Fra v. Ellev E. Stubbe, Olaf Balgård, Olaus Kvernmo, Olaf Kvelstad, Evald Balgård og Arne Okkenhaug. Gustav Hybertsen står under. En er ikke navgitt.Bildet utlånt av Ingrid Oldren   

   Restene av dammen ved nikkelgruva i Skjækerdalen   

   Går vi hundre år bakover i tid var imidlertid det industrielle sentrum i Verdal ved Grunnfossen i Ulvilla. I fossen sto ett møllebruk og en sag. Mens det langs Ulvillelva sto en sag og mange bekkekverner. Det ble også bygd et kraftverk i Ulvilla og det stod ferdig i 1914. Elvene i Verdalsdalføret ble i mange hundre år benyttet til tømmerfløting. Bildet er tatt i juli 2016.   

   To mann i gang med å lede tømmeret inn fra lensa til den gang det nye barkeanlegget. Foto av Harald Wågø.   

   Trolig ved hugget inni Ferlainne. I 1970 var det lense her i forbindelse med at tømmer fra samme sted ble fløtet hit og tatt på land og fraktet med lastebil videre til Trones Bruk. Tatt i betraktning at veden her ble kjørt vider med hest og firehjulsvogn må dette være før det. Kanskje omkring 1940, for mannen til høyre ligner veldig på Olaus Brattås og han døde i 1947. Utlånt av Terje Reitan.    

   De to fiskerne med langbambus er Arne Storlunet og Gunnar Valseth. Storlundammen fungerte både som bru og fløtingsdam, sistnevnte oppe på dammen. Dam/bru ble bygd i 1904-05 og var ca. 110 m lang og den hevet vannspeilet i Veresvatnet med opptil 2,10 meter. Dammen hadde 2 sluser hver på 7 m. bredde. Vegen til Vera gikk over her. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Bjørn Valseth.   

   Litt av en jobb å gi seg i kast denne floken for å få tømmeret videre. Saghølet var en vanskelig plass for fløtingen i denne elva. Utlånt av Jostein Molden   

   Værdalsbruket hadde fra gammel tid en fløtingsdam 15m lang i 2 m høyde ved utløpet av Høysjøen. Likeledes var det bygd tømmerrrenner forbi de stygge fossene nederst i Høysjøelven. Værdalsbruket hadde i 1916 igjen kjøpt tømmer nordenfor Høysjøen av Statsskog. Både dam og renner var da så medtatt av råte at det ble igangsatt oppbygging av dammen. Utlånt av Værdalsbruket   

   i Trongdøla for 111 år siden. Bildet antas å være tatt fra samme sted som ukens bilde i uke 4/09. Legg merke til mønsteret i fjellet akkurat over dammen. Det er rast ut en steinblokk siden den gang. Denne dammen ble kalt en "tømmerløfter". Severin Guddingsmo var med på dette laget og fortalte om dette. Akkurat i denne jettegryta kilte tømmeret seg fast under fløtinga, og denne dammen ble bygd for å prøve å unngå dette - dog med dårlig resultat, har Guddingsmo fortalt. Et annet bilde av fløterne vil komme under "navn i bilde" Bildet er tatt av br. Eilertsen på Grindgjerdet. Utlånt av Svein Guddingsmo som ogå har gitt opplysningene.    

   ved Grunnfossen i Ulvilla. I jordeboken side 10 framgår at Grunnfossen Mølle besto av 4 [url=http://193.212.51.77/Foredrag/2006/Smakraft/Moe.pdf] kallkverner[/url],2 hjulkverner samt 1 skalsten. Når kvernene ble bygd er en usikker på men i 1865 formaledes 2253 td. og året etter 1860 td. I 1883 ble den solgt til C.A. Rasmussen for 1350 kr. I kjøpekontrakten fikk eieren tillatelse til oppsetting av mølledam, men denne skulle ikke være til hinder for fløting. Senere ble møllen solgt til Grunnan som også drev en sirkelsag ved siden av møllen når den ikke var i bruk. I 1907 eller 08 gikk demningen ut og ble ikke oppbygd igjen. En høstkveld året etter ,i 1909, brandt mølla og den ble heller ikke oppbygd igjen. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket.   

   på Veressjøen i 1914. Brukt til frakting av svensktømmer over sjøen fra Sørvera til Tronsmooset. Navn på personen finnes under -navn i bilde- i menyen til venstre på startsiden. Les mere om tømmertransporten over Veresvatnet i Verdal Historielag`s årbok fra 1977 og i boka om Vera kirke som ble utgitt i forbindelse med hundre-årsjubileet i 1999.Utlånt av Værdalsbruket.   

   Et noe kvalitetsmessig dårlig bilde fra byggingen av mastene til den 3,7 km lange taugbanen for transport av tømmer mellom Esingen og Veresvatnet mellom 1914 - 1918. De to karene fra Vera som sitter på toppen av den 18 meter høye masta var ikke "hauveik". Sikringsutstyr var det vel ikke så mye snakk om på den tid. Bildet er hentet fra en artikkel i Østersundposten i 1983.   

   Etter å ha blitt dratt over Kallsjøen ble tømmeret opplastet på taugbanen til Anjan som en del av tømmertransporten til Veressjøen. Kablene er synlig nederst til venstre i bildet. Les mere om denne trafikken i jubileumsboka for Vera Kapell. Utlånt av Jorunn Overholmen.   

   Mellom 1914 og 1918 kjøpte Værdalsbruket tømmer ved Kallsjøn i Jâmtland. Transporten skjedde slik: Først en sjøtur over Kallsjøn for deretter en 1,4 km lag luftferd med taugbane fram til østre bredd av Anjan. Der ble tømmeret buntet og slept med denne båten fram til Sandnäset ved Esingen. Tømmeret fikk så en ny luftferd til Veressjøen, en strekning på 3,7 km. Hver av vognene på taugbanen tok ca 10 store stokker. Båten hadde en besetning på fire mann. Arbeidet foregikk på to skift. Fra en stokk forlot Kallsjøn til den var i Vera tok det litt over to døgn. Bildet og opplysningene er hentet fra et utklipp av Østersundsposten 10 mars 1983   

   Kvernsjødammen restauret i stein 1916. Erstattet tidligere forfalt tredam som hadde smal tappingsåpning.Utlånt av Værdalsbruket   

   Hele Storlunet er fullt av svensktømmer under fløting i 1916.Utlånt av Værdalsbruket   

   Tømmerfløterene i Juldøla tar en pause. Nærmest sitter Odin Brattås. De andre er ukjent. Utlånt av Værdalsbruket.   

   Navna vil komme under navn i bildet en av de første dager.   

   Navna på karene er ukjent. Bjørga i bakgrunnen. Foto av Ole Snekkermo. Utlånt av Kim Solberg.   

   Brua sto over Kverna like ved samløpet med Inna like nedenfor Dillfossan. Fundamentet for brufestene står der fortastt. Fløteran blir små i tømmerfloken. Bildet er tatt innover mot Kverna. Glassnegativet ette fotografen Ole Snekkermo er desverre skadet. Utlånt av Kim Solberg.   

   Her fløtes Værdalsbrukets tømmer som mest trolig har kommet med taubanen fra Esingen i Sverige til Sør-Vera. På den tid var Værdalsbruket eier av skogområder ved Kallsjøen. [b][url=http://www.nb.no/nbsok/nb/2e57659574a6967d855e844166ff1e70?index=19#75]Klikk her [/url][/b] for å lese i Verdal Historielags årbok i 1977 om transport av tømmer over Veressjøen. Foto av Gunnar Holmsen. NGU-foto.   

   I forbindelse med Værdalsbruket`s kjøp av tømmer fra statsskogene ved Billingslunene og Skillevatnet i 1915 bygde Værdalsbruket 2 dammer i Billingsåen på statlig grunn. Den ene nedenfor Billingslunene og den andre ved Strokkvollen for oppdemming av Stor-Billingen. Det er vel denne en ser på bildet. Rester av dammen er ennå tydelig. Hogst og framfløting foregikk i området fram til 1918. Det året ble det også bygd dam ved Lille-Billingen til framfløting av fjellskog derfra og fra området ved Kvitbergtjønnin. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket   

   Terrenget Helgåa renner gjennom i Ferlainne tilsier at fløting her måtte være den vanskeligste strekningen i Verdalsvassdraget. Når en ser på bildet hvordan tømmeret har kilt seg fast så måtte det være en farlig jobb med å få løst opp bindingen. Men disse karene hadde vel vært "ute en vinterdag før" som det heter. Men så foregikk fløting lenge for det var noe som hette for HMS. Ukjent når bildet er tatt men omkring første verdenskrig hadde Værdalsbruket store tømmerdrifter i Veraområdet og inne på svensk område så bildet kan vel være fra den tid og fotografen er mest trolig Ole Snekkermo. Utlånt av Inge Nymoen.   

   Bygd i 1905. Trongdøla var et greit fløtingsvassdrag med unntak av tverrsvingen i fjellkløfta -Saghullet-. Dammen ble bygd på et sted med navnet Almoen, hvor det visstnok hadde vært dam før, stedet kalles nemlig -Dammen-. På den ene siden var Tromsdal almenning grunneier og Værdalsbruket betalte kr 5,- årlig for damfeste. VB hadde enerett til dammen. Bassenget var lite og dammen var ordnet som en slagdam hvor hele luken på 4x2,6m ble åpnet med ett slag. Kilde: Værdalsbruket Historie. Utlånt av Værdalsbruket.   

   Navna vil bli å finne under Navn i Bilde om kort tid.Utlånt av Helge Holmsberg   

   Bygget i 1891 ved Øren Mekaniske verksted. Opprinnelig bygd for Værdalsbruket til bruk i tømmerfløtingen. Den gikk også i lokaltrafikk på Trondheimsfjorden i området Trondheim og omegn før den ble solgt nordover. Opplysninger og bildet hentet fra kalenderen til Arbeidernes Musikkorps 1994.   

   Slusene åpnes og damvatnet går. Dammen ble bygd i 1912.Utlånt av Værdalsbruket   

   Fløyterlag ved Volen.Fra venstre: Ukjent, Elling Kvernmo, Ole Kvernmo, Sigurd Dillan, Matheus Storhaug, Ellev Stubbe, Olav Korsvegjerdet, ... Hybertsen, Arne Bjørsmo, Einar Kveldstad og Evald BalgårdUtlånt av Ingrid Oldren   

   Verdalinger som deltok i fløtingen i Figga.Fra v. Anton Langli,, John Lundsaunet, Ukjent, Ukjent, Ukjent, Alfred Dalum, Anton Musum, Anton Sende, Ukjent, Ukjent, Ukjent, ?. Schifloe, Mikal Nordvik, ? Ulstad, Ukjent, Alfred Ludvigsen, Ukjent, Ukjent, ? Ness fra Rein By Bruk. Sittende foran: Ukjent, Jakob Kvernmo, Ukjent Utlånt av Jørgen Johnsen   

   Tømmer klar for fløting. Karene på tømmerlunnen er Jeremias Selnes og Olaf Høgli. Utlånt av Værdalsbruket   

   Nediset tømmerrenne i Høysjøelven. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2557?s_Kategori=&s_title=V%C3%A6rdalsbruket&s_notme=wmv&s_title1=&pid=2557]Klikk også her[/url][/b] Utlånt av Værdalsbruket   

   Tømmer klar for fløting i 1927.Utlånt av Værdalsbruket   

   Når en ser på hvor farlig det var å få løsnet tømmeret i slike bindinger så var det vel et under t det ikke gikk flere liv under fløtingen. Mannen til høyre i tømmervirvaret skal være Petter Sellæg. Dyrådammen ble restaurert i 1926-27 og tidfesting av bildet er satt ut fra det. Utlånt av Værdalsbruket   

   Fløterne blir små i bildet av denne -sjurreir-. Forståelig at fløteryrket var farlig når slike bindinger skulle løses opp.Utlånt av Værdalsbruket   

   Auretjønndammen i Vera ble bygd i 1890 samtidig som vassdraget ble rensket til fløting. I 1930 ble det ny hogst i Seterdalen og Auretjønnområdet. Den gamle dammen var da tæret av tidens tann og den måtte ombygges, nå som lukedam. Hogsten foregikk i 3 år og etter det har vel dammen ikke vært i bruk. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket   

   i Malså mellom Tosteigan og almenningsgrensen ? bygd 1871 og resturert i 1900.Utlånt av Værdalsbruket   

   Tømmerrenne oppbygd i elveskråningen 1932.Utlånt av Værdalsbruket   

   Bru og fløtingsdam ble bygd i 1904-05 og var ca 110 m lang og den hevet vannspeilet i Veresvatnet med opptil 2,10m. Dammen hadde 2 sluser hver på 7 m. bredde. Vegen til Vera gikk over her.Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket   

   Om bildet er fra Leksdalsvatnet eller Veresvatnet er ukjent. Det samme er personene på bilde. I Vera var innretningen i bruk når svensktømmeret som kom med taugbanen fra Kallsjøen skulle trekkes over Veresvatnet fra Sør-Vera til Tronsmoen for fløting i Helgåa. I Leksdalsvatnet ble fløtingstømmer fra Lundselva trukket til Figga for videre fløting. Utlånt av Gunnar Storhaug Spellflåte i bruk   

   like nedenfor St. Olavs Bro.Utlånt av Værdalsbruket   

   Disse karene må en være imponert over når en ser slike tømmerbindinger å gå løs på. Nesten med livet som innsats. Utlånt av Arve Kålen   

   Kombinert bru og fløtingsdam. Utlånt av Værdalsbruket   

   Ukjent når, men sannsynligvis i mellomkrigstiden. Ser ut som karene holder på med å trekke opp tømmer fra elva. Bildet er utlånt av Ørmelen Grendehus   

   Bildet er fra Høgøra sommeren 1938 og viser stikking av tømmer gjennom kanalen til hovedlensen. Fra venstre Ola Storhaug, Gunnar Storhaug og Alf Gjersing.Utlånt av Jarbjørg Storhaug   

   Hest og mannfolk måtte til når tømmeret skulle opp fra lensa.Utlånt av Jarbjørg Storhaug   

   Bildet viser restaurering av fløtingsdam ved Risvatnet i 1939. Utlånt av Værdalsbruket.   

   i Vera 1939. Dammen ble bygd i 1912 og i 5 år foregikk hogst av grov fjellgran i området. Virket ble nedfløtt i Orvinbekken til Veresvatnet. Når damvatnet ble sluppet grov bekken nye og flere leier i grusbankene ved vatnet og det forårsaket problemer med fløtingen. Kilde: Værdalsbrukets HistorieUtlånt av Værdalsbruket   

   Når en ser på dette så forstår en at fløting var et farlig yrke. Hvordan det var mulig å løsne denne bindingen er uforståelig. Ukjent når bildet er tatt. Utlånt av Værdalsbruket   

   i Mesognsdalen 1939.Utlånt av Værdalsbruket   

   Lensen ved utløpet av Verdalselva i 1939.Utlånt av Værdalsbruket