15 år siden Vera Kapell ble ferdigstilt og åpnet. Presten er Veel som var sogneprest i perioden 1906 - 1917.    

   De to metalldelene, med sag-formede tenner, spennes opp med en kraftig fjær, som utløses via en trykkplatemekanisme når dyret trår på den. Saksa blir gjerne videre festet til et eller annet, så dyret ikke kan rømme med saksa festet til foten. Slike sakser påfører dyr store lidelser i form av skader. I Norge ble fotsaks i rovdyrfangst forbudt i 1932. Når denne saksa sist ble brukt vites ikke. På en auksjon i Kvam i 2017 ble en «bjønnsaks» solgt for kr 16000,-, forhåpentligvis til en samler. Ukjent fotograf.    

      

   Gunilla var datter av Brita Pedersdatter og lappen Hans Johnsson Skjækerfjell. Gunilla bodde på plassen Haugen på nordsiden av Strådøla på svensk side. Plassen ble ryddet og bebygd omkring 1860 av reineier Anders Larsson. Gunilla hadde to søsken, Sofie og John. Hun var ugift, men hadde en sønn, Elias. Hver høst reiste Gunilla utover bygda. Som oftest var målet Andreas Kvello hvor hun oppholdt seg en stund med forskjellige gjøremål. Like før jul var hun alltid tilbake på haugen. På heimturen nytet hun godt Gunilla var datter av Brita Pedersdatter og lappen Hans Johnsson Skjækerfjell. Gunilla bodde på plassen Haugen på nordsiden av Strådøla på svensk side. Plassen ble ryddet og bebygd omkring 1860 av reineier Anders Larsson. Gunilla hadde to søsken, Sofie og John. Hun var ugift, men hadde en sønn, Elias. Hver høst reiste Gunilla utover bygda. Som oftest var målet Andreas Kvello hvor hun oppholdt seg en stund med forskjellige gjøremål. Like før jul var hun alltid tilbake på Haugen. På heimturen nytet hun godt av gavmildheten til folk i forbindelse med juleslaktinga. Gunilla flyttet fra Haugen til alderdomshemmet i Undersåker like før krigen. Les mer om Haugen og Finn-Gunnhild i boka om Vera kirke. hvor disse opplysningene er hentet fra. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-11002]Klikk her [/url][/b] bilde av Haugen mens noe av husa sto. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2879]Klikk her [/url][/b] for restene etter boplassen i 2008. Bildet utlånt av Inge Leirset   

   1718 stupade 3000 män på fjället - ihjälfrusna under en vinterstorm med slitna och trasiga sommarkläder på kroppen. Året innan hade en karolinerarmé bestående av drygt 10 000 soldater samlats i Åredalen, under befäl av general Armfeldt, med order att inta Trondheim. Men när kung Karl XII stupade beordrades Armfeldt och hans karoliner att ta sig tillbaka till Sverige över gränsfjällen. Ett hundratal män nådde fram till Handöl nyåret 1719 - då fanns det bara enstaka familjer som bodde här. Många av de som nådde till Handöl var förfrusna och dog. 600 karoliner ligger begravda i Handöl i karolinergraven som upptäcktes 1936. I närheten finns ett monument rest till karolinernas minne. I Handöls Kapell hänger den ursprungliga gravstenen med inskriptionen: "Anno 1719 den 20 jan begrofs här 600 menniskor". Karolinernas öde har levt kvar i bygden och idag anordnas många vandringar i karolinernas fotspår. Handöls kapell invigdes 1804 och är Jämtlands första lappkapell. Kapellet byggdes främst för samerna som hade renar i Sylarna men idag används kapellet av Åre församling. Byfolket byggde kapellets väggar och tak medan fjällallmogen, och samerna stod för inredningen. Kapellet renoverades senast till 200-årsjubileet, och en liten naturnära kyrkogård omger kapellet. Opplysningen hentet fra "Visit Åre".    

   Første gudstjeneste i kapellet ble avholdt 18. august i 1899, etter stor innsats av innbyggerne i Vera og andre for å skaffe et gudshus i fjellbygda. Kapellet var skolelokale i Vera fra litt etter 1900 til 1998. Da var det slutt, elevene ble overført til Volden skole. Les om kirka og verasamfunnet i boka Vera kirke som ble utgitt til 100-årsmarkeringen i 1999.   

   Prost Sætevik legger ned krans på minneplate over de som sto i spissen for å reise kapellet i Vera som sto ferdig i 1899. Første gudstjeneste var 18. august. Kransnedleggingen var en del av 70-årsmarkeringen. res. kap. Harald Tollefsen i bakgrunnen. Foto av Harald Wågø.    

   Ungdomsbilde av sønnen til reineier Anders Larsson som muligens var de første som bosatte seg på Haugen nordøst for Strådalen. Trolig ca. 1860. Senere bodde Gunnilla Hansson, eller Finn-Gunnhild som var kallenavnet, i den enkle boligen. Per var "ordningsmann" for lappene som betalte ut erstatninger til norske nordmenn for skader som reinsdyra gjorde på avlinger. Han var reingjeter på Valdresflya i noen år og flyttet i sine eldre år til Rørostraktene. Per var født i 1875 og døde i 1957. Opplysninger fra artikkel om lappiske boplasser langs Strådøla i boka om Vera kirke. Boka er nærmest en bygdebok for Vera. Bildet utlånt av Harald Wågø.   

   Et skilt og to bygninger har gått ut på dato i Vera. Muligheten for å snu anleggsmaskiner foran brakka og oljeboden er vel heller liten. Både boden med skiltet og brakka ved siden av bør vel kanskje jevnes med jorden. Det er ikke noen skjønnhet over bygga lenger og det kan da vel ikke være noe værneverdig heller som de står. Hvem eieren er vites ikke.   

   Bildet er tatt under et bedriftsarrangement i regi av Værdalsbruket. Bak i bildet ved veggen sitter Bjørn Skoknes og Bernhard Skei til høyre på benken. Han i lys jakke er trolig Tormod Skoknes. Damen i vinduet er Beda Tronsmo. Kanskje en kamp mellom bruksfolk og veresbyggin.   

   Bildet er tatt under et bedriftsarrangement i regi av Værdalsbruket. Verten på Sveet, Ingvald Tronsmo, har havnet på rygg. Kanskje var det en kamp mellom veresbygg og bruksfolk?. Bak i bildet ser en Sørmoen, sommerfjøset til Sør-Vera, Bruhaugen, Synnerenget og Sør-vera. Ser en samme område i dag så mye areal gjengrodd. Foto av Harald Wågø.   

   Trolig fra stordrifta i Storlunmarka/Tverådalen omkring år 1920. Hvis noen har vet mere om de på bildet så ta kontakt på tel 472 97311. Utlånt av Just Roar Wohlen.   

      

   Vakker kveld ved Helgåa`s begynnelse i Vera.   

   Ved Reinsmyrhøgda i Vera ble det felt en stor tørrgran som hadde vært ca 30m høg når den var fersk, og det er høgt for en fjellgran. Ved vanlig sagskjærhøgd målte den 120cm i diameter. På grunn av hull i rota var det ikke mulig å regne årringer med 4m oppe i stammen ble årringene talt og en kom til at alderen var ca 450 år. Johannes Væren på bildet felte treet sammen med samen Per Andersson fra Strådalen og Sigurd Johansen Nordvera. Sag på 1,75m ble brukt. Saginga gikk på skift og etter ca. 2 timer måtte kjempen gi tapt og den ble forvandlet til tørrved. Skiva av grana på bildet er fra 4m fra rota så det var et grovt tre. Johannes brukte denne skiva som bordplate mens han bodde i Vera. Bildet utlånt av Svein Væren. Opplysninger fra en artikkel i Verdal Historielag`s årbok 1977.   

   Bildet er trolig på Rinnleiret. Ole Andreas var født 18/1 1886, døde 16.07.1974. Som ung fjellgjeter i Vera og Kall. Arbeidet over 50 år på sagbruket på Ørmelen. Småbruker på Slettemo på Ørmelen. Heimen brent i 1940 i forbindelse med krigshandlingene. For den som er interessert kan en lese mer om slekta til Ole A. i Helgådalsnytt 1983, side 46 under Eggjaslekta.    

   Historien om Jon Rydning, (Jon Rønninga lokalt) begynner i Vera i 1904 da han ble født på Rønningen. I innledningen av et intervju i lokalavisa i 1981 ,hvor bildet er hentet fra, forteller Jon at i arbeidslivet har han vært innom jakt, fiske, skogsarbeid, gårds- og veiarbeid. Jon er kjent som storfisker og mannen somhar meninger om det meste - og ikke er redd for å uttale dem. Bingo og vedhogging hører med til hobbyene, men som han selv sier: Æ spekulere på å kjøp mæ munnspæll - æ hi iaillfaill kjæft åt de! I slutten av intervjuet kommenterer Jon arbeid. Vi arbe fer lite nu, de e fer kort dåggå å fer lett arbe, men så bli dæm nu klein aillihop å. Litte gammeldags slit skade ingen. Nu levvi vi på gift å luksus. Hele intervjuet vil bli lagt inn under Gamle Avisklipp.    

   Slike rekker av rug ble sådd i tredjehver planteseng for å beskytte skogplantene mot overvintringsskader ved Stiklestad planteskole. Vedvarende tørr og kald østavind med lite snø som beskyttet plantene, kunne føre til et tøft klima for skogplantene. Rugen ble sådd i enkle rekker på våren og støttet opp med ståltråd. Når en fikk mange slike rugrekker på siden av hverandre fikk en et betydelig forbedret vinterklima med mindre vind og mere snø i vinterhalvåret. "Rughekkene" som en kalte disse lebeltene, var vanlig i planteskolen i perioden 1965 - 1975. Etter 1975 ble det mer og mer vanlig og kjøle- og fryselagre skogplantene i vinterhalvåret. Opplysninger av Georg Kjeldset   

      

   Her utenfor Nord-Vera når tømmer som kom fra Sverige med taubanen fra Esingen trekkes fra Sør-Vera til Tronsmoen for fløting i Helgåa.   

      

   Fra den tid det var hesjing i Vera. Det er andre hus på heimen Bruhaugen i dag, mens på Væren Søndre er det noenlunde som på bildet. Utlånt av Odd Petter Haldorsen som på den tid bodde på Bruhaugen.   

   Kirka var ikke bare gudshus, den var også skolerom for elever og bolig for læreren. Bildet utlånt av Anne Tove Garberg.   

   Et annet bilde fra samme begivenhet ligg under Navnsatte Bilder. Et noe uskarpt bilde etter Olga Anderson.   

   Med bolighuset etter Sverre Johansen til venstre i bildet.   

   Den siste kua som ble melket her har gått ut fra båsen for godt.   

   Boplass for samer i Jämtland den dag i dag. Ligger mellom Vera og Anjan. Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Terje Reitan som var ansatt på Vegvesenet under utbedringen av vegen til Vera.   

   Haugen, eller Gunnhild-stuggu var boligen til Gunnilla Hansson fram til i 1930-åra en gang. Da flyttet hun til "alderdomshemmet" i Undersåker. Gunilla var kjent i bygda under kallenavnet Finn-Gunnhild. Plassen Haugen ble ryddet og hus bygd av reineier Anders Larsson omkring 1860 iflge. boka om Vera Kirke. Der kan en lese mye interessant om Haugen og Finn-Gunnhild og ellers om samer og boplasser langs Strådøla. Anbefales. Nytt opplag av boka er nå i salg. Foto av Harald Wågø.   

   Det påstås at Simonsbakken var dette plassen de første som kom til Vera slo seg nedpå. Se årbok til Verdal Historielag, årgang 1978. Utlånt av Svein Væren.   

   Grønås ligger på nordsiden av Strådøla vel en times gange fra Strådalen. Grønås var den største samiske boplassen ved Strådøla med mange hus og koier. Restene av bebyggelsen som en ser her i dag er hus som Værdalsbruket bygde i forbindelse med tømmerdrifta her inne i 1934. Året etter, på senvinteren når drifta var slutt ga Værdalsbruket tømmerstua til familien på Grønås. Det sies at da fikk mor Sigrid fikk problemer med kveldsbønna, skulle hun takke Vår herre eller M. P. Moen på Værdalsbruket for gaven. En kjenner til at det har bodd folk her fra 1830-åra, kanskje enda tidligere, og helt fram til 1954 da Sigrid som den siste på Grønås flyttet fra lapplægret ved Strådøla. Opplysninger hentet fra jubileumsboka om Vera Kirke hvor opplysningene er hentet fra. Les boka, der finnes mye interessant stoff om Strådalslappen og alle boplassen langs Strådøla. Den meste av kontakten samene hadde med omverden var med folket i Vera. Stien langs elva fra Strådalen vitner om det, selv om den begynner å utydelig den siste biten før Grønås. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-68]Klikk her [/url][/b] for bilde fra 2006 og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-5188]Klikk her [/url][/b] for bilde fra først i 1950-åra.    

   Foto av Harald Wågø.   

   Otto Møller Hansen født i Askim i 1926. Kom fra sokneprestembete på Røros når han kom hit til bygda. Han sto hele sin tid som sokneprest på for å få bygd kapell i Vera. Året før kapellet sto ferdig, i 1898, fikk han avskjed i nåde. Les mer om kapellbyggingen og presten i boka om Vera Kirke. Hansen skal visstnok ha vært ytterst konservativ ifølge Verdalsboka om kulturlivet. Han spilte også en sentral rolle i arbeidet som fulgte etter Verdalsraset i 1893. Bildet utlånt av Lars Iver Valstad.   

   .Navna på tavla er de 10 gårdbrukerne i Vera som var med på dugnaden under bygginga av kapellet som ble ferdig i 1899. Sokneprest Anton Sætevik er kranspålegger. Res. kapellan. Tollefsen i bakgrunnen. Foto av Harald Wågø.   

   Her står Petter Pettersen som var den første som ble døpt i døpefonten i Vera kapell. Foto av Harald Wågø.   

   Les mer om Vera Kapell og Vera i boka som ble utgitt i forbindelse med 100-årsjubileet i 1999. En veldig bra bok som nærmest er en bygdebok for grenda. Den er for tiden utsolgt men nytt opplag skal trykkes i år.Foto av Harald Wågø.   

   De to fiskerne med langbambus er Arne Storlunet og Gunnar Valseth. Storlundammen fungerte både som bru og fløtingsdam, sistnevnte oppe på dammen. Dam/bru ble bygd i 1904-05 og var ca. 110 m lang og den hevet vannspeilet i Veresvatnet med opptil 2,10 meter. Dammen hadde 2 sluser hver på 7 m. bredde. Vegen til Vera gikk over her. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Bjørn Valseth.   

   Den sommeren var det mange inndalinger som var vasslaus og mmåtte kjøre vatn til husdyra. Her er Eva Høgli i gang med å fylle opp melkespann ved den gamle bottenbrua over Tveråa.   

      

   Eier av Væren Nordre hvor hyttene ligger var på den tid Henrik Hoel Woll som var lærer i Vera. Saufjøset til venstre i bildet. Foto av Harald Wågø.   

   De aller siste rosa solstråler skinner på fjella innenfor Vera Bildet er tatt fra Tronsmoen.   

   Mannshaugan i bakgrunnen, hvorav Sukkertoppen helt til høyre skiller seg ut med sin formasjon.   

   Med "melis" på Steukern.   

      

   Båter ved blå Veressjø og høstgule bjørketrær med vinteren som lurer i Svenskfjella bakenfor.   

   Strådalsgårdene med "melis" på Steukern og nabofjella.   

   Bildet er vel tatt i forbindelse med en begravelse når flagget er på halv stang. Utlånt av Elin Ward.   

   x   

   Her er Helgåas begynnelse fra Veresvatnet. I bakgrunnen svenskfjella Mannshaugan med bl.a. Steukern og Sukkertoppen.   

   Eller Jo Persa, som var det daglige navnet, bodde på Heggøya ved Strådøla like øst for grensen sammen med Lisa Andersdatter fra Skalstufjellet. I dag er alt borte av livsverket deres. Naturen har tatt området tilbake. Jo ble født i under uvær på fjellet mellom Rensjøen og Åbo 29. februar 1848 . Lisa døde i 1920 av tæring og Jo i 1925. Du kan lese mer om paret og deres liv i boka om Vera Kirke. Bildet utlånt av Svein Væren.