Hegstadmarka

Da den store innlandsisen begynte å smelte for 10.000 år siden, begynte landmassene samtidig å heve seg. For 7.000 år siden lå dette området som et deltaområde ved strandkanten av fjorden. Det er årsaken til de fine sandmassene grunnen her består av. På den tida gikk landhevingen raskt, slik at for 2.000 år siden sto havet bare noen meter høyere enn i dag. I vikingtid var elva seilbar til Sundby.

Vegetasjonen på flatene domineres av blåbær- og småbregne- granskog. En ravinedal, Bjørndalen, deler skogområdet i to. I dalen siver grunnvannet ut og forårsaker utgraving av massene og sumpvegetasjon i de våte partiene. Kombinasjonen mellom dette skogområdet og dyrkamarka rundt gir også grunnlag for et rikt og variert dyreliv.

I dette området ligger en enestående samling av fortidsminner fra forhistorisk tid, antagelig fra jernalderen (200- 900 år e. Kr.). Mest synlig er de 8 gravhaugene, hvorav 3 er svært store. Sanden var lett å grave i, og bl.a. derfor valgte våre forfedre en slik byggeplass for sine gravmonumenter. Den største er 46 meter i tverrmål og rundt 8 meter høg. Denne samlingen av storhauger forteller om en maktkonsentrasjon utenom det vanlige. Mellom gravhaugene fins rester av 5 hus. Husene ligger rundt et tun på en måte som er velkjent fra andre steder. Rundt tuftene fins omkring 30 såkalte kokegroper som er brukt i forbindelse med matlaging.

Hallemsmarka

Den store innlandsisen trakk seg tilbake og var ved Hallem for 10.200 år siden. Ved Hallem lå isen i ro noen år, og det dannet seg en stor morenerygg. For 7.000 år siden sto sjøen 65 m. over dagens nivå. Forbindelsen mellom Leksdalsfjorden og Verdalsfjorden ble brutt, og Leksdalsfjorden ble en lun havbukt med åpning mot nord. Ryggen på Hallem dannet forbindelsen mellom ytre og indre Verdalen, og ble dermed et strategisk viktig område.

Det eldste sporet av mennesker i Verdalen – en elghornhakke – er funnet på Hallem. Den er 7.000 – 8.000 år gammel.

Langs ryggen og nedover i skråningen mot sør ligger det også en rekke fortidsminner fra eldre og yngre jernalder (5oo f. Kr. – 1030 e. Kr.). De vitner om stor makt og rikdom.

I dag finner vi et variert kulturlandskap på Hallem. Dyrkamark er oppbrutt av beiteområder og andre udyrka områder.

Gravfeltet i Hallemsmarka er det største i Verdal, og ett av de største i Nord- Trøndelag. Til sammen er det registrert omkring 80 gravhauger ved Hallemsgårdene. Flere av gravhaugene er svært store.

Det er tre gravhauger med tverrmål på mer enn 30 meter, hvorav den største er 40 meter i tverrmål og 6 meter høg. Vi antar at det bare var personer med en viss posisjon og status som fikk en gravhaug til minne over seg. Jo høgere status, desto større gravhaug eller rikere gravgods. Av dette kan vi slutte at vi står overfor betydelige maktpersoner/høvdinger. Funnene som er gjort viser at feltet ble brukt både i eldre og yngre jernalder.

I 1870 ble 19 gravhauger i Hallemsmarka utgravd under ledelse av arkeolog Karl Rygh

(fra Slottet i Verdal). I fire av gravhaugene ble det funnet svært spesielt og interessant gravgods. Det ble funnet et glassbeger fra Ukraina. Glass hadde høg status på den tida (200 – 400 e. Kr.), og det betydde mye å få et stykke glass med seg i grava.

Tekstilrester i fiskebeinsmønster som ble funnet, gir mange opplysninger om den tids veveteknikk og klesskikk. Spesielle spenner ble også funnet, en beltespenne med belegg av gull og en hakeformet spenne med tverrmål på 8,5 cm. Videre ble det funnet en del bruksgjenstander og våpen som kniv, spydodder, skjoldbule og skjoldhåndtak.[1]

Helleristningene på Ronglan

Helleristninger

Helleristninger er en meget viktig kilde til forståelsen av fortidens liv i vårt land. "Helleristninger" betyr figurer risset inn i berg og steiner. I Verdal har vi ristninger på Bergshaugen. På Ronglan i Levanger og i Steinkjer finnes det flere interessante helleristningsfelter:

Bølareinen

Bølareinen er et naturalistisk kunstverk av en rein i full størrelse, datert ca. 6.000 år tilbake. Den er prikkhogd inn i fjell med klubbe og et spisst steinstykke. Bølareinen er en veideristning, dvs. at den regnes som et ledd i fangstfolkets magi for å trygge fangst og lykke i steinalderen.

Bardalfeltet

Et av Trøndelags mest særpregede kulturminner finner vi på Helge i Byafossen. Området inneholder flere gravhauger og bautasteiner. I gravhaugene er det gjort funn både fra eldre og yngre steinalder. Svært markant er tre store bautasteiner. Opprinnelig var det 5 slike steiner, og minst en av disse står på en gravhaug. En annen form for gravanlegg finnes også her, i form av en steinsetting med 9 store steiner i sirkler.

Skipssteinsettingene ved Tingvold

Dette er rester av et mektig gravfelt fra tiden 600 - 1030 e.Kr. Steinene står i en avlang form og symboliserer en båt. Gravene er tomme og man tror at de er minnegraver over vikinger som aldri kom hjem fra tokt. "Steinskipet" kan være et symbolsk skip som skulle føre den døde til en annen verden.

Våttåbakken

I 1870 ble den første boplass fra steinalderen funnet på Våttåbakken. Funn fra bronsealderen på Eggevammen like i nærheten, viser sammenhengende bosetting fra den tid.[1]