I forbindelse med byggingen av gangvegen ble det plantet lavlandsbjørk fremskaffet av Lions Club. Til sammen (begge sider av gangvegen) på strekningen Garpa opp mot Stiklestad skole ble det pantet, Vegvesenet som var entreprenør, 572 tre. Bildet utlånt av Terje Reitan som er fotografen.  

Bildet er av et avisklipp i Innherreds Folkeblad 18. juli 1952. Ukjent fotograf og eier. I teksten under bildet står skrevet: Bildet er fra avsløringen av minnesteinen på Sundbyhaugen (Lysthaugen)i 1894. Vi håper det vil lykkes å få frem konturene så godt at leserne får et inntrykk av hvor grå og trist Ness-sletta presenterte seg også året etter den store naturkatastrofen.  

Utlånt av Verdal Kommune. Widerøebilde.  

Utlånt av Verdal Kommune. Widerøebilde.  

Ole Martin Olausen Svedjan og ektefellen Anna overtok Lågnes etter hennes far Henrik, i 1924. Kom da fra Lennes Østre. Foruten å drive gården praktiserte han yrker som skomaker, salmaker og ikke minst smed. Overdro gården til sønnen Oskar i 1945. Ole var født på Midt-Hellan i Vuku i 1875 og døde i 1966. Opplysninger fra boka heimer og Folk I Ness. Bildet utlånt av Olav Svedjan.   

Widerøebilde  

Foto av Harald Wågø.  

Foto av Harald Wågø  

Foto av Harald Wågø.  

Bildet tatt over elva mot nord. Lite vegetasjon på den tid. I område til venstre i bildet heter det Grunnenget og i dag er det bygd en gruppe med eneboliger. Utlånt av Just Roar Wohlen.  

Stiklestad idrettslag demonstrerte skiutstyr fra gamle dager oppe i Blommen. Foto av Erling Sommervold.  

  

Hvis noen kjenner navnet på gudmora så ta en tel. til 47297311. Gondolen fraktet folk til og fra restaurant Venedig på Stekkesiden av elva ved Folkeparken. Foto av Harald Wågø.  

Bygningen ble revet i forbindelse med oppføringen av nytt Sparebankbygg. Sportsbutikken flyttet inn i bygget som banken flyttet fra. Med andre ord, bytting av hus.  

Flere kjentfolk her. men en person som er innringet på bildet, Olaf Årstadvold, ble født på rasnatta i 1893. Han ble en av de eldste som har levd i bygda med sine vel 107 år da han døde i 2000. Foto av Harald Wågø.  

Brua er nybygd til åpningen av jernbanen forbi Verdalsøra. Rett over det første brukaret fra venstre ser en gammelskolen på Øra. bru En del av arbeiderne som utførte oppdraget forgrunnen. Ser ut som de har malerspann og malerkost i hendene så det er vel disse karene som har malt brua. Brua er vel ca. 114 år i 2018 og en ny runde med sandblåsing og maling skal skje i sommer. Utlånt av Aase Gulbrandsen Kristoffersen  

Skjefte-gården (1905), der Anna Hegdal holdt til, senere John Lein. Nybygget til Sparebanken er snart ferdig og i forbindelse med det nybygget ble Skjefte revet. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10616]Klikk her [/url][/b] for bilde av rivingen.  

Ikke det store bygget men det gjorde vel sin nytte.  

Bildet er trolig på Rinnleiret. Ole Andreas var født 18/1 1886, døde 16.07.1974. Som ung fjellgjeter i Vera og Kall. Arbeidet over 50 år på sagbruket på Ørmelen. Småbruker på Slettemo på Ørmelen. Heimen brent i 1940 i forbindelse med krigshandlingene. For den som er interessert kan en lese mer om slekta til Ole A. i Helgådalsnytt 1983, side 46 under Eggjaslekta.   

Her var bussoppstilling for bussene som gikk utover grendene. I bygget var det venterom og godsmottak. Elever fra bygda ved realskole og framhaldskole måtte møte her. Det og billetter ble styrt med sikker hånd av Arne Westerdahl.  

Bygget sto på samme eiendom som sportsbutikken til Bremseth. Rivingen skjedde i forbindelse med bygging av ny Sparebank. Bygget til høyre er Solset, tidligere G. Huseby AS, nå Betty Blue.  

Fra venstre G. Huseby (Solset), Bremseth (Sandstad), Apoteket (Rosenvold) og Kvello (Engvoll). Søm en ser er Sandstad klar til riving. Sperring er oppsatt.  

Ukjent fotograf.  

Mannen på treska er vel Sverre Kluken, mangeårig gårdskar på Fæby. Bildet er trolig tatt først i 1960-åra. Fæby var forresten den første gården som hadde selvgående skurtreske her i bygda iflge. Innherredsblad fra 1952. Foto av Harald Wågø.  

Foto av Harald Wågø  

Foto av Harald Wågø  

Foto av Harald Wågø.  

Bildet er tatt av Erling Sommervold under en samling av unge da det var planer om oppstart av rideklubb. Noe som det ikke ble noe av.  

Historien om Jon Rydning, (Jon Rønninga lokalt) begynner i Vera i 1904 da han ble født på Rønningen. I innledningen av et intervju i lokalavisa i 1981 ,hvor bildet er hentet fra, forteller Jon at i arbeidslivet har han vært innom jakt, fiske, skogsarbeid, gårds- og veiarbeid. Jon er kjent som storfisker og mannen somhar meninger om det meste - og ikke er redd for å uttale dem. Bingo og vedhogging hører med til hobbyene, men som han selv sier: Æ spekulere på å kjøp mæ munnspæll - æ hi iaillfaill kjæft åt de! I slutten av intervjuet kommenterer Jon arbeid. Vi arbe fer lite nu, de e fer kort dåggå å fer lett arbe, men så bli dæm nu klein aillihop å. Litte gammeldags slit skade ingen. Nu levvi vi på gift å luksus. Hele intervjuet vil bli lagt inn under Gamle Avisklipp.   

Møbelsnekker på Øra. Her ved kunstverk av et gulvur i valbjørk. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/1d4120054894d783668a3a0bb376bec7?index=51#10]Klikk her [/url][/b] for å lese om finsnekkarn på Øra. Foto av Harald Wågø  

Bergitte Hogstad på Trones i full gang med middagsmaten på komfyren. Ordet «komfyr» betegnet opprinnelig en kokeovn av støpejern, fyrt med ved eller koks. Den hadde ilegg for brensel, og i komfyrtoppen var det runde åpninger for kokekar. Åpningenes diameter kunne reguleres ved hjelp av løse jernringer. Vedkomfyren kunne også ha en innbygget bakerovn. Fra cirka 1950 og framover tok den elektriske komfyren over i det norske markedet Bildet utlånt av Brit Hogstad Mære.  

[b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10954]Klikk her [/url][/b] for mere om kinoen. Foto av Harald Wågø.  

Terje Reitan, som har lånt ut bildet, i gang med å lage "dekke" på brua. Det ser litt tvilsomt ut i forhold til HMS.  

Det blir kanskje fare for spetakkel med isgangen i elva i år hvis isen skal forsvinne med mildvær og regn. Som en ser er sandøra ved Haga Nordre mot Hegstad full av is etter isgangen i januar. Både her og ved Ekle er det vanlig med opphoping av is.  

Utlånt av Kjell Solvold.  

Tømmeret ble kjørt fram med hest etter at det ble av hoggerne. Dette for at det skulle gli lettere. At barka tømmer tørker raskere var og viktig der det var fløting. Barkespade vart brukt til barkinga og før det ble det brukt øks. Om lag halvparten av tida til hoggerne gikk med til barking med spade, så dette var en kostbar operasjon. På 1960-talet vart det difor utvikla barkemaskinar. Foto av Harald Wågø.  

Foto av Harald Wågø.  

Maleren er Bjørn Flyum. Foto av Harald Wågø.  

Verkstedet til Idar bakken i grustaket. Foto av Harald Wågø.  

I opplysninger som fulgte bildet framgår det av eieren var Sverre Skrove. Utlånt av Halvar Stornes.  

Skatland drev rutebiltransport, vesentlig mellom Leksdalen og Øra ved siden av gårdsdrifta på Aksnes Søndre. Han hadde den første melkeruta med bil fra Leksdalen. Kjørte først en vanlig lastebil men kjøpte så denne med dobbelt førerhus. Opplysninger fra boka "Heimer og Folk I Leksdalen. Registrert med V-134 i kjøretøyregisteret for 1939. Utlånt av Astrid Green.  

Slike rekker av rug ble sådd i tredjehver planteseng for å beskytte skogplantene mot overvintringsskader ved Stiklestad planteskole. Vedvarende tørr og kald østavind med lite snø som beskyttet plantene, kunne føre til et tøft klima for skogplantene. Rugen ble sådd i enkle rekker på våren og støttet opp med ståltråd. Når en fikk mange slike rugrekker på siden av hverandre fikk en et betydelig forbedret vinterklima med mindre vind og mere snø i vinterhalvåret. "Rughekkene" som en kalte disse lebeltene, var vanlig i planteskolen i perioden 1965 - 1975. Etter 1975 ble det mer og mer vanlig og kjøle- og fryselagre skogplantene i vinterhalvåret. Opplysninger av Georg Kjeldset  

  

Ukjent når bildet er tatt. Utlånt av Rut Åse Prestmo.  

I sine vernedrakter. Foto av Harald Wågø.  

Fullt vannmagasin før fløtinga i Skjækra. Dammen ble bygd i 1916 og var Værdalsbrukets største vannmagasin. Ved full dam var vannstanden hevet med 3 meter og inneholdt ca. 21 mill. m3. vann. Dammen hadde to tappingssluser på 6 meter. Utlånt av Værdalsbruket AS.  

Her fra området ved tunellinnslaget. Foto av Harald Wågø.  

På nordsiden av tunellen mot Koa på Røra. Foto av Harald Wågø.  

Fra rørasiden mot tunellinnslaget. Foto av Harald Wågø.  

Her utenfor Nord-Vera når tømmer som kom fra Sverige med taubanen fra Esingen trekkes fra Sør-Vera til Tronsmoen for fløting i Helgåa.