Hvem det er vites ikke og heller ikke når, men kanskje i mellomkrigsåra en gang. Til høyre i bildet kan skimtes oppmurte steiner, muligens rester av en smelteovn. Hvis noen vet mere om bildet ta kontakt på 47297311Utlånt av Joar Balgård   

   på Grønøra i vårdagene 1945. Folk fra Verdal`n ble satt til å fullføre vedhogsten som russiske krigsfanger var kommandert til å gjøre for tyskerne. Russerne ble satt fri når tyskerne kapitulerte. Navna på vedhoggerne finnes ved å [b][url=http://verdalsbilder.no/09VisNavn/arbeidpaaFebyorin1945.HTML]Klikke her[/url][/b] Utlånt av Alf Ivar Solberg   

   Her i veggrøfta ligger en tysk soldat påkjørt av sivil lastebil under krigen.Utlånt av Bo Suul   

   Når tyskerene inntok verdal den 21 april tok det ikke lang tid før jernbanesporet var inntakt igjen. Innsendt av Roald Veimo   

   oppsatt av tyskerne på Helloporten under krigen. Synes det er en tvilsom konstruksjon. Bildet er fra 1946. Dette er tyskernes utkjikstårn på Helloporten, det besto av en samling grantrær som var buntet sammen, det var ingenting som var til ly mot nedbør eller vind der oppe, det var vel utført på denne måten for å være best mulig kamufulert for fienden.Dem hadde en kikkert med den kunne de se kornet som høna i Volhaugen spiste, jeg lurer på hvor det ble av denne, kansje det ble krigsbytte. Utlånt av John Solli.   

   den 6. oktober 1946 på den Russiske Krigskirkegården over de russiske krigsfangene som døde i fangenskap på Ørin under 2. verdenskrig. Her holder Oskar Øvre tale. Minnesmerket ble reist av bygdefolket.Utlånt av Aase Gulbrandsen Kristoffersen.   

   Soldater i furuskogen ved avduking av minnesmerke på krigskirkegården over døde russiske krigsfanger på Ørin i oktober 1946.Utlånt av Aase Gulbrandsen Kristoffersen   

   Brakke som lå i området der Ørmelen skole står. Brakker her var "boligen" for flere hundre russiske krigsfanger under 2. verdenskrig.Utlånt av Karle Jensvik   

   Verdalingene Ester Gulbrandsen og Edvarda Østvik på Steinkjerbesøk etter bombinga.Utlånt av Aase Gulbrandsen Kristoffersen   

   Ola A. og Ragna Olsen er her tilbake til det som før var deres heim på Ørmelen. Før kampene på Øra i 1940 ble de evakuert til Lerfald. Når de kom tilbake var alt nedbrent.Utlånt av Aase Gulbrandsen Kristoffersen   

   John Solli orienterer om hvordan det var her oppe under krigen når tyskerne hadde observasjonstårn på toppen. Helloportener et flott utsiktpunkt for de som vil se Øra og utover Trondheimsfjorden med Ytterøya.   

   Utlånt av Karle Jensvik   

   Guttegjengene i 50 åra bygde hytter. Vi fant dem nedi elva på Tinden, på Ørin, i Fættaskogen, i Febymarka. Noen ganger ble det "ufred og i verste fall "krig" mellom gjengene. Da hendte det at hyttene ble herjet og brent.   

   De hadde sitt hovedkvarter for området her på Nordtun Forsamlingshus ved Østborg.Utlånt av Bo Suul   

   Russerne reiste heim til en skjebne som kanskje var verre enn å sitte i fangenskap på Ørmelen. Ingen har vel fått kontakt med de i ettertid.Utlånt av Karle Jensvik   

   Her under arr. ved russergravene. Ordfører Aksel Nevermo, Sverre Vestvik og Oskar Øvre legger mned krans ved minnestøtta. Legg merke til at støtta ikke er helt ferdig. Stenarrangementet rundt og navneplata er ikke på plass. Off. innvielse av gravstedet skjedde i oktober samme år.Utlånt av Kjell Solvold   

   til Værdalsbruket på Kråksjøen. Hytta ble oppsatt i 1946 etter at tyskerne brente den gamle like før krigen sluttet i 1945. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1634?s_Kategori=&s_title=kr%C3%A5ksj%C3%B8&s_notme=wmv&s_title1=&pid=1634]Klikk her for å se branntomta[/url][/b] av den gamle. Om ikke mange år kommer det kanskje en ny hytte på den gamle tomta.   

   Dragonen som falt under armfeltkrigen i 1718. [b][url=http://verdalsbilder.no/verdalsguiden.php?s_DelKap=140&s_Tekst=]Klikk her for mere[/url][/b] Utlånt av Karl Hermann   

   Iflge. anbudsannonse i 1920 var stallene vel 50 m lang og 8 m bred med 76 spilltaug. Under krigen ble bygningen brukt av tyskerne. Bygningen ble revet i 1948 og deler av den ble oppsatt på nytt i området sør for Kulturhuset hvor vegen til Raset tar av mellom bekken og kirkegården. Utlånt av Anne Marie Slottemo   

   De 106 år gamle brukarene skal rehabiliteres. Dette brukaret midt i brua ble imidlertid sprengt ved krigsutbruddet 14/4-1940 og senere bygd opp på nytt. Fra venstre: Amund Geicke Norconsult AS, Richard Boysen Bygg Fag AS og Vitoras Kasilankinas Bygg Fag AS.   

   Midt i bildet Emma Larsen og Magnhild Kolberg Myhre   

   Mange kjente ansikter her men i hvilken anledning denne festen ble avholdt vites ikke. En mener det er fra like etter krigen. Den som vet mere om dette kan henvende seg på tel 47297311.Utlånt av Anne Olise Langnes   

   Gammelt bilde fra Sandvika. Ser en på vegen og bygningsmassen at det må vel være fra mellomkrigstiden. Utlånt av Odd Petter Haldorsen   

   Der hvor Ørmelen skole står i dag kan her se brakker fra 2. verdenskrig.Utlånt av Anne Olise Langnes   

   Dette er brødrene Kristoffer og Ole Kvello. Bak ser en Severin Efskins gård. Bildet er tatt før krigen. Utlånt av Torolf og Jan Kvello    

   Birere vinterldet er fra ca 1935. Kjøring av varer over fjellet mellom Sandvika og Vera. Kjøreren fremst skal være Johannes Tronsmo. Nr. 2 er trolig Petter Pettersen fra Nord-Vera.. Bakerst, Albert Ward. Utlånt av Alvhild Sisselvold   

   Ved snekkerverkstedet ble produksjon av trerammer som ble lagt på flystripen startet i 1941. De ble laget av 8'' x 2'' plank med yttermål ca 1,5 x 1,5 meter, og inndelt i felt på 20 cm. Når de ble lagt, ble de fylt med matjord og grasfrø. Dette ble ent fast og godt dekke for datidens fly. For at flyplassen kunne brukes under arbeidene, ble arbeidene startet i begge ender av flystripen. Opplysninger hentet fra Karle Jensvik`s artikkel om flyplassen. Deler av snekkerverkstedet huser i dag firmaet Veimo & Molde. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimageNA.php?pos=-&s_Kategori=&s_title=veimo&s_notme=wmv&s_title1=&pid=4068]Klikk her[/url][/b] for å se bygningen i 1962. Bildet lånt ut av Bjøn Hagen   

   Utlånt av Ørmelen grendehus.   

   Brakkene som var planlagt til boliger men de ble aldri brukt under krigen fordi arbeidet på flyplassen ble stoppet. I mai 1945 ble de tatt i bruk av Hjemmefronten for 50 tyske damer ble innkvartert her før de ble sendt tilbake til Tyskland. Disse damene tjenestegjorde på forskjellige plasser i hele Trøndelag under krigen.Utlånt av Bjørn Hagen   

   Ble bygd for å holde flomvatnet borte fra den planlagte tyske flyplassen på Fætten i 1941.   

   Ukjent når, men sannsynligvis i mellomkrigstiden. Huset på bildet har vært borte i mange år. Utlånt av Værdalsbruket 1205   

   Øwre var en av de som fikk plass på den første transporten i "De Hvite Bussene" med fanger fra konsetrasjonsleirene i Tyskland til Sverige ved krigens slutt. Da var nok forholdene ombord noe helt annerledes enn det ser ut på dette bilde som er fra en vising av bussene mange år etter krigens slutt. Les mere om Oskar Øwre og forholdene han levde under i krigsfangenskapet i boka "Krig og Okkupasjon og Motstand". Sterke saker!    

   Her ved Skilleparken. Bildet er enten fra 1942 eller 1944. Hirden holdt til påBakketun Folkehøgskole.Hentet fra permen til Motstandsgruppen   

   Eller Marta Wilhelmina Maria Landstad (1880 - 1956) som var hennes fulle navn. Blandt folk ble hus kalt for malerinna. Hun var sønnedatter av av salmedikteren Magnus Brostrup Landstad. Bodde mange steder i kongeriket og kom hit til bygda i 1933 i en alder av 53 år. Første bosted her var hos Pauline og John Sand hvor hun fikk bo mot å male opp innvendig. Sandaker som eiendommen heter er ubebodd i dag men dekoreringen av av vegger tak og inventar har holdt seg forbausende godt. Året etter, i 1934, flytter hun inn hos Erik og Tora Skjørholm. I 1936 flyttet hun til Rein i Vinne hvor hun bodde fram til under krigen da hun flyttet til Melsveet i Markagrend i Leksdalen. Fikk skjøte på eiendommen i 1947. Hun hadde det vist ikke så godt der og i 1951 testamenterte hun eiendommen til Røde Kors og reiste til Vefsn som ble hennes siste stoppested i livet. Bildet av damen sammen med geita er derfra. Les mere om dama i Verdal Historielag`s årbok 2000. Alv Okkenhaug har lånt ut bildet og har også skrevet artikkelen om dama.   

   Ukjent når, men sannsynligvis i mellomkrigstiden. Ser ut som karene holder på med å trekke opp tømmer fra elva. Bildet er utlånt av Ørmelen Grendehus   

   Ahlgren var innkalt til nøytralitetsvakt i Narviksområdet i januar 1940. Etter heftige kamper mot tyskerne langs Ofotbanen ved Narvik ble han skutt under tilbaketrekning den 16. april 1940. Fraktet over til Kiruna med svensk sanitetstog der han ble bisatt 20 april. Begravd på Stiklestad kirkegård 22 mars 1943. Opplysningen hentet fra boka Krig - Okkupasjon - Motstand. Bildet utlånt av Olaf Slottemo.   

   Under krigen ble det bygd en forhøyning på en lengde av 1000 m. Det ble brukt ca 5000 m3 sand til moloen. Massen ble tatt fra Saltbutangen et par hundre meter lenger øst. Redskapen var «spaddi» og frakt ble besøget med [url=http://verdalsbilder.no/album_alle_700.php?s_Kategori=&s_keyword=bekkvogn%2B&s_keyword1=&s_keyword5=&cpg1410_picturesOrder=Sorter_pid&cpg1410_picturesDir=ASC] hest og bekkvogn.[/url] Ved saltbutangen ble det på 16- og 1700 tallet vunnet ut salt. Gården Berg var den siste som betalte saltkjelskatt her i Verdal.   

   Nedenfor fossestryket i Lundselva ved Fossum øverst oppe i Marka i Leksdalen lå i krigstiden en kvern hvor mange fikk malt sitt korn uten at alt ble registrert av myndighetene. Nå er det en yndet badeplass for leksdalinger.   

   etter minnemarkeringen 1. mai 2010   

   Tormod Prestmo og Aksel Andersson sammen med østeriske soldater fra den tyske arme.Utlånt av Tormod Prestmo   

   Karene på bildet er fra v: Åge Olsen fra Follafoss, John M. Rise fra Sæbøbukt og Arne Ward fra Verdal. Eier av bildet er Kari Ward   

   Mosegroing eller en form for lav på grana blandt furuene nord for krigskirkegården.   

   Setervoll under Varslott. I bruk som seter fram til like etter andre verdenskrig.   

   Her i tyskbrakkene på Ørmelen holdt Verdal Maskinstasjon til etter oppstarten like etter krigen. Røstad Entreprenør er her i dag. Utlånt av Rolf Holan   

   I heimen midt i bildet bodde Ola J. Haugan som var med i motstandsgruppen under krigen. Ole Snekkermo bodde i den lille stuen til høyre i bildet. Han var en kar som drev fotografering som hobby. Mange bilder av han finnes på Verdalsbilder. Utlånt av Verdal kommune   

   Ordfører Nevermo taler under avdukingen av minnestøtta på Krigskirkegården på Ørin Støtta ble reist av bygdefolket til minne over russere som døde under fangenskapet på Ørin. Utlånt av Kjell Solvold   

   Forsamlingshuset for Vinne på høyre siden av vegen. Huset var kjent for at det kunne være litt friske fester her. Mange har nok kommet heim med blåveis herfra. Utlånt av Molla Svensson
------------------------------------------------------
Roald Veimo: I boka "Skyttersaken i Inntrøndelag og Namdalen" som kom ut i 1983, står det følgende om skytterhuset til Verdal Søndre skytterlag: Skytterlaget så det og som en oppgave å skaffe grenda forsamlingshus. Forsamlingshuset på Valstadmoen ble bygget 1910-11. Det ble ytet stor frivillig, innsats, både i form av arbeid og gaver. Ferdig oppført var huset bare belagt med en gjeld på kr. 1400,-. Tross det ble huset fram gjennom åra en belastning for skytterlaget, både økonomisk og på andre måter. Åpningsfest ble holdt 2. juledag 1911. Dessverre en fest med store tumulter og rettslig etterspill, forårsaket av utenforstående og forhold som laget ikke rådde noe med. I mange år var forsamlingshuset på Valstadmoen det sentrale stedet i grenda for fester, skirenn, gymnastikk og andre aktiviteter. Men økonomisk ble det en klamp om foten til skytterlaget, og hemmet ikke så lite det laget egentlig skulle drive med.Noen år etter krigen ble huset nærmest gitt bort til Vinne ungdomslag, men ble etter kort tid revet. Et hus ved skytterbanen, var det laget trengte. I 1946 ble det kjøpt ei tyskerbrakke, som i flere år tjente som skytterhus. I 1968 kjøpte laget et hus som var oppført like ved banen med tanke på kafédrift. Dette dekker lagets husbehov ved banen på en tilfredsstillende måte.   

   Etterlyser navna på de fire jentene. Den som vet navna bes ta kontakt på tel 472 97311. Navna kan også skrives inn ved å finne bildet under Etterlysinger i menyen på venstre side. Husk å klikke på lagre etterpå.Utlånt av Kjell SolvoldFire jenter: f.v. Ruth Gjersing Sandsaunet? Randi Nevermo g. Kluken, Brit Nevermo g. Hermann, Bjørg Berg g. Halsan.Navnsatt av Solveig Ness   

   Når det ble sommer i Svartåsen skjedde melkingen ute. Og det ser ut som både kyrne og Gudrun og Ottar Svartås er vel fornøyde med tilværelsen. Det samme må en også si om katta som ser ut til å ha fått sin "sildråppå" med melk. Bildet er fra 1961. Svartåsen var et typisk småbruk for øvre delen av kommunen fra tiden før og etter krigen med en to tre kyr, en gris og noen høner. Mens "kaill`n" var på tømmerhogst i skogene til Værdalsbruket var det "kjærringa" som utførte det daglige arbeidet med husdyra i tillegg til det huslige med matlaging og barnepass. Livet var vel ikke så lett bestandig, men det ble samhold i en slik heim.Utlånt av Odd Svartås   

   Dette er restene som er igjen av kverna ved fossen nedenfor Fossum i Lundselva. Under krigen var det mange bønder som fikk malt korn her uten at det ble registrert av "naziøvriheita".