Avishistorien Verdalsbilder Verdal kommune
 
 

free hit counter
Verdalsguiden   Et  leksikon / dictionary for Verdal 
        Innholdsliste        Vis  alt (10.000 sider)   <--- Klikk her en gang hvis du vil søke gjennom hele teksten etter ett navn eller sted.
Tast Ctrl+F (find) for å få opp et søkefelt. Du finner søkefeltet i et av hjørnene på websiden.
 Verdal IL 1920-1945            Et glimt fra de første 25 år


Verdal Idrettslag 1920-1945

 

Verdals A-lag i 1932. Bildet er tatt i Järpen i forbindelse med åpning av ny bane  Se navn
25 års jubileet i 1945
Når det nu har truffet seg slik at den første årbok som Verdal Idrettslag gir vi, nettop kommer som en avslutning på 1agets 25de sesong, så burde der selvfølgelig ha vært med en fullstendig 25-årsberetning.
Men det lar seg dessverre ikke gjøre. Gjennom disse årene er der nemlig vært svært mangelfull protokollføring.
Såleis finnes der ikke i noen av avdelingene ordentlige resultatbøker. En må av den grunn nøye seg med å trekke fram noen glimt fra den tid som er tilbakelagt.
Vi begynner da med adminlstrasjonen, som i virkeligheten må regnes for å være et hvert lags grunnsten. Forløperen til Verdal Idrettslag - Værdalens skilag - er stiftet den 12. februar 1916, men laget drev i overensstemmelse med sitt navn bare skisport, så idrettslagets historie kan egentlig ikke skrives fra nevnte dato. Det var først etter at "Footbaldklubben Falken" gikk inn i Værdalens skilag at Verdal Idrettslag ble stiftet. Den 29. januar 1919 behandlet Værdalens skilags styre en skrivelse fra "Footbaldklubben Falken" (av 16/1-19) angående sammenslutning med skilaget.
Skilagets styre, som bestod av Olaf Svebak, Trygve Wold og Eivind M. Anzjøn fattet følgende vedtak: «Styret finder en saadan sammenslutning at være av stor betydning for Værdalens idrætsliv, hvorfor der beslutedes at indlede forhandlinger med klubben».
Ekstraordinær generalforsamling i Værdalens skilag til behandling av sammenslutningsspørsmålet ble holdt den 6. april samme år. Følgende forslag fra Paul Gran ble her enstemmig vedtatt: «Skilaget forandrer navn til Værdalens Idrætslag og utvider sin virksomhet til idrætens fremme eftersom tid og forhold tillater. Lovene blir derfor at forandre dithen.» Som komite til å utarbeide nye lover valgtes Paul Gran, E. Eriksson og A. O. Karlgård.
Saken gikk så sin gang i den nedsatte komite og de to lags styrer og alle de i dens forbindelse oppdukkede spørsmål ble grundig overveiet og behandlet, og så ut på våren 1920 var all klappet og klart.
Den 21. mai holdtes fellesmøte i Værdalens skilag og "Footbaldklubben Falken". Etter at begge lag hadde fattet beslutning om oppløsning under forutsetning av dannelse av idrettslag, besluttedes enstemmig å foreta stiftelsen av dette.

Det nye lags navn ble Verdal idrettslag. Etter vedtagelse av lover for laget ble det første styre valgt og fikk følgende sammensetning: Paul Gran (formann), Josef Lorentzen (.nestformann), Aksel Nevermo (sekretær), Øivind Braarud (kasserer) og Olaf Svebak. Følgende idrettsgrener ble opptatt: skisport, fotball og friidrett. Til avdelingsformenn valgtes: for skisport Olaf Svebak, for fotball Josef Lorentzen og for fri-idrett Anders SpildeDe øvrige tilstedeværende på stiftelsesmøtet var: Reidar Nevermo, K. Follo, Einar Indahl, Konrad Ellefsen, Rolf Nevermo, Eldar Frøland, Ole Svebak, Sofus Berg, Søren Gjethe og Johan Prestmo.

Senere er også Vinne idrettslag gått inn i Verdal idrettslag. Det første møte til å behandle sammenslutningen av disse to lag holdtes av lagenes styrer den 26. mars 1924. Sammenslutningen kom så istand. Fra først av var det besluttet å la den gå på prøve i to år, men da den viste seg å være meget heldig, har den også siden vedvart.

Den største begivenhet på det organisatoriske område er sammenslutningen med arbeideridrettslaget "Falk" fra A.I.F. Utviklingen viste fra 1935 og utover en stadig stigende tendens mot sammeenslutning av de to idrettsforbund i Norge. Lovbestemmelser som isolerte dem fra hverandre, ble først opphevet, og til slutt ble begge forbund oppløst for å danne et nytt - Norges Idrettsforbund. Her i Verdal hadde det alltid hersket et godt forhold mellom de to lag. Hovedgrunnen til det var at her ikke kunne pekes på noen klasseforskjell mellom de to lags medlemmer. Disse var de beste kamerater, som daglig omgikkes hverandre. Det falt derfor helt naturlig å slå de to lag sammen når en sådan sammensmeltning også skulle finne sted for idrettsforbundenes vedkommende.

Felles styremøte ble holdt den 15/12 1940. Møtet var preget av fellesskapstanken, og enighet ble oppnådd mellom de to lags styrer. Sammenslutningen ble så endelig vedtatt på ekstraordinært årsmøte i Verdal idrettslag den 22/12 1940 og i A.I.L. "Falk" den 29/12 1940.
For begge lags vedkommende var beslutningen enstemmig. Dette viste at det var idrettsungdommens ønske å 'bli forenet i ett lag, og ingen har siden angret at der ble oppnådd enighet på idrettens område.
Samarbeidet mellom medlemmene fra de to lag har da også gått uten den minste knirking.

Til å suplere Verdal Idrettslags hovedstyre og avdelingstyrer fra sammenslutningen til neste ordinære årsmøte ble valgt: Hovedstyret: Oskar Øwre og Ivar Lillesand. Skistyret: Olav Lillesand og Torstein Woll. Folballslyret: Ingvald Fiskvik og Nicolay Austad. Friidrettsstyret: Magne Sakshaug og Olaf Stavlund.
Formenn for Verdal idrettslag i disse årene har vært: 1920 Paul Gran, 1921 Carl Braarud, 1922 Carl Braarud, 1923 Reidar Nevermo, 1924 Øivind Braarud, 1925 Kristian Nevermo, 1926 Kristian Nevermo, 1927 Johan Heiberg, 1928 Thor Albertsen, 1929 Carl Braarud, 1930 Carl Braarud,1931 Carl Braarud, 1932 lngvald Moen, 1933 Ingvald Moen, 1934 Carl Braarud, 1935 Thor Albertsen, 1936 Thor Albertsen, 1937 Thor Albertsen, 1938 Thor Albertsen, 1939 Sigvard Skjørestad, 1940 Sigvard Skjørestad, 1941 Sigvard Skjørestad, 1945 Sigvard Skjørestad, 1946 Oskar Øwre.
Plassene i hovedstyret har fra stiftelsen til 1. januar 1946 vært  besatt av: Carl Braarud 14 år, Thor Albertsen 13 år, Olaf Svebak 11 år, Birger Haug 10 år, Sigvard Skjørestad 7 år, Peder Fiskvik og Rolf Pedersen 5 år, Øivind Braarud, Kristian Nevermo, Rolf Nevermo, Reidar Berg, Alf Eriksen og Oscar Lindahl 4 år, Josef Lorentzen, Paul Gran og Olaf Pedersen 3 år, R. Granhus, Arne Fiskvik, Johan HeIberg, Ingvald Moen og Helge Røstad 2 år og Aksel Nevermo, Reidar Nevermo, Oscar Pedersen, Oddleif Berg, Albert Rygh, Bernhard Falstad og Alf Kulsli 1 år.
I A.I.L. "Falk" har følgende fungert som formenn: Ingvald Fiskvik, Olaf Stavlund, Olav Rognan, Olav Lillesand, Ottar Berg og Oskar Øwre. Dessuten har følgende vært med i hovedstyret: Einar Bjørge, Johan Heiberg, Ivar Lillesand, Arne Lillesand, Nicolay Austad, Ivar Giskås, Petter Woll, Arne Solberg, Arne Fiskvik, Magne Sakshaug, Alf Vangslad, Astrid Kristiansen, Lars Høyem, Aksel Nevermo og Eilif Kristiansen.
Det kan hende at denne oppgaven over "Falk`s" tillitsmenn ikke er helt fullstendig. Tyskerne beslagla nemlig protokollene da Oskar Øwre ble arrestert, så fortegnelsen er rekonstruert etter hukomelsen.
              -------
Den 19. oktober 1923 ble det på styresmøte vedtatt å kjøpe av A-s Værdalsbruket 14 mål jord til en pris av kr. 2000.- til idrettsplass.
Dermed var avgjørelsen tatt og idrettsungdommen i bygda fikk  sin egen idrettsplass. Før banen på Ørmælen ble anlagt hadde laget spilt sine fotballkamper på banen på Fætten. Denne bane har forøvrig også vært i bruk de senere år av enkelte guttelag. Tidligere var det også fotballplass på Ørin, men den måtte nedlegges da høyspentlinjen ble reist.
Idrettsplassen på Ørmælen ble offisielt innviet søndag 20. juli 1924. Apoteker Hjalmar Lydersen en anslående tale, hvori han fremhevt at sporten måtte bli et middel til å utvikle et sundt og harmonisk legeme.
En fotballkamp mellom et sammensatt A-B-lag fra Steinkjer og Verdal B ble vunnet av gjestene. Det var hornmusikk av Volhaug musikk-korps under åpningen. Publikumstilslutnrngen var meget god.
A.I.L. "Falk" opparbeidet seg også idrettsplass på. Ørmælen. Den ble innvdet 24. juni 1934. Åpningsprogrammet besto av noen friidrettsøvelser og en fotballkamp mellom Follafoss og "Falk".
           --------
4 mann er i årenes løp innvalgt som æresmedlemmer. De er: Per Valseth sen., Olaf Svebak, Peder Fiskvik og Sigvard Skjørestad Så går vi over til den aktive innsatsen, som det ikke er mindre grunn til å minnes.

Den aktive innsatsen.

Så går vi over til den aktive innsatsen, som det ikke er mindre grunn til å minnes. Etter at idrettsplassen på Ørmælen var anlagt, ble det straks mere vind i seilene for idretten i bygda og resultatene uteble heller ikke. l 1925 og 1926 gikk Verdal Idrettslag fremover med stormskritt både på fotballens og friidrettens område. Høydepunktet for friidrettsavdelingen var Johan Heiberg`s og Johan Røstad`s flotte prestasjoner

ved det internasjonale stevne i Trondheim 19. september 1926. Helberg oppnådde dødt løp med svensken Helge Adamsson "Linnea", på 1500-meteren med resultatet 4.17.9. Ifølge Trondheimspressen burde imidlertid svensken vært diskvalifisert for stengning av HeIberg på oppløpssiden. I 5000 meter løp var dog svensken besteman og vant på 15.57.0 mot Helberg`s 16.16.1. Johan Restad ble nr. 4 i trestegsprang med resultat 13.69. Vinneren, Gunnar Hagen, hadde 14.41. Lengdesprang, som W. Gram vant på 6.80, ble Røstad nr. 5 på 6.19. 
Disse resultater og plaseringer idetlie storfine selskap var meget lovende, og referatene i Trondheimsavisene gav da også uttrykk for overraskelse og begeistring over disse to verdaingers innsats.
Fotballavdelingen vant begge disse årene kretsmesteskapet for kl. C, mens B-laget, som stadig viste seg å ligge på samme nivå som kretsens A-lag, ikke hadde heldet med seg når det gjaldt å spille seg opp i A-klassen.


Birger Haug var en allsidig idrettsmann. 
Her sammen med Tollef Øgstad i Hallemsbakken 1931
 Den sportsbegivenhet som har kastet størst glans over laget, er sjølsagt Birger Haug's uttakning og deltagelse på det norske friidrettslag ved de olympiske leker i Los Angeles i 1932. Birger Haug var den gang i sitt livs form. Han hadde før avreisen fra Oslo vunnet høydespranget under landskampen mot Sverige. Det var en grå regnværsdag på Bislet stadion, hvor Norges hittil beste friidrettslandslag kjempet en innbitt kamp mot en av friidrettens stormakter.
Den kampen vant Norge - etter en sensasjonell innsats fra flere av de norske outsidere og etter en sikker og pålitelig innsats fra de norske favoritters side. En av disse favorittene som innfridde våre forhåpninger, var Birger Haug.
Han vant høydespranget, hele 10 cm over Sveriges bestemann! Denne prestasjonen skaffet Birger Haug plass i den lille 5-mannstroppen, som skulle representere Norge i Los Angeles. Under treningen der borte skadet han satsfoten, så hans innsats under konkurransen ble svakere enn ventet, men han nådde dog likevel det beste resultat en norsk olympiaddeltager har nådd i høydesprang. Om Birger Haug kunde der vært skrevet - ikke bare en hel artikkel, men også en hel bok. Men i denne cavalcade over de største begivenheter i lagets første kvartsekel skal jo også våre øvrige toppmenn ha sin plass, så vi må derfor nøye oss med disse få linjer om lagets fremste idrettsmann. 
Oddmund Suul har representert Trøndelag i «Den lille landskamp. i fri-idrett mot Mellan-Sverige. Han startet der i 110 meter hekkeløp. Det faller kanskje litt utenfor rammen av Verdal idrettslags prestasjoner, men vi nevner det likevel, at Arvid Røstad har representert Norge D. en rekke Døveolympiader, og der vunnet flere medaljer. Røstad representerte da sjølsagt sin døveidrettsforening; men som medlem av Verdal Idrettslag bør hans innsats her også bli nevnt i denne årboken.
Foruten Birger Haug som fremdeles har kretsrekorden i høydesprang på 1.91, hadde Verdal Idrettslag også en tid kretsrekorden i stavsprang ved Arvid Røstad. Han satte rekorden første gang under sonepokalkampen her i 1930. Den ble da på 3,19. Senere har han øket - først til 3,20 og til slutt til 3,26. Røstads rekord ble slått i 1933 av Petter Råen, Kopperå, som hoppet 3,28.
Dessuten holdt Johan Røstad idrettsrekorden lengdesprang i 10 minutter på 6.51. Det var i Stjørdal. Sigvard Bjerve, "Blink", greidde imidlertid i sitt siste hopp å gå forbi ham. Ved dette stevne hadde Røstad riktig et kjempe hopp, som etter mye dividering  blant dommerne ble erklært for dødt. Det spranget målte 7.04 og vilde ha stått som kretsrekord også i dag.
Johan Røstad var et lengdesprangsemne av Guds nåde. Hadde han kommet under en treners kyndige veiledning, er det mye som taler for at han kunde ha skaffet Verdal en norgesrekord i denne øvelse. Røstads lengdehopp led nemlig av en stor teknisk mangel; han kunne ikke ta tilløp.  Sine flotte resultater nådde han bare på sin fabelaktige sprett. Tilløpet lunket han seg alltid igjennom. Hadde en trener fått lært ham til å gå mot satsplanken i full fart, så var det nok blitt andre greier.

Verdal Idrettslag har en hel rekke kretsmestre i friidrett - både for seniors og juniors - men på grunn av det mangelfulle arkiv er det idag umulig å sette opp en fullstendig fortegnelse over dem. Hvis ikke nazistene har somlet bort kretsens arkiv, som de beslagla, vil det dog la seg gjøre å utarbeide en sådan liste senere, da kretsarkivet var helt ajourført.
Det samme er tilfelle med de populære "triangelmatchene" mellom fri-idrettskretsene i NordTrøndelag, Sør-Trøndelag og Trondheim. Også her har mange verdalinger deltatt og skaffet laget mye heder gjennom årene. Men en inngående beretning om denne innsats må også utstå til en får gransket kretsens arkiv.

På fotballens område er det Gunnar Dahlen som har levert den mest ærerike innsatsen. Han representerte Norge i B-landskamp mot Sverige i Bergen  1938. Gunnar Dahlen har også deltatt i "Den lille landskamp" - matchene mellom Trøndelag og MellanSverige - og hevdet seg med glans.
Gunnar Dahlen er vel den beste fotballspiller Trøndelag har hatt. Og hadde ikke landslaget akkurat på hans plass hatt en så dyktig spiller som Arne Brustad - Norges representant på Europa-laget - så hadde nok Dahlens kandidatur vært meget sterkt her.

Mange verdalinger har representert Nord-Trøndelag Fotballkrets på kretslagene, men noen fortegnelse over dem har laget dessverre ikke. Forhåpentlig vil det til en senere årbok lykkes å utarbeide en sådan liste.
Kretsmestrene i fotball er laget så heldig å ha fortegnelse over, og vi inntar dem her (regnet fra mål til ytre venstre):
57

Kretsmestre i kl. C 1925: Øystein Fuglås, Johan Iversen, Rolf Nevermo, John Gulbrandsen, Kåre Berg, Einar Rindsem, Leif Walberg, Hans Wass, Olaf Pedersen, David Wolfsohn og Roald Vestvik.
Kretsmestre i kl. C 1926: Øystein Fuglås, Johan Iversen, Hans Wass, John Gulbrandsen, Ivar Berg, Einar Rindsem, Henrik Ydse, Roald Vestvik, Rolf Pedersen, Arne Dahl og Ole Walberg.

Kretsmestre i junior 1936: Einar Lund, Einar Bjartnes, Gunnar Indahl, Erling Forberg, Olav Albertsen, Jens Hofstad, Svein Westrum, Johan Tiller, Ivar Jacobsen, Kjell Segtnan og Gunnar Dahlen.

Avdelingsmestre (Nord-Trøndelag avdeling) i 1. divisjo.n 1937-38: Einar Lund, Rolf Pedersen, Gunnar Storhaug, Ole Selnæs, Leif Johansen, Einar Bjartnes, Sigvald Selnæs, Oscar Lindahl, Ivar jacobsen, Johan Tiller og Gunnar Dahlen.

Divisjonsmestre (Distrikt 8) i 1. divisjon 1937-38:
Karl Einarsen, Rolf Pedersen, Gunnar Storhaug, Ole Selnæs, Leif johansen, Einar Bjartnes, Sigvald Selnæs, Oscar Lindahl, Ivar Jacobsen, Johan Tiller og Gunnar Dahlen.

På skisportens område er det dessverre atskillig mindre å skryte av.
l langrenn er det Ola Eng som har gjort seg mest bemerket. Han var såleis med i den nord-trønderske 4-mannstroppen som kjempet om Generalstabens vandrepokal i 1938 ved norgesmesterskapet i Mo i Rana. Magnus Grønn, og i enda sterkere grad hans bror Øivind, har også levert mange flotte løp.
Den beste prestasjonen i hopprenn er vel Johannes Slapgård`s 1.plass i den spesielle hoppklasse ved fylkesrennet på Inderøy i 1931. Odin Rødseth har også gjennom flere år vært en utmerket representant for laget.
Del samme er tilfellet med Ola Ahlgren. Gunnar Dahlens 3.-plass i hoppklassen under kretsmesterskapet i 1940 er likeledes blant de prestasjoner som når høyt opp på rangstigen.

Det beste tiltak Verdal Idrettslag har gjort for masseidretten, er oppføringen av skihytta på Volhaugen. Den har hver vinter vært besøkt av en mengde turløpere. Dessuten er der selvfølgelig arrangert prøver ror ferdighetsmerkene i svømning, sykling, skøyteløp og marsj.

A.I.L. "Falk" har også mange utmerkede prestasjoner å se tilbake på i den korte tiden fra lagets stiftelse til sammenslutningen. 17. april 1934 fant "Falks" første idrettsarrangement sted. Det var et landeveisløp med start og innkomst på Bjørga i Sjøbygda. Petter Woll vant klassen over 18 år og Olaf Stavlund klassen under 18 år. Den som har vunnet størst ry av  A.I.L`s  "Falk`s medlemmer er Petter Woll. Sine beste resultater nådde han høsten 1935. Først løp han i Trondheim 800-meteren på 2.04.9 og 5000-meteren på 15.55.7. Så  nådde han 4.16.4 på 1500-meteren og 15.49.0 på 5000-meteren ved arbeidermestrskapet i Oslo og ble på disse resultater nr. 4 i begge løp. I 1937 representerte Petter Woll Norge i arbeiderlandskampen mot Finnland.

Olaf Stavlulnd var "Falk`s" annen storløper. Han kom litt i skyggen av Petter Wolls flotte tider; men også 'han har mange utmerkede prestasjoner å se tilbake på. Også Stavlund har deltatt i arbeidermesterskapet, hvor han ble nr. 7 på 5000-meteren. Det var i 1931. Takket være Petter Woll og Olaf Stavlund ble "Falk" et fryktet lag i stafettløpene Blant dets prestasjoner her raker innsatsen i gatestafetten Trondheim rundt høyest. I 1936 deltok laget for første gang og vant da C-klassen. Året etter holdt "Fallk" på å skulle lage storsensasjon, idet det ledet løpet helt til 8. etappe, men da måtte det se seg forbigått av 3 lag, nemlig Ørn, Oslo, som vant, og Trondheimslagene Djerv og Ørnulf.

"Falk`s fotball-lag har gjennom årene levert en meget god innsats, uten at det dog har lyktes laget noen gang å nå til topps i kretsmesterskapet.
Den beste kamp det har levert, var forlikskampen mot Sverre. på Levanger, hvor det vant med 4-1.

Av de tre hovedidrettsgrener er det også for "Falk"s skisporten som har skaffet laget mest laurbær. Den prestasjonen som raker høyest her, blir Petter Wolls innsats i Snasenrenne i 1935, hvor han ledet hele løpet og bare ble 35 sekunder etter vinneren i tid.

Første gang idrettsforHket ble praktisert i Verdal var søndag 18. april 1937. Verdal idrettslag arrangerte da to terrengløp - et i Vinne og et i Vuku - hvortil A.I.L. "Falk" ble innbudt. Laurbærene ble likelig fordelt, idet Olaf Stavlund og Arnold Kjesbu ble vinnere.

A.i.I. «Falk» drev også enkelte perioder med atletikk, turning og sykling. Turnavdelingens medlemmer har nu gått inn i Verdal Turnforening.
Og for de to andre avdelinger vil det også snart bli orden på sakene. Verdal Idrettslag har nemlig allerede besluttet å opprelte nye avdelinger for såvel atletikk og sykling som for skøytesport.

Verdal -Idrettslag har selvfølgelig vunnet atskillige pokaler gjennom årene (og det samme er likeledes tilfelle med A:I:L "Falk") men dem blir det sikkert også anledning til å komme tilbake til en annen gang.

















free hit counter