Om bildet er fra Leksdalsvatnet eller Veresvatnet er ukjent. Det samme er personene på bilde. I Vera var innretningen i bruk når svensktømmeret som kom med taugbanen fra Kallsjøen skulle trekkes over Veresvatnet fra Sør-Vera til Tronsmoen for fløting i Helgåa. I Leksdalsvatnet ble fløtingstømmer fra Lundselva trukket til Figga for videre fløting. Utlånt av Gunnar Storhaug Spellflåte i bruk   

   Hvem folka er vet en ikke men han med sykkelen ligner svært på Johannes Væren. Utlånt av Birger Sisselvold.   

   Ukjent når, hvor og hvem, men det er en stemning av gammeltida i skogen på dette bildet. Utlånt av Alvhild Sisselvold.   

   Fotografen Anders Vandvik til høyre. Den andre er Magne Storlunet (med forbehold)Utlånt av Liv Liberg   

   Ukjent når. Utlånt av Birger Sissevold   

   Gammelt og noe uskarpt bilde fra Vera av høykjøring på slede. Bildet er fra Strådalen i følge Iver Tronsmo. Kjører er Peder Ward og hun på lasset er Ingeborg Ward. Utlånt av Birger Sisselvold   

   med stor tømmerstokk fra en drift i Vera. Når er ukjent.Utlånt av Værdalsbruket   

   Kombinert bru og fløtingsdam. Utlånt av Værdalsbruket   

   Sangkoret fra Ulvilla og Vuku på sangbesøk i Vera.Foto Anders Vandvik. Utlånt av Liv Liberg   

   Samling i Vera ca 1935? Navna finnes i Navn i Bilde.Utlånt av Halvard Stornes    

   Brua over Helgåa nedenfor Brattåsen på vegen til Vera. Brua ble revet når stålbrua ved Grythullet ovenfor Kleppen sto ferdig. Utlånt av Joar Balgård   

   Fem karer som kan å behandle ljåen. Her under slåttonn i Vera, antagelig i 1930-åra. Slåttekarene er Olav, Oddvar, Aasmund, Jørgen og Sigvald. Alle med etternavnet Sjømæling. Utlånt av Eldbjørg Wæren   

   Utlånt av Gunnar Liff   

   i Vera 1939. Dammen ble bygd i 1912 og i 5 år foregikk hogst av grov fjellgran i området. Virket ble nedfløtt i Orvinbekken til Veresvatnet. Når damvatnet ble sluppet grov bekken nye og flere leier i grusbankene ved vatnet og det forårsaket problemer med fløtingen. Kilde: Værdalsbrukets HistorieUtlånt av Værdalsbruket   

   Dammen ble bygd i 1912. Karene er fra venstre: Ole Rønning, Albert Ward, Ole Sisselvold og en Ward som en ikke vet fornavnet på. Utlånt av Birger Sisselvold   

   Ukjent når. Lensmann Jon Suul hilser på en dame i samedrakt, antagelig fra Grønås ved Strådøla på svensk side. Mannen på trappa er Albert Ward, far til Per i Strådalen.Utlånt av Birger Sisselvold   

   Dette speiderflyet landet på Fætten vinteren 1940 på tilbaketur fra Vera på grunn av bensinmangel. Fridtjof Hagen husker at det ble skaffet mere drivstoff. Flyet, som ble ført av Bjørn Næss, var med som eskorte for fokkerflyet som hentet Aslaug Tronsmo en styggversdag når veien til Vera var stengt på grunn av snøfokk. Utlånt av Fridtjof Hagen   

   Utlånt av Alvhild Sisselvold   

   Utlånt av AS Værdalsbruket.   

   Bildet er tatt ved Kapellet. Utlånt av Liv Liberg   

   Gutten på sete er Sigurd Olsen. Damen med skjura på hodet er Borghild Verlo.   

   Værdalsbruket, som har lånt ut bildet, drev med framstilling av trekull både under første og andre verdenskrig. Etter det en vet med sikkerhet har det vært miler ved Stormoen, Malsådalen, Djupdalen mot Vera og ved Helmoen. Sikkert andre steder også. Ca 1918 var det en stor mile på Trones ved sagbruket der. En kullmile er et anlegg for fremstilling av trekull. Bildet viser en utbrent mile. Hensikten med å omgjøre ved til trekull er at man fjerner det meste av vanninnholdet i veden for å oppnå høyere temperatur ved videre forbrenning. Denne milen er en sakalt" Reismile". Marken der milen skal bygges jevnes. Byggingen starter ved at det blir reist en stokk på høykant i midten av milen («kongen». Denne stokken blir gjerne slått ned i marken, og stives av, slik at den står støtt. På siden av stokken blir det laget en sjakt vertikalt, som skal fungere for opptenning av milen og som midlertidig avtrekk. Fra denne stokken legges runde trestrangler radialt ut, nesten til kanten av milen. Over disse stranglene legges kløvet ved horisontalt, slik at det blir et luftrom under milen. Veden i denne grunnkonstruksjonen trenger ikke å være tørr. Deretter starter stablingen av veden i selve milen. Veden reises på høykant med en liten helling inn mot «kongen». Nederst og nærmest kongen stables ekstra tørr granved, gjerne også med innslag av tyrived. Årsaken er at denne delen av milen skal fungere som brennkammer. Videre utover reises veden, hele tiden med helling mot midten av milen. Lengden på vedkubbene kan være fra ca. 1m til ca.2m, avhengig av størrelsen på milen. Den groveste veden legges midtveis mellom senter og kanten. Hellingen på milen er størst nærmest kanten, og ytterst er hellingen ca. 60°. Ytterst jevnes milen til med større og mindre vedkubber, slik av overflaten blir mest mulig jevn. Deretter dekkes milen med et lag granbar og gjerne lett torv, som skal fungere som en slags isolering. Til slutt dekkes til med et lag leirholdig jord. Dekklaget over milen skal i alt være ca. 20 cm. Ved bakken lages noen få kanaler inn til luftrommet under milen. Disse kanalene skal sørge for oksygentilførsel til forbrenningen. Milebrenningen startes ved at det lages et bål på toppen av milen. Den brennende veden stappes ned til bunnen av den vertikale kanalen, og antenner milen. Kullmile, i produksjon. Milen antennes i bunnen. En del av virket brenner, og varmen omdanner etterhvert resten til trekull. Store miler (som f.eks. ble brukt til fremstilling av trekull til jernverk), må passes i flere uker før kullet er ferdig, og oksygentilførselen må justeres hele tiden, så ilden blir holdt ved like, men at forbrenningen heller ikke blir for kraftig, slik at hele milen blir omgjordt til aske. Forbrenningen justeres ved regulering av oksygentilgangen i luftekanalene. Ideellt sett skal den produserende massen holde en temperatur på ca. 250 ? 300 grader Celsius, mens den blir tilført oksygen. Etter en viss tid, som er avhengig av størrelsen på milen, blir kanalene tettet. Etter at kanalene er tettet vil temperaturen i milen fremdeles øke (inntil max. 700 grader). Deretter vil milen kjøles ned og trekullet kan hentes ut. Det ferdige trekull skal etter riktig behandling inneholde fra 82% til 95% carbon (C). Dette i flge Wikipedia. Bildet utlånt av Værdalsbruket AS. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-7350&title=]Klikk her [/url][/b] for å se bilde av milen på Trones fra ca 1918.    

   Fra venstre: Einar Lindseth, Johan Walberg, Aslaug Tronsmo med Gudrun på fanget, Beda Tronsmo og Magnus Iversen.Skiltet på veggen bekrefter at Sveet var tollsted på den tiden. Utlånt av Iver Tronsmo   

   Les mere i Helgådalsnytt av 2007 om bosettingen i Vera. Utlånt av Værdalsbruket   

   Utlånt av Værdalsbruket   

   Fremst Aslaug med Gudrun på fanget og Ingvald Tronsmo. Bak fra venstre: Beda Tronsmo Johan Walberg og Einar Lindseth. Det var tollstasjon på Sveet i den tid. Merket som viser det henger på veggen. Utlånt av Jorunn Overholmen    

   Fra den tid det var jord- og husdyrbruk i Vera og det var folk å treffe på hver heim. Det er vel heimene Væren søndre, Synnerenget og Bruhaug en ser på bildet. Bildet er vel tatt fra området ved Sveet. Utlånt av AS Værdalsbruket   

   Utlånt av AS Værdalsbruket.   

   i Vera. Når vites ikke.Utlånt av Værdalsbruket   

   på Rønningen i Vera. Fra venstre:Ingeborg "Gammelyndber" Olsdatter Fergeberget Væren f. 1850, Ole Johansen Rønning f 1871, Johan Rønning f. 1895, Torfinn Rønning f. 1921 og Odd Rønning f 1942. Bildet tatt under krigen av Anders Vandvik.Utlånt av Liv Liberg   

   Fra Venstre: Tollforvalter Hermann Johannesen, (tollsted i Vera på den tid) Einar M. Musum og Ingvald Tronsmo ved fossestryka i Strådølen i 1945.Utlånt av Iver Tronsmo   

   Ukjent når, men en mener at det er i 1940-åra. Dama på bildet er muligens Margrete Rydning (Rønninga). Utlånt av Birger Sisselvold.   

   Mannen under den store høybøra er Åsmund Sjæmæling. Mange slåttemyrer ga verdifullt, om ikke helt nødvendig, for å ha for over vinteren til husdyra på bruka i Vera. Høyet ble slått med ljå og lagret i stakker på slåttemyrene. transporten ned til bruka skjedde med hest på snøføre. En kan enda finne enkelte stakktstenger som står som monument over slitet. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2059]Klikk her [/url][/b] for bilde av slåttebustad og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-4930] her [/url][/b] for bilde av høystakke. Utlånt av Jorunn Stormo   

   Mannen som bærer tørket gras fra slottemyra til stakken er Jørgen Sjømæling.De andre to er sannsynligvis Asmund Sjømæling og en med navnet Nisse Skoglund. Utlånt av Jorunn Stormo   

   Utlånt av Jorunn Stormo.   

   Konfirmantene er Alvhild Olsen Sisselvold og Åse Ward Kvam. Legg merke til at det flagges med både norsk og svensk flagg. Hva det skyldes er usikkert men det var sterke band over grensa på den tid like etter krigen. Bilde utlånt av Berit Ward Schei.   

   Litt usikkert i hvilken anledning, men mest trolig er det de prominente gjestene fra fylkesmannen og vegsjefen i forbindelse med åpningen av ny bru over Strådøla ved Sisselvollen i år 1956 som har tatt en pause her. En annen mulighet er kommunestyrerepresentanter som tar en pause på tur til møte på Tronsmoen i 1955. Drosjesjåfør Martin Holmen er på bildet. Utlånt av Inge Nymoen.   

   Bildet er fra enten 1945 eller 1946. Her er ingen hornmusikk men gitar og fioliner. Man brukte vel instrumenten som var tilgjengelig grenda. De fleste navna finnes under Navn i Bilde. Utlånt av Birger Sisselvold   

   Ser ut som veresbyggene var tidlig ute med skikyting. Her er Egil Sisselvold i aksjon. Utlånt av Birger Sisselvold   

   "Formannen i Vera sanitetslag landets modigste mann? Norske kvinners sanitetsforening består av 200000 kvinner og en mann" sto det i et referat i Dagsavisa i 1946, det året Vera sanitetslag ble stiftet med 36 medlemmer. Vanligvis var det prestefruen, doktorfruen eller lensmannsfruen som hadde slike verv men i Vera var det ingen av dette kaliber. Formannstiden strakk seg helt til hans død i 1962. Les mere om denne mannen og hans familie på "Reina" i boka om Vera kirke. Når en har lest det forstår en mere hvorfor han tok et slikt verv. Opplysningene er hentet fra denne boka. Bildet er utlånt av Eldbjørg Wæren. Bildet er tatt på Sveet av Ingvald Tronsmo.   

   Ole Haldorsen Wæren. Bruker på Sørmoen. Han døde 1949, ca 93 år gammel. Det fortelles at mens han lå på sitt siste ble han spurt om et siste ønske og da var svaret at han hadde lyst på bjønnkjøtt. Utlånt av Alvhild Sisselvold.   

   Grunnarbeidet ble som en ser utført med håndmakt og trillebåre. Fra venstre Axel Jønsson. Videre Aasmund Sjømæling fra Vera. Neste kan være Per Jønsson, men det er mer usikkert. Utlånt av Jorunn Stormo.   

   I februar 1947 omkom seks svenske skiturister, to damer og fire herrer, under sterk kulde og storm i fjellområdet mellom Mansjøn og Anjeskutan. Folk fra Vera deltok i leteaksjonen og var med å dro fram de omkomne til Anjesågen (ligger ved vegen til Kall like før vegen tar av til Ottsjøan) etter de var funnet. Ingvald Heine Tronsmo er mannen med den sorte lua nr 4 fra høyre. Opplysninger hentet fra boka om Vera kirke. Utlånt av Arve Haldorsen    

   En sneding måte å veie høy på Sisselvollen. Utlånt av Birger Sisselvold høst   

   Ole var født 1956 og døde i 1949. Utlånt av Annar Skjerve.   

   De spillende damene som sitter ved Veressjøen er Åse Kvam og Inga Rotmo Sjømæling. Bildet er fra ca 1948.Utlånt av Birger Sisselvold    

   Noe usikker tidfesting. Lokalt gikk heimen under navnet "Austat". I dag er det vel bare stuebygningen som står igjen. Utlånt av Svein Væren   

   Det har forandret seg i Vera siden dette bildet ble tatt. Både med gjenvoksing av skog og utbygging av hytter i området. Utlånt av Svein Væren.   

   Sør-Vera med Sveet bak i bildet. Bildet er fra 50-årsjubileet for Kapellet.Utlånt av Liv Liberg   

   Spesialbygget traktor for tømmerkjøring med tvillinghjul foran og bak. Bak rattet sitter Paul Aune. Utlånt av Værdalsbruket AS