Bildet er tatt der det i dag ligger en lekeplass. Vi ser jernbanebrua i bakgrunnen. Dette gårdsbruket ble flyttet fra Bjartnes etter Raset. Dette bildet vil snart dukke opp under "Navn i bilde"Utlånt av Ørnulf Strand.   

   Mange hesjer, mye vinterfor. men mest slit for å få alt graset på hesjer. Det krevde sin mann og kvinne, særlig hvis det var kløver som var fuktig og hadde ballet seg sammen i skuvriva. Foto av Harald Wågø.   

   Bildet er fra hesjing i Østnes. Som en ser var hesjing måten å skaffe vinterfor til husdyra. Foto av Harald Wågø.   

   Fra den tid det var hesjing i Vera. Det er andre hus på heimen Bruhaugen i dag, mens på Væren Søndre er det noenlunde som på bildet. Utlånt av Odd Petter Haldorsen som på den tid bodde på Bruhaugen.   

   Fòrberging på gammelmåten før rundballan og traktoren tok jobben fra hesten. Skuvriva ble brukt til å "kjør atåt" graset for hesjing. Kårkaillan hadde jobben med stapping av hesja, trålegging og ikke å forglemme, kant- og grøfteslåing med ljå. Alt gras skulle berges. Bildet er trolig fra 1950-åra. Hvem karene er vites ikke. Bildet er litt uskarpt med det er et tidsbilde av jordbruket.   

   Heimen i bakgrunnen er Nybo. Jostein Hallem kjente seg igjen.Utlånt av Kim Solberg   

   på Slottebustaden i Vera i 1920. Fra venstre: Ole Snekkermo, Magda Valseth, Beda Tronsmo og Ingvald Tronsmo. Fjellslåtten var fri og foregikk på Værdalsbrukets grunn og var inntatt i kjøpekontrakten mellom Værdalsbruket og Verdal kommune ved salget i 1912. Les mere om fjellslått og andre forhold i Vera i boka som ble utgitt i forbindelse med 100-årsjubileet for Vera kapell i 1999. Boka er nærmest en bygdebok for grenda.Utlånt av Iver Tronsmo    

   Rakstertausin er på plass. Ikke mange å se av dem eller hesjer nu til dags. Ikke langt mellom hesjene så det måtte være bra avling det her året. Gårdene i bakgrunne er vel Oppem og Ner-Guddingan. Foto av Ole Snekkermo. Utlånt av Annar Skjerve.   

   Hesjing nedover mot leirmelan i Helgåa. Røesgrenda til venstre og til høyre kan en se gården Volden, Kolstadgårder og kanskje Byna lengst unna. Utlånt av SNK   

   Nærmere tidfesting og de fleste navna vil komme under navn i bilde.   

   Hesjing hos paul Hjelde på Wist i femtiåra. Her brukes hest og gammeldags skuvrive for å kjøre graset inntil hesja.Utlånt av Liv Liberg   

   Hest og høyvogn brukes for å få høyet i hus hos Paul Wist en gang i 1950-åra. Her under en kaffepause.Utlånt av Liv Liberg   

   Pause under hesjing hos Paul Hjelde på Wist i 1950-åra. Fra venstre Kåre Jermstad, Gustav Hjelde, Paul Hjelde, Ukjent dame, Leif Segtnan, Ida Segtnan og Anders Vandvik som også er fotografen. Utlånt av Liv Liberg.   

   Høyet er på vogna, hesja er tom og det inntas en sikkert velfortjent kaffesup hos Paul Hjelde på Wist i 1950-åra.Utlånt av Liv Liberg   

   Personene er ukjent, men på den tid og tidligere var det mange verdalinger som var i Sverige på slåttonna. På den tid gikk vegen gjennom gården. Den svenske tollen holdt til i en bygning her. Bilde etter Olga Anderson   

   Knut Haldorsen er skuvrivkjører. Ved hesten Beate Ward Haldorsen. Utlånt av Arve Haldorsen   

   Inga Marie Nilsen hesjer i Kvelstadenget.Utlånt av John Solli   

   Før forhøsteren og siloleggingen sin tid. Mye muskelkraft ble brukt når vinterforet til krøttera skulle berges med hesjing. UItlånt av Verdal kommune   

   Høy var en stor del av vinterforet til hest, sau og kyr på den tid. I dag er hesjer en sjeldenhet å se. Silolegging og rundballer har erstattet høyet. De på bildet er Astrid og Jorunn Julnes samt Magne Lustad. Utlånt av Magne Lustad.   

   På traktoren Anne Storvik og Iver M. Tronsmo. Sittende fra venstre Magne Storholmen, Edvin Kolstad, Else Snekkermo, Birger Kristiansen og Ingvald H. Tronsmo. Stående bak fra venstre: Astrid J, Tronsmo, Knut Finstad og Helga NessemoUtlånt av Iver Tronsmo   

   Her har hesten og skuvriva blitt permitert, Traktoren og silosvansen har tatt over det å «kjørinnåt hesjom». Utlånt av Gunhild Hilseth.   

   Gunvor Nesset Kulstadvik under hesjing i 1967. Helt vanlig at husmora på gården måtte være med på hesjing selv om det alltid ikke var noe « kvinnfolkarbeid». Dersom gresset var rått, og kanskje kløver i tillegg var det et slit. Det var vel på slutten med hesjinga, siloen og senere rundballer tok over. Utlånt av Gunhild Hilseth.