Ekspedisjonen er klar til start. Svært få fiskere var å se. I dag var det oss og de badende som brukte elva. Fra venstre Øystein Walberg, Ole Morten Larsen og Rune Morten Larsen. Alias brødrene Dahl.
|
 |
På et GPS-kart fant vi ut at lengden på elva fra Vuku til E6 måtte være rundt 18 km.
Den opprinnelige planen var å drive ned hele elva. Selv om vi passet på å ligge der det var mest strøm så gikk det for sakte.
Vi hadde ikke utstyr til å overnatte og noe matdepot hadde vi ikke lagt ut langs reiseruten, derfor måtte vi ta til å ro i rolige partier for å kunne nå målet til kvelds.
|
 |
|
Elva veksler mellom stryk og dype høler med partier med fin jevn strøm.
Fallhøyden på elva fra Vuku til sjøen er i overkant av 20 m. Det er ca 20 stryk på denne strekningen.
|
 |
|
I fire av strykene var elva så brei at det ble for lite vatn under båten.
Vi måtte derfor jumpe uti og buksere båten ned til dypere vatn |
 |
| Her var de få fiskerne vi segla forbi. Dette er ved Guddingsbergan. |
 |
|
Her går det unna ! I enkelte stryk var elva smalere og dypere, båten skjøt god fart og vi hadde følelsen av at vi var ute på rafting.
Her er vi i nærheten av Hagasvingen. Til høyre ser vi en av de flotteste badeplassene i elva.
(Det var i hvertfall her det var mest folk) |
 |
Elva kviler aldri, men vi må ta en pause. Her er vi i nærheten av Landfallbanen.
Vi har nettop tatt oss en matbit, drukket litt kaffe og te. Nå sitter vi og nyter storslått natur.
Øystein Walberg går 113 år bakover i tida og forteller om året 1893.
Det året elva "tek så det sårar og svider".Vi får høre om raset 19 mai, Vukusjøen, raset den 6 september og Hærfossens gjennombrudd den 12 september. Hele dalen fra Granfossen til Tinden var fylt med vann og leire. I øverste delen hadde elva begynt arbeidet med å gi Granfossen 30 m høyere fall, det fallet som Hærfossen hadde hatt. Hele Vuku sto under vann, Vukubrua fløt vekk. Lenger nede i dalen lå hus strødd omkring, hvis de da ikke var kommet bort i leira. 116 mennesker og hundrevis av dyr hadde mistet livet .
I 113 år har elva jobbet jevnt og trutt for å rydde opp etter seg. Og det har den klart. Man ser spor etter året 1893 enda , når en vet om dem, men de fleste hadde nok segla nedover her og hatt vanskeligheter med å finne noe som helst som kunne minne om dette tragiske året. |
 |
| Melbybergan. Nedenfor berget ser vi leirmasser fra Verdals raset som ble presset helt opp hit. |
 |
Vi kom nære innpå tre måsunger. De lurte fælt på hva det var for noe skapninger som segla forbi. Vernefargen er i orden for litt lenger unna var de umulig å se.
Vi så også mange andemødre med ungeflokken svømmende etter seg.
Det var for det meste stokkand, men vi kom også over en kvinand-mor med unger. |
 |
Etter 50-årsflommen i jan/feb 2006 har elva rusket til mange plasser. Elvemeler er gravd ut, mange oldertrær står nesten vannrett ut fra bredden. Sandører har forsvunnet helt og nye har dukket opp.
Vi ser her et parti av Langnes naturreservat. 800 m ovenfor her har hovedløpet flyttet seg.
På valdene mellom Roar Bjartens og Thingstad/Trond Ness har elva gått langs nordre bredd siden 1894 , altså på Bjartnes-siden hvor det steinlegging. Etter denne storflommen har hovedløpet flyttet seg over til Vinne-siden som kan ligge utsatt til for erosjon. Dette har gitt en dominoeffekt nedover i elva. Hovedløpet har gått på Grønnørsida i 100 år, nå har elva tatt snarveien over sandøra rett ut for Lyngskila.
|
 |
|
Tre broer. Etter å ha segla nedover elva i 16 km møter vi den første brua etter Vuku.
Den øverste er jernbanebrua fra 1904, deretter Tindbrua fra 2001, og Øra-brua ble bygd i 1931. Denne brua var tenkt som bru over Glomma, men da isen tok den gamle trebrua ble den sendt til Verdal ! |
 |
| Målet i sikte. E6-brua eller Verdal bro ble bygd i 1970 ??. |
 |
| Båtturen er over. Vi har pakket sammen. Turen tok 8 timer. Over tre timer lenger en planlagt, men "ka gjær vel det når sola skin å føglan søng". |
|
|
