Haukåskolen på tur 1947-48. Fra høyre: Erling Kristoffersen, Sigrun Kulstadvik, Astrid Bye, Birgit Viken, Olav Kulstadvik, Marius Moe, Hjørdis Bye, Hjørdis Viken, Gunhild Kulstadvik. Sigrun og Erling er de to yngste på bildet, og de begynte på skolen i 1946. Ukjent navnsetter. Tyskbrakke på Tinden i bakgrunnen. Utlånt av Liv Liberg. Fotograf Anders VandvikBildet er tatt senest våren 1948.    

   Foran til venstre: Heimen til Magne Musum, lærer på Verdal Realskole i mange år. Neste: Heimen til Gudrun og Georg Tromsdal, første ordfører i Verdal etter krigen og formannskapssekretær i mange år.(de bodde i 2.etasje). I samme hus, men i 1.etasje bodde Arnolda og Ola Tromsdal, han ordfører i Verdal i mange år. Til høyre: Heimen til Judit og Leif Bjørkli, herredsagromom i bygda. Lengst oppe til høyre står to hus, det fremste: Heimen til Ruth og Gunnar Molde, maler. Det bakerste er heimen til Oddny og Knut Molde, arbeidet på øvre torvfabrikken i mange år, etterpå på Fiborgtangen, Skogn. Bak i bildet, gården Svedjan med kårboligen til høyre.Utlånt av Verdal kommune   

   Under en fødselsdagfeiring her den 21. juni 1941 med 12 innbudte gjester ble selskapet avbrutt av en rassia av tysk militærpoliti. Begrunnelsen for rassian var at selskapet var "tyskfientlig". Alle ble kroppsvisitert uten at noe ble funnet. Selskapet kunne fortsette etterpå men lensmann Suul som var i selskapet ble med tyskerne tilbake til Øra. Tyskerne var vistnok tipset om selskapet. Den som er interessert finner mere om denne hendelsen i bindet "Krig og Okkupasjon" av verdalsbøkene. Utlånt av Suul.   

   Vis a vis Norumsgården. Nå Asbjørnsens gate.Utlånt av Kjell Norum   

   Olav Rosvold på en Ford Ferguson fra ca 1938, da det var Ford som produserte disse på lisens fra Ferguson. Det var på Kjæran, og jeg tror det var en hos Røe i Volhaugen, som hadde disse før krigen. Det var smale gummihjul for transport og i åkeren var det stålhjul med pigger. Den ble startet på bensin, og når den ble varm, ble det koblet over til parafin. Etter krigen overtok Ferguson selv produksjon og hadde da egen motor. Det var en revolusjon da de kom, og jeg tror det var de første traktorer med hydraulikk for løfting av utstyret. Opplysninger fra Karle Jensvik. Utlånt av Ingrid Rosvold Dahlø   

   Bygget ble flyttet fra Rinnleiret til museumsområdet på Stiklestad. Brukes i dag som lokale for krigsutstillingen på Stiklestad. "Verdalskrana" sto for det praktiske med flyttingen.Utlånt av Idar Bakken.   

   Muligens fra mellomkrigstiden. Heimen lå i sørhellinga ned mot Kverna litt vest for Storhaugen som en ser øverst i bildet litt til høyre. Olaf Årstadvold som ble 107 år var født her. Magnus Bjørsmo med fam. var vel den siste som var bosatt på bruket. De flyttet i slutten av 1940-åra. I dag finnes det ikke spor av heimen etter at arealet er utplanert.Bildet som antas å være tatt fra Kvernmoen er utlånt av Einar Stene    

   Legg merke til knottgeneratoren som henger etter bilen. Olderved ble brukt som brensel. Brudeparet er Jeremias Stene og Dagny Olsen. Dama som holder i sløret er ukjent. Utlånt av Torbjørn Stene   

   Triste greier. Minner nesten om et utbombet hus fra bosniakrigen som gikk over TV-skjermen. Var det nødvendig å rive dette bygget. I disse tider med boligmangel kunne det vel ha blitt ombygd til boliger. Finnes da vel ikke finere boligtomter så sentrumsnært. Når svømmehall og ungdomsskole er revet ville det vel blitt nok uteareal for nyskolen selv om denne bygningen ble stående. Men "vætte i bøgden" har vel bestemt og de vet som vanlig best. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-4322&title=]Klikk her[/url][/b] og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2982&title=]her [/url][/b] for skolebilder fra 1961.   

   Her på Ørabrua på veg til Rinnleiret etter at kapitulasjonen for de tyske styrker 5. mai var et faktum. Ukjent fotograf   

   Karene er fra venstre: Eivind Magnussen, Olaf Larsen og Eivind Olsen. Slike vegsperringer ble satt opp flere steder i fylket av norske militære for å sinke de tyske troppene. Denne er fra Øra ved brua. Ukjent fotograf   

   Møte ved grenserøysa under grenseskiltet øst for Sandvika. Ukjent fotograf.   

   Ranheim og Rognan til venstre. Sistnevnet brann ned under krigen.   

   Ukjent når, men kanskje i mellomkrigstiden.Utlånt av Olav Svedjan   

   Utlånt av Tore Eggan   

   Utlånt av Tore Eggan   

   Ukjent når men muligen i mellomkrigstiden.Utlånt av Arve Kålen   

   Kursdeltakere på det ene av tre slike kurs i årene like etter krigen på Verdal Maskinstasjon. Jordstyret vedtok høsten 1946 å sette i gang med slike kurs og senere kom Landbruksteknisk Institutt inn i bildet. På bildet er det vel ikke så mange verdalinger, men Rolf Holan finner en helt til høyre i andre rekke nedenfra. Kursene var åpen for alle kommuner i Nord-Trøndelag. Virksomheten ved maskinstasjonen ble avsluttet i 1957. Les mere om maskinstasjonen i Verdal Historielag`s årbok 1987.Utlånt av Rolf Holan   

   Tyske boligbrakker til venstre og garasjer til høyre.Utlånt av Asbjørg Kolberg.   

   [b][url=http://verdalsbilder.no/show_gaardsbruk_1930aara.php?s_title=ravlo&title=]Klikk her [/url][/b] for kart. Gammelhusa som brann ned under krigen.Utlånt av SNK   

   Eiendommen var i mellomkrigstiden drevet som eget gårdsbruk. I 1930 var Johannes Olsen Åsen eier. Akkurat når gården ble fraflytttet vet en ikke, men husene fra den tid den ble drevet er idag borte. På eiendommen står nå to fritidshus av nyere dato og et eldre som har gått ut på dato. Fin plass med flott utsikt.   

   Fint pyntet med blomster og russisk- og norske sløyfer etter minnemarkeringen.   

   Opplastet og klar for transport av kjøtt til Oslo. Utlånt av Værdalsbruket AS   

   På den tid var det vanlig med fjellslått og stakking på grasmyrene i fjellet. Bare et fåtall av stakkstengene som vitnet om denne form for å få nok høy til kreatuer og hester over vinteren kan en kanskje enda finne. Beklageligvis er bildet noe uskarpt.Utlånt av Gunhild Elnes   

   Ut fra bilen antas bildet å være fra ca 1950. Trafikken var vel ikke så stor på den tid at det var unødvendig med gjerde for å holde buskapen borte fra vegen. Kyrne på bildet er vel fra Sandvika det var vel gårdsdrift der på den tid. Dersom en forstørrer bildet, ser en fire kulehull i toppsteinen på grenserøysa. Iflge. Svein Guddingsmo er dette etter en tysk mauser, fra krigens dager. Nåværende toppstein er kappet av, og øvre del - med inskripsjon, er sikkert stjålet. Utlånt av Arve Kålen.   

   Sparsomt med bebyggelse bakenfor.   

   Værdalsbruket, som har lånt ut bildet, drev med framstilling av trekull både under første og andre verdenskrig. Etter det en vet med sikkerhet har det vært miler ved Stormoen, Malsådalen, Djupdalen mot Vera og ved Helmoen. Sikkert andre steder også. Ca 1918 var det en stor mile på Trones ved sagbruket der. En kullmile er et anlegg for fremstilling av trekull. Bildet viser en utbrent mile. Hensikten med å omgjøre ved til trekull er at man fjerner det meste av vanninnholdet i veden for å oppnå høyere temperatur ved videre forbrenning. Denne milen er en sakalt" Reismile". Marken der milen skal bygges jevnes. Byggingen starter ved at det blir reist en stokk på høykant i midten av milen («kongen». Denne stokken blir gjerne slått ned i marken, og stives av, slik at den står støtt. På siden av stokken blir det laget en sjakt vertikalt, som skal fungere for opptenning av milen og som midlertidig avtrekk. Fra denne stokken legges runde trestrangler radialt ut, nesten til kanten av milen. Over disse stranglene legges kløvet ved horisontalt, slik at det blir et luftrom under milen. Veden i denne grunnkonstruksjonen trenger ikke å være tørr. Deretter starter stablingen av veden i selve milen. Veden reises på høykant med en liten helling inn mot «kongen». Nederst og nærmest kongen stables ekstra tørr granved, gjerne også med innslag av tyrived. Årsaken er at denne delen av milen skal fungere som brennkammer. Videre utover reises veden, hele tiden med helling mot midten av milen. Lengden på vedkubbene kan være fra ca. 1m til ca.2m, avhengig av størrelsen på milen. Den groveste veden legges midtveis mellom senter og kanten. Hellingen på milen er størst nærmest kanten, og ytterst er hellingen ca. 60°. Ytterst jevnes milen til med større og mindre vedkubber, slik av overflaten blir mest mulig jevn. Deretter dekkes milen med et lag granbar og gjerne lett torv, som skal fungere som en slags isolering. Til slutt dekkes til med et lag leirholdig jord. Dekklaget over milen skal i alt være ca. 20 cm. Ved bakken lages noen få kanaler inn til luftrommet under milen. Disse kanalene skal sørge for oksygentilførsel til forbrenningen. Milebrenningen startes ved at det lages et bål på toppen av milen. Den brennende veden stappes ned til bunnen av den vertikale kanalen, og antenner milen. Kullmile, i produksjon. Milen antennes i bunnen. En del av virket brenner, og varmen omdanner etterhvert resten til trekull. Store miler (som f.eks. ble brukt til fremstilling av trekull til jernverk), må passes i flere uker før kullet er ferdig, og oksygentilførselen må justeres hele tiden, så ilden blir holdt ved like, men at forbrenningen heller ikke blir for kraftig, slik at hele milen blir omgjordt til aske. Forbrenningen justeres ved regulering av oksygentilgangen i luftekanalene. Ideellt sett skal den produserende massen holde en temperatur på ca. 250 ? 300 grader Celsius, mens den blir tilført oksygen. Etter en viss tid, som er avhengig av størrelsen på milen, blir kanalene tettet. Etter at kanalene er tettet vil temperaturen i milen fremdeles øke (inntil max. 700 grader). Deretter vil milen kjøles ned og trekullet kan hentes ut. Det ferdige trekull skal etter riktig behandling inneholde fra 82% til 95% carbon (C). Dette i flge Wikipedia. Bildet utlånt av Værdalsbruket AS. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-7350&title=]Klikk her [/url][/b] for å se bilde av milen på Trones fra ca 1918.    

   Passerer her Ydsedalen. Foto Ingvald Suul. Utlånt av Jørgen Suul   

   Ludvig Harsvik fikk samme hedersbevisning som de falne tyskerene. Graven ble pyntet og soldatens hjelm ble lagt på graven.   

   Stasjonen ble ferdig i 1914 og før jul det året fikk vel de første kraft herfra. Utlånt av SNK    

   Etter spreninga den 14/4 var jernbanebrua ferdig reparert den 10 mai. Fra denne dato fram til 20 juni gikk det 150 ekstratog og 90 andre ordinære tog, alle nordover. Utlånt av Inge Suul. Foto Ingvald Suul.   

   De ble først gravlagt ved aldersheimen. Soldatenes hjelmer ligger på de pyntede gravene.   

   Den siste ettervinteren tre dager etter kransnedleggelsen.   

   På den tid fulgte vegen langs Innsvatnet. Med mange krappe svinger og stabbesteiner. Mange som har levd en stund har vel opplevd turer på seter bakpå lastebiler i årene etter krigen og langt utpå 1950-åra. Enten på kaffeturer eller sukkerturer til Stalltjernstuen    

   Foto etter Henning Anderson. Utlånt av SNK   

   Bildet er vel fra utsalget på det gamle meieriet. Damen bak disken er Alfhild Granhus, gift Sjetne,datter til meieribestyreren. På veggen henger en plakat med teksten: For en krone fåes kalorier. Det tyder på at det var lenge før Grete Rode, Fedon Lindberg og snakket om lavkarbomat. Sannsynlig er bildet fra mellomkrigstiden da en kjøpte melk i spann. Foto av Henning Anderson. Utlånt av SNK   

   Den siste trønderlåna på Øra som ble revet ca 1967 etter at Norske Esso kjøpte gården av Trygdekassen. Eiendommens navn er Fridheim men kaltes vel Brårudgården fordi den ble bygd som våningshus på gården tilhørende Carl Braarud. Han var både banksjef og bestyrer av Værdalens Middelskole. Gårdsbrukdrifta her ble vistnok nedlagt like etter krigen. Til venstre i bildet ser en Verdal Sparebank (i dag Verdal Kabeltv)før bygningen ble flyttet. Oppslagstavla ved inngangen tilhørte Arbeidsformidlingen som var leietaker her. Helsestasjonen hadde inngang i den andre enden. Foto av Henning Anderson. Utlånt av SNK   

   Venter på det tyske angrepet. Trær er felt for å gi dekning. Utlånt av Jørgen Suul   

   Tysk propagandabanner pryder Ørbrua i krigsåra. Foto av Ingvald Suul. Utlånt av Jørgen Suul.   

   Foto av Invald Suul. Som lensmannsbetjent hadde han mulighet for å ta bilder under krigen. Utlånt av Jørgen Suul   

   Etter sprengingen av jernbanebrua før kampene i april ble den åpnet igjen den 10.mai. Fra den dato og fram til 20 juni gik det 150 ekstratog og 90 ordinære tog forbi Verdal stasjon. De fleste med tysk militærmateriell. Dette iflge. boka til Ingvald Suul,«Krigstiden 1940-1945 slik jeg opplevde den». Utlånt av Jørgen Suul.   

   Etter kapitulasjon for tyskerne den 4.mai er norske dragoner fra DR3 på veg mot Rinnleiret for overlevering til tyskerne. Bildet er tatt på riksveg 50 på Ørmelen. Foto av Ingvald Suul. Utlånt av Jørgen Suu   

   Harsvik ble drept i en bil som ble truffet av en tysk håndgranat. Dt skjedde ved Gravåsbrygga. Bildet er fra jula 1940 og en kan se at noen har satt et juletre på grava. Foto Ingvald Suul. Utlånt av Jørgen Suul.   

   Tysk bilkolonne på kort opphold i Nordgata. Samvirkelagets hvite kontorbygg i bakgrunnen. Foto, Ingvald Suul. Utlånt av Jørgen Suul   

   Tobakk var mangelvare og når det ryktes at varen var å få tak i et sted oppsto det kø av røyksugne verdalinger. Foto av Ingvald Suul. Utlånt av Jørgen Suul   

   Olaf Sørhuus jr. skriver slik sammen med bildet til Historielaget den 12. oktober 1981: I Storsjøhøgda, den nordligste Kjøhaugen, kom vi over denne steinen. Høyt oppe i vola, med fin utsikt mot Verdalen. Danmark-Norge erklærte svenskene krig 14/3 1808. Svenske innfall mot Norge både i Verdal, Røros og lenger syd i landet. Etter navnet på steinen å dømme, mye trolig en svensk leiesoldat fra kontinentet et sted på vakt mot Verdal. Dersom noen vet mere om denne steinen så ta kontakt på tel 472 97311. [color=blue]Bilder av flere steiner med inskripsjoner: [url=http://verdalsbilder.no/album_alle_700.php?s_keyword=stein+inskripsjon&cpg1410_picturesOrder=Sorter_pid&cpg1410_picturesDir=ASC]Klikk her[/url][/color]   

   Bildet er fra oppstillingen til DR3 for overlevering til tyskerne etter kapitulasjonen den 4. mai. Foto Ingvald Suul. Utlånt av Jørgen Suul    

   For den som er litt oppi årene var disse arrangementene vanlig i grendene rundt omkring etter krigen. På plakatene oppslått på telefonstolpene sto det som oftest til slutt "Ta med kopp". Snorgevinstene og andre gevinster ser en allerede er på plass og de kjente langbenkene som ikke var de beste å sitte på er klar til å ta imot folket. Utlånt av Bjørg Østnes   

   Mange hadde møtt opp underbegravelsen. Ahlgren var innkalt til nøytralitetsvakt i Narviksområdet i januar 1940. Etter heftige kamper mot tyskerne langs Ofotbanen ved Narvik ble han skutt under tilbaketrekning den 16. april 1940. Fraktet over til Kiruna med svensk sanitetstog der han ble bisatt 20 april. Begravd på Stiklestad kirkegård 22 mars 1943. Opplysningen hentet fra boka Krig - Okkupasjon - Motstand. Bildet som er tatt fra kirketårnet er utlånt av Jørgen Suul.   

   Venter på det tyske angrep. Stillinger var etablert på ørasiden. Ingvald Suul var lensmannsbetjent og drev med illegalt arbeid under krigen. I 1982 kom det ut en billedbok av Ingvald, "Krigstiden 1940 - 1945 slik jeg opplevde den". I kraft av sin stilling hadde han mulighet til å fotografere. Boka var tenkt til familien, men Aschehoug Forlag ville gi den ut og slik ble det. Ingvald ble arrestert av tyskerne 24. juni 1943 og sendt til Misjonshotellet og Vollan fengsel. Straks før jul 1943 havnet Ingvald på Falstad. Etter ca 9 måneder der ble han sammen med 100 andre fanger sendt nordover til Bardufoss for å arbeide med utbedring av flyplassen der og der var han til freden kom. Tvilsomt om boka kan skaffes men biblioteket har den. Bildet lånt ut av Jørgen Suul.