Tidfestes ut fra at ny riksveg 50, som ble åpnet i 1957, ikke er påbegynt og huset til kommuneingeniør Hindøy er bygd.(oppsatt i 1948.).På bildet er det mange eiendommer som ble solgt og sanert i forbindelse med nybygging av forretninger. Et bilde som dokumenterer sentrumet på Øra for snart 80 år siden. Foto av Olav Johansen.   

   Nærmest til høyre ser en vognmann Einarsen`s gård som ble kjøpt av Samvirkelaget til tomt for Postgården som sto ferdig i 1966. Videre kommer Rindsemgården (frisør Alf Rindsem), gården Jevnaker (skomaker Jean Prestvik) og Spinneriet. Til venstre traktorfirmaet Eik & Hausken som holdt til Ole Selnæs tidligere drev i samme bransje..   

   Med mulighet for lossing direkte fra jernbanevogner. Nå er sporet borte. Mølla, melkkua til Samvirkelaget, er nedlagt og erstattet med Tindved. Sentrallageret er nedlagt og bygget er ombygd til kontorer. Tidene forandres.   

   Bilen gikk i mjøltransport til bøndene med som hadde mjølsilo. Sjåfør på bilen var Otte Hallem som hadde fartstid på Samvirkelaget i 40 år fra 1959. Mølla til Verdal Samvirkelag var god butikk på den tid. Nå står det vel heller dårlig til med kooperasjonen her i kommunen. Bildet utlånt av Nils Ragnar Stensø Skjørholm.   

   Maleri av en kar med navn Jac Fabritius. Bygningen er vel mølla som sto her i området på den tid. Utlånt av SNK   

   Etter at mølle ble oppbygd av betong ca 1930. Den gamle tremølla brant ned flere ganger. Foto av Henning Anderson. Utlånt av SNK   

   Desverre er bildet delvis skjemmet av at glassnegativet var angrepet av sopp. Men til høyre i bildet kan en se sagbygningen og vassrenna ned til mølla som stu nedenfor. Personene er ukjente.    

      

   Bildet er tatt den dagen meieripipa ble revet av Værdalskrana.Utlånt av Idar Bakken   

   Dette er restene som er igjen av kverna ved fossen nedenfor Fossum i Lundselva. Under krigen var det mange bønder som fikk malt korn her uten at det ble registrert av "naziøvriheita".    

   Mølla og siloen   

   Melbygruva midt på bildet. Lysthaugen til høyre. Lenger opp på bildet ser vi Vindmølla, Breding grustak og Vuku.   

      

   Sett fra Kvindfjellet   

   Et bilde fra Sjøbygda som forteller mye historie. Det er fra ca 1915. Ca midt i bildet ser en mastene for taugbanen under bygging fra Trones Bruk til Fleskhus stasjon. Bak masten til venstre står enten et staurhus eller sommerfjøs som nå er borte. Kablene er ikke hengt opp i mastene etter det en kan se. Taugbanen var i drift fram til 1958. Flissstasjonen ved stasjon sees i bildets høyre kant. Gården til venstre er Sem. Ovenfor der til høyre er Leklem med bjørkallèen langs gårdsvegen. Kvernbakken oppe til venstre. Til høyre nede i Leklemsdalen kan en skimte mølla. Bygningen ble solgt i 1917 og flyttet til Beitstad hvor den kom i drift i 1919. Den står den dag idag. Les mere om denne saken i Historielagets årbok av 1985. Ovenfor mølla ser en to hus på på Busvean. 2 av 3 husmannsplasser der under Leklem. Begge de på bildet ble flyttet. Den til høyre til Gresset. Ole Liljastrand skal ha bodd her. Det store huset nest til høyre øverst er, Asphaugen, disponentboligen til Trones Bruk. Utlånt av Ingrid Venås    

   Mølla på Rindsem etter at den ble "flyttet" opp fra fossen i Rinnelva i 1914. Bildet antas å være fra noen år senere. Flyttingen skjedde i forbindelse med byggingen av electrisitetsværket ved fossen.    

      

      

   I Verdalsguiden leser vi: Brua over Rinnelva ble bygget uten forsinkelser av noe slag. Pga. mølla og sagbruket ved fossen ovenfor jernbanetrasseen ble det på søndre brukar også laget en vei på forstøttningsmur av muret naturstein. Denne veien er fortsatt synlig. Brua over Rinnelva stod ferdig i mars 1903. Klikk på Verdalsguiden og Samferdsel for å lese mer jernbanebygginga.   

   Nei, det ligner kanskje med alle gråferguson, men det skal vistnok være et opptog med traktorer i forbindelse med landbruksutstillingen på Ørmelen. Det var vel ikke så vanlig med traktorer i landbruket på den tid. Her passerer kortesjen Spinneriet og Mølla. Ser en bak til høyre så er Sentrallageret til Samvirkelaget under bygging og det ble åpnet dette året.Utlånt av Kjell Solvold   

      

   Senkveld på på Ørin. Rinnan, Rindsem, mølla og Hallbakkan speiler seg i storfloa i Rinnelva   

   bildet er tatt i lav kveldssol fra elvepromenaden mot Kornsiloen, mølla og de nye boligene ved elva.   

      

   sannsynligvis i 1930-åra   

   Interiør fra den gamle mølla tilhørende Verdal Samvirkelag.Utlånt av COOP   

   ved Grunnfossen i Ulvilla. I jordeboken side 10 framgår at Grunnfossen Mølle besto av 4 [url=http://193.212.51.77/Foredrag/2006/Smakraft/Moe.pdf] kallkverner[/url],2 hjulkverner samt 1 skalsten. Når kvernene ble bygd er en usikker på men i 1865 formaledes 2253 td. og året etter 1860 td. I 1883 ble den solgt til C.A. Rasmussen for 1350 kr. I kjøpekontrakten fikk eieren tillatelse til oppsetting av mølledam, men denne skulle ikke være til hinder for fløting. Senere ble møllen solgt til Grunnan som også drev en sirkelsag ved siden av møllen når den ikke var i bruk. I 1907 eller 08 gikk demningen ut og ble ikke oppbygd igjen. En høstkveld året etter ,i 1909, brandt mølla og den ble heller ikke oppbygd igjen. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket.   

   Samvirkelagets 1. mølle og potettørkeri som ble bygd i 1918. Potettørkeriet var ingen suksess og var i drift bare 19 dager. Mølla brandt ned 3 ganger i løpet av 12 år, sist i 1930. Kan leses mere om dette og annet fra lagets historie i Verdal Samvirkelag`s bok "Fra ide til handling".Utlånt av COOP   

   Bildet er tatt etter 1930.Utlånt av Jørgen Johnsen   

   Verdalsøra med kornsiloen og mølla i 30-årene.Utlånt av Jørgen Johnsen   

   Bilde av arbeidere som bygde mølla i 1930. For flere opplysninger og navn på håndverkerne, gå til startsiden og "Navn i bilder"Utlånt av COOP   

   Verdal mølle og potettørkeriet. Årstall ukjent. Kanskje noen kan gi ytterligere opplysninger. Utlånt av Jørgen Johnsen   

   Kornsiloen bygd i 1927. Mølla 1930.Utlånt av Nils E.- Steinsli