Snøbyge kommer inn fra Sverige   

   Et noe kvalitetsmessig dårlig bilde fra byggingen av mastene til den 3,7 km lange taugbanen for transport av tømmer mellom Esingen og Veresvatnet mellom 1914 - 1918. De to karene fra Vera som sitter på toppen av den 18 meter høye masta var ikke "hauveik". Sikringsutstyr var det vel ikke så mye snakk om på den tid. Bildet er hentet fra en artikkel i Østersundposten i 1983.   

   Mellom 1914 og 1918 kjøpte Værdalsbruket tømmer ved Kallsjøn i Jâmtland. Transporten skjedde slik: Først en sjøtur over Kallsjøn for deretter en 1,4 km lag luftferd med taugbane fram til østre bredd av Anjan. Der ble tømmeret buntet og slept med denne båten fram til Sandnäset ved Esingen. Tømmeret fikk så en ny luftferd til Veressjøen, en strekning på 3,7 km. Hver av vognene på taugbanen tok ca 10 store stokker. Båten hadde en besetning på fire mann. Arbeidet foregikk på to skift. Fra en stokk forlot Kallsjøn til den var i Vera tok det litt over to døgn. Bildet og opplysningene er hentet fra et utklipp av Østersundsposten 10 mars 1983   

   Her er det dugnad av Lion Club`s medlemmer under opparbeidelse av rasteplassen for funksjonshemmede ved Stortjønna i Vera. Nærmest rådmannen Rudolf Holvik og Henrik Hoel Woll.   

   Dette er situasjonen med utbedringen etter utgravingen av vegbanen nedenfor Kleppen. Bildet er tatt av Odd Haldorsen ca kl 1500 i dag, 5. april.   

   Ispropp demmer opp elva slik at vannet står innover vegen. Lenger opp er vegen stengt på grunn av ras slik at Vera er isolert.   

   for Værdalsbruket med Oliver Gletrac. Fører er Kåre Haugan.Utlånt av Jostein Molden   

   Foto: Torstein Myhre, [url=http://naturkontakten.no]naturkontakten.no[/url]    

   Utlånt av Jostein Molden   

   Brua over Helgåa nedenfor Brattåsen på vegen til Vera. Brua ble revet når stålbrua ved Grythullet ovenfor Kleppen sto ferdig. Utlånt av Joar Balgård   

   Med bebyggelse og en del plantesenger rundt husene. I 1963 ble det bygd et kjølelager som ikke er med på dette bildet. Planteleveransen lå på ca. 5 millioner skogplanter pr. år først på 1960-tallet. Arbeidstokken var på over 100 personer i sommersesongene og det var bare frilandsdyrking.Utlånt av Skogselskapet i Trøndelag.   

   Nedover denne trange nesten ufremkommelige dalen renner Helgåa fra Vera. En kan bli mer og mer imponert over arbeidet som tømmerfløterne utførte i slikt terreng.   

   ved Svensklunet i Ferlainne.   

   Vegen mellom Nord- og Sørvera med Mannshaugan i horisonten   

   ved Vera Samfunnshus   

   En veghøvel av den litt gamle sorten med navnet "Odin" parkert på vegen i Vera under en pause med høvling på Strådalsvegen. Ikke mange slike å se i «akiv tjeneste».   

   fra Svartåsen i Inndalen mot Tverådalen og Hærmannsnasa.Foto: Svein Guddingsmo   

   Her er det kamp om plassen mellom de to planteartene. Tindveden får imidlertid snart hjelp av Planteforsk. Det er bevilget nesten en million kroner over 3 år for å bekjempe rosene på Ørin. Det spørs om det vil strekke til, for det er en enorm hær av rosenbusker Planteforsk må bekjempe. Og etter kampene på Ørin, hvor skal det neste slaget stå? Rynkerosene er overalt. Rosekrigen i England varte i 25 år.......   

   Kombinert bru og fløtingsdam. Utlånt av Værdalsbruket   

   Her møter Tveråa Juldøla.   

   Hytta ved søndre Drivsjøen. Resultatet av rypejakta ligger på verandarekkverket. Bildet er fra rypejakta i gode gamle dager før det ble innført "bag limit".Utlånt av Værdalsbruket.   

   med stor tømmerstokk fra en drift i Vera. Når er ukjent.Utlånt av Værdalsbruket   

   Utlånt av Værdalsbruket   

   deler Havren til Storhavren og Litjhavren. Ser en nærmere på bildet kan en se det vokser gran i dalbunnen. Dalen er trang og vanskelig å ta seg fram gjennom. Tveråa som har sine kilder fra området ved Sirupstjønna renner gjennom her og møter Inna ved Inndal filial. Bildet er tatt fra Storhavren.   

   Samling i Vera ca 1935? Navna finnes i Navn i Bilde.Utlånt av Halvard Stornes    

   Slik så det ut ved en slottebustad som ble etablert i forbindelse med fjellslått i Vera. Legg merke til at slipestein er oppsatt. Sikkert nødvendig for å holde utstyret kvasst. Utlånt av Iver Tronsmo   

   Her passerer første bil den gamle Brattåsbrua i midten av 1920-åra. Antagelig skogforvalter M.P.Moen på Værdalsbruket. Han var den første som kjørte bil til Vera. Brua ble erstattet av brua ved Kleppen. Hvor brua sto er synlig i terrenget litt østenfor der vegen til Juldalen tar av. Utlånt av Værdalsbruket    

   Bildet er tatt ved en grenserøys nord for Vera under skogtaksering i 1931. Fra venstre Ole Sagvold, Olav Molberg og Harald Haugen. Sistnevnte er født på Tveråholman i den tid det var bosetting der. Les mere om denne personen og om Tveråholman i Helgådalsnytt 1975 og 1979.Utlånt av Helgådalsnytt   

   Storhavren til venstre og Litjhavren til høyre i bildet. I skaret mellom der renn Tveråa som kommer fra Tveråsjøan og møter Inna så å si rett i mot filialen i Inndalen.   

   Skogshusvære for Svarthovd almenning. Den ligger opp mot Storhavren ikke langt fra Tveråa.   

   Les mere i Helgådalsnytt av 2007 om bosettingen i Vera. Utlånt av Værdalsbruket   

   Dette speiderflyet landet på Fætten vinteren 1940 på tilbaketur fra Vera på grunn av bensinmangel. Fridtjof Hagen husker at det ble skaffet mere drivstoff. Flyet, som ble ført av Bjørn Næss, var med som eskorte for fokkerflyet som hentet Aslaug Tronsmo en styggversdag når veien til Vera var stengt på grunn av snøfokk. Utlånt av Fridtjof Hagen   

   på Rønningen i Vera. Fra venstre:Ingeborg "Gammelyndber" Olsdatter Fergeberget Væren f. 1850, Ole Johansen Rønning f 1871, Johan Rønning f. 1895, Torfinn Rønning f. 1921 og Odd Rønning f 1942. Bildet tatt under krigen av Anders Vandvik.Utlånt av Liv Liberg   

   i Vera. Når vites ikke.Utlånt av Værdalsbruket   

   Den første Sisselvollbrua ble bygd i 1919, men den ble bygd for lavt, slik at den ble ødelagt av isgang. I 1928 sto ny bru ferdig på samme sted med høyere klaring til vannet. Den sto til 1956 da stålbrua som står i dag ble bygd. Ukjent når bildet er tatt. Utlånt av Værdalsbruket   

   Seter til Stor-Vukku. Vollen ligg i Ferlainni ca. en halv kilometer aust for Tveråa der bekkene fra Tveråtjønnin og Flåtjønna møtes. Siste år setra var i bruk var iflge. Seterbok i 1906. Mannen på bildet er Øyvind Kvello.Utlånt av Iver Tronsmo   

   Taugbanen Kallsjøn - Veressjøen. I 1912 kjøpte Værdalsbruket en del trevirke og større skogstrekninger ved Kallsjøen i Sverige, det såkalte Huså Bruk, deriblandt den store gården Fæviken.(Eiendommene ble senere solgt). For å foredle dette virket i Norge bygde Værdalsbruket i 1913 to taugbaner for transporten. En fra Sundet i Kallsjøen opp til nedre enden av Anjansjøen hvor virket ble slept de 25 km til Sandnesset ved Esingen ved vesterenden av sjøen. Derfra transporteredes tømmeret etter en 4 km lang taugbane til Veressjøen. Drivkraften for banen var en 23 hk oljefyrt motor som fungerte bra teknisk de 4 første årene. Men så kom valutakrisen da en svensk krone var dobbelt så mye verd som en norsk og dermed ble det umulig å fortsette med denne forretningen. Taugbanens transportevne var ca 20 kbm pr arbeidstime. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket.   

   Stasjon for taugbanen Sandnesset - Vera. Se under bilde I for andre opplysninger om taugbanen.    

   på Veressjøen i 1914. Brukt til frakting av svensktømmer over sjøen fra Sørvera til Tronsmooset. Navn på personen finnes under -navn i bilde- i menyen til venstre på startsiden. Les mere om tømmertransporten over Veresvatnet i Verdal Historielag`s årbok fra 1977 og i boka om Vera kirke som ble utgitt i forbindelse med hundre-årsjubileet i 1999.Utlånt av Værdalsbruket.   

   Seter til Stor-Vukku. Vollen ligg i Ferlainni ca. en halv kilometer aust for Tveråa der bekkene fra Tveråtjønnin og Flåtjønna møtes. Siste år setra var i bruk var iflge. Seterboka i 1906. Utlånt av Værdalsbruket   

   Auretjønndammen i Vera ble bygd i 1890 samtidig som vassdraget ble rensket til fløting. I 1930 ble det ny hogst i Seterdalen og Auretjønnområdet. Den gamle dammen var da tæret av tidens tann og den måtte ombygges, nå som lukedam. Hogsten foregikk i 3 år og etter det har vel dammen ikke vært i bruk. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Værdalsbruket   

   Ingvald Heine Tronsmo kvesser staur på kappsaga. Foto av Iver Tronsmo   

   i Vera Kapell 1961. Elevene er Siv Rakel Sjømæling,Iver Tronsmo, Oddbjørg Sjømæling, Astrid Tronsmo og Brit Eldbjørg Wæren.Utlånt av Iver Tronsmo   

   Fra venstre: Jenny og Maren Nord-Vera, Henrika Tronsmo, Karl B. og Peder Sisselvold og Ola Tronsmo (med forbehold). Bildet er tatt av Ingvald Tronsmo i 1915. Les mere om setervollene i kommunen i Seterboka fra 1973.Utlånt av Iver Tronsmo   

   Fra Venstre: Tollforvalter Hermann Johannesen, (tollsted i Vera på den tid) Einar M. Musum og Ingvald Tronsmo ved fossestryka i Strådølen i 1945.Utlånt av Iver Tronsmo   

   Fra v. Johannes Tronsmo, Margot Valseth, Beda Tronsmo, Kristina Gunnarson Esingen, Henrika Tronsmo, Iver Tronsmo, Nils Tronsmo m/Ivar på sykkelen, Ellen Tronsmo, prosten Trætte, Iver Helmo, en person med navnet Grimberg og Johannes Nordnes m/hatten. Bildet må være tatt ved Tronsmoen under en kirkelig handling i Vera. Helma har sørgeband på og det er på grunn av ulykka med de fem skolebarna ved Byna i oktober 1921.Utlånt av Iver Tronsmo   

   Fra venstre: Einar Lindseth, Johan Walberg, Aslaug Tronsmo med Gudrun på fanget, Beda Tronsmo og Magnus Iversen.Skiltet på veggen bekrefter at Sveet var tollsted på den tiden. Utlånt av Iver Tronsmo   

   på Slottebustaden i Vera i 1920. Fra venstre: Ole Snekkermo, Magda Valseth, Beda Tronsmo og Ingvald Tronsmo. Fjellslåtten var fri og foregikk på Værdalsbrukets grunn og var inntatt i kjøpekontrakten mellom Værdalsbruket og Verdal kommune ved salget i 1912. Les mere om fjellslått og andre forhold i Vera i boka som ble utgitt i forbindelse med 100-årsjubileet for Vera kapell i 1999. Boka er nærmest en bygdebok for grenda.Utlånt av Iver Tronsmo    

   i Vera 1932.Utlånt av Iver Tronsmo   

   fotografert av Ingvald Tronsmo i 1914.Utlånt av Iver Tronsmo