Et naturlig spørsmål: Hvor gammel er Øra? Hvorfor og hvordan ble det et samfunn akkurat her?
Etter istida fikk vi den såkalte landheving, og dette kombinert med flere ras og dermed endring av elveløpet har skapt grunnen som Øra ligger på. Ut fra dette er det trolig at Øra sannsynligvis fra slutten av 1500-tallet var et lite tettsted, men bare med noen få hus.
De første innbyggerne slo seg ned ved utløpet av elva og var fiskere og strandsittere eller husmenn under en av gårdene rundt Øra – Maritvold, Mikvold, Borgen og Østvold (senere kalt Haugslia). Dvs. de eide sine egne hus, men bygslet grunnen/tomta av en av disse gårdene.
Noe typisk ved bygningene her? Husa har ofte likhet med og trekk fra trønderlåna. Grunnflata er vel gjerne noe mindre, men husa er gjerne lange og smale og med smårutete vinduer. Plankegjerde med port inn i gården var ganske vanlig, dermed fikk man litt privatliv og en skjerma liten hageflekk.
Verdalsøra er et av de få tettsteder i hele landet som fremdeles har en slik attraktiv og bevaringsverdig tettbebyggelse samlet i en avgrenset bydel.
Fiske, varebytte og håndverk har vært viktige for bebyggerne og utviklingen på Øra. Blant håndtverkerne har hanskemakerne en spesiell plass. Flere kilder forteller om Verdalshanskene som de kaltes, og de ble berømt over hele landet. Prøver av dem ble sendt helt til Kongens København. Produksjonen kom i gang fra omtrent 1700 og varte knapt 200 år. Den siste hanskemakeren som vi kjenner til – Ole Kristoffersen – var femte generasjon som drev dette håndverket i sin slekt. Dessverre lærte han ikke bort sin hanskemakerkunst, så den tok han med i sin grav. Verdalshanskene var kjent for å være mjuk, men kanskje særlig for sin ”høist behagelige lugt”, som det står skrevet et sted. I dag har vi dessverre bare Hanskemakergata igjen som minner om denne perioden – den går fra Sørgata og sørover mot Tinden.
Vi går ut av bussen her ved Almenningen i Gamle Storgate for å høre litt om det som var sentrum før Nordlandsbanen kom i 1904. Den kom til å dele Øra i to Øverbyen og Nerbyen, og vi befinner oss nå i Nerbyen. Hvis vi ser sørover på venstre side har vi først Müllergården eller Holan søndre. Her drev Anton Martin Müller og kona Mette bakeri og brødutsalg. Eiere etter den tid: Fotograf Larsson og Henning Andersson. I Snevegården som til 1915 var hjørnegård mot Nordgata var det flere virksomheter gjennom åra, bl.a. farveri og senere bøkkervirksomhet. Senere gikk Sneve over til hotelldrift, samtidig som han drev skyss-stasjonen i mange år.
Videre mot sør står Abrahamsengården vegg i vegg med Müllergården, og i begge gårdene var det bakere. Neste gård var Landstadgården, den var en treetasjes trebygning – den eneste på Øra. Gårdeier her i 1900 var jernbanearbeider Mikal Landstad. Leieboeren Ole Johnsen, var også jernbanearbeider i likhet med flere andre på Øra. Dette minner oss om at anlegget av Nordlandsbanen nærmer seg distriktet (1904). Videre sto det en lang grå bygning inntil Gamle Storgate – Heggegården. Den måtte rives i 1956/57 til fordel for riksvei 50, som da ble omlagt gjennom Øra. I Heggegården holdt Handelshuset Hegge og Knoff til med et stort vareutvalg. Annonse!
På høyre side nærmest Almenningen ligger det en stor og nesten prektig gård – Husumgården.
Her drev Oluf A. Rasmussen Moe landhandel, ølbryggeri og en betydelig jekthandel bl.a. på Nordland i siste halvdel av 1800-tallet. Senere drev svigersønnen Husum herreekvipering i gården. Videre ser vi Kinberggården, der det var garvere i tre generasjoner. Lengst borte ser vi Rostadgården, der det var kolonialhandel omkring 1900.
Som nevnt allerede står vi nå på Almenningen. Her er fremdeles en åpen passasje ut mot elva. Almenningen var den alminnelige manns adgang til elva og sjøen. Her kunne de som ikke hadde båtnaust eller brygge legge til med sine båter. Mens elva var farbar (før 1893) lå bryggene tett her langs elva – det hørte brygge til de fleste gårdene. Adkomsten til elva var viktig den gang veinettet var i dårlig utbygd. Både her på Almenningen og på bryggene foregikk da en ganske betydelig byttehandel med forskjellige varer. Fiskere fra Frøya og Hitra kom hit med sitt overskudd av sild og fisk og byttet til seg Verdalskorn, poteter og kålrabi.
For å få et lite inntrykk av hva folk levde av omkring 1900 kan vi se litt nærmere på folketellingen som ble avholdt dette året:
Handelsmenn 9 stk.
Snekkere/tømrere 6 ”
Skomakere 5 ”
Smed 4 ”
Skreddere 4 ”
Bakere 3 ”
Urmakere 2 ”
Dessuten var det en garver, en blikkenslager, en bødker og en frisør. Kanskje noe overraskende at hele 31 personer hadde jordbruk som næringsvei, riktig nok kombinert med et annet yrke. Her er ikke områdene Tinden og Ørmelen tatt med.
Om vi snur oss mot nord ved Almenningen får vi med oss flere interessante gårder i Gamle Storgate. I denne retningen var det også flere forretninger. Lengst borte ser vi eiendommen Hynne. Den er ganske gammel, og her begynner egentlig det vi kaller Veita – Smedveita. Her gikk den gamle veiforbindelsen nordover i mange år.
Før 1900 lå de fleste forretningene her i Gamle Storgate, eller Hovedgaten som den også kalles på et gammelt kart. Håndverkerne holdt til i Smedveita. Plasseringen av jernbanestasjonen og Ørens Handelsforenings (Verdal Samvirkelag) utbygging omkring 1900 var trolig de viktigste årsakene til at sentrum gradvis ble flyttet mot øst. Sparebanken bygde egen gård allerede i 1882 på den tomta som i dag huser Bremseth Sport, altså øst for der jernbanelinja senere kom til å gå.
Jernbanen kom som nevnt til Verdal i 1904, men ble offisielt åpnet i 1905. Ikke langt fra jernbanestasjonen, sto et moderne meieri ferdig i 1917, men utviklingen krevde mer tomteareal og anlegget ble flyttet til industriområdet på Ørin i 1976. I dag er det et stort handelssenter på den gamle meieritomta. Ellers har Verdal Samvirkelag (Coop Inn-Trøndelag) og særlig den første disponenten Johannes Minsaas, hatt stor betydning for stedet. Han var en av pådriverne til at både Mølla og Kornsiloen ble bygd. Det finnes to store varehus på stedet i dag, så publikum har gode muligheter for å handle. Det er to banker i sentrum, hotell og lokalavis.
Etableringen av Aker på industriområdet i 1971, hadde store ringvirkninger både på Øra og ellers i kommunen.
|