Avishistorien Verdalsbilder Verdal kommune
                   
 
Fra venstre: John vestrum, Leif Roger Kolberg, Torsken, Storfiskeren Ole Morten Larsen og Holger Skjerve.

 Fra en stil jeg skrev i 1959 har jeg sakset  noe av dramatikken denne morgenen :

Da jeg ble virkelig glad.

....... Tidlig neste morgen tok jeg med meg silda og kniven og gikk ned mot elva.
Det hadde snødd mye den natta, så det var mange unger der, som skulle fli snøen av isen så det gikk an å springe på skøyter. Da de fikk høre at jeg hadde en reiv ute ble de med hele hurven. Da jeg kom dit reiva var, kostet jeg vekk snøen. Jeg brukte kniven til å stappe opp hullet som hadde frosset igjen. Jeg fikk tak i snøret og begynte å dra inn. Jeg kjente et rykk så jeg holdt på å falle framover!  "Nå er det nok flyndrer på alle anglene", sa jeg.
Jeg dro og dro og tyngere ble det for hver meter. Til slutt fikk jeg se spolen på en kjempestor fisk. Ungene rundt meg kom nærmere for å få et glimt av fisken.
Jeg tok tak i spolen og begynte å dra. Da jeg hadde fått den halvveis opp sto den bom fast i det trange hullet. Jeg tok fram kniven og hakka is av all livsens krefter!
Men isen var tjukk og jeg fikk ikke hullet noe særlig større. "Jeg skal springe etter en øks", sa John (Vestrum). Så tok han til beins rett heimover. En stund etter kom han hesblesende med en øks i handa. Jeg senket fisken litt ned, også tok jeg øksa og hogg så isbitene flaug. Da jeg hadde holdt på en stund skulle jeg prøve å få han opp.
Nå hadde han sprellet av så at snøret rundt spolen hadde løsnet, så nå kom han med hodet først. Det viste seg å være en diger torsk som hadde bitt på.
Men hullet var enda for lite, så vi måtte hugge litt til. Endelig var hullet stort nok, men da vi hadde fått den nesten opp gikk snøret av. Jeg skyndte meg og stakk hånden ned i gapet og kastet den langt innover isen. Jeg ble så glad at jeg danset krigsdans rundt den, mens Arnfinn (Mikkelborg) slo den i hodet med øksa.
Så tok vi og tredde den på et kosteskaft og så marsjerte vi hjem til meg. Folk vi møtte på veien glante så på torsken at de holdt på å kjøre uti grøfta.
Da vi kom på gårdsplassen vår, sprang jeg inn å fortalte mor om den flotte fangsten. Hun gikk etter fotoapparatet og tok bilde av oss og den store fisken.
Senere var jeg hos fiskeforhandleren og solgte den. (Wilhelm Olsen i Fiskekjelleren) Den veide hele 10 kg. På hele heimveien danset jeg av glede, mens det skranglet i 7 blanke kronestykker i lomma.

 

Jeg fikk MG av Kolbjørn Stensland på denne stilen

Lese om det Harald Lyng skriver om Verdalselva.
Lese hva Harald Lyng skriver om Grustaket (Verdens beste lekeplass)