Lensen ved utløpet av Verdalselva 1939. I perioden 1912-1936 ble det nedfløtt 7.144.998 stokk/slip ned til hovedlensen ved Verdalsøra. Hvorav 5.881.352 fra brukets egne skoger og 1.263.466 av innkjøpt virke fra statsskogene og fra Sverige. Omkostninger for hver nedfløtt stokk til hovedlensen i samme periode var 11 øre iberegnet elvereguleringer (dambygging, sprenging, forbygninger, tømmerrenner, fløtingstelefoner) og fløtingsarbeid som delvis ble utført som akkord og dels dag- eller timepenger. Fram til 1912 regnet man vanligvis 10 timers arbeidsdag. Dagpengene for alminnelig fløtere var fra 1890 til århundreskifte mellom kr 1,30 og 1,80. framtil 1911 økte satsene til kr 3,00. Fra 1912 ble det endret til timelønn på 40 øre for de første 8 timene og noe mer for overtid. Dette økte jevnt og trutt til 95 ? 105 øre + overtidsgodtgjøring i 1926. Da ble det vel dårligere tider for satsen gikk ned til 70 øre timen +25% for overtid. Dag eller timesatsene for akkordarbeid ble gjerne fra 20 til 80% høyere på grunn av at arbeidet gikk raskere.Kilde Værdalsbruket Historie. Utlånt av Værdalsbruket   

   Etter fløting i Lundselva klargjøres tømmeret for sleping over Leksdalsvatnet. Karen til venstre skal være Magne Olafsen. De to andre vil en komme tilbake med navnet på. Bildet er sannsynligvis fra ca 1940.Utlånt av Jørgen Johnsen   

   Dammen ble bygd i 1912. Karene er fra venstre: Ole Rønning, Albert Ward, Ole Sisselvold og en Ward som en ikke vet fornavnet på. Utlånt av Birger Sisselvold   

   Koia og stallen er borte i dag. Utlånt av AS Værdalsbruket.   

   Tømmer klar for fløting ved brua over Kverna mellom Årstadbakkan og Kvernmoen. Sagamarsjen passerte her i sin tid. Høystakken minner om at det var andre måter å drive jordbruk på før krigen. Hver eneste dyrket flekk ble utnyttet og her viser det slått nedover bakkan fra Vollan/Storhaugen og helt ned til elva. Utlånt av Værdalsbruket.   

   Fra utrulling av tømmer ved Liadammen i Tromsdalen. Utlånt av Værdalsbruket AS.   

   ved Kveinnhushammeren 1939.Utlånt av Værdalsbruket   

   Foran: Arvid Ludvigsen, Harald J. Aksnes, Ludvig Marken, Einar Marken,Bakerst. Magne Olafsen, Einar O. Musum, Lorens Tiller, Ola Lund, Arne Okstad, Torolf Eriksen og Per Aksnes   

   Dette er storstokken som det var et slit å fløyte nedover Trongdøla en gang i 1940-åra. Elva er lita og stokken er en sværing. Den går jo karran over knærne. Fra venstre: Fra v. Toralf Berg, Oddmund Stensmo, Arnold Skavhaug, Alf Molden og Tormod Guddingsmo
   

   Innretningen ble brukt til å trekke tømmer til over Leksdalsvatnet (samme innretning ble brukt i Veresvatnet) utløpet av Figga for fløyting videre. Tømmeret som kom fra skogene i Leksdalen ble først fløytet ned Lundselva for deretter samlet ved dennes utløp. Karene er fra venstre Johan Kr. Tanem,(sittende). Videre (med ryggen til), Anders Rognan. De to siste er Magne Finstad og Sverre Storstad. Når bildet er tatt er ukjent. Utlånt av Karl Hermann   

   Tømmeret var vel lunnet for fløting men denne gikk vel ut for tidlig når isen ligg i elva enda. På sørsiden av elva østenfor Inndalen. Utlånt av AS Værdalsbruket.   

   De personene en kjenner navnen på er som følger fra venstre:Ola Dillan, ukjent, Olaf Garnesmo, ukjent, Ingvar Stubbe, Manfred Levring, Alf Molden, ukjent, John Molden, ukjent, ukjent, Einar Sagmo og Oddmund Stensmo helt til høyre.    

   ved Steinsbrua i 1944.Utlånt av Værdalebruket   

   Bildet dokumenterer at fløting var et hardt yrke. Karene forserte elva opptil midja og gikk kanskje gjennomblaut hele dagen. Vadebukser fantes vel ikke på den tiden. Bildet er fra fløting i Inna 1945.Utlånt av Jostein Molden    

   Tømmerlense i Blokko 1946 når Trones Bruk hadde sagbruk plassert her.Utlånt av Værdalsbruket   

   i Helgådalen 1946.Utlånt av Værdalsbruket   

      

   Birger Sisselvold forserer en elendig hengebru ved Bikkejfossen, ("Bikkjeklypa"). under fløting i Ferlainne. Ukjent når. Utlånt av Birger Sisselvold   

   Litt å begynne med for å nøste opp denne tømmerbindingen. Øverst i bildet ser en såvidt ei hengebru over Inna. En måtte ikke være redd skuggen sin den som passerte her. De fleste fløterne var vel av den sterke sorten. I dag er det bare kablene igjen over elvejuvet.Utlånt av Guri Aune Østensen   

   i 1950. Tømmerlunner klar for fløting. Koia er borte i dag. Utlånt av Værdalsbruket   

   Bildet viser nordre del av Øra og Ørmelen med lensa i elva full av tømmer.Utlånt av COOP   

   Sverre Barli viser teknikken med bruk av barkspaden. Å barke tømmeret var vel kanskje greit når det var mildvær men med en minus 10-20 grader var det ikke enkelt når barken spratt av i småbita. Datidens tømmerhogst var et annet slit for skogsarbeideren enn i dag, når øks, tigersvans, barkspade og tømmersaks var "hainnfeinne". Motorsaga var vel såvidt kommet til bygda men var ikke vanlig i bruk. Utlånt av Kjellrun Barli   

   Bildet er fra Ferlainne, antagelig først i 1950-åra. Han til venstre er Haldor Haldorsen, nr. 2 er ukjent, nr. 3 Ingvald Heine Tronsmo, nr. 4 er Birger Sisselvold og nr. 5 er Petter Pettersen i følge Iver Tronsmo. Utlånt av Alvhild Sisselvold.   

   I dette yrke kunne en ikke være pyse og være redd for å bli våt. Helsa måtte vel også være god når snøvannet gikk en til midja. Det var vel ikke bare å gå i land å skifte klær. Her måtte en tørke på kroppen helt til arbeidsdagen var over.   

   Restene av gammeldammen ved Sagen i Inna 1939.Utlånt av Værdalsbruket   

   i Inna før den renner sammen med Helgåa.Utlånt av Værdalsbruket   

   Nærmest Trygve Stiklestad. Bakenfor, Bjørn Årstadvold. Fløtingen i Inna opphørte i 1956. Fra da av ble tømmeret fraktet med lastebil. I Helgåa ble siste stokken fløtet i 1964, iflge boka om Værdalsbrukets historie 1640 - 1975.   

   Pælepram i bruk under oppsetting av lense for oppsamling av tømmer som ble fløytet i Verdalselva.Bildet utlånt av Karle Jensvik   

   i Hankfossen i Kverna. Bildet dokumenterer at fløteryrket krevde sin mann. Når er ukjent.Utlånt av Værdalsbruket   

   Legg merke til stigene som er bygd til venstre i bildet. Samme treet er brukt om stige nederst og som rekkverk til neste stige. Praktiske karer, fløterne. Utlånt av Ørmelen Grendehus   

   Her i Gjeilfossen i Inna nedenfor Ådalsvollen i 1954. Det være fløter var et farefullt og risikabelt yrke.Utlånt a Værdalsbruket AS   

   Her åpner Kåre Haugan og Lasse Årstadvold de første lukene på fløtingsdammen i Kverna ved Kalvdalen en gang i 1950-åra. Flere slike dammer ble åpnet samtidig. Dette førte til at elva steg og tømmeret langs elvebreddene kunne slippes uti.Bildet lånt ut av Inge Haugan   

   Denne innretningen ble brukt til oppsetting av lenser for oppsamling av tømmeret som ble fløytet i Verdalselven. Denne "tømmertransporten" tok slutt først i 1960-åra så buildet antas å være fra +/- 1955.Utlånt av Aud Garberg   

   Delelensa på Trones Bruk.Utlånt av Værdalsbruket   

   i Kverna. Denne provisoriske brua ble brukt av fløtere.Utlånt av Værdalsbruket Kverna#   

   Fra før 1960 da det foregikk fløting i Inna. Ulike innretninger ble bygd for i fosser og stryk for å forhindre at det tømmeret kilte seg fast og laget brøyter. To slike byggverk er synlig her. Bilde etter Olga Anderson.   

   Ukjent når, men antagelig i 1960-åra. Sverre Barli holder fram en"tømmerfløter" (hundrekroning) som bevis på mottatt lønn for strevet i skogen.Utlånt av Kjellrun Barli   

   Husvære for tømmerhoggere/kjørere under skogsdrifta nord for Stormoen opp mot Sognavollen. På den tid var det vanlig å tømre opp koier av virke som sto i nærheten. Etter at hogsten var slutt ble koia en mye brukt overnattingplass for fiskere og bærplukkere. For en del år siden ble koia overtatt av private og fullrestaurert med tilbygg.Utlånt av odd Svartås   

   Rester etter dammen ved utløpet fra Damtjønna i Lakadalen, Bildet er fra 1967.Utlånt av Oddbjørn Øgstad   

   i Brattåslunet 1968. Lensa ble etter det en kjenner til brukt til å samle opp tømmer her for videre transport med bil. Tømmeret kom fra hogst inne i Ferlainne hvor terrenget er svært ulendt.Utlånt av Oddbjørn Øgstad   

   Restene av Skjækerdammen. Den ble sist restaurert i 1956.[b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-408?s_Kategori=12&s_title=skj%C3%A6kerdammen&s_notme=wmv&s_title1=&pid=408]Bilde fra det arbeidet, se her.[/url][/b]    

   Rester av den gamle dammen. [url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1604?s_Kategori=12&s_title=innsdammen&s_notme=wmv&s_title1=&pid=1604]Klikk også her[/url][/b]    

   Dammen ble bygd i 1915 i forbindelse med tømmerfløting i Juldøla.   

   Dammen ble bygd i 1871 og restaurert i 1900. Etter 140 år har tiden tann tæret på treverket, men slik den står er den en dokumentasjon på dambyggingen på den tid. Det å bygge dam var et slit med rå muskelkraft. Støttekarene mellom lukene og damkrona innover land ble bygd av rundtømmer og fyllt med stein. Tømmeret er forvitret og kvisten av hardved og den rustne "storspiken" som ble brukt stikker ut som pigger på et piggsvin.Det er kjerneveden som står igjen. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1783]Klikk her[/url][/b] for å se dammen når den var i bruk. Og [b][url=http://kart.finn.no/?lng=11.97649&lat=63.87563&tab=search&zoom=15&mapType=finnhybrid&markers=11.92266,63.86346,r,H%C3%B8ysj%C3%B8en%7C11.99849,63.87329,r,Brukerdefinert&activetab=search]her[/url][/b] for å se hvor dammen ligg.    

   I tidligere tider var Lundselva viktig for leksdalingene. I fossene oppover var det både kvernbruk og sagbruk. Elva var også viktig for å få fram tømmeret. Ved elveoset her ble tømmeret samlet og slepet med spilllåte videre til Figga for fløting ned til Steinkjer. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2915]Klikk her [/url][/b] for bilder av tømmersamlingen og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-4648]Klikk her [/url][/b] for spillflåte på Leksdalasvatnet.   

   Denne dammen har navnet Lundammen og ligger mellom Tosteigan og almenningsgrensen. Ble bygd i 1871 iflge. Verdalbrukets Historie. I alt var det 6 dammer i Malsådalen. Siste år med fløting i Helgå og dens bivassdrag var 1964. Mens i Inna ble det slutt i 1956. Da overtok lastebilen.   

   Dette er resten av fløtingsdammen som ble bygd i 1908-1909. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1744]Klikk her [/url][/b] for å se og lese om dammen.