Oversiktstegning over bolighusene i Ulvilla for 112 år siden. Ukjent tegner. [b][url=http://verdalsbilder.no/cpg1410/displayimage.php?pos=-1056&title=]Klikk her [/url][/b] for bilde fra samme tidsrom. Kartet er laget av Johnnes Overmo etter skisse av Peder Brønstad. Utlånt av Bjørg Østnes   

   Like øst for Ulvilla ligger den tørrlagte Hærfossen. Den tidligere så mektige fossen, med et fall på over 30 meter, mistet sin makt da elva Helgåa tok nytt løp høsten 1893. Det var samme år som det store leirraset raserte de nedre deler av dalen. Utlånt av Stiklestad Museum   

   Bygningene har ikke forandret seg særlig mye på 120 år. NGU-bilde.   

   Maleri av en kar med navn Jac Fabritius. Bygningen er vel mølla som sto her i området på den tid. Utlånt av SNK   

   Når er ukjent. Legg merke til elveløpet ovenfor bebyggelsen. I dag er det en stor holme bevokst med older på et annet sted enn den i bildet. Elva forandrer seg.Utlånt av Jørgen Johnsen   

   Brønstad var lærer i Ulvilla krets fra 1902 til 1945. Utlånt av Johannes Sellæg   

   Giftet seg i Budal, gravlagt i Trondheim. Født 1897, død 1991. Utlånt av Ella Aune   

   Går vi hundre år bakover i tid var imidlertid det industrielle sentrum i Verdal ved Grunnfossen i Ulvilla. I fossen sto ett møllebruk og en sag. Mens det langs Ulvillelva sto en sag og mange bekkekverner. Det ble også bygd et kraftverk i Ulvilla og det stod ferdig i 1914. Elvene i Verdalsdalføret ble i mange hundre år benyttet til tømmerfløting. Bildet er tatt i juli 2016.   

   Eier av heimen på den tid var Jens Sørli som overtok den i 1931. Utlånt av Terje Reitan.    

   Bildet er tatt på gamle Rødsbanen. Toppen i bakgrunnen er Skavdalsmoberget (bildet tatt sørover). Ulvilla hadde et brukbart bygdalag i fotball på 1950- og 60-tallet. På 50-tallet var nylig avdøde Johan Indahl fast keeper, på 60-tallet tok Inge Enes over plassen i buret. Johannes Overmo har stedfestet bildet. Utlånt av Terje Reitan.   

   Utlånt av tidligere eier av Skogly, Terje Reitan.   

   Brua er bygd av tysk stål og norsk treverk. Den sto ferdig i 1939. Bildet som er tatt fra nordsiden er utlånt av Terje Reitan. Ukjent når det er tatt, men trolig i 1940-åra.   

   Værdalsbruket benytter seg av sin rett for lunningplass for tømmer. Oppe i bildet skimter en bruket Ulvillberga som nå er borte. Huset til venstre er vel Bøgsetstuggu. For ikke mange år siden ble Ulvilla Kraftstasjon oppgradert med påfølgende omvisning for publikum. Men tru det eller ei, i etterkant solgte NTE kraftverket til et finsk selskap. Forstå det den som kan, men det har vel kanskje noe å gjøre med hestehandelen som Mevassvik sto i spissen for ved å gi bort Nord-Trøndelag til sørtrønderne. Utlånt av Terje Reitan   

   17.maitoget med lærer Magnus Heir i front sammen med barn fra Ulvilla skole. Bildet er vel tatt noenlunde fra området ved filialen som ble bygd i 1933. Forsamlingshuset og skolen bak til høyre. Utlånt av Terje Reitan.   

   Vi skal vel ikke klage for mye på brøyting og vintervedlikehold i dag når en ser hvordan det var for ca. 60 år siden. Usikker på hvor bildet er tatt men det ligner på at det kan være før en kommer opp til Ulvilla. Foto av Harald Wågø.   

   John O. Johnsen, eller Johnson som han hette i Amerika, var født i 1857 på Storvukku. Giftet seg med Mette Gurine Johnsdatter Holmli i 1882. John drev Holmli Østre en tid etter sin svigerfar og han var også handelsmann i Ulvilla før de utvandret til en plass med navnet Foxhome Minnesota i 1889. To brev fra John O. Johnsen er gjengitt i boka om "Slekta etter Maria Johansdatter Kulstad" skrevet av Johan Åsan. Der finnes flere opplysninger og to gjengitte brev datert 1903 og 1916 fra John til Innherreds Folkeblad. John døde i 1953 og Mette i 1948. Det er store forhold på farmen og kanskje er det mange verdalinger på bildet ettersom det var mange herfra som utvandret til dette området. Bildet utlånt av Martha Holmlimo.   

   Med den gamle hengebrua, skolen, gammeluthuset i Kårenget samt skomakerboligen "Sveinstu" like ved. Hengebrua på bildet ble bygd i 1929. Erstattet hengebru fra 1915 som sto litt lenger oppstrøms. Det var for øvrig den første kabelbru bygd i Verdal`n. Ukjent fotograf. Utlånt av Just Roar Wohlen.   

   Bygd i 1933 og tatt i bruk samme år 15. november. Bygd på "Henrikstutomta" og kostet den nette sum av kr 15515,-. Bilde etter Olga Anderson.   

   Ekstra liten vannstand gjør at bergformasjoner, som med litt fantasi kan minne om hvalrygger, blir synlige. Kjesbuvatnet er vannmagasin for Ulvilla Kraftstasjon som sto ferdig i 1914. Stasjonen utnytter et fall på 85 meter i Ulvillelva og vannet føres i en 397 meter lang rørgate fra inntaket til kraftstasjonen. Etter stasjonens siste oppgradering av NTE ble kraftverket solgt i 2016 til et selskap med finske eiere.    

   Tørke og nedtapping til strømproduksjon har gjort sitt til at vannstanden er på et lavmål. Kjesbuvatnet er magasin for Ulvilla Kraftstasjon.   

   Martin var sønn av sagmester i Grunnfossen ved Ulvilla, Jeremias Sagmo og Albertine Engelsen på Holmenvald Nedre, som vel var Sagmoen. Han var født tvilling med Elling den 6. juni 1865. Elling døde ung, i 1887, og Martin 1 7. mai. Begge var ugift. Martin bodde på Leirhaug (Aunet) i mange år sammen med sin mor. Derfor gikk han under navnet Martin Aunet. Foruten å være jordbruksarbeider på Aunet var han en "heint" kar. Virket som rørlegger, smed og brobygger. Han var med å sette opp minst en av løpestrengene over Helgåa og minst to hengebruer. Den ene ved Inndalsgårdene og den andre over Strådøla (Sisselvollbrua). [b][url=http://verdalsbilder.no/KindexBig.php?bid=3080]Klikk her [/url][/b] for å se bilde fra åpningen av den sistnevnte hvor han står midt i bildet. En svær kar som veide over 170 kg. Opplysninger ovenfor er fra flere kilder.   

   Slike dyr kunne være vanskelig å hanskes med. For å holde styr på dem ble det foruten grime med tau brukt fotband, bind for øynene og som her, "nassiring" festet på en trestang som ble benevnt som "leistång". Karene på bildet er ukjent. Utlånt av Einar Haugan