Pælepram i bruk under oppsetting av lense for oppsamling av tømmer som ble fløytet i Verdalselva.Bildet utlånt av Karle Jensvik   

   Dette er storstokken som det var et slit å fløyte nedover Trongdøla en gang i 1940-åra. Elva er lita og stokken er en sværing. Den går jo karran over knærne. Fra venstre: Fra v. Toralf Berg, Oddmund Stensmo, Arnold Skavhaug, Alf Molden og Tormod Guddingsmo
   

   Fløyterlag ved Volen.Fra venstre: Ukjent, Elling Kvernmo, Ole Kvernmo, Sigurd Dillan, Matheus Storhaug, Ellev Stubbe, Olav Korsvegjerdet, ... Hybertsen, Arne Bjørsmo, Einar Kveldstad og Evald BalgårdUtlånt av Ingrid Oldren   

   Foran: Arvid Ludvigsen, Harald J. Aksnes, Ludvig Marken, Einar Marken,Bakerst. Magne Olafsen, Einar O. Musum, Lorens Tiller, Ola Lund, Arne Okstad, Torolf Eriksen og Per Aksnes   

   Verdalinger som deltok i fløtingen i Figga.Fra v. Anton Langli,, John Lundsaunet, Ukjent, Ukjent, Ukjent, Alfred Dalum, Anton Musum, Anton Sende, Ukjent, Ukjent, Ukjent, ?. Schifloe, Mikal Nordvik, ? Ulstad, Ukjent, Alfred Ludvigsen, Ukjent, Ukjent, ? Ness fra Rein By Bruk. Sittende foran: Ukjent, Jakob Kvernmo, Ukjent Utlånt av Jørgen Johnsen   

   ved Grunnfossen i Ulvilla. I jordeboken side 10 framgår at Grunnfossen Mølle besto av 4 [url=http://193.212.51.77/Foredrag/2006/Smakraft/Moe.pdf] kallkverner[/url],2 hjulkverner samt 1 skalsten. Når kvernene ble bygd er en usikker på men i 1865 formaledes 2253 td. og året etter 1860 td. I 1883 ble den solgt til C.A. Rasmussen for 1350 kr. I kjøpekontrakten fikk eieren tillatelse til oppsetting av mølledam, men denne skulle ikke være til hinder for fløting. Senere ble møllen solgt til Grunnan som også drev en sirkelsag ved siden av møllen når den ikke var i bruk. I 1907 eller 08 gikk demningen ut og ble ikke oppbygd igjen. En høstkveld året etter ,i 1909, brandt mølla og den ble heller ikke oppbygd igjen. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket.   

   Fløterne blir små i bildet av denne -sjurreir-. Forståelig at fløteryrket var farlig når slike bindinger skulle løses opp.Utlånt av Værdalsbruket   

   Bildet viser restaurering av fløtingsdam ved Risvatnet i 1939. Utlånt av Værdalsbruket.   

   Kvernsjødammen restauret i stein 1916. Erstattet tidligere forfalt tredam som hadde smal tappingsåpning.Utlånt av Værdalsbruket   

   i 1950. Tømmerlunner klar for fløting. Koia er borte i dag. Utlånt av Værdalsbruket   

   Bru og fløtingsdam ble bygd i 1904-05 og var ca 110 m lang og den hevet vannspeilet i Veresvatnet med opptil 2,10m. Dammen hadde 2 sluser hver på 7 m. bredde. Vegen til Vera gikk over her.Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket   

   Delelensa på Trones Bruk.Utlånt av Værdalsbruket   

   i Vera 1939. Dammen ble bygd i 1912 og i 5 år foregikk hogst av grov fjellgran i området. Virket ble nedfløtt i Orvinbekken til Veresvatnet. Når damvatnet ble sluppet grov bekken nye og flere leier i grusbankene ved vatnet og det forårsaket problemer med fløtingen. Kilde: Værdalsbrukets HistorieUtlånt av Værdalsbruket   

   I forbindelse med Værdalsbruket`s kjøp av tømmer fra statsskogene ved Billingslunene og Skillevatnet i 1915 bygde Værdalsbruket 2 dammer i Billingsåen på statlig grunn. Den ene nedenfor Billingslunene og den andre ved Strokkvollen for oppdemming av Stor-Billingen. Det er vel denne en ser på bildet. Rester av dammen er ennå tydelig. Hogst og framfløting foregikk i området fram til 1918. Det året ble det også bygd dam ved Lille-Billingen til framfløting av fjellskog derfra og fra området ved Kvitbergtjønnin. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket   

   Auretjønndammen i Vera ble bygd i 1890 samtidig som vassdraget ble rensket til fløting. I 1930 ble det ny hogst i Seterdalen og Auretjønnområdet. Den gamle dammen var da tæret av tidens tann og den måtte ombygges, nå som lukedam. Hogsten foregikk i 3 år og etter det har vel dammen ikke vært i bruk. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket   

   på Veressjøen i 1914. Brukt til frakting av svensktømmer over sjøen fra Sørvera til Tronsmooset. Navn på personen finnes under -navn i bilde- i menyen til venstre på startsiden. Les mere om tømmertransporten over Veresvatnet i Verdal Historielag`s årbok fra 1977 og i boka om Vera kirke som ble utgitt i forbindelse med hundre-årsjubileet i 1999.Utlånt av Værdalsbruket.   

   Bygd i 1905. Trongdøla var et greit fløtingsvassdrag med unntak av tverrsvingen i fjellkløfta -Saghullet-. Dammen ble bygd på et sted med navnet Almoen, hvor det visstnok hadde vært dam før, stedet kalles nemlig -Dammen-. På den ene siden var Tromsdal almenning grunneier og Værdalsbruket betalte kr 5,- årlig for damfeste. VB hadde enerett til dammen. Bassenget var lite og dammen var ordnet som en slagdam hvor hele luken på 4x2,6m ble åpnet med ett slag. Kilde: Værdalsbruket Historie. Utlånt av Værdalsbruket.   

   i Malså mellom Tosteigan og almenningsgrensen ? bygd 1871 og resturert i 1900.Utlånt av Værdalsbruket   

   Når en ser på dette så forstår en at fløting var et farlig yrke. Hvordan det var mulig å løsne denne bindingen er uforståelig. Ukjent når bildet er tatt. Utlånt av Værdalsbruket   

   i Mesognsdalen 1939.Utlånt av Værdalsbruket   

   Lensen ved utløpet av Verdalselva i 1939.Utlånt av Værdalsbruket   

   Lensen ved utløpet av Verdalselva 1939. I perioden 1912-1936 ble det nedfløtt 7.144.998 stokk/slip ned til hovedlensen ved Verdalsøra. Hvorav 5.881.352 fra brukets egne skoger og 1.263.466 av innkjøpt virke fra statsskogene og fra Sverige. Omkostninger for hver nedfløtt stokk til hovedlensen i samme periode var 11 øre iberegnet elvereguleringer (dambygging, sprenging, forbygninger, tømmerrenner, fløtingstelefoner) og fløtingsarbeid som delvis ble utført som akkord og dels dag- eller timepenger. Fram til 1912 regnet man vanligvis 10 timers arbeidsdag. Dagpengene for alminnelig fløtere var fra 1890 til århundreskifte mellom kr 1,30 og 1,80. framtil 1911 økte satsene til kr 3,00. Fra 1912 ble det endret til timelønn på 40 øre for de første 8 timene og noe mer for overtid. Dette økte jevnt og trutt til 95 ? 105 øre + overtidsgodtgjøring i 1926. Da ble det vel dårligere tider for satsen gikk ned til 70 øre timen +25% for overtid. Dag eller timesatsene for akkordarbeid ble gjerne fra 20 til 80% høyere på grunn av at arbeidet gikk raskere.Kilde Værdalsbruket Historie. Utlånt av Værdalsbruket   

   Hele Storlunet er fullt av svensktømmer under fløting i 1916.Utlånt av Værdalsbruket   

   Tømmerrenne oppbygd i elveskråningen 1932.Utlånt av Værdalsbruket   

   Restene av gammeldammen ved Sagen i Inna 1939.Utlånt av Værdalsbruket   

   i Kverna. Denne provisoriske brua ble brukt av fløtere.Utlånt av Værdalsbruket Kverna#   

   Tømmerlense i Blokko 1946 når Trones Bruk hadde sagbruk plassert her.Utlånt av Værdalsbruket   

   Tømmer klar for fløting. Karene på tømmerlunnen er Jeremias Selnes og Olaf Høgli. Utlånt av Værdalsbruket   

   i Hankfossen i Kverna. Bildet dokumenterer at fløteryrket krevde sin mann. Når er ukjent.Utlånt av Værdalsbruket   

   Bildet viser nordre del av Øra og Ørmelen med lensa i elva full av tømmer.Utlånt av COOP   

   Tømmer klar for fløting i 1927.Utlånt av Værdalsbruket   

   ved Kveinnhushammeren 1939.Utlånt av Værdalsbruket   

   Værdalsbruket hadde fra gammel tid en fløtingsdam 15m lang i 2 m høyde ved utløpet av Høysjøen. Likeledes var det bygd tømmerrrenner forbi de stygge fossene nederst i Høysjøelven. Værdalsbruket hadde i 1916 igjen kjøpt tømmer nordenfor Høysjøen av Statsskog. Både dam og renner var da så medtatt av råte at det ble igangsatt oppbygging av dammen. Utlånt av Værdalsbruket   

   i Brattåslunet 1968. Lensa ble etter det en kjenner til brukt til å samle opp tømmer her for videre transport med bil. Tømmeret kom fra hogst inne i Ferlainne hvor terrenget er svært ulendt.Utlånt av Oddbjørn Øgstad   

   ved Steinsbrua i 1944.Utlånt av Værdalebruket   

   Når en ser på hvor farlig det var å få løsnet tømmeret i slike bindinger så var det vel et under t det ikke gikk flere liv under fløtingen. Mannen til høyre i tømmervirvaret skal være Petter Sellæg. Dyrådammen ble restaurert i 1926-27 og tidfesting av bildet er satt ut fra det. Utlånt av Værdalsbruket   

   i Helgådalen 1946.Utlånt av Værdalsbruket   

   i Inna før den renner sammen med Helgåa.Utlånt av Værdalsbruket   

   like nedenfor St. Olavs Bro.Utlånt av Værdalsbruket   

   Nediset tømmerrenne i Høysjøelven. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2557?s_Kategori=&s_title=V%C3%A6rdalsbruket&s_notme=wmv&s_title1=&pid=2557]Klikk også her[/url][/b] Utlånt av Værdalsbruket   

   Rester etter dammen ved utløpet fra Damtjønna i Lakadalen, Bildet er fra 1967.Utlånt av Oddbjørn Øgstad   

   Kombinert bru og fløtingsdam. Utlånt av Værdalsbruket   

   Etter fløting i Lundselva klargjøres tømmeret for sleping over Leksdalsvatnet. Karen til venstre skal være Magne Olafsen. De to andre vil en komme tilbake med navnet på. Bildet er sannsynligvis fra ca 1940.Utlånt av Jørgen Johnsen   

   Rester av den gamle dammen. [url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1604?s_Kategori=12&s_title=innsdammen&s_notme=wmv&s_title1=&pid=1604]Klikk også her[/url][/b]    

   Navna vil komme under navn i bildet en av de første dager.   

   Restene av dammen ved nikkelgruva i Skjækerdalen   

   Bildet dokumenterer at fløting var et hardt yrke. Karene forserte elva opptil midja og gikk kanskje gjennomblaut hele dagen. Vadebukser fantes vel ikke på den tiden. Bildet er fra fløting i Inna 1945.Utlånt av Jostein Molden    

   i Trongdøla for 111 år siden. Bildet antas å være tatt fra samme sted som ukens bilde i uke 4/09. Legg merke til mønsteret i fjellet akkurat over dammen. Det er rast ut en steinblokk siden den gang. Denne dammen ble kalt en "tømmerløfter". Severin Guddingsmo var med på dette laget og fortalte om dette. Akkurat i denne jettegryta kilte tømmeret seg fast under fløtinga, og denne dammen ble bygd for å prøve å unngå dette - dog med dårlig resultat, har Guddingsmo fortalt. Et annet bilde av fløterne vil komme under "navn i bilde" Bildet er tatt av br. Eilertsen på Grindgjerdet. Utlånt av Svein Guddingsmo som ogå har gitt opplysningene.    

   Tømmerfløterene i Juldøla tar en pause. Nærmest sitter Odin Brattås. De andre er ukjent. Utlånt av Værdalsbruket.   

   Restene av Skjækerdammen. Den ble sist restaurert i 1956.[b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-408?s_Kategori=12&s_title=skj%C3%A6kerdammen&s_notme=wmv&s_title1=&pid=408]Bilde fra det arbeidet, se her.[/url][/b]