Ingv. Trondsmo med elgkalven Sambo i 1949. Kalven ble funnet på Brattåsåsen etter at mora ble skutt. Den ble foret med kumelk, men kosten ble vist for mager slik at kalven døde etter noen måneder`s pleie hos Ingvald.   

      

   Startet fra Verdalsøra og syklet til Vera. Derfra trillet vi sykkelen i 3 km forholdsvis lett terreng og med ett var vi i Sverige og veinettet der. Turen videre gikk ned til Sandvika og Verdals? 13 mil. Kjempetur ! God tur !   

   Oversiktsbilde fra Grønås 10. august 2007.Her bodde samer helt fram til først på 50-tallet. Les i Helgådalsnytt og i boka om Vera kapell om beboerne her inne og de andre strådalssamene som holdt til langs Strådøla. På [url=http://www.helgadalen.no/]internettsiden til Helgådalen [/url]om lokalhistorien finnes også en del opplysninger om noen av boplassene.   

   Fra først på nittenhundretallet. Kapellet ble bygd i 1899 så dette må være et av de første bildene som er tatt av bygningen. Utlånt av Bo Suul   

      

   Her er det kamp om plassen mellom de to planteartene. Tindveden får imidlertid snart hjelp av Planteforsk. Det er bevilget nesten en million kroner over 3 år for å bekjempe rosene på Ørin. Det spørs om det vil strekke til, for det er en enorm hær av rosenbusker Planteforsk må bekjempe. Og etter kampene på Ørin, hvor skal det neste slaget stå? Rynkerosene er overalt. Rosekrigen i England varte i 25 år.......   

   Her med ønskekvisten på leting etter vann i Vera. Bildet antas å være fra 1950-åra. Mannen var en utvandrer som kom tilbake uten noen form for rikdom. Les mere om personen i Helgådalsnytt 1994 og Verdal Historielags skrifter årgang 1980. Utlånt av Alvhild Sisselvold   

   Første bil til Vera 19. jun 1924 md skogforvalter M.P. Moen ved rattet. Utlånt av Karl Hermann djupdal#   

   Når bildet er tatt vet en ikke men det er gammelhusa som står på Tronsmoen. Kanskje fra 1930-åra.Utlånt av Karl Hermann   

      

   Lars Rist har fått en storing på Veressjøen.Utlånt av Alvhild Sisselvold   

   Og noen barn får holde i rattet på ekvipasjen sin   

   Nella var fra Rønningen i Vera. Harald var født på Tveråholman. Bostedet ligger på vestsiden av elva Tverråa, like nedenfor der hvor Lakaelva renner ut i Tveråa en par times marsj fra Storlunet. Harald, født 1900 var den eneste av barna som ble født der inne. Det fantes noen primitive bygninger etter seterdrifta da Arnt og Marie Antonsen etablerte seg der i 1894. I løpet av det første året ble det bygd stue og uthus, på det meste hadde de fem til seks kyr i fjøset. I tillegg til husdyra livnærte familien seg av rypefangst og fiske i de store fjellområdene rundt gården. Livet på Tveråholman fikk en tragisk slutt ved at Marie døde av tuberkulose i 24/6-1903, bare 34 år gammel. Det ble umulig for å Arnt å ta seg av barna alene og en etter en måtte han plassere barna hos forskjellige familier nede i bygda. Ragna var den siste som reiste da hun flyttet til Helgåsen mellomjula i 1903. Familiens tragiske skjebne brøt ned livet til Arnt og han forlot Tveråholman for godt i 1909. Han ble senere plassert på et mentalsykehus i Bergen i 1911, hvor han også døde i 1918. Vinteren 1924-1925 var ved Tømmerdrift ved Tveråholman og da ble husene satt i stand slik at de kunne brukes som innkvartering. Senere, fra 1930 og utover, brukte Egil Erbe husene som innlosjering under rypejakt i Lakadalen før Erbehytta ble bygd noen år senere. Husene på Tveråholman brant ned under mystiske omstendigheter i 1943. I dag er det kun merker etter grunnmuren som vitner om bosettingen. I tillegg reiste Helgådal Idrettslag en bauta i 7/10-1979 til minne om familien til Arnt Martinus Antonsen. Mer om dette bostedet kan leses i Helgådalsnytt 1975 om Harald Haugen og Helgådalsnytt 1979 om Tveråholman. Bildet er fra glassnegativene etter Anders Vandvik. Utlånt av Liv Liberg. Opplysningen hentet fra Bosteder i Helgådalen.    

   Arrangør Vera Bonde- og småbrukerlag. Arrangementssjef: Sverre VestvikEr det noen som kjenner noen av de ukjente på dette bildet? Navna kan også skrives inn ved å finne bildet under Etterlysinger i menyen på venstre side. Husk å klikke på "Lagre endring" til slutt. Bildet er utlånt av Gunnar Vestvik Noen navn er kjent: Sverre Vestvik (12) med alpelue. Gutten bak Sverre er musikeren Jan Erik Kongshaug (11) fra Trondheim. 3 gutter foran: Einar vestvik, Arnold Tessem fra Malm og Gunnar Vestvik. Skriv inn de ukjente nedenfor. (9) Per Ward (13) Ottar Ward    

   Det påstås at Simonsbakken var dette plassen de første som kom til Vera slo seg nedpå. Se årbok til Verdal Historielag, årgang 1978. Utlånt av Svein Væren.   

   Med heimen Nord-Vera nærmest hvor det ser ut som "kjerkstallene" er ut fra hestevognparken. Foto av Ole Snekkermo   

   Hengebru over Halgåa ovenfor Kleppen på vegen til Vera. Den ble revet når Nybrua ved kleppen sto ferdig og vegen lagt på sørsiden av elva der den er nå. Utlånt av Håvard Elnes m.p.moen    

   Eier av Væren Nordre hvor hyttene ligger var på den tid Henrik Hoel Woll som var lærer i Vera. Saufjøset til venstre i bildet. Foto av Harald Wågø.   

   De aller siste rosa solstråler skinner på fjella innenfor Vera Bildet er tatt fra Tronsmoen.   

      

   Den sommeren var det mange inndalinger som var vasslaus og mmåtte kjøre vatn til husdyra. Her er Eva Høgli i gang med å fylle opp melkespann ved den gamle bottenbrua over Tveråa.   

   De to fiskerne med langbambus er Arne Storlunet og Gunnar Valseth. Storlundammen fungerte både som bru og fløtingsdam, sistnevnte oppe på dammen. Dam/bru ble bygd i 1904-05 og var ca. 110 m lang og den hevet vannspeilet i Veresvatnet med opptil 2,10 meter. Dammen hadde 2 sluser hver på 7 m. bredde. Vegen til Vera gikk over her. Kilde: Værdalsbrukets Historie. Utlånt av Bjørn Valseth.   

   Les mer om Vera Kapell og Vera i boka som ble utgitt i forbindelse med 100-årsjubileet i 1999. En veldig bra bok som nærmest er en bygdebok for grenda. Den er for tiden utsolgt men nytt opplag skal trykkes i år.Foto av Harald Wågø.   

   Her står Petter Pettersen som var den første som ble døpt i døpefonten i Vera kapell. Foto av Harald Wågø.   

   .Navna på tavla er de 10 gårdbrukerne i Vera som var med på dugnaden under bygginga av kapellet som ble ferdig i 1899. Sokneprest Anton Sætevik er kranspålegger. Res. kapellan. Tollefsen i bakgrunnen. Foto av Harald Wågø.   

   Otto Møller Hansen født i Askim i 1926. Kom fra sokneprestembete på Røros når han kom hit til bygda. Han sto hele sin tid som sokneprest på for å få bygd kapell i Vera. Året før kapellet sto ferdig, i 1898, fikk han avskjed i nåde. Les mer om kapellbyggingen og presten i boka om Vera Kirke. Hansen skal visstnok ha vært ytterst konservativ ifølge Verdalsboka om kulturlivet. Han spilte også en sentral rolle i arbeidet som fulgte etter Verdalsraset i 1893. Bildet utlånt av Lars Iver Valstad.   

   Foto av Harald Wågø.   

   Grønås ligger på nordsiden av Strådøla vel en times gange fra Strådalen. Grønås var den største samiske boplassen ved Strådøla med mange hus og koier. Restene av bebyggelsen som en ser her i dag er hus som Værdalsbruket bygde i forbindelse med tømmerdrifta her inne i 1934. Året etter, på senvinteren når drifta var slutt ga Værdalsbruket tømmerstua til familien på Grønås. Det sies at da fikk mor Sigrid fikk problemer med kveldsbønna, skulle hun takke Vår herre eller M. P. Moen på Værdalsbruket for gaven. En kjenner til at det har bodd folk her fra 1830-åra, kanskje enda tidligere, og helt fram til 1954 da Sigrid som den siste på Grønås flyttet fra lapplægret ved Strådøla. Opplysninger hentet fra jubileumsboka om Vera Kirke hvor opplysningene er hentet fra. Les boka, der finnes mye interessant stoff om Strådalslappen og alle boplassen langs Strådøla. Den meste av kontakten samene hadde med omverden var med folket i Vera. Stien langs elva fra Strådalen vitner om det, selv om den begynner å utydelig den siste biten før Grønås. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-68]Klikk her [/url][/b] for bilde fra 2006 og [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-5188]Klikk her [/url][/b] for bilde fra først i 1950-åra.    

   Haugen, eller Gunnhild-stuggu var boligen til Gunnilla Hansson fram til i 1930-åra en gang. Da flyttet hun til "alderdomshemmet" i Undersåker. Gunilla var kjent i bygda under kallenavnet Finn-Gunnhild. Plassen Haugen ble ryddet og hus bygd av reineier Anders Larsson omkring 1860 iflge. boka om Vera Kirke. Der kan en lese mye interessant om Haugen og Finn-Gunnhild og ellers om samer og boplasser langs Strådøla. Anbefales. Nytt opplag av boka er nå i salg. Foto av Harald Wågø.   

   Foto av Terje Reitan som var ansatt på Vegvesenet under utbedringen av vegen til Vera.   

   Boplass for samer i Jämtland den dag i dag. Ligger mellom Vera og Anjan. Foto av Harald Wågø.   

   Den siste kua som ble melket her har gått ut fra båsen for godt.   

   Med bolighuset etter Sverre Johansen til venstre i bildet.   

   Et annet bilde fra samme begivenhet ligg under Navnsatte Bilder. Et noe uskarpt bilde etter Olga Anderson.   

   Kirka var ikke bare gudshus, den var også skolerom for elever og bolig for læreren. Bildet utlånt av Anne Tove Garberg.   

   Fra den tid det var hesjing i Vera. Det er andre hus på heimen Bruhaugen i dag, mens på Væren Søndre er det noenlunde som på bildet. Utlånt av Odd Petter Haldorsen som på den tid bodde på Bruhaugen.   

      

   Her utenfor Nord-Vera når tømmer som kom fra Sverige med taubanen fra Esingen trekkes fra Sør-Vera til Tronsmoen for fløting i Helgåa.   

      

   Slike rekker av rug ble sådd i tredjehver planteseng for å beskytte skogplantene mot overvintringsskader ved Stiklestad planteskole. Vedvarende tørr og kald østavind med lite snø som beskyttet plantene, kunne føre til et tøft klima for skogplantene. Rugen ble sådd i enkle rekker på våren og støttet opp med ståltråd. Når en fikk mange slike rugrekker på siden av hverandre fikk en et betydelig forbedret vinterklima med mindre vind og mere snø i vinterhalvåret. "Rughekkene" som en kalte disse lebeltene, var vanlig i planteskolen i perioden 1965 - 1975. Etter 1975 ble det mer og mer vanlig og kjøle- og fryselagre skogplantene i vinterhalvåret. Opplysninger av Georg Kjeldset   

   Historien om Jon Rydning, (Jon Rønninga lokalt) begynner i Vera i 1904 da han ble født på Rønningen. I innledningen av et intervju i lokalavisa i 1981 ,hvor bildet er hentet fra, forteller Jon at i arbeidslivet har han vært innom jakt, fiske, skogsarbeid, gårds- og veiarbeid. Jon er kjent som storfisker og mannen somhar meninger om det meste - og ikke er redd for å uttale dem. Bingo og vedhogging hører med til hobbyene, men som han selv sier: Æ spekulere på å kjøp mæ munnspæll - æ hi iaillfaill kjæft åt de! I slutten av intervjuet kommenterer Jon arbeid. Vi arbe fer lite nu, de e fer kort dåggå å fer lett arbe, men så bli dæm nu klein aillihop å. Litte gammeldags slit skade ingen. Nu levvi vi på gift å luksus. Hele intervjuet vil bli lagt inn under Gamle Avisklipp.    

   Gunilla var datter av Brita Pedersdatter og lappen Hans Johnsson Skjækerfjell. Gunilla bodde på plassen Haugen på nordsiden av Strådøla på svensk side. Plassen ble ryddet og bebygd omkring 1860 av reineier Anders Larsson. Gunilla hadde to søsken, Sofie og John. Hun var ugift, men hadde en sønn, Elias. Hver høst reiste Gunilla utover bygda. Som oftest var målet Andreas Kvello hvor hun oppholdt seg en stund med forskjellige gjøremål. Like før jul var hun alltid tilbake på haugen. På heimturen nytet hun godt Gunilla var datter av Brita Pedersdatter og lappen Hans Johnsson Skjækerfjell. Gunilla bodde på plassen Haugen på nordsiden av Strådøla på svensk side. Plassen ble ryddet og bebygd omkring 1860 av reineier Anders Larsson. Gunilla hadde to søsken, Sofie og John. Hun var ugift, men hadde en sønn, Elias. Hver høst reiste Gunilla utover bygda. Som oftest var målet Andreas Kvello hvor hun oppholdt seg en stund med forskjellige gjøremål. Like før jul var hun alltid tilbake på Haugen. På heimturen nytet hun godt av gavmildheten til folk i forbindelse med juleslaktinga. Gunilla flyttet fra Haugen til alderdomshemmet i Undersåker like før krigen. Les mer om Haugen og Finn-Gunnhild i boka om Vera kirke. hvor disse opplysningene er hentet fra. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-11002]Klikk her [/url][/b] bilde av Haugen mens noe av husa sto. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-2879]Klikk her [/url][/b] for restene etter boplassen i 2008. Bildet utlånt av Inge Leirset   

   Bildet er trolig på Rinnleiret. Ole Andreas var født 18/1 1886, døde 16.07.1974. Som ung fjellgjeter i Vera og Kall. Arbeidet over 50 år på sagbruket på Ørmelen. Småbruker på Slettemo på Ørmelen. Heimen brent i 1940 i forbindelse med krigshandlingene. For den som er interessert kan en lese mer om slekta til Ole A. i Helgådalsnytt 1983, side 46 under Eggjaslekta.    

   Vakker kveld ved Helgåa`s begynnelse i Vera.   

   De to metalldelene, med sag-formede tenner, spennes opp med en kraftig fjær, som utløses via en trykkplatemekanisme når dyret trår på den. Saksa blir gjerne videre festet til et eller annet, så dyret ikke kan rømme med saksa festet til foten. Slike sakser påfører dyr store lidelser i form av skader. I Norge ble fotsaks i rovdyrfangst forbudt i 1932. Når denne saksa sist ble brukt vites ikke. På en auksjon i Kvam i 2017 ble en «bjønnsaks» solgt for kr 16000,-, forhåpentligvis til en samler. Ukjent fotograf.    

   Ved Reinsmyrhøgda i Vera ble det felt en stor tørrgran som hadde vært ca 30m høg når den var fersk, og det er høgt for en fjellgran. Ved vanlig sagskjærhøgd målte den 120cm i diameter. På grunn av hull i rota var det ikke mulig å regne årringer med 4m oppe i stammen ble årringene talt og en kom til at alderen var ca 450 år. Johannes Væren på bildet felte treet sammen med samen Per Andersson fra Strådalen og Sigurd Johansen Nordvera. Sag på 1,75m ble brukt. Saginga gikk på skift og etter ca. 2 timer måtte kjempen gi tapt og den ble forvandlet til tørrved. Skiva av grana på bildet er fra 4m fra rota så det var et grovt tre. Johannes brukte denne skiva som bordplate mens han bodde i Vera. Bildet utlånt av Svein Væren. Opplysninger fra en artikkel i Verdal Historielag`s årbok 1977.   

      

   Trolig fra stordrifta i Storlunmarka/Tverådalen omkring år 1920. Hvis noen har vet mere om de på bildet så ta kontakt på tel 472 97311. Utlånt av Just Roar Wohlen.   

   Bildet er tatt under et bedriftsarrangement i regi av Værdalsbruket. Verten på Sveet, Ingvald Tronsmo, har havnet på rygg. Kanskje var det en kamp mellom veresbygg og bruksfolk?. Bak i bildet ser en Sørmoen, sommerfjøset til Sør-Vera, Bruhaugen, Synnerenget og Sør-vera. Ser en samme område i dag så mye areal gjengrodd. Foto av Harald Wågø.