Isgang i vårløsningen i 1961. Foto av Harald Wågø.   

   Isgang i Inna skapte flom på Tronesvolden. Her er vel både folk og fe evakuert. Gården er senere flyttet opp på høyere nivå lenger øst. Foto av Harald Wågø.   

   En kan spekulere hvordan "kangroa" får til åå lage spindelveven slik, og ikke minst, hvordan de får til å henge opp byggverket mellom to trær.   

   Aktiviteten er stor fortsatt i Vuku. Den nye barnehagen er fullført. Vuku har alt som skal til for at unge folk kan etablere seg. Det mangler vel bare byggeklare tomter. Bildet er tatt fra Tomtberget.   

   Ungdomsbilde av sønnen til reineier Anders Larsson som muligens var de første som bosatte seg på Haugen nordøst for Strådalen. Trolig ca. 1860. Senere bodde Gunnilla Hansson, eller Finn-Gunnhild som var kallenavnet, i den enkle boligen. Per var "ordningsmann" for lappene som betalte ut erstatninger til norske nordmenn for skader som reinsdyra gjorde på avlinger. Han var reingjeter på Valdresflya i noen år og flyttet i sine eldre år til Rørostraktene. Per var født i 1875 og døde i 1957. Opplysninger fra artikkel om lappiske boplasser langs Strådøla i boka om Vera kirke. Boka er nærmest en bygdebok for Vera. Bildet utlånt av Harald Wågø.   

   I front ser en Litjeinne (Lilleenget) og bakerst Øster-Elnes, som brandt ned for noen år siden. Triste greier å få slike ismasser og vatn innover mot husa. Foto av Harald Wågø.   

   Bildet er fra Gaulektjønna.   

   Født i 1875 på Litj-Molden i Inndalen. Lærereksamen i 1899. Samme år ansatt som lærer Årstad og Balhall. Ansatt året etter ved Volden skolekrets. I 1902 ansatt som lærer i Garnes og Sul. Bodde på Garnesskolen men var eier av Vikdal ved Steinsgropa. Avskjed som lærer i Garnes i 1939. Flyttet da til Vikdal der han døde i 1946. Gift to ganger. Sju barn fra første ekteskap med Inger-Anna Eriksdatter Haugdal, født på Rosvoldvald i 1877. Opplysninger fra boka Heimer og Folk i Inndalen og Sul.   

   Prost Sætevik legger ned krans på minneplate over de som sto i spissen for å reise kapellet i Vera som sto ferdig i 1899. Første gudstjeneste var 18. august. Kransnedleggingen var en del av 70-årsmarkeringen. res. kap. Harald Tollefsen i bakgrunnen. Foto av Harald Wågø.    

   Første gudstjeneste i kapellet ble avholdt 18. august i 1899, etter stor innsats av innbyggerne i Vera og andre for å skaffe et gudshus i fjellbygda. Kapellet var skolelokale i Vera fra litt etter 1900 til 1998. Da var det slutt, elevene ble overført til Volden skole. Les om kirka og verasamfunnet i boka Vera kirke som ble utgitt til 100-årsmarkeringen i 1999.   

   Født i 1860, død i 1928. Utvandret som ugift arbeider til Amerika i mars 1882. Gift med Elizabeth Kleven i 1911. Bildet er fra 1886. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/15a44f99551b1c5bb7c7ad1efd4cbc11?index=1#180]Klikk her [/url][/b] for å lese mer i årboka 1989 om John og slekta. [b][url=http://verdalsbilder.no/vis_avisklipp_en.php?s_keyword=opheim&Id=477] Klikk her [/url][/b] for å lese avisartikkel om saken i 1990.   

   Plassen ligger like ved fjellvegen til Vegenden.   

      

   Det er åker der kirkegården ovenfor kirka ble anlagt i. Gammelskolen er i bruk og stallene ved Stabelstu står. Bildet tilhører Nasjonalbiblioteket.   

   Ilys kvelden før "Jul Igjen" 2018.   

   Bilde fra inntrykket som møtte Vuku Røde Kors ved første besøk etter freden etter fredsdagen 7. mai. Etter at tyske fangevoktere hadde forlatt leiren etablerte de en ledergruppe blant fangene. Det er vel den som er på bildet sammen med lederen av Vuku Røde Kors, John Dillan, til høyre. Foto av Alv Okkenhaug. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/15a44f99551b1c5bb7c7ad1efd4cbc11?index=12#192]Klikk her [/url][/b] for å lese om Vuku Røde Kors Hjelpekorps. Fra før hadde korpset sammen med sanitetsforeningene fått tilgang til leiren for matservering. Nedenfor gjengis deler av en artikkel skrevet av medlem Alv Okkenhaug i Verdal Historielags årbok av 1989: Så langt Hovden. Etter hardt påtrykk fra flere hold ikke minst fra Øystein Hovden, ga leirkommandanten tillatelse til å åpne leiren hver dag kl. 17. for bespisning av fangene. Sanitetsforeningene i bygda, sammen med Vuku Røde Kors Hjelpekorps, skulle stå for det hele. John Dillan var i fyr og flamme fra første stund. På møte den 22. februar 1945 blir aksjonen skissert opp for oss. Korpet skulle stå for bespisningen i uka fra 12.-18. mars i første omgang. Å skaffe mat til ca. 320 mann, i en tid der mangelen på mat er merkbar også hos den lokale befolkning, krevde et stort forarbeide av korpsets medlemmer. Husstander ble besøkt på forhand med beskjed om innsamlingsdag. Kjelleren under Verdal Samvirkelags filial i Vuku skulle i tida framover også bli lager og ikke minst kjøkken i humanismens tjeneste. Allerede den 23. februar ble det her saltet ned en halv tønne og en otting (1/2 tønne + en L/8) sild for senere bruk. 2. mars nærmet seg med raske skritt, og vukubyggene fikk besøk av hjelpekorpsmedlemmer som samlet inn mat, og de kom ikke forgjeves. Hjertelaget var stort, og lageret i filialkjelleren fylles opp til glede for kokkene som fant ut at en ukes servering til ca. 320 mann skulle gå greit. Den 11/03 blir det kokt ca. 100 liter bettasuppe for levering neste dag. Menyen for den 13/03 er sildsuppe, og så skifter det til havresuppe, lapskaus og så en omgang med bettasuppe igjen. En betingelse for «apen leir» var at de samme serveringsfolkene var innenfor leiren hver dag. Følgen var at maten fra Hjelpekorpset ble fraktet til Øra i melkespann og levert utenfor leiren til de som sto for serveringen. Vårt oppdrag i forbindelse med russerleiren var i første omgang gjennomført på en meget tilfredsstillende måte, men vi sto parat til neste dyst.    

   Til venstre for Thorsengården, Ellewsengården, Verdal Rørleggerforretning (Byggevarer). Til høyre bakenfor, Johnsborggården. Alle er jevnet med jorden og det er bygd boliblokker på tomtene. Utlånt av Øivind Holand.   

      

   Snart er det vel "Jul Igjen" på Stiklestad og en får håpe på at det blir slik vinterstemning under arrangementet.   

   Fin plass å ha hytte her. Og en ting er vel sikkert, det kommer ikke flere hytter her enn de to som står i dag.   

   1718 stupade 3000 män på fjället - ihjälfrusna under en vinterstorm med slitna och trasiga sommarkläder på kroppen. Året innan hade en karolinerarmé bestående av drygt 10 000 soldater samlats i Åredalen, under befäl av general Armfeldt, med order att inta Trondheim. Men när kung Karl XII stupade beordrades Armfeldt och hans karoliner att ta sig tillbaka till Sverige över gränsfjällen. Ett hundratal män nådde fram till Handöl nyåret 1719 - då fanns det bara enstaka familjer som bodde här. Många av de som nådde till Handöl var förfrusna och dog. 600 karoliner ligger begravda i Handöl i karolinergraven som upptäcktes 1936. I närheten finns ett monument rest till karolinernas minne. I Handöls Kapell hänger den ursprungliga gravstenen med inskriptionen: "Anno 1719 den 20 jan begrofs här 600 menniskor". Karolinernas öde har levt kvar i bygden och idag anordnas många vandringar i karolinernas fotspår. Handöls kapell invigdes 1804 och är Jämtlands första lappkapell. Kapellet byggdes främst för samerna som hade renar i Sylarna men idag används kapellet av Åre församling. Byfolket byggde kapellets väggar och tak medan fjällallmogen, och samerna stod för inredningen. Kapellet renoverades senast till 200-årsjubileet, och en liten naturnära kyrkogård omger kapellet. Opplysningen hentet fra "Visit Åre".    

   1718 stupade 3000 män på fjället - ihjälfrusna under en vinterstorm med slitna och trasiga sommarkläder på kroppen. Året innan hade en karolinerarmé bestående av drygt 10 000 soldater samlats i Åredalen, under befäl av general Armfeldt, med order att inta Trondheim. Men när kung Karl XII stupade beordrades Armfeldt och hans karoliner att ta sig tillbaka till Sverige över gränsfjällen. Ett hundratal män nådde fram till Handöl nyåret 1719 - då fanns det bara enstaka familjer som bodde här. Många av de som nådde till Handöl var förfrusna och dog. 600 karoliner ligger begravda i Handöl i karolinergraven som upptäcktes 1936. I närheten finns ett monument rest till karolinernas minne. Opplysninger hentet fra «Visit Åre».    

   Bygget rommet bl.a. Videoutleie, Storkiosk og innstallasjonsfirmaet E. Finstad. Utlånt av Øivind Holand   

   Nå står den nærmest som et leketøy for barna. Men det var just ikke det før i tiden for den som var straffedømt til å stå i denne innretningen til spott og spe for alle og enhver.    

   I et avisklipp står det at lese: Bestyrer Nilsen leser ritualet før han dukker dåpskandidaten ned i Innas skvulpende vann. Utlånt av Jorunn Overholmen   

   Hushållningssällskapet fick 1909 genom testamente fastigheten Medstugans egendom. Fastigheten byggdes upp av grosshandlare Carl Fredrik Liljevalch som under 1880-90 talet fövärvade markområden från traktens bönder. Egendomen omfattar idag ca 15000 hektar. Carl Fredrik Liljevalch lät åren 1896-97 uppföra Medstugans jaktvilla efter ritningar av arkitekt Agi Lindegren, ett ståndsmässigt boende för den tidens herremän och kändisar som under sensommar och höst ägnade sig åt jakt och fiske. Det finns stor känsla av jaktlig tradition i väggarna på Medstugan. Här har jägare bott från sekelskiftet och ett troféskåp vittnar om hur jakten bedrevs på den tiden. Medstugan har under åren attraherat såväl kungligheter som utländska storviltjägare. Liljevalch blev med tiden allt mer intresserad av jordbruk och byggde under åren 1905-1908 upp en anläggning med ladugård för ett 20- tal kor, övriga ekonomibyggnader, bostäder och till sist ett mejeri. Allt för att praktiskt visa traktens bönder de senaste rönen inom jordbruket. Gården har under många år varit försöksanläggning, men idag är jordbruket utarrenderat. I ladugården finns idag får och lamm som hjälper till att hålla det närliggande odlingslandskapet öppet. Jaktvillan med jakt och fiskerätt är utarrenderad till The Swedish Mountain Comapany AB – Fjelljakt. Medstugan har bland landets bästa jakt på älg och ripa. Ukjent fotograf. Bildet utlånt av Arve Kålen. [b][url=https://www.youtube.com/watch?v=8xyZRdvhYZc]Klikk her [/url][/b] for å se video om Medstugan. Opplysningene hentet fra Husholdningsselskapets nettside.    

   Bildet er fra 1992. Utlånt av Øivind Holand.   

   Husa på Nordheim med boligfeltet i Lundskammen bakenfor. Bildet er tatt fra gapahuken ved Svartbekken.   

   Huset til venstre er vel Walberghusa. Utlånt av Øivind Holand.   

   Ser vakkert ut fra Ørmelen i blikkstilla og flo sjø. Et flott tilbud til sprekinga og til ikke sprekinga.   

   [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/3fef2b38e8a7b5f68def980b1a6e0d78?index=23#144]Klikk her [/url][/b] for å lese om heimen og folket som bodde her. Bildet utlånt av Ingrid Oldren.   

   Siste bruplanken blir huket av krana på Holmsbrua! Klokka kvart over 12 den 28. november ble den siste planken i brudekket lagt på plass på Holmsbrua. Nå gjenstår det å stramme (bunte) sammen brudekket ved hjelp av tverrgående vaiere gjennom plankene, samtidig som det monteres rekkverk. Beslag skal også på plass langs sidene for til støtte for asfalten i slitedekket. På endene av dekket kommer også beslag som det skal støpes mot for å skal skape forbindelse mellom landkarene og brua. Til slutt blir det asfaltering av det hele. Så kan vukubyggene forhåpentligvis feire jul! Foto og tekst Kjetil Dillan.   

   Slike dyr kunne være vanskelig å hanskes med. For å holde styr på dem ble det foruten grime med tau brukt fotband, bind for øynene og som her, "nassiring" festet på en trestang som ble benevnt som "leistång". Karene på bildet er ukjent. Utlånt av Einar Haugan   

   En fin ettermiddag i det isen legger seg i solskinn og blikkstilla.   

   Melbyvolden i forgrunnen og Snasa bak, vinter 2005.   

   Grønningen med Snasa i bakgrunnen.   

   Fra Haugsvollen   

   Mot Hermannssnasa   

   Glonka som renner ut fra Grønningen. Bildet er tatt fra Glonkvola   

   Fra Glonkvola. Kan se hytta på Nedre Haugsvollen   

   Tatt fra Glonkvola med øvre Haugsvollen (som hører Balhaldan til (midt på bildet= og med Haugsvola i bakgrunnen.    

   Storfossen i Glonka som ligger like ved Øvre Haugsvollen. Den vollen blir også kalt Storfossvollen pga denne fossen.   

      

      

      

      

      

      

   Larve av stor hveps som spiser løv og barken av nyskudd på bjørk.