x   

   Fundamentet for det nye fugletårnet i verneområdet ved Binde på østsiden av Leksdalsvatnet er ferdig. Trematerialer for selve huset er kjørt til plassen men høy vannstand for en stund siden har spredt noe av den innover land. Mudderet har lagt seg i tykt lag på den anlagte stien langs bekken og oppover materalene som ligg ved fundamentet. For å komme til tårnet tørrskodd uten støvler ved høg vannstand må det mye pukk til. Minst en halvmeter høyere bør stien minst være.    

   Byggverket ser nå ut til å være ferdigstilt med adkomst for rullestolbrukere når stien fram til tårnet er opparbeidet. Men hvilken nytte kikerne i "første etasje" har av tårnet er tvilsom. Fugler ser en ikke for bare trær og iflge. vernebestemmelsen for området er det forbudt med hogst. All vegetasjon i vann og på land er fredet mot enhver form for skade og ødeleggelse. Tekniske inngrep er forbudt. Men det ordner seg vel når miljøvernavdelingen står bak. Pytt pytt san, disse folka hever seg vel helt sikkert egne fastsatte bestemmelser. Hadde en av "den lille mann" foretatt hogst i området ville det kommet minst tre poliser og andre bedrevitere fra miljøvernmyndighetene og det ville vel blitt "vatn og brød" i minst tre uker på skogakaren.    

   x   

   Mye snø i fjellet etter all nedbøren i påska.   

   Mye snø igjen i fjellet som kan gi mye vann elvene hvis den skal bort med regn.   

      

   Enkelt å bli fri spesialavfall når det bommen inn til deponiområdet vest for kalkanlegget står åpen.   

      

   x   

   Et tjeldpar som slapper av på en stein ved Leksdalsvatnet balanserer unanstrengt på en fot.   

   Det er ikke problemer med skiføre her.   

   Mens bøndene i nedre deler av bygda er ferdig med våronna så er det langt innpå den her i Vera.   

   Gårder oppbygd på utrasjord fra 1893. Som en ser er det bare leirjord. Bildet er tatt fra Kvindfjellet   

   Mesteparten av Nessleira består nesten bare av åkerland. Bildet bekrefter at det er et fåtall bruk som driver med melkproduksjon og har behov for gras. Ikke så rart denne produksjonen legges ned når prisen for melka til bøndene er omkring en krone mindre for melka nå enn i 1990.   

   Når en kommer oppom tregrensa ved Sandvika og fram til Stalltjernstu er det som å kjøre mellom to gule striper med hestehov i blomst.(eller melakoll om en vil). Vegskråningene på begge siderer full av blomster. Det er litt spesielt når snøen ligg helt inn mot blomsterbeltet.   

   Ikke et eneste flagg å se. Det er for dårlig   

   Arbeidernes Musikkorps spiller mens karer fra Foreningen for Bevaring av De Værdalske Bestninger står i giv akt mens flagget går til topps.    

   Karer fra Foreningen for Bevaring av De Værdalske Bestninger sto som vanlig for de 21 skudddene.   

   Bildet er tatt fra utsikten ved Finnmyra og viser jordfokket fra åkrene i den sterke vinden. Svein Guddingsmo har tatt bildet.   

   Med Hallan søndre i forgrunnen.   

   Tilhører leppeblomstfamilien. Kan bli mellom 5 og 25 cm høg. Vanlig i humusrik jord på innmark og vegkanter.    

   x   

   Museumets bakeri fra en litt uvant vinkel.   

   Vel framme på Lindset og en kaffesup i godværet.   

   Her orienterer Sven Svensson, ca 90 år, og en spreking etter alderen. Vegen innover fra Storhaugen til Lindset var heller vanskelig, særlig delen som kalles for Skrøvla som begynner her. Finværet og målet for turen gjorde sitt til at det møtte opp ca 90 personer. Og når en i tillegg fikk en guide på turen som hadde god kunnskap om både om vegen til og plassen Lindset ble turen vellykket.   

   Nå blomstrer den igjen, gulveisa, mn det spørs hvordan det blir senere. Granskogen er hogd ned skogskyggen er borte for det meste slik at sola står på. I tillegg har det foregått kjøring med skogsmaskin gjennom voksestedet.   

      

   Museumshåndtverker Jarle Vangstad i fullt arbeid med å fornye de værbitte setene.   

   Ser ut som stortrafikk av fly over Lyngsvola.Foto av Svein Guddingsmo   

   Blir litt nostalgisk når en ser kreaturer på en setervoll i 2012. Eneste plassen det var noenlunde grønt gras å finne. +1 og snøbyger. Godt å komme inn i den åpne delan av husa på vollen. Før i tiden var det tre setre her som i "seterboka" blir benevnt som Tortåsvollen 1, 2 og 3. Det var setre til Gudding, Slapgård og Uglen. Ordinær seterdrift her opphørte i 1947 da Ludvig Bakkan og Petter Vangstad sluttet på "Slapgårdsvollen" etter 13 års drift.   

   Med snøbyger over Lyngsvola og så vidt over 0 på gradestokken. Seter til Stiklestad øvre. Siste året med vanleg seterdrift her var i 1947.   

   Med bautastein i forgrunnen. Ukjent hvorfor og i hvilken anledning den er reist.   

   Snøflekkene ligg på vollen. Ikke mye beite for slepte sauer. Ikke rart at de var på tur nedover langs elva for å finne mere mat i lavere områder.   

      

   Museumshåndverker Jarle Vangstad med god hjelp av akerpensjonister er snart ferdig med årets utskifting av benker på stemneplassen. Det er andre året slikt arbeid foregår. Benkene av furu som ble oppsatt for 8 år siden holder på å råtne opp.    

   Er ikke den største fans av Stiklestad men reagerer på at dette er synet som møter turistene som skal opp til statuen av Hellig Olav på Stiklestad. Løvetanna er ikke akkurat reklame for området. Også i fronten av friluftscenen er det gult av samme blomstern. Nå når turistene har begynt å komme til Stiklestad gir ikke dette synet noe positivt inntrykk. Det må da vel gå ann å få det litt mere presentabelt.    

   Vinteren holder på å slippe taket men sjøen er enda ikke helt fri for is.   

   Eiendommen var i mellomkrigstiden drevet som eget gårdsbruk. I 1930 var Johannes Olsen Åsen eier. Akkurat når gården ble fraflytttet vet en ikke, men husene fra den tid den ble drevet er idag borte. På eiendommen står nå to fritidshus av nyere dato og et eldre som har gått ut på dato. Fin plass med flott utsikt.   

   Det våres ved Kråksjøen med bjørkløv som sprett. Men mot Kjølåhaugan er det mye snø og mulighet for en skitur for den som vil forlenge vinteren. I bukta ved hytta ligg isen delvis. Fint her inne, særlig fra nå av og utover junin.    

      

   Løvetanna erobrer ekran på Molla i Inndalen   

   Fint pyntet med blomster og russisk- og norske sløyfer etter minnemarkeringen.   

   En kan fornemme lukten av denne blomstern, men den skal vistnok være giftig for barn og dyr. Nasjonalblomster for Finland og fylkesblomst for Østfold. Navnet skal fritt oversatt fra latin bety noe sånt som "dalenes lilje" iflge Wikipedeia.Mange store forekomster her i bygda bl.a i Skreppåsberget og litt nord for Kvellovatnet.   

   Den gule krabbeedderkoppen er godt skjult på frueskoen mens den venter på sitt bytte.   

   Stille etter at martnadstivoliet pakket sine saker. Hagtorntrærne med sine vakre blomster pynter opp. Skulle stått noen slike ved parkeringen på Suljordet nord for Rema også. Der er det triste greier.