN MELLEM, VESTRE OG OSTRE
Gårdsnr. 146, bruksnr. 1.
Eiere: Gården må i eldre tid ha vært bondegods; ti opsitterne
betalte helt til i 1630-årene odelsskatt av betydelige skyldbeløp. Så
ledes betalte i begynnelsen av århundret Thomis Hielle skatt av 4
spand odelsgods, så han må ha eiet mere jordegods enn den gard
han brukte. Men dette gods er — muligens allerede i hans tid —
avhendet eller pantsatt; ti i 1624 skattet Jon Hiellum for 1 sp. 1
øre 8 mkl., og dette tilhørte ikke ham seiv, men Peder Sandberg i
Skogn, Svend Selsbak på Strinda og Ellev Kulstad. I slutten av
1620-årene har V 2 spand tilhørt en lensmann i Åsen, som hengte
sig, hvorfor hans gods tilfalt Kronen.

----
681 Bind IV
----
I løpet av 1630-årene har Lars Bastlansen Stabel samlet de
spredte odelsparter, så han eiet 1 sp. 1 øre 6 mkl. i gården, og dette
makeskiftet han i 1640 til Kronen. (Se proprietærgodser). I 1650
var således eiendomsforholdene på denne gard blitt:
Kronen
1 sp. 1 øre 6 mkl. og bygselretten
Stiklestad kirke
Frue kirke
1 »
1 »
Tilsammen 2 spand 6 mkl
Kirkenes parter har muligens tilhørt disse helt siden middel
alderen.
I 1755 solgte Kronen gården til opsitteren, Tore Gundbjørnsen,
som delte den, hvorefter de to parter hadde en vekslende rekke eiere,
som er nærmere omtalt under brukere, inntil Hellan mellem vestre
i 1792 blev solgt til Johan Viderø Tonning og Hellan mellem østre
i 1840 til Nicolai Jenssen, hvorved hele gården gikk over i Ver
dalsgodset.
Brukere: Tarald har ifolge skattemanntallet av 1520 betalt 1M»
lodd sølv og 1 kvintin sølv for jordegods for sin mor, så hun må
ha eiet noget i gården. Torriil paa hiellnm, som i 1549 står for 18
mk. smør og 1 vog mel i leding, er sikkert den samme, likeså Tarald
paa gle Ile i 1559.
Som under Øst Hellan nevnt, var der det år 3 skattebønder på
Hellan, nemlig foruten Tarald to av navnet Jon, hvorav den ene
var på Øst Hellan. Den annen må da ha vært på det nuværende
Hellan vestre, som altså kan være utskilt ved midten av 1500-årene
av Midt Hellan, som i hele 1600 og det meste av 1700-tallet kalles
Vester Hielden. Forøvrig var vel ikke gårdene utskiftet ennu, så det
tør være vanskelig å si, hvordan gårdene fra denne tid svarer til
de nuværende.
Tomas het opsitteren i begynnelsen av 1600-årene. Som nevnt
under eiere, skattet han for 4 sp. odelsgods, så han må ha vært byg
selrådig over gården og dessuten ha eiet mere jordegods. Han ef
terfulgtes i begynnelsen av 1620-årene av Jon, som i første halv
del av 1640-årene er avløst av Ellev Tomassen, utvilsomt sønn av
ovennevnte Tomas. Han var i 1666 61 år; hjemme var 2 sønner
Kristofer og Tomas, henholdsvis 8 og 2 år. Gården kalles Ne
der Hielle.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 15 naut, 2 bukker, 5
geiter, 10 sauer og 2 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 er ledingen sått til 3 ort 8 sk., ti
enden til IY2 tdr. bygg og 2% tdr. havre og småtienden til K» rdl.;

----
682 Bind IV
----
der «findes Hommelhaug». Skylden blev foreslått sått til 1 sp. 2 ore.
Ellev har brukt gården i 1670-årene. Efter ham er for 1680
kommet en Nils Anderssen, muligens den samme, som i 1666 var
dreng på gården og dengang 15 år gammel. Tolluf Hielde nevnes
i 1683 og 1689 på denne gard.
Omkring århundreskiftet har der visstnok vært en Jon Midt
Hellan, som imidlertid er dod for 1705. Det må være hans sonn
den Anders Jonsen Mithielden, som i 1700 blev gift med enken
Beret Andersdatter Bjartnes og siden kjopte Stiklestad vestre. Og
tambur Ole Jonsen blev i 1715 gift med Elisabet Jonsdatter Hel
lan og brukte gården nogen år. I 1718 var han korporal i in
fanteriet.
Denne gard led mest av alle Hellan-gårdene i 1718, idet ska
den beskrives således:
Skade på skigard og korn
Tilsammen 208 rdl
Tore Gundbjørnsen Auskin, som i 1717 var blitt gift med Ma
ren Jonsdatter Midt Grundan, opfores i matrikulen av 1723 som
bruker av «Wester Hielden». Det oplyses, at der er skog til går
dens fornodenhet, seter 3V 2 mil fra gården, måtelig bumark. Av
en fjellslette svartes årlig 6 sk. Gården betegnes som «meget tung
vunden og maadelig vis til korn». Utseden var V 2 tdr. bygg og
7 tdr. havre, avlingen 3 sommerlass hoi og 4 lass ekerhoi og be
setningen 3 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 14 sauer og 5 geiter. Tienden
blev sått til 6 skjepper blandkorn, 1 td. 4 skjpr. havre og 16 mk.
ost. Skylden blev foreslått forhoiet med 12 mkl. «i henseende till
denne gaards aufl og creaturers underholdning».
Ved kongelig skjote av 25. mars 1755, tgl. 6. september s. å.
blev gården solgt til opsitteren Tore Gundbjornsen for 250 rdl.
Han lånte til kjopet 200 rdl. av Domkirkens midler mot 1. prioritets
pant i eiendommen.


----
683 Bind IV
----
Tore delte samme år gården, idet han overdrog halvparten, 1
sp. 3 mkl., til sønnen Ole ved skjøte av 6. september 1755, tgl. s. d.,
og ved skjøte av 15 august, tgl. 16. august 1757, overdrog han den
annen halvpart til sin annen sønn, Gundbjørn. De to gårder skal
vi nu følge hver for sig.
HELLAN MELLEM ØSTRE (AUSTSTUGU)
Ole Toresen betalte 125 rdl. for denne gard. Ved skjøte av 4.
november 1765, tgl. 20. juni 1766, solgte han den for 230 rdl. til
Rasmus Brodersen Hagen og blev dennes leilending på gården.
Bygselbrevet er av 4. desember 1765, tgl. 20. februar 1766. Ved
salget forbeholdt Ole sig forkjøpsretten for 230 rdl.
Både Ole og hustruen Siri døde i 1785. På skiftet efter dem er
registrert 2 hester, 2 ungnaut, 7 geiter, 7 sauer og 1 svin. Boet var
fallitt, idet aktiva blev 85 rdl. 1 ort 4 sk. og passiva 111 rdl. 3
ert 15 sk.
Sønnen, Tore Olsen, brukte nu gården, som Hagen imidlertid
ved skjøte av 25. januar 1782, tgl. 22. februar s. å., hadde solgt
til løitnant (senere major) Lorents Didrik Kliiver for 280 rdl., og
Kliiver overdrog den så ved skjøte av 14. mars, tgl. 19. september
1789, til Tore Olsen for 450 rdl.
Tore døde i 1822. Og i 1829 overtok så eldste sønn, Ole Tore
sen, gården ifl. skjøte, utstedt og tgl. 17. mars dette år av hans
mor og søsken. Kjøpesummen var 500 spdl. og moren, Anne To
resdatter, sikredes ved kontrakt av 28. mars et kår, bestående av
2 tdr. bygg, 4 tdr. havre, 3 tdr. poteter, jord til 12 mk. linfrø og
for til 2 kyr og 4 småfe.
I 1835 var gårdens besetning 2 hester, 6 storfe, 6 sauer, 9 gei
ter og 1 svin og utseden V 2 td. bygg, 8 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Det gikk ut med Ole Toresen. I 1835 var det utpantning hos
ham for resterende skatter og blev tatt utlegg i gården. Han måtte
ut omkring 1837, og da kjøpte Nicolai Jenssen den på auksjon for
465 spdl. Han fikk auksjonsskjøte 15. juni, tgl. 19. juni 1840, og
hermed var hele Midt Hellan kommet inn i Verdalsgodset.
Ole Jakobsen Bjørnhus fra Sparbu fikk nu bruksrett til Aust
stugu. Siden fikk han også leiet Veststugu, og således kom begge
gårdene atter sammen til en — Midt Hellan.
HELLAN MELLEM VESTRE (VESTSTUGU)
Gundbjørn Toresen betalte 125 rdl. for denne part. Til kjøpet
lånte han likesom broren 100 rdl. av Domkirkens midler mot 1.
prioritets pant i eiendommen. Han hadde den bare et par år, hvor

----
684 Bind IV
----
efter han ved skjote, utstedt og tgl. 15. august 1759, solgte den til
Ole Monsen Midt Holmen for 155 rdl. Gundbjorns foreldre hadde
kår av gården, nemlig 2 mål åker, hvorav V 2 mål i hver av de 4
akre, som årlig bruktes på gården, og et lite engstykke til bruk.
Heller ikke Ole blev der lenge: Ved skjote av 15. august 1763,
tgl. s. d., avhendet han den til Nils Jakobsen Halletn. Han tjente
Hel Jan mellem, sett fra sydøst 1921. Fot. E. Hegstad.
endel på handelen, idet han fikk 207 rdl. for gården. Nils hadde
intet å kjope for, men måtte låne 200 rdl. av kjopmann Erik Dahl
strom på Øren mot pant i gard, besetning og innbo. Nils har vel
ikke kunnet klare sine forpliktelser, hvorfor han under 2. januar,
tgl. 20. februar 1766, skjotet gården til Dahlstrøm og blev dennes
bygselmann ifl. bygselbrev av 4. januar, tgl. 20. februar samme år.
Dahlstrom, som nu eiet både denne gard og Hellan østre, kom
i konflikt med Rasmus Hagen angående de to gårdes tommerkvan
tum, som var tillagt Vangstad sag. Der avholdtes i den anledning
åstedssak 20. februar 1766.
Efter Dahlstrøm gikk gårdene i arv til svigersønnen, Peder
Falch, som ved skjøte av 1. juli, tgl. 15. august 1780, solgte dem
til Kliiver på Bjartnes for 1080 rdl. Der medfulgte en husmanns
plass og en under 27. mai 1766 bevilget sag. Og ved skjøte av 3.
juli 1702, tgl. 21. februar 1793, avhendet Kliiver de samme går
der for 1700 rdl. til Johan Viderø Tonning, hvorved de gikk inn
i Verdalsgodset.
Under 10. oktober 1796, tgl. 27. februar 1797, bygslet Tonning
gården til Morten Jonsen Auskin. Han skulde enes med den for


----
685 Bind IV
----
rige opsitter, Nils Jakobsen og hustru, Ragnhild Pedersdatter, om
fravikelsen. Som vanlig forbeholdt landdrotten sig forkjøpsrett til
alt, hvad bygselmannen hadde å seige, og denne forpliktedes dess
uten til å kjøre til sagbrukene efter tilsigelse. Nils og hustru fikk
kår ifl. kontrakt av 15. august, tgl. 16. august 1797.
Morten Jonsen døde i 1825. På skiftet efter ham er registrert
1 hoppe med føll, 1 ku, 1 ungnaut, 4 sauer og 3 geiter. Innbo og
losøre blev solgt ved auksjon, hvorved aktiva blev 166 spdl. 3 ort
17 sk. og beholdningen 54 spdl. 1 ort 12 sk. Der er her som ved
flere andre skifter på Hellan-gårdene registrert en påfallende liten
besetning, hvilket vel kan bero på, at den delvis har vært pantsatt
til landdrotten for gjeld.
I 1835 var besetningen 2 hester, 6 storfe, 6 sauer, 6 geiter og
1 svin og utseden % td. bygg, 8 tdr. havre og 3 tdr. poteter.
Rasmus Mortensen, eldste sønn av den forrige opsitter, hadde
nu gården. Det gikk ut med ham som med Ole Toresen på den
annen Midt Hellan-gård. De blev utkastet samme dag omkring
1837.
Nils fikk nu bruksrett til Veststugu. Efter ham kom Johannes
Mortensen Kulstad. Han var der ikke lenge. Derefter brukte Gund
bjørn Vangstad gården et par år. Så fikk Ole Jakobsen Bjørnhus
i Auststugu leie også denne gard og dermed var Midt Hellan sam
let påny.
Den samlede gard hadde i 1865 en besetning på 3 hester, 11
storfe, 21 sauer og 5 geiter (hvorav 1 ku og 5 sauer tilhørte en lo
sjerende) og en utsed av 1 td. bygg, 12V2 tdr. havre og 13 tdr.
poteter. Under eiendommen var 2 husmannsplasser: 1: Lillebræk
ken, 2: Svedjan, med et kreaturhold på 3 kyr og 13 sauer og en
utsed av '/" td. bygg, 2 tdr. havre og V/z tdr. poteter.
Sønnene til Ole Jakobsen Bjørnhus hadde gården et par år
efter faren, som fikk kår; den ene, Johannes, kom til Holmlien. Så
fikk Lorents Larssen Hallem (Tiller) gården uten plassene for 1
år ifl. kontrakt av 7. april 1872; avgiften var 30 spdl. Endelig fikk
Peter Gudmundsen Kårenget bygselbrev på den 17. februar 1874
for en sum av 350 spdl. og en årlig avgift av 10 spdl.
Ved komisjonsforlik av 15. januar 1849, tgl. 10. juni 1852, mel
lem Nicolai Jenssen og Ole Henriksen Hellan vestre var grensen
mellem disse gårdes skog og utmark fastsatt og grenseopgang mot
Halset blev foretatt 11. august, tgl. 16. november 1869.
I 1875 hadde gården en besetning på 1 hest under og 1 over
3 år, 7 storfe, 5 ungnaut, 23 sauer og lam, 8 geiter og 1 svin og
en utsed av 1 td. bygg, 11 tdr. havre og 9 V2 tdr. poteter. Av beset
ningen tilhørte 1 ku og 3 sauer kårmannen. På de to husmanns

----
686 Bind IV
----
plasser Svedjan og Selnesset foddes 4 kyr, 16 sauer, 8 geiter og
1 svin og såddes •/« td. bygg, 3 tdr. havre og 6 tdr. poteter.
Peter Gudmundsens svigersønn, Lasse Sundbyenget, bruker nu
gården.
HELLAN ØSTRE
Gårdsnr. 146, bruksnr. 2
Eiere: Erkestolen kjopte under erkebiskop Olav 5 ore i Hellan
tillikemed Jermstad og 2 ore i Auskin av Oluf Laggere (se Au
skin). Disse 5 ore har vært i Øst Hellan, blev ved reformasjonen
beslaglagt av Kroneri og gjenfinnes i lensregnskapene i 1549. Efter
matrikulen av 1650 eiet dessuten Stiklestad kirke 1 ore i denne
gard, rimeligvis helt fra middelalderen. Således skulde altså eien
domsfordelingen på Øst Hellan straks efter reformasjonen likesom
i 1650 være:
Kronen
1 sp. 2 ore og bygselretten
Stiklestad kirke
1 »
Tilsammen 2 spand.
Ved skjote av 22. april 1755, tgl. 7. september 1756, solgte
Kronen gården til regimentskvartermester Lars Kierulf for 190
rdl., og denne overdrog den allerede samme år for 260 rdl. til
Bard Sivertsen Forbregd. Gården hadde nu i en årrekke hyppig
vekslende eiere, som er nærmere omtalt under brukere, inntil major
Lorents Didrik Kliiver i 1792 solgte den ti! Johan Viderø Ton
ning, hvorved den gikk inn i Verdalsgodset.
Iver Eriksen Holmen kjopte gården i 1925 av Verdalens kom
mune.
Brukere: I manntallet av 1520 er opfort to skattebonder, hvorav
Lauriss pa Hielde, som har betalt bare 4 skilling i skatt, tor ha
brukt denne gard.
Ifolge lensregnskapet for 1549 har Oluff betalt 1 vet 4 vog
malt i landskyld for 5 ore i Syllnn (Hijlln?) under «Stiicthenns»
gods. Navnet er tydeligvis feilskrevet; at det her gjelder Hellan
kan vi slutte både av skylden og av, at gården nevnes like foran
Holmen. I samme regnskap står Oluff paa helium for 18 mk. smor
og 1 vog mel i leding. Der opfores i dette ledingsmanntall bare to
skattebonder på Hellan, og disse betalte like stor leding, hvorav
man kunde slutte, at det ennu var bare to gårder; men det hendte
oftere, at om en gard var delt mellem flere brukere, så stod kun
den ene av dem ansvarlig for ledingen av hele eiendommen.

----
687 Bind IV
----
Skibskattmanntallet av 1550 har da også 3 skattebonder på
Hellan. En av disse, Tarald paa gielle, må, som nevnt under Midt
Hellan, ha vært der. Av de to andre, Jonn paa hiellen og Jonn
paa giellum, må altså den ene ha vært på Øst Hellan.
Marit Øster Hielle nevnes som opsitter i begynnelsen av 1600-
årene; hun kan være enken efter Jon.
Hellan østre 1921.
Fot. E. Hegstad.
I 1611 har «Eskild Hielle leyett 1 spand i samme gordt» og
derfcr betalt 9 rdl. Resten har han bygsle! tidligere; det er iallfall
pikkert, at han brukte gården allerede i 1606, da han dette år be
talte landbohold for 2 sp. Han var muligens sonn av den tidligere
opsitter.
Eskild levet til midt i 1640-årene. I 1646 bygslet «Ole Pedersen
2 sp. i Hielde, tog enken til egte», og betalte 32 rdl. i bygsel eller
16 rdl. pr. spand. Ole var i 1666 61 år gammel; hjemme var son
nen Anders Olsen, 21 år.
Gårdens besetning var i 1657 2 hester, 10 naut, 5 geiter, 7
sauer og 2 svin.
Ved matrikuleringen i 1669 er foretatt folgende ansettelser:
Leding 3 ort, tiende 1 td. bygg, 2 tdr. havre, småtiende W-i ort.
«findes Hommelhauge och Hustommer», heter det. Skylden blev
foreslått nedsatt til IY2 sp.
Olluf Hielde opføres i manntallet ennu i 1689; men det kan
vel være tvilsomt, om det er samme mann. Siden har der vært en
David — formodentlig innflytter efter navnet å domme — inntil
omkring 1707, da han flyttet" til Kjesbuen; han var da 82 år.


----
688 Bind IV
----
Efter David kom — antagelig i 1707 — Iver Jonsen, visstnok
tra Aksnes. Han blev på Øst Hellan en lang årrekke og døde der
i 1750, 88 år gammel.
Gården blev slemt medfart av svenskene i 1718, idet Iver opffir
å ha lidt følgende tap:
Tilsammen 107 rdl
Ved matnkuleringen i 1723 opgis gården å ha skog til fornø
dennet, seter 3% mil borte, ringe bumark. Den betegnes som «me
get tungvunden og temmelig kornvis». Utseden var 1 td 1 skjeppe
bygg, 4y 2 tdr. havre og 12 mark grå erter, avlingen 23 lass vollhoi
og 4 lass ekerhoi og besetningen 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 9 sauer
og 3 geiter. Tienden blev sått til 4 skjepper blandkorn, 1 td 2
skjpr. havre, 6 mk. erter, 1 mk. lin og 10 mk. ost. Der blev ikke
foretatt nogen forandring i skylden.
I 1735 blev Ivers datter Gjertrud gift med Jakob Olsen Flyan,
som så brukte Hellan 7 år sammen med svigerfaren, således at de
hadde hver sin halvdel. Jakob kom siden til Sæter.
Dragon M ikke I Jonsen Holmli fikk så bygselbrev på gården
6. november 1741, tgl. 1. juni 1742, og brukte den i 7 år. Han kom
siden til Holmli.
Baro Olsen, som hittil hadde brukt Auskin for avgift, fikk byg
selbrev på Hellan 22. februar, tgl. 9. september 1748. Da gården
var dragonkvarter, er det utstedt av krigsbokholder Joh. Wessel
Brown. Men heller ikke Baro blev der lenge: Hl. skjote av 3 no
vember 1755, tgl. 7. september 1756, kjøpte Bård Sivertsen For
bregd gården for 260 rdl. av regimentskvartermester Kierulf.
Bård døde allerede i 1760. På skiftet efter ham er registrert en
besetning på 2 hester (hvorav dragonhesten er verdsatt til 16 rdl.),
3 kyr, 3 ungnaut, 6 geiter, 3 sauer og 2 svin. Aktiva var 337 rdl'
4 sk. og passiva 326 rdl. 1 ort 22 sk., hvorav heftelse på gården
200 rdl. Gården blev sått til auksjon, og høieste bud, 274 rdl., blev


----
689 Bind IV
----
gjort av Anders Storvuku, som imidlertid avstod sitt bud til Ole
Mikkelsen Midt Holmen, og denne fikk auksjonsskjote 1. juli 1761,
tgl. 15. februar 1762. Ole lånte til kjopet 200 rdl. av Peder Peder
sen Ovid på Øren mot 1. prioritets pant i gården.
Ved skjøte av 3. januar, tgl. 20. februar 1766, solgte Ole Mik
kelsen gården for 300 rdl. til kjøpmann Erik Dahlstrøm på Øren,
men vedblev fremdeles å bruke gården som dennes bygselmann,
idet han fikk bygselbrev på den 4. januar, tgl. 20. februar 1766.
Ole eiet også Midt Holmen og Leirhaugen; disse gårder solgte han
i 1767 til Verdalsgodsets eier, Hans Jakob Blix.
I den tid, Dahlstrøm eiet gården, blev grensene mellem Hellan
og tilstotende gårder nærmere fastsatt ved en åstedsforretning på
Midt Hellan mars 1767. Efter hvad derunder blev oplyst, synes
Øst Hellans brukere å ha tiltatt sig for store rettigheter, idet de
siden Iver Øst Hellans tid i 1720-årene hadde hugget på flaten
under Skavdalsberget, hvor ingen av Hellan-gårdenes opsittere for
hadde hatt nogen hugst.
Ole Mikkelsen kom senere til Molden og Dahlstrom bygslet så
Hellan til Ole Gabrielsen (fodt på Øst Grundan i 1716). Bygsel
brevet er av 14. juli, tgl. 15. august 1772.
Efter Dahlstrøm arvet hans svigersønn, kjøpmann Peder Falch,
borger av Trondhjem, både Øst Hellan og halve Vest Hellan og
solgte disse gårder ved skjøte av 1. juli, tgl. 15. august 1780, til
Lorents Didrik Kliiver på Bjartnes for 1080 rdl. Kliiver oprettet
under 16. august 1783, tgl. 21. februar 1784, en kontrakt med Ole
Gabrielsen om kår, hvorefter denne skulde beholde sin åker og eng
i Østerenget og ha havnegang for 1 ku og B—lo småfe samt bren
neved. Antagelig har Kliiver bygslet gården bort, straks han var
blitt eier av den. Nogen bygselkontrakt finnes ikke; men bygsleren
kan ikke være nogen annen enn Anders Knutsen Holme, som døde
på Øst Hellan allerede i 1785, bare 32 år gammel. Hans bo var
grundig fallitt med et underskudd på 155 rdl. 2 ort 23 sk., og ak
tiva beløp sig ikke til mere enn 39 rdl. 1 ort 15 sk. Den registrerte
besetning var ganske übetydelig: 1 hoppe med føll, 1 kvigekalv, 3
geiter, 2 sauer og 1 svin. Dette var efter det store uår 1784.
Ole Gabrielsen døde som kårmann på gården i 1793. Som eks
empel på verdier i denne tid kan nevnes, at på skiftet efter ham
13. juli 1793 blev IY2 mål byggåker verdsatt til 4 rdl. og 4 mål
havreaker til 6 rdl. Ved auksjon blev hans efterlatenskaper utbragt
til 55 rdl. 6 sk., og beholdningen blev 39 rdl. 3 ort 17 sk.
Hvordan gården blev brukt i den nærmeste tid efter Anders
Knutsens død, er übekjent.
Ved skjøte av 3. juli 1792, tgl. 21. februar 1793, solgte Kliiver
Øst Hellan og halve Midt Hellan for 1700 rdl. til Johan Viderø

----
690 Bind IV
----
Tonning, hvorved disse gårder gikk inn i Verdalsgodset. Tonning
bygslet Øst Hellan til Hans Rasmussen Garnes ved bygselbrev av
30. september 1792, tgl. 21. februar 1793. Ifl. dette skulde Hans
svare Ole Gabrielsen det kår, som Kliiver hadde kontrahert ham,
likeså skulde sagmesteren, Sevald Olsen, beholde plassen Helsveet,
som han hadde ifl. Kliivers bygselbrev av 13. mars 1790. Hans
var samme år blitt gift med Agnes Taraldsdatter, soster av Baro
Rosvold. Hun skal ha tjent hos en officer, som hjalp henne og Hans
til å få bygsle gården. De hadde en datter, Kirsti, f. 1801, som i
1820 blev gift med Jonas Mortensen Kulstad, og disse brukte går
den efter Hans på hans bygsel. I 1835 var gårdens besetning 2
hester, 9 storfe, 9 sauer, 12 geiter og 1 svin og utseden tø td. bygg,
9 tdr. havre og 3 tdr. poteter. Kårkonen Agnes døde i 1850", og
samme år begikk Jonas en stygg ugjerning, idet han i sinne slo
ihjel sin sonn Morten med en jernstaur. Da så Jonas kom på tukt
huset, måtte konen Kirsti vekk fra gården.
«Da aar atten hundre og femti man skrev,
den ellevte dag i november,
kom Morten beruset fra gildet, og se
ham faderen bittert udskjelder.
Forbitrelsen steg, og udfaldet blev,
at faderen dodshugget ham sender.»
Dette verset er av en vise, som klokker Ole Hage diktet om
ugjerningen. — Morten kom hjem fra et bryllup på Kulstad, og
så bar det ihop med ham og faren. Jonas er skildret som en vrang
kar: Da han engang hadde fått gjort et par støvler, som var for
små, la han dem på huggestabben og hugg dem i småbiter. En
annen gang trillet han i sinne grøtdallen til konen utover Berg
sveet (bakkene nedover til allfarveien).
I 1851 blev Peder Olsen Kleppen leilending på Øst Hellan.
Han hadde gården til 1866 og var så kårmann til 1877, da han
drepte sig seiv. Hustruen, Elen Olsdatter, var død 3 uker før. Efter
Peder brukte Elling Arntsen Hardmoen gården i 2 år. Han hadde
i den nærmeste tid forut losjert der.
Gården hadde i 1865 en besetning på 2 hester, 11 storfe, 20
sauer, 11 geiter og 3 svin og en utsed av M td. rug, 2 tdr. bygg,
16 tdr. havre og 12 tdr. poteter. Der var 2 husmannsplasser, Hjeld
sveet og Skavdalen, med en besetning på tilsammen 1 hest, 4 kyr
og 8 sauer og en utsed av % td. bygg, 2% tdr. havre og 3M> tdr.
poteter.
I 1875 var besetningen 1 hest over og 1 under 3 år, 7 kyr, 4
ungnaut og kalver, 25 sauer og lam, 13 geiter og kidd og 2 svin

----
691 Bind IV
----
og griser. Herav tilhørte 3 kyr, 10 sauer og 2 geiter kårmannen
og en inderst. På de to husmannsplasser, Hjeldsveet og Skavdalen
østre, føddes 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 14 sauer, 15 geiter og 1
svin og såddes 1% tdr. bygg, 2V 2 tdr. havre og 3V 2 tdr. poteter.
Ole Anderssen Grundmoen fikk bygselbrev på gården den 25.
juli 1868. Bygselsummen var 400 spdl., hvorfra gikk de av Peder
Olsen i sin tid som første feste betalte 50 spdl. 100 spdl. skulde
stå rentefri i I V2 år, og den årlige avgift var 25 spdl. Ole var tøm
mermann og brobygger; en tid for han utover hele Trøndelagen
og bygget broer, blandt andre har han bygget Østnesbroen. Han
brukte gården til 1899. Siden har Iver Eriksen Holmen brukt den
og han kjøpte den av Verdalens kommune i 1925. Skjøtet er
av 1927. _
Ole Anderssen døde som kårmann på Hellan i 1925.


----
692
----

----
693 Bind IV
----
✓
t

----
694
----

----
695
----


----
696
----

----
700
----

----
699
----


----
698
----

 

 




 
Kapitler pr side:  7 Ant sider: 11   








free hit counter