Dette er fra starten av krigen. Legg merke til lemmene foran vinduene.På trappa foran : Emma og Erling Larsen, Konrad -Dittel- og Ruth Dahl.På trappa bak : Oddny Larsen Gjersing og Hedvig Larsen Boström"På sidene : Margot Larsen og Klara Nestvold Sveberg   

   Kristianne og Oluf Larsen med datteren Emma, barnebarna Magnhild Kolberg Myhre og Erling Larsen. Huset i bakgrunnen tilhører Andreas og Laura By. Huset deres brant opp under kampene i Verdal 21 april 1940. Her blir det bygd nytt hus på samme tomta. Nabohuset som tilhørte Nils og Oline Nilsen brant også samme dag .Legg merke til den tyske leiern i bakgrunnen    

      

      

   Tormod Prestmo, Øyvind Hojem, Magnus Futaker, Jan Hojem, Johannes Sellæg, Magnus Lyngsaunet, Magnar Hojem, Ingebrigt Klokkerhaug, Oskar Gundersen, Paul Hojem og William Johansen. Foran Magna og Martin Hojem.Bildet utlånt av N. Johansen   

   Gården ble revet etter krigen i forbindelse med byggingen av ny riksveg 50. Gården sto midt i trasèen mellom Rostadgården og Thorsengården.Siste eier var Gustav Eklo. Det har bl.a. vært bilverksted og under krigen var det produksjon av knott her. I anledning bygningens tilstand de siste årene før den ble revet gikk følgende gåte på folkemunne: Gammelt å stort, full tå lort, aill vil ha e bort, men ingenting bli gjort.Utlånt av Karle Jensvik   

   Tyske brakker på Tinden under 2. verdenskrig.Utlånt av Bo Suul   

   Bildet er fra før 1915.Utlånt av Jørgen Johnsen   

   16. mai 1945. Ingvald Suul blir båret på gullstol gjennom ørgatan når han kommer heim etter krigsfangenskap. For den som vil vite mere og Ingvalds krigsopplevelser så finnes det en bok med egen tekst og bilder. Boka finnes vel ikke i salg men den kan vel lånes på biblioteket.Utlånt av Asbjørn Dahling    

   Her er det kamp om plassen mellom de to planteartene. Tindveden får imidlertid snart hjelp av Planteforsk. Det er bevilget nesten en million kroner over 3 år for å bekjempe rosene på Ørin. Det spørs om det vil strekke til, for det er en enorm hær av rosenbusker Planteforsk må bekjempe. Og etter kampene på Ørin, hvor skal det neste slaget stå? Rynkerosene er overalt. Rosekrigen i England varte i 25 år.......   

   oppsatt av tyskerne på Helloporten under krigen. Synes det er en tvilsom konstruksjon. Bildet er fra 1946. Dette er tyskernes utkjikstårn på Helloporten, det besto av en samling grantrær som var buntet sammen, det var ingenting som var til ly mot nedbør eller vind der oppe, det var vel utført på denne måten for å være best mulig kamufulert for fienden.Dem hadde en kikkert med den kunne de se kornet som høna i Volhaugen spiste, jeg lurer på hvor det ble av denne, kansje det ble krigsbytte. Utlånt av John Solli.   

   Brakke som lå i området der Ørmelen skole står. Brakker her var "boligen" for flere hundre russiske krigsfanger under 2. verdenskrig.Utlånt av Karle Jensvik   

   Utlånt av Karle Jensvik   

   Guttegjengene i 50 åra bygde hytter. Vi fant dem nedi elva på Tinden, på Ørin, i Fættaskogen, i Febymarka. Noen ganger ble det "ufred og i verste fall "krig" mellom gjengene. Da hendte det at hyttene ble herjet og brent.   

   De hadde sitt hovedkvarter for området her på Nordtun Forsamlingshus ved Østborg.Utlånt av Bo Suul   

   Her under arr. ved russergravene. Ordfører Aksel Nevermo, Sverre Vestvik og Oskar Øvre legger mned krans ved minnestøtta. Legg merke til at støtta ikke er helt ferdig. Stenarrangementet rundt og navneplata er ikke på plass. Off. innvielse av gravstedet skjedde i oktober samme år.Utlånt av Kjell Solvold   

   Dragonen som falt under armfeltkrigen i 1718. [b][url=http://verdalsbilder.no/verdalsguiden.php?s_DelKap=140&s_Tekst=]Klikk her for mere[/url][/b] Utlånt av Karl Hermann   

   Iflge. anbudsannonse i 1920 var stallene vel 50 m lang og 8 m bred med 76 spilltaug. Under krigen ble bygningen brukt av tyskerne. Bygningen ble revet i 1948 og deler av den ble oppsatt på nytt i området sør for Kulturhuset hvor vegen til Raset tar av mellom bekken og kirkegården. Utlånt av Anne Marie Slottemo   

   Dette er brødrene Kristoffer og Ole Kvello. Bak ser en Severin Efskins gård. Bildet er tatt før krigen. Utlånt av Torolf og Jan Kvello    

   Utlånt av Tore Eggan   

   Utlånt av Tore Eggan   

   Tyske boligbrakker til venstre og garasjer til høyre.Utlånt av Asbjørg Kolberg.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=ravlo&title=]Klikk her [/url][/b] for kart. Gammelhusa som brann ned under krigen.Utlånt av SNK   

   Ludvig Harsvik fikk samme hedersbevisning som de falne tyskerene. Graven ble pyntet og soldatens hjelm ble lagt på graven.   

   Etter spreninga den 14/4 var jernbanebrua ferdig reparert den 10 mai. Fra denne dato fram til 20 juni gikk det 150 ekstratog og 90 andre ordinære tog, alle nordover. Utlånt av Inge Suul. Foto Ingvald Suul.   

   De ble først gravlagt ved aldersheimen. Soldatenes hjelmer ligger på de pyntede gravene.   

   Bildet er tatt under pløying på Fæby og det er John Fikse som er sjåfør. Ut fra at det er montert knottgenerator på doningen må bildet være tatt under krigen. Foto av Ole Snekkermo.   

   Her er de fleste deltakerne samlet til svartkjelkaffe ved gjeterhytta. Ludvig Bakkan og Petter Vangstad var de siste som drev på setra her til like etter andre verdenskrig. De gamle seterhusa er borte, men det er kvighamning her i regi av Stiklestad Seterlag.   

   Minnestøtta er under arbeid på det tidspunktet. Stenarrangementet rundt og navneplata er ikke på plass. Offentlig innvielse av gravstedet skjedde i oktober samme år. I 1945 ble det laget en midlertidig støtte av tre. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-10306]Klikk her [/url][/b] for bilde. Foran støtta står Oskar Øvre. Helt i høyre billedkant, Sverre Vestvik.   

   Dette er ei av de illegale avisene jeg var med og distribuerte i Verdal under krigen, og som førte til at jeg fikk oppleve helvete i konsentrasjonsleirene i Tyskland forteller Oskar i et avisintervju.[b][url=http://nkpmn.org/Historiesidene/okkupasjonstida/OscarOevreFange.html]Klikk her [/url][/b] for å lese om tiden fra Oskar ble arrestert i 1943 til freden kom og til han ble hentet av De Hvite Bussene i 1945. NB: I dag, 29.desember 2017 er det 100 år siden Oskar ble født.   

   Den røde stjerna på toppen lyser i mørket.   

   Gunilla var datter av Brita Pedersdatter og lappen Hans Johnsson Skjækerfjell. Gunilla bodde på plassen Haugen på nordsiden av Strådøla på svensk side. Plassen ble ryddet og bebygd omkring 1860 av reineier Anders Larsson. Gunilla hadde to søsken, Sofie og John. Hun var ugift, men hadde en sønn, Elias. Hver høst reiste Gunilla utover bygda. Som oftest var målet Andreas Kvello hvor hun oppholdt seg en stund med forskjellige gjøremål. Like før jul var hun alltid tilbake på haugen. På heimturen nytet hun godt Gunilla var datter av Brita Pedersdatter og lappen Hans Johnsson Skjækerfjell. Gunilla bodde på plassen Haugen på nordsiden av Strådøla på svensk side. Plassen ble ryddet og bebygd omkring 1860 av reineier Anders Larsson. Gunilla hadde to søsken, Sofie og John. Hun var ugift, men hadde en sønn, Elias. Hver høst reiste Gunilla utover bygda. Som oftest var målet Andreas Kvello hvor hun oppholdt seg en stund med forskjellige gjøremål. Like før jul var hun alltid tilbake på Haugen. På heimturen nytet hun godt av gavmildheten til folk i forbindelse med juleslaktinga. Gunilla flyttet fra Haugen til alderdomshemmet i Undersåker like før krigen. Les mer om Haugen og Finn-Gunnhild i boka om Vera kirke. hvor disse opplysningene er hentet fra. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-11002]Klikk her [/url][/b] bilde av Haugen mens noe av husa sto. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2879]Klikk her [/url][/b] for restene etter boplassen i 2008. Bildet utlånt av Inge Leirset   

   Bildet er trolig på Rinnleiret. Ole Andreas var født 18/1 1886, døde 16.07.1974. Som ung fjellgjeter i Vera og Kall. Arbeidet over 50 år på sagbruket på Ørmelen. Småbruker på Slettemo på Ørmelen. Heimen brent i 1940 i forbindelse med krigshandlingene. For den som er interessert kan en lese mer om slekta til Ole A. i Helgådalsnytt 1983, side 46 under Eggjaslekta.    

   Ikke alle fangene var i slik helsetilstand at de kunne delta i feiringen av freden i maidagene 1945. Foto av John Dillan. Utlånt av Alv Okkenhaug.   

   Denne fanen kom for en dag i etterltenskapene etter Ingvar Stubbe. Når den ble laget er det ingen av de forespurte som kan gi svar på. En teori kan vel være at den ble laget til 17.mai i 1940 men krigsutbruddet satte en stopper for 17.mai-feiringen i fem år. Og kanskje ble den da gjemt og senere glemt. Den som kan vite noe om denne fanen bes ta kontakt på tel. 472 97311. Utlånt av Svein Guddingsmo.   

   Brakker ved flyktningmottaket for norske flyktninger på Kjesäter slott i Södermanland i Sverige 1945. Her ble alle registrert og legeundersøkt før de ble sendt videre til norske politiforlegninger, skoler, sivilt arbeid, familieforlegninger, kvinneforlegninger og andre steder. [b][url=https://media.digitalarkivet.no/db/contents/43434]Klikk her [/url][/b] navneregister over nordmenn som flyktet til Sverige under krigen. Registeret gir opplysning om nesten 45.000 personer med navn, flyktningnummer, fødselsdato og ankomstdato. Mange navn fra Verdal`n finnes her.   

   Født i 1879 i Mo I Rana. Gikk krigsskolen og ble premierløytnant i sanitetskompaniet. Bildet er nok fra "militærtiden" ca. år 1900. Han tok medisinsk eksamen i 1905. Etter flere korte praksiser i ulike legestillinger kom han til Verdal i 1909 og praktiserte her til 1913. Etter trondheimsopphold og videreutdanning i Tyskland kom han tilbake hit i 1914 og var lege her helt til sin død i 1939. De siste tre årene som distriktslege. Gjennom mange år han virket i bygda hadde han godt kjennskap til de fleste familier. Han skal ha blitt satt stor pris på både som lege og menneske. Det har vistnok versert mange historier fra noen av hans legebesøk. Han bodde og hadde kontor på Sole. Han ble gift i 1914 med Anna Ella Getz, datter av Johan Getz, leder av Værdalsgodset (Værdalsbruket.) Opplysninger fra kulturbindet av Verdalsboka.   

   Bilde fra inntrykket som møtte Vuku Røde Kors ved første besøk etter freden etter fredsdagen 7. mai. Etter at tyske fangevoktere hadde forlatt leiren etablerte de en ledergruppe blant fangene. Det er vel den som er på bildet sammen med lederen av Vuku Røde Kors, John Dillan, til høyre. Foto av Alv Okkenhaug. [b][url=https://www.nb.no/nbsok/nb/15a44f99551b1c5bb7c7ad1efd4cbc11?index=12#192]Klikk her [/url][/b] for å lese om Vuku Røde Kors Hjelpekorps. Fra før hadde korpset sammen med sanitetsforeningene fått tilgang til leiren for matservering. Nedenfor gjengis deler av en artikkel skrevet av medlem Alv Okkenhaug i Verdal Historielags årbok av 1989: Så langt Hovden. Etter hardt påtrykk fra flere hold ikke minst fra Øystein Hovden, ga leirkommandanten tillatelse til å åpne leiren hver dag kl. 17. for bespisning av fangene. Sanitetsforeningene i bygda, sammen med Vuku Røde Kors Hjelpekorps, skulle stå for det hele. John Dillan var i fyr og flamme fra første stund. På møte den 22. februar 1945 blir aksjonen skissert opp for oss. Korpet skulle stå for bespisningen i uka fra 12.-18. mars i første omgang. Å skaffe mat til ca. 320 mann, i en tid der mangelen på mat er merkbar også hos den lokale befolkning, krevde et stort forarbeide av korpsets medlemmer. Husstander ble besøkt på forhand med beskjed om innsamlingsdag. Kjelleren under Verdal Samvirkelags filial i Vuku skulle i tida framover også bli lager og ikke minst kjøkken i humanismens tjeneste. Allerede den 23. februar ble det her saltet ned en halv tønne og en otting (1/2 tønne + en L/8) sild for senere bruk. 2. mars nærmet seg med raske skritt, og vukubyggene fikk besøk av hjelpekorpsmedlemmer som samlet inn mat, og de kom ikke forgjeves. Hjertelaget var stort, og lageret i filialkjelleren fylles opp til glede for kokkene som fant ut at en ukes servering til ca. 320 mann skulle gå greit. Den 11/03 blir det kokt ca. 100 liter bettasuppe for levering neste dag. Menyen for den 13/03 er sildsuppe, og så skifter det til havresuppe, lapskaus og så en omgang med bettasuppe igjen. En betingelse for «apen leir» var at de samme serveringsfolkene var innenfor leiren hver dag. Følgen var at maten fra Hjelpekorpset ble fraktet til Øra i melkespann og levert utenfor leiren til de som sto for serveringen. Vårt oppdrag i forbindelse med russerleiren var i første omgang gjennomført på en meget tilfredsstillende måte, men vi sto parat til neste dyst.    

   Her på Ørabrua på veg til Rinnleiret etter at kapitulasjonen for de tyske styrker 5. mai var et faktum. Ukjent fotograf   

   med kirken , antagelig før 1. verdenskrig.Utlånt av Fridtjof Hagen   

   i Vaterhol/Kløvdalsområdet i tiden omkring 1. verdenskrig. Til høyre i bildet står Edvard Larsen. De andre to er ukjent.   

   kirke like etter 1. verdenskrig.Utlånt av Fridtjof Hagen   

   Bildet er tatt under 1. verdenskrig. Militæret hadde vaktstyrke her ved et depot tilhørende De Verdalske Befæstninger.Den eneste en kjenner navnet på er Martin Skavhaug som står helt til venstre. Les mere om De Værdalske bestninger ved å trylle på lenken nedenfor.[b][url=http://verdalskebefestninger.no/vis_mer.php?s_Meny=34&Id=5]Klikk også her[/url][/b]Utlånt av Elstein Skavhaug   

   De fleste navna vil komme under menyen Navn i bilde.Utlånt av Elstein Skavhaug   

   Bildet er sannsynligvis fra omkring 1. verdenskrig når det gikk båt i rute på vatnet.Utlånt av Jørgen Johnsen   

   Julius Kolstad og Albert Skavhaug på vakttjeneste ved Vaterholmen under 1. verdenskrig.Utlånt av Elstein Skavhaug   

   Terrenget Helgåa renner gjennom i Ferlainne tilsier at fløting her måtte være den vanskeligste strekningen i Verdalsvassdraget. Når en ser på bildet hvordan tømmeret har kilt seg fast så måtte det være en farlig jobb med å få løst opp bindingen. Men disse karene hadde vel vært "ute en vinterdag før" som det heter. Men så foregikk fløting lenge for det var noe som hette for HMS. Ukjent når bildet er tatt men omkring første verdenskrig hadde Værdalsbruket store tømmerdrifter i Veraområdet og inne på svensk område så bildet kan vel være fra den tid og fotografen er mest trolig Ole Snekkermo. Utlånt av Inge Nymoen.   

   Stasjonen ble ferdig i 1914 og før jul det året fikk vel de første kraft herfra. Utlånt av SNK    

   Med Suulgården bakenfor. Ukjent når bildet er tatt men antagelig før 1922 for på den tid og til etter krigen ble det drevet pensjonat i bygget. Pensjonatskiltene på kortveggen mot Elstad og på langveggen mot Suulgården er ikke kommet opp. Bilde etter Olga Anderson.